28.02.2015 | 17:56 | Kategori: Bilder

Nye bilder fra Tokyo

Angående historien; vil dere at historuen skal slutte med Niall, Louis, Brent eller der slke guttene får hver sin slutt?

- Ina


28.02.2015 | 12:08 | Kategori: Twitter

Louis på Twitter

- Ina


27.02.2015 | 22:55 | Kategori: Bilder

Bilder fra konserten i Tokyo

De dro til Tokyo i dag - eller i går med tanke på tidsforskjellen. Beklager at jeg ikke har blogget, tok meg en liten pause i dag

Veronika har sluttet på grunn av mangel på internett og skolen, noe jeg kan forstå. Går siste år på ungdomskolen så etter påske blir det utrolig mye lekser og prøver. Med mindre jeg finner en ny blogger blir det lite nyheter i den perioden og fram til sommeren - kan hende det strekker seg ut til september via reising.

Angående historien; jeg hadde ikke tenkt å blande inn Brent, han var liksom bare der. Jeg tror jeg har en god idé hvem Snow skal velge mellom, men hvis dere vil kan jeg skrive en slutt som ender med hver gutt? Skriv hva dere vil i kommentarfeltet:)

Og det er så fint at dere ikke bare leser historien, men også gir kritikk om hvordan den kan bli bedre:)

Btw; Brent ser ut som Thomas Sangster hvis noen lurte - jeg bare elsker han!

- Ina


26.02.2015 | 21:15 | Kategori: Bilder

Bilder fra Osaka, 25/2/15

- Ina


25.02.2015 | 21:41 | Kategori: Twitter

Guttene på Twitter

- Ina


25.02.2015 | 21:38 | Kategori: Award Shows

The Brits

Gå inn på denne linken for å se på

http://www.youtube.com/watch?v=NWTocA7RXfY&feature=youtu.be

Hvis ikke linken virker skriv en kommentar og jeg fikser det:)

Btw: de vant ikke British Group, men vi kan fortsatt vinne best video. Bruk hashtagen #BRITONEDIRECTION for å stemme.

(Du må ha twitter og hashtagen funker bare én gang)

- Ina


25.02.2015 | 19:37 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 130

"Et råd? Du burde ikke drikke så mye!" roper han med et ertende halvflir før han forsvinner bak flaskene med alkohol. Jeg himler med øynene mot han og gir han fingeren, men han er allerede borte.

---

Jeg støtter hodet i hendene, angrer på at jeg ikke spurte etter en ny flaske vann. Jeg tømmer flasken som allerede står der, men det har begynt å bli lunkent og ekkelt.

Med rynkende bryn svelger jeg gummibjørnene og skal til å gå idet en hånd holder meg tilbake. Det er bartenderen igjen, han holder en ny vannflaske i hånden.

"Tenkte du kunne trenge det!" Jeg gir han et takknemlig smil før jeg begynner og åpne den med skjelvende hender. Noe vibrerer, bartenderen tar hånden i lommen sin før han trekker ut mobilen sin. Han åpner den og stirrer på skjermen før han stirrer på meg. "Er det noe galt?"

Han skikker ned på mobilskjermen før han ser på meg igjen. "Jeg tenkte du burde se dette!" Han holder mobilen ut mot meg, jeg gisper og hendene mine glipper sånn at litt av vannet kommer på bardisken.

"Er det kjæresten din?" Jeg nikker sakte, setter meg vantro bak i den høye barstolen. Jeg burde visst det, alle advarte meg. Men jeg ville bare ikke høre. Jeg ser opp igjen, nesten ingenting har forandret seg; lokalet er fortsatt fullt av fulle ungdommer som danser, musikken fortsetter å dundre ut av høyttalerne.

Han klemmer trøstende om skulderen min før han fisker noen krøllete 20 pundslapper fra lommen og kaster dem på disken foran meg.

"Taxipenger!" Jeg rister på hodet og skyver dem mot han. "Nei, behold dem. Vær så snill"

Han biter seg i leppa og ser seg rundt. Med et sukk tar han pengene igjen og hopper over disken. "Kom igjen! Ikke spør, bare gå"

Jeg følger etter han gjennom lokalet og ut bakdøren. Han tekster noen før han låser opp en bil som står parkert og hiver mobilen på en av setene. "Sett deg inn" Uten å nøle setter jeg meg inn og ser på at bartenderen setter seg inn ved siden av meg. På radioen spilles det en sang som jeg aldri har hørt om før, men den virker beroligende.

"Hvor skal vi?" Stemmen min høres liten ut sammenlignet med musikken fra festen.

"Jeg tar deg med hjem. Hvor bor du?" Jeg oppgir nølende adressen min, vet at dette er latterlig - han kan være en voldtektsmann for alt jeg vet - men jeg er for sliten til å si imot.

Vi er stille på turen hjem, jeg knuger jakken min hardt mellom hendene mine. Bartenderen, som jeg fortsatt ikke vet navnet på, svinger opp ved huset mitt. Han stopper bilen og ser på meg. Jeg legger hånden på håndtaket, trekker det ned og stormer ut. Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si, han har akkurat fulgt meg hjem. En fremmed. Jeg ble sjokkert over at han bryr seg så mye om meg i løpet av de seks minuttene vi har snakket sammen. Men er ikke det jobben hans?

Han følger etter meg og ser på at jeg låser opp døren. Med hånden på dørhåndtaket snur jeg meg rundt og smiler sjenert.

"Takk. For at du kjørte meg hjem altså"

"Gleden er på min side" Han smiler før han begynner å gå ned til bilen sin igjen. "Ta vare på deg selv"

Jeg åpner døren før jeg snur meg igjen idet jeg innser at jeg ikke vet hva han heter enda. "Hva er navnet ditt?"

"Brent" Jeg smiler og vinker svakt med hånden. "Takk, Brent" Han smiler tilfreds før han setter seg inn i bilen og forsvinner i mørket. Jeg følger han med blikket før jeg snubler baklengs inn i gangen. Heldigvis er ikke mamma her, men Noah labber sakte mot meg. Jeg setter meg ned og klør han på hodet før jeg låser døren etter meg. Etter noen sekunder med nøling siger jeg sammen på gulvet og kjenner varme tårer trille sakte nedover kinnet mitt.

---

- Ina


25.02.2015 | 17:41 | Kategori: Bilder

Nye bilder fra Osaka

- Ina


25.02.2015 | 17:39 | Kategori: Konsert

Setlist for Japan

Siden Australia-touren var planlagt under WWA fikk de flere sanger fra MM enn Four (hvis noen lurte). Jeg tror kanskje de landene som ikke fikk WWAT, inkludert Norge, får flere sanger fra MM.

