26.04.2015 | 11:44 | Kategori: Bilder

Louis i London

- Ina


25.04.2015 | 19:22 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl; Epilog

Hånden hans streifer min før jeg går, jeg kan kjenne noe lett mot huden, nesten som luft. Jeg åpner hånden og ser blomsten som representerer skjønnhet og minner. I hånden min ligger en liten hvit og svart valmue.

---

"Hei" sier Louis og setter seg ved siden av meg. Han nipper til et glass med noe som ser ut som vin, og setter det fra seg på bordet. Med et sukk tar jeg glasset hans og tømmer det i en slurk. "Ta det rolig" sier han og tar glasset fra meg. Litt vin renner ned på armen min, jeg lar det være. Jeg skuler på han før jeg lar blikket mitt gå utover festen.

"Kjærlighet suger" sier jeg oppgitt som et ekko fra tiden min i New York, Louis ser på meg. "Tror du virkelig på det?" Jeg skal til å glefse et sint svar før jeg ser på han. Han virker såret, jeg rynker pannen forvirret. Uten et ord nikker jeg kort, men usikkert. Han mumler noe og reiser seg. Før jeg vet ordet av det har han trekt meg opp i stående stilling; hendene hans hviler forsiktig på midjen min. Med noen diskré bevegelser fører han meg til en mørkere del av hagen, den friske lukten av lavendel og liljer blander seg med sjokolade og røyk; et symbol på trygghet. Et symbol på Louis.

Dette er fint, tenker jeg mens jeg hviler hodet mitt på Louis' skulder. Han er kortere enn Niall så jeg trenger ikke å stå på tå eller strekke nakken. Alt jeg trenger er å være meg. Og før jeg kan kontrollere meg presser jeg leppene mine mykt mot hans. Kysset er kort, men det får likevel hjerte mitt til å banke rastløs under huden min. Selv etter den lille berøringen kan jeg bare forestille meg at fingrene hans brenner idet de forsiktig berører håndleddet mitt.

Kjærlighet suger ikke, konkluderer jeg stille idet Louis' hånd glir nedover kjeven min. På mange måter er den som livet selv; rastløs, men litenskapelig. Og det er akkurat det jeg trenger i livet mitt.

Blikkene deres møtes samtidig. "Jeg slo opp med Eleanor" Hun leter etter noe unnskyldende og si, men finner ikke fram ordene. Så hun sier bare det første som faller henne inn. "Beklager"

Han nikker og ser ned. "Ja, men hun tok det ikke så tungt. Hun sa at det var en lettelse at det ikke var hun som slo opp. Hun fikk en modelljobb i Amerika, så vi kunne ikke se hverandre uansett" Snow smiler og tenker på Eleanor. Og håper de forsett kan være venner.

"Men hun forsto også grunnen hvorfor jeg gjorde det" Øynene hans, som skifter farge hver gang hun ser han, møter hennes grønne igjen. Hun ser forvirret på han, selv om hun vet grunnen. Han elsker henne. Og hun elsker han.

"Jeg er forelsket i deg" Fire enke ord; ingen fancy avrunning eller noen andre kommentarer.

"Å" sier Snow, klarer ikke helt å fordøye informasjonen. Hun visste at han elsker henne, men dette så hun ikke komme. Det gjør bare dette 100% virkeligere. Louis bare ser på Snow, før han tar hendene hennes i sine. "Jeg sverger med mitt eget liv at jeg aldri kommer til å såre deg. Aldri" Som Niall.

Og hun tror han. Hun vet at Niall elsker henne, og det er nok uansett hva hun har sagt til han. Og hun vet at hun aldri kommer til å stoppe å elske han tilbake.

Kanskje hun kommer til å tilgi han i framtiden, når alt dette er over, men det kommer til å ta tid. Kanskje år, men en gang vil hun utvilsomt tilgi han. Men hun vet at de kommer til å være venner. Hun savner han så mye, men samtidig vil hun ikke ha han tilbake. Det gjør henne i grunnen litt trist. Men hun har Louis.

Dette ville skjedd uansett. At det hun trenger er ikke August Waters ild som nærer seg av bøker og ærlighet. Det hun trenger er Peeta Mellarks løfte og kjærlighet. Et løfte om at alt kommer til å gå bra. Så da han hvisker "du elsker meg. Sant eller usant?"

