11.03.2012 | 17:41 | Kategori: 1D Historie-1

I Should Have Kissed You - Del 46 SISTE DEL!

Heey, folkens! Ja. Dette er da den aller siste delen på historien min. Det er også det aller siste innlegget mitt på denne bloggen. Jeg har tenkt mye på det, og funnet ut at jeg ikke har tid til å blogge lenger. Derfor skal jeg slutte å blogge her :(

Det er utrolig trist, for dette har vært noe av det morsomste jeg har gjort. Dere er helt fantastiske alle sammen, og jeg kunne ikke bedt om bedre lesere. Tusen takk for alle kommentarene deres, de har betydd så utrlolig mye for meg.

Julie og jeg planlegger å lage en bok sammen med historiene våre. Så det kan hende det kommer noen inlegg fra meg angående det :)

Tusen takk for en fantastisk blogg tid!! <3


Dere satt på flyplassen og stirret ut på rullebanen. Tenk at du skulle reise hjem allerede! Dere hadde vært i London i noen uker, og det hadde skjedd så utrolig mye. Men det føltes uansett som bare noen minutter. «Hva tenker du på?» Sa Sophie. Du snudde deg mot henne og smilte. «Ikke noe spesielt, bare på hvor bra vi har det.» Hun nikket, og du fortsatte å stirre utover rullebanen. «Jeg kommer til å savne han så veldig.» Fortsatte hun, og en tåre trillet nedover det varme kinnet hennes. Du satte deg tett inntil henne, og la den ene armen rundt skuldrene hennes. «Jeg også.» Dere ble sittende i taushet, mens dere tenkte på de fantastiske kjærestene deres som skulle bli igjen i London. For bare en halv time siden hadde dere tatt farvel utenfor flyplassen, og lovet å ringe eller skype hver dag for å holde kontakten. «Vi får i alle fall snakke med dem hver dag.» Prøvde du, men innerst inne visste du at det ikke var nok. Du kom til å savne de trygge gode armene hans, og det vakre smilet. Øyene, klemmene, kyssene..alt ved Harry var så perfekt. Dere snufset begge to. «Jeg vil bare ikke miste han.» Sa Sophie, og du nikket forståelsesfullt. «Ikke jeg heller.»

 

 En metallisk stemme seg ut av høyttalerne og det var på tide å gå til flyet. Du reiste deg og slang veska over skulderen. «Er du klar?» Sophie reiste deg hun også, og dere begynte å gå mot gaten. Mens dere kom nærmere og nærmere kunne du kjenne hvor mye du faktisk savnet Harry. Du stoppet og pustet tungt. Du kunne gjort alt bare for en siste klem fra han. Plutselig begynte tårene og renne, og du ble stående å gråte mitt i gangen som en annen tulling. «Hei, det går bra. Kom nå.» Sophie så trist på deg, og grep hånden din. Du gikk motvillig etter henne, mens tårene rant som bekker nedover kinnene.



 Dere fant gaten, og stelte dere i kø for å gå på flyet. Plutselig kunne du se noen velkjente krøller hoppe nedover gangen. Hjertet for opp i halsen, og du begynte å løpe mot han. «Harry!» Ropte du og kastet deg i armene hans. Han klamret seg til deg, mens han tørket bort en tåre. «Du må ikke dra fra meg! Jeg kan ikke leve uten deg.» Han så alvorlig på deg mens øynene glitret av tårer. «Jeg vil ikke dra fra deg Harry! Det er det siste jeg vil.» Louis kom løpende opp på siden av dere og stoppet anpusten. «Hvor er Sophie?» Sa han, og du pekte inn mot køen. Han sprang videre og du kunne se Sophie kaste seg i armene hans. «Hvordan kom dere egentlig inn?» Spurte du, og Harry smilte litt. «Vi snek oss forbi vaktene.» Du så skeptisk på han. «Greit da, vi fikk lov siden vi er kjente.» Du ristet på hodet, og ga han en klem. «Vær så snill, ikke dra fra meg.» Ba Harry, og du kunne kjenne at det ikke var noe annet i hele verden du heller ville. «Jeg kan ikke, jeg må tilbake. Hele familien min bor der, og jeg må jo gå på skolen.» Harry sukket, og holdt rundt deg. «Du kan gå på skole her i England, og ha privatlærer med deg når vi er på tour. Familien din kan du se i alle ferier.» Du bet deg litt leppa, mens du stirret inn i de vakre grønne øynene til kjæresten din. Du ville virkelig ikke reise fra han. Flyet deres ble ropt opp en siste gang, og snart ville det dra herfra. «Jeg burde kanskje gå.» Sa du trist, og så fort ned i bakken. Du ville ikke møte det skuffede blikket hans. «*Ditt Navn*, se på meg.» Ba han, og løftet opp haken din med hånden sin. Du så på han, og plutselig visste du hva du skulle gjøre. Du skulle ikke dra tilbake, du skulle bli her med Harry. «Jeg blir her med deg.» Sa du og smilte. Harry smilte, før han lente seg mot deg og dere møttes i et varmt kyss. «Unnskyld å avbryte men..» «Sophie!» Du kastet deg i armene hennes, før dere ble stående å stirre hverandre i øynene. «Vi kan ikke dra tilbake.» Sa du, og hun nikket. «Jeg vet det.» Så tok du hånden til Harry i din, og dere gikk rolig ut av flyplassen.

 

20 år senere

 

 «Mamma!» Loretta kom løpende mot deg. Du fanget henne i luften og ga henne en stor klem.

 



 «Hei vennen, har du hatt det fint i barnehagen?» Den lille jenta nikket, og du satte deg ned på gulvet med henne i fanget. «Pappa dro til butikken for å handle middag.» Sa hun og smilte stort. Hun reiste seg fra fanget ditt, og plukket opp noe fra bordet. «Hva er dette?» Hun satte seg i fanget ditt igjen, og du åpnet boken forsiktig. Et smil bredte seg om munnen din, og du fikk en god følelse da det første bildet lyste mot deg. «Det er et album, fra da pappa og jeg var unge.» Dere ble sittende å se på alle de gamle bildene fra da du og Harry var unge. Du kunne huske dagen da Harry hadde bedt deg om å bli i London som om den var i går. Du kunne høre at ytterdøra smalt igjen, og like etter sto Harry på kjøkkenet med armene fulle av bæreposer. «Hei!» Loretta hoppet bort til han, og han bøyde seg ned for å klemme henne. «Har du hatt en fin dag på jobben?» Spurte du, og Harry satte fra seg posene. «Perfekt som alltid.» Svarte han, og kysset deg kjærlig. «Hva er dette?» Han plukket albumet opp fra gulvet, og dere satte dere i sofaen alle tre. «Jeg husker alt som om det var i går.» Sa han, og du klemte Loretta inntil deg. «Konsertene, bryllupet, da jeg løp etter deg på flyplassen.» Han lo litt, og du følte deg så lykkelig. Tenk at foreldrene dine hadde gått med på la deg bli. Du kunne ikke bedt om en bedre mann enn Harry. «Se så søte vi var.» Sa du, og pekte på et bilde av deg, Sophie, Harry og de andre guttene. «Det er vi fortsatt det.» Han lente seg mot deg, og ga deg et langt kyss. «Æsj!» Loretta løp ut av stuen, og dere ble sittende å le. «Jeg elsker deg *Ditt Navn*.» Sa Harry, og du la deg i armkroken hans. «Jeg elsker deg også Harry, og det vil jeg alltid gjøre.»


Hva syns dere om historien min?

 

Takk for meg! Vi snakkes forhåpentlig vis snart angående boken :)

LOVE YOU folkens <3



POSTED BY: HEDDA


08.03.2012 | 21:43 | Kategori: 1D Historie-1

I Should Have Kissed You - Del 45

Heeey! Denne delen ble desverre litt kort, men jeg har mindre tid en ellers nå. Derfor har jeg bestemt meg for å slutte historien min nå, så dette her er nest siste del :( Det er sykt trist å tenke på hvor lenge jeg faktisk har skrevet på denne historien, og på alle de søte og oppmuntrende kommentarene dere gir meg. Dere er virkelig utrolige. Jeg kjenner igjen mange av navnene deres, og det er utrolig koselig å vite at folk setter pris på det jeg skriver. Men, den måtte jo slutte en gang.


Visste du hvem det var? Herregud, hvem kunne det være. Harry rynket pannen, og så skeptisk på deg. «Vil du virkelig vite det?» Du så på han som om han var en idiot. «Seriøst?» Stønnet du, og han flirte. «Hannah.» Sa han plutselig, og du skvatt til. Hvordan i huleste visste han hvem Hannah var? Hannah var en venninne av deg og Sophie fra skolen, men du hadde ikke snakket med henne på lenge. «Hvordan visste du at jeg kjente henne?» Harry gliste. «Døh, facebook og twitter er ikke så langt unna hverandre altså. Jeg så jo at du var en felles venn.» Han ga deg et fårete smil og du face palmet deg selv. «Serr, jeg visste ikke at hun hadde vært her på konsert en gang.» Sa du. Hun kunne i det minste ha sakt fra til deg at hun var her, hun visste jo det. «Hva gjør vi nå da? Hvordan skal vi fortelle det til Zayn?» Du så trist på Harry, som sluttet å smile og fikk et alvorlig blikk. «Det er det som er problemet, vi kan ikke si det til han.» «Hva!? Vi må jo det.» Nesten ropte du. «Slapp av.» Hvisket Harry og så seg litt rundt i rommet. «Greit da, men det blir din jobb.» Du tok en stor slurk av frappen, mens du prøvde å finne ut en måte å fortelle det til Zayn på. Stakkars, han kom jo til å bli helt knust. «Greit, jeg forteller han det i kveld.» Harry sendte deg et takknemlig smil. «Det er jenta mi det.» Sa han, og reiste seg fra stolen sin. «Skal vi gå tilbake til hotellet?» Du nikket og reiste deg, før du drakk opp det som var igjen i koppen og kastet den. Harry grep hånden din, og dere vandret ut på gaten.

