31.03.2015 | 10:54 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 136

Jeg er for sliten til å høre på unnskyldningene hans, for til syvende og sist er alle løgner. Jeg sukker og ser på han. Stemmen min skjelver litt idet jeg åpner munnen og spør han "Hvorfor reddet du meg ikke?"

---

Livet går videre, selv for en som meg. Den går sjanglende og ujevnt, som et nølende pulserende hjerte klar til å slå. Men den går.

Før jeg vet ordet av det er det midt i juni, og det er tide for uteksamineringen. Jeg har nesten fått full pott på alle eksamene mine, og jeg har sikret meg en plass ved NUY så jeg trenger strengt sagt ikke å dra. Mem jeg ser frem til å møte Zoe, Jake og mamma.

Jeg lukker sekken min, en liten ting som jeg kjøpte på et salg på Topshop, og går ut av døren. Vinden er mild og leker litt med litt gammel høstløv rett ovenfor gaten. Jeg har nesten blitt vant til bråket nå; det viker gammel og kjent som en gammel venn jeg ikke har møtt på mange år.

Med et eple i hånden og en liten koffert i den andre vandrer jeg nedover Valley Stream på vei til nærmeste undergrunn.

***

"Snow!" hører jeg noen rope før noen kaster seg om halsen på meg. "Zoe" gisper jeg fram og klemmer henne tilbake. Et annet sett med armer fanger meg og Zoe i en stor klem, jeg kan kjenne lukten av eple som symboliserer at det er Jake. Etter noen sekunder setter Jake oss ned og tar et skritt tilbake.

"Amerika har gjort deg godt, jeg kjente deg nesten ikke igjen" Jeg smiler takknemlig, etter at jeg dro til New York har jeg mistet minst en kilo og huden min virket lysere og mer glødende.

"La oss dra" sier Zoe og drar meg mot utgangen. Jake hentet kofferten min og følger etter oss idet Zoe sier "så, hvordan var det i New York?!"

Seremonien skjer utendørs ved et stort lokale som tydeligvis tilhører en av skolestyrets venn. Jeg føler meg utilpass i den ettersittende røde kjolen min, men så langt har jeg bare fått positive tilbakemeldinger.

Jeg stiller meg opp mot en hvit statue av en hest og ser meg fraværende rundt idet Zoe, iført en svart kjole med blondedetaljer, griper meg i armen og trekker meg inntil henne. "Har du sett hvem som er kommet?"

Jeg ser forvirret på henne og ser bort på mengden. "Hva..?" Spørsmålet henger igjen i lufta idet jeg ser han; høy, blond og iført en grå dress. Niall.

"Er alt i orden?" spør Zoe meg idet jeg fokuserer på ansiktet hennes igjen. Hun smiler trist. Jeg nikker oppriktig. "Ja, jeg tror det" Et frustrert sukk unnslipper leppene mine, men jeg vet ikke om Zoe hørte det eller ikke. Om hun gjorde det velger hun å ignorere det.

Jeg skulle ønske alle sluttet å trå så varsomt med emne Niall, som om området er minelagt og ved å tråkke på feil sted vil få hele området til å sprenges.

"Dere vil ikke tro det" sier Jake og dukker opp bak Zoe. Han virker forvirret, Zoe sender han et giftig blikk. "Vi vet allerede at Niall er her" sier jeg med et sukk.

"Nei, det er ikke det" Jake ser seg rundt og peker diskré idet han får øye på noen. "Se" Jeg snur meg i den retningen Jake peker, øynene mine utvider deg i sjokk. Som om Zoe reflekterer tankene mine sier hun "hva gjør Louis her?" For det er virkelig Louis; i svarte jeans, grå skjorte og slitte Vans skiller han seg sterkt ut blandt de andre. Håret hans ligger rotete rundt ansiktet hans i stor kontrast mot Nialls ryddige.

Jeg kan ikke noe for det; jeg smiler oppgitt. Det er så typisk han og stille opp i et så uformelt antrekk. Men det er en av de trekkene jeg liker best ved han.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal føle, bare nærværet deres får det til å verke i hele kroppen. Louis fikk bokstavelig hjertet mitt til å briste da han besøkte meg i New York, men bare Niall kan sette det sammen igjen. Det er ivertfall det jeg har fortalt meg selv.