Svarer hun "sant".

---

Da var den historien ferdig. Det har vært så morsomt å skrive denne historien, og lest kommentarene deres.

Jeg håper at den som (forhåpentligvis) tar over vil tas imot like varmt som jeg ble:)

Skriv hva dere syntes generelt gjennom hele historien, jeg ville elsket å lese dem.

- Ina


25.04.2015 | 18:01 | Kategori: Bilder

Niam i London

- Ina


23.04.2015 | 22:14 | Kategori: Bilder

Nye bilder av Liam i Wolverhamton i går

- Ina


20.04.2015 | 14:49 | Kategori: Bilder

Nytt bilde av Lilo

- Ina


20.04.2015 | 08:05 | Kategori: Bilder

Nye bilder av Lilo i går

- Ina


19.04.2015 | 22:09 | Kategori: Louis Tomlinson

Lilo på dagens kamp

Louis spilte en veldedighetskamp i dag med Doncaster Rovers. Desverre tapte laget hans 7-4

- Ina


18.04.2015 | 12:16 | Kategori: Instagram

Niall på IG

Andre nyheter: Louis har startet et eget plateselskap under Sony ved navn 78 Productions Limited. Han skal ha signert vinneren av X-Factor 2014 og han var dommer på Sonys Be In A Band konkurranse.

- Ina


16.04.2015 | 21:56 | Kategori: Bilder

Nye bilder av guttene i dag + Sophia

- Ina


16.04.2015 | 19:44 | Kategori: Bilder

Louis i London i går

- Ina


15.04.2015 | 17:40 | Kategori: Twitter

Nouis på Twitter

- Ina


13.04.2015 | 20:43 | Kategori: Instagram

Louis på IG

- Ina


13.04.2015 | 17:56 | Kategori: One Direction

Den nye Modest! nettsiden

Da er Zayn offisielt fjernet fra nettsiden

- Ina


12.04.2015 | 20:20 | Kategori: Bilder

Nye bilder av Louis i Manchester

Jeg tror jeg vil slutte etter Juni for da begynner sommeren og ærlig talt har jeg ikke tid til å blogge, og jeg begynner på vidregående dette året og jeg begynner å trene tre dager i uken så jeg har rett og slett ikke tid. Søking om ny blogger kommer i et eget innlegg:)

- Ina


12.04.2015 | 16:47 | Kategori: Bilder

Louis i Manchester i dag

- Ina


12.04.2015 | 16:45 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 138

Dress mot jeans. Louis åpner munnen, øynene hans røper ingenting idet han sier "vi ses i bryllupet" Det virker som Niall skal si noe, men han forblir stille. Jeg nikker med et kort smil før jeg trekker håndtaket ned og skynder meg ut i den nå tomme gaten.

---

Zoe åpner døren; i hendene har hun minst to bøker og en pose med kinesisk take away. Collage er fantastisk, det er en helt ny opplevelse enn videregående i London. Mamma har lovet å besøke meg i november, jeg var fristet til å avslå. Men jeg ville ikke såre henne,

"Er du klar?" Jeg ser opp og nikker. Bryllupet er i Noth Dakota; jeg kjenner ikke grunnen, men tydeligvis har Perrie et spesielt forhold til staten. Helt siden jeg møtte Niall og Louis i London, og Niall sa at han ville ha meg tilbake, har jeg prøvd å oppholde meg med andre ting. Men noen ganger ligger jeg søvnløs om natten og tenker på hva jeg burde ha sagt.

Zoe klemmer meg lenge før hun skysser meg ut av døren. Med en bag i en hånd og en boks varm wok i den andre rusler jeg nedover gaten til nærmeste underground. Jeg skal ta tog til Virgina og så ta et fly midt på natten, så dette kommer til å bli en lang dag. På veien stopper jeg innom et kiosk for å kjøpe et blad å ha med meg på reisen; med en gang jeg kommer inn fanger blikket mitt opp et blad med store fete bokstaver. Et glinsende bilde av Barbara dekker forsiden, med overskriften 'sammen igjen?' trykt over brystet. Uten å nøle tar jeg det sammen med en is og går mot kassen. Jenta bak disken ser uinteressert opp før hun gjør store øyne. Forsiktig scanner hun varene og gir dem nølende til meg som om hun er redd jeg vil angripe henne. Jeg er fristet til å glefse til henne, men jeg smiler kort. "Dumme rykter, ikke sant?" sier jeg til henne før jeg går ut på den solfylte gaten igjen. Jeg skummer gjennom bladet før jeg kaster det frustrert fra meg; jeg orker ikke å gråte i dag.

