22.12.2012 | 20:10 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 72 - Siste Del

Jeg satte meg på sykkelen og begynte å få fart nedover veien. Jeg rundet noen hjørner når en velkjent stemme sa navnet mitt: «Ali?».

 

Jeg stoppet sykkelen og snudde meg rundt. «Danielle? Hva gjør du her?» sa jeg sjokkert. «Danielle kommer du? Liam venter» kom Harry og la en hånd på skulderen hennes. Han møtte blikket mitt og det var like sjokkert som mitt. Jeg så fort ned i bakken og det fristet og bare sykle av sted igjen. Selv om jeg syntes det var ganske kleint kunne jeg ikke se bort fra han. Alle minnene vi hadde hatt sammen. De gode minnene. Øynene og smilet som jeg bare kunne drømme meg bort i. Jeg savnet han.

Harry pov.

Rett foran meg sto hun. Jeg trodde ikke jeg kunne savne en person mer enn jeg har gjort med henne. At jeg ikke bare kunne få hun ut av tankene mine så hadde alt sammen vært på plass, men nei da. «Jeg skal la dere være jeg, så dere kan få snakke!» sa Danielle og gikk bort til de andre. Kanskje like greit, siden det ble ganske klein stemning når hun sto der. «Så hvordan går det med Amanda?» spurte jeg bare for å småprate litt. «Jeg er ikke venn med henne lenger, hun postet de greiene i avisen om meg. Har ikke snakket med henne siden rettsaken» svarte hun. Jeg nikket. «Jeg tror ikke vi har hilst på hverandre» sa jeg og gikk bort til henne. «Harry» fortsatte jeg og rakte hun hånden min. Hun tok den og ristet sakte. «Ali» svarte hun og smilte. Jeg smilte varmt tilbake.

*

«? Og sånn møttes Ali og Harry igjen» sa jeg og rettet dynen rundt *DN*. «Men jeg trodde Harry hatet Ali jeg, hva skjedde» spurte *DN* og satte seg opp i sengen. Jeg sukket oppgitt. «Niall fikk han til å lese avisen. Også skjønte han alt sammen, med tanke på at han bare hadde sinne i seg overså han alt. Han tilgav Ali!» svarte jeg og la *DN* ned i sengen igjen. «Men hvordan går det med de nå?» spurte *DN*, hun ville virkelig ikke gi seg. «De er lykkelig gift, har 2 barn og et barnebarn» svarte jeg og la dynen over henne igjen. «Natta, legg deg til å sove» sa jeg og kysset henne på pannen. «Natta» svarte hun før jeg skrudde av lyset og lukket døren. Jeg gikk gjennom gangen og inn i stuen. Jeg satte meg ned på sofaen og sukket. «Fortalte du historien om oss igjen?» spurte Harry. «Ja, og hun blir aldri lei av den historien» svarte jeg og kysset han lett på munnen. «Vet du hva? Ikke jeg heller» svarte han og kysset meg igjen.


Ja da... Da var min første Historie slutt... :( Håper dere likte den :)

Neste historie fra meg kommer da etter Hedda sin er ferdig :) Det er fordi Julie skal skrive en også, og det blir for mye med 3 stykker som foregår på samme tid :)

Men da har jeg et spm, HVEM SKAL NESTE HISTORIE HANDLE OM? Jeg vurderer å skrive om Niall eller Louis. (Dere kan ikke ta Harry eller Zayn fordi de er akkurat tatt)

Takk for alle herlige kommetarer, dere er best <3

Hade så lenge :)

 

- Caroline =) 


22.12.2012 | 14:47 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 71

Det eneste som gjelder nå er å finne et nytt sted å bo, så er livet perfekt.

 

6 måneder senere*

«Ali, vi trenger mere vann til hestene også kan du hente noe mer høy i låven?» ropte mamma fra stuen. «Ja da, bare la meg få komme opp først!» sa jeg og heiv i meg en brødskive. «Hvordan går det på skolen?» sa hun og rørte i eggene. «Det går bra, du skulle sett i går i timen. Markus spraytegnet på lærerens ansikt!» sa jeg og reiste meg opp fra stolen. «Hørtes morsomt ut, men ikke la det gå utover karakterene. Alle disse spøkene. Også etter skolen har du den veldedighet greiene dine, husk det!» sa mamma og kysset pappa på kinnet. «Ja da, glad i dere!» sa jeg og gikk bort til stallen. Siden rettsaken hadde vi flyttet til Italia, nå bodde vi på en liten gård. Det var ganske koselig, ikke noe drama av noen slag. Selv om det hadde vært i avisen i flere uker om livet mitt. Helt utrolig at folk var så interessert i mitt liv.

Jeg hentet nytt vann i brønnen og helte det i bøttene til hesten min. han var hvit og av en eller annen grunn hadde jeg kalt han for Harry. Kanskje følelsene satt igjen etter han. Men jeg kunne ikke gi slipp på han heller. Jeg har ikke snakket eller møtt han siden retten. Kanskje like greit, siden han hater meg og ikke ville snakke med meg igjen. Jeg hadde kommet videre da, Markus var min nye kjæreste. Men følelsene mine var ikke der, derfor slo jeg opp med han i går. Jeg gikk over til låven der høyet lå, la det på trillebåren og heiv det inn til hesten. Jeg gikk inn til huset igjen for å kle på meg klærne til skolen. Siden jeg faktisk hadde blitt en bondejente tok jeg på meg en lett rosa genser som jeg brettet opp, en lyseblå shorts og noen hvite sko.


«Da drar jeg til skolen!» ropte jeg til pappa som sto i gangen. «Vent, jeg kan kjøre deg. Skal til markedet uansett!» sa han og lukket døren etter seg. Jeg satte meg inn i den blå bilen uten tak. Gjennom veien til skolen satt pappa og jeg å sang til I feel like a women på radioen i full hals. Det var på en måte blitt tradisjon nå. Jeg gikk ut av bilen når vi hadde kommet frem til skolen. «Ha en fin dag vennen, jeg henter deg etter skolen Okei? Glad i deg!» sa han og ryddet på setet. «Okei, glad i deg også!» sa jeg og gikk over til Ida som pratet med alle folkene på skolen. Jeg var faktisk blitt ganske populær takket være henne. Ellers hadde jeg vært den taperen som var ny på skolen.





Timene gikk og skolen var endelig ferdig. Jeg gikk ut til parkeringsplassen der jeg så Markus. Ikke akkurat det jeg ville se. Jeg sukket stille for meg selv når han kom mot meg. «Hei!» sa han kort. «Hallo» svarte jeg tilbake. Stemningen var ganske klein mellom oss. «Så er du opptatt i dag?» spurte han ut av det blå. «Ja, jeg er det! Beklager! Og der er pappa, vi ses sikkert!» sa jeg og klemte han lett. «Ja, sikkert» ropte han før pappa kjørte av sted. «Jeg liker ikke han Markus! Har du ligget med han?» sa han og skrudde ned musikken. «PAPPA!» ropte jeg og så sjokkert på han. «Hva? Det er viktig for meg å vite det!» sa han unnskyldende. «Nei, jeg har ikke det» svarte jeg kort og skjente jeg rødmet. «Hvor skal vi hen?» sa han etter en kort stund. «Veldedighetskurset» svarte jeg og la hodet bakover så vinden kilte meg på nakken. Jeg likte det, noe som fikk meg til å føle meg fri. Og jeg fikk tenke på alt mulig rart.





«Ali du er sen» sa Monica som stresset med noe brev. «Jeg beklager, det var kø» sa jeg og slang vesken på gulvet i en krok. Jeg skulle til å ta på meg forkle når hun dro den ut av hendene mine. «Du må poste disse og kjøpe noen epler. Ta sykkelen min du» sa Monica og ga meg brevene og noen penger. «Greit!» svarte jeg og gikk ut i den stekende solen. Jeg satte meg på sykkelen og begynte å få fart nedover veien. Jeg rundet noen hjørner når en velkjent stemme sa navnet mitt: «Ali?».


Neste del kan komme ut i dag, vis jeg får 30 kommetarer innen kl. 20 :)

- Caroline =)


21.12.2012 | 19:49 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 70

«Vet du hva *DN* eller Ali? Jeg håper jeg aldri ser deg igjen i mitt liv! Hemmeligheter greier jeg, men dette? Du har løyet for meg! Jeg hater deg! Lykke til med livet!» sa han og gikk ut av salen. Jeg bare sto der uten noe å si. Hjertet mitt var dratt ut, og ingenting kunne ta eller få det tilbake.

 

Jeg gikk bort til pappa som satt der med tårer i øynene. «Jeg har savnet deg jenta mi, så stor du har blitt». Jeg smilte mot han og klemte han lenge. Jeg var faktisk ikke sint på han lenger, jeg hadde ingen grunn. Nå er det eneste jeg vil var å få han ut av fengselet og Emilie inn. Tross alt det er hennes feil! Alt sammen, og som jeg bare ville gå over til henne nå og slå hun ned. Neven min begynte å knyte seg og jeg pustet tyngre. «Slapp av. Vi skal få henne inn» sa pappa og holdt meg i hånden. Kunne han lese tanker eller? «Hva så du egentlig i ho?» spurte jeg og satte meg ned. I det han skulle svare begynte retten igjen. Jeg ble dratt bort fra han og over til stolen der jeg måtte sitte. Timene gikk og etter at jeg, pappa, mamma, Emilie og Amanda hadde vært ved boksen over 10 ganger. Gikk dommeren bort fra salen og inn en annen dør. Hjertet mitt banket sykt fort og jeg trodde jeg skulle besvime der og da. Så nervøs som dette har jeg aldri vært i hele mitt liv. Dette kunne ødelegge livet mitt, eller det kunne redde det. Det var bare opp til dommeren nå.

 

Harry pov.

Jeg stormet ut døren, ned gangen og ut døren. Alle disse hemmelighetene, alle de gangene hun ikke har fortalt sannheten. Også må jeg vite det gjennom en rett?  På en måte skjønte jeg at hun ikke fortalte det, men også ville jeg at hun skulle fortelle det til meg. Liksom, hva kunne skje? Jeg skrev det i avisen? Hvem gjorde egentlig det? Når *DN* fortalte om faren og moren hennes begynte hun å gråte, jeg måtte holde igjen mine. Jeg kunne ikke vise empati for henne. Derfor satte jeg på musikk.  Jeg var rett og slett ikke interessert av å høre på forklaringen hennes.  Kanskje hun lærer av dette, det håper jeg. Akkurat da kom Niall løpende inn døren. Jeg så overrasket på han. «Hva gjør du her?» spurte jeg og så på han mens han småløp. «Selv om du ikke er interessert er jeg det. Hun er fremdeles som en søster for meg!» sa han og gikk mot døren der alle var samlet. Jeg ristet fort på hodet og slo hånden min inn i veggen. Det ble et stort hull, og hånden min begynte å dunke som bare faen. Jeg trakk den mot brystet mitt og hoppet rundt i ring. I det kom Niall tilbake og så forskrekket på meg. «Hun har fått dommen sin» sa han rolig. Jeg stoppet å hoppe og så intenst på Niall. «Jeg vil ikke vite det» sa jeg og gikk ut av rådhuset der flere fotografer gikk amok med kameraene sine.  Jeg gikk over til en taxi og sa adressen. Jeg var så klar for å dra hjem til London igjen nå.

 

*DN* pov.

Beinet mitt begynte å riste og nå var det nesten så jeg gikk inn på rommet der de satt og dro de ut etter ørene så jeg kunne få svaret på spørsmålet mitt, som jeg egentlig ikke ville ha svar på. Døren åpnet seg og alle reiste seg. Lyden av stoler som dras bortover gulvet og den skrape lyden. Må bare elske det (lyden). Hun hilste og satte seg ned. «Jeg har sett nye på saken og alle bevisene, og nå har jeg kommet til en beslutning. Ali *D/E* er ikke skyldig» begynte hun. Jeg pustet tungt ut og så på pappa. «Emilie er dømt for samfunnstjeneste for trusler. Dommen er satt, dere kan gå ut nå» sa hun og skulle til å slå med kubben. «Vent!» ropte jeg. «Hva med pappa?» sa jeg og så med store øyne bort på ho. «Å ja, han kommer ut av fengselet for å være uskyldig» sa hun og slo med kubben. Jeg smilte fra øre til øre, pappa var fri, Emilie skal inn i fengsel på en måte.  I det Amanda kom for å gi meg en klem dyttet jeg henne vekk. «Ali, hva er det?» sa hun overrasket. «Du vet godt hva det er, det er bare du som hadde dette bilde som ble postet i avisen. Du tok det med telefonen din. Du postet artikkelen, du ga dem råd. Jeg stolte på deg, du var min bestevenn. Nå er du bare en fiende, jeg vil ikke se deg igjen. Finn deg andre venner» sa jeg og snudde meg med ryggen mot ho. Jeg gikk ut døren sammen med mamma og pappa i hver sin hånd. Det eneste som gjelder nå er å finne et nytt sted å bo, så er livet perfekt.



Nå er det ikke mange deler igjen :O

PS. på NRK3 såviser de videoen av konserten deres og kl. 20:40 viser de BBC-dokumentaren One Direction ? a year in the making. From School boys to boy band.

 

Mer? Så få 30 kommentarer så kommer neste del imorgen :)

- Caroline =)


19.12.2012 | 21:14 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 69

Jeg gruer meg rett og slett til neste lørdag, det kom til å bli min verste dag noen gang! Uten tvil!

 

*DN* pov.

«Da kan de komme ut» sa damen og åpnet døren for meg. Jeg gikk sakte ut og ble møtt av flere fotografer som ropte spørsmål: Viste Harry om dette? Hvordan påvirker dette forholdet deres? Drepte du din egen mor? Det var noen av dem. Tanken på Harry gjorde meg enda mer trist. Hva har jeg gjort? Kanskje det var best og bare å ha fortalt alt sammen? Men han ville jo ikke ha en forklaring. Jeg gikk opp trappen og inn til rådhuset der jeg igjen skulle bli dømt for det jeg ikke gjorde. I døråpningen gikk en kjentskapning inn døren. «HARRY!» ropte jeg. Men han snudde seg ikke, han så ikke en gang på meg. Jeg prøvde å vri meg løs fra grepet deres. Jeg løp over til Harry og snudde han. «Hva gjør du her?» sa jeg rolig. «Det burde vell du vite» sa han frekt og snudde seg igjen. «Kom igjen!» sa politimannen og dro meg vekk fra Harry og inn på et rom. Der inne satte jeg meg ned på en stol og så ut av vinduet. Da kom det inn i hodet på meg, jeg viste hvem som hadde sakt det til pressen. Men jeg sa også at det ikke var jeg som gjorde det, hvorfor sa personen så da? Sinnet bygde seg opp og jeg måtte konsentrere meg for og ikke dra hodet inn i veggen.

 

«Alle reiser seg for dommeren!» ropte en mann. Alle i salen reiste seg. Jeg likte ikke å være i dette rommet, det var faktisk her jeg ble dømt for første gang. Og tanken på å være tilbake fikk meg til å spy. (De var i Norge). Døren braste opp bak meg og inn kom. «Pappa?» sa jeg og reiste meg opp, tårene begynte å komme. Jeg har ikke sett han siden han ble fengslet. Like etter kom mamma og Emilie inn. Jeg mistet smilet jeg hadde fått. Emilie, kan ikke bare hun dra sin vei og aldri komme tilbake? Jeg satte meg ned på stolen igjen og så opp mot dommeren. Det er bare å overse henne, dette kommer til å gå bra. Den tanken gikk rundt i hodet på meg. Men uansett hvor mye jeg prøvde greide jeg det ikke. Jeg så bort på henne hvert eneste sekund, og det svei i øynene mine etter hver gang. «Ali, du kan komme opp og fortelle sannheten, siden det er så mange påstander rundt dette» sa dommeren oppgitt. Det hadde vært flere oppe ved boksen og de snakket ikke sant. Jeg reiste meg opp og gikk mot stolen, jeg satte meg ned og la hånden på en bok. «Lover du å fortelle sannheten, og bare sannheten?» sa en dame. «Ja!» sa jeg og satte meg lenger bak i stolen. «Så fortell om forholdet mellom deg og din mor» sa dommeren og så på Martine. «Mamma, var den personen som tok vare på meg når pappa voldtok meg, jeg elsker min mor! Jeg har ikke noe imot henne. Jeg så henne ligge død i gangen når jeg kom hjem fra skolen, men jeg viste ikke at hun var i livet før jeg møtte Sarah i London. Det var henne som hjalp meg ut av fengselet når jeg ble dømt. Det var ikke jeg som drepte mamma, det var Sarah. Mamma ble dopet ned av henne og derfor trodde pappa at han gjorde det fordi Sarah hypnotiserte han.» sa jeg og tok en pause. «Er denne Sarah i salen her?» spurte dommeren. «Ja, det er hun» sa jeg og så på mamma og Emilie. «Martine begynte å bli Sarah når hun merket at forholdet deres gikk nedover, pappa var egentlig ikke utro. Han var med Martine hele tiden. Men pappa ville slå opp meg Sarah, og da var Martine allerede dopet ned. Martine var ikke Sarah den dagen. Emilie var, hun er også min biologiske mor. Hun plantet alle bevisene mot meg etter alle de glassene jeg hadde drukket av.» sa jeg og trakk pusten dypt inn. Blikket mitt falt bort på Harry som satt og gråt mens han ristet på hodet. «Har du bevis på dette?» spurte dommeren. Jeg nikket. Jeg dro ut en liten mikrofon som jeg hadde hatt i lommen gjennom hele oppholdet mitt i London etter jeg møtte på Sarah, da viste jeg at det var noe muffins som kom til å skje. Jeg trykket på play og der kom samtalen jeg og Emilie hadde hat i butikken til Amanda. (Del 25). «Takk, du kan gå ned nå» sa dommeren. Jeg reiste meg og gikk ned til de andre, jeg ga et frekt smil til Emilie som hadde åpen munn. Harry reiste seg opp og gikk opp til stolen. «Viste du om dette Harry?» spurte dommeren og var helt fortapt i aks angen hans. «Jeg viste at hun ble voldtatt som barn og at han drepte moren hennes. Men alt det som kommer nå, er helt nytt for meg» sa han og så rett på meg. Jeg ville bare brekke sammen i gråt. Hvordan kunne jeg gjøre dette mot han? Han gikk ned fra stolen og bort til dommeren. Når vi hadde sittet der inne i over 2 timer fikk vi ta en pause. Jeg gikk over til Harry og i det jeg skulle til å si noe kom han i forkjøpet. «Vet du hva *DN* eller Ali? Jeg håper jeg aldri ser deg igjen i mitt liv! Hemmeligheter greier jeg, men dette? Du har løyet for meg! Jeg hater deg! Lykke til med livet!» sa han og gikk ut av salen. Jeg bare sto der uten noe å si. Hjertet mitt var dratt ut, og ingenting kunne ta eller få det tilbake.


Beklager for at det ikke har kommet ut noen deler, men har øvd til tentamen som er imorgen og den teller mye i faget yrkesutøvelse..

Mer? så få over 30 kommentarer da vell :)

- Caroline =)


17.12.2012 | 17:06 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 68

Tårene presset seg på. «Og vis du ikke skjønte det, så er det slutt» sa han og gikk ut døren. Jeg knakk sammen i gråt på gulvet med avisen i hendene.

 

Hvordan kom dette i avisen? Og hvordan kunne Harry tro at dette var sant? Det er mye sladder når det gjelder One Direction og over halvparten er funnet på, hvordan kunne han være så sikker på at dette var sant? Tårene presset seg mer og mer på. Jeg skjente to armer komme rundt meg og at kinnet mitt traff Amanda sitt. «Hva er galt?» sa hun rolig. «Han vet alt. Det står i avisen, alt om meg. selv noe jeg ikke har fortalt deg, jeg hadde ikke selvtillit eller verdighet til det» hulket jeg frem. Amanda slapp grepet rundt meg og tok avisen ut av hendene mine. Hun gispet et par ganger før hun kom tilbake til meg og hjalp meg opp på beina igjen. «Jeg er nødt til å dra. Det er ikke trykt for deg lenger at jeg er her» sa jeg og gikk forbi Amanda. Jeg ble dratt i armen og når jeg snudde meg hadde Amanda tårer i øynene. «Jeg beklager at jeg ikke fortalte det» sa jeg og klemte henne. «Drepte du virkelig din egen mor og deretter flyktet du fra fengselet når du ble siktet?» sa Amanda sjokkert og rolig frem. Jeg ristet fort på hodet. «Det var Sarah som drepte mamma, men mamma er jo egentlig ikke død. Plis Amanda ikke tro på dette! Hvem stoler du mest på? Avisen eller meg? det er jo trossalt jeg som har levd dette livet» sa jeg og kjente jeg fikk litt panikk. Ikke si at hun også skulle dømme meg hun også? Jeg har jo fortalt alt sammen til ho, vell ikke alt sammen men det meste. «Jeg tror på deg, men løyner og hemmeligheter er jeg ikke glad i. Og vis du drar blir jeg med deg» sa hun og klemte meg.

 

Jeg dro jakka over hodet så ingen skulle se det var meg. Kanskje jeg ikke var ektesøkt allikevel. Det var nemlig det som sto i avisen, de hadde funnet ut hvem jeg var og siden jeg flyktet fra fengslet så ble jeg ettersøkt. Men de fant meg aldri og jeg har ikke blitt gjenkjent etter det, før nå. Hvem hadde funnet ut av det? Hvem hadde skrevet det til pressen? Jeg kjente at hjertet mitt ble dratt lenger ned i brystet på meg. Likevel kom jeg ikke over tanken på at Harry kunne tro på dette. Nå vet jeg hvor fort vi kan dømme folk etter hva vi leser i aviser, blader, nyheter og radio. Tårene presset seg frem i øyekroken min. i det jeg skulle tørke bort de som rant nedover kinnene mine datt hetta av hodet mitt begynte en gammel mann å rope mens han pekte på meg. øyene mine ble større og jeg dro Amanda fort etter meg. Vi kom ikke langt før jeg ble dratt bort fra grepet til Amanda og inn i en politibil. Jeg strevde ved å komme med løs, men uten nytte. Tårene rant enda mer nå, og jeg strevde med å få puste. Nå kunne virkelig verden gå under, uten at jeg ville bry meg.

 

Harry pov.

