11.03.2012 | 17:41 | Kategori: 1D Historie-1

I Should Have Kissed You - Del 46 SISTE DEL!

Heey, folkens! Ja. Dette er da den aller siste delen på historien min. Det er også det aller siste innlegget mitt på denne bloggen. Jeg har tenkt mye på det, og funnet ut at jeg ikke har tid til å blogge lenger. Derfor skal jeg slutte å blogge her :(

Det er utrolig trist, for dette har vært noe av det morsomste jeg har gjort. Dere er helt fantastiske alle sammen, og jeg kunne ikke bedt om bedre lesere. Tusen takk for alle kommentarene deres, de har betydd så utrlolig mye for meg.

Julie og jeg planlegger å lage en bok sammen med historiene våre. Så det kan hende det kommer noen inlegg fra meg angående det :)

Tusen takk for en fantastisk blogg tid!! <3


Dere satt på flyplassen og stirret ut på rullebanen. Tenk at du skulle reise hjem allerede! Dere hadde vært i London i noen uker, og det hadde skjedd så utrolig mye. Men det føltes uansett som bare noen minutter. «Hva tenker du på?» Sa Sophie. Du snudde deg mot henne og smilte. «Ikke noe spesielt, bare på hvor bra vi har det.» Hun nikket, og du fortsatte å stirre utover rullebanen. «Jeg kommer til å savne han så veldig.» Fortsatte hun, og en tåre trillet nedover det varme kinnet hennes. Du satte deg tett inntil henne, og la den ene armen rundt skuldrene hennes. «Jeg også.» Dere ble sittende i taushet, mens dere tenkte på de fantastiske kjærestene deres som skulle bli igjen i London. For bare en halv time siden hadde dere tatt farvel utenfor flyplassen, og lovet å ringe eller skype hver dag for å holde kontakten. «Vi får i alle fall snakke med dem hver dag.» Prøvde du, men innerst inne visste du at det ikke var nok. Du kom til å savne de trygge gode armene hans, og det vakre smilet. Øyene, klemmene, kyssene..alt ved Harry var så perfekt. Dere snufset begge to. «Jeg vil bare ikke miste han.» Sa Sophie, og du nikket forståelsesfullt. «Ikke jeg heller.»

 

 En metallisk stemme seg ut av høyttalerne og det var på tide å gå til flyet. Du reiste deg og slang veska over skulderen. «Er du klar?» Sophie reiste deg hun også, og dere begynte å gå mot gaten. Mens dere kom nærmere og nærmere kunne du kjenne hvor mye du faktisk savnet Harry. Du stoppet og pustet tungt. Du kunne gjort alt bare for en siste klem fra han. Plutselig begynte tårene og renne, og du ble stående å gråte mitt i gangen som en annen tulling. «Hei, det går bra. Kom nå.» Sophie så trist på deg, og grep hånden din. Du gikk motvillig etter henne, mens tårene rant som bekker nedover kinnene.



 Dere fant gaten, og stelte dere i kø for å gå på flyet. Plutselig kunne du se noen velkjente krøller hoppe nedover gangen. Hjertet for opp i halsen, og du begynte å løpe mot han. «Harry!» Ropte du og kastet deg i armene hans. Han klamret seg til deg, mens han tørket bort en tåre. «Du må ikke dra fra meg! Jeg kan ikke leve uten deg.» Han så alvorlig på deg mens øynene glitret av tårer. «Jeg vil ikke dra fra deg Harry! Det er det siste jeg vil.» Louis kom løpende opp på siden av dere og stoppet anpusten. «Hvor er Sophie?» Sa han, og du pekte inn mot køen. Han sprang videre og du kunne se Sophie kaste seg i armene hans. «Hvordan kom dere egentlig inn?» Spurte du, og Harry smilte litt. «Vi snek oss forbi vaktene.» Du så skeptisk på han. «Greit da, vi fikk lov siden vi er kjente.» Du ristet på hodet, og ga han en klem. «Vær så snill, ikke dra fra meg.» Ba Harry, og du kunne kjenne at det ikke var noe annet i hele verden du heller ville. «Jeg kan ikke, jeg må tilbake. Hele familien min bor der, og jeg må jo gå på skolen.» Harry sukket, og holdt rundt deg. «Du kan gå på skole her i England, og ha privatlærer med deg når vi er på tour. Familien din kan du se i alle ferier.» Du bet deg litt leppa, mens du stirret inn i de vakre grønne øynene til kjæresten din. Du ville virkelig ikke reise fra han. Flyet deres ble ropt opp en siste gang, og snart ville det dra herfra. «Jeg burde kanskje gå.» Sa du trist, og så fort ned i bakken. Du ville ikke møte det skuffede blikket hans. «*Ditt Navn*, se på meg.» Ba han, og løftet opp haken din med hånden sin. Du så på han, og plutselig visste du hva du skulle gjøre. Du skulle ikke dra tilbake, du skulle bli her med Harry. «Jeg blir her med deg.» Sa du og smilte. Harry smilte, før han lente seg mot deg og dere møttes i et varmt kyss. «Unnskyld å avbryte men..» «Sophie!» Du kastet deg i armene hennes, før dere ble stående å stirre hverandre i øynene. «Vi kan ikke dra tilbake.» Sa du, og hun nikket. «Jeg vet det.» Så tok du hånden til Harry i din, og dere gikk rolig ut av flyplassen.

 

20 år senere

 

 «Mamma!» Loretta kom løpende mot deg. Du fanget henne i luften og ga henne en stor klem.

 



 «Hei vennen, har du hatt det fint i barnehagen?» Den lille jenta nikket, og du satte deg ned på gulvet med henne i fanget. «Pappa dro til butikken for å handle middag.» Sa hun og smilte stort. Hun reiste seg fra fanget ditt, og plukket opp noe fra bordet. «Hva er dette?» Hun satte seg i fanget ditt igjen, og du åpnet boken forsiktig. Et smil bredte seg om munnen din, og du fikk en god følelse da det første bildet lyste mot deg. «Det er et album, fra da pappa og jeg var unge.» Dere ble sittende å se på alle de gamle bildene fra da du og Harry var unge. Du kunne huske dagen da Harry hadde bedt deg om å bli i London som om den var i går. Du kunne høre at ytterdøra smalt igjen, og like etter sto Harry på kjøkkenet med armene fulle av bæreposer. «Hei!» Loretta hoppet bort til han, og han bøyde seg ned for å klemme henne. «Har du hatt en fin dag på jobben?» Spurte du, og Harry satte fra seg posene. «Perfekt som alltid.» Svarte han, og kysset deg kjærlig. «Hva er dette?» Han plukket albumet opp fra gulvet, og dere satte dere i sofaen alle tre. «Jeg husker alt som om det var i går.» Sa han, og du klemte Loretta inntil deg. «Konsertene, bryllupet, da jeg løp etter deg på flyplassen.» Han lo litt, og du følte deg så lykkelig. Tenk at foreldrene dine hadde gått med på la deg bli. Du kunne ikke bedt om en bedre mann enn Harry. «Se så søte vi var.» Sa du, og pekte på et bilde av deg, Sophie, Harry og de andre guttene. «Det er vi fortsatt det.» Han lente seg mot deg, og ga deg et langt kyss. «Æsj!» Loretta løp ut av stuen, og dere ble sittende å le. «Jeg elsker deg *Ditt Navn*.» Sa Harry, og du la deg i armkroken hans. «Jeg elsker deg også Harry, og det vil jeg alltid gjøre.»


Hva syns dere om historien min?

 

Takk for meg! Vi snakkes forhåpentlig vis snart angående boken :)

LOVE YOU folkens <3



POSTED BY: HEDDA


08.03.2012 | 21:43 | Kategori: 1D Historie-1

I Should Have Kissed You - Del 45

Heeey! Denne delen ble desverre litt kort, men jeg har mindre tid en ellers nå. Derfor har jeg bestemt meg for å slutte historien min nå, så dette her er nest siste del :( Det er sykt trist å tenke på hvor lenge jeg faktisk har skrevet på denne historien, og på alle de søte og oppmuntrende kommentarene dere gir meg. Dere er virkelig utrolige. Jeg kjenner igjen mange av navnene deres, og det er utrolig koselig å vite at folk setter pris på det jeg skriver. Men, den måtte jo slutte en gang.


Visste du hvem det var? Herregud, hvem kunne det være. Harry rynket pannen, og så skeptisk på deg. «Vil du virkelig vite det?» Du så på han som om han var en idiot. «Seriøst?» Stønnet du, og han flirte. «Hannah.» Sa han plutselig, og du skvatt til. Hvordan i huleste visste han hvem Hannah var? Hannah var en venninne av deg og Sophie fra skolen, men du hadde ikke snakket med henne på lenge. «Hvordan visste du at jeg kjente henne?» Harry gliste. «Døh, facebook og twitter er ikke så langt unna hverandre altså. Jeg så jo at du var en felles venn.» Han ga deg et fårete smil og du face palmet deg selv. «Serr, jeg visste ikke at hun hadde vært her på konsert en gang.» Sa du. Hun kunne i det minste ha sakt fra til deg at hun var her, hun visste jo det. «Hva gjør vi nå da? Hvordan skal vi fortelle det til Zayn?» Du så trist på Harry, som sluttet å smile og fikk et alvorlig blikk. «Det er det som er problemet, vi kan ikke si det til han.» «Hva!? Vi må jo det.» Nesten ropte du. «Slapp av.» Hvisket Harry og så seg litt rundt i rommet. «Greit da, men det blir din jobb.» Du tok en stor slurk av frappen, mens du prøvde å finne ut en måte å fortelle det til Zayn på. Stakkars, han kom jo til å bli helt knust. «Greit, jeg forteller han det i kveld.» Harry sendte deg et takknemlig smil. «Det er jenta mi det.» Sa han, og reiste seg fra stolen sin. «Skal vi gå tilbake til hotellet?» Du nikket og reiste deg, før du drakk opp det som var igjen i koppen og kastet den. Harry grep hånden din, og dere vandret ut på gaten.

 

 

Dere hadde sittet oppe på rommet til guttene hele kvelden, og bare sett film og slappet av. Det hadde vært en slitsom uke. Du sukket fornøyd, mens du la deg godt til rette i de trygge armene til Harry. Tenk så mye som hadde skjedd på så kort tid. Men det var ingenting du angret på, tvert imot. Du kunne egentlig ikke vært mer lykkelig. «Går det bra jenta mi?» Hvisket Harry, og kysset deg lett på pannen. «Mhm.» Sa du, og nikket. Du kikket bort på Louis og Sophie, som lå og småsnakket i den andre enden av sengen. De var så søte. Du smilte og lente hodet enda nærmere Harry. Han bøyde seg ned og plantet et varmt kyss på leppene dine. En varme spredte seg i hele kroppen din, og du kunne kjenne sommerfuglene i magen som kom hver gang han kysset deg. «Hvordan gikk det med Zayn?» Hvisket han, og du tok en rask titt på Zayn. Han så litt trist ut, men han hadde da tatt det bra. «Det går fint, han tok det bra. Han kunne jo ikke forvente at hun var singel heller.» Harry lo, og du måtte le litt selv. «Jeg elsker deg.» Sa Harry plutselig, og du så drømmende på han. «Virkelig?» Han kysset deg igjen, og du fikk den samme gode følelsen. «Ja.» Du smilte. «Jeg elsker deg også.»

 






Hva syns dere om at det er nest siste del?

Gleder dere dere til å se hva som skjer i den siste?

 

POSTED BY: Hedda


06.03.2012 | 21:14 | Kategori: 1D Historie-1

I Should Have Kissed You - Del 44

Heeey folkens! Først vil jeg bare si TUSEN takk for alle de søte og hyggelige kommentarene. Blir serr rørt jeg! haha <3 Dere er virkelig verdens beste lesere!

 

Jeg la meg ned i sengen igjen, og lukket øynene. «Ok. Vi ses snuppelura mi!» «Hade, søta!» Svarte hun, før hun la på. Jeg ble liggende en stund å høre på pipetonen, før jeg slo av mobilen og la den på nattbordet. I dag skulle jeg fortelle henne det..?


 

Back to you:

 

 Du sa ?hadet? til Sophie, og ble stående å trippe foran hovedinngangen på hotellet. Du hatet å vente, uansett hvor kort ventetiden var. Hva var det Harry ville snakke med deg om? Han virket liksom litt nervøs da han sa det. Kanskje han bare ikke hadde kommet helt over det som skjedde i går, ikke at det var så rart. Det hadde skjedd så mye på kort tid i det hele tatt. Du stirret tomt på bilene som suste forbi, mens du lukket all lyd ute og lot scenene fra i går surre rundt i hodet som en film. I det første øyeblikket hadde du skværet opp med Nathalie, den største bitchen du noen gang hadde kjent. Så hadde Sophie fortalt om søsteren sin. Du ristet på hodet, og så deg forvirret rundt. Hvor ble det av Harry? Plutselig kunne du kjenne to par myke varme hender snike seg rundt midjen din, og Harry ga deg en god klem bakfra. «Hei jenta mi, sorry at det tok litt tid.» Du smilte, og tok hånden hans i din. «Det går bra.» Løy du, og dere begynte å gå hånd i hånd ned mot Starbucks. På veien fikk dere flere blikk, men dere brydde dere ikke. Akkurat nå var det bare dere to, i deres helt egen lille boble. Du smilte lykkelig mens du kikket bort på Harry. Han smilte varmt og klemte hånden din. «Fikk dere shoppet noe fint da?» Spurte han, og et øyeblikk sprakk boblen. Du kunne kjenne sommerfuglene som begynte å flakse i magen med en gang du tenkte på møtet med Cher i dag. «Vi møtte Cher, hun sier vi skal lage en sang sammen.» Sa du stolt, og Harry flirte. «Ikke le, det er sant!» Sa du irritert, og Harry hevet hendene over hodet. «Jeg tror deg, jeg tror deg. Ikke skyt.» Du geipet til han, før han grep hånden din igjen og ledet deg inn på Starbucks. «Finn et bord du, så skal jeg kjøpe kaffe.» Du nikket, og fant et lite bord innerst i et hjørne av cafeen.

 Etter en liten stund kom Harry tilbake med to herlige frappeccinoes, og han satte dem elegant på bordet.



 «Så, hva var det du ville snakke med meg om?» Sa du, og Harrys ansikt ble stramt. Hva var det som var så ille? Du fikk en uggen følelse i magen. Som du hadde fortalt deg selv tidligere, det var nok problemer nå. Du ville bare nyte resten av ferien sammen med den herlige kjæresten din. Harry kremtet litt før han bøyde seg mot deg. «Du vet du fortalte om Zayns dameproblemer, sant?» Du kremtet, og smilte skjevt. «Joda, hvordan det?» Var det dette han ville snakke med deg om? Du måtte nesten le. «Jo, jeg har funnet ut hvem det var.» Du lente deg enda lenger over bordet, og kysset han lett på nesen. «Hvem da?» Sa du ivrig, mens du satte deg tilbake i stolen og tok en liten slurk av kaffen.

 

 «Oj, shit!» Utbrøt du, og flere blikk snudde seg etter deg. ?Harry begynte å le, og du stakk tungen ut i den varme luften. «Hjejne fjyys.» Sa du, og Harry lo enda mer. «Du hva for noe?» Du så dumt på han. «Hjerne frys.» Sa du igjen. «Å, ja jeg glemte å si at det var isbiter i iskaffen din.» Harry flirte og du geipet til han. «Men hvor var vi, hvem er det?» Han kremtet litt, og lente seg mot deg igjen. «Det var på den samme konserten som du sang på, han sluttet aldri å snakke om øynene hennes! Han hadde bare vinket til henne fra senen.» Han stoppet og tok en slurk av kaffen sin. Du veivet utålmodig med armene for å få han til å fortsette. «Og?» Harry satte fra seg koppen og svelget. «Og, jeg har funnet henne på twitter!» Du smilte glad. «Så bra! Da kan vi jo kontakte henne da, få henne til å komme hit og overraske Zayn.» Men Harry så ikke like glad ut, hva var det som var så dumt? «Hva er det? Er du ikke glad på hans vegne.» Spurte du, og Harry nikket. «Så klart er jeg det, det er bare.» Nå var du lei av de pausene hans. «Bare hva da!» Sa du, og Harry stirret tomt på den andre siden av rommet. «Hun har allerede kjæreste, og jeg tror du vet hvem det er..»


Hvem tror dere det er?

Hva syns dere om historien så langt? Har en slags overraskelse til dere snart, ikke forvent noe veldig stort altså. Men jeg syns i alle fall det er litt kult :)

 

Vil dere ha mer?

 

POSTED BY: Hedda

 

 


05.03.2012 | 21:18 | Kategori: 1D Historie-1

I Should Have Kissed You - Del 43

Heey! Beklager så mye at det kommer så lite deler fra min kant nå for tiden, men jeg har den samme gamle unnskyldningen fortsatt. Den lille tiden jeg har av fritid bruker jeg på å blogge vanlig, altså nyheter og sånt om guttene. Det er jo ganske viktig det og, sant? Men jeg prøver å skrive så ofte jeg kan, og håper at det blir mer tid snart. Nå kommer i alle fall Del 43, så Enjoy! :D

 

Dere ble stående å studere hverandre en stund, før Sophie plutselig begynte å smile. «Du, vi har jo samme størrelse sant?» Du nikket. «Hva om vi spleiser på en, også kan vi bytte på å bruke den!» Du facepalmet deg selv, og lo. «Smart idè, at vi ikke tenkte på det før.» Dere lo litt, og begynte å gå mot prøverommene da en velkjent stemme snakket til dere. «*Ditt Navn*? Sophie, er det dere?» Du snudde deg og stirret rett inn i øynene på selveste..




 

«Ohmigod!» Du holdt deg for munnen og kvalte et lite hyl. Sophie så på deg med store øyne, og du måtte tvinge deg selv til ikke å hoppe i taket. «Ehm, ja. Hvordan vet du hvem vi er?» Du fortsatte å stirre målløst på henne, og det bredte seg et stort smil om leppene hennes. «Så klart vet jeg hvem dere er! Jeg har da sett bilder av dere og guttene i flere magasiner.» Du nikket stille, og prøvde å samle tankene. Her sto du og snakket med Cher Lloyd! En av de kuleste personene i hele verden, og hun visste hvem du var. Du hadde alltid sett opp til Cher, hun var så original og brydde seg ikke om hva folk syntes om henne. Det var fra hennes antrekk du hadde tatt inspirasjon til mange av dine egne antrekk, og ellers alt ved musikken hennes var bare rått.




«Hva gjør du her?» Spurte du, og Sophie så dumt på deg. Herregud, hvorfor spurte du om det? Nå måtte hun tro at du var helt dum, selvfølgelig var hun på shopping. Du rødmet litt, men Cher bare smilte. «Jeg var ute med kjæresten min, men han måtte et annet sted så jeg tenkte å shoppe litt før jeg dro hjem.» Du smilte fra øre til øre, dette var så kult. «*Ditt Navn* er så stor fan av deg!» Glapp det ut av Sophie, og du stirret strengt på henne. Hvorfor måtte hun si det? Sophie trakk på skuldrene og nikket mot Cher. «Virkelig? Jeg syns det er så rart å tenke på at jeg, dere vet. Er kjent.» Du nikket igjen, du visste hvordan den følelsen var. Det var rart å bli kjent igjen på gaten, noe dere hadde blitt oftere og oftere. «Så jeg hører du liker å synge? Eller, jeg så faktisk en video på YouTube.» Hun smilte enda bredere, og du måpte enda dypere. «Kanskje vi kunne finne på noe en dag? Bare oss jentene, hadde vært så kult å lage en låt sammen eller noe sånt.» Du stirret på Cher, så på Sophie og så på Cher igjen. Var hun seriøs nå? Ville hun lage en sang med dere, dette var for godt til å være sant. «Så klart, det hadde vært kjempe kult!» Sa du ivrig, og smilte fornøyd. «Så bra! Her er nummeret mitt, så snakkes vi senere i uka?» Du tok imot lappen med nummeret på, og stirret vanntro på det. «Det gjør vi.» «Ha det da jenter, hyggelig å møte dere.» Cher vinket før hun gikk rolig ut av butikken. Øyeblikket etter at hun hadde lukket døren bak seg begynte du å hyle. «Herregud, kan du fatte hva som nettopp skjedde?» Hylte du, og Sophie himlet med øynene. Hun hadde aldri vært like begeistret for Cher som deg. «Ta det rolig da, det blir sikkert gøy.» Du so henne løst i skulderen. «Gøy? Det kommer til å bli rått.» Hun lo litt, og du fortsatte å hoppe rundt. «Skal vi gå og kjøpe kjolen eller?» Sophie viftet med den nydelige lille blå kjolen foran øynene dine, og du prøvde å samle tankene mens dere gikk mot kassen for å betale.

 

Harrys synspunkt:

 

Jeg satt og stirret i veggen mens jeg knuget mobilen i hånden. Det hadde tatt lang tid å fordøye alt som hadde skjedd i går, og nå ville jeg bare snakke med *Ditt Navn*. Jeg gledet meg sånn til hun kom hjem, og vi kunne sette oss ned og snakke ut. Det var en av de tingene jeg likte så godt ved henne. At vi kunne snakke så åpent om alt mulig. Jeg slapp meg ned på senga og lot mobilen falle ut av hånden. Jeg lukket øynene og lot tankene virre rundt.

 

Plutselig begynte mobilen å ringe, og jeg slo brått øynene opp igjen. Jeg kunne kjenne smilet om munnen med en gang jeg så navnet hennes lyse på displayet, og jeg trykket svar med en gang. «Heey, hvordan går det?» Sa hun, og jeg måtte smile enda mer av den søte stemmen hennes. Hun virket så glad, og det gjorde meg i bedre humør også. «Bra, sitter på hotellet. De andre et på Starbucks.» Det ble stille en stund, og jeg kunne nesten høre at hun rynket pannen i den andre enden. «Går det bra med deg? Hvorfor er du ikke med de andre.» Pusten hennes hadde blitt helt rolig, og jeg skjønte at hun hadde stoppet helt opp. Jeg kunne høre Sophie hviske noe, men ikke hva. «Nei da, jeg har det fint. Er bare så mye å fordøye fra i går så jeg trengte litt tid for meg selv.» Pusten hennes gikk fortere igjen, så hun hadde tydeligvis begynt å gå. «Skjønner. Vil du jeg skal komme opp?» Jeg måtte smile enda mer, hun var så søt. «Det går fint, men kanskje vi kunne stikke en tur på Starbucks senere i dag. Bare oss to?» Du holdt pusten ett sekund, mens du ventet på svar. «Klart det! Noe spesielt du vil snakke om?» Jeg beit meg litt i leppa, mens jeg tenkte meg om. Skulle jeg fortelle henne det nå? Nei, jeg ventet til senere. «Kanskje det, men mest vil jeg bare være sammen med deg. Jeg har savnet deg sånn i dag.» Hun fniste litt. «Jeg har savnet deg og, selv om vi bare har vært borte noen timer da.» «Det er nok for meg.» Svarte jeg, og jeg kunne høre hvordan ansiktsuttrykket hennes formet seg til et eneste smil. «Vi er tilbake på hotellet snart, så vi kan dra ut da. Ok?» Jeg la meg ned i sengen igjen, og lukket øynene. «Ok. Vi ses snuppelura mi!» «Hade, søta!» Svarte hun, før hun la på. Jeg ble liggende en stund å høre på pipetonen, før jeg slo av mobilen og la den på nattbordet. I dag skulle jeg fortelle henne det..

 


 Sorry litt lite bilder, men bildeopplastningen sluttet å virke :(

 

Hva tror dere det er Harry vil snakke med deg om?

 

Vil dere ha mer? Lemme know :D

 

POSTED BY: Hedda

 


27.02.2012 | 21:15 | Kategori: 1D Historie-1

I Should Have Kissed You - Del 42

Heeey! Fikk tid til å skrive i dag, så da ble det jaggu en del til på dere! :D Tuuuuusen takk for verdens søteste kommentarer, dere gir meg så mye mer lyst til å skrive! <3

 


«*Ditt Navn*! Du må ståååå opp!» Du skvatt til og åpnet øynene. «Helluu syvsover!» Sophie hadde satt seg oppå deg, og nå stirret hun på deg meg et skøyeraktig smil. Du gjespet høy og lenge, før du gned søvnen ut av øynene. «Hvor mye er klokka?» Mumlet du mens du så deg forvirret rundt i hotellrommet. «Mye nok til at du burde stå opp.» Fortsatte hun og dro litt i deg. «Kom igjen da! Du skal være med meg på shopping i dag.» Du stønnet litt før du skjøv Sophie av deg og satte føttene varsomt ned på det kalde gulvet. «Hvordan går det?» Sa du og begynte å rote rundt i kofferten din etter noe å ha på. «Hva mener du?» Sophie satt fortsatt i senga de, og nå stirret hun på deg med store dådyrøyne. Du stoppet opp og så dumt på henne. «Husker du ingenting av hva som skjedde i går eller?» Sophie strakte armene i været, før hun slapp seg ned på madrassen. «Å, det er jeg ferdig med. Det jeg trenger nå er en skikkelig shopping runde med min beste venninne!» Du smilte til henne og ristet litt på hodet. Den jenta var virkelig noe for seg selv, det var vel noe av det du likte så godt ved henne. Du begynte å kle på deg mens Sophie satt og nynnet rolig på en velkjent sang. Plutselig spratt hun opp og begynte å løpe rundt i rommet med armene ut til siden. «Do I sound like a helicopter?» Sa hun mens hun fløy rundt, og lagde noen voldsomme *brrrr-e* lyder. Du facepalmet deg selv, mens du lo av synet. «Wow, du ser bra ut! Skulle ønske jeg turte å kle meg som deg.» Hun stoppet og studerte deg opp og ned. Du smilte enda bredere, og tok en kikk på deg selv i helfigur speilet. Jammen så du bra ut.




Hvis det var noe du faktisk var litt stolt over ved deg selv, var det stilen din. Du hadde alltid hatt din egen stil, og den funket tydeligvis bra også. «Takker, ser ikke så verst ut du heller da.» Sa du og gjorde en liten piruett. Sophie fniste og fant fram vesken sin. «Skal vi gå eller?» «Japp, skal bare sende en melding til Harry. Fikk du snakka med Louis forresten? Han var skikkelig lei seg stakkar.» Du måtte smile litt ved tanken på hvordan Louis hadde reagert i går, og Sophie smilte hun også. «Vi fikk snakket en god stund, så alt er bra.» Du tok opp mobilen din, og tekstet Harry at du ble borte noen timer. «Flotters, da går vi da.»

 

Dere forlot hotellet og begynte å vandre nedover gata. «Noe spesielt du skal ha?» Spurte du, og fulgte blikket til Sophie. Det stoppet på en utstillingsdukke i et digert glass vindu, og dere stoppet for å beundre det. «Den der tenkte jeg.» Sa hun, med øynene fortsatt klistret på dukken. Det var en liten lyseblå kjole, med korte armer og egentlig var den bare ubeskrivelig søt. «Ikke hvis jeg kjøper den først!» Sa du, og i samme sekund rev dere blikket vekk fra kjolen og styrtet inn i butikken. «Du våger ikke!» Skrek Sophie, men stoppet brått da hun oppdaget at halve butikken stirret sjokkert på henne. Hun rødmet, og du kvalte en liten latter. Noe som var ganske vanskelig. Så løp dere videre, og rev til dere hver deres kjole. «Vi får se hvem som kler den best da.» Sa Sophie, og du nikket. Dere gikk tause mot prøverommene, og du krysset fingrene for at den ville passe deg best. Du hang fra deg kjolen, og begynte å kle av deg dine egne klær. «Vedder på du kler den best.» Hørte du Sophie si fra et annet prøverom, og du smilte litt. Så hun var i det humøret altså. «Vi får nå se på det da.» Sa du, og dro den lille kjolen over hodet. «Kan du sippe meg opp?» Spurte du, og akkurat da åpnet forhenget seg. Sophie fikk store øyne. «Åh, var det ikke det jeg tenkte. Du kler jo alt.» Du fniste, litt og snudde ryggen til henne. «Sipp meg opp da, og så må jeg få se ordentlig på deg.» Hun gjorde som du sa, og dere gikk ut av prøverommet for å studere hverandre og dere selv i et større speil. «Du er så søt i den kjolen Soph!»




Sa du, og mente det. Hun så ut som verdens nydeligste Alice in Wonderland og du ble usikker da du så deg selv. «Sier du! Den sitter jo perfekt på deg.» Dere ble stående å studere hverandre en stund, før Sophie plutselig begynte å smile. «Du, vi har jo samme størrelse sant?» Du nikket. «Hva om vi spleiser på en, også kan vi bytte på å bruke den!» Du facepalmet deg selv, og lo. «Smart idè, at vi ikke tenkte på det før.» Dere lo litt, og begynte å gå mot prøverommene da en velkjent stemme snakket til dere. «*Ditt Navn*? Sophie, er det dere?» Du snudde deg og stirret rett inn i øynene på selveste?


Oooh, hvem tror dere det er? Vil dere ha mer?

 

Forresten så ble jeg replied av Liam på twitter i dag! Vil si at han svarte på tweeten min, hoho. Føte for å dele det med dere søtinger siden jeg ble så glad!

 

POSTED BY: Hedda

 

 


26.02.2012 | 20:08 | Kategori: 1D Historie-1

I Should Have Kissed You - Del 41

Heeey! Tusen, tuden takk for alle de søte kommentarene dere gir meg. Setter så stor pris på det at dere aner ikke. Dere er virkelig verdens beste lesere! Derfor bestemte jeg meg for å skrive enda en del til dere i dag :) Kanskje ike den mest spennende men...Håper dere liker den! <3

Du sendte meldingen, før du puttet mobilen tilbake i veska og snudde deg mot Zayn. «Hva var det du ville snakke med meg om?»..


 

Zayn så nervøst på deg, og bet seg litt i underleppen. «Altså, lover du og ikke le av meg?» Av en eller annen grunn begynte du å slappe litt av med en gang han sa det, kanskje det ikke var så farlig. Du smilte stort, og Zayn så enda mer nervøs ut. «Jeg lover.» Han trakk pusten før ordene rant ut som en foss. «Jegmøtteenjenteogjegersuperforelsketmenjegvetikkehvemhuner.» Du begynte å le, ikke fordi det han sa var morsomt. Men fordi du ikke skjønte bæret av hva han hadde sakt.



«Du lovet ikke å le» Sa Zayn og så irritert på deg. «Sorry, men jeg skjønte ikke hva du sa. Kan du si det igjen, litt saktere?» Han stønnet før han sa det igjen. «Jeg møtte en jente, og jeg ble superforelska. Men jeg vet ikke hvem hun er!» Han sukket litt, og du la en trøstende arm rundt han. «Slapp av Zayn, vi skal nok finne henne. Når vi har kommet tilbake til hotellet skal jeg hjelpe deg, og vi skal ikke gi oss før vi finner henne. Deal?» Zayn nikket, og smilte. «Deal.» Dere ble sittende en stund, før Zayn hoppet ned fra vasken og du gjorde det samme. «På tide å gå tilbake.» Han viste vei ut, og du rettet litt på kjolen før dere åpnet døren og musikken strømmet ut.

 

Zayns synspunkt:

 

Det føltes godt å ha *Ditt Navn*, hun var som en slags søster for meg. Alltid når det hadde skjedd noe, eller jeg trengte hjelp var hun der for meg. Og jeg for henne. Jeg smilte og fulgte etter henne inn i folkemengden. «Jeg må prøve å finne Harry!» Skrek *Ditt Navn*, og jeg nikket. Vi banet oss vei igjennom de dansende gjestene til vi kom midt ute på dansegulvet. «Der er han!» Sa jeg, og pekte mot Harry, Niall, Liam, Louis og Danilelle som sto og danset. Hun lo, og vi skyndte oss bort til dem. Jeg håpet at *Ditt Navn* hadde rett. At vi skulle finne henne. Jeg hadde møtt henne på en konsert for noen uker siden, og etter det hadde jeg ikke klart å slutte å tenke på henne. Virkelig bra jeg hadde *Ditt Navn* nå.

 

Back to You:

 

Dere fikk banet dere vei fram til de andre, og du kastet deg i armene til Harry. «Heey!» Sa han, og svingte deg rundt. «Hvor har dere vært?» Han nikket mot Zayn, som sto litt for seg selv og så ut som han tenkte på noe veldig viktig. Du smilte stort mens du lente deg nærmere Harry. «Zayn har litt dameproblemer, trengte litt hjelp.» Harry nikket forståelsesfullt, før han blunket til deg. «Skjønner.»

Dere danset en stund, før Harry trakk deg med bort fra dansegulvet. «Vil du ha?»



Han skjenket litt drikke fra en stor bolle over i et glass, før han rakte det til deg. «Takk.» Du tok en slurk av det rosa vannet, og rynket på nesen. Herregud så søtt! «Hvor ble det av Sophie?» Spurte Harry, og tok en slurk av sitt eget glass. «Hun, måtte hjem.» Sa du raskt. Det var nok best å la henne fortelle det selv, om hun hadde lyst. «Ble litt sliten.» Harry satte fra seg glasset og grep hånden din. «Skjønner. Kanskje på tide at vi drar hjem også?» Du nikket, og kysset han for på munnen før dere gikk tilbake til de andre. «Vi drar hjemover nå, blir dere med?» Louis stoppet brått, og så skremt på deg. «Ohmigod, hvor er Sophie?!» Du lo litt av den plutselige bevegelsen hans. «Hun dro hjem.» Louis så ut som han skulle begynne å gråte, før han dro med seg både deg og Harry. «Jeg blir med hjem, med en gang, Fatter dere hvor slem jeg er? Jeg har ikke en gang ringt henne!» Harry smilte til deg og himlet med øynene, mens dere ble dratt ut på gaten. «Taxi!» Ropte Louis og veivet med armene. «Det er et nødstilfelle!!» En taxi stoppet foran dere, og dere skyndte dere inn. Det ble godt å få snakket litt ordentlig med alle sammen i morgen, spesielt Sophie og Nathalie. Men nå ville du bare sove..


 

Vil dere ha mer??

om dere er flinke til å kommentere skal jeg skrive ASAP ;) Forhåpentlig vis i morgen, men er ikke helt sikkert.

 

POSTED BY: Hedda


26.02.2012 | 18:14 | Kategori: 1D Historie-1

I Should Have Kissed You - Del 40

Heeey folkens! Sorry for lite oppdateringer på historien, men jeg har så lite tid. Prøver å få skrevet så ofte som mulig, og skal prøve å bli litt flinkere til å oppdatere :)

«Søsteren min døde!» Hørte du Sophie rope etter deg idet du begynte å gå, og du stanset brått i det du hørte henne falle i bakken..


«Sophie!» Skrek du mens du styrtet ut i gangen. Du kastet deg på knærne foran henne, mens du dro henne opp på fanget ditt. Kroppen hennes ristet, og du prøvde å roe henne ned. «Hva mener du? Du har da ingen søster.» Hvisket du beroligende mens du strøk henne rolig over ryggen. Sophie så på deg med et slørete blikk, mens hun prøvde å holde gråten inne. «Du husker jeg fortalte at mamma var gravid?» Hulket hun, og du kunne kjenne gråten presse på bak øyelokkene med en gang hun sa det. Sophie hadde alltid vært enebarn, og hun hadde blitt så glad da moren ble gravid. «Det var en jente, men hun døde rett før fødselen.» Du reiste deg forsiktig opp, før du dro Sophie opp fra gulvet og hjalp henne inn på dame toalettet.

 

Harrys synspunkt:

 Hvor ble det av *Ditt navn*? Hun og Nathalie hadde gått ut for å stelle seg etter å ha skværet opp, men så kom bare Nathalie tilbake. Jeg kikket nervøst bort på de andre som sto og danset sammen med noen randome fans. «Skjer a?» Louis dultet meg i skulderen, mens han så spørrende på meg. «Jeg vet ikke, *Ditt Navn* kom jo aldri tilbake. Kanskje jeg bør gå og se etter henne?» Louis tenkte seg om før han svarte. «Hun er mest sannsynlig sammen med Sophie, hun er heller ikke her.» Han så seg rundt i rommet for å være helt sikker, før han trakk på skuldrene. «Sikkert noe jente greier.» Jeg sukket. Kanskje Louis hadde rett, at det var best å la henne være alene. Men jeg ville jo vite om det hadde skjedd noe, hvordan hun hadde det. Jeg så meg rundt i rommet, på alle menneskene som danset tett på dansegulvet eller sto og pratet høylytt med hverandre.



Alle så lykkelige ut, alle bortsett fra meg. Jeg måtte smile litt av Niall som gjorde noen fiffige moves på dansegulvet, men av en eller annen grunn fikk jeg ikke lyst til å joine. Det var så rart. Vanligvis elsket jeg å feste, men nå som *Ditt Navn* ikke var her virket det ikke så fristende lenger. «Går det bar eller?» Nå hadde Liam kommet bort, og både han og Danielle så bekymret på meg. «Joda, jeg er bare så bekymret for *Ditt Navn*. Hun har ennå ikke kommet tilbake.» Liam smilte og klappet meg lett på skulderen. «Slapp av, hun kommer snart tilbake. Hun er sikkert bare sammen Sophie og snakker ut om Nathalie, de har jo hatet hverandre lenge slik jeg så det.» Jeg prøvde meg på et lite smil. Kanskje de hadde rett, hun kom sikkert snart tilbake. Jeg var bare så redd for å miste henne. Jeg hadde aldri møtt noen som *Ditt Navn* før, og tanken på å leve uten henne var uutholdelig. «Kom, så stikker vi bort til Niall og Louis.» Liam pekte mot de to guttene som rocket løs på dansegulvet, og Harry fulgte etter. «Vet du hvor Zayn er?» Spurte Liam plutselig, og jeg oppdaget at jeg ikke hadde sett han på en stund. Etter vi hadde snakket med de tre jentene, og festen hadde startet hadde han forsvunnet. Jaja, han kommer sikkert snart tilbake.

 

Back to you:

 Sophie lente seg mot vasken før hun blåste vekk håret fra øynene, og så trist inn i sitt eget speilbilde. «Her.» Du rakte henne litt papir, og hun snøt nesen. «Takk.» Sa hun grøtet, før hun fylte vasken. Hun fylte hendene med kaldt vann og vasket ansiktet flere ganger før hun tørket det bort. «Sorry, det var ikke meningen å bli så sur i stad. Men alt skjedde på en gang.» Hun prøvde seg på et lite smil, og du smilte tilbake. «Jeg skjønner deg godt, det er ingenting å unnskylde for.» Dere sto tause en stund før det banket på døren. Sophie så rart på deg, og du trakk på skuldrene. Hvem banket på for å gå på do, det var da ikke særlig normalt? «Eh, kom inn?» Sa du, og døren åpnet seg forsiktig. Et velkjent ansikt kikket forskrekket inn, før han kom helt inn i rommet. «Så det er sånn det ser ut på jentedoen. Har alltid lurt på det.» Zayn flirte litt, før blikket hans ble alvorlig igjen. «Hva gjør du her? Er ikke du på festen.» Zayn skar en grimase, før han satte seg på vasken. «Joa, men jeg lurte på hvor dere var. Dere kom jo aldri.» Du måtte smile. Selv etter alt som hadde skjedd passet han fortsatt på deg, nesten som en storebror.

«Jeg tror jeg drar tilbake til hotellet.» Sa Sophie og beveget seg mot døren. «Skal jeg bli med deg?» Sa du kjapt, og hun stanset litt. «Nei, nei. Bli her. Jeg trenger litt tid alene, også vil jeg gjerne snakke med mamma.» Du nikket. «Skjønner, gå du så skal jeg ringe etter en taxi.» «Takk.» Sophie forsvant ut døren, og du ringte etter en taxi med en gang.

Da du var ferdig satte du deg ved siden av Zayn. «Skal vi gå tilbake eller?» Sa du og så spørrende på han. Zayn åpnet munnen, men lukket den igjen. Det var tydelig at det var noe han ville si. Du stirret på han, og han åpnet munnen igjen. «Det, det er noe jeg må snakke med deg om..» Han så ned i bakken, og du fikk en urolig følelse i magen.



Det var da nok vanskeligheter nå? «Å?» Han så på deg, men før han rakk å fortsette plinget det fra mobilen din. «Sorry, må bare sjekke.» Sa du, og fisket mobilen opp fra veska. Det var fra Harry:

-Hey søta, hva skjer? Blir urolig for deg, vil du at jeg skal komme noe sted? Call me ASAP!!

 

Du måtte smile. Han var så søt når han ble urolig. Du kjente Harry godt, han gikk aldri glipp av en god fest. Men nå var det tydeligvis noe annet. Du trykket på svar, før du skrev en rask melding tilbake.

-Alt er ok, måtte snakke med Soph. Kommer snart tilbake, så gidder ikke ringe nå. Ses snart søta!

Du sendte meldingen, før du puttet mobilen tilbake i veska og snudde deg mot Zayn. «Hva var det du ville snakke med meg om?»..


Vil dere ha mer??

Dere som ikke har lest fra begynnelsen, og som gjerne vil. Scroll ned på siden til dere kommer til Kategorier, og trykk på "1D Historie-1". Jeg vet det er en del annet på toppen, og litt av en anne historie men hvis dere balr heeeelt nederst så finner dere de første delene :)

POSTED BY: Hedda


15.02.2012 | 22:13 | Kategori: 1D Historie-1

I Should Have Kissed You - Del 39

Heeey, sorry for lite blogging fra min side i dag men jeg har en prøve i morgen som jeg måtte øve på :) Men her kommer i alle fall en ny del! ENJOY <3

«Vi fikser dette, ok?» Du smilte og ga henne en klem. «Hva faen!?» Du skvatt rundt og stirret rett inn i verdens skumleste blikk?

 


 

«Sophie» Stammet du, og la en beskyttende arm rundt Nathalie. Sophie la armene i kors, og stirret trassig på deg mens hun blåste et lite hårstrå vekk fra øynene. «Ja.» Nathalie vred usikkert på seg, mens hun åpnet munnen uten at en lyd kom ut. Du kremtet litt. «Jeg tror det er best at vi snakker litt sammen.» Sa du, og slapp Nathalie. «Bare oss to.» Sophies blikk mildnet litt, og hun slapp armene ned langs siden og lot dem dingle. «Kanskje du kan?» Sa du til Nathalie, og hun nikket før hun åpnet døren og gikk in til de andre. Døren smalt igjen, og Sophie så tomt på deg. «Hva var det der for noe? Jeg trodde vi hatet henne, har du glemt alt hun har gjort mot oss eller?» Hun sukket og satte seg ned langs veggen med beina trukket opp inntil seg.



Du satte deg ved siden av henne, og begynte å fikle med hendene dine. «Da jeg gikk for å se om jeg hadde glemt mobilen min støtte jeg på Harry. Og han gråt..» Du stoppet litt og trakk pusten dypt. Bildene du fikk i hodet av Harrys blikk og tårene hans fikk deg til å ville gråte. Sophie stirret ned i bakken, og ventet på at du skulle fortsette. «Han fortalte at hun hadde kysset han, og jeg gikk inn for å..du vet, kjefte på henne. Men så fant jeg henne gråtende inne i et kott.» Sophie flirte litt. «Det skulle jeg gjerne sett ass.» Du stønnet. «Hør da Sophie, hun er ikke som vi har trodd.» Sophie reiste seg brått. «Så du skal bare drite i det da? Alt det hun har gjort!» Du så trist på henne, og prøvde å forklare hva som hadde skjedd. Du fortalte alt Nathalie hadde sakt, og håpet at Sophie ville forstå.

 

«Hva nå?» Sa Sophie da du var ferdig. Hun sto fortsatt og så på deg som om ingenting hadde skjedd. Hvordan kunne hun hate Nathalie så mye? Selv etter at hun hadde hørt begrunnelsen for alt hun hadde gjort, så brydde hun seg ikke. «Hørte du ikke hva jeg sa?» Sa du og stelte deg foran henne. «Jeg gjorde det, men jeg skjønner ikke hvordan du kan tilgi henne så lett?» Du skjønte ikke hva hun mente. Nathalie hadde jo innrømmet alt sammen, hvorfor kunne dere ikke bare gå videre? «Vet du hva, bare drit i det.» Sa du og sukket mens du begynte å gå mot døren. «Så nå er det jeg som er skurken, hva?» Sa Sophie frekt, og du snudde deg og så på henne gjennom et slørete blikk fullt av tårer. «Nei, men jeg trodde du ville forstå» Sophie ble stille og så ned i bakken. Du snudde og klamret deg til dørhåndtaket. Hvorfor skulle alt være så vanskelig? Hvorfor kunne hun ikke bare forstå, du ville ikke velge mellom henne og Nathalie. Det ville jo alltid blitt Sophie, men allikevel. Du sukket og åpnet døren. «Vent da..» Du slapp dørhåndtaket og snudde deg mot Sophie igjen, hun så usikkert på deg og en tåre trillet ned langs det varme kinnet hennes. Hun tørket den raskt bort, men du hadde allerede sett det. «Hva er det.» Sa du mens du lot tårene strømme ned fra de allerede innsmurte øynene, du kunne ikke forstå at det fortsatt var mer vann igjen. «Jeg..jeg, vet ikke.» Sophie sukket, og du snudde deg vekk fra henne igjen. Hva var vitsen egentlig, hvorfor oppførte hun deg sånn? Du tok et skritt inn av døren, og kunne høre at guttene hadde startet feste allerede. Brystet banket, og du hadde mest lyst til å dra hjem. Du dro et lite lommespeil opp fra lomma, og gned vekk den verste sminken før du trakk pusten dypt. «Søsteren min døde!» Hørte du Sophie rope etter deg idet du begynte å gå, og du stanset brått i det du hørte henne falle i bakken..

 


 

Den ble litt kort, men det var det jeg fikk tid til. Er vel bedre enn ingenting? ;)

 

vil dere ha mer? Da må dere være flinke å kommentere ;)

 

POSTED BY: Hedda

 

 




13.02.2012 | 21:26 | Kategori: 1D Historie-1

I Should Have Kissed You - Del 38

Hey, hey! Jeg har tenkt å begyne på historien min igjen! Det er sikkert en del av dere som ikke har lest starten, men da kan dere bare bla ned på siden til dere kommer til kategorier, klikke på 1D Historie-1 og bla neover til dere finner del en av denne historien. Nå er dere vel glad! To historier på denne bloggen nå framover ;) Min kommer riktignok ikke så ofte, men Julie skrover jo kjempe ofte så det er bra! Håper dere fortsatt er interresserte da :) Her er forje del, bare for å friske opp litt. Neste del kommer veldig snart.

Jeg har bestemt meg for å kalle historien for: I Should Have Kissed You fra nå av, bare så det ikke blir noe surr :)

«Jeg vet at det ikke er sant, jeg bare klarte ikke å være der lenger også..» Han slapp deg, og du stirret på han. «Også..» Du prøvde hjelpe han på vei, og viste med hånden at han skulle fortsette. «Hun, kysset meg..»


 

Du frøs til. «Hun hva?» Du sank sammen på gulvet igjen, og la hodet i hendene. Hvordan kunne hun gjøre dette mot deg, og mot Harry? Harry satte seg raskt ned ved siden av deg, og strøk deg fort og forsiktig opp og ned over ryggen. «Jeg kysset ikke tilbake, jeg lover deg. Du vet jeg aldri ville kysset noe andre en deg..» Du stanset munnen hans med et lite kyss, og han ble stille. «Jeg vet det Harry, jeg skjønner bare ikke hvordan hun kan gjøre noe sånt mot oss.» Du sukket, og reiste deg sakte. «Hvor skal du?» Spurte Harry, og så nervøst opp på deg. «Snakke med henne så klart, hun skal ikke komme så lett ut av dette.» Harry nølte litt, men ga opp. «Jeg blir med deg.» Sa han isteden, og du hjalp han opp på beina. Hånd i hånd gikk der inn til resten av guttene, som satt og småpratet med tre andre jenter. Alle ble stille da dere kom inn, og dere stelte dere midt i rommet. «Hvor er Nathalie?» Sa du stramt, mens du knuget hånden til Harry. Niall pekte mot en annen dør, mens han smilte trist til deg. Hvorfor hadde hun godt ut? Det lignet ikke akkurat henne å gjemme seg når hun hadde en sjans til å yppe med andre. Du slapp Harry, og gjorde tegn til at han skulle sette seg med de andre. «Jeg tror det er best at jeg snakker litt med henne alene først.» Harry nikket forståelsesfullt på hodet og kysset deg lett på kinnet før han satte seg ved siden av Louis.

 

Du gikk sakte mot døren Niall hadde pekt mot, mens du prøvde å forestille deg hva som ville skje når du åpnet den. Du lot hånden gli lett over håndtaket, før du lukket øynene og åpnet døren. «Nathalie?» Sa du forvirret, mens du prøvde å finne henne i det lille rotete rommet. Det så ut til å være et slags kott, med kun en sliten lampe som hang ned fra taket og laget et dempet gråskjær i rommet.

