13.09.2012 | 16:21 | Kategori: 1D Historie-4

Info om The Orphan

Hei dere!

 

Jeg er utrolig meg for å si dette, men The Orphan er avsluttet. Det kommer ikke noen avslutningsdel eller noe, noe som er dumt, men Andrea har ikke tid lenger og da blir det bare sånn. Har vært en del styr med dette, og jeg har egentlig ikke mer å si. Andrea vil takke for alle de fine kommentarene hun har fått! 

 

POSTED BY: JULIE


10.09.2012 | 01:03 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 36

Han så deg dypt inni øynene og dro deg enda mer inntil han enn du allerede var. Han lente seg ned mot deg og kysset deg mykt på leppene, hvorfor var leppene hans og hele han så perfekt? 

 

Mens du slappet av i armkroken til Liam og bare koste deg kjente du sterke lys blinke mot deg. Du åpnet øynene og så at dere nesten var på bakken, og der sto det titalls med paparazzier og tok bilder av dere sammen. Liam tok godt grep om hånda di og løp bort fra de så fort dere kom på bakken igjen, dere løp rett bort til nærmeste smug og Liam holdt hånden over munnen din mens han holdt godt rundt deg. Paparazziene løp rett forbi i en ellevill jakt på å få et bilde av dere sammen. Liam pustet tungt etter løpeturen og han løftet hånden sin av leppene dine. Du stirret på han i noen sekunder før du brøt ut i latterkrampe. Du trodde aldri i hele ditt liv at du skulle løpe fra paparazzier med en superstjerne, noe så gøy! 

 

Tre uker senere

 

" Er du klar for dette *DN*? " spurte Liam som holdt deg i hånden, noe han hadde gjort helt siden dere dro klokken tre i dag tidlig for å komme så langt frem i køen som mulig. Du nikket og klemte hånden hans forsiktig. Alle guttene var der for å støtte deg, stakkar Louis og Harry var så trøtte at de nesten ikke klarte å stå oppreist. Zayn ga dem et lite knuff før dere fortsatte samtalen om hvordan du kan få en best mulig audition, de hadde jo tross alt gjort akkurat det samme for noen år tilbake. Etter flere timermed venting var det endelig din tur til å innta scenen. Gary, Tulisa, Louis og Kelly satt klare ved dommerbordet ute i salen. Guttene ga deg en klem hver før du gikk pissnervøs ut på scenen. " Hallo, hva heter du? " spurte Gary som betraktet deg med et nysgjerrig blikk. " *DN* " sa du nervøst. De spurte noen flere spørsmål om deg selv før Louis kom med et vanskelig spørsmål. " Hvorfor vil du vinne denne konkurransen? " spurte han. Du tenkte litt, hvorfor var egentlig du så kjapp på å melde deg på? " Jeg meldte meg på fordi jeg vil ikke leve som en taper lenger, hele livet mitt har jeg bodd på barnehjem der jeg kun fikk oppmerksomhet en halvtime på bursdagen min, og nå er det endelig min tur til å skinne " sa du mens du så alvorlig på alle fire. Louis nikket og gjorde tegn til at du kunne starte, de første taktene av Survivor startet og spille og munnen din åpnet seg og sang som den aldri hadde gjort før. Siden du ikke hadde klart å tenke på noe annet mens du sang hadde du ikke lagt merke til at folk sto og applauderte for deg, det samme gjorde dommerne! 

  *Sangen du sang*

 

" Wow, det var utrolig bra, du ser ut som en superstjerne og hørtes ut som en " sa Tulisa mens hun gliste. Kelly var helt lamslått og klarte såvidt å presse fram en setning. " Holy shit, for en stemme! " sa Kelly fortsatt litt i sjokk. Gary og Louis var også ganske enige, Gary sa bare at du måtte ha litt mer selvtillit. " Men, jeg lurer veldig på hvem det er du har med deg siden du har bodd på barnehjem " spurte Tulisa. Du så nervøst ut på bakrommet der guttene sto og nikket før de gikk rolig ut på scenen, alt man hørte var gispene til publikum. " Ser ut som om du har fått deg en flott familie *DN* " sa Kelly. Guttene ga deg et kyss på kinnet før de gikk av scenen igjen. " Vel det er definitivt et ja fra meg " sa Tulisa. Kelly og Louis sa også ja. Du så lenge på Gary som satt der med et pokerfjes som ingen kunne se bak. Han trakk på smilebåndet før han ropte ut Ja!. Du hoppet i lufta og begynte nesten å gråte av glede, guttene løp ut til deg og løftet deg opp i lufta mens de klemte deg. Du takket dommerene før du gikk overlykkelig av scenen, du var videre til bootcamp!

 

Beklager så mye for lite oppdatering, men har hatt det travelt med lekser, innleveringer, håndball og konfirmasjonslære :) skal bli bedre nå!!

 

POSTET BY: Andrea

 


28.08.2012 | 17:21 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 35

Du nikket ivrig, Liam Payne spørte om du ville være med på date med han, hvem hadde sagt nei?

 


 Det så ut som om flere av guttene slet litt etter festen igår, Louis og Harry led av sterk hodepine og Zayn klarte ikke å holde øynene oppe. Eleanor og Perrie så faktisk ut til å takle det helt fint. Etter at alt rotet var ryddet opp og alt oppkast og drikkesøl var vasket vekk, satte dere de slitne kroppene deres i sofaen og så på litt tv. Plutselig poppet det opp en reklame for x-factor auditions og at de som ville være med måtte sende inn søknad innen denne fredagen. Du satte deg opp i sofaen og så på de andre, de utvekslet blikk før de smilte lurt til deg. Louis og Harry tok tak i beina dine mens Zayn holdt tak i armene dine. De bar deg til soverommet ditt og satte deg på kontorstolen din og logget inn på pcen din. " Du skal gå på audition enten du vil eller ikke " sa Louis og gikk inn på den britiske x-factor sida.



Du fylte inn applikasjonen i fred, siden guttene skulle la deg gjøre det alene. Du la merke til en kolonne du ikke hadde fylt ut, men du måtte. Familie seksjonen. Den ene kolonna du måtte fylle ut var hvem som sto deg nærmest. Du tenkte nøye på det, du kunne ha med ti stykker, og du kjente nesten ikke så mange engang. Tilslutt kom du fram til at du skulle spørre guttene, Perrie og little mix og Eleanor om de ville støtte deg. Etter at du hadde sendt avgårde skjemaet var det bare å vente på audition-dagen. " *DN*, ordner du deg til daten? " ropte Louis nedenunder. Shit! tenkte du, du hadde vært så opphengt i å sende inn til x-factor at du hadde glemt det litt. Du løp inn på badet og dusjet, for så og sminke og ordne håret. Siden dere skulle på tivoli tok dere på noe komfortabelt sånn at du slapp at et skjørt eller en kjole ble dratt opp sånn at alle kunne se trusa di!

 

Du hoppet ned trappa kjempespent, du skulle jo på date med verdens søteste og omtenksomme fyr! Liam kom ut av rommet sitt og bare sto der og så på deg. " Herregud så flott du er " sa han og stelte seg inntil deg og kysset deg lett på nesetippen. Han tok godt tak i hånda di og førte deg ut til Harry sin bil som sto ute på gårdsplassen. " Hallo vakre dame, og Liam " sa Harry som hadde på seg en sjåførlue for å virke proff. Dere lo litt før dere kjørte av gårde til tivoliet som lå nærme themsen. Da dere kom fram til tivoliet dro Liam deg med til nærmeste karusell, som tilfeldigvis var et pariserhjul. Dere inntok plassene og det begynte å kjøre, du hadde egentlig litt høydeskrekk så du skviste hånda til Liam ganske hardt. " Slapp av, jeg skal passe på deg " sa Liam og la ene armen sin over skulderen din. Han så deg dypt inni øynene og dro deg enda mer inntil han enn du allerede var. Han lente seg ned mot deg og kysset deg mykt på leppene, hvorfor var leppene hans og hele han så perfekt? 


24.08.2012 | 00:07 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 34

Hei dere, vet at jeg ikke har oppdatert på The Orphan, men nå som skolen har begynt igjen har jeg ikke tenkt så mye på det. Uansett er sånn omtrent halveis i historien tenker jeg :) ( just to let you know )

 

 

 

Liam la en løs del av håret ditt bak øret ditt og så deg inn i øynene. Han bøyde seg ned mot deg og plantet ett kyss på pannen din, så på nesa også på munn. 

 

Et lysglimt traff øyelokket ditt i det du vred deg rundt. Du åpnet øynene forsiktig og stirret rett på badekarkanten... hvordan i huleste heite havnet du på badet etter festen igår? Siste du husket var at du sovnet på sofaen fordi du var så sliten etter all dansingen og etter kysset med Liam som gjorde deg helt mo i knærne! Du prøvde å rette deg opp litt, men det forsøket gikk ikke etter planen ettersom det lå noen på beina dine. Det var noe kjent med den skjorta, og måten personen hadde håret. Plutselig så du hvem det var. " Niall, få den feite ræva di av beina mine " sa du og lo. Han lettet såvidt på øyelokkene og myste mot deg, han tok tak i badekarkanten og prøvde å heise seg opp og klare å stå på beina. " tøff kveld? " spurte du og fniste av synet av en veldig ''hangover'' preget Louis. Han bare fnyste og gikk ut i gangen, tre sekunder senere hører du et stort dunk og snorking like etterpå. 

 

* Drømmen min ^^ * 

 

 

Da du endelig kom deg opp av det ukomfortable badekaret gikk du litt rundt i huset for å se hvordan det så ut. Kjøkkenet var egentlig ganske greit, bare harry liggende halvveis over spisebordet. Stua var totalt kaos, der lå Eleanor med drikkekopper rundt seg, og Louis på sofaen ( omtrent den eneste normale sovestillingen du hadde sett foreløpig ). Du gikk videre ut på terrassen, der satt Liam våken og drakk en kopp te. " Hei søten " sa du og satte deg vedsiden av han. Han så opp av avisen han leste og kysset deg på panna. " Hei du, du lurer sikkert på hvordan du endte opp i badekaret sammen med Niall? " sa han og satte fra seg tekoppen og avisa. Du nikket rolig og hørte på historien hans. Du hadde tydeligvis danset med Liam resten av kvelden og tilslutt sovnet du i armene hans og noen sov på rommet ditt så han bare la deg i badekaret og Niall var det heller ikke plass til så han ble da lagt oppå beina dine. Liam var virkelig oppfinnsom noen ganger! 

 

" *DN*, kan jeg spørre deg om noe? " sa Liam mens du lå i armkroken hans og bare dagdrømte. Du mumlet noe uforståelig til svar, han forsto det nok. " Vil du bli med på tivoli ikveld, bare du og jeg " spurte Liam lettere nervøst. Du nikket ivrig, Liam Payne spørte om du ville være med på date med han, hvem hadde sagt nei?

 

 

Litt kort og kjedelig del, men kommer mer imorgen :D

 

 

Postet by: Andrea


14.08.2012 | 19:49 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 33 MARATON

" Jeg vil gjerne synge en ekstra sang til en spesiell som er virkelig sterk og virkelig vakker " sa Liam og så backstage på deg før han begynte å synge.

 

Du kunne ikke tro det, Liam sto og sang Just the way you are av Bruno Mars til deg! Da han var ferdig så han forventningsfullt bort på deg, du smilte bredt itl han og sendte han et lite søtt blunk med det ene øye. Etter at bursdagen var ferdig, bursdagsbarnet hadde fått drømmen sin oppfylt og kaken hadde blitt fortært, dro dere hjem igjen. Louis ble med hjem til Eleanor og Zayn ble med Perrie så det var bare deg, Liam, Niall og Harry i huset. Dere begynte å kjede dere veldig mye og festen trengte fortsatt noen forbedringer så  mens Harry og Niall ble hjemme og ryddet dro du og Liam på butikken. Dere hadde to lange handlelister og mange butikker å gå innom. " Så hva skal vi først, handle dekorasjoner eller mat? " spurte du mens du kikket på de lange handlelistene, Niall hadde skrevet opp omtrent hele matbutikken.

 

Dere gikk til en stor party-butikk som hadde alle mulige party-effekter. Alt fra fargerike partyhatter til ensfarget konfetti. Du og Liam tok hver deres store handlekurv og gikk til hver deres ende av butikken. Handlekurven begynte å fylle seg opp og handlelisten ble mindre og mindre, tilslutt hadde dere alt på lista. Dere gikk og betalte, du snek med en boks med lekeslanger for å skremme guttene når de våknet imorgen. Utenfor matbutikken sto det flere paparazzier som ventet på dere, hvordan de hadde fått vite at dere skulle dit ante du ikke. Dere snek dere forbi dem og startet jakten på matvarene dere trengte. Etter noe som virket som timer hadde dere alt dere trengte. Dere hadde omtrent 20 brusflasker, øl og annet alkohol. " Tror du vi har alt vi trenger? " spurte Liam og så gjennom handlelista. " Ganske sikker på det, men hvis vi har glemt noe blir Niall sur " sa du og flirte. 

 

Når dere kom hjem igjen med alle posene var huset helt strøkent og prikkfritt. Niall og Harry hadde virkelig gjort en god jobb med å rydde og vaske. Zayn og Louis sto i stua over et miksebord og diskuterte sanger. " Men Eleanor kommer jo, vi må ha med en eller to roligsanger også " sa Louis og trampet med foten som en liten unge som ikke fikk viljen sin, du måtte nesten le litt av han. Zayn hadde mange motargumenter, men Louis vant til slutt den diskusjonen. Harry hjalp deg og Liam med å sette opp alle dekorasjonene, mens Niall ryddet inn maten. " Dette kommer til å bli en skikkelig bra fest " sa Harry når dere var ferdig med dekoreringen. Dere satte dere og hvilte i sofaen en stund, Niall tok med potetgull og brus til dere og slo seg ned sammen med dere. Du kjente at du var litt trøtt så du lente hodet på skulderen til Harry som satt vedsiden av deg og etterhvert sov du som en stein. 

 

Når du våknet igjen lå du i senga di, du hadde sovet hele kvelden tydeligvis. Du gikk ned til guttene som sto på kjøkkenet og fikset noen skilt til. " Skilt? " spurte du forundrene. " Sånn at folk ikke trenger å spørre hvor doen er, eller at de vet at kjøkkenet er forbudt område for andre enn oss " sa Zayn som så litt trøtt ut. Timene gikk sakte men når det endelig var bare en time til gjestene kom gikk du på badet for å skifte og stelle deg. Antrekket ditt lå klart på rommet ditt etter at du hadde dusjet og tørket håret. Du tok det på deg, gud som du hadde gledet deg til å bruke det!

*Antrekket ditt*

 

Guttene sto ferdig stylet på kjøkkenet og fikset snacks og drikket og satte det ut på bordet som sto i stua. " Wow, så fin du er elsker kjedet " sa Louis han gliste og så nærmere på det. Du hjalp til med å sette alt ut på bordet og gjorde alt perfekt. Klokka nærmet seg 18:00 og gjestene begynte å komme, Eleanor og Perrie kom først av alle sammen. De var skikkelig flotte og det syntes de om deg også tydeligvis. Etter en halvtime hadde alle kommet og DJ Malik startet musikken. Du danset deg varm og god og du hadde aldri hatt det så gøy i hele ditt liv. Pulsen din var ganske mye voer normalen så du måtte ut på terrassen og kjøle deg ned litt. Du stilte deg ved rekkverket og drakk litt av bruskoppen din, du hadde ikke så lyst på alkohol for tiden så du holdt deg til brus.

 

Plutselig kjente du en hånd på skulderen din, du snudde deg rundt og der sto Liam. " Halla kjekken " sa du og smilte. Han smilte tilbake og holdt opp ett brusglass, du dunket brusglasset ditt i hans. " Skål " sa du og drakk en stor slurk, Liam gjorde det samme. " Vil du danse? " spurte Liam. Du satte fra deg glasset og nikket, han tok hånda di og førte deg ut på dansegulvet. " Okey dere, etter en lang diskusjon med brødhuet der borte spiller jeg en roliglåt " sa Zayn og pekte på Louis. Liam smilte nervøst til deg. Hero av Enrique Inglesias tjomet ut av høytalerne idet du la armene dine på skuldrene til Liam og så han dypt i øynene, han var virkelig kjekk. Han hadde hendene sine på hoftene dine idet dere danset dere inn i noe som virket som deres egne lille verden, det var ingen andre på dansegulvet bare deg, Liam og musikken. 

 

" Du er veldig nydelig i kveld *DN* " sa Liam. Du la hodet på skulderen hans og danset videre. Liam la en løs del av håret ditt bak øret ditt og så deg inn i øynene. Han bøyde seg ned mot deg og plantet ett kyss på pannen din, så på nesa også på munn. 

*Deg og Liam, bare at dere er på partyet da :P*

 

 

Da var maratonet over for denne gang, kommer forhåpentligvis ny del så fort som mulig :)

 

POSTET BY: Andrea


14.08.2012 | 19:33 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 32 MARATON

Liam så tydeligvis at du var litt redd så han tok tak i hånda di og holdt hardt i den. " Vi kan hoppe sammen alle tre " sa Liam og så på Louis som tok den andre hånda di. Dere talte til tre før dere tok sats og hoppet.

 

De var antageligvis de lengste fem sekundene i livet ditt når dere falt mot vannflaten. Dere traff vannet hardt, du klarte heldigvis å lande med fotbladene først så det gjorde ikke vondt. Da du kom opp igjen så du Liam og Louis noen metere unna. Du svømte i land og brettet håndkle rundt deg. Vannet var ikke så kaldt som du skulle tro, men ikke veldig varmt heller. Guttene svømte rundt og sprutet vann på hverandre og leke slåss. Du gikk bort og la deg ned vedsiden av El som sto og kikket på guttene som oppførte seg som små unger, du måtte le litt av dem. " Jeg tror Liam har et godt øye til deg " sa Eleanor plutselig. Du så forundret på henne, du kjente at sommerfuglene i magen dukket opp men du prøvde å fordøye det. " Virkelig? " spurte du og prøvde å ikke hørtes for overentusiastisk ut. Eleanor så på deg med ett rart blikk. " Har du ikke sett hvordan han ser på deg? han ser ut som om han virkelig liker deg " sa Eleanor rolig. 

 

Når guttene kom opp igjen fra vannet prøvde du å holde deg rolig og ''casual'' mot Liam. Etter at dere hadde ligget go tørket noen timer bestemte dere for at dere skulle gå tilbake. Harry, Zayn og Niall satt inne og så på en av konsertene deres i Toronto. Eleanor dro hjem for å ordne seg og skifte til konserten om to timer som guttene skulle holde. Du satte deg ned vedsiden av Niall og så på resten av konserten. " Hei dere, hva om vi har et skikkelig houseparty imorgen? " spurte Harry. Alle nikket og begynte å organisere. Harry og Louis ringte rundt til folk og inviterte inn, Liam og du satte opp en liste med dekoreringsting dere trengte, Niall fikset mat og Zayn satte opp en spilleliste med partysanger.