- Ina


25.02.2015 | 10:14 | Kategori: Bilder

Bilder fra konserten i Osaka

- Ina


24.02.2015 | 18:26 | Kategori: Bilder

Zouis kommer til Osaka, Japan

Dette var i tolv tiden, de har hatt konsert:)

- Ina


24.02.2015 | 12:14 | Kategori: Bilder

Nytt bilde

- Ina


23.02.2015 | 16:32 | Kategori: Bilder

Zayn i LA

- Ina


23.02.2015 | 11:01 | Kategori: Bilder

Harry i Japan idag

- Ina


22.02.2015 | 19:04 | Kategori: Instagram

Niall på IG

Harry, Liam og Niall er i Japan. Så vidt jeg vet var Zayn i England, fordi han ble syk i Perth, men dro til LA med Louis.

Deres neste konsert er den 24.

- Ina


22.02.2015 | 14:56 | Kategori: Instagram

Mark på IG

- Ina


21.02.2015 | 17:50 | Kategori: Instagram

Niall på IG

- Ina


21.02.2015 | 10:57 | Kategori: Bilder

Harry i møter fans i Japan

Harry, Niall og Liam har dratt til Osaka i Japan. De har fri helt til tirsdag

- Ina


20.02.2015 | 22:48 | Kategori: Bilder

Bilder fra konserten i Perth

- Ina


20.02.2015 | 18:39 | Kategori: Bilder

Harry og Lux

- Ina


20.02.2015 | 07:11 | Kategori: Instagram

Harry på IG

- Ina


19.02.2015 | 18:47 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 129

Louis lener forsiktig pannen sin mot mine, han puster også fort og ujevnt. "Ikke uro deg" mumler han stille. "Alt kommer til å gå bra" Og med de ordene forsvinner han i den allerede dansende mengden.

---

"Hei!" roper Niall og klemmer meg, han lukter svette og øl. Jeg rynker på nesen, luktene er så stramme sammenlignet med sjokolade og røyk som Louis alltid lukter.

"Bra party" roper jeg mens jeg danser for å få noe å snakke om. Niall gliser og tar hendene mine, holder dem nede på sidene.

"Snow?" Jeg ser forvirret opp, jeg kan nesten ikke høre noe. "Hva?" Niall åpner munnen sin igjen for å svare, men blir avbrutt av mobilen sin. Uten å ta blikket fra meg tar han den opp og ser på avsenderen.

"Hvem er det?" spør jeg idet en skygge kommer over Nialls ansikt. "Ingen!" roper han tilbake før han kysset meg raskt på munnen. Jeg ser skuffet opp, jeg hadde forventet litt mer enn det med tanke på hva som skjedde for under en halvtime siden.

"Det er ikke vårt siste kyss" forsikrer han før han forsvinner for å ta samtalen. Jeg lener meg utslitt mot kanten av baren, hviler hodet mitt på skulderen min.

"Vodka?" Jeg snur meg og ser at bartenderen blander en farget veske i et gjennomsiktig objekt. "På huset!"

"Hvorfor?" roper jeg tilbake og ser mistenksom på drinken han setter foran meg i et høy glass laget av massivt stål. "Du ser ut som om du trenger en drink!" opplyser han meg idet jeg tar den opp. Vesken i koppen er dyp neonblå med noen rare prikker i. Han har rett, jeg trenger en drink. Rusen fra vinen har for lengst forsvunnet, jeg trenger noe sterkere. "Godt nyttår!" sier jeg og heiser det mot han som en hilsen før jeg fører den opp til leppene. Den er søt og syrlig og etterlater meg med en varm følelse som sprer seg til resten av kroppen. Jeg sukker noe som resulterer i et smil fra bartenderen. Han er høy, tynn og blek i det blåaktige lyset. Han har varme brune øyne som nesten er svarte og skittenblondt hår. Han er søt, på mange måter minner han meg om en fyr som het Ryan i andre klasse. Jeg skjønner ikke hvorfor det minnet popper opp, men noen ganger virker det ikke som noe av dette gir mening.

"Takk, den trengte jeg!" innrømmer jeg og setter det tomme glasset på benken. Bartenderen, han må være ung, sikkert 22, tar det opp og begynner å rengjøre det med en fille. Jeg ser på det med et hevet øyenbryn, trodde de bare gjorde det på TV. Han legger merke til det og gliser til meg før han strekker seg etter en pose med gummibjørner under disken.

"Skuffet?" spør han og åpner posen. Jeg smiler og rister på hodet, vet at han refererer til det korte kysset med Niall. "Nei, egentlig ikke!"

"Hvorfor? Du så veldig skuffet ut!" Han må rope over den høye musikken, jeg støtter albuen min på bordet før jeg lener hodet mitt hånden. Nå ønsker jeg inderlig at jeg kunne være sammen med Zoe og Jake. Bartenderen legger en hånd på skulderen min og gir meg en flaske med vann. Det er kjølig mot huden min, jeg åpner flasken og tømmer den nesten i en munnfull. Han ser på meg før han holder ut posen med klisne godteri mot meg. Jeg ser ned i posen, det er nesten ikke noen røde igjen, favorittene mine, men jeg plukker noen grønne ut og hiver dem i munnen.

"Du viker engstelig!"

"Sier du det?" sier jeg mens jeg suger tankefull på de søte bjørnene. Sukkeret og alkoholen gjør meg døsig, jeg strekker meg etter vannflasken og sakte nipper til den.

"Et råd? Du burde ikke drikke så mye!" roper han med et ertende halvflir før han forsvinner bak flaskene med alkohol. Jeg himler med øynene mot han og gir han fingeren, men han er allerede borte.

---

- Ina


19.02.2015 | 17:36 | Kategori: Instagram

Harry på IG

Ny del av the covergirl kommer opp senere i dag

- Ina


19.02.2015 | 12:26 | Kategori: Bilder

Nye bilder

- Ina


18.02.2015 | 08:11 | Kategori: Instagram

Liam og Harry på Insta

- Ina


17.02.2015 | 16:56 | Kategori: Bilder

Bilder fra konserten i Adelaide

- Ina


16.02.2015 | 13:16 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 128

"Det var ikke jeg som overfalt deg" mumler han ertende før han følger etter meg til rommet mitt.

---

Jeg har vasket alle tegnene av leppestiften på halsen min før jeg stryker et nytt lag lett på leppene mine. Niall lener seg mot døren og ser på meg. Han har fått av seg leppestiften, som var klint utover halsen og leppene hans, og vasket ansiktet.

Jeg ordner på håret mitt, strammer på hestehalen jeg akkurat har laget. Knuten ble ødelagt i forsøket mitt på å stenge verden ute, og siden jeg ikke orket å gjøre den om så jeg setter det bare opp i en løs hestehale.

"Hvorfor ser du sånn på meg?" sier jeg og smiler sjenert idet jeg snur meg og ser Nialls ansiktsuttrykk. Han ser tilfreds og glad ut, beundrer meg fra avstand. Han har et likte vantro smil lekene på leppene, som om han er vantro over at jeg står rett opp og ned foran han.

"Fordi du er vakker" sier han og siterer John Green. Jeg rødmer og ser ned på skoene mine, noen svarte høyhælte som jeg kjøpte med Jake for fem år siden. De er vakre og enkle, og selv om de er fem år gammel ser de nesten nye ut. Men det resulterer sikkert i at jeg nesten aldri har brukt dem, bare på fester og sånn.