 

 

Dere hadde sittet oppe på rommet til guttene hele kvelden, og bare sett film og slappet av. Det hadde vært en slitsom uke. Du sukket fornøyd, mens du la deg godt til rette i de trygge armene til Harry. Tenk så mye som hadde skjedd på så kort tid. Men det var ingenting du angret på, tvert imot. Du kunne egentlig ikke vært mer lykkelig. «Går det bra jenta mi?» Hvisket Harry, og kysset deg lett på pannen. «Mhm.» Sa du, og nikket. Du kikket bort på Louis og Sophie, som lå og småsnakket i den andre enden av sengen. De var så søte. Du smilte og lente hodet enda nærmere Harry. Han bøyde seg ned og plantet et varmt kyss på leppene dine. En varme spredte seg i hele kroppen din, og du kunne kjenne sommerfuglene i magen som kom hver gang han kysset deg. «Hvordan gikk det med Zayn?» Hvisket han, og du tok en rask titt på Zayn. Han så litt trist ut, men han hadde da tatt det bra. «Det går fint, han tok det bra. Han kunne jo ikke forvente at hun var singel heller.» Harry lo, og du måtte le litt selv. «Jeg elsker deg.» Sa Harry plutselig, og du så drømmende på han. «Virkelig?» Han kysset deg igjen, og du fikk den samme gode følelsen. «Ja.» Du smilte. «Jeg elsker deg også.»

 






Hva syns dere om at det er nest siste del?

Gleder dere dere til å se hva som skjer i den siste?

 

POSTED BY: Hedda


06.03.2012 | 21:14 | Kategori: 1D Historie-1

I Should Have Kissed You - Del 44

Heeey folkens! Først vil jeg bare si TUSEN takk for alle de søte og hyggelige kommentarene. Blir serr rørt jeg! haha <3 Dere er virkelig verdens beste lesere!

 

Jeg la meg ned i sengen igjen, og lukket øynene. «Ok. Vi ses snuppelura mi!» «Hade, søta!» Svarte hun, før hun la på. Jeg ble liggende en stund å høre på pipetonen, før jeg slo av mobilen og la den på nattbordet. I dag skulle jeg fortelle henne det..?


 

Back to you:

 

 Du sa ?hadet? til Sophie, og ble stående å trippe foran hovedinngangen på hotellet. Du hatet å vente, uansett hvor kort ventetiden var. Hva var det Harry ville snakke med deg om? Han virket liksom litt nervøs da han sa det. Kanskje han bare ikke hadde kommet helt over det som skjedde i går, ikke at det var så rart. Det hadde skjedd så mye på kort tid i det hele tatt. Du stirret tomt på bilene som suste forbi, mens du lukket all lyd ute og lot scenene fra i går surre rundt i hodet som en film. I det første øyeblikket hadde du skværet opp med Nathalie, den største bitchen du noen gang hadde kjent. Så hadde Sophie fortalt om søsteren sin. Du ristet på hodet, og så deg forvirret rundt. Hvor ble det av Harry? Plutselig kunne du kjenne to par myke varme hender snike seg rundt midjen din, og Harry ga deg en god klem bakfra. «Hei jenta mi, sorry at det tok litt tid.» Du smilte, og tok hånden hans i din. «Det går bra.» Løy du, og dere begynte å gå hånd i hånd ned mot Starbucks. På veien fikk dere flere blikk, men dere brydde dere ikke. Akkurat nå var det bare dere to, i deres helt egen lille boble. Du smilte lykkelig mens du kikket bort på Harry. Han smilte varmt og klemte hånden din. «Fikk dere shoppet noe fint da?» Spurte han, og et øyeblikk sprakk boblen. Du kunne kjenne sommerfuglene som begynte å flakse i magen med en gang du tenkte på møtet med Cher i dag. «Vi møtte Cher, hun sier vi skal lage en sang sammen.» Sa du stolt, og Harry flirte. «Ikke le, det er sant!» Sa du irritert, og Harry hevet hendene over hodet. «Jeg tror deg, jeg tror deg. Ikke skyt.» Du geipet til han, før han grep hånden din igjen og ledet deg inn på Starbucks. «Finn et bord du, så skal jeg kjøpe kaffe.» Du nikket, og fant et lite bord innerst i et hjørne av cafeen.

 Etter en liten stund kom Harry tilbake med to herlige frappeccinoes, og han satte dem elegant på bordet.



 «Så, hva var det du ville snakke med meg om?» Sa du, og Harrys ansikt ble stramt. Hva var det som var så ille? Du fikk en uggen følelse i magen. Som du hadde fortalt deg selv tidligere, det var nok problemer nå. Du ville bare nyte resten av ferien sammen med den herlige kjæresten din. Harry kremtet litt før han bøyde seg mot deg. «Du vet du fortalte om Zayns dameproblemer, sant?» Du kremtet, og smilte skjevt. «Joda, hvordan det?» Var det dette han ville snakke med deg om? Du måtte nesten le. «Jo, jeg har funnet ut hvem det var.» Du lente deg enda lenger over bordet, og kysset han lett på nesen. «Hvem da?» Sa du ivrig, mens du satte deg tilbake i stolen og tok en liten slurk av kaffen.

 

 «Oj, shit!» Utbrøt du, og flere blikk snudde seg etter deg. ?Harry begynte å le, og du stakk tungen ut i den varme luften. «Hjejne fjyys.» Sa du, og Harry lo enda mer. «Du hva for noe?» Du så dumt på han. «Hjerne frys.» Sa du igjen. «Å, ja jeg glemte å si at det var isbiter i iskaffen din.» Harry flirte og du geipet til han. «Men hvor var vi, hvem er det?» Han kremtet litt, og lente seg mot deg igjen. «Det var på den samme konserten som du sang på, han sluttet aldri å snakke om øynene hennes! Han hadde bare vinket til henne fra senen.» Han stoppet og tok en slurk av kaffen sin. Du veivet utålmodig med armene for å få han til å fortsette. «Og?» Harry satte fra seg koppen og svelget. «Og, jeg har funnet henne på twitter!» Du smilte glad. «Så bra! Da kan vi jo kontakte henne da, få henne til å komme hit og overraske Zayn.» Men Harry så ikke like glad ut, hva var det som var så dumt? «Hva er det? Er du ikke glad på hans vegne.» Spurte du, og Harry nikket. «Så klart er jeg det, det er bare.» Nå var du lei av de pausene hans. «Bare hva da!» Sa du, og Harry stirret tomt på den andre siden av rommet. «Hun har allerede kjæreste, og jeg tror du vet hvem det er..»


Hvem tror dere det er?

Hva syns dere om historien så langt? Har en slags overraskelse til dere snart, ikke forvent noe veldig stort altså. Men jeg syns i alle fall det er litt kult :)

 

Vil dere ha mer?

 

POSTED BY: Hedda

 

 


05.03.2012 | 21:18 | Kategori: 1D Historie-1

I Should Have Kissed You - Del 43

Heey! Beklager så mye at det kommer så lite deler fra min kant nå for tiden, men jeg har den samme gamle unnskyldningen fortsatt. Den lille tiden jeg har av fritid bruker jeg på å blogge vanlig, altså nyheter og sånt om guttene. Det er jo ganske viktig det og, sant? Men jeg prøver å skrive så ofte jeg kan, og håper at det blir mer tid snart. Nå kommer i alle fall Del 43, så Enjoy! :D

 

Dere ble stående å studere hverandre en stund, før Sophie plutselig begynte å smile. «Du, vi har jo samme størrelse sant?» Du nikket. «Hva om vi spleiser på en, også kan vi bytte på å bruke den!» Du facepalmet deg selv, og lo. «Smart idè, at vi ikke tenkte på det før.» Dere lo litt, og begynte å gå mot prøverommene da en velkjent stemme snakket til dere. «*Ditt Navn*? Sophie, er det dere?» Du snudde deg og stirret rett inn i øynene på selveste..




 

«Ohmigod!» Du holdt deg for munnen og kvalte et lite hyl. Sophie så på deg med store øyne, og du måtte tvinge deg selv til ikke å hoppe i taket. «Ehm, ja. Hvordan vet du hvem vi er?» Du fortsatte å stirre målløst på henne, og det bredte seg et stort smil om leppene hennes. «Så klart vet jeg hvem dere er! Jeg har da sett bilder av dere og guttene i flere magasiner.» Du nikket stille, og prøvde å samle tankene. Her sto du og snakket med Cher Lloyd! En av de kuleste personene i hele verden, og hun visste hvem du var. Du hadde alltid sett opp til Cher, hun var så original og brydde seg ikke om hva folk syntes om henne. Det var fra hennes antrekk du hadde tatt inspirasjon til mange av dine egne antrekk, og ellers alt ved musikken hennes var bare rått.