«Hvordan kunne hun? Jeg elsket henne, trodde jeg! Jeg viste at hun hadde hatt en vanskelig oppvekst, men å drepe noen og deretter rømme fra fengselet? Hva er galt med denne kvinen?» ropte jeg ut mens jeg gikk frem og tilbake foran sengen med Niall som leste avisen ivrig. «Vell, det er masse vi ikke forteller til mennesker. Dette var vell hennes hemmelighet. Jeg vet ikke Harry, jeg er ikke den beste med å dømme. Fikk du en forklaring? Kan hende dette er fake» sa han rolig tilbake. Jeg ga han et dømmende blikk. «Nei, jeg spurte ikke. Og jeg vil ikke vite det heller» sa jeg og satte meg ned på sengen. Like etterpå reiste jeg meg opp igjen. «Jeg ville fått en forklaring først» sa Niall og stoppet meg i det jeg gikk opp og ned fra å sitte og gå frem og tilbake. «Men jeg vil ikke ha en forklaring, ikke nå lenger» sa jeg og så Niall inn i øynene. «Uten en forklaring, er det feil å dømme noen uten å vite sannheten» svarte han og tok med seg avisen og forsvant bort til resten av guttene som så dumt på meg i det jeg smilte. Var det feil av *DN* på denne måten? Amanda hadde kalt henne for Ali, og det var faktisk navnet hennes. Ikke et kallenavn som *DN* hadde sakt. Jeg kjente at sinne bygde seg opp i kroppen på meg.  i det plinget telefonen min, jeg trykket på svar og hørte en mannlig stemme snakke. Jeg kjente at jeg ikke hadde ord eller tanke om hva jeg skulle svare tilbake. «Ja, kanskje! Må jeg det?» svarte jeg etter en stund. «Du må nokk det!» svarte han. «Greit» svarte jeg og la på. Dette kom ikke til å gå bra. Jeg gruer meg rett og slett til neste lørdag, det kom til å bli min verste dag noen gang! Uten tvil!


Yay, nettet mitt er tilbake :D så det betyr at det kommer flere deler, og at jeg er tilbake :)

Mer? For neste del er det 20 kommentarer :)

       - Caroline =)


13.12.2012 | 07:47 | Kategori: 1D Historie - 6

Gladnyhet :) (Historie 6)

Som sakt så har jeg hatt problemer med internett hjemme. Vell nå tror jeg vi har funnet feilen, og vi skal få en ny dekoder. Men problemet er at den kanskje kommer til helgen, og innen den tiden så er nettet fremdeles ute. Kan hende jeg har det på Mandag, men er ikke sikker så tør ikke si når neste del kommer ut.

 

Jeg har heller ikke tid til å skrive deler på skolen fordi der drokner jeg i oppgaver, prøvestoff, fremføringer og innleveringer. Det samme gjelder hjemme! Også i helgen tviler jeg at jeg får skrevet noen deler, det er fordi jeg får besøk fra Fredag til Mandag. Men skal prøve så godt jeg kan :)

 

Ps. Takk for alle gratulasjoner :) setter pris på det! :D

       - Caroline =)


11.12.2012 | 07:52 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 67

«Jeg er ganske sikker» sa jeg og kysset han. 

 

Harry la seg på siden og pustet tungt. Jeg smilte mot han og la hodet mitt på brystet hans. «Jeg kan høre hjertet ditt banke» sa jeg og smålo litt. «Er det så rart?» sa han og pustet litt lettere. Jeg ristet på hodet. «Så, hvem var din første?» spurte jeg og la meg på magen så jeg møtte øyene hans. «Så vi spiller den leken?» spurte han. Jeg nikket og la meg mer til rette. «Jeg hadde det med en jente når jeg var 15 år» sa han. «Var det morsomt?» spurte jeg og lekte med hånden hans. «Hele ti minutter? Nei, det viste seg at hun bare brukte meg» sa han og så på meg. «Beklager» sa jeg og kysset han på munnen. «Så hvem var din første?» spurte han. «Eh, uten om min far mener du?» hvisket jeg nesten. «Å, beklager. Jeg hadde glemt det!» sa han og klemte meg. «Det går bra! Men uten om han så..Hehe, er du sikker på at du vil vite det? Jeg er sikker på at du ikke liker svaret» sa jeg og reiste meg opp. Harry gransket spørsmålet mitt nøye før han svarte: «ja, bare si det». Jeg sukket og la meg ned på magen igjen. «Det var Kurt» sa jeg stille. Harry sitt ansikt endret seg fort. «Jeg sa du ikke ville vite det!» sa jeg etter en stund. «Jeg bryr meg ikke om Kurt, han er en drittsekk. Og vis du sier du er over han, så tror jeg på deg» sa han. Jeg smilte og kysset han lenge på munnen før jeg la meg ned til å sove.

 

Jeg våknet av at det banket på døren. Jeg dro av meg dynen og lukket opp døren. Der sto Niall og fikk store øyne når han så meg. Da kom jeg på at jeg hadde åpnet døren i undertøyet. Jeg løp bak døren så han bare så ansiktet mitt. «Kan jeg hjelpe deg Niall?» sa jeg og rødmet. «Ehh, nei. Bare glem det. Skulle spørre Harry om noe, men jeg spør han om det senere» sa Niall og la en hånd foran øynene sine mens han rødmet selv. Han snudde seg og gikk nedover gangen igjen. Jeg lukket igjen døren og gikk bort for å finne klærne mine. Jeg begynte å kle på meg når jeg skjente to armer komme rundt magen min. «Skal du dra alt?» sa den hese stemmen til Harry. «Jeg må jobbe i butikken. Amanda kommer til å klikke vis jeg ikke jobber i dag! Men vi ses i kveld» sa jeg og kysset han. «Dette føles ut som en one night stand. Ikke at jeg har hatt det før, men har hørt at det skjer som dette» sa han og satte seg opp i sengen. Jeg små lo litt før jeg kysset han en siste gang og gikk ut døren mot butikken til Amanda. Jeg var allerede sen, la hun ikke bli sur på meg. Dagen gikk sakte og det hadde ikke vært mange inne i butikken heller. Amanda og jeg hadde egentlig bare sittet på rumpa vår i sofaen. Vi hadde snakket om moren og faren hennes. De skulle tydeligvis skille seg igjen. Jeg hadde på en måte skjønt det. Siden de ikke snakket sammen, kysset eller sett på hverandre i den tiden jeg har vært her. Amanda hadde også blitt gladere etter den nyheten. Ikke at hun var glad for at de skulle skille seg, men at de ikke skulle leve sammen vis de ikke tålte hverandre. Jeg skjønte tanke gangen hennes og var helt enig med det. Hvorfor skal man leve sammen vis man hater den personen? Jeg sier ikke mer! «Leveranse» sa en mann som kom inn døren med noen store esker. Vi reiste oss opp og åpnet eskene. Det var bare blader, aviser, og mat som hadde kommet. Jeg begynte å pakke ut og legge på plass, mens Amanda skrev under papirene. «Så jeg så deg ikke komme hjem i går. Var du hos Harry?» sa Amanda mens hun løftet på noen esker. «Ja, jeg var hos han» svarte jeg og begynte å fylle på i hyllene. «Så ble det noe action?» sa hun med en stemme som røpte alt. Jeg kunne ikke tro mine ører så reaksjonen min var å deise hodet inn i hyllen og det lagde et stort dunk. Amanda rundet hjørnet og fikk et stort smil om munnen. «Amanda, jeg er glad i deg. Men akkurat det har ikke du noe med» sa jeg mens jeg reiste meg opp for å feie opp det jeg greide å ødelegge. «Når blir jeg tante?» sa hun og klappet meg på magen. «Amanda, jeg er ikke gravid! Dessuten blir du ikke bare tante, men også søster for ungen min!» sa jeg og ryddet opp. Jeg plasserte brødene på rekke og rad. «Unnskyld, men kan jeg få litt hjelp?» sa en gammel dame som pirket meg på ryggen. Jeg snudde meg med et smil på munnen. «Ja, klart! Hva trenger du hjelp til?» spurte jeg og tørket meg på hendene. «Jeg vil gjerne betale» sa hun og pekte på disken. Jeg gikk forbi henne og tastet inn det hun hadde av varer.

 

Damen gikk ut blid og fornøyd. I det kom Harry inn døren med rasende fart. Han holdt noe å hånda, men jeg kunne ikke se hva det var. Øynene hans var røde og de så sint på meg. «Hva skal dette bety?» sa han sint i stemmen og slang papiret ned på disken. Jeg så dumt på han. «Nei, vet du hva? Jeg vil ikke vite det! Hvordan kunne du lyve om dette? Liam har sakt at folk lyver til oss hele tiden, også er du en av dem?» fortsatte han i den samme stemmetonen. Jeg så på han med det samme blikket. «Hva snakker du om?» sa jeg rolig. Han la hendene på hodet og gikk rundt i ring. «Dette er det jeg snakker om. Men vet du hva? Jeg vil ikke ha noe svar» sa han og gikk i retning mot døren. Jeg så på papiret som han hadde lagt på disken. Tårene presset seg på. «Og vis du ikke skjønte det, så er det slutt» sa han og gikk ut døren. Jeg knakk sammen i gråt på gulvet med avisen i hendene.

 

THE END!!!!

 

 




Ble du redd nå? Nei da, den er ikke slutt enda :)

Beklager at det ikke kom ut noen deler i går, men nettet hjemme klikker hele tiden og da er det fort borte en hel dag. Vet ikke hva som er galt med det, og det er dessverre ikke noe jeg kan gjøre :(

Mer? 20 kommentarer for neste del :)

       - Caroline =)

(PS. har bursdag i dag :) )

 


08.12.2012 | 13:54 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 66

Jeg reiste meg opp fra gulvet, gjennom butikken og opp i sengen min. Jeg surret litt med telefonen min før jeg sovnet.

 

Gjennom natten hadde jeg vært oppe minst 20 ganger og hadde ikke mere mat i magen lenger. Jeg lå nå i sengen og vrei meg. Er det mulig? Jeg hadde vært våken hele natten, og nå var doen min beste venn for livet. Jeg reiste meg sakte opp og gikk inn i stuen. Jeg pleide alltid å sovne når jeg skrudde på tv-en. 2 timer etter å ha sett på Teen Wolf ga jeg opp og gikk tilbake til sengen min. Jeg pakket meg under dynen og så opp i taket. Jeg la merke til detaljer som jeg ikke hadde sett før, som klistremerkene i taket, at det var et lite hull der, og en liten stjerne over hodet på meg. Jeg la meg på siden mot døra og lukket igjen øynene.

 

"*DN*, du må våkne!" sa Amanda mens hun ristet forsiktig på skulderen min. jeg gnei meg i øynene før jeg åpnet de og møtte Amanda sitt ansikt. "Føler du deg bedre?" sa hun og la en hånd på pannen min. jeg nikket sakte. "Litt" sa jeg og satte meg opp i sengen. "Hvor mye er klokka?" spurte jeg og lette etter telefonen min. "Klokken er 5 på ettermiddagen" svarte Amanda og så på klokken på armen. Jeg så sjokkert på ho. "Har jeg virkelig sovet så lenge? Jeg lovet Harry at vi skulle gå ut å spise i dag!" sa jeg sukkende. "Du har enda 1 time å ordne deg på!" svarte Amanda og reiste seg opp. Jeg smilte varmt til henne og reiste meg opp av sengen. Heldigvis så følte jeg meg ikke svimmel eller kvalm lenger. Etter å ha kommet inn på badet gikk jeg inn i dusjen, det føltes ut som om jeg var i himmelen på den tiden. Har du noen gang følt deg helt fri inne i dusjen? Vell, den følelsen hadde jeg nå. Jeg vet ikke hvorfor, men bare hadde den følelsen. "*DN*, Harry har kommet. Er du klar snart? ropte Amanda utenfor døren. Jeg lukket døren opp og gikk ut av badet.

 

Middagen gikk som vanlig. Vi lo, snakket om alt mulig, og jeg greide selvfølgelig å ødelegge et glass og en tallerken.  Jeg vet ikke åssen jeg fikk det til, men det var bare meg. Jeg skjente at magen begynte å jobbe helt vanvittig. Jeg la hendene på magen og bøyde meg litt ned. "Går alt bra?" spurte Harry og la en hånd på ryggen min. Jeg ristet sakte på hodet. "Skal jeg ta deg med til legen?" spurte han igjen, men mer bekymret denne gangen. "Nei, det går bra! Jeg tror det bare er omgangssyken!" sa jeg og stelte meg i vanlig posisjon. "Betyr det at jeg ikke kan kysse deg?" sa han skuffende. "Du kan, men jeg vil ikke la deg gjøre det. For da blir du sikkert syk du også, og da vil fansen sikkert bli sur på meg. Noe jeg ikke vil skal skje" sa jeg og smilte. Han smilte til meg og grep hånden min. vi hadde sikkert gått i to timer uten å si noe som helst. det var ikke noe klein stillhet, men en rolig og pustende stillhet. "Husker du dette stedet?"spurte Harry etter en stund. Jeg nikket. "Dette er stedet vi hadde vår første date" svarte jeg og så ut mot vannet. "Mhm, og den rare turisten som spurte deg om noe" sa han og så på meg. Jeg fikk en stor klump i halsen. Sarah ja, hvorfor på en eller annen måte kom hun inn i en samtale eller tankene mine? Hvorfor kan hun ikke bare forsvinne? Eller ikke å ha levd en gang. Jeg så ned i bakken og kjente at noen tårer kom i øynene på meg. Kunne jeg virkelig savne henne? Noe jeg ikke ville, så kommer hun i tankene mine og jeg begynner å gråte. Typisk. "Går det bra? Du har grått veldig mye i det siste, noe du vil fortelle?" spurte Harry og løftet hodet mitt mot hans. "Jeg har bare savnet deg! Derfor" sa jeg og kysset han på munnen. "Jeg trodde jeg ikke fikk kysse deg!?" sa han overraskende. ?Glem det jeg sa. Jeg bryr meg ikke lenger" sa jeg og kysset han igjen.

 

Jeg ble dyttet inn i veggen av Harry mens han kysset meg. "Vi burde ikke gjøre dette" sa jeg mens jeg kneppet opp skjorten til Harry. "Jeg vet" svarte han og dro den av seg. Han fortsatte å kysse meg mens han dro av meg genseren og løftet meg opp på midjen hans. Jeg kysset han nedover nakken og kom opp til leppene hans igjen. Harry gikk bort til sengen og heiv meg ned. Jeg smilte mot han da han kom over meg igjen. Jeg kneppet opp buksen hans, knapp etter knapp mens leppene våre ikke skilte lag. Harry dro av meg buksen og kysset meg oppover magen. Jeg grep tak i lakenet og løftet ryggen. Han fortsatte å kysse meg på magen og oppover til nakken der jeg vrei meg over han og kysset han på nakken. Han dro av seg buksen og så på meg. "Er du sikker på at du vil dette? Jeg vil ikke presse deg til noe" sa han. Så søtt, ingen hadde sakt det ti meg før. Ikke det at jeg lå med alle sammen heller, men at han ikke maste om det fikk meg bare til å gjøre det enda mer. "Jeg er ganske sikker" sa jeg og kysset han.  


Takk for alle de søte kommentarene deres, har savnet å blogge for å være ærlig :) men dataen min døde igår når jeg skrev på denne delen, og laderen er på reprasjon så måtte begynne helt på nytt. Og det gadd jeg ikke gjøre kl. 23 på natta.

Mer? JEG LOVER, VIS JEG KAN FÅ 25 KOMMENTARER INNEN KL. 16 SÅ FÅR DERE NY DEL!!!!!

    - Caroline =)

 


07.12.2012 | 18:02 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 65

«Velg den» sa jeg uten å se opp fra siden. Jeg hørte Amanda sukke og at gardinen gikk igjen.

 

3 uker senere*

«Ali, du må våkne. De kommer snart!» sa Amanda mens hun hoppet over meg på sengen. Jeg gryntet og dro dynen over hodet mitt. Amanda slo meg på rompen og jeg heiv opp hodet. «Greit jeg kommer!» sa jeg oppgitt og slang meg sakte opp fra sengen og over til badet. Jeg gikk inn i dusjen, kledde på meg, og la håret i en hestehale. Jeg droppet sminken denne dagen. Jeg følte jeg brukte det for mye, og jeg likte ikke tanken på at jeg hadde det på meg. Jeg følte meg rett og slett fake i ansiktet, derfor tokk jeg bare på meg mascara. Amanda dro opp døren på badet og jeg ble dratt ut. «Jeg kommer la meg få på meg sokkene» sa jeg i det jeg hoppet rundt på rommet og dro de på meg. «Fort deg! Jeg lovet Niall og Harry at vi ikke skulle komme for seint» sa hun og så på klokka si. Jeg rakk akkurat å få på meg den siste sokken før jeg ble båret ut av rommet.



Jeg slang meg rundt halsen til Harry og ble løftet opp av bakken. Jeg smilte fra øre til øre. 3 uker uten den lille krøllete bamsen min, jeg skjønner ikke åssen jeg overlevde. Vell, jeg hadde jo Amanda da. Med tanke på det så kom hennes far opp i hodet på meg. Han hadde ikke kommet over at jeg er Ali, liksom sann at det ikke setter seg inn i huet på han. Jeg hadde sikkert fortalt alt sammen over 20 ganger, og det var bare i går. Hennes mor har jeg faktisk ikke sett til, jeg har bare hørt de krangle hver eneste dag og natt. Men ansiktet hennes var som en fremmed. Jeg har sett henne før, men det var når Amanda bodde hjemme i Norge. Faktisk så tror jeg at jeg savnet Martine, eller det er kanskje ikke så farlig lenger? Jeg hadde hatt en frykt av å svane henne, ikke vet jeg hvorfor men jeg bare har hatt det. Emilie ville jeg ikke tenke på å savne, selv om jeg gjorde det. Det var jo hun som oppdro meg, men jeg hater henne uansett. Kanskje hun lærer av denne feilen hennes? La oss håpe på det. jeg ble avbrutt av mine dype, meningsfulle tanker av Harry som plasserte leppene sine på mine. «Går alt bra? Du ser litt.. syk ut» sa Harry. Jeg hadde ikke fulgt helt med når han kysset meg at jeg ikke reagerte. «Ja, jeg føler meg ikke helt vell. Amanda hadde omgangssyken forrige uke og jeg tror jeg har fått den også. Pluss at du kysset meg nå, så du er nok neste på listen» sa jeg og slo han lett på brystkassa. Han lagde furte munn. «Jeg er vell det. som vanlig» svarte han. Jeg smilte lett til han. Jeg ble omfavnet i 4 andre klemmer, selvfølgelig var det Niall som ikke ville slippe taket. «Niall, du kan slippe nå» sa jeg rolig inn i øret på han. Han slapp enda ikke takket og vi hadde sikkert stått der i noen sekunder som føltes ut som timer. Ikke at jeg likte klemmene hans, men noen ganger ble de for lange. «Vis du ikke slipper innen 5 sekunder så brekker jeg armene dine.. 1..2..3..4..» begynte jeg og han slapp fort taket. «Smart» sa jeg og nikket mot han. «Jeg liker armene mine» sa Niall og klemte seg selv. Jeg fniste og slo han lett på kinnet. «Hvor lenge blir dere?» spurte jeg og stelte meg i armene til Harry. «5 dager, vi har ikke mer tid enn det. Beklager!» sa han og kysset meg på pannen. «Det går bra, hver dag teller for meg!» svarte jeg og gikk etter Amanda og de andre guttene. De hadde sikkert blitt utålmodig av å måtte vente på oss.

 

Når vi hadde kommet oss til butikken igjen, satte jeg meg ned på en stol. «Jeg vil ikke jobbe i dag!» sa jeg og sukket. «Jeg vet, men du må! Du lovte oss det, uansett om Harry var her eller ikke» sa Amanda og dro meg opp fra stolen. Jeg kom ikke lenger enn til disken når jeg måtte løpe inn på doen. Jeg heiv opp do lokket og nesten stappet hodet ned i den. Jeg satte meg sin av doen og sukket. Jeg hatet å kaste opp, det nest verste jeg viste. «Går det bra?» spurte Amanda som sto og lente seg mot dørkarmen. Jeg lukket igjen øynene og ristet på hodet. «Gå å legg deg, så du får hvile!» sa hun og hjalp meg opp av gulvet. Plutselig skjente jeg at det kom igjen så jeg snudde meg fort og datt ned på kne foran doen. Hvorfor akkurat nå? Jeg reiste meg opp fra gulvet, gjennom butikken og opp i sengen min. Jeg surret litt med telefonen min før jeg sovnet.


Beklager at jeg ikke har blogget på en stund.. Men har blitt dratt ned i vannet av skolearbeid.

Mer? Det kan komme en del til i dag vis jeg får minst 20 kommentarer innen 22:00 :)

     - Caroline =)


05.12.2012 | 21:01 | Kategori: 1D Historie - 6

Jeg beklager sååååååå mye! (Historie 6)

Ja, overskriften sier det meste. Men jeg har rett og slett blitt droknet i lekser, prøver, innleveringer osv, og er stresset hver dag etter og før skolen. Også har jeg slitt med lite søvn i det siste :( men jeg skal prøve å få lagt ut en ny del imorgen :)

- Caroline =)


30.11.2012 | 12:57 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 64

Skole trengte jeg ikke bry meg om, jeg fikk hjemmeundervisning uansett. Harry kom bakfra og flettet hånden sin inn i min.

 

«Jeg vil ikke at du skal dra, jeg har jo ikke vist deg hjembyen min en gang!» hvisket Harry inn i øret på meg. Jeg snudde meg så vi sto ansikt til ansikt. «Jeg vet, men dette er ikke slutten» sa jeg og kysset han lett på munnen. Harry nikket og grep en genser fra skapet hans og la den i baggen min. Jeg så spørrende på han. «Da glemmer du meg ikke» svarte han. Jeg trakk på smilebåndet og ga han en lue som jeg hadde hatt i evigheter. «Jeg kommer ikke til å glemme deg, men ta denne! Så glemmer ikke du meg» sa jeg og plasserte den på hodet hans. Det banket på døren og inn kom Amanda. «Vi må dra nå Ali» hun stoppet med en gang hun sa setningen. Jeg så fort på Harry som så spørrende på Amanda. «Hvorfor kalte du *DN*, for Ali?». «Det er bare et kallenavn hun har gitt meg» svarte jeg fort og så på Amanda. Jeg pustet lettet ut når Harry nikket på hodet og dro igjen glidelåsen på kofferten min. Heldigvis ble det ikke flere spørsmål. Når jeg kom ned i gangen ble jeg møtt av flere klemmer fra Gemma og Anne. «Det var hyggelig å få møte deg *DN*. Kom tilbake når du vil» sa Anne og trakk meg inn i enda en klem. Jeg klemte tilbake og nikket. Når jeg åpnet ytterdøren kom det flere skrik enn jeg noen gang har hørt før. Det så ut som hele London hadde samlet seg utenfor Harry sitt hus. Jeg gikk ned trappen og videre til Harry sin bil der jeg ble stoppet av flere jenter. Jeg smilte til dem og presset meg gjennom folkemengden. Endelig var jeg ved bilen og inn i varmen. Været hadde blitt mye kaldere og jeg likte ikke at vinteren kom i sikte. Jeg vil ha sommer, året rundt!