"Jeg mener det" sier Niall og går mot meg. Han fanger meg i armene hans og gir meg et kjapt kyss på panna. "Hvordan ble jeg så heldig?"

Jeg smiler mot brystet hans, mumler noe usammenhengende. "Jeg elsker deg, Snow" mumler Niall plutselig alvorlig. "Det er et løfte"

Vi står sånn i noe som føles som en evighet, det eneste jeg merker er at de tykke snøfnuggene ute begynner å skape et mønster av myk lilla og svarte prikker rundt oss. Jeg liker det når det er sånn, når snøfnuggene er så tykke og lyset omgjør det til farge. Det minner meg om da jeg var seks og brukte å lage snømenn med Zoe.

Jeg kan høre en bil som kjører gjennom gaten med vinduene ned, en ulende musikk uten ord lumner gjennom stillheten.

"Der har vi guttene" mumler Niall og sukker. Han klemmer meg en siste gang før han slipper meg. Alt jeg vil gjøre er å klemme han igjen og aldri slippe taket, men jeg biter det i meg. Det er andre måter å stenge ut verden på.

***

Sang; Adrian Lux - Damaged

Musikken raser gjennom det stappfulle lokalet, jeg får nesten vondt i hodet bare av å tenke på den. Niall drikker av et glass med øl han har i hånden, jeg nippet stille til mitt glass med vin. Ikke det at jeg føler meg klassik eller noe, den hullete boyfriendjeansen min, som jeg har matchet med en svart T-skjorte og noen smykker, skriker ikke akkurat glamor. Men det erfaring greia med jeans, det passer til alt.

Mobilen min vibrerer i lommen min, jeg fisker den ut av lommen mens jeg fortsatt holder vinglasset mitt. Hun og Jake er på en fest nord i London, vi har alltid gått dit sammen, men i år ville jeg feire med Niall og vennene hans. Som er forstående, men jeg kunne se at Zoe og Jake ble litt skuffet. I et sekund skulle jeg ønske jeg kunne være med dem på en koselig fest enn denne bråkende klubben.

Jeg begynner å føle en deilig rus av vinen, musklene mine og hodet begynner å slappe av. Jeg tar en supp til før jeg setter det fra meg, vil helst ikke bli full.

Niall står og snakker med en venn av han som jeg tror heter Robert. Eller Dylan. Musikken er så høy at jeg nesten ikke kan høre meg selv tenke, derfor stenger jeg av tankene mine og bare blir med på bølgen av dansende ungdommer.

Med lukkede øyne blinket ført lenger og lenger inn på dansegulvet, fortsatt med den deilige rusen i årene mine.

"Hei der" sier noen og ler før han tar tak i hendene mine. Jeg ser sjokkert opp, men slapper av idet jeg innser at det er Louis. "Gud, du skremte meg"

"Litt lett med tanke på at du har lukkede øyne og med alkohol i systemet" Han ler og snurrer meg rundt. Vi begynner å danse, håret mitt begynner å løsne fra hårstrikket. Louis holder meg oppe med en hånd mens han med den andre holder fast i hånden min. "Slapp av" puster han. "Bare slipp deg løs" Og jeg gjør det, lar han føre meg rundt. Kroppen min snurrer så fort rundt at jeg blir kvalm, varmen begynner å spre seg i kroppen min. Jeg kaster på hodet og føler at håret mitt går fritt idet strikken fyker ut av håret mitt. Louis smiler, fornøyd med å ha fått meg til å miste kontrollen. Vi danser til rytmen helt til sangen er slutt, jeg puster tungt idet DJen skifter sangen. Louis lener forsiktig pannen sin mot mine, han puster også fort og ujevnt. "Ikke uro deg" mumler han stille. "Alt kommer til å gå bra" Og med de ordene forsvinner han i den allerede dansende mengden.

---

- Ina


15.02.2015 | 17:32 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 127

Sang; deptford goth - feel real

I et sekund virker alt perfekt, men noens ganger er ikke alltid eventyrene på vår side. Som John Green skrev, verden er ikke en verden som oppfyller ønsker.

---

Det er noen timer før midnatt og det nye året. Jeg prøver å legge på et nytt lag med foundation, mitt sjette forsøk siden hendene mine skjelver sånn at innholdet kommer ut overalt.

Mobilen min ringer høyt og skarp gjennom musikken i bakgrunnen fra radioen. Jeg tar den og skrur på høytaler. Det er Zoe, jeg kan høre det på grunn avmmsuiken i bakgrunnen. Ed Sheeran, hun hører ikke på annet.

"Hvordan går det?" Hun stiller spørsmålet forsiktig, jeg himler med øynene. "Fint, jeg og Niall har det bra" Et lettet sukk høres.

"Du sa vel ikke at jeg var den som ringte deg?" Nølende denne gangen. "Nei" sier jeg og plukker opp pudderkosten min. Jeg griper MAC pudderet mitt og lar kosten gli lett over ansiktet. "Jeg sa at noen ringte meg og ga meg et anonymt tips. Forresten, jeg skal få et nytt nummer den første januar"

Jeg legger kosten tilbake og strekker meg etter den røde leppestiften min. Den føles voksatig mot leppene, den sterke rødfargen står i sterk kontrast til mørket bak meg. Det er som alle fargene er hvisket ut og alt som gjenstår er de blodrøde leppene mine.

"Så, eh..." begynner hun nølende, sikker i frykt fot å si noe galt. Jeg sukker og starter på håret mitt. Mens jeg tvinner håret til en elegant knute i nakken sier jeg mellom lepper som holder to hårnåler svarer jeg "vel, han sa han skulle bevise at jeg kunne stole på han. Og så begynner det å bli litt tåkete."

"Vent, du tilga han?" Jeg trekker på skuldrene og fester nålene på fast. "Jeg antar det" sier jeg mens jeg prøver å fjerne litt leppestift som har forflyttet seg til litt under underleppen min.

"Snow" begynner hun bebeidrene, men jeg har fått nok. "Zoe, jeg setter pris på at du advarte meg. Og jeg tror deg, det gjør jeg virkelig. Men jeg må stole på Niall også. Ivertfall prøve. Skjønner du?"

Det er stille en stund før Zoe sier med et sukk "jeg skjønner"

***

Jeg puster dypt inn, som for å forbedre meg, før jeg legger hånden min dørhåndtaket og trykker det ned. Før jeg får sagt noe fanger noen meg i et intenst kyss som nesten får meg til å snuble. Én sterk hånd holder meg oppe ved ryggraden min mens den andre holder et fast grep i håret mitt.

Jeg gisper etter luft og er tvunget til å avbryte det. Niall puster dypt og raskt og lener pannen sin mot min.

"Snow" gisper han fram og tar meg på en armlengdes avstand. Jeg er for svak til å høre han snakke for hvis han gjør det vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Eller svare. Så jeg trekker han fort inn i et nytt kyss. Samtalen med Zoe, ryktene ja, til og med tiden forsvinner. Det er bare oss to.