 

«Her borte.» Hørte du en spak stemme svare borte fra en krok, og du antok at det var Nathalie. Ikke det at du hadde hørt stemmen hennes på den måten før. Du gikk mot lyden av stemmen hennes, og skvatt til da et spøkelses lignende ansikt snudde seg mot deg. «Oi» Utbrøt du, og Nathalie hulket. Du satte hendene i hoftene og stirret tamt på henne. Det var ikke akkurat hun som skulle sitte her og sippe heller da. «*Ditt navn*, jeg er så lei meg.» Du visste ikke om du skulle tro dine egne ører. Frøken Bitch her self hadde akkurat bedt deg om unnskyldning? No way, det måtte ligge ett eller annet bak dette. Hun klappet ved siden av seg, og gjorde tegn til at du skulle sette deg ved siden av henne. Du nølte, men gjorde som hun sa. «Det var ikke meningen at det skulle gå så langt.» Hun hulket litt, og du spisset ører. Dette lå an til å bli en bra historie. Hun trakk pusten dypt, før hun åpnet munnen og hele historien fløt ut. «Jeg har alltid vært sjalu på deg. Alle i klassen likte deg for den da var, mens jeg alltid måtte jobbe for det. Lærerne likte deg, alle likte deg. Du var så jævla perfekt når det gjaldt alt, og jeg holdt det ikke ut. Jeg meldte meg på den One Direction konkurransen, og da jeg vant var jeg i himmelen. Jeg elsker virkelig de guttene over alt i verden, og endelig hadde jeg noe som ikke du hadde.» Hun tok en pause, og et lite øyeblikk fikk du en liten anelse skyldfølelse for denne stakkars jenta. «Men så møtte jeg deg på den restauranten, og da var du faen meg sammen med dem! Og ikke nok med det, du var sammen med Harry Styles. Guttene jeg hadde elsket så lenge jeg kunne huske, og som alltid hadde fått meg til å føle meg spesiell. Jeg skjønte ikke hvordan det var mulig, hvordan får du det til?» Hun så på deg, og du kvatt litt da du innså at det var rettet som et spørsmål. «Ehm..» Sa du, og håpet at hun ville fortsette. Nathalie sukket og senket skuldrene om mulig enda dypere. «Det var ikke meningen at det skulle gå så langt, men jeg klarte ikke å styre sinnet mitt lenger.» Hun lukket munnen, og du prøvde å samle tankene. Så det var altså sånn alt hang sammen, du hadde aldri trodd at hun så på deg på den måten. Så gjorde du noe du aldri i livet hadde trodd du ville gjøre. Du reiste deg, og ga Nathalie en stor klem mens du hvisket et lite «Unnskyld» i øret hennes. «Nei, det er jeg som skal si unnskyld.» Hvisket hun tilbake, og ville ikke slippe taket. «Det er ikke din skyld at du er så mye bedre enn meg heller.» Du visste ikke hvor det kom fra, men plutselig begynte du å gråte du også. Fy søren så urettferdig verden var!



Dere klemte hverandre en god stund før du trakk deg tilbake og slikket opp en tåre som hadde rent nedover kinnet ditt og endt opp i munnviken. Nathalie smilte flau til deg, og gjorde et mislykket forsøk på å tørke bort den utsmørte mascaraen. Du satte deg på huk foran henne, og tørket det bort med genserermet ditt. «Takk.» Sa hun, og du smilte. «Vet du, du er ikke så ille.» Hun lo en liten rar latter og du måtte le litt du også. Dette var så merkelig. «Det der trodde jeg aldri jeg skulle si noen gang.» Sa hun, og du nikket. «Ikke jeg heller, men du er ikke så verst du heller.» Hun reiste seg og børstet usynlig støv av buksen sin. «Jeg vet ikke om jeg tør å gå ut til de andre nå.» Sa hun, og du reiste deg du også. «Joda. Kom, la oss starte på nytt.» Hun nikket, og du åpnet døren forsiktig.

Det var ikke få blikk som fulgte dere da dere vandret arm i arm ut av det lille kottet. Begge var innsmurt med mascara i hele ansiktet, og kunne minne om to erkefiender som hadde stått opp fra de døde og funnet hverandre igjen. Harry sendte deg et merkelig blikk, og du satte deg ved siden av han. «Så, hva skjer?» Sa du, men ingen svarte. «Okey, vi tar dette en annen gang? Har ikke vi en fest vi skal holde.» Du pekte mot de tre forvirrede jentene, som satt og fiklet med håret sitt mens de kikket sjenert bort på deg. «Jovisst har vi det.» Sa Harry. «Men vil dere ikke..» Du la en pekefinger over munne hans, og han tidde. «Kom nå, la oss gå å fikse oss litt.» Du dro Nathalie opp fra sofaen, og ledet henne ut av døren. «Er du sikker på at dette er så lurt, kanskje jeg burde dra?» Sa Nathalie da dere hadde lukket døren bak dere, og dere var alene i gangen. «Vi fikser dette, ok?» Du smilte og ga henne en klem. «Hva faen!?» Du skvatt rundt og stirret rett inn i verdens skumleste blikk?

 


Sorry for lite bilder, men internett klikka litt. Men da får dere jo mer plass til deres egne bilder! Håper dere vil ha mer :) Gleder meg utrolig masse til å fortsette, har så sykt mange ideer!! :D

Hva syns dere? Meer?

POSTED BY: Hedda


29.01.2012 | 23:15 | Kategori: 1D Historie-1

Historie del 14

Hei :) Her har dere del 14.. Som dere vet, så er dette så langt jeg kom på bloggen min som jeg sletta, så dere som leste der.. her er fortsettelsen :) Ingen har lest denne bortsett fra meg selv, så ja..

_____________________________________________________________________________________

Neste dagen, på morgenen våknet du opp i senga til Kaitleen. Du hadde fortsatt på deg kjolen fra i går, sminka var dratt utover ansiktet, og håret var flokete. Du snudde deg, og armen din klaska i noe mykt. «Ahh!» hørte du en hes morgen stemme stønne. Du snudde deg raskt, og så Harry ligge der fullt påkledd, og med dyna liggende som en klump over seg. Du rykket til, og satte deg opp. «Harry!?» sa du forskrekket, og prøvde å fikse litt på håret med fingrene, men det nyttet ikke. Harry laget en liten lyd, men så gikk det opp for han hvor han var, så han reiste seg brått. Han så helt bortkommen ut, med krøllene til alle kanter, og med mørke øyne. Du måtte le litt fordi han var så søt. «Okey. Hva skjer?!» spurte han, og tok seg til hodet. «Auu» Du kjente en stikkende følelse i hodet du også, som du ikke hadde lagt merke til. Du var så kvalm at du måtte legge deg ned, og nå lo du med hodet stappa ned i en pute. Du prøvde å samle tankene: OK. I går. Hva gjorde jeg? Hva gjorde VI? DU, og HARRY i en seng. FULLE! Du reiste deg raskt opp, noe som gjorde at hodet ditt verka noe helt sykt. Det så ut som om Harry tenkte på det samme. «Vi.. gjorde vel ikke noe spesielt i går kveld.. jeg mener.. i natt.. ?» Harry så veldig usikker ut, og prøvde hardt å tenke tilbake på i går kveld. Du begynte å bli beskymret. Dere var jo begge fult påkledd, så? «Nei! Jeg husker det!» sa Harry. «Jeg du, Celia og Louis gikk sist av alle sammen.» Kaitleen la seg sammen med Cloe i det andre rommet, Og Celia ble med Louis. Jeg fulgte deg hit. Men du var så dårlig, og spydde, så jeg bestemte meg for å sitte her med deg. Men så ble jeg så trøtt at jeg la meg vedsiden av deg når du hadde sovna, også sovna jeg.. Ingenting skjedde.» Harry så på deg og smilte. «Bortsett fra..» Du så på Harry, som hadde et lurt blikk, og med ett følte du deg uvel. «Hææ?! Hva gjorde jeg!» Harry begynte og le, noe som gjorde deg urolig. Du hadde vært helt full en gang før, og det endte opp med at du hadde gått rundt på festen og lett etter six-packer på alle guttene, noe som ble et veldig populert samtaleemne på skolen. Alle guttene som gikk forbi deg i gangen prøvde å vise deg six-packene dems, og du begynte å bli veldig lei av det. Harry så på deg, og smilte fortsatt.. «Ey jeg kan ikke ha vært full.?» Du så spørrende på Harry «Neei da, men du løp rundt i souiten og prøvde å finne ut hvem av skapene som skulle føre deg til Narnia!» Harry fikk latterkrampe, noe som var veldig smittende fordi han hadde så søt latter. Nå satt du og lo også, men du var døds flau.

Kaitleen og Cloe sto nå i døråpningen, og når de så deg, og de fikk se ansiktet ditt, fikk de helt lætiss. «Hvaa?!» Sa du, og gikk inn på badet. Du så deg i speilet, og skvatt av speilbildet ditt. Du så omtrent ut som Harry gjorde, bortsatt fra sminken da, som hadde blitt dratt ut. Hvor kom all den maskaran fra? Du var sikker på at du ikke hadde tatt på så mye. «Hvorfor sa du ikke at jeg ser helt forferdelig ut Harry!» Ropte du til han. «*ditt navn* Du ser aldri forferdelig ut.» Svarte han. Det fikk deg til å bli varm i hjertet, men du visste ikke hva du skulle svare. «Dessuten, så syntes jeg du så søt ut.» Du skjønte egentlig litt hva han mente, fordi du syntes Harry så utrolig søt ut med de mørke ringene rundt øya, og det bortkomende, forvirrede ansiktet. Nå hadde du vasket vekk maskaren, og fått gredd håret litt. Du gikk ut, og satte deg i stolen ved siden av senga. «Du er ikke så verst du heller da» sa du, og så inn i de fineste hangover-øynene på jorden.

Ironisk at du tenkte på det akkurat da, fordi plutselig hørte du Kaitleen synge på «Hangover» av Taio Cruz i rommet ved siden av. «Kaitleen!» ropte du. «Hvaa?! Det er dere som har hangover da!» Cloe lo fra badet. Du så på Harry som bare lo der i senga med ansiktet opp mot taket. «Jeg er sulten jeg. Er du?» Spurte han, og snudde seg mot deg. Du kjente magen rumle akkurat da. Harry lo litt. «Jaa!» lo du også, og så på han. «Men jeg får gå over til de andre» Sa han, og reiste seg. «Ja. Vi ses etterpå» sa du, og så han gå ut av hotellrommet. Da han hadde gått ut, la du deg ned i sengen, med hodet i puta. Du tenkte på Harry. «Åhh! Er det mulig eller!» sa du til deg selv. Kaitleen tittet ut fra badet med tannbørsten i munnen. Hun lo av deg. «Serr. *Ditt navn* Dere er såå søte sammen!» Kaitleen spyttet ut tannkremen, og satte seg ved siden av deg i sengen. Du smilte ved tanken; Du og Harry. Harry og *ditt navn* «Men Kaitleen» Hørte du Cloe si fra rommet ved siden av. «Hvordan går det med deg og Zayn!!» Hun hoppet i senga ved siden av deg, og så på Kaitleen. Du så på henne nyskjerrig og flørtende.

«Zayn er såå søt!» Sa hun uten et snev av flauhet. «Han er liksom ikke bare sånn utseende-søt, hvis dere skjønner.. Han har bare deen søte personligheten! Han er ikke sånn klein og være med heller han er liksom så naturlig behagelig å være rundt, selv om han virker litt stille av seg, så blir han liksom sånn venn-aktig, og det er som om vi har vært venner leenge!» Du skjønte akkurat hva hun mente. «Åh. Niall er så rå» begynte Cloe. «Ja Cloe! Skjer med deg og Niall a?» Du smilte spent. «Ahh. Niall er utrolig morsom, og vi har masse til felles! Han har helt lik musikksmak som meg, og humor! De er det IKKE mange gutter som har.» Du smilte til Cloe, og du husket at for bare en uke siden, så hadde hun klaga over at det ikke kom til å være en eneste gutt i verden som passa med henne. Hun begynte å miste interessen for gutter på grunn av det.

Det banket på døra, og du gikk for å åpne. Det var Celia. Hun hadde allerede kledd på seg, og var ferdig stelt. «Hvor har du vært a?» Spurte du henne, og hun lo litt av hvordan du så ut. Hun hadde et lurt smil. Du skjønte at det var noe rart, så du dro henne med deg til sofaen. Det hadde alltid vært deg og Celia som var de beste vennene i gjengen, og det var vel fordi foreldrene deres var gode venner, og du hadde kjent Celia så lenge du kunne huske. Dere satt i sofaen begge to. «Jeg og Louis sto bare opp litt tidligere» Sa hun, men du viste at det ikke var sant. «Celia..» Sa du, og skulte på henne. «OK da. Vi har ikke sovet i det hele tatt.» Du lo litt av henne, fordi det var så typisk henne og være oppe hele natten, og du lurte på hva slags sprell de to hadde funnet på nå. «Jeg kom inn her og skifta for ca. en time siden..» Du avbrøt henne. «Hvor mye er klokka!!» Ropte du, og prøvde og finne veska med mobilen din i rommet. Du fikk et lite panikk-slag, og Celia roet deg ned. «Slapp av! Vi passa på at du og Harry hadde med dere alt.» Hun lo når hun sa det. «Var det bare vi som var litt for fulle i går? Eller var alle det?» Spurte du Celia. Du følte deg utrolig dum. «Neida. Slapp av, alle var det, og forresten så er klokka vare 07.00 så vi har god tid.. Frokosten starter klokka 09.00.» Du fant veska di, og satte deg ved siden av Celia igjen. «Jaa..?» Du så på henne. «Vi var ute i parken ikkesant, også skatet vi litt, og på slutten så sattte vi oss på en benk, syykt romantisk, også..» Hun gliste, og rødma. «Ja!!! Også?? Hva da!» Du ble utolmodig. «HAN KYSSA MEG!!» ropte hun, og du ble overexited, og hoppa opp og ned i sofaen. «Hææ! Serr!? Neei!??» Celia lo og hoppa opp og ned. «Ja! Helt serr!» Å det var såå romantisk!» Det føles som om jeg har kjent han kjempe lenge, selv om jeg ikke har det! Går vi for fort fram?» Spurte hun, og du måtte tenke litt over det. Du skjønte hva hun mente, fordi du følte det samme ovenfor Harry. «Jeg vet ikke jeg» sa du, og det var faktisk helt sant. Du visste ikke. Du hadde aldri følt det sånn for en gutt før. En gutt som Harry.

______________________________________________________________________


28.01.2012 | 13:23 | Kategori: 1D Historie-1

Historie del 13

Hei :) her kommer del 13.. Som dere som leste den forige bloggen min vet, så er dette så langt jeg kom på den forige bloggen. Altså dette er det jeg hadde.. Men ikke fortvil! jeg skal skrive mer, lover. men har litt stress med skolen og sånt, (noe som var grunnen til at jeg ikke fikk lagt ut noe i går) Så sorry for at det blir en smule kortere deler fremover ;) Hvis dere er flinke til å kommentere så skal jeg prøve å få lagt ut en del til i morgen, og en har ingen lest, altså premieren på en HEELT ny del! hehe :P Here You Go <3

_________________________________________________________________________

 

Når timen var ferdig bestemte dere dere for å gå tilbake til hotellrommet for å hente badetøyet. Da dere var på vei ut døra ble dere stoppet av Billy. Guttene gikk utenfor og venta. «Det der er det beste jeg har sett!» Sa Billy, og strakte armene ut i været. Dere sto rundt han, og smilte spørrende. «Hvor har du lært det der?» Spurte han, og det gikk opp for deg at han snakket til deg. «Eh.. vet ikke? Hva da?» spurte du. «Du rappet! Serriøst du er den første jenta jeg har hørt rappe så bra» De andre jentene så smilende på deg. «Og, du» sa han, og så på Celia. Stemmen din.. heelt syykt!» Billy var overentusiastisk, og veivet med armene i været. «Kuleste jeg har hørt ass» sa han til seg selv. «Hvor har dere lært dere dette? Med koringen og sånt. Hvor har dere tatt timer?» «Å nei, vi har ikke tatt timer» sa Cloe. «Vi synger bare for gøy» Sa du. «Også har vi deltatt i mange konkurranser» la Kaitleen til. «Har dere satt.. opp Dette  helt selv?» spurte han forskrekket. Dere nikket litt spørrende. «Helt sykt» gjentok han til seg selv. «Men dere har vel ting å gjøre. Dere får komme dere videre.» sa Han og smilte. Du visste ikke helt om det var et spørsmål eller ikke. Dere nikket, smilte, og takket før dere gikk ut. «Og forresten!» ropte han bak dere. «Dere må komme til baren i kveld, det skal være karaokekveld med Disneytema.» «Ja vi får se hva vi gjør» ropte du bak deg, og smilte.

Da dere møtte guttene utenfor fikk dere totalt lættis. Dere begynte bare å gå mot hotellet.  «Hva er det!» Spurte Louis Celia. «Han der? Han var rar» sa hun mens hun lo. «Skal vi dra på Disneykaraoke i kveld eller?» sa du og lo. Guttene skjønte ingenting, men de bare lo av dere. «Hva sa han?!» Spurte Liam forvirret, og så på dere. «Han ga oss masse creds for sangen og sånt» sa du, og dere fortalte alt han hadde sagt. «Han var helt gal» Sa Cloe og lo. «Men helt serriøst. Dere var råflinke!» Sa Harry, og så på deg og smilte. «Ja! Hvordan.. Hvor har dere lært det der?» Spurte Louis. «Hvorfor tror alle at vi har lært det av noen?» Spurte Kaitleen og lo. «Hæ? Har dere lært det av dere selv da?» Spurte Zayn overasket. «Lært hva da?» Spurte Cloe, som nå sto på skateboardet som rullet ved hjelp av Louis. «Dere sang som om dere hadde øvd til et show i mange måneder» Sa Liam. «Hvor lenge har dere øvd på sangen i det heletatt?» Spurte Niall. «Akkurat den sangen øvde vi på i kanskje 3 uker. Vi øver ganske ofte sammen, og den sangen sang vi i en talentkonkurranse for to uker siden» Sa Cloe. «Kult» sa Niall.

Dere kom til hotellrommet, og skiftet til badetøy og vannfast sminke. Guttene var ferdig lenge før dere, så de satt bare i sofaen og venta. «Ferdige snart eller» ropte Niall fra den lille sofastuen. «Vi sovner her snart» ropte Harry. «TAdaaa!! Ropte dere, og stelte dere på en rekke. «Ferdig!» Sa Kaitleen. «Da går vi.» Sa du, og dro med deg Harry ut.

Ute var det strålende sol, så du tok på deg ray-ban solbrillene. Du kjente Harry dulta litt til deg. Du så på han, og han pekte på Kaitleen og Zayn som gikk sammen litt lenger framme. Han smilte et lurt smil, og du skjønte hva han mente. Dere listet dere til dere sto rett bak dem. De merket ikke at dere sto bak dem før dere begge skrek: «Heeeeeiiii!!!» Begge to skvatt til, og Kaitleen slo til deg. «Auu! Hva var det for!» lo du. «Hva skjer heeeer aaaaa?» Spurte Harry på en måte som fikk begge to til å rødme. Du lo litt. «De er søte da. Harry» sa du, og dro med deg Harry, så de fikk være litt i fred. «Jeg tror Zayn liker Kaitleen» Sa Harry. «Å?» så du nyskjerrig. «Tuller du eller?! Zayn snakker om henne heele tiden» Sa han, og etterlignet Zayn om alt han hadde sagt. Det var omtrent det Kaitleen hadde sagt om han også: ?Zayn har såå kul musikksmak!? eller ?Zayn er såå flink til å synge? eller ?ååå Han har så fint hår, øyne, klesstil osv.? Du kikket bak deg på Celia, Louis og Liam som var helt opptatte i en diskusjon om Gulrøtter. Og Niall og Cloe som lo av etellerannet. Dette kommer til å bli verdens beste ferie tenkte du, og så på Harry som smilte søtt tilbake til deg.

 

Dere skiftet raskt når dere kom frem til badelandet. Dere møtte guttene utenfor. Liam hadde gått for å hente kjæresten, Danielle, og Niall, Cloe, Kaitleen, og Zayn hadde gått ned i ett basseng.  «Er det noen som blir med til den sklia der!» Sa Louis og pekte på en mørkeblå sklie som var superhøy. Du så opp på den, og kjente banke hardt i magen. «Ehh..» sa Celia skeptisk, og så redselsfullt opp på sklia. «Hallo. Ta det med ro. Vi kan kjøre sammen. Det er lov!» Celia tok hånda til Louis, og begynte å løpe. «Ok kom igjen vi gjør det! *ditt navn* Bli med!» Du så skeptisk på Harry, og så opp på sklia. «Skal vi ta den sammen?» spurte Harry. «Kom igjen a! Det er ikke såå skummelt.» Du nølte litt, men du ble med han. Dere sto på toppen av trappen med Celia og Louis. «Nææ Louis, jeg vet ikke helt om jeg vil det her.» Sa Celia, og så ned trappen. «A kom igjen a! Det er ikke så skummelt da» Sa Louis, og satte seg på dobbelbaderingen i sklia. «Er du feig eller?!» lo Louis. Han lagde kyllinglyder til Celia. «å er du frekk eller!?» Celia satte seg foran Louis i baderingen. Louis la armene rundt Celia, og dyttet unna. Du kunne høre skriket til Celia fra langt nede i sklia. Du så ned fra trappen. Alle så kjempesmå ut fra der dere sto. Du så inn i sklia som var helt mørk, men med noen få lys. Man kunne ikke se enden. Du visste ikke hvordan du skulle takle sklien, fordi du var jo klaustrofobisk. Du hadde jo selvfølgelig tatt sånne sklier før, men de var ikke så lange, og mørke. «Er du klar?» Du ble avbrutt av Harrys myke, hese stemme. Du kikket bort på han. Han kunne se redselen i øynene dine. «Vi kan godt gå ned igjen» sa han medfølende. Nei. Du SKULLE gjøre dette. Du satte deg i Den forreste ringen/skligreia. Harry satte seg bak deg. «Jeg passer på deg jeg» Sa han inn i øret ditt. Han la armene rundt deg, og du kunne kjenne sommerfuglene spre seg. Du var ikke lenger redd nå. Han dyttet dere utenfor, og du kunne ikke annet enn å bare skrike. Du smilte ved tanken av at du hadde Harry rundt deg. Da dere var nede sto Louis og Celia og ventet på dere der. De klappet for dere, og du var stolt over at du hadde gjort det. Du så på Harry som smilte til deg, og ga deg en highfive «Godt gjort. Jeg visste du ville klare det.» Du lo litt. «Sorry for skrikinga» sa du. «Å du var ikke den eneste som skrek» Sa Louis, og dulta til Celia. «Hey! Du skrek du også!» Lo hun.


Dere kunne se Liam, og en jente som så ut til å være Danielle stå borte ved kiosken. Niall, Cloe, Zayn og Kaitleen satt ved et bord litt lenger unna. «Å se der er Liam og Danielle» sa Harry. Liam hadde sett dere, og vinket dere bort til seg. Dere gikk bort til dem, og du, Celia, Kaitleen og Cloe hilste på Danielle. Dere kjøpte is, og satte dere på et bord i skyggen. Liam hadde fortalt alt til Danielle om dere, og hvordan de møtte dere. Danielle var utrolig kul, og det var lett å bli kjent med henne. Praten gikk utrolig lett, og når dere var ferdig med å spise isen var dere akkurat som som bestevenner.

Dere prøvde nesten alle skliene, og Harry hjalp deg med å ikke være så redd for skliene. Da det var ca. 3 timer til middagen bestemte dere dere for å prøve ut spaannlegget.  Dere gikk og dusja, og dere fikk hver deres morgenkåpe. Dere måtte le av Harry og Louis som hadde tatt hvert sitt håndkle på hodet. Guttene så utrolig dumme ut med håndkletøfler, og morgenkåpe.

 

Dere gikk for å få ansikstbehandling, og alle fikk hver sin grønne ansiktsmaske, og agurker på øynene. Det var utrolig deilig og avslappende. Guttene ble fort lei av spaet, så de stakk for å bade i bassengene. Danielle ble igjen i spaet sammen med dere. Dere dro for å få massasje. Mens dere lå der ble dere godt kjent med Danielle, og dere fant ut at hun og Liam hadde vært sammen i snart et år, og at hun var en proffesjonell danser. Hun visste hvem danselæreren til Celia var, og hun hadde god kontakt med henne.

 

Det begynte å bli sent, og dere bestemte dere for å gå og skifte til middagen. Dere gikk å spiste. Dere satt rundt middagsbordet og snakka om masse rart. «Ey! Hva skal vi gjøre i kveld a?» Spurte du de andre. «Dra på Disneykaraoke..» så Zayn og Kaitleen i kor. De begynte å le. «Serr det hadde jo egentlig vært litt kult da!» Sa Liam. Liam digga Disney, og det gjorde egentlig du også. Hvertfall når du var mindre. Du kunne omtrent alle disneyssangene, fordi du hadde sett på det hele barndommen din. «Vi kan jo gå innom der da, og sjekke det ut» sa Harry. «Dessuten er det jo gratis drikke» Du lo av Harry. «Harry da. Er det det eneste du tenker på» Du kunne ikke nekte på at du ikke hadde tenkt på det selv. «Men jeg får ikke noe drikke her jeg da» sa du med trist ansikt. «Nei. Men det skal jeg fikse» Sa Harry, og alle begynte å le. «Let?s get wasted!» sa du på tull, og tok armen opp i været. De på bordet ved siden av så rart på deg, og du bare så rart tilbake.

 

Du tok på deg en gul kjole, de røde weggiesene og litt ekstra sminke. Du dro på deg tre røde perlearmbånd som matchet skoa, og dro med deg veska. De andre sto og venta utenfor. Du sjekka om du hadde glemt noe i rommet, men det hadde du ikke. «Så hva syns du Harry?» sa Celia, som holdt Louis i hånden. «Nydlig.» Sa Harry. Du fant ut at de snakket om deg. «eh Hæ?!» sa du forvirret. «Harry syns du er råsexy» sa Celia. Du rynket på nesen til Celia. Harry så på deg og smilte. «Sant det.» sa han. Du kjente du rødmet. «Ok skal vi gå» sa Kaitleen. Harry la armen rundt deg, og dere gikk. Louis fortalte noe morsomt som alle fikk helt latterkrampe av, inkludert Harry. Du fikk ikke med deg hva han sa. Du fikk egentlig ikke med deg noe i det hele tatt. Du bare nøt Harrys faste, varme grep rundt deg.

Da dere kom til baren sto de tre fjortissjentene fra før i dag og sang. De sang en Hannah Montana sang, og dere måtte le litt, fordi de levde seg helt inn i det. De sang helt OK, men Hannah Montana?! Tuller de?! Du så på Harry, som hadde blikket fest på den åpne baren. Du slappa han lett i ansiktet for tull. «Harry, ro deg ned nå» lo du. De andre fant en plass helt bakerst i hjørnet. Det var nesten fullt der. Du og Harry gikk til baren, og du bestemte deg for å bare prøve om de ga deg noe. «Har du leg?» Spurte damen i baren med slapp stemme. Du latet som om du letet i vesken. «Å neei. Jeg glemte lommeboka i hotellrommet» prøvde du deg. «Sorry men da kan jeg ikke servere deg noe.» Harry kjøpte to øl, og du spurte om et glass vann bare for at de ikke skulle tro at ølen var til deg.

Dere satte dere med de andre og så på alle som sang. De fleste var ganske flinke, og du kunne nesten alle sangene. Litt lenger utover kvelden begynte alle å bli litt brisne. I tillegg hadde dere drukket masse red bull, og hadde masse energi. Dere lo av alt og sang med på alle sangene. Det kom en mann opp på scenen og sa at nå skulle de spille sangen fra Tangeled. Du så på Niall og Cloe. «Neeeeeii! Vet hva du tenker!» Sa Cloe og lo. «Kom igjen da dere!» sa Kaitleen. Du reiste deg, og ropte til mannen at dere hadde noen her som ville synge. «Neeei a! Ikke her!» sa Niall. Louis og Caitleen prøvde og dytte Cloe og Niall opp av sofaen. Musikken hadde allerede starta, og de nektet, men lo med. Plutselig reiste Niall seg opp, og dro med seg Cloe opp på scenen. Sangen var allerede halvveis, men de hoppa rett inn i den. Dere jubla, og hoia og skrek! «Cloe og Niall!!!» ropte du. De sang av full hals, og det var nydlig. Stemmene dems passa perfekt sammen. De passa perfekt sammen tenkte du, og smilte ved tanken. Cloe hadde altid syntes det var vanskelig å snakke med gutter fordi hun var så sær, og så annerledes, men hun hadde ikke klaga på Niall. Du kikket bort på Kaitleen som lå i armroken til Zayn, og kosa med armen hans, og Celia som prøvde å vaske vekk en isflekk som hun selv hadde plassert på Louis sitt kinn. De hadde fullstendig latterkrampe av et bilde Louis tok av Celia. De var så søte når de holdt på sånn tett inntil hverandre. Danielle og Liam satt og kyssa, og kosepratet. Du lente deg tibake,og plutselig kjente du Harry sin arm over skuldren din. 

 

Sangen de sang:

http://www.youtube.com/watch?v=yD_IEqxp-e0

_____________________________________________________________________________

POSTED BY: Kaia 


26.01.2012 | 15:55 | Kategori: 1D Historie-1

Historie del 12

Heei :) her har dere del 12 :) Denne delen er litt rar fordi dere må liksom høre på den sangen som kommer senere mens dere leser sangen hvis dere ikke har hørt sangen før ihvertfall :P hehe Håper dere liker den :)

___________________________________________________________________________

Dere gikk ut av lobbyen for å komme dere til bygning 3. For å komme dere dit, måtte dere gå til nesten på andre siden av hotellet, følte dere ihvertfall. Dere gikk forbi badelandet som var ute, og det så dritkult ut. Det var masse sklier både ute og inne, På hjørnet var det en inngang til et eget spaannlegg. «Dit SKAL vi» sa du til Kaitleen og pekte på spaet. «JA! Se. De har gjørmebad! Haha lol» Kaitleen pekte på et gjørmebad man kunne se gjennom inngangen. «Jeg gleder meg egentlig litt til sangtimen jeg.» Sa Harry. «Ja! Det blir råkult det å da! haha» svarte du.

Dere fant bygning tre etter et kvarters leting, spørring, og latterkramper. «Er det mulig?» lo Niall da dere kom frem. «Det var jo bare å gå ut den andre utgangen fra lobbyen» han pekte på en dør på bygningen ved siden av, som førte rett inn til lobbyen. Alle sammen fikk helt latterkrampe. «Timen begynner om ti minutter!» Sa Celia, og så på klokken.

Dere kom dere til rommet der dere skulle ha timen. Rommet var et auditorium som så nesten ut som en kinosal, bare mye mindre. Det var ca. 30-40 røde seter som sto på rekker oppover. Forrest i rommet var det en liten opphøyd scene. Dere fant dere en ledig rekke, og dere satt dere ned. Harry satte seg ved siden av deg, og smilte søtt.  Etter at par minutter kom en høy gråhåret mann inn. Han stelte seg på den lille scenen, og tok microfonen. «Wow! For et oppmøte» sa han og så seg rundt. Det var nesten fullt i salen. «vel. Jeg heter Billy Croster» Begynte han. Noen som satt litt lenger fremme begynte å klappe, og nå klappet hele salen. «Tusen takk!» ropte Billy. «Ok. Før vi begynner. Dere er jo sanggrupper alle dere som er her» sa han og så rundt i salen. «Dere har meldt dere på denne campen sammen, og en ting lurer jeg på. Hvis jeg hadde spurt en av dere om dere kunne ta med dere deres gruppe, og kommet ned hit, og synget for oss. Hadde dere gjort det?» Spurte han salen. «Tenk litt over det.» Du tenkte over det. Det hadde vært litt skummelt, men utrolig gøy. «Du!» sa Mannen og pekte på en jente som satt tre rader foran dere. «Reis deg opp litt så jeg får sett deg.» Hun reiste seg nervøst. «Hva heter du?» Spurte han henne. «Christine.» Sa hun. «OK Kan gruppa til Christine reise seg?» Spurte han, og to andre jenter reiste seg. Du kunne ikke se ansiktene dems, men to av dem hadde blondt farget hår med brun ettervekst. Alle tre hadde tuppert hår, og de så ut som noen fjortisser alle sammen.  Du hørte Harry kremte litt, så du så på han, og smilte. Du kunne se at han prøvde å holde latteren inne. «Hvis jeg hadde spurt dere om dere kunne komme opp her og synge. Hadde dere gjort det da?» Spurte mannen, og så på jentene. «Ehhm.. Jeg tror ikke det ass. Det er liksom litt skummelt da» sa hun med tilgjort søt stemme. Nå kunne du høre Louis og Celia le litt. De klarte ikke å holde seg, hværtfall ikke når de satt sammen. Jentene hadde tydligvis hørt det fordi de snudde seg. De hadde alle mørk, svart maskara og masse pudder så de så ut som noen bimboer. Du smilte bredt til dem fordi du også holdte på å begynne å le. «Kan ikke de synge?» Spurte hun ene. «Hvis dere er så mye bedre» sa hun andre, og så på Celia med et skikkelig bitch-blikk. De pekte på deg og Celia. De to andre begynte å le, og nå så hele salen på dere. Celia, og Kaitleen reiset seg, og så stygt på de andre jentene, og du og Cloe så på dem med et NEI! IKKE GJØR DET!- utrykk. «wowow, jenter. Slapp av litt nå» Hørte du Billy si i microfonen. Du kjente at ansiktet ditt ble rødt som en tomat, og du så ned i gulvet. Celia og Kaitleen hadde stoneface, og de sto fortsatt. «Ville dere kommet opp for å synge da? Hva heter du. Du med den america-toppen» Du kjønte at han mente Celia. «Klart det! Ikke noe skummelt det» sa hun og smilte til de tre bertene. Billy gjorde en bevegelse at dere skulle komme ned. Du så på Celia som kom mot deg, og Kaitleen som prøvde å dra med seg Cloe. «Kom igjen *ditt navn* Dette klarer du.» Hørte du Harry si. «Drit ut de jentene!» Visket han. Du smilte til han og reiste deg. Hele salen jublet bortsett fra Fjortissjentene. Du så på Cloe med et «Kom igjen-blikk» Så reiste hun seg. Niall og Louis jublet. Dere gikk ned trappen, og ned mot den lille scenen hvor Billy sto.

Du var utrolig nervøs, men så tenkte på det Harry sa. Jeg klarer dette tenkte du, og med en gang fikk du masse selvtillit. Dere gikk på en rekke ned trappene, og tilslutt sto dere ved siden Billy. «Whoow!» sa Billy og fikk hele salen til å klappe. «Dette kaller vi mot, og selvtillit.» sa han. «Det er en veldig viktig ting innenfor musikkverdenen. Skal dere få et bra resultat, og bra kunst må dere ha selvtillit, og tro på dere selv» Han var kjempe ivrig.

«Ok, Jenter. Er dere sikre på at dere vil dette?» Spurte han dere. Han snakket ikke i mikrofonen lenger nå. «Dette var egentlig bare en test» lo han. «Nei. Dette skal vi gjøre!» Sa du, og stelte deg strakt opp. «Positiv instilling! Det er supert! Charlie! Vi trenger fire mikrofoner!»  etter 5 sekunder kom det en lav mørkhåret mann med litt skjegg og svarte, firkanta briller. Han ga alle en mikrofon hver. «OK hvilken sang vil dere synge?» Spurte Billy og så på dere. Oi. Det hadde dere ikke tenkt på. Celia og Kaitleen begynte å viske litt. «Har dere compen (instrumental versjon)  til Fly av Rihanna og Nicki Minaj.» Spurte Celia Billy. «Det har vi!» Hørte du Charlie si bak scenen. Du så spørrende på Celia. «*Ditt navn* dette klarer du! Du er superflink!» Dere hadde øvd mye på den sangen i mange uker, så dere kunne den godt. Det eneste problemet var at du skulle synge Nicki Minaj-delen, og du skulle rappe! Du hadde aldri rappet foran andre enn jentene og foreldrene deres. «Whoooo! Kom igjen *ditt navn*» Det var Louis og Harry som ropte. Du smilte opp til dem. «Vi gjør det!» sa du.

Sangen begynte, og Celia sang fantastisk. Hun hørtes nesten ut som Rihanna mens hun sang.

 

( Her er sangen. Hør på den mens du ser hvem av jentene som synger hva: ) haha!

 

http://www.youtube.com/watch?v=gaVtC5A5frA

 

[Celia]

I came to win, to fight, to conquer, to thrive
I came to win, to survive, to prosper, to rise
To fly
To fly

[Du rapper dette mens Kaitleen og Cloe synger annenstemmer i bakgrund]
I wish today it will rain all day
Maybe that will kinda make the pain go away
Trying to forgive you for abandoning me
Praying but I think I?m still an angel away
Angel away, yeah strange in a way
Maybe that is why I chase strangers away
They got their guns out aiming at me
But I become near when they aiming at me
Me, me, me against them
Me against enemies, me against friends
Somehow they both seem to become one
A sea full of sharks and they all see blood
They start coming and I start rising
Must be surprising, I?m just summising
Win, thrive, soar, higher, higher, higher
More fire

[Celia]
I came to win, to fight, to conquer, to thrive
I came to win, to survive, to prosper, to rise
To fly
To fly

[Du rapper. Cloe og Kaitleen, annenstemmer.]
Everybody wanna try to box me in
Suffocating everytime it locks me in
Paint they own pictures than they crop me in
But I will remain where the top begins


Cause I am not a word, I am not a line
I am not a girl that can every be defined
I am not fly, I am levitation
I represent an entire generation
I hear the criticism loud and clear
That is how I know that the time is near
So we become alive in a time of fear
And I aint got no muthaf-cking time to spare
Cry my eyes out for days upon days
Such a heavy burden placed upon me
But when you go hard your nay?s become yay?s
Yankee Stadium with Jay?s and Kanye?s

[Celia]
I came to win, to fight, to conquer, to thrive
I came to win, to survive, to prosper, to rise
To fly
To fly

[Cloe]
Get ready for it
Get ready for it
Get ready for it
I came to win
Get ready for it
Get ready for it
I came to win

[Alle stpr på rekke og synger dette sammen.]
I came to win, to fight, to conquer, to thrive
I came to win, to survive, to prosper, to rise
To fly
To fly

 

Du koste deg på scenen mens du sang, og det så ut som om de andre likte det også. Innimellom så du på Harry som smilte, og noen ganger så han på Louis og måpte. Da dere var ferdig sto dere alle på rekke, og tok i mot all applausen og jubelen. Dere fikk stående appllaus fra salen, til og med Billy. «Wooow!!!» Billy så helt forskrekket ut. «Det er den beste rappingen jeg noen gang har hørt fra en jente» Han så på deg, og du kjente at du rødma. Salen jublet fortsatt. «Helt serriøst! Det er det beste jeg noen gang har hørt her av en gruppe på mange år, og jeg har jobbet her lenge.» Nå snakket han ikke lenger i mikrofonen. «Jeg vil snakke med dere når denne timen er ferdig. Wow» Dere kunne ikke gjøre noe annet enn å bare smile. Dere gikk opp til plassene deres, og alle så på dere med store øyne. 

___________________________________________________________________________

Sorry at den ikke kom før nå, men jeg glemte det heelt i går :S hehe 

POSTED BY: Kaia


24.01.2012 | 19:20 | Kategori: 1D Historie-1

Historie del 11

Hei :) Her har dere del 11 :) litt kort del i dag :( Men jeg håper dere liker den fordet haha! :P

______________________________________________________________________________________

Når klokken var 07.00 på morgningen hadde dere bare sovet maks tre timer alle sammen. Dere fortet dere opp av sengen, og stelte dere. Heldigvis hadde dere tre bad i souiten fordi dere bodde jo på en luxus souite. Frokosten begynte klokken 08.00 ifølge timeplanen deres. Celia ble først ferdig som vanlig. Hun hadde på seg en mørkeblå olashorts, hvit singlet med amerikansk flagg på «Jeg går ut og skater litt med Louis jeg» sa hun, og tok med seg brettet ut. «ok» sa du med munnen full av tannkrem. Cloe kom ut av badet hinkende på et bein fordi hun nettopp hadde tatt på neglelakk. Du måtte le litt av henne, fordi hun så så stressa ut. Cloe hadde på seg en lyseblå, blomstrete kjole. «Cloe. Kan du sminke meg?» spurte du henne. Mens du rotet rundt i kofferten etter den andre skoen din. Du hadde på deg en svart shorts, og en vid beige strikka genser. Cloe tok på seg skoene sine. «Ok. Hvor ligger sminka di?» spurte hun, og gikk inn på badet. «Fant det» ropte hun. Hun kom ut igjen, og satte seg i sofaen. Du satte deg rett ovenfor henne, og hun begynte å sminke deg.

«Jeg er ferdig!» ropte Kaitleen, og satte seg på sofaen, og skrudde på en sang. Hun skrudde på den sangen, I see the lights fra filmen «Tangeled » «Å jeg elsker den sangen!» Sa du, og begynte å synge med. «Jeg å» sa Cloe. «tror jeg kan hele utenat.» «Den er søt da. selvom den er litt barnslig og kjedelig» Sa Kailteen

Det banket på døra, og Kaitleen, gikk og åpnet.  Niall, Harry, Zayn og Liam kom inn. «Halla! Er dere ferdige?» sa Niall, og hoppet i sofaen ved siden av Cloe. «Ja. To minutter» sa Cloe, og ga deg maskaraen. «Skal bare ta på meg dette» sa du, og løp inn på badet. Du tok på deg maskaraen, og så på deg selv i speilet. Cloe er flink til å sminke ass tenkte du. Jeg ser råsexy ut. Du var litt nervøs for å gå ut, så du sto der i noen sekunder og tenkte deg om. Hva skal jeg gjøre? Skal jeg klemme Harry? Betydde det noe det i går? Kommer det til å bli flaut?

Du gikk ut av badet, og så at Cloe og Niall sto og sang sammen til Tangeled-sangen. «Å så søtt! Dere kan den begge to» sa du, og smilte til dem. Det fineste var at de sang akkurat som i filmen omtrent, og stemmene dems passa perfekt sammen. De bare tulla og lo, men egentlig så var de sykt flinke. «Forresten Liam. Hvordan gikk det i går kveld?» spurte du Liam. Liam rødma litt, og smilte. «Det gikk fint det. Jeg og Danielle satt oppe og snakka i flere timer»  «Det var nok ikke bare det dere gjorde» sa Harry, og smilte flørtende til Liam. Alle begynte å le av det Harry hadde sagt. «hun kommer igjen etterpå da. Så skal hun være her hele dagen» Sa Liam, og brøt latteren. «Å så koselig! Vi må bli kjent med henne.» Sa Kaitleen. Du nikket og var enig.

«Skal vi gå?» spurte Harry og pekte på døra. «Frokosten starter om 10 minutter.» Dere gikk ned, og møtte Celia og Louis utenfor. Louis prøvde seg på skateboardet, men hann bare feila på et triks. Celia sto bare å lo av han, akkurat som oss andre.

Dere satte dere på et ledig bord i spisesalen, og ventet til dere kunne hente maten. «Shit!!!» utbrøt Kaitleen, og hun så helt forskrekket ut.. «Vi glemte åpningsmøtet i går!!!» Du så deg rundt, og alle så helt forskrekket ut. «whoops!» sa Niall, og lo litt. «Oi da. Nå gikk vi glipp av masse viktig informasjon.» sa Liam. «jaja. Vi får bare prøve og finne ut hva vi skal gjøre etterpå.» Sa Zayn, men han ble avbrutt av Den samme mannen som startet middagen dagen før.

Etter frokosten gikk dere til resepsjonen og fortalte at dere gikk glipp av åpningen. Damen i resepsjonen ga dere en mappe hver med navnene deres på som dere egentlig skulle få på åpningen. Dere satte dere i en sofa i Lobbyen, og studerte mappene. I mappene sto alt dere trengte å vite om programmet for de neste tre månedene. «dette er driitkult!» Sa Niall, og så på sidene med aktiviteter. Det var bilder av av badelandet, og spaet, og alt det andre kule dere kunne oppholde dere med i tre måneder. For ikke å glemme at dere skulle på timer med proffesjonelle sangere for å jobbe med musikk, og bli bedre innenfor det.

Dere kunne dra på en time med Billy Croster, en kjent sanger som hadde vært sanglærer for mange kjendiser. Timen begynte klokken ti, altså om en time. Her kunne man velge og vrake det var timer for alle mulige musikere som dere kunne dra på. Dere var jo her for å lære og synge bra som et band, og det var akkurat det guttene var her for også. «Skal vi dra på den timen?» Spurte Liam. «Det ser gøy ut da!» Sa Kaitleen, og så på oss andre. «Så kan vi dra på badelandet etterpå?» Sa Niall. Alle var superivrige, og alle hadde lyst til det. «Det er om ca. tre kvarter, i auditoriumet i bygning tre» sa du, og skumleste på siden der det sto om det. 


gammelt bilde men..

______________________________________________________________________

 



23.01.2012 | 18:36 | Kategori: 1D Historie-1

Historie del 10

Hei dere :) har hatt utrolig lite med tid i helgen, så jeg fikk ikke lagt ut så mye som jeg hadde tenkt :P Men her har dere del 10 iværtfall, og takk for alle de søte kommentarene! <3  Love you guys!

___________________________________________________________________________

Alle hadde skiftet til pysj, og dere var klare til å legge dere, men plutselig banket det på døra. Alle gikk i pysj, så ingen ville åpne. "Hvem er det?" Ropte Kaitleen, og sto og hørte inntill døra. "Det er julenissene. Vi har noen gaver til dere" Hørte dere Louis si på andre siden av døra, med tilgjort stemme...

Kaitleen snudde seg, og så på oss andre mens hun gliste,"Skal vi åpne?" Hun sto bare i pysjen, akkurat som alle oss andre. Celia hadde på seg en svampebob-pysj, som hun syntes så helt idiotisk ut, men du syntes den egentlig var litt søt. Du hadde bare på deg en kort, hvist shorts, og en hettegenser. Klokken var over ett på natta, så det var jo ikke så rart at dere gikk i pysj alle sammen, men hvorfor ville de komme inn? og hva var det de hadde med seg? Du gikk og satte deg i sofaen med et teppe over deg fordi du ville ikke at Harry skulle se deg i pysjen.

  

"iiip!" kom det utolmodig ut fra Cloe. "Åpne da!".  De fortsatte å banke, og nå banka de en sånn rytme, og begynte å synge til den. Du kunne ikke annet enn å bare le av dem, og egentlig var de ganske flinke "Vi er nakne!" Ropte Celia. Og alle begynte å skrattle. "Men da kommer vi værtfall inn!" ropte Louis, og dere kunne høre at Niall lo. Kaitleen åpnet døren, og guttene kom inn. Man kunne se at de også hadde skiftet til "Digge-klær" Louis, Niall og Zayn hadde på seg onepiece, og Harry og Liam hadde skifta til Hettegenser og joggebukse.


"Eyy! no naked girls?!" sa Niall når han kom inn, med en tullete stemme. Alle begynte å le. "Digger shortsen din!" sa Louis til Celia. Harry løp og hoppet i sofaen ved siden av deg. "Skjera?" Spurte han. "Ehem.. sitter i pysjen..." svarte du. Louis satte seg i den andre sofaen. Han la to flate bokser på bordet. "Pizza!" Ropte Celia, og hoppet over sofaen og satte seg ved siden av Louis. Zayn, Niall, Cloe og Kaitleen satte seg ned de også. "Hvordan fikk dere tak i det?" Spurte du dem. "Hei hvor er Liam?" spurte Cloe, og så seg rundt i rommet. "Jo. Det skal vi fortelle dere." Begynte Louis. "Dere vet kjæresten til Liam?" Sa Harry. "Ja! Danielle?" Spurte Kaitleen.  "Ja. Hun latet som at hun var lei seg for at de ikke kunne se hverandre på lenge.." "Liam var kjempe lei seg" la Niall til. "ja?.. " sa Celia. "Ja. hvertfall. Hun har en tante som bor bare 20 min unna her, så hun dro til henne før Liam kom hit, også overasket hun Liam nå nettopp," "og hun tok med pizza!" Sa Zayn, og Smilte bredt. "Så søtt!!!!" ropte dere alle i kor. Guttene begynte å le av det. "Men hvor er de nå?" spurte Celia. "De er på hotellrommet." sa Zayn. "Det var derfor vi gikk" sa Louis. "Og tok med pizzaen!" sa Niall, og åpnet pizzaesken med skinkepizza. 

Alle tok et stykke, inkludert deg. Du tok et med pepperoni. Det var en veldig liten sofa, så Harry satt tett inntil deg. Du kunne kjenne varmen fra brystet hans. Tilogmed hjertet hans som dunka. Etter noen minutter skrudde Celia på TVen. Dere så på et intervju med Justin Bieber. "Der er idolet ditt, Niall!" Sa Louis. Niall skulte ondt tilbake. Celia og Louis begynte å synge helt likt på baby, noe som fikk alle til å le. Når det var ferdig begynte det et talentshowlignede show. Louis og Celia satt og hadde Lættis hele tiden, og de trengte bare å si ett ord for å få den andre til å le. På TVen var det to menner som skulle synge, og de sang grusomt. Louis stelte seg vedsiden av TVen, og herma etter den ene mannen, og dansa rart. Han var hysterisk morsom, og det var umulig å ikke le. Nå dro han Celia med seg, og nå sto begge å dansa. Alle hadde helt latterkramper. De passer sååå godt sammen tenkte du, og så på Celia og smilte. 

