25.04.2015 | 19:22 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl; Epilog

Hnden hans streifer min fr jeg gr, jeg kan kjenne noe lett mot huden, nesten som luft. Jeg pner hnden og ser blomsten som representerer skjnnhet og minner. I hnden min ligger en liten hvit og svart valmue.

---

"Hei" sier Louis og setter seg ved siden av meg. Han nipper til et glass med noe som ser ut som vin, og setter det fra seg p bordet. Med et sukk tar jeg glasset hans og tmmer det i en slurk. "Ta det rolig" sier han og tar glasset fra meg. Litt vin renner ned p armen min, jeg lar det vre. Jeg skuler p han fr jeg lar blikket mitt g utover festen.

"Kjrlighet suger" sier jeg oppgitt som et ekko fra tiden min i New York, Louis ser p meg. "Tror du virkelig p det?" Jeg skal til glefse et sint svar fr jeg ser p han. Han virker sret, jeg rynker pannen forvirret. Uten et ord nikker jeg kort, men usikkert. Han mumler noe og reiser seg. Fr jeg vet ordet av det har han trekt meg opp i stende stilling; hendene hans hviler forsiktig p midjen min. Med noen diskr bevegelser frer han meg til en mrkere del av hagen, den friske lukten av lavendel og liljer blander seg med sjokolade og ryk; et symbol p trygghet. Et symbol p Louis.

Dette er fint, tenker jeg mens jeg hviler hodet mitt p Louis' skulder. Han er kortere enn Niall s jeg trenger ikke st p t eller strekke nakken. Alt jeg trenger er vre meg. Og fr jeg kan kontrollere meg presser jeg leppene mine mykt mot hans. Kysset er kort, men det fr likevel hjerte mitt til banke rastls under huden min. Selv etter den lille berringen kan jeg bare forestille meg at fingrene hans brenner idet de forsiktig berrer hndleddet mitt.

Kjrlighet suger ikke, konkluderer jeg stille idet Louis' hnd glir nedover kjeven min. P mange mter er den som livet selv; rastls, men litenskapelig. Og det er akkurat det jeg trenger i livet mitt.

Blikkene deres mtes samtidig. "Jeg slo opp med Eleanor" Hun leter etter noe unnskyldende og si, men finner ikke fram ordene. S hun sier bare det frste som faller henne inn. "Beklager"

Han nikker og ser ned. "Ja, men hun tok det ikke s tungt. Hun sa at det var en lettelse at det ikke var hun som slo opp. Hun fikk en modelljobb i Amerika, s vi kunne ikke se hverandre uansett" Snow smiler og tenker p Eleanor. Og hper de forsett kan vre venner.

"Men hun forsto ogs grunnen hvorfor jeg gjorde det" ynene hans, som skifter farge hver gang hun ser han, mter hennes grnne igjen. Hun ser forvirret p han, selv om hun vet grunnen. Han elsker henne. Og hun elsker han.

"Jeg er forelsket i deg" Fire enke ord; ingen fancy avrunning eller noen andre kommentarer.

"" sier Snow, klarer ikke helt fordye informasjonen. Hun visste at han elsker henne, men dette s hun ikke komme. Det gjr bare dette 100% virkeligere. Louis bare ser p Snow, fr han tar hendene hennes i sine. "Jeg sverger med mitt eget liv at jeg aldri kommer til sre deg. Aldri" Som Niall.

Og hun tror han. Hun vet at Niall elsker henne, og det er nok uansett hva hun har sagt til han. Og hun vet at hun aldri kommer til stoppe elske han tilbake.

Kanskje hun kommer til tilgi han i framtiden, nr alt dette er over, men det kommer til ta tid. Kanskje r, men en gang vil hun utvilsomt tilgi han. Men hun vet at de kommer til vre venner. Hun savner han s mye, men samtidig vil hun ikke ha han tilbake. Det gjr henne i grunnen litt trist. Men hun har Louis.

Dette ville skjedd uansett. At det hun trenger er ikke August Waters ild som nrer seg av bker og rlighet. Det hun trenger er Peeta Mellarks lfte og kjrlighet. Et lfte om at alt kommer til g bra. S da han hvisker "du elsker meg. Sant eller usant?"

Svarer hun "sant".

---

Da var den historien ferdig. Det har vrt s morsomt skrive denne historien, og lest kommentarene deres.

Jeg hper at den som (forhpentligvis) tar over vil tas imot like varmt som jeg ble:)

Skriv hva dere syntes generelt gjennom hele historien, jeg ville elsket lese dem.

- Ina


12.04.2015 | 16:45 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 138

Dress mot jeans. Louis pner munnen, ynene hans rper ingenting idet han sier "vi ses i bryllupet" Det virker som Niall skal si noe, men han forblir stille. Jeg nikker med et kort smil fr jeg trekker hndtaket ned og skynder meg ut i den n tomme gaten.

---

Zoe pner dren; i hendene har hun minst to bker og en pose med kinesisk take away. Collage er fantastisk, det er en helt ny opplevelse enn videregende i London. Mamma har lovet beske meg i november, jeg var fristet til avsl. Men jeg ville ikke sre henne,

"Er du klar?" Jeg ser opp og nikker. Bryllupet er i Noth Dakota; jeg kjenner ikke grunnen, men tydeligvis har Perrie et spesielt forhold til staten. Helt siden jeg mtte Niall og Louis i London, og Niall sa at han ville ha meg tilbake, har jeg prvd oppholde meg med andre ting. Men noen ganger ligger jeg svnls om natten og tenker p hva jeg burde ha sagt.

Zoe klemmer meg lenge fr hun skysser meg ut av dren. Med en bag i en hnd og en boks varm wok i den andre rusler jeg nedover gaten til nrmeste underground. Jeg skal ta tog til Virgina og s ta et fly midt p natten, s dette kommer til bli en lang dag. P veien stopper jeg innom et kiosk for kjpe et blad ha med meg p reisen; med en gang jeg kommer inn fanger blikket mitt opp et blad med store fete bokstaver. Et glinsende bilde av Barbara dekker forsiden, med overskriften 'sammen igjen?' trykt over brystet. Uten nle tar jeg det sammen med en is og gr mot kassen. Jenta bak disken ser uinteressert opp fr hun gjr store yne. Forsiktig scanner hun varene og gir dem nlende til meg som om hun er redd jeg vil angripe henne. Jeg er fristet til glefse til henne, men jeg smiler kort. "Dumme rykter, ikke sant?" sier jeg til henne fr jeg gr ut p den solfylte gaten igjen. Jeg skummer gjennom bladet fr jeg kaster det frustrert fra meg; jeg orker ikke grte i dag.

***

Jeg setter hret mitt opp i en rufsete hestehale fr jeg begynner ta p meg kjolen; en nydelig liten sak som jeg og Zoe kjpte p et salg p Macy. Kjolen fles silkemyl mot huden idet jeg tar den p meg. Den er lang, lyserosa med blondedetaljer p den hye utringningen - som er laget av et tynt materiale. Den var dyr selv om den var p salg (jeg mtte jobbe minst fem dobbelskift fr jeg fikk rd til den) men den er verdt det.

Med skoene, som er de samme som jeg brukte p uteksamineringen og som er mye bedre g i, ser jeg nesten utenomjordisk ut. Med det nye hret ser jeg ikke ut som den skarpe og vakre Snowwhite, men den myke og elegante Eurora. Til og med mamma mtte innrmme at jeg s bra ut. Og mens jeg gransker meg selv i speilet, ser det vakre materialet henge flytende rundt kroppen min fles bare de normale klrne mine kjedelig, alle kjolene jeg har brukt i den korte perioden med Niall glorete. Jeg er ikke vakker. Jeg glder som solen.

Jeg lar hret falle nedover skuldrene mine fr jeg tar vesken min og gr ut av hotellrommet.

Det store lokalet er opplyst av sm juletrelys som er hengt opp under taket; p mange mter minner dette meg om Amsterdam. Bare mindre europeisk.

Noen meter fra meg kan jeg se Zayn og Perries skikkelse danse rolig rundt p dansegulvet, jeg smiler og nipper til glasset mitt med champagne foran meg. Alt er perfekt, jeg fler meg beret over at jeg fikk komme. Jeg kan ikke noe for se meg omkring etter Louis og Niall, jeg ser dem nesten med en gang. Louis snakker med Harry og Liam, Niall str ved dansegulvet med et fast blikk p blomstene som omringer oss; lokalet er ved siden av en overddig botanisk hage. Jeg kan s vidt ta opp noen lukter; syriner, liljer og en svak lukt av lavendel. Blikket mitt festes til blomstene som ligger strst omkring p bordet, hvitveis. Jeg kan s vidt huske i tredjeklasse da jeg og Zoe brukte timevis p lete etter hvitveis. Det var noen uker fr vi traff Jake.

Det begynner fylles opp rundt Perrie og Zayn; noen prikker meg p skulderen. "Unnskyld, men kan jeg f denne dansen?" Jeg ser opp og fr nesten hjerte i halsen, foran meg str Ed Sheeran. Alt jeg tenker p er at Zoe kommer til d nr jeg forteller henne det. Jeg nikker usikkert og lar han fre meg ut p dansegulvet, prver s godt jeg kan skjule at jeg har hjerte i halsen.

I lpet av kvelden danser jeg sikkert med ti forskjellige menn; hnden min gr fra gutt til gutt s fort at jeg nesten ikke enser hvem jeg danser med. P en eller annen mte har jeg ftt noen hvitveis i hret, jeg har ingen anelse hvor de kommer fra.

"Kan jeg f denne dansen?" sier noen fr jeg blir trekt inn mot noens bryst. "Gjerne" sier jeg litt forvirret idet en ny sang begynner spille.

"Du ser annerledes ut" mumler skikkelsen mot hret mitt; jeg har enda ikke sett hvem det er. "Unnskyld?" sier jeg litt fornrmet fr jeg ser opp; Niall smiler svakt til meg. "Det er ikke noe galt i det" forklarer han fort. Min neste impuls er rive meg bort fra han, men han holder meg s stramt inntil han at jeg nesten ikke kan rre meg.

Uten se p han mumler jeg "jeg har tenkt p hva du sa" inn mot brystet hans. Jeg kan kjenne at musklene hans strammer seg, men han slapper fort av. Det er egentlig lgn, jeg har gjort alt jeg kan for ikke tenke p det. Men tanken har alltid lurt i bakhodet. "Og hva kom du fram til?" Idet jeg skal stoppe har vi danset helt til vi har kommet mot baren. Siden Niall har ryggen til kan han ikke se han, men det kan jeg. Hy, slank og ifrt dress er det ingen tvil om at det er Brent. Natten for nesten et r siden kommer mot meg med stor kraft, alt jeg vil gjre er g og snakke med han. Men det kan vente.

Jeg stlsetter meg for det som kommer, og pner munnen for svare.

"Vent, Snow" sier Niall og avbryter meg. Han ser ned p meg, ynene er fulle av anger og smerte. "Uansett hva du sier kommer jeg alltid til elske deg. Alltid" lover han alvorlig. Jeg nikker og hvisker "jeg skulle nske det var nok".

Niall blir stille igjen, bare flger musikkens rytme mens hans snurrer meg rundt. "Er det noe jeg kommer til ville hre?" Jeg rister p hodet. "Beklager"

Niall smiler trist, men jeg kan se at han forstr. "Dette er snn jeg vil huske deg; blek hud, rosa lepper, blondt hr.

Og to venstreben" legger han til, jeg trkker hardt p foten hans. Han ler kort. "Men ikke snn som dette. Jeg hater tanken p at jeg har sret deg"

Jeg lar armene mine falle, Niall lar meg g. "Men det gjorde du" hvisker jeg som et farvel fr jeg snur ryggen til han og gr.

Det begynner fylles opp rundt Perrie og Zayn; noen prikker meg p skulderen. "Unnskyld, men kan jeg f denne dansen?" Jeg ser opp og fr nesten hjerte i halsen, foran meg str Ed Sheeran. Alt jeg tenker p er at Zoe kommer til d nr jeg forteller henne det. Jeg nikker usikkert og lar han fre meg ut p dansegulvet, prver s godt jeg kan skjule at jeg har hjerte i halsen.

I lpet av kvelden danser jeg sikkert med ti forskjellige menn; hnden min gr fra gutt til gutt s fort at jeg nesten ikke enser hvem jeg danser med. P en eller annen mte har jeg ftt noen hvitveis i hret, jeg har ingen anelse hvor de kommer fra.

"Kan jeg f denne dansen?" sier noen fr jeg blir trekt inn mot noens bryst. "Gjerne" sier jeg litt forvirret idet en ny sang begynner spille.

"Du ser annerledes ut" mumler skikkelsen mot hret mitt; jeg har enda ikke sett hvem det er. "Unnskyld?" sier jeg litt fornrmet fr jeg ser opp; Niall smiler svakt til meg. "Det er ikke noe galt i det" forklarer han fort. Min neste impuls er rive meg bort fra han, men han holder meg s stramt inntil han at jeg nesten ikke kan rre meg.

Uten se p han mumler jeg "jeg har tenkt p hva du sa" inn mot brystet hans. Jeg kan kjenne at musklene hans strammer seg, men han slapper fort av. Det er egentlig lgn, jeg har gjort alt jeg kan for ikke tenke p det. Men tanken har alltid lurt i bakhodet. "Og hva kom du fram til?" Idet jeg skal stoppe har vi danset helt til vi har kommet mot baren. Siden Niall har ryggen til kan han ikke se han, men det kan jeg. Hy, slank og ifrt dress er det ingen tvil om at det er Brent. Natten for nesten et r siden kommer mot meg med stor kraft, alt jeg vil gjre er g og snakke med han. Men det kan vente.

Jeg stlsetter meg for det som kommer, og pner munnen for svare.

"Vent, Snow" sier Niall og avbryter meg. Han ser ned p meg, ynene er fulle av anger og smerte. "Uansett hva du sier kommer jeg alltid til elske deg. Alltid" lover han alvorlig. Jeg nikker og hvisker "jeg skulle nske det var nok".

Niall blir stille igjen, bare flger musikkens rytme mens hans snurrer meg rundt. "Er det noe jeg kommer til ville hre?" Jeg rister p hodet. "Beklager"

Niall smiler trist, men jeg kan se at han forstr. "Dette er snn jeg vil huske deg; blek hud, rosa lepper, blondt hr.

Og to venstreben" legger han til, jeg trkker hardt p foten hans. Han ler kort. "Men ikke snn som dette. Jeg hater tanken p at jeg har sret deg"

Jeg lar armene mine falle, Niall lar meg g. "Men det gjorde du" hvisker jeg som et farvel fr jeg snur ryggen til han og gr. Hnden hans streifer min fr jeg gr, jeg kan kjenne noe lett mot huden, nesten som luft. Jeg pner hnden og ser blomsten som representerer skjnnhet og minner. I hnden min ligger en liten hvit og svart valmue.

---

- Ina


08.04.2015 | 21:23 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 137

Det oppstr en ladet stemning; Zoe og Jake utveksler korte blikk seg imellom. Etter noen sekunder rister jeg det av meg, tar hendene deres og begynner dra dem mot radene av stoler som str plassert foran et stort podium.

---

Vinden er mild mot de bare leggene mine, jeg sukker inni meg mens jeg gr bortover Themsen Bridge. Selv om New York er en av de vakreste stedene jeg har sett savner jeg London og den britiske atmosfren.

Jake og Zoe skulle p en fest; de spurte om jeg skulle bli med, men jeg avslo. Jeg tror ikke jeg klarer dansing, alkohol og sprsml fra klassen. Uansett ville jeg g gjennom London n siste gang fr jeg drar tilbake til amerika.

Noen tuter sint p et spasserende par foran meg idet jeg begynner g mot Oxford Street. Helt siden jeg var liten har den gaten vrt mitt tilholdsted; jeg elsket bare forsvinne blandt turistene og skikke uinteressert i butikkvinduene mens verden sakte forsvant rundt meg.

Siden det er torsdag er det ikke s mye liv i gaten som i helgene, men det er noen f turister som gr rundt blandt butikkvinduene. Mange ser diskr p meg mens jeg passerer dem; de tror sikkert jeg skal g ut eller at jeg kler meg snn til vanlig. De f gangene jeg var i LA var det et vanlig syn; kjoler og dyre biler var det eneste byen besto av. Jeg sier ikke at de i London ikke kler seg snn, men her kan jeg senke skuldrene og ikke bry meg om jeg tar p meg en joggebukse til og fra. I LA kunne jeg st foran speilet i timevis og fundere p om kjolen jeg skulle ta p meg var for uformell og om de nye skoene jeg hadde kjpt med Perrie ville gjre jeansen min stygg.

Jeg gr inn p et nesten tomt magasin, setter meg sakte ned p en stol i hjrnet. Ingen kommer for forstyrre meg, s jeg er helt alene. Utslitt lener jeg hlene mot gulvet; de gr cocktailhlene ser fantastisk ut, men er utrolig vanskelig g i. Jeg antar at de m gs inn mer en tre uker.

Jeg tar dem av og lar dem hvile mot det kalde marmorgulvet. "S det er her du gjemmer deg?" Jeg ser raskt opp idet jeg hrer en dr som lukkes. Louis str og lener seg nonchalant mot et speil, han smiler varmt til meg. "Fulgte du etter meg?" stotrer jeg mens jeg reiser meg, overrasket over at han er her. Uten de hye skoene fler jeg meg liten og barnslig, som om jeg er fem r og har kledd meg ut.

"Du ser godt ut" sier Louis og unngr sprsmlet. Jeg smiler sjenert og sier takk.

Jeg har ikke snakket med han siden besket hans i januar, for vre rlig ville jeg ikke se han heller. Men n, med Louis foran meg i slitte Vans og utvaskete jeans, vil jeg bare kaste meg om halsen hans. Det er det svake minnet om Eleanor som fr meg til stoppe.

"Du svarte ikke p sprsmlet mitt" sier jeg med et forsiktig smil, Louis smiler, et smil som kan kurere sykdom og lyse opp selv de styggeste regnvrsdager, og svarer "jeg ville snakke med deg fr du dro tilbake til New York. Hvordan har du det forresten?"

Jeg trekker p skuldrene, det er ikke s mye si. "Bra, antar jeg. Jeg elsker den nye jobben min, og alle er veldig hyggelige" Louis smiler, blikket hans mnstrer meg fra topp til t. Han ser opp p meg og smiler. "Fint hr" Jeg smiler rdmende; jeg har klippet hret mitt til skuldrene og farget det askeblondt. Det passer meg p en rar unaturlig mte, men jeg trengte det. Men det hender jeg savner det vinrde hret mitt. "Hva..eh" stotrer jeg sjenert. Louis bare smiler tlmodig. Etter ha tatt meg sammen pner jeg munne og sier bestemt, men fortsatt usikker "hva gjr du her?"

"Det er da uteksamineringen din, er det ikke? Jeg ville ikke gtt glipp av den for alt i verden. Gratulere forresten" Jeg rdmer og skal til si noe nr noe, eller noen, avbryter oss.

"" Niall ser usikkert p meg fr han blikket hans stopper ved Louis. Jeg biter meg usikkert i leppa fr jeg nervst legger hret mitt over skulderen. "Avbrt jeg noe?"

Jeg rister p hodet samtidig som Louis sier "nei, ikke egentlig" Louis ser p meg mens han tar en hnd i jeanslommene. "Jeg skulle bare gratulere henne og gi henne dette"

Han rekker meg en krllete konvolutt, jeg tar den usikkert imot. "Det er en invitasjon til Zayns og Perries bryllup. Det er i september" Jeg smiler for meg selv, Louis blinker diskr i min retning. Niall er stille en stund fr han kremter skarpt.

"Kan du la meg og Snow vre litt i fred, vr s snill?" Louis nikker med et usikkert blikk mot meg, men jeg rister p hodet mens jeg tar p meg skoene igjen.

"Hvis du har noe si bare si det" Niall virker litt sjokkert fr han tar seg sammen og sier "jeg vil ha deg tilbake"

Jeg retter meg opp, sender han et trist bebreidene blikk. "Jeg m mte Jake og Zoe" lyver jeg og gr mot utgangen. Louis gjr en gest, som om han vil holde meg tilbake. Men han slipper meg forbi. Jeg er overrasket at Niall ikke sier noe, men den avvisende tonen i stemmen min har sagt mer enn nok.

"Snow" Jeg snur meg med hnden p hndtaket. Det overrasker meg at ingen har kommet inn hit; kanskje de lar oss vre for s selge det til media. Eller s bryr de seg ikke.

Niall og Louis str ved siden av hverandre; de er sterke kontraster. Brun mot blond. Dress mot jeans. Louis pner munnen, ynene hans rper ingenting idet han sier "vi ses i bryllupet" Det virker som Niall skal si noe, men han forblir stille. Jeg nikker med et kort smil fr jeg trekker hndtaket ned og skynder meg ut i den n tomme gaten.

---

4 kommentarer?

- Ina


31.03.2015 | 10:54 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 136

Jeg er for sliten til hre p unnskyldningene hans, for til syvende og sist er alle lgner. Jeg sukker og ser p han. Stemmen min skjelver litt idet jeg pner munnen og spr han "Hvorfor reddet du meg ikke?"

---

Livet gr videre, selv for en som meg. Den gr sjanglende og ujevnt, som et nlende pulserende hjerte klar til sl. Men den gr.

Fr jeg vet ordet av det er det midt i juni, og det er tide for uteksamineringen. Jeg har nesten ftt full pott p alle eksamene mine, og jeg har sikret meg en plass ved NUY s jeg trenger strengt sagt ikke dra. Mem jeg ser frem til mte Zoe, Jake og mamma.

Jeg lukker sekken min, en liten ting som jeg kjpte p et salg p Topshop, og gr ut av dren. Vinden er mild og leker litt med litt gammel hstlv rett ovenfor gaten. Jeg har nesten blitt vant til brket n; det viker gammel og kjent som en gammel venn jeg ikke har mtt p mange r.

Med et eple i hnden og en liten koffert i den andre vandrer jeg nedover Valley Stream p vei til nrmeste undergrunn.

***

"Snow!" hrer jeg noen rope fr noen kaster seg om halsen p meg. "Zoe" gisper jeg fram og klemmer henne tilbake. Et annet sett med armer fanger meg og Zoe i en stor klem, jeg kan kjenne lukten av eple som symboliserer at det er Jake. Etter noen sekunder setter Jake oss ned og tar et skritt tilbake.

"Amerika har gjort deg godt, jeg kjente deg nesten ikke igjen" Jeg smiler takknemlig, etter at jeg dro til New York har jeg mistet minst en kilo og huden min virket lysere og mer gldende.

"La oss dra" sier Zoe og drar meg mot utgangen. Jake hentet kofferten min og flger etter oss idet Zoe sier "s, hvordan var det i New York?!"

Seremonien skjer utendrs ved et stort lokale som tydeligvis tilhrer en av skolestyrets venn. Jeg fler meg utilpass i den ettersittende rde kjolen min, men s langt har jeg bare ftt positive tilbakemeldinger.

Jeg stiller meg opp mot en hvit statue av en hest og ser meg fravrende rundt idet Zoe, ifrt en svart kjole med blondedetaljer, griper meg i armen og trekker meg inntil henne. "Har du sett hvem som er kommet?"

Jeg ser forvirret p henne og ser bort p mengden. "Hva..?" Sprsmlet henger igjen i lufta idet jeg ser han; hy, blond og ifrt en gr dress. Niall.

"Er alt i orden?" spr Zoe meg idet jeg fokuserer p ansiktet hennes igjen. Hun smiler trist. Jeg nikker oppriktig. "Ja, jeg tror det" Et frustrert sukk unnslipper leppene mine, men jeg vet ikke om Zoe hrte det eller ikke. Om hun gjorde det velger hun ignorere det.

Jeg skulle nske alle sluttet tr s varsomt med emne Niall, som om omrdet er minelagt og ved trkke p feil sted vil f hele omrdet til sprenges.

"Dere vil ikke tro det" sier Jake og dukker opp bak Zoe. Han virker forvirret, Zoe sender han et giftig blikk. "Vi vet allerede at Niall er her" sier jeg med et sukk.

"Nei, det er ikke det" Jake ser seg rundt og peker diskr idet han fr ye p noen. "Se" Jeg snur meg i den retningen Jake peker, ynene mine utvider deg i sjokk. Som om Zoe reflekterer tankene mine sier hun "hva gjr Louis her?" For det er virkelig Louis; i svarte jeans, gr skjorte og slitte Vans skiller han seg sterkt ut blandt de andre. Hret hans ligger rotete rundt ansiktet hans i stor kontrast mot Nialls ryddige.

Jeg kan ikke noe for det; jeg smiler oppgitt. Det er s typisk han og stille opp i et s uformelt antrekk. Men det er en av de trekkene jeg liker best ved han.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal fle, bare nrvret deres fr det til verke i hele kroppen. Louis fikk bokstavelig hjertet mitt til briste da han beskte meg i New York, men bare Niall kan sette det sammen igjen. Det er ivertfall det jeg har fortalt meg selv.

Louis snakker med en jente med rosa kjole; hun heter Eva og gr i samme klasse som Jake. Hun er hyggelig og jeg tror Jake liker henne. Louis sier ha det til henne fr han snur seg og fr ye p meg. Han har et lekent flir i munnviken, jeg kan ikke la vre tenke p bryllupet som fles som tusen r tilbake, og ikke bare noen mneder.

Blikkene vre mtes, han gir meg et lite nikk og smiler forsiktig. Jeg vinker slapt til han fr jeg lener meg mot statuen av hesten. Louis gjr en gest som sier 'lykke til' fr han snur og forsvinner i mengden av kjoler og begeistrede foreldre.

Det oppstr en ladet stemning; Zoe og Jake utveksler korte blikk seg imellom. Etter noen sekunder rister jeg det av meg, tar hendene deres og begynner dra dem mot radene av stoler som str plassert foran et stort podium.

---

Hva synes dere s langt?

- Ina


29.03.2015 | 11:25 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 135

Med enda et sukk rister jeg p hodet, prver kvitte meg alle minnene om fortiden, og klikker meg inn p et lovende kurs.

---

", er det deg?" Jeg snur ryggen til og gr inn p kjkkenet, skritt antyder at personen flger etter meg. "Det er fint her"

Jeg himler med ynene, jeg er ikke i humr for smsnakking. "Hva vil du, Louis? Jeg har virkelig ikke tid til dette" Jeg snur meg og tar Louis i yesyn, mnstrer han mistenkelig fra den svarte jeansen til den gr beanien han har p hodet. Han er dekket av sn og ser ut som han fryser.

"Snow-" begynner han, men jeg avbryter han. "Vi er ikke p fornavn med hverandre" sier jeg med trykk p ikke.

Han smiler skjevt. "Du kommer alltid til vre Snow for meg. Du vet det, ikke sant?" Jeg trekker nonchalant p skuldrene. "Som du vil"

"Snow" fortsetter han, jeg kan hre at han er sret.

Bra.

"Jeg er bekymret for deg" Jeg kaster hodet tilbake i en vantro gest. "Beste jeg har hrt i hele dag"

"Snow, hr p meg. Vr s snill" Han begynner g mot meg, men jeg rykker bakover. "Okay, du er bekymret for meg. Takk, jeg setter utrolig pris p det" sier jeg med stemmen dryppende av sarkasme. "Men jeg har det fint. Bedre enn fint faktisk"

"Det er ikke en vits. Jeg er ordentlig bekymret for deg" Louis plasserer en hnd p armen min og holder den fast. "Jeg er det. Jeg lover"

Han mener det. Opprinnelig. Og jeg vet at jeg oppfrer meg barnslig. "Jeg beklager" sier han etter en stund. Det eneste vi kan hre er trafikken utenfor og vinden som pisker mot vinduene.

"Its better to have loved and lost, Than never to loved at all" siterer jeg rolig. Han ser forvirret p meg "Det er av Alfred Lord Tennysons" Louis nikker, men han ser fortsatt forvirret p meg. "Selv om det var falskt"

"Ja, selv om det var falskt"

"Jeg beklager virkelig, Snow. Jeg burde ha vrt en bedre venn" Jeg gr sakte bort og stiller meg ved kjleskapet. "Ja, det burde du.

Louis" begynner jeg idet Louis pner munnen. "Jeg sier til alle at jeg er okay nr jeg ikke er det. Overhodet" Jeg tar en liten pause, prver samle meg.

"Vet du hvordan det er f vite at personen du stoler p mest i verden bedrar deg? Og ikke p hvilken som helst mte, han planla det" Og s rakner det for meg, jeg knekker sammen og begynner grte. Louis trekker meg inn i en lang klem og stryker meg p ryggen mens jeg hulker inntil brystet hans. Det er akkurat som noe inni meg knekker, men jeg burde ikke grte. Etter noen minutter stopper jeg brtt, Louis tar noen skritt tilbake, ser p at jeg trker trene mine. Nr jeg begynner snakke igjen er stemmen min oppgitt og sliten. "Kjrlighet suger" Det er stille en stund. Jeg trker fort bort trene, angrer p at jeg mistet kontrollen. Louis ser ut som han vil klemme meg igjen, men rrer seg ikke. En del av meg vil at han skal ta meg i armene sine og aldri slippe meg, den andre vil ha han s langt borte som mulig.

Etter en stund trekker jeg pusten dypt inn. "Du redder meg alltid. Men hvor var du da jeg trengte bli reddet?" Jeg ser p han, Louis er stille. Jeg er for sliten til hre p unnskyldningene hans, for til syvende og sist er alle lgner. Jeg sukker og ser p han. Stemmen min skjelver litt idet jeg pner munnen og spr han "Hvorfor reddet du meg ikke?"

---

4 kommentarer?

Btw: tar pskeferie n, s er tilbake p onsdag:)

- Ina


24.03.2015 | 17:44 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 134

At dette er den versjonen av henne som ikke elsker meg. Men for n, med mine armer rundt henne, kunne jeg ikke bry meg mindre.

---

Lakenet fles kald idet jeg setter meg opp. Snow sover dypt ved siden av meg, hnden hennes ligger ved siden av min. Jeg tar den og klemmer den en siste gang fr jeg finner skjorten min i mrket. S bokseren og jeansen.

Jeg kler p meg i stillhet, ynene mine er hele tiden festet p den sovende skapningen i senga. Med et sukk retter jeg meg opp, fullt pkledd setter jeg meg ned ved siden av henne, lukker ynene fr jeg forsiktig presser leppene mine mot henne.

"Jeg elsker deg" Jeg setter meg opp, lar en hnd gli lett ned kjevebeinet hennes. "Jeg mente aldri at dette skulle skje" hvisker jeg mot leppene hennes fr jeg snur meg og skal til g. Idet jeg er halvveis mot dren hrer jeg et gisp og hrer en stemme si navnet mitt.

Snow str bare i undertyet, triste yne mter mine. Uten et ord tar hun p seg en skjorte og flger etter meg ned.

Vi er stille p veien ned, de eneste lydene er skrittene vre over tre og klokken i gangen. Mens jeg tar p meg jakken min str Snow med armene sine rundt overkroppen hennes og bare ser p meg. Jeg lurer p hva hun tenker, og om hun noen gang kan tilgi meg.

Jeg snur meg mot henne, hun enser meg ikke idet hun gr forbi meg og pner dren. Kald og forfriskende luft treffer meg med et vindpust; hret til Snow lfter forsiktig p seg.

Fr jeg gr ut ser jeg ned p henne, vil si noe. "Kan du noensinne tilgi meg?"

Knekk! Og med den lyden fr jeg bekreftet det jeg allerede vet; jeg har knust Snows hjerte.

Snow

Den skarpe februarvinden fles som et slag i ansiktet, men det er bedre enn London. Alt er bedre enn det. Hnden min verker fortsatt etter den intense natten med Niall for s mange mneder siden.

Etter at han hadde dratt satt jeg p badet i timevis. Jeg flte meg s tom og sint, i noen sekunder hadde jeg latt veggen min ned, men man hster det man sr. Jeg skulle aldri vrt s forsvarsls. S dum. Jeg reiste meg og s i speilet, lat jeg kunne se var en redd liten jente. Men jeg ville ikke vre redd mer. S med et smerteskrik slo jeg hardt i speilet. Etter noe sekunder gisper jeg av smerte, og lente meg sakte mot badekaret. S p hva jeg hadde gjort. Bloddekte glassbiter l spredt rundt meg som diamanter. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde det, jeg er sikker p at jeg ikke er en adrenalinjunkie. Men det var noe i meg som bare mtte f ut sinnet og frustrasjonen jeg flte. Og dessverre var speilet i veien.

Jeg veiver med den uskadde hnden min mot en passerende taxi, den stopper og jeg glir inn. "Hvor skal du?" grynter drosjesjfren fr han begynner kjrer ut i gaten. Jeg oppgir adressen min mens jeg nipper til den rykende kaffen jeg har mellom hendene. Med et stille sukk lener jeg hodet mitt mot vinduet, tenker p da jeg satt i en taxi for s mange mneder siden og ble konfrontert av den anonyme gutten i sjfrsetet. Det fles som et helt annet liv n.

"Miss?" Jeg rykker til og pner ynene. Han har stoppet foran pningen til leiligheten - n lang trapp som frer opp til en dr i snirklet stl. "Takk" sier jeg, gir han noen dollarsedler og gr ut i den bitende kulden.

Med et rykende krus med varm sjokolade setter jeg meg ned i sofaen med pcen i fanget. Med et trykk er jeg inne p nettsiden med onlinekurs og skroller uinteressert nedover siden. I lpet av tiden jeg har vrt her har jeg ftt noen e-mailer fra Zoe og mamma, n telefonsamtale fra Jake og noen slemme kommentarer. Men det er alt, og selv om jeg er litt sret over Jakes fravr kunne jeg ikke vrt mer takknemlig. Nesten ingen kjenner meg her, fortiden min er det nesten ingen som nevner.

Barbara er borte for godt - eller det er det de sier at Niall har sagt. Managementet har sparket Mark, men ingenting har blitt glemt fra verken media eller meg. Dette er rets store sak, og jeg er motvillig en del av dette sirkuset.

Med enda et sukk rister jeg p hodet, prver kvitte meg alle minnene om fortiden, og klikker meg inn p et lovende kurs.

---

4 kommentarer?

Beklager at jeg ikke har postet nye deler p en stund, men har vrt litt opptatt de siste ukene.

- Ina


13.03.2015 | 21:10 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 133

"Snow, jeg..." begynner jeg, men hun avbryter han. "Jeg vil ikke hre mer, Niall. Bare la meg vre" Hun setter seg ned p senga og krllet bena opp under seg. Jeg mnstrer henne, kan lukte alkohol i rommet. Hun er ikke i stand til kjre, s hvem kjrte hun hjem?

"Hvem kjrte deg hjem?" Hun trekker p skuldrene. "Spiller det noen rolle?"

"Ja, det gjr det" Hun sukker og stryker hret bort fra ansiktet. Jeg venter utlmodig helt til hun sier "bartenderen"

"Han med det lyse hret?" Hun nikker kort. I lpet av tiden jeg var p klubben s jeg han bare to ganger; da jeg kjpte en l og da jeg spurte han om han hadde sett Snow. Han sa nei, for en drittsekk. Men han var kjekk, selv jeg kunne se det.

"Lot du han kjre deg hjem?" sier jeg vantro med trykk p det tredje ordet. Snow reiser seg, jeg kan se at temperamentet hennes tar overhnd. "Han heter faktisk Brent til din informasjon!"

"Snow, han kunne vrt en voldtektsmann!" Mitt eget temperament flammer opp, jeg sender henne et frustrert blikk. "Og jeg bryr meg faen hva han heter!"

Jeg klyper med to fingre rundt neseryggen min, puster rolig ut og inn. "Okay, jeg skjnner at du ikke ville at jeg skulle kjre deg hjem. Men hvorfor fant du ikke en av guttene og fikk dem til kjre deg. S kunne jeg ivertfall forsikre meg om at du ikke ble skadet"

"Jeg er allerede skadet" mumler hun fram mellom sammenbitte tenner. Ordene stikker i meg som kniver, men jeg vet at hun har rett. "Du bedro meg. Med vilje! Og her har jeg hatt drlig samvittighet over at-" Hun stopper som om hun er redd hun rpe noe, jeg ser forvirret p henne. "Hva da?"

Hun krymper seg. "Du burde g" hvisker hun fram. "Nei" sier jeg og griper armen hennes. "Hva da?"

Hun mumler noe usammenhengende, jeg gjentar sprsmlet mitt. "Jeg kysset Louis p Jamaica" Jeg ser vantro ned p henne, kan kjenne sinnet boble i meg. "Hvordan kunne du?" spr jeg og s etter noen sekunder "hvorfor?" Men jeg forstr henne, Louis var der da jeg ikke var det.

"Det var et feilgrep. Da" sier hun stille, stirrer ned i bakken fr hun ser opp p meg og hvisker "men n er jeg ikke s sikker lenger" Hun ser opp p meg, blikket hennes er tomt og slitent. Hun ser ut som et spkelse; et spkelse som lett kan forsvinne. De rosa leppene hennes former noen ord som jeg vet vil bli min, vr, undergang. "Jeg tror jeg elsker han, Niall" Det er noe i blikket hennes som sletter alt tvil; hun har virkelig blitt forelsket i han.

Alle flelsene mine forsvinner, alt jeg kan gjre er se p henne. Og innse at alt er tapt.

"Beklager, Snow" Jeg skal til snu meg og g ut av rommet idet hun sier "tror du at du bare kan dukke opp her, si beklager og s blir alt bra igjen?" Jeg snur meg og smiler utslitt. "Det er alt jeg har" Hun str bare der, tenker p det jeg har sagt. "En dag vil du finne en som fortjener deg" Jeg snur meg igjen og gr mot dra. Idet jeg skal legge hnden p drhndtaket hrer jeg at Snow ber meg vente. Jeg snur meg igjen, ynene mine mtes hennes. Hun nler i noen sekunder fr hun gr mot meg, jeg fanger henne automatisk. Leppene hennes finner mine, jeg besvarer kysset nesten p kommando. Jeg elsker henne, denne vakre skapningen som er tatt rett ut av en eventyrbok. Men jeg vet at hun ikke elsker meg, men det er nok. Alt dette er mer enn nok.

Jeg har alltid visst at jeg aldri har vrt prinsen i dette eventyret, og Snow har aldri vrt min jomfru i nd. Og idet vi detter ned p sengen fler jeg meg fortapt og utrolig naken.

Snows lepper former seg s perfekt etter mine at jeg glemmer at hun ikke er den Snow jeg mtte for s mange mneder siden. At dette er den versjonen av henne som ikke elsker meg. Men for n, med mine armer rundt henne, kunne jeg ikke bry meg mindre.

---

- Ina


05.03.2015 | 15:26 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 132

"Jeg vet alt, Niall. Og jeg tror jeg har visst det i en lang stund n, men jeg ville bare ikke tilst det for meg selv"

"Tilst hva?" hvisker han. Jeg ser opp p han og sier "at jeg tok feil av deg"

---

Luften er tykk av kulde og sn, jeg kan hre sinte New Yorkere rope rasende til hverandre over den redvende trafikken. Jeg trekker jakken min nrmere overkroppen min, og fortsetter videre. New York er s annerledes i forhold til London, men jeg begynner like byen. Man kan vre anonym, forsvinne i mengden. Ingen kjenner meg her, hvis man ser bort fra Zoe og sjefen min p den nye jobben min.

Jeg dro til New York to uker etter at jeg fikk sknaden min akseptert. Mamma avtalte med skolen om at jeg tar klassene p nettet og komme tilbake til uteksamineringen. Hun, og rektor, sa at det hadde vrt fint oppleve New York s fort som mulig, men de lurer ikke meg. De synes synd p meg akkurat som hele verden. Men jeg klager ikke, jeg elsker det nye livet mitt.

En syklist kommer syklende forbi, jeg m brstoppe for ikke g rett i han. Han suser s fort forbi at hret mitt blses opp rundt ansiktet mitt. Jeg rister det utlmodig bort og fortsetter g. Takke vre pengene fra begge jobbene mine har jeg og Zoe kjpt oss en leilighet nesten midt i byen. Den er ikke s stor akkurat, den bestr bare av et stort rom av murstein med et kjkken, bad, stue og to soverom. Den var dyr, men strmmen er billig. Og siden det er s kaldt er ovnene nesten alltid p.

Med frosne fingre finner jeg fram nklene fra vesken min og lser meg inn. Varm tykk luft treffer meg som et slag, jeg lukker dren bak meg og gr inn.

Fr jeg kan kontrollere det renner det en enslig tre ned kinnet mitt. Jeg trker den tlmodig av kinnet. Zoe fikk meg til love og ikke grte p grunn av Niall - bare navnet fr magen min til gjre et ubehagelig hopp - igjen. Men det er letter sagt enn gjort.

Jeg lager meg en rykende kopp med te og tar den ut til stua. Snen danser rundt i den iskalde New York luften. Nedenfor kan jeg hre den brkete trafikken som aldri stopper og musikk i det fjerne.

Jeg setter meg ned i sofaen og legger hodet tungt p armlenet. Det var deilig slippe London for en stund, deilig komme bort fra alle de medlidende blikkene til folk, deilig bare tenke. Selv om noen kjenner historien min er det nesten ingen som har nevnt det. Men jeg blir selvflgelig minnet p det hver dag. En irsk aksant fra en usynlig skikkelse, blonde gutter som spiller p gaten med gitarer, et utydelig bildet av en topplse Barbara...og hver gang m jeg ta meg selv i og ikke skrike hyt.

Jeg drikker ndsfravrende av koppen min og setter den fra meg p bordet. Fra plassen min i sofaen kan jeg se den hvite ryken komme stigende fra den svarte tekoppen. Ryken minner meg om den smertelige opplevelsen p rommet mitt. Jeg beveger fingrene prvende, de er litt sre og dekket av sm kutt, men de virker brukbare. Imens jeg alvorlig tenker p gjenta opplevelsen, ringer det p dren.

Jeg brer det lange og varme teppet om skuldrene mine og reiser meg. Som en zoombie gr jeg sakte mot dren og pner den.

---

- Ina


01.03.2015 | 10:29 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 131

Jeg setter meg ned og klr han p hodet fr jeg lser dren etter meg. Etter noen sekunder med nling siger jeg sammen p gulvet og kjenner varme trer trille sakte nedover kinnet mitt.

---

Og her var jeg, krllet sammen p senga med et fjes vtt av trer. Noen ganger lurte jeg p hvordan jeg kunne vre s dum, hvordan jeg bare kunne ignorere alle signalene rundt meg. Men det var forsent n.

Jeg ser opp, Niall er borte. Men hva hadde jeg forventet? Med et hulk kommer jeg meg opp p bena og gr sakte mot dusjen. Mens jeg ser p at vannet renner nedover i sluket fler jeg meg plutselig s skitten. Minnet av meg og Niall som kysser i stua mi er krystallklart, jeg lener meg grtende mot vasken mens vannet plasker ned p flisene.

Etter noen minutter begynner jeg ta av meg klrne fr jeg kjapt gr inn i dusjen. Mens det varme vannet skyller av seg alle spor av Nialls merker p kroppen begynner jeg g tom for trer. Jeg er bare et tomt skall, og jeg lar tankene vandre til Matt. Jeg grt s mye etter at han dde, jeg nektet innse at han var borte. Men en dag gjorde jeg det og sluttet grte. Jeg visste at han ikke ville se meg snn, s jeg beholdt styrken min for oss begge. Men det er ikke i nrheten s smertefull som dette, Matt elsket meg. Og den tanken holdt meg gende helt fram til idag.

Jeg skrur av vannet og pakker meg inn i et hndkle. Hret mitt ligger i vte floker rundt ansiktet mitt, jeg lar det vre mens jeg trker kroppen min.

Sakte tar jeg p meg rene klr fra en kurv i hjrnet, trekker p meg en svart nattbukse og en ls singlett.

Siden hret mitt er kortere trker det fortere, men det er fortsatt fuktig og tungt. Jeg tar opp fneren fra under vasken og fner det i noen minutter fr jeg legger den tilbake.

Dampen fra dusjen har begynt forsvinne, jeg begynner se speilbildet mitt i speilet. Og jeg er helt uforandret, speilbildet mitt er akkurat det samme som da jeg begynte.

Med en bevegelse skrur jeg av lyset og gr ut av badet. "Snow" sier en stemme og jeg skriker sjokkert. Niall str ved vinduet mitt, han har tydeligvis pnet det og gtt inn. Hret han er fullt av sn, jeg ser ut av vinduet. Snen er ikke tykk, men flyter nesten rundt i lufta.

"Hr p meg, vr s snill?" Jeg krysset armene, lurer p hvilken lgner han skal til fortelle n. "I utgangspunktet var det lure deg til tro at jeg likte deg, men jeg likte deg virkelig. Selv om jeg prvde kjempe imot" Jeg ser bare forventningsfullt p han, venter p slutten av historien. "Du m tro meg nr jeg sier at jeg elsker deg" Jeg gir han et kort nikk som svar, venter. "Etter da vi var i Amsterdam i mai ville jeg avslutte det for godt, men Barbara truet med avslre det. S det var derfor jeg ikke sa noe. Men jeg visste at jeg ikke kunne fortsette, jeg prvde avslutte det igjen. Det gikk ikke. Og da du avslrte meg i Danmark fikk jeg panikk, jeg visste ikke hva jeg skulle si. Jeg kunne jo se p deg at du holdt p finne det ut, men jeg kunne bare ikke si noe"

Jeg er stille gjennom hele forklaringen hans, vet at alt er lgn. "Men da jeg mtte deg i dag" sier han mens jeg krymper meg. Mitt siste minne av gi meg selv til han, jeg vil bare glemme det. Gjemme det under en stein og bare glemme.

"Jeg visste at jeg mtte fortelle det til deg, s da Barbara ringte skulle jeg mte henne si at jeg skulle avslutte det uansett hva hun ville gjre"

"Men du endte med kysse henne" sier jeg. "Ja, jeg endte med kysse henne" gjentar han sakte.

"Jeg vet alt, Niall. Og jeg tror jeg har visst det i en lang stund n, men jeg ville bare ikke tilst det for meg selv"

"Tilst hva?" hvisker han. Jeg ser opp p han og sier "at jeg tok feil av deg"

---

Synes dere Snow burde tilgi Niall?

Det er mange meninger i kommentarfeltet - noen vil ha Niall, Louis eller Brent. Siden jeg vil at alle skal vre glad med slutten har jeg besluttet a) skrive n slutt for hver gutt b) velge n gutt c) eller skrive en spin of med Brent.

Personlig vil jeg helst gjre A for da kan du f et innblikk i flere alternativer og samtidig ta hensyn til hva dere vil, men det er dere som bestemmer

- Ina


25.02.2015 | 19:37 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 130

"Et rd? Du burde ikke drikke s mye!" roper han med et ertende halvflir fr han forsvinner bak flaskene med alkohol. Jeg himler med ynene mot han og gir han fingeren, men han er allerede borte.

---

Jeg sttter hodet i hendene, angrer p at jeg ikke spurte etter en ny flaske vann. Jeg tmmer flasken som allerede str der, men det har begynt bli lunkent og ekkelt.

Med rynkende bryn svelger jeg gummibjrnene og skal til g idet en hnd holder meg tilbake. Det er bartenderen igjen, han holder en ny vannflaske i hnden.

"Tenkte du kunne trenge det!" Jeg gir han et takknemlig smil fr jeg begynner og pne den med skjelvende hender. Noe vibrerer, bartenderen tar hnden i lommen sin fr han trekker ut mobilen sin. Han pner den og stirrer p skjermen fr han stirrer p meg. "Er det noe galt?"

Han skikker ned p mobilskjermen fr han ser p meg igjen. "Jeg tenkte du burde se dette!" Han holder mobilen ut mot meg, jeg gisper og hendene mine glipper snn at litt av vannet kommer p bardisken.

"Er det kjresten din?" Jeg nikker sakte, setter meg vantro bak i den hye barstolen. Jeg burde visst det, alle advarte meg. Men jeg ville bare ikke hre. Jeg ser opp igjen, nesten ingenting har forandret seg; lokalet er fortsatt fullt av fulle ungdommer som danser, musikken fortsetter dundre ut av hyttalerne.

Han klemmer trstende om skulderen min fr han fisker noen krllete 20 pundslapper fra lommen og kaster dem p disken foran meg.

"Taxipenger!" Jeg rister p hodet og skyver dem mot han. "Nei, behold dem. Vr s snill"

Han biter seg i leppa og ser seg rundt. Med et sukk tar han pengene igjen og hopper over disken. "Kom igjen! Ikke spr, bare g"

Jeg flger etter han gjennom lokalet og ut bakdren. Han tekster noen fr han lser opp en bil som str parkert og hiver mobilen p en av setene. "Sett deg inn" Uten nle setter jeg meg inn og ser p at bartenderen setter seg inn ved siden av meg. P radioen spilles det en sang som jeg aldri har hrt om fr, men den virker beroligende.

"Hvor skal vi?" Stemmen min hres liten ut sammenlignet med musikken fra festen.

"Jeg tar deg med hjem. Hvor bor du?" Jeg oppgir nlende adressen min, vet at dette er latterlig - han kan vre en voldtektsmann for alt jeg vet - men jeg er for sliten til si imot.

Vi er stille p turen hjem, jeg knuger jakken min hardt mellom hendene mine. Bartenderen, som jeg fortsatt ikke vet navnet p, svinger opp ved huset mitt. Han stopper bilen og ser p meg. Jeg legger hnden p hndtaket, trekker det ned og stormer ut. Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si, han har akkurat fulgt meg hjem. En fremmed. Jeg ble sjokkert over at han bryr seg s mye om meg i lpet av de seks minuttene vi har snakket sammen. Men er ikke det jobben hans?

Han flger etter meg og ser p at jeg lser opp dren. Med hnden p drhndtaket snur jeg meg rundt og smiler sjenert.

"Takk. For at du kjrte meg hjem alts"

"Gleden er p min side" Han smiler fr han begynner g ned til bilen sin igjen. "Ta vare p deg selv"

Jeg pner dren fr jeg snur meg igjen idet jeg innser at jeg ikke vet hva han heter enda. "Hva er navnet ditt?"

"Brent" Jeg smiler og vinker svakt med hnden. "Takk, Brent" Han smiler tilfreds fr han setter seg inn i bilen og forsvinner i mrket. Jeg flger han med blikket fr jeg snubler baklengs inn i gangen. Heldigvis er ikke mamma her, men Noah labber sakte mot meg. Jeg setter meg ned og klr han p hodet fr jeg lser dren etter meg. Etter noen sekunder med nling siger jeg sammen p gulvet og kjenner varme trer trille sakte nedover kinnet mitt.

---

- Ina


19.02.2015 | 18:47 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 129

Louis lener forsiktig pannen sin mot mine, han puster ogs fort og ujevnt. "Ikke uro deg" mumler han stille. "Alt kommer til g bra" Og med de ordene forsvinner han i den allerede dansende mengden.

---

"Hei!" roper Niall og klemmer meg, han lukter svette og l. Jeg rynker p nesen, luktene er s stramme sammenlignet med sjokolade og ryk som Louis alltid lukter.

"Bra party" roper jeg mens jeg danser for f noe snakke om. Niall gliser og tar hendene mine, holder dem nede p sidene.

"Snow?" Jeg ser forvirret opp, jeg kan nesten ikke hre noe. "Hva?" Niall pner munnen sin igjen for svare, men blir avbrutt av mobilen sin. Uten ta blikket fra meg tar han den opp og ser p avsenderen.

"Hvem er det?" spr jeg idet en skygge kommer over Nialls ansikt. "Ingen!" roper han tilbake fr han kysset meg raskt p munnen. Jeg ser skuffet opp, jeg hadde forventet litt mer enn det med tanke p hva som skjedde for under en halvtime siden.

"Det er ikke vrt siste kyss" forsikrer han fr han forsvinner for ta samtalen. Jeg lener meg utslitt mot kanten av baren, hviler hodet mitt p skulderen min.

"Vodka?" Jeg snur meg og ser at bartenderen blander en farget veske i et gjennomsiktig objekt. "P huset!"

"Hvorfor?" roper jeg tilbake og ser mistenksom p drinken han setter foran meg i et hy glass laget av massivt stl. "Du ser ut som om du trenger en drink!" opplyser han meg idet jeg tar den opp. Vesken i koppen er dyp neonbl med noen rare prikker i. Han har rett, jeg trenger en drink. Rusen fra vinen har for lengst forsvunnet, jeg trenger noe sterkere. "Godt nyttr!" sier jeg og heiser det mot han som en hilsen fr jeg frer den opp til leppene. Den er st og syrlig og etterlater meg med en varm flelse som sprer seg til resten av kroppen. Jeg sukker noe som resulterer i et smil fra bartenderen. Han er hy, tynn og blek i det blaktige lyset. Han har varme brune yne som nesten er svarte og skittenblondt hr. Han er st, p mange mter minner han meg om en fyr som het Ryan i andre klasse. Jeg skjnner ikke hvorfor det minnet popper opp, men noen ganger virker det ikke som noe av dette gir mening.

"Takk, den trengte jeg!" innrmmer jeg og setter det tomme glasset p benken. Bartenderen, han m vre ung, sikkert 22, tar det opp og begynner rengjre det med en fille. Jeg ser p det med et hevet yenbryn, trodde de bare gjorde det p TV. Han legger merke til det og gliser til meg fr han strekker seg etter en pose med gummibjrner under disken.

"Skuffet?" spr han og pner posen. Jeg smiler og rister p hodet, vet at han refererer til det korte kysset med Niall. "Nei, egentlig ikke!"

"Hvorfor? Du s veldig skuffet ut!" Han m rope over den hye musikken, jeg sttter albuen min p bordet fr jeg lener hodet mitt hnden. N nsker jeg inderlig at jeg kunne vre sammen med Zoe og Jake. Bartenderen legger en hnd p skulderen min og gir meg en flaske med vann. Det er kjlig mot huden min, jeg pner flasken og tmmer den nesten i en munnfull. Han ser p meg fr han holder ut posen med klisne godteri mot meg. Jeg ser ned i posen, det er nesten ikke noen rde igjen, favorittene mine, men jeg plukker noen grnne ut og hiver dem i munnen.

"Du viker engstelig!"

"Sier du det?" sier jeg mens jeg suger tankefull p de ste bjrnene. Sukkeret og alkoholen gjr meg dsig, jeg strekker meg etter vannflasken og sakte nipper til den.

"Et rd? Du burde ikke drikke s mye!" roper han med et ertende halvflir fr han forsvinner bak flaskene med alkohol. Jeg himler med ynene mot han og gir han fingeren, men han er allerede borte.

---

- Ina


16.02.2015 | 13:16 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 128

"Det var ikke jeg som overfalt deg" mumler han ertende fr han flger etter meg til rommet mitt.

---

Jeg har vasket alle tegnene av leppestiften p halsen min fr jeg stryker et nytt lag lett p leppene mine. Niall lener seg mot dren og ser p meg. Han har ftt av seg leppestiften, som var klint utover halsen og leppene hans, og vasket ansiktet.

Jeg ordner p hret mitt, strammer p hestehalen jeg akkurat har laget. Knuten ble delagt i forsket mitt p stenge verden ute, og siden jeg ikke orket gjre den om s jeg setter det bare opp i en ls hestehale.

"Hvorfor ser du snn p meg?" sier jeg og smiler sjenert idet jeg snur meg og ser Nialls ansiktsuttrykk. Han ser tilfreds og glad ut, beundrer meg fra avstand. Han har et likte vantro smil lekene p leppene, som om han er vantro over at jeg str rett opp og ned foran han.

"Fordi du er vakker" sier han og siterer John Green. Jeg rdmer og ser ned p skoene mine, noen svarte hyhlte som jeg kjpte med Jake for fem r siden. De er vakre og enkle, og selv om de er fem r gammel ser de nesten nye ut. Men det resulterer sikkert i at jeg nesten aldri har brukt dem, bare p fester og snn.

"Jeg mener det" sier Niall og gr mot meg. Han fanger meg i armene hans og gir meg et kjapt kyss p panna. "Hvordan ble jeg s heldig?"

Jeg smiler mot brystet hans, mumler noe usammenhengende. "Jeg elsker deg, Snow" mumler Niall plutselig alvorlig. "Det er et lfte"

Vi str snn i noe som fles som en evighet, det eneste jeg merker er at de tykke snfnuggene ute begynner skape et mnster av myk lilla og svarte prikker rundt oss. Jeg liker det nr det er snn, nr snfnuggene er s tykke og lyset omgjr det til farge. Det minner meg om da jeg var seks og brukte lage snmenn med Zoe.

Jeg kan hre en bil som kjrer gjennom gaten med vinduene ned, en ulende musikk uten ord lumner gjennom stillheten.

"Der har vi guttene" mumler Niall og sukker. Han klemmer meg en siste gang fr han slipper meg. Alt jeg vil gjre er klemme han igjen og aldri slippe taket, men jeg biter det i meg. Det er andre mter stenge ut verden p.

***

Sang; Adrian Lux - Damaged

Musikken raser gjennom det stappfulle lokalet, jeg fr nesten vondt i hodet bare av tenke p den. Niall drikker av et glass med l han har i hnden, jeg nippet stille til mitt glass med vin. Ikke det at jeg fler meg klassik eller noe, den hullete boyfriendjeansen min, som jeg har matchet med en svart T-skjorte og noen smykker, skriker ikke akkurat glamor. Men det erfaring greia med jeans, det passer til alt.

Mobilen min vibrerer i lommen min, jeg fisker den ut av lommen mens jeg fortsatt holder vinglasset mitt. Hun og Jake er p en fest nord i London, vi har alltid gtt dit sammen, men i r ville jeg feire med Niall og vennene hans. Som er forstende, men jeg kunne se at Zoe og Jake ble litt skuffet. I et sekund skulle jeg nske jeg kunne vre med dem p en koselig fest enn denne brkende klubben.

Jeg begynner fle en deilig rus av vinen, musklene mine og hodet begynner slappe av. Jeg tar en supp til fr jeg setter det fra meg, vil helst ikke bli full.

Niall str og snakker med en venn av han som jeg tror heter Robert. Eller Dylan. Musikken er s hy at jeg nesten ikke kan hre meg selv tenke, derfor stenger jeg av tankene mine og bare blir med p blgen av dansende ungdommer.

Med lukkede yne blinket frt lenger og lenger inn p dansegulvet, fortsatt med den deilige rusen i rene mine.

"Hei der" sier noen og ler fr han tar tak i hendene mine. Jeg ser sjokkert opp, men slapper av idet jeg innser at det er Louis. "Gud, du skremte meg"

"Litt lett med tanke p at du har lukkede yne og med alkohol i systemet" Han ler og snurrer meg rundt. Vi begynner danse, hret mitt begynner lsne fra hrstrikket. Louis holder meg oppe med en hnd mens han med den andre holder fast i hnden min. "Slapp av" puster han. "Bare slipp deg ls" Og jeg gjr det, lar han fre meg rundt. Kroppen min snurrer s fort rundt at jeg blir kvalm, varmen begynner spre seg i kroppen min. Jeg kaster p hodet og fler at hret mitt gr fritt idet strikken fyker ut av hret mitt. Louis smiler, fornyd med ha ftt meg til miste kontrollen. Vi danser til rytmen helt til sangen er slutt, jeg puster tungt idet DJen skifter sangen. Louis lener forsiktig pannen sin mot mine, han puster ogs fort og ujevnt. "Ikke uro deg" mumler han stille. "Alt kommer til g bra" Og med de ordene forsvinner han i den allerede dansende mengden.

---

- Ina


15.02.2015 | 17:32 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 127

Sang; deptford goth - feel real

I et sekund virker alt perfekt, men noens ganger er ikke alltid eventyrene p vr side. Som John Green skrev, verden er ikke en verden som oppfyller nsker.

---

Det er noen timer fr midnatt og det nye ret. Jeg prver legge p et nytt lag med foundation, mitt sjette forsk siden hendene mine skjelver snn at innholdet kommer ut overalt.

Mobilen min ringer hyt og skarp gjennom musikken i bakgrunnen fra radioen. Jeg tar den og skrur p hytaler. Det er Zoe, jeg kan hre det p grunn avmmsuiken i bakgrunnen. Ed Sheeran, hun hrer ikke p annet.

"Hvordan gr det?" Hun stiller sprsmlet forsiktig, jeg himler med ynene. "Fint, jeg og Niall har det bra" Et lettet sukk hres.

"Du sa vel ikke at jeg var den som ringte deg?" Nlende denne gangen. "Nei" sier jeg og plukker opp pudderkosten min. Jeg griper MAC pudderet mitt og lar kosten gli lett over ansiktet. "Jeg sa at noen ringte meg og ga meg et anonymt tips. Forresten, jeg skal f et nytt nummer den frste januar"

Jeg legger kosten tilbake og strekker meg etter den rde leppestiften min. Den fles voksatig mot leppene, den sterke rdfargen str i sterk kontrast til mrket bak meg. Det er som alle fargene er hvisket ut og alt som gjenstr er de blodrde leppene mine.

"S, eh..." begynner hun nlende, sikker i frykt fot si noe galt. Jeg sukker og starter p hret mitt. Mens jeg tvinner hret til en elegant knute i nakken sier jeg mellom lepper som holder to hrnler svarer jeg "vel, han sa han skulle bevise at jeg kunne stole p han. Og s begynner det bli litt tkete."

"Vent, du tilga han?" Jeg trekker p skuldrene og fester nlene p fast. "Jeg antar det" sier jeg mens jeg prver fjerne litt leppestift som har forflyttet seg til litt under underleppen min.

"Snow" begynner hun bebeidrene, men jeg har ftt nok. "Zoe, jeg setter pris p at du advarte meg. Og jeg tror deg, det gjr jeg virkelig. Men jeg m stole p Niall ogs. Ivertfall prve. Skjnner du?"

Det er stille en stund fr Zoe sier med et sukk "jeg skjnner"

***

Jeg puster dypt inn, som for forbedre meg, fr jeg legger hnden min drhndtaket og trykker det ned. Fr jeg fr sagt noe fanger noen meg i et intenst kyss som nesten fr meg til snuble. n sterk hnd holder meg oppe ved ryggraden min mens den andre holder et fast grep i hret mitt.

Jeg gisper etter luft og er tvunget til avbryte det. Niall puster dypt og raskt og lener pannen sin mot min.

"Snow" gisper han fram og tar meg p en armlengdes avstand. Jeg er for svak til hre han snakke for hvis han gjr det vet jeg ikke hva jeg skal gjre. Eller svare. S jeg trekker han fort inn i et nytt kyss. Samtalen med Zoe, ryktene ja, til og med tiden forsvinner. Det er bare oss to.