Louis snakker med en jente med rosa kjole; hun heter Eva og går i samme klasse som Jake. Hun er hyggelig og jeg tror Jake liker henne. Louis sier ha det til henne før han snur seg og får øye på meg. Han har et lekent flir i munnviken, jeg kan ikke la være å tenke på bryllupet som føles som tusen år tilbake, og ikke bare noen måneder.

Blikkene våre møtes, han gir meg et lite nikk og smiler forsiktig. Jeg vinker slapt til han før jeg lener meg mot statuen av hesten. Louis gjør en gest som sier 'lykke til' før han snur og forsvinner i mengden av kjoler og begeistrede foreldre.

Det oppstår en ladet stemning; Zoe og Jake utveksler korte blikk seg imellom. Etter noen sekunder rister jeg det av meg, tar hendene deres og begynner å dra dem mot radene av stoler som står plassert foran et stort podium.

---

Hva synes dere så langt?

- Ina


30.03.2015 | 10:01 | Kategori: Bilder

Guttene i Johannesburg, Sør Afrika

- Ina


29.03.2015 | 11:25 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 135

Med enda et sukk rister jeg på hodet, prøver å kvitte meg alle minnene om fortiden, og klikker meg inn på et lovende kurs.

---

"Å, er det deg?" Jeg snur ryggen til og går inn på kjøkkenet, skritt antyder at personen følger etter meg. "Det er fint her"

Jeg himler med øynene, jeg er ikke i humør for småsnakking. "Hva vil du, Louis? Jeg har virkelig ikke tid til dette" Jeg snur meg og tar Louis i øyesyn, mønstrer han mistenkelig fra den svarte jeansen til den grå beanien han har på hodet. Han er dekket av snø og ser ut som han fryser.

"Snow-" begynner han, men jeg avbryter han. "Vi er ikke på fornavn med hverandre" sier jeg med trykk på ikke.

Han smiler skjevt. "Du kommer alltid til å være Snow for meg. Du vet det, ikke sant?" Jeg trekker nonchalant på skuldrene. "Som du vil"

"Snow" fortsetter han, jeg kan høre at han er såret.

Bra.

"Jeg er bekymret for deg" Jeg kaster hodet tilbake i en vantro gest. "Beste jeg har hørt i hele dag"

"Snow, hør på meg. Vær så snill" Han begynner å gå mot meg, men jeg rykker bakover. "Okay, du er bekymret for meg. Takk, jeg setter utrolig pris på det" sier jeg med stemmen dryppende av sarkasme. "Men jeg har det fint. Bedre enn fint faktisk"

"Det er ikke en vits. Jeg er ordentlig bekymret for deg" Louis plasserer en hånd på armen min og holder den fast. "Jeg er det. Jeg lover"

Han mener det. Opprinnelig. Og jeg vet at jeg oppfører meg barnslig. "Jeg beklager" sier han etter en stund. Det eneste vi kan høre er trafikken utenfor og vinden som pisker mot vinduene.

"Its better to have loved and lost, Than never to loved at all" siterer jeg rolig. Han ser forvirret på meg "Det er av Alfred Lord Tennysons" Louis nikker, men han ser fortsatt forvirret på meg. "Selv om det var falskt"

"Ja, selv om det var falskt"

"Jeg beklager virkelig, Snow. Jeg burde ha vært en bedre venn" Jeg går sakte bort og stiller meg ved kjøleskapet. "Ja, det burde du.

Louis" begynner jeg idet Louis åpner munnen. "Jeg sier til alle at jeg er okay når jeg ikke er det. Overhodet" Jeg tar en liten pause, prøver å samle meg.