Morgenen kom nærmere og nærmere, og alle begynte å bli overtrøtte. TVen hadde stått uavbrutt på en musikkkanal, med masse musikk, og alle hadde danset ut all energien. Nå satt bare alle og lo av de tørre vitsene til Niall og Zayn. Du så ofte på Harry uten at hen visste det. Han var så søt når han lo. Latteren hans var så søt at du kunne hørt på den i evigheter. Du hadde ikke lagt merke til at Celia og Louis plustelig ikke var der. Rett etter at du hadde tenkt det, kom de inn i rommet. Louis hadde en flaske i hånden. "Vi skal leke Flasketuten peker på!"  sa Celia. 

Celia la flasken på gulvet og satte seg ned sammen med Louis. Dere ryddet plass til at alle kunne sitte rundt flasken. "Jeg starter!" ropte Kaitleen. og tok flasken. "Den som flasketuten peker på, skal sende ne melding som sier: Jeg vil ta deg på rumpa til den 10. på kontaktlista" Alle lo av forslaget, og Kaitleen spinnet flasken. Niall. "Neeiii!" ropte Niall, og tok frem mobilen. Han nølte ikke med å sende meldingen, så dere begynte å lure litt. "Jeg skal se at du gjør det!" sa Kaitleen, og lente seg bort til Niall. Hun fikk et lurt smil, og fikk lættis. Niall sendte meldingen. To sekunder etterpå fikk en av dere en melding. Cloe tok frem mobilen, og så på den. Hun sprutet ut i latter. "Niall!!! Jeg vil ta deg på rumpa?! hahah" Alle sprutet ut i latter, og CLoe ble rød i ansiktet. "Få se!" sa Zayn. Cloe viste meldingen til Zayn. "Du trengte ikke skrive så mange hjerter da Niall" Sa Zayn, og smilte lurt til han. Nå ble Niall rød i ansiktet.

"OK Niall. Nå er det din tur!" Sa Celia, og skjøv flasken bort til Niall. "OK. Den som flasketuten peker på, skal gå ut i koridoren, ta heisen ned, og spille full foran den første de ser utenfor." Han spinnet flaska, og den landa på Louis.  "Louis!!! Kom igjen!!" "Louis! Louis! Louis!" ropte alle, og klappa. Han gjorde det. Han gikk ut, og alle sto i vinduet og så på han. Han møtte på et par som tydligvis hadde sneket seg ut om natten. Louis spilte som bare det, og paret bare lo han han. Dere sto oppe i vinduet, og hadde seriøse latterkramper. "Det værste er at han klarer å leve seg skikkelig inn i rollen" Sa Cloe innimellom latterkrampene. Nå gikk han inn, og noen minutter senere kom han inn igjen. "Det var gøy! Dere skulle sett reaksjonene dems. Det der kunne jeg gjort flere ganger ass!" 

Dere spilte flere runder, og det ble bare værre og værre. Nå var det Louis sin tur som nettopp hadde blitt utfordret til å ta av seg skjorta. Han hadde en sick sixpack, og man kunne se at Celia hadde vanskligheter med å ta øynene, og noen ganger henda vekk fra den. "Den som flasketuten peker på, skal kysse den som sitter ved siden av." Du så først på Harry, men så på Kaitleen, som satt rett ved siden av deg. Men nå så alle på Kaitleen. Ved siden av Kaitleen igjen satt Cloe, så det betydde at hvis flasken kom på henne, da måtte hun kysse en jente. Alle begynte å le noe sykt av det, og Louis spinna flasken. Den stoppet......      På Harry.... Han snudde seg mot deg, og smilte. Det ble helt stille. Alle så på deg og Harry.  Sekundene føltes som minutter, mens hjertet ditt slo som bare det. "Er det greit?" spurte han mykt. Du kunne høre Louis, og Celia. "oOoOoohh" Du nikket fort, og så rett inn i øynene hans. Han lente seg mot deg, og kysset deg. Du kjente de myke, varme leppene hans mot dine. Alt rundt forsvant. Du kunne ikke lenger høre jubelen til de andre. Det eneste du hørte var Ditt eget, og Harrys hjertebank som gikk fortere og fortere. tiden sto stille, og du skulle bare ønske at det aldri gikk videre. Du ville bare fortsette, og fortsette, og fortsette, og fortsette og... "DERE! Det holder nå altså!" "Get a room" sa Louis. Du kom til virkeligheten igjen, og åpnet øynene. Du stirret in i Harrys Smilende, grønne øyne. Du smilte tilfreds selv, og så deg rundt. Alle stirret smilende på dere, og du kunne kjenne at du rødmet.

_____________________________________________________________________________

haha! kleint.. men ja.. Håper dere likte den :P haha jeg dør! ehem. Jeg tror jeg legger ut en til i dag jeg :) men da må dere være flinke til å kommentere! :) 

 

POSTED BY: Kaia


21.01.2012 | 20:14 | Kategori: 1D Historie-1

Historie del 9

Hei her er del 9 av historien ;) Enjoy! <3

_________________________________________________________________________________________

Sjåføren kjørte inn, og parkerte rett utenfor inngangen. En høy, oversminket blond dame kom ut av snurredøren. Hun hadde svarte høye hæler, et svart stramt skjørt, og en lyseblå skjorte stappet ned skjørtet. "Er dette deltagerne fra storbrittania?" spurte hun høyt. "Ja. Det er de siste" svarte sjåføren, og lukket bildørene. "Bli med meg" sa hun, og snudde og gikk inn igjen. Alle måtte gå fort for å holde følge med henne. "WoW!" sa Cloe, og så seg rundt i lobbyen. I taket av lobbyen hang det en svær lampe, og i enden var resepsjonen. Det var søyler som strakk seg opp til taket, og rundt i rommet sto det bord og stoler, og noen sofaer.


"Samle dere rundt meg" sa damen, og stelte seg midt i rommet. Alle stelte seg rundt henne. "Pen hun der, eller hva Niall?" Hvisket Louis sarkastisk til Niall. Niall fikk lættis, så damen måtte hysje på han. Cloe stod rett vedsiden av han, og holdt han "vennskapelig" rundt armen. Hun lo litt av han hun også. "Okey. Dette sier jeg bare en gang." Begynte hun. "Dere skal nå først til spisesalen som er i andre etasje. Midagen starter klokken 20.00 altså om 15 minutter. Etter midagen kan dere hente bagasjen i bussen som kommer til å stå rett utenfor. Dere skal møtes her igjen etter det, og da får dere romnøklene. Etter at dere har sjekket inn, møtes dere i salen hvor vi skal ha en felles samling med alle på campen. Dere finner ut hvor det er ved hjelp av dette kartet." Hun delte ut et kart til alle sammen.

"Spisesalen er den veien" sa hun, og pekte mot en stor trapp på andre siden av rommet. Dere begynte å gå mot den. Du så på Harry, som smilte til deg. "Nå er jeg sulten!!!" skrek Niall, og småløp bort til trappen. "Jeg å!" ropte Celia og løp etter. Louis, Cloe, Zayn og Kaitleen fugte etter. Alle de andre var langt foran deg og Harry. Dere tok dere good tid. "Det er utrolig fint her da" sa Harry, og så seg rundt i lobbyen. "Ja" sa du, og så på han. Du klarte nesten ikke å ta øynene fra han. Han var så pen. Nå så Harry på deg, og du rødmet, og så ned. "Du er så søt når du rødmer" sa Harry, og så på deg. Vanligvis hatet du at folk kommenterte når du rødmet, men når det var Harry så gikk det bra. 

Dere kom opp, og sto ved døren til spisesalen som så ut som var nesten fire meter høyt. Den var hvit og den kunne vært døren til en ballsal fra 1800-tallet. "wow" sa Harry og så på døren "Drit høy!" sa du. På døren sto det klokkeslett for når de forskjellige gruppene skulle spise. De som kommer fra Storbritania skulle spise med de som kom fra Australia klokken 20.00. Du og Harry gikk inn, og så dere rundt. Det satt kanskje 50 stykker der inne plassert rundt bord i hele rommet. De andre hadde funnet et stort rundt bord, og de vinket dere til seg. "Vi skal snart begynne. Kan alle finne plassene sine!" Var det en mannestemme som ropte. Du og Harry løp til bordet, og du satte deg ved siden av Celia, som der igjen satt ved siden av Louis (selvfølgelig) Harry satte seg ved siden av deg. Mannen som netopp hadde snakket reiste seg, og slo lett med skjeen i et glass. Det ble helt stille, og han lo litt. "Ey. det er jo han Billy Croster" hvisket Niall som satt tvers ovenfor deg, vedsiden av Cloe. Du ante ikke hvem det var, men det var sikkert en kjent sanger eller noe. Han begynte å snakke: "Jeg skal ikke ha en sånn lang velkomst tale nå altså." sa han, og noen begynte å le. "Det er etterpå!" sa han men sarkastisk stemme. "Neida. Jeg bare tuller med dere. Jeg vil bare ønske dere fra Storbritanina og Australia velkommen. Vi skal få menyen opp på skjermen her" sa han, og snudde seg og pekte mot en skjerm bak han som lyste opp, og viste menyen. 

 

......

 

Dere var ferdig med å spise, og alle var stappmette.. Ale gikk ut for å hente bagasjen, og dere stelte dere der dere skulle møte damen. Hun kom, og stelte seg foran dere og ventet til alle hadde kommet. "Dere skal bo i sone D av Hotellet. Det er merket av med blått på kartene deres" Du så på kartet, og så at for å komme seg dit, måtte man gå ut, og gjennom en liten park utenfor. Hun ga nøkkelen til Celia, fordi hun var den eldste, og ansvalige. Liam fikk også en nøkkel. "Rom 109" sa han. "Hva fikk dere?" Han så på Celia. "108!!" ropte hun. "Yess!" ropte Niall, og Cloe klemte han Wow det gikk fort, tenkte du. og så på Celia, som smilte, og så ut tl å tenke det samme. Men sånn er jo egentlig bare Cloe da, Og alle digger henne for det. "Dette kommer til å bli sååå kult!"  Ropte Kaitleen, og dro med seg Zayn. "Kom da. Vi går å finner rommene." Sa Harry, og Alle fulgte etter. 

Ute var det utrolig varmt. "Dette er California dere!!" sa Liam. Dere fulgte en smal vei av sten som førte inn i forbi, mellom to store trær som så med en gang ut som en bitteliten skog. På andre siden var det en stor gressslette hvor det satt noen litt rundt om kring. Det var en minigolfbane der, og en sandvolleyballbane. "Sykt fint her!" sa du til Harry. "mhm" sa han mens han smilte og nikket. Steinstien gikk videre forbi gresssletta, og frem til en bygning som så nesten ut som hovedbygningen, bare en annen inngang, og mye mindre. På døren var det et skilt: "Blå sone. Storbrittania, Australia." "Kult! vi bor i samme bygning som de fra Australia" sa Louis. og åpnet døren. Dere gikk opp en trapp. På toppen av trappen var det en heis rett ovenfor dere. Heisen åpnet seg, og ut kom Louis og Celia som hadde fullstendig latterkrampe av ett eller annet. "Hey!" ropte Cloe. "Var det heis her?" De begynte å le enda mer. 

Dere fant rommene som viste seg å være souiter. Kaitleen og Celia løp inn først og begynte å utforske rommet. "Oi her var det stort!" Hørte du Kaitleen si langt inne i souiten. "Kaitleen. Hvor er du?!" Du løp rundt som en galing, og hoppet oppå Kaitleen som lå i en dobbeltseng helt innerst i souiten. Nå kjente du en annen som hadde hoppet oppå deg. Cloe. Du begynte å kile henne. "Stopp!! *ditt navn*" klarte hun å presse mellom latterbrølene. Nå lå dere alle i sengen. Du, Kaitleen, Cloe og Celia. Alle fire. Bestisser for altid. Dere lå på rekke og rad i sengen, og alle hadde sparket av seg skoene som lå slengt rundt i rommet. 

 



 

_______________________________________________________________________________

Sorry! litt kort del :P men bedre en ingenting eller hva? :) takk for alle kommentarene! For å si det sånn, så får jeg mye mer lyst til å legge ut innlegg når ere kommentere slik som dere gjør <3 så. Keep Going :) Kanskje jeg kommer med en ny del IDAG :))

 

POSTED BY: Kaia


21.01.2012 | 12:51 | Kategori: 1D Historie-1

Historie del 8

Hei :) SORRY! Internettet funka ikke i går kveld, så jeg fikk ikke lagt ut denne delen :( Men her er den da :) og takk for at dere var så flinke til å kommentere :) den er litt kort, men hvis dere kommenterer masse, så legger jeg kanskje ut en til i dag:)) love ya!! <3

_____________________________________________________________________________

Alt gikk bra med lettingen, og nå sto flyet nede på bakken. Du ga Harry en rask klem. "Tusen takk. Det hjalp masse." Han så på deg rett i øynene. "For å være ærlig, så har jeg altid vært litt redd når flyet letter selv" Louis lo litt av han, og Celia slo han lett i armen. "Louis! Det er bra at han er ærlig da" sa hun. Harry skulte ondt på han. Du begynte å le litt, og tilslutt lo alle. Du ga Harry en klem, og sa at du gikk bort til plassene deres, og for å hente tingene. "Jeg blir med deg jeg" sa Harry og slang bagen sin over skulderen. På veien møtte dere Cloe og Niall. Cloe lo av noe Niall hadde sagt. "Hei Cloe." Sa du.  "møter du oss bare utenfor flyet, så kan vi alle gå sammen til bussene?" "Jepp. skal bare bli med Niall og hente tingene hans" sa hun, og smilte bredt. Du smilte tilbake, og det var akkuatt som om dere leste tankene til hverandre, og begge begynte å le. "Jeg skjønner meg ikke på jenter" Sa Harry, og Niall begynte å le. "Kanskje like greit det" sa du, og klappet han på skulderen. "kom nå." Du dro han med deg, og han så på Niall, som begynte å le litt. 

Du pakket sammen sakene dine, og sa til Kaitleen det samme som su hadde sagt til Cloe. De gikk for å hente tingene til Zayn. "Ok. møt oss utenfor da" sa Kaitleen. Dere gikk ut av flyet hvor Celia og Louis sto. Solen steiket, så Celia hadde tatt av seg genseren, og sto i en rød singlett. Hun hadde byttet caps, fordi den hun hadde på seg passet ikke til det andre. Den hun hadde på seg nå var grå, og rød. "Cloe!" ropte hun, og vinket til Cloe og Niall, som kom etterfulgt av Kaitleen, Zayn og Liam. Liam sto og snakket i telefonen men noen som hørtest ut som var Kjæresten, Dannielle. Han la på, og så på oss. "Er vi alle?" lo han. "Jepp" sa du. "Der er minibussen!" sa Zayn, og pekte på to grå minibusser. På minibussene stod det "THE CAMP WHERE YOU CAN DO WHAT YOU LOVE. FURTHER WORK WITH MUSIC" Det er ingen tvil at det er den hvertfall" lo Niall, og alle løp bort til de to minibussene. Den ene minibussen var full av andre ungdommer som også var fra Storbrittania. Dere satte dere i den andre minibussen. "Hvor lang tid tar det å kjøre a?" Spurte Celia sjåføren. "Ca 20 minutter" Sa han. "Det var ganske mange fra Storbrittania da!" sa Liam. "Sikkert derfor vi måtte kjøre i minibusser" Sa Harry. Han satt ved siden av deg. Det kom et par til,som satte seg i bussen. "Da kjører vi!" Sa sjåføren. 

Dere så ut av vinduet på alt det kule. "Wow! sjekk det der a!" Sa Louis, og pekte på flyplassen. "Sykt kult!" sa Celia. "L.A.X Airport" sa sjåføren. "ganske kult, hva?"


Dere kjørte forbi masse kule bygninger, og langs veiene var det palmer. Dere kunne se små strender midt i byen, og folk som stod på rulleskøyter, skatere, og dansere overalt. 

Da dere var kjørt et stykke, kom dere til et sted der dere kjørte langsmed et fjell, og på andre siden var det bare hav så langt øye kunne se. "Her var det sykt fint!" sa Cloe. Og så på solen som nå var blitt nesten oransje. Klokken var ca, 19.00. "Håper de har noe mat der ass." Sa Niall. "Typisk at Niall er sulten" sa Zayn, og alle begynte å le. "Å. det glemte jeg nesten" Sa Sjåføren. "Når dere kommer frem, skal alle samles i spisesalen, og spise en festbuffet, før dere sjekker inn." "Yess" sa Niall. "Bagasjen kan dere la ligge igjen i bussen, så kan dere komme og hente den etterpå." Sa Sjåføren. Dere kjørte inn en innkjørsel, som førte dere inn i en liten skog. På den andre enden av skogen lå hotellet. "å. Shit! sa Kaitleen. "det var stort!"

_____________________________________________________________________________


Husk at jeg legger ut en til hvis dere er flinke til å kommentere <3

19.01.2012 | 19:14 | Kategori: 1D Historie-1

Historie del 7


Heei <3 Her har dere del  7 av historien :) Tusen takk for alle de søte kommentarene! Dere er best! Håper dere likern ;) PS: dere spurte om lengre deler? here you go! Takfordeee

____________________________________________________________________________

"Hei Celia" ropte du. Celia hadde et rart utrykk i fjeset. "eh.. he.eei?" Hun så litt forvirret ut, og du visste ikke om det var på grunnn av det Harry sa, eller fordi du satt der. "Så det er her du er?!" sa hun, og det så ut som om hun hadde fått samlet tankene. "Eh.. jah.. Noen visse personer fikk det for seg at det hadde vært kult å ta bilde av noen jenter som ser stygge ut mens de sover" Du så på Harry og Louis med anklagende øyne, bare på tull. "Hæ? serr?! Få se på de!" Celia var litt forskrekket, men hun smilte. "Foresten folkens" Sa du, og så på guta. "Dette er Celia. En tredjedel av min bedre halvdel" Celia begynte å le. "haha! sykt bra" "Og Celia. Dette er Zayn, Liam, Louis, Harry, og Niall." Celia visste egentlig det, men du sa det for at ikke gutta skulle skjønne at dere hadde fortalt jentene alt om gutta. Celia så på deg, og du kjønnte akkureatt hva hun mente mens hun sa at hun måtte gå. Du ble med henne bort til toalettet. "Sorry Harry. Kommer tilbake om to min" Du smilte til han. "Jada. No problem *ditt navn*" sa han, og smilte det søte smilet sitt.


Da du og Celia var kommet bort til toalettet, freaket du ut. " hallo. Serr! Så du Louis?!!" sa Celia "jaa! Han er så sykt hooked på deg" sa du, og gliste mot Celia. " De to der ass" sa du. "hæ hvem? Harry og louis?" " ja. De driver og erter hverandre hele tiden om hvem de liker og sånt" "haha! gjør de?!" "Ja! du bare måå bli kjent med Louis, dere passer såå bra sammen. jeg lover deg, Dere blir bestevenner, " "Jeg vil! men det er jo ikke plass til meg der de sitter i den lille gruppa" Celia så tilgjort trist ut."Jeg og Harry kan sett oss et annet sted, fordi vi skal spille sjakk sammen. haha!" lo du. "ÅÅ!! så søtt!!!" Sa Celia, og gliste mot deg. "Men jeg vil ikke sitte alene med gutta. Jeg kjenner dem ikke" "Ja. vi får ta det som det kommer"  lo du.

 

Dette skjer hos guttene på samme tid.

"Jada. No problem sa Harry, og smilte til deg " Når dere var utenfor synsvidde, slo Louis til Harry. "hvorfor sa du det?" visket han. "jeg trodde det var du som syntes hun var så heeerlig" sa han med hermete stemme. "Ja. jeg syns det faktisk, men... dust" "Eh gutter. dere oppfører dere som jenter!" Sa Niall, og Zayn fikk helt lættis. "Ok da, men snart kommer de, og jeg kommer til å drite meg ut" sa Louis. "Ja det kommer du til" ertet Harry. "Jeg og Zayn kan jo sette os der borte, så de jentene kan sitte her med dere" sa Niall, og pekte på to ledige seter litt lenger foran. "Ja! gjør det. nå kommer de" sa Harry. Zayn og Niall gikk bort og satte seg. 

 

"Hvor skulle de?" Spurte du. "De skulle bare bort og se på en film på iPaden." sa Louis. "sett dere her da" sa Harry og gliste. Celia satte seg vedsiden av Liam som fortsatt sov, og du satte deg ved siden av der igjen. Harry la iPadene på på bordet, og satte seg rett ovenfor deg. "Ok. Jeg kan prøve og lære deg det da" "haha! lykke til med det!" sa Celia og lo. Du lo en tilgjort falsk latter, og så fiendtlig på henne. "Haloo! jeg ER smart!" sa du, og lo. "Ja. jeg tror deg. Du ser ut som en nerd" Sa louis, og Celia fikk lættis. " Det er det jeg sier til henne og, men da blir hun bare sur" Louis, og Celia fant tonen, og begynte å snakke om alt, og ingenting, mens Harry fortalte deg reglene til Sjakk. Dere så ut som noen som hadde vært bestevenner hele livet. Så lett fant dere tonen. 

 

 

Det gikk en halvtime, og du og Harry hadde gitt opp sjakkspillinga, og nå satt dere bare og hadde masse latterkrmper av Celia og Louis. De to hadde akkuratt samme humor, og nå de først begynte, så kunne det aldri bli stille. Plutselig våknet Liam. "Hvordan er trøkket Liam?" sa Louis på en måte som fikk alle sammen til å le. Liam så helt fortumlet ut."ehh. halla?" sa han, og så spørrende på Deg og Celia. "Å beklager" sa Celia. "Vi fikk ikke hilst ordentlig på deg i stad" sa du og dere histe begge to høflig. "Eh. ja. Jeg hadde et lite problem med kjæresten min Danielle i stad, så jeg var litt. jah.." Louis brøt stillheten. "Ja hva skjer?" sa han. "å. Det var ikke noe farlig egentlig. Danielle var bare ikke helt begeistret for at vi skulle være borte fra hverandre i 3 måneder." Han så litt trist ut. "Å. Den er kjiip!" sa Celia. "Kan ikke henne bare komme til LA en uke eller noe da?" Spurte Harry. "Jo. Det er det vi skal prøve å få til" sa Liam. "Så bra da!" Sa Celia vennlig. "Hun har en tante som bor i Los Angeles, som hun skal være hos." Sa Liam, og smilte. "Må bare høre med henne om når hun kommer når vi er framme." 

"Hvor lenge er det egentlig til vi er der a?" spurte du. En mann som satt rett bak Harry og Louis kom til syne mellom setesprekken. "ca. 4 timer" sa han. Du så at Harry og Louis satt og kvalte en latterkrampe. Det var likefør du fikk helt lættis du også. Det var den mannen som hadde stått foran deg mens dere gikk inn på flyet. Han som luktet svette. "Å.Tusen thahakkhahahahah" Du prøvde og si det uten å le, men du hadde så mye latter i kroppen din fra før av, så du sprutet ut i latter. Nå hadde Harry lagt hodet på skulderen til louis, og presset hodet inn i armen hans, for å ikke le. Louis klarte og holde maska, men tilslutt satt alle og lo. Er det muliig??? Tenkte du. Du hadde ikke lyst til å le nå! 

Plutselig gikk noe opp for deg. Vi har sittet her i 3 timer! "Kanskje vi burde se hvordan det går hos Cloe, og Kaitleen" klarte du og si mellom latterutbruddene. "Ja. gå og se du" lo Celia. Du reiste deg, og gikk til Plassene deres hvor cloe og Kaitleen satt. Du lo hele veien, og folk så rart på deg. Da du kom til dem så du at de ikke satt alene. De sat og lo, og snakka. Rett foran Kaitleen satt Zayn, og Rett ovenfor Cloe satt Niall. Niall og Cloe satt helt oppslukt i en samtale om en sanger. Og du som trodde at det bare var Cloe i hele verden som likte den sangeren, og hans type musikk. Kaitleen og Zayn satt og snakka og lo. "Hei! *ditt navn*" sa Cloe, og smilte det jegvethvadutenker- smilet. Du sa hei, og smilte tilbake til dem begge. "tenkte jeg bare skulle si hei, ehe. men vi sitter der borte iværtfall" sa du, og du tenkte bare.. : KLEINT!!  "Ok Kos dere!" sa Kaitleen, og Zayn begynte og le litt. Kaitleen så på han, og smilte. "Ja. Da sees vi da" sa du, og gikk til de andre. 

"wow!" sa du, og satte deg ned ved siden av Celia. "Gjett hvem som sitter og flørter borti der a!" Sa du. "Haha? Sitter Zayn og Niall der borte med dem eller noe?" Spurte Louis. "Ja! Det er syykt søtt! Celia. Cloe hadde en SAMTALE med Niall. Og hun var heelt med" Sa du, og gliste til Celia."Whaat? serr?" Sa hun forskrekket. "Hæ hva er det med henne?" Spurte Louis. "Er det hun blonde?" "Hun som Niall syns var så søt" lo Harry. "Ja det var henne blonde, ja" sa Celia. "Hun kan være litt sær noen ganger, og det gjør at hun lukker seg for de fleste." sa Du. "Hun har nesten bare samtaler med folk som har samme interesser som henne." Sa Celia. "Men hun er utroolig søt når du blir kjent med henne!" la hun til. "Ja. Niall ble jo omtrent forelsket da han så henne på den kafeen istad" lo Louis. 

"OK. Hva skjer her a?" lo Liam. Ingen svarte og det ble en litt klein stemning. Harry satt og rødma. Du syntes det var dritsøtt, så du så på han og smilte. 

Tiden gikk, og nå hadde du prøvd alle spillene på iPaden, og hørt ferdig alle sangene på iPoden til Harry. Han hadde utrolig kul musikksmak ettersom du likte alle sangene hans. Du hadde sovet, så du var ikke trøtt. Du satt vedsiden Harry, og la hodet ditt på skulderen hans. Han var varm, og du kjente at du ble varm i hele kroppen selv. Louis og Celia satt og pratet om alt mulig random fra tegneserier til skateboardmerker. Du fant ut at Louis hadde skatet masse da han var 10 åring, så han visste mye om det. Du og Harry satt bare og hørte på, og nøt hverandres nærvær. 

Det var to minutter til flyet skulle lette, og alle tok på seg sikkerhetsbeltene. Du var glad, og litt redd på samme tid. Glad for at dere var i Los Angeles, men Redd fordi du alltid hadde hatet når flyet lettet. Du kjente at du ble litt stresset inni deg, og hjertet ditt begynte å dunke. Plutselig kjente du noe. Men det var en annen ting. Hjertet dit dunket mer, men ikke fordi du var redd. Harry hadde tatt hånden din. Hånden hans foldet seg rundt din, den var varm og myk. Det var akkurat som om de var skapt for å passe perfekt sammen. Som om de var støpt sammen i denne posisjonen, for så og ha blitt revet fra hverandre, og nå ble de gjenforent for første gang. Nå kjente du sommerfugler som spredte seg rundt i magen din. Du så på han, og smilte. Han smilte tilbake, og du så han rett inn i de nydelige, grønne øynene hans. Nå kunne du senke skuldrene, fordi du ikke var redd lenger. Du hadde verdens beste gutt til å passe på deg. Verdens beste gutt ved din side.

_____________________________________________________________________________

Ja... det var det :) skal se om jeg får posta en til i morgen ;) men da må dere være flinke til å kommentere da ;) 

 

POSTED BY: Kaia


18.01.2012 | 13:59 | Kategori: 1D Historie-1

Historie del 6

>___________

Det hadde gått et par timer med kortspill, soving, og musikk. Tilsutt lå alle og halvsov. Du lå der og smilte for deg selv, mens du tenkte på Harry, til du plutselig hørte en klikkelyd. Du sperret opp øynene. Noen tok bilde av dere! Du så at Harry og Louis sto rett foran deg med et kamera i hånden. De snudde seg raskt, gjemte kameraet, og gikk som om ingenting hadde skjedd. 

Åh de to der.. tenkte du inni deg. Du bestemte deg for å ta dem på fersken. Først måtte du bare se hvordan du så ut, så du kikket deg fort i mobilskjermen for å speile deg. (det var jo viktig å se bra ut foran Harry) Du fikset på luggen, og gikk. Du listet deg, og tilslutt sto du rett bak dem. De hadde enda ikke merket at du gikk rett bak dem før du tok tak i bakhodene dems. Ikke hardt, men nok til at de skvatt. "løp. Harry! Redd deg selv!" ropte Louis i en dramatisk tone. Du begynte å le, og fulgte etter dem. 

Harry og Louis satte seg på plassene sine, og gjemte seg under jakkene. De var så søte, tenkte du. Spesielt Harry og den hese latteren hans. Liam satt og sov, og nå tok Harry et bilde av han også. "Hei Zayn" sa du, og satte deg ved siden av han. "Hei Niall" sa du, og så på Niall. "Å Hei" sa han. "Vi fikk ikke hilst ordentlig i stad. Niall." sa han, og holdt hånden frem. "*ditt navn*" sa du, og ristet hånden hans mens dere lo litt. Du syntes det alltid var litt awkward og håndhilse. "Det er alltid så kleint å håndhilse" sa Niall, og lo. Du begynte le. "Å! det var akkurat det jeg tenkte på!" sa du. 

Du så at kameraet lå vedsiden av Harry, og når han ikke fulgte med, så snappet du det til deg.



"Hey!" sa Harry, og du lente deg med kameraet så langt unna som mulig, og strakte deg unna. "Jeg må bare se på bildene!" Harry prøvde å ta kameraet fra deg, men han klarte det ikke så dere fikk begge to latterkrampe. Tilslutt ga han opp, og satte seg ned. "Litt teit, men vi gutta har en sånn litt intern greie, og det er at vi tar bilder av de andre mens de sover" Sa Niall mens du prøvde å skru på kameraet. "Det var Harrys ide, og ta bilde av dere!" sa Louis. Harry og Niall begynte å le. "Yeah right. Louis" Sa de. "det var din ide" lo Niall.  "Men du må bare se." Sa Zayn. "Zayn. vis henne bildene vi har tatt med iPaden" sa Harry, og Zayn tok frem en iPad. "Å. Så kult! har du iPad?" Zayn ga deg iPaden, og nikket. Du så at de hadde tatt tusen bilder av hverandre mens de sov. "og det der er bare de vi har tatt med iPaden" lo Niall. "ZAYN SLETTER ALLE DE STYGGE AV SEG SELV!!" Nesten ropte Louis.



 

"Å så søtt!" sa du. "Kan jeg prøve et spill?"  "jaja! bare å prøve hva du vil" sa Zayn. Du trykket deg inn på Photobooth, og begynte å ta bilder av deg selv med trynevrenger.  "haha! så kult" Du følte deg helt noob på iPaden. Harry hadde også en iPad, og han og Louis satt og holdte på med noe som Louis fikk helt lættis av. "Du og *ditt navn* kan jo spille noe sammen da!" sa Louis. "Går det ann?" spurte du. "Ja. skal vi spille sjakk?" spurte Harry. Du så på han, og han smilte det søteste smilet du noen gang hadde sett. "Hahaha! Spiller du sjakk?" lo du. "Hei ikke mobb a!" sa Harry, og rødma. "Neida. Jeg syns det er søtt jeg." sa Du. "Harry er faktisk sykt nerd i sjakk" Sa Niall, som også hadde en iPad. "Hva skjer med at alle har en iPad a?" lo du.


 

"Ok. Harry, men jeg kan ikke sjakk." Sa du. "kan du lære meg det?" 

"Bytt plass med meg du *ditt navn*" sa Louis, og reiste seg. Du satte deg på plassen til Louis. Harry tok iPaden, og innstilte etellerannet. "sånn. nå er vi tilknytta." sa Harry. "haha. You wish!" sa Louis. Zayn og Niall begynte å skrattle. Først skjønte du det ikke,  men så rødma du. Du bestemte deg for å late som om du ikke skjønte det.'

Harry P.O.V

Åh! hvorfor må gutta være så teite! Det er så flaut og rødme. Håper ikke *ditt navn* tror jeg er helt hooked på henne. ....Selv om jeg på en måte er det.....  Hun er så søt! og så pen, og øynene.. Har aldri sett så fine øyne. Og håret hennes! anderledes, men jeg elsker det! Jeg vil si det, men det er liksom litt teit når gutter sier sånt. Hvis Louis fortsetter sånn, så kommer hun til å skjønne at jeg har snakket mye om henne. Å! Der kommer hun jenta Louis syns var så "superhotdiggråstil" som han kalte det. 

"Hey Louis! Der kommer kjæresten din!" sa Harry ertende, og så på Louis som rødma. "Hei Celia!" sa du.

 

_____________________________________________________________________

 


17.01.2012 | 22:31 | Kategori: 1D Historie-1

Historie del 5

Heei :) Kom med en ny del i dag jeg fordi dere var så flinke til å kommentere :) Håper dere likern ;)

_____________________________________________________________________________


Han ene gutten slo til Harry, og pekte opp mot deg, så visket han noe. "Hei *ditt navn*" sa han og så på deg. "Hei Harry" "Ey! skal dere også til LA?" Det var han gutten som satt ved siden av Harry som spurte. Han som lekesloss med Harry. Nå kom Zayn, og satte seg ned. "Ja, vi skal til den FWWM-Campen" Sa Kaitleen, mens hun så på Zayn og smilte.    .......     "Å! Det skal vi også!" sa Zayn. 

"Å så kult!" sa Kaitleen og så på deg og gliste med ryggen til guttene.. "Hva har dere meldt dere på?" Spurte du Zayn. Gutten som var så opptatt med mobilen tidligere, gikk til toalettet.  "Vi skal synge" sa den brunhårede gutten" "Å forresten, Luis " sa Zayn. "Dette er Kaitleen, og *Ditt navn*" Zayn satte seg et sete bortover, og viste bevegelsene til at du og Kaitleen skulle sette dere ned. Kaitleen satte seg ned ved siden av Zayn med en gang, og håndhilste med Louis. Du satte deg ned, og smilte beskjedent til Harry. "*ditt navn*" sa du, og håndhilste med Louis. Kaitleen hilste på Harry. 

"Så dere skal synge dere, ja." Spurte du. «Wow!» utbrøt Kaitleen.  «så sinnsykt kult! Er dere flinke?». Du skubbet til Kaitleen. "uhh. Duuh! Selvfølgelig er de flinke. Ellers ville de ikke ha blitt godkjent av campen" "Ja. Vi har holdt på noen år.» Sa Louis. Det ble litt stille. "Forresten." sa Harry, og brøt stillheten. "Liam, Han som nettopp gikk har litt problemer med kjæresten, så han er litt.. jah. vetikke jeg." "Lei seg" sa louis på en rask måte, og med en morsom stemme. Han prøvde å åpne en pakke med peanøtter, men han bare bare feila. Du visste ikke om du kunne le av Louis i frykt for at det kunne hørtest ut som om du lo av Liam. "Aw stakkar" Sa Kaitleen. "så søt han er da. Er han veldig følsom?" Spurte du. "å gjett om a!" Sa Louis, og plutselig klarte han å åpne pakka. Men bare på feil side. Noen peanøtter falt ned i fanget hans, og nå begynte alle de andre å le, så du lo du også. "Og, ja. Han her." sa Harry, og pekte på gutten ved siden av. "det er Niall" Han poka til Niall som fortsatt sov. Niall gjorde en liten rykning, og alle begynte å le. "typisk Niall og gå glipp av alt det beste" sa Harry. Louis lo litt, og slo han lett i armen. "Oi sorry, det kom litt feil ut." sa Harry og rødmet litt. "Jeg bare.. eh. jeg mente... " "jada Harry. vi skjønner hva du mener" sa Louis. Det ble litt stille, men plutselig våknet Niall, og lagde en rar lyd som brøt stillheten. Alle begynte å le av han. "Hei Niall!" sa du og så på han. Han tok av seg headsettet, og så spørrende på deg. "Ehh. Halla." sa han litt forskrekket. Kaitleen begynte å le litt. "Nå skulle Cloe vært her" visket Kaitleen til deg. Mens Niall. visket ettellerannet til de andre gutta, som fikk Harry til å nikke og smile.

"Men vi får egentlig stikke vi. De andre jentene venter sikkert." Sa Kaitleen. Akkurat da kom Liam tilbake, og dere reiste dere. "Ja. Harry vet akkurat hvor dere sitter, og vi kommer til å sitte akkurat her, så hvis dere kjeder dere så..." Harry slo til Louis i armen pga. det første han sa. "Eyy!" sa Louis. "Harry skal prøve å ikke tenke for mye på deg" hørte du Louis si mens dere gikk mot plassene deres. «Men uansett er han MIIIN!!» Du lo litt til Kaitleen som snudde seg og vinket til Zayn og du kunne kjenne kinnene bli varme, eller ikke bare kinnene da.. men HELE kroppen. Hva mente han med det? tenkte du. Håper han ikke er gay.. Nei det kan han ikke være. Ikke Louis heller.

Da dere hadde satt dere spurte de andre om hvor dere hadde vært, og dere fortalte dem alt sammen. "Åh herregud *ditt navn* Zayn er bare så.. mmmm!" sa Kaitleen. "Jeg er hundre prosent sikker på at Harry liker deg *ditt navn*" Sa Celia. Kaitleen hadde fortalt alt det Louis sa. "Hvordan var Louis?" Spurte Celia. "Biebersveis-gutten din?" Sa du, og dere lo litt. "Sorry da! Men håret hans VAR sexy!" "Han var dritmorsom" sa Kaitleen. Du fortalte om alt han sa, og lekeslossinga, og peanøttposen. "Han var litt sånn som deg, Celia. Barnslig, men på en morsom måte." 

 

Nå skriver jeg hva som skjer hos guttene: (Sorry. ville bare prøve det)

 

"Louis! Hvorfor sa du det?!" spurte Harry. "Hallo! Hva skjedde nå?" Spurte Niall. "Var det jentene fra Cafeen? De som dere syntes var så pene? Var hun blonde her og?" "Nei, Niall" Sa Louis. "Det var bare Zayn og Harry sine kjærester." "åh slutt a Louis." Harry smilte awkwardsmilet sitt. "ååå! Du liker henne!" sa Niall, og bokset han lett i skulderen. "nei. slutt a! Jeg kjenner jo henne ikke!" Sa Harry "Hva med deg da, Zayn?" Sa Louis. "Du og hun Kaitleen fant tonen. Eller hva?" Zayn så på Louis, og smilte. "Som Harry sa. Jeg kjenner henne jo ikke, jeg vet jo ikke hvordan hun er." "men da burde vi bli kjent med dem da. DE VAR HOTTE! Eller hva Harry?" sa Louis. «Å ja..» Sa Harry tankefullt??..

_____________________________________________________________________________

POSTED BY: Kaia 



17.01.2012 | 13:54 | Kategori: 1D Historie-1

Historie del 4

Hei :) her har dere del 4 ;) Hope you like it!

___________________________________________________________________________

"Harry" sa han mens han holdt frem hånden "*ditt navn*" sa du og ristet den myke, varme hånden hans. Det var som om noe eksploderte i brystet ditt. Noe varmt

 

 

"Menne. Jeg får nok gå nå" sa han. "flyet letter snart" "Ja vi sees" Sa du, og du kunne kjenne at du rødmet noe helt villt i ansiktet. Du satte deg ned, og de andre så på deg og fniste. "Han hadde lik genser som deg Celia!" Sa Kailteen. og Celia slo til henne slapt. "Men min er en jentegenser da" Du så tomt ut i luften, og ventet til han var helt utenfor synsvidde.  "Vi sees!? wtf?! HVORFOR SA JEG DET?" Du la ansiktet i fanget, og du hadde bare lyst til å forsvinne ut av flyet, og bort fra denne verden. "men *ditt navn* tenk hvis du faktisk ser han igjen da!" Sa Cloe. "ja! Vi skal jo sitte på dette flyet i nesten 11 timer!" Du så opp på Kaitleen som hadde sagt det. "Serriøst? det hadde du ikke tenkt på." Nå begynte du desperat å se deg rundt i flyet, og de andre bare lo av deg. Du kunne ikke se han fordi det var for mange som sto i midtgangen, og du gadd ikke reise deg heller.

Etter en stund kom beskjeden om at alle skulle sette seg i setene. Flyvertinnene kom ut i midtgangen, og startet rutinen dems om sikkerhet og sånt. Ingen av dere fugte med. Ivertfall ikke du, fordi du var for opptatt med å tenke på Harry. Du stirret tomt på flyvertinnen som sto nermest deg. Hun sto med ryggen til. Alle de andre setene satt mot deg, fordi dere satt jo i en firergruppe. Det var fire firergrupper, og en seksergruppe, helt nederst, bakerst i flyet. Egenlig følte du deg litt på-glodd der du satt, men du brydde deg ikke egentlig så mye om det. 

Tilslutt lettet flyet, og dere så ut av vinduet alle sammen. "Hade London" visket Cloe, og dere måtte le, fordi det var så standard at det alltid var noen som sa det. Men det var jo sant da: Hade London. Hallo Los Angeles!!


Kaitleen tok frem brosjyren til hotellet/campen. "Ey! Hvor fikk du den fra?" Spurte Celia. Man kunne bestille den fra nettet sa du. "Jeg har boken" Du tok frem en bok om hele opplegget med selve campen, og hotellet, og alt annet informasjon du trengte å vite. Du begynte å lese "fakta om FWWM (Further Work With Music)" 

FWWM er campen der unge musikere samles for å jobbe seg videre med det de elsker å gjøre.

- Campen er delt inn i ti forsjellige linjer. (orkester,samspill i band, enkeltsangere, gruppesangere osv...)

- (Masse annet fakta, som jeg ikke orker å skrive.. men dere skjønner greia ;))

- Tilslutt. Artica Resort Hotel har lagt opp til en rekke aktiviteter slik som, Badeland, Spa, tennis,fotball,basketball,volleyball - baner, Bar, Karoke, Discotek, Spillrom, Kinosal, Bowlingbane + masse mer.

- Hotellet er et avstengt område, En dag i uken er det lagt opp til at de besøkende kan dra ut på stranden, byen, kjøpesenteret evt. 

 

"Hæ?! Avstengt?" spurte Celia og så spørrende på deg. "men det er jo no big deal da!" sa du. "aner du hvor stort det er?!" sa Kaitleen. "Det er jo nesten akkuratt som å gå rundt i nabolaget vårt jo!, og det er stort" Cloe hadde tatt brosjyren fra Kaitleen, og stirret ned på det avbildede kartet på brosjyren. "Men hva gjør vi når vi har kommet frem?" spurte Cloe. Celia snappet til seg brosjyren, og leste Informasjon om transport. "Det står her at det er egne taxier som venter på oss utenfor flyplassen." Du leste fra boken. "Hey! her står det at vi som kommer fra London skal kjøre i en minibusser!" "Kanskje det er så mange fra London som skal på campen da" Sa Celia. 

Du la deg tilbake og tenkte. Flere fra london? lurer på hvor mange det er. Sitter de i dette flyet tro?

Plutselig våknet du av at Celia puttet en peanøtt i nesa di. Hun var kanskje den eldste, men hun var også den barnsligste av oss.. "ææh! hvor lenge har jeg sovet?!" spurte du. "halvannen time kanskje" Sa Celia. Du så bort på Cloe som også sov. Hun så ikke ut. Håret hennes sto til alle kanter, og sminken var dratt ut. Vel, kanskje ikke så overdrevent da. tenkte du. Men du bestemte deg for å ta deg en tur inn på doen, og ordne deg litt. Det var jo ikke lov og ha med speil, fordi den kunne knuse, og bli regnet som et våpen. 

"Jeg går bort på doen jeg" sa du. "å. Jeg joiner. Jeg må sminke meg litt" Kaitleen ble med deg. Du tok med deg vesken din, og dere begynte å gå mot badet. Du så ned mot bakken, og passet på at ingen så ansiktet ditt i frykt for å se helt neddopa ut. Da dere kom til doen så Kaitleen på deg med et rart blikk. "skjera?" sa du. "Så du dem ikke?" spurte Kaitleen. "whaat? Gutta?" Det kom en mann , og han harket. "står dere i kø eller?" Du så på Kaitleen med et spent blikk, og gikk inn på doen. Du så på deg selv, og det så ikke så værst ut, men håret kunne trengt en liten greings. 

Du gikk ut fra doen, og la merke til et kjent ansikt som sto utenfor. Kaitleen så på deg med store øyne mens hun gikk inn på doen. "Hei" sa du til den svarthårede gutten. "Hei" sa han. "Hun venninna di er en artig jente" Han pekte mot doen, og gliste. Han var egentlig kjekk. Han hadde på seg en burgunderrød frakk/jakke på en måte. Den kledde han kjempe godt


 

"å. Kaitleen? Ja hun er det." sa du. "Du er kompisen til Harry, er du ikke?" Kaitleen kom ut fra doen. "Ja det er jeg" sa han. "Hei, dere. Ser du har truffet Zayn" sa Kaitleen. "Zayn, dette er *ditt navn*" Dere håndhilste. "Ja jeg får stikke jeg." sa Zayn. "Hyggelig å hilse på dere" sa han og gikk inn på doen. "Hvordan..?" begynte du. "shhh." sa Kaitleen og holdt fingeren foran munnen dramatisk. "Bare en helt vanlig samtale med Kaitleen" Sa hun stolt. Kaitleen var så heldig, fordi hun alltid kunne snakke med så mange forskjellige mennesker uten at det ble kleint. Hun er en av de som alltid blir likt fra førsteinntrykket av. 


Dere gikk gjennom midtgangen, og så på alle de forskellige menneskene: Ektepar, Familier, Kjærester, Folk som sov, spiste, osv.. 

Du la merke til to gutter som satt og lekesloss, Og hjertet ditt hoppet over et slag. Det var Harry og kompisen, han med «biebersveis» De satt i den sekser-gruppa med 6 seter, og rett ovenfor dem var det to ledige seter. Det var guttene fra cafeen. Og.... og... selvfølgelig Harry. Zayn satt nok ovenfor Harry, fordi der var det et ledig sete. Rett vedsiden av Zayn satt gutten som var så opptatt med mobilen sin på cafeen. Og ved siden av Harry lå han blonde og sov. 


Han ene gutten slo til Harry, og pekte opp mot deg, så visket han noe. "Hei *ditt navn*" sa han og så på deg. "Hei Harry" "Ey! skal dere også til LA?" Det var han gutten som satt ved siden av Harry som spurte. Han som lekesloss med Harry. Nå kom Zayn, og satte seg ned. "Ja, vi skal til den FWWM-Campen" Sa Kaitleen, mens hun så på Zayn og smilte.

Harry P.O.V:

Hææ?! whaat? Nei, serr? Skal de også dit? ikke freak ut nå. Spill naturlig. 

 

"Å! det skal vi også!" Sa Zayn.

___________________________________________________________________________

Ehe.. det var del 4 :) jeg tenkte kanskje at jeg skulle legge ut en del til i dag, hvis dere er flinke til å kommentere! :)

 

POSTED BY: Kaia 


16.01.2012 | 10:18 | Kategori: 1D Historie-1

Historie del 3

Hei! : ) Først vil jeg bare si takk for alle de søte kommentarene deres! Det varmer masse : ) Her har dere del 3 av historien ;) enjoy!

??Du så mot flyet, og så tilbake til de andre, men snudde deg raskt mor flyet igjen. «var det det jeg trodde jeg så?» ropte du, og gikk det raskeste du kunne mot flyet. Hælene var ikke særlig til hjelp, og du kunne høre de andre rope etter deg bak deg, så du stoppet opp. «Hva?! Hvem så du *Ditt navn*!» Ropte Celia. De løp til deg. «Jeg så bare bakhodet til en gutt med krøllete hår..» Sa du, men det kunne ikke være.. «aye! Tenk hvis det var han beudrern din!» Sa Celia, og begynte å småløpe mot flyet. Hun viste tegn til at dere skulle følge etter.??

Cloe var overoppspilt, og gliste fra øre til øre, mens hun småløp bak deg. "Tenk hvis de skal dit vi skal!" ropte Celia, Som løp forrerst "Ey, gutta.. dere!... stopp da!" Det var Kaitleen. "dere. Hvor stor er sannsynligheten for at noen gutter vi bare flørtet med i ti minutter plutselig dukker opp på samme flyet som oss på en flyplass som er så stort som denne? Du tenkte deg litt om. Hun hadde rett. Det kan jo sikkert også hende at det var en som ligna. Du så jo bare bakhodet hans veldig fort. 

Dere kom dere inn på flyet. Du bare måtte se deg rundt i flyet bare for å se etter han. "*ditt navn* du må ikke henge deg for mye opp i dem. Du blir helt gal. Jeg må prøve å glemme dem jeg å" Det var Cloe som gikk rett bak deg nå. Foran deg gikk det en smellfeit mann som luktet svette. Det kom flere og flere inn i flyet, og det ble tettere og tettere luft. Du så deg rundt, men det eneste du kunne se var andres mager,bryst,eller hoder som sto tett oppi ansiktet ditt. Du begynte å tenke på at dere aldri kom til å finne en plass, og du måtte sikkert stå der du sto hele turen. I 11 timer! Du ble stresset, og du kunne kjenne svetten komme i håndflatene. Jeg er jo sørenmeg klaustrofobisk! Det var det eneste du tenkte på. Med ett gikk det opp for deg at Kaitleen prøvde å få kontakt. "*ditt navn* Går det bra eller?" Hun dro deg med seg ut av mengden og inn til der hvor flyvertinnene stod. "går det bra med henne?" hørte du en flyvertinne si. "jeg håper det. *ditt navn* går det bra?!" Du prøvde å puste ordentlig, og ta deg sammen. 

"å så flaut!" sa du til Kaitleen mens dere stod der og ventet på at alle hadde kommet inn i flyet. Det kom en flyvertinne og fortalte dere at de andre hadde holdt av plass for dere. 