"Kommer vi ikke forsent?" hvisker Niall mellom kyssene noe som bare resulterer i at jeg kysser han hardere. Min pust blir hyere og raskere, jeg kan hre Nialls hjerterytme rase under hnden min. Jeg lar hendene vandre over brystet hans, som er dekket av en tynn svart T-skjorte og en svart jakke som fles varm ut, fr jeg prver ta av jakken.

Niall hjelper meg fr han lfter meg snn at bena mine er presset p hver sin side av overkroppen hans. Hendene mine river i T-skjorten hans, til og med jeg er sjokkert over oppfrselen min. I lpet av de mnedene vi har vrt sammen, jeg husker ikke hvor mange, har jeg aldri tatt kontrollen snn som dette.

Jeg begynner fle meg svimmel av mangel p oksygen, men det er en deilig rus. Litt som nr man drikker for mye alkohol eller er ferdig med en treningskt. Jeg stnner mot munnen hans fr han sliter seg ls. Jeg klarer ikke mer, detter baklengs i sofaen som han har brt meg til. Lent mellom puter og noen gamle sjokoladepapir jeg glemte fjerne i gr ser jeg i taket og fler hvordan brystet mitt hever seg opp og ned.

En andpusten og varm Niall legger seg ved siden av meg, vi ligger i skje i den lille sofaen. Vi er stille en stund, bare nyter lyden av vr egen pust (som gr gradvis nedover) og den fjerne trafikken, fr Niall nlende sier "eh, Snow?" Jeg setter meg opp og ser p han. Han smiler til meg fr jeg begynner fnise. Leppene hans, og deler av halsen hans, er dekket av en blek rd farge. Han gliser og slipper ut en latter. Hvis han ser utvsom det vil jeg ikke vite hvordan jeg ser ut som.

Jeg vender meg mot speilet som jeg kan se herfra fra gangen, og begynner fnise hardere. Leppestiften min! som jeg tok p for noen minutter siden! er gnidd utover leppene mine s jeg ligner p en klovn. Fargen har ogs klart vandre ned til halsen min og kragebeinet mitt.

"Du er umulig" mumler jeg fr jeg setter meg opp, og gr mot gangen for prve fjerne det. "Det var ikke jeg som overfalt deg" mumler han ertende fr han flger etter meg til rommet mitt.

---

Ikke lenge til n

- Ina


12.02.2015 | 20:04 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 126

Jeg vet ikke hvordan den dukker opp eller hvorfor, kanskje underbevisstheten min prver si meg noe. Jeg former leppene mine etter ordene mens jeg ser i speilet.

I look back in regret, I ignored when They said run as fast as you can.

---

Niall

Jeg finner Snow inne p badet, hun har ryggen til meg. Men jeg kan se at hun har grtt. "Snow? Hva er galt?" Munnen hennes vibrerer forsiktig som om hun er sekunder fra begynner grte.

"Niall, elsker du meg?" Hun hres redd ut, stemmen hennes skjelver og er full av tvil. Jeg begynner g mot henne, sakte.

"Selvflgelig" sier jeg med et vantro fnys. "Hvordan kan du sprre om noe s latterlig penbart" Det virker som om den setningen er drpen for hun begynner grte. Vakre triste trer renner nedover ansiktet hennes, hun slipper ut et hulk.

"Snow, vr s snill. Ikke grt" Jeg gr opp ved siden av henne, plasserer en hnd p midjen hennes og trekker henne inntil meg. Hun fortsetter grte, jeg kan kjenne hulkene hennes og de ristende skuldrene.

"Hysj" hvisker jeg og kysser henne p hodet. "Det blir s bra s" lover jeg henne mumlende.

Snow trker trene bort med hnden sin og ser p meg. "Nei, det vil det ikke. Se p meg, Niall" Hun sliter seg vekk og stiller seg framfor meg. "Innse det, jeg kan aldri vre den jenta du trenger. Eller fortjener" Jeg strekker meg etter henne, men hun sliter seg vekk. "Jeg beklager" sier hun fr hun stormer ut av rommet.

"Vent, Snow" sier jeg og lper etter henne. Hun str ved senga og slenger klrne hennes i den pne kofferten hennes.

"Hva gjr du?" Snow ser ikke engang p meg nr hun svarer. "Det var en tabbe komme hit"

"Snow, dette var ikke en tabbe" Hun snur seg endelig og ser p meg, hun virker utslitt. "Jo, det var det. Niall, jeg kan ikke vre den jenta du vil at jeg skal vre. Jeg kan bare ikke" Jeg gr mot henne og griper henne i armen.

"Hva er det du snakker om? Du er mer enn perfekt" Nesen hennes rynker seg, fra ynene hennes, de vakreste ynene jeg noensinne har sett, rennet det to sm trer.

"Nei, det er jeg ikke" Hun snur seg igjen, jeg ser mlls p at hun lukker koffertlokket og tar den opp.

"Snow, ikke dra" sier jeg da hun gr forbi meg. Hun ser seg tilbake og sukker. "Jeg trenger deg" Hun svarer ikke, bar snur seg og gr mot dren.

"Hva er det du er s redd for?" roper jeg etter henne og slr utlmodig ut med armene. Hun snur seg, hun grter ikke lenger. Men hun viker utslitt som om hun er ferdig med meg og forholdet vrt. Som om det er ingenting jeg kan si for f henne tilbake.

"Jeg vet ikke" Hun trekker p skuldrene, gjr en oppgitt gest med armene. "Deg. Oss, antar jeg.

Hva jeg fler for deg" Hun trekker p skuldrene og byer seg for plukke opp bagen hennes som hun har mistet p gulvet. Hun sukker og mumler noe usammenhengende. "Hva var det du sa?"

Med et sukk snur hun seg mot meg, denne vakre og triste skapningen. "Jeg skulle aldri ha forelsket meg i deg fra starten av. Jeg antar at jeg ikke ville innrmme det fr n" Hun smiler vantro, som om hun viker flau over hvor dum hun tror hun har vrt. "Hva da?"

"La oss innse det. Du leker med fyrstikker og jeg har et papirhjerte" Med den setningen snur hun seg og gr mot dren.

"Tror du ikke at jeg ogs er redd?" roper jeg desperat p holde p henne. Jeg vil bare si noe som ingen har sagt fr meg, noe fantastisk som unge fremtidige forfattere bruker i bkene deres, men jeg har ingenting. Ingenting. Hun snur seg nlende, som om hun ikke er sikker p om hun skal stole p meg eller ikke.

"Jeg vet at du ikke stoler p meg akkurat n, men la meg bevise for deg at jeg er en fyr du kan stole p. Som ikke kommer til knuse hjertet ditt"

"Niall" Det kommer som et hvisken over leppene hennes, som et ekko. "Jeg vil s gjerne tro deg"

"La meg bevise det for deg" Jeg tilbyr henne en hnd, fingrene hennes rykker ufrivillig. "Vr s snill"

I et sekund virker alt perfekt, men noens ganger er ikke alltid eventyrene p vr side. Som John Green skrev, verden er ikke en verden som oppfyller nsker.

---

Det er egentlig ikke s mye oppdatere om, s her er del 126 av The Covergirl.

- Ina


11.02.2015 | 14:41 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 125

"Jeg burde g, de venter p meg" sier jeg og vender meg bort. "Jeg ringer deg senere, bare vr forsiktig" Jeg legger p og flger etter Niall inn i varmen.

---

"Hvem var det som ringte?" Niall kysser meg og trekker meg ned p den myke og store sengen. Vi bor p et hotell siden huset ikke var stort nok til romme ni personer. Han vender ansiktet mot meg, jeg trekker nonchalant p skuldrene. "Bare Zoe som nsket oss god jul" lyver jeg med et smil. Det er ikke akkurat at jeg tror Niall lyver nr han fortalte meg om Barbara, men Zoe har rett; jeg har hatt en ekkel flelse i magen helt siden Danmark.

Klokken er minst elleve, jeg gjesper fr jeg lener meg mot brystet hans. "Trtt?" spr han, jeg nikker. Han ler litt for seg selv og klemmer meg mer inntil han.

Jeg lukker ynene, er for sliten til bevege meg, idet mobilen min ringer. Niall stnner mens jeg strekker meg meg etter den. Zoes navn str p skjermen, jeg smiler unnskyldene til Niall.

"Beklager, jeg m ta den" Niall ser litt rart p meg, som om han har plukket opp den nervse undertonen i stemmen min. Jeg gr raskt inn p badet, som ligger en god del fra soverommet, fr jeg lukker dren bak meg.

"Hei, beklager det" sier jeg og setter meg p dolokket. "Samme det" sier Zoe tydeligvis utlmodig. "Tilbake til det jeg sa" Hun blir stille en stund og trekker pusten dypt og dramatisk. Jeg smiler for meg selv.

"Jeg ville aldri sret deg med vilje, Snow. Aldri. Men jeg er nesten hundre prosent sikker at han utnytter deg"

"Hvor sikker?"

"98 prosent. Jeg overhrte noen folk snakke om Barbara p en fest, den ene jenta er tydeligvis ssteren hennes. Og jeg er virkelig sikker p det" legger hun til og legger trykk p veldig. "Uansett, de begynte snakke om Barbara, og de begynte nevne Niall. Og som det hrtes ut er du bare et lekety for han"

En spent stillhet brer seg ut i rommet etter den siste setningen. Vi er stille begge to, lurer sikkert p hva vi skal komme opp med.

"Jeg beklager" begynner Zoe og bryter den anspente spenningen mellom oss, jeg sukker takknemlig. "Nei, det gr bra" sier jeg nesten som i transe.

"Hr her" sier hun med oppriktig bekymring i stemmen. "Du er min beste venn, jeg vil bare det beste for deg. Og det beste for deg n er rmme s fort du kan bort fra han. For du tror meg, ikke sant?"

"Selvflgelig, Zoe. Det er bare litt mye ta inn akkurat n" Jeg sttter meg til vasken, lar en hnd stryke bort mesteparten av hret vekk fra ansiktet. P en mte tror jeg henne, men jeg vil likevel hre Nialls versjon.

"Jeg vil ikke at du skal bli sret igjen" hvisker Zoe fr hun legger p. Jeg legger mobilen ved vasken og puster ut. Dette har ikke gjort flelsen i magen til forsvinne, den har fordoblet den. Selv om jeg er litt i tvil om at Zoe virkelig overhrte en samtale mellom den Barbaars skalte sster (det kunne jo bare ha vrt en tilfeldig jente) kan jeg ikke ignorerer det lenger.

Frst taxisjfren, Louis, ryktene, modellene i Danmark og s Barbara selv. Alt kan ikke ha vrt tilfeldigheter.

Jeg reiser meg og ser meg selv i speilet. Hret mitt ligger fett rundt ansiktet mitt, ynene mine er glassaktige, jeg har ikke innsett at jeg har begynt grte. Med skjelvende hender skrur jeg p kaldvannskranen og vasker fort ansiktet mitt.

"Snow? Er alt i orden?"

Jeg trker meg med hndbaken min og stirrer p speilbildet mitt. Jenta som stirrer tilbake p meg virker redd og srbar. Som det ddyret jeg og mamma s en gang vi var i skogen for lete etter blbr da jeg var seks.

Et skarpt bank p dren fr meg til se brtt opp. "Snow, er alt i orden? Kan jeg komme inn?"

Av en eller annen grunn kommer det opp en linje i hodet mitt fra en sang jeg er sikker p at jeg har hrt fr. Jeg vet ikke hvordan den dukker opp eller hvorfor, kanskje underbevisstheten min prver si meg noe. Jeg former leppene mine etter ordene mens jeg ser i speilet.

I look back in regret, I ignored when They said run as fast as you can.

---

- Ina


09.02.2015 | 11:03 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 124

"Hvem er det?" Niall smiler og vender seg mot meg. Han ser bestemt inn i ynene mine fr han sier "det er Snow, og jeg elsker henne"

---

Jeg er sjokkert, vet ikke helt hva jeg skal si. Han sa at han elsker meg rett foran familien hans. Og Theo, som sikkert ikke vet hva det betyr.

Jeg sender han et smil, prver vise han hvor rrt og mlls jeg er. Denise smiler og tar Gregs hnd, han klemmer den.

Det oppstr en nlende stillhet, ingen vet hva de skal si. Jeg ser ned p hendene mine som tvinner ndsfravrende p kjolen min. Idet stillheten er p det mest spente bryter Theo den ved si "hvorfor heter du Snow?"

Denise sender han et bebeidrene blikk, jeg sender henne et lite smil for vise at det er greit.

"Ja, du har et veldig uvanlig navn, kjre" sier moren til Denise, hun sender et oppriktig nysgjerrig blikk til meg. "Ja, du har ikke fortalt meg hvordan du fikk navnet ditt" sier Niall, jeg nler.

"Vel, mamma liker eventyr" begynner jeg, litt ukomfortabel. Idet jeg tenker gjennom hva jeg skal flge setningen opp med sier Theo "er det fordi du ser ut som Snhvit?"

Svaret setter meg ut litt fr jeg nikker. "Ja, jeg antar deg" Theo ser opp p Niall og ler. "Du har funnet en prinsesse, onke Nia"

Niall ser p meg, smiler varmt fr han svarer "ja, jeg antar det" En lyd fr alle til se opp, Maura str i dren. "Middagen er servert"

Vi reiser oss alle sammen og gr mot kjkkenet. Niall gir meg et kyss p kinnet fr han trekker ut en stol for meg. Jeg skal til si takk idet mobilen min ringer.

"Beklager" sier jeg og tar den opp for sl den av. Maura vifter det bort og setter en kalkun p bordet.

"Bare ta den, vi venter p deg" sier hun med et smil. Jeg takker og ser ned p skjermen, det er Zoe.

"Hei, god jul" begynner jeg med fr Zoe avbryter meg. "Hvor er du?" Jeg nler litt fr jeg svarer "hos Niall? Hvor ellers skulle jeg vrt?"

"G ut, vr s snill"

"Okay?" Jeg pner dren og lener meg mot et nakent epletre. "Zoe, hva er det?"

"Ikke frik ut, okay? Lov meg det"

"Zoe, du begynner skremme meg" Hun puster inn fr hun fortsetter raskt "jeg tror Niall utnytter deg"

"Okay, vent" sier jeg og klemmer mobilen mot ret for dra jakken min nrmere overkroppen min. "Niall hva?"

"Utnytter deg" sier Zoe tlmodig, jeg kan hre litt brk i bakgrunnen. Etter en pause sier hun forsiktig "er du sint?"

"Nei, hvorfor skulle jeg det?" Zoe sukker fr hun fortsetter. "Jeg burde ikke vre den som forteller deg dette, men du har ogs flt det. Har du ikke?"

Jeg smiler oppgitt og tenker p Jake. "Faens Jake og de psykolog greiene" Zoe ler kort.

En dr pnes, varme lys lyser opp plenen og gaten. "Snow, kommer du snart?" Jeg snur meg, Niall str med en utstrekt arm; som om han bare venter p at jeg skal ta den.

"Jeg burde g, de venter p meg" sier jeg og vender meg bort. "Jeg ringer deg senere, bare vr forsiktig" Jeg legger p og flger etter Niall inn i varmen.

---

Hva syns dere?

- Ina


06.02.2015 | 07:45 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 123

"Snow" sukker Niall. "Du trenger ikke dra" Louis sender meg et forsiktig smil bak Niall, ber meg stille om bli. Jeg ser bort p dem, guttene jeg elsker. Og jeg vet at jeg ikke kan f begge. S jeg svarer "jeg burde g" med et lite smil blottet for flelser.

---

Jeg ligger i sengen min krllet sammen ved siden av Noah. Mamma dro til Tokyo for noen dager siden, hun sa hun skulle komme hjem til jul. Men forventningene mine er ikke akkurat skyhye. London er en blanding av svart, bl og lys. Snen har ikke kommet enn, jeg savner de snfulle dagene med snballer og aking.

Mobilen min piper, jeg strekker meg over Noah og griper den. Meldingen er fra Zoe som spr om vi skal gjre noe. Det frister, men jeg er for sliten s jeg sender henne et rlig svar. Jeg legger meg ned i sengen igjen og lukker ynene.

Etter noe som fles som sekunder ringer det p p. Jeg sperrer opp ynene og ser meg forvirret rundt. Noah gjesper ved siden av meg og strekker seg. Jeg stryker han over hodet fr jeg kaster av meg det rykke teppet og gr ned.

"Hei, hva gjr du her?" sier jeg og gr noen skritt bak s Niall kan g inn. Han henger fra seg jakken og ser p meg. Jeg smiler sjenert, det er nesten to uker siden jeg har sett han. Ikke at jeg klager, etter dagene med Louis har jeg hatt en konstant nlende flelse i magen. Men jeg rister det av meg, han har kjreste.

"Snow" sier han fr han trekker meg inn i en klem. Hendene hans er kalde, men genseren hans er kjlig mot kinnet mitt. "Jeg har savnet deg"

"Jeg har savnet deg ogs" mumler jeg lavt inn i brystet hans. Etter noen mange sekunder slipper han meg og vi gr opp p rommet mitt. Niall klr Noah bak ret fr vi setter oss foran peisen.

Oransje glr ligger igjen i en svart masse, Niall legger p en vedkubbe og roter litt i glden til den tar fyr. "Hva har du gjort sist jeg s deg?" Jeg trekker p skuldrene og svarer at jeg ikke har gjort s mye. Han smiler forsiktig fr han trekker meg inn mot brystet hans. Vi er stille en lang stund, bare ser p flammene som slikker over treet.

"Jeg vet at du har unngtt meg" sier han og bryter stillheten. Jeg vil si han imot, men jeg vil ikke lyve for han. Han hres ikke sint ut, bare endelig. Som om han tilstr noe for seg selv.

"Det er ingenting mellom meg og Barbara" lover han stille fr han presser leppene sine mot pannen min. "Jeg lover"

Jeg fletter fingrene mine inn i hans, han ber meg stille om tilgivelse. Jeg klemmer den svakt fr jeg kysser han. Han lar hendene hans g gjennom hret mitt, jeg kan kjenne at han smiler mot munnen min. "Jeg tar det som at du tilgir meg" sier han idet vi avbryter kysset.

"Det var ikke noe tilgi" lover jeg han fr leppene mine mter hans igjen. Det er ingenting tilgi, for han elsker meg.

Om jeg bare visste...

"Jeg lurte p om du ville feire jul hos meg. I Irland" Jeg ser forvirret opp, feire jul hos han. Hos familien hans. Han rister p hodet, gjr raskt retrett. "Nei, du trenger ikke gjre det. Jeg forstr om du ikke vil. Bare glem at jeg spurte"

Jeg smiler fr jeg kysser han. "Det vil jeg gjerne" Niall gliser fr han trekker meg inn igjen i et langt kyss.

***

"Jeg er nervs" innrmmer jeg idet han parkerer inn i oppkjrselen hans. Han legger en hnd opp p min, smiler beroligende. "Ikke vr det" forsikrer han fr jeg pner dren og gr ut. Snen ligger tykt utover plenen til huset, en stor kontrast til London. Niall tar hnden min idet vi gr oppover oppkjrselen. Han pner dren og vi gr inn.

"Hei alle sammen" sier han hyt og frer meg til en liten, men koselig, stue. "Dette er Snow" Minst seks ansikt mter mitt, jeg vinker sjenert. En dame med musegrtt hr kommer mot meg med et smil. "Hyggelig mte deg" sier hun fr hun gir meg en klem. "Jeg er Maura" Jeg smiler og klemmer henne tilbake. En hy mann med brunt hr kommer og stiller seg bak moren.

"Jeg er Greg, Nialls bror" Jeg tar hnden hans mens han introduserer konen hans, Denise. "Det er s fint endelig mte deg" sier Denise og gir meg en klem. Greg snfter. "Ja, Niall har ikke gjor noe annet enn snakke om deg" Niall himler med ynene, men han smiler.

De tre andre er Denises foreldre og bror. Selv om de virker vennlige fler jeg som jeg trenger meg p en privat feiring. Dette er frste gang jeg mter noen av familien hans, og for vre rlig er jeg livredd.

Maura forsvinner til kjkkenet for gjre alt klart, Denises mor smiler til meg. "S, Snow?. Kan du ikke fortelle litt om deg selv?"

Denise sender henne et bebreidene blikk, jeg smiler litt nervst. Greg humrer og sier "som ikke Niall allerede har sagt" Niall sender han et irritert blikk, men Greg smiler like bredt.

Jeg beveger meg litt ubekvem p stolen som jeg sitter i, vet ike hva jeg skal si. "Jeg er 19 r og kommer fra London. Moren min pendler herfra til Tokyo, hvor hun jobber. Og jeg har to jobber for spare til universitetet" Jeg nler litt fr jeg trekker forsiktig p skuldrene. "Det er vel det" Det er utrolig grunnleggende, men jeg vet ikke hva Niall har fortalt dem om meg.

"" Denises mor hres forvirret ut. Jeg sender henne et forsiktig smil. "Men det m sikkert vre noe mer, kjre"

"Det er egentlig ikke s mye fortelle deg, for vre rlig" innrmmer jeg stille. Jeg prver ikke vre ydmykt med vilje, men det er virkelig ikke stort og snakke om. Det eneste jeg kan snakke om er Matt og Niall, og hvem vil hre p det?

Niall kremter og klemmer diskr hnden min, som han har holdt helt siden vi kom hit. "Hun har kommet inn p NYU" sier han bestemt. Greg og de andre smiler imponert, jeg rdmer.

"Jeg har faktisk ikke kommet inn" sier jeg stille. "Jeg og en venninne skte for noen mneder siden" Jeg vet at deadlinen er en gang etter vinteren, men jeg vet at det er der jeg vil g. S vi skte tidligere enn vi burde.

"Du kommer sikkert inn, kjre" forsikrer Denises mor og smiler. Og det er noe med smilet som fr meg til tro p henne.

Denises far ser jeg rundt og smiler lurt. "Mhm" sier han tilgjort. "Lurer p hvor Theo gjemmer seg" En liten gutt p sikkert ett kommer hoppende opp fra bak sofaen. Han ler mens Denises far lfter han opp. "Der er du" Theo spreller rundt litt fr han fr ye p Niall og setter i et lite hyl.

"Onke Nia!"

"Hei smen" Han trekker han inn i en forsiktig klem fr Theo fr ye p meg. Jeg smiler forsiktig, vet ikke hva jeg skal gjre.

Jeg har aldri vrt flink med barn; det eneste barnet jeg har vrt sammen med er en jente som jeg pleide sitte barnevakt for nr jeg var 17. Dessuten var hun mye eldre enn Theo.

Theo gjemmer seg sjenert bak Niall, han ler og nikker oppmuntrende i retning av meg.

"Hvem er det?" Niall smiler og vender seg mot meg. Han ser bestemt inn i ynene mine fr han sier "det er Snow, og jeg elsker henne"

---

Beklager at delen har vrt litt kort og forhastet, men vil gjerne avslutte historien fr sommerferien. S fr vi se hva jeg gjr:)

- Ina


03.02.2015 | 23:21 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 122

Det begynner bli mrkt, rttent lv blander seg med lukten av popcornet. "Vi burde komme oss av grde" mumler Louis og dytter meg vennlig til bilen.

---

Jeg slr opp ynene, noe tungt presser mot meg. Jeg snur meg forsiktig rundt og fr ye p en sovende Louis. Han snorker lavt og snur seg p ryggen.

P studebordet str det en tom brusflaske, litt kinamat og noe som ser ut som en DVD.

Vi m ha sovnet i lpet av filmen vi satte p i gr. Jeg plasserer nlende hendene forsiktig p armen hans, tenker p vekke han. Louis sukker og vrir litt p seg. Jeg har ikke hjertet til vekke han s jeg bare ligger og ser p han.

Snorkingen hans er behagelig og jevn, det er ikke lenge fr ynene lukker seg dsig.

Drmmene mine begynner ta form, jeg skjnner fort at det er minner. Krystallklare bilder av moren min, noen uklare av Zoe og Jake, kanalene i Amsterdam, noen bilder av en sol, lyden av blger...jeg glemmer alle sammen straks de blir skiftet ut.

Jeg slr opp ynene, sollyset sniker seg sakte langs gulvet, jeg kan se det i sidesynet. Louis sover fremdeles, ansiktet hans er litt vendt mot mitt. Jeg lukker ynene, prver og holde p drmmene, som sakte skiftes ut med egne tanker. Zoe og Jake var der, lyden av Nialls pust som skiler meg i nakken, flelsen av det pumpende hjerte etter Louis' kyss... Jeg sperrer opp ynene og prver og riste av meg minnet. Men det er som en sang man fr p hjernen; uansett hvor mange ganger jeg prver bli kvitt den kommer den alltid tilbake. Louis grynter og vrir p seg.

Halsen min skriker etter vann, jeg vet at jeg m st opp, men jeg bare ligger og ser opp i taket. Det er helt stille bortsett fra den fjerne trafikken og Louis' jevne pust.

Det begynner bli varmt, delvis p grunn av solen. Den andre delen er at jeg er klemt mot Louis.

Dette er ikke rett, men jeg fler meg s trygg her i sofaen med Louis klemt inntil meg. I de siste ukene har jeg sett mer til Louis enn til Niall, kjresten min. Jeg elsker han, men noen ganger fler jeg meg s ensom selv med mamma og vennene mine rundt meg. Og p en eller annen mte har Louis ftt den flelsen til forsvinne.

Jeg ser p han igjen, stryker han forsiktig over hret. Han smiler, hnden hans finner hnden min i svne og lar min hnd hvile i hans. Og i det yeblikket forstr jeg at jeg er, og vil alltid vre, forelsket i Louis Tomlinson.

***

Jeg hrer en bil komme kjrende oppover oppkjrselen, Louis pner ynene forvirret mens jeg setter meg opp. Han ser opp p meg og smiler forsiktig. "Hei"

Stemmen hans er tykk og hes av svn, jeg kan ikke gjre noe annet enn smile tilbake. En dr pnes og lukkes. Louis setter seg opp og gjesper. Jeg begynner kjempe meg ut av lagene med tepper som er over oss. Louis kaster dem av meg, jeg krymper av den plutselige kulden.

"Louis?" Louis snur seg mot lyden mens jeg tar et teppe over skuldrene mine. "Her inne, kompis" Han setter seg opp i sittende stilling, jeg lener meg mot sofalenet.

Niall kommer inn med krllete klr og rotete hr. Munnen hans brer seg ut i et glis nr han ser meg. "Snow?" Jeg gr mot han og klemmer han. "Hva gjr du her?" spr han fr han slipper meg.

"Hun kom og beskte meg" sier Louis med en latter mens han rydder sammen de tomme kinamat-eskene. "Ja, du var ikke her, men s traff jeg Louis og..." Setningen dr ut og etterlater seg en ladet stemning. Louis klr seg ubekvem i nakken fr han rettet seg opp. Jeg ser ned p mobilen min i hnden min, den er kvart p sju.

Louis trekker Niall i en kort klem. "Hvordan var det i USA?" De utveksler et par ord fr jeg gjr en gest mot dren. "Snow" sukker Niall. "Du trenger ikke dra" Louis sender meg et forsiktig smil bak Niall, ber meg stille om bli. Jeg ser bort p dem, guttene jeg elsker. Og jeg vet at jeg ikke kan f begge. S jeg svarer "jeg burde g" med et lite smil blottet for flelser.

---

Team Niall vs team Louis?

- Ina


02.02.2015 | 15:08 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 121

Jeg kom hit for f svar, tydeligvis m det vente med til onsdag. Jeg forsvinner inn i den dampende dusjen og lar vannet renne nedover den n nyanspente kroppen min.

---

"Tivoli?" spr jeg vantro. Jeg og Louis sitter i stua med en avis foran oss. Louis peker entusiastisk p en artikkel med overskriften 'tivoli klokken tre'

"Vi m dra" sier han med et glis. Jeg nler stille, jeg har aldri vrt glad i tivoli. Som ung var jeg livredd for alle hylene, men en gang m jeg st ansikt til ansikt med frykten. Jeg lukker avisen med et halvsmil. "La oss dra"

Louis gliser og gir meg en klem fr han lper ut for henge bilen. Jeg vet ikke hvorfor, men hjertet mitt begynner banke fort og rastlst, jeg kan nesten fle hjerteslagene.

***

Musikken fra hytalerne overdver nesten de skremte hylene som kommer fra attraksjonene. Lukten av popcorn og sukkerspinn blander seg med kulde og sjokolade.

Vi stopper ved en attraksjon som ser skummel og som sikkert er full av adrenalin. "Glem det" protesterer Louis skjelvende. Jeg tar hnden hans og drar han lekent mot den. "Jeg gr ikke p den"

Jeg sukker og snur meg. "Vr s snill? Det var du som ville dra hit" Louis stopper mler attraksjonen skeptisk. Etter noen sekunder ser han faktisk kvalm ut. "Kom igjen, Louis" erter jeg.

"Snow, vet du hvor farlig den er? Jeg vil ikke at du skal bli skadet" Jeg sperrer opp ynene, blodet bruser hyt og varmt i kroppen min. "Hva skal jeg liksom si til Niall?" Jeg prver ikke bli sret eller skuffet, men kroppen avslrer meg. Jeg henger litt med hodet og skyver bort litt hr fra ansiktet. Det oppstr en pinlig pause.

"Ja vel" sier jeg for dekke over den pinlige stillheten. "Da gr jeg alene" Jeg begynner bane meg vei forbi en gruppe med asiatiske turister som str foran billetteboden.

"Hvor mange" spr en middelaldrende dame som ser ut som om hun kjeder livet av seg. Jeg pner munnen for si en, men noen avbryter meg. "To, takk"

Damen snur seg for finne billetter, jeg snur meg triumferende mot Louis. "Tingene jeg gjr for deg" mumler han idet han tar imot billettene.

Damen eskorterer oss til noen seter og ber oss sette oss. Mens jeg tar ned sikkerhets bylen over skuldrene mine tar Louis en arm p skulderen min. "Er du sikker p dette?"

"Sikker" sier jeg og drar ned bylen litt hardere enn jeg hadde ment. N vil jeg bare ha det gy med en god venn, bare glemme Niall og fokusere p meg selv for en gangs skyld.

Mens attraksjonen begynner bevege seg griper Louis hnden min. Jeg fler at kroppen langsomt blir varmere, blodet suser hyt i rene mine, adrenalinet pumpes raskt ut i rene mine.

"Ikke slipp" hvisker Louis mens attraksjonen begynner g fortere. "Nei da" lover jeg og klemmer hnden hans hardt.

Attraksjonen varer i et minutt, tror jeg ivertfall. Etter tre hyl glemmer jeg alt av tid. Nr vi str trygt p bakken igjen sttter Louis seg dramatisk mot en popcornkiosk. Han puster tungt og hviler hodet mot glasset.

"Ikke vr s dramatisk" sier jeg og fniser. "Det er ikke morsomt. Jeg kunne ha ddd"

"Det kunne du ikke, Louis" sier jeg mens jeg finner fram noen pund i lommen min. Jeg snur meg mot mannen i disken og kjper litt popcorn. "Hold kjeft" sier Louis lekent og putter noen popcorn i munnen.

Det begynner bli mrkt, rttent lv blander seg med lukten av popcornet. "Vi burde komme oss av grde" mumler Louis og dytter meg vennlig til bilen.

---

Beklager for kort del, en lenger en kommer i morgen:)

- Ina


30.01.2015 | 23:24 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 120

Kroppen min fles s tung, plutselig er jeg s trtt. Alt jeg vil gjre er falle i svn rett ved siden av Louis. Og bli der.

"Du fortjener magi" hvisker noen i ret mitt fr svnen omfavner meg.

---

Louis

Et lyn skjrer gjennom natten, jeg kan se lyset flerre over himmelen. Snow puster hikstende ved siden av meg, jeg klemmer henne nrmere. Det har sluttet regne, det eneste jeg kan hre n er Snows hikst og dryppingen fra bassenget. Klokka, som jeg fant under en av strandstolene, viser kvart p to. Den er av gull, jeg kan se at folkene som eide denne fr er rike.

"Louis?" Snow ser p meg, hret hennes er filtret sammen og hun skjelver. Jeg beveger meg litt bort for se om jeg kan finne flere hndklr, hnden hennes holder meg tilbake. "Ikke forlat meg. Vr s snill"

"Jeg skal se etter flere hndklr" vil jeg forklare, men istedenfor flytter jeg henne s hun ligger mot brystet mitt. "Okay. Jeg lover" Hun sukker lettet og krller seg sammen.

Jeg er s trtt, men jeg vet at jeg m holde meg vken for hennes skyld. Hikstende hennes blir en anelse dempet mot brystet mitt, men jeg kan fle at hun fortsatt har vondt. P mten hun beveger seg p og gispene hennes nr hun rykker ufrivillig til.

"Gjr det fremdeles vondt?" Hun nikker svakt og mumler at det gr bedre. "Bare hold ut? Okay?" Det var ikke ment komme ut som et sprsml. Hun smiler et lattermild smil, jeg stryker en hnd gjennom hret mitt.

Jeg vet ikke hvor lang tid vi ligger klemt sammen uten snakke. Alt jeg kan hre er hjerteslagene hennes, den ujevne pustingen og dryppingen fra bassenget. Snow virker tankefull, blikket hennes er blankt og fokuserer p noe bak meg.

Enda et lyn flerrer over himmelen fr jeg kan hre lyden av regn. "Tror du noen leter etter oss?"

"Ikke i dette regnet" innrmmer jeg med et sukk. Hun hviler hodet sitt p brystet mitt, tydeligvis skuffet. Hikstene hennes blir mer ujevne, jeg kan hre hjertene hennes sl saktere. Roligere.

Jeg ser ned p henne, hun er s vakker i det bl lyset fra bassenget. Huden hennes er hvitere enn sn, yelokkene hennes har et vakker skjr av lilla, hret hennes faller i fine krller rundt ansiktet hennes. Jeg begynner lure p hvordan en s vakker skapning ikke fortjener magi. For jeg er sikker p at hennes lengsel etter magi ikke gr ut p og kline i en hotellgang. "Jeg trodde du ville ha magi" hvisker jeg lavt. Hun krymper seg i svne, leppene hennes former tre ord. "Jeg har deg"

Snow

Jeg pner ynene og myser plutselig i det skarpe lyset. I noen sekunder er jeg blind, jeg kniper ynene sammen og pner dem igjen for fokusere p omgivelsene mine. Synet mitt blir klarere mens jeg venner meg til lyset.

Jeg er definitivt ikke p rommet mitt. Jeg er ikke i en seng engang. Ved siden av meg ligger Louis og snorker lavt, han har fortsatt p seg de samme joggebuksene som i gr. Jeansen, som jeg i all hast dro p meg i gr, ligger klam rundt bena mine, og toppen min er rynkete og fles svett.

Jeg leter etter mobilen min og finner den liggende p teppet ved siden av Louis' re. Den viser kvart over tte. " nei" sier jeg nervst. "Nei!" Jeg kommer meg opp p beina og lser den opp. "Hv?" mumler Louis utydelig. "Shit" mumler jeg febrilsk. "Helvete"

Louis setter seg opp og gnir seg i ynene. Jeg slr nummeret til Sarah og venter nervst p at hun skal ta den. "Beklager at jeg ikke kom hjem i gr" begynner jeg fort idet hun tar den. "Beklager s mye" fortsetter jeg mens stemmen min ker noen oktaver. Sarah sier ingenting fr jeg trekker pusten. "Snow, det gr bra" sier hun beroligende. "Jeg har ringt skolen og jobben og sagt ifra at du ikke kommer"

"Hvorfor det?" Louis reiser seg og ser sprrende p meg. Jeg sender han et forsiktig smil. "Fordi jeg tenkte dere ville vre alene i dag. Du trenger det, Snow"

Jeg nler i et sekund, men hun har rett. Men unntaket er at hun mente jeg burde vre alene med Niall, ikke Louis som str og ser nervst p meg.

Jeg sukker, Sarah ler. "Ser du? Du vet det selv" Jeg smiler et delvis oppgitt smil. Den andre delen er for det meste glad for at hun tenkte p meg og Niall (Louis). "Takk, Sarah"

Jeg legger p og ser p Louis, han ser unnskyldene p meg. "Beklager hvis jeg fikk deg opp i trbbel" Jeg rister p hodet og sier at det gr fint. "Jeg har fri fra skolen idag" informerer jeg. Han gliser. "Jeg har fri fra musikken idag. Hva vil du gjre frst?"

"Dusje" innrmmer jeg og rdmer. Louis ler mens vi gr ut av rommet. "Da er vi to, men damene frst"

***

Varmt vann strmmer beroligende over den anspente og stle kroppen min. Ryggen min verker, min id med sove p teppet var visst ikke s god tross alt. En TV sls p, jeg kan hre p latteren at det er komedie.

Mobilen min piper, det er en tekstmelding. Jeg stikker hodet ut av dusjen og ser p den. Den er fra Niall. Jeg stopper vannet og pner den.

[Change in plans. Jeg kommer hjem p onsdag, ser fram til se deg igjen! Savner og elsker deg, xoxo] - Niall

Med et sukk sletter jeg meldingen uten svare p den. Jeg kom hit for f svar, tydeligvis m det vente med til onsdag. Jeg forsvinner inn i den dampende dusjen og lar vannet renne nedover den n nyanspente kroppen min.

---

3 kommentarer?

- Ina


30.01.2015 | 07:39 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 119

"Gr det bra?" Synet mitt begynner klarne, ynene mine utvider seg i sjokk idet jeg ser hvem det er.

---

"Louis?" Han smiler mot meg fr han begynner styre meg mot huset. "Overrasket?" Jeg nikker forvirret mens han lukker opp dren. Varm luft treffer meg i ansiktet som en knyttneve, en stor kontrast til den bitende kulden utenfor. "Er du skadet? Beklager, det var ikke meningen skremme deg"

"Nei, det gr bra" forsikrer jeg han mens jeg flger etter han til kjkkenet. "Te?" spr han og setter p en vannkoker. "Ja, takk" sier jeg og lener meg mot den store kjkkenbenken. Mens vannet koker henter Louis et pledd til meg og brer det over skuldrene mine. "Takk" sier jeg takknemlig, til tross for varmen er jeg fortsatt kald.

"Ikke for vre slem" begynner jeg mens Louis heller varmt vann i to store krus. "Men hva gjr du her?" Han snur seg og setter den rykende koppen foran meg. Det lukter godt, den ste aromaen fyller sakte det store rommet.

"Jeg burde nok sprre deg om det samme" sier han med et smil fr han setter seg ned ovenfor meg. "Jeg ville snakke med Niall, men han er ikke her. Tydeligvis" svarer jeg uten dekke over skuffelsen i stemmen min. Louis sender meg et unnskyldende smil fr han tar en slurk av teen. De frosne fingrene mine holder slapt rundt koppen, Louis setter hans ned.

"Huset mitt pusses opp s Niall lot meg lne huset hans" sier han med en skuldertrekkning. Jeg nipper til den skoldhete teen, jeg brenner meg litt p tungen idet jeg tar en liten slurk.

Vi er stille en lang stund mens vi drikker teen vr. Louis lar en hnd g raskt gjennom hret, det legger seg rotete rundt ansiktet hans. Jeg stryker en hrlokk bak ret mitt idet jeg setter ned den tomme koppen. Han ser sprrende opp p meg idet jeg reiser meg for g. "Takk for teen" sier jeg og bretter sammen teppet. "Men jeg burde nok g n"

"Hvorfor?" spr han med de lange fingrene sine rundt koppen. "Du kom jo nettopp" Jeg gjr en gest mot dren. "Beklager at jeg forstyrret deg. Du vil sikkert vre alene"

"Du trenger ikke g" Jeg snur meg forvirret mot han, han sender meg et trist smil. "Jeg vet alt om vre alene, Snow. Jeg har vrt det i noen dager n, og for vre rlig," sier han. "Er jeg ikke s god p det"

Jeg burde egentlig gtt, insistert faktisk. Eller redsel frykt med tanke p fortiden vr (hvilken fortid, liksom?). Og flelsene mine. Men endorfinet i hjernene begynner bruse hyt, jeg kjenner et kick ved gjre noe jeg vet er galt. Nytelesen ved fle noe forbudt. Kicket av vite at han ikke fler det samme.

Jeg nler noen sekunder fr jeg setter meg ned og smiler. "Da s" begynner jeg og brer teppet over skuldrene mine igjen. "Forbered deg til hate meg p slutten av uken" Louis gliser til meg og holder koppen sin opp i en skl. "Avtale, men tror ikke akkurat det er tilfellet"

***

"Louis?" Vi sitter i sofaen med en bolle popcorn mellom oss. P TVen gr det en drlig cowboyfilm fra 1989, en mann skyter mot en fyr som gjemmer seg bak en hystakk. "Hmh?" mumler han og putter en hndfull popcorn i munnen. Blikket hans er festet p filmen, den eneste grunnen for at vi ser p den var fordi jeg ikke ville se p fotball.

"Hva gjorde du ut i hagen?" Han ser p meg og tygger hylydt. "Vel" sier han med munnen full av popcorn. Jeg sender han et blikk. Idet han ser uttrykket mitt gliser han og svelger. "Jeg sparket litt fotball. S s jeg deg med baken p bakken. Beklager det, forresten" legger han til. "Hvordan det?"

"Nei, jeg bare lurte" svarer jeg fort og vender blikket mot filmen igjen. Etter noen minutter sukker jeg og gir fjernkontrollen til Louis. "Endelig" utbryter han triumferende og setter p en kamp han forklarere er mellom Derby og Liverpool. Jeg har ikke peiling p hva det er, men Louis ser ut til kose seg.

"Ja!" roper han idet en fyr i hvit skjorte skrer et ml. Jeg smiler og later som om jeg vet hva som skjer. "S du det?" spr han og gliser bredt. "Vi vant!" Han gir meg et triumferende kyss p kinnet, blodet begynner suse hyt i hodet mitt.

Etter kampen gr vi inn p kjkkenet og prver bestemme oss for hva vi skal spise. "Etter ha levd p take out i en uke er det fint spise hjemmelaget for en forandring" Jeg tar ut en tykk kokebok av Jamie Oliver og slr opp p frste side. "Mine kokkekunskaper er ikke de beste" innrmmer jeg med et kort smil. Louis ler og pner kjleskapet. "Vil de manglende kunnskapene resultere i min dd?"

Jeg smiler et halvsmil fr jeg vender meg bort. Louis ler igjen og kaster noen pakker kylling p bordet. "Jeg tar det som en advarsel"

Vi bestemmer oss for lage kyllingcurry. Louis begynner skjre opp kyllingen mens jeg leser oppskriften punkt for punkt.

Etter en time er den klar, og for vre rlig ser den spiselig ut. "Hei" sier Louis idet jeg setter meg ned. Jeg ser opp, han gliser til meg og holder ut en knyttet neve. "Bra jobba" Jeg smiler og dunker min neve mot hans. "Vi er et bra team"

Jeg sender han et smil fr jeg tar en bit. Den er ikke s verst, den ble mye bedre enn jeg hadde forventet. Vi spiser i stillhet fr vi setter oppvasken i vasken og gr opp til et stort opplyst rom som vender ut mot hagen. 90 prosent av veggen bestr av glass s vi har god utsikt til bakhagen og litt av nabolaget. Lyset har ikke gtt ned enda, det gir en lys og varm atmosfre i rommet. Jeg kan kjenne solen varme idet jeg setter meg ned p det hvite og tykke teppet som brer seg over hele rommet. Det er sikkert s tykt at jeg ikke kunne hatt noen problemer med sove her.

Louis setter seg ved siden av meg med bena i kryss. Vi sitter i stillhet en stund, bare ser p at solen omgjr himmelen rd, oransje og s til myk rosa. "Det er fint her, syns du ikke?" Jeg blunker overrasket idet stillheten blir brutt. "Ja, veldig" sier jeg og sttter hodet p kneet mitt. Jeg kan se at det begynner bli sent, vet at Sarah sikkert til uroe seg, men for en eller annen grunn kunne jeg ikke brydd meg mindre. Alt jeg vil er sitte her med Louis, fryse yeblikket.

"Niall er heldig" mumler han halvt for seg selv. ynene mine begynner lukke seg trtt av lyden av Louis' pust, oppfatter ikke de siste ordene. Louis lener seg forsiktig mot meg, bare hendene vre berres. Kroppen min fles s tung, plutselig er jeg s trtt. Alt jeg vil gjre er falle i svn rett ved siden av Louis. Og bli der.

"Du fortjener magi" hvisker noen i ret mitt fr svnen omfavner meg.

---

3 kommentarer?

- Ina


28.01.2015 | 19:37 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 118

Jeg smiler forsiktig, mumler at jeg forstr. Hun sukker og gir meg en klem. "Du kommer ikke til bli s ensom, Snow. Du har Zoe, Jake

Og Niall" sier hun etter en pause. Men jeg kan se at hun nler.

---

"Hei, lille venn. S stor du har blitt!" Jeg gir bestemor, som jeg kaller, Sarah, en klem. "Hei, Sarah. Hvordan var reisen?" Jeg har kalt henne Sarah helt siden jeg var seks, s hun bryr seg ikke s mye om det.

"Bra" sier hun fr vi gr til stua. Til og vre 78 r er hun utrolig sprek. "Men hvordan har du det? Noen spesielle gutter?" Jeg rdmer svakt og nikker. "Ja. Han heter Niall. Vi har vrt sammen siden Mai" Jeg vet at vi ble sammen fr Mai, men jeg ser p kysset som starten p forholdet vrt. Utrolig teit egentlig.

"Gjr han deg lykkelig?"

Jeg nikker med et smil. Hun klemmer hnden min hardt. "Det er bra, Snow. Du fortjener lykke" hun reiser seg og gr inn p kjkkenet for finne litt mat. Jeg ser etter henne og sukker. Sarah ligner utrolig mye p den damen jeg traff i LA, hun som trodde Louis og jeg var et par. Jeg var s lykkelig den dagen for da visste jeg at Louis faktisk brydde seg om meg. Nr jeg tenker over det er det faktisk Louis som har tatt mest vare p meg, antar jeg. Han er min trygge havn. Ikke snn som Niall som bare har latt meg igjen med usikkerhet. Jeg vet at jeg burde stole p han, men det er s vanskelig. Srlig n. Og jeg vet at jeg ikke kan bli lykkelig fr jeg kan stole p han igjen. "Sarah?" roper jeg fr jeg lper til gangen. "Ja?" Jeg tar p meg skoene mine og slenger p meg en jakke. "Kan jeg g ut?" Hun kommer opp i gangen med vesken min i hendene sine. Idet hun rekker meg den kan jeg se at hun forstr. "Klart det, vennen" Jeg gir henne en klem fr jeg lper ut av dren uten se meg tilbake.

***

Siden bilen er til reparasjon tar jeg bussen til sentrum med en gnagende flelse i brystet. Jeg er ikke sikker p hvordan Niall vil reagere, men jeg hper at han reagerer med forstelse. Bussen stopper med et rykk, jeg sjangler ut av bussen. Klokken viser kvart p to. Med et hp om at han er hjemme begynner jeg g mot nabolaget hans.

Siden det er mandag er det ikke s mange i byen, men det er nok til at jeg nesten forsvinner i mengden. Vinteren ligger i luften, luften er kald og trr mot ansiktet mitt. Siden jeg glemte ta med meg hansker tar jeg dem i jeanslommene. Jeg stopper ved et veikryss og prver huske hvilken vei jeg skal ta. Jeg bestemmer meg for ta til hyre og fortsetter helt til jeg ser starten p nabolaget. Vakten, som heter James, som patruljerer utenfor porten kjenner meg igjen og smiler. "Hei, Snow. Skal du beske Niall?" Jeg nikker idet han pner porten. Han gir meg et nikk idet jeg passerer, men jeg kan se at han er glad for se meg.

Hret mitt blser svakt i vinden, jeg snurrer skjerfet mitt tettere om halsen. Hvit frostryk kommer ut av nesen min, jeg begynner f frysninger.

Jeg sukker lettet idet jeg ser huset hans. Plenen er helt gr og livls, en kald bris blser noen dde blader rundt fttene mine. Sakte gr jeg opp til dren og ringer p. Det gr noen sekunder, ingen lukker opp. Med skjelvende fingre ringer jeg p igjen. Ingen svarer denne gangen heller. Det virker som huset er tomt, jeg sukker skuffet og begynner g ned til gaten igjen.

"Snow?" Lyden er s br og skarp at jeg skremt snubler i mine egne bein. "Hva gjr du her?" Noen sterke armer hjelper meg opp og stryker hret mitt bakover. Siden synet mitt er litt utydelig etter fallet kan jeg bare se en skikkelse som ser p meg. "Gr det bra?" Synet mitt begynner klarne, ynene mine utvider seg i sjokk idet jeg ser hvem det er.

- Ina

3 kommentarer?

- Ina


27.01.2015 | 07:20 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 117

"Da er vi to" mumler jeg lavt til han fr jeg kler p meg.

Mobilen min vibrerer hyt, ordet "jobb" kommer opp p skjermen. Jeg krymper meg svakt og griper mobilen fr jeg lper ned.

---

"Hei" sier jeg med et smil og tar takknemlig imot croissantene Niall holder ut til meg i en flekkete Starbuckspose. "Hvordan hadde du deg p jobb?" spr han mens vi begynner spasere nedover Themsen. Jeg trekker p skuldrene og putter en bit av bakverket i munnen. Det er varmt og luftig, jeg smiler fret.

"Bra. Hvordan var din dag?" Niall slenger en arm rundt skulderen min og kysser meg fort p kinnet. "Den ble akkurat bedre"

Jeg rdmer svakt mens Niall klemmer hnden min. Vi stopper ved en park noen kvartaler fra Big Ben og spiser maten vr. Niall har kjpt to poser med McDonalds, han putter maten grdig i munnen. Han stnner henrykt.

Jeg fniser av han fr han plasserer et fettet kyss p nesen min. "Niall!" utbryter jeg og slr lekent i han. Han smiler uskyldig. Jeg smiler oppgitt fr jeg retter blikket mitt mot parken igjen.

Jeg kan se at hsten gr mot slutten; alle trrne er nesten nakne unntatt noen f gr blader som blafrer i den kalde luften. Selv om det ikke har sndd p et r ser jeg fram til julen og frosten som ligger som hvite diamanter over gatene og skaper en stemning preget av eventyr og magi.

Jeg tar fram vesken min og fisker fram mobilen min for ta et bilde av parken. Niall tar en stor bit fr han tar mobilen min og knipser noen bilder av oss.

"Du er sikkert lei av hre dette" sukker Niall idet jeg legger mobilen min tilbake i vesken. "Men jeg skal dra til Amerika i noen dager" Jeg ser sprrende p han; vi kom jo nettopp hjem. Han ser unnskyldende p meg og kysser meg p hodet.

"Det blir maks fem dager, det lover jeg. S er jeg her fram til jul"

"Nei, ikke be om unnskyldning" sier jeg og smiler svakt. "Jeg skjnner"

Niall lener seg mot meg og gir meg et kyss p munnen. "Elsker deg" mumler han mykt inn i ret mitt.

***

Sinte trere renner nedover kinnene mine, jeg trker de utlmodig bort. Det siste jeg trenger er overfladiske ryktet om hva som skjedde i Kbenhavn.

Jeg blar meg oppover veggen min p Twitter, alle har twitret om Barbara, meg og Niall. De har til og med ftt inn Louis.

Niall har skulle vrt hjemme p onsdag, n er det fredag. Han sendte meg en melding om at jeg ikke skulle uroe meg, men jeg har fortsatt en gnagende tvil i magen.

Jeg hrer dren som lses opp og Noah som mjauer. "Snow?" roper mamma. "Ja?" svarer jeg nysgerrig og lper ned. Mamma str i gangen med to poser i hver hnd. Jeg tar en og brer de inn p kjkkenet. Mamma kommer etter med et dypt sukk. "Jeg s noe som kanskje ville interessere deg. Jeg vet at ikke skal rote meg bort i forholdene dine" begynner hun fr jeg begynner pakke ut varene. "Men jeg er fremdeles moren din, og det er min plikt beskytte deg"

"Mamma?" Hun sukker og rekker meg et blad. P forsiden er det et stort bilde av Barbara og Niall tydeligvis i en intim stilling; leppene deres bokstavelig berrer hverandre. Etter en nlende stillhet blunker jeg konsentrert. Mamma ser sprrende p meg, venter p reaksjonen min.

"Kan jeg g til rommet mitt?" Hun smiler litt sjokkert fr hun tar seg sammen. "Klart det, vennen. Middagen er klar om en time" Jeg nikker takknemlig og springer opp trappen. Inne p rommet mitt setter jeg meg ned p sengekanten og pner bladet. Overskriften er trykt med fete svarte typer.

Jeg skumleser gjennom artikkelen fr jeg legger den ned. Niall ville aldri gjort det? Ikke sant?

Etter at Niall fortalte meg om han og Barbaras fortid bestemte jeg meg for stole p han, men det er ikke d lett slette alt det andre har sagt. Artikkelen har brukt det populre kallenavnet mitt, covergirl. Ordet er i kursiv noe som gjr det virkeligere. Kaldere.

Med en bevegelse krller jeg sammen bladet og kaster det inn i peisen. Mamma installerte den for noen r siden med streng beskjed om at jeg bare skulle bruke den om vinteren. Jeg henter fort en lighter og setter fyr p bladet, sakte ser jeg flammene slikke seg over bilde av Niall til det bare er aske igjen.

Ved middagen er jeg stille, jeg plukker bare i kyllingen min med noen unntak av noen biter her og der. Mamma ser bekymret p meg, men hun forblir stille.

Jeg tar en bit av kyllingen fr jeg begynner plukke i den igjen. Noah klynker lavt ved siden av meg, jeg klr han bak ret. Mamma sukker og legger fra seg bestikket.

"Jeg drar til Tokyo i kveld" Jeg ser forvirret opp, hun kom jo nettopp hjem. Mamma smiler og tar hnden min som ligger p bordet.

"Det er bare for noen uker, vennen. Bestemor kommer og blir her i noen dager for holde deg med selskap"

Jeg smiler svakt, mumler at jeg forstr. Hun sukker og gir meg en klem. "Du kommer ikke til bli s ensom, Snow. Du har Zoe, Jake

Og Niall" sier hun etter en pause. Men jeg kan se at hun nler.

---

3 kommentarer?

Beklager for drlig del

- Ina


25.01.2015 | 19:51 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 116

Armene mine plasserer seg rundt halsen hans, det er som alt forsvinner. Med et smil trekker jeg han hardere mot meg og besvarer kysset.

---

"Wow" sier Louis og nipper til drinken sin han akkurat fikk fra bartenderen. Jeg str ved baren og nipper til mitt eget glass med champagne idet Louis dukker opp. "Det var litt av et kyss"

Jeg rdmer lett. "Ja, det var vel det"

"Hvordan har du det?" Jeg trekker p skuldrene, jeg setter drinken min tilbake p barbenken. En beroligende sang spilles over anlegget, vi trenger ikke rope for bli hrt. "Bra. Bare litt varm" Vi forblir stille en stund og se p mengden foran oss. Niall har forsvunnet inn i mengden, det siste jeg s av han var da han fulgte meg til baren.

"Fortalte han deg det?" spr Louis plutselig og snur seg mot meg. "Ja" svarer jeg litt forvirret. ", okay" Louis nikker og ser utover mengden igjen. DJen skifter til en ny sang, denne er raskere og hyere, jeg kan nesten fle vibreringene i kroppen min. Louis mumler noe usammenhengende, men det hres ut som tilgivelse.

"Hei" roper jeg over den hye musikken og ser p han. "Ja?" svarer Louis og nipper til glasset sitt. "Hvor er Eleanor?"

"Hun dro hjem, hun hadde litt vondt i hodet" Jeg nikker og ser litt trist p han. Louis smiler til meg og blir stille igjen.

Jeg lener meg mot benken, jeg trommer taktfast fingrene mot benken mens tankene flyr fritt. "Louis?" roper jeg idet noe gr opp for meg. Han ser sprrende p meg. "Ja?"

"Jeg kom p noe du sa p Jamaica!" Louis setter drinken sin p benken fr han tar armen min og frere meg bak et svart forheng. Musikken dempes litt, men jeg kan fortsatt kjenne hvordan gulvet vibrerer under meg. Louis plasserer hendene sine p skuldrene mine og holder meg p en armlengdes avstand.

"Louis, var det det du skulle si til meg? P stranden?" Han ser bort, han tenker sikkert p hva han skal svare. "Delvis"

"Hva?" roper jeg over musikken. Han puster langsomt ut fr han ser p meg. "Ja, det var det jeg skulle si"

Jeg ser forvirret p han, jeg skjnner ikke hva han mener. "Men p Jamaica sa du at det ville forandre mitt og Nialls forhold for alltid" Louis sukker og ser p meg.

"Ikke bry deg om det, Snow. Bry deg om hva som skjer her og n" Han slipper meg og lar en hnd g gjennom det allerede rotete hret. Jeg liker det nr han har hret snn.

"Tro meg" sier han nr han ser det sprrende utrykket mitt. "Noe vil du ikke vite. Det er bare noen ting som er bedre usagt"

"Men-" begynner jeg, men Louis avbryter meg. "Stoler du p meg?" Han ser s oppriktig p meg at jeg ikke har noe valg enn nikke.

"Ja, jeg stoler p deg" Louis smiler svakt og gir meg en lang klem. "Bra" sier han fr han slipper meg.

ynene hans er som dype mystiske brnner, jeg klarer liksom ikke finne ut av dem. Hnden hans berrere hndleddet mitt, blodet mitt bruser hyt i rene mine. Jeg ser opp p han, ynene hans er nesten bl i det duse mrket. Han smiler kort fr han forsvinner bak forhenget. Jeg flger etter han, blikket litt flger ryggen hans der han forsvinner i mengden. Det prikker p de stedene han berrte, jeg tar meg ubevisst til hndleddet. Og idet fr ye p han igjen vet jeg det bare. Han er min Peeta Mellark, en gutt tatt rett ut av sidene p en bok.

Og denne gangen kan jeg ikke flykte.

***

Tiden gr. Lvet har skiftet farge fra rdt og gult til grblek. Det er faktisk veldig vakker, jeg vkner til en verden av slv hver morgenen. Jeg har klart legge det som skjedde i Kbenhavn bak meg; de siste dagene gikk til lange turer gjennom den vakre byen og oppleve den rare, men sjarmerende, kulturen.

Skolen har begynt bli mer intenst, jeg og Zoe har den siste tentamen noen dager fr ut i desember, s vi bruker 80 prosent av tiden vr til pugge etter at jeg kom hjem.

Mobilen min gir fra seg et hyt ul, jeg slr groggy av alarmen og krller meg sammen under dynen. Jeg lukker ynene sliten igjen fr alarmen slr deg p igjen.

Jeg banner mumlende og str opp. Noah kommer labbende inn p rommet mitt og gjesper hyt. "Da er vi to" mumler jeg lavt til han fr jeg kler p meg.

Mobilen min vibrerer hyt, ordet "jobb" kommer opp p skjermen. Jeg krymper meg svakt og griper mobilen fr jeg lper ned.

---

3 kommentarer?

Det har egentlig ikke vrt s mye oppdatere om, det har ikke vrt noen nye bilder s vidt jeg vet. Det jeg vet er at Lilo har utvekslet noen idr iflge Liam.

- Ina


24.01.2015 | 21:44 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 115

"Skal jeg fortelle deg en hemmelighet? Det er ikke meg du burde uro deg over. Tenk heller p deg selv, for som du vet" sier hun med et lite smil. "Folk som deg lever ikke lykkelige alle sine dager"

---

Lamsltt etter samtalen med Barbara gr jeg tilbake til setet mitt ved podiet. Perrie setter seg ved siden av meg, hun ser sprrende p meg. Hun har tydeligvis sett det opprrte ansiktet mitt. "Snow, er det noe galt?"

"Nei, ikke egentlig" lyver jeg blankt fr jeg retter blikket mitt mot podiet. Perrie lener seg bak p stolen fortsatt med et bekymret ansiktsuttrykk. "Okay, men si ifra hvis du vil snakke om det" Jeg smiler takknemlig til henne, jeg setter pris p vennskapet hennes.

"Her er de med sin nr en hit You and I!" annonserer verten, en hy mann kledd i en svart Armanidress. "One direction!" Musikken begynner, Niall begynner synge. Perrie synger lydlst ved siden av meg, men siden jeg er s opprrt etter samtalen med Barbara kan jeg ikke nyte det fullt ut. Guttene begynner g ut p podiet, Niall finner blikket mitt i mengden. Han smiler stort til meg, jeg sender han et kort smil som svar.

Niall virker litt forvirret fr blikket hans utvider seg i forstelse. Louis rrer svakt ved armen hans, de begynner g tilbake. Jeg mter ikke blikket hans igjen under hele opptreden, jeg er for oppslukt i mine egne tanker til ofre han s mye som et blikk.

Eleanor sukker idet vi kommer ut i den kalde luften. "Jeg trodde jeg ville dd hvis jeg hadde blitt der ti sekunder lenger" Perrie tar av seg jakken og henger den over armen. "Det var s varmt der" stnner Perrie og tar hret sitt opp i en dott. "Jeg er s glad vi klarte komme oss ut"

Eleanor fisker opp et speil fra vesken sin, Perrie lener seg mot en kald betongsyle. Jeg str der med armene rundt overkroppen min, et kaldt vindpust lfter kjrtet mitt en anelse. "Jeg tror jeg gr inn igjen" sier jeg etter noen minutter og gr mot dren. "Vi ses der inne" sier Perrie fr jeg forsvinner inn til den varme atmosfren igjen.

En ukjent sang strmmer ut av et sort anlegg, jeg gr fort mot mot et folketomt hull rundt en av sofaene som er spredd omkring. Halvveis til sofaen fr jeg ye p Nialls lyse hr, jeg nler en stund fr jeg flger etter han.

Jeg gjemmer meg fort bak en syle idet jeg fr ye p han og Barbara. Jeg skikker diskr p dem bak sylen, Niall snakker lavt til henne. Barbara svarer med arrogante smil og forfrisk blikk. Niall begynner snakke igjen, Barbara ser seg uinteressert rundt seg til fr blikket hennes lander p meg. Et smil brer seg ut i ansiktet hennes, Niall stopper og ser i den samme retningen som hennes. Det siste jeg ser fr jeg lper derfra er Nialls triste blikk.

****

Sang: like a man possessed

Jeg presser meg gjennom mengden, jeg lper rundt dem i et desperat forsk til unnslippe. Trene begynner presse p, jeg biter tennene sammen og dytter folk bak meg for komme meg bak scenen.

