31.01.2015 | 09:14 | Kategori: Bilder

Niall i Australia i går

- Ina


30.01.2015 | 23:24 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 120

Kroppen min føles så tung, plutselig er jeg så trøtt. Alt jeg vil gjøre er å falle i søvn rett ved siden av Louis. Og bli der.

"Du fortjener magi" hvisker noen i øret mitt før søvnen omfavner meg.

---

Louis

Et lyn skjærer gjennom natten, jeg kan se lyset flerre over himmelen. Snow puster hikstende ved siden av meg, jeg klemmer henne nærmere. Det har sluttet å regne, det eneste jeg kan høre nå er Snows hikst og dryppingen fra bassenget. Klokka, som jeg fant under en av strandstolene, viser kvart på to. Den er av gull, jeg kan se at folkene som eide denne før er rike.

"Louis?" Snow ser på meg, håret hennes er filtret sammen og hun skjelver. Jeg beveger meg litt bort for å se om jeg kan finne flere håndklær, hånden hennes holder meg tilbake. "Ikke forlat meg. Vær så snill"

"Jeg skal se etter flere håndklær" vil jeg forklare, men istedenfor flytter jeg henne så hun ligger mot brystet mitt. "Okay. Jeg lover" Hun sukker lettet og krøller seg sammen.

Jeg er så trøtt, men jeg vet at jeg må holde meg våken for hennes skyld. Hikstende hennes blir en anelse dempet mot brystet mitt, men jeg kan føle at hun fortsatt har vondt. På måten hun beveger seg på og gispene hennes når hun rykker ufrivillig til.

"Gjør det fremdeles vondt?" Hun nikker svakt og mumler at det går bedre. "Bare hold ut? Okay?" Det var ikke ment å komme ut som et spørsmål. Hun smiler et lattermild smil, jeg stryker en hånd gjennom håret mitt.

Jeg vet ikke hvor lang tid vi ligger klemt sammen uten å snakke. Alt jeg kan høre er hjerteslagene hennes, den ujevne pustingen og dryppingen fra bassenget. Snow virker tankefull, blikket hennes er blankt og fokuserer på noe bak meg.

Enda et lyn flerrer over himmelen før jeg kan høre lyden av regn. "Tror du noen leter etter oss?"

"Ikke i dette regnet" innrømmer jeg med et sukk. Hun hviler hodet sitt på brystet mitt, tydeligvis skuffet. Hikstene hennes blir mer ujevne, jeg kan høre hjertene hennes slå saktere. Roligere.

Jeg ser ned på henne, hun er så vakker i det blå lyset fra bassenget. Huden hennes er hvitere enn snø, øyelokkene hennes har et vakker skjær av lilla, håret hennes faller i fine krøller rundt ansiktet hennes. Jeg begynner å lure på hvordan en så vakker skapning ikke fortjener magi. For jeg er sikker på at hennes lengsel etter magi ikke går ut på og kline i en hotellgang. "Jeg trodde du ville ha magi" hvisker jeg lavt. Hun krymper seg i søvne, leppene hennes former tre ord. "Jeg har deg"

Snow

Jeg åpner øynene og myser plutselig i det skarpe lyset. I noen sekunder er jeg blind, jeg kniper øynene sammen og åpner dem igjen for å fokusere på omgivelsene mine. Synet mitt blir klarere mens jeg venner meg til lyset.

Jeg er definitivt ikke på rommet mitt. Jeg er ikke i en seng engang. Ved siden av meg ligger Louis og snorker lavt, han har fortsatt på seg de samme joggebuksene som i går. Jeansen, som jeg i all hast dro på meg i går, ligger klam rundt bena mine, og toppen min er rynkete og føles svett.

Jeg leter etter mobilen min og finner den liggende på teppet ved siden av Louis' øre. Den viser kvart over åtte. "Å nei" sier jeg nervøst. "Nei!" Jeg kommer meg opp på beina og låser den opp. "Hvæ?" mumler Louis utydelig. "Shit" mumler jeg febrilsk. "Helvete"

Louis setter seg opp og gnir seg i øynene. Jeg slår nummeret til Sarah og venter nervøst på at hun skal ta den. "Beklager at jeg ikke kom hjem i går" begynner jeg fort idet hun tar den. "Beklager så mye" fortsetter jeg mens stemmen min øker noen oktaver. Sarah sier ingenting før jeg trekker pusten. "Snow, det går bra" sier hun beroligende. "Jeg har ringt skolen og jobben og sagt ifra at du ikke kommer"

"Hvorfor det?" Louis reiser seg og ser spørrende på meg. Jeg sender han et forsiktig smil. "Fordi jeg tenkte dere ville være alene i dag. Du trenger det, Snow"

Jeg nøler i et sekund, men hun har rett. Men unntaket er at hun mente jeg burde være alene med Niall, ikke Louis som står og ser nervøst på meg.

Jeg sukker, Sarah ler. "Ser du? Du vet det selv" Jeg smiler et delvis oppgitt smil. Den andre delen er for det meste glad for at hun tenkte på meg og Niall (Louis). "Takk, Sarah"

Jeg legger på og ser på Louis, han ser unnskyldene på meg. "Beklager hvis jeg fikk deg opp i trøbbel" Jeg rister på hodet og sier at det går fint. "Jeg har fri fra skolen idag" informerer jeg. Han gliser. "Jeg har fri fra musikken idag. Hva vil du gjøre først?"

"Dusje" innrømmer jeg og rødmer. Louis ler mens vi går ut av rommet. "Da er vi to, men damene først"

***

Varmt vann strømmer beroligende over den anspente og støle kroppen min. Ryggen min verker, min idé med å sove på teppet var visst ikke så god tross alt. En TV slås på, jeg kan høre på latteren at det er komedie.

Mobilen min piper, det er en tekstmelding. Jeg stikker hodet ut av dusjen og ser på den. Den er fra Niall. Jeg stopper vannet og åpner den.

[Change in plans. Jeg kommer hjem på onsdag, ser fram til å se deg igjen! Savner og elsker deg, xoxo] - Niall

Med et sukk sletter jeg meldingen uten å svare på den. Jeg kom hit for å få svar, tydeligvis må det vente med til onsdag. Jeg forsvinner inn i den dampende dusjen og lar vannet renne nedover den nå nyanspente kroppen min.

---

3 kommentarer?

- Ina


30.01.2015 | 07:39 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 119

"Går det bra?" Synet mitt begynner å klarne, øynene mine utvider seg i sjokk idet jeg ser hvem det er.

---

"Louis?" Han smiler mot meg før han begynner å styre meg mot huset. "Overrasket?" Jeg nikker forvirret mens han lukker opp døren. Varm luft treffer meg i ansiktet som en knyttneve, en stor kontrast til den bitende kulden utenfor. "Er du skadet? Beklager, det var ikke meningen å skremme deg"

"Nei, det går bra" forsikrer jeg han mens jeg følger etter han til kjøkkenet. "Te?" spør han og setter på en vannkoker. "Ja, takk" sier jeg og lener meg mot den store kjøkkenbenken. Mens vannet koker henter Louis et pledd til meg og brer det over skuldrene mine. "Takk" sier jeg takknemlig, til tross for varmen er jeg fortsatt kald.

"Ikke for å være slem" begynner jeg mens Louis heller varmt vann i to store krus. "Men hva gjør du her?" Han snur seg og setter den rykende koppen foran meg. Det lukter godt, den søte aromaen fyller sakte det store rommet.

"Jeg burde nok spørre deg om det samme" sier han med et smil før han setter seg ned ovenfor meg. "Jeg ville snakke med Niall, men han er ikke her. Tydeligvis" svarer jeg uten å dekke over skuffelsen i stemmen min. Louis sender meg et unnskyldende smil før han tar en slurk av teen. De frosne fingrene mine holder slapt rundt koppen, Louis setter hans ned.

"Huset mitt pusses opp så Niall lot meg låne huset hans" sier han med en skuldertrekkning. Jeg nipper til den skoldhete teen, jeg brenner meg litt på tungen idet jeg tar en liten slurk.

Vi er stille en lang stund mens vi drikker teen vår. Louis lar en hånd gå raskt gjennom håret, det legger seg rotete rundt ansiktet hans. Jeg stryker en hårlokk bak øret mitt idet jeg setter ned den tomme koppen. Han ser spørrende opp på meg idet jeg reiser meg for å gå. "Takk for teen" sier jeg og bretter sammen teppet. "Men jeg burde nok gå nå"

"Hvorfor?" spør han med de lange fingrene sine rundt koppen. "Du kom jo nettopp" Jeg gjør en gest mot døren. "Beklager at jeg forstyrret deg. Du vil sikkert være alene"

"Du trenger ikke å gå" Jeg snur meg forvirret mot han, han sender meg et trist smil. "Jeg vet alt om å være alene, Snow. Jeg har vært det i noen dager nå, og for å være ærlig," sier han. "Er jeg ikke så god på det"

Jeg burde egentlig gått, insistert faktisk. Eller redsel frykt med tanke på fortiden vår (hvilken fortid, liksom?). Og følelsene mine. Men endorfinet i hjernene begynner å bruse høyt, jeg kjenner et kick ved å gjøre noe jeg vet er galt. Nytelesen ved å føle noe forbudt. Kicket av å vite at han ikke føler det samme.

Jeg nøler noen sekunder før jeg setter meg ned og smiler. "Da så" begynner jeg og brer teppet over skuldrene mine igjen. "Forbered deg til å hate meg på slutten av uken" Louis gliser til meg og holder koppen sin opp i en skål. "Avtale, men tror ikke akkurat det er tilfellet"

***

"Louis?" Vi sitter i sofaen med en bolle popcorn mellom oss. På TVen går det en dårlig cowboyfilm fra 1989, en mann skyter mot en fyr som gjemmer seg bak en høystakk. "Hmh?" mumler han og putter en håndfull popcorn i munnen. Blikket hans er festet på filmen, den eneste grunnen for at vi ser på den var fordi jeg ikke ville se på fotball.

"Hva gjorde du ut i hagen?" Han ser på meg og tygger høylydt. "Vel" sier han med munnen full av popcorn. Jeg sender han et blikk. Idet han ser uttrykket mitt gliser han og svelger. "Jeg sparket litt fotball. Så så jeg deg med baken på bakken. Beklager det, forresten" legger han til. "Hvordan det?"

"Nei, jeg bare lurte" svarer jeg fort og vender blikket mot filmen igjen. Etter noen minutter sukker jeg og gir fjernkontrollen til Louis. "Endelig" utbryter han triumferende og setter på en kamp han forklarere er mellom Derby og Liverpool. Jeg har ikke peiling på hva det er, men Louis ser ut til å kose seg.

"Ja!" roper han idet en fyr i hvit skjorte skårer et mål. Jeg smiler og later som om jeg vet hva som skjer. "Så du det?" spør han og gliser bredt. "Vi vant!" Han gir meg et triumferende kyss på kinnet, blodet begynner å suse høyt i hodet mitt.

Etter kampen går vi inn på kjøkkenet og prøver å bestemme oss for hva vi skal spise. "Etter å ha levd på take out i en uke er det fint å spise hjemmelaget for en forandring" Jeg tar ut en tykk kokebok av Jamie Oliver og slår opp på første side. "Mine kokkekunskaper er ikke de beste" innrømmer jeg med et kort smil. Louis ler og åpner kjøleskapet. "Vil de manglende kunnskapene resultere i min død?"

Jeg smiler et halvsmil før jeg vender meg bort. Louis ler igjen og kaster noen pakker kylling på bordet. "Jeg tar det som en advarsel"

Vi bestemmer oss for å lage kyllingcurry. Louis begynner å skjære opp kyllingen mens jeg leser oppskriften punkt for punkt.

Etter en time er den klar, og for å være ærlig ser den spiselig ut. "Hei" sier Louis idet jeg setter meg ned. Jeg ser opp, han gliser til meg og holder ut en knyttet neve. "Bra jobba" Jeg smiler og dunker min neve mot hans. "Vi er et bra team"

Jeg sender han et smil før jeg tar en bit. Den er ikke så verst, den ble mye bedre enn jeg hadde forventet. Vi spiser i stillhet før vi setter oppvasken i vasken og går opp til et stort opplyst rom som vender ut mot hagen. 90 prosent av veggen består av glass så vi har god utsikt til bakhagen og litt av nabolaget. Lyset har ikke gått ned enda, det gir en lys og varm atmosfære i rommet. Jeg kan kjenne solen varme idet jeg setter meg ned på det hvite og tykke teppet som brer seg over hele rommet. Det er sikkert så tykt at jeg ikke kunne hatt noen problemer med å sove her.

Louis setter seg ved siden av meg med bena i kryss. Vi sitter i stillhet en stund, bare ser på at solen omgjør himmelen rød, oransje og så til myk rosa. "Det er fint her, syns du ikke?" Jeg blunker overrasket idet stillheten blir brutt. "Ja, veldig" sier jeg og støtter hodet på kneet mitt. Jeg kan se at det begynner å bli sent, vet at Sarah sikkert til uroe seg, men for en eller annen grunn kunne jeg ikke brydd meg mindre. Alt jeg vil er å sitte her med Louis, å fryse øyeblikket.

