20.10.2013 | 21:07 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 83 SISTE DEL

Først vil jeg bare si at det er utrolig trist at den er over! Dette er den beste historien jeg noen gang har skrevet og all takk skal gå til dere som har kommentert og lest den! Jeg får motivasjon og skrivelyst, noe som gjør historien mye bedre. Jeg kan ikke tro at den er over. Jeg har brukt så mye tid på den og jeg har elsket hvert eneste minutt. Jeg har alltid elsket å skrive historien og har skrevet en del før men jeg har aldri hatt det så gøy som det jeg har hatt med denne. Tusen takk verdenes beste lesere! <3


Han satt seg ned i sofaen ved siden av meg og kikket ned på fingrene sine. ''Så bra.'' Han smilte et varmt smil mot meg og jeg kjente hele kroppen min varmes opp. Før jeg rakk å blunke var leppene hans klistret mot mine. 



Jeg vet ikke helt om jeg liker det eller ikke. Vi har vært igjennom så mye og nå plutselig, etter all den tiden som han har ignorert meg totalt og kunne ikke brydd seg mindre, så kysser han meg. What's the deal? Jeg skjønner det bare ikke. Jeg kan ikke bare tilgi sånn helt uten videre. Han har ikke sagt unnskyld engang! Det går bare ikke. Ikke alt som har sjedd. Ikke etter alt han har sagt. ''Harry..'' Mumlet jeg og trakk meg litt tilbake for å bryte kysset. Jeg møtte øynene hans og de var sjokkert. ''Jeg bare kan ikke.'' Hvisket jeg og bet meg hardt i underleppa. ''Du kan kysse Niall men ikke meg?'' Han trakk seg tilbake i sofaen og satt i andre enden. Jeg åpnet munne for å svare men ingenting kom ut. Hvordan, hva hæ? ''Jeg har vel aldri kysset Niall?'' Jeg hadde ikke forventa det spørsmålet. Jeg trodde han kjente meg bedre enn det. ''Bare fordi jeg bor hos han betyr ikke at jeg kysser han!'' Forsvarte jeg både Niall og meg. Jeg ville aldri gjort det. Jeg har ikke kommet over Harry og jeg kan ikke se på Niall mer enn en venn. ''Du vet han liker deg og fremdeles så sover du i samme hus som han. Dusjer også! Du er bare ekkel.'' Han reiste seg opp og gikk mot døren. ''Hvor har du tenkt deg?'' spurte jeg litt sjokkert over at han bare reiste seg og gikk. ''Ut.'' svarte han enkelt. Jeg kjente sinnet koke inni meg. Hvorfor tok han meg med hit for å kjefte på meg, så dra? Det ga absolutt ingen mening. ''Jeg også.'' svarte jeg overlegent. Jeg reiste meg opp fra sofaen og gikk etter han. Jeg bumped rett inn i han da han bråstoppet. ''Nei, det skal du ikke.'' Øynene hans var harde, hele ansikte hans var forandret. ''Du bestemmer ikke over meg. Du kan ikke bestemme hva jeg skal gjøre eller ikke.'' Ropte jeg i ansikte hans. Jeg er bare så utrolig lei av han akkurat nå. Han tok tak i armen min, hardt, og dro meg inn i stua igjen. ''Slutt, slipp meg!'' Skrek jeg. Jeg prøvde for harde livet å dra meg ut av grepet hans men han var alt for sterk, som vanlig. Jeg landet med rompa på sofaen og han slapp grepet rundt armen min. ''Hva i helvete?'' Skrek jeg nærmest i sjokk. 

 

Harry's P.O.V

Jeg vet at dette er ikke den rette måten å gjøre dette på men jeg har ikke noe annet valg. Eller, jeg har ikke noen andre ideer. Hun vil bare løpe hjem til Niall og gråte i armene hans. Niall vil kjefte på meg og hun vil nekte å snakke til meg igjen, bla bla bla. ''Kan du bare holde kjeft et øyeblikk!'' Snerret jeg mot henne. ''Jeg har vondt i hodet.'' Hun kikket på meg med store sjokkerte øyne. ''Du har vondt i hodet? Du?'' Hun lo og ristet på hodet. Okei..? Jeg vet ikke åssen jeg skal forklare meg. Jeg kan jo ikke brase ut med det som det var. Sannheten er jo at jeg fremdeles har følelser for henne men jeg kan bare ikke tilgi henne etter det hun gjorde. Jeg har en karriere som jeg elsker, jeg har venner, familie og mange andre ting som står på spill for denne lille.. babyen. Jeg har ikke tenkt til å la den stoppe meg. Jeg har den beste tiden av livet mitt karriere messig og alder messig. Jeg vil bare ha det morsomt! Leve livet. Hvis hun hadde fortalt til meg hva som skjedde tildigere kunne hun bare tatt en angre pille men selvfølgelig gjorde hun ikke det. Hvorfor ville hun? Hun elsker sikkert barn og ville sikkert tvingt meg til å få like etter at turneen er ferdig. ''Hva vil du?'' Hun satt med armene over brystet bestemt. Å, den sta Madison. ''Jeg vil at du skal være her.'' sa jeg enkelt. ''Jeg bor ikke her Harry.'' Stemmen hennes var ikke så anstrengt lenger, noe som var et godt tegn. ''Jo, teknisk sett så gjør du det. Alle tingene dine er her.'' sa jeg og satt meg ned i stolen på andre siden av bordet som var i mellom oss. Hun himlet med øynene. ''Kan vi snakke om dette som normale folk eller skal i skrike hverandre i ansikte? Fordi jeg er ganske god på begge så det er opp til deg.'' Hun så på meg med et killer-blikk og jeg kunne ikke la vær men å le. Madison tror hun er så tøff men egentlig er hun den største pysa jeg vet om! ''Hva ler du av?'' Glefset hun, noe som fikk meg til å le enda mer. Hun reiste seg for å gå, ''Okei, okei! Jeg skal slutte.'' Jeg trakk pusten dypt inn og tørket en tåre som hadde trillet nedover kinnet mitt. 

 

Ingen av oss hadde sagt et ord på flere timer. Vi begge hadde ligget på hver vår sofa og sett på tv. Klokka var kanskje tre på natta og det var allerede 2014 nå. ''Madison.'' Jeg snudde meg rundt på siden og kikket bort på henne. ''Hva?'' Jeg kunne høre på stemmen hennes at hun var trøtt. ''Vil du at jeg skal bytte på senga for deg?'' spurte jeg. Hun svarte ikke. Jeg sukket. Jeg prøver bare å være hjelpsom. Jeg har tross alt ødelagt nyttårsaften for oss begge. ''Okei.'' svarte hun etter jeg hadde snudd meg tilbake. Jeg dro teppet av meg og strakk både bein og armer før jeg reiste meg. Jeg kunne ikke la vær men å legge øynene mine på henne før jeg gikk. Hun lå tuklet under det hvite pels teppet jeg hadde kjøpt i Sverige en gang. Gammelt men godt! Sminken hennes var dratt utover ansikte og håret var rufsete. Hun var trøtt. Øynene hennes holdt på falle sammen flere ganger. Jeg tok meg sammen og gikk opp til rommet hennes for å skifte sengetøyet. Det har ligget der oppe i flere uker å støvet ned. Rommet hennes var kaldt og jeg satt på varmeovnen. Jeg fant frem nytt sengetøy og tok det på ganske kjapt. Mange kjendiser hadde hushjelp som la senga for dem, mens jeg likte å gjøre det selv. En dag kom jeg til å være gift og karrieren min er over. Da må jeg jo legge sengetøy på selv. Jeg lot lyset stå på og gikk ned i stua igjen. Hun var ikke der. Teppet lå krøllet inntil armen til sofaen. ''Madison?'' Pulsen min økte drastisk. Hun lovet at hun ikke skulle dra. Jeg hadde akkurat roet meg ned og gjort rommet klart for henne. Den eneste grunnen til at hun ikke protesterte på det var nok for å få en sjanse til å dra. Hun sitter sikkert i Niall sine armer og gråter akkurat nå i dette øyeblikk. ''Faen!'' ropte jeg så høyt jeg kunne. ''Harry?'' Stemmen hennes var høy og klar. Jeg stoppet opp og lyttet etter stemmen hennes igjen men det var stille. Innbildning. Det var det jeg trodde helt til hun kom løpende ut i stua i bare et håndkle. ''Hva skjer?'' Øyenene hennes var ville men bekymret. ''Jeg trodde du hadde dratt.'' sa jeg sjokkert. ''Å.'' Hun ble stille. Vi begge ble. ''Eh, jeg skulle bare ta en dusj. Unnskyld.'' Hun bet seg i underleppa igjen. Hun gjorde alltid det. ''Du trenger ikke si unnskyld for å dusje. Bare gå du.'' sa jeg med et lite smil. Hun nikket kort og gikk mot badet igjen. 

 

Madison's P.O.V

Neste morgen våknet jeg banking på døren min. Ikke stille og normal banking, en hard og non-stop banking. ''Madison?'' Jeg stønnet irritert og dro dyna av de isklade føttene mine. ''Hva?'' mumlet jeg. Tydeligvis ikke høyt nok for han til å høre siden bankingen sluttet ikke. Jeg dro meg selv ut av senga og låste opp døra. Ja jeg hadde låst den. Privatliv er viktig! Harry stod med den ene armen lent mot døra og stirret ned på meg. Krøllene hans hang halvveis ned i panna hans. Han hadde på en blå t-skjorte og noen sorte jeans som vanlig. ''Hva?'' spurte jeg litt irritert med tanke på hvor lite søvn jeg hadde fått. Det var fremdeles mørkt ute så jeg regner med at der var noe vikitg. ''Vi skal spille inn noen videoer og intervjuer i dag.'' sa han med en rolig stemme for en gang skyld. ''Og hvorfor skulle jeg brydd meg om det?'' spurte jeg irritert. Det kom ut som litt mer aggresiv enn det jeg mente det. ''Jeg hadde tenkt til å la deg sove men døren var låst så jeg trodde kanskje du hadde dratt igjen.'' mumlet han og unngikk øynene mine. Jeg sukket. Hva har skjedd med han? Det går hvert fall fremover. Jeg sover hvert fall her og vi snakker som normale folk gjør. Neste hvert fall... Jeg dro en hånd gjennom håret og sukket, ''Jeg tror jeg bare blir hjemme i dag.'' sa jeg og smilte svakt opp til han. Det frister ikke akkurat å gå ut i snøen akkurat nå. ''Niall er der. Jeg tror du skylder han er unnskyldning.'' Harry hevet øyenbrynet mot meg og jeg sukket. Han hadde rett. ''Greit. Jeg er klar om en halvtime.'' sa jeg og smalt døren igjen i ansikte hans. Ugh, hvem er det som står opp på tidlig? Hvor mye er klokka egentlig? Jeg gikk mot nattbordet mitt og sjekket klokka. Seks?! Jeg har altså bare sovet to timer. Flott. Virkelig. Jeg gikk bort til garderoben min og plukket ut noen varme klær. Jeg satt håret opp i en så kalt dott og sminket meg lett. Jeg er altfor trøtt til å engang tenke på noe annet. Jeg gikk ned i gangen og dro på skoene mine. ''Harry, er du klar?'' ropte jeg. ''Kommer nå!'' ropte han. Jeg gryntet og dro på en jakke pluss et hvitt skjerf for å holde varmen. 

/antrekket

 

Da Harry og jeg gikk inn på bakrommet var alle øynene klistret på oss. Jeg bet meg svakt i underleppa og gikk bort til sofaen hvor Niall satt. Harry ga meg et blikk jeg ikke klarte å lese før han gikk bort til Lou for å få håret fikset. Jeg satt meg ned ved siden av Niall og sukket. Det var utrolig mye å forklare. For å være ærlig så vet jeg ikke hva jeg skal si. Jeg vet ikke hva som skjer og jeg vet heller ikke hva som kommer til å skje. Jeg vet heller ikke om jeg kommer til å sove over hos Harry enda en natt, eller hjemme blir det vel. Det kommer helt ann på om Harry og jeg har hatt våpenhvile gjennom dagen. Alt kommer ann på hva som skjer. Alt er spontant. ''Godt nyttår.'' smilte han varmt til meg. ''Godt nyttår.'' Jeg lente meg tilbake i sofaen og smilte mot han. ''Så, hva gjorde dere i går?'' spurte Niall og kikket bort på Harry før øynene hans var festet på meg igjen. ''Så på tv.'' sa jeg og trakk lett på skuldrene. Han trengte ikke vite om hva vi gjorde. Vi så jo på tv så jeg løy jo ikke. Han nikket sakte, ''Var ikke det litt.. kjedelig?'' Han lagde en grimase og la armen sin over sofaen så det så ut som han hadde armen sin rundt meg. Jeg kunne kjenne blikket til Harry på meg. Jeg ignorerte det så godt jeg kunne. ''Nei. Det var helt greit.'' sa jeg med et lite smil. ''Jeg var sliten så det passet utmerket.'' Løy jeg. Niall nikket, ''Så, hva skjer nå? Kommer du tilbake til meg eller skal du til noen andre?'' spurte han. Bare av å høre spørsmålet fikk hodet mitt til å dunke. Jeg har ikke ord for hvor stressa jeg er. ''Jeg vet ikke Niall. Jeg skal sende deg en melding når jeg vet noe. For øyeblikket er planen at jeg skal sove hjemme igjen.'' sa jeg og lente hodet mitt bakover. Jeg kjente fingrene hans leke med dotten på hodet mitt. Jeg gjorde ingenting for å stoppe han. Det var på en måte avslappende samtidig som Harry sinne øyne borret seg hull igjennom meg. 

 

''Niall, kan jeg snakke med deg litt?'' Harry stod nå foran oss begge. Jeg sukket, ''Kan jeg snakke med deg først?'' spurte jeg Harry. Jeg vet hva som kom til å skje. Han kom til å kjefte på Niall og hvem vet hva som kom til å skje. Harry har virkelig mistet seg selv. ''Niall, din tur.'' Lou gjorde klar sminken som Niall skulle bruke og ventet. Niall nikket mot Lou, ''Det kommer ikke til å ta lang tid.'' Harry sine øyne brant mot Niall. ''Nei, han må gjøre seg klar. Kom hit.'' Jeg strekte meg mot han og tok tak i hånden hans. Niall reiste seg raskt og gikk mot Lou. Jeg dro Harry ned der Niall hadde sittet men slapp ikke hånden hans. Øyenen hans var fremdeles rettet mot Niall og jeg plasserte fingrene mine under haka hans og flyttet blikket mot meg. ''Fokuser.'' sa jeg med en rolig stemme. Hele ansikte hans ble forandret. Han ble roligere og pusten hans ble gjevnere. Jeg smilte mot han og han kikket ned på hendene våre. Han tuklet fingrene våres sammen. Jeg vet at det er feil men jeg kommer til å tillate alt han gjør. Alt for at han ikke skal snakke med Niall på egenhånd. Jeg føler at det er min plikt å holde han distrahert og rolig. ''Er du nervøs?'' spurte jeg. Han ristet lett på hodet. Jeg smilte som svar og klemte hånden hans. Det er rart hvordan hele denne situasjonen har snudd på hodet. Før var det jeg som prøvde å få han tilbake, eller prøvde jeg i det hele tatt? Det var jeg som var grunnen til at vi slo opp og gikk vært vårt men nå er alt forandret. Nå var det han som desperat prøvde å få kontakt med meg igjen. Jeg vet ikke helt hva som har skjedd eller hva han tenker, men jeg skal få det ut av han. Bare ikke nå, ikke i dag. ''Kan du sove hjemme i natt?'' Stemmen hans var myk og rolig. Akkurat sånn som den skulle ha vært hele tiden. ''Ja.'' svarte jeg enkelt. Jeg bodde jo tross alt hos Harry, men bare som en romkamerat. Fremdeles. 

 

''Fem minutter til det første intervjuet. Gjør dere klare!'' Hørte jeg noen si bak meg. Harry så ikke akkurat så veldig fornøyd ut. Jeg fniste og ristet på hodet, ''Dette er hva du elsker Harry. Jobben din. Kom igjen.'' sa jeg motiverende men han flyttet seg ikke en centimeter. ''Jeg kan følge deg bort.'' Jeg hevet øyenbrynet mitt mot han med et lekent glis. Han smilte og reiste seg opp, noe som betydde at jeg måtte reise meg også, med tanke på at vi holdt hender og han nektet å slippe. Jeg kunne kjenne Nialls blikk på hendene våres. Jeg følte meg som en.. jeg vet ikke. Jeg følte meg slem. Harry klemte hånden min og jeg kikket opp på han. ''Hva tenker du på?'' spurte han bekymret. Jeg rakk ikke svare før vi ble dyttet avgårde. Ikke at jeg hadde planer om å fortelle hva som var galt heller. Vi gikk nedover en lang gang. Det var mye bråk fra alle som gikk mot det første intervjuet. Vi var kanskje ti stykker og guttene som gikk bak oss bråkte vell mest. Louis og Niall var vel de som skilte seg mest ut. Louis pratet utrolig høyt når han skulle forklare noe, men det var bare fordi Niall lo så høyt. Vi gikk inn en dør og kom inn til et stort hvitt rom. Det var satt opp noen lys i et hjørne hvor alle intervjuene skulle foregå, bare med forskjellige personer. Harry dro meg med litt vekk fra de andre. ''Hva var det for noe?'' Han snurret meg rundt så ryggen min var vendt vekk fra de andre. Armene hans var rundt midjen min og to grønne øyne kikket ned på meg bekymret. ''Det var ikke noe spesielt.'' sa jeg med et lite smil. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal plassere hendene mine. Om jeg tar de rundt nakken hans blir det litt kleint med tanke på at vi er ikke sammen. Jeg plasserte håndflatene mine på brystet hans og et smil formet leppene hans. Å, alt var bare så galt. Det mindte meg om den sangen som jeg hører på radioen hele tiden. I feel something so right at doing the wrong thing. I feel something so wrong doing the right thing. Men igjen, hva har jeg å tape? Hvorfor ikke gi han en ny sjanse. Før jeg rakk å tenke over det presset jeg leppene mine mot hans. 

HERREGUD DEN ER FERDIG DERE! LEGG IGJEN EN KOMMENTAR OM HVA DERE SYNS! LIKTE DERE DEN?
POSTED BY: Maria

19.10.2013 | 18:21 | Kategori: 1D Historie - 9

Neste del av historien

Det er sykt mange som spør om når neste del av historien er. Jeg har tenkt til å bruke litt tid på den for å gjøre den ekstra god! Det er siste del, derfor blir den lang! I helga har jeg dessverre ikke tid til å skrive så mye pga lekser som jeg ikke fikk gjort da jeg var på Gran Canaria. Men den kommer! Jeg tipper den kommer til mandag eller tirsdag :)

POSTED BY: Maria


16.10.2013 | 11:35 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 82

En blond jentene med puppene hengende ut av kjolen plasserte et kyss på hvert av kinnene hans. Det sved i øynene, bokstavelig talt. En tåre unnslapp øyekroken min og jeg snudde meg for å komme meg så langt vekk fra dette stedet som mulig.


Jeg hadde ikke kommet ut av døra før jeg kjente en hånd som lå rundt midjen min. Jeg trenger ikke snu meg for å se hvem det er, jeg vet det. Niall. Han prøvde ikke å stoppe meg for å fortelle at jeg kunne bare riste det av meg og gå tilbake inn dit. Nei, slettes ikke. Han bare fulgte etter meg. Jeg stoppet opp da jeg hadde kommet til enden av hagen. Jeg trakk pusten dypt inn og snudde meg rundt for å snakke fortelle alt jeg så til Niall men da jeg møtte øynene hans kom det ikke et ord ut. Tårene sildret som to fosser og før jeg rakk å reagere så jeg blitz fra andre siden av gata. Fotografer. Jeg sukket og snudde meg med ryggen til, kunne denne dagen bli værre? Jeg har endelig kommet meg ut av huset og nå vil jeg egentlig bare grave meg ned under jorda og aldri komme opp igjen. Niall prøvde å dra meg inn i en klem men jeg protesterte. Han kikket på meg med et forvirret blikk.  ''Fotografene..'' mumlet jeg og tørket de våte kinnene mine med skjorta mi. Han ristet på hodet, ''Jeg bryr meg ikke, Madison.'' Han kikket meg rett inn i øynene og smilte et varmende smil. Jeg ga etter og klemte han tett inntil meg. Jeg gjemte hodet mitt nede i halsen hans, denn luktet utrolig godt. Armene hans var store og lange så jeg følte meg mer enn trygg her i mørket. Jeg roet meg ned litt og pustet tungt men gjevnt. 

 

Jeg kjente armene til Niall løsne fra ryggen min og jeg trakk meg unna for å se hva som skjedde. Niall sine øyne var festet på skikkelsen som gikk ned mot oss. Jeg kjente han igjen med en gang, Harry. Hjertet mitt dunket fortere enn aldri før og jeg kjente beina mine skjelve under meg. Eller, jeg var på nippet til å skjevle. ''Madison, kom her!'' Stemmen hans var hard og han holdt seg i skyggen så vi ikke kunne se han så godt fra lyktestolpene som lyste opp gatene. Jeg ble tatt på senga av kommandoen hans, ''Nei!'' Var alt jeg fikk ut. ''Hvis ikke du vil at jeg skal slå et hardt slag i trynet til kjæresten din her så ville jeg kommet hit nå!'' Truet han. Hodet mitt surret rundt. ''Harry, la vær. Hun så deg akkurat med en jente så hvorfor skal du få reagere denne måten og ikke henne?'' Sa Niall med en rolig stemme, utrolig nok. ''Du kan bare holde kjeft. Du har ikke noe med denne saken å gjøre!'' Glefset Harry tilbake. Niall skulle til å si noe men lukket munnen da han så blikket mitt. Det var ikke et sint blikk, det var mer et sårt blikk. ''Så, hva blir det til?'' Harry la armene i kors over brystet og ventet på responsen min. Hva skulle jeg si? Jeg hadde aldeles ikke lyst til å bli med Harry. For det første så vet jeg ikke hva han vil eller hva vi skal. Og for det andre kan han være full. Jeg har jo heller ikke lyst til at Niall skal bli slått. De siste måndene jeg var med Harry hadde han blitt utrolig voldelig. Jeg kan ikke engang tenke meg hvor voldelig han har blitt nå! ''Greit.'' Hva? Hvorfor sa jeg i det hele tatt ja til dette? Niall så sjokkert på meg men sa ingenting. Jeg dro en hånd gjennom håret mitt og gikk bort til Harry. Han sa ingenting og gjorde ingenting, han bare gikk ned mot bilen sin etterfulgt av meg. 

 

Det var helt stille mens han kjørte nedover gata. Ikke en lyd var å høre. ''Hvor skal vi?'' Fikk jeg endelig presset frem. For å være ærlig, så har jeg ikke noen problemer med å snakke eller være rundt Harry. Det føles ikke naturlig men ikke feil heller. Jeg tror faktisk jeg er mer glad for å være rundt han. Kanskje fordi jeg savner han eller jeg bare venter på den dagen han kommer til å si at han angrer på alt han har sagt og han lover å gjøre det godt igjen. Og selvfølgelig, barnet. Jeg har ikke hatt tid til å tenke på det i det hele tatt. Jeg har vært for opptatt med å være heartbroken som de så pent kaller det. Det er alt for tidlig for symptomer enda og jeg kan ikke engang beskrive hvor glad jeg er for det. ''Hjem.'' sa han enkelt. Stemmen var ikke hard lenger, den var normal. Men fremdeles ikke den helt normale stemmen, den var mer anspent nå. Jeg nikket og kikket ut vinduet på livet i byen. Nyttårsaften. Folk løp rundt i gatene og noen hadde allerede fyrt opp rakketter. Bilen stoppet og øynene mine flyttet seg sakte men sikkert over på huset som jeg en gang bodde i. Jeg har fremdeles alle tingene mine der meg jeg bor jo teknisk sett hos Niall nå. Jeg åpnet døra til bilen og hoppet ut. Det var utrolig kaldt ute! Jeg bet tennene sammen og gikk raskt opp til døra. Harry låste opp døra og gikk inn i huset. Jeg nølte meg å gå inn men det var altfor kaldt til å stå ute så jeg gikk inn etter han. Jeg sparket av meg skoene og fulgte etter han inn i stua. Det hadde ikke forandret seg her i det hele tatt. Jeg satt meg ned i sofaen og stirret opp på Harry med store øyne. ''Hvordan går det med deg og..'' Han nikket mot magen min. Jeg ble litt sjokkert over spørsmålet. Han har aldri sagt noe om barnet, og om han har sagt noe så er det at han ikke vil ha noe med det å gjøre. ''Det går bra.'' svarte jeg litt tussete og forvirret. Han satt seg ned i sofaen ved siden av meg og kikket ned på fingrene sine. ''Så bra.'' Han smilte et varmt smil mot meg og jeg kjente hele kroppen min varmes opp. Før jeg rakk å blunke var leppene hans klistret mot mine. 

Jeg rakk akkurat å skrive ferdig delen før jeg må dra til flyplassen! Mer? 50 kommentarer? 

 

 

POSTED BY: Maria


15.10.2013 | 16:42 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 81

Ordet som tok meg var 'ex-kjæreste'. Det var offesielt. Han ville ikke ha meg lenger på noen måter. Verken babyen eller meg. Det var over. Alt vi har vært igjennom er nå over for godt. Jeg ødela alt. Jeg. 



1 uke senere

Tiden har gått utrolig seint denne uka. De tre første dagene etter Harry kom innom var ren totur. Jeg tvang meg selv til å spise men det kom bare opp igjen. Jeg har aldri fått hjerte mitt knust som de sier. Jeg har heller aldri trodd at det var noe som fantes men her er jeg i den samme posisjonen. Det er rart men det føles faktisk ut som det er et hull i hjerte. Det gjør vondt i brystet når jeg tenker på han. Hvis noen i det hele tatt nevner han er det så vidt jeg klarer å stå på beina. Jeg blir helt skjelven og ender med å sette meg ned på bakken. Det eneste jeg gjorde de tre første dagene var å gråte. Jeg hadde ikke vann nok i kroppen til å gråte hele tiden men mesteparte av tiden gjorde jeg det. Hvis jeg ikke gråt satt jeg mest sannsynlig bare i stua å kikket på veggen. Det også er veldig klassisk, noe jeg aldri trodde skjedde i virkeligheten. Jeg vet jo nå at det gjør det. De to dagene etter hadde jeg begynt å snakke til Niall. 'Bli så lenge du vil, Madison.' Hadde Niall sagt. Det var ikke mye, alt jeg har sagt er små ord som ja og nei. Niall hadde vært på nippet til å ringe mamma mange ganger. De to siste dagene nå har vært helt greie. Jeg har begynt å komme tilbake i hverdagen igjen. Jeg har vært ute av huset to ganger. Den første gangen var forferdelig. Alt jeg gikk forbi fikk meg til å tenke på Harry. Han har virkelig tuklet meg inn i tråene sine. Jeg hadde bestemt meg for at det var siste gang jeg dro til matbutikken men tror du ikke Niall dro meg med ut på enda en handletur. Jeg er takknemlig for det nå men på den tiden var det helt for jævlig. 

 

I dag er det nyttårsaften og jeg kan ikke fordra det! Niall vil ha meg med ut på en slags fest hos Louis. 'Det blir bare rundt tusen mennesker der.' Hadde han sagt. Som om det skulle hjelpe... Jeg satt nede å så på tv hele dagen. Niall hadde vært ute, gudene vet hva han gjør. Jeg hørte fotskrittene hans og hevet hodet sakte for å se mot døråpningen. ''Maddie?'' ropte Niall. Hvem søren er Maddie? Jeg reiste meg opp fra sofaen, noe jeg ikke hadde gjort på flere timer. Jeg gikk ut i gangen og kulda slo i mot meg. Jeg hutret litt, ''Hvem er Maddie?'' spurte jeg. ''Deg vel. Det er det nye kallenavnet ditt.'' sa han med et stort glis. Jeg himlet med øynene og kikket ned på posene som lå med føttene hans. ''Hva har du handlet?'' spurte jeg tuklet fingrene mine inn i hverandre. Han nikket og hang jakken sin på knaggen før han plukket opp posene og gikk forbi meg inn på kjøkkenet. ''Er du sikker på at du ikke vil være med i kveld?'' spurte han enda en gang. Jeg nikket sakte og gikk mot kjøkkenet. ''Du kan jo svare i allefall da.'' Sa han oppgitt. ''Jeg gjorde det. Jeg nikket på hodet!'' mumlet jeg. Niall himlet med øynene, ''Si ifra hvert fall. Jeg drar ikke før om en time.'' Han satt noen pakker øl i kjøleskapet og jeg gikk tilbake til stua igjen. 

 

''Er du helt sikker på at du ikke vil være med?'' Niall kneppet den lyse blå skjorta han hadde hengende rundt seg. Han hadde på mørke jeans og håret var satt opp perfekt. ''Blir det ikke kjedelig å sitte her alene hele kvelden? Hvert fall på nyttårsaften.'' Niall kneppet den siste knappen på skjorta og smilte mot meg. Jeg nølte litt. Han hadde rett i det, men jeg hadde mest lyst til å sitte inne under et teppet i varmen. ''Kom igjen da. Jeg ser du har lyst.'' Han smilte lekent mot meg. Jeg himlet med øynene og nikket sakte. ''Hvorfor ikke..'' mumlet jeg med et lite smil. ''Gå å gjør.. det jenter gjør før vi drar!'' sa han og satt seg ned på kanten av sofaen. Jeg nikket og gikk opp på rommet som jeg nå på en måte eide. Jeg dro på en shorts selv om det er snø ute, og bare en enkel hvit skjorte. Jeg dro på noen armbånd for å piffe antrekket opp litt. De fleste jentene der hadde nok på seg kjoler og jeg er sikker på at Harry kom-. Jeg stoppet min egen tankegang. Ikke tenk på Harry, tenk på alt annet som kom til å skje. Kanskje jeg til å med møter en kjekk gutt? Håret rettet jeg og sminken ble naturell. Etter en halv time var jeg ferdig. Det må være ny rekord! ''Er du ferdig så fort?'' Niall så forskrekket på meg. Jeg trakk på skuldrene med et lite smil og han lo. 

//antrekket
Da vi kom frem til festen var jeg sjokkert. Vi gikk opp en lang bakke opp mot døra til huset. Jeg hadde ikke forventa at det skulle være en fest i et hus. Jeg hadde sett for meg partytelt og border med røde kopper bortover på en vegg. Da vi nærmet oss døra kunne jeg allerede høre bassen til musikken. Herregud, hvorfor ble jeg med på dette i det hele tatt? Jeg ristet på hodet for å rense opp hjernen. Harry kom til å være der inne, mest sannsynlig. Hvis jeg ser han røre en annen jente eller bare ser han med en jente vet jeg at jeg kommer til å få et breakdown. ''Klar?'' Niall smilte et varmt og beroligende smil til meg. Jeg nikket og han åpnet døra. Vi ble møtt av høy musikk, folk som snakket og øllukt. Hva ellers? Det var mennesker overalt. Før jeg viste ordet av det var Niall borte. Jeg kikket febrilsk rundt meg etter han. Han stod med noen jenter borte ved sofaen. Jeg har ingen anelse om hva jeg gjør nå. Skal jeg gå etter han? Stå alene? Jeg stod på tå for å se over de andre menneskene. Kanskje jeg fant Zayn eller Louis? Øynene mine møtte to kristall grønne øyne. Jeg hadde lyst til å rive blikket mitt vekk men jeg klarte det ikke. Krøllene hans hang slapt ned i panna og posene under øynene var ikke til å unngå. ''Harry!'' Øynene hans ble revet vekk fra mine. En blond jentene med puppene hengende ut av kjolen plasserte et kyss på hvert av kinnene hans. Det sved i øynene, bokstavelig talt. En tåre unnslapp øyekroken min og jeg snudde meg for å komme meg så langt vekk fra dette stedet som mulig.
 

Mer? 50 kommentarer? 
POSTED BY: Maria

12.10.2013 | 17:24 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 80

Han har aldri vært det og vil aldri være. ''Niall..'' Stemmen min var svak og skjelven. ''Hmm?'' Kinnet hans hvilte mot mitt mens jeg lente hodet mitt bak mot skulderen hans. Før jeg rakk å si noe ringte klokken. Toasten var ferdig. 



 

Zayn's P.O.V

Neste dag skulle vi alle samles på kontoret til Simon. Vi skal diskutere hva vi kan gjøre neste gang. Vi trenger noe nytt. Vi alle fire satt i sofaen og ventet, Niall hadde fremdeles ikke kommet enda. Harry hadde ikke sagt et ord til noen av oss. Han hadde bare satt seg ned i en stol og holdt på med noe på mobilen. Den grå kjedelige døra gikk opp og inn kom Niall. ''Unnskyld for at jeg kom så seint. Jeg måtte lage frokost til Madison.'' Sa han og dro av seg jakka som var gjennomvåt etter snøen. Jeg hørte et lite smell ved siden av meg og vi alle fire snudde hodet mot Harry. Mobilen hans lå på gulvet med knust skjerm. Han reiste seg og unngikk alle blikk han fikk. Det tok ikke lang tid før han var ute av rommet og stillheten la seg over rommet. ''Madison?'' Louis kikket forvirret på Niall. ''Ja, hun bor hos meg for en liten stund.'' svarte han som om det var helt normalt. ''Hvorfor?'' Liam var raskere med å spørre enn det jeg var. ''Harry kastet henne ut.'' Savrte Niall og trakk på skuldrene. Hvorfor skulle Harry kaste henne ut? ''Hvorfor?'' spurte jeg. ''Jeg.. kan ikke si det.'' Niall sukket og satt seg ned i sofaen. ''Vi tar det en annen gang.'' Jeg nikket og kikket bort på Louis litt sjokkert. ''Zayn, kan du se hvor Harry ble av? Simon skal være her om fire minutter.'' Sa Liam bekymret. Jeg nikket og kom meg raskt opp på beina. Da jeg åpnet døra kunne jeg velge mellom å gå en trapp opp, ned eller inn en dør som gikk til et annet firma. Jeg valgte å gå ned, han hadde sikkert dratt allerede men det er verdt forsøket. Da jeg kom ned på parkeringsplassen kunne jeg ikke se Harry noen steder. Bilen hans var ikke der heller. Jeg sukket og snudde for å gå tilbake igjen. 

 

Madison's P.O.V

Jeg hadde akkurat plassert tallerkenen i oppvaskmaskinen da jeg hørte døra gå opp. ''Niall?'' ropte jeg. Jeg hater å være alene hjemme. Det er det værste jeg vet, hvert fall når jeg er så husredd. Jeg rakk ikke trekke pusten inn en gang før jeg mistet den totalt. Harry stod foran meg med blodrøde øyne, igjen. Han hadde på en enkel hvit t-skjorte, den sorte buksa og en brun jakke med pels krage. ''Hei.'' sa jeg med et lite smil. Det må jo være bra ta han er her? Eller? ''Hvorfor i helvete er du hos Niall?'' Stemmen han var hardt men myk på samme tid. Det var som om han hadde lyst til å være sint men han klarte ikke av en eller annen grunn. ''Fordi du kastet meg ut?'' Jeg ble litt sjokkert over spørsmålet. ''Du bor fremdeles hjemme hos meg!'' Han kunne ikke være seriøs nå? ''Jeg har ikke nøkkel til huset, Harry!'' Jeg kunne ikke la vær men å heve stemmen litt. ''Hvorfor skriker du?'' Skrek han i ansikte mitt. ''Jeg skriker vel ikke, ro deg ned!'' Sa jeg oppgitt. Han ristet på hodet og det ble en stillhet i rommet. Jeg roet meg litt ned og kikket bort på han, ''Har du grått?'' spurte jeg med en myk stemme. ''Hvorfor bryr du deg?'' glefset han. Jeg trakk pusten dypt inn for å ikke skrike i ansikte hans igjen. ''Fordi jeg elsker deg, derfor.'' sa jeg med en bestemt stemme. Jeg føler at jeg har mer overtak nå. ''Å, du gjør det du ja!'' Han lo en hånlig latter. Hva var galt med han'a? Jeg åpnet munn for å si noe men han kom emg i forkjøpet. ''Du elsker meg så mye at du bare må komme gråtende til Niall og klage over at du ødela forholdet vårt? Hvem er det som har rett til å være lei seg? Ikke du hvertfall! Det var du som løy for meg, Madison! Jeg gjorde ikke en dritt. Jeg tok deg med hjem til familien min for at vi skulle feire jul sammen!'' Stemmen hans var ikke bare sint, men såret? Jeg kjente skyldfølelsen dra på. ''Jeg vet at det er min feil Harry. Jeg vet det!'' Jeg sukket og kikket ned på føttene mine. ''Jeg skulle fortelle det til deg, je-'' Han avbrøt meg med enda en hånlig latter. ''Du skulle det du ja. Unnskyld meg men hva var det du sa til Niall? At han ikke skulle si det til meg? Og når vi først er inne på Niall, h-'' Nå var det min tur til å avbryte han. ''Ikke engang gå dit Harry. La det være.'' Jeg bare orker ikke blande Niall inn nå. Jeg vet at han har en stor del av dette å gjøre men jeg bare orker ikke. 

 

''Nei, jeg får vel komme meg tilbake til det forbanna intervjuet eller hva faen det var vi skulle i dag. Jeg må jo få sagt ifra til Simon at jeg ikke kan være i bandet lenger, med tanke på at ex-kjæresten min hadde sex med meg og hun er gravid nå fordi hun hadde sex med meg i en tillstand som jeg ikke kunne bestemme selv!'' Han braste ut døra uten at jeg fikk sagt et ord. De to setningene der skar i hjertet mitt. Det er ikke bare en metafor, det kjentes faktisk ut som det skar i hjertet mitt. Tårene trillet og beina ble skjelvene. Jeg satt meg ned på gulvet og lente ryggen min inntil ovnen. Ordet som tok meg var 'ex-kjæreste'. Det var offesielt. Han ville ikke ha meg lenger på noen måter. Verken babyen eller meg. Det var over. Alt vi har vært igjennom er nå over for godt. Jeg ødela alt. Jeg

Mer? 50 kommentarer? 

 

 

POSTED BY: Maria


07.10.2013 | 11:10 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 79

Jeg skjønner egentlig ikke hva som skjer. Jeg beveget meg sakte men sikkert ned trappa. Harry kom etter med kofferten. Så fort jeg hadde fått på meg skoa åpnet han ytterdøra. Han nektet å møte blikket mitt. Det var festet på bakken. Jeg bet meg hardt i underleppa og gikk ut døra. Han skøv kofferten ut døra før han smalt den igjen. 



Sekunder ble til minutter og minutter ble til timer. Det føltes hvert fall sånn. Etter Harry hadde smelt døra igjen i ansikte mitt hadde jeg bare satt meg ned på bakken. Det var kaldt og jeg kom helt sikkert til å få blærekatar på grunn av den kalde snøen som ble omgjort til vann. Men jeg har ikke noen annet valg. Jeg har ikke bil, ikke har jeg penger til taxi eller buss. Jeg kan jo alltids gå men det tar jo flere timer, kanskje dager. Ikke vet jeg. Jeg vet jo ikke hvor jeg er engang. Kanskje Anne var rett? Jeg trengte en jobb, jeg skjønner jo det nå. Jeg er ingenting uten Harry. ''Madison?'' Stemmen var myk og jeg snudde på hodet sakte. Anne stod i døra med bekymrede øyne. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Hva kan jeg si? Sønnen din sparket meg ut av huset fordi jeg hadde ubeskyttet sex og nå er jeg gravid. ''Vil du at jeg skal kjøre deg hjem?'' Jeg nikket sakte. Jeg hadde lite lyst men det var den eneste muligheten min akkurat nå. Hun forsvant inn døra igjen og kom ut sekunder senere med sko på og nøkler i hånden. Øynene mine var klistret på henne mens hun gikk mot garasjen. Da hun forsvant inn døra til garasjen flikket øynene mine tilbake til huset. I går hadde Harry og jeg hatt sex i det huset, snakket, koset, hatt familie tid. I dag? Nei i dag kastet han meg ut fordi han ikke vil ha noe å gjøre med meg lenger. Jo mer jeg tenker på det, jo mer følsom blir jeg. Jeg hadde ikke merket at tårene trilte før jeg kjente dråpene bli ekstra kalde mot kinnene mine. Bilen rygget ut av garasjen og jeg kom meg opp på beina. Jeg trakk pusten dypt og lukket øynene. Kunne dette være slutten på det lange forholdet vårt? Lange og lange. Det begynte å nærme seg et år. Jeg tvang blikket mitt vekk fra huset og åpnet basasjeroms døra for å legge kofferten ned. Den var tung og jeg hadde så vidt krefter til å bære den. Det lagde et høyt dunk da jeg slapp den. Akkurat som hjertet mitt. Jeg kom meg frem til setet ved siden av Anne og hun ga meg et forståelsesfult blikk før hun begynte å kjøre.

 

Jeg hadde avtalt med Niall at jeg kunne sove over hos han til i morgen. Jeg hadde jo ikke akkurat noe annet sted å være. Harry hadde nøklene til huset vi delte. Anne slapp meg av hos Niall og jeg dro kofferten ut av bagasjerommet. Jeg prøvde å dra kofferten mot huset men det gikk ikke. Snøen var for tykk. Døra gikk opp og Niall kom joggende ned mot meg. Han hadde på en grå joggebukse som ble tynnere og tynnere da den kom ned mot anklene, en blå tykk genser med grå armer og håret rufsete som alltid. Han hadde droppet capsen i dag. ''La meg ta den.'' Sa han med et varmt smil. Jeg nikket og slapp grepet jeg hadde rundt kofferten. Jeg fulgte sakte med sikkert etter han inn. ''Hvor vil du at jeg skal sette kofferten?'' spurte han da jeg hadde lukket døra bak meg. ''Samme for meg. Helst der jeg skal sove.'' Jeg presset frem et smil. ''Hvor vil du sove?'' Smilet rundt munnen hans fikk meg til å dra litt på smilebåndet selv. ''Der jeg får lov til å sove. Hva er valgene?'' Spurte jeg mens jeg sparket av meg de våte skoene. De hadde ikke rekt å bli tørre på bilturen til Anne og meg. ''Senga mi, gjesterommet, sofaen... gulvet?'' Han lo og sparket av sine egene sko. Han gikk opp trappa med kofferten. ''Hvor skal du?'' spurte jeg litt forvirret. ''Jeg regner med du vil sove på gjesterommet.'' sa han med et lite smil før han fortsatte opp trappa. Jeg gikk etter han, jeg hadde nesten glemt hvorfor jeg var her. Han fikk meg til å glemme alt. Han satt kofferten ned i et hjørne før han satt seg ned på senga som jeg skulle sove i. ''Så, vil du ha noe å drikke eller spise? Vil du se på tv? Eller vil du bare at jeg skal holde kjeft?'' Lo han og smilte mot meg etterpå. Jeg ristet på hodet, ''Snakk så mye du vil.'' sa jeg med et smil. ''Jeg tror jeg går å lager med noe å spise.'' Han nikket, ''Du vet hvor det er. Jeg kommer etter. Skal bare legge på sengetøy.'' Jeg nikket og gikk ned til kjøkkenet. 

 

Jeg stod å ventet på at toasten skulle bli ferdig. Denne dagen var rett og slett bare forvirrende. Det var så mange forskjellige følelser blandet. Jeg skvatt da jeg kjente to armer snike seg rundt midjen min. Jeg kunne ikke la vær men å tenke på Harry. ''Går det bra? Er det noe jeg kan gjøre for deg?'' Hvisket han i øret mitt med en rolig stemme. Stemmen hans hadde forandret seg til bekymring nå. ''Det går bra. Jeg klarer meg.'' Jeg la hendene mine over hans og bet meg svakt i underleppa. ''Bra. Si ifra hvis det er noe jeg kan gjøre for deg.'' Grepet han hadde rundt meg og måten han snakket på fikk meg til å føle meg skjelven i kroppen. ''Mhmm.'' Jeg vil ikke at han skal slippe. Det var godt å føle at noen bryr seg igjen. At noen vil ha meg. Hva? Hva er det jeg tenker? Han vil vell ikke ha meg. Han er beste kompisen min, ikke noe mer. Han har aldri vært det og vil aldri være. ''Niall..'' Stemmen min var svak og skjelven. ''Hmm?'' Kinnet hans hvilte mot mitt mens jeg lente hodet mitt bak mot skulderen hans. Før jeg rakk å si noe ringte klokken. Toasten var ferdig. 




Mer? 50 kommentarer? 

 

 

POSTED BY: Maria


04.10.2013 | 16:45 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 78

 ''Harry vet ikke om det enda, så v-'' Jeg ble avbrutt. ''Jo, det gjør jeg.'' Harry sin stemme var skjelven, som om den holdt på å sprekke? Grepet jeg hadde rundt telefonen løsnet og mobilen min falt i bakken. Jeg løftet hodet sakte og møtte øynene hans. De var blodrøde. 



Det var som om hele verden stoppa. Hvert sekund føltes som minutter. Jeg har ikke ord, jeg har faktisk ikke en god forklaring. Jeg fortalte det om det var. Jeg hadde sex med han og jeg viste at han ikke brukte kondom. ''Harry..'' Var alt som unslapp munnen min. Han ristet på hodet og snudde på hælene for å gå mot huset igjen. Det var som om pusten ble slått ut av meg, jeg hadde ikke pust til å snakke. På en måte kan jeg skjønne hvorfor han gjorde det. Det var tross alt min feil. Det var jeg som hadde hatt sex med han uten kondom, det var jeg som hadde ansvaret. Det var meg. Jeg kom meg opp på de skjelvene beina og begynte å gå. Løpe var umulig. Det var som om hele bakken beveget på seg. ''Harry!'' Jeg prøvde å heve stemmen men det var umulig. Det eneste som flyr gjennom hodet mitt er at han vil aldri tilgi meg. Han vil forlate barnet og jeg, og mest sannsynlig dra herfra. Døra ble rivd opp og Harry smalt den igjen etter seg. Jeg dro den raskt opp, jeg var bare noen meter fra han. Jeg bryr meg svært lite om å lukke døra igjen så jeg løp bare opp trappa. ''Harry!'' Jeg hadde fått samlet stemmen min bedre nå. ''Hva vil du Madison?'' Stemmen hans var skjelven. ''Bare hør på hva jeg har å si!'' Jeg lukket døra igjen etter oss. Han stod med ryggen mot meg. Jeg sukket og dro hånden min raskt gjennom håret. Jeg hadde ikke tårer igjen. Ikke en eneste tåre. Det var stille. Ingen av oss sa noe. ''Fortell da!'' Glefset han og snudde seg brått mot meg. Jeg skvatt og tok et par steg tilbake. Det er vanskelig å tolke han akkurat nå. En blanding av sinne og sorg? Jeg åpnet munnen for å si noe men ingenting kom ut. Jeg har ikke en bra forklaring. ''Vi begge var fulle, j-'' Han avbrøt meg med å riste på hodet. ''Fortell alt. Helt fra begynnelsen.'' Jeg bet meg hardt i underleppa.

 

 ''Vi var i bursdagsfesten til Niall. Du drakk sikkert en hel eske med øl, pluss litt shots og gud vet vel hva.'' Han himlet med øynene. ''Jeg drakk selv, ikke så mye som deg fordi jeg kan huske ganske mye fra den kvelden.'' Jeg pirket på neglene mine i nervøsitet. ''Vi gikk opp på rommet og du begynte å klå på meg og hinte til at vi skulle gjøre noe. Jeg protesterte men du bare dro meg ned. Du begynte å argumentere på hvorfor jeg burde gjøre det og du sa blant annet at du kom til å huske det. Du sa du hadde drukket to flasker med vann så du var passe edru.'' Jeg løftet blikket mitt for å se på han. Han stod med ryggen mot meg og hodet hans var lent nedover. ''Så gjorde vi det.'' Stemmen min var lav og usikker. ''Hvorfor tok du ikke på kondom?'' spurte Harry men en hardt og bestemt stemme. ''Fordi.. Vi var så godt i gang og jeg ville ikke ødelegge.'' Jeg skjønte med en gang ordene hadde slipt munnen min at det var en dårlig måte å forklare det på. Han hisset seg opp men jeg avbrøt han før han rakk å si noe. ''Jeg prøvde å stoppe deg og si at du måtte ta på men du nektet.'' Harry snudde seg rundt og stirret meg rett inn i øynene. Jeg kjente en stikkende og vondt følelse inni meg. ''Jeg var full som bare faen! Hva hadde du forventa?'' Han tenkte hvert fall ikke på at det var andre i huset her. Han brølte til så høyt han bare kunne. ''Ikke rop..'' Mumlet jeg. Jeg har ikke lyst til at familien til Harry skal høre at vi krangler, hvert fall ikke hva vi krangler om. ''Jeg roper så mye jeg vil! Ikke fortell meg hva jeg skal gjøre!'' Øynene hans glødet rødt. ''Kom deg ut, nå!'' Stemmen hans var bestemt. ''Men-'' Han avbrøt meg igjen. ''Ikke noe men, ut, nå!'' Han heiv klærne mine opp i kofferten og lukket den med en farlig stor styrke. Han dyttet kofferten på meg og åpnet døra. ''Ut!'' Jeg trodde ikke stemmen hans kunne bli høyere, men der tok jeg feil. Jeg skjønner egentlig ikke hva som skjer. Jeg beveget meg sakte men sikkert ned trappa. Harry kom etter med kofferten. Så fort jeg hadde fått på meg skoa åpnet han ytterdøra. Han nektet å møte blikket mitt. Det var festet på bakken. Jeg bet meg hardt i underleppa og gikk ut døra. Han skøv kofferten ut døra før han smalt den igjen. 

Mer? 50 kommentarer?

 

Skal prøve å legge ut en del annen hver dag :)

 

 

POSTED BY: Maria


02.10.2013 | 19:32 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 77

 ''Noe som kommer til å ødelegge alt. Anne og Robin vil bare mislike meg enda mer.'' Jeg trakk pusten dypt inn for å kvele klumpen i halsen. ''Si det, Madison. Bare si det.'' Hvisket han. Jeg bet meg hardt i underleppa og knep øynene sammen, klar til å si det. 



''Jeg er gravid.'' Ordene kom ut av meg uten om å tenke over det i det hele tatt. Jeg hadde ikke ment å brase ut med de på den måten, men det bare kom. Harry sine øyne utvided seg bare mer og mer. ''H-Hva?'' Han reiste seg opp fra senga og la en hånd på panna i fortvilelse. Jeg viste han ikke kom til å like det, i det hele tatt. Hvis ikke han likte det, hva med foreldrene hans da? Hva kom Anne til å si? ''Hvordan skjedde det?'' Han holder nervene i sjakk, jeg kan se det på øynene hans. ''Jeg vet ikke, vi hadde sex også følte jeg meg litt rar så jeg tok en test som viste at jeg var gravid.'' Jeg bet meg hardt i underleppa. Han ristet på hodet og kikket rundt seg fortvilet, ''Madison...'' Stemmen hans var lav og svak. Tankene mine surret rundt, dette var ikke reaksjonen jeg hadde forventa eller håpet på. Han var skuffet, han ville ikke ha barnet, han var hvert fall ikke glad! Tårene presset på bak øyelokkene mine og jeg reiste meg raskt opp. ''Så du vil ikke.. ha den da?'' Stemmen min var skjelven. Han svarte ikke, han bare kikket ned på beina sine. Jeg ristet på hodet og tårene sildret nedover kinnene mine. Jeg åpnet døra til rommet hans og stormet ned trappa. Jeg kan ikke se han i øynene igjen, aldri. Tårene rant bare mer og mer, og det hjalp jo ikke at jeg var gravid heller. Jeg rev døren opp og slang den igjen etter meg. Jeg gikk fort nedover gata og holdt kursen mot en lekeplass like nede i gata. Jeg dro opp mobilen min og tastet inn nummeret til Niall. Det pep en lang gang før jeg hørte stemmen hans på den andre siden av røret. ''Hei.'' sa den glade stemmen hans. ''Niall..'' Jeg prøvde å høre så glad ut som jeg kunne men det gikk ikke. ''Madison? Hva er galt?'' Stemmen hans var bekymret nå.

 

Etter at jeg forklarte at jeg var gravid sa han ingenting. ''Si noe.'' Ba jeg. Han sa fremdeles ingenting. ''Niall..'' Hulkene var rett rundt hjørnet nå. ''Jeg skulle aldri hatt sex med Harry. Aldri!'' Jeg satt krøket som en ball på bakken, lent inntil et tre. Hulkene mine var høye og intense. ''Det er ikke din feil.'' Som en hver venn så prøvde Niall bare å hjelpe meg. ''Harry sa ingenting. Han så lei seg ut.'' Tårene sildret mer enn noen gang før. Jeg holdt den ene hånden over magen min og strøk tommelen sakte over. ''Jo, Niall. Det er min feil!'' Jeg trakk pusten dypt inn og lukket øynene. Magen min hadde ikke vokst, men den var ikke helt flat lenger heller. Hvordan kunne Harry ikke se det i går? Jeg var allerde to måneder på vei. ''Det er noe jeg ikke har fortalt noen.'' Jeg snakket lavt så ingen i nærheten kunne høre meg. ''Når vi alle var på den bursdagsfesten din, så ble jo Harry full. Veldig full.'' Jeg sukket, ''Vi hadde sex og han husker ingenting av det.'' Det var stille i den andre enden. Jeg bet meg hardt i underleppa. ''Hvor-'' Begynte Niall men jeg avbrøt han. ''Jeg var full selv og jeg ville bare.. føle den uten kondom.'' Jeg prøvde å rive meg løs så jeg ikke skulle få all skylden, men det er bare min feil. Min. Ikke Harry eller Niall sin. Min. ''Madison.. Jeg vet ikke hva jeg skal si.'' Niall hørtes sjokkert ut, noe jeg regner med at han var også. ''Jeg kan ikke si det til Harry. Han vil aldri tilgi meg. Jeg kan bare ikke leve uten han lenger. Ikke nå som jeg er gravid, med hans barn. Jeg trenger han. Jeg kan ikke oppdra et barn helt alene og jeg kan hvert fall ikke leve uten han. Jeg kan ikke fordra tanken om han som kysser en annen jente, holder rundt henne og sover med henne. ''Harry vet ikke om det enda, så v-'' Jeg ble avbrutt. ''Jo, det gjør jeg.'' Harry sin stemme var skjelven, som om den holdt på å sprekke? Grepet jeg hadde rundt telefonen løsnet og mobilen min falt i bakken. Jeg løftet hodet sakte og møtte øynene hans. De var blodrøde. 

 

Siden jeg er på Gran Canaria med sykt treigt internett så blir det korte deler, hvis ikke jeg gidder å skrive lange da ;) 

 

Mer? 40 kommentarer!

 

 

 

POSTED BY: Maria


01.10.2013 | 23:09 | Kategori: 1D Historie - 9

Info om historien

Som dere vet så reiser jeg i natt til Gran Canaria og blir borte helt frem til 16. Oktober. Historien er jo ikke ferdig, så derfor tar jeg med pc'en ned. Jeg har internett, men kommer selvfølgelig ikke til å ha tid til å skrive så ofte. Jeg er nemlig ikke bare der nede for ferie. Jeg kommer til å skrive på historien hver dag på kvelden så vi får se om det blir noen deler.Jeg skal prøve så godt jeg kan hvert fall! Det blir nok en del annen hver dag, hvis ikke hver tredje dag. Det kommer hvert fall historie deler! Jeg kommer også til å blogge når jeg kan, for å hjelpe Maria :) 

 

 

Håper dere ikke savner historien for mye da, haha ;) 

 

POSTED BY: Maria


01.10.2013 | 21:41 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 76

 ''La meg lese.'' sa jeg og tok koppene fra han. 'Mr.Right' til Harry og 'Mrs. always right' på min. Jeg lo, ''Tusen takk.'' sa jeg og smilte til Anne og Robin. Det var egentlig utrolig koselig å sitte her med familien til Harry. 



 

Klokka tikket og før jeg viste ordet av det var klokka allerede to på ettermiddagen. Vi hadde alle bare sittet å snakket sammen om alt mulig. For det meste Harry og hva han gjorde. ''Hva med deg da, Madison? Hva jobber du med?'' spurte Anne. Jeg nølte, ''Jeg jobber egentlig ikke for øyeblikket. Jeg studere men jeg burde virkelig få meg en deltidsjobb også.'' Jeg skammet meg faktisk. Jeg skjønner at Anne ville ha en jente som kunne hjelpe til å forsørge Harry, selv om han er millionær eller ikke. Hun kom sikkert til å tro jeg bruke Harry for pengene eller fordi han var berømt. Hadde jeg brukt han, ville jeg ha skrytt over det. Anne kikket bort på Robin med et skuffet blikk og jeg kjente en klump i magen min. De likte meg ikke. Jeg kjente blikket til Harry på meg og jeg bet meg hardt i underleppa. ''Unnskyld meg.'' Jeg reiste meg og dro t-skjorta til Harry ned. Så fort jeg hadde gått ut av stua trillet tårene. De likte meg ikke. Det var det eneste som betydde noe for både Harry og meg. ''Så lenge de liker deg. Det er alt som betyr noe.'' Hadde Harry sagt. Jeg fikk fart i beina da jeg kom i trappa og løp raskt inn på rommet til Harry. Jeg lukket døra og slang meg ned på senga med ansikte først. Det er kanskje utrolig barnslig men det betyr faktisk veldig mye for meg. Dette var min sjanse til å få en familie eller hvert fall en familie som holder sammen gjennom tykt og tynt. Noen hulk unnslapp munnen min. Jeg dro dyna over meg og begravde ansikte ned i puta med armene mine over ansikte. Hva om Harry ikke hadde vært millionær? Da hadde det vært opp til meg og hjelpe han med å betale innteker og andre ting til huset. Jeg var ikke bra nok for Harry. Hvordan skal vi få dette til å fungere hvis ikke foreldrene hans liker meg? Familie betyr mye for han, det vet jeg. De eneste ordene som gikk i repeat i hodet mitt var Hoping for the best but expecting the worst. Han kom til å slå opp med meg. 

 

Det banket på døra og jeg dro dyna raskt over hodet. ''Madison, det er bare meg.'' Harry sin stemme var myk. Jeg satt meg opp i senga og tørket meg rundt øynene. Jeg kremtet for å få stemmen min tilbake, ''Kom inn.'' sa jeg med den stemmen jeg hadde. Døra gikk opp og Harry kom traskende inn. Han lukket døra etter seg skulle til å slå på lyset, ''Ikke.'' Han kikket bort på meg og nikket. Jeg håper ikke han har sett at jeg har grini. ''Hva skjer? Du ble lenge borte.'' Han satt seg ned på senga rett ovenfor meg. Jeg kikket ned på fanget mitt, ''Jeg har bare litt vondt i hodet.'' løy jeg. Fingrene mine skled over armbåndet han hadde gitt meg. Jeg kikket over på Harry, likte han kjedet jeg hadde gitt han i det hele tatt? Eller brukte han det bare for å ikke såre meg. Jeg bestemte meg for å ikke kommentere på det. ''Å.'' Mumlet han. Jeg kikket bort til siden og kjente en tåre snike seg ut av øyet mitt. Nei, faen. Jeg tørket den vekk raskt og kikket bort på Harry for å se om han hadde merket det. Han hadde et sjokkert ansiktsutrykk. ''Gråter du?'' Stemmen hans var bekymret og han krabbet nærmere meg. Knærne våres lå over hverandre og Harry dro tommelen sin sakte over kinnet mitt som var vått av tårer. ''Hvorfor..?'' Han kikket litt forskrekket på meg. Jeg ristet på hodet, ''Jeg bare har så sykt vondt i hodet.'' løy jeg, igjen. Jeg har ikke vondt i hodet i det hele tatt. Han studerte ansikte mitt for noen sekunder før øyenbrynene hans myste mot meg. Han dro begge tommelene over kinnen mine og jeg bet meg hardt i leppa igjen. Gutten foran meg, gutten jeg elsket mer og mer hver dag som gikk, ville snart ikke være min lenger. Hvis ikke han kommer til å slå opp med meg, må jeg gjøre det. Jeg kan seriøst ikke være med han hvis foreldrene hans ikke liker meg. Klumpen i halsen bygde seg opp større og større. Jeg lukket øynene for å prøve å fokusere på noe annet. Tårene rant som elver nedover kinnene mine. ''Madison..'' Stemmen hans var bekymret. Om bare noen få dager ville jeg aldri høre han si det navnet igjen. Hulkene kom ut motvillig. Jeg klarte ikke holde de inne. Harry sine armer var rundt meg raskt og før jeg rakk å reagere lå hodet mitt på brystet hans. Han holdt den ene hånden på håret mitt og den andre hadde han rundt meg. ''Shh..'' hvisket han. 




Det var snart ikke mer vann igjen i kroppen min, jeg hadde grått ut alt. Jeg må ha gjort det. Jeg vet ikke hvor lenge vi har ligget sånn, men det virker som flere timer. Jeg lå med hodet på brystet til Harry mens han prøvde å trøste meg. Det er det eneste vi har gjort. Jeg sluttet å hulke etter hva jeg regner med var førti minutter hvert fall. Jeg satt meg opp i senga og trakk inn ny og frisk luft. Jeg tørket tårene og kikket ned på Harry. ''Kan jeg låne dusjen?'' Harry nikket, like sjokkert. Han karret seg ut av senga og tok forsiktig tak i håndleddet mitt. Jeg fulgte etter han inn på badet. Det var helt stille i hele huset. Ikke en eneste lyd. Harry åpnet døra til badet, ''Håndklene ligger under vasken.'' forklarte han. Jeg nikket sakte og gikk inn på badet. Harry kysset meg mykt på panna før han ga meg et usikkert smil. Jeg smilte det beste jeg kunne tilbake. Jeg lukket døren sakte og låste den. Hulkene startet igjen. Jeg slo på dusjen og satt meg ned på doen med hodet i hendene. Jeg kan ikke pine meg selv med dette mer. Det er bare å få det overstått noe som betyr at jeg må snakke med han etter jeg har dusja. 

 

Jeg satt meg ned på senga og trakk pusten dypt inn. Tårene hadde stoppet for lenge siden. ''Harry..'' Jeg hadde så vidt stemme. Han snudde seg mot meg med et lite smil. ''Hvordan føler du deg?'' spurte han og satt seg ned på senga ved siden av meg. Jeg sukket, ''Jeg må snakke med deg om noe.'' Mumlet jeg og kikket ned på fingrene mine. Jeg pelte på neglene mine som en hver person gjør. ''Fortell.'' Jeg kan se i hjørnet av øyet mitt at han kikker opp på meg med forhåpningsfulle øyne. Jeg bet meg hardt i underleppa, ''Bare si det som det er.'' sa han. Det er faktisk ikke så lett som man tror å bare si det som det er. Du vil ikke såre den personen eller si noe feil. ''Siden Anne og Robin ikke liker meg..'' Jeg sukket enda en gang. ''Så tenkte jeg kanskje at..'' Jeg vet ikke åssen jeg skal få ut ordene rett. Jeg knep øynene sammen og bablet ut alt sammen. ''Vi snakket om at det var viktig at foreldrene dine liker meg og de gjør ikke det, tydeligvis. Jeg vil ikke være sammen med deg hvis foreldrene dine ikke liker meg. Familie er noe jeg trenger, noe du trenger. Jeg vil ikke at du skal miste kontakten med de på grunn av meg. Om det så betyr at jeg må ut av livet ditt, så er jeg villig til å gjøre det.'' Jeg åpnet øynene sakte. ''Jeg vil bare det beste for deg, uansett om du er lykkelig med meg eller ikke.'' Ordene skar i bryste. Harry kikket ned, han sa ingenting. ''Madison..'' Begynte han, men stoppet opp. ''Mamma og Robin er ikke så begeisret for at du ikke har en jobb og studerer fremdeles, men det betyr ingenting for meg. Alt som betyr noe er at vi to har det gøy sammen og er lykkelige. Ikke sant?'' Øynene hans møtte mine og jeg kikket raskt en annen vei. ''Jeg skal snakke med de etterpå Madison.'' Harry la hånden sin på låret mitt. Jeg ristet sakte på hodet. ''Det er ikke bare det Harry. Det er en ting du ikke vet om jeg skulle fortalt deg for lenge siden.'' Stemmen min var på nippet til å sprekke. ''Noe som kommer til å ødelegge alt. Anne og Robin vil bare mislike meg enda mer.'' Jeg trakk pusten dypt inn for å kvele klumpen i halsen. ''Si det, Madison. Bare si det.'' Hvisket han. Jeg bet meg hardt i underleppa og knep øynene sammen, klar til å si det. 