"Vet du hvordan det er å få vite at personen du stoler på mest i verden bedrar deg? Og ikke på hvilken som helst måte, han planla det" Og så rakner det for meg, jeg knekker sammen og begynner å gråte. Louis trekker meg inn i en lang klem og stryker meg på ryggen mens jeg hulker inntil brystet hans. Det er akkurat som noe inni meg knekker, men jeg burde ikke gråte. Etter noen minutter stopper jeg brått, Louis tar noen skritt tilbake, ser på at jeg tørker tårene mine. Når jeg begynner å snakke igjen er stemmen min oppgitt og sliten. "Kjærlighet suger" Det er stille en stund. Jeg tørker fort bort tårene, angrer på at jeg mistet kontrollen. Louis ser ut som han vil klemme meg igjen, men rører seg ikke. En del av meg vil at han skal ta meg i armene sine og aldri slippe meg, den andre vil ha han så langt borte som mulig.

Etter en stund trekker jeg pusten dypt inn. "Du redder meg alltid. Men hvor var du da jeg trengte å bli reddet?" Jeg ser på han, Louis er stille. Jeg er for sliten til å høre på unnskyldningene hans, for til syvende og sist er alle løgner. Jeg sukker og ser på han. Stemmen min skjelver litt idet jeg åpner munnen og spør han "Hvorfor reddet du meg ikke?"

---

4 kommentarer?

Btw: tar påskeferie nå, så er tilbake på onsdag:)

- Ina


28.03.2015 | 16:56 | Kategori: Bilder

Louis på IG

- Ina


27.03.2015 | 20:21 | Kategori: Random

Min personlig mening

Jeg tror ingen bryr seg, men dette er min mening og Zayns beslutning;

Personlig er jeg utrolig lei meg og skuffet; jeg har aldri vært på konsert før (men skal 19. Juni), og nå ser jeg bare 4/5 av dem. Dere som har sett 5/5 er utrolig heldige.

Om jeg tror dette er slutten på 1D?

Nei, jeg tror ikke det. Men man kommer nok til å merke forskjellen. Hvem skal synge de høye notene nå?

Men nei, jeg tror ikke dette er slutten på dem. Hvis dere følger Liam på Twitter har han lagt ut en Tweet om fremtiden deres som et band

Louis og Niall har også uttalt seg om deg, og det virker som om de vil være sterkere enn noen gang (Harry har ikke uttalt seg ennå).

Liam og Louis har også nevnt et nytt album, så de kommer ivertfall med ét nytt album før "slutten".

Angående artikkelen; det har vært noen oå Twitter som har sagt at, siden han ville slippe ut hans type musikk, at han bare "dumpet" dem. Jeg er 50/50, artikkelen virket som om han bare ikke gadd mer, og sluttet. Men jeg respekterer også at han vil "vokse" mer - tror Modest! avviste sangene han skrev fordi det ikke var for One Direction.

Hva synes dere? Skriv meningene deres i kommentarfeltet!

Btw: dette er bare min mening, dere trenger ikke å være enige, bare respektere den

- Ina


27.03.2015 | 10:39 | Kategori: Bilder

Artikkel i The Sun

Det er en artikkel om Zayn for som de fleste vet har han sluttet i bandet. Artikkelen tar opp ting som det og om han har noen fremtidige planer, og tydeligvis var han i et studio igår. Han sier også i artikkelen at han og Perrie har det bra og at han gjerne vil slippe ut hans type musikk.

Jeg vet ikke helt hva jeg synes om artikkelen egentlig, tbh. Legg igjen en kommentar om hva deres mening er

- Ina


24.03.2015 | 17:44 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 134

At dette er den versjonen av henne som ikke elsker meg. Men for nå, med mine armer rundt henne, kunne jeg ikke bry meg mindre.

---

Lakenet føles kald idet jeg setter meg opp. Snow sover dypt ved siden av meg, hånden hennes ligger ved siden av min. Jeg tar den og klemmer den en siste gang før jeg finner skjorten min i mørket. Så bokseren og jeansen.

Jeg kler på meg i stillhet, øynene mine er hele tiden festet på den sovende skapningen i senga. Med et sukk retter jeg meg opp, fullt påkledd setter jeg meg ned ved siden av henne, lukker øynene før jeg forsiktig presser leppene mine mot henne.