Antekket//

Utrolig nok var flyplassen mer folksomt enn utenfor huset til Harry. Jeg sukket stille for meg selv i det jeg ble presset sammen med Harry, Niall, Zayn, Liam, Danielle, Louis, Eleanor og Amanda. Ikke at det gjorde noe, men det ble litt for intimt med alle sammen nesten over meg. Vi kom inn på et område som fansen ikke hadde tilgang til. Jeg satte meg ned på en liten stol ved en buffet og drakk iste sammen med de andre. «Det er mange her i dag» sa Liam overraskende. «Det er fordi jeg er her!» sa Amanda og begynte å danse litt dørty. Jeg la hodet i hendene mine og fikk latterkrampe. Harry strøk meg på ryggen, men datt selv i latterkrampe til slutt. I det kom det et stort skrik som kom nærmere og nærmere. Alle sammen snudde seg i samme retning og reiste seg opp av stolen. En fan hadde kommet seg igjennom og var nå på full fart mot oss. Hun slang seg rundt halsen på Niall og begynte å kysse han på kinnet. Hun kom ikke lenger enn Niall før hun ble dratt bort fra han og tilbake til de andre folka på den andre siden av gjæret. «Jeg tror du har fått en beundrer» sa jeg mot Niall som fremdeles sto i sjokk. Jeg satte meg ned på stolen igjen og drakk litt mer av isten. «Jeg tror det ikke kommer til å fungere» sa Niall og satte seg ned, fremdeles i sjokk. Amanda begynte å små le på hvordan Niall sa det. «Flyet vårt går nå *DN*» sa Amanda og reiste seg opp. Jeg lagde furtemunn og reiste meg opp. Jeg la fra meg koppen og gikk rundt hele bordet for å klemme alle sammen. I det jeg skulle begynne å gå ble jeg stoppet av Harry. Øynene hadde tårer i seg og rant ned på kinnet hans. Jeg tørket det vekk med fingeren min og klemte han lenge. «Jeg kommer til å savne deg» sa han og begynte å gråte. «Jeg kommer til og savne deg også. Men vi ses om noen uker!» sa jeg trøstende. Harry gikk fra klemmen og nikket. Leppene hans traff mine og sommerfuglene danset inne i magen på meg. vi ble avbrutt av Amanda som dro meg vekk fra han og inn i gangen til flyet.

 

Jeg satte meg ned på plassen min og Amanda strevde seg forbi meg. «Amanda, jeg er glad i deg. Men jeg ville satt pris på at jeg ikke fikk rompa di i ansiktet mitt» sa jeg og slo hun på rompa. Hun begynte å le. «Jeg vet du er glad i den» sa hun sarkastisk. «mh, så klart» svarte jeg tilbake ironisk. Når flyturen endelig var over, gikk vi for å finne bagasjen og deretter faren til Amanda. Jeg ble dratt inn i en stor klem av han. Jeg så rart på Amanda. «Ali, vi har savnet deg så mye. Tenk at du har blitt så stor. Jeg viste ikke at det var deg når jeg så deg» sa han og klemte meg enda lenger. «Har du fortalt det?» hvisket jeg til Amanda. Hun nikket. Jeg sukket og la en hånd på skulderen hans mens jeg dro meg ut av klemmen. «Ja, det var liksom meningen at ingen skulle vite det» sa jeg. «Men alle sammen snakker til meg som *DN*, de vet ingenting om Ali» fortsatte jeg på setningen. Han nikket og viste meg tommel opp.

 

«Jeg elsker lukten av nybakt brød» sa jeg når jeg kom inn døren til butikken. «Jeg har savnet det». «Jeg har savnet deg så mye. Dette punktet er et dårlig punkt. Det var her vi kranglet» sa Amanda og la fra seg kofferten. Jeg nikket og så på plassen som hun hadde pekt på. Ja, jeg er nå tilbake til butikken der alt ble satt sammen, og revet ned. Jeg pustet tungt ut og gikk opp trappen sammen med Amanda og kofferten på slep etter meg. Jeg slang den på sengen og pustet lettet ut. Jeg skjente at jeg allerede savnet Harry og smilet hans. Ikke minst kyssene. Jeg ble avbrutt i dagdrømmene mine av Amanda som kastet seg over meg. «Hva tenkte du på?». «Harry» sa jeg og så ned. «Savner du han?» spurte Amanda. Jeg nikket. «Kom, jeg vet hva som vil få deg på bedre tanker» sa hun og dro meg opp av sengen. Vi løp ned trappen og tok på oss sko og jakke. Vi gikk ut døren og hoppet på en buss. «Hvor skal vi?» spurte jeg. Jeg sto mellom Amanda og en stor mann med store svetteringer underarmene, ikke nok med det. Han greide ikke sto stødig så han dyttet borti meg nesten hvert sekund. «Vi skal shoppe» sa Amanda og gikk nærmere meg. «Jeg hater å shoppe» sa jeg skuffende. «Jeg vet, men det får meg i bedre humør. Og når jeg er i bedre humør så blir du det også» sa Amanda og ga meg dømmende øyne. Jeg nikket meg enig til slutt. Når vi kom av bussen ble jeg med en gang dratt inn i en eller annen butikk. Jeg var ikke akkurat i humør for å shoppe så jeg satte meg ned på en stol og så på Amanda mens haugen i armene hennes ble større og større. «Du blir fremdeles med å jobbe i butikken, vi trenger all hjelp vi kan få» sa Amanda når hun kom ut av prøverommet for 10 gang. Jeg nikket og så ned i blandet igjen. «Kan du fokusere på meg nå? jeg vet ikke hva jeg skal kjøpe» sa Amanda oppgitt. «Velg den» sa jeg uten å se opp fra siden. Jeg hørte Amanda sukke og at gardinen gikk igjen.


Hehe.. Eh, imorgen så kan jeg ikke love at det kommer ut en ny del. Det er fordi jeg skal til Farmor og Farfar for å lage julekaker :) Også skal jeg i bursdag fra 18 - 22 (23) og jeg drar ikke hjem i den tiden fordi jeg skal møte mamma i byen.. derfor er jeg ikke sikker på om det kommer en del ut til i dag :/

   - Caroline =)


27.11.2012 | 21:49 | Kategori: 1D Historie - 6

Unnskyld.. Historie 6

Beklager for at jeg ikke har kommet ut med en ny del, men jeg har ligget død på sofaen etter skolen og har ikke følt meg helt i form. Også har jeg ikke hatt Internett på 5 timer fordi strømmen på spikkestad har gått av og på hele tiden (snør pluss mye vind)
Skal prøve å poste en del imorgen vis jeg føler meg bedre.. Igjen beklager :(

- Caroline = )


26.11.2012 | 20:14 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 63

Dette kommer til å bli en fin mulighet for å snakke med henne, men ikke i det minste kleint for Amanda, meg og Liam.

 

«*DN*» sa Danielle og klemte meg bakfra. Jeg reiste meg opp av stolen og klemte henne en gang til. Danielle satte seg ned på stolen ovenfor meg. «Så du sa vi hadde noe å snakke om» sa hun og la fra seg vesken. Jeg nikket og la hendene på bordet. «Hvordan kan det ha seg at du er gravid, men har ikke antydning til en mage?» sa jeg. Jeg ville ikke små snakke nå, jeg ville komme frem til poenget og rive av henne plasteret. «Ehh..» sa hun og tenkte seg nøye om. «Danielle, er det noe du vil fortelle?» sa jeg og ventet på svar. «Okei, jeg er egentlig ikke gravid» sa hun stille. Jeg sukket. «Hvorfor løy du?» spurte jeg skuffet. «Når jeg hadde snakket med deg og Harry i den parken så, så jeg Liam og Amanda.. sammen og det knuste meg at han hadde gått videre før meg» sa hun og så ned i bakken. «Fremdeles er det galt at du juger for å få han tilbake» sa jeg. Danielle så på meg med øyene fulle av tårer. «Jeg vet, men.. lov meg at du ikke sier noe til dem» sa hun og snufset. «Danielle.. jeg kan ikke..» sa jeg og så ned. «For jeg vil fortelle det selv. Jeg vet det var galt av meg, og jeg angrer hvert bidige lille sekund på at jeg gjorde det. jeg vil ikke fremstå som den slemme her» sa hun og tørket vekk noen tårer. Jeg la hånden min på hennes. «Det er du ikke, men fortell det til alle sammen» sa jeg og reiste meg. Jeg dro på meg jakken og satte håret opp i en hestehale. Danielle nikket sakte og reiste seg opp selv. Når vi åpnet døren fikk vi en stort vindkast i ansiktet. «Det har begynt å bli kalt ute nå» sa Danielle og gikk ut døren og nedover gaten til hotellet.

Antrekket ditt//

«Det er noe jeg må fortelle..» sa Danielle i det alle sammen hadde kommet inn i et rom og satt seg ned. Danielle sto midt i rommet og så på Liam. «Jeg er egentlig ikke gravid.. jeg fant det på for å ikke miste deg» sa hun og så direkte på Liam. «Vent hva? Du er gravid? Er det grunnen til at dere ble sammen igjen?» sa Niall sjokkert. Danielle nikket. Liam reiste seg sakte opp av stolen og gikk mot Danielle. Hun pustet fortere og fortere. Liam kysset hun lett på munnen. «Men.. jeg løy til deg» sa hun. Liam nikket. «Jeg vet, men.. du fortalte sannheten. Og vi opplever at mange lyver til oss» sa han og smilte. Amanda reiste seg opp av stolen og klemte Danielle. «Jeg beklager Amanda.. håper du ikke hater meg» sa hun og trakk fra seg klemmen. Amanda ristet på hodet. «Jeg hadde gjort akkurat det samme!» sa Amanda og trakk Danielle inn i en ny klem. Jeg satt og små smilte. Sannheten ja, her var jeg den egentlige personen som løy for Harry, Liam, Louis, Niall, Zayn og Amanda. Jeg hadde skyldfølelse nok som det var, men nå ble den enda større. Jeg pustet tungt ut og inn med øynene lukket. «Jeg er stolt av deg» sa jeg og klemte Danielle når jeg hadde samlet meg sammen nok til å si det. «*DN*, du blir med meg hjem?» sa Amanda og grep hånden min mens hun så på meg med dådyrøyne. Jeg nikket mot henne. Vi hadde avtalt at jeg ikke skulle dra tilbake til Norge, men bli med Amanda hjem. Skole trengte jeg ikke bry meg om, jeg fikk hjemmeundervisning uansett. Harry kom bakfra og flettet hånden sin inn i min.


Litt kjedelig og kort del, men det blir mer spennende etter hvert for da kommer helvette ut (For å si det på en fin måte)

Mer? For neste del så er det 25 kommentarer :)

     - Caroline =)


26.11.2012 | 11:04 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 62

 Noen kremtet bak meg og sa: «*DN*, er det deg?». *DN* reiste seg sakte opp. Jeg snudde meg og der sto en person som jeg ikke vil se noen gang igjen.

 

 

*DN* Pov.

Jeg hørte noen kremte bak meg og sa navnet mitt. Jeg reiste meg sakte opp fra fanget og grepet til Harry. Når jeg møtte øyene og så smilet hans ville jeg rett og slett kaste opp. Hva gjorde han her? «Så hyggelig å se deg her, følger du etter meg eller?» Sa kurt og trakk meg inn i en klem. Jeg dro han fra meg. «Jeg lurte akkurat på det samme» sa jeg stille. «Hei, Harry. Hyggelig å se deg igjen også» hørte jeg Kurt si sarkastisk. Harry smilte et lite falsk smil og snudde seg mot guttene igjen. «Så hva gjør du her?» spurte jeg egentlig uinteressert. «Mamma og pappa er på tur igjen, som du kanskje vet» sa han. «Jeg vet, det var en av grunnene til jeg slo opp med deg!» sa jeg og satte meg ned på fanget til Harry igjen. Kurt nikket sakte. Kurt snudde seg og fant frem en stol, han plasserte den ved bordet vårt og satte seg til rette. Jeg ga han et hva-er-det-du-gjør?vi-er-ikke-venner blikk.  Han smilte mot alle guttene og latet som ingenting. «Så frekt av meg, jeg heter..» sa han før alle sammen sa navnet hans i kor. «Å, så *DN* har snakket om meg?» sa han og smilet hans ble enda større. Liam, Louis, Niall, Zayn, Harry og jeg ristet på hodet. «Hvem da? Siden dere vet hvem jeg er» sa han og rettet på jakken hans. Alle pekte på Harry. «Håper det er positivt da» sa han og smilte. Jeg kjente rundstykke komme opp i halsen på meg. «Nei, det er bare negativt» sa Harry og la armene rundt magen på meg. Kurt nikket sakte og ga han et falskt smil, det samme gjorde Harry.



«Kurt kan jeg få snakke med deg?» sa jeg og dro han vekk fra bordet. «Hva er det du driver med?» sa jeg og slo han hardt i armen. «Jeg vil bli sammen igjen, jeg kan ikke se at du er i armene hans. Jeg blir kvalm» sa han. Jeg rullet med øyene. «Jeg blir kvalm av deg!» sa jeg og så mot Harry. «Bare la meg være, jeg vil ikke se deg igjen. Dra til mamma og pappa nå, det er det du er best til» sa jeg og gikk tilbake til Harry og de andre. Men før jeg kom bort til bordet ble jeg stoppet, snudd den andre veien, og fikk noen lepper på mine. Jeg dyttet han fort bort og slo til han. Han kom mot meg igjen og denne gangen hadde jeg fått nok så jeg tok et grep på han så han ble dratt over skulderen min og ned i bakken. «La meg være!» ropte jeg før øynene hans gikk igjen og han ble slapp i kroppen. Når jeg reiste meg opp igjen og så mot guttene så alle sammen på meg med store øyne. «Er han død?» sa Niall full av redsel. Jeg ristet på hodet og satte meg ned på harry sitt fang igjen. For tredje gang. «Han bare sover, det er et grep som gjør det» sa jeg og lente meg mot Harry. «Jeg vet hvem jeg skal ringe vis jeg trenger noen til å banke opp noen, eller beskytte meg» sa Louis og pekte på meg. Jeg begynte å små le. «Bare å ringe» sa jeg på tull. «Kanskje vi skal dra nå? vi har 5 minutter på oss» sa Niall og reiste seg opp. «Hvor skal dere?» spurte jeg og reiste meg opp. «Vi skal på intervju» sa Zayn. «Og du blir med» sa Harry og så på meg. Jeg nikket.

 

Alle sammen gikk inn i bilen. Jeg lente meg mot Harry sin skulder. «Jeg er så sykt trøtt» sa jeg og sukket. «Det vet vi» sa Niall og løftet på øyebrynene. Jeg så på Harry. «Hva har du fortalt dem?» sa jeg. Harry så like forvirret som meg. «Ikke noe på den måten» sa han og så fort på Niall. «Ikke benekt Harry, vi har hørt alt sammen!» Sa Louis. Harry la hendene sine på hodet og pustet tungt ut. «Jeg lover, jeg har ikke sakt noe!» sa Harry og så intenst på meg. Jeg nikket sakte. «Klart du ikke gjorde det» svarte jeg og ga Niall en high five. «Planla dere dette?» sa Harry sjokkert på oss. «Nei, men jeg ble med på spøken» sa jeg og kysset han. «Mh, skaff dere et rom!» sa Louis. Jeg smilte mot han. «Hvor er Eleanor?» spurte Zayn og så seg rundt. «Hun skal møte Danielle på flyplassen» sa han og så ut av vinduet. «Vent, Danielle kommer?» sa jeg sjokkert. Alle nikket. Dette kommer til å bli en fin mulighet for å snakke med henne, men ikke i det minste kleint for Amanda, meg og Liam.


Hehe, har egentlig time nåå xD

Takk for alle de vakre og koselige kommentarene på forje del <3

Mer? Vis jeg for over 25 kommentarer på denne delen innen kl. 20 så kommer det ny del i dag :)

      - Caroline =)




25.11.2012 | 19:51 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 61

«Jeg elsker deg» sa han plutselig. Jeg kysset han lenge før jeg svarte: «Stilig». Smilet til Harry sank litt men kom fort opp igjen. Jeg snudde meg med ryggen til han og prøvde å sove.

 

Hvorfor er jeg så heldig med å få gaven ved å ikke sove? Dette er vell 5 dagen på rad uten søvn. Jeg snudde meg så jeg møtte ansiktet til Harry. Øynene hans var klistret sammen, og munnen var så vidt åpen. Han hadde sakt at han elsket meg, og jeg viste ikke hvorfor jeg sa det tilbake.

«Hva sa du tilbake til han da?» spurte Amanda mens hun pakket baggen sin. «Jeg sa stilig» svarte jeg. Det var nesten midt på natten og overraskende nok var Amanda våken.  «Oo, lot du han bare henge?». Jeg ristet på hodet. «Jeg kysset han før jeg sa det, men jeg vet ikke hvorfor jeg ikke sa det tilbake» sa jeg og satte meg på sengen hennes. «Jeg tror jeg på en måte fikk panikk». «Hvorfor det?» spurte Amanda og satte seg ned på sengen selv. «Jeg har jo ikke elsket noen siden pappa, og jeg tror jeg ikke vet hvordan det føles ut lenger» sa jeg og kjente noen tårer samle seg i øyene. «Også tror jeg ikke at jeg kan si det til ham når jeg lyver til han» fortsatte jeg. «Mh, hvordan føler du deg når du er i nærheten av han?» spurte Amanda og så meg inn i øynene mine. Jeg tenkte over tanken og et stort smil kom om munnen min. «Nettopp, du er forelsket i han. Og det vet jeg selv om du ikke har sakt noe, men jeg kan se det på smilet ditt». «Men jeg vil elske han!» sa jeg skuffende. «Det kan nok ikke du bestemme, men det kommer etter hvert. Man kan ikke alltid styre følelsene sine» Sa Amanda og kysset meg på hodet. Jeg satt og nikket for meg selv. Amanda hadde rett. Men skyldfølelsen drepte meg innvendig for at jeg ikke hadde sakt jeg elsker deg også til Harry.

 

Harry pov.

«Hva sa hun da?» spurte Niall i det han satte seg ned ved bordet og tok en stor bit av rundstykket. «Hun sa stilig» svarte jeg i gåsetegn. «Vet du hvorfor?» sa Niall mellom pusterommene. Jeg ristet sakte på hodet. Jeg sukket og slang meg bakover i stolen. «Kanskje det kom for fort» sa Niall og kastet i seg mer mat. «Kanskje» sa jeg stille og så ned på telefonen. «Harry? Hva gjør du her på hotellet? Burde ikke du være sammen med *DN* hjemme hos deg?» spurte Liam og klappet meg på skulderen. «Hun var borte når jeg våknet» sa jeg. «Har det hendt noe?» sa Louis og satte seg ned. Han prøvde å stjele noe mat fra Niall men ble slått til. «Jeg sa jeg elsket henne i går, og hun svarte: stilig» sa jeg sukkende. «Oo, ikke bra!» sa Zayn og begynte å hive i seg mat selv. «Kanskje du skremte henne!» Sa Liam og reiste seg fra stolen. «Hvordan kan jeg skremme henne? Jeg vet hun har gått igjennom mye, men jeg vil bare ha svar akkurat nå» sa jeg litt irritert. Noen kremtet bak meg. Jeg snudde meg og *DN* kom til synet. Jeg reiste meg sakte opp av stolen og gikk litt unna de andre.

 

«Harry, jeg beklager for i går kveld. Og at jeg bare stakk av midt på kvelden» begynte hun å si. Jeg trakk pusten dypt inn og ut. «Det var bare det.. når du sa de ordene så fikk jeg på en måte panikk, og.. jeg kan ha sakt noe jeg angrer på. Jeg vet bare ikke hvorfor jeg ikke sa det tilbake. Med alt som jeg har gjennomgått. Men jeg vil du skal vite at jeg..» sa hun og i det jeg skulle avbryte henne kom ordene som jeg hadde lengtet av å høre. «..Elsker deg også» sa hun og smilte skjeft. Smilet mitt kom frem og jeg trakk hun mot meg, *DN* stelte seg på tå og leppene våre møttes. Sommerfuglene sang inne i magen min. jeg trakk hun litt fra meg så jeg møtte de blå øynene hennes. «Jeg elsker deg også, også» sa jeg. *DN* begynte å fnise. «Det ser ut som dere ordnet opp i dette» sa Niall i det han la armene rundt oss og klemte oss nesten flate. Jeg nikket mot han.



«Hvor gikk du egentlig?» spurte jeg i det Niall løp bort til de andre. «Jeg gikk for å snakke med Amanda» sa *DN* og så ned i gulvet. «Bare ikke skrem meg sann igjen, jeg trodde du hadde blitt kidnappet» sa jeg og klemte henne. *DN* små lo litt før hun kysset meg. «Beklager!» sa hun etterpå. Vi gikk tilbake til de andre rundt bordet. Jeg satte meg ned på en stol og *DN* satte seg på fanget mitt. «Hvordan fant du oss egentlig?» sa Niall. «Amanda!» sa *DN* og tok et rundstykke fra Niall. Jeg måpte. «Du lar hun ta en, men ikke Louis?» sa jeg og ga han et spørrende blikk. «Hun er jente, ikke Louis!» sa han og tok en stor bit av maten sin. Jeg fniste. *DN* snudde seg mot meg og sa: «Vet du hvilke dag det er i dag?». Jeg tenkte meg om. «Fredag?» svarte jeg. *DN* ristet på hodet. «Det er min siste dag her før jeg drar hjem» sa hun trist. «Ikke tenk på det!» sa jeg trist, men oppmuntrende. Noen kremtet bak meg og sa: «*DN*, er det deg?». *DN* reiste seg sakte opp. Jeg snudde meg og der sto en person som jeg ikke vil se noen gang igjen.


Beklager at det ikke kom en del ut i går, men ble veldig opptatt etter at jeg kom hjem :/

For neste del må jeg ha over 25 kommentarer :)

    - Caroline =)


23.11.2012 | 20:31 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 60

«Dere begge lurer på hvem jeg bor sammen med i Norge, og dere vet at jeg ikke har hatt det perfekt i livet mitt. Men.. den personen som jeg bor sammen med er mamma, Martine» sa jeg. Begge åpnet munnen og så sjokkert på meg.

 

Stillheten tok knekken på meg. Hadde de ikke noe å si? «Men.. Hvordan? Jeg trodde.. også nå.. så.. hæ?» stammet Amanda frem mens hun heiv seg over bordet. «Jeg trodde faren din drepte henne» sa Harry ganske usikkert. «Ja det trodde jeg også, men han gjorde ikke det» svarte jeg. «Men hvem gjorde det da?» sa Amanda og så på Harry som var like sjokkert. «Jeg vet ikke» løy jeg. Det var jo egentlig Sarah/Emile som var med på å «Drepe» mamma. Men jeg hadde ikke hjerte til å si det til Amanda, og hvert fall ikke Harry som ikke viste noe om det. Selv jeg hadde spørsmål som jeg ikke viste svaret på. Som hvorfor de drepte mamma. «Hva med faren din?» spurte Harry som fikset på håret sitt. «Han er fremdeles i fengsel, uten grunn» sa jeg og ristet svakt på hodet. It?s ringing, it?s ringing, pick up the phone coz it?s ringing, it?s ringing sang det fra lommen til Harry. Han lette fort i lommen og svarte med et enkelt hallo. Han reiste seg fort opp og dro på seg jakka. «Jeg må dra, Niall vil snakke med meg om noe. Det handler om albumet. Beklager» sa han og kysset meg på hodet. «Kos deg» svarte jeg tilbake før han forsvant ut døren og gikk nedover gaten.