 

Etter at dere hadde fått skrevet ned så mye som mulig dere kunne komme på som dere trengte gikk du og skiftet og gjorde deg klar til konserten. Når du sto og ventet i gangen så du Liam komme ut fra badet skikkelig nervøs. " Hvorfor er du så nervøs Liam? Dette har du gjort hundre ganger før " sa du for å prøve å roe han ned litt. Han nikket og løp inn på rommet sitt igjen. Da endelig alle var klare gikk dere ut til bussen som sto og ventet utenfor med Eleanor og Perrie allerede sittende inni. Samfunnshuset guttene skulle spille i var faktisk mindre enn du hadde trodd, det var visst lånt til en eller annen bortskjemt directioner som skulle feire bursdag og hadde leid guttene. Guttene forberedte seg og du så at Liam fortsatt var litt nervøs, du gikk bort og ga han en klem og ønsket lykke til. Guttene gikk på scenen og fremførte sangene som bursdagbarnet hadde satt opp. Da de var ferdig gikk Niall, Louis, Harry og Zayn av scenen, men Liam ble igjen. " Jeg vil gjerne synge en ekstra sang til en spesiell som er virkelig sterk og virkelig vakker " sa Liam og så backstage på deg før han begynte å synge.

 

Hvilken sang tror dere han skal synge?? 8 kommentarer eller et kvarter til siste del av maratonet blir lagt ut.

 

POSTET BY: Andrea


14.08.2012 | 19:15 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 31 MARATON

Du så bort på han og han gaflet i seg pizza han også, det var flere enn deg som likte enkelt ja.

 

Etter maten satt dere bare og snakket om alt mulig. Det kom to-tre fans bort og skulle ha autografen til guttene, alle i bandet og til og med deg ville de ha autografen til! Du hadde jo ingen autograf så du bare skrev noe random så fint du kunne. Det var ingen av dere som hadde noe serlig lyst på dessert så dere dro rett hjem etter at guttene fikk takke alle som hadde hjulpet dem på turneen. Du kjente at øynene dine ikke klarte å holde seg oppe lenger så du lente deg mot skulderen til Louis som satt ved siden av deg. Siden du sovnet tok Liam og bærte deg på ryggen inn på rommet ditt og pakket deg inn i dyna di. Når du våknet den morgenen hadde du fortsatt på kjolen fra igår. Du tok den raskt av deg og hang den opp sammen med smykkene som du også hadde brukt.

 

Du gikk ned på kjøkkenet og tok deg litt enkel frokostblanding. Siden det var veldig flott vær ute satte du deg i paviljongen som sto i skogkanten. Harry og Zayn satt der allerede og leste i hver sin bok. Du spiste opp frokostblandingen din mens du satt og så utover skogen. Du husket den lille innsjøen Liam viste deg når du kom hit for tre uker siden. Du tok med oppvasken og satte den inn i oppvaskmaskinen før du løp opp på rommet for å ringe til Eleanor. " Hei, hva gjør du ? " spurte du når hun svarte. " Ikke noe spesielt, kommer til å kjede meg hele dagen til vi skal på den konserten " sa El entusiastisk. Du spurte om hun ville bli med å bade og hun hadde jo ikke noe bedre å gjøre så hun ble med. Du skiftet til bikini og tok et håndkle rundt deg.

*Bikinien din*

 

" *DN* er du klar? " ropte Eleanor som tydeligvis allerede hadde kommet. Du tok med deg telefonen og hoppet ned trappa til El som sto go ventet med Louis og Liam som også hadde lyst til å være med. Dere gikk ut gjennom terrassen og gjennom skogen til dere kom til en liten innsjø. Dere gikk rundt den til dere fant et sted å ligge. " Blir dere med å hoppe fra den klippen der borte? " spurte Louis og pekte bort på en stor steinrøys der man kunne hoppe litt lenger uti vannet sp man ikke traff bunn. Du, Liam og Louis gikk bort til steinene mens Eleanor ble igjen for hun turde ikke. Når dere hadde klatret opp og så ned kjente du et sug i magen. Liam så tydeligvis at du var litt redd så han tok tak i hånda di og holdt hardt i den. " Vi kan hoppe sammen alle tre " sa Liam og så på Louis som tok den andre hånda di. Dere talte til tre før dere tok sats og hoppet.

 

Mer? 8 kommentarer eller et kvarter til det blir ny del ;)

 

POSTET BY: Andrea


14.08.2012 | 19:01 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 30 MARATON

" Du *DN*, vi skal på en liten konsert i et kulturhus imorgen og jeg lurte på om du ville være med? " hvisket Liam når dere kom av bussen. 

 

Du nikket før du hjalp dem inn med bagasjen. Liam hadde et smil på munnen hele dagen, så søt han var. For å feire en vellykket turne i Canada området bestemte dere at dere måtte ut og spise på en fin restaurant. Hele teamet til guttene skulle bli med også og da hadde du jo sjansen til å bli bedre kjent med de, du fikk jo ikke snakket så lenge med dem den kvelden du fikk vite om Matheo. Du kjente et stikk i hjerte når du tenkte på han. Du hadde kommet deg litt videre og akseptert at et kapittel i livet ditt var over men tanken på han gjorde deg fortsatt litt ør. Harry kom og avbrøyt deg i midt i tanken på Matheo, noe som var bra ellers hadde du bare begynt å gråte igjen. " Badet er ledig *DN* " sa Harry som sto i finstasen. Du nikket og tok med deg klærne dine og tilbehøret og fikset deg.

*Antrekket ditt*

 

Etter en halvtime sto dere klare utenfor og ventet på minibussen som skulle hente dere. Perrie og jentene måtte være i studioet hele dagen og El måtte jobbe så det var bare deg, guttene og resten av teamet deres. Restauranten dere skulle spise på var skikkelig fancy, med hvite duker og store blomsteroppsatser overalt. Til og med maten ble servert skikkelig fancy, en tallerken med pølse og pommes frites til barna var jo reine kunstverket! Som vanlig holdt du deg til pizza, siden du ikke visste om du likte de andre tingene som var på menyen. Du satt i en dyp samtale med Dan og Sandy om hvilket bilmerke som var best, når maten deres kom. Du følte deg litt utenfor når du så at de andre hadde bestilt flotte middager og du satt med pizza. Du hørte en liten lyd fra telefonen din og skjønte at du hadde fått en melding. " Pizza er best " sto det på meldinga fra Niall. Du så bort på han og han gaflet i seg pizza han også, det var flere enn deg som likte enkelt ja. 

 

Mer? ikke veldig spennende del, men det er vanskelig! 8 kommentarer eller et kvarter så blir det ny del ;)

 

POSTET BY: Andrea


14.08.2012 | 18:46 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 29 MARATON

Du fant frem joggebukse og en digg genser og skiftet, Du hang kjolen pent fra deg i klesskapet og tok macen din på armen og gikk ned til jentene som satt i sofaen og så på tv.

 

Mens jentene satt og så på et gameshow sjekket du twitter og facebook. Det var flere tusen som hadde fulgt deg på twitter, noe så sykt! Du hørte at i det fjerne ringte telefonen din, den lå jo i veska di som lå i klesskapet. Du løp opp trappa og styrtet inn på rommet for å rekke å ta den. " Hallo det er *DN* " sa du da du endelig hadde funnet den. " Hei du, hvordan gikk begravelsen? " spurte Liam. Du pustet ut før du svarte. " Det gikk bra, jeg og jentene sang istedenfor å holde en kjedelig tale om hvor mye han betydde for meg " sa du på vei ned trappa igjen. Du og Liam satt og snakket i mer enn ti minutter, de hadde holdt konsert og de hadde til og med et minutts stillhet for Matheo, noe som såklart fikk deg til å bli rørt til tårer. Etter en oppmuntrende telefonsamtale var du klar for middag, men du hadde egentlig mest lyst på noe skikkelig junkfood.

* Den her var bare litt genial ^^ *

 

Mens Leigh-Anne og Jade dro til nærmeste mcdonalds dekket du, Perrie og Jesy på stuebordet og fant frem noen brettspill dere kunne spille. Da Leigh-Ann og Jade kom tilbake la dere opp maten deres på tallerkener og gikk ut i stua og satte dere i sofaen. Jentene var enige alle sammen om å spille monopol og du hadde forsåget lyst til det du og så det var et enkelt valg. Med minst flaks i hele verden gikk så klart du konkurs først. Det var en vedig spennende kamp mellom Jade og Perrie, men tilslutt havnet Perrie på ene hotellplassen til Jade og gikk konkurs. Det var en morsom jentekveld, men som alle gode ting måtte det ta slutt og dere gikk og la dere. 

 

Du fikk faktisk sove med en gang, noe som kanskje ikke var så rart siden det hadde vært en slitsom dag. Da du våknet igjen var klokka halv ni, ingen lyder eller spesielle lukter. Du snek deg ned på kjøkkenet og blandet sammen litt pannekakerøre. Etter at du hadde dekt på og gjort alt klart hørte du skritt ute i gangen og så jentene komme inn på kjøkkenet med morrahår og halvåpne øyne. Dere spiste rolig mens dere snakket om alt mulig. Guttene hadde tre konserter i Canada før de kom hjem så inntil de kom hjem skulle jentene holde deg med selskap. 

 

To uker senere

 

" *DN* " ropte Zayn og Louis før de løp mot deg og overfalt deg i en klem. Du og jentene hadde kommet for å hente dem på flyplassen. Perrie dukket opp bak deg og Zayn løp til henne. Harry og Niall så skikkelig slitne ut sp de ga deg bare et kyss på kinnet før de dro seg videre mot bussen som sto og ventet. Du skulle akkurat til og bli med de når du plutselig hørte en stemme bak deg. " Hva, ingen klem til meg? " spurte Liam som sto med store valpeøyne. Du smilte og kastet deg rundt halsen hans. Han holdt hardt rundt deg og ville ikke slippe taket. Etter noe som virket som en kort stund, men faktisk var gaanske lenge, gikk dere til bussen sånn at de andre fikk dra hjem og slappe av. Liam satte seg ned vedsiden av deg og du la hodet på skulderen hans. " Du *DN*, vi skal på en liten konsert i et kulturhus imorgen og jeg lurte på om du ville være med? " hvisket Liam når dere kom av bussen. 

 

Skal du bli med eller ikke? 8 kommentarer eller et kvarter så blir det ny del ;)

 

POSTET BY: Andrea

 


14.08.2012 | 18:30 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 28 MARATON!

Med lommetørkle og telefon i lomma gikk dere ut til limoen og kjørte av gårde til kirken.

 

Utenfor kirken sto familien til Matheo og noen eldre folk som sikkert skulle være de nye besteforeldrene hans. Det var ikke mange der, men du var utrolig takknemlig for de som hadde møtt opp. Jentene holdt hendene dine hardt når seremonien begynte. Kirken var ikke kvartfull engang når alle hadde kommet. Med engang presten begynte å snakke om livet til Matheo strømmet tårene på.

 

Etter en endeløs tale om Matheo fikk foreldrene hans ordet, moren hans så knust ut og samme gjorde Bob. " Matheo var en kjempehyggelig gutt så lenge vi fikk æren av å kjenne ham " sa moren hans med sønderknust stemme. Bob overtok mikrofonen og tok et dypt åndedrag. " Vi kjente ikke Matheo like godt som en annen person her i salen, *DN* som var hans bestevenn og som han ikke klarte å slutte å snakke om, vil du si noen ord *DN*? " spurte Bob og så på deg. Du nikket rolig før du gikk opp og tok mikrofonen han holdt ut til deg. " Jeg er ikke akkurat i stand til å synge akkurat nå, så jeg vil heller synge sammen med noen venner. " sa du og gjorde tegn til at de skulle komme opp til deg. Presten tok mikrofonen din og smilte. Perrie så på deg og du nikket sånn at dere kunne starte.

 

*Vet ikke helt om videoen funker, men dere synger cannonball fremført av Little mix ( søk på youtube )*

 

Etter sangen satt alle i kirken og gråt, selv de som ikke kjente han. Jentene overfalt deg i en klem før dere gikk og satte dere igjen. Etter dere hadde begravd Matheo og skulle til å dra hjem stoppet mange deg og jentene og skrøyt av synginga deres. Limoen sto klar på parkeringen så dere bare satt dere inn og dro tilbake til huset ditt. Du satt stille og så ut av vinduet omtrent hele turen. " Hvordan går det *DN*? " spurte Jesy når dere hadde kommet hjem igjen. " Jeg føler meg tom, har ikke flere tårer igjen " sa du og låste opp inngangsdøra. Jentene gikk rett på badet og skiftet til noe mer chill. Du derimot satt deg ned på sofaen og fikk flashback etter flashback sammen med Matheo. Du husket den dagen det var en fæl storm i området der barnehjemmet lå og Matheo var ute og gikk seg en tur sammen med en rådgiver, som alle hadde. 

 

" Herregud, hvor er Matheo? han burde ikke være ute i denne stormen " sa du bekymret mens du stirret ut av vinduet for å se etter han. " Slapp av *DN*, han kommer sikkert snart " sa Ragnhild som satt i en stol og leste i ett to år gammelt blad som hun sikkert hadde lest tre hundre ganger før. Plutselig blinket himmelen kraftig utenfor vinduet, du skvatt tilbake og landet på gulvet med et brak. En eller annen tok tak i deg og dro deg opp fra det støvete gulvet. " Blir du så redd av litt lyn *DN*? " spurte Matheo mens flirte for seg selv. Du kastet deg rundt halsen til den merkelige bestevennen din.

 

Så bekymret som du var den dagen hadde du aldri vært før. Jentene kom ut av badet og sto og så bekymret på deg fra gangen. Du så ned i gulvet og de trodde sikkert at du ikke kunne se dem. " Jeg burde vel ta av meg denne kjolen og henge den i klesskapet igjen " sa du og flyttet deg fra sofaen inn til soverommet. Du fant frem joggebukse og en digg genser og skiftet, Du hang kjolen pent fra deg i klesskapet og tok macen din på armen og gikk ned til jentene som satt i sofaen og så på tv.

*Antrekket ditt*

 

Mer? 8 kommentarer eller en halvtimes ventetid for ny del ;)

 

 

POSTET BY: Andrea

 

 


14.08.2012 | 18:02 | Kategori: 1D Historie-4

Maraton :D!

Hei dere, jeg har brukt ganske lang tid, men nå får dere et maraton. Jeg starter 18:30 med første del i maratonet :3 Så det er bare å følge med! Jeg har 6 deler på lager så håper dere blir fornøyd!

 

POSTET BY: Andrea


09.08.2012 | 15:46 | Kategori: 1D Historie-4

Historie 4

Hei dere, jeg vet det ikke har kommet så mange deler på The Orphan i det siste, og jeg gjør så godt jeg kan med å skrive og få til et maraton for dere. Dere må også huske på at jeg har et liv utenom bloggen som jeg prioriterer først :) I tillegg til at jeg mp skrive mange deler til maratonet har jeg også klart å forstue fingeren skikkelig så den er blå og dobbelt så stor som den andre :( Bare vær tålmodige så kommer det snart nye deler.

 

POSTET BY: Andrea


03.08.2012 | 00:30 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 27

WTF var det eneste du kunne tenke på når du så hvem det var som satt i en stol bak deg.

 

" Michelle hva faen gjør du her? " ropte du for å gjøre deg klar på at du ikke ville ha henne her. Hun gliste litt og lo en liten latter før hun kom opp i ansiktet ditt med et skikkelig bitch-utrykk i ansiktet. " Hørte hva som skjedde med Matheo, wow synd han ikke ble kjørt gørra ut av " sa Michelle. Hvordan går det for en person å si sånt? Du kjente en tåre i øyekroken, men holdt den inne så godt du kunne. " Din jævla bitch, hvordan kan du si noe sånt " sa du og var på nippet til å slå til henne. " hehe, du er en patetisk taper *DN*, alle du elsker dør, foreldrene dine og Matheo, hva er det neste guttene? " sa Michelle og gikk rolig ut døra. Hun stoppet opp et sekund og tok et dypt åndedrag. " Hvis jeg var deg ville jeg rømt fra guttene før du dreper dem " sa Michelle før hun gikk ut og smelte døra igjen etter seg. Du traff gulvet med et smell og la deg på magen. Tårene strømmet på ustoppelig mens du tenkte over hva hun sa.




Flere timer passerte før noen banket på døra, de fleste visste at ingen var hjemme så hvem kunne det være? Utenfor døra sto det tre ukjente jenter og Perrie. " Hei, Liam var virkelig nødt til å dra tilbake og du svarte ikke på telefonen, så vi kom istede " sa den ene av de ukjente, hun hadde mørkerøde store krøller og et vennlig ansikt. " Dette er resten av little mix " sa Perrie mens hun introduserte alle. Hun med de store rød krøllene het Jesy, hun lille med mørkelilla bølger het Jade og hun siste het Leigh-Anne. Du tørket bort maskaren og smilte forsiktig til de vennlige ansiktene som så på deg med følsomme blikk. " Hvis du vil kan vi gjerne bo her og støtte deg " Sa Jade. Du nikket og inviterte dem inn. Perrie fikk sove på zayn sitt rom, Leigh-Anne som på Niall sitt, Jade sov på Louis sitt og Harry sitt fikk Jesy.

 

Telefonen din var veldig vanskelig å tekste med når du gråt så mye, men du måtte si ifra til Bob at du var her og kom til å bli her. Jentene trøstet deg og prøvde å få deg til å le ved å fortelle deg morsomme historier. " Men en ting vi lurer på, siden du synger så fint skal du synge i begravelsen? " spurte Jesy. Du grublet litt over saken, hvis du øvde i hele kveld så kunne du vel klare å synge og det gikk sikkert greit. " Hadde ikke tenkt til det, men jeg kommer ikke til å klare å synge alene " sa du. Jentene hvisket litt til hverandre før de smilte bredt. " Vi kan synge sammen med deg, vi kan synge cannonball " sa Leigh-Anne. Nakken din fikk nesten vondt fordi du nikket så fort og mye.