«Hva gjør du her?» Spurte du, og Sophie så dumt på deg. Herregud, hvorfor spurte du om det? Nå måtte hun tro at du var helt dum, selvfølgelig var hun på shopping. Du rødmet litt, men Cher bare smilte. «Jeg var ute med kjæresten min, men han måtte et annet sted så jeg tenkte å shoppe litt før jeg dro hjem.» Du smilte fra øre til øre, dette var så kult. «*Ditt Navn* er så stor fan av deg!» Glapp det ut av Sophie, og du stirret strengt på henne. Hvorfor måtte hun si det? Sophie trakk på skuldrene og nikket mot Cher. «Virkelig? Jeg syns det er så rart å tenke på at jeg, dere vet. Er kjent.» Du nikket igjen, du visste hvordan den følelsen var. Det var rart å bli kjent igjen på gaten, noe dere hadde blitt oftere og oftere. «Så jeg hører du liker å synge? Eller, jeg så faktisk en video på YouTube.» Hun smilte enda bredere, og du måpte enda dypere. «Kanskje vi kunne finne på noe en dag? Bare oss jentene, hadde vært så kult å lage en låt sammen eller noe sånt.» Du stirret på Cher, så på Sophie og så på Cher igjen. Var hun seriøs nå? Ville hun lage en sang med dere, dette var for godt til å være sant. «Så klart, det hadde vært kjempe kult!» Sa du ivrig, og smilte fornøyd. «Så bra! Her er nummeret mitt, så snakkes vi senere i uka?» Du tok imot lappen med nummeret på, og stirret vanntro på det. «Det gjør vi.» «Ha det da jenter, hyggelig å møte dere.» Cher vinket før hun gikk rolig ut av butikken. Øyeblikket etter at hun hadde lukket døren bak seg begynte du å hyle. «Herregud, kan du fatte hva som nettopp skjedde?» Hylte du, og Sophie himlet med øynene. Hun hadde aldri vært like begeistret for Cher som deg. «Ta det rolig da, det blir sikkert gøy.» Du so henne løst i skulderen. «Gøy? Det kommer til å bli rått.» Hun lo litt, og du fortsatte å hoppe rundt. «Skal vi gå og kjøpe kjolen eller?» Sophie viftet med den nydelige lille blå kjolen foran øynene dine, og du prøvde å samle tankene mens dere gikk mot kassen for å betale.

 

Harrys synspunkt:

 

Jeg satt og stirret i veggen mens jeg knuget mobilen i hånden. Det hadde tatt lang tid å fordøye alt som hadde skjedd i går, og nå ville jeg bare snakke med *Ditt Navn*. Jeg gledet meg sånn til hun kom hjem, og vi kunne sette oss ned og snakke ut. Det var en av de tingene jeg likte så godt ved henne. At vi kunne snakke så åpent om alt mulig. Jeg slapp meg ned på senga og lot mobilen falle ut av hånden. Jeg lukket øynene og lot tankene virre rundt.

 

Plutselig begynte mobilen å ringe, og jeg slo brått øynene opp igjen. Jeg kunne kjenne smilet om munnen med en gang jeg så navnet hennes lyse på displayet, og jeg trykket svar med en gang. «Heey, hvordan går det?» Sa hun, og jeg måtte smile enda mer av den søte stemmen hennes. Hun virket så glad, og det gjorde meg i bedre humør også. «Bra, sitter på hotellet. De andre et på Starbucks.» Det ble stille en stund, og jeg kunne nesten høre at hun rynket pannen i den andre enden. «Går det bra med deg? Hvorfor er du ikke med de andre.» Pusten hennes hadde blitt helt rolig, og jeg skjønte at hun hadde stoppet helt opp. Jeg kunne høre Sophie hviske noe, men ikke hva. «Nei da, jeg har det fint. Er bare så mye å fordøye fra i går så jeg trengte litt tid for meg selv.» Pusten hennes gikk fortere igjen, så hun hadde tydeligvis begynt å gå. «Skjønner. Vil du jeg skal komme opp?» Jeg måtte smile enda mer, hun var så søt. «Det går fint, men kanskje vi kunne stikke en tur på Starbucks senere i dag. Bare oss to?» Du holdt pusten ett sekund, mens du ventet på svar. «Klart det! Noe spesielt du vil snakke om?» Jeg beit meg litt i leppa, mens jeg tenkte meg om. Skulle jeg fortelle henne det nå? Nei, jeg ventet til senere. «Kanskje det, men mest vil jeg bare være sammen med deg. Jeg har savnet deg sånn i dag.» Hun fniste litt. «Jeg har savnet deg og, selv om vi bare har vært borte noen timer da.» «Det er nok for meg.» Svarte jeg, og jeg kunne høre hvordan ansiktsuttrykket hennes formet seg til et eneste smil. «Vi er tilbake på hotellet snart, så vi kan dra ut da. Ok?» Jeg la meg ned i sengen igjen, og lukket øynene. «Ok. Vi ses snuppelura mi!» «Hade, søta!» Svarte hun, før hun la på. Jeg ble liggende en stund å høre på pipetonen, før jeg slo av mobilen og la den på nattbordet. I dag skulle jeg fortelle henne det..

 


 Sorry litt lite bilder, men bildeopplastningen sluttet å virke :(

 

Hva tror dere det er Harry vil snakke med deg om?

 

Vil dere ha mer? Lemme know :D

 

POSTED BY: Hedda

 


27.02.2012 | 21:15 | Kategori: 1D Historie-1

I Should Have Kissed You - Del 42

Heeey! Fikk tid til å skrive i dag, så da ble det jaggu en del til på dere! :D Tuuuuusen takk for verdens søteste kommentarer, dere gir meg så mye mer lyst til å skrive! <3

 


«*Ditt Navn*! Du må ståååå opp!» Du skvatt til og åpnet øynene. «Helluu syvsover!» Sophie hadde satt seg oppå deg, og nå stirret hun på deg meg et skøyeraktig smil. Du gjespet høy og lenge, før du gned søvnen ut av øynene. «Hvor mye er klokka?» Mumlet du mens du så deg forvirret rundt i hotellrommet. «Mye nok til at du burde stå opp.» Fortsatte hun og dro litt i deg. «Kom igjen da! Du skal være med meg på shopping i dag.» Du stønnet litt før du skjøv Sophie av deg og satte føttene varsomt ned på det kalde gulvet. «Hvordan går det?» Sa du og begynte å rote rundt i kofferten din etter noe å ha på. «Hva mener du?» Sophie satt fortsatt i senga de, og nå stirret hun på deg med store dådyrøyne. Du stoppet opp og så dumt på henne. «Husker du ingenting av hva som skjedde i går eller?» Sophie strakte armene i været, før hun slapp seg ned på madrassen. «Å, det er jeg ferdig med. Det jeg trenger nå er en skikkelig shopping runde med min beste venninne!» Du smilte til henne og ristet litt på hodet. Den jenta var virkelig noe for seg selv, det var vel noe av det du likte så godt ved henne. Du begynte å kle på deg mens Sophie satt og nynnet rolig på en velkjent sang. Plutselig spratt hun opp og begynte å løpe rundt i rommet med armene ut til siden. «Do I sound like a helicopter?» Sa hun mens hun fløy rundt, og lagde noen voldsomme *brrrr-e* lyder. Du facepalmet deg selv, mens du lo av synet. «Wow, du ser bra ut! Skulle ønske jeg turte å kle meg som deg.» Hun stoppet og studerte deg opp og ned. Du smilte enda bredere, og tok en kikk på deg selv i helfigur speilet. Jammen så du bra ut.




Hvis det var noe du faktisk var litt stolt over ved deg selv, var det stilen din. Du hadde alltid hatt din egen stil, og den funket tydeligvis bra også. «Takker, ser ikke så verst ut du heller da.» Sa du og gjorde en liten piruett. Sophie fniste og fant fram vesken sin. «Skal vi gå eller?» «Japp, skal bare sende en melding til Harry. Fikk du snakka med Louis forresten? Han var skikkelig lei seg stakkar.» Du måtte smile litt ved tanken på hvordan Louis hadde reagert i går, og Sophie smilte hun også. «Vi fikk snakket en god stund, så alt er bra.» Du tok opp mobilen din, og tekstet Harry at du ble borte noen timer. «Flotters, da går vi da.»