«Okei, fortell!» sa Amanda bestemt og lente seg over bordet. Jeg sukket. «Vil du høre alt?» spurte jeg og satte meg lit lenger inn på stolen. Hun nikket ivrig mot meg. «Okei, du vet Sarah ikke sant?» spurte jeg. Hun nikket igjen. «Vell, det viste seg å være Emilie, som jeg bodde med før. Hun er min biologiske mor..» begynte jeg før jeg ble avbrutt. «Vent, hva? Emilie din biologiske mor, jeg trodde det var Martine?» sa Amanda. «Jeg også, men la meg forklare før du avbryter meg! Emile møtte pappa en gang for lenge siden, også hadde de sex. Noen måneder møttes de igjen og han fikk vite at han skal bli far. Han overtok meg fra Emilie og avtalte ikke å si det til Martine, som han møtte for noen dager siden. Også giftet de seg. Han og Emilie ble enige om å ikke si noe om det med meg» sa jeg og trakk pusten dypt inn. Amanda klødde seg i hodet. «Forvirrende? Jeg vet» sa jeg og klappet hun på hånden. «Men nå har jeg også funnet ut at Sarah som var Emilie plantet alt sammen på meg, men jeg vet ikke hvorfor. Dessuten er hun ute av livet mitt nå. Jeg kommer ikke til å se henne igjen!» sa jeg bestemt og drakk litt av kakaoen min. Jeg spyttet den ut igjen når jeg fant ut at den var kald. «Mye drama i familien din» svarte Amanda etter en stund. Jeg nikket meg enig. «Vi stenger nå, dere må nesten gå» sa servitøren. Vi begge så på klokka og reiste oss opp fra stolen. «Beklager» sa jeg stille før jeg gikk ut døren sammen med Amanda. I det kom det noen skrik og flere jenter kom over til oss. Mange ropte navnet mitt og hoppet nesten på meg. jeg grep Amanda sin hånd og dro henne etter meg nedover gaten.

 

Jeg gikk inn døren til Harry sitt hus. Jeg sparket av meg skoene og plasserte de fint på plass før jeg gikk inn i stuen der alle sammen satt med flere folk. Alle så plutselig på meg. Jeg smilte uskyldig tilbake. Harry reiste seg opp fra sofaen og la hånden rundt midjen min. «dette er *DN*, hun jeg snakket om» sa Harry mot alle sammen i rommet. «*DN* dette er tante, onkler, kusiner og fettere» fortsatte han. Jeg smilte igjen og hilste på alle sammen. Etter å ha sittet i armkroken til Harry i sofaen og pratet med alle sammen, kom en liten jente over til meg og ville tegne. Motvillig reiste jeg meg opp og over til spisebordet. «Kan du tegne denne bilen?» sa en liten gutt og plasserte en lekebil på bordet. Jeg smilte og grep et ark og tegnet den.


Bilen//

«En til meg også!» Ropte lille Maria. Til slutt hadde jeg tegnet over 30 stk. da Harry kom og reddet hånden min. «Beklager unger, men nå er hun min» sa han og gikk inn i stuen der alle sammen kledde på seg. «Hyggelig å møte deg *DN*, kom Maria nå drar vi» Ropte Catrine. Maria løp til gangen og kledde på seg. Før hun gikk ut av bilen klemte hun meg. Når alle gjestene hadde dratt og vi hadde ryddet opp gikk alle sammen for å legge seg.  Jeg la meg under dynen og fikk en krøllete bamse over meg. «Du er veldig flink med unger» sa han og kysset meg. «Det er en gave» svarte jeg. Plutselig banket det i veggen. «Ikke snakk så høyt, jeg har hodepine» kom det fra Gemma på det andre rommet. Harry la seg tilbake i sengen, jeg snudde meg mot han så jeg så inn i de grønne øynene hans. «Jeg elsker deg» sa han plutselig. Jeg kysset han lenge før jeg svarte: «Stilig». Smilet til Harry sank litt men kom fort opp igjen. Jeg snudde meg med ryggen til han og prøvde å sove.


Sann, da er jeg også tilbake.. Men imorgen så kan neste del komme litt seint ut fordi jeg drar til drammen med noen venner og er ikke sikker på når jeg kommer hjem :/

 

Mer? så kommenter :) (kan jeg få over 20 kommentarer?)

    - Caroline =)


21.11.2012 | 19:10 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 59

Jeg kjente øyelokkene ble tyngre og tyngre før de var helt lokket og jeg havnet i drømmeland.

«Ali løp! Han kommer ikke til å nå deg» ropte Amanda og gjemte seg bak en søppeldunk. Jeg satte på spurt ned den lange bakken bort fra han. Jeg rundet et hjørne der jeg løp inn i en person. Jeg reiste meg fort opp og møtte de grønne øynene til Harry. Han reiste seg opp etter meg og plutselig dyttet meg i skuldrene. «Hvordan kunne du lyve for meg? Jeg trodde vi kunne fortelle hverandre alt! Jeg hater deg!» Ropte han i ansiktet på meg og kastet et papir. Jeg tok noen skritt tilbake mens tårene presset på, jeg ble stoppet av noe og jeg snudde meg rundt der Niall sto. «Jeg hater deg, jeg trodde vi var som søsken. Det føles ut som det, men nå vil jeg ikke se deg igjen i hele mitt liv» ropte han til meg også. Tårene kom en etter en og jeg knakk sammen på bakken. Jeg skjente en hånd stryke meg på skulderen. Jeg reiste meg opp og møtte Amanda tårevåt i ansiktet. «Hvordan kunne du? Du er ikke mer enn en stor løyn» sa hun og så slemt på meg. «Jeg beklager!» sa jeg gråtkvalt.  Harry og Niall kom på siden av henne og dyttet meg så jeg datt ned i et svart hul. I det jeg traff bunnen ristet det i hele kroppen min.

 

«Det var ikke meningen» ropte jeg ut og skallet i Harry sitt hode. «Shh, det går bra. Det var bare et mareritt» sa han og strøk meg på hodet og ryggen. Jeg nikket sakte og la hodet på puten igjen. Jeg endte med å se på veggen i over 30 minutter før jeg reiset meg opp av sengen og gikk ned i stuen. Jeg satte meg på sofaen og skrudde på tv-en. Jeg satte på Tom og Jerry. Et fint minne fra barndommen som faktisk var god. Jeg hadde sett på noen episoder når noen kremtet bak meg. jeg så til siden og møtte en smilende Harry. Jeg klappet på sofaen og han satte seg ned. «Hva gjør du oppe nå?» spurte han og trakk meg i armkroken hans. «Får ikke sove» svarte jeg og fiklet med skjede rundt halsen hans.  «Dårlige drømmer?». Jeg nikket sakte. «Du har hatt mye av det i det siste, noe du vil snakke om?» spurte han. «Faktisk.. ja! Det er noe jeg vil snakke om, men jeg vil snakke med Amanda om det også. Så jeg drar til hotellet hennes etter frokost, henger med hun i en stund også møter jeg deg på Starbucks etter intervjuet ditt» sa jeg. «Avtale!» Sa Harry smileglad og kysset meg på munnen. Vi ble avbrutt av noen som kremtet bak oss. «Du er sen! vi drar nå!» Sa Louis som sto i gangen. «hei! *DN*» sa han og vinket. Jeg smilte og sa hei tilbake. Harry reiste seg op av sofaen og løp opp trappen. Louis kom mot meg og satte seg ned i en stol. «Han har blitt bedre fort!» sa han og så på tv-en. Jeg nikket. «Ja, han har det!» svarte jeg.

 

Louis og jeg hadde sittet å ledd av Tom og Jerry. «Jeg har aldri sett dette showet før!» sa han trengende gjennom latteren sin. Jeg så sjokkert på han. «Hva? Aldri? I Norge går det hele tiden» svarte jeg og så på Harry som kom løpende ned trappen. «Hvor i Norge kommer du egentlig fra?» Sa Louis og reiste seg opp. «Oslo» svarte jeg. «Dit har jeg alltid lyst til å dra!» sa Harry før han ga meg et siste kyss og gikk ut døren med Louis. Jeg fortsatte med å se på Tom og Jerry til Gemma og Anne kom ned trappen. De kranglet med hverandre. «*DN* hva syntes du?» spurte Gemma meg. «Jeg vil ikke blandes inn i dette» sa jeg og reiste meg opp av sofaen. «Men jeg vil ha din mening i dette» sa Anne og dro meg tilbake. Jeg sukket. «Okei, hadde du likt som en mor.. at din datter hadde gått ut og sett på en brytekamp sammen med sin 2 år eldre kjæreste?» spurte Anne og så på Gemma som rakte tunge. «Helt ærlig, nei det hadde jeg ikke! Du kan bli skadet der Gemma» sa jeg. «Vi er ikke venner lenger» sa hun på tull og snudde seg mot kjøkkenet. «Jeg er glad i deg også» ropte jeg etter hun og gikk opp på rommet for å skifte.

 

Døren åpnet seg til Starbucks og den herlige duften av kaffe og bakte boller kom i ansiktet mitt. Jeg skjente vannet i munnen min boble seg opp. Jeg satte meg ned på et bord og ventet på Amanda skulle bli ferdig med å bestille. Imens dro jeg frem telefonen min og merket jeg hadde fått en melding fra Harry. Jeg kommer til å bli 5 min for sent sto det. «Så hva var det du ville fortelle meg?» Sa Amanda mens hun strevde med å plassere kaffen på bordet. Jeg tok en kopp fra henne for å hjelpe til når jeg fikk lukten i ansiktet og trakk den fort fra meg. «Liker du enda ikke kaffe?» spurte Amanda og drakk av koppen. Jeg ristet på hodet. «Men vet Harry om hva du egentlig heter?». «Nei! Han gjør ikke det» svarte jeg og så ned mot bordet. «Hei, beklager jeg er sen. Louis og Niall har blitt en plage nå» sa Harry og kysset meg på hodet mens han satte seg ned. «Så nå er vi her, hva ville du fortelle?» sa Amanda utålmodig. Jeg pustet tungt ut før jeg begynte på den første setningen. «Dere begge lurer på hvem jeg bor sammen med i Norge, og dere vet at jeg ikke har hatt det perfekt i livet mitt. Men.. den personen som jeg bor sammen med er mamma, Martine» sa jeg. Begge åpnet munnen og så sjokkert på meg.




Hehe, nå kommer det dårlige nyheter.. Jeg skal ha en prøve på Fredag som teller mye for karakteren min dette halvåret, derfor kommer det IKKE en ny del ut i morgen. Neste del kommer da på fredag :)

 

Også har jeg fått noen spm. når det gjelder deler.. jeg vet ikke hvor mange deler det er igjen.. men tipper det er rundt 90 - 100 deler på fortellingen, MEN ER IKKE SIKKER! Det er fordi jeg skriver delene rett før jeg legger dem ut..

 

Mer? Vel ikke bli sjenerte, kommenter <3

    - Caroline =)


20.11.2012 | 20:29 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 58

Jeg skulle til å reise meg når jeg så Liam løpe etter henne. Å nei, dette kommer ikke til å gå bra!

 

Amanda pov.

Gjennom hele middagen hadde Liam sett på meg. Alle de minnene vi hadde sammen etter at han gjorde det slutt med Danielle kom inn i hodet på meg. vi hadde holdt på en stund også den dagen når vi ble 100 % sammen så blir Danielle inn i bildet igjen. Ikke at jeg hater Danielle! Det kan jeg ikke. Men det hadde vært fint med en grunn fra Liam hvorfor de ble sammen igjen. Midt i tankene mine dulket det i bordet og alle rettet blikket mot Harry. Jeg reiste meg fort opp og løp i retning mot doen i det jeg ble stoppet. Jeg snudde meg og der sto Liam. Jeg snudde meg tilbake til dodøren når han la hånden på skulderen min. «Amanda, jeg er lei for det! Jeg mente ikke å søre deg på den måten! Det er bare..» sa Liam i det jeg avbrøyt han. «Hva? Hva er det? var jeg bare trøst for deg? Har du i det hele tatt sakt det til Danielle?» ropte jeg nesten ut. Jeg skjente tårene begynte å trenge på. Liam så ned i gulvet. «Jeg har ikke sakt det til Danielle. Og kanskje du bare var trøst, men jeg fikk ekte følelser for deg.. men når jeg så Danielle på døren vekket det alle følelsene mine for henne» sa Liam og kom nærmere meg. Jeg bare snudde meg og løp inn på badet der jeg knakk sammen i tårer.

 

*DN* pov.

«Hva krangler de om?» Sa Niall og datt nesten av stolen sin. Jeg så på Harry som gnei seg på kneet. Jeg fniste og så i retning mot Liam og Amanda. I det Liam kom et skritt nærmere Amanda snudde seg og gikk inn på badet. Jeg reiste meg opp og løp etter henne. Jeg heiv opp døren og så Amanda ligge i et hjørne sammenkrøpet i tårer. Jeg satte meg ved sin av henne og lente meg mot henne. «Han sa han fikk ekte følelser for meg men.. også for Danielle» gråt hun ut. Jeg la armen min over henne og klemte henne mot halsen på meg. «Ja, jeg er lei for det Amanda! Men det er ikke noe vi kan gjøre med Liam sine følelser» sa jeg og reiste meg opp. Jeg ga hånden min til Amanda og hun tom tak i den og kom seg på beina igjen. Hun snufset før hun sa takk og klemte meg lenge. Amanda snudde seg mot speilet og fikk nesten hjertet hennes til å stoppe. «JEG SER IKKE UT» ropte hun og dro maskaraen lenger ut i ansiktet hennes. «Harry spurte hvem jeg bodde sammen med i dag» sa jeg plutselig ut. Amanda snudde seg sjokkert rundt. «Hva sarte du?» spurte hun og lente seg mot vasken. «Jeg fikk det ikke ut» svarte jeg og så ned på bakken. Når jeg løftet på hodet så Amanda på meg og nikket. «Du lurer sikkert på det også?» spurte jeg. «Bor du ikke sammen med Emilie?» svarte hun og så forvirret ut. Jeg ristet på hodet. Amanda nikket og gikk i retning mot døren. Jeg fulgte etter hun mot bordet og satte meg ned. Desserten min hadde smeltet i det jeg satte meg ned. Jeg begynte å furte. Jeg så på Liam som reiste seg opp og gikk ut av restauranten. Igjen reiste jeg meg opp og fulgte etter han.

 

«Liam hva er det?» spurte jeg i det den kalde luften traff kroppen min. «Jeg fant akkurat noe ut. Og jeg vet ikke åssen jeg skal si det» sa Liam og så opp mot himmelen. «Hva handler det om? Amanda?» spurte jeg og prøvde å skaffe øyekontakt, men til uten nytte. «Ja! Jeg liker henne, men liksom.. jeg elsker også Danielle» sa han og så ned i bakken. «Ta den tiden du trenger!» sa jeg og la en hånd på skulderen hans før jeg gikk inn til de andre som stirret intenst ut vinduet. «Likte dere showet?» sa jeg i det jeg satte meg ned på stolen igjen. Alle på hverandre og latet som ingenting. «Vel, skal i dra?» sa Gemma og reiste seg opp. Harry grep hånden min og dro meg ned på huk. «Tror du vi kan vente litt?» hvisket han i øret på meg. «Hvorfor det?» svarte jeg tilbake og reiste meg opp. Harry beit seg i leppen og så ned mot beltestedet. Jeg la hånden foran munnen og strevde med å ikke le. Jeg satte meg sakte ned på stolen igjen og prøvde å ikke se. Guttene ga en klem til alle sammen og dro sin vei. «Skal vi gå eller ikke?» spurte Gemma utålmodig. Jeg så på Harry som satt der med rødekinn. «Jeg vet ikke jeg Harry, skal vi dra snart?» fikk jeg stammet frem før jeg brøyt ut i latterkrampe. Gemma lente seg mot bakken før munnen hennes gikk opp og hun begynte å les selv. «Ja, vi kan dra. Gemma, *DN* dere går foran meg» Sa Harry og reiste seg opp. Gemma og jeg stelte oss foran Harry og gikk ut av resturanten. Gemma så etter Anne sin bil og pekte mot en svart bil. Vi gikk i retning mot bilen og satte oss inn. Anne snudde seg mot oss men stoppet når hun så Harry. «Hva har skjedd?» sa hun overaskende. Gemma og jeg brøt ut i latter igjen. «Jeg sa jeg var for ung til å bli bestemor!» sa han og slo hånden i rattet så bilen tutet. «Vi har ikke hatt det.. *DN* bare plaget meg litt» sa Harry og så på meg. Jeg smilte uskyldig mot han. «Jeg er glad i deg også» sa jeg og kysset han på munnen.

 

Anne startet bilen og kjørte hjem. For å si det sann jeg var ganske glad «effekten» gikk over til vi hadde kommet tilbake til huset. For der var det mange fans og papparattsier. Jeg steg ut av bilen og ventet på Harry og Gemma. Jeg prøvde å presse meg gjennom alle menneskene men det tok sin tid. Vi gikk inn ytterdøren og overaskende nok så gikk Gemma rett til sofaen og satte på en film. Harry satte seg i et hjørne og dro meg mot brystet hans. Jeg skal helt ærlig si at jeg ikke fikk med meg noe av filmen etter at Harry begynte å dra fingerende siden gjennom håret på meg. Jeg kjente øyelokkene ble tyngre og tyngre før de var helt lokket og jeg havnet i drømmeland.


Det var en leser som spurte hvor jeg var fra, og jeg er fra Norge! (haha bare tuller, jeg er fra et sted som heter Spikkestad. Det er i nærheten av Røyken og Drammen,)

Vil dere ha mer? så vis det, med å kommentere! :) <3

         - Caroline =)


20.11.2012 | 15:55 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 57

I det *DN* satte seg inn poppet jeg ut spørsmålet. «*DN*, hvem er det egentlig du bor med?». *DN* så sjokkert på meg og ble plutselig målløs for første gang i dag.

 

*DN* pov.

Harry så på meg med de store øynene hans. Hva skulle jeg svare? Liksom, jeg har ikke fortalt det til Amanda en gang. At Martine var i livet og at jeg bodde sammen med henne nå. «Harry.. Jeg..» sa jeg og greide ikke å få ut ordene. Jeg så ned på fanget mitt og pustet tungt ut og inn. «*DN*, du vet du kan fortelle meg alt, ikke sant?» sa Harry og satte seg i midten. Jeg så opp og møtte de grønne øynene på nytt. Jeg nikket. «Så fortell om det når du er klar!» sa han og klemte meg. Jeg smilte og trakk han inn i et kyss. «Åh, jeg hater kjærestepar som er søte og irriterende på samme tid» sa Gemma og hoppet inn i baksetet sammen med meg og Harry. «Du må nesten venne deg til det!» sa Harry og kysset henne på kinnet. Gemma gryntet mens hun rullet med øynene. Jeg dro i setebeltet til Harry og ga det til Gemma som tok tak i det og festet det for Harry. Alle ble plutselig stille når Anne satte seg inn i bilen og begynte å bable om et eller annet på hele turen frem til restauranten. Harry vekslet med å se på meg og Gemma, noe jeg måtte le av.

«Dere må kose dere da» Ropte Anne i det vi gikk ut av bilen. «Ja da mamma» sa Gemma og lukket igjen bildøren. Jeg snudde meg og der sto en fin elegant restaurant med mange, mange telys utenfor. Harry flettet hånden sin inn i min og åpnet døren for meg. Jeg smilte og gikk inn der jeg møtte en smilende Niall. Jeg ga alle sammen en klem og satte oss ned ved bordet. «*DN*, vi har en overraskelse til deg» sa Liam og ga meg et smil. Jeg slapp gaffelen på bordet og plasserte hendene mine under haken mens jeg lente meg over bordet. «Hva er det?» sa jeg og ga et blikk til Harry. Han trakk på skuldrene. Bak meg kom det et kremt og der sto Amanda. Jeg kastet meg ut av stolen og inn i en klem der jeg nesten knakk henne i flere biter. «Hva gjør du her?» sa jeg og ga hun enda en klem. «Jeg hørte om hva som skjedde, og tok det neste flyet hit! Og det var vanskelig, siden det nesten aldri går et fly fra der jeg bor til hit» sa Amanda oppgitt og satte seg sin av meg og Niall. Jeg så på Liam som så på Amanda. Jeg viste ikke om de hadde snakket sammen etter det som skjedde med Danielle. «Så Amanda, hvordan går det med deg? Sist jeg så deg stormet du vekk fra oss» Sa Zayn. Jeg så fort opp på han og deretter Amanda som så ned i bordet. «Det går bra med meg!» sa akkurat Amanda når Louis snakket i munnen på henne. «Ja, hvorfor stormet du ut?». Jeg så fort på Harry og ga han et vi-må-hjelpe-henne-blikk. «Eh, hun fikk mensen» sa jeg ut og alle så på meg. Jeg smilte og drakk av glasset med vann. «Okei..» Sa Louis og fortsatte å spise. Jeg lot blikket mitt vandre til Liam som så på meg.



Amanda hadde ikke snakket til Liam i hele 10 minutter. Noe jeg ikke skjønte var hvorfor han ikke hadde sakt det til de andre guttene. Jeg trodde de snakket om alt sammen jeg. Men tydeligvis ikke. «Så Liam, hvordan går det mellom deg og Danielle egentlig?» Sa Niall og spiste den siste biten av kina maten hans. Liam så fort opp på Amanda før han svarte kort: «Det går bra!». Jeg følte meg ganske uggen som satt og hørte på de andre guttene spørre om Danielle når de ikke viste at Liam og Amanda var sammen. Pluss at de gnidde det inn i ansiktet hennes. «Er det noe?» hvisket Harry inn i øret på meg. Jeg ristet fort på hodet og spiste resten av potetene sakte opp. Jeg bestemte meg for å plage Harry litt fordi det alltid satte meg i godt humør. Jeg la den høyere hånden på kneet hans og gikk sakte oppover beinet hans. Han plasserte fort hånden sin på min og brukte muskelene sine på å få meg til å stoppe. Jeg bare ristet bort hans og fortsatte. Han hvisket svakt «stopp» men jeg latet som jeg ikke hørte det og fortsatte. Når jeg nesten var ved området kom plutselig beinet hans opp så det dulket i bordet og alle rettet blikket sitt mot Harry. Jeg trakk til meg hånden og latet som ingenting. Han sank ned i stolen mens han rødmet. Jeg måtte anstrenge meg for og ikke bryte ut i latter. Amanda reiste seg opp og løp i retning mot toalettet. Jeg skulle til å reise meg når jeg så Liam løpe etter henne. Å nei, dette kommer ikke til å gå bra!


Mer? Så kommenter da :) vis jeg får over 20 kommentarer så kommer det en del til i dag! :)

   - Caroline =)


19.11.2012 | 19:22 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 56

«Men du satte dem på plass. Jeg er stolt av deg *DN*» sa Anne og klemte meg lenge. Hun hvisket ett takk inn i øret på meg.

 

«Harry gå forsiktig! Du må ikke brekke noe nytt» sa Gemma og klamret seg rundt Harry i det han holdt på å skli i trappen. «Det går bra!» sa Harry og dro nesten ut Gemma sitt hår. Jeg gikk bak dem sammen med Anne. «Hvor er egentlig pappa?» spurte Harry i det han satte seg ned på trappen. «Han er i Frankrike husker du?» sa Anne og tok av seg jakka og skoene. Jeg satte med ned på hukk og hjalp Harry med skoene. «Stor service det her!» sa han og lente seg bak i trappen. Jeg begynte å le. «Ikke bli vant til det!» sa jeg og reiste meg opp. «Jeg er sulten, jeg likte ikke den maten vi fikk på sykehuset!» Sa Gemma og løp inn på kjøkkenet. «Gemma vi skal spise om 1 time sammen på en restaurant med de andre guttene!» ropte Anne og gikk etter Gemma.  Harry prøvde å reise seg opp fra trappen men jeg så han fikk noen smerter så jeg la armen hans over skulderen min og løftet han opp. «Sikker på at du vil være med på middagen? Du kunne trengt å hvile» sa jeg og plasserte han på sofaen. «Ikke noe vits å si det enn gang. Jeg og mamma har prøvd alt» sa Gemma mens hun knasket på noen kjeks. Hun slang seg ned i sofaen og satte på tv-en.