 

Etter flere timer med øving hadde klokka blitt to om natta så for å ha nok energi til begravelsen måtte dere legge dere. Du fikk nesten ikke sove siden du gruet deg til å ta siste farvell med bestevennen din gjennom tykt og tynt. Du snudde deg rundt og vred på deg, men drømmeland var ikke et oppnåelig destinasjon akkurat nå. Det eneste du kunne tenke på var Matheo, din bedre halvdel gjennom tykt og tynt. Hver eneste regnværsdag var han der til å lyse den opp og hver soldag lyste han bare dagen din opp enda mer. Du fikk aldri sagt hvor mye du elsket han, ja du elsket han faktisk! Matheo var lyset når Michelle ble valgt ovenfor deg til et foreldrepar. Matheo var bare et perfekt stykke menneske som virkelig ikke fortjente å bli borte så fort. Du våknet da en liten solstråle traff ansiktet ditt. Dette var altså dagen du fikk sagt ditt siste farvel med støttepersonen din gjennom barnehjemmet. Hele huset var stille, bortsett fra kjøkkenet. Latter og godlukte var det som fylte sansene dine når du kom inn og så jentene lage frokost. " Hei du, er du klar? " spurte Perrie når hun satt ned en stabel med pannekaker foran deg. " Såklar som man kan bli før man sier sitt siste farvel med den viktigste personen i ditt liv " sa du og slapp løs en liten tåre.

 

Dere spiste opp frokosten før dere gjorde dere klare. Kjolen var nesten vanskelig å få på seg fordi den bringte frem sorg i deg som du trodde du aldri kunne føle. Du prøvde å skjule de forgråtte øynene dine med naturlig sminke. " *DN* limoen har kommet " ropte Jade fra underetasjen. En siste sjekk i speilet og du var klar. Alle jentene var kjempefine i kjolene deres og de så medlidende på deg. Med lommetørkle og telefon i lomma gikk dere ut til limoen og kjørte av gårde til kirken.


 

Mer? imorgen blir det nok ikke noen deler for jeg er borte mesteparten av dagen :) vet ikke hva som skjer med skrifta, hemma shit!

 

POSTET BY: Andrea


31.07.2012 | 21:09 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 26

Im back bitches :D beklager for at jeg brukte litt tid på denne delen, men foreldrene mine tvinger meg ut -.- Vet ikke hva som skjedde med skriften, men den er hemma :/ 

 

"Bob?" sa du i det du var ferdig å smøre jordbærsyltetøyet utover brødskiven. Han så opp på deg og nikket spørrende. "Hvordan døde Matheo?" Stillheten legger seg over hele rommet.

 

Han gransket det nysgjerrige ansiktet ditt før han trakk pusten dypt. " Han ville overraske deg når du kom hjem så han skulle løpe på butikken og han så ikke bilen som kom i 120 km/t når han skulle over veien, han ble truffet veldig hardt og døde på stedet. " Fortalte Bob trist. Du klarte ikke å holde tårene inne, du løp fra frokosten og sprang opp på rommet til Matheo. Du klarte ikke å ligge i senga hans å sove, så du satt bare i ett hjørne og hulket. " HVORFOR " skrek du til den som hørte. " HVORFOR TA DEN SNILLESTE PERSONEN I VERDEN " skrek du. Uansett hva som skjedde skulle du finne den personen som gjorde dette mot han. Du prøvde å ta deg sammen for å ta turen bortom huset til guttene, litt rart å tenke på at det var huset ditt og. Antrekket til begravelsen lå i skapet ditt der. Du rotet rundt i kofferten din for å finne nøkkelen Liam hadde lagt ned, den hadde gjemt seg i en sidelomme som du ikke visste at du hadde så det tok litt tid å finne den. Bob satt fortsatt nede på kjøkkenet meg morgenkaffen og en avis, du sa hadet til han før du tok fatt på veien bort til huset ditt.

 

Nøkkelen smatt inn i låsen og du vridde den rolig om og tok et par skritt inn. Det luktet friskt der siden moren til Harry hadde satt igjen noen blomster. Du lukket døra og beveget deg bort til soverommet ditt. Alt var som vanlig, bortsett fra at det var en lapp fra noen på skrivebordet ditt.

 

Hei klumsa!

Jeg skulle over for å sjekke om du hadde dratt og ene vinduet var oppe, så jeg klatret inn og sjekket.

Neste gang burde du kanskje lukke igjen vinduet jenta mi! <3

Hilsen Matheo xx

 

Du holdt brevet og leste det flere ganger, dette var de siste ordene hans til deg. Tårene presset på i øyekroken, men du måtte være sterk ellers kom du aldri til å klare å gå tilbake igjen. RIIING. Du skvatt rundt og så at telefonen ringte. " Hallo, det er *DN* " sa du mens du prøvde å gjøre stemmen så vanlig som mulig. " Hei du, hvordan går det med deg, har du fått hentet antrekket til begravelsen? " spurte Liam med en myk stemme. Du snufset litt før du tok deg sammen nok til å svare. " Det går nok ikke så bra, har funnet et brev fra Matheo i soverommet mitt, er i huset vårt. " sa du og tørket en tåre som hadde sneket seg ut og rant nedover kinnet ditt. " Uff da, du må bare snakke med meg når du vil *DN* " sa Liam bekymret. " Takk Liam, jeg vet ikke hva jeg skulle gjort hvis du ikke hadde vært der for meg " sa du takknemlig. Du la fra deg telefonen og gikk bort til klesskapet for å finne en sort kjole og tilbehør. D fant frem en liten pose og puttet alt oppi. Du dro posen etter deg ned trappa, du så bort på døra som sto åpen? Men du lukket den jo igjen. Nervøsiteten steg og du begynte på svette på hendene. Du hørte bråk bak deg og du snudde deg rolig rundt.




WTF var det eneste du kunne tenke på når du så hvem det var som satt i en stol bak deg.

 

Litt kort sorry, og beklager for at de ikke er maraton enda men jeg jobber så godt jeg kan her

 

POSTET BY: Andrea


23.07.2012 | 15:19 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 25

Du fikk deg et morsomt syn da Liam plutselig våknet. Han hadde store, redde øyner og så seg forvirret om. Pluss at han så ekstremt trøtt ut, noe så søtt. Han reiste seg sakte opp fra puten og satte seg opp inntil veggen og myset med øynene mot sollyset som kom fra vinduet. Han så ikke ut til å ha oppdaget deg enda, utrolig nok. Du satt jo faktisk bare noen centimeter unna han og han merker deg ikke? Snakk om å være morgentrøtt. "God morgen, syvsover!" sa du brått. Liam skvetter og hopper av refleks unna deg. "Ååh..." sukket han og tok et dypt åndedrag. "Jeg tror jeg sovnet, jeg!" Du braset ut i en lav latter og Liam henger seg på. Dette er en av grunnene til at du ville ha Liam med deg hit til London. Latter, andre tanker og en liten glede i sorgen.

264943_135539506528007_103358919746066_248963_6830739_n_large

Liam var sjokkert over at han sovnet, men fant ut at det var best at han dro før familien oppdaget han, så han klatrer ut av vinduet igjen. Sjarmerende! Det var enda mer sjarmende da du hørte fallet hans. Du sprang engstelig bort til vinduet for å se om alt gikk bra. Og der satt han på rompa og smilte flaut til deg. "Hehe, det går bra med meg!"

Du kledde på deg et svart, enkelt og komfortabelt antrekk og sminket deg veldig lett. Du følte ikke for å sminke deg så mye, og det sier kanskje seg selv også. Du lurte på hva du skulle gjøre i dag. Begravelsen er i morgen, så familien har vel forberedelser igjen å gjøre. Du bestemte deg for å gå ned og spise frokost, samtidig for du vel snakket med dem. "Halla, *DN*! Sovet godt eller?" spurte Bob og slang kaffen på det store, runde spisebordet deres. Du satte deg ned på den nærmeste stolen og svarte med et smil for å være hyggelig: "Ja, det har jeg!" "Så bra! Maria og jentene er å ordner de siste forberedelsene til i morgen. Vi vil at alt skal være perfekt for Matheo!" sa han og satte seg ned på andre siden av bordet. "Ja, han fortjener det!" sa du stumt og stirret på brødskivene foran deg, før du bestemte deg til å gå en selv. Bob nikket og tok en slurk av kaffen. Du håpte at begravelsen faktisk blir perfekt. Matheo fortjente det mest av alt på denne jord. Eller han fortjente mere å leve.. Det fikk deg til å tenke på noe du burde ha tenkt på for lenge siden. Hvordan døde han egentlig? Hva er årsaken? Hvorfor i huleste har det aldri vært i tankene dine? Det burde jo ha vært noe av det første du fikk vite når det gjelder dette temaet. "Bob?" sa du i det du var ferdig å smøre jordbærsyltetøyet utover brødskiven. Han så opp på deg og nikket spørrende. "Hvordan døde Matheo?" Stillheten legger seg over hele rommet.


 

Hva tror dere? Hvordan døde han?

 

Jeg drar på ferie nå, og har dessverre ikke muligheten til å skrive mere for dere :( Men Andrea kommer hjem på lørdag, så da blir det nye deler! Ta gjerne å mas på henne om maraton (i kommentarfeltet) , så kanskje hun fikser det :)

 

POSTED BY: JULIE


19.07.2012 | 12:15 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 24

 Du tok korte og små steg inn i rommet, og studerte hver detalj. Gitaren, plakater av favorittbandet hans, klærne som ligger slengt på gulvet, og plutselig får du øye på noe som får deg til falle ned på gulvet av gråt.

 

Det hang to store bilder rammet inn på veggen av deg og Matheo. Det ene var fra når dere var liten, og det andre var tatt for et år siden. Du felte flere og flere tårer. Hvorfor kunne ikke ting bare være som det var før? Hvorfor kunne du ikke klemme han sånn som du gjorde på bildet? Du krøp opp fra gulvet mens du hulket stille. Det var så rart å tenke på hvordan ting var før. Dere hadde vært bestevenner helt siden dere begge var liten, og du trodde at dere skulle være det til dere ble gamle, men døden ødela det. Det er vel nå du skal tenke positivt. "Han er med deg i hjertet!" Det var jo sant, men det var en alt for standar trøste replikk, og du trengte ikke å trøste deg selv. Du gråt litt til før du skerpet deg. Du ville ikke virke så svak framfor familien selv om sannheten var at det er sånn du var.

 

Du kjente en liten summelyd fra bukselommen sin. Det var Liam. "Hei, hvordan går det? Er familien grei? Klarer ikke å tenke på noe annet et hvordan du har det. Håper virkelig at du er okei! xx" Liam var den søteste. Så utrolig omtenksom og meldingen fikk deg virkelig til å smile. Det du likte best er at han viser at han brydde seg om deg, og det var det som betydde mest for deg akkurat nå. Noen brydde seg om deg! "Hei, Liam! Jeg har det bra, men det er tungt. Spesielt når jeg sover på rommet til Matheo, skulle ønske jeg ikke gjorde det, men jeg vil ikke være til så stor bry. Har bare møtt moren, skal møte de andre til middag. Jeg melder deg etterpå! xx" svarte du og så deg i speilet for å skjekke at du ikke så ut som ei kråke eller noe. Du tok bort mascaraen som var spredt omkring i hele ansiktet, faket et smil til speilet og gikk ned for å møte resten av famlien.

 

197455_140595366010519_100001801697886_251844_6418091_n_large

 

"Hei, *DN*! Liker du rommet?" spurte moren i huset når du ankom spisestusen. Du nikket bare lett. Om du likte det? Selvfølgelig, det er jo Matheo sitt, men det tar for mye på deg. Du så på resten av familiemedlemmene som satt rundt middagsbordet. Det var en eldre mann, sikkert faren. Og to småe jenter som så veldig sjernert ut. "Hei, hva heter dere?" sa du hyggelig til de lille jentene i det du satte deg ned på stolen ved siden av dem. Hun ene gjemte seg under bordet, noe som hele bordet til å le, mens hun andre begynte å snakke om masse rart som du egentlig ikke skjønte noe av. Det fikk dere også til å le. "Hva heter dere egentlig?" spurte du forledrene. "Maria og Bob!" svarte moren med et stort smil. "Aha." nikket du og så utover matbordet. Stort utvalg av all slags mat. Nå gjaldt det bare å velge noe!

 

Dere ble sittende med middagsbordet i over en time, minst! Dere snakket mye, spiste enda mere og du følte at det gikk veldig fint. De var åpne, snille og  godhjertet! Du skjønte godt hvorfor Matheo var så storfornøyd med dem. Du lå bare i senga og så utover rommet. Stemmen til Matheo spiltes av i hodet ditt om og om igjen. Ting han sa, sprøe minner dere har sammen, og koselyden han lagde hver gang dere klemte. Du kommer på at du vil ringe Liam, så spiller du å ligge å sippe over alt dette. "Hei, hva skjer? Har du det bra?" hørte du en urolig stemme si. "Hei Liam. Jada, litt dårlig stemning her oss meg da, men jeg forventer ikke noe annet!" Liam pustet lettet ut. Han var så utrolig søt! "Hva gjør du da?" spurte du raskt. "Ingen verdens ting. Har bare tenkt på deg hele tiden. Er så redd for at du ikke har det bra. Eller du har det  jo ikke så bra, men du skjønner poenget.." Du må smile litt, selv om det er sant det han sa.

 

"Vil du at jeg skal komme over? Jeg kan klatre inn vinduet eller noe? Jeg vil bare forsikre meg om at du er okei og så kan jeg dra med en gang!" spurte han ivrig, men samtidig litt nervøst. "Bare kom om du orker! Ha det!" svarte du og la på. Du forventet egentlig ikke at han skulle komme, så du krøllet deg bare sammen i sengen og gråt noen tårer med tanken på hvor urettferdig livet er. Du sovnet nesten, men så hørte du noen busker som rørte voldsomt på seg. Du satt deg opp i senga og smilte siden du visste at det var Liam. Etter en veldig kort stund står han der i vinduet og puster tungt. "Huh.. jeg kom så fort jeg kunne!" Du smilte glad samtidig som du kjente den salte smaken av tårer i munnviken. Han kom seg inn og la seg ved siden av deg i senga. Du likte veldig godt at han ikke snakker. Det er den beste måten å vise at man bryr seg, syntes du. Plutselig la han armen over deg og du trakk deg lenger inntil han. "Jeg skal dra senere. Bare sov du!" sa han på en beroligende måte. "Okei, takk. Du er verdens snilleste!" svarte du og lukket øynene. Du hørte på han at han smilte høyt. Du ville egentlig ikke at han skulle dra. Du trivdes i hannes samvær. Noe du alltid har gjort. Før du sovnet kjente du at han strøk deg forsiktig, men deilig på ryggen. Etterfulgt av pjusking i håret. Utrolig behagelig. Du sovnet på en herlig måte du aldri har følt før.

 

Tumblr_ltl4xwstgt1r2t9vxo1_500_large

 //se for deg at dere lå sånn

 

Du våknet opp av deg selv tidlig på morningen. Du kunne fortsatt at Liam lå tett inntil deg. Du snudde deg og møtte ansiktet hans. Han sov så klart da. Han ble her over natten. Du smilte utrolig fornøyd. Det var jo akkurat det du innerst inne ønsket. Man skal lete lenge for å finne en gutt som Liam!

 

Hva tror dere skjer videre i historien? Med *DN* og Liam?

 

Beklager for at jeg ikke har skrevet så ofte, men jeg må prioritere andre ting først. Jeg resier bort i nå og blir borte i en dag, så dere må vente litt på neste. Btw takk for kommentarene på forrige del!


 

POSTED BY: JULIE


16.07.2012 | 13:59 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 23

Klokken tikket over 12.00. Gaten din roptes opp. "Hva sier du?" spurte Liam.

 

Du så deg usikkert rundt omkring for å tenke raskt. "Ja, bli med!" sa du spontant. Du kan trenge det. Et stort smil vokste seg opp på Liam og du ga han en stor klem. "Takk, du er best!" Liam strekte armen sin rundt deg og dere gikk inn i flyet. Du vet ikke om han mente det for å vise omsorg eller fordi han kanskje liker deg.. Nei, han trenger jo ikke å like deg bare fordi han holder rundt deg. Flyturen gikk bra. Dere lo og smilte. Det føltes godt å tenke på noe annet, for du vet at når dere ankommer London så blir alt annerledes. Selv om Liam er med deg så betyr det ikke at det er han det handler om. Det er Matheo! Din bestevenn. Gud, sånn som du savner han! Du felte en ensom tåre og du kjente at flere tårer trenger seg på, men du prøvde å holde igjen. Hva får deg i andre tanker? Du tenkte som det knakte. Det virket nesten som at Liam merket det også. "Går det bra?" spurte han med store øyner. Du nikket og prøvde hardere å holde igjen tårene. Du orket ikke snakke. Det får deg bare til å gråte i sånne situasjoner. "Matheo, Matheo, Matheo" blir sagt om og om igjen på hjernen din. Du kom på hva som hjelper med andre tanker. Musikk, selvfølgelig. Du gravde opp iPod'en fra vesken og satt øretelefonene i. "I should've kissed you" spiltes av. Musikken hjalp virkelig. 

Tumblr_lwu5mmiqzo1qfcocto1_500_large

Det bar rett fra flyplassen til den nye familien til Matheo. Du var veldig nervøs. Først og fremst, du visste ingenting om familien hans. Og så.. stemningen! Det kommer til å være helt grusomt. Du var veldig takknemlig for at du for lov til å bo her. Liam skal bo på hotell for å ikke være til bry for de andre, og så skal han være der for deg når du trenger det. Akkurat perfekt! "Hadet, jeg drar nå!" sa Liam og så usikkert ned i bakken. "Hadet, takk for at du er her. Betyr mye for meg!" smilte du. Liam sendte deg et varmt smil. "Klem?" spurte han søtt. "Klem!" sa du deg enig i mens du nikket smilende og ga han en god klem.