"Jeg elsker deg" Jeg setter meg opp, lar en hånd gli lett ned kjevebeinet hennes. "Jeg mente aldri at dette skulle skje" hvisker jeg mot leppene hennes før jeg snur meg og skal til å gå. Idet jeg er halvveis mot døren hører jeg et gisp og hører en stemme si navnet mitt.

Snow står bare i undertøyet, triste øyne møter mine. Uten et ord tar hun på seg en skjorte og følger etter meg ned.

Vi er stille på veien ned, de eneste lydene er skrittene våre over tre og klokken i gangen. Mens jeg tar på meg jakken min står Snow med armene sine rundt overkroppen hennes og bare ser på meg. Jeg lurer på hva hun tenker, og om hun noen gang kan tilgi meg.

Jeg snur meg mot henne, hun enser meg ikke idet hun går forbi meg og åpner døren. Kald og forfriskende luft treffer meg med et vindpust; håret til Snow løfter forsiktig på seg.

Før jeg går ut ser jeg ned på henne, vil si noe. "Kan du noensinne tilgi meg?"

Knekk! Og med den lyden får jeg bekreftet det jeg allerede vet; jeg har knust Snows hjerte.

Snow

Den skarpe februarvinden føles som et slag i ansiktet, men det er bedre enn London. Alt er bedre enn det. Hånden min verker fortsatt etter den intense natten med Niall for så mange måneder siden.

Etter at han hadde dratt satt jeg på badet i timevis. Jeg følte meg så tom og sint, i noen sekunder hadde jeg latt veggen min ned, men man høster det man sår. Jeg skulle aldri vært så forsvarsløs. Så dum. Jeg reiste meg og så i speilet, lat jeg kunne se var en redd liten jente. Men jeg ville ikke være redd mer. Så med et smerteskrik slo jeg hardt i speilet. Etter noe sekunder gisper jeg av smerte, og lente meg sakte mot badekaret. Så på hva jeg hadde gjort. Bloddekte glassbiter lå spredt rundt meg som diamanter. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde det, jeg er sikker på at jeg ikke er en adrenalinjunkie. Men det var noe i meg som bare måtte få ut sinnet og frustrasjonen jeg følte. Og dessverre var speilet i veien.

Jeg veiver med den uskadde hånden min mot en passerende taxi, den stopper og jeg glir inn. "Hvor skal du?" grynter drosjesjåføren før han begynner å kjører ut i gaten. Jeg oppgir adressen min mens jeg nipper til den rykende kaffen jeg har mellom hendene. Med et stille sukk lener jeg hodet mitt mot vinduet, tenker på da jeg satt i en taxi for så mange måneder siden og ble konfrontert av den anonyme gutten i sjåførsetet. Det føles som et helt annet liv nå.

"Miss?" Jeg rykker til og åpner øynene. Han har stoppet foran åpningen til leiligheten - én lang trapp som fører opp til en dør i snirklet stål. "Takk" sier jeg, gir han noen dollarsedler og går ut i den bitende kulden.

Med et rykende krus med varm sjokolade setter jeg meg ned i sofaen med pcen i fanget. Med et trykk er jeg inne på nettsiden med onlinekurs og skroller uinteressert nedover siden. I løpet av tiden jeg har vært her har jeg fått noen e-mailer fra Zoe og mamma, én telefonsamtale fra Jake og noen slemme kommentarer. Men det er alt, og selv om jeg er litt såret over Jakes fravær kunne jeg ikke vært mer takknemlig. Nesten ingen kjenner meg her, fortiden min er det nesten ingen som nevner.

Barbara er borte for godt - eller det er det de sier at Niall har sagt. Managementet har sparket Mark, men ingenting har blitt glemt fra verken media eller meg. Dette er årets store sak, og jeg er motvillig en del av dette sirkuset.

Med enda et sukk rister jeg på hodet, prøver å kvitte meg alle minnene om fortiden, og klikker meg inn på et lovende kurs.

---

4 kommentarer?

Beklager at jeg ikke har postet nye deler på en stund, men har vært litt opptatt de siste ukene.