Opp kom nyhetene om Harry og meg. Jeg satte meg ned på en liten stol og fulgte med på hva mannen sa. «Paret skal tydeligvis ha vært i en trafikkulykke der to fulle og berusete menn kjørte inn i bilen. *DN* fikk noen lette skader, mens Harry hadde noen litt tyngre. Harry skal trolig ha død inne i ambulansen og legene hadde problemer med å gjenopplive han, takket være *DN* så overlevde Harry og de er nå blitt skrevet ut av sykehuset. Så vis det ikke hadde vært for *DN* så hadde Harry vært borte nå, derfor vil jeg si og jeg er ganske sikker på at jeg snakker fra hele fanbasen til One Direction og familie nå: Tusen hjertelig takk, du er en ekte helt» sa mannen og gikk over til noe annet. Jeg satt der med tårer i øynene mine. Gemma kom over til meg. «Ord kan ikke beskrive hvor takknemlig vi er!» sa hun og klemte meg lenge. «*DN*, Gemma og Harry opp og skift. Dere drar om 30 minutter» sa Anne og hjalp Harry opp av sofaen. Jeg gikk sakte opp trappen og inn på rommet mitt der jeg fant frem noen klær og gikk inn i dusjen. Jeg hadde jo ikke dusjet 100 % på 2 dager, bare på sykehuset men jeg følte meg ikke vell der. Når jeg kom ut av dusjen tørket jeg kroppen og sminket meg naturlig. Håret krøllet jeg og kledde på meg klærne.



«Wow, hvorfor må du alltid se så fin ut?» Sa Harry og kysset meg. «Jeg vet ikke, jeg er bare meg selv» sa jeg men i tankene mine var det en annen sak. På en måte tenkte jeg etter jeg sa det til Harry. Harry og de andre viste ikke om hvem jeg egentlig var, og det skar inne i meg. Jeg har hatt det på tankene flere ganger. Å fortelle Harry sannheten, men det kom liksom ikke ut. Jeg vil ikke ødelegge forholde vårt, men med denne store hemmeligheten vil jeg det uansett. Han kommer også til å får vite om det på en eller annen måte og kommer ikke til å tilgi meg for det. Uansett grunnen til hvorfor jeg holdt det hemmelig.

 

Harry pov.

«DN* kan du hjelpe meg?» spurte jeg i det jeg prøvde å få tak i skoen uten å få vondt. *DN* hadde ikke reagert på ropet mitt. «*DN*?» sa jeg igjen. Ikke noe svar. Hun bare så ned i bakken. Det så ut som hun tenkte på noe stort. Jeg bøyde meg litt ned å jeg kunne se blikket hennes. Når jeg så litt av øynene merket jeg at hun hadde tårer i dem. Jeg slo ut armene og klemte henne vell og lenge. «*DN*, er det noe du vil fortelle?» sa jeg og slapp klemmen. «Hva? Hva har du hørt?» spurte hun og så på meg. «Ikke noe!?» sa jeg spørrende. «Åh okei!» svarte hun. Hun var ikke helt til stede i dag. *DN* lente seg ned og trakk på meg skoen. Jeg følte meg ganske hjelpeløs og jeg likte ikke den følelsen. Men jeg hadde også en følelse om at *DN* hadde noe hun ikke fortalte meg. Jeg mener, jeg vet masse om henne. Masse om faren og moren hennes, men ikke noe om hvordan hun har det nå. *DN* åpnet ytterdøren og jeg gikk ut til bilen. I det *DN* satte seg inn poppet jeg ut spørsmålet. «*DN*, hvem er det egentlig du bor med?». *DN* så sjokkert på meg og ble plutselig målløs for første gang i dag.

 

 


Ooo, hva kommer *DN* til å svare tro..? 

 

Også MÅ jeg ta opp noe jeg har tatt opp før: Det holder å kommentere 1 gang på en del. Jeg kan se IP-Adressen deres så jeg vet om dere kommenterer flere ganger uansett navn dere bruker! Det holder med å kommentere 1 gang på hver del! :)

 

(Blogg.no klikker litt.. derfor forskjell på skriften)

 

Mer? Vel, dere vet hva dere må gjøre :)

    - Caroline =)


19.11.2012 | 10:59 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 55

«Man sier ikke sann, du kan si det på en finere måte! Er det noe nytt om Harry?» spurte Louis og klemte meg svakt. Anne så opp og nikket. «Harry..»

 

....Anne brakk seg ned på bakken og begynte å hulke. Jeg hadde den verste tanken man noen gang kunne få. Jeg gikk sakte ut av klemmen til Louis, ut døren, og videre til rommet der Harry lå. Jeg trakk pusten dypt inn før jeg løftet på hodet og så inn det lille vinduet. Jeg pustet fort ut når jeg så at Harry hadde øyene sine oppe. Jeg heiv opp døren og hoppet inn i en klem. Tårene rant ned på kinnene mine som bare det. Armene til Harry kom rundt meg og han begynte å gråte selv. «Jeg trodde jeg hadde mistet deg» sa han og jeg kjente hjertet hans dunke. «Miste meg? det var du som var død for 2 minutter siden» sa jeg i all glede (av at han var i livet). Han smilte mot meg og trakk meg inn til han. Jeg møtte han i et stort kyss. Jeg trodde jeg hadde mitt siste kyss med han på fornøyelsesparken, men jeg er glad det ikke var det. «Du har fått noen sår i pannen» sa han og dro fingeren lett over såret. «Ikke bry deg om det! Bare at du er i livet!» sa jeg og kysset han en gang til.

Når jeg møtte øyene hans skjente jeg at hele kroppen ristet. Jeg så ned på hendene mine og prøvde å stoppe skjelvingen. Harry lo litt og la hendene sine rundt mine. «Slapp av» sa han og så meg dypt inn i øyene. «Du vet ikke hva jeg har godt gjennom, jeg trodde jeg skulle miste deg!» sa jeg og satte meg på sengekanten. «Men det gjorde du ikke» sa han og trakk meg ned mot brystet hans. Jeg la meg til rette på brystet hans og hørte hjertet banke mer enn noe annet. Den lyden var ganske deilig å høre på, at bare hjertet hans banket gjorde meg glad. «Du kan slappe av nå» sa han og kysset meg på hodet. «Jeg gjør det» sa jeg. «Du rister enda» fniste han. Jeg begynte å le svakt.

Døren åpnet seg og inn kom alle sammen. Alle løp over til sengen og klemte oss nesten i stykker. Flere tårer kom ned på kinnene mine, og Harry tørket bort tårene som kom. «Harry! Vi var så redde for deg» sa Louis og gikk inn i en ny klem. «Hva var det som skjedde egentlig? Jeg vet noen kjørte inn i oss, men.. hvorfor?» sa Harry og prøvde å få meg til å slutte å riste.  «Personen som kjørte på dere bakfra var beruset og han som kjørte inn på din side var full» sa Gemma og satte seg på sengekanten. Jeg reiste meg opp og klemte henne. «Men hva gjør dere her?» sa Harry og så på Liam, Niall, Louis og Zayn. «Du er som vår bror, når det skjer noe med deg løper vi gjennom alt for å redde deg» sa Zayn og klemte han lenge. «Men *DN* sa jeg var død, hva var grunnen til det?» sa han. Spørsmålene kom som en foss ut av munnen på han. Jeg kunne jo skjønne hvorfor, det er ikke hver dag man opplever å dø. (xD) «Du brakk ribbeina og fikk et bein inn i hjertet. Også når legene skulle gjenopplive deg så fikk du puls, men du greide ikke puste. Heldigvis fikk *DN* et adrenalinkikk og løp inn på rommet, men i det hun ble dratt ut så datt hun over deg og slo deg i brystet, du fikk opp en matbit» Sa Anne. Jeg smilte. «Vis *DN* ikke hadde gjort det så hadde du vært død» Sa Zayn og så på meg. Jeg begynte å smile. Jeg reddet faktisk et liv. Det var da det kom til meg.

Jeg reiste meg opp og løp ut i gangen og over til resepsjonisten. «Har ikke personale de kunnskapene som skal til for å redde et liv?» ropte jeg til damen bak disken. Hun så rart på meg. «Det første man skal sjekke når du gjør hjerte lunge redning er å se om noe blokkerer luftveiene (Fakta)» ropte jeg igjen og slo knyttneven i bordet. «Det var så mye som skjedde der inne..» begynte hun å unnskylde seg. «Det bryr jeg meg ikke en dritt om, vis du skal jobbe som lege eller sykepleier må du håndtere stress og vanskelige situasjoner(Også fakta)» avbrøyt jeg henne. Hun prøvde å si noe men fikk ikke ut noe. «Det var det jeg trodde!» sa jeg og gikk inn til de andre. Når jeg kom inn døren så alle sammen forskrekket på meg. «Hva?» spurte jeg med rolig stemme. «Vi hørte deg helt hit» sa Niall. «Men du satte dem på plass. Jeg er stolt av deg *DN*» sa Anne og klemte meg lenge. Hun hvisket et takk inn i øret på meg. 


Begynte på denne delen i samf.. (Hehe).. Men det gikk bra med Harry som dere sikkert kan lese også fikk dere litt kunnskaper med hjerte lunge redning xD

Neste del kommer i kveld :) Kan jeg få 20 kommentarer på denne delen?

      - Caroline =)


18.11.2012 | 21:07 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 54

Køen begynte og bevege på seg og vi fikk plutselig en bil inn i oss og jeg skallet i airbaggen og alt ble svart.

 

Når jeg våknet verket hodet mitt som bare faen. Jeg satte meg opp i sengen og sukket. Hvor var Harry? Jeg satte meg på siden da jeg fikk noen smerter i hånden. Jeg så ned på den og oppdaget at jeg hadde en nål inn i den. Jeg dro av teipen og dro nålen ut. Jeg reiste meg opp og gikk ut i gangen. Mange leger og sykepleiere løp rundt og rundt i gangen. Jeg gikk over til resepsjonen og spurte etter Harry. Damen pekte mot venterommet. Jeg gikk i retning dit når jeg så at Anne, Gemma, Niall, Louis, Zayn og Liam sitte på rekke med hodene inne i hendene sine. «Hvor er Harry?» spurte jeg og hadde en stor klump i halsen. Alle så opp på meg med et sjokkerende blikk. «*DN*, hva gjør du her? Burde ikke du ligge i sengen?» sa Niall og reiste seg opp. «Det var ikke det jeg spurte om! Hvor er Harry?» sa jeg igjen, denne gangen litt høyere. Niall kom mot meg og trakk meg inn i en klem. «Er han..?» spurte jeg og skjente tårene strømme på. Louis og de andre guttene kom mot meg og det ble til slutt en stor gruppeklem der alle sammen gråt.

«Pulsen hans gikk i flat når han var inne i ambulansen..» sa Gemma gråtkvalt. Jeg brøt sammen i gråt og merket sinne komme inne i meg. Akkurat nå ville jeg bare finne den som kjørte inn i oss og dra dem etter håret på en buss, eller kjøre over dem.  «Legene prøver å gjenopplive han nå, men det har de gjort i 5 minutter. Vi må bare holde håpet oppe!» sa Liam og klemte meg lenge. «Hvor er han?» spurte jeg igjen. «I rommet.. 211» sa Anne og begynte å gråte sammen med Gemma. Jeg dro meg ut av klemmen og løp inn på rommet der Harry lå. Jeg klemte meg gjennom legene. «HARRY, PLIS VÅKNE! JEG BER DEG! VÅKNE!!» ropte jeg og ristet på han. Jeg merket noen hender komme rundt midjen min og at jeg ble dratt vekk. Jeg kjempet hardt imot og plutselig slapp personen meg så jeg slo Harry hardt i brystet. En stor klump av et eller annet kom ut av munnen hans og legene begynte med hjerte lunge redning på fult. Mer fikk jeg ikke sett før jeg igjen ble tatt tak i og dratt ut av rommet. Jeg ble tatt inn på rommet mitt igjen bare for å sjekke om jeg var friks nok til å dra hjem. Legen tok mange prøver og kom tilslutt til resultatet. «Du kan gå til de andre, men ikke rom 211. de gjør alt for å vekke han, men det blir bare verre vis pårørende kommer inn» sa legen og pakket sakene sine. Jeg krøllet meg sammen i sengen og begynte å hulke. Jeg ville ikke at Harry skulle dø. Jeg har mistet så mange som jeg bryr meg om allerede og vil ikke miste en til, da kan jeg like godt ta livet av meg selv. Døren åpnet seg og inn kom alle sammen med røde øyne og kinn. Jeg reiste meg opp og traff dem i en stor klem.

Døren åpnet seg igjen og legen kom inn døren med en liten tavle. «Er dere familien til Harry Styles?» spurte hun og så på tavlen. «Jeg er moren hans og dette er søstera, resten er venner og kjæreste» sa Anne og pekte på oss. «Kan dere to komme med meg?» spurte legen og dro med seg Anne og Gemma ut. Døren lukket seg og alle så ut det lille vinduet på døren. Anne tok hånden foran munnen og Gemma hoppet inn i en klem. Legen gikk sin vei og begge så på hverandre før de kom inn døren igjen. Anne pustet tungt ut og inn. «Vell?» sa Zayn og så på dem med spenning. Louis slo han i armen. «Man sier ikke sann, du kan si det på en finere måte! Er det noe nytt om Harry?» spurte Louis og klemte meg svakt. Anne så opp og nikket. «Harry..»


Ooo, hva kommer hun til å si tror dere?

Mer? så kommenter :)

    - Caroline =)


18.11.2012 | 14:17 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 53

Han bare ba dem gi litt plass og det gjorde de, men når Gemma sa det gjorde de det motsatte. Vi satte oss inn i bilen til Harry og kjørte avgårde.

«Har du tenkt å fortelle meg hvor vi skal?» spurte jeg etter å ha sittet i kø i noen minutter. «Du ser det snart!» Svarte han og så på meg. «KOM IGJEN DA! HVORDAN FIKK DU FØRERKORTET?» ropte plutselig Harry ut og tutet på den bilen som var foran. Jeg krøllet meg sammen i et lite hjørne og så overasket på han. «Jeg er litt irritert» sa han unnskyldende. «Jeg merker det» svarte jeg og satte meg tilbake i setet. Endelig flyttet bilen seg og Harry begynte å kjøre videre. Når vi hadde kjørt i ca. 5 minutter ekstra kom noen høye tårn frem. Jeg satte meg nærmere vinduet og prøvde å få bedre sikt på det. «Hva er det?» spurte jeg og pekte. «Det er dit vi skal» svarte han og svinget av veien.

 

«Vent skal vi på et tivoli?» spurte jeg når han hadde funnet en parkeringsplass og stoppet bilen. «Ikke tivoli, men en fornøyelsespark!» sa han og dro av han beltet. Jeg slo han i armen. «Au, hva var det for?» sa han og strøk seg på armen. «Du kunne liksom ikke be meg ta på en bukse? Skjøret mitt kommer til å blåse opp når vi kjører en karusell» sa jeg og la armene i kors. «Det ville jeg likt» svarte han og smilte. Igjen slo jeg han på armen. Han begynte å le og lente seg i baksette og dro frem en bag. «Det er derfor jeg tok med meg denne til deg» sa han og dro opp en hvit shorts, en grå singlet og en svart jakke til meg. «Så du var inne i klesskapet mitt?» sa jeg og dro på meg shortsen utenfor skjøret. «Vel, bedre det enn å ha skjøret ditt blåst opp» sa han og ga meg et dømmende blikk. «Sant!» sa jeg og dro av meg skjøret, og tok på meg singleten og jakka.  



«Skal vi prøve spøkelseshuset?» sa jeg og hoppet opp og ned. «Eh, klart» svarte Harry usikkert tilbake. «Er du redd?» sa jeg og la armene i kors. «Hva? Nei, det er jeg ikke!» sa han med høy stemme. «Du er redd!» sa jeg og begynte å le. «Jo, kanskje litt» sa han og klemte meg. Jeg slapp klemmen og dro oss inn i køen. Gjennom hele huset var det bare Harry som skreik og klamret seg fast i meg. Jeg var ganske sikker på at de som jobbet her lurte på hva som skjedde og hva som var galt med han. Men det var jo et spøkelseshus så mange skreik samtidig så de hørte han sikkert ikke. «Jeg skal ikke inn i et spøkelseshus igjen» sa Harry og pustet tungt inn. «Det der var ingenting!» svarte jeg og klappet han på ryggen. «Skal vi ta superslash?» spurte Harry og reiste seg opp. Jeg nikket og begynte å gå mot inngangen. Harry kom ved sin av meg og jeg hoppet opp på ryggen hans.



 

«Kan du sette deg der, og du der?» sa mannen som styrte hvor vi skulle sitte. Jeg ble dratt fremst og Harry på setet bak meg. «Jeg vil helst sitte med henne» sa Harry i det han satte seg. «Beklager, men det er ikke plass og dette er siste tur» sa mannen og dro ned beltet. Harry sukket og satte seg lenger unna en rar jente som satte seg nærmere og nærmere han. Jeg satt sammen med en stor man som klamret seg fast i beltet og meg. Turen startet og mannen begynte å skrike på veien opp. Det kom en liten bakke og han satte seg nesten over meg av skrekk. Han klamret seg rundt meg og jeg klappet han fort på hodet. Når turen var over var jeg enda, det var fordi den store mannen hadde vært over meg og fått alt vannet på seg selv. Harry derimot var gjennomvåt. Jeg begynte å le stort på åssen han så på meg når jeg møtte han ved utgangen. Håret var i øynene hans og den hvite skjorten var gjennomsiktig, ikke at jeg skulle klage over det! «Jeg likte ikke den turen» sa Harry og ristet på hodet. Dråpene fløy rundt i været ut fra håret hans. «Det var du som foreslo den!» sa jeg og dro vekk noen dråper jeg fikk i ansiktet. «Ikke at den var bra, men jeg ville sitte med deg. Så jeg kunne klamre meg fast i deg og ikke den mannen» sa Harry irritert. Jeg dro han mot meg. «Slapp av, det er flere karuseller her» sa jeg og kysset han. «Skal vi spise, jeg er skrubbsulten» sa jeg og dro med meg Harry før han fikk svare. «Så klar du er det» sa han og gikk etter meg.



 

«Så hvordan likte du denne dagen?» sa Harry i det vi satte oss in n i bilen. «Den har vært så morsom» sa jeg og lukket igjen bildøren. Harry smilte og startet bilen. På vei hjem var det fremdeles kø og vi satt over 20 minutter på den samme flekken. Vi hadde stoppet bilen til og med. «Men jeg er ikke så stor fan av køen her i England» sa jeg og så på Harry. Han nikket seg enig. Jeg lente meg mot radioen og skrudde den på. Sangen til guttene kom på og begge begynte å synge med full hals. Køen begynte og bevege på seg og vi fikk plutselig en bil inn i oss og jeg skallet i airbaggen og alt ble svart.


Denne delen skulle egentlig komme ut i går kveld, men jeg sovnet.. Så BEKLAGER det!

Mer? Så kommenter da vell!

   - Caroline =)


17.11.2012 | 21:45 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 52

Etter å ha «snakket» i noen minutter sovnet jeg i armene til Harry.

 

Denne dagen våknet jeg faktisk av meg selv. Jeg snudde meg og der lå Harry i dyp søvn. Jeg dro av meg dynen og lette etter telefonen min. Tilslutt fant jeg den under puten. Klokken var ikke mer enn åtte på morgningen. Plutselig hørte jeg noen bråke nede i stuen. Jeg gikk stille ut av rommet, ned trappen og inn på kjøkkenet. Der sto Gemma og ryddet opp noen tallerkener og kjeler. «Her, la meg hjelpe deg» sa jeg og plukket opp noen kjeler og plasserte de i skuffen. «Vekket jeg deg?» sa hun og styrte med telefonen sin. Jeg ristet på hodet. «Jeg våknet av meg selv!» svarte jeg og satte meg opp på benken. «Men hva gjør du så tydelig oppe?» spurte jeg. «Jeg skulle egentlig møte en venn i byen, men hun ditcha meg!» svarte hun og så ned. «Klokken åtte på morgningen?» spurte jeg og ga henne et dømmende blikk. Hun begynte å fnise og nikke. «Jeg kan bli med jeg, bare gi meg litt tid på å skifte!» sa jeg og hoppet ned fra benken. Hun så opp på meg. «Mener du det?» spurte hun og kom noen skritt nærmere meg. Jeg nikket. «Okei, bare skift du så drar vi når du er klar» sa hun og gikk inn i stuen. Jeg løp opp på rommet mitt får å skifte til noe litt finnere enn en pysj. Jeg fant frem en hvit singlet, et rosa skjørt med hviteprikker på, et brunt belte og en liten veske. Jeg tok det med meg inn på badet. Jeg kledde av meg pysjen og gikk inn i dusjen. Når jeg kom ut igjen tørket jeg håret og kroppen. Jeg kledde på meg klærene, sminket meg naturlig, og lot håret falle naturlig.


Antrekket//

Jeg gikk ut av badet og skrev en lapp til Harry. Jeg gikk stille ut døren og ned trappen der Gemma satt og så på tv. «Jeg er klar» sa jeg og gikk ut i gangen. jeg lente meg mot veggen og ventet på at Gemma skulle ta på seg skoene og gå ut til bilen. I det Gemma åpnet ytterdøren kom det flere blink og jeg ble nesten blind. Jeg la hånden men foran øynene og prøvde å se hvor Gemma gikk. Mange ropte navnet mitt og jeg så frem og tilbake, opp og ned får og finne ut hvem som ropte. Når jeg kom litt lenger ned i veien ved bilen til Gemma ble jeg stoppet av noen jenter. «*DN*, kan vi ta bilde sammen?». «Beklager, jeg tar ikke bilder» sa jeg og åpnet døren. «Kan vi få en klem da?» spurte den andre jenta. «Så klart» svarte jeg og ga henne en bamseklem. Da kom det flere rundt meg som ble med på klemmen. Jeg snudde meg rundt og der sto Gemma og snakket med noen andre jenter. «*DN*, hvor er Harry?» spurte en liten jente. «Han ligger fremdeles og sover» svarte jeg og prøvde å få litt mere plass rundt meg etter gruppeklemmen. «Kan du gi han denne fra meg?» spurte hun og ga meg et lite ark. Jeg tok tak i den og la den i lommen mens jeg nikket. «*DN* hvordan går det med deg?» spurte en annen jente med et kamera rettet mot meg. «Hvordan vet dere egentlig navnet mitt?» spurte jeg og lente meg mot bil døren. «Vi er Directioners, vi vet alt» sa en annen jente. Jeg nikket. «*DN*, skal vi dra?» spurte Gemma og satte seg inn i bilen. Jeg nikket før jeg sa hade til alle jentene og satte meg inn i bilen. Gemma tutet så de skulle flytte seg så hun ikke kjørte på dem. Noen banket sykt på vinduet og skreik av all hals. «Skjer dette med dere hver dag?» spurte jeg og så ut av vinduet. «Jepp, det gjør det» svarte hun og tutet en gang til.