 


 

Mer? 50 kommentarer? Det kommer et informasjons innlegg om hvordan det blir med historien mens jeg er borte :) 

 

 

POSTED BY: Maria


30.09.2013 | 17:48 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 75 - Pervers

Harry satt seg ned i sofaen igjen og jeg krabbet over til han. Jeg la meg ned mellom beina  hans og dro et teppe over oss. Hendene hans hvilte på magen min og hodet mitt hvilte på brystet hans. Jeg kunne fremdeles kjenne den lille bulen i bokseren hans. 


Da filmen var ferdig halvsov jeg, noe Harry ikke gjorde. Jeg kjente bulen hans gro mer og mer for hvert minutt som gikk. ''Slutt å tenk.'' Hvisket jeg. Jeg vet at han tenkte på noe, det var derfor den ble hardere og hardere. Jeg reiste meg opp og kikket på Harry, ''Jeg tror vi legger oss nå.'' sa jeg og smilte til Anne. ''Å.'' sa hun og reiste seg for å klemme oss godnatt. Etter klemmen gikk vi opp trappa og inn på rommet. Jeg låste døra og Harry var ikke sein med å presse meg opp mot veggen. Leppene hans presset mot mine, hardt. Før jeg viste ordet av det var tunga hans overalt inne i munnen min. Han dro kjolen min ned og bærte meg bort til senga, ''Denne gangen slipper du ikke unna.'' Hvisket han. Jeg smilte og traff hodet på puta. Han la seg ned over meg og med albuene på hver sin side av meg. Leppene hans slapp mine og jeg fikk endelig puste. De myke leppene hans trakk halsen min og han kysset sakte nedover mot kragebeinet mitt. Leppene hans ga gnister og jeg kunne ikke la vær å stønne. ''Shh..'' Hvisket Harry. Jeg bet meg hardt i leppa og knep øynene sammen. Leppene hans kysset nedover i en strek, mellom puppene mine og ned til navelen. Hendene hans fant veien ned til trusa mi og den ble sakte dratt ned. Jeg sparket den av ved ankele mine. Jeg fiklet meg frem til Harry sin bokser og dro den ned raskt. ''H-Harry..'' mumlet jeg. Jeg sverger jeg kunne høre skritt i trappa. Han brydde seg fælt lite om det. Han lente seg over til komoden og jeg bet meg i leppene, jeg vet hva som kommer til å skje nå. Han hev en kodom over til meg og jeg rev i stykker pakningen med tenna. Jeg var ikke akkurat sein med å tre den på. Leppene hans møtte mine og tungene våres kjempet mot hverandre igjen. Jeg kjente hånden hans på den puppen min og jeg ga fra meg et stønn med en gang. Det tok ikke lang tid før jeg kunne kjenne tuppen mot meg, ''Inn.'' mumlet jeg desperat. Hodet mitt surret rundt. Plutselig kom han hardt, og da mener jeg hardt, inni meg. Harry la hånden sin over munnen min og jeg skrek til. Det var ikke vond, men godt. 

 

Neste morgen våknet jeg av Harry som ristet i meg. Jeg rullet rundt på ryggen og gned meg i øynene. Jeg var faktisk ikke så trøtt. Jeg åpnet øynene mine sakte og kikket opp i taket. Jeg snudde på hodet og så Harry som stod på gulvet med bare bokseren på. ''Du burde få på deg klær før Gemma kommer.'' Blunket han. Jeg stivnet til, var Gemma her? Jeg satt meg opp i senga med dyna rundt meg. ''Jeg har sett deg naken før babe. Faktisk bare noen timer siden.'' lo han og ga meg undertøyet mitt. Jeg himlet med øynene, det betyr ikke at jeg føler mer komfertabel med å gå naken rundt sånn som han. Jeg tok på meg en ny truse og bh før jeg satt meg ned på huk for å finne klær. ''Vi skal bare ned å åpne gaver, Madison.'' Harry himlet med øynene. Han stod lent inntil veggen. Han hadde tatt på seg en grå joggebukse og en caps. Jeg bet meg svakt i underleppa, han kledde det, veldig godt! ''Jeg går ikke ned i undertøy når moren din, stefaren din og søstera de er der, Harry!'' Jeg dro ut alt jeg hadde i kofferten. Jeg ville ikke være pyntet da vi gikk ned meg jeg hadde ikke med noe annet. ''Her.'' Harry heiv en av t-skjortene hans på meg sammen med en joggebukse. Jeg smilte takknemlig til han og dro den grønne t-skjorta over hodet. ''Den kommer aldri til å passe...'' Mumlet jeg da jeg dro joggebuksa over hoftene. ''Vi skal gå opp igjen etterpå, Mad.'' Han ristet på hodet og lo en kort latter. ''Mad?'' Jeg hevet øyenbrynet mitt mot han. Jeg strammet joggebuksa rundt livet mitt og kikket bort på Harry. ''Ja, Mad. Ditt nye kallenavn.'' plunket han. Jeg lo og fulgte etter han ned. Han stoppet meg akkurat i siste trappetrinn, ''Sex hår.'' mumlet han og begynte å flytte rundt på håret mitt. Altså ødelegge på skillen min. Øynene hans var egentlig de fineste øynene jeg noen gang har sett. Grønn fargen var spesiell. Han tok underleppa si mellom tennen mens han konsentrerte seg. ''Sånn, litt bedre.'' smilte han og øynene hans møtte mine. Jeg smilte og presset et mykt kyss på leppene hans. 

 

Vi alle satt i en ring og åpnet pakker. Harry hadde allerede åpnet alle gavene sine. Jeg tror jeg aldri har sett en nittenåring så ivrig etter å åpne gaver noengang. Det var uvant å ikke være hjemme med Ella og mamma, men jeg likte dette også. Familien til Harry var utrolig hyggelig. Jeg har ikke rekt å bli skikkelig kjent med de enda, men så langt virker de som noen utrolig koselige mennersker. Hvert fall når de er i familie med Harry. ''Til Madison fra Harry.'' Leste Gemma opp og rakte gaven mot meg. Jeg bet meg hardt i underleppa og gliste mot Harry. Det var nesten så jeg begynte å le, så nervøs var jeg. Jeg åpnet gaven sakte og det var en boks. Jeg kikket bort på Harry som kikket forventningsfult på meg. ''Åpne.'' sa han rastløs. Jeg lo og tok av lokket av boksen. Det var en liten ekse der, det kunne bare bety en ting. Smykke. Jeg åpnet esken og et sølv armbånd lå i esken. Jeg gliste og holdt opp armbåndet som hadde et sølv hjerte på seg opp i lufta. Det var gravert noe inn i hjertet. ''My one and only. Love you. Hx'' Var det gravert inn. Av en eller annen grunn kjente jeg tårene presse på. Hvorfor? Jeg bare følte meg så utrolig glad. Jeg kikket bort på Harry som gliste mot meg. ''Liker du det?'' spurte han. Jeg nikket og snufset. ''Å, du da.'' Han do meg inn i armene sine og vugget meg frem og tilbake. Han plantet et kyss på hodet, ''Vil du at jeg skal ta det på?'' spurte han. Jeg nikket og smilte ned på armbåndet som jeg ga til Harry. Jeg rakte håndleddet mitt ut mot han og han festet armbåndet. Jeg smilte og kikket opp på han. ''Tusen takk.'' sa jeg med en myk stemme. Han smilte og presset et mykt kyss til leppene mine. ''Ja, neste gave!'' sa Gemma, bare for å irritere. Harry himlet med øynene og jeg satt meg tilbake. ''Til Harry og Madison fra Anne og Robin.'' Leste Gemma høyd. Harry tok i mot gaven og pakket den opp raskt. Det var to matchende kopper. Harry himlet med øynene da han leste på koppen. ''La meg lese.'' sa jeg og tok koppene fra han. 'Mr.Right' til Harry og 'Mrs. always right' på min. Jeg lo, ''Tusen takk.'' sa jeg og smilte til Anne og Robin. Det var egentlig utrolig koselig å sitte her med familien til Harry. 

 

Sorry hvis dere ikke likte den perverse delen. Dere vet hva jeg syns om det :/ Mer? 40 kommentarer? 

 

 

POSTED BY: Maria


29.09.2013 | 22:25 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 74 - Maraton

Jeg stønnet høyt og Harry var ikke sein med å plassere hånden hans over munnen min. ''Shh..'' mumlet han mens han rullet tommelen sin sakte i sirkel. ''Harry? Gjestene er her!'' ropte Anne. 



Jeg kan ikke tro hva Anne akkurat ropte. Nei, nei, nei. Det kommer aldri til å gå bra hvis han forlater meg nå. Nei, ordet gitt i repeat. Harry stønnet irritert og rullet over på senga, ikke at det var så stor plass til det. Pusten min var høy og ugjevn. ''Jeg kan ikke.'' Jeg snudde hodet mitt til siden og kikket på Harry. ''Vi fortsetter etterpå.'' Han ga meg et lite smil før han klistret et mykt kyss på leppene mine. Jeg smilte og prøvde å roe meg ned. Harry grabbet ut av senga og åpnet bagen sin. Jeg bare lå på senga og kikket på han mens han skiftet. Han dro opp dressbuksa si, ''Harry, du skal liksom ha det i en egen pose så de ikke blir krøllete.'' Han himlet med øynene og dro de på. ''Hvordan skal jeg skjule denne?'' Han pekte ned til bulen som stod ut av buksene hans. Jeg lo og satt meg opp i senga, dette kunne jo bli morsomt. ''Ser ut som du må ha litt alene tid.'' Blunket jeg og fniste. Jeg reiste meg opp fra senga og satt meg ned på huk foran kofferten. ''Hva skal jeg ha på?'' mumlet jeg for meg selv egentlig. ''Ikke noe.'' svarte Harry enkelt. ''Foran familien din?'' Jeg hevet øyenbrynet mitt mot han. ''Kanskje ikke..'' Han kikket ned på de tre kjolene jeg hadde tatt med. ''Hva med den turkise der?'' Han pekte på kjolen jeg kjøpte forrige uke. Jeg smilte og la den på senga sammen med et kjede jeg fikk av Harry for noen måneder siden. Det var et sølv kjede med en et lite diamant hjerte på. ''Hvordan skal jeg ha håret da?'' spurte jeg og flyttet blikket mitt over på Harry. Han hadde på seg en hvit skjorte og fikset håret sitt med gelè eller hva nå det var han puttet i håret sitt. ''Wow, du ser faktisk bra ut.'' sa jeg lekent og blunket. Han himlet med øynene og jeg kunne ikke la vær å le. ''Få på deg klær før jeg bærer deg ned naken.'' Kommanderte han. Jeg ristet på hodet og dro kjolen opp den tynne kroppen min. Harry dro opp glidlåsen for meg, gentleman. Jeg børstet raskt gjennom håret og tok på kjedet jeg hadde lagt frem. ''Klar?'' spurte Harry. Jeg nikket og bet meg svakt i underleppa. 

 
//kjolen

 

Vi gikk inn i stua og øynene mine utvided seg. Hele stua var full av folk jeg ikke kjente. Kanskje ikke så rart når det er familien til Harry. Alle rettet øynene mot oss, ''Harry!'' sa nesten alle på likt. Jeg kjente meg litt nervøs nå. Jeg ville ikke skuffe alle sammen, jeg ville at alle skulle like meg. Hvert fall halvparten av dem. En jente med brunt hår brøytet seg vei gjennom folkemengden og kom mot oss. ''Krølltotten er tilbake jo.'' lo hun og klemte Harry tett inntil seg. Jeg burde ikke føle meg sjalu, men det er jeg. Jeg vet ikke engang hvem hun er. Og måten han smiler til henne forteller meg at de har en god historie sammen. Kanskje hun var datter til et vennepar og Harry og henne har datet? Hun så på meg og gliste, ''Endelig får jeg møte den berømte, Madison. Du burde høre Harry på telefonen når du ikke er der. Gud å han syter.'' Hun lo og Harry kikket irritert på henne. Jeg kunne ikke hjelpe men å smile mot Harry. Snakket han om meg når jeg ikke var der? Jeg snakker jo selvfølgelig om han hele tiden men jeg hadde ikke forventet han til å snakke om meg. ''Madison, dette er Gemma. Søsteren min.'' Harry sa og himlet øynene sine mot henne. Jeg kjente meg mye lettere. Det var altså ikke datteren til et vennepar. ''Hei.'' lo jeg, litt for flau og litt for klein. Hun hadde vært så åpen og ærlig med meg, mens jeg hadde ingenting å si til henne. ''Ser deg seinere.'' Hun smilte til Harry før hun gikk. ''Jeg må beklage på hennes vegne.'' Han himlet meg øynene og holdt armen sin rundt midjen min. Jeg lo og ristet på hodet, ''Hun virket søt.'' Han lo og dro meg med inn i folke mengden mot sofaen. Det var ikke en middag, bare kaker og drikke. Harry satt seg ned i sofaen og dro meg ned på fanget hans. Han la hånden sin på låret mitt, ''Ikke..'' Advarte jeg han. Jeg kunne kjenne bulen hans på rompa mi. ''Etterpå.''Hvisket han i øret mitt og holdt armene sine rundt meg. 

 

Da alle gjestene hadde dratt hjalp vi Anne med å rydde opp alt rotet. Da vi endelig var ferdig ga Harry meg et blikk som jeg tolket ganske enkelt. Han ville opp på rommet med låst dør. Jeg smilte lekent til han og i det vi skulle til å løpe opp trappa kom Anne ut i stua, ''Vil dere se en film med meg?'' spurte hun med et forhåpningsfult ansikt. Stefaren til Harry, Robin, jobbet så hun følte seg sikkert alene. ''Nei, ikke nå mamma.'' sa Harry og dro meg i armen. ''Å kom igjen da, Harry! Det er ikke ofte jeg ser deg, eller Madison.'' Hun ba nå. Jeg kikket bort på Harry, jeg syns synd på henne nå faktisk. Harry ristet på hodet og snudde seg for å gå opp trappa. ''En film kan vel ikke skade.'' Jeg smilte uskyldig mot Harry og han himlet med øynene. Anne klappet hendene sammen og gikk bort til tv'en. ''Hva skal vi se på? Hva med en klassiker?'' Hun dro ut en av filmene jeg alltid så på i jula. Alene hjemme. ''Ja, perfekt.'' Smilte jeg og satt meg ned i sofaen. Sofaen var stor og myk. Jeg elsker den faktisk. Harry satt seg ned ved siden av meg, litt irritert over at jeg hadde gitt etter. Kjole var ikke akkurat drømme antrekket å se på film i, men det får gå. Jeg gidder ikke gå opp å skifte. Jeg tror Harry tenkte på det sammen for han tok nemlig av seg buksene rett foran Anne og meg. ''Harry!'' Anne ga Harry et blikk og han stirret på henne litt sjokkert. ''Du har sett meg i bokser før?'' Anne nølte et sekund før hun nikket sakte. Jeg skjønte henne godt. Jeg var her og jeg ikke tenkte meg hva hun tenker akkurat nå. Harry satt seg ned i sofaen igjen og jeg krabbet over til han. Jeg la meg ned mellom beina  hans og dro et teppe over oss. Hendene hans hvilte på magen min og hodet mitt hvilte på brystet hans. Jeg kunne fremdeles kjenne den lille bulen i bokseren hans. 

 


 

Da er maraton over! Mer? 45 kommentarer!

 

 

POSTED BY: Maria


29.09.2013 | 21:33 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 73 - Maraton

Jeg dro kofferten min ut av rommet og slukket lyset. Jeg fikk karret den ned trappa og ut i bilen. Jeg satt på rompa og knær skolissene mine da det banket lett på døra. Harry satt i bilen å ventet, "Kom inn." Sa jeg. Døra ble skyvd sakte opp og i døråpningen stod mamma. 



 

Hun hadde en pose i hånden, "Hei." Hun smilte svakt. Jeg skulle til å si noe men avbrøt før jeg rakk å si noe. "Her." Hun la posen ned ved siden av meg. "Ha en god jul da jenta mi." Hun ga meg et lite smil før hun gikk ut døra igjen. Jeg satt der i sjokk over hva som hadde skjedd. Wow. Jeg hadde ikke forventa å se henne igjen. Da slo det meg, jeg hadde helt glemt å svare henne på om jeg kom tilbake eller ikke. Det virket som om hun syns det var greit at jeg holdt meg hos Harry. Jeg bare håper hun ikke tror på alt som står i aviser og på nettet om Harry. Jeg kom meg opp på beina igjen og tok tak i posen. Jeg kom meg ut av huset og låste døra. Harry satt med det ene beinet ut av bilen og så på meg med et bekymret ansiktsuttrykk. Jeg tok en rask kikk oppi posen, to gaver lå der. Jeg bet meg hardt i underlapp. Jeg følte meg slem nå, mamma hadde gitt meg gaver men jeg hadde ikke engang tenkt på de. Jeg hadde kjøpt gaver til familien til Harry, men ikke min egen. "Går det bra?" Spurte Harry da jeg smelte igjen døra til bilen. Jeg nikket sakte, "Ja." Mumlet jeg. 

 

Harry stoppet bilen foran et digert murhus. Det var tent opp lykter i gårdsplassen og opp hele veien til døra. Jeg smilte for meg selv da jeg hoppet ut av bilen. Det var utrolig kaldt ute. Det var ikke mye snø, men snø nok var det! Hvert fall for en person som ikke liker snø. Jeg trakk jakka mi tettere rundt meg og løftet kofferten ut av bagasjerommet. Harry ga meg et søtt smil før vi gikk opp mot døra. Det kriblet i magen, jeg skulle endelig møte foreldrene hans. Eller hvertfall moren, stefaren, søstera og tanter og onkler. Harry banket på døra før han åpnet den, ''Hallo!'' ropte han. Varmen slo mot oss og jeg lukket øynene for noen sekunder. Harry gikk inn og satt kofferten inntil veggen før han tok min koffert og satt den ned ved siden av sin egen. Anne kom løpende ut fra kjøkkenet mot oss. Jeg lukket døra bak oss og så på Anne som klemte Harry. Jeg smilte, hun hadde sikkert ikke sett han på flere måneder! Hun rettet oppmerksomheten mot meg, ''Du må være Madison.'' Hun betraktet meg og et smil var klistret på ansikte hennes. ''Endelig får jeg møte deg ansikt til ansikt.'' Hun drar meg inn i en klem og jeg er ikke sein med å klemme henne tilbake. Hun så utrolig ung ut! Hadde jeg sett henne på gata hadde jeg tippet hun var mor til en tolv år gammel gutt eller jente, ikke en nitten år gammel gutt, eller kanskje det heter mann? Jeg liker best å kalle det gutt. ''Gå opp på rommet og gjør dere klare. Gjestene er her om bare noen minutter!'' sa Anne og slo Harry lett på rompa, noe som fikk han til å rødme. Vi bærte hver vår koffert opp trappa og inn på rommet til venstre. Rommet var ganske lite, et typisk gutterom med blå vegger. Inntil veggen stod det en liten seng, den var større enn en enkelseng men mindre enn en dobbeltseng. Inntil veggen på andre siden stod det en pult. Jeg tipper Anne ikke har rørt rommet til Harry siden han dro. 

 

''Så hva syns du så langt?'' spurte Harry og satt seg ned på senga. ''Hva kan jeg si? Anne virker hyggelig.'' smilte jeg og åpnet kofferten. ''Bare vent til du møter tante, hun er den hyggeligste personen jeg har møtt, bortsett fra mamma og deg da.'' bluket han. Jeg himlet med øynene da han blunket. Jeg kjente armene hans på hoftene mine og han dro meg bakover, ned i senga med han. Han la leggen sin over hofta mi og armene hans var rundt meg. ''Vent litt med å stelle deg da.'' mumlet han og gjemte ansikte sitt ned i genseren min. ''Vær forsiktig med hvor du plasserer hodet ditt. Anne kan komme inn når som helst.'' Fniste jeg og la henden mine på nakken hans og skrapte opp og ned, akkurat sånn han likte det. ''Hvorfor det? Jeg syns dette er et perfekt sted å gjemme seg.'' Han kikket opp på meg med et uskyldig blikk. Jeg himlet meg øynene og dro fingrene mine gjennom det krøllete håret hans som hadde blitt vått etter snøen. Harry plasserte den ene hånda si på låret mitt og støk opp og ned på insiden. ''Harry..'' Jeg bet meg hardt i underleppa. Han vet hva som skjer hvis han fortsetter. Han satt seg opp i senga og stirret ned på meg med et glis rundt munnen. Jeg skjønte hva han hintet til. ''Ikke nå!'' Jeg kikket mot døra men det var ingen vei tilbake. Hadde Harry bestemt seg for noe, gjennomførte han det. Han plasserte hver kne på siden av meg og lente seg ned for å kysse meg. Dette kom ikke til å gå bra, i det hele tatt. Jeg flyttet henda mine opp til krøllene hans raskt og tugene våre møttes. Sommerfuglene kriblet rundt i magen min og jeg kjente hånden til Harry på hofta mi. Pulsen steg og jeg ble mer og mer desperat. Enten ville han forlate meg tent, eller så ville han fullføre det.  Han pleide å bare forlate meg så jeg ville komme løpende etter han. Fingrene hans huket seg fast i buksene mine. Pusten ble tyngere og jeg måtte bryte kysset. Leppene hans klistret seg inntil halsen min og det tok ikke lang tid før jeg ga fra meg lyd. ''Shh..'' Mumlet Harry og la hånden hans over munnen min. Han dro buksa mi ned sakte, i motsetning til meg. Jeg dro ned Harry sine bukser fortere enn jeg noen gang hadde gjort. ''Ro ned.'' Gliset hans utvidet seg og leppene våre møttes enda en gang. Jeg dro av genseren hans like etterfulgt av t-skjorta. I samme sleng dro Harry genseren min over hodet, sammen med t-skjorta jeg hadde på. Fingrene mine kunne ikke forlate bokseren hans. Når fingrene hans presset mot meg kunne jeg ikke holde det inne lenger. Jeg stønnet høyt og Harry var ikke sein med å plassere hånden hans over munnen min. ''Shh..'' mumlet han mens han rullet tommelen sin sakte i sirkel. ''Harry? Gjestene er her!'' ropte Anne. 

Mer? 40 kommentarer? Kanskje det kommer enda en del hvis dere klarer 40 kommentarer, hvis ikke er dette siste del!

 

 

POSTED BY: Maria


29.09.2013 | 20:48 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 72 - Maraton

Et stort glis ble formet rundt munnen hand og han fikk oppmerksomheten til de andre og gjorde et lite hodenikk mot meg. Jeg klarte ikke rive øynene mine fra han og jeg kjente et dunk i skulderen min da de begynte å gå mot meg, det var Perrie.


 

 

Harry's P.O.V
Zayn hadde snakket med Perrie for å avtale hvor vi skulle møtes igjen. Madison og Perrie var vist nede på stranda. Vi gikk i stillhet nedover gatene mot stranda, det var da jeg så det. Tivoli guttene stod å snakket med Madison og Perrie. Jeg kjente hele kroppen min ble stiv og brystet mitt gikk raskt opp og ned i sinne. Jeg strammet knyttnevene mine og gikk med hard raske skritt ned til benken de satt på. "Hva i helvete gjør dere her?" Jeg kjente sinnet mitt boble inni meg. Jeg la ikke øynene mine en gang på Madison, de var festet på gutten i midten. Han hadde brunt hår og var ganske godt trent. Ingenting i forskjell til meg, med tanke på høyden min. Han virket som 'sjefen' i gruppa. "Vi er på ferie?" Han la armene sine i kors over brystet og hevet øyenbrynet mot meg. "Og derfor må du snakke med kjæresten min? Etter dere først prøvde å ligge med henne, så banket oss alle opp." De vonde minnene brant inni meg, hvert fall med tanke på hva de gjorde med Madison. Slo og sparket henne, og for å ikke glemme at de låste henne inn i bilen. Jeg hadde lyst til å slå han rett ned, akkurat her og nå, men jeg kan ikke. Fotografene vil ta bilder av det, noe som kan få meg opp i mye trøbbel. "Kom." Jeg flyttet blikket mitt ned mot Madison. Hun var ikke sein med å reise seg og jeg plassert hånden min rundt midjen hennes. "Seriøst? Skal du bare gå, som den pysa du er?" Ropte 'lederen' av gruppa som jeg akkurat hadde truet. Jeg var på vei til å snu meg men ble stoppet av Madison som holdt meg tilbake, "La det være Harry." Hvisket hun og dro meg med henne videre, vekk fra stranda. 

 

Hele bilturen hjem igjen var lang og jeg hadde ikke roet meg ned fra hva jeg så. Hva var det som skjedde egentlig? Følger de etter henne? Neste gang jeg ser en av de skal jeg vise han hva respekt er! "Hva tenker du på?" Madison's stemme var lav men myk. Hun hadde flettet fingrene sine inn i mine. Jeg svarte ikke, bare stirret ut vinduet. Jeg har fremdeles ikke roet meg helt ned og hvis jeg begynner å snakke nå vil jeg si noe jeg kommer til å angre på senere. "Du.." Madison strøk tommelen hennes på hånden min, et forsøk på å roe meg ned. Overraskende, så fungerte det! Jeg flyttet blikket mitt ned for å se på henne. Pupillene hennes var utvided og de brune øynene hennes var bare en svak ridning rundt pupillene. Jeg slappet mer av da jeg så hvor rolig hun var. "Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort hvis dere ikke kom." Hun ristet på hodet. Jeg smilte svakt og kikket ut vinduet igjen.

 

3 måneder senere
Julaften hadde kommet og i morgen var det første juledag. Harry og jeg skulle tilbringe dagen i dag og i morgen hos foreldrene hans. Vi har vært sammen i over et halvt år men jeg har aldri møtt noen fra familien hans. Jeg kunne ikke skylde på han, det var ikke hans feil at han ikke er hjemme og har ikke tid. Harry hadde bagen sin pakket, vi skulle sove hjemme hos Harry i to netter. Jeg gleder meg egentlig utrolig mye til å møte familien hans. Jeg har snakket med Anne over telefonen en gang da vi diskuterte hva vi kunne kjøpe til Harry, siden det var jul. Anne hadde kjøpt noen nye klær mens jeg hadde kjøpt en del som han kunne ha på kjedet sitt. Han hadde alltid på seg det korset men han øsnket seg et kjede til, det var hvert fall det han hadde fortalt meg. "Er du klar?" Ropte Harry fra stua. Jeg ristet litt på hodet og kikket ned på beina mine som dinglet ned siden på senga. Jeg hadde mitt eget rom i Harry sitt hus, siden vi var 'romkamerater' men jeg var aldri der. Vi sov alltid i senga hans. Den eneste grunnen til at jeg var på rommet mitt var fordi jeg hadde alle klærne mine her. Jeg dro kofferten min ut av rommet og slukket lyset. Jeg fikk karret den ned trappa og ut i bilen. Jeg satt på rompa og knær skolissene mine da det banket lett på døra. Harry satt i bilen å ventet, "Kom inn." Sa jeg. Døra ble skyvd sakte opp og i døråpningen stod mamma. 

 

Mer? 35 kommentarer?

 

 

POSTED BY: Maria


29.09.2013 | 20:02 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 71 - Maraton

''Det kommer noen med maten til oss, vi må bare vente litt.'' Han lente albuene sine på bordet og gliste mot meg. Jeg nikket og dro alt håret mitt over på venstre side av skulderen min, ''Du går over mine forventninger, Harry. Jeg er imponert.'' Jeg lo en kort latter og lente armene mine på bordet og plukket på neglene mine. Han lo og ristet på hodet. 



 

Når lunsjen var ferdig hadde Harry ringt og avtalt med Zayn og Perrie at vi skulle møtes på en tattoo butikk. Harry og Zayn hadde vist planlagt å møte hverandre der og ta en tatovering. Da hadde Perrie og jeg tid til å gå litt for oss selv og snakke. Zayn og Perrie stod lent inntil veggen da vi kom frem til tatoveringssjappa. Som vanlig hadde Harry armen sin rundt midjen min mens vi gikk. "Hei." Jeg ga Zayn en kjapp klem, Harry slapp ikke talet rundt meg. Jeg himlet lett med øynene for meg selv, han var så overbeskyttende. Da jeg skulle til å klemme Perrie dro Harry meg bakover til han. "Harry." Mumlet jeg irritert. "Du skal være med henne i timer nå." Mumlet han og dro meg tett inntil han. Jeg himlet med øynene og ga Perrie et unnskyldende blikk. Hun smilte tilbake før hun begynte å snakke med Zayn igjen. "Kan du slutte med det der? Jeg kan få lov til å være rundt andre mennesker." Mumlet jeg og kikket bort på Zayn og Perrie. Etter det som skjedde for noen dager siden har han blitt nesten en helt ny person. Han er mye mer overbeskyttende nå! "Unnskyld." Han sukket. "Jeg ser deg etterpå." Jeg lo en liten latter og karret meg ut av hendene hans. "Ring hvis det er noe." Han kysset meg raskt og smilte. "Ha det gøy." Blunket jeg og gikk over til Perrie. "Unnskyld, Harry kan være.. Jeg vet ikke." Mumlet jeg og ristet på hodet. Hun lo, "Ikke tenk på det." 

 

Harry's P.O.V
Zayn og jeg satt i hver våt stol mens vi ble tatovert. Jeg fikk en rose og Zayn fikk bare noe greier på hånda. "Hva skjer med Madison og deg'a?" Spurte Zayn og hevet øyenbrynet mot meg. "Hva mener du?" Spurte jeg. Jeg vet hva han snakker om, egentlig. "Nei jeg vet ikke, kanskje fordi du ikke lar henne gjøre hva hun vil! Hun får jo ikke engang lov til å klemme Perrie!" Jeg himlet med øynene, Perrie hadde selvfølgelig noe å gjøre med dette. Jeg ignorerte hva han sa og kikket en annen vei. Jeg vet at han hadde rett, jeg kunne bare ikke innrømme det. "Jeg vet ikke.." Mumlet jeg. Tatovøren traff et sensitiv punkt og jeg skvatt. Jeg kikket ned på tatoveringen. Den var halvveis ferdig. "Etter det som skjedde, smed Niall blant annet, har alt egentlig forandret seg." Mumlet jeg. Jeg nekter å møte blikket til Zayn. "Du må stole på henne. Hvis hun går etter Niall igjen er svaret enkelt." Det Zayn sa ga mening, jeg bare klarer ikke gjøre det.

 

Madison's P.O.V
Perrie og jeg hadde satt oss ned på en benk ved stranda. Klokka var rundt fire om ettermiddagen og vi hadde dratt fra den tatoveringssjappa i to tiden. "Harry er litt av en type." Sa Perrie og jeg tok en slurk av den røde og blå slushen jeg hadde kjøpt. "Ja.." Mumlet jeg. "Hva har skjedd de siste dagene? Han er så.. Annerledes." Jeg bet meg hardt i underleppa, for å være ærlig så vet jeg ikke. "Han oppførte seg så.. sjalu?" Jeg sukket, "Jeg vet ikke hva som skjedde. Etter vi kranglet, så forandret han seg." Jeg kikket bort på Perrie og hun nikket sakte, "Det må ha vært noe sånt." Mumlet hun. Jeg nikket sakte, jeg hadde ikke tenkt så mye over det egentlig. Vi begge ble stille og jeg kikket rundt meg. Folk gikk fordi oss hvert sekund, nesten alle gikk i joggetøy. Jeg tipper det var en ting i Los Angeles, at alle jogger om morgen. Øynene mine utvided seg da jeg så tre kjente fjes. Tivoli guttene, de som også banket opp alle seks av oss. Pulsen min steg og hendene mine ble klamme. Øynene mine møtte øynene til den høye blonde gutten. Et stort glis ble formet rundt munnen hand og han fikk oppmerksomheten til de andre og gjorde et lite hodenikk mot meg. Jeg klarte ikke rive øynene mine fra han og jeg kjente et dunk i skulderen min da de begynte å gå mot meg. 

 

 

Mer? 30 kommentarer? 

 

 

POSTED BY: Maria


29.09.2013 | 19:30 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 70 - Maraton

Han hadde en bandana i håret, noe som gjorde han egentlig enda mer kjekk! Han la armen sin rundt midjen min vi skulle til å gå inn døra da jeg kjenner en arm som drar i min arm og før jeg rekker å reagere så ligger jeg på bakken.



 

Jeg var i sjokk. Hva skjedde nå? Jeg satt meg opp på rompa og jeg var omringet av mange jenter i all slags alder. Jeg kom meg opp på beina og Harry var fem meter unna meg. Han ble presset mot en vegg og jeg kunne se at han ikke følte seg så trygg. Jeg presset meg gjennom folkemengden og dro opp døra til bygningen. Jeg kikket bort på Harry raskt og øynene hans møtte mine. Jeg bet meg hardt i leppa, øynene hans var redde. Jeg snudde meg rundt og det første jeg så var trapper. Grå betong trapper. ''Hallo?'' ropte jeg. Ekkoet mitt gjorde det bare ekstra skummelt. Jeg gikk opp en etasje og gikk inn den første glassdøra jeg så. En vakt stod ved en annen dør, rett ved der jeg stod. Jeg forklarte han situasjonen med Harry og han var ikke treig med å løpe ned trappene. Jeg kikket rundt med mens jeg ventet på Harry til å bli 'reddet'. Ja, denne lunchen var jo vellykket. Det var et ganske lite rom, eller korridor. Jeg har ingen anelse på hva dette er. Det var hvert fall en resepsjon, to bord med en sofa og noen stoler. Det var noen mat og drikke automater inntil en vegg og ellers bare lys. Det var gammelt, men samtidig nytt. Jeg gikk mot sofaene men før jeg rakk å komme meg bort så hørte jeg døren gå opp. Jeg snudde meg rundt og Harry kom inn døra. Han kom gående mot meg mens han fikset på bandanaen på hodet. ''Går det bra?'' spurte jeg bekymret. ''Ja.'' svarte han og trakk på skuldrene. ''Hvordan har du det? Du fikk ikke vondt eller noe?'' spurte han og bet seg i underleppa. Jeg ristet på hodet og han smilte. ''Bra.'' For å være helt ærlig, så syns jeg det var flaut rett og slett. 

 

Harry hadde vist leid ut et lokale fem etasjer opp. Ikke vet jeg hvorfor, men akkurat nå gikk vi opp trappene. ''Kom igjen da.'' Harry var hvert fall en runde foran meg. Jeg var allerede annpusten. ''Hold kjeft.'' glefset jeg tilbake. Jeg kunne høre Harry le og jeg tok sats før jeg løp opp en etasje så jeg tok han igjen. ''Å jøss, se hvem som fikk sprett i rompa.'' blunket han og la hånda si på rompa mi. Jeg himlet med øynene og han klemte til. ''Harry!'' skrek jeg i ren refleks. Han lo og smilte lekent. Jeg løp opp de siste etasjene, men måtte sette meg ned på bakken da vi kom på toppen. ''Hvorfor.. tok du det.. så langt opp?'' spurte jeg annpustent. ''For å få trent den rompa de.'' blunket han. ''Harry!'' lo jeg og ristet på hodet. ''Jeg er en gutt, Madison. Det er normalt.'' Forklarte han, noe som fikk meg til å le enda mer. Han lo litt selv før han rakte hånden ut for å hjelpe meg opp fra bakken. Jeg gikk inn døra først og stoppet opp da jeg kom innenfor. Det var et digert lokale med mange stoler og en diger scene i enden av lokalet. Jeg kjente armene til Harry rundt midjen min og haken hans hvilte på skulderen min. ''Liker du det?'' hvisket han i øret mitt. ''Det er mer.'' hvisket han før jeg rakk å svare han. Jeg smilte og snudde hodet mitt litt til siden så jeg fikk kysset han på kinnet. 



Harry ba meg om å gå bort til scenen så jeg gjorde som han sa. Et lite rundt bord stod på bakken foran scene. Det var noen kubbelys der og noen steiner til pynt. Det var ikke en romantisk middag, bare en søt lunch. Veldig søt lunch. Jeg satt med ned i stolen og kikket rundt meg. Lokalet var absolutt digert. Tenk at Harry og de andre guttene fyller opp ti ganger så stort som det lokalet her hver natt. Det er helt uvirkelig! Jeg satt i mine egene tanker men kom fort ut av de da jeg så Harry komme ut fra bakrommet med en bukkett med roser. Jeg smilte ikke lenger, jeg gliste større enn noen gang. Han hadde et utrolig stort glis rundt munn selv. De store smilehullene hans smilte mot meg og han kikket ned mens han gikk mot meg. ''Til den beste.'' sa han og rakte meg bukketten. Jeg tok den i mot og luktet på den, hvorfor gjør man egentlig det? Jeg vet jo åssen en rose lukter. ''Tusen takk.'' Jeg kunne ikke stoppe å glise. Jeg kysset han kjapt før han satt seg ned i stolen foran meg. ''Det kommer noen med maten til oss, vi må bare vente litt.'' Han lente albuene sine på bordet og gliste mot meg. Jeg nikket og dro alt håret mitt over på venstre side av skulderen min, ''Du går over mine forventninger, Harry. Jeg er imponert.'' Jeg lo en kort latter og lente armene mine på bordet og plukket på neglene mine. Han lo og ristet på hodet. 

 

Da har maratonet startet! Mer? 20 kommentarer så kommer neste del! 

 

 

 

POSTED BY: Maria


29.09.2013 | 15:36 | Kategori: 1D Historie - 9

Maraton

Tenkte å ha maratonet ca 19.30? Jeg er ikke hjemme enda men regner med å være hjemme til da :) Hvem gleder seg?? Det gjør jeg hvert fall!

POSTED BY: Maria


28.09.2013 | 14:37 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 69

 Jeg rynket brynene mine og trakk meg unna kysset sakte. ''Jeg..'' begynte jeg, men Harry avbrøt meg. ''Madison, ikke si det. Jeg lover, jeg skal aldri gjøre det igjen.'' Jeg trakk pusten dypt inn. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har god grunn til å være for meg selv, men samtidig så vil jeg være med Harry. 



Jeg gjorde en raskt beslutning, ''Jeg elsker deg, Harry. Uansett hva du gjør, så vil jeg alltid elske deg. Dette er ikke det væreste du kan gjøre. Ja, selvfølgelig ble jeg litt redd men ingenting betyr noe akkurat nå.'' Sa jeg og plantet et kjapt kyss på kinnet hans. Et lite smil spredte seg rundt munnen hans og han åpnet munnen for å si noe, helt sikkert om hvor lei seg han var. ''Shh..'' sa jeg og la fingeren min over leppene hans dramatisk. Han åpnet munnen sin og bet i fingeren min forsiktig. Jeg lo og ristet på hodet, ''Jeg tror vi burde sove nå. Klokka er tross alt tre om natta.'' sa jeg og smilte søtt til han. Jeg snappet fingeren min tilbake og Harry smilte til meg. Han var ikke helt over det som hadde skjedd, men godt som. Jeg dro han i armen bort til senga. Jeg falt ned på senga med han ved siden av meg. Jeg krabbet over til han og la meg ned i armkroken hans. Jeg lukket øynene, ''Jeg er så sykt trøtt.'' mumlet jeg. Jeg kjente fingrene hans skrape i hodebunnen min. Det var det beste jeg viste! Frysningene gikk nedover ryggraden min og jeg ga fra meg en liten lyd for å signalisere at han ikke skulle stoppe. Jeg snudde meg på siden så hodet mitt var gjemt i armhulen hans. Jeg la leggen min over hofta hans og lot armen min hvile over brystet hans. ''Madison, jeg mente det ikke. Jeg skjønner ikke hva som gikk av meg.'' Hvisket han meg i øret. ''Slutt å snakk Harry. Jeg har allerede fortalt deg at det går bra. Ikke tenk på det.'' mumlet jeg, halvvåken. Han kysset tinningen min før han fortsatte å dra fingrene sine gjennom håret mitt. 




Neste morgen våknet jeg, alene. Det var helt stille i huset, ikke en lyd. Jeg karret meg ut av senga og kikket rundt meg. Det var mørkt i rommet men noen få lydstråler snek seg gjennom sidene av gardinene. Kofferten var et totalt rot. Jeg tok opp det første jeg så som var en genser som gikk ned til albuene og en olavest. Jeg dro på meg olashortsen på rommet før jeg trasket inn på badet. Det var rart, at det var så stille her. Hvorfor sa ikke Harry i fra når de dro? Jeg vet ikke hvor de er engang. Var Eleanor og Sophia her i det hele tatt? Jeg låste døra til badet og kikket på meg selv i speilet. Jeg så helt forferdelig ut. Takk gud for sminke. Jeg dro et lag med foundation over ansikte mitt før jeg stirret på meg selv. Hvor forferdelig går det ann å se ut? Uten blusher ser du helt hvit ut. Ansikte trenger litt farge. Jeg tok på alt det andre jeg trengte for sminka før jeg dro på genseren. Spørsmålet til alle jenter som bryr seg om utseende er, hvordan skal håret være i dag? Siden jeg ikke viste hvor jeg skulle, eller hva jeg skulle så valgte jeg å flette det i en vanlig flette ned på den ene siden av hodet mitt. Jeg dro på meg olavesten og gikk ut av badet igjen. Fremdeles ikke en lyd. Jeg gikk ned trappa, det var ingen der. Jeg kjente panikken, jeg hatet å være alene. Det hjalp ikke at huset her var trippelt så stort som det Harry hadde, hvert fall når Harry sitt var for stort for meg. ''Babe?'' ropte jeg. Ikke noe svar. Jeg trasket inn på kjøkkenet og så en liten lapp som lå på kjøkkenbenken. Det var en typisk lapp som de la igjen på filmer. Ikke noe mer filmer på han hvertfall... ''Møt meg for lunch klokka tre. Ser deg der ;) xx'' Stod det på lappen. Jeg kjente pulsen øke og jeg snudde meg rundt for å se etter en klokke. Det hang en over døra til kjøkkenet, halv to. Jeg hadde fremdeles litt tid igjen. Eller, akkurat nok tid til å finne fram til hvor vi skulle møtes. 

/antrekket

 

Harry hadde forklart veien fra ihop til der vi skulle møtes for lunch. De var vist en liten tur i studio for å hilse på en kjent person. Jeg er jo selvfølgelig skuffa over at Harry ikke hadde bedt meg med, siden Eleanor og Sophia var med. Jeg gikk nedover gata Harry hadde forklart at jeg skulle gå i. Da jeg haded gått rundt fem minutter stoppet jeg brått. En haug med jenter stod å skrek mot en bygningen. Jeg skjønte det med en gang, Harry var innesperret i bygningen. Jeg bestemte meg for å sende han en melding, ''Hei, står på utsiden. Hva nå? x'' sendte jeg. Jeg gikk nærmere jentene som stod å skrek, men ikke for nærme. En av jentene snudde seg og sperret opp øynene da hun så meg. Hun pirket på skulderen til venninen ved siden av henne og de begge kom løpende mot meg. Jeg har ingen anelse av hva man gjør når fans bare kommer bort til deg. Jeg kjente mobilen min vibrere og dro den opp, ''Ser deg, babe. Kommer ned om noen minutter, skal bare få det under kontroll. x'' Stod det på meldingen fra Harry. Jeg hevet blikket mitt og så etter Harry i vinduene, og der stod han. Halvveis gjemt bak en gardin. Jeg smilte til han og han vinket før han sendte meg et slengkyss. Jentene rettet blikket opp mot vinduet jeg så i og det tok ikke lang tid før de skrek og løp bare nærmere bygningen. Mobilen  min vibrerte igjen, ''Gå bak bygningen, møter deg der.'' Stod det fra Harry. Jeg la mobilen ned i lomma og kikket rundt meg så ingen fulgte etter meg. Jeg gikk bak bygningen og så Harry med en gang. Et smil klistret seg på leppene mine og jeg beina mine gikk fortere automatisk. Før jeg viste ordet av det stod jeg med armene mine rundt nakken hans, ''Du ser bra ut i dag.'' mumlet Harry med en myk stemme i øret mitt. Jeg smilte og plasserte et mykt kyss på leppene hans. ''Du også.'' smilte jeg. Han hadde på seg de sorte buksene sine, en rød skjorte som hvert fall fire knapper var knept opp. Han hadde en bandana i håret, noe som gjorde han egentlig enda mer kjekk! Han la armen sin rundt midjen min vi skulle til å gå inn døra da jeg kjenner en arm som drar i min arm og før jeg rekker å reagere så ligger jeg på bakken. 

 


 

Mer? 50 kommentarer? 

 

 

 

POSTED BY: Maria


27.09.2013 | 21:10 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 68

Grepet han hadde rundt håndleddene mine var harde og det verket. Jeg merket ikke at jeg gråt før jeg kjente den salte smaken av tårene i munnviken min. Han skremte meg. Jeg har aldri sett han sånn før, aldri.



Liam's P.O.V

Louis, Eleanor, Sophia og meg satt i stua og så på tv. I bakgrunnen kunne vi høre Harry og Madison rope til hverandre. Jeg ga Louis et blikk og han nikket kort. Jeg hatet å høre de krangle. Harry var ikke den personen du helst ville komme i en krangel med. Jeg kunne høre Harry heve stemmen mer og mer, det var ikke lenge før noe skjedde nå. Enten så kom han brasende ned døra, eller så gjorde Madison. ''Slutt, Harry!'' hørte jeg Madison rope. Jeg var raskt på beina mine og Louis ga meg et raskt blikk før jeg løp opp trappa. Jeg åpnet døra til rommet demmes. Madison stod presset inntil veggen med Harry sin kroppp foran seg. Harry rørte henne ikke, men jeg kunne se at han hadde. Madison holdt rundt håndleddet sitt og tårene trilte. Jeg kikket bort på Harry som så ned på beina sine. Det hadde skjedd. Det han hadde fortalt oss at han aldri ville skje. Ikke med henne. Jeg sukket. Jeg følte med Harry akkurat nå. Madison så ikke på meg i det hele tatt, hun bare stod der å stirret på Harry.

 

Madison's P.O.V

Alt jeg ville var å løpe. Løpe vekk fra Harry, fra guttene, fra huset, fra LA, fra alt. Men jeg kunne ikke. Harry stod der og bet seg i underleppa. ''Harry..'' stemmen min var lav og hes. ''Det går greit.'' Hvisket jeg og plasserte hendene mine på kinnene hans og løftet hodet hans opp så vi fikk øyekontakt. Øynene hans var blanke og fulle av håp. ''Harry..'' Jeg hørte Liam sin stemme. Jeg snudde hodet fort, jeg hadde ikke lagt merke til at Liam hadde kommet inn. Liam så.. lei seg ut? Harry bare stod der med hodet i hendene mine mens han ventet på at jeg skulle si noe. Jeg kikket opp på Harry igjen, herregud. Han var på gråten, jeg kunne se det. ''Det går bra Harry. Du... mente det sikkert ikke.'' sa jeg med en usikkerhet i stemmen. Jeg viste jo ikke hva han syns eller ville, men jeg regner med at det ikke var med vilje. Jeg velger hvert fall å tro det. Øynene mine fulgte tommelen min som strøk han over kinnet, jeg kunne se at han angret. Eller egentlig for å være helt ærlig, så vet jeg ikke hva som er galt. Han så bare så utrolig sårbar ut. Øyene var blanke, han bare stod der og fulgte min bevegelse. ''Si noe.'' Jeg sukket og plasserten den ene hånden min på skulderen hans. ''Jeg..'' Han trakk pusten og kikket raskt over på Liam før øynene hans stoppet på mine. ''Du fortjener bedre, Madison.'' Han kikket ned på beina sine. ''Nei, Harry. Hør på meg.'' Jeg løftet hodet hans opp så vi fikk øyekontakt igjen. ''Jeg vet ikke helt hva som skjer akkurat nå, men det jeg vet er at jeg skal være med deg. Ingen andre steder.'' Jeg kunne se et glimt i øynene hans, men det forsvant fort. Han ristet på hodet og kikket en annen vei. Han dro hånden sin gjennom håret. Jeg kjente panikken ta over, hva mente han med det? Ville han ikke ha meg her? Hva..? ''Liam..'' Harry sin stemme var svak. Liam kom inn på rommet og de klemte hverandre. Hva er det som skjer? Jeg tror jeg kunne høre et hint av hulk fra Harry men jeg er ikke helt sikker. 

 

Harry og Liam stod å hvisket til hverandre. Det som irriterte meg litt var at jeg ikke kunne høre det. Eller, hvisket og hvisket. Liam hvisket ting til Harry mens Harry enten nikket eller ristet på hodet. ''Jo, Harry. Det var en gang før, og det var før!'' hørte jeg Liam hviske litt for høyt. Jeg bet meg i underleppa og kikket ned på beina mine. Liam la merke til at jeg hørte han og sekundet kunne jeg høre Liam hviske noe til Harry. Før jeg rakk å se opp igjen var Liam ute av rommet.Øynene mine landet på Harry som hang med hodet. Han dro hånden sin gjennom håret for å få vekk krøllene i panna. ''Harry, hva er det som skjer akkurat nå?'' spurte jeg ganske forvirret. Han sukket og snudde seg rundt mot meg igjen, øynene hans var røde. Jeg sperret opp øynene i sjokk. ''Dette skulle ikke skje.'' mumlet han. ''Men det gjorde det. Det er ikke noe vi kan gjøre med det.'' sa jeg med en myk stemme. Han ristet på hodet, ''Du forstår ikke, Madison.'' Jeg gikk litt nærmere han, ''Forklar da, Harry.'' Han tok tak i hendene mine og vi stirret hverandre i øynene. Begge med blanke øyne. ''Dette har skjedd før. For ett år siden faktisk. Jeg vet ikke hvorfor, men det var noe som gjorde meg utrolig sint en natt ute og etter det, har jeg bare ikke hatt kontroll når jeg blir sint. Jeg vet, det er utrolig skummelt men jeg kan rett og slett ikke gjøre noe med det. Jeg prøver så godt jeg kan å kontrollere det, men det er vanskelig.'' Han trakk pusten. ''Før vi ble sammen, snakket jeg med guttene. Jeg fortalte dem at jeg aldri ville skade deg, uansett om jeg ble så sint som jeg nå ble.'' Jeg bet meg hard i leppa. Jeg følte meg utrolig skyldig, selv om jeg ikke hadde gjort noe. Jeg la hånden min på kinnet hans igjen og smilte oppmuntrende til han mens han forsatte. ''Og nå gjorde jeg akkurat det jeg lovet alle sammen at jeg ikke skulle. Jeg er bare så.. redd for å miste deg. Jeg mente aldri å skade deg, Madison. Aldri.'' Jeg nikket sakte, jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg burde ta dette. Han var jo truende mot meg, men samtidig kunne jeg ikke gjøre noe som han ble såret av. Jeg lukket øynene for tre sekunder, og på de tre sekundene klarte Harry å presse et mykt kyss til leppene mine. Jeg rynket brynene mine og trakk meg unna kysset sakte. ''Jeg..'' begynte jeg, men Harry avbrøt meg. ''Madison, ikke si det. Jeg lover, jeg skal aldri gjøre det igjen.'' Jeg trakk pusten dypt inn. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har god grunn til å være for meg selv, men samtidig så vil jeg være med Harry. 

 

 

Mer? Da blir maratonet på søndag! Vet ikke når tid, mest sannsynlig på kvelden en gang :)

 

45 kommentarer?

 

 

POSTED BY: Maria


26.09.2013 | 16:51 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 67

 ''Hva mener du med det?'' spurte hun litt sjokkert. ''Jeg sa, vi tar det ikke her!'' Taxien kom mot meg og vi begge snudde oss for å se på den. Jeg hoppet inn før hun rakk å svare og kikket en annen vei når den kjørte forbi henne. 



Madison's P.O.V

Da jeg gikk inn døra til huset trakk jeg pusten dypt inn. De andre skulle gå ut for å gi Harry og meg litt privatliv. Jeg gikk forbi stua og så Harry sitte i sofaen. Han hadde skiftet til en sort lue, hvit tank top og en shorts. Han så ikke blid ut. Jeg gikk opp trappa og inn på rommet vårt for å skifte. Jeg kunne akkurat nå glislåsen på kjolen og dro den ned sakte. Jeg lot kjolen gli ned kroppen min og jeg tråkket ut av den. Jeg gikk bort til kofferten og tok ut en vanlig enkel topp med en shorts. Det var ganske seint og jeg ville egentlig bare sove, men jeg kunne ikke la dette ligge. Han ville være sur i morgen også og de hadde en del ting de skulle gjøre, noe som betyr at jeg ikke ville fått tid til å snakke med han. Jeg gikk ned trappa sakte. Jeg kjente noe i magen min, noe i likheten til sommerfugler, bare at jeg ikke gledet meg til det. Jeg gruet meg. Forrige gang vi kranglet var forferdelig. Jeg lente meg inntil døraåpningen til stua, ''Vi må snakke.'' sa jeg og bet meg svakt i underleppa. Han snudde hodet mot meg, men snudde det like så godt tilbake igjen uten om å svare. Jeg sukket og kikekt ned på beina mine mens de flyttet seg innover stuegulvet. ''Harry.'' sa jeg med en lav stemme. Jeg løftet hodet og satt meg ned i stolen rett over han. ''Vi må snakke om dette, nå.'' Stemmen min var litt hardere. Han kikket forbi meg og ignorerte meg totalt. ''Hvorfor oppfører du deg sånn. Det er bare utrolig barnslig å ikke svare.'' Jeg hevet stemmen min en smule, det var utrolig irriterende. ''Barnslig? Seriøst?'' Han hevet øyenbrynene sine mot meg. Jeg himlet med øynene, ''Det var du som ble så jævlig sur bare fordi jeg ville trøste deg!'' Øynene hans glødet av sinne. ''Trøste meg?'' Jeg kikket forvirret på han. Han åpnet munnen og skulle til å skrike til meg, men døra gikk opp så han holdt kjeft. Takk gud for den personen som kom akkurat nå. Jeg orker ikke at han skal skrike, selv om det ikke er lenge til han gjør det. 

 

Vi hadde flyttet oss opp til rommet vårt. Jeg satt i yoga stilling i senga under dyna. Jeg stirret på Harry med store øyne. Jeg hadde aldri sett han så sint, eller jeg hadde aldri sett han sint. Forrige gang vi kranglet var han bare lei seg, ikke sint. ''Du kom ned trappa med henda foran magen, du så lei deg ut. Jeg kom for å trøste deg m-'' Jeg avbrøt han, ''Det var jo i-'' Før jeg rakk å avslutte setningen skrek Harry til meg. ''Jeg var faen ikke ferdig med å snakke!'' Jeg lukket munnen min og kjente en stikkende følelse inni meg. Jeg hater å se denne siden av han. Den er forferdelig. Skummel faktisk. Harry trakk pusten dypt inn for å ikke få et raseri annfall, tror jeg hvertfall. ''Jeg prøvde å trøste deg, men du ble sur og bare gikk forbi meg. Da jeg prøvde å snakke til deg ignorerte du meg. Så ti minutter senere så kommer du ut fra et rom med Niall, smilende. Hva faen er det for noe Madison? Og skulle det ikke være ille nok når du først går med Niall, så setter du deg ved siden av han?'' Han var på nippet til å skrike til meg, noe som gjorde at jeg følte meg utrolig liten. Jeg åpnet munne for å si noe, men ingenting kom ut. Det som om noe hadde kuttet av stemmebåndet mitt. Alt han sa var ikke sant i det hele tatt. ''Harry, nei, nei, nei, nei!'' Protesterte jeg. ''Jeg bare tullet med deg! Jeg var ikke sur på deg i det hele tatt. Du misforstod.'' sa jeg litt forskrekket over måten han tok det på. Han snudde seg brått mot meg, ''Hva snakker du om? Du gikk med hånden på magen og så på meg som om du ville ha kontakt med meg. Snakke med meg!'' Ropte han. ''Det er faen meg respektløst å tulle med det, Madison. Hvertfall når du ikke sier noe!'' Jeg ristet på hodet. ''Jeg trodde jo ikke du skulle ta det så seriøst! Jeg hadde jo forventa at du snakka til meg hvertfall.'' Ropte jeg tilbake. ''Jeg trenger lukt.'' Glefset Harry før han åpnet døra til balkongen vår. Han gikk ut og smalt døren igjen etter seg. 

 

Da Harry kom inn igjen trakk jeg pusten dypt inn. Jeg var klar for enda en diskusjon. ''Madison, du kunne fortlat meg i steden for å gå med Niall.'' sa han med en litt roligere stemme. ''Det var jo ikke noe! Jeg ble med Niall fordi han skulle fortelle meg noe.'' sa jeg oppgitt. Han forstod jo ingenting. ''Hvorfor forklarte du ikke for meg at du tulla da? Du hadde jo tid til å bli med Niall.'' Harry sin stemme ble litt høyere og øynene hans ble bare mørkere og mørkere. ''Slutt Harry! Det er ikke noe vi kan gjøre med det nå!'' ropte jeg. Han himlet med øynene, ''Madison, det er faen meg ikke noe morsomt for meg!'' ropte han. Jeg ville ikke diskutere dette når han skulle oppføre seg sånn. Jeg reiste meg fra senga og ignorerte blikket han sendte meg. Så fort jeg gikk mot døra reagerte Harry, ''Hva faen tror du at du skal?'' glefset han. ''Jeg orker ikke diskutere dette akkurat nå!'' sa jeg irritert. ''Hvem er barnslig nå? Det var du som ville snakke om det!'' ropte han. Jeg tok tak i dørhåndtaket men ble stoppet før jeg rakk å dra i det. Harry hadde dratt armen min vekk og nå stod jeg presset opp til veggen. Han holdt meg hardt fast, ''Slutt, Harry!'' skrek jeg i håp om at noen av de andre i huset skulle høre det. Jeg kjente tårene presse på bak øyelokkene mine. Jeg stirret opp i øynene hans som gløded av sinne. Hva har skjedd med den søte snille gutten som jeg kjenner? Jeg kunne ikke kjenne han igjen i det hele tatt. ''Slipp.'' Stemmen min sviktet og det kom ut med en skjelven stemme. Grepet han hadde rundt håndleddene mine var harde og det verket. Jeg merket ikke at jeg gråt før jeg kjente den salte smaken av tårene i munnviken min. Han skremte meg. Jeg har aldri sett han sånn før, aldri.

 

HUSK Å KOMMENTER OM MARATON OG GJESTEBLOGGER!

Mer? 50 kommentarer?? 

 

 

POSTED BY: Maria






25.09.2013 | 15:23 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 66

Alt jeg vet nå er at jeg ikke kan snu igjen. Jeg stoppet opp ved siden av Harry og smilte til han. Han ga meg et raskt blikk før han takket intervjueren og gikk til neste intervju. Han enset meg ikke engang. Han ignorerte meg med vilje. 



Jeg hadde ingen anelse på hva jeg skulle gjøre. Hva var det å gjøre? Jeg kunne jo ikke akkuat snu. Etter Harry hadde gjort enda et intervju tok jeg tak i armen hans. ''Vi må snakke.'' hvisket jeg i øret hans. Han dro armen sin ut av grepet jeg hadde og gikk videre inn på selve showet. Jeg turte ikke gå inn der alene så jeg ventet på Niall. ''Hvor ble du av?'' spurte han litt forvirret. Jeg svarte ikke. Alt jeg kunne tenke på akkurat nå var Harry. Hvorfor kunne han ikke snakke med meg om det? Hvorfor var han så sur uansett? Jeg skjønte ingenting. Egentlig, så burde jeg bare la han være og ikke snakke til han. Niall og jeg gikk inn og siden jeg ikke viste hvor jeg skulle gå så holdt jeg hardt i armen hans så jeg ikke ble dratt vekk. 

 

Harry's P.O.V

Jeg kjente en stikkende følelse inni meg, noe jeg ikke likte i det hele tatt. For hvert skritt jeg tok ble jeg stoppet av en eller annen person som ville slå av en prat. Til slutt ignorerte jeg dem og gikk rett bort til setet mitt. Madison skal sitte ved siden av meg, men jeg vet ikke hvor lenge det varer nå som hun går med Niall. Hvorfor kom hun bort til meg i det hele tatt? Jeg hadde ingenting å si til henne. Jeg kikket ned på fanget mitt mens jeg ventet på de andre til å sette seg ned. Zayn satt med Little Mix, heldig. Jeg ville gitt alt for å ikke sitte her akkurat nå. Jeg så en skygge ved føttene mine så jeg satt meg opp. Det var Niall og Madison. Jeg kikket raskt vekk og ignorerte de så godt jeg kunne. Jeg hørte de snakket om noe da de gikk forbi meg. Akkurat som jeg trodde så satt hun seg ned med Niall. Jeg måtte ut herfra. Nå. Jeg reiste meg opp for å gå, men det ble stoppet da Liam kom gående mot meg med Sophia etter seg. ''Hvor skal du?'' spurte han. Jeg ignorerte han og prøvde å gå forbi men han dro meg tilbake igjen. ''Du skal sitte her. Det begynner om fem minutter.'' sa Liam og dro meg ned på stolen igjen. Fem  minutter til frisk luft er mer enn nok for meg, men jeg satt. Jeg sendte et raskt blikk mot Madison og Niall men de bare satt der og lo. Jeg stirret på dem en stund, hun skulle hjem i morgen. Jeg vil faen ikke ha henne her mer. Hvem tror hun at hun er? Først blir hun sur på meg for ingenting. Absolutt ingenting, så bytter hun meg ut med Niall. Det værste er vell egentlig at de holder hender. Hadde vi ikke vært på en tv sendt show ville jeg med glede banket han opp. 

 

Jeg hadde ikke fått med meg noe av showet, jeg hadde bare sittet å tenkt over måter å banke Niall på etter. Det var like mye hans feil som det var Madison's. Da det endelig, og da mener jeg endelig, var ferdig var jeg først oppe av setene av alle. Vi måtte gå backstage og jeg hadde utrolig lyst til å droppe det. Akkurat da jeg skulle snike meg unna, tok Liam tak i armen min igjen. ''Hva vil du?'' glefset jeg. ''Du skal være med backstage.'' svarte Liam enkelt. Sophia gikk ikke med Liam lenger, hun gikk bak med Eleanor og Madison. Zayn kom løpende etter oss etter han hadde fulgt Perrie backstage hvor de skulle være. Vi gjorde en hel del intervjuer og jeg tror jeg fulgte med på en tredel av dem. Jeg tror jeg svarte på to spørsmål, ellers fulgte jeg ikke med. Vi tok noen bilder før jeg dro hånden min gjennom de svette krøllene mine og sukket. Før noen rakk å si noe var jeg ute av bygningen på vei mot en egen taxi. ''Harry!'' Madison ropte etter meg. Jeg himlet med øynene, hvorfor kunne hun ikke bare la meg være? ''Stopp! Vi må snakke.'' Jeg ignorerte henne. Jeg stoppet opp ved en taxi som akkurat skulle til å kjøre med to kunder i. ''Kunne du ringt etter en taxi for meg?'' spurte jeg sjåføren. Han nikket og jeg gikk litt lenger bort, i et forsøk på å unngå Madison. ''Vi kan ikke unngå å snakke om det, Harry.'' sa hun oppgitt. To sekunder senere stod hun ved siden av meg. Jeg ignorerte henne totalt. ''Hvorfor er du sint på meg?'' spurte hun med en usikker stemme. ''Kan vi ikke ta dette her? Ha du kanskje ikke lagt merke til hvor mange mennesker det er her? Det ville drite meg ut, å vent, det har du allerde gjort.'' Glefset jeg til henne. ''Hva mener du med det?'' spurte hun litt sjokkert. ''Jeg sa, vi tar det ikke her!'' Taxien kom mot meg og vi begge snudde oss for å se på den. Jeg hoppet inn før hun rakk å svare og kikket en annen vei når den kjørte forbi henne. 

 

 

Mer? 45 kommentarer? HUSK GJESTEBLOGGER!

 

 

 

POSTED BY: Maria


24.09.2013 | 15:04 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 65

Øyene hennes var, triste? Redde? Da hun kom i bånn av trappa og jeg var ikke sein med å slenge armene mine rundt henne. Hun gjemte ansikte sitt ned i brystet mitt, og hvis jeg ikke hørte feil så tror jeg hun gråt? 