Jeg smetter bak et svart sceneteppe og konsentrerer meg for ikke grte. Men jeg er for svak, varme trer strmmer sakte nedover kinnene mine. Jeg trker dem sakte vekk.

"Snow" Jeg ser opp, Niall kommer opp bak teppet. Jeg begynner g bort fra han mens jeg trker bort resten av trene. "Vent" sier Niall og tar tak i den ene hnden min. Jeg stopper og snur meg skjelvende mot han.

"Snow, vr s snill, hr p meg" Jeg biter meg i leppa og ser ned i gulvet. "Jeg hrer"

"Snow, det du s" begynner Niall mens han fortsatt har hnden min i sin. "Det var ingenting" Jeg smiler vantro og stryker bort en ls hrlokk bak ret mitt.

"Jeg vet hva jeg s" hvisker jeg og rykker hnden min ut av hans. "Og det var definitivt noe"

"Snow, vr s snill" hvisker Niall og gjr et utfall mot meg. Jeg rykker bort, Niall ser sret p meg. "Jeg trodde virkelig du var annerledes"

"Snow" hvisker Niall og tar hnden min. "Si hva jeg m gjre, og jeg gjr det. Vr s snill"

Jeg er stille en stund, tenker p hva jeg skal si. Etter noe som fles som timer svarer jeg "jeg vil at du skal vre rlig mot meg, for det er noe du ikke forteller meg

Er det ikke?" Han forblir stille en stund, jeg tar det som et svar. "Niall, jeg elsker deg. Jeg gjr det, men jeg nekter f hjertet mitt knust igjen"

Niall mter blikket mitt, ynene hans er blanke av trer. "Jeg lover, Snow. Jeg ville aldri knust hjertet ditt med vilje"

"S fortell meg, Niall. Hva er det jeg ikke vet?" Niall puster ut og ser p meg. Ordene hans er st idet han sier "jeg og Barbara hadde et forhold for lenge siden som jeg ville avslutte. Men hun er ikke akkurat typen som tar nei for et nei" legger han mrkt til. "Men s mtte jeg deg, og livet mitt ga mening igjen" Jeg er stille en stund, prver fordye det han har sagt.

"Hvorfor?" spr jeg etter noen sekunder. Niall ser forvirret p meg. "Hva?"

"Hvorfor meg, hvorfor ikke hun? Hva er forskjellen?"

"Vil du virkelig vite det?" roper han idet musikken begynner bli hyere. Jeg nikker mens jeg ser forventningsfullt opp p han.

"Forskjellen er at jeg elsker deg, Snow. Jeg elsker deg, hjertet mitt tilhrere deg og bare deg" Han plasserer en hnd p kinnet mitt, og jeg vet at han snakker sant.

"Du m tro meg, Snow. Jeg elsker deg, ikke Barbara" Niall trekker meg inn i en lang klem, skinnet mitt presses mot brystet hans. Jeg kan hre de faste hjerteslagene hans, han virker roligere. "Kom" hvisker han og frere meg inn i menneskemengden.

Han begynner danse med meg med haken hvilende p hodet mitt. Jeg klemmer han inntil meg, vil ikke gi slipp p han. Veldig barnslig, egentlig.

Niall trekker meg inn i en lang klem, han byer hodet s leppene vre streifer bort i hverandre. "Niall" hvisker jeg sjenert. "Hva med alle disse menneskene?" Niall kysser meg frst p pannen fr han ser meg inn i ynene.

"Jeg bryr meg ikke"

"Men-" begynner jeg fr Niall presser leppene sine mot mine. Armene mine plasserer seg rundt halsen hans, det er som alt forsvinner. Med et smil trekker jeg han hardere mot meg og besvarer kysset.

---

Det har ikke vrt s mye oppdatere om, det eneste som har skjedd er at Zayn la ut et bilde av en bursdagspressang (s det n nettopp, s det er derfor jeg ikke har lagt det ut).

Hva syns dere s langt? Tilbakemeldinger settes s mye pris p:) Og jeg er s glad for at enkelte blir innspirert av historien, ble helt sjokkert da jeg leste det i en kommentar:)

- Ina


23.01.2015 | 16:27 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 114

Men i sidesynet kan jeg se at jentene ler hnlig av meg, de vet at jeg har hrt det. "Og de levde ikke lykkelige alle sine dager" sier Anastasia fr de forsvinner leende bak scenen.

---

Niall

"Hva gjr hun her?" Jeg biter leppen min frustrert, hendene mine knytter seg til sm knyttnever. "Jeg vet ikke, Niall. Men ikke la henne pvirke deg, okay?" Liam tar en hnd p skulderen min, jeg rister den av.

"Ro deg ned, Niall. Du finner p noe. Det er jeg sikker p" Louis klapper meg p skulderen fr de forsvinner i mengden.

Noen minutter senere str jeg i et folketomt omrde ved baren. Jeg nipper sint til drinken min mens jeg ser utover mengden. "Overrasket?"

Jeg snur meg sint, Barbara str rett bak meg. Det eneste hun har p seg er en kort kjole som bare forhindres skli opp takke vre tyngdekraften. "Hva gjr du her?"

"Jeg tar det som et nei" Hun plasserer utlmodig hendene p hoftene. "Jeg gjr jobben min"

"Du kunne ftt hvilken som helst jobb du ville ha. Hvorfor denne?"

"Hvorfor ikke?" Hun plasserer en hnd p brystet mitt, jeg rister den av meg. "Du skulle holde deg unna henne"

"Men hva er det morsomme i det?" Hun smiler slu, hun vet akkurat hvor hun har meg. Hendene henne smyger seg over brystet mitt bakfra, jeg stivner. Den tynne kroppen hennes presses mot ryggen min. "Du kan umulig elske den tjukke jenta mer enn meg"

"Ikke kall henne det, Barbara" glefser jeg sint. Hun ler en st latter mot ret mitt. "Traff jeg en nerve?" Jeg snur meg rundt og tar henne hardt i armen. Hun stirrer sjokkert p meg en stund fr hun slipper ut et vantro latter. "Jeg elsker henne. Virkelig"

Hun ser trist p meg, men ynene har et glimt i ynene som sier noe annet. "La oss anta at du elsker henne. At hun er den rette" sier hun og himler med ynene. "Men vi vet begge to hvor hjertet ditt virkelig hrer til"

Snow

Niall virker s kald, s observant. Han strammer kjeven konsentrert idet showet begynner igjen. Han griper armen min og klemmer den hardt. Jeg ser bekymret p han, ynene hans skuler mot modellene som gr forbi oss. En modell, sikkert Barbara, sender meg et mystisk blikk. Som om hun har en hemmelighet jeg ikke vet om. Det kan vre innbilning, men Niall griper midjen min og drar meg en anelse mot overkroppen hans. Beskyttende

"Niall?" Han ser varmt p meg. Jeg nler litt fr jeg spr "er alt okay. Du oppfrer deg rart" Han kysser meg fort p kinnet og ber om unnskyldning. "Beklager, babe. Jeg er vel bare nervs for opptreden vr. Det er alt" Det er frste gang han kaller meg noe bortsett fra navnet mitt. Jeg ser forvirret p han.

"Sikker?" Han smiler varmt til meg, klemmer hnden min bekymringslst. "110 prosent" forsikrer han. Barbara passerer oss, jeg kan s vidt skimte et lite halvflir fr hun forsvinner bak scenen.

Nialls ansikt mrkner, han beveger seg ubekvem p stolen. Jeg lener meg tankefull bak i stolen. Det er noe han ikke vil fortelle meg, og det har med Barbara og gjre.

Nialls hender gr frustrert gjennom hret hans, han virker utslitt. Jeg ser bekymret p han i noen sekunder fr jeg bestemmer meg. Hvis han ikke vil si meg det finner jeg ut av det selv.

***

Det oppstr enda en pause. Niall flger meg til baren og kysser meg p kinnet fr han gr. "Jeg finner deg senere, okay?" Jeg smiler og svarer fr han forsvinner sammen med de andre guttene bak scenen.

"Miss?" Jeg snur meg mot en hy mannlig bartender. "Champagne?" Jeg takker ja og tar imot det tynne krystallglasset. Bartendren smiler til meg fr han tar opp et glass og begynner rengjre det.

Jeg ser uinteressert p han mens tankene mine flyr fritt i det allerede overfylte hodet mitt. Hva er det Niall ikke vil si meg? Har dette noe med det Louis skulle si meg p Jamaica? Har det noe med meg-og Barbara- gjre?

"Du er forvirret, er du ikke?" sier en stemme bak meg. Jeg rykkes ut av dagdrmmene mine og snur meg. Barbara sitter p en av de tynne barstolene med de tynne beina frfrende rundt beina p stolen. Hun smiler fr hun tar en slurk av drinken sin. "Unnskyld meg?" spr jeg litt forvirret.

Hun smiler kort og setter drinken tlmodig ned p den harde barbenken. "Om Niall er den han virkelig sier han er. For jeg kan se det p deg" Jeg stivner, ynene mine utvider seg sjokkert.

Hun smiler stt, hun vet at hun har ftt oppmerksomheten min. "Hvordan visste du det?" Hun svarer ikke, bare betaler nonchalant for drinken fr hun reiser seg. Hun tar noen skritt mot meg. "Men har ikke du disse samtalene daglig med deg selv?

Er jeg god nok? Er jeg pen nok?" sier hun som et ekko av tidligere tanker. "Skjuler Niall noe for meg?"

Jeg er mlls, jeg vet egentlig ikke hva jeg skal svare. Hun ler lett, stryker en hrlokk bak ret. "Har det noe med meg gjre?" Hun ler igjen, fingrene mine strammes en anelse rundt glasset. Hun gr inntil meg helt til munnen hennes er ved ret mitt. Hun er hyere enn meg, nesten et hode. Jeg kan kjenne det myke hret hennes kile meg p kinnet. "Skal jeg fortelle deg en hemmelighet? Det er ikke meg du burde uro deg over. Tenk heller p deg selv, for som du vet" sier hun med et lite smil. "Folk som deg lever ikke lykkelige alle sine dager"

---

4 kommentarer?

- Ina


21.01.2015 | 07:42 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 113

"Dette blir s gy" sier Perrie og griper Zayns arm. Louis og Zayn himler med ynene, Niall gliser mens vi setter oss inn og bilen begynner kjre.

---

Musikken dundrer ut av svarte hytalere, modeller og servitrer danser gjennom folkemengden. "Lurer p hvor vi skal sitte" sier Perrie og ser seg rundt. Niall kommer bak meg og griper hnden min. "Vi skal sitte p fremste rad der borte" Han guider henne og Eleanor til noen plasser midt p frste rad. "Vi skal p om en time" informerer Harry med han setter seg ned p andre rad rett bak oss. Jeg og Niall setter oss ved siden av Harry og ser p at salen fylles.

Etter noen minutter begynner det, musikken skiftes og modellene begynner komme p gende ut. Niall ser uinteressert p en stund fr han ser p meg. Han smiler varmt. "Kjeder du deg?"

Jeg rister p hodet idet jeg fr ye p en modell med skinnende mrkt hr og fyldige lepper. "Hei" sier jeg og flger henne med blikket. "Er ikke det modellen som var p Jamaica" Niall vender blikket mot podiet, blikket hans mrkner litt. Han tar hnden min brtt som om han skal beskytte meg.

"Niall, gr det bra?" Harry ser bort p oss, han plasserer en hnd p skuldren hans. "Niall?" Etter en stund rister han p hodet og smiler unnskyldende til meg.

"Beklager, jeg er vel bare nervs for opptreden vr" Jeg smiler og gir han et fort kyss. Han byer hodet sitt, plasserer munnen hans ved ret mitt. "Jeg elsker deg, og det vil jeg alltid gjre"

***

Etter en halv time stopper musikken, alle begynner reise seg. "Er showet over s fort?" mumler jeg lavt til Perrie imens jeg reiser meg. "Nei" mumler hun tilbake. "Det er bare pause i noen minutter. Nye designere m gjre seg klar til neste visning" Hun smiler varmt og tar et glass med champagne fra en forbipasserende servitr. Jeg smiler kort fr jeg diskr beveger meg mot et hjrne. Jeg er utslitt, jeg klarer nesten ikke fordye alt sammen.

Noen hye og tynne jenter, som sikkert er modellene for neste visning, gr fnisende forbi. Jeg lener meg mot en hvit stolpe og hviler hodet mitt mot det kalde betongen idet jeg hrer navnet mitt.

"Jeg kan bokstavelig ikke skjnne hvorfor Barbara gidder vre med p det. Jeg mener" sier hun og himler oppgitt med ynene. "Jeg hadde ddd hvis kjresten min ble sammen med en som var styggere enn meg"

Venninnen hennes ler hnlig. "Har du sett antrekket hennes? Jeg har lyst til kaste opp, Anastasia"

Jeg gjemmer meg bak stolpen, for lamsltt til foreta meg noe. Men i sidesynet kan jeg se at jentene ler hnlig av meg, de vet at jeg har hrt det. "Og de levde ikke lykkelige alle sine dager" sier Anastasia fr de forsvinner leende bak scenen.

---

4 kommentarer?

- Ina


19.01.2015 | 20:14 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 112

"S lenge du ikke fler noe for han, Snow, s er det ingenting uro seg for.

For du fler vel ingenting for han?" legger han bebreidene til. Jeg blir stille en stund, tenker gjennom sprsmlet. Sannheten er at etter turen med Louis er jeg ikke s sikker lenger.

---

"Ikke mulig!" Jeg dumper ned p Nialls seng med hver vrt krus dampende kakao. Niall sitter p laptopen sin og sjekker Twitter. "Vi er invitert til et moteshow i Danmark"

"Hvorfor er det s stort?" Jeg setter koppene ned p nattbordet og ser p laptopen over Niallas skulder. "Jeg trodde du ikke likte snt"

"Nei, vanligvis" Jeg ser bebreidene p han. "Hva har forandrert seg?" Niall ser opp p meg og trekker meg ned snn at jeg ligger med hodet i fanget hans. "Til jeg fikk meg kjreste" Han kysser meg kort p nesen fr han retter blikket mot skjermen igjen. "Men vi skal opptre der ogs"

Jeg setter meg opp og hviler haken p skuldren hans. "Nr er det?" Han ser p meg og siden jeg har haken p skuldren hans er ansiktet hans begravet i halsen min.

"Betyr det at du blir med?" mumler han og kysser meg svakt p halsen. "Garantert" Niall gliser fr han trekker meg ned p sengen i et hett kyss.

"Har du med alt?" Jeg tar opp bagen min og den lille kofferten mamma kjpte for hundre r siden. "Ja" sier jeg idet Niall tar kofferten min og begynner g ned til bilen sin. "Sikker?"

"Ja, jeg er sikker" Han sender meg et skeptisk blikk. "100 prosent?" Jeg dytter lekent i han. "Ja, 110 prosent"

"Da drar vi til flyplassen" sier han og begynner kjre. Etter ti minutter er vi framme, den er full av fans og paparazzier. Harry finner meg i folkemengden og drar meg til innsjekkingssystemet. "Jeg kan fortsatt ikke skjnne at dere gjr dette hver dag" Harry blunker mens vi fr billettene vre.

Vi flger de andre til flyet, jeg trekker jakken min nrmere overkroppen. Jeg er ikke s stor fan av store trange folkemengder, men etter en stund forsvinner forsvinner paparazziene og restene av fansen.

Niall dumper ned ved siden av meg med to hamburgere. Luften blir full av lukten av salt og agurk. "Takk" sier jeg og pakker opp det fettete papiret.

***

"Jeg kan ikke fatte at du er i Danmark" Jeg smiler til en misunnelig Zoe. Hun og Jake dro til Brighton p en helgetur, jeg vet at de gjorde det fordi de ville at jeg og Niall skulle vre alene. "Jeg lover kjpe noe til deg"

"Det er s flott her i Brighton, men kaldt. Hvordan er det i Danmark?"

"Flott. Jeg og Niall dro p en tur igr for utforske byen" Da vi kom dit insisterte Niall p vise meg rundt i Kbenhavn. Vi vandret langs bryggene, kjpte kaffe og var p shopping. Jeg kjpte meg noen skjorter, Niall sto for det meste og s p.

"Fantastisk faktisk. Det er fantastisk at onkelen din bor her" Jake gliser og sier at han savner byen.

Det banker p. Jeg sier ha det til Zoe og Jake og pner opp. Det er Niall. Han har nettopp dusjet, han lukter grnne epler og vanilje. "Jeg lukter som godteri" klager han mens han dumper ned p sengen min. Han rekker meg dusjspen jeg kjpte p en butikk noen minutter fra hotellet. "Det er ikke akkurat veldig maskulint"

"Jeg synes du lukter godt" Jeg setter meg ned ved siden av han og lener hodet mot veggen. "Sliten?"

Jeg mumler sliten til svar og lukker ynene. "Vi skal vre det om noen timer s du m sikkert gjre deg klar snart" Han kysser meg fort p kinnet fr han forsvinner ut. Jeg sukker og ser p klokken. Den er seks, vi skal vre der om to timer. Med et sukk str jeg opp og gr for dusje.

***

Ti p seks banker det p igjen. Jeg tar p meg skoene og ser meg i speilet fr jeg pner. Niall str der kledd i svarte jeans, gr T-skjorte og en bl flanellskjorte. "Wow" sier hans mens han mnstrer meg opp og ned. "Du er vakker"

"Takk, du er veldig fin ogs" Jeg tar hnden hans og sammen gr vi ned til den svarte bilen som venter p oss.

"Hei, Snow" Eleanor og Perrie gir meg en klem hver. Sophia kunne ikke komme, hun var opptatt med familien "Dette blir s gy" sier Perrie og griper Zayns arm. Louis og Zayn himler med ynene, Niall gliser mens vi setter oss inn og bilen begynner kjre.

---

Hva tror dere skjer?

- Ina


18.01.2015 | 20:33 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 111

"Jeg ville bare sprre deg om noe" Jeg henger opp hndkleet mitt, Niall kaster en kosebukse til meg. Jeg smiler takknemlig til han fr han kysser meg p hodet.

---

Niall trekker meg mot sengen og vi dumper mykt ned p den. "Hva skulle du sprre meg om?" Niall sukker tungt ut, og trekker meg inn i et hett kyss. Jeg gjengjelder kysset forvirret, leppene hans former seg grdig etter mine.

"Hva var det for?" spr jeg litt nervs idet vi sliter oss ls. Niall tar hendene mine og holder dem hardt. "Jeg elsker deg, Snow. Du vet det?" Jeg nikker forvirret og litt nervs.

"Ja?" svarer jeg nlende. "Niall, hva er det?" Han er stille en stund, ser bare tankefullt p meg. Jeg forblir stille, bare ser forventende p han.

Etter noen minutter sukker han, jeg puster ut. "Jeg er kanskje bare paranoid og sjalu, men jeg m bare sprre deg om noe" Jeg ser oppmuntrende p han, gjr en gest at han skal fortsette. "Bare svar meg p dette og jeg lover aldri sprre igjen"

"Niall, fortell meg det. Vr s snill" Han puster inn og ser p meg.

"Jeg vet at du og Louis er gode venner, og det er fantastisk. Men burde jeg vre bekymret?" "P grunn av bildene fra igr?" Han nikker sakte, han ser meg dypt inn i ynene.

Jeg plasserer en hnd p kinnet hans, stryker han forsiktig nedover tinningen. "Definitivt ikke" sier jeg bekymringslst. "Jeg ringte han for sprre om noe. Og han var s hflig og mte meg personlig og vi gikk en tur" Niall smiler til meg fr han trekker meg inn i en klem. "Jeg elsker deg, Niall" hvisker jeg mens jeg ser trist p vinduet over skulderen hans.

Jeg snakket sant, han burde ikke bekymre seg. S hvorfor fler jeg meg s trist?

November

Hsten begynner ta form for alvor, bladene p trrne skifter farge fra flekkete grnt til flammende rdt og gult. Jeg har tentamen igjen, de siste dagene fr prvene holder jeg meg for det meste p rommet mitt. Niall hjelper meg noen ganger, men for det meste er jeg alene.

Niall snakker med meg om noe stort som skal skje, han er s entusiastisk at jeg blir glad selv. Han smiler og kysser meg, jeg gjengjelder de litt nlende. Etter at de bildene av meg og Louis kom ut har jeg nesten ikke sett han bortsett fra p bilder.

Jeg har litt drlig samvittighet, jeg har hrt ryktene om Louis og Harrys forhold, hun trenger ikke noe annet akkurat n. En kveld ringer jeg henne for sprre hvordan hun har det, hun tuller det bort og sier at det gr bra. Men jeg har fortsatt drlig samvittighet.

"Kom igjen" sukker Zoe oppgitt. Vi sitter p rommet hennes sammen med Jake og fyller ut skolesknader. "Hun har sagt det er okay, du har ingenting og vre lei deg for" Jake nikker samtykkende borte fra stolen sin. "Dere forstr ikke" sier jeg.

De rister oppgitt p hodet begge to. "Se logisk p det" Jake ser p meg over brillene sine, jeg hater nr han gjr det. Bestefaren hans var psykolog s han vet nesten alt om emnet.

"Jeg skjnner hvorfor du kysset han. Du trengte noe trygt og han betydde trygghet. Det er vanlig og ha drlig samvittighet etter snne episoder, men du har ingenting uroe deg over" Zoe himler oppgitt med ynene. "Jeg skjnner ikke hva problemet er. Han er kjekk og har en kropp som mange bare kan drmme om" Jeg ser oppgitt p henne.

"Problemet er at han har en kjreste. Du traff henne jo p Jamaica!" Hun ser opp fra arket hun sitter over. "S?"

Jake kremter viktig. "S lenge du ikke fler noe for han, Snow, s er det ingenting uro seg for.

For du fler vel ingenting for han?" legger han bebreidene til. Jeg blir stille en stund, tenker gjennom sprsmlet. Sannheten er at etter turen med Louis er jeg ikke s sikker lenger.

---

4 kommentarer?

- Ina


17.01.2015 | 23:59 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 110

Han nikker mens han ser i bakken. Jeg slr armene om meg igjen, venter p at han skal svare.

"G med meg" Han ser opp og nikker mot gata.

---

"Beklager at jeg har unngtt deg de siste ukene" Louis fnyser det bort, en liten haug med lv virvler opp i lufta idet det begynner blse. Siden jeg har jakken hans, og alt han har p seg en er tynn genser, ser jeg at han fryser. Jeg tar av meg jakken og gir den til han.

"Jeg skulle gjerne bedt deg om beholde den, men for n skal jeg vre den egoistiske dusten alle kjenner og elsker" Han ler og tar p seg jakken, jeg smiler og drar min middelstykke strikkejakke tettere om meg. Louis sukker og drar meg inn snn av vi begge er under den varme jakken. Hnden hans er p midjen min og trekker meg tettere inntil overkroppen hans. Jeg sukker inni meg, men jeg husker ogs at det er kaldt ute og at Louis bare er hflig.

"Jeg kom akkurat hjem da du ringte. Visste det var noe viktig, men at du ikke ville si det over mobilen s jeg kjrte med en gang til deg" Jeg nikker, Louis kjenner meg s godt. Bedre enn jeg kjenner meg selv nesten. Og jeg har bare kjent han i noen mneder.

"Du har rett" begynner jeg skjelvende, men besluttsomt. "Jeg ville faktisk snakke med deg om-"

"Jamaica" avslutter Louis med et sukk. "Ja, jeg har ogs tenkt p det en stund. Og for vre rlig s unngikk jeg deg ogs. Beklager" Han tar en pause idet en bil kjrer forbi oss.

"Jeg beklager virkelig, Snow" Han stopper og ser p meg, jeg m nesten st p t for se opp i de nydelige ynene, som n er grnne. "Jeg vet ikke hva som gikk av meg. Jeg bare...tenkte ikke. Antar jeg" Jeg vil s inderlig se ned i bakken, men ynene mine ser stdig inn i hans.

"Det var like stort mitt ansvar som ditt" Vi er stille en stund til, bare begynner g sakte mot huset mitt igjen. Klokken er minst ti, det er kjlig og det lukter hst; en blanding av rtne lv og ryk.

Utlyset str p, mamma har sikkert ventet p meg. Jeg krysser fingrene for at hun ikke skal sprre meg ut angende Louis. Det hadde jeg ikke klart.

"S?" Jeg skal til g ut av den varme og behagelig jakken fr Louis tar den av i en bevegelse og gir den til meg. "Venner?"

"Venner" Det hres ut som et lfte, han smiler svakt. "Vent" sier jeg og tar et skritt fram idet han begynner g. "Du glemte jakken din"

Han snur seg, jeg gr et skritt mot han med jakken knugende i hendene. "Behold den" sier han med et kort smil fr han forsvinner ned den mrke gaten.

***

Alarmen p mobilen min piper hyt, jeg ruller svnig til den ene siden og skrur den av. Noah labber opp p meg, og setter seg nesten p ansiktet mitt.

"Ja, Noah" mumler jeg svnig og setter meg opp. "Jeg skal st opp" Jeg strekker meg og reiser meg. Noah bjeffer ivrig, han tenker sikkert p mat. Jeg gr mot garderoben min og finner fram en stor svart genser som rekker meg til lrene. Med en kjapp bevegelse vrenger jeg av meg T-skjorten min og smetter den p meg. Jeg setter hret mitt i en lav hestehale og tar p meg noen bl lodne sokker.

Noah bjeffer igjen, litt mer utlmodig. "Jada, du skal f mat" sier jeg og lfter han opp mot brystet mitt. Han er varm og myk, jeg kommer til savne han hvis jeg kommer inn p NYU.

Jeg gr trtt ned p kjkkenet. Mamma er ikke der, hun sover sikkert. Jeg begynner lage te, og fyller mat i matsklen til Noah. Mens vannet koker gr jeg inn p Twitter. Jeg har ftt noen nye flgere, jeg skroller uinteressert oppover til jeg kommer over et bilde av meg og Louis. Det er fra grsdagen, Louis trekker meg inn i jakken hans, jeg smiler et usikkert smil. Svarene til fansen er hylytte og sinte. De sier at vi ser ut som et par. Jeg skikker p bildet igjen, de har rett. Vi ser faktisk ut som et par. Helvete.

***

Resten av dagen gr til skole og jobb. Vi fr en prve tilbake som jeg fr 93 av 100 mulige. Lreren smiler og roser meg, men jeg klarer ikke konsentrerer meg. Tankene vandrer ufrivillig til Louis og hvordan Niall vil reagere.

P jobb spr Jake hvorfor jeg er s stille, jeg trekker p skuldrene og sier at jeg er sliten. De neste timene gjr jeg s godt jeg kan i kafn, sjefen smiler fornyd idet jeg gr ut med et nesten fullt glass med tips.

Oppe p rommet mitt gr jeg inn p badet. Jeg kler av meg og gr inn i en rykende varm dusj. Mens det varme vannet skylles over meg begynner jeg slappe av litt.

Etter noen minutter skrur jeg av vannet og surrer et hndkle rundet kroppen min. Jeg kler p meg undertyet mitt og en hvit genser. Idet jeg skal trke av dugg fra speilet dukker Niall opp i drpningen.

"Jeg mente ikke skremme deg. Moren din slapp meg inn" sier han mykt idet jeg rykker til. "Jeg ville bare sprre deg om noe" Jeg henger opp hndkleet mitt, Niall kaster en kosebukse til meg. Jeg smiler takknemlig til han fr han kysser meg p hodet.

---

Del 110:) Hva tror dere skjer?

- Ina


16.01.2015 | 14:34 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 109

Jeg er farlig vakker. En skapning som barn leser om i eventyr, som er s vakker at de kan senke skip og fortrylle folk med et enkelt blikk. Men dette er ikke et eventyr.

---

Snow

"Du kom sent hjem" Jeg tar av meg lua og henger jakken min opp fr jeg jeg gr mot stua. Mamma sitter og leser avisnyhetene. Hun legger den fra seg og ser p meg, mnstrer meg fra den gr buksa til det nye hret mitt.

"Nei" sier jeg og ser p klokka p veggen. "Den er akkurat ni" Hun sukker og gjr en gest til at jeg skal komme nrmere. "Jeg vet at vi har hatt denne samtalen fr-" begynner hun, men jeg avbryter henne. "Mamma, jeg tar meg av det. Lover" sier jeg idet mamma gir meg et skeptisk blikk. "Sikker?"

Jeg nikker bekreftende. "Sikker"

"Det er bra, men det var ikke det jeg skulle snakke med deg om" Jeg ser forvirret p henne. "Jeg synes at dette, ja, forholdet utvikler seg fort"

"Du er bare s...jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette" Hun er stille en stund, jeg venter forventningsfullt. "ndsfravrende. Ja, jeg tror det er det rette ordet"

"S, du sier at jeg er gal etter han? For du har rett" sier jeg fr hun skal til avbryte meg.

"Jeg er gal etter han, men ikke p den mten" sier jeg, ordene fr fram en ukjent prikking p tunga. "Antar jeg" avslutter jeg tamt.

"Du er forelsket" Det er ikke et sprsml, men en pstand. Jeg smiler og rdmer svakt. "Ja, det er jeg" Mamma reiser seg og gir meg en klem. "Det er bra, vennen" Jeg klemmer henne tilbake fr hun slipper meg.

Oppe p badet tapper jeg vann i badekaret. Bare vann, ingen bobler eller fancy bath bomb. Jeg setter opp hret mitt i en hy topp og slr av vannet. Varm damp kommer dampende opp, jeg skrur av lyset s jeg blir badet i et behagelig tussmrke. Jeg kler av meg og gr opp i badet.

Da mamma sa jeg var forelsket var jeg ikke helt enig med henne. Hun mente Niall, men da jeg svarte tenkte jeg p Louis. Jeg har ikke sette Louis siden Jamaica, og det gjr meg i grunnen glad. Ikke at jeg ikke vil se han, men hver gang jeg fr s mye som et glimt av han begynner hjertet mitt banke fort og rastlst.

Jeg sitter i badet i noen minutter fr jeg tar mobilen min som ligger ved vasken. Jeg biter meg i leppa mens jeg hrer de jevne durene. Dette er ikke rettferdig, ikke mot Louis eller Niall. Jeg m snakke med Louis og hpe det lille vennskapet vrt fortsatt er inntakt.

***

De siste restene av vannet gr surklende ned i avlpet, jeg slr p viften og begynner trke meg. Jeg henger opp hndkleet ved dusjen og kler p meg en kosebukse og T -skjorte.

P rommet mitt krller jeg meg sammen under dyna og lukker ynene. Jeg fikk ikke snakke s mye med Louis, jeg innrmmer at jeg la p etter fem ring. Mamma bestemte seg for kjpe en munchking for noen uker siden, han heter Noah. Jeg kan kjenne at noe hopper opp p meg og vil inn i det koselige hullet jeg har laget for meg selv. Jeg slipper han inn og holder han i armene mine helt til han starter sovne.

***

"Hei, er Snow hjemme?" Jeg rykker til og pner ynene. Noah pner skremt opp ynene, men de lukker seg svnig igjen. Jeg kjemper meg ut av dyna, og legger han i fotenden.

"Ja" Jeg kan hre p mammas stemme at hun er forvirret. "Bare et yeblikk" Etter noen sekunder dukker mamma opp i drpningen. "Venter du besk?"

"Nei" sier jeg forvirret idet jeg tar p meg noen svarte ballerinasko. "Vel, det er en gutt som spr etter deg" En gutt? Hvem kan det vre?

"Vet du hva klokka er? Kvart p elleve. Han m virkelig ha tak i deg"

Jeg kler fort p meg en strikkejakke og flger mamma ned til stua. Gutten str med ryggen til lent opp mot drrammen. "Kjenner du han?"

Jeg nler, tar inn det brune hret og den selvtilfredse holdningen... Jeg gisper lavt, det er Louis

"Ja" sier jeg til slutt. "" sier mamma tamt. Hun hres litt overrasket ut. "Vel, da skal ikke jeg forstyrre dere" Hun forsvinner inn p kjkkenet, jeg skulle nske hun kunne ha vrt her. For moralsk sttte.

Jeg pner dren og lukker den stille bak meg. Det har begynt sn, kalde snfnugg lander i ansiktet mitt. Louis snur seg og smiler svakt.

"Hei"

"Hei"

Vi er stille en lang stund, kjenner p den ekstatiske elektrisiteten i lufta. Jeg str med armene rundt meg selv og prver bli litt varmere. Til tross for strikkejakken er luften kald og trr. Louis tar av seg jakken sin og tilbyr meg den.

"Nei, jeg kan ikke ta den" insisterer jeg stille. Louis sukker og brer den over skuldrene mine uten protester. Den lukter herlig, ryk og sjokolade (ikke sigarettryk, men diskr bllukt).

"Jeg vil ikke la deg d av kulde" sier han og hjelper meg inn i den. Han smiler spkefullt. "Men da blir du kald" sier jeg barnslig. Han ler stille i ret mitt. Jeg vil protestere, men den er s varm at jeg ikke klarer f fram et ord.

"Bedre?" Jeg nikker takknemlig. Louis har p seg en tynn genser, jeg kan se musklene hans under det tynne stoffet. Han har tenkt si noe, men han forblir stille. Det m vre en grunn for at han har kommet, det er sent og det er kaldt ute. "Louis, hva ville du snakke om? For det er vel derfor du er her?" Han nikker mens han ser i bakken. Jeg slr armene om meg igjen, venter p at han skal svare.

"G med meg" Han ser opp og nikker mot gata.

---

4 kommentarer?

- Ina


14.01.2015 | 20:28 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 108

Han rsket skuldren hans ut fra grepet mitt, snudde seg og stirret p meg. Spenning var til ta fle p. Etter en lang stund pnet Louis munnen og svarte sliten, "det rette"

---

"Jeg vil ikke krangle mer, Louis" sukker jeg og setter meg utslitt ned p senga. "Du er en av mine beste venner" Louis sukker i den andre enden. "Du og, Nialler, jeg overreagerte totalt"
"Nei, du har rett. Dette m ta slutt fr jeg virkelig srer noen" Det blir stille en stund, jeg kan hre trafikken som raser utenfor vinduet mitt.
Louis trekker pusten og svarer, "det m det, men jeg ringte ikke for diskutere, eh, problem B" Jeg ler lavt, jeg kan nesten se at Louis trekker forsiktig p smilebndet. "Jeg ringte for beklage. Dette er ditt problem, ikke mitt. Og hun stilte deg i en vanskelig situasjon. Det jeg ville si var at jeg beklager. Virkelig"
"Det gr bra, Tommo. Men du hadde et poeng, dette m ta slutt" Vi snakker i noen minutter fr jeg hrer Snows skritt i trappa. "Jeg m legge p, men vi ses vel?"
"Ja, det gjr vi. Ses" Jeg legger p akkurat idet Snow kommer inn med en kopp te i hver hnd. "Hvem var det?" spr hun mens hun rekker meg en kopp. Jeg nipper sakte til den, leppene mine brenner under den glovarme teen.
"Louis" Snow blir stille en stund, hun stirrer ned i den brune vsken i koppen. "Og hva ville han?" Jeg trekker nonchalant p skuldrene. "Ikke noe spesielt. Han bare spurte om jeg ville vre med han og Liam p en fotballkamp" lyver jeg blankt.
"S, skal du? Alts, p kampen?" Jeg setter koppen min p nattbordet mitt, strekker meg mot Snow og gir henne en stor klem. "Hvorfor skulle jeg det? Hun trekker p smilebndet, setter koppen ned p nattbordet ved siden av sengen. Jeg trekker henne med meg ned, og gir henne et langt intenst kyss. Som fort utvikler seg til noe mer.

Jeg puster tungt og kollapser ved siden Snow. Snow er stille i noen minutter fr hun sier navnet mitt. Stemmen hennes er liten og andpusten. "Jeg m fortelle deg noe" Jeg sttter meg p albuen, Snow ser blankt opp i taket.
"Ja?" Hun trekker pusten dypt og tar dyna tettere omkring seg. "Du vet at du kan fortelle alt til meg, sant?" Hun nikker fortsatt med blikket festet p et punkt i taket.
"Ja, men dette er litt vanskelig" Jeg rynker pannen forvirret, legger meg stille ned.
"Hvorfor det?" Hun snur seg mot meg, ynene hennes er pne og srbare. "Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal si det til deg"
"Uansett hva det er, s sttter jeg deg" forsikrer jeg og tar en hnd p kinnet hennes. Hun tar hnden sin opp p min og holder den der. Hun puster langsomt ut, jeg ser forventende p henne. "Jeg og Zoe har skt til NYU til vren"
"Det er kjempebra, Snow! Jeg m innrmme at du begynte skremme meg" Jeg kysser henne p hodet, og klemmer henne inntil meg. "Jeg elsker deg"
"Jeg elsker deg ogs" sier Snow stille og lukker sliten ynene.

Snow

Hendene mine skjelver, trene gjr det vanskelig se. Hulkende snubler jeg mot en vegg og hulker hyt mot den kalde betongen. Det har enda ikke gtt opp for meg, det jeg s i smuget m ha vrt en lgn. Det m det vre.
Hjernen min jobber p hygir, prver klarne synet mitt, f meg til st oppreist. Skriker til meg at jeg burde bli mer fornuftig. At dette er patetisk og latterlig barnslig. Jeg tar en kald liten hnd gjennom hret mitt, prver be den holde kjeft.
Denne smerten er uutholdelig, alt jeg vil er slippe den konstante smerteblgen som skyller over kroppen min. Jeg slipper ut enda et hulk.
Millioner av tanker surrer rundt i det allerede overfylte hodet mitt, men det er tre ting som fester seg; hvordan? Hvorfor? Flte han noe for meg overhodet?
Et leende par passerer meg, jenta ser p meg med et empatisk blikk. Hun synes synd p meg, for henne er jeg nok en jente som fikk hjertet knust p nyttrsaften. Med enda et hulk lener jeg meg veggen og stirrer opp i lufta. Kalde snfnugg daler sakte ned p meg, fester seg i hret og p kroppen min.
Pusten min omdanner seg til skyer av frostryk, de ser ut som sm fantomer i den kalde luften. Trene mine gjr kinnene mine kald, jeg fryser i den tynne kjolen min. For beholde varmen begynner jeg g, frst sakte s fortere. Skulle nske jeg hadde en jakke, men den glemte jeg p den varme klubben bare for noen minutter siden. Jeg er for svak til og g og hente den.
Jeg slr armene om meg idet jeg passerer et butikkvindu. Mrket gjr at speilbildet mitt reflekteres, jeg stopper. Jeg ser en liten sret jente, i midten av ingenmannsland med trere, som ser ut som diamanter i det duse lyset, rennende ned fra ynene. Den kalde vinterluften har gjort kinnene mine rde og friske, huden min ser ut som porselen og hret mitt, med et unntak av det burgunder rde nederst, er svart som natten. N ser jeg hvorfor mamma kalte meg Snhvit. Jeg er farlig vakker. En skapning som barn leser om i eventyr, som er s vakker at de kan senke skip og fortrylle folk med et enkelt blikk. Men dette er ikke et eventyr.

--- --- 3 kommentarer? - Ina

12.01.2015 | 22:14 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 107

Kanskje jeg bare skal holde meg borte fra mennesker for alltid? Finne et sted i Alaska og bare vre der uten noe kontakt til jeg dr? Det hadde ikke vrt et drlig alternativ n.

---

Det begynner bli hst, ynene mine hviler p et blad som daler sakte ned utenfor soveromsvinduet mitt. Jeg og Snow ligger i sengen min under dyna, min hnd finner hennes. "Hva tenker du p?" Snow fniser og ser opp p meg. "At hsten er min favoritt tid p ret. At jeg ikke vil at den skal slutte"

Jeg klemmer henne hardere mot det nakne brystet mitt, fingrene hennes lper over brystkassen min. "Jeg elsker deg. Vet du det?" Hun blir stille i noen sekunder, hviler hodet sitt p brystet mitt. "Klart det. Jeg elsker deg ogs" Munnen min finner hennes, hun besvarer kysset fort. Vet hun at jeg har kysset Barbara med de samme leppene for bare noen timer siden?

Vi kliner i noen minutter fr mobilen min ringer. Jeg stnner oppgitt og strekker meg etter den. Hjertet mitt hopper over et slag nr jeg ser hvem som ringer.

"Hvem er det?" Jeg legger p og snur meg mot henne, hun setter seg opp i sittende stilling. "Ingen viktige" Jeg smiler og lener meg mot henne for kysse henne igjen.

Mobilen ringer igjen, hyt og insisterende. "Bare ta den" Hun ler og kysser meg p kinnet. "Jeg kan vente"

Snow forsvinner ut, jeg tar nervst opp mobilen min. Jeg puster frustert ut idet jeg ser Louis navn. "Hei, kamerat. Hva skjer?" Han hres litt anstrengt ut, jeg husker enda krangelen vi hadde da jeg kom hjem fra stranden i LA.

"Hvor har du vrt?" Harry s nysgjerrig opp. Louis drakk fra et glass med vann, Liam lekte med mobilen sin og Zayn holdt p og sovne p Harrys skulder. "Hos Barbara" Med en gang jeg sa Barbaras navn ble stemningen i rommet mer anspent.

"For sl opp med henne?"

"Ja, jeg begynte med det..." S fortalte jeg om hele hendelsen hos Barbara. "S?" Liam s forventende p meg. "Jeg liksom l med henne" Det hrtes en klirrende lyd, Louis' vannglass l p gulvet. "Du hva?"

"Vent, s la meg forst rett. Du l med henne?" Jeg nikket og s ned i gulvet. "Fint. Bra" Louis reiste seg mens han dro seg i hret. "Ro deg ned, Louis" Louis s p meg med avsky i blikket. Guttene s utilfreds i gulvet, Louis fortsatte rase rundt i stua.

"Hvor vanskelig kan det vre?" Liam pnet munnen, men Louis avbrt han. "Nei. Hvor vanskelig kan det vre sl opp med noen?" Sinnet vokste i meg, jeg kom meg p beina. "Hva ville du at jeg skulle gjre?! Hun truet med avslre det"

"Da burde du ha latt henne gjort det!" Louis ropte n. "Ikke lat som mer, Niall" Louis begynte g bort fra meg, jeg tok noen steg fram. "Hva er problemet ditt?!"

Han stoppet og snudde seg. "Stopp n. Fr du virkelig srer noen" Han snudde seg igjen, jeg tok en hnd p skulderen hans.

"Men hva vil du at jeg skal gjre da?" Han rsket skuldren hans ut fra grepet mitt, snudde seg og stirret p meg. Spenning var til ta fle p. Etter en lang stund pnet Louis munnen og svarte sliten, "det rette"

---

3 kommentarer?

Sorry for kort del idag, en lengre en kommer p onsdag:)

- Ina


10.01.2015 | 18:31 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 106

"Og Zoe" legger jeg til. Zayn trekker p skuldrene og sttter seg til benken. "De var bak oss. De sitter sikkert fast i trafikken" Jeg nipper sakte til vannet mitt, Niall fletter fingrene sine i mine.

---

Etter noen lange minutter hrer vi en dr som lukkes, jeg kan hre Louis lattermilde stemme. Jeg nrmest spretter opp fra stolen og velter nesten koppen til Perrie. "Hva er det med deg?" Perrie ler og dytter lekent i meg. Jeg smiler til henne mens Harry henter papir og trker opp teen fra bordet.

"Beklager" sier jeg til Harry, han bare vifter det bort. Jeg kikker p klokken, den er ti p elleve. "Men jeg burde g legge meg" Verdens beste unnskyldning. Jeg krymper meg, hper ingen ppeker den tynne unnskyldningen."Jeg kommer snart" sier Niall med et smil.

"Jeg skal vise deg rommet ditt" Harry flger meg opp noen etasjer og inn til et lite og mrkt rom. "Beklager at rommet er lite"

Bagasjen min ligger allerede og venter p senga, en diskr dobbelseng med mrkebl dynetrekk. "Nei, det er perfekt. Takk, Harry" Harry smiler, sier god natt og forsvinner ut. Jeg er alene igjen.

Inne p badet, ikke strre enn det jeg har hjemme, brster jeg tennene, setter opp hret mitt og skifter til en stor svart T-skjorte som jeg fikk lne av Jake. Med et stort sukk gr jeg inn p rommet igjen og nrmest kollapser ned p senga.

Niall

Jeg puster dypt inn, forbereder meg til hva som skal skje om under to minutter. Jeg skal inn til Barbara, forlange at hun skal bryte avtalen og g ut igjen. Det kan ikke bli s vanskelig, kan det vel?

Helt siden Snow dro har hjernen og hjertet mitt gjort meg til en levende drakonkurranse. De to strekene utgjr hjertet - som ber meg si det til Snow - til hjernen - som ber den andre halvdelen holde kjeft. Ingen vant.

Jeg ringer hardt p ringeklokka og gr noen skritt tilbake. Dren blir pnet, Barbara er kledd i en kort nattkjole med noe som ser ut som en BH med hvit pels. Ingenting annet.

"Niall" Jeg nikker bekreftende og feier forbi henne. Helt siden hun prvde forfre meg p Jamaica, da Snow og Louis var savnet, har jeg unngtt henne. Men jeg kan ikke gjemme meg for alltid.

"Jeg er lei av leke denne skrudde leken med deg, Barbara. Du vet hva jeg synes om deg"

"Baby" sier hun flrtende. "Jeg trodde du likte leke" Hendene hennes smyger seg rundt brystet mitt bakfra, jeg sliter meg ls. "Da s" Hun sukker dramatisk og snirkler sakte rundt meg. "Niall, du kan da umulig synes den jenta er penere enn meg"

"Den jenta heter Snow. Og jeg elsker henne" Hendene hennes hviler p brystet mitt, neglene hennes graver seg smertefullt inn. "Okay, Snow. Kan du garantere at hun vil elske deg hvis hun fant ut om oss" Hun smiler mystisk, jeg biter tennene sammen. "For det kunne vre veldig lett for meg nevne det for henne"

"Det ville du ikke" Hun humrer og kysser meg p halsen. "Prv meg. Men hvis du vil fortsette dette lover jeg ikke si noe"

"Vil du la Snow i fred?" Ordene er stille, sprrende.

"Hun vil ikke se meg igjen" Leppene hennes finner mine, hun kysser meg grdig. Og jeg kysser tilbake av grunner ukjente for meg.

***

P vei hjem svinger jeg innom stranden. Hret mitt er bustete, jeg er fortsatt sliten etter den intense halvtimen med Barbara. Etter Snow fles Barbara s glorete og intens. Og Snow kysset meg ikke s...sultent. Jeg har et sugemerke p strrelse med en golfball p halsen. Det banker og gjr vondt nr jeg rrer det.

For en idiot jeg er, jeg dro for avslutte ting med Barbara, ikke ligge med henne. Jeg kan ikke fatte at jeg har rotet det til de grader. Kanskje jeg bare skal holde meg borte fra mennesker for alltid? Finne et sted i Alaska og bare vre der uten noe kontakt til jeg dr? Det hadde ikke vrt et drlig alternativ n.

---

Siden det ikke er mye oppdatere p poster jeg del 106:)

Tror dere Barbara vil holde seg unna dem?

- Ina


09.01.2015 | 19:07 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 105

Jeg er mlls og litt overrasket, jeg visste ikke at et eneste kyss ville f kroppen min til reagere som om noen akkurat har utfrt sjokkbehandling p meg.

Et yeblikk er han der, s er han borte. Alt som er etter han er en enslig liten blodstripe som renner ned fra sret i leggen.

---

P flyturen hjem later jeg som om jeg sover, jeg orker ikke snakke med noen. Med ynene lukket hrer jeg latter, flyets motor, kan kjenne Nialls fingre mot hndleddet mitt. Skyldflelsen kverner seg ekkelt i magen og det blir ikke bedre av at jeg vet at Eleanor sitter to rader foran meg.

Resten av ferien unngikk jeg Louis som pesten, jeg vet at det var utrolig uforskammet, men jeg klarte ikke se p han uten ville kysse han. S jeg brukte all energien min til vre sammen med Niall. Vi svmte sammen med delfiner, i sm grtter med fosser rasende over oss og gikk romantiske turer rundt p hotellomrdet. Det var perfekt, men siden alt jeg kunne se for meg var Louis kunne jeg ikke nyte det fullt ut.

"Snow?" Niall kysser meg p kinnet og rister litt i meg. "Vi er framme" Jeg lukker opp ynene, later som om jeg gjesper. "Jeg beklager at jeg vekket deg" Jeg snur meg mot han og smiler svakt. "Nei, du vekket meg ikke. Jeg var nesten vken" Det er ikke lgn, ikke helt ivertfall. Niall tar ansiktet mitt i hendene hans og kysser meg. Lenge.

"Hva var det for noe?" sier jeg og ler mot munnen hans. "Fordi jeg elsker deg" Jeg rdmer, Niall ler. "To be continued?" Niall blunker flrtende til meg, jeg himler med ynene.

***

Det er varmt og fuktig i LA. Niall holder hnden min hele turen til Harrys hus. "Jeg skulle nske du ikke dro i morgen" sukker Niall ned i hret mitt. "Jeg ogs" svarer jeg nesten automatisk. "Jeg har savnet deg s mye"

"Jeg har savnet deg ogs, Snow" Vi svinger inn i Harrys oppkjrsel, og Niall stopper bilen. "Ville det vrt billig kline i bilen?" Han blunker til meg.

Vi kysser i noen minutter fr vi blir avbrutt av noen skarpe bank p frontruten. "Kom igjen" sier Harry halvhjertet og gr opp mot huset.

"Vi burde g" sier jeg, pner dren og gr ut. Idet jeg begynner g opp til huset snurrer Niall meg rundt inn i et langt kyss. Jeg kysser tilbake i noen sekunder fr jeg slr opp ynene sjokkert. Dette kysset minner meg altfor mye om da Louis kysset meg p Jamaica. Jeg stivner, noe som Niall merker. "Er alt i orden?" Han ser bekymret ned p meg. "Det er ingenting" sier jeg litt for fort. "Jeg er bare litt sliten, det er alt"

"Kanskje vi burde g inn" Jeg nikker, Niall tar hnden min og flger meg opp til dren. "Der er dere" Harry smiler ertende.

"Hvor er de andre?" Harry trekker p skuldrene. "De kommer sikkert snart" Niall henter et glass vann til meg og setter seg ved siden av meg. Harry henter en cola og nipper til den. "Vet dere hvor billig det er kline i en bil?"

Jeg rdmer og skjuler ansiktet med det ikke s lange burgunder rde hret mitt. Niall rekker tunge til han, Harry ler ertende.

Vi hrer en dr som lukkes og stemmer. "Der har vi de andre" Harry skyver seg opp til stende stilling og gr bort til oss. "Jeg er s sliten" sukker Perrie idet hun kommer gende mot oss. "Og jeg trenger en dusj" En gjespende Liam kommer etter henne med Sophia p slep. "Jeg tror alle er slitne, s jeg gr og legger meg"

"Sov godt" roper Harry med et glis idet Liam og Sophia forsvinner opp. "Er det noen som har sett Louis og Eleanor?"

"Og Zoe" legger jeg til. Zayn trekker p skuldrene og sttter seg til benken. "De var bak oss. De sitter sikkert fast i trafikken" Jeg nipper sakte til vannet mitt, Niall fletter fingrene sine i mine.

---

Hva syns dere hittil?

- Ina


07.01.2015 | 22:52 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 104

Underbevisstheten min roper, advarer meg om at han har en hemmelighet som kommer til forandre mitt og Nialls forhold for alltid. Men hvem bryr seg om det?

Det kan vente til i morgen.

---

S, vi ligger sammen. Ingen skrik, ingen brukne hodegjerder, ingen smerte. Bare mye stillhet. Jeg er fortsatt den klnete og sjenerte jenta jeg alltid har vrt, men Niall forandrer seg. Fra denne hflige og morsomme gutt til en intens og sexy mann. Men for meg er ikke det tilfelle. 30% av tiden lurer jeg p om jeg lever opp til forventningene, jeg er definitivt ikke den frste jenta Niall har lugget med.

Hodet mitt hviler p brystet hans, vi er andpustne begge to. Niall stryker meg p ryggen og prver f kontroll p pusten. Jeg sukker igjen, ett av minst tjue, idet han kysser meg p hodet.

"Jeg elsker deg, Snow. Jeg har aldri elsket noen s mye som jeg elsker deg" Jeg stryker en finger p magen hans i sm perfekte sirkler. Han fniser, tar opp hnden min og begynner leke meg fingrene mine. "Snow, jeg elsker deg s faens mye" Han byer seg ned og kysser hnden min. I sidesynet kan jeg se at klokken er ti p ett. ynene mine begynner lukke seg, jeg er s trtt. "Jeg elsker deg ogs, Niall" hvisker jeg fr jeg overgir meg til svnen.

***

Jeg rykker til og pner ynene. Det begynner bli lyst, fra dren som vender ut mot balkongen kan jeg hre gjester som gr til frokost. Klokken m vre noe med tte.

Magen min rumler av mangelen p mat, etter at jeg har kledd p meg er frste prioritering ti pannekaker med egg og bacon.

Sengen fles s kald og ensom ut, s jeg snur meg mot Nialls side. Niall holder meg forsatt i hnden, han snorker lavt og avslappet. Hvis jeg forlater han n, vil han tro at dette var en engangstilfelle? Nei, ikke vr tpelig, tenker jeg mens jeg strekker meg mot han og planter et kyss p pannen hans. Han elsker meg.

Jeg skriver en lapp der det str tre enkle bokstaver, legger det p puten og kler p meg; svart skjrt, gr T-skjorte, converse og en jakke i tilfelle det blir kaldt. Med et siste blikk p Niall forsvinner jeg ut dren.

***

Og selvflgelig springer jeg p den personen jeg vil mte minst i verden; Louis Tomlinson. ", beklager" utbryter jeg og ser sjenert p han. Vi er stille en stund, fr Louis tar armen min, mumler "vi m snakke sammen" og drar meg til et bttekott i nrheten. Idet vi kommer inn stenger han dren, og slr p lyset. En naken lyspre begynner lyse over oss, og bader oss i et oransje skjr.

"Jeg ville snakke om dette i gr, men s mtte vi Niall, og, ja..." Setningen dr ut, men jeg skjnner hva han snakker om. Jeg nikker for understreke at jeg forstr det, og biter meg svakt i underleppa.

Louis beveger seg ukomfortabel mot veggen, jeg ser sprrende p han. Etter noen minutter bryter han den pirrende stillheten. "Jeg ville bare si at jeg er lei meg"

"For hva?" Han har ingenting unskylde for. Jeg sender han et forvirret blikk.

"For alt" stammer han nlende fram. "At jeg kunne gi deg en infeksjon, kysset..." ramser han opp.

"Nei, det er jeg som skal beklage. Kysset var helt og holdent min feil. Det var en dum ting gjre," sukker jeg og biter meg hardere i leppa. "Du har jo Eleanor og jeg har..." Setningen dr ut. "Niall" avslutter Louis stille.

"Ja. S, jeg beklager" Jeg begynner g mot dren, Louis er stille idet jeg passerer han. Idet jeg skal legge hnden min p hndtaket legger Louis en varm og sterk hnd p overarmen min, tvinger meg til stoppe. "Du skal vite at det var....jeg som...kysset deg" De fire siste ordene kommer stammende fram. Prvende "Du skal ikke fle deg skyldig p grunn av det"

Var det han som kysset meg? Hjernen min m spille meg et puss igjen. "" sier jeg kort. Han ler en stille latter. "Jeg trodde aldri jeg skulle bli en snn gutt, som kysser andres kjrester. Men med deg kan jeg ikke styre meg" Dette utvikler seg fort til en av twilightfilmene, som jeg overraskende liker. "Der du str n, med de slitte conversene dine og biter deg i leppa..." Han smiler mot bakken. Et nydelig smil. "Helt siden LA ville jeg kysse deg. Jeg har aldri villet kysse noen s sterk" Kroppen hans har fanget meg mot dren, jeg kan ikke bevege en muskel. "S kyss meg da" hvisker jeg lavt fram, underbevisstheten min skriker og hviser meg bilder av Niall i senga som sover. Noe annet i meg roper at den skal holde kjeft, beina mine fles som gel under Louis konstante blikk. Vi ser hverandre inn i ynene, gr mot grnn. Selv om hjertet mitt skriker at jeg skal ta ansiktet hans i hendene mine kysse han sier hjernen min noe annet. S jeg trekker meg unna. "Beklager, Louis" Jeg snur meg og skal til g ut. Louis hnd legger seg p armen min og snurrer meg rundt. ynene vres mtes. Og s skjer det. Det er ikke pirrende eller intenst som i amerikanske romantiske filmer, men akkurat som kysset i drivhuset; kort, varmt og elektrisk.

Jeg trekker meg bort fra han, ynene hans er mrke og mystiske. Og kanskje litt triste. Jeg er mlls og litt overrasket, jeg visste ikke at et eneste kyss ville f kroppen min til reagere som om noen akkurat har utfrt sjokkbehandling p meg.

Et yeblikk er han der, s er han borte. Alt som er etter han er en enslig liten blodstripe som renner ned fra sret i leggen.

---

Mer?

Tusen takk for alle de hyggelige kommentarene! Jeg mente ikke at jeg skulle avslutte historien n, men nr den et helt ferdig ( regner ut at den blir p noe med 180 deler).

S jeg tenkte p opprette en wattpad account bare for fortsette skrive og poste historier. Eller jeg kan bare fortsette blogge her.

Maria har forhpentligvis funnet en ny blogger:) Dere fr sikkert beskjed nr -om-hun begynner snart:)

Tusen takk igjen. Det betyr s mye!

- Ina


07.01.2015 | 08:23 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 103

Ryggen min blir presset mot den kalde dren, hendene mine finner hndtaket og jeg trykker det ned. Niall avbryter kysset, men kysser jeg kort p kinnet. "Ta den tiden du trenger" sier han fr han forsvinner inn et annet rom.

---

Jeg nrmest ramler inn p badet, og lser dren bak meg. Siden sret var p leggen min griset det ikke til skjrtet mitt, men jeg bestemmer meg for kaste det. Jeg trenger ikke flere minner om dagen. Inne p badet skrur jeg p kranene over det store og Viktorianske badekaret, og ser fascinert p det klare vannet som kommer rennende ned i badekaret. Hvor perfekt hadde det ikke vrt med et bad n? Men siden karet er s stort, er det ikke noe annet gjre enn vente.

Speilbildet mitt viser en blek og skremt jente, leppene hennes er sre av den konstante bitingen i underleppa. Hun ser liten og srbar ut i en altfor stor T-skjorte, delagte jeans og noen stygge sneakers Louis kjpte for noen smmynter ved sykehuset. En jente som tenker p kysse kjrestens bestevenn.

Sret, som slynger seg langs leggen min i en tykk rd stripe med ti sting i, begynner verke; de smertestillende midlene jeg fikk p sykehuset m tydeligvis ha sluttet virke.

Zoe hadde noen smertestillende, men jeg er for lat til lete etter dem. N vil jeg bare synke ned i det varme vannet og slappe av. Etter noen minutter er badekaret nesten fullt opp. Jeg slr av kranene, klr av meg og gr uti. , det er s deilig og slippe tenke. P Louis, Niall og hemmeligheten, som tydeligvis alle vet, om Niall.

Mens hodet mitt hviler p den kalde kanten, fanger blikket mitt opp noe som ligger ved vasken, kondomene som Zoe ga meg for s mange mneder siden. Det virket som en dum og barnslig handling da, men n er jeg ikke s sikker.

Jeg sitter i badet i minst tjue minutter fr jeg gr opp. Huden min fles varm og myk. Og gldende.

Jeg trker meg fort, slenger p den altfor store T-skjorten og mnstrer meg i speilet. Badet har ikke gjort noe, jeg er fortsatt liten srbar, utenom gjre huden min varm og rd.

I sideblikket kan jeg se den lille plastfirkanten, den ligger liksom og balanserer p hjrnet av vasken. Jeg har aldri vrt god i det omrde, antar jeg. Jeg har alltid vrt den stille og sjenerte jenta, ikke forfrisk som Zoe eller flrtete som Jake. Sex har aldri egentlig fristet meg s mye, for meg var det noe anstrengt og barnslig, (ironisk nok er jeg ikke jomfru) men alle elsker det tydeligvis.

Jeg legger tannbrsten tilbake i toalettvesken min, fingrene mine snapper opp den lille rde firkantete pakken. Er jeg klar? Etter mitt mte med dden virker ikke sex s tpelig lenger. Og jeg innrmmer at jeg er nysgjerrig.

Nysgjerrig p hvordan det hadde vrt (jeg kniper ynene konsentrert sammen for ikke tenke p Louis). Siden jeg bare har ligget med en gutt, og det var over noen r siden, begynner jeg bli nervs. Men jeg er 19 r n, nesten 20. Tiden med nervsitet er over.

***

Ute i soverommet er det kaldt, ikke snn som det var p det varme og dampende badet. Fingrene plukker ubevisst p den rde kondompakken, de skarpe kantene har skrapt meg opp. Det er sent p kvelden, ute er det svart som ibenholt.

Jeg har ikke anelse hvor Niall er, men tanken p at han er her gjr at fingrene mine leker fortere med den lille plastfirkanten.

"Snow? Er alt i orden?" Jeg snur meg, Niall str ved sengen. Hret hans er rufsete, joggebuksen hans henger lavt p hoftene, han har ingen skjorte. Jeg husker at jeg nesten ikke har p meg noe under T-skjorten, bare en svart truse jeg kjpte p H&M for tusen r siden. En BH hadde ikke vrt s galt n.

Niall kommer gende mot meg, blikket hans fester seg p kondompakken jeg holder i hendene. Jeg holder den oppe, flau og skyldbevist. "Zoe la den her," sier jeg forklarende. "Den var sikkert ment som en spk"

Nialls sterke og varme armer fanger meg mot brystet hans. Hendene hans legger seg p hver side av ansiktet mitt, og tvinger meg til se p han. ynene hans er sprrende og forventningsfulle, og spr sprsmlet han ikke trr sprre.

'Er du sikker?'

Er jeg sikker? Louis snurrer kvalmende rundt i hodet mitt, men nr alt kommer alt s er han ikke kjresten min. Folk gjr tabber, ikke sant? Og jeg lar ikke et forvirret kyss forstyrre det jeg har med Niall.

ynene hans rper et begjr jeg ikke har sett gjennom hele forholdet vrt. Han vil ha meg. N.

Underbevisstheten min roper, advarer meg om at han har en hemmelighet som kommer til forandre mitt og Nialls forhold for alltid. Men hvem bryr seg om det?