 

Tumblr_lstc1qtbbf1qg6zjlo1_500_large

Så gikk Liam og du gikk opp til dørkarmen og ringte på. Det tok minst 1 minutt før noen åpnet. "Hei! Du må være *DN*?" sa en dame som åpnet døren. Det må være moren. Hun så veldig sprek ut. Hun hadde på seg knæsje farger, men du regnet med at det er for å få litt liv i hverdagen. Hun så ikke så trist ut, bare bitte litt. Den første reaksjonen din med tanke på det, er skjokkerende, men når du har tenket deg om så kommer du på at de har ikke kjent hverandre lenge. Hun har neppe rukket å blitt ordentlig kjent med den herlige gutten, Matheo. "Ja, det er meg. Kondolerer!" sa du for å vise omtanke, og kanskje du får ut om hun virkelig er lei seg eller ikke. "Matheo har snakket så mye om deg. Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde kjent han så lenge som deg, så derfor sier jeg til deg, kondoler!" Du visste ikke hva du skal svare. Du smilte bare varmt. "Kom inn da!" smilte hun og du tok steget inn i huset. Huset var svært. Bokstavelig talt. Utrolig moderne og alt man kan ønske seg. Huset var perfekt for Matheo. Det var akkurat som han liker det! Åh.. Matheo! "Rommet du sover på er opp trappen og første rom til venstre. Du møter resten av familien med middag om 1 time. Bare slå deg ned og vær som hjemme!" ropte hun like livlig. At hun klarer.. Du kommer på at du ikke en gang vet navnet hennes, men det får du nok vite til middag. Du ikke opp de tunge trappetrinnene med den store kofferten din på slep. Du fant fram til det første rommet til venstre. "Matheo" sto det på døren og du stivnet. De mener ikke at du.. skal bo på rommet hans?? Du blir veldig overrasket og lurer på om du kommer til å klare det, men du får vel prøve. Du åpnet døren og trakk pusten dypt. Du kjente lukten av Matheo! Du tok korte og små steg inn i rommet, og studerte hver detalj. Gitaren, plakater av favorittbandet hans, klærne som ligger slengt på gulvet, og plutselig får du øye på noe som får deg til falle ned på gulvet av gråt.

 

Hva tror dere *DN* fikk øye på som gjorde henne så trist? 

 

POSTED BY: JULIE


15.07.2012 | 18:42 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 22

Alt gikk fint gjennom sikkerhetskontrollen og nå satt du bare ved gaten og ventet på å gå ombord i flyet. " *DN* vent " hørte du en stemme rope.

 

 

De tunge øynene dine som var festet på det fasinerende betonggulvet løftet seg opp på en kjent person som sto noen meter unna deg. Øynene dine lyste opp (noe du aldri skulle tro kunne skje) da du så at det var Liam som sto der. Han åpnet armene sine som om han forventet at du skulle klemme han, selv om du var i dårlig humør så har du ikke noe i mot det. Det er Liam liksom! Du gikk sakte bort til han mens du så beskjedent i bakken. Liam hadde et smil som strålte av omtanke, noe du virkelig satt pris på. Du faket et lite smil og Liam holdt ekstra godt rundt deg. Tårene kom bare og du feller noen tårer på brystet til Liam. "Sorry. Nå blir skjorten din våt." unnskyldte du deg stille. Liam lo litt. Fortsatt på en omtenksom måte. "Bare fortsett du, jenta mi!" sa han og du blir litt overrasket over det siste han sa. Jenta mi? Det har han aldri kalt deg før. Du merker at han ble litt flau over at han sa det, akkurat som om det ikke var meningen, men du bryr deg ikke. Han kalte deg jenta mi!

 

 

"Hva gjør du egentlig her?" Du merker på måten du snakker at Liam automatisk får deg til å smile. Til å tenke på noe annet. Han får deg til å føle deg bedre. Liam holdt fortsatt like godt rundt deg og du lente deg fortsatt mot brystet hans mens du løftet opp ansiktet for å se han i øynene. "Jeg blir med deg!" sier han uvanlig bestemt. Bli med deg? Det kan han vel ikke.. "Hæ?" utbrytet du. Liam ser ut til å skjønne hvorfor du er overrasket, fordi han smiler bare svakt. "Du kan da ikke?" sier du bestemt, men samtidig usikkert. "Du har jo konsert i dag! Og alle de andre dagene!"  "Det går bra. Ikke tenk på meg!" sa han forsiktig og smilte. Du slapp taket hans og satt deg ned på de harde flyplasstolene. "Hva er det?" hørte du Liam si i bakgrunnen, men tankene dine knaste for hardt. Er det lurt at Liam blir med? Hva med familien til Matheo? Du regner med at du skal bo der, så det kommer nok til å ligge en atmosfære fult av sorg i hele huset. Men kanskje Liam kan bryte opp atmosføren? Gjøre det bedre? Hvert fall på din side. Han kan gjøre deg gladere, bedre og glemme sorgen av og til. Det har du godt av.. Du så på den store veggklokken. Klokken tikket over 12.00. Gaten din roptes opp. "Hva sier du?" spurte Liam.

 

Asgjmrkcaaakw97_large

 

 

Burde du la Liam bli med, eller la han være igjen?

 

 

 

Håper det går greit for dere at jeg skriver på denne historien denne uken, så skal jeg gjøre det beste jeg kan og skrive så ofte jeg har tid! Btw neste del skal bli lengre :)

 

 

 

POSTED BY: JULIE

 

 


13.07.2012 | 23:25 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 21

" Det er mammaen til Matheo, jeg har noen dårlige nyheter " sa hun som tydeligvis var i den nye familien til Matheo. " Hva har skjedd? " spurte du bekymret. Du hørte nøye på hva hun sa, du gjentok det i hodet ditt flere og flere ganger før du mistet mobilen på bakken og datt på knærne dine. Det kunne ikke være sant.

 

Du kjente regnet begynne å  pøse ned over skuldrene dine, du la hendene over ansiktet og ga fra deg et hysterisk hyl. Tårene strømmet på og hadde ingen intensjoner om å stoppe i nærmeste tid. Kjolen som ble klissbløt og møkkete av regnet brydde du deg ikke noe om. Du kjente en hånd legge seg på skulderen din og du reiste deg opp og snudde deg fort rundt. " Herregud, *DN* hva har skjedd? " spurte Liam hysterisk, han hadde hørt deg hyle og løp ut etterfulgt av de andre som sto i døren. " Matheo, han er død " hikstet du fram og tårene strømmet på igjen. Liam løftet deg opp og holdt deg tett inntil seg mens han strøk deg på ryggen, du hulket høyt og fikk nesten ikke puste. Liam løftet opp hele deg og holdt deg sånn som bruder blir holdt. Han sa noe utydelig til resten av gjengen og begynte å gå i retning hotellet. Hele veien tilbake til hotellet gråt du på skulderen hans.

 

Da Liam endelig satte deg ned var dere inne i suiten deres. " Jeg overnatter hos Harry så kan du vøre litt alene " sa Liam og tørket bort noen av tårene dine. Du nikket mellom hulkene dine og gikk rolig bort til senga der du slang deg ned og gråt mer. Det var da alle minnene du og Matheo hadde delt sammen på barnehjemmet og de få dagene dere fikk være sammen utenfor. Alle de gangene dere hadde sniket dere ut fra rommene deres for å stjele mat fra kjøkkenet. Den dagen du fylte tolv og Matheo ga deg sin eneste eiendel i bursdagsgave, duekjedet som han hadde fått av foreldrene sine før de døde. Du holdt på kjedet og gråt resten av kvelden før du sovnet med kjede i hånden. 

 

Du våknet av at Liam hadde sendt deg en melding, han sa at han hadde bestilt billett til deg hjem til London for å være med i begravelsen hans. Du takket han før du prøvde å reise deg opp og gå til badet. Speilbildet ditt var helt innsmurt med sminke og rødt etter all gråtingen. Du pakket sammen tingene dine på badet før du beveget pakkingen til klesskapet. Det var tungt å pakke sammen når du var så trist, du hadde bare lyst til å legge deg ned og sørge resten av livet. Men så klart, det kunne du ikke så du fortsatte og pakke helt til alt var stuet ned i kofferten din. Omtrent klokka to kom Perrie og Eleanor innom deg for å se hvordan du hadde det, guttene hadde jo en lydprøve til siden de hadde en konsert til. Flyet ditt gikk klokka 3, så du burde være på flyplassen klokka halv ett som var om en time. Etter tre kvarter med trøsting og isspising med Eleanor og Perrie måtte du desverre dra tilbake til London, du kom til å savne de siden du skulle bli igjen etter begravelsen. Når du kom til flyplassen gikk du bare rett til innskjekking og sende vekk bagasjen. Alt gikk fint gjennom sikkerhetskontrollen og nå satt du bare ved gaten og ventet på å gå ombord i flyet. " *DN* vent " hørte du en stemme rope.

 

Hvem tror dere det er som roper? Forresten så tar jeg ferie nå og drar to uker til Mallorca :D men for at dere slipper å vente så lenge til neste del skal Julie skrive for meg, og hun er jo så flink! Så ser dere om to uker kjære lesere <3

 

POSTET BY: Andrea


12.07.2012 | 01:25 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 20

" Vel vi har en liten overraskelse til dere, dere kjenner alle *DN*, vel hun har en fantastisk stemme og skal synge med oss i kveld, gi henne en stor applaus " ropte Zayn, da var det vel bare å komme seg ut på scenen.

 

De store spotlightene blendet deg og det var minimalt du klarte å se. Etter noen sekunder begynte øynene dine å vende seg til lyset og du hørte applausen runge gjennom hele salen. Liam tok hånda di og førte deg mot der hvor guttene sto, alle guttene smilte til deg. " Er dere klare for vår nummer en singel " Ropte Louis, hele mengden skrek ja av full hals. Du var blitt fortalt at du skulle synge den første delen til Harry, noe du var litt nervøs for siden de alle hadde så bra stemmer. Musikken startet og du kjente at du ble mer og mer nervøs, du skulle jo synge foran tusenvis av mennesker!

 

You're insecure

Dont know what for

You're turning heads when you walk trough the do-oor

Don't need makeup to cover up

being the way that you are is enough.

 

Nå var det din tur, din tur til å endelig stå i rampelyset etter så mange år med å bare være en byrde. 

 

Everyone else in the room can see it

Everyone else but you

Baby you light up my world like nobody else

The way that you flip your hair gets me overwhelmed

But when you smile at the ground it aint hard to tell

You don't know

Oh Oh

You don't know you're beautiful

 

Etter at du hadde sunget ferdig delen du skulle tok du et stort åndetak og sang med på refrenget på resten av sangen. Harry la armen sin rundt deg og du la din rundt han og. " Gi en siste applaus for *DN* " sa Niall og publikum jublet for deg. Du vinket hadet til fansen og gikk rolig ut fra scenen. Da du ankom backstage kom Eleanor og Perrie bort til deg og ga deg en klem. " Herregud så flink du var " sa de i kor og Perrie introduserte seg for deg. Dere gikk sammen ut mot plassene deres i publikum, det var flere som sa at du var kjempeflink og det rørte deg virkelig. Du, Perrie og Eleanor dro litt før konserten var ferdig for å ordne dere til middagen rett etterpå. Perrie og Eleanor delte rom på samme hotell så dere tok med dere tingene deres og ordnet dere der. El og Perrie lot du gå på badet først så du kjappet deg litt for å ikke virke for dollete. Du tok frem den nydelig kjolen du hadde fått for ikke så lenge siden og fant noen matchende sko og fint tilbehør. Håret ditt lot du være i den høye hestehalen. Da du kom ut viste det seg at Perrie måtte fikse noe og El hadde tatt romnøkkelen din for å ordne seg der. Da de kom tilbake sto dere bare i en ring og så på hverandre, herregud så vakre de var.

*Antrekket ditt*

 

" Herregud så fin du er " sa Perrie og så på meg med store øyne. " Og dere da, herregud nå kommer guttene til å gå i bakken " sa jeg og lo litt. Perrie og Eleanor tok med seg veskene sine og vi gikk mot lobbyen for å møte guttene utenfor. Alle var kledd i sort dress og Liam var veldig kjekk der han sto og glodde på deg.  " Fyfader så flott du er *DN* " sa Liam, han holdte ut en arm for å hjelpe meg inn i bilen. Restauranten dere skulle spise på var skikkelig fancy, du hadde aldri sett lignende. Managementet betalte for maten så dere fikk bestille hva dere ville. Du og Liam skulle dele en pizza siden dere ikke klarte å bestemme dere. Det var så mange morsomme folk å bli kjent med, du snakke mest med de du ikke hadde sett så mye før som Josh, Sandy og de andre i bandet. Akkurat når maten deres kom ringte telefonen din, du løp utenfor restauranten og svarte. " Hei er det *DN*? " spurte en trist stemme som hørtes gråtkvalt ut. " Ja, hvem er dette? " spurte du forsiktig siden du tydelig kunne høre at personen hadde grått. " Det er mammaen til Matheo, jeg har noen dårlige nyheter " sa hun som tydeligvis var i den nye familien til Matheo. " Hva har skjedd? " spurte du bekymret. Du hørte nøye på hva hun sa, du gjentok det i hodet ditt flere og flere ganger før du mistet mobilen på bakken og datt på knærne dine. Det kunne ikke være sant.

 

Hva tror dere har hendt? Forresten hvis dere skal på meet upen i frognerparken den 12 så er det bare å se etter meg :) jeg kommer alene så det er alltid hyggelig med folk som kommer bort.

 

POSTET BY: Andrea

 





11.07.2012 | 02:19 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 19

 " *DN* jeg må spørre deg om noe etterpå " hvisket Liam til deg. Du så på han og nikket, han hadde et alvorlig utrykk i ansiktet, noe som ikke gjorde deg glad akkurat.

 

Da dere ankom konserthuset guttene skulle spille i, dro Liam deg inn i et lite smug. " Jo det har seg sånn at alle guttene har en date til middagen etterpå, Louis drar med Eleanor, Perrie kommer senere og er med Zayn, Harry har møtt ei jente og Niall har også finni ei jente, så jeg lurte bare på om du ville være daten min, bare som venner  " sa Liam med store valpeøyne, hvem kunne si nei til den fyren der! Du nikket og ga han en klem før dere gikk inn til de andre igjen. Du fant plassen din backstage og tok deg en appelsinbåt av et lite fruktfat som sto i nærheten. Ett eller annet pirket deg på skulderen og du snudde deg rundt, der sto Lou stylisten til guttene. " Hei skal du bli med så kan vi fikse antrekket ditt " sa hun og smilte hyggelig. Hæ du var jo bare backstage var ikke antrekket ditt fint nok? " Hva skal jeg? " spurte du litt forundret. Hun lo litt før hun skjønte at du var seriøs. " Har ikke guttene fortalt deg at du skal synge sammen med dem på What makes you beautiful? " spurte Lou. Du ristet på hodet. Lou tok hånden din og tok deg med bort til et påkledningsrom. " Vel det skal du og jeg har det perfekte antrekket til deg " sa Lou og smilte. Hun kom med et fantastisk antrekk som var skikkelig kult!

*Antrekket ditt*

 

Du trodde aldri at du kunne føle deg så pen som du var nå! Lou og resten av makeup teamet til guttene hadde sminket deg så vakkert! Guttene hadde akkurat kommet inn for å bråskifte før de skulle fremføre What makes you beautiful. " Wow, du er nydelig *DN* " sa Niall. Du skulte litt på dem og de så forvirret på deg. " Ja dere hadde jo ikke tenkt til å si noe til meg " sa du og la armene i kryss over brystet for å virke litt bitch bare for å skremme dem. " Beklager men vi fikk aldri sjansen " sa Louis unnskyldene. Du bare fniste og smilte som et tegn på at du hadde tilgitt dem. Guttene ble rushet ut på scenen igjen og noen overrakte en mikrofon til deg. Du prøvde å høre hva guttene sa, men det var litt vanskelig med alle fansen som skrek. " Vel vi har en liten overraskelse til dere, dere kjenner alle *DN*, vel hun har en fantastisk stemme og skal synge med oss i kveld, gi henne en stor applaus " ropte Zayn, da var det vel bare å komme seg ut på scenen.

 

Mer? :) denne delen ble litt kort, men det får gå! 

 

POSTET BY: Andrea


10.07.2012 | 00:00 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 18

Tre sekunder senere braser to personer inn døra og sjangler rundt i rommet. Herregud gutta er det mulig!

 

Louis og Harry, som tydeligvis hadde fått litt for mye å drikke, sjanglet rundt og lo av hverandre. Louis kom bort til meg og la armen rundt meg. " Vet du hva, du er skikkelig vakker " sa Louis og kysset deg på kinnet. Du så bort på Liam og møtte blikket hans før dere braste ut i latter. Harry klarte ikke stå oppreist lenger så han lå nå midt i et trappetrinn ned fra senga til deg og Liam. Louis roterte rundt deg og sa hva han elsket om deg. " Vi burde vel få disse i seng? " sa Liam go tok Louis over skulderen. Du tok tak i armene til en sovende Harry og slepte han ut på gangen og fulgte etter Liam inn på rommet deres. Dere stablet dem i senga deres og snek dere ut igjen. Dere gikk inn på deres eget rom, låste døren og hoppet i sengs. Neste morgen vekte Liam deg klokka 10 siden guttene måtte på lysjekk før konserten deres i kveld. De andre stakk innom for å si hadet til deg. Louis og Harry hadde en rimelig hangover og måtte gå med solbriller.

 

Siden du ikke gadd å bli med på lysjekken lå du bare og stirret i taket. PLING, sa det i telefonen din, det var en melding fra Louis. Det sto at det kom en gledelig overraskelse på døra mi om noen sekunder. Hva kunne det være for noe, tenkte du mens du la fra deg telefonen din. Og som sagt tre sekunder senere banket det på døra. Du løp bort og åpnet, der ute sto det virklig en gledelig overraskelse. Eleanor! " Hei *DN*, så fint og endelig få møte deg, Louis har sagt mye fint om deg " sa Eleanor og ga deg en klem. Du visste ikke helt hva du skulle gjøre. Du hadde jo sett Eleanor mange ganger før de få minuttene du fikk på pcen hver uke på barnehjemmet, men du hadde aldri sett hvor vakker hun var i virkeligheten. " Kjempehyggelig å møte deg og " sa du og smilte bredt. Dere satte dere ned i ene sittegruppa som var på rommet til deg og Liam og snakket om alle mulige jenteting. " Men det jeg egentlig kom for var at jeg lurte på om du ville bli med på shopping " sa Eleanor midt i en samtale om neglelakk. Du nikket fort og smilte. SIden Eleanor hadde på seg en kjempesøt topp og skjørt gikk du for noe i samme duren.


*Antrekket ditt*

 

Du fant frem mobilen din ,som du hadde lagt fra deg på senga, og pengene dine ( restene fra kinobesøket ) og la de sammen i veska. Eleanor tok deg med ut til en shoppinggate med flere bra butikker, og noen kafeer. Dere var inne i nesten alle butikkene, men kjøpte ikke så mye. Etter to timer med butikktitting orket dere ikke å gå mer så dere satte dere ned på en kafe. Du bestilte en muffins og en banansmoothie mens Eleanor tok en kaffe latte og et wienerbrød. " Så hvordan er det å bo med guttene? " spurte Eleanor mens hun tok en bit av wienerbrødet sitt. Du tygget ferdig mufffinsbiten du nettopp hadde kastet deg over. " Det er faktisk ganske gøy, det går aldri en stund der jeg kjeder meg " sa du mens du helt sikkert spyttet et par smuler her og der. Eleanor nikket og tok en slurk av kaffen sin. Når dere hadde drukket opp og spist ferdig måtte du gå tilbake til hotellet siden du skulle rekke konserten til gutta klokka fire. Siden mange av fansen hadde sagt at de elsket klesstilen din fant du fram det fineste ''casual'' antrekket du hadde og satte opp håret i en høy hestehale.