 

Dere forlot hotellet og begynte å vandre nedover gata. «Noe spesielt du skal ha?» Spurte du, og fulgte blikket til Sophie. Det stoppet på en utstillingsdukke i et digert glass vindu, og dere stoppet for å beundre det. «Den der tenkte jeg.» Sa hun, med øynene fortsatt klistret på dukken. Det var en liten lyseblå kjole, med korte armer og egentlig var den bare ubeskrivelig søt. «Ikke hvis jeg kjøper den først!» Sa du, og i samme sekund rev dere blikket vekk fra kjolen og styrtet inn i butikken. «Du våger ikke!» Skrek Sophie, men stoppet brått da hun oppdaget at halve butikken stirret sjokkert på henne. Hun rødmet, og du kvalte en liten latter. Noe som var ganske vanskelig. Så løp dere videre, og rev til dere hver deres kjole. «Vi får se hvem som kler den best da.» Sa Sophie, og du nikket. Dere gikk tause mot prøverommene, og du krysset fingrene for at den ville passe deg best. Du hang fra deg kjolen, og begynte å kle av deg dine egne klær. «Vedder på du kler den best.» Hørte du Sophie si fra et annet prøverom, og du smilte litt. Så hun var i det humøret altså. «Vi får nå se på det da.» Sa du, og dro den lille kjolen over hodet. «Kan du sippe meg opp?» Spurte du, og akkurat da åpnet forhenget seg. Sophie fikk store øyne. «Åh, var det ikke det jeg tenkte. Du kler jo alt.» Du fniste, litt og snudde ryggen til henne. «Sipp meg opp da, og så må jeg få se ordentlig på deg.» Hun gjorde som du sa, og dere gikk ut av prøverommet for å studere hverandre og dere selv i et større speil. «Du er så søt i den kjolen Soph!»




Sa du, og mente det. Hun så ut som verdens nydeligste Alice in Wonderland og du ble usikker da du så deg selv. «Sier du! Den sitter jo perfekt på deg.» Dere ble stående å studere hverandre en stund, før Sophie plutselig begynte å smile. «Du, vi har jo samme størrelse sant?» Du nikket. «Hva om vi spleiser på en, også kan vi bytte på å bruke den!» Du facepalmet deg selv, og lo. «Smart idè, at vi ikke tenkte på det før.» Dere lo litt, og begynte å gå mot prøverommene da en velkjent stemme snakket til dere. «*Ditt Navn*? Sophie, er det dere?» Du snudde deg og stirret rett inn i øynene på selveste?


Oooh, hvem tror dere det er? Vil dere ha mer?

 

Forresten så ble jeg replied av Liam på twitter i dag! Vil si at han svarte på tweeten min, hoho. Føte for å dele det med dere søtinger siden jeg ble så glad!

 

POSTED BY: Hedda

 

 


26.02.2012 | 20:08 | Kategori: 1D Historie-1

I Should Have Kissed You - Del 41

Heeey! Tusen, tuden takk for alle de søte kommentarene dere gir meg. Setter så stor pris på det at dere aner ikke. Dere er virkelig verdens beste lesere! Derfor bestemte jeg meg for å skrive enda en del til dere i dag :) Kanskje ike den mest spennende men...Håper dere liker den! <3

Du sendte meldingen, før du puttet mobilen tilbake i veska og snudde deg mot Zayn. «Hva var det du ville snakke med meg om?»..


 

Zayn så nervøst på deg, og bet seg litt i underleppen. «Altså, lover du og ikke le av meg?» Av en eller annen grunn begynte du å slappe litt av med en gang han sa det, kanskje det ikke var så farlig. Du smilte stort, og Zayn så enda mer nervøs ut. «Jeg lover.» Han trakk pusten før ordene rant ut som en foss. «Jegmøtteenjenteogjegersuperforelsketmenjegvetikkehvemhuner.» Du begynte å le, ikke fordi det han sa var morsomt. Men fordi du ikke skjønte bæret av hva han hadde sakt.



«Du lovet ikke å le» Sa Zayn og så irritert på deg. «Sorry, men jeg skjønte ikke hva du sa. Kan du si det igjen, litt saktere?» Han stønnet før han sa det igjen. «Jeg møtte en jente, og jeg ble superforelska. Men jeg vet ikke hvem hun er!» Han sukket litt, og du la en trøstende arm rundt han. «Slapp av Zayn, vi skal nok finne henne. Når vi har kommet tilbake til hotellet skal jeg hjelpe deg, og vi skal ikke gi oss før vi finner henne. Deal?» Zayn nikket, og smilte. «Deal.» Dere ble sittende en stund, før Zayn hoppet ned fra vasken og du gjorde det samme. «På tide å gå tilbake.» Han viste vei ut, og du rettet litt på kjolen før dere åpnet døren og musikken strømmet ut.

 

Zayns synspunkt:

 

Det føltes godt å ha *Ditt Navn*, hun var som en slags søster for meg. Alltid når det hadde skjedd noe, eller jeg trengte hjelp var hun der for meg. Og jeg for henne. Jeg smilte og fulgte etter henne inn i folkemengden. «Jeg må prøve å finne Harry!» Skrek *Ditt Navn*, og jeg nikket. Vi banet oss vei igjennom de dansende gjestene til vi kom midt ute på dansegulvet. «Der er han!» Sa jeg, og pekte mot Harry, Niall, Liam, Louis og Danilelle som sto og danset. Hun lo, og vi skyndte oss bort til dem. Jeg håpet at *Ditt Navn* hadde rett. At vi skulle finne henne. Jeg hadde møtt henne på en konsert for noen uker siden, og etter det hadde jeg ikke klart å slutte å tenke på henne. Virkelig bra jeg hadde *Ditt Navn* nå.

 

Back to You:

 

Dere fikk banet dere vei fram til de andre, og du kastet deg i armene til Harry. «Heey!» Sa han, og svingte deg rundt. «Hvor har dere vært?» Han nikket mot Zayn, som sto litt for seg selv og så ut som han tenkte på noe veldig viktig. Du smilte stort mens du lente deg nærmere Harry. «Zayn har litt dameproblemer, trengte litt hjelp.» Harry nikket forståelsesfullt, før han blunket til deg. «Skjønner.»

Dere danset en stund, før Harry trakk deg med bort fra dansegulvet. «Vil du ha?»



Han skjenket litt drikke fra en stor bolle over i et glass, før han rakte det til deg. «Takk.» Du tok en slurk av det rosa vannet, og rynket på nesen. Herregud så søtt! «Hvor ble det av Sophie?» Spurte Harry, og tok en slurk av sitt eget glass. «Hun, måtte hjem.» Sa du raskt. Det var nok best å la henne fortelle det selv, om hun hadde lyst. «Ble litt sliten.» Harry satte fra seg glasset og grep hånden din. «Skjønner. Kanskje på tide at vi drar hjem også?» Du nikket, og kysset han for på munnen før dere gikk tilbake til de andre. «Vi drar hjemover nå, blir dere med?» Louis stoppet brått, og så skremt på deg. «Ohmigod, hvor er Sophie?!» Du lo litt av den plutselige bevegelsen hans. «Hun dro hjem.» Louis så ut som han skulle begynne å gråte, før han dro med seg både deg og Harry. «Jeg blir med hjem, med en gang, Fatter dere hvor slem jeg er? Jeg har ikke en gang ringt henne!» Harry smilte til deg og himlet med øynene, mens dere ble dratt ut på gaten. «Taxi!» Ropte Louis og veivet med armene. «Det er et nødstilfelle!!» En taxi stoppet foran dere, og dere skyndte dere inn. Det ble godt å få snakket litt ordentlig med alle sammen i morgen, spesielt Sophie og Nathalie. Men nå ville du bare sove..


 

Vil dere ha mer??

om dere er flinke til å kommentere skal jeg skrive ASAP ;) Forhåpentlig vis i morgen, men er ikke helt sikkert.

 

POSTED BY: Hedda


26.02.2012 | 18:14 | Kategori: 1D Historie-1

I Should Have Kissed You - Del 40

Heeey folkens! Sorry for lite oppdateringer på historien, men jeg har så lite tid. Prøver å få skrevet så ofte som mulig, og skal prøve å bli litt flinkere til å oppdatere :)

«Søsteren min døde!» Hørte du Sophie rope etter deg idet du begynte å gå, og du stanset brått i det du hørte henne falle i bakken..


«Sophie!» Skrek du mens du styrtet ut i gangen. Du kastet deg på knærne foran henne, mens du dro henne opp på fanget ditt. Kroppen hennes ristet, og du prøvde å roe henne ned. «Hva mener du? Du har da ingen søster.» Hvisket du beroligende mens du strøk henne rolig over ryggen. Sophie så på deg med et slørete blikk, mens hun prøvde å holde gråten inne. «Du husker jeg fortalte at mamma var gravid?» Hulket hun, og du kunne kjenne gråten presse på bak øyelokkene med en gang hun sa det. Sophie hadde alltid vært enebarn, og hun hadde blitt så glad da moren ble gravid. «Det var en jente, men hun døde rett før fødselen.» Du reiste deg forsiktig opp, før du dro Sophie opp fra gulvet og hjalp henne inn på dame toalettet.

 

Harrys synspunkt:

 Hvor ble det av *Ditt navn*? Hun og Nathalie hadde gått ut for å stelle seg etter å ha skværet opp, men så kom bare Nathalie tilbake. Jeg kikket nervøst bort på de andre som sto og danset sammen med noen randome fans. «Skjer a?» Louis dultet meg i skulderen, mens han så spørrende på meg. «Jeg vet ikke, *Ditt Navn* kom jo aldri tilbake. Kanskje jeg bør gå og se etter henne?» Louis tenkte seg om før han svarte. «Hun er mest sannsynlig sammen med Sophie, hun er heller ikke her.» Han så seg rundt i rommet for å være helt sikker, før han trakk på skuldrene. «Sikkert noe jente greier.» Jeg sukket. Kanskje Louis hadde rett, at det var best å la henne være alene. Men jeg ville jo vite om det hadde skjedd noe, hvordan hun hadde det. Jeg så meg rundt i rommet, på alle menneskene som danset tett på dansegulvet eller sto og pratet høylytt med hverandre.



