30.05.2014 | 14:10 | Kategori: Noveller

Niall på instagram

' be fillin ' (the car)
POSTED BY: MARIA




24.05.2014 | 12:20 | Kategori: Noveller

Novelle - Invisible - Del 2 (siste del

«Kanskje vi skal gå tilbake?» Niall så på meg og jeg nikket, også gikk vi. Vi kom hjem og alle satt og så på tv. «Hallo!» smilte jeg og de andre så på oss. «Men hei, hvor har dere vært?» sa Harry og løftet det ene øyenbrynet. «Starbuck, hadde frokost.» svarte jeg kort og enkelt. Niall var fremdeles stille. Han gikk og satte seg i sofaen ved siden av Zayn. Da han kom bort til guttene begynte han og snakke som bare det. «Perrie spør om hun kan komme bort, greit?» Zayn så på Louis. Han nikket og så på meg. Han smilte og klappet på fanget sitt. Jeg smilte og satte meg der.

«Jeg åpner!» ropte Zayn og løp mot døra. Det tok noen minutter før han kom inn igjen. Det var ikke bare en jente men to. Ei jente med blondt og litt kort hår, og ei annen jente med brunt langt hår. Louis snudde seg rundt og hoppet opp. «ELEANOR!» ropte han og løp bort og kysset henne. Det er nok kjæresten hans. Jeg reiste meg opp for å hilse på henne. «Hei, jeg er Tanya Lee, Louis? aller bestevenn!» sa jeg og smilte, jeg studerte henne før jeg så inn i øynene hennes igjen. «Jeg er Eleanor Calder, Louis? kjæreste!» sa hun og gliste. Jeg gikk bort til Zayn og til hun andre jenta. Jeg strakte ut armen til henne og hun tok i mot. «Tanya Lee!» «Perrie Edwards!» så smilte vi til hverandre.

***

«Louis, jeg går og lager middag, jeg håper du har noe i kjøleskapet og i de andre skapene!» sa jeg og så alvorlig på ham før jeg smilte. «Jeg kan hjelpe!» Eleanor reiste seg opp og gikk etter meg, så kom Perrie også. «Hva skal vi lage?» jeg så på de andre jentene. Vi kjente hverandre nokså godt nå, fordi vi hadde jo sittet i stua hele dagen og snakket så. «Taco!» gliste jeg. De nikket og sa seg enige. «Ok, jeg kan kutte opp grønnsaker.» sa jeg og fant et skjærebrett. Eleanor fant frem en stekepanne og kjøttdeig. «Jeg får vel dekke bordet da!» gliste Perrie.

«Kan jeg spør dere om noe?» jeg så på de andre jentene. De nikket og så på meg. «Har dere merket noe med Niall nå som dere har vært her? Altså fordi han snakker med alle andre bortsett fra meg.» jeg så opp og så at de smilte litt forsiktig. «Hvorfor smiler dere?» «Jeg tror du liker han!» ropte Perrie ut. «Hysj! Ja, jeg liker han, men dere trenger ikke å rope ut.» sa jeg flau. «Unnskyld. Men ja, jeg har merket det, du kan jo prøve å snakke med han etterpå.» Perrie så på meg og smilte. Jeg nikket og satte grønnsakene på bordet. «Er alt ferdig?» spurte Eleanor og så på bordet. «Jepp!» Vi hentet guttene også spiste vi.

***

«Louis, blir du med å gå en tur?» Eleanor så på han, så på Perrie også på meg. Jeg skjønte akkurat hva hun holdt på med. Jeg bare ristet på hodet. «Javel!» smilte han. «Jeg blir med!» Harry hoppet opp og gikk bort til døra. Niall reiste seg opp og gikk inn på do. «Kom, dere to blir med meg!» smilte Perrie og dro med seg Liam og Zayn. Også var jeg alene her med Niall. Jeg gikk ut på terassen hans og satte meg på kanten av den «innebygde» bassenget. Altså bassenget lå nede i bakken, også hadde han terasse rundt. Jeg tok føttene nedi. Det var sommer, så det var varmt i lufta og i bassenget. Jeg satt og tenkte. Plutselig ble jeg avbrutt av at hverandadøra gikk opp. Jeg snudde meg rundt og så Niall. Jeg smilte forsiktig og snudde meg igjen. Han satte seg ned ved siden av meg. Vi satt lenge i stillhet. «Niall, hva er galt med meg?» spurte jeg, kanskje litt rart spørsmål, men jeg måtte vite det. «Hva mener du?» han så på meg før han så ned i vannet igjen. «Du har unngått meg hele tiden, det er som om jeg er usynlig, du snakker til alle andre, men med meg, så er det ingenting. Så derfor lurer jeg på hva som er galt med meg. Er jeg ikke noe kul? Er jeg sygg? Har jeg en dårlig vane? Hva er det for noe?» jeg så ned i vannet og bevegde på beina sånn at det ble små bølger. Han sukket. «Det er ingenting som er galt med deg.» Jeg så på han. «Men hvorfor unngår du meg? Fordi jeg vil snakke med deg, fordi fra og med i går da vi traff hverandre til nå så liker jeg deg faktisk veldig godt, men det hjelper jo ikke når du ikke vil snakke med meg.» nå var den min tur til å sukke. Han så fort på meg. «Liker du meg?» spurte han. Jeg nikket og så på han. «Jeg har prøvd og gjøre sånn at jeg skal slutte å like deg fordi du er bestevenninna til bestevennen min, og jeg følte bare at det ble rart. Jeg prøvde kjempe mye for å meg selv til å slutte å like deg. Jeg prøvde å være helt normal, men det funket ikke, så derfor tenkte jeg at jeg kunne prøve å la være å snakke med deg. Men uansett hva jeg gjør, er du alltid i mine tanker, og jeg får ikke meg selv til å slutte å like deg. Du absolutt ikke fordi du ikke er kul, eller stygg, eller har en dårlig vane, men det var bare på grunn av Louis. Jeg ville ikke at det skulle bli rart. Jeg liker deg virkelig godt, og jeg for deg ikke ut av tankene mine.» Jeg så på han forskrekket. Han gjorde alt dette for Louis, sånn at ikke det skulle bli rart mellom dem. «Ikke tenk på Louis, han får bare leve med det.» gliste jeg. Han smilte tilbake til meg og vi lente oss inn mot hverandre. Til slutt så kysset vi. Og det var det beste kysset jeg noen gang hadde hatt!

Vi satt og så på hverandre helt til vi ble dyttet ut i bassenget. Jeg så opp og så alle de andre. Jeg hoppet opp på terassen igjen og prøvde å slå Louis, men han la meg ned i bakken og begynte å kile meg. «Louis! Plis! Slutt!» «Aldri!» ropte han. Niall kom og hjalp meg. «Tusen takk Niall!» gliste jeg. «Bare hyggelig Tanya!» gliste han før han kysset meg.

 


SKREVET AV: MARTE


Hva synes dere om novellen? :) Bare å sende inn! 

POSTED BY: MARIA


23.05.2014 | 07:42 | Kategori: Noveller

Novelle-Invisible

Hei, siden det har vært så dårlig blogging fra min side de siste dagene tenkte jeg å legge ut en novelle til dere! :) Denne er egentlig over 3 deler, men jeg valgte å sette sammen de 2 første. 


«Louis! Plis! Slutt!» ropte jeg. Jeg lå på gulvet og han satt oppå meg. «Aldri!» gliste han. «Daisy!» ropte jeg da jeg så henne. Hun snudde seg mot meg og så at Louis satt oppå meg. «Hjelp meg!» Hun fortet seg bort til meg . Hun dyttet bort Louis og hjalp meg opp. «Tusen takk Daisy!» smilte jeg til henne og løftet henne opp. «Bare hyggelig Tanya!»

Tanya, det er meg. Tanya Lee. Jeg er 19 år gammel, har langt brunt hår og har blå øyner. Bestevennen min er Louis. Ja, Louis William Tomlinson. Vi var naboer før når vi var mindre og da ble vi bestevenner. Vi var med hverandre hele tiden. Nå treffer vi hverandre ikke så ofte på grunn av han må på turnèer. Vi snakker mye på telefon når han er borte, og jeg er veldig glad for at vi ikke har mistet kontakten. Når han først er hjemme, er han hjemme i en til to uker, så det er ikke så lenge, men vi passer på og få brukt tiden sammen.

Jeg smilte til Daisy og satte henne ned igjen. «Unnskyld Tanya, går det bra?» Louis kom bort og så på meg. Vi var nesten like høye, eller han var et par cm høyere enn meg, men han er gutt og han er eldre enn meg så det er vel grunnen. Jeg så på han og smilte. «Selvfølgelig!» smilte jeg. Han løftet meg opp og snurret meg rundt. «Blir du med opp og ser på fotballkampen?» Jeg nikket og fulgte etter til hans rom. Vi satte oss ned på senga hans og han skrudde på tv. Vi satt og stirret på den og jeg kom helt i mine egne tanker.

«TANYA!» Louis ropte navnet mitt og jeg skvatt til. «Hva er det?» spurte jeg og så skremt på han. «Du svarte meg jo aldri.» Jeg så på han. «Unnskyld, jeg bare kom litt inn i mine egne tanker. Hva spurte du om?» spurte jeg uskyldig. «Det var ikke så viktig,» jeg himlet med øynene. «men hva var det du tenkte på, du så nokså trist ut?» han så på meg med et bekymret blikk. «Det var bare at jeg liker når vi er sammen og jeg vil ikke at du snart skal reise igjen, jeg mener, du reiser jo bare om noen dager, og da blir jeg alene igjen.» jeg så bort på han og så at han så på meg. «Jeg vet jeg snart reiser igjen, men det er ikke turnè jeg reiser på da. Jeg reiser bare til London, for vi skal ha noen møter og litt sånn.» savrte han og jeg nikket. «Men jeg blir jo alene uansett.» jeg reiste meg opp og gikk bort til kontorstolen han hadde på rommet. «Nei, selvfølgelig ikke! Er du gal?» smilte han. «Du skal jo være med meg!» gliste han og reiste seg opp. «Er du seriøs?» jeg så alvorlig på han og han nikket og smilte. «Fy faen jeg elsker deg!» jeg løp bort til han og hoppet opp og klemte han. «Elsker deg og!» smilte han. «Jeg gleder meg, når drar vi ?» jeg ble skikkelig ivrig. «Om to dager!» han smilte til meg før han gikk og skrudde av tven.

 

«Og vi er i London!» smilte Louis til meg, og tok armen over skuldrene mine. «Endelig!» gliste jeg. «Hvor skal vi nå?» spurte jeg ivrig og så på han. «Nå skal vi til min leilighet, pakke ut eller ikke også skal vi treffe de andre!» informerte han. «De andre?» Han så på meg. «Ja, de andre i bandet!» smilte han. «Så nå får jeg endelig se hvem som er med deg når du ikke er med meg?» jeg så opp på han, og så at han begynte å le. Han nikket. «Så nå får jeg se de andre bestevennene dine!» smilte jeg. «Ja, men husk! Du er min aller bestevenn, du betyr alt for meg!» han så på meg og jeg så på han. «Jeg vet det, og jeg er veldig glad for at du er min bestevenn!» smilte jeg.

Vi hadde kommet til leiligheten hans og jeg så meg rundt før vi bestemte oss for å gå igjen.  «Er det lenge til vi er der?» jeg så på Louis som bare smilte. «Neida, det er ikke så langt igjen.» jeg så på han. «Men jeg er så sliten!» klagde jeg. «Gå opp på benken og sett deg på skuldrene mine!» jeg smilte til han og gjorde som han sa. Jeg var virkelig glad i ham, han var som en bror for meg. Vi gikk eller Louis gikk i noen minutter til før vi var fremme med en restaurant. «Nå er vi er, jeg tipper de andre er inne.» sa han, jeg bøyde meg ned sånn at jeg kom rett foran han med hodet mitt. Jeg smilte til han og sa ok. «Da går vi inn, bøy deg ned!» jeg gjorde som han sa og han gikk inn døra. Jeg begynte å bøye meg opp. «Nei, ikk-» «Helvete!» ropte jeg. Jeg så opp og merket at alle stirret. Jeg vinket til alle folkene og de begynte å konsentrere seg om sitt igjen. «Hvorfor i helvete sa du ingenting?» spurte jeg irritert. «Jeg prøvde.» sa han uskyldig. Jeg bare ristet på hodet og lo. «Ser du dem?» jeg så meg rundt i rommet. «Nå vet jo ikke jeg helt hvordan de ser ut, men det sitter fire personer rundt et bord der borte.» sa jeg og pekte mot et bord. «Hvordan ser de ut?» han så opp på meg. «Ehm, to av dem har brunt hår, en har svart og en har blondt.» det må ha vært de for han begynte bare å gå mot guttene.

«Hei!» smilte Louis til dem og de så opp. «Hallo!» sa de og smilte. Louis prøvde å sette meg ned, men jeg holdt meg fast. «Jeg vil ikke!» «Men du må!» «Nei!» «Jo!» «Nei!» «Hvis ikke du går ned så får du ikke lov til å være med meg gjennom hele denne turen!» jeg sukket. «Urettferdig!» så satte han meg ned. Vi satte oss ned på noen stoler og så på de andre. «Hei, jeg er Tanya, Louis? bestevenn!» sa jeg og smilte mot de andre guttene. Alle de andre sa navnene deres og jeg nikket og smilte. Vi bestilte og fikk maten vår, og resten av dagen snakket vi bare sammen.

***

«Tanya?» noen ristet i meg. Jeg åpnet øynene og så at Louis lå og stirret meg inn i øynene. «Hva?» jeg så på han og så på klokka. Den var bare halv ti. «Jeg må gå på et møte nå, kommer vel hjem i halv ett tiden igjen, går det greit?» spurte han stille. «Jeg er 19 år altså, jeg tror det skal gå greit.» svarte jeg med øynene lukket og holdt på å sovne igjen. «Ok, hade. Ses etterpå. Glad i deg.» sa han og kysset meg i panna. Jeg smilte og sovnet igjen.

«Har hun ikke våknet enda?» «Den er jo ett.» «Hun kan vel få sove, hun er vel trøtt.» «Harry, gå inn til henne!» «Hvorfor må jeg, det er du som kjenner henne!» Det ble stille et lite sekund, så hørte jeg at døra ble åpnet. «Tanya?» det var garantert Harry sin stemme. «Tanya?» Jeg svarte ikke. Døra lukket seg og jeg hørte noen stemmer igjen før døra åpnet seg. «Tanya?» nå var det Liam. Han prøvde ikke noen flere ganger. Nok en gang stemmer, også døra. «Tanya.» Irsk stemme, Niall. «Jeg så at du blunket.» sukket han. Jeg kjente at han la seg ned ved siden av meg. Jeg snudde meg rundt og så på han. «Ta det rolig jeg skal ikke tvinge deg opp eller noe. Jeg ble tvingt inn her.» sukket han. Jeg smilte til han. «Jeg vet det, jeg hørte diskusjonen deres ute i stua. Louis er bare så lat av og til!» sa jeg og så på Niall. Jeg studerte fjeset hans også så jeg bort. «Bare si at jeg kommer snart, eller nei ikke gjør det. Vi lurer dem, de kan sitte der ute og vente, mens vi går ut av vinduet og finner på noe, blir du med?» han så på meg også på døra. «Ok.» det hørtes ikke ut som han hadde så veldig lyst, men han sa ok. Jeg reiste meg opp og skiftet. Niall var på mobilen så han så ikke, forhåpentligvis. Jeg sminket meg litt også hoppet vi ut av vinduet. «Hvor skal vi?» spurte Niall. «Vet ikke jeg, jeg er ikke kjent i denne byen, aldri vært her..» jeg så på Niall og så at han smilte. «Jeg har vært her noen ganger, men enten er det konsert eller så er det møter eller noe mer med jobben. Jeg bor jo egentlig i Irland.» smilte han. Jeg nikket og smilte tilbake. Vi gikk og gikk og til slutt endte vi opp på Starbucks. Vi satt der nokså lenge uten å snakke, det ble en litt pinlig stillhet. Jeg skjønner ikke, fordi når Louis fortalte om guttene sa han at Niall alltid var den som snakket mest og var den morsomste uansett hvem han snakket til, men nå er han helt stille. Jeg lurer på hva som foregår?

 

 


 

SKREVET AV: MARTE


posted by: maria


25.03.2014 | 21:45 | Kategori: Noveller

Niall møtte dronningen i dag!

Permalink til innebygd bilde

Niall møtte dronningen i dag! :) 

POSTED BY: MARIA


23.03.2014 | 10:55 | Kategori: Noveller

Novelle - Darkness

Harry:        

 Det er en fin kveld. Den er mild, akkurat som høstkvelder skal være. Noe unger skriker lykkelige der de løper under en vannspreder et eller anna sted, fuglene synger muntert, et eller anna sted kan jeg høre biler som tuter høyt. Ja, det er en fin kveld, men som alle vet så mørkner det på kveldene, spesilet på høsten.
Vi står lamma i en gate jeg kjenner så altfor godt. Det er her jeg og vennene mine mine brukte å være når i ikke orket mer, når vi ville unnslippe verden. Ironisk at dette lykkelige stedet vil bli det siste jeg vil se. For vi kommer til å dø. det er jeg sikker på.
Det har akkurat begynt å regne, jeg kan kjenne lukta i lufta, frisk med et hint av salt. Hvor mange ganger har ikke jeg lukta akkurat den samme lukta selv? Men i London regner det ofte. Jeg smiler av alle minnene.
Noen ganger lurer jeg på hvordan i helvete jeg kunne rote meg opp i dette rotet. Darkness...ordet brenner på tunga. De for deg til å føle deg elska, beskyttet, men nei. Jeg har alltid sett på dem som familie, nei, mamma, Gemma, guttene og...Dawn, det er de som er familien min. Jeg ville ikke ha byttet disse to måndene med henne for alt i verden. Jeg elsker henne.


Dawn slipper ut et redd lite pip. Jeg skyver henne bak meg. "Det vil gå bra" lover jeg mumlende til henne. Hun tar hånden min, og klemmer den. Hun er ingen tosk, hun vet at vi kommer til å dø her like godt som meg. Viktor ler hånlig. "Har du blitt myk, Styles?" Stemmen til morderen er hånlig, ertende. Jeg snur meg sakte mot han, akkurat som jeg hat sett på James Bond filmene jeg har sett med Gemma og mamma.
Hva jan jeg si? Jeg har alltdi vært teatralsk av meg. 
"Det trenger ikke å ende slik" sukker Viktor. "Svikter Darkness på grunn av ei jente" Han ser trist ned i bakken. "Jeg liker deg, gutt" Jeg strammer kjeven, sint. "Jeg kan ikke være Jake! Jeg kan ikke, og jeg vil ikke" Jake, faren min. Det gjør vondt å bare tenke på han, jeg kjenner hatet boble i meg. Jeg gir vel faen at han var en av grunnlegerne av Darkness, jeg er ikke han.
"Vær så snill, la Dawn gå" sier jeg sakte. "Dette er mellom deg og meg" Han ser på meg med triste øyne. "Heldigvis så har hun det. Hun vet for mye"Jeg tar beskkyttende Dawn enda lenger bak meg. 
Jeg brukte å le av Gemmas avhengihet av Twilight filmene, men jeg kan kjenne meg igjen i det nå. Dawn er min eksisterende kjørlighet, jeg kan ikke la henne dø. Ikke her, ikke nå, og ivertfall ikke av en drittsekk med navn Viktor.
Patetisk egentlig.


Viktor ler, han tvinner pistolen lekent mellom fingrene. Han har på seg en svart dress, den går nesten i ett med den svarte balrunnen; svart gate, svart himmel, svarte hus....Dette minner meg for mye om en dprlig svrt og hvitt film, for de som jeg har sett er kveldene alltid svart som tykt rennenede blekk. Ingen stjerner, ingen måne, ingenting lyst. 
Viktor kler til og med rollen som skrurken. Til og med vi er kledd for en film som dette. 
Hvis jeg skal dø, foretrekker jeg å dø på denne måten. Sammen med Dawn, under en himmel jeg ikke kan se.
Viktor fortsetter å tvinne pistolen lekent mellom de tjukke fingrene, og sinnet bobler opp i meg. "Kan du ikke bare drepe oss, og få det overstått?" kommer det skarpt fra Dawn. Helvete, den jenta har tæl.
Viktor ler hjertelig, som om dette er et vanlig teselskap og de skal diskutere noe heølt irrelevant, været eller noe sånt. 
"Er det noen som begynner å bli utålmodige? Nei, når jeg skal drepe dere skal det være på mine premisser"  Han kommer lekent mot oss, men jeg er lei av at han leker med oss. Jeg samler en god spyttklyse, og sender den rett i fjeset hans. Han snerrer rasende, jeg smiler lett som svar, og dawn fniser stille bak ryggen min. 


"Greit" glefser han. "La oss få dette overstått" Jeg vet at han er sint, alle som gjør han til latter for Darkness er som god som død. Hvis det var en sjanse for at vi kunne unnslippe, har jeg ødelagt den nå.
Han peker på oss med pistolen, plutselig alvorlig. "Noen siste ord?" Jeg snur meg mot Dawn, og gir henne et raskt kyss på panna. "Jeg elsker deg" hvisker hun, men jeg svarer ikke. HUn vet allerede svaret.
"Å, så søtt. Et siste kyss" Han ler stille, en latter som er ond tvers igjennom. Jeg ser utfordrende på han, selv om det er ingenting jeg kan gjøre. Viktor smiler og trekker på avtrekkeren. Det siste jeg tenker på idet skuddet blir avført, er at hvis jeg skal fortelle dere historien min, kan jeg likeså begynne med starten.


 

 SKREVET AV: INALI


Hva synes dere?

POSTED BY: MARIA



18.03.2014 | 17:08 | Kategori: Noveller

Novelle - Gone - Del3 (SISTE DEL

Jeg reiste meg opp fra stolen, og la meg ned ved siden av henne i sengen. Jeg la armen min rundt henne og hun la hodet sitt på brystet mitt. Vi hadde vært i denne stillingen så utalige mange ganger, men denne gangen var det anderledes. Vi hadde ikke lenge igjen og være et par. Jeg hadde ikke lenge igjen jeg kan se henne inn i øynene hennes og fortelle henne at jeg elsker henne. Jeg hadde ikke lenge igjen med henne. Og hun, hun hadde ikke lenge igjen i det hele tatt. Hun så opp på meg. Øynene hennes var som en smaragd. Huden hennes, helt likblek og hvit. Kinnene hennes, med små fregner. Smilehullene hennes som skjulte seg i kinnene siden hun ikke smilte. Smilet hennes som var borte, men ofte plassert på de nydelige, helt røde leppene hennes. Hun var tynn, veldig tynn. Og ikke minst, hun var uskyldig. Hun hadde ikke gjort noe som var så galt at hun fortjente å dø. Hun var den personen jeg unnet et langt og friskt liv.

«Hei igjen der oppe. Jeg vet jeg har vært her hver eneste dag i over et år nå, men du har ikke hjulpet meg. Jeg trodde det skulle hjelpe å be til deg, men det gjorde det ikke. Hadde det hjulpet hadde jenta mi vært frisk, og ute av sykehuset. Hun hadde ikke lugget på rommet sitt med mange ledninger og maskiner festet i henne. Hun hadde ikke vært så svak at hun har ingen sjanse å gå. Hun hadde ikke dødd om få dager!! Hun hadde heller bare vært helt fredelig. Hun hadde vært den carefree jenta jeg forelska meg i. Det er bare noen ting jeg vil takke deg for. Tusen takk for at du gjorde oss til venner, tusen takk for at du gav meg mot til å be henne ut, tusen takk for at du har bringet oss så nær som vi er, tusen takk for tiden jeg har hatt med henne. Du har ingen anelse om hvor takknemlig jeg er for å få vært en del av livet hennes, og ha henne som en del av mitt. Jeg elsker henne, og jeg er ikke klar for å gi slipp på henne. Hvis du hører dette kan du gi meg et tegn på at jeg kommer til å klare å fortsette uten henne? Du trenger ikke å gi meg det akkurat nå, men gjør det før denne dagen er ferdig.» Og med det forlot jeg kirken.

 «... Jeg beklager så mye, Mr. og Mrs. Adams» hørte jeg legen si inne på rommet til Presley. Rom nr. 307. Beklager for hva? Jeg gikk raskt inn på rommet. Jeg kjente raskt 4 par øyne rette oppmerksomheten sin på meg. Jeg ignorerte de fleste, og heller så på Presley. Min Presley. Hun hadde tårer i øynene sine og på kinnene sine. «Vi skal la dere få være litt alene» unnskyldte Sarah, moren til Presley, seg før de gikk ut. «Hva er det som har skjedd?» spurte jeg da jeg var alene med henne. Jeg tok hendene hennes i mine og så henne dypt inn i de triste, nydelige øynene sine. «De.... De gir.. Opp..» Fikk hun frem mellom hulkene sine.

 Gav de opp på jenta mi? De som hadde sagt at hun kom til å bli bedre, skulle bare gi opp på å redde henne? Kødder du med meg? Skal ingen redde jenta mi nå? Hun kunne ikke dø fra meg!! Det beste som hadde skjedd meg var henne, og ingen leger kan hjelpe henne med å bli kvitt kreften? Det godtar jeg ikke!!

 «Niall... si noe» hvisket Presley. «Jeg elsker deg! Jeg er ikke klar for å se deg dø, Presley. Jeg er ikke klar for å leve en dag uten deg, uten å se deg eller høre stemmen din. Uten å høre latteren din, eller høre deg latterliggjøre noe dumt jeg har gjort. Jeg er ikke klar for et lit uten deg.» sa jeg og la meg ved siden av henne i sengen. Nesten alle ledningene hennes var borte nå, så det var mye lettere å legge seg ned ved siden av henne. Hun la armene sine svakt rundt meg, og klemte meg svakt. Jeg visste det var det sterkeste hun klarte, og det pinte meg og vite. Jeg la hendene min rundt henne og trakk henne så nært meg jeg kunne. Om ikke lenge var et minne det beste jeg kunne holde rundt. «Jeg kan ikke gi slipp på deg, Presley. Jeg elsker deg for mye. Vær så snill, vær sterk. Overvinn alt dette, selvom nesten ingen tror på at det går ann. Vær så snill gjør det for meg. Jeg kan ikke leve uten deg, Presley» Hvisket jeg inn i hodebunnen hennes. Jeg trakk inn pusten, tok inn lukten hennes. Den nydelige lukten som var helt ubesrkivelig, men den beste jeg kunne lukte fordi den minnet meg om den mest perfekte jenta.

 «Jeg klarer det ikke, Niall. Du aner ikke hvor lei meg jeg er for å faktisk innrømme det. Jeg har så lyst å kjempe videre. Komme tilbake til hvordan normalen var før jeg fant ut om dette. Være med deg og guttene i helt andre land, oppdage nye kulturer, spise ny mat, bare høre og nyte musikken deres som om det ikke var det siste jeg kunne høre. Og bare være med deg i en hel dag, uten noen bekymringer. Du aner ikke hvor mye jeg savner det. Men til tross for det, elsker jeg deg så mye mer enn jeg trodde var mulig. Jeg har vært gjennom så mange prøver, og mange av dem har vært vondere enn den forige og det eneste som fikk meg gjennom det var tanken på at du var på rommet mitt og ventet på meg. Jeg visste du ikke kom til å forlate meg, det har vært tanken som har gjort at jeg har levd så lenge jeg har gjort. Tanken på at jeg får se det nydelige ansiktet ditt, tanken på smilet du alltid faker for at jeg skal prøve, tanken på at du alltid har prøvd og holdt humøret oppe, tanken på at du prøver å være sterk for min del. Jeg elsker at du har gjort det, jeg elsker hver minste lille ting med deg. Men nå må du gi slipp på meg. Jeg må gi opp denne kampen. Men jeg kan fortelle deg en ting jeg ikke har fortalt noen..» stemmen hennes skalv og tårer rant ned kinnene hennes. Jeg strøk henne med den ene armen min på armen hennes og den andre holdt jeg hånden hennes i.