*Antrekket ditt*

 

Guttene hadde lagt backstagepasset og billetten din på nattbordet så du tok dem opp og la de i lomma. Guttene skulle møte deg utenfor om ett minutt så du løp ned til lobbyen før limoen dro uten deg. Du satt deg inn i limoen og dere dro av sted til der hvor konserten skulle holdes. " *DN* jeg må spørre deg om noe etterpå " hvisket Liam til deg. Du så på han og nikket, han hadde et alvorlig utrykk i ansiktet, noe som ikke gjorde deg glad akkurat.

 

Hva tror dere han skal spørre om? :D

 

POSTET BY: Andrea


08.07.2012 | 16:57 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 17

Da dere endelig befant dere oppe på rommet igjen var det en lapp fra guttene der det sto at de skulle ut og feste etter konserten de hadde vært på. Liam slo på pcen han hadde med og bestemte seg for å ha twitcam, han elsket virkelig fansen. 

 

"*DN*, bli med da!" sa han ivrig og smilte stort inn til kameraet. Du smilte usikkert siden du var litt usikker på om du burde eller ikke. Du har tross alt en del blåmerker her og der som kan være synlig. "Du ser bra ut!" sa Liam beroligende som overtaler deg lett. Et fint kompliment var det også. Du satt deg ved siden av Liam og smilte sjernert til kamera. "Guys, I guess you already know her, but this is *DN*!" sa han glad. Du visste ikke hvordan man oppfører seg på sånne twitcam, så du smilte bare stort. Du ble litt nervøs når du så på hvor mange som så på. 88 000. "Shit!" mumler du lavt. "Ask us som questions." forsettet Liam. Spørsmålene suste inn og du rakk overhodet ikke å lese alle. Liam svarer i vei, og du henger deg på. Du ble heldigvis mindre og mindre usikker, og til slutt kunne du le og tulle minst like mye som Liam. Det var en deilig følelse å føle seg velkommen. Alle var så utrolig hyggelig. De skrev at de elsker deg, at du er sykt pen og at de skulle ønske de kjente deg. Du er ikke vandt til så mange komplimenter, så du ble rørt av det. Det var til og med folk som sa at de elsket klesstilen din, det trodde du aldri du skulle høre. Selvom det var utrolig morsomt å snakke med fansen og svare på spørsmål sammen med Liam kjente du trøttheten komme. " Sorry guys but i have to go to bed, I am really tired " sa du til fansen før du gikk inn på badet og skiftet til pysj.



Liam kom like etterpå og børstet tennene sammen med deg. For å tulle litt tok du en liten klyse med tannkrem og smørte i ansiktet til Liam, dette endte såklart opp i en tannkrem krig. Du åpnet skapet for å akkurat kunne skjerme deg for en innkommende klyse med minttannkrem. Da du tittet fram igjen fikk du en stor klatt midt i ansiktet, du tørket den vekk og så Liam stå og gapskratte. " Fulltreffer " utbrøyt han før han kom bort med et papirstykke for å tørke bort restene i ansiktet ditt. " Skal vi ha våpenhvile og legge oss istede kanskje " sa du mens Liam gnudde vekk den siste tannkrem resten fra nesa di. Liam nikket og dere gikk stille inn og la dere i dobbeltsenga. " Vi skal spise en stor flott middag med hele crewet og bandet og alle imorgen etter konserten, vil du bli med? " spurte Liam mens han leste i en tykk bok. Du nikket og smilte, en stor flott middag kunne du nesten ikke takke nei til.

 

Du våknet igjen midt på natten av at du hørte bråk utenfor, det var jo ikke så rart siden det var et hotell, men dette var rett utenfor døra til deg og Liam. Liam bråvåknet også og stirret rart på deg. " Hva var det for noe lyd? " hvisket Liam. Du trakk på skuldrene og prøvde å høre etter. Lydene hadde kommet nærmere døra deres og det var like før den braste inn. Liam slang av seg dyna og og gikk bort mot døra i bare boxeren. Plutselig ble det helt stille, Liam bare sto der og prøvde å høre. Tre sekunder senere braser to personer inn døra og sjangler rundt i rommet. Herregud gutta er det mulig!

 

 

Hvem tror dere det er som er der inne? Forresten jeg vet at jeg har vært ganske dårlig til å oppdatere i det siste og jeg er veldig lei meg, men nå som der er sommer har man bedre ting å gjøre enn å sitte inne å skrive fortelling hele dagen :) Dere er verdens beste lesere forresten, dere gir meg så mange positive kommentarer og det gir meg veldig lyst til å skrive <3 Tusen takk til Julie som skrev den første biten i denne delen ;)

 

 

POSTET BY: Andrea


02.07.2012 | 12:10 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 16

Da Liam endelig stoppet sto han bare og smilte, du tittet foran han og der var det muligens det fineste du noen gang hadde sett.

 

 

Foran dere var det en liten med utrolig koselig restaurant med kun tre kunder. Du og Liam gikk bort til en tomannsbord og fikk menyer. Restauranten lå like ved strandkanten og var utrolig koselig, det hang smålys i taket som lyste i alle regnbuens farger, utenfor restauranten var det dekorert med små hvite rosebedd. Stolene og bordene hadde sånn passe avstand sånn at vi ikke ble trengt innpå de andre. Hele restauranten luktet herlig av maten som ble tilbredt på et lite søtt kjøkken, uansett hvor du så var det ryddig og koselig. " Ser du noe du har lyst på? " spurte Liam mens han satt klistret til menyen i et forsøk på å finne ut hva han skulle spise. " Tror jeg går for lasagnen " sa du og la fra deg menyen. Han smilte og vinket på kelneren, dere bestillte fra den utrolig hyggelige kelneren som nettopp hadde gått rundt til alle bordene servert gratis påfyll. 

 

*Restauranten*

 

" *DN*, vi fikk aldri vite når du egentlig hadde bursdag " sa Liam mens han tygde på en grissini som kelneren hadde kommet med. " Vel, foreldrene mine døde på bursdagen min som var 2 juni, men barnehjemmet ville ikke at jeg skulle huske den dagen som noe fælt så de sa bare at jeg hadde bursdag 16 november " sa du mens du tok en gaffel av lasagnen, fysj så varm den var! Liam nikket mens han smilte et søtt lite smil. Dere spiste maten deres i stillhet, ikke klein stillhet men bare en rolig middag. Da dere hadde spist opp og betalt gikk dere bare en gåtur på stranda. Himmelen var farget oransj og det blåste en kjølig bris, vannet skvulpet rolig i vannkanten og bruste før den ble skylt utover igjen. Liam stoppet helt plutselig og så tomt framfor seg, han lå fort den ene armen rundt skuldrene dine. Du så foran deg og der sjanglet den gamle grisen som banket deg opp, han åpnet øynene når han så hvem det var som gikk foran han. " Neimen er ikke du død, jeg trodde jeg hadde gjort kål på deg " sa den gamle grisen og prøvde å ta på deg. Du snudde deg mot Liam og han holdt deg tett inntil brystet sitt, den gamle grisen ville ikke la dere være så han sirkulerte fortsatt rundt dere. 

 

 Liam slapp grepet etter hvert, men du hørte fortsatt stemmen til den gamle grisen, men denne gangen hylet og bannet han. Du åpnet øynene og så at den gamle grisen lå på bakken og holdt seg for det ene kinnet, Liam sto over han og tok seg til hånda. " Kom igjen *DN*, vi går " sa Liam og rakte ut hånda til deg. Du tok hånda hans og dere løp vekk fra han og tilbake til hotellet. Utenfor hotellet var det enda flere fans en da dere dro, så igjen måtte dere snike dere ut bakveien. Da dere endelig befant dere oppe på rommet igjen var det en lapp fra guttene der det sto at de skulle ut og feste etter konserten de hadde vært på. Liam slo på pcen han hadde med og bestemte seg for å ha twitcam, han elsket virkelig fansen. 

 

 

Sorry for litt kort og kjedelig del, men jeg skal på hyttetur :)

 

 

POSTET BY: Andrea


02.07.2012 | 02:01 | Kategori: 1D Historie-4

Info om historie 4

Hei dere, jeg har vært veldig dårlig til å oppdatere på The Orphan, men jeg lover å få til et maraton i nærmeste framtid. Det kommer ikke til å bli noen oppdateringer fra mandag til torsdag, for da er jeg på hyttetur, men lover å skrive mye når jeg kommer hjem <3



POSTET BY: Andrea


30.06.2012 | 14:45 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 15

Du leste meldinga og var på nippet til å gråte når du så hva som sto der, hvem kan skrive noe sånt?

 

Meldinga var fra Michelle, du hadde ikke så veldig mange venner på facebook siden du nettopp hadde laget den. Hvordan er det mulig og bruke så mye tid på å finne facen din og sende deg en så fæl melding? På meldinga sto det at hun var lei seg for det som skjedde med meg, men kun fordi han ikke rakk og voldta meg og drepe meg. En stille tåre rant nedover kinnet da du lukket igjen pcen, for en bitch! Du la hendene over ansiktet og gråt stille, plutselig braste Liam inn døra mens han lo voldsomt, da han så deg stoppet han og løp bort til deg. " *DN*, hva har skjedd? " spurte han mens han tørket bort noen tårer. Du skrudde på datamaskinen og viste han meldinga. Han så skikkelig trist ut da han hadde lest ferdig, han klemte deg lenge og trøstet deg. " *DN*, guttene har dratt på en konsert sammen med resten av bandet, men jeg ville ikke være med, vil du bli med ut og spise, bare du og jeg? " spurte Liam mens han strøyk deg forsiktig på ryggen. Du så opp på de søte valpeøynene hans og nikket. 

 

Etter at Liam hadde gått for å ordne seg på Niall sitt rom ( sånn at du kunne ordne deg i fred ) lå du bare og så i taket før du tuslet bort til skapet for å finne et fint antrekk. Antrekkene du hadde plukket ut var altfor fine alle tre så du klarte ikke bestemme deg for hvem du skulle ta. Det første antrekket var en fin bluse og et flott skjørt med fint tilbehør, men det passet liksom ikke så bra siden nesten alle blåmerkene dine syntes. Antrekk nummer to var en tight bukse og en kort topp, men da syntes det svære blåmerket på ryggen, og det var jo det som var verst! Du gikk for det tredje antrekket som bare viste frem de fæle merkene på håndleddene dine. Tankene dine fløy til kvelden før da den gamle grisen banket deg, du prøvde å riste av deg tanken, men han var der og gliste av sårene dine. En tåre trillet nedover kinnet ditt igjen, nei du skulle ikke gråte over noen som ikke fortjener det! Du løp inn på badet istedet og kledde på deg.

 

Antrekket satt virkelig perfekt, hvis du bare kunne ordne opp i det kråkereiret som var håret ditt kunne du endelig føle deg pen nok til å spise middag med en verdenskjent kjekkas. Etter mye jobbing hadde du endelig fått håret ditt sånn ok, du tok på en passe mengde sminke og så på det ferdige resultatet. Ansiktet ditt var ikke like hovent og blåveisen syntes ikke under sminken, så du var vel fornøyd. Da du hadde samlet sammen viktige ting å ha med, som for eksempel mobil og ekstra lipgloss, gikk du ut i gangen der Liam ventet i dressbukse og tskjorte, gud så kjekk han var! " Så vakker du er " sa Liam og rakte ut armen, du tok den og gikk arm i arm sammen med han ned til lobbyen. Utenfor hotellet var det samlet en hel mengde med fans, så dere måtte snike dere ut bakveien. " Så hvor skal vi spise? spurte du etter at dere hadde gått ett stykke. Liam smilte lurt før han svingte inn mot stranda, og du fulgte etter. Da Liam endelig stoppet sto han bare og smilte, du tittet foran han og der var det muligens det fineste du noen gang hadde sett.

 

Hva tror dere det er?

 

POSTET BY: Andrea


28.06.2012 | 19:33 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 14

 

Dere satt og snakket om noen rare ting da mobilen din ringte, du tok den og så at det var Matheo. " Hei du, hva hvor har du hørt det? " sa du litt forvirret.

 

Zayn kikket forvirret på deg. " Det er overalt i media, går det bra med deg ? " spurte Matheo hysterisk, han hadde fått vite om at noen hadde angrepet deg. " Det går helt fint, bare noen blåmerker, en skikkelig blåveis, blåe håndledd og en hjernerystelse " sa du, du prøvde å være rolig sånn at han ikke skulle overreagere. " Bare, jenta mi du har jo blitt overfalt " sa Matheo, det hørtes ut som om han var på nippet til å gråte. Du visste ikke om du likte at han kalte deg jenta si, du ville egentlig bare være venner med han.  " Men Matheo jeg må gå nå, du forstyrret midt i lunsjen med Zayn " sa du og la på frustrert. Zayn så at du ikke ville prate om det så han konsentrerte seg heller mer om pizzaen deres som nettopp hadde kommet. Du spiste pizzaen din, den var skikkelig god! Du så deg til høyre og plutselig sto det 3-4 fans der som stirret på blåveisen din og håndleddene dine. " Herregud, går det bra med deg *DN* " spurte den eldste av dem. Jeg la fra meg pizzabiten og svelget. " Det går bra, jeg fikk noen blåmerker og en hjernerystelse " sa du og tvang fram et smil, du ville egentlig ikke snakke om hvor vondt du hadde det. Fansen snudde seg mot Zayn og spurte om de kunne ta bilder med dere, Zayn kikket spørrende på deg og du nikket til svar. 

 

Da fansene hadde fått bildene sine og pizzaen var spist opp bestemte dere at dere hadde lyst på is, så dere betalte og gikk i retning en isbar. Plutselig kjente du en intens smert ei ryggen, du datt på alle fire på fortauet. " Går det bra? " spurte Zayn som prøvde å få deg opp igjen. Du holdt deg til ryggen mens du prøvde å stable deg på beina, men falt i bakke hver gang. " Hopp opp på ryggen min " sa Zayn og bøyde seg ned mot deg. Du krablet opp på ryggen hans og han bærte deg til nærmeste iskiosk.

 

Dere fant en iskiosk og Zayn satte deg ned på en benk i nærheten, han bestilte to vaniljeis til dere og satte seg ned sammen med deg. " Kanskje denne hjelper mot smertene " sa Zayn og rakte deg isen. Du tok den gladelig imot og prøvde å skyve bort smertene. Dere satt og spiste i stillhet mens dere så på livet i byen, det var jo ikke så veldig mye liv akkurat nå, men det var mange forskjellige typer folk. Da dere hadde spist opp isen prøvde du og gå litt, men falt fort sammen. Du var rett og slett nødt til å bli bært hjem, så du satte deg opp på ryggen til Zayn og gikk hjem. Inne i suiten deres var det fortsatt ikke tegn til noen av de andre guttene, hvor de var ante du ikke. Zayn la deg forsiktig ned på senga di og brettet dyna di over deg. " Kan du finne noe smertestillende, jeg tro jeg dør av den smerten her " sa du og hold deg over pannen. Zayn gikk ut på badet og fant frem en boks med smertestillende tabletter og et glass vann, han satte det ned på nattbordet ditt. Du svelget pillene og la deg ned, du prøvde å sove litt og sovnet etter noen minutter. Det var allerede begynt å bli mørkt ute da du våknet. Du kjente etter og merket at du var helt utsultet, men det eneste du hadde lyst på var litt skikkelig junkfood. Du la merke til en liten pose på Liam sin side av senga, det var en lapp der det sto at guttene hadde tatt med McDonalds til deg, perfekt. Du åpnet posen og kastet i deg innholdet helt til siste pommes frites. 

 

Når all maten og drikke var borte fant du frem laptopen din og sjekket facebook, du hadde en melding. Du leste meldinga og var på nippet til å gråte når du så hva som sto der, hvem kan skrive noe sånt?

 

Hva tror dere står i meldinga? :) skal snart ha maraton, men det er så fint vær nå så jeg må utnytte det!

 

POSTET BY: Andrea


26.06.2012 | 14:55 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 13

Mens du sto og tok noen siste åndredrag med frisk luft før du skulle gå inn igjen kjente du to sterke hender ta tak i skuldrene dine og dra deg innover i den mørke bakgaten.

 

Du snudde deg raskt og så en gammel gubbe som stinket whiskey. " Halla søta, du jeg har ikke fått meg noe på flere uker " sa mannen og prøvde å ta på deg. " Er det rart syntes du? " spurte du litt frekt. Han ble irritert og slo deg inntil murveggen, du kjente smerten i bakhodet, men klarte ikke å gjøre noe med det. Han tok tak i toppen din og prøvde å dra den av deg, du tok den ene armen du hadde løs og klasket til han over kinnet. Nå var han virkelig irritert på deg, han lot toppen din være og grep hard om håndleddene dine istede. " Frekk liten jente vi har her da " sa Han og slang deg i veggen en gang til. Denne gangen ble verden litt mer omtåket, du kjente et hard slag i ansiktet, Du prøvde såvidt å åpne øynene, men det eneste du så var den gamle gubben smile som en gris. Du lukket øynene og gjorde deg klar for enda et slag, men han løsnet grepet om håndleddene dine, du åpnet øynene og så at den gamle gubben lå på bakken og over han sto Zayn og Louis og holdt han nede. Liam og Niall kom og hjalp deg opp på beina og støttet deg opp. Den gamle gubben prøvde å rulle av seg Zayn og Louis, men de holdt han bare hardere ned i bakken. Etter omtrent et minutt kom Harry med vakter og politi som tok den gamle gubben vekk derifra. Du sto og ble støttet opp av Niall og Liam da du plutselig falt i bakken og alt ble svart.

 

Da du våknet opp igjen var du i et stort rom, og når du kom til hektene igjen så du at du var i suiten til du og Liam. Du prøvde å reise deg opp for å gå på badet, men det resulterte i en real hodepine. Da du endelig fikk stablet deg på badet fikk du et forferdelig sjokk når du så deg i speilet.