"Kommer vi ikke forsent?" hvisker Niall mellom kyssene noe som bare resulterer i at jeg kysser han hardere. Min pust blir høyere og raskere, jeg kan høre Nialls hjerterytme rase under hånden min. Jeg lar hendene vandre over brystet hans, som er dekket av en tynn svart T-skjorte og en svart jakke som føles varm ut, før jeg prøver å ta av jakken.

Niall hjelper meg før han løfter meg sånn at bena mine er presset på hver sin side av overkroppen hans. Hendene mine river i T-skjorten hans, til og med jeg er sjokkert over oppførselen min. I løpet av de månedene vi har vært sammen, jeg husker ikke hvor mange, har jeg aldri tatt kontrollen sånn som dette.

Jeg begynner å føle meg svimmel av mangel på oksygen, men det er en deilig rus. Litt som når man drikker for mye alkohol eller er ferdig med en treningsøkt. Jeg stønner mot munnen hans før han sliter seg løs. Jeg klarer ikke mer, detter baklengs i sofaen som han har bært meg til. Lent mellom puter og noen gamle sjokoladepapir jeg glemte å fjerne i går ser jeg i taket og føler hvordan brystet mitt hever seg opp og ned.

En andpusten og varm Niall legger seg ved siden av meg, vi ligger i skje i den lille sofaen. Vi er stille en stund, bare nyter lyden av vår egen pust (som går gradvis nedover) og den fjerne trafikken, før Niall nølende sier "eh, Snow?" Jeg setter meg opp og ser på han. Han smiler til meg før jeg begynner å fnise. Leppene hans, og deler av halsen hans, er dekket av en blek rød farge. Han gliser og slipper ut en latter. Hvis han ser utvsom det vil jeg ikke vite hvordan jeg ser ut som.

Jeg vender meg mot speilet som jeg kan se herfra fra gangen, og begynner å fnise hardere. Leppestiften min! som jeg tok på for noen minutter siden! er gnidd utover leppene mine så jeg ligner på en klovn. Fargen har også klart å vandre ned til halsen min og kragebeinet mitt.

"Du er umulig" mumler jeg før jeg setter meg opp, og går mot gangen for å prøve å fjerne det. "Det var ikke jeg som overfalt deg" mumler han ertende før han følger etter meg til rommet mitt.

---

Ikke lenge til nå

- Ina


15.02.2015 | 16:48 | Kategori: Bilder

AAMI Stadium i Adelaide

Guttene har en ny konsert 17/2 i Adelaide. Scenen er allerede satt opp:)

- Ina


15.02.2015 | 14:38 | Kategori: Bilder

Nye bilder fra konserten 15/2/14

- Ina


14.02.2015 | 10:00 | Kategori: Bilder

Nye vilder fra Melbourne

- Ina


12.02.2015 | 20:04 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 126

Jeg vet ikke hvordan den dukker opp eller hvorfor, kanskje underbevisstheten min prøver å si meg noe. Jeg former leppene mine etter ordene mens jeg ser i speilet.

I look back in regret, I ignored when They said run as fast as you can.

---

Niall

Jeg finner Snow inne på badet, hun har ryggen til meg. Men jeg kan se at hun har grått. "Snow? Hva er galt?" Munnen hennes vibrerer forsiktig som om hun er sekunder fra å begynner å gråte.

"Niall, elsker du meg?" Hun høres redd ut, stemmen hennes skjelver og er full av tvil. Jeg begynner å gå mot henne, sakte.

"Selvfølgelig" sier jeg med et vantro fnys. "Hvordan kan du spørre om noe så latterlig åpenbart" Det virker som om den setningen er dråpen for hun begynner å gråte. Vakre triste tårer renner nedover ansiktet hennes, hun slipper ut et hulk.

"Snow, vær så snill. Ikke gråt" Jeg går opp ved siden av henne, plasserer en hånd på midjen hennes og trekker henne inntil meg. Hun fortsetter å gråte, jeg kan kjenne hulkene hennes og de ristende skuldrene.

"Hysj" hvisker jeg og kysser henne på hodet. "Det blir så bra så" lover jeg henne mumlende.

Snow tørker tårene bort med hånden sin og ser på meg. "Nei, det vil det ikke. Se på meg, Niall" Hun sliter seg vekk og stiller seg framfor meg. "Innse det, jeg kan aldri være den jenta du trenger. Eller fortjener" Jeg strekker meg etter henne, men hun sliter seg vekk. "Jeg beklager" sier hun før hun stormer ut av rommet.

"Vent, Snow" sier jeg og løper etter henne. Hun står ved senga og slenger klærne hennes i den åpne kofferten hennes.

"Hva gjør du?" Snow ser ikke engang på meg når hun svarer. "Det var en tabbe å komme hit"

"Snow, dette var ikke en tabbe" Hun snur seg endelig og ser på meg, hun virker utslitt. "Jo, det var det. Niall, jeg kan ikke være den jenta du vil at jeg skal være. Jeg kan bare ikke" Jeg går mot henne og griper henne i armen.

"Hva er det du snakker om? Du er mer enn perfekt" Nesen hennes rynker seg, fra øynene hennes, de vakreste øynene jeg noensinne har sett, rennet det to små tårer.

"Nei, det er jeg ikke" Hun snur seg igjen, jeg ser målløs på at hun lukker koffertlokket og tar den opp.

"Snow, ikke dra" sier jeg da hun går forbi meg. Hun ser seg tilbake og sukker. "Jeg trenger deg" Hun svarer ikke, bar snur seg og går mot døren.

"Hva er det du er så redd for?" roper jeg etter henne og slår utålmodig ut med armene. Hun snur seg, hun gråter ikke lenger. Men hun viker utslitt som om hun er ferdig med meg og forholdet vårt. Som om det er ingenting jeg kan si for å få henne tilbake.

"Jeg vet ikke" Hun trekker på skuldrene, gjør en oppgitt gest med armene. "Deg. Oss, antar jeg.

Hva jeg føler for deg" Hun trekker på skuldrene og bøyer seg for å plukke opp bagen hennes som hun har mistet på gulvet. Hun sukker og mumler noe usammenhengende. "Hva var det du sa?"

Med et sukk snur hun seg mot meg, denne vakre og triste skapningen. "Jeg skulle aldri ha forelsket meg i deg fra starten av. Jeg antar at jeg ikke ville innrømme det før nå" Hun smiler vantro, som om hun viker flau over hvor dum hun tror hun har vært. "Hva da?"

"La oss innse det. Du leker med fyrstikker og jeg har et papirhjerte" Med den setningen snur hun seg og går mot døren.

"Tror du ikke at jeg også er redd?" roper jeg desperat på å holde på henne. Jeg vil bare si noe som ingen har sagt før meg, noe fantastisk som unge fremtidige forfattere bruker i bøkene deres, men jeg har ingenting. Ingenting. Hun snur seg nølende, som om hun ikke er sikker på om hun skal stole på meg eller ikke.