Det kan vente til i morgen.

---

3 kommentarer?

Jeg tror jeg skal avslutte historien etter Maria virkelig har sluttet - som er veldig trist.

Og s fr vi se hva som skjer:)

- Ina


01.01.2015 | 05:45 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 102

Han fanger meg i en klem bakfra, jeg kan kjenne hans varme kropp mot min kalde, selv om det sikkert er 25 grader.

"Niall" sukker jeg og finner hnden hans. Glem Louis, det er Niall som er her n. Det er alt som betyr noe.

---

"Du burde hvile, du har hatt en hard natt" mumler Niall i hret mitt. Vi har sttt snn i en evighet, med hans armer rundt meg, min kalde kropp mot hans varme. "Jeg burde nok det" sukker jeg trtt. Men jeg vil ikke at han skal dra. For hvis han gjr det vet jeg ikke om jeg kommer til ligge i senga tenke p Louis, eller han. Og jeg vil ikke vre her og finne det ut.

"Men kan du ikke bli hos meg?" Det barnslige sprsmlet kommer ut fr jeg fr stoppet det. Niall kysser meg kort p hodet, og lar haken hans hvile p skulderen min. "Klart det, men du burde g p badet, og..." Jeg slipper ut en kort latter, jeg ser sikkert forferdelig ut. Og hret mitt fles som om tusen tonn fett har erstattet den nye hrfargen min.

Niall snurrer meg rundt, og kysser meg lenge. Jeg slipper ut et sukk, og klemmer han hardere inntil meg. Jeg er som gele i armene hans, flelsen av hendene hans som utforsker armene mine gjr meg svimmel.

Tanken p at Louis muskulse armer holder meg og lper oppover armene mine gjr at hjertet mitt lper lpsk. Fingrene hans etterlater varme og elektriske strm gjennom hele kroppen min...

Jeg slr opp ynene, for dette er ikke Louis' armer. Det er Nialls, gutten jeg liksom skal vre forelsket i. Gutten som elsker meg. Gutten som kysser meg. Jeg m tydeligvis ha sltt hodet mitt i fallet, kanskje jeg bare s for meg hele scenen; Louis lepper p mine, den hylende piskende vinden.

Vi nrmer oss dren til badet, jeg vet det fordi jeg kan fle den lille sprekken nr handtaket som jeg oppdaget da jeg og Zoe pakket ut. Jeg lurere p hvor hun er n. Ryggen min blir presset mot den kalde dren, hendene mine finner hndtaket og jeg trykker det ned. Niall avbryter kysset, men kysser jeg kort p kinnet. "Ta den tiden du trenger" sier han fr han forsvinner inn et annet rom.

---

3 kommentarer?

Det slr meg n at jeg begynte p denne historien p starten av 2014. Jeg har skrevet p den i et r, og jeg har hatt s mange idr som bare utvikles. Jeg har gledet meg til lese kommentarene deres, og jeg elsker og skrive her. Tusen takk for alle de fine kommentarene deres og fr gi meg selvtillit til fortsette skrive!

God nytt r, dere fortjener det!

- Ina


26.12.2014 | 14:22 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 101

"Men han hadde rett; hvis det ikke hadde vrt for deg hadde jeg ddd" Louis smiler svakt, og rdmer. "Bare hyggelig"

---

Jeg mtte sy ti sting siden sret var s dypt. Louis mtte rense sret p ankelen, men han klarer seg. For meg er det ikke s gode nyheter.

"Du m holde deg i ro i noen dager. Ingen aktiviteter eller noe som kan gjre det verre" sier legen, en hy, blond amerikaner, og smiler til meg. Han gir meg litt antibiotika mot infeksjoner, og skriver meg og Louis ut.

Vi er stille p turen hjem. Siden vi ikke fikk sett s mye av Jamaica i gr, tar vi en buss som snor seg elegant rundt i den vakre byen. "Hper vi kommer til hotellet snart, Niall m sikkert bekymre seg syk"

"Ikke glem Eleanor" sier jeg med et forsiktig smil idet en hy mann vinker vennlig til meg. Jeg vinker forsiktig tilbake. "Selvflgelig ikke" sier han og gjengjelder det forsiktige smilet.

---

"Snow?" To sterke armer fanger meg i en omfavnelse med en gang jeg kommer inn dren til rommet mitt. "Jeg var s bekymret. Gr det bra? Er du skadet?"

"Slapp av" Louis lener seg mot dren og ser p scenen som utspiller seg foran han. "Hun er okay, hun m bare ikke gjre s mange aktiviteter" Niall kysser meg p kinnet, og vender seg mot han.

"Takk. Tusen takk" Louis smiler et skjevt smil og sender meg et blikk. Jeg er for barnslig til gjengjelde blikket, s jeg gjemmer ansiktet i Nialls bryst.

"Bare glem det. Virkelig," Niall gr bort til han, og gir han en klem. "Uansett, tusen takk, jeg vet ikke hva jeg hadde gjort hvis du ikke hadde vrt der"

Louis sender meg et blikk over skuldren, mystisk og intenst. Jeg har ikke peiling hva det betyr, s jeg biter meg nervst i leppa og stirrer sjenert tilbake. Hva skal jeg si? Han har akkurat reddet livet mitt, og jeg vil engang ikke tenke p kysset. Ah, kysse han var s...annerledes. Mykt og fort, ikke som Nialls varme og intense. ha hans lepper p mine fltes s rett... Men jeg rister flelsen av meg; han har kjreste, og jeg har kjreste. Det at jeg kysset han (prver kvele en tanke som sier at han kysset meg) var simpeltent en desperat og impulsiv handling.

Niall slipper han, og klapper han noen ganger p skuldren. Louis bryter yekontakten, jeg ser takknemlig bort.

"Jeg fr se komme meg tilbake til rommet. Vi ses" Jeg nikker og sender han et kort smil. Er alt for redd til se p han, lurer p om hvis jeg hadde gjort det hvilken yne som hadde mtt meg. Gr, bl, eller kanskje svart?

Idet hnden hans trykker ned hndtaket ser jeg opp fra Nialls bryst. "Takk for at du reddet livet mitt" Han snur seg og sener meg et forsiktig halvsmil. "Som sagt, ikke noe takke for. Jeg er bare glad jeg kunne hjelpe"

Louis forsvinner ut, Niall lukker dren etter han. "Jeg elsker deg, Snow. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten deg" Han fanger meg i en klem bakfra, jeg kan kjenne hans varme kropp mot min kalde, selv om det sikkert er 25 grader.

"Niall" sukker jeg og finner hnden hans. Glem Louis, det er Niall som er her n. Det er alt som betyr noe.

---

3 kommentarer?

- Ina


24.12.2014 | 07:55 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 100

Og s kysser jeg henne, mykt og fort. Det er ikke et av de typiske fyrverkerikyssene p film, men et varmt og desperat et. For jeg vil ikke at hun skal d.

---

Mirakulst s overlever hun natten. Kombinasjon av varme og trykk p sret gjr at hun ikke dr av blodtap, men hun er utrolig blek den neste dagen.

Jeg vkner av at solen skinner meg i ansiktet, varm og lys. Snow har sovnet p skulderen min, den bleke huden hennes lyser i det skarpe lyset.

"Snow? Vkne" Hun pner ynene svnig imens jeg ser p sret hennes. Hun Har bldd gjennom skjorten min og hndkleet, s jeg fjerner dem og legger p et nytt hndkle.

"Det er sikkert noen som leter etter oss" forsikrere jeg og setter meg inntil veggen igjen. "Takk for at du ble hos meg" hvisker hun og smiler. "Bare hyggelig"

Jeg holder hnden min p kinnet hennes i noen minutter fr jeg hrer noen som roper etter meg. "Vi er her! Fort!"

Snow

Smerten i beinet gjr meg dsig, ynene mine pner seg slapt idet jeg hrer noen som roper navnet mitt. "Fort!" roper Louis fr han vender seg til meg igjen. "Hold ut, Snow. Det kommer noen snart"

", gud" Den utydelige skikkelsen til Perrie kommer opp i dra, hun gisper og tar seg til munnen. "Harry! Zayn!"

"Tilkall noen, vr s snill?" hrer jeg Louis sprre med lav desperat stemme. Han m virkelig bry seg om meg. Plutselig ser jeg Harry som gir meg en flaske med vann og ber meg drikke. Jeg orker ikke drikke mer enn noen munnfuller, s Louis m gi meg resten. "Er alt bra med deg, Louis?" Han nikker utlmodig, og fortsetter gi meg vann.

"Bare ta vare p henne, ikke bry deg om meg"

Etter noen minutter kommer det en lege som renser sret mitt, og legger p bandasje. Han sier noe til Louis som ser unnskyldende ned p meg.

"Ikke bebreid deg selv. Hvis det ikke hadde vrt for deg hadde hun ddd. Hjelp meg og flytte henne"

Jeg stnner idet Louis og Harry lfter meg opp p en bre, og brere meg til hotellet. "Jeg beklager, Snow" gjentar Louis stille mens han holder hnden min.

"Louis, ikke..." begynner jeg forvirret idet jeg kommer inn i lobbyen. ", Snow. Louis!" Zoe kommer lpende mot meg og klemmer meg grtende.

"Hvor var du?" Jeg fr ikke svart fr noen brer meg til en sykebil. Louis har ftt et kutt p ankelen, s han m f det sterilisert og bandasjert p akutten.

"Jeg mener det, det er ingenting i veien med meg" Legen forklarer at hvis det ikke renses kan det bli infeksjon, Louis mumler noe utydelig og setter seg i bakrommet ved siden av meg.

P vei til sykehuset er Louis stille, han ser stadig bekymret p meg. "Hva var det legen sa? Siden du sa unnskyld hele tiden?" Louis puster dypt inn.

"Han sa at siden hndklrne var skitne var det fare for infeksjoner, og siden du mistet s mye blod var det stor risiko at du mtte ta blodoverfringer, og ditt blod er utrolig sjeldent"

"Men han hadde rett; hvis det ikke hadde vrt for deg hadde jeg ddd" Louis smiler svakt, og rdmer. "Bare hyggelig"

---

Ha en gledelig jul alle sammen!

- Ina


24.12.2014 | 07:55 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 100

Og s kysser jeg henne, mykt og fort. Det er ikke et av de typiske fyrverkerikyssene p film, men et varmt og desperat et. For jeg vil ikke at hun skal d.

---

Mirakulst s overlever hun natten. Kombinasjon av varme og trykk p sret gjr at hun ikke dr av blodtap, men hun er utrolig blek den neste dagen.

Jeg vkner av at solen skinner meg i ansiktet, varm og lys. Snow har sovnet p skulderen min, den bleke huden hennes lyser i det skarpe lyset.

"Snow? Vkne" Hun pner ynene svnig imens jeg ser p sret hennes. Hun Har bldd gjennom skjorten min og hndkleet, s jeg fjerner dem og legger p et nytt hndkle.

"Det er sikkert noen som leter etter oss" forsikrere jeg og setter meg inntil veggen igjen. "Takk for at du ble hos meg" hvisker hun og smiler. "Bare hyggelig"

Jeg holder hnden min p kinnet hennes i noen minutter fr jeg hrer noen som roper etter meg. "Vi er her! Fort!"

Snow

Smerten i beinet gjr meg dsig, ynene mine pner seg slapt idet jeg hrer noen som roper navnet mitt. "Fort!" roper Louis fr han vender seg til meg igjen. "Hold ut, Snow. Det kommer noen snart"

", gud" Den utydelige skikkelsen til Perrie kommer opp i dra, hun gisper og tar seg til munnen. "Harry! Zayn!"

"Tilkall noen, vr s snill?" hrer jeg Louis sprre med lav desperat stemme. Han m virkelig bry seg om meg. Plutselig ser jeg Harry som gir meg en flaske med vann og ber meg drikke. Jeg orker ikke drikke mer enn noen munnfuller, s Louis m gi meg resten. "Er alt bra med deg, Louis?" Han nikker utlmodig, og fortsetter gi meg vann.

"Bare ta vare p henne, ikke bry deg om meg"

Etter noen minutter kommer det en lege som renser sret mitt, og legger p bandasje. Han sier noe til Louis som ser unnskyldende ned p meg.

"Ikke bebreid deg selv. Hvis det ikke hadde vrt for deg hadde hun ddd. Hjelp meg og flytte henne"

Jeg stnner idet Louis og Harry lfter meg opp p en bre, og brere meg til hotellet. "Jeg beklager, Snow" gjentar Louis stille mens han holder hnden min.

"Louis, ikke..." begynner jeg forvirret idet jeg kommer inn i lobbyen. ", Snow. Louis!" Zoe kommer lpende mot meg og klemmer meg grtende.

"Hvor var du?" Jeg fr ikke svart fr noen brer meg til en sykebil. Louis har ftt et kutt p ankelen, s han m f det sterilisert og bandasjert p akutten.

"Jeg mener det, det er ingenting i veien med meg" Legen forklarer at hvis det ikke renses kan det bli infeksjon, Louis mumler noe utydelig og setter seg i bakrommet ved siden av meg.

P vei til sykehuset er Louis stille, han ser stadig bekymret p meg. "Hva var det legen sa? Siden du sa unnskyld hele tiden?" Louis puster dypt inn.

"Han sa at siden hndklrne var skitne var det fare for infeksjoner, og siden du mistet s mye blod var det stor risiko at du mtte ta blodoverfringer, og ditt blod er utrolig sjeldent"

"Men han hadde rett; hvis det ikke hadde vrt for deg hadde jeg ddd" Louis smiler svakt, og rdmer. "Bare hyggelig"

---

Ha en gledelig jul alle sammen!

- Ina


22.12.2014 | 16:03 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 99

Snows hnd finner min, den er blodig. Sikkert et forskt p stoppe bldningen. "Bli hos meg" hvisker hun og klemmer hnden min svakt. "Alltid" lover jeg henne stille og klemmer den tilbake.

---

"Vi kan ikke forsette snn" sukker jeg frustert etter noen minutter. Mobilen min er dd og Snows ble delagt i fallet. Men selv om vi hadde dem er ikke oddsene gode nok. Snow ser sliten opp p meg, hodet hennes hviler p brystet mitt.

"Hva mener du?" Jeg klemmer henne fr jeg forsiktig legger henne ned p den kalde bakken. "Jeg skal finne et annet sted for oss. Bare ligg her, jeg blir ikke lenge" lover jeg mykt fr jeg reiser meg og gr bort mot det mkkete vinduet. Vinden hyler utenfor, jeg kan bokstavelig talt kjenne vinden som slr mot skuret.

Jeg myser og ser meg rundt. Kombinasjoner av regn og vind gjr det vanskelig se. "Louis" hvisker Snow svakt. "Ser du noe?"

Jeg myser gjennom det tykke regnet til jeg fr ye p en dr som str pen. Den slr hylydt mot et tre, gjennom den hye vinden kan jeg hre de skrikende hengslene. "Ja, noen meter foran oss" Jeg jogger sakte tilbake til henne og lfter henne. Hodet hennes lander slapt p skuldren min, ynene hennes er halvt igjen.

"Klar?" Hun smiler svakt og nikker kort. Jeg klemmer henne nrmere meg fr jeg sparker opp dren og gr inn i stormen.

Jeg kan hre at Snow hulker inn i brystet mitt, jeg gjr alt for skjerme henne mot det stikkende regnet som kommer mot oss. Etter noe som fles som r kommer vi endelig fram til dren.

"Vi klarte det" sier jeg med et smil og gr inn. Vi er ved et lite basseng, sikkert et privat. Noen solsenger str spredt rundt bassenkanten. Jeg forter meg til dem og legger Snow forsiktig p en fr jeg lper bort og lukker dren. Det m vre hull i taket; regn drypper jevnt ned i bassenget. Jeg klarer ikke bestemme meg om det er beroligende eller ikke. Bassenglysene er p, de skinner opp rommet klart og vakkert. Det er ingen dr som kobler det sammen til hotellet, s vi er fanget i stormen. Jeg sukker lettet.

"Snow?" Hun vender hodet sitt til meg og sender meg et smil. "Takk, Louis"

Jeg legger meg ved siden av henne og holder rundt henne til lyden av regnet som raser utenfor.

***

Etter noen timer blir det verre. Jeg m bnnfalle henne og holde ynene pen, men jeg kan se at hun har mistet masse blod.

"Hold deg vken" hvisker jeg til henne, og holder hnden hennes. "Klart det, Louis. Jeg skal ingen steder"

"Flott, men da m du holde deg vken" Hjernen min jobber p hygir p en mte redde henne p, men den jobber for sakte, Snows ansikt blir blekere og blekere for hvert minutt som gr. Desperat knytter jeg et hndkle, som jeg fant under en av stolene, stramt rundt sret henne, og deretter vrenger jeg av meg skjorten min for stramme reknuten mer. "Louis" hvisker Snow trtt. "Du vil fryse ihjel"

"Jeg kan ikke la deg d" hvisker jeg og tar noen hr bort fra pannen hennes. "Louis" hvisker hun og beveger hodet sitt svakt til siden. "Se om du finner et teppe der borte" Jeg reiser meg og leter der hun peker. Det enste jeg finner er et lite, men brukbart, varmeteppe som livreddere bruker.

"Hold deg vken, Snow" sier jeg og brer teppet over oss begge. Hun begynner hulke og lukker ynene.

"Nei, vr s snill Snow. Hold deg vken" Trer begynner renne nedover de bleke kinnene, og hun begynner grte.

"Ikke grt, Snow. Jeg er her. Jeg er her" Hun ser p meg med slappe vakre yne. "Du redder meg alltid" hvisker hun trtt fram, og sender meg et svakt smil. Jeg smiler lekent til henne. "Noen m jo det"

"Fint" hvisker hun fr hun lukker ynene, og blir slapp. "Snow?" Stemmen min er liten og redd, jeg vil ikke at hun skal d. Hun pner ynene, og bare ser p meg.

Jeg strekker ut en hnd, og trker bort trene hennes. Ansiktet mitt er bare noen centimeter fra hennes, leppene mine berrere nesten hennes. Hnden min finner hennes slappe, mens den andre hnden berrer kinnet hennes.

Og s kysser jeg henne, mykt og fort. Det er ikke et av de typiske fyrverkerikyssene p film, men et varmt og desperat et. For jeg vil ikke at hun skal d.

---

3 kommentarer? Hva tror dere skjer?

- Ina


19.12.2014 | 17:06 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 98

"Vil du virkelig vite det?"

"Ja" hvisker jeg stille. "Okay" hvisker han. Vi er stille en lang stund etterp.

---

Louis

"Sikker p dette? Det vil forandre forholdet ditt til Niall for alltid" Snow er nervs, men mlbevisst. Jeg m virkelig beundre motet hennes, selv etter alt det hun har gjennomgtt s vil hun vite om Barbara og Niall likevel. Jeg vet at Niall vil ut av det, men hun fortjener sannheten.

Jeg skal akkurat til fortelle henne da vi hrer torden. "Hva var det?" Snow hres nervs ut, jeg tar henne beskyttende rundt midjen. "Sikkert ingenting" sier jeg idet et lyden skjrer gjennom himmelen. "Men det var definitivt noe. Kom" Jeg tar ballen og kaster den mot stranden, fr jeg tar Snow's hnd og lper mot stranden. "Vi m finne ly fr det er over oss" mumler jeg idet jeg hrer enda et lyn.

"Denne veien" Vi lper mot en liten hule i en fjellveggen i enden av stranden, og huker oss sammen akkurat idet en regnskur treffer stranden. "Det gr bra" sukker jeg lettet og holder rundt Snow. "Det gr bra"

Snow skjelver idet det lyner til igjen. "Louis, vi kan ikke vre her. Vi m dra"

"Ja, Okay" Hun har rett, hulen skjermer oss mot regn, men ikke torden. Det kan vre farlig og sitte her for lenge. Jeg brer jakken min over henne, og tar hnden hennes.

"Kom igjen" Regnet treffer oss som sm steiner, vinden hyler og fr palmetrrne til svaie s mye at jeg er redd for at de skal brekke. Snow er noen skitt bak meg idet hun skriker og faller. "Snow, gr det bra?"

Hun hikster og holder seg for benet. Mrkt blod strmmer sakte mellom hendene hennes og ned p bakken. Jeg aner ikke hva som kuttet henne, alt jeg vet at jeg m f henne i sikkerhet.

Jeg lfter henne, og lper med henne gjennom stormen. "Dette gr bra, Snow" hvisker jeg mellom sammenbitte tenner. "Bare hold ut"

", se" hvisker hun og peker mot en liten svart hytte. Det ser ikke s varmt ut, men det er ivertfall ly. "Godt jobbet, Snow" sier jeg og lper til huset, og gr inn. Og som jeg mistenkte er det ikke akkurat s varmt her.

"Vent her, mens jeg henter noen tepper" Dette er tydeligvis hotellets gartnerbod, for det er fullt med hagesakser og trillebrer. Men ingen tepper, bare noen fillete hndklr.

"Ingen tepper, bare noen hndklr" Snow smiler trett idet jeg setter meg ved siden av henne. Jeg finner fram mobilen min, og skrur p lommelykt snn at jeg kan inspiktere sret hennes.

Det er ganske dypt, jeg vet ikke om det er skittent. En pl med blod har samlet seg p gulvet, det er mrkt og seigt. Jeg har ikke gtt p livreddningskurs, bortsett fra de timene p barneskolen i Doncaster som jeg nesten ikke kan huske. Og det er ingen dekning her, s jeg kan ikke ringe en lege.

Snows hnd finner min, den er blodig. Sikkert et forskt p stoppe bldningen. "Bli hos meg" hvisker hun og klemmer hnden min svakt. "Alltid" lover jeg henne stille og klemmer den tilbake.

---

3 kommentarer? Hva tror dere skjer?

- Ina


17.12.2014 | 06:11 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 97

Jeg ser mlls etter henne i noen sekunder, hun ser seg over skulderen og blunker lurt.

---

Zoe finner meg i mengden der jeg str med armene rundt overkroppen min lent mot en vegg. "Snow, hva gjr du her? Hvor er Niall?" Jeg trekker p skuldrene, jeg er ikke akkurat i festhumr. "Er det noe i veien?"

At alle er s minstenksom nr det gjelder Niall, at alle tydeligvis vet noe jeg ikke vet, og at de ikke kan si det til meg.

"Nei, ikke egentlig," lyver jeg. "jeg er bare sliten etter turen, antar jeg" Zoe klemmer meg fort, fr hun drar meg til et bord som str vendt ut mot stranden. "Vent her, jeg gr og henter noe drikke" Hun reiser seg, men fokuserer blikket p to personer noen bord bortenfor oss. "Hva tror du det er for noe?"

Det er Niall og Barbara. Niall stopper Barbara og hvisker noe sint til henne, hun ler og trekker han ut p dansegulvet. Niall ser fortsatt sint ut, men han sier ingenting. "Bitch" mumler Zoe sint. Jeg reiser meg idet jeg fler meg litt kvalm, og begynner g mot stranden, som har begynt bli mrk. "Jeg m bare ha litt frisk luft, jeg kommer om noen minutter" Zoe vinker bekymret til meg og forsvinner.

Jeg tar av meg skoene og holder dem mens jeg gr bortover den myke stranden. Mnen har begynt komme fram, jeg blir badet i slv og huden min lyser hvitt og spkelsesaktig.

Noen meter foran meg kan jeg se en skikkelse som spiller fotball, jeg gr nysgjerrig mot han. Det er Louis, han har tatt av seg skoene. Han har p seg en enkel svart jeans, hvit T-skjorte og en denimjakke. ", hei Snow. Fin kveld for litt ballspill"

"Ja, det er vel det" Jeg str og ser p han en stund, fr jeg setter meg ned. Han sparker ballen hardt, og sender den mot havet. Han sukker frustrert.

"Jeg skal hente den" Jeg reiser meg, og begynner g mot det svarte vannet. Ballen er ikke s langt uti, men langt nok til at vannet kommer over knrne mine. Det er kaldt, men det fles silkemykt mot de varme leggene mine. Jeg lukker yene et yeblikk, og ser meg ikke for. Jeg mister balansen, og skal til og ramle bakover idet to sterke armer dytter meg i stende stilling igjen.

"Jeg burde ta betalt, tatt i betraktning at jeg redder deg s mye"

"Hva kan jeg si? Alle jenter trenger en helt som kan redde dem" Louis er stille in stund, bare se p mnen som speiler seg i det kullsvarte vannet, tenker tydeligvis p hva jeg sa. Ballen er det ingen som tenker p lenger.

"Hva tenker du p?" Hvis jeg bare fikk betalt hver gang noen spurte meg om det. Jeg sukker og sttter meg til Louis idet jeg mister balansen igjen. "Jeg har deg" forsikrer han meg om, og dytter meg opp i stende stilling igjen.

"Bare at alle er s mistenksomme nr det gjelder Niall og meg. Som om de vet noe jeg ikke vet"

"Som meg" Det er ikke et sprsml. "Ja, som deg" sukker jeg oppgitt, det er ingen vits i holde det skjult fra han. "Jeg beklager" sier Louis etter en stund. "Jeg mente ikke gjre deg sint"

"Det gr bra, antar jeg. Skulle bare nske du kunne si meg det" Blikkene vres mtes samtidig, yene hans er mrke i lyset fra mnen. "Vil du virkelig vite det?"

"Ja" hvisker jeg stille. "Okay" hvisker han. Vi er stille en lang stund etterp.

---

3 kommentarer? Hva tror dere skjer neste gang?

- Ina


12.12.2014 | 16:33 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 96

Jeg hadde ddd hvis jeg sa den egentlig grunnen, s jeg bare spiller med. "Sikker?"

Niall nikker og kysser meg mykt p leppene. "Vi ses i kveld" Han smiler en siste gang fr han forsvinner bortover gangen.

---

"!" Zoe sukker frustrert og rufser til hret sitt igjen. "Hret mitt er et rot!" Jeg fletter hret mitt i en enkel flette, og lar den hvile p skuldrene min. "Kan du ikke bare la det vre snt?"

Hun sender meg et 'hva faen' fjes og forsetter brste det ut med fingrene. "Her, la meg hjelpe deg" Jeg er ekspert p lage fletter siden mormor var frisr. Hun og jeg brukte timer p lage dramatiske fletter og hrfrisyrer p mammas hr.

Jeg fletter en flette som gr rundt rundt hodet hennes og ned p skulderen hennes. "Takk, Snow" sier hun takknemlig fr hun begynner sminke seg. Jeg finner fram klrne mine; et vaffelprintet hvit skjrt, en enkel brun singlet, og enkle svarte pumps.

"Elsker skjrtet" sier Zoe mens hun tar p seg sitt antrekk; en svart maxikjole fra Chanel.

"Festen starter snart, vi burde g" Jeg tar p meg en rd leppestift fra Mac, og flger etter Zoe ut i den mrke og varme natten.

***

Festen holdes i et telt ved siden av hotellets private strand. Vannet er mrkt, og sm blger skyller mystisk mot land. "Hei!" Eleanors armer klemmer meg svakt, og deretter Zoe. "Jeg visste ikke at du skulle komme. Kom igjen, Perrie og Sophia er her ogs" Zoe sende meg et forvirret blikk, jeg har tydeligvis glemt si hvem Sophia, Eleanor og Perrie er.

"Jeg forklarer det senere" lover jeg stille idet jeg smiler vennlig til Perrie. Festen er s pen og glamors. Resten av Litte Mix er der, Ed Sheeran, Simon Cowell, fire gutter som heter 5sos og mange flere som jeg ikke engang kan navnet p.

En gutt byr meg opp til dans, og siden jeg ikke ser Niall noe sted takker jeg ja. Navnet hans er tydeligvis Ashton, og han er med i 5sos. Han er hyggelig, men siden jeg ser etter Niall i mengden kan jeg ikke nyte dansen fullt ut.

Etter dansen setter jeg meg utslitt ved et bord, og nipper til et glass vann. "Kan jeg sette meg her?" Jeg ser opp p en jente som jeg bare har sett p bilder fra Maybaline og Victoria Secret.

"Eh, klart det" stammer jeg fram imens hun tar ut en stol. Hun er slende vakker; hy, tynn, skinnende hud, brunt glinsende hr (som har blitt satt opp i en elegant knute i nakken) fyldige rosa lepper...

"Liker du festen?" Jeg trekker p skuldrene, ikke sikker p hva jeg skal svare. "Ja, jeg har aldri vrt p en fest som denne fr. Du?"

Hun trekker nonchalant p skuldrene. "Den er okay" Vi blir stille, bare ser p folkene som danser og snakker.

"Niall er noe for seg selv, syns ikke du?" Hun peker mot et bord hvor Niall og mannen han snakket med i bryllupet, for s mange mneder siden, snakker intenst sammen.

"Hva mener du med det?" Hun blunker lurt til meg. "Det vil tiden vise seg" Hun blunker til meg fr hun reiser seg. "Det var hyggelig snakke med deg" Hun smiler lurt fr hun forsvinner i mengden.

Jeg ser mlls etter henne i noen sekunder, hun ser seg over skulderen og blunker lurt.

---

Jeg drar til Thailand p sndag, s jeg vet ikke om jeg fr postet noe i julen med mindre jeg har wifi. Hvis det er tilfelle ses vi i Januar:)

- Ina


10.12.2014 | 16:11 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 95

Selv om jeg har en anelse. Louis vet noe om Niall jeg ikke vet, og jeg akter og finne det ut. Louis roper at vi m komme, s Zoe drar meg, heldigvis, til baksetet og setter seg ved siden av meg.

---

Og Louis hadde rett, det tar bare ti minutter komme fram til hotellet. Det er stort, mye strre enn i Amsterdam. Det i Amsterdam var gammelt og viktoriansk, mens dette tydeligvis er hymoderne; stort, hvitt med store balkonger utenfor hvert rom.

"Dere har rom ved siden av oss" Vi flger etter Louis opp noen etasjer til rommet vrt. "Vi ses vel" Med et fort smil og et lite bukk er Louis borte.

"Snakk om service" mumler Zoe og gr bort til en av de store sengene. Rommet er stort og lyst. Det er sikkert strre enn hele overetasjen vr hjemme tilsammen.

"Jeg tror jeg skal ta meg en dusj" Zoe smiler til meg fr hun forsvinner inn p badet, og lukker dren bak seg.

Jeg vrenger av meg de klamme klrne, og tar p meg en T-skjorte der det str "we Should totally make out" som jeg kjpte p TopShop. Utslitt ramler jeg sammen p senga, og lukker ynene. Bare lytter til blgene som slr mot stranden, latteren til andre gjester, og noen som banker p en dr...

"Snow?" Jeg ser opp, bankingen kommer fra vr dr. Jeg gr for pne, og noen bl yne mter mine. "Eh, hei" Blikket hans hviler p T-skjorten min, et lite smil brer seg om munnen hans.

"Niall" stotrer jeg usikkert fram. Han smiler til meg, og tar hnden min. "Har du savnet meg?"

Jeg ser ned p hendene vre idet Nialls plasserer hnden sin p nakken min. "Jeg har savnet deg snn, Snow" Og jeg skulle s gjerne sagt det til han ogs, men munnen min forblir lukket.

Jeg ser opp p kjresten min. Leppene mine skjelver. "Hei" Og det skjer s fort. I et yeblikk ser jeg opp p Niall, i et annet trekker Niall meg inn i et langt og intenst kyss. Ryggen min mter en vegg, og jeg kan kjenne hendene hans p midjen min.

Og mens jeg kysser han tilbake tenker jeg p Louis. Og hvordan det ville vrt og ha hans lepper p mine. Men han har kjreste som han elsker, og jeg har en kjreste jeg virkelig liker, og han er fantastisk og vakker, s jeg lukker ynene og bare nyter yeblikket.

***

", beklager" Jeg avbryter kysset, og ser mot lyden av stemmen. Louis str og ser p oss med et utydelig blikk. ynene hans mter mine, jeg ser sjenert ned. Niall slipper meg brydd.

"Hei, kamerat. Hva skjer?" Louis blunker og avbryter yekontakten vr. Han smiler mot Niall. "Jeg skulle bare g til lobbyen" Han beveger seg forbi oss, og forsvinner ned gangen. Jeg nler brydd og beveger meg mot dren. "Det var hyggelig og mte deg igjen, Niall"

"Er du flau siden Louis s det? For du trenger ikke vre det" Jeg hadde ddd hvis jeg sa den egentlig grunnen, s jeg bare spiller med. "Sikker?"

Niall nikker og kysser meg mykt p leppene. "Vi ses i kveld" Han smiler en siste gang fr han forsvinner bortover gangen.

---

3 kommentarer?

- Ina


08.12.2014 | 21:51 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 94

"Jenter, skynd dere!" roper Louis fra gangen, og forsvinner ned trappen. "S skvetten du skulle vre i dag" ler Zoe idet jeg rykker til. "Ja, sikkert"

Zoe mumler noe, og lukker lokket p kofferten. "Neste stopp, Jamaica"

---

Jeg sukker drmmende og lener meg bak i setet. Louis ser seg trtt over skulderen p meg, og gliser. , han er s vakker.

"Imponerende, synes du ikke?" Jeg sener han et usikkert smil, og ser ut av vinduet igjen. Louis sukker og snur seg bort.

"Er det ikke fantastisk?" Zoe kommer og setter seg dramatisk ned ved siden av meg. "Jo" Jeg smiler svakt til henne fr jeg ser ut av vinduet igjen. Zoe himler oppgitt med ynene. "Da s"

Jeg fler meg litt slem for at jeg er s avvisende, men Zoe hadde ddd hvis jeg sa at jeg begynner bli forelsket i Louis. Antar jeg.

"Men S? Gleder du deg til se Niall igjen?" Louis hode dukker opp fra setet hans. Jeg nler svakt. "Snow?" Jeg rykker til, og ser inn i de stadig skiftende ynene. Han fikk tydeligvis med seg det. Skyldflelsen gnager seg lenger og lenger inn i brystet mitt, jeg krymper meg stille.

"Ja, klart det" Jeg smiler et lite smil, ignorerer den lille stemmen min som skriker til meg det motsatte. Louis smiler og setter seg ned igjen. "Jeg er sikker p at Niall savner deg like mye som du savner han"

"Takk, Louis" Blikkene vres mtes gjennom sprekken i setene. Hans mrkebl mot mine grnne. "Ingen rsak"

---

Luften er varm og deilig. Zoe klemmer meg, automatisk klemmer jeg henne tilbake. "Kom igjen, vi har ikke hele dagen" sier Louis en anelse utlmodig. Zoe sender meg et forvirret blikk, jeg bare trekker p skuldrene og flger etter Louis til utsjekkingen.

"Guttene mter oss ved hotellet" Louis gir oss bagasjen vr, og skysser oss til parkeringsplassen. En stor og svart Range Rover str der og venter p oss.

"Det tar bare noen minutter. Du er hos Niall p null komma niks" Louis smiler stramt til meg fr han setter seg inn bak rattet. Zoe kommer opp ved siden av meg med armene i kryss.

"Hva var det for noe?"

"Jeg vet ikke" Selv om jeg har en anelse. Louis vet noe om Niall jeg ikke vet, og jeg akter og finne det ut. Louis roper at vi m komme, s Zoe drar meg, heldigvis, til baksetet og setter seg ved siden av meg.

---

3 kommentarer?

- Ina


05.12.2014 | 14:17 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 93

"Nei" Han tar hnden min, og bare holder den. "Du er fantastisk" Og med de ordene forelsket jeg meg p samme mte som Hazel. Sakte og s alt p en gang.

---

"Opp og st!" Jeg krymper meg og forsvinner under den varme dyna. "Kom igjen!" Dyna blir revet av meg, og jeg rykker til av den plutselig kulden. "Kom igjen, vi m dra om noen timer" Zoe tar opp en pute, og begynner sl meg med den. Det er ikke vondt, siden puten er utrolig myke, men det er irriterende. "Jeg kommer" Jeg setter meg opp og gjesper. Zoe ser utlmodig p meg, og begynner kaste klr p meg; BH, skjorte, shorts, sko...

"Jeg er vken" Jeg begynner kle p meg langsomt, og reiser meg. "Nr m vi vre p flyplassen?" Zoe trekker p skuldrene. "Vet ikke, men Louis sa vi mtte skynde oss"

Louis. Bare navnet hans gir meg frysninger. Jeg har unngtt han siden hele bassengepisoden. Og jeg vet at det er galt, men jeg er s sint. Sint med en gnagende skyldflelse i brystet. Fordi Louis skulle vre Niall. Det var han jeg skulle sagt alle de tingene til, farge hret mitt med, og forelske meg i. Men det skjedde med bestevennen hans. Nr det egentlig skulle vrt han.

"Er det noe galt?" Zoe ser bekymret p meg, hun har tydeligvis ftt med seg at jeg har blitt s stille. Jeg trekker pusten dypt, og tar meg sammen. Glem Louis, etter noen f timer skal jeg se Niall igjen. Og det kommer til bli fantastisk.

Du er fantastisk...

Helvete, uansett hva jeg tenker p virker det som om jeg ikke fr Louis ut av hodet. "Pakk, pakk!"

Det er utrolig at Zoe hadde med en ekstra koffert, siden vi aldri hadde ftt ned alt det vi kjpte i min eller hennes lille. Louis sa det kom til bli en fest nr vi ankom Jamaica, en fest for feire det fjerde albumet. Og siden Zoe elsker ordet 'fest' dro jeg og hun, med Louis i skjlvannet, og shoppet. Mye.

"Jenter, skynd dere!" roper Louis fra gangen, og forsvinner ned trappen. "S skvetten du skulle vre i dag" ler Zoe idet jeg rykker til. "Ja, sikkert"

Zoe mumler noe, og lukker lokket p kofferten. "Neste stopp, Jamaica"

---

3 kommentarer?

- Ina


03.12.2014 | 20:08 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 92

"I hvilken farge da?" Han virker oppriktig, ikke uinteressert eller hflig. Bare oppriktig. "I burgunder?"

"Vel, n kommer den drmmen til bli til virkelighet" sier han og stopper bilen.

---

"Tuller du?" Jeg og Louis str og skal betale for fargingen av det n brystlange burgunder rde hret mitt. "Nei, jeg mener det" sier han og betaler. Klippen pluss fargingen m ha kostet minst 500 dollar. "Uansett, s er det et privilegium at det var jeg som oppfylte drmmen din"

Jeg flger etter han ut av hrsalongen til bilen. "Kom igjen, Snow. Du ser pen ut"

"Takk" sukker jeg og lar fingrene lpe gjennom det korte, og mye lettere, hret. "Niall kommer til besvime nr han ser deg. Garantert" Louis kjrer til Harrys hus, parkerer og sammen gr vi i stillhet til det store og opplyste huset.

"Men det er noe jeg lurer p" Louis tar hnden min, og drar meg til bassenget i bakhagen. Det er stort og rundt. Vannet reflekterer lyset, s vi blir badet i klart bltt lys. Vi blir mtt av vennlig klukking og mystisk mrke. Det eneste lyset kommer fra bassenget.

"Det er ikke for vre dust eller noe, jeg er bare virkelig nysgjerrig" Jeg ser forvirret p han, hva vil han med dette?

"Hva, liksom, gjr du og Niall nr dere er sammen?" Han virker nysgjerrig, ikke p en ekkel mte, men oppriktig. P en mte.

Jeg tenker etter; de siste ukene har vi egentlig ikke gjort s mye. Kanskje sett p noen filmer, og spist popcorn. Siden jeg mtte pugge, og Niall mtte forberede seg til Amerika hadde vi ikke akkurat s mye tid til gjre 'vanlige' kjresteting.

"S p filmer for det meste. Og han lrte meg Drunk av Ed Sheeran p gitar" Jeg trekker p skuldrene. "Og?" sier Louis og ser forventningsfullt p meg. Jeg trekker p skuldrene igjen. "Og det er det, antar jeg. Hva mer?" Louis beveger seg litt mot meg, og ser nysgjerrig p meg. "Gjr dere ikke noe vanlige ting? Kyssing og snt?"

"Eh..." Jeg nler, dette er ikke akkurat det jeg vil diskutere med Louis. Vi har jo nettopp blitt venner, men idet jeg ser i de mrkebl ynene, som jeg kan banne p var gr i dag p stranden, vet jeg at han ikke kommer til dmme meg. S derfor sender jeg han et lite sjenert og litt vennlig smil. "Nei. Det blir ikke s mye av det" Der, jeg sa det. Og det er sannheten. Det eneste kysset vi delte var i Amsterdam, og jeg flte ikke akkurat at Nialls sofa i stua var like magisk som i den hollandanske byen.

"Hvorfor?" Jeg trekker p skuldrene igjen. Hvis han hadde visst svaret hadde han ledd og gjort narr av meg. "Jeg lover og ikke le" Gud, kan alle britiske gutter lese tanker?

"Amsterdam var s fantastisk og magisk. Og jeg vil liksom spare p det. Og n synes du sikkert jeg er en eventyrpsyko" Jeg smiler svakt, og senker bena mine ned i det kjlige vannet. Vi er stille en stund, og hrer p vannet som klukker muntert, fuglene som kvitrer her og der, og den fjerne lyden av blger som slr mot stranden, fr Louis bryter stillheten. Og i det yeblikket er alt, fra havet til insektene som slr seg ned p blomstene ved siden av oss, fullstendig magisk.

"Nei" Han tar hnden min, og bare holder den. "Du er fantastisk" Og med de ordene forelsket jeg meg p samme mte som Hazel. Sakte og s alt p en gang.

---

3 kommentarer?

Ville bare si tusen takk for alle tilbakemeldingene! Var litt nervs for flette inn Louis p den mten siden jeg aldri har lest en historie med en snn tvist fr.

Men det ser ut som dere likte det:)

- Ina


01.12.2014 | 15:13 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 92

Jeg er ikke sikker. ynene hans er kalde og varme p en gang. Og intense.

I et sekund er jeg sikker p at jeg vil kysse han, det er ikke noe annet jeg vil enn kjenne hans lepper p mine. Og idet jeg drukner i ynene hans, vet jeg at han tenker p det samme.

---

"Er alt bra med dere?" yekontakten vr brytes, Louis ser opp p den gamle damen som spurte oss og smiler. "Nei, bare er uhell" Damen smiler og gr bort til benken sin igjen.

Louis hjelper meg opp. "Kanskje vi skal dra tilbake?"

"Sier du det?" Vi drar tilbake til til mannen og leverer skytene tilbake. Louis unnskylder seg, og gr for hente bilen. "S stt par" Jeg snur meg og ser den gamle damen som jeg mtte noen minutter siden. Hun er sikkert 70 r, men hun smiler vennlig. Hun minner meg om bestemoren min, hun har til og med de samme smilerynkene rundt munnen.

"Eh, hei" sier jeg litt usikkert og setter meg ved siden av henne p en svart benk. Hun hiver ut noen brdbiter til noen duer, og brster noen smsmuler av buksen sin.

"Er dere sammen?" Jeg ser p henne, og ler kort. "Nei, vi er bare venner"

Damen smiler drmmende. "Min Henrik og jeg var ogs bare venner. Vi har vrt gift i mer enn frti r. Mye kan skje, vet du"

Jeg rdmer og ser ut mot stranden. Et par kysser noen meter foran oss, og bortenfor dem igjen sitter en gutt og jente og klemmer. "Takk, men jeg har faktisk kjreste, han heter Niall. Og det har han ogs. Eleanor"

", beklager" Damen kaster ut noen brdsmuler igjen, og sukker. "Jeg hper din Niall kan gjre deg like lykkelig som min Henrik har gjort meg"

"Takk. Det hper jeg ogs" sier jeg og ser opp mot promonaden idet jeg hrer navnet mitt. "Jeg m g, men det var hyggelig snakke med deg"

"I like mte, kjre" sier damen og smiler trtt.

***

"Hva er det med din og Nialls boksitat greie?" Jeg ler og stryker hret mitt bak ret. "Jeg vet ikke, det bare skjedde" Jeg trekker p skuldrene, og lar hret mitt bli fanget i vinden som suser forbi oss.

"Med hva da?"

"Det startet med 'hva er historien din' og sluttet med 'jeg har enda ikke vendt meg til deg'"

Louis nikker oppslukt i tanker. "Men hva er historien din? Hobbyene dine, det du brenner for, ditt frste kyss. Eller har du fortalt det til Niall?" Jeg trekker p skuldrene igjen, faktisk s har jeg ikke det. Det eneste jeg har fortalt er at jeg elsker dansing, John Green, tulipaner, om Matt og at favorittfargen min er lavendel. Det er egentlig ikke sant.

"Jeg tar det som et nei. S, vil du fortelle meg det?"

Jeg trekker pusten, og begynner fortelle. Og det fles s naturlig i Louis kalde bil med The Fray spillende dempet p radioen. S jeg forteller alle de sm detaljene; at jeg elsker mopser, at favorittmaten min er spagetti, hobbyene mine (som bestr av lesing), at jeg vil bli forfatter... "Og favorittfargen min er lavendel. Men den konkurrere med burgunder"

"Jas" sier Louis og ser interessert p meg. Hele veien rundt LA har han lyttet og kommet med sm kommentarer.

"Har du noen hemmelige drmmer?" Jeg ler ertende. "Jeg har en hemmelig drm om bli sparkepike i Las Vegas"

"Nei, jeg mener det. Virkelig" Jeg sukker og fingrer med en lokk av hret mitt. "Vel, jeg har alltid drmt om farge hret mitt. Hvis det gir mening"

"I hvilken farge da?" Han virker oppriktig, ikke uinteressert eller hflig. Bare oppriktig. "I burgunder?"

"Vel, n kommer den drmmen til bli til virkelighet" sier han og stopper bilen.

---

Beklager at det ikke kom en ny del igr. iPaden dde og jeg fant ikke laderen fr klokken elleve igr.

I gr var sansynlig den siste StorySunday jeg har. Fordi det er veldig stressende for meg huske p at jeg skal legge ut to deler istedenfor en. S n kommer det en del p mandag, onsdag og fredag. Hper dette er greit og at dere forstr:)

- Ina


30.11.2014 | 14:40 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 90

"Zoe? Det skjedde noe rart i gr..." Og s begynner jeg og fortelle om det som skjedde med Louis. Hun ser p meg, og smiler. "Ser ut som om Niall har konkurranse"

---

"Ser ut som om vi m dra alene" Vi gr ned trappen sammen, Louis holder opp dren for meg og jeg gr ut i den varme LA luften.

"Hvordan flte Zoe seg?" spr Louis bekymret, "hun s ikke bra ut" Jeg leker nervst med en lang svart hrlokk idet jeg svarer "ikke bra, men hun sa vi skulle kose oss"

Louis blunker til meg, og kjrer ut til hovedveien.

***

"Hvor vil du frst?" Jeg trekker p skuldrene, og ser p kartet jeg fikk p flyplassen. "Alt ser s fantastisk ut" Jeg ser p han over kartet. "Jeg vet vel ikke, du fr velge"

"Hvis du sier det s" Han blunker til meg, og kjrer mot havnen. Det er det hundrevis av folk i bikini, uten skjorte, i kostymer, folk som jogger, hunder, familier, hele pakka.

"Hper jeg finner en parkeringsplass" mumler Louis og leter etter en plass i havet av biler. Etter noen minitter finner vi en, Louis parkerer og vi gr ut i den salte luften.

"Kom" Louis tar hnden min, og guider meg gjennom folkemengden. "Vil dere leie rulleskyter?" En stor mann med bart smiler til oss, og vinker oss fram.

"Hvorfor ikke?" Louis leier noen svarte skyter, mens jeg leier noen grnne skyter som sikkert kommer fra en diner i 1940.

"Ha en god tur" roper mannen etter oss mens vi skytet bortover promonaden. Jeg griper Louis muskulse underarm, og greier s vidt holde meg p bena.

"Vanskelig?"

"Ja" mumler jeg og strekker ut armen min snn at jeg ikke tryner i betongen. Louis skyter bak meg, og holder meg oppe. "Takk"

Vi fortsetter skyte helt til vi kommer til en del av promonaden som det nesten ikke er folk p. De eneste som er der er meg og Louis, en gammel dame som mater noen fugler og noen smjenter.

"Tror du at du kan st p egne ben?"

"Unnskyld?" sier jeg og snur meg snn at jeg ser p han. ynene hans er vennlige og lekne. "Tatt i betraktning at jeg mtte holde deg oppe i ti minutter sier meg at du ikke er den beste p skyter. S, det med egne bein..."

"Kom igjen" oppfordrer jeg han, og ser foran meg igjen. "Klar?

"Okay" sier han idet jeg nikker. Han slipper meg, og jeg begynner f skyte. Det gr bra i noen sekunder, men jeg holder p miste ballansen. "" utbryter jeg idet jeg fler at jeg detter mot den harde betongen. Noen griper fatt i meg, men jeg tar han med i fallet.

"Beklager" sier jeg omtket og prver reise meg opp. Siden Louis tok tak i meg slo jeg meg ikke s hardt. Men jeg har et sr p benet mitt som svir litt.

Jeg ser opp, og mter med en gang Louis gr yne. Var de ikke bl? Jeg er ikke sikker. ynene hans er kalde og varme p en gang. Og intense.

I et sekund er jeg sikker p at jeg vil kysse han, det er ikke noe annet jeg vil enn kjenne hans lepper p mine. Og idet jeg drukner i ynene hans, vet jeg at han tenker p det samme.

---

Hva tror dere skjer videre?

- Ina


28.11.2014 | 23:03 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 89

Men Niall mtte jobbe, tenker jeg litt sint og river en bit av det ste og fyldige eplet. Den hvite saften renner sakte, men sikkert, ned fra hnden min og ned p bordet.

---

Klokken viser halv tte p morgenen. Jeg grynter lavt, og setter meg opp. Vinduet str pnet, varm og fuktig luft strmmer inn og gjr rommet mitt kjlig.

"Opp og hopp. Det er en stor stor dag foran oss!" Zoe kommer inn med en sky av Chanel No 5. "Jeg snakket med Louis i gangen. Han sa han skulle vise oss byen, og alle butikkgatene som Rodeo Drive"

"Spennende" sier jeg groggy, og kler p meg en svart BH. "Ja, ikke sant?" sier Zoe entusiastisk, hun har tydeligvis ikke hrt den oppgitte tonen i stemmen min.

"Jeg har ikke akkurat imot noe med henge med han hele dagen" sier hun med et lurt smil. "Han har kjreste. Eleanor, husker du?" Jeg tar p meg et grtt skjrt, en enkel hvit T-skjorte og noen Converse.

"Jada, selvflgelig" sier hun avvisende, og ser seg selv i det store speilet ved dren.

"Kom igjen, Snow. Vi har ikke hele dagen" Jeg setter hret mitt opp i en dott, og flger etter Zoe ned til kjkkenet.

***

En time senere sitter Zoe over toalettet og spyr opp hele frokosten hun stappet i seg for noen minutter siden.

"Jeg tror du skal vre her, Okay?" Jeg stryker henne trstende p ryggen mens Louis gr for hente et glass vann. Hun ser p meg, og nikker svakt.

"Du har vel rett" Hun brekker seg igjen, og spyr opp i toalettet igjen. "Jeg skal kjpe noe til deg fra Rodeo" lover jeg og setter det lange hret hennes i en dott.

Hun sier et svakt takk, og brekker seg igjen. "Det m sikkert ha noe med de rettene du spiste p flyet i gr" Hun banner stille, jeg tar hnden hennes og klemmer den trstende.

"Zoe? Det skjedde noe rart i gr..." Og s begynner jeg og fortelle om det som skjedde med Louis. Hun ser p meg, og smiler. "Ser ut som om Niall har konkurranse"

---

3 kommentarer?

Sorry for kort del, lengere deler kommer snart:)

Flg meg gjerne p Twitter @4ever_2 og Instagram inali99 :)

- Ina


26.11.2014 | 20:12 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 88

"Kom" sier han og gr mot dren. "Jeg skal flge deg til kjkkenet"

---

"Det er bare sl seg ls" Louis kaster et rundstykke til meg og biter et stykke av sitt eget. "Takk" sier jeg stille og river av en del og putter det i munnen. Louis ler og dulter vennlig i meg. "Er du flau over at du gikk deg vill? Ikke uro deg, jeg gikk meg ogs vill de frste ukene jeg var her"

"Delvis" mumler jeg sjenert. Han ler og kaster en drue p meg. Jeg fanger den, og holder den mellom fingrene mine."Snow, kom igjen da vel. Det er ikke noe vre sjenert over"

"Men du er jo ikke akkurat sammen med bestevennen min" poengterer jeg og tenker p bryllupet da Niall oppfrte seg s rart p grunn av at Harry ga meg et kyss p kinnet. "Nei, jeg er vel ikke det. Men bare s det er sagt, jeg elsker kjresten min. Og vi stoler p hverandre"

"S du mener at jeg og Niall ikke stoler p hverandre?" Jeg hever et yenbryn, og stirrer p han. Han sier ingenting p en stund, bare ser ned p hendene mine. Det er stille i noen lange minutter fr Louis kremter. "Alt jeg sier at det er to sider av en person, Snow. Okay?"

"Okay?" spr jeg forvirret, ikke helt sikker p hva jeg skal si. Louis tar armen min, og holder den svakt. "For jeg bryr meg virkelig om deg, Snow, og hvis vi skal vre venner s vil jeg at du skal vite at du kan stole p meg" Han smiler svakt, fr han forsvinner ut i hagen.

***

Jeg er stille en lang stund, prver fordye det Louis sa. Hva mente han med at "det er to sider av en person". Hjernen min jobber p hygir for finne en grunn eller en teori, men nei. Uansett hvilken grunn Louis har s er de ukjente for meg.

Jeg skyver det bort, skyver det s langt inn i hodet mitt som mulig. Uansett, tenker jeg og tar et blodrdt eple fra en skl, s skal ikke jeg snoke i andres saker.

Men den siste setningen klarer jeg ikke skyve bort.

For jeg bryr meg virkelig om deg, Snow.

Jeg fler meg smigret, og jeg bryr meg om Louis. Virkelig. Han er snill, morsom, utadvendt, st, og vennlig. Og han brydde seg s pass at han hentet oss p flyplassen og blir her med oss i noen dager.

Men Niall mtte jobbe, tenker jeg litt sint og river en bit av det ste og fyldige eplet. Den hvite saften renner sakte, men sikkert, ned fra hnden min og ned p bordet.

---

Hva tror dere skjer videre?

3 kommentarer?

- Ina


23.11.2014 | 22:16 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 87

Han smiler og bukker elegant mot meg og Zoe.

"Jeg har ftt den re og vise dere rundt i denne solrike byen. En gentleman tvers igjennom" Han blunker og leder oss gjennom det latterlige store huset.

---

"Tuller du?!" Zoe legger seg ned i den store dobbelsengen, og ser drmmende opp i taket. "Dette er minst ti ganger strre enn huset mitt"

Zoe's foreldre eier en gigantisk villa i skogen noen minutter utenfor London. Frste gangen jeg var der gikk jeg meg vill, det tok minst ti minutter fr noen fant meg. Jeg grsser p tanken hvis jeg gikk meg vill i dette huset.

Louis leder meg noen drer fra Zoe's rom, og pner en kremfarget dobbeldr til noe som tydeligvis er rommet mitt. "Hper du liker det" sier han sjenert. Det er overdrive litt.

Rommet er like stor som stua hjemme, det er malt i lyse farge bortsett fra n vegg som er malt dyp bl. En himmelseng er plassert midt i rommet som vender ut mot en stor hage. I horisonten kan jeg skimte stripen med dyp bltt hav.

Noen mbler er plassert elegant rundt i rommet, og en gjennomsiktig dr leder til et stort og eksklusivt bad.

"Det er nydelig" Louis smiler, tydeligvis glad for at jeg liker det. Men hvem ville ikke det?

"Rommet mitt er i underetasjen hvis det skulle vre noe" Louis smiler en siste gang fr han forlate meg, og jeg endelig kan ta av meg den tynne bomullsgenseren min og klamme brune shorts som jeg kjpte i Amsterdam.

Uten se meg selv i speilet kler jeg p meg en gammelrosa T-skjorte, noen denimshorts og noen ste Mary Jane sko jeg kjpte med Zoe. Med hp om at dette ikke ble for varm, gr jeg ut for finne et kjkken.

Og gr meg vill.

***

Jeg har ruslet rundt i ti minutter fr jeg finner noe som ser ut som rommet mitt igjen. Siden jeg glemte mobilen min p rommet mitt kunne jeg ikke ringe Zoe og sprre om veien, og jeg glemte sprre om Louis nummer. Jeg ber til Gud at det er det rette rommet, lukker opp dren og gr inn.

Og det er ikke mitt rom. Rommet er mindre og i andre farger. En svarte koffert ligger ved vinduet som er vendt mot Zoe's rom; jeg kan se kjolene hennes henge p rad og rekke ved vinduet.

Shit, dette er Louis rom. Jeg skal akkurat til snu og g ut igjen da jeg hrer Louis lattermilde stemme, "noe du lurer p?

Jeg snur meg sjokkert rundt, og ser umiddelbart sjenert ned i gulvet. Louis hr er fuktig, han har bare p seg et hndkle. Shit.

"Eh, hei" Siden jeg fler meg for sjenert til se p han, snakker jeg til knrne mine. "Jeg skulle bare finne kjkkenet" Blodet strmmer til ansiktet mitt, jeg forbanner alle klisjne i verden. Hvorfor m gutter trke seg i rommene sine, stua eller et Gud vet hvor sted en jente kan ramle innp dem. Kan de ikke bare trke seg p badet, som normale mennesker?

"Kjkkenet er noen etasjer nede" Jeg kan hre at han beveger seg, men jeg stirrer fortsatt stramt ned p knrne mine. Zoe hadde sikkert spurt hva som var greia ( "han er st, uansett s er det ikke snn at vi ikke ser topplse menn springe rundt hele tiden"). Vel, (1) jeg har kjreste (2) han har kjreste, og (3) han er kjekk som faen.

"Du kan se opp n" sier Louis med en latter. Jeg ser motvillig opp, Louis har skiftet til jeans, men han har ikke skjorte p. Jeg rdmer igjen, han ler.

Brystkassen hans er hard, jevn og solbrun. Ikke som Nialls blek og fast. Louis ser at jeg stirrer, og gliser. For dekke over det pinlige yeblikket retter jeg meg opp og sier "jeg liker tattoveringene dine". Patetisk.

"Takk, jeg begynte tenke om de var alt for store. Men hvis du sier det s" Han smiler vennlig, henter en T-skjorte, med Vans' logo, og tar den p seg. "Kom" sier han og gr mot dren. "Jeg skal flge deg til kjkkenet"

---

3 kommentarer?

https://screen.yahoo.com/live/event/american-music-awards

Tror dette er linken til AMAs, jeg kan ta feil. Og jeg tok feil av tiden, det vises kl 2 p natta

- Ina


23.11.2014 | 13:52 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 86

Jeg trekker p skuldrene, og tar p meg det svarte setebeltet idet trykket i kabinen forandrer seg og vi begynner fly nedover.

---

Jeg vinker smilende, men forvirret, til en smilende Louis som venter p oss p flyplassen. P et hvitt skilt, som privatsjffrer bruker, str det; til min nydelige kjreste 2.0

Og under der; og Zoe.

Zoe rynker litt p nesen idet jeg leende gir Louis en klem. "Har ikke du en kjreste?" Jeg ler og dytter til henne lekent. "Bare en spk" forsikrer Louis og gir henne en kort klem.

Hvis du kjenner Louis kan du ikke ta han seris. Selv om han sa at han elsket meg, ville jeg nr som helst ventet meg at han brister ut i latter, og dytte ertende i meg.

"Jeg tok meg den frihet se The Faul In Out Stars" sier han mens vi gr ut til parkeringsplassen. Jeg ler og tar av meg jakken jeg hadde p meg p det kjlige flyet; luften er tykk og varm og minner meg om den dagen da temperaturen viste over 30 grader hjemme.

"Derfor skiltet?" Louis nikker og pner bildren for Zoe. "Men jeg vet at det er din og Nialls greie, s beklager hvis jeg opprrte deg" Jeg smiler og setter meg i passasjersetet ved siden av han.

"Det er ikke en ting du kan gjre for opprre meg"

***

"Men hvor er Niall?' Jeg er utrolig glad at Louis mtte oss p flyplassen, men jeg kan ikke motst den srete flelsen som gnager i brystet av Nialls ikke eksisterende oppmte.

"Han m jobbe, stakkars" Han runder en sving og kjrer p en gate ved en solfylte strand. Tattoverterte folk gr i bikini eller spiser en is ved strandpromenaden. Zoe rynker brynene forvirret. "Men hvorfor m ikke du jobbe?"

"Jeg meldte meg frivillig for hente dere. Niall var opptatt med noe angende managamanget" Lurer p om det har noe med den Mark fyren han traff i bryllupet, tenker jeg idet Louis stopper foran et stort hus, et snn latterlig ett med hundre rom og gigantisk hage.

"Wow" sier Zoe og lukker opp dren sin. "Hvem er det som eier dette huset?" Louis gr ut ogs og gr rundt bilen for pne bildren min.

"Harry. Vi er her mens vi er i LA"

"Men det mtte da kostet en formue?" Louis rekker meg kofferten min mens han trekker p skuldrene. "Nr man besitter noen millioner er det kjedelig i lengden og bare kjpe seg klr. S voil" Han pner porten med en rekke kompliserte trykk, og pner den med et hardt rykk. "Vi skal vre her mens dere er her i LA" Jeg ser forvirret p hans mens jeg drasser kofferten min bort den store inngangshallen.

"Hvorfor skal du ikke til Jamaica?" Han smiler og bukker elegant mot meg og Zoe.

"Jeg har ftt den re og vise dere rundt i denne solrike byen. En gentleman tvers igjennom" Han blunker og leder oss gjennom det latterlige store huset.

---

Hper denne delen var litt lenger enn den forrige:)

3 kommentarer?

- Ina


21.11.2014 | 15:57 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 85

"Vi drar til USA, mulighetens land baby!" roper hun ekstatisk, og gliser dumt. Jeg kan ikke gjre noe annet enn glise tilbake.

---

Vi har billetter p frste klasse, men det lukter fortsatt en anelse spy der. Jeg rynker nesa svakt idet jeg setter meg ned. "sj" hvisker Zoe lavt til meg idet hun pner en pose med Skittels. "Dette er noe annet enn privatfly?" sier jeg og ler ertende.

Hun gir meg en hndfull med Skittels, og hiver inn de fem hun allered har i hnden.

"Dette er kapteinen" sier en messende rolig stemme fra hytalerne. Zoe sukker og tar p headsettet hennes p hodet og lener seg bak i setet.