 

Ene øyet ditt var helt hovent og blått, du hadde blåmerker over hele kroppen og spesielt på ryggen siden det var den som hadde tatt meseparten av trykket inn mot veggen. Håndleddene dine var også helt blå etter det harde grepet. Du kjente deg litt i bakhodet, du haddde flere kuler etter å ha blitt slengt i veggen. Du gjorde deg ferdig på badet før du rolig gikk tilbake til senga di, du prøvde å sove av deg hodepinen, men det ble bare verre av å ligge nede. " Hei *DN*, hvordan går det med deg? " spurte Liam som nettopp kom inn døra sammen med de andre. " Veldig forslått og jeg ser helt jævlig ut + at jeg har en hodepine som kan ta knekken på meg når som helst " sa du mens du tok imot fatet med frokost de hadde laget til deg, å så søte. " Ja du fikk en real hjernerystelse av den gamle grisen " sa Louis som tydeligvis var ganske irritert på han. Du trakk litt på munnvikene, selv om det gjorde vondt. Du spiste opp den herlige frokostne guttene hadde kommet med og satte fra deg fatet på nattbordet. " Forresten så burde du holde senga i dag, og jeg har med glede tatt på meg oppdraget og holde deg med selskap " sa Zayn etter at de andre guttene hadde gått ut. 

 

Du smilte til Zayn, han gikk ut for å finne noe brettspill eller noe dere kunne drive med. Du satte deg opp i senga og fant frem et daffeantrekk som du kunne ha på. Zayn kom tilbake med monopol og diverse brettspill siden han ikke visste helt hva dere skulle spille. " Monopol hørtes greit ut, gjør deg klar til å gå konkurs Herr Malik " sa du og smilte et lurt smil. " Bring it on " Svarte Zayn mens han delte ut penger til dere. Det var ikke tvil om hvem som hadde mest vinnerlykke, Zayn hadde kommet i fengsel 7 ganger, mens du bare fikk høye terningkast og kom aldri på hans eiendommer. " Jeg gir opp snart " sa Zayn da han havnet på en av eiendommene dine der det var hotell. Han ga deg pengene, og da han hadde samlet sammen nok hadde han bare 200 kroner igjen. Da  det var hans tur igjen havnet han på din eiendom igjen. " Da var du konkurs kjære Zayn, bedre lykke neste gang " sa du og lo en liten ond latter. Han skulte på deg men lo etterpå. " Hvordan føler du deg? " spurte Zayn omsorgsfullt. Du kjente litt etter, hodepinen hadde gått over og sårene brant ikke like mye som de gjorde da du våknet. " Ganske bra, så klart har jeg vondt, men bedre nn da jeg sto opp " sa du. Zayn smilte før han løp ut i stua og fant frem en brosjyre. Det var en brosjyre over et lunsjsted med veldig god mat i følge det han hadde hørt. Du nikket og gikk bort til skapet ditt for å finne noe å ha på, du fant et søtt lite antrekk som dekket mye av de stygge merkene på ryggen din. Håndleddene dine klarte du ikke skjule.

*Antrekket ditt*

 

Du fant et par solbriller som dekket den stygge blåveisen du hadde. Du og Zayn gikk sammen ut i Alaska sine gater og prøvde å finne fram til restauranten dere skulle på. Da dere endelig kom fram var det bare to eller tre bord som var ledig så dere kjappet dere og fant bord. " Hva skal du ha? " spurte du mens dere satt og tittet på menyen som inneholdt altfor mye godt til å kunne bestemme seg. Zayn bladde om en side. " Skal vi dele en pizza margeritha? " spurte Zayn, du nikket. Servitøren kom og tok bestillingen deres. Dere satt og snakket om noen rare ting da mobilen din ringte, du tok den og så at det var Matheo. " Hei du, hva hvor har du hørt det? " sa du litt forvirret.

 

Hva tror dere det er? :) 

 

POSTET BY: Andrea


26.06.2012 | 00:35 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 12

Hei dere, sorry for at jeg ikke har skrevet mer på noen dager, men jeg har vært i Stockholm sammen med familien :)

_________________________________________________________________________________

 

Du strøk henne forsiktig over det nydelige håret hennes, det var like mykt som silke. Pokker at hun måtte være med Matheo, du kjente sjalusien bygge opp inni deg, men hva kunne du gjøre med det?

 

Tilbake til *DN* sitt P.O.V

 

Da du våknet igjen lå du fortsatt på skulderen til Liam, han sov han også så du kunne like gjerne ligge der til han våknet. Etter noen timer til på skulderen til Liam var det bare ti minutter til dere skulle lande så du gikk tilbake til din egen plass og satte deg ned og spente på deg belte. Du holdt deg godt fast i armlenene når dere skulle lande, herregud som det kilte i magen tenkte du. " Går det bra *DN*? " spurte Zayn som så på deg med et litt bekymret blikk. Du nikket rolig mens du smilte. " Jada, bare litt redd siden det er første gangen jeg flyr " sa du rolig. Guttene smilte før de konsentrerte seg mer om å finne frem alle tingene de hadde strødd utover, du gjorde det samme og samlet sammen godteriet ditt. Da dere kom inn på flyplassen og hadde hentet alle koffertene deres samlet flokker med fans seg rundt dere, det var kanskje 200 fans som hadde møtt opp på flyplassen. Midt i alt kaoset kjente du en arm legge seg rundt skuldrene dine, du snudde deg rundt og der sto selveste Cher Lloyd!

 

" Hei *DN*, så fint å møte deg, guttene sa mye fint om deg når vi snakket på telefonen i går " sa Cher og smilte bredt. Du visste ikke helt hva du skulle gjøre i folkemengden, men du holdt tak i henne mens hun dro deg diskre vekk fra fansen sammen med guttene. Da dere endelig hadde kommet dere helskinnet til drosjen sammen med all bagasjen satte du deg mellom Cher og Liam. Cher var skikkelig hyggelig og veldig pen, du visste jo godt hvem hun var siden hun hadde vært med på x-factor samme året som guttene og barnehjemmet lot dere alltid se på det. Etter en halvtimes kjøretur kom dere endelig fram til hotellet dere skulle sove på, hotellet var lokalisert i et flott område med mange gamle nydelig bygninger, hotellet selv var en gammel grå-brun bygning med vindu og dør karmer i gull og flotte utskjæringer. Inne i lobbyen var det innredet moderne og det luktet en blanding mellom sterk dameparfyme og skopuss. Dere hadde blitt tildelt 3 suiter med hver sin dobbeltseng, Louis og Harry hadde allerede bestemt seg for å sove sammen, så Niall, Liam, Zayn og du sto i lobbyen og prøvde å finne ut hvordan dere skulle gjøre det. " Jeg kan dele rom med *DN*, det gjør ingenting " sa Liam midt i diskusjonen. Zayn og Niall trakk på skuldrene før de tok nøkkelkortet sitt og gikk til suiten sin som lå i 5 etasje. Du tok bagasjen din og gikk sammen med Liam bort til heisen og tok den opp til 5 etasje. Suiten dere hadde fått var helt fantastisk flott, den hadde utsikt mot havet den ene veien og byen den andre, Alaska var virkelig en flott stat. 

*Suiten deres*

 

Liam la fra seg de ørten koffertene sine og kastet seg ned på senga deres, han lå med armene bak hodet og slappet fullstendig av, du krøp ned ved siden av ham. " Siden dere ikke har noe show før om to dager, hva skal vi gjøre i kveld? " spurte du mens du hørte på den rolige pusten til Liam. " Det er en nattklubb i nærheten som har aldersgrense 16, men du må jo være 21 for å drikke da " sa Liam med øynene fortsatt lukket. Du reiste deg opp og så på han, du smilte et lurt smil og han skjønte at du ville dra dit. Han ringte til de andre guttene som var bare noen rom unna dere, og spurte om de ville være med, så klart svarte de ja. Du prøvde å finne noe å ha på mens Liam ordnet seg på badet, det var ikke så vanskelig i og med at du hadde fått nye antrekk, men du ville ikke være for pynta heller. Tilslutt klarte du og bestemme deg for et kult antrekk som kom til å blåse de andre jentene i klubben av banen.

*Antrekket ditt*

 

Da det endelig var din tur på badet pusset du tennene og tok på litt mer sminke enn vanlig. Dere hadde samlet dere ute i gangen alle sammen og var klare til å dra, alle guttene hadde på seg skjorter og fargerike bukser. Nattklubben dere skulle på lå bare knappe ti minutter unna, den var ganske stappfull siden det var den enese i området, men dere klarte å skvise dere inn. Du og guttene hadde funnet dere et loungebord og bestilte dere brus, siden ingen av dere kunne drikke lovlig. Plutselig startet favorittsangen din over høytalerne og du dro guttene med deg ut på dansegulvet som var fullt av svettende mennesker som hadde danset i evigheter. Dere hadde det skikkelig gøy og du var helt pumpa etter all dansinga da dere endelig satte dere tilbake i sofaen. " Herregud, jeg må bare ut og ta litt luft, det ble så alvorlig varmt her inne " sa du og viftet på deg selv med hendene. Du presset deg gjennom folkemengden og ut i en bakgate, det var deilig å trekke litt luft og komme seg ut av den tette innestengte lufta inne. Mens du sto og tok noen siste åndredrag med frisk luft før du skulle gå inn igjen kjente du to sterke hender ta tak i skuldrene dine og dra deg innover i den mørke bakgaten.

 

Hva kan dette være for noe :O?

 

POSTET BY: Andrea


21.06.2012 | 16:04 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 11

Da du skulle betale satt det en veldig kjent person bak kassa, nei er det mulig? 

 

" Neimen Michelle, er ikke livet så glamorøst som du skulle ha det til da du dro? " sa du hånlig mens du lå på varene, hun sendte deg et stygt blikk og prøvde å tvinge fram et smil. Da du betalte hvisket hun at hun skulle ta igjen for den kommentaren, du bare ristet på hodet og dro, du skulle jo til Alaska! Du løp hele veien hjem med posen dinglende på armen. Guttene sto utenfor og lesset inn koffertene i en stor svart bil, Louis oppdaget meg og sa at jeg måtte hente tingene mine og kjappe meg fordi vi skulle dra. Du løp inn i huset og fant fram den lille baggen du skulle ha med og lesset over godteriet. Guttene sto utenfor og ventet på deg så du måtte kjappe deg litt. Da du var ferdig med å pakke tingene dine sprang du ned trappa, låste døra og satte deg i mellom Liam og Louis i bilen. " Da var det Alaska neste da " sa Niall og gliste som en spent liten unge i en godtebutikk. Dere hadde skikkelig morro hele veien til flyplassen, dere sang, tulla og Louis og Zayn danset en veldig interessant dans. 

 

Utenfor flyplassen var det enhel haug av fans og paparazzier som hadde samlet seg utenfor, dere kom dere nesten ikke inn engang! Det var så tettpakket med folk at du ble dyttet hit og dit, men Liam hadde heldigvis et godt tak rundt deg så han beskyttet deg. Da dere endelig hadde stablet dere inne på flyplassen var det faktisk sjokkerende lite kø der man sender fra seg baggasjen. Dere sendte vekk all baggasjen, og det var ganske mye siden dere var 6 stykker + livvakter, managere, stylister og så klart den nye læreren din Mr. Patrick. Gjennom sikkerhetskontrollen gikk alt som smurt. Du hadde aldri vært på en flyplass eller kjørt fly så du kjente at du var skikkelig spent. Det var enda en time til flyet lettet så nå satt dere bare på en kafe og koste dere med hver deres frappuccino. " Paul når lander vi i Alaska omtrent? " spurte Zayn. Paul tok opp en liten notisblokk og tenkte litt. " Vel det tar 12 timer å kjøre dit, så vi er fremme sånn cirka halv åtte om morgenen " sa Paul og la ned notisblokken igjen. Kan alle som skal på privatfly S348 gå til gate 12 takk. Sa en stemme over høytaleren, det var flyet vårt så alle samlet tingene sine og vi gikk samlet til gaten. Dere gikk inn på flyet og fikk satt dere ned på plassene, du satt ved siden av Louis og rett ovenfor Zayn, Liam og Niall satt på andre siden av en liten skillevegg og Harry satt vedsiden av Zayn. Siden det var din første flytur tok du et bilde med telefonn din av Zayn og Liam.

* Bildet du tok * 

 

Guttene satt og gjorde hva som helst, Louis og Harry satt på twitter og tweetet til hverandre, Niall spiste ( ikke veldig sjokkerende ), Zayn satt og leste i en bok og Liam visste jeg egentlig ikke hva dreiv med siden han satt på andre siden av skilleveggen, han sov sikkert. " Hva er et ord på seks bokstaver som betyr det samme som LOL? " spurte Liam fra andre siden av veggen, så det var det han drev med, han løste kryssord! " Latter kjære deg " sa du uten og ta øynene vekk fra bladet du kjøpte deg på butikken. Han lo litt før det ble stille igjen. Omtrent tre timer inn i flyturen satt alle og sov, bortsett fra deg, du var skikkelig trøtt, men klarte ikke å sove! " *DN*, får du ikke sove? " hvisket Liam. Du hvisket nei tilbake litt oppgitt. " Kom og sett deg her da, Niall våkner aldri uansett " sa Liam. Du tok med deg puta di og gikk over til Liam, setet ved siden av ham var ledig så du satt deg der. Han smilte søtt til deg, for et vakkert smil han hadde.

 

Du la hodet ditt på skulderen hans og lot øynene gli igjen. Du kjente at Liam kysset deg på pannen før du havnet i drømmeland. 

 

Liams P.O.V

 

*DN* la hodet sitt på skulderen din og du kunne kjenne den deilige duften håret hennes ga, det luktet kirsebær! Du kysset henne forsiktig på pannen for å ikke vekke henne, hun begynte å lage små snorkelyder så du gjettet at hun sov. Hun var så vakker når hun sov, nei hva er det du tenker på? Hun er praktisk talt søsteren din, du kan ikke falle for henne! *DN* lagde en søt liten gryntelyd som nesten fikk deg til å bryte ut i latterkrampe. Du strøk henne forsiktig over det honning-blonde håret hennes, det var like mykt som silke. Pokker at hun måtte være med Matheo, du kjente sjalusien bygge opp inni deg, men hva kunne du gjøre med det?

 

Mer? Sorry for at jeg brukte lang tid, men det ble jo en lang del da :)

 

POSTET BY: Andrea

 


18.06.2012 | 19:57 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 10

Da dere sto på trappa til huset ditt tok Matheo hånda di og smilte til deg, han så deg rett i øynene og lente seg mot deg for å kysse deg. Skulle du kysse han tilbake eller ikke?

 

Du lente deg mot han og kysset tilbake. " Du aner ikke hvor lenge jeg har hatt lyst til å gjøre det " sa Matheo og smilte det søte smilet sitt. Du kysset han igjen, det var herlig og du kunne kjenne sommerfuglene i magen. 

 

Liams P.O.V

 

Du tittet ut av viduet etter *DN*, hun hadde vært borte veldig lenge. Du fikk øye på hun og Matheo rett utenfor døra og kysse! Du ville ikke at *DN* skulle ha noe forhold nå, i vært fall ikke siden dere skal reise så mye. Du gikk ut i gangen og åpnet døren for å spolere litt for dem. " *DN*, du burde gjøre deg klar vi drar jo om en knapp time " sa du før du dro henne inn og lukket igjen døren. Hun gikk rolig opp på rommet sitt smilende. Du likte ikke at hun smilte på grunn av den gutten, herregud var det sjalusi du følte? DU ristet litt på hodet før du gikk inn på ditt eget rom og kledde på deg noe deilig å ha på flyet. 

 

Tilbake til *DN* sitt P.O.V

 

Du kastet deg på senga di, hadde du virkelig sånne følelser for Matheo eller ville du bare være venner? Du orket ikke å tenke på det nå så du fant heller fram hva du skulle ha på deg på flyet. Du tenkte at det ikke var noe vits i å pynte seg så fælt. Du fant frem en enkelt genser og en kul shorts. 

 

Du fant fram restene av kinopengene og mobilen og la det i en litt større bag som du skulle ha på flyet. Noe godteri å ha med på flyet hadde vel vært greit så du bestemte deg for å dra på butikken som lå like i nærheten. Du gikk bort til senga di og dro fram en liten boks fylt med penger du hadde spart opp gjennom hele livet, det var ikke så mye, men det holdt til en brus, et blad og litt godteri. Det var jo bare en liten gåtur til butikken sp du gadd ikke å styre noe med guttene, de hadde det allerede travelt med alle telefonsamtalene og koffertene. Du slang på deg en jakke og tuslet ut døra med pengene i hånden. Da du kom fram til butikken gikk du bort til godteriavdelingen først, du plukket litt forskjellig smågodt og en sjokoladeplate, etter det fant du fram en halvliter med brus og gikk mot kassa. Dadu skulle betale satt det en veldig kjent person bak kassa, nei er det mulig? 

 

Føler at personen møter veldig mange personer som hun kjenner, men jaja, kommer ny del imorgen <3

 

POSTET BY: Andrea

 


17.06.2012 | 20:02 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 9

Midt på natten hørte du små dunkelyder mot vinduet ditt, du gned deg i øynene før du gikk mot vinduet og åpnet det. Rett utenfor vinduet ditt sto Matheo, hva gjorde han her?

 

" Matheo hva gjør du her, du er klar over at klokka er to på natta " hvisket du høyt sånn at han skulle høre det. " Jeg fikk ikke sove, kan jeg komme inn, jeg har lagt igjen beskjed til foreldrene mine " sa Matheo. Du nikket og gikk ned for å åpne for han så stille som du kunne. Du slapp han inn og dere gikk opp på rommet ditt. Dere satt dere ned på sofaen din og snakket litt før dere skulle legge dere å prøve å sovne. " Matheo, grunnen til at jeg må være hjemme til 5 imorgen er fordi vi drar til Alaska imorgen, og så videre til Canada " sa du stille. Smilet til Matheo forsvant litt, han så ned i gulvet. " Hvor lenge blir dere borte? " spurte Matheo litt trist. " Maks to uker " sa du og prøvde å trøste han. Han nikket stille før han lyste opp igjen. " Men da får vi gjøre det beste av tiden før du drar, men nå er jeg trøtt " sa Matheo og gjespet. Du tok hånda hans og la dere i senga di, han la seg inntil deg med armene rundt deg, det var deilig å kjenne duften hans igjen.


*Deg og Matheo*

 

Da du våknet igjen merket du at Matheo var borte, det eneste som var igjen var en liten lapp der det sto at han dro før du vpknet og at han gledet seg til kinoturen. Du la lappen fra deg på skrivebordet før du åpnet skapet ditt for å finne noe å ha på deg, du bare slang på deg en hettegenser og shorts, du skulle bare spise frokost foreløpig så. Du gikk ned til kjøkkenet og tok deg litt frokostblanding fra skapet. Du satte deg sammen med Niall i sofaen og spiste stille mens dere så på frokostquiz. " Burde ikke du ordne deg snart hvis du og Matheo skal dra klokka halv to? " spurte Niall. Du så på klokka, den var ett så du burde kanskje begynne å ordne deg. Du gikk opp på rommet og fant frem et finere antrekk enn den hettegenseren du hadde på deg. 