"Niall er heldig" mumler han halvt for seg selv. Øynene mine begynner å lukke seg trøtt av lyden av Louis' pust, oppfatter ikke de siste ordene. Louis lener seg forsiktig mot meg, bare hendene våre berøres. Kroppen min føles så tung, plutselig er jeg så trøtt. Alt jeg vil gjøre er å falle i søvn rett ved siden av Louis. Og bli der.

"Du fortjener magi" hvisker noen i øret mitt før søvnen omfavner meg.

---

3 kommentarer?

- Ina


29.01.2015 | 22:26 | Kategori: Bilder

Nytt bilde av Liam

Strømmen gikk i dag og kom ikke på før det hadde gått tre timer så det er derfor jeg ikke har blogget så mye.

Locations; Liam, Louis og Harry er i LA (og skriver tydeligvis), Niall er i Melbourne og Zayn er i London

- Ina


28.01.2015 | 19:37 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 118

Jeg smiler forsiktig, mumler at jeg forstår. Hun sukker og gir meg en klem. "Du kommer ikke til å bli så ensom, Snow. Du har Zoe, Jake

Og Niall" sier hun etter en pause. Men jeg kan se at hun nøler.

---

"Hei, lille venn. Så stor du har blitt!" Jeg gir bestemor, som jeg kaller, Sarah, en klem. "Hei, Sarah. Hvordan var reisen?" Jeg har kalt henne Sarah helt siden jeg var seks, så hun bryr seg ikke så mye om det.

"Bra" sier hun før vi går til stua. Til og være 78 år er hun utrolig sprek. "Men hvordan har du det? Noen spesielle gutter?" Jeg rødmer svakt og nikker. "Ja. Han heter Niall. Vi har vært sammen siden Mai" Jeg vet at vi ble sammen før Mai, men jeg ser på kysset som starten på forholdet vårt. Utrolig teit egentlig.

"Gjør han deg lykkelig?"

Jeg nikker med et smil. Hun klemmer hånden min hardt. "Det er bra, Snow. Du fortjener lykke" hun reiser seg og går inn på kjøkkenet for å finne litt mat. Jeg ser etter henne og sukker. Sarah ligner utrolig mye på den damen jeg traff i LA, hun som trodde Louis og jeg var et par. Jeg var så lykkelig den dagen for da visste jeg at Louis faktisk brydde seg om meg. Når jeg tenker over det er det faktisk Louis som har tatt mest vare på meg, antar jeg. Han er min trygge havn. Ikke sånn som Niall som bare har latt meg igjen med usikkerhet. Jeg vet at jeg burde stole på han, men det er så vanskelig. Særlig nå. Og jeg vet at jeg ikke kan bli lykkelig før jeg kan stole på han igjen. "Sarah?" roper jeg før jeg løper til gangen. "Ja?" Jeg tar på meg skoene mine og slenger på meg en jakke. "Kan jeg gå ut?" Hun kommer opp i gangen med vesken min i hendene sine. Idet hun rekker meg den kan jeg se at hun forstår. "Klart det, vennen" Jeg gir henne en klem før jeg løper ut av døren uten å se meg tilbake.

***

Siden bilen er til reparasjon tar jeg bussen til sentrum med en gnagende følelse i brystet. Jeg er ikke sikker på hvordan Niall vil reagere, men jeg håper at han reagerer med forståelse. Bussen stopper med et rykk, jeg sjangler ut av bussen. Klokken viser kvart på to. Med et håp om at han er hjemme begynner jeg å gå mot nabolaget hans.

Siden det er mandag er det ikke så mange i byen, men det er nok til at jeg nesten forsvinner i mengden. Vinteren ligger i luften, luften er kald og tørr mot ansiktet mitt. Siden jeg glemte å ta med meg hansker tar jeg dem i jeanslommene. Jeg stopper ved et veikryss og prøver å huske hvilken vei jeg skal ta. Jeg bestemmer meg for å ta til høyre og fortsetter helt til jeg ser starten på nabolaget. Vakten, som heter James, som patruljerer utenfor porten kjenner meg igjen og smiler. "Hei, Snow. Skal du besøke Niall?" Jeg nikker idet han åpner porten. Han gir meg et nikk idet jeg passerer, men jeg kan se at han er glad for å se meg.

Håret mitt blåser svakt i vinden, jeg snurrer skjerfet mitt tettere om halsen. Hvit frostrøyk kommer ut av nesen min, jeg begynner å få frysninger.

Jeg sukker lettet idet jeg ser huset hans. Plenen er helt grå og livløs, en kald bris blåser noen døde blader rundt føttene mine. Sakte går jeg opp til døren og ringer på. Det går noen sekunder, ingen lukker opp. Med skjelvende fingre ringer jeg på igjen. Ingen svarer denne gangen heller. Det virker som huset er tomt, jeg sukker skuffet og begynner å gå ned til gaten igjen.

"Snow?" Lyden er så brå og skarp at jeg skremt snubler i mine egne bein. "Hva gjør du her?" Noen sterke armer hjelper meg opp og stryker håret mitt bakover. Siden synet mitt er litt utydelig etter fallet kan jeg bare se en skikkelse som ser på meg. "Går det bra?" Synet mitt begynner å klarne, øynene mine utvider seg i sjokk idet jeg ser hvem det er.

- Ina

3 kommentarer?

- Ina


28.01.2015 | 19:36 | Kategori: Bilder

Harry i Beverly Hills

Beklager får dårlig oppdatering, har hatt litt annet å tenke på

- Ina


27.01.2015 | 17:43 | Kategori: Bilder

Niall i Australia i går

- Ina


27.01.2015 | 07:20 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 117

"Da er vi to" mumler jeg lavt til han før jeg kler på meg.

Mobilen min vibrerer høyt, ordet "jobb" kommer opp på skjermen. Jeg krymper meg svakt og griper mobilen før jeg løper ned.

---

"Hei" sier jeg med et smil og tar takknemlig imot croissantene Niall holder ut til meg i en flekkete Starbuckspose. "Hvordan hadde du deg på jobb?" spør han mens vi begynner å spasere nedover Themsen. Jeg trekker på skuldrene og putter en bit av bakverket i munnen. Det er varmt og luftig, jeg smiler fåret.

"Bra. Hvordan var din dag?" Niall slenger en arm rundt skulderen min og kysser meg fort på kinnet. "Den ble akkurat bedre"

Jeg rødmer svakt mens Niall klemmer hånden min. Vi stopper ved en park noen kvartaler fra Big Ben og spiser maten vår. Niall har kjøpt to poser med McDonalds, han putter maten grådig i munnen. Han stønner henrykt.

Jeg fniser av han før han plasserer et fettet kyss på nesen min. "Niall!" utbryter jeg og slår lekent i han. Han smiler uskyldig. Jeg smiler oppgitt før jeg retter blikket mitt mot parken igjen.

Jeg kan se at høsten går mot slutten; alle trærne er nesten nakne unntatt noen få grå blader som blafrer i den kalde luften. Selv om det ikke har snødd på et år ser jeg fram til julen og frosten som ligger som hvite diamanter over gatene og skaper en stemning preget av eventyr og magi.

Jeg tar fram vesken min og fisker fram mobilen min for å ta et bilde av parken. Niall tar en stor bit før han tar mobilen min og knipser noen bilder av oss.

"Du er sikkert lei av å høre dette" sukker Niall idet jeg legger mobilen min tilbake i vesken. "Men jeg skal dra til Amerika i noen dager" Jeg ser spørrende på han; vi kom jo nettopp hjem. Han ser unnskyldende på meg og kysser meg på hodet.

"Det blir maks fem dager, det lover jeg. Så er jeg her fram til jul"

"Nei, ikke be om unnskyldning" sier jeg og smiler svakt. "Jeg skjønner"

Niall lener seg mot meg og gir meg et kyss på munnen. "Elsker deg" mumler han mykt inn i øret mitt.

***

Sinte tårere renner nedover kinnene mine, jeg tørker de utålmodig bort. Det siste jeg trenger er overfladiske ryktet om hva som skjedde i København.

Jeg blar meg oppover veggen min på Twitter, alle har twitret om Barbara, meg og Niall. De har til og med fått inn Louis.

Niall har skulle vært hjemme på onsdag, nå er det fredag. Han sendte meg en melding om at jeg ikke skulle uroe meg, men jeg har fortsatt en gnagende tvil i magen.

Jeg hører døren som låses opp og Noah som mjauer. "Snow?" roper mamma. "Ja?" svarer jeg nysgerrig og løper ned. Mamma står i gangen med to poser i hver hånd. Jeg tar en og bærer de inn på kjøkkenet. Mamma kommer etter med et dypt sukk. "Jeg så noe som kanskje ville interessere deg. Jeg vet at ikke skal rote meg bort i forholdene dine" begynner hun før jeg begynner å pakke ut varene. "Men jeg er fremdeles moren din, og det er min plikt å beskytte deg"

"Mamma?" Hun sukker og rekker meg et blad. På forsiden er det et stort bilde av Barbara og Niall tydeligvis i en intim stilling; leppene deres bokstavelig berører hverandre. Etter en nølende stillhet blunker jeg konsentrert. Mamma ser spørrende på meg, venter på reaksjonen min.

"Kan jeg gå til rommet mitt?" Hun smiler litt sjokkert før hun tar seg sammen. "Klart det, vennen. Middagen er klar om en time" Jeg nikker takknemlig og springer opp trappen. Inne på rommet mitt setter jeg meg ned på sengekanten og åpner bladet. Overskriften er trykt med fete svarte typer.

Jeg skumleser gjennom artikkelen før jeg legger den ned. Niall ville aldri gjort det? Ikke sant?

Etter at Niall fortalte meg om han og Barbaras fortid bestemte jeg meg for å stole på han, men det er ikke då lett å slette alt det andre har sagt. Artikkelen har brukt det populære kallenavnet mitt, covergirl. Ordet er i kursiv noe som gjør det virkeligere. Kaldere.

Med en bevegelse krøller jeg sammen bladet og kaster det inn i peisen. Mamma installerte den for noen år siden med streng beskjed om at jeg bare skulle bruke den om vinteren. Jeg henter fort en lighter og setter fyr på bladet, sakte ser jeg flammene slikke seg over bilde av Niall til det bare er aske igjen.

Ved middagen er jeg stille, jeg plukker bare i kyllingen min med noen unntak av noen biter her og der. Mamma ser bekymret på meg, men hun forblir stille.

Jeg tar en bit av kyllingen før jeg begynner å plukke i den igjen. Noah klynker lavt ved siden av meg, jeg klør han bak øret. Mamma sukker og legger fra seg bestikket.

"Jeg drar til Tokyo i kveld" Jeg ser forvirret opp, hun kom jo nettopp hjem. Mamma smiler og tar hånden min som ligger på bordet.

"Det er bare for noen uker, vennen. Bestemor kommer og blir her i noen dager for å holde deg med selskap"

Jeg smiler svakt, mumler at jeg forstår. Hun sukker og gir meg en klem. "Du kommer ikke til å bli så ensom, Snow. Du har Zoe, Jake

Og Niall" sier hun etter en pause. Men jeg kan se at hun nøler.

---

3 kommentarer?

Beklager for dårlig del

- Ina


25.01.2015 | 20:27 | Kategori: Bilder

Harry i LA for 4 dager siden

-Veronika


25.01.2015 | 20:14 | Kategori: Bilder

Niall i Melbourne nylig

-Veronika


25.01.2015 | 19:51 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 116

Armene mine plasserer seg rundt halsen hans, det er som alt forsvinner. Med et smil trekker jeg han hardere mot meg og besvarer kysset.

---

"Wow" sier Louis og nipper til drinken sin han akkurat fikk fra bartenderen. Jeg står ved baren og nipper til mitt eget glass med champagne idet Louis dukker opp. "Det var litt av et kyss"

Jeg rødmer lett. "Ja, det var vel det"

"Hvordan har du det?" Jeg trekker på skuldrene, jeg setter drinken min tilbake på barbenken. En beroligende sang spilles over anlegget, vi trenger ikke å rope for å bli hørt. "Bra. Bare litt varm" Vi forblir stille en stund og se på mengden foran oss. Niall har forsvunnet inn i mengden, det siste jeg så av han var da han fulgte meg til baren.

"Fortalte han deg det?" spør Louis plutselig og snur seg mot meg. "Ja" svarer jeg litt forvirret. "Å, okay" Louis nikker og ser utover mengden igjen. DJen skifter til en ny sang, denne er raskere og høyere, jeg kan nesten føle vibreringene i kroppen min. Louis mumler noe usammenhengende, men det høres ut som tilgivelse.

"Hei" roper jeg over den høye musikken og ser på han. "Ja?" svarer Louis og nipper til glasset sitt. "Hvor er Eleanor?"

"Hun dro hjem, hun hadde litt vondt i hodet" Jeg nikker og ser litt trist på han. Louis smiler til meg og blir stille igjen.

Jeg lener meg mot benken, jeg trommer taktfast fingrene mot benken mens tankene flyr fritt. "Louis?" roper jeg idet noe går opp for meg. Han ser spørrende på meg. "Ja?"

"Jeg kom på noe du sa på Jamaica!" Louis setter drinken sin på benken før han tar armen min og førere meg bak et svart forheng. Musikken dempes litt, men jeg kan fortsatt kjenne hvordan gulvet vibrerer under meg. Louis plasserer hendene sine på skuldrene mine og holder meg på en armlengdes avstand.