''Hva er galt?'' hvisket jeg i øret hennes. Jeg ventet på svaret hennes men det kom aldri. ''Det går bra.'' sa hun etter noen minutter. Jeg ristet på hodet og plasserte fingeren min under haka hennes og tvingte henne til å se meg i øynene. ''Madison, fo-'' begynte jeg men hun avbrøt meg. ''Jeg sa jeg har det bra, Harry.'' mumlet hun og dro seg selv ut av grepet jeg hadde rundt henne. Hun gikk forbi meg mot Lou. Jeg bare stod der å stirret etter henne, ''Hva faen var det?'' sa jeg og rynket brynene mine. Jeg fikk ikke noe svar av henne. Hun ignorerte meg. I det ene øyeblikket hadde hun vært på gråten og hun hadde klemt meg, i det andre så glefset hun i ansikte mitt. Jeg forstår det at jenter skal absolutt være så sensitiv, men dette var å dra det litt langt. Jeg hadde bare prøvd å trøste henne! De andre stirret fra meg til Madison men tror du ikke hun ignorerte de også? Jeg ristet på hodet irritert og gikk opp trappa. ''Harry, det er din tur!'' ropte Lou. Jeg latet som jeg ikke hørte at hun ropte. Jeg tok mobilen min fra nattbordet før jeg gikk ned igjen. Lou himlet med øynene mot meg og jeg skannet rommet raskt for å se om Madison var her. Jeg ble litt satt ut da jeg ikke så henne noe sted. Alle de andre jentene var her, bortsett fra Niall. Jeg kjente pulsen min stige av sinne, hva i helvete? Hun ville ikke bli trøstet av meg men Niall kunne trøste henne?! ''Hvor er Madison?'' spurte jeg med en hard stemme. ''Jeg vet ikke.'' sa Lou og dro meg ned i stolen. Hun begynte å børste gjennom håret mitt. Sinnet steg enda mer og jeg tok det som var nærmest meg, noe som var en pute, og rev den i to. ''Hei, slutt! Hva er galt med deg?'' spurte Lou irritert. Hun var tydelig stressa over å være alene men det brydde meg ganske lite akkurat nå. 

 

Akkurat da jeg reiste meg fra stolen kom Niall og Madison inn i stua igjen. Madison hadde et stort smil rundt munn og Niall hadde armen sin rundt skuldra hennes. Jeg kunne ikke ta det mer, hva i helvete var det hun gjorde? Jeg sparka til et lite rundt bord med en vase på før jeg stormet ut av stua. Jeg reiv opp utgangsdøra. Jeg kunne høre Lou rope etter meg at jeg ikke kunne dra, men det brydde meg ikke i det hele tatt. Jeg anspente hendene mine sammen og slo på et tre som jeg gikk forbi. Hva er det som skjer? I det ene øyeblikket så ligger vi å koser i senga, i det andre er hun sur på meg fordi jeg ville trøste henne. Og hvis ikke det var ille nok så får Niall lov til å trøste henne og de går sammen som om de skulle være et par. Når jeg var på ferie her i LA så bodde jeg alltid i dette strøket. Om jeg trengte alene tid hadde jeg mitt eget lite sted rett nede i gata. Jeg kom frem til mitt lille hemmelig sted. Jeg satt meg ned på benken ved elva. Det var vanskelig for de som kjørte forbi i bil å se dette stedet, heldigvis. Jeg hadde ganske liten lyst til å dra på VMA's akkurat nå. Akkurat da jeg begynte å roe meg ned hørte jeg stemmen til Madison. ''Harry!'' ropte hun. Akkurat nå skulle jeg ønske jeg aldri hadde fortalt om stedet hvor jeg pleide å være for meg selv. Jeg måtte ta meg sammen for å ikke hive benken ut i elva. Jeg reiste meg opp fra benken og gikk opp mot henne med et følelsesløst ansikt. Hun åpnet munnen til å si noe, men stoppet da jeg gikk rett forbi henne. Jeg strammet knyttnevene mine og gikk raskere opp mot bilen som stod parkert ved gangfeltet. Jeg åpnet døren og hoppet inn uten å se på noen av de andre. Jeg kikket ut vinduet og ignorerte alle blikkene jeg fikk. Madison klartet inn i bilen og satt seg i setet rett over meg. Jeg himlet meg øynene for meg selv og kikket en annen vei. Jeg hadde ikke lagt merke til kjolen hennes før nå. Den matchet sløyfa mi, noe som fikk meg til å ville rive sløyfa av meg og rive den i flere biter. Men på den andre siden så hadde hun krøllet håret pent og det matchet kjolen hennes. Det var dermed ikke sagt at jeg var mindre sur på henne av den grunn. 

 

//kjolen

 

Da vi kom frem skulle vi gå på den røde løperen. Jeg måtte gå med Madison. Vi var de første som skulle gå av alle oss fem. Jeg syns litt synd for Niall, han gikk jo alene. Det var da tanken slo meg, ''Hvorfor kan ikke Madison gå med Niall?'' spurte jeg og kikket bort på Niall. Jeg viste at Niall likte Madison og hun viste det like godt som det jeg gjorde. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor hun er med Niall alene? Hvert fall når hun vet at jeg ikke liker det. Det ble helt stille i bilen. Ingen sa et ord. Jeg tok det som et nei. Jeg sukket og åpnet døren til bilen. Blitzen til alle fotografene gikk av og jeg ventet på Madison til å gå ut av bilen, men hun kom aldri. Jeg kjente en stikkende følelse inni meg. Hun hadde valgt Niall i steden for meg? Jeg følte alle sine øyne på ryggen min og jeg ristet på hodet. Jeg kikket ned på bakken og bet meg hardt i underleppa for å svelge ned klumpen som satt fast i halsen min. Jeg begynte å gå nedover den røde løperen, alene. Hun hadde ingen anelse om hvor mye dette virkelig såret meg. Det var ikke nok med alt hun hadde gjort i dag, men dette tok kaka. Det var absolutt ikke greit i det hele tatt. Det her skulle ut i media, overalt. Hva kom folk til å tro nå? Harry Styles mistet kjæresten til den sjarmerende Niall Horan? Jeg kunne rett og slett ikke tro det. 

 

Madison's P.O.V

Niall og jeg gikk nedover den røde løperen sammen. Jeg vet ikke hvorfor jeg gikk med han. Harry hadde jo spurt om å  få gå alene og jeg ville ikke ødelegge kvelden hans mer enn nødvendig. Niall og jeg stilte oss opp foran fotografene før Niall ble stoppet av en intervjuer. Hun bablet i vei om alt mulig rart, jeg hørte navnet mitt og Harry sitt bli nevnt men jeg hørte ikke etter. Niall sin hånd var plassert rundt livet mitt, men det føltes ikke det samme. Jeg bet meg svakt i underleppa mens jeg kikket rundt meg for å se om jeg kunne se Harry noe sted. Han ble intervjuet litt lenger opp i rekka med kameraer og fotografer. Jeg burde være redd eller sjokkert over hvor stort dette er og hvor mange som vet hvem jeg er, men det er jeg ikke. Harry sine øyne møtte mine i noen sekunder, han var såret. Han dro øynene sine raskt vekk fra mine før han fokusert på hva intervjueren snakket om. Jeg bet meg hardt i underleppa før jeg gikk mot Harry. Jeg har ingen anelse på hva jeg gjør eller hvorfor jeg gjør det. Alt jeg vet nå er at jeg ikke kan snu igjen. Jeg stoppet opp ved siden av Harry og smilte til han. Han ga meg et raskt blikk før han takket intervjueren og gikk til neste intervju. Han enset meg ikke engang. Han ignorerte meg med vilje.

 


 

VIL MINNE OM GJESTEBLOGGER: http://onedirection1.blogg.no/1379863950_sker_gjesteblogger_fo.html#comment

Mer? 50 kommentarer? 

 

 

 

POSTED BY: Maria


23.09.2013 | 19:23 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 64

Louis ble stille med en gang og alle stirret på Harry. ''Hallo.'' sa Harry. Jeg kunne høre Simon sin stemme men jeg hørte ikke hva han sa. Hånden til Harry stoppet å stryke meg på ryggen, noe som betydde at han fokuserte på samtalen. ''Hva mener du med at Madison må dra hjem igjen? Hun skal jo være med på VMA's i morgen?'' sa Harry. Jeg sperret øynene mine opp, måtte jeg dra hjem? 



''Nei, Lou fikser det. Jeg har snakket med henne!'' Harry satt seg opp i sofaen med et rart ansiktsutrykk. Harry reiste seg opp fra sofaen og gikk ut fra stua. Jeg bet meg i underleppa og kikket ned på henda. ''Harry fikser det, ikke vær bekymra, Madison.'' sa Liam med et støttende smil. Jeg nikket og smilte til han før jeg la meg ned i sofaen igjen. De andre kikket tilbake på filmen, men jeg klarte ikke fokusere på den akkurat nå. Jeg tullet meg inn i teppet og holdt puta i armene mine. Jeg lukket øynene og slappet av. Jeg ville ikke dra herfra. Jeg hadde hatt den beste tiden min her! Jeg tror ikke jeg har hatt så morsomt på flere år. Jeg skulle ønske Zayn og Perrie var her da. Niall også. Vi ser de jo i morgen da, hvis jeg ikke drar hjem. Jeg har gledet meg til VMA's så jeg kommer til å bli utrolig skuffa hvis jeg må dra hjem. Jeg kjente sofaen bevege på seg og jeg åpnet øynene. Harry la seg ned ved siden av meg og tok armene sine rundt meg. Jeg la teppet over han før jeg la meg ned på puta igjen. Han tvirlet beina våres sammen og kikket opp i de grønne øynene hans. Han dro hånden sin raskt gjennom krøllene for å få de vekk fra ansikte for han tok armen sin rundt meg igjen. ''Hva sa han?'' hvisket jeg. Jeg ville ikke forstyrre de andre som så på film. ''Vi fikser det i morgen. Du skal i hvert fall ikke hjem.'' hvisket Harry med et lite smil. Jeg kjente lettelsen spre seg i kroppen min og kroppen føltes mye lettere ut. Han kysset nesen min og jeg lukket øynene med et smil rundt munnen. ''Skal vi gå å legge oss?'' Jeg kunne kjenne den varme pusten hans i ansikte mitt. Jeg ristet på hodet, ''Nei.'' Harry dro meg nærmere han og jeg er helt sikker på at han også lukket øynene fordi jeg hørte ikke mer fra han. 

 

Da jeg våknet neste morgen lå jeg komfertabelt, ikke hardt som jeg ville gjort på en sofa. Jeg åpnet øynene sakte og stirret rett i ansikte til min snorkende kjæreste. Han så fredfull ut der han lå med øynene lukket. Noen små grynt unnslapp munnen hans innimellom, noe som egentlig bare gjorde det ekstra søtt. De sorte øyevippene hans beveget på seg sakte og smilehullene hans kom til syne. Han var våken. ''Slutt å stirre på meg.'' mumlet han og åpnet øynene sakte. De grønne øynene hans møtte mine og jeg ble rett og slett lost. Det var noe spesielt med denne dagen. Jeg kunne ikke helt sette fingreren på hva det var, men noe var det hvert fall. Håden hans beveget seg sakte opp mot kinnet mitt og han strøk tommelen sin opp og ned over kjeven min. Hele hånden hans passet perfekt til å dekke kinnet mitt. Tommelen hans gikk oppover mot leppene mine og han strøk sakte over underleppa mi. Jeg holdt pusten mens jeg fulgte med på øynene hans som stirret ned på bevegelsene til tommelen sin. Plutselig trakk han hånden sin tilbake, men jeg dro den raskt tilbake til kinnet mitt. ''Ikke stopp.'' hvisket jeg. Jeg kunne se et lite smil lure rundt leppene hans. ''Vi må gjøre oss klare til showet.'' sa Harry med sin hese morgenstemme. Jeg nikket sakte, mens innvendig sukket jeg. Jeg hadde lyst til å ligge i senga hele dagen med han. Harry var den første til å bevege seg ut fra senga og jeg, med vilje, tok frem furteleppa mi. Han himlet med øynene og dro på en blå shorts med hvitt mønster. Han tok frem en gul og grønn caps og dro hånden sin gjennom krøllene og dro de bakover før han plassert capsen bak frem på hodet. Jeg fulgte hver bevegelse han gjorde. Jeg var i et skikkelig kose humør i dag. Jeg ville være nær Harry. Jeg ville ikke miste han av synet i det hele tatt. 

 

Harry's P.O.V

Da Madison endelig hadde karret seg ut av senga gikk jeg ned til stua. Da jeg hadde forlatt henne på rommet vårt hadde hun et rart ansiktutrykk. Jeg hadde spurt om noe var galt, men hun hadde nektet. Hun sa alt var greit, så jeg antok det som at jeg skulle holde min avstand. Lou hadde allerede kommet og hun delte ut dressen vi skulle bruke. ''Hvorfor må vi bruke dress?'' spurte jeg irritert. Jeg vet ikke hvorfor men jeg følte meg bare så teit i dress. ''Fordi det er bare sånn det er.'' svarte Lou. Caroline som egentlig var hun som fant frem antrekkene til oss, ble ikke med til LA. Derfor hadde Lou fått beskjed om hvilke klær hun skulle ta med. Jeg dro på meg den sorte buksa hun hadde lagt frem til meg og stirret ned på sløyfa jeg skulle bruke. Den var hvit med rosa prikker på. ''Jeg sverger, alle kommer til å dro jeg er homo hvis jeg bruker rosa sløyfe.'' Protesterte jeg. ''Det er bare små prikker, Harry.'' sa Lou og himlet med øynene. Jeg stønnet irritert og dro på meg den hvite skjorta som jeg hadde blitt tildelt. ''Hvorfor får Liam blå sløyfe? Det er urettferdig.'' sa jeg og la armene i kors over brystet mitt. ''Fordi sløyfa de skal matche kjolen til Madison, Harry! Slutt å klag.'' sa Lou, tydelig irritert. Jeg gikk med på det til slutt og tok på meg dressjakka. Jeg fikk Zayn til å hjelpe meg med å ta på sløyfa. Alle sammen var her for å få utdelt antrekket, bortsett fra Perrie. Hun var med resten av Little Mix. Jeg satt meg ned i sofaen og stirret på Niall som fikk håret sitt fiksa av Lou. Jeg var neste. Jeg lente hodet mitt bakover og lukket øynene. Jeg var stressa allerede. Jeg hadde ingen grunn til å være, men jeg var av en eller annen grunn. Alle jentene var oppe og snakket, tror jeg. Jeg hadde ingen anelse av hva de gjorde. Snakk om jentene. Eleanor og Sophia gikk ned trappa, etterfulgt av Madison. Øynene mine møtte hennes. Det var noe som ikke stemte. Jeg reiste meg raskt fra sofaen, jeg holdr fremdeles øyekontakten med henne. Hun holdt seg over magen og lente seg inntil veggen mens hun gikk ned trappa. Øyene hennes var, triste? Redd? Da hun kom i bånn av trappa og jeg var ikke sein med å slenge armene mine rundt henne. Hun gjemte ansikte sitt ned i brystet mitt, og hvis jeg ikke hørte feil så tror jeg hun gråt? 

 

 

45 kommentarer? Jeg ble plutselig i veldig godt skrivehumør!

 

 

POSTED BY: Maria


23.09.2013 | 18:37 | Kategori: 1D Historie - 9

Maraton

Jeg drar jo på ferie om en uke i morgen, noe som betyr at jeg må prøve å skrive ferdig historien, eller hvertfall gi dere masse deler før jeg drar! Jeg vet ikke om jeg kommer til å legge ut deler av historien i de to ukene jeg er på Gran Canaria, men jeg skal gjøre mitt beste! Det er ikke noe annet jeg elsker enn å skrive og så høre meningen deres etterpå! :)

 

Derfor tenkte jeg å ha et maraton til helga. Hva syns dere om det? Jeg har ikke bestemt dag enda, og siden det er så tidlig i uka så vet vel kanskje ikke dere hvem dag dere skal være hjemme eller ikke.
Men da vet dere hvertfall at det blir maraton til helga en gang :) Mest sannsynlig søndag tenker jeg.

 

 

PS: Jeg skriver på historien akkurat nå! Ny del er ute om ca 30 minutter.

POSTED BY: Maria

 


22.09.2013 | 19:10 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 63

Før jeg viste ord av det slang Harry meg ned i en av bassengene og alle ballongene sprengte. Jeg kjente alle klærne jeg hadde på ble gjennomvått. ''Ops.'' sa Harry og trakk på skuldrene før han lo. Jeg dro i beinet hans så han datt ned i bassenget med meg. Vi begge lo og lo og lo, men det var helt til jeg kjente noe sprenge på magen min, en vannballong. ''Louis!'' skrek jeg. Game on. 



Vi hadde holdt på i over en time og da jeg endelig fikk Louis ned i bakken var jeg ikke sein med å hive meg over han. Jeg holdt en vannballong i hånda og heiv den hardt ned på brystet hans. Den sprakk og jeg slang meg av han. ''Du skal få igjen, bare vent.'' Han ga meg et ondt blikk før han reiste seg og bare gikk vekk, noe som var overraskende. Harry hjalp meg opp på beina igjen, vi begge var gjennomvåte som to katter som akkurat kom hjem fra en storm. Det var utrolig godt å bli kjølt ned i denne varmen. ''Du er veldig fin i hvit t-skjorte.'' blunket han. Jeg skjønte hva han mente men en gang. Hvis du har på deg en hvit t-skjorte og de blir våt, så blir den gjennomsiktig. ''Kikker?'' sa jeg og bet meg svakt i underleppa med et lite glimt i øyet. ''Gjett om jeg gjør.'' sa han med et stort glis. Han lente seg ned for å kysse meg, men jeg rygget bakover. Han hevet øyenbryna sine mot meg, ''Du skal fortjene det, ikke bare kysse meg som du vil hele tiden.'' sa jeg og la armene mine i kors over brystet. Harry sitt glis ble bare større og større, noe som gjorde meg mistenksom. Før jeg rakk å tenke meg om kjente jeg iskladt vann som rant nedover hele meg. Jeg hylte og snudde meg rundt hvor Louis stod med en bøtte i hånda. Han lo og løp så raskt han bare kunne inn i huset igjen. Jeg snudde meg mot Harry som bare lo. Jeg himlet med øynene og gikk mot huset igjen. 

 

Jeg bestemte meg for å ta en dusj før vi alle skulle ha en filmkveld sammen. Jeg slo på dusjen og satt meg ned på doen for å kle av meg. Jeg dro ned shortsen min og la den til siden. Jeg stirret på veggen foran meg og hørte på vanndråpene som traff gulvet i dusjen. Døra ble brått dratt opp og inn kom Harry. Han låste døra og snudde seg mot meg med et enormt glis. ''Jeg tenkte vi kunne være litt miljøvenlige og spare på vannet ved å dusje sammen?'' Han hevet øyenbryna mot meg med et glis rundt munn. Jeg smilte og reiste meg opp, ''Hvorfor ikke?'' sa jeg og trakk på skuldrene. Jeg dro t-skjorta over hodet og gikk over til et skap som håndklene lå i. Jeg hentet to store håndkler og la de på vasken til vi var ferdig. Da jeg skulle til å ta av meg undertøyet hørte jeg døra til dusjen åpne og jeg snudde meg rundt. ''Kom igjen babe.'' sa Harry som hadde kledd av seg allerede. ''Så ivrig du var i dag da.'' sa jeg med et lite smil. Jeg tok av meg undertøyet mitt og gikk inn i dusjen til han. Det var ikke akkurat kaldt ute så det var ikke en lettelse å komme inn i en varm dusj. Harry stod under strålen og vasket håret allerede. Jeg himlet med øynene, så romantisk. Jeg lente meg inntil veggen og ventet til han hadde skylt ut av såpa. Da han endelig var ferdig tok jeg shampoen og begynte å skrubbe det inn i hodeskallen min. Jeg lukket øynene så jeg ikke skulle få såpe i øynene. Da jeg skulle til å gå mot strålen kjente jeg to hender som holdt fast rundt hoftene mine. ''Harry, jeg må få shampen ut av håret.'' Han sukket og lot meg gå. Det var en ganske stor dusj. Den var nesten like stor som rommet. Det var tre dusjer inne i den ene dusjen. Jeg skyldte ut shampoen ganske raskt, men tydeligvis ikke raskt nok. Harry dro meg ut av strålen og jeg kikket oppgitt på han. ''Ikke vær så sur, nå skal vi jo ha det koselig.'' sa han og holdt armene sine i et hardt grep rundt meg. Han lente seg ned og plasserte et mykt kyss på leppene mine. Jeg smilte og la hånden min på kinnet hans. Jeg kysset han tilbake, noe som utviklet seg til klining. 

 

Jeg lå mellom beina til Harry og hvilte hodet mitt på brystet hans. Harry og jeg hadde tatt den lengste og breieste sofaen siden Harry var lengere enn de andre guttene. Harry sin hånd lå under hettegenseren jeg hadde på. Han strøk meg sakte på ryggen mens vi alle så på film. Louis og Eleanor satt i den minste sofaen. Louis lente ryggen sin inntil den ene armen på sofaen og Eleanor lå mellom beina hans. De holdt hender som hvilte på magen til Eleanor. Louis hvilte hodet sitt på toppen av Eleanor sitt hodet. Liam og Sophia lå på samme måte Harry og meg bare at Liam hadde hendene under hodet. Jeg hadde ingen anelse om hvem film vi så på, det eneste jeg fokuserte på var de store myke fingrene til Harry som strøk meg på ryggen. Jeg lukket øynene innimellom men gjorde mitt beste for å ikke sovne. Det var helt stille hele tiden, men det var helt til Louis kom på at han skulle synge med til filmen. Han sang av full hals, og da mener jeg ikke sånn vanlig sånn som han gjør på scenen, da mener jeg brøling. ''Louis.'' sa Liam irritert. Jeg kunne ikke la vær men å smile litt. Han var jo herlig da! Jeg kjente vibrering i hofta mi, ''Telefonen din ringer.'' ropte jeg så høyt jeg kunne. Det var jo nesten umulig å høre hva jeg sa med Louis sin synging i bakgrunnen. Harry dro mobilen opp fra lomma si, ''Holdt kjeft Louis! Det er Simon!'' ropte Harry. Louis ble stille med en gang og alle stirret på Harry. ''Hallo.'' sa Harry. Jeg kunne høre Simon sin stemme men jeg hørte ikke hva han sa. Hånden til Harry stoppet å stryke meg på ryggen, noe som betydde at han fokuserte på samtalen. ''Hva mener du med at Madison må dra hjem igjen? Hun skal jo være med på VMA's i morgen?'' sa Harry. Jeg sperret øynene mine opp, måtte jeg dra hjem? 

 

 

Mer? 45 kommentarer?

 

 

POSTED BY: Maria


20.09.2013 | 20:21 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 62

 ''Harry..'' Jeg dro på y'en og plasserte hendene mine på kinnene hans og trykket de sammen så han fikk trutmunn. Jeg lo enda høyere og Harry bare ristet på hodet med et smil rundt munnen. Han lente seg ned og plasserte et kyss på leppene mine før han la seg ned ved siden av meg igjen. Det var virkelig på tide for oss begge til å sove. 

 



Jeg våknet neste morgen av banking på døra. Jeg rullet rundt i senga og merket at den var tom. Jeg åpnet øynene brått og kikket rundt meg. Harry var ikke noe sted å se. Jeg satt meg opp og gned meg i øynene, hvor var han? Det banket på døra igjen, ''Kom inn.'' sa jeg og dro dyna over brystet mitt. Jeg sov bare i truse, Harry sitt valg! Døra ble åpnet og inn kom Harry med et fat med mat. Jeg smilte og krabbet ut av senga for å ta på meg litt mer klær. Harry satt fatet med mat på nattbordet og jeg løp inn på badet som var på andre siden av gangen. ''Madison!'' hørte jeg Louis skrike. Faen.. ''Hvorfor bruker du ikke bh?!'' ropte han så fort jeg hadde låst døren inn til badet. ''Fordi!'' ropte jeg tilbake og kikket etter noe å ha på meg. Jeg så en morgenkåpe som hang på knaggen på døra. Jeg tok morgenkåpa på og åpnet døren igjen. Jeg skvatt da Louis stod lent inntil veggen da jeg kom ut døra. Han gliste, ''Bli med meg inn på badet igjen, la meg se mer.'' Han blunket og jeg himlet med øynene. Jeg vet at han tuller, så jeg bare gikk forbi han og inn på rommet til Harry og meg igjen. Jeg låste døra og snudde meg mot Harry som hadde lagt seg ned i senga igjen. Jeg satt meg ned over beina hans og tok med meg fatet. ''Hva skal vi i dag?'' spurte jeg og begynte å spise frokostblandingen han hadde laget. Veldig romantisk ja. ''Hva med å slappe av hjemme i dag før alle finner ut av vi er i LA og går helt banans.'' sa han med munnen full av mat. Jeg nikket, det var fakitsk en velidig god ide. 




Jeg lå med hodet mitt i fanget til Louis mens jeg ventet på Harry. Han og Eleanor skulle fikse en overraskelse til Louis og meg. ''Hva tror du det er?'' spurte jeg og kikket opp på han. Han trakk på skulderene, ''Tipper det har noe med sex å gjøre.'' sa han som om det skulle vært et daglig tema for han. Noe som det mest sannsynlig var også. Jeg lo og ristet på hodet før jeg satt meg opp. ''Jeg tror kanskje de lager en romantisk lunsj. Liksom en dobbelt date.'' sa jeg med et smil mens jeg skrapet ut jord som hadde satt seg fast under neglen min. Det var så utrolig irriterende når det skjedde. Jeg har ikke ord. Det skjedde absolutt hele tiden. ''Jeg må lakke neglene.'' mumlet jeg mer til meg selv enn Louis. ''Du er et geni, Madison!'' sa Louis med et stort glis. ''Liam!'' ropte Louis. Ikke noe svar, ''Hent neglelakken!'' ropte han igjen. ''Han er ikke hjemme, Louis.'' jeg lo en kort latter før jeg reiste meg opp. ''Jeg kan hente.'' sa jeg og jogget opp trappa for å hente neglelakken jeg hadde med. Jeg kikket ut av vinduet raskt og bet meg svakt i underleppa. Eleanor og Harry stod der å snakket sammen, farlig nærme. De klemte utrolig lenge og svingte fra side til side. Jeg kjente en stikkende følelse inni meg, det var forferdelig. Jeg vet jo at Elenaor har kjæreste men jeg kunne ikke la vær å tenke på det værste. Med tanke på at de kjente hverandre fra før hjelper jo ikke akkurat. Harry kysset henne på kinnet før de gikk i forskjellige retninger for å hente ting til overraskelsen. Den var i hagen så jeg kunne ikke se det fra dette vinduet. Jeg bet meg svakt i underleppa igjen, jeg ble utrolig sjalu veldig raskt. Jeg kan ikke noe for det. Jeg elsker han utrolig høyt. Han er min, og bare min. Det er kanskje litt dumt å tenke sånn med tanke på at han er verdenskjent og har alle jentene etter seg. Jeg kan ikke noe for det. Han er min, sorry girls. 




Både Louis og jeg hadde lakket neglene. Hva Louis fikk for seg altså.. Jeg hørte noen rope men var ikke sikker på hva eller hvem som ropte. Louis var raskere på beina enn det jeg var så han var raskt ute av huset. Jeg kom løpende etter han og og fikk meg et sjokk da jeg rundt hjørnet til hagen. Jeg var våt. Harry lo og lo og lo. ''Hva faen var det for noe?!'' nesten skrek jeg. Hary lo bare enda høyere. Jeg tørket ansikte mitt med genseren og så ti små barnebasseng med vannballonger oppi. Altså, ikke en romantisk lunsj. Harry plukket opp enda en vannballng og heiv den rett mot meg, noe som gjorde meg enda mer våt. Jeg løp mot Harry med han kom meg i forkant og plukket meg opp fra bakken. ''Harry!'' skrek jeg, han var klissvåt fra før av. Før jeg viste ord av det slang Harry meg ned i en av bassengene og alle ballongene sprengte. Jeg kjente alle klærne jeg hadde på ble gjennomvått. ''Ops.'' sa Harry og trakk på skuldrene før han lo. Jeg dro i beinet hans så han datt ned i bassenget med meg. Vi begge lo og lo og lo, men det var helt til jeg kjente noe sprenge på magen min, en vannballong. ''Louis!'' skrek jeg. Game on. 

 

Ble ikke helt fornøyd menmen! Hva syns dere? 

 

45 kommentarer? 

 

 

 

POSTED BY: Maria


19.09.2013 | 21:23 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 61

Jeg bet meg svakt i underleppa, noe var galt og alle de menneskene stod farlig nær båsen til Harry og meg. Perrie og jeg begynte å gå mot båsen hvor alle stod samlet, alt jeg kunne tenke på var, vær så snill å si det ikke er Harry. ''Har vi oksygenmaske her?'' ''Noen løp bort til kapteinen?'' ''Hvorfor er det ingen her?'' Alle spørsmålene ble ropt rundt, men ingen svarte. Pulsen steg for hvor nærmere vi kom. 


Jeg stod opp på tå å kikket over alle sammen. Zayn lå i senga med en oksygenmaske over munnen, og jeg kjente at jeg ble hundre ganger lettere. Jeg kikket bort på Perrie som nå gråt hysterisk. Jeg bet meg svakt i underleppa, herregud stakkars. Bare ved tanken på at det var Harry begynte jeg nesten å grine, så jeg kunne ikke tenke meg hvordan Perrie hadde den engang. Jeg ville trøste henne men Eleanor kom meg i forkjøpet. Jeg bet meg svakt i underleppa igjen og kikket bort på Zayn. Jeg ville ikke presse meg opp i folkemengden og late som jeg kunne hjelpe til. Jeg kunne ikke en dritt om førstehjelp i det hele tatt. Jeg kjente to armer snike seg rundt midjen min og et lite smil kom frem mellom leppene  mine. Jeg lente hodet mitt tilbake på skulderen til Harry og lukket øynene mine, ''Dette er ikke tiden for å slappe av babe.'' hvisket Harry i øret mitt. Jeg sukket, det var jo nesten den eneste gangen jeg kunne slappe av mens jeg var med han. ''Hva skjedde med Zayn?'' spurte jeg. Harry snudde meg rundt og dro meg med over til båsen vår. Han satt seg ned i senga, det samme gjorde jeg. Jeg hadde jo ikke akkurat noe valg, det var jo bare en seng der. ''Vi vet ikke. Jeg våknet av at Liam dyttet til meg fordi han hørte noen rare lyder fra Zayn.'' mumlet Harry med en stille stemme så bare jeg kunne høre det. Jeg nikket sakte mens jeg fordøyet alt han hadde sagt. ''Så hva gjør vi nå? Burde vi ikke ha panikk?'' spurte jeg. Harry smilte og ristet på hodet. Han dro en hånd gjennom krøllene sine og jeg kunne ikke la vær men å krabbe opp på fanget hans. ''Vi må bare holde oss rolige for alle sin skyld. Om en får panikk får alle.'' forklarte Harry som om han var lederen på en stor ekspidisjon. ''Hva skal vi finne på da?'' spurte jeg med et lurt smil rundt munn. Harry gliste, ''Jeg har en ide.'' blunket han og før jeg viste ordet av det var leppene hans klistret inntil mine. 

 

Vi alle satt i bilen på vei til huset som noen av oss hadde leid for oppholdet. Zayn, Perrie og Niall ville ikke være med på å dele hus mens de andre var helt med. Jeg skjønte at Zayn og Perrie ville ha litt privatliv med tanke på at de var her med vært sitt band og de så hverandre ikke så ofte som vi andre. Med tanke på dramaet som skjedde på flyet så skjønner jeg at Zayn vil ha ro. I huset ville det nok bli liv hele tiden. Jeg er bare glad for at vi fikk liv i Zayn igjen. Det tok jo en god time, men han ble bevist og ble sendt til sykehus med en gang vi landet med flyet. Det var bare en sjekk, fordi han følte seg helt fin. Det var nok bare flynerver eller noe. Bilen stoppet, eller mer en minibuss, og vi alle hoppet ut av bilen. ''Wow.'' sa vi alle sammen på likt. Det var et utrolig fint hus! Jeg hadde ikke ord. Det var stort med basseng, og da er alt perfekt. Guttene løp inn i huset mens de skrek ting til hverandre mens vi jentene tok bagasjen. Harry hadde bare en bag så jeg kunne enkelt bære den, men problemet var at jeg hadde jo to store kofferter som veide hvert fall tretti kilo hver. ''Harry!'' ropte jeg irritert. Eleanor og Sophia hadde det samme problemet så vi lot bagasjen stå. Vi gikk inn uten om å si et ord. Jeg kjente ikke Sophia og Eleanor hadde jeg bare snakket med bare noen få ganger. Jeg kunne høre guttene rope og skrike til hverandre. Jeg lo for meg selv og gikk opp trappa hvor lyden egentlig bare ble høyere og høyere. Jeg gikk inn på rommet hvor alle guttene stod å skrek hverandre i ansikte om hvem som skulle ha det rommet. Det var et sykt stort rom med egen balkong, seng og det hadde eget bad. ''Harry, kom.'' sa jeg og gikk bort til han. Jeg tok armene mine rundt han bakfra og kysset skulderen hans, ''Vi liker å ha det litt intimt vi?'' hvisket jeg i øret hans. Han smilte og snudde seg rundt før han løftet meg opp og løp meg med inn på et av de andre rommene. 




Senere på kvelden hadde jet lag tatt innpå oss alle. Harry og meg lå i senga på det lille rommet vårt og holdt rundt hverandre. Ansikte våres var bare noen få centimeter fra hverandre mens vi lå der å snakket. VMA's var om to dager og jeg hadde ingenting å ha på meg og jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle ha på eller åssen jeg skal ha håret. Harry, som vanlig, brydde seg ganske lite. 'Gå naken' var hans forslag, noe som han viste ikke gikk. ''Lou finner nok sikkert noe.'' sa Harry med et søtt smil. Jeg nikket og kysset han kjapt, akkurat da jeg skulle trekke meg tilbake så bet han ned i underleppa mi. Jeg rynket øyenbryna mine til han og prøvde å dra den ut, men det gikk ikke. Jeg prøvde å snakke men det var ikke enkelt. Jeg forstod ikke hva jeg sa selv engang. Harry hoppet litt nærmere meg og presset leppene hans på mine, noe som fikk meg til å smile. ''Noen ganger er du bare utrolig herlig.'' mumlet jeg mellom kyssene. Vi begge smilte, så kysset ble brutt. Jeg lente hodet mitt tilbake og lo, noe som fikk han til å le også. ''Shh, de andre sover.'' hvisket Harry som prøvde å roe seg ned. Jeg kunne ikke la vær å le, jeg vet ikke hvorfor. Jeg var nok bare overtrøtt. ''Hysj!'' lo Harry og ristet på hodet. Han satt seg opp i senga og kikket ned på meg. Krøllene hans var over alt etter vi hadde ligget i hele dag og vridd oss i forskjellige senger. ''Harry..'' Jeg dro på y'en og plasserte hendene mine på kinnene hans og trykket de sammen så han fikk trutmunn. Jeg lo enda høyere og Harry bare ristet på hodet med et smil rundt munnen. Han lente seg ned og plasserte et kyss på leppene mine før han la seg ned ved siden av meg igjen. Det var virkelig på tide for oss begge til å sove. 

Mer?? 45 kommentarer? 

 

 

POSTED BY: Maria


18.09.2013 | 20:21 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 60

Vi begge bare satt der, ingen sa noe. Det ringte på igjen, og igjen. Harry sukket og reiste seg opp fra stolen, noe som betydde at jeg måtte reise meg. Jeg fulgte etter han bort til døra og da han åpnet fikk vi begge sjokk.



 

Alle guttene stod foran oss med et stort glis rundt munnen. ''Hva gjør dere her?'' spurte Harry forvirret. Skulle de ikke vært i Irland akkurat nå? ''Kan vi ikke komme inn?'' Louis lo og de alle bare braste forbi oss inn i stua. ''Vi skal til LA i morgen!'' ropte Zayn fra stua. Jeg kikket opp på Harry forvirret, jeg skjønte ingenting. ''Hva?'' ropte Harry tilbake. Vi begge gikk inn i stua hvor guttene selvfølgelig hadde tatt all sitteplassen. ''Vi skal til LA i morgen. VMA'S.'' sa Liam som satt inntil sofaarmlene med Louis på andre siden av han. ''Å..'' Harry lente seg inntil veggen, ganske forvirret selv. ''Hva med konsertene?'' spurte jeg. ''Det var noe galt med arenaen. Noe med det elektriske, eller taket. Nei, jeg husker ikke.'' Sa Niall og trakk på skuldrene. Jeg nikket og bet meg svakt i underleppa igjen. Dette betydde da altså at Harry kom til å dra fra meg i morgen, igjen. Jeg kikket ned på beina mine og blokkert all lyden rundt meg. Jeg hadde ikke forventet meg så mye stress med Harry. Jeg stod i mine egne tanker da jeg kjente en arm rundt skulderen min. ''Madison?'' Jeg kikket opp, alle stirret på meg. Tydeligvis hadde de snakket til meg uten at jeg hadde hørt noe. ''Hva?'' spurte jeg og kikket opp på Harry som hadde sagt navnet mitt. ''Vil du??? spurte han. ''Hva da?'' Jeg følte meg litt teit som ikke hadde fulgt med.'' Om du vil være med til LA som daten min på VMA's?'' Han hadde et søtt smil rundt munn. Jeg ble litt sjokkert når han stilte spørsmålet, men hvordan kunne jeg si nei? ''Selvfølgelig.'' Jeg smilte fra topp til tå, dette betyr da altså at jeg får være med han til LA. Jeg blir ikke alene, heldigvis. Så slo tanken meg, VMA's. Millioner av mennesker verden over kommer til å se på det, og jeg vet at over halvparten av alle de som ser på ikke liker meg. Jeg kjente meg litt nervøs, men den nervøsiteten ble borte da jeg kjente leppene til Harry klistret inntil mine. Jeg var bare så utrolig lykkelig akkurat nå.




Neste dag

Harry hadde fikset det så vi skulle få en dobbelt seng sammen. Når du flyr ganske langt så er setet ditt en seng, og du har en tv pluss masse annet fancy. Jeg hadde flydd en gang før på et sånt fly, men har aldri sett dobbeltseng før. Det måtte være noe nytt. Eleanor lå i senga med Louis, Sophia med Liam og Perrie med Zayn. Little Mix jentene dro i dag også til LA. De var også nominert for en pris. Harry sov for øyeblikket. Vi lå å så på en film under dyna i bare one piece da han sovnet. Han var utrolig søt, fordi han sovnet i armkroken min. Krøllene lå som et kråkereir over ansiktet hans. Pusten var jevn og dyp, akkurat sånn som den skulle være når du sover. Mens jeg fulgte med på filmen lå jeg egentlig bare å koste med krøllen hans. Dro fingrene mine igjennom og tvirlet dem rundt krøllene hans. Perrie og Zayn overdøvet filmen som jeg prøvde å følge med på. Jeg hadde i øreplugger men det hjalp ingenting når de lo så høyt. Før jeg viste ordet av det lo alle, absolutt alle sammen. Jeg dro ørepluggene ut og kikket rundt meg. Alle stirret på Niall, og når jeg fikk øye på Niall kunne jeg ikke la vær å le. Niall var den eneste som lå alene, noe som betydde at han kanskje følte seg litt ensom da. Han lå under dyna mens han holdt rundt puta med et hardt grep. Han lå med øreplugger i ørene og sang Bon Jovi for seg selv. Siden han hadde typisk morgenstemme hørtes det helt forferdelig ut, det var det alle sammen lo av. Niall la ikke merke til det i det hele tatt, noe som gjorde det bare enda morsommere. Vi alle satt å ristet av latter, så det var rart Harry aldri våknet.

 

Når det bare var fem timer igjen av flyturen sov over halvveis av alle som satt på flyet. Vi hadde et privatfly, eller et fly fult av crewet til guttene. Tro det eller ei, Niall satt og spilte gitar. Harry hadde nå snudd seg med ryggen til meg så jeg lå egentlig bare og kikket opp i taket mens jeg hørte på Niall spille gitar. Harry ga fra seg noen lyder, mest grynt. Jeg sparket til beinet hans så han skulle være stille, ja det var utrolig irriterende når du ligger og hører på det i flere timer i strekk. ''Madison?'' hørte jeg noen hviske, jeg fikk ikke helt med meg hvem det var. ''Ja?'' hvisket jeg tilbake. ''Kan du være med meg på do?'' Det var da jeg kjente igjen stemmen, Perrie. Jeg satt meg opp i senga og kikket rundt meg etter båsen til Zayn og Perrie. Den var to båser unna Harry og min sin. Sophia og Liam lå i båsen mellom oss. Jeg krabbet ut av senga og kikket raskt på Harry for å se om han fremdeles sov, noe som han gjorde. Jeg gjespet og dro hetta på one piecen min opp. Jeg gikk bort til Perrie og vi gikk sammen inn på doen. Det hørtes sikkert utrolig teit ut, men vi jenter er alltid redde og vil helst ikke gjøre ting alene. Jeg hadde spurt henne om det samme så jeg kunne jo ikke si nei. ''Så hvordan går det med dere?'' spurte Perrie. ''Bra.'' Svarte jeg med et smil. Perrie nikket og smilte, ''Så bra!'' Jeg nikket og bet meg svakt i underleppa igjen. Jeg begynte å tenke over alt, livet. Jeg skvatt da noen knyttnever hamret mot døra. Perrie gjorde seg raskt ferdig og jeg åpnet døra. Jeg ble raskt dratt ut av doen og Louis tok tak i do papiret og tok litt vann på det før han løp mot en båse. Jeg skjønte ingenting, jeg tror ikke Perrie gjorde det heller. Flere mennesker stod rundt en båse og ropte rundt på hverandre, ganske stressa og redd..? Jeg bet meg svakt i underleppa, noe var galt og alle de menneskene stod farlig nær båsen til Harry og meg. Perrie og jeg begynte å gå mot båsen hvor alle stod samlet, alt jeg kunne tenke på var, vær så snill å si det ikke er Harry. ''Har vi oksygenmaske her?'' ''Noen løp bort til kapteinen?'' ''Hvorfor er det ingen her?'' Alle spørsmålene ble ropt rundt, men ingen svarte. Pulsen steg for hvor nærmere vi kom. 

 


 

Mer? 45 kommentarer? 

 

 

 

POSTED BY: Maria


17.09.2013 | 20:00 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 59

Vi begge smilte til hverandre før jeg la hodet mitt ned på skulderen hans igjen. Jeg rakk så vidt å legge hodet mitt ned på skulderen hans før det ringte på døren. Jeg trakk meg litt unna, men Harry sin hånd hadde et hardt grep rundt meg. Jeg åpnet døren og fikk et lite sjokk. Jeg hadde aldri i hele mitt liv forventet mamma til å stå rett foran meg igjen.



Jeg trakk pusten dypt inn for å ikke gråte. Harry merket det nok på meg, for han dro meg tettere inntil han. ''Kan vi komme inn?'' spurte mamma med en høytideligstemme. Som om det var hun som var dronning, eller hvertfall eide dette huset. Jeg nikket og før jeg viste ordet av det gikk både mamma og Ella fordi meg, inn til stua. ''Jeg må dra nå.'' Harry sukket. Jeg bet meg svakt i underleppa igjen, shit. Hvordan skulle jeg alene overbevise mamma om at jeg kunne bo hos Harry? Hvordan skulle jeg egentlig få snakket til henne... Jeg ville spørre om han kunne være her bare ti minutter til, men jeg hadde allerede holdt han igjen flere minutter. Begynner faktisk å nærme seg en halvtime nå. ''Okei, ser deg om noen dager.'' sa jeg og kysset han raskt. ''Ikke finn på noe tull da.'' blunket han. Jeg kunne ikke la vært å smile, han fikk meg alltid til å smile. ''Hils guttene.'' Han nikket og ga meg et langt kyss. ''Jeg har en overraskelse når jeg kommer tilbake.'' blunket han og kysset meg raskt på panna før han forsvant ut døra. Jeg smilte for meg selv, jeg hadde helt glemt hva jeg måtte gjør nå som han hadde dratt. Snakke med mamma og Ella. Jeg lente meg inntil døråpningen å fulgte med da bilen hans kjørte ut av gården, og nedover veien. Jeg sukket og gikk inn igjen, jeg kunne høre mamma og Ella hviske om noe. Jeg bet meg svakt i underleppa igjen, jeg var bare så sykt nervøs og jeg ville at Harry skulle være her sammen med meg. Jeg dro opp mobilen min med tårevåte øyne. Jeg kunne seriøst ikke gjøre dette alene. Jeg ringte Harry og ventet på svar, ''Harry?'' jeg kunne høre at stemmen min var litt grøtete. ''Hei.'' sa han med en beroligende stemme. Jeg kjente halsen min stengte for stemmen, jeg fikk ikke et ord ut, bare små hikst. Det var utrolig barnslig og utrolig dumt, men jeg kunne ikke la vær. Dette var et utrolig følsomt tema for meg. Harry sukket, ''Møter deg om to minutter.'' så la han på. 

 

Jeg hørte bilen på utsiden og jeg slang døra opp. Harry kom ut av bilen og jeg løp så fort jeg kunne mot han. Jeg slang meg i armene hans og gjemte ansikte mitt ned i halsen hans. Vi snurret to runder før beina mine ble plassert på bakken igjen. Parfymen han hadde på luktet helt fantastisk. Jeg trakk pusten dypt inn og lente hodet mitt bakover for å se på han. Han smilte et søtt og medfølende smil. Han la hendene sine på kinnene mine og tørket vekk tårene som hadde lurt seg ut, igjen. Han presset et mykt kyss på leppene mine og holdt det i noen sekunder. ''Tusen takk.'' Fikk jeg presset frem. Han la armen sin rundt skulderen min mens vi gikk opp mot huset igjen. ''Jeg kunne aldri gjort det uten deg.'' sa jeg og kikket opp på han. ''Hva gjør jeg ikke for deg.'' smilte han og presset et kjapt kyss på panna mi. Vi gikk inn og jeg trakk pusten dypt inn før vi gikk videre inn i stua hvor mamma og Ella satt i sofaen. Ella satt på mobilen, selvfølgelig. Jeg kunne bare tenke meg til hva hun gjorde, twitter. Hun var bare åtte, men herregud, hjernen hennes måtte jo være hvertfall tretten år. Det var helt sykt å tenke på, men det var sant. Tro det eller ei. Mamma reiste seg og smilte mot Harry. De tok hverandre i hendene og presenterte seg. ''Hyggelig.'' sa Harry, så høflig som han er. Harry satt seg ned i stolen som var trekt litt fra sofaene. Jeg satt meg ned på fanget hans, ikke på tale om at jeg satt ved siden av mamma eller Ella. ''Så.. du bor altså her du ja.'' sa mamma og kikket rundt seg. Ikke at stua var så mye å se på, eller kanskje for henne. Jeg var så vant til den uansett. ''Fortell, hvorfor vil du bo her vennen.'' sa mamma. Vennen? Når begynte hun å kalle meg vennen? Jeg ristet på hodet, ''Fordi Harry er kjæresten min, og han tilbød meg å bo her som en romkamerat. Ikke som kjærester, men som en romkamerat. Så hvis vi slår opp, så har jeg retten til å bo her.'' Jeg snakket mer til Harry enn jeg gjorde til mamma. Det var bare internt og morsomt mellom Harry og meg. 

 

Etter en stund med bare småsnakk som mamma hadde begynt, la Ella endelig fra seg mobilen og kikket fra Harry til meg. ''Hvorfor valgte du Madison?'' spurte Ella. Jeg himlet meg øynene og jeg kunne kjenne Harry sukke. Armene hadde et godt grep rundt meg og jeg lente hodet mitt bakover på skulderen hans. ''Vel, Madison er for det første på min alder. Hun bare.. var den rette.'' Han trakk på skuldrene og smilte til Ella. Hun skulle til å protestere men mamma stoppet henne, ''Siden Harry er så mye ute på turneer og sånt, så kanskje du kunne bodd hjemme med Ella og meg. Ella blir jo så ensom alene.'' Hun smilte det smilet jeg aldri trodde hun skulle smile til meg. Smiskesmilet. Ja, jeg får det til å høres dramatisk ut, men det er det også. Hvertfall for de som kjenner mamma... ''Nei takk, jeg klarer meg veldig fint uten.'' sa jeg med et falskt smil. Hun sukket, ''Vil du ikke at familien skal forenes igjen da snuppa?'' spurte mamma. Snuppa? Hva i huleste var det hun hadde fått i seg? Når begynte hun å kalle meg alle disse kallenavnene. Jeg ristet på hodet, ''Nei, mamma. Jeg har det bra her med Harry.'' Hun nikket og Harry klemte hånden min, ''Dette klarer du.'' hvisket han i øret mitt oppmuntrende. Jeg smilte for meg selv, jeg hadde ikke klart det uten ham. ''Hva med pappaen din, hva ville hans syns?'' Kroppen min stivnet. Pappa. Jeg kikket bort på Ella, til å med hun så helt fjern ut. Vi begge stirret på hverandre. Tårene rant og rant og rant. Men det var stilletårer. Harry dro meg inntil han og jeg la hodet mitt på brystet hans. Jeg lukket øynene og han strøk meg på ryggen mens han hvisket beroligende ting til meg. Mamma hadde ikke nevnt pappa på lenge, veldig lenge. ''Ehm.. jeg tror vi burde gå nå mamma.'' sa Ella og reiste seg. Dette var ikke den Ella jeg kjente. Den Ella jeg kjente ville utnyttet dette øyeblikket bare fordi hun var sjalu på Harry og meg. ''Tenk på det da.'' hørte jeg mamma si, men Harry hadde stengt for all lyd. Han holdt hendene sine over øret mitt. Han hadde nok også forventet noe mer. Men det stoppet der. Jeg hørte døra smelle igjen og det første jeg gjorde var å slippe ut noen hulk som jeg hadde holdt inne. ''Shh..'' hvisket Harry i øret mitt mens han strøk meg over håret. Hva skulle jeg gjort uten han? Det tok to minutter før det ringte på døra igjen. Vi begge bare satt der, ingen sa noe. Det ringte på igjen, og igjen. Harry sukket og reiste seg opp fra stolen, noe som betydde at jeg måtte reise meg. Jeg fulgte etter han bort til døra og da han åpnet fikk vi begge sjokk. 

Ble aldri helt fornøyd med denne delen, så skrev litt frem og tilbake men nå gidder jeg ikke mer! Her er den, haha!

 

Mer? 40 kommentarer? 

 

POSTED BY: Maria


16.09.2013 | 17:51 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 58

 Nå som jeg var alene kjente jeg tårene presse på bak øynene. Jeg kikket rundt meg og så overvåkningskameraer i alle hjørnene av rommet. Døren gikk opp og jeg kikket med store øyne på den, spent på hvem som kom inn. Tårene bare rant og rant da jeg så hvem som kom inn døra. Harry. 

 



 

Jeg hadde lyst til å slenge armene mine rundt nakken hans, men armene mine var lenket fast i håndejernet på ryggen min. Harry var på vei bort mot meg, men en vakt dro han tilbake. ''Sitt ned.'' sa vakten. Vi satt på hver vår stol på hver vår side av bordet. Tårene bare sildret nedover kinnene mine. Jeg kan bare ikke tro at Harry var her. Han skulle jo være i Irland nå, ikke på et fengsel med kjærsten sin. ''Dere får et kvarter.'' sa vakten før han gikk ut. Men en gang døra ble lukket kikket Harry på meg oppgitt. ''Hva.. hvordan?'' han sukket. Humøret mitt skiftet med en gang. Wow, var det sånn han skulle oppføre seg? Skuffet? Jeg hadde sittet her i nesten tjue fire timer alene, redd. Det første han gjør er å klage. ''Jeg ble tiltalt for å ha stjelt et armbånd.'' sa jeg og tørket vekk tårene ved å gni ansikte mitt mot skulderen. Jeg hatet virkelig disse håndjernene. ''Og.. gjorde du det?'' Harry fikset litt på den blå lua. ''Nei.'' sukket jeg. ''Jeg møtte guttene fra tivoliet igjen, og jeg tror kanskje de la armbåndet i baklomma mi.'' mumlet jeg mens blikket mitt var festet på fanget mitt. Harry sukket, det var en utrolig trist og slitsom atmosfære inne i rommet akkurat nå. ''Jeg skal få betalt deg ut igjen.'' sa Harry og reiste seg opp. Jeg sukket, det var ikke så enkelt. ''Du kan ikke.'' mumlet jeg. Harry hevet øyenbrynet sitt til meg, forvirret. ''Det er ikke første gang jeg har sittet inne. Dette var min siste sjanse på å forbedre meg.'' Jeg kikket skamfult opp på han. Jeg var ikke akkurat stolt over hva jeg hadde gjort for noen år, måneder siden. ''Hva er det du mener?'' Jeg tror ikke Harry trodde på meg. Hadde jeg vært han, hadde jeg ikke gjort det heller. ''Jeg skal forklare en gang vi har bedre tid. Jeg har blitt tatt for flere ting, før.'' Jeg la trykk på ordet før. Han ristet på hodet og gikk ut av rommet. 

 

Det tok bare to minutter før han var tilbake inne i rommet, denne gangen hadde han med seg en vakt. ''Kom igjen.'' sa vakten og nikket mot meg. Jeg reiste meg raskt, ikke helt sikker på hva som kom til å skje nå. Vakten hadde som vanlig et hardt grep rundt armen min mens vi gikk nedover korridorene. Harry gikk bak oss, det var rart at han oppførte seg så rart og ikke sa et ord. Vakten dro meg med inn på et rom som to andre betjenter satt på hver sin stol, på en side av et bord. Jeg ble plassert på en stol over betjentene og Harry på den andre. ''Harry her påstår at det var ikke du som gjorde tyveriet.'' sa en av betjentene. Det var en dame med blondt hår som var satt opp i en stram dott. Jeg nikket, jeg hadde ingen anelse om hva som forgikk, jeg bare svarte på spørsmålene og forklarte det jeg ble spurt om. Etter å ha diskutert hvem som har stjålet armbåndet, fortalte Harry historen om tivoli guttene. Alt de hadde gjort. Fra å ta på meg til å banke opp alle guttene, inkludert meg. Og nå dette. Betjentene noterte ned alt Harry sa og det ble en liten stillhet. Jeg bet meg svakt i underleppa og kikket ned på fanget mitt. Jeg sukket, jeg ble så stresset av alt dette. Betjenten med den stramme dotten på hodet hevet hodet og kikket på meg, så Harry. ''Du er løslatt.'' sa han og nikket mot vakten som stod ved døren. Jeg kjente en utrolig lettelse inni meg og kjente tårene presse på bak øynene mine igjen. Håndjernene mine ble tatt av og jeg skulle til å klemme Harry, men det var helt til jeg så ansiktsutrykket hans. Han så ikke glad ut, han så oppgitt og stresset ut. Jeg bet meg i underleppa igjen og ble fortalt til å følge etter vakten ut. 

 

Vi begge gikk inn døra til huset vårt. Det var rart å si vårt. Jeg hadde jo ikke flytte inn med han, vi var romkamerater, så lenge. ''Jeg er nødt til å dra igjen.'' Harry lente seg inntil døren og dro hånden sin over ansikte. Jeg nikket sakte, ''Unnskyld, for at jeg fikk deg til å dra hele den veien bare fordi jeg satt i fengsel.'' sa jeg med en lav stemme. Han bare nikket, noe som fikk meg til å bli halvt irritert, halvt lei meg. ''Hvorfor oppfører du deg sånn?'' spurte jeg fortvilet. ''Åssen da?'' spurte han oppgitt. ''Sånn!'' Jeg slo ut med armene. ''Du er oppgitt, irritert, frustrert og du virker litt sint. Jeg var utrolig glad for å se deg, men du var tydeligvis ikke så glad for å se meg.'' Jeg tørket vekk tårene som hadde sniket seg ut av øynene mine. Ansiktsutrykket hans ble mildere og han åpnet armene sine for meg. Jeg ristet på hodet, jeg hadde absolutt ikke lyst til å klemme han i det hele tatt. Ikke nå. ''Unnskyld babe. Det er bare det at rett etter showet i går dro jeg til flyplassen siden du ikke svarte. Jeg ble bekymret. Jeg satt på flyplassen til klokka to på natta før jeg tok en slitsom flytur over hit. Så fort jeg fant ut hvor du var ble jeg jo automatisk lei meg. Jeg hadde aldri trodd at du skulle havne i fengsel. Jeg viste ikke om du kom til å bli satt i fengsel for år. Jeg ble redd, Madison. Så jeg beklager så uendelig mye på at jeg ikke hadde et smil rundt munne da jeg møtte deg igjen.'' Forklarte han. Jeg følte meg utrolig slem nå. Tårene rant og rant og rant. Harry dro meg inn i en klem uten å nøle et sekund. Jeg holdt armene mine rundt nakken hans og gjemte hodet mitt i halsgropen hans. ''Unnskyld.'' Hvisket jeg. Han strøk meg på ryggen, noe som fikk meg til å slappe av. Vi stod å klemte i flere minutter, ''Ikke dra fra meg igjen.'' hvikset jeg i øret hans. Jeg tvirlet fingrene mine inn med krøllene hans. ''Jeg må. Jeg er faktisk sent ute.'' mumlet han inn i håret mitt. Jeg trakk meg litt tilbake og planet et kyss på leppene hans. Vi begge smilte til hverandre før jeg la hodet mitt ned på skulderen hans igjen. Jeg rakk så vidt å legge hodet mitt ned på skulderen hans før det ringte på døren. Jeg trakk meg litt unna, men Harry sin hånd hadde et hardt grep rundt meg. Jeg åpnet døren og fikk et lite sjokk. Jeg hadde aldri i hele mitt liv forventet mamma til å stå rett foran meg igjen.

 

 

Mer? 40 kommentarer? 

 

 

 

POSTED BY: Maria


15.09.2013 | 17:08 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 57

 ''Harry har forandret deg som en person. Til det motsatte av godt. Han bruker deg fordi han er ensom og desperat, og det vet du Madison! Ja, jeg liker ikke Harry men det er bare fordi jeg ser hva han gjør med deg. Jeg vill ikke at du skal ende opp som han. Jeg mener, du ser det ikke fordi du er forelsket og ser bare det gode i han, mens jeg som står her å ser på dere, jeg ser hvordan han oppfører seg.'' Mats hadde hevet stemmen. ''Han er ikke bra for deg, Madison!'' 

 



Jeg ignorerte han, jeg viste at han ikke likte Harry. Alt han sa var av sjalusi, han likte meg fremdeles og jeg skjønner at han gjorde alt for å få meg tilbake. Jeg ville ha gjort det samme... ''Så da er vi venner igjen da?'' sa jeg som om jeg ikke hadde hørt et ord av hva han sa. Han nikket sakte, litt irritert over at jeg ikke hadde svart på den lille ''talen'' hans. Vi ga hverandre en klem før jeg gikk til supermarkede. ''Noe jeg skal ta med hjem? xx'' Tekstet jeg Harry. Jeg fikk svar bare noen sekunder senere, ''Jeg er i Irland babe ;) xx'' Jeg sukket. Jeg hadde gledet meg til å komme hjem til Harry og ta med noe snacks fra butikken, men sånn ble det da ikke. ''Hva gjør du?'' Skrev jeg tilbake. Jeg ville snakke med han, men ville ikke ringe i tilfelle jeg fortyrret med noe. ''Ingeting egentlig. Guttene løper rundt i gangen men jeg bestemte meg for å abre slappe av så lenge. Hva med deg? xx'' Svarte han. Jeg stoppet opp i butikken og lente skulderen min inntil en hylle med hermetikkmat. ''I butikken. Hadde gledet meg til å komme hjem til deg :( Når kan jeg ringe?'' Jeg bet meg svakt i leppa og sendte meldingen. Jeg skvatt da jeg kjente en hånd på skulderen min, det var guttene fra tivoliet. Jeg ble med en gang redd, men så kom jeg på at vi var i en butikk hvor mange mennesker kunne se oss. ''Hei igjen.'' Smilte en av guttene. Jeg ignorerte han ved å bare gå vekk. Jeg fylte handlevognen min med forskjellige ting mens jeg gikk. Det plinget inn en melding fra Harry, ''Du kan ringe nå!'' Jeg smilte og skulle til å ringe han da guttene dukket opp igjen. ''Hva vil dere?'' spurte jeg. ''Ikke noe.'' sa den høye gutten med blondt hår. Han hadde et glis rundt munn, noe som gjorde meg litt mistenksom. ''Okei..?'' sa jeg og gikk mot kassa. Jeg kjente en hånd på rompa mi og snudde meg, det var den høye blonde gutten igjen. Han blunket til meg før de gikk ut av butikken. Jeg ristet på hodet og forsatte med shoppingen. 

 

Jeg gikk ut av butikken og slo inn Harrys nummer. Det begynte å pipe utrolig høyt da jeg gikk ut av butikken så jeg la på med Harry før han rakk å ta telefon. Det kom to vakter mot meg og jeg bare stod der med to handleposer, en i hver hånd. ''Kan du bli med oss?'' spurte en av vaktene. Jeg nikket, det var helt sikkert bare en matvare som ikke hadde blitt pepet i kassa. Vi gikk inn på bakrommet og jeg satt meg ned i en stol. De ransket posene mine, men fant ingenting. ''Du er sikker på at du ikke har stjelt noe?'' spurte vakten. Jeg nikket, ''Hundre prosent.'' sa jeg, litt forskrekket over at de trodde jeg hadde stjelt noe. Telefonen min ringte, det var Harry. Jeg la på siden jeg snakket med vaktene. De to vaktene snakket seg i mellom før de begge snudde seg mot meg. ''Det var sikkert bare en feil, du kan gå.'' sa vakten. Jeg nikket, ganske så forvirret. Jeg gikk ut av bakrommet, men ble ropt på så raskt jeg gikk ut. De begge presset meg opp mot veggen, ansikte først. ''Ikke rør deg, du er under arrest av å ha stjelt et armbånd til over tusen kroner.'' sa en av vaktene, samtidig som han tok på meg håndjern. ''Hva snakker du om? Jeg har ikke stjelt noe armbånd!'' sa jeg sjokkert. ''Hva er dette da?'' spurte vakten og holdt et armbånd foran ansikte mitt. ''Det lå i bukselomma de.'' Jeg så bare forvirret på vakten, ''Alt du sier fra nå blir holdt mot deg.'' sa den andre vakten. Han holdt meg i armen mens han dro meg ut av butikken, mot bilen. Håndjernet var stramt og hardt, det gjorde faktisk utrolig vondt. 

 

Neste dag

Jeg satt inne i soningscella med to andre jenter på min alder. Ingen av oss hadde snakket på tjue fire timer. Rommet var ikke større enn en utebod som du har på hytta. Det var tre senger, en køyeseng og en enkelseng. Jeg satt på enkelsenga med ryggen lent inntil veggen. Det var også en vask og en do, ingen av oss hadde brukt doen. Vi alle tre hadde kommet inn i cella i går. Jenta som lå i øvrekøya hadde langt lyst hår, ganske så tynn men det var pent på henne. Sminken hennes var dratt ut i ansikte av tårer. Du kunne se på henne at hun ikke hadde gjort noe galt, egentlig. Hun var redd, hysterisk faktisk. Hun hadde ligget å hulket i flere timer i natt, noe som holdt både jenta i underkøya og meg våken. Jenta som satt i underkøya med beina dinglende ned mot bakken hadde kort brunt hår. Det virket som om hun hadde sonet før, siden hun hadde tatt det helt med ro. Hun virket som en jente som ofte kom i trøbbel. Selv hadde jeg ikke gråtet, men jeg var utrolig redd for hva som kom til å skje. Klokka på veggen viste to over seks om morgen, det var nesten ikke liv i cellene rundt oss. Døren gikk opp og en vakt kikket på meg. Han var skallet, ganske rundt og sur. ''Bli med meg.'' sa han kommanderende, som om jeg var hunden hans. Jeg kom meg raskt ned av senga, men merket at jeg fremdeles var redd med tanke på at beina mine skalv. Jeg ble satt håndjern på før han dro meg i armen nedover korridorene. Jeg kikket rundt meg med store øyne mens vi gikk. Jeg hadde aldri forventet å komme tilbake hit, ikke så raskt hvertfall. Vakten stoppet opp og låste opp enda en dør. Vi kom nå inn på et lite rom med et lite rundt bord med to stoler rundt. Vakten dro meg ned på stolen og jeg bare stirret på han med store øyne. ''Vent noen minutter.'' sa han før han forsvant ut av døra igjen. Jeg pustet ut, ikke av lettelse. Nå som jeg var alene kjente jeg tårene presse på bak øynene. Jeg kikket rundt meg og så overvåkningskameraer i alle hjørnene av rommet. Døren gikk opp og jeg kikket med store øyne på den, spent på hvem som kom inn. Tårene bare rant og rant da jeg så hvem som kom inn døra. Harry. 