 «Jeg er redd, Niall. Jeg er så redd for hvordan det egentlig er å dø. Jeg prøver og få alle til å tro at jeg ikke er redd, men det er vanskelig. Hvert eneste minutt går jeg og tenker; Hva om dette er slutten for meg? Hva om dette er mitt siste minutt å leve? Jeg klarer ikke å slutte å tenke på det. Jeg er døende. Jeg kan dø når som helst. Det kan hende jeg faller sammen når som helst og er dø. Jeg får ingen medisin lenger. Det eneste som holder meg oppe nå, er meg selv. Jeg kjenner det på meg. Jeg klarer ikke lenger enn i dag. Dette er farvel, Niall» hvisket hun, og jeg kjente smerten fra brystet mitt. Fra hjertet mitt. Var jeg klar for dette? Nei. Langt ifra. Jenta mi kunne ikke forlate meg. «Jeg elsker deg, Niall. Men uansett hvor høyt jeg elsker deg, må jeg gi slipp på deg. Dette er alt for tungt» sa hun, og jo mer hun foralte meg om at hun måtte gi slipp, jo vondere gjorde det. Tiden var faktisk der til at jeg måtte ta farvell med henne for alltid. «Jeg elsker deg Presley, jeg kan ikke få sagt det nok. Du har betydd så ubeskrivelig mye for meg. Alle gode minner jeg har, har jeg med deg. Jeg håpte virkelig at du klarte og overleve dette. Men du vet som man sir, i forhold er det både gode og dårlige minner. Du har vært her på mine aller beste minner, og mitt aller værste er du også med på. Mitt aller værste er akkurat nå. Akkurat nå, når jeg må ta farvell med deg.» sa jeg inn i øret hennes stille, men betydningsfullt. Hun la leppene sine oppå mine og jeg kjente tårene hennes trille overpå min kinn. Jeg kysset henne tilbake, og la hendene min på kinnene hennes og tørket tårene hennes bort. Hun trakk tilbake og la seg ned på puten. «Jeg beklager, Niall. Men akkurat nå klarer jeg ikke mer. Jeg er redd for at dette er det aller siste farvellet jeg får ta med noen. Fortell alle hvor glad jeg er i dem, fortell dem at jeg vil at de skal leve videre, fortell dem til å sette pris på livet. Og husk det med og forelsk deg igjen, Niall.» hun så på meg helt seriøst, øynene hennes lukket seg gradvis igjen.

 Dette var øyeblikket. Dette var øyeblikket jeg hadde gruet meg til. Dette var øyeblikket til at hun skulle dø. «Jeg elsker deg, Niall» hvisket hun og rommet ble fylt med en skjærende lyd. Beeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeep.Monitoren som sto ved siden av sengen hennes viste bare en grønn strek, og jeg så henne ligge der. Kjærligheten min var død. Jenta jeg elsket over alt levde ikke lenger. Hun lå nå foran meg uten og puste. Folk løp inn på rommet, og alt jeg gjorde var og reise meg opp fra sengen og sette meg i stolen og se på henne mens jeg gråt. Det eneste jeg klarte å høre var legen som sa, «Tid på død: 5:27 pm» etter det var alt en tåke. Presley var borte, og hun hadde tatt en del av meg med henne.


SKREVET AV: CHRISTINE


Tusen takk for novellen! Hva synes dere? :) 

POSTED BY: MARIA

 


 

 


18.03.2014 | 07:35 | Kategori: Noveller

Novelle - Gone - Del2

«Presley...» sa jeg. «Nei, Niall,» avbrøt hun meg. Hun tok pusten dypt inn, før hun fortsatte, «Jeg kjenner det på meg, jeg har bare få dager igjen. Jeg gir opp kampen, kreften vinner. Jeg er så lei meg for det, Niall. Jeg sa jeg skulle klare dette, men det er lettere sagt enn gjort. Jeg elsker deg, husk det. Alltid. Spesielt etter at jeg er borte. For den dagen jeg går bort, er rett rundt hjørnet. Jeg klarer ikke å fortelle dette til noen to ganger, så husk dette og fortell det til de andre» jeg nikket til svar, med tårer rennende nedover kinnene mine. Hun lukket de nydelige øynene hennes før hun fortsatte, «Jeg har aldri vært perfekt, men jeg har følt meg spesiell siden jeg har hatt så mange gode venner, en støttende familie og en fantastisk kjæreste. Men min tid er snart over. Dere må alle komme dere over meg, men vær så snill og ikke glem meg. Fortell mamma og pappa at de ikke skal sørge resten av livene deres, fortelle søskene mine at de må ta vare på mamma og pappa så godt de kan. Fortell Louis, Zayn, Liam og Harry at de må skrive fantastiske sanger i minne om meg, og at de skal fortsette og holde stemningen oppe, selv i de mørkeste stunder. Fortell dem at jeg også ikke hadde klart å le så mye til tross for sykdommen min, hadde det ikke vært for dem. Fortell Jentene mine at de skal huske meg, men ikke være redd for å finne nye venner. Fortell dem og hold av en plass i hjertene deres for meg. Og for deg, Niall. Aldri glem meg, men lev livet ditt fullt ut. Finn en ny jente, forelsk deg igjen. Men besøk graven min, hold av plassen som din første kjærlighet i hjertet ditt til meg. Ta vare på deg selv, og ikke fall helt sammen, og blokker alle ute. Ta vare på minnene vi har sammen, og fortell dem videre. Hvis noen spør; Hvem var Presley Adams? Skal du svare og si at det var den jenta i hele verden som noen sinne har elsket deg så høyt det går ann. Mer enn det også. Fortell dem hvor vi gikk på vår første date, fortell dem hvor vi gikk på vår første konsert sammen, fortell dem hvor mye jeg presset deg til å melde deg på x-factor. Fortell dem minnene våre. Fortell dem alt de ønsker å vite,» Stemmen hennes skalv.

 

 

Jeg kunne ikke forstå det. Jeg satt akkurat da og hørte på min kjærlighet si adjø til meg. Jeg satt og hørte på hennes lille tale før hun døde. Hun skulle dø. Verden rev meg og jenta mi fra hverandre. Den skulle ta henne bort fra denne verden. Hvis det var noen av oss to som skulle dø, skulle det være meg. Jeg hadde hatt en drøm til liv. Jeg hadde perfekte venner, jobben min var å synge og reise verden rundt, jeg kunne ta med familien min. Og i tillegg til det, hadde jeg drømmejenta. Presley hadde ikke vært så heldig som meg, men fordeom var det hun som skulle dø. Jeg kunne virkelig ha tatt et skudd for henne. Jeg hadde gjort hva som helst for henne, så lenge hun hadde vært i livet etter det. Jeg hadde dødd for henne, uten og tenke over det. «Jeg vet jeg ikke klarer dette. Jeg har prøvd, jeg vil at du skal vite at jeg har virkelig prøvd. Jeg hater og vite at jeg skal forlate deg. Jeg hater og vite at det beste i livet mitt skal sitte igjen med et hull i hjertet sitt,» jeg gråt. Jeg gråt så mye jeg aldri hadde trodd var mulig.

 

 

«Niall, jeg elsker deg, virkelig!» tårer begynte å renne ned kinnene hennes, og da forsto jeg for første gang hvor høyt hun elsket meg. «Jeg elsker deg og Presley. Mer enn du noen gang kan forstå» jeg lente meg frem og plasserte leppene mine på hennes. Hun kysset meg automatisk tilbake. Leppene som en gang hadde vært varme mot mine, var nå iskald. «Jeg kommer til å savne deg» hvisket jeg da jeg hadde satt meg tilbake i stolen ved siden av sengen hennes. «Jeg og» sa hun.


SKREVET AV: CHRISTINE


Vil dere ha mer? 

POSTED BY: MARIA


17.03.2014 | 07:59 | Kategori: Noveller

Novelle - Gone - Del 1

Jeg så på henne. Hun var svak. Svakere enn hva hun var i går. Hun var uten tvil den sterkeste personen jeg hadde møtt. Hun hadde hadd kreft i over et år, men jeg visste hun ikke klarte å kjempe mer. Hun var helt blek, og hun klarte knapt å reise seg for å sitte. Hun spiste minimalt, og sov mye. Det var virkelig det vondeste synet jeg noen sinne måtte ha sett. Men jeg hadde lovet henne og være ved hennes side hele tiden, og det var noe jeg ikke angret på. Jeg elsket henne, hun var min største kjærlighet. Ingen kunne ta hennes plass i hjertet mitt, ikke engang etter hun hadde gått bort. Det var jeg sikker på.

Jeg så brystet hennes bevege seg opp og ned, og for nå, var det, det beste jeg kunne se. Det var et tegn på at hun enda kjempet alt hun kunne. Legene hadde sagt at det var enda et lite håp, men de var ikke sikker. Hun hadde fått ny medisin, og kanskje hun ble bedre. Jeg personlig trodde det bare hadde gått verre. Hun smilte nesten aldri lenger, hun klarte ikke å le av vitsene mine, hun klarte bare en sjelden gang å holde øynene sine åpne. Men uansett hvor sliten og utmattet hun ble, var hun virkelig den vakreste jeg hadde sett. Hun hadde ikke noe hår på hodet, men det var ikke håret som gjorde henne vakker. Det var bare henne.

Jeg hadde vært bestevennen hennes helt siden vi var små, og da vi ble rundt 16 fikk jeg endelig mot nok til å spørre henne ut på en date, og siden ble forholde vårt bare sterkere og sterkere. Men på et års jubileet vårt, besvimte hun. Jeg tok henne med til legen, og hun ble diagnosert med kreft. Hun var sikker på at hun skulle gjøre hva som helst for å overleve, hun ville ikke dø fra moren hennes, faren hennes, broren hennes, søstra hennes. Men viktigst av alt, hun hadde lovet og ikke dø fra meg. Jeg visste det ikke var sikkert hun overlevde, men jeg håpte. Hver eneste dag dro jeg i kirken og ba for henne. Men så langt hadde det vært uten noe nytte. Presley var min kjærlighet. Jeg hadde aldri elsket noen så høyt som henne. Hva skulle jeg gjøre da hun gikk bort? Uten henne kunne jeg ikke tenke meg en fremtid. Hun var virkelig livet mitt.

Alle de beste minnene mine var hun en del av. Da vi vant en brit award, da vi opptredte på avslutningssermonien til OL, da vi vant VMA´s, og alle andre viktige ting i karrieren min. Hun var der. Hun delte lykken min med meg. Da hun gikk ut av skolen og holdt avgangs talen, jeg var der og jublet for henne, da hun brakk et ben var jeg der for støtte, da hun var syk løp jeg for å kjøpe henne Ben & Jerrys, da jeg fikk kyssesyken var hun hos meg hver dag for å passe på at alt var bra med meg. Vi var der alltid for hverandre. Hun var mitt første kyss, min første date var med henne, min første forelskelse og alt min første var med henne, og jeg var hennes. Vi kunne møtes og bare høre på musikk og lese og være 100% fornøyd. Vi var så komfertabel med hverandre. Ja, vi hadde krangler, men det var det som gjorde vårt forhold så sterkt.

 

«Niall?» stemmen hennes overdøvde tankene mine. Jeg så på øynene hennes og så at de var åpen. De nydelige grønne øynene hennes strålte. Jeg klemte den likbleke hånden hennes som jeg holdt i min, forsiktig. «Hva er det, vennen? Er det noe jeg kan gjøre for deg?» sa jeg og strøk henne med en ledige hånden min over kinnet hennes. «Jeg klarer det ikke. Jeg er for svak» hvisket hun. Jeg var sikker på at hun kom til å gråte, hun gråt alltid i slike situasjoner når virkeligheten slår henne. Når hun fatter at hun faktisk hadde kreft, hadde hun alltid grått. Men ingen tårer kom fra øynene hennes. «Jeg er svak» hvisket hun. Da slo det meg. Hun var for svak til å gråte.


SKREVET AV: CHRISTINE


Denne novellen kommer til å gå over 3 deler. Håper dere liker den!

POSTED BY: MARIA


04.03.2014 | 19:55 | Kategori: Noveller

Novelle - I miss you - del 4

I Miss You ? Del 4

 

Leah P.O.V

Jeg våknet av noen banket intenst på døra. Jeg snudde meg rundt og så at Estelle ikke lå i senga, så jeg antok at hun gikk og åpnet. Jeg prøvde å sove igjen, men bankinga fortsatte. Jeg reiste meg opp, tok dyna rundt meg og gikk for å åpne. Jeg åpnet opp og så at Estelle sto der. Jeg snudde meg rundt og gikk tilbake til senga. «Hvorfor låste du ikke bare opp slev i stedet for å våkne meg?!» ropte jeg sånn at hun kunne høre det. «Glemte det derre nøkkelkortet her inne. Telefonen din ringte så jeg tok tok den og gikk ut for å ikke våkne deg!» ropte hun inn igjen. «Hvem ringte?!» ropte jeg ut igjen. «Ikke noen tilfeldige hvertfall!» ropte hun før hun begynte å fnise. Jeg rettet på dyna og prøvde å sove igjen. «Ikke sov når vi har besøk, det er uhøflig!» sa Estelle strengt og slo meg. «AU! Hvem har vi besøk av?» spurte jeg og snudde meg rundt. Der sto jo faen med Harry og Louis. «Hva gjør dere her?» spurte jeg litt overrasket. Estelle skulle til å gå, men jeg stoppet henne. «Du blir her!» sa jeg strengt til henne. Hun sukket og kom bort til senga og satte seg ned. «Kan du gi meg den t-skjorta?» spurte jeg Harry og pekte på en rød t-skjorte. Han nikket og ga meg den. Jeg tok den på meg og satte meg opp.

«Så, hvofor kommer dere egentlig?» spurte jeg, kanskje litt frekt. Andre hadde vel blitt lykkelig hvis de hadde vært på rommet ditt, men en, jeg kjente dem, og to, ja det er vel egentlig den eneste grunnen. Jeg kjenner dem jo, så de visste at jeg ikke mente det frekt. «Etter konserten i går løp Niall bare av scenen. Vi gikk inn i bussen og var der i ti minutter før Niall kom inn. Han var rød i øynene og gikk til andre enden av bussen. Vi gikk inn til ham og spurte hva som skjedde, og han fortalte oss alt.» Louis stoppet opp litt og så på oss. Harry fortsatte. «Jeg tror dere har gått av å treffe hverandre.» Jeg så på ham. «Men, har ikke han kjæreste?» spurte jeg. Harry så på Louis før han så på meg igjen. «Nei, tror ikke det.» sa Harry og så forvirret på meg. «Hvorfor tror du det?» spurte Louis og så på meg før han så på Estelle. «Han sa det til meg.» sa jeg stille og så ned i dyna. Begge to reiste seg. «Kle på deg, du skal bli med oss!» gliste Louis. Jeg sukket før jeg reiste meg opp og fant en tynn svart strømpebukse, en svart shorts og en hvit prikkete topp. Jeg tok det med meg inn på badet og skiftet. Jeg tok på litt sminke også.

«Sånn.» sa jeg og tok på meg noen sko. Jeg ville gå, fordi jeg ville treffe Niall og snakke med ham. Estelle smilte til meg. Louis og Harry kom og tok på seg skoene sine før vi gikk ut. Før vi gikk ut ga jeg en klem til Estelle og i klemmen hvisket hun i øret mitt. «Lykke til!» jeg smilte til henne også gikk vi. Vi gikk til heisen og tok heisen ned. Da vi kom ut var det mange fans utenfor som tydeligvis visste at Harry og Louis var her. Det var sikkerhetsvakter her også, takk og lov for det. Vi kom oss ut til bilen og vi begynte å kjøre. «Vet han at jeg kommer?» spurte jeg. De ristet på hodet. «Men hvor er han?» spurte jeg. «Antageligvis på hotellet vi bor på akkurat nå.» smilte Louis. «Men var ikke dere på bussen i går?» jeg var litt nysgjerrig merket jeg. «Jo, men vi går alltid der etter et show.» smilte Harry. Jeg nikket og lente meg tilbake i setet.

«Det er vel ikke noen andre der?» spurte jeg da vi sto utenfor døra hans. «Nei, det er bare han.» sa Harry før de gikk. Jeg banket på og det tok ikke lang tid før døra ble åpnet. Han var tårevåt og rød i øynene, og jeg begynte også og gråte da jeg så han. «Leah? Hva gjør du her?» spurte han. «Harry og Louis kom og sa at jeg måtte bli med dem.» sa jeg stille. Han nikket. «Vil du bli meed ut?» spurte jeg han. «Ja.» sa han og begynte å ta på seg noen hvite sko. Vi ned til lobbyen. Utrolig nok så var det ingen fans utenfor, Harry og Louis hadde vel lokket dem med seg. Vi gikk bort til en restaurant og satte oss ved bord. Vi bestilte noe mat og drikke da det kom en servitør bort til oss. Da han hadde gått ble det nokså stille. Pinlig stille. «Hvorfor løy du?» spurte jeg, egentlig bare for å bryte stillheten. Han så spørrende på meg. «Med at du hadde kjæreste.» mumlet jeg. Jeg så på han. «Jeg vet egentlig ikke, det bare poppet ut av meg, og jeg skulle ønske at det ikke gjorde det.» sa han stille. Jeg nikket. «Er ikke du sammen med en annen en egentlig?» spurte Niall. Jeg ristet på hodet. «Jeg klarte ikke slutte å tenke på deg, og han fant ut av det så han dumpet meg.» jeg så på Niall som stirret ned i bordet. «Niall, jeg liker deg faktisk veldig mye. Jeg tror ikke at du plutselig vil bli sammen med meg igjen, fordi jeg vet at det var jeg som dumpet deg, men det eneste du skal vite er at jeg fremdeles elsker deg.» jeg fikk tårer i øynene da jeg sa dette. Niall reiste seg opp. «Vi går en annen plass.» sa han og gikk bort til disken, sikkert for å avbestille. Han kom bort til meg igjen og vi gikk ut.

Vi gikk langs en strand da Niall stoppet opp og jeg så på han. «Leah, jeg liker deg også. Den sangen jeg skrev var rett etter at du hadde vært hos meg. Jeg viste sangen til guttene og jeg hadde ingen anelse om at vi skulle synge den. Jeg har faktisk nesten ikke klart å leve normalt etter at vi slo opp. Jeg elsker deg og jeg trenger deg!» sa han før det jeg ikke skulle trodd skulle skje, skjedde. Han kom bort til meg og presset leppene sine mot mine. «Jeg elsker deg, Leah!» sa han og la panna si inntil min. «Jeg elsker deg også, Niall!» sa jeg også kysset vi igjen.


 SKREVET AV: MARTE


Det var siste del av novellen! Hva synes dere? :) Tusen takk til Marte for en kjempefin novelle! ;)  

POSTED BY: MARIA

 

 

 


04.03.2014 | 15:09 | Kategori: Noveller

Novelle - I miss you - Del 3

I Miss You ? Del 3

 

Jeg ringte etter taxi og den kom etter 10 minutter. Jeg satte meg inn og fortalte sjåføren hvor jeg skulle, så kjørte den. Jeg tok frem mobilen og kikket gjennom bildene på mobilen. Det tikket inn en melding og jeg åpnet den. ?Hei! Når kommer du på hotellet igjen?? sto det. Estelle ble med til London, fordi jeg ville ikke gå alene, så ville jo hun også bli med så. ?Er på vei nå.? Skrev jeg tilbake. ?Allerede, er konserten ferdig?? jeg sukket før jeg svarte. ?Nei, men jeg bare gikk litt tidlig..? jeg viiste hun ville forstå litt av det som hadde hendt. ?Du skal fortelle meg alt, når er du her?? jeg smilte av meldinga, fordi jeg elsket at hun var så omsorgsfull, hun var som storesøstra mi som passet på meg, bortsett fra at hun er like gammel som meg da. ?Ca et kvarter.? Skrev jeg og la ned mobilen i lomma. Jeg så på vanndråpene som rant nedover vinduet og alle lysene i byen. Det var veldig fint her i London.

Etter et kvarter var vi ved hotellet. Jeg ga pengene til sjåføren og gikk ut av den gule taxien. «Hade!» smilte jeg og smalt igjen bildøra. Jeg løp inn i lobbyen i og med at det regnte. Jeg smilte til hun som sto bak disken før jeg gikk bort til heisen. Jeg gikk inn i heisen, trykket på tallet ?12? og heisen begynte å gå oppover. Da heisen var i 12. etasje åpnet dørene seg og jeg gikk ut. Jeg gikk bort til vårt rom og gikk inn. Jeg sparket av meg skoene og gikk inn til stua. «Hei!» gliste Estelle. Jeg ble faktisk litt målløs. Det så ut som vi var på date. Hun hadde slukket alt av lys, tent på sterinlys og best av alt. Det sto smeltet sjokolade i en skål som sto oppå et fat med fullt av jordbær. «Jeg er så glad i deg!» smilte jeg til Estelle og ga henne en klem. Vi satte oss i sofaen. «Fortell alt!» sa hun alvorlig. Jeg sukket og begynte å fortelle.

Niall P.O.V

Hun var her? «Vi trenger vel ikke å synge den nå?» spurte jeg. Jeg så på Liam og Louis. Jeg ville absolutt ikke synge den nå som Leah var her. «Jo, ikke sant?!» ropte Louis og selvfølgelig begynte publikum å skrike av full hals. «Denne sangen heter Taken!» ropte Liam og bandet begynte spille. Jeg kikket inni mellom på Leah. Hun sto og gråt gjennom hele sangen. Da den var ferdig gikk hun. Selvfølgelig måtte Harry og Louis snakke til henne. «Bare la henne gå!» sa jeg til den. «Vil du at hun skal gå?» Jeg sukket, fordi jeg visste jo hvorfor hun gikk, og jeg ville ikke tvinge henne til å bli etter denne sangen som vi måtte synge. «Jeg vet jo hvorfor hun gå, så ja.» sa jeg og så at hun gikk.

 

Konserten ble ferdig og jeg løp bort i fra de andre. Jeg gjemte meg faktisk, det gjør jeg aldri. Jeg satt meg need på gulvet. Jeg savnet henne faktisk veldig mye, og nå hadde jeg såret henne. Greit nok at hun slo opp med meg og at hun faktisk fikk meg til å bli helt knust, men det var så mye verre og se henne gråte. Jeg tørket bort noen tårer som jeg tydeligvis hadde rent nedover kinnene mine. Jeg skulle akkurat til å ta opp mobilen da jeg så noen stå over meg. «Du må bli med ut i bussen.» sa Paul og så strengt på meg. Jeg reiste meg opp og gikk uttil bussen med Paul rett bak meg. Jeg gikk inn i bussen og alle stirret på meg da jeg gikk inn. «Ikke si en ting!» sa jeg strengt til guttene før jeg gikk inn i den motsatte enden som de var i. Heldigvis var de ikke i den enden som det var tv. Jeg satte meg ned i sofaen og skrudde på en fotballkamp som gikk. Liam kom inn og satte seg ned ved siden av meg. «Hva skjedde?» spurte han. «Hva var det du ikke skjønte med å ikke si en ting?» spurte jeg alvorlig uten å se på han. Resten av guttene kom inn og satte seg i sofaen de også. «Herregud, dere tuller?» sa jeg irritert og skulle til å reise meg da jeg ble dyttet ned av Louis. «Hva var det som skjedde på konserten? Hvem var den jenta, og hvordan visste du hvorfor hun ville gå?» Spurte han. Jeg sukket og reiste meg, jeg stilte meg i døråpningen. «Det som skjedde var at dere tvang meg til å bli med å synge den sangen som jeg skrev om den jenta som gikk ut av arenaen, og den jenta var Leah!» sa jeg irritert før jeg gikk og la meg.


SKREVET AV: MARTE


Hva synes dere? Det er en del igjen! 

7+ kommentarer for den siste delen i kveld. Hvis ikke kommer den i morgen! :) 

POSTED BY: MARIA


03.03.2014 | 09:51 | Kategori: Noveller

Novelle - I miss you- Del 2

I Miss You ? Del 2

 

Neste dag gikk jeg bort til huset der hvor faren til Niall bodde. Jeg banket på og sto og ventet. Jeg hørte skritt og døra ble åpnet. Der sto Niall i shorts og en singlet. «Leah?» spurte han litt forskrekket. «Hei.» sa jeg lavt. «Hva gjør du her?» spurte han enda litt forskrekket av at jeg sto her. «Jeg ville bare se hvordan det gikk?» sa jeg og la på et lite smil. «Fint, med deg da?» spurte han. «Greit.» dette var nokså pinlig. Han lukket døra bak seg og satte seg ned på trappa. Jeg satte meg ned ved siden av han. «Kan du si den egentlige grunnen til at du kommer?» sukket han. Jeg sukket. «Fordi jeg savner å være sammen med deg og jeg håpte vi kunne prøve på nytt.» mumlet jeg med et lite håp i et han ville sagt ja. Han reiste seg fort opp. «Du tuller nå? Leah, det var DU som slo opp med MEG! Det var DU som hadde følelser for en annen en! Jeg ventet i hvertfall i et halvt år før jeg gikk videre. Jeg har en kjæreste, og du hadde vel ikke dessuten trodd at jeg ville bli sammen med meg igjen?» han så veldig irritert ut. Jeg heiste på skuldrene. «Kan du vær så snill å gå?» spurte han. Jeg reiste meg opp og gikk. Jeg kom hjem, gikk inn på rommet og begynte å gråte.

*To uker senere*

Nå sto jeg utenfor arenaen i London. One Direction skulle fortsette på Take Me Home turnèen. Den dagen jeg hadde vært hos Niall, gikk jeg hjem og prøvde å finne ut om de skulle ha noen konserter, fordi jeg hadde lyst til å se Niall igjen, men han ville jo ikke ha meg på besøk så da var konsert den eneste muligheten. Jeg hadde fått plass helt foran. Jeg hadde stått her ute i to timer eller noe sånt, og det var vel enda litt til vi fikk slippe inn.

 

Nå var jeg endelig inne. Jeg sto ute i ca fire timer, men nå var jeg endelig inne. Konserten begynte en halv time etter vi hadde kommet inn. Da ca halve konserten hadde gått var det twitterspørsmål, og det var veldig gøy, fordi det var mange  morsomme spørsmål. «Javel! Da går vi videre! Vi skal egentlig synge I would nå, men det er en sang vi vil synge før det!» ropte Liam inn i mikrofonen. «Den har vi aldri sunget før, fordi Niall her skrev den da han var i Irland for en uke siden!» ropte Louis. «Jeg vet ikke hvorfor han skrev den, fordi han skriver nesten aldri når han har fri, men han skrev nå denne!» ropte Liam videre og så på Niall. Niall så utover publikum, først bak også så han på første rad. Blikket hans gled over alle på først rad, men stoppet på meg. «Vi trenger vel ikke å synge den nå?» spurte han. Det var da jeg skjønte at sangen var om meg. «Jo, ikke sant?!» ropte Louis og fikk publikum til å hyle. «Denne sangen heter Taken!» ropte Liam og stilte seg klar. De begynte å synge og jeg fikk flere og flere tårer som rant nedover kinnene. Da det første refrenget var over vill jeg bare løpe ut, men jeg ville høre sangen ferdig. Da den var ferdig fikk jeg gråt jeg veldig mye og jeg var på vei ut. «Ey! Du som går ut!» ropte Harry. Jeg snudde meg. «Ja du! Hvorfor går du, konserten er jo ikke ferdig!» ropte han videre. Jeg overså ham og gikk videre. «Ikke gå!» ropte Louis. «Bare la henne gå!» sa Niall inn i mikrofonen. «Vil du at hun skal gå?» spurte Louis. Jeg snudde meg rundt, og så på Niall. «Jeg vet jo hvorfor hun går, så ja.» sa han og så på meg. Jeg fikk flere tårer i øynene og løp ut. Jeg stilte meg inntil veggen og sank ned til jeg satt på bakken. Jeg la hodet på kneene og gråt.


SKREVET AV: MARTE


Hva synes dere? :) 

POSTED BY: MARIA


02.03.2014 | 16:44 | Kategori: Noveller

Novelle - I miss you - Del 1

I Miss You ? Del 1

 

Det hadde nå gått litt rundt et år siden jeg slo opp med han. Jeg savnet han veldig. Jeg slo opp med han fordi jeg ikke hadde følelser for han lengre, men det viser seg nå at jeg faktisk hadde det. Jeg reiste meg opp fra senga og gikk ut i stua. «Jeg går bort til Estelle.» sa jeg og gikk ut i ganga. «Ok, men Leah!» ropte mamma og jeg gikk inn i stua igjen. Jeg så på mamma. «Hva?» Hun kikket opp på meg. «Husk at du skal sitte barnevakt for Emma i kveld.» sa hun og så på Emma som satt og lekte med lekene sine. «Må jeg?» spurte jeg, litt irritert for det var alltid jeg som måtte sitte barnevakt, ikke den eldre broren min, Max. Han var jo bare to år eldre enn meg, altså 20. Greit nok, han hadde flyttet ut, men han kunne jo sitte barnevakt for det om. «Ja, du må!» svarte mamma strengt. Jeg så bort på pappa. «Pappa.» jeg prøvde å få kontakt med han. «Du må, jeg og mamma skal ut å spise med jobben min.» mumlet pappa uten å se opp i fra avisen. «Javel, men kan Estelle være med da?» jeg håpte de kunne være litt snille nå og sa ja. Jeg så på mamma. Hun nikket. «Takk.» var det jeg svarte før jeg gikk ut i ganga igjen. Jeg tok på meg skoene mine før jeg gikk ut døra. Det var sommer så det var nokså varmt her.