***

Jeg setter håret mitt opp i en rufsete hestehale før jeg begynner å ta på meg kjolen; en nydelig liten sak som jeg og Zoe kjøpte på et salg på Macy. Kjolen føles silkemyl mot huden idet jeg tar den på meg. Den er lang, lyserosa med blondedetaljer på den høye utringningen - som er laget av et tynt materiale. Den var dyr selv om den var på salg (jeg måtte jobbe minst fem dobbelskift før jeg fikk råd til den) men den er verdt det.

Med skoene, som er de samme som jeg brukte på uteksamineringen og som er mye bedre å gå i, ser jeg nesten utenomjordisk ut. Med det nye håret ser jeg ikke ut som den skarpe og vakre Snowwhite, men den myke og elegante Eurora. Til og med mamma måtte innrømme at jeg så bra ut. Og mens jeg gransker meg selv i speilet, ser det vakre materialet henge flytende rundt kroppen min føles bare de normale klærne mine kjedelig, alle kjolene jeg har brukt i den korte perioden med Niall glorete. Jeg er ikke vakker. Jeg gløder som solen.

Jeg lar håret falle nedover skuldrene mine før jeg tar vesken min og går ut av hotellrommet.

Det store lokalet er opplyst av små juletrelys som er hengt opp under taket; på mange måter minner dette meg om Amsterdam. Bare mindre europeisk.

Noen meter fra meg kan jeg se Zayn og Perries skikkelse danse rolig rundt på dansegulvet, jeg smiler og nipper til glasset mitt med champagne foran meg. Alt er perfekt, jeg føler meg beæret over at jeg fikk komme. Jeg kan ikke noe for å se meg omkring etter Louis og Niall, jeg ser dem nesten med en gang. Louis snakker med Harry og Liam, Niall står ved dansegulvet med et fast blikk på blomstene som omringer oss; lokalet er ved siden av en overdådig botanisk hage. Jeg kan så vidt ta opp noen lukter; syriner, liljer og en svak lukt av lavendel. Blikket mitt festes til blomstene som ligger størst omkring på bordet, hvitveis. Jeg kan så vidt huske i tredjeklasse da jeg og Zoe brukte timevis på å lete etter hvitveis. Det var noen uker før vi traff Jake.

Det begynner å fylles opp rundt Perrie og Zayn; noen prikker meg på skulderen. "Unnskyld, men kan jeg få denne dansen?" Jeg ser opp og får nesten hjerte i halsen, foran meg står Ed Sheeran. Alt jeg tenker på er at Zoe kommer til å dø når jeg forteller henne det. Jeg nikker usikkert og lar han føre meg ut på dansegulvet, prøver så godt jeg kan å skjule at jeg har hjerte i halsen.

I løpet av kvelden danser jeg sikkert med ti forskjellige menn; hånden min går fra gutt til gutt så fort at jeg nesten ikke enser hvem jeg danser med. På en eller annen måte har jeg fått noen hvitveis i håret, jeg har ingen anelse hvor de kommer fra.

"Kan jeg få denne dansen?" sier noen før jeg blir trekt inn mot noens bryst. "Gjerne" sier jeg litt forvirret idet en ny sang begynner å spille.

"Du ser annerledes ut" mumler skikkelsen mot håret mitt; jeg har enda ikke sett hvem det er. "Unnskyld?" sier jeg litt fornærmet før jeg ser opp; Niall smiler svakt til meg. "Det er ikke noe galt i det" forklarer han fort. Min neste impuls er å rive meg bort fra han, men han holder meg så stramt inntil han at jeg nesten ikke kan røre meg.

Uten å se på han mumler jeg "jeg har tenkt på hva du sa" inn mot brystet hans. Jeg kan kjenne at musklene hans strammer seg, men han slapper fort av. Det er egentlig løgn, jeg har gjort alt jeg kan for ikke å tenke på det. Men tanken har alltid lurt i bakhodet. "Og hva kom du fram til?" Idet jeg skal stoppe har vi danset helt til vi har kommet mot baren. Siden Niall har ryggen til kan han ikke se han, men det kan jeg. Høy, slank og iført dress er det ingen tvil om at det er Brent. Natten for nesten et år siden kommer mot meg med stor kraft, alt jeg vil gjøre er å gå og snakke med han. Men det kan vente.