"Louis, var det det du skulle si til meg? På stranden?" Han ser bort, han tenker sikkert på hva han skal svare. "Delvis"

"Hva?" roper jeg over musikken. Han puster langsomt ut før han ser på meg. "Ja, det var det jeg skulle si"

Jeg ser forvirret på han, jeg skjønner ikke hva han mener. "Men på Jamaica sa du at det ville forandre mitt og Nialls forhold for alltid" Louis sukker og ser på meg.

"Ikke bry deg om det, Snow. Bry deg om hva som skjer her og nå" Han slipper meg og lar en hånd gå gjennom det allerede rotete håret. Jeg liker det når han har håret sånn.

"Tro meg" sier han når han ser det spørrende utrykket mitt. "Noe vil du ikke vite. Det er bare noen ting som er bedre usagt"

"Men-" begynner jeg, men Louis avbryter meg. "Stoler du på meg?" Han ser så oppriktig på meg at jeg ikke har noe valg enn å nikke.

"Ja, jeg stoler på deg" Louis smiler svakt og gir meg en lang klem. "Bra" sier han før han slipper meg.

Øynene hans er som dype mystiske brønner, jeg klarer liksom ikke å finne ut av dem. Hånden hans berørere håndleddet mitt, blodet mitt bruser høyt i årene mine. Jeg ser opp på han, øynene hans er nesten blå i det duse mørket. Han smiler kort før han forsvinner bak forhenget. Jeg følger etter han, blikket litt følger ryggen hans der han forsvinner i mengden. Det prikker på de stedene han berørte, jeg tar meg ubevisst til håndleddet. Og idet får øye på han igjen vet jeg det bare. Han er min Peeta Mellark, en gutt tatt rett ut av sidene på en bok.

Og denne gangen kan jeg ikke flykte.

***

Tiden går. Løvet har skiftet farge fra rødt og gult til gråblek. Det er faktisk veldig vakker, jeg våkner til en verden av sølv hver morgenen. Jeg har klart å legge det som skjedde i København bak meg; de siste dagene gikk til lange turer gjennom den vakre byen og oppleve den rare, men sjarmerende, kulturen.

Skolen har begynt å bli mer intenst, jeg og Zoe har den siste tentamen noen dager før ut i desember, så vi bruker 80 prosent av tiden vår til å pugge etter at jeg kom hjem.

Mobilen min gir fra seg et høyt ul, jeg slår groggy av alarmen og krøller meg sammen under dynen. Jeg lukker øynene sliten igjen før alarmen slår deg på igjen.

Jeg banner mumlende og står opp. Noah kommer labbende inn på rommet mitt og gjesper høyt. "Da er vi to" mumler jeg lavt til han før jeg kler på meg.

Mobilen min vibrerer høyt, ordet "jobb" kommer opp på skjermen. Jeg krymper meg svakt og griper mobilen før jeg løper ned.

---

3 kommentarer?

Det har egentlig ikke vært så mye å oppdatere om, det har ikke vært noen nye bilder så vidt jeg vet. Det jeg vet er at Lilo har utvekslet noen idér ifølge Liam.

- Ina


24.01.2015 | 21:44 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 115

"Skal jeg fortelle deg en hemmelighet? Det er ikke meg du burde uro deg over. Tenk heller på deg selv, for som du vet" sier hun med et lite smil. "Folk som deg lever ikke lykkelige alle sine dager"

---

Lamslått etter samtalen med Barbara går jeg tilbake til setet mitt ved podiet. Perrie setter seg ved siden av meg, hun ser spørrende på meg. Hun har tydeligvis sett det opprørte ansiktet mitt. "Snow, er det noe galt?"

"Nei, ikke egentlig" lyver jeg blankt før jeg retter blikket mitt mot podiet. Perrie lener seg bak på stolen fortsatt med et bekymret ansiktsuttrykk. "Okay, men si ifra hvis du vil snakke om det" Jeg smiler takknemlig til henne, jeg setter pris på vennskapet hennes.

"Her er de med sin nr en hit You and I!" annonserer verten, en høy mann kledd i en svart Armanidress. "One direction!" Musikken begynner, Niall begynner å synge. Perrie synger lydløst ved siden av meg, men siden jeg er så opprørt etter samtalen med Barbara kan jeg ikke nyte det fullt ut. Guttene begynner å gå ut på podiet, Niall finner blikket mitt i mengden. Han smiler stort til meg, jeg sender han et kort smil som svar.

Niall virker litt forvirret før blikket hans utvider seg i forståelse. Louis rører svakt ved armen hans, de begynner å gå tilbake. Jeg møter ikke blikket hans igjen under hele opptreden, jeg er for oppslukt i mine egne tanker til å ofre han så mye som et blikk.

Eleanor sukker idet vi kommer ut i den kalde luften. "Jeg trodde jeg ville død hvis jeg hadde blitt der ti sekunder lenger" Perrie tar av seg jakken og henger den over armen. "Det var så varmt der" stønner Perrie og tar håret sitt opp i en dott. "Jeg er så glad vi klarte å komme oss ut"

Eleanor fisker opp et speil fra vesken sin, Perrie lener seg mot en kald betongsøyle. Jeg står der med armene rundt overkroppen min, et kaldt vindpust løfter kjørtet mitt en anelse. "Jeg tror jeg går inn igjen" sier jeg etter noen minutter og går mot døren. "Vi ses der inne" sier Perrie før jeg forsvinner inn til den varme atmosfæren igjen.

En ukjent sang strømmer ut av et sort anlegg, jeg går fort mot mot et folketomt hull rundt en av sofaene som er spredd omkring. Halvveis til sofaen får jeg øye på Nialls lyse hår, jeg nøler en stund før jeg følger etter han.

Jeg gjemmer meg fort bak en søyle idet jeg får øye på han og Barbara. Jeg skikker diskré på dem bak søylen, Niall snakker lavt til henne. Barbara svarer med arrogante smil og forførisk blikk. Niall begynner å snakke igjen, Barbara ser seg uinteressert rundt seg til før blikket hennes lander på meg. Et smil brer seg ut i ansiktet hennes, Niall stopper og ser i den samme retningen som hennes. Det siste jeg ser før jeg løper derfra er Nialls triste blikk.

****

Sang: like a man possessed

Jeg presser meg gjennom mengden, jeg løper rundt dem i et desperat forsøk til å unnslippe. Tårene begynner å presse på, jeg biter tennene sammen og dytter folk bak meg for å komme meg bak scenen.

Jeg smetter bak et svart sceneteppe og konsentrerer meg for ikke å gråte. Men jeg er for svak, varme tårer strømmer sakte nedover kinnene mine. Jeg tørker dem sakte vekk.

"Snow" Jeg ser opp, Niall kommer opp bak teppet. Jeg begynner å gå bort fra han mens jeg tørker bort resten av tårene. "Vent" sier Niall og tar tak i den ene hånden min. Jeg stopper og snur meg skjelvende mot han.

"Snow, vær så snill, hør på meg" Jeg biter meg i leppa og ser ned i gulvet. "Jeg hører"

"Snow, det du så" begynner Niall mens han fortsatt har hånden min i sin. "Det var ingenting" Jeg smiler vantro og stryker bort en løs hårlokk bak øret mitt.

"Jeg vet hva jeg så" hvisker jeg og rykker hånden min ut av hans. "Og det var definitivt noe"

"Snow, vær så snill" hvisker Niall og gjør et utfall mot meg. Jeg rykker bort, Niall ser såret på meg. "Jeg trodde virkelig du var annerledes"

"Snow" hvisker Niall og tar hånden min. "Si hva jeg må gjøre, og jeg gjør det. Vær så snill"

Jeg er stille en stund, tenker på hva jeg skal si. Etter noe som føles som timer svarer jeg "jeg vil at du skal være ærlig mot meg, for det er noe du ikke forteller meg

Er det ikke?" Han forblir stille en stund, jeg tar det som et svar. "Niall, jeg elsker deg. Jeg gjør det, men jeg nekter å få hjertet mitt knust igjen"

Niall møter blikket mitt, øynene hans er blanke av tårer. "Jeg lover, Snow. Jeg ville aldri knust hjertet ditt med vilje"

"Så fortell meg, Niall. Hva er det jeg ikke vet?" Niall puster ut og ser på meg. Ordene hans er stø idet han sier "jeg og Barbara hadde et forhold for lenge siden som jeg ville avslutte. Men hun er ikke akkurat typen som tar nei for et nei" legger han mørkt til. "Men så møtte jeg deg, og livet mitt ga mening igjen" Jeg er stille en stund, prøver å fordøye det han har sagt.

"Hvorfor?" spør jeg etter noen sekunder. Niall ser forvirret på meg. "Hva?"

"Hvorfor meg, hvorfor ikke hun? Hva er forskjellen?"

"Vil du virkelig vite det?" roper han idet musikken begynner å bli høyere. Jeg nikker mens jeg ser forventningsfullt opp på han.

"Forskjellen er at jeg elsker deg, Snow. Jeg elsker deg, hjertet mitt tilhørere deg og bare deg" Han plasserer en hånd på kinnet mitt, og jeg vet at han snakker sant.

"Du må tro meg, Snow. Jeg elsker deg, ikke Barbara" Niall trekker meg inn i en lang klem, skinnet mitt presses mot brystet hans. Jeg kan høre de faste hjerteslagene hans, han virker roligere. "Kom" hvisker han og førere meg inn i menneskemengden.

Han begynner å danse med meg med haken hvilende på hodet mitt. Jeg klemmer han inntil meg, vil ikke gi slipp på han. Veldig barnslig, egentlig.

Niall trekker meg inn i en lang klem, han bøyer hodet så leppene våre streifer bort i hverandre. "Niall" hvisker jeg sjenert. "Hva med alle disse menneskene?" Niall kysser meg først på pannen før han ser meg inn i øynene.

"Jeg bryr meg ikke"

"Men-" begynner jeg før Niall presser leppene sine mot mine. Armene mine plasserer seg rundt halsen hans, det er som alt forsvinner. Med et smil trekker jeg han hardere mot meg og besvarer kysset.

---

Det har ikke vært så mye å oppdatere om, det eneste som har skjedd er at Zayn la ut et bilde av en bursdagspressang (så det nå nettopp, så det er derfor jeg ikke har lagt det ut).

Hva syns dere så langt? Tilbakemeldinger settes så mye pris på:) Og jeg er så glad for at enkelte blir innspirert av historien, ble helt sjokkert da jeg leste det i en kommentar:)

- Ina


23.01.2015 | 21:57 | Kategori: Bilder

Elounor i LA

- Ina


23.01.2015 | 16:27 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 114

Men i sidesynet kan jeg se at jentene ler hånlig av meg, de vet at jeg har hørt det. "Og de levde ikke lykkelige alle sine dager" sier Anastasia før de forsvinner leende bak scenen.

---

Niall

"Hva gjør hun her?" Jeg biter leppen min frustrert, hendene mine knytter seg til små knyttnever. "Jeg vet ikke, Niall. Men ikke la henne påvirke deg, okay?" Liam tar en hånd på skulderen min, jeg rister den av.

"Ro deg ned, Niall. Du finner på noe. Det er jeg sikker på" Louis klapper meg på skulderen før de forsvinner i mengden.

Noen minutter senere står jeg i et folketomt område ved baren. Jeg nipper sint til drinken min mens jeg ser utover mengden. "Overrasket?"

Jeg snur meg sint, Barbara står rett bak meg. Det eneste hun har på seg er en kort kjole som bare forhindres å skli opp takke være tyngdekraften. "Hva gjør du her?"

"Jeg tar det som et nei" Hun plasserer utålmodig hendene på hoftene. "Jeg gjør jobben min"

"Du kunne fått hvilken som helst jobb du ville ha. Hvorfor denne?"

"Hvorfor ikke?" Hun plasserer en hånd på brystet mitt, jeg rister den av meg. "Du skulle holde deg unna henne"

"Men hva er det morsomme i det?" Hun smiler slu, hun vet akkurat hvor hun har meg. Hendene henne smyger seg over brystet mitt bakfra, jeg stivner. Den tynne kroppen hennes presses mot ryggen min. "Du kan umulig elske den tjukke jenta mer enn meg"

"Ikke kall henne det, Barbara" glefser jeg sint. Hun ler en søt latter mot øret mitt. "Traff jeg en nerve?" Jeg snur meg rundt og tar henne hardt i armen. Hun stirrer sjokkert på meg en stund før hun slipper ut et vantro latter. "Jeg elsker henne. Virkelig"

Hun ser trist på meg, men øynene har et glimt i øynene som sier noe annet. "La oss anta at du elsker henne. At hun er den rette" sier hun og himler med øynene. "Men vi vet begge to hvor hjertet ditt virkelig hører til"

Snow

Niall virker så kald, så observant. Han strammer kjeven konsentrert idet showet begynner igjen. Han griper armen min og klemmer den hardt. Jeg ser bekymret på han, øynene hans skuler mot modellene som går forbi oss. En modell, sikkert Barbara, sender meg et mystisk blikk. Som om hun har en hemmelighet jeg ikke vet om. Det kan være innbilning, men Niall griper midjen min og drar meg en anelse mot overkroppen hans. Beskyttende

"Niall?" Han ser varmt på meg. Jeg nøler litt før jeg spør "er alt okay. Du oppfører deg rart" Han kysser meg fort på kinnet og ber om unnskyldning. "Beklager, babe. Jeg er vel bare nervøs for opptreden vår. Det er alt" Det er første gang han kaller meg noe bortsett fra navnet mitt. Jeg ser forvirret på han.