Jeg sto og banket på døra til Estelle. Jeg hørte skritt inni huset, så jeg sluttet å banke. Moren til Estelle åpnet. «Hei Leah! Estelle er ute i hagen, bare gå rundt!» smilte hun og jeg nikket før jeg gikk rundt huset. Estelle lå og solte seg. Jeg skjønner sånn ærlig talt ikke hvorfor hun gidder, du blir jo bare glovarm, og i tillegg så er hun brun. Jeg stilte meg rett foran henne. «EY!» ropte hun. Hun åpnet øynene og fikk øye på meg. «Leah!» smilte hun og reiste seg opp. Jeg ga henne en klem før jeg satte meg ned på en stol. «Hvorfor kommer du?» spurte hun og gløttet på øyet for å se på meg. «Får jeg ikke lov til å besøke min bestevenn?» spurte jeg fornærmet, men hun skjønte at jeg bare tulla. Hun himlet med øynene, og fortsatte å sole seg. «Men helt seriøst, jeg ser jo at du egentlig ikke er helt deg!» sa hun helt alvorlig. «Hvordan kan du se det?» spurte jeg bare for å bytte tema. «Jeg er bestevenninnen din, kan du nå si det?» spurte hun og satte seg opp. «Kom vi går på senteret!» gliste hun. Jeg nikket. Hun tok på seg en shorts og en kort topp. Vi bodde ikke så langt i fra senteret så vi kunne bare gå.

«Kan du nå si hva som er galt?» spurte hun i det vi satte oss ned på en benk og spiste is. Jeg sukket. «Jeg savner han på en måte.» mulet jeg. «Hvem? Luke?» spurte hun. Jeg ristet på hodet. «Niall?» spurte hun litt overrasket. Jeg nikket. «Leah, det var du som slo opp. Du slo opp fordi de likte Luke.» sukket hun. «Jeg vet det, men jeg har begynt å savne han mer og mer.» sukket jeg. «Jaja, du kan jo snakke med ham snart da.» sa hun og reiste seg for å kaste servietten hun holdt i hånde. Jeg så spørrende på henne. «Han kommer jo hjem, fordi han har blitt onkel.» Jeg begynte og smile litt av det. «Når kommer han?» spurte jeg ivrig. «Jeg vet ikke, i løpet av denne uka hvertfall.» svarte hun. Jeg nikket. Vi gikk inn på senteret og begynte å shoppe. Jeg likte å være med Estelle, hun skjønte alt.

 

Jeg kom hjem i seks tiden, for det var da mamma og de skulle gå. Det var bare jeg, Estelle kunne ikke bli med. «Hade!» smilte jeg til mamma og pappa. De smilte og gikk. Emma kom gående bort til meg. Hun var to år så hun kunne gå, og hun kunne snakke litt. Jeg smilte til henne. Hun gikk bort til lekene sine i mens, og jeg tok opp dataen. Jeg søkte litt rundt, for å prøve å finne ut når han kom hjem. Jeg fant ikke ut av det så jeg la fra meg dataen og gikk bort til Emma for å leke med henne.


SKREVET AV: MARTE


Gjerne send inn flere noveller! :-) Dere er alle superflinke. :) 

POSTED BY: MARIA


21.02.2014 | 16:09 | Kategori: Noveller

Novelle - The Cover Girl Del 3

Nialls p.o.v:

Klokken nærmer seg ett, og jeg smiler idet jeg setter meg inn i bilen min. Kvelden var perfekt, hvis ikke Snow hadde forsvunnet. Jeg aner ikke hvor hun ble av, og hun svarer ikke på mobilen.
Jeg begynner å kjøre hjem igjen fra klubben, forvirret. Noen par sjangler bortover den svarte gata, leende. Jeg rynker brynene; hvor var Snow?
Mobilen min ringer, det er Louis. "Godt nytt år" sier jeg glad. "Niall" Han må rope over den høye musikken i bakgrunnen, stemmen hans er rask og stressende. 
"Hva skjer?" spør jeg nervøst. "Jeg beklager, mann" Stemmen hans er liten og beklagende, jeg kan nesten se hånden hans gå gjennom håret hans. "Hun vet det" Han legger på, og jeg lener meg vantro inntil setet.
Selvfølgelig gjør hun det. Selv om jeg var sjokkert, smiler jeg. Hun er en smart jente, hun måtte jo finne det ut på en eller annen måte. 
Jeg tenker på alt vi hadde opplevd sammen; fansens hat, de små, men intense, kyssene, gatene i Italia, den vakre natten i London...og nå var alt borte. Ødelagt.
Jeg hatet fansen for det lille kallenavnet de hadde gitt henne, The Cover Girl. Men de hadde rett, som vanlig. Jeg kunne ikke dømme dem, for dette var bare min feil.

Alle ordene som ikke hadde blitt sagt...angeren gjorde nesten vondt, så overveldende er den. 

 

Jeg ville aldri tilgi meg selv for dette...

Resten av bilturen er stille. Jeg har prøvd å ringe henne, men hun svarer ikke. Som om hun ville det. Jeg kjører inn i gata hennes, leter etter huset hennes i mørket. 
Huset hennes er mørkt, jeg vet ikke om foreldrene eller broren hennes er hjemme. Men det ser ikke sånn ut. Begge bilene er borte, så jeg vet at jeg er alene. 
Jeg går rundt huset hennes, ser opp på vinduet til rommet hennes.  Det er mørkt, men jeg vil snakke med henne. Uansett hva. Foten min kommer borti noe hardt, jeg banner lavt og ser ned. 
Jeg har tråkket på en stige, akkurat det jeg trenger for å komme opp til rommet hennes. Metallet kjennes kaldt og hardt etter snøen. Det svir idet jeg tar den opp og stiller den inntil veggen. Jeg begynner å klatre, først nølende, så fortere. 
"Snow" hveser jeg og klatrer over balkonggjerdet hennes. "Snow!" Jeg står og venter, åpner munne min for å rope navnet hennes igjen, før hun dukker opp. 
Øynene hennes er røde og hovne, sikkert etter tårer tenker jeg med et stikk av smerte, og hun ser helt utslitt ut. "Niall?" Hun åpner døra, og går ut. Hun har på seg en svarte T-skjorte, og noen korte hotpants. Ingenting annet.

"Snow" Navnet glipper ut før jeg klarer å stoppe det. "Jeg kan forklare..." 

"Nei" sier hun og avbryter meg. "Jeg vet hva jeg så" Hun tar en pause, smiler vantro. "Jeg trodde du var annerledes" 
"Jeg var det. Jeg er det" Hun rister på hodet, tårene begynner å trille sakte ned fra kinnene hennes. "Nei, det er du ikke. Behold løftene dine Niall. Jeg var tross alt idioten som falt for det hver gang" 
Ordene hennes er som kniver, spisse og skarpe kniver. Hun gjør en gest, utålmodig og vantro. Hun venter tydeligvis på at jeg skal si noe, jeg åpner munnen, men ingenting kommer ut.
"Det var det jeg tenkte" Hun skal til å lukke døra, men jeg legger en hånd på armen hennes. "Ikke vær sint, Snow" Hun stopper, og ser opp på meg. Smerten i øynene hennes skyter enda en kniv inn i kroppen min.

 

"Det er en forskjell å være sint og såret, Niall" Hun røsker armen ut av grepet mitt, og går inn døra. Jeg står utenfor urørlig, før jeg begynner å gå hjem.


SKREVET AV: INALI


Hva synes dere? 

POSTED BY: Maria


21.02.2014 | 08:01 | Kategori: Noveller

Novelle - The Cover Girl Del 2

Musikk: eyes on fire - Blue Foundation

 

Musikken er høy, monoton. Jeg går rett igjennom havet av fulle og leende tenåringer, noen plystrer på meg. Jeg hadde gjort sminken min igjen, skiftet til en kort og svart kjole, og noen svarte pumps som enkelt kunne ta livet av noen.
 Ikke bokstavelig talt...

Jeg vet at Niall er her et sted, jeg ville finne han. Ville få han til å forklare at det jeg hadde sett ikke var sant. "Snow!" Jeg snur meg rundt og ser Liam danse med en jente jeg ikke kjenner, men som jeg har sett før. "Har du sett Niall?" roper jeg over den høye musikken. Han rister på hodet, beklagende. 
Jeg vandrer sinnsforvirret rundt en stund, før jeg setter meg ned ved baren. Han hadde dratt. 

"Hva gjør du her alene?" Jeg ser opp, og ser opp på en kjekk bartender. "Gi meg en shot" Stemmen min er selvsikker, men jeg kan kjenne skjelvingen som sniker seg  oppover ryggen. 
"Dårlig kveld?" Jeg svarer ikke, bare lar meg innsunkne i egne tanker. Hjertet mitt sier at jeg burde stole på han - og en liten del av meg ville det - men jeg så han. Kysse en annen jente. Hodet mitt ber om å slutte å lete etter han. At han er farlig. Jeg burde nok løpt i motsatt retning.
"Du vet ikke halvparten" Svaret mitt er halvveis et snerr, halvveis likegyldig. Jeg drikker den opp i en eneste munnfull, og setter glasset tilbake på bordet. "Du ser ut som å trenge enda en drink" Han skjøv til meg en drink som var farget giftig blå. 
"På huset" Jeg tar den, og skyller den ned. "Ser du etter noen spesielle?" spør bartenderen og begynner å rengjøre glasset. "Ja, jeg ser etter..." Jeg nøler, ikke sikker på hva jeg skal si. 
"En venn" avslutter jeg og smiler nervøs. "Hvordan ser denne "vennen" ut?" Munnen min sa venn, men kroppen min sa tydeligvis noe annet. "Høy, blond, grå T-skjorte?" Det er mer enn et spørsmål enn en beskrivelse. 

"Han gikk den veien" sier han og nikker mot bakdøra halvveis skjult bak havet av tenåringer. Jeg smiler takknemlig, går gjennom tenåringshavet, lukker opp døra og sjangler ut. Det er kaldt og mørkt, jeg skjelver og tenker på at jeg burde ha tatt på meg en jakke.

Jeg kunne høre stemmen til Niall og noen andre rundt hjørnet av den kalde og mørke gata. De var høye og tydeligvis fulle. 
Jeg gikk mot lyden av stemmene, og rundet hjørnet. Niall og jenta jeg tydeligvis dekket for kysset. Ikke et vanlig kyss, men et så stort og flammende at hjertet mitt skrek av smerte. 
Jeg gjemmer meg i skyggene, ser bare skrekkslagen på at gutten jeg elsker, men som tydeligvis ikke elsker meg, kysser en annen jente. Og ikke hvem som helst.
Hjertet mitt brister i en million deler. Fansen hadde rett, og Niall hadde løyet til meg. 

 

---

 

På rommet mitt krøller jeg meg sammen til en ball på senga. Og begynner å gråte, tårene renner ned på puta min en etter en. Hvordan kunne jeg stole på han? Ordene hans var bare tomme, kalde. De betydde ingenting.

Fansen hadde rett, jeg var et beard. A Cover Girl. Jeg visste utmerket navnet på jenta han kysset, jeg ville hate henne, avsky henne, men jeg finner ikke styrken til sinnet. Det finnes bare smerte og tomhet.
Jeg går på Twitter igjen, skriver ordene kalde og harde.

 

Me and Niall are done. You had right, i am a covergirl. Happy?

 

Tårene gjorde synet mitt uklart. Jeg setter pcen tilside, og legger meg ned igjen. For hele verden hadde et nytt år begynt, men for meg? Jeg måtte bruke hele det nye året på å fikse det knuste hjertet mitt.

Hvis dette hadde vært et vanlig brudd, hadde jeg ikke brydd meg. Ikke så mye som en tanke. Men dette var noe annet. Han hadde brukt meg, som et brikke i et spill.
Jeg hater meg selv, for innerst inne elsket jeg han fortsatt. Han var helten min, ridder på den hvite hest, drømmeprinsen. Jeg sukker, utslitt. Nei, dette er ikke et eventyr, og jeg er alt bortsett fra en prinsesse. 
La oss bare innse det, jeg var en fotnote i en annens kjærlighetshistorie. En patetisk liten jente som trodde Niall Horan kunne elske henne. Gutter som han forelsker seg ikke i jenter som meg.
Det var tre ting som jeg er krystallklart;

 

1: Jeg elsker han. Og hater han.

2: Hjertet mitt er tomt, knust.

 

3: Jeg kunne aldri tilgi, eller glemme, dette.


SKREVET AV: Inali


Det var del 2! Hva synes dere? 

POSTED BY: Maria


20.02.2014 | 08:00 | Kategori: Noveller

Novelle - The Cover Girl Del 1



 

Øynene mine stirrer på Vodka flaksen på bordet, synet ble plutselig enda klarere. Hvis dette hadde vært en annen dag, en annen situasjon, hadde det vært omvendt. Men dagen i dag var ikke normal.

Jeg reiser meg, snubler nesten til pulten. Hendene mine beveger seg raskt for å flytte stoler og papirer ut av veien. Jeg var knust, hjertet mitt skrek etter noe smertestillende. 

Før du dømmer meg, svar meg på dette spørsmålet; har du fått hjertet ditt knust? Hvis ja, ikke døm meg. Hvis nei...samme kan det være.

Alkoholen brenner ned halsen min, jeg liker ikke følelsen alkoholen gir meg. Men jeg stopper ikke, drikker bare jevnt, nesten automatisk, til kroppen gjør opprør. Jeg lukker leppene mine automatisk, og gisper idet den kalde væsken flyter over meg.

Jeg setter den ned på pulten min igjen, og skal til å sette meg ned, til noe rødt fanger oppmerksomheten min.
Den røde leppestiften min hadde begynt å forsvinne. Den var falmet og spredd ut rundt overleppen min. Som om det var blod. 

Maskaraen min renner ned fra øynene mine som tykke elver. Elver av tårer. Jeg ønsket jeg var  stygg, men var ikke det grunnen for at Niall plukket meg?

Som en dukke, eller en fotballspiller i en kamp. Å, jeg hatet meg selv. Håret, leppene mine (jeg lukker øynene igjen, prøver å glemme Nialls hender som kjærtegner dem), kroppen min...ja, alt.

Mobilen min ringer, det er vennen min Jake. "Hallo" Stemmen til Jake er bekymret. "Hallo" Stemmen min er liten, svak og utslitt. 

"Hva er det?" Jeg sukker, og legger meg på senga igjen. Putene er skitne etter leppestiften og maskaraen min. Enda et bevis for det knuste hjerte mitt. "Ikke noe viktig" Det var ikke viktig. Akkurat som meg.
"Snow, hva skjedde?" Jeg ser på klokken min, fem minutter på midnatt...
"Vær så snill, si det til meg" Jakes stemme var alvorlig og påtrengende. "Å Jake" sukker jeg og lukker øynene. "Jeg kan ikke. Jeg er for sliten" 
Jeg legger på, og går på pcen, Twitter. Niall hadde skrevet noe, tagget med de andre guttene.

 

Happy New Year! Thank you for an incredible 2013, lets make 2014 the best year ever! Love you!

 

Jeg lukker pcen, ikke klar til å møte han. Ikke engang på nettet. Utenfor kunne jeg høre familien min som teller ned til det nye året. "Ti, ni, åtte..." Rakettene blir skutt opp, jeg kunne høre lyden av dem.
Jeg vet at foreldrene mine ville kysse, og broren min og kjæresten hans. Mens jeg var på rommet mitt, helt alene.
Jeg åpner pcen min igjen, og trykker inn et ord som har plaget meg i flere uker; CoverGirl. Et lite ord som kunne ødelegge hele forholdet til gutten jeg elsker.
Til den gutten jeg elsket? Jeg var ikke sikker.

Mange tweets dukket opp, noen støttende, noen slemme. Så dette var det altså sånn Eleanor hadde? Jeg beundret henne for ikke å gi opp, for å være sterk. Noe jeg ikke er.
Jeg sukker, og lukker pcen igjen. Bestemt ser jeg inn i veggen ovenfor senga min. Hele livet mitt hadde jeg avvist gutter, hvorfor kunne jeg ikke bare avvise han? 

Jeg hadde ikke tenkt han å la et bildet ødelegge meg. Aldri i verden.


SKREVET AV: INALI


Hva synes dere? 

POSTED BY: Maria

 

 


19.02.2014 | 14:30 | Kategori: Noveller

Novelle - You&I Del 3

«Vennen?» det var mamma sin stemme jeg hørte utenfor døra. Hun kom inn og satte seg på senga. «Hva er det som er galt?» spurte hun og tørket bort tårene mine. «Niall-.» var alt jeg fikk sagt før jeg knakk sammen igjen. Mamma satt og trøstet meg lenge før hun gikk ned og lagde middag. Jeg gikk ned etter henne for å hjelpe henne.

Vi satt alle sammen og spiste middag. Jeg og Oliver på den ene siden og mamma og pappa på den andre. Det ringte på og Oliver spratt opp. «Det er sikkert til meg, Jack kommer!» sa han i mens han løp ut. Det tok utrolig lang tid før han kom inn igjen, men han kom inn.

«Ehm, Jess, det er Niall.» sa han stille. Jeg sukket. «Jeg kan si at han skal gå.» sa mamma og så omtenktsomt på meg, men jeg ristet på hodet. «Nei, jeg må snakke med ham.» sa jeg og gikk ut. «Hei.» sa Niall stille. Jeg sto bare og så på ham. «Kan du bli med ut litt?» spurte han. Jeg nikket og tok på meg skoene før vi gikk ut. Vi gikk lenge stille. «Jeg trodde du skulle komme hjem i morgen?» sa jeg stille uten å se på ham. «Ja, vi skulle egentlig det, men jeg måtte komme hjem å snakke med deg.» sa han og stoppet opp.

«Er det sant at du var sammen med henne?» Han nikket. «Kysset dere?» jeg måtte jo få vite det. «Selvfølgelig ikke! Jeg ville aldri gjøre det mot deg!» Sa han og tok hendene mine. «Men alle bildene.» fortsatte jeg. «Du, hør her. Vi tok et bilde til et eller annet magasin, Barbare skulle være med på bildene og det var da vi ble kjent, hun ble med meg og Harry for å spille golf, også ble hun med på en pub med oss. Det var bare det som skjedde. Jeg kan ikke skjønne hvorfor du trodde jeg ville gjøre dette mot deg.» sa han.

Jeg så opp på ham. «Ærlig talt så visste jeg ikke hva jeg skulle tro, fordi først så trodde jeg ikke på det, men når jeg leste mer og mer, så ble det bare mer og mer ekte.» sa jeg og satte meg ned på en benk. «Men du vet jo at jeg aldri ville gjøre noe sånt mot deg. Du vet jeg snakket veldig mye om deg til Barbara og hun hadde veldig lyst til å treffe deg!» han smilte skjevt til meg, jeg tror egentlig han ikke vet helt hva han skulle gjøre. Jeg smilte til han.

«Er de andre guttene også her?» spurte jeg. Han ristet på hodet. «De kommer i morgen.» smilte han. «Men du?» sa han og snudde seg mot meg. Jeg nikket. «Vil du bli med ut og spise middag i kveld, bare sånn at du kan tro meg litt mer?» spurte han usikkert. «Jeg tror deg, men jeg kan godt bli med å spise middag. Når da?» smilte jeg. «Om en time henter jeg deg!» smilte han. «Da må jeg komme meg hjem!» sa jeg og reiste meg fort opp. Jeg ga ham et kyss før jeg løp hjem.

Etter tre kvarter var jeg ferdig med å kle meg. Jeg hadde på meg en hvit, stram t-skjort, et svart skjørt og et belte over skjørtet. Håret var løst og sminka var normal.

 

«Hade!» ropte jeg inn i huset og gikk ut til Niall. «Hallo!» smilte jeg og kysset ham. «Hei!» smilte han før han begynte å kjøre. Vi kom til restauranten og gikk inn. Vi bestilte en pizza og to brus. Det var veldig godt med mat, sidenjeg nesten ikke spiste noe til middag hjemme. Vi hadde fått plass langt inne i restauranten så det var veldig stille her, det var ingen folk her. Jeg skjønte hvorfor vi hadde fått det bordet når Niall gikk ned på kne. «Jessica Davis. Jeg elsker deg av hele mitt hjerte, og jeg kan ikke tenke meg et liv uten deg. Jeg er så glad for at vi en gang møttes. Derfor, siden jeg ikke kan tenke meg et liv uten deg, spør jeg deg. Jessica Davis, vil du gifte deg med meg?» jeg satt og gråt på stolen. «Jeg elsker deg også! Ja, jeg vil gifte meg med deg!» smilte jeg og kysset han.


SKREVET AV: MARTE


Tusen takk for novellen Marte! :) 

POSTED BY: Maria


19.02.2014 | 07:39 | Kategori: Noveller

Novelle - You&I Del2

Alarmen lagde den samme irriterende lyden som vanlig. Jeg slo den av og gned meg i øynene. Jeg så på klokken som viste 07.30 am. Jeg reiste meg opp og gikk inn på badet. Jeg så meg selv i speilet og jeg så jo helt jævlig ut. Jeg tok på meg en svart strømpebukse, en kjole som var svart og rød. Og for å ikke fryse tok jeg på meg en jakke og et skjerf. Jeg tok på meg normalt med sminke før jeg stelte håret mitt. Jeg satt det opp i en høy hestehale. Jeg smilte fornøyd til meg selv i speilet før jeg gikk ut av badet og ned.

Jeg fant frem noe mat som jeg kunne ha til frokost. Da jeg hadde satt meg ned med kjøkkenbordet kom Oliver inn. Han satt seg ned ovenfor meg og tok det samme som meg. Brødskive og nutella. Beste frokosten. Jeg ble ferdig 08.15 am som vanlig. Jeg satte tallerkenen og glasset mitt i oppvaskmaskinen før jeg gikk opp på rommet og fant veska og mobilen. Jeg gikk ned og tok på meg skoene. «HADE!» ropte jeg inn før jeg gikk ut døra. Jeg begynte og gå mot jobben. Det tok sånn ca ti minutter og gå til jobben.

«Hei!» smilte Emily da jeg kom inn. Emily var kollegaen min, men også venninnen min. Vi ble veldig godt kjent den første dagen jeg begynte å jobbe her på New Yorker. «Hei!» smilte jeg. Jeg gikk inn på bakrommet og la fra meg vesken før jeg kom ut i butikken igjen. «Så hva skjer med deg og Niall?» spurte hun og så egentlig litt trist ut. «Supert, hvorfor spør du?» spurte jeg og begynte og brette noen bukser. «Har du ikke lest artikkelen?» spurte hun.

Jeg så spørrende på henne. «Den artikkelen hvor det sto om han og Barbara Palvin?» jeg ristet på hodet. Hun gikk bak disken og fant frem en artikkel fra Sugarscape. «Niall Horan, over Jessica Davis?» var overskriften. «Det er bare tull, du må ikke tro på alt som står her.» sa jeg og begynte å brette klær igjen. «Ja, jeg vet det, men det ser jo ut som om han liker henne, fordi hun var med han og spilte golf, og hun ble med han på en pub!» sa hun og jeg begynte å bli litt irritert. Jeg vet at Niall ikke ville vært utro mot meg. «Niall er ikke sammen med henne, han er sammen med meg, og han ville aldri funnet på å gjøre noe sånt!» sa jeg irritert og gikk bort til en kunde. «Hei! Trenger du hjelp?» spurte jeg og smilte. Kunden ristet på hodet og jeg gikk bort til disken der hvor Emily stod. Jeg leste gjennom artikkelen, og jeg begynte mer og mer og tro på det, selv om jeg visste at det ikke var sant.

 

Jeg smalt igjen døra, sparket av meg skoene og trampet inn i stua. Jeg gikk rett inn på kjøkkenet og fant noe mat. Jeg måtte ha noe mat når jeg var så sint. «Wow, hva er det som skjer med deg?» spurte Oliver og lo. «Ikke noe!» sa jeg irritert tilbake og gikk tilbake ut i stua igjen med et pizzastykke. Jeg satt meg ned i sofaen og skrudde på tven. Jeg satt også på dataen sånn at jeg kunne prøve og finne ut litt mer. Jeg gikk inn på sugarscape siden og leste gjennom artikkelen igjen. Oliver kom inn og satte seg ved siden av meg. «Hva er det som skjer?» spurte han. Jeg ristet på hodet og lukket ned pcen. «Det er ingen ting.» sa jeg og prøvde å holde inne tårene. «Jeg ser jo at det er noe, gi meg dataen.»

Jeg ga ham dataen og han åpnet den opp. Han kom rett opp på siden. Han leste gjennom før han så på meg igjen. «Du vet jo at dette ikke er sant, kan du ikke bare ringe Niall?» sa han omtenktsomt. Selv om han av og til var en pest og plage, kunne han være veldig snill og en god bror. Jeg nikket og gikk opp på rommet. Jeg trykket inn nummeret til Niall, og tok mobilen opp til øret. «Hei snuppa!» sa han glad. «Hei.» sa jeg stille. «Hva er det som har skjedd?» spurte han bekymret. «Nei, jeg tror ikke det er noe.» sa jeg og prøvde å være glad. «Jo, hva er det?» spurte han. «Javel, har du vært inne på sugarscapesiden?» «Nei.» «Vel, der står det at du har gått sammen med Barbara, og at dere er sammen, er det sant?» Jeg hørte han sukke, og det tok ikke lang tid før jeg hadde lagt på og lå i senga og gråt. 


SKREVET AV:MARTE


Det var del 2 av You&I, og det er en del igjen! :) Jeg kommer til å poste den siste delen senere i dag, også kommer det ny novelle i morgen! :) Den er kjempebra, jeg har lest del 1 og gleder meg masse til dere skal få lese å:) 

POSTED BY: Maria


18.02.2014 | 16:50 | Kategori: Noveller

Novelle - You&I Del 1

You & I ? Del 1

Jeg satt hjemme i sofaen og så på tven. Jeg så på et intervju med det verdensberømte bandet One Direction. Jeg satt og studerte han kjekke blonde fyren, han som har krystallblå øyner, han som heter Niall Horan, han som er min kjæreste. Jeg lente meg tilbake i sofaen og begynte og le for meg selv da jeg hørte latteren til Niall. Jeg skrudde av tven og prøvde å finne mobilen min. Den var jo ingen plass. Jeg letet overalt i sofaen, for det var jo mest sannsynlig for at den lå der når jeg satt i sofaen.

«OLIVER!» ropte jeg ut i huset og håpet på svar. Da jeg ikke fikk noen svar ropte jeg på nytt. «OLIVER!» Jeg hørte tramping i gulvet som gikk bortover gangen oppe og ned trappen. Like etter sto den 13 år gamle bror irritert. «HVA?!» ropte han like høyt som jeg ropte på han. «Du trenger ikke å rope. Hvor er mobilen min?» Jeg så irritert på ham for jeg visste at han hadde tatt den. «Hva faen snakker du om?» sa han surt. «Du vet, den hvite iphonen min, den som man pleier å ringe med og sende melding på.» Jeg så på ham. «Vet vel ikke jeg!» sa han før han begynte å gå opp igjen.

«Jeg vet at du har den Oliver!» sa jeg og gikk etter ham. Han ristet på hodet. «Hvorfor skulle jeg ha tatt din mobil?» «Eh, du pleier å ta den.» Han satte seg ned i den store sofaen vi har oppe i tvstua. Jeg sto rett over ham og så ned på han der han satt og latet som ingenting. «Kom igjen, kan du ikke bare gi den til meg?» sa jeg. «Jessica, jeg har ikke tatt den!» sa han og begynte å spille fifa. Nå var det nok. Jeg satt meg på han og bgynte og dra ham i håret. «FÅ DEN!» brølte jeg. «JEG HAR DEN  IKKE!» ropte han. Jeg løp bort til tven der hvor play stationen sto og tok ut spillet og løp ned. «JESSICA! FÅ SPILLET!» ropte Oliver og løp etter meg.


Jeg ristet på hodet. «IKKE FØR JEG FÅR MOBILEN MIN TILBAKE!» ropte jeg og rakte tunge til han. «Hallo!» sa mamma sin stemme. Ingen av oss svarte. «FÅ DET TILBAKE!» «FÅ MOBILEN MIN DA!» Mamma kom inn i stua og så at jeg og Oliver sto og kranglet. «Men herregud da!» sa hun. Hun gikk inn på kjøkkenet, satt fra seg varene før hun kom ut i stua igjen. «Sett dere ned!» sa mamma høyt og bestemt. Vi gjorde som hun sa og satt oss i sofaen. Hun sukket. «Når skal dere begynne å være litt mer seriøse. Dere er 13 og 18 år! Hva er det dere krangler om?» hun så overgitt på oss. «Jeg satt i sofaen og fant ikke mobilen, jeg ropte på Oliver og spurte om jeg kunne få den, men han ville ikke gi den til meg, så jeg tok ut spillet fra play stationen og løp ned her.» sa jeg enkelt.

«Men jeg har ikke tatt den!» sa Oliver irritert og la hodet i hendene. «Jeg vet at ikke har tatt den.» sa mamma og så surt på meg. «Hvorfor er du bare på hans lag?» spurte jeg irritert og reiste meg. «Sitt!» mamma pekte på sofaen og jeg satte meg ned igjen. «Mobilen din ligger på kjøkkenbenken.» Jeg så flaut bort på Oliver også på mamma. «Å.» jeg hørte at Oliver satt og lo. Jeg ga ham spillet og sa unnskyld før jeg reiste meg og fant mobilen. Jeg gikk opp på rommet mitt og la meg i senga.