Jeg stålsetter meg for det som kommer, og åpner munnen for å svare.

"Vent, Snow" sier Niall og avbryter meg. Han ser ned på meg, øynene er fulle av anger og smerte. "Uansett hva du sier kommer jeg alltid til å elske deg. Alltid" lover han alvorlig. Jeg nikker og hvisker "jeg skulle ønske det var nok".

Niall blir stille igjen, bare følger musikkens rytme mens hans snurrer meg rundt. "Er det noe jeg kommer til å ville høre?" Jeg rister på hodet. "Beklager"

Niall smiler trist, men jeg kan se at han forstår. "Dette er sånn jeg vil huske deg; blek hud, rosa lepper, blondt hår.

Og to venstreben" legger han til, jeg tråkker hardt på foten hans. Han ler kort. "Men ikke sånn som dette. Jeg hater tanken på at jeg har såret deg"

Jeg lar armene mine falle, Niall lar meg gå. "Men det gjorde du" hvisker jeg som et farvel før jeg snur ryggen til han og går.

Det begynner å fylles opp rundt Perrie og Zayn; noen prikker meg på skulderen. "Unnskyld, men kan jeg få denne dansen?" Jeg ser opp og får nesten hjerte i halsen, foran meg står Ed Sheeran. Alt jeg tenker på er at Zoe kommer til å dø når jeg forteller henne det. Jeg nikker usikkert og lar han føre meg ut på dansegulvet, prøver så godt jeg kan å skjule at jeg har hjerte i halsen.

I løpet av kvelden danser jeg sikkert med ti forskjellige menn; hånden min går fra gutt til gutt så fort at jeg nesten ikke enser hvem jeg danser med. På en eller annen måte har jeg fått noen hvitveis i håret, jeg har ingen anelse hvor de kommer fra.

"Kan jeg få denne dansen?" sier noen før jeg blir trekt inn mot noens bryst. "Gjerne" sier jeg litt forvirret idet en ny sang begynner å spille.

"Du ser annerledes ut" mumler skikkelsen mot håret mitt; jeg har enda ikke sett hvem det er. "Unnskyld?" sier jeg litt fornærmet før jeg ser opp; Niall smiler svakt til meg. "Det er ikke noe galt i det" forklarer han fort. Min neste impuls er å rive meg bort fra han, men han holder meg så stramt inntil han at jeg nesten ikke kan røre meg.

Uten å se på han mumler jeg "jeg har tenkt på hva du sa" inn mot brystet hans. Jeg kan kjenne at musklene hans strammer seg, men han slapper fort av. Det er egentlig løgn, jeg har gjort alt jeg kan for ikke å tenke på det. Men tanken har alltid lurt i bakhodet. "Og hva kom du fram til?" Idet jeg skal stoppe har vi danset helt til vi har kommet mot baren. Siden Niall har ryggen til kan han ikke se han, men det kan jeg. Høy, slank og iført dress er det ingen tvil om at det er Brent. Natten for nesten et år siden kommer mot meg med stor kraft, alt jeg vil gjøre er å gå og snakke med han. Men det kan vente.

Jeg stålsetter meg for det som kommer, og åpner munnen for å svare.

"Vent, Snow" sier Niall og avbryter meg. Han ser ned på meg, øynene er fulle av anger og smerte. "Uansett hva du sier kommer jeg alltid til å elske deg. Alltid" lover han alvorlig. Jeg nikker og hvisker "jeg skulle ønske det var nok".

Niall blir stille igjen, bare følger musikkens rytme mens hans snurrer meg rundt. "Er det noe jeg kommer til å ville høre?" Jeg rister på hodet. "Beklager"

Niall smiler trist, men jeg kan se at han forstår. "Dette er sånn jeg vil huske deg; blek hud, rosa lepper, blondt hår.