"Sikker?" Han smiler varmt til meg, klemmer hånden min bekymringsløst. "110 prosent" forsikrer han. Barbara passerer oss, jeg kan så vidt skimte et lite halvflir før hun forsvinner bak scenen.

Nialls ansikt mørkner, han beveger seg ubekvem på stolen. Jeg lener meg tankefull bak i stolen. Det er noe han ikke vil fortelle meg, og det har med Barbara og gjøre.

Nialls hender går frustrert gjennom håret hans, han virker utslitt. Jeg ser bekymret på han i noen sekunder før jeg bestemmer meg. Hvis han ikke vil si meg det finner jeg ut av det selv.

***

Det oppstår enda en pause. Niall følger meg til baren og kysser meg på kinnet før han går. "Jeg finner deg senere, okay?" Jeg smiler og svarer før han forsvinner sammen med de andre guttene bak scenen.

"Miss?" Jeg snur meg mot en høy mannlig bartender. "Champagne?" Jeg takker ja og tar imot det tynne krystallglasset. Bartendren smiler til meg før han tar opp et glass og begynner å rengjøre det.

Jeg ser uinteressert på han mens tankene mine flyr fritt i det allerede overfylte hodet mitt. Hva er det Niall ikke vil si meg? Har dette noe med det Louis skulle si meg på Jamaica? Har det noe med meg-og Barbara-å gjøre?

"Du er forvirret, er du ikke?" sier en stemme bak meg. Jeg rykkes ut av dagdrømmene mine og snur meg. Barbara sitter på en av de tynne barstolene med de tynne beina førførende rundt beina på stolen. Hun smiler før hun tar en slurk av drinken sin. "Unnskyld meg?" spør jeg litt forvirret.

Hun smiler kort og setter drinken tålmodig ned på den harde barbenken. "Om Niall er den han virkelig sier han er. For jeg kan se det på deg" Jeg stivner, øynene mine utvider seg sjokkert.

Hun smiler søtt, hun vet at hun har fått oppmerksomheten min. "Hvordan visste du det?" Hun svarer ikke, bare betaler nonchalant for drinken før hun reiser seg. Hun tar noen skritt mot meg. "Men har ikke du disse samtalene daglig med deg selv?

Er jeg god nok? Er jeg pen nok?" sier hun som et ekko av tidligere tanker. "Skjuler Niall noe for meg?"

Jeg er målløs, jeg vet egentlig ikke hva jeg skal svare. Hun ler lett, stryker en hårlokk bak øret. "Har det noe med meg å gjøre?" Hun ler igjen, fingrene mine strammes en anelse rundt glasset. Hun går inntil meg helt til munnen hennes er ved øret mitt. Hun er høyere enn meg, nesten et hode. Jeg kan kjenne det myke håret hennes kile meg på kinnet. "Skal jeg fortelle deg en hemmelighet? Det er ikke meg du burde uro deg over. Tenk heller på deg selv, for som du vet" sier hun med et lite smil. "Folk som deg lever ikke lykkelige alle sine dager"

---

4 kommentarer?

- Ina


22.01.2015 | 21:30 | Kategori: Bilder

Guttene i Vivi Magazine

- Ina


22.01.2015 | 07:30 | Kategori: Bilder

Liam i LA

Da er det offesielt, Liam er i LA

Locations:

Liam, Harry og Louis er i LA, Niall er i Melbourne og Zayn er MIA

- Ina


22.01.2015 | 07:25 | Kategori: Bilder

Louis nylig

Larry er nå i LA, kanskje Liam. Det går rykter om at Lilo dro til LA (dette er ikke bekreftet) for å skrive for det femte albummet.

- Ina


21.01.2015 | 19:37 | Kategori: Bilder

Nye bilder av Niall

Bildene er fra en cricket matc i Melourne tidligere i dag.

Locations:

Harry, Liam og Louis er sannsynligvis i LA, én er i Melbourne og en er enten MIA eller i Australia. Dette er ikke bekreftet, det er bare det siste jeg har hørt.

- Ina


21.01.2015 | 07:42 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 113

"Dette blir så gøy" sier Perrie og griper Zayns arm. Louis og Zayn himler med øynene, Niall gliser mens vi setter oss inn og bilen begynner å kjøre.

---

Musikken dundrer ut av svarte høytalere, modeller og servitører danser gjennom folkemengden. "Lurer på hvor vi skal sitte" sier Perrie og ser seg rundt. Niall kommer bak meg og griper hånden min. "Vi skal sitte på fremste rad der borte" Han guider henne og Eleanor til noen plasser midt på første rad. "Vi skal på om en time" informerer Harry med han setter seg ned på andre rad rett bak oss. Jeg og Niall setter oss ved siden av Harry og ser på at salen fylles.

Etter noen minutter begynner det, musikken skiftes og modellene begynner å komme på gående ut. Niall ser uinteressert på en stund før han ser på meg. Han smiler varmt. "Kjeder du deg?"

Jeg rister på hodet idet jeg får øye på en modell med skinnende mørkt hår og fyldige lepper. "Hei" sier jeg og følger henne med blikket. "Er ikke det modellen som var på Jamaica" Niall vender blikket mot podiet, blikket hans mørkner litt. Han tar hånden min brått som om han skal beskytte meg.

"Niall, går det bra?" Harry ser bort på oss, han plasserer en hånd på skuldren hans. "Niall?" Etter en stund rister han på hodet og smiler unnskyldende til meg.

"Beklager, jeg er vel bare nervøs for opptreden vår" Jeg smiler og gir han et fort kyss. Han bøyer hodet sitt, plasserer munnen hans ved øret mitt. "Jeg elsker deg, og det vil jeg alltid gjøre"

***

Etter en halv time stopper musikken, alle begynner å reise seg. "Er showet over så fort?" mumler jeg lavt til Perrie imens jeg reiser meg. "Nei" mumler hun tilbake. "Det er bare pause i noen minutter. Nye designere må gjøre seg klar til neste visning" Hun smiler varmt og tar et glass med champagne fra en forbipasserende servitør. Jeg smiler kort før jeg diskré beveger meg mot et hjørne. Jeg er utslitt, jeg klarer nesten ikke å fordøye alt sammen.

Noen høye og tynne jenter, som sikkert er modellene for neste visning, går fnisende forbi. Jeg lener meg mot en hvit stolpe og hviler hodet mitt mot det kalde betongen idet jeg hører navnet mitt.

"Jeg kan bokstavelig ikke skjønne hvorfor Barbara gidder å være med på det. Jeg mener" sier hun og himler oppgitt med øynene. "Jeg hadde dødd hvis kjæresten min ble sammen med en som var styggere enn meg"

Venninnen hennes ler hånlig. "Har du sett antrekket hennes? Jeg har lyst til å kaste opp, Anastasia"

Jeg gjemmer meg bak stolpen, for lamslått til å foreta meg noe. Men i sidesynet kan jeg se at jentene ler hånlig av meg, de vet at jeg har hørt det. "Og de levde ikke lykkelige alle sine dager" sier Anastasia før de forsvinner leende bak scenen.

---

4 kommentarer?

- Ina


21.01.2015 | 07:29 | Kategori: Bilder

Harry i LA

Det er ikke så mye å oppdatere, det siste jeg hørte var at Louis er i Doncaster, Zayn er i London og Liam og Niall er MIA

- Ina


20.01.2015 | 14:06 | Kategori: Bilder

Zayn i London igår

-Veronika


19.01.2015 | 20:16 | Kategori: Bilder

Nytt bilde av Liam

Det er fra X factor finalen for noen uker siden:)

- Ina


19.01.2015 | 20:14 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 112

"Så lenge du ikke føler noe for han, Snow, så er det ingenting å uro seg for.

For du føler vel ingenting for han?" legger han bebreidene til. Jeg blir stille en stund, tenker gjennom spørsmålet. Sannheten er at etter turen med Louis er jeg ikke så sikker lenger.

---

"Ikke mulig!" Jeg dumper ned på Nialls seng med hver vårt krus dampende kakao. Niall sitter på laptopen sin og sjekker Twitter. "Vi er invitert til et moteshow i Danmark"

"Hvorfor er det så stort?" Jeg setter koppene ned på nattbordet og ser på laptopen over Niallas skulder. "Jeg trodde du ikke likte sånt"

"Nei, vanligvis" Jeg ser bebreidene på han. "Hva har forandrert seg?" Niall ser opp på meg og trekker meg ned sånn at jeg ligger med hodet i fanget hans. "Til jeg fikk meg kjæreste" Han kysser meg kort på nesen før han retter blikket mot skjermen igjen. "Men vi skal opptre der også"

Jeg setter meg opp og hviler haken på skuldren hans. "Når er det?" Han ser på meg og siden jeg har haken på skuldren hans er ansiktet hans begravet i halsen min.

"Betyr det at du blir med?" mumler han og kysser meg svakt på halsen. "Garantert" Niall gliser før han trekker meg ned på sengen i et hett kyss.

"Har du med alt?" Jeg tar opp bagen min og den lille kofferten mamma kjøpte for hundre år siden. "Ja" sier jeg idet Niall tar kofferten min og begynner å gå ned til bilen sin. "Sikker?"

"Ja, jeg er sikker" Han sender meg et skeptisk blikk. "100 prosent?" Jeg dytter lekent i han. "Ja, 110 prosent"

"Da drar vi til flyplassen" sier han og begynner å kjøre. Etter ti minutter er vi framme, den er full av fans og paparazzier. Harry finner meg i folkemengden og drar meg til innsjekkingssystemet. "Jeg kan fortsatt ikke skjønne at dere gjør dette hver dag" Harry blunker mens vi får billettene våre.

Vi følger de andre til flyet, jeg trekker jakken min nærmere overkroppen. Jeg er ikke så stor fan av store trange folkemengder, men etter en stund forsvinner forsvinner paparazziene og restene av fansen.

Niall dumper ned ved siden av meg med to hamburgere. Luften blir full av lukten av salt og agurk. "Takk" sier jeg og pakker opp det fettete papiret.

***

"Jeg kan ikke fatte at du er i Danmark" Jeg smiler til en misunnelig Zoe. Hun og Jake dro til Brighton på en helgetur, jeg vet at de gjorde det fordi de ville at jeg og Niall skulle være alene. "Jeg lover å kjøpe noe til deg"

"Det er så flott her i Brighton, men kaldt. Hvordan er det i Danmark?"

"Flott. Jeg og Niall dro på en tur igår for å utforske byen" Da vi kom dit insisterte Niall på å vise meg rundt i København. Vi vandret langs bryggene, kjøpte kaffe og var på shopping. Jeg kjøpte meg noen skjorter, Niall sto for det meste og så på.

"Fantastisk faktisk. Det er fantastisk at onkelen din bor her" Jake gliser og sier at han savner byen.

Det banker på. Jeg sier ha det til Zoe og Jake og åpner opp. Det er Niall. Han har nettopp dusjet, han lukter grønne epler og vanilje. "Jeg lukter som godteri" klager han mens han dumper ned på sengen min. Han rekker meg dusjsåpen jeg kjøpte på en butikk noen minutter fra hotellet. "Det er ikke akkurat veldig maskulint"

"Jeg synes du lukter godt" Jeg setter meg ned ved siden av han og lener hodet mot veggen. "Sliten?"

Jeg mumler sliten til svar og lukker øynene. "Vi skal være det om noen timer så du må sikkert gjøre deg klar snart" Han kysser meg fort på kinnet før han forsvinner ut. Jeg sukker og ser på klokken. Den er seks, vi skal være der om to timer. Med et sukk står jeg opp og går for å dusje.

***

Ti på seks banker det på igjen. Jeg tar på meg skoene og ser meg i speilet før jeg åpner. Niall står der kledd i svarte jeans, grå T-skjorte og en blå flanellskjorte. "Wow" sier hans mens han mønstrer meg opp og ned. "Du er vakker"

"Takk, du er veldig fin også" Jeg tar hånden hans og sammen går vi ned til den svarte bilen som venter på oss.

"Hei, Snow" Eleanor og Perrie gir meg en klem hver. Sophia kunne ikke komme, hun var opptatt med familien "Dette blir så gøy" sier Perrie og griper Zayns arm. Louis og Zayn himler med øynene, Niall gliser mens vi setter oss inn og bilen begynner å kjøre.

---

Hva tror dere skjer?

- Ina


18.01.2015 | 20:33 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 111

"Jeg ville bare spørre deg om noe" Jeg henger opp håndkleet mitt, Niall kaster en kosebukse til meg. Jeg smiler takknemlig til han før han kysser meg på hodet.

---

Niall trekker meg mot sengen og vi dumper mykt ned på den. "Hva skulle du spørre meg om?" Niall sukker tungt ut, og trekker meg inn i et hett kyss. Jeg gjengjelder kysset forvirret, leppene hans former seg grådig etter mine.