«Hei!» sa jeg inn i mobilen. Jeg hadde ringt til Niall. «Hei søta!» sa han glad inn i mobilen sin. «Jeg savner deg.» sa jeg stille og prøvde og holde inne gråten. «Jeg savner deg også. Men jeg kommer jo snart hjem.» sa han og jeg hørte at han smilte. Jeg smilte også. «Gleder meg!» sa jeg. «Jeg også, men burde ikke du snart legge deg, du skal jo på jobb i morgen tidlig.» sa han. Jeg elsket da han alltid skulle passe på meg. Jeg så på klokken og så at den var 10.30 pm. «Jo. Når kommer dere hjem?» spurte jeg han og gjespet. «Om tre dager.» sa han. Jeg smilte. «Ok, gleder meg! God natt, elsker deg!» smilte jeg. «God natt, elsker deg også!» sa han før vi la på. Jeg stelte meg og la meg ned i senga. Jeg var litt på facebook og twitter før jeg la meg til og sove.


SKREVET AV: MARTE


Om dere lurer så er denne novellen over 3 deler. Ellers er det bare å sende inn flere noveller! Dere er kjempeflinke alle sammen! <3 

POSTED BY: Maria


16.02.2014 | 16:21 | Kategori: Noveller

Novelle - One Last Dance

Her er den første novellen! Novellen er skrevet av Ingrid. 


Det var ballkveld. Som vanlig var jeg uten date og ikke så mange venner at det gjør noe. Jeg hadde et lite crush på en gutt som var ett år eldre enn med. Nemlig Louis Tomlinson. Først hadde han bare vært en pest og en plage, men da vi fikk øyekontakt en gang bare skjedde det. Jeg var het lost som de sier. Uansett jeg hadde hørt at han hadde vært med i X-Factor, og nå var med i ett band. Og som om ikke det var nok han skulle flytte til London i morgen.
 Jeg så bort på ham der han stod. Han snakket med bestekompisen sin Stan. Jeg så ned. "Gå bort og spør om han vil danse da Juliet." sa bestevennen min Zoey. "Jeg kan ikke gjøre det. Jeg tør ikke." sa jeg. Zoey sukket. Hun visste godt hvor sjenert jeg var. "Dessuten flyttet han i morgen. Hva er vitsen?" spurte jeg. Zoey så på meg med et oppgitt blikk. "Det er poenget. Han flytter. Du må få en siste dans." sa Zoey. Jeg ristet på hodet. "Han sier bare nei Zoey." sa jeg. "Det vet du ikke før du har prøvd." sa hun. Jeg ristet på hodet. "Glem det." sa jeg. Zoey bare himlet med øynene og gikk for å snakke med kjæresten sin Tobias.
 Jeg så bort på Louis. Og han så på meg. Jeg rødmet og så ned. Han så sikkert på noen bak meg. Jeg sukket. "Han liker meg ikke." mumlet jeg. Jeg så rundt meg etter Zoey. Hun og Tobias var ute på dansegulvet. Jeg sukket. Kanskje jeg bare skulle gå hjem? Hvem ville savne meg? Jeg sendte Zoey en melding, tok på meg jakken og gikk. Jeg gikk en lang stund før jeg hørte noen rope etter meg. Jeg stoppet og snudde meg. Og der kom Louis løpende.


 Jeg så overrasket på ham. Han stoppet foran meg. "Hvor skal du?" spurte han. "Hjem." sa jeg. Louis så sjenert ned. "Hvor skal du?" spurte jeg. "Jeg så at du gikk. Og vel. Jeg. Æsj. Glem det. Jeg føler meg så teit." sa han. Jeg så overrasket bort på ham. Sa virkelig Louis at han følte seg teit? "Du er ikke alene om det." sa jeg. "Jeg vet dette høres rart ut, men kvelden er forsatt ung. Kan ikkev i finne på noe?" spurte han. Jeg smilte. "Ok." sa jeg. Louis smilte og vi begynte å gå. "Hvor skal vi?" spurte jeg. "Jeg vet om et sted." sa Louis og tok hånden min.
 Slik gikk vi en liten stund. Til slutt kom vi til en park. "Kom." sa Louis og ledet meg til midten av parken. Der stod den en stor fontene. Jeg så på Louis. "Hva gjør vi her?" spurte jeg overrasket. "Vil du gi meg den siste dansen for i kveld?" spurte Louis. Jeg nikket. Da hørte jeg noen spille gitar og snudde meg. Der stod resten av bandet hans. den blonde gutten spilte gitar mens de andre sang. Louis smilte til meg. Han trakk meg helt inntil seg. Slik stod vi. Midt i parken klokken tolv på natten og danset. Jeg ville ikke byttet dette øyeblikket mot noe. Jeg så opp i de nydelige øynene til Louis. Han så ned på meg. Jeg smilte. Louis smilte. Det var perfekt. Og midt oppi alt det fine kysset han meg. Det var den beste siste dansen i mitt liv.

SKREVET AV: INGRID 

Tusentakk for novellen Ingrid! Hvis du har en novelle, så vær så snill å send den til meg! (mariamuanhaga@hotmail.com). 
POSTED BY: Maria

15.02.2014 | 17:00 | Kategori: Noveller

Har du en novelle?

Hei! 

Sitter her å føler jeg oppdaterer dere såå dårlig, siden det ikke skjer noe rundt guttene akkurat nå.. Så jeg lurte på en ting, er det noen av dere som har skrevet/skriver en novelle, og kunne tenke seg og dele den på bloggen? :) Da ville det vært kjempefint om du kunne kontakte meg, så kan jeg legge ut din novelle! :) 

-Send meg melding enten på kik (mmhaga) eller send meg en mail (mariamuanhaga@hotmail.com), så svarer jeg så fort som mulig. 

- Novellen kan være på 1-3 deler

- Kan handle om hvilken som helst gutt

 

Selv elsker jeg å lese noveller, så håper jeg at noen av dere kunne tenke dere å skrive en novelle! :) Hvis du lurer på noe, så er det også bare å kontakte meg på kik/mail. :) 

POSTED BY: Maria

 

 


30.07.2013 | 23:50 | Kategori: Noveller

Informasjon om Novella

Heisann! Jeg har da sett igjennom alle kommentarene og det var mer stemmer på Harry. Jeg beklager til dere som ikke ville ha Harry. Jeg selv syns det er enklere å skrive om han siden jeg skrev historier om han før :) Jeg har allerede skrivd del 1 og er på del 2 nå.

Meeen.. Det har vært uvær her. Lynet slo ned i huset vårt to ganger så Internett er ødelagt. Derfor får jeg da ikke lagt ut delen! Jeg skal prøve å få det til i morgen men kan ikke love noe siden vi ikke har Internett :/

Btw, jeg brukte ideen til Emme så all creds til henne altså! Takk for alle de ideene som kom inn :)

POSTED BY: Maria


30.07.2013 | 15:33 | Kategori: Noveller

Novelle!

Nå er det lenge siden noen har skrevet en novelle og tenkte jeg kunne skrive noen deler! Jeg skal ikke noe denne uka så da får jeg skrivd litt ;)

Men problemet er at jeg vet ikke hva den skal handle om eller hvem. Har dere noen ideer så gjerne legg igjen en kommentar. Den kommer jo selvfølgelig fortere hvis dere kommer med masse ideer! :) 

Også er det store spørsmålet. Skal jeg velge et navn eller skrive *DN*? 

 

 

POSTED BY: Maria


28.05.2013 | 14:20 | Kategori: Noveller

My Brothers Buddy - Del 1

Hei dere! Tusen takk for alle kommentarene på forrige innlegg, dere er så kreative :) Ble seriøst blown away av alle de gode idèene! Valgte idèen til Cathrine, siden jeg likte den veldig godt! Noen kommenterte at det er best om jeg skriver med *DN*, sånn at alle kan leve seg inn i det, så jeg går for det. Men all credz til deg Cathrine som kom på idèen, tusen takk! Denne novellen blir nok på flere deler, og den handler om Harry.


 

"Åh, faen!" sier jeg til meg selv mens jeg løper ned trappa. Det er så vidt jeg snubler i beina mine med tanke på hvor stressa jeg er. Det får meg selvfølgelig til å kaste mobilen under det det store skoskapet her i gangen. Passer meg jo perfekt med tanke på at jeg skal møte Kristian nå. Men jeg er selvfølgelig 15 minutter for sen. Ja, det er vel egentlig fortjent med tanke hvor mye vondt den gutten har gjort meg, men likevel henger jeg etter han som om jeg var apen og han bananen. Jeg legger meg ned på de iskalde flisene som får gåsehuden til å vokse. Rompa mi stikker selvfølgelig opp siden jeg prøver febrilsk å rekke den fordømte telefonen. Jeg hører lyden av at ytterdøra åpner seg og at broren min, Jacob, kommer hjem, men jeg for opptatt med mobilen. Jeg får endelig tak i den og skvetter til når jeg hører at han har besøk.

 

"Dat ass!" sier en fremmed stemme fornøyd og jeg slamrer hodet i skoskapet. Flau stikker jeg hodet ut og reiser meg opp. Jeg er sikker på at jeg rødmer som jeg aldri har gjort før. Og tro meg, jeg kler ikke rødt! Jeg planlegger å overse kompisen til Jacob, men synet av han limer seg ufrivillig fast på denne skikkelsen. Gutten har mørkt, langt og krøllet hår, noe som kler han ufattelig godt. Han kaster litt på håret mens de grønne øynene med hint av blått stirrer på meg tilbake. Trange, blåfargete jeans og en hvit t-skjorte med et enkelt kjede rundt halsen, utfyller han perfekt. Den ene nippelen synes gjennom skjorta. Smilebåndet mitt trekker på seg av synet. "*DN*?" spør Jacob for å se om jeg fortsatt har bakkekontakt eller om jeg svever i himmelen. Han er vandt til dette. Han har alltid så deilige venner på besøk, men han her .. Ja, han her, han er virkelig noe for seg selv!

 

Large

 

Jeg bestemmer meg raskt for å ditche Kristian. Denne totalt fremmede gutten som jeg ikke vet noe om fikk meg akkurat til å innse at jeg ikke burde bruke tid på Kristian fordi han bare bruker meg. Han fortjener ikke en gang å få en melding om at jeg ikke gidder å være med han. Jeg smiler stolt over tankene mine mens jeg fortsatt stirrer på denne dødskjekke gutten som får meg til å gjøre fornuftige valg. Som den gutteglade jenta jeg er, går jeg noen skritt nærmere han, rekker fram hånda og sier: "Jeg heter *DN *, hva heter du?" Jeg smiler selvsikkert, selv om gutten får meg til å føle meg svak. I mine øyne betyr forelskelse å være svak. Det er altså når du ikke klarer å bestemme over deg selv. "Harry. Harry heter jeg! Elsker navnet ditt forresten!" sier en rufsen, litt hes stemme som får hele meg til å krible. Ikke for å være ekkel, men tenk å være i senga med han og den stemmen! Hvordan kan egentlig stemmen hans få meg til å tenke på senga? Harry smiler stort og pent og ser meg rett inn i øynene. Jeg gliser fornøyd til Jacob. Han hater at kompisene hans liker meg. Jeg vet jo selvfølgelig ikke om han liker meg, men han synes i hvert fall ikke at jeg er ekkel. Han sa jo at han likte rumpa mi! Win, win!

 

Large

Guttene er på rommet, mens jeg sitter på mitt eget og holder på å dø av kjedsomhet. Jeg tror kanskje jeg bare er innbilsk som tror at det noen gang kommer til å skje noe med meg og en kompis av Jacob. Han hadde uansett klikket vinkel og kastet meg og kompisen langt, langt vekk fra denne planeten. Kødder ikke en gang. Men seriøst. Harry. Jeg vet ikke hvordan ord kan beskrive hvor deilig han var. Og han så så snill og god ut. Jeg liker sånne gutter. Så forsvinner jeg i mine daglige dagdrømmer. Kjæreste. En som er good lookin' og dødssnill. En som ikke er som Kristian. Lange dager på stranda. Sove ved hans side. Jeg blir avbrottet av en jeg absolutt vil bli forstyrret av. Harry. "Hei, sorry for at jeg forstyrrer, men.." begynner han og jeg må innrømme at jeg ikke klarer å følge med på hva han sier. Leppene hans fanger interessen min. Måten de beveger seg. Den kirsebærrosa fargen. ".. nødt til å bli kjent med deg. Vil du ha nummeret mitt?" Vent litt. Henger jeg på nå? Jeg datt virkelig ut da jeg så på de fine leppene hans. Vil han bli kjent med meg? Vil han at jeg skal ha nummeret hans? Jeg nøler ikke et sekund med å finne fram mobilen. "Ring meg da!" Han blunker med venstre øyet, og så forsvinner den vakre skapningen.

Tumblr_mhcv4ft60z1r9j6wso1_500_large

20 kommentarer og neste del kommer ASAP! :D

Hva synes dere om første del av novella?

 

 

POSTED BY: JULIE

 


23.10.2012 | 22:09 | Kategori: Noveller

Novelle - The song #2

Du gikk hånd i hånd sammen med Niall tilbake til bilen. Han skulle kjøre deg hjem etter den mest fantastiske daten du noen gang hadde vert på! Han stoppet utenfor huset ditt og ble med deg til døren, han kysset deg og så deg inn i øynene. "Denne kvelden har vert perfekt, jeg er så glad for at vi møttes" Du smilte til han. Du visste ikke hva du skulle svare, han var den søteste gutten du noen gang hadde møtt. "Jeg gjør gjerne dette flere ganger, så lenge det er sammen med deg" Niall kysset deg igjen, denne gangen litt lenger. Niall sa god natt og gikk tilbake til bilen sin. Du åpnet døren og med en gang du kom inn kunne du høre søstrene dine komme løpende ned trappen, sikkert for å få høre alt om hvordan du hadde hatt det på daten.
Dere satte dere i sofaen og du begynte å fortelle, om samtalen ved bordet, om hva dere pratet og egentlig alt som hadde skjedd! Du fortalte ikke så detaljert fordi du var ganske trøtt og sliten, du ville egentlig bare gå å legge deg, så du gikk på badet. Du tok av deg sminken, pusset tennene og skiftet. Du sovnet fort og hadde verdens fineste drøm, den handlet om Niall Horan!


5 uker senere*

Niall og du hadde nå bestemt dere for å fortelle verden at dere var kjærester! Resten av guttene i One Direction og dine nærmeste venner visste om det, men nå skulle Niall snakke om deg på radioen. Du gledet deg, men du tenkte på hva som kom til å skje senere. Du visste at du kom til å få litt hate, Perrie og Eleanor hadde fortalt deg en del om hvordan det er å ha en kjæreste i One Direction! Du kom til å bli gjenkjent på gaten, det kom jo til å bli koselig, men det kunne jo bli litt mye også.. Du kunne se på Niall at han likte å prate om dere som kjærester. Dere hadde hatt noen fantastiske uker sammen og du var blitt kjempe glad i Niall, du elsket han mer en noe annet! Du, Eleanor og Perrie reiste litt tidligere fra radiostasjonen, dere skulle ut å spise også skulle dere shoppe sammen. Guttene hadde mange radiointervjuer utover kvelden så dere skulle alle overnatte hos Eleanor!
Da dere hadde gått gjennom sikkert alle butikkene det var i shoppinggaten deres, hold benene dine på å knekke! Dere satte dere ned på starbucks og spiste å drakk kaffe. Mens dere satt der kom det noen jenter bort til dere å spurte om bilder. "Hei, er ikke du den nye kjæresten til Niall?" en jente med lyst hår og veeeeeldig mye sminke spurte deg. "Jo, jeg er det!" Svarte du med ett stort smil om munnen. "Vel, du får passe på han! Han var egentlig MIN, jeg kommer aldri til å tilgi deg.." Okei, du visste at fansen var helt obsessed med dem, men du visste ikke at det var så gale med noen! Dere tok bilder med jentene før dere satte dere ned igjen. "Jeg håper du ikke tok deg nær av deg hun sa til deg" Eleanor smilte og prøvde å få deg i bedre humør.
"Nei, vi får slike kommentarer hele tiden og noen av kommentarene er skikkelig dumme!" Perrie prøvde også. "Neida, det går bra men jeg blir bare veldig sjokkert over sånne ting.." Dere så på klokken og fant ut at det var på tide å reise. Dere skulle møtes hos Eleanor klokken åtte. Du gidde jentene en klem også gikk du mot leiligheten til Niall, siden han ville at du skulle komme dit senere.

"Jeg er tilbake!" Niall kom inn i stuen, der du satt å så på tv. Han kysset deg på munnen og satte seg ned ved siden av deg. "Ok, så jeg har en dårlig nyhet og en god nyhet! Hva vil du ha først?" Du hadde ikke lyst til å høre på dette men du valgte det verste først også kunne du trøste deg med den gode nyheten! "Den dårlige nyheten er at vi skal begynne på touren neste uke" Niall så deg inn i øynene. Du ville bare gråte, du kastet fra deg en pute å løp opp på rommet til Niall. Tårnene begynte å renne nedover kinnet ditt. Du ville ikke at Niall skulle reise, du trengte han her hos deg! Niall kom opp å strøk deg på ryggen. "Alt kommer til å gå bra, du har ikke hørt den gode nyheten ennå!" Du reiste deg opp å satte deg i armkroken til Niall, han strøk deg i håret ok kysset deg i pannen. "Jeg og guttene har bestemt oss for at du skal få være med og at du skal få synge med oss på scenen, siden stemmen din er så fantastisk og den fortjener å bli hørt!" Du kunne ikke tro dine egne ører, dette var ikke noe du kunne si nei til. Du fikk oppleve drømmen din og være sammen med gutten du elsker, SAMTIDIG! "Mener du det?!" Niall nikket "Viss det er noe du har lyst til så." Du kysset han. "Det er ikke noe jeg heller vil. Jeg vil være hos deg for bestandig"





Sorry for at denne delen ikke kommer før nå, det har tatt litt tid å skrive den..
Håper dere likte den! Kommenter gjerne hva du synes, blir glad for tilbakemeldinger. Kanskje en del 3?



POSTED BY: Malin


19.10.2012 | 00:19 | Kategori: Noveller

Novelle-The Song

Du står midt i London og synger for å tjene litt penger. Familien din var ikke fattig, men dere var ikke den rikeste familien heller! Siden du snart skulle begynne på college og trengte litt ekstra penger var dette en godt måte å tjene de på. Det var alltid mange mennesker som kom for å høre på og du fikk alltid gode tilbakemeldinger på det du sang.

Du pakket sammen gitaren og telte opp pengene du hadde fått. Plutselig så du en skygge stå over deg. Du kikket opp, der stod en gutt som var på cirka samme alder som deg. Han var ganske søt også.
"Hei, jeg ville bare si at du er veldig god i det du gjør. Du har en fantastisk stemme!" Du rødmet alltid når du fikk sånne komplimanger, denne gangen var ingen unntak. Du så ned i bakken og ble litt flau over deg selv. "Jeg heter Niall foresten, hva heter du?" Niall? Det var noe kjent med det navnet men du kunne ikke skjønne hva det var. "Jeg heter *DN*"
"*DN*? Søtt navn" Han smilte ett kjempesøtt smil han før han gikk.

Det smilet hadde du sett før. Nå kom du på hvem det var, det var Niall Horan fra One Direction! Hvordan hadde du ikke merket det? Du hadde jo hørt mange av sangene deres og sett på mange bilder av dem. Du kunne ikke kalle deg en fan eller directioner men du visste jo litt om dem! Som for eksempel at den nye sangen deres 'live while we're young' kom ut for ikke så lenge siden og at de kom med et nytt album snart. Du løp etter Niall, han hadde stoppet for å finne seg noe å spise. Du begynte å le litt før du sa "unnskyld for at jeg ikke kjente deg igjen, jeg var for opptatt med å stirre i de nydelig øynene dine" ÅNEI! Sa du akkuart det? Du ble flau og du var sikker på at du så ut som en tomat. "Jeg beklager så mye, jeg tror jeg skal gå nå!" Niall begynte å le før han tok deg på skulderen. "Nei, vent litt, ikke gå. Jeg må få nummeret ditt først, jeg har veldig lyst til å møte deg igjen"
Du trodde du skulle svime av, Niall spurte om nummeret ditt! Du gidde han nummeret ditt. "Takk, jeg ringer deg senere! Hade *DN*" han gidde deg en klem. Du kjente at du begynte å like denne gutten, og det var ikke fordi han var berømt, men han var en utrolig fyr!

Du gikk hjem og fortalte søstrene dine hva som hadde skjedd. Du hadde to søstre, de var alltid støttende og du kunne fortelle dem alt! Du hadde jo mange venner som gikk i klassen din, men søstrene dine var noe helt spesielt. De hylte når du fortalte og du fikk egentlig aldri sagt ferdig alt du skulle. Dere gikk gjennom klesskapet til hverandre og valgte ut noen antrekk som du prøvde. Du bestemte deg for noe enkelt, en hvit topp og en lys shorts!

//antrekket ditt//


Du la antrekket på sengen og gikk inn i stuen. Du hørte mobilen din ringe i lommen og du tok den opp med en gang, kanskje litt for raskt, men du brydde deg ikke. "Hallo?" Sa du. Du håpte at det var Niall som ringte. "Hei, *DN* er du klar til å dra klokken 18?" Du kikket på klokken, den var halv seks. "Ja, det går fint!" Du smilte til deg selv, han hadde bedt deg på date! "Ok, da kommer jeg å henter deg da! Hade." Du la fra deg mobilen, løp opp på rommet og skiftet. Du ropte på søstrene dine og sa at de måtte sminke deg!
Klokken seks ringte det på døren og Niall stod der og så kjekk ut som vanlig. Han tok hånden din og dere gikk sammen bort til bilen. Du hadde ikke lyst å vite hvor dere skulle, du ville ta det som en overraskelse! Dere kjørte gjennom gatene i London og stoppet på en romantisk og kjempekoselig resturant.

Dere satte dere ned ved ett bord litt for dere selv. Dere spiste nydelig mat, snakket og lo. Etter restauranten gikk dere ned til en liten innsjø og satte dere ned. Du la hodet på skulderen til Niall mens dere så utover vannet. Solen var begynt å gå ned, det var helt nydelig å se på! "Solnedgangen er nydelig, men vet du hva? Du er nydeligere!"
Niall kysset deg i pannen. Du så på han, stirret lenge inn i de nydelige blå øynene hans. Han bøyde seg ned og kysset deg varmt og mykt på leppene.




Hva synes dere? Blir veldig glad for tilbakemeldinger!
Jeg har også begynt på en del2 av denne novellen fordi jeg synes det er så gøy å skrive for dere! Om dere har lyst så skriver jeg en del2 også og poster den en gang neste uke. Interessert i en ny del?


POSTED BY: Malin


16.10.2012 | 09:29 | Kategori: Noveller

Novelle!

Jeg har tenkt å lage en novelle siden noen av dere hadde lyst til det!
Jeg har ikke blogget så mye, men det er fordi jeg har fått vannkopper... Derfor kommer jeg nå til å bruke litt tid på å lage en novelle, men det kommer jo selvfølgelig noen vanlige news og slikt også! Dessuten så skal jo Casandra og Maria blogge :)
Men dere må kommentere hvilken gutt novellen skal handle om.

Så hvem vil dere at novellen skal handle om?


POSTED BY: Malin


30.09.2012 | 19:20 | Kategori: Noveller

Novelle-just one look

Du går nedover gaten med en starbucks i hånden. Du trodde alt skulle bli så mye bedre etter at du flyttet til London..  Du flyttet fordi foreldrene dine kranglet, nesten alle vennene dine hadde reist på college og du hadde bare lyst til å starte helt på nytt! Det hadde ikke blitt noe bedre etter at du flyttet, du hadde ikke fått så mange venner ennå så du hadde tenkt litt på å flytte tilbake til Norge! Du gikk i dine egne tanker da du plutselig krasjet i noen og falt i bakken. "Unnskyld, går det bra" sa en gutt med brunt hår og blå-grønne Øyner. "Ja, det går helt fint! Det var min feil" Sa du ganske så flau mens du så ned i bakken. Gutten bare smilte til deg før han gikk videre! Du snudde deg for å se på han. Han var skikkelig pen! Han snudde seg og kom nærmere igjen "Kan jeg få nummeret ditt? Jeg heter Louis Foresten!" Du kjente han plutselig igjen! Det var jo Louis fra One Direction, det var yndlingsbandet til søsteren din. Hun hadde digget det bandet siden x-faktor og drømt om å møte dem! Når du tenkte deg om hadde nettopp Louis Tomlinson bedt om nummeret ditt! "ja, selvfølgelig kan du det!" Du gidde han nummeret, før han gikk spurte han "er du ledig klokken syv i kveld?" du nikket kjapt. "ok, jeg kommer å henter deg. Ses senere *DN* "

Du klarte ikke bevege deg, du skulle ut på date med selveste Louis Tomlinson du hadde egentlig ikke vert så stor fan av de, men du hadde jo likt sangene deres! Du nesten løpte hjem til leiligheten for å skifte, du sendte en melding til Louis for å spørre om du skulle ha på deg noe spesielt. På meldingen du fikk tilbake stod det: "du trenger ikke pynte deg så veldig! Ta på deg noe du synes er komfortabelt" Du likte å pynte deg så du tok på deg et skjørt og en svart topp


*antrekket ditt*

Du ordnet håret og fikset på sminken. Du ble akkurat ferdig før det ringte på døren. Louis såg veldig kjekk ut. "Hvor skal vi" du hadde lurt på dette helt siden han ba deg med på date. "Vil du virkelig vite det, eller ta det som en overraskelse?" Louis så på deg med de pene blå-grønne øynene sine. "Ehm, jeg tar en overraskelse!" Sa du og smilte til han, han smilte tilbake med det fine hvite smilet sitt. Louis kjørte nedover en smal veg. Dere stoppet i enden av vegen. Du kunne se en sjø litt foran dere. Der gikk et lite stykke før dere kom fram "Skal vi virkelig være her?!" Dere hadde kommet til den mest romantiske plassen du noen sinne hadde sett. En brygge med tepper og puter. Mange stearinlys og maten så helt nydelig ut! "Ja, det er her vi skal være! Liker du det?"  "Selvfølgelig liker jeg det, det er perfekt!" Ansiktet hans lyste opp da du sa det. Du gidde han en klem, noe som fikk han til å lyse opp enda mer! Mens dere spiste snakket dere om alt og ingenting. Du var glad for at Louis var en person som var lett å snakke med, i tillegg var han skikkelig morsom! Det ble et lite stille øyeblikk der dere bare så på hverandre. Ikke noe klein stillhet, men bare stillhet. 



 Louis brøt stillheten. "Jeg er utrolig glad for at du krasjet i meg! Ellers ville jeg ikke ha møtt deg. Jeg vet at det jeg nettopp har møtt deg, men det er noe med deg. Jeg liker deg *DN*, veldig mye!" Du visste ikke om du skulle le eller gråte. Han hadde sagt det på en morsom, men kjempesøt måte. "Jeg liker deg også Louis! Jeg er utrolig heldig som får oppleve dette sammen med deg" Louis tok hånden din, bøyde seg ned og kysset deg mykt på leppene. Det var da du skjønte at livet i London faktisk kom til å bli bedre!




Da kom novellen som jeg sa jeg skulle lage! Denne gangen ble det om Louis 
Hva synes dere? Blir veldig glad for tilbakemeldinger

 

POSTED BY: Malin 


12.09.2012 | 18:07 | Kategori: Noveller

Just an accident - Novelle

Hei dere! Inger (leser) hadde vunnet en konkurranse for en god stund siden, og en del av premien var en personlig novelle. Så her er den! Håper spesielt du Inger liker den, og alle dere andre!

 

Jeg tar et steg frem på den gamle betongtrappen og sukker så irritert jeg bare klarer. Den dumme sola skinner meg så strekt i øynene at jeg ikke klarer å se, noe som får meg til å bli enda irritert. Og for å toppe kaken av alt så snubler jeg i skolissen med de nye tøyskoene mine bare fordi jeg ikke orket å knyte dem. Jeg ligger langflat på den møkkete plenen og er for irritert på livet til å reise meg. Kanskje jeg bare skal ligge her å dø, tenker jeg. Jeg ombestemmer meg raskt da jeg kjenner den ekle jordsmaken på tungen. Jeg spretter opp i en voldsom fart og spytter som en gal for å få bort smaken. Jeg er på vei til å snu og gå inn igjen før jeg kommer på at jeg bare har kommet meg to meter unna, og det ville rett og slett vært en skam å gi opp nå. En sånn person er jeg bare ikke selv om alt i livet mitt ser ut til å gå til dass, så kan jeg jo prøve å få skylt meg opp i hvert fall. Tankene har fått meg helt ut av hvorfor jeg egentlig tok det valget å gå ut av døra. Kanskje jeg burde bare få det overstått og fullføre det?