"Vi hper du fr en god tur til solfylte LA" avslutter han etter de vanlige meldingene om ryking og pc bruk.

***

"Dette er kapteinen som melder ifra om at vi ankommer LA om ti korte minutter. Ha fortsatt en fin reise videre" Zoe grynter og snur seg svnig i setet. Jeg legger ned boken min, og ser ut av vinduet.

Noen minutter til jeg mter Niall igjen. Lurer p hvordan det blir.

En hy lyd annonserer at vi m ta p setebelter. Zoe gjesper svnig og stnner sint. "M de virkelig gjre det hver gang de annonserer at en jvlig forandring kommer?" Jeg trekker p skuldrene, og tar p meg det svarte setebeltet idet trykket i kabinen forandrer seg og vi begynner fly nedover.

---

3 kommentarere for neste del?

- Ina


20.11.2014 | 17:17 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 84

Men noen ganger skulle jeg nske han kunne finne p noe annet si, som er hundre prosent hans.

Men det hadde jeg aldri tenkt si til han. S med et smil vender jeg oppmerksomheten min tilbake til Louis, min kjreste 2.0.

---

Skolen er slutt, og jeg trenger ikke tenke p hvor mange ganger X m opp i tre p to mneder. Minst.

Fra Juni til August er jeg, Jake og Zoe nesten uaskillige. Vi drar p lange turer til sentrum, noen helgeturer til Brighton, og en utflukt til Paris som blir ganske lrerikt. Men det er fortsatt jobb, to for meg. Jeg tjener utrolig mye p det, og nesten hver pund gr til et bedre universitet i USA. Det eneste jeg trenger n er gode karakterer.

***

Jeg og Zoe har begynt til pakke til Jamaica turen noen dager fr den 7. Jake har dratt til Danmark, men vi snakker med han daglig. Siden jeg eller Zoe ikke har et sosialt liv utenfor hverandre, srger vi for at det lille treklveret vrt ikke glir fra hverandre.

"Tror du at 25 holder?" Zoe holder opp en solkrem fra et eller annet merke. "Det er visst utrolig varm der n" Jeg trekker p skuldrene, for vise at 25 sikkert er bra, og fortsetter pakke.

Jeg bretter to shortser og putter dem over de fem skjortene jeg har bestemt for ta med. Zoe sukker frustrert imens hun prver klemme noen titalls kjoler ned i den allerede overfylte kofferten. "Her" sier jeg, tar noen av kjolene fra henne, og pakker dem pent ned i den lille koffertene min. Jeg trenger egentlig ikke s mye klr.

"Du er en livredd, S" sier hun med en latter. "Tusen takk" Jeg smiler og sier at det er ingenting uro seg over. Kleskapet mitt bestr av noen bukser, skjrt, tre shorts, tre kjole, jakker, gensere/T-skjorter, og sko. Hennes bestr sikkert av minst tretti kjoler, titalls med sko og hundrevis av gensere og T-skjorter.

"Vi m s p shopping nr vi kommer fram til LA" Vi er to dager i LA dr vi drar direkte til Jamaica. Forhpentligvis med Perrie og de andre.

"Og jeg trenger mer fra Lush" fortsetter Zoe raskt imens jeg tar fram noen tynne bomullsjakker og pakker dem ned. "Mhm" sier jeg drmmende, og pakker ned sminken min. Jeg hadde tenkt kjpe en ny bronzer, men hvem trenger det nr man drar til LA og Jamaica i noen dager?

"Vi drar til USA, mulighetens land baby!" roper hun ekstatisk, og gliser dumt. Jeg kan ikke gjre noe annet enn glise tilbake.

---

3 kommentarer for neste del?

- Ina


19.11.2014 | 19:56 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 83

Jake hadde rett; da jeg forteller henne det klemmer hun meg og sier at hun blir gjerne med. "Det blir s gy!" roper hun og slr opp i martiniboken til moren hennes for finne noe hun skal lage.

---

"Louis?" Det er det frste jeg sier idet jeg starter samtalen. Louis smiler ertende, og trekker p skuldrene. "Hei, Snow. Du lurer sikkert hvor Niall er" Han ler nr han ser det forvirrede utrykket mitt.

"Han kunne ikke komme. Noe med managementet, men jeg stepper gjerne inn som Kjreste 2.0" Jeg smiler og sier at det er hyggelig se han.

"Hyggelig se deg ogs, kjreste" Jeg rdmer svakt, og hre Louis si "kjreste" gjr meg litt sjenert. Han smiler vennlig, og spr hva jeg tenker om bli invitert til Jamaica.

"Det er veldig snilt gjort, men er det ikke litt kostbart?" Louis rister smilende p hodet, og sier at jeg ikke skal uro meg.

"Virkelig?" Han ler og vifter det lekent bort. "Virkelig. Eleanor og Sophia kommer. Perrie ogs, s n er hele gjengen samlet. Du er en del av dette, husker du"

Det varmer meg at han tenker meg 'som en av gjengen'. Jeg hper virkelig at vi kan bli gode venner.

"Jeg ser virkelig fram til treffe deg. Det mener jeg" sier han og smiler vennlig. Jeg kan ingenting annet enn smile tilbake. "I like mte. Jeg tror at vi kommer til bli gode venner" Det var ingen hflighet i stemmen, bare ren oppriktighet.

"Det rrer meg dypt, Snow" sier han med tilgjort dyp stemme og trker en usynlig tre fra yet, som jeg kan banne p har skiftet farge.

Jeg ler og svarer at flelsene er gjensidig. "Men hvem er det som kommer? Du og...?"

"Zoe" avslutter jeg. "Jake kunne ikke komme, noe med at han skulle dra til Skandinavia" Jeg trekker p skuldrene.

"Kult" Rett p sak. Som vanlig. "Men da kommer noen til sende deg to billetter til den 7. August, og litt info om noen dager. Okay?"

"Okay" sier jeg og fniser. Louis ser nysgjerrig p meg. "Hva det noe jeg sa?" Jeg fniser igjen, men kremter nr jeg ser Louis litt fornrmede mine.

"Nei, det var bare det at du sa noe som er skrevet i en John Green bok. The fault in ours stars?" Louis nikker bekreftende og slipper ut et langt "oh". "Det er bare en ting Niall holder p med. sitere John Green bker. Veldig smigrende faktisk" Men noen ganger skulle jeg nske han kunne finne p noe annet si, som er hundre prosent hans.

Men det hadde jeg aldri tenkt si til han. S med et smil vender jeg oppmerksomheten min tilbake til Louis, min kjreste 2.0.

---

3 kommentarer?

Kort og kjedelig del, men de m jo publiseres. Tror jeg bare poster en til i lpet av en time.

- Ina


17.11.2014 | 12:31 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 82

"Det er greit" hvisker jeg lavt og trekker henne til Zara. "Det gjr ingenting" Zoe fnyser og flger meg inn i butikken. "Vel, hvor var vi?" spr hun muntert og drar meg lenger inn i lokalet.

---

Det ligger en spenning i luften nr det begynner nrme seg 21. Juni. Alle tentamene er slutt, og jeg kan endelig tilbringe tid med Jake og Zoe sammen. Vi sitter hjemme hos Zoe p den store terrassen hennes og drikker iskalde martinier, hver i en giftig bl farge. Zoe tmmer sin i en supp, og gr for sjenke seg mer.

"Hvordan har du og Niall det? Jeg vet at det er vanskelig med langdistanseforhold" Jeg trekker p skuldrene og nipper til drikken min.

"Vi fr det til funke" er alt jeg sier og smiler svakt. "Hvis du sier det s" Men han sender meg et stort glis.

Mobilen min gir fra seg dirrende lyd; det er Niall som har sendt en melding.

[ vi drar til Jamaica i august. Jeg vil gjerne ha deg med, men du kan selvflgelig invitere Zoe og Jake siden det er fint ha noen kjente der bortsett fra meg og guttene. Jeg ringer deg p Skype i kveld. Savner deg ] - Niall

"Hvem var det?" Jeg legger mobilen min tilbake i veska, og lukker den sakte. "Han inviterte oss til Jamaica i august"

"Tuller du?" Jake ser vantro p meg over solbrillene sine. "Frst Amsterdam og n Jamaica?" Han legger seg bak i stolen sin og plystrer. "Jeg skulle gjerne vrt med, men jeg m dra til Danmark og beske noen slektninger av meg, men Zoe vil sikkert dra"

Jake hadde rett; da jeg forteller henne det klemmer hun meg og sier at hun blir gjerne med. "Det blir s gy!" roper hun og slr opp i martiniboken til moren hennes for finne noe hun skal lage.

---

Glemte totalt legge ut en ny del igr. Sorry, bare lat som denne delen komnut igr

- Ina


16.11.2014 | 09:49 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 81

Etter Matt trodde jeg aldri jeg var egnet til elske noen igjen, men jeg tok feil. Som jeg alltid gjr.

"Definitivt" hvisker han endelig inn i ret mitt, og trekker meg nrmere.

---

Covergirl...

Ordet gjemsker meg uansett hvor jeg er; matbutikken, parken, p nettet. Spesielt p sosiale medier. Det har gtt to uker siden Niall dro til USA, og sladderet, som Louis forsikret meg ville forsvinne om kort tid, er verre en noen gang.

Jeg ser ordet 'covergirl' uansett hvor jeg er, men jeg bare himler oppgitt med ynene. Helt siden den hendelsen p kafn har jeg bitt tenna sammen, og ignorert alle form for 'notification' p Twitter. Hvis Eleanor, Perrie og Sophia klarer seg gjennom det skulle jeg ikke vre drligere.

Tentamene kommer med storm; jeg har nesten ikke sett snurten av Jake eller Zoe de siste dagene. Akkurat som meg er de opptatt med pugge.

Men som alle uunngelige ting m jeg st til ansikt med det til slutt. Da de deler ut prvene leser jeg febrilsk gjennom notatene mine enda en gang fr jeg motvillig gir dem fra meg.

***

"Vi m feire!" Zoe og jeg sitter p en benk i et stort og glamorst kjpesenter; alt jeg kan se er MAC, YLS, Smashbox, Louis Vuitton og andre dsignermerker jeg ikke kan huske. "Shopping!" Zoe sleper meg inn i de ulike butikkene, og bestemmer seg for kjpe alt i butikken. S etter to timer er hun eier av forskjellige MAC produkter, to Naked palletter, Nars pudder og andre ting jeg ikke engang vil tenke p.

"Det er da tentamen?" spr Zoe muntert mens hun trekker kredittkortet sitt gjennom maskinen som blir overfrt til morens konto med en gang.

Jeg forblir stille, nr hun er i dette humret er det ikke vits diskutere med henne.

Noen jenter gr forbi oss, en rdtopp og en blond. De fniser og ser stjlent p meg. Rdtoppen smiler hnlig til meg og kremter hyt "Covergirl". Zoe stopper og skal til rope noe til dem, men jeg holder henne tilbake.

"Det er greit" hvisker jeg lavt og trekker henne til Zara. "Det gjr ingenting" Zoe fnyser og flger meg inn i butikken. "Vel, hvor var vi?" spr hun muntert og drar meg lenger inn i lokalet.

---

3 kommentarer for neste del?

Dette var ikke akkurat en spennende del, men som i bker m man jo ha litt mellomrom. Jeg vurderer og poste tre deler bare for f dem publisert.

- Ina


13.11.2014 | 16:54 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 80

Nr vi er p bakrommet trekker Jake meg inn i en lang klem. "Ikke bry deg om dem, Snow. De er bare sjalu fordi Niall elsker deg og ikke dem" Jeg nikker sakte med grten voksende inn i meg.

---

Jeg har ikke peiling p hvordan denne farvel-tingen foregr. Blir man med og klemmer hverandre, grter man, hva man har p seg...

Siden jeg aldri har hatt en kjreste som drar til Amerika flere mneder av gangen vet jeg egentlig ikke hva jeg skal gjre.

Mamma snakker om dagen sin mens jeg prver spise kyllingen vi har til middag. "Charles spurte om jeg kunne dra til Tokyo i morgen. Jeg vet at det er p kort varsel, men jeg kommer hjem om noen uker" Nr hun sier uker mener hun egentlig flere mneder, men jeg har blitt s vant til det at jeg trekker p skuldrene.

"S bra, mamma. Hper de betaler deg overtid" Hun svelger brokkolien hun nettopp har spist, og tar en kjlig hnd p armen min. "Hvis det bare vare s enkelt"

Mobilen min plinger, det er en SMS. "Jeg skal kjpe deg noe i Tokyo" mumler mamma idet jeg tar tallerkenen min bort til benken. "Takk" svarer jeg og sjekker mobilen min mens jeg gr opp. Den er fra Niall.

[ flyet gr om en time. Blir du med si ha det?] - Niall

[ definitivt ] - Snow

Klrne jeg hadde p meg i dag ligger slengt p en stol; jeg skiftet til behagelige joggebukse og en av mammas skjorter da jeg kom hjem. Skal jeg kle dem p meg, eller blir det litt teit? Jeg skulle nske jeg hadde nummeret til Eleanor eller Perrie, sprre noen som forstr dette, men jeg vet ikke om de er med engang.

Men antrekkene deres var ikke s uvanlige da jeg traff dem sist, s jeg trekker p skuldrene, kler av meg og hiver p meg en bl boyfriend jeans, en hvit T-skjorte og brune hyhlte skoletter.

Snn.

Mamma har begynt vaske opp da jeg kommer gende ned. "Jeg drar si ha det til Niall" sier jeg mens jeg rsker til meg bilnklene og den svarte skinnjakken min. "Hils han fra meg" mumler hun idet jeg lukker igjen dren, og setter meg inn i bilen.

Jeg hadde rett og galt; bde Perrie og Eleanor er der, men Sophia er ikke se. Men Liam smiler, og sier at de tok farvel p forhnd. Harry og Zayn himler med ynene, og lager grimaser.

Siden jeg antok at Perrie og Eleanor er vant med dette trodde jeg ikke at de ville vre s triste. Men det er de. Louis trekker Eleanor i en lang klem og hvisker inn i hret hennes, Zayn kysser Perrie lenge og trekker henne inn i en klem. Da er det bare meg og Niall igjen. Og Harry, som ser sjenert i gulvet og fikler med mobilen sin.

"Det var det" sier Niall mens vi ser p de to parene foran oss som tar en trevtt avskjed. "Det var det" svarer jeg og smiler svakt. Niall tar hnden min og holder den hardt. "Jeg kommer tilbake alts"

"Jeg vet det" Alt virker s ukomfortabelt og flaut, jeg begynner ler av mangelen p kommunikasjon. "Hva ler du av?"

"Jeg er overrasket at du ikke ler. Vi opprrere oss som komplette fremmede" Niall ler kort, og drar meg inn i en klem.

"Du har rett. Jeg er vel bare uvant til alt dette"

"Ikke vr redd. Vi kan finne ut av dette. Sammen" Og plutselig strmmer den farlige og ukjente virkeligheten mot meg. Jeg fler meg mer naken enn jeg har gjort i mitt 19 rlige liv, og srbar. Etter Matt trodde jeg aldri jeg var egnet til elske noen igjen, men jeg tok feil. Som jeg alltid gjr.

"Definitivt" hvisker han endelig inn i ret mitt, og trekker meg nrmere.

---

3 kommentarer?

- Ina


12.11.2014 | 15:34 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 79

Jeg har glemt hvordan det er bare vre alene med ham. I de siste ukene har vi enten vrt sammen med guttene eller noen andre. Det er fint vre alene og bare snakke. Eller det vi gjr n.

---

Niall fortalte meg at han skal dra til Amerika en gang i mai. Siden han skal ve og promotere turen har vi ikke s mye tid sammen. Tentamen str for tur, s jeg, Jake og Zoe bruker mesteparten av dagen til pugge. Etter noen uker innrmmer jeg at jeg begynner savne Niall, selv om jeg ser han nesten hver dag. Det meste jeg har vrt borte fra Niall er noen dager, maks en uke. Jeg er ikke vant med at kjresten min, eller hvem som helst faktisk, drar til Amerika i mneder av gangen. Men jeg antar at jeg burde bli vant til det.

Dagene mine har begynt utvikle seg til et mnster; pugge, vre med Niall, dra hjem, pugge og vre litt p nettet hvis jeg kan. Media har blitt mer aggressive med skrive om meg og Niall; de frste antydet bare at vi var sammen, men etter ha sett at vi kysset i Amsterdam har media bare svermet rundt det. Det er sikkert saftig sladder, ettersom Niall ikke gr s offentlig om kjrlighetslivet sitt, men Louis forsikrer meg at det gr over snart.

"Det er bare sladder" forsikret han meg om da jeg beskte Niall p Mandag. "Det kommer til g over"

Kalenderen viser lrdag 24. Mai. Idag skal Niall dra. Jeg gjesper lavt og ruller ut av senga. Mamma er allerede oppe og dusjer; jeg kan hre Stevie Wonder sangene helt til rommet mitt.

Jeg kler p meg en jeans, en gr bomullskjorte, en jakke og et halsmykke av slv jeg fikk da jeg fylte 15. Nede p kjkkenet lager jeg en stor posjon egg, toast og et stort glass juice. Flyet gr fem p seks, s jeg griper nklene mine og setter kursen mot jobb. Jake mter meg p bakrommet mens jeg skifter til forkle og setter hret mitt i en dott. "Kjipt at Niall skal dra" mumler han medflende, jeg nikker og pner dren til kaflokalet. "Beklager"

"Nei, det gr bra" sier jeg bestemt og skjenker mer kaffe i en hvit kopp, og smiler farvel til kunden, en middelaldrende mann med hatt. "Niall kommer uansett tilbake i August" Jeg stikker inn p bakrommet for lage mer sjokoladekake og sitronmuffins. Etter en time er de ferdige, s jeg kjrer kaken opp i biter og brer den ut til kafn. Det str noen jenter og venter ved disken; en brunette og en blond. "Skal dt forestille henne?" Brunetten sukker vantro til venninnen sin. "Wow, hun er mye styggere i virkeligheten" Jeg later som om jeg ikke hrer det, og legger kakebitene p en tallerken og setter et gjennomsiktig lokk over. Jeg fokusere p et punkt i det fjerne, hever meg over Blondie og Brownie som om de er under min verdighet. "Jeg skjnner ikke hva Niall tenker" hvisker den blonde og rister p hodet. "Hun er ikke pen engang" Jeg tvinger munnen min til smile, og snur meg mot jentene. "Er det noe dere vil ha?" Jentene fniser slemt. "Ja, vi vil at du skal holde deg borte fra Niall" Jeg holder masken, men raseriet bobler inn i meg som kokende vann.

"Unnskyld?" Jenten smiler hnlig. "Du hrte oss"

"Niall liker deg ikke engang" skyter Blondie inn med et selvtilfreds smil. "Jas?" spr jeg interessert. "For jeg fikk inntrykk av noe helt annet"

"Han spiller bare, Snhvit. Du er ikke noe annet en enn simpel Covergirl for han" Jeg forblir stille, hendene mine knytter seg sammen til sm sinte knyttnever. "Jenter" Jake kommer og stiller seg bak meg. "Jeg m be dere g" sier han hflig, men undertonen hans er iskald. Blondie og venninnen ser uskyldig opp p han. "Men vi har ikke bestilt enn"

"Jeg er redd jeg m insistere" Jentene himler vantro med ynene, synes tydeligvis jeg og Jake er noen komplette idioter, snur og gr ut.

Nr vi er p bakrommet trekker Jake meg inn i en lang klem. "Ikke bry deg om dem, Snow. De er bare sjalu fordi Niall elsker deg og ikke dem" Jeg nikker sakte med grten voksende inn i meg.

---

Beklager at jeg postet del 78 igjen. Forhpentligvis skjer det ikke igjen.

- Ina


09.11.2014 | 22:00 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 78

Jeg spytter og skyller tannbrsten. En blek jente med matt svart hr stirret stirrer tilbake p meg fra speilet. Jeg sender henne et svakt usikkert smil, tar skjorten tettere om meg og gr ut.

---

Jeg er s innsunken i mine egne tanker at jeg ikke ser Niall som str ved rommet sitt. "Au" utbryter jeg og ser opp. "Beklager"

"Min feil" Vi str det noen sekunder i stillhet, jeg fler meg flau og brydd. Det er ikke akkurat noe du vil gjre frste gang du overnatter hos kjresten din.

"Er du sulten?" Jeg nler litt, men magen min svarer for meg. Den gir fra seg en lang og hul lyd. Jeg er tydeligvis sultnere enn jeg trodde.

Niall flger meg til kjkkenet, og finner fram noen croissanter, frukt og druejuice. "Det er ikke mye, men det er vel noe" Jeg tar en croissant og begynner smspise p den. Niall tar en banan og putter den i munnen.

Vi spiser i stillhet, den eneste lyden som hres er tyggelyder og glass som klirrer mot bordet.

Jeg ser brydd ned, jeg har lagt merke til hva Niall har p seg. Eller ikke har p seg. Han har p seg en tynn joggebukse, og noen sokker. Ingenting annet. Men jeg tar meg selv i se. Blek jevn hud, sterk brystkasse, en anelse til six pack.

"Liker du det du ser?" Jeg rykker til og ser opp. Niall ler ertende og strammer brystkassen snn at musklene blir mer markerte. Hvis Niall hadde sett meg uten skjorte hadde jeg definitivt ikke gjort det.

"Jeg har den effekten p kvinner" Vi ler og Niall gir meg et kyss p kinnet. Jeg smiler og hjelper han rydde. Nialls rygg er sterk og pen. Jeg tar meg selv mange ganger i stirre p den.

Er det dette man gjr nr man overnatter hos kjresten sin frste gang? Da jeg var sammen med Matt overnattet jeg hos han frst etter seks mneder, og n har det gtt to mneder? Noen uker? Jeg vet ikke.

Heldigvis er det ingen andre her, verken moren eller faren. S det trenger jeg ikke bekymre meg over.

Da vi er ferdige slr Niall armene rundt meg og holder meg inntil han. "Er det dette du gjr med kvinner som sover over hos deg?" spr jeg lekent, og hviler hodet mot brystkassen hans. Jeg har glemt hvordan det er bare vre alene med ham. I de siste ukene har vi enten vrt sammen med guttene eller noen andre. Det er fint vre alene og bare snakke. Eller det vi gjr n.

---

Btw: vi vant EMA Biggest Fans og Best Pop p MTV EMA!

- Ina


09.11.2014 | 11:11 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 77

"Takk, det er fint" sier jeg tamt og gr inn. Niall setter kofferten ved senga, og klr seg ukomfortabelt i hodet. "Si ifra hvis du trenger noe, jeg er i dusjen s lenge" sier han og forsvinner ut.

---

Selv om klokken nrmer seg halv tolv er jeg ikke trtt i det hele tatt. Det er prisen for sove p flyet.

Jeg pner kofferten min, og henter toalettsakene mine. Jeg slenger klrne mine p en stol, og tar p meg Nialls skjorte. Den er stor og behagelig, og lukter Niall.

Jeg ser meg i speilet som er plassert ved siden av dren over et lite bord. Skjorten nrmest sluker meg, men jeg liker den. Den er myk, utvasket og behagelig. Hva mer trenger man?

Jeg tar p meg en av Zoes joggebukser som jeg finner i kofferten, noen sokker og gr ut. Vann fra dusjen symboliserer at Niall er der. Frisk natteluft strmmer inn fra en pen terassedr. Den er kjlig og forfriskende etter all den trre luften p flyet.

Trafikken er mer markert enn hjemme, men lyden beroliger meg av en eller annen grunn.

Mobilen min gir fra seg en lyd, det er en sms fra Zoe.

[ hvor er du?? ] - Zoe

"Hos Niall" skriver jeg tilbake, og sender. Etter noen minutter plinger den igjen.

[ tuller du?!! ] - Zoe

Jeg svarer ikke, bare skrur den av og ser utover bakhagen. Det er mrkt og kaldt, s jeg gr inn igjen og lukker dren etter meg.

Noen minutter senerer str jeg over vasken p reservebadet og vasker ansiktet. Niall er ferdig med dusje, vannet skrur seg av og jeg kan hre bevegelse. Mens jeg str og ser p meg selv i speilet lurer jeg p hva natten vil bringe. Jeg kan forsatt fle hans myke lepper p mine, men jeg tviler p at vi kommer til tilbringe natten med kysse.

Jeg spytter og skyller tannbrsten. En blek jente med matt svart hr stirret stirrer tilbake p meg fra speilet. Jeg sender henne et svakt usikkert smil, tar skjorten tettere om meg og gr ut.

---

StorySunday, en ny del kommer i lpet av dagen

3 kommentarer?

- Ina


07.11.2014 | 22:58 | Kategori: Historie - 12

TheCovergirl del 76

Raskt trker jeg bort tren, pner dren og begynner g. Bak meg kan jeg hre sjfren kjre bort. Jeg fortsetter g uten se meg tilbake.

---

"Hvorfor ble du s lenge?" Niall smiler til meg, og fanger meg i en klem. Jeg kjemper for holde trene tilbake.

Jeg husker da jeg og Niall satt i bakhagen min, og han spurte hvorfor jeg holdt rundt magen min. Og at han sa at et nummer ikke definerer meg. Men han svarte ikke p det sprsmlet jeg har spurt meg selv i flere uker; hvorfor skulle egentlig Niall falle for en som meg?

Han er kjekk, st, snill, medflende og vakker, han kan f hvilken som helst jente han vil. Mens jeg er bare meg.

Niall lser opp, og drasser koffertene sine inn. Jeg flger etter han med min egen koffert. Gangen er stor og lys. Et stativ med jakker henger over en skohylle.

Niall sparker av seg skoene, jeg tar av mine egne og flger etter han. "Gi meg kofferten din"

"Du trenger virkelig ikke-" begynner jeg, men han vifter det bort og tar den. Vi kommer inn i en stor stue utstyr med en sofa, kaffebord, TV, noen stoler og hyller. En utstyrt med minst tretti priser. "Pent" sier jeg annerkjendene, han ler. Han viser meg kjkkenet, en bakhage, overetasjen med sikkert ti rom.

"Badet" Han nikker mot en hvit dr vi passerer. "Et annet bad" Han nikker mot en annen dr. "De andre et egentlig bare gjesterom unntatt soverommet mitt. Han stopper utfor en dr, og setter ned kofferten. Jeg nler litt, vet ikke om jeg vil g inn.

Niall pner dren og gr inn. Jeg stiller meg i drpningen, og ser inn.

Det er stort, noen gitarer lener seg mot veggen ved vinduet, en stor firkantet seng, en walk in closeth, og noen bilder av guttene, og noen som jeg antar er familien hans.

"Fint" sier jeg og lener meg mot drrammen. "Jeg skal vise deg rommet ditt" Han slenger til meg en lurvete T-skjorte, mumler natty, tar opp kofferten min igjen og pner en dr over soverommet hans. Det er stort, men ikke s stort som rommet hans. En enkelseng er dyttet inntil veggen, et nattbord i eik str ved senga, en garderobestang er festet til en vegg vis a vis senga, og det henger en stor lampe i taket.

"Takk, det er fint" sier jeg tamt og gr inn. Niall setter kofferten ved senga, og klr seg ukomfortabelt i hodet. "Si ifra hvis du trenger noe, jeg er i dusjen s lenge" sier han og forsvinner ut.

---

S akkurat at albummet ble leaked. Det er s synd, guttene har jobbet s mye med det. Personlig skal jeg ikke hre p det fr den 17. Hvis du vil hre p det s er det ditt valg selvsagt.

3 kommentarer?

- Ina


05.11.2014 | 22:23 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 75

"Jeg gjetter p at huset ditt er strre enn vrt" sier jeg ertende idet Niall pner dren til passasjersiden. "Det blir en annen sak"

"Ja, for du er der" poengterer jeg og setter meg inn.

---

Niall oppgir adressen sin, og sjfren begynner kjre. "Dere er et stt par" Niall ler og vifter det bort, jeg ser p sjfren og stivner. Det er den samme sjfren som jeg mtte for s mange uker siden. Jeg knytter hendene i hettegenserlommene, prver se likegyldig ut.

Etter noen minutter kjrer vi opp mot Nialls hus, og det er stort. Huset mitt blekner i sammenligning. Niall fr ut for hente bagasjen, men sjfren legger en ekkelt hnd p armen min og holder meg tilbake. Jeg rsker den bort, og skuler p han.

"Ser ut som dmmekraften din er bra after all" Jeg skuler stygt p han, og legger en hnd p hndtaket. "Bra jobba" Jeg trykker det ned og skal til og g ut, men sjfren stopper meg igjen. "Det kan vre for godt til vre sant"

Jeg rsker til armen min igjen, og trykker hndtaket ned igjen. "Jeg bare advarer deg. For alt du vet kan det jo bare vre et skuespill" Jeg stopper opp med hnden fortsatt p hndtaket. "En Covergirl" Han smiler ertende, jeg kan se det ekle arrogante smilet i speilet.

Jeg puster ut, og ser p han med et blikk fullt av avsky. "La meg vre. Du vet ingenting om meg" Den likegyldig gesten med skuldrene fr bare raseriet mitt til boble opp. "Hvorfor skulle en gutt som han," Han gjr en gest mot Niall som brer opp kofferten min til dren. "falle for en jente som deg?" Jeg ser p han, raseriet strmmer gjennom rene mine. Jeg pner munnen i hensikt si noe knusende og like srende, men jeg kan ikke lyve for meg selv. Han sier akkurat det jeg har tenkt p ilpet av den tiden jeg og Niall har vrt sammen. Jeg detter sammen i setet, sjfren ser annerkjendene p meg. "For langt inni deg vet du at jeg har rett"

ynene lukkes sakte, en enslig tre triller ned p kinnet mitt. Sjfren smiler, tilfreds med seg selv. "Du burde g. Ikke la kjresten din vente" Det er en hnlig undertone i stemmen hans som fr raseriet mitt til falle et par hakk. En stemme som sier 'jeg vant'

Raskt trker jeg bort tren, pner dren og begynner g. Bak meg kan jeg hre sjfren kjre bort. Jeg fortsetter g uten se meg tilbake.

---

Guttene skal ha livestreamet p Sndag klokken 17:30. Guttene har lagt ut en link p Twitter hvor det er, linken er ti en youtube video akkurat som p 1D Day (er ikke 1D Day for det). Bruk #MyFourQuestion for sprre guttene om albummet.

- Ina


02.11.2014 | 21:37 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 74

"Jeg skal ingen steder" Han begynner nynne stille p en sang jeg ikke kan navnet p, men den er pen og melodien gjr meg svnigere. "Okay" svarer jeg drmmende fr jeg sovner.

---

"Snow?" Jeg beveger meg svnig, og grynter. "Vkn opp, vi er snart framme" Jeg pner ynene groggy, alt er utydelig og blandet sammen som vanlig nr jeg vkner opp fra en god lur. "Er vi?" Niall's armer stryker meg over armene, jeg gjesper og setter meg opp.

"Eller rettere sagt om ti minutter" Jeg putter noen TicTacer med eplesmak i munnen, som jeg kjpte i en butikk p flyplassen, og suger trtt p dem. "Hva er klokka?"

"Fem p ti" Jeg har kastet bort fire timer p svn nr jeg egentlig kunne vre med Niall. Flott.

", du er vken" Zoe har dukket opp med noen Pringles, bagels og vann. "Tenkte du var sulten" forklarer hun og rekker meg maten. "Takk, Z"

Hun smiler og forsvinner. Niall bryter en bagel i to, og putter en bit grdig i munnen. "Spiste du ikke hele denne tiden?" spr jeg nysgjerrig og drikker noen munnfuller vann. Han trekker p skuldrene. "Du sov s godt, jeg ville ikke vekke deg"

Flyet begynner nedstigningen, fra vinduet kan jeg se mtke enger, hus og trafikk. Det er mrkt, bilene beveger seg som belysede insekter p den svarte flaten.

"Jeg savner Amsterdam, men det er godt vre hjemme" sier jeg med et smil, og et kyss fra Niall.

***

"Hvor lenge blir moren din borte?" Klokken er noe p elleve, alle drar gjesepende p kofferten vre ut fra flyplassen til noen taxiken litt lenger bort fra parkeringsplassen. "Til Onsdag" sukker jeg og lener meg mot kofferten min. Siden jeg fikk litt svn p flyet er jeg ikke s svnig som de andre; Harry gjesper hyt, Liam lukker sliten ynene, Jake dupper av og Louis str lent opp mot Paul med lukkede yne. Niall gjesper og strekker seg.

En Taxi kommer, Niall sier ha det til de andre og snur seg til meg. "Hva sier du om sover over hos meg til moren din kommer?

Alts, p gjesetrommet" legger han brydd til, og kremter. Jeg fniser kort, og ser interessert p han. "Jeg liker ikke at du alene i det store huset" Huset vrt er ikke stort, akkurat. Det bestr av en stue, et kjkken, fire rom fordelt p en middels lang gang, og en bakhage.

"Jeg gjetter p at huset ditt er strre enn vrt" sier jeg ertende idet Niall pner dren til passasjersiden. "Det blir en annen sak"

"Ja, for du er der" poengterer jeg og setter meg inn.

---

- Ina


02.11.2014 | 11:03 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 73

Jeg lukker PCen vantro, og legger meg p ryggen og ser opp i taket. Jeg tok feil, jeg er ikke henne Augustus Waters. Jeg er ikke engang i boken.

---

"Dere hadde rett" Louis ser forvirret p meg, men Liam nikker bekreftende. "Kom igjen, dere kan si hva var det jeg sa"

Harry og Liam seg medflende p meg, men Louis ser mrkt p meg. "Hva var det vi sa?" Zayn sender han et sint blikk, men jeg ristet p hodet. "Nei, Louis har rett"

Jeg nikker med hodet byd. "Jeg beklager, gutter. Kan dere tilgi meg?" Guttene sukker lettet, og Liam gir meg en klem. "S bra ha deg tilbake"

Jeg forteller dem hva som skjedde, kysset og at jeg prvde ende forholdet med Barbara, men at hun truet meg med si det til Snow hvis jeg ikke fortsatte forholdet.

"Hva skal jeg gjre?" Hendene mine glir febrilsk i hret i forsket p finne p noe. "Du mener, hva skal vi gjre?" Jeg ser forvirret opp, guttene smiler oppmuntrende til meg. "H?"

"Ja, vi. Vi str sammen om dette, Niall. Det er snt venner gjr" Louis klapper meg beklagende p ryggen. "Mener dere det?"

"Selv om du er en idiot noen ganger, er du bestevennen vr. Uansett, vi liker Snow"

Jeg snufser og retter meg opp. "Takk for at dere tilgir meg"

"Kutt ut, vi er da venner" sier Zayn litt flau, men jeg kan se at han rdmer.

Snow

Tiden gr s altfor fort. Fr jeg vet ordet av det er det Mandag, og vi sitter p flyet hjem til London. Niall og jeg har funnet noen seter for oss selv, for forsikre oss om at vi ikke blir forstyrret.

Jeg hviler hodet mot Nialls skulder og ser ut p landskapet som blir mindre og mindre helt til det forsvinner.

"Jeg kommer til savne Amsterdam" sukker jeg lengselsfullt idet flyet blir omgitt av myke hvite skyer. Niall kysser meg p hodet, og hviler kinnet sitt p det. "Kanskje vi kan dra tilbake dit engang"

"Det hadde vrt hyggelig" svarer jeg med et sukk. Vi ligger snn i noen minutter til, fr yelokkene mine blir tunge. Det er noe med fly som gjr meg utrolig sliten trtt. "Trtt?" spr Niall idet jeg slipper ut et lite, men hyt, gjesp. "Mhm" mumler jeg trtt. Lysene er slukket i kabinen, og det er s sent at solen har gtt ned. Men jeg vil ikke sove.

"Bare sov" mumler han i hret mitt. "Jeg skal ingen steder" Han begynner nynne stille p en sang jeg ikke kan navnet p, men den er pen og melodien gjr meg svnigere. "Okay" svarer jeg drmmende fr jeg sovner.

---

Det var noen som lurte p om Niall og Snow kysset i del 71. Ja, det har de, men istedenfor skrive det svart p hvitt brukte jeg noe som het frampek. Frampek er legge inn et hint p at noe skal skje i framtiden.

Hper jeg svarte godt nok for de som lurte, en ny del kommer i lpet av dagen

- Ina


27.10.2014 | 18:52 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 72

"Men du kunne jo tilbedt han opp p rommet ditt eller noe?" Jeg hever yenbrynene sarkastisk. "Og mte dere her? Jeg tror jeg str over"

Vennen mine ler, jeg ramler over Zoe og ler helt til jeg blir sr i halsen. Som jeg elsker Amsterdam.

---

Niall

Jeg lar en hnd g gjennom det fuktige hret mitt etter dusjen jeg akkurat har tatt. Det hadde jeg aldri forventet, kysset, men n skjnner jeg at jeg har fortrengt flelsene mine. Snow i det rde skjrtet frste gang vi faktisk var sammen vekket noe som jeg aldri har flt fr; begjr. Men ikke p en seksuell mte, den skapte en avhengighet. Jeg trenger henne.

Jeg tok feil den dagen da jeg trodde det bare var innbilning. Men Snow har rett, jeg er hennes Augustus Waters, bare p min mte. For vi begge er forelsket i jenta vi elsker. Faen ta Mark, Barbara og Modest.

Jeg er lei av late som.

PCen min lager en boblende lyd, det er noen som vil Skype med meg. Jeg aksepterer foresprselen, og Barbaras ansiktet popper opp. "Hei, Niall. Hvordan har vennen min i Amsterdam? Jeg har gode nyheter, jeg fikk den Mac kampanjen!"

"S bra for deg" sier jeg uten egentlig flge med. Hun overser det, og fortsetter snakke. "Og jeg har snakket med Maybeline, og de har tilbudt meg en et rs kontrakt!"

"Bra" Hun setter opp en flrtende mine gjennom kameraet. "Hva er det, vennen? Noe galt?"

"Ja, det er det faktisk" Jeg kremter og ser bestemt p henne. "Jeg er lei av late som" Hun rynker den perfekte lille nesen. Men jeg vil ikke ha perfekt.

"Hva mener du?"

"Jeg man ikke gjre dette lenger Barbara. Jeg beklager" Hun ser tomt p meg et yeblikk, fr hun lener seg nrmere mot skjermen. Ansiktsutrykket hennes er arrogant og overfladisk. Likegyldig.

"Nei" Jeg rynker brynene forvirret. "Unnskyld meg?" Hun rister oppgitt p hodet, og setter trutmunn. "Det er ikke over fr jeg sier det er over. Uansett, s har vi en kontrakt"

"Barbara, jeg elsker deg ikke. Jeg elsker Snow" Hun ler en kald og ond latter. "Du kan ikke mene at du elsker henne mer enn meg! Ha, der tok du meg nesten" Hun ler enda en gang, fr hun ser p meg med et blikk som fr meg til grsse.

"Jeg nekter la deg dumpe meg for fordelen av den lille forelskelsen din!" Jeg ser sint p henne, og knyttet nevene. "Jeg er ikke redd deg" Barbara ser direkte stygg ut, hun snerrer og neseborene henne utvider seg stygt. "Kanskje ikke, men ikke tro at jeg ikke kan avslre den lille avtalen oss imellom til den dyrebar jenta. Snow, sant? Hun kommer ikke akkurat til like deg srlig lengre hvis hun finner ut at hun bare er en simpel liten Covergirl"

"Jeg er ikke redd deg" gjentar jeg. Stemmen min er rolig selv om jeg koker av raseri. Hun hever et arrogant yenbryn, og ser forfrrende i kameraet. "Det fr vi se p"

Skjermen blir svart, hun har tydeligvis lagt p. Jeg lukker PCen vantro, og legger meg p ryggen og ser opp i taket.

Jeg tok feil, jeg er ikke henne Augustus Waters. Jeg er ikke engang i boken.

---

3 kommentarer?

Jeg beklager virkelig for at jeg ikke postet en ny del igr, jeg glemte det helt av. Og jeg vil bare ppeke at dette er fiction, jeg tror ikke under noen omstendigheter at Niall ville bruke en jente som et 'beard' eller at Barbara ville reagere som hun gjorde

- Ina


26.10.2014 | 10:07 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 71

"Niall Horan" Blikket hans mter mitt, ynene hans er dype og varme. Hazel var kanskje en granat, tenker jeg og fletter fingrene mine i hans. Men jeg er definitivt ikke en.

---

"Du kom sent hjem" Jeg setter meg ned p senga, for sjokkert og lykkelig til snakke. Zoe hadde ddd hvis jeg fortalte det. Jake legger ned brosjyren om Anna Frank huset, ser p meg.

"Hva er det?" Han hres halvt mistenksom, halvt nervs. "Snow?" spr han igjen da jeg ikke svarer. "Er du sint for at vi ikke dukket opp? Jeg beklager, men det var s varmt og fttene mine tok livet av meg..." Setningen dr ut.

"Nei, det er ikke det" sier jeg nesten i transe. Jeg pner munne for fortelle han om det som skjedde, men da gjr Zoe's sin store entr. Fullt pkledd og sminket slenger hun seg ned p sengen min, og sukker tilfreds.

"Jeg kjenner det utrykket. Spytt ut" Zoe sukker igjen, og legger seg ned p sengen. "Jeg tror jeg er forelsket"

"Wow, det gikk fort. Hvem er han?"

", du kjenner han ikke. Men hvis du m vite det heter han Klaus" Hun sukker en gang til, og fniser. "Vi mttes i baren og vi begynte snakke. Og det endte med at vi klinte i bassenget i tiende etasje!"

"Okay, s bra da" Jeg og Jake fler oss litt ukomfortable , hva sier man egentlig til bestevennen nr hun har klint med en ukjent gutt fra Amsterdam?

"Men, Snow?" Hun reiser seg og legger seg p magen med fjeset vendt mot meg. "Hva skulle du si?"

"Eh" stammer jeg usikkert. "Snow" Jakes stemme er advarende. "Vel" begynner jeg og forteller om at jeg mtte Niall p festivalen, om tulipanene, om tiden ved kanalen og om kysset. Zoe hviner overrasket idet jeg nevner kysset, hopper opp og klemmer meg. "Gratulerer!" roper hun og gliser til meg som om jeg akkurat har vunnet i lotto.

"Takk" sier jeg stille og sparker av meg skoene. "Og, hva skjedde s?"

"Vi gikk til hotellet, han kysset meg p kinnet og gikk?" Zoe stnner oppgitt, og ser dumt p meg. "Men du kunne jo tilbedt han opp p rommet ditt eller noe?" Jeg hever yenbrynene sarkastisk. "Og mte dere her? Jeg tror jeg str over"

Vennen mine ler, jeg ramler over Zoe og ler helt til jeg blir sr i halsen. Som jeg elsker Amsterdam.

---

3 kommentarer?

- Ina


23.10.2014 | 08:11 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 70

Fortsatt med armene om meg snur han seg mot tulipanselgeren. "Hvor mye?"

Mannen ristet p hodet, og flytter noen blomster til en annen svart btte. "For dere, unge venner, er det gratis"

---

Det begynner bli sent, men fortsatt er det noen folk som sitter spredt p torget og kaster bort noen tulipaner som ligger i veien. Niall og jeg sitter p en benk og smspiser p hver vr is.

"Det begynner bli sent" sier Niall og reiser seg. "Kanskje vi skal dra til tilbake til hotellet" Jeg nikker samtykkende, Niall tar hnden min og sammen gr vi langs kanalen tilbake til hotellet. De to tulipanene jeg fikk p festivalen ligger i veska med blomstene hengende ut. Niall tar ndsfravrende en bit av isen sin, og stopper ved et veikryss idet noen bilder kjrer forbi oss.

"Du vet at vi ikke m dra tilbake fr p mandag. Hva vil du gjre i mellomtiden?" Jeg trekker p skuldrene mens bi krysser veien og fortsetter g. "Kanskje beske Anne Frank huset med Jake? Eller kanskje Zoe tvinger oss ut p enda en handletur? Hvem vet, det er s mange muligheter velge mellom"

Niall smiler og snurrer meg rundt. "Hres bra ut" Han sukker dramatisk og klemmer meg inntil han. "Skulle nske jeg kunne vre med deg hele dagen, istedenfor med guttene"

"Apropos det" Jeg rynker forvirret p nesa idet Niall kysser meg p hodet. "Hvorfor virker det alltid snn at de er sinte p deg? Spesielt nr du er med meg. De ser s dystre ut"

Jeg ser opp p han for se reaksjonen hans. Han rynker p brynene, og ansiktet hans mrkner litt. Etter noen lange sekunder kremter han, og svarer. "Det er ikke noe bry seg om, egentlig. Og det har absolutt ikke noe med deg gjre" Han ser framfor seg, blikket han er fjernt. "Det er bare det at vi er litt uenige om noe. Det er alt" Jeg fr en flelse at han ikke forteller meg hele sannheten, men jeg forblir stum.

"Lover?" Han ler bekymringslst av den nervse tonen min, og kysser meg p hodet.

"Lover"

Vi fortsetter g. Vakre sm fr faller sakte ned i kanalen, i hret vrt og p bakken foran oss. "sj" hrer vi en dame sier, og snur oss. "Alt denne konfettien. Det har ikke vrt s ille p mange r. S irriterende!" Hun sukker dramatisk og feier forbi oss med ti centimeters hler som lager gjenlyd i brosteinene.

"Vanskelig tro at dette er irriterende, men jeg antar at folk venner seg til det vakre"

"Det er ikke sant. Jeg har ikke vendt meg til deg enda" Jeg rdmer, smigret av Augustus Waters sitatet. "Kanskje du vil vre min Augustus Waters" sier jeg med et svakt smil.

"Nei. Jeg vil at vrt forhold skal bre vrt, og vrt alene"

"Niall Horan" Blikket hans mter mitt, ynene hans er dype og varme. Hazel var kanskje en granat, tenker jeg og fletter fingrene mine i hans. Men jeg er definitivt ikke en.

---

Det virket som dere likte halloween imaginen:) hva sier dere om en varulv imagine neste? Kommenter et 'ja' hvis dere vil:)

- Ina


15.10.2014 | 16:36 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 69

Jeg ordene hret mitt i speilet, gjr det luftig med fingrene mine og klemmer fram noen krller av hrproduktet jeg har i hret. "Jake! Kom igjen!" roper Zoe utlmodig og kliner p seg en mrk leppestift fra Chanel p de tynne leppene.

---

"S. Sliten" Klokken er nesten fire, vi har vrt innom alle muligheter butikker vi har ftt ye p. Zoe sukker oppgitt og dumper ned p en benk utenfor en kaf.

"Kutt ut dramatikken, Jake" bjeffer hun og finner fram et lommespeil. Det er en varm dag, en trr vind kommer opp fra Sr og gjr det nesten umulig vre utenfor.

Zoe har sikkert stten poser lent opp under bordet, jeg har tre og Jake har en. Vi har ikke anelse hvordan Zoe skal f med seg alt hjem, men hun finner nok en utvei.

Niall sender en melding om hvor kjedelig det er i studioet, og at han ville heller vre med meg og shoppet.

"Vi kan ikke stoppe n, det er minst fem butikker til jeg vil sjekke ut" Hun hres rastls ut, s jeg og Jake har ikke annet valg enn nikke samtykkende og reise oss. Inne p en annen butikk, med et navn jeg ikke kan uttale, kjper Zoe tre kjoler og spanderer en marinebl kjole p meg. Hun avviser meg blankt da jeg protesterer.

"Kan vi dra til Sentrum n?" Jake og Zoe sukker, men de flger etter meg gjennom mengden av folk som tydeligvis ogs vil se festivalen.

Et vindpust blser noen hvite fr p meg, jeg brster dem av meg og ser forvirret opp. En gammel mann stopper ved meg, og brster vennlig av meg noen fr jeg har oversett.

"Amsterdams vrsn" forklarer han med nesten perfekt amerikansk aksent. "Iepen - trrne kaster konfetti for hilse vren velkommen"

Zoe og Jake tar meg igjen, de peser under vekten av ti handleposer hver. "S? Jeg tror jeg og Jake drar tilbake til hotellet og setter fra oss posene. Okay?"

"Okay, vi ses" De gir meg en klnetet klem, og forsvinner i mengden.

***

Torget bunger av tulipaner; store, sm, rosa, rde, hvite og noen svarte som tydeligvis er veldig sjeldne. "Kan jeg friste deg med en rd?" En tynn mann holder ut en hnd med en enkel rd tulipan. "En euro"

Jeg betaler mannen, og gr inn i mengden av mennesker som snakker til hverandre p lynrask hollandsk.

Noen ungdommer spiller gitar ved en scene fullt av tulipaner. Det er nesten som om hele Amsterdam drukner i de vakre blomstene. "En gul en, frue?"

En mann holder ut en gul tulipan, og blunker vennlig til meg. "Hvorfor gul?" Jeg tar imot den og kjenner p de voksakrige bladene oversprutet av gul pollen. "Fordi en rd og gul sammen representerer vennskap og kjrlighet. Og tatt i betraktning at det er en ung mann som stirrer p deg med akkurat de to tingene tenkte jeg at det passet"

Han nikker mot noe bak meg, jeg snur meg og ser Niall som str bak meg. "Jeg trodde du skulle vre i studioet i hele dag" Han klemmer meg, og holder meg fast i en halv omfavnelse. "Jeg ville treffe deg, og se alle disse blomstene" Fortsatt med armene om meg snur han seg mot tulipanselgeren. "Hvor mye?"

Mannen ristet p hodet, og flytter noen blomster til en annen svart btte. "For dere, unge venner, er det gratis"

---

Dette er del 69. Sorry forvirringen av to "67" deler.

- Ina


12.10.2014 | 21:35 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 67

"Vi fr vel g og legge oss" sier Jake og gjesper. Vi rydder opp etter maten, gr p badet, og subber groggy mot de myke og forlokkende sengene.
Zoe sovner med en gang, men jeg stirrer opp i det hvite taket. Jeg sovner til slutt av lyden av Zoe's pust, og vkner ikke fr tolv om ettermiddagen.

---

"S, hva er planene for i dag?" Jake og jeg sitter og gjesper, og prver kjre opp de stekte eggene og baconet p tallerkenene vre. "Sovet godt?" Jeg nikker groggy idet Niall gir meg et raskt kyss p kinnet.
Jake trekker p skuldrene idet Zayn setter seg ved siden av han. "Zoe og Snow skal sikkert p shopping eller noe. Og Snow har lyst til se p en eller annen festival" Han gjesper igjen og nipper til kaffen sin. "Virkelig?" Niall hres overrasket og nysgjerrig ut. "Er det en mulighet at vi man bli med?" Harry smrer syltety p en brdskive, og sukker oppgitt. "Vi er fanget hele dagen p det dumme studioet"
"Jeg kan gjerne bytte med deg" tilbyr Jake og tar en bit av egget sitt. "Tror ikke Zoe ville likt det" svarer jeg og putter et jordbr i munnen.
Vi sier ha deg til guttene, nsker dem lykke til og gr opp til rommet. Zoe ble ikke med til frokost fordi hun ville se hvor de beste kjpesentrene er.
Jeg lser meg inn, og gr inn frst med Jake i hlene. "Best gjre seg klar" mumler han bak meg, og forsvinner inn p sitt eget rom. Jeg flger Jakes eksempel; jeg finner fram en enkel gr skaterkjole, noen hyhlte svarte sko, en jakke i tilfelle det blir kaldt og en Louis Vuitton veske mamma ga meg til 18 rs dagen.
"Z?" roper jeg sprrende og begynner sminke meg; nytrale yne, rosa kinn og varemerket mitt; rde fyldige lepper.
"Hvor er Jake?" Zoe kommer ut fra badet i en sky av Chanel No 5. "Skifter motvillig p rommet sitt"
Jeg ordene hret mitt i speilet, gjr det luftig med fingrene mine og klemmer fram noen krller av hrproduktet jeg har i hret. "Jake! Kom igjen!" roper Zoe utlmodig og kliner p seg en mrk leppestift fra Chanel p de tynne leppene.

---

Sorry at denne delen kom s sent, men var akkurat og s WWA Tour. Den var fantastisk, som jeg gleder meg til neste tour:)

3 kommentarer?
- Ina

12.10.2014 | 08:25 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 67

"Skal bare hente litt mat" Jeg rettet blikket mot skjermen igjen, og hvisker Augustus siste ord 'and i'm in love with you'. Augustus har noe til felles med meg for frste gang siden jeg leste boken for frste gang. Jeg begynner forelske meg ogs, men der stopper likheten. For ulikt han tr jeg ikke si det.

---

"Kan alle sette seg ned og gjre seg klar for landing? Takk" Jeg skrur av filmen, og legger meg bak i setet. "Vi ses" Niall kysser meg svakt p tinningen, reiser seg og gr til plassen sin.
Zoe og Jake kommer og setter seg ved siden av meg, begge smiler fret. "Hyggelig reise?"
"Liam og Zayn er s kul" Jeg nikker sammentykkende til Jake imens Zoe lener seg mot meg. "Og Harry er s st"
Trykket i kabinen forandrer seg, vi er p vei ned. "Hva gjorde du og Niall?" Zoe snakker litt usammenhengende siden flyet har mtt p sterk turbulens. Flyet ristet s sterk at jeg er redd for at det kommer til g i stykker.
"Jeg sov litt, og han s p. Antar jeg" sier jeg og skjnner hvor skummelt det hres ut. "Og s s vi en film, og spiste noen sandwicher. Ikke store greier" Zoe legger seg skuffet tilbake i setet, hun hadde vel forventet masse intim klining.
"De klinte jo ikke, de har ikke engang kysset ordentlig. De hadde jo vrt litt billige hvis de gikk rett fra kyssing p kinnet til sensuell klining?" Jeg smiler takknemlig til Jake, takker han i stillhet.
Zoe grynter sint, vi ler og dulter ertende i henne. "Hun er jo jomfru" minner Jake henne alvorlig p. Det er ikke helt sant. Jeg og Matt gjorde det nr han var i live, men jeg har ikke fortalt dem det enda.
Vi fr ikke sagt s mye, for n lander vi med et stort hopp p rullebanen. "Amsterdam!"
"Z, slapp av, det er jo bare Amsterdam" erter Jake, men jeg kan se at han er like oppstilt som Zoe.

***

Vi har ftt rom p et eksklusivt hotell midt i byen. Det er stort og romslig inkludert to soverom, to bad, en diger stue og en stor balkong med utsikt over byen.
"Jeg trenger virkelig en dusj" mumler Jake og setter kursen mot badet. Mens Zoe lemper koffertene opp p sengene vre hr jeg ut p balkongen. Det er en mild og varm kveld, kanalen klukker muntert under oss og jeg kan hre noen rope lynrask hollandsk til vennene sine.
"Skal vi g ut spise? Jeg er s sulten!" P kommando banker det p dren. Jeg gr og pner, utenfor er en smilende butler med et stort bord fullt av mat.
"Fra herrene" Jeg smiler, takker og gir han noen euro i tips. "Ma'am" sier han, bukker og gr.
"Hva fr vi til middag i dag?" Jeg pner lokket p en tallerken, der ligger det spagetti bolognese. "Pasta, og-" Jeg pner en annen. "Sjmat"
Vi tar en god person av alt p de store tallerkenene, inkludert pasta og skalldyr har de sendt oss sjokolade, risotto med lilla gullertter og to flasker champagne.
"F rva di hit fr maten blir borte!" Jake svarer utydelig fra dusjen som har sluttet renne. Etter noen minitter kommer han gende med bare et hndkle rundt seg.
"Spar litt til meg" kjefter han halvhjertet og tar en god bit av brdet som kom med spagettien.
Jeg pner en brosjyre om Amsterdams mest ettertraktede turistattraksjoner. ", se. Tulipanfestivalen er i morgen klokken fire. Lurer p hva jeg skal ha p meg...?"
"Glem det, jeg skal p shopping. Hvem blir med?" Jeg og Jake svarer ja uten nle selv om Jake vil sjekke et museum i nrheten. Men vi er venner, og vi stttet hverandre spesielt om noen har familie eller kjrlighetsproblemer.
"Vi fr vel g og legge oss" sier Jake og gjesper. Vi rydder opp etter maten, gr p badet, og subber groggy mot de myke og forlokkende sengene.
Zoe sovner med en gang, men jeg stirrer opp i det hvite taket. Jeg sovner til slutt av lyden av Zoe's pust, og vkner ikke fr tolv om ettermiddagen.

---

Glemte helt at jeg lovte dere en ny del p fredag, var s opptatt med andre ting. Men idag er det sndag, s se frem til en ny del i lpet av dagen.
Jeg er utrolig lei for det.

- Ina

05.10.2014 | 22:16 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 65

"Sitt ned. N!" bjeffer Paul og alle setter seg ned. Lysene i kabinen slukkes, og vi begynner kjre ut p rullebanen. "Amsterdam" hvisker Zoe energisk mens flyet ker farten. "Amsterdam" bekrefter jeg idet flyet begynner lette opp i lufta.

---

Turen tar noen timer, men ikke s lenge at det er ndvendig se p filmer. Kanskje til en god lur?
Vel oppe i lufta gr Jake og ser p en film med Zayn og Liam, og Zoe forsvinner til minibaren. Jeg gjesper og ser ut av vinduet. Det begynner faktisk bli mrkt selv om vi er over skyene.
Jeg sttter hodet mot det kalde vinduet, og lukker ynene. Siden jeg ikke fikk s mye svn i natt er jeg utrolig trtt. Den svake humpingen fra flyet fungerer nesten som en vugge; etter noen minutter er jeg i dyp svn.

***

Jeg pner ynene omtket. Jeg er fortsatt p flyet, det ene kinnet er klemt mot noens skulder. "Hei, sorry at jeg vekket deg" Jeg rynker nesen forvirret og retter meg opp. Det er mrkt i kabinen, kjlig luft kommer fra en vifte i taket. Flyet brker snn at jeg begynner lure p hvordan jeg i det hele tatt klarte sovne.
"Hva er klokka?" Jeg strekker meg og gjesper hylytt. "Halv tte, du har sovet i noen timer"
Niall sitter ved siden av meg og leser et eller annet blad. ", hei" sier jeg med tykk stemme, og roter i vesken min etter en tyggis. Jeg har en fryktelig smak i munnen som jeg bare m bli kvitt fr jeg forpester helle flyet. Jeg finner en TicTac med mintsmak og en med eplesmak. Det fr vel duge. Jeg tilber en til Niall, og han tar to og putter dem i munnen.
"Hvor lenge har du sittet her?" Han trekker p skuldrene, og tar hnden min. Jeg smiler svakt, han tar alltid hnden min nr jeg minst venter det; nr vi tok mat i Louis mor bryllup, da jeg sendte en melding til mamma, og n.
"Helt siden Zoe og Jake dro. Vet du at du snakker i svne? Og snorker?" Jeg dulter hardt i han. "Det gjr jeg ikke!"
"Jeg synes det var stt" sier han og blunker sjarmerende.

***

Selv om det er noen f timer til vi er framme i Amsterdam starter vi en film p en av skjermene. Niall er ganske sjeners, og lar meg velge film.
Siden den handler delvis om Amsterdam, og delvis fordi den mannlig hovedrollen er st, velger jeg The Fault In Our Stars. Personlig synes jeg den kvinnelige hovedrollen er mye bedre i denne filmen enn Divergent.
"Kommer du til grte? Jeg har hrt at denne filmen er ganske sentimental"
"Kanskje, hvis jeg flger med" Han lener seg bak i setet sitt, og klemmer hnden min. "Da skal ikke jeg forstyrre deg" Filmen begynner, etter noen minutter stnner Niall fortvilet.
"Hvordan handler denne om Amsterdam?" klager Niall mens Hazel snakker med Augustus for frste gang. "Det er lenger ut i filmen. Hysj"
Det er tydeligvis at Niall kjeder seg; halvveis i filmen begynner han leke med en lokk av hret mitt. Og til hans store glede grter jeg faktisk.
"I'm in love with You, Hazel Grace. And i know..." Jeg trker bort en tre med et papir, og snufser stille. "John Green er en av mine favoritt forfattere" sukker jeg og former Augustus replikker med leppene. "Min ogs"
Jeg himler med ynene, husker den frste gangen han sitert han. "Selv om jeg ikke leser s mye, men jeg liker sitatene hans" innrmmer han og reiser seg.
"Skal bare hente litt mat" Jeg rettet blikket mot skjermen igjen, og hvisker Augustus siste ord 'and i'm in love with you'. Augustus har noe til felles med meg for frste gang siden jeg leste boken for frste gang. Jeg begynner forelske meg ogs, men der stopper likheten. For ulikt han tr jeg ikke si det.

---

Ekstra lang del:)

- Ina

05.10.2014 | 15:19 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 64

"Z? Er alt i orden?"
"Hva?" Hun ser irritert opp. "Klart det" glefser hun og tar opp et Bobbi Brown pudder. "Ikke noe uroe seg over" Jeg og Jake utveksler bekymrede blikk. Noe har tydeligvis skjedd mellom henne og foreldrene, men vi nevner det ikke.

---

"Snow, hei" Louis gir meg en kort klem etterfulgt av Liam og Harry. "Dette er Zoe og Jake" introduserer jeg og stiller meg ved siden av dem. "Dette er Liam, Harry, Louis og Zayn" Guttene vinker vennlig nr navnene deres blir nevnt. "Hvor er Eleanor?"
"Hun kunne ikke komme" sier Louis litt trist. Jeg skjnner han, Eleanor fortalte at de nesten ikke hadde sett hverandre p et halvt r. Men siden jeg og Niall er sammen m jeg vel bli vant til det. "Det var trist, jeg hadde sett fram til mte henne igjen" Louis sender meg et svakt smil.
"Hvor er Niall?" Zayn trekker p skuldrene, og ser seg rundt. "Sikkert p Nandos"
"Okay, alle m p flyet. N!" brler en fyr med kort svart hr og svart jakke. "Paul" forklarer Harry idet vi gr ned midtgangen. Jeg legger merke til at ingen andre flger etter oss. "Er dette flyet privat?"
Zayn nikker og peker mot et liten hvit fly som str alene. "Nr vi reiser, reiser vi med stil"
Privatfly er tydeligvis kulere enn andre fly; setene er strre, bordene er strre, og det er skjermer i hvert eneste sete. Pluss en minibar fullt med snacks og vann, og en stor flatskjerm i midten av flyet. "Jeg kan bli vant til reise snn" mumler Jake spkefullt og slenger seg ned ved det nrmeste setet.
"Femten minutter til avreise" brler Paul til Liam og Louis som lekeslss noen seter foran oss.
"Jeg lurer p hvor Niall er" mumler jeg til Zoe imens vi tar bagasjen vr opp i bagasjerommet. "Han kommer sikkert" forsikrer hun og setter seg ned.
Etter ti minutter har Niall enda ikke dukket opp. Paul grynter irritert og gr for finne han. Jeg vrir meg ukomfortabel i setet, og Louis hodet kommer opp ved setene foran oss. "Slapp av, Snow. Paul finner han"
Zayn slenger til oss noen Pringles og vann. "Takk" sier Jake og smiler takknemlig til han. "Bare hyggelig"
Zayn setter seg ved setene ved siden av oss, og begynner snakke med Jake om forskjellige ting jeg ikke aner hva er. Zoe flrter med Harry som sitter bak oss, jeg ser bare p Louis og venter p at Niall kommer. Louis utveksler et unnskyldende blikk med meg, og setter seg ned.
"Sitt ned. N!" bjeffer Paul og alle setter seg ned. Lysene i kabinen slukkes, og vi begynner kjre ut p rullebanen. "Amsterdam" hvisker Zoe energisk mens flyet ker farten. "Amsterdam" bekrefter jeg idet flyet begynner lette opp i lufta.