 

Hva tror dere skjer? Hvorfor tror de ikke på at Madison ikke har stjelt noe? Hvorfor sier hun at hun aldri trodde hun skulle tilbake til fengselet? 



45 kommentarer?


POSTED BY: Maria 


14.09.2013 | 19:42 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 56

 Godt trent ja.. ''Harry, du blir henta veldig snart.'' sa jeg og strøk tommelen min på kinnet hans. Han strakk på seg før han satt seg opp. Han gned seg i øynene og gjespet. ''Okei, så den advokaten var på grunn av Ella og deg.'' bare braste det ut av han. 

 



Jeg ble sjokkert og rynket øyenbrynene mine sammen, ''Hva mener du?'' spurte jeg. ''Noen hadde tipset advokaten at du var hos meg, så han kom for å snakke med meg.'' sa Harry og fiklet med fingrene sine. ''Å.. men hvorfor?'' spurte jeg. Han sukket, ''Moren din vil at dere skal komme hjem igjen. Ella og deg.'' Ordene hans sved inni meg. ''Jeg drar ikke hjem til henne igjen!'' sa jeg litt sjokkert. ''Jeg vet det, derfor må vi alle samles sammen for å snakke om det i morgen.'' Jeg ristet på hodet, ''Det var hun som ville at jeg skulle flytte ut! Nå som jeg endelig har nesten alt på stell kommer jeg ikke tilbake.'' Det var ikke på tale om at jeg skulle tilbake. Jeg klarte meg veldig fint uten om å snakke med henne. Harry åpnet munnen for å si noe men ble avbrutt av ringeklokken. Det var nok helt sikkert bilen som skulle plukke han opp. Jeg bet meg svakt i underleppa. Jeg hadde glemt at han skulle dra. Det betyr at jeg må stå på mitt alene, mens Ella vil nok helt sikkert tilbake til mamma. For det første så likte hun seg ikke på barnehjem og for det andre så  likte hun Harry og gjorde alt for at jeg ikke skulle være med han. Jeg vet ikke om hun likte Harry lenger, ikke vet jeg... Harry reiste seg og gikk ned i gangen. Jeg trakk pusten dypt inn og gikk ned etter han. Kunne ønske Harry kunne være med meg i morgen. Jeg hadde ikke lyst til å gjøre dette alene i det hele tatt. Jeg kunne gjerne tatt med en av de andre guttene me det hjelper jo ikke når alle fem er på turne. Harry bærte kofferten ut i bilen og jeg fulgte etter han. Guttene satt allerede i bilen, men kom raskt ut da jeg kom mot bilen. Jeg fikk lange klemmer av alle fem, så var det Harry sin tur. ''Tre dager. Det klarer du.'' sa Harry oppmuntrende. Jeg sukket, ''Ja, jeg gjør vel det.'' Jeg trakk på skuldrene og kikket ned på henda mine. Harry smilte og lo litt, ''Ring hvis det er noe, romkamerat.'' Blunket han og dro meg inn i en klem. Jeg ga han et kyss på kinnet, ''Selvfølgelig.'' Jeg ga han et kjept kyss før guttene ropte på han. Han satt seg inn i bilen og jeg gikk opp til huset igjen. Jeg vinket etter bilen å så den forsvinne nedover veien. 

 

Jeg satt i sofaen og så på tv. Det var ingenting å finne på i det hele tatt. Jeg bestemte meg for å sende en melding til Mats, for å fikse opp til med han. Klokka var bare fire på ettermiddagen så jeg regner med at han er ferdig på jobb nå. ''Kan vi møtes? Trenger å snakke x'' Sendte jeg til Mats. Jeg holdt pusten mens jeg ventet på svar. Vi hadde ikke snakket sammen på flere dager. Jeg hadde veldig lyst til å sende Harry en melding men han var nok på arenaen i Irland allerede. Det tikket inn en melding fra Mats. ''Ok, hvor?'' svarte han. Jeg bet meg svakt i underleppa og kikket bort på veggen mens jeg tenkte. Jeg svarte at vi kunne gå på cafeen ved siden av musikkbutikken som vi jobbet i. Eller, jeg tror hvertfall jeg jobber der enda... Jeg spratt opp av sofaen og løp, ja jeg løp, opp trappa og inn på rommet. Siden det var september så var det ganske kaldt ute. Jeg dro på meg en sort bukse og en grå genser over. Jeg satt håret opp i en dott og løp ned i gangen igjen. Jeg tok på meg et skjerf og dro på conversa. Jeg kom meg ut av huset etter å ha brukt ti minutter på å skifte, ny rekord. Jeg låste døra og gikk ned mot buss stoppet. Jeg var fremdeles ikke gammel nok til å kjøre, ikke at jeg hadde en bil heller. Jeg var gammel nok til å prøvekjøre, men da måtte du ha med en voksen, noe som jeg ikke har. Derfor må jeg vente noen måneder til. 


//antrekket


Jeg satt på cafeen og ventet på Mats. Jeg var utrolig nervøs, hva skulle jeg si? Skulle jeg gi han en klem? Håndhilse? Eller bare si hei? Hendene mine var klamme som bare det, det var nesten så jeg vurderte å bare reise igjen. Døren gikk opp og inn kom Mats. Jeg smilte bare fordi det er høfflighet. Innerst inne vil jeg bare løpe. Han satt seg ned i stolen over min. ''Hei.'' sa han. ''Hei.'' smilte jeg. Jeg hadde ingen anelse om åssen jeg skulle starte samtalen. Jeg slapp å tenke mer på det, fordi Mats startet den med glede. ''Har du sluttet på jobben?'' spurte han. ''Jeg vet ikke. Jeg har liksom ikke hatt tid eller motivasjon til å gå. Harry har liksom holdt meg litt opptatt.'' Jeg kunne se hele ansikte hans dystert da jeg nevnte Harry. ''Men nå som han er borte skjønner jeg jo det at jeg trenger å jobbe, med tanke på at jeg ikke har noen penger i det hele tatt.'' sa jeg med et lite smil. Han nikket, ''Skjønner.'' sa han. Det var en klein stillhet en stund, ''Vil du at jeg skal være ærlig?'' Mats kikket på meg. Jeg nikket, litt redd for hva han skulle si. ''Harry har forandret deg som en person. Til det motsatte av godt. Han bruker deg fordi han er ensom og desperat, og det vet du Madison! Ja, jeg liker ikke Harry men det er bare fordi jeg ser hva han gjør med deg. Jeg vill ikke at du skal ende opp som han. Jeg mener, du ser det ikke fordi du er forelsket og ser bare det gode i han, mens jeg som står her å ser på dere, jeg ser hvordan han oppfører seg.'' Mats hadde hevet stemmen. ''Han er ikke bra for deg, Madison!'' 

 


 

Mer? Hvordan tror dere Madison kommer til å reagere? 


40 kommentarer!



POSTED BY: Maria 


14.09.2013 | 12:12 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 55

Jeg la hodet mitt ned på brystet hans og dro teppet over oss. Han hadde aldri sovnet så fort før, det var søtt. Det gikk fort, men det trenger ikke alltid ta lang tid. 

 



Jeg våknet neste morgen av at senga beveget på seg. Hvordan kom jeg meg opp i senga? Jeg åpnet øynene sakte da jeg kjente et kyss på panna mi. Harry satt på kanten av senga, fult påkledd. Han hadde på den valige svarte buksa, sort genser med et grå hettegenser over. Tror ikke han gadd å fikse håret etter i natt, side han hadde på seg en oransj lue. Bare for å skjule det enda bedre hadde han dratt hetta over lua. ''Hvor skal du?'' spurte jeg og gned meg i øynene. Et lite gjesp unslapp munnen min og jeg lukket øynene igjen. ''Hvor mye er klokka?'' mumlet jeg. Han hadde et søtt, uskyldig smil rudt munnen. ''Bare syv om morgen.'' sa han med en rolig og myk stemme. Minte meg litt om morgen stemmen hans. ''Hvorfor er du oppe så tidlig?'' spurte jeg, fremdeles med øynene lukket. Jeg følt meg så sliten. Kroppen min ville liksom ikke bevege på seg, den bare lå der. ''Vi drar videre til Irland i dag.'' Jeg kjente senga bevege på seg igjen, noe som betydde at han reiste seg. Jeg åpnet øynene igjen, han hadde gått. Jeg gned meg i øynene igje før jeg fikk dratt meg selv ut av senga. Jeg dro på meg en one piece og gikk ned trappa, men stoppet midt i. Der stod Harry å snakket med en mann som så ganske viktig ut. Mannen hadde på seg en dress og slips. Harry stod rakt i ryggen og aniktet hans var ganske seriøst. Jeg gikk sakte ned trappa og prøvde å ikke bli sett av noen av de. Jeg fikk et raskt blikk av Harry rett før jeg rundet hjørnet til stua. Jeg satt meg ned i sofaen og ventet på at Harry skulle komme tilbake. Jeg skjønte egentlig ingenting. Jeg hadde akkurat stått opp og det første jeg fikk vite var at Harry skulle dra. Så plutselig står Harry å snakker med en fremmed mann og han kan ikke snakke til meg engang. 

 

Etter en god halvtime hørte jeg døren smelle igjen, og Harry kom inn i stua. Han dro hånden gjennom håret og satt lua på igjen. ''Hvem var det?'' spurte jeg. Han sukket og satt seg ned i sofaen over meg. Rart. ''Eh..'' han kikket litt rundt seg. ''Det var en advokat.'' sa han og fetet blikket sitt på meg. Jeg sperret øynene sine opp, hvorfor skulle en advokat snakke med Harry? Hva hadde han gjort? ''Vi tar det etter frokost.'' sa Harry og reiste seg. Han gikk inn på badet, etterfulgt av meg. Harry hadde allerede laget frokost, pannekaker med jordbær. Han bærte fatet ut på balkongen og satt seg ned i stolen. Jeg satt meg ned i stolen over han og kikket rundt meg. Solen skinte ned mot oss, men begge var skjult bak hetter. ''Dette sulle liksom være en romantisk type frokost.'' han sukket og forsynte seg med en pannekake. Jeg trakk på skuldrene, ''Romantisk eller ikke, vi spiser hvertfall sammen.'' sa jeg med et lite smil. Vi satt i stillhet og spiste pannekakene, ingen sa et ord. Etter Harry snakket med den mannen, så gikk stemningen ned med en gang. ''Når drar du i dag?'' spurte jeg. Han tygde opp alt han hadde i munn, ''Om tjue minutter.'' svarte han. Jeg nikket og lente meg tilbake i stolen. Jeg kunne se på Harry at han ikke var noe fornøyd med åssen frokosten gikk. Jeg sukket og hjalp han med å rydde opp. ''Så, vil du fortelle meg om advokaten nå?'' spurte jeg og lente meg inntil kjøkkenbenken. Han ristet på hodet, ''Ikke enda.'' svarte han og gikk ut fra kjøkkenet. Wow, noen er i et dårlig humør. 



Harry kom aldri ned igjen, og det var nå ti minutter til han skulle dra. Min bekymring var at han ikke rakk å fortelle meg om advokaten og at vi sa hade for noen dager når han var i et dårlig humør. Jeg bestemte meg for å se etter han, så jeg gikk opp trappa. ''Harry?'' Døren til soverommet hans var åpent, så jeg gikk inn. Harry lå i senga med bein og armer rett ut. Han hadde øynene lukket og det lå noen klær på senga ved siden av han. Jeg la meg ned ved siden av han i senga, ''Harry?'' sa jeg med en roligere stemme. ''Hmm?'' mumlet han uten å lukke opp øynene. Jeg la armen min rundt ryggen hans og bare lå der å stirret på han. Det var så mye å se på, rart men sant. Leppene hans var tørre, han hadde noen kviser her og der men det kledde han. Det var naturlig så who cares? Han beveget ikke på seg og han hadde ikke pakket ned klærne enda. Jeg karret meg ut av senga og begynte å pakke for han. Kofferten lå på gulvet så jeg fant frem matchende klær og la dem ned i kofferten. Han fortjente å sove. Vi hadde ikke akkurat hatt en rolig kveld i går, også må han opp så tidlig for å dra ut på turne. Jeg syns faktisk synd på han. Jeg gikk inn på badet og pakket ned toalettsakene hans og la toalettmappa ned i kofferten. Jeg lukket den og bærte den ned i gangen. Jeg jogget opp trappa igjen og satt meg ned på senga, jeg var faktisk anpusten etter å ha jogget opp trappa. Godt trent ja.. ''Harry, du blir henta veldig snart.'' sa jeg og strøk tommelen min på kinnet hans. Han strakk på seg før han satt seg opp. Han gned seg i øynene og gjespet. ''Okei, så den advokaten var på grunn av Ella og deg.'' bare braste det ut av han. 

 


Mer? Kanskje det kommer enda en del i dag? ;) 



POSTED BY: Maria 


12.09.2013 | 22:19 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 54 - Pervers

Vil igjen bare si at jeg hater å skrive perverse deler så henter alltid fra nettet, så hvis du ikke syns den perverse delen ikke er noe bra så beklager jeg! Jeg bare klarer det ikke, haha. 
Den perverse delen står med tykk skrift.


  ''H-hva skal vi?'' mumlet jeg frem med en skjelven stemme. Han fjernet en arm og gjordet et eller annet før han holdt rundt meg igjen, mer på en kjærlig måte, ikke truende. Håret hans kilte mot kinnet mitt da han la hodet ned på skulderen min, og det var da jeg skjønte det. Det var Harry.

 



 

''Harry?'' Jeg la hedene mine over hans og bet meg svakt i underleppa. Jeg var jo ikke hundre prosent sikkert, bare ni komma nitti ni prosent. ''Hei.'' hvisket han i øret mitt med en myk og kjærlig stemme. Tårene bare braste ut fra øynene mine, og det var ikke elver lenger, det var fosser som rant nedover kinnene mine. Han snurret meg rundt og sperret opp øynene da han så tårene som rant nedover kinnene mine. ''Det var ikke meningen å skremme deg.'' sa han med en myk og rolig stemme. Han tørket vekk tårene mine og kysset pannen min. ''Unnskyld.'' hvisket han og dro meg inntil en klem. Jeg var fremdeles utrolig redd etter alt som hadde skjedd. Jeg skalv til å med litt. ''Shh.'' hvisket han i øret mitt og kysset meg raskt på kinnet. Jeg kinnet rundt meg mens vi klemte. Det var fremdeles utrolig skummelt her, og for en eller annen grunn så kunne jeg ikke slappe av i armene hans. Kanskje fordi det var han som skremte meg? Ikke vet jeg. ''Unnskyld.'' sa han enda en gang. ''Shh, ikke be om unnskyldning. Det går bra.'' hvisket jeg og trakk pusten dypt inn. Jeg måtte bare roe meg ned. Bilen som hade fulgt etter meg åpnet nå døren, og Liam satt i førersetet nå. Jeg bet meg svakt i underleppa, og Harry dro meg med inn i bilen. 

 

Det første jeg gjorde da vi kom hjem til Harry var å legge meg ned på sofaen. Jeg la meg ned på ryggen og lukket øynene. Jeg kunne høre de tunge skrittene hans nærme seg meg. Jeg smilte for meg selv, bare med tanke på at han var i samme rom som meg. Jeg var ikke redd lenger. Det gikk veldig fort over etter Harry roet meg ned i bilen. Jeg kjente kroppsvekten hans over kroppen min og jeg åpnet øynene. ''Du har tre sofaer, og du velger akkurat denne?'' mumlet jeg med en myk rolig stemme. Han smilte stort opp til meg, ''Vel, jeg har bare en jente.'' sa han med et utrolig stort glis. Jeg lo og ristet på hodet, søtt. Jeg lukket øynene og det neste jeg kjente var noen lepper mot halsen min. Jeg smilte for meg selv og la hendene mine på skuldrene hans. Han lå nå opp i halsen min og kysset på den. Det ene endte med det andre og det tok ikke lang tid før jeg satt på fanget hans i en heftig klinerunde. Gud, jeg hadde savnet denne gutten så sykt mye!

 

Hendene hans gikk under meg og opp på puppene mine. Jeg fniste og kjente at han begynte å massere de. Jeg pustet tyngre og syns dette ikke var veldig avslappende lenger. Nå var jeg bare tent. ''Harry.'' fniste jeg. Jeg åpnet øynene. ''Shh, ikke snakk'' hvisket Harry da han la pekefingeren sin på munnen din. ''Bare, la meg'' sa han og fortsatte å massere. Du stønnet lavt. ''Liker du det?'' spurte Harry og la kinnet sitt inntil mitt. ''Mhm'' mumlet jeg. ''Braaaaaaa'' hvisket han med en lang a. Jeg snudde deg sånn at jeg kunne se han. Harry satte hendene sine på puppene dine mens han masserte dem litt hardt. Han lot leppene treffe mine og vi begynte å kline heftig. 

 

Jeg tok overtaket på han og rullet oppå han. Harry smilte flørtende til meg før jeg dro av han bokseren. Harry satte seg opp og åpnet bhen min.  Alt som hadde skjedd i dag var langt vekk fra tankene mine. Han tok av meg trusa og la seg ned med meg oppå seg. Jeg kjente privaten hans kom hardt inni meg og vi "varmet" opp litt først. Siden vi ikke hadde gjort noe med hverandre før nå. Jeg bevegde meg fort frem og tilbake mens jeg og Harry stønnet annen hver gang. Harry la hendene sine på hoftene dine og vi holdt på lenge før jeg la deg ved siden av han. Harry ble plutselig stille en stund. ''Harry?'' spurte jeg med en stille men anpusten stemme. Jeg satte meg opp i senga og så at han hadde øynene lukket, han sov sikkert. ''Søten.'' sa djeg lavt for meg selv, selvfølgelig med et smil om munn. Jeg tok på meg undertøyet som lå på gulvet og la meg ned ved siden av han. Jeg la hodet mitt ned på brystet hans og dro teppet over oss. Han hadde aldri sovnet så fort før, det var søtt. Det gikk fort, men det trenger ikke alltid ta lang tid. 

 

Mer? Ble ikke fornøyd med den delen, men kom hjem klokken ni så måtte skrive for harde livet. Perverse delen er fra storiesaboutjb.blogg.no! 


40 kommentarer? 

 

POSTED BY: Maria


11.09.2013 | 20:02 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 53

 Bilen sakket ned da den nærmet seg og jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle gjøre. Jeg skulle akkurat til å løpe da jeg kom på at det kanskje bare var noen som ville vite veien. Bilen stoppet bare en meter foran meg og vinduet ble sveivet ned. Det var definitivt ikke det jeg hadde trodd at det skulle være. 


Det var en person med en sort lue over hodet som det bare var hull til å puse og se igjennom. Typisk film tyveri aktig. Jeg gikk forbi bilen, men hørte døren gikk opp bak meg. Jeg økte farten like mye som pulsen min økte. Jeg var livredd akkurat nå. Alt jeg kunne forestille meg var at denne personen fulgte etter meg og slo meg ned etterhvert. Jeg hadde ingen anelse om hva som kom til å skje. Alt jeg viste var at jeg ville komme meg langt vekk herfra. Jeg dro opp mobilen igjen og tastet inn nummeret til Harry. Den kalde skjermen presset jeg inntil øret mitt og pipelyden begynte. Jeg kikket raskt bak meg og fikk det største sjokket ever. Personen var bare noen få meter unna meg mens bilen kjørte etter. Jeg var sikker nå, de skulle slå meg ned så bære meg inn i bilen. Det kunne ikke være noe annet. Pipelyden stoppet og jeg kom til mobilsvar. ''Hei, hvor er du?'' la jeg igjen på svaremaskinen. Jeg økte tempoet enda mer og det samme gjorde personen bak meg. Jeg rundt et hjørnet hvor det nå ikke var noen gatelykter. Det var bekmørkt. Jeg hadde to valg, ringe på en dør eller gå videre. Jeg hadde ingen planer om å snu i det hele tatt. Jeg stod for lenge å tenkte så jeg tok fatt på beina og begynte å løpe inn mot mørket. 

 

Det brant i halsen og pusten min var tung. Jeg løp så fort jeg kunne, men jeg kunne ikke se noe fordi det var bekmørkt her. Jeg hadde ingen anelse på om hvor jeg var eller hva jeg skulle gjøre. Jeg kunne skimte noe som lignet på en benk litt lenger unna og jeg begynte å løpe igjen. Da jeg kom frem til benken satt jeg meg ned å kikket rundt meg. Det var ingen hus her som kunne lyse opp gatene. Ikke ett hus. Jeg dro opp mobilen, fem prosent strøm igjen. Jeg tastet inn nummeret til Liam, det var det eneste nummeret som kom opp i hjernen min. Det pep og pep og pep, men ikke noe svar. Jeg satt der i stillhet og lyttet til ting rundt meg. Jeg skvatt da jeg hørte føtter mot grus. Det var en lyd du aldri kunne ta feil av. Det føltes ut som hjertet mitt skulle eksplodere når som helst. Jeg var utrolig redd og tårene presset på under øynene mine. Jeg satt stiv som en stokk. Hvis jeg beveget på meg nå eller prøvde å løpe ville personen høre meg og løpe etter. Jeg orket ikke bruke krefter på å holde tårene tilbake, de bare sildret nedover kinnene mine som to elver. Jeg kunne se skikkelsen til personen, hva skulle jeg gjøre? Jeg hadde ikke noe valg. Jeg kom meg opp på beina igjen og denne gangen begynte jeg å løpe for harde livet. 

 

''Vent!'' ropte personen bak meg. Stemme var kjent. Jeg kjente en stikkende følelse inni meg. Jeg hadde hørt den stemmen før, men hvor? Kanskje det var noen fra jobben, eller kanskje guttene fra tivoliet. Med tanken på de fra tivoliet fikk meg bare til å løpe raskere. Tårene ble blåst vekk fra ansikte mitt. Jeg spurtet for harde livet. Før jeg viste ordet av det kjente jeg to armen som dekte til armene mine og jeg løp ikke lenger. Jeg stod stille i grepet til personen som hadde etterfulgt meg. Jeg sveglet ned tårene og lukket øynene, klar til å bli slått ned når som helst. Personen sa ikke noe, men vi begynte å gå bakover. Jeg hadde ikke krefter til å gjøre motstand. Jeg var andpusten og prøvde egentlig bare å overleve. Vi gikk i stillheten het til det ble lyst. Grepet personen hadde rundt meg var hardt og stramt. ''H-hva skal vi?'' mumlet jeg frem med en skjelven stemme. Han fjernet en arm og gjordet et eller annet før han holdt rundt meg igjen, mer på en kjærlig måte, ikke truende. Håret hans kilte mot kinnet mitt da han la hodet ned på skulderen min, og det var da jeg skjønte det. Det var Harry. 

 

 

Hadde ikke forventet den avslutningen, heh? ;) 

Mer? 45 kommentarer!!



POSTED BY: Maria 


10.09.2013 | 17:34 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 52

Jeg gikk tilbake til der jeg hadde sittet, men stolen var borte. Niall hadde tatt den med seg ut på scenen for å sitte på. Jeg lente meg inntil en stolpe mens jeg så på dem synge igjen. Mobilen min vibrerte bare noen minutter etter at konserten hadde begynt igjen. Det var en melding fra Mia. ''Vi må snakke. Står på utsiden. Ta med deg Harry.'' stod det. 

 



Det første som datt inn i hodet mitt var at jeg hvertfall ikke skulle blande Harry inn i noe som helst. Det hadde vært nok drama nå. Jeg kikket raskt bort på Harry og bet meg svakt i underleppa. Jeg gikk raskt gjennom gangene og fant veien ut etter en stund. Det var mørkt og fans stod ved gjerdet og de satte i å hyle da jeg gikk ut døren. Det var tydeligvis mange fans som ikke var på konserten. Jeg gjemte meg bak en buss og kikket rundt meg, ''Hvor står du?'' sendte jeg til Mia. Jeg ville helst få dette overstått før konserten var over. ''Lyktestolpen ved høytalleren.'' stod det på meldingen jeg fikk tilbake. Jeg kikket rundt meg for å se om jeg fant en annen vei ut enn ut gjerdet hvor all fansen stod. Det stod ikke fans ved gjerdet helt inntil veggen så jeg hoppet over det og snek meg bort til lyktestolpen. Mia satt på bakken og stirret på mobilen sin. Jeg gikk over til henne og la armene mine i kors over brystet. ''Fortell.'' sa jeg for å få oppmerksomheten hennes. Hun løftet hodet raskt og reiste seg. ''Hei.'' sa hun med et lite smil. Jeg bare nikket og hun sukket. ''Jeg må bare beklage over hva som skjedde. Jeg skjønte det at jeg var en stor del av det, og jeg beklager så mye.'' sa hun med store beende øyne. Jeg trakk på skuldrene, jeg likte henne generelt ikke lenger. ''Gjort er gjort.'' sa jeg. Hun nikket, ''Jeg rørte ikke Harry, d-'' Jeg stoppet henne. ''Ikke kom med unnskyldninger. Du har allerede bedt om unnskyldning.'' sa jeg og trakk pusten dypt inn, så slapp den ut igjen. ''Jeg bare syns det var utrolig dårlig gjort av deg og ikke si noe. Sende en melding eller ringe. Og hvorfor i Harry sitt hus? Er ikke Nialls hus bra nok?'' spurte jeg. Hun åpnet munnen for å si noe, men lukket den raskt. Hun hadde ikke et bra nok svar. Mobilen min dirret, det var Harry. Jeg viste det. Jeg sjekket meldingen raskt, ''Hvor er du? Vi har dårlig tid. Du har to minutter på deg.'' stod det. ''Jeg skal flytte ut i morgen.'' sa jeg til Mia og la mobilen ned i lomma igjen. Det var nå eller aldri jeg kunne fikse opp ting med henne. Hun nikket sakte og jeg kunne se på blikket hennes at hun lot ting synke inn. ''Bare så du er klar over det.'' sa jeg og rygget litt bakover, klar til å gå tilbake. 

 

Jeg hadde utrolig dårlig tid på å løpe tilbake til bilene. Jeg måtte først over et gjerde, så løpe gjennom kjørende biler og busser, så finne Harry, så finne bilen. Dette var en utfordring som måtte skje på bare sekunder. Det var håpløst, jeg viste det allerede før jeg hadde begynt å klarte på gjerdet at dette kom aldri til å gå. Jeg fikk hvertfall prøve. Skriking fra fansen skjærte i ørene mens jeg klatret over gjerdet. Akkurat da jeg hoppet ned så jeg biler som kjørte ut av garasjen, og hvis ikke det var nok kom det fem vakter løpende mot meg. Jeg holdt hendene opp over hodet, ''Hva skjer?'' spurte jeg forvirret. ''Du skal ut herfra.'' svarte en vakt før han tok tak i armen min hardt og dro meg bakover. ''Hvorfor?'' spurte jeg, litt sjokkert. Han svarte ikke, ''Det var Harry som ba meg komme hit!'' Jeg kikket opp på vakten som dro meg etter armen bort til utgangen hvor alle de andre jentene stod. Guttene hadde sikkert reist allerede. ''Det sier de alle.'' svarte vakten før han åpnet opp inngangen til gjerdet og presset meg inn blandt alle jentene. Jeg skjønte ingenting akkurat nå, ikke at jeg turte å gjøre motstand eller si ifra til vaktene. De trodde sikkert jeg var en fan som prøvde å snike meg inn. Jeg kom meg lett bakover i køen for folk kjempet om å være fremst. Jeg dro opp mobilen og sendte melding til Harry. ''Vaktene kastet meg ut!'' skrev jeg. ''Gå til den nærmest bensinstasjonen. Plukker deg opp der.'' svarte han. Jeg sukket og begynte å gå. Jeg hadde ingen anelse på hvor det var eller hvem vei. Dette kunne gå riktig så galt. 

 

Jeg gikk nedover en ganske så mørk gate. Jeg hadde bare tippet at det var denne veien. Jeg hadde også prøvd å ringe Harry men det hadde gått rett til mobilsvar. Det var ganske ekkelt og skummelt fordi det eneste som lyste opp gatene var noen svake oransj-aktige lys. Det lyste ikke opp halve gata engang. Det væreste var vel at det var helt stille, ikke en bil, ikke mennesker som snakket, ingenting. Det eneste jeg kunne høre var den tunge pusten min. Jeg var ganske sliten etter å ha gått i en bakke i fem minutter. Endelig, eller var det egentlig endelig, hørte jeg en lyd. Så hørte jeg hva lyden var, en bil. Helt siden jeg var liten har jeg alltid vært redd for biler, uansett åssen slags. Den kom i full fart mot meg og jeg kjente hjertet som dunket. Jeg prøvde å ikke stirre på bilen for mye for å ikke virke intressert. Bilen sakket ned da den nærmet seg og jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle gjøre. Jeg skulle akkurat til å løpe da jeg kom på at det kanskje bare var noen som ville vite veien. Bilen stoppet bare en meter foran meg ov vinduet ble sveivet ned. Det var definitivt ikke det jeg hadde trodd at det skulle være. 

 

Hva tror dere kommer til å skje? Hvem er det i bilen og hva gjør de?

Mer? 40 kommentarer? 

 

 

POSTED BY: Maria


08.09.2013 | 22:17 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 51 - Maraton

Han hadde armene sine rundt meg, ''Hva skjer her?'' spurte Liam litt forvirret. Harry ristet på hodet mens han lo. ''Det er din tur nå.'' sa Liam til Harry. ''Jeg kommer nå.'' svarte Harry. Vi begge roet oss ned. Harry kysset litt på halsen min før han satt seg opp, noe som betydde at jeg måtte flytte meg. 



Harry hadde gått så Liam og jeg bestemte oss for å kikke litt rundt på arenaen. ''Vi tar en sagway.'' sa Liam og vi gikk mot noen sagway som stod lent opp etter veggen. Vi tok en hver og kjørte rundt. ''Kom.'' ropte jeg og kjørte mot scenen. ''Nei, Madison!'' ropte Liam, noe som fikk alle til å skrike. Jeg tipper de hørte oss, siden det bare var et sort teppe som skilte oss fra fansen. ''Bra jobba Liam.'' sa jeg. Vi beggo lo før vi kjørte bort til enden av det ene teppet. Vi gikk av sagwayen og så fem personer stå inntill gjerdet. Jeg stakk hodet mitt ut gjennom teppet og fansen skrek, men stoppet fort. Jeg tror ikke de kjente meg igjen. ''La meg prøve å gå ut til de.'' sa jeg. Før Liam rakk å svare gikk jeg ut og fansen stirret og pekte på meg. Jeg gikk nedover radene og en jente stoppet meg. Hun var kanskje femten. ''Er ikke du kjæresten til Harry?'' spurte hun. Jeg nikket, ''Jo.'' smilte jeg. Nå fikk hun meg til å savne Harry. Jentene begynte å skrike og alle kom løpende bort til meg, ''Hvor god er Harry i senga?'' ''Hva er størrelsen?'' ''Dere er så søte!'' ''Kom deg vekk fra han!'' ''Ingen liker deg!'' Alt ble bare slengt i ansikte mitt. Jeg skrek og presset meg igjennom alle sammen og løp mot teppe igjen, ''SOS Liam! SOS!'' skrek jeg og hev meg bak teppet. Liam stod på andre siden og lo. ''Ikke le!'' sa jeg og prøvde å være seriøs, noe som ikke gikk. Jeg begynte å le selv, men latterene ble nesten ikke hørt fordi alle skrek. 

 

Da vi kom tilbake i garderoben ble vi møtt av latter. Det var Louis, Zayn og Niall som lo av et eller annet. Liam gikk bort til Lou, og det var da jeg så han. Harry hadde på seg de sorte buksene og en hvit t-skjorte med noen hull i. Håret hans var dratt bakover i en sleik som den alltid var. I dag var det bare litt mer volum og han hadde tatt i et hårband. Vi gikk mot hverandre og møttes halvveis. Han tok armene sine rundt meg og holdt meg tett inntil han. Jeg hadde armene rundt nakken hans, ''Du ser utrolig bra ut.'' hvisket jeg i øret hans. Han strøk armene sine opp og ned på ryggen min. Jeg smilte for meg selv, ''Takk.'' hvisket han tilbake med en liten latter. ''Babe, kom igjen. La oss dra hjem og ha det litt gøy.'' hvisket jeg i øret hans og dro fingrene mine gjennom håret hans. ''Det er folk her, ro deg ned.'' lo Harry og gikk litt bakover, han hadde fremdeles armene sine rundt meg. Jeg lo litt for meg selv og bare smilte. Han ristet på hodet med et glis rundt munn. Det tok ikke lang tød før leppene våre møttes. Jeg la hånden min på kinnet hans og vi startet å kline. ''Hey, vi skal på om fem minutter Harry! Du har ikke tid til dette nå.'' sa Louis, noe som fikk meg til å smile. Jeg hadde bare savnet han sinnsykt mye...




Konserten hadde begynt og jeg satt på sidelinjen på en stol. Jeg bare nøt konserten og selvfølgelig se synet av Harry så glad. Dette var siste konserten de hadde i London før de dro videre ut i England. Akkurat nå sang de Over Again, en av favorittsangene mine av dem. Harry kikket på meg innimellom og jeg kunne ikke holde tårene inne. De bare rant og rant og rant. Det var bare teksten i sangen som fikk meg så følsom. Den var helt utrolig fin. Jeg hadde tre andre favorittsanger av dem om det var Little Things, Moments og They Don't Know About Us. Jeg kjente mobilen vibrere i lomma og jeg gikk litt lenger vekk fra scenen. Jeg dro opp mobilen, det var Mia som ringte. Jeg skulle til å ta den, men så hørte jeg Harry. ''Madison?'' ropte han. Jeg vet at han hadde dårlig tid så jeg løp inn der jeg vet de skiftet. Det var et trangt rom som var beregnet på fem. Han stod der å skiftet når jeg kom inn, ''Går det bra? Jeg så du gråt. Hva har skjedd?'' spurte han bekymret. ''Det var bare sangen. Ingenting har skjedd.'' sa jeg med et smil. Det var godt å vite at han brydde seg om meg. ''Å.'' lo han. De alle fem hadde skiftet nå. ''Jeg må løpe igjen, ser deg om litt.'' sa han og ga meg et kjapt kyss før han løp med guttene ut på scenen igjen. Ting gikk virkelig kjapt i svingene. Jeg gikk tilbake til der jeg hadde sittet, men stolen var borte. Niall hadde tatt den med seg ut på scenen for å sitte på. Jeg lente meg inntil en stolpe mens jeg så på dem synge igjen. Mobilen min vibrerte bare noen minutter etter at konserten hadde begynt igjen. Det var en melding fra Mia. ''Vi må snakke. Står på utsiden. Ta med deg Harry.'' stod det. 


 

Da er maratonet over! Hva syns dere? :) 


55 kommentarer?



POSTED BY: Maria 


08.09.2013 | 21:18 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 50 - Maraton

 Jeg hørte Harry le bak meg, "Shush." Mumlet jeg, men eg kunne ikke la vær å smile. "Hun har også en ganske fin rompe." Blunket Louis før han gikk ut rommet. "Hva faen er det han snakker om?" Lo Harry. Jeg snudde meg og ristet på hodet og lo en kort latter. "Lang historie." 



Når de alle fem var ferdig i studio dro Harry, Liam og jeg i en bil bort til arenaen. De hadde en konsert om bare noen timer. Vi kom oss inn på arenaen og det første Louis gjorde var å hente en banan, skrelle den og hive den på Niall, så le. Harry ristet på hodet og de søte smilehullene kom frem igjen. Jeg kunne ikke la vær å smile selv. Fingrene mine var fiklet inn i hans, akkurat sånn det skulle være. ''Niall, vi kan begynne med deg i dag.'' sa Lou med en gang vi kom inn døren til garderoben demmes. Harry og jeg satt oss ned i sofaen og dro opp hver vår mobil. ''Romantisk.'' Kommenterte Louis. Vi begge ignorerte han og forsatte med de vi skulle. Jeg skulle bare svare på en melding jeg hadde fått av Mats. Han lurte på hvor jeg ble av, sånn med jobben. Det var onsdag, så hvis jeg ikke kom på jobb innen fredag hadde jeg sparken. ''Jeg må på jobb i morgen.'' mumlet jeg. Harry ga fra seg enn liten lyd for å signalisere at han hørte hva jeg sa. Han var tydelig oppheng i mobilen sin. ''Hva gjør du?'' spurte jeg og la mobilen min ned i lomma igjen. Jeg kikket på Harry sin telefon, ''Ikke noe spesielt.'' mumlet han. Han løftet ikke blikket fra mobilen engang. Jeg satt meg nærmere han og studerte mobilen, eller nettsiden som han var inne på. ''Instagram?'' Jeg hevet øyenbrynet mitt til han. ''Ja.'' svarte han. Han var helt borte. Jeg dro mobilen ut av hånden hans og reiste meg raskt opp fra sofaen. ''Hey!'' sa han og reiste seg. Jeg smilte lekent og begynte å løpe. ''Å, kom igjen da!'' sa Harry irritert. Jeg ristet på hodet og løp ut av garderoben. 

 

Jeg satt gjemt under et bord i matsalen. Det var folk som snakket overalt og spiste. Jeg hadde satt stolene rundt bordet så det skulle skjule gjemmestedet mitt. Jeg satt lent inntil stolpen som holdt bordet oppe. Jeg tok et bilde av meg selv på snapchat med fingeren foran leppene mine. ''Gjemmer meg. Ikke si noe ;)'' Jeg sendte den til alle guttene og gikk inn på insatgram. Jeg likte alle bildene før jeg gikk inn på gallerier. Han hadde over to tusen bilder på mobilen. Alt var fra hvor han hadde vært i verden, han og venner, han og meg, han og familie. Bare masse randome bilder. Akkurat sånn som jeg hadde. Etterhvert begynte det å bli ganske kjedelig så jeg gikk inn på twitter. Paul hadde sagt til meg at jeg måtte være fosiktig med twitteren hans, uansett om det var for tull eller ikke. Managemente kunne bli veldig fort sint. Jeg tok sjansen, ''Playing hide n seek.'' tvitret jeg. Mer rakk jeg ikke før alle stolene ble veltet, til å med bordet. Jeg falt bakover og landet på ryggen med mobilen i et godt grep i hånden min. ''Du kan ikke gjemme deg for meg.'' blunket Harry og stod over meg. Han hadde et bein på den ene siden av hoftene mine, og det andre beindet på den andre siden. ''Skal vi gjøre dette enkelt eller vanskelig?'' spurte han. ''Gi meg mobilen.'' Han rakte hånden ned mot meg, men jeg ristet på hodet. Han satt seg ned på hoftene mine og vi stirret hverandre i øynene. ''Kan jeg få den nå?'' spurte han med en ssøt uskyldig stemme. ''Nei.'' smilte jeg. Det var bare morsomt. Han begynte å kile meg på magen, noe som fikk meg til å vri meg rundt i grepet hans. ''Slutt!'' skrek jeg. Han stoppet ikke, han gjorde det bare enda mer. Når noen kilte meg fikk jeg til slutt puste problemer. Han tok tak i telefonen og reiste seg raskt før han løp ut av matsalen. 

 

Jeg kom meg opp fra gulvet og begynte å løpe etter han. Jeg rev døren opp og så han rundt hjørnet nede i gangen. Jeg løp så fort jeg kunne etter han, men så fort jeg rundt hjørnet hoppet han foran meg og skrek. Jeg skvatt og falt bakover. Han lo, og lo, og lo, og lo. Han fikk totalt latterkrampe, noe som fikk meg til å le også. Han hadde en ganske spesiel latter, men jeg elsket den. Vi begge lå på ryggen og lo. Det gikk vakter og andre personer forbi som lo av oss. Jeg rullet rundt på siden og trakk pusten dypt inn. Jeg stoppet å le, men Harry holdt fremdeles på. Jeg klartet opp på han og satt meg opp på hoftene hans. Jeg smilte, ''Du har det morsomt ser jeg.'' sa jeg med et enormt glis. Han bare lo og ristet på hodet, ''Du får frem det beste i meg.'' sa han med smil. ''Søten.'' sa jeg og tok tak i hendene hans. Han flette fingrene våres sammen og vi bare satt der, midt i en gang. Ikke noe privat i det hele tatt. Jeg hørte noen nærme seg der vi satt, men det brydde jeg meg veldig lite om akkurat nå. ''Harry? Madison?'' Det var Liam. ''Sh.'' sa Harry og vi begge var så stille vi kunne, men da Liam rundet hjørnet kunne vi ikke annet enn å le. Vi begge braste ut i latter igjen og jeg lente meg ned. Jeg la hodet ned på skulderen hans og lo. Han hadde armene sine rundt meg, ''Hva skjer her?'' spurte Liam litt forvirret. Harry ristet på hodet mens han lo. ''Det er din tur nå.'' sa Liam til Harry. ''Jeg kommer nå.'' svarte Harry. Vi begge roet oss ned. Harry kysset litt på halsen min før han satt seg opp, noe som betydde at jeg måtte flytte meg. 

 

Mer? Klarer dere 40 kommentarer? :) 



POSTED BY: Maria 


08.09.2013 | 20:38 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 49 - Maraton

Det var så mange andre ting å tenke på, noe som gjorde jeg stressa. Jeg ble klam i hendene og følte meg faktisk litt uvell. ''Går det bra?'' spurte Zayn bekymret. Jeg nikket, ''Ja.'' jeg presset frem et smil. Sannheten var at jeg ikke hadde det så bra akkurat nå.


 

Zayn parkerte bilen under bygningen og vi gikk bort til heisen. ''Så hva skal dere i dag?'' spurte jeg. ''Gjøre siste biten på albumet, så konsert i kveld.'' svarte han med et smil. Jeg nikket, jeg var faktisk ganske spent på det nye albumet dems. Vi tok bussen opp til bygningen som guttene spilte inn sangene. Da vi kom på toppen kjente jeg sommerfuglene spinne rundt og rundt i magen min. Jeg var utrolig spent på å se Harry igjen. Ikke minst klemme og kysse han. Smilet mitt ble bare større og større. Hva den guttene gjorde med meg. Zayn gikk først inn døren, så gikk jeg. Vi begge ble møtt av folk som gikk frem og tilbake. De ropte til hverandre og det var egentlig bare stress her inne. Zayn dro meg med inn en annen dør. Det var helt stille. Det lignet på en garderobe. Det var en sofa her, et speil, stoler og bord. Harry lå rett ut på sofaen og Niall lå på gulvet med hodet på jakka si. Jeg tipper de alle var trøtte etter i går. Vi alle hadde vært våkne lenge. Zayn gikk inn på doen og jeg listet meg over til sofaen. Jeg la meg ned oppå Harry. Han lå med hodet på henda og jeg la armene mine over hans og hvilte hodet på skulderen hans. "Madison?" Harry sin stemme var svak og hes. Jeg smilte for megselv. "Ja?" Svarte jeg. Jeg hørte en liten lav latter, "Når kom dere?" Spurte han. Stemmen var tydeligere nå. "Akkurat." mumlet jeg. Døren gikk opp til rommet, "Niall, din tur." Sa en dame så gikk hun ut igjen. Så fort Niall gikk ut døra kom Louis inn. Han smilte til både Harry og meg. Det var helt stille, ingen sa noe. Det eneste jeg kunne høre var den gjenvne pusten til Harry. Det var en beroligende lyd. Jeg flettet beina våres sammen og lukket øynene. Det tok ikke lang tid før jeg hadde sovnet. 

 

Jeg våknet av at noen slo meg på rompa. Jeg gryntet og åpnet øynene. Niall og Louis. "Hva vil dere?" Spurte jeg med en trøtt og irritert stemme. "Hvorfor går du med g-streng?" Spurte Niall. "For at du skal se meg opp i rompa." Mumlet jeg og dro ned skjørte mitt. Jeg skjønte at jeg hadde beveget så mye på meg at skjørte hadde glidd opp. Harry var ikke lenger under meg. Han var sikkert inne i studio. Rart jeg ikke hadde våknet av at han gikk... "Det er ikke jeg som blotter meg." Forsvarte Niall seg. Jeg himlet med øynene og satt meg opp i sofaen. Jeg kom aldri til å få sove igjen nå. "Du svarte ikke på spørsmålet." La han til og la armene i kors over brystet. Jeg hevet øyenbrynet mitt og ristet på hodet, "Fordi." Svarte jeg. Jeg hadde ikke noe bra svar. "Jeg mener.. Du har jo en kjæreste og sånt." sa Louis med et stort glis. "Jeg tror ikke Harry blir noe mer imponert om du har g-streng eller ikke." Blunket Louis. "Kan vi.. snakke om noe annet?" Spurte jeg dro opp mobilen min. "Vet du hva? Jeg tror du ble flau jeg fordi jeg hadde rett!" Sa Louis og dultet til skulderen min. "Zayn!" Ropte jeg. Zayn som satt ved bordet kikket bort på meg, "Hva?" Spurte han. "Hører du ikke hva de sier?" Spurte jeg. Han ristet på hodet og jeg himlet med øynene igjen. "Syns du er best med eller uten g-streng?" Spurte Niall som om det skulle være et normalt tema. "Med." Sa Zayn og kikket tilbake på mobilen sin. Jeg smilte, "Der ser dere!" De begge himlet med øynene. Helt normal samtale.

 

Harry og jeg satt å diskuterte når jeg skulle flytte inn i huset hans. Det var utrolig snilt av han å la meg bo der men tanke på at jeg bodde på et barnehjem nå. Vi stod på kjøkkenet i en etasje opp. Vi begge stod lent inntil kjøkkenbenken og snakket. Vi skulle bare hente noe å drikke men vi ble helt revet vekk. Siden jeg ikke gikk helt overens med Mia så kunne jeg flytte inn i morgen. I natt skulle jeg sove hos Zayn igjen. Det var hvertfall planen så langt. "Men jeg har jo ingenting. Alt tilhører jo barnehjemmet." Sa jeg, litt fortvilt. "Jeg har jo et gjesterom som bi nå gjør om til rommet ditt." Sa Harry med et smil. Å, som jeg elsket smilehullene hans. Det var det beste med smilet hans. Bortsett fra de rette fine tennene selvfølgelig. Det fikk han til å se mer uskyldig ut. De var så dype og perfekt plassert. Jeg la hånden min på kinnet hans og strøk tommelen min på kinnet hand. "Å, er ikke dere søte da." Hørte jeg Louis si. Jeg snudde meg med ryggen til Harry. Jeg ga han et blikk, jeg viste hva han skulle si. Han bare gliste, "Madison har på g-streng. Bare så du vet det." Blunket Louis til Harry. Han tok ut en cola og smilte uskyldig til meg. Jeg hørte Harry le bak meg, "Shush." Mumlet jeg, men eg kunne ikke la vær å smile. "Hun har også en ganske fin rompe." Blunket Louis før han gikk ut rommet. "Hva faen er det han snakker om?" Lo Harry. Jeg snudde meg og ristet på hodet og lo en kort latter. "Lang historie." 

Klarer dere 30 kommenater? :) 

 

 

POSTED BY: Maria


08.09.2013 | 20:07 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 48 - Maraton

Nå som alt var perfekt igjen, måtte han komme med noe. Jeg kunne ikke la vær men å tenke på det værste. ''Uansett hva jeg sier, så lov meg at du ikke blir sur.'' sa han med et seriøst ansikt. Nå kom det, han skulle slå opp. Jeg var helt sikker på det. 



Jeg nikket usikkert, uvitende på hva han kom til å si. ''Jeg tenkte kanskje at du kunne flytte inn til meg? Ikke sånn for forholdets skyld men som romkamerater. Hvis du ikke vil bo med Mia mer, tenkte jeg da.'' Han var nervøs. Jeg kunne se det på han, veldig godt. Et lite smil kom frem rundt munnen min. Det var en god ide, hvis han var villig til å gjøre det. ''Og hvis du har litt problemer med å stole på meg så er det vel ikke noe bedre enn å bo i samme hus?'' sa han med et lite smil. Jeg satt der og stirret på han, bare for å pine han litt. Med en gang han nevnte ordet flytte inn var svaret klart inne i hodet mitt. ''Det var en god ide. Selvfølgelig.'' smilte jeg. Han pustet ut letta, ''Vi snakker mer om det i morgen.'' sa jeg med et smil og hoppet ut av setet mitt. Jeg gikk rundt bilen for å hente tingene mine. Zayn stod i døra allerede. Han hadde på seg en joggebukse og det var det. Håret stod til alle kanter, noe som egentlig bare var turn on for jenter. Harry kom ut av bilen for å hjelpe meg å bære det lille jeg hadde. Uansett hvor mange ganger jeg sa han kunne dra, så var det alltid no han påstod han måtte gjøre. Etter jeg hadde bært opp alle tingene mine til rommet jeg skulle sove på stod vi alle tre i gangen. Jeg kunne se at Harry ikke var så komfertabel med å la meg sove her, ikke etter alt som hadde skjedd. ''Jeg skal passe godt på henne. Bare gå.'' sa Zayn med en liten latter. Jeg smilte til Zayn og kikket på Harry igjen. ''Okei.. Ser deg i morgen i studio.'' sa Harry med et lite smil. Jeg ga han et kjapt kyss på leppene og smilte. Endelig smilte han igjen, og vi sa hade før han dro. 

 

Neste morgen våknet jeg av alarmen til Zayn som var to vegger unna. Jeg stønnet irritert og satt meg opp i senga. Jeg sjekket mobilen, klokka var seks om morgen. Vi hadde altså sovet i en time eller to. Det føltes ut som øynene mine var fulle av sand. Jeg ville bare lukke de og legge med ned i den myke senga igjen, men jeg kunne ikke. Jeg hadde hørt mange ganger at Zayn alltid var sein til ting som begynte tidlig. Jeg fikk dratt meg selv ut av senga og gned meg raskt i øynene. Døra til rommet til Zayn stod på gløtt og jeg banket på døra hans. Jeg viste at han ikke hadde stått opp enda. Jeg gikk inn på badet med bagen min slepende etter meg. Jeg rotet nedi bagen og fant frem et hvitt skjørt og en mint grønn genser. Det var august så sommeren var snart over. Det var fremdeles sol ute, men den varmet ikke lenger. Jeg fikk kledd på meg og børstet håret. Jeg satt håret opp i en hestehale og puttet på sminka veldig raskt. På veien ut fra badet igjen møtte jeg Zayn. Han så totalt ferdig ut. Jeg kunne ikke la vær å le. ''Å hold kjeft. Du ville vært like trøtt om du skulle opp klokka seks hver morgen.'' mumlet han. Jeg lo bare enda mer og la fra meg bagen på rommet før jeg gikk ned på kjøkkenet. 


//antrekket


Vi begge satt i sofaen å spiste pannekaker som jeg hadde laget. Vi så på det værste tv showet ever. ''Hva er det her for noe?'' mumlet jeg med munnen full av mat. Zayn trakk på skuldrene og forsynte seg med enda en pannekake som lå på et blått fat på stuebordet. Vi slo over til neste kanal hvor nyheten ble vist. Vi begge fulgte nøye med på arikkelen om en hund som hadde drunket. Jeg kikket bort på Zayn som hadde stoppet å tygge, han bare stirret på arikkelen. ''Herregud..'' mumlet han. Jeg smilte for meg selv, en sensitiv gutt det der. ''Tenk om det hadde vært min hund da!'' sa han med store øyne. ''Men det er det ikke.'' sa jeg med et smil. Han var utrolig søt. Det passet ikke helt til det han hadde på seg da. Skinnjakke, sort bukser, sorte boots og tegneserie t-skjorte. Typisk Zayn. Da artikkelen om den druknede hunden var over kom det noe om en leilighet som hadde brent. Det var bare noen som hadde lekt med fyrstikker. Etter vi begge var ferdig med å spise ryddet jeg av bordet. ''Jøss, kan jeg leie deg til å rydde hos meg hver dag?'' tullet han. Jeg himlet med øynene, ''In your drems.'' blunket jeg. Vi begge lo før det var tid for å dra. Klokka var nå syv og vi hadde faktisk dårlig tid med tanke på London trafikken. Jeg kunne ikke vente med å se Harry igjen. Endelig en normal dag. Så kom jeg på det, jobben, Mats, Ella, Mia, leiligheten. Det var så mange andre ting å tenke på, noe som gjorde jeg stressa. Jeg ble klam i hendene og følte meg faktisk litt uvell. ''Går det bra?'' spurte Zayn bekymret. Jeg nikket, ''Ja.'' jeg presset frem et smil. Sannheten var at jeg ikke hadde det så bra akkurat nå.




Da har maratonet startet! Jeg skriver for harde livet! 


Mer? Hvor mange kommentarer blir det mon tro? ;)




POSTED BY: Maria 


08.09.2013 | 14:32 | Kategori: 1D Historie - 9

Maraton tid

Da har jeg bestemt når Maratonet skal være. Selvfølgelig sier mamma ifra nå at vi skal ut å spise så måtte gjøre om på planene. Det blir maraton når jeg kommer tilbake som er rundt 20.00-21.00 tipper jeg! :) Håper alle får det med seg! 

 

POSTED BY: Maria

 


08.09.2013 | 09:39 | Kategori: 1D Historie - 9

Maraton

Jeg tenkte å ha maraton på "My Sisters Crush" i dag, men når? Jeg skal være hjemme hele dagen å skrive, så når passer det for dere? Kommenter et klokkeslett sånn som dere gjorde forrige gang. Som for eksempel 14-17 eller 17-21! Skriv når dere kan!

POSTED BY: Maria


07.09.2013 | 12:22 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 47

Jeg ristet på hodet og kikket ned på føttene mine. ''Hva gjør vi nå?'' spurte Harry, med en myk og rolig stemme. Jeg kikket bort på han forvirret, han så veldig sint ut, men han hørtes ikke sint ut. ''Jeg vet ikke.'' jeg trakk på skuldrene og sukket. Akkurat nå så ville jeg bare kommer meg vekk å få orden på hodet mitt og alle tankene. Vi alle tre stod der i stillhet. ''Jeg kan snakke med Harry, hvis det hjelper? Få orden på ting mellom oss to.'' sa Niall. Det var første gang han hadde sagt noe. Jeg nikket, ''Bare ikke.. begynn å slåss.'' mumlet jeg og gikk forbi Niall inn  huset hans igjen. Jeg satt meg ned på stolen han hadde i gangen og stirret på trappa som var på andre siden av gangen. Han hadde en utrolig stor gang. Når jeg tenkte meg om, så følte jeg ikke at jeg kunne stole på noen bortsett fra Liam og Zayn akkurat nå. De tre andre hadde blandet seg inn i dette surret. Og siden Zayn hadde sagt at jeg kunne snakke med han når det passet for meg, hvorfor ikke spørre han? Jeg gikk for å hente alle tingene jeg hadde hos Niall og satt meg ned i stolen igjen. ''Hei, kan jeg sove over en natt? Jeg vet det er midt på natta, sorry..'' sendte jeg til Zayn. Jeg sjekket klokka, fire om natta. Akkurat nå ville jeg bare unngå å snakke om dette. Jeg hadde fått de svarene jeg trengte, bortsett fra ett. Jeg kikket ut vinduet igjen og så Harry og Niall klemme. Jeg smilte for meg selv, og døren ble åpnet. ''Din tur.'' sa Niall med et smil. De var tydeligvis ikke uvenner lenger. 

 

Harry stod med ryggen lent mot et tre da jeg kom ut døra. Jeg skjønte hvorfor når jeg så alle fotografene som stod nede ved hekken. Hvorfor kunne vi ikke bare ta dette inne? Jeg gikk bort til Harry og smilte svakt, ''Hei igjen.'' Han smilte og tok tak i hendene mine. Han dro meg inn i en klem, noe som gjorde meg lettet. Da var han hvertfall ikke sur på meg. Han prøvde så vidt å gå ut fra klemmen men jeg holdt han fast. Armene mine var låst rundt nakken hans. Jeg lot han ikke gå nå. Aldri. ''Jeg vil at du skal høre historien fra meg, og bare meg. Jeg skal fortelle deg sannheten, ikke noe annet.'' sa han med en syk stemme. Jeg kunne ikke la vær å smile. Jeg var bare så utrolig glad for at alt sammen bare var en misforståelse og at jeg ikke mistet han på grunn av at jeg var så utrolig sur. ''Okei, hør på meg nå.'' Han dro meg ut av klemmen og jeg trakk pusten dypt inn, så slapp den ut. ''Jeg har.. vært utro. Men jeg var full. Det var ikke med Mia, i det hele tatt. Det var i begynnelsen av forholdet når vi holdt på. Vi var fulle, gikk ut, så endte jeg opp med en one night stand. Det var derfor Louis sa at jeg har vært utro flere ganger. Men ikke denne gangen, det var Ella.'' Forklarte han. Jeg nikket sakte og prøvde å fordøye all informasjonen jeg hadde fått. ''Hva med Niall?'' spurte jeg. ''Han skammet seg over den one night stand med Mia.'' Harry så meg dypt inn i øyenen og jeg bet meg svakt i underleppa. Jeg nikket igjen og kjente alle følelsene som jeg hadde følt forsvant. Jeg var utrolig letta, jeg kunne ikke beskrive det med ord engang. 

 

Harry skulle kjøre meg til Zayn og han forstod at jeg ville ha litt tid for meg selv til å tenke på. Jeg trengte å snakke med noen som ikke kjente til denne saken så godt, som Zayn. Jeg var ikke sint på noen av guttene. Jeg var egentlig bare utrolig letta og glad. Jeg satt meg inn i bilen mens Harry hentet resten av tingen mine. Han la alle tingenen baksetene og satt seg inn ved siden av meg. Han smilte og jeg smilte tilbake. Han startet bilen og begynte å kjøre ut på veien. Jeg vinket tilbake til Niall som stod på trappa og vinket til oss. Jeg trakk pusten dypt inn og kikket ut av vinduet. Vi begge to var helt stille, men det var helt til Harry stoppet bilen på utsiden av huset til Zayn. Han kikket på meg og bet seg svakt i underleppa. ''Madison.. jeg må snakke med deg om noe.'' Han trakk pusten dypt inn, noe som fikk meg til å bli utrolig stressa. Nå som alt var perfekt igjen, måtte han komme med noe. Jeg kunne ikke la vær men å tenke på det værste. ''Uansett hva jeg sier, så lov meg at du ikke blir sur.'' sa han med et seriøst ansikt. Nå kom det, han skulle slå opp. Jeg var helt sikker på det. 

 

 


 

 

Mer? 55 kommentarer? :) 
Husk å følge oss på instagram onedirection1blogg !


POSTED BY: Maria

06.09.2013 | 16:57 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 46

 Han satt på trappa og kikket ut på den bek sorte gata. Jeg åpnet døra sakte og gikk forsiktig ut og lukket døra etter meg. Jeg satt meg ned ved siden av han og sukket, ''Hei.'' 



Han løftet hodet opp å kikket på meg, ''Takk for at du gidder å høre på forklaringen min.'' sa han. Jeg nikket og kikket ned på fanget mitt. Jeg flettet fingrene mine i hverandre og var i mine egene tanker da han begynte å snakke igjen. ''For det første, jeg har ikke vært utro.'' Han la trykk på ordet 'ikke'. Jeg kikket forvirret på han og åpnet munnen for å si neo men han stoppet meg. ''Den kvelden som Mia var hjemme hos meg..'' Bare han nevnte det fikk edt til å gå kaldt nedover ryggen min. Jeg kjente en stikkende følelse inni meg. Det var helt forferdelig. ''..hun var ikke på besøk hos meg. Niall var der også.'' Forsatte han. Jeg rynket øyenbrynen mine og stirret forvirret på han. ''Hva mener du?'' spurte jeg. Han sukket, ''Niall og Mia hadde en liten.. one night stand igjen. Bare i mitt hus, uten at jeg viste det. Jeg vet ikke hva som skjedde, men da jeg kom ned i stua satt hun i sofaen.'' forklarte han. Jeg bet meg i underleppa. Hvis det var sant, så betyr det at Niall had jugd for meg. Niall hadde jo trøstet meg og sagt at det var dårlig gjort av Harry å være utro. Jeg ristet på hodet, alle tankene gikk i spinn igjen. Det var for mye å tenke på. For innviklet. Igjen, var jeg suer forvirret. Hvem skulle jeg tro på? Men da stod spørsmålet i hodet på meg, ''Hvorfor hadde hun på t-skjorta de?'' spurte jeg med en kald stemme. ''Jeg vet ikke.'' Harry sukket. Det var vanskelig å tro på han. Til å med jeg kunne dikte opp noe sånt. Jeg så ikke engang Niall i huset til Harry den dagen. Ikke stod bilen hans der heller. Men jeg tror heller ikke at Harry står i juger meg i ansikte.. Dette var vanskelig. ''Gi meg to minutter.'' sa jeg og reiste meg igjen. 

 

Jeg ristet i Niall og ventet på at han skulle reagere. ''Hva er det?'' spurte han med en hes, trøtt stemme. ''Hvor var du den kvelden som Harry var utro?'' spurte jeg. ''Her?'' Han satt seg opp i sofaen og gned seg i øynene. ''Hele kvelden?'' spurte jeg. ''Det er midt på natta, hva er det du vil?'' spurte han litt gretten. ''Jeg vil finne ut av dette. Enten er du en god venn og svarer på det jeg spør meg om, eller så bryr du deg ikke og jeg vil aldri se deg igjen.'' sa jeg med en bestemt stemme. ''Kan vi ta det her i morgen?'' spurte han og la seg ned i sofaen igjen. Jeg ristet på hodet, ''Nå eller aldri.'' svarte jeg. Han stønnet irritert, ''Ja, jeg var hjemme hele kvelden.'' Han virket ikke overbevisende. ''Og du har ikke snakket med Mia siden dere bestemte dere for å gjøre det slutt?'' spurte jeg. Han ristet på hodet, ''Vil helst ikke tenke på henne.'' mumlet han. Jeg sukket, de begge mente to helt forskjellige ting. Så kom jeg på det, bildet i avisa. Det var jo Mia på det bildet, med Harry. Jeg var hundre prosent sikker. ''Bli med meg litt.'' Jeg dro i armen hans. Den eneste måten å få med han ut nå var å spille uskyldig og søt. ''Kom igjen.'' sa jeg. Han stønnet irritert. ''Gå vekk.'' mumlet han. Jeg satt meg ned på kanten av sofaen og strøk fingertuppene mine opp og ned på armen hans. ''Plis.. for meg?'' spurte jeg. Akkurat nå var det ikke sånn jeg ville oppføre meg. For min del så ville jeg egentlig bare slå han rett i ansikte. Han ga etter og fulgte etter meg ut til Harry. 