 

I det vi hadde kommet til byen hadde vi fått flere og flere fans som hadde fulgt etter oss i butikk etter butikk at vi ble lei av det så vi dro hjem igjen etter 5 timer. Når vi kom tilbake til huset var det enda flere fans som stu utenfor huset. Gemma parkerte bilen og gikk ut av den. Jeg hadde problemer med å få opp døren fordi bilen ble omringet av flere fans som dyttet og slo på den. Til slutt fikk jeg den opp og i det jeg gikk ut ble jeg nesten døv. Jeg hadde aldri hørt noen skrike så høyt noen gang. Jeg greide å presse meg gjennom alle sammen og gikk inn ytterdøren der jeg ble dratt inn i en klem. «Denne gangen er hun min, jeg får nesten ikke ha henne alene når jeg er med guttene også fortsetter det her?» ropte Harry og så på alle sammen. Jeg begynte å fnise og dro meg ut av grepet hans. «Slapp av! Jeg var bare i byen med Gemma, ikke noe å være bekymret over» sa jeg og kløp han i kinnene. «Ja Harry, nå må du slappe av!» sa Gemma og dro av seg skoene. «Å, jeg har noe til deg» sa jeg og dro opp lappen jeg fikk av den jenta. Jeg ga den til Harry som åpnet den. I mens dro jeg av meg skoene. «Vent, ikke kle av deg. Vi skal et sted som jeg tror du kommer til å like» sa han og fant frem jakken hans. Jeg sa ikke noe imot det og tok på meg skoene igjen. Harry åpnet døren og skrikene ble enda større enn i stad. Jeg ga Gemma en sjapp klem og gikk etter Harry. Harry grep hånden min og gikk ned til bilen sin. Han hadde virkelig makt over fansen. Han bare ba dem gi litt plass og det gjorde de, men når Gemma sa det gjorde de det motsatte. Vi satte oss inn i bilen til Harry og kjørte avgårde.

 


For neste del i dag må jeg ha mer enn 20 kommentarer :)

Og takk for alle de andre koselige kommentarerene jeg har fått på de andre delene, varmer mitt lille hjertet :)

   - Caroline


16.11.2012 | 21:54 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 51

«Han må bytte fly der» sa Harry og begynte å gå mot gaten vår. Jeg nikket og fulgte etter dem.

 

«Han kommer så til å velge Rita!» Sa Harry. Gjennom hele flyturen hadde vi sett på ungkaren. Kanskje ikke noe som falt i smak med en gang, men det var ganske spennende noen ganger. «Nei hei, han kommer så til å velge Julie» sa Niall og fulgte nøyere med på pc-skjermen. «Hva tror du *DN*?» Spurte Harry og dulket i armen på meg. Jeg løftet hode i all hast. «Hæ? Hva?» sa jeg. «Har du ikke sett på?» Spurte Niall og satte episoden på pause. Jeg ristet på hodet. «Vell, det må du! Det er nå han skal velge» sa Harry og holdt hodet mitt fast så jeg ikke kunne bevege på det. Jeg begynte å små le. «Greit» sa jeg oppgitt og så på. «Han velger Julie!» sa jeg bestemt og så ned på telefonen igjen. «HA!» ropte Niall og løftet opp hånden sin. Jeg stirret på den og så ned på telefonen igjen. «Rejected high five!» ertet Harry og gjorde det samme. Igjen så jeg på hånden og ned på telefonen igjen. Da begynte Niall å flire. «Du skal liksom støtte meg her» hvisket Harry inn i øret på meg. Jeg smilte og så på han. «Men hvordan vet du om han velger Julie?» spurte Harry og fulgte med på serien igjen. «Vent å se» svarte jeg og la fra meg telefonen.

 

Etter å ha sett den dumme mannen bable om hvor mye han elsket Julie og hvordan han følte seg med henne i 10 minutter, kom han endelig til poenget. Han satte seg ned på ett kne og dro frem ringen. Jeg pekte på skjermen og ga Harry et hva-var-det-jeg-sa blikk. Harry stirret tomt tilbake og ga tilslutt bare-gni-det-inn blikk. «Hva var det vi sa?» ertet Niall og dro meg til han. Jeg heiset skuldrene og var med på det. «Det er dårlig gjort, dere har sikkert sett episoden!» sa Harry og krysset hendene. Begge ristet på hodet. «Nei, jeg så det på hvordan han smilte til henne når hun kom til synet» svarte jeg. «Ja, vi sier jeg også så det!» svarte Niall og begynte med å ordne til en ny sesong. Jeg rullet med øynene. «Må vi se en ny sesong?» sa jeg oppgitt. Niall begynte å nikke ivrig. Jeg så bort på Harry. «Nei, vet du hva? Vi kan se på noe som du liker» svarte Harry og tok fra Niall dataen. Niall ga oss et valpeblikk før han latet som han begynte å gråte. Harry og jeg begynte å flire. «Det hjelper ikke Niall» Sa Harry og ga meg pc-en. Jeg gikk inn på en side der jeg kunne se serier på nettet og satte på en episode av once upon a time. «Dette er bra saker» svarte jeg og satte meg til rette i armkroken til Harry. Jeg kjente øynene mine gli sakte nedover og tilslutt var alt helt svart.

 

«*DN* du må våkne. Vi går inn for landing om 5 minutter» sa den rustne stemmen til Harry. Jeg reiste meg sakte opp og sukket. Jeg prøvde å feste beltet, men uten hell fordi jeg ikke gadd å åpne øyene. «Her, la meg gjøre det» sa Harry og dyttet vekk hendene mine. Når jeg hørte klikket lente jeg meg mot skulderen hans. «Trøtt?» spurte Harry og jeg kjente et hode treffe mitt. Jeg nikket sakte frem og tilbake. «Ja, jeg også» svarte han. Igjen kom det et lite klikk. «Jeg trodde du festet beltet mitt jeg?» sa jeg og prøvde å finne knappen. «Han gjorde det! Jeg tok bare et bilde av dere! Se så søte dere er sammen» kom det fra stemmen til Niall. «Jeg orker ikke se!» svarte jeg og prøvde å finne telefonen hans. Jeg ga opp når jeg ikke fant den og la hånden heller under Harry sin arm. Da kjente jeg noe kile i magen og da løftet jeg hodet med en gang og det samme med øynene. «Hva skjedde nå?» spurte jeg og så rundt meg. «Vi har begynt å gå ned mot flyplassen..?» svarte Niall rolig og ga meg et er-du-dum-eller blikk. «Å, jeg viste det» sa jeg og lente meg tilbake i setet. «Så klart du gjorde det!» Sa Harry og strøk meg på armen.

 

«Jeg kommer til å savne deg *DN*, ring hver dag! Det er en ordre!» Sa Niall og trakk meg inn i en klem. «Jeg lover!» svarte jeg. Jeg smilte mot han i det han snudde seg får å gå. «Igjen, hun er min kjæreste ikke din!» ropte Harry. Jeg flirte og snudde meg får å gå ut av den fulle flyplassen. Jeg tror vi brukte over 30 minutter bare på å finne utgangen. «Jeg trodde du bodde her jeg, skal ikke du kjenne dette stedet?» sa jeg i det jeg skviste meg gjennom to svette mannfolk. «Det er en stund siden da» svarte Harry og klemte hånden min enda mer. Når vi enderlig kom oss ut av flyplassen var det enda fler folk ute som begynte å skrike. Flere kom opp til oss og spurte om bilde. Jeg trakk meg unna. Ikke det at jeg hatet å bli tatt bilde av, men jeg ville ikke bruke Harry for statusen hans. Derfor ble jeg da den som tok bildet. Når vi fort hadde tatt nesten over 100 bilder (Føltes det ut som) gikk vi inn i en bil. Harry satte seg på den siden som rattet var på og jeg satte meg godt til rette i bilen. «Gleder du deg til å møte familien min?» spurte Harry i det han svinget opp i innkjørsel og stoppet bilen. «Jeg er ganske nervøs. Hva om de ikke liker meg?» sa jeg og strammet meg fast i setet. «Jeg er sikker på at det går bra» sa Harry og kysset hånden min. Jeg smilte og gikk ut av bilen. Jeg stoppet og så på huset lenge. «Det er bare et hus» sa Harry og la hendene rundt magen på meg. «Jeg vet! Jeg syntes det bare var så fint» svarte jeg. Harry kysset meg på kinnet og slapp taket rundt meg. jeg snudde meg for å hjelpe med bagasjen når noen ropte på Harry. Harry slapp bagasjen med en gang og løp inn i en stor klem med en jente.



«Gemma, jeg har savnet deg!» sa Harry og jeg hørte at han begynte å gråte. Jeg tok en koffert og slapp den på bakken. «Jeg har savnet deg også!» sa den lyse stemmen. Jeg hørte at henne også gråt. Jeg tok tak i en annen koffert og lukket bakluken på bilen. I det kom det flere personer ut døren. «HARRYYYYYYYYYY» ropte en dyp, dyp stemme. «Pappa» svarte han og ble tatt inn i en stor klem til. Jeg fniste og gikk mot den ene jenta. «Hei, jeg heter Gemma. Du må være det nye offeret til Harry?» sa hun og trakk frem hånden sin. Jeg smilte og grep tak i den. «Det er jeg! *DN* heter jeg!» sa jeg og ristet på hånden hennes. «Jeg vet, han snakker om deg non-stop!» sa hun og slapp taket. «Tnå» sa jeg og slapp kofferten. «Vell, du er ikke akkurat en fremmed du heller» sa jeg og smilte. «Snakker han mye om oss?» spurte hun og grep tak i kofferten. Jeg nikket. «*DN*, dette er min mor Anne og min stefar» sa Harry og dro meg vekk fra Gemma. «Hei, jeg har hørt mye fint om deg» Sa Anne og grep hånden min hardt. Jeg smilte og sa navnet mitt. «Skal vi komme oss inn så du får sett huset?» fortsatte Anne og dro med meg inn døren. Gangen deres var ganske søt og liten. Stuen derimot var ganske stor og hadde en fin åpning til kjøkkenet. Jeg gikk litt rundt i stuen når jeg kom over den fine utsikten til hagen deres. «Ganske fint he?» kom det en stemme bakfra. Jeg snudde meg og der sto Harry med rosa kyssemerker på kinnene. Jeg begynte å le. «Det var mamma» sa han og prøvde å tørke det vekk. Jeg gikk over til han. «Mammas lille gutt» sa jeg og kløyp han i kinnene. «Ha-ha-ha, så morsom du er» sa han ironisk. «Jeg vet» sa jeg og klemte han. «kom så ser vi på rommet ditt» kom Gemma og sa til meg. Jeg ble dratt ut av klemmen og jeg hørte Harry sukke i bakgrunnen. Jeg ble dratt opp trappen og inn på et rom som var ganske søtt.



«Nå er det middag» ropte stemmen til Anne. Jeg og Gemma gikk ned trappen og møtte Harry på vei opp. «Denne gangen er hun min» sa han og slang meg over skulderen sin, gikk ned trappen og plasserte meg på en stol og plasserte seg ved sin av meg. «Vi er litt slappe i dag og bestilte en pizza. Jeg håper du liker det *DN*» sa Anne og plasserte pappeskene på bordet. «Ja, jeg liker det» svarte jeg og drakk litt av vannet. Samtalen gikk som bare det på middagsbordet. «Vell, det er ganske seint siden vi har sittet på et fly i hele dag så går vi å legger oss» sa Harry og dro med seg meg. Jeg hadde blitt dratt på mye i det siste. «Men hva med å hjelpe til med oppvasken?» spurte jeg i all hast. «Vi ordner det, kos dere. Men ikke for mye!» Ropte Anne med pekefingeren rettet mot oss. «MAMMA!» ropte Harry og rødmet. Jeg begynte å le lett. «Jeg bare sier det, er ikke klar til å bli bestemor enda!» sa hun. Jeg begynte å le enda mer. «Kom nå går vi før noe mer pinlig skjer» sa Harry og løftet meg opp. Jeg begynte å skrike. Han halv løp opp trappen. Han gikk inn på gjesterommet og kastet meg i sengen. «Jeg digger moren din» sa jeg og satte meg opp. «Vell, hun liker å si pinlige ting så jeg rødmer» svarte han og kom nærmere meg. Jeg reiste meg opp og møtte han i et kyss. «Jeg må skifte, jeg er sykt trøtt!» sa jeg og fant frem pysjen min og gikk inn på badet for å pusse tennene. Når jeg kom ut igjen satt Harry på sengen min i pysj selv. Jeg la meg ned i sengen med dynen over meg når Harry kysset meg lett på munnen. «Natta, glad i deg» sa han og skulle til å reise seg opp for å gå. «Glad i deg også» svarte jeg og trakk han inn i et kyss. «Natta» var det siste jeg sa før jeg skrudde av lyset og han forsvant over gangen inn på rommet sitt.

 

Jeg hadde sikkert ligget i sengen i 1 time uten å ha sovnet. Jeg sendte en melding til Harry at jeg ikke fikk sove og etter bare noen sekunder etterpå banket det på døren. Jeg reiste meg opp og der sto Harry med telefonen i hånden. Han kom mot meg og kysset meg lenge. Han dyttet meg til sengen der kysset ble mer intenst. Etter å ha «snakket» i noen minutter sovnet jeg i armene til Harry.


Siden denne delen ble så lang så får dere ikke fler av meg i dag :/ Beklager at delen kom så sent ut, men brukte veldig lang tid på den..

Mer? Så kommenter :)

      - Caroline =)


16.11.2012 | 17:24 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 50

«Danielle er gravid» sa Ali, ordene surret rundt å hodet på meg og jeg trodde jeg skulle dø langsomt.

 

*DN* pov.

Jeg lå og vrei meg i sengen. Jeg hadde dårlig samvittighet for at jeg sa det til Amanda. Men Danielle som gravid? Det må da ikke være Liams barn, det vet jeg for han var soppas åpen med meg og fortalte at de bare hadde hatt sex en gang. Jeg trodde jeg skulle dø der jeg satt i stolen, jeg fikk bakoversveis når han sa det. Jeg la meg på ryggen og så opp i taket. Jeg sukket og så mot Amanda. Hun lå i dyp søvn. Jeg dro av meg dynen og gikk ut i gangen og over til et vindu. Jeg satte meg ved vinduskarmen og så ut. Stjernene var enda klarere nå, og jeg så mange bilder på himmelen. Plutselig kjente jeg noe treffe hodet mitt. Jeg snudde meg og der sto Harry i pysjen sin. Jeg smilte og klappet på vinduskanten. «Hva gjør du oppe så sent?» sa han og satte seg ned. «Jeg får ikke sove!» sa jeg og så inn i øynene hans. «Mye å tenke på?» sa han og så ut. Jeg nikket. «Jeg får det bare ikke opp! Danielle som gravid?» sa jeg og satte meg nærmere Harry. Han ga meg et sjokkert utrykk. «Du viste det ikke, gjorde du?» spurte jeg og fiklet med fingrene mine. Han ristet fort på hodet. «Vell, det er grunnen til at de ble sammen igjen» sa jeg og så ut av vinduet igjen. «Du har rett! Det stemmer ikke. Liam skal liksom bli far? Har de i det hele tatt.. du vet.. hatt det?» spurte han og satte seg ned på gulvet. «Ja, de har gjort det» svarte jeg og satte meg bak Harry og tullet med håret hans. «Hvordan vet du det? og ikke jeg?» spurte han og slang hodet bakover. «Ikke vet jeg, fikk vite det i stad når jeg snakket med Liam» sa jeg og kysset han på pannen. «Men hvorfor er du oppe?» sa jeg og surret håret hans rundt fingrene mine. «Rastløs!» sa han og dro meg over skulderen, ned på bakken og landet mellom beina hans. «Du savnet meg gjorde du ikke?» sa jeg i det jeg fikk to hender rundt magen min. «Mhm, jeg gjorde det» sa han og kysset meg på hodet. «Det var ikke det samme uten deg heller» svarte jeg og så opp mot han. Han smilte til meg i det jeg så ned i bakken igjen. «Husk at vi drar i morgen, til Cheshire. Der mamma, pappa og min søster kommer til å stå å vente på oss. Det kommer til å bli så flaut» sa han og flettet hendene være sammen. Harry lente seg mot meg og leppene våre møttes.



«Harry.. *DN*.. er dere våkne?» kom en stemme klarere og klarere frem. Jeg lukket opp øynene sakte og Niall kom til synet. Vi lå fremdeles i gangen. Jeg reiste meg sakte opp og gnei meg i øynene. Jeg snudde meg rundt og Harrys øyne var så vidt åpne. Han gryntet og satte seg opp selv. «Hvorfor sover dere i gangen?» spurte Niall og hjalp meg opp. Jeg snudde meg og hjalp Harry opp på beina. «Vi hadde problemer med å sovne også møttes vi her i gangen, snakket litt også må vi vell ha sovnet» sa jeg og strakk meg. da fikk jeg en finger rett i magen, jeg trakk meg fort sammen og slo Niall i magen. Han datt ned på gulvet mens han holdt seg der jeg hadde slått han. «Fikk du igjen!» sa jeg og hjalp han opp på beina. «Jeg slo deg ikke!» sa han og gnidde seg på magen. «unnskyld!» sa jeg og gikk inn i en stor Niall-Horan-klem. «Jeg må ordne meg, når drar vi i dag?» sa jeg og snudde meg mot Harry. Han dro opp armen og så på klokken. «Om 1 time» sa han trøtt uten å merke noe. «OM EN TIME!» ropte han og begynte å stresse. «Jeg må gå å pakke!» sa jeg og løp inn på rommet mitt. «Hvor har du vært?» sa Amanda når jeg kom inn døren. «Jeg sovnet i gangen med Harry» sa jeg og prøvde å finne kofferten min. «Hva leter du etter?» sa hun og dro frem børsten sin. «Vi drar om 1 time og jeg har ikke pakket» sa jeg og begynte å lete i skapet. Da merket jeg at alle klærne var borte. «Å jeg pakket for deg for 30 min siden, jeg drar hjem jeg også i dag» Sa Amanda og gikk inn på badet. Jeg pustet lettet ut. «Takk Amanda, du er best» sa jeg og la meg ned på sengen. «Ali, nå må du ikke sovne» Sa Amanda og ristet meg på skulderen. Jeg reiste meg fort opp når jeg merket jeg hadde vært borte i 10 minutter alt. Jeg så til siden og der lå det et antrekk. Jeg reiste meg opp og begynte å dra av meg pysjen og på med klærne.



«Pass deg! Ser du ikke at jeg går her?» ropte en mann inn i ansiktet på Amanda. «Faktisk var det du som gikk inn i meg! så bit meg i ræva om du vil, for jeg bryr meg ikke» sa hun og duket inntil han for å terge litt. Jeg sto der med et stort smil om munnen. «Wow, Amanda du kan snakke for deg» Sa Harry og klemte meg bakfra. «Noe jeg har lært fra en venn» sa hun og så på meg. Smilet mitt ble ende større. «Okei, flyet ditt går om 10 minutter så du bør forte deg» kom Niall løpende og sa. Han rakte billetten til Amanda. Hun tok den og klemte Niall lenge, deretter Harry og meg. Tilslutt ble det en stor gruppeklem. Hun grep jakken og løp inn i gaten sin. «Og flyet vårt går om 20 minutter» sa han og rakte resten ut til hverandre. «vårt? Jeg trodde bare Harry og jeg skulle ta flyet til Cheshire» sa jeg og så på begge to. «Han må bytte fly der» sa Harry og begynte å gå mot gaten vår. Jeg nikket og fulgte etter dem. 


Vis jeg får 20 kommentarer innen kl. 20:30 få dere en del til i dag :)

   - Caroline =)


15.11.2012 | 13:44 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 49

«Ser deg i kveld, jeg må snakke med Amanda» sa *DN*, kysset meg på kinnet og løp etter Amanda. Jeg ga Liam et dømmende blikk før jeg sa svakt «Gratulerer».

 

Harry pov.

Jeg dro Liam litt til siden. «Hvordan kan du gjøre dette mot Amanda?» hvisket jeg til han. «Hvordan vet du noe om det?» hvisket han tilbake. Jeg ga han et dømmende blikk før han nikket. «Jeg liker Amanda, men jeg tror hun bare var en sann.. trøst» fortsatte han. Jeg ga han et skjærende blikk. «Tenk at du kunne bruke henne på den måten, hun hadde faktisk følelser for deg» sa jeg og slo han i armen. «Vi var sammen i en dag!» sa han og slo meg i armen. «Samma det, liker man noen så liker man noen.. følelser er der uansett om du vil det eller ikke» sa jeg og gikk forbi Danielle og de andre guttene. Jeg gikk inn på rommet mitt og fant frem baggen til *DN*.

 

*DN* pov.

«Jeg trodde han likte meg, men så blir han sammen med eksen sin igjen. Ikke at jeg har noe imot henne for Liam fortalte sikkert ikke om oss» gråt Amanda ut. Jeg omfavnet hun i en stor klem. «Jeg beklager!» sa jeg og kjente jeg ble litt irritert på Liam. «Det går bra, jeg skal gå og legge meg nå. gå tilbake til Harry, jeg klarer meg» sa Amanda og gikk inn på badet. Jeg reiste meg opp og gikk tilbake til hotellrommet mitt der jeg så kofferten min ligge ved døren når jeg kom inn. «Harry, hva skjer med kofferten min?» spurte jeg og rundet hjørnet. Harry reiste seg fra sengen og kom mot meg. «Amanda trenger deg! Vær hos henne, jeg klarer meg» sa han og kysset meg på pannen. «Jeg kommer tilbake så fort jeg kan» sa jeg og dro han til meg. «Det vet jeg!» svarte han og kysset meg lenge på munnen. Jeg snudde meg og dro kofferten etter meg, over gangen og inn til Amanda. «Amanda, jeg blir her i natt.. og litt lenger» ropte jeg. Amanda kom løpende mot meg før hun dro meg ned mot bakken i en stor klem. Stakkars lille jente. Hvordan kunne Liam gjøre dette? «Jeg setter på en jente film jeg» sa jeg og dro hun opp fra gulvet. Jeg ledet hun bort til sengen og satte på filmen. «Jeg skal bare hente noe i lobbyen, snart tilbake» ropte jeg og slang døren igjen etter meg. men jeg gikk faktisk til Liam og banket på døren hans så jeg trodde hånden min skulle brekke. Døren åpnet seg og der kom Liam frem. Jeg la hendene i kryss og ga han ansiktet, fortell-hva-som-skjer ansiktet. Han viste veien inn og så gjorde jeg. «Fortell» sa jeg og satte meg ned i en stol. «Hva er det å fortelle? Ekser blir sammen igjen!» sa han og satte seg ned på den andre stolen. «Men du var jo sammen med Amanda!» ropte jeg ut. Jeg kjente det fristet å hoppe over bordet og slå han rett i nesen. «Jeg vet, men det.. jeg tror det kanskje bare var trøst» sa han og så ned. «Du jeg vet at ekser blir sammen igjen fordi det er en god grunn.. hva er denne?» sa jeg og la armene i kors. «Det er ganske vanskelig å si» sa han og reiste seg. «Liam..!» sa jeg og stelte meg foran han. Han sukket før han sa det. Jeg trodde ikke mine egne ører.