"Jeg vet at du ikke stoler på meg akkurat nå, men la meg bevise for deg at jeg er en fyr du kan stole på. Som ikke kommer til å knuse hjertet ditt"

"Niall" Det kommer som et hvisken over leppene hennes, som et ekko. "Jeg vil så gjerne tro deg"

"La meg bevise det for deg" Jeg tilbyr henne en hånd, fingrene hennes rykker ufrivillig. "Vær så snill"

I et sekund virker alt perfekt, men noens ganger er ikke alltid eventyrene på vår side. Som John Green skrev, verden er ikke en verden som oppfyller ønsker.

---

Det er egentlig ikke så mye å oppdatere om, så her er del 126 av The Covergirl.

- Ina


11.02.2015 | 19:43 | Kategori: Bilder

Harry og Louis på flyplassen i Brisbarne idag

-Veronika


11.02.2015 | 19:42 | Kategori: Bilder

Harry i brisbarne idag

-Veronika


11.02.2015 | 19:32 | Kategori: Bilder

Nye bilder av Louis i Australia

- Ina


11.02.2015 | 14:41 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 125

"Jeg burde gå, de venter på meg" sier jeg og vender meg bort. "Jeg ringer deg senere, bare vær forsiktig" Jeg legger på og følger etter Niall inn i varmen.

---

"Hvem var det som ringte?" Niall kysser meg og trekker meg ned på den myke og store sengen. Vi bor på et hotell siden huset ikke var stort nok til å romme ni personer. Han vender ansiktet mot meg, jeg trekker nonchalant på skuldrene. "Bare Zoe som ønsket oss god jul" lyver jeg med et smil. Det er ikke akkurat at jeg tror Niall lyver når han fortalte meg om Barbara, men Zoe har rett; jeg har hatt en ekkel følelse i magen helt siden Danmark.

Klokken er minst elleve, jeg gjesper før jeg lener meg mot brystet hans. "Trøtt?" spør han, jeg nikker. Han ler litt for seg selv og klemmer meg mer inntil han.

Jeg lukker øynene, er for sliten til å bevege meg, idet mobilen min ringer. Niall stønner mens jeg strekker meg meg etter den. Zoes navn står på skjermen, jeg smiler unnskyldene til Niall.

"Beklager, jeg må ta den" Niall ser litt rart på meg, som om han har plukket opp den nervøse undertonen i stemmen min. Jeg går raskt inn på badet, som ligger en god del fra soverommet, før jeg lukker døren bak meg.

"Hei, beklager det" sier jeg og setter meg på dolokket. "Samme det" sier Zoe tydeligvis utålmodig. "Tilbake til det jeg sa" Hun blir stille en stund og trekker pusten dypt og dramatisk. Jeg smiler for meg selv.

"Jeg ville aldri såret deg med vilje, Snow. Aldri. Men jeg er nesten hundre prosent sikker at han utnytter deg"

"Hvor sikker?"

"98 prosent. Jeg overhørte noen folk snakke om Barbara på en fest, den ene jenta er tydeligvis søsteren hennes. Og jeg er virkelig sikker på det" legger hun til og legger trykk på veldig. "Uansett, de begynte å snakke om Barbara, og de begynte å nevne Niall. Og som det hørtes ut er du bare et leketøy for han"

En spent stillhet brer seg ut i rommet etter den siste setningen. Vi er stille begge to, lurer sikkert på hva vi skal komme opp med.

"Jeg beklager" begynner Zoe og bryter den anspente spenningen mellom oss, jeg sukker takknemlig. "Nei, det går bra" sier jeg nesten som i transe.

"Hør her" sier hun med oppriktig bekymring i stemmen. "Du er min beste venn, jeg vil bare det beste for deg. Og det beste for deg nå er å rømme så fort du kan bort fra han. For du tror meg, ikke sant?"

"Selvfølgelig, Zoe. Det er bare litt mye å ta inn akkurat nå" Jeg støtter meg til vasken, lar en hånd stryke bort mesteparten av håret vekk fra ansiktet. På en måte tror jeg henne, men jeg vil likevel høre Nialls versjon.

"Jeg vil ikke at du skal bli såret igjen" hvisker Zoe før hun legger på. Jeg legger mobilen ved vasken og puster ut. Dette har ikke gjort følelsen i magen til å forsvinne, den har fordoblet den. Selv om jeg er litt i tvil om at Zoe virkelig overhørte en samtale mellom den Barbaars såkalte søster (det kunne jo bare ha vært en tilfeldig jente) kan jeg ikke ignorerer det lenger.

Først taxisjåføren, Louis, ryktene, modellene i Danmark og så Barbara selv. Alt kan ikke ha vært tilfeldigheter.

Jeg reiser meg og ser meg selv i speilet. Håret mitt ligger fett rundt ansiktet mitt, øynene mine er glassaktige, jeg har ikke innsett at jeg har begynt å gråte. Med skjelvende hender skrur jeg på kaldvannskranen og vasker fort ansiktet mitt.

"Snow? Er alt i orden?"

Jeg tørker meg med håndbaken min og stirrer på speilbildet mitt. Jenta som stirrer tilbake på meg virker redd og sårbar. Som det dådyret jeg og mamma så en gang vi var i skogen for å lete etter blåbær da jeg var seks.

Et skarpt bank på døren får meg til å se brått opp. "Snow, er alt i orden? Kan jeg komme inn?"

Av en eller annen grunn kommer det opp en linje i hodet mitt fra en sang jeg er sikker på at jeg har hørt før. Jeg vet ikke hvordan den dukker opp eller hvorfor, kanskje underbevisstheten min prøver å si meg noe. Jeg former leppene mine etter ordene mens jeg ser i speilet.

I look back in regret, I ignored when They said run as fast as you can.

---

- Ina


10.02.2015 | 15:06 | Kategori: Bilder

Nye bilder fra Sydney

- Ina


09.02.2015 | 17:43 | Kategori: Konsert

Konsertdatoer

Noen av dere som er heldige og skal? Selv fikk jeg ikke tak i billett :c

-Veronika


09.02.2015 | 17:41 | Kategori: Instagram

Guttene på instagram

Disse bildne postet Tom Cahill av guttene på instagram!

Nå er jo det meste av stormen over, men inernette funker kun innimellom, så oppdateringer fra meg blir som det blir, men skal prøveå få postet minst en gang om dagen!

-Veronika


09.02.2015 | 11:03 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 124

"Hvem er det?" Niall smiler og vender seg mot meg. Han ser bestemt inn i øynene mine før han sier "det er Snow, og jeg elsker henne"

---

Jeg er sjokkert, vet ikke helt hva jeg skal si. Han sa at han elsker meg rett foran familien hans. Og Theo, som sikkert ikke vet hva det betyr.

Jeg sender han et smil, prøver å vise han hvor rørt og målløs jeg er. Denise smiler og tar Gregs hånd, han klemmer den.

Det oppstår en nølende stillhet, ingen vet hva de skal si. Jeg ser ned på hendene mine som tvinner åndsfraværende på kjolen min. Idet stillheten er på det mest spente bryter Theo den ved å si "hvorfor heter du Snow?"

Denise sender han et bebeidrene blikk, jeg sender henne et lite smil for å vise at det er greit.