 

Harry sine øyne ble ganske store da han så Niall, og Niall sine øyne var ikke noe mindre enn det Harry sine var. ''Jeg  går faen meg ikke herfra før vi har fått orden på dette, fordi jeg orker ikke dette mer.'' Etter to dager hadde jeg fått nok. Jeg var ikke den personen som tålte mest. Jeg vet at de begge to måtte tidlig opp i morgen for å dra til en arena, men det brydde jeg meg fælt lite om akkurat nå. Jeg hadde tenkt til å være helt ærlig og ikke holde noe skjult. ''Harry mener at du Niall, hadde et one night stand med Mia i huset hans.'' Det hørtes egentlig utrolig teit ut når jeg tenkte meg om. Hvorfor skulle de dra til hans hus og ikke Niall's? Jeg ristet det av meg og stirret fra Niall til Harry. Begge to så ganske ukomfertable ut. Ingen av dem svarte, de bare stod der. Jeg kikket på Harry igjen, ''Hva med det bildet i avisa da? Som er av Mia og deg?'' Jeg hevet øyenbrynet mitt. Harry så på meg med et forvirret blikk. ''Hva?'' spurte han. Jeg gjentok det og ventet på svar, men det kom ikke noe svar. Jeg dro opp mobilen fra lomma og fant frem artikkelen som jeg hadde lest. Harry studerte bildet nøye, Niall også. ''Ella har lagd det.'' sa Harry og ga meg mobilen tilbake som om ingenting hadde skjedd. ''Hva har Ella med dette å gjøre?!'' spurte jeg irritert. Hun hadde absolutt ingenting å gjøre med noe av det som skjedde. ''Du kan ikke bare skylde p-'' Harry stopped meg før jeg rakk å fortsette. ''Se i hjørnet på bildet. Det er Ella sin twitter konto.'' Harry la armene i kors over brystet, nå var det hans tur til å bli sur. Jeg studerte bildet, det var sant. Alt ga mening nå. Jeg kikket bort på Niall som bare stod der, han hadde jugd. Harr derimot stod der, ikke fult så blid. 

 

 

Ble egentlig veldig misfornøyd med denne delen! Neste del skal være myeee bedre!!! 
Hva tror dere kommer til å skje nå? Er Harry sur og begynner enda en ny krangel? 

50 kommentarer?

 

POSTED BY: Maria 


05.09.2013 | 19:56 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 45

 ''Madison..'' han kikket opp på meg med store øyne. ''Hva?'' spurte jeg, bekymret. Jeg tok hånden hans og klemte den hardt, jeg var bare så utrolig glad over at han i det hele tatt var bevist. ''Dette er ikke første gang Harry har vært utro mot deg.'' sa han. 


 

Jeg slapp hånden til Louis og kjente øynene mine fylle seg opp med tårer igjen. Jeg kikket bort på Harry, åssen kunne han i det hele tatt leve med den følelsen? Å være utro er noe jeg aldri i hele mitt liv kunne tenke meg å gjøre. Jeg ville aldri hatt den følelser, aldri. Øynene hans var store og uskyldige. Jeg ristet på hodet og reiste meg opp fra bakken. ''Madison, la m-'' Jeg ga han et blikk og han ble stille. ''Du kan bare drite i å snakke til meg.'' sa jeg og gikk mot huset igjen, Louis fulgte etter meg som en liten valp. Tårene rant og rant og rant og rant. De stoppet aldri. Jeg skjønte ingenting, alt var bare uvirkelig. Jeg vet at jeg må nok snakke med Harry om dette senere men akkurat nå ville jeg ikke ha noe med han å gjøre. Jeg trakk pusten dypt inn og ut for å roe meg ned. Det gikk noen minutter før tårene hadde stoppet og jeg stod på stuegulvet og bare stirret på veggen foran meg. Jeg hørte lyden av telefonen min som ringte hele tiden og jeg viste hvem det var. Jeg hadde ikke tenkt til å ta den. Jeg gikk inn på badet og kikket på Louis, ''Hvordan går det?'' spurte jeg. Jeg følte meg rett og slett selvopptatt og slem som hadde ignorert Louis og fokusert på at jeg har det så grusomt. Louis var jo full av blod og var rett og slett mørbanket. ''Det går fint, og med deg?'' spurte han. Blodet var borte fra ansikte og alt du kunne se var nå sår. ''Det går bra.'' jeg glistret på et smil. Egentlig hadde jeg bare lyst til å gjemme meg, bli isolert fra alle sammen, hele verden. 

 

Louis sin telefon ringte, min telefon ringte og Niall sin telefon ringte. Klokka var sikkert rundt elleve hvis jeg måtte gjette. Jeg satt krøllet inni armkroken til Niall og fiklet med hettegenseren han hadde på. Jeg dro snorene opp og ned, opp og ned. Vi alle tre var stille, alt du kunne høre var lyden av telefonene som ringte. Alle prøvde å få tak i oss akkurat nå. Louis hadde ringt Zayn som skulle komme over for å hente han. Det ringte på døren, ingen reagerte. Etter to minutter reiste Louis seg og gikk over til døra. Akkurat nå så skulle jeg ønske at det var Harry som holdt rundt meg, ikke Niall. Av en eller annen grunn så følte jeg at alt dette bare var en løgn. Harry var virkelig ikke en sånn person og jeg kunne ikke tenkt meg at han ville gjort noe sånt i det hele tatt! Det måtte være en naturlig forklaring. Plutselig stod både Louis og Zayn foran meg. ''Jeg hørte om hva som skjedde. Går det bra?'' spurte Zayn og satt seg ned ved siden av Niall og meg. Jeg nikket, ''Har fremdeles ikke synket inn enda.'' jeg lo en kort og klein latter. Jeg likte ikke å snakke om det med andre. Zayn nikket, ''Ring meg hvis det er noe. Jeg er alltid her for å snakke.'' smilte han. Jeg nikket og smilte takknemlig tilbake. Det hjalp alltid å vite at det hvertfall var noen der som ville høre på deg hvis det var noe. 

 

Etter Louis og Zayn hadde dratt lå vi bare der. Jeg duppet av i blandt, men sovnet aldri helt. Klokka nærmet seg tolv nå og vi begge var stuptrøtte, men ingen av oss gadd å gå opp på rommet. Jeg kjente brystet til Niall gå langsomere og langsomere opp og ned. Han hadde sovnet. Jeg lukket øynene og gjorde et forsøk på å få sove men det gikk bare ikke. Noe var galt. Det føltes hvertfall sånn. Telefonen min plinget igjen, det var sikkert en av de femti meldingene Harry hadde sendt meg på bare to døgn. Jeg kikket bort på telefonen min raskt, det stod noe med at han stod på utsiden og ville ikke gå før jeg kom ut. Jeg fikk ikke med meg alt før telefonen sluknet igjen. Jeg sukket, skulle jeg gå ut til han eller ikke? Vi måtte jo snakke om dette før eller siden. Jeg hatet denne følelsen jeg hadde akkurat nå. Jeg følte meg alene, forvirret, overrasket, sint, lei meg og tygden var hardt å bære på. Jeg klarte å karre meg ut av grepet Niall hadde rundt meg og gikk bort til gangen. Jeg kikket ut vinduet ved siden av døra og bet meg svakt i leppa da jeg så Harry. Han satt på trappa og kikket ut på den bek sorte gata. Jeg åpnet døra sakte og gikk forsiktig ut og lukket døra etter meg. Jeg satt meg ned ved siden av han og sukket, ''Hei.'' 

 


Jeg må bare si det at jeg er litt forvirret, fordi at dere syns ikke jeg tar med alle guttene. Poenget med en historie er at det skal være om en av guttene og en jente. Ikke alle fem. Jeg prøver å få alle invovert så mye jeg kan men det er ikke enkelt fordi det passer bare ikke å ha med alle samtidig. Hvis jeg for eksempel har med Liam en god del, så går over til Niall så klager dere så på at jeg ikke har med Liam. Da hadde jeg jo akkurat med Liam, så jeg forstår egentlig ikke mye. Skal egentlig bare ignorere de kommentarene, det er min historie, derfor bestemmer jeg, haha! Neida ;) Skal prøve å få med guttene så mye som mulig fremover. 

Ogsåå... har dere husker å følge oss på instagram? (onedirection1blogg) Hva syns dere om at jeg sa at det var ca en time til den nye delen var ferdig? Var det greit eller bare teit? :)
Husk også å delta i konkurransen om å vinne billetter til Eric Saade!


50 kommentarer? IKKE SPAM

 



POSTED BY: Maria 


04.09.2013 | 20:53 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 44

Jeg tok den i mot og kikket oppi. ''Å, tusen takk Louis.'' sa jeg med et smil. Han hadde kjøpt muffins i alle mulige farger. Noen med mønster og andre bare nøytrale. Jeg rakk ikke ta en muffins før det ringe på, igjen. Louis fikk et usikkertblikk, noe som fikk meg til å tro det dårlige. 



Louis gikk for å åpne døren, men den smalt raskt igjen. Jeg reiste meg opp fra sofaen og la muffinsene på bordet. Jeg hørte ingen stemmer, ikke noe skritt, ingenting. Det gjorde meg bekymret, og ikke minst redd. Jeg gikk så lydløst som jeg kunne ut i gangen men Louis var ikke der. Det var tomt. Jeg åpnet døren og skrikingen skar gjennom ørene mine. Louis og Harry stod bryst til bryst å skrek hverandre i ansikte. Harry var selvfølgelig mye høyere, noe som fikk han til å se mye skumlere ut. Louis var liten og søt, noe som gjorde han bare utrolig skjønn. De begge stoppet brått opp og Harry åpnet munnen for å si noe, men Louis kom han i forkjøpet. ''Jeg kommer om litt.'' sa han. Jeg ristet på hodet, ''Kom nå.'' hvisket jeg. Øyenen mine var klistret på Harry. Hvordan kunne jeg være sur på han? Det var Harry... Jeg elsket han over alt på jord, men samtidig var jeg utrolig sint og lei meg. Tankene mine surret over hverandre og jeg viste ikke om jeg skulle være lei meg eller sint. Noen ganger så tenkte jeg faktisk bare på å glemme alt som hadde skjedd og ikke snakke mer til han, eller bare flytte. Å flytte var noe jeg skulle, ingen tvil. Jeg vil ikke se trynet til Mia igjen, aldri! Samtidig kan jeg ikke tenke meg et liv uten Harry. Ikke i det hele tatt. Vi har opplevd mye sammen og forholdet hadde bare akkurat startet. Jeg hadde lyst til å bare tilgi han og gå videre, men en del av meg kunne bare ikke tilgi han. 




Jeg satt inne i stua igjen, alene. Louis og Harry stod fremdeles på utsiden og fortsatte skrikingen. Jeg stappet i meg muffinsene, en etter en gikk de ned. For en gangs skyld skulle jeg gå på twitter og andre sosiale medier for å se hva folk sa. Jeg dro opp mobilen og søkte rundt på nette og fant en artikkel om Harry og meg. Jeg gadd rett og slett ikke lese den. Jeg la mobilen fra meg og bare satt der. Jeg stirret på veggen og ventet på at Louis skulle komme inn igjen, noe han ikke gjorde. Jeg sukket, hvorfor brukte de så lang tid? Jeg gikk ut igjen, men ingen av dem var der. Jeg gikk raskt ut av huset, det var skummelt. De kunne ikke ha dratt, sammen? Jeg gikk rundt huset og fant dem i hagen. Harry lå over Louis og slo han i ansikte med bare knyttnevene. ''Harry! Slutt!'' skrek jeg og løp mot dem. Jeg prøvde å dytte Harry av Louis men det var nytteløst. Louis hadde ikke mye farge igjen i ansikte og det så ikke akkurat ut som Harry var på vei med å stoppe med det første. ''Kutt ut, Harry!'' ropte jeg igjen, tårene bare rant nedover kinnene mine. Han stoppet opp og kikket på meg med store, men fremdeles skumle øyne. Jeg satt meg ned på kne ved siden av dem og Harry gikk av Louis. Harry selv blødde fra både nes og leppa. Han hadde fått seg en trøkk. Louis derimot var dekket av blod. Hva faen gjorde jeg nå? ''Louis?'' jeg ristet i han, ikke noe liv. ''Madison, je-'' prøvde Harry seg. ''Gå.'' sa jeg raskt før jeg fokuserte på Louis igjen. ''Jeg ment-'' Han prøvde seg igjen men jeg stoppet han nok en gang. ''La det være! Du har gjort mer enn nok!'' sa jeg irritert og kikket raskt på Harry før jeg kikket på Louis igjen. Jeg prøvde å få liv i Louis med å slå han fosiktig på kinnet, men tilslutt ga jeg opp. Hendene mine var fulle av blod. Jeg følte meg totalt håpløs. Louis hostet og både Harry og jeg kikket på Louis igjen. ''Madison..'' han kikket opp på meg med store øyne. ''Hva?'' spurte jeg, bekymret. Jeg tok hånden hans og klemte den hardt, jeg var bare så utrolig glad over at han i det hele tatt var bevist. ''Dette er ikke første gang Harry har vært utro mot deg.'' sa han. 

 

 


Siden dere er så flinke til å kommentere kommer det enda en del i dag! Kort, men det er en del! 
Hvordan tror dere Madison kommer til å reagere nå og hva kommer til å skje? 
Klarer dere 50 kommentarer? 
POSTED BY: Maria

04.09.2013 | 08:00 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 43

Alt virket så uvirkelig. Jeg hadde roet meg ned og var egentlig klar til å tenke på noe annet. Jeg kunne snakke med Louis om det senere. ''Niall?'' Den stemmen. Den kom fra første etasje, og jeg kjente den igjen godt, Harry. 



 

Niall sperret opp øynene, det samme gjorde jeg. Bare å høre stemmen hans fikk tårene til å sildre nedover kinnene mine som to elver. Niall spratt opp fra senga og løp ned trappene. Jeg kunne høre ord bli vekslet men jeg hørte ikke hva de sa. Jeg kom meg ut av senga og tørket vekk tårene. ''Madison?'' ropte Harry. Kroppen min stivnet og jeg bare stod der med store øyne. Jeg svarte ikke. Klærne mine lå på stolen i hjørnet av rommet. Jeg klarte å komme meg bort til stolen uten om å lage for mye lyd. Jeg satt håret opp i en dott og tørket ansikte mitt for tårer og tørket sminke. Jeg trakk pusten dypt inn, men rakk ikke slippe pusten ut igjen før Harry stod i døråpningen. Det kjentes ut som isbiter rant gjennom blodårene mine. Jeg stivnet totalt og jeg kunne så vidt se noe gjennom øynene mine. ''Vær så snill, la meg forklare.'' sa han med et beende blikk. Jeg ristet på hodet, ''Gå vekk.'' Niall kom løpende opp trappa. ''Kom igjen, Harry.'' Niall dro i armen til Harry for å få han ut, men han rykket seg ikke. ''Bare hør på hva jeg har å si!'' Harry var desperat for å få sagt noe i det hele tatt. ''Du hadde sex med Mia for å ta hevn på noe som ikke skjedde. Jeg tror du har sagt og gjort nok!'' Jeg hadde hevet stemmen min litt nå. Han åpnet munnen for å si noe men ingenting kom ut. ''Hadde jeg bare v-'' Jeg avbrøt han, ''La det vær, Harry! Hvorfor i helvete er det så vanskelig for deg å være ærlig? Bare innrømme at du gjorde en feil og var utro?'' Jeg var på nippet til å falle sammen på gulvet i tårer. Det var rett før jeg begynte å rope. Niall skjønte tegninga og dro Harry i armen igjen, ''Kom igjen, gi henne litt tid.'' sa Niall, men Harry ga seg ikke så lett. ''Gå!'' skrek jeg og smelte døren igjen i ansikte hans. 

 

Jeg lå nå på gulvet og ga fra meg små hikst. Det var helt stille så jeg regnet med at Niall hadde fått Harry ut av huset. Døren til gjesterommet ble åpnet og Niall stakk hodet sitt inn sakte. ''Madison..?'' Han hadde en rolig og myk stemme som bare automatisk roet meg ned. Hver gang. Jeg tørket noen av tårene, hvertfall de jeg fikk vekk, og satt meg opp. ''Går det bra?'' spurte han, som en helt normal venn ville gjort. Jeg nikket, selvfølgelig løy jeg, jeg hadde det vell ikke bra! Han sukket, ''Jeg må dra nå, men Louis har kommet, som jeg lovet.'' Jeg kom meg fort på beina og løp inn i armene hans for en klem. Tårene sildret bare mer og mer, ''Ikke dra.'' hvisket jeg. Niall hadde armene sine rundt meg og strøk meg på ryggen. ''Jeg må, studio venter.'' hvisket han tilbake. Jeg holdt armene mine bare enda hardere rundt nakken hans. Jeg ville ikke at han skulle dra. Han var den eneste som kunne gjøre meg glad akkurat nå. Etter fem minutter gikk han litt bakover, men jeg stoppet han og trakk han inntil meg igjen. ''Madison, jeg må.'' Han dyttet meg fosiktig unna. Jeg sukket og tok tak i hånden hans og flettet fingrene våres sammen. Han ga meg et lite smil og jeg fulgte han ned til gangen. 

 

Louis satt i sofaen da jeg kom inn i stua igjen. ''Hei.'' han smilte og reiste seg for å gi meg en klem. Vi klemte og jeg satt meg ned i sofaen. Det føltes ut som jeg hadde barnevakt. ''Niall fortalte hva som skjedde. Går det bra med deg?'' spurte han med et bekymret ansiktsutrykk. ''Det går som det går. Det har ikke helt synket inn enda.'' sa jeg og trakk litt på smilebåndet. ''Det skjønner jeg. Jeg kan ikke engang tenke meg hva du går igjennom. Om Eleanor hadde gjort noe sånt.. nei.'' Han ristet på hodet og bet seg i underleppa. Jeg sukket, ''Jeg kommer aldri til å tilgi han.'' sa jeg med en lav stemme. Øynene mine var klistret på hendene mine. Louis nikket og vi begge sukket. ''Jeg kjøpte noe som kunne muntre deg opp.'' smilte han og gikk inn på kjøkkenet. Han kom ut med en eske og rakte den til meg. Jeg tok den i mot og kikket oppi. ''Å, tusen takk Louis.'' sa jeg med et smil. Han hadde kjøpt muffins i alle mulige farger. Noen med mønster og andre bare nøytrale. Jeg rakk ikke ta en muffins før det ringe på, igjen. Louis fikk et usikkertblikk, noe som fikk meg til å tro det dårlige. 

Mer? 45 kommentarer? 

 

 

POSTED BY: Maria


03.09.2013 | 17:22 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 42

 ''Jeg kysset ikke han! Jeg trodde det var deg med en gang. Så fort jeg fant ut at det ikke var deg dyttet jeg han vekk og forklarte alt sammen. At jeg ikke har følelser for han og at jeg sammen med deg så jeg ville aldri gjort noe sånt!'' sa jeg, egentlig ganske rolig i stemmen. Jeg gikk inn i stua men stoppet brått i døråpningen, hva faen. Jeg var i sjokk. 



Mia satt i sofaen i bare undertøy og en av Harry sine t-skjorter på seg. Klumpen i magen ble tungere enn tyngest. Mia sine øyne ble raskt sperret opp og hun kikket på Harry. Jeg ristet på hodet. Tårene presset på og jeg orket ikke holde de inne. Tåre etter tåre sildret nedover kinnet mitt. Jeg kikket bort på Harry som stod midt på stuegulvet. Han hadde hendene i lomma og kikket på meg, litt redd i blikket. Tankene mine stod stille, kroppen min stod stille. Jeg prøvde å si noe, men ingenting kom ut. ''Madison..'' han bet seg svakt i underleppa. Jeg ristet på hodet igjen, jeg kunne så vidt se gjennom øynene mine. De var fulle av tårer. Hadde han akkurat vært utro? Jeg kan bare ikke tro det. Også med Mia! Hun skulle jo liksom være min bestevenn, men nå ville jeg ikke engang se på henne. Jeg snudde på hælene og gikk raskt ut av huset hans. Jeg kunne høre Harry rope etter meg, men jeg dreit egentlig i han akkurat nå. Alt jeg ville var å komme meg langt langt vekk fra han, og Mia. Ikke faen at jeg skulle tilbake til det shit hølle, også kaldt leiligheten/ rommet til Mia og meg. Harry tok meg igjen, ikke overraskende. Jeg hadde begynt å hulke med en gang jeg kom meg ut fra huset hans. Han rakk ikke si noe før jeg hadde dyttet hånden hans av armen min, ''La meg være!'' skrek jeg midt i ansikte hans. Han så halvveis redd ut, men det kunne ikke brydd meg mindre. Jeg var sint, men også utrolig lei meg. Jeg hadde ikke ord, ikke tanker. Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre eller reagere. 

 

Niall hadde sagt seg villig til å la meg bo der en stund. Jeg satt nå i sofaen hans med teppet tullet rundt meg. Jeg hadde fortalt han hva jeg så og han bare satt der med store øyne. Jeg hadde forklart alt sammen. Alt fra dramaet med Mats, Ella, Mia og nå Harry. Niall svarte fremdeles ikke. Tårene hadde ikke stoppet å renne ut av øynene mine, ja de bare rant. Jeg hadde ingen kontroll over de. Jeg forstod ikke helt hva som skjedde, jeg tror ikke det hadde synket helt inn enda. For det første, så trodde jeg Mia likte Niall. Jeg hadde aldri forventet meg at hun skulle gjøre noe sånt mot meg, og hvertfall ikke Harry! Om jeg hadde vært utro mot han så hadde jeg faktisk ikker forventa at han skulle være utro tilbake, så dette viste bare hvor umoden han var. Jeg klarte ikke tenke, det virket som om alt bare var en drøm. ''Jeg kan ikke tro at Harry kunne gjøre noe sånt.. Hvertfall ikke mot deg! Og med Mia..'' Niall ristet på hodet oppgitt. Jeg bare nikket stille, jeg hulket fremdeles litt. Niall dro meg inn i armene hans. Jeg la hodet mitt på skulderen hans og lukket øynene. Han holdt begge armene sine hardt rundt meg, og jeg prøvde å slappe av. ''Shh..'' hvisket Niall i øret mitt. Det hjalp faktisk. Jeg endte med å sovne i fanget hans. Jeg kunne fremdeles ikke tro hva som hadde skjedd. Alt virket som en drøm. 

 

Jeg våknet av at mobilen min ringte. Jeg lå på et fremmed rom, alene. Sengen jeg lå i var stor og rommet var hvitt. Sikkert gjesterommet hans. Til å med dette føltes ut som en drøm. Jeg kikket raskt på mobilen, uten om å bevege på hodet. Det var Harry, så jeg lot den ringe. Jeg lukket øynene igjen og trakk pusten dypt inn, så ut. Når jeg tenkte over det igjen, hva som skjedde i går, klarte jeg ikke holde tårene inne. Jeg startet å hulke med en gang. Knærne mine bøyde jeg opp så jeg lå i fosterstilling. ''Madison?'' Den rolig og myke stemmen til Niall roet meg ned litt. Jeg tørket vekk tårene som hadde falt og rullet rundt på ryggen. Han stod lent inntil døra med et bekymret blikk. ''Det går bra.'' løy jeg. Han ristet på hodet og spaserte over til senga hvor jeg lå. Han satt seg ned på kanten og la hånden sin over beinet mitt. ''Vil du at vi skal finne på noe i dag?'' spurte han med et lite smil. Jeg trakk pusten dypt inn for å roe meg ned, ''Nei.'' svarte jeg med en lav, svak stemme. Han nikket forståelsesfult. Han strøk tommelen sin opp og ned på kinnet mitt. Han smilte, ''Louis kommer over etterpå. Jeg må ut en tur men han skal nok få liv i deg.'' Niall lo en kort latter og jeg kunne ikke la vær men le litt selv. Hva skulle jeg gjort uten Niall? Jeg satt opp i senga og dro en hånd gjennom håret. Alt virket så uvirkelig. Jeg hadde roet meg ned og var egentlig klar til å tenke på noe annet. Jeg kunne snakke med Louis om det senere. ''Niall?'' Den stemmen. Den kom fra første etasje, og jeg kjente den igjen godt, Harry.

 

 

Jeg ble ganske misfornøyd med denne delen! Lover det skal bli bedre! :) 

40 kommentarer? 

 

POSTED BY: Maria


02.09.2013 | 16:56 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 41

 ''Ja, hva med det?'' stod det. ''Du kyssa en jente som ikke var meg..?'' sendte jeg tilbake. Hva faen.. Jeg sminket meg raskt og ryddet opp etter meg før jeg måtte gå på jobb. Tilbake til Mats.. Kunne denne dagen bli værre? På vei ned til bussen tikket det inn enda en melding. ''Ja, det gjorde jeg.'' stod det. 



Jeg stoppet å gå, jeg skjønte ingenting. ''Hva mener du?'' sendte jeg tilbake. Jeg la mobilen ned i lomma igjen og gikk inn på bussen. Jeg satt i vindusetet og stirret ut vinduet, forvirret. For alt jeg vet så kan det være noen andre som har mobilen hans og svarer for han, eller så er han full. Ikke vet jeg, men jeg håper på den første. Fremdeles så forklarer det ikke bildet i avisa. Bussen stoppet og jeg gikk automatisk nedover Oxford Street, mot jobben. Harry hadde fremdeles ikke svart, noe som gjorde meg bekymret. Jeg hadde jo ingen anelse om hvordan han hadde det etter i går. Når jeg kom ned på jobben så var ikke Mats der, han kom ikke utover dagen heller. Denne dagen kom til å bli lang og hard. Jeg bestemt meg for å sende melding til en av guttene når jeg var ferdig på jobb. Jeg satt meg ned på en benk på utisden av butikken og dro mobilen opp fra lomma. ''Hvor er du? Hva skjedde med dere i går? x'' Tekstet jeg Niall. Harry hadde fremdeles ikke svart, noe som var irriterende. ''Hjemme, alle sammen har det fint. Vi kom oss vekk. xx'' Stod det fra Niall. Jeg pustet ut lettet, de alle var ikke hardt skadet. ''Godt å høre :)xx'' Skrev jeg tilbake. Egentlig så var jeg bare forvirret. Alt jeg hadde gjort i dag husker jeg ingenting av, jeg har bare tenkt på Harry. Jeg bestemte meg for å bare dra hjem til han og se hva som skjer, fordi jeg forstår ingenting akkurat nå. 

 

Blodårene pumpet så hardt og fort at jeg er sikker på at de skulle sprekke snart. Jeg stirret på den grå døra med et rundt vindu som det bare gikk ann å se ut fra, ikke inn. Jeg la fingeren på ringeklokka men tok den raskt ned igjen, jeg hadde ikke lyst til å møte han akkurat nå. Han virket så annerledes, så skummel på en måte. Han var så hardt i måten han svarte på. Jeg trykket raskt på ringeklokka, men jeg angret med en gang. Jeg snudde meg rundt, så ryggen min var vendt mot døra. Shit, skulle jeg løpe eller ikke? Jeg rakk ikke bestemme meg før jeg hørte lyden av døren som ble åpnet. Jeg snudde meg rundt og bet meg svakt i underleppa. Harry stod der i joggebukse, ikke noe annet, bare joggebukse. ''Hva er det?'' spurte han og la armene i kors over brystet. Han hadde også på seg en gul caps som krøllene stakk ut av. Jeg hadde et smil om munn, men det forsvant når han han svarte. ''Du svarte ikke.'' mumlet jeg og kikket ned på beina mine. ''Nei.'' Jeg likte ikke måten han svarte på. ''Hva har skjedd?'' spurte jeg. Kanskje noe hadde skjedd, med familien, eller guttene. ''Ikke noe.'' Han trakk på skuldrene og ansikte var helt nøytralt. ''Hvorfor oppfører du deg sånn da?'' spurte jeg. ''Åssen da?'' spurte han som om han ikke skjønte hva jeg mente. Jeg begynte å bli irritert nå, han oppførte seg skikkelig barnslig. 

 

Jeg gikk inn i gangen hans og lukket døra etter meg. ''Nei, kanskje det faktumet at du har vært utro.'' Jeg plasserte begge hendene på hver sin hofte. ''Å, så nå er det jeg som er utro?'' Han hevet øyenbrynet sitt og lente seg inntil veggen. Hva faen er det han snakker om nå? Jeg rynket brynene mine, ''Når var jeg utro?'' spurte jeg, litt fornærmet. Jeg ville aldri vært utro mot han, og når og hvem skulle jeg vært det med. ''I går.'' sa han med en helt rolig og overfladisk stemme. ''Jeg var vel faen ikke utro i går! Du var, ikke jeg!'' Jeg hadde hevet stemmen min nå. Jeg kan ikke tro at han kan beskylde meg for å være utro i det hele tatt. Han gikk ristet på hodet og gikk mot stua, ''Du kysset Mats.'' sa han. ''Jeg har vel ikke kysset Mats!'' Jeg stoppet opp å bare stirret på ryggen hans som forsvant inn i stua. ''I skogen i går, jeg så det, Madison! Ikke gidd å motsi det.'' ropte han fra stua. Jeg tenkte tilbake på det, å. Stemmer, når Mats kyssa meg. ''Jeg kysset ikke han! Jeg trodde det var deg med en gang. Så fort jeg fant ut at det ikke var deg dyttet jeg han vekk og forklarte alt sammen. At jeg ikke har følelser for han og at jeg sammen med deg så jeg ville aldri gjort noe sånt!'' sa jeg, egentlig ganske rolig i stemmen. Jeg gikk inn i stua men stoppet brått i døråpningen, hva faen. Jeg var i sjokk. 

 

Ble missfornøyd med den første delen men men ;) 
Hva tror dere Madison ser?

 

MER? klarer dere 40 kommenater..?

 

POSTED BY: Maria 


01.09.2013 | 06:38 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush info

Heisann dere! Jeg drar på konsert i dag og reiser om ca en time. Så jeg får dessverre ikke lagt ut noe del eller blogget i det hele tatt :/

POSTED BY: Maria


31.08.2013 | 14:05 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 40

 Jeg la meg ned på ryggen med beina mot døra og ga vinduet et hardt spark. Ingenting skjedde. Jeg ga den enda et spark, fremdeles ingenting. Jeg sparket vilt rundt på døra i frustrasjon og skrek. Hvorfor ville ikke den jævla døra bevege på seg?! ''Hold kjeft!'' glefset en vellkjent stemme. 



Kroppen min stivnet og det føltes ut som alt blodet bare forsvant fra kroppen min. Jeg hørte hamring på døren og plutselig ble jeg møtt av et strekt lys. Før jeg viste ordet av det var jeg løftet ut av bilen og leppene mine var godt klistret til Harry's lepper, trodde jeg. Da jeg kom meg ned på beina kjente jeg at det ikke var Harry sine lepper og denne personen var mye lavere. Jeg dyttet personen vekk fra meg, det var Mats. ''Hva i helvete er det du gjør?'' spurte jeg, litt sjokkert. Jeg fikk ikke engang pustet inn frisk luft, alt jeg fokuserte på var hva Mats gjorde her, hvordan han fant meg og hvorfor han gjorde det. ''Fordi.. jeg vet du fremdeles har følelser for meg.'' sa han. Jeg ristet på hodet, ''Jeg har ikke følelser for deg, Mats. Vi gjorde det slutt for åtte måneder siden. Hvis jeg fremdeles hadde hatt følelser for deg ville jeg sagt det. Jeg har en kjæreste nå!'' sa jeg frustrert. ''Hvorfor lyver du til meg?'' spurte han, litt irritert han også. ''Hvorfor skulle jeg gjøre det? Jeg har ingen følelser for deg, Mats.'' Tårer sildret nedover kinnene til Mats. Jeg bet meg svakt i underleppa, jeg takler ikke se andre personer gråte. ''Javel, kan jeg kjøre deg hjem da?'' spurte han. Jeg kunne se at han prøvde å skjule at kan gråt. ''Mats, jeg-'' Han avbrøt meg. ''Ikke, la det være.'' Han begynte å gå motsatt vei av hvor bilen var. Jeg fulgte etter han med tårer i øynene. Jeg hadde jo brydd meg om Mats før.Vi var jo sammen i et år. Jeg kunne jo ikke noe for at jeg ikke hadde følelser for han. Vi kom frem til bilen hans og jeg satt meg ned ved siden av han i setet. Han startet opp bilen og begge var stille under hele turen. 

 

Etter å ha kjørt i tjue minutter begynte stillheten å bli ganske klein. Jeg fiklet med fingrene mine og kikket ut av vinduet og latet som ingenting. ''Hvordan viste du at jeg var der?'' spurte jeg og snudde meg mot han. Radioen i bakgrunnen spilte en One Direction sang veldig lavt. Jeg kunne kjenne igjen guttene sine stemmer. Jeg smilte svakt for meg selv. Jeg savnet dem, alle fem. Det var da jeg kom på det, hvor var de? ''Harry..'' mumlet han. Han kikket på meg i to sekunder før han kikket over på veien igjen. ''Harry?'' jeg rynket brynene sammen. Hvorfor hadde Harry ringt Mats? ''Hvorfor?'' spurte jeg. ''Han kunne ikke hjelpe deg, så han ringte meg.'' svarte han. Jeg bet meg svakt i underleppa. Harry.. Jeg savnet han så utrolig mye. Alt jeg ville nå var å klemme han, ingen andre. Jeg ville bare kjenne lukten av han, ha armene hans rundt meg og høre stemmen hans. ''Hvorfor hjalp du han?'' spurte jeg etter jeg hadde hatt min 'savne Harry' øyeblikk. Jeg var klar over at Mats ikke likte Harry i det hele tatt. ''Fordi jeg trodde du hadde følelser for meg.'' mumlet han. Jeg sukket, ''Ella sa det.'' Jeg snudde meg brått mot han. ''Ella?'' Jeg hevet øyenbrynet mitt. ''Hvorfor snakker du med Ella? Når sa hun det?'' spurte jeg. ''Jeg vet ikke. Hun begynte å snakke til meg etter du ble sammen med Harry.'' sa Mats, litt overrasket over reaksjonen min. ''Ikke hør på Ella, hun er bare sjalu.'' sa jeg og sukket. ''Hun er åtte, hvordan kan hun være sjalu da?'' spurte Mats og hevet øyenbrynet sitt til meg. ''Ikke i hodet, Mats. Der er hun kanskje nå tretten.'' mumlet jeg. Hun hadde bursdag forrige uke. Selv om hun var søsteren min, så hadde jeg virkelig ikke lyst til å snakke med henne. Ikke i det hele tatt. Uansett om jeg hadde blitt betalt for det. 




Neste morgen stod jeg opp i god tid. Mia hadde ikke vært hjemme på flere dager, ikke at jeg savnet henne. Jeg følte av vi egentlig bare skle mer og mer fra hverandre. Jeg hadde ikke snakket med henne på flere dager. Jeg sjekket telefonen min, ingen melding fra noen av guttene. Hvorfor hadde ikke Harry sendt melding eller ringt? Var det ikke han som sendte 'hjelp' etter meg. Jeg lagde meg litt frokostblanding og satt ved bordet og spiste. Jeg så litt rundt på nette for å se hva som hadde skjedd mens jeg var borte. Det var bilder av Harry og meg overalt, på alle forsider. Men det var noe annet der som tok oppmerksomheten fra meg. Ved siden av bildet av Harry og jeg var Harry med en annen jente. Bildet var fra i går. Han holdt rundt henne, på en seksuell måte. Hun hadde hendene sine rundt nakken hans. Det så ut som de kysset. Jeg la frokostblandingen fra meg og gikk for å hente telefonen min. ''Har du sett avisa i dag?'' Sendte jeg til Harry.Jeg gikk inn på badet mens jeg ventet på svar. Jeg flettet håret og la det på den ene skulderen min og dro på en hvit topp med en brun vest/ skjorte over. Jeg hørte mobilen min lage lyd og gikk ut for å hente den. ''Ja, hva med det?'' stod det. ''Du kyssa en jente som ikke var meg..?'' sendte jeg tilbake. Hva faen.. Jeg sminket meg raskt og ryddet opp etter meg før jeg måtte gå på jobb. Tilbake til Mats.. Kunne denne dagen bli værre? På vei ned til bussen tikket det inn enda en melding. ''Ja, det gjorde jeg.'' stod det. 

//antrekket 

 

 

 

Jeg har skrivd på denne delen helt siden klokka 9-10 i dag! Huff.. tar sin tid! Får liksom ikke noe motivasjon når det er så få som kommentere. Poenget med å kommentere er jo at jeg vet at folk leser historien. Jeg gidder jo ikke skrive en historie som ingen leser! Også er det alltid hyggelig med tilbakemeldinger! 

35 kommentarer!

 

POSTED BY: Maria


30.08.2013 | 16:26 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 39

Jeg karret meg over på ryggen, noe som var utrolig vondt med tanke på at jeg hadde et åpent kutt der. Jeg bet meg hard i underleppa og lagde noen lyder for å få smerten ut. Da jeg åpnet øynene igjen fikk jeg sjokk. 


 

Jeg stirret nå rett inn i øynene til Liam. ''Liam?'' hvisket jeg. Han reagerte ikke. Hjerte mitt dunket fortere og fortere ved tanken på det værste. Jeg ignorerte smerten det beste jeg kunne og satt meg opp. Liam var mye viktigere. Jeg enset ikke det som skjedde rundt meg engang. Alt jeg fokuserte på var Liam. Jeg rullet han over på ryggen og plasserte to fingre på pulsåren hans. Den var gjevn og fin. Takk og lov for det! Så lenge jeg viste han kom til å overleve kikket jeg rundt meg. Øynene mine utvided seg, jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle gjøre nå. Både Liam, Niall og Zayn slåss. Jeg kunne ikke se Madison noe sted, jeg regner med at hun var hjemme. Louis og Niall samarbeidet på den ene gutten. Niall var ikke en av de sterkeste personene jeg hadde møtt. Zayn fikk slått ned den ene gutten, noe som førte til en slåsskamp på bakken. Zayn på toppen og gutten i bånn. Jeg viste allerede hvordan den kampen kom til å gå. Louis og Niall derimot slet noe aldeles. Jeg fikk karret meg opp på beina etter en stund, noe som var utrolig vondt. Men som jeg sa, jeg gjør alt for gutta mine. Jeg var på vei mot Louis og Niall, haltende. Før jeg rakk å komme meg bort kjente jeg en hånd på skulderen min. Jeg var klar til å smelle albuen min i magen hans, men han stoppet meg. Jeg snudde meg rundt, det var Zayn. Hele ansikte hans var dekket av blod og sår. Jeg bet meg svakt i underleppa, ''Harry, vi har mistet Madison.'' sa han stresset. 

 

Madison's P.O.V

Jeg sperret øynene opp med en gang jeg fikk pusten tilbake. Jeg lå nå i en bil, tror jeg da. Den var sort på insiden, sikkert på utsiden også. Jeg fikk akkurat plass til å strekke meg ut, men ikke mer enn det. Gulvet var hardt og luktet våt hund. Det var tre vinduer. Et på hver side også to dobbelt vinduer på døren. Med andre ord, jeg lå i et bagasjerom. Jeg kunne ikke se fremover i bilen, det var lukket av med en metallplate som skilte bagasjerommmet fra resten av bilen. Jeg satt meg opp, men ville legge meg ned igjen med en gang. Hodet mitt gikk rundt og rundt. Heldigvis trengte jeg ikke bevege på meg for å lene meg inntill veggen. Ved siden av meg lå en liten blodflekk. Jeg trakk pusten dypt inn et par ganger. Blodsmaken var stuck i munnen min og jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle gjøre. Jeg bare satt der og kjempet imot å spy. Det var det minste jeg ville gjøre akkurat nå. Det rare var at bilen beveget ikke på seg i det hele tatt. Blikket mitt var festet på et punkt på gulvet. Jeg prøvde så godt jeg kunne å ikke spy. 


Hjertet dunket som aldri før. Etter å ha sittet her i en time begynte panikken virkelig å ta innpå meg. Pulsen økte, svetten begynte å renne. Det var stekende sol ute og jeg satt innestengt i en sort bil. Jeg klarte snart ikke mer. Varmen var utholdelig. Jeg snudde meg rundt og satt på knærne mot døra. Jeg dro i håndtaket et par ganger, men det var låst. Selvfølgelig. Hva forventer jeg? Tårene presset på bak øynene mine. Jeg følte meg så hjelpesløs og ensom. Jeg kikket ut av vinduet men jeg så ikke mye gjennom regndråpene. Stakkars gutta. Håper de alle kom seg hjem. Pulsen sank og jeg slappet mer av når jeg hørte lyden av regn. 

 

 

Jeg hadde nesten sovnet da jeg hørte løping på utsiden av bilen. Jeg fikk karret meg opp på knærne mine igjen, ''Hallo?!'' skrek jeg. Ingen reaksjon. Jeg hamret løs på vinduet for å få kontakt med personene på andre siden av bilen. Jeg kunne ikke se noe som helst, men jeg regnet med at det var en gammel mann ute på tur i skogen, eller noe lignende. ''Hjelp meg! Er det noen der?'' skrek jeg så høyt jeg bare kunne. Jeg kjente ørene mine bli varme, jeg var stressa og redd. Øynene mine fylte seg opp med tårer igjen. ''Hallo?'' Stemmen min var gråtkvalt. Jeg kunne ikke høre en lyd lenger. Jeg var rett og slett bare livredd. Jeg krøllet meg sammen til en ball på gulvet, men hva hjelper det? Jeg kunne ikke gi opp nå, selv om ting så håpløst ut. Jeg kunne jo hvertfall prøve å knuse ruta. Jeg la meg ned på ryggen med beina mot døra og ga vinduet et hardt spark. Ingenting skjedde. Jeg ga den enda et spark, fremdeles ingenting. Jeg sparket vilt rundt på døra i frustrasjon og skrek. Hvorfor ville ikke den jævla døra bevege på seg?! ''Hold kjeft!'' glefset en vellkjent stemme. 

 

 


Hvem tror dere det er som sa hold kjeft? Og hva kommer til å skje nå? 

 

35 kommentarer!

 

POSTED BY: Maria


29.08.2013 | 17:39 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 38

Niall's P.O.V

Han kom løpende mot oss med kniven, jeg hadde ingen anelse av hva jeg skulle gjøre. Han var ganske høy, kanskje på høyde med Harry. Han hadde brundt hår som var dratt til siden med litt voks og ganske muskeløs. Han kunne få både Madison og meg rett ned i bakken på en, to, tre. Jeg snudde meg rundt og dro Madison inn i armene mine og lukekt øynene, klar til å få en kni vi ryggen. Jeg skvatt da gutten som holdt Harry ropte på gutten som var på vei mot oss i full fart. ''Hva?'' hørte jeg noen rope. Jeg holdt et hardt grep rundt Madison fremdeles, jeg ville ikke ta noen sjanser. Jeg hørte skrittene til gutten forsvinne bak oss og jeg snudde meg rundt sakte. De to guttene stod der å diskuterte veldig høylytt mens jeg tenkte ut en plan. Jeg kikket ned på Madison og hun så helt ærlig livredd ut. Hvor var Liam? Jeg hørte kvister som brakk rundt meg og snudde meg rundt etter lyden. Ut av en gigantisk busk kom Liam, etterfulgt av Zayn og Louis. De alle tre stoppet brått opp å stirret på oss. Nå hadde vi overtaket, vi fem kunne ta de to enkelt. Vi alle vekslet et blikk før Zayn og Louis løp mot gutten med kniven, Liam og jeg løp mot gutten som holdt Harry nede. Harry hadde ikke gitt fra set et ord. Det kunne nesten virke som han var bevisstløs. Før jeg rakk å komme meg over til gutten lå Liam allerede i bakken med blod rennende ut av munn og nese. Jeg stoppet brått opp, eller kroppen min gjorde det. Jeg hadde absolutt ingen kontroll over megselv. Hjernen min ble blank og jeg kunne ikke engang bevege på en finger. 

 

Madison's P.O.V

Jeg bare satt der på den kalde harde bakken. Tårene lagde seg en elv nedover kinnene mine. Det var guttene fra tivoliet. Jeg var livredd. Harry bare lå der, Liam hadde blitt slått i svime, Niall bare stod der, Louis og Zayn hadde problemer med tanke på at gutten hadde en kniv. Jeg ville skrike å advare Niall men ingenting kom ut av munnen min. Ikke en lyd. Ikke et ord. Ingenting. Jeg hørte kvister som brakk bak meg men jeg la ikke så mye merke til det. Jeg var mer opptatt av alle guttene som kjempet for livet. Jeg rakk ikke reagere før alt ble sort for meg. En aller annen holdt hendene foran anikte mitt, noe som endelig fikk meg til å lage lyd. Jeg skrek høyere enn jeg noen gang hadde skreket før. Jeg kjente noe hardt slå pusten ut av meg. Personen bak meg hadde sparket meg i ryggen. Jeg kjente pusten bli tyngere og tårene presset seg vei ut mellom øynene mine. Jeg krøket meg sammen så godt som jeg klarte før personen bak meg dro meg opp så jeg satt igjen. ''Madison!'' En svak stemme ropte navnet mitt. Det dunket i hodet og jeg følte alt begynte sakte å snurre rundt. Det tok ikke lang tid før jeg lukket øynene og svimte av. 

 

Harry's P.O.V

Folk skrek og ropte rundt meg, men jeg fikk ikke med meg en eneste ting. Alt jeg fokuserte på var smerten. Ryggen sved, ikke så rart når jeg hadde et gigantisk åpent sår der. Armene og hendene mine verket. Gutten som hadde holdt meg var utrolig sterk. Han hadde hatt et veldig stramt grep rundt hendene mine. Øynene mine var lukket, jeg var for redd til å åpne dem. Jeg hadde ingen anelse om hvem som var der eller hva de gjorde. Alt jeg viste var at jeg kunne løpe hvis jeg ville, men jeg turte ikke. Hva hvis det hadde kommet flere personer for å hjelpe dem? Jeg hadde aldri likt de to guttene. Begge var fra tivoliet. Jeg kjente dem igjen. Det var da tanken slo meg, hvor er Madison? Hva hvis de fikk tak i henne også? Jeg kjempet mot smerten, men den var for sterk. Jeg klarte å åpne øynene og kikke rett frem. Jeg karret meg over på ryggen, noe som var utrolig vondt med tanke på at jeg hadde et åpent kutt der. Jeg bet meg hard i underleppa og lagde noen lyder for å få smerten ut. Da jeg åpnet øynene igjen fikk jeg sjokk. 

 

 

 

Fikk skrivd en kjapp del! Måtte forte meg, har dårlig tid! Hehe :) Bedre enn ingenting!

 

Mer? 

 

 

POSETD BY: Maria

 

 


28.08.2013 | 20:06 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush info

Heisann! Jeg har blitt syk og har egentlig ikke motivasjon eller krefter til å skrive på historien i dag. Derfor er det usikkert om det kommer en del i dag eller ikke. Ville bare si ifra :)

Skriver på den innimellom når jeg orker da ;)

POSTED BY: Maria


27.08.2013 | 19:21 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 37

 Hånden foran ansikte mitt ble fjernet og jeg møtte de grønne øynene hans, ''Hei.'' hvisket jeg med et smil. Han smilte og kysset kinnet mitt kjapt før han åpnet munne for si noe, men ble avbrutt. ''Harry, dukk!'' ropte Liam.



Armene rundt meg slapp og jeg landet under vann. Jeg kjente håret mitt verke, bare sekunder etterpå kunne jeg puste inn frisk luft. Jeg åpnet øyene, alt skjedde så fort. Jeg kikket rundt meg, de eneste jeg så var Liam og Niall. Jeg stod på alle fire og hev etter pusten. Jeg hørte lyden av grus, jeg løftet hodet kjapt å så en bil spinne avgårde. "H-Hvor er Harry?" Ropte jeg. Niall og Liam løp begge mot bilen og jeg slev kom meg opp på beina og løp etter dem. "Hva slags lek er dette?" Jeg dro med meg bagen min på veien og løp så fort jeg kunne etter de. Jeg hev meg inn i baksetet. "Hva slags lek?" Spurte Niall forvirret. "Med at dere lurer meg ut i vannet, så kidnappet noen Harry. Hva faen et morsomt med det?" Spurte jeg litt irritert. "Det er vel faen ikke noe lek!" Sa Liam frustrert og tråkket gassen i bånn. Jeg hevet øyenbrynet mitt, "Ikke en lek nei? Hvorfor skulle noen ville kidnappe Harry akkurat nå? Akkurat her?" Spurte jeg. "Hvordan skal vi vite det? Hva er det du snakket om?!" Ropte Liam. Jeg bet i underleppa mi og kikket ut av vinduet. "Ikke rop." Mumlet jeg. Niall snudde seg i setet foran meg, "Vi vet ikke hvor Harry er. Alt skjedde for fort! Plutselig var vi alle tre under vann og så var han borte da vi kom opp igjen! Jeg vet ingenting om noe kidnapping!" Sa Niall med en rolig og myk stemme. Jeg nikket og sukket. Jeg trodde fremdeles ikke på dem.

Etter å ha kjørt i "kamuflasje" i noen timer, som Liam kalte det, stoppey endelig bilen foran oss. Liam stoppet noen meter fra de, i kamuflasje av et tre. Jeg satt håret opp i en hestehale og gikk ut av bilen, etterfulgt av guttene. Siden jeg ikke trodde på det var jeg ikke redd eller hadde ikke panikk i det hele tatt. Jeg var rolig og ventet egentlig på at Harry skulle komme løpende ned mot meg. Niall og Liam begynte å løpe foran meg, mot bilen. Hva søren var det de gjorde? Jeg sukket og løp etter dem. 

 

Niall's P.O.V

Det var irriterende at Madison ike skjønte at det var sant. Hvordan kunne vi finne på noe sånt i det hele tatt? Det et bare for alvorlig til å bli spøket med. Vi alle tre løp i en trekant formasjon med Liam i fronten, som vanlig. Jeg løp nærmere Madison, jeg bare følte at jeg måtte passe på henne. Når vi rundet svingen så vi ryggen til Harry forsvinne inn i skogen.  Jeg kjente panikken spre seg og jeg tok tak i armen til Madison og løp. Vi løp forbi Liam og inn i skogen etter Harry. Armene hans var bak på ryggen i et hardt grep og hodet hand nedover mot bakken. Jeg bet meg svakt i underleppa. De stoppet opp foran oss og jeg dro Madison med meg inn i noen busker. "Ligg helt stille." Hvisket jeg. Personene foran oss snudde seg og kikket vår retning. De stod det å kikket i noen minutter før en av dem tok opp en pinne og knakk den i to. Han tok spissen på pinnen som han akkurat brakk, og dro den oppover den bare ryggen til Harry. Madison reiste seg kjapt, "Harry!" Skrek hun. Hun hadde tydeligvis skjønt at dette var ikke noe spøk allikavel! Den dumme tingen var at hun akkurat hadde røpet oss. En mann snudde seg og røp mot Madison som bare stod der, stiv som en stokk. Jeg stod foran henne og tok tak i hånden hennes. Jeg kunne ikke la vær men å kjenne på følelsen av å holde henne i hånden, tenk å holde de hendene hver dag. Hvordan kunne jeg tenke sånn i en situasjon som denne? En mann kom med en kniv i hånden mot oss. Alt jeg kunne tenke på var henne, og alt vi kunne gjøre sammen. Forklaringen er enkel.. Jeg er forelsket. 

 

Jeg har ingen anelse av hva jeg skal skrive lenger! Det er derfor det kommer så seine deler! HJELP! Kom med ideér! Hater denne delen, men dere må jo får noe :/ 

 

Mer?

 

 

POSTED BY: Maria


26.08.2013 | 21:02 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 36

 Jeg lukket øynene og kjente madrassen bevege på seg. Et lite smil ble formet på leppene mine da jeg kjente armene hans rundt midjen min. Jeg la hendene mine over hans og strøk tommelen min over hånden hans før jeg sovnet. 

 


Jeg våknet neste morgen meg armene til Harry rundt meg enda. Jeg kunne kjenne den varme pusten hans i nakken min. Det kilte så jeg rykket litt til, men prøvde å ikke bevege så mye på meg. Jeg lukket øynene mine igjen, men med en gang de ble lukket ringte mobilen til Harry. Han reagerte ikke så jeg røsnet grepet han hadde rundt meg og grabbet over han. Jeg rakk akkurat å trykke på 'svar' før det sluttet å ringe. Jeg rakk ikke engang å sjekke hvem som ringte, "Hallo?" Jeg lå halvveis over Harry. "Hei, Madison. Det et Liam." Jeg smilte, "Hei, Liam." Sa jeg. "Er dere klare?" Spurte han. "Eh..." Jeg satt opp i senga og kikket ned på Harry. "Ikle egentlig." Sa jeg med en uskyldig stemme, som om jeg skulle vært dømt for å gjøre noe jeg ikke ville bli fersket på. "Fort dere da, vi er der om noen minutter." Sa Liam, jeg skulle til å protestere men han hadde allerede lagt på. Jeg sukket og la mobilen hans ned, "Hva ville han?" Mumlet Harry med morgenstemmen hans. Det var definitivt min yndlings stemme på han. "Vi skal være klare om bare noen minutter." Sa jeg og karret meg ut fra senga. Jeg gikk bort til bagen min og skiftet til bikini, med Harry dom kommentator i bakgrunnen. Jeg dro på en enkel kjole og satt håret opp. Det var ikke vits å ta på sminke når den bare ville tenna av i vannet. Jeg snudde meg rundt og Harry lå fremdeles i senga med et utrolig stort glis. Jeg lo en kort latter og jogger med trappa, "Harry, fort deg! Guttene er her!" Ropte jeg da jeg så Niall stå lent inntil veggen nede i gangen. Han hadde et glis rundt munnen, for en herlig gutt! Han kunne virkelig få hele dagen din bedre bare ved å smile.



Vi alle fire lå på hvert vårt håndkle på stranda. Det var ingen her, absolutt ingen. Liam viste tydeligvis om en ganske forlatt, men deilig strand. "Madison.." Mumlet Harry. Jeg snudde meg mot han og åpnet øynene. Jeg lå på ryggen og prøvde å få litt farge. "Skal vi ta en dukkert?" Spurte han og så på meg med store øyne. Han til å med lagde en hengeleppe. Jeg smilte, "Ikke nå." Hvisket jeg. Han sukket, "Kom igjen gutta! Nå skal det bades!" Ropte Harry og reiste seg opp fra håndkle. Han strammet musklene, lo og dro fingrene hans gjennom håret. Dream boy. Jeg hørte vannet spurte og deretter noen ordentlig mannerop. Jeg smilte for meg selv, stemmen hans fikk meg faktisk til å smile utrolig mye. Det ble stille, så hørte jeg latteren til Niall før hele kroppen min frøs. Jeg kunne kjenne vanndråpene dryppe ned på ryggen min, "Nei, Harry!" Sa jeg med en rolig stemme. Han lo, "You wish." Sa han. Jeg kjente kroppsvekten hans oppå ryggen min og ikke minst det kalde vannet. Jeg skrek og prøvde å dytta han av, noe som gikk veldig dårlig. Han dro de våte fingrene sine nedover nakken min, helt til de var foran ansikte mitt. "Hva gjør du?" Lo jeg, jeg hadde blitt vandt til både kroppsvekten hans og kulden. Jeg kjente kroppen hans forsvinne og plutselig ble det utrolig kaldt. Jeg kjente noen armer rundt meg og plutselig lå jeg i brudestilling i armene til Liam. "Hvor er Harry?" Spurte jeg forvirret. Jeg så han ingen steder. Liam svarte ikke, han bare smilte et lurt smil. Han gikk ned i vannet med meg, men det var faktisk ikke noe kaldt vann så det gikk greit.



Plutselig ble alt svart og det var da jeg skjønte det. Harry holdt hendene sine over øynene mine. "Slipp meg ned da!" Sa jeg og lo en kort latter. Herregud så barnslige, men herlige. Jeg kunne høre Niall sin latter og jeg kunne ikke la vær å smile. Det var fremdeles svart foran øynene mine men nå kjente jeg noen andre hender ta over kroppen min. Hva i helvete var det de holdt på med? Jeg kjente en hånd på rompa mi, det var nok Harry. Hånden foran ansikte mitt ble fjernet og jeg møtte de grønne øynene hans, ''Hei.'' hvisket jeg med et smil. Han smilte og kysset kinnet mitt kjapt før han åpnet munne for si noe, men ble avbrutt. ''Harry, dukk!'' ropte Liam.

 
Jeg må virkelig beklage for sein og kort del! Jeg sov 3 timer i natt fordi jeg var oppe å så på VMAS så har sovet i hele dag og ikke hatt skrivelyst i det hele tatt! :/
Mer? 30 kommentarer?
POSTED BY: Maria

25.08.2013 | 20:17 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 35

Jeg må hvertfall snakke med henne når jeg kommer hjem igjen for jeg nekter å ha det sånn. Jeg kunne vært ute med venner hvis jeg viste at hun skulle oppføre seg sånn og ikke bli med på det vi hadde avtalt. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre.. 



Harry's P.O.V

Etter å ha jogget rundt i nabolaget i noen timer snudde jeg for å jogge tilbake. Svetten rant og pusten var tung. Jeg åpnet døra og ble møtt av kald luft fra aircondition. Herregud, det var helt fantastisk. ''Harry?'' hørte jeg Madison rope. Å jøss, hadde hun begynt å snakke til meg nå. "Ja?" Ropte jeg tilbake og sparket joggeskoene mine av. De stinket, som vanlig. Jeg dro hånden min gjennom de våte krøllene mine. De var utrolig svette etter joggeturen, akkurat som det skulle være! Hun kom ut i gangen hvor jeg stod og smilte svakt til meg. Jeg hevet øyenbrynet mitt, jeg skjønte ikke hva hun ville eller hva som skjedde. Jeg lente meg inntill veggen og la armene i kors over brystet mitt. Plutselig var hun så blid og mild. "Jeg vil beklage for at jeg oppførte meg så.." Hun stoppet opp og bet seg svakt i underleppa. "..så frekt." Avsluttet hun. Jeg sukket, "Jeg bare skjønner ikke hvorfor du oppfører deg sånn!" Sa jeg frustrert. Hun kikket ned, som om hun tenkte på noe. Jeg ristet på hodet, "Snakk til meg igjen når du kan svare." Jeg gikk opp på badet og slo på dusjen. Jeg hørte trinnene hennes i trappa. "Harry.." Hun banket på døta. Jeg vil ikke fortsette sånn som dette. Hva hvis det ikke blir bedre? Hva hvis dette skjer om igjen, og om igjen, og om igjen. Jeg ristet på hodet, jeg skjønte rett og slett ingenting. "Harry, vær så snill. Åpne opp døra." Knokende hennes hamret mot den harde tredøra. "Jeg skal dusje." Svarte jeg enkelt og tok av meg de gjennomvåte klærne. "Jeg kan ta meg fri i morgen. Vi kan dra ut på stranda da!" Foreslo hun. Jeg ristet på hodet, men kom på at hun ikke kunne se det. "Det forklarer ikke hvorfor du oppførte deg sånn." Svarte jeg. Jeg kunne høre at hun sukket, jeg slo av dusjen og tok et håndkle rundt livet mitt. 

 

Madison's P.O.V

 Jeg viste ikke hva jeg skulle si. Jeg kunne jo ikke brase ut med at jeg var på vei til å få min månedlige venninne på besøk, eller kanskje fiende. Han åpnet døra til badet og kikket ned på meg, jeg kunne ikke hjelpe det men å smile. "Så, fortell. Hvorfor oppførte du deg sånn?" Repiterte han. "Fordi.." Jeg bet meg svakt i underleppa igjen, hvis denne lille tingen som kom hver måned skulle ødelegge for oss måtte jeg jo bare si det. "Jeg har uka mi." Sa jeg og kikket ned på føttene hans. Jeg kjente blodet strømme til kinnene mine og den nydelig jordbær rød fargen fylte kinnene mine. "Uka de?" Jeg kunne kjenne blikket hand brenne på ansikte mitt. "Ja." Nærmest hvisket jeg. "Hva skal deg bety?" Spurte han forvirret. "Mensen." Hvisket jeg og følte både ørene og kinnene mine brant. Jeg tror ikke jeg kunne bli mer rød i ansikte! Det var ikke akkurat det morsomste å fortelle kjæresten din. "Å." Det ble stille og jeg hevet hodet sakte, han var mild i blikket nå. Det så ikke ut som han forstod så mye, "Du har vel en søster..?" Jeg prøvde å hintet til at jeg helst ikke ville snakke om det. "Ja, men hun fortalte ikke akkurat så mye." Mumlet han. "Vell.. Du blir veldig følsom og lett irritert." Jeg prøvde å spare så mange detaljer som mulig. Han nikket sakte, "Okei.." Han nikket og gikk inn på badet igjen. Jeg pustet lettet ut, herregud. Det var noe av det pinligste jeg hadde opplevd med han noensinne. Jeg gikk ned til kjøkkenet og satt meg ned for å studere igjen. Jeg var nervøs for når Harry kom ned igjen, hva hvis han var mer sur nå? 

 

Etter bare noen få minutter satt Harry på stolen ved siden av meg. Jeg la pennen min ned og kikket bort på han, ''Niall og Liam blir med i morgen.'' sa han, øynene hans var klistret på mobilen.''Hvor?'' spurte jeg forvirret. ''På stranda.'' sa han og la mobilen ned. Jeg nikket og bet meg svakt i underleppa, ''Men.. blir ikke.. liksom..ehh..'' mumlet Harry. ''Hva?'' jeg reiste meg opp og begynte å stable alle bøkene oppå hverandre. ''Nei, bare glem det.'' han ristet på hodet. Jeg nikket og plasserte hendene mine på hoftene mine og kikket på han. ''Skal vi gå å legge oss?'' spurte han. Jeg nikket, det var ganske seint og dagen hadde vært ektremt lang! Jeg gikk opp på badet og gjorde den vanlige kveldsrutinen. Jeg la meg ned i senga og tullet dyna rundt meg. Som vanlig snudde jeg meg med ryggen til Harry. Jeg lukket øynene og kjente madrassen bevege på seg. Et lite smil ble formet på leppene mine da jeg kjente armene hans rundt midjen min. Jeg la hendene mine over hans og strøk tommelen min over hånden hans før jeg sovnet. 

 


Mer? 35 kommentarer!!

SORRY for at delen kom så sent. Var ute på biltur i hele dag! :/ 

 

POSTED BY: Maria


24.08.2013 | 12:13 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 34

Hun snudde seg rundt i senga og la seg med ryggen til meg. Jeg tygget litt på underleppa mi og snek armene mine rundt midjen hennes og dro henne nærmere meg. Hun protesterte ikke så hun var vel ikke så sur. Jeg kysset på baksiden av skulderen hennes før jeg lukket øynene.



Harry's P.O.V

Jeg våknet neste morgen alene i senga. Madison lå ikke ved siden av meg lenger. Jeg stod opp og dro på meg en sports shorts før jeg gikk ned trappa. Det var helt stille. Alt jeg hørte var lyden av føttene mine som traff flisene i gangen. Jeg gikk inn i stua men Madison var ikke der heller. Jeg sukket for meg selv og gikk inn på kjøkkenet. Hva hvis hun hadde dratt? Hva hvis hun ble så sur og bare dro? Jeg rundet hjørnet til kjøkkenet og så Madison sitte ved kjøkkenbordet. Hun satt med tre bøker oppe og skrev notater ned i en skrivebok. Jeg kjente meg mye lettere, ''God morgen.'' sa jeg og gikk over til kjøleskapet. ''Mmm.'' Var alt jeg fikk tilbake av svar. Jeg sukket, ''Har du spist frokost?'' spurte jeg. ''Mmm.'' mumlet hun. Jeg bet meg svakt i underleppa igjen og tok ut en vannemlon fra kjøleskapet. Jeg kunne jo hvertfall lage en sunn ''lunsj'' til henne. Jeg skjærte opp vannmelonen i små biter og la de i en bolle. Jeg kikket bort på henne kjapt, hun satt der fokusert på å studere. Jeg fikk dårlig samvittighet for å ha tvingt henne til å sove her. Jeg sukket og helte alle bitene ut fra skålen for å finne på noe kreativt. Jeg skjærte alle bitene til et lite hjerte og puttet de opp i bolla igjen. Jeg gikk bort til henne og satt meg ned på stolen ved siden av henne. Jeg satt bolla ned på bordet og kikket på henne, ''Tenkte du kanskje ville ha.'' sa jeg med et lite smil. Hun kikket opp på meg, så på vannmelonen. Hun nikket og tok en bit før hun fokuserte på boka igjen. 