"Hva var det for?" spør jeg litt nervøs idet vi sliter oss løs. Niall tar hendene mine og holder dem hardt. "Jeg elsker deg, Snow. Du vet det?" Jeg nikker forvirret og litt nervøs.

"Ja?" svarer jeg nølende. "Niall, hva er det?" Han er stille en stund, ser bare tankefullt på meg. Jeg forblir stille, bare ser forventende på han.

Etter noen minutter sukker han, jeg puster ut. "Jeg er kanskje bare paranoid og sjalu, men jeg må bare spørre deg om noe" Jeg ser oppmuntrende på han, gjør en gest at han skal fortsette. "Bare svar meg på dette og jeg lover å aldri spørre igjen"

"Niall, fortell meg det. Vær så snill" Han puster inn og ser på meg.

"Jeg vet at du og Louis er gode venner, og det er fantastisk. Men burde jeg være bekymret?" "På grunn av bildene fra igår?" Han nikker sakte, han ser meg dypt inn i øynene.

Jeg plasserer en hånd på kinnet hans, stryker han forsiktig nedover tinningen. "Definitivt ikke" sier jeg bekymringsløst. "Jeg ringte han for å spørre om noe. Og han var så høflig og møte meg personlig og vi gikk en tur" Niall smiler til meg før han trekker meg inn i en klem. "Jeg elsker deg, Niall" hvisker jeg mens jeg ser trist på vinduet over skulderen hans.

Jeg snakket sant, han burde ikke bekymre seg. Så hvorfor føler jeg meg så trist?

November

Høsten begynner å ta form for alvor, bladene på trærne skifter farge fra flekkete grønt til flammende rødt og gult. Jeg har tentamen igjen, de siste dagene før prøvene holder jeg meg for det meste på rommet mitt. Niall hjelper meg noen ganger, men for det meste er jeg alene.

Niall snakker med meg om noe stort som skal skje, han er så entusiastisk at jeg blir glad selv. Han smiler og kysser meg, jeg gjengjelder de litt nølende. Etter at de bildene av meg og Louis kom ut har jeg nesten ikke sett han bortsett fra på bilder.

Jeg har litt dårlig samvittighet, jeg har hørt ryktene om Louis og Harrys forhold, hun trenger ikke noe annet akkurat nå. En kveld ringer jeg henne for å spørre hvordan hun har det, hun tuller det bort og sier at det går bra. Men jeg har fortsatt dårlig samvittighet.

"Kom igjen" sukker Zoe oppgitt. Vi sitter på rommet hennes sammen med Jake og fyller ut skolesøknader. "Hun har sagt det er okay, du har ingenting og være lei deg for" Jake nikker samtykkende borte fra stolen sin. "Dere forstår ikke" sier jeg.

De rister oppgitt på hodet begge to. "Se logisk på det" Jake ser på meg over brillene sine, jeg hater når han gjør det. Bestefaren hans var psykolog så han vet nesten alt om emnet.

"Jeg skjønner hvorfor du kysset han. Du trengte noe trygt og han betydde trygghet. Det er vanlig og ha dårlig samvittighet etter sånne episoder, men du har ingenting å uroe deg over" Zoe himler oppgitt med øynene. "Jeg skjønner ikke hva problemet er. Han er kjekk og har en kropp som mange bare kan drømme om" Jeg ser oppgitt på henne.

"Problemet er at han har en kjæreste. Du traff henne jo på Jamaica!" Hun ser opp fra arket hun sitter over. "Så?"

Jake kremter viktig. "Så lenge du ikke føler noe for han, Snow, så er det ingenting å uro seg for.

For du føler vel ingenting for han?" legger han bebreidene til. Jeg blir stille en stund, tenker gjennom spørsmålet. Sannheten er at etter turen med Louis er jeg ikke så sikker lenger.

---

4 kommentarer?

- Ina


18.01.2015 | 11:11 | Kategori: Bilder

Zayn i London

- Ina


17.01.2015 | 23:59 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 110

Han nikker mens han ser i bakken. Jeg slår armene om meg igjen, venter på at han skal svare.

"Gå med meg" Han ser opp og nikker mot gata.

---

"Beklager at jeg har unngått deg de siste ukene" Louis fnyser det bort, en liten haug med løv virvler opp i lufta idet det begynner å blåse. Siden jeg har jakken hans, og alt han har på seg en er tynn genser, ser jeg at han fryser. Jeg tar av meg jakken og gir den til han.

"Jeg skulle gjerne bedt deg om å beholde den, men for nå skal jeg være den egoistiske dusten alle kjenner og elsker" Han ler og tar på seg jakken, jeg smiler og drar min middelstykke strikkejakke tettere om meg. Louis sukker og drar meg inn sånn av vi begge er under den varme jakken. Hånden hans er på midjen min og trekker meg tettere inntil overkroppen hans. Jeg sukker inni meg, men jeg husker også at det er kaldt ute og at Louis bare er høflig.

"Jeg kom akkurat hjem da du ringte. Visste det var noe viktig, men at du ikke ville si det over mobilen så jeg kjørte med en gang til deg" Jeg nikker, Louis kjenner meg så godt. Bedre enn jeg kjenner meg selv nesten. Og jeg har bare kjent han i noen måneder.

"Du har rett" begynner jeg skjelvende, men besluttsomt. "Jeg ville faktisk snakke med deg om-"

"Jamaica" avslutter Louis med et sukk. "Ja, jeg har også tenkt på det en stund. Og for å være ærlig så unngikk jeg deg også. Beklager" Han tar en pause idet en bil kjører forbi oss.

"Jeg beklager virkelig, Snow" Han stopper og ser på meg, jeg må nesten stå på tå for å se opp i de nydelige øynene, som nå er grønne. "Jeg vet ikke hva som gikk av meg. Jeg bare...tenkte ikke. Antar jeg" Jeg vil så inderlig se ned i bakken, men øynene mine ser stødig inn i hans.

"Det var like stort mitt ansvar som ditt" Vi er stille en stund til, bare begynner å gå sakte mot huset mitt igjen. Klokken er minst ti, det er kjølig og det lukter høst; en blanding av råtne løv og røyk.

Utlyset står på, mamma har sikkert ventet på meg. Jeg krysser fingrene for at hun ikke skal spørre meg ut angående Louis. Det hadde jeg ikke klart.

"Så?" Jeg skal til å gå ut av den varme og behagelig jakken før Louis tar den av i en bevegelse og gir den til meg. "Venner?"

"Venner" Det høres ut som et løfte, han smiler svakt. "Vent" sier jeg og tar et skritt fram idet han begynner å gå. "Du glemte jakken din"

Han snur seg, jeg går et skritt mot han med jakken knugende i hendene. "Behold den" sier han med et kort smil før han forsvinner ned den mørke gaten.

***

Alarmen på mobilen min piper høyt, jeg ruller søvnig til den ene siden og skrur den av. Noah labber opp på meg, og setter seg nesten på ansiktet mitt.

"Ja, Noah" mumler jeg søvnig og setter meg opp. "Jeg skal stå opp" Jeg strekker meg og reiser meg. Noah bjeffer ivrig, han tenker sikkert på mat. Jeg går mot garderoben min og finner fram en stor svart genser som rekker meg til lårene. Med en kjapp bevegelse vrenger jeg av meg T-skjorten min og smetter den på meg. Jeg setter håret mitt i en lav hestehale og tar på meg noen blå lodne sokker.

Noah bjeffer igjen, litt mer utålmodig. "Jada, du skal få mat" sier jeg og løfter han opp mot brystet mitt. Han er varm og myk, jeg kommer til å savne han hvis jeg kommer inn på NYU.

Jeg går trøtt ned på kjøkkenet. Mamma er ikke der, hun sover sikkert. Jeg begynner å lage te, og fyller mat i matskålen til Noah. Mens vannet koker går jeg inn på Twitter. Jeg har fått noen nye følgere, jeg skroller uinteressert oppover til jeg kommer over et bilde av meg og Louis. Det er fra gårsdagen, Louis trekker meg inn i jakken hans, jeg smiler et usikkert smil. Svarene til fansen er høylytte og sinte. De sier at vi ser ut som et par. Jeg skikker på bildet igjen, de har rett. Vi ser faktisk ut som et par. Helvete.

***

Resten av dagen går til skole og jobb. Vi får en prøve tilbake som jeg får 93 av 100 mulige. Læreren smiler og roser meg, men jeg klarer ikke å konsentrerer meg. Tankene vandrer ufrivillig til Louis og hvordan Niall vil reagere.

På jobb spør Jake hvorfor jeg er så stille, jeg trekker på skuldrene og sier at jeg er sliten. De neste timene gjør jeg så godt jeg kan i kafén, sjefen smiler fornøyd idet jeg går ut med et nesten fullt glass med tips.

Oppe på rommet mitt går jeg inn på badet. Jeg kler av meg og går inn i en rykende varm dusj. Mens det varme vannet skylles over meg begynner jeg å slappe av litt.

Etter noen minutter skrur jeg av vannet og surrer et håndkle rundet kroppen min. Jeg kler på meg undertøyet mitt og en hvit genser. Idet jeg skal tørke av dugg fra speilet dukker Niall opp i døråpningen.

"Jeg mente ikke å skremme deg. Moren din slapp meg inn" sier han mykt idet jeg rykker til. "Jeg ville bare spørre deg om noe" Jeg henger opp håndkleet mitt, Niall kaster en kosebukse til meg. Jeg smiler takknemlig til han før han kysser meg på hodet.

---

Del 110:) Hva tror dere skjer?

- Ina


17.01.2015 | 23:38 | Kategori: Bilder

Zayn via twitter

Zayn klipte seg i dag:)

- Ina


17.01.2015 | 15:54 | Kategori: Bilder

Nytt bilde av Harry

Harry på en fest i LA i går

- Ina


16.01.2015 | 18:36 | Kategori: Bilder

Harry med fans i går

Harry er i LA:)

- Ina


16.01.2015 | 14:34 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 109

Jeg er farlig vakker. En skapning som barn leser om i eventyr, som er så vakker at de kan senke skip og fortrylle folk med et enkelt blikk. Men dette er ikke et eventyr.

---

Snow

"Du kom sent hjem" Jeg tar av meg lua og henger jakken min opp før jeg jeg går mot stua. Mamma sitter og leser avisnyhetene. Hun legger den fra seg og ser på meg, mønstrer meg fra den grå buksa til det nye håret mitt.

"Nei" sier jeg og ser på klokka på veggen. "Den er akkurat ni" Hun sukker og gjør en gest til at jeg skal komme nærmere. "Jeg vet at vi har hatt denne samtalen før-" begynner hun, men jeg avbryter henne. "Mamma, jeg tar meg av det. Lover" sier jeg idet mamma gir meg et skeptisk blikk. "Sikker?"

Jeg nikker bekreftende. "Sikker"

"Det er bra, men det var ikke det jeg skulle snakke med deg om" Jeg ser forvirret på henne. "Jeg synes at dette, ja, forholdet utvikler seg fort"

"Du er bare så...jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette" Hun er stille en stund, jeg venter forventningsfullt. "Åndsfraværende. Ja, jeg tror det er det rette ordet"

"Så, du sier at jeg er gal etter han? For du har rett" sier jeg før hun skal til å avbryte meg.

"Jeg er gal etter han, men ikke på den måten" sier jeg, ordene får fram en ukjent prikking på tunga. "Antar jeg" avslutter jeg tamt.

"Du er forelsket" Det er ikke et spørsmål, men en påstand. Jeg smiler og rødmer svakt. "Ja, det er jeg" Mamma reiser seg og gir meg en klem. "Det er bra, vennen" Jeg klemmer henne tilbake før hun slipper meg.

Oppe på badet tapper jeg vann i badekaret. Bare vann, ingen bobler eller fancy bath bomb. Jeg setter opp håret mitt i en høy topp og slår av vannet. Varm damp kommer dampende opp, jeg skrur av lyset så jeg blir badet i et behagelig tussmørke. Jeg kler av meg og går opp i badet.

Da mamma sa jeg var forelsket var jeg ikke helt enig med henne. Hun mente Niall, men da jeg svarte tenkte jeg på Louis. Jeg har ikke sette Louis siden Jamaica, og det gjør meg i grunnen glad. Ikke at jeg ikke vil se han, men hver gang jeg får så mye som et glimt av han begynner hjertet mitt å banke fort og rastløst.

Jeg sitter i badet i noen minutter før jeg tar mobilen min som ligger ved vasken. Jeg biter meg i leppa mens jeg hører de jevne durene. Dette er ikke rettferdig, ikke mot Louis eller Niall. Jeg må snakke med Louis og håpe det lille vennskapet vårt fortsatt er inntakt.

***

De siste restene av vannet går surklende ned i avløpet, jeg slår på viften og begynner å tørke meg. Jeg henger opp håndkleet ved dusjen og kler på meg en kosebukse og T -skjorte.

På rommet mitt krøller jeg meg sammen under dyna og lukker øynene. Jeg fikk ikke snakke så mye med Louis, jeg innrømmer at jeg la på etter fem ring. Mamma bestemte seg for å kjøpe en munchking for noen uker siden, han heter Noah. Jeg kan kjenne at noe hopper opp på meg og vil inn i det koselige hullet jeg har laget for meg selv. Jeg slipper han inn og holder han i armene mine helt til han starter å sovne.