Og to venstreben" legger han til, jeg tråkker hardt på foten hans. Han ler kort. "Men ikke sånn som dette. Jeg hater tanken på at jeg har såret deg"

Jeg lar armene mine falle, Niall lar meg gå. "Men det gjorde du" hvisker jeg som et farvel før jeg snur ryggen til han og går. Hånden hans streifer min før jeg går, jeg kan kjenne noe lett mot huden, nesten som luft. Jeg åpner hånden og ser blomsten som representerer skjønnhet og minner. I hånden min ligger en liten hvit og svart valmue.

---

- Ina


11.04.2015 | 20:12 | Kategori: Bilder

Louis ute i London idag

- Ina


10.04.2015 | 14:05 | Kategori: Bilder

Nye bilder av Niall i Augusta

Niall og Harry - USA

Liam - London

Louis - Doncaster, han øver til kampen sin 19. april

- Ina


08.04.2015 | 21:23 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 137

Det oppstår en ladet stemning; Zoe og Jake utveksler korte blikk seg imellom. Etter noen sekunder rister jeg det av meg, tar hendene deres og begynner å dra dem mot radene av stoler som står plassert foran et stort podium.

---

Vinden er mild mot de bare leggene mine, jeg sukker inni meg mens jeg går bortover Themsen Bridge. Selv om New York er en av de vakreste stedene jeg har sett savner jeg London og den britiske atmosfæren.

Jake og Zoe skulle på en fest; de spurte om jeg skulle bli med, men jeg avslo. Jeg tror ikke jeg klarer dansing, alkohol og spørsmål fra klassen. Uansett ville jeg gå gjennom London én siste gang før jeg drar tilbake til amerika.

Noen tuter sint på et spasserende par foran meg idet jeg begynner å gå mot Oxford Street. Helt siden jeg var liten har den gaten vært mitt tilholdsted; jeg elsket å bare forsvinne blandt turistene og skikke uinteressert i butikkvinduene mens verden sakte forsvant rundt meg.

Siden det er torsdag er det ikke så mye liv i gaten som i helgene, men det er noen få turister som går rundt blandt butikkvinduene. Mange ser diskré på meg mens jeg passerer dem; de tror sikkert jeg skal gå ut eller at jeg kler meg sånn til vanlig. De få gangene jeg var i LA var det et vanlig syn; kjoler og dyre biler var det eneste byen besto av. Jeg sier ikke at de i London ikke kler seg sånn, men her kan jeg senke skuldrene og ikke bry meg om jeg tar på meg en joggebukse til og fra. I LA kunne jeg stå foran speilet i timevis og fundere på om kjolen jeg skulle ta på meg var for uformell og om de nye skoene jeg hadde kjøpt med Perrie ville gjøre jeansen min stygg.

Jeg går inn på et nesten tomt magasin, setter meg sakte ned på en stol i hjørnet. Ingen kommer for å forstyrre meg, så jeg er helt alene. Utslitt lener jeg hælene mot gulvet; de grå cocktailhælene ser fantastisk ut, men er utrolig vanskelig å gå i. Jeg antar at de må gås inn mer en tre uker.

Jeg tar dem av og lar dem hvile mot det kalde marmorgulvet. "Så det er her du gjemmer deg?" Jeg ser raskt opp idet jeg hører en dør som lukkes. Louis står og lener seg nonchalant mot et speil, han smiler varmt til meg. "Fulgte du etter meg?" stotrer jeg mens jeg reiser meg, overrasket over at han er her. Uten de høye skoene føler jeg meg liten og barnslig, som om jeg er fem år og har kledd meg ut.

"Du ser godt ut" sier Louis og unngår spørsmålet. Jeg smiler sjenert og sier takk.

Jeg har ikke snakket med han siden besøket hans i januar, for å være ærlig ville jeg ikke se han heller. Men nå, med Louis foran meg i slitte Vans og utvaskete jeans, vil jeg bare kaste meg om halsen hans. Det er det svake minnet om Eleanor som får meg til å stoppe.

"Du svarte ikke på spørsmålet mitt" sier jeg med et forsiktig smil, Louis smiler, et smil som kan kurere sykdom og lyse opp selv de styggeste regnværsdager, og svarer "jeg ville snakke med deg før du dro tilbake til New York. Hvordan har du det forresten?"