- Ina


22.03.2015 | 22:42 | Kategori: Bilder

Nye bilder fra Manila

Locations;

Liam, Harry og Niall er i Jakarta

Louis er i Bankok

Zayn er hjemme i UK

- Ina


21.03.2015 | 21:33 | Kategori: Bilder

Bilder fra Manilia, Philipinene

Guttene har et til show imorgen

- Ina


19.03.2015 | 22:06 | Kategori: One Direction

Zayn tar en pause

Hvis dere ikke vet det så har det vært mye rykter om st Zayn har vært utro mot Perrie, pga et bilde med en fan på en klubb for noen dager siden. Han har fått utrolig mye hat gjennom se siste dagene, så han har tatt en pause for en stund

- Ina


18.03.2015 | 19:30 | Kategori: Bilder

Arenaen idag

- Ina


17.03.2015 | 20:54 | Kategori: Bilder

Bilder fra arenaen i Hong Kong

Dette er deres første konsert i Kina, den er i morgen. Arenaen har plass til 14 000 mennesker. Det er helt utrolig hvor langt de har kommet

- Ina


15.03.2015 | 13:45 | Kategori: Instagram

Niam på IG

- Ina


15.03.2015 | 12:02 | Kategori: Bilder

Bilder fra konserten i går

Guttene har to dager fri før konserten i Hong Kong

- Ina


14.03.2015 | 11:32 | Kategori: Bilder

Stadiumen i Bangkok i dag

- Ina


13.03.2015 | 21:10 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 133

"Snow, jeg..." begynner jeg, men hun avbryter han. "Jeg vil ikke høre mer, Niall. Bare la meg være" Hun setter seg ned på senga og krøllet bena opp under seg. Jeg mønstrer henne, kan lukte alkohol i rommet. Hun er ikke i stand til å kjøre, så hvem kjørte hun hjem?

"Hvem kjørte deg hjem?" Hun trekker på skuldrene. "Spiller det noen rolle?"

"Ja, det gjør det" Hun sukker og stryker håret bort fra ansiktet. Jeg venter utålmodig helt til hun sier "bartenderen"

"Han med det lyse håret?" Hun nikker kort. I løpet av tiden jeg var på klubben så jeg han bare to ganger; da jeg kjøpte en øl og da jeg spurte han om han hadde sett Snow. Han sa nei, for en drittsekk. Men han var kjekk, selv jeg kunne se det.

"Lot du han kjøre deg hjem?" sier jeg vantro med trykk på det tredje ordet. Snow reiser seg, jeg kan se at temperamentet hennes tar overhånd. "Han heter faktisk Brent til din informasjon!"

"Snow, han kunne vært en voldtektsmann!" Mitt eget temperament flammer opp, jeg sender henne et frustrert blikk. "Og jeg bryr meg faen hva han heter!"

Jeg klyper med to fingre rundt neseryggen min, puster rolig ut og inn. "Okay, jeg skjønner at du ikke ville at jeg skulle kjøre deg hjem. Men hvorfor fant du ikke en av guttene og fikk dem til å kjøre deg. Så kunne jeg ivertfall forsikre meg om at du ikke ble skadet"

"Jeg er allerede skadet" mumler hun fram mellom sammenbitte tenner. Ordene stikker i meg som kniver, men jeg vet at hun har rett. "Du bedro meg. Med vilje! Og her har jeg hatt dårlig samvittighet over at-" Hun stopper som om hun er redd hun å røpe noe, jeg ser forvirret på henne. "Hva da?"

Hun krymper seg. "Du burde gå" hvisker hun fram. "Nei" sier jeg og griper armen hennes. "Hva da?"

Hun mumler noe usammenhengende, jeg gjentar spørsmålet mitt. "Jeg kysset Louis på Jamaica" Jeg ser vantro ned på henne, kan kjenne sinnet boble i meg. "Hvordan kunne du?" spør jeg og så etter noen sekunder "hvorfor?" Men jeg forstår henne, Louis var der da jeg ikke var det.