Alle så lykkelige ut, alle bortsett fra meg. Jeg måtte smile litt av Niall som gjorde noen fiffige moves på dansegulvet, men av en eller annen grunn fikk jeg ikke lyst til å joine. Det var så rart. Vanligvis elsket jeg å feste, men nå som *Ditt Navn* ikke var her virket det ikke så fristende lenger. «Går det bar eller?» Nå hadde Liam kommet bort, og både han og Danielle så bekymret på meg. «Joda, jeg er bare så bekymret for *Ditt Navn*. Hun har ennå ikke kommet tilbake.» Liam smilte og klappet meg lett på skulderen. «Slapp av, hun kommer snart tilbake. Hun er sikkert bare sammen Sophie og snakker ut om Nathalie, de har jo hatet hverandre lenge slik jeg så det.» Jeg prøvde meg på et lite smil. Kanskje de hadde rett, hun kom sikkert snart tilbake. Jeg var bare så redd for å miste henne. Jeg hadde aldri møtt noen som *Ditt Navn* før, og tanken på å leve uten henne var uutholdelig. «Kom, så stikker vi bort til Niall og Louis.» Liam pekte mot de to guttene som rocket løs på dansegulvet, og Harry fulgte etter. «Vet du hvor Zayn er?» Spurte Liam plutselig, og jeg oppdaget at jeg ikke hadde sett han på en stund. Etter vi hadde snakket med de tre jentene, og festen hadde startet hadde han forsvunnet. Jaja, han kommer sikkert snart tilbake.

 

Back to you:

 Sophie lente seg mot vasken før hun blåste vekk håret fra øynene, og så trist inn i sitt eget speilbilde. «Her.» Du rakte henne litt papir, og hun snøt nesen. «Takk.» Sa hun grøtet, før hun fylte vasken. Hun fylte hendene med kaldt vann og vasket ansiktet flere ganger før hun tørket det bort. «Sorry, det var ikke meningen å bli så sur i stad. Men alt skjedde på en gang.» Hun prøvde seg på et lite smil, og du smilte tilbake. «Jeg skjønner deg godt, det er ingenting å unnskylde for.» Dere sto tause en stund før det banket på døren. Sophie så rart på deg, og du trakk på skuldrene. Hvem banket på for å gå på do, det var da ikke særlig normalt? «Eh, kom inn?» Sa du, og døren åpnet seg forsiktig. Et velkjent ansikt kikket forskrekket inn, før han kom helt inn i rommet. «Så det er sånn det ser ut på jentedoen. Har alltid lurt på det.» Zayn flirte litt, før blikket hans ble alvorlig igjen. «Hva gjør du her? Er ikke du på festen.» Zayn skar en grimase, før han satte seg på vasken. «Joa, men jeg lurte på hvor dere var. Dere kom jo aldri.» Du måtte smile. Selv etter alt som hadde skjedd passet han fortsatt på deg, nesten som en storebror.

«Jeg tror jeg drar tilbake til hotellet.» Sa Sophie og beveget seg mot døren. «Skal jeg bli med deg?» Sa du kjapt, og hun stanset litt. «Nei, nei. Bli her. Jeg trenger litt tid alene, også vil jeg gjerne snakke med mamma.» Du nikket. «Skjønner, gå du så skal jeg ringe etter en taxi.» «Takk.» Sophie forsvant ut døren, og du ringte etter en taxi med en gang.

Da du var ferdig satte du deg ved siden av Zayn. «Skal vi gå tilbake eller?» Sa du og så spørrende på han. Zayn åpnet munnen, men lukket den igjen. Det var tydelig at det var noe han ville si. Du stirret på han, og han åpnet munnen igjen. «Det, det er noe jeg må snakke med deg om..» Han så ned i bakken, og du fikk en urolig følelse i magen.



Det var da nok vanskeligheter nå? «Å?» Han så på deg, men før han rakk å fortsette plinget det fra mobilen din. «Sorry, må bare sjekke.» Sa du, og fisket mobilen opp fra veska. Det var fra Harry:

-Hey søta, hva skjer? Blir urolig for deg, vil du at jeg skal komme noe sted? Call me ASAP!!

 

Du måtte smile. Han var så søt når han ble urolig. Du kjente Harry godt, han gikk aldri glipp av en god fest. Men nå var det tydeligvis noe annet. Du trykket på svar, før du skrev en rask melding tilbake.

-Alt er ok, måtte snakke med Soph. Kommer snart tilbake, så gidder ikke ringe nå. Ses snart søta!

Du sendte meldingen, før du puttet mobilen tilbake i veska og snudde deg mot Zayn. «Hva var det du ville snakke med meg om?»..


Vil dere ha mer??

Dere som ikke har lest fra begynnelsen, og som gjerne vil. Scroll ned på siden til dere kommer til Kategorier, og trykk på "1D Historie-1". Jeg vet det er en del annet på toppen, og litt av en anne historie men hvis dere balr heeeelt nederst så finner dere de første delene :)

POSTED BY: Hedda


15.02.2012 | 22:13 | Kategori: 1D Historie-1

I Should Have Kissed You - Del 39

Heeey, sorry for lite blogging fra min side i dag men jeg har en prøve i morgen som jeg måtte øve på :) Men her kommer i alle fall en ny del! ENJOY <3

«Vi fikser dette, ok?» Du smilte og ga henne en klem. «Hva faen!?» Du skvatt rundt og stirret rett inn i verdens skumleste blikk?

 


 

«Sophie» Stammet du, og la en beskyttende arm rundt Nathalie. Sophie la armene i kors, og stirret trassig på deg mens hun blåste et lite hårstrå vekk fra øynene. «Ja.» Nathalie vred usikkert på seg, mens hun åpnet munnen uten at en lyd kom ut. Du kremtet litt. «Jeg tror det er best at vi snakker litt sammen.» Sa du, og slapp Nathalie. «Bare oss to.» Sophies blikk mildnet litt, og hun slapp armene ned langs siden og lot dem dingle. «Kanskje du kan?» Sa du til Nathalie, og hun nikket før hun åpnet døren og gikk in til de andre. Døren smalt igjen, og Sophie så tomt på deg. «Hva var det der for noe? Jeg trodde vi hatet henne, har du glemt alt hun har gjort mot oss eller?» Hun sukket og satte seg ned langs veggen med beina trukket opp inntil seg.



Du satte deg ved siden av henne, og begynte å fikle med hendene dine. «Da jeg gikk for å se om jeg hadde glemt mobilen min støtte jeg på Harry. Og han gråt..» Du stoppet litt og trakk pusten dypt. Bildene du fikk i hodet av Harrys blikk og tårene hans fikk deg til å ville gråte. Sophie stirret ned i bakken, og ventet på at du skulle fortsette. «Han fortalte at hun hadde kysset han, og jeg gikk inn for å..du vet, kjefte på henne. Men så fant jeg henne gråtende inne i et kott.» Sophie flirte litt. «Det skulle jeg gjerne sett ass.» Du stønnet. «Hør da Sophie, hun er ikke som vi har trodd.» Sophie reiste seg brått. «Så du skal bare drite i det da? Alt det hun har gjort!» Du så trist på henne, og prøvde å forklare hva som hadde skjedd. Du fortalte alt Nathalie hadde sakt, og håpet at Sophie ville forstå.

 

«Hva nå?» Sa Sophie da du var ferdig. Hun sto fortsatt og så på deg som om ingenting hadde skjedd. Hvordan kunne hun hate Nathalie så mye? Selv etter at hun hadde hørt begrunnelsen for alt hun hadde gjort, så brydde hun seg ikke. «Hørte du ikke hva jeg sa?» Sa du og stelte deg foran henne. «Jeg gjorde det, men jeg skjønner ikke hvordan du kan tilgi henne så lett?» Du skjønte ikke hva hun mente. Nathalie hadde jo innrømmet alt sammen, hvorfor kunne dere ikke bare gå videre? «Vet du hva, bare drit i det.» Sa du og sukket mens du begynte å gå mot døren. «Så nå er det jeg som er skurken, hva?» Sa Sophie frekt, og du snudde deg og så på henne gjennom et slørete blikk fullt av tårer. «Nei, men jeg trodde du ville forstå» Sophie ble stille og så ned i bakken. Du snudde og klamret deg til dørhåndtaket. Hvorfor skulle alt være så vanskelig? Hvorfor kunne hun ikke bare forstå, du ville ikke velge mellom henne og Nathalie. Det ville jo alltid blitt Sophie, men allikevel. Du sukket og åpnet døren. «Vent da..» Du slapp dørhåndtaket og snudde deg mot Sophie igjen, hun så usikkert på deg og en tåre trillet ned langs det varme kinnet hennes. Hun tørket den raskt bort, men du hadde allerede sett det. «Hva er det.» Sa du mens du lot tårene strømme ned fra de allerede innsmurte øynene, du kunne ikke forstå at det fortsatt var mer vann igjen. «Jeg..jeg, vet ikke.» Sophie sukket, og du snudde deg vekk fra henne igjen. Hva var vitsen egentlig, hvorfor oppførte hun deg sånn? Du tok et skritt inn av døren, og kunne høre at guttene hadde startet feste allerede. Brystet banket, og du hadde mest lyst til å dra hjem. Du dro et lite lommespeil opp fra lomma, og gned vekk den verste sminken før du trakk pusten dypt. «Søsteren min døde!» Hørte du Sophie rope etter deg idet du begynte å gå, og du stanset brått i det du hørte henne falle i bakken..