Det begynte å roe seg litt, og midtgangen var nesten fri for mennesker. Dere gikk bort til de andre som hadde funnet en perfekt plass med fire seter som stod mot hverandre, og et bord i midten.


"fritt for vindusplasen!" sa Kaitleen, og hoppet inn, og satte seg. Du prøvde å åpne skapet i taket, og stappe bagen din inn, men du var akkurat for lav. "trenger du hjelp?" var det en som spurte med den nydligste hese stemmen du noengang hadde hørt. Du snudde deg og stirret inn i de fineste grønne øynene på en gutt me krøllete hår. "Å takk." sa du mens du så på han da han løftet bagen din opp og puttet den i skapet. 

"Harry" sa han mens han holdt frem hånden

"Å. *ditt navn*" sa du og ristet den myke, varme hånden hans. Det var som om noe eksploderte i brystet ditt. Noe varmt..


 

POSTED BY: Kaia


15.01.2012 | 14:11 | Kategori: 1D Historie-1

Historie del 2

Hei :) her er del 2 av historien ;)

________________________________________________________________________

«Charlie (broren til Celia) er så sykt forelska i deg Kaitleen.» sa hun, og Kaitleen rødma. «Jeg ga han nummeret ditt, hvis det var greit» Celia snudde seg og skrudde opp lyden på radioen. Denne sangen var på: http://www.youtube.com/watch?v=jZhQOvvV45w&ob=av2e Dere hadde synget den sangen på en minikonsert på et kjøpesenter, så dere kunne den flerstemt. Alle sang med, og det eneste dere kunne tenke på var at «Livet var herlig!»

For å komme til flyplassen måtte dere kjøre gjennom et lite bokvartal i London. Dere hadde musikken og sangstemmene på fullt, og vinduene åpne, så alle dere kjørte forbi så litt rart på dere, men smilte.

Da dere kom frem til flyplassen var det fortsatt halvannen time til flyet gikk, så du hadde masse tid til avskjed med moren din. Dere ga alle en klem til Moren din, men du klemte ekstra lenge. Dere skulle jo være borte i 3 måneder. «Hade da *ditt navn*.» sa mammaen din, og du kunne høre at hun nesten var på gråten. Celia, som var den eldste av dere, hadde ansvaret. Hun var 18 år, og hun hadde også lappen. «*moren din sitt navn* du kan stole på meg.» sa Celia med en sersjantstemme mens hun sto strakt opp. Alle begynte å le av henne, inkludert moren din. «Celia, jeg stoler fullt og helt på deg, sir» Svarte moren din i et forsøk på å være morsom. De andre lo, men du kunne høre at det var falsk latter. «Jaja, men da er jeg ferdig her! Dere vet hva dere skal gjøre?» Spurte moren din. «Jada mamma. Vi er ikke 10 år.» Du pushet moren di av gårde, men hun stjal en ekstra klem fra deg. «Hade da jenta mi. Jeg kommer til å savne deg.» Nå sverget du på at hun gråt, men hun prøvde å skjule det. «Eh mamma?»  Du så rart på henne. «Beklager!» sa henne. «jeg er bare så stolt av dere, samtidig som at jeg er trist for at du skal dra» Hun så på deg med blanke øyne, og Nå begynte nesten du og grine også. Du fortalte henne at du lovet at du skulle ringe, og at det bare var snakk om 3 måneder.

De andre var allerede på vei mot innsjekken. Du ga moren din et raskt kyss, og fulgte etter de andre. «Å herregud!! Jeg kan ikke tro dette!» sa Kaitleen. «ikke jeg heller!» ropte Celia, og jublet litt for seg selv. «nei! Se her da!» hun viste fram mobilen sin. Hun hadde fått en melding fa Charlie. Det sto: «Hei<3 kos deg i California! Kommer til å savne og se deg hjemme hos oss hver uke : (  -Charlie :P» «hahaha!» Du dyttet litt på Kaitleen. «Han liiker deg!» sa du med en flørtende stemme. Dere stelte dere i køen til innsjekkingen. «Liker du han fortsatt?» spurte Cloe. Alle så på Kaitleen. Hun hadde helt stoneface.  Kaitleen hadde vært forelsket i Charlie siden barneskolen, men vi hadde ikke egentlig hørt så mye om det fra henne i det siste. «Jeg er ikke helt sikker» sa hun, og du kunne se på henne at hun prøvde å være litt forsiktig for å ikke såre Celia på noen måte. «Jeg ser egentlig bare på han som en god venn» Hun tok frem mobilen og svarte på meldingen hans.

Da vi hadde sendt inn bagasjen, og sjekket håndbagasjen, hadde vi fortsatt tre kvarter til flyet gikk. Vi satte oss i en utezone på flyplassen. Celia og Cloe hadde kjøpt seg en frappuchino fra starbucks, og du kjøpte deg bare en liten baguette.


Solen steiket, og alle hadde på seg solbriller. «Cloe! Jeg digger leopardsolbrillene dine!» Sa du, men hun hadde tatt dem av nå, og stirret rett forbi deg. Nå smilte hun. Flørtende, og det gikk opp for deg at hun smilte til noen bak deg. «Å herregud! HOT guttegjeng kl 12!» visket Celia, og du snudde deg. «hvor!? Hvem?!» Spurte du mens du kikket desperat rundt. Du la merke til fem gutter som satt ca. 10 meter unna. To av dem. En blond , og en brunhåret kikket bort og vinket flørtende. De to andre, en mørk, og svarthåret, og en krøllete mørkbrun-håret visket til dem, dyttet dem, og smilte forlegent til oss. Dem femte gutten, som så eldst ut, eller han virket minst barnslig, han satt bare og var opptatt med mobilen sin. Guttene sluttet å vinke, men de så ofte mot dere.


«Eh Cloe? Han blonde gutten driver hele tiden og kikker bort på deg.» Sa Kaitleen. Stemmen hennes var flørtende, og hun smilte bredt. «han var søt da!» Sa Celia «Men serr! Se på han brunhårede med biebersveis. HAN var kjekk. Eller hva?»  Alle så på Celia. «Biebersveis?! Hahah!» alle begynte å le, men Celia stoppet brått. Han så på henne nå, og begge to smilte til hverandre.

 

*Ditt navn* P.O.V (Point of View) :

Jeg sverger at han med krøllete hår har smilte til meg hvert fall fem ganger nå. Han var utrolig søt! Åh. Herregud! Han ser på meg! Hva skal jeg gjøre?! Smil! *ditt navn* smiiil! Ikke noe grimase her nå! Å! han er så søt! Nei nå pakker de sammen! De går! De kommer hitover. Uææh hva skal jeg gjøre. Shiit!

 


Alle sendte lange blikk etter dem, og de snudde seg en og en når de gikk med ryggen til. Du ble avbrutt av en av jentene som jublet. «Whoow! De var hotte!» sa Kaitleen, og alle så på henne. «Du, din lille player» Sa Cloe, og poka henne på nesa.

Dere pakket sammen sakene, og ryddet av bordet. Alle kikket rundt seg i håp om å få se igjen guttene, men til ingen nytte. Det var for mange mennesker der. Dere stelte dere i køen for passjekking. Da du hadde vist passet gikk du utenfor, og ventet på de andre. Du så mot flyet, og så tilbake til de andre, men snudde deg raskt mor flyet igjen. «var det det jeg trodde jeg så?» ropte du, og gikk det raskeste du kunne mot flyet. Hælene var ikke særlig til hjelp, og du kunne høre de andre rope etter deg bak deg, så du stoppet opp. «Hva?! Hvem så du *Ditt navn*!» Ropte Celia. De løp til deg. «Jeg så bare bakhodet til en gutt med krøllete hår..» Sa du, men det kunne ikke være.. «aye! Tenk hvis det var han beudrern din!» Sa Celia, og begynte å småløpe mot flyet. Hun viste tegn til at dere skulle følge etter.

 

_________________________________________________________________________

 

  Ehe.. det var det :P følg med videre! ;)

 

POSTED BY: Kaia


14.01.2012 | 15:29 | Kategori: 1D Historie-1

Historie del 1

Hei :) Her kommer del 1av historien. Det er den første jeg skrev, så den er ikke så syykt bra :P men håper dere liker den ;) Viktig å lese det aller første jeg skrev, fordi det er beskrivelser og sånt av hovedpersonene ;) Så dette er egentlig del 2..

________________________________________

 

«Ey! Sjapp dere litt a jenter! Dere er så pene så, alle sammen!» Du tok på deg litt ekstra lipgloss, og pakket sammen sminkepungen din. «Ser det bra ut?» spurte Cloe, og du så på det solbrune ansiktet hennes. Hun hadde lysrosa øyenskygge, dipliner over øynenevippene , og litt maskara på. Du missunnet henne for hvordan hun kunne sminke seg så pent og så naturlig på så kort tid. «Du ser nydlig ut. Gutter vil falle pladask for deg!» sa du og rettet litt på den lyse luggen hennes. Du tok på deg de røde wegiesene, og den brune skinnjakka. Du snappet med deg bagen, og gikk ut døra.

Outfitet ditt:




 

Outfitet til Cloe:

 


 

«*ditt navn*! Solbrillene dine.» Du snudde deg og tok imot ray bans?a dine fra Kaitleen. Hun hadde på seg en svart shorts, og en metallica singlet nedi. Og som vanlig hadde hun på seg masse forskjellige armbånd som lagde klirrelyder når hun gikk. Hvis man skulle telle hvor mange ringer og armbånd hun hadde, så hadde men nok holdt på en stund. Mange av dem hadde hun laget selv,og hun var ganske flink. Hun flettet lær, og lenket sammen stål til små lenker som man kunne henge anheng på. Kaitleen var så kreativ både når det gjald smykker, tegning, og å sette sammen klær til noe kult. 

Moren din lempet de tre trillekoffertene deres i range roveren. «har jeg alt?» spurte du deg selv mens du ramset opp alt i hodet. Iphonen, toalettveska, lommeboken, passet osv. «Kameraet!» Du løp inn på rommet og puttet speilrefleksen i veska. Du la merke til noe som lå på skrivebordet ditt. Lommeboka til Cloe! Du tok den med deg, og satt deg ved siden av Kaitleen i bilen. Bilen var glovarm. Solen hadde steiket hele morningen, og det gjorde den fortsatt. Det var en perfekt sommerdag på begynnelsen av Juni. «Kan du skru airconitioneren på fullt eller mamma?» ropte du, og hun satte seg i bilen og gjorde det. «Dette må dere bli vant til assa jenter. Dere skal jo tross alt til Los Angeles i California.» «whooou!!» jublet Cloe. «Da kjører vi og henter Celia!» sa mamma, og begynte å kjøre.

«Eh.. Cloe?» sa du. «er det ikke noe du har glemt?» Du så på henne med et ertende, men spørrende blikk. «neei.. trokke det. Hvordan det? ? å HERREGUD! Stopp bilen!» Cloe ropte nå, og moren din stoppet bilen. «hva skjer?!» ropte moren din, og snudde seg. Du holdt lommeboken opp, mot Cloe. «Arghh! Din tiss!» Ropte hun, og air-bitch-slappet deg. Det var det dere kalte det.

Dere kjørte videre, dere måtte åpne alle vinduene fordi det var så varmt. Dere kom frem til Celias hus, og tutet på henne. Hun kom fort ut, og slet litt med å få ut kofferten, så hun ropte på broren sin. Broren hennes, Charlie var tvillingbroren til Celia, og Kaitleen hadde alltid hatt en stor crush på han. Charlie hjalp Celia ned trappen med kofferten. Celia løp inn for å hente skateboardet. Hun hadde altid det med seg, overalt. Hun hadde på seg en olashorts, og en grå Jack Willis-hettegenser. Håret hennes var rettet ut, og hun hadde på seg en lilla NY-caps.  Hun var veldig kult sminket. Celia brydde seg egenlig ikke hvordan hun så ut, men hun endte altid opp med å se superkul ut. Hun hadde på seg svarte converse, noe som var litt overaskende, fordi hun pleide som oftest å ha på seg supra-sko.

  

 

Charlie satte kofferten hennes i bilen. «Hei Kaitleen!» sa han og vinket til henne. «Hei Charlieunhghh.. Charlie..» Svarte Kaitleen med nervøs stemme. «God morgen Charlie. Har foreldrene dine stått opp enda eller? Hehe» Spurte mammaen din, og reddet Kaitleen ut av den kleine situasjonen. «Herreguud!» visket Kaitleen. Du klappet henne vennskapelig på ryggen mens hun bøyde seg ned, du lo med henne. «Hade da Celia» sa Charlie, og ga henne en klem, og et kyss på skinnet. «hadet brushan! Håper du overlever 3 måneder uten meg da» sa hun mens hun rynket på nesen, og charlie geipet tibake. Celia satte seg i forsetet, og snudde seg bak mot oss. Dere begynte å kjøre, og moren din satte på radioen lavt. «Han er så sykt forelska i deg Kaitleen.» sa hun, og Kaitleen rødma. «Jeg ga han nummeret ditt, hvis det var greit» Celia snudde seg og skrudde opp lyden på radioen.

Denne sangen var på:

http://www.youtube.com/watch?v=jZhQOvvV45w&ob=av2e

Dere hadde synget den sangen på en minikonsert på et kjøpesenter, så dere kunne den flerstemt. Alle sang med, og det eneste dere kunne tenke på var at «Livet var herlig!»

.----------------------------------------------------------------

 

Vet jeg ikke er spergod til å skrive :S haha! men håper dere likte den da :) Neste del kommer i morgen :)


13.01.2012 | 21:13 | Kategori: 1D Historie-1

One Direction historie

Hei :) Jeg heter Kaia Linde. Jeg er 15 år.. Jeg er en ny gjesteblogger som skal skrive historie for dere :) Hedda har lest historien på den forige bloggen min, og hun spurte om jeg ville gjesteblogge her, og legge ut den her da :) Selvfølgelig ville jeg det! Hehe jeg er en ekte directioner :P Jeg eeelsker One Direction, desverre så fikk jeg ikke vite om dem før rett etter sommeren, men jeg har serriøst stalka dem 100% siden det :P (jeg høres ut som en creepy fan ehe) Jeg har fulgt denne bloggen lenge, og jeg sjekker den flere ganger om dagen.. helt sykt at jeg er gjesteblogger her nå :P Ihvertfall.. Jeg gleder meg veldig til å dele historien min med dere! 

 Jeg har absolutt ingen erfaring når det gjelder skriving.. Jeg skrev først en blogg for denne historien uten egentlig noe spesielt ønske om supermange lesere, ville bare ha et sted å få den ut, og kanskje få litt tilbakemeldinger og sånt : ) Problemet er det at jeg egentlig skulle skrive en av hovedpersonen i sånn *ditt navn*-type greie, men det bestemte jeg etter at jeg hadde «Laga» personene, så på historie-bloggen min skrev jeg at Alicia, ble "deg-personen", Du kan lese om henne lenger ned) håper det er greit.. uansett, så har jeg skrevet nesten hele historien med henne som «deg-person»

Ja. Tilbake til historien.. Dette er ikke del 1 av selve historien, men bare et lite innblikk, og litt sånn at dere kan bli kjent med hovedpersonene og sånt. Også skjønner dere kanskje at historien kommer til å ha noe med One Direction å gjøre, og bare sånn at dere vet det, så er ikke de kjent i denne historien. Kanskje de blir kjent senere, eller kanskje ikke? Dere får se : )

??..

Historien handler om 4 jenter. Du er en av de. Dere kommer fra England, og dere er superclose bestevenninner. Dere sier alt til hverandre. Alt om deg og veninnene kommer etter på. Alle dere fire er sangere, og dere prøver å komme dere litt videre innenfor musikkbransjen, så dere meldte dere på en 3 måneders camp/fornøyelses/musikk-hotell på en måte. Der samles mange folk fra engelsspråkelige land for å lære mer innenfor musikk, og bare kose seg og bli kjent med andre musikere. «campen» er delt opp i forskjellige grupper: sangere alene, sanggrupper, dansere, trommiser, gitar, osv? Dere har meldt dere på «sanggrupper» . Campen er i California, LA. Greia med campen er at man skal tilbringe sommeren der, og bare kose dere med de «fasilitetene» som er på hotellet i tillegg til at man kan dra på sånne sangtimer med kjente sangere, eller «lærere» da innenfor det man har meldt seg på.. hehe litt innvikla, men håper dere skjønner ; )

Her har dere en liten beskrivelse av «deg» og veninnene som er med :)

 

«Du»: Du er leadsingeren i sanggruppa. Du har en veldig kul sangstemme, og du kan rappe. Du er ca. 1.70 høy, og passe tynn. Du er 16 år, og den yngste av alle i gruppa. Du farger håret, så det er sånn rød-lilla på en måte. Klesstilen din er søt, men kul, og du liker å gå i høye heler, men er ingen diva eller bærte, hehe. Du har en ganske naturlig look bortsett fra håret, men det er alltid stelt og ligger perfekt i lange bølger. Du er snill, og inkluderende, du liker ikke at noen står alene, og du kan snakke med hvem som helst.

 

utseende hennes kan du tenke deg selv, men her er litt inspirasjon;) haha:

 


 

Cloe: Cloe er omtrent 1.70 cm høy. Hun er passe tynn og har langt, rett blondt hår. Hun går hele tiden i kjole. Helst blomstrete og fargerike. Hun hater å gå i høye hæler, eller joggesko, så hun går for det meste i søte, enkle og lette sko slik som balerina sko. Hun er litt beskjeden, men elsker å snakke når hun finner en med lik personlighet som henne. Hun er egentlig litt sær, så hun lukker seg for de fleste, men noen kan hun komme kjempegodt overens med. Hun er 17 år. 

 


 

Celia: Hun har brunt, melkesjokoladefarget hår på en måte.. Hun har en ganske tøff stil. Hun skater, så hun kler seg ofte med «kule» klær på en måte. Hun er helt rå til å danse, og hun har vunnet masse forskjellige hip hop konkuranser. Hun har vært elev hos en av Justin Biebers dansere Hun er 18 år. Hun er veldig flink til å synge men hun sier selv at hun ikke har selvtilliten til å være leadsingeren, så hun synger oftest i bakgrunden sammen med Cloe. Hun snakker MASSE. Alle elsker å snakke med henne, fordi hun ofte har noe tilfelles med de fleste. Hun har alltid noe å snakke om med andre. Hun er den eldste av dere, men definitivt den barnsligste. Humoren hennes er helt syk, og random, og det er ikke så mange som skjønner den, men hun er utrolig morsom.

 


 

 

Kaitleen: Hun har mørkt hår, nesten svart. Moren hennes er fra India, så hun har en mørk hudtone. Hun ler hele tiden, og alle digger humoren hennes. Hun har en litt rocka stil, men ikke på en emo måte. Hun har veldig kul klesstil. Hun er 17 år gammel. Hun er superkreativ! Og hun finner altid løsninger til ting uansett hva det er. Hun er veldig smart, og liker gutter som er inntelligente, gjerne smartere enn henne selv. Kaitleen er av den typen som blir veldig fort kjent med folk. Hun kan snakke med noen i 2 minutter, og nesten bli bestiss med dem, men ingen er hun bedre bestiss med en dere..

 

Nå vet dere hvertfall litt hva som dere kan vente dere :P Let me know what you think :) OG Del1 kommer i morgen, så. Stay Tuned! <3

xxLove  -KaiaLinde

 


13.01.2012 | 16:16 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Informasjon

Heey folkens! Som de fleste sikkert har merket så har det ikke kommet noen deler på historien på en liten stund, og det er ganske enkelt fordi jeg ikke har tid. Jeg har utrolig lyst, og elsker det men akkurat nå skjer det ting jeg må prioritere framfor blogging :) Meeen, ikke fortvil. For jeg har selvsagt fikset en gjesteblogger som kommer til å legge ut historie her. I alle fall en liten stund, til jeg får bedre tid. Jeg har lest historien hennes lenge, og det er en av de beste jeg har lest så dere har mye å glede dere til! Hun kommer til å begynne nå snart, så stay tuned folkens!! :D

Da håper jeg dere tar vår nye gjesteblogger godt imot, og vær flinke til å kommentere da folkens! Men det vet jeg jo at dere er ;) Hvis noen lurer, min historie er absolutt ikke ferdig. Må bare ha en liten pause, så kommer jeg snart tilbake. I mellomtiden får dere kose dere masse med den nye historien, og jeg kan bare si dere en ting.Den er superbra!! <3

Noen som gleder seg?





Vi snakkes!! :D

POSTED BY: Hedda


09.01.2012 | 21:40 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 38

Hey, hey! Jeg har tenkt å begyne på historien min igjen! Det er sikkert en del av dere som ikke har lest starten, men da kan dere bare bla ned på siden til dere kommer til kategorier, klikke på 1D Historie-1 og bla neover til dere finner del en av denne historien. Nå er dere vel glad! To historier på denne bloggen nå framover ;) Min kommer riktignok ikke så ofte, men Julie skrover jo kjempe ofte så det er bra! Håper dere fortsatt er interresserte da :) Her er forje del, bare for å friske opp litt. Neste del kommer veldig snart.

«Jeg vet at det ikke er sant, jeg bare klarte ikke å være der lenger også..» Han slapp deg, og du stirret på han. «Også..» Du prøvde hjelpe han på vei, og viste med hånden at han skulle fortsette. «Hun, kysset meg..»


 

Du frøs til. «Hun hva?» Du sank sammen på gulvet igjen, og la hodet i hendene. Hvordan kunne hun gjøre dette mot deg, og mot Harry? Harry satte seg raskt ned ved siden av deg, og strøk deg fort og forsiktig opp og ned over ryggen. «Jeg kysset ikke tilbake, jeg lover deg. Du vet jeg aldri ville kysset noe andre en deg..» Du stanset munnen hans med et lite kyss, og han ble stille. «Jeg vet det Harry, jeg skjønner bare ikke hvordan hun kan gjøre noe sånt mot oss.» Du sukket, og reiste deg sakte. «Hvor skal du?» Spurte Harry, og så nervøst opp på deg. «Snakke med henne så klart, hun skal ikke komme så lett ut av dette.» Harry nølte litt, men ga opp. «Jeg blir med deg.» Sa han isteden, og du hjalp han opp på beina. Hånd i hånd gikk der inn til resten av guttene, som satt og småpratet med tre andre jenter. Alle ble stille da dere kom inn, og dere stelte dere midt i rommet. «Hvor er Nathalie?» Sa du stramt, mens du knuget hånden til Harry. Niall pekte mot en annen dør, mens han smilte trist til deg. Hvorfor hadde hun godt ut? Det lignet ikke akkurat henne å gjemme seg når hun hadde en sjans til å yppe med andre. Du slapp Harry, og gjorde tegn til at han skulle sette seg med de andre. «Jeg tror det er best at jeg snakker litt med henne alene først.» Harry nikket forståelsesfullt på hodet og kysset deg lett på kinnet før han satte seg ved siden av Louis.

 

Du gikk sakte mot døren Niall hadde pekt mot, mens du prøvde å forestille deg hva som ville skje når du åpnet den. Du lot hånden gli lett over håndtaket, før du lukket øynene og åpnet døren. «Nathalie?» Sa du forvirret, mens du prøvde å finne henne i det lille rotete rommet. Det så ut til å være et slags kott, med kun en sliten lampe som hang ned fra taket og laget et dempet gråskjær i rommet.

 

«Her borte.» Hørte du en spak stemme svare borte fra en krok, og du antok at det var Nathalie. Ikke det at du hadde hørt stemmen hennes på den måten før. Du gikk mot lyden av stemmen hennes, og skvatt til da et spøkelses lignende ansikt snudde seg mot deg. «Oi» Utbrøt du, og Nathalie hulket. Du satte hendene i hoftene og stirret tamt på henne. Det var ikke akkurat hun som skulle sitte her og sippe heller da. «*Ditt navn*, jeg er så lei meg.» Du visste ikke om du skulle tro dine egne ører. Frøken Bitch her self hadde akkurat bedt deg om unnskyldning? No way, det måtte ligge ett eller annet bak dette. Hun klappet ved siden av seg, og gjorde tegn til at du skulle sette deg ved siden av henne. Du nølte, men gjorde som hun sa. «Det var ikke meningen at det skulle gå så langt.» Hun hulket litt, og du spisset ører. Dette lå an til å bli en bra historie. Hun trakk pusten dypt, før hun åpnet munnen og hele historien fløt ut. «Jeg har alltid vært sjalu på deg. Alle i klassen likte deg for den da var, mens jeg alltid måtte jobbe for det. Lærerne likte deg, alle likte deg. Du var så jævla perfekt når det gjaldt alt, og jeg holdt det ikke ut. Jeg meldte meg på den One Direction konkurransen, og da jeg vant var jeg i himmelen. Jeg elsker virkelig de guttene over alt i verden, og endelig hadde jeg noe som ikke du hadde.» Hun tok en pause, og et lite øyeblikk fikk du en liten anelse skyldfølelse for denne stakkars jenta. «Men så møtte jeg deg på den restauranten, og da var du faen meg sammen med dem! Og ikke nok med det, du var sammen med Harry Styles. Guttene jeg hadde elsket så lenge jeg kunne huske, og som alltid hadde fått meg til å føle meg spesiell. Jeg skjønte ikke hvordan det var mulig, hvordan får du det til?» Hun så på deg, og du kvatt litt da du innså at det var rettet som et spørsmål. «Ehm..» Sa du, og håpet at hun ville fortsette. Nathalie sukket og senket skuldrene om mulig enda dypere. «Det var ikke meningen at det skulle gå så langt, men jeg klarte ikke å styre sinnet mitt lenger.» Hun lukket munnen, og du prøvde å samle tankene. Så det var altså sånn alt hang sammen, du hadde aldri trodd at hun så på deg på den måten. Så gjorde du noe du aldri i livet hadde trodd du ville gjøre. Du reiste deg, og ga Nathalie en stor klem mens du hvisket et lite «Unnskyld» i øret hennes. «Nei, det er jeg som skal si unnskyld.» Hvisket hun tilbake, og ville ikke slippe taket. «Det er ikke din skyld at du er så mye bedre enn meg heller.» Du visste ikke hvor det kom fra, men plutselig begynte du å gråte du også. Fy søren så urettferdig verden var!



Dere klemte hverandre en god stund før du trakk deg tilbake og slikket opp en tåre som hadde rent nedover kinnet ditt og endt opp i munnviken. Nathalie smilte flau til deg, og gjorde et mislykket forsøk på å tørke bort den utsmørte mascaraen. Du satte deg på huk foran henne, og tørket det bort med genserermet ditt. «Takk.» Sa hun, og du smilte. «Vet du, du er ikke så ille.» Hun lo en liten rar latter og du måtte le litt du også. Dette var så merkelig. «Det der trodde jeg aldri jeg skulle si noen gang.» Sa hun, og du nikket. «Ikke jeg heller, men du er ikke så verst du heller.» Hun reiste seg og børstet usynlig støv av buksen sin. «Jeg vet ikke om jeg tør å gå ut til de andre nå.» Sa hun, og du reiste deg du også. «Joda. Kom, la oss starte på nytt.» Hun nikket, og du åpnet døren forsiktig.

Det var ikke få blikk som fulgte dere da dere vandret arm i arm ut av det lille kottet. Begge var innsmurt med mascara i hele ansiktet, og kunne minne om to erkefiender som hadde stått opp fra de døde og funnet hverandre igjen. Harry sendte deg et merkelig blikk, og du satte deg ved siden av han. «Så, hva skjer?» Sa du, men ingen svarte. «Okey, vi tar dette en annen gang? Har ikke vi en fest vi skal holde.» Du pekte mot de tre forvirrede jentene, som satt og fiklet med håret sitt mens de kikket sjenert bort på deg. «Jovisst har vi det.» Sa Harry. «Men vil dere ikke..» Du la en pekefinger over munne hans, og han tidde. «Kom nå, la oss gå å fikse oss litt.» Du dro Nathalie opp fra sofaen, og ledet henne ut av døren. «Er du sikker på at dette er så lurt, kanskje jeg burde dra?» Sa Nathalie da dere hadde lukket døren bak dere, og dere var alene i gangen. «Vi fikser dette, ok?» Du smilte og ga henne en klem. «Hva faen!?» Du skvatt rundt og stirret rett inn i verdens skumleste blikk?

 


Sorry for lite bilder, men internett klikka litt. Men da får dere jo mer plass til deres egne bilder! Håper dere vil ha mer :) Gleder meg utrolig masse til å fortsette, har så sykt mange ideer!! :D

Hva syns dere? Meer?

POSTED BY: Hedda

 


09.01.2012 | 16:46 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 37

Heey alle sammen! Nå er jeg endelig hjemme fra hytta :) Nå blir alt som det pleier, bortsett fra at jeg tror jeg må på hytta neste helg også..jaja. Får ikke ta sorgene på forkudd ;) ENJOY!

  «Lat som om du synger til meg, og ikke se på publikum.» Du svelget igjen mens du så dypt inn i øynene hans»En dag vil du takke med for dette.» Hvisket han og du du svømte i havet hans og prøvde å lukke all jubelen ute. Musikken strømmet ut fra høyttalerene og du trakk pusten dypt?


 

Ingen lyd kom ut av munnen din, og du kunne kjenne panikken vokse i brystet. Please, ikke drit deg ut nå tenkte du og kikket desperat inn i øynene til Harry. Han sang nå og han sang til deg. Bare deg. Du smilte, og plutselig var det ikke så farlig lenger. Da de kom til refrenget hadde du fattet nok mot, og du slang deg på. Alle guttene smilte oppmuntrende til deg, og salen jublet. For en herlig følelse du fikk av dette! Du snudde deg mot publikum, og sang av full hals. Du kunne se en sal full av glade og varme mennesker, som hoppet opp og ned til tonene av din egen stemme. Du kikket opp mot Sophie og Danielle, som sto og danset og viste tommel opp til deg. Sangen, som hadde virket som en evighet når du hadde hørt på den hjemme på cd en, varte nå i kun noen sekunder. Hvordan var det mulig? Plutselig skjønte du hvordan folk orket å ha konserter i det hele tatt. Salen kokte, og applausen ville ikke stoppe. Du var så lykkelig! Du bukket igjen og igjen, før guttene kom bort og klemte deg etter tur. «Takk til *ditt navn*, som takket ja til å synge med oss i kveld!» Ropte Harry mens han holdt den ene armen din i været. «haha, ja for jeg takket ja.» Sa du inn i mikrofonen, og hele salen begynte å le. Du likte virkelig dette. «En dag kommer du til å takke meg for dette.» Svarte Harry, og du ristet smilende på hodet. Den gutten ga seg virkelig ikke.

 «Du var drit flink!» Ropte Danielle og Sophie i kor da dere kom blide og fornøyde opp i V.I.P -rommet etter at jubelen endelig hadde stanset. Du gliste og nikket kraftig på hodet. Louis gikk bort og kysset Sophie på kinnet og hun fniste. «Det var du også gutten min, dere var flinke alle sammen.» Alle lo, og Sophie så seg litt forundret rundt. «Uansett, noen som er klare for fest?» Sa Niall, og alle hylte. En vakt kom bort til dere og fortalte at vinnerne av konkurransen kom om et kvarter. De skulle få litt alene tid med guttene før resten av gjestene kom. «Kult.» Sa Louis, og smilte glad. «Da får vi gå og skifte i mens da.» Sa Danielle, og du og Sophie nikket. «Hade søta, kos deg.» Sa du og kysset Harry raskt på munnen før du fulgte etter Danielle og Sophie ut døren. «Ser deg snart babe.» Ropte han etter deg, og du snudde deg for å vinke. «Lurer på hvem det var som vant konkurransen.» Sa du mens dere fant et ledig rom hvor dere kunne skifte i fred. «Det var visst en konkurranse for folk fra Skandinavia.» Sa Danielle, og åpnet bagen sin og dro fram en liten kjole. Gun holdt den opp foran seg og begynte å danse rundt i rommet. «Skulle ønske jeg var like flinkt som deg til å danse.» Sa Sophie og så storøyd på henne. Danielle lo litt og smilte takknemlig til henne. «Nå har jo jeg danset en god del år da.» Sa hun, og Sophie nikket. «Her er kjolen din.» Sa du, og kastet den til Sophie som akkurat klarte å ta den imot. «Takker.» Sa hun, og begynte å trekke av seg klærne. «Jeg kan også danse.» Sa du og begynte å danse rundt i rommet i bare undertøyet. Plutselig gikk døren opp og du hylte mens du løp og gjemte deg bak Sophie som også sto i bare undertøyet. Noe som endte med at dere ble stående å klemme hverandre for harde livet. «Beklager, jeg visste ikke at dere var her.» Den samme vakten som hadde snakket til dere senere forsvant raskt ut av rommet igjen, og i samme sekund som døren lukket seg brast alle tre ut i latter. «Flaaut!» Sa du og fortet deg å trekke kjolen din over hodet, i tilfelle noen andre skulle komme brasende inn i rommet. Sophie kniste og tok på deg sin egen. Dere fant et speil og studerte hverandre og dere selv. 
Alle hadde på seg lår-korte kjoler, bare at din var stroppløs og de andre hadde tynne stropper. «Bitches.» Sa Danielle og hevet på øyenbrynene. Dere lo, og Sophie tok fram Iphonen sin. Den heldige jenta der altså. «Instragram tid!» Sa hun, og dere sto tett sammen og poset foran speilet.




 «Vi er rå. Pink is the beast today!» Sa du, og samlet opp klærne dine og la dem tilbake i baggen. «Er vi klare til å gå?» Sa Danielle og så seg rundt i rommet om hun hadde glemt noe. Da hun fant ut at hun ikke hadde glemt noe, åpnet hun døren og dere gikk ut i gangen. «Det er fortsatt ti minutter til de er ferdig med det lille private møtet sitt.» Sa Sophie og kikket ned på klokken sin. Du tenkte deg om. Hva gøy var det egentlig å gjøre på et sted som dette? «Kunne vi ikke finne et toalett og sminket oss litt finere? Jeg har med sminkepungen min.» Sa du, og de andre lyste opp. «God idè, jeg kunne trengte å freshe opp sminken litt.» Sa Danielle og dere begynte å se dere rundt etter nærmeste toalett. «Over her!» Sa Sophie og vinket dere til seg. Dere smilte, og åpnet døren til dametoalettet. «Olala!» Sa du og lagde trutmunn til ditt eget speilbilde. «Someone looks hot.» Sa du, og Sophie kniste. «Kunne trenge en liten makeover ja?» Du geipet til henne og fisket sminkepungen opp av baggen. «Gidder i alle fall ikke å hjelpe deg.» Sa du furtent og Sophie himlet med øynene. «Dere assa, jeg skjønner aldri om dere tuller eller ikke.» Sa Danielle oppgitt, og både du og Sophie lo. «Du kan for det meste regne med at vi tuller. Vi har vært bestevenner så lenge nå at vi ikke trenger å gi komplimenter til hverandre, for uansett i om vi sier noe stygt vet vi at man mener det motsatte.» Danielle ristet smilende på hodet mens hun tok en kikk i sminkepungen din. «Kan jeg låne?» Du skjøv den nærmere henne og nikket. «Så klart.» Dere ble stående å sminke dere en lang stund, og du bestemte deg for å se hvor mye klokken er blitt. «Shit, jeg tror jeg glemte mobilen min i det rommet vi var i.» Sa du, og lette rundt på toalettet med øynene. «Men jeg sjekket før vi dro, jeg kunne ikke se noe.» Sa Danielle, og rynket pannen. Du tenkte deg om, hvor kunne den være? «Kanskje den har falt ut av lommen min en eller annen gang. Bare vent her dere, skal bare ta en kikk.» Du åpnet døren igjen, og gikk ut i gangen. «Oj, sorry!» Du løp rett inn i en person som kom ut fra herretoalettet. ? Det går..Hva gjør du her?» Du stirret rett inn i det forskrekkede ansiktet til Harry. Han var rød og hoven rundt øynene, du hadde aldri sett han sånn før. Du fikk en bekymret rynke i pannen, og Harry prøvde seg på et lite smil.


«Det er vel heller jeg som skal spørre hva du gjør her?» Sa du, og Harrys holdning sankt helt sammen. Han kastet seg i armene dine, og du holdt han oppe så godt det lot seg gjøre. «Hva har skjedd?» Sa du, og hjalp han ned langs veggen. Dere satte dere på gulvet, og du holdt Harry tett inntil deg. Han snufset litt før han svarte met grøtet stemme. «Jeg klarte det bare ikke lenger *ditt navn*, jeg klarte det ikke.» Han la seg ned med hodet i fanget hans, og du strøk hånden varsomt gjennom de mørke krøllene. «Hva er det du ikke klarer?» Sa du og Harry stirret deg dypt inn i øynene. «Hun ene jenta som vant konkurransen, hun som vi møtte på restauranten den gangen.» Du slo øynene ned i gulvet og kunne kjenne raseriet boble. «Nathalie, var hun der?» Harry nikket og reiste seg fra fanget ditt. «Hva gjorde hun? Hvorfor gikk du.» Du prøvde å holde stemmen rolig, men du kunne kjenne at den snart sprakk. «Hun..» En tåre trillet ned fra kinnet hans og du fortet deg å tørke den bort. Du  tok hodet hans i hendene dine og så han dypt inn i øynene. «Fortell meg Harry, hva gjorde hun?» Han sukket litt, og det var tydelig at han helst ikke ville fortelle dette. «Hun flørtet med meg hele tiden, også snakket hun masse dritt om deg.» Du slapp hodet hans og sank ned på gulvet. Du kunne kjenne tårene presse på bak øyelokkene, enda så sint du var. Nå var det Harry som grep tak i deg. «Hun fortalte meg at du hadde vært den største playeren på skolen, og at du hooket opp med alle guttene på fester. Jeg ville ikke tro på henne, men hun bare fortsatte også..» Du reiste deg brått og stirret hardt ned på Harry. «Sa hun virkelig det? Jeg skal kværke den bitchen, hvor er hun?» Harry så skremt på deg og reiste seg raskt. «Nei du må ikke gjøre det, da har hun bare enda mer å fortelle om.» Du sank sammen i skuldrene og Harry klemte deg. «Jeg vet at det ikke er sant, jeg bare klarte ikke å være der lenger også..» Han slapp deg, og du stirret på han. «Også..» Du prøvde hjelpe han på vei, og viste med hånden at han skulle fortsette. «Hun, kysset meg..»


Vil dere ha mer? Jo fler kommentarer, jo fortere kommer ny del ;)

btw. Fristen for å være med i videoen er nå slutt :) Tusen takk til alle dere som har sendt inn bilder, jeg skal si ifra når den er ferdig.

POSTED BY: Hedda

 


05.01.2012 | 20:29 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 36

Heey, sorry for null blogging i går men jeg var helt opptat :( Jeg beklager virkelig men vi har et liv utenom bloggen også, som gjør at det noen ganger ikke blir tid. I helgen blir det ingen blogging siden jeg må være med på hytta hvor vi ikke har noe internett. Sorry folkens, men jeg kan virkelig ikke gjøre noe med det. Men noe jeg kan er å skrive en del deler mens jeg er på hytta og poste dem når jeg kommer hjem. Så får dere litt ekstra da? Høres det greit ut? Sorry igjen, men det blir sånn i blandt. Håper dere forstår :D Tusen takk for kommentarene dere gir meg, setter så utrolig pris på dem. Uten dem ville det ikke vært noe historie i det hele tatt ;)

 

 «Show time.» Sa Liam, og åpnet døren..


 

Guttene var ferdigsminka, og hadde lydsjekk for siste gang. «Testing, testing, one, two, three» Sa Harry høyt inn i mikrofonen, og du smilte til han. Herregud så flashback du fikk nå! «Du skal ikke være med å synge du da, du har en utrolig bra stemme.» Sa han, og du rødmet litt. Han hadde ikke glemt det nei. «Tror ikke det du.» Svarte du og gikk bort for å kysse han på kinnet. «Vi går nå, ha det gøy da. Ok?» Harry nikket, og kysset deg varmt før du tok med deg Sophie og Danielle til V.I.P rommet. «Oh, nice!» Sa Sophie og pekte til den andre siden av rommet. ?Gratis mat og drikke gitt.? Hun gliste og du himlet med øynene, men bare på tull. «Soph, tror ikke det blir noe mat på deg i dag.» Hun lagde sutrefjes og kikket lengselsfullt bort på bordet. «Og jeg kaller deg for min beste venninne?» Dere satte dere på noen benker som sto ovenfor et par digre vinduer. Derfra kunne dere se hele salen og scenen. «Det er stappfullt jo!» Sa Sophie og så sjokkert ned på den digre folkemassen. «Så klar, det er One Direction det er snakk om her altså.» Sa du og blunket til henne. Danielle lo og Sophie fortsatte å glane. Du la merke til at hele salen begynte å juble, og dere kikket mot scenen. «Der har vi jo søtnosene våre!» Sa du, og vinket ned til dem. Harry så opp og vinket glad tilbake. «Woops..» Sa du og gjemte deg bak benken. Alle i salen hadde visst sett at Harry vinket til noen, og nå lurte de på hvem det var.

 

 Guttene hadde spilt en stund, og hadde kommet til siste sang. Du satte deg utmattet ned på benken etter å ha danset vilt til alle sangene, mens de andre folkene inne på V.I.P rommet så dumt på dere. «Denne er så fin.» Sa Danielle og satte seg ved siden av deg. Du nikket, og nøt stemmen til Harry som snakket varmt til publikum. Det var så fint å se hvordan guttene oppfylt drømmene til så mange. Hilste på dem, ga dem en klem eller bare berørte hendene deres. Du smilte og la merke til at hele salen stirret på deg igjen. «Ok, hva skjedde nå?» Sa du skremt mens du kikket nervøst ned på folkemengden. Plutselig begynte alle å rope navnet ditt, og du fikk en dårlig følelse i magen. «Seriøst, hva skjer?» Ropte du desperat og Sophie så alvorlig på deg. «Harry ba deg nettopp komme ned for å være med å synge siste sangen.» Du stivnet totalt. «Han sa hva for noe?» Du kunne ikke ha hørt riktig. Du, synge foran så mange mennesker? Aldri i livet! Du kunne sangen godt, men nei. Aldri om de skulle få deg ned der. «Du hevet armene og ristet heftig på hodet for å vise at du ikke ville. Men publikum bare ropte navnet ditt enda høyere og til slutt kom det en vakt for å hente deg. Han tok deg i armen og du skjøt deg selv i hodet med fingeren mot Sophie og Danielle. De lo og vinket til deg. «Takk for hjelpen.» Mimet du sint og like etter ble du dyttet ut på scenen. Harry la armen sin rundt deg og ga deg en mikrofon. «Dette er min vakre kjæreste *ditt navn*. Og vi er så heldige å få ha henne som starguest i dag!» Salen kokte av jubel og du svelget. «Jeg besvimer.» Hvisket du og så skremt opp på Harry. Han smilte rolig til deg og holdt fastere rundt deg.


 «Lat som om du synger til meg, og ikke se på publikum.» Du svelget igjen mens du så dypt inn i øynene hans»En dag vil du takke med for dette.» Hvisket han og du du svømte i havet hans og prøvde å lukke all jubelen ute. Musikken strømmet ut fra høyttalerene og du trakk pusten dypt?


Da får dere tenke på hvordan det går med dere helt til neste uke!! Sorry igjen, men kan virkelig ikke få gjort noe med det. Takk til dere som har meldt dere på videoen min :) Siste frist er i morgen, har fått utrolig mange nå så snart fullt. Så siste sjangse!! Send bilder til i morgen kveld :)

 

meree??

 

POSTED BY: Hedda

 


03.01.2012 | 19:26 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 35

Heey alle sammen! Da var skolen i gang igjen, som vil si at jeg ikke akkurat har noe mer tid en vanlig. Men jeg skal prøve så godt jeg kan å få lagt ut minst en del hver dag :) Håper dere fortsatt leser historien min ;)

 «Prøver du å drepe meg eller» Sa hun mens hun pustet desperat. «Kanskje det.» Sa du, og la deg under din egen dyne. «Men sov nå, vi har en helt ny dag foran oss i morgen vet du. Jeg tror guttene skulle ha en konsert.»


 

Neste morgen våknet du av at en solstråle som hadde klart å lure seg forbi rullgardinen lyste deg rett i ansiktet. «God morgen.» Mumlet du, og pirket litt i Sophie som lå med ansiktet nedi puta og snorket. Hun gryntet litt, og du støttet hodet i hendene og ble liggende å se på henne. Nå skulle hun virkelig få igjen for alle de grusomme vekkemetodene hennes. Du gliste for deg selv av den ondskapsfulle planen mens du løp inn på badet. Du så deg rundt, men kunne ikke finne en bøtte noe sted. «Sørne.» Sa du, og så deg rundt etter noe annet brukbart. «Perfekt!» Sa du, og grep tak i et av glassene som sto på vasken. Du fylte det, og snek deg bort til Sophie. «På tide å stå opp solstråle!» Ropte du mens du dryppet noen får dråper ned i nakken hennes. Sophie gjorde en liten bevegelse, men så ikke ut til å merke det noe særlig. Du bestemte deg for å helle litt mer, men plutselig ble alt vannet tømt ned i nakken hennes. Sophie spratt opp mens hun hylte som en stukken gris. Du prøvde å ikke le, men det funket ikke så bra. Synet av din beste venninne som sto og hoppet på gulvet var ikke akkurat så lett og ikke le av. «Hva er det du ler sånn av?» Skrek hun mens hun rev av seg pysjen og løp inn på badet. Hun kom tilbake med et håndkle over nakken og du knakk sammen av latter. «Morsom du.» Gryntet hun og du smilte stort til henne. «Der fikk du smake din egen medisin.» Sa du og Sophie geipet til deg. «Bare pass deg, vi skal være her en stund vet du.»

Det banket på døren, og Sophie hylte mens hun gjemte seg bak deg. «Ikke kom inn!» Skrek hun, og hun pilte bort til skapet for å finne noe å ha på seg. Hun satte hendene i siden og studerte klesplaggene.



"Hadde vi virkelig med så mye?" Sa hun, og du stønnet. "Ja, men fort deg litt. Det var noen som banket på vet du. Da hun var ferdig gikk du bort for å åpne døren, og Harry kom inn. «Hei babe, sovet godt?» Han kysset deg lett før han så seg rundt i rommet. Øynene hans stanset ved senga, og du kunne se hvordan pannen hans rynket seg. «Sophie fikk nettopp en smak av sin egen medisin.» Sa du stolt, og la armen din på skulderen hans. Harry flirte og så bort på Sophie. «Du har virkelig en god venninne.» Sa han, og Sophie fnøs. «Kanskje jeg burde bytte deg ut snart.» Sa hun mens hun puttet klærne hun ikke skulle bruke inn i skapet igjen. «Du kunne jo bytte henne ut med hun Nathalie?» Sa Harry, og både du og Sophie brast ut i latter. «Hahah, det er nok det siste som kommer til å skje.» Sa Sophie og lukket skapet.

«Hva var det du ville?» Spurte du, og Harrys ansikt ble omgjort til et eneste stort glis. «Vi skal ha konsert i dag, og dere skal være med.» Du så litt skuffet på han. «Var det alt?» Han ristet på hodet og smilte enda bredere. «Vi skal ha en stor fest etterpå, med noe heldige fans som har vunnet billetter og greier pluss noen venner av oss.» Sophie grep tak i armene dine og begynte å danse rundt i rommet. «Endelig noe morsomt!» Du lo av henne, og vred deg ut fra grepet hennes. «Har du ikke hatt det noe morsomt Sophie?» Sa Harry, og lagde sippe-fjes. «Å, Harry det var ikke sånn ment da.» Sa hun og fortet seg bort for å gi han en klem. Harry smilte, og ga deg et kyss på kinnet før han åpnet døren. «Dere får finne noe å ha på dere, og pakke noe skift. Vi får ikke dratt hjem før festen.» Sophie hylte igjen, og du smilte til Harry. «Det skal vi, når drar vi?» Harry så på klokka si før han så på deg igjen. «Om en time ca. Vi må være der en god stund før konserten starter. Dere skal være i V.I.P sonen, bare så dere vet det.» Han blunket til dere, og sendte deg et slengkyss. «Hade da, vi ses nede snart.» Han forsvant og Sophie hoppet opp i sengen. «Jippi! Vi skal på feest.» Hun hoppet opp og landet på rompa midt på det våte lakenet. «Eeew!» Sa hun og reiste seg fort. «Håper de rengjørings folka order opp det der ass.»

Omtrent en time senere var dere på vei til konsert stedet. «Sjekk der a!» Sa Sophie og pekte ut av vinduet mot en diger folkeskare.


«De står jo klare allerede.» Niall nikket og gliset. «Må sikre seg de gode ståplassene vet du.» Du så på de ventende jentene mens du husket tilbake på den tiden du og Sophie hadde vært en av dem. Dere hadde skulket den siste timen for å sikre dere en plass langt foran, og allerede da hadde det vært flere mennesker der. Nå satt du her, sammen med hele bandet. Dere skulle til og med få være i V.I.P området, og på festen etterpå. Et stort smil formet seg i ansiktet og Harry så spørrende på deg. «Hva tenker du på babe?» Du smilte og tok blikket vekk fra jentene. «Det er bare så rart og tenke på at for en liten stund siden var Sophie og jeg en av de jentene der.» Det ble stille en stund, og alle måtte tydeligvis tenke litt over det du sa. «Uansett, så er jeg glad dere er her nå.» Sa Zayn, og Harry, Niall, Liam og Danielle nikket. «Virkelig.» Sa Harry og klemte hånden din. «Jeg kunne aldri funnet en bedre kjæreste.» Du kysset han, og bilen kjørte opp foran lokalet. «Show time.» Sa Liam, og åpnet døren..