 

Resten av dagen satt hun bare ved bordet og leste. Jeg hadde vasket huset og ryddet rundt forbi i huset også. Planen var jo å dra til stranda i dag men hun hadde ikke snakket til meg engang. Jeg la meg ned på sofaen og sukket. Jeg slo på tv'en og bare lå der. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller hva jeg skal si. Etter to timer på sofaen gikk jeg inn på kjøkkenet, ''Hei.'' sa jeg og satt meg ned på stolen ved siden av henne. ''Er du sulten?'' spurte jeg. Hun kikket opp på meg, så ned igjen. Det gikk flere minutter men hun svarte ikke. ''Du må svare med Madison.'' sa jeg litt frustrert. ''Du trenger ikke bli så sur.'' mumlet hun. ''Jeg er ikke sur, jeg blir bare frustrert når du ikke svarer meg eller snakker til meg på en hel dag!'' Jeg hevet stemmen litt, men ikke så høyt så jeg ropte. ''Unnskyld meg da for at jeg må studere.'' mumlet hun, fremdeles med hodet ned i bøkene. ''Seriøst? Er det sånn du skal oppføre deg?'' spurte jeg og hevet øyenbrynet mitt. ''Å studere er absolutt ingen unnskyldning for at du ikke kan svare meg!'' Hun kikket opp på meg, ''Kan du være litt stille!'' sa hun irritert. ''Er du seriøs med meg nå? Skal du virkelig gå så langt?'' jeg reiste meg opp fra stolen og la armene mine i kors over brystet mitt. ''Hva er det du snakker om? Jeg er opptatt med å studere.'' sa hun frustrert. Jeg ristet på hodet, ''Bare husk at det var du som ville på stranda i dag.'' Jeg gikk ut fra kjøkkenet, ganske irritert.

 

Jeg tok på meg en caps og gikk ut i gangen. Jeg tok på meg joggeskoene og gikk inn på kjøkkenet for å fylle en flaske med vann. Jeg kunne bare ikke være her i huset og ikke gjøre en dritt! Jeg fylte vannflaska opp og kikket raskt over på Madison. Hun kikket på meg, ''Hvor skal du?'' spurte hun. ''Ut.'' svarte jeg før jeg gikk ut i gangen og smalt døren igjen etter meg. Solen stekte ned på kroppen min og jeg begynte å jogge nedover gatene. Jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre akkurat nå. Jeg hadde jo ikke akkurat lyst til å ha henne i huset når hun skulle oppføre seg sånn. Hva var det for en slags oppførsel? Det var rett og slett barnslig. Jeg skjønner egentlig ingenting av hva som skjer. Hun ble plutselig bare en helt annen person. Jeg må hvertfall snakke med henne når jeg kommer hjem igjen for jeg nekter å ha det sånn. Jeg kunne vært ute med venner hvis jeg viste at hun skulle oppføre seg sånn og ikke bli med på det vi hadde avtalt. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre.. 

 


Hva tror dere Harry kommer til å gjøre? 

 

Mer? 35 kommentarer1

 

 

POSTED BY: Maria

 

 

 

 

 


23.08.2013 | 15:48 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 33

Etter litt over halvparten kunne jeg se Harry begynte å bli sliten. Jeg var litt rakere med å ta bilde og etter bare tretti minutter var jeg ferdig med resten. Harry vinket til alle jentene. Vi begynte å gå igjen men vi begge stoppet da vi hørte den kjente stemmen som jeg egentlig helst ikke ville høre. ''Harry, Madison!'' ropte Ella. 



Jeg kikket over på Harry i to sekunder før vi snudde oss. Hun kom løpende ned og slang seg opp i armene til Harry. Jeg kremtet og trakk inn en dyp pust. Dette var akkurat det jeg hadde snakket med Harry om. ''Hva skal dere?'' spurte Ella med den uskyldige stemmen. Jeg kikket bort på Harry og nikket, ''Madison skal sove hos meg i natt.'' sa Harry med en litt stolt stemme. ''Å, kan jeg være med.'' spurte Ella. ''Nei!'' svarte jeg raskt. ''Fordi han er kjæresten min.'' sa jeg og hevet det ene øyenbrynet mitt til henne. ''Det er ikke du som bestemmer om jeg kan det eller ikke.'' snerret hun og kikket på Harry med engle øyne. Hun var veldig voksen i hodet til å være syv år. Mentalt var hun kanskje tolv. Hun har vokst veldig mentalt etter alt vi har vært igjennom som barn. Harry ristet på hodet og jeg følte meg ekstremt lettet. ''Du er syv år. Søsteren din er sytten. Jeg dater bare de som er over seksten.'' Harry trakk lett på skuldrene. Ella kikket på Harry med store øyne før tårene velded opp i øynene hennes. ''En dag, Madison, er han min.'' ropte hun og snudde på hælene før hun løp mot barnehjemmet igjen. Jeg sukket og kikket bort på Harry, ''Unnskyld. For at du må være sånn mot Ella fordi jeg vil det.'' sa jeg og åpnet døren til bilen hans og satt meg inn. ''Du hadde rett. Hun er ute etter meg, ikke oss.'' sa han da han hadde satt seg inn i bilen selv. 

 

Jeg satt ved kjøkkenbordet og studerte mens Harry holdt på med sitt. Jeg sjekket klokka på mobilen min og så Niall hadde svart på meldingen jeg hadde sendt han tidligere i dag. ''Åja. Kos dere. Ring meg når du kan xx'' Stod det. Jeg bet meg svakt i underleppa og kikket inn døråpningen som gikk til stua. Harry halvsov i sofaen så jeg ringte Niall. Jeg reiste meg opp og gikk ut på verandaen. Jeg satt meg ned på plattingen og ventet på at han skulle ta telefonen. ''Hallo?'' Jeg smilte da jeg hørte stemme hans, ''Hei.'' mumlet jeg. ''Du sa jeg skulle ringe deg.'' Jeg satt å lekte litt med mine egene fingre. ''Å. Jo.. jeg bare lurte på om vi skulle finne på noe senere? Bare oss to?'' spurte han med en nervøs stemme. Jeg smilte, ''Selvfølgelig.'' sa jeg, fremdeles med et smil om munnen. ''Hva med i morgen kveld? Ut på klubb?'' spurte han. Jeg tenkte over det, jeg skulle være med Harry men det var på ettermiddagen, men jeg måtte jo studere litt også. Hvis ikke må jeg sette av hele søndag til å studere, noe jeg har lite lyst til. ''Okei, greit.'' svarte jeg etter to minutters tenke tid. Hvorfor ikke leve livet litt? ''Okei, da plukker jeg deg opp klokka seks.'' sa han. ''Jeg er hos Harry, bare så du vet det. Ser deg da.'' sa jeg og la på. Jeg la mobilen ned ved siden av meg og smilte enda større. Jeg vet ikke hvorfor, jeg bare.. følte meg så utrolig glad. ''Hvem var det?'' spurte Harry. Jeg snudde meg rundt og kikket opp på han. Jeg hadde ikke lagt merke til at han stod bak meg. ''Hva mener du?'' spurte jeg litt nervøst. ''Hvem snakket du med på telefon?'' Gjenntok han. ''Ehh..'' mumlet jeg. ''Niall?'' han hevet et øyenbryn til meg. Jeg bet meg svakt i underleppa og holdt pusten. ''Jeg kan se det, siden du gliser så stort og rødmer.'' han la armene i kors over brystet. Hjertet mitt dunket raskere enn det noen gang hadde gjort før. Shit. 

 

Harry's P.O.V

Hun bare satt der, ingen ord kom fra henne. Ingen protest om Niall. Ingenting. Jeg ristet på hodet og gikk tilbake til stua. Jeg skjønte ingenting. ''Harry..'' Madison kom tuslende inn etter meg. Hun lukket døra og dro for gardinene. Jeg var på vei opp trappa da Madison tok tak i armen min og stoppet meg. ''Hør på meg da!'' sa hun oppgitt. Jeg kikket på henne og hevet øyenbrynet, ''Snakk, takk.'' Hun sukket og kikket ned for et øyeblikk før øynene hennes møtte mine. ''Niall ba meg ringe han fordi jeg glemte han i dag å ble med deg isteden for.'' sa hun. Jeg bet meg svakt i underleppa, sånn som Madison alltid gjorde. Jeg sukket og ristet på hodet, ''Jeg bare skjønner meg ikke på dere to.'' sa jeg. Hun ble så fjern når hun snakket med han. En helt annen personn. Hun slapp hånden min og ga meg et blikk før hun gikk opp trappa. ''Kan jeg ikke få lov til å være venn med Niall heller nå?'' ropte hun irritert og smalt døren igjen. Jeg gikk ned og låste dørene før jeg dro for gardinene og slukket alle lysene. Jeg gikk opp på rommet hvor Madison lå i senga på mobilen sin. Jeg slukket lyset og tok av alle klærne mine bortsett fra boxeren. Jeg la meg ned i senga og kikket opp på henne, ''Madison.'' sa jeg med en lav stemme. Hun reagerte ikke. Jeg sukket og kysset skulderen hennes, ''Hva gjør du?'' hvisket jeg. Hun låste mobilen og la den ned på nattbordet. Hun snudde seg rundt i senga og la seg med ryggen til meg. Jeg tygget litt på underleppa mi og snek armene mine rundt midjen hennes og dro henne nærmere meg. Hun protesterte ikke så hun var vel ikke så sur. Jeg kysset på baksiden av skulderen hennes før jeg lukket øynene.

 

 

Tror dere Madison er sur på Harry? Hva kommer til å skje nå? 

Mer? 35 kommentarer!!

 

 

POSTED BY: Maria


22.08.2013 | 15:34 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 32

Når du bor i den legger du liksom ikke merke til det så godt. Hele turen rundt sa vi ikke et ord, vi bare holdt hender og nøt utsikten. Da vi kom ned igjen tikket det inn en melding på mobilen min. Jeg dro den opp fra baklomma, Niall. Shit. Jeg skulle jo møte han i dag etter jobb!



''Hvor er du? xx'' Stod det fra Niall. Jeg viste ikke hva jeg skulle skrive. ''Jeg glemte det helt bort. Harry kom over på jobben og distraherte meg. Unnskyld babe! Jeg ringer deg når jeg er hjemme igjen :) xx'' Tekstet jeg tilbake. Å, nå fikk jeg utrolig dårlig samvittighet. ''Hvem var det?'' spurte Harry. ''Niall, jeg hadde lovet å være med han etter jobb i dag.'' sa jeg og bet meg i underleppa. ''Å.'' Harry ble plutselig veldig stille og grepet han hadde om hånden min ble plutselig mye løsere. ''Du kan bare dra med han hvis du vil. Vi skal jo ut i morgen uansett.'' sa Harry og slapp hånden min. Jeg ristet på hodet, jeg vet åssen han følte det nå også. ''Hør på meg, jeg glemte Niall fordi jeg hadde det gøy med deg. Vi to, og bare vi to, skal ut å ha det gøy sammen.'' Smilte jeg og tok tak i hendene hans igjen. ''Okei?'' sa jeg med en litt lavere stemme. Han nikket og smilte, noe som fikk meg til å glise. Jeg la hånden min på kinnet hans igjen og stilte meg opp på tå og kysset leppene hans mykt. Han holdt begge armene sine rundt midjen min og jeg slang den andre armen min rundt nakken hans. Jeg kysset han mange ganger på en gang etter hverandre. Jeg smilte til han og kysset han enda en gang, helt til tanken slo meg. ''Jeg er helt sikker på at fotgrafer fikk det på bilde.'' hvisket jeg og bet meg svakt i underleppa. Han smilte bare enda større, ''Whoops.'' hvisket han med en myk stemme og kysset meg igjen. Med andre ord, vi var offesielle nå. 



På vei til å hente bilen til Harry gikk vi å diskuterte igjen, denne gangen om en tulleting, heldigvis. ''Kom igjen da, Madison. Bare ta med deg bøkene hjem til meg.'' Harry så på meg med valpe øyne og trutemunn. Søtt. Harry ville at jeg skulle sove hos han i natt, noe som jeg var imot. Jeg skulle sitte hjemme i morgen og lese og øve. Da hadde Harry selvfølgelig løsningen på det også, at jeg kunne ta det med meg hjem til han. Tilslutt ble jeg med på det, men det var bare fordi jeg viste at vi ikke kom til å få så mye tid sammen fremover, defor måtte vi ta de stundene vi fikk. Vi kjørte først hjem til meg for å pakke alle tingene jeg skulle ha med. Når jeg la frem bagen så begynte Harry å mase om at jeg skulle pakke for to netter. Fra fredag til søndag. Han fikk overbevist meg etter noen minutter med diskutering og argumentering. Jeg var ganske glad for at Mia ikke var her på rommet mens jeg pakket, hun ville bare prøvd å vise seg frem foran Harry. Selv om hun er vennen min så vet jeg at hun også kan være en.. slem person. Altså prøve å ta Harry fra meg. Snakk om djevelen, for her kom hun. Hun smalt døren igjen etter seg og satt seg oppgitt ned på senga. ''Michael gjorde det slutt.'' sukket hun. Åpenbart søking for sympati. Hun var jo ikke lei seg engang. Jesus. Harry kikket på meg før han reiste seg opp fra senga mi og dro meg med inn på badet. ''Hva er galt med henne?'' spurte han. Jeg rynket øyenbrynene, ''Hva mener du?'' Jeg tror han mente noe annet enn det jeg mente. ''Hun ser.. dopa ut, eller full.'' Jeg sperret øynene mine opp og gikk ut fra badet. ''Vil du bare legge alle bøkene ned i den bagen mens jeg følger Mia ned?'' spurte jeg Harry. Han nikket og jeg dro Mia med meg ned etter armen. Jeg sa ifra til de som eide barnehjemmet og de skulle ta seg av det. 

 

Harry og jeg bærte hver vår bag nedover gaten til bilen hans. Akkurat i det vi skulle til å runde en sving hørte jeg løping bak oss og jeg snudde meg. En haug med jenter, ikke bare ti, men kanskje tjue fem, kom løpende mot oss i full fart! Jeg kikket opp på Harry og stilte meg nærmere han. ''Harry, kan vi ta et bilde sammen?'' ropte alle sammen. Absolutt alle. Det var trangt, folk presset på for å få en smakebit av Harry. ''Hvis alle sammen kan stille dere opp på en rekke så lover jeg å ta bilde med alle.'' sa Harry og kikket rundt seg. Jeg bet meg i underleppa og dro fingrene mine forsiktig og sakte over hans for å vise at jeg var litt redd. Det var jo helt forferdelig å stå klemt mens alle presser på deg. Alle klarte faktiskt å stille seg opp i en kø og Harry stilte seg opp. Jeg tok bildene mens jentene stilte seg ved siden av Harry. Etter litt over halvparten kunne jeg se Harry begynte å bli sliten. Jeg var litt rakere med å ta bilde og etter bare tretti minutter var jeg ferdig med resten. Harry vinket til alle jentene. Vi begynte å gå igjen men vi begge stoppet da vi hørte den kjente stemmen som jeg egentlig helst ikke ville høre. ''Harry, Madison!'' ropte Ella. 

 

 


Bare for å si ifra igjen, spamming hjelper ingenting! Jeg kan se om du legger igjen mer enn 1 kommentar. Alle får en IP adresse hver og derfor kan jeg se hvor mange ganger du kommenterer. 
Hva tror dere Ella vil? Hva kommer til å skje nå? 40 kommentarer?
POSTED BY: Maria

21.08.2013 | 15:18 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 31

 ''Den er grei. Da ser jeg deg i morgen på jobb.'' sa han. Jeg kikket opp på han og smilte, ''Ja.'' Han ga meg en klem og et kyss på kinnet før han gikk ut fra rommet mitt. Jesus, den gutten kunne virkelig få hodet mitt til å spinne. Han også.. 

 



Neste morgen våknet jeg av alarmen på mobilen. Jeg slo den av og satt meg opp i senga. Han hadde en utrolig god seng, jeg hadde ikke lyst til å gå lenger enn det jeg var nå. Jeg fikk karret meg ut av senga etterhvert og tok med meg bagen inn på badet. Jeg fant frem den blomstrete shortsen og dro den på meg. Uten at jeg hadde tenkt over det hadde jeg tatt med en stroppløs hvit topp. Siden det var litt kjørlig ute så dro jeg på en jakke/cardigen. Jeg lot håret henge naturlig over skuldrene mine og sminket meg helt naturlig. Jeg var ikke en person som brukte mye sminke, men jeg brukte ikke lite heller. Jeg tok med meg bagen ut igjen og pakket sammen alle tingene jeg hadde tatt med før jeg stoppet i døra ved soverommet til Niall. Jeg tok en sniktitt inn og smilte for meg selv. Han var søt mens han sov. Jeg kunne ikke beskrive det, han bare så helt utrolig skjønn ut. Jeg fikk dratt meg videre nedover etter en stund og dro på meg skoa. Jeg løp inn på kjøkkenet og fikk tatt et eple med meg men stoppet opp. Jeg fant en lapp og en penn. ''Ser deg etter jobb. Gleder meg <3 x'' skrev jeg på lappen og plasserte den på kjøkkenbenken. Jeg sjekket at jeg hadde med alt jeg skulle før jeg gikk ned til bussen. 

//antrekket

Timene gikk på jobb og jeg hadde ikke tenkt en gang på Harry, ikke før han kom inn døra på butikken. Jeg bet meg svakt i underleppa og fortsatte med det jeg gjorde. Jeg sorterte dvd'er og cd'er som vanlig. ''Hei.'' Han stod bak meg nå. ''Hei.'' svarte jeg enkelt. Jeg hadde ikke et behov for å snakke med han akkurat nå. ''Jeg ser du kunne ta deg tid til å besøke meg på jobb.'' sa jeg og snudde meg et øyeblikk, bare for å kikke på han. Han sukket, ''Madison, hør her.'' Jeg snudde meg rundt og la armene i kors over brystet mitt. ''Hva?'' spurte jeg og hevet det ene øyenbrynet mitt. ''Ikke vær så sur. Det er absolutt ingenting å være sur over. Jeg lover jeg skal aldri gjøre det igjen. Det var dumt av meg å gå bak ryggen din å gjøre noe sånt noe. Unnskyld.'' Vi stirret på hverandre hele tiden. Han mente det. Jeg kunne se det på øynene hans, og stemmen. Jeg kjente til den følelsen han hadde akkurat nå.. Frykt. Frykt over å miste meg. Jeg fikk tårer i øynene og slang armene mine rundt nakken hans og klemte han tett inntill meg. ''Unnskyld. Jeg overreagerte.'' hvisket jeg og lukket øynene. Han holdt et hardt grep rundt meg, jeg følte meg helt forferdelig. Jeg viste hvordan han følte det hele tiden, men fremdeles så forsatte jeg å utsette han for den samme følelsen. Jeg trakk meg litt ut av klemmen og la begge hendene mine på hvert av kinnene hans. ''Harry, jeg elsker deg. Du vil aldri miste meg, uansett om vi krangler eller diskuterer som bare det.'' hvisket jeg mens jeg stirret dypt inn i øynene hans. Jeg strøk tommelen min over kinnet hans og smilte opp til han. Han smilte tilbake og la hånden hans over min. ''Jeg elsker deg også.'' hvisket han. Jeg gliste enda større og dro han inntill enda en stor klem. 

 

Harry hjalp meg på jobb resten av dagen, selvfølgelig kom det noen fans innom for å ta bilde med Harry men det tok ikke lange tiden. Ti minutter før jeg var ferdig på jobb tok jeg med meg bagen min og vi dro. De ti siste minuttene var ikke så viktig. ''Så, hvor vil du gå hen?'' spurte Harry med et enormt glis. Jeg smilte opp til han og trakk på skuldrene. ''Hva med..'' jeg kikket rundt meg og så et parishjul nede ved havet. ''Vi skal dit!'' sa jeg bestemt og pekte ned mot havet hvor parishjulet stod. Harry nikket og vi gikk hånd i hånd ned mot havet. Det blåste selvfølgelig litt mer der nede, men det gjorde ingenting. Var jeg kaldt så stoppet vi opp og jeg varmet meg i armene til Harry. Han var alltid varm, uansett hva. Da vi kom ned til parishjulet stilte vi oss i kø. Jeg kikket litt rundt meg, det var faktisk ganske så bra vær her! ''I morgen skal vi bade her.'' sa jeg med øynene mine klistret ned på stranda. Harry lo og nikket, ''Okei, ikke noe problem.'' Jeg gliste og vi beveget oss i køen. Jeg skulle studere i morgen men det kunne vente til kvelden. Da det endelig var vår tur, betalte vi og satt oss inn i en vogn. ''Du har vel ikke høydeskrekk?'' spurte Harry. ''Nei.'' Jeg ristet på hodet og kikket utover London. Det var egentlig en ganske så fin by! Når du bor i den legger du liksom ikke merke til det så godt. Hele turen rundt sa vi ikke et ord, vi bare holdt hender og nøt utsikten. Da vi kom ned igjen tikket det inn en melding på mobilen min. Jeg dro den opp fra baklomma, Niall. Shit. Jeg skulle jo møte han i dag etter jobb!

Herregud, kan ikke tro at Zayn og Perrie er forlovet! Det er helt sykt. Er så sykt glad! 

Klarer dere 40 kommentarer? :) 

 

POSTED BY: Maria


20.08.2013 | 15:33 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 30

Harry gikk rett frobi stua, ''Jeg skal bare fikse noe! Jeg er snart tilbake.'' ropte han. Han hadde ingen anelse om at jeg stod rett bak han. ''Hva i helvete var det?'' spurte jeg jeg la armene mine i kors over brystet. 



Hele kroppen hans stivnet og han snudde seg rundt for å se på meg. ''Eh..'' han nølte. Jeg kunne se at han prøvde å finne på en god måte å si det på. ''Du betalte sjefen min så jeg kunne få fri?'' Jeg hevet øyenbrynet mitt og ristet på hodet. Hva i helvete tenkte han med? ''Jeg jobber ræva av meg for å spare penger til en egen leilighet når jeg fyller atten. Jeg er ikke ute etter å få sparken eller fri. Hvis jeg må jobbe for pengene så gjør jeg det med glede! Du trenger ikke betale for meg! Jeg klarer meg veldig fint selv.'' Han sukket og gikk over til meg. Han tok hendene mine og holdt de hardt. ''Det er ikke ofte jeg har fri lenger og når jeg endelig har det vil jeg gjerne bruke den tiden med deg. På mandag måtte du vært hjemme uansett.'' sa han med en rolig stemme og kikket meg inn i øynene. ''Harry, nei! Hvis du vil være med meg mens du har fri får du bare komme over til jobben min. Jeg trenger den, virkelig.'' sa jeg og sukket. Han forstod ikke. Han hadde masse penger, noe som betyr at han ikke trenger å tenkte på økonomien. ''Bare glem det.'' Jeg dro hendene mine til meg og gikk opp på rommet hans igjen. Jeg var ikke sint, selv om jeg skulle ha blitt det. Jeg var skuffet bare. ''Madison.'' Harry jogget opp trappene etter meg. ''Bare glem det Harry. Jeg vil ikke at du skal betale for meg.'' sa jeg og dro t-skjorta hans av. Jeg dro på meg kjolen igjen og tok tak i cardigenen. Jeg jogget ned trappene igjen, ''Betal de pengene.'' sa jeg og åpnet døra for å dra. Han dro meg fort inn igjen og lukket døra. Han presset kroppen min opp mot døra og stirret meg inn i øynene. Han lente seg inn for å kysse meg men jeg snudde på hodet. Jeg lukket øynene, jeg ville ikke se øynene hans akkurat nå. ''Bare.. betal de pengene du lovet.'' sa jeg og fortet meg ut døra.  

 

Siden vi hadde sovet hele dagen var det ganske seint da jeg endelig kom meg hjem igjen. Jeg smalt døren igjen etter meg men stoppet opp da jeg så Mia ligge i senga og kline med en helt fremmed gutt. Jeg kremtet før jeg gikk over til senga mi og la meg ned. ''Jesus..'' mumlet jeg når de ignorerte meg. Jeg kunne ikke bli her, jeg bare kunne ikke. ''Hei. Mia har besøk i natt og jeg trenger å ha det litt rolig. Kan jeg komme over for natta? :) x'' Tekstet jeg Niall. Han var den jeg hadde best kontakt med av alle guttene, bortsett fra Harry selvfølgelig. To minutter senere tikket det inn en melding, ''Selvfølgelig. Ser deg om litt :) xx'' Tekstet han tilbake. Jeg fant frem en bag og pakket ned noen klær og andre ting jeg trengte. Jeg skiftet veldig fort til en joggebukse og en hvit enkel topp. Jeg hang bagen over skulderen og gikk ut for å vente på at Niall skulle plukke meg opp. Han stod på utsiden da jeg kom ut døra og jeg smilte. Jeg satt meg ned i setet ved siden av han, ''Tusen takk for at jeg kan bo hos deg i natt.'' sa jeg takknemling. Han smilte, ''Ikke noe problem.'' sa han og smilte til meg. Vi satt noen minutter i stillhet før han kikket bort på meg, ''Hvorfor sover du ikke bare hos Harry?'' spurte han. Jeg sukket, ''Vi krangler, på en måte.'' sa jeg og trakk på skuldrene. Han nikket, ''Håper dere finner ut av det.'' sa han som en hver venn ville sagt. ''Det gjør vi nok.'' mumlet jeg og smilte svakt.

 

Niall og jeg satt begge tullet opp i et teppe hver med en kakao kopp. Han satt på den ene siden av sofaen mens jeg satt på den andre. ''Så, hvordan går kjærlighetslivet ditt?'' spurte jeg og sippet litt av kakaoen. Den var fremdeles varm. ''Eh.. jeg er jo singel da så ville jo ikke si at den går så bra.'' lo han, noe som fikk meg til å le. Latteren hans var utrolig smittsom og søt. ''Kondolere.'' sa jeg, noe som fikk han til å le enda mer. Vi endte med å ha en lang latterkrampe av hverandre. Tårer, latterhikst og grynting var det mest av. Da vi endelig hadde roet oss ned var vi begge helt røde i ansikte. ''Wooo!'' sa jeg og viftet hånden min foran ansikte for å få bedre luft. ''Så, hva krangler Harry og deg om?'' spurte Niall. Jeg bet meg svakt i underleppa, han måtte bringe det opp ja. ''Eh.. bare om jobben og penger.'' Jeg trakk lett på skulderene og satt kakao koppen ned på bordet. ''Å..'' svarte Niall og satt kakaoen på bordet. ''Vel, hvis du trenger å snakke eller vil bare finne på noe så vit at jeg er her.'' Smilte han. Jeg krabbed over til han og ga han en stor klem. Jeg holdt armene mine godt rundt nakken hans hvilte hodet i gropen til halsen hans. ''Tusen takk.'' hvisket jeg. Jeg var utrolig takknemlig over å vite at han var der hvis det var noe. Jeg hadde alltid ønsket meg en gutt som bestevenn. ''Nei, skal vi fikse sengen din da.'' sa Niall etter en stund. ''Jeg sover perfekt akkurat her jeg.'' mumlet jeg, fremdeles i armene til Niall. Jeg sov best når noen holdt rundt meg. Da følte jeg meg trygg. Han lo en kort og lav latter, ''Du må nok sove i din egen seng kjære deg. Jeg tror nok ikke Harry ville likt at du sov sånn som dette.'' hvisket han. Jeg sukket, han hadde rett. Jeg reiste meg opp fra sofaen og strekte litt på meg. Niall viste meg veien til gjesterommet og vi tok på sengetrekket. ''Da finner vi på noe i morgen, ikke sant?'' spurte Niall. ''Etter jobb ja. Bare møt meg på jobb når du vil. Jeg er ferdig fire.'' sa jeg og satt meg ned på sengekanten. Jeg dro ned joggebuksa mi og rotet rundt i bagen for å finne sove t-skjorta mi. ''Den er grei. Da ser jeg deg i morgen på jobb.'' sa han. Jeg kikket opp på han og smilte, ''Ja.'' Han ga meg en klem og et kyss på kinnet før han gikk ut fra rommet mitt. Jesus, den gutten kunne virkelig få hodet mitt til å spinne. Han også.. 

35 kommentarer til neste del!

 

 

POSTED BY: Maria


19.08.2013 | 18:23 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 29

 ''Wow.'' hvisket jeg da jeg hadde fått pusten tilbake. Harry bare smilte og trakk meg inntill kroppe hans. Jeg lukket øynene, jeg var utrolig sliten etter en lang dag og nå dette. Vi begge sovner tilslutt, noe som var utrolig godt. 



Neste morgen våknet jeg av sola som skinte på oss gjennom veggene hans. Jeg åpnet øynene og kikket rett opp på Harry sitt ansikt. Øynene hans var lukket men et svakt smil var klistret på munnen hans. Jeg smilte selv og satt meg opp i senga med dyna rundt brystet. Jeg hørte noen svake lyder fra Harry og kjente to armer rundt magen min. ''Hva gjør du? Det er tidlig.'' mumlet den hese morgen stemmen hans. Han dro meg tilbake ned i armen hans og jeg kunne ikke la vær å fnise. Så slo tanken meg igjen, hva som skjedde i går kveld. Jeg smilte bare enda større og la hendene mine over Harry sine hender som var rundt meg. ''Jeg har jobb i dag.'' hvisket jeg og kikket ut av veggene. ''Vil du heller gå på jobb enn å ligge her i senga med meg?'' hvisket han i øret mitt. Gåsehuden var over hele kroppen min, stemmen hans var bare så.. attraktiv når den var så hes og lav. ''Greit da, men hvis jeg får sparken så får du skaffe meg en ny jobb.'' advarte jeg han. Han lo og gjemte ansikte sitt ned i halsen min. Jeg smilte og la den ene hånden min i nakken hans og tvirlet fingrene mine rundt krøllene hans. ''Hvordan jobber du ut uka?'' spurte jeg. Han nølte, '''Konserter resten av uka.'' mumlet han mens leppene hans var plassert på halsen min. Jeg lukket øynene igjen og slappet av i armene hans. Det var utrolig behagelig å bare ligge der. Vi begge ble stille og jeg sovnet etter bare noen få minutter, og jeg er ganske sikker på at Harry gjorde det samme.



Jeg våknet opp noen timer senere av mobilen min som ringte. Jeg lirket meg forsiktig ut av grepet til Harry og krabbed over til nattbordet. Jeg tok tak i telefonen min, det var Mats. ''Hvor er du? Du har ikke vært på jobb hele uken og hvis du ikke kommer i morgen så får du sparken.'' sa han fortvilet. Jeg sukket og tok tak i bh'en min. Jeg dro opp stroppene, ''Hjelp meg.'' mimet jeg til Harry mens jeg snakket med Mats. ''Jeg kommer i morgen.'' sa jeg. Harry kneppet bh'en min på igjen og jeg sa hade til Mats før jeg la på. Jeg sukket og la mobilen ned på nattbordet igjen. Jeg dro hånden min gjennom håret og kikket rundt meg for å finne trusa mi. Jeg var utrolig stresset akkurat nå. ''Hey, ta det med ro. Han sa ikke før i morgen, ikke sant?'' Harry tok tak i armen min og dro meg inn i armene hans. Jeg lente hodet mitt på skulderen hans. Han hadde rett. Ikke før i morgen. ''Hvordan viste du hva han sa?'' hvisket jeg. ''Jeg hørte det gjennom telefonen.'' sa han med en rolig tone. Jeg smilte svakt og lukket øynen igjen. Dyna var godt pakket rundt oss begge. Vi satt sånn i noen få minutter før Harry reiste seg opp fra senga, noe som fikk meg til å falle ned. Han plukket og trusa mi og ga den til meg. ''Takk.'' smilte jeg takknemlig og dro den på kjapt. Jeg dro meg ut av senga og kikket ned på klærne jeg hadde her, kjole. Jeg sukket, jeg følte ikke for å gå i en kjole akkurat nå. ''Her.'' sa Harry og ga meg en av t-skjortene hans. 

 

Etter å ha spist frokost, eller lunsj, ringte det på døra. ''Jeg åpner.'' sa jeg og reiste meg opp fra sofaen. Harry dro meg ned i sofaen igjen, ''Ikke i det antrakket.'' sa han og gikk mot døra. Han hadde kanskje rett. Hva hvis det var noen fra tv, jeg gikk jo bare i en av t-skjortene hans. Jeg tullet meg inn i teppet igjen og fulgte med på Alan Carr Chatty Man Show. Jeg lente hodet mitt på håndflaten min mens jeg kikket på tv. Han bruke utrolig lang tid. Jeg kunne høre han snakke, men jeg hørte ikke hvem det var eller hva de snakket om. Jeg reiste meg opp fra sofaen og gikk på tå over til døråpningen fra stua til gangen. ''Jeg har ikke pengene her akkurat nå!'' hørte jeg Harry si oppgitt. ''Du sa du skulle betale for dagene hun ikke var på jobb, da kan du ikke bare 'ikke ha pengene akkurat nå'.'' hørte jeg sjefen min sin stemme si. Hva?! ''Jeg skal sende de over på kontoen din. Bare gi meg kontonummeret ditt.'' sa Harry. Jeg ristet på hodet, hadde han virkelig betalt så jeg skulle få alle de dagene fri. ''Er ikke pengene der innen i morgen har hun sparken.'' hørte jeg sjefen min si. Døren smalt igjen og jeg rørte meg ikke. Harry gikk rett frobi stua, ''Jeg skal bare fikse noe! Jeg er snart tilbake.'' ropte han. Han hadde ingen anelse om at jeg stod rett bak han. ''Hva i helvete var det?'' spurte jeg jeg la armene mine i kors over brystet. 

 

 


 

Hva tror dere kommer til å skje nå? Hva kommer Madison til å gjøre og si? Og hvorfor tror dere Harry gjorde det? 

35 kommentarer!

 

 

POSTED BY: Maria


18.08.2013 | 23:31 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 28 - Pervers

Siden så mange av dere ville ha pervers del, her er den! Denne delen er tatt fra storiesaboutjb.blogg.no men jeg har selvfølgelig byttet ut mange ting og gjort den om til en egen. Dere som ikke vil lese det perverse hopper bare over det med tykk skrift. 


Han lo og ristet på hodet, ''Du skal aldri mate meg igjen.'' advarte han meg. Jeg lo og ristet på hodet. ''La oss dra hjem til meg å skifte, så kan vi gå ut eller bare slappe av etterpå.'' smilte han og reiste seg. Vi pakket sammen alle tingene vi kunne bære og kjørte hjem til Harry. 


Da vi kom hjem til Harry gikk vi opp på rommet hans. Jeg fikk hakeslep. Wow. Det var et helt utrolig rom! TV'en kom ned fra taket, veggene var glass, senge var diger. Luksus! Jeg satt meg ned på den store sengen hans og fulgte med på hva Harry gjorde. Han dro av seg skjorta si, noe som fikk øynene mine til å utvide seg. Han hadde utrolige magemuskler. Armene hans var ikke så ille de heller for å si det mildt. Han snudde seg og lo. Jeg kjente den lyse rosa fargen fylle kinnene mine. Jeg rødmet enda mer da han smilte. Smilehullene hans var utrolig attraktive. Han ble mer uskyldig og søt med de. Han hadde en del tatoveringer også. Han hadde en del jeg ikke skjønte noe av, men det kledde han! Det gjorde han mer sexy. Jeg tok av meg cardigenen og la den på siden av senga. Han smilte og gikk mot meg. Han dyttet skulderene mine forsiktig ned så jeg falt ned på senga. Jeg smilte opp til han, ikke et ord ble utvekslet. Det gjorde øyeblikkene bedre. Han krabbet opp i senga og la seg ned ved siden av meg. Han la hånden hans på kinnet mitt og presset leppene hans mot mine, noe som førte til enda en klinerunde. 



Jeg rullet opp over han og begynte å bevege meg i en repiterende bevegelse fram og tilbake over han. Det ble et litt heftig tungeklining og jeg økte tempoet på bevegelsene gradvis.  Jeg stoppet opp når jeg kjente noe hardt som presset mot låret mitt. Han smilte ganske stort, noe som brøt kysset. Jeg trakk leppene et øyeblikk fra Harry's og så på han med et lurt smil. ''Hvorfor smiler du sånn?'' hvisket jeg, leppene våres bare noen få centimeter fra hverandre. Han ristet på hodet og smilte lurt til meg mens jeg skled nedover på kroppen hans og dro hendene mine over magen hans sakte. Jeg tok tak i buksekanten, kneppet opp den øverste knappen og dro sakte ned glidelåsen. Jeg hjalp han med å ta av buksa og nå lå han der med bare bokseren, og en utrolig stor bul i den! Jeg kjente varmen flyte raskt til ørene mine og jeg ble utrolig tent. Jeg strøk over bokseren han med to fingre og ga en lett massasje utenpå bokseren. Jeg hørte lave lyder og tung pust. Jeg tok fingrene under bokserkanten og dro bokseren sakte av han. Jeg tok en kjapp kikk på den åtte centimeters lange privanten hans. Jeg la hendene rundt den og masserte han sakte og forsiktig. Høyere lyder, nesten stønning nå, kom fra den vid åpne munnen til Harry. Jeg bøyde hodet mitt ned og la leppene mine på tuppen. Jeg slikket sakte oppover fra ballene til tuppen. Jeg gapte opp og  bøyde hodet enda lenger ned. Jeg kjente hendene hans på hodet mitt og han hjalp meg å dirigere opp og ned. Han viste best åssen han likte det. Jeg hørte små stønn fra han og smilte svakt. Jeg brukte den ene hånden til å massere ballene mens jeg tok den andre rundt utstyret samtidig som du sugde han. Jeg ble utrolig tent av alle lydene han lagde og lot penisen skli ut av munnen min. Han hadde ikke kommet enda så han var utrolig tent selv. Han rullet meg fort over og dro kjolen min kjapt av. Han smilte ned til meg og sakte men sikkert dro ned trusa.
 
Harry plasserte kondomen på og dro leggene mine fra hverandre. ''Er du sikker på dette?'' spurte han. Jeg nikket og smilte, dette var ikke min første gang. Han smilte tilbake og tok hånda rundt privaten. Han la den mellom beina mine og presset den sakte inn. Jeg kunne ikke hjelpe det men stønne høyt. Jeg sank nedover i senga og den gikk bare lenger og lenger inn. Han begynte sakte å bevege kroppen frem og tilbake mens vi begge pustet tungt og stønnet innimellom. Han økte tempoet og gikk dypere og dypere. Stønningen bare forsatte og etter bare noen minutter hørte jeg Harry stønne ekstra høyt. ''S-Snart..'' mumlet han med øynene lukket. Jeg kjente det selv, jeg var veldig nærme. Før jeg rakk å engang tenke stønnet Harry ekstremt høyt og jeg kunne ikke hjelpe det enn å bli mer tent. Jeg kjente at jeg selv kom og vi stønnet høyt i kor. Han trakk seg sakte ut av meg og rullet over på ryggen. Vi begge pustet å peste som noen hunder. ''Wow.'' hvisket jeg da jeg hadde fått pusten tilbake. Harry bare smilte og trakk meg inntill kroppe hans. Jeg lukket øynene, jeg var utrolig sliten etter en lang dag og nå dette. Vi begge sovner tilslutt, noe som var utrolig godt. 

Denne delen kom bare fordi dere var så flinke til å kommentere og det kom så mange hyggelige tilbakemeldinger! Tusen takk til de! :) 
35 kommentarer til neste del fordi jeg må skrive den etter skolen i morgen! 
POSTED BY: Maria

18.08.2013 | 19:47 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 27 - Mini Maraton

Han lukket døra og satt seg inn ved siden av meg. Han startet bilen og kjørte. Han hadde på seg en hvit skjorte, sorte bukser og håret var var dratt bakover i den så kalte 'sleiken' hans. Jeg var utrolig spent på hvor vi skulle og hva vi skulle. 



Han stoppet opp midt i ødemarken og smilte lurt til meg. Det var bek mørkt ute og jeg kunne ikke se en eneste ting. Jeg gikk ut av bilen og kjente Harry ta tak i hånda mi. Jeg flettet fingrene våres sammen og smilte for meg selv. Han knipset med fingrene og plutselig var lyset på. Jeg kikket rundt meg og fikk hakeslep. Det var.. jeg hadde ikke ord. Han hadde satt opp en egen kinosal. Det var en stor madrass med masse puter og dyner spredt rundt. Lys hang rundt i trærne og det var tent lykter rundt den store madrassen. ''Wow, Harry.'' sa jeg sjokkert og ristet på hodet. Det var helt sykt. ''Bare det beste for deg.'' blunket han og dro meg med bort til madrassen. Jeg så Niall løpe bort til en annen bil, det var vist han som hadde tent på alle lysene. Vi satt oss ned på madrassen og dro masse tepper over oss. Det blåste så det var kanskje kjørlig også. ''Jeg har tenkt litt over en sak.'' sa Harry og tok begge hendene mine. ''Siden vi fant så fort tonen og har hatt det egentlig helt fantastisk disse ukene så lurte jeg på om du ville være kjæresten min?'' Han smilte nervøst og jeg kunne kjenne at hendene hans var klamme. Jeg smilte, ''Selvfølgelig.'' sa jeg og plassert den ene hånden min på kinnet hans og ga hans et mykt kyss. Han smilte og reiste seg. ''Så, hvem film vil du se?'' spurte han. ''Samme for meg, du arragerte daten så du bestemmer.'' Jeg hatet å være den som valgte film eller andre lignende ting. ''Love actually.'' sa han med en dramatisk stemme og satt den på. Jeg lo og ventet på at han skulle komme tilbake. Han satt seg ned ved siden av meg igjen og han trakk meg inn i armene hans. Jeg la den ene armen min over magen hans for å holde i han. Jeg kunne ikke la vær. Han kysset tinningen min og trykte 'play' på filmen. 


Under filmen gikk reiste Harry seg opp og gikk over til bilen. Jeg prøvde å la vær å følge med på hva han gjorde men det var umulig. Jeg ville se på han hele tiden og vite at han var der. Etter en stund fulgte jeg med på filmen igjen. Jeg hadde sett den så mange ganger så jeg viste hva som skjedde og når det skjedde. Da Harry kom tilbake smilte han lurt for seg selv og satt seg ned igjen. Okei? Rart. Så slo tanken meg igjen. Vi var offesielt sammen. Vi var kjærester. Jeg skjønte hvis han fremdeles ikke ville gå ut i media med det. Han er jo den som er mer etterlengtet blandt jenter og media skal jo også få han til å være en 'manwhore' eller mannehore da. Det var forferdelig, at de kunne si sånne ting om han. Jeg kjente han jo og han var aldeles ikke en mannehore. Han var søt og snill. ''Hva tenker du på?'' hvisket Harry og lekte med fingrene mine. ''Ikke noe.'' sa jeg og kikket opp på han. Han lo en lav og kort latter, ''Tror jeg også.'' hvisket han sarkastisk. Jeg smilte men rakk ikke si noe før leppene hans var klistret inntill mine. Jeg smilte inn i kysset og plasserte den ene hånden min bak nakken hans. Han hadde begge armene sine godt plassert rundt meg og vi fortsatte å kysse. Jeg kjente tungen hans skli over underleppa mi og jeg åpnet munnen for han. Dette var første gangen vi virkelig klina. 

 

Senere på kvelden da filmen var over lå jeg pakket under alle teppene i armene til Harry. ''Babe?'' hvisket han. ''Hmm?'' jeg kikket opp på han. Vi hadde bare ligget der i stillhet i flere minutter. ''Er du sulten?'' han satt seg rett i ryggen og jeg satt meg opp og kikket på han. ''Litt.'' sa jeg og dro hånden min gjennom håret mitt. Han reiste seg opp og jogget over til bilen. Det tok to sekunderf ør han satt seg ned igjen med et fat i hendene. Det var en bolle med varm sjokolade og jordbær. Jeg smilte ganske stort, jeg elsket dyppet jordbær i varm sjokolade. ''La meg være romantisk.'' sa Harry og plukket opp et jordbær. Han dyppet det i sjokoladen og holdt jordbæret foran munnen min. Jeg lo og lot han mate meg. Jeg tok en bit av jordbæret, det smakte utrolig godt! Jeg plukket opp et jordbær selv og dyppet det i den varme sjokoladen. Jeg skulle akkurat til å mate Harry, men selvfølgelig klarte jeg å miste jordbæret på skjorta hans, og det trillet ned på buksene hans. ''Oi.'' sa jeg og begynte å le. Han lo og ristet på hodet, ''Du skal aldri mate meg igjen.'' advarte han meg. Jeg lo og ristet på hodet. ''La oss dra hjem til meg å skifte, så kan vi gå ut eller bare slappe av etterpå.'' smilte han og reiste seg. Vi pakket sammen alle tingene vi kunne bære og kjørte hjem til Harry. 

Jeg lovet dere noen deler i kveld men det blir ikke mer enn denne fordi det var utrolig dårlig med kommentarer på de andre innleggene!

30 kommentarer! Vet dere kommer til å like neste del ;) 

 

POSTED BY: Maria


18.08.2013 | 15:22 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 26 - Mini Maraton

 Han skulle til å si noe, men til min takknemlighet avbrøt Harry han. ''Klar? Jeg har en taxi klar nå.'' Han stod i døra, passe stresset. Jeg dro med meg mobilen før jeg løp bort til Harry. Vi satt oss inn i taxien i et stress og han pustet lettet ut. 



Harry's P.O.V

Jeg tok henne med meg til en resturante litt på utsiden av London hvor jeg viste det ikke kom mange mennesker. Vi satt ved bordet og ventet på maten. Vi begge hadde bestilt kylling og salat. ''Så, hva skal vi på daten i kveld?'' spurte Madison med et lurt glis. ''Du får vente å se.'' blunket jeg. Hun himlet med øynene, ''Et lite hint.'' sa hun og lagde et sippe ansikt. Skulle jeg gi henne et hint? Ja et lite. ''Film.'' Hun så oppgitt ut, ''Hva skal jeg ha på meg da?'' hun sukket og kikket ut i lufta fortvilet. ''Hva du vil.'' Jeg smilte til henne. Hun smilte tilbake og hun rakk ikke svare før maten stod på bordet. ''Mm, ser deilig ut.'' sa jeg og tok bilde av maten, for instagram selvfølgelig. ''Harry, legg vekk mobilen mens vi spiser da.'' sa Madison og prøvde å etterlinge en mamma. Jeg himlet med øynene og la mobilen ned, ''Fornøyd?'' spurte jeg. Hun nikket, ''Spis nå.'' Jeg lo en kort latter før jeg begynte å spise. 



Når vi var ferdig med å spise kjørte vi taxi tilbake til Madison's jobb. Jeg skulle plukke opp en hel del med ting jeg skulle gjøre i stand til daten. Den var et stykke unna byen, faktisk ute på landet. Jeg kjørte rundt fra butikk til butikk og kjøpte blandt annet lys, tepper, puter, lærett og madrasser. Det var bare noen av de få tingene. Jeg var utrolig spent på daten i kveld! Jeg hadde nemlig en overraskelse til henne. Selv om vi hadde kjent hverandre i to uker så føltes det mer ut som to måneder. Hun var den eneste jenta frem til nå som jeg virkelig hadde følt meg glad meg. Jeg kunne endelig være meg selv med noen. Niall hjalp meg med å sette opp til daten. ''Så, Madison og deg.'' sa han og kikket over på meg. ''Jepp.'' mumlet jeg mens jeg strevde med å henge opp lys. ''Hun er en veldig hyggelig jente. Ta godt vare på henne.'' Niall kikket ned mens han pratet. Hva var det han snakket om? Han kjente henne halvparten så godt som det jeg gjorde. Jeg svarte ikke på hva han sa og fortsatte med å dekorere. ''Er dere offesielle?'' spurte han etter en stund med stillhet. ''Nei, ikke enda.'' svarte jeg. Det var egentlig bare kleint å snakke om det. Hvertfall med Niall. Ikke vet jeg hvorfor...

 

Madison's P.O.V

Det var en time til Harry skulle plukke meg opp og jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle bruke, enda. Jeg hadde allerede brukt to timer på å se igjennom alle klærne jeg har. Jeg følte at den tredje daten var litt mer spesiell enn de andre. Jeg fant en hvit kjole og dro den på kjapt. Jeg tok frem en lyse rosa cardigen og dro den over siden det begynte å bli litt kjørlig. Han hadde sgt at jeg burde kle meg godt, det kom til å bli kaldt. Jeg krøllet enden av håret mitt og sminket meg veldig raskt. Jeg haded to minutter på meg nå. Jeg dro med meg en liten veske med penger, mobil, alt du egentlig trenger. Jeg gikk ut og ventet på at Harry skulle plukke meg opp. Jeg hadde ikke stått der to minutter før Harry sin bil stoppet foran meg. Han gikk ut og åpnet døren på min side. Jeg smilte og ga han et kjept kyss på kinnet før jeg satt meg inn. Han lukket døra og satt seg inn ved siden av meg. Han startet bilen og kjørte. Han hadde på seg en hvit skjorte, sorte bukser og håret var var dratt bakover i den så kalte 'sleiken' hans. Jeg var utrolig spent på hvor vi skulle og hva vi skulle. 

 

//antrekket

 


 

Jeg drar om 30 minutter, derfor rekker jeg kanskje å skrive enda en del etter dette! Hvis ikke skal dere få enda en del i kveld, eller to! Det lover jeg:) 

 

Mer?

 

POSTED BY: Maria


18.08.2013 | 14:37 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 25 - Mini Maraton

 Mia hadde allerede dratt når jeg var kommet ut fra badet igjen. Jeg var super stressa og dro med meg en svart veske som jeg la alt jeg trengte opp i. Jeg løp så fort jeg kunne for å rekke bussen, igjen.



Mats og jeg diskuterte kjendiser, selvfølgelig. Hver gang jeg var på jobb så måtte han snakke om et tema som Harry var i, som for eksempel kjendiser. ''Hvem er din favoritt kjendis?'' spurte han. Jeg hevet øyenbrynet mitt og ristet på hodet. ''Så,, hvordan går det mellom Harry og deg?'' spurte Mats igjen, for tiende gang siden jeg møtte Harry. ''Bra, som vanlig.'' sa jeg og lente meg inntill disken. ''Så bra. Har dere vært på noen dater?'' spurte han. ''To, tre i morgen.'' sa jeg og begynte å pirke på neglene mine, bare for å vise han at det var ganske kjedelig det vi snakket om. ''Har dere..'' Han kremtet. ''Om vi har hva?'' spurte jeg og kikket opp på han igjen. ''Du vet..'' mumlet han. Jeg ristet på hodet, ''Sex.'' hvisket han. Jeg kikket på han sjokkert av spørsmålet jeg akkurat fikk. ''For det første så har du ingenting med å gjøre hvis vi har hatt sex eller ikke!'' sa jeg litt irritert. Alt han brydde seg om var hvor mye Harry og jeg hadde gjort sammen og om vi hadde slått opp. ''For det andre, nei.'' sa jeg og ga han et blikk før jeg fokuserte på noe annet. Alt annet enn å snakke om sex med eksen din. Jeg plukket opp et magazin og leste i det. 

 

Da jeg var ferdig på jobb dro jeg rett hjem. Jeg slang meg ned på senga og kikket opp i taket. Wow, dette hadde vært noen travle uker. Både med mamma, Ella, Harry, konserter, jobb, egentlig alt for mye. Jeg sjekket mobilen min å så en melding fra Harry, ''Møter deg i morgen for lunsj. Ser deg klokka to :) Hx'' stod det. Jeg gadd ikke svare, han kom jo i morgen uansett. Nå hadde jeg hvertfall noe å se frem til i morgen på jobb. Jeg gikk bort til vårt lille mini kjøkken. Kjøleskapet var fult av frukt og andre sunne ting. Tydeligvis så hadde Mia bestemt seg for å være sunn. Kan vell ikke skade at jeg også prøver? Jeg fant frem litt forskjellige ting for å lage en sunn smoothie/yoghurt. Jeg kjedet meg egentlig ekstremt mye uten noen å være sammen med. Mia hadde jeg ingen kontroll over lenger. Hun var jo fremdeles ''heartbroken'' som hun kalte det. Jeg drakk opp smoothien min før jeg bestemte meg for å legge meg. Det ble nok en lang dag i morgen med jobb og daten. 



Det var nå neste dag og jeg stod på jobb og ventet på Harry. Jeg gikk frem og tilbake foran speilet for å se om jeg så bra ut. Jeg rettet litt på skinnjakka mi og dro opp buksa. Jeg fikset litt på håret, ''Seriøst?'' hørte jeg Mats si. Jeg sukket, selvfølgelig. ''Ja, seriøst.'' sa jeg og gikk bort til disken hvor han stod. ''Hvorfor har du så mye i mot Harry og meg sammen?'' spurte jeg. Han hevet øyenbrynet sitt, ''Ikke lat som du ikke vet hva jeg snakekr om.'' Jeg la armene mine i kors over brystet og ristet på hodet. Han skulle til å si noe, men til min takknemlighet avbrøt Harry han. ''Klar? Jeg har en taxi klar nå.'' Han stod i døra, passe stresset. Jeg dro med meg mobilen før jeg løp bort til Harry. Vi satt oss inn i taxien i et stress og han pustet lettet ut. 

 


I know, veldig kort del men jeg måtte forte meg å skrive en! Heheh :) 

Mer?

 

POSTED BY: Maria


18.08.2013 | 13:57 | Kategori: 1D Historie - 9

Mini Maraton

Klare for mini maraton i dag? Planene mine ble helt satt på hodet men jeg skal prøve å få presset det inn. Så jeg kan ha det nå 14.30! 

POSTED BY: Maria


17.08.2013 | 13:46 | Kategori: 1D Historie - 9

Mini maraton?

Heisann dere! Jeg tenkte at jeg kunne ha et mini maraton i morgen. I morgen er det siste dag før skole begynner igjen, hvertfall for meg, og derfor får jeg tid til å skrive en del :) Jeg skal være hjemme i hele morgen så passer det at maratonet starter halv seks, seks tiden? Skriv i kommentarfeltet fra hvilket klokkeslett som passer deg best, f.eks fra 14-17. Legger ut et innlegg i morgen når jeg starter maratonet :)

POSTED BY: Maria


17.08.2013 | 11:47 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 24

''Hva gjør vi her? Vi spiste jo akkurat.'' sa hun forvirret og satt seg ned på stolen over meg. ''Du skal fortelle meg hva du så på.'' Jeg kunne se på henne at hun ble usikker i blikket. Det var tydeligvis noe hun ikke hadde snakket om mye, eller så var de dårlige minnene bare.. dårlig. 



Madison's P.O.V

Han måtte spørre om det spørmålet ja... Jeg hadde en del hemmeligheter for han, noe som kanskje ikke var så dumt med tanke på at vi ikke har datet så lenge. Vi var jo ikke engang 'sammen'. Jeg nølte litt, dette var ikke det beste temaet for meg. Harry kikket på meg med store forventningsfulle øyne. Jeg smilte svakt til han før jeg kikket ned på henda mine for å manne meg opp til å hvertfall starte å snakke om det. ''Jeg så på..'' Jeg sukket, ''De guttene som jeg møtte på tivoliet.'' mumlet jeg. Jeg kunne se i øyekroken min at øynene hans vokste og han kikket ut vinduet. ''Å..'' sa han med an lav, usikker stemme. ''Vi gikk forbi de.. og de kikket på meg med et lekent.. sex smil, tror jeg.'' mumlet jeg og kikket opp på han. ''Så tok han på rompa mi når vi gikk forbi de.'' hvisket jeg. For hvert ord jeg sa følte jeg meg bare mindre og mindre. Jeg likte ikke måten de kikket på meg, eller tok på meg. Dette var andre gang jeg hadde møtt de, og jeg vet sikkert at det ikke er siste heller. Harry tok hånden min over bordet, ''Si ifra til meg neste gang hvis du ser de, vær så snill.'' han så på meg med store omsorgsfulle øyne. Jeg nikket og ga han et takknemlig smil. Han nikket, ''For du vet.. Jeg bokser så du skal ikke se bort ifra at jeg tar de alle tre på et slag.'' han blunket til meg og strammed musklene på armen hans. Jeg lo og ristet på hodet, det var utrolig hvordan han kunne snu en situasjon så fort.



Harry hadde kjørt meg hjem igjen. Til å med fulgt meg helt bort til senga mi for å så gi meg et kyss før han dro. Han hadde hele dagen full med jobbing i morgen så jeg fikk vel finne på noe selv. Jeg hadde jo jobb men det var jo bare halve dagen. Jeg hev av meg alle klærne og la meg godt under dyna. Jeg hadde ikke energi til å ta av meg sminka eller stelle meg i dag. Døra ble slengt opp og hardt igjen. ''Hey, jeg har ikke penger til å betale for en ny dør!'' sa jeg og kikket på Mia seriøst. Ansiktsutrykket mitt forandret kjapt da jeg så tårene hennes. ''Hva har skjedd?'' spurte jeg sjokkert. ''Niall.. vi gjorde det slutt.'' hulket hun. Jeg kom meg kjapt ut fra senga og over til hennes seng. Var de i det hele tatt sammen? ''Hvorfor?'' spurte jeg og holdt hånda hennes hardt i min. ''Han sa han ikke hadde følelser for meg og at han ikke var ute etter en kjæreste akkurat nå. Hn hadde andre ting å fokusere på.'' hvisket hun og tørket bort noen tårer. Helt ærlig så syns jeg ikke synd på henne, men hun viste jo ikke hva Niall hadde fortalt meg. De kjente hverandre så vidt også, men jeg vet jo ikke hva de har holdt på med eller sagt. ''Du finner nok en som er bedre.'' Det er det man skal si, er det ikke? Jeg er ikke vandt til å trøste venner. Det er vanskelig når du har levd et liv uten noen venner som du kan fortelle ting til og plutselig så begynner noen å åpne seg for deg og alt kommer egentlig bare brått på. Du er så vandt til å bare bry seg om deg selv, men plutselig kommer det en person inn i livet ditt som du må ta hensyn til og trøste. Det er rart. Men jeg løy med det jeg sa, du kan ikke få en bedre gutt enn Niall. Bortsett fra Harry da selvfølgelig. Hadde ikke jeg vært med Harry så tror jeg nok Niall ville blitt utsatt for enda en jente, meg. ''Hører du etter eller?'' Mia knipset fingrene sine foran ansikte mitt. Jeg hadde ikke fått med meg at hun hadde snakket til meg. ''Ehh..'' mumlet jeg og kikket uskyldig på henne. Hun himlet med øynene, ''Natta.'' gneldret hun. 

 

Neste morgen våknet jeg av at noen ristet i meg. Jeg gned meg i øynene og strakk på både armer og bein før jeg åpnet øynene sakte. ''Hva?'' mumlet jeg og kikket bort på Mia. ''Vi skal på jobb. Du har tjue minutter på å gjøre deg klar, vi forsov oss litt i dag.'' sa hun, mer i en rolig tone. ''Hvorfor er du så rolig når vi har forsovet oss?'' spurte jeg litt sjokkert. Jeg fikk karret meg ut av senga og inn på badet. Å stå opp om morgen var helt forferdelig. Hvertfall når du ikke våkner av deg selv. Jeg fant en sort shorts på badet og dro den på før jeg tok tannkrem på tannbørsten. Jeg pusset tenna kjapt før jeg børstet håret kjapt og sminket meg på ti minutter, noe som ble en veldig enkel sminke i dag. Jeg dro på en batman t-skjorte og en stripete skjorte på utsiden igjen. Mia hadde allerede dratt når jeg var kommet ut fra badet igjen. Jeg var super stressa og dro med meg en svart veske som jeg la alt jeg trengte opp i. Jeg løp så fort jeg kunne for å rekke bussen, igjen.

Sorry for kjedelig del! Blir bedre neste del håper jeg :) 

30 kommentarer? 

 

POSTED BY: Maria


16.08.2013 | 15:20 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 23

''Slå deg ned.'' smilte Harry og la seg ned. Jeg ristet på hodet, det var helt uvirkelig. Jeg trodde ikke noe som dette fantes engang! Jeg la meg ned ved siden av han og han trakk meg inn i armene hans. Han holdt armene sine stramt rundt meg og satt på filmen. 



Både Harry og jeg endte med å sovne i trehytta i går. Jeg våknet av meg selv og kikket rundt meg, litt forvirret og litt stressa. Jeg skulle vært på jobb nå! Tror jeg da. Jeg hadde ikke peiling på hva klokka var. Harry lå ved siden av meg, krøllene hans gjemte ansikte hans. Jeg smilte og dyttet forsiktig krøllene hans til siden så de ikke lå å kilte han i ansikte. Jeg resite meg fra senga og gikk bort til det knøtt lille vinduet. På lyset ute så kunne det se ut som det var ettermiddagen, noe som betyr at jeg ikke rekker jobb.  ''Harry?'' Han gryntet og rullet rundt for å se på meg. ''Hva er det?'' spurte han med en hes og lav stemme. ''Jeg går inn å lager meg noe å spise.'' sa jeg og åpnet døren til trehytta. ''Ta heller på deg klær, vi skal spise frokost ute i dag.'' På et sekund stod han ved siden av meg. Jeg lo en kort latter og gikk ut av trehytta og inn i huset hans. ''Jeg går bare på badet.'' ropte jeg på vei inn på badet. Veska stod fremdeles fra i går. Jeg låste døra og satt meg ned på gulvet for å kikke på hva som lå i veska. Siden det fremdeles var sommer hadde Mia pakket ned en shorts og en hvit topp. Jeg kledde på meg klærne og satt håret opp i en dott på hodet. Ikke en kjap og enkel en, men en som jeg kunne bruke blandt folk. Jeg sminket meg på nytt og tok solbrillene ut av veska før jeg gikk ut til Harry. ''Er du klar?'' ropte jeg med et lite smil om munnen. ''Jepp.'' hørte jeg han rope tilbake. Han jogget ned trappa og møtte meg i gangen. Han hadde på seg en blå t-skjorte fra Harley Davidson, de sorte buksene og et hvitt og sort hårband, også kaldt bandana. Han kledde det når t-skjorta var brettet opp på armene hans. ''Liker hva du ser?'' sa han med en lekent glis. Jeg himlet med øynene og tok på meg de brune sandalene mine. 

//antrekket

Sola skinte gjennom vinduene i bilen hans. ''Så, hvordan gjør vi det med fans og alt det der?'' spurte jeg og kikket bort på han. Han bet seg i underleppa og jeg kunne ikke la vær å smile. Det mindte meg om meg selv. ''Hva med at vi holder det litt skjult? Hvertfall nå i begynnelsen. Jeg tror nok at alle har en liten mistanke men vi holder det litt privat.'' sa han og kikket raskt over på meg, før han fulgte med på veien igjen. Jeg nikket og satt solbrillene ned på nesa mi. ''Når skal du tilbake på jobb?'' spurte jeg og lente hodet mitt på setet. ''I kveld. Det er etter barnetv så det går nok bra.'' blunket han. Jeg himlet med øynene og slo han i armen, ''Hey, ikke forstyrr sjåføren!'' sa han og pekte på meg med fingeren hans. Jeg lo og ristet på hodet. Jeg elsket å bare være rundt Harry. Det var avslappende og uansett hva han gjorde, så følte jeg meg glad.

 

Harry's P.O.V

Etter vi hadde spist på Subway gikk vi bare nedover gatene i London. Jeg hadde tenkt til å spørre henne ut på enda en date men det gjelder å finne stedet og dag. I morgen var jeg opptatt hele dagen, så dagen etter det hadde passet. Men sted.. det fikk jeg finne ut av i morgen. ''Madison?'' Hun kikket opp på meg, ''Hva?'' spurte hun. ''Hva ville du sagt hvis jeg spurte deg på enda en date?'' Jeg smilte uskyldig. Jeg vet vi er på date ofte, men jeg vil bare være sikker på at hun fremdeles vil date meg. Desutten elsker jeg å gå på date. Du kan bruke pengene til noe du vil og du kan også være med personen du liker. ''Gjett da.'' sa hun og lo. Jeg smilte, ''Da plukker jeg deg opp på torsdag klokka syv.'' sa jeg og blunket ned til henne. Hun nikket men øynene hennes var festet et annet sted. ''Hva ser du på?'' spurte jeg og prøvde å se den veien som hun kikket. ''Ikke noe.'' sa hun raskt og smilte et halvekte smil. Jeg ble litt usikker på om jeg skulle tro på det eller ikke. Vi fortsatte å gå ned gatene helt til jeg ikke kunne holde ut mer, ''Fortell.'' sa jeg og kikket ned på henne. ''Hva?'' spurte hun forvirret. ''Hva var det du så på?'' spurte jeg igjen, jeg kom ikke til å gi meg. Hun sukket, ''Bare noen dårlige minner.'' mumlet hun og bet seg svakt i underleppa. Jeg sukket, ''Kom.'' sa jeg og tok tak i armen hennes. Jeg tro henne med meg inn på en liten cafè. ''Hva gjør vi her? Vi spiste jo akkurat.'' sa hun forvirret og satt seg ned på stolen over meg. ''Du skal fortelle meg hva du så på.'' Jeg kunne se på henne at hun ble usikker i blikket. Det var tydeligvis noe hun ikke hadde snakket om mye, eller så var de dårlige minnene bare.. dårlig. 