 

Starbucks var det, ja. Jeg skulle prøve å få noe godt inn i dette livet, selv om det bare den gleden varer i 10 minutter. Jeg begynner å gå og innser hvor død denne plassen. Ingenting skjer her, alt er det samme gamle. Det er jo helt utrolig at det finnes Starbucks på en så død og øde plass om dette. Vel, kanskje den fant ut at folkene som bodde her trengte litt hverdagsglede, derfor fikk de Starbucks hit. Nei, det hørtes bare merkelig ut. Starbucks for å få glede inn i livet? Det er nok bare sånn mitt liv fungerer. Jeg forguder nemlig den lille kaffekjeden. Når du endelig er fremme bestiller du deg en frappe, som alltid, og en muffins, fordi du er sulten. "Inger!" roper en av damene bak disken og du tar signalet på at det er ferdig. Du stopper opp midt i folkemengden inne på den lille starbucks kafèen og undres over hvordan det kan være så mange her til at plassen er dødsliten.Hvert fall ingen av vennene dine. Hvorfor er jeg så irritert, undres du kanskje. Vel, det er fordi at hele klassen min og alle bestevennene mine er på klassetur. I varme Hellas. Uten meg! Hvorfor du ikke er med er et helt annet kapittel. Kort sagt, spør de teite foreldrene dine.  Du kjenner et kraftig vindkast treffe deg og blåser håret ditt bak. Hvorfor klarer ingen å lukke døren etter seg, irriterer du deg over. Fortsatt står du der midt i køen selv om du har fått din bestilling. Du vurderer om du skal sitte her eller ta med hjem. Nei, sitter jeg her blir jeg bare til å se ut som at jeg er forever alone og stuff.


Tumblr_ln5fmabrap1qk1ztro1_500_large

 

Du snur deg brått og bestemmer deg for å gå hjemover med det lille måltidet ditt. Den åpne døren kommer med den iskalde vinden som får denne sommerdagen til å virke som en vinterdag midt i desember får deg til å nærmest springe ut med frappen og muffinsen i hånda. Det var kanskje ikke det smarteste du har gjort. Du måper det høyeste du klarer da du merker at frappen flyr ut av hånden din og lander rett på den fine, nystrøkende skjorten til en tilfeldig gutt. Gutten kommer med et stønn som sier at dette ikke var det deiligste han hadde opplevd i dag. "Åååh, beklager! Beklager, så mye!" Ordene klatrer ut av munnen din uten at du har tenkt deg om, men hva skal du si? Faen ass, det er så typisk deg! "Jeg henter papir!" roper du og styrter inn i butikken for å få tak i det du lovte. Du stresser deg inn blant alle folkene og spør pent etter papir. Heldigvis tar det ikke lang tid, så du stresser deg like så godt ut igjen i samme fart. Gutten har satt seg rundt et lite og søtt bord, og ser deg inn i øynene. "For noen øyne!" mumler du for deg selv og stopper opp i døren. "Hvis du prøver å leke hinder, så funker det ikke!" freser en dame på 40-årene og dytter deg unna vei. Flau går du til gutten du sølte på og setter deg på andre siden av det lille bordet. Han smiler. Hvorfor smiler han? Han burde være sur på deg! Du sølte frappe over hele han! Og på den fine skjorta! "Slapp av. Jeg er ikke sint. Kan jeg få papiret?" sier han rolig og rekker ut hånden. Kan han lese deg også? Hva mere kan gå galt med denne dagen? Men når du tenker deg om, så virker han jo hyggelig, pluss at han smiler. "Ja, selvføgelig!" sier du og rekker han papiret. Du sitter der og ser deg forbrisk omkring for å ikke møte blikket hans. Det hadde vært greit om han var mindre pen eller noe, men han ser jo ut som en kjendis. Så bra ser han virkelig ut!

 

I det du sier ordet "kjendis" inni deg, så slår det deg. Han er jo en kjendis! Han er en av det boybandet venninna di er så hekta på. Du husker ikke navn, men det trenger du ikke nå uansett. Er det mulig? Du som trodde det var ille nok å søle frappe på en kjekk gutt, men så er han søren meg et medlem av selveste One Direction. Du skal akkurat til å slå hodet ditt ned i glassbordet, men så åpner han munnen sin. "Nå har jeg i hvert fall en unnskyldning til å slippe møtet mitt." Han har fortsatt det utrolig kjekke smilet sitt limt på, så du blir bare sittende å stirre. I det du finner på at du har stirret for lenge, slipper du ut en liten latter. "Heh.. ja. Jeg er i hvert fall utrolig lei meg. Det var virkelig ikke meningen!" unnskylder du deg på ditt sterkeste. "Jeg heter Louis, hva heter du?" smiler han og rekker ut hånden sin. Han vet virkelig hva han skal si. Du fniser og håndhilser med han. "Inger!" Du sender han et sjernert smil. "Hyggelig å møte deg!" sier han og ler litt. Du tenker bare på hvordan dere møttes, og det gjør nok han også. "Men hva skal jeg gjøre med skjorta?" Han ler enda mer, og så møter du blikket hans. Øynene hans.. Åh, øynene!! "Umh, jeg bor rett i nærheten. Du kan låne en t-skjorte hos broren min?" foreslår du og forventer et nei mens du flakker blikket bortover i bakken. "Ja!" Du skvetter nesten til. Sa Louis fra One Direciton nettopp ja til å være med deg hjem og låne en billig t-skjorte hos broren din? Vel.. Denne dagen er visst full av overraskelser!

 

Du låser nervøst opp døren og lar Louis gå inn først. Du kan egentlig ikke tro at du har en kjendis i huset, men det føles faktisk normalt ut. Bortsett fra at du skjelver litt, men det ville du sikkert ha gjort med en hver gutt. "Bli med opp du!" smiler du til han og tråkker ned på første trappetrinn. Han følger etter deg og inn på rommet til broren din. Broren din, Jonas, er 19 år, så det burde nok passe. "Beklager rotet. Ikke mitt rom som sagt!" Louis begynner å le. "Åh, sorry, jeg trodde det var ditt!" sier han sarakastisk. Skjokk at du sa noe dumt. Selvfølgelig er det ikke ditt rom. Da ville du ikke ha hatt bilder av masse biler og halvnakne damer.. æsj! Du finner fram en helt basic t-skjorte og kaster den til han. "Tror du denne funker?" "Jeg prøver den på!" sier han og snur seg om. Han kaster av seg den fine skjorten hans fullt av din frappe og den treffer gulvet. Den flyter rett inn med resten av rotet. Åh, det er jo flaut hvor rotete det er her! Louis strekker armene opp for å ta på seg t-skjorten, men der stopper klokken å tikke i hodet ditt. Muskelene! Bicepsen spesielt. Ah, man skulle tro du falt og traff gulvet i et bråk, men du klarer å ta deg sammen. Det er bare musker. Det er bare muskler! gjentar du for deg selv. "Jeg tror denne er perfekt!" smiler han med et glimt i øyet. YES!! roper du inni deg.

 

Aocaxyqcaaa6uho_large

 

Nå står dere i døren og skal ta farvel. Jaja, det var gøy så lenge det varte. Han virker som en utrolig jordnær og down to earth kjendis, noe du virkelig elsker! Dette må du fortelle til venninnen din, hun kommer til å dø av sjalusi. "Sorry for at jeg må gå, men møtet er nok vitkigere enn jeg tror." sier han og blikket hans møter gulvet. "Det går fint!" smiler du. Nei, det går ikke fint. Du vil være sammen med han. Du vil bli kjent med han. Men hva skal du liksom si? "Kan jeg få nummeret ditt?" spør han og klemmer nervøst fingrene sine sammen. Spurte han virkelig om det det hørtes ut som? Du ramser opp nummeret ditt raskt og blir stående der som et spørsmålstegn. "Jeg har mye fri i sommerferien, og har aboslutt ingen planer. Såjeg kunne godt tenkt meg å bli litt bedre kjent med deg." Han stopper opp nølende. "Jeg mener.. Om du vil, selvfølgelig?" Om du vil? Du vil det mer enn han aner. "Det høres kjempefint ut!" sier du smildene og holder på å sveve i taket av lykke. "Jeg ringer deg i kveld da!" sier han og åpner døra. Du nikker ivrig mens du fukter leppene. "Hadet da!" smiler han. "Hadebra!" Du føler deg så glad. Du smiler som du aldri har gjort før, og det føles nok en gang ut som at tiden har stoppet. Kanskje du kan forelske deg i denne gutten? Helt ute av det blå og uten at du merker det, så står du i armene hans. "Jeg klarer ikke å dy meg." mumler han. Plutselig settes leppene deres seg langsomt sammen og dere kysser ømt. Du kjenne en fantastisk følelse i magen din. Kanskje du kunne ha det bedre her hjemme, enn det klassen din har det på klassetur? For en gangs skyld tenker du positivt, du kommer til å ha det herlig. Sammen med Louis.

 

Håper du likte novellen, Inger! 

 

Hadde satt stor pris på tilbakemelding! Kanskje dere ønsker en del 2?

 

POSTED BY: JULIE


14.08.2012 | 16:25 | Kategori: Noveller

Novelle - 5

Hola! Dette er den femte og siste novellen, og da har jeg skrevet en om alle guttene. Mistet du en eller flere kan du bare bla ned på bloggen til du finner "Kategorier", og trykke på "noveller". Der finner du alle sammen :) Det har vært utrolig morsomt å skrive dem og dere har gitt meg så utrolig positiv kritikk! Tusen takk, sånt blir jeg kjempe glad av! Ja, her er den siste noevellen:




 

Bussen humpet oppover de svingete veiene, og du stirret ut av vinduet. Du prøvde å stenge alle de irriterende lydene fra klassekameratene dine ute, men hittil funket det ikke så bra. Du sukket oppgitt, og tok en rask titt på det tomme bussetet ved siden av deg. Det var ikke det at du ikke hadde noen venner, eller at ingen ville være sammen med deg. Tvert i mot. Det var bare du som stengte alle ute, var alt for redd for å slippe noen inn. Tanken på å bli såret igjen var alt for skummel. Tankene dine ble avbrutt av en hyggelig, og alt for kjent guttestemme. «Kan jeg sitte her eller?» Det var Louis. Du fikk et lite stikk i magen, hvorfor fortsatte han å være snill mot deg etter alle de gangene du hadde avvist ham? Det måtte være noe galt med han. Du tittet opp på de snille, grønne øynene hans, og nikket likegyldig. Louis satte seg ned, og begynte å fikle med hendene sine. Du prøvde å overse ham, og fortsatte å stirre ut av vinduet og ingenmannsland. Hvorfor dro dere hit i det hele tatt?

For en uke siden hadde læreren deres bestemt at klassen skulle dra på telttur, til alles begeistring. Du hadde bare sukket oppgitt, og håpet at den av en eller annen grunn ble avlyst. Det hadde den altså ikke, og nå satt dere her i en stinkende buss, på vei mot ingenting. «Gleder du deg?» Spurte Louis stille, og smilte litt. Du trakk på skuldrene, og smilet hans bleknet. Det var ikke meningen å være frekk eller noe, men du orket bare ikke. Han var alt for snill, og du var ikke klar til å slippe noen inn igjen. Ikke ennå. Han snudde seg tilbake, og dere satt tause resten av turen.

 

 «Samling rundt bålet!» Ropte læreren deres William, og alle kom ut fra de oppslåtte teltene sine. Du gikk stille og satte deg sammen med de andre, og la merke til at Louis stadig kikket bort på deg og smilte. Hva var galt med den gutten egentlig? Du trengte ikke noe hjelp. «Nå tenkte jeg at vi skulle ha litt allsang!» Sa William ivrig, og du stønnet. Virkelig? Han hentet fram en gitar, og slo noen kjappe akkorder. «Okey, jeg starter, også går vi runden. Alle med?» Klassen stemte i, og du himlet med øynene. Ingen tvil om at du var midt i en gjeng med tullinger. William begynte å synge: Vi er alle samlet her, omringet av skog og mørke trær. Bålet skinner flott, og lyser den svarte natten opp...



Da han var ferdig snudde han seg til eleven ved siden av seg. «Din tur til å finne på.» Smilte han, og jenta begynte å synge. Etter en stund var det Louis sin tur. Du lyttet. Du hadde hørt han synge mange ganger før, og stemmen hans var så utrolig fin. Litt hes, men med en utrolig klang. Du ristet litt på hodet, det brydde vel ikke du deg om? Plutselig oppdaget du at alle stirret på deg, og ingen sang lenger. «Hva?» Hvisket du, og noen lo. «Det er din tur.» Sa William hyggelig, og du reiste deg brått. «Dette her gidder jeg ikke ass!» Så løp du vekk fra dustene, og den forferdelige sangen deres.

 

Du søkte tilflukt i det lille grønne teltet ditt, og krøp godt inn i soveposen. Du skulle aldri ha blitt med hit. Stille begynte tårene å trille, og du ønsket at du var hjemme. Sammen med mamma, og du ville fortelle henne om alle problemene dine. Men det ville du aldri få gjøre igjen. Gråten presset på, og du hørte så vidt at glidelåsen til teltet ble åpnet. «Kan jeg komme inn?» Louis sitt bustete hode kikket inn, og du visste ikke hva som gikk av deg. Kanskje det var hele stemningen, men av en eller annen grunn sa du ja. Du fikk til og med presset fram et lite smil. De salte tårene rant nedover kinnene dine, og Louis bøyde seg mot deg for å tørke dem bort. Du snufset litt, og Louis la seg ved siden av deg. «Hvor er de andre?» Hvisket du, og Louis snudde seg så dere lå ansikt til ansikt. «De griller ved bålet.» Han sa ikke noe mer, og du var takknemlig for at han ikke sa noe om hva som skjedde i stad. Dere lå helt stille, og bare stirret hverandre i øynene. For første gang føltes det deilig å ikke være alene når du var lei deg. «Hvorfor er du sånn?» Spurte Louis plutselig, og først skjønte du ikke hva han mente. «Hvordan sånn?» Du så undrende på ham. «Du stenger liksom alle ute, også er du alltid alene.» Du sukket. Skulle du fortelle han alt sammen? Du hadde aldri snakket om dette med noen før.. «Moren min døde for en uke siden, hun betydde alt for meg som du vet. Og etter det har jeg ikke orket noen ting. Jeg turte ikke slippe noen inn, for jeg var redd for å bli såret. Og sånn har det bare blitt. Jeg tror liksom at alle vil meg vondt.» Du kunne kjenne gråten presse på, og Louis tok tak i hånden din. Du lot han holde den, og dere fortsatte å stirre i taushet. Du følte deg rolig nå som han var der, og du visste du ikke var alene. «Hvorfor er du sånn?» Spurte du, og nå var det Louis sin tur til å se ut som et spørsmålstegn. «Hvorfor fortsatte du å snakke med meg, etter alle de gangene jeg bare avviste?» Fortsatte du, og det så ut som Louis måtte tenke seg om en stund. Utenfor teltet kunne du høre gresshoppene som spilte, trærne som suste og litt hyling fra de andre i klassen. «Fordi jeg visste at du ikke var som de andre.» Sa Louis plutselig. «Jeg visste at det måtte være en grunn til at du stengte alle ute, at du alltid var for deg selv og aldri snakket med noen. Du pleide jo å være så glad før.» Du slapp blikket hans, og så ned i bakken. «Før var vi jo så gode venner, også plutselig ville du ikke snakke med meg mer. Jeg skjønte ingenting, bare at jeg ville nå inn igjen.» Du fortsatte å stirre ned i bakken, mens minnene fra før moren din døde strømmet på. Du og Louis hadde vært gode venner, nesten mer enn det faktisk. Hver dag var dere sammen, dere syklet ned til innsjøen for å bade, delte alle hemmeligheter med hverandre og alt det andre bestevenner gjorde. Louis var den morsomste personen du visste, og han fikk deg alltid i godt humør. Men da moren din døde orket du ikke tenke på noen ting. Du følte deg slem hver gang du lo, og til slutt kunne du ikke annet enn å stenge han helt ute. Du følte deg slem som gjorde det, men etterhvert hadde dere mistet kontakten helt. Allikevel hadde han fortsatt å ta kontakt.

 Plutselig gikk det opp for deg. Hvilken som helst annen person ville bare gitt deg opp, tatt nei som et nei og latt deg være. Men ikke Louis, han var glad i deg på ekte.



«Louis..» Hvisket du, og så han inn i øynene. «Tusen takk..» Han stirret undrende tilbake. «For hva?» Du lente deg nærmere han og hvisket. «Fordi du så gjennom den drittsekken jeg var, og fordi du ikke ga meg opp da alle inkludert meg selv gjorde det.» Han smilte, og strøk deg over håret. «Jeg var for glad i deg til å gi slipp, og det vi hadde var for bra.» Du lente deg enda nærmere, og før du visste ordet av det gjorde du noe du trodde du aldri ville gjøre igjen. Du kysset han. «Jeg skal aldri såre deg, jeg skal alltid passe på deg uansett hva og du må ikke tenke på moren din mer. Hun har det bra nå, og hvis hun hadde vært her ville hun sakt at du skulle leve videre. Det er det du må.» Hvisket han, og du nikket stille. Han hadde rett, moren din ville at du skulle leve videre lykkelig uten henne. Og endelig kunne du det. Louis hadde åpnet øynene dine. Han la seg tett inntil deg, og holdt to beskyttende armer rundt den kalde kroppen din. Luften utenfra var kjølig, men det var det minste du tenkte på.

For første gang sovnet du med en trygg følelse, og et smil om munnen. Du visste at du aldri ville bli såret igjen.




Dette var altså den siste novellen på en stund, nå skal jeg konsentrere meg om historien en stund. Men, jeg har en konkurranse, hvor du kan vinne en personlig novelle! Har du lyst til det, les dette innlegget -->  http://onedirection1.blogg.no/1344944523_konkurranse.html#comment  <----- og gjør det som står der :)

 

POSTED BY: HEDDA


14.08.2012 | 12:46 | Kategori: Noveller

The Summer Of My Life

 Hola! Tusen takk for alle de søte kommentarene på den forige novellen, det føles så bra å vite at noen setter pris på det jeg skriver! Så her kommer den neste novellen, enjoy:


 

Jeg la en hånd foran øynene for å skygge for den sterke solen, og myste utover de skummende bølgene og det blå havet.  Louis og jeg hadde vært her i bare tre dager, men allikevel hadde vi klart å vende oss til varmen alt. «Vi stikker og kjøper en is, blir du med?» Louis pekte mot Eleanor, og jeg ristet lett på hodet. «Jeg blir her.» Louis trakk på skuldrene, også forsvant de bortover stranden. Jeg sukket, og lot hodet falle ned i den varme sanden. Meningen hadde vært at dette skulle være en guttetur, bare meg og Lou. Men så hadde han ikke sett El på lenge, og hun fikk være med siden hun endelig hadde tid. Jeg skjønte jo det, bare at det begynte å bli litt kjedelig å sitte alene over alt.  Jeg tok en titt på klokka mi, før jeg kneppet den opp. Et hvitt skille lyste mot meg, og jeg smilte. Nice. Jeg puttet den forsiktig ned i badebagen, før jeg reiste meg og begynte å vandre ned mot vannet. Det var mennesker over alt. De badet, sprutet, solte seg og hadde det fint sammen. Alt så i det hele tatt veldig koselig ut. Også var det meg da, loneren på stranden. Jeg ristet på hodet av meg selv, hva var det jeg tenkte med? Jeg var Harry Styles, jeg kunne da finne på noe å gjøre for meg selv.



Plutselig smalt en rød badeball rett inn i trynet mitt, og jeg skvatt til. En liten blond jente fniste litt, før hun plukket den opp fra sanden. «Unnskyld, det var ikke meningen.» Hun snakket flytende britisk, noe som var ganske deilig å høre etter alle de Italienske ordene jeg ikke skjønte bæret av. «Det går bra.» Svarte jeg og smilte til henne. «Audrina!» Jenta spurtet bortover stranden, og jeg fulgte henne med øynene. Hun stoppet borte hos en eldre jente, sikkert på min egen alder. Hun hadde på seg en lyseblå bikini, som så utrolig bra ut på henne og til den solbrune huden. Hun hadde satt det sorte håret opp i en dott mitt på hodet, og nå holdt hun den lille lyse jenta hardt i hånden.

Jeg kunne ikke høre hva de sa, men det så ut som hun kjeftet på henne. Jeg lo litt for meg selv, den jenta var virkelig noe for seg selv. Det så jeg med en gang. Uten å tenke over det begynte jeg å gå mot dem, og snart sto jeg ansikt til ansikt med henne. Hun smilte et nydelig smil, og solen reflekterte i de store brune øynene hennes. «Hei, sorry for det i stad. Audrina er ikke den beste til å ta imot baller.» Hun blunket til lillesøsteren sin, som svarte ved å geipe til henne og løpe sin vei. Jenta trakk litt på skuldrene og fortsatte å smile. «Jeg er *DN*.» Hun rakte fram hånden sin, og jeg grep den. «Harry, hyggelig å hilse på deg.» *DN* rynket litt på brynene. «Vent da, har ikke jeg sett deg før?» Nå var det min tur til å trekke på skuldrene. «Kanskje, kanskje ikke..» Plustelig slo hun seg selv i pannen, og begynte å le. « Herregud så dum jeg er, du er jo i det bandet One Direction. Ikke sant?» Hun virket fornøyd med seg selv, og jeg nikket glad. «Stemmer.» En diger bølge skylte innover stranden, og gravde føttene våre ned i den våte sanden. «Alle jentene i klassen er helt gale etter dere, de snakker ikke om annet..» Sa hun, og jeg ble nysgjerrig. «Så du er ingen fan altså?» Hun så litt skyldig ut før hun svarte. «Jojo, jeg har all musikken deres på Ipoden og alt det der. Men jeg er liksom ikke sånn, du vet. At jeg vet hva dere heter og hvordan dere ser ut. Jeg kunne godt vært sånn, for jeg elsker musikken deres. Men siden alle andre er sånn, ville ikke jeg.» Hun så litt flau ut, men smilte. «Det er deilig at ikke alle vet hvem vi er. Gir liksom litt mer frihet.» Sa jeg og smilte stort. *DN* ristet litt på hodet, og smilte hun også.

 

 DITT P.O.V

 

 Herregud så flaut! Først hadde Audrina kastet en ball i trynet på ham, så hadde du ikke sett hvem han var. Harry måtte tro at du var helt dust. Akkurat nå skulle du ønske du var på et litt annet sted, gjerne påkledd, og med sminke. Harry smilte til deg, og de fine smilehullene fikk deg nesten til å smelte. Hvordan var det i det hele tatt mulig for noen som helst å ikke gjenkjenne han. «Hvor lenge har dere vært her?» Sa Harry, og du måtte plutselig tenke deg om. «En uke tror jeg, vi skal være her i to uker til. Hva med deg?» Du så litt nervøst ned i bakken. Med tanke på alle de jentene som kunne drept for det du opplevde nå, virket det litt vel sykt. «Tre dager, men vi blir i en og en halv uke til.» Du så litt undrende på ham. «Er de andre guttene her også?» Han ristet raskt på hodet. «Bare meg og Louis, også kjærsten hans Eleanor.» Harry så seg litt over skulderen, før han fikk øye på målet sitt og vinket. Det måtte være Louis.

?

«*DN*, jeg vil bade.» Audrina hadde kommet tilbake, og nå så hun bedende på deg. Du sukket. «Men vi badet jo nettopp!» Audrina så skuffet ut, og dyttet deg i armen. «Men jeg vil! Det er kjempevarmt, og mamma sier jeg ikke får bade uten deg.» Plutselig kjente du to sterke armer løfte deg opp fra sanden, og Harry lo mot Audrina. «La oss få henne ut i vannet, eller hva sier du?» Han blunket til henne, og Audrina hoppet opp og ned av glede. «Harry!! Sett meg ned!» Hylte du, men Harry adlød ikke. Han løp lenger og lenger ut i vannet, og plutselig slapp han deg. Du traff vannet med et plask, og vannet fosset rundt hodet. «Det der var ikke særlig snilt!» Lo du da du hadde kommet opp, og både Harry og Audrina brast ut i latter. Det der skulle de få igjen. Du sprutet vann rett i ansiktet til Harry, og han stoppet brått å le. Før du visste ordet av det hadde han kastet seg over deg, og dere kom under van begge to. Harry holdt rundt deg, og du kilte han for å komme deg fri. «Det der var feigt.» Peste han når dere kom opp, og du ristet kraftig på hodet. «Du er feig, du holdt meg nede!» Dere lo, og Audrina hoppet opp og ned av begeistring. Du sprutet litt vann på henne, og brått var det slutt på moroa. «Jeg fikk vann i øynene!» Skrek hun, og løp hylende opp på stranden. Du lo, og skar en liten grimase. «Blir du med ut dit?» Harry pekte mot en blå badebrygge, og du nikket. Dere svømte alt dere kunne, og snart fikk du tak i badestigen. Dere klatret opp, men før du fikk sakt noe tok Harry tak i deg og kastet deg ut i vannet igjen. Du hylte, og ble liggende å flyte i vannet.



Harry lo og så på deg med et skøyeraktig blikk, og du smilte lurt. «Kan du hjelpe meg opp?» Sa du søtt, og Harry rakte deg armen. Du dro han uti, og han plasket vilt med armene. «Duuu!» Skrek han, og sprutet litt vann i ansiktet ditt. Han svømte nærmere, og plutselig sto dere ansikt til ansikt. Han tok hånden din, og dro deg med under badebryggen. Lyset var blått, og bølgene reflekterte i taket. Harry fjernet litt hår fra ansiktet ditt, og holdt den ene hånden varsomt mot kinnet ditt. «Du er fantastisk, vet du det?» Du rødmet litt, og smilte sjenert. «Jeg er utrolig glad for at Audrina er så dårlig til å ta imot baller.» Fortsatte han, og du lo. Harry kom stadig nærmere, og snart kunne du føle pusten hans mot kinnet ditt. «Jeg har aldri møtt noen som deg før.» Hvisket han, og ordene fikk deg til å fryse litt på ryggen. Alt ble så utrolig romantisk under badebryggen, lyset, det varme vannet. Og Harry. Plutselig bøyde han seg enda nærmere, og leppene deres møttes. Du kysset tilbake, og ønsket at det aldri ville ta slutt. «Jeg tror jeg elsker deg allerede.» Hvisket han da dere trakk der fra hverandre. Du la hendene dine rundt den våte nakken hans, og kysset han igjen. «Jeg også.» Harry smilte glad. «Dette er den beste sommeren jeg har hatt noen sinne.»

 


Hva synes dere om denne novellen?

15 kommentarer og jeg legger ut den siste om Louis, klarer vi det?

 

Det hadde vært utrolg kult om dere gadd å ta en titt innom bloggen min ----> http://abejita.blogg.no/ <------ og kanskje kommentere litt der også? :D

 

 

POSTED BY: HEDDA


13.08.2012 | 14:39 | Kategori: Noveller

I Will Always Love You

Heeya folkens!

Tusen takk for alle de søte kommentarene, de settes mer pris på enn dere aner. Love ya! Her er neste novelle, only for you guys<3



Øyet mitt ble truffet av en liten solstråle som hadde klart å glippe gjennom en sprekk i gardinen. Jeg  åpnet det forsiktig, og myste ut i rommet. Sakte men sikkert åpnet jeg det andre, og snart satt jeg oppreist i den store mye dobbeltsengen. Jeg kunne høre fuglene kvitre utenfor, men ellers var det helt stille. Jeg lot blikket gli over rommet, før det landet på puten ved siden av meg. Der lå Liam. Han lå stille og fredelig som et lite barn, mens bryst kassen hevet og senket seg i takt med den rolige pusten. Jeg smilte, og lot hånden gli forsiktig gjennom luggen hans. Et smil bredte seg om munnen hans, og øyene åpnet seg forsiktig. «God morgen solstråle.» Hvisket jeg, og kysset han på pannen. Liam satte seg opp i sengen han også, før han varsomt ga meg et lett kyss på munnen. Jeg ble varm innvendig, noe som skjedde hver gang han kysset meg. Liam og jeg hadde møttes første gang på en klubb. Han hadde sittet helt alene i et hjørne, og sett på de andre som danset og jeg gikk bort til ham. Etter å ha snakket en stund ble vi enige om å møtes dagen etter, og det var da vi skjønte at det var meant to be. Vi hadde alt for mye til felles for å la en sånn sjanse gå, og nå hadde vi vært sammen i snart et år.