***

"Hei, er Snow hjemme?" Jeg rykker til og åpner øynene. Noah åpner skremt opp øynene, men de lukker seg søvnig igjen. Jeg kjemper meg ut av dyna, og legger han i fotenden.

"Ja" Jeg kan høre på mammas stemme at hun er forvirret. "Bare et øyeblikk" Etter noen sekunder dukker mamma opp i døråpningen. "Venter du besøk?"

"Nei" sier jeg forvirret idet jeg tar på meg noen svarte ballerinasko. "Vel, det er en gutt som spør etter deg" En gutt? Hvem kan det være?

"Vet du hva klokka er? Kvart på elleve. Han må virkelig ha tak i deg"

Jeg kler fort på meg en strikkejakke og følger mamma ned til stua. Gutten står med ryggen til lent opp mot dørrammen. "Kjenner du han?"

Jeg nøler, tar inn det brune håret og den selvtilfredse holdningen... Jeg gisper lavt, det er Louis

"Ja" sier jeg til slutt. "Å" sier mamma tamt. Hun høres litt overrasket ut. "Vel, da skal ikke jeg forstyrre dere" Hun forsvinner inn på kjøkkenet, jeg skulle ønske hun kunne ha vært her. For moralsk støtte.

Jeg åpner døren og lukker den stille bak meg. Det har begynt å snø, kalde snøfnugg lander i ansiktet mitt. Louis snur seg og smiler svakt.

"Hei"

"Hei"

Vi er stille en lang stund, kjenner på den ekstatiske elektrisiteten i lufta. Jeg står med armene rundt meg selv og prøver å bli litt varmere. Til tross for strikkejakken er luften kald og tørr. Louis tar av seg jakken sin og tilbyr meg den.

"Nei, jeg kan ikke ta den" insisterer jeg stille. Louis sukker og brer den over skuldrene mine uten protester. Den lukter herlig, røyk og sjokolade (ikke sigarettrøyk, men diskré bållukt).

"Jeg vil ikke la deg dø av kulde" sier han og hjelper meg inn i den. Han smiler spøkefullt. "Men da blir du kald" sier jeg barnslig. Han ler stille i øret mitt. Jeg vil protestere, men den er så varm at jeg ikke klarer å få fram et ord.

"Bedre?" Jeg nikker takknemlig. Louis har på seg en tynn genser, jeg kan se musklene hans under det tynne stoffet. Han har tenkt å si noe, men han forblir stille. Det må være en grunn for at han har kommet, det er sent og det er kaldt ute. "Louis, hva ville du snakke om? For det er vel derfor du er her?" Han nikker mens han ser i bakken. Jeg slår armene om meg igjen, venter på at han skal svare.

"Gå med meg" Han ser opp og nikker mot gata.

---

4 kommentarer?

- Ina


16.01.2015 | 13:52 | Kategori: Bilder

Guttene i dag

@onedirection They're getting ready - are you? #OnTheRoadAgain2015

- Ina


15.01.2015 | 21:47 | Kategori: Instagram

Niall på Instagram

- Ina


15.01.2015 | 18:52 | Kategori: Bilder

Guttenes FOUR Polaroid-bilder

-Veronika


15.01.2015 | 18:49 | Kategori: Bilder

Harry ute med venner 13. Januar

-Veronika


14.01.2015 | 20:34 | Kategori: Bilder

Nytt bilde av Louis

- Ina


14.01.2015 | 20:28 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 108

Han røsket skuldren hans ut fra grepet mitt, snudde seg og stirret på meg. Spenning var til å ta å føle på. Etter en lang stund åpnet Louis munnen og svarte sliten, "det rette"

---

"Jeg vil ikke krangle mer, Louis" sukker jeg og setter meg utslitt ned på senga. "Du er en av mine beste venner" Louis sukker i den andre enden. "Du og, Nialler, jeg overreagerte totalt"
"Nei, du har rett. Dette må ta slutt før jeg virkelig sårer noen" Det blir stille en stund, jeg kan høre trafikken som raser utenfor vinduet mitt.
Louis trekker pusten og svarer, "det må det, men jeg ringte ikke for å diskutere, eh, problem B" Jeg ler lavt, jeg kan nesten se at Louis trekker forsiktig på smilebåndet. "Jeg ringte for å beklage. Dette er ditt problem, ikke mitt. Og hun stilte deg i en vanskelig situasjon. Det jeg ville si var at jeg beklager. Virkelig"
"Det går bra, Tommo. Men du hadde et poeng, dette må ta slutt" Vi snakker i noen minutter før jeg hører Snows skritt i trappa. "Jeg må legge på, men vi ses vel?"
"Ja, det gjør vi. Ses" Jeg legger på akkurat idet Snow kommer inn med en kopp te i hver hånd. "Hvem var det?" spør hun mens hun rekker meg en kopp. Jeg nipper sakte til den, leppene mine brenner under den glovarme teen.
"Louis" Snow blir stille en stund, hun stirrer ned i den brune væsken i koppen. "Og hva ville han?" Jeg trekker nonchalant på skuldrene. "Ikke noe spesielt. Han bare spurte om jeg ville være med han og Liam på en fotballkamp" lyver jeg blankt.
"Så, skal du? Altså, på kampen?" Jeg setter koppen min på nattbordet mitt, strekker meg mot Snow og gir henne en stor klem. "Hvorfor skulle jeg det? Hun trekker på smilebåndet, setter koppen ned på nattbordet ved siden av sengen. Jeg trekker henne med meg ned, og gir henne et langt intenst kyss. Som fort utvikler seg til noe mer.

Jeg puster tungt og kollapser ved siden Snow. Snow er stille i noen minutter før hun sier navnet mitt. Stemmen hennes er liten og andpusten. "Jeg må fortelle deg noe" Jeg støtter meg på albuen, Snow ser blankt opp i taket.
"Ja?" Hun trekker pusten dypt og tar dyna tettere omkring seg. "Du vet at du kan fortelle alt til meg, sant?" Hun nikker fortsatt med blikket festet på et punkt i taket.
"Ja, men dette er litt vanskelig" Jeg rynker pannen forvirret, legger meg stille ned.
"Hvorfor det?" Hun snur seg mot meg, øynene hennes er åpne og sårbare. "Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal si det til deg"
"Uansett hva det er, så støtter jeg deg" forsikrer jeg og tar en hånd på kinnet hennes. Hun tar hånden sin opp på min og holder den der. Hun puster langsomt ut, jeg ser forventende på henne. "Jeg og Zoe har søkt til NYU til våren"
"Det er kjempebra, Snow! Jeg må innrømme at du begynte å skremme meg" Jeg kysser henne på hodet, og klemmer henne inntil meg. "Jeg elsker deg"
"Jeg elsker deg også" sier Snow stille og lukker sliten øynene.

Snow

Hendene mine skjelver, tårene gjør det vanskelig å se. Hulkende snubler jeg mot en vegg og hulker høyt mot den kalde betongen. Det har enda ikke gått opp for meg, det jeg så i smuget må ha vært en løgn. Det må det være.
Hjernen min jobber på høygir, prøver å klarne synet mitt, få meg til å stå oppreist. Skriker til meg at jeg burde bli mer fornuftig. At dette er patetisk og latterlig barnslig. Jeg tar en kald liten hånd gjennom håret mitt, prøver å be den holde kjeft.
Denne smerten er uutholdelig, alt jeg vil er å slippe den konstante smertebølgen som skyller over kroppen min. Jeg slipper ut enda et hulk.
Millioner av tanker surrer rundt i det allerede overfylte hodet mitt, men det er tre ting som fester seg; hvordan? Hvorfor? Følte han noe for meg overhodet?
Et leende par passerer meg, jenta ser på meg med et empatisk blikk. Hun synes synd på meg, for henne er jeg nok en jente som fikk hjertet knust på nyttårsaften. Med enda et hulk lener jeg meg veggen og stirrer opp i lufta. Kalde snøfnugg daler sakte ned på meg, fester seg i håret og på kroppen min.
Pusten min omdanner seg til skyer av frostrøyk, de ser ut som små fantomer i den kalde luften. Tårene mine gjør kinnene mine kald, jeg fryser i den tynne kjolen min. For å beholde varmen begynner jeg å gå, først sakte så fortere. Skulle ønske jeg hadde en jakke, men den glemte jeg på den varme klubben bare for noen minutter siden. Jeg er for svak til og gå og hente den.
Jeg slår armene om meg idet jeg passerer et butikkvindu. Mørket gjør at speilbildet mitt reflekteres, jeg stopper. Jeg ser en liten såret jente, i midten av ingenmannsland med tårere, som ser ut som diamanter i det duse lyset, rennende ned fra øynene. Den kalde vinterluften har gjort kinnene mine røde og friske, huden min ser ut som porselen og håret mitt, med et unntak av det burgunder røde nederst, er svart som natten. Nå ser jeg hvorfor mamma kalte meg Snøhvit. Jeg er farlig vakker. En skapning som barn leser om i eventyr, som er så vakker at de kan senke skip og fortrylle folk med et enkelt blikk. Men dette er ikke et eventyr.

--- --- 3 kommentarer? - Ina

14.01.2015 | 19:40 | Kategori: Bilder

Liam på en prøve for On The Road Again

Touren starter om 24 dager i Australia:)

- Ina


14.01.2015 | 10:46 | Kategori: Bilder

Harry utenfor en resturant den 11. januar

-Veronika


13.01.2015 | 21:28 | Kategori: Bilder

Liam på en prøve for On The Road Again

Touren starter om 25 dager i Australia:)

- Ina


13.01.2015 | 21:27 | Kategori: Bilder

Liam på en prøve for On The Road Again

Touren starter om 25 dager i Australia:)

- Ina


13.01.2015 | 19:27 | Kategori: Bilder

Harry i LA den 11. Januar

Jeg er da den nye bloggeren her inne, jeg heter Veronika, er 15 år og kommer ifra Finnmark! Orker egentlig ikke å skrive så mye om meg, men om det er noe dere lurer på så er det bare å spørre!

- Veronika


13.01.2015 | 07:24 | Kategori: Bilder

Niall på en rugby matc i London

- Ina


12.01.2015 | 22:14 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 107

Kanskje jeg bare skal holde meg borte fra mennesker for alltid? Finne et sted i Alaska og bare være der uten noe kontakt til jeg dør? Det hadde ikke vært et dårlig alternativ nå.

---

Det begynner å bli høst, øynene mine hviler på et blad som daler sakte ned utenfor soveromsvinduet mitt. Jeg og Snow ligger i sengen min under dyna, min hånd finner hennes. "Hva tenker du på?" Snow fniser og ser opp på meg. "At høsten er min favoritt tid på året. At jeg ikke vil at den skal slutte"

Jeg klemmer henne hardere mot det nakne brystet mitt, fingrene hennes løper over brystkassen min. "Jeg elsker deg. Vet du det?" Hun blir stille i noen sekunder, hviler hodet sitt på brystet mitt. "Klart det. Jeg elsker deg også" Munnen min finner hennes, hun besvarer kysset fort. Vet hun at jeg har kysset Barbara med de samme leppene for bare noen timer siden?

Vi kliner i noen minutter før mobilen min ringer. Jeg stønner oppgitt og strekker meg etter den. Hjertet mitt hopper over et slag når jeg ser hvem som ringer.

"Hvem er det?" Jeg legger på og snur meg mot henne, hun setter seg opp i sittende stilling. "Ingen viktige" Jeg smiler og lener meg mot henne for å kysse henne igjen.

Mobilen ringer igjen, høyt og insisterende. "Bare ta den" Hun ler og kysser meg på kinnet. "Jeg kan vente"

Snow forsvinner ut, jeg tar nervøst opp mobilen min. Jeg puster frustert ut idet jeg ser Louis navn. "Hei, kamerat. Hva skjer?" Han høres litt anstrengt ut, jeg husker enda krangelen vi hadde da jeg kom hjem fra stranden i LA.

"Hvor har du vært?" Harry så nysgjerrig opp. Louis drakk fra et glass med vann, Liam lekte med mobilen sin og Zayn holdt på og sovne på Harrys skulder. "Hos Barbara" Med en gang jeg sa Barbaras navn ble stemningen i rommet mer anspent.

"For å slå opp med henne?"

"Ja, jeg begynte med det..." Så fortalte jeg om hele hendelsen hos Barbara. "Så?" Liam så forventende på meg. "Jeg liksom lå med henne" Det hørtes en klirrende lyd, Louis' vannglass lå på gulvet. "Du hva?"

"Vent, så la meg forstå rett. Du lå med henne?" Jeg nikket og så ned i gulvet. "Fint. Bra" Louis reiste seg mens han dro seg i håret. "Ro deg ned, Louis" Louis så på meg med avsky i blikket. Guttene så utilfreds i gulvet, Louis fortsatte å rase rundt i stua.

"Hvor vanskelig kan det være?" Liam åpnet munnen, men Louis avbrøt han. "Nei. Hvor vanskelig kan det være å slå opp med noen?" Sinnet vokste i meg, jeg kom meg på beina. "Hva ville du at jeg skulle gjøre?! Hun truet med å avsløre det"

"Da burde du ha latt henne gjort det!" Louis ropte nå. "Ikke lat som mer, Niall" Louis begynte å gå bort fra meg, jeg tok noen steg fram. "Hva er problemet ditt?!"