Want more?? :D

Minner om at siste frist for å være med i videoen er på torsdag, så om du har lyst men enda ikke har hatt tid til å gjøre det. Fort deg! :D Et bilde av deg selv med en hilden til guttene på (Send til: hedda.jb@gmail.com )

POSTED BY: Hedda


02.01.2012 | 18:35 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 34

Heeey, folkens! Tusen takk for kommetarene forresten :) Vil bare si at siste frist for å være med i videoen er imorgen, så om du er keen må du forte deg å sende meg et bilde av deg selv med en hilsen til guttene på. Tusen takk til alle som har gjort det hittil! :D

 «Ditt navn*, er det deg?» Du skvatt til da en stemme du hadde håpet å aldri høre igjen snakket til deg fra nabobordet..


 

Du snudde deg brått rundt og stirret inn i et par brune øyne. Jenta smilte sleskt til deg mens hun la armene i kors så puppene ble dytta enda lenger opp. Som hun hen trengte det med all den push-upen fra før. Du stirret tomt på henne, og merket at munnen din var vidåpen. Du fortet deg å lukke den, og sendte henne et stygt blikk. «Nathalie» Freste du mellom sammenbitte tenner. Nathalie hadde gått i klassen din så lenge du kunne huske, og var den største bitchen i universet. Hun trodde hun kunne få alt hun ville, og hadde slengt dritt til deg og Sophie helt siden barneskolen. «Glad for å se meg?» Sa hun og sendte deg sitt verste bitche blikk. «Hva får deg til å tro det?» Sa du likegyldig, og du kunne se at det rykket litt i Sophie. Både du og Sophie hadde en drøm om å banke opp den jenta, men det holdt dere for dere selv. Harry fanget blikket til deg, og mimet. «Hvem er det?» Du viftet det bort og snudde deg mot Nathalie igjen. Det var stille på begge bordene nå, og alle fulgte ivrig med på samtalen deres. «Så du sitter her og koser deg med kjærestene dine du da, hm?» Hele bordet til Nathalie begynte å le, og du kunne kjenne sinnet vokse i brystet. «Hva faen mener du med det?» Skrek Sophie og reiste seg brått fra bordet. «Ta det rolig nå.» Prøvde Louis og dro henne ned på stolen igjen. «Den bitchen skal ikke få slenge dritt til bestevenninna mi.» Sa Sophie mens hun myste bort på Nathalie som satt med verdens største smil.


 «Hva jeg mener med det, venninna de er jo den playeren da Sophie.» Nå var det du som reiste deg. «Hva mener du med det.» Sa du mens du gikk nærmere henne. Harry skar en grimase og kikket rådvilt på de andre guttene. «*Ditt navn*, bør du ikke..» Prøvde han, men du stanset han med en enkel bevegelse med hånden. «Ikke nå Harry.» Du stelte deg foran Nathalie mens du la armene i kors over brystet. «Uhh, var det hemmelig eller?» Fortsatte Nathalie. «Jeg har ingenting å skjule.» Sa du sint, og Nathalie hevet øyenbrynene. «Sikker på det, du dater jo både Harry og Zayn der borte.» Hun pekte bort på dem, og du møtte blikket til Harry. Han prøvde å fortelle deg noe, men du overså det. «Harry er kjæresten min, og Zayn er en av mine beste venner. Hvis du har lest det der i ett eller annet blad burde du vite at det media sier ofte ikke er sant?» Nathalie ble stille en stund, og du kunne se at hun prøvde å komme på noe å si. «Ja vel da.» Sa hun kort og snudde seg vekk fra deg. Du gliste og gikk tilbake til ditt eget bord. «Yey! Give me five!» Sa Sophie, og smilte stort. «Hva var det der a?» Sa Niall og du lente deg mot han. «Det der er Nathalie. Hun har gått i samme klasse som meg og Sophie i en evighet, og bruker hver mulighet til å drite oss ut.» Niall flirte og kikket interessert bort på henne. «Uansett, så var det der helt rått.» Sa Zayn, og du kjente du be glad inne i deg da han sa det. «Du eide henne, babe.» Sa Harry, og blunket til deg. Dere lo, og kikket bort på Nathalie som satt og rødmet. Du smilte til henne, og hun myste ondt på deg. «Jaja, la oss fortsette å hygge oss nå.» Sa du, og nikket mot kelneren som kom balanserende på en haug tallerkener mot dere. «Som jeg skulle ha sakt det selv.» Sa Niall og slikket seg rundt munnen. «Jeg er skrubb sulten.»


Du lo. «Som om det var noe nytt.»

Noen timer senere var dere tilbake på hotellet igjen, og du kysset Harry god natt. «Sov godt da, babe. Du var rå i dag.» Du smilte og knyttet armene rundt nakken hans. «Der fikk du sett en annen side av meg.» Han lo og kysset deg lett på nesen. «Må si jeg liker denne siden bedre.» Du slapp han og dyttet han inn i heisen. «Sov nå, vennen. Så snakkes vi i morgen. Natti, natt.» Han vinket til deg mens heisen lukket seg, og du og Sophie gikk til deres eget rom.

«Fy søren ass, hadde aldri trodd jeg skulle se henne her!» Sa Sophie mens hun lå og kikket halvt på TV en og halvt på deg. «Hva driver du med egentlig.» Du blåste bort litt hår som hadde falt ned i ansiktet ditt, og reiste deg andpusten fra gulvet. «Bare tar litt push-ups i tilfelle vi møter henne igjen.» Sophie gliset og klappet på sengen ved siden av seg. «Det er jenta si, kom og sett deg nå. Du aner ikke hvor mye jeg ville slå henne altså.» Du lo, og klappet henne på hodet. «Vi vet alle det.» Sa du og Sophie gjemte seg under dyna. «En dag, da skal hun få.» Sa hun fra under dyna, og du la deg oppå henne. «*ditt navn*! Gå av jeg får ikke puste.» Skrek hun og du slapp henne. Sophies bustehode kom til syne igjen og du måtte le. «Prøver du å drepe meg eller» Sa hun mens hun pustet desperat. «Kanskje det.» Sa du, og la deg under din egen dyne. «Men sov nå, vi har en helt ny dag foran oss i morgen vet du. Jeg tror guttene skulle ha en konsert.»

 


 

Vil dere ha mer?

POSTED BY: Hedda?

 


01.01.2012 | 22:11 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 33.

 Hey, hey! Fikk så mange søte kommentarer så tenkte å gi dere enda en del siden dere er så snille ;)

Problemene kunne du ta i morgen, akkurat nå ville du bare tilbringe litt tid med verdens beste venninne..




Da dere hadde kommet vel inn på deres eget rom satte du deg i den store myke sengen, mens du pakket deg inn i dyna. Sophie gikk inn på badet for å hente sminkefjerneren før hun satte seg ved siden av deg. «La oss se litt på tv og bare slappe av, så tar vi dette en annen gang. Ok?» Hun smilte til deg og du nikket mens du begynte å fjerne mascaraen som var klint rundt i omtrent hele ansiktet ditt. Sophie strakte seg ned mot fjernkontrollen som av en eller annen grunn lå på gulvet, men det så ikke ut som hun rakk bort til den. «Søren da.» Stønnet hun mens hun snudde seg og prøvde å fange den opp med beina isteden. «Kom igjen.» Sa hun mellom sammenbitte tenner, mens hun holdt fjernkontrollen mellom føttene. Hun gjorde et lite kast med beina så den fløy til den andre enden av rommet. «Woops.» Dere lo og Sophie slo seg hardt i pannen. «Ser ut som jeg må gå og hente den allikevel.» Du fniste mens Sophie reiste seg motvillig for å hente fjernkontrollen. «Skal ikke være enkelt heller da.» Sa hun og satte seg ved siden av deg igjen. «Det var et godt forøk da.» Sa du og Sophie geipet til deg. «Ikke min feil at jeg er født uten gorilla armer heller.» Hun skrudde på TV en og zappet gjennom tusenvis av uinteressange kanaler før hun endte opp på Disney Channel. «Oh, my, God! Hannah Montana.» Hvinte hun og kastet fjernkontrollen utenfor ditt rekkevidde så du ikke skulle skifte kanal. «Sophie!» Ropte du og så trist bort på fjernkontrollen som hadde landet under en stol. «Sånn går det.» Sa hun og du stønnet. «Dette er jo så gøy, *ditt navn*.» Hun så spøkefullt på deg mens hun pekte ivrig mot TV en. «Yeah, right.» Sa du og la armene i kors. «Du er så teit.» Sa Sophie og du slang en pute rett i fjeset hennes. «Hei, det skal du få igjen for!» Sophie grep en pute og begynte å daske deg med den så hardt du kunne.




 Snart var dere midt inne i årets villeste putekrig, i alle fall hvis det var opp til dere selv. Og dere hørte ikke at døren åpnet seg før Danielle krabbet opp i senga og joinet dere. «Wow, shit ass!» Utbrøt Sophie forskrekket mens hun spratt opp av sengen. Danielle lo, og la fra seg puta. «Sorry, men dere var så opptatt at dere ikke hørte da jeg banket på. Håper det var greit at jeg kom inn?» Hun så på deg, og du kunne se medlidenheten i øynene hennes. Søren å, du som nesten hadde glemte hvorfor dere var her. Du sukket litt, og så bedende på Sophie som svarte for deg. «Seff, jeg bare skvatt noe sykt.» Du smilte til henne og Danielle nikket. «Men, jeg har snakka litt med gutta. Og vi har tenkt å dra ut å spise et sted.» Du rynket litt på nesen og holdt puten tett inntil deg. «Jeg skjønner hvis du ikke orker altså, jeg bare tenkte å spørre.» Du rynket pannen, de skulle ikke få tenke at du var svak heller da! «Klart vi blir med, det blir kos.» Sa du og Sophie sendte deg et rart blikk som du valgte å overse. «Flott!» Sa Danielle og reiste seg. «Da møtes vi nede om en halvtime, ok?» Hun åpnet døren og smilte. «Det er fint, vi ses.» Danielle forsvant og du hoppet bort til klesskapet. «Så, hva skal du ha på deg.» Sophie bare så dumt på deg. «Er du sikker på at du vil dette *ditt navn*» Sa hun og satte hendene i hofta. «Please, jeg kan ikke la dette styre meg heller. Vi er her for å ha det gøy, og jeg må bare komme over alt sammen. Det var jeg som var teit. Zayn hadde ikke gjort noe, og Harry var bare overbeskyttende. Det er min skyld alt sammen.» Sophie ristet på hodet, men du kunne se at det lå et smil på lur i det ubevegelige ansiktet hennes. «Jeg vet nå ikke det.» Sa hun, men reiste seg og kom bort til deg. «Uansett, vi får gjøre det beste ut av det. Hva tror du om denne?» Hun holdt opp en liten sommerkjole og du snappet den ut av hånden hennes. «Nei, tror heller jeg burde bruke den.» Du stelte deg foran speilet og holdt kjolen opp foran deg. Sophie stelte seg bak deg og studerte deg med hodet på skakke. «Er ikke så sikker på det du.» Sa hun og tok den tilbake. «Å, ikke vær så egoistisk.» Sa du og Sophie geipet til deg. «Greit da, hvis det er sånn du skal være så. Hva med denne?» Du holdt opp et oransje, pastell farget skjørt med et lite brunt belte til. Sophie nikket anerkjennende. «Med denne til blir det super fint.» Hun rakte deg en liten hvit jakke og du smilte takknemlig.



 «Takk Soph.» Hun begynte å dra av seg klærne og du gjorde det samme. Snart sto dere fullt påkledd begge to og studerte hverandre i speilet. «Ikke verst.» Sa Sophie og nikket for seg selv. «Ansiktet var det verre med da.» Sa du, og løp inn på badet for å finne sminkepungen. «Kan du hjelpe meg?» Sa Sophie og dere satte dere ovenfor hverandre på gulvet med sminkepungen i mellom dere. «Du er så mye flinkere enn meg til dette.» Du smilte og begynte å sminke henne.

 «Takk, takk.» Sa Sophie da du var ferdig, og du trakk lett på skuldrene. «Bare hyggelig vet du.» Du blunket til henne, og sendte et slengkyss til ditt eget speilbilde før dere forlot rommet. «La oss ha det gøy nå.» Sa du og Sophie nikket. «La oss ha det gøy, det er jo det vi er best på.» Dere lo, og du tenkte på det stakkars rengjøringspersonalet som måtte rydde opp på rommet deres etter putekrigen. Dere møtte de andre nede ved resepsjonen, før dere gikk samlet til restauranten Liam hadde bestilt bord på. «Så fine dere var i dag da.» Sa Harry, mens han holdt deg rundt livet. «Vi er alltid fine.» Sa Sophie og blunket til deg. «Sant det.» Sa Harry og smilte lurt. Du rødmet litt ved tanken på hvor forferdelig du hadde sett ut etter å ha vært ute i regne for ikke så lenge siden. «Bra det sluttet å regne da.» Sa Niall og pekte mot sola som så vidt tittet fram fra bak noen skyer. «Så sant.» Sa Liam som gikk og leide Danielle litt lenger framme. Det var bare Zayn og Niall som ikke hadde noen å leie nå, og du ble fortsatt litt flau hver gang du møtte blikket til Zayn. Men du bestemte deg for å glemme det for i dag, det var da ikke så ille som du skulle ha deg selv til å tro. «Kom da Zayn.» Sa Niall og grep hånden hans. Han lente hodet sitt mot skulderen til Zayn mens dere gikk inn i restauranten. Sophie fniste og du kunne ikke annet en å smile du heller. De var herlige, det var ikke til å legge skjul på.

 En kelner viste vei til bordet deres, og dere satte dere. «Hva skal vi ha i dag da.» Sa Louis mens han klødde seg på haka. «Snegler eller blekksprut, hva sier du Sophie?» Sophie dyttet han i skulderen og smilte stort. «Tror ikke de har det på denne restauranten vennen.» Louis så trist på henne, og hun klappet han på kinnet. «så, så. Du skal få det en annen gang.» Harry smilte til deg, og du visste at han tenkte det samme som deg. Louis og Sophie var det søteste paret som fantes, sånn var det bare. «Er dere klare for å bestille drikke?» Kelneren hadde kommet tilbake og dere bestilte etter tur, før dere vendte tilbake til menyene. «Jeg tror jeg tar husets hamburger jeg.» Sa Louis til slutt, og så seg fornøyd rundt. De andre guttene slo menyene sine sammen og la dem i en haug på bordet. «Vi også.» Danielle himlet med øynene til deg og Sophie, og dere lo litt. «Gutter altså.» Sa hun og la menyen sin oppe de andre. «Men nrå vi først er i gang så, ser ut som det blir hamburger på alle da.» Du og Sophie nikket, og Liam vinket på kelneren. «Da var vi klare til å bestille.» Kelneren tok imot bestillingen med et smil om munnen, og du smilte for deg selv du også. Dette var for godt til å være sant. «Ditt navn*, er det deg?» Du skvatt til da en stemme du hadde håpet å aldri høre igjen snakket til deg fra nabobordet..

 

Vil dere ha mer?

POSTED BY: Hedda

 


01.01.2012 | 18:38 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 32

 Heey! Fikk tid til å skrive en del til jeg :) Ikke så lang, men er vel bedre enn ingenting.

Kunne de ikke bare la deg leve ditt eget liv? Du løp ut av hotellet og stanset en taxi. Hvor du skulle visste du ikke, bare det var langt herifra?




Du satt taust og stirret ut av taxien. Du følte ingen ting, visste ikke hvorfor du hadde gått? Hvorfor hadde du gått egentlig? Å, du ble så sint på deg selv. De andre hadde bare prøvd å hjelpe, fordi de var..gode venner. De brydde seg om deg. Alt du brydde deg om var deg selv. Faen heler. Tenkte du mens du presset pannen mot den kalde ruten. Den fossregnet utenfor, og regnet pisket mot ruten. «Stopp!» Ropte du plutselig, så sjåføren skvatt til og kjørte ut til siden. «Ta det litt med ro da.» Sa han skremt, og du betalte han raskt før du løp ut på veien med et lite «Sorry». Regnet pisket rundt føttene dine da du løp nedover gaten, og du kunne kjenne at vannet trengte seg inn i skoene. Du stanset et sekund og rev av deg de våte tøyskoene før du tok dem i hånden og løp videre. Heldigvis hadde du ikke kjørt så langt, og snart kunne du skimte hotellet. Du stanset utenfor døren, og så på deg selv i vinduet. Håret lå flatt nedover skuldrene, mascaraen hadde begynt å renne og toppen din var omtrent gjennomsiktig. Du så i det hele tatt ut som en druknet katt. Du trakk pusten dypt før du åpnet døren, noe som gikk lettere enn du hadde trodd siden noen åpnet den fra den andre siden. «*Ditt navn*» Du kunne se frykten i øynene hans. Harry lukket døren bak seg og stirret på deg i et sekund før han grep tak i deg og klemte deg som om det gjaldt liv eller død. Du lot tårene renne nedover kinnene, mens du så inn i de snille varme øyene hans. Han holdt hodet ditt i hendene sine, og kysset deg forsiktig.


«Unnskyld.» Hvisket du, og han strøk deg over kinnet. Hendene hans var varme og myke, og han så alvorlig på deg. «Det er jeg som skal si unnskyld..» Hvisket han. «Zayn sa han likte deg som en venn..ikke noe mer. Han ville aldri gjort noe sånt mot meg, eller noen av de andre. Jeg var bare så redd for å miste deg, og du hadde det så bra med han.» Han senket blikket og du smilte. Hvorfor var han så perfekt? Du strammet grepet rundt han, før du kysset han lenge. «Unnskyld for at jeg har vært en idiot.» Sa han, og du slapp taket. «Du er ingen idiot, du beskytter meg. Og det elsker jeg deg for.» Han smilte mens han målte deg opp og ned med øynene. «Hvorfor løp du ut, uten sko og i dette været?» Du sukket mens du kikket ned på de kalde våte føttene dine. Regnet silte fortsatt ned og du kikket opp mot himmelen før du svarte. «Jeg, jeg vet ikke. Jeg orket bare ikke at alle brydde seg så mye. At de var så snille. Men det er vel bare jeg som er egoistisk.» Du sank litt i holdning, og følte deg som den tåpeligste personen i universet. Harry dro deg inntil seg igjen, og varmen fra kroppen hans fylte deg. «Du er perfekt, akkurat sånn som du er.» Du smilte og lente hodet mot skulderen hans. «Kanskje vi kunne komme oss inn, det regner jo!» Sa Harry og dro deg med inn i varmen. Først da innså du hvor kald du faktisk var. Du klasket bortover gulvet, og etterlot deg små vanndammer hvor hen du gikk. Harry smilte til deg og tok et godt tak i hånden din. «Det gjør ingenting vennen, de har vaskepersonale her vet du. De trenger litt å gjøre.» Du fniste og kysset han lett på kinnet. «Dette kommer til å bli så flaut.» Sa du mens heisen åpnet seg og dere gikk inn. Harry trykket på knappen og så alvorlig på deg. «Jeg står bak deg, uansett hva, Ok?» Du nikket og lagde en liten grimase. «Er du klar?» Sa Harry da døren åpnet seg og dere gikk ut i gangen. «Egentlig ikke men..» Harry åpnet døren til rommet og du ble stående skamfull bak han. Alle stirret på dere og du kunne kjenne varmen som spredte seg i ansiktet.

 «*Ditt navn*!» Sophie stormet mot deg og klemte deg hardt. «Hvordan er det du ser ut? Kom inn i varmen da. Hva er det du tenker med.» Su smilte tamt og klasket inn i rommet. Zayn smilte svakt til deg, og du sendte han et unnskyldende blikk. «Im siiinging in the rain!» Ropte Louis mens han gikk rundt deg i sirkler. Sophie slo let til han i ansiktet før hun freste. «Det der var ikke morsomt, ok?» Louis rygget unna mens han holdt hendene over hodet. «wow, wow, wow. Rolig nå jenta mi.» Sophie himlet med øynene og tok hånden din. «Kom, jeg tror det er best at vi går inn på vårt eget rom nå.» Du smilte og fulgte villig etter henne. Problemene kunne du ta i morgen, akkurat nå ville du bare tilbringe litt tid med verdens beste venninne..


Vil dere ha mer?

POSTED BY: Hedda

 


01.01.2012 | 14:19 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 31

Heeey! Sorry, blir litt korte deler nå men jeg håper det går bra :) Tusen takk for alle kommentarer!! 

 

 


 

Du stirret skremt på Harry. «Nei, han er ikke interessert i meg. Vi er bare gode venner? Han vet jo at vi er sammen Harry, ikke var dom nå.» Du prøvde å fange blikket hans men han vek unna. Han tok opp koppen og begynte å drikke uten å svare deg. «Du er vel ikke, sjalu?» Spurte du forsiktig, og Harry satte koppen hardt i bordet. Du skvatt til og stirret engstelig på det tomme blikket hans. «Nei jeg er ikke det, jeg syns bare han skal holde seg litt unna dama mi en stund.» Du sukket, og reiste deg for å gå. «Hvor skal du?» Sa Harry mens du tok på deg jakka. «Tilbake til hotellet, vi har vært borte lenge nå.» Harry reiste seg for å ta på seg jakka han og, og dere gikk tause ut på gaten igjen. «Takk for sightsingen da.» Sa du, og prøvde å lette på stemningen igjen. «Bare hyggelig.» Sa Harry stille, og du himlet med øynene. Du tok tak i armen hans og grep hard rundt livet hans mens du stirret han rett i øynene. «Lille venn, jeg kommer ikke til å elske noen andre enn deg. Ok?» Harry trakk på skuldrene og du so han lett i ansiktet. Han smilte og ga deg en lang klem. «Jeg er bare så redd for å miste deg.» Sa han, og du holdt hånden hans hardt i din mens dere gikk for å finne en taxi.



Da dere var tilbake på hotellet ble du med Harry inn på hans rom. «Hei folkens!» Sa han, og slang seg ned på senga ved siden av Louis. Du lukket døren bak deg, og kunne se at Zayn smilte til deg. Du smilte forsiktig tilbake før du la deg i armkroken til Harry. Søren å, nå kom du ikke til kunne ha det samme forholdet til Zayn som dere hadde hatt før. Det var så fint å ha noen å snakke med, men tenk om han faktisk var forelsket i deg? Du sukket litt mens du kikket skrått opp på Harry. Han smilte og kysset deg på pannen. «Hva har dere gjort da?» Sa Louis og nikket mot Harry. «London Eye.» Svarte Harry, og du nikket. «Å, dit vil jeg og!» Sa Sophie, og så bedende på Louis. «Jeg får vel ta deg med da.» Sukket Louis og Sophie kastet seg i armene hans. «Du er best!» Louis gliste. «Jeg vet det, jeg vet det.»

 Det var en pinlig stillhet som senket seg over rommet da Harry reiste seg fra senga. «Zayn, gidder du å bli med meg ut en tur?» Sa han, og du kjente at det stakk litt i hjertet. Zayn måtte ikke like deg, det var bare umulig. Du så ned i fanget ditt da de gikk forbi, og hørte at døren smalt igjen. «Hva var det der?» Sa Niall mens han så spørrende på deg. Du trakk på skuldrene og smilte forsiktig. «Harry er, jeg vet ikke..» Du følte ikke å fortelle de andre om det ennå. Niall rynket brynene og så mistenksomt på deg. «Uuuh, drama.» Gliste Louis, og du skulte ondt på han til han sluttet å smile. «Er det noe du vil snakke om?» Spurte Sophie, som hadde satt seg ved siden av deg. Hvorfor måtte alle være så himla hjelpsomme! Du ville ikke sitte her å grine heller. «Faen da.» Sa du, litt for høyt mens du forsvant ut av rommet. Du kunne se dem sitte igjen som et eneste spørsmålstegn, men du ga blaffen. Kunne de ikke bare la deg leve ditt eget liv? Du løp ut av hotellet og stanset en taxi. Hvor du skulle visste du ikke, bare det var langt herifra?

 


 

Jeg trenger fortsatt flere folk til videoen, så om du er iteressert. Please send meg et bilde av deg og en hilsen til gutta, helst på bildet. Dere kan sende til: hedda.jb@gmail.com :D

Vil dere ha meer??

POSTED BY: Hedda



 


30.12.2011 | 16:38 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 30

Hey folkens! Sorry for lite blogging, men som Christina allerede har sakt så har jeg litt pc forbud. Det vil si at mamma og pappa mener at jeg skal få meg et liv...haha, nei da. Men de syns ikke jeg skal være på pc en hele ferien. Men jeg fikk lov til å skrive i blandt :D

Viktig informasjon: Jeg og en venninne skal lage en fanvideo til guttene, der vi ber dem komme til Norge. Men for å få det til trenger vi deres hjelp! Så, om du har lyst til å være med i videoen, send meg et bilde av deg med en liten beskjed til One Direction på endten på twitter: @heddakleven eller på mail: hedda.jb@gmail.com. Vi kommer til å gjøre alt vi kan for å få guttene til å se den, ved hjelp av twitter, facebook og youtube. Håper så mange som mulig vil være med!

Soo, back to the real story..

 


 

Du nikket ivrig, mens du myste opp mot det digre hjulet. «Se mamma, det er Harry Styles!» Du skvatt til da en liten jente begynte å hyle navnet hans, og snart visste alle at han var der. «Seriøst» Hvisket Harry mens han så seg nervøst rundt. En diger mann kom mot dere, og du klemte ekstra hard i armen til Harry bare for å være på den sikre siden. «Harry Styles, bli med meg du.» Du så spørrende på han mens dere fulgte etter mannen. «Du skal ikke trenge å stå i kø vet du, gutten min.» Sa han, og gjorde plass til dere i en egen vogn. «Vel takk, men det er jo så mange her som har ventet lenge, og.» Prøvde Harry, men mannen som viste seg å være eieren dyttet dere inn. «God tur da!»

Dere satte dere fortumlet ned på en benk som sto midt i rommet mens dere prøvde å skjønne hva som nettopp hadde skjedd. Men jo høyere og høyere dere kom glemte du det som hadde skjedd, du hadde viktigere ting å tenke på. «Sjekk der!» Sa du og pekte ned mot bakken. Harry kom bort til deg, og fulgte fingeren din med øynene.



 «Big Ben.» Sa han, og du nikket stivt. Helt oppslukt av utsikten og de vakre bygningene. «Den er jo gigantisk.» Hvisket du, og Harry smilte. «Det er den.» Han trakk deg ned på sofaen og kysset deg lenge. «Jeg elsker deg jenta mi.» Sa han, mens han fiklet med håret ditt. Du smilte, kunne dere ikke ta dette en annen gang. Du ville jo se på utsikten! «Jeg elsker deg og.» Sa du, og reiste deg igjen. Du stirret utover London, som om du åpnet øynene for første gang. Harry stelte seg bak deg, og holdt rundt deg mens han hvisket i øret ditt. «Er du sikker på det.» Du grep ansiktet hans og kysset han. «Ja, det er jeg.» Harry smilte, og dere var stille en lang stund. «Hva sier du til at vi tar en tur innom Starbucks før vi drar tilbake til hotellet?» Sa Harry da dere nærmet dere bakken. «Du hoppet i armene hans og hvinte. «Det er en av grunnene til at jeg elsker deg.» Sa do og blunket. Du grep hånden hans idet dere var nede, og gikk ut. Alle vinket og ropte på dere, og Harry stanset for å skrive en autograf en gang i blant. Så gikk dere så fort dere kunne til nærmeste Starbucks. Harry trakk ut stolen for deg, og hang jakka de over den. Du smilte søtt, og han ga deg et kyss på kinnet før han gikk for å bestille. Dere hadde besøk Starbucks så mange ganger nå at han ikke trengte å spørre hva du skulle ha lenger. Du så deg rundt, og beundret London mer og mer for hvert sekund. Du la merke til et magasin som lå på bordet ved siden av, og grep det.

 Å herregud. Du holdt bladet skrekkslagent fra deg mens du stirret på oppslaget: Dater to i samme band, på samme tid? Sto det med store bokstaver. Under var det et bilde av deg og Zayn fra den gangen Sophie ble borte, og et bilde av deg og Harry på den røde løperen. Du kunne kjenne en tung stein falle ned i magen, og klarte ikke å se Harry i øynene da han kom smilende tilbake med drikken. «Hva er det jenta mi?» Sa han bekymret og satte koppen foran deg på bordet. Du snufset litt før du rakte han bladet. Du kunne se hvordan øynene hans stadig vokste, og hvordan pannen hans rynket seg. Da han var ferdig å lese la han bladet fra seg, og så alvorlig på deg. «dette er ille..» Du kunne kjenne tårene trenge på bak øyelokkene, men holdt dem tilbake. «Hvorfor skriver de sånt, jeg dater da ikke Zayn.» Sa du fortvilet mens du prøvde å feste blikket på et sted og ikke over alt. «De bruker alt de kan for å lage drama.» Sa Harry rolig, mens han fanget blikket ditt. Du sluttet å virre, og de grønne snille øynene hans gjorde deg litt roligere. «Men var du på cafe med Zayn? Det har du ikke fortalt noe om til meg.» Han så anklagende på deg, og du slapp blikket hans. «Det var den dagen Sophie ble borte. Jeg fikk panikk og gikk inn på nærmeste cafe, hvor jeg fant Zayn. Han sa han trengte litt tid for seg selv, for å tenke.» Du stirret ned i bordet, mens du kvalte et lite hikst. Harry var stille, og du kikket forsiktig opp på han. Han stirret tomt ut i luften, og det gjorde deg nervøs. «Det var så mye annet å tenke på den dagen..» Fortsatte du, og Harry så på deg mens han smilte skjevt. «Det er greit. Men jeg tror jeg skal ta en liten prat med Zayn, den gutten begynner å like deg for godt.»

 

Mer?

Ikke glem å sende meg et bilde for å være med i videoen! :D

Dette blir nok siste del for i år, hvis jeg ikke får litt tid i morgen da. Men vi snakkes igjen til neste år folken! (:

POSTED BY: Hedda

 


27.12.2011 | 18:35 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 29

Heey! Fikk skrevet litt, men ble ikke så mye. Håper det går greit :) Tusen, tusen takk for alle kommentarene dere gir meg!


 

«Hva er det der tisker om da?» Sa Louis og lente seg mot Sophie, som straks begynte å knise. Han kysset henne og du smilte til Harry. «Så dere er sammen nå?» Spurte han, og både Louis og Sophie nikket energisk. Du lo, men Harry så trist ut. «Betyr det at du slår opp med meg da?» Sa han, og Louis grep hånden hans mens han satte seg på kne foran Harry. «Å Harry.» Han la en hånd foran munnen mens han hvisket, bare så høyt at Sophie skulle høre det. «Vi kan jo alltids være sammen mens jentene er ute..» Harry dyttet han over ende, og du og Sophie hadde fullstendig latterkrampe. «Hvordan våger du! Og jeg som trodde du elsket meg.» Harry tråkket over Louis som grep tak i beinet hans og ble dratt bortover gulvet. «Harry, ikke gå fra meg.» Du ristet på hodet, mens du følte deg som verdens lykkeligste person. «Herregud, de er så herlig.» Sa du, men det var ikke Sophies stemme som svarte. «Jepp, jeg var heldig som fant dem.» Du skvatt til, og snudde deg mot Zayn. Han smilte til deg før han ropte til guttene som nå var helt borte ved døren. «Fin kost!» Sophie hikstet og slo han hardt i ryggen. Du kunne se på ansiktsuttrykket hans at han ikke syntes det var spesielt behagelig, men han fikk tåle det. Du hadde selv fått gjennomgå nok av den smerten opp gjennom årene. Harry og Louis kom tilbake, og dere reiste dere. «Kanskje på tide å dra herfra.» Sa Harry, med et lurt smil. «Kanskje på tide det ja.» Sa Louis og stelte seg foran han, men Harry dyttet han vekk. «Hei!» Ropte Louis og dyttet tilbake. «Ok, nå holder det.» Sa du, og grep tak i Harry. «Mamma da..» Sa Louis, og du geipet til han. Sophie børstet støv av Louis mens du dro Harry med ut i frisk luft. «Dere altså..» Sa du, og kysset Harry på nesen. Han grep tak rundt deg, og du stirret hardt på han. «Du våger ikke!» Skrek du, men Harry løftet deg opp og løp av gåre. Han løp ut på veien, og stoppet en taxi. Han dyttet deg inn, før han satte seg ved siden av deg. «Kjør, kjør!» Ropte han til sjåføren, som straks begynte å kjøre. Dere så bak dere, og der kom de. Louis holdt Sophie i hånden mens han hyklet med neven. Harry lo og snudde seg mot deg. Du smeltet som vanlig da han smilte til deg, og måtte kysse han for å sippe og se på det. «Prinsessa mi.» Sa Harry og klemte hånden din. «Hva sier du til en litne sightsing?» Sa han, og du lyste opp. «Å ja!» Harry ba sjåføren bytte mål, og dere satte dere godt til rette. Du kikket ut av vinduet, mens du så hus etter hus passere. Mødre med barnevogn, og skrikende unger på armen. Kjærestepar som gikk arm i arm bortover gaten, og jentegjener som kikket storøyd på butikkutstillingene i de dyre butikkene. Alt var som det skulle. Du smilte, og kjente Harrys varme hånd flette seg inn i din egen. Du snudde deg mot han og smilte. «Da var vi fremme.» Harry betalte taxi sjåføren, før dere gikk ut. «Wow» Sa du, og kikket imponert opp på det største hjulet du hadde sett noen gang. «London Eye.» Sa Harry stolt, og dro deg med bort til køen. ?Hva sier du til en liten tur??..


Vil dere ha mer?

POSTED BY: Hedda


27.12.2011 | 11:29 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 28

Heey! Det har skjedd noe grusomt..mamma og pappa har gitt meg pc-forbud. Så denne korte delen er det eneste dere får i dag. Sorryyy!! Jeg er såå irritert nå :(


 

 

Harry så deg dypt inn i øynene, og du svelget. Uh, oh. Tatt på fersken. Plutseig tok harry tak rundt deg og løftet deg opp. Så slang han deg over skulderen og løp av gåre inn på arenaen igjen. «Harry, slipp meg! Sett meg ned!» Du sprellet så godt du kunne, men Harry ville ikke slippe deg. Han bar deg med inn til Scenen, og satte deg ned på scenekanten før han stelte seg i mellom beina dine. «Trodde du virkelig du kunne lure meg?» Sa han, og kom nærmere deg. «Du kunne hatt på deg hva som helst, og jeg ville kjent igjen den vakre jenta mi.» Du smilte, og knyttet hendene dine rundt nakken hans. «Det gikk visst ikke denne gangen nei, men du er enig i at det var en god spøk.» Harry strøk deg nedover låret, og smilte. «Joda, dere klarte å lure Liam i alle fall.» Du dro han enda nærmere, før du plantet et kyss på de perfekte leppene hans. «Jeg elsker deg, vet du det» Hvisket Harry. Dere var så nærme at nesetippene berørte hverandre. «Jeg vet det nå.» Sa du, og kysset han igjen. «Jeg elsker deg også.» Plutselig smalt døren opp, og en flokk av jenter kom løpende inn etterfulgt av to sikkerhetsvakter. De ropte på Harry, men bråstoppet da de så dere. «Vi klarte ikke å stanse dem.» Peste den ene sikkerhetsvakten, mens han prøvde å dytte jentene ut der de kom fra. «Ven litt.» Harry slapp deg motvillig og løp bort til dem. «Her.» Han ga dem en autograf hver, og tok bilder med de som ville. Du smilte, og nøt synet av den snille kjæresten din i arbeid. Han var virkelig den herligste gutten du visste. Da dere endelig var alene i rommet igjen, kom han bort til deg. Han kastet på luggen, og stirret deg dypt inn i øynene. «Jeg skulle ønske vi kunne være her for alltid, bare oss to.» Han lente seg mot deg for å kysse deg enda en gang, men akkurat da smalt døren opp igjen. «Er det ikke fred å få?» Stønnet Harry. «Sorry, vi trodde..» Du begynte å le. «Flere som ikke orket å vente lenger?» Flirte Harry, og Louis og Sophie satte seg ved siden av dere på scenekanten. Du smilte til Sophie, som var helt rød i kinnene. Hun lente seg mot deg og hvisket. «Fy søren, han er sykt god til å kysse. Det var noe annet en med Tobias.» Du smilte. Tobias var eks-kjæresten hennes som hun hadde vært hodestups forelsket i så lenge du kunne huske..

 


 

Sorry igjen, dårlig og kort del men jeg håper dere forstår. Dette var alt jeg fikk til i dag..

POSTED BY: Hedda




26.12.2011 | 20:19 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 27

Heeey! Dere var så flinke til å kommentere at jeg bare måtte legge ut en del til :) Tusen takk!

  Du kikket skeptisk på dem, men Sophie dyttet deg mot henne. «Klart det.» Sa du, og smilte til mobilen den ene holdt opp. Dette kom visst ikke til å bli en rolig shoppingtur...


Etter en lang og strevsom runde, hadde du klart å kjøpe deg en genser og en shorts. Resten av tiden hadde dere sittet på Starbucks eller pratet med fans. «Det føles så rart at alle vet hvem vi er.» Sa Sophie, og du nikket mens du tok en slurk av Iskaffen din. «Nå kan jeg ikke være like sprø som jeg var før.» Hun sukket og Danielle la hånden sin over hennes. «Det kan du vel, folk må bare lære seg å respektere det. Du må ikke tenke over hva alle andre syns selv om de vet hvem du er.» Sophie ble stille, og du smilte takknemlig til Danielle. «Skal vi overraske gutta på konserten?» Spurte Danielle, og både du og Sophie nikket ivrig. «De er ferdige nå snart, Liam sendte meg nettopp en melding om hvor de var.» Dere gikk ut døren, og du sendte et lite slengkyss til Starbucks skiltet. Gud, som du elsket den cafeen, det var en skam at den ikke fantes hjemme.




Dere stanset en taxi, og Danielle fortalte adressen. Etter en stund stoppet dere utenfor en slags arena, og dere hoppet ut. «Hva sier dere til å leke crazy fans?» Sa Danielle, og dere så skremt på henne. «Kom igjen, det blir gøy. Også får vi lurt gutta lit.» Dere gikk inn på dametoalettet, og Danielle fant fram noen parykker som dere tok på dere. «Smask.» Sophie smalt leppene sammen, før hun begynte å smøre et tykt lag med lyserosa leppestift på dem. «Louis kommer til å elske denne.» Sa hun, og du og Danielle lo. Dere sminket dere fort som totalt fjortisser, før dere gikk ut av toalettet som om ingenting hadde skjedd. «Denne veien jenter!» Sa Danielle høyt, mens hun vrikket på rompa bortover gangen. Vaktene så langt ette henne, og du måtte kjempe for å holde maska. Inne på arenaen var det stappfullt av hylende jenter, og dere snek dere inn mellom dem. «å, herregud! Å herregud!» Begynte Sophie å rope, og dere slang der på. «Oh, my, God. Liam er bare såå, kjekk. Hvis jeg får tak i den dama hans en gang skal jeg sørge for at han ikke ser henne igjen.» Sa Sophie med tilgjort stemme, og Danielle nikket. «Helt enig. Men jeg vil nok heller ha Louis.» Der lo mens dere fortsatte å bane vei helt fram til scene kanten. «Liam, Liam jeg elsker deg!» Ropte Sophie mens hun strakte armene ut mot han. Liam ignorerte henne, og Sophie brast ut i latterkrampe. «Liam, her nede!» Fortsatte hun, og du hang deg på. «Liam, se hit da vel.» Ropte dere i kor, og endelig så han på dere. Han bøyde seg ned til dere, og Danielle dånet. «Han er bare så kjekk!» Skrek hun mens hun stirret han inn i øynene. «Har jeg sett deg før?» Spurte Liam mens han så forvirret på henne. «Hørte dere det! Liam har sett meg før!» Ropte Danielle, og Liam trakk seg fort tilbake på scenen. De var på siste sang nå, og dere bestemte dere for å tulle mer med dem etter at de hadde gått av scenen.

«Der er de.» Hvisket du, og pekte bort på en diger folkemengde. «Kom igjen!» Dere vrikket avgårde så godt det lot deg gjør, før dere begynte å hyle så hele folkemengden snudde seg. «Fy søren så flaut om de finner ut hvem vi er.» Hvisket Sophie i øret ditt, men du ristet på hodet. «Nei da, Sophie.» Dere trykket der fram til dem, og holdt fram hver deres penn. «Kan vi få autografen eller, vi er bare såå de største fanene deres lissom.» Sa Danielle og dro ned toppen litt. Liam stirret på henne med store øyne. «Kom igjen, skrive det her.» Liam svelget litt før han begynte å skrive navnet sitt på brystet hennes. «Takk kjekken!» Sa Danielle og kysset han på kinnet. «Vent nå litt.» Du kunne se Harry komme mot deg, og krympet deg litt. Han tok tak i skulderen din, og smilte det nydelige smilet sitt. «Deg kjenner jeg.»




 Vil dere ha mer?

 

POSTED BY: Hedda


26.12.2011 | 17:48 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 26

Heey, tror dette blir siste i dag. Kommer kanskje en del til senere i kveld hvis dere er flinke til å kommentere :) Tusen atkk for sykt hyggelige kommentarer, det får meg virkelig til å ville skrive mer!

 




«*Ditt navn*! Du må våkne.» Du dro den rosa øyensoveren din som du kalte den opp på hodet, og åpnet så vidt det ene øyet. Du stirret inn i det litt for blide ansiktet til Sophie. «Gå vekk.» Mumlet du med ansiktet trykt nedi puta. «Hørte ikke.» Sa Sophie, mens hun begynte å kile deg. «Ikke morsomt!» Ropte du og sparket hardt til henne i magen. Hun falt ned på gulvet, og holdt seg hikstende til magen mens hun lo og lo. «Jeg syns det var ganske morsomt jeg.» Sa hun, og du gryntet. «Pass deg du, eller så sparker jeg deg i trynet også.» Sa du, og reiste deg halvveis opp i sengen.



 
«Synd at jeg ikke har noe tryne da.» Flirte Sophie og du kastet deg over henne på gulvet, mens du begynte å kile henne. «Nåde!» Ropte Sophie og du satte deg oppå magen hennes. Hun stønnet. «Noen må trene litt mer ser jeg.» Du begynte å kile henne igjen, og hun sprellet som en annen mark. «Hørte ikke.» Sa du, og hermet etter henne. «Please, stopp. Jeg lover å være snill pike.» Skrek Sophie og du gikk motvillig av henne. «Ja vel da.» Du reiste deg og dro henne opp fr gulvet. Dere ble sittende å stirre i veggen en stund, før Sophie begynte å le igjen. «Hva er det?» Spurte du, og merket at du ble litt nervøs. «Sett deg selv i speilet i det siste eller?» Sa hun og du løp inn på badet. For et syn! Ansiktet ditt var gnidd inn med mascara og fullt av merker fra puten. I tillegg så håret ditt ut som et eneste rottereir. «Sophie, jeg tror vi må tilbake ti han Marco. Nå med en gang.» Sophie bare lo, og du bestemte deg for å ta saken i egne hender. Med en raks bevegelse dro du børsten gjennom håret, men du kom ikke langt før den stoppet. Søren og, diger floke. «Sophie, jeg trenger hjelp!» Ropte du, ogSophie kom inn på badet og stirret på deg med verdens største glis. «Du gjør vel det ja, vent litt da så skal jeg hjelpe deg.» Så forsvant hun ut av badet igjen, og du satte deg på do lokket for å vente. «Tada!» Sophie kom inn, denne gangen med en hvit kappe (rettere sakt et håndkle knyttet rundt halsen), og hvite gummihansker på hendene. Du stirret på henne, og hadde på følelsen at dette ikke var noen god idè. «Nå skal superwoman hjelpe deg, kom her med seg da.» Hun klappet seg på låret, og du stelte deg foran speilet. Like etter kunne et digert hyl høres i hele hotellet, etterfulgt av en skingrende latter.

 

«Skjedde med dere a?» Sa Danielle da Sophie endelig hadde klart å få ut den digre floken din og dere hadde kommet dere ned i resepsjonen. «*Ditt navn* hadde en liten hårulykke.» Fniste Sophie og Danielle kikket interessert bort på deg. «Ikke noe å snakke om.» Sa du, og viftet det bort med hånden. Sophie kniste, og du slo henne hard i skulderen. «Au!» Klaget hun, og du trakk lett på skuldrene. Danielle lo, og åpnet døren for dere. «Dere assa, Harry og Louis har virkelig gjort et godt kupp der.» Dere smilte og strakte ansiktene opp mot sommersola. «Hvor er det gutta skal spille egentlig?» Spurte du, mens dere gikk nedover gaten. Du oppdaget at folk stadig snudde seg etter dere, men tenkte ikke særlig over det. «Jeg er ikke helt sikker faktisk.» Svarte Danielle, og smilte til en liten jente som spurte om autografen hennes. «Kart det.» Sa hun, og skrev navnet sitt på en liten rosa lapp. «Kan jeg få din også?» Spurte plutselig den lille jenta, og du så dumt på henne. «Min?» Hun så rart på deg. «Du er kjæresten til Harry, er du ikke?» Du grep pennen og skrev navnet ditt så pent du kunne før du ga den videre til Sophie. «Takk!» Sa jenta, og dere gikk videre. «Grattis, første autografen.» Sa Danielle. «Bare å bli vant til det.» Du smilte. «Da var det hjem å øve seg da..» Sa du. Håndskriften din hadde ikke akkurat vært den peneste i verden, og du pleide ikke å skrive navnet ditt så ofte, annet enn på skolebøker og sånt. «Er nok best det.» Sa Sophie, og nikket enig. «Å herrehud!»



 To jenter, med alt for tupert  hår og den største push-upen du hadde sett kom bort til deg. «Er du kjæresten til Harry, herregud du er så heldig. Kan vi få ta et bilde med deg?» Du kikket skeptisk på dem, men Sophie dyttet deg mot henne. «Klart det.» Sa du, og smilte til mobilen den ene holdt opp. Dette kom visst ikke til å bli en rolig shoppingtur...




Vil dere ha mer?

 

POSTED BY: Hedda


26.12.2011 | 16:48 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 25

 "Ser ut som vi er framme." Sa Liam, og du trakk pusten dypt. I det dørene ble åpnet, slo et lyn av blitz mot deg. Og du kunne kjenne hjertet som spratt opp i halsen..

 


 

Blitzen kom fra alle kanter, og Harry dyttet deg forsiktig ut av bilen. Han tok et godt tak i hånden din, før han hvisket. «Bare smil pent, og ikke fall så er vi snart inne.» Du begynte straks å smile til kameraene, og kunne høre folk rope navnet til Harry og de andre guttene om og om igjen. «Harry, Louis. Hvem er det dere har med dere i dag?» Men Harry og Louis bare smilte og latet som ingenting. Du knuget hånden hans, mens du kikket bort på Sophie. Hun smilte, og var så nydelig som bare det. Både hun og Louis var lykkelige nå, og det syntes. Dere stoppet et øyeblikk, og smilte til blitzen før dere fortsatte inn en diger dør. Du pustet lettet ut, men slapp ikke hånden til Harry. «Oh, my, God» Gispet du, mens du stirret rundt i rommet. Harry smilte til deg, og sakte men sikkert kom Niall, Liam, Danielle, Zayn, Louis og Sophie inn de også. Sophie så på deg med store øyne, mens hun minet. «Herregud! Sååå, mange kjendiser.» Du nikket mens du mimet tilbake. «Jeg tror jeg dør..» Du oppdaget at Harry så rart på deg, og kremtet litt før du rettet på kjolen. «Jeg er Danielle, kjæresten til Liam.» Sa Danielle og du grep hånden hennes og ristet den godt. «*Ditt navn*.» Svarte du, og smilte så pent du kunne. Herregud, dette var sprøtt. «Klar for å vinne eller?» Tøyset hun mens hun nikket mot Harry. «Joa, men de er jo alltid vinnere da.» Svarte du mens du fortsatte å knuge hånden til Harry mellom dine.



Det ble sent. One Direction hadde vunnet noen priser, og gutta var strålende fornøyde som alltid. «På tide å dra hjem og legge seg?» Spøkte Niall og satte seg ved siden av deg. Du gjespet mens du la en hånd foran munnen. «Nei da, jeg klarer meg.» Niall ristet på hodet og smilte. «Du ser ganske trøtt ut.» Du gjespet enda en gang. «Man kan si at jeg er ganske sliten ja.» Niall reiste seg, og dro deg med seg. «Vel, du får nok bare bli vant til det.» Du sukket. Dette var gøy og alt det der, bare det ikke var hver eneste dag skulle så du nok klare deg. Du hadde danset med Justin Bieber, sunget med Selena Gomez og i det hele tatt fått deg en hau med nye venner. Hvem kunne vite at kjendiser var så normale og hyggelig å være sammen med? Niall tok deg med bort til de andre som satt og snakket i en krok. «Du glemte dama do.» Sa Niall og flirte. «Hey, babe.» Sa Harry og du satte deg slapt ned på fanget hans. «Hei, du.» Harry smilte og klemte deg. «Trøtt?» Du nikket, og klarte akkurat å kvele enda et gjesp. «Jaja, kanskje på tide å dra hjem.» Sa Liam, og han og Danielle reiste seg. «Vi drar tilbake til hotellet nå, noen som blir med?» Du reiste deg raskt og dro Harry med deg bort til dem. «Vi blir med.» Sa du. «Nå går de gamle hjem..» Sang Louis og Sophie fniste der hun lå og koste seg i armkroken hans. «Ja den smalt fra rett kjeft.» Sa Harry og flirte. «Ja vel, vi får vel gå vi også da.» Sa Louis motvillig, og han og Sophie reiste seg de også.