 

  Liam gned seg i øynene, før han grep en lokk av de blonde krøllene mine og begynte å tvinne den rundt fingeren sin. «Så, jeg har planer for oss i dag.» Sa han, og jeg lyste opp. «Hva da?» Han smilte lurt, og slapp håret mitt. «Det får du se.» Lyset sluknet litt, men jeg visste jo at Liam var glad i å overraske meg. Jeg fikk bare vente og se hva han hadde funnet på denne gangen. «Men først må vi få oss noe mat, blir her du så kommer jeg snart.» Jeg smilte takknemlig, og Liam forsvant ut av soverommet. Jeg var så glad i dette rommet. Alt var så koselig innredet, akkurat som jeg likte det. Lyse vegger, en vase med roser på den gamle tre kommoden. Hvite blondegardiner, ja, de fleste kunne vel tenke seg at det bodde en gammel dame her, men det var sånn vi likte det. Jeg kunne høre klirring nede fra kjøkkenet, ytterdøren som ble lukket opp og igjen, etterfulgt av kjente skritt i trappen. Døren ble åpnet, og Liams blide ansikt kikket inn. «Tada!» Han bar på et brett, og satte det foran meg i sengen. «Åh Liam, du er best!» Jeg kysset ham, før jeg tok en stor bit av hvetebollen min. Liam tok en han også. «Jeg tok disse fra hagen.» Sa han, og viste fram noen friske roser. «Så fine!» Mumlet jeg, med munnen full av mat. Han lo, og satte dem sammen med de andre i vasen. «Når du er ferdig får du kle på deg, så drar vi.» Jeg nikket, og hev i meg resten av maten.

 

 Jeg var ferdig påkledd, og Liam førte an ut i bilen. De brune øyene lyset av iver, og jeg kunne ikke annet enn å smile. Uansett hva han gjorde, så fikk det meg i godt humør. Han kunne snu de verste ting på hodet. Vi satte oss inn i bilen, og Liam startet motoren. «Kan du si hvor vi skal nå da?» Ba jeg, men Liam ristet på hode. «Det er en overraskelse sa jeg jo.» Jeg sukket, men innerst inne var jeg glad han ikke ville fortelle det. Liam skrudde på radioen, og vi ble sittende å synge av full hals begge to. Etter en stund svingte han inn på en stor parkeringsplass, og vi gikk ut. «Da var vi her!» Sa Liam glad, og han grep hånden min. «Åh!» Jeg hoppet opp og ned av glede, og skviste hånden hans da jeg fikk se det store skiltet. «Jeg elsker Tivoli! Det er såå lenge siden sist, du er best!» Jeg hoppet i armene hans, og han lo fornøyd med reaksjonen min. «Så bra du likte overraskelsen.» Vi betalte for billettene, og snart var vi inne blant karuseller, spillmaskiner, sukkerspinn og hylende barn. «Hva vil du gjøre?» Spurte jeg, og Liam så seg litt rundt før han pekte mot en diger berg og dal bane. «Hva med den?» Jeg så skeptisk på den, og Liam klemte hånden min hardt. «Slapp av, jeg skal passe på deg.» Jeg smilte skjevt, men ble med han bort til køen.



 Det var vår tur, og hjertet mitt hadde nok aldri vært så langt oppe i halsen før. «Er du klar?» Liam virket ivrig, og jeg ville ikke ødelegge for han med å si at jeg ikke turte. Jeg var jo ingen pyse heller da. Motvillig fulgte jeg etter han opp i vognen, og snart rullet den oppover en bratt bakke. Liam måtte ha sett panikken i øyene mine, for akkurat i det den begynte å rulle nedover holdt han begge armene sine beskyttende rundt meg og jeg skrek som en gal. Allikevel følte jeg meg tryggere sammen med han. Det virket som den aldri ville ta slutt, og magen min kilte som en gal. Håret blåste til alle kanter, og Liam så lykkelig ut. Midt oppi det hele tok jeg meg selv i å smile av kjæresten min som var så utrolig søt og fantastisk. Da den endelig var ferdig kom vi oss ut, og jeg puset lettet ut. «Det var så gøy!» Ropte Liam, og jeg nikket. «Kjempe.» Han lo, og dultet meg i skulderen. «En liten pause kanskje?» Han blunket litt, og jeg nikket igjen. Vi vandret mot en liten bod, og Liam bestilte et digert sukkerspinn. Vi satte oss ned på en benk, og ble sittende og beundre alt livet rundt oss. Karusellene, den ene villere enn den andre. Barna som kastet ball for å vinne en bamse, og foreldre som holdt ungene beskyttende i armen. Jeg lente hodet mitt mot skulderen til Liam, og han dyttet en liten bit med sukkerspinn inn i munnen min. «Hva med å ta en annen karusell?» Foreslo han, og vi reiste oss for å gå videre. Liam stoppet utenfor en liten hvit tunell, og jeg hadde på følelsen at dette var litt bedre enn den første berg og dal banen. «Kom!» Han tok hånden min, og vi ble vist inn i en liten hvit svanevogn. «Awh.» Sukket jeg lykkelig da vognen trillet sakte inn i et kjærlighetsparadis. Alt var så utrolig klisje, men det at jeg var her med Liam gjorde alt bare så utrolig koselig. Over alt var lysende hjerter, små kjærlighetshistorier var utstilt som dukker, og noen svaner svømte i et lite vann.

 



Vognen stoppet foran dem, og Liam snudde seg mot meg med et smil om munnen. «*DN*, jeg har aldri vært så lykkelig med noen som jeg er med deg. Hver morgen våkner jeg opp, og jeg føler meg som den heldigste personen i verden. Du lyser opp dagen min, uansett. Og jeg kunne ikke drømt om å leve med noen annen. Vi har vært sammen i snart et år nå, men ennå er jeg like forelsket. Jeg håper at vi to skal være sammen for alltid, for uten deg ville alt blitt forferdelig.» Han tok en liten pause, og jeg kunne kjenne at rødmen spredde seg i hele ansiktet. Ingen hadde noen gang sakt så mye fint til meg, og nå visste jeg at følelsene mine for han var gjensidige. Jeg hadde aldri følt meg så lykkelig og rørt på en gang. «*DN*, jeg elsker deg mer enn noe annet. Lover du å aldri forlate meg?» Jeg kjempet mot tårene som presset på bak øyelokket, og nikket stivt. «Jeg skal aldri dra fra deg, jeg elsker deg over alt på gjord.» Hvisket jeg, og Liam tok hodet mitt i de varme hendene sine. Han kysset meg lenge, og jeg smeltet mer og mer innvendig. Jeg var virkelig den heldigste jenta i hele verden, og akkurat nå kunne ikke verden vært mer perfekt. Jeg lente hodet mot skulderen til den herlige kjæresten min, og han kysset meg på hodet. Vognen trillet sakte videre inn i eventyrland...

 

 


Hva synes dere om denne novellen?

 

Synes dere er litt dårlig til å kommentere her nå men....10 kommentarer for den neste med Harry <3 LEGGO

 

 

 

POSTED BY: HEDDA

 


13.08.2012 | 11:02 | Kategori: Noveller

Novelle - Andre og Siste del

Heei alle sammen! Først og fremst vil jeg bare takke Malin og Eva-Marie for en super duper jobb, og ikke minst de herlige leserne våre so tok dem så bra imot! Det er en av grunnene til at jeg tør å la gjestebloggere blogge her, for jeg vet at dere vil ta dem imot og gi dem tilbakemeldinger. Tusen takk alle sammen! Men nå er jeg altså tilbake, og guess what folkens. Jeg har jo skrevet en novelle om Zayn, og en om Niall allerede, men nå har jeg skrevet ferdig ALLE de andre også! Jeg legger først ut den andre og siste delen om Niall siden så mange ville ha det, også får dere bestemme siden. Såååå, her er den første. Jeg valgte å ikke ha noen kronkete bilder i denne, for da kan jo dere se for dere alt selv.




Niall Horan - Del 2



Victoria sitter og stirrer på meg som om øynene hennes skal poppe ut, og jeg snurrer capsen til Niall rundt og rundt på pekefingeren. «Serr? Hvordan er det mulig? Jeg mener, hallo!» Det har liksom ennå ikke gått opp for noen av oss hva som egentlig har skjedd. «Det er sick, sånt skjer bare ikke. Bortsett fra In our dreams liksom.» Fortsetter Victoria, jeg har egentlig ingenting å si. Det føles som om tankene er et eneste kaos oppi der. Jeg tar en kikk på nummeret som er skrevet med svart sprittusj, tydelig på innsiden av den røde capsen. «Det kan jo være at det ikke er hans nummer?» Hvisker jeg, men får ikke noe svar. Victoria skakker litt på hodet, før en lynrask arm skytes ut og drar capsen ut av hendene mine. «Bare en måte å finne ut det på.» Hun strekker seg etter mobilen sin som ligger ytterst på nattbordet, før hun raskt taster inn nummeret. «Men Vicky!» Prøver jeg. «Det har gått tre dager, han husker sikkert ikke hva som har skjedd uansett.» «Det jeg ikke skjønner er hvordan du har klart å ikke si det til en sjel, på tre dager!! Er du gal eller noe?» Victoria ser irritert ut, og det skjønner jeg godt. Det hadde jeg også vært om bestevenninna mi hadde blitt bedt ut av Niall Horan, og ikke sakt noe før tre dager senere. «Sorry.» Sier jeg, og hun vifter det bort. «Du er tilgitt, men ring han nå. Pliiiis?» Hun blunker vilt med øyevippene, og prøver å få fram sitt søteste dådyr blikk. Jeg ler. «Døh, det der er ikke veldig søtt, jeg må få si det.» Victoria geiper, og slenger mobilen rett i fanget mitt. «Kom igjen, det kan da ikke skade?» Jeg trekker på skuldrene. Det kunne jo ikke det. Jeg trykket raskt på den grønne telefonen, før jeg legger røret til øret. Jeg kan først bare høre summelyder, men plutselig blir de byttet ut med en veldig kjent stemme. Jeg kan kjenne gåsehuden spre seg på armene, og får problemer med å puste ordentlig. «Hallo?» Sier Niall, og jeg må kremte litt for å rense halsen. «Hei, det er *DN*. Du husker meg sikkert ikke men...» Lenger kommer jeg ikke før Niall avbryter meg. «*DN*, endelig! Jeg trodde aldri du skulle ringe..at du hadde glemt meg eller noe.» Han lo litt nervøst, og jeg måtte bare smile. Var han nervøs for å snakke med meg? Hadde han vært redd for at jeg skulle glemme han? «Så klart ikke, jeg tenkte bare. Du vet, du er Niall Horan. Dette er sikkert ikke første gang og..» Han avbryter igjen. «Jo faktisk, har aldri bedt ut en fan før..» Han blir stille, og jeg kan høre den rolige pusten hans i takt med min egen. «Hva med at jeg plukker deg opp klokka syv i kveld?» Jeg ser bort på Victoria som følger nøye med. «Bare vent litt.» Jeg legger en hånd foran røret. «Han sier han vil hente meg i kveld klokka syv.» Victoria gliser. «Perfekt!» Jeg trekker litt på skuldrene, og smiler takknemlig. «Det passer bra.» Sier jeg inn i røret. «Bra! Men du, du hadde med en venninne sant?» jeg nikker litt før jeg kommer på at han ikke kan se det. «Jo..» «Jeg tenkte, at hvis det er greit for deg. Harry har ingenting å gjøre i dag siden de andre guttene er ute med kjærstene sine. Så om kanskje han kunne være med? Så tar du med venninna di?» Jeg tenker meg litt om, jovisst hadde Victoria hatt crush på Harry like lenge som jeg hadde hatt på Niall. Egentlig var jo dette perfekt! «Det passer kjempe bra, så slipper hun å kjede seg her.» Sier jeg og smiler glad mot Victoria. Hun skjønner tydelig ingen ting for øyeblikket. «Flott, da henter vi dere begge klokka syv.» Jeg forteller han adressen til hotellet, før vi sier hade og legger på. «Hva skjedde?» Spør Victoria spent, og jeg smiler fra øre til øre. «Du skal på date jenta mi, sammen med Harry Styles.»

 

 Victoria klyper seg i armen for endte gang. «Har jeg fortalt deg at du er verdens meste venn?» Jeg ler lykkelig, og holder enda en kjole opp foran meg i speilet. «Du har det ja, ganske mange ganger faktisk. Har jeg sakt at jeg aldri har gledet meg så mye til noe før?» Fortsetter jeg, før jeg slenger kjolen ned i kofferten igjen. «Jepp, kan du fatte det? Oss to på dobbeldate med Niall og Harry, dette er jo bare det beste som kunne skjedd i hele verden.» Hun danser rundt i rommet, med en søt rød kjole i armene. Vi har prøvd å finne ut hva vi skal ha på oss i to timer nå, uten hell. «Okey, jeg har en ide. Hva om vi plukker ut antrekk for hverandre, også må vi gå med det.» Foreslår Victoria, og jeg nikker. «God ide.»

 

Snart står vi ferdig påkledd og sminket begge to, og beundrer hverandre i speilet. «Du er nydelig.» Utbryter jeg. Victoria har på seg en lysblå kjole som rekker henne til knærne. Den har små blonder, tynne stropper og et lite silkebånd i livet. Den blonde håret hennes ligger perfekt i lange korketrekkere ned langs skuldrene, og ansiktet hennes lyser av lykke. Hun er i det hele tatt en av de peneste jentene jeg vet om. «Og det sier du? Gud du er vakker *DN*.» Sier Victoria, og jeg tar en titt på meg selv. Victoria plukket ut en lyserosa kjole, nesten hvit som passer perfekt til den solbrune huden min. Den er på lenge med Victoria sin, har et tynt sort belte i midjen og en liten søt blondekrage. Antrekket er i det hele tatt veldig søtt, sett sammen med det mørke håret mitt som henger til litt over skuldrene og den lille rosa sløyfen. «De gutta er heldige som får oss.» Sier jeg, og Victoria nikker. Jeg kikker bort på klokka som viser tre på syv. «På tide å gå ned, are you ready?» Hun nikker, og vi forsvinner ut av rommet og ned heisen.

 

 NIALLS P.O.V

 

Harry kikker nervøst på klokka si enda en gang, og jeg legger en beskyttende arm om skulderen hans. «Dette blir så bra.» Sier jeg, og han nikker før et glis sprer seg om munnen hans. Plutselig åpner døren til hotellet seg, og to av de peneste jentene jeg har sett noen gang kommer fnisende ut. I det jeg ser *DN* skjønner jeg at jeg gjorde et riktig valg, fy søren så søt hun er. Harry smiler glad, tydelig fornøyd med det han ser. «Hei!» Sier *DN* og smiler søtt til oss. «Hei!» Jeg gir henne en klem, før jeg hilser på venninnen som heter Victoria. Jeg husker faktisk henne fra signeringen også. Victoria smiler sjenert, og det samme gjør Harry. Jeg blunker til *DN*, og nikker litt mot dem. Hun hever det ene øyenbrynet, og smiler mystisk. Vi ser begge at det ikke var noen bum å sette de to sammen. «Er dere klare for å dra? Vi har bestilt bord i et pizzeria litt nede i gaten her.» Jeg peker bak meg, og de andre nikker. Vi begynner å gå, og jeg kikker bort på *DN*. Plutselig ser hun opp og møter øynene mine, og hun smiler det peneste smilet jeg har sett noen sinne. Jeg kan kjenne små sommerfugler i magen, noe som ikke akkurat skjer når jeg er sammen med hvem som helst. Jeg smiler tilbake, og hun ser litt sjenert ned i bakken igjen. Så søtt.

 

«Vær så god!» Kelneren setter en rykende varm pizza i mellom oss, og jeg sniffer inn den deilige lukten. «Nå er jeg virkelig sulten!» Sier *DN* oppspilt, og jeg kan ikke få sakt meg mere enig. «Lets dig in.» Sier jeg, og alle kaster seg over den rykende pizzaen. På den korte tiden har vi lært alt som er å vite om de to jentene, og så langt er alt mer enn godkjent. Faktisk kunne det ikke vært mer perfekt, det virker nesten som om *DN* er en slags jenteversjon av meg selv. Jeg kikker bort på *DN* som er i gang med sitt tredje stykke. God appetitt, noe av det viktigste ved en jente tenker jeg fornøyd. «Niall, er du der?» Harry ler, og legger en arm rundt Victorias skulder. Jeg smiler unnskyldende. «Hva er det?» Nå er det Victoria som ler, jeg har tydelig mistet noe morsomt. «Vi var mitt i en samtale, også plutselig ble du helt borte. Hva tenker du på?» Hun ser undrende på meg, og jeg bestemmer meg for å fortelle sannheten. «Jeg tenkte bare på hvor heldige vi er. Jeg mener, å møte to jenter som dere skjer jo ikke hver dag akkurat.» Jeg smiler mot *DN*, som er om mulig enda søtere enn da vi så dem første gang. Hun ler den søte latteren sin som jeg aldri kan bli lei av, og får meg til å føle meg så glad. Lykkelig. Endelig har jeg funnet prinsessen min, den jenta jeg trodde ikke fantes. «Jeg er glad du ringte til slutt.» Sier jeg, og hun smiler. «Jeg også, dette har vært den beste dagen i mitt liv.» Hun rødmer litt, og jeg legger en hånd på det varme kinnet hennes. «Samme her, du er fantastisk.» Hun rødmer enda mer, og jeg lener meg sakte mot henne. Leppene våres møtes i et perfekt kyss, og jeg skulle ønske det kunne vare for alltid.

Jeg trekker meg tilbake, og vi blir sittende å smile som to håpløse forelskede mennesker. Men det er vel det vi er også.

 

 Etter å ha betalt regningen, står vi utenfor restauranten for å si farvel. Jeg holder armene mine beskyttende rundt midjen til *DN*, og hun smiler opp mot meg. «Tenk at det går an å bli så glad i noen bare etter ett møte.» Hvisker jeg, og hun nikker. «Faktisk, så tror jeg at jeg holder på å forelske meg i deg.» Hun ser lykkelig ut, og det samme er jeg. Jeg bøyer meg ned for å kysse henne, og det kunne ikke føles mer riktig. «Vil du være med meg ut i morgen? Bare oss to?» Spør jeg. «Det er ingenting jeg vil mer.» Svarer hun, og de tidligere så små sommerfuglene utvikler seg til kjempe svære møll eller noe. Vi ser bort på Harry og Victoria, som ser omtrent like ut som oss. De holder rundt hverandre, og smiler med øyene som lyser lykke. «Dette kunne i vært bedre.» Hvisker *DN*. Og igjen kan jeg ikke si meg mer enig.


Hva synes dere om denne novellen?

Det blir en overraskele hvem den neste blir om, Louis, Harry eller Liam ;)

Meeen, om jeg får 20 kommentarer på dette innlegget kommer den neste, så de eropp til dere!

 

 

Synes dere det var bra uten bilder, eller skal jeg putte inn noen bilder?

 

 

POSTED BY: HEDDA

 


08.08.2012 | 19:35 | Kategori: Noveller

Novelle

"Kom igjen! Kjapp deg Hedda." Det var bestevenninen din, Alice som ropte. Endelig hadde dagen kommet, dere skulle flytte til England for å gjøre ferdig skolen. Dere hadde sett fram til dette hele sommerferien. Du sa hade til foreldrene og søskene dine. Du kom til å savne dem utrolig mye, men du visste at du kom til å få det topp i England! Du satte deg i bilen og begynte og tenke... Men selv om du visste det ikke kom til å skje, hadde du en drøm å få møte one direction mens du var der. Du hadde vert fan helt siden x-faktor.

Dere kom dere trygt fram til London, og ble hentet av den private sjåføren som hørte til leiligheten. Leiligheten lå et lite stykke utenfor byen, men den var nært skolen og det var sånn dere ville ha det. Dere kom til leiligheten og dere så et ganske stort hus som ved siden av, det var det eneste huset i nærheten. "Hvem bor dere?" Spurte du sjåføren. Du trodde du skulle besvime da han svarte. "Guttene i one direction bor dere når de ikke jobber, jeg er livvakten deres Andy" Du fikk sjokk så du pratet ikke mere til han, du bare gikk inn! "WOW! Det er så kult at vi skal vere naboer med One direction" hylte Alice, da dere gikk inn i leiligheten. Hun sa ikke mere da dere åpnet døren, dere ble helt blendet av det fine synet! Rommet ditt var perfekt og hele leiligheten var perfekt!

Dere bestemte dere for å ta en taxi ned til byen for å ikke forstyrre Andy, siden dere skulle shoppe trengte ikke han å være med. Du hadde aldri vert i London før, så når dere kom til Oxford street hold du på å tørne! Du hadde aldri sett en så lang og så fin shopping-gate før. "Alice, ser du det jeg ser?" "Ja, jeg ser det! Denne byen er som skapt for oss Hedda." Så småsprang dere nedover gaten for å komme til top shop og sånn. "Jeg går inn her, blir du med du vere med?" Sa Alice, men du hadde allerede funnet din butikk! "Nei, jeg stikker bort på D&G"  "Okei, møtes her etterpå!" Så sprang dere til hver sin butikk og når du nærmet deg, kunne du ikke tro dine egne øyner. Der, rett utenfor butikken stod selveste Harry Styles og snakket i telefonen!!

Du fangirlet litt for deg selv, før du fant ut at han stod og smilte til deg og ville at du skulle komme bort. Han la fra seg telefonen. Du prøvde å oppføre deg normalt, selv om det ikke var lett! Han var så kjekk og søt og det var HAN som ville at DU skulle komme bort. "Hei, jeg så deg der borte og je synes du er ganske søt! Jeg lurte på om jeg kunne få nummeret ditt?" Du trodde du skulle død, Harry Styles hadde nettopp bedt deg om nummeret ditt! "Ja, selvsagt" Han gidde deg telefonen sin, så du fikk legge inn nummeret ditt. "Takk, jeg ringer deg senere!"

Du dro Alice ut av butikken hun var på og bestilte en taxi hjem til leiligheten. Du fortalte Alice alt og hun fikk helt panikk! "Hva skal du ha på deg viss han ringer?! Du kan godt få låne den ene kjolen jeg kjøpte i stad, jeg løper og henter den!" Mens Alice hentet kjolen ringte Harry og sa at han hentet deg klokken 20:30. Han visste hvor du bodde fordi han hadde fulgt etter taxien, men egentlig skulle han bare hjem... Alice kom med kjolen, det var den nydeligste kjolen du hadde sett på lenge!!

Harry hentet deg presist! Han hadde på seg en dress og så ganske HOT ut, men det gjorde han jo alltid. Han tok deg med til en fin resturant der dere spiste den beste maten du hadde smakt på lenge. Etterpå tok han dere til en park. Den var utrolig fin og ikke minst romantisk! Dere satt dere ned på alle bladene som hadde falt ned fra trærne og begynte og prate. Harry var den mest utrolige gutten du noen gang hadde sett, du hadde jo sett han på bilder og sånn, men du kunne ærlig si at han var kjekkere i virkeligheten. All pratingen førte til at du plutselig satt i armkroken hans! Dere pratet om hvordan det var og være kjendis. "Det kan være veldig travelt til tider... Men når man møter sånne fantastiske folk som deg, da er alt bare herlig" Sa han og kysset deg på kinnet. Du snudde deg mot han og stirret inn i de fineste øynene du noen gang hadde sett. "Vet du hva Hedda? Du er den fineste jeg noen gang har sett, jeg føler meg så avslappet med deg! I dag har jeg nesten glemt at jeg er kjendis" Sa han og bøyde seg ned og kysset deg!

Dere gikk hånd i hånd bort til bilen og kjørte deg hjem. Harry ble med deg til døren. "Dette har vert en av de beste kveldene i mitt liv, jeg er så utrolig glad jeg møtte deg!" Han svarte med å kysse deg. "Så, vi ses i morgen babe?" Du nikket fort før du kysset han en gang til og gikk inn. Du la deg ned på sengen og tenkte: Beste dagen i hele mitt liv, jeg ble nettopp sammen med Harry Styles og drømmen om å få møte one direction kan bli oppfylt!" Du lukket øynene og sovnet..... ♥


 

Sånn, der har dere min første novelle! Håper dere likte den, kommenter gjerne hva du synes 
Det kan hende det er noen skrivefeil her, men jeg har ikke tid til å lese gjennom nå! Skal gjøre det senere♥

POSTED BY: Malin - gjesteblogger


28.07.2012 | 20:55 | Kategori: Noveller

Novelle

Heeeyy folkens!

Nå er jeg hjemme fra hytta, som vil si at jeg endelig har tid til å blogge!! Eller, det var vel ikke tid jeg slet med ;P Anyway, sa jo at jeg skulle skrive noen noveller mens jeg var der og det har jeg jo gjort! Så her er den neste, enjoy:


 

«Har du med deg alt nå da?» Mamma setter hendene i hofta og skakker litt på hodet. Jeg ler, og smiler. «Jada mamma, slapp av det er bare en uke!» Hun sukker og lar armene dingle ned langs siden av kroppen. «Jeg vet det, men du er lillejenta mi vet du. Det vil du alltid være.» Jeg gir henne en klem, før jeg plukker opp bagen min fra tregulvet. «Mamma, jeg er 17 år.» Hun rister på hodet og kysser meg på hodet. «Jeg vet, jeg vet. Men du vil alltid være yngst her i familien.» Nå var det min tur til å sukke. «Uansett, vi ses da. Hade!» Jeg smiler og åpner ytterdøren. «Hade vennen, ha det gøy!» Jeg lukker døren bak meg, stopper opp for å puste inn den friske luften. Luften av frihet. Plutselig hører jeg lyden av et bilhorn, og ansiktet mitt blir gjort om til et eneste smil. «Halla babe! Klar til å dra?» Victoria stanser bilen sin utenfor oppkjørselen og jeg hopper inn. «Dette blir så fett! Miami here we come!» Roper jeg, og Victoria slipper ut et lite gledeshyl. Og ja, Victoria er bestevenninna mi. I gode og onde dager, du vet. Alle de der klisje greiene som folk bruker i alle historier. Anyway, Victoria har nettopp fått seg bil så hun er vel enda mer gira enn meg på dette. Ja, vi bor i USA så her kan man jo få lappen allerede når man er 16! 14, også noen steder faktisk. Sick. Ja, tilbake til poenget.

«Fy søren jeg gleder meg så mye!» Victoria starter motoren, og jeg skrur opp radioen. Vi er litt av noen fangirsl begge to, så da vi fikk vite at One Direction (i knoow! Jeg mener, One Direction!!) skulle komme til Miami for å ha en konsert, og ikke glem signing! Så pakket vi selvfølgelig kofferten og dro av sted. Så her var vi da, klare for å møte verdens hotteste boy band.

«Her er vi.» Victoria parkerer bilen, og vi hopper ut. Hoteller vi skal bo på er gigantisk, minst tolv etasjer! «Da var det bare å sjekke inn da.» Vi tar med oss bagasjen bort til skranken, hvor en smilende dame tar oss i mot. Victoria forteller reservasjons nummeret, og vi får nøkkelen før vi forsvinner oppover mot rommet vårt. «Shit, ellevte etasje og greier!» Fniser Victioria, og smiler smiler av glede. «Dette kommer til å bli så bra! Oss to, alene i Miami. Kan ikke bli bedre.» Vi er kommet fram til rommet, og Victoria låser opp med nøkkelkortet sitt. «Voila!» Rommet er ganske lite, men til gjengjeld har det utsikt over hele byen. «Wow.» Sier jeg, mens jeg stirrer utover byen. «Så stort det er!» Victoria nikker før hun slenger seg ned på den store dobbeltsenga. «Kom nå! Vi må sove litt før den store dagen i morgen.» Jeg gliser. «Herregud som jeg gleder meg, tenk! Vi skal endelig få møte One Direction!» Vi skifter til pysj, pusser tennene og fjerner sminken, før vi hopper til køys begge to. Jeg gleder meg virkelig til i morgen.

 

«Opp og stå syvsover!» Victoria hopper opp og ned i sengen av begeistring, og jeg grynter litt. «Vi må komme oss av sted, vil jo ikke stå sist i køen eller hva?» Plutselig sperrer jeg øynene opp. Jeg hopper ut av sengen, løper bort til bagen din og begynner å dra ut alle klærne jeg kan finne. Victoria ler. Hun har på seg en utrolig søt topp, høytlivs-shorts og hvite converse. «Slapp av, vi har ikke så dårlig tid. Jeg ville bare vekke deg.» Jeg geiper, og bestemmer meg for å ta på noe lignende det hun går med. Snart er vi ferdig kledd på og sminket, og det er klart for frokost.


//Outfitet deres

«Skal vi bare stikke innom Starbucks eller?» Spør jeg, og Victoria nikker. «Sounds like a plan.» Vi bestiller hver vår kaffe, og et smørbrød før vi haster videre. Jo lenger vi går kan vi se større og større folkemengder, og vi skjønner fort når vi er på riktig plass. Vi skynder dere å stelle oss i den allerede nokså lange køen, og begynner å hoppe opp og ned av glede. «Herregud Vicky, nå skjer det snart!» Jeg klarer virkelig ikke å stå stille, dette er bare alt for kult. Det er enda en time til signingen starter, så vi setter oss rett og slett ned på bakken for å slappe av litt. Men tiden går fort, og snart kan vi høre jubel fra de forreste jentene. Magen kribler som aldri før, og det føles som jeg har spist en haug med sommerfugler.