Han stoppet og snudde seg. "Stopp nå. Før du virkelig sårer noen" Han snudde seg igjen, jeg tok en hånd på skulderen hans.

"Men hva vil du at jeg skal gjøre da?" Han røsket skuldren hans ut fra grepet mitt, snudde seg og stirret på meg. Spenning var til å ta å føle på. Etter en lang stund åpnet Louis munnen og svarte sliten, "det rette"

---

3 kommentarer?

Sorry for kort del idag, en lengre en kommer på onsdag:)

- Ina


12.01.2015 | 07:41 | Kategori: Random

#Happy22ndBirthdayZayn

Zayn har bursdag i dag! Han blir 22 år!

Vi elsker deg Zayn!

- Ina


11.01.2015 | 13:29 | Kategori: Bilder

Niall i London i går

Niall var på Chelsea vs Newcastle United forballkamp i London.

- Ina


10.01.2015 | 18:31 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 106

"Og Zoe" legger jeg til. Zayn trekker på skuldrene og støtter seg til benken. "De var bak oss. De sitter sikkert fast i trafikken" Jeg nipper sakte til vannet mitt, Niall fletter fingrene sine i mine.

---

Etter noen lange minutter hører vi en dør som lukkes, jeg kan høre Louis lattermilde stemme. Jeg nærmest spretter opp fra stolen og velter nesten koppen til Perrie. "Hva er det med deg?" Perrie ler og dytter lekent i meg. Jeg smiler til henne mens Harry henter papir og tørker opp teen fra bordet.

"Beklager" sier jeg til Harry, han bare vifter det bort. Jeg kikker på klokken, den er ti på elleve. "Men jeg burde gå å legge meg" Verdens beste unnskyldning. Jeg krymper meg, håper ingen påpeker den tynne unnskyldningen."Jeg kommer snart" sier Niall med et smil.

"Jeg skal vise deg rommet ditt" Harry følger meg opp noen etasjer og inn til et lite og mørkt rom. "Beklager at rommet er lite"

Bagasjen min ligger allerede og venter på senga, en diskré dobbelseng med mørkeblå dynetrekk. "Nei, det er perfekt. Takk, Harry" Harry smiler, sier god natt og forsvinner ut. Jeg er alene igjen.

Inne på badet, ikke større enn det jeg har hjemme, børster jeg tennene, setter opp håret mitt og skifter til en stor svart T-skjorte som jeg fikk låne av Jake. Med et stort sukk går jeg inn på rommet igjen og nærmest kollapser ned på senga.

Niall

Jeg puster dypt inn, forbereder meg til hva som skal skje om under to minutter. Jeg skal inn til Barbara, forlange at hun skal bryte avtalen og gå ut igjen. Det kan ikke bli så vanskelig, kan det vel?

Helt siden Snow dro har hjernen og hjertet mitt gjort meg til en levende drakonkurranse. De to strekene utgjør hjertet - som ber meg si det til Snow - til hjernen - som ber den andre halvdelen holde kjeft. Ingen vant.

Jeg ringer hardt på ringeklokka og går noen skritt tilbake. Døren blir åpnet, Barbara er kledd i en kort nattkjole med noe som ser ut som en BH med hvit pels. Ingenting annet.

"Niall" Jeg nikker bekreftende og feier forbi henne. Helt siden hun prøvde å forføre meg på Jamaica, da Snow og Louis var savnet, har jeg unngått henne. Men jeg kan ikke gjemme meg for alltid.

"Jeg er lei av å leke denne skrudde leken med deg, Barbara. Du vet hva jeg synes om deg"

"Baby" sier hun flørtende. "Jeg trodde du likte å leke" Hendene hennes smyger seg rundt brystet mitt bakfra, jeg sliter meg løs. "Da så" Hun sukker dramatisk og snirkler sakte rundt meg. "Niall, du kan da umulig synes den jenta er penere enn meg"

"Den jenta heter Snow. Og jeg elsker henne" Hendene hennes hviler på brystet mitt, neglene hennes graver seg smertefullt inn. "Okay, Snow. Kan du garantere at hun vil elske deg hvis hun fant ut om oss" Hun smiler mystisk, jeg biter tennene sammen. "For det kunne være veldig lett for meg å nevne det for henne"

"Det ville du ikke" Hun humrer og kysser meg på halsen. "Prøv meg. Men hvis du vil fortsette dette lover jeg ikke å si noe"

"Vil du la Snow i fred?" Ordene er stille, spørrende.

"Hun vil ikke se meg igjen" Leppene hennes finner mine, hun kysser meg grådig. Og jeg kysser tilbake av grunner ukjente for meg.

***

På vei hjem svinger jeg innom stranden. Håret mitt er bustete, jeg er fortsatt sliten etter den intense halvtimen med Barbara. Etter Snow føles Barbara så glorete og intens. Og Snow kysset meg ikke så...sultent. Jeg har et sugemerke på størrelse med en golfball på halsen. Det banker og gjør vondt når jeg rører det.

For en idiot jeg er, jeg dro for å avslutte ting med Barbara, ikke ligge med henne. Jeg kan ikke fatte at jeg har rotet det til de grader. Kanskje jeg bare skal holde meg borte fra mennesker for alltid? Finne et sted i Alaska og bare være der uten noe kontakt til jeg dør? Det hadde ikke vært et dårlig alternativ nå.

---

Siden det ikke er mye å oppdatere på poster jeg del 106:)

Tror dere Barbara vil holde seg unna dem?

- Ina


10.01.2015 | 13:44 | Kategori: Bilder

Harry med Glenn og Nadine i går

Det er egentlig ingenting og oppdatere på; Harry er i LA, Zayn er sammen med Naughty Boy, Niall er i London og Louis er AMA.

Btw: Maria har funnet en ny blogger, hun heter Viktoria. Hun har ikke svart på mailene som Maria har sendt til henne, så hvis du ser dette Viktoria vær så snill og svar.

- Ina


09.01.2015 | 19:07 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 105

Jeg er målløs og litt overrasket, jeg visste ikke at et eneste kyss ville få kroppen min til å reagere som om noen akkurat har utført sjokkbehandling på meg.

Et øyeblikk er han der, så er han borte. Alt som er etter han er en enslig liten blodstripe som renner ned fra såret i leggen.

---

På flyturen hjem later jeg som om jeg sover, jeg orker ikke å snakke med noen. Med øynene lukket hører jeg latter, flyets motor, kan kjenne Nialls fingre mot håndleddet mitt. Skyldfølelsen kverner seg ekkelt i magen og det blir ikke bedre av at jeg vet at Eleanor sitter to rader foran meg.

Resten av ferien unngikk jeg Louis som pesten, jeg vet at det var utrolig uforskammet, men jeg klarte ikke å se på han uten å ville kysse han. Så jeg brukte all energien min til å være sammen med Niall. Vi svømte sammen med delfiner, i små gråtter med fosser rasende over oss og gikk romantiske turer rundt på hotellområdet. Det var perfekt, men siden alt jeg kunne se for meg var Louis kunne jeg ikke nyte det fullt ut.

"Snow?" Niall kysser meg på kinnet og rister litt i meg. "Vi er framme" Jeg lukker opp øynene, later som om jeg gjesper. "Jeg beklager at jeg vekket deg" Jeg snur meg mot han og smiler svakt. "Nei, du vekket meg ikke. Jeg var nesten våken" Det er ikke løgn, ikke helt ivertfall. Niall tar ansiktet mitt i hendene hans og kysser meg. Lenge.

"Hva var det for noe?" sier jeg og ler mot munnen hans. "Fordi jeg elsker deg" Jeg rødmer, Niall ler. "To be continued?" Niall blunker flørtende til meg, jeg himler med øynene.

***

Det er varmt og fuktig i LA. Niall holder hånden min hele turen til Harrys hus. "Jeg skulle ønske du ikke dro i morgen" sukker Niall ned i håret mitt. "Jeg også" svarer jeg nesten automatisk. "Jeg har savnet deg så mye"

"Jeg har savnet deg også, Snow" Vi svinger inn i Harrys oppkjørsel, og Niall stopper bilen. "Ville det vært billig å kline i bilen?" Han blunker til meg.

Vi kysser i noen minutter før vi blir avbrutt av noen skarpe bank på frontruten. "Kom igjen" sier Harry halvhjertet og går opp mot huset.

"Vi burde gå" sier jeg, åpner døren og går ut. Idet jeg begynner å gå opp til huset snurrer Niall meg rundt inn i et langt kyss. Jeg kysser tilbake i noen sekunder før jeg slår opp øynene sjokkert. Dette kysset minner meg altfor mye om da Louis kysset meg på Jamaica. Jeg stivner, noe som Niall merker. "Er alt i orden?" Han ser bekymret ned på meg. "Det er ingenting" sier jeg litt for fort. "Jeg er bare litt sliten, det er alt"

"Kanskje vi burde gå inn" Jeg nikker, Niall tar hånden min og følger meg opp til døren. "Der er dere" Harry smiler ertende.

"Hvor er de andre?" Harry trekker på skuldrene. "De kommer sikkert snart" Niall henter et glass vann til meg og setter seg ved siden av meg. Harry henter en cola og nipper til den. "Vet dere hvor billig det er å kline i en bil?"

Jeg rødmer og skjuler ansiktet med det ikke så lange burgunder røde håret mitt. Niall rekker tunge til han, Harry ler ertende.

Vi hører en dør som lukkes og stemmer. "Der har vi de andre" Harry skyver seg opp til stående stilling og går bort til oss. "Jeg er så sliten" sukker Perrie idet hun kommer gående mot oss. "Og jeg trenger en dusj" En gjespende Liam kommer etter henne med Sophia på slep. "Jeg tror alle er slitne, så jeg går og legger meg"

"Sov godt" roper Harry med et glis idet Liam og Sophia forsvinner opp. "Er det noen som har sett Louis og Eleanor?"

"Og Zoe" legger jeg til. Zayn trekker på skuldrene og støtter seg til benken. "De var bak oss. De sitter sikkert fast i trafikken" Jeg nipper sakte til vannet mitt, Niall fletter fingrene sine i mine.

---

Hva syns dere hittil?

- Ina


07.01.2015 | 22:52 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 104

Underbevisstheten min roper, advarer meg om at han har en hemmelighet som kommer til å forandre mitt og Nialls forhold for alltid. Men hvem bryr seg om det?

Det kan vente til i morgen.

---

Så, vi ligger sammen. Ingen skrik, ingen brukne hodegjerder, ingen smerte. Bare mye stillhet. Jeg er fortsatt den klønete og sjenerte jenta jeg alltid har vært, men Niall forandrer seg. Fra denne høflige og morsomme gutt til en intens og sexy mann. Men for meg er ikke det tilfelle. 30% av tiden lurer jeg på om jeg lever opp til forventningene, jeg er definitivt ikke den første jenta Niall har lugget med.

Hodet mitt hviler på brystet hans, vi er andpustne begge to. Niall stryker meg på ryggen og prøver å få kontroll på pusten. Jeg sukker igjen, ett av minst tjue, idet han kysser meg på hodet.

"Jeg elsker deg, Snow. Jeg har aldri elsket noen så mye som jeg elsker deg" Jeg stryker en finger på magen hans i små perfekte sirkler. Han fniser, tar opp hånden min og begynner å leke meg fingrene mine. "Snow, jeg elsker deg så faens mye" Han bøyer seg ned og kysser hånden min. I sidesynet kan jeg se at klokken er ti på ett. Øynene mine begynner å lukke seg, jeg er så trøtt. "Jeg elsker deg også, Niall" hvisker jeg før jeg overgir meg til søvnen.

***

Jeg rykker til og åpner øynene. Det begynner å bli lyst, fra døren som vender ut mot balkongen kan jeg høre gjester som går til frokost. Klokken må være noe med åtte.

Magen min rumler av mangelen på mat, etter at jeg har kledd på meg er første prioritering ti pannekaker med egg og bacon.

Sengen føles så kald og ensom ut, så jeg snur meg mot Nialls side. Niall holder meg forsatt i hånden, han snorker lavt og avslappet. Hvis jeg forlater han nå, vil han tro at dette var en engangstilfelle? Nei, ikke vær tåpelig, tenker jeg mens jeg strekker meg mot han og planter et kyss på pannen hans. Han elsker meg.

Jeg skriver en lapp der det står tre enkle bokstaver, legger det på puten og kler på meg; svart skjørt, grå T-skjorte, converse og en jakke i tilfelle det blir kaldt. Med et siste blikk på Niall forsvinner jeg ut døren.

***

Og selvfølgelig springer jeg på den personen jeg vil møte minst i verden; Louis Tomlinson. "Å, beklager" utbryter jeg og ser sjenert på han. Vi er stille en stund, før Louis tar armen min, mumler "vi må snakke sammen" og drar meg til et bøttekott i nærheten. Idet vi kommer inn stenger han døren, og slår på lyset. En naken lyspære begynner å lyse over oss, og bader oss i et oransje skjær.

"Jeg ville snakke om dette i går, men så møtte vi Niall, og, ja..." Setningen dør ut, men jeg skjønner hva han snakker om. Jeg nikker for å understreke at jeg forstår det, og biter meg svakt i underleppa.