 Kort stund etterpå var dere tilbake på hotellet og du kastet deg ned på senga. «I morgen skal jeg bare gjøre en ting, og det er å levere tilbake denne kjolen. Ellers skal jeg bare sove.» Gjespet du mens du gravde ansiktet ned i den mye dunputen. Mobilen din plinget, og du grep den for å lese meldingen. «Endring i planene. Vi skal på shopping med Danielle. Gutta skal ha konsert.» Sa du, før du lukket øynene og sovnet.

 

Vil dere ha mer? Kommer mer i kveld om dere er flinke til å kommentere;)

POSTED BY: Hedda

 


26.12.2011 | 15:46 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 24

Heeey! Im back ;) Så, nå skal jeg forklare hva som skjedde, ikke det at jeg egentlig tror noen bryr seg eller leser dette, men jeg følte for å gi en forklaring. Som de fleste sikkert vet var det storm i natt (herregud, hvem kaller en storm for DAGMAR?)og siden mamma er alergisk mot gra, hadde vi juletreet vårt ute. Noe som ikke var så smart, da vi sto opp lå det julepynt i hele hage(Og da mener jeg HELE!" Og gjett hvem som måtte plukke opp det? Jo, meg. Og etter det måtte jeg absolitt spille på den ekle fiolinene min, før de begynnte å mase om at jeg måtte skynde meg fordi vi skulle ut på skøyter. Jaja, nå er jeg i alle fall hjemme og jeg får love til å skrive :) Så, da var det nok uinterresant stoff om meg: og back to the real story!

 Du hadde ikke mye sminke, men på en eller annen måte hadde han klart å framheve alle de peneste tingene ved ansiktet ditt. Du smilte brett. «Tusen takk!» Så løp du bort til Sophie, som så ut som en prinsesse.

 


 

"Du er nydelig." Sa du, og rørte forsiktig ved det pent oppsatte håret hennes. Hun strålte, og smilte som aldri før. "Sier du!" Svarte hun, og reiste seg for å beundre deg. Den søte mannen, som viste seg å hete Marco kom bort til dere, og satte hendene fornøyd i hoftene. "Aldri har jeg sett så søte jenter." Sukket han tilfreds, mens han studerte skaperverket sitt. "Og jeg har sminket mange kjendiser." Dere kunne ikke annet enn å smile begge to, og han husjet dere av gåre mot døren. "Kom dere inn til de andre nå, de er sikkert ferdige de og." Dere gikk ut i gangen, og vinket farvel til Marco. "Hade, da jenter. Det er nok ikke siste gang vi ses." Sa han og blunket, og dere lo. Litt lenger nedi gangen kunne høre høre kjente stemmer, og dere stanset foran en stor hvit dør. "Harry, ikke gjør det der." Kunne dere høre en sliten dame stemme si, etterfulgt av et lite latterhikst fra noen som hørtes ut som Louis. Du åpnet døren, men stanset rett innenfor. Guttene satt på rad og rekke i sminkestolene sine, mens makeup artistene prøvde å få dem til å sitte stille. Harry satt og sminket den ene damen i ansiktet med en kost, og du måtte holde deg for munnen så du ikke skulle bryte ut il atter. "Er de fem år eller?" Hvisket Sophie, og du fniste. "Ikke vet jeg." Plutselig ble det stille, og alle snudde seg mot dere. "Wow" Gispet Louis og Harry i kor, og dere lo. "Aldri sett en jente før eller?" Spøkte Sophie, og Louis løp bort til henne etterfulgt av Harry. Han stanset foran deg, og la hodet på skakke. "Og jeg som trodde jeg hadde sett deg på ditt peneste alt?" Sa han og smilte fornøyd. "Men du er jo alltid pen da." Fortsatte han, og du ga han et lite kyss. "Always." Svarte du, og blunket til han. "Ikke så verst du heller da." Sa du, og Harry smilte stolt. "Ganske flinke makeup artister her." Både du og Sophie brast ut i latter, med tanke på hva dere nettopp hadde sett. "Jeg skal i alle fall aldri bli makeup artist." Sa Sophie, og smilte til den ene av damene som strevde med å få håret til Zayn til å stå rett. "Hvorfor ikke?" Spurte Louis, og Sophie så dumt på han. "I alle fall ikke for sånne barnehagebarn som dere." Louis så såret på henne. "Hva mener du? Jeg er ikke noe barnehagebarn." Sophie himlet med øynene og dyttet han til side. "Ikke det nei." Harry hadde bestemt seg for at dette skulle hun ikke vinne, så han stelte seg foran henne. "Unge dame, i denne bransjen er det ikke lett.." "Å hold kjeft." Avbrøt du, og plantet et digert kyss på kinnet hans. Harry gliste og sendte Louis et erte lystent blikk.

"På tide å gå gutta." Sa Liam, og dere forlot den fancy skyskraperen alle sammen. "Sjekk den a!" Sa Sophie, og pekte mot en stor svart limousin som sto parkert litt lenger nede i gata. "Den er vår." Sa Louis stolt, og la en arm rundt henne. "Fett!" Sophie smilte stort, og du visste hun alltid hadde hatt lyst til å kjøre en limousin. Du kunne kjenne Harrys hånd som flettet seg inn i din egen, og smilte til han. "Du er den nydeligste, peneste, søteste, morsomste jenta jeg vet." Hvisket han inn i øret ditt. "Vet du det?" Du smilte søtt til han, og klemte hånden hans hardt. "Da er vi to."

 

Dere kom fram til Limousinene, og en vakt åpnet døren for dere. "Damene først." Sa Harry, og hjalp deg inn i bilen før han fulgte etter og satte seg ved siden av deg. "Gentleman du." Sa du, og Harry nikket. "Always." Du fniste og lente hodet på skulderen hans. "Er dere spente?" Spurte Niall, og du så bort på han. "Klare for å se deres egne ansikter i alle sladreblader i morgen?" Du stivnet. Alle blader? Mitt ansikt? "Jeg gleder meg! I alle fall nå som jeg har på meg verdens fineste kjole, og verdens flotteste kavaler." Sophie smilte til Louis, som kysset henne lett på kinnet som takk. "Ja, det blir vel en tur ned i byen for å kjøpe blader i morgen." Tøyset Zayn, og smilte til deg. Du geipet til han, og la merke til at bilen hadde stoppet. "Ser ut som vi er framme." Sa Liam, og du trakk pusten dypt. I det dørene ble åpnet, slo et lyn av blitz mot deg. Og du kunne kjenne hjertet som spratt opp i halsen..

 

 Tusen takk for alle kommentarer! Hvis dere fortsetter sånn bir det ny del snart. Så vær flinke til å kommentere ;)

 

POSTED BY: Hedda


26.12.2011 | 13:05 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 23

Heey, sorry sent ute. Men hadde utrolig mye å gjøre, skal forklare senere. Nå skal jeg ut å stå på skjøyter, men når jeg kommer tibake blir det masse. Sorry, men dere skal bare vite at jeg egentlig ikke fikk lov å skrive i det hele tatt...men jeg klarte å overtale foreldrene mine.

 

 

Da både du og Sophie var ferdig dusjet og påkledd, gikk dere bort til Zayn, Liam og Nialls rom. Døren sto på gløtt, så det var bare å gå inn. «Hallo folkens!» Sa Sophie, og slang seg ned ved siden av Louis, som også hadde kommet. «Hey babe.» Harry holdt rundt, deg og du kysset han varmt. «Lenge siden sist.» Han blunket til deg og du ristet på hodet. «Haha, ja Sophie og jeg hadde en flott dag i byen.» Sophie geipet litt til deg, mens hun ålte seg nærmere Louis. «Men vi fant ingen kjole da.» Fortsatte du, og Harry åpnet døren helt opp. «Det gjør ingenting, vi drar for å gjøre oss klare nå. De har masse fine klær dere kan låne der.» Dere gikk ut rommet, og ned i resepsjonen. «Vi drar nå.» Kunne du høre Liam forklare til resepsjonsdamen, før dere forsvant ut på gata. Det hadde begynt å mørkne nå, og London så faktisk koselig ut selv etter alt som hadde skjedd i dag. Det var tente gatelykter over alt, og du fikk endelig ønsket ditt oppfylt. «Vi får ta en taxi.» Sa Niall mens han kikket urolig på klokken. «De skulle ha vært her for å hente oss for en stund siden, men ser ut til at vi får komme oss dit på egenhånd.» Du hoppet av glede, mens du kastet deg i armene til Niall. «Jippi, taxi!» De andre himlet med øynene til deg, de hadde jo kjørt disse taxiene tusen ganger før. Men ikke du, dette var første gang og da en liten sort taxi stoppet foran dere skyndte du deg å løpe inn i den. «Kom igjen da folkens! Hva venter dere på?» Ropte du ivrig, mens du vinket dem til deg. Harry, Sophie og Louis satte seg inn sammen med deg, mens Niall, Liam og Zayn tok en annen taxi.



Etter en kjørerunde rundt i Londons gater, stoppet dere endelig foran en diger blokk. Det kunne ligne på en fancy skyskraper, med alle vinduene og skiltene som var over alt. «Wow.» Utbrøt du, før Harry tok hånden din og dere gikk inn. Innenfor var det like fancy, med bilder av kjendiser som smilte med store hvite gis på alle veggene og en stor resepsjon. Det var dit dere var på vei nå, og en dame resite deg raskt for å ta dere imot. Hun smilte med de røde leppene sine, og du rynket litt på nesen mens du bestemte deg for at henne ikte du ikke. «Denne veien.» Sa hun, og dere fulgte etter den lille baken hennes som svingte fram og tilbake under det alt for korte skjørtet hennes. «Dere kan gå inn til kake-up.» Sa hun til guttene, før hun henvendte seg til deg og Sophie. «Dere blir meg til kjole lageret.» Dere fikk store øyne, og fulgte villig etter henne inn i et gigantisk rom. Du måpte, og kunne se at Sophie gjorde det samme. Rundt i hele rommet, var det stativer fulle av de vakreste kjolene du noen gang hadde sett. «Kødder du med meg nå?» Hvisket Sophie, mens hun strøk hånden forsiktig over det blanke silkestoffet på en av kjolene. «Bare velg dere en, så kommer jeg tilbake om en liten stund.» Sa damen, og dere nikket stumt. I det samme hun var ute av rommet, begynte begge å juble. «Hva er det vi venter på?» Sa Sophie. «Klar til å åpne portene til himmelen?» Du lo litt av det dårlige ordspillet hennes, før dere begynte å ransake stativene. «Wow.» Utbrøt du, og holdt opp verdens søteste babydoll kjole.



«Denne her har Dakota Fanning brukt.» Sophie beundret kjoen en stund, før hun holdt opp en hun også. «Jeg tror vi har en vinner.» Sa hun, og akkurat da kom damen tilbake. «Et godt valg.» Sa hun, og smilte til deg. «er dere klare for makeup?» Hun ledet dere inn i et nytt rom, og dere ble plassert i hver deres stol. En liten mann, som defintivt var homse kom bort til deg og smilte brett. «Jammen et godt vag av kjole du gjorde der.» Sa han, og begynte å fikle med håret ditt. «Da får vi ta enkel sminke, kjolen er ganske mye i seg selv.» Du nikket. Denne mannen kunne få gjøre hva som helst for din del.





 «Voila!» Han snurret deg rundt, og du kikket inn i ditt eget speil bilde. Hvis du trodde du hadde følt deg pen på den første daten med Harry, vare dette ingenting imot. Du hadde ikke mye sminke, men på en eller annen måte hadde han klart å framheve alle de peneste tingene ved ansiktet ditt. Du smilte brett. «Tusen takk!» Så løp du bort til Sophie, som så ut som en prinsesse.

 

Sorry hvis det er mye skrivefeil, men mamma og pappa maser skikkelig nå. Så nå må jeg gå!! lover å skrive masse når jeg kommet itlbake, vi blir nok ikke så alt for lenge....

 

POSTED BY: Hedda

 


25.12.2011 | 20:40 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 22

 

 Hey hey alle sammen! Minner om maraton som begynner i morgen, så vær forberedt ;D Jeg gleder meg i alle fall til å få ordentlig fres på historien. Men jeg klarte ikke å holde meg lenger, så fikk skrevet litt ved første anledning i dag:D

 

 Du snudde deg i panikk for å se om Sophie hadde blitt igjen foran ette eller annet butikk vindu for å studere vindusutstillingene. Det var hun ikke. Du kunne kjenne panikken som stadig vokse i brystet, dette var virkelig det verste som kunne skje?

---------------------------------------------------

 Du så deg fortvilet rundt, men til ingen nytte. I alt dette kaoset ville du aldri finne henne. Du kunne kjenne tårene presse på bak øyelokkene, mens du prøvde å komme deg inn på første og beste cafè. Du visste det var tåpelig å grine får sånt, du var tross alt 16 år og vant til å klare deg alene. Men plutselig følte du deg så liten og ensom, du var tross alt midt i Oxford Street. Du fant deg et ledig bord innerst i cafeen, og dumpet ned på stolen. Du lot hodet hvile i hendene mens tankene surrer rundt som en eneste røre inne i den slitne hjernen din. Skulle du gå tilbake til hotellet og satse på at hun var der, eller sitte her og vente på at hun også kanskje hadde tenkt det samme som deg. Du sukket mens du lot blikket gli over menneskene som satt og hygget seg ved de andre bordene, da du plutselig så et kjent ansikt i den andre enden av lokalet. Han satt og stirret taust ut av vinduet, mens han nippet forsiktig til noe som sikkert var kaffe eller kakao. Du kunne kjenne at hjertet lettet litt, og småløp så godt det lot seg gjøre bort til han. «Hei.» Sa du og satte deg ved siden av han. «Hei.» Sa Zayn overrasket, men tydelig glad for å se deg. «Hva gjør du her?» Spurte du og Zayn satte fra seg kaffekoppen. «Jeg trengte bare litt tid for meg selv, de andre gutta er et eller annet sted nedi gata her de også. Hva med deg, hvor er Sophie?» Du så ned i bordet mens du prøvde og ikke gråte. Du bet deg hardt i leppa, før du svarte med trist stemme. «Jeg har mistet henne. Vi var ute for å se etter en kjole til i kveld, også..» Så klarte du ikke mer. Du kastet deg i armene hans, mens du hulket som en annen fire åring som hadde mistet moren sin på et kjøpesenter. Zayn strøk deg forsiktig over ryggen, og ga deg en serviett som du kunne tørke tårene med. «Sorry, jeg vet det er teit. Men det ble så mye alt sammen, jeg klarte ikke holde meg.» Zayn smilte varmt. «Det går bra, jeg skjønner det godt.» Du prøvde deg på et lite smil før du pustet dypt og bestemte deg for å ikke gråte mer for i dag. «Så hvorfor var du her alene igjen?» Sa du og prøvde å få emnet over på noe annet. «Noen ganger får jeg bare trang til å være litt alene og tenke, og gutta respekterer det så det går bra. Det er bare ikke alltid det egner seg å snakke med dem om alt mulig.» Han smilte litt, og tok en stor slurk av det som viste seg å være kaffe. «Da vil du kanskje at jeg skal gå?» Sa du usikkert, mens du prøvde å se så uskyldig ut som mulig. «Nei da, bare bli. Deg kan jeg i alle fall snakke med.» Du smilte, og kunne ikke annet en å føle deg litt beæret. Men det var jo sant, det var ikke alt du kunne snakke med Sophie om heller. Som de store spørsmålene: Hva skjer etter døden, hvor kommer vi fra. Hun syntes bare du var teit når du begynte med sånt, men Zayn var akkurat som deg. Det var godt å ha han, og dere kunne snakke i temesvis.

 «Har du prøvd å ringe henne?» Spurte Zayn plutselig og du skvatt til. «Ringe..» «Ja, du kunne jo ringe Sophie.» Du rynket nesen mens du vinket på en kelner. «Vil du ha noe mer?» Spurte du Zayn og han ristet på hodet. «Klarer meg fint med denne så lenge..» Sa han og nikket mot koppen han holdt mellom hendene sine. Du bestilte en kaffe til deg selv før du henvendte deg til Zayn igjen. «Jeg kunne ringe henne, om hun hadde tatt med seg telefonen sin fra hotellet.» Zayn himlet bed øynene og du lo. Sophie glemte alltid mobilen sin, det var bare sånn det var. «Mens vi først snakker om mobiler.» Du dro mobilen opp av lomma og et ukjent nummer blinket på displayet. «Hallo?» Sa du usikkert, men skvatt til da Sophies stemme svarte. "Herregud, *ditt navn* hvor er du? Jeg fant en telefonkiosk , hvordan går det med deg? Er du skadet.» Du måtte nesten le med tanke på at du satt her med Zayn og drakk kaffe og hadde det het topp, men på den andre siden fikk du bare dårlig samvittighet. «Hei Sophie, nei det går bra med meg. Jeg kom meg inn på en kafe, hvor jeg fant Zayn.» Du smilte til Zayn, som var i gang med å betale. «Zayn, hva? Jeg hører ikke helt hva du sier i alt bråket.» ropte Sophie inn i røret, og du måtte holde over høyttalerne så ikke hele cafeen skulle høre henne. «Bare glem det, møt meg på hotellet om tre kvarter, okei?» Sophie var stille en stund, og du kunne høre at hun puttet en ny mynt på telefonautomaten. «Om tre kvarter, okei. Skal prøve. Hade da.» Så la hun på og du ristet smilende på hodet mens du puttet mobilen tilbake i lomma. Zayn smilte han og.



«Hvor var hun?» Han reiste seg og tok på seg jakka, og du gjorde det samme. «Jeg vet ikke, men vi møtes på hotellet om tre kvarter. Blir du med tilbake?» Du åpnet døren og ble møtt av et salig kaos utenfor, det var enda flere mennesker nå en tidligere i dag. «Klart det, de andre er sikkert på vei tilbake de også.» Svarte Zayn, før dere fortsatte oppover den samme veien du og Sophie hadde gått ned tidligere i dag, og det tok ikke lang tid før dere var tilbake på hotellet igjen. «Sophie!» Ropte du glad, og løp mot henne med utstrakte armer. Hun tok I mot deg og klemte deg godt en lang stund. «Herregud, jeg var så redd for deg.» Sa hun og du smilte dumt til henne. «Du hadde ikke noe å bekymre deg for, jeg derimot..» «Å hold kjeft!» Avbrøt Sophie deg og slo deg lett i skulderen. «Hei Zayn.» Sa hun og ga han en klem også. «Jeg hørte om deres første møte med Oxford Street.» Sa han og smilte lurt. «Ha.ha.» Sa Sophie mens dere gikk oppover hotell trappene, og stanset utenfor hotellrommet deres. «Hva sier dere til at vi ses på mitt rom om en halv time? Så kan vi ta dere med til make-up og sånt. Jeg er sikker på at det fins noen fine kjoler der dere kan låne der også.» Det var sant, dere skulle jo på rød løper i kveld. Du smilte, og begynte straks å glede deg. Det gjorde tydeligvis Sophie også, for hun skyndte seg å åpne døren til rommet deres. «Avtale!» Sa hun og forsvant inn på badet. Zayn lo, og du trakk unnskyldende på skuldrene. «Ser ut til at vi har en deal, ser deg senere da.» Så sa dere hade, og du lukket døren bak deg. «Kan du gi meg et håndkle?» Ropte Sophie inne fra badet, og du åpnet døren forsiktig. «Her.» Sophie snappet det raskt ut av hånden din før hun smalt døren igjen. Kort tid etter kunne du høre dusjen som ble skrudde på, og vann som tordnet mot flisene på gulvet. Du slapp deg ned på den store senga, og skrudde på tv en. Tross alt som hadde skjedd i dag, som ville dette ende godt. Hva galt kunne egentlig skje? Dere skulle jo bar gå på den røde løperen med noen gutter fra One Direction, det var jo bare alle jenters drøm.


 Du smilte for deg selv ved tanken, og følte deg som verdens heldigste jente...

 

Så vil jeg bare si God Jul til alle, håper dere har hatt en super kveld både i går og i dag! Jeg setter utrolig pris på kommentarene dere gir meg, og bare så dere vet det. I løpet av maratonet kan dere regne med at hvis dere er flinke til å kommenterem er jeg flinkere til å oppdatere ;D

Så..Vil dere ha mer??

POSTED BY: Hedda

 


21.12.2011 | 20:37 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 21

Heeey! Jeg bestemte meg for å skrive enda en del til dere i dag, som et lite plaster på såret. Det fortjener dere virkelig etter alle de søte kommentarene dere sender, jeg er virkelig så takknemmelig! Dere aner ikke. Men som noen kanskje har skjønt, så kommer det sannsynligvis ikke til å bli noe mer historie før etter første juledag. Har utrolig mye å gjøre nå i julestria, og det tror jeg nok dere skjønner. Uansett, så kommer en tredje del for i dag. Det er vel ikke så værst?

 

  «Hello London!» Sa hun høyt, og flere mennesker snudde seg etter dere mens dere vandret frie og glade nedover Londons gater. Muligens for siste gang. Hvem vet, for alt dere visste kunne alt forandre seg etter i morgen kveld?

 --------------------------------------------------------------

Du tok Hånden til Sophie, og klemte den hardt før du brått stoppet foran en butikk. Sophie fulgte blikket ditt, og der sto dere. To små turister, med øyne og ører på stilk. Folk måtte tro dere aldri hadde sett en butikk før.. «Top Shop.» Sa Sophie lavt, og du slapp hånden hennes. «Kom igjen, bare en liten kikk før vi finner kjoler.» Sophie smilte lurt til deg og du åpnet døren. «Greit da, hvis du insisterer.» Der smatt inn den store døren og havnet midt inne i verdens største kaos. Det myldret av mennesker, og rulletrapper over alt, og det var umulig å si hva som var hva. Rundt om kring var det ikke bare drøssevis av klær og accessorize, men boder fulle av sjokolade, karamell og utrolig søte cupcakes. «Wow.» Sa Sophie og så ivrig på deg. «Dette er så stort.» Du nikket mens du fortsatte å stirre som en annen geit. «Se, de har til og med boder hvor man kan ta piercing og tatoveringer.» Sophie pekte ivrig mot en liten bod midt inne i butikken. Dette stedet var virkelig sprøtt. «La oss ta en titt.» Sa du og rev øyene bort fra alle de andre fristelsene. Dere begynte å bevege dere mot et stativ fullt av utrolig kule gensere, da Sophie så den. «Sjekk her a!» Hun gliste og holdt opp en T-skjorte med skrift hvor det sto: «I love Harry Styles» oppå et bilde av Harry. Du smilte og rev den ut av hendene hennes. «Da vet jeg i alle fall hva du skal få til bursdagen din.» Sa Sophie mens hun så lurt på deg. «Da må du kjøpe den nå, det er visst den siste.» Plutselig kunne du kjenne en liten finger som prikket deg på skulderen, og snudde mot en liten blond jente. Hun så ut til å være i 10-11 års alderen, og hadde verdens største og blåeste øyne.



«Hei.» Sa hun, og du smilte. «Hei.» Du så spørrende på henne mens du knuget T-skjorten i hånden din. «Skal du ha den T-skjorten eller?» Sa hun spydig, og du rykket til. Hvorfor var det alle de søte ungene som ente opp med å bli til dritt unger?  «Jeg skal det ja.» Sa du bestemt, og overså blikket Sophie sendte deg. Denne lille ekle jenta skulle ikke vinne over deg. «Men altså, jeg tror jeg er litt større fan av han en deg. Burde ikke jeg få kjøpe den?» Du stirret vantro på henne, hvordan våget hun. Du fikk lyst til å fortelle henne at Harry faktisk var kjæresten, men det ville for det første være veldig barnslig og for det andre ville hun ikke tro på det. «Jeg tror ikke det nei lille venn.» Sa du og dro Sophie med deg mot kassen mens du hvisket hissig inn i øret hennes. «Dette sier du ikke til de andre, ok?» Sophie svarte ikke, hun bare fniste og det gjorde deg irritert. «Det er ikke morsomt Sophie, den drittungen skal ikke få snakke sånn til meg.» Sophie bare fortsatte å fnise og du stelte deg i køen. Hva gjorde egentlig den jenta i denne butikken? Det ble din tur, og damen bak kassen smilte stivt til deg. Du tillot deg å gi henne et lite smil tilbake mens du betalte, før du fort snappet deg posen til deg og gikk ut av butikken med senket hode. Med en gang dere var ute brast Sophie ut i en høylytt latter. «Ikke le.» Sa du, men nå kunne du ikke holde deg lenger du heller. «Herregud, så barnslig jeg er.» Mumlet du mens dere fortsatte nedover mot Oxford Street. «Hørte ikke?» Sa Sophie mens hun så på deg med et blikk som bare fortalte en ting. På tide å erte *ditt navn* blikket, du kjente det alt for godt. «Jeg sa ingenting jeg.» Sophie ristet på hodet mens hun tok posen ut av hendene dine og stakk hodet nedi. «Kunne jeg kanskje fått denne, har ikke kjøpt gave til deg ennå skjønner du.» Du tok den raskt tilbake og holdt den fast med begge hender. «Det kan du bare glemme, og du burde forte deg. Jeg blir faktisk 17 om noen få uker.» Det var sant, du hadde snart bursdag. Det hadde du nesten glemt oppi alt styret. «Du mener vel noen få måneder.» Svarte Sophie og blunket til deg. Ja, ja. Så var det riktignok ikke før om to måneder. Men det var da ikke så lenge med tanke på hvor lenge et år varte. Dere fortsatte å gå tause, side om side mens dere studerte folkelivet rundt dere. Store røde turistbusser kom stadig kjørende forbi, og en haug av søte taxier som du bestemte deg for at du måtte prøve før dere dro herfra.



 Jo nærmere dere kom Oxford Street vokste folkemengden og det ble etter hvert vanskelig å holde følge med Sophie. «Nå er det viktig at vi holder oss nærme så vi ikke mister hverandre.» Sa du, men ingen svarte. Du snudde deg i panikk for å se om Sophie hadde blitt igjen foran ette eller annet butikk vindu for å studere vindusutstillingene. Det var hun ikke. Du kunne kjenne panikken som stadig vokse i brystet, dette var virkelig det verste som kunne skje?

 

Vet det kanskje er en litt slem avslunting, men nå har dere mye å tenke på i julen. Så kommer jeg sterkt tilbake om ikke lenge! Fy søren, må bare si at jeg virkelig sitter her med verdens beste julestemning. Dere er utrolige!

GOD JUL!

POSTED BY: Hedda


21.12.2011 | 18:00 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Maraton

Heey folkens! Jeg hadde planlagt å starte maratonet i morgen og slutte det på julaften, men etter å ha tenkt litt har jeg funnet ut at det er en veldig dårlig ide. For det første er det bare to-tre dager, pluss at det er de dagene jeg må gjøre alt annet enn blogging. Og tror jeg egentlig dere gjør også. Jeg pleier i alle fall ikke å være så mye på pc en på lille julaften og julaften...Men, i alle fall. Maratoner starter etter første juledag, og da LOVER jeg at det kommer. Sorry, men jeg håper dere skjønner at det var litt dårlig planlegging. Håper ingen blir for skuffa, for jeg gjør mitt beste. Nå gikk det bare ikke. Men dere får glede dere til etter 1. juledag, for da kommer det :) LOVEER!!

Håper folk forstår det, og ikke blir for sinte på meg xD



 Håper dere får en god jul, og jeg skal selvfølgelig prøve å få lagt ut så mange deler som mulig hver dag! Det blir bare eekstra mye etter første juledag :)

POSTED BY: Hedda



 


21.12.2011 | 14:55 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 20

Heey hey! Hadde litt tid i dag, så da ble det en del til i dag. Men det har dere vel ikke noe imot? :D

 «Men jeg har en stor overraskelse til dere jeg.» Sa Niall og dere snudde dere spent mot han. Niall lente seg over bordet mens han lente seg på albuene og stirret dere inn i øynene de etter en. «Dere gutta vet det egentlig, men ikke jentene.» Det hoppet og danset inn magen din. Hva kunne det være?

----------------------------------------------------------------------- 

Niall bøyde seg enda nærmere dere, og nå stirret han rett på deg. «Det spørs egentlig bare om du og Sophie er klare for dette, dere kommer til å få ganske mye oppmerksomhet.» Du rynket pannen, hva var det han mente. «Hvordan da?» Spurte Sophie og dere så skremt på hverandre. Det virket som de andre guttene hadde skjønt hva Niall snakket om, for de begynte å hviske dem i mellom. «Det hadde vært utrolig fett da.» Sa Louis, og da sprakk det for Sophie. «Kan dere ikke bare si det!» Ropte hun, så hele Starbucks besetningen stirret på dere. Hun rødmet litt og gjemte ansiktet i hendene. Dere lo og Louis la armen sin beskyttende rundt henne. «Fortell det du Harry.» Harry skvatt til da de nevnte navnet hans, men så stirret han på deg. «Vi skal gå på den røde løperen i morgen kveld, og lurte på om dere ville være med? Altså som min date.» Han smilte litt og så spørrende på deg. «Nei Harry, Sophie skal være min date, du får bare *ditt navn*» Harry skar en liten grimase mot Louis og Sophie måpte. «Wow, rød løper som din date. Ja jøss!» Louis smilte stolt og klemte henne enda hardere. Du derimot var ikke helt sikker. Så klart var dette helt sykt, gå på rød løper med Harry! Det hadde jo vært helt sprøtt, men du visste hvor mye oppmerksomhet du ville få. Og det var ikke bare positivt. Du bet deg i leppa mens hjernen jobbet på spreng. Men da du så det bedende blikket til Harry kunne du ikke annet enn å si ja. Han var tross alt kjæresten din, det var det viktigste. «Så bra!» Sa Harry glad og kysset deg fort på kinnet. «Vi har egne make-up folk som hjelper dere, så dere trenger ikke stresse med det. Men fint om dere finner dere en kjole.» Både du og Sophie spratt opp på likt og løp bortover flyplassen. «Herregud, hvor dumme er dere! Den kjolen må fikses nå.» Ropte du og guttene lo. Litt lenger nede stanset dere for å ta igjen pusten. Du støttet hendene dine på knærne mens du så andpusten opp på Sophie som så seg nervøst rundt. «Er de gale eller, vi har en dag på å finne en kjole å bruke på den røde løperen! Aner du hvor mange som kommer til å se oss eller?» Sa Sophie mens hun dro deg med inn i første og beste butikk. Dere kikket raskt rundt dere, og oppdaget at det ikke var en eneste kjole der. «Hei, jenter.» Liam kom inn til dere. «Slapp av, vi kan finne en bra butikk i London. Kom nå, så drar vi.» Han geleidet dere ut av butikken igjen, og bort til de andre som hadde forlatt Starbucks med alle koffertene. «dere er gærne, vet dere det?» Sa Louis og flirte. Dere himlet med øynene til hverandre, og du var sikker på at dere tenkte akkurat det samme. Gutter skjønte seg ikke på sånt som dette, dette var viktig. «Kom da, det står en bil og venter på oss.» Dere forlot den store flyplassen, og snart var dere på vei inn i selve London. Du stirret konstant ut av vinduet, og lot blikket sveipe over hver eneste bygning. Det var så utrolig pent her! Etter en liten stund stoppet bilen utenfor et hotell, og en mann som så ut til å være en livvakt eller noe lignende hjalp dere inn.

 

«Bomba!» Sophie kastet seg på magen ned i den gigantiske dobbeltsenga. «Kan du fatte det *ditt navn*? Vi skal gå på den røde løperen i morgen!» Du smilte mens du pakket klærne dine ut av kofferten og ned i en skuff. Folk flest pleide å la klærne ligge i koffertene, men dere skulle tross alt være her en stund og du likte å ha styr på sakene dine. Da du var ferdig lukket du skuffen og satte deg på senga ved siden av Sophie. «Det er helt sykt.» Sa du og Sophie ga deg en lang klem. «Du er verdens beste, vet du det?» Sa hun og du ristet på hodet. «Nei, for det er deg. Og du og Louis er forresten det søteste paret jeg har sett.» Hun rødmet litt, men smilte stort. «Det er du og Harry også, men jeg og Louis er ikke sammen da..» Du så dumt på henne. «Det varer nok ikke lenge.» Plutselig kastet Sophie seg over deg. "Prikkedøden!" Du prøvde å kjmpe imot, men kiling var det eneste du ikke klarte å overleve. "Stopp, nåde!" Ropte du melom latterbrølene, og prøvde å få Sophie bort fra deg. "Bare hvis du sier at du er den beste venninenn av oss." Sa hun mens hun fortsatte å kile deg. "Aldri ropte du." Men Sophie ga seg ikke så lett. "Sikker på deg." Hun begynnte å kile deg på magen og under føttene, søren også. Den jenta kjente for godt. "Ok, ok. Jeg gir meg, jeg er best." "Fint." Sophie stoppet å kile deg, og la seg ned ved sien av deg.



Dere lå helt tett intill hverandre og lo en stund fø rdu reiste deg og gikk bort for å dra fra de hvite gardinene. Utenfor kunne du se bilene suse, og mengder av mennesker som veltet inn og ut av diverse butikker. «Hva sier du til en liten shoppingtur? For å feire vår siste dag i frihet.» Du snudde deg mot Sophie og så spørrende på henne. «Å ja, gjerne.» Dere tok på dere skoene og forsvant nedover gangen. «Vi drar og shopper litt.» Sa du da Harry åpnet døren hvor han og Louis bodde. «Uten oss?» Louis kom bort og stelte seg ved siden av han. Du så på Sophie, som nikket til deg. «Jepp, vi tenkte å bruke anledningen mens det fortsatt ikke er noen som vet hvem vi er.» Harry lo litt. «Smart, for fra i morgen kveld av kommer alle til å vite hvem dere er.» Han blunket til deg, og dy geipet. «Tenkt å finne på noe skikkelig bøll nå jenter?» Spurte Louis, og du kunne se nysgjerrigheten i øynene hans. «Ja, og du får ikke være med.» Sa Sophie strengt før hun lukket døren deres og dro deg med nedover trappene. «Hello London!» Sa hun høyt, og flere mennesker snudde seg etter dere mens dere vandret frie og glade nedover Londons gater. Muligens for siste gang. Hvem vet, for alt dere visste kunne alt forandre seg etter i morgen kveld?

 

Vil dere ha mer?

 

POSTED BY: Hedda

 


21.12.2011 | 12:03 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 19

Heeey! Nå er juleferien i gang som vil si at det er på tide med et lite maraton! Jeg starter i morgen, og det vil vare helt til julaften. Høres det greit ut? Blir sikkert noen flere maraton i løpet av ferien, men starter med det.

Det var noen som skrev at de syntes det be forvirrende når moren heter Louise, og det kan jeg egentlig være enig i. Men hun kommer ikke til å være så veldig mye mer i hotorien, men de gangene hun er det kan jeg bare kalle henne for mamma. Høres det greit ut?

 

Da alle var kommet trygt igjennom kom den ene av sikkerhetsvaktene bort til dere med Zayns sekk. «Er denne din?» Sa hun, og Zayn nikket stivt..

----------------------------------------------------------------

«Er det greit om jeg tar en titt?» Zayn nikket igjen, og fulgte etter henne bort til sikkerhetskontrollen. Du snudde deg skremt mot de andre, som trakk forskrekket på skuldrene. Hva var det som hadde skjedd? Minutter senere kom Zayn tilbake med et gigantisk glis om munnen. Dere flokket dere rundt han for å få han til å snakke. «Slapp av, jeg hadde bar glemt å ta ut vannflasken min fra sekken før jeg gikk inn.» Du pustet lettet ut og Liam ga han et lett dunk i skulderen. «Der skremte du oss, du skulle sett fjeset ditt.» Zayn geipet til han før dere fortsatte inn på selve flyplassen. Harry holdt deg hele tiden i hånden, og dere kikket på hverandre med jevne mellomrom og smilte. Du hadde en utrolig deilig følelse i magen mens dere gikk om bord på flyet og satte dere i setene. Harry hjalp deg med bagen før han satte seg i setet bak deg. «Woho! Vindusplass.» Ropte Louis, mens han dyttet Niall av veien. «Her skal Sophie sitte Niall, sett deg med Liam og Harry istedenfor.» Niall latet som han ble lei seg og laget babyface. «Nei stakar.» Sa Sophie mens hun ga han en klem og Niall geipet til Louis bak ryggen hennes. Du ristet på hodet mens du satte deg godt til rette på plassen din. For en gangs skyld satt du ikke ved siden av Harry, men Zayn. Han smilte til deg, og du visste at denne gutten kom du til å bli glad i. Fordelingen av passene var egentlig litt random, men det var da så. Da fikk du mer tid til å bli kjent med Zayn, og det så ikke ut som Harry hadde det noe ille heller. Han pirket deg på skulderen og stakk hodet inn mellom setene. «Å, babyen.» Sa du søtt mens du tok et godt tak i begge kinnene hans. «Dikke dikk.» Sa du og Harry lo. «Ikke mobb bollekinn.» Sa han og du strøk han lett over de myke kinnene. «Jeg mobber ikke, jeg koser.» Harry smilte og satte seg tilbake i setet. Du kikket bort på Sophie som satt i mellom Louis og Niall og snakket som en foss om hvor spent hun var. Bak deg satt Liam og Harry og bablet om ett eller annet de hadde sett på TV, og da flyet tok av kunne du lukke øynene og slappe av. «Er du trøtt?» Du åpnet øynene igjen, og Zayn smilte forsiktig til deg. «Litt.» Gjespet du og smilte. «Jeg og, vi måtte stå opp utolig tidlig. Men jeg begynner å ble vant til det da. Verre med deg kanskje?» Du nikket og tenkte på morgen hjemme. Stakkars mamma.

 

 Bare en time senere blinket sikkerhetsbeltet over setene igjen, og dere spente dere fast. Zayn la hånden sin oppå din og smilte skremt. «Da var det på tide å gå ned igjen da.» «Endelig.» Sa du og kikket ut av vinduet på verden som stadig vokste under dere.



På den lille turen hadde du rukket å bli godt kjent med Zayn, og visste allerede at yndlingshobbyen hans var å tegne. I tillegg var han en person som elsket å snakke om litt mer dype tanker, og dere hadde laget en avtale om at hvis det var noe så skulle dere gå til hverandre for å få råd. Det var deilig å ha en venn som Zayn. Plutselig traff flyet bakken og du kikket fort ut av vinduet og pustet lettet ut. Endelig nede igjen. «Er dere klare for London?» Sa Louis høyt og dere svarte han i kor. «La oss ta dem!» Dere lo og kom dere ut av flyet så fort som mulig. «*Ditt navn*!» Harry smilte sitt nydelige smil og ga deg en lang klem. «Tøff tur?» Ertet han og nikket mot Zayn. «Ikke akkurat, vi hadde det kjempe hyggelig.» Harry så skøyeraktig på deg. «Ikke bli for gode venner da.» Dus stønnet og stirret han inn i øynene mens du tok hodet hans i hendene dine. «Lille venn, du er kjæresten min. Og det vil du alltid være.» Harry smilte fornøyd og tok et godt tak i hånden din før dere fortsatte inn på Heathrow airport. Flyplassen var gigantisk, og du kikket nysgjerrig rundt deg på alle menneskene, butikkene og kusten. Du hadde aldri vært her før, og førsteinntrykket var overveldende. «Ooo! Starbucks.» Ropte Niall mens han dro dere med seg bortover gulvet. «Hvordan overlever dere uten den butikken egentlig?» Han så spørrende på deg mens han stelte seg i verdens lengste kø. «Vi gjør ikke det.» Svarte du. «Kjøper du en Frapuccino til meg?» «Klart det.» Du smilte og gikk bort til de andre som hadde satt seg ved et lite bord. «Sett deg her da.» Sa Harry, og gjorde plass til deg ved siden av seg. Du smilte og gnukket deg inn ved siden av han. «Ah, endelig er vi i England.» Sa Sophie og så drømmende rundt seg. Det var tydeligvis ikke bare deg som var fasinert av den enorme flyplassen, det var i alle fall noe annet enn Gardermoen og Rygge. «Men jeg har en stor overraskelse til dere jeg.» Sa Niall og dere snudde dere spent mot han. Niall lente seg over bordet mens han lente seg på albuene og stirret dere inn i øynene de etter en. «Dere gutta vet det egentlig, men ikke jentene.» Det hoppet og danset inn magen din. Hva kunne det være?

 

Hva tror dere det er?

 

POSTED BY: Hedda


20.12.2011 | 21:15 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 18

Heyy! Sorry for litt kortere deler nå, men har gjort så mye i det siste. Fikk to rotter i går, og må være med dem omtrent hele tiden for at de skal venne seg til meg, pluss at jeg var på kino og så Arthus Julegaverace med diverse kusiner og fettere i dag. Men jeg lover, i juleferien blir det lengre. Tusen takk for alle søte kommentarene dere gir, dere aner ikke hvor mye jeg setter pris på det. You guys just made my day, again :)

  

 Så forsvant han ut døren og bort til de andre som sto og ventet ved siden av en diger maxi taxi. Du smilte for deg sev mens du lente deg til dørkanten og smakte på ordet. Kjæresten min...

---------------------------------------------------------------------

 Neste morgen våknet du av mammas myke stemme som hvisket inn i øret ditt. «Nå må du stå opp vennen, klokken er 05:00» Du slo den ene armen over hodet og trykket ansiktet så langt ned i puten som mulig. «Kødder du med meg?» Mumlet du ned i puten og mamma dro den ut av armene dine så hodet falt slapt ned på madrassen. Du stønnet. «Mamma, du sa jo at klokken var 05:00. Du kan ikke mene at jeg skal stå så tidlig opp i ferien!» Mamma himlet med øynene og gikk for å åpne gardinene isteden. Lyset strømmet inn i rommet, og du myste trassig opp på Louises høye og slanke fugur. «Du har en utrolig korttidshukommelse, vet du det?» Hun ristet på hodet og ett eller annet skjedde inne i hjernen din. Brått slo du øynene opp og spratt opp av sengen mens du begynte å dra ut alt tøy fra skuffene og ned på gulvet. «Shit, shit, shit.» Mumlet du mens du bet deg energisk i leppa. Louise så på deg med et blikk som fikk deg til å krympe litt der du sto, kun iført truse og en gammel T-skjorte. «Noen ganger begynner jeg å lure på om du er senil.» Du geipet til henne mens du dro på deg en ola shorts og en enkel bomulls topp. Du kneppet sammen den gigantiske kofferten din, noe som ikke var særlig enkelt med det første. Du måtte ty til drastiske tiltak før du endelig kunne høre et velkjent knepp og kunne slepe kofferten med deg nedover trappen. Du smilte hver gang bunnen av kofferten traff trappetrinnene, å som du elsket den lyden. Det var lyden av noe nytt og spennende, lyden av å reise. «Da var du klar» Sa Louise og åpnet ytterdøra for deg. Utenfor skinte sola, og det var nesten synd å måtte forlate det nå når det først var varmt. «Vi stikker bort til Sophie og plukker opp henne på veien.» Sa Louise mens hun kastet bilnøklene i været og fanget dem igjen. «Brif litt mer a» Sa du og himlet med øynene mens du satte deg ved siden av henne i forsetet. Louise satte i nølende og vred om så hele bilen ristet. Hun så på deg og blunket. «Jeg vet du blir flau, det er derfor jeg gjør det.» Hun gliste og du skrudde radioen på full guffe. Snart kunne  du kunne se hus etter hus forsvinne ut av synet før Louise stoppet bilen, og en vinkende og smilende person kom trillende på en koffert enda større enn din egen. Louise hoppet ut av bilen og hjalp henne med kofferten før de satte seg i bilen begge to. «Oh, my God, jeg dør av glede.» Hvinte Sophie og du så deg bak skulderen og fikk et glimt av verdens blideste ansikt. Det fikk deg faktisk til å smile. Du satte deg godt i rette i bilsetet mens du lyttet til radioen og lo av Sophie som stadig kom med en ny sprø kommentar.

 

«Hey babe!» Du kastet deg i armene til Harry og han løftet deg opp og snurret et par runder før han satte deg ned igjen. Rommet snurret men Harry tok tak i deg og dro deg til seg før han kysset deg langt og lenge. Du stirret inn i de nyedlige grønne øynene hans, det var øyne du kunne drukne i hvis du så for lenge. «Jeg har savnet deg.» Hvisket du og kysset han igjen. Han smilte og tok hånden din mens dere gikk etter de andre for å sende avgårde koffertene. «Sjekk hva jeg har fått!» Sa Sophie og viste stolt fram et lite lilla skilt som dinglet på kofferten hennes. «Nei, den er ikke din.» Sto det, og du begynte å le. «Genialt.» Sa Louis og la en arm rundt skulderen hennes før dere fortsatte videre mot sikkerhetskontrollen. Da alle var kommet trygt igjennom kom den ene av sikkerhetsvaktene bort til dere med Zayns sekk. «Er denne din?» Sa hun, og Zayn nikket stivt?



Hva tror dere det er? Vil dere ha mere?

 

POSTED BY: Hedda

 Sorry igjen for kort del. Skal prøve å få lagt ut en og kanskje to lange i morgen, da er det siste skoledag for meg :)


19.12.2011 | 21:44 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 17

Hey hey! Fikk litt kick i dag, pluss hadde mer tid enn normalt så da ble det en del til i dag! Wohoo! Riktignok en litt kortere del, men det er vel noe? Så har jeg enda en gladmeding: Det BLIR MARATON i juleferien, så bare å glede seg! :)

 

 «Så det er her dere sitter altså?» Du skvatt til og snudde deg mot kjøkkendøra?.

------------------------------------------------------------------

«Oj, shit..» Utbrøt du og holdt deg for munnen. Hvordan kunne du glemme moren din? Hun skulle jo komme hjem i kveld og...hun visste om Harry men ikke at hele bandet var her. Louise satte hendene i hoftene, men hun så unormalt blid ut. «Ja det kan du si..» Sa hun og lo. Hun gikk bort til dere og du la merke til at Zayn sto like bak henne, det var der han var altså. Men hvorfor ville ikke de andre si at Louise hadde kommet hjem? Louise la en hånd på hodet ditt, mens hun begynte å flette fingrene inn i håret ditt. Hun visste at du ikke likte det, men siden du var så spent orket du ikke si ifra. Louise kremtet mens hun kikket på guttene, en etter en og de smilte til henne. Ok, dette begynte å bli skummelt. «Hva er det!» Nesten ropte du og alle begynte å le bortsett fra Sophie som heller ikke skjønte en ting. Louise bare smilte til deg, og du bokset henne lett i magen mens du satte deg på knærne ovenfor henne i sofaen. «Zayn fortalte om turen til England, og jeg må si at det er en god ide!» Du måpte mens du så rundt deg i rommet. Hvordan hadde de klart å overtale henne til å si ja? Du pleide aldri å få lov til sånt, spesielt ikke alene. «Mener du det?» Sa du og Louise nikket i takt med alle de andre. «Så klart, du har jo disse kjekke guttene her til å passe på deg, og Sophie. Jeg skal ta og snakke med foreldrene hennes i kveld. Sophie hvinte og kastet seg i armene til Louis som mer enn gjerne ga henne en diger bamseklem. Han gliste og sendte Louise et takknemlig lite smil. «Wow mamma, takk!» Du ga henne en god klem og hun smilte. «Dere drar i morgen tidlig, så det bare å begynne å pakke.» Både du og Sophie spratt opp fra sofaen. «Og det sier dere nå!» Ropte dere i kor og så forlot dere veggen av latter og sprang opp på rommet ditt. Sophie hylte av glede mens hun trakk ut skuffene dine og begynte å undersøke klærne dine nøye. «Hva med denne?» Hun holdt opp en utrolig søt topp du hadde fått av mamma til jul for noen år siden. «Ja, den kan jeg vel ha med. Vent litt..» Du sprang ned til de andre igjen, og forlot Sophie som sto med rumpa i været opp fra den ene skuffen din.

 

 «Hvor lenge blir vi der?» Spurte du og mamma så spørrende på Zayn. «Det er utrolig mye vi vil vise dere, så..hva med to, tre uker?» Du så bedende på Louise som tenkte seg om en liten stund før hun svarte. «Men da må jeg finne barnevakt til Christoffer og Jonas.» Hjertet ditt stoppet, fy søren. Hvis de to markene spolerte ferien din så.. «Men det går vel fint, jeg finner nok en måte» Du hoppet i været! «Takk mamma!» «Hvem er Christoffer og Jonas?» Spurte Harry forsiktig, han merket nok hvordan tonefallet ditt brått hadde endret seg da Louise nevne navnene deres. «De er lillebrødrene mine, tvillinger og utrolig irriterende.» Du myste bort på Louise som ristet smilende på hodet. «jenta mi, du er da glad i brødrene dine du? Nå har du jo ikke sett dem på en uke siden de er hos bestemor og bestefar.» «Og godt er det.» Sa du og himlet med øynene. «Men, det er vel på tide for oss å gå, vi har mye å pakke vi også.» Sa Niall og han, Liam, Louis og Harry reiste seg sakte fra sofaen. Zayn sto allerede i gangen og du løp bort til han og ga han en kjapp klem før han tok på seg jakka. «Hade bra, vi ses i morgen. Gleder meg til å bli bedre kjent med deg.» Sa han og blunket, og du smilte. Du sa hade til de andre og en etter en forsvant de ut av døra. Tilslutt var det bare deg og Harry igjen, siden mamma hadde forsvunnet ut på kjøkkenet på mystisk vis. «Jeg savner deg allerede.» Sa Harry med dådyrøyne mens han holdt rundt deg. «Dette kommer til å bli den beste ferien noen sinne.» Sa du og kysset han lenge. «Hade da kjæresten min.» Harry smilte og vinket til deg da han åpnet ytterdøren. Vent litt, hadde han nettopp kaldt deg kjæresten sin? Harry så på deg og du smilte raskt. «Vi er vel, du vet..sammen nå er vi ikke?» Sa han usikkert. Det var lenge siden du hadde hatt en ordentlig kjæreste nå, så du visste ikke helt hvordan dette fungerte. «Hvis du vil da?» Fortsatte Harry og du fortet deg bort til han for å kysse han en siste gang. «Det er ikke noe jeg vil mer..» Så forsvant han ut døren og bort til de andre som sto og ventet ved siden av en diger maxi taxi. Du smilte for deg sev mens du lente deg til dørkanten og smakte på ordet. Kjæresten min...