"Ja, du har et veldig uvanlig navn, kjære" sier moren til Denise, hun sender et oppriktig nysgjerrig blikk til meg. "Ja, du har ikke fortalt meg hvordan du fikk navnet ditt" sier Niall, jeg nøler.

"Vel, mamma liker eventyr" begynner jeg, litt ukomfortabel. Idet jeg tenker gjennom hva jeg skal følge setningen opp med sier Theo "er det fordi du ser ut som Snøhvit?"

Svaret setter meg ut litt før jeg nikker. "Ja, jeg antar deg" Theo ser opp på Niall og ler. "Du har funnet en prinsesse, onke Nia"

Niall ser på meg, smiler varmt før han svarer "ja, jeg antar det" En lyd får alle til å se opp, Maura står i døren. "Middagen er servert"

Vi reiser oss alle sammen og går mot kjøkkenet. Niall gir meg et kyss på kinnet før han trekker ut en stol for meg. Jeg skal til å si takk idet mobilen min ringer.

"Beklager" sier jeg og tar den opp for å slå den av. Maura vifter det bort og setter en kalkun på bordet.

"Bare ta den, vi venter på deg" sier hun med et smil. Jeg takker og ser ned på skjermen, det er Zoe.

"Hei, god jul" begynner jeg med før Zoe avbryter meg. "Hvor er du?" Jeg nøler litt før jeg svarer "hos Niall? Hvor ellers skulle jeg vært?"

"Gå ut, vær så snill"

"Okay?" Jeg åpner døren og lener meg mot et nakent epletre. "Zoe, hva er det?"

"Ikke frik ut, okay? Lov meg det"

"Zoe, du begynner å skremme meg" Hun puster inn før hun fortsetter raskt "jeg tror Niall utnytter deg"

"Okay, vent" sier jeg og klemmer mobilen mot øret for å dra jakken min nærmere overkroppen min. "Niall hva?"

"Utnytter deg" sier Zoe tålmodig, jeg kan høre litt bråk i bakgrunnen. Etter en pause sier hun forsiktig "er du sint?"

"Nei, hvorfor skulle jeg det?" Zoe sukker før hun fortsetter. "Jeg burde ikke være den som forteller deg dette, men du har også følt det. Har du ikke?"

Jeg smiler oppgitt og tenker på Jake. "Faens Jake og de psykolog greiene" Zoe ler kort.

En dør åpnes, varme lys lyser opp plenen og gaten. "Snow, kommer du snart?" Jeg snur meg, Niall står med en utstrekt arm; som om han bare venter på at jeg skal ta den.

"Jeg burde gå, de venter på meg" sier jeg og vender meg bort. "Jeg ringer deg senere, bare vær forsiktig" Jeg legger på og følger etter Niall inn i varmen.

---

Hva syns dere?

- Ina


08.02.2015 | 13:23 | Kategori: Bilder

Stadiumen i Australia

- Ina


07.02.2015 | 20:06 | Kategori: Bilder

Bilder fra Sydney i går

- Ina


07.02.2015 | 11:50 | Kategori: Twitter

OnTheRoadAgain

On The Road Again er offisiellt i gang!

- Ina


06.02.2015 | 21:29 | Kategori: Bilder

Niall i Sydney

Touren begynner offisiellt om 13 timer i Australia. Hvem er klar?

- Ina


06.02.2015 | 07:45 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 123

"Snow" sukker Niall. "Du trenger ikke å dra" Louis sender meg et forsiktig smil bak Niall, ber meg stille om å bli. Jeg ser bort på dem, guttene jeg elsker. Og jeg vet at jeg ikke kan få begge. Så jeg svarer "jeg burde gå" med et lite smil blottet for følelser.

---

Jeg ligger i sengen min krøllet sammen ved siden av Noah. Mamma dro til Tokyo for noen dager siden, hun sa hun skulle komme hjem til jul. Men forventningene mine er ikke akkurat skyhøye. London er en blanding av svart, blå og lys. Snøen har ikke kommet ennå, jeg savner de snøfulle dagene med snøballer og aking.

Mobilen min piper, jeg strekker meg over Noah og griper den. Meldingen er fra Zoe som spør om vi skal gjøre noe. Det frister, men jeg er for sliten så jeg sender henne et ærlig svar. Jeg legger meg ned i sengen igjen og lukker øynene.

Etter noe som føles som sekunder ringer det på på. Jeg sperrer opp øynene og ser meg forvirret rundt. Noah gjesper ved siden av meg og strekker seg. Jeg stryker han over hodet før jeg kaster av meg det rykke teppet og går ned.

"Hei, hva gjør du her?" sier jeg og går noen skritt bak så Niall kan gå inn. Han henger fra seg jakken og ser på meg. Jeg smiler sjenert, det er nesten to uker siden jeg har sett han. Ikke at jeg klager, etter dagene med Louis har jeg hatt en konstant nølende følelse i magen. Men jeg rister det av meg, han har kjæreste.

"Snow" sier han før han trekker meg inn i en klem. Hendene hans er kalde, men genseren hans er kjølig mot kinnet mitt. "Jeg har savnet deg"

"Jeg har savnet deg også" mumler jeg lavt inn i brystet hans. Etter noen mange sekunder slipper han meg og vi går opp på rommet mitt. Niall klør Noah bak øret før vi setter oss foran peisen.

Oransje glør ligger igjen i en svart masse, Niall legger på en vedkubbe og roter litt i gløden til den tar fyr. "Hva har du gjort sist jeg så deg?" Jeg trekker på skuldrene og svarer at jeg ikke har gjort så mye. Han smiler forsiktig før han trekker meg inn mot brystet hans. Vi er stille en lang stund, bare ser på flammene som slikker over treet.

"Jeg vet at du har unngått meg" sier han og bryter stillheten. Jeg vil si han imot, men jeg vil ikke lyve for han. Han høres ikke sint ut, bare endelig. Som om han tilstår noe for seg selv.

"Det er ingenting mellom meg og Barbara" lover han stille før han presser leppene sine mot pannen min. "Jeg lover"

Jeg fletter fingrene mine inn i hans, han ber meg stille om tilgivelse. Jeg klemmer den svakt før jeg kysser han. Han lar hendene hans gå gjennom håret mitt, jeg kan kjenne at han smiler mot munnen min. "Jeg tar det som at du tilgir meg" sier han idet vi avbryter kysset.

"Det var ikke noe å tilgi" lover jeg han før leppene mine møter hans igjen. Det er ingenting å tilgi, for han elsker meg.

Om jeg bare visste...

"Jeg lurte på om du ville feire jul hos meg. I Irland" Jeg ser forvirret opp, feire jul hos han. Hos familien hans. Han rister på hodet, gjør raskt retrett. "Nei, du trenger ikke å gjøre det. Jeg forstår om du ikke vil. Bare glem at jeg spurte"

Jeg smiler før jeg kysser han. "Det vil jeg gjerne" Niall gliser før han trekker meg inn igjen i et langt kyss.