*Antrekket ditt*

 

Da du hadde funnet det perfekte antrekk gikk du inn på badet og fikset litt på håret og sminket deg naturlig. Du gikk ut av badet igjen og la merket til en konvolutt med navnet ditt på. Du åpnet brevet og leste hva det sto.

 

Ha det gøy på kino med Matheo, jeg og guttene har dratt på et intervju, men her er 20 pund, ha det gøy ;)

 

Hilsen Liam xx

 

Du tok opp pengene og la de i en veske sammen med telefonen din før du gikk ned trappa og så litt på tv mens du ventet på Matheo. Tv programmet du så på var utrolig spennende, det var jo en dokumentar om hvaler! Plutselig banket det på døra og du tok med deg veska og husnøkkelen og gikk ut til Matheo som ventet. " Hei, det er bare fem minutter til kinoen hvis vi går " sa Matheo og la armen rundt skuldrene dine. Dere gikk sammen til kinoen som faktisk var ganske stor, dere kjøpte dere en brus hver og en popcorn på deling. Filmen dere skulle se var The Avengers, som Matheo sa at virkelig var bra. Dere satte dere bakerst i kinosalen og tullet og lo gjennom hele filmen. Klokka var allerede blitt halv fem da dere kom ut av kinosalen, dere spiste resten av popcornet og gikk i retning huset ditt. Da dere sto på trappa til huset ditt tok Matheo hånda di og smilte til deg, han så deg rett i øynene og lente seg mot deg for å kysse deg. Skulle du kysse han tilbake eller ikke?

 

Hva tror dere *DN* gjør? :O  Kommer mer imorgen ;)  

 

POSTET BY: Andrea

 


17.06.2012 | 18:42 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 8

Forresten jeg blander veldig mye med jeg og du,, må bare unnskylde for det, jeg skriver med du for det er enklere for meg ;)

_____________________________________________________________________________________

 

Personen som sto i døra var en du var veldig glad for å se, men hvordan hadde personen funnet deg? 

 

" MATHEO " ropte du og kastet deg rundt halsen hans, det hadde bare gått to dager, men herregud så mye du hadde savnet han på de to dagene. " Hei *DN*, hyggelig å se deg å " sa Matheo og lo. Guttene kom opp bak deg i døra og pirket deg lett på skulderen, du slapp omfavnelsen med Matheo og presenterte dem for hverandre. Guttene inviterte han inn og dere satt rundt sofabordet og snakket om hva som hadde skjedd i mellomtiden. " Men, hvordan fant du meg? spurte du. Matheo smilte litt lurt, som om han var en slu liten rev som fulgte etter deg eller noe. " Vel da den nye familien min kjørte meg hjem sa de at de bodde veldig nært noen superstjerner og at jeg måtte bli vant til at det var mange i området, også så jeg at de vi bodde ved siden av var One direction og at de hadde tatt til seg en jente på 16, og da tenkte jeg at det kunne være deg " sa Matheo og smilte lurt igjen. 


 

" Forresten *DN*, det var det jeg kom for, jeg lurte på om du ville bli med på kino imorgen klokka to? " sa Matheo. Du tenkte litt, dere dro jo ikke før klokka seks så det måtte jo gå bra, guttene nikket også så. " Gjerne, men vi burde være hjemme før klokka fem " sa du og gliste. Han smilte før han reiste seg opp og skulle gå, du fulgte han ut døra. " Det var helt utrolig flott og se deg igjen Matheo " sa du når vi sto i døra. " Det var helt utrolig flott å finne deg *DN*, og jeg gleder meg til imorgen " sa han og kysset meg raskt på kinnet før han løp ut døra, han stoppet i innkjørselen og vinket før han løp hjem. Du lukket døra før du gikk inn til guttene som nå satt rundt spisebordet klare for Taco. Etter at dere hadde spist satte dere inn restene av tacoen i kjøleskapet og satte dere i sofaen igjen. " Harry du får faktisk ikke lov til å lage så god mat " sa Niall og klappet seg på magen. Du tittet bort på veggklokka, den var bare 18:00 så dere hadde hele kvelden foran dere. My hearts a stereo, it beats so listen close, sang det i en telefon. Harry tok opp mobilen sin som ringte, for en søt ringetone han hadde. " Hallo, ja så klart kan vi det, bare kom bort nå dere " sa Harry med et smil om munnen før han la på. Vi satt der som fem spørsmålstegn. " Det var Lou, hun lurte på om vi kunne passe på Lux mens hun og Tom pakket " sa Harry. Baby Lux var jo helt sinnsykt søt, og nå skulle du få passe henne sammen med guttene, da hadde dere iallefall noe å gjøre for resten av kvelden. 

*Baby Lux*

 

Ti minutter etter at Harry hadde lagt på ringte det på døra og Lou kom inn med Lux, de bodde tydeligvis i nærheten. Lou hilste pent på deg før hun måtte dra igjen. Dere lekte med Lux i flere timer, klokka nærmet seg 21:00 og det var på tide at Lux skulle sove. Du og Harry tok henne med på badet og kledde på henne pysjamasen som Lou hadde tatt med, du fant frem en liten kosebamse som også lå i posen som hun hadde med. Harry overrakte Lux til deg og du bar henne inn på soverommet ditt, hun kunne låne senga di så lenge, til Lou hentet henne igjen. Du satt og sang rolige sanger itl henne helt til hun sovnet. Du snek deg ut av rommet og gikk baklengs ut døra, du kjente at du gikk på noe, du snudde deg og der sto Harry og smilte. " Så flink du er med henne " skrøyt Harry, du kjente at kinnene dine ble røde. Du gikk videre ned til Louis, Niall og Zayn som satt og så på et tv program om pingviner. Du gikk ut på terrassen og tok litt frisk luft. " Det er ganske fint her ute " sa en stemme bak deg, du snudde deg rundt og der sto Liam og smilte. " Ja, det er helt fantastisk " sa du og snudde deg mot naturen igjen. Dere sto bare og tittet ut i hagen når plutselig Louis kom ut og brøyt stilleheten. " Lou er her for å hente Lux " ropte Louis. Du og Liam gikk inn til de andre og tok farvel med Lux. Da Lux og Lou hadde dratt gikk du og la deg, det var en lang dag imorgen og du måtte være uthvilt. Midt på natten hørte du små dunkelyder mot vinduet ditt, du gned deg i øynene før du gikk mot vinduet og åpnet det. Rett utenfor vinduet ditt sto Matheo, hva gjorde han her?

 

Mer? 20 kommentarer ;)

 

POSTET BY: Andrea


17.06.2012 | 01:23 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 7

Mens du svømte litt rundt kjente du plutselig at noe dro deg nedover.

 

Du snudde deg fort under vann og så Zayn litt unna deg, han smilte lurt før han tok tak i deg, svømte mot overflaten og kastet deg opp i lufta. Du hylte litt før du traff vannet igjen. Da du kom opp igjen til overflaten så du at guttene holdte på å le seg ihjel, som hevn svømte du under vann bort til dem og overrasket dem med å sprute vann på dem. Noen timer senere da dere var ferdige med å bade satt dere på terrassen og tørket dere, Harry hadde bakt sjokolade kjeks til dere og nå bare satt dere og pratet om alt mens dere spiste de nybakte kjeksene. " Vi burde vel egentlig pakke litt før middag om noen timer? " sa Louis mens han puttet den siste kjeksen som vi hadde kjempet en lang stund om, han vant tilslutt og han sa det var på grunn av de store bicepsene hans, men ingen trodde på han. " Ja, vi drar jo imorgen ettermiddag så det blir ikke mye tid til å pakke imorgen " sa Liam. Vi nikket stille før vi gikk inn og for p starte med på pakke.

 

Når du kom inn på rommet ditt fant du fram den gamle, slitte kofferten som luktet mint pastiller, siden den var fra bestefaren til tanta di. Kofferten var forferdelig liten og var ikke det ideelle å pakke i, men hvilke alternativer hadde du? Plutselig banket det på døra og Niall sitt hodet tittet inn, hans smilte før han kom inn og satte seg ved siden av deg. " For en fin koffert " sa Niall og lo litt. Du dultet til han og fniste. Helt ut av det blå løp han ut av rommet ditt, for en rar type, tenkte du før du åpnet skapet ditt for å finne klær du skulle ha med. Og igjen banket det på døren, men denne gangen var det Zayn som tittet inn og han hadde med seg en stor koffert som tydeligvis var ny, men den hadde flere klistremerker, rettelse jenteklistremerker. " Tenkte at denne kunne vøre bedre å pakke i " sa Zayn og trillet den rosa kofferten til deg. Du takket han og ga han en klem før han gikk tilbake til sin egen pakking, da var det egentlig bare å pakke ned de klærne du hadde valgt ut.


*kofferten*

 

Da du endelig hadde klart å lukke kofferten trillet du den ut i gangen og bar den ned trappa, guttene sto på kjøkkenet og lekte rundt med dagens middag som var taco, noe som du elsket og nesten aldri fikk spist på barnehjemmet. Jeg satte kofferten fra meg i gangen før jeg joinet guttene inne på kjøkkenet, og det første som traff meg var en klump med krydret kjøttdeig. " Takk for den gutta, visste ikke at det hadde begynt å regne kjøttdeigbiter i Mai " sa jeg og tørket kinnet mitt. Louis fniste og gnidde litt ost i ansiktet mitt. For noen gutter jeg hadde havnet hos! Plutselig rungte det på døra, guttene hadde jo en fanbase på 6 millioner så det var en veldig liten sjans for at det var til deg, men du løp og åpnet allikevel. Personen som sto i døra var en du var veldig glad for å se, men hvordna hadde personen funnet deg? 

 

Hvem tror dere det er? :) Skal kanskje ha maraton snart

 

POSTET BY: Andrea



16.06.2012 | 22:25 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 6

Mens jeg sto og puttet de nye klærne inn i skapet ringte plutselig telefonen min, det var vel egentlig svært få som hadde nummeret mitt så hvem kunne det være? 

 

Jeg løp bort til telefonen og sjekket hvem det var, såklart var det ukjent nummer. " Hallo det er *DN* " sa jeg etter å ha plukket opp telefonen. " Hei *DN*, det er Michelle, jeg lurte bare på om du ville finne på noe nå som du har kommet bort fra det forferdelige barnehjemmet " sa Michelle sukkersøtt, trodde hun jeg var dum? " Tror du virkelig at jeg har lyst til å finne på noe med deg etter alle de årene med mobbing? " spurte jeg litt høyt, jeg ville egentlig ikke at guttene skulle høre det men jeg klarte ikke å holde stemmen lav. Plutselig ble det stille hun hadde tydeligvis lagt på, for en bitch, komme her og tro at hun kan bli bestevenner med meg etter alle de årene med mobbing, og tro at hun skal få møte guttene igjen. Jeg la telefonen pent ned på pulten min igjen. Jeg skrudde på pcen og sjekket litt på nettet, det var virkelig annerledes fra og ha bare en halvtime per dag på pcen til å kunne være på den når som helst. Jeg gikk inn på sugarscape og sjekket litt sladder når jeg plutselig kom over et bilde av guttene som satt på kafe, jeg leste artikkelen som faktisk var om meg!

 

One direction har alltid vært kjent for å være godhjertet, og nå beviser de det for fullt, guttene har nemlig tatt inn en foreldreløs 16-åring som de gir muligheten til å være med på alle turneene deres, for noen flotte gutter! Her ble de sett sammen med hun på en kafe på det største kjøpesenteret i London, ryktene sier at de kjøpte masse klær til henne.

Guttene skal imorgen til Alaska sammen med venninne Cher Lloyd der de skal holde konsert, de fortsetter turneen videre til Canada der de skal holde flere konserter før de vender hjem over igjen til London.



Herregud så søtt skrevet, jeg visste jo at Sugarscape var bestevenner med gutta, men at de skrev noe så søtt! Jeg slo av pcen med et smil om munnen, jeg satte meg i  senga mi og lekte litt på telefonen min. " *DN*, vil du bli med å bade? " ropte Niall. Endelig en gyllen mulighet for å teste ut den nye bikinien. " Så klart, kommer om ti minutter " ropte du tilbake, du la fra deg telefonen og gikk bort itl skapet ditt, du fant fram den nye bikinien din, en shorts og en t-skjorte til å ha over. Du løp inn på badet og tok ut håret av hestehalen og lot det falle nedover skuldrene dine, du tok på deg litt vannfast maskara og skiftet til klærne du hadde funnet fram. Da du var ferdig på badet gikk du ned til guttene som sto klare i shorts, Louis hadde en bag over skulderen med håndklene deres i. Dere gikk ut av terassedøra og i retning den lille innsjøen du og Liam var ved i går kveld, du så på Liam som gliste til deg. Da dere kom fram la dere fra dere håndklene og dro av dere klærne før dere stupte uti vannet. Dere lekte rundt og sprutet på hverandre, det var utrolig gøy ettersom du ikke hadde badet i en innsjø på flere år. Mens du svømte litt rundt kjente du plutselig at noe dro deg nedover.

 

Hva kan det være :O? tusen takk for alle de søte kommentarene og tipsene, det gir meg veldig inspirasjon til å skrive <3

 

POSTET BY: Andrea

 

 


15.06.2012 | 17:46 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 5

Takk for alle bitch-navnene ;) jeg har valgt ut Michelle som bitch-navnet, håper ingen som heter Michelle blir truffet, det er trosalt bare en historie :) #NoHate

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Jeg gikk litt i min egen verden mens jeg telte over posene som jeg og guttene holdt når jeg gikk på en person, jeg så opp på personen som hadde gått på meg, nei det var faktisk ikke mulig, av alle personene i hele London.

 

Av alle personene jeg kunne gå på i England gikk jeg på den største bitchen på hele barnehjemmet, Michelle. Hun mobbet meg alltid fordi alle foreldrene kjempet om henne og ingen ville ha meg, jeg ble kvalm bare av og se på henne. " Neimen *DN*, er du endelig blitt gitt bort også, hvem tapere var det som valgte deg da? " spurte Michelle hånlig. Guttene kom tilbake etter at de funnet ut at jeg hadde falt, guttene hadde hørt hva Michelle sa og ble ikke så veldig blide for det. " Vi er taperne som har valgte *DN* " sa Liam og la armene i kors over brystet, bitch mode activated. Michelle hadde så lenge jeg kunne huske vært fan av guttene og ble jo helt starstrucked, men plutselig slo virkeligheten tilbake på henne når hun fant ut at hun hadde mobbet det nye familiemedlemmet deres. " Herregud, jeg mente det ikke på den måten * unnskylde Michelle seg, men hun klarte ikke å vri seg unna denne. " Du er klar over at det her ikke ser så bra ut for deg " sa Louid litt truende, wow beskyttende gutter. " Jeg beklager så mye " sa Michelle og tok opp posene hun hadde mistet før hun løp av gårde til nærmeste butikk. Guttene så forundrene på meg, hvem var det? spurte øynene deres, men jeg bare ristet på hodet og vi gikk i retning til en kjempesøt kafe der vi skulle spise lunsj. 



*kafeen*

 

Dere satte dere ned og bestilte hva dere skulle ha, jeg bestilte en Caffe mocca og en sjokolade muffins med vanilje glasur, den så virkelig god ut bak disken så jeg bestemte meg for å prøve den. Når dere hadde fått bestillingene deres satt du og gomlet i deg muffinsen mens guttene drakk litt av smoothiene sine. " *DN*, kan du forklare hvem hun jenta var? " sa Zayn etter en stor slurk av smoothien sin. " Hun var en skikkelig bitch mot meg på barnehjemmet og av alle personer gikk jeg på henne " sa jeg og tok en stor bit av muffines min, den var skikkelig deilig og myk. Guttene nikket forståelsesfullt og konsentrerte seg om smoothiene sine. Jeg satt og tittet ut av vinduet, det var virkelig en flott dag med mange folk som var ute og handlet, plutselig fikk jeg øye på en gjeng med fotografer som kom mot oss. Noen sekunder senere  hadde guttene dratt meg med bort fra kafeen og vi løp vekk fra alle fotografene. Da dere hadde rømt unna og låst dere inn på en handikappdo spurte du, " Paparazzier? " Guttene nikket mens de fikk igjen pusten etter den '' lille '' løpeturen. " De er overalt, men vi skal jo ut på turnee og da er det veldig mange av dem, så det er bare å bli vant til det " sa Harry og tok opp en vannflaske fra en av posene. Etter å ha ligge ti skjul noen minutter gikk vi forsiktig ut igjen og kikket litt rundt oss ofr å forsikre oss om at det ikke var noen der. " Vi burde kjøpe en fest kjole til *DN*, jeg mener hvem vet når vi skal ha en skikkelig fest " sa Louis og blunket flørtende til meg, jeg fniste. Vi gikk inn på en skikkelig fin kjole butikk og lette etter den perfekte kjolen, etter veldig mye forskjellig kjole prøving fant du den perfekte kjolen som satt, vel perfekt. 

*kjolen fra Sherri Hill*

 

Jeg så meg i speilet, den satt perfekt og var faktisk litt billigere enn de andre kjolene i butikken. Jeg gikk ut og viste den til guttene. " Herregud den var flott *DN* " sa Liam og gransket kjolen. Jeg snurret litt rundt i den, guttene gliste som bare det, det så faktisk ut til at de hadde det gøy på shopping med kjedelige lille meg. " skal vi kjøpe den og den sommerkjolen da? " sa Harry. Guttene nikket og jeg gikk inn i prøverommet igjen for å ta den av, jeg ga guttene kjolen og kledde på meg de vanlige klærne igjen. Da jeg kom ut igjen hadde guttene betalt og bestemt seg for at det var på tide å dra hjem, det var ganske greit siden jeg hadde fått omtrent alt jeg trengte. Vi gikk ut og satte oss i bilen og kjørte hjem igjen. Da vi kom hjem takket jeg guttene for alle klærne og løp opp på rommet mitt for å legge de pent inn i skapet. Mens jeg sto og puttet de nye klærne inn i skapet ringte plutselig telefonen min, det var vel egentlig svært få som hadde nummeret mitt så hvem kunne det være? 

 

Hvem tror dere det er? kommer nok ikke ny del før imorgen :D

 

POSTET BY: Andrea


15.06.2012 | 14:45 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 4

Han holdt fortsatt ut hånden til deg, burde du bli med en gutt du nettopp har møtt ut i skogen klokka fire om natta?