"Det var et feilgrep. Da" sier hun stille, stirrer ned i bakken før hun ser opp på meg og hvisker "men nå er jeg ikke så sikker lenger" Hun ser opp på meg, blikket hennes er tomt og slitent. Hun ser ut som et spøkelse; et spøkelse som lett kan forsvinne. De rosa leppene hennes former noen ord som jeg vet vil bli min, vår, undergang. "Jeg tror jeg elsker han, Niall" Det er noe i blikket hennes som sletter alt tvil; hun har virkelig blitt forelsket i han.

Alle følelsene mine forsvinner, alt jeg kan gjøre er å se på henne. Og innse at alt er tapt.

"Beklager, Snow" Jeg skal til å snu meg og gå ut av rommet idet hun sier "tror du at du bare kan dukke opp her, si beklager og så blir alt bra igjen?" Jeg snur meg og smiler utslitt. "Det er alt jeg har" Hun står bare der, tenker på det jeg har sagt. "En dag vil du finne en som fortjener deg" Jeg snur meg igjen og går mot døra. Idet jeg skal legge hånden på dørhåndtaket hører jeg at Snow ber meg vente. Jeg snur meg igjen, øynene mine møtes hennes. Hun nøler i noen sekunder før hun går mot meg, jeg fanger henne automatisk. Leppene hennes finner mine, jeg besvarer kysset nesten på kommando. Jeg elsker henne, denne vakre skapningen som er tatt rett ut av en eventyrbok. Men jeg vet at hun ikke elsker meg, men det er nok. Alt dette er mer enn nok.

Jeg har alltid visst at jeg aldri har vært prinsen i dette eventyret, og Snow har aldri vært min jomfru i nød. Og idet vi detter ned på sengen føler jeg meg fortapt og utrolig naken.

Snows lepper former seg så perfekt etter mine at jeg glemmer at hun ikke er den Snow jeg møtte for så mange måneder siden. At dette er den versjonen av henne som ikke elsker meg. Men for nå, med mine armer rundt henne, kunne jeg ikke bry meg mindre.

---

- Ina


12.03.2015 | 20:48 | Kategori: Bilder

Nye bilder av Louis

- Ina


11.03.2015 | 22:15 | Kategori: Bilder

Bilder fra konserten i Singapore

- Ina


11.03.2015 | 07:11 | Kategori: Bilder

Bilder av Louis i Lannes

Han var på en klubb i Leeds

Locations; Harry, Louis og Liam er i London, og de to andre er MIA

- Ina


10.03.2015 | 06:43 | Kategori: Bilder

Nye bilder av Liam

- Ina


09.03.2015 | 22:36 | Kategori: Bilder

Louis i London i går

Sist jeg sjekket var alle guttene, untatt Liam, i London. Liam var i LA på Harry Potter Tour - tok feil av datoen.

De har er et show i Singapore den 11. tror jeg

- Ina


09.03.2015 | 20:09 | Kategori: Bilder

Liam på Harry Potter Tour 9/2/15

Beklager at jeg har vært litt fraværende, men jeg har hatt så mye å gjøre i det siste

- Ina


06.03.2015 | 14:41 | Kategori: Bilder

Harry i Manchester

- Ina


05.03.2015 | 15:26 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 132

"Jeg vet alt, Niall. Og jeg tror jeg har visst det i en lang stund nå, men jeg ville bare ikke tilstå det for meg selv"

"Tilstå hva?" hvisker han. Jeg ser opp på han og sier "at jeg tok feil av deg"

---

Luften er tykk av kulde og snø, jeg kan høre sinte New Yorkere rope rasende til hverandre over den øredøvende trafikken. Jeg trekker jakken min nærmere overkroppen min, og fortsetter videre. New York er så annerledes i forhold til London, men jeg begynner å like byen. Man kan være anonym, forsvinne i mengden. Ingen kjenner meg her, hvis man ser bort fra Zoe og sjefen min på den nye jobben min.

Jeg dro til New York to uker etter at jeg fikk søknaden min akseptert. Mamma avtalte med skolen om at jeg tar klassene på nettet og komme tilbake til uteksamineringen. Hun, og rektor, sa at det hadde vært fint å oppleve New York så fort som mulig, men de lurer ikke meg. De synes synd på meg akkurat som hele verden. Men jeg klager ikke, jeg elsker det nye livet mitt.