 


 

Den ble litt kort, men det var det jeg fikk tid til. Er vel bedre enn ingenting? ;)

 

vil dere ha mer? Da må dere være flinke å kommentere ;)

 

POSTED BY: Hedda

 

 




13.02.2012 | 21:26 | Kategori: 1D Historie-1

I Should Have Kissed You - Del 38

Hey, hey! Jeg har tenkt å begyne på historien min igjen! Det er sikkert en del av dere som ikke har lest starten, men da kan dere bare bla ned på siden til dere kommer til kategorier, klikke på 1D Historie-1 og bla neover til dere finner del en av denne historien. Nå er dere vel glad! To historier på denne bloggen nå framover ;) Min kommer riktignok ikke så ofte, men Julie skrover jo kjempe ofte så det er bra! Håper dere fortsatt er interresserte da :) Her er forje del, bare for å friske opp litt. Neste del kommer veldig snart.

Jeg har bestemt meg for å kalle historien for: I Should Have Kissed You fra nå av, bare så det ikke blir noe surr :)

«Jeg vet at det ikke er sant, jeg bare klarte ikke å være der lenger også..» Han slapp deg, og du stirret på han. «Også..» Du prøvde hjelpe han på vei, og viste med hånden at han skulle fortsette. «Hun, kysset meg..»


 

Du frøs til. «Hun hva?» Du sank sammen på gulvet igjen, og la hodet i hendene. Hvordan kunne hun gjøre dette mot deg, og mot Harry? Harry satte seg raskt ned ved siden av deg, og strøk deg fort og forsiktig opp og ned over ryggen. «Jeg kysset ikke tilbake, jeg lover deg. Du vet jeg aldri ville kysset noe andre en deg..» Du stanset munnen hans med et lite kyss, og han ble stille. «Jeg vet det Harry, jeg skjønner bare ikke hvordan hun kan gjøre noe sånt mot oss.» Du sukket, og reiste deg sakte. «Hvor skal du?» Spurte Harry, og så nervøst opp på deg. «Snakke med henne så klart, hun skal ikke komme så lett ut av dette.» Harry nølte litt, men ga opp. «Jeg blir med deg.» Sa han isteden, og du hjalp han opp på beina. Hånd i hånd gikk der inn til resten av guttene, som satt og småpratet med tre andre jenter. Alle ble stille da dere kom inn, og dere stelte dere midt i rommet. «Hvor er Nathalie?» Sa du stramt, mens du knuget hånden til Harry. Niall pekte mot en annen dør, mens han smilte trist til deg. Hvorfor hadde hun godt ut? Det lignet ikke akkurat henne å gjemme seg når hun hadde en sjans til å yppe med andre. Du slapp Harry, og gjorde tegn til at han skulle sette seg med de andre. «Jeg tror det er best at jeg snakker litt med henne alene først.» Harry nikket forståelsesfullt på hodet og kysset deg lett på kinnet før han satte seg ved siden av Louis.

 

Du gikk sakte mot døren Niall hadde pekt mot, mens du prøvde å forestille deg hva som ville skje når du åpnet den. Du lot hånden gli lett over håndtaket, før du lukket øynene og åpnet døren. «Nathalie?» Sa du forvirret, mens du prøvde å finne henne i det lille rotete rommet. Det så ut til å være et slags kott, med kun en sliten lampe som hang ned fra taket og laget et dempet gråskjær i rommet.

 

«Her borte.» Hørte du en spak stemme svare borte fra en krok, og du antok at det var Nathalie. Ikke det at du hadde hørt stemmen hennes på den måten før. Du gikk mot lyden av stemmen hennes, og skvatt til da et spøkelses lignende ansikt snudde seg mot deg. «Oi» Utbrøt du, og Nathalie hulket. Du satte hendene i hoftene og stirret tamt på henne. Det var ikke akkurat hun som skulle sitte her og sippe heller da. «*Ditt navn*, jeg er så lei meg.» Du visste ikke om du skulle tro dine egne ører. Frøken Bitch her self hadde akkurat bedt deg om unnskyldning? No way, det måtte ligge ett eller annet bak dette. Hun klappet ved siden av seg, og gjorde tegn til at du skulle sette deg ved siden av henne. Du nølte, men gjorde som hun sa. «Det var ikke meningen at det skulle gå så langt.» Hun hulket litt, og du spisset ører. Dette lå an til å bli en bra historie. Hun trakk pusten dypt, før hun åpnet munnen og hele historien fløt ut. «Jeg har alltid vært sjalu på deg. Alle i klassen likte deg for den da var, mens jeg alltid måtte jobbe for det. Lærerne likte deg, alle likte deg. Du var så jævla perfekt når det gjaldt alt, og jeg holdt det ikke ut. Jeg meldte meg på den One Direction konkurransen, og da jeg vant var jeg i himmelen. Jeg elsker virkelig de guttene over alt i verden, og endelig hadde jeg noe som ikke du hadde.» Hun tok en pause, og et lite øyeblikk fikk du en liten anelse skyldfølelse for denne stakkars jenta. «Men så møtte jeg deg på den restauranten, og da var du faen meg sammen med dem! Og ikke nok med det, du var sammen med Harry Styles. Guttene jeg hadde elsket så lenge jeg kunne huske, og som alltid hadde fått meg til å føle meg spesiell. Jeg skjønte ikke hvordan det var mulig, hvordan får du det til?» Hun så på deg, og du kvatt litt da du innså at det var rettet som et spørsmål. «Ehm..» Sa du, og håpet at hun ville fortsette. Nathalie sukket og senket skuldrene om mulig enda dypere. «Det var ikke meningen at det skulle gå så langt, men jeg klarte ikke å styre sinnet mitt lenger.» Hun lukket munnen, og du prøvde å samle tankene. Så det var altså sånn alt hang sammen, du hadde aldri trodd at hun så på deg på den måten. Så gjorde du noe du aldri i livet hadde trodd du ville gjøre. Du reiste deg, og ga Nathalie en stor klem mens du hvisket et lite «Unnskyld» i øret hennes. «Nei, det er jeg som skal si unnskyld.» Hvisket hun tilbake, og ville ikke slippe taket. «Det er ikke din skyld at du er så mye bedre enn meg heller.» Du visste ikke hvor det kom fra, men plutselig begynte du å gråte du også. Fy søren så urettferdig verden var!



Dere klemte hverandre en god stund før du trakk deg tilbake og slikket opp en tåre som hadde rent nedover kinnet ditt og endt opp i munnviken. Nathalie smilte flau til deg, og gjorde et mislykket forsøk på å tørke bort den utsmørte mascaraen. Du satte deg på huk foran henne, og tørket det bort med genserermet ditt. «Takk.» Sa hun, og du smilte. «Vet du, du er ikke så ille.» Hun lo en liten rar latter og du måtte le litt du også. Dette var så merkelig. «Det der trodde jeg aldri jeg skulle si noen gang.» Sa hun, og du nikket. «Ikke jeg heller, men du er ikke så verst du heller.» Hun reiste seg og børstet usynlig støv av buksen sin. «Jeg vet ikke om jeg tør å gå ut til de andre nå.» Sa hun, og du reiste deg du også. «Joda. Kom, la oss starte på nytt.» Hun nikket, og du åpnet døren forsiktig.

Det var ikke få blikk som fulgte dere da dere vandret arm i arm ut av det lille kottet. Begge var innsmurt med mascara i hele ansiktet, og kunne minne om to erkefiender som hadde stått opp fra de døde og funnet hverandre igjen. Harry sendte deg et merkelig blikk, og du satte deg ved siden av han. «Så, hva skjer?» Sa du, men ingen svarte. «Okey, vi tar dette en annen gang? Har ikke vi en fest vi skal holde.» Du pekte mot de tre forvirrede jentene, som satt og fiklet med håret sitt mens de kikket sjenert bort på deg. «Jovisst har vi det.» Sa Harry. «Men vil dere ikke..» Du la en pekefinger over munne hans, og han tidde. «Kom nå, la oss gå å fikse oss litt.» Du dro Nathalie opp fra sofaen, og ledet henne ut av døren. «Er du sikker på at dette er så lurt, kanskje jeg burde dra?» Sa Nathalie da dere hadde lukket døren bak dere, og dere var alene i gangen. «Vi fikser dette, ok?» Du smilte og ga henne en klem. «Hva faen!?» Du skvatt rundt og stirret rett inn i verdens skumleste blikk?

 


Sorry for lite bilder, men internett klikka litt. Men da får dere jo mer plass til deres egne bilder! Håper dere vil ha mer :) Gleder meg utrolig masse til å fortsette, har så sykt mange ideer!! :D

Hva syns dere? Meer?