***

"Jeg er nervøs" innrømmer jeg idet han parkerer inn i oppkjørselen hans. Han legger en hånd opp på min, smiler beroligende. "Ikke vær det" forsikrer han før jeg åpner døren og går ut. Snøen ligger tykt utover plenen til huset, en stor kontrast til London. Niall tar hånden min idet vi går oppover oppkjørselen. Han åpner døren og vi går inn.

"Hei alle sammen" sier han høyt og fører meg til en liten, men koselig, stue. "Dette er Snow" Minst seks ansikt møter mitt, jeg vinker sjenert. En dame med musegrått hår kommer mot meg med et smil. "Hyggelig å møte deg" sier hun før hun gir meg en klem. "Jeg er Maura" Jeg smiler og klemmer henne tilbake. En høy mann med brunt hår kommer og stiller seg bak moren.

"Jeg er Greg, Nialls bror" Jeg tar hånden hans mens han introduserer konen hans, Denise. "Det er så fint å endelig møte deg" sier Denise og gir meg en klem. Greg snøfter. "Ja, Niall har ikke gjor noe annet enn å snakke om deg" Niall himler med øynene, men han smiler.

De tre andre er Denises foreldre og bror. Selv om de virker vennlige føler jeg som jeg trenger meg på en privat feiring. Dette er første gang jeg møter noen av familien hans, og for å være ærlig er jeg livredd.

Maura forsvinner til kjøkkenet for å gjøre alt klart, Denises mor smiler til meg. "Så, Snow?. Kan du ikke fortelle litt om deg selv?"

Denise sender henne et bebreidene blikk, jeg smiler litt nervøst. Greg humrer og sier "som ikke Niall allerede har sagt" Niall sender han et irritert blikk, men Greg smiler like bredt.

Jeg beveger meg litt ubekvem på stolen som jeg sitter i, vet ike hva jeg skal si. "Jeg er 19 år og kommer fra London. Moren min pendler herfra til Tokyo, hvor hun jobber. Og jeg har to jobber for å spare til universitetet" Jeg nøler litt før jeg trekker forsiktig på skuldrene. "Det er vel det" Det er utrolig grunnleggende, men jeg vet ikke hva Niall har fortalt dem om meg.

"Å" Denises mor høres forvirret ut. Jeg sender henne et forsiktig smil. "Men det må sikkert være noe mer, kjære"

"Det er egentlig ikke så mye å fortelle deg, for å være ærlig" innrømmer jeg stille. Jeg prøver ikke å være ydmykt med vilje, men det er virkelig ikke stort og snakke om. Det eneste jeg kan snakke om er Matt og Niall, og hvem vil høre på det?

Niall kremter og klemmer diskré hånden min, som han har holdt helt siden vi kom hit. "Hun har kommet inn på NYU" sier han bestemt. Greg og de andre smiler imponert, jeg rødmer.

"Jeg har faktisk ikke kommet inn" sier jeg stille. "Jeg og en venninne søkte for noen måneder siden" Jeg vet at deadlinen er en gang etter vinteren, men jeg vet at det er der jeg vil gå. Så vi søkte tidligere enn vi burde.

"Du kommer sikkert inn, kjære" forsikrer Denises mor og smiler. Og det er noe med smilet som får meg til å tro på henne.

Denises far ser jeg rundt og smiler lurt. "Mhm" sier han tilgjort. "Lurer på hvor Theo gjemmer seg" En liten gutt på sikkert ett kommer hoppende opp fra bak sofaen. Han ler mens Denises far løfter han opp. "Der er du" Theo spreller rundt litt før han får øye på Niall og setter i et lite hyl.

"Onke Nia!"

"Hei småen" Han trekker han inn i en forsiktig klem før Theo får øye på meg. Jeg smiler forsiktig, vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg har aldri vært flink med barn; det eneste barnet jeg har vært sammen med er en jente som jeg pleide å sitte barnevakt for når jeg var 17. Dessuten var hun mye eldre enn Theo.

Theo gjemmer seg sjenert bak Niall, han ler og nikker oppmuntrende i retning av meg.

"Hvem er det?" Niall smiler og vender seg mot meg. Han ser bestemt inn i øynene mine før han sier "det er Snow, og jeg elsker henne"

---

Beklager at delen har vært litt kort og forhastet, men vil gjerne avslutte historien før sommerferien. Så får vi se hva jeg gjør:)

- Ina


05.02.2015 | 18:04 | Kategori: Bilder

Liam i Sydney

2/5 er i Australia nå

- Ina


04.02.2015 | 15:12 | Kategori: Bilder

Scenen i Sydney

- Ina


04.02.2015 | 13:31 | Kategori: Bilder

Liam og Louis i LA

Jeg tror Louis og Zayn er på vei til Australia siden turnén starter på søndag. Tror Harry og Liam også er på vei

- Ina


03.02.2015 | 23:21 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 122

Det begynner å bli mørkt, råttent løv blander seg med lukten av popcornet. "Vi burde komme oss av gårde" mumler Louis og dytter meg vennlig til bilen.

---

Jeg slår opp øynene, noe tungt presser mot meg. Jeg snur meg forsiktig rundt og får øye på en sovende Louis. Han snorker lavt og snur seg på ryggen.

På studebordet står det en tom brusflaske, litt kinamat og noe som ser ut som en DVD.

Vi må ha sovnet i løpet av filmen vi satte på i går. Jeg plasserer nølende hendene forsiktig på armen hans, tenker på å vekke han. Louis sukker og vrir litt på seg. Jeg har ikke hjertet til å vekke han så jeg bare ligger og ser på han.

Snorkingen hans er behagelig og jevn, det er ikke lenge før øynene lukker seg døsig.

Drømmene mine begynner å ta form, jeg skjønner fort at det er minner. Krystallklare bilder av moren min, noen uklare av Zoe og Jake, kanalene i Amsterdam, noen bilder av en sol, lyden av bølger...jeg glemmer alle sammen straks de blir skiftet ut.

Jeg slår opp øynene, sollyset sniker seg sakte langs gulvet, jeg kan se det i sidesynet. Louis sover fremdeles, ansiktet hans er litt vendt mot mitt. Jeg lukker øynene, prøver og holde på drømmene, som sakte skiftes ut med egne tanker. Zoe og Jake var der, lyden av Nialls pust som skiler meg i nakken, følelsen av det pumpende hjerte etter Louis' kyss... Jeg sperrer opp øynene og prøver og riste av meg minnet. Men det er som en sang man får på hjernen; uansett hvor mange ganger jeg prøver å bli kvitt den kommer den alltid tilbake. Louis grynter og vrir på seg.

Halsen min skriker etter vann, jeg vet at jeg må stå opp, men jeg bare ligger og ser opp i taket. Det er helt stille bortsett fra den fjerne trafikken og Louis' jevne pust.

Det begynner å bli varmt, delvis på grunn av solen. Den andre delen er at jeg er klemt mot Louis.

Dette er ikke rett, men jeg føler meg så trygg her i sofaen med Louis klemt inntil meg. I de siste ukene har jeg sett mer til Louis enn til Niall, kjæresten min. Jeg elsker han, men noen ganger føler jeg meg så ensom selv med mamma og vennene mine rundt meg. Og på en eller annen måte har Louis fått den følelsen til å forsvinne.