Noen som gleder seg til maraton i ferien? Det gjør i allefall jeg!!

 

POSTED BY: Hedda

 

 

 


19.12.2011 | 16:17 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 16

Hey folkens! Sorry for at det ikke ble noe blogging i går, men som allerede er sakt så hadde jeg ikke særlig blogglyst. Det er en grunn til det, men jeg har ikke så veldig lyst til å skrive den her på bloggen. Håper dere forstår! :) Her kommer i allefall del 16:

. «Kan ikke du og Sophie bli med en tur til England? Dere har jo ferie har dere ikke. Jeg er sikker på at Louis ikke har noe i mot det i alle fall.» Han gliste og nikket mot kroken hvor stemningen fortsatt var like høy. Klumpen forsvant brått og hjertet ditt begynnte å slå fortere. Bli med til England? Oh, My, God...

 ------------------------------------------------------------------------

«Hei, Louis.» Sa Harry med en flørtende tone, og Louis snudde seg raskt mot oss. Da han oppdaget at alle stirret på han reiste han seg og kom bort til oss med verdens største flir om munnen. «Hun venninna de er såå fet!» Hviske han i øret ditt og blunka. «Og hot.» Du smilte og kikket bort på Sophie som satt og smilte for seg selv. Du reiste deg og gikk bort til henne, hun skvatt til da du satte deg ved siden av henne og stirret vanntro på deg. «Skjer a?» Spurte du og hun ga deg et langt blikk. «Fy søren som jeg digger den gutten ass, aner du hvor like vi er eller?» Du nikket. «Har lagt merke til det ja. Men du, kan du bli med meg opp litt?» Hun så skeptisk på deg, men fulgte etter deg opp på rommet ditt. Du lukket døren bak dere og satte deg på senga. «Hva er det?» Spurte Sophie og du lente deg mot henne mens du hvisket. «Liker du Louis?» Sophie så skuffet ut. «Var det alt du skulle si?» Du rista på hodet. «Nei, men gjør du?» Hun tenkte seg litt om før hun lente seg enda nærmere deg. «Er du gæren eller, han er drømmegutten. Jeg har aldri møtt noen som jeg kan snakke med på den måten hvis du skjønner. Det blir aldri kleint, uansett og han er den første jeg har møtt som har lik humor som meg!» Hun så helt overveldet ut og du smilte fornøyd med svaret. «Så bra, for gutta har planlagt å ta oss med en tur til England.»

 Sophie sperret opp øynene og hoppet opp i senga. «Kødder du eller?!» Hun begynte å hoppe rundt mens hun utstøtte noen små gledeshyl og veivet armene i været. «Niks.» Du lot henne rive deg med i den lille gledesdansen sin før dere gikk ned i stua igjen. Dere kunne høre mumling fra guttene, men med en gang dere entret stua ble det musestille. «Hva skjer her a?» Sa du skeptisk og så spørrende på Harry som latet som ingenting. Han sendte deg et flørtende blikk og klappet seg på fanget. «Kom da.» Sa han, og du satte deg på fanget hans. Du kunne kjenne de trygge varme armene hans som knyttet et godt grep rundt midjen din, og følte deg tryggere enn noen sinne. Sophie satte seg mellom Niall og Louis mens hun kikket nervøst rundt seg, det var tydelig at det var noe i lufta. «Hvor er Zayn?» Spurte du da du oppdaget at dere manglet en rundt stuebordet. Louis kremtet mens han forsiktig snek armen sin om Sophie som straks lyste opp. «Hva om vi ser en film eller noe?» Sophie nikket og så bedende på deg. Greit, uansett hva det var de ikke ville fortelle deg så skulle du ikke ødelegge dette for henne. Du fikk vel vite det en eller annen gang, håpet du. Liam reiste seg og gikk bort til filmhylla. Han trakk ut film etter film mens han stadig rynket mer og mer på nesen. «Det er jo bare klisjè i den hylla her,» Sa han og holdt opp Valentines Day så alle skulle få se. Du gryntet irritert. «Hallo, jeg er jente da. Har du glemt det?» Sa du surt og reiste deg fra fanget til Harry. Du dyttet Liam bort fra hylla og begynte å lete etter en bra film, noe som var vanskeligere enn du hadde forventet. Hvor hadde alle de bra filmene tatt veien? Ikke inn i dette huset i alle fall. Så fant du den. «Tada!» Sa du og holdt opp Love Actualy så Liam krympet seg der han satt, Harry derimot smilte fra øret til øre. «Det er jenta si det!» Du smilte søtt til han og gikk bort til TV en for å sette den på. Liam stønnet. «Jenter ass..» Du blunket til han mens du gikk tilbake og satte deg på Harrys fang. Han kysset deg på kinnet og klemte deg godt. «Jeg elsker denne filmen.» Hvisket han inn i øret ditt og du smilte fornøyd. Enda en ting du elsket ved den gutten. «Men det der er jo en julefilm..» Fortsatte Liam men Louis stoppet han. «La Harry se da» Sa han overlegent og Liam ga motvillig opp det lille håpet. «Ja vel da.» Sutret han og la armene i kors. Alle andre så ut til å være fornøyde så du satte deg godt til rette i fanget til Harry mens du lot hodet falle ned på den ene skulderen hans. Du kunne høre den rolige pusten hans mot øret ditt, og den jevne hjerterytmen. «Så det er her dere sitter altså?» Du skvatt til og snudde deg mot kjøkkendøra?.

 

Vil dere ha mer? Hvem tror dere det er?

 

POSTED BY: Hedda


17.12.2011 | 14:15 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 15

Hey hey. Vet ikke helt om jeg får skrevet noe maraton siden jeg på en måte har fått pc forbud i juleferien, men jeg skal se hva jeg får gjort. Jeg finner en løsning så ikke fortvil xD haha, håper dere fortsatt liker historien!

  «Hvem var det?» Spurte du og Sophie pekte på en diger pakke som sto midt i stua. «Den der?» Sa du skeptisk og beveget deg mot den unormalt store esken. Hva kunne det være?...

 ------------------------------------------------------------

Sophie smilte lurt og du stanset. Kanskje ikke det var så lurt å åpne den pakken der? «Kom igjen da, den er til deg!» Sa Sophie utålmodig, og du merket hvor spent du egentlig var. Fort rev du opp lokket og fikk hjertet opp i halsen da Louis hoppet opp av esken og kastet seg over deg. «Overraskelse!» Han satte seg oppå deg på gulvet og blåste på en slags bursdags fløyte eller hva det enn var, i alle fall var det en utrolig høy lyd. Han lo og hjalp deg opp igjen.



 «Hei, jeg er Louis.» Gliste han og rakte deg hånda. Du smilte og ristet den godt. «Hei, jeg er *ditt navn*» Du kunne se hvordan Sophie sto og trippet litt lenger unna. «Det vet jeg vel, Harry snakker om deg hele tiden. Begynner nesten å tro at han holder på å slå opp med meg til fordel for deg.» Han hevet brynene og så strengt på deg og du

 fniste. Herregud, for en herlig gutt. «Hei jeg er Sophie, *ditt navn*s beste venninne.» Sophie klarte ikke å holde seg lenger og var allerede i full gang med å riste hånden til Louis ut av ledd. «Hyggelig å møte deg.» Svarte Louis og Sophie rødmet, godt å se at det ikke bare var deg. «Hvor er de andre?» Spurte du, det var da litt rart om Louis kom alene. Han pekte mot døren. «De er her straks, jeg sendte meg selv i forveien så jeg kunne rekke å bli litt bedre kjent med dere før de andre kom.» Han smilte stort av den smarte planen sin, og ganske riktig. Snart åpnet ytterdøra seg etter et forsiktig bank, og Harry kom inn etterfulgt av Niall, Zayn og Liam. Sophie gispet og holdt seg for munnen så de ikke skulle se hvor oppspilt hun var. «Hey babe.» Sa Harry og ga deg en klem. «Ser du har møtt Louis allerede.» Han lo og ga Louis et lett dunk i skulderen. «Au, hva var det godt for?» Sa Louis og holdt seg rundt armen mens han sutret. «Han var en fin overraskelse!» Fortet Sophie seg og si, og Louis smilte takknemlig til henne. Zayn, Niall og Liam hadde stått litt i skyggen, men nå var de visst klare for å komme til ordet. De hilste, og du kunne se at Sophie smeltet sammen etter hvert som gutta snakket mer og mer. De var rett og slett herlige alle sammen, og det tok ikke lang tid før dere hadde funnet tonen alle sammen og det føltes som dere hadde vært venner hele livet.

 

Sophie og Louis satt og snakket i en krok hele kvelden, du smugkikket bort på dem i bland og kunne se at begge hadde glimt i øyet. De smilte og lo og så lykkelige ut begge to. Du lente deg tilbake i armene til Harry mens du lyttet til samtalen mellom han, Zayn, Niall og Liam. De hadde snakket om det samme i en time nå, og oppmerksomheten din var stadig borte hos det søte paret borte i kroken. Du kunne ikke la være å la tankene streife over hvordan det ville vært om Louis og Sophie hadde blitt sammen, de ville passet utrolig bra sammen. De hadde samme humor, lo alltid og hadde alltid en vits eller to på lager. «Hva syns du *ditt navn*?» Du skvatt til av Nialls stemme og var brått tilbake i virkeligheten. De fire guttene stirret på deg og det gikk opp for deg at du ikke ante hva de hadde snakket om. «Hva da?» Sa du usikkert og Niall smilte. «Hva er det du tenker på? Du har vært borte under hele samtalen.» Du rødmet litt, de hadde lagt merke til det altså. «Det er bare så mye å tenke på, det har skjedd så mye på kort tid. «Jeg kjenner meg igjen der ass.» Sa Zayn og smilte til deg. «Det er ikke lenge siden ingen visste hvem vi var, og nå kan vi ikke gå utenfor døren uten å bli forfulgt.» Guttene lo, og du smilte. «Jeg liker det jeg.» Sa Harry og gliste, og du slo han lett i skulderen. «Jo, men du er jo den oppmerksomhets freaken da.» Han så såret på deg. «Hva er det du snakker om a?» Du himlet med øynene og klemte han. Telefonen til Liam ringte og han reiste seg brått og kikket på displayet. «Jeg må ta denne, det er Danielle.» Mimet han før han forsvant ut av stua. Harry gliste. «De to klarer ikke et sekund uten hverandre.» Sa han spøkefullt og Zayn og Niall nikket før de så på hverandre. «Hva er det?» Spurte Harry nysgjerrig, og Zayn så spørrende på Niall. «Det er bare, hva skjer egentlig med dere når vi fortsetter touren vår?» Harry strammet taket rundt deg, dette hadde dere visst ikke tenkt på. Han stirret trist inn i øynene dine og du kunne kjenne en klump i halsen som stadig ble større. «Woops, sorry.» Sa Zayn og skar en grimase. «Dere hadde visst ikke tenkt på det nei.» Liam kom inn i rommet igjen og stanset foran dere. «Skjer her a? Har noen dødd?» Harry så irritert på han. «Det er ikke langt i fra i alle fall.» Liam så dumt på dere og du tok ordet. «Dere drar jo videre snart videre, og vi vet ikke helt hva som skal skje da.» «Å» Sa Liam og satte seg ved siden av deg. «Jeg et hvordan det der er. Jeg har ikke sett kjæresten min Danielle på lenge nå..» Han sukket og la den ene armen sin rundt deg. «Kan ikke du og Sophie bli med en tur til England? Dere har jo ferie har dere ikke. Jeg er sikker på at Louis ikke har noe i mot det i alle fall.» Han gliste og nikket mot kroken hvor stemningen fortsatt var like høy. Klumpen forsvant brått og hjertet ditt begynnte å slå fortere. Bli med til England? Oh, My, God...

 

Mer? Let me know!

POSTED BY: Hedda?


16.12.2011 | 16:31 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 14

 

 Heey folkens! Takk for kommentarer! Det er mange som vil at jeg skal ha et maraton i juleferien, og jeg skal se hva jeg får til. Skal sannsynlig vis på hytta (hvor vi ikke har internett), men skal prøve å få skrevet mange nå som de andre akn legge ut. Blir i alle fall litt lenger del i dag :) Enjoy!

«Nå glemmer vi det, hva var det du skulle fortelle meg?» Sophie hoppet opp i sofaen. «Herregud, *ditt navn*. Mamma er gravid! Jeg skal bli storesøster!»

 ----------------------------------------------------------

Du dro henne ned i fanget ditt og klemte henne alt du kunne. «Gratulerer!» Sa du mens du holdt henne tett inntil deg og smilte. Hun strålte av glede. Sophie hadde alltid vært den eneste i klassen som var enebarn, og hadde alltid ønsket seg en lillebror eller lillesøster. «Du fatter ikke hvor mye jeg gleder meg!» Sa hun. «Hvordan har du i det hele tatt klart å holde deg helt til nå? Hadde det vært meg ville jeg sakt det med en gang.» Sophie fiklet med den ene sofaputen mens hun kikket skrått opp på deg. «Jeg ville liksom ikke ta fra deg gleden med Harry og alt..» «Å herregud Sophie, du er den søteste!» Sa du og klemte henne enda en gang. «Hvor er moren din egentlig?» Sa Sophie plutselig og tema endringen forvirret deg. «Ehm hva, hvem?» Sa du og Sophie trakk seg litt unna deg. «Moren din, Louise hvor er hun.» «Å, mamma. Hun er på nattevakt, kommer hjem i morgen kveld.» Sophie reiste seg og skrudde av lyset så stua ble helt mørk. «Så bra, da har vi all den tiden vi trenger. Kom!» Hun dro deg opp av sofaen og beordret deg ut på kjøkkenet. «Popp noe popcorn eller noe, så finner jeg film og stearinlys. Nå skal vi ha en real jentekveld, med klisse komedier og gutteprat.» Du gikk villig inn på kjøkkenet med verdens største smil, verden kunne virkelig ikke bli mer perfekt enn det den var nå. Du poppet popcorn og helte det over i en bolle. «Au!» Skrek du da du tokk opp et glovarmt popcorn fra bollen og Sophie kom løpende inn. "Hva skjedde?" Sa hun engstelig og du stappet fort fingeren i munnen. «Ingenting.» Mumlet du og Sophie hevet det ene øyenbrynet, noe som så mer komisk ut enn skummelt. «Dust.» Sa hun og du fulgte etter henne inn i stua. Dere rigget dere godt til rette med pledd og popcorn i sofaen, med kun noen få stearinlys som demret svakt i mørket. Det var blitt helt mørkt ute også, og du lurte på hvordan Harry hadde det, hvor var han tro? Du snudde deg mot Sophie som satt lykkelig ved siden av deg og smilte som aldri før. Det gjorde godt å se henne så lykkelig. «Så, fortell meg.» Sa Sophie og snudde seg mot deg. Du skrudde av lyden på TV en og trakk pusten. «Alle detaljer?» Sa du og Sophie nikket hektisk på hodet. «Absolutt alt.» Du måtte tenke deg om litt før du startet. Alt hadde gått så utrolig fort fra konserten og til nå, det kunne da ikke bare ha gått noen få dager? Du åpnet munnen forsiktig og plutselig strømmet hele historien ut, du klarte ikke en gang å stanse den. Da du var ferdig pustet du lettet ut og kikket nysgjerrig bort på Sophie som stirret på deg som om du var et spøkelse. «Wow.» Var alt hun sa på en lang stund, og det var egentlig greit. Det var ikke så mye mer å si nor alt kom til alt.

 Telefonen din ringte og du snappet den til deg. «Hvem er det?» Spurte Sophie og du kastet et kort blikk på displayet. «Skjult nummer.» Sa du og trykket på svar. «Hallo?» Du kunne høre latter i den andre enden av røret før en ukjent stemme snakket til deg. "Har jeg kommet til fru brun?» Sa stemmen, og su syntes det var noe kjent med den allikevel, jaja. Det var bare å spille med. «Nei dessverre, dette er hos grønn» Gutten i den andre enden knakk sammen av latter og Sophie så spørrende på deg. «Louis!» Stemmen var ikke til å glemme, Harry tok røret. «Sorry for det der, Louis stjal telefonen min.» «Skjønte det var noe.» Sa du og lo litt. «Så hvordan går det?» Spurte han og du kikket bort på Sophie som hadde øynene klistret på TV en, det var tydelig at hun ikke ville ødelegge for deg denne gangen. «Bra, vi sitter fortsatt i stua og koser oss.» «Kutt ut da!» Skrek Harry og du skvatt til, hva hadde du gjort nå da. Svaret fikk du fort da Louis stemme igjen kunne høres i telefonen. «Halla! Harry kan dessverre ikke snakke nå, han skal nemlig spille Nintendo DS med meg. Men vi snakkes i morgen, hyggelig å snakke med deg snuppa.» Så la han på, og du satt igjen med pipelyden. «Hva var det?» Spurte Sophie og du trakk på skuldrene. «Han skulle visst spille Nintendo DS, i følge Louis i alle fall.» Sophie brast ut i latter. «Nintendo DS? Haha, jeg digger den gutten ass.» «Hvem da, Harry?» Spurte du og Sophie så dumt på deg. «Nei, Louis da dumma. Jeg gleder meg sånn til å møte dem i morgen.» Det var sant, Harry skulle jo ta med deg, Sophie og resten av bandet ut i morgen. Du begynte å glede deg med en gang, verden kunne visst bli bedre.




 

Dagen hadde gått så fort, og plutselig var den over. Du kikket bort på Sophie som lå stille ved siden av deg i sengen og sov. Du var utrolig heldig som hadde Sophie, hun var alltid der for deg uansett. Visst kunne hun være irriterende og barnslig i blant, men hun stilte alltid opp for deg. Tenkte Sophie på deg på den samme måten mon tro? Når du tenkte etter visste du egentlig ikke hva slags venn du var, men det måtte jo være noe siden hun fortsatt gadd å være sammen med deg. Du strøk henne forsiktig over det glatte håret og smilte før du slapp hodet ned på puten og ble liggende og stirre i taket. Før du visste ordet av det sovnet du med ett stort smil om munnen, og våknet ikke før en velkjent lyd duret i hele huset. «*ditt navn*, du må våkne!» Skrek Sophie inn i øret ditt, og du kikket surt opp på henne. Hun var allerede fullt påkledd og sminket, og så i det hele tatt nydelig ut. Du derimot..Du lot hodet falle slapt ned på puten igjen og lukket øynene. Kanskje hvis du latet som du sov ville hun gå? Der tok du feil. Sophie rev av deg dynen og du reiste deg brått av den plutselige kulden. Du så forvirret rundt i rommet og fikk øye på deg selv i speilet. Det var ikke et godt syn. «God morgen solstråle.» Kniste Sophie og du gryntet. «Jeg vil sove.» Stønnet du men Sophie hadde visst andre planer for dagen enn deg. Hun halte deg opp fra senga og du fulgte motvillig etter henne ut på badet. «Jeg har ligget våken kjempe lenge og tenkt på i dag, herregud *ditt navn*! Tenk at vi skal møte One Direction i dag.» Hun fant fram en børste fra en skuff og begynte å gre håret ditt. «Au!» Hylte du, men Sophie latet som hun ikke kunne hørte deg. ?Hallo, det der gjør faktisk vondt.? Sa du og grep henne rundt håndleddet. Hun stønnet. «Gjør det selv da.» Sa hun og rakte deg børsten. «Takk.» Sa du og la den tilbake der den hørte hjemme. Sophie så oppgitt på deg. «De kan komme nor som helst, vil du ikke være ferdig påkledd da kanskje?» Sa hun og åpnet skuffen enda en gan før hun pekte børsten truende mot deg. «Greit da, men klokken er bare ti.» Det skulle du ikke ha sagt, for plutselig ringte det på døren og Sophie rev deg med seg nedover trappen. «Stop!» Skrek du og rev deg løs fra grepet hennes. «Du åpner, jeg går opp og gjør meg i stand.» Sophie himlet med øynene. «Velkommen etter da.» Så forsvant du opp trappen igjen og låste baderomsdøren etter deg. Hvorfor måtte de komme så tidlig? Du kikket trassig på speilbildet ditt, det var ikke akkurat det vakreste du hadde sett. Det var nok greit å skåne de andre for dette en stund. Du skyldte ansiktet i kaldt vann, og sminket deg lett før du forsiktig åpnet døra g listet deg ut. Du lyttet etter stemmer nedenfra, men kunne ikke høre noen. Merkelig. Fort trakk du på deg et par jeans og en hettegenser før du gikk rolig ned trappene. «Hvem var det?» Spurte du og Sophie pekte på en diger pakke som sto midt i stua. «Den der?» Sa du skeptisk og beveget deg mot den unormalt store esken. Hva kunne det være?...

 

Hva tror du det er? Vil dere ha mer?

POSTED BY: Hedda

 

 


15.12.2011 | 20:32 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 13

 

 Hey! Sorry for korte deler i det siste, men har sinnsykt mye å gjøre. Lover at det vil bli flere og lengre deler i juleferien! Det var noen som lurte på om jeg kunne sende de første delen av historien på mail, men dere kan lese dem her. Bare gå ned til "Kategorier" her på bloggen og trykk på "1D Historie-1" Der er hele :) Tusen takk for ale kommentarer!! <3

 

 «Forresten har jeg noe jeg må fortelle deg etterpå jeg også.» Hvisket hun og du ble straks nysgjerrig. «Hva da?» Sophie smilte lurt og blunket til deg. «Etter på vennen min, spise nå.» Du geipet til henne og rakte deg fram mot glassene. Hva kunne det være?..

 

-------------------------------------------------

 Pizzaen ble fort spist opp, og etter hvert reiset Harry seg fra sofaen. «Tror nok jeg må begynne å bevege meg hjemover, gutta er nok engstelige for meg.» Han flirte og strakte på seg, du kunne høre av det knakk litt da han vred på skuldrene og grøsset. Du hatet sånne lyder. «Det er vel det, vet egentlig noen at du er her?» Gjespet du og så spørrende på Harry gjennom et halvt øye. Han trakk lett på skuldrene. «Egentlig ikke, de vet bare at jeg er ute et sted.» Han smilte og ble stående å dingle en stund. «Så, vi snakkes i morgen?» Du spratt opp av sofaen. «Ja, så klart! Hvor lenge skal dere bli her egentlig.» Harry så trist ut da han svarte, og det gjorde deg bekymret. «Vi drar om noen dager bare, men jeg må jo få introdusert deg, dere mener jeg for resten av gjengen før vi drar.» Sophie hylte av glede og Harry krøket seg sammen der han sto med hendene i lomma midt på stuegulvet. Hun grep begge hendene dine og begynte å svinge deg rundt mens hun ropte av full hals. «Jeg skal møte One Direction, jeg skal møte One Direction!» Harry smilte, og du kunne se at denne gangen var det ekte. Det gjorde deg glad, de måtte bare finne tonen på en eller annen måte til slutt. «Bare vent til jeg forteller det til de andre i klassen *ditt navn*, og du som til og med er sammen med Harry Styles! Oh My God, dette er bare helt rått!» Hun slang seg ned i sofaen av utmattelse og du og Harry så forvirret på hverandre. «Ehm, Sophie. Jeg tror nok det er best at vi holder dette hemmelig. I alle fall en stund..» Sa Harry og du nikket. «For det første er vi jo ikke akkurat sammen ennå» Sa du og Harry overtok. «I alle fall ikke ennå.» Du smilte, og kunne kjenne en deilig varme spre seg i hele kroppen. Sophie så skuffet ut. «Så jeg kan ikke skryte av at bestevenninna mi er sammen med en kjendis.» Harry så sur ut. «Plis ikke kall meg kjendis, kall meg Harry. Ok?» Sophie svarte ikke, og du himlet med øynene. «Sophie, du skjønner vel at det må være hemmelig en stund? Aner du hvor lite privatliv vi kommer ti å få om noen får vite at jeg og Harry..» Du lette etter de riktige ordene. «Dater?» Sa du og Harry nikket for vise at han var enig. «Du vil vel ikke utsette bestevennen din får alt det?» Sa Harry og dro Sophie opp av sofaen. Hun så taust ned i bakken, og du håpet hun ville forstå. Du var virkelig forelsket i Harry, og var ikke redd for å vise det til andre. Det var ikke det. Men tanken på alt du måtte gi slipp på i det gamle livet ditt gjorde deg redd, det du visste du aldri kunne gjøre igjen om folk fant ut om deg og Harry var ikke lite. Som å gå på kino eller restaurant uten å bli forfulgt av fotografer og hylende fans. Også var det haterne, du orket ikke en gang å tenke på dem. «Jeg skjønner.» Sukket Sophie og så unnskyldende på deg. Du ga henne en klem. «Sorry, jeg ble bare litt overivrig.» Hun smilte sjenert til Harry som ga henne en klem han og. «Det er bra, vi kan få til dette.» Det var stille en stund, plutselig var det så mye å tenke på. Du kunne ikke nekte for at du hadde en liten panikkfølelse langt inne i deg, tenk om du aldri kunne leve et vanlig liv igjen? Du prøvde å riste bort den dumme tanken, saken var vel at du hadde Harry. Var det ikke? Harry gikk ut i gangen for å kle på seg og du fulgte stille etter. «Jeg ringer deg i morgen, ok?» Sa han mens han bøyde seg ned for å knytte lissene. «Lover du det?» Sa du og lente deg mot døren, du bet deg i leppa og kikket  ned på de mørke krøllene hans som danset på hodet når han beveget seg.



 Han så opp og møtte blikket ditt. «Er du gal, klart jeg gjør det! Da skal jeg ta med deg og Sophie ut sammen med resten av gutta.» Du smilte og han reiste seg. «Hade da.» Han kysset deg og åpnet ytterdøren. «Hade.» Hvisket du og så han forsvinne nedover veien. Da du ikke kunne se han lenger lukket du døren og gikk inn til Sophie som ennå satt i stua. «Hei.» Sa du og satte deg tett inntil henne. «Hei. Sorry assa, det var ikke meningen. Det ble bare så mye alt sammen.» Sa Sophie unnskyldende. «Ikke tenk på det, det ble ganske mye for meg også. Jeg skjønner deg godt, det er ikke hver dag man blir sammen med idolet sitt heller.» Hun lo. «Nei, det hadde jeg aldri trodd.» Du reiste deg og skrudde av TV en som ennå sto på. «Nå glemmer vi det, hva var det du skulle fortelle meg?» Sophie hoppet opp i sofaen. «Herregud, *ditt navn*. Mamma er gravid! Jeg skal bli storesøster!»

 

Mer!?Let me know! xx

 

POSTED BY: Hedda


14.12.2011 | 21:34 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 12

Hey hey! Takk igjen for alle supersøte kommentarer, dere er best! Får lyst til å skrive til dere hele tiden, men det går desverre ikke. Det er så vidt jeg får til et innlegg om dagen, men etter onsdag neste uke har jeg fri så da kan det godt være at det blir flere. Intill det blir det i alle fall innlegg hver dag :)

Før du visste ord av det kastet begge seg over deg, og det ente med at Harry landet oppå Sophie på gulvet mens du satt igjen alene i sofaen. Det var noe med blikket til Sophie da hun kikket opp på Harry som lå over seg du ikke likte...

----------------------------------------------------------------------

Harry reiste seg fort opp og børstet usynlig støv av buksene før han kremtet litt. Han så fort på deg, og du kunne se at han rødmet. Sophie lå fortsatt på gulvet, rød som en tomat og lo sin utrolig falske latter. «Kunne du blitt meg ut på kjøkkenet en tur?» Spurte Harry og hjalp deg opp fra sofaen. «Hva med meg da?» Skrek Sophie og rakte ut hånden, men Harry overså den. Han dro deg med ut på kjøkkenet og lukket døren bak seg. «Hva er det?» Spurte du og Harry holdt seg nervøst til pannen. «Seriøst, jeg klarer henne bare ikke!» Sa han og du hysjet. «Ikke så høyt, hun kan høre deg.» Harry så deg inn i øynene og fortsatte. «Jeg vet det er din beste venninne men, må hun være så..» Han stoppet et sekund. «Klengete?» Sa du og han nikket stille. Du stønnet. «Harry, hun er bare ikke vant med å ha, du vet. Kjendiser i huset. Vi har tross alt vært über fans begge to, og jeg tror ikke hun helt har vent seg til tanken på at vi to liksom..» Nå ar det du som stoppet. Hva var det egentlig med deg og Harry? Harry slapp ikke blikket ditt, og du hadde ikke noe annet valg enn å stirre tilbake. «Hva da?» Spurte han, og du sukket. «Du vet, eller. Altså, hva skjer egentlig mellom oss nå?» Harry så ned i bakken, og du bet deg forsiktig i leppa. «*ditt navn*, vi har bare kjent hverandre i noen få dager, men jeg vet allerede at du er drømmejenta. Jeg har aldri møtt noen som deg, på en bra måte altså.» Han virket nervøst, for han flakket med blikket rundt i rommet hele tiden. «Jeg vil veldig gjerne at det skal være noe mer mellom oss, hvis du skjønner.» Sa han så fort at du måtte konsentrere deg for å få med deg ordene. Men du hadde hørt nok. Du la hendene dine om halsen hans, og han holdt forsiktig rundt deg. «Så la det være det, Sophie blir normal det lover jeg. Hun må bare komme over..sjokket.» Harry smilte og strøk deg over håret. «Herregud, du aner ikke hvor forelska jeg er i deg.» Sa han «Det vet jeg nok.» Svarte du og trykket han enda tettere mot deg. «For jeg har det akkurat på samme måte.» Han bøyde seg mot deg for å kysse deg, og du lukket øynene. «Neimen se på dere a?» Sophie smalt opp kjøkken døra. «Skal dere stå her og kline hele dagen mens jeg ligger hjelpeløst på gulvet heller?» Hun satte armene i siden og skakket på hodet mens hun myste bort på dere. Du slapp Harry motvillig, og kunne se hvordan han kjempet mot irritasjonen sin. Hvis dette forholdet skulle funke måtte han tåle Sophie, sånn var det bare. «Hva med litt pizza?» Utbrøt du, og kom på de to pizzaene du hadde tatt ut av fryseren. De lå fortsatt på benken, og stekeovnen var mer enn varm nok. «Ja, mat!» Sa Sophie og gikk bort for å hjelpe deg. «Kan ikke du dekke på det jeg har satt fram i stuen?» Spurte du Harry og nikket mot glassene og asjettene som sto på benket. Harry nikket. «Det var jammen på tide, vi fikk oss jo aldri mat på den daten» Han løftet opp glassene men slapp dem fort ned igjen da Sophie skrek inn i øret hans. «Hva! Spiste dere ikke på den såkalte daten deres?» Hun så forskrekket ut og Harry stakkar var helt skrekkslagen av den hylytte stemmen hennes. «Det på en måte oppsto noen konflikter med den maten» Sa du og flirte ved tanken på Harrys franske aksent, og daten som endte med at dere løp ut av restauranten og endte i en flokk av fotografer. «Fortell da vel!» Sa Sophie oppspilt og Harry snek seg lydløst ut av kjøkkenet med glassene mens han blunket til deg bag ryggen til Sophie. Du smilte og henvendte deg til Sophie. «I kveld Sophie, da skal du få vite alle detaljer. Men nå må vi spise, jeg er skrubbsulten!» Sophie laget trutmunn og så såret bort på deg. «Må jeg vente såå lenge!» «Jepp.» Du la en haug med servietter i de tomme hendene hennes og beordret henne inn i stua. «Husj nå.» Sa du og ga henne et lett klaps på rompa. «Æsj, pervo!» Hylte hun og pilte inn i stua. Du lo og gikk etter henne. «Der var dere!» Sa Harry og smilte alt han kunne til Sophie som satte seg godt til rette i sofaen. Du satte deg i mellom dem, 



 og Harry lente seg mot deg mens han kysset deg lett på hodet. "Pusen min." Hvisket han før  han trakk seg tilbake og det var Sophies tur å lene seg mot deg. Øynene hennes strålte av iver. «Forresten har jeg noe jeg må fortelle deg etterpå jeg også.» Hvisket hun og du ble straks nysgjerrig. «Hva da?» Sophie smilte lurt og blunket til deg. «Etter på vennen min, spise nå.» Du geipet til henne og rakte deg fram mot glassene. Hva kunne det være?..

 

Hva tror dere det er?

POSTED BY: Hedda


13.12.2011 | 22:00 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 11

 Hey folens! Tusen tusen takk for sykt hyggelige kommentarer! Digger dere, det gjør det så utrolig mye morsommere å skrive :)

  Plutselig spratt Harry opp av sofaen av en velkjent lyd. Hvorfor måtte alltid ringeklokka ødelegge de perfekte øyeblikkene?..

-------------------------------------------------------

Harry gjemte seg bak sofaen, og du kunne bare se de mørke krøllene stikke opp fra bak sofakanten. «Hva er det du er så redd for?» Spurte du og lo. Harrys hode kikket fram og han så forvirret på deg. «Sorry, jeg skvatt så sykt.» Han krabbet fram og stelte seg ved siden av deg. «Åpne da, men ikke slipp dem inn hvis det er fotografene..» «Tror du jeg er gæren eller?» Sa du spøkefullt mens du kikket gjennom kikkehullet. «Shit! Det er fullt av dem!» Sa du og snudde deg mot Harry som straks så seg rådvilt rundt i stua etter et hjemmested. «Seriøst? Hvordan fant de oss?» Harrys stemme gikk opp i fistel, og du klarte ikke å holde deg mer. «Hva er det? Hvorfor ler du, dette er ikke morsomt *ditt navn*» Du klarte ikke å slutte å le, og i det det ringte på døren enda en gang var Harry borte. Du åpnet døren og Sophie kom inn. «Skjedde med deg a?» Sa hun surt. «Sorry, måtte bare tulle litt med Harry. Han er så paranoid for fotografer.» Sophies øyne lyste opp i det du sa navnet til hans. «Er Harry her? Hvor.» Hun begynte med en gang å lete rundt i stua med øynene og du fulgte blikket hennes før du ropte på han. «Harry! Det er trygt å komme fram, det var bare Sophie venninna mi.» Forsiktig kom Harry fram fra bak gardinene og Sophies øyne ble minst tre ganger større en de var normalt. «Wow, Harry Styles. I min beste venninnes stue.» Hun satte hendene i siden mens hun kikket interessert bort på Harry som nå var kommet helt fram fra gjemmestedet sitt. «Hei, Harry.» Sa Harry dumt og rakte Sophie hånden. Du fniste, mens du så Sophie gripe hånden hans som om han var en gud. «Sophie» Svarte Sophie, og et lite øyeblikk ble stillheten litt for stille. «Så, hva om dere blir litt bedre kjent mens jeg steker noen pizzaer? Sett på en film eller noe.» Harry sendte deg et merkelig blikk, men du valgte å overse det. Sophie derimot var sjeleglad. «Ja! Jeg er kjempe sulten, kom igjen Harry.» Hun trakk Harry ned ved siden av seg i sofaen og du gikk ut på kjøkkenet. «Ikke bli for gode venner da!» Ropte du ut på kjøkkenet med hodet nedi fryseren. «Hørte ikke» Svarte Sophie spøkefullt.


Du fant to pizzaer og la dem på kjøkkenbenken for å tine mens du hentet fram glass og tallerkener fra skapet. I blant hørte du Sophies overdrevne latter fra stua, og du kunne ikke annet enn å kikke inn på dem. Hva var det som var så morsomt nå da? Men da du hørte latteren til Harry måtte du smile. Det der var ikke hans ekte latter sånn som du hadde hørt den, den var anspent og kanskje litt mer..høflig? Du satte på stekeovnen og satte deg ned ved kjøkkenbordet mens du ventet på at det skulle bli varmt nok. Det var så rart alt sammen. For bare noen dager siden hadde Harry vært en eneste stor drøm, og nå satt han i stua di, kanskje som en framtidig kjæreste og så tegnefilmer med bestevenninna di. Verden var rar, du visste aldri hva som kunne skje. Du kunne høre at det ble stille ute i stua, og Harry kom inn til deg. «Hey babe.» Sa han og satte seg ved siden av deg på en ledig stol. «Var fimen så kjedelig?» Sa du og Harry smilte søtt til deg. «Nei da, donald er kul han. Men venninna di måtte visst på toalettet en tur.» Han reiste seg og satte hendene i hofta. «Jeg må bare en tur på...jeg drar To The Loo!» Du braste ut i latter. «Sa hun virkelig det?» Peste du mellom latterbrølene. Harry lo med og snart lå dere hikstende over bordet begge to. «Ok, dette er slemt.» Sa du utmattet og tørket en tåre som trillet nedover de varme kinnene dine. «La meg gjøre det.» Harry lente seg over bordet, og strøk den myke hånden sid nedover kinnet ditt. «Sånn.» Han smilte tilfreds og du kunne kjenne latteren som ennå boblet i magen, men du måtte ikke le mer nå. Det var tross alt din beste venninne det var snakk om, og du kunne ikke le av henne på den måten uansett hvor teit det hun hadde sakt var. «Kommer dere snart eller!» Kunne dere høre Sophie rope fra stuen, tydelig tilbake fra sitt lille toalett besøk. Dere måtte kjempe hardt for ikke å brase ut i latter enda en gang da dere reiste dere fra bordet og begynte å bevege dere mot stua. Harry tok hånden din og Sophie ga deg et langt blikk. Et sånt *Jeg skjønner hva som skjer her altså, og du er pent nødt til å fortelle meg alt i kveld* blikk og du svarte med å sette deg tett inntil henne. «Du sover vel her i kveld?» Hvisket du inn i øret hennes og hun nikket. Donald var i full gang på TV en igjen og du så spørrende på Harry og Sophie. «Hvem av dere var det som valgte at vi skulle se på dette egentlig?» Spurte du og nikket mot TV en. Både Harry og Sophie pekte desperat mot hverandre. «Så det var begge altså?» Spurte du og rynket brynene. «Nei. Det var Harry!» Sa Sophie veldig høylytt. «Det var det vel ikke!» Ropte Harry og du hevet armene. «Okey, okey. Så det var ingen av dere.» Harry og Sophie skulte ondt på hverandre, og du følte deg mer og mer som en liten usynlig ball der du satt med beina krøllet opp under deg. «Det går bra folkens, ingen krise. Vi kan godt si at det var meg som ville det.» Men det så ikke ut som de ville gi seg. Før du visste ord av det kastet begge seg over deg, og det ente med at Harry landet oppå Sophie på gulvet mens du satt igjen alene i sofaen. Det var noe med blikket til Sophie da hun kikket opp på Harry som lå over seg du ikke likte...

 

Hva tor du? Mer?

 

POSTED BY: Hedda


12.12.2011 | 18:26 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 10

Hey hey!

Sorry for lite histore blogging, men har som sakt vært i København. Nå er jeg i allefall tilbake og er klarr med nye deler!

 

Dere snudde dere forskrekket rundt, og så at dere var omringet av blits og hylende fotografer som alle prøvde å få et bilde. Harry slapp deg raskt. «Å nei..» Hvisket han, og du kunne kjenne panikken i din egen kropp som steg like raskt som pulsen. «Hva gjør vi?» Hvisket du tilbake, og Harry så alvorlig på deg. «*Ditt navn*, jeg liker deg utrolig godt og jeg vil ikke miste deg. Ok? Spørsmålet er bare om du er klar for alt dette.» Du tenkte deg om en stund. Hvis Harry virkelig ville ha deg, noe du også ville. Da betydde vel ikke dette noe? Du måtte tåle haters, det visste du. Men så lenge du visste at det var deg Harry ville ha så kunne du klare det. Eller, dere var jo ikke sammen eller noe sånt..ikke ennå i alle fall.«Jeg vet vi ikke har kjent hverandre lenge, men jeg vil virkelig...bli bedre kjent med deg.» Sa Harry mens han prøvde å skjule ansiktet ditt med jakken sin. Du så på han, hvis dette var din framtidige kjæreste.. «Jeg er klar.» Sa du og Harry grep hånden din. «Fort!» Han dro deg med seg nedover gaten, forbi de hylende fotografene og stoppet en taxi. «Kjør, fort!» Ropte han til sjåføren som straks satte klampen i bånn. «Næmmen kjendis og greier. Det har jeg ikke vært borti før.» Gliste taxi sjåføren. «Jeg er ingen kjendis.» Glefset Harry tilbake. «Jasså gitt. Hvor skal dere hen da?» Harry så spørrende på deg, og du trakk på skuldrene. «Kan vi ikke dra til deg?» Spurte han, og du måtte tenke deg om. «Greit» Sa du etter en stund, og fortalte adressen til taxi sjåføren. Snart kunne du se de velkjente husene i ditt eget nabolag, og de gale fotografene var langt ute av synet. «Da var vi framme.» Dere betalte og gikk ut av bilen. «Ikke store greiene men.» Sa du litt sjenert, ved synet av ditt eget hus. Det var ikke av de billigste, men i forhold til hva Harry sikkert hadde var det ikke noe særlig. «Jeg liker det.» Sa Harry og smilte, sakte kunne du kjenne hvordan du smeltet. Hvis han skulle smile sånn hele tiden kom du til dø som en lykkelig gele klump om ikke lenge. Du kunne kjenne hvordan kulden snek seg innpå deg, og hvordan armene ble fulle av små nupper. Søren å, du hadde jo ikke tatt med jakken fra restauranten da dere løp. «Vi forter oss inn.» Hutret du, og dro Harry etter deg inn av døren. «Hallo mamma!» Ropte du, mens du slang skoene under en kommode. Harry så rart på deg, og du måtte le. «Sorry, men du aner ikke hvordan det er.» Han trakk på skuldrene, og du fant ut at du gjorde best å ikke å forklare mer. «Mamma, jeg er hjemme!» Ropte du igjen, men fikk ikke noe svar.



 «Ser ut som vi har huset for oss selv.» Sa du og plukket opp en lapp med Louises håndskrift som var klistret på kjøkkenbordet. «Så fint.» Sa Harry, litt mer flørtende enn han hadde gjort før. Du smilte litt sjenert i det han kom nærme. «Jeg hadde aldri trodd jeg kunne forelske meg i noen så fort.» Sa han, og dro deg mot seg. Nå sto dere like nærme som der hadd gjort før dere ble avbrutt av fotografene, og du kunne kjenne hjertet banke fortere og fortere. Han tok hodet ditt i hendene sine og kysset deg lett på munnen. «Jeg er så utrolig glad for at vi kom hit for å spille.» Fortsatte han mens han holdt rundt deg. Du stirret rett inn i de nydelige øynene hans og kjente på følelsen. Du hadde vel aldri vært mer lykkelig enn det du var nå. «Det er jeg og, men jeg har jo vært forelsket i deg det siste året da.» Harry flirte, og du rødmet litt. «Du er utrolig søt når du rødmer, vet du det?» Nå rødmet du enda mer og Harry begynte å le. «Jeg mener det, har ingen fortalt deg det før?» Du snøftet. «Nei.» Sa du og rev deg løs fra grepet hans. Harry så skuffet bort på deg, mens du gikk ut i stua. «Hei, du jeg mente det ikke sånn da. Vent!» Han løp etter deg, og i det han kom inn døren snudde du deg mot han og dasket en pute rett i det søte ansiktet hans. Du lo så tårene sprutet og Harry grep tak i armen din. «Din frekke!» Ropte han og hev deg ned på sofaen. Han satte seg over deg med armen hevet, klar til å slå deg med puta si da han plutselig senket den igjen. Han smilte et litt skummelt smil di ikke hadde sett før. «Prikkedøden!» Harry hev seg over deg og begynte å kile deg på magen «Stopp! Nåde» Skrek du men du hylte av latter. Men Harry stoppet ikke, tvert i mot. «Jeg har visst funnet ditt svake pungt.» Sa han og dere rullet ned på gulvet. Harry landet over deg, og stirret deg rett inn i øynene. «Herregud, har jeg noen gang fortalt deg hvor vakker du er?» Du fniste, og Harry strøk deg nedover kinnet. Sakte bøyde han seg mot deg og du kunne kjenne de varme leppene hans som presset forsiktig mot dine egne. Dette var sånne øyeblikk du aldri ville leve foruten. Plutselig spratt Harry opp av sofaen av en velkjent lyd. Hvorfor måtte alltid ringeklokka ødelegge de perfekte øyeblikkene?..

 

Hvem tror dere det er? Jo flere kommentarer jo flere deler, det er dere jeg får kick til å skrive av! ;) heheh

 

POSTED BY: Hedda


09.12.2011 | 07:59 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del ?

 

Folkens, dere er sikkert sykt skuffet over meg nå. Men Sorry! Blir en sinnsykt kosrt del i dag, som sikkert mange blir litt sure for. Bit the thing is: jeg drar til København i dag, og har hatt sinnsykt mye å gjøre ellers også. Det vil si ingen historier denne helgen. Jeg hadde håpet at jeg kunne fått skrevet noen på forhånd, men det gikk desverre ikke. Dere aner ikke hvor dårlig samvittighet jeg har!! Sorry, men jeg håper dere i det minste forstår litt. Det er kanskje bare enda dårligere gjort å egge ut en så liten del, men nå har dere i alle fall noe å tenke på i helgen. LOVER å legge ut masse når jeg kommer tibake! Sorry...

Del ? Starten på del 10..

Vis nudde oss forskrekket rundt, og så at vi var omringet av blits og hylende fotografer som ale prøvde å få et bilde av oss. Harry slapp meg raskt. «Å nei..» Hvisket han, og du kunne kjenne panikken i din egen kropp som steg like raskt som pulsen. «Hva gjør vi?» Hvisket du tilbake, og Harry så alvorlig på deg. «*Ditt navn*, jeg liker deg utrolig godt og jeg vil ikke miste deg. Ok? Spørsmålet er bare om du er klar for alt dette.» Du tenkte deg om en stund. Hvis Harry virkelig ville ha deg, noe du også ville. Da betydde vel ikke dette noe? Du måtte tåle hates, det visste du. Men så lenge du visste at det var deg Harry elsket så kunne du klare det. Eller, dere var jo ikke sammen eller noe sånt..ikke ennå i alle fall...

POSTED BY: Hedda

 


08.12.2011 | 21:11 | Kategori: 1D Historie-1

Hirtore-Del 9

 

Hey hey!

Så koslig å se at så mange har meldt seg på konkurransen. Sitter virkelig og koser meg med hver enkelt kommentar, dere aner ikke hvor rørende dere faktisk er! Vet jeg har sakt det mange ganger, men det betyr jo bare at jeg faktisk mener det. Dere er VERDENS SØTESTE! <3

  «Jeg må virkelig slutte å forklare ting, dette funker utrolig dårlig.» For en gangs skyld var det du som grep hånden hans. «Jeg skjønte hva du mente, og det er utrolig rart at det har blitt sånn bare på to dager.» Harry smilte til deg. «Det er vel fordi vi er ment for hverandre..» Hjertet ditt stoppet et sekund..sa han virkelig det?..

-----------------------------------------------------------

Du stirret på Harry, nesten i sjokk. Sakte kunne du kjenne den velkjente følelsen av varmen som blusset opp i kinnene, som du hatet blodet ditt! Men da du fortsatte å stirre taust på Harry kunne du se at han også rødmet, plutselig var det ikke så farlig lenger. Du skynnte deg å si noe da du så hvor flau Harry faktisk var. «Kanskje vi er det..» Prøvde du, og han nikket. «Jeg mener, hvor stor sjanse var det for at du skulle oppdage meg?» Sa du, litt høyere enn nødvendig. Harry smilte, og det gjorde deg glad. Nå gjorde du at for ikke å miste den gode tonen dere hadde hatt hele tiden. «Du er virkelig den søteste, nydeligste, morsomste personen jeg har møtt.» Sa Harry. «Det er du også.» Svarte du.

«Hvor blir det av maten?» Sa Harry etter en liten stund, og du kunne kjenne at magen rumlet. Harry kikket ut av det lille vinduet. «Kanskje vi bare skulle dra et annet sted?» Han så spørrende på deg. «Men vi har jo bestilt mat og alt jo, pluss at du har betalt dette rommet..» Harry bare så dumt på deg. «Du, når du først er kjent får du utnytte det.» Du lo og reiste deg fra bordet. «Hvis det er sånn du skal være så, men da må jeg først få ta en tur på toalettet.» Harry vinket mens han smilte så søtt han kunne da du forlot rommet.