Louis beveger seg ukomfortabel mot veggen, jeg ser spørrende på han. Etter noen minutter bryter han den pirrende stillheten. "Jeg ville bare si at jeg er lei meg"

"For hva?" Han har ingenting å unskylde for. Jeg sender han et forvirret blikk.

"For alt" stammer han nølende fram. "At jeg kunne gi deg en infeksjon, kysset..." ramser han opp.

"Nei, det er jeg som skal beklage. Kysset var helt og holdent min feil. Det var en dum ting å gjøre," sukker jeg og biter meg hardere i leppa. "Du har jo Eleanor og jeg har..." Setningen dør ut. "Niall" avslutter Louis stille.

"Ja. Så, jeg beklager" Jeg begynner å gå mot døren, Louis er stille idet jeg passerer han. Idet jeg skal legge hånden min på håndtaket legger Louis en varm og sterk hånd på overarmen min, tvinger meg til å stoppe. "Du skal vite at det var....jeg som...kysset deg" De fire siste ordene kommer stammende fram. Prøvende "Du skal ikke føle deg skyldig på grunn av det"

Var det han som kysset meg? Hjernen min må spille meg et puss igjen. "Å" sier jeg kort. Han ler en stille latter. "Jeg trodde aldri jeg skulle bli en sånn gutt, som kysser andres kjærester. Men med deg kan jeg ikke styre meg" Dette utvikler seg fort til en av twilightfilmene, som jeg overraskende liker. "Der du står nå, med de slitte conversene dine og biter deg i leppa..." Han smiler mot bakken. Et nydelig smil. "Helt siden LA ville jeg kysse deg. Jeg har aldri villet kysse noen så sterk" Kroppen hans har fanget meg mot døren, jeg kan ikke bevege en muskel. "Så kyss meg da" hvisker jeg lavt fram, underbevisstheten min skriker og hviser meg bilder av Niall i senga som sover. Noe annet i meg roper at den skal holde kjeft, beina mine føles som gelé under Louis konstante blikk. Vi ser hverandre inn i øynene, grå mot grønn. Selv om hjertet mitt skriker at jeg skal ta ansiktet hans i hendene mine å kysse han sier hjernen min noe annet. Så jeg trekker meg unna. "Beklager, Louis" Jeg snur meg og skal til å gå ut. Louis hånd legger seg på armen min og snurrer meg rundt. Øynene våres møtes. Og så skjer det. Det er ikke pirrende eller intenst som i amerikanske romantiske filmer, men akkurat som kysset i drivhuset; kort, varmt og elektrisk.

Jeg trekker meg bort fra han, øynene hans er mørke og mystiske. Og kanskje litt triste. Jeg er målløs og litt overrasket, jeg visste ikke at et eneste kyss ville få kroppen min til å reagere som om noen akkurat har utført sjokkbehandling på meg.

Et øyeblikk er han der, så er han borte. Alt som er etter han er en enslig liten blodstripe som renner ned fra såret i leggen.

---

Mer?

Tusen takk for alle de hyggelige kommentarene! Jeg mente ikke at jeg skulle avslutte historien nå, men når den et helt ferdig ( regner ut at den blir på noe med 180 deler).

Så jeg tenkte på å opprette en wattpad account bare for å fortsette å skrive og poste historier. Eller jeg kan bare fortsette å blogge her.

Maria har forhåpentligvis funnet en ny blogger:) Dere får sikkert beskjed når -om-hun begynner snart:)

Tusen takk igjen. Det betyr så mye!

- Ina


07.01.2015 | 08:23 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 103

Ryggen min blir presset mot den kalde døren, hendene mine finner håndtaket og jeg trykker det ned. Niall avbryter kysset, men kysser jeg kort på kinnet. "Ta den tiden du trenger" sier han før han forsvinner inn et annet rom.

---

Jeg nærmest ramler inn på badet, og låser døren bak meg. Siden såret var på leggen min griset det ikke til skjørtet mitt, men jeg bestemmer meg for å kaste det. Jeg trenger ikke flere minner om dagen. Inne på badet skrur jeg på kranene over det store og Viktorianske badekaret, og ser fascinert på det klare vannet som kommer rennende ned i badekaret. Hvor perfekt hadde det ikke vært med et bad nå? Men siden karet er så stort, er det ikke noe annet å gjøre enn å vente.

Speilbildet mitt viser en blek og skremt jente, leppene hennes er såre av den konstante bitingen i underleppa. Hun ser liten og sårbar ut i en altfor stor T-skjorte, ødelagte jeans og noen stygge sneakers Louis kjøpte for noen småmynter ved sykehuset. En jente som tenker på å kysse kjærestens bestevenn.

Såret, som slynger seg langs leggen min i en tykk rød stripe med ti sting i, begynner å verke; de smertestillende midlene jeg fikk på sykehuset må tydeligvis ha sluttet å virke.

Zoe hadde noen smertestillende, men jeg er for lat til å lete etter dem. Nå vil jeg bare synke ned i det varme vannet og slappe av. Etter noen minutter er badekaret nesten fullt opp. Jeg slår av kranene, klær av meg og går uti. Å, det er så deilig og slippe å tenke. På Louis, Niall og hemmeligheten, som tydeligvis alle vet, om Niall.

Mens hodet mitt hviler på den kalde kanten, fanger blikket mitt opp noe som ligger ved vasken, kondomene som Zoe ga meg for så mange måneder siden. Det virket som en dum og barnslig handling da, men nå er jeg ikke så sikker.

Jeg sitter i badet i minst tjue minutter før jeg går opp. Huden min føles varm og myk. Og glødende.

Jeg tørker meg fort, slenger på den altfor store T-skjorten og mønstrer meg i speilet. Badet har ikke gjort noe, jeg er fortsatt liten å sårbar, utenom å gjøre huden min varm og rød.

I sideblikket kan jeg se den lille plastfirkanten, den ligger liksom og balanserer på hjørnet av vasken. Jeg har aldri vært god i det område, antar jeg. Jeg har alltid vært den stille og sjenerte jenta, ikke forførisk som Zoe eller flørtete som Jake. Sex har aldri egentlig fristet meg så mye, for meg var det noe anstrengt og barnslig, (ironisk nok er jeg ikke jomfru) men alle elsker det tydeligvis.

Jeg legger tannbørsten tilbake i toalettvesken min, fingrene mine snapper opp den lille røde firkantete pakken. Er jeg klar? Etter mitt møte med døden virker ikke sex så tåpelig lenger. Og jeg innrømmer at jeg er nysgjerrig.

Nysgjerrig på hvordan det hadde vært (jeg kniper øynene konsentrert sammen for ikke å tenke på Louis). Siden jeg bare har ligget med en gutt, og det var over noen år siden, begynner jeg å bli nervøs. Men jeg er 19 år nå, nesten 20. Tiden med nervøsitet er over.

***

Ute i soverommet er det kaldt, ikke sånn som det var på det varme og dampende badet. Fingrene plukker ubevisst på den røde kondompakken, de skarpe kantene har skrapt meg opp. Det er sent på kvelden, ute er det svart som ibenholt.

Jeg har ikke anelse hvor Niall er, men tanken på at han er her gjør at fingrene mine leker fortere med den lille plastfirkanten.

"Snow? Er alt i orden?" Jeg snur meg, Niall står ved sengen. Håret hans er rufsete, joggebuksen hans henger lavt på hoftene, han har ingen skjorte. Jeg husker at jeg nesten ikke har på meg noe under T-skjorten, bare en svart truse jeg kjøpte på H&M for tusen år siden. En BH hadde ikke vært så galt nå.

Niall kommer gående mot meg, blikket hans fester seg på kondompakken jeg holder i hendene. Jeg holder den oppe, flau og skyldbevist. "Zoe la den her," sier jeg forklarende. "Den var sikkert ment som en spøk"

Nialls sterke og varme armer fanger meg mot brystet hans. Hendene hans legger seg på hver side av ansiktet mitt, og tvinger meg til å se på han. Øynene hans er spørrende og forventningsfulle, og spør spørsmålet han ikke tørr å spørre.

'Er du sikker?'

Er jeg sikker? Louis snurrer kvalmende rundt i hodet mitt, men når alt kommer alt så er han ikke kjæresten min. Folk gjør tabber, ikke sant? Og jeg lar ikke et forvirret kyss forstyrre det jeg har med Niall.

Øynene hans røper et begjær jeg ikke har sett gjennom hele forholdet vårt. Han vil ha meg. Nå.

Underbevisstheten min roper, advarer meg om at han har en hemmelighet som kommer til å forandre mitt og Nialls forhold for alltid. Men hvem bryr seg om det?

Det kan vente til i morgen.

---

3 kommentarer?

Jeg tror jeg skal avslutte historien etter Maria virkelig har sluttet - som er veldig trist.

Og så får vi se hva som skjer:)

- Ina


04.01.2015 | 17:42 | Kategori: Om bloggen

Takk for meg!

Hei alle sammen,

dere har kanskje merket at det har blitt dårligere blogging i det siste? Dette beklager jeg veldig, men jeg har dessverre ikke tid eller motivasjon lenger.. Derfor har jeg bestemt meg for å slutte :// Det er jo jeg som eier bloggen, så dere lurer sikkert på hva som kommer til å skje videre. Inali kommer til å skrive ferdig historien sin her (mer info om det kommer senere), og Merete kommer til å poste et par innlegg av og til. Men vi har ingen som kan blogge nyheter fast etter at jeg slutter. Derfor lurer jeg&Inai om noen av dere kunne tenke seg å poste nyheter jevnlig på bloggen. Jeg håper virkelig at noen kunne gjort det, får å få mer variasjon i innleggene og oftere oppdateringer. Hvis noen av dere kunne tenke dere det så ta kontakt med meg, innen søndag (om en uke).

MAILEN MIN: mariamuanhaga@hotmail.com.  Jeg hjelper deg igang med hvor du kan finne nyheter og svarer på evnt spørsmål du har!  Hvis ingen ønsker dette fortsetter bloggen med bare historiedelene til Inali, fram til historien er ferdig. 

 

Til slutt må jeg bare takke for meg, jeg har hatt det kjempegøy med bloggen i over et år nå! Jeg er veldig taknemmelig for at jeg fikk denne muligheten, og jeg har jobbet med flere kjempehyggelige mennesker! :) 

Mest av alt, takk til alle leserne, dere er alle gull verdt! 

Tusen takk for alt :) 

-Maria 


01.01.2015 | 05:45 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 102

Han fanger meg i en klem bakfra, jeg kan kjenne hans varme kropp mot min kalde, selv om det sikkert er 25 grader.

"Niall" sukker jeg og finner hånden hans. Glem Louis, det er Niall som er her nå. Det er alt som betyr noe.

---

"Du burde hvile, du har hatt en hard natt" mumler Niall i håret mitt. Vi har stått sånn i en evighet, med hans armer rundt meg, min kalde kropp mot hans varme. "Jeg burde nok det" sukker jeg trøtt. Men jeg vil ikke at han skal dra. For hvis han gjør det vet jeg ikke om jeg kommer til å ligge i senga å tenke på Louis, eller han. Og jeg vil ikke være her og finne det ut.

"Men kan du ikke bli hos meg?" Det barnslige spørsmålet kommer ut før jeg får stoppet det. Niall kysser meg kort på hodet, og lar haken hans hvile på skulderen min. "Klart det, men du burde gå på badet, og..." Jeg slipper ut en kort latter, jeg ser sikkert forferdelig ut. Og håret mitt føles som om tusen tonn fett har erstattet den nye hårfargen min.

Niall snurrer meg rundt, og kysser meg lenge. Jeg slipper ut et sukk, og klemmer han hardere inntil meg. Jeg er som gele i armene hans, følelsen av hendene hans som utforsker armene mine gjør meg svimmel.

Tanken på at Louis muskuløse armer holder meg og løper oppover armene mine gjør at hjertet mitt løper løpsk. Fingrene hans etterlater varme og elektriske strøm gjennom hele kroppen min...

Jeg slår opp øynene, for dette er ikke Louis' armer. Det er Nialls, gutten jeg liksom skal være forelsket i. Gutten som elsker meg. Gutten som kysser meg. Jeg må tydeligvis ha slått hodet mitt i fallet, kanskje jeg bare så for meg hele scenen; Louis lepper på mine, den hylende piskende vinden.

Vi nærmer oss døren til badet, jeg vet det fordi jeg kan føle den lille sprekken nær handtaket som jeg oppdaget da jeg og Zoe pakket ut. Jeg lurere på hvor hun er nå. Ryggen min blir presset mot den kalde døren, hendene mine finner håndtaket og jeg trykker det ned. Niall avbryter kysset, men kysser jeg kort på kinnet. "Ta den tiden du trenger" sier han før han forsvinner inn et annet rom.

---

3 kommentarer?

Det slår meg nå at jeg begynte på denne historien på starten av 2014. Jeg har skrevet på den i et år, og jeg har hatt så mange idér som bare utvikles. Jeg har gledet meg til å lese kommentarene deres, og jeg elsker og skrive her. Tusen takk for alle de fine kommentarene deres og får å gi meg selvtillit til å fortsette å skrive!

God nytt år, dere fortjener det!

- Ina


hits