---

StorySunday:)
3 kommentarer?

- Ina

02.10.2014 | 18:02 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 63

"Okay, da ses vi nr jeg kommer tilbake da vennen. Ring hvis det er noe"
"Ja" Vi sitter i taushet i noen sekunder. Jeg savner mamma, jeg har nesten ikke sett henne p noen mneder. "Jeg er glad i deg" fr jeg fram hviskende. Men hun har allerede lagt p.

---

"Tuller du?! Amsterdam?! Klart jeg kommer!" Foreldrene hennes er p ferie i Spania de neste ukene. De og Zoe har ikke verdens nrmeste forhold.
"Skal du ikke ringe dem og sprre?"
"Nei" fnyser hun avvisende. "Det de ikke vet har de ikke vondt av" Jake er litt mer nlende. "Jeg fr sprre Besta" Han bor hos besteforeldrene sine siden faren hans er i fengsel for voldtekt. Han liker ikke snakke om det.
Etter noen minutter kommer han tilbake. "Hun sa det var greit, men bare om jeg lovet vre innom et museum fr jeg dro hjem"
Jeg sender en melding til Niall at de kommer. Han sender en melding om at han ser fram til se meg p flyplassen. Han mente nok Jake og Zoe ogs, men jeg rdmer uansett av meldingen.
S klokken fire tar vi bussen til flyplassen. Jeg har alt det ndvendige i den lille kofferten min; klr, inkludert en kjole hvis anledningen er rett, sminke, sko, kameraet mitt, PCen, noen bker, og noen andre jentegreier.
Jake har med seg det han syntes var ndvendig; noen klr, toalettsaker, og PC. Og Zoe har en liten, men romslig koffert pakket med Chanel, Gucci og Louis Vuitton alt kjpt av foreldrenes kredittkort.
"Hvorfor skal de drittsekken ha det gy, og ikke jeg?" sier hun med en med skuldertrekkning og gr inn i tollen. Ingen blir stoppet, heldigvis, s vi setter oss ved en kaf og ser etter Niall.
"Vi bare gr gjennom taxfrien og ser etter han der" foreslr jeg etter noen minutter, de nikker sammentykkende og flger etter meg gjennomtenkt gigantiske taxfrien. Zoe kjper meg en stor sminkeplalett av Mac med highlighter, bronzer og blusher. Den er utrolig dyr "Er du sikker?"
Hun nikker og vifter det bort. "Ikke vr dum, Snow" sier hun bekymringslst og trekker kortet med vede fingre. "De arrogante idiotene vil ikke merke noe" Hun gir meg posen, og vi fortsetter shoppingen i noen minutter til. Jeg skikker nervst p henne fra siden, jeg vet at hun ikke vil innrmme det, men inners inne vil hun bare at foreldrene hennes skal elske henne. Jeg og Jake vet at hun hater dem, men hun opprrere seg annerledes n. Sintere.
"Z? Er alt i orden?"
"Hva?" Hun ser irritert opp. "Klart det" glefser hun og tar opp et Bobbi Brown pudder. "Ikke noe uroe seg over" Jeg og Jake utveksler bekymrede blikk. Noe har tydeligvis skjedd mellom henne og foreldrene, men vi nevner det ikke.

---

3 kommentarer?

- Ina

30.09.2014 | 21:10 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 62

Det ringer p. Mamma pner og tar imot pizzaen fra pizzabudet som str utenfor med en rd skjorte og matchende caps. Hun gir han noen pund, og lukker dren.
"Du kan spise alene, ikke sant? Flyet gr om noen timer, jeg blir borte til Onsdag" Hun kysser meg p hodet, tar opp koffertene og forsvinner ut.

---

"Vil du at jeg skal komme over?" Klokken er sju, jeg har akkurat spiste halve pizzaen, p TVen gr det en drlig amerikansk komedie. "Jeg liker ikke at du er der alene"
"Det fr bra, Niall. Nei, jeg mener det" Niall ringte og spurt hvordan jeg har det, og jeg fortalte at mamma hadde dratt til Manchester. "Er du sikker?"
"Ja, sikker. Jeg kjeder meg bare, egentlig" Noen roper i bakgrunnen, det hres ut som Liam. "Hva skjer?"
"Ikke noe spesielt" Jeg hrer en dr som lukkes, bakgrunnstyen blir dempet litt. "Bare en dum fotballkamp"
"Hvem spiller?" Jeg har egentlig ikke noe peiling om fotball, den eneste kampen jeg har sett var Louis veldedighetskamp, og alt virket s voldelig. Spesielt da noen sparket Louis i leggen. Jeg grsser.
"Irland mot Wales" Han sukker, er ikke sikker om jeg er i stand til vre alene hjemme. "Niall, jeg er en stor jente. Jeg kan passe p meg selv, men jeg setter pris p tanken"
Niall ler p sin ste og bedrende mte. "Men du? Siden det er streik, har du noen planer for uken?"
"Ikke som jeg vet om" Hvor skal han med dette? Sist gang han spurte om det samme endte jeg i sceneprvene deres. "Jeg og guttene skal til Amsterdam denne helgen for diskutere noen sanger. Vil du vre med? Du kan ta med noen alts, for det kan bli litt kjedelig se oss diskutere sanger hele dagen"
Jeg har lest om Amsterdam, det sto at tulipanfestivalen holdes det. Det sto ogs at Amsterdam har de vakreste tulipanene i Europa. "Og Tulipanfestivalen holdes der" lkker Niall, men jeg er allerede solgt. "Klart jeg vil dra til Amsterdam med deg. Men er du sikker p at du kan ta med Jake, Zoe og meg?"
"Definitivt. Eleanor skal ogs vre med, og alle utgiftene blir betalt" Siden Eleanor skal vre med er det vel greit.
"Jeg er solgt" innrmmer jeg og skifter til en ny kanal. Programmet handler om delfiner og ste sm skilpadder. "Jeg m bare ringe mamma og be om lov frst. Og jeg m si det til Zoe og Jake"
"Okay, da mtes vi ved flyplassen p fredag klokken seks?"
"Perfekt" Vi legger p, og jeg slr mammas nummer yeblikkelig. Hun tar den p fem ring. "Snow?" Har hun ikke 'se hvem som ringer' p den splitter nye iPhonen? "Hva er det? Jeg er litt opptatt n"
"Mamma, kan jeg dra til Amsterdam?" Det oppstr en liten pause. "Amsterdam? Med hvem?"
"Niall.
Og Zoe og Jake" legger jeg til; selv om mamma liker Niall hadde hun nok ikke likt at jeg dro alene med han til Amsterdam. "Hva er anledningen?"
"Noe med bandet. Vr s snill, mamma" Hun tenker seg om, nler litt. "Vr s snill. Det blir morsomt"
Etter en liten pause trekke hun pusten. "Jeg ser ingen grunn til at du ikke kan dra. Og siden Jake og Zoe skal dra, og Niall virker som en ung og hensynsfull ung mann. Og du er 19...Ja, klart du kan dra"
"Takk, tusen takk. Alt er betalt, og vi drar p Fredag og jeg tror vi drar hjem p Mandag"
"Har du alt klart? Passet ditt og kofferten din?" Jeg svarer ja, klarer nesten ikke vente p ringe Zoe og Jake. "Okay, da ses vi nr jeg kommer tilbake da vennen. Ring hvis det er noe"
"Ja" Vi sitter i taushet i noen sekunder. Jeg savner mamma, jeg har nesten ikke sett henne p noen mneder. "Jeg er glad i deg" fr jeg fram hviskende. Men hun har allerede lagt p.

---

Hva tror dere skjer i Amsterdam? 3 kommentarer?

- Ina

27.09.2014 | 20:42 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 61

"Et nummer definerer deg ikke, Snow. Du er ikke vakker som dem, du er vakker som deg"
Han tvinger meg til se p han. ynene hans er vakre, yne som fr deg til miste deg selv i. Og antar at det var det jeg gjorde.

---

Vi kysset ikke da heller. Mamma kom og avbrt oss, sikkert med vilje. Jeg introduserte henne for Niall, som snakket hflig med henne, og unnskyldte seg da han mtte dra. Jeg lp opp og hentet jakken hans, og fulgte han ut.
Niall lovet ringe, kysset meg p kinnet (kanskje litt for lenge til vre vennskapelig) og dro. Da jeg kom inn sa mamma glad at hun elsket han, og at det var fint at jeg fant han.
Enda en uke gr. Lreren vr annonserte at det skulle vre streik i minst en uke, det tok sikkert fem minutter fr hun fikk roet ned klassen.
Da jeg kommer hjem er det to store kofferten i gangen. "Mamma?" Jeg tar av meg ankelstvlettene mine, og gr inn i stua. "Oppe, vennen!"
Jeg lper opp, og finner mamma og en stor haug meg klr. "Hei, vennen" Hun legger Chanelvesken sin p senga med klrne, og fortsetter rote i kleskapet sitt. Jeg bretter klrne stille. Det er ikke det at vi er rike eller noe, men vi har bedre rd enn de fleste takke vre mammas jobb. Huset tar ikke s mye strm, s huset koster ikke s mye. Og jeg jobber, s jeg har mine egne penger. Men det koster ha meg i huset, men hun gjr det bra tatt i betraktning at jeg ikke har en far.
"Hvor er det du skal?" Mamma kaster noen T-skjorter til meg, og tar hret sitt opp i en strikk. "Til ssteren min"
Tante Iris bor i Manchester sammen med sine tre hunder. Hun har ingen barn eller mann, men eksmann hennes har gitt henne tusenvis av pund i arv. N bor hun i en stor villa helt alene med hundene sine.
"Det ble streik i noen dager, og det var en perfekt anledning til beske henne" Jeg tar klrne hennes og brer det ned trappen etter henne. Jeg og mamma har ikke et snn mor datter forhold som andre. Hun behandler meg som en av sine kollegaer, men er fortsatt interessert i livet mitt og skolen. Men det er flere r siden vi gjorde noe sammen. Hun gir meg som oftes penger nr jeg trenger det. Jeg klager ikke, men det kan bli litt ensomt noen ganger.
"Jeg har betalt regningene for en hel uke, og jeg har satt inn fem hundre pund til mat og andre ting" Hun s p meg med et snn typisk mamma blikk. Siden jeg og Niall offisielt er sammen, ville hun vre forsikret at jeg var...beskyttet. Ikke at det ikke var dekket, jeg har fortsatt kondomene Zoe ga meg for noen uker siden.
"Slapp av, mamma" mumler jeg flau. "Vi har bare datet i noen uker"
"Man kan aldri bli sikker" Det ringer p. Mamma pner og tar imot pizzaen fra pizzabudet som str utenfor med en rd skjorte og matchende caps. Hun gir han noen pund, og lukker dren.
"Du kan spise alene, ikke sant? Flyet gr om noen timer, jeg blir borte til Onsdag" Hun kysser meg p hodet, tar opp koffertene og forsvinner ut.

---

Og igjen, tusen takk for alle de fine kommentarene! Jeg ble s glad at dere ble rrt av del 61, ingen har skrevet det om historiene mine fr:)

3 kommentarer?

- Ina

26.09.2014 | 22:24 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 60

Det er noe med blikket hans som gjr meg s sikker p hvor vi str. Det er rlig og rent, og jeg vet at han synger direkte til meg. Jeg m blunke utrolig mange ganger for hindre meg selv i grte.

"If i let You know i'm here for You
Maybe You love yourself like i love You"

---

"Takk for at du tok meg med" Vi sitter i bakhagen min med hvert vrt glass vann mellom hendene vre. Niall ser p en punkt jeg ikke kan se, han tar hnden min nesten automatisk.
"Jeg vet at det ikke var verdens beste Date, men jeg er glad du likte det" Vent, sa han Date? Var det en Date?
, ikke vr latterlig, kjenner jeg p meg selv, og biter meg i tunga.
"Hvis jeg visste det ville jeg, eh, pyntet meg mer" Niall rister p hodet, og sier at han likte skjrtet mitt. Det er ganske kaldt i hagen siden vi ikke sitter i ly av vinden. Niall tar av seg jakken, og brer den over skuldrene mine. Det fr meg til huske noe.
"Ja, jeg har fortsatt dressjakken din" Den henger fra en kleshenger p kontorstolen min, i frykt for at den skulle forsvinne i havet av grtt. Jeg skal til reise meg og hente den, men Niall holder meg tilbake. "Jeg kan hente den senere"
Vi sitter i stillhet i noen lange minutter, bare ser p de visne rosene som mamma plantet da jeg var fem. Noen sommerfugler flyr rundt oss, hviler seg litt p en av de visne rosene og forsvinner igjen.
"Du gjr det igjen" Jeg ser forvirret p han. Ham tar hendene sine p mine og flytter dem til fanget sitt. "Du sitter alltid og holder deg foran magen. Hvorfor det?"
"Jeg vet ikke" stammer jeg, litt overrasket av sprsmlet hans. "Jeg har vel aldri tenkt p det"
"Er det fordi du ikke er like tynn som Eleanor og Zoe?" Delvis, men det er ikke bare det. Men jeg er for feig til si det til han. "Fortell meg" Noen ganger kjenner han meg bedre enn jeg kjenner meg selv. P mange mter minner han meg om Matt; han hadde ogs egenskapen til lese tankene mine noen ganger.
"Det er bare det" begynner jeg og tenke p den artikkelen for s mange uker siden. "At du er omringet av vakre modeller og jenter.
Tynne" legger jeg til, og sukker stille. "Og jeg er penbart ikke det"
"S du er redd jeg sammenligner deg med de?" Jeg nikker og ser ned. "Hvorfor skulle du ikke det?"
Niall er stille en stund, fordyer det jeg har sagt. Etter det som fles som timer sier han noe. "Du vet at jeg s p deg under Little Things av en grunn? Og jeg vet at det var noen andre som skrev den, men jeg mente hvert ord"
Han holder hendene mine fast, jeg ser ned p dem. Nei, ingen kan vre s snille og forstelsesfulle. Dette m vre falskt.
"Et nummer definerer deg ikke, Snow. Du er ikke vakker som dem, du er vakker som deg"
Han tvinger meg til se p han. ynene hans er vakre, yne som fr deg til miste deg selv i. Og antar at det var det jeg gjorde.

---

Tusen takk for de snille kommentarene deres! Er veldig usikkert nr det gjelder beskrivelse, s at dere bekrefter at jeg er god til beskrive gjr meg veldig glad:)
Historien er langt fra ferdig, s det er fantastisk at dere liker den.

- Ina

26.09.2014 | 14:42 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 59

Magen min rumler av mangelen p mat, og jeg dekker den sjenert. Perrie gr mot bordet og henter litt frukt. "Takk" sier jeg og tar en bit av en banan. Men jeg holder armene foran magen uansett.

---

"Neste sang er en av vre favoritter" Klokken er kvart over fem, beina mine begynner bli kald. Siden guttene hopper og spretter rundt er det ekstra kaldt i lokalet. Jeg skulle nske jeg hadde beholdt den tykke skinnjakken min istedenfor Zoes tynne bomullsjakke.
Niall stopper litt og fr yekontakt med meg. Fortsatt med blikket p meg, sier han med st stemme "dette er Little Things" Niall senker mikrofonen og griper en svart gitar og begynner spille noen f akkorder. Melodien er pen og myk, og teksten er bare s nydelig.
"Dette er min favoritt" hvisker Perrie og gliser. Zayn finner henne med blikket, og gliser tilbake. Det er en pen sang, jeg kjenner at jeg fler meg litt bedre.
Mennene i svarte skjorter er tydeligvis s vant med dette, de ser ut som om de kjeder seg. Og de snakker i et kjr i walkitalkiene sine.
"Hvem har skrevet denne?" Eleanor lener seg mot meg s lang hun kommer. "Ed Sheeran. Er han ikke flink?" Jeg nikker og ser p Louis som synger. Tydeligvis m jeg ske opp han ogs i kveld. Musikkhorisonten min blir strre p bare noen timer.
Det er Nialls tur til synge. Han setter seg bedre til rette, og ser rett p meg. Jeg fler at jeg rdmer, og ser ned.

'You never loved yourself half as much That i love You.
And You never treat yourself right darling, but i want You to"

Det er noe med blikket hans som gjr meg s sikker p hvor vi str. Det er rlig og rent, og jeg vet at han synger direkte til meg. Jeg m blunke utrolig mange ganger for hindre meg selv i grte.

"If i let You know i'm here for You
Maybe You love yourself like i love You"

---

3 kommentarer?

Neste del kommer sener idag:)

- Ina

22.09.2014 | 19:54 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 58

Beklager at jeg postet del 57 igjen. Men her er ivertfall del 58

"Unnskyld meg" sier han, reiser seg og gr fort mot utgangen.
Harry og Liam kommer og setter ved siden av meg. "Hva var det?" spr Harry og ser sprrende etter han. "Han mtte ta en telefon" Liam og Harry utveksler mrke blikk. Sa jeg noe galt?

---

Jeg ser nysgjerrig p dem, men Harry kremter og ser smilende p meg isteden. "Du vet, Niall liker det utrolig mye"
"Jeg liker han ogs" sier jeg med et svakt smil. Det er vel ganske penbart, er det ikke? Harry sukker trist. "N er vel jeg som er den single i gruppen. Apropos det" De vender seg mot meg med sprrende blikk. "Er dere sammen n, eller?" De vil vite det, akkurat som alle andre i verden. Jeg kunne svare hvis jeg ikke er s usikker.
"Tror da det" sier jeg og trekker p skuldrene. "Jeg vet faktisk ikke"
"Da s" Det oppstr en pinlig pause. Jeg nipper stille til vannet mitt, og Liam og Harry kommunikaserer med blikk og grynting. Jeg skulle nske hvorfor alle ble s dyster og mystisk hver gang Niall var der. Spesielt med meg.
Hper det ikke har noe med meg gjre, tenker jeg nervs og svelger. Etter noen minutter kremter Liam og reiser seg. "Unnskyld oss, men prvene skal til begynne igjen" Harry hjelper meg opp, jeg setter kursen mot Perrie og Eleanor.
Louis kysser henne raskt p kinnet, og gr bort til de andre. "S, hva er situasjonen din? Alts, med Niall?" De ser forventede og nysgjerrig p meg.
"Jeg vet ikke, faktisk" sier jeg og trekker p skuldrene. "" sier Perrie sjenert. "Beklager"
"Nei, det gr bra. Jeg lurer faktisk p det selv" I stillhet ser vi Niall som jogger bort til de andre og fr instrukser av en mann. Og prvene fortsetter.
Magen min rumler av mangelen p mat, og jeg dekker den sjenert. Perrie gr mot bordet og henter litt frukt. "Takk" sier jeg og tar en bit av en banan.
Men jeg holder armene foran magen uansett.

---

Igjen, jeg beklager virkelig. Forhpentligvis skjer det ikke igjen

- Ina

14.09.2014 | 20:40 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 57

Har jeg hrt, ivertfall. Idet Niall begynner synge skjnner jeg at det Louis har sagt er sant. Han synger s rlig og rent at jeg fr en klump i halsen. Perrie tar armen over skuldrene mine, og klemmer meg trstende inntil seg. Ogs hun m felle noen trer.

---

Etter prven gr jeg mot det store matbordet og henter meg noe drikke. "Hei" Jeg trker bort en enslig tre som renner ned kinnet takket vre klumpen i halsen og snur meg mot han. Han gir meg litt papir, jeg trrer ynene mine og legger det i veska. "Hvordan gr det?"
"Bra, tror jeg" Vi gr og setter oss ved scenen, jeg med vannet mitt og Niall med en kopp kaffe. "Jeg la merke til det" sier han med et smil og nikker mot meg, gestikulerer mot tren.
"Var det s penbart" Jeg rdmer, flau og sjenert. Jeg hater grte, uansett hva det er over. Niall smiler og tar hnden min. "Jeg liker at du rdmer. Huden din fr en s vakker ferskenfarge" Det for meg selvflgelig til rdme mer, Niall tar hnden hans ned tinningen min. Han mumler noe stille.
"Jeg grt ikke, jeg..." Setningen dr ut, men den henger fremdeles i lufta. Niall ser p meg en stund, jeg fr en flelse av bli rntgenfotografert. I noen sekunder lurer jeg p om han vil kysse meg, og noe i meg hper det ogs. Bak Niall kan jeg se at Zayn gir Perrie et kyss p kinnet, og litt bortenfor kysser Louis Eleanor p munnen. S hvorfor ikke?
Vi lener oss sakte mot hverandre uten bry oss om menneskene rundt oss. Alt jeg ser er Nialls glitrende bl yne, og jeg vet at han skal kysse meg. Jeg venter p at hans lepper skal mte mine, men det blir ikke snn.
Mobilen til Niall ringer hyt og avbryter det magiske yeblikket. Niall stopper og tar opp mobilen sin. Han ser litt skuffet ut, men Ansiktet hans mrkner litt nr han ser hvem som ringer. "Unnskyld meg" sier han, reiser seg og gr fort mot utgangen.
Harry og Liam kommer og setter ved siden av meg. "Hva var det?" spr Harry og ser sprrende etter han. "Han mtte ta en telefon" Liam og Harry utveksler mrke blikk. Sa jeg noe galt?

---

Beklager for kort del

3 kommentarer?

- Ina

14.09.2014 | 18:41 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 55

Eleanor har p seg en enkel svart kjole og noen gladiatorsandaler, og Perrie har p seg utvaskete jeans, svart skjorte og slitte converse. Det fr meg til fle meg overpyntet. "Takk. Kule jeans" legger jeg til med et smil.

---

Prvene gr som smurt, og sangene er utrolig bra. Perrie og Eleanor synger med, men siden jeg ikke har hrt p dem s mye str jeg sjenert bak dem og bare ser p.
Niall blunker til meg og spiller noen f akkorder. Jeg vinker sjenert tilbake, og banker foten min rastlst mot gulvet.
Noen viser at de skal slutte, og roper ut flere instruksjoner. Perrie og Eleanor sukker kjedsommelig, de har sikkert blitt s vant til det at dette at de synes det er kjedelig. Spesielt Perrie som er med i Little Mix. Jeg noterer meg bak ret at jeg skal ske opp sangene deres nr jeg kommer hjem.
"You and I neste!" Gitaristen begynner spille, Niall smiler til meg fr han begynner synge. Det er en veldig pen sang, helt ulikt av dem jeg har hrt.
"Niall skrev den" sier Eleanor stille i ret mitt, og synger med refrenget.

You and I. We dont wanna be like Them.
We can make it to the end. Nothing can come between You and I.
Not Even the gods above can separate the two of us.
Nothing can come between You and I.

Det er nydelig. Selv om Niall, i flge Louis, ikke har hatt s mange kjrester og har blitt avvist s mange utallige ganger har han fremdeles ftt til skrive en s vakker og rlig sang. Og det beundrer jeg han for.
Neste sang er Story Of My Life. Jeg vet ikke s mye om den, men tydeligvis skal den representere guttenes flelser p en metaforisk mte. Har jeg hrt, ivertfall. Idet Niall begynner synge skjnner jeg at det Louis har sagt er sant. Han synger s rlig og rent at jeg fr en klump i halsen. Perrie tar armen over skuldrene mine, og klemmer meg trstende inntil seg. Ogs hun m felle noen trer.

---

3 kommentarer?

Sorry at denne delen kom s sent, neste del kommer om to timer

- Ina

11.09.2014 | 21:55 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 55

Selvflgelig er hun glad for at jeg har Niall, drmmeprinsen.
"Da kan jeg endelig mte han" Jeg sender henne et forvirret blikk. "Du har jo mtt han!"
"Nei, jeg har fr et Glimt av han. Det er ikke mte noen" poengterer hun uten ta blikket fra matteboken.

---

Luften er tung og varm selv om lreren har pnet vinduet. Det er siste time, engelsk litteratur. "Les kapittel seks og sju, skriv et to siders essay om 'den rde bokstav' og hvorfor du synes at Esther fortjente eller ikke fortjente det hun fikk" Klassen sukker oppgitt og sint, men ingen protesterer.
"Snow?" Jeg stopper og tar p meg jakken min. Selv om jeg ikke trenger det, men den skjuler de lubne armene mine. "Ja?"
"Jeg vil bare si at du fikk strlende resultater p Stormfulle Hyder essayet ditt. Hvis du fortsetter snn skal du se at du fr en god og suksessfull jobb" Jeg takker, og gr ut til skapet mitt. Zoe og Jake str der allerede og drikker brus fra metallbokser. "Nr kommer han?"
"Gi dere" Vi gr ut dren, og blir mtt av en trr og varm bris. Zoe ser utover parkeringsplassen, og dulter i meg. "Er det han?" Hun nikker mot en svart Rangerover som ser mistenksom ut som Nialls bil. Men jeg hper det ikke er det; jeg har fortsatt p meg det ekle gr skoleskjrtet, som er obligatorisk, og den slitte hvite T-skjorten min. Ikke akkurat et Date antrekk.
"Det er han!" hvisker Zoe idet det plinger i mobilen min.

[Jeg ser deg. Jeg er i den svarte bilen] - Niall

"Men jeg kan da ikke g snn?" Jeg peker p antrekket mitt, og ser nervst bort p Rangeroveren. Zoe leter febrilsk etter noe i bagen sin, og henter opp en lang marinebl jakke som ikke gjr noe for antrekket, men den fr meg til virke litt smartere og kulere enn jeg er. "Her"
"Takk" mumler jeg og gir jakken min til henne. Kunne kun ikke ha en kjole ned i den magiske vesken sin?
"Vi ses" roper de etter meg idet jeg gr mot Rangeroveren. "Du trengte ikke skifte" sier Niall og kjrer ut mot sentrum. "Vi skal bare vre inne"
Etter noen minutter kommer vi fram til et stort lokale der en gruppe jenter sitter og drikker saft. Noen roper idet de ser den svarte bilen kjre inn en stor jernport. "Hvor skal vi?" Niall smiler lurt, og tar hnden min.
"Jeg vil vise deg noe" sier han og frere meg inn til et stort pent rom som sikkert rommer flere tusen. En scene er rigget til i den ene enden, minst ti folk gr og snakker til hverandre i sm walkitalkier.
"Er dette en prve alts?" Niall nikker og fletter fingrene hans i mine. "Jeg hadde hpet at du ville vre med p konserten p lrdag?"
"Gjerne det" Noen meter fra scenen fr jeg ye p Eleanor og en pen blond jente. "Hun blonde heter Perrie, hun er Zayns forlovede" Han nikker mot en svarthret gutt som snakker med trommisen.
"Hei, Snow" Eleanor gir meg en fort klem, og introduserer meg til Perrie. "Dette er Snow" Perrie smiler og rekker fram hnden. "Jeg er Perrie" Jeg kan se den store steinen p Perries hnd. "Gratulerer" sier jeg vennlig og smiler.
"Takk, jeg og Zayn er s spente. Pent skjrt forresten" Eleanor har p seg en enkel svart kjole og noen gladiatorsandaler, og Perrie har p seg utvaskete jeans, svart skjorte og slitte converse. Det fr meg til fle meg overpyntet. "Takk. Kule jeans" legger jeg til med et smil.

---

3 kommentarer?

- Ina

08.09.2014 | 20:24 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 54

"S, er dere sammen eller noe?" Jeg trekker p skuldrene. "Jeg vet ikke, Z. Men jeg liker han veldig"
"Matt - liker?" Det virker skummelt og nytt, men jeg liker han. Snn Matt - liker.
"Ja" hvisker jeg prvende ut. Og jeg har rett. "Fy faen"
Jeg kunne ikke sagt det bedre selv.

---

Jeg og Zoe sitter p senga hennes og gjr lekser. Zoe sliter med en ekkel en fra mattlreren vr Ms Tooter, og jeg holder p med skrive et essay om Stormfulle hyder.
I dag er det Torsdag, om bare noen dager er det helg og jeg kan mte Niall igjen. N er det over en uke siden bryllupet. Og siden begge har vrt opptatt - han med bandet, jeg med skolen - har vi ikke sett hverandre s mye. Vi har for det meste snakket i telefonen.
"Skal du ut p en ny Date med Niall?" Zoe skriver ned noen tall, og stnner frustrert. Jeg skriver noen nye linjer, og ser bort p henne. "Nei, vi bar begge vrt opptatt. Det er nok det siste vi tenker p n"
Mobilen min ringer, det er Niall. "Kanskje det" sier Zoe med et smil. "Men det gjr definitivt ikke han" Jeg sender henne et oppgitt blikk, og tar den. 'Hytaler' mimer Zoe, men jeg rister p hodet. Hun himler med ynene, later som om hun er fornrmet.
"Hei" Jeg smiler svakt av lyden av Nialls stemme. "Hei, hva skjer?" Han sukker sliten. "Det vanlige. Lyd og lysprver" Guttene skal ha en stor konsert p lrdag s alt m vre perfekt. Jeg kan hre trommer, noen som roper instruksjoner og noe som hres ut som latter i bakgrunnen.
"Nr er du ferdig p skolen imorgen?" Jeg nler litt, det sprsmlet hadde jeg ikke forventet. "Fire"
"Har du noen planer?" Jeg smiler nervst, hva er det han snakker om? Hadde ikke han prver hele uken? "Ingen s langt" sier jeg litt nlende. Zoe ser nysgjerrig p meg, hun har tydeligvis glemt hele matteleksen.
"Jeg henter deg etter skolen, Okay?"
"Okay?" Niall ler ertende av den nlende tonen min. "Jeg kommer ikke til overfalle deg, alts" minner han meg p. "Okay" Han ler igjen, hilser fra guttene og legger p.
"Hva var det for noe?" Jeg legger mobilen min tilbake i vesken, og setter meg ved PCen igjen. "Han skal hente meg imorgen etter skolen"
"Vel, fint" Zoe stemme er likegyldig, men jeg vet at inni henne sprenges det tusenvis av fyrverkeri. Syden Matt dde hadde jeg gtt ut med gutter som jeg aldri ville kastet et blikk p, rykere, dophuer og drittsekker, bare for kvitte meg med smerten. Og hele tiden fikk jeg hjertet mitt knust. Jeg vet at noen synes Zoe er for entusiastisk, men hun har sett meg knust altfor mage ganger. Selvflgelig er hun glad for at jeg har Niall, drmmeprinsen.
"Da kan jeg endelig mte han" Jeg sender henne et forvirret blikk. "Du har jo mtt han!"
"Nei, jeg har fr et Glimt av han. Det er ikke mte noen" poengterer hun uten ta blikket fra matteboken.

---

3 kommentarer?

- Ina

07.09.2014 | 20:50 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 54

Klisj, men stt.
"Okay, jeg ser fram til det" Han nler litt, og biter seg i leppa. Stt, kjekk og bedrende alt p samme tid. Skal han kysse meg?
Jeg smiler, lener meg fram og kysser han svakt p kinnet. "Takk for en vidunderlig kveld" sier jeg pner dren og rygger inn. --- Det frste jeg gjr er snakke med mamma. Eller, bli forhrt av henne. "Du kom hjem sent" , shit. "Beklager, men bryllupet sluttet ikke fr n" Vi er stille en stund fr mamma reiser seg med et kaffekrus i hnden. "S? Er han st? Hva heter han?" "Niall Horan, og ja. Han er ganske st" "Og liker du han? Og liker han deg?" Ja, jeg liker Niall. Mye. Jeg kan ikke forklare flelsen jeg fr nr jeg er med han, men den kan sammenlignes med drikke champagne. Drmmende og boblende Liksom (men det er en veldig liten sammenlikning). "Ja. Jeg liker han mye. Og jeg tror han liker meg ogs" Mamma peker p meg, og smiler. "Du glemte gi han tilbake jakken" "" Jeg tar den av meg, og holder den foran brystet mitt. Den lukter liljer og roser, som blomstene i bryllupet. "Jeg fr gi han den tilbake neste gang" "Neste hva da?" Jeg trekker p skuldrene, og rygger mot trappen som frer opp til andreetasje og spr om jeg kan g. Mamma nikker og skrur p TVen, avhret er visst slutt. Jeg lper opp, og river av meg klrne. Etter fem timer i de hye pumpsene trenger fttene mine minst seks timer med massasje. Jeg legger klrne mine p sengen min, gr til badet og tapper meg et bad. ndsfravrende sitter jeg og ser p at bath bomben fra Lush opplser seg i kaskader av lilla og svart. Lakris og blomster, favoritten min. Fr jeg setter meg i det lilla vannet henter jeg mobilen min, og ringer Zoe. Hun tar den etter seks ring. "Okay, fortell meg alt!" "Slapp av, det var bare n Date" sier jeg ertende og legger meg bak i det varme vannet. De hvite boblene ( som er laget av en annen bath bomb) omslutter meg, i noen sekunder bestr verden av bobler, vann, Zoe's stemme og Nialls smil. "Hva skjedde?!" Jeg forteller henne om bryllupet, om Louis, Liam og Harry, og at han kysset meg. "Nei!" sukker hun dramatisk. "Hvor da?" "Kinnet" sier jeg rolig og ser p et enslig lys som blafrer i vinduskarmen. Jeg tente noen lys og slukket lyset. Veldig romantisk. "Og? Kysset du 'han'?" "Ja" innrmmer jeg og rdmer svakt. "Da han fulgte meg til dren, men det var bare p kinnet" "S, er dere sammen eller noe?" Jeg trekker p skuldrene. "Jeg vet ikke, Z. Men jeg liker han veldig" "Matt - liker?" Det virker skummelt og nytt, men jeg liker han. Snn Matt - liker. "Ja" hvisker jeg prvende ut. Og jeg har rett. "Fy faen" Jeg kunne ikke sagt det bedre selv. --- - Ina

07.09.2014 | 16:50 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 53

"Hva snakket du og Louis om?"
"Ingenting, egentlig. Du," sier jeg og legger en beklagende hnd p overarmen hans. "Beklager at jeg ikke har vrt s oppmerksom mt deg i kveld. Det er bare at alt dette er s overveldende" Niall smiler og tar hnden min, som ligger p armen hans, og holder den svakt. "Ikke tenk p det, det er bare jeg som er litt paranoid i dag. Det er alt"

---

Bryllupet begynner ta slutt. Moren til Louis og stefaren hans har forsvunnet i en glamors svart limousin dekket med blomster.
Jeg, Niall og noen f er igjen (inkludert Louis, Harry og Liam). Niall og jeg pirker ndsfravrende i et lite kakestykke som vi har delt. Den var utrolig god, men jeg tvang meg bare til spise et stykke. Jeg trengte uansett ikke bli strre.
"Skal vi g?" Jeg nikker og vi reiser oss begge to. Det begynner bli kjlig, s Niall gir meg jakken hans. For en gentleman.
Niall gr og snakker litt med guttene fr han drar. Liam gir meg en svak klem fr jeg gr. "Hper vi ses igjen snart" Louis gir Niall et blikk som er umulig tyde. Niall ser bedende p han, og Louis ser ned.
P veien hjem er vi stille begge to. Tankene mine spinner kvalmende rundt i hodet mitt; jeg aner ikke hva jeg skal gjre etterp. Ringer han og avtaler en ny Date, eller er vi sammen? Skulle nske jeg var en av de jentene som visste hva de drev med.
Niall stopper bilen, hr ut og pner dren min. "Takk" sier jeg og gr ut. Niall holder hnden min helt opp til dren, og stopper.
"Det har vrt hyggelig"
"Ja, takk for at du inviterte meg. Jeg hadde det utrolig gy" Vi er stille en stund, lurer p hva vi skal si. Jeg finner drhndtaket bak meg, og trekker det ned. Mamma er tydeligvis hjemme, men hvorfor skulle hun ikke det? Klokken er minst ti.
"Jeg ringer deg, Okay?" Klisj, men stt.
"Okay, jeg ser fram til det" Han nler litt, og biter seg i leppa. Stt, kjekk og bedrende alt p samme tid. Skal han kysse meg?
Jeg smiler, lener meg fram og kysser han svakt p kinnet. "Takk for en vidunderlig kveld" sier jeg pner dren og rygger inn.

---

Ny del kommer ut om noen timer, sorry at denne delen kom s sent

- Ina

04.09.2014 | 19:28 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 53

"Det er bare det at jeg vil at det skal vre perfekt, antar jeg" Jeg tar hnden hans og klemmer den. "Det er perfekt"
DJen annonserer at det nybakte paret har ankommet, og begynner spille en ballade.
"Fr jeg?" Han frer meg ut p dansegulvet, og snurrer meg rundt snn at vi er ansikt til ansikt.

---

Vi setter oss ned ved et bord, Niall forsvinner for hente noe drikke. Jeg sitter og ser p menneskene som gr og klemmer bruden og brudgommen. Louis sitter og snakker dypt med Liam og Harry. Han ser opp et yeblikk, fr ye p meg, og vinker. Jeg vinker tilbake, og lurer p hvorfor Niall ikke har introdusert oss fr. De er hyggelige, snill og vennlig, spesielt Louis. Alt kunne vel ikke handle om et lekent kyss og en klem? Kunne det vel?
Louis kommer bort til meg med med et glass champagne. "Hei, du ser urolig ut" Han rekker meg glasset, og jeg tar en stor supp. Da jeg svarer med et lite "takk" ser Louis bekymret p meg. "Er det noe galt?"
"Ja, det er Niall. Han har oppfrt seg litt rart" Louis nikker og nipper til sitt eget glass.
"Ja, beklager. Det er bare det at, ja, du skjnner..." Han forklarer meg at Niall bare har hatt to kjrester hele livet, og han fler at han ikke er god nok siden han, Liam, Zayn (en gutt jeg ikke har mtt siden han er opptatt) og Harry dater mye.
", jeg skjnner" sier jeg forstende. Jeg fler at jeg synes litt synd p Niall. "Men det er ikke din feil" forter Louis seg si. "Det er bare vi som er litt dumme i dag"
"Niall hadde ikke noe imot det, men han ville bare at kvelden, ja, skulle vre perfekt" Louis nikker unnskyldende. "Hper du tilgir oss"
"Ikke vr dum, selvflgelig gjr jeg det. Jeg er glad jeg mtte dere" Louis smiler vennlig, rrer ved hnden min og gr bort til Eleanor og ber henne ut p dansegulvet.
"Hei" Niall er tilbake med to glass champagne. "Hva snakket du og Louis om?"
"Ingenting, egentlig. Du," sier jeg og legger en beklagende hnd p overarmen hans. "Beklager at jeg ikke har vrt s oppmerksom mt deg i kveld. Det er bare at alt dette er s overveldende" Niall smiler og tar hnden min, som ligger p armen hans, og holder den svakt. "Ikke tenk p det, det er bare jeg som er litt paranoid i dag. Det er alt"

---

Da er vi halvveis i historien. Hva synes dere s lang?

- Ina

02.09.2014 | 21:09 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 52

"Jeg ville satt pris p om du ikke kysset daten min, takk"

---

"Hei, kompis" Nialls hnd kommer beskyttende om midjen min, og holder den hardt. "Det var ingenting-" begynner jeg, men Louis ler det bort. "Ikke vr s alvorlig, du gjr henne nervs" Harry, Louis, og Liam ser p han, kanskje litt vel dystert?
"" utbryter Sophia og tar hnden til Liam. "Det begynner" Den lille gruppen vr p sju forter seg inn i kirken, og finner plassene sine. Eleanor kysser Louis raskt, og gr for stille seg ved de andre brudepikene.
"Denne veien" Niall leder meg til en benk og setter seg ned. Etter noen minutter ser vi brudepikene g ned til alteret, og etter dem kommer en pen kvinne med lang hvit kjole. Jeg kan se Louis p fremste rad, han smiler stort.
Seremonien er liten, den er slutt p noen minutter. Noen trer unnslipper ynene mine, Niall rekker meg litt papir, og klemmer hnden min trstende.
Etter seremonien setter vi oss i Rangeroveren og kjrer mot festen. Niall er stille hele turen, men han holder hnden min hele tiden. "Hvorfor snakker du aldri om vennene dine?" spr jeg nr vi kommer fram til festlokalet. "De er utrolig hyggelige"
Niall smiler og vifter det bort. "Jeg glemte visst det" Jeg ser rart p han; hvem glemmer fortelle om vennene sine?
Hnd i hnd gr vi til det opplyste teltet der folk danser og snakker. I drpningen blir vi mtt av Liam og Louis. "Gratulerer" sier jeg og smiler til Louis. Han trekker meg inn i en klem, og takker.
Niall smiler svakt til dem, og sammen gr vi inn i teltet. "Louis er virkelig snill" Niall mumler til svar. Jeg stopper opp, og ser p han. "Er det noe i veien? Du har vrt s rar i hele kveld. Hvis det har noe Harry og Louis gjre-" Han smiler svakt. "Nei, det er ikke det" Han sukker tungt. "Det er bare det at jeg vil at det skal vre perfekt, antar jeg" Jeg tar hnden hans og klemmer den. "Det er perfekt"
DJen annonserer at det nybakte paret har ankommet, og begynner spille en ballade.
"Fr jeg?" Han frer meg ut p dansegulvet, og snurrer meg rundt snn at vi er ansikt til ansikt.

---

Sorry for kort del, men en ny kommer p fredag, s det blir fire deler denne uken:)

- Ina

31.08.2014 | 20:47 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 51

"Vel,siden du dater han," Jeg rdmer svakt ved ordet 'dater' "m du vel mte oss fr eller senere"

---

Han tilber meg armen, og sammen gr vi rundt de pyntete gjestene. Louis nikker til noen til dem, de ser nysgjerrige etter oss idet vi passerer. "Hei" En gutt i svart dress ser opp. Det er Liam, gutten som var med Niall frste gang jeg mtte han. "Snow, fint se deg igjen" Han gir meg en rask klem, og ser sprrende p Louis. "Men jeg visste ikke at moren din..." Setningen dr ut. "Hun er her med Niall" Stemmen hans har et snev av irritasjon over seg. "Gutten som ikke gadd fortelle henne noe om oss"
En pen jente med langt brunt hr og lyserosa lang kjole slutter seg til oss. "Hei, dere" Hun ser p meg, og smiler vennlig. "Hvem er dette?"
"Snow, hun er her med Niall"
"" Jenta rekker meg en hnd, og jeg rister den. "Eleanor"
"Hyggelig mte deg" Sammenlignet med Eleanors rene og enkle kjole virker antrekk mitt glorete i forhold. "Jeg liker antrekket ditt"
"Jeg fler at jeg burde ha pyntet meg mindre" Hun ler en trillende latter, og forsikrer meg om at antrekket mitt er pent.
"Harry, hitover!" En gutt med brunt krllete gr kommer gende mot oss. Han har en svart dress p seg, en hatt og ynene er dekket med svarte solbriller.
"Hils p Snow, Nialls nye flamme" fleiper Liam lekent. Harry rekker meg en stor og sterk hnd. "Harry. Hyggelig hilse p deg" Jeg tar den, og smiler nervs. "Ikke vr s nervs" Louis ler og dulter vennlig i meg. "Vi biter ikke"
Eleanor viser seg vre sammen med Louis, og jenta som slutter seg til oss noen minutter ,Sophia, senere er Liams kjreste.
"Shit, jeg er den eneste uten en Date" Liam og Louis erter han vennskapelig. "Bedre lykke neste gang" Harry legger en arm rundt midjen min. Jeg stivner. "Hvis ikke Niall forter seg overtar jeg kanskje den vakre daten hans" Flott, n rdmer jeg og er stiv som en stokk.
"Du gjr henne ukomfortabel jo" Jeg sender Elenaor et takknemlig smil der hun str med Louis hnd i sin. Harry fjerner armen sin, men kysser meg fort p kinnet. Vennskapelig.
Jeg skulle virkelig trengt litt sminke til dekke over de knallrosa kinnene mine med.
Alle ler, Harry sender meg et smil. "Jeg ville satt pris p om du ikke kysset daten min, takk"

---

- Ina

31.08.2014 | 13:01 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 50

Med et sukk logger jeg meg av, og legger meg ned p senga. Tankene snurrer rundt, begynner bli desperat. Jeg kan selvflgelig finne noen kjoler i skapet mitt, men til hvilken pris? Det gr uansett ikke til toppe alle kjolene fra Chanel, Gucci eller Stella McCarty.
Med et sukk lukker jeg ynene, og faller i en dyp svn. --- Litt for dypt. Det ender med at jeg m sitte p med mamma til skolen grytidlig for ikke komme forsent. I timene gjr jeg alt for slutte gjespe konstant, men jeg gjesper ivertfall noen ganger i lpet av skoledagen.
Da skolen er slutt, tar jeg bussen hjem og gr og tar meg en dusj. Jeg trker meg med et hndkle, og gr inn p rommet mitt. N er klokken fem over fire.
"Helvete" mumler jeg og begynner gre det lange hret mitt. Etter mange floker og flere banneord er det glatt, og jeg begynner fne det.
Da hele hret er trt gr jeg til kleskapet mitt, og river ut det beste jeg finner; et rdt skjrt, en hvit bluse med en svart krage, og noen svarte pumps.
Jeg hiver alt p meg, og sminker meg. Nytrale yne, rde fyldige lepper, lange svarte vipper. Jeg ser p klokka igjen, kvart p fem.
Det ringer p. Jeg rsker til meg en tynn jakke og gr ned trappen. Etter en fort skikk i speilet for forsikre meg at alt er p plass, pner jeg opp.
"Du ser nydelig ut" Niall er kledd i en elegant gr dress, en stripete skjorte og ynene hans gnistrer i mte med mine. "Du ser ikke verst ut du heller"
Niall tilber meg armen, og frer meg mot en svart Rangerover som er parkert utenfor huset. Jeg rdmer idet vi kjrer mot kirka. "Nervs?
Ikke vr det" sier han da jeg ikke svarer. "De biter ikke" Etter ti minutter stopper han utenfor en kirke, minst femti personer str og snakker utenfor. Niall pner dra, og hjelper meg ut.
Halvveis opp til kirka stopper Niall meg. "Jeg vet at jeg er en dust, men tror du at du kan vente her litt?"
"Klart det" Niall gir meg fort et kyss p kinnet fr han gr mot bilen sin igjen. Bryllup, kyss, Zoe hadde ddd hvis jeg fortalte henne om det.
Noen meter bortenfor meg str en hy gutt med brunt hr. Han har p seg en pen bl dress og brune sko. Den kler han godt. Han er kjekk p en gutteaktig mte. Idet jeg prver finne ut av hvilket merket dressen hans er ( Armani kanskje?) , ser han bortenfor jenta han snakker med, og ser rett p meg. Jeg rdmer og slr blikket ned. Helvete.
"Hvis du ville si hei kunne du bare ha kommet bort" Det er gutten, han ser ikke sint ut. Han smiler faktisk.
"Jeg er Louis" Han rister hnden min vennlig, fortsatt med det samme smilet. "Det er moren min som gifter seg"
"Gratulerer" Han smiler, skikker utover mengden s alt jeg kan se er profilen hans. "Hper du stirret p meg fordi du synes jeg er pen" sier han ertende og ser ned p meg igjen. "Jeg stirret-" begynner jeg fort, men Louis har rett. Jeg stirret ganske penbart. "Jeg ville bare si at jeg liker dressen din"
"Takk. Jeg liker blusen din" legger han til og gjr en gest mot blusen min med lang, men diskr, V utringning. "Men, eh?" Han ser forvirret p meg. "Snow"
"Okay, Snow. Hvem er du her med?" Jeg sker Niall med blikket, og fr yet p han ved bilen hans. Han snakker med den samme mannen som jeg s p kostymefesten for s mange uker siden. "Gutten i den gr dressen"
"Niall?" Louis virker nysgjerrig. "Ja. Kjenner du han?" Louis ler vantro. "Jeg er i det samme bandet som han. Har han ikke nevnt meg?"
Jeg rister beklagende p hodet. "Han snakker ikke s mye om dere"
"Tydeligvis" mumler Louis litt dyster. Jeg ser nervst opp p han, redd for ha sagt noe galt, men Louis smiler det store smilet sitt igjen. "Vel,siden du dater han," Jeg rdmer svakt ved ordet 'dater' "m du vel mte oss fr eller senere" --- - Ina

26.08.2014 | 19:12 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 49

Senga er klam og altfor varm. Jeg sukker frustrert, pner et vindu og legger meg opp p dyna. Jeg ligger snn helt til jeg sovner, med drmmer om roser, kjoler og en storsltt bryllupskake.

---

"Jeg vet ikke, dere" Klokken er fem p fire, jeg, Jake og Zoe er p en butikk jeg ikke kan uttale engang. Alt jeg vet er at det er stativer fulle av kjoler.
Zoe sukker avvisende og gir meg to kjoler til; en rd og en svart. "Kan vi ikke g et annet sted?"
"Bryllupet er i morgen, vi har drlig tid" Hvem var det som sa at vi hadde god tid i gr? tenker jeg dystert idet vi gr inn p en annen kjoleforretning. Og 'bare ta p en kjole' er vanskeligere enn forventet. Enten har de ikke strrelsen min, de sitter ikke pent, for dyr...
"Jeg gir opp" Jeg setter meg ned i en stol, utslitt. "Vi m bare-" begynner Jake, men jeg sukker oppgitt. "Nei, jeg for vel bare finne noe hjemme"
"Dette er bare urettferdig" raser Zoe p veien hjem. "Menn kan bare slenge p seg en teit dress, har ikke anelse om..." Snn fortsetter det hele veien til huset mitt.
"Takk for at dere hjalp meg" Jake klemmer meg i en ensarmklem, Zoe smiler oppmuntrende. "Du kommer sikkert til finne noe" lover Jake fr de setter seg inn i bilen, og kjrer.
Da jeg kommer inn ligger det 40 pund p bordet i gangen. Det et fra mamma. Litt forsent kanskje?
Jeg tar pengene, gr opp p rommet mitt, og logger p PCen. Desperat etter litt hjelp sker jeg p bryllupsbilder, uten lykkes. Det virker som om jeg m g i denimbukse og T-skjorte.
Med et sukk logger jeg meg av, og legger meg ned p senga. Tankene snurrer rundt, begynner bli desperat. Jeg kan selvflgelig finne noen kjoler i skapet mitt, men til hvilken pris? Det gr uansett ikke til toppe alle kjolene fra Chanel, Gucci eller Stella McCarty.
Med et sukk lukker jeg ynene, og faller i en dyp svn.

---

Vet at den er kort, men neste del blir definitivt lenger. Beklager, ny del kommer p torsdag, og to deler kommer ut p sndag, s hper det gjr opp for denne delen

- Ina

24.08.2014 | 21:47 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 48

"Definitivt" Jeg nler litt igjen, usikker om svaret er litt lekent og userist. "Gjerne" legger jeg til og smiler.

---

Det begynner bli mrkt, men det er fortsatt minst 20 grader. Jeg har fortalt alt det Niall sa, og som forventet ble Zoe veldig energisk. "Snow da" hviner hun og klemmer meg hardt. "Vi m p shopping!"
"Sikker p at vi har tid?" Zoe fnyser utlmodig. "Klart det. Se, det er jo p onsdag" Hun peker p tidspunktet p invitasjonen Niall ga meg.

Onsdag 20 juli 2014 klokken fem.

"I morgen er det tirsdag" erklrte hun muntert. "Vi har god tid" Jeg biter ndsfravrende p tommelfingrneglen min. Det kom tydelig til vre viktige og bermte personer der, siden han er Nialls kollega, vakre dyre kjoler og mange andre ting som jeg ikke vil tenke p.
"Kom igjen, Snow" sier Jake uberrt. Han har tydeligvis sett det nervse uttrykket mitt. "Niall inviterte deg jo for en grunn"
"Han gjorde vel det" sukker jeg oppgitt, som resulterer til to alvorlige blikk fra Zoe og Jake. "Prv slappe av n, vi ses i morgen"
Jeg flger dem ut, og ser at de kjrer sin vei. Jake tuter svakt p enden av gaten, tydeligvis oppmuntrende.
I kjleskapet er det noen ovnsbakte poteter, litt kjtt og kylling fra middagen i gr. Siden jeg er skrubbsulten varmer jeg det fort i mikroblgeovnen, og sluker det med en gang. Mamma mtte jobbe overtid igjen, hun har mtte gjre det ofte i det siste. Jeg begynner savne henne litt.
Kvart p tte ringer Zoe og spr meg om noen lekser hun fikk i matten idag. Siden jeg er like blank p matte som hun resulterer det til prating. "Z, jeg har jo nesten ikke vrt i brylluper" Unntaket var fetteren til mamma da jeg var seks. "S? Er det ikke bare ta p seg en kjole?"
Etter En halvtime er jeg like blank p hva jeg skal ha p meg. Jeg sukker, og gr og legger meg.
Senga er klam og altfor varm. Jeg sukker frustrert, pner et vindu og legger meg opp p dyna. Jeg ligger snn helt til jeg sovner, med drmmer om roser, kjoler og en storsltt bryllupskake.

---

- Ina

24.08.2014 | 10:15 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 47

"No way!" Jeg rdmer idet hun leser de sm kortene hyt. "Han er bare s st" Jeg smiler svakt, Z har et poeng der.

---

Temperaturen viser 34 grader, uvanlig for vre i starten av Mai. Naboene skrudde p hageslangen og dusjet seg svakt i hp om flykte fra den konstante varmen. Som om det gikk.
Jeg, Zoe og Jake sitter og dser slapp i skyggen av en stor parasol. Vi hadde minst lagt ti flasker med vann i fryseren, og minst alle har ting opp til lunkent ekkelt vann. Jake sukker frustrert, og lener seg opp mot kjlebagen som str ved siden av han. Zoe ser bare ut som hun nyter varmen, hun virker ikke s berrt som jeg og Jake. Hun ligger og leser en bok skrevet av en modell, og nynner svakt p en sang jeg ikke kan hre.
Med et sukk reiser jeg meg, og gr slapt inn verandadren som str pen. Kanskje jeg kunne skrape fram litt iskrem fra fryseren (siden det er s varmt gadd ingen g p butikken). Lurer p hva Niall gjr n, tenker jeg mens jeg lener meg ned i fryseboksen p desperat jakt etter litt is. Selv om det var dnn kjedelig vaniljeis hadde jeg vrt glad.
"Snow?" Jeg snur meg og ser en svettende Jake og Zoe. "Trodde du du ville f fryseren for deg selv?" Etter ha lent seg mot fryseren i ti minutter innser vi at det ikke gr. Jake finner et delagt basseng i et skjul i bakhagen vr som mamma kjpte da jeg var tolv. Det er noen hull her og der, men Jake reparerer det med litt teip vi finner p rommet mitt.
Etter tretti minutter sitter vi endelig i det kjlige vannet med hver vr drink. Jake tar en supp av tranebrjuicen sin, og ser p meg. "Har Niall sagt hvor han skal ta deg til?" Jeg rister p hodet. Jeg har ikke hrt fra han siden han sendte meg de blomstene. Jake og Zoe sender hverandre bekymrede blikk, og jeg begynner bli litt bekymret selv. "Han er sikkert opptatt eller noe?"
"Du har vel rett" sukket jeg og la hodet bakover i det kjlige vannet. Det er en fin dag; himmelen er dyp bl, musikk spiller i det fjerne, og solen gjr vannet klart og lyst.
"Hva?" Jeg retter meg opp idet Zoe pirker i meg. "Z? Hva skjer-" Setningen dr ut, Niall str noen meter fra bassenget og smiler usikkert. "Hei" Jeg vinker svakt til han, fr hnden min synker langsomt ned i vannet igjen. Det eneste jeg har p meg er en svart bikini, jeg dekker sjenert til magen min. "Hva gjr du her?" Niall pner munnen for svare, men stopper idet han ser Zoe og Jake.
De stirrer bare p han, til Zoe rykker til og skyter en albu i Jake. "Au!" protesterer han. "Hvorfor-?" Zoe gir han et blikk, Jakes yne utvider seg forstende. "Vi ses" mumler han og gr ut av bassenget sammen med Zoe. De smiler usikkert til Niall idet de ramler inn dra, og stenger den bak seg.
"Hei" Niall virker litt mer komfortabel n som Jake og Zoe er borte. "Hei" Niall kommer bort til meg, og lener seg svakt mot den kjre plasten. "Poolparty?" Jeg ser ned i det klare vannet, litt for flau til se p han, og mumler "noe snt".
Niall senker hendene i vannet, og lar de vre der. Jeg ser overrasket p at han tar hnden min, og holder den svakt.

---

Hper der liker denne delen, og kommer med konstruktiv tilbakemeldinger. Neste del kommer i lpet av kvelden.

- Ina

21.08.2014 | 14:37 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 46

Det er et kort som er klistret til pakken. Jeg pner det, og begynner lese.

---

Niall

"Var kjresten hennes Matt Hastings?" Jeg nikker og pner en l. Vi er hjemme hos Louis for se p fotball, Liverpool mot Doncaster Rovers. "Oi" sier Harry, nesten alle kjenner til den ulykken. "Og?" Jeg sukker oppgitt. "Hun grt"

"Og?" Jeg sukker irritert. "Hva tror dere? Jeg l med henne blandt rosene!"

"Rolig, kamerat" sier Liam og nipper til vannet sitt. "Og s?" Jeg trekker p skuldrene. "Vi dro hjem vel. Og jeg ba henne ut" Fire vantro blikk retter seg mot meg. "Etter at hun grt og fortalte deg om eksen sin?"

"Ja" Liam ser alvorlig p meg. "Det hadde jeg ALDRI trodd om deg" Guttene nikker samtykkende. "Gutta" sier jeg oppgitt. "Vr s snill" Guttene mumler noe som hres ut som 'det er ditt liv', og ser p skjermen igjen. "N bare ser vi p kampen" S vi bare ser p.

Snow

Speaking of, i hope You like the flowers. I had considered something more exotic, but You remind me of daisis and wildflowers

- Damien Stark

I den lille pakken er det en bukett bestende av tulipaner i forskjellige nyanser av lavendel, noen lavendelstilker og noen hvite tusenfryd. Et lite og firkantet kort ligger i esken.

Niall

Jeg setter buketten i en vase, og setter den p bordet. Jeg fler et stikk av drlig samvittighet siden Z sitter oppe opplst i trer over en Ben & Jerry boks.

"Z?" spr jeg og gr inn dra. Forskjellen p Z for noen minutter siden og Z n skremmer meg litt. Hun sitter p PCen min, med et stort smil om munnen. "Z?" Hun ser smilende opp p meg. "Ja?"

"Jeg trodde at du var lei deg..." Hun ler en kort latter. "Om Luke? Herregud, han har jeg kommet over. Det tok bokstavelig talt 45 minutter og en boks med iskrem" Jeg nikker sakte og setter meg ved siden av henne p senga. "Sikker?" Hun nikker. "Jada" Hun ser nysgjerrig p meg. "Hvem var det som ringte p?"

"Postmannen. Han skulle levere en pakke" Jeg smiler svakt, Z's yne utvider seg ivrig. "Og?"

"Den var fra Niall" Z spretter opp, og lper ned trappa. Jeg flger etter henne inn p kjkkenet. "No way!" Jeg rdmer idet hun leser de sm kortene hyt. "Han er bare s st" Jeg smiler svakt, Z har et poeng der.

---

Mange har spurt om, men istedenfor vil jeg gjre noe nytt; story sunday. Jeg skal poste to deler hver sndag, istedenfor maraton. Synes?

- Ina


19.08.2014 | 16:59 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 45

"Ja" Hun smiler litt usikkert, men svaret er bestemt. "Gjerne"

---

Snow

Det er rart, men idet jeg fortalte Niall om Matt fikk jeg flelsen at jeg fikk en avslutning. Og kanskje jeg er utrolig psyko, men jeg flte at det var Matt som ga meg den. Jeg husker fortsatt ordene han sa til meg fr operasjonen. "Hvis jeg dr" sa han svakt, og holdt hnden min. Jeg grt idet han frte hnden sin ned kinnet mitt. "S ikke vr redd for forelske deg igjen, Okay?" Han smilte trist, og kysset hnden min. "Ikke grt, Snow" Jeg kunne ikke svare, s jeg kysset han bare p pannen og s p at han ble trillet inn til operasjonsalen. Og jeg s han ikke fr han var i kisten. "Jeg elsker deg, Matt" hvisker jeg i bilen p vei hjem, og feller en tre.

Jeg stopper ved en butikk,og kjper to btter Ben & Jerry, og kjrer mot huset mitt. P kjleskapsdra henger det en lapp fra mamma.

Er ute p yoga. Z sitter p sengen din opplst i trer.

Mamma

"Hva skjedde?" Zoe river av lokket av boksen, og tar en stor bit. Trene strmmer ned ansiktet hennes. "Han sa" Hikk. " At han ikke" Is. "Taklet det. Etter at vi l sammen! For en dust!" Hun gjr angrep p isen, og sier ingenting fr hun har spist halve boksen. "Hvorfor m jeg alltid forelske meg i duster!" Jeg klemmer henne, og lar henne snakke ut. Eller rettere sagt, forbanne alt med gutter gjre. "L dere i min seng?!" Hun rister p hodet. "I bakhagen"

Noen ringer p dra. Jeg klemmer henne en siste gang, og gr ned trappa. "En pakke til Snow Dawson" Jeg tar imot blokken, og signerer. "Denne gutten m vre utrolig ivrig etter at denne pakken skulle leveres" sier budet, en gutt p kanskje 25. "Han ville ha det levert i dag, han betalte meg 20 pund for levere det til deg s fort som mulig" Jeg takker, og lukker dra. Det er et kort som er klistret til pakken. Jeg pner det, og begynner lese.