 

" ja det kan vel ikke skade, dere har jo trosalt et rykte å holde på, så jeg tror ikke dere ville skade noen " sa jeg og grep tak i hånda hans. Han smilte og førte meg ut på en sti som førte inn i en tett granskog, vi gikk og småpratet inntil vi kom til en lysning der det var en stor innsjø. Jeg stoppet opp og så utover vannet, det var kjempeflott. Liam gikk mot vannet og tok av seg skoene, han duppet tærne nedi for å kjenne på det. " Det er ganske varmt faktisk, kom og kjenn " sa Liam. Jeg tok av meg de møkkete, gamle og slitte conversene mine og duppet tærne så vidt i vannet, det var faktisk ganske varmt til å bare være Mai. 

 

Jeg og Liam satte oss ned på en stein, vi satt og så utover innsjøen, dte var en fantastisk utsikt. Jeg kjente at hårene reiste seg på armene, og jeg krøyp litt sammen for å holde varmen, Liam så at jeg var kaldt og tok av seg jakken sin for så og legge den rundt skuldrene mine, jeg smilte takknemlig til han. Vi tørket av oss på beina og tok på oss skoene, når vi reiste oss opp kjente jeg at jeg faktisk var ganske slapp, jeg sprintet etter Liam som hadde gått litt i forveien. Da jeg endelig hadde tatt han igjen hadde vi kommet oss inn i hagen igjen, det begynte å lysne, men det var fortsatt sent så vi gikk og la oss igjen.  Den morgenen våknet jeg av meg selv, som faktisk skjedde ganske sjeldent på barnehjemmet, jeg reiste meg opp i senga og så tittet jeg bort på klesskapet mitt der det hang en genser, jeg reiste meg opp og kikket nærmere på den. Genseren var grå og hadde et stort britisk flagg på brystet, jeg tok den på meg og kikket i speilet, det var den deiligste genseren jeg noen gang hadde eid. " *DN*, Zayn, Liam, er dere våkne, det er frokost " ropte Niall fra underetasjen. Jeg dro på meg en joggebukse som lå oppå skapet og løp inn på badet for å gre håret, etter det hoppet jeg ned trappa og gikk inn på kjøkkenet der Louis , Niall og Harry sto over en panne med pannekaker. Niall så meg og lyste opp for så og gi meg en tallerken med pannkaker, som duftet herlig av lønnesirup, og et glass melk. Når Zayn og Liam hadde våknet satte vi oss ute på terrassen for å spise.  Under frokosten diskuterte vi hvor vi skulle dra på shopping og hva vi skulle kjøpe til meg. " Vel du trenger jo en helt ny garderobe, så da tar vi de grunnleggende tingene, bikini, undertøy, og hverdagsklær " sa Zayn mens han drakk av melkeglasset sitt. Guttene nikket og jeg nikket med, herregud at guttene er villig til å gi så mye til lille ubetydelige meg? Vi spiste ferdig før guttene gikk for å ordne seg til shoppingturen, jeg gikk inn på badet og fant fram litt sminke som sto i skapet, jeg tok på litt maskara og satte opp håret i en høy hestehale. Når jeg var ferdig på badet sto klærne for tur jeg hadde ikke peiling på hva jeg skulle ha på, jeg fant fram en litt slitt shorts, strømpebukse og behold hettegenseren.

*Antrekket ditt*

 

Da du var ferdig gikk du ut til guttene som sto og ventet på deg, de var virkelig kjekke. " Så pen du var " sa Liam og la armen rundt skuldrene mine. " Takk, hadde ikke fått til dette utenom litt hjelp fra noen små alver som snek seg inn på rommet mitt i natt og ga meg denne genseren " sa jeg sarkastisk, guttene lo litt før Louis tok bilnøklene og vi gikk ut til bilen som sto på gårdsplassen. Harry og Louis satte seg foran og jeg Niall, Zayn og Liam satt baki. Jeg satte på øreproppene som fulgte med telefonen og satte på litt musikk som guttene hadde lastet inn for meg, jeg sang med på sangen jeg hørte på, men det visste jeg jo ikke at jeg gjorde. Plutselig utbrøyt Harry. " Louis kan du skru av radioen jeg har vondt i hodet ". Louis så på Harry før han tok på knappen som skrudde på/av radioen, men da skrudde radioen seg på, guttene så forundret på hverandre og jeg tok ut øreproppene. " Hva er det for noe? " spurte du forvirret når alle guttene så rart på deg, bortsett fra Louis som så på veien såklart. " *DN*, var det du som sang? " spurte Niall som satt vedsiden av meg. Jeg nikket rolig, fortsatt litt forvirret. " Herregud så flink du er til å synge " sa Liam som satt med store øyne. Guttene var helt enig, sang jeg bra? jeg hadde jo aldri sunget før omtrent i hele mitt liv, også finner jeg ut av fem verdensstjerner syntes jeg er flink. Jeg ristet på hodet mens jeg lo litt, jeg la ned telefonen i en av lommene og satt og hørte på guttene snakke resten av veien til det største kjøpesenteret i London. 

 

Etter to timer på kjøpesenteret hadde jeg allerede fått bikini, sportstøy, masse hverdagsklær og undertøy. Guttene var så slitne av å shoppe så vi skulle finne en søt kafe og sette oss. Jeg gikk litt i min egen verden mens jeg telte over posene som jeg og guttene holdt når jeg gikk på en person, jeg så opp på personen som hadde gått på meg, nei det var faktisk ikke mulig, av alle personene i hele London

 

Hvem tror dere *DN* har støtt på? 15 kommentarer så blir det ny del :D

 

POSTET BY: Andrea


14.06.2012 | 21:28 | Kategori: 1D Historie-4

Navn til Historie 4

Jeg trenger et navn på en som dere ikke liker, eller et navn som passer til en bitch, #NOH8


14.06.2012 | 17:57 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - del 3

" forresten *DN*, vi har en liten innflyttningsgave til deg " sa Niall og hentet en boks.

 

Han kom tilbake med en liten lyselilla boks med en hvit sløyfe på, jeg hadde aldri fått så mye fint på en dag før, det fineste jeg fikk på barnehjemmet var vel plakaten av guttene. Niall overakte den til meg og satte seg ned vedsiden av Louis igjen. Guttene så spent på meg mens jeg åpnet sløyfen og prøvde å åpne papiret så fint som mulig, noe som så ut til å pine guttene. " Bare riv det av " utbrøyt Liam, han ble nok utålmodig. Jeg rev av resten av papiret og fant en litt mindre boks, jeg tok av teipen og åpnet den, inne der lå det en splitter ny Iphone 4 med deksel, jeg hadde aldri hatt telefon før og nå som jeg først får det får jeg den dyreste og flotteste av dem alle.



 *Telefonen*

 

Nå rant tårene igjen, herregud for noen gutter jeg har havnet hos tenkte jeg mens jeg tok på det myke dekselet. " Vi må jo holde kontakt med deg på en måte, vi har allerede lagt inn numrene til alle viktige " sa Zayn. Jeg overfalte guttene i en klem, det var jo ikke tvil om at de hadde råd til alt dette, men at de gadd å bruke så mye på meg, lille ubetydelige meg som aldri har hatt noen å bli elsket av. Når filmen var ferdig gikk vi og la oss, jeg gikk inn på badet mitt og så litt i skapene, på vasken sto det tannkrem, tannbørste, hårbørste, sminkefjerner og alt jeg kunne trenge av hygiene ting. Jeg børstet håret og pusset tennene før jeg la meg i den deilige myke senga mi, jeg sovnet raskere enn noen gang i hele mitt sekstenårige liv.

 

Jeg våknet av at jeg kokte, herrgeud så varm jeg var! Jeg slang av meg dynen og prøvde å få sove igjen, nei det var umulig med alt som hadde skjedd de siste 24 timene, jeg satte på meg den eneste hettegenseren jeg hadde og gikk ned på kjøkkenet, det var helt stille så jeg sjenket oppi et glass vann til meg selv og satte meg i stua. Jeg satt og nippet til vannglasset da jeg plutselig hørte noen synge, jeg reiste meg opp og fulgte etter lyden som førte meg til terassedøra. " From the moment i met you, everything changed, i knew i had to get you whatever the pain " sang stemmen, jeg åpnet terassedøra og gikk ut. På trappa ned til bassenget satt Liam og sang for seg selv. " Liam " sa jeg forsiktig og tok han på skulderen, han skvatt til og snudde seg, han pustet ut når han så at det bare var meg. " herregud du skremte meg, hva gjør du oppe så sent, får du ikke sove? " spurte Liam mens han gjorde tegn til at jeg skulle sette meg vedsiden av han. " fikk ikke sove, altfor mye bra som har skjedd at jeg kan misbruke ett minutt på søvn " sa jeg og flirte, Liam lo med. Jeg og Liam satt og stirret litt ut i lufta og bare tenkte før Liam reiste seg opp og strakte ut hånden, jeg så rart på han. " Vil du bli med på en liten tur, jeg vil vise deg noe dødskult " sa Liam og smilte. Han holdt fortsatt ut hånden til deg, burde du bli med en gutt du nettopp har møtt ut i skogen klokka fire om natta?

 

Hva syntes du *DN* burde gjøre? bare si ifra hvis det er noe spesifikt dere vil ha med i historien :) forresten så måtte jeg bli hjemme fra skolen fordi jeg er syk, men det betyr jo at det er mer tid til å skrive flere deler :)

 

POSTET BY: Andrea

 

 


13.06.2012 | 22:34 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 2

Jeg åpnet opp døra og tittet opp på mitt nye hjem, vent det var noe forferdelig kjent med det, nei det kunne ikke være?

 

Jeg så på det store huset som sto foran meg og plutselig kom det fem gutter ut av døra, han ene hadde svart hår og så litt utenlandsk ut, han andre hadde blondt hår med litt brunt i, han tredje hadde brune krøller og gikk med armen rundt han fjerde, han siste hadde vakkert brunt hår som var dratt til siden og nydelige brune øyne. " Å så hyggelig å endelig få møte deg " sa han med krøllene og rakte meg hånda, jeg tok den og hilste pent på han og de andre. " Dere trenger ikke å si hva dere heter, jeg vet hvem dere er " sa jeg og smilte bredt. Guttene så på hverandre og lo litt. Zayn tok bagasjen min og bar den med inn i huset.

 

Guttene ga meg en omvisning i det svære huset deres, det var ganske stor forskjell fra og måtte sove på et 12 kvadratmeter stort rom med tre andre til å ha et digert hus med sitt eget rom og bad! Guttene sparte soverommet mitt helt til slutten av omvisningen, noe som plaget meg fordi jeg var så spent. Plutselig stoppet Louis utenfor en dør der det sto *DN* i fine bokstaver. " Først vil vi bare si at vi har vært utrolig heldige som har fått en så hyggelig jente, og at vi gleder oss til å ta deg med på alle turneene våre og gjøre deg verdensvant " sa Louis og smilte. " Det er helt utrolig hvor heldig jeg har vært, jeg bor sammen med idolene mine " sa jeg og ga de en klem. Louis og guttene så på hverandre før Louis åpnet døra til rommet mitt, jeg tok et skritt inn og klarte nesten ikke å puste.


*Soverommet ditt*

 

" Er alt dette mitt? " spurte jeg med tårer i øynene, jeg snudde meg mot guttene og klarte ikke å holde det inne lenger, jeg brast ut i gledestårer. " Ja, alt dette er ditt, dette er din egen lille verden der du kan sitte alene hvis du vil " sa Niall og klemte meg. Jeg kunne ikke tro det, på bare noen timer hadde jeg fått en ny familie, et svært hus og ett eget soverom, dette er jo noe jeg bare kunne drømme om for noen dager siden, tenkte jeg.

 

" Vi reiser til Alaska om tre dager, og hvis du har lyst kan du få være med, managementet sier det bare er bra hvis vi viser stor omsorg for vårt nye familiemedlem og viser noen som ikke har hatt mulighet til det, hvordan verden er " sa Liam mens han så på meg.  Jeg nikket ivrig, tenk å få kunne reise rundt i verden med One direction!  " Men jeg har jo ikke akkurat så veldig mye klær da, i allefall ikke nok til en tur til Alaska " sa jeg og så ned i gulvet, jeg hadde ikke akkurat mye penger heller, kanskje jeg måtte bli hjemme og skaffe meg en deltidsjobb istedet? " Men da spanderer vi en skikkelig shoppingrunde på deg imorgen, så får vi skjemt deg bort litt " sa Harry. Jeg smilte, jeg gikk inn og så litt nærmere på det nye rommet mitt, det sto en helt splitter ny laptop på pulten, en tv i en krok og senga mi var jo tre ganger så bred som den var på barnehjemmet! Jeg hoppet oppi senga for å teste den, herrgeud så myk den var. Jeg klemte på puta, den var bløt og myk akkurat som resten av senga, endelig kunne jeg få meg en skikkelig god natts søvn.

 

" *DN*, det er middag " ropte Zayn fra første etasjen, jeg måtte visst ha sovnet, jeg reiste meg opp fra senga og gikk ned til guttene som satt samlet rundt en gryte med spaghetti. " wow, så godt det lukter " sa jeg og sniffet litt på gryta, maten vi fikk på barnehjemmet smakte dritt og plastikk hver dag så dette var virkelig en forandring. Jeg satte meg ned og forsynte meg med spaghetti, guttene spurte meg alle mulige spørsmål for å bli bedre kjent med meg, Louis stilte meg helt utrolig vittige spørsmål som om jeg hadde sett en fugl før, ellers så kunne han vise meg, Louis var virkelig den morsomme. Da vi var ferdig med å spise gikk vi og satte oss i sofaen for å se på en film, jeg satte meg ned ved siden av Harry og Liam. " forresten *DN*, vi har en liten innflyttningsgave til deg " sa Niall og hentet en boks.

 

Hva tror dere det er? 

 

POSTET BY: Andrea


13.06.2012 | 16:48 | Kategori: 1D Historie-4

The Orphan - Del 1

Hei dere, jeg har fått den fantastiske æren av å skrive historie nummer 4 :D Den skal være om Liam fordi vi allerede har skrevet om Niall, Louis og Harry så det ble han fordi han fikk flest stemmer av han og Zayn :) den skrives i jeg perspektiv, det tar litt tid å komme igang så de første delene blir litt kjedelige.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg gikk nedover de tomme og stille gangene på barnehjemmet, klokka var fire om kvelden så det var jo ikke rart at det var ingen her. Doen var mørk og like tom som gangen, bortsett fra en flue som surret fortapt rundt taklyset, jeg gjorde meg ferdig før jeg gikk tilbake til rommet mitt. Katie, Ragnhild og Malin, som var romkameratene mine, lå og sov stille, jeg snek meg forbi dem og la meg i senga mi igjen. Jeg hadde bodd på barnehjem siden jeg var ett år, foreldrene mine døde i en bilulykke rett etter ettårsbursdagen min, heldigvis tok tanten min meg med til barnehjemmet der jeg vokste opp. Alle de andre jeg var venner med før hadde blitt adoptert bort, men ikke jeg, jeg begynte å føle det som om ingen ville ha meg, jeg var jo seksten år og det var nesten ingen som ville ha så gamle barn. Jeg våknet brått av at Ragnhild datt over meg, jeg gryntet og reiste meg opp, jeg kledde på meg og gikk sammen med de andre til spisesalen der vi skulle spise frokost.



Mens vi satt og spiste kom Erica, som var lederen over barnehjemmet. Hun kom alltid mens vi spiste for å si hvem som kunne dra til sine nye familier. Jeg hadde ikke akkurat mye tro på at jeg skulle bli lest opp så jeg satt og pirket i eggene mine de fristet ikke i det hele tatt så jeg dyttet tallerkenen vekk fra meg og vendte oppmerksomheten min mot Erica. " Hei alle sammen, vi har da funnet fire nye hjem til fire av dere, vi har funnet to fantastiske menn som vil ha Clove " sa Erica, alle så på Clove som satt med tårer i øynene fordi hun hadde ventet så lenge. " Vi har også funnet en flott alenemor som ville ta seg av Matheo " fortsatte Erica, jeg sendte et smil til Matheo som satt på andre enden av bordet jeg sat ved, han hadde vært den beste guttevennen min her inne og det var kjipt og miste han, men flott at han hadde fått en familie. " Vi har også funnet en familie på tre til Jennifer " sa Erica og klappet i hendene for å få alle opp til henne. " Var det ikke fire? " utbrøyt Katie som så litt rart på Erica. " Jo sant det, vi har også funnet fem gutter som reiser veldig mye og har veldig lyst til å ha en ungdom med seg, hun får hjemmeskole " sa Erica, vi trakk pusten, en sånn opplevelse er virkelig verdt mye for oss foreldreløse. " Og den heldige har vi funnet ut skal være *DN*, siden hun ikke har vært så veldig heldig opp igjennom årene " sa Erica, alle stirret på meg, jeg kunne ikke tro det, var jeg endelig blitt adoptert bort. Jeg gikk opp til Matheo, Clove og Jennifer som sto sammen med Erica. Erica fulgte oss ut og ba oss pakke koffertene våre, vi hadde jo ikke akkurat mye å pakke. Jeg snublet inn på rommet mitt og fant fram en gammel koffert som jeg hadde fått av tanten min før hun forlot meg her. Jeg tok ut det lille av klær jeg hadde i skapet og tok ned den ene plakaten min av favoritt bandet mitt som barnhjemmet hadde gitt meg i bursdaggave fordi de visste at jeg likte de så godt. Da jeg var ferdig med å pakke gikk jeg ut til Matheo som ventet på meg i gangen. Han ga meg en klem før vi tok følge ut til taxien som skulle kjøre meg til mitt nye hjem. Matheo, Clove og Jennifer ble hentet av sine nye famlilier, men jeg måtte bli kjørt fordi de hadde det så travelt. Jeg la fra meg kofferten i bagasjerommet og satte meg i baksetet, Erica kom bort til døra og sa hadet og sa hvor taxikjøreren skulle kjøre, han nikket og vi kjørte ut fra innkjørselen, vekk fra oppveksten min og alle vennene mine. " Det tar omtrent to timer frøken " sa drosjesjåføren og smilte til meg, jeg smilte tilbake før jeg lente meg tilbake og slappet av, det var jo helt umulig å slappe av nå som jeg endelig hadde fått en ny familie, herregud som jeg gledet meg til å møte dem. Jeg merket at øynene mine begynte å glippe og jeg kjente trøttheten komme, så jeg kunne like så godt sove litt. 

 

Jeg våknet igjen av at drosjesjåføren sa at vi var framme, wow hadde det gått to timer så fort? Jeg åpnet opp døra og tittet opp på mitt nye hjem, vent det var noe forferdelig kjent med det, nei det kunne ikke være?

 

Mer?  setter veldig pris på meninger om den første delen og hva dere vil ha mer av :)

 

POSTET BY: Andrea


hits