En syklist kommer syklende forbi, jeg må bråstoppe for ikke å gå rett i han. Han suser så fort forbi at håret mitt blåses opp rundt ansiktet mitt. Jeg rister det utålmodig bort og fortsetter å gå. Takke være pengene fra begge jobbene mine har jeg og Zoe kjøpt oss en leilighet nesten midt i byen. Den er ikke så stor akkurat, den består bare av et stort rom av murstein med et kjøkken, bad, stue og to soverom. Den var dyr, men strømmen er billig. Og siden det er så kaldt er ovnene nesten alltid på.

Med frosne fingre finner jeg fram nøklene fra vesken min og låser meg inn. Varm tykk luft treffer meg som et slag, jeg lukker døren bak meg og går inn.

Før jeg kan kontrollere det renner det en enslig tåre ned kinnet mitt. Jeg tørker den tålmodig av kinnet. Zoe fikk meg til å love og ikke gråte på grunn av Niall - bare navnet får magen min til å gjøre et ubehagelig hopp - igjen. Men det er letter sagt enn gjort.

Jeg lager meg en rykende kopp med te og tar den ut til stua. Snøen danser rundt i den iskalde New York luften. Nedenfor kan jeg høre den bråkete trafikken som aldri stopper og musikk i det fjerne.

Jeg setter meg ned i sofaen og legger hodet tungt på armlenet. Det var deilig å slippe London for en stund, deilig å komme bort fra alle de medlidende blikkene til folk, deilig å bare tenke. Selv om noen kjenner historien min er det nesten ingen som har nevnt det. Men jeg blir selvfølgelig minnet på det hver dag. En irsk aksant fra en usynlig skikkelse, blonde gutter som spiller på gaten med gitarer, et utydelig bildet av en toppløse Barbara...og hver gang må jeg ta meg selv i og ikke skrike høyt.

Jeg drikker åndsfraværende av koppen min og setter den fra meg på bordet. Fra plassen min i sofaen kan jeg se den hvite røyken komme stigende fra den svarte tekoppen. Røyken minner meg om den smertelige opplevelsen på rommet mitt. Jeg beveger fingrene prøvende, de er litt såre og dekket av små kutt, men de virker brukbare. Imens jeg alvorlig tenker på å gjenta opplevelsen, ringer det på døren.

Jeg brer det lange og varme teppet om skuldrene mine og reiser meg. Som en zoombie går jeg sakte mot døren og åpner den.

---

- Ina


03.03.2015 | 21:18 | Kategori: Instagram

Niall på IG

Alle guttene har fri helt til neste konsert, de er lokalisert i London

- Ina


03.03.2015 | 07:41 | Kategori: Bilder

Guttene i Tokyo i går

- Ina


02.03.2015 | 21:36 | Kategori: Instagram

Niall på IG

- Ina


02.03.2015 | 18:34 | Kategori: Bilder

Nytt bilde

- Ina


02.03.2015 | 14:40 | Kategori: Instagram

Niall på IG

- Ina


01.03.2015 | 10:29 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 131

Jeg setter meg ned og klør han på hodet før jeg låser døren etter meg. Etter noen sekunder med nøling siger jeg sammen på gulvet og kjenner varme tårer trille sakte nedover kinnet mitt.

---

Og her var jeg, krøllet sammen på senga med et fjes vått av tårer. Noen ganger lurte jeg på hvordan jeg kunne være så dum, hvordan jeg bare kunne ignorere alle signalene rundt meg. Men det var forsent nå.

Jeg ser opp, Niall er borte. Men hva hadde jeg forventet? Med et hulk kommer jeg meg opp på bena og går sakte mot dusjen. Mens jeg ser på at vannet renner nedover i sluket føler jeg meg plutselig så skitten. Minnet av meg og Niall som kysser i stua mi er krystallklart, jeg lener meg gråtende mot vasken mens vannet plasker ned på flisene.