---

- Ina


17.08.2014 | 16:37 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 44

Niall

Vi er stille en lang stund, bare husker lavt og sakte, jeg har fortsatt Snows hnd i min. Vinden virvler opp lukten av roser, lavendel og sitroner. Hret til Snow beveger seg i sm blger mot skuldrene hennes. "Hva tenker du p?" Hun sukker og trker bort en liten tre i yekroken. "P eksen min, Matt Hastings" Hun trker bort enda en tre, og sukker. "Hva skjedde med han?" Hun snufser litt, og ser p meg. ynene hennes er blanke av trer. "Husker du da du spurte meg om hva som var historien min?" Jeg nikker. "Og du sa at jeg ikke hadde tid?" Hun nikker og trker bort enda en tre. "Prv meg" Jeg klemmer hnden hennes, idet hun trekker pusten dypt. Hun sukker og ser fjernt opp i lufta. "Han dde"

Hun forteller meg om hvordan hun mtte Matt p High school. Han studerte litteratur akkurat som henne. De forelsket seg. Hun definerer han s kjrlig og drmmende. Jeg kjenner faktisk at jeg blir litt sjalu p Matt, p mten hun definerer han er det definitivt at hun virkelig elsket han. "Alt var perfekt inntil han dde i en bilulykke"

Jeg husker den ulykken, det skjedde for tre r siden. Og jeg har sett han i avisa. Hy, muskuls, tynn, brune yne og rdlig brunt hr.

"Jeg var knust" sier hun svakt. "Jeg holdt tale til han i begravelsen. Hvisket hvor mye jeg elsker han" Jeg nikker, og trekker hodet hennes inntil skuldren min. Elsker i presens.

"Jeg beklager" Det er det eneste jeg klarer si. Etter noe som fles som r, svarer hun stille "jeg ogs"

***

Vi gr tilbake til bilene i stillhet. Jeg ser diskr mot henne, og lurer p hva hun tenker p. Snows ansikt er hardt som stein, umulig tyde. Vi kommer til bilen hennes, hun kremter og snur deg mot meg. "Ja, vi ses vel" Hun pner dren, og skal til og sette seg inn. Jeg bare ser p henne, som i transe. Gud, hun er vakker. "Ha det, Niall" Jeg rykkes ut av tketilstanden, og rister litt forvirret p hodet.

"Snow?" Hun ser p meg, forventede. "Jeg lurte p om-" Det er grusomt, men hun virker s srbar liksom. Perfekt timing. "Om du ville g ut. P. En. Date. Med. Meg?" De siste fem ordene kommer ut som usikker stamming. Hun er stille en stund, jeg fler meg som den drittsekken. Og n kommer hun sikkert til hate meg. Jeg hadde forsttt det, hvis det skjedde (...)

"Ja" Hun smiler litt usikkert, men svaret hennes er bestemt. "Gjerne"

---

- Ina


15.08.2014 | 18:29 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 43

Vi m kjpe billetter ved en liten skranke av tre, jeg vil betale, men Niall insisterer. Han fr igjen vekslepenger fra den unge jenta bak skranken, som ser italiensk ut, og gir billettene til meg. Det er varmt, men ikke for varmt. Vinden er kjlig og forfriskende, ikke trr som fr idag. Jenta smiler vennlig og sier noe som jeg gjetter er italiensk. Niall smiler sjenert, og svarer henne. 'Hva sa hun?" spr jeg idet vi gr ved innledningen til selve hagen, noen meter med gress med lvetann rundt omkring. Vinden virvler opp frene, s de danser rundt oss.

Han smiler sjenert. "Ikke noe spesielt" Jeg insisterer p at han sier det, han ser ned med det samme smilet om leppene. "Hun sa at vi var et vakkert par"

"" sier jeg. Vi er stille en stund fr jeg bryter stillheten. "Og hva svarte du?" Han trekker p skuldrene. "At, og jeg siterer "hun er vakrere" Jeg rdmer og begynner vri p skjorten min. Jeg har knytet den opp til en knyte snn at den rekker opp til mellomgulvet mitt. N begynner jeg bli ukomfortabel, fort tar jeg knuten opp og lar skjorten hvile ned p magen, og lrene mine.

"Jeg er ikke..." begynner jeg idet vi kommer til starten av hagen. Den er s vakker, det er forskjellige blomster overalt, noen blomsterfugler flyr gjennom luften. P et skilt ved inngangen str det at sommerfuglene er fdt her, og ikke forlater enga. Jeg smiler, og gr lenger inn.

***

Vi har nesten vrt gjennom hele hagen, ( som for det meste bestr av varme og fuktige drivhus) idet vi kommer til en pen plattform. Blomster er spredt rundt i potter, fra store roser til sm bedskjedne margaritaer. "S vanlig den er" hvisker jeg og tar p en tusenfryd. "Den er usynlig ved siden av denne" Jeg tar p en rose, og sukker. Selvflgelig tenker jeg p artikkelen. Og Barbara, undertysmodellen.

Niall tar hnden min, og holder opp en tusenfryd foran meg. "Skjnnhet er som vanlig enkel" Jeg sukker avvisende, og rister av hnden hans. "Hvem ville egentlig velge en tusenfryd i en eng av roser?" Han tar hnden min igjen, holder den hardt. "Jeg" Vi bare ser p hverandre, og i noen sekunder blir jeg overfylt med en trang til kysse han, til fle hans lepper mot mine.

Og jeg er ikke sikker (kanskje det bare er den overveldende lukten av roser og lavendel som fr hjernen min til hallusinere) men han tenker sikkert p det samme. Jeg lurer p om jeg ville, ordentlig. Etter noen sekunders tenking, konkluderer jeg nei.

Jeg beveger meg bort fra han, og gr mot et huskestativ, som str ved noen sitrontrr, og setter meg ned p en av huskene. Fokuserer p et skilt der det str at du kan kjpe blomster herfra for 20 pund buketten (ti stk).

"Du er vel klar over at forsket ditt p holde meg p avstand kommer ikke til dempe mine flelser for deg?" Jeg smilet vantro, og slipper ut en liten latter. "John Green?" Istedenfor vifte det bort ser Niall alvorlig p meg. Han er seris. "Hvorfor" spr jeg og ser p han. "Hvorfor liker du meg overhodet? Jeg er ikke spesiell, jeg er ikke Barbara" Vakre og eksotiske Barbara, tenker jeg og sukker inni meg. Han svarer ikke, bare tar hnden min og holder den hardt.

---

- Ina


13.08.2014 | 22:06 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 42

Snow

Jeg har akkurat kommet til kapittel tte, nr noen plasserer to kaffekopper av papp p bordet foran meg. Jeg ser forvirret opp p en smilende Niall.

"Kan jeg by deg p en drink?"

"Hei" sier jeg og ber han sette seg ned. "Lenge siden sist" Selv om stemmen er leken, kan jeg hre noen under tonen, skuffelse kanskje? Eller tristhet? Uansett hva det er, fr jeg drlig samvittighet. "Ja" svarer jeg, prver skjule skyldfelesen i stemmen. "Beklager det"

"Nei, jeg skjnner det. Helt serist" Shit, han hrte den. Helvete.

"Det er jeg som skal beklage"

"Hvorfor?" Jeg lener meg mot han med en, forhpentligvis, forfrende slash nysgjerrig mine. "Fordi jeg liker vre sammen med deg?" Han smiler takknemlig.

De neste timene sitter vi og snakker om alt mellom himmel og jord. Niall ler idet jeg kommer med en kjapp kommentar om Englands frokostvaner. "Jeg kan ikke fatte at jeg faller for en jente med s..." Han blir stille, tydeligvis sjenert over uttalelsen sin.

Jeg nipper til kaffen min, selv om jeg drakk den opp for flere minutter siden, for dekke over det pinlige. Men i hodet mitt kan jeg bare tenke p t ord. Faller, faller, faller, faller...

"Ehm, vi burde...eh" stammer Niall og reiser seg. Jeg smiler, prver ikke vise at jeg er smigret. "Skal vi g?"

***

Siden jeg og Niall kjrte hit begge to, kjrer vi i forskjellige biler p vei hjem. Jeg kjrer foran, s jeg har Nialls bil i sidespeilene. Han smiler, han kan tydeligvis se at jeg ser han. Jeg ser sjenert bort, og fokuserer p veien foran meg.

Mobilen min ringer, og selv om jeg vet at det er farlig, tar jeg den fram. Det er Zoe, som sikkert vil ha tilbake bilen sin. Jeg tar den, og trykker p hytaler. "Snow?" Stemmen hennes er tykk og skjelven. "Z, hva er det?" Mer grt. "Ingenting, egentlig" Det er stille en stund. "Kan du kjpe mintsjokolade is p veien hjem?"

"Klart det, vennen" Hun legger p fr jeg fr sagt noe mer, stakkars Zoe. Jeg kjenner igjen den tonen, det er den samme tonen jeg ogs bruker nr en gutt har dumpet meg. Og det har skjedd minst tre ganger. Jeg sukker, og ser ut av vinduet.

Noe hvitt svever i luften noen meter foran meg som sn. Jeg rynker nysgjerrig p nesen, og kjrer inntil siden. "Hva skjer?" Niall har stoppet bak meg, og gr ut idet jeg lukker bildren. "Ingenting" sier jeg og ser p "snfnuggene" som danser i vinden. "Jeg vil bare sjekke dette" Jeg begynner g mot der vinden kommer fra. "Snow, vent litt" Jeg sakker farten, og Niall kommer gende opp ved siden av meg. "En botaniske hage?" Vi stopper nr vi kommer til en buet inngang laget av stljern. 'Botanisk hage' str det med svarte bokstaver p et skilt ved inngangen. En svak duft av roser virvler opp med vinden, lvetannfrene strmmer jevnt ut av hagen. "Kom igjen" sier jeg og gr inn med Niall i hlene.

---

- Ina


12.08.2014 | 11:10 | Kategori: Historie - 12

Covergirl del 41

Det er varmt der, mye varmere enn p rommet mitt. Jeg finner fram til kafn, og setter meg ned med en bok, stormfulle hyder, som jeg fant i hanskerommet. Siden jeg studerer litteratur har jeg lest den fr, men jeg svelger den like ivrig som frste gang. En liten og slank jente kommer mot meg, og begynner vaske bordet mitt. "Ha en hyggelig dag" sier hun, og smiler mot meg. Jeg nikker bekreftende og takker.

Noen jenter pakker sammen sakene sine, og gr. N er det bare meg og noen gamle damer i kafn. Noen ganger liker jeg bare vre alene, oppslukt av en bok og i en av mine store denimskjorter. Dette er akkurat en snn dag.

En annen servitr kommer til meg, og tar opp en svart blokk. "Noe drikke?"

Jeg bestiller en brus, og finner fram to pund. "Vr s god" Jeg smiler takknemlig og gir henne pengene. Klokken er halv fire, n har det gtt tretti minutter, og jeg er p sjette kapittel.

Bjellen over dren plinger, noe har kommet inn. Jeg ser ikke opp fra boken, bare fortsetter lese med bena i kryss.

Niall

Klokken er kvart p fire. Jeg gr til den lille og hyggelige kafn som ligger gjemt p et solfylte hjrnet, og gr inn. Blikket mitt skanner lokalet, det siter to gamle damer og snakker dempet om en vase de har sett i et blad, og Snow. Hun er s vakker, der hun sitter ved et bord ved vinduet med nesen i en bok. Hun sitter med bena i kryss opp p stolen, den svaklige bl skjorten hennes drukner henne nesten. Det str et halvtomtglass med cola p bordet foran henne. Gud, hun er s vakker.

Jeg smiler svakt av synet, og gr mot disken. "Er det noe du vil ha?"

"Ja" svarer jeg og ser bort p Snow igjen. Hun har ikke sett opp engang, hun er helt oppslukt av boken foran henne. "En caffe latte og en cappuccino takk" sier jeg og gir henne fem pund.

---

- Ina


11.08.2014 | 22:24 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 40

Det viste seg at Niall var opptatt. Han hadde noen greier med bandet (som jeg aldri hadde mtt, bortsett fra Liam. Jeg mtte innrmme at jeg har skt dem opp, og de s veldig hyggelige ut), men han sa vi kunne mtes ved en kaf ved et lite omrde som jeg kaller Havnen klokken fire.

"Z!" roper jeg og river av meg den gr genseren min som er slapp som mamma nr hun kommer hjem fra trening. "Ja?" Hun holder fremdeles mobilen i den hyre hnden og tvinner hret med den venstre. "Jeg skal ut, tror du at du kan vre alene i noen timer?"

Jeg vet at jeg er en dritdrlig venn som dumper henne midt i en krise, for jeg kan se p ansiktet henne at det er det. Men det var hun som fikk meg til ringe han.

"Klart det" sier hun litt omtket. Jeg tar p meg en denimskjorte som er for stor for meg, og noen svarte jeans. Jeg rufser litt volum i hret, ser meg i speilet, og smetter fordi Zoe. "Du er best" sier jeg, gir henne et kyss p kinnet, lper ned og rsker med meg en jakke og springer ut til Zoe's bil. Jeg ber at hun ikke skal bruke den, og ruser motoren.

---

Ikke verdens lengste del, men jeg hper dere liker den.

- Ina


11.08.2014 | 08:51 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 39

Zoe og jeg dumper ned p sengen min. Det varmt, til og vre April, jeg kan nesten kjenne svetten p pannen.

Mobilen til Z ringer, hun tar den og svarer etter seks ring. Jeg skal til si noe, men hun holder opp en hnd for si at jeg skal tie. "Hei" sier hun likegyldig, men smiler til meg med et Glimt i yet. "Okay" Hun reiser seg og gr inn p badet mitt.

Jeg ler oppgitt, og finner fram mobilen. Jeg har ikke vrt p den i en uke, i frykt for at jeg skulle ringe Niall hvis viljestyrken min svekket. Jeg finner fram bildet som jeg tok da jeg og Niall var p resturanten. Det er et bilde av Niall med munnen full av mat.

Jeg smiler, og gr tilbake til galleriet igjen. Det slr meg at det er det eneste bildet jeg har av Niall som ikke noen andre har tatt. Det gir meg en varm flelse i magen...

Helvete! Jeg ruller meg opp i sittende stilling, og slr Nialls nummer.

Etter noen sekunder angrer jeg, men jeg kan ikke ta det tilbake. Og imens mobilen piper begynner jeg kjenne at jeg liker Niall. Virkelig liker han.

Jeg liker hret hans, p mten han ler p, p mten han snakker p, og p mten han behandler meg p. Med respekt og fascinasjon.

Han tar den etter sju ring. "Snow?"

"Hei, Niall" Jeg hper at den hye bakgrunnsmusikken i Nialls ende skjuler at stemmen min skjelver. "Hvordan gr det?"

Jeg kan nesten se at han smiler det store og strlende smilet sitt. "Utmerket" Han hres litt lettet ut, som om fravret mitt bekymret han. Den varme flelsen i magen kommer sakte, men sikkert, tilbake.

"Jeg beklager at jeg ikke har ringt" Det blir stille en stund, ordene henger igjen i forbindelsen imellom oss. "Jeg var opptatt"

"Beklager for det" sier han, jeg skjnner hvorfor, jeg kan hre p stemmen hans at han mener det oppriktig. Jeg tenker litt p det, og kommer fram til en konklusjon. Enten vil jeg mte han, eller ikke. Og jeg vet akkurat hva jeg vil.

"Er du opptatt?"

---

- Ina


10.08.2014 | 18:34 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 38

Del 38

Jeg snakket ikke med Niall p to uker. Selv om jeg hadde mange muligheter til det. Heldigvis hadde jeg mange unnskyldninger. Jobben og skolen sto verst p listen.

Jeg tok forelesninger p det lokale colleget i litteratur og teori. Danseteori. Siden jeg hadde tatt fri i noen mneder, for spare til et strre college, l jeg litt bak. Men jeg jobbet hardt, og innen april hadde jeg kommet fr noen, til og med. S det tok opp mye av tiden min, og jobbene. Jeg hadde begynt ta kveldskift p en resturant, og tipsen var bra.

Foruten jobb og skole var jeg mye med Jake og Z. De spurte meg om jeg hadde snakket med Niall, hver gang ristet jeg p hodet. Sannheten var et jeg ikke turte.

Jeg og Zo er p butikken ved hjrnet av huset mitt for kjpe snacks og brus til overnattingen i kveld. "Hvorfor har du ikke snakket med han?" beordrer Z vite. Jeg sukker, og svarer for sikkert ti tusende gang. "Jeg er opptatt med skole"

Hun stnner oppgitt. "Busy my ass, Snow. Vi vet begge at det bare er tull" Jeg sukker, som vanlig har Z rett. Men siden Niall ikke hadde hrt et ord fra seg siden han tweetret om meg, tok jeg det som et tegn.

"Han vil sikkert ikke at jeg skal ringe han" Det er jo delvis rett. "Snow, jeg har sikkert sagt det n million ganger, men jeg skal si det igjen" Hun setter hendene i siden, et tegn p at hun er utlmodig. "For himmelens skyld" Hun legger trykk p ordene, og snakker hyt som om jeg er dv eller noe. "Det var ikke din skyld" Jeg mumler noe usammenhengende, og skuler p henne. "Ring Niall!" Det er ikke et sprsml, men en befaling.

"Okay" glefser jeg, og kaster en pakke med kaneldrops litt hardt i vognen enn jeg hadde ment.


09.08.2014 | 20:09 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 37

Jeg er hjemme, jeg har akkurat logget meg inn p Twitter. Hnden min griper tak i gaffelen som ligger p tallerkenene ved siden av meg, og jeg putter en eplebit i munnen som jeg har spiddet den med. Mobilen min plinger, det er en melding fra Jake

[ sjekk ut Nialls Twitter konto! ] - Jake

Jeg rynker besen forvirret, men forter meg og ske p han, og kontoen hans kommer opp. Mobilen min ringer, det er Zoe.

"Sprtt" sier hun vantro, og lukker en dr. Jeg skroller ned p de frste svarene fra fansen til Nialls nest siste tweet.

Og over der igjen.

And how Dare You think That i'm just acting? Its revolting, it seriously makes me sick

"Ja" sier jeg og beveger meg nedover 'svarene' til fansen. "Det er sprtt"

"You dont say" Jeg beveger meg lenger ned, det er minst tusen svar. "Hva tror du han mente med den frste tweeten?"

"At han liker deg vel?" Zoe sukker oppgitt, jeg er vist veldig treg idag. "Det er da penbart"

"Men er det ikke rart?" Jeg tenker p eksen min, han var like st som Niall, enn ikke mer. Jeg ble utrolig sjokkert da han spurte om vi skulle bli sammen. "At han liker meg alts" legger jeg til, og klikker p timelinen min. Der er det rolig, jeg flger bare tretti personer. "Hvorfor skulle det vre det?"

Jeg nler med fingeren over musa, det er utrolig fristende klikke p Nialls navn. Fort, fr jeg ombestemmer meg, klikker jeg p kontoen hans. De tidligere tweetene kommer opp, og noen bilder. Jeg klikker p 'flger' knappen, og klikker meg helt ut av Twitter.

"En st og, unnskyld for at jeg sier det, sexy type," Jeg fniser dempet, og gr inn p WeHeartIt. Jeg er i humr for litt bildeterapi. "Liker deg, Snow. Er det s ille?"

Jeg tenker gjennom sprsmlet, finner ikke et ordentlig svar. Jeg slipper ut et lite sukk, og blar nedover nettsiden.

"Det er ikke s enkelt, Zoe" svarer jeg til slutt, og 'hjerter' et bilde der det str 'its complicated'. "Jeg vet det, men du m komme deg over det" Hun har rett, selvflgelig, men hvilken del av hjertet ditt flger du nr det er i tusen biter?

---

- Ina


07.08.2014 | 21:06 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 36

'One Direction stjernen Niall Horan har ofte blitt sett med den vakre og eksotisk Victoria Secret modellen Barbara Palvin. Med sitt lange brune hr, store vakre yne og nydelige kropp forstr vi hvorfor. Men n begynner vi lure p Nialls dmmekraft.

Stjernen har blitt ofte blitt fotografert og sett sammen med en lokal jente. Selv om jenta er en skjnnhet kan hun ikke mle seg med den vakre rivalen.

Hvis vi skal sammenligne dem er Barbara en sensuell rose, og den anonyme jenta en simpel tusenfryd

Det er avdekket et bildet under avsnittet. Det er jenta som tydeligvis er Barbara, og de har rett. Hun er utrolig vakker. Ved siden av henne er et bildet av meg der jeg tydeligvis gr. Og journalisten har rett igjen, jeg kan ikke sammenlignes med Barbara Palvin, alias Victoria Secret modell. Jeg begynner tvile p Nialls dmmekraft, for hvem er det egentlig som erstatter en modell med en 'lokal skjnnhet?'

'I dag ble de ogs avdekket ved en kjent italiensk resturant. For oss ser de veldig forelsket ut, men skinnet bedrar. For all del kan det vre et skuespill.

Flg oss for nye oppdateringer p denne uheldige romansen. For vi hper at det ikke kommer til vare s lenge'

"" Det er alt jeg kan si etter ha lest artikkelen. Zoe klemmer armen min trstende. "Ikke bry deg, de vil bare ha sladder. Det er alt"

Jeg nikker og lener meg mot veggen. Tankene mine gjr meg nesten kvalm, s fort snurrer de. Kan det bare vre skuespill? Jake skrur av mobilen, og sier bestemt at det er sengetid. Noen ganger kan han vre s overbeskyttende.

---

- Ina


06.08.2014 | 10:03 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 35

"Takk for at du tok meg med" Klokken nrmer seg elleve, det er mrkt og kaldt. "Takk for at jeg fikk kidnappe deg" Jeg ler dempet idet vi kommer ut av den glamorse restauranten.

Vi str stille en stund og bare ser p bilene som kjret forbi. Niall knuger meg inntil seg for utveksle kroppsvarme. "Jeg skal f deg hjem" Han vinker inn en taxi, og gir meg 40 pund. "Niall, du trenger virkelig ikke" protesterer jeg idet han lukker opp dren, og skysser meg inn.

"En gentleman til siste slutt" Han blinker til meg, og lukker dren. "Hvor skal du?" Jeg oppgir Jakes adresse, og sjfren begynner sno seg mellom de f bilene. "Skal ikke kjresten din vre med?" Jeg rdmer svakt, jeg hadde ikke forventet det sprsmlet. Som vanlig smsnakker sjfrene til meg, men ikke snn som dette.

"Han er ikke kjresten min" Vi stopper p rdt lys, og sjfren lener seg bak og set p meg. Han er ung, kanskje 24. Han har tindrende grnne yne. Men han har noe overlegent og arrogant smil over leppene som irriterer meg grenselst. "Som han s p deg, fr meg til sette sprsml p dmmekraften din" Han smiler av stillheten min, tror han har vunnet. "Hvordan vet du det?" Stemmen min er skarpere enn jeg vil. "Hvis du hadde vrt psykolog hadde du vel ikke blitt taxisjfr" Han smiler og trekker p skuldrene. Det blir grnt lys, og han begynner kjre igjen. "Beklager, jeg bare antok det. Men siden du unngikk blikket mitt, vet jeg at dmmekraften din ikke er den beste" Sinnet bobler i meg, hvordan vger denne mannen anta at jeg og Niall er mer enn venner? For det er vi ikke.

"Slipp meg av her" Det er bare noen minutter g. Han klukkler av den dystre tonen min. "Det blir 20 pund" Jeg slenger til han pengene, og slamrer dren bak meg.

"Lykke til" Sjfren gliser ertende, rasende snur jeg meg mot han. "Du vet ikke noe. Dra til helvete, og g tilbake til studiene din idiot av en skoletaper!" Han rykker til, jeg har tydeligvis truffet en nerve. Bra.

Sinnet bobler fortsatt idet jeg gr opp trappen til Jakes leilighet. Drittsekk. Udugelige drittsekk som tror han er en yngre versjon av Dr Phil. Ha! Spar meg.

"Hei" sier jeg og slamrer dren hardere enn jeg forventet. "Hei, hvor ble du av?"

"Ingen steder" mumler jeg sint med sammenpressete tenner, jeg syder fortsatt over det den idiotien sa til meg. "Okay?" Zoe himler oppgitt med ynene, og rydder opp noen plastkopper fra gulvet. "Dere?" Jake kommer inn fra kjkkenet med mobilen i hnden. "Dere m lese dette"

Han er inne p en sladderside. Et stort bilde av meg Niall pryder overskrifta 'Niall Horans nye flamme?'

---

Hper dere ikke har mistet interessen helt. Beklager at jeg ikke har posta s mange deler som jeg ville, men forhpentlgvis liker dere historien fortsatt.

Ha fortsatt en god sommer

- Ina


28.06.2014 | 12:57 | Kategori: Historie - 12

Hallo

Desverre s har jeg bare internett p det lokale biblioteket, s det kommer blogging fra min side denne sommeren. Jeg beklager, men, og det er et stort men, jeg tenker p historien nesten hver dag (jeg er en litteratur nerd). Og den utvikler seg, for jeg oppdager ting og situasjoner som insiprerer meg.
Nr jeg kommer tilbake, i August et sted, s skal jeg da blogge som vanlig og forhpentligvis s liker dere historien bedre.

-Ina

BTW: jeg har skrevet noen deler n, men de er korte, s ikke bli sint p meg hvis det kommer korte deler til hsten.


24.06.2014 | 22:16 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 34

"Her er vi" Vi stopper utenfor en flott bygning, leende par sitter inne og ler av hverandres vitser eller spiser pizza og ser veldig klissete p hverandre. Niall ber meg armen, og sammen gr vi inn den store eikedren.

---

Det er lyst og varmt. Atmosfren er s glamorst at jeg kryper litt sammen i frykt for at de skal se antrekket mitt. Nesten alle her er kledd i dress og elegante cocktailkjoler. Unntaket er oss.
"Du kunne jo si at jeg skulle skifte" sier jeg mellom sammenbitte tenner idet hovmesteren, en gammel mann med en svart dress, flger oss til et bord.
"Slapp av" svarer han lavt og tar ut stolen min for meg. "Du ser henrivende ut"
En kelner kommer mot oss med en selvgod mine. Han er hy og kanskje i trettirs alderen. "Vil dere bestille n?" Vi gransker menyen, jeg ser p Niall over menyen for hjelp. "Vi tar 'minestrome' takk" Niall gir han menyene og kelneren gr. "Er du her ofte?" spr jeg nysgjerrig og nipper til et krystallglass med isklartvann. "Nei" sier han og ser seg interessant om i restauranten. "Men jeg fr si at det er ganske fint her"
Han hever glasset, og jeg klinker mitt mot hans. Etter tjue minutter kommer kelneren tilbake med to porselenboller med rykende suppe. Han sier noe p italiensk, og gr. "Hva betydde det?" spr jeg nysgjerrig. Niall humrer dempet. "Han sa 'hper det smaker'" Minestrome viser seg vre en rd suppe med pastaskruer i. Men det ser godt ut.
"Dessert?" spr kelneren nr vi er ferdige. "Ja takk" sier Niall og ser p meg. "Hva anbefaler du?" spr jeg kelneren. "Vel, vi har en himmelsk tiramisu og en aldeles nydelig lavendelcupcakes"
"Jeg tror vi tar cupcaksene i kveld" Kelneren nikker og gr. "Skl?" Niall hever glasset sitt mot mitt, vi klinker glassene sammen og drikker litt. N er vannet erstattet med rosa champagne som gir meg en deilig susende flelse i hodet.
Paret ved siden av oss har akkurat ftt en rykende sjokoladekake. Kvinnen hviner lykkelig, og de begynner kysse hylytt. Jeg ser ned usikker p hvor jeg skal se. Niall nipper til champagneglasset sitt helt uberrt. Hendene mine fikler skjdelst med den tykke hvite duken, noen varme hender legger seg opp p mine og fr meg til slutte. Niall klemmer dem svakt, et tegn p at jeg ikke skal vre ukomfortabel. Jeg smiler takknemlig, men hva er det egentlig man gjr nr noen begynner kline rett ved siden av noen som bare er venner? Og en 'Date hvis du vil det' middag. Niall fortsetter holde hendene mine mellom sine til desserten kommer, fire miniatyr cupcakes. Kelneren smiler stramt og gr.
Jeg tar en bit og sukker av nytelse. Vi spiser sakte, vil at det skal vare s lenge vi kan. "Snow?" sier Niall og tar deg til nesen. "Du har noe der"
"Hvor?" spr jeg forvirret og tar meg det Niall viste meg. "Akkurat...der" Han tar en klatt krem p nesetippen min, smilet hans er ertende. "Haha, veldig morsomt" Jeg trker det av med et sarkastisk smil.
"Unnskyld?" sier Niall til en passerende kelner. "Regningen takk" Kvelden har vrt s glamors at jeg har glemt regningen som kommer med den. "Shit" mumler jeg og leter i lommene. Ingen penger, bare den dumme kondompakken. "Ikke uro deg om det" sier Niall og finner fram lommeboken. "Niall" sukker jeg unnskyldende. "Du trenger virkelig ikke og..."
"Snow, jeg tok deg med hit s jeg betaler. Okay?"
"Din John Green nerd" svarer jeg og vi ler. "Skl for det" sier han, og klinker glassene mot hverandre igjen.

---

Jeg har Internett i noen timer! Yeah!
- Ina


24.06.2014 | 10:33 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 33

"Ta en sjanse for en gangs skyld"

---

"Hvor skal vi?" spr jeg idet vi gr gjennom gatene. Det er mrkt og litt kaldt, men gatelysene lyser koselig opp plassen. "Vent og se" sier han idet vi kommer forbi en blomsterbutikk. Han tar armen min og holder meg svakt tilbake. "Vent her" sier han fr han fr inn i butikken. Jeg str med anklene i kryss og ser p alle de forskjellige blomstene som str utstilt i btter p gaten. Det er nelliker, roser og noen store lavendel fargede baller som jeg ikke vet hva heter. Det lukter himmelsk, den varme og fuktige luften forsterker blomsterlukten.
Niall kommer ut igjen med en fem dyprde tulipaner. "Vr s god" sier han og gir meg dem. "Det trengte du virkelig ikke" sier jeg idet vi begynner g igjen. "Jeg vet" sier han med et flir om leppene. "Men jeg ville det, uansett er jeg en gentleman tvers gjennom" Jeg plukker p en av de vokslignende bladene og trekker inn lukten av dem.
Det begynner bli kaldt idet vi runder et hjrnet, hret mitt blafrer opp og virvler rundt skuldrene mine.
"Er vi framme snart?" spr jeg og prver skjule at jeg hutrer. "Snart" lover han og klemmer meg inn til han med en arm. Sikkert for at jeg skal beholde varmen. Det eneste jeg har p meg er den tynne buksen, og T-skjorte, og jeg skjnner ikke hvordan han kan vre varm (varmere enn meg ivertfall). Han har bare en gr T-skjorte p seg, men han ser ikke ut som om han plages av kulden.
"Her er vi" Vi stopper utenfor en flott bygning, leende par sitter inne og ler av hverandres vitser eller spiser pizza og ser veldig klissete p hverandre. Niall ber meg armen, og sammen gr vi inn den store eikedren.

---

Vet at den er kort, beklager.

- Ina


23.06.2014 | 19:06 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 32

"Hmh" sier Zoe tankefull. "Tror du Niall er jomfru?" Jeg slr ertende til henne, mens hun lper leende foran meg.

---

Klokken nrmer seg tte. Jeg og Zoe har skiftet til antrekket vrt, Zoe har krllet og satt det opp, jeg har det bare i en rotete dott p hodet. Jeg setter fra meg spriten p et bord sammen med sitroner og glassene. "Klare damer?" spr Jake idet det ringer p dra. Han gr og pner, og noen gutter fra fotballaget kommer stormende inn.
Etter en halvtime er det minst femti folk her. Jeg kjenner nesten ingen av dem, bortsett fra noen jenter i klassen: Tara, Lindsay, Rachel og Jane. Zoe har forsvunnet for finne Luke, s jeg sitter alene i sofaen i et hjrnet og nipper til et glass med vin. Det er nesten ikke alkohol i, men jeg kan fortsatt kjenne at hodet mitt spinner litt. Jeg setter det fra meg, og tar en brus fra en tnne med is som str ved siden av meg. Noen jenter spr om litt l, jeg gir dem det uten si noe. Jeg er tydeligvis kjent som ljenta.
"Hva skal man gjre for f seg en l her?" Automatisk lener jeg meg ned, tar en l, og gir den til han uten se opp. "Hei til deg og" Jeg ser forvirret opp, Niall smiler ertende ned til meg. "Hei, beklager det" Han setter seg ned ved siden av meg, og pner boksen. "Hvorfor sitter du her?" Jeg trekker p skuldrene. "Fester er ikke min stil"
Jeg tar meg ubevisst til rumpa, og kjenner en liten bulk der. Zoe snek ned en kondom der nr jeg skiftet, jeg har glemt ta den ut.
"Okay" sier Niall og nipper til len. Fingrene mine har ftt den til skli opp litt, s fliken av pakken synes. "Hvem er den heldige?" Jeg rdmer og tar pakken lenger ned. "Ingen, det er bare en spk mellom meg og Zoe"
Vi sitter der i stillhet i noen minutter, bare ser p ungdommene som danser til musikken. Plutselig hrer vi jubel, vi ser mot dit den kommer fra. Zoe og Luke er s sammenfiltret at jeg nesten ikke kan se hvems hender tilhrer hvem.
"Er de sammen?" spr Niall idet jeg lener meg bak i sofaen. "Nei, men hun har vrt forelsket i han i noen r n"
Enda noen minutter gr fr Niall reiser seg. "Blir du med ut?"
Jeg tar med meg brusen, og sammen baner vi oss gjennom mengden til verandaen hans. Den er liten, men hyggelig. Jeg kryper gjennom et vindu med Niall etter. Det var mye lettere enn i lang kjole med corsette.
Vi gr mot gellenderet, og ser p trafikken som herjer nede i gatene. "Hva er din favorittmat?" spr han plutselig. "Hvordan det?" Han ser ertende p meg. "Bare svar p sprsmlet, please" Jeg sttter hodet mitt med hnden min og ler. "Okay. Italiensk" Han nikker og dytter lekent i meg. "Var det s vanskelig?"
"Du er en idiot" sier jeg og ler. "Vel" sier han og ser p meg. "Vil du kanskje g ut med idioten spise?"
"Som en Date?" Han blunker ertende. "Hvis du vil s" Jeg rister oppgitt p hodet og lener meg mot gjerdet, ser p festen som herjer innenfor. Zoe og Luke er borte, jeg burde sikkert ha gitt henne kondomet som jeg har i lomma.
"S, blir du med ut?" Jeg ser forvirret p han. "N?"
"Ja, n. Kom igjen, Snow. Ta en sjanse for en gangs skyld" Han strekker ut hnden med en forventningsfull mine, jeg griper den.

---

Change in plans. Jeg drar imorgen, s det kommer en del i dag (denne) og imorgen tidlig. Jeg antar at jeg fr Internett igjen om noen uker, s da kommer det ingen deler, naturligvis. Men nr jeg fr Internett igjen s skal det komme deler som vanlig. Det kan ogs hende at jeg ikke fr Internett i sommer, og hvis det skjer s beklager jeg. Siden jeg skriver dette p en app, s kommer ikke delene som jeg har skrevet her p blogg.no p pc, s hvis jeg ikke har trdls Internett s sier jeg ifra gjennom pc.
Bortsett fra det, s hper jeg at dere har en fin sommer!

- Ina


23.06.2014 | 12:47 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 31

"Zoe?" Hun trekker uskyldig p skuldrene. "Hva?" Hun smiler et halvsmil, og nipper til colaen sin.

---

Jeg har p meg en slitt jeans, en svart T-skjorte, converse og en rd beanie. Zoe har nesten p seg det samme, hennes beanie er gr, og hun har p seg svarte Vans. Jake er utstyrt med denimjeans, en gr genser og slitte converse. Vi skal kjpe ting til festen i hele dag, Jake var veldig streng p at vi mtte ha p oss klr som ikke var ubehagelige.
"Klar?" Jake og jeg fikk lnnen vr i gr, s n er budsjettet p 500 pund (jeg og Zoe bidro ufrivillig med 50 pund hver).
Frste stopp er en alkoholbutikk inne i sentrum. Jake fyller opp med noen flasker vodka, mens jeg og Zoe tar to flasker vin. Alt i alt blir det fem flasker; p invitasjonen som Jake sendte ut sto det at de skulle ta med egen sprit.
"Hva n?" spr Zoe nr vi setter oss inn i bilen til Jake igjen. Han ser p listen, og krysser av 'alkohol' p listen. "Snacks"
Vi kjrer innom matbutikken, og plyndrer hyllene for potetgull og popcorn. Jeg gr inn ved en hylle med plastkopper i grnt og rdt. Jeg velger de rde, og gr og betaler.
"N da?" Jake kjrer ut, og begynner kjre hjem. "Vent!" Jake stopper med et rykk ved et apotek, Zoe tar opp dra og gr inn.
"Hva er det hun gjr?" Jeg trekker p skuldrene, det er vanskelig se hva som skjer der inne.
Vi venter i noen minutter. Zoe kommer endelig ut, og setter seg i frersetet. "Sjekk listen" Jake bretter den opp, og Zoe krysser av noe. "N er det ogs i boks" Jeg lener meg nysgjerrig framover, og ser at hun har krysser av p ordet 'sex'. Hun smiler slu, og gir meg noe. Det er en pakke med kondomer.

---

"Z?" Vi er p et kjpesenter og ser p klr til festen. Zoe ser p en svart kjole med noen bl teiplignende mnster som gr loddrett ned. "Hmh?"
Jeg rdmer, prver skjule det med en bl T-skjorte som jeg holder. "Du vet at jeg ikke liker, eh...?" Hun vet hva jeg mener.
Hun trekker p skuldrene. "Og?" Jeg sukker og plukker opp en svart bukse med glidels p rumpa. "Jeg setter pris p at du eh" sier jeg og nler litt. "Passer p meg" avslutter jeg tamt mens vi gr til prverommet. "Men jeg trenger det virkelig ikke. Jeg mener det alts" sier jeg idet Zoe ser vantro mikset med oppgitthet p meg. "Snow, kom igjen" sier hun idet vi gr inn p prverommet sammen. Det er stort, med tre speil og to stoler. "En dag kommer du til takke med for dette"
"Ja, om hundre r" mumler jeg og tar av meg genseren. Jeg liker ikke se meg selv i speilet, noensinne.
Zoe tar av seg tanktopen sin og tar p seg kjolen. Den sitter perfekt, som jeg visste den ville. "Burde jeg kjpe den?" Hun snur seg rundt for se den bakfra. "Klart det" sier jeg idet jeg tar p meg den bl T-skjorta. Den sitter fint, den lange V-utringningen viser nesten den svarte BHen min. "Ta den" sier Zoe og ser p meg. "Den kommer til passe fint til buksen din" Vi ender med kjpe klrne, og setter kurs for en iskremkiosk. P veien hr vi fordi en undertyesbutikk. "La oss g inn" sier Zoe og trekker meg inn. Zoe kjper tre BHer, jeg sitter ukomfortabel og ser p. Kondompakken, som er i veska mi, fr meg til fle meg ukomfortabel. Sex har alltid vrt et srt tema for meg, for det virker s absurd (selv om jeg ikke er jomfru). Zoe og Jake, som begge har gjort det, sier at det er helt uvirkelig, at kroppen vet hva den skal gjre. ( som km jeg ikke vet det). sj. Uansett, tenker jeg med et grss, s er jeg ikke klar for det. Ikke enda, ivertfall. Jeg grsser igjen, og beveger meg ukomfortabel p stolen.
Vi gr ut igjen, og finner iskremkiosken. Jeg bestiller sjokolade, Zoe bestiller jordbr og vi setter oss ned. "Ser du fram til festen kveld?"
Ja, festen. Dagene har gtt s fort, de har nesten snublet i hverandre. "Ja, jeg antar det" sier jeg og tar en skje av isen.
"Luke skal komme" sier hun drmmende, og smiler. Luke Scolnick er vennen til Jake, han er hy, blond og kjekk. Zoe har vrt forelsket i han i to r n. "Tror du han kom for meg? Jake sa at han virket glad for at jeg skulle vre der" Jeg smiler oppmuntrende, og tar en slurk av vannet mitt som jeg til ved disken. "Klart det, jeg mener" erter jeg. "Hvorfor skulle han ikke komme?"
Vi sitter de litt lenger, fr vi pakker sammen sakene vre og gr. "Har Niall snakket med deg?" spr hun idet vi setter oss p bussen. "Ja, han ringte i gr, men ikke ellers. Han sa han og vennene hans skulle ve p noen sanger"
"Hmh" sier Zoe tankefull. "Tror du Niall er jomfru?" Jeg slr ertende til henne, mens hun lper leende foran meg.

---

(Beklager hvis det irriterer dere at teksten er midtstillt. Personlig s irriterer det meg mye, og jeg vet ikke hvordan jeg skal fikse det)

- Ina


22.06.2014 | 21:50 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 30

"Egentlig s siterte John Green meg" Hun ser nysgjerrig p meg, jeg har hennes fulle oppmerksomhet. "Han var bare heldig nok til si det fr meg"

---

"Snow?" Hun ser opp etter ha vrt stille en stund. ynene hennes virker fascinert. "Du svarte ikke p sprsmlet mitt" Hun trekker p skuldrene. "Jeg tror ikke du har tid nok"
"Prv meg" Hun rdmer og ser ned. Det er noe med den minen som fr meg til gjre retrett. "Bare si noe du elsker, hva som helst" Jeg ser at at hun er litt mer komfortabel med dette emneskiftet. "Dansing" sier hun og ser p meg. "Noe mer?" Hun smiler svakt, noen smilerynker samler seg ved skinnet. "Tulipaner" Hun ser granskende p meg, jeg fler at jeg blir rntgenfotografert. "Hva er din historie?. Din VIRKELIGE historie" legger hun til, og ler.

***

En uke senere

"Hei" Det er kveld, og jeg er p Skype med Barbara. Hun er i USA i noen uker for fotograferes til en kampanje for Chanel. "Hvordan gr det i London?"
"Det vanlige, regn og mer regn" Hun fniser, og sender meg et kritthvitt smil.
Jeg har fortalt henne om Snow, hun virket ikke som om hun brydde seg s mye.
"Vel, hper du ikke blir altfor vt" Hun blunker til meg. "Men jeg m stikke, jeg har noen mter n" Vi sier ha det, og avslutter.
Mobilen min plinger, det er fra Snow.

[Fest hos Jake p lrdag klokken tte. Kommer du?"] - Snow

Snow

"Jeg vil holde en fest" annonsere Jake entusiastisk. "En fest?" spr Zoe mens jeg nipper til brusen min. "N?" Vi er hjemme hos Jake, og spiser iskrem og drikker brus. Det er en fin dag til London vre, det er nesten 10 grader. Det fint til vre i slutten av April. Nedenfor kan vi hre trafikken. "Hvorfor ikke?"
"Er du sikker p at leiligheten din er stor nok?"
"Og den?" sier Jake og fnyser. "Stor nok"
"Nr blir festen da?" spr Zoe og tar opp mobilen. "Jeg vet vel ikke, lrdag? Poenget er at den blir rkul!" Han brler det siste ordet, jeg er hundre prosent sikker p at folkene p gaten under oss hrte han.
"Hva trenger vi?" spr jeg og tar gram et ark. "Alkohol" Jeg skriver alkohol p listen. "Snacks" Jeg skriver det p listen. "Og venner" Jeg skriver det ogs ned p listen, og ser ned p den. P listen str det

Alkohol
Snacks
Niall

"Niall?" spr Zoe og dytter meg lekent. "Er han ikke kvalifisert som en venn?" Jake nikker, men med et smil som sier venn-du-liksom. "Invitert han" sier Zoe ivrig. "Kanskje han ber deg ut!"
"Meg?" spr jeg og ler. "Neppe"
"Vedde mye?" spr Jake, han var virkelig trygg p seg selv idag. "Okay, for jeg kommer ikke til tape"
"Ti pund" sier Jake og tar hverandre i hendene. "Avtale" sier jeg og sender en meldingen til Niall.
"Noe annet?" Zoe sjekker listen nye, jeg himler med ynene. Hun skriver noe og gir den tilbake. N str det et kort ord med korte bokstaver.

Alkohol
Snacks
Niall
Sex

"Zoe?" Hun trekker uskyldig p skuldrene. "Hva?" Hun smiler et halvsmil, og nipper til colaen sin.

---

Jeg vet ikke om jeg har skrevet hvilken rstid dette utspiller seg, men hvis jeg her skrevet det, s gjelder det ikke.
Det er i April:)

Skal prve poste en ny del imorgen hvis jeg kan

- Ina


21.06.2014 | 15:06 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 29

Men jeg kan fortsatt se en skikkelse g fra meg. Jeg begynner lpe, noe som er vanskelig i den sterke motvinden.
"Niall!"

---

Niall

"Niall!" Jeg rykker til idet jeg hrer navnet mitt. "Vent!"
Jeg snur meg, Snow lper mot meg med en brun boks i hendene. "Snow?" Jeg gr mot henne, hun puster tungt. "Hei" sier hun grtete, jeg smiler ertende. "Jeg ble bekymret for at du ikke skulle komme" Hun smiler unskyldende, og rekker meg esken. "Beklager" Stemmen henne er fortsatt svak, og hun hoster. "K, og en dd mobil" sier hun og himler med ynene. "Typisk" sier jeg, hun ler. "Skal vi stikke?"
Vi gr tilbake til kafn, og setter oss inn i bilen. Det er kvalmende varmt etter at vi var i den friske vinden. Jeg pner vinduet litt, vinden blafrer hret til Snow opp, hun fjerner det med en hnd. "Ikke forstyrr kjreren" sier hun ertende, og dytter lekent i meg.

***

Hun stopper ved en eng med piletrr som str med store mellomrom fra hverandre. Jeg gr ut, og pnet dren hennes. "Takk" sier hun og fniser.
Vi gr og setter oss i gresset, jeg pner boksen. Vi sitter i stillhet, smspiser litt p macronene og hrer p vinden gjennom trrne.
Jeg setter meg opp, og ser p henne i profil. Jeg kjenner en varm flelse for denne jenta, noe jeg ikke skjnner. Denne jenta skulle bare vre en brikke i mitt og Barbara's forhold. Dette var ikke meningen. Ikke overhodet.

Snow ser at jeg stirrer p henne, hun ser nysgjerrig p meg. "Hvorfor ser du snn p meg?" Jeg svarer ikke, bare ser p henne. Hun smiler stramt fr hun begynner le. "Hva er det du gjr?"
Vi legger oss ned i gresset, og ler helt til vi gisper etter luft. "Men virkelig" sier jeg idet jeg fr pusten igjen. "Hva er historien din? Din VIRKELIGE historie?" Hun ler vantro, og tar seg til hodet. "Siterte du virkelig John Green?" Jeg smiler bare rolig til henne, helt til smilet hennes forsvinner. "Egentlig s siterte John Green meg" Hun ser nysgjerrig p meg, jeg har hennes fulle oppmerksomhet. "Han var bare heldig nok til si det fr meg"

---

Jeg vil bare si at jeg ikke prver kopiere John Green. Han er et geni, og jeg kunne aldri blitt like talentfull som han.
Fire kommentarer?

Btw: jeg skal dra p sommerferie p mandag s det kommer nok ikke flere deler fr om noen uker, men hvis jeg har Internett et sted skal jeg gjre s godt jeg kan. Skal poste en del i morgen ogs.
Hper dere skjnner:)

- Ina


20.06.2014 | 19:01 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 28

Etter noen minutter plinger mobilen min igjen.

[Tid og sted?] - Snow

---

Vi bestemmer oss for og mtes ved en kaf litt utenfor London. Det er ikke s mange som kjrer forbi der, s den er perfekt hvis vi vil vre alene. Og jeg ville virkelig vre sammen med Snow, alene.
Dren plinger idet jeg kommer inn, det er nesten ingen i det lille lokalet. Kafn er liten, men koselig. Det er en enkel disk med et utvalg av noen kaker, noen smrbrd og macarons. Veggene er malt i en varm mintgrnn farge, sm bord str rundt omkring. Sitater preger veggene skrevet med svart snirklende skrift.
Jenta som jobber bak disken spr hva jeg vil ha, jeg bestiller en kaffe og setter meg ned ved et lite rundt bord. Det er hvitt med tynne elegante bein.
Drklokka plinger lystig, jeg ser hpefull opp, men det er bare en gammel dame. Hun kjper en kjeks, og gr ut igjen. Det er bare meg og jenta i butikken, det ers stille at man bare kan hre den lave bakgrunnsmusikken.
Jenta, som er hy, slank og med langt brunt hr, kommer og vasker et bord like ved. "Er det noe du vil ha?"
"Ja takk" sier jeg og snurrer p den tomme kaffekoppen. Hun gr og henter mer kaffe, jeg ser opp p klokka. Den er fem p ett.

***

Klokka gr mot halv to. Jeg har akkurat drukket opp min femte kopp med kaffe, og sukker. Koppen min blir borte, og erstattes med en ny. "P huset" Hun smiler og vasker av bordet mitt.
"Takk" Jeg tmmer den i en eneste munnfull, hun sender meg en nysgjerrig mine. "Hva skjer?"
Jeg setter tilbake koppen, hun tar den. "Ingenting" Hun fortsetter i stillhet, jeg ser p veggen med de forskjellige sitatene. De er flotte, jeg lurer p om de er hndmalte. "Hvordan kom du opp med idn til dette?" Jenta ser p veggen lenende nonchalant p et av bordene. "Det var moren min sin id. Hun syntes at hun ikke var s flink til uttale seg, s hun bestemte seg for lage disse bildene. Hun sa alltid at sitater beskrev henne bedre enn hun gjorde det selv" Jeg ser p veggen igjen, jentas mor hadde et bra poeng.

Det gr enda noen minutter. Jeg reiser meg, skal til g, hnden min berrer hndtaket. "Beklager at hun ikke kom" Jeg stopper. "Jeg g" sier jeg og gr ut.
Det har begynt blse, hret mitt flyr i alle retninger. Jeg putter hendene i lommene, kryper sammen snn at jakken min blir strre.
Tankene mine surrer, hvorfor kom hun ikke? Hadde det noe med meg gjre?
Jeg fortsetter g uten se meg tilbake.

Snow

"Faen" sier jeg mellom sammenbitte tenner. Mobilen min er dd, den er helt svart selv om jeg kan sverge at det var minst fem prosent igjen.
Siden avtalen til Niall skiftet jeg til rde jeans, en hvit T-skjorte, og noen svarte converse. Og siden da har dagen vrt en katastrofe. Jeg mtte sitte minst ti minutter i k, fr jeg tok feil vei og endte opp p en ker. Og s tok det minst fem minutter finne ut av hvor jeg var, og da jeg endelig kom meg p rett vei dde mobilen min. Denne dagen kan ikke bli verre.
Jeg sukker av lettelse nr jeg ser den lille kafn, og kjrer inn til siden.
En liten bjelle ringer muntert idet jeg gr inn. En jente p min alder str bak og rydder noen krukker p plass. Det er bare hun og meg her.
"Unskyld? Har du sett en gutt med blindt hr her?" Jenta ser opp. "Ja" sier hun. "Han gikk ut for noen minutter siden" Jeg banner stille, og gr mot disken. "Hvor mye for ti macroner?"
Jeg betaler, og gr ut. Det blser sterkt, hret mitt blser opp i ansiktet mitt og gjr synet mitt begrenset. Men jeg kan fortsatt se en skikkelse g fra meg. Jeg begynner lpe, noe som er vanskelig i den sterke motvinden.
"Niall!"

---

Jeg flte meg i skrivehumr idag, s her kommer del 28. Tre kommentarer for neste del?

Btw: husker dere om jeg sa hvilken mned dette utspiller seg? Hvis dere husker det vr s snill og kommenter det. Takk

- Ina


20.06.2014 | 11:42 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 27

Han kvikner til, og skjenker kaffe til seg selv og oss. Jeg takker og tar en slurp av den varme vesken. Jeg sukker og lener meg tilbake i setet, og ser p at London vkner.

---

"S?" Jake rydder av bordet, Zoe lener seg nrmere meg. "Fortell!" Hun ser ut som en unge p juleaften. "Hva?" spr jeg forvirret. Hun sukker utlmodig. "Hvordan gikk det med Niall?" Jeg ser oppgitt p henne. "n" ramser jeg opp. "Vi er IKKE sammen. To, han er Niall Horan" sier jeg og legger trykk p navnet hans. "Tre, jeg er ikke KLAR for et nytt forhold. Okay?"
"Okay" sier Zoe og himler med ynene. "Okay" svarer jeg bestemt, og nipper til kaffekruset mitt. "Stopp flrte!"
Vi begynner le av Jakes kommentar, helt til mobilen min dirrer. Det er en melding fra Niall.

[Hei, hvor ble du av i gr?"] - Niall

"Han er sikkert din venn, men du er definitivt ikke hans" sier Zoe. Hun har tydeligvis lest meldingen over skulderen min. Jeg dytter lekent til henne, og sitter stille over mobilen. Hva skal jeg liksom skrive?

Niall

Jeg trykker send, og slenger mobilen min ned p senga. Snow forsvant plutselig i gr, jeg hper hun ikke hrte samtalen med Mark igr. Jeg koker enda av raseri; jeg visste hva jeg bega meg inn p. Jeg trenger ikke pminning hver eneste dag.
Hnden min glir nervst gjennom det vte, og det n, blonde hret. Men Louis hadde rett, jeg s bra ut med brunt hr.
Mobilen min plinger, jeg tar den ivrig opp, men det er bare Harry som minner meg at vi skal skrive en sang i kveld. Jeg sender et kjapt "okay" fr jeg slenger den ned p sengen min igjen. Etter noen minutter plinger mobilen min.

[Jeg flte meg ikke f bra, dro litt tidlig] - Snow

[Kan vi mtes i dag?] - Niall

Jeg biter meg i leppa. Innerst inne vil jeg at hun skal si nei, men noe i kroppen skriker bare "svar ja!"
Etter noen minutter plinger mobilen min igjen.

[Tid og sted?] - Snow

---

Beklager hvis den er litt kort.

- Ina




18.06.2014 | 22:00 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 26

Etter litt pinlig stillhet, sier Louis usikkert "s, hvor er hun?"
"Skulle nske jeg kunne svare p det" sier jeg og tar en stor slurk av det svakblelige vannet.

---

Snow

Jeg beveger meg diskr i den bevegende mengden. "Unskyld" spr jeg en jente som de ut som Ariel. "Har du sett en hy gutt med mrkt hr som ser ut som The Mad Hatter?" Hun rister beklagende p hodet, og jeg snur meg bort.
Ute i foajn tar jeg opp mobilen min og slr Jake's nummer. "Snow?!" Musikken er s hy at jeg besten ikke kan hre han. "Jake!" roper jeg s hyt jeg kan for prve overdve musikken. "Kan du komme til foajn?!"
Noen minutter senere kommer Jake og Zoe ut av den dansende mengden; kjolen til Zoe glir langsomt over gulvet. "Snow, hva er det?" Jakes sprsml gjr meg forvirret, mageflelsen min sier at noe er galt, men jeg vet ikke hva.
"Jeg vet ikke" Jeg trekker p skuldrene. "Sikkert ingenting. Har dere det gy?"
De trekker p skuldrene. "Snn passe" sier Zoe. "Men hvor var du?" spr Jake og lener seg mot trappegellenderet. "Jeg mtte Niall" Zoe's yne lyser opp. "Og?" spr hun oppmuntrende. "Vi gikk til taket, og det var det" Jeg rykker til idet jeg husker samtalen med Mark. "Og s kom det en fyr som het Mark. Jeg aner ikke hvem han er, men Niall ville snakke med han. De hrtes virkelig utlmodige og sinte" De ser forvirret, og vantro ut. "Og Niall sa at 'han hadde alt under kontroll'. Jeg aner ikke hva det handlet om" avslutter jeg litt tamt.
Vi er stille en stund, bare fler vibrasjonene i gulvet av bassen. Jake kremter og sjekker mobilen. "Vil dere stikke?" Zoe spr hva klokken er, 22:30 svarer Jake. "Ja, hvorfor ikke?"
Jeg og Zoe tar p hettene vre, og vi gr ut i den kjlige natteluften.

***

Solen skinner sterkt inn i Jakes rom. Jeg beveger meg sakte, strekker meg litt, og pner ynene. Jeg ligger p en madrass p Jakes sitt lille og koselige rom. Det er hvitmalt fullt med bilder. Bilder av venner fra fotballaget, men mest av meg og Zoe.
Jake og Zoe sover i sengen hans, en bred king size bed. Zoe rynker litt p nesa, mens Jake snorket stt; lavt og beroligende. Jeg lukker ynene, og prver og sove igjen.
Noe som er umulig.
Etter noen minutter gir jeg opp, kler p meg og gr stille inn i stua. Jake bor i en liten leilighet i hjertet av London i en hy bygning. Utsikten er fantastisk ved morgenene, da Jake fikk leiligheten satt vi bare og s p utsikten.
Jeg gr inn p kjkkenet, som bestr av tre skap, to meter med benker, en liten vask og et lite kjleskap. Etter festen gikk vi og handlet mat, s det er fullt.
Jeg tar en bagel, et glass med juice og gr og setter meg ved vinduet. Klokken over den slitte toseteren viser 7:30. Under meg kan jeg hre trafikken som vkner til liv, selgerne som roper over lyden av bilene.
"Snow?" Det er sikkert Zoe som har vknet av den hye trafikken. Jeg hadde rett, noen minutter senere kommer hun gende i Jakes T-skjorte og noen slutte sokker. "Hva er kl-oo-okka?" sier hun midt i et gjesp. Jeg ser p mobilen min, kvart p tte.
"Virkelig?" spr hun etter at jeg har svart henne. "Faens trafikk" Hun gr p kjkkenet, noen minutter senere kan jeg hre vann som koker.
"Jeg lukter kaffe" En groggy Jake kommer subbende mot meg, hret hans str opp og den utvaskete Rolling Stones skjorten hans er krllete og slapp. "Sovet godt?" Han stnner og setter seg ned. "Hvordan kan man sove i dette brket?" Han siger sammen p bordet og lukker ynene. Jeg og Zoe humrer litt nr Zoe setter kaffe og ristete bagels p bordet. Han kvikner til, og skjenker kaffe til seg selv og oss. Jeg takker og tar en slurp av den varme vesken. Jeg sukker og lener meg tilbake i setet, og ser p at London vkner.

---

Poster denne delen idag siden Tonje skal ha maraton imorgen:) hper det er greit
- Ina


17.06.2014 | 20:37 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 25

Jeg pner munnen for si noe, men noe avbryter meg.
"Niall, der er du. Jeg har lett etter deg"

---

Snow

Jeg og Niall snur oss mot vinduet samtidig, stemmen kommer fra en mann i frti rene i en svart jeans og gr skjorte. "Mark?" Niall ser forvirret ut. Mark ser p han en stund, fr han ser p meg. "S uhflig av deg, Niall" sier han. "Vil du ikke presentere venninnen din?"
"" sier jeg og gr mot han. "Jeg heter Snow" Han nikker mot meg, ignorer den utstrakte hnden min. "Er det ikke kaldt?" spr han og glr en gest med armene. "Vil dere ikke komme inn?"
Siden Mark er her kan jeg ikke ta kjolen min opp som jeg gjorde nr jeg gikk ut, s Niall gr inn fr meg, og hjelper meg inn.
Mark str bare der og ser p oss, granskende liksom. "Snow" sier Niall idet jeg kommer inn. "Vil du unskylde oss et yeblikk?"
"Klart det" Hetta mi skle ned da jeg gikk inn vinduet. Jeg tar den p meg, gr ned gangen, og begynner lete etter en do. Jeg pner en dr, og smetter inn diskr idet jeg ser en antikk do. Idet jeg skal til ta igjen dra hrer jeg lave, men intense stemmer, fra noen drer bortenfor.
"Virkelig" sier en sint stemme, det er Niall. En dr blir lukker, men jeg kan fortsett hre de dempende stemmene. "Jeg kan gjre dette selv" Det er still noen sekunder, fr Niall svarer sint "Jeg har alt under kontroll"
Jeg lukker dra sakte, og ser meg i speilet. Hret mitt er fuktig, og lukter friskt og salt. Jeg pner den skjulte lommen ved midjen min, tar ut litt pudder og rd leppestift.
Nr sminken er ferdig, lukker jeg dra p gltt og stikker hodet ut. Jeg kan ikke se eller hre Niall lenger. Samtalen ga ikke mening. Jeg vet ikke hvem denne Mark er, men han s ikke s fornyd ut. Og Niall virket irritert og utlmodig.
Jeg vifter det bort, Mark er sikkert en produsent. De snakket sikkert om en ny sang. Ikke noe uroe seg over.

Niall

"Gi meg en drink. En stor en" Bartenderen nikker forstende. "Hard kveld?" Jeg slenger til han tre pund. "Bare skjenk" Noen minutter senere setter han et glass fullt med bl alkohol. "Enjoy" Jeg tar det, og skyller det ned i en eneste munnfull. "Takk" Bartendren byer seg ned, og tar fram to vannflasker. "P huset" Han skjenker opp vann i glasset mitt, og pner den andre flaska. "Takk"
Jeg nipper til det sakte, og ser utover mengden. DJen spiller en rask lt, menneskene virvler rundt i takt med sangen.
"Niall?" Jeg ser opp, guttene str ved siden av meg. Jeg lar en hnd gli gjennom det brune hret mitt. Louis og Liam bestemte seg for farge hret mitt brunt, s n har jeg brunt hr til neste dusj.
"Fant du Snow?" Jeg nikker, og slipper ut et sukk. "Det gikk fint fr Mark kom"
"Vent" spr Zayn forvirret. "Kom Mark?" Jeg nikker og nipper til vannet mitt igjen. "Hvorfor?"
"Jeg vet ikke, Harry. Han mener nok at jeg ikke kan kontrollere dette selv" Guttene krymper seg litt, de liker ikke at jeg snakker om det. Etter litt pinlig stillhet, sier Louis usikkert "s, hvor er hun?"
"Skulle nske jeg kunne svare p det" sier jeg og tar en stor slurk av det svakblelige vannet.

---

Hva synes dere om at det var Mark? Tror dere dette pvirker forholdet deres?
- Ina




17.06.2014 | 18:33 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 24

Hun tar hnden min i skulderhyde, og vi begynner sirkle om hverandre.
I en eneste bevegelse trekker guttene jentene inn til seg. Snow ser opp p meg, ynene hennes er to mystiske gr steiner.