Utrolig nok går køen ganske fort, og jeg kan skimte guttene foran meg. Jeg griper hånden til Victoria, og hun klemmer den hardt. «Hey.» Smiler Harry, og jeg smelter litt inni meg, smilet hans er jo bare til å dø av. «Hei, kunne du signere denne?» Piper jeg, og rekker han Up All Night CDen min. Han skriver navnet sitt på den, før han rekker den til meg. «Tusen takk!» Jeg smiler lykkelig før jeg går videre til Zayn, Liam og Louis. Så står jeg der, ansikt til ansikt med gutten jeg hadde hatt et crush på de siste to årene. Niall smilte stort, og jeg rødmet litt. «Kunne du signere denne?» Spør jeg og rekker han CDen. Han tar den imot og skriver navnet sitt raskt ned. «Så pen du er.» Sier han plutselig, og nå rødmer jeg for alvor. «Syns du det?» Han nikker. «Peneste jeg har sett i dag i alle fall.» Jeg blir stånede å smile som en annen tulling. Mente han virkelig det? «Jeg liker capsen din.» Sier du for å ha noen annet å snakke om. Han blunker til meg før han tar den av. «Du kan få den om du vil, så glemmer du meg aldri.» Jeg ler. «Som om jeg noen gang ville glemme deg.» Niall skriver noe inne i den, før han rekker meg den. Du setter den på hodet og gliser. Oh My God. «Kom her.» Niall lener seg over bordet, og jeg møter han i en diger bamseklem. «Nummeret mitt står inni, kan du love å ringe meg i morgen? Jeg vil gjerne bli litt bedre kjent med deg.» Hvisker han, og jeg kan kjenne kinnene som blusser opp. Men akkurat nå kunne du ikke brydd deg mindre. Hadde Niall akkurat bedt meg med ut? Det var for godt til å være sant. Han slipper meg, og ser på meg med de klare blå øynene sine. «Lover du?» Sier han, og jeg nikker forsiktig. «Jeg lover.» Han smiler fornøyd med svaret mitt. «Så bra, det er noe ved deg.» Fortsetter han, før han rødmer litt. Så utrolig søtt! «Hva mener du?» Han trekker litt på skuldrene. «Jeg vet ikke, men lov og ring meg ok?» Jeg nikker igjen. «Flott, savner deg allerede.» Han gir meg enda en klem, før jeg vinker og forsvinner inn i folkemengden. Jeg må klype meg selv i armen, dette kunne da ikke være sant? Skulle jeg virkelig ut med selveste Niall Horan? I morgen? Jeg smiler fornøyd med meg selv. Ja, det skulle jeg. Niall hadde sakt at jeg var den peneste han hadde sett, og det var virkelig gjensidig. Dette skulle visst bli den beste ferien noe sinne.



Hva syns dere om denne novellen?

Jeg tenkte, hvis det er mange som vil kunne jeg skrevet en del til på denne novellen. Synes det kunne passet både med og uten, så hva syns dere? En del til eller ferdig nå? Det blir uansett ikke mer en to deler maks, men dere kan velge :)

Hvem skal neste Novelle handle om? Liam, Harry eller Louis?

 

POSTED BY: Hedda

 


21.07.2012 | 11:39 | Kategori: Noveller

Key To My Heart - Novelle

Heeeyy folkens!

Dere har kanskje merket at jeg ikke har blogget på en god stund? Uansett så er det fordi jeg har vært på hytta. Sykt kult, jeg vet. Men, the thing is. Når jeg er på hytta i så lange perioder ender det ofte med at jeg ikke finner på noe å gjøre. Så derfor har jeg bestemt meg for å skrive en novelle om alle guttene som jeg poster hver gang jeg kommer hjem. Høres det bra ut? Her er den første i alle fall, så enjoy:


 

Du lå utstrakt på den store sengen, med øynene klistret til det hvite taket. Så kjedelig tak var. Bare trebjelker med litt hvit maling på..man kunne jo gjort noe mer ut av det. Et digert takmaleri eller noe sånt, så ville det vært litt morsommere med dager som dette. Dager der man bare lå og stirret i taket mens man prøvde å løse verdensproblemer. Du sukket og slang en pute foran ansiktet. Hvorfor var livet så himla vanskelig? Hvorfor måtte du absolutt forelske deg i den drittsekken? Du slang puten ned på gulvet, før du fortsatte granskningen av taket. Bak all malingen kunne du skimte omrisset av trebjelkene, de så akkurat ut som normale trestammer. Og det var vel det de var også forresten. Herregud, gikk det virkelig an å bli så teit som deg? Det var vel derfor han dumpa deg, han gadd ikke slenge rundt på en sånn taper lenger.

Plutselig ble du sint. Du satte deg brått opp i sengen, og det knirket litt i sprinklene. Hvorfor lå du egentlig her og deppet over den tullingen? Det var jo hans tap, du var mye bedre enn det! Du reiste deg og åpnet døren til klesskapet ditt. Raskt fant du fram et passende antrekk, før du snappet mobilen din opp fra skrivebordet og tastet inn nummeret til Milena. Milena var bestevenninnen din, en jente som alltid fikk deg i godt humør. Uansett, og var det egentlig noe annet du trengte nå? Tror ikke det. Det varte ikke lenge før summetonen ble avbrutt av Milenas klare stemme. «Hallo, stått opp fra graven alt?» Hun fniste litt, og du himlet med øynene før du kom på at hun ikke kunne se det. «Joda, men jeg har bestemt meg for å komme over det så fort som mulig. Vil du hjelpe meg?» Du ventet forhåpningsfullt mens du kikket bort på klokka som tikket glad og fornøyd, uvitende om at tiden gikk så alt for fort. «Klart jeg vil! Hva har man vel ikke venner for.» Du smilte stort. Perfekt. «Takk! Du er best. Hva sier du til at vi drar ut i kveld?» Du kunne høre at Milena åpnet klesskapet sitt, før stemmen hennes var tilbake. «Høres ut som vi har en plan.»

 

En halv time senere ringte det på døra. Du tok en siste kikk i speilet, før tok på deg de høye helene og løp ned trappen. «Hey pus, someone?s looking good.» Milena blunket og ga deg en god klem. «Ser ikke så verst ut du heller må jeg innrømme.» Sa du, mens du gransket henne fra topp til tå. Dere sto ganske i kontrast til hverandre, men det gjorde dere vel egentlig alltid. Din stil hadde alltid vært søt, mens Milena kledde seg mer som en slags hippie-indianer. Ikke visste du, men det kledde henne veldig bra.



//Milenas antrekk til venstre, ditt til høyre

 

«Passet egentlig perfekt at du ville ut i dag, det åpnet en ny klubb i går rett nede i gata!» Milena smilte henrykt ved tanken, og du kunne ikke annet enn å si deg enig. «Lov meg å ha det gøy nå. Snakk med nye mennesker, dans, le og vær den nydelige jenta jeg kaller bestevenninna mi. Okey?» Hun tok et fast grep om hendene dine, og du nikket. ?Jeg lover.? Dere låste døren, før dere forsvant nedover gaten. Det varte ikke lenge før dere kunne se blinkede skilter, og høre musikk og latter fra glade mennesker. Et bredt smil plantet seg om munnen din, og du kikket takknemlig bort på Milena. Du hadde virkelig ikke klart deg uten henne. «Klar?» Hun åpnet døren, og dere smatt inn. Innenfor var det fullt av dansende mennesker, og humøret ditt ble stadig bedre. Etter å ha vist legitimasjon til en diger vakt kom dere endelig fram til dansegulvet, og Milena grep hendene dine. Up All Night strømmet ut av de digre høyttalerne, og du sang med av full hals som den store directioneren du var. Dere danset og danset, og lokalet ble stadig fylt med fler og fler mennesker. «Jeg må bare en tur på toalettet, venter du her?» Ropte Milena over musikken, og du nikket mens du satte deg ned på en barkrakk. Det var deilig å slappe av litt også.

 

 «Hey.» Du skvatt til da en velkjent stemme snakket til deg. Han trakk ut en krakk og satte seg ved siden av deg. «Hei» Svarte du mens du stirret på han i sjokk. Det kunne ikke være sant! «Hvor ble det av venninna di?» Spurte Zayn, mens han smilte det nydelige smilet sitt som fikk deg til å smelte innvendig. «Hun er?hun er bare en tur på do..» Zayn lo litt før han rakte deg hånda. «Zayn, og du heter?» Du grep den skjelvent og ristet den godt. «Det vet jeg vel, jeg er *DN*» Zayn smilte enda bredere.


«Så du er en fan?» Du merket at du rødmet litt. Han skulle bare visst hvor mange utallige timer du hadde brukt av livet ditt på å stalke han og resten av guttene. Da ville han nok aldri snakket med deg. «Ja, absolutt!» Svarte du så rolig som mulig. Dette var bare for utrolig. Du smilte litt, og Zayn tok hånden din. «Bli med å dans da vel!» Han dro deg ut på dansegulvet, og du lo av lykke. Plutselig dempet lyden seg, og DJen grep mikrofonen. «Denne er til alle dere turtelduer der ute.» Forever Young strømmet ut av høyttalerne, og du kunne kjenne kinnene dine bli stadig varmere. «Du er søt nå du rødmer.» Smilte Zayn og blunket. Han dro deg inntil seg, og du lente hodet forsiktig mot brystet hans. «Det er rart at en så nydelig jente som deg ikke drasser rundt på noen kjæreste.» Hvisket Zayn, og du så stille ned i bakken. Han tok hodet ditt i hendene sine, og stirret deg alvorlig inn i øynene. «Eller har du kjæreste?» Han så bekymret på deg, og du faket et smil. «Faktisk så, slo han opp med meg i går.» Du lot blikket falle ned i bakken, men Zayn hentet deg tilbake. «For en dust, han vil aldri skjønne hva han mistet. Men flaks for meg.» Han lo litt, før han dro deg inntil seg igjen. «Hadde jeg vært kjæresten din ville jeg aldri latt deg gå.» Hvisket han. «Du er nydelig.» Zayn trakk seg litt tilbake, og dere ble stående å stirre hverandre i øynene. De brune vakre øynene hans blinket, og du kunne ikke forstå at du sto her sammen med han. Du visste ikke hvor det kom fra, enten hadde du kommet deg over eksen din allerede. Eller kanskje det bare var hele stemningen. Du lente deg mot Zayn, og leppene deres møttes i et perfekt kyss. Da dere trakk dere fra hverandre smilte du mer lykkelig enn noen gang. «Så..kan jeg få nummeret ditt?» Du nikket, og tastet tallene inn på mobilen hans. Du kunne se Milena stå og snakke med noen andre, men plutselig så hun opp og møtte blikket ditt. Hun smilte glad, og pekte mot utgangen. Du nikket, og ga mobilen tilbake til Zayn. «Jeg må gå nå..» Zayn nikket før han kysset deg på kinnet. «Jeg ringer deg i morgen, ok?» Du smilte. «lover?» Du lo litt, og Zayn faket et seriøst blikk. «Jeg lover, og jeg kommer aldri til la deg bli såret igjen.»?.


Hva synes dere om denne novellen? Vil dere ha fler?

POSTED BY: HEDDA


13.05.2012 | 20:07 | Kategori: Noveller

Marry You

Her er Novellen til Sylvia Tomlinson. Håper du liker den! <3 Tusen takk til dere andre som også leser den, og jeg setter veldig pris på det om dere sier hva dere synes :)


 

Du åpnet den lille spilledåsen, og søt musikk strømmet ut mens en liten ballerina kledd i rosa tyll snurret rundt og rundt. Du smilte før du lukket den og stellte deg foran speilet. Tilbake stirret et helt annet menneske. Hun var vakker. Håret ditt var satt opp med små hvite blomster, og kjolen hang perfekt på den slanke kroppen din. Tenk at dagen endelig var her! I måntesvis hadde dere planlagt dette, og endelig skulle det skje. Du og Louis skulle gifte dere.

Du tok enda et kikk i speilet, og smilte til den vakre skikkelsen. Du og Louis hadde gått igjennom så mye sammen, og endå elsket dere hverandre like høyt. Etter hver krangel dere hadde hatt virket det som om båndet knyttet dere enda nermere, og du visste at det aldri ville stoppe. Du og Louis var ment for hverandre, sånn var det bare.



"Er du klar vennen?" Moren din tittet forsiktig inn døren, og ble stående å måpe da hun så deg. "Du er nydelig." Hun tørket en tåre før hun ga deg en diger klem. "Kom så går vi." Du grep hånden hennes før dere forsvant ut av huset og mot kirken. Du kunne ikke annet enn å smile hele veien, uansett hvor hardt du prøvde så virket det som om du skulle smile for alltid. Kanskje var det sant også. Faren din tok dere i mot, og du kunne se at også han var på randen til å gråte. Øynene hans var blanke, og lyste av stolthet. "Endeliger dagen her." Sa han, og klemte hånden din hardt.

Idet kirkedørene åpnet seg, og alle reiste seg fra plassene sine visste du at det var dette du hadde ventet på hele livet. Orgelet spilte, og du gikk sammen med faren din opp til alteret hvor Lpuis stod og ventet med store øynene. Han hadde på seg smoking, og så enda kjekkere ut enn til vanlig. Og det skulle mye til. Nå smilte han fra øre til øre, og han tok hendene dine i sine før han stirret deg rett i øynene. Alt rundt dere forsvant. Det eneste du så var Louis, og det var så vidt dere hørte presten. "Så spør jeg deg. Louis William Tomlinson. Tar du Sylvia som står ved din side, og lover å ekte og elske henne helt til døden skiller dere ad?" Louis nikket litt mens han hvisket. "Ja." "Så spør jeg deg Sylvia. Tar du Louis som står ved din side, og lover å ekte og elske han til døden skiller dere ad?" Du klarte ikke å ta øyenen fra Louis, som stadig holdt hardere om hendene dine. "Ja." Hvisket du, og Louis smilte av lykke. "Da erklerer jeg dere som mann og hustru. Du kan nå kysse bruden." Louis tok ansiktet ditti hendene sine, og kysset deg. Det virket som det skulle vare for alltid, og det var så herlig å vite at dere aldri skulle skilles. Aldri noen sinne. Da han trakk seg tilbake, og orgelet vegynte å spille igjen visste du at det var sarten på et helt nytt liv. Louis lente seg mot deg og hvisket med myk stemme i øret ditt. "Jeg elsker deg over alt i verden Sylvia. Av hele mitt hjerte." Du kysset han. "Jeg elsker deg også Louis, av hele mitt hjerte." Dere forlot kirken, og kjørte av gårde i en liten svart bil. Du kastet brudebuketten din ut av vinduet, men rakk ikke se hvem som fikk tak i den før dere var alenen på veien. Bare deg, Louis og sjåføren så klart. "Nå skal ingenting få skille oss to." Sa Louis, og du nikket. "Ingenting."

 

Det ble ikke verdens lengste Novelle, men jeg følte at den måtte slutte der. Noveller skal uansett ikke være så lange, det er jo det som er litt av poenget. Jeg håper virkelig du likte den, og det hadde vært kjempe hyggelig om dere andre også kunne si hva dere syntes. Tusen takk for at dere leste <3

 

POSTED BY: HEDDA


07.05.2012 | 20:59 | Kategori: Noveller

Happy Birthday - NOVELLE

Heey! For en liten stund siden hadde Casandra og jeg Twitcam og da hadde vi en konkurranse. Vinneren vant en personlig novelle her på bloggen, med sin yndlingsgutt og vinneren ble MALENE :)

Jeg håper du liker novellen Malene, og dere andre kan jo også lese den og fortelle hva dere synes? Kanksje blir det deres tur til å få en pronlig novelle he på bloggen neste gang.

 


Det var bursdagen din, og Louis hadde bare knyttet et tørkle foran øyene dine og ført deg ut av huset. Uten å røpe noe som helst.

«Er vi der snart?» Du kan kjenne pusten hans i nakken, og de varme hendene hans fører deg varsomt framover. «Snart, lov å ikke kikke ennå!» Sier han, og du må smile. Jo visst kunne han finne på de sykeste ting, men romantisk var han. Det var det ikke tvil om. «Kan du ikke gi et litt hint i det minste?» Sier du søtt, og Louis holder enda hardere om skuldrene dine. «Da blir jo hele overraskelsen borte skjønner du vel.» Du sukker, dette var alt for spennende!

Etter en liten stund stopper han, og sommerfuglene flakser rundt i magen din. «Framme?» Spør du spent, og Louis svarer med å plante et varmt kyss i nakken din. «Malene, før jeg tar av tørkle vil jeg at du skal vite..» Han stopper, og du holder nesten på å sprekke av nysgjerrighet. «Jeg elsker deg utrolig mye, og jeg kunne aldri levd uten deg!» Du kan kjenne hvordan kinnene blusser, uansett hvor mange ganger han sier han elsker deg rødmer du alltid. Det er vel fordi du blir så lett rørt. «Jeg elsker deg også Louis.» Han begynner forsiktig å kytte opp tørkle, før han tar det helt av og du blir stående å måpe. «Å Louis!» Roper du, og kaster deg i armene hans. «Har du virkelig gjort alt dette for meg?» Han smiler stolt, tydelig fornøyd med reaksjonen din. «Kun det beste er godt nok for min Malene, vet du.» Han tar et godt tak rundt midjen din, før han kysser deg lidenskapelig. Så tar han et stramt grep rundt hånden din, og fører deg bort til overraskelsen.

Han har ført deg til en liten innsjø, hvor solen speiler seg i det blanke vannet. Det ligger roseblader og dupper i vannkanten, og under et stort eiketre har han lagt ut et rødt teppe. Dere setter dere ned, og du myser ned mot vannet. Tenk at han hadde gjort alt dette for deg!



«Er du sulten?» Louis smiler, og tar fram en diger kurv. «Gjett om!» Sier du glad, mens du fortsetter å se deg rundt. Det er så utrolig fint her! Louis legger armene sine rundt deg, og kysser deg lett på hodet. «Så jeg antar at presangen min falt i smak?» Du snur litt på hodet så du blir liggende å stirre rett inn i de nydelige øynene hans. «Dette er den beste gaven jeg noen gang har fått.» Han bøyer seg ned og planter et perfekt kyss på leppene dine. «Jeg sa jo at kun det beste er godt nok for min Malene.» Du smiler lykkelig, mens du lukker øynene og kjenner på den trygge følelsen ved å ha armene hans rundt deg.

Etter en liten stund reiser Louis seg, og åpner kurven han hadde tatt fram. «Du var sulten sa du?» Du nikker ivrig, og setter deg på huk ved siden av deg. Louis tenner engangsgrillen, og dere setter dere tilbake. Du i fanget hans, med den lykkeligste følelsen i verden. «Du er herlig, vet du det?» Sier du, og Louis stryker en hånd nedover det varme kinnet ditt. «Da er vi to da.» Han blunker til deg, og legger et par pølser på grillen. «Vet du, jeg har enda en overraskelse til deg.» Sier han, og du ser nysgjerrig på han. «å?» Han peker ut mot innsjøen. Solen hadde begynt å gå ned, og himmelen hadde blitt malt i nyanser av rosa og gult. «Så vakkert!» Utbryter du, og Louis nikker. Dere blir sittende å se på solnedgangen og spise pølser, det var deilig å være stille for en gangs skyld. Du visste at det ikke ble kleint uansett. Det var bare sånn det var med dere, dere trengte ikke ord for å forstå hverandre.

 

 «Blir du med til vannet en tur?» Louis reiser seg, og børster litt gress fra buksen. Han rekker deg hånden, og drar deg opp fra teppet. Sammen går dere hånd i hånd ned til vannet. Det glitrer, og de røde rosebladene flyter rundt. Plutselig får du øye på noe som blinker. «Se Louis!» Du peker ivrig ned på noe som ligner et halskjede. «Se hva det er.» Sier Louis, og du bøyer den ned for å plukke det opp. «Så nydelig.» Sier du taust, mens du studerer det lille gullsmykket. Det har et hjerte anheng, og det går an å åpnes. «Åpne det.» Sier han, og du lukker forsiktig opp den lille spennen. «Åh, Louis.» Inne i hjertet står det inngravert i gull ?Forever. M+L? Du smiler av glede, og slenger deg rundt halsen hans. «Tusen takk, du trengte da virkelig ikke å gjøre noe mer nå!» Louis smiler til deg, og kysser deg raskt på leppene. «Jeg vil bare vise deg hvor mye du betyr for meg Malene. Vi skal være sammen for alltid.» Du kysser han igjen og hvisker. «Jeg elsker deg Louis.» «Jeg elsker deg også Malene.» Han tar tak rundt fjeset ditt, og kysser deg. Lenge..

 

Hva syns dere? Fornøyd Malene?

 

POSTED BY: HEDDA


04.05.2012 | 18:47 | Kategori: Noveller

Novelle: Once again

HEI! Nå er det en stund siden sist novelle, men her er neste! Håper dere liker den alle sammen
Flest ønsket seg Liam, så da ble det han!

------------------------


Klokkene ringte, du slang veska over skulderen og var fort ute av klasserommet. Du hadde pyntet deg litt i dag, med skinny jeans, en søt topp og dine nye Jeffrey Campbells. Du tok solbrillene ned foran øynene og følte deg ganske kul der du gikk i den helt egen verden. Til høyere ser du venninna di Brianna, du smiler og sier hei, før du plutselig treffer noe hardt. ?Oi, shit!! Sorry?? Sier du sjenert og setter brillene opp på hodet. I det du får øye på hvem det er du har truffet, kjenner du kinnene blir røde. ?Åh, det går helt bra DN, det var sikkert min skyld? Sier Liam med et super fint smil. Liam hadde bodd i samme gata som deg i alle år. Dere var gode venner når dere var små, men gikk fort hvert til sitt når dere ble litt eldre. Men at han var kjekk, DET visste du! ?Har du lyst til å sitte på hjem eller?? Spør Liam og kikker deg rett inn i øynene. ?Å, ja! Gjerne det? Du prøver å smile litt, i det du drar det lange blonde håret bak øret. Du får nesten litt inntrykk av at Liam er litt sjenert og, dere har jo tross alt ikke snakka sammen på en stund.





Du visste godt hvor populær Liam var på skolen, og dessuten hadde han skolens feteste bil. Så du gledet deg litteran til å være jenta som skulle sitte på med han hjem. Liam slo på litt musikk og du kunne ikke annet enn å smile fra øre til øre! Det samme gjorde han, mens han stadig tittet bort på deg. Dere begynte å nærme dere hjemme, så Liam slo ned musikken. ?Så? Hva skal du i dag da?? Spurte han mens han fulgte nøye med på veien med et smil om munnen. ?Mmmm? Jeg vet egentlig ikke jeg? svarer du litt tenkende. Du skulle nettopp til å spørre han tilbake men han avbrøyt deg; ?Fordiiii, noen fra skolen skulle ned på stranda nå.. Vil du være med meg?? Han snakket lavt og sjenert. Du kjente du fikk litt sommerfugler i magen, ?spør selveste Liam Payne MEG?!? Skrek stemmene i hodet ditt. ?Jaokei!? Smilte du glad. ?Men skal vi bare stikke innom å hente strandtøy også dra da eller?? La du til, og kikket bort på han. ?Ja? Hvis det er greit for deg da så klart..? Sa han i det han stoppet opp bilen utenfor huset ditt. ?Ja, det går fint det. Kom og hent meg igjen om et kvarter, så er jeg klar jeg? Sier du sprudlende og lukker opp døren. ?Okay, da sees vi babe? Smiler Liam stolt.







Du fant fort frem hva du ville ha på deg. Først måtte du bare sjekke litt på sminken før du løp ned igjen for å vente på Liam. Det virket som om Liam også var kjapt ute, i og med at han faktisk kun brukte et kvarter. Du slang en t-skjorte og en olashorts utenfor bikinien, og fortet deg ut døren igjen.
?Hei igjen? sier du smilende før du spenner beltet fast rundt deg. ?Klar?? Smiler Liam. ?JA!? Gliser du tilbake.

I det dere kom frem var det allerede en god gjeng på stranda. Dere gikk bort til dem, men la dere litt på siden slik at det var mulig å snakke uten at alle hørte det. Solen stod høyt på himmelen og vannet var klarblått. ?Bade?!? Sier Liam mens han ler. Han løfter tak i deg og bærer deg opp i armene sine. ?Æhhh? småskriker du litt, i det han setter fart ned mot vannet. Du holder deg godt fast rundt de brede armene hans og nyter hvert sekund av det. Vannet er kaldt men dere greier begge to å legge dere på svøm. Dere svømmer ganske nærme hverandre og leker dere. ?Så hyggelig at du ville ha med meg ned hit? Sier du til Liam og smiler det søteste du kan. ?Gleden er på min side? sier han og legger på litt ekstra britisk aksent. Du må le litt av han. Men han blir fort litt mer seriøs i ansiktet, ?du har ikke lyst til å gjøre slikt som dette igjen snart da?? legger han fort til. Du svømmer bort og tar tak i hånden hans, ?Jo, Liam, det har jeg veldig lyst til..? Sier du og klemmer hånden. Dere begge smiler stort, før dere begynner å leke dere litt igjen. ?Tenk at Liam endelig gir meg slik oppmerksomhet? tenkte du i det du lukket øynene og la deg på ryggen for å flyte litt i solsteika.
------------------

Håper dere likte den! Hvilken gutt vil dere ha om nestegang?
K.


14.04.2012 | 17:16 | Kategori: Noveller

Novelle - Passion

Hei alle sammen! Her er neste novelle  Denne handler om Louis!

----------------


"AH!" Du kastet deg ned på det grønne gresset sliten som rakkern, med resten av jentene ved siden av deg. "Bra trening jenter! Husk å vær opplagte til fotballkampen i helga" ropte treneren fra midtbanen. I dag hadde dere bare vært 6 jenter på trening, men fortsatt så var det utrolig gøy. Sola skinte og himmelen var knallblå, du elsket å spille fotball, men det var et stort pluss at sola skinte og. I det du reiste deg opp igjen fikk du øye på noen gutter som entreet banen, lettere sagt 5 gutter. Du fulgte litt med på dem i det dem begynte å leke og spille fotball sammen. Noen litt bedre enn dem andre. "DN, det er på tide å dra, vi skal jo på beachfesten i kvelden" sier bestevennina di Jen superivrig. "Jaa... greit" svarer du litt uinteressert og plukker opp bagen. "Alle de andre jentene hadde dratt allerede" Legger Jen til, og smiler til deg. Plutselig fyker en ball bort til dere og treffer sykkelen din. "Eyy, pass på da!" roper du ut til gutta litt sinna. "Oi, sorry" sier en av guttene med mørkt hår og går mot deg for å hente ballen. Du sparker ballen hardt bort i beina hans. "Oi, såpass.." sier han forsiktig. Du kjenner du blir litt flau, så du smiler til han. Han smiler fort tilbake i det han spør om dere vil være med å spille litt. Du la merke til hvor utrolig kjekk han egentlig var når han kom så nærme. "Kom igjen da?" sier han og smiler stort til dere. Du kikker fort på Jen, selv om du egentlig ikke bryr deg så mye om hun har lyst eller ikke. "Ja, greit!" ler du litt i det du løper ut på banen sammen med dem. "Jeg heter Louis forresten. Og dette er Harry, Niall, Zayn og Liam" Alle gutta sier hei til deg og smiler pent. Du kikket bak deg og så Jen komme løpende bort til dere. "Jeg heter DN, og dette er Jen. Håper det er noe tæl i dere da" sier du og blunker til Louis. 


180188_112214098855857_100002018029995_102696_4782810_n_larg_large 


// hva du hadde på deg.

Du hadde det virkelig gøy! Å showe med gutta å takle de litt var virkelig noe du hadde det fett med. Dessuten virka det som om gutta var litt sjokkerte over deg. Liam hadde til og med sagt at du var super flink. Men det var ekstra gøy å drible med Louis, han var en ordentlig god og morsom gutt. Du tittet over på Jen som stod å flørtet med Niall, du kunne ikke annet enn å bli glad for henne. Du gikk bort til Louis som lekesloss litt med Harry, og det så ut som Louis vant. "Haha! Dere har ikke lyst til å være med på stranden i kveld da? Det skal visst være en fest der idag." Sier du litt sjenert, du kjente de jo ikke så veldig godt ennå. Niall hadde overhørt dere og kom løpende bort og skrek ja! Louis og Harry var enig, og dere bestemte dere for å møtes senere i kveld. 

Du og Jen dro hjem til deg for å stelle dere for i kveld. "Jeg har aldri sett deg på keen på å dra på fest før" Sa Jen og smilte lurt til meg. "Lurer på om det har noe med Louis å gjøre?" Lo hun. "Dust!" lo jeg og kastet en pute på henne. Du visste ikke helt hva du skulle ha på deg, du var jo en litt mer guttete jente, så det endte litt sånn.