 

 

Hva tror dere Madison så på? Og hvorfor vil hun ikke fortelle det til Harry? 

30 kommentarer? 

 

POSTED BY: Maria


15.08.2013 | 18:13 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 22

Jeg nikket og pustet lettet ut. ''Takk.'' sa jeg og satt meg ned ved bordet. ''Så, date i kveld?'' Harry smilte lekent og tok en bit av brødskiva. Jeg gliste, ''Selvfølgelig. Hvor?'' Jeg var alltid så nyskjerrig. ''Det får du se.'' blunket han.


 

Dagen gikk ganske fort. Jeg har hjulpet Harry med å vaske huset og vi begge lå utslitt på hver vår soffa. Jeg hadde sendt en melding til Mia og ba henne kommer over med noe jeg kunne bruke på daten til Harry og meg i kveld. Jeg hørte det banke på døren hans og jeg spratt opp fra sofaen, ''Det må være til meg.'' sa jeg og begynte å løpe mot døra. Harry klasket til rompa mi da jeg løp forbi han og vi begge begynte å le. Jeg åpnet døren og der stod både Niall og Mia. ''Kom inn!'' sa jeg og åpnet døren på vidt gap så de fikk plass til å komme forbi meg. ''Legg bagen min i stua, Harry er der allerede.'' sa jeg til Mia. ''Jeg vil bare snakke litt med Niall.'' Jeg gliste mot Niall og hevet det ene øyenbrynet mitt. Mia smilte og gikk mot stua. Jeg dro Niall etter armen opp en etasje. Jeg hadde aldri vært i øvre etasjen men Niall var kjent her. Han gikk inn på gjesterommet, eller jeg tror det var gjesterommet. Det var et hvitt rom men en stor dobbeltseng og bad. ''Så, hvordan går ting mellom Mia og deg?'' spurte jeg med et lekent smil. Han himlet med øynene og la seg ned på senga. Jeg la meg ned ved siden av han, ''Jeg liker henne ikke. Det er det som er problemet!'' sa han fortvilet. ''Hva?'' sa jeg sjokkert. Jeg så ikke den komme! ''Hun er så.. slitsom å være rundt og hun maser hele tiden. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.'' Jeg sukket, ''Hvorfor ble hun med deg hjem i går da?'' Han trakk på skuldrene, ''Hun ville ikke dra hjem til deg etter alt som foregikk i går.'' Jeg skjønte den. ''Ehh... fortell henne hva du føler.'' sa jeg og prøvde å hjelpe han så godt jeg kunne. ''Det er ikke så enkelt som du tror.'' mumlet han. ''Å joda! Jeg satt to timer med Harry i går og forklarte for han hva jeg følte. Gjør det samme, mann deg opp!'' sa jeg og slo knyttneven min på skulderen hans. Han lo og ristet på hodet, ''Jeg får gi det litt tid.'' sa han og kikket på meg med et uskyldig blikk. Jeg lo og ristet på hodet.

 

Niall, Mia og jeg satt i stua og snakket sammen mens Harry løp ut og inn av huset for å gjøre daten vår fedig. Daten skulle være hjemme i hagen hans. Jeg har igen anelse av hva han steller i stand men skulle ikke forundre meg om det var noe helt fantastisk med tanke på alle de pengene han hadde. ''Du kan gå å gjøre deg klar nå.'' Harry stakk hodet sitt inn døra og smilte til oss. Jeg nikket og plukket opp veska mi med klærne. Jeg gikk inn på badet og tok opp antrekket som Mia hadde valgt ut. Hun hadde tatt med en hvit topp og et rosa silke skjørt. Jeg smilte mens jeg tok det på meg, jeg var utrolig spent! Jeg lot det bølgete håret mitt være som det var, jeg bare børstet gjennom det en gang. Jeg sminke meg om igjen, selvfølgelig. Jeg brukte bare førti minutter, noe som er imponerende. Jeg gikk ut i stua og kikket på de andre og de gliste mot meg. ''Hva?'' spurte jeg og lo, de glisene så mystiske ut. Jeg skjønte at det var bak meg og snudde meg hvor jeg ble møtt av Harry. Jeg smilte nnår jeg så han. Han hadde på en hvit skjorte og hadde fikset håret sitt. Han kom mot meg og holdt armene sine rundt meg. Den ene hånda mi hvilte på nakken hans mens den andre hånda var plassert på kinnet hans. ''Du kler hvitt.'' sa jeg med en rolig stemme. Jeg kunne ikke slutte å smile men det kunne ikke han heller så det gjorde egentlig ikke noe. ''Du ser fantastisk ut.'' sa han og ga meg et mykt men kjapt kyss. 

//antrekket

Han hadde stelt i stand et bord ute i hagen med lys hengende i trærne. Det var fakler rundt bordet, formet som et hjerte. Han hadde en bukett roser på bordet og vin. Ikke noe mat. Noe som jeg var glad for! Niall, Mia og jeg hadde akkurat stappet i oss to potetgull poser og en sjokoladeplate. Jeg viste ikke om jeg likte vin men det fikk jeg jo snart vite. Vi satt på hver vår ende av bordet, ''Du er virkelig kreativ!'' sa jeg og kikket rundt meg enda en gang. Han lo og holdt opp vinglasset sitt. ''Skål for kreativitet.'' blunket han. Jeg lo og holdt opp vinglasset mitt og tok en liten smak på vinen. Hm, ikke så værst! Vi satt der å snakket om alt mulig helt til Harry plutselig reiste seg opp i en brå fart. ''Jeg har noe annet jeg vil vise deg.'' sa han og løp inn igjen. Jeg satt igjen ved bordet som et spørsmålstegn, helt til hagen ble belyset igjen og jeg snudde meg. En ganske stor trehytte med to etasjer og balkong stod nå rett foran meg. Jeg måpte og kikket på Harry som kom joggende mot meg igjen. ''Wow.'' Var alt som kom ut av munnen min. ''Her skal vi tilbringe resten av kvelden.'' forklarte han og la en arm rundt skulderen min. Vi gikk inn i trehytta og det var faktisk utrolig koselig! Han hadde en tv stående på og en liten sofa/seng. ''Slå deg ned.'' smilte Harry og la seg ned. Jeg ristet på hodet, det var helt uvirkelig. Jeg trodde ikke noe som dette fantes engang! Jeg la meg ned ved siden av han og han trakk meg inn i armene hans. Han holdt armene sine stramt rundt meg og satt på filmen. 

Sorry for at delen kom så sent, var en tur på sykehuset. Og forresten, sorry for at delene er så kjedelige nå for tiden. Må jo ha det litt normalt før drama kommer ;) 

35 kommentarer? 

 

 

POSTED BY: Maria

 


14.08.2013 | 20:23 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 21

Jeg gikk rundt Hyde Park for å finne han men da jeg så personen som ventet på meg ville jeg snu med en gang. Jeg likte han jo fremdeles, jeg ville jo fremdeles være med han men jeg klarte ikke. Ikke med sånn som ting var nå. ''Madison.'' Harry sin bekymrende stemme var myk men også hard. 



Han kom løpende mot meg og trakk meg inn i en varm og tett klem. Jeg holdt rundt nakken hans og begynte å gråte inn i skulderen hans. ''Shhh..'' hvisket han og strøk hånden hans over håret mitt. Jeg trakk pusten dypt noen få ganger før jeg kunne virkelig få puste normalt igjen. ''Unnskyld.'' hviset jeg og kikket opp på han. Han smilte svakt og tørket tårene mine bort med begge tommlene sine. ''Hva er det som foregår?'' spurte han med et forvirret blikk. Jeg kikket ned og sukket men han plasserte fingeren hans under haka mi og dyttet den opp til å se på han. ''Det er egentlig veldig patetisk men det er Ella.'' sa jeg og bet meg svakt i underleppa. ''Det er mye å forklare.'' mumlet jeg og kikket ned igjen. ''Kom.'' sa han og la armen hans over skulderen min. ''Hvor skal vi?'' spurte jeg og kikket opp på han. ''Hjem til meg. Du skal forklare meg alt sammen.'' sa han og smilte ned til meg. Jeg nikket og slapp ut pusten som jeg hadde holdt inne hele tiden. Vi kjørte hjem til han i stillhet. Jeg gruet meg faktisk til å fortelle alt jeg hadde tenkt på. Hva om han syns det var utrolig teit og bare dumpet meg? Jeg kjente hendene mine bli klamme og hele kroppen min var anspent. Han parkerte foran et digert hus. ''Bor du her alene?'' spurte jeg og kikket opp på han. ''Jepp, og jeg er ensom.'' sa han og hoppet ut av bilen. Jeg gikk ut selv og fulgte etter han opp til huset. Mesteparten av huset var laget av glass. Du kunne ikke se inn fra utsiden men se ut fra innsiden. 


//huset til Harry

Jeg satt tullet inn i et teppe med kakao koppen i hånden. Jeg ventet på Harry mens jeg kikket ut av veggene hans, siden de var laget av glass. Det var en utrolig utsikt også. Harry kom inn i stua og satt seg ned ved siden av meg i sofaen med en kopp kaffe. ''Start.'' sa han og sippet på kaffen sin. Jeg begynte å fortelle om alt jeg følte mellom Ella og meg fra dagen vi møtte han. Alt om at hun likte han bare mer og mer fordi han var så hyggelig til henne og gjorde alt for at Harry og jeg ikke kunne være sammen. Jeg fortalte også hva jeg følte rundt alt dette og at jeg klarte ikke være sammen med han hvis Ella skulle være sånn som hun var. Når jeg var ferdig satt Harry kaffen hans på bordet og tok kakaoen min og satt den også på bordet. Han satt seg nærmere meg og la hånden hans på kinnet mitt, ''Hør på meg.'' sa han med en rolig og myk stemme. Jeg stirret inn i øynene hans, fremdeles litt tårevåt i øynene. ''Jeg er ikke intressert i søsteren din. Jeg viste virkelig ikke hva du følte og jeg beklager. Jeg skal snakke med henne og si at jeg har ingen følelser for henne og at jeg kommer aldri til å få det. Jeg kan også si at jeg er intressert i deg, hvis det hjelper.'' Han hadde fremdeles den myke og rolige stemmen. ''Takk.'' hvisket jeg og smilte svakt. Han smilte tilbake og lente seg inn og leppene våres møttes igjen. Krøllene hans kilte i ansikte mitt og tommelen hans strøk kinnet mitt. Kysset holdt i noen sekunder, kanskje et minutt til å med. Sommerfulgene spraket løs i magen igjen og jeg kunne ikke la vær å smile når han trakk seg tilbake. 

 

Jeg endte med å sove over hos Harry den natta. Eller, sovne på sofaen hans. Klokka ble jo nesten fire da vi var ferdig med samtalen og jeg bare sloknet på sofaen. Da jeg våknet neste morgen kjente jeg lukten av ristet brød og åpnet øynene sakte. Siden det veggene var laget av glass var det lyst i stua. Jeg strakk på bena og armene før jeg satt opp i sofaen. Jeg gned meg i øynene og reiste meg opp. ''Harry?'' Jeg satt håret mitt opp i høy hestehale og tok av meg hettejakka. Han hadde det utrolig varmt, eller så var det bare meg. ''På kjøkkenet.'' ropte han. Ja.. men hvor er kjøkkenet? Jeg gikk ut av stua og kom inn i en gang med mange dører. ''Eh..'' mumlet jeg til meg selv og fulgte lukten. Jeg fant kjøkkenet i rommet ved siden av og Harry stod der å stekte egg. Han hadde på seg de klassiske sorte buksene, en hvit t-skjorte og en caps. ''Lukter godt.'' smilte jeg og gikk over til han. Jeg lekte med kanten som han hadde brettet opp på armene. Jeg lente hodet mitt på skulderen hans og fulgte med på eggene. ''Sov du godt?'' spurte han med et smil om munnen. ''Selvfølgelig.'' hvisket jeg. ''Hvor mye er klokka?'' spurte jeg og gikk over til det lille bordet på kjøkkenet. ''Tre på ettermiddagen.'' svarte han. Jeg sperret øynene mine opp, ''Hvem dag er det i dag?'' spurte jeg og hoppet ned fra stolen. ''Mandag og slapp av, jeg har snakket med jobben din. Pluss, du burde holdt deg hjemme i dag uansett. Du slo hodet og hadde en ganske følsom natt.'' sa Harry og la eggene på brødskiva og plasserte tallerknene på bordet. Jeg nikket og pustet lettet ut. ''Takk.'' sa jeg og satt meg ned ved bordet. ''Så, date i kveld?'' Harry smilte lekent og tok en bit av brødskiva. Jeg gliste, ''Selvfølgelig. Hvor?'' Jeg var alltid så nyskjerrig. ''Det får du se.'' blunket han.

 


Brukte litt tid på denne delene også! Håper dere liker den :) 
35 kommentarer!
POSTED BY: Maria

14.08.2013 | 12:54 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 20

Jeg må bare si takk for alle ideène! Jeg skal tenke over det mens jeg skriver, men for øyeblikket har jeg skrivd noen deler og har en tanke om hva som skal skje. Og Julie, det du kommenterte var nesten akkurat det samme jeg hadde tenkt på og som jeg hadde allerede skrivd! :) 


Jeg åpnet øynene mine og han smilte til meg før han løp etter guttene. Wow, hva skjedde nå? Gleden jeg følte, sommerfulgene som danset rundt, ble fort dratt vekk da jeg hørte en kjent stemme bak meg. ''Ute du liksom?'' Ella.


Jeg snudde meg rundt å stirret rett på lillesøsteren min. ''Hva faen gjør du her?'' spurte jeg irritert. ''Er ute.'' svarte hun. ''Seriøst?'' Jeg ristet på hodet mitt og gikk ut til plassen min helt foran. Mia satt allerede på plassen sin. ''Hvor var du?'' spurte hun. ''Ella kom.'' sa jeg oppgitt. ''Hva? Hvordan? Hvorfor?'' spurte Mia sjokkert. Jeg trakk på skuldrene, ''Jeg vet ikke.'' mumlet jeg. Jeg prøvde å glemme Ella akkurat nå og bare fuksere på konserten. Jeg kunne snakke med henne etterpå. Jeg hørte melodien begynne og guttene kom løpende opp på scenen. Jeg smilte når jeg så Harry hoppet rundt og synge. Både Mia og meg hoppet og danset til alle sangene vi kunne. Både Niall og Harry kikket bort på oss innimellom og smilte. I pausen hvor Liam snakket kom Harry mot oss og jeg gikk over til gjerdet som skilte mellom scenen og setene. ''Går det bra?'' spurte han og tok ut øreproppene og smilte. Jeg nikket, ''Du ser litt.. fortvilet ut.'' sa han. ''Vi tar det etterpå.'' sa jeg og smilte til han før han måtte løpe tilbake for å synge neste sang. Det var søtt hvordan han ville vite hvordan jeg hadde det og så at ikke alt var som det skulle. Mia smilte til meg og jeg trakk på skuldrene. 

 

Når konserten var ferdig løp vi backstage for å møte guttene igjen. Jeg så Ella stå der å snakke med Harry og jeg stoppet opp. Mia hadde allerede gått bort til Niall. Jeg bet meg svakt i underleppa og ristet på hodet. Jeg gikk en annen vei tilbake til garderoben demmes. Ella viste om Harry og meg. Hun gjordet det av en grunn og det var at hun var sjalu. Hun var syv år, Harry ville aldri tenkt på henne på den måten. Jeg skjønner bare ikke hvorfor hun ikke kunne la meg være alene med Harry? Liam var den eneste i garderoben da jeg kom inn. ''Hva syns du om konserten?'' spurte han og smilte. ''Bra.'' svarte jeg og ga han et kjapt smil. Jeg hentet jakka mi og mobilen før jeg gikk ut døra igjen, ''Fortell Harry at det var hyggelig å møte han.'' sa jeg på vei ut døra og gikk nedover gangen på vei ut. Jeg klarte det ikke. Jeg bare kunne ikke være sammen med Harry hvis Ella skulle komme å ta han fra meg. Jeg bare klarte det ikke. Uansett ville det ikke hjulpet å snakke med Harry om det, han ville bare si at hun var syv år og det var ikke noe mellom de. Jeg heller tror ikke at det er noe mellom de men hun tror det, og det er nok for meg. Harry vil ikke slutte å snakke med henne på den måten, noe som får henne til å tenke at Harry liker henne på den måten. Uten at jeg la merke til det silte tårene nedover kinnene mine. Jeg kjente mobilen min vibrere og kikket på den mens jeg gikk. Det var Harry. Jeg ignorerte det og jogget vekk fra arenaen. Noen fans kjente meg igjen og prøvde å stoppe meg men jeg bare løp. Jeg tok på meg jakka i fart og tørket tårene som fremdeles sildret. På denne lille tiden hadde jeg faktisk blitt utrolig glad i han, og for første gang kysset han meg. 



I løpet av kvelden fikk jeg flere telefoner. Fra alle guttene og ukjent nummer, sikkert guttene det også. Jeg plukket mobilen min opp fra bakken etter en stund og ringte Niall. ''Madison!'' sa han lettet. ''Hei, jeg treng-'' jeg ble avbrutt av Harry sin stemme. ''Madison?! Hvorfor tar du ikke telefon?'' spurte han stressa. Jeg sukket og kjente tårene trille igjen. Jeg lukket øynene og la meg ned på ryggen i senga. ''Få snakke med Niall.'' sa jeg med en rolig stemme. ''Madis-'' Nå var det jeg som avbrøt han. ''Niall, takk.'' sa jeg mer bestemt. Han sukket og telefonen ble gitt videre til Niall. ''Hallo?'' sa han. ''Hei, møt meg i Hyde Park om tjue minutter.'' sa jeg med en lav og rolig stemme og la på. Jeg reiste meg opp fra senga og kikket på klokka. Tolv på natta. Jeg sukket igjen og skiftet til en grå joggebukse, hvit topp og en gul genserjakke. Jeg stappet mobilen ned i lomma og låste døra før jeg gikk ut av huset, eller leilighets komplekset hvis du foretrekker det. Jeg gjespet og gikk nedover de mørke gatene i London, på vei ned for å møte Niall. Det var ikke akkurat varmt heller. Hvor var Mia egentlig? Det var da jeg kom på det, Mia var hos Niall. Jeg håper han sendte Liam i stedenfor eller en av de andre guttene. Jeg gikk rundt Hyde Park for å finne han men da jeg så personen som ventet på meg ville jeg snu med en gang. Jeg likte han jo fremdeles, jeg ville jo fremdeles være med han men jeg klarte ikke. Ikke med sånn som ting var nå. ''Madison.'' Harry sin bekymrende stemme var myk men også hard. 

//antrekket 


Hva tror dere kommer til å skje nå? Snakker Madison med Harry eller bare går hun?
35 kommentarer for neste del!
POSTED BY: Maria

13.08.2013 | 16:25 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 19

Jeg fniste, ''Jeg må gå nå.'' Han sukket og jeg reiste meg opp igjen. Jeg gikk mot døra og ropte hade før jeg gikk ut. Jeg kjente jeg dulte til noen og plutselig lå jeg på gulvet med en forferdelig smerte i hodet og alt ble mørkt.



Jeg våknet av små snakking rundt meg og hodet mitt fortsatte å dunke. ''Madison?'' Harry sin myke stemme skilte seg ut. ''Harry?'' Jeg åpnet øynene sakte og kikket rundt meg. Jeg lå på det samme stedet som jeg hadde falt. ''Går det bra?'' spurte han bekymret og satt seg ned på huk ved siden av meg. ''J-Jeg dultet i noen. Går det bra med den personen?'' Jeg prøvde å sette meg opp men Harry dyttet meg svakt ned igjen. ''Ligg rolig. Eleanor har det bare bra.'' Smilte han søtt, noe som fikk meg til å smile svakt. ''Bra.'' jeg lukket øynene og kjente trøttheten ta over kroppen min. ''Hey, ikke sov! Åpne øynene.'' Det var Liam. ''Hvis du har hjernerystelse kan du sovne inn hvis du ikke holder deg våken.'' sa han seriøst og satt seg ned på gulvet ved siden av oss. Harry sperret opp øynene, tydeligvis ikke klar over konsekvensene. ''Se på meg.'' Harry knipset med fingrene foran ansikte mitt. Jeg kikket opp i øynene hans og bare stirret på dem. Han smilte uten tennene, noe som gjorde smilet hans ganske så søtt. Jeg studerte fargen i øynene hans. Det var en ganske spesiell grønnfarge. Du kunne se et hint av gult i dem, noe som gjorde de enda mer spesielle. Liam satt i telefon med noen, jeg tror det var en lege siden han hørtes ekstremt seriøs og bekymret ut. ''Legen er rett rundt hjørne.'' Hørte jeg Liam si, selv om jeg var litt opptatt med å stirre inn i de mest fantastiske øynene jeg noen gang hadde sett. Jeg kunne stirre inn i øynene hans i evigheter men selvfølgelig kom legen. 

 

Legen sa alt var greit og jeg kunne gå på konserten i kveld. Jeg var nå hjemme med Mia og vi prøvde å finne noe vi kunne ha på til konserten. Vi var jo backstage, med fredmeles helt foran. Mia valgte et knall rødt skjørt og en hvit topp over. Hun hadde selvfølgelig den røde leppestiften på. Det blonde håret hennes hang så vidt over skuldrene og hun tok noen hvite sandaler til. Jeg hadde fremdeles ikke funnet noe. Jeg kunne ikke bestemme meg om å bruke et turkist skjørt eller mango farget skjørt. Etter enda en time klarte jeg å velge, eller Mia valgte. Hun ga meg en hvit magetopp og det mango farget skjørtet. Jeg flettet håret på den ene siden av hodet og hadde alt håret på den ene siden. Det var bølgete i bunn. Når vi begge var fornøyd tok vi med oss mobilene og gikk. Arenaen var bare 30 minutter unna så vi gadd ikke bruke penger på taxi. Når vi kom frem til arenaen ringte jeg Harry og ba han møte oss på utsiden igjen. Vi stod inntill gjerdet og ventet på han. Jeg kjente en finger pirke meg på skulderen og himlet med øynene. Jeg snudde meg og så Harry glise til meg. Jeg kunne ikke la vær å le en kort latter før han skyvde gjerdet til siden og vi kom inn. ''Du burde få nøkkelen inn her. Du er her jo hele tiden.'' lo Harry og tok tak i hånden min som vanlig. Jeg flettet fingrene våre sammen og smilte søtt opp til han. ''Deg har jeg ikke møtt.'' Han kikket på Mia og stoppet opp. Han rakte ut hånden sin og Mia ristet den, ''Mia.'' smilte hun. ''Harry.'' nikket han og begynte å gå igjen. 

 

//antrakket

 

Harry og jeg var midt i en samtale da mobilen min vibrerte. Jeg plukket mobilen min opp og så en melding fra Ella. ''Hvor er du?'' Jeg sukket, jeg hadde helt glemt henne. ''Ute.'' svarte jeg. Hun trengte ikke vite at jeg var på enda en One Direction konsert. ''Hvor ute?'' Kom det tilbake. Jeg stønnet irritert, ''Ute. Du har ikke noe med det.'' svarte jeg og la mobilen min ned igjen. ''Hvem var det?'' spurte Harry nyrsjerrig. ''Ella.'' mumlet jeg irritert. Hun ødela humøret mitt totalt akkurat nå. Han rakk ikk svare før Paul kom inn døra, ''Gutter, nå!'' ropte Paul. Jeg kikket bort på Mia som hadde begynt å snakke med Niall. De hadde kjent hverandre igjen og Mia hadde ikke vært sen om å starte samtalen. Alle sammen gikk bak scenen og guttene tok på seg øreklokkene. Harry kom bort til meg igjen, ''Ser deg der ute.'' Blunket han og lente seg inn. Jeg møtte han på midten og leppene våres møtte. De var myke som babykinn,og det var det jeg rakk å tenke på før leppene hans var borte igjen. Jeg åpnet øynene mine og han smilte til meg før han løp etter guttene. Wow, hva skjedde nå? Gleden jeg følte, sommerfulgene som danset rundt, ble fort dratt vekk da jeg hørte en kjent stemme bak meg. ''Ute du liksom?'' Ella.

 


 

Jeg brukte litt lang tid for å få til denne delen! Har liksom ikke så mye ideèr lenger! Kan dere komme med noen? Så blir det fortere og oftere deler? :) 

 

35 kommentarer? 

 

POSTED BY: Maria


12.08.2013 | 23:05 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 18

 Hodet hans hvilte på mitt og jeg kjente grepet han hadde rundt meg ble strammere. Vi stod sånn i flere minutter, bare klemte. ''Jeg klarer det ikke mer. Slipp meg!'' skrek en jente stemme ute i gangen. 



Jeg hørte Harry sukke, ''Hvem er det?'' hvisket jeg og trakk meg selv ut av klemmen. ''Louis og Eleanor. De krangler.'' Jeg kunne se sårbarheten i øynene hans. Han brydde seg virkelig. Louis måtte virkelig bety noe spesielt for han. Harry gikk over til sofaen og satt seg ned. Jeg fulgte etter han som en liten valp. ''Jeg er lei av å høre på de to nå!'' mumlet Niall mens han lekte med mobilen sin. ''Jeg også. At de ikke bare kommer frem til noe.'' sa Liam og kikket tomt ut i lufta. Jeg ville ikke spørre hva de kranglet om, men jeg kan ærlig si at jeg var nyskjerrig. ''Så, hva vil du ha å spise?'' spurte Harry etter noen minutter med stillhet. ''Det er det samme. Jeg spiser hva som helst akkurat nå!'' sa jeg og lo en kort latter. Jeg var skrubbsulten. ''Jeg også!''sa Niall og reiste seg. ''Kan ikke du gå å hente til oss? Ta med deg Liam.'' Harry blunket til meg og jeg kjente varmen strømme til i kinnene mine. Det var da jeg kom på det med Mia. ''Vet du hva, jeg syns du og Liam kan gå. Jeg vil gjerne ha et ord med Niall.'' sa jeg og gliste lekent til han. ''Okei da.'' Harry ga meg et kjapt blikk før Liam og han gikk ut av rommet. Sekundet etter døren smalt igjen startet spørsmålene å dette inn i hodet mitt. ''Sier navnet Mia deg noe?'' spurte jeg. Han nølte, ''Jeg møter nye folk hver dag.'' Han trakk på skulderene. ''Sikker på at du ikke husker en spesiell Mia? Blondt hår, blå øyne, ganske perfekt figur.'' Jeg kunne se kinnene hans bli lyse rosa. ''Oo, så du kjenner henne igjen altså.'' Jeg gliste og tenkte over det. ''Vel hun er romkameraten min, noe som betyr ingen hemmeligheter.'' Jeg blunket og holdt latteren inne. Det var bare hysteriskt å se hvordan reaksjonen hans var. Han ble flau og rødmet. Han gikk ut av rommet og jeg ble forlatt helt alene. 

 

Døra gikk opp og en tårevåt Louis kom inn døra. Jeg bet meg i underleppa Jeg tålte ikke se andre personer gråte. Det virkelig knuste hjertet mitt. ''Louis.'' sa jeg med en rolig og ganske svak stemme. Han satt seg ned i sofaen og sukket. ''Vil du snakke om det?''spurte jeg. ''Jeg kjenner deg så vidt.'' Stemmen hans var grøtete. ''Det er ofte enklere å snakke med en person som du ikke kjenner så godt. Tro meg. Jeg vil ikke fortelle noe videre.'' Jeg kikket på han med bekymret øyne. Han la hodet ned i henda og sukket igjen. ''Det er bare det at Eleanor ikke orker mer.'' Stemmen hans ble svakere allerede nå. Jeg tipper at Eleanor er kjæresten hans. ''Fansen. Noen av dem er så slemme mot henne. Sender henne hat. Selvfølgelig tåler hun det men jeg skjønner at hun ikke vil leve med det resten av livet.'' Han satt seg opp og kikket ut i lufta med et tomt blikk. ''Alle shipper meg med Harry også, noe hun får hate for. Det er det største problemet. Alt startet som en spøk og noen gikk for langt med den spøken. Jeg støtter de som er homo, så hvis jeg var homo ville jeg jo sagt det til fansen selvfølgelig!'' sa han fortvilet. ''Dere kan fikse opp i dette, Louis. Jeg kjenner henne ikke, men det høres ut som dere begge har vært igjennom mye sammen.'' Jeg kikket ned på henda mine for et øyeblikk. ''Hun vil innse at du er viktigere og at hun vil gjøre alt for at dere kan være sammen.'' sa jeg med en myk tone. Han kikket bort på meg og smilte svakt, ''Takk.''

 

Etter vi alle seks hadde spist var jeg stappmett. De hadde jo alt mulig slags mat. Jeg må virkelig trene nå for å få av alt dette. Jeg satt mellom Zayn og Harry. Zayn satt på mobilen hele tiden og Harry snakket med de andre guttene mens hånden hans var godt plassert på låret mitt. Jeg kikket over på Zayn sin mobilen kjapt, han tekstet med søsterene sine. Søtt. Jeg smilte for meg selv og lyttet til samtalen guttene hadde. De snakket om konserten de skulle ha i morgen.  ''Hva med deg Madison? Vil du komme?'' Liam smilte til meg. Jeg kikket raskt opp på Harry og han smilte ned på meg og nikket. ''Hvorfor ikke?'' sa jeg og kikket over på Liam igjen. ''Kan jeg ta med meg en venn? Mia.'' Jeg kikket bort på Niall og gliste utrolig stort. Han sperret opp øynene, ''Eh nei. Vi har bare plass til en person.'' sa Niall. Liam ristet på hodet, ''Ta med hvem du vil, søta.'' sa han og jeg kikket raskt opp på Harry som ga Liam et blikk. ''Greit, vi møtes i morgen.'' Jeg reiste meg og Harry tok tak i armen min og dro meg ned på fanget hans. ''Ikke enda.'' hvisket han og kysset kinnet mitt flere ganger på rad. Jeg fniste, ''Jeg må gå nå.'' Han sukket og jeg reiste meg opp igjen. Jeg gikk mot døra og ropte hade før jeg gikk ut. Jeg kjente jeg dulte til noen og plutselig lå jeg på gulvet med en forferdelig smerte i hodet og alt ble mørkt.

Da er jeg hjemme igjen! Hva tror dere skjer nå? 

35 kommentarer til neste!

 

POSTED BY: Maria


08.08.2013 | 12:13 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 17

Jeg hadde et håndkle rundt livet og et i håret. Jeg gikk ut av badet og ble møtt av de to grønne øynene. Hjertet mitt stanset og jeg sperret øynene opp. ''Hei.'' Noen svake smilehull smilte mot meg.



Jeg så etter Mia men hun var ikke der. ''Ehm..'' Jeg rørte ikke på meg, bare stod der å kikket på han. ''Hva gjør du her?'' spurte jeg. Jeg gikk over til klesskapet og tok med meg noe å ha på før jeg gikk inn på badet igjen for å skifte. ''Det er sent.'' ropte jeg så han skulle høre gjennom døra til badet. ''Jeg vet det, jeg skal ikke bli lenge.'' ropte han tilbake. Jeg slang på joggebuksa og en topp før jeg gikk ut til han igjen. ''Jeg har ikke akuratt en stol for deg, så slå deg ned.'' sa jeg og pekte på senga mi. Han nikket og satt seg ned. Jeg trakk inn pusten dypt og gjorde meg klar for hva som kom til å skje. Om det var en krangel, diskusjon, hva som helst. Jeg satt meg ned på stolen ved sminkebordet mitt. ''Jeg vil beklage for i går kveld.'' Han sukket. ''Jeg hadde bare ikke foventet.. dette!'' Han slo ut med armene. ''Vel, stedet jeg bor forandrer ikke personen jeg er.'' sa jeg med en rolig stemme. ''Jeg vet det. Jeg ble bare litt satt ut. Jeg beklager, okei?'' Tonen hans hadde myknet og han kikket på meg med uskyldige øyne. Jeg sukket, hva skulle jeg si eller gjøre? Vi satt der i stillhet å bare kikket på hverandre i flere minutter. Til slutt reiste Harry seg og klødde seg bak i nakken. ''Eh.. jeg bare går jeg da.'' Jeg reiste meg fra stolen og gikk over til han. ''Ser deg i morgen for lunsj?'' spurte jeg. ''Møt meg i studio i pausen din, jeg har ikke pauser.'' Jeg nikket og smilte søtt opp til han. ''Ser deg i morgen.'' sa han og gikk raskt forbi meg og ut døra. Med en gang døra lukket seg falt jeg ned på senga. Hva faen skjedde nå?

 

Neste morgen var jeg sent for jobb. Jeg hev på en olabukse og en hvit t-skjorte. Jeg sminket meg raskere enn jeg noen gang hadde trodd at jeg skulle og rettet håret på fem minutter. Jeg slang på en skinnjakke før jeg løp ut av leiligheten. Mia hadde aldri kommet hjem i går så jeg tipper hun overnattet hos en venn. Jeg løp ned til bussen og måtte vente der i tjue minutter før den endelig kom. En melding tikket inn, ''Hvor er du?'' Det var fra Mats. ''Er der om ti minutter.'' Sendte jeg tilbake. Jeg var bare generelt stressa. Jeg skjønte ingenting av hva som skjedde mellom Harry og meg i går og nå skulle vi møtes for 'lunsj'. Bussen stoppet og jeg hoppet ut. Jeg løp ned gatene for å komme fortest som mulig. Ikke hadde jeg spist frokost, ingenting. Akkurat da jeg åpnet døra til butikken fikk jeg en ny melding, ''Når er lunsjen? Hx.'' Jeg svarte raskt, ''Møt meg på utsiden klokka fem.'' Altså tre timer til. Mats kikket på meg oppgitt da jeg gikk inn på bakrommet. Jeg la fra meg tingene mine før jeg gikk ut for å jobbe. 

 


//antrekket

Da tre timer var gått tok jeg med meg tingene mine før jeg gikk mot studio. Da jeg ankom studio var det selvfølgelig fans der. Jeg presset meg igjennom som vanlig og ventet, og ventet og ventet. Etter tjue minutter med venting var jeg på nippet til å snu da jeg så Zayn. Jeg fikk øyekontakt med han og han kom mot meg. Han hjalp meg over gjerdet, ''Hva skjer?'' spurte han. ''Hvor er Ha-'' jeg stoppet meg selv. Jeg var her for Lou, ikke Harry. ''Hvor er Lou. Hun ba meg møte henne her for tjue minutter siden.'' Jeg sukket og kikket opp på han. ''Lou?'' Han kikket forvirret på meg. Jeg ga han blikket og han nikket, ''Hun ble.. revet med i noe. Bare gå opp.'' sa han og smilte. Jeg nikket og takket raskt før jeg gikk bort til bygningen. Jeg jogget opp en etasje og trakk pusten dypt inn. Jeg banket forsiktig på døra og åpnet. Jeg stakk hodet mitt inn og kikket rundt i rommet. Harry satt i sofaen og spiste en banan mens han var helt oppslukt i noe på mac'en sin. Liam kremtet og Harry kikket opp, ''Madison! Jeg hadde helt glemt bort tiden, unnskyld. Kom inn!'' han smilte og la mac'en ned. Jeg smilte svakt og gikk inn døra. Han reiste seg og kom mot meg. Smilte mitt ble bare større og større for hvert skirtt jeg tok. Jeg kunne bare ikke la vær. Han åpnet armene sine og jeg gikk inn i dem, med glede. Jeg holdt et hardt grep rundt nakken hans og hvilte hodet mitt på skulderen hans for et øyeblikk. Hodet hans hvilte på mitt og jeg kjente grepet han hadde rundt meg ble strammere. Vi stod sånn i flere minutter, bare klemte. ''Jeg klarer det ikke mer. Slipp meg!'' skrek en jente stemme ute i gangen. 

 

Mer? Som dere vet så drar jeg til Trondheim i dag og derfor blir det null blogging fra meg pga ikke noe internett! :/ Er tilbake på mandag :) 

30 kommentarer til neste del!

 

POSTED BY: Maria


07.08.2013 | 13:53 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 16

Hjertet mitt dunket raskere og raskere for hvert skritt vi tok. Harry bøyde hodet sitt opp og jeg kunne se på øynene at han leste hva som stod over døra 'London barnhjem'. Han kikket ned på meg med et sjokkert ansiktsutrykk. Han åpnet munnen for å si noe men ingenting kom ut. 


Jeg svelget ned klumpen i halsen og trakk pusten dypt inn. ''Det var hyggelig i dag.'' Jeg nikket og dro hånden min gjennom håret. Han sa ikke noe, han bare stirret på meg. Jeg kjente en stikkende følelse inni meg. Kanskje det var sant? Kanskje han ikke ville være med meg fordi jeg bodde på et barnehjem? ''Eh..'' mumlet jeg og kikket ned på beina mine. ''Ser deg senere.. håper jeg.'' Jeg kikket ikke på han engang, jeg bare gikk inn og løp opp til rommet mitt hvor Mia satt å ventet spent. ''Hvordan gikk det?'' spurte hun. ''Første og siste gang.'' Jeg slang meg ned på senga med hodet ned i puta. Ikke gråt, ikke gråt, ikke gråt. Jeg satt meg opp igjen og kjente tårene trille. Jeg tørket dem vekk fort og kikket opp i taket. ''Hvorfor?'' spurte Mia med en bekymret tone. ''Han fant ut at jeg bodde på barnehjem.'' Jeg trakk lett på skuldrene og snufset litt. ''Det er vel bare sånn det er.'' Jeg reiste meg opp for å ta av klærne mine. Jeg orket rett og slett ikke å ta av sminka mi. Plutselig var Mia sine armer rundt meg og vi klemte. Jeg trakk pusten inn dypt og lukket øynene. ''Det går npk bra skal du se. Harry vil finne ut av at han tok feil.'' hvisket Mia. Et lite smil ble formet i munnviken min. Jeg var ikke vandt til å ha venner som klemte meg når jeg var lei meg eller oppmuntret meg. Det føltes utrolig godt. 

 

Neste morgen slang jeg på meg en joggebukse og en enkel tynn genser. I dag skulle jeg bruke hele dagen på å lese og studere. Jeg satt håret mitt opp i en hestehale og fant frem bøkene mine. Mia var ute å kjøpte noe mat og drikke for å holde oss våkne mens vi begge studerte. Jeg sjekket klokka kjapt, halv to. Jeg begynte å lese på neste kapittel og noterte ting ned. Det var utrolig kjedelig men jeg måtte bare gjøre det hvis jeg skulle få noe ut av livet mitt. Døra gikk opp og inn kom Mia med starbucks og en handlepose. ''Det høljer ned ute! Du skal være glad du slapp å gå.'' Hun slapp alt ned på senga hennes og begynte å rydde ut av posen. ''Vi to kunne egentlig hatt en leilighet sammen.'' sa hun og kikket over på meg. Tanken hadde slått meg et par ganger men det var lite sannsynlig så jeg gadd ikke håpe engang. ''Synd at vi må vente noen månder til jeg blir atten.'' sa jeg og tok en kjekspakke som hun hadde hivd over i senga mi. ''Ja..'' Hun nikket. Der var den tanken blåst vekk. 

 

//antrekket

 

Klokka var nå ni om kvelden og vi hadde brukt hele dagen på å studere. Jeg skulle egentlig starte kvelden før men da var jeg på date med Harry, noe som jeg egentlig vil glemme. Jeg pakket sammen bøkene mine og la dem ned under senga. ''Jeg går i dusjen.'' sa jeg til Mia før jeg gikk inn på badet. Jeg fant frem et hånkle og la det på doen ved siden av dusjen. Jeg skrudde på vannet og ventet til det ble varmt før jeg gikk inn. Vi hadde en ganske liten dusj, hadde ikke gjort noe med en litt større. Mens jeg skyllet ut shampooen hørte jeg en stemme. Det var en gutte stemme. Sikkert Mia som snakket med en gutt over høytalleren. Jeg gikk ut av dusjen og tørket jeg kjapt. Jeg hadde et håndkle rundt livet og et i håret. Jeg gikk ut av badet og ble møtt av de to grønne øynene. Hjertet mitt stanset og jeg sperret øynene opp. ''Hei.'' Noen svake smilehull smilte mot meg. 

 


 

Jeg må bare si at jeg ble utrolig misfornøyd med denne delen! Skjønner ikke hvorfor jeg legger den ut men dere ville ha en del så da måtte jeg skrive en. Sorry for at den er så kort også :/ 

 

POSTED BY: Maria

 

 


06.08.2013 | 22:13 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 15

 ''Vell vell..'' sa han som satt over meg. ''Jeg tror hun er perfekt.'' sa gutten ved siden av meg til gutten over meg. De begge var på min alder, kanskje eldre. ''Det er opptatt her.'' sa jeg og unngikk blikket til de begge. ''Jeg tror ikke det.'' sa gutten ved siden av meg og la håden sin på låret mitt. 



Hjertet mitt begynte å slå enda fortere og jeg følte meg veldig ukomfortabel. Jeg turte ikke å flytte hånden hans vekk så jeg latet som ingenting. ''Jeg har en kjæreste, så vær så snill å gå vekk.'' sa jeg med en rolig stemme. Inni meg skrek men det kunne jeg ikke utvendig. ''Du har det ja.'' sa han over meg. ''Gjør han dette?'' hvisket gutten ved siden av meg i øret mitt. Han strøk hånden sin mellom bena mine. Jeg holdt pusten og bet meg svakt i underleppa. ''Vær så snill, bare gå vekk!''hvisket jeg. ''Liker du det?'' hvisket han igjen mens han forsatte å stryke hånden hans mellom beina mine. Jeg reiste meg fort men han tok tak i armen min og dro meg tilbake ned i stolen. ''Hva i helvete er det som skjer her?'' Harry! Gutten som satt ved siden av meg flyttet hånden sin raskt og de reiste seg. ''Svar meg!'' Harry var på nippet til å rope. Han stirret på guttene, hele han hadde forandret seg. Kroppen hans var mer anspent, ansikte var mørkt, nesten skummelt. ''Ingenting.'' sa gutten som hadde sittet over meg. De begge gikk og jeg pustet lettet ut. Harry satt maten ned på bordet, ''Hva skjedde?'' Ansikte hans var normalt igjen. ''Ikke noe, han bare.. tok litt og de snakket bare.'' Jeg trakk på skuldrene og tok trakk pusten dypt inn.  ''Tok han på deg?!'' Harry sitt ansikt forandret seg igjen. Jeg la hånden min på kinnet hans og strøk tommelen min mykt opp og ned. ''Det går bra. Jeg har det fint.'' Jeg smilte søtt og han nikket. Han tok tak i hånden min som lå på kinnet hans og holdt den inni hånden hans. ''Bra.'' smilte han. 


Når klokka var tolv var jeg på nippet til å sovne der vi stod nede ved vannet. Vi hadde gått ut fra tivoliet så fort vi var ferdig med å spise. ''Er du trøtt?'' spurte han og la en arm rundt skulderen min. Jeg nikket og lente hodet mitt på skulderen hans. ''Hopp opp på ryggen.'' Jeg gjorde som han sa og hoppet opp på ryggen hans. Jeg hadde et godt grep rundt nakken hans og hodet mitt hvilte på skulderen hans mens vi gikk. ''Unnskyld hvis ikke daten gikk som du hadde forventet deg.'' Jeg åpnet øynene mine sakte, ''Den var fantastisk. Bedre enn forventet.'' hvisket jeg og lukket øynene mine igjen. ''Så bra. Jeg hadde det helt fantastisk.'' Harry var også trøtt. Jeg kunne høre det på stemmen hans. Den var enda mer hes enn den pleide å være. Det var egentlig bare en turn on for meg. Den sorte bilen stod å ventet på oss igjen. Harry slapp meg ned fra ryggen hans og vi satt oss inn i bilen. 

 

Etter en stund kom spørsmålet jeg hadde gruet meg til. ''Hvor bor du?'' Jeg bet meg i underleppa og kikket ned på hendene mine. Jeg fortalte han andressen til barnhjemmet. Han reagerte ikke så jeg regner med at han ikke viste at det var adressa til barnehjemmet. Jeg kunne jo ikke be han slippe meg av oppe i gata? Det ville vært rart. Jeg ville jo ikke lyve for han heller. Vi var stille hele bilturen. Vi begge var trøtte og slitene. Klare for senga! Da bilen stoppet gikk Harry ut av bilen og jeg fulgte etter han. ''Du trenger ikke følge meg helt bort.'' sa jeg og kikket opp på han. Fra hvor vi stod nå så det ut som bare leiligheter. ''Nei, jeg vil følge deg til døra.'' Han smilte og vi fortsatte å gå. Klumpen i magen forvant aldri og hendene mine begynte å bli klamme. Hva hvis han ikke ville date en jente som bodde på barnehjem? Hjertet mitt dunket raskere og raskere for hvert skritt vi tok. Harry bøyde hodet sitt opp og jeg kunne se på øynene at han leste hva som stod over døra 'London barnhjem'. Han kikket ned på meg med et sjokkert ansiktsutrykk. Han åpnet munnen for å si noe men ingenting kom ut. 

Den eneste grunnen til at jeg legger ut enda en del i dag er fordi jeg blir borte fra torsdag til mandag så jeg kommer til å ha dårlig samvittighet fordi jeg får ikke blogget :/ Og selvfølgelig fordi dere klarte nesten 40 kommentarer!! :o

Så kan dere klare over 35 på denne delen? :) 

 

POSTED BY: Maria


06.08.2013 | 09:34 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 14

 ''Å, du er Madison. Harry Styles' jente.'' Han stappet hendene sine ned i lomma. Jeg lo en kort og lav latter, ''Så du forsiden av avisene i dag? Så ikke akkurat ut som du er den eneste jenta han har.'' 



Jeg rynket øyenbrynene mine sammen. ''Hva.. snakker du om?'' Han lo og ristet på hodet. ''Han er verdenskjent jente! Jeg tror ikke en jente er nok for han.'' Jeg ble sjokkert over hvordan han tenkte om Harry. Var det sånn alle tenkte om han? Og hvem var denne jenta han snakket om? Kanskje det var det Harry skulle snakke med meg om senere i kveld. Han hadde ikke tid til meg mer. Jeg satt i min egen verden sa Mia endelig forsvarte både Harry og meg. ''Jeg tror Madison og Harry vet hva de holder på med og vet hvordan ting fungere bedre enn deg.'' Hun reiste seg og det samme gjorde jeg. ''Hyggelig å snakke med deg men nå må vi gå!'' Mia tok tak i armen min og dro meg med henne vekk fra gutten. ''Går det bra?'' spurte Mia. ''Jaja! Jeg ble bare litt.. sjokkert.'' sa jeg og kikket ned på beina mine mens vi gikk. ''Det ser ikke sånn ut. Du må ikke tro på hva han sier. Tro på hva Harry sier! Ikke stol på noen andre enn han.'' Mia kikket seriøst på meg. Jeg nikket og sukket før vi gikk nedover gatene i London. ''Han vil snakke med meg i kveld..'' sa jeg med en svak stemme. Jeg la ikke merke til det selv. ''Å.'' sa Mia og kikket bort på meg. Jeg sukket igjen, det kunne jo ikke være noe bra! 
How I feel

Da klokken var seks stod jeg ved London eye og ventet. Hvorfor skulle jeg være presis hvis ikke han var? Jeg kikket litt rundt meg før jeg la merke til han. Han kom gående mot meg. Sorte stramme jeans, en hvit t-skjorte med motiv på og for å ikke glemme de brune skoene hans. Håret var lagt bakover som en høy sleik, som vanlig. Jeg kunne ikke la vær å smile når han nærmet seg. De store smilehullene hans poppet ut av kinnene, noe som fikk meg til å virkelig glise. ''Heisann.'' sa han og trakk meg inn i en klem. ''Hei.'' Vi gikk rundt i en sirkel mens vi holdt rundt hverandre og svingte hverandre fra side til side. ''Så, hva ville du snakke med meg om?'' spurte jeg etter en stund og trakk meg ut av klemmen. ''Jo..'' Nå så han plutselig veldig nervøs ut. Det var da tanken slo meg igjen, hva hvis han ville snakke med meg om den jenta? Smilet mitt forsvant raskt. ''Eh, dette er ikke lett.'' mumlet han. Jeg latet som jeg ikke hørte det og kikket raskt over skulderen hans. ''Jeg bare lurte på om du ville.. kanskje.. du vet, gå på en date med meg?'' Hjertet mitt stoppet totalt. Hva var det han akkurat sa?! Harry Styles, verdenskjent sterjne spør en 17år gammel jente som bor på et barnehjem om hun vil gå på date med han? ''Ja!'' svarte jeg og smilte var raskt tilbake. ''Takk å pris!'' Han så lettet ut, vi begge var. Jeg hadde jo forventet snakk om den jenta i avisa. Jeg kunne ikke hjelpe det men å gi han en rask klem igjen. ''Så når er daten?'' spurte jeg og tok tak i hånda hans. Han flettet fingrene våre sammen mens vi gikk nedover gata. ''I kveld.'' svarte han og plutselig stoppet det en sort bil ved siden av oss. Jeg kikket sjokkert opp på han. ''Men, jeg har jo ikke skifta klær, eller dusja!'' sa jeg fortvilet. Jeg trakk meg inn i en kjapp klem, ''Ikke så ille.'' Han kysset toppen av hodet mitt før han dyttet forsiktig på ryggen min for å få meg til å gå inn i bilen. ''Skulle det liksom være et kompliment?'' spurte jeg fornærmet. Ikke så ille?! Han lo, ''Slapp av, du dufter roser.'' Han smilte søtt ned på meg. Jeg fniste og lente hodet mitt på skulderen hans når sjåføren begynte å kjøre. ''Du rødmet ikke jo.'' hvisket han i øret mitt. Jeg kjente varmen strømme til kinnene mine, ''Der kom det.'' Han kysset rett under øret mitt og jeg lukket øynene. Det føltes utrolig godt!

 

Bilen stoppet og vi hoppet ut av bilen begge to. Harry flettet fingrene våre sammen når vi begynte å gå nedover mot havet. ''Hvor skal vi?'' spurte jeg. Han pekte på et tivoli som var noen meter unna oss. Jeg hatet karuseller men det var jo mange andre ting der enn bare det. Jeg smilte opp til han og vi forsatte å gå møt tivoliet. Vi stilte oss i hva som så ut som en mil lang kø. Jeg sukket, ''Dette kommer til å ta evigheter.'' Harry lo og ristet på hodet. ''Tålmodighet.'' Det var noe jeg ikke hadde i det hele tatt. ''Lett for deg å si.'' sa jeg og flytte meg et skritt fremover samtidig som resten av køen gjorde det. ''Madison.'' Jeg snudde meg mot Harry. ''Hvem var han gutten? På jobben din?'' spurte han og klemte hånden min hardt. ''Mats, eksen min. Han har fremdeles ikke kommet over meg. Jeg beklager hvis han sa noe eller gjorde noe dumt.'' sukket jeg. ''Jeg mente ikke han, men jeg kunne merke det, at det var noe mellom dere.'' Et helt nytt ansiktsutrykk viste seg frem. Et mer lekent. Frekt glis. Jeg himlet med øynene, ''Hvem var det du mente da?'' spurte jeg. ''Han som kommenterte rompa de.'' Det lekende glise var fremdeles der. ''Vet ikke. En kunde tipper jeg.'' Jeg trakk på skuldrene. Harry nikket og vi beveget oss fremover i køen. Vi begge var stille en stund. Det var ikke kleint, bare behagelig. Jeg kikket ut over havet mens solen var på vei ned. Det var fremdeles lenge til solnedgang. Før jeg viste ordet av det var det vår tur. Harry kjøpte to billetter og vi gikk inn. ''Så, hva vil du gjøre først?'' Jeg slapp hånden hans for å sette håret mitt opp i en hestehale. ''Det.'' sa jeg og pekte mot en bod. Det var om å gjøre å få så mange basketballer opp i en korv på kortest tid. Harry så plutselig litt stolt ut, ''Enkelt.'' Vi gikk over til boden og Harry var første man. Han vant selvfølgelig, over alle. 



Etter noen timer hadde gått og klokka var nå ti var vi begge sultene. ''Bestiller du mat, så setter jeg meg ned ved et bord?'' spurte jeg. Harry nikket, ''Hva skal du ha?'' Jeg så på menyen kjapt, ''Hamburger med bare ost og en chips. Pluss en fanta.'' Jeg kikket opp på han, ''Det var alt?'' sa han sarkatisk. Jeg himlet med øynene og gikk over til et bord som var ledig. Det var et stykke unna boden hvor vi bestilte mat så det var ikke sikkert Harry kom til å finne meg i det hele tatt. Jeg kikket rundt på alle karusellene og lyttet til alle menneskene som skrek. Typisk tivoli. Jeg kjente en hånd på skulderen min og før jeg rakk å reagere satt det to gutter ved bordet mitt. Han ene satt ved siden av meg og han andre over. Jeg viste ikke hva jeg skulle si eller gjøre. ''Vell vell..'' sa han som satt over meg. ''Jeg tror hun er perfekt.'' sa gutten ved siden av meg til gutten over meg. De begge var på min alder, kanskje eldre. ''Det er opptatt her.'' sa jeg og unngikk blikket til de begge. ''Jeg tror ikke det.'' sa gutten ved siden av meg og la håden sin på låret mitt. 


 

Hva tror dere Madison kommer til å gjøre? Og hva kommer de guttene til å gjøre nå? 30 kommentarer til ny del!

Jeg reiser til dyreparken i dag med lillesøstera mi så jeg blir borte hele dagen! :/ 

 

POSTED BY: Maria


05.08.2013 | 22:31 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 13 - Maraton

Jeg rakk bussen på minuttet og satt meg ned, sliten som bare det. Dette hadde vært en utrolig bra dag! Med tanke på at den startet dårlig, så endte den bra. Et smil ble spredt utover leppene mine mens jeg tenkte på Harry. Å, Harry. Han var jo bare helt fantastisk!



Etter å ha spist middag med alle de andre som bodde på barnhjemmet jogget jeg opp til rommet mitt. Mia lå i senga og nynnet på en sang mens tommelen hennes gikk i et mot mobilen. Jeg satt meg ned på senga og plukket opp mobilen selv. ''Så, deg og Styles.'' Jeg la mobilen ned å kikket på henne. For det første, hvorfor skulle jeg snakke med henne om det? Hun kjente verken Harry eller meg. Jeg nikket, ''Kult. Jeg kjenner Niall, eller.. kjenner og kjenner.'' mumlet hun. ''Eh.. okei.'' Jeg skjønte ikke hvorfor hun snakket med meg om det. ''Vil du gi meg neglelakken?'' spurte hun og kikket på neglelakken som stod på gulvet mellom oss. Jeg sukket og plukket den opp før jeg rakte den mot henne. ''Hvem farge?'' Hun prøvde å bytte tema noe som gjorde meg mer nysjerrig. ''Turkis.'' svarte jeg raskt. ''Så, hvordan kjenner du Niall?'' spurte jeg og tok opp en av neglelakkene. Jeg valgte fargen orange og fulgte med på hva henne gjorde. Hun var nervøs. ''Ehm.. jeg møtte han på en nattklubb.'' Hun holdt blikket sitt på neglene. ''Aha, og hva gjorde dere siden dere kjenner hverandre?'' spurte jeg og hevet det ene øyenbrynet. Jeg kunne se at hun var ukomfortabel og det var egentlig bare gøy å pine henne. ''Vi snakket og tilbringte kvelden sammen.'' Hun trakk på skuldrene og jeg møtte blikket hennes. Hun bet seg i underleppa og kikket ned fort. ''Virkelig? Det var alt som skjedde?'' Jeg smilte lekent mens jeg lakket fingerneglene mine. ''Ingen kyssing?'' Jeg kunne høre henne fnise. ''Tok dere på hverandre?'' Hun lo. Jeg viste svaret, ''One night stand.'' sa jeg og puttet penselen tilbake når jeg var ferdig med å lakke neglene. ''Jeg lovte å ikke fortelle det til noen! Men siden du kjenner de så.. bare ikke fortell noen.'' Hun så beende på meg. ''Selvfølgelig ikke!'' lo jeg og ristet på hodet. ''Hvor gammel er du?'' spurte jeg. ''Nitten.'' jeg nikket og blåste på neglene for å få de til å tørke. Dette kunne bli morsomt. Jeg likte henne. 


Neste morgen hjalp Mia meg med å finne et antrekk. Det var lørdag og jeg hadde fri fra jobb. Mia og jeg hadde tenkt oss ut for å spise lunch i dag, for å bli bedre kjent. I går hadde vi snakket til over midnatt  så det ble lunch/frokost. Jeg hadde tatt på meg antrekket for dagen og kikket bort på Mia. Hun tok på den røde leppestiften. Hun hadde så mye sminke, og hun kledde alt. Hun hadde på nesten det samme som meg. Et søtt skjørt, en magetop men hun hadde ikke en vest over. Jeg tenkte på gikk bort til mitt eget sminkebord og begynte å rette håret. Håret mitt gikk akkurat rett under puppene mine. Jeg hatet kort hår, men Mia kledde det. Etter vi begge var ferdig gikk vi ut på gata for å gå ned til bussen. 


//antrekket

Etter vi hadde spist satt vi der og snakket om alt mulig. Hun jobbet på primark og hun studerte ved siden av, samme som meg. Hun studerte til å bli sykepleier mens jeg håpet på å jobbe under tv,radio eller et eller annet magazin. Ikke at det var noe problem, med tanke på at jeg allerede var der via Harry. Vi satt å snakket om den gangen Mia hadde brekt beinet da en melding tikket inn på mobilen. ''Møt meg ved London eye klokka 6. Vær presis :) Hx'' Jeg bet meg svakt i underleppa og smilte ganske stort for meg selv. ''Harry?'' lo Mia. Jeg nikket, ''Jeg kunne se det på måten hele ansikte ditt lyste opp.'' sa hun og tok en slurk av smoothien sin. Jeg himlet med øynene, ''Hold kjeft du da! Du er ikke noe bedre selv. Bare vent til den dagen du blir med meg på en av konsertene demmes og du møter Niall igjen.'' Jeg blunket med det ene øyet og lo en kort latter. ''Vel det kan jo bli morsomt.'' hun lo og ristet på hodet. Jeg åpnet munnen min for å si noe men da kjente jeg noen pirke meg på skulderen. Jeg snudde meg rundt og en gutt stod foran meg, omtrent på min alder. Jeg kunne se en annen gutt som prøvde å skjule et kamera. ''Hei, vi går rundt på gaten og ser hvor gjestfrie de i London er. Så hvis jeg spurte veldig pent, ville du kline med meg da?'' Jeg måpte og ristet på hodet. ''Ikke på tåle om.'' Greit nok at han var kjekk. Brunt hår, blå øyne, sykt bra klesstil og akkurat passe høy. Men jeg holdt på med Harry, tror jeg da. Eller? Han avbrøt meg i mine egene tanker, ''Hvorfor ikke?'' spurte han. ''Jeg.. eh..'' Jeg ville ikke starte noen rykter heller, mellom Harry og meg. Jeg viste jo ikke hundre prosent at han likte meg på den måten som jeg likte han. ''Å, du er Madison. Harry Styles' jente.'' Han stappet hendene sine ned i lomma. Jeg lo en kort og lav latter, ''Så du forsiden av avisene i dag? Så ikke akkurat ut som du er den eneste jenta han har.'' 

 

 


Da er maratonet over! Håper dere likte det :) 30 kommentarer til i morgen?

 

POSTED BY: Maria


05.08.2013 | 21:28 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 12 - Maraton

Som vanlig skiftet kinnene hennes farge til lysa rosa. Hun kikket opp på meg og jeg smilte ned til henne. Hun ristet på hodet og kikket rundt seg. ''Harry har fortalt så mye om deg!'' sa Zayn og smilte et lekent smil. Jeg himlet med øynene. Kanskje jeg hadde snakket litt for mye om henne..?



Harry's P.O.V

Jeg kikket ned på Madison og jeg kunne ikke annet enn å smile. ''Er du tørst eller sulten?'' spurte jeg og reiste meg opp for å hente en cola til meg selv. ''Jeg blir med deg.'' sa hun og reiste seg raskt etter meg. Jeg lo og la armen min over skulderen hennes. Tøffa. Vi gikk ut av studioet og opp en etasje for å komme til kjøkkenet. ''Her har du en del å velge mellom.'' mumlet jeg og åpnet kjøleskapet. Jeg tok ut en cola til meg og Madison tok det samme. Når jeg skulle til å gå igjen stoppet Madison meg. Jeg snudde meg rundt til henne, ''Ikke bli sur, men jeg må være hjemme til fem igjen, for mat.'' sa hun med en rolig og stille stemme. Nesten hvisking. Jeg flyttet hånden mitt opp til kinnet hennes og strøk tommelen min forsiktig og rolig over kinnet hennes. Jeg kikket henne dypt inn i øynene, ''Jeg blir ikke sur. Vi bare misforstod hverandre i går.'' Hun nikket og et smil lurte rundt munnviken hennes. Jeg kysset pannen hennes kjapt før vi gikk hånd i hånd ned til studio igjen. Det føltes godt og rikitg. Å klemme, holde hender, gjøre ting sammen. Jeg måtte bare klare å manne meg opp til å spørre henne ut på en date.

 

''Så hvem av guttene liker du best? Bortsett fra meg da selvfølgelig.'' lo jeg og kikket ned på henne. ''Ehm.. jeg kjenner de egentlig ikke så godt men jeg tipper at jeg kommer til å trives med Niall.'' Jeg nikket og åpnet døren inn til studio igjen. ''Harry, gjør deg klar. Du er neste.'' Jeg nikket og satt brusen ned på bordet. Jeg slapp hånden til Madison men hun holdt fremdeles hardt fast i min. Jeg tok tak i overarmen hennes og dro henne med meg bort til et hjørne. ''Du trenger ikke være redd. Sett deg ved siden av Niall, okei?'' Øynene mine var låst fast på hennes brune øyne. Før jeg viste ordet av det holdt jeg armene mine rundt henne, og hun hadde armene sine rundt nakken min. ''Jeg skal prøve å være raskt.'' hvisket jeg i øret hennes. Hun fniste, ''Okei. Bruk den tiden du trenger.'' Jeg strøk hånden opp og ned ryggen hennes. ''Har du jobb i morgen?'' spurte jeg. ''Nei. Jeg bruker helgene på å studere.'' svarte hun. Fingrene hennes var nå tvirlet inn i krøllene i nakken min. Det var det beste jeg viste! Når noen dullet meg håret mitt. Matt, direktøren vinket meg til han. Jeg trakk meg forsiktig ut av klemmen og ga henne et kjapt kyss på kinnet. Som vanlig så skiftet kinnene hennes farge til lysa rosa. Jeg lo for meg selv og gikk over til Matt for å spille inn. 

 

Madison's P.O.V

Jeg satt meg ned ved siden av Niall som Harry hadde fortalt meg. ''Ser ut som du er den nye fangsten.'' sa Louis og jeg kunne ikke hjelpe det men å rødme enda mer. ''Hva mener du?'' Han lo og satt seg ned på bordet foran meg. ''Harry har ikke hatt en jente på 'besøk' på en stund.'' forklarte han. ''You're the one.'' han blunket før han begynte å taste på telefonen sin. Jeg smilte for meg selv før jeg kikket kjapt over på Niall som satt på mobilen sin. ''Bilde.'' sa han og plutselig satt han nesten på fanget mitt for å ta bilde. Jeg lo og smilte til kamera før han tok bilde. Jeg leste hva han skrev, han postet det på Instagram. ''Nye medlemmet i One Direction. Hun kommer dere til å se mye mer av fremover ;)'' Hadde han skrivd til bilde. ''Folk kommer til å tro at jeg dater deg.'' lo jeg og plukket opp mobilen for å følge han på Instagram. ''Å.. jaja!'' Niall  brydde seg egentlig ikke så mye, noe som ikke gjorde noe for meg. Jeg sjekket klokka, halv fem. Jeg sukket, jeg måtte gå om presis ti minutter. Jeg bodde nærmere byen nå. Jeg bet meg svak i underleppa med tanke på at jeg skulle ikke hjem, men til en fremmed jente ved navn Mia. Jeg skulle spise med 40 andre personer på min alder. ''Hva tenker du på? Du der deppa ut.'' Liam kikket bekymret på meg. ''Ikke noe spesielt.'' Jeg presset frem et svakt smil og nikket før jeg kikket ned på henda mine igjen. Ingen av guttene trengte å vite at jeg bodde på barnehjem. Ikke enda hvertfall. 