 

Amanda pov.

Ali brukte veldig lang tid bare for å hente noe i lobbyen. Jeg reiste meg fra sengen, gikk ut døren, inn i heisen og videre inn i lobbyen. Men jeg fant ingen Ali. Jeg snurret rundt og rundt, gikk frem og tilbake, jeg gikk opp trappene tilbake til rommet. Men jeg fant henne ikke. Jeg gikk inn på rommet og der satt Ali helt forskrekket. «Der er du, hvor har du vært?» sa jeg og satte meg på sengen. Ali var helt borte. Jeg knipset i fingrene og hun kom fort tilbake til seg selv. «Hva?» sa hun og så på meg. «Ikke noe, skal vi sette på filmen?» spurte jeg og satte meg tilbake i sengen. Ali sank sakte etter meg, jeg satte på filmen Mean Girls.

 

Gjennom hele filmen hadde Ali vært stille. Jeg skrudde av tv-en og så på henne. «Hvor var du og hva har skjedd?» spurte jeg og dømte henne med en gang. «Jeg var inne hos Liam, for å vite hvorfor du vet.. de ble sammen igjen» sa hun og så på meg. «Vell, hvorfor?» sa jeg og kjente det svei i magen på meg. «Du vil ikke vite det» sa hun og reiste seg opp. «Ali, jeg vil vite det!» sa jeg og hun snudde seg. Jeg ble målløs når hun sa de ordene. Jeg angrer jeg vil ikke vite det. «Danielle er gravid» sa Ali, ordene surret rundt å hodet på meg og jeg trodde jeg skulle dø langsomt.

 


Mer? så kommenter da vell.. :)

    - Caroline =)

 


14.11.2012 | 20:34 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 48

«Harry, det er noe jeg må fortelle til deg!» sa jeg og satte meg opp fra armkroken hans. «Hva er det?» spurte han og la en hånd på ryggen min.

 

«Vell, hva er det?» spurte han igjen. Jeg var dypt inne i tankene mine. «Jeg glemte det!» svarte jeg. «Det begynner å bli litt kjølig, skal vi gå tilbake til hotellet?» spurte han og reiste seg opp. «Nå husker jeg det! Amanda ville jeg skulle flytte inn på hennes hotellrom» sa jeg og strakte hånden til Harry. Han grep tak i den og dro meg opp. «Å, vil du det da?» spurte han og dro meg til han. «Du gjør det ganske vanskelig akkurat nå» svarte jeg og la hendene mine rundt nakken hans. «Da gjør jeg en god jobb!» svarte han og kysset meg lett på munnen.

 

Amanda pov.

«Liam slutt!» ropte jeg ut og prøvde å få tilbake pusten min. «Og du sa du ikke var kilen!» sa han og gikk av meg. Jeg smilte og møtte de fantastiske brune øynene hans. Plutselig kom det noe banke lyder ved døren. Jeg reiste meg opp fra sengen og åpnet den, der sto en halvnaken Zayn og pustet tungt. Jeg brøyt ut i latter, håret hans sto til alle kanter, buksen hans var revet i stykker, og en genser hadde han ikke lenger på seg. «Hei, Zayn!» sa jeg og slapp han inn på rommet. «Hei Amanda. Liam jeg skal gi deg et tips.. ikke gå ut av hotellet» sa han og snurret rundt. Begge brøt ut i latter. «Det skal jeg huske på Zayn!» sa han og dyttet han ut av døren igjen. «Men..» sa Zayn før døren ble smelt igjen. Jeg sluttet å le i det Liam kom nærmere meg. Han la hendene på midjen min og dro meg inntil han. Vi ble avbrutt av at noen banket på døren igjen. Liam gikk over til sengen igjen og jeg lukket den opp. Jeg fikk sjokk over hvem som sto der. «Danielle?» sa jeg og jeg hørte et dunk komme lenger inn i rommet.

 

Harry pov.

Jeg flettet hånden min lett inn i *DN's*. «La oss jogge tilbake!» sa hun og begynte å hoppe. «NEI!» ropte jeg og la hendene mine på skuldrene hennes. «Jeg er ikke en løpe type» sa jeg igjen. «Okei» sa hun og lagde en sur munn. Jeg gikk forbi henne. «Prøv å ta meg igjen!» ropte jeg og begynte å løpe alt jeg kunne. Men overraskende så var *DN* raskere og tok meg fort igjen. Etter å ha løpt i noen gater stoppet jeg. «Jeg.. må.. få..tilbake..» var det jeg fikk sakt før jeg datt sammen på bakken. «Jeg løp fortere en deg og jeg er enda ikke sliten!» sa *DN* og hoppet. «Hvordan.. greier.. du.. det?» stammet jeg frem og reiste meg opp. «Jeg trener mye hjemme i Norge» svarte hun og hjalp meg opp på beina. «Hva trener du?» spurte jeg og vi begynte å gå sakte tilbake til hotellet. «Jeg har svart belte i taekwondo, karate og jeg går på turn. Jeg bygger opp litt kondis og muskler» sa hun. Jeg ble ganske overrasket, at hun hadde svart belte i det. «Var det derfor du fikk Louis ned i bakken på sekundet?» spurte jeg og flettet hendene sammen igjen. *DN* nikket. «Det var faktisk noe som jeg ikke viste om deg!» sa jeg og dyttet litt i hu. «Ikke Amanda vet om det en gang!» svarte hun i det vi rundet et hjørne til hotellet. Begge stoppet og så på hverandre. Inngangen var stappa full av fans og det blir sikkert vanskelig å komme seg frem. Jeg begynte å trenge meg gjennom alle sammen når de begynte å klenge sykt på meg. Jeg prøvde å holde grepet mitt med *DN*, men jeg glapp taket. Jeg snudde på hodet og hun forsvant mer og mer inn i mengden. Alle ropte navnet mitt og jeg trodde jeg skulle bli døv der jeg stod. «Harry, kan du signere denne?» sa en liten jente. Jeg smilte. «Klart det» sa jeg og skrev navnet mitt på papiret. Jeg reiste meg opp igjen og lette etter *DN*, men det nyttet ikke. Jeg prøvde å trenge meg lenger ut men uten hel, derfor gikk jeg heller inn i lobbyen. Jeg satte meg på en stol når jeg merket sokkene mine var borte. Skoene var fremdeles på, men ikke sokkene. Hvordan fikk de til det? «Harry!» kom det en stemme bakfra. Jeg snudde meg og møtte de blåe øynene til *DN*. Jeg klemte henne fort. «Beste opplevelsen.. noen gang» sa hun i klemmen. «Fansen din sa at de elsket meg, uten å vite hva jeg het» sa hun og hoppet opp på ryggen min. «Det er fansen vår» svarte jeg og gikk mot heisen. «Vent, siden du er en dårlig løper men, sier du er supersterk.. ta trappene til hotellrommet» hvisket *DN* inn i øret på meg. Jeg sukket og gjorde som hun sa. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg bare gjorde det.



Når vi kom opp i gangen møtte vi Amanda. *DN*hoppet av ryggen min og stelte seg mellom meg og Amanda. «Hei, hva skjer?» spurte jeg. Amanda så ut til å nesten gråte, eller hun var ganske trist. «Liam og Danielle snakker sammen nå!» sa hun og pekte på døren hun intenst stirret på. Jeg så på *DN*, som så på meg. «Hva skjer'a folkens?» ropte Niall, Zayn og Louis i kor. Alle pekte på døren. «Liam og Danielle snakker sammen» sa jeg og satte meg ned. *DN* satte seg ned på fanget mitt og alle stirret intenst på døren. Plutselig gikk den opp etter 10 minutter og alle reiste seg opp. «Gode nyheter, Danielle og jeg er sammen igjen!» sa Liam og la ikke et øye på Amanda. Jeg så på *DN* som sto med et sjokkert blikk. Louis, Zayn og Niall begynte å gratulere de mens Amanda stormet ut. «Ser deg i kveld, jeg må snakke med Amanda» sa *DN*, kysset meg på kinnet og løp etter Amanda. Jeg ga Liam et dømmende blikk før jeg svakt sa «Gratulerer». 


Litt info om imorgen.. jeg drar på praksis kl. 14 og er ikke hjemme før halv 10 tiden og da legger jeg meg siden jeg skal opp kl. 06 dagen etter.. derfor kommer delen imorgen kl. 12 - 13 tiden :) og da kommer det ikke flere deler ut på torsdag, men neste kommer da på fredag.. :)

   - Caroline =)


14.11.2012 | 17:27 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 47

Når jeg var like ved benken der jeg forlot Harry så jeg han snakke med en jente. Jeg gikk nærmere og personen ble mer og mer skjent. Det var Danielle.

 

Jeg gikk inntil Harry og ga han flasken med vann. «Danielle? Hva gjør du her.. i Italia?» spurte jeg og klemte hun lenge. «Jeg er på en sann konkurranse her.. også så jeg Harry sitte på denne benken helt rød i trynet sitt» sa hun og kløp dem. «Så blir du her lenge?» spurte Harry og strevde med å få opp korken på flaska. Jeg sukket og dro den fra han, jeg la den andre under armen min før jeg lett skrudde på korken og den åpnet seg. «Jeg løsnet den for deg!» sa han og grep tak i den. Jeg nikket «Så klart du gjorde» svarte jeg og klappet han på skulderen. «Jeg blir her til søndag» svarte hun. Jeg smilte og nikket. Stemningen var ganske klein når alle bare sto å så på hverandre. «Så hvordan går det mellom deg og Liam?» spurte Harry etter noen minutter med stillhet. Jeg åpnet flasken min og begynte å drikke. «Jeg tror vi er sammen igjen» svarte hun. Jeg spyttet ut vannet jeg hadde i munnen og begynte å hoste. «*DN*, går det bra med deg?» Sa Harry og slo meg lett på ryggen. Jeg nikket ivrig og fortsatte med hostingen. «Så dere er sammen igjen?» spurte Harry. Danielle begynte å nikke og smile som et lite barn med masse, masse godteri. «Men jeg må nesten gå jeg, de andre venter på meg» sa hun og pekte på noen folk som danset og lo på full hals. «Hyggelig å se deg igjen!» sa Harry og klemte henne. Det samme gjorde jeg.

 

«Harry, vet du om de er sammen igjen?» spurte jeg. Vi hadde gått gjennom parken, langs noen fantastiske butikker og var nå ved noen restauranter. «Jeg vet helt ærlig ikke» sa han og kysset hånden min. «Jeg vet jeg ikke er den som skal fortelle dette.. men» begynte jeg og stoppet opp. Harry ga meg et spørrende utrykk. «Liam og Amanda er sammen» sa jeg. «Vent.. hva?» spurte han og gnei seg i øynene. Jeg nikket som respons. «Er Amanda.. og Liam.. sammen?» sa han ord for ord. «Jeg møtte dem i butikken.. og de kysset» sa jeg og satte meg ned på en annen benk. «Men jeg trodde Liam og Danielle var sammen igjen jeg» sa han helt forvirret. «Vel, det var sann jeg fikk vannet i halsen, når hun sa det» svarte jeg og lente meg tilbake. «Så Liam har ikke sakt det til noen av dere?» sa jeg og grep flaksen i hånden til Harry. Han ristet sakte på hodet. «Danielle kommer til å bli så knust!» sa han og stirret på et sted. Jeg nikket. «Hvordan skal vi fortelle det?» sa han og snudde seg mot meg. «Harry.. dette er ikke noe vi må fortelle, men Liam» sa jeg og drakk enda mer av vannet. «Du har nok rett» sa han og så i samme retning igjen. «Kom, jeg har en overraskelse til deg!» sa jeg og dro han av benken. «Hvor er det vi skal hen?» sa han etter at jeg hadde holdt han for øynene i noen minutter. Jeg slapp den og smilte. «Virkelig? Hvordan fikk du til dette? Jeg har liksom hvert med deg i hele dag!» sa han og klemte meg. «Niall og Louis ordnet det for meg, jeg bare fortalte hvordan det skulle være og betalte» sa jeg og klemte han tilbake. «Jeg kommer til å gifte meg med de guttene» sa han. Jeg ga han et spørrende blikk. «Du skjønner hva jeg mener» fortsatte han og gikk bort til teppet.


*DN* hadde planlagt en piknick, og sann så det ut på stedet//

«Du er fantastisk *DN*!» sa han og dro meg inn i armkroken mens han la seg på ryggen. «Vell, dette er det minste jeg kan gjøre siden du kjøpte en helt ny telefon til meg og hatt alle de fantastiske datene» svarte jeg og begynte å pirke på en av tatoveringene. «Du mener daten!» sa han og lekte med den ene fingeren min. Jeg lo litt. «De alle var fantastiske, uansett hva du mener» sa jeg og dro han enda nærmere meg, til slutt møttes leppene våres og flere maur kilte inne i magen på meg. «Har jeg noen gang sakt hvor god kysser du er?» sa han plutselig ut. Jeg begynte å le. «Nei!» svarte jeg. «Vel det er du!» sa han og kysset meg igjen. «Du er ikke så ille selv» sa jeg og kysset han denne gangen. Han fniste og det så ut som han skulle til å rødme. «Var dette grunnen til at vi gikk ut for  å jogge?» spurte han og så opp på himmelen. «Nei!» svarte jeg. Vi lå lenge under den åpne himmelen med vakre hvite stjerner skinne frem. «Harry, det er noe jeg må fortelle til deg!» sa jeg og satte meg opp fra armkroken hans. «Hva er det?» spurte han og la en hånd på ryggen min.


Beklager at det ikke kom noen ny del ut selv om jeg lovet det, men jeg sovnet ved dataen når jeg skrev denne delen.. hadde 20 sider med "+" tegnet.. så derfor kommer det da en del til ut i dag, men jeg må ha minst 15 kommentarer på denne delen innen kl. 20:30 :)

    - Caroline =/


13.11.2012 | 16:27 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 46

Jeg la pekefingeren på leppene hans. «Ikke denne gangen. Ha oss unnskylt, jeg og Amanda skal danse» sa jeg og dro med meg hun ut og lukket igjen døren.

 

Jeg våknet av at solen skinte gjennom vinduet, jeg gryntet og la dynen over hodet. I går gikk jo helt av når Zayn kom inn med alkohol. Amanda ble dritta sammen med Niall, Louis, Eleanor, jeg, Zayn og Harry ble «litt» brisen mens Liam ikke hadde rørt flasken en gang. Gud jeg måtte elske de utrykkene vi fikk når vi løp gjennom gatene og ropte fra full hals YOLO. Jeg skjente smilet mitt dukke opp når disse tankene kom inn i hodet på meg, for en gangs skyld hadde jeg ikke noe drama fra familien min.



Jeg snudde meg rundt og møtte et ansikt som stirret rett på meg. «God morgen» sa han med en gang. Jeg skvatt fort til og rullet ut av sengen. Jeg hørte den rustne stemmen le. «Det er ikke morsomt!» sa jeg og reiste meg opp. «Det er nok det» svarte Harry og vrei seg i latterkrampe. «Jeg er så glad jeg kan underholde deg» svarte jeg og satte meg på sengen. «Jeg også» gispet han frem og reiste seg opp selv. «Kan du huske noe fra i går? Jeg husker bare at vi løp gjennom noen gater i Italia» sa Harry og dro meg inn i armkroken hans. Jeg måtte tenke over det litt, hva skjedde egentlig? Jeg vet jeg sa vi var «Litt» brisne, men det var ikke sant. Vi var nok så fulle. Alle sammen. «Jeg skal helt ærlig si at jeg ikke husker nesten noen ting» sa jeg og la meg til rette. «Vell, jeg har fri i dag. Hva vil vi gjøre?» sa han og begynte å leke med håret mitt. «Er jeg ganske kjedelig vis jeg sier det hadde vært sykt digg å bare ligge i sengen hele dagen med en eller flere filmer?» sa jeg og så opp mot han. «Nei, faktisk ikke for det hørtes digg ut!» sa han og reiste seg opp. «Hvor skal du?» sa jeg i det jeg datt ned i sengen. «Vent her, er tilbake om noen minutter. Sett på en film eller serie imens du, men IKKE flytt deg!» sa han og løp inn på et annet rom i bare underbuksa. Han hadde ganske deilig mage måtte jeg si. Jeg satte meg opp og fant fjernkontrollen. Jeg skrudde på tv-en. Oppdrag Nemo kom frem. «Harry, oppdrag Nemo går på tv!» ropte jeg. «Åhh, den har jeg lyst til å se» ropte han tilbake og bråkte nå sykt der inne.



Jeg ble ganske skuffet når filmen endte etter bare 10 minutter, jeg reiste meg opp og gikk inn på badet for å ordne meg. Jeg hoppet inn i dusjen og vasket meg grundig, for det var lukten av alkohol etter meg, det tiltrekker Harry tenker jeg meg. (Ikke egentlig) Siden vi bare skulle ligge i sengen i hele dag bestemte jeg meg for å ta på noen slappe klær. Jeg gikk ut av badet i bare undertøy og fant frem en joggebukse som jeg hoppet inn i og fant frem en hettejakke. Jeg løp over til sengen og redde den opp før jeg satte meg ned igjen og fokuserte på tv-en. Jeg bladde gjennom alle kanalene sikkert over 10 ganger før jeg stoppet på MTV, der viste de filmen om guttene. (One Direction: A Year in the Making) i det jeg skulle rope på Harry kom han tilbake med et lite bord med frokost.



«Awh, frokost på sengen?» sa jeg og satte meg på knærne. Harry nikket og lente seg over meg mens han kysset meg. «Vi må spise opp før det blir kalt» sa jeg for å irritere Harry. Han sukket. «Det sier du bare får å irritere meg!» sa han og fortsatte å kysse nakken min. jeg fniste. «Stort sett» svarte jeg og dyttet han av meg. Jeg satte fatet på fanget og begynte å spise. Jeg tror jeg var i himmelen, Harry var ikke bare søt og verdens beste kjæreste, han var også en mester på kjøkkenet. «Var det godt?» spurte han og begynte å spise selv. Jeg nikket ivrig. «Mh, dere er på tv» sa jeg og lette etter fjernkontrollen, jeg gikk fra side til side når jeg skjente noe ble dratt ut under rompa på meg. «Leter du etter denne?» sa Harry og holdt fjernkontrollen i hånden sin. Jeg smilte uskyldig og nikket. Jeg grep tak i den og satte på MTV igjen.  Etter å ha spist ferdig satt vi bare å pratet om alt fra himmel til jord. Vi hadde sett gjennom 3 filmer og gud hvem vet hvor mange episoder av Awkward vi hadde sett, jeg mistet tellingen etter 20.. «Harry, jeg begynner å kjede meg litt.. Skal vi gå ut å jogge?» spurte jeg og reiste meg opp. Harry ga meg et rart blikk. «Hva?» spurte jeg og la klærne på sengen. «Vil du virkelig se meg ute.. Å jogge?» spurte han og dro seg inntil meg. Jeg nikket og kysset han lett på nesen. Jeg gikk inn på badet for å skifte til treningsklær. Når jeg kom ut var Harry fremdeles i sengen. Jeg sukket og dro han ut av sengen, langs gulvet og ut døren etter armen hans.

 

«*DN*, vent. Jeg har ikke kondis til detta» sa Harry og lente seg ned mot knærne hans og prøvde å få tilbake pusten. Jeg løp tilbake til han. «Og du er på senen nesten hver dag mens du hopper og synger, men du greier ikke å løpe i..» sa jeg og så på telefonen. «To minutter» fortsatte jeg og slang hendene ned. Harry begynte å fnise og ristet på hodet. «Kom igjen, du har bare 58 minutter igjen å løpe» svarte jeg og begynte å løpe sakte, Harry sukket og løp etter meg. Når vi endelig hadde kommet til en liten park satte vi oss ned på benken for å hvile litt. «Jeg går for å kjøpe noe å drikke» sa jeg og slo han på låret. Når jeg kom inn i en liten butikk og skulle til å betale fikk jeg fort hake slep for der så jeg Amanda og Liam kysse. Jeg gikk fort over til dem og kremtet. Begge hoppet fra hverandre. «Noe dere vil fortelle meg?» sa jeg og stelte meg på tå. Begge så på hverandre før de begynte å bable i munnen på hverandre og ente til slutt opp med å kysse hverandre. «Jeg skal helt ærlig si at jeg ikke skjønte bæret av det dere nettopp sa, men jeg er så glad på deres vegne» sa jeg og klemte Amanda. «Takk» sa begge i kor og begynte å fnise og tulle med nesene til hverandre. Jeg så meg rundt i butikken for det at de var sånn ble jeg ganske flau over. «Men jeg må gå, Harry venter i parken. Vi har vært å jogget!» sa jeg og i det jeg skulle snu meg til å betale ble jeg stoppet. «Har Harry vært ute å jogget?» spurte Liam. Jeg nikket og da brøt han ut i latter. Jeg fniste, snudde meg og betalte før jeg gikk ut av butikken. Når jeg var like ved benken der jeg forlot Harry så jeg han snakke med en jente. Jeg gikk nærmere og personen ble mer og mer skjent. Det var Danielle.


Litt lang del, men det gjør vell ikke noe? xD Kan jeg få 20 kommentarer så kommer det en ny del i dag :)

      - Caroline =)


12.11.2012 | 18:59 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 45

Plutselig datt forkle ned og en person som jeg har savnet mer en noe annet sto rett ovenfor meg.  Jeg kunne skjenne tårene presse på.

 

«Gratulerer med å være venner i 3 år» ropte alle ut og flere kom til synet. Begge bare sto der og så på hverandre. «Skal dere ikke klemme?» Sa Zayn og dyttet Amanda nærmere meg. Jeg bare sto der, etter det som skjedde i butikken har jeg ikke sett eller hørt fra henne. Amanda gikk med små skritt mot meg før hun la armene løst rundt meg. Jeg gjorde det samme tilbake. «Gratulerer» hvisket Amanda inn i øret på meg. «Hvordan vet de at vi har jubileum i dag?» hvisket jeg tilbake. «Jeg har hatt litt kontakt med Zayn og han spurte om hvor lenge vi har vært venner og jeg sa at vi har vært venner i 3 år om 1 måne» svarte hun og slapp klemmen. Det forklarte jo alt sammen. «Men hva gjør du her i Italia?» spurte jeg når jeg traff øyekontakt. «Dropp småsnakken! Jeg har ikke tilgitt deg enda» svare hun og gikk bak til de andre. Jeg pustet tungt ut. «Hva skjedde? Er dere ikke venner enda?» kom Harry opp til meg og sa. Jeg ristet på hodet.