431483_362018457154337_100000385568898_1174289_845413989_n_large 

Du og Jen bestemte dere for å gå til stranden.Jen hadde tatt på høye heler og en fin kjole, mens du gikk i en tights jeans og caps på hode. Du smilte litt for deg selv når du tenkte over hvor forskjellige dere var men fortsatt så gode venner. Du kikket etter Louis og gutta i det dere ankom. Det samme gjorde Jen, men hun kikket vel helst etter Niall tenkte du. Dere går litt inn i selve "festen" med mange dansende mennesker. Plutselig hører du navnet ditt bak dere og der står alle fem gutta stylet og kule. "Hei!" sier du og Jen i kor og klemmer dem. Niall tar tak i Jen og drar hun med på dansegulvet, imens de andre gutta har hode rettet mot baren. Du bestemmer deg for å bli med dem og skaffer til deg et par grønne og rosa drinker, som smaker kjempegodt. "Skal vi gå ned å sjekke vannet?" sier Louis så søtt og strekker hånden din mot din. "Okei, hihi" sier du rødmende og tar tak i hånden hans. 

2806165015_1_3_pyjqlt7s_large 

// dere

Istedenfor å kjenne på vannet ender dere med å sette dere ved siden av hverandre. "Det var veldig gøy i dag" Sier Louis og kikker på deg. "Ja, jeg vet. Jeg elsker å spille fotball! Har kamp imorgen til og med" sier du litt overglad. "Åh! Så gøy. Kan jeg komme å se? Tror Niall er keen også, haha" Du rødmer litt og svarer at det kan han gjerne. Louis så utrolig kjekk ut der han satt, og han var akkuratt din type gutt. "Jeg gleder meg." Sa han og bøyde seg mot deg og kysset deg på kinnet. Du kjente du for første gang på leeeenge at du fikk sommerfugler i magen.

------------

Håper dere likte den!  Hvem vil dere neste skal handle om?

 

-K


07.04.2012 | 18:14 | Kategori: Noveller

Novelle - Summerluvin'

Hei alle sammen! Sorry for at denne novellen har tatt litt tid, har hatt litt mye å gjøre i det siste. Men håper dere liker denne! :-)

-----

I dag gledet du deg til skolen! Det var siste dagen på High School før sommerferien slo inn, og du kunne bare ikke vente! Du og venninnen din Ronnie hadde kjørt cabben til skolen idag, i og med at det var tradisjon for skolene og dra på stranden siste skoledag før sommeren. Strandbaggene var pakket og klare, og det var kun en time igjen til freedom. "Har du snakket med han i det siste eller?" hvisker Ronnie og blunker til deg. Du kan ikke annet enn å smile tilbake, og svareri "Neii, han vet sikkert ikke at jeg eksisterer engang". RING RING, ringer skolebjellene og alle elvene reiser seg og skriker i kor "Sommerferie!!!". Du og Ronnie løper ut til skapene deres, for å legge bort bøkene. "Åh, jeg kan ikke vente til vi er på stranden!" Sier Ronnie og hopper av glede. Du ler og legger bort alle bøkene. "DN! Mister handsome er på vei rett mot deg!" Du kikker rart på henne og snur deg. Harry gikk i din retning! Magen din fyltes med sommerfugler og du kjenner du blir varm i kinnene. "Hey DN, skal du på stranda etterpå?" Sier han og tar av seg solbrillene. Du stopper opp to sekunder og kan ikke tenke på annet enn hvor kjekk han var. Ronnie dulter borti deg og prøver å improvisere at du er tilstede. "Åh! JA! jeg og Ronnie er på vei ditt nå.. Hva med deg?" Sier du og smiler. "Hehe, da sees vi vel da". Han setter solbrillene på seg igjen og går. "DN, er det mulig?! Du ble helt stum forran selveste Styles!!!" Sier Ronnie og ler av seg selv."Oh my goooood...." er alt du får ut, selv om du må le litt selv.

 

Været var super fint idag, og du og Ronnie hadde funnet en superfin strandplass dere la dere ned på. Lenger bort på stranden fikk du øye på Harry med den store guttegjengen sin. Du kom til å tenke på den gangen dere ble satt på gruppe i et naturfagsprosjekt og han hadde flørtet så utrolig med deg! Men samtidig visste du også at han var kjent for å være skolens største flørtepus. "Kom, vi stikker å bader a?" Sier Ronnie og avbryter igjen en av dine tankedrømmer. Du smiler og begynner å løpe ned mot vannet.


 

Tumblr_m1wqwguw6w1r3u8nso1_500_large

 

I det dere legger dere på strøm, ser dere også gutta løper nedover mot vannet til dere. "Kom, Ronnie vi må svømme!" ler du og svømmer lengre og lengre ut. Men hun var allerede på andre vei, for å møte Zac. "Åh, han igjen.." tenker du og furter litt. Solen brant i huden, og det var vindstille. Du la deg på ryggen for å flyte litt, og drømme deg bort igjen. Slik du som regel gjorde. Du merker det bølger seg litt rundt deg, og i samme sekund blir du tatt i magen og dratt under vann! Du blir redd og kjemper imot for å komme deg opp til overflaten igjen. Samtidig kommer det opp en gutt med lange våte krøller.

"Harry! Du skremte meg!" Du lager et furteansikt og spruter litt vann på han. Han bare smiler til deg og mumler et lite "Sorry". Før han smiler stort igjen. Han legger hodet ned til vannet, og svømmer ganske nærme deg. Du kjenner du får en kribling i magen igjen. Han tar tak i hoftene dine og holder rundt deg. Den samme kriblingen blusser opp mer enn noen gang før. Du kikker utrolig inn mot land, og det går opp for deg hvor utrolig langt ut dere har svømt. "Ikke vær redd, jeg passer på deg" Sier Harry og setter øynene sine i dine. Du smiler, og legger kroppen din litt nærmere hans. At resten av gjengen var lengre inn mot land, hadde du helt glemt. Du kjenner Harry tar et stramt tak om hoftene, og du blir dratt rolig nedover. Plutselig kjenner du leppene hans på dine.

Bikini-boy-couple-girl-kiss-favim.com-339629_large

 

Etter et langt under-vannskyss kommer dere opp til overflaten igjen. Dere bare kikker lenge på hverandre og han tar tak i hendene dine. "Du har nummeret mitt ikkesant?" Sier Harry og smiler. "Hvis ikke, så har jeg ditt" Legger han til, og smiler litt mer sjenert. Deretter slipper han hendene dine sakte, og legger seg på svøm inn mot land igjen. Han snur seg fort til deg igjen. "Kom da? jeg lar deg ikke være her ute på dypet alene" sier han serriøst og tar tak i hånden din igjen. I det slo det deg; Dette blir virkelig en bra sommer!

-----------
Håper dere likte den! Jeg sleit litt denne gangen, desverre. Hvilken gutt vil dere ha om nestegang da? :-)

Xx K


26.03.2012 | 22:48 | Kategori: Noveller

Hero - Novelle

Hei alle sammen! Her er enda en ny novelle. Gutten i historien fikk flest stemmer, derfor ble det han! Den ble kanskje litt kort denne gangen, men håper alle liker den
------------------

Du kjente du var uggen, og ville bare hjem i seng. Kvelden var absolutt ikke så vellykket som du håpet. Det eneste du ville var å ha en koselig natt på byen med kjæresten din og venner. Men du og Zayn hadde endt opp i en stor krangel, og nå ville du bare hjem. Du kjente alkoholen var på vei ut av blodet ditt, og du var på vei til å bli edru. I det du kom inn døren hjemme, sparket du av deg skoene og rev av deg klærne. "Nå er det så absolutt sengetid" tenkte du og kastet deg ned i den store deilige sengen din. "Ahhh.." fikk du frem i det du sovnet tvert.

Dagen dro til, og solen skinte inn vinduene på værelset. *Drrr!* duret mobilen din i det du våknet. Du fant den frem, og så på klokka 13.22 stod det. "Shit!" tenkte du og satte deg fort opp. Det lå også inne to meldinger fra venninna di Jenny. "Hei DN. Sorry, men jeg må bare vise deg det her.." Stod det, i det du fikk et stikk i magen. Melding nummer to var en MMS. Du åpnet den, og gruet deg til synet. I det du så bildet, kjente du et ekstra stort stikk i magen. Det var et bilde av Zayn fra i går etter du hadde dratt hjem. Han stod på dansegulvet inntil en annen jente. Tårekanalene dine dirret, og du greide ikke holde inne. "Takk for at du sa ifra" svarte du Jenny. I samme øyeblikk dunket det forsiktig på døren din. Din første tanke var "ånei..". Døren lukket seg forsiktig opp, og der stod Zayn. "Jenta mi.. unnskyld!" Sa han med en gang. Du greide ikke kikke på han engang. "De bildene er tatt helt ut av sammenheng! Hun dro meg ut på dansegulvet, jeg stod der ikke i mer enn fem sekunder, før jeg greide å komme meg unna!" Øynene hans var triste, og man så han oset av dårlig samvittighet. "Bare gå, vær så snill" svarte du og snudde deg med ryggen din han. Du orket bare ikke snakke med han nå. Du hørte han sukket trist, og gikk. Du var lei, såret og ville bare glemme alt som hadde skjedd. Du bestemte deg for å tekste Jenny igjen. "Babe. Du og jeg skal ut i kveld! Ta på deg noe fint, vi skal ha det gøy." Skrev du. Det gikk ti sekunder før du fikk svar igjen; "SÅ klar!!" Du smilte for deg selv, selv om du var trist.

Klokken var syv og du hadde stelt deg ferdig. Du hadde tatt på en kjole du elsket, og som du visste Zayn elsket.




// antrekk

Du satte deg i en taxi ned til klubben, der du skulle møte verdens beste Jenny. I det du ankommer hører du festen allerede har startet. Jenny møter deg i døra og gir deg en stooor klem. "Jenta miii! Ikke tenk på Zayn i kveld, DU og JEG skal ha det fett!" Du greide endelig å få frem dagens smil. Hun tok tak i hånden din og geleidet deg inn til baren for et par drinker og litt dans. Du ble endelig i bedre humør, og du og Jenny koste dere hele kvelden. I det kjenner du mobilen din dirrer og du hadde fått en tekstmelding av Zayn. "Babe, hvor er du?.." Stod det. Du følte du måtte svare. "Har det gøy" Var alt du skrev, før du fortsatte å danse og glemte alt om både meldingen og Zayn.





Du kjente du var blitt ordentlig full, og tenkte du skulle sjekke klokka. Du fiklet frem mobilen, klokken var 01.13 og det var tre tapte anrop fra Zayn. Jenny stod å danset med en annen gutt, så du orket ikke å forstyrre henne. Du vandret ut av klubben beruset og veldig keen på å dra hjem. Det var mørkt og du kjente vinden dro i håret ditt. Det var så utrolig guffent, og du fikk en veldig ekkel magefølelse. Plutselig tok en hånd tak i nakken din, og du skrek! Han tok hånden foran munnen din og rev deg til siden ut av veien. "Hold kjeft!" Sa en mørk manne-stemme. Frykten spredde seg i hele kroppen din og tårene rant ukontrollert. Hendene hans gikk nedover kroppen din, og han holdt deg så hardt at du ikke kunne rikke på deg. Du var sikker på at noe forferdelig skulle skje..

Plutselig blir du slengt i bakken og du får øye på Zayn, som allerede har kastet seg over mannen som rev tak i deg. Han slo han ned, og mannen ble liggende. Du ligger på bakken forskrekket og livredd. Tårene dine renner, i det Zayn tar tak i deg og løfter deg i armene sine. Han kikker på deg med tårer i øynene, "Gjorde han deg noe?!" spør han sint. "Nei, plis, bare ta meg hjem" hulker du og legger hodet ditt på skulderen hans. Han bærer deg i armene sine hele veien hjem. Når dere kommer hjem, legger han deg i sengen, og legger seg ved siden av. "Dn, vær så snill å tilgi meg.. Du er alt for meg!Jeg fulgte etter deg i kveld, for jeg ville du skulle komme trygt hjem.." Øynene hans er gråtkvalt og han tar tak i hendene dine.
Du legger deg inntil han, og kysser han på munnen. "Jeg elsker deg." sier du, i det du sovner i armene hans.

-----------------
Håper dere liker den alle sammen! Den ble litt annerledes enn annet jeg har skrevet, menmen. Hvilken gutt vil dere ha neste gang?

Xoxo K


21.03.2012 | 18:38 | Kategori: Noveller

Love on the beach

Hei alle sammen! Gutten i denne novella fikk flest stemmer .
-----------------

Du kikket på klokken, den var allerede 12. "Shit" Tenkte du og rushet opp av sengen og inn på badet. Dere ble enige om å møtes klokken halv 1 på stranda, og du måtte dusje og stelle deg litt først. Etter en dusj, fortet du deg inn i skapet og fant frem noen korte shorts og en topp du syntes var passende for stranda. Pluss capsen din såklart, den skulle alltid på. "Jaa, dette får vel holde da" mumlet du for deg selv og sukket. Du kastet strandbagen din over skuldren, og tok skateboardet ditt i hånda og løp ut døra. Du ble litt sjokket over hvor utrolig fint vær det var i dag.

 

 

Du skatet nedover til stranden, slik du alltid gjorde. Du elsket å skate, og følte deg litt mer som en guttejente i blant. Du kikker utover stranda for å se om du finner han. Du biter deg i leppa og begynner å gå, det er jo så folksomt at han er jo umulig å finne uansett. I det plinger det på mobilen din. "Hey. Rett fram også litt til venstre", stod det. Du smilte litt, både av han og deg selv, og la mobilen i lomma igjen. "Halla!" Sier Niall som har lagt seg godt til rette på en av solsengene. "Heiii" smiler du søtt tilbake. Og setter deg på sengen ved siden av. "Så? Skal vi ligge her å svette hele dagen eller skal vi stikke å bade?" Sier du ertende og begynner å kle av deg. "Hah, alt for at du skal kle av deg" Sier han og ler av seg selv. "Duuuust" blunker du og løper nedover mot vannet, med Niall løpende etter. Dere leker og bader sånn som dere alltid gjør. Du var så utrolig glad for å ha Niall i livet ditt, han var en utrolig god venn og dere kunne gjøre alt sammen. Selv om du i blant kanskje kunne ønske han dere var litt mer enn bare venner. Men du trudde han kun så på deg som en av gutta. "DN? Hva tenker du på? Du er jo helt i din egen verden!"Sier han og spruter litt på deg. "Åh, haha, neida" du smiler sjenert tilbake, før du tar igjen og spruter tilbake. "Nei,vi går opp a? Det blir kaaldt" sier du og begynner å gå inn mot land. Dere legger dere på solsengene for å varme dere. Du legger deg ned på magen,og kikker over på Niall, han har så utrolig fin kropp, i det du drømmer deg litt bort igjen. "DrrrrrrRRrr" Ringer mobilen hans, og du skvetter litt. "Hei!" Svarer Niall i telefonen, og får et seriøst blikk i ansiktet. Du bare kikker på han, og etter to minutter legger han på. "DN, sorry, men jeg må gå nå.. Liam ringte, og vi er nødt til å dra på radiostasjonen med en gang". Han så litt skuffet ut tenkte du og svarte; "Jaa, okeii..". "Men du? Kan du ikke møte meg her i kveld da? Klokken 7?" Sa han og smilte så fint. "Hmm, ja. Okei" Svarte du, selv om du lurte litt på hvorfor. "Nice" sa han mens han kledde fort på seg. "Da sees vi i kveld da!" I det samme bøyde han seg ned og kysset deg på kinnet. Du rakk ikke å reagere engang før han hadde snudd ryggen til og småløp bortover til bilen sin. Du merka du fikk en liten kribling i magen og smilte for deg selv. "Pling!" pep mobilen din igjen. Du plukket den opp, og så en melding fra moren din. "Hvor er du??" Stod det. Oi jeg glemte å si ifra kommer du plutselig på, og bestemmer deg for å dra hjem.

Klokken begynner å nærme seg 7, og du tenker at du skal ha på deg noe litt fint og jentete i kveld, til en forandring. Du finner frem noen søte sommerklær og sminker deg litt finere enn vanlig.

 



 

Du tar også på deg heler, og dropper skateboardet i kveld. Du sier denne gangen hade til foreldrene dine og er på vei ned til stranda igjen. Det begynner og bli mørkt og kjøligere, så det er kun noen barn igjen på stranda. Du ser ikke Niall enda så du setter deg ned på solsengen for å vente. Etter et par minutter ser du Nialls bil parkere ved parkeringen ovenfor stranda."Endelig." Tenker du og smiler i hans retning i det han er på vei mot deg. Han har på seg beige chinos og en mørkeblå hettegenser. "Oi!" Sier han i det du reiser deg. "Så fin du er!" Han får et kjempe bredt smil, og kikker på deg fra topp til tå flere ganger. Du merker du rødmer. "Takk" sier du og setter deg ned på solsengen igjen. Og han ved siden av. Han
bare smiler og kikker på deg. "Haha, hva er det?" Sier du og rødmer litt igjen. "Du er bare så utrolig pen" Svarer han og kikker deg rett i øynene. "Det er noe jeg må si deg DN.." fortsetter han. Du kjenner magen kribler samtidig som du blir dødsnervøs. "Hva da?" Spør du. "At, jeg vet ikke helt hvordan jg skal si det her, men.. Jeg har likt deg så lenge" Han stirrer deg fortsatt inn øynene og er helt seriøs. Du bare kikker på han, og tenker over hvor utrolig kjekk han er. Niall stopper opp å snakke, og dere sitter kun å kikker på hverandre. Magen kribler og du kjenner kroppen blir lettet og glad. Noe som ender med i et smil. Du bøyer deg mot Niall, i det han tar hånden sin på kinnet ditt. Og dere kysser. "DN, jeg har villet sagt det her så lenge, jeg vil virkelig at du skal bli jenta mi?" Sier han og smiler verdens søteste smil. Du bøyer deg bort å kysser han igjen. "Håper det var svar nok for deg" sier du og ler. Han tar tak i hånden din, og det går opp for deg at du er lykkelig!

------------------------

Håper dere likte den! Hvem gutt vil dere ha i neste novelle?

Xoxo K

 


POSTED BY: JULIE


15.03.2012 | 15:10 | Kategori: Noveller

Novelle - For alltid

 Hei igjen! Tror ikke alle fikk det med seg, men disse novellene kommer ikke til å ha flere deler, de har en slutt for hver gang! Det vil si at det kommer nye gutter i hver novelle! Disse historiene blir på en måte litt lange ?imagines?. SÅ, håper dere liker denne! 



Solen stikker inn gjennom de hvite lange gardinene og det lukter sommer i hele rommet, i det du våkner i de deilige silkedynene. Du kjenner en hånd legger seg rundt magen din og at han kryper seg inntil deg. Du smiler og snur hodet mot han. ?God morgen jenta mi? sier en trøtt men søt stemme. Du gir han et lite kyss på munnen før du svarer ?Det er alltid så deilig å våkne ved din side, Louis.?
Louis hadde tatt deg med på en ferie til Karibia og dere hadde deres eget lille hus ved vannet. 





//huset

For omtrent fire måneder siden hadde du fortalt Louis om denne drømmen, Karibien, stråhus ved vannet, og kjæresten Louis. Og nå hadde verdens flotteste kjæreste latt drømmen din oppfylles!
Du løper bort til vinduet og åpner det, varmen fyker inn i rommet og du kan ikke annet enn å smile.
?DN, kom og legg deg heeer? ber Louis deg. ?Ohhhh nooo, nå skal vi bade? Sier du og flirer, du forter deg å skifte til en bikini. Louis kommer seg endelig opp av sengen og går bort til deg, ?Du er så utrooolig nydelig? sier han og kysser deg lett på pannen. ?Hvis du vil bade, får vi vel bade da!? smiler han og slenger på seg badeshortsen. Før du vet ordet av det har Louis tatt deg i armene sine og bærer deg ut døra. ?Er du klar?? Roper han og hopper ut i vannet. Du skriker, selv om vannet er super deilig. Dere svømmer og leker dere, og du kan ikke annet enn å le av den fine kjæresten din. Vannet er krystallblått og solen steker på de brune kroppene deres. Du svømmer bort til Louis og holder han rundt nakken. ?Du, meg og dette for alltid? sier du og smiler i det du kysser han ømt på leppene. ?Ja, DN, bare vent. Når du og jeg blir gamle sammen, kan vi flytte hit og nyte resten av livet?. Du følte deg som verdens lykkeligste jente. ?Kom så går vi opp, jeg stikker på butikken og kjøper frokost, så kan du dusje om du vil? Sier Louis om tar hånden din. ?Gjerne det, gentleman!?.

Etter Louis hadde gått dusjet du og stellet deg. Du tok på deg en lett og luftig tskjorte, sminket deg og gredde det lange håret ditt.


Tumblr_m0u0x3hcoz1rpd04jo1_500_large


//tskjorten

Louis kom tilbake med nye varme croissanter fra bakeriet, nypresset juice og jordbær. ?Ihhh? Flirte du og hoppet inn i armene hans. Men han så ikke glad ut. ?Hva er det?!? Spør du sjokkert. ?Det er gutta.. ?Sier han og kikker i bakken. ?Vi er nødt til å dra hjem DN..? Oppfølger han med et trist blikk. ?Hva?!? Du kjenner du får tårer i øynene. ?Hva har skjedd Louis? Hva er det med guttene?? Du roper nærmest. ?Zayn har vært i en bilulykke. Harry fortalte at legene sa at tilstanden var kritisk? Louis sine tårer renner, og det samme gjør dine. Du klemmer han hardt, ?Så klart skal vi dra hjem vennen? sier du selv om du ikke har mye lyst. ?Men vi drar i kveld, så vi har fortsatt noen timer på å kose oss? Sier Louis og klemmer deg hardt tilbake. ?Jeg skal gjøre våres siste dag uforglemmelig? sier han og kysser deg. Louis gikk utenfor å tok en telefon, i mens du spiste litt. 

Det var begynt å bli mørkt og du ble mer og mer spent på hva dere skulle i kveld. Du skiftet til en lang hvit kjole, lot håret henge og sminket deg som vanelig. Louis hadde på seg en av sine stripete skjorter og en mørkeblå shorts. ?Kom nå DN, vi må dra? Han tar tak i hånden din. Dere går ned til vannkanten og går bortover stranden, solen er på vei ned, og den varme luften drar i håret ditt. ?Det er så vakkert her, Louis? Sier du og gir han et sjenert smil. ?Men uansett hvor vakkert det er, er du ti ganger vakrere? sier han og drar deg inntil seg og planter et vått kyss på deg. ?Jeg tror vi er framme nå? sier han og smiler lurt til deg. Han tok tak i armene dine og snudde deg rundt;






//Piknikken

Du måpte av hva som møtte blikket ditt. ?Åh Louis! Du er så herlig!? Du kysset han lenge. Han løftet deg opp i armene sine og bærte deg bort. Du satt deg ned ved siden av han og smilte av hele din munn. ?Du, jenta mi. Jeg har noe jeg må si deg..? Sier Louis og kikker deg dypt inn i øynene. Du kjenner du får en rar magefølelse, du er spent, samtidig som du er redd. ?Vil du være min for alltid?? Sier han. 



Denne novellen ble om Louis, siden han fikk flest stemmer! Hvem vil dere ha om neste gang? 

Xoxo K

 

POSTED BY: JULIE


12.03.2012 | 22:02 | Kategori: Noveller

Novelle - Sommerflørt

Hei dere! :) En anonym leser som kaller seg selv for "K" har fått lov til å skrive noveller på bloggen. Hvis dere liker den, kommer hun til å fortsette å skrive nye noveller og hun kommer til å bytte på hvem av guttene hun skriver om!


"Wow, som solen steker idag" sa du til deg selv i det du slang strandbagen gladelig over skulderen. I dag hadde du bodd i Los Angelesi fire måneder, og du var ennå ikke lei av de nydelige strendene deres. Du tok på deg de nye Ray-Ban solbrillene dine, og vandret ut døren. Da du var kommet ned til Long Beach fant du deg en perfekt plass. Du la ned håndkleet og startet med å bygge på den vanlige brunfargen. Du kikket utover havet i det vinden dro i i det lange brune håret ditt. Du streifet øynene ned mot sjøen for å se om det var noen nye gutter til stede, slik som du gjorde hver gang. Du hører store plask i vannkanten, og du får øye på en høy og mørk gutt med krøller som leker med ei lita jente. Du drar et lite smil om munnen og tenker "Endelig! Han har jeg ikke sett før" samtidig som du legger håret bak øret. I det samme snur han seg opp mot deg og kikker rett på deg! Han blunker. "Oi, han må visst ha merka at jeg kikket" flirte du litt av deg selv og la deg ned igjen for å ikke virke for "stalker-ish". Du kan kjenne varmen svir i kroppen din og det er virkelig på tide med et bad. I det du reiser deg opp, ser du ikke den kjekke gutten lenger, så du kaster av deg solbrillene og løper ned til vannet. Vannet er varmt i det du legger deg på svøm, samtidig som du kikker opp mot stranden i håp om å få øye på han. 

 

//bikinien

 

Plutselig merker du noe komme bak deg, og du snur deg brått! "Hei!" Sier den høye gutten med de fine krøllene. Du bare kikker på
han mens du tenker over hvor du har sett han før. "Jeg er Harry!" Sier han med den fineste aksenten du har hørt. "Åh, oi, jeg er DN". Du rødmer og prøver å smile. Han smiler tilbake i det han går forbi deg og opp av vannet. Du bare kikker på han, på den fine solbrune magen, de våte krøllene og den lange blå badeshortsen hans. "Åherreguuud.... Harry...." Sa du for deg selv og tenkte at du måtte svømme litt lenger. Du håpet ikke dette var siste ord i samtalen deres. Vannet begynte å bli kaldt, så nå var det på tide å gå opp. Du legger deg ned på håndkle for å få igjen varmen, men får fort følelsen av at noen iakttar deg. I det du setter deg opp ser du Harry reise seg opp og er på vei rett mot deg. Du får en liten nervøs kribling gjennom kroppen i det han nærmer seg. "Hey, jeg hørte det var et beachparty her i kveld?" Sier han og setter seg på huk foran deg, og smiler om hele sin munn. "Wow..." tenker du og stirrer på han. "Ehhhh ja! Jeg tror det!" Får du plutselig skyti ut. "Da sees vi der klokken 8 da?" Sier Harry mens han smiler bredt og kikker deg rett inn i øynene. Du flirer litt av han i det du svarer "Ja, da gjør vi vel det."

Når du kommer hjem løper du opp på rommet for å finne noe fint å ha på deg. "Æsj, jeg har jo ikke noe fint jooo" sier du til deg selv, og hiver av og på deg nye kjoler hele tiden. Du roter deg gjennom skapet i det du finner kveldens kjole;


 

//kjolen

Da var sminken og kjolen på, og du var nå klar til å dra. Du stikker en tur ned på kjøkkenet, "Skal denne kvelden gå bra får jeg vel ta litt alkohol innabords" Tenker du og ler litt av deg selv i det du finner frem en Smirnoff Ice. Du trer på deg et par svarte kule heels, og nå er det tid for beachparty! "Hade mamma, hade pappa!" Roper du å smeller døra etter deg. Stranda var en fem minutters gåtur, så det var ikke langt å gå. Stranda var pyntet med lys og dekorasjoner for beachpartyet, baren var åpen og det var allerede fult av mennesker. Du kikket etter Harry, men han var ikke å se.. "Hey there beautiful!" Hører du en stemme bak deg, i det du snur deg. Det var Harry! Han gir deg en knallrosa drink og studerer deg fra topp til tå. "Hei, haha takk! Sier du flørtende. Du kunne se Harry allerede hadde tatt noen drinker, og var i godt humør. "Kom, la oss danse" Sier han og tar tak i hånden din og drar deg inn i en stor klump med folk som danser. Dj'en spilte "We found love in a hopeless place" på full guffe. Harry tar et godt tak rundt magen din og danser med deg. Du kjenner det kribler i magen, han er så utrolig kjekk. Han hadde på seg en lyseblå skjorte og et par beige chinos, og de lange fine krøllene satt like bra som sist. Du vrikker litt ekstra sexy på rumpa for å vise deg litt for han. Han drar deg inntil kroppen sin og legger hode sitt inntil øret ditt; "Du er den fineste jenta jeg har møtt til nå" og kysser deg lett på halsen. Du kan ikke annet enn å smile og gi han et flørtende blikk, han hadde tatt deg med storm. 

Du tar tak i hånda hans og drar han ut av folkemengden og ned til vannet. Dere setter dere ned ved siden av hverandre og bare kikker hverandre i øynene. Han tar plutselig tak i hoftene dine og drar deg over til han. Du sitter på fanget hans med beina på hver sin side. "Nå skal jeg vise han litt" tenker du og dytter han ned i sanden og legger deg oppå han. Du kysser han. Han har myke og deilige lepper, dere kysser lenge.. Når du bøyer deg opp igjen, ser han overrasket ut, og sier "wow". Du tok hånda di ned i lommen hans og rappet til deg mobilen hans. Du skrev inn nummeret ditt. Bøyde deg deretter ned og kysset han igjen, reiste deg opp å gikk.
Du snudde deg for å se om han kikket på deg, og det gjorde han! Du blunket til han, også gikk videre..



Dette er min første novelle for onedirection1 bloggen! Håper dere liker den :) Hvilken gutt vil dere neste novelle skal handle om?

Xoxo K

 

POSTED BY: JULIE


hits