Jeg ser på han igjen, stryker han forsiktig over håret. Han smiler, hånden hans finner hånden min i søvne og lar min hånd hvile i hans. Og i det øyeblikket forstår jeg at jeg er, og vil alltid være, forelsket i Louis Tomlinson.

***

Jeg hører en bil komme kjørende oppover oppkjørselen, Louis åpner øynene forvirret mens jeg setter meg opp. Han ser opp på meg og smiler forsiktig. "Hei"

Stemmen hans er tykk og hes av søvn, jeg kan ikke gjøre noe annet enn å smile tilbake. En dør åpnes og lukkes. Louis setter seg opp og gjesper. Jeg begynner å kjempe meg ut av lagene med tepper som er over oss. Louis kaster dem av meg, jeg krymper av den plutselige kulden.

"Louis?" Louis snur seg mot lyden mens jeg tar et teppe over skuldrene mine. "Her inne, kompis" Han setter seg opp i sittende stilling, jeg lener meg mot sofalenet.

Niall kommer inn med krøllete klær og rotete hår. Munnen hans brer seg ut i et glis når han ser meg. "Snow?" Jeg går mot han og klemmer han. "Hva gjør du her?" spør han før han slipper meg.

"Hun kom og besøkte meg" sier Louis med en latter mens han rydder sammen de tomme kinamat-eskene. "Ja, du var ikke her, men så traff jeg Louis og..." Setningen dør ut og etterlater seg en ladet stemning. Louis klør seg ubekvem i nakken før han rettet seg opp. Jeg ser ned på mobilen min i hånden min, den er kvart på sju.

Louis trekker Niall i en kort klem. "Hvordan var det i USA?" De utveksler et par ord før jeg gjør en gest mot døren. "Snow" sukker Niall. "Du trenger ikke å dra" Louis sender meg et forsiktig smil bak Niall, ber meg stille om å bli. Jeg ser bort på dem, guttene jeg elsker. Og jeg vet at jeg ikke kan få begge. Så jeg svarer "jeg burde gå" med et lite smil blottet for følelser.

---

Team Niall vs team Louis?

- Ina


02.02.2015 | 21:08 | Kategori: Bilder

Niall i Australia nylig

-Veronika


02.02.2015 | 21:06 | Kategori: Bilder

Bilder fra Harry's bursdagsfest igår

Unnskyld for den dårlige oppdateringen fra meg, strømmen gikk i hele nordnorge og jeg har vært uten nett hele uken..

-Veronika

-Veronika


02.02.2015 | 15:08 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 121

Jeg kom hit for å få svar, tydeligvis må det vente med til onsdag. Jeg forsvinner inn i den dampende dusjen og lar vannet renne nedover den nå nyanspente kroppen min.

---

"Tivoli?" spør jeg vantro. Jeg og Louis sitter i stua med en avis foran oss. Louis peker entusiastisk på en artikkel med overskriften 'tivoli klokken tre'

"Vi må dra" sier han med et glis. Jeg nøler stille, jeg har aldri vært glad i tivoli. Som ung var jeg livredd for alle hylene, men en gang må jeg stå ansikt til ansikt med frykten. Jeg lukker avisen med et halvsmil. "La oss dra"

Louis gliser og gir meg en klem før han løper ut for å henge bilen. Jeg vet ikke hvorfor, men hjertet mitt begynner å banke fort og rastløst, jeg kan nesten føle hjerteslagene.

***

Musikken fra høytalerne overdøver nesten de skremte hylene som kommer fra attraksjonene. Lukten av popcorn og sukkerspinn blander seg med kulde og sjokolade.

Vi stopper ved en attraksjon som ser skummel og som sikkert er full av adrenalin. "Glem det" protesterer Louis skjelvende. Jeg tar hånden hans og drar han lekent mot den. "Jeg går ikke på den"

Jeg sukker og snur meg. "Vær så snill? Det var du som ville dra hit" Louis stopper måler attraksjonen skeptisk. Etter noen sekunder ser han faktisk kvalm ut. "Kom igjen, Louis" erter jeg.

"Snow, vet du hvor farlig den er? Jeg vil ikke at du skal bli skadet" Jeg sperrer opp øynene, blodet bruser høyt og varmt i kroppen min. "Hva skal jeg liksom si til Niall?" Jeg prøver ikke å bli såret eller skuffet, men kroppen avslører meg. Jeg henger litt med hodet og skyver bort litt hår fra ansiktet. Det oppstår en pinlig pause.

"Ja vel" sier jeg for å dekke over den pinlige stillheten. "Da går jeg alene" Jeg begynner å bane meg vei forbi en gruppe med asiatiske turister som står foran billetteboden.

"Hvor mange" spør en middelaldrende dame som ser ut som om hun kjeder livet av seg. Jeg åpner munnen for å si en, men noen avbryter meg. "To, takk"

Damen snur seg for å finne billetter, jeg snur meg triumferende mot Louis. "Tingene jeg gjør for deg" mumler han idet han tar imot billettene.

Damen eskorterer oss til noen seter og ber oss sette oss. Mens jeg tar ned sikkerhets bøylen over skuldrene mine tar Louis en arm på skulderen min. "Er du sikker på dette?"

"Sikker" sier jeg og drar ned bøylen litt hardere enn jeg hadde ment. Nå vil jeg bare ha det gøy med en god venn, bare glemme Niall og fokusere på meg selv for en gangs skyld.

Mens attraksjonen begynner å bevege seg griper Louis hånden min. Jeg føler at kroppen langsomt blir varmere, blodet suser høyt i ørene mine, adrenalinet pumpes raskt ut i årene mine.

"Ikke slipp" hvisker Louis mens attraksjonen begynner å gå fortere. "Nei da" lover jeg og klemmer hånden hans hardt.

Attraksjonen varer i et minutt, tror jeg ivertfall. Etter tre hyl glemmer jeg alt av tid. Når vi står trygt på bakken igjen støtter Louis seg dramatisk mot en popcornkiosk. Han puster tungt og hviler hodet mot glasset.

"Ikke vær så dramatisk" sier jeg og fniser. "Det er ikke morsomt. Jeg kunne ha dødd"

"Det kunne du ikke, Louis" sier jeg mens jeg finner fram noen pund i lommen min. Jeg snur meg mot mannen i disken og kjøper litt popcorn. "Hold kjeft" sier Louis lekent og putter noen popcorn i munnen.

Det begynner å bli mørkt, råttent løv blander seg med lukten av popcornet. "Vi burde komme oss av gårde" mumler Louis og dytter meg vennlig til bilen.

---

Beklager for kort del, en lenger en kommer i morgen:)

- Ina


02.02.2015 | 15:07 | Kategori: Bilder

Nye bilder av Liam

- Ina


02.02.2015 | 08:22 | Kategori: Bilder

Bilder fra Harrys bursdagsfest i går i LA

- Ina


01.02.2015 | 17:29 | Kategori: Bilder

Niall nylig

- Ina


hits