Etter noen minutter begynner jeg å ta av meg klærne før jeg kjapt går inn i dusjen. Mens det varme vannet skyller av seg alle spor av Nialls merker på kroppen begynner jeg å gå tom for tårer. Jeg er bare et tomt skall, og jeg lar tankene vandre til Matt. Jeg gråt så mye etter at han døde, jeg nektet å innse at han var borte. Men en dag gjorde jeg det og sluttet å gråte. Jeg visste at han ikke ville se meg sånn, så jeg beholdt styrken min for oss begge. Men det er ikke i nærheten så smertefull som dette, Matt elsket meg. Og den tanken holdt meg gående helt fram til idag.

Jeg skrur av vannet og pakker meg inn i et håndkle. Håret mitt ligger i våte floker rundt ansiktet mitt, jeg lar det være mens jeg tørker kroppen min.

Sakte tar jeg på meg rene klær fra en kurv i hjørnet, trekker på meg en svart nattbukse og en løs singlett.

Siden håret mitt er kortere tørker det fortere, men det er fortsatt fuktig og tungt. Jeg tar opp føneren fra under vasken og føner det i noen minutter før jeg legger den tilbake.

Dampen fra dusjen har begynt å forsvinne, jeg begynner å se speilbildet mitt i speilet. Og jeg er helt uforandret, speilbildet mitt er akkurat det samme som da jeg begynte.

Med en bevegelse skrur jeg av lyset og går ut av badet. "Snow" sier en stemme og jeg skriker sjokkert. Niall står ved vinduet mitt, han har tydeligvis åpnet det og gått inn. Håret han er fullt av snø, jeg ser ut av vinduet. Snøen er ikke tykk, men flyter nesten rundt i lufta.

"Hør på meg, vær så snill?" Jeg krysset armene, lurer på hvilken løgner han skal til å fortelle nå. "I utgangspunktet var det å lure deg til å tro at jeg likte deg, men jeg likte deg virkelig. Selv om jeg prøvde å kjempe imot" Jeg ser bare forventningsfullt på han, venter på slutten av historien. "Du må tro meg når jeg sier at jeg elsker deg" Jeg gir han et kort nikk som svar, venter. "Etter da vi var i Amsterdam i mai ville jeg avslutte det for godt, men Barbara truet med å avsløre det. Så det var derfor jeg ikke sa noe. Men jeg visste at jeg ikke kunne fortsette, jeg prøvde å avslutte det igjen. Det gikk ikke. Og da du avslørte meg i Danmark fikk jeg panikk, jeg visste ikke hva jeg skulle si. Jeg kunne jo se på deg at du holdt på å finne det ut, men jeg kunne bare ikke si noe"

Jeg er stille gjennom hele forklaringen hans, vet at alt er løgn. "Men da jeg møtte deg i dag" sier han mens jeg krymper meg. Mitt siste minne av å gi meg selv til han, jeg vil bare glemme det. Gjemme det under en stein og bare glemme.

"Jeg visste at jeg måtte fortelle det til deg, så da Barbara ringte skulle jeg møte henne å si at jeg skulle avslutte det uansett hva hun ville gjøre"

"Men du endte med å kysse henne" sier jeg. "Ja, jeg endte med å kysse henne" gjentar han sakte.

"Jeg vet alt, Niall. Og jeg tror jeg har visst det i en lang stund nå, men jeg ville bare ikke tilstå det for meg selv"

"Tilstå hva?" hvisker han. Jeg ser opp på han og sier "at jeg tok feil av deg"

---

Synes dere Snow burde tilgi Niall?

Det er mange meninger i kommentarfeltet - noen vil ha Niall, Louis eller Brent. Siden jeg vil at alle skal være glad med slutten har jeg besluttet å a) skrive én slutt for hver gutt b) velge én gutt c) eller skrive en spin of med Brent.

Personlig vil jeg helst gjøre A for da kan du få et innblikk i flere alternativer og samtidig ta hensyn til hva dere vil, men det er dere som bestemmer

- Ina


01.03.2015 | 10:23 | Kategori: Instagram

Niall på IG

- Ina


hits