 

Ti minutter senere var Harry fremdeles ikke ferdig med å spille inn. Jeg måtte gå nå uansett om han fikk sagt hade eller ikke. Jeg tok jakka på og vinket til Harry gjennom glasset. Han vinket tilbake og jeg gikk ut av studio. Jeg jogget ned trappene og trakk inn frisk luft før jeg ble møtt av den skrikende fansen og mest sannsylig fotografer. Niall hadde jo akkurat postet et bilde av oss. Jeg gikk ut døra og som forventet begynte alle å skrike og rope spørmsålt til meg. Noen få bilder ble tatt mens jeg presset meg igjennom folkemengden for å komme meg til buss holdeplassen. Jeg rakk bussen på minuttet og satt meg ned, sliten som bare det. Dette hadde vært en utrolig bra dag! Med tanke på at den startet dårlig, så endte den bra. Et smil ble spredt utover leppene mine mens jeg tenkte på Harry. Å, Harry. Han var jo bare helt fantastisk!

30 kommentarer! Nå må jeg skrive delene, har brukt opp alle de jeg hadde skrivd fra før så blir nok ca 30 minutter før neste del kommer ;) HUSK at jeg kan se om du kommenterer flere kommentarer på samme innlegg! 

 

POSTED BY: Maria


05.08.2013 | 20:53 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 11 - Maraton

Han rundet hjørne akkurat da jeg kom ut døren, noe som betydde at jeg kom til å miste han av syne hvis jeg ikke fikk opp farten. Jeg løp rundt hjørnet av butikken og så Harry flere meter foran meg. ''Harry!'' ropte jeg, det var den eneste måten jeg kunne få kontakt med han på. Mobilen hadde jeg lagt fra meg inne. 




Han hørte meg ikke. Jeg økte farta og løp enda raskere mellom alle menneskene. Jeg fikk akkurat tak i armen på den brune genseren hans. Jeg dro han med meg ut av folkemengden og inntill veggen. ''Få deg høreapparat.'' sa jeg andpusten. Han bare stirret på meg med store øyne. Jeg lente meg inntill veggen og prøvde å få tilbake pusten. Han hadde på den sorte lua i dag også. ''H-Harry. Si noe.'' sa jeg like andpusten. Jesus, jeg måtte begynne å trene! ''H-hei..?'' stammet han frem, fremdeles med et sjokkert utrykk i ansikte. ''Hva er det? Du ba meg møte deg på utsiden og her er jeg!'' sa jeg og slo ut med armene. ''Ja.. ehm, jeg ville bare si at jeg er lei meg for at jeg ikke trodde på deg. Unnskyld.'' sa han, fremdeles litt sjokkert. Hva var galt? Hvorfor så han så annerledes ut? ''Det går fint, tror jeg.'' sa jeg litt forvirret over situasjonen vi stod i akkurat nå. ''Kan jeg snakke med deg etter jobb i steden for? Jeg er liksom på jobb nå.'' Han nikket, ''Ring meg når du er ferdig. Jeg kan ta en kjapp pause fra studio.'' Et smil lurte rundt munnviken hans. Jeg smilte automatisk, ''Greit. Ser deg snart.'' sa jeg og snudde på hælene og gikk tilbake til butikken igjen. 

 

Klokka fire presis gikk jeg ut av døra fra jobb. Mats hadde klaget over hvor uhøflig Harry hadde vært og at jeg ikke burde se han igjen, noe jeg brydde meg veldig lite om. ''Jeg er ferdig nå. Hvor skal jeg møte deg? xx'' Tekstet jeg Harry. Jeg tok ut strikket i håret mitt og gredde igjennom håret med fingrene mine mens jeg gikk nedover gatene. ''Kom til studio, har ikke pause helt enda. Hx.'' Jeg lo en kort latter for meg selv. Hvorfor skrev han 'Hx.' etter meldingene? Jeg viste veldig godt at det var han. ''Okei, møt meg på utsiden om 10 minutter. xx'' Jeg spurte en helt tilfeldig person på gata om hvor One Direction spilte inn sanger. Hun forklarte meg veien og jeg takket pent før jeg satte kursen mot studio. Presist ti minutter senere stod jeg på utsiden av studio med hylende fans. Harry stod ved gjerdet og tok bilde med de fleste. Jeg presset meg helt fremst og kikket på Harry som med vilje ignorerte meg. ''Kan jeg få et bilde, vær så snill?'' spurte jeg for å få oppmerksomheten hans. Jeg smilte et lurt smil og løftet meg over gjerdet noe som fikk en del jenter til å skrike. ''Selvfølgelig.'' smilte han. Jeg tok opp mobilen min og plasserte den foran oss, vi begge smilte og jeg tok et bilde. ''Bare lat som du kjenner Lou. Si noe om henne.'' hvisket Harry i øret mitt og gikk over til noen fans. Jeg fikk gåsehud bare av å høre den hese dype stemmen. Jeg viste ikke hvem Lou var men jeg fikk vel bare gjøre som han sa. ''Jeg går opp til Lou, ser deg seinere.'' sa jeg og begynte å gå mot døra. Jeg åpnet den og satt meg rett ned på trappa. Ikke tale om at jeg gikk opp dit alene! Jeg kjente ingen. Døra gikk opp og inn kom Harry. ''Lating.'' sa han da han så meg sitte på trappa.

 

Harry's P.O.V

Jeg ville prøve å holde det så privat som mulig, det var derfor hun måtte late som hun var her for Lou. Da jeg kom inn døra kunne jeg ikke la vær å smile. Hun så fantastiksk ut, selv om hun akkurat hadde hatt en lang jobbdag. Det lange brune håret hennes ble blåst bakover av vinden som lukket døra bak meg. Jeg møtte de utrolige blåe øynene hennes, ''Lating.'' sa jeg for å prøve å ta meg selv sammen og ikke stirre for mye. Hun himlet med øynene, ''Jeg vedder på at du tar heisen, så hvem er lat nå?'' smilte hun. De rette hvite tennene hennes smittet over på meg, noe som fikk meg til å glise. ''Vi tar trappene.'' sa jeg og gikk foran henne for å vise vei. Det var bare en etasje opp før vi gikk gjennom tre dører, så var vi der. Før jeg rakk å åpnet døra kjente jeg den kalde hånden hennes stoppe min som var på vei til å åpne døra. Hun kikket opp på meg med store usikre øyne. ''Ikke vær nervøs. Du har jo møtt guttene før.'' smilte jeg oppmuntrende. Hun flyttet ikke på hånden sin eller blikket. Jeg tok tak i hånden hennes og flettet fingrene våre sammen. Jeg kunne kjenne et snev av energi som buldret nede i magen min. Jeg smilte til henne for å vise at det var trygt og åpnet døren til studio. Vi ble møtt av Niall sin latter som fylte rommet. Sikkert en av guttene som sa eller gjorde noe morsomt igjen. Oppmerksomheten ble fort snudd mot oss og jeg slapp hånden hennes, men hun flyttet seg bare nærmere meg. Jeg la armen min rundt skulderen hennes og kikket bort på guttene, ''Madison! Lenge siden.'' sa Niall og smilte stort. ''Jeg tror ikke vi har hilst, jeg er Louis!'' Han kom mot oss og rakte hånden ut for Madison. Hun tok den og smilte forsiktig. Det var søtt, hvordan hun var så usikker og søkte trygghet hos meg. ''Jeg viste jeg ville se mer til deg.'' sa Liam med et smil. Jeg lo og gikk bort til den ene sofaen vi hadde stående i et hjørne. Jeg satt meg ned, etterfulgt av Madison. ''Det var ikke så skummelt som du hadde forventet deg?'' hvisket jeg i øret hennes. Som vanlig skiftet kinnene hennes farge til lysa rosa. Hun kikket opp på meg og jeg smilte ned til henne. Hun ristet på hodet og kikket rundt seg. ''Harry har fortalt så mye om deg!'' sa Zayn og smilte et lekent smil. Jeg himlet med øynene. Kanskje jeg hadde snakket litt for mye om henne..?

20 kommentarer så kommer neste del!

 

POSTED BY: Maria


05.08.2013 | 20:31 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 10 - Maraton

 ''Det er overalt! Du kan ikke unngå å se det.'' Jeg reiste meg opp og gikk ut av rommet hennes. Tårene presset på igjen men denne gangen klarte jeg å svelge de ned igjen. Jeg plukket opp mobilen, ingen melding fra Harry. Hvorfor svarte han ikke? Det var jo sant... 


Jeg slepet med meg koffertene inn på det nye rommet mitt. Ella bodde med de mindre barna, men siden jeg snart fylte 18 år så fikk jeg bo med de litt eldre. Rommet var større enn jeg hadde forventet. Det var to ganske slitte senger der, en til meg og en til den personen jeg delte rom med. Pappeskene stod på senga mi, klare til å bli tomme igjen. Jeg svelget ned klumpen i halsen min og sukket. ''Høres ut som du liker rommet.'' hørte jeg en stemme si bak meg. Jeg snudde meg og ble møtt av to krystall blå øyne. ''Mia, jeg bor også her.'' smilte hun og rakte hun hånda si. Jeg tok den og ristet den svakt, ''Madison.'' Hun nikket og satt seg ned på senga hennes. Hun hadde gjort om hennes side til et typisk jenterom. Hvite vegger med bilder av henne og noen venner, sminkebord med masse sminke på og klesskap med flere bilder på. Jeg kikket ned på jenta ved navn Mia, min nye romkamerat. Hun hadde kort blondt hår, rakk henne akkurat ned til skulderene. Hun hadde på et hvitt sjørt med en søt topp over. Leppene hennes var farget med leppestiften knall rød, noe som kledde henne utrolig godt. Hun var egentlig ganske pen. ''Er det noe galt?'' spurte hun forvirret, men mest bekymret. ''Nei.'' sa jeg og presset frem et lite smil. Jeg gikk tilbake til å pakke ut av pappeskene og koffertene. 


Når jeg endelig var ferdig datt jeg baklengs ned i senga. Jeg kikket bort på Mia, hun sov. Kanskje ikke så rart når klokka var fire om natta. Jeg kikket rundt meg, jeg kunne trives her. Jeg var ikke helt sikker på Mia men vi får se. Jeg sjekket mobilen min igjen, fremdeles ingen melding fra Harry. Jeg sukket og la mobilen på nattbordet igjen. Jeg slo lyset av og krøllet meg opp under dyna. Det værste var at jeg ikke savnet mamma eller Ella. Jeg fikk jo se Ella hver dag men jeg savnet henne ikke. Det var rart, at jeg tok dette så bra. Jeg hadde forventet meg selv å være et totalt vrak. Det var jo bare bra at jeg ikke var det, men det var rart. Kanskje det kom seinere? Ikke vet jeg. 

 

Fire timer senere åpnet jeg døra til butikken. Jeg sukket for meg selv og gikk for å slå på alle lysene. Jeg var fremdeles deppa over Harry. Han hadde ikke svart enda. Hva skulle jeg gjøre? Jeg skvatt da noen rørte ved skulderen min. ''Du er tidlig ute i dag.'' sa Mats som begynte å åpne pappeskene. Vi skulle stable dvd'er i dag. ''Ja. Jeg bommet litt på tiden. Jeg er vandt til å måtte dra tidligere.'' mumlet jeg og la tingene mine på bakrommet. Jeg tok en pappeske og begynte å stable dvd'er. ''Så.. du var i avisa i dag. Første side.'' Jeg sukket, kunne jeg ikke være på jobb uten å bli deppa engang? ''Så gøy da.'' sa jeg sarkastisk. ''Med denne fyren.'' Jeg snudde meg, han holdt opp en dvd som het 'One Direction: A Year In Making'. Jeg snudde meg tilbake og ignorerte han. Ikke for å være selvopptatt men Mats hadde fremdeles ikke kommet over meg. Han hadde sagt det selv for en stund siden. ''Han virker ikke akkurat som din type.'' Der er bevis nummer en. Jeg himlet med øynene, ''Du kjenner han ikke.'' sa jeg og gikk for å kaste pappesken. ''Jeg bare sier det!'' ropte han etter meg. Jeg var på vei ut døra da jeg hørte den dype stemmen. Harry, han var her. Jeg løp ut døra for å kaste pappesken og kom styrtende inn igjen. Jeg senket farten da jeg kom til disken, ''Hvor er han?'' spurte jeg Mats. ''Hvem?'' han kikket forskrekket på meg. ''Harry! Hvor er han?'' Jeg gikk inn på bakrommet og plukket opp mobilen. ''Harry var ikke her.'' Mats forsatte med det han gjorde. Jeg hadde fått en melding av Harry, ''Møt meg på utsiden nå. Hx'' Den var sendt for tre minutter siden. Jeg gikk bort til Mats og klasket til armen hans før jeg løp ut døra for å se om Harry fremdeles var på utsiden. Han rundet hjørne akkurat da jeg kom ut døren, noe som betydde at jeg kom til å miste han av syne hvis jeg ikke fikk opp farten. Jeg løp rundt hjørnet av butikken og så Harry flere meter foran meg. ''Harry!'' ropte jeg, det var den eneste måten jeg kunne få kontakt med han på. Mobilen hadde jeg lagt fra meg inne. 

 


10-15 kommentarer så kommer neste del! :) 
POSTED BY: Maria

05.08.2013 | 20:00 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 9 - Maraton

 Klokka var nå halv seks og bussen gikk om fem minutter. Jeg hadde ikke tid til å vente på Harry, jeg måtte komme meg hjem nå! Jeg reiste meg og tok på meg jakka før jeg hastet over til døra for å dra. ''Er jeg virkelig så kjedelig?'' Jeg stoppet opp og jeg fikk en klump i halsen. Harry.


Jeg snudde meg rundt å møtte øynene hans. De var sårbare. Jeg gikk raskt over til han så folk ikke skulle stirre på oss. ''Jeg er nødt til å gå. Mamma sendte meg en melding og jeg må være hjemme til seks.'' sa jeg stressa. ''Bussen går om fire minutter.'' Han himlet med øynene. ''Det sier de alle.'' Han tok tak i jakka si før han gikk forbi meg og ut av cafèen. Det var ingen vits i å løpe etter han. Jeg tok meg sammen og løp ut av cafèen og ned mot bussen. Jeg rakk den på sekundet heldigvis. Men en gang jeg satt meg ned begynte tårene å trille. Hvorfor kunne jeg ikke bare ventet det minuttet? Da hadde ikke Harry blitt sur og jeg kunne forklart alt sammen. Og hvorfor skulle jeg som akkurat satt å lo med han syns han er kjedelig? Jeg skjønte ingenting og jeg tror ikke det var meninga at jeg skulle gjøre det heller. 

 

Klokka ni hadde jeg pakket halvparten av alle tingene mine. Det var helt stille i huset. Mamma sa ikke noe, Ella sa ikke noe og jeg sa ikke noe. Vi alle pakket i stillhet. Jeg klarte det ikke mer. Jeg plukket opp mobilen fra laderen på gulvet og satt meg ned på senga. Hva skulle jeg tekste han? Jeg sukket og satt der i ti minutter for å tenke over noe. ''Du husker jeg fortalte deg at jeg måtte pakke i dag? Vel der har du svaret. Jeg måtte hjem og pakke. Unnskyld for at jeg bare gikk, men mamma er veldig strengt så jeg må være hjemme til tiden.'' Jeg satt med telefonen i hånda. Skulle jeg sende den eller ikke? Det var verdt et forsøk. Jeg sendte meldingen og la telefonen ned på senga. Jeg kikket rundt i rommet mitt. Jeg skulle flytte. I dag. Akkurat på denne senga var hvor jeg fikk mitt første kyss. På den pulte var hvor jeg fikk vite at jeg kom inn på danseskolen for noen år siden. Et svakt smil ble spredt rundt munnviken min. Så mange minner. Jeg tok meg sammen før tårene begynte å trille. Det var vel best å gjøre seg ferdig med å pakke før jeg begynte med sippingen. 

 

Fire timer senere var jeg ferdig med å pakke og klokken var over midnatt. ''Vi drar om en time.'' ropte mamma. Jeg sukket og skulle til å sette meg ned på senga, men så kom jeg på at madrassen var borte. Jeg gikk på tå over til Ella sitt rom og satt meg ned ved siden av henne på gulvet. Vi begge kikket med et tomt blikk på veggen. ''Jeg kan ikke tro det..'' hvisket Ella. ''Ikke jeg heller.'' mumlet jeg og kikket ned på fanget mitt. ''Tenk at vi skal flytte herfra. Jeg v-'' Ella avbrøt meg, ''Nei, jeg mener at jeg kan ikke tro at Harry sa nei til deg!'' Hun kikket opp på meg med store øyne. Jeg bet meg i underleppa og lot vær å møte blikket hennes. ''Det er overalt! Du kan ikke unngå å se det.'' Jeg reiste meg opp og gikk ut av rommet hennes. Tårene presset på igjen men denne gangen klarte jeg å svelge de ned igjen. Jeg plukket opp mobilen, ingen melding fra Harry. Hvorfor svarte han ikke? Det var jo sant... 

10 kommentarer så kommer neste del! + at alle som kommenterer får en IP adressa og jeg kan se hvis den samme personen kommenterer flere ganger ;) 
POSTED BY: Maria

05.08.2013 | 19:15 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 8 - Maraton

 Jeg kjente to par armer som snek seg rundt midjen min og ikke lenge etter kjente jeg duften av han. Harry. Jeg smilte ganske stort og lente hodet mitt bak på skulderen hans. Harry ga gutten foran oss et blikk før han gikk. 



''Jeg trodde du skulle komme klokka to.'' sa jeg så bare han kunne høre det. Folk som gikk forbi stirret på oss. Kanskje ikke så rart når verdenskjente Harry Styles står å klemmer en jente bakfra? ''Har du sjekket klokka da?'' hvisket han i øret mitt. Gud, han luktet utrolig! Igjen, så kilte det når leppene hans kom bortat øret mitt. Jeg kunne ikke la vær å fnise. ''Så hva var det du ville?'' spurte jeg og snudde meg rundt så jeg kunne se han. Hendene mine hvilte på brystet hans mens jeg kikket opp i de utrolige grønne øynene. Begge armene hans holdt rundt meg og han strøk den ene hånden opp og ned ryggen min. ''Hyggelig å se deg igjen også.'' sa han sarkastisk og himlet med øynene. Jeg lo en kort latter men smilet forlot aldri leppene mine. ''Hvor lenge blir dere i London?'' spurte jeg og fokuserte på øynene hans. Jeg hadde ikke engang fått med meg hva han hadde på seg. ''Tre uker med konserter så har vi en pause på en uke før vi drar rundt i England.'' Jeg nikket. ''Når er du ferdig på jobb?'' spurte han. Jeg rakk ikke svare før jeg hørte fnising bak meg og spørsmål om bilder med Harry. Jeg trakk meg ut fra klemmen, hvis du kan kalle det en klem da. Jeg kjente varmen strømme opp til kinnene mine og de skiftet farge til lyse rosa. Jeg bet eg svak i underleppa, som jeg alltid gjorde, og kikket fra fansen til Harry. ''Jeg er på jobb uansett.'' Jeg trakk på skuldrene og begynte å stable cd'er igjen. Harry sukket og gikk ut av butikken med fans etter seg. Det var utrolig kjipt. Nå som vi endelig var alene uten Ella så måtte selvfølgelig fans ødelegge. Jeg skjønner jo at det følger med 'pakka' men det kunne bli irriterende. Hvertfall nå som jeg trengte han. Gleden.


Etter kanskje en time ble Harry guided ut av Oxford Street. Han kom seg verken inn i butikken eller vekk fra der han stod på utsiden. Folk var jo helt gærne! Det hadde kommet fler folk og det var egentlig kaos. ''Var det kjæresten din?'' spurte Mats, jobb kollegaen min eller som de kaller det, eks. ''Nei.'' mumlet jeg. Det var ikke mye å gjøre på jobb enn å stable cd'er og ta imot betaling. Mats nikket usikkert og jeg bet meg svakt i underleppa. Jeg tror det var signaturen min. Å bite meg i underleppa. Klokka var nå fire og jeg var ferdig på jobb. Jeg plukket opp mobilen min å så en melding fra Harry, ''Jeg beklager så mye for hva som skjedde. Kan vi møtes når du er ferdig på jobb igjen? Hx.'' Jeg smilte for meg selv og gikk ut av butikken. ''Selvfølgelig. Hvor? xx'' Sendte jeg tilbake. Jeg bet meg i underleppa igjen, nei, slutt. Jeg må slutte med det, jeg kom til å få et sår der snart. Jeg gikk ned mot bussen og det tikket inn en melding. ''Møt meg i Hyde Park. Venter der nå ;) Hx.'' Jeg presset telefonen min ned i lomma på rompa mi og begynte å gå mot Hyde Park. Jeg slang på meg jakke siden det begynte å bli kjørlig. Når jeg kom til Hyde Park slo det meg. Hvor i Hyde Park? Den er jo enorm. Gud. Jeg begynte å gå rundt for å se om jeg så han, og det gjorde jeg. Tror jeg da. Det stod hvertfall en gutt med en hette på hodet, solbriller og en is. ''Harry?'' spurte jeg usikkert og bet meg i underleppa igjen. ''Ja?'' lo han og tok av seg solbrillene. ''Fin forkledning. Blanding av en liten gutt og en morder. Jeg liker det.'' smilte jeg. ''Hvem liker du best? Morderen eller den lille gutten?'' Han stakk sjeèn ned i isen og kikket på meg. ''Den lille gutten. Definitivt.'' lo jeg og tok sjeèn fra isen og stakk den i munnen min. ''Mm, den var god.'' Han så sjokkert på meg, ''Nå kan jeg hvertfall ikke bruke den sjeèn igjen.'' Jeg lo og ristet på hodet. ''Så hva var det du ville?'' spurte jeg og prøvde å ikke virke for desperat men mer kostbar. Bare for tull selvfølgelig. ''Jeg kan gå igjen jeg hvis det var det du ville.'' Han trakk på skulderene og ga meg et lurt smil. Jeg himlet med øynene, ''Kom.'' sa jeg og begynte å gå mot en cafè i nærheten. 



Harry satt å sippet på kaffen han hadde bestilt, bare for å irritere meg. Regnet slo mot vinduene på cafèen og det begynte å mørkne til ute. ''Så fortell meg litt om deg selv.'' sa jeg og tok en slurk av kakaoen min. ''Hva er dette? Date? Intervju?'' lo han. Jeg himlet med øynene, ''Neivel da.'' Han ristet på krøllene sine og plasserte dem bakover. Han kledde den stilen. Han lo og satt kaffen ned på bordet mellom oss. ''Jeg heter Harry Styles. 19 år og er fra Cheshire. Var det bra nok?'' Jeg nikket og smilte søtt. ''Men desverre så er nok du for gammel for meg.'' Jeg trakk på skuldrene og tok enda en slurk av kakaoen. ''Hvor gammel er du?'' Jeg kunne se på han at han var usikker nå, så hvorfor ikke tulle litt med han? ''15 år.'' sa jeg og holdt tilbake latteren da jeg så ansikts utrykket hans. ''Ehm..'' mumlet han og plutselig ble han en helt annen person. ''Slapp  av, jeg er 17 år.'' Jeg lo en kort men søt latter. Han himlet med øynene, ''Hva?'' spurte jeg, jeg satt fremdeles å lo. ''Og hvorfor hadde det vært farlig om jeg var 15? Du har jo vært sammen med en som er 14 år eldre enn deg.'' Jeg hevet det ene øyenbryne mitt og holdt inne enda en latter. ''Hold kjeft.'' snerret han. ''Å, ble du sur?'' Jeg la trykk på u'en for å få en tegete tone. Jeg begynte å le sekundet etter. Han himlet med øynene og reiste seg. ''Hvor skal du?'' spurte jeg, egentlig litt redd at han ble så fornærmet at han dro. ''Guttenes rom. Du kan desverre ikke være med.'' sa han i en søt tone. Jeg ristet på hodet og tok mobilen min opp. En melding fra mamma og Ella. ''Du skal være hjemme innen seks.'' Stod det fra mamma. ''Hvor er du? Fort deg!'' Hadde Ella sendt meg. Klokka var nå halv seks og bussen gikk om fem minutter. Jeg hadde ikke tid til å vente på Harry, jeg måtte komme meg hjem nå! Jeg reiste meg og tok på meg jakka før jeg hastet over til døra for å dra. ''Er jeg virkelig så kjedelig?'' Jeg stoppet opp og jeg fikk en klump i halsen. Harry.

 


10-15 kommentarer før neste del! ;) 
POSTED BY: Maria

05.08.2013 | 17:53 | Kategori: 1D Historie - 9

Maraton?

Heisann dere! Jeg reiser på torsdag til Trondheim og blir borte frem til mandag, derfor tenkte jeg vi kunne ha maraton i kveld på ''My Sisters Crush''? Hva sier dere om en time? Jeg er borte i morgen og jeg vet ikke hva jeg gjør på onsdag så da er dette den eneste dagen :) Så hva sier dere? Passer det om en time? :) 

 

POSTED BY: Maria


05.08.2013 | 11:36 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 7

''Slutt å rope!'' skrek jeg og dyttet henne ut av rommet mitt. ''Han bruker jo all sin tid med meg uansett! Du kjenner han ikke!'' ropte hun før jeg hørte enda en dør smelle. Jeg kjente sinne koke inne i meg, men det forsvant fort når jeg hørte mamma. ''Madison! Ella! NÅ!''


Kroppen min frosset og det kjentes ut som noen helte is ned ryggen min. Kroppen min ble isklad. Jeg bet meg svakt i underleppa og gikk ned trappa. Jeg ble møtt av noen røde øyne. Tårer og sinne. ''Hvordan kunne dere?'' skrek mamma. Ella satt i sofaen like redd som det jeg var. ''H-Harry.'' stammet jeg frem. Jeg prøvde å ungå blikket hennes med å sette meg ned i trappa. ''Du kjenner han ikke engang!'' ropte Ella frustrert. ''Det gjør vel ikke du heller!'' ropte mamma til Ella. Jeg bet meg i underleppa igjen, dette kommer ikke til å ende godt. ''Jeg klarer det ikke mer. Jeg klarer ikke være alene mor. Jeg beklager men jeg klarer det bare ikke.'' Stemmen hennes sprakk og mamma satt seg ned på gulvet og begynte å gråte. Jeg viste ikke hva jeg skulle si eller gjøre. ''Nei, mamma. Vi s-'' Jeg ble avbrutt, ''Nei!'' skrek hun. ''Ikke engang prøv. La meg være i fred.'' Tårene sildret nedover kinnene til både Ella og meg. Hun trengte ikke engang si hva hun hadde tenkt til. Jeg viste det allerede. Barnehjem. Jeg løp opp trappa og inn på rommet. Jeg slang døren igjen etter meg hardt. ''I morgen skal dere begge være ute!'' ropte mamma. Jeg slang meg ned på senga og tårene presset seg vei ut av øynene mine. Jeg heiv av klærne mine og la meg under dyna. Jeg kikket ut vinduet med et tomt blikk. Jeg følte meg tom. Jeg plukket mobilen opp fra nattbordet og så jeg hadde en melding. ''Hva gjør du i morgen? Hx.'' Et lite smil lurte seg rundt munnviken min. ''Jobb og pakke. Hva med deg? xx'' Sendte jeg tilbake. Kanskje jeg ikke skulle fokusere på å være så negativ hele tiden og heller se det positive i livet? Jeg trakk inn pusten dypt og lukket øynene. Når jeg åpnet dem igjen var det kommet inn en melding fra Harry. ''Hvor jobber du og hvor skal du? Hx.'' Jeg sukket, ''Musikkbutikken i Oxford Street. xx'' svarte jeg. Jeg bestemte meg å ikke svare på hvor jeg skulle. Jeg tørket vekk tårene og prøvde å fokusere på det positive igjen. ''Ser deg der klokka to ;) Hx.'' 

 

Neste morgen prøvde jeg å ikke tenke på hva som kom til å skje senere i kveld. Jeg ville bare komme gjennom denne dagen så fort som mulig. Jeg løp inn på badet så jeg slapp å se noen i dette huset. Jeg satt håret opp og sminket meg raskt. Jeg gikk tilbake til rommet mitt, hva skulle jeg bruke i dag? Jeg skulle jo møte Harry samtidig som jeg var på jobb. Jeg sukket og gikk igjennom hele klesskapet. Som en hver jente så hadde jeg ingenting som kunne gå til jobb og møte en gutt. Etter en halv time tok jeg på en sort bukse og en hvit topp. Det enkleste er vel egentlig det best? Er det ikke det de sier? Så slo tanken meg igjen. Jeg skulle flytte ut fra dette rommet i dag. Få en ny familie. Få et helt nytt liv. Kanskje det var bra? Kanskje jeg fikk bedre orden på livet? Tårene ble gjort om til et lite smil. Dette kunne være en bra ting. 


//antrekket

Dagen gikk seint, hvertfall når du venter på noe. Jeg hadde ikke styr på hvor mye klokka var men jeg var helt sikker på at det var hvertfall to timer til Harry kom. Jeg stod å stablet cd'er inn i en hylla da jeg mistet en på gulvet. Jeg stønnet irritert til meg selv og la meg ned på alle fire. Den landet selvfølgelig under hylla! Jeg la meg ned på magen og kikket under for å se om jeg kunne se den. Den lå nesten helt innerst. Jeg rakte hånda inn men jeg fikk rett og slett ikke tak i den. Jeg hadde for korte armer. ''Skal jeg hjelpe deg?'' hørte jeg en fremmed stemme si. Snakket han til meg? Jeg tuvklet meg opp på beina igjen og kikket på gutten som stod foran meg. Han var attraktiv, men ikke like mye som Harry. ''Wow, du er enda diggere enn rompa de.'' sa han og smilte et smil som jeg tror han mente skulle gjøre han mer attraktiv. ''Um, takk tror jeg.'' mumlet jeg og følte meg litt ukomfortabel. Jeg kikket ned på beina mine og bet meg svakt i underleppa. Jeg kjente to par armer som snek seg rundt midjen min og ikke lenge etter kjente jeg duften av han. Harry. Jeg smilte ganske stort og lente hodet mitt bak på skulderen hans. Harry ga gutten foran oss et blikk, noe som fikk han til å forsvinne raskt. 

 

Aw, måtte bare få inn noe søtt :)) Klarer dere 25 kommentarer? 
POSTED BY: Maria

04.08.2013 | 20:59 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 6

Siden dere klarte 20 kommentarer får dere enda en del! Var også veldig gøy å lese at noen fra den gamle bloggen min leser denne historien! :)


Harry gjorde det samme med Ella, men det var ikke godt nok for henne. Hun ville ha all opmerksomheten hans til en hver tid. Jeg stod i mine egne tanker men da jeg kikket opp igjen var både Harry og Ella borte. 



Hva i helvete gjør jeg nå? Det var det eneste som falt inn i hodet mitt. Ella hadde ødelgt den første kvelden min med Harry, nå andre. Jeg sverger, hvis jeg ser den jenta igjen så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Tårene presset på i øyekroken. Jeg hadde ikke ord til å beskrive hva jeg følte. Med tanke på at de begge var borte betydde det at Harry heller ikke brydde seg om meg? Jeg svelget tårene ned og trakk pusten dypt inn, og slapp den ut igjen. Jeg begynte å gå nedover gangen. Jeg hadde ingen anelse om hvor jeg skulle eller hvem jeg skulle se etter. 


Harry's P.O.V

Ella og jeg løp rundt i gangene. Latteren hennes kunne høres hele tiden. Jeg tror ikke hun gjorde noe annet enn å le. Hun fikk meg til å glemme Madison. Ikke vet jeg hvordan hun klarte det, men hun gjorde. ''Kan jeg bli med deg hjem i dag?'' spurte Ella. Jeg slapp henne ned fra ryggen og det var da jeg la merke til det. ''Madison..?'' mumlet jeg og snudde meg for å se om hun kom fra en annen vei. Hun var ingen steder å se. ''Ikke tenk på henne. Hun klarer seg!'' sa Ella og klenget seg til armen min igjen. Okei, nå var hun irriterende. ''Nei, kom igjen.'' sa jeg og ristet henne av armen min. Jeg kunne ikke la Madison løpe rundt i gangene her alene. Hva hvis hun hadde dratt? Panikken holdt på å ta over og jeg begynte å løpe. ''Madison?!'' ropte jeg så høyt jeg kunne. 

 

Madison's P.O.V

Tårene sildret nedover kinnene mine. Jeg gikk nå ute, på vei ut fra arenaen.Hvorfor var jeg så lei meg for dette? Jeg kjente jo ikke engang gutten! Kanskje det var fordi når jeg endelig fikk sjansen på en gutt jeg syns var kjekk, så ødela Ella det med glede. Alltid. Jeg er bare så dritt lei hele familien min. Alt jeg ville nå var å gå hjem og legge meg, men jeg må ha med Ella. Vi er i trøbbel. Big time. ''Madison!'' Ropene ble klarere og klarere. Jeg stoppet opp og tørket tårene fort. Jeg snudde meg og så Harry komme løpende etter meg. ''Hvor ble du av?'' spurte han andpusten. Jeg stod der i sjokk. Han hadde løpt etter meg. ''Ehm..'' jeg ristet på hodet. ''Dere løp.'' Jeg bare stirret på han med store øyne. Jeg kan ikke tro han løp etter meg. ''Jeg beklager. Ella bare.. fikk meg til å glemme alt. Unnskyld.'' sa han igjen og trakk meg inn i en klem. Jeg slang armene mine rundt halsen hans og klemte han tett inntil meg. Det var ikke bare duften av han som trakk meg nærmene men han var varm, og det var kaldt ute. Jeg lente hodet mitt på skulderen hans og lukket øynene mine. Armene hans hadde et stram grep rundt ryggen min. ''Kan jeg få nummeret ditt nå?'' hvisket jeg og lo en kort og lav latter. Han lo, ''Få telefonen din.'' hvisket han i øret mitt. Jeg kunne kjenne leppene hans kile mot øret mitt og jeg kunne ikke la vær å fnise. Vi begge gikk noen skritt bakover og jeg trakk mobilen opp fra lomma og ga den til han. ''Madison!'' ropte Ella og latet som hun var glad for å se meg. Jeg sukket og kikket en annen vei. ''Vi var så bekymret for deg!'' Ella kikket fra meg til Harry, så tilbake på meg igjen. Jeg ignorerte henne og kikket bort på Harry. Han rakte meg telefonen min, ''Sånn.'' smilte han. ''Hva skjedde? Hva gjorde han med mobilen din?'' spurte Ella. Hvis ikke hun var til stedet mens noe skjedde måtte hun absolutt vite hva som skjedde mens hun var vekk. Så irriterede. ''Vi sees senere, okei?'' Harry skjønte poenget. Jeg nikket og smilte søtt til han. ''Vi sees.'' sa jeg og ventet på at han skulle gå først. Jeg klarte ikke å gå først. Jeg ville bare føle meg dum som gikk, siden jeg vil jo være med han hele tiden. 

 



Vi kom oss inn vinduet og lukket det fort. ''Vi klarte det!'' ropte Ella. Jeg snudde meg brått, ''Hold kjeft!'' snerret jeg og åpnet døra til rommet mitt. ''Det er ikke min feil at du er så betatt av Harry!'' ropte Ella enda en gang. ''Slutt å rope!'' skrek jeg og dyttet henne ut av rommet mitt. ''Han bruker jo all sin tid med meg uansett! Du kjenner han ikke!'' ropte hun før jeg hørte enda en dør smelle. Jeg kjente sinne koke inne i meg, men det forsvant fort når jeg hørte mamma. ''Madison! Ella! NÅ!''

 


Hva tror dere kommer til å skje nå? 20 kommentarer så kommer neste del :)
POSTED BY: Maria

04.08.2013 | 08:10 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 5

Hei dere! Jeg drar til Sverige i dag så jeg kommer ikke til å få blogget noe! Tenkte jeg kunne legge ut dennne delen mens før jeg dro :) 

 


 Jeg hadde jo selvfølgelig lyst til å bli med han, men jeg hadde lyst til å se konserten også. Ikke sitte inne i et rom og høre på den. Ella skulte på meg, hun hadde lyst til å bli med Harry selvfølgelig. ''Okei, jeg ser dere etter konserten. Møt meg her.'' sa han og smilte søtt til oss begge før han jogget nedover gangen. 


Vi hadde funnet plassene våres i VIP'en og ventet egentlig bare på at konserten skulle starte. Ella var fremdeles sur fordi vi ikke ble med Harry. Jeg så en gjeng med jenter som hvisket til hverandre og pekte på oss. Jeg sukker, jeg viste det ville komme. En av jentene kom mot oss og stilte seg rett foran utsikten ned mot scenen. ''Hvordan kjenner dere Harry?'' spurte hun med en frekk tone. Jeg sperret opp øynene, wow. Jeg hadde forventet fansen demmes til å være litt hyggeligere. ''Vi kjenner han ikke. Vi bare møtte han i går og han ga oss billetter.'' sa jeg for å ikke starte noen rykter. Hun nikket og gikk tilbake til 'gjengen' sin. Jeg kunne se at hun ikke var fornøyd med svaret, men men. Ta det med et smil! 




Under konserten satt både Ella og jeg i tårer. Hun fordi det var One Direction og jeg fordi teksten til sangene rørte meg. ''Jeg vil gjerne dedikere denne sangen til mine to nye venner. Dette er C'mon C'mon!'' ropte Harry i mikrofonen og melodien startet. To nye venner... Kunne det være Ella og meg? Han møtte jo mange personer på turnè så det ville ikke forundre meg om det var noen andre. Etter sangen var ferdig kunne jeg ikke slutte å glise. Og hvis det ikke var nok så kikket Harry opp på oss under sangen, noe som betydde at sangen var dedikert til oss. Skulle jeg være spontan og frampå når jeg møtte Harry igjen? Bare ta tak i armene hans og danse? Siden det var det han sang om. Kanskje jeg måtte gi han hint og være litt mer frampå? Under resten av konserten var det alt jeg kunne tenke på. Det var vært et forsøk. 



Vi stod på akkurat den samme plassen som Harry hadde forlatt oss. Vi begge lyttet til skrittene som nærmet seg. ''Ella, Madison!'' Den dype stemmen hans kunne høres på en mil avstand. Han kom gående mot oss med det største gliset rundt leppende. Han hadde nå på seg en sort bukse, som vanlig, og en stripete skjorte som hadde fargen rød, sort og gul. De første knappene var kneppet opp og den sorte lua på hodet hans gjorde egentlig hele utseende hans perfekt. Gud! Kom igjen, Madison. Bare gjør det! ''C'mon C'mon and dance with me baby!'' sang jeg og blunket til han samtidig som jeg hintet han mot meg med fingeren. Han lo og begynte å løpe mot meg, noe som fikk meg til å le. Latteren hans var utrolig smittsom. Han tok tak i hendene mine og snurret meg rundt en gang, noe som fikk meg til å le enda mer. ''Meg også! Gjør det på meg og!'' ropte Ella og hang seg på armen til Harry. Hjertet mitt sank til magen igjen. Jeg følte en blanding av å ville skrike og gråte. Dette var min sjanse til å bli bedre kjent med Harry og jeg tok den sjansen, men Ella må ødelegge selvfølgelig. Harry gjorde det samme med Ella, men det var ikke godt nok for henne. Hun ville ha all opmerksomheten hans til en hver tid. Jeg stod i mine egne tanker men da jeg kikket opp igjen var både Harry og Ella borte. 


Sorry for kort del! :/ Hva tror dere Madison gjør nå? Drar hun eller kommer hun til å lete etter de? Klarer dere 20 kommentarer? :o 

 

 

POSTED BY: Maria


03.08.2013 | 16:47 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 4

Åå, må bare si at det er veldig hyggelig med så søte tilbakemeldinger på historien! Jeg har allerede skriv 10 deler av historien, haha :)  Så maraton blir neste uke før jeg drar til Trondheim for helgen!

Det var også noen som hadde kommentert at jeg burde skrive *DN*, grunnen til at jeg ikke skriver *DN* er fordi det var så mange som ikke ville ha *DN*. Det var flere som ville ha et navn :)


 

 ''Hva skjedde? Hva kranglet dere om nå?'' spurte jeg fortvilet. Hun pleide ikke å gråte etter krangler.  ''Vi får ikke lov.'' hulket hun. ''Får ikke lov til hva?'' Jeg bet meg svakt i underleppa. ''Å dra på konserten i kveld.'' 


''H-Hvorfor?'' stammet jeg frem. Dette betyr jo at jeg ikke får se Harry, og hvis jeg ikke får se Harry vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg må bare se han en siste gang. Vi fikk billettene, vi kjøpte dem ikke. Jeg skjønner virkelig ikke problemet hennes. ''Hun ble så sur.'' Jeg ristet på hodet og kikket en annen vei. Jeg skulle på den konserten om mamma ville det eller ikke. ''Vi sniker oss ut. Vi får ta de konsekvensene det får når vi kommer hjem igjen.'' Ella nikket og tøket vekk tårene. Vi begge roet oss ned og gikk tilbake til å finne klær til i kveld. ''Ellis, kan jeg bruke denne?'' spurte jeg og tok frem en lang sort kjole med en enorm utringning. Hun sperret opp øynene og ristet på hodet, ''Eh, nei!'' Jeg lo og hang den tilbake igjen. Jeg hadde ikke tenkt til å bruke den i det hele tatt. Vi begge fant fram et antrekk hver før vi snek oss inn på badet for å stelle oss. Jeg tok på meg shorts og en enkel topp. Jeg rettet håret og tok på en naturlig sminke. 


//antrekket

Når det begynte å nærme seg og det bare var tre timer til dørene åpnet reiste jeg meg fra senga som vi hadde ligget på så sippet i noen timer. ''Klar?''  hvisket jeg til Ella og åpnet vinduet. Herregud, skulle vi virkelig gjøre dette? Jeg trakk inn duften av frisk luft som fylte rommet. Ella hoppet ut av vinduet og landet på taket. Jeg holdt inne pusten mens jeg hoppet og lukket øynene. Jeg kjente beina mine lande på det harde glatte taket som var dekket av rein. ''Du går først.'' sa Ella og dytte meg forsiktig på ryggen. Jeg nikket og hoppet ned fra garasjetaket og landet trygt på beina. Jeg tok imot Ella når hun hoppet før vi løp så fort vi kunne nedover veien.

Etter vi hadde gått en time var vi fremme ved arenaen. Det var da det slo meg. Billettene. ''Ella.. Vi har ikke billettene.'' sa jeg samtidig som hjertet mitt sank ned til magen. Hadde vi sneket oss ut hele denne veien også kommer vi oss ikke inn? ''Harry sendte meg melding, han står å venter på oss bakveien.'' sa hun og begynte å gå rundt arenaen for å komme til bakveien. ''Hva!? Du har hatt nummeret hans hele tiden?'' Hun lo og nikket. Jeg kjente sjalusien vokse inni meg. Hvorfor fikk ikke jeg det? Jeg var eldst. 

 



Harry kom løpende mot oss og jeg kjente sommefuglene i magen fly rundt som noen ville beist. Jeg var jo ikke forelsket i han, bare i utseende. Jeg kjente han jo ikke! Jeg sukket for meg selv og kikket ned på beina mine. ''Hvorfor så sur?'' lo han og rakte oss backstage billettene. ''Hun fikk ikke nummeret ditt.'' sa Ella og kikket opp på Harry. ''Ella, hold kjeft!'' snerret jeg og himlet meg øynene. ''Seinere.'' sa Harry og blunket med det ene øyet. Jeg lo en liten kort latter, mer for å skjule at jeg ble flau. ''Men vi burde vel gå nå.'' Jeg holdt hånden til Ella hardt i min så vi ville ikke miste hverandre mellom alle menneskene der. ''Dere kan gå inn her, jeg kan få dere igjennom.'' Harry begynte å gå mot inngangen og jeg sier ikke akkurat nei til å slippe å stå i kø! Vi gikk igjennom en del ganger i stillhet før noen ropte etter Harry. ''Om ett minutt!'' ropte han tilbake og forsatte å gå. ''Vi er ikke til bry er vi?'' spurte jeg og studerte hvordan han gikk. Han var høy og han kunne godt minne meg om en badboy, men på måten han snakker så virket det som han bare var søt rett og slett. ''Så hvem er favoritten deres? Av oss i One Direction.'' sa Harry og snudde seg rundt for å se på oss. Vi begge rødmet og han lo før han ristet på krøllene og plasserte de pent på hodet igjen. Vi gikk gjennom en dør og det første vi ble møtt av var skriking og dytting. Harry dro oss tilbake gjennom døra og låste den. ''Eller dere kan bare bli med meg.'' sa han og lente seg inntill døra med henda ned i lomma. ''Det går fint, vi bare presser oss igjennom.'' sa jeg og klistret på et smil. Jeg hadde jo selvfølgelig lyst til å bli med han, men jeg hadde lyst til å se konserten også. Ikke sitte inne i et rom og høre på den. Ella skulte på meg, hun hadde lyst til å bli med Harry selvfølgelig. ''Okei, jeg ser dere etter konserten. Møt meg her.'' sa han og smilte søtt til oss begge før han jogget nedover gangen. 


Mer? Hvor mange kommentarer klarer dere? :) 

 

POSTED BY: Maria


02.08.2013 | 11:22 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 3

''Stilleleken.'' sa han og sukket. ''Harry sa at han lovet Ella å ha stilleleken før vi dro og jeg ville bli med.. men jeg rakk ikke.'' forklarte han. Jeg kikket oppgitt på Ella. ''Jeg går nå.'' sa jeg og gikk ut av døra. ''Nei, vent!'' ropte den hese dype stemmen. Harry. 



Jeg stoppet opp brått og snudde meg for å se om han kom etter meg. ''Du tapte!'' hørte jeg Ella le. ''Bare vent, jeg skal nok vinne en gang jeg også.'' Plutselig stod han rett foran meg. Jeg krysset armene over brystet mitt og kikket på han. Jeg prøvde å ikke se for desperat ut. ''Niall, kan du holde Ella med selskap så lenge?'' sa Harry mens blikket hans var fremdeles festet på meg. Så den blonde gutten het altså Niall. For å oppsumere så var gutten med de brune øynene Liam, Niall hadde det blonde håret og Harry stod rett foran meg. ''Jeg.. eh.. Jeg fikk aldri vite navnet ditt.'' sa han og gikk nærmere meg. Jeg kjente blodet strømme til kinnene mine og de skiftet farge til en sterk rosa farge. Drømmegutten, Harry, ville vite navnet mitt? ''Madison.'' svarte jeg og smilte litt sjenert. Det var noe helt annet å være alene med han. Det ble litt mer personlig og oppmerksomheten var på meg hele tiden. ''Hyggelig å møte deg Madison. Jeg er Harry.'' smilte han og rakte ut hånden sin. Jeg tok den og ga han et hardt og stramt håndtrykk. Han hadde en enorm hånd i forhold til meg! ''Hei Harry.'' lo jeg lavt og kikket ned på beina mine. ''Så.. kanskje jeg kan gjøre det godt igjen med noen backstage billetter til konserten i morgen?'' Jeg så sjokkert på han, ''Seriøst? Ella ville elsket det!'' sa jeg og smilte rimelig stort. Hun var bare 7år men gjett om hun fikk de største drømmene sine oppfylt! ''Selvsagt! Hun gikk jo glipp av halve konserten.'' Jeg begynte å føle meg litt mer komfortabel rundt Harry. Mer naturlig. ''Herregud, det er jo helt fantastisk! Tusen takk.'' sa jeg, fremdeles i sjokk. Bonusen var jo at jeg fikk tilbringe enda en dag med Harry, drømmegutten min. 

 

Ella og jeg lå nå i senga mi. Hun klarte ikke sove alene, hun var altfor oppspilt. ''Jeg tror vi burde sove nå.'' hvisket jeg. Vi begge lå bare der å stirret opp i taket. Ingen av oss hadde sagt noe på over 30 minutter. Vi begge var i sjokk etter hva som hadde skjedd i dag. ''Harry er min. Ikke prøv deg på han.'' sa Ella etter en stund. Jeg snudde hodet mitt brått for å se på henne. ''Nope. Tror ikke det! Det er jo 11år mellom dere to. Han ville aldri datet en jente som er 7år.'' sa jeg for å være realistisk. Hun rynket øyenbrynene sine og satt seg opp i senga. ''Jeg kan date Harry hvis jeg vil eller ikke. Vi hadde god kontakt i går og vi snakket faktisk!'' sa en smule irritert Ella. Jeg himlet med øynene og snudde meg med ryggen mot henne. ''Du liker han du.'' Jeg sperret øynene brått opp men sa ingenting. ''Det er derfor du nekter alt jeg sier om Harry.'' Jeg ignorerte henne samtidig som hjerte mitt begynte å dunke fortere og fortere. Hun sukket og det neste jeg hørte var madressen som beveget på seg, så ble det helt stille. Jeg bet meg svakt i underleppa og lukket øynene. 

 

Neste morgen våknet jeg til en svak roping. Jeg gned meg i øynene og satt meg opp i senga. Ella var borte. ''.. jo ikke la Madison bestemme..'' var alt jeg hørte før en dør ble smelt igjen. Jeg sukket, enda en krangel mellom mamma og Ella. Etter pappa forlot mamma uten noe varsel har hun alltid vært veldig gretten. Ella og jeg krangler stadig med mamma om de minste tingene. Jeg dro meg selv ut av senga og slo på radioen for å overdøve krangelen. Jeg åpnet skapet mitt og kikket etter noe jeg kunne bruke i kveld på konserten. Jeg plukket ut en topp og holdt den foran meg i speilet. ''Holdt kjeft Zayn!'' hørte jeg den hese mørke stemmen si. Jeg snudde meg rundt brått og lyttet til radioen. ''Nei, fortell hva du skulle si.'' hørte jeg en annen fremmed stemme si. ''Harry kunne ikke stoppe å snakke om en jente vi møtte i går backstage.'' sa personen ved navn Zayn. Å, så søtt av han! Ella blir nok kjempe glad for å høre at Harry hadde snakket om henne, trodde jeg. Jeg slo radioen av og slang toppen på senga før jeg jogget ned i pysjamasen min. ''Ella?'' ropte jeg og gikk inn på kjøkkenet. Tårene sildret nedover kinnene hennes og hun satt bare der å kikket ned på hendene hennes. Jeg sperret opp øynene mine og dyttet henne med meg opp til rommet mitt. Jeg smalt døra igjen og satt på radioen så mamma ikke skulle høre hva vi snakket om. ''Hva skjedde? Hva kranglet dere om nå?'' spurte jeg fortvilet. Hun pleide ikke å gråte etter krangler.  ''Vi får ikke lov.'' hulket hun. ''Får ikke lov til hva?'' Jeg bet meg svakt i underleppa. ''Å dra på konserten i kveld.'' 

 

Uuuu, hva kommer til å skje nå? 15 kommentarer så kommer neste del! :) 

 

 

POSTED BY: Maria


01.08.2013 | 12:52 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 2

Drømmegutten var rask med å hoppe ned fra scenen og dra Ella opp fra plassen hvor hun ble enda mer presset mot gjerdet. Jeg kjente smerten og presset bak meg øke etter drømmegutten hoppet ned. Alle prøvde å bli sett av han men han var ikke engang intressert i å se på de. En vakt kom løpene bort til oss, ''Vi fikser dette, Harry. Du kan gå tilbake på scenen.'' sa vakten men drømmegutten ristet på hodet. ''Nei, jeg blir med de.'' sa han bestemt. Så denne drømmegutten het altså Harry. Vakten hjalp meg over gjerdet, og med en gang jeg kom ned på bakken kjente jeg at beina mine var helt gelè. Jeg kunne ikke stå uten noe å støtte meg på. Beina mine hadde blitt klemt for hardt og hodet dunket hardt og fort. En av de andre guttene med brunt hår og brune øyne hoppet ned av scenen for å hjelpe til. ''Jeg klarer ikke å gå.'' Jeg hadde et lite panikk anfall så jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre eller si. Gutten med de brune øynene tok tak i armen min og la den over skulderen hans. ''Hva skjedde?'' spurte han og så på meg mens vi gikk. ''Lillesøsteren min Ella besvimte tror jeg. Hun bare.. hang der.'' sa jeg i sjokk. Jeg kikket med store øyne på Harry som bærte Ella foran oss. Han nikket og vi gikk inn en dør som det stod 'One Direction: Dressing Room'. Så fort jeg satt på sofaen la Harry Ella ned i fanget mitt. Jeg hadde ikke tid til å tenke på smerten jeg hadde i det hele tatt, Ella var mye viktigere. ''Hva kan jeg gjøre?'' spurte gutten med de brune øynene. ''Harry og Liam dere må komme nå!'' sa en vakt som plutselig stod i døråpningen. Liam og Harry. Vell det var jo ikke de værste navnene på to døds kjekke gutter. Jeg kjente på pannen til Ella men det var ikke noe liv i henne. ''Dere kan jo ikke bare forlate henne bevistløs!?'' ropte jeg. Det var ikke meningen å komme ut som et rop men jeg var stressa og redd. Harry bet seg i underleppa og kikket bort på Liam med store øyne. Jeg tror han var i like stort sjokk som det jeg var. ''Vi skal fikse det, men dere to må gå nå!'' sa vakten og dyttet dem begge ut av rommet. ''Ikke gå noe sted. Jeg vil bare se at hun har det bra!'' ropte Harry idet han gikk ut av rommet. Jeg møtte øynene hans i tre sekunder, de tre beste skundene. 



Når den siste sangen sluttet og guttene sa takk var jeg utslitt. Jeg hadde prøvd i over en time å vekke Ella. Jeg hadde prøvd alt fra å helle vann i ansikte hennes til å spille one direction musikk. Hun bare lå der. Jeg hadde prøvd å få tak i mamma men hun tok ikke telefon. Jeg satt på huk foran sofaen å kikket på Ellas ansikt. ''Ella, vær så snill. Konserten er over.'' hvisket jeg mens jeg klemte i hånden hennes. Jeg hørte skritt nærme seg rommet vi satt i. ''Har hun ikke våknet enda?'' sa en stemme. Den hese dype stemmen. Jeg kjente det begynte å krible i magen og munnvikene mine steg uten at jeg ville det. ''Nei, ikke enda.'' sukket jeg og reiste meg opp. ''La meg prøve noe.'' Jeg flyttet meg så Harry fikk plass til å sitte foran sofaen. Jeg trakk pusten dypt og fulgte nøye med på hva han gjorde. Jeg kunne ikke la vær å ikke sjekke han ut. Han hadde på stramme sorte bukser og en hvit t-skjorte som armene var brettet opp til skulderene hans. Du kunne se svetteflekken bak på ryggen hans. ''Hva heter hun?'' spurte Harry og la hånden hans over Ella sin. ''Ella.'' Han nikket og lente seg ned mot Ella. Jeg kunne ikke høre hva han sa men det hjalp tydeligvis for Ella åpnet øynene sine. Harry reiste seg opp men holdt blikket sitt på Ella. Jeg satt meg ned ved siden av henne, ''Er du okei? Hvordan føler du deg?'' spurte jeg. Hun svarte ikke, blikket hennes var festet på Harry sitt. Harry sitt blikk var fremdeles festet på hennes sitt og hun nikket. Harry smilte søtt til henne, begge smilehullene hans lyste opp. Han snudde på hælene og gikk ut av rommet før jeg rakk å si noe. ''Hva var det som akkurat skjedde nå?'' spurte jeg forvirret og stirret tomt på døra som ble lukket etter Harry. Ella svarte ikke, hun bare lå der med et stort glis om munnen og stirret opp i taket. 

 

Etter noen minutter kom Harry tilbake inn i rommet. Han hadde skiftet til noen andre sorte bukser, håper jeg, og en rutete skjorte som hadde fargen blå, grønn og gul. Han kledde den utrolig godt! Jeg reiste meg opp fra bakken og stirret forvirret på Harry som hadde klistret blikket sitt på Ella. ''Hva er det som skjer?'' spurte jeg frustrert. Han kikket raskt over på meg, smilet om munnen hans holdt på å sprekke til et større smil som viste de rette fine tennene hans igjen. Døra gikk opp og en annen gutt med blondt hår kom inn. Han hadde på seg en grønn genser og en grå joggebukse. ''Har det startet allerede?'' sa gutten med det blonde håret fortvilet. ''Hva har startet?'' spurte jeg og kikket på han med store øyne. Jeg skjønte ingenting. ''Stilleleken.'' sa han og sukket. ''Harry sa at han lovet Ella å ha stilleleken før vi dro og jeg ville bli med.. men jeg rakk ikke.'' forklarte han. Jeg kikket oppgitt på Ella. ''Jeg går nå.'' sa jeg og gikk ut av døra. ''Nei, vent!'' ropte den hese dype stemmen. Harry. 

 


Hva tror dere Harry kommer til å si? 15 kommentarer så kommer neste del! 
POSTED BY: Maria

31.07.2013 | 23:08 | Kategori: 1D Historie - 9

Novelle - Historie

Heisann dere!

Jeg har snakket litt med Julie og vi kom frem til at jeg heller kan skrive en historie! Så da velger jeg å gjøre om novella til en historie :) Hva syns dere om det? 

Jeg skal prøve å poste en del hver dag og det blir nok ikke så lenge til marathon heller, med tanke på at jeg snart drar på ferie igjen ;) 

 

POSTED BY: Maria

 


31.07.2013 | 13:00 | Kategori: 1D Historie - 9

My Sisters Crush - Del 1

Lillesøsteren min Ella har to billetter til det hotte nye boybandet One Direction. Jeg har aldri vært noen stor fan av dem, men noen sanger kan jeg jo. Hvordan kan du unngå å høre de på radioen? Og ikke minst Ella som synger av hele sitt hjertet. Det var søtt at hun likte et boyband så mye. Fem gutter som ikke engang vet hvem hun er kan bety så mye for henne. Det blir jo selvfølgelig veldig irriterende å ikke høre noe annet enn hva Liam kjøpte som lunch eller åssen sko Harry brukte på Kids Choice Awards. Så lenge de gjorde henne lykkelig så var det vel greit. Vi hadde akkurat blitt sluppet inn på arenaen. Vi hadde to ståplasser, noe som betyr at vi kan komme helt fremst. Jeg holdt et hardt grep om min 7år gamle lillesøsters hand. Jeg kjente et dult i skulderen og plutselig var rundt 20 løpende jenter foran oss. Ella fikk raskt fart på beina og begynte å løpe selv, noe som fikk meg til å løpe også. Jeg kikket rundt meg veldig raskt og over halve arenaen var allerede full. Før jeg viste orde av det stod vi helt frems inntill gjerdet. Ikke spør hvordan vi kom oss dit med tanke på alle de som var foran oss når vi begynte å løpe. Ella smilte utrolig stort opp til meg, hun var spent. Jeg kunne se det veldig godt på måten hun smilte. Hun hadde store smilehull, akkurat som meg, og rette fine tenner. Øynene skinte i det dempende lyset i arenaen og de små rynkene ved siden av hvert øye fikk hele ansikte hennes til å smile. ''Tror du Harry kommer til å se meg?'' spør hun med store forventningsfulle øyne. Harry hadde alltid vært hennes favoritt.  ''Jeg ville da tro det, siden vi står helt foran.'' svarte jeg og kikket bak meg. Ståplassen var snart helt full og sidene rundt var helt full. 

 

Rett etter oppvarmingen var ferdig kjente jeg selv at jeg trengte vann. Jeg kunne ikke holde ut to timer til. Ikke på tale om! ''Ella, er du tørst?'' ropte jeg i øret hennes. Musikken var uendelig høy og jeg kunne selv ikke høre hva jeg sa. Hun nikket og kikket på meg med beende øyne. Jeg bet meg forsiktig i underleppa uten at jeg la merke til det. Jeg stod opp på tå å kikket rundt meg for å se om de ga bort vann, noe som de ikke gjorde. Jeg stoppet en vakt som var på vei til å gå forbi meg. ''Kan vi vær så snill å få noe vann? Lillesøsteren min trenger vann nå! Hun holder på å besvime.'' Jeg måtte lyve. Han ville aldri kommet med vann hvis vi bare var tørste. Han nikket fort og gikk for å hente vann. Jeg smilte ned på Ella før jeg kikket rundt meg igjen. Plutselig slukket lyset seg og noen gjennkjenlige stemmer runget rundt i hele arenaen. På storskjermet rullet nå en intro. Ella skrek på toppen av lungene hennes. Jeg hadde aldri hørt henne skrike så mye i hele mitt liv. Plutselig begynte en melodi å spille og alle begynte å dytte bakfra. Både Ella og jeg ble klemt inntill gjerdet. Guttene stod nå på scenen og sang, men alt jeg kunne få med meg var den utholdige varmen som var i lufta og smerten i beina og magen. Ella så ikke til å bry seg så mye, men jeg kunne ikke stå to timer i denne smerten og varmen. Jeg tok meg sammen for Ella sin skyld og bet tenna sammen. 

 

Etter hvertfall en time av konserten satt en av guttene seg rett foran Ella og meg. De hadde en pause hvor de snakket litt. Guttens grønne skinnende øyne så rett inn i mine. 'Wow' var alt som kom inn i hjernen min akkurat der og da. Han smilte et utrolig stort smil og viste frem alle tennene sine. De var hvite og rette, helt perfekte! De brune krøllene hans var bøyd vekk fra øynene og bakover, nesten som en sleik. Han hadde en bandana på hodet som hadde motivet amerikans flagg. Han tok ut en av ørepluggene og kikket ned på beina sine. Jeg glemte alt om varmen og smerten, alt jeg gjorde var å stirret på han og hans perfekte utseende. Han syns nok ikke det var rart heller, siden alle var her for å se på de. Win win til meg! ''Hei.'' sa jeg som en refleks. Han løftet på hodet og kikket rett i øynene mine. Hvorfor sa jeg det? Han begynte å bevege på leppene sine men jeg kunne ikke høre et ord av hva han sa. Jeg vet ikke om det var alle jentene som skrek rundt meg eller om jeg bare ble fortapt i min egen verden. Når de kirsebær røde leppene stoppet å bevege seg kikket jeg bare drømmende på han. Han var drømmegutten. Jeg var fremdeles i min egen verden. Han løftet på det ene øyenbryne og jeg kom tilbake til den virkelige verdene, ''Hva sa du?'' spurte jeg. Han lente seg mot meg og jeg lente meg fremover som om jeg skulle kysse han, men det var absolutt ikke hva som kom til å skje. Han la de myke leppene sine inntill øret mitt, ''Hei.'' sa han med den dype hese stemmen sin. Jeg hadde aldri forventet meg at stemmen hans skulle være så dyp og hes, men jeg likte det! Jeg lo en liten kort klein latter og kikket ned, men han flyttet seg ikke. Jeg la leppene mine nærmere øret hans og fikk sjansen til å lukte på han. Han var svett med han luktet fremdeles helt fantastisk! Jeg kunne ikke beskrive lukten, den var bare helt fantastik. Jeg åpnet munnen min for å si noe men jeg viste ikke hva jeg skulle si. Jeg fikk panikk, hva hvis han lente seg tilbake? ''Hva heter du?'' Var det eneste som unslapp munnen min. Seriøst, spurte jeg akkurat om det? Han trakk seg tilbake og rynket brynen sammen. ''Jeg er med henne-'' Var alt jeg rakk å si før Ella lå som en slapp fisk over gjerdet. Jeg kjente hjerte dunke enda fortere og plutselig kunne jeg kjenne blodårene pumpe hardt og smerten kom tilbake. Varmen var heller ikke bedre og det gjorde ikke situasjonen noe bedre heller. 

 Untitled

 Hva kommer til å skje nå? Tror dere Harry kommer til å hjelpe til eller bare sitte der?

Jeg ble selv ikke noe fornøyd med denne delen, men første del skal ikke være bra har jeg hørt noen har sagt ;) Gjerne legg igjen en kommentar om hva du syns og om du vil ha mer!

 

POSTED BY: Maria 


hits