POSTED BY: Hedda


13.01.2012 | 21:13 | Kategori: 1D Historie-1

One Direction historie

Hei :) Jeg heter Kaia Linde. Jeg er 15 år.. Jeg er en ny gjesteblogger som skal skrive historie for dere :) Hedda har lest historien på den forige bloggen min, og hun spurte om jeg ville gjesteblogge her, og legge ut den her da :) Selvfølgelig ville jeg det! Hehe jeg er en ekte directioner :P Jeg eeelsker One Direction, desverre så fikk jeg ikke vite om dem før rett etter sommeren, men jeg har serriøst stalka dem 100% siden det :P (jeg høres ut som en creepy fan ehe) Jeg har fulgt denne bloggen lenge, og jeg sjekker den flere ganger om dagen.. helt sykt at jeg er gjesteblogger her nå :P Ihvertfall.. Jeg gleder meg veldig til å dele historien min med dere! 

 Jeg har absolutt ingen erfaring når det gjelder skriving.. Jeg skrev først en blogg for denne historien uten egentlig noe spesielt ønske om supermange lesere, ville bare ha et sted å få den ut, og kanskje få litt tilbakemeldinger og sånt : ) Problemet er det at jeg egentlig skulle skrive en av hovedpersonen i sånn *ditt navn*-type greie, men det bestemte jeg etter at jeg hadde «Laga» personene, så på historie-bloggen min skrev jeg at Alicia, ble "deg-personen", Du kan lese om henne lenger ned) håper det er greit.. uansett, så har jeg skrevet nesten hele historien med henne som «deg-person»

Ja. Tilbake til historien.. Dette er ikke del 1 av selve historien, men bare et lite innblikk, og litt sånn at dere kan bli kjent med hovedpersonene og sånt. Også skjønner dere kanskje at historien kommer til å ha noe med One Direction å gjøre, og bare sånn at dere vet det, så er ikke de kjent i denne historien. Kanskje de blir kjent senere, eller kanskje ikke? Dere får se : )

??..

Historien handler om 4 jenter. Du er en av de. Dere kommer fra England, og dere er superclose bestevenninner. Dere sier alt til hverandre. Alt om deg og veninnene kommer etter på. Alle dere fire er sangere, og dere prøver å komme dere litt videre innenfor musikkbransjen, så dere meldte dere på en 3 måneders camp/fornøyelses/musikk-hotell på en måte. Der samles mange folk fra engelsspråkelige land for å lære mer innenfor musikk, og bare kose seg og bli kjent med andre musikere. «campen» er delt opp i forskjellige grupper: sangere alene, sanggrupper, dansere, trommiser, gitar, osv? Dere har meldt dere på «sanggrupper» . Campen er i California, LA. Greia med campen er at man skal tilbringe sommeren der, og bare kose dere med de «fasilitetene» som er på hotellet i tillegg til at man kan dra på sånne sangtimer med kjente sangere, eller «lærere» da innenfor det man har meldt seg på.. hehe litt innvikla, men håper dere skjønner ; )

Her har dere en liten beskrivelse av «deg» og veninnene som er med :)

 

«Du»: Du er leadsingeren i sanggruppa. Du har en veldig kul sangstemme, og du kan rappe. Du er ca. 1.70 høy, og passe tynn. Du er 16 år, og den yngste av alle i gruppa. Du farger håret, så det er sånn rød-lilla på en måte. Klesstilen din er søt, men kul, og du liker å gå i høye heler, men er ingen diva eller bærte, hehe. Du har en ganske naturlig look bortsett fra håret, men det er alltid stelt og ligger perfekt i lange bølger. Du er snill, og inkluderende, du liker ikke at noen står alene, og du kan snakke med hvem som helst.

 

utseende hennes kan du tenke deg selv, men her er litt inspirasjon;) haha:

 


 

Cloe: Cloe er omtrent 1.70 cm høy. Hun er passe tynn og har langt, rett blondt hår. Hun går hele tiden i kjole. Helst blomstrete og fargerike. Hun hater å gå i høye hæler, eller joggesko, så hun går for det meste i søte, enkle og lette sko slik som balerina sko. Hun er litt beskjeden, men elsker å snakke når hun finner en med lik personlighet som henne. Hun er egentlig litt sær, så hun lukker seg for de fleste, men noen kan hun komme kjempegodt overens med. Hun er 17 år. 

 


 

Celia: Hun har brunt, melkesjokoladefarget hår på en måte.. Hun har en ganske tøff stil. Hun skater, så hun kler seg ofte med «kule» klær på en måte. Hun er helt rå til å danse, og hun har vunnet masse forskjellige hip hop konkuranser. Hun har vært elev hos en av Justin Biebers dansere Hun er 18 år. Hun er veldig flink til å synge men hun sier selv at hun ikke har selvtilliten til å være leadsingeren, så hun synger oftest i bakgrunden sammen med Cloe. Hun snakker MASSE. Alle elsker å snakke med henne, fordi hun ofte har noe tilfelles med de fleste. Hun har alltid noe å snakke om med andre. Hun er den eldste av dere, men definitivt den barnsligste. Humoren hennes er helt syk, og random, og det er ikke så mange som skjønner den, men hun er utrolig morsom.

 


 

 

Kaitleen: Hun har mørkt hår, nesten svart. Moren hennes er fra India, så hun har en mørk hudtone. Hun ler hele tiden, og alle digger humoren hennes. Hun har en litt rocka stil, men ikke på en emo måte. Hun har veldig kul klesstil. Hun er 17 år gammel. Hun er superkreativ! Og hun finner altid løsninger til ting uansett hva det er. Hun er veldig smart, og liker gutter som er inntelligente, gjerne smartere enn henne selv. Kaitleen er av den typen som blir veldig fort kjent med folk. Hun kan snakke med noen i 2 minutter, og nesten bli bestiss med dem, men ingen er hun bedre bestiss med en dere..

 

Nå vet dere hvertfall litt hva som dere kan vente dere :P Let me know what you think :) OG Del1 kommer i morgen, så. Stay Tuned! <3

xxLove  -KaiaLinde

 


13.01.2012 | 16:16 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Informasjon

Heey folkens! Som de fleste sikkert har merket så har det ikke kommet noen deler på historien på en liten stund, og det er ganske enkelt fordi jeg ikke har tid. Jeg har utrolig lyst, og elsker det men akkurat nå skjer det ting jeg må prioritere framfor blogging :) Meeen, ikke fortvil. For jeg har selvsagt fikset en gjesteblogger som kommer til å legge ut historie her. I alle fall en liten stund, til jeg får bedre tid. Jeg har lest historien hennes lenge, og det er en av de beste jeg har lest så dere har mye å glede dere til! Hun kommer til å begynne nå snart, så stay tuned folkens!! :D

Da håper jeg dere tar vår nye gjesteblogger godt imot, og vær flinke til å kommentere da folkens! Men det vet jeg jo at dere er ;) Hvis noen lurer, min historie er absolutt ikke ferdig. Må bare ha en liten pause, så kommer jeg snart tilbake. I mellomtiden får dere kose dere masse med den nye historien, og jeg kan bare si dere en ting.Den er superbra!! <3

Noen som gleder seg?





Vi snakkes!! :D

POSTED BY: Hedda


21.12.2011 | 18:00 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Maraton

Heey folkens! Jeg hadde planlagt å starte maratonet i morgen og slutte det på julaften, men etter å ha tenkt litt har jeg funnet ut at det er en veldig dårlig ide. For det første er det bare to-tre dager, pluss at det er de dagene jeg må gjøre alt annet enn blogging. Og tror jeg egentlig dere gjør også. Jeg pleier i alle fall ikke å være så mye på pc en på lille julaften og julaften...Men, i alle fall. Maratoner starter etter første juledag, og da LOVER jeg at det kommer. Sorry, men jeg håper dere skjønner at det var litt dårlig planlegging. Håper ingen blir for skuffa, for jeg gjør mitt beste. Nå gikk det bare ikke. Men dere får glede dere til etter 1. juledag, for da kommer det :) LOVEER!!

Håper folk forstår det, og ikke blir for sinte på meg xD



 Håper dere får en god jul, og jeg skal selvfølgelig prøve å få lagt ut så mange deler som mulig hver dag! Det blir bare eekstra mye etter første juledag :)

POSTED BY: Hedda



 


06.12.2011 | 20:16 | Kategori: 1D Historie-1

Historie-Del 7

Hey hey folkens! I dag tenkte jeg å legge ut en litt lengre del for dere. Dere er virkelig verdens søteste lesere, og jeg er så glad for at jeg er med på dette. Ante ikke at blogging kunne være så morsomt, selv om jeg har en egen blogg. Nå har jeg funnet kilden-nemlig dere! leserne er faktisk noe av det viktigste, noe som kanskje sier deg selv. Men dere er i alle fall helt fantstiske! Tusen takk! <3

Det var den sommeren dere hadde startet å like One Direction og løp rundt som gale på stranden mens dere sang What Makes You Beautiful så alle tursistene løp skremt avsted. Nå skulle du på date meg Harry, herregud som tiden gikk. Det var ikke dette du hadde sett for deg at fremtiden skulle skjule...