---

"Takk for dansen" sier Snow nr sangen er slutt. "Bare hyggelig" sier jeg idet bartenderen skjenker to nye glass med champagne.
Hun tar det opp, og nipper sakte til det. "Du er en veldig god danser" sier jeg etter en stund. Hun smiler svakt. "Takk"
"Jeg mener det" Hun setter fra seg glasset, og sukker. "Er det noe galt?"
Hun rister p hodet. "Nei, det er bare det at det er litt varmt her"
"Kom igjen" Jeg tar glaset hennes, og sammen baner vi oss gjennom folkemengden. Huset har et hovedrom, og en foaj med en trapp som flger det store runde rommet til noen sm rom.
Det er kjligere nr vi kommer dit, Snow trekker pusten dypt. "Er du sikker p at det gr bra?" spr jeg bekymret. Hun sukker lettet, og smiler. "Jada, det er bare det at jeg ikke liker varme s godt. Eller trange rom"
"Skal vi g opp?" Jeg gir henne glasset hennes, og gr opp den store tretrappen. P slutten av trappen kommer vi til en lang gang. Musikken og pratingen er lavere her, men vi kan fortsett hre den.
"Skal vi?" spr jeg og gjr en gest med armen mot gangen.

***

Snow's kjole glir elegant over det gamle tregulvet. Hun har tatt p seg hetta igjen, og brer kurven over armen. Jeg flger etter henne og ser etter en utgang til taket.
"Du?" Snow kommer gende tilbake til meg, jeg peker p et pent vindu. Lange lingardiner blser svakt i vinden, de ser nesten ut som fantomer.
"Skal vi?" Snow gr mot vinduet, og tar det lenger opp. Kald og frisk luft blser mot oss, det har akkurat regnet s luften er fuktig og tung. Jeg gr til henne, og hjelper henne til samle opp kjolen sin til knrne.
Hun gr gjennom det pne vinduet, jeg flger etter. Taket er glatt etter regnet, en sjenert mne titter fram fra lange og tynne skyer. Skogen er en mtk vegg som holder oss borte fra verden utenfor.
"S?" spr jeg og ser p at hun ordner kjolen sin. Hun slipper den, og den faller elegant tilbake p bakken. "Har du det morsomt her?" Hun beveger seg mot veggen, og sttter seg til den. "Ja" sier hun og ser p meg. "Takk for at du ba meg"
"Nei, gleden er p min side" Hun ser p meg en stund fr hun begynner fnise. "Gjr kostymet deg til snakke som de gjorde i eventyret?" Jeg ler og stiller meg ved siden av henne. "Jeg antar det" Vi ler litt fr Snow tar seg til midjen. Kjolen hennes har ingen armer, og siden hetten er sammen med kjolen har hun ingen kappe som kan varme henne. "Er du kald?" Hun rister p hodet, men jeg kan se gsehuden p armene hennes. Jeg tar av meg jakka. "Nei, jeg kan ikke" sier hun, men jeg tar den p henne. "Nei, ta den. Den passer mye bedre til deg uansett"
"Takk" Hun trekker den inntil seg, mens jeg gir henne pilkoggeret. "Hvorfor?" Jeg blunker til henne. "Har du sett Red med pilkogger fr? Du sa jo at du ville huskes" Hun henger koggeret bak p ryggen, jeg plystrer lavt. "Du ser bra ut, Red" Hun gjr en sjenert gest med hret sitt, jeg smiler oppmuntrende.

***

"S?" Vi har vrt her oppe en stund, og rlig talt er det litt kaldt. Men jeg bryr meg ikke.
"Hvordan har kjresten din det?" Jeg rdmer sjenert. "Jeg har ingen" Hun hever p et yenbryn. "Serist, Hr 'One direction'?" Jeg ler sjenert. "S du vet alts hvem jeg er?"
"Mener du virkelig at jeg ikke skulle finne det ut fr eller senere?" Hun har et ertende smil om leppene.
"Men serist, ingen kjreste?" Jeg smiler flrtende. "Hvis jeg ikke visste bedre hadde jeg trodd du flrtet med meg, Red" Hun hever et yenbryn, hun ser s st ut i den store jakken, den lange kjolen og den minen at jeg begynner le.
"Men serist, nei, ingen kjreste" Jeg gjr en gest med armene til siden som sier 'it is what it is'. "Kanskje noen damer her og der" sier jeg lekent, Snow ler med hnden foran munnen. "Men ingen kjreste"
Hva med deg, Red?" sier jeg etter ha gransket henne litt. "Er det ingen gutter i livet ditt?" Jeg biter meg diskr i tunga, dette er svaret som kan forandre alt.
"Nei" sier hun og trekker p skuldrene. Jeg pner munnen for si noe, men noe avbryter meg.
"Niall, der er du. Jeg har lett etter deg"

---

Hvem tror du at det er?

- Ina


17.06.2014 | 17:26 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 23

"Kan jeg kjpe deg en drink?" Hun lfter hodet, Snow's snille yne mter mine. "Hvordan smaker stjernene dine i kveld?"

---

"Fint kostyme" sier jeg og nipper til glasset mitt. "Du hadde nok forventet deg noe annet?" spr hun og setter glasset sitt ned p benken. Jeg nikker skyldig. "Ja" innrmmer jeg. "Som sikkert 99% andre ville gjort hvis de visste navnet ditt"
Snow sukker og setter seg opp. Hetten hennes faller av, og avslrer lange svarte krller. "Jeg er lei av bare vre 'eventyr enta' Fra n av vil jeg vre en som kan huskes"
"Og dette fant du ut..?" spr jeg nysgjerrig og nipper til glasset mitt. "Fra det yeblikket jeg leste favorittboken min"
", kult" Hun dulter lekent til meg, men hun smiler. "Du?" spr jeg, hun ser opp p meg. "Du er s mye mer enn eventyrjenta, Snow. Eller skulle jeg si Red" Hun smiler midt i en latter.
"Takk" sier hun og ser p meg. Jeg gjr en gest med glasset mitt. Hun hever sitt, og klinker det mot mitt.

***

"Det er s varmt her!" Snow og jeg har gtt inn i folkemengden, Snow har rett; det er utrolig varmt. DJen begynner spille en sang som gr litt fort, menneskene rundt oss begynner danse til musikken. Jeg rekker Snow en hnd. "Fr jeg?"
Noen minutter etter snurrer vi rundt hverandre. Snow ler, alt jeg ser er en bevegende masse i bakgrunnen. Jeg ser bare henne.
"Finn en partner" sier DJen idet sangen slutter. Han begynner spille en rolig, men forfrende sang. Den er mrk og mystisk.

*Fever Ray - The Wolf*

Snow stopper og ser p meg. Jeg nikker. Hun begynner danse sakte, men med store bevegelser, rundt meg. Det er ikke sensuellt, bare mystisk. Hun snurrer rundt seg selv, jeg flger etter. Lar henne lede, flger bevegelsene hennes.
Hun tar hnden min i skulderhyde, og vi begynner sirkle om hverandre.
I en eneste bevegelse trekker guttene jentene inn til seg. Snow ser opp p meg, ynene hennes er to mystiske gr steiner.

---

Det kan bli mye eventyr i denne historien, beklager det. Og jeg er ikke den beste til forklare bevegelser og flelser, men jeg hper at dere likte delen.

- Ina




17.06.2014 | 16:27 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 22

Det henger et pilkogger over ryggen p den, p en hvit lapp str det med svarte bokstaver 'the huntsman'

---

Snow

Musikken fr bilen til sorte allerede hindre meter fr vi ser huset. Jeg sitter i kjolen med hetten godt trekket ned, med en kurv med et hvitt teppe over. Zoe er pen i kjolen hennes med snreliv og det lange brune hret hennes ligger p ryggen henne i myke krller, og Jake er kjekk i dressen sin og den slitte hatten hans. "Jeg er nervs" Det kommer til vre mange p festen som jeg ikke kjenner, og kanskje jeg ikke finner Niall engang. "Slapp av" sier Zoe og pner opp et lommespeil. Hun sjekker leppestiften hennes, som er i en dyp rdfarge, og smekker det igjen. "Det kommer til g bra" Hun blunker til meg, jeg vet hva hun tenker. Men jeg er ikke nervs for Niall. Ikke i det hele tatt.
"Her er det" sier Jake og parkerer under et hyt tre. Det er minst 20 biler der, og det strmmer folk ut av dem i lange kjoler og forskjellige kostymer. "Show time" sier Zoe og tar p seg hetten, og gr ut sammen med Jake. Jeg puster langsomt ut, og flger etter dem i havet av eventyrkarakterer.

Niall

Jeg klemmer Josh i forbifarten idet jeg baner meg gjennom havet av gjester. Det er varmt, spesielt for meg. Jakken er fret med pels, s jeg begynner raskt og svette. Jeg trker svetten av pannen, fr noen tar tak i armen min. Det er Mark. "Niall" roper han over musikken. "Hun er ikke her enda" sier jeg utlmodig og river meg ls. Mark forsvinner fort i mengden, jeg strekker meg for se over hodene p folk. Jeg kan ikke se henne, ikke herfra ivertfall.
"Snow?" spr jeg og tar p armen til en jente med ryggen til i et Snow White kostyme. "H? Jenta snur seg rundt, det er Jade fra Little Mix. "Beklager, jeg trodde du var en annen" beklager jeg. "" sier hun nysgjerrig. "Hvordan ser hun ut?"
"Svart hr, rde lepper, hy" ramser jeg opp likegyldig, og ser meg rundt i rommet. "Hun som er i Red Riding Hood kostymer?" spr Jade nysgjerrig. Jeg mer ikke pm det er henne, men jeg nikker. "Hun gikk den veien" sier hun og peker mot baren. "Med en gutt som forestilte The Mad Hatter" Jeg takker og gr dit hun pekte.

***

Etter it minutter har jeg enda ikke sett henne. Jeg setter meg rd og svett ved baren, og ber bartenderen go meg et glass ned hva som helst. "Du ser ut som du trenger litt stjerner" sier han og skjenker et glass med gyllen champagne, og gir det til meg. Den er st, de sm boblene skiler meg i halsen. "Du ser sliten it" sier han idet jeg setter glasset ned. "Ser du etter noen?"
"Noe vakkert" sukker jeg sliten, og ber han om skjenke mer. "" sier han. "Vel, 'noe vakkert' sitter der borte" Han nikker mot en jente med en rd hette over seg som sitter ovenfor meg. Barebenken danner en firkant midt i rommet. Jeg kan ikke fatte at jeg ikke har lagt merke til henne. "Er det henne?" spr han og pusser et glass. "Det skal jeg finne ut av" Jeg tar det halvfulle glass med mitt champagne, og gr mot henne.
"Hei" sier jeg og setter jeg ned. "Kan jeg kjpe deg en drink?" Hun lfter hodet, Snow's snille yne mter mine. "Hvordan smaker stjernene dine i kveld?"

---

- Ina


17.06.2014 | 15:00 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 21

"Vi vet ivertfall hvem som skal vre Prince Charming" Jeg og guttene ler, men Harry tar feil. Jeg fler meg mer som en villain, enn en prins.

---

Snow

"Hva er det du har p deg?" spr jeg og ler idet Zoe kommer ut. "Jeg skal forestille Dorothy"
"Hun hadde ikke buksedress p seg, og hun hadde ikke kort hr" sier Jake og ler. Han skal vre The Mad Hatter. Han ser veldig kul ut i den gammeldagse hatten sin, og en enkel brun dress hengende p armen. "S? Jeg er en unik versjon av henne"
Jeg reiser meg og gr for sjekke utvalget av kostymer. Vi er i en av Londons gamleste kostymeutleie butikk. Kostymene er ikke i den beste kvaliteten, men her er det strst utvalg av eventyrkostymer. "Jeg orker ikke vre Snowhite igjen" sukker jeg idet jeg tar ned en hvit kjole med indigo mnster p korsettet. "Men det er det mest logiske" sier Jake fornuftig. "Men jeg vil ikke vre logisk!" Jeg sukker frustrert, og henger kjolen tilbake og ser etter andre kostymer.
Siden moren min elsket eventyr har jeg alltid vrt fascinert av dem. Det er nesten et selvflge.
"Jeg vil vre noe unikt, som..." sier jeg undrende og ser gjennom veggen av ulike kostymer. "Denne" utbryter jeg glad, og plukker ut en rd kjole. Den er lang med en hy utringning. Stoffet faller fint, den er vakker. Alt som mangler er en kappe. "Red Riding Hood?" spr Jake nysgjerrig idet jeg holder den opp mot meg. "Ja" sier jeg og ser meg selv i speilet. "Jeg m bare finne en kappe som matcher" sier og studerer kjolen. Jeg smiler bredt, den er perfekt. "Jeg tror det er en kappe p" sier Jake. Han har rett, det er en stor hette ved halsliningen bak. Den er perfekt.
Vi er i butikken i en time til, og ser Zoe prve alle kjolene, men til slutt ender hun opp i et Beauty kostyme, en lang kremfarget kjole med noen bl bnd p, og en brun kappe. Jake og Zoe snakker om festen og forventningene, jeg smiler svakt. Om noen dager vil jeg f mte Niall igjen. Det kunne ikke vrt mer perfekt.

Niall

Festen er i morgen, og jeg har ikke enda valgt kostyme. Guttene fant kostymene sine for flere dager siden, Harry og Zayn er prinser av et slag, Liam er Robin Hood og Louis skal forestille Peter Pan. "Jeg vet ikke hva jeg skal vre" sukker jeg og henger et prinsekostyme tilbake p hengeren. "Kan du ikke vre 'prince Charming? Siden Snow er, ja, Snowhite"
"Haha" sier jeg med en tone som drypper av sarkasme, og fortsetter lete. "Jeg mener det" svarer Harry alvorlig, guttene nikker samtykkende. "Jeg tror ikke Snow er 'Snowhite' uansett" Det er det mest logiske, men Snow spiller ikke etter reglene. Tror jeg ivertfall.
Jeg fortsetter lete helt til jeg finner en brun skinnjakke med pels p kragen. Den der veldig tff ut. Det henger et pilkogger over ryggen p den, p en hvit lapp str det med svarte bokstaver 'the huntsman'

---

- Ina



17.06.2014 | 12:56 | Kategori: Historie - 12

Maraton

Jeg skal ha et maraton siden jeg har fullt opp arkivene med minst seks deler. S det skal komme en ny del forhpentligvis hver time. Kommenter er "ja" hvis dere vil ha maraton.

- Ina


16.06.2014 | 14:52 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 20

Jeg begynner g igjen, men diskr ser jeg meg over skulderen. Snow sitter og ser opp i lufta, rdmende og med et lite smil i munnviken.

---

Snow

Klokka er tte, jeg sitter i sengen min i skreddestilling med et stort glis om munnen. Dette er den frste gangen en gutt har spurt meg ut p ordentlig og direkte.
De fleste guttene jeg har gtt ut med spurte jeg enten p Facebook eller gjennom kompisene sine. Og de var middelmdige, det var enten pizzaspising i stuen hans eller se p drlige dubbet filmer p rommet hans.
Jeg rykkes ut av flashbackene, dette er ikke en Date. Bare en fest.
Mobilen min plinger, det er en melding fra Niall. Festen er i utkanten av London, fredag den 12, klokken sju. Tema; eventyr. Jeg smiler svakt, og legger mobilen ned i fanget mitt.
Eventyr? Selvsagt. Jeg tar opp mobilen min igjen, og skriver raskt om jeg kan ta med meg noen.
Han svarer med et ja. Jeg skriver et takk tilbake, tar opp PCen, og gr p Skype. "Jake?" spr jeg idet han kommer opp p skjermen. "Er du og Zoe opptatt p p fredag?" Han trekker p skuldrene, Zoe kommer opp ved skuldren hans. "Kanskje. Hvordan det?"
Jeg forteller nlende om Niall og festen. "Temaet er visst nok eventyr" sier jeg med en grimase. Zoe er stille en stund, fr hun gliser fret til meg. "Er du sikker at du vil at vi kommer? Er du sikker at du ikke vil vre alene..?"
"Helt sikker" avbryter jeg henne skarpt. Jeg og Niall er bare venner. "Hvilken dag er det idag?"
"Sndag" sier jeg og ser p mobilen. "Fem dager" sier Zoe tenkende. "Jeg vet ikke om det er nok tid" Hun begynner ramse opp alle eventyrene som finnes, fra SleepingBeauty til Beauty and the Beast, til Red Riding Hood og Rumpelstilskin.
"Vi finner nok p noe" sier jeg og ler. "Vi ses" sier Jake og avslutter samtalen. Jeg lukker PCen, sukker og legger meg ned p senga, og stirrer opp i taket.

***

Niall

Onsdag.

"Hva sa hun?" Jeg og guttene sitter i stuen til Liam og diskuterer festen. "Hun sa ja" sier jeg likegyldig og nipper til brusen min. "Okay" sier Harry og nikker bekreftende. "Vel, da fr vi mte henne" sier Louis og smiler skjevt.
"Jeg liker henne" sier Liam bestemt, jeg himler med ynene. "Du mtte henne n gang" Han trekker p skuldrene, og nipper til vannet sitt. "S? Jeg liker henne, Okay? Og uansett" sier han ertende. "Er hun pen" Jeg kjenner en ekkel flelse i magen, men jeg rister det av meg. Det er sikkert bare brusen.
"Hva?" spr han idet alle ser p han. "Hun er det!" Vi ler litt, fr vi blir stille.
Det er Zayn som bryter stillheten til slutt. "Hvilket eventyr vil dere vre?" Etter ha diskutert det i noen minutter dulter Harry lekent i meg. "Vi vet ivertfall hvem som skal vre Prince Charming" Jeg og guttene ler, men Harry har feil. Jeg fler meg mer som en villain, enn en prins.

---

- Ina


14.06.2014 | 22:05 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 19

Der hun smiler mot havet av sollys og mennesker er hun vakrere enn Barbara noen gang vil bli. Kanskje holder jeg p forelske meg i jenta med det rde skjrtet.

---

Lufta er varm og tr, sm stvpartikler danser i lyset som skinner mellom de jadegrnne trrne. Jeg burde nok ha kjpt lemonade istedenfor kaffe, halsen min er trr, den bare skriker etter noe forfriskende.
Vi er i et annet omrde av parken, her er det mer trr og skygge. Vi blir badet i jadegrnt lys under store grener tunge av blader.
Her er det litt mindre aktivitet enn i sentrum av parken; en ensom syklist sykler forbi oss, noen jenter studerer under trrne. Ogs er det oss. Det er bare vi som er her.
"S vakkert det er her" sukker Snow drmmende. Vi finner en liten gresstust, og setter oss ned. Jeg nikker samtykkende, trrne danner nesten en sirkel av jadegrnt gress. Et sted kan jeg hre en elv og lyd av ender.
"Jeg har aldri vrt her fr" sier Snow og ser seg undrende omkring. "Ikke jeg heller fr forrige uke" Jeg begynner fortelle om da jeg fant den med Liam, men det er lgn. Sannheten er at jeg lette etter et sted som var vakkert, og avsidesliggende. Dette stedet er perfekt.
Snow ler stt idet jeg forteller at jeg fant dette stedet fordi Liam datt i en innsj. "Vil du se den?" Jeg og Snow gr litt lenger inn. Noen piletrr str nesten som vakter p hver sin side. Snow tar de lange bregnene til side, og utstter et lite gisp.
Det er et lite vann som glitrer i sollyset. Det ser nesten grnt ut idet vi gr ut i lysningen. Snow er stille en stund fr noen ender som kvekker fornyd svmmer bort til oss. Hun setter seg ned, jeg griper posen med croissantsmuler i og setter meg ved siden av.

***

Det er kjlig idet vi gr bort gata til busstoppet. Dagen har vrt fantastisk; vi matet endene, fr vi gikk den lange veien tilbake til byen.
Jeg har hendene ned i lommene og prver bygge opp mot til sprre henne om festen. Nr vi kommer til det slitte busstoppet snur hun seg mot meg, og gjr en usikker gest med armen. "Vel" sier hun usikkert. "Ja, vi ses vel Niall" Jeg smiler ukomfortabel, vet ikke helt hva jeg skal si. "Ja" nler hun og vender seg halvt bort. "Snakkes" sier jeg og begynner g.
Etter noen meter ser jeg meg tilbake. Hun har satt seg p benken som vender fram, jeg kan se profilen hennes.
Jeg banner lavt og gr mot busstoppet igjen. "Snow?" Hun ser opp, hun ser overrasket ut. "Jeg holder en fest om noen dager. Vil du komme?" Det hres latterlig ut, men gjort er gjort.
"Ja, klart det" sier hun og smiler. "Kult" For en idiot jeg er. "Da tekster jeg deg detaljene, og da mtes vi der?"
Hun nikker fortsatt med det samme smilet. "Da snakkes vi" Jeg begynner g igjen, men diskr ser jeg meg over skulderen. Snow sitter og ser opp i lufta, rdmende og med et lite smil i munnviken.

---

Hper alle som var p konserten koste seg. Jeg var ikke der, men jeg s the fault in our stars, og jeg ble ganske inspirert av den. Ny favoritt film sier jeg bare:)
-Ina


12.06.2014 | 15:36 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 18

Latterlig, jeg kan passe p meg selv. Og uansett, tenker jeg idet jeg ser Snow og vinker, s har jeg alt under kontroll.

---

"Hei" sier jeg og smiler. Jeg rekker henne kaffen, hun smiler takknemlig. "Hei" Vi begynner g langs den solfylte gaten. Det har regnet, s gatene glitrer som besatt. "Skal vi stikke til parken?" spr jeg idet vi krysser en bro. "Klart det" sier hun og smiler. Dette er altfor lett.

***

Vi mter et hav av folk, familier som leker i solen, jenter som soler seg, piknikker, skoleelever, hele pakka. Man kan ikke klandre dem, solen skinner sterkt, og det er sndag.
"Lurer p om vi fr plass her" sier Snow og ser utover havet av folk. "Det trenger vi ikke" Hun ser nysgjerrig p meg. Jeg gliser, tar hnden hennes og lper gjennom havet av familier, barn og vennegjenger til skogen bakenfor.
Det er mer kjlig idet vi kommer inn i skyggen av trrne, det m sikkert bli kaldt for Snow som bare har p seg skjrt...
Plutselig legger jeg til utseende hennes. Jeg har vrt altfor opptatt til snakke med henne at jeg ikke har sett p henne ordentlig.
Skjrtet framhever bena hennes. Ikke p en sensuell mte, bena nesten skinner i sollyset, de er bleke med en undertone av fersken. Og huden hennes glitrer nesten i den hvite toppen. Hret kjrtegner de bare skuldrene hennes hver gang hun beveger seg. Der hun smiler mot havet av sollys og mennesker er hun vakrere enn Barbara noen gang vil bli. Kanskje holder jeg p forelske meg i jenta med det rde skjrtet.

---

- Ina


10.06.2014 | 16:52 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 17

"Vel, da s" Zoe ser meg inn i ynene, mine gr mter hennes kloke grnne. "Nr skal du mte han igjen?"

---

Det er sndag ettermiddag. Og som ventet str jeg i en haug med klr med Jake og Zoe som sitter p sengen min. "Jeg gir opp" Jeg detter oppgitt ned p senga etter at antrekk nummer fem har blitt avsltt. "Ikke gi opp enda, S!" sier Zoe oppmuntrende, men jeg sukker oppgitt. "Det er ingenting som ser bra ut p meg"
"Det er det vel det" sier hun og smiler. Snakk for deg selv. Zoe er strrelse 34. "Prv et til, okay?" Etter litt overtaelse prver jeg et antrekk igjen. Dette er egentlig litt patetisk, jeg er 19 og kan ikke engang velge ut et antrekk. Jeg oppfrer meg som om jeg skal p Date. Noe jeg IKKE skal. Jeg vrenger av meg kjolen jeg har p, en kort, men fortsatt elegant bl kjole, slenger p meg en hvit T-skjorte og begynner rydde. "Vel, vi m nok g" sier Jake etter en litt pinlig stillhet. "Ja, vi ses S" Jake og Zoe gr ut, og lukker dra. Klokka er fire, det er bare en halvtime fr jeg skal mte Niall.
Idet jeg har ryddet bort alle klrne, fr jeg ye p noe rdt som ligger slengt over skrivebordstolen. Det er et skjrt som jeg nesten glemte jeg hadde. Jeg fikk det av bestemoren min fr hun dde. Jeg holder det oppe mot speilet, det passer veldig bra til toppen. Jeg slenger det p meg, jeg har uansett ikke et valg. N er det bare femten minutter til jeg skal mte han. Velger ha hret mitt i en hy hestehale, og tar p meg litt maskara og eyeliner, fr jeg lper ut dra mot busstoppet.

Niall

Jeg ser p klokka, jeg skal mte Snow om fem minutter. I den ene hnden holder jeg et brett med kaffe, i den andre noen varme croissanter.
Modest! tekstet meg og sa de ville arrangere en fest. Jeg svarte ja uten tenke meg om, og kastet mobilen p sofaen. De vil bare se etter meg og forhindre at jeg gjr noe dumt. Latterlig, jeg kan passe p meg selv. Og uansett, tenker jeg idet jeg ser Snow og vinker, s har jeg alt under kontroll.

---

Den er litt kort, men hper det er greit.
- Ina


08.06.2014 | 14:15 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 16

"Ikke noe spesielt" Ikke noe jeg ikke kan handle, tenker jeg for meg selv, og smugkikker i speilet. Nei, jeg er fortsatt den samme.

---

Snow

Det er Lrdag. Jeg, Jake og venninnen min Zoe er p shopping i hjertet av London. Zoe peker p Boots, og vi gr inn. "Z?" spr Jake mens vi gr mellom hyllene og ser p fuktighetskremer med ferskenduft. "Hmh" mumler hun og prver en lavendelluktende krem.
"Har du stukket innom kafn i det siste?" Jeg himler med ynene, og gr mot sminkeavdelingen. En smilende dame kommer mot meg med en kurv med ulike prver. "Vil du like prve noen av det siste vi har ftt inn?"
Jeg smiler, sier ja takk, og tar noen prver fra kurven. De er faktisk ganske bra. Til slutt velger jeg en spe med likt av mango og kokosntt. Idet jeg er ferdig med betale, kommer en smilende Zoe til meg. "Shut up!" hviner hun, og nrmest drar meg ut av butikken.
"Hvem er han, hvordan mttes dere, og hvordan ser han ut!" Jeg har engang ikke pnet munnen min fr vi setter oss ned ved en frozen youghurt butikk. "Eh" nler jeg og ser opp p Jake. Han smiler skyldig, og trekker p skuldrene.
"Vel" begynner jeg nlende, vet ikke helt hva jeg skal begynne med. "Han er st og snill" avsluttet jeg litt tamt. Zoe hever et yenbryn. "St og snill? Ikke noe mer?"
"Det er vel ikke det" Jeg reiser meg, Jake og Zoe sitter og ser p meg en stund. "Jeg skal kjpe litt youghurt, vil dere ha noe?" De gir meg ti pund hver, og jeg gr inn i butikken. Etter noen minutter kommer jeg ut med tre kopper fullt med youghurt.
"Men S?" spr Zoe mens hun tar en skje med youghurt. Hun peker den mot meg, jeg er redd for at klatten med klissete kald youghurt kommer til skli ned og lande p kjolen hennes. "Er han bare snill og st?" Hun legger trykk p ordet "bare", og ser bebreidene p meg. "Ja. Jeg mener" sier jeg og tar en munnfull av youghurten. "Han er vennlig" Og hy. Og kjekk. Og bare helt fantastisk.
"Du rdmer" Det er en fl uvane jeg har nr jeg blir nervs, eller liker noe. Eller noen. "Nei, det gjr jeg ikke!" sier jeg og prver dekke det med ta hret mitt foran ansiktet. "S?" Zoe gjr en utlmodig gest. "Liker du han?"
"Jeg har bare mtt han to ganger, jeg vet ikke om vi et venner engang" Selv om det er lgn. Etter det igr er vi definitivt venner. "Skal du mte han igjen?" Zoe oppfrer seg som om vi er 14 igjen, og at hun nettopp har funnet ut at en gutt liker meg. Igjen. Hun overdramatiserer ting som vanlig. "Voks opp" svarer jeg og begynner smspise av youghurten min. "Vi gr ikke p ungdomsskolen igjen"
"S" N er Stemnen hennes alvorlig, alt tull er som blst bort. "Er du redd?"
For treffe han? Nei. For bli sret igjen? Kanskje. Jeg sender henne og Jake et "blikk" Hun trenger ikke minne meg p det som skjedde ifjor. Jeg har lagt det bak meg, men jeg har ikke glemt det.
"Nei"
"Vel, da s" Zoe ser meg inn i ynene, mine gr mter hennes kloke grnne. "Nr skal du mte han igjen?"

---

Forhpentligvis ble denne delen litt lenger
- Ina


06.06.2014 | 20:46 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 15

Velger ignorere dem idet jeg blar igjennom meldingene fra managamanget. Jeg trykker svar, og skriver en kort setning.

[Har alt under kontroll] - Niall

---

Noe lyst og skarpt vekker meg, jeg myser og setter meg opp. Klokka er fem p seks p morgenen, sola skinner som en spotlight gjennom vinduet mitt. Jeg detter utmattet ned mellom putene igjen.
Mobilen min dirrer hylytt, det var sikkert den og sola som vekket meg. "Va d?" sier jeg med ansiktet ned i puten. "Niall?" Det er Liam som sikkert lurer p jeg er. "Huh?" Jeg kan nesten se at han rister oppgitt p hodet, det hadde vrt morsomt hvis ikke klokka var seks.
"Hva skjer? Klokka er seks!"
"Jeg vet, mate. Jeg fikk en sms at managamanget ville snakke med deg" Jeg setter meg opp og gjesper hylytt. "Og dette kunne du ikke si fr klokka var ni!"
"Niall" Stemnen hans er streng, bestemt. "Ikke vr s vanskelig. Jeg henter deg om ti minutter" Jeg skal til protestere, men han legger p fr jeg fr sagt et ord. Jeg banner hyt, og str opp.
Slenger p meg en hvit T-skjorte, noen denimjeans, og en hettegenser, fr jeg springer ned for hive i meg litt frukt. Jeg skummer enda nr Liams bil svinger opp ved dren min. "Opp og hopp, Tornerose"
"Fuck off" sier jeg og setter meg inn, Liam kjrer ut p gata og inn p gata inn mot sentrum.

***

"Niall" Jeg nikker kort, og setter meg ned i en av de eksklusive stolene i kontoret. "Vi ville bare forsikre oss om at alt gr bra med...eh" nler Mark. Jeg er stille, sier ikke et ord.
"Avtalen" avslutter Mark tamt. "Bra" sier jeg og ser opp. "Jeg har ALT under kontroll"
Mark nikker annerkjendene med hodet, jeg smiler stramt som svar.
Liam str og venter p meg idet jeg kommer ned. Det er tidlig p morgenen, litt tke har kommet og lagt seg som et teppe over gatene over natten. "Hvordan gikk det?" Jeg og Liam setter oss inn i bilen, jeg ser meg selv i sidespeilet. Leter etter forandring. Nei, jeg er fortsatt Niall Horan. Medlem i One Direction, blond, hy, bl yne. Jeg fler meg ikke som den samme Niall som for to uker siden, og jeg vet hvorfor.
"Bra" sier jeg og smiler stramt, akkurat det samme smiler som jeg smilte mot Mark for bare noen minutter siden.
"Hva ville de?" spr han idet han kjre inn mot huset mitt. "Ikke noe spesielt" Ikke noe jeg ikke kan handle, tenker jeg for meg selv, og smugkikker i speilet. Nei, jeg er fortsatt den samme.

---

- Ina


04.06.2014 | 18:10 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 14

Jeg kjenner en kribling rett under huden, holder tilbake en skjelving.
"Takk, gjerne" Vi gr sammen side mot side mot elva som skinner som skinner som flytende slv.

---

"Vi ses vel?" Sprsmlet henger i luften, klar til bli besvart. "Ja, klart det"
Snow smiler mot meg, jeg mter blikket hennes. Hennes gr yne mter mine bl. ynene hennes er dype og kloke, de bare venter p bli utforsket.
"Da ses vi da" Jeg smiler nlende, idet hun pner bildren. "Ja" Hun hopper ut, stenger dra, og ser p meg gjennom vinduet. "Jeg ville bare si at jeg hadde det hyggelig idag"
Jeg smiler til henne som svar, hun snur seg mot huset og gr opp veien til huset hennes. Nei, hun gr ikke. Hun svever.

***

Inne p rommet mitt legger jeg meg utslitt ned p sengen. Jeg sjekker mobilen min, jeg har ftt noen bedskjeder fra gutta, og managamanget. Et sukk innslipper meg, og jeg gjemmer mobilen min under puten.
Jeg lurer p hva Barbara gjr n. Tokyo ligger nesten et dgn fr oss, s jeg gjetter p at hun sover. Klokka er seks n, s den er sikkert noe tidlig p morgenen.
Mobilen min gir fra seg en dempet lyd og s en til. Jeg orker ikke sjekke den, s jeg gr ned p kjkkenet og tar meg noe spise.
Imens jeg lager en sandwich kjenner jeg at jeg virkelig liker Snow. Hun er snill, interresant og...Vakker. Barbara er vakker hun ogs, men med Snow er det noe annet...
Hun virker mer normal, kanskje fordi hun er det. Snow er bare en jente i mengden, usynlig. Mens Barbara er en suksessfull heltidsmodell som sikkert ( jeg sjekker klokka, halv sju ) blir sminket og klr p seg klr til mange tusen dollar.
Jeg rister p hodet, bestemt. Jeg forsikret guttene, og meg selv, at jeg IKKE skulle syntes hun var pen, og ivertfall ikke like henne. Nei, det er bedre hvis jeg skyver flelsene mine i en liten boks, og gjemme den langt langt inne i underbevisstheten min.
Det er bedre snn.
Oppe p rommet mitt igjen tar jeg en bit av maten. Den er seig og vassen, jeg spytter den ut igjen i avsky.
Mobilen min plinger dempet igjen, jeg gr mot sengen min og tar den opp. Fem bedskjeder fra Modest! og minst ti fra gutta. Jeg sjekker bedskjeder fra gutta frst, de spr hvor jeg er og hva jeg gjorde med Snow. Velger ignorere dem idet jeg blar igjennom meldingene fra managamanget. Jeg trykker svar, og skriver en kort setning.

[Har alt under kontroll] - Niall

---

- Ina


03.06.2014 | 17:04 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 13

"Vel, du ga meg ikke akkurat et valg" Niall smiler mot meg, tar opp en tallerken og begynner trke den

---

Det er helt stille i lokalet. Alle har dratt, jeg lser akkurat dra og henger et skilt med "vi er stengt, velkommen igjen" p dra.
"Vel" sier jeg og gr tilbake til kjkkenet. "Dette var ikke akkurat det jeg hadde sett for meg"
"Tuller du?" Niall lener seg mot benken, og ser smilende p meg. "Dette var en av de beste kveldene i livet mitt"
"Fint at du likte det" Jeg stiller meg ved siden av han, og vi begynner vaske i stillhet.
I noen lange minutter er den eneste lydene som hres vannet i vasken, glassene som klirrer mot hverandre og min og Niall's pust. Jeg tenker p noe vittig og si, bare for bryte stillheten, idet noe berrer armen min.
", beklager" Niall tar bort armen sin i en langsom og flytende bevegelse. Det drypper spevann fra armene hans som er muskulse og stramme.
"Nei, det er jeg som skal beklage" Automatisk gr jeg bakover, og som den klumsete jenta jeg er snubler jeg i mine egne bein. En av Nialls armer griper armen min, og trekker meg tilbake. ", beklager" sier jeg og rdmer svakt. Jeg hper at lyset ikke viser det, og jeg retter meg opp. "Vi m da alle ha noen som fanger oss nr vi faller?" Han smiler lekent, og begynner vaske opp igjen.
"Eh, ja" Jeg nler ikke ved ta hendene mine i vannet igjen, men tankene mine er like uryddig som det skvulpende vannet like nedenfor oss.

Niall

Da jeg var liten fortalte bestemoren min meg og broren min eventyr, om monstre, riddere i skinnende rustning, og vakre prinsesser som bare ventet p bli reddet. Broren min hatet dem, men jeg syntes alltid de om prinsessens var de vakreste og mest spennende eventyrene hun kunne fortelle.
Jeg husker at hun kysset meg, og strk meg over hodet. "Husk, Niall. Jenter vil alltid bli reddet, uansett hvem de er. Skjnner?" Jeg nikket, og sa jeg skjnte det. Og jeg kan ogs huske bestemors smil mens hun danset med bestefar.
Jeg smiler av minnet.
Snow og jeg avtalte at vi skulle mte hverandre p sndag. Det er om tre dager.
"Jeg hadde det virkelig hyggelig idag" sier jeg idet vi gr ut p gata. "Jeg g" Snow smiler og gr mot retninga til busstoppet. "Jeg kan gi deg skyss" Hun nler et yeblikk. "Kom igjen, Snow" Jeg tar hnden hennes, hun ser litt sjokkert ut. Jeg kjenner en kribling rett under huden, holder tilbake en skjelving.
"Takk, gjerne" Vi gr sammen side mot side mot elva som skinner som skinner som flytende slv.

---

-Ina


31.05.2014 | 18:43 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 12

"Hei, Niall" sier jeg inn i mobilen, og lener meg mot kjkkenbenken. Klokken er nesten stengetid og nesten alle har dratt, og for vre helt rlig hadde jeg glemt Niall. "Snow" Jeg kan hre et hint av et lettet sukk bak navnet mitt.
"Er du ferdig snart?" Jeg nler, og ser p klokka. "Jeg beklager virkelig, men jeg lovet eieren at jeg skulle stenge klokka fire..." Setninga henger i lufta en stund, i stillhet, fr Niall bryter den.
"" sier han tydeligvis skuffet. "Okay"
Jeg nler igjen, ikke sikker p hva jeg skal si...
"Du?" spr jeg og tar meg sammen. "Kan du ikke komme hit?"Jeg biter meg nervst i leppa. Eieren lar meg og Jake ta med venner hit hvis vi vil. Hun heter Eirin, og er venn av Jakes mor.
"Sikker?"
"Ja, hundre prosent"
"Okay, da ses vi?"
"Ja, da ses vi da" sier jeg tamt.
"Ja, vi gjr vel det. Vi ses"
"Ja, ha det" sier jeg litt pinlig, og legger p.

***

Jeg har akkurat tatt bort to brett fullt av bestikk og tallerkener idet Niall kommer inn. Han lar en hnd lpe gjennom hret, jeg prver ikke smile. Selv om jeg mtte han igr liker jeg han virkelig.
"Hei" sier han og gr mot meg. "Er du sikker at dette er Okay?"
"Jada" sier jeg med et smil. "Vel" Niall ser deg rundt i kjkkenet. "Hva skal jeg gjre?"
"Eh, du kan starte med vaske opp koppene?" Niall begynner med en gang og fylle vasken opp med vann. "Jeg m bare g ut der og...eh ja" nler jeg og beveger meg mot kafn. "Okay, da ses vi"
Imens jeg rydder bort maten og tallerkenene tenker jeg at det er rart at Niall er her. Til og med de nrmeste vennene mine gidder ikke komme hit nr jeg spr, men Niall, en gutt som jeg mtte i gr, kom hit uten nle.
Det er litt rart.
To jenter skal til dra. P veien forbi meg gir de meg tre pund hver. "For servicen" Jeg smiler, takker og gr mot kjkkenet.
"S, bra dag?" spr Niall og ser p at jeg tar de seks pundene i lomma p forkleet mitt. "Ja" sier jeg og gr opp ved siden av han. "Vel, det kan jeg skjnne" sier han vennlig, jeg smiler svakt mot bakken, for sjenert til mte blikket hans.
"Ja, jeg kom akkurat p" sier han og graver hnda ned i jeanslomma. "Dette er fra meg og Liam for igr"
Han gir meg to krllete ti pund sedler. "Niall, jeg kan ikke ta pengene dine" sier jeg og rekker dem tilbake til han, men han rister p hodet.
"Du tar dem ikke, jeg gir dem til deg" Han tar pengene og plasserer dem i forklelommen min.
"Takk"
"Vel, du ga meg ikke akkurat et valg" Niall smiler til meg, tar opp en tallerken og begynner trke.

---

Denne delen skulle egentlig vrt lenger, men for en eller annen grunn ble den sletta.
Sorry
(Ja, og vannet er rosa, jeg fant ikke noe annet)
-Ina



28.05.2014 | 21:38 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 11

Snow

Klokka er fem p tte idet jeg snubler inn bakdra til kafn. Jake sitter allerede p bakrommet, og drikker en kopp kaffe. "Hei, Snow" sier han og ser opp. "Okay, hva har skjedd med deg?" Jeg rynker forvirret p nesen. "Hva mener du?"
"Ikke prv deg" sier Jake. "I gr hadde du p deg svarte deprimerende klr, og n har du p deg det?"
Han peker p det rde skjrtet mitt, og jeg rdmer. "Jeg ville bare prve noe annet"
Han hever p et yenbryn. "Har ikke dette noe med gutten du mtte i gr?"
Jeg vil si nei, men ansiktet mitt avslrer meg.
"Okay...skal du mte han igjen?" Jeg ser p klokka igjen, den er ti over tte. Sju timer og femti minutter fr jeg kan svare han.

Niall

Jeg og guttene sitter p garasjetaket til Harry, og slapper av fr ving. Sola skinner sterkt ned p oss, jeg sukker og nipper til et glass vann. Louis er uvanlig stille, han sitter og p enden av taket og ser p noe langt borte.
Etter noe som fles som en evighet sier Liam noe. "Eh?" begynner han forsiktig. "Skal du mte henne igjen?"
Harry og Zayn myser mot meg. Jeg vet ikke hva jeg skal si, s jeg forblir stille.
"Hun var hyggelig, jeg likte henne" Liam har rett, det var hyggelig omgs med henne. Og jeg likte henne.
"Jeg vet" sier jeg stille. Guttene vrir ukomfortabel p seg. De liker ikke dette, men jeg har ikke noe valg.
Etter en lang stund, sier Louis endelig noe. "Vi liker det kanskje ikke" Det er akkurat som om han leser tankene mine, jeg smiler takknemlig mot han.
"Men vi sttter deg" Guttene mumler det samme, og smiler svakt.
Jeg ser diskr ned p mobilen min. Klokken er elleve, fire timer igjen.

---

Jeg vil bare si at jeg setter pris p kommentarene p info innlegget. Og jeg ville bare si tusen takk for at dere forstr.
Btw: det er noen som vil ha lange, og noen vil ha korte deler. Jeg vet ikke hvordan jeg skal lse dette, men det kan vre at det varierer fra korte og lange deler?


-Ina


26.05.2014 | 21:01 | Kategori: Historie - 12

Hva er best?

Ina her igjen

Jeg ville bare sprre dere om noe. Siden Tonje har begynt med historien sin, s skal vi jo poste annenhver dag. Fks at jeg poster imorgen og hun poster p onsdag. Som dere sikkert vet er delene ganske korte. Det er en grunn bak dette, men jeg ville sprre dere hva dere foretrekker; lange deler eller "korte" deler. Personlig har jeg erfaring at nr delene er lange mister man oftes interessen, og man ender bare med skumlese den. Det er ivertfall min erfaring, jeg vet ikke om det er snn med dere.
S, da er sprsmlet; vil dere ha lange deler - som kanskje kan bli litt kjedelig i lengden? Eller korte deler som ikke er s fullt kjedelig? Jeg vil gjerne hre deres mening, og hvis det er noen som lurer p p jeg er lat og at jeg ikke gidder skrive lange deler, s er svaret nei:) Jeg elsker skrive, men jeg vil ikke at delene skal vre for lange og kjedelige.
Hper dere forstr

-Ina


25.05.2014 | 11:34 | Kategori: Historie - 12

Info

Ina her.
Det er litt srende at dere hele tiden skriver "lenger deler" nr jeg har sagt jeg skal gjre noe med det.
Jeg har ogs sagt grunnen til det, men jeg kan si den en gang til. Skriver delene p iPaden, s jeg kan ikke kontrollere lengden p delene. Pluss at jeg hadde skrevet de korte delene fr jeg hadde skrevet lengre.
Jeg kan heller ikke poste s mange deler denne uken, for de ble sletta. M skrive dem igjen fort fr jeg glemmer dem, s det blir nok noen dager til neste del kommer.
Jeg vil bare poengtere at det er veldig krevende skrive deler. Det tar ikke bare fem sekunder, de m tenkes p snn at de blir gode nok til postes.
Hper jeg ikke fornrmet noen, delene skal bli lenger. Jeg ber bare at dere har litt tlmodighet.

- Ina


24.05.2014 | 17:25 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 10

"Lips red as blood, hair black as night. Bring me you're Heart, my dear dear Snow White"

---

Snow

Klokken er fem over elleve, og jeg vet at jeg burde lagt meg for lenge siden. Det er jobb imorgen, jeg vil ikke komme forsent igjen. Men jeg vil at han skal ringe meg.
Mamma spurte meg om det hadde skjedd noe morsomt p jobben idag, men jeg ristet p hodet. Ville ikke si noe om Niall. Jeg vet ikke hvorfor.
Mobilen min plinger, og jeg tar den ivrig, men det er bare Jake som spr om vi skal gjre noe i morgen. Jeg svarer at jeg er opptatt, men vi kan gjre noe p torsdag.
Jeg kaster mobilen p senga, og setter meg i stolen ved skrivebordet. Det str noe p en sladdernettside, og jeg klikker P den nr ynene like fanger opp navnet Niall.
Det er skrevet noe om han og en modell. Tydeligvis er han i et band som heter One Direction.
Jeg har aldri vrt den jenta som flger opp med hva som skjer i kjendisverden, eller hrt p forskjellig musikk. Jeg vet hva jeg liker av musikk og er ikke p kjendissider s mye. Kan det vre mulig at jeg snakket med en kjendis idag?
Klokken er halv tolv da det endelig plinger i mobilen min, og denne gangen er det ikke Jake.

[Hva tenker du om i morgen?] - Niall

Jeg nler ikke ved svare tilbake.

[Ring meg etter klokken tre imorgen, s fr vi se] - Snow

---

Beklager igjen for kort del, jeg lover gjre det bedre.
-Ina


23.05.2014 | 15:13 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 9

Og jeg sret virkelig Niall, det kunne jeg se. Og jeg ville virkelig ikke sre han. Skulle nske jeg hadde nummeret hans, s jeg kunne ringe han.

---

Niall

Jeg ligger p sofaen hjemme, med Barbaras hodet p brystet. "Jeg kommer til savne deg nr du drar til Tokyo" hvisker jeg og kysser henne p hodet.
"Jeg ogs" Hun sukker og strekker p seg. En liten stripe med hud synes p magen hennes, og hun fniser.
Klokka er 10 nr vi endelig sliter oss fra hverandre. "Det er best jeg gr" Jeg flger henne til utgangen, og vi kysser. Et langt og intenst kyss. "Vi ses om to uker" Hun kysser meg igjen, og gr ut.
Jeg smiler idet jeg lukker dra, jeg liker virkelig Barbara. Men det er fortsatt Snow.
Jeg sjekker telefonen min igjen, det er veldig fristende og ringe henne. Lurer p om hun har tenkt p mte meg i morgen. Uten henne er jeg ferdig, jeg kan ikke g fra jente til jente, sladderet hadde spredd seg, og alt hadde blitt verre. Alt avhenger av denne jenta, Snow. Hun hadde et veldig interessant navn...
Jeg gr inn p Netflix og sker p Snow White. En haug av forskjellige alternativ kommer opp, fra den originale Snhvit, til mer moderne utgaver. Jeg klikker inn p en som heter " Snow White and the huntsman" Hun er veldig krigersk, men jeg fikk ikke innblikk at Snow er s snn som henne.
Jeg spoler framover, men det er ikke s mye interessant. Bare en del kampscener. Idet jeg skal til skru av, kommer det opp et sitat, som kom til bety mye for meg.

"Lips red as blood, hair black as night. Bring me you're Heart, my dear dear Snow White"

---

Beklager at jeg ikke postet en ny del i gr, jeg var opptatt med noe til skolen.
-Ina


22.05.2014 | 07:35 | Kategori: Historie - 12

Harry p instagram

Permalink til innebygd bilde

Da er jeg tilbake :-)

POSTED BY: MARIA


20.05.2014 | 22:00 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 8

Vi blir oppslukt i en lang samtale om hva vi gjr, eller hvem vi er. Og det er faktisk veldig hyggelig, men jeg m skyve flelsene tilbake. Snow er bare en jente.

---

Snow

"Dette burde vi gjre igjen en gang" Niall smiler til meg, et varmt og vennlig smil. Jeg vet ikke hva jeg skal si, s jeg bare rdmer. Jeg har aldri mtt en gutt som Niall, alle de andre guttene jeg har snakket med prvde alltid komme i buksene p meg. Mageflelsen min sier at Niall ikke er snn, at han er annerledes.
"Nr er du ferdig p jobb imorgen? Kanskje vi kan g p en tur i parken eller noe?"
"Eh" sier jeg nlende. Niall er veldig, ja...direkte. Og jeg vet ikke om jeg liker det helt. "Jeg vet ikke helt, Niall" Jeg liker han, men jeg m bli mer kjent med han.
"" Ansiktet hans rper ingenting. "Det er greit, kanskje vi bare skal mtes i morgen?"
"Ja"sier jeg og smiler s beklagende som mulig. Jeg hadde sret han. Flott Snow.
"Kan jeg f nummeret ditt?" Jeg skriver ned nummeret p mobilen hans, og gir den tilbake. "Takk, da ringer jeg deg, eller noe"

***

P veien hjem fra jobben, sitter jeg p bussen og ser ut p det bevegende landskapet. Niall ville treffe meg igjen, privat. Vi snakket jo privat i dag, med mange folk som gikk forbi oss. Men i parken kan vi vre helt alene...
Jeg er ikke en s stor fan av 'One night stand', men jeg har en flelse av at Niall virkelig vil bli mer kjent med meg.
(Senere visste jeg grunnen for at han begynte snakke med meg i det hele tatt)
Og jeg sret virkelig Niall, det kunne jeg se. Og jeg ville virkelig ikke sre han. Skulle nske jeg hadde nummeret hans, s jeg kunne ringe han.

---

Jeg beklager veldig for korte deler, men husk at jo kortere deler, jo lenger historie:) Jeg skriver delene p iPaden, og da kan jeg ikke kontrollere lengden. Hper dere forstr, men jeg skal prve gjre delene lenger.
Og jeg beklager igjen, og for gjre det opp igjen, poster jeg denne delen.
-Ina


20.05.2014 | 06:46 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 7

Jeg tar den tilbake, og ser ned p den beige vesken i koppen. Det burde ha vrt min frste advarsel

---

Niall

Snow kommer tilbake med bestillingen til Liam. Jeg sender henne et fort smil, Liam, derimot, smiler et blendende rd lper smil. "Hper det smaker" sier hun, smiler varmt, og baner seg mellom bord og kunder.
"Liam" sier jeg og smiler trist til han. "Vr s snill, la meg gjre dette. Jeg lover at hun ikke skal finne det ut" Liam sukker trist, ser bare p meg. "Hr her" Jeg holder p smile, han har gtt tilbake til pappa rollen. Dette er nesten komisk, hvis ikke situasjonen var s ille. "Dette er ikke deg, og det er galt utnytte henne. Snow, sant?" Jeg nikker mens jeg nipper til kaffen. sj, motbydelig.
"Det vet du" Jeg skuler p han, han har ikke ftt stempelet som "den uskyldige lille gutten". Han vet ikke noe.
"Jeg beklager, men som min venn forventer jeg at du sttter meg" Liam smiler trist, og nikker. "Jeg kommer alltid til sttte deg, kompis. Selv om du ikke tar hjernen din med deg noen ganger"
Jeg dytter til han lekent, etterp spiser vi maten vr i stillhet. Liam kremter, og skyver tallerkener bort til meg. "Jeg orker ikke mer" Han lener seg bak i setet, og ser ut av vinduet. "Du vet at jeg vil ditt beste, jeg vil ikke at du skal bli sret" Jeg smiler stramt, han vet ikke at jeg faktisk er sret allerede. Fansen likte meg ikke, jenter liker meg ikke, og n er jeg tvunget til gjre noe jeg ikke vil bare fordi Mark leser alt for mye sladder.
"Liam" sier jeg, det er noe endelig i stemmen min som jeg aldri har hrt fr. "Jeg hper du vet hva du gjr" Han vet at det ikke er verdt krangle mer. Han gr til disken, betaler, og gir noen pund i tips. "Vi ses, kompis" sier han fr han forsvinner ut av dra.

2 timer senere

"Snow" Det er starten p lusjpausen hennes, og jeg strfor venter p henne ved dra. "Vi du g ta en kaffe eller noe?" Hun ler litt, og tar p seg jakka, en svart skinnjakke. "Hva tenkte du?" spr hun og hr ut av dra jeg holder opp for henne. "Ved Themsen eller noe"
Noen minutter sener sitter vi ved en benk ved Themsen med hver vr kaffe og croissant.
"S..?" begynner jeg, desperat p finne noe snakke om. "Hvor gammel er du?"
Ja, bra Niall.
"19" sier hun og nipper til kaffen. Jeg ser henne i profil, hun ligner p en modell i et eksotisk blad. Jeg rister tanken av meg, idet hun pner munnen.
"Bor du her i omrdet?" Vi blir oppslukt i en lang samtale om hva vi gjr, eller hvem vi er. Og det er faktisk veldig hyggelig, men jeg m skyve flelsene tilbake. Snow er bare en jente.

---

-Ina


18.05.2014 | 22:28 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 6

"Hei, jeg heter Niall" sier han og smiler. Jeg smiler, og krysser bena.

---

Niall

"Jeg m nok g" Snow ser p klokka, og reiser seg. Vi har snakket i fem minutter, men det fles lenger.
"Snow?" Hun snur seg nysgjerrig, og ser p meg. "Nr er du ferdig? Jeg har tid" Egentlig ikke, men Liam kan kjpe sin egen mat. "Sikker?" sier hun og ler. Jeg nikker, og hun rdmer igjen. "Jeg har lunsj om to timer" Jeg smiler opp til henne. "Jeg kan vente" Hun smiler, fr hun gr mot disken. Mobilen min plinger etter ti minutter, det er Liam.

[Hva er det som tar s lang tid! Og ikke lat som ingenting, for jeg ser deg] - Liam

[Liam, kan ikke du kjpe din egen mat? Jeg er opptatt] - Niall

Jeg ser at Liam himler med ynene, fr han kommer ut av bilen.
"Niall, dette kommer du til angre p" hveser Liam til meg og setter seg. "Liam, vr s snill" sukker jeg og ser p han"
"Nei, Niall. Dette er ikke deg"
"Vel, kanskje det er det" Jeg ser i sidesynet at Snow kommer tilbake, sikkert for ta bestillingen til Liam. Hun har tatt opp hret sitt i en rotete knute.
"Hei, Niall" sier hun og smiler svakt. Jeg skal til smile tilbake da Liam avbryter meg. "Hva anbefaler du?"
Hun rykker til idet hun ser han, men fortsatt med det samme smilet. Liam ser uskyldig opp p henne med et lite smil. "Vel, jeg syns muffinsene er ganske gode, og du m bare prve den kologiske jordbrterten vr" Liam sender meg et 'blikk', fr han smiler. "Da tar jeg en jordbrterte og en limonade takk"
Etter at hun har gtt, ser jeg skarpt p han. "Hva gjorde du det for?"
Liam lener seg behagelig bak i setet, og ser p meg. "Du vet like godt som meg at du gjr det bare fordi du var enig med Mark"
"Nei, kanskje jeg bare liker henne, er det s galt?"
Men langt inn i meg vet jeg at det er galt. Snow er snill og snt, og hun er s...uskyldig. Hun er den perfekte kandidat.
"Sikker p det?" Jeg nikker irritert, og tar en slurk av kaffen min. Den er grtete, og har altfor mye melk. "Liam, kan du prve denne?" Liam tar en supp, og gir den tilbake til meg. "Den var nydelig, den beste kaffen jeg har smakt p lenge"
Jeg tar den tilbake, og ser ned p den beige vesken i koppen. Det burde ha vrt min frste advarsel.

---

Beklager korte deler, jeg har skrevet noen deler til som er veldig lik de korte delene, men nr de endelig er publisert skal jeg skrive enda lengre. For gjre opp for det kommer det en del idag, og imorgen. Hpet det er Okay.
Og jeg lurte p on dere ville ha bilder i historien, eller ikke. Det er et teit sprsml, jeg vet. Skriv hva dere foretrekker i kommentarfeltet
-Ina


17.05.2014 | 22:29 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 5

Jeg legger mobilen bort, og ser bort p bilen min. Liam smiler til meg, fr han trekker capsen ned, og siger sammen i setet.

---

Snow

Melken fyker opp i ansiktet mitt, og jeg holder tilbake et host. Det lukter godt idet jeg heller den opp i kaffen, og tar litt kanel p skummet.
"Hvem er det du lager kaffen til? Jake kommer ved siden av meg, og tar guttens bestillinger i en hvit papirpose.
"Gutten der borte" Jeg nikker mot den hye gutten som sitter ved et bord ved vinduet. "Han er st" sier Jake og lukker posen med en hy knitrene lyd.
"Ja, veldig" Jake har rett, jeg mener, han er ikke stygg heller. Han er hy, muskuls og st. Nr han snakket hadde han en st irsk aksent som var varm og vennlig.
"Be han ut da" Jake oppfattet tydeligvis at jeg ikke var helt sarkastisk.
"Jeg kan ikke, jeg har jo nettopp mtt han" sier jeg og smiler svakt. "Og s? Flrt da vel"
"Ja, okay" sier jeg p tull, men Jake er helt alvorlig. Jeg sukker.
Jake tar seg av to jenter, mens jeg tar bestillingen til gutten. "En kaffe, og to muffinser med blbr og sjokolade" Gutten smiler idet jeg setter det p bordet.
" Snow?" spr han nysgjerrig, og ser p navneskiltet mitt. "Ja, det er egentlig litt teit" sier jeg og rdmer.
"Nei, det er vakkert" Det fr meg til rdme enda mer, og gutten smiler vennlig. "Vil du sette deg ned?" Gutten skyver en stol litt bort fra bordet, og jeg setter meg ned. "Hei, jeg heter Niall" sier han og smiler. Jeg smiler, og krysser bena.

---

Igjen, s vet ikke jeg hvor lang denne delen er. Kommenter om den er kort, og jeg skal ordne det.

Og jeg er i veldig skrivehumr idag, s her er enda en del!

-Ina


17.05.2014 | 20:14 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 4

Men jeg ville aldri hatt en annen bestevenn.
"Kom n" Stemmen min er oppgitt, idet jeg trekker Jake ut av pauserommet.

---

Niall

"Jeg vet ikke om dette er s lurt, Niall" sier Liam bekymret idet vi kjrer inntil et fortau ved en kaf som heter Starlight.
"Liam" sukker jeg og ser ut av vinduet. Solen skinner, over veien kan jeg se et gammelt ektepar som holder hverandre i hendene. Jeg lurere p om det kommer til bli meg engang. Gammel og skrukkete, men med kona mi ved siden av meg.
"Niall!" Jeg rykker til, og kommer tilbake til ntiden. "Hrte du hva jeg sa?" Liam ser p meg med et pappa-blikk. "Hrte du egentlig etter?"
"Liam, jeg orker ikke hre p dette n" sier jeg og gr ut av bilen. Det har vrt en lang dag, og jeg er sliten.
"Niall..." begynner han, men jeg lukker dra bak meg, og setter kursen mot kafn. 'En som er st, men vanlig' tenker jeg, men hvor skal jeg finne det da? Jeg lukker opp dra til cafn, og setter meg ved et ledig bord. Det plinger i mobilen min, det er en melding fra Liam.

[Niall, vi er ikke fedig] - Liam

Jeg sukker, og skriver fort tilbake.

[Hva vil du ha da?] - Niall

Noen sekunder senere plinger det igjen.

[En muffin, men jeg er fortsatt sint p deg] - Liam

"Er du klar til bestille?" Det er en klar og varm stemme. Til hvilken som helst stemmen hrer til, m hun vre snill.
"En kaffe med melk, en blbrmuffin og sjokolademuffin, takk" Jeg ser opp, noen nydelige grnne yne mter mine bl.
"Da kommer jeg tilbake snart" sier jenta, smiler og gr. Hun gr p en veldig pen mte, hun nrmest flyter mellom bordene. Jeg er mlls, stirrer bare p henne til mobilen min plinger igjen.

[Ferdig snart?] - Liam

Jeg sukker irritert, og ser meg rundt, men jenta er borte.

[Jeg hater deg] - Niall

Jeg legger mobilen bort, og ser bort p bilen min. Liam smiler til meg, fr han trekker capsen ned, og siger sammen i setet.

---

S, siden det er 17 mai ville jeg poste en ny del. Hper dere liker den


17.05.2014 | 14:57 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 3

Mark rister p hodet. Tydeligvis s har vi ikke et valg heller.

---

Snow

Jeg jobber p den lokale cafn, Starlight. Det tar minst ti minutter og komme dit, og klokka er litt over tte idet jeg skynder meg inn ansattdra. "Beklager at jeg er sen" gisper jeg og prver og f igjen pusten. Jeg mtte lpe de siste femti metrene, og siden det er Juni, er jeg mye varmere enn ellers. "Jeg tror det gr bra" sier bestevennen min Jake.
Han er hy, tynn, men likevel muskuls. Han har gr yne som er s vakre at jeg kunne stirre inn i dem for alltid, og brunt rufsete hr. Han er fotballkaptein, og alle jentene p skolen elsker han. Hver gang jeg poengterer det, ler han, og sier at han ikke trenger noen jente i livet sitt nr han har meg.
"Det var jo bare to minutter" Jeg sjekker ansiktet mitt diskr i speilet. Sminket min ligger pent, buksa sitter passe stramt p rumpa mi, og hret ligger i myke krlle rundt ansiktet. "Vakre prinsessen min" ler Jake, og gir meg en klem.
"Haha" sier jeg sarkastisk, og sliter meg ls. "Vi m jobbe" Jake stnner, selv om vi er venner er vi som natt og dag, han liker feste, jeg liker ta det med ro. Han elsker moro, jeg elsker trygghet. Han er populr, jeg er nerd. Men jeg ville aldri hatt en annen bestevenn.
"Kom n" Stemmen min er oppgitt, idet jeg trekker Jake ut av pauserommet.

---

Beklager hvis den er kort, jeg skriver denne delen p iPaden, s jeg vet ikke hvor lang den er.
Og god 17 mai alle sammen!


hits