Det tok ikke lang tid å finne toalettet. Restauranten var godt skiltet, og dørene var ikke akkurat usynlige. Du åpnet døren til dametoalettet og stelte deg foran et digert speil. Det var fortsatt rart å se deg selv med alle den sminket, og kjolen var fortsatt like fantastisk. Du stirret inn i ditt eget speilbilde før du pustet ut. Det var i det hele tatt rat alt sammen, hvordan du plutselig hadde havnet opp i alt dette. Du var den eneste på toalettet, og du kunne ikke annet enn å kjenne ordentlig på følelsen. Hvem vet, kanskje var dette siste gangen du kunne se på deg selv uten å ha papparazier i helene? Du måtte nesten le av den tåpelige tanken, men det var noe i deg som ikke syn det var like morsomt.



Uansett hva som ville skje i framtiden sådette var virkelig det beste du hadde vært med på noen gang, kanskje Harry faktisk hadde rett. Kanskje dere var ment for hverandre, noe du faktisk hadde visst lenge før dere ble kjent når du tenkte over det. Du fikset på sminket, og rettet på kjolen før du gikk tilbake til Harry. Han satt og stirret ut av vinduet, og la ikke merke til at du kom tilbake. «BØ!» Harry hoppet opp av stolen mens han lagde en slags forskremt pipelyd. «Du din!» Harry grep etter deg, men du klarte akkurat å smette unna. Snart løp du så fort du kunne ut av restauranten og ut på fortauet. Du løp nedover gaten og kunne kjenne hvordan pusten verket i likhet med føttene som ble torturert av de høyhelte skoene. Du løp rundt et hjørne hvor du stanset for å få igjen pusten. «Tok deg!» Harry grep deg om skulderen, og du hylte. Harry gliste, tydelig fornøyd over reaksjonen din. «Fy søren hvor rask du er.» Peste han og slapp taket. Du smilte stolt. «Jeg er vel det.» Harry ristet på hodet, mens han så drømmende på deg. «Hva er det nå da?» Spurte du, mens du prøvde å høres oppgitt ut, noe som ikke funket særlig bra. Harry fortsatte å smile til deg, mens han forsiktig kom nærme. Til slutt var han så nærme at du kunne kjenne pusten hans mot ansiktet ditt, og hendene deres berørte hverandre. Du stirret inn i verdens vakreste øyne. «Du kan jo gjette.» Hvisket Harry mens han dro deg enda nærmere, nå var det så vidt at nesene deres ikke berørte hverandre. «Jeg vet ikke om jeg vil.» Hvisket du tilbake. «Det trenger du ikke heller.» Sa Harry, så kysset han deg. Leppene hans var myke og varme, og du ønsket dere kunne stå sånn for alltid. Det virket som tiden sto stille, helt til det hele ble avbrutt av en rekke ropende stemmer. «Harry! Harry, se hit da vel!»....

 

Hva tror dere det er de vil med Harry?

Hjelper å kommenter masse! ;)

 

POSTED BY: Hedda


07.12.2011 | 21:25 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 8

Hey hey!

Vil bare først si at jeg kommer til å holde en konkurranse i morgen, så om du er keen på en ekstra gave under juletreet ditt i år er det bare å følge med!

 

  «Hei.» Harry sto foran deg, kjekkere enn noen sinne. «Unnskyld at jeg er så sen, men det var noe viktig jeg måtte orden før jeg dro..»

------------------------------------------------------

Du så på han. «Hva da?» Harry vred på seg. «Altså, du får se. Kom» Han tok deg i armen og ledet deg bortover fortauet. «Jeg har fiksa en taxi for oss.» Harry vinket en sort taxi mot dere, og snart satt dere side om side inne i bilen. «Hvor er det vi skal?» Spurte du spent. «Det får du se.» Svarte Harry og blunket til deg. Du kikket ut av vinduet, og så blokk etter blokk forsvinne ut av syne. Plutselig kunne du kjenne en varm hånd som tok tak rundt din egen. Harry holdt deg varsomt, og det var akkurat som om hendene deres var støpt for å være der hvor de var nå. Han smilte, og du ble varm i hele deg. Etter en liten stund stanset sjåføren bilen. «Da var vi fremme.» Harry betalte taxi og dere gikk ut. Han holdt hånden din hele veien bort til den fancy døren, og bort til skranken. Harry trengte ikke si han hadde kommet en gang, før en kelner var på plass for å hjelpe dere av med yttertøyet. Harrys øyne ble store da du tok av deg jakka, og du kunne merke øynene hans som stadig sveipet over kroppen din. «Wow.» Utbrøt han, og du smilte sjenert. «Aner du hvor pen du er?» Han tok en godt grep rundt hånden din igjen, og dere fulgte etter kelneren. Du la merke til at dere passerte bord etter bord uten av å stoppe ved noen av dem. «Hvor er det vi skal?» Hvisket du igjen, men Harry svarte ikke. Han bare klemte hånden din og førte an videre inn i lokalet. Da kelneren stoppet, var dere ikke lenger blant de andre gjestene. «Versågod.» sa Kelneren med en utrolig fransk aksent og dro fra et slags forheng. Du måpte. Bak forhenget var det et lite koselig rom, med kun ett bord i den ene enden. Det var vakre malerier på veggene, og i det lille vinduet bordet var plassert ved siden av, sto en enslig rød rose. Kelneren skjøv ut stolen for deg, og dere satte dere. «Her er menyene, jeg kommer tilbake om en liten stund.» Så forsvant han ut gjennom forhenget etter å ha tent to små telys på bordet deres. Nå var det kun deg og Harry igjen. «Du hadde da ikke trengt å gjøre alt dette.» Sa du forbauset, men egentlig var du ganske stolt. Tenk at han hadde gjort alt dette for deg! «Jeg ville at den første daten vår skulle være spesiell, og her inne kan vi være i fred. Bare oss to.» Han smilte varmt og grep menyen. «Du er virkelig noe av det peneste jeg har sett.» Fortsatte han og du nikket. «Jeg mener..virkelig?» stammet du over Harrys kompliment. «Han lo litt før han fortsatte. «Ja. Men det er jo selvfølgelig ikke bare derfor jeg liker deg så godt.» Påpekte han med nesa i menyen. Du åpnet din egen, og skummet nedover siden. Du rynket på nesen da du skjønte at du ikke visste hva noe av det var. «Ehm..hva skal du ha for noe?» Pep du, og så hjelpeløst opp på Harry som så ganske forvirret ut selv. «Hvis jeg kan være ærlig.» Hvisket Harry til deg over bordet. «Jeg skjønner ikke hva noe av dette er.» Du pustet lette ut. «Ikke jeg heller.» Dere lo og la ned menyene. Plutselig ble forhenget dratt fra, og kelneren kom inn. «Har dere bestemt dere?» Harry så spøkefullt bort på deg før han etterlignet kelnerens aksent og sa . «Vi tar gjerne en stor pizza og to 0.8 liter med Cola.»




Kelneren stirret dumt på Harry, som nå strevet voldsomt med ikke å le. «ehm..ja vel, jeg skal se hva jeg får til» Sa han kort før han forsvant så fort han kunne. Samme sekund som forhenget var for brast der ut i latter begge to. «Sorry *ditt navn*, dette var nok ikke riktig restaurant for oss. Vi skulle heller dratt på et pizza sted eller noe.» Han holdt seg på magen etter å ha ledd alt for mye. «Men det var jo veldig koselig her da.» Sa du og fniste som aldri før. «Ja, og kelneren var jo veldig hyggelig.» Harry etterlignet kelnerens franske aksent igjen, så dere brast ut i latter enda en gang. Da dere endelig klarte å ikke le, ble det alt for stille. Dere kikket på hverandre, og du prøvde å finne på noe å si som ikke ødela den fine stemningen. «Det er lenge siden jeg har hatt det så gøy med en jente.» Sa Harry, og du rynket pannen. Han skjønte visst at du ikke helt forsto hva han mente, for han fortet seg å forklare. «Jeg mener, jeg har det jo for eksempel alltid gøy med Louis.» Du smilte stort, Louis var virkelig en av de morsomste personene du hadde sett. «Du må virkelig introdusere meg for han en gang.» Sa du, før du lot Harry fortsatte. «Jeg skal nok introdusere deg for alle!» Sa han. «Men altså, det jeg mente var at jeg ikke har hatt et så avslappet forhold med en jente på lenge. Altså, at vi kan ha det gøy og le av små ting og...» Han stoppet og ristet på hodet. «Jeg må virkelig slutte å forklare ting, dette funker utrolig dårlig.» For en gangs skyld var det du som grep hånden hans. «Jeg skjønte hva du mente, og det er utrolig rart at det har blitt sånn bare på to dager.» Harry smilte til deg. «Det er vel fordi vi er ment for hverandre..» Hjertet ditt stoppet et sekund..sa han virkelig det?..

Vil dere ha mer? Hjelper å kommentere masse! ;)

Husk å melde dere på konkurransen i morgen!

Gjesteblogger - Hedda xx // hedda.jb@gmail.com


06.12.2011 | 20:16 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 7

Hey hey folkens! I dag tenkte jeg å legge ut en litt lengre del for dere. Dere er virkelig verdens søteste lesere, og jeg er så glad for at jeg er med på dette. Ante ikke at blogging kunne være så morsomt, selv om jeg har en egen blogg. Nå har jeg funnet kilden-nemlig dere! leserne er faktisk noe av det viktigste, noe som kanskje sier deg selv. Men dere er i alle fall helt fantstiske! Tusen takk! <3

Det var den sommeren dere hadde startet å like One Direction og løp rundt som gale på stranden mens dere sang What Makes You Beautiful så alle tursistene løp skremt avsted. Nå skulle du på date meg Harry, herregud som tiden gikk. Det var ikke dette du hadde sett for deg at fremtiden skulle skjule...

-----------------------------------------------------------

 

 

Dere gikk tilbake til Sophies hus, og rett opp på rommet hennes. «Så, hva skal du ha på deg?» Det var ikke akkurat ment som et spørsmål fra Sophies side, siden hun allerede hadde begynt å dra frem forskjellige klesplagg fra skapet sitt. «Hva med denne?» Hun holdt opp en utrolig søt topp, du likte den men var ikke helt sikker på om det var nok. «Jeg vet jo ikke hvor vi skal en gang, tenk om jeg kommer i jeans også skal vi til et eller annet superfint sted hvor jeg må ha kjole for å komme inn.» Du sukket og lot deg falle ned på sengen hennes. Sophie satte seg ved siden av deg. «Da får vi finne et antrekk som er, nøytralt kanskje?» Du kunne se hvordan hjernen hennes jobbet på spreng, og lot den bare gjøre det. Det var tross at hun som var best på dette. Plutselig spratt Sophie opp av sengen, og du kunne se på de lysende øynene hennes at dette var noe bra. «Vent litt..» Hun løp ut av rommet, og du ble sittende igjen som et eneste spørsmålstegn. Kort tid etter kom hun tilbake med et nesten skummelt smilt. «Hva..» Hun la en finger foran munnen sin. «Du får tidsnok vite det.» Du stønnet, hvorfor måtte alt være så sykt hemmelig og spennende! Du snek deg etter henne og kikket inn gjennom sprekken av baderomsdøren. *kremt* Du skvatt tilbake av Sophies stemme og pilte tilbake på rommet hennes, nå holdt du virkelig på å dø av nysgjerrighet. «Ingen kikking!» Ropte Sophie inne fra badet, og du mumlet irritert tilbake. Du satte deg på den rosa kontorstolen som sto foran pulten hennes, og sparket fra. Sakte begynte rommet å spinne og snart kunne du ikke se forskjell på gulv og tak. «Hallo! Ditt *navn*» Sophie strakte ut en arm for å stoppe deg. «Seriøst *ditt navn*» «hva?» Su så uskyldig på henne. «Det var du som sa jeg skulle holde meg unna, jeg måtte jo ha noe å gjøre. «Ja, men kontorstolen min?» Hun himlet med øynene før hun tok deg i armen. «Kom igjen!» Hun halte deg ut av rommet, og etter hvert som dere nærmet dere badet kunne du kjenne at iveret hennes smittet over på deg. «du får ikke se enda, først må jeg få lov til å sminke deg.» Sophie hoppet nesten opp og ned av opphisselse nå, og du hadde ikke hjerte til å si nei. Du tok en siste kikk på det usminkede ansiktet ditt i speilet, før du trakk pusten dypt. «Okei da, men bare for denne gangen. «Jippi!» Sophie klappet i hendene og dro ut skuffen med sminken. «Jeg misunner deg så utrolig for den huden din, du har jo ingen kviser!» Du så dumt opp på Sophies kvisefrie ansikt. «Sier du» Sophie svarte med å legge et tynt lag med rosa blush på kinnene dine. «Ikke ta så mye da..» Ba du. Egentlig brukte du ikke så mye sminke, i ale fall ikke skolen eller nå si sommerferien. «Nei da, slapp av. Jeg bare fremhever din indre skjønnhet.» Du lo. «Du må seriøst slutte å se så mye på TV Sophie.." "Men du vet jo hvor mye jeg elsker makeup programmer, kan jeg lage frisyre på deg og?" Du lot henne føre børsten gjennom håret ditt antal ganger, før hun begynnte å lage det om til en frisyre. "Kanskje du skulle bli frisør også." Sa du, og Sophie fniste. Etter hva dere begge kunne se i speilet, var nok ikke det den beste jobben.



Da Sophie var ferdig kunne du nesten ikke kjenne deg selv igjen. «innrøm det, du ble fin?» Sophie så forhåpningsfullt på deg, og du vred på deg. «jo da.» «å kom igjen *ditt navn*, du tør bare ikke innrømme at du syns du selv er pen.» Hun så anklagende på deg og du bet deg i leppa. «Kom igjen da! Ikke sant du ble fin.» Sophie ga seg ikke med det første. «Ja, takk. Jeg ble kjempefin.» Sa du og smilte et gigantisk fake smil for å vise entusiasmen. Sophie kjente deg virkelig alt for godt, du var ikke akkurat av typen som skrøt av utseendet ditt. «Jeg syns du ble nydelig, ikke det at du ikke ellers er det altså. Du er alltid nydelig.» «Naaw, det er du og.» Du ga henne en lang klem. «Klar for klærne?» Sophie spratt bortover gulvet til hun kom fram til der hun hadde lagt fra seg de dyrebare klærne sine. Stolt holdt hun opp noe av det peneste du hadde sett. «Wow, hvor fikk du tak i det der?» Sophie trakk på skuldrene og smilte lurt. «Prøv den da.» Fort trakk du av deg dine vanlige klær, og tredde den lille kjolen over hodet. Du smilte til ditt eget speilbilde og kunne se Sophies øyne vokse bak deg. «Det ser ut som du er minst 17! Herregud, den passer deg perfekt.» Hun satte hendene i siden, tydelig stolt over resultatet sitt. Kjolen var stroppløs og rakk deg til akkurat over knærne. Den hadde den fineste fargen du hadde sett, aldri hadde du følt deg så fin. «Tusen takk, du er verdens beste!» Du kastet deg i armene til Sophie, som klemte deg så hardt at du nesten ikke fikk puste. «Han kommer til å falle pladask.» Sa Sophie, og dere lo.

Timer senere hadde du igjen fått på deg kjolen, nå var det like før du skulle møte Harry. «Kom deg vekk fra speilet da. Du har ikke gjort annet enn å kikke på deg selv i hele dag jo!» Sophie ristet oppgitt på hodet og du rødmet litt. «Unnskyld, det er bare så uvant.» Sophie smilte. «Du er den nydeligste venninnen i verden.» Dere tok på dere ytterjakker og gjorde dere klare til å gå, da dere hørte tuting fra en bil utenfra. Fort løp dere ut, og der sto Louise. «Mamma!» Ropte du og kastet deg i armene hennes. «Hei vennen, hvordan går det?» «Er hun ikke pen?» Spurte Sophie, fortsatt stolt over å være ansvarlig for utseendet ditt. «Jo, herlige deg. Dette er så spennende.» Mamma virket nesten like oppspilt som deg, noe som gjorde deg litt nervøs. Tenk om noe gikk galt, eller om han ikke kom. «Kom da *ditt navn*, jeg kjører deg.» Mamma hadde satt seg inn i bilen, og du snudde deg mot Sophie. «Tusen takk! Jeg skylder deg virkelig alt.» «Det eneste du skylder meg er en detaljert forklaring på hvordan det gikk.» Sa Sophie og blunket. Så satte du deg inn i bilen, og Louise kjørte. Det kriblet i hele kroppen, tenk at du var på vei for å møte Harry Styles. Og ikke nok med det, en DATE med Harry Styles. Du merket at mamma stadig kikket på deg i smug. «hva er det?» Spurte du nysgjerrig. Mamma strøk deg forsiktig over håret. «Jeg bare ser på den lille jenta mi som plutselig ikke er så liten lenger.» Du smilte, og kunne kjenne tårene som var på vei. Men nei, dette var ikke riktig tidspungt for et mor og datter øyeblikk. Heldigvis fortsatte ikke Louise å snakke før dere var framme «Så her er vi.» Hun tok hånden din, og fanget blikket ditt. «Ha det gøy da jenta mi, og vær så snill ikke bli at for sen.» «Jeg lover.» Sa du og åpnet bildøren. Det var blitt mørkt igjen nå, og alle minnene og tankene fra første gang du møtte Harry kom tilbake. Gatelyktene som lyste opp de mørke og nesten utrafikerte veiene, og den kjølige luften. Det eneste som manglet var Harry. Utålmodig kikket du på klokken igjen og igjen mens du trippet av kulde. Hvor ble han av, han skulle vært her for ti minutter siden nå. Du kunne kjenne hjerte synke dypere for hvert minutt som gikk før du plutselig hørte en velkjent stemme. «Hei.» Harry sto foran deg, kjekkere enn noen sinne. «Unnskyld at jeg er så sen, men det var noe viktig jeg måtte orden før jeg dro..»



Hva tor dere var så viktig å få gjort før Harry skulle møte deg?

Gjesteblogger - Hedda xx // hedda.jb@gmail.com

 


05.12.2011 | 22:24 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 6.

Hey hey!

Beklager at det har tatt så lang tid, men jeg har hatt så sinnsykt mye å gjøre fortiden med skolen og alt. Men jeg lover å bli flinkere, og det blir mest sannsynlig historie hver dag. Vi får se hva jeg får til, kan ikke love noe men jeg skal prøve så godt jeg kan. Dere får være flinke til å muntre meg opp med hyggelige kommentarer så jeg får mer skrivelyst da ;)

  «Hallo? Hallo, er det noen der?» Det var så vidt du reagerte da du hørte Harrys stemme i telefonen. «Ja jeg er her, sorry jeg sto midt i butikken.» Han lo, og du kunne kjenne tusen sommerfugler flakse rundt i magen...

-------------------------------------------------------------------------

«Skulle du ha noe viktig?» Spøkte han og du fniste. «nei, bare frokost.» Du syntes du kunne se de spøkefulle øynene og det lure smilet da han svarte. «Så du eier ikke mat i huset altså, kanskje ikke så dumt å bli med meg ut i kveld da?» Sommerfuglene i magen gjorde et kast og du måtte ta en liten pause. «Hallo? Er du der?» Harry skrek inn i telefonen og du måtte le av den desperate stemmen hans. «jaja, slapp av. Jeg går ingen steder.» «Bra, så da er det en avtale da. Jeg kommer og plukker deg opp klokka 20:00, ok?» «Det høres fint ut det.» Svarte du, og hadde allerede tankene fulle av klesskapet ditt. Hva skulle du ha på deg til en sånn anledning? «Da sier vi det, kan ikke vente til å møte deg igjen. Helt siden du dro har jeg ikke tenk på annet..» Han ble stille en stund, og du skjønte han angret litt på det siste han hadde sakt. «Ikke jeg heller» Hvisket du, og det fikk han visst i bedre humør. «Er det sant?» «Så klart» Sa du raskt. «Faktisk har jeg ikke tenkt på annet enn deg det siste året, men det er jo en annen sak. Det var liksom..ikke på denne måten.» Du smilte, og Harry fortsatte. «Da ses vi da» «Det gjør vi, hade.» Du ble stående å lytte til summetonen en stund etter at han hadde lagt på, og kunne ikke fatte at dette virkelig skjedde. Plutselig ringte telefonen på nytt, og hjertet ditt hoppet opp i halsen. «Ehm..*ditt navn*» Det var Harry igjen. «Ja?» «Jeg tror jeg glemte å spørre om en vesentlig ting..» Du ventet. «Ja?» «Ehm, atså. Hvor bor du?» Du måtte le. Hvordan kunne dere glemme det, han kunne jo ikke plukke deg opp noen steder uten å vite hvor. «Jeg er ikke helt sikker på hvor jeg kommer til å være i natt, kunne vi ikke møtes ett annet sted?» Du tenkte på mammas slitne ansikt da hun hadde kjørt fra deg i går natt, og Sophies oppspilte øyne. Dette ville hun garantert få med seg, og du trengte jo hjelp av henne før do dro. Tanken på ditt eget klesskap begynte å bli kjedelig nå, og du begynte å se gjennom Sophies istedenfor. «Jo da, det går sikkert greit. Hva med utenfor konsertlokalet?» Hjertet ditt hamret fortere bare ved tanken på konsertlokalet, samtidig som du kunne kjenne at du be litt flau. Du hadde ennå ikke helt kommet over sjokket da han tok deg på fersken. «Kjempe fint.» Mumlet du og kremtet. «okei, da ses vi da. Hade.» «Hade.» Så la han på og du var alene med summetonen igjen. Sophie kom ut av butikken med bæreposen dinglende ned langs skulderen. «Hvem var det?» Hun satte bæreposen på bakken og strakte på armene med et digert gjesp. «Jeg ser jeg ikke er den eneste som anger på døyninga.» Flirte du, og Sophie gliste. «Jeg er da ikke trøtt, fortell nå. Var det Harry.» Du nikket og Sophies øynene ble store. «Å, fortell da vel!» Hvinte hun, og du kunne ikke nekte for at du likte dette. Dere satte dere ned på en benk, og Sophie tok et rundstykke opp av bæreposen. "Ta da! Se hva jeg fikk tak i." Sophie smilte stolt og rakte deg en iskaffe. "Å, takk!" Sophie kjente deg verkelig for godt, dette var akkuart hva som skulle til for å toppe alt.



«Ja, det ser ut som det ikke blir noe egg på oss i dag så.» Hun delte rundtykket i to og rakte deg den ene delen. «Han vil ta meg med ut i kveld.» sa du mens du tygget for harde livet på rundstykket ditt. Du hadde ikke merket at du var så sulten. «Seriøst! Du er bare så heldig, jeg får vel hjelpe deg?» «Så klart. Det er faktisk en del av planen, og mens vi først snakker om det. Kunne jeg kanskje lånt noen klær av deg?» Du så bedende på Sophie som la armene i kors. «Hva er så galt med dine egne?» Sa hun morskt og du kunne ikke annet enn å bli litt redd. «Slutt med det der, du vet jeg hater når du gjør de greiene der med øyenbrynene dine.» Hun smilte, fornøyd med responsen din. «Så klart kan du låne klær av meg, vi går med en gang. Jeg kan ikke vente med å begynne!» «Det høres jo ut som det er du som skal ut.» Sa du mens dere reiste dere og begynte å gå tilbake mot huset. «Men det er jo nesten det da, vi er jo en og samme person. Har du glemt det.» Du måtte tenke deg om før du kom på eden dere la i fjor sommer. Den om at dere aldri skulle skilles, og at dere var en og samme person. Hva enn som skjedde med den ene, var også den andres sak. Der skulle gå gjennom alt sammen. Du smilte for deg selv ved tanken. Det var den sommeren dere hadde startet å like One Direction og løp rundt som gale på stranden mens dere sang What Makes You Beautiful så alle tursistene løp skremt avsted. Nå skulle du på date meg Harry, herregud som tiden gikk. Det var ikke dette du hadde sett for deg at fremtiden skulle skjule...

Hva syns dere, mer? Let me know!

Gjesteblogger - Hedda xx // hedda.jb@gamil.com

 


02.12.2011 | 21:34 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 5

 

Hey hey, i dag kom jeg tidligere hjem enn normalt så fikk masse tid til å skrive. Og det resulterte jo i, som dere kanskje allerede har skjønt. En lengre del, puss at den kommer tidligere enn planlagt:) har tenkt litt, og kom fram til at hvis folk har spørsmål angående historien, eller bare bare noe de lurer veldig på om meg som de ha svar på så er er det bare å sende mail til: hedda.jb@gmail.com :)

Her er altså del 5, håper dere liker den:

Du siktet mot vinduet enda en gang. Denne gangen var du sikker på at du kunne høre skritt der oppe. Lyset ble skrudd på og et ansikt kom til syne bak de hvite gardinene og vinduet ble langsomt skjøvet opp. «Å, er det deg..»

-----------------------------------------------------------------

Sophie så skuffet ut. Du trakk pusten dypt før du snakket. «Hvem ellers?» Spurte du og lo litt, men Sophie smilte ikke en gang. «Jeg sa jo at jeg ikke kom til å trøste deg» Sa hun isteden. «Jeg trenger ikke trøst. Tvert i mot, kan jeg ikke komme opp da. Please?» Du så bedende på henne, og kunne se hvordan hun konsentrerte seg da hun svarte. «Jeg vet ikke helt jeg..» «Å kom igjen!» Fortsatte du. «Du er min aller beste venninne, jeg kan ikke miste deg bare på grunn av noen sprø innfall.» Hun smilte litt av den tåpelige talen, og du kjente en tung stein falle ned i magen. Du kunne ikke miste henne, ikke for alt i verden. «Ok da, jeg kommer ned» Sophie forsvant fra vinduet, og den tunge steinen lettet. Kort tid etter kunne du høre en lite klikk fra låsen, og døren gle stille opp. «Kom» Hvisket Sophie og vinket deg til seg. Du måtte smile av venninna de. «Hva er det?» Spurte hun irritert. «Du ser bare så søt ut i den nattkjolen» Hun fnøs litt og viftet det bort, men du kunne se et lite smil i munnvikene hennes. Sophie løp raskt oppover trappen på de bare føttene, og du fulgte etter henne inn på rommet. Hun lukket døren så stille som mulig, før hun gjorde plass til deg i senga. «Så, fortell meg alt.» «Er du ikke sint lenger?» Spurte du forundret. «Jo litt, men jeg ble så nysgjerrig da du sa du var det motsatte av lei deg.» «Jasså, så det er bare derfor?» Spurte du og dultet henne i skulderen. «Jepp, ikke fordi jeg har savnet deg.» Hun smilte og du følte deg lykkelig, det var godt å ha henne tilbake. Dere satte dere godt til rette i senga og du fortalte hele historien. Om hvordan Harry hadde tatt deg på fersken, hvordan han smilte til deg og sa du var flink til å synge. «Og ikke nok med det» Sa du og smilte lurt. «Han kalte meg søt, og sa han ikke kunne vente til han fikk se meg igjen.» Sophie måpte, det så nesten ut som hjernen hennes hadde kortsluttet en stund. «Seriøst?» Mumlet hun, og kremtet. «Seriøst? Nei, jeg tror ikke på deg.» Hun rynket pannen og så mistenksomt på deg. «Det er sikkert noe du finner på for å få meg til å tilgi deg» «Nei, jeg lover! Kors på halsen, det er helt sant. Han sa han skulle ringe meg i morgen. Du må tro meg.» Sophie halte mobilen ut av lomma di og så på den. «Vel, han har i alle fall ikke ringt ennå.» Du stønnet. «Hallo, klokka er bare halv fem på morgenen.» «Allikevel.» Sa Sophie ertende. Hun reiste seg og dro fra gardinene. Ute var det lyst allerede, og dere kunne høre bilene som suste om kapp ute på motorveien. «Du er virkelig det sprøeste mennesket jeg kjenner.» Sa Sophie og halte deg opp fra sengen. «Hva mener du?» Hun så dumt på deg. «Hva mener du?» sa hun med tilgjort stemme og himlet med øynene. «Jeg trodde du hadde blitt gal da du påsto du absolutt måtte bli gojen etter konserten, også kommer du søren meg hjem med den nyheten!» Hun slo ut med armene som hun alltid gjorde når det var noe hun ikke helt hadde kontroll over. «Sorry Sophie, jeg skulle ha blitt med deg. Men jeg kan liksom ikke få meg selv til å angre heller.» «Noen ganger misunner jeg deg så sykt.» Sa Sophie, og nå var det din tur til føle på det å ikke skjønne. «Hvorfor det?» Sophie slo ut med armene igjen, og denne gangen traff hun en lampe som falt rett i bakken. Dere stivnet da den traff gulvet med et kjempe brak, så knakk dere sammen av latter. «Wow, håper ikke mamma og pappa våknet av det der.» Sophie så skremt på deg, mens hun plukket den opp igjen. «Jo, hvor var vi.» «Du sa du misunnet meg i blant» sa du, ennå ikke helt over sjokket. «Ja. Du tør liksom å gjøre akkurat som du føler, jeg hadde aldri blitt igjen der alene.» Du ble nesten litt rørt av måten hun sa det på. «Men Sophie da.» Du ga henne en lang klem før du så henne dypt inn i øynene. «Hvis jeg ikke hadde hatt deg ville jeg mest sannsynlig vært død nå, jeg trenger en som deg til å passe på meg vet du.» Sophie nikket. «Det er sant.» Dere var stille en stund, bare lyttet til livet som sakte men sikkert gikk sin gang utenfor vinduet. Utenfor var folk på vei til jobb nå, og det var lyder over alt. Dere kunne høre ytterdøren smelle igjen nede, da moren og faren til Sophie forlot huset. «wops, de ble visst vekket av lyden allikevel, rart de ikke kom inn og sa hade.» Sa Sophie. «Kanskje de var våkne allerede.» Sa du. Du orket ikke helt å ta stilling til det problemet akkurat nå. «Jeg elsker virkelig at det er sommerferie.» Sa du isteden og kunne høre hvordan Sophies mage romlet, plutselig kunne du kjenne hvor sulten du var. «Vi går og spiser litt frokost.» Sa Sophie, og ledet an ut av døren. Du snappet med deg telefonen, bare i tilfelle Harry skulle ringe mens dere var borte. Sophie åpnet kjøleskapet og kikket inn. «Æsj, vi har jo ingenting her.» Sa hun og rynket på nesen. «Vi får dra ned til butikken og kjøpe noe, vent her så går jeg og kler på meg.» Hun forsvant inn på rommet sitt, og du satte deg ned ved kjøkkenbordet. Du trillet mobilen rundt og rundt på bordet, mens du hele tiden håpet på at Harry skulle ringe. Hvorfor kunne han ikke bare ringe med en gang, du orket ikke spenningen mer. Kanskje han hadde glemt deg allerede? Du viftet bort tanken. Det ville han vel aldri. «Er du klar?» «Det var raskt.» Sa du og fulgte etter henne ut hvor dere ble dere møtt av et strålende solskinn. Du var sikker på at dette kom til å bli en god dag.



Dere gikk til den lokale butikken som bare hadde det mest nødvendige. Men det holdt jo, pluss at dere slapp å gå så langt. «Han kommer ikke til å ringe noe fortere om du stirrer ihjel mobilen din altså.» Sa Sophie og la en pakke egg i kurven. Du hadde ikke lagt merke til at du hadde stirret på den hele veien, og merket at ørene ble varme. Seriøst, den rødminga kom jo så ett som bare det. Kunne det ikke bare slutte å skje. «Sorry, jeg bare..» Lenger kom du ikke før Sophie stoppet deg. «Jeg skjønner deg godt. Hadde det vært meg ville jeg snakket mer om han enn det du gjør, det jeg mente var bare at han ikke ringer noe fortere om du ser på den. Går det greit med speilegg?» Spurte hun plutselig, og du ble overasket over overgangen. «ehm, jo da.» Svarte du forvirret og la mobilen i lomma. Hun hadde jo rett, han ville ikke ringe noe raskere om du stirret på mobilen hele tiden. Dere gikk bort til kassen for å betale, da det endelig skjedde. Du kunne kjenne mobilen vibrere i lomma og trakk den opp så fort som aldri før. «Hallo?» Nesten skrek du inn i telefonen, og merket at de andre kundene stirret irritert på deg. Du smilte unnskyldende og mimet at du gikk ut, til Sophie. Forsiktig lukket du butikkdøren bak deg, mens du tviholdt i mobilen. «Hallo? Hallo, er det noen der?» Det var så vidt du reagerte da du hørte Harrys stemme i telefonen. «Ja jeg er her, sorry jeg sto midt i butikken.» Han lo, og du kunne kjenne tusen sommerfugler flakse rundt i magen...

Vil dere ha mer?

Gjesteblogger - Hedda

 


01.12.2011 | 21:30 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 4

Her kommer del 4 alle sammen, håper dere liker den :D Tusen tusen takk for alle kommentarene forresten, det gir meg så mye mer lyst til å skrive! <3

  «Vil du møte meg igjen?» Glapp det ut av deg. « Jeg mener, etter alt dette.» Han lo litt. «Så klart, hvem vil vel ikke det. Skal du noe på lørdag?» Du holdt pusten et sekund, og inne i deg jublet du som aldri før. «Tror ikke det nei..» Harry ga deg mobilen sin. «Her. Tast inn nummeret ditt, så ringer jeg deg i morgen. Ok?» Du grep mobilen hans og begynte å taste inn nummeret. Dette var for utrolig til å være sant...

---------------------------------------------------------

 

 

Etter å ha tastet inn nummeret ga du mobilen til Harry og smilte usikkert. «Så, du ringer i morgen da?» Han puttet mobilen i lomma. «Så klart, jeg kan ikke vente til å møte deg igjen.» Han smilte og du ble varm, hvorfor måtte alt blodet absolutt opp i hodet nå! Dere var stille en stund, og du ble plutselig sjenert. Det var alt for rart å stå her med Harry, du hadde ikke tenkt på hvem han faktisk var, alt hadde virket så selvsagt. «Er det ikke rart å plutselig være så kjent?» Spurte du. «Jo, men er fortsatt den samme personen som jeg alltid har vært, jeg føler meg ikke noe mer..spesiell hvis du skjønner..» Han ristet på luggen og så deg dypt inn i øynene. «Noen ganger fatter jeg ikke hvordan alt gikk så fort.» Han ble stille, og du grep sjansen til å få sagt hade på en normal måte. Dette ble alt for mye på en gang, du måtte hjem og tenke over alt som hadde skjedd. «Jeg burde gå nå, mamma venter..» Du nikket mot døra og Harry fulgte bevegelsen med blikket. «Klart, jeg følger deg ut.» Dere gikk tause ut i mørket. Det eneste som lyste opp de tomme gatene var det bleke lyset fra gatelyktene. «Hade da» sa han og ga deg en fort klem. «Vi ses.» «Det gjør vi.» Hvisket du, mens du snudde og løp mot bilen. «*Ditt navn*!» Du snudde deg tilbake mot Harry. «Jeg mente det jeg sa i sted, du er utrolig flink til å synge.» Du fniste mens du ropte tilbake. «Bare vent, snart er jeg mer kjent enn deg.» Han lo og vinket. «Hvem vet.» Du snudde igjen, men ikke før du hadde åpnet søren på bilen ropte han igjen. «Jeg savner deg allerede» Du vinket og satte deg inn i bilen. Louise så spent på deg. «Nå, hva skjer? Noe jeg burde vite om?» Du festet setebeltet og satte deg godt til rette i setet. «Nå vil jeg hjem mamma.» Louise så skuffet ut. «Ikke vær sånn da, jeg har ventet lenge nå! Fortell..» Du himlet med øynene. «Jeg skal møte han på lørdag, fornøyd?» Hun smilte, tydelig fornøyd med svaret mens hun rygget ut på veien. Du skrudde radioen på full guffe og lukket øynene. Var det virkelig sant det du nettopp hadde fortalt? Du kunne se Harry for deg, smilet som fikk deg til å smelte og den utrolig søte aksenten. Tanken på at ha sannsynligvis gikk og tenkte på deg nå var uvirkelig. Du smilte for deg selv ved tanken på hva du skulle fortelle besteveninna de Sophie i morgen. Plutselig slo du øynene opp. «Herregud.» Utbrøt du, og Louise så forskrekket på deg. «Hva er det.» Den gode følelsen du hadde hatt i magen bare sekunder før var plutselig borte, og erstattet med en forferdelig kvalme. Hvordan kunne du glemme det, du og Sophie hadde jo kranglet. Eller, hun hadde kranglet. «Kan du slippe meg av hos Sophie?» Spurte du og så bedende på Louise. «Men jenta mi, klokka er snart fire!» «men please, jeg må dit nå.» Louise sukket og svingte av. «Ja vel da, siden det snart er morgen uansett.» «Takk, du aner ikke hvor viktig dette er.» «Jeg vet vel ikke det.» Stønnet mamma, og plutselig kunne du kunne se hvor sliten hun egentlig var. «Unnskyld» Hvisket du.



Mamma stoppet bilen og du åpnet døren. «Vi ses i morgen». Snart kunne du se bilen kjøre av gårde, og du snudde deg mot huset. Alle vinduene var mørke, noe som ikke var særlig rart. Du angret litt mens du kikket opp mot vinduet til Sophie. Du kunne jo oppklare dette i morgen. Nei, Sophie var den beste vennen du hadde, du kunne ikke miste henne bare på grunn av den plutselige åpenbaringen eller hva det enn var du hadde fått tidligere. Du plukket opp en stein fra bakken, og hev den mot vinduet hennes. Ett øyeblikk trodde du du kunne høre skritt mot gulet, men da ingenting skjedde plukket du opp en ny stein. Du siktet mot vinduet enda en gang. Denne gangen var du sikker på at du kunne høre skritt der oppe. Lyset ble skrudd på og et ansikt kom til syne bak de hvite gardinene og vinduet ble langsomt skjøvet opp. «Å, er det deg..»

Vil dere ha mer?

Gjerne si i fra om det er for få eller for mange bilder :) Det beste er vel om det ikke er så mange, så dere kan få velge selv..?

Gjesteblogger - Hedda xx


29.11.2011 | 20:42 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 3

Hey hey, her kommer Del 3. Håper dere liker den :)

Jenter som deg, hva mente han med det? Men før du fikk spurt kunne dere høre en dør smelle igjen, etterfulgt av raske skritt bortover steingulvet. Du kunne høre panikken i stemmen hennes som vokste for hver gang hun ropte navnet ditt...

---------------------------------------------------------

Du kunne se panikken i øynene til Harry, men klarte ikke å konsentrere deg om det nå. «*ditt navn*!» Louise stoppet å rope og satte seg ned på en av stolene på første rad. Sakte brøt hun ut i gråt, og du kunne kjenne skyldfølelsen som snek seg oppover langs kroppen din. «Mamma» Hvisket du mens du nærmet deg forsiktig. Louise stirret på deg som hun om hadde sett ett spøkelse, før hun kastet seg i armene dine. «Jenta mi!» Hun gråt og gråt, og du visste ikke hva du skulle gjøre. Forsiktig prøvde du å klappe henne på hodet, mens du hvisket beroligende ord i øret hennes.



«Det går bra mamma, jeg er her nå.» Louise så på deg. Hun tok hodet ditt mellom hendene sine mens hun ristet på hodet. En tåre trillet ned langs kinnet hennes, og du kunne kjenne at du hadde lyst til å gråte du og. «Jeg trodde du var død!» Skrek hun plutselig, og slapp hodet ditt. «skjønner du det?! Jeg har ringt rundt i hele nabolaget, ingen visste hvor du var! Du lovet å være hjemme til tolv!» Du bet deg i leppa og kjente tårene presse på. «Unnskyld mamma, det skjedde så mye og..» «Unnskyld!» Utbrøt hun. «Er det det beste du kommer på.» Hun satte seg på gulvet med hodet i hendene. Det var fælt å se henne sånn, du hadde nesten aldri sett henne gråte før. «Jeg beklager mamma, jeg vet jeg skulle sakt fra. Men det ble så mye alt sammen..» Louise kikket opp på deg, med sorte ringer rundt øyne. «Kanskje på tide å kjøpe seg en vannfast mascara?» Spurte du og tørket bort en tåre fra kinnet hennes. «Jenta mi..» Hvisket hun igjen mens hun klemte deg. «Unnskyld at jeg ble så sint, jeg er bare så utrolig redd.» «Jeg skjønner det godt, jeg skulle ha sagt fra.» «Ja, hva var det du skulle ha sagt fra om egentlig?» Louise hadde roet seg nå, og kikket nysgjerrig på deg. Rart hvordan humøret kunne skifte så fort. Du kikket bort på scenen. Harry så på deg med skremte øyne etter å ha betraktet forestillingen på god avstand. Du smilte og han smilte tilbake. «Mamma.» Sa du, og hjalp henne på beina. «Dette er Harry, han er med i One Direction. Det bannet jeg var på konsert med vet du.» Harry kom bort til dere og tok Louise i hånden. «Hyggelig å hilse på deg.» Louise så skeptisk på han. «Jasså, så det er du som har oppholdt datteren min så lenge.» «Mamma da» Stønnet du mens du smilte unnskyldende til Harry. «Det går bra.» Svarte han. «Det er en utrolig søt datter du har.» Sa han til mamma, og du ble varm i hodet. Harry Styles kalte deg søt! «Ja ikke sant.» Sa mamma og rusket deg i håret. «Men klokka er hun ikke så flink til.» «Unnskyld mamma.» Sa du igjen og så skamfullt ned i bakken. «Det går bra, men vær så snill å si fra neste gang. Du aner ikke hvor redd jeg var.» Du nikket. «Så..» Harry puttet hendene i lomma mens han sparket usynlig grus fra gulvet. «Dere er kanskje på vei hjem?»



Det så ut som Louise tok hintet, for hun begynte å gå mot utgangen. «Jeg venter med bilen utenfor jenta mi, kom snart da.» Så var det bare dere to igjen. Harry kom mot deg, og strøk deg over kinnet. «Moren din er virkelig glad i deg.» Du nikket. «Når kan vi møtes igjen?» Spurte han og så

forventningsfullt på deg. «Vil du møte meg igjen?» Glapp det ut av deg. « Jeg mener, etter alt dette.» Han lo litt. «Så klart, hvem vil vel ikke det. Skal du noe på lørdag?» Du holdt pusten et sekund, og inne i deg jublet du som aldri før. «Tror ikke det nei..» Harry ga deg mobilen sin. «Her. Tast inn nummeret ditt, så ringer jeg deg i morgen. Ok?» Du grep mobilen hans og begynte å taste inn nummeret. Dette var for utrolig til å være sant...

Vil dere ha mer?

Gjesteblogger - Hedda xx

 


27.11.2011 | 20:21 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 2.

Hey hey! Har sett gjennom kommentarene nå, og Harry lå i veldig overtall. Så da blir det han for denne gang. Jeg har også fått mange forslag til historien min, men jeg tror nok det beste er om jeg gjør min egen greie. Da bir det litt enklere for alle parter:) Og for de som syntes at det med synginga var litt for uvirkelig, så tror jeg egentig ikke denne historien er den rette. Er ikke hele meningen å drømme deg helt bort? Tusen, tusen takk for sinnsykt mange hyggelige kommentarer! Dere aner ikke hvor mye kick man får til å skrive mer av kommentarene dere legger ut. Det at jeg vet at folk leser det jeg skriver, og liker det er en utrolig deiig følelse! Tusen takk<3

Del 2.

 

 

Det var en pinlig stillhet som senket seg over salen da du la ned mikrofonen, men den ble fort brutt da en velkjent stemme snakket til deg fra den andre enden av rommet, den britiske aksenten var ikke til å ta feil av. «Du er flink», hvisket han og tanken på at Harry nettopp hadde tatt deg på fersken fikk det til å svimle for deg og du skvatt bakover. Harry smilte og rakte deg hånda. Du grep den forsiktig og lot han hjelpe deg opp.



«Jeg mener det, synger du ofte?» Fortsatte han, og du kunne kjenne kinnene som sakte blusset opp. Fort så du ned i bakken, hva skulle du svare? «altså..» begynte du, men stoppet deg selv før du i det hele tatt hadde begynt på setningen. Det ble bare for mye på en gang. Han du hadde drømt om å få møte så lenge du kunne huske, og som du hadde hele rommet ditt tapetsert med sto nå ovenfor deg og fortalte deg at du var flinkt til å synge? Hvordan skulle man svare på noe sånt uten at det ville bli feil. Du skulle aldri gått opp på den scenen. Men det virket som Harry merket hvor ubehagelig du følte deg, for plutselig skiftet han tema. «Hva gjør du her egentlig?» Du gjorde et forsøk på å puste normalt i det du rettet opp hodet og stirret inn i verdens vakreste øyne. Du kunne kjenne at magen boblet, og du måtte smile. Kanskje ikke dette var så dumt allikevel? «Egentlig, så vet jeg ikke helt. Hva med deg, hvor er de andre?» Han smilte tilbake, og du kunne kjenne gleden som spredte seg i hele kroppen nå. «De andre har gått» Du rynket pannen, og han måtte le. «Hva er det?» «Hvorfor er du her da? Jeg mener, hvis de andre har dratt?» Han sluttet å le, og det så ut som han måtte tenke over det selv. «ehm..» Sa han og kremtet. «Jeg, glemte å skrive en autograf». Sa han og kikket usikkert bort på deg. Du fniste. «du glemte å skrive en autograf?» «Ja du vet, etter konsertene skriver vi alltid autografer og sånt og det var en som ikke fikk.» Du kunne høre på stemmen hans at han ikke helt visste hva han snakket om, og ble nysgjerrig«Og hvem var det da?» Det var stille en stund, før han plutselig fanget blikket ditt og hvisket. «Deg». Du kunne kjenne hjertet hoppe over noen slag. «Meg?» Harry nikket, og så plutselig sjenert ut. Som om han angret seg. «Det der ble litt teit» Sa han og sukket.



«Nei, hvorfor det?» Du prøvde å fange blikket hans, men han så stadig ned i gulvet. «Det er bare sånn jeg er, jeg klarer aldri å snakke ordentlig med jenter som deg.» Jenter som deg, hva mente han med det? Men før du fikk spurt kunne dere høre en dør smelle igjen, etterfulgt av raske skritt bortover steingulvet. Du kunne høre panikken i stemmen hennes som vokste for hver gang hun ropte navnet ditt...

 

Vil dere ha mer? Let me know!

Gjesteblogger - Hedda xx


25.11.2011 | 20:46 | Kategori: 1D Historie-1

Bare en liten avstemning:)

Hey hey.

Har tenkt mye fram og tilbake på om jeg skal fortsette med *din favoritt* eller om jeg bare skal ha en karakter. Noen mener det første og andre noe annet, så da måtte jeg bare bestemme meg for noe. Jeg kom fram til at for at historien skal bli best mulig er det lurt med kun en karakter, hvis ikke blir det ikke så veldig detaljert og det kan bli vanskelig å få en god handling. Jeg håper ikke folk syns det er utrolig dumt..men jeg tror nok det blir best i lengden. Men det er jo fem herlige gutter å velge mellom, så da tenkte jeg vi kunne ha en liten avstemning:)

Så, hvem vil du historien skal handle om?

Hvis det ikke blir akkurat din favoritt, så ikke fortvil for det kommer jo flere historier. Og hvem vet, kanskje du skifter mening? Akkurat nå sitter jeg på toget, og her skal jeg bli en god stund til så det er en fare for at det kommer en del to veldig snart:)





Hvem av gutta vil du det skal handle om for denne gang?

Gjesteblogger - Hedda xx

 


24.11.2011 | 21:42 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 1:

 Jeg fikk flere forslag om hvem av gutta det skulle handle om, så bestemte for å prøve med *din favoritt*. Da får alle velge selv hvem det er. Hvis dere syns dette er veldig dumt så si fra, også bestemmer jeg meg for en :)

Enjoy:

Det var alltid så trist med konserter. Du var der, had the best time of your life, men plutselig så var alt slutt. Du hadde sett One Direction live nå, og *din favoritt* hadde til og med blunka til deg. Hvorfor var ikke det nok? Du så bort på *din beste venninne*, som vinket deg til seg. «Er du klar til å dra?» Spurte hun og smilte. «Du kan gå, jeg må bare vente litt.» Du bet deg i leppa. Visste egentlig ikke hvorfor du sa det, men det var noe inne i deg som sa du skulle vente. «Hva mener du? Du kan ikke være her noe lenger nå, vi er nesten de eneste igjen» Hun så seg rundt i den tomme salen. Du visste du burde dra, dere ville jo bli kastet ut snart uansett. Men det var noe.. «Altså, det bare er en ting jeg må gjøre først» prøvde du, men ble avbrutt av *din beste venninne* «*ditt navn*. Hvis det er så utrolig viktig så får du gjøre det da, men jeg gidder ikke å vente på deg.» Så gikk hun, og du kunne høre døren smelle igjen. Du kikket raskt mot døren for å forsikre deg om at du var alene. Men det eneste du kunne se var din egen skygge mot en lukket dør.



Det var en rar følelese å være alene i et konsertlokale. Du kikket opp på scenen, hvor det eneste som sto igjen var mikrofonen.Sakte løftet du seg selv opp på scenekanten, og tok tak rundt mikrofonen. «Hallo?» Hvisket du. Du kunne høre din egen stemme som ett ekko i resten av salen. Du smilte, plutselig var alt så fint. Bare deg og stillheten. Du visste ikke hvor det kom fra, kanskje var det bare hele stemningen. Men plutselig begynte du å synge. Gotta be you, strømmet ut av høyttalerne og du drømte deg bort. Du la ikke en gang merke til at sangen plutselig hadde fått to stemmer..

 

Vill dere ha mer? Let me know!

gjesteblogger-Hedda xx


hits