-----------------------------------------------------------

 

 

Dere gikk tilbake til Sophies hus, og rett opp på rommet hennes. «Så, hva skal du ha på deg?» Det var ikke akkurat ment som et spørsmål fra Sophies side, siden hun allerede hadde begynt å dra frem forskjellige klesplagg fra skapet sitt. «Hva med denne?» Hun holdt opp en utrolig søt topp, du likte den men var ikke helt sikker på om det var nok. «Jeg vet jo ikke hvor vi skal en gang, tenk om jeg kommer i jeans også skal vi til et eller annet superfint sted hvor jeg må ha kjole for å komme inn.» Du sukket og lot deg falle ned på sengen hennes. Sophie satte seg ved siden av deg. «Da får vi finne et antrekk som er, nøytralt kanskje?» Du kunne se hvordan hjernen hennes jobbet på spreng, og lot den bare gjøre det. Det var tross at hun som var best på dette. Plutselig spratt Sophie opp av sengen, og du kunne se på de lysende øynene hennes at dette var noe bra. «Vent litt..» Hun løp ut av rommet, og du ble sittende igjen som et eneste spørsmålstegn. Kort tid etter kom hun tilbake med et nesten skummelt smilt. «Hva..» Hun la en finger foran munnen sin. «Du får tidsnok vite det.» Du stønnet, hvorfor måtte alt være så sykt hemmelig og spennende! Du snek deg etter henne og kikket inn gjennom sprekken av baderomsdøren. *kremt* Du skvatt tilbake av Sophies stemme og pilte tilbake på rommet hennes, nå holdt du virkelig på å dø av nysgjerrighet. «Ingen kikking!» Ropte Sophie inne fra badet, og du mumlet irritert tilbake. Du satte deg på den rosa kontorstolen som sto foran pulten hennes, og sparket fra. Sakte begynte rommet å spinne og snart kunne du ikke se forskjell på gulv og tak. «Hallo! Ditt *navn*» Sophie strakte ut en arm for å stoppe deg. «Seriøst *ditt navn*» «hva?» Su så uskyldig på henne. «Det var du som sa jeg skulle holde meg unna, jeg måtte jo ha noe å gjøre. «Ja, men kontorstolen min?» Hun himlet med øynene før hun tok deg i armen. «Kom igjen!» Hun halte deg ut av rommet, og etter hvert som dere nærmet dere badet kunne du kjenne at iveret hennes smittet over på deg. «du får ikke se enda, først må jeg få lov til å sminke deg.» Sophie hoppet nesten opp og ned av opphisselse nå, og du hadde ikke hjerte til å si nei. Du tok en siste kikk på det usminkede ansiktet ditt i speilet, før du trakk pusten dypt. «Okei da, men bare for denne gangen. «Jippi!» Sophie klappet i hendene og dro ut skuffen med sminken. «Jeg misunner deg så utrolig for den huden din, du har jo ingen kviser!» Du så dumt opp på Sophies kvisefrie ansikt. «Sier du» Sophie svarte med å legge et tynt lag med rosa blush på kinnene dine. «Ikke ta så mye da..» Ba du. Egentlig brukte du ikke så mye sminke, i ale fall ikke skolen eller nå si sommerferien. «Nei da, slapp av. Jeg bare fremhever din indre skjønnhet.» Du lo. «Du må seriøst slutte å se så mye på TV Sophie.." "Men du vet jo hvor mye jeg elsker makeup programmer, kan jeg lage frisyre på deg og?" Du lot henne føre børsten gjennom håret ditt antal ganger, før hun begynnte å lage det om til en frisyre. "Kanskje du skulle bli frisør også." Sa du, og Sophie fniste. Etter hva dere begge kunne se i speilet, var nok ikke det den beste jobben.



Da Sophie var ferdig kunne du nesten ikke kjenne deg selv igjen. «innrøm det, du ble fin?» Sophie så forhåpningsfullt på deg, og du vred på deg. «jo da.» «å kom igjen *ditt navn*, du tør bare ikke innrømme at du syns du selv er pen.» Hun så anklagende på deg og du bet deg i leppa. «Kom igjen da! Ikke sant du ble fin.» Sophie ga seg ikke med det første. «Ja, takk. Jeg ble kjempefin.» Sa du og smilte et gigantisk fake smil for å vise entusiasmen. Sophie kjente deg virkelig alt for godt, du var ikke akkurat av typen som skrøt av utseendet ditt. «Jeg syns du ble nydelig, ikke det at du ikke ellers er det altså. Du er alltid nydelig.» «Naaw, det er du og.» Du ga henne en lang klem. «Klar for klærne?» Sophie spratt bortover gulvet til hun kom fram til der hun hadde lagt fra seg de dyrebare klærne sine. Stolt holdt hun opp noe av det peneste du hadde sett. «Wow, hvor fikk du tak i det der?» Sophie trakk på skuldrene og smilte lurt. «Prøv den da.» Fort trakk du av deg dine vanlige klær, og tredde den lille kjolen over hodet. Du smilte til ditt eget speilbilde og kunne se Sophies øyne vokse bak deg. «Det ser ut som du er minst 17! Herregud, den passer deg perfekt.» Hun satte hendene i siden, tydelig stolt over resultatet sitt. Kjolen var stroppløs og rakk deg til akkurat over knærne. Den hadde den fineste fargen du hadde sett, aldri hadde du følt deg så fin. «Tusen takk, du er verdens beste!» Du kastet deg i armene til Sophie, som klemte deg så hardt at du nesten ikke fikk puste. «Han kommer til å falle pladask.» Sa Sophie, og dere lo.

Timer senere hadde du igjen fått på deg kjolen, nå var det like før du skulle møte Harry. «Kom deg vekk fra speilet da. Du har ikke gjort annet enn å kikke på deg selv i hele dag jo!» Sophie ristet oppgitt på hodet og du rødmet litt. «Unnskyld, det er bare så uvant.» Sophie smilte. «Du er den nydeligste venninnen i verden.» Dere tok på dere ytterjakker og gjorde dere klare til å gå, da dere hørte tuting fra en bil utenfra. Fort løp dere ut, og der sto Louise. «Mamma!» Ropte du og kastet deg i armene hennes. «Hei vennen, hvordan går det?» «Er hun ikke pen?» Spurte Sophie, fortsatt stolt over å være ansvarlig for utseendet ditt. «Jo, herlige deg. Dette er så spennende.» Mamma virket nesten like oppspilt som deg, noe som gjorde deg litt nervøs. Tenk om noe gikk galt, eller om han ikke kom. «Kom da *ditt navn*, jeg kjører deg.» Mamma hadde satt seg inn i bilen, og du snudde deg mot Sophie. «Tusen takk! Jeg skylder deg virkelig alt.» «Det eneste du skylder meg er en detaljert forklaring på hvordan det gikk.» Sa Sophie og blunket. Så satte du deg inn i bilen, og Louise kjørte. Det kriblet i hele kroppen, tenk at du var på vei for å møte Harry Styles. Og ikke nok med det, en DATE med Harry Styles. Du merket at mamma stadig kikket på deg i smug. «hva er det?» Spurte du nysgjerrig. Mamma strøk deg forsiktig over håret. «Jeg bare ser på den lille jenta mi som plutselig ikke er så liten lenger.» Du smilte, og kunne kjenne tårene som var på vei. Men nei, dette var ikke riktig tidspungt for et mor og datter øyeblikk. Heldigvis fortsatte ikke Louise å snakke før dere var framme «Så her er vi.» Hun tok hånden din, og fanget blikket ditt. «Ha det gøy da jenta mi, og vær så snill ikke bli at for sen.» «Jeg lover.» Sa du og åpnet bildøren. Det var blitt mørkt igjen nå, og alle minnene og tankene fra første gang du møtte Harry kom tilbake. Gatelyktene som lyste opp de mørke og nesten utrafikerte veiene, og den kjølige luften. Det eneste som manglet var Harry. Utålmodig kikket du på klokken igjen og igjen mens du trippet av kulde. Hvor ble han av, han skulle vært her for ti minutter siden nå. Du kunne kjenne hjerte synke dypere for hvert minutt som gikk før du plutselig hørte en velkjent stemme. «Hei.» Harry sto foran deg, kjekkere enn noen sinne. «Unnskyld at jeg er så sen, men det var noe viktig jeg måtte orden før jeg dro..»



Hva tor dere var så viktig å få gjort før Harry skulle møte deg?

Gjesteblogger - Hedda xx // hedda.jb@gmail.com

 


25.11.2011 | 20:46 | Kategori: 1D Historie-1

Bare en liten avstemning:)

Hey hey.

Har tenkt mye fram og tilbake på om jeg skal fortsette med *din favoritt* eller om jeg bare skal ha en karakter. Noen mener det første og andre noe annet, så da måtte jeg bare bestemme meg for noe. Jeg kom fram til at for at historien skal bli best mulig er det lurt med kun en karakter, hvis ikke blir det ikke så veldig detaljert og det kan bli vanskelig å få en god handling. Jeg håper ikke folk syns det er utrolig dumt..men jeg tror nok det blir best i lengden. Men det er jo fem herlige gutter å velge mellom, så da tenkte jeg vi kunne ha en liten avstemning:)

Så, hvem vil du historien skal handle om?

Hvis det ikke blir akkurat din favoritt, så ikke fortvil for det kommer jo flere historier. Og hvem vet, kanskje du skifter mening? Akkurat nå sitter jeg på toget, og her skal jeg bli en god stund til så det er en fare for at det kommer en del to veldig snart:)





Hvem av gutta vil du det skal handle om for denne gang?

Gjesteblogger - Hedda xx

 


hits