Jeg trekker på skuldrene, det er ikke så mye å si. "Bra, antar jeg. Jeg elsker den nye jobben min, og alle er veldig hyggelige" Louis smiler, blikket hans mønstrer meg fra topp til tå. Han ser opp på meg og smiler. "Fint hår" Jeg smiler rødmende; jeg har klippet håret mitt til skuldrene og farget det askeblondt. Det passer meg på en rar unaturlig måte, men jeg trengte det. Men det hender jeg savner det vinrøde håret mitt. "Hva..eh" stotrer jeg sjenert. Louis bare smiler tålmodig. Etter å ha tatt meg sammen åpner jeg munne og sier bestemt, men fortsatt usikker "hva gjør du her?"

"Det er da uteksamineringen din, er det ikke? Jeg ville ikke gått glipp av den for alt i verden. Gratulere forresten" Jeg rødmer og skal til å si noe når noe, eller noen, avbryter oss.

"Å" Niall ser usikkert på meg før han blikket hans stopper ved Louis. Jeg biter meg usikkert i leppa før jeg nervøst legger håret mitt over skulderen. "Avbrøt jeg noe?"

Jeg rister på hodet samtidig som Louis sier "nei, ikke egentlig" Louis ser på meg mens han tar en hånd i jeanslommene. "Jeg skulle bare gratulere henne og gi henne dette"

Han rekker meg en krøllete konvolutt, jeg tar den usikkert imot. "Det er en invitasjon til Zayns og Perries bryllup. Det er i september" Jeg smiler for meg selv, Louis blinker diskré i min retning. Niall er stille en stund før han kremter skarpt.

"Kan du la meg og Snow være litt i fred, vær så snill?" Louis nikker med et usikkert blikk mot meg, men jeg rister på hodet mens jeg tar på meg skoene igjen.

"Hvis du har noe å si bare si det" Niall virker litt sjokkert før han tar seg sammen og sier "jeg vil ha deg tilbake"

Jeg retter meg opp, sender han et trist bebreidene blikk. "Jeg må møte Jake og Zoe" lyver jeg og går mot utgangen. Louis gjør en gest, som om han vil holde meg tilbake. Men han slipper meg forbi. Jeg er overrasket at Niall ikke sier noe, men den avvisende tonen i stemmen min har sagt mer enn nok.

"Snow" Jeg snur meg med hånden på håndtaket. Det overrasker meg at ingen har kommet inn hit; kanskje de lar oss være for så å selge det til media. Eller så bryr de seg ikke.

Niall og Louis står ved siden av hverandre; de er sterke kontraster. Brun mot blond. Dress mot jeans. Louis åpner munnen, øynene hans røper ingenting idet han sier "vi ses i bryllupet" Det virker som Niall skal si noe, men han forblir stille. Jeg nikker med et kort smil før jeg trekker håndtaket ned og skynder meg ut i den nå tomme gaten.

---

4 kommentarer?

- Ina


08.04.2015 | 21:23 | Kategori: Bilder

Bilder av Niall

Louis og Liam - London

Harry - LA

Niall - Amerika

Jeg har tentamensuke de neste to ukene, så hvis det er lite bligging er det derfor:)

- Ina


06.04.2015 | 19:59 | Kategori: Bilder

Nye bilder av Niall

Locations;

Harry - LA

Liam - London

Niall - Mullingar

Tror Louis kan ha dratt til London ut ifra en Tweet, men hvis ikke er han fortsatt i Dubai

- Ina


06.04.2015 | 19:56 | Kategori: Instagram

Louis på IG

- Ina


06.04.2015 | 19:55 | Kategori: Bilder

Guttene med fans 4/5/15

- Ina


06.04.2015 | 19:53 | Kategori: Bilder

Guttene på scenen i Dubai

- Ina


05.04.2015 | 18:46 | Kategori: Bilder

Nye bilder av Louis i Dubai

Niall og Liam - London

Louis - Dubai

Harry - MIA

Guttene har fri i to måneder før neste konsert

- Ina


04.04.2015 | 16:25 | Kategori: Instagram

Lottie på IG

De har et show i Dubai idag, og Zayn og Perrie er tilbake fra ferien

-Ina


02.04.2015 | 23:19 | Kategori: Instagram

Perrie på IG

Zayn og familen hans er på ferie i Frankrike. Og jeg har hørt noen rykter om at de skal gifte seg der, og guttene er på vei (jeg er ikke hundre prosent sikker, fikk vite dette på Facebook)

- Ina


hits