 

Gjennom hele festen (1 time) hadde jeg og Amanda sittet på hver vår stol og sett på hverandre. Jeg kunne skjønne at hun ikke ville snakke med meg, men jeg dør på åssen hun ser på meg. «Hei!» sa Niall og satte seg ned på en stol oven for meg så han stengte for Amanda. «Hei» svarte jeg tilbake og trakk meg lenger ned i stolen. «Har du det ikke gøy?» spurte han og rettet på hodet mitt. Jeg fniste og ristet på hodet. «Beklager, men Amanda er sur på meg enda siden krangelen vår i London» sa jeg og så ned. Mh, var det siste jeg hørte før han reiste seg opp og gikk bort til Harry. Like etterpå kom Harry og dro meg opp av stolen. Vi gikk inn i gangen og inn på et rom. «Hva er det som skjer?» spurte jeg og så meg rundt. «Får jeg ikke ha alene tid med deg?» spurte han og kom nærmere meg. Jeg smilte og gjorde det samme. Vi møtte hverandre i et kyss før jeg fort skjente veggen mot ryggen på meg. «Jeg har savnet deg så mye» sa han og prøvde å få tilbake pusten. «Jeg har savnet deg også» svarte jeg og leppene våres møtte igjen. Tilslutt gikk døren opp og Harry slapp taket rundt meg. Han gikk mot døren og der kom Amanda inn sammen med Niall. Hun skulle akkurat til å snu seg når hun ble stoppet av Niall og Harry. «Dere to skal ordne opp i denne krangelen» begynte Harry å si. «Og vi slipper dere ikke ut før dere har gjort det heller» foresatte Niall og lukket døren. Begge løp inn mot døren og prøvde å få den opp, men de hadde låst den.

 

Jeg sukket og sklei ned mot døren. «Beklager, jeg viste ingenting om dette» sa jeg og pekte på døren. Amanda begynte å lete etter et vindu som ikke var låst. Hun sukket oppgitt og satte seg ved sin av meg. Vi begge var stille i 10 minutter før Amanda reiste seg opp igjen. «Hvorfor?» sa hun plutselig. Jeg stirret dumt på henne. «Hvorfor løy du for meg?» sa hun på nytt. «Jeg trodde du ikke ville vite det?» svarte jeg og klappet på gulvet så hun kunne sette seg ned. «Jeg vil ikke det, men på samme måte vil jeg vite hvorfor. Pappa har vært helt oppå meg siden jeg ble så trist» sa hun og satte seg ned. «Jeg gjorde det for å beskytte deg» svarte jeg. «For å beskytte meg? hvorfor det?» spurte hun overrasket. Jeg pustet tungt ut før jeg fortalte alt om det med pappa, mamma, Emilie og Sarah. Det jeg lot ute var at mamma var i livet, Emilie var Sarah og er nå ute av livet mitt. «Jeg ville ikke sette deg i fare ved at du skulle vite hvem jeg var, selv om du var det uten om også» sa jeg til slutt. «Jeg beklager veldig Amanda, jeg ville ikke såre deg. Men jeg gjorde jo det» sa jeg og så ned i gulvet. «Jeg setter pris på det, men jeg har ikke all den tilliten til deg lenger Ali» sa hun og klemte meg hardt og lenge. Døren gikk opp og inn kom Harry og Niall. «Så dere er venner igjen?» spurte Niall og gikk mot oss. Begge nikket og reiste seg opp. «Jeg sa denne metoden ville funke» sa Harry og gikk inn for et kyss. Jeg la pekefingeren på leppene hans. «Ikke denne gangen. Ha oss unnskylt, jeg og Amanda skal danse» sa jeg og dro med meg hun ut og lukket igjen døren.


Jeg vet jeg ikke skulle blogge før tirsdag, men jeg hadde litt ekstra tid så da  kommer det en ny del (Pugging til prøve går dårlig, vis dere ikke skjønte det)

Neste del imorgen.. minst 17 kommentarer på denne delen, så blir jeg glad :) 

- Caroline =)


10.11.2012 | 18:03 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 44

Alle ristet på hodet og dyttet meg inn i heisen og heiv baggen på meg. «Ser deg om 2 minutter!» sa Harry og vinket til meg.

 

Jeg løp inn på hotellrommet og så flere kofferter der inne. Jeg så mange t-skjorter ligge på gulvet og skjente dem fort igjen. Det var Harry sine. Jeg kommer til å dele rom med Harry. Jeg kom fort til meg selv og skiftet til en hvit kjole med svarte prikker.



Jeg løp ned trappen når jeg hadde funnet ut at jeg hadde brukt over 2 minutter. I heisen heiv jeg på meg skoene og satte opp håret i en fransk flette. «Beklager at jeg brukte lenger tid enn planlagt» sa jeg når jeg kom ned i lobbyen. «Det går bra, vi er bare 1 minutt for sein» Sa Harry og møtte meg med et kyss. «Jeg har sakt det før, og jeg sier det igjen. Skaff dere et rom» sa Louis og reiste seg opp av stolen. «Å, Louis da. De har ikke sett hverandre på 2 måneder og dere gutter har ødelagt samtalen mellom dem hele tiden» Sa Eleanor og stelte seg sin av Louis. «Hvordan vet du om det?» sa Louis overrasket. «Jeg har kontakter» Svarte Eleanor og så på meg. Jeg begynte å smile. «Var det deg?» spurte Louis og kom nærmere meg. «Skyldig» svarte jeg tilbake. «Jeg kommer ikke til å gjøre deg noe vondt nå altså» sa han og kom nærmere meg. «Bring it» svarte jeg og stelte meg i posisjon. Louis kom løpende imot meg og før han viste ordet av det lå han på ryggen. Alle begynte å få latterkrampe over hvor fort han tapte. «Hva..? Hvordan..?» stønnet han frem og reiste seg opp på beina. «Jeg har en ganske tøff jente» Svarte Harry og klemte meg bakfra. «Vi må dra nå, så vi rekker det vi skal» ropte Liam og dro med seg Harry som hektet seg fast i meg. «Hva er det vi skal?» spurte jeg for tredje gang. «Vent å se!» svarte Niall og satte seg nesten oppå meg. «Harry!» ropte jeg og klasket han på låret. «AU!» ropte han ut og alle brøyt ut i latter. «*DN*, vent å se. Jeg er sikker på at dere setter pris på det» Sa Liam. Dere? Hvem var dere? Meg og Harry? Men han viste det jo, hvem kunne det være da? Resten av bilturen holdt jeg kjeft. Jeg var lei av å maste når de ikke ville si hva som foregikk.

 

«Nå er vi fremme» Ropte Niall og løp ut av døren. «Så har dere tenkt å fortelle meg hva som skjer?» spurte jeg mens Harry dro frem noe foran øynene mine. «Bare vent å se, det kommer snart» Sa Harry og grep hånden min. etter å ha gått noen skritt stoppet han og slapp den. «Er du klar for dette?» spurte han. «Ja!» svarte jeg utålmodig tilbake. Jeg skjente at han strevde med å få opp knuten som var bak på hodet mitt. «Vis jeg får opp denne.. knuten» sa han og strevde enda mer. Plutselig datt forkle ned og en person som jeg har savnet mer en noe annet sto rett ovenfor meg.  Jeg kunne skjenne tårene presse seg på.


Da var dette mini maratonet over! Og nå skal jeg ikke ha maraton på en stud skal jeg si dere!

men takk for den store insatsen ved å kommentere <3 Kan jeg få minst 17 kommenaterer på denne delen?

Og neste del kommer da på Tirsdag.. dere kan lese hvorfor HER! 

 

- Caroline :)


10.11.2012 | 17:32 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 43

Når jeg kom ut i gangen og inn på kjøkkenet hørte jeg Martine krangle med noen. Jeg gikk inn i stua og der sto den personen jeg ikke ville se noen gang igjen.

 

«Ali!» Sa Emilie. Jeg rakk henne hånden og gikk inn på rommet mitt igjen. I det jeg skulle lukke igjen døren ble den stoppet. «La meg forklare» sa Emilie. «Nei, jeg vil ha deg ut av livet mitt. Jeg vil aldri se deg noen gang igjen. Dra til helvete» sa jeg og dyttet hun ut av døråpningen. Jeg slang igjen døren og gikk over til dataen. Jeg ble skuffet når jeg så Harry hadde avsluttet den og skrevet en melding. Beklager, men måtte gå. Ringer deg i morgen xoxo ? Harry. Jeg sukket og lukket igjen dataen. Gud som jeg gleder meg til å møte den krøllete bamsen min.

 

*2 måneder senere*

«*DNNNNNNNNNNNN*!!!!!!» ropte Niall og traff meg i en stor klem. «Niall, jeg får ikke puste» fikk jeg presset frem før han slapp meg og trakk meg inn i en ny lettere klem. Jeg klappet han på ryggen og jeg dro meg ut av klemmen. «*DN*, jeg har savnet deg mer en du aner og jeg kan ikke sette ord på det» sa Harry og dyttet Niall ut av veien. Jeg fniste før jeg kjente to myke og lette lepper treffe mine. «Jeg har savnet deg også, men nå har vi 2 uker sammen uten noen som plager og ødelegger samtalene våres» sa jeg og snudde meg mot Niall. «La oss ikke bli sure på hverandre nå da, jeg tar bagasjen din jeg» sa han og gikk forbi meg og Harry. «Kom» sa Harry og flettet hånden sin i min.

 

«Jeg har svanet deg så mye» Sa Harry for den sjuende gangen siden vi kom inn i bilen. Jeg fniste og plasserte hendene mine på kinnene hans. «Jeg har savnet deg også» svarte jeg og smilte. Harry fikk meg alltid i godt humør når jeg hadde en dårlig dag. Og det hadde jeg hatt mye av i det siste. Men livet mitt har blitt bedre siden Emilie flyttet etter jeg møtte på henne i huset til Martine, og jeg har ikke hørt fra henne siden det. Jeg kommer ikke til å tilgi Emilie for det hun har gjort. Aldri. «*DN*, er alt Okei?» spurte Niall og studerte ansiktet mitt. «Hæ? Ja alt Okei med meg» svarte jeg og kom til meg selv igjen. Niall nikket og så ut av vinduet igjen. «Når vi kommer til hotellet så må du forte deg med å skifte for vi drar med en gang» sa Harry og kysset meg på kinnet. «Hvor skal vi?» sa jeg og la meg mot bil veggen. «Vent å se» Svarte Harry. «Hvor lang tid tar det for å starte denne bilen? Jeg er sulten!» ropte Niall ut. Jeg sukket og gikk ut av bilen. «Hva er problemet?» spurte jeg mannen som skulle kjøre bilen. «Den vil ikke starte» sa han og bare så på motoren. «Kan jeg låne nøkkelen?» spurte jeg og la frem hånden. «Eh klart..» svarte han og la nøkkelen i hånden min. jeg gikk rundt og lukket opp døren før jeg plasserte nøkkelen i tenningen. Jeg vridde på den og vrei fort på øynene. Jeg kremtet. «Bilen er tom for bensin» sa jeg og la hendene på hoftene. «Pfff.. jeg viste det. vil bare se hvor smart du var» sa han og gikk i bakrommet. Jeg pustet ut før jeg satte meg i baksetet sammen med Harry og Niall. «Så hva var problemet?» spurte Harry i det jeg satte meg ned. «Det var tom for bensin» svarte jeg og festet beltet. «Seriøst? Var det problemet? Vi har sittet her i to timer, også var det bare tomt for bensin?» sa Niall oppgitt. Jeg nikket. «Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke bare tok en annen taxi» svarte jeg og så på Harry. «Ikke jeg heller» svarte han og tok hånden min.

 

«*DN*!» ropte Eleanor når jeg, Harry og Niall kom inn i lobbyen til hotellet. «Eleanor!» ropte jeg tilbake og slang fra meg baggen som jeg hadde på skulderen. Jeg møtte Eleanor i en stor klem. «Fort deg opp å skifte, vi drar om to minutter» svarte hun og slo meg på rumpen så jeg skulle få opp farten. «Kan noen fortelle meg hva som skjer?» spurte jeg og gikk med muse skritt mot heisen. Alle ristet på hodet og dyttet meg inn i heisen og heiv baggen på meg. «Ser deg om 2 minutter!» sa Harry og vinket til meg.


30 mer med minutter med 10 nye kommenatrer.. og Ja jeg stopper vis det ikke er 10 kommenater.. Selv om det er 9 stk... :(

 

- Caroline :)


10.11.2012 | 17:00 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 42

«Nei?» sa hun og ristet på hodet. Men vis det ikke var henne, hvem var det da?

 

«Hva snakker du om? Jeg har ikke hjulpet deg ut av fengselet» sa Martine og la fra seg koppen. «Men når jeg ble tatt for å drepe deg, så ble jeg tatt inn i samfunnstjeneste men så greide du eller Sarah å få meg ut.. jeg trengte bare gi tilbake en tjeneste, som du vet om!» sa jeg og reiste meg opp. «du er ikke den ensete som vet at jeg var Sarah» sa hun og reiste seg opp før hun pekte på meg. «Men Emile også» fortsatte jeg på setningen hennes. «Det var henne som slapp meg ut, som deg!» svarte jeg. «Men hvordan vet du om denne tjenesten? Var du i London?» spurte jeg. «Jeg har aldri vært i London, jeg fikk en mail om at jeg skulle være Sarah siden du flyttet inn. Den var fra Emilie, men hun sa ikke noe om at jeg var i London» svarte hun. Så Emilie brydde seg om meg, men ikke nok til å fortelle meg at hun var min biologiske mor. «Så du har ikke gjort meg noe, utenom å plante alle bevisene på pappa sitt mord på meg» svarte jeg og satte meg ned på sofaen igjen. «Igjen, hva snakker du om. Jeg var bare Sarah når din far var utro. Jeg gjorde min jobb og døde. Ikke noe mer en det» svarte hun og satte seg ned selv. «Så Emilie står bak hele tingen?» spurte jeg og sparket i bordet. Martine nikket. Jeg hoppet av sofaen og klemte Martine hardt. «Jeg elsker deg vennen min, det har jeg alltid gjort! Og jeg vil ikke såre deg så mye som jeg allerede har gjort» sa hun og klemte meg tilbake. «Jeg elsker deg også, mamma» svarte jeg. Hun dro meg fra klemmen og jeg merket hun hadde begynt å gråte. «Du kalte meg mamma!» sa hun. Jeg nikket. «Du har alltid vært min mamma og det kommer du alltid til å være, selv om du ikke er min biologiske» svarte jeg og klemte hun igjen. «Hva foretrekker du at jeg kaller deg?» spurte hun. «Det er det samme for meg, men alle andre kjenner meg som *DN*» svarte jeg. Hun nikket. «Kom la meg vise deg rommet ditt» sa hun og dro meg opp av sofaen.


Rommet//

«Så på tide for meg å opptattere meg på deg eller?» sa Martine og la en genser inn i skapet mitt. «Kanskje det, hva vil du vite?» spurte jeg og satte meg ned på sengen. «Jeg vet ikke, alt» svarte hun og satte seg ned på gulvet. «Vell, jeg har kommet i kontakt med Amanda igjen som *DN*. Men hun fant ut om meg i London, og da mener jeg at hun vet hvem jeg er. I London møtte jeg en som heter Harry, han og jeg har vært sammen i nesten tre uker nå. han vet at du er død, og at pappa lagde disse arrene» begynte jeg. Vent. Sarah fikk pappa til å kutte og voldta meg. «Martine, fikk du som Sarah pappa til å du vet? lage disse og resten av greiene på meg?» spurte jeg. Hun ristet på hodet. Jeg skjente aggresjonen stramme og samle seg i kroppen min på Emilie. Hun var den personen som var bak det hele. «Noe mer jeg bør vite om?» spurte hun og så på meg. «Ja, vis Emilie kommer innom. Ikke slipp henne inn. Jeg vil ikke se det stygge trynet hennes igjen» svarte jeg og reiste meg opp. Martine nikket og hjalp meg med resten av bagasjen.

 

*ring, ring* kom det fra datamaskinen min. Jeg løp over til den med munnen full av mat og jeg var ganske sikker på at jeg hadde det rundt hele munnen min også. Jeg lukket opp skype vinduet og merket av det var Niall som ringte meg. Jeg trykket på svar og der kom ikke en blond gutt fram, men en søt krøllete gutt. «beklager at jeg ringer deg på Niall sin konto, men min er harpa siden NOEN i dette rommet logget meg av. Og jeg husker ikke passordet» sa Harry med den hese stemmen sin. «Mh, ikke bli sur på Louis for det» svarte jeg og prøvde å svelge ned maten jeg hadde i munnen. «Hei» kom det i bakgrunnen. Etter noen sekunder kom Louis til synet. «Er jeg så forutsigbar?» spurte han og rappet dataen fra Harry. «Virkelig? Ikke en samtale en gang?» sa Harry oppgitt og dro den tilbake. Jeg fniste og svarte Louis. «Beklager at jeg ikke har ringt som jeg har lovet, men har vært så opptatt i dag» sa han og dyttet Louis ut av bildet. «Det går bra, jeg har hatt ganske mye på tankene selv egentlig» svarte jeg og reiste meg opp. «Hvor skal du?» sa Harry og hoppet nesten inn i dataen. Jeg lo litt av hvordan Louis reagerte på han. «Jeg er sulten, jeg skal hente resten av maten» sa jeg og gikk ut av rommet mitt. Når jeg kom ut i gangen og inn på kjøkkenet hørte jeg Martine krangle med noen. Jeg gikk inn i stua og der sto den personen jeg ikke ville se noen gang igjen.


Fra nå av har dere 30 min på å legge inn 10 kommentarer, vis ikke stopper jeg.. Og nei det er ikke lov å spamme :)

 

- Caroline :)


10.11.2012 | 11:13 | Kategori: 1D Historie - 6

Minimaraton info

Okei, det var noe jeg glemte å si på den forje delen om mini maratonet og det var at den begynner kl: 17:00 - 18.00. Og består av 3 deler. Den første delen kommer ut kl: 17:00, den andre kl: 17:30, og den siste kl: 18:00, men for at de delene skal komme ut må jeg få mer enn 10 kommentarer. ??

Også kommer en dårlig nyhet. På søndag og mandag kommer det ikke noen ny del ut, det er fordi jeg må øve til en prøve jeg har på mandag, og på mandag må jeg øve til en annen prøve som jeg har på tirsdag. Men neste del kommer ut på tirsdag! Det lover jeg??

- Caroline ??


09.11.2012 | 18:54 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 41

«Hun er egentlig ikke død, og Sarah er ikke den hun sier hun er. Sarah er Martine» sa hun. Jeg trodde haken min skulle gå ut av ledd.

 

«Hør her, jeg har ikke vært den som har vært mest ærlig. Men å flytte inn med Sarah? Det kommer ikke til å gjøre livet ditt enklere» sa hun og kom nærmere meg. Hun hadde på en måte et poeng. Livet mitt har vært ganske vanskelig etter at det som skjedde etter at jeg ble dømt. Men hvorfor plantet Martine alle bevisene mot meg da? Sin egen datter? «Like vell, jeg flytter inn med Sarah. Hun kan i det minste svare på mine spørsmål» svarte jeg og løp ut døren så Emilie ikke kunne stanse meg igjen. Jeg heiv meg inn i bilen og kjørte av gradet. Selv om jeg ikke hadde førerkortet kunne jeg kjøre en bil. Det var bare et år til jeg fikk førerkortet så jeg greide meg såpass. Jeg kom opp inngangen og så noen personer løpe rundt i huset, da jeg fikk øye på Sarah dra på seg håret. Jeg gikk opp til døren og banket på. Døren åpnet seg etter noen minutter. Bak den store hvite døren kom en smilende Sarah frem. «Ikke smil sann, jeg flytter inn fordi jeg vil ha svar» sa jeg og gikk inn. «Alltid hyggelig å se deg også Ali» sa hun og lukket døren. «Martine, ikke kall meg det!» sa jeg og snudde meg. øynene til Sarah ble større og det ble munnen hennes også. «Martine? Jeg heter Sarah, hva har du røyka i dag?» sa hun og gikk fort forbi meg. Jeg strakk meg etter armen hennes og stoppet hun. «Dere har like øyne, personlighet, og hun sa alltid: Alltid hyggelig å møte deg også Ali! På mine dårlige dager. Pluss Emilie sa det til meg» sa jeg og la armene i kors. «Greit» sa hun og dro av seg håret. Det svarte håret til Martine kom til synet.

 

«Hvordan skjedde dette? Jeg trodde Sarah var en pappa var utro mot» sa jeg når Martine kom med to kopper te. Hun la begge på bordet og satte seg ned. «Jeg ble en annen når din far ble litt rar. Han «traff» meg på en restaurant også gikk det fremover» sa hun og drakk en stor slurk. «Men hvorfor ble du en annen person?» spurte jeg og satte meg til rette i sofaen. «Jeg ville jo ikke at han skulle være utro mot meg, derfor ble jeg en annen så han på en måte ikke var utro» sa hun og drakk enda mer av koppen. «Jeg skjønner, men hvorfor pine meg så mye? Din egen datter?» sa jeg og merket at hun drakk enda mer. «la oss se på tv!» sa hun og lette etter kontrollen. Jeg så den først og trakk den til meg. «Du hørte hva jeg spurte om!» sa jeg og ga hun et stykt blikk. Hun sukket og satte seg ned. «Fordi jeg fant ut at du var Emilie sin datter og da kunne jeg ikke fordra deg. Men jeg møtte deg igjen i London kom alle de gode minnene tilbake, men Sarah likte deg ikke. Derfor måtte jeg spille en rolle» sa hun og satte seg nærmere meg.

 

Amanda pov.

«Amanda, nå må du stå opp! Du har ligget er i over et døgn. Fortell hva denne krangelen handler om, eller så snakker jeg med *DN* selv!» sa pappa og dro fra gardinene på rommet mitt. Jeg gryntet før jeg satte meg opp i sengen. «Det er komplisert» sa jeg og reiste meg opp. «Amanda fortell!» sa pappa og stoppet meg. Jeg sukket. «Det.. *DN* er..» var det jeg fikk sakt før jeg brøyt ut i gråt. Jeg skjente pappa sine armer komme rundt meg. «Å, vennen min» sa pappa trøstende. «*DN* er Ali!» sa jeg plutselig. Pappa sluttet å stryke meg på ryggen og dro fra meg klemmen. Når jeg så øynene hans var de store. «Er.. Ali.. *DN*?» stønnet han frem og jeg kunne se noen tårer samle seg i øynene hans. Jeg nikket ivrig før han dro meg inn i en ny klem, denne gangen gråt han med meg.

 

*DN* pov.

«Jeg har tenkt over 7 år at du var død, men du er liksom i livet? Hvordan?» sa jeg og strakk meg etter tekoppen. «kisten var tom, ingen viste om det. Ali jeg håper du kan tilgi meg, for det jeg gjorde. Men det var for å beskytte deg» sa hun og grep meg i hånden. «Var det derfor du hjalp meg ut av fengsel?» sa jeg. Øynene hennes ble større og hun ga meg et sjokkert blikk. «Nei?» sa hun og ristet på hodet. Men vis det ikke var henne, hvem var det da?


Jeg lurer på om dere vil ha et mini maraton imorgen? Vis dere vil ha det, og for at det SKAL bli det må jeg ha mer en 25 kommentarer på denne delen. Mini maratonet består av 3 deler som kommer inn hver halvtime.. og jeg må ha mere en 10 kommenatarer på de delene for at det skal komme fler ut..

ps. det kommer ikke flere deler ut i dag! Har ikke tid egentlig, men får det til! :) Også var det en leser som lurte på hva *DN* står for og det betyr *Ditt navn* :) 

 

- Caroline ;P


08.11.2012 | 20:33 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 40

«WTF?» kom det ut av munnen hennes. Jeg ble stoppet av Ida og hun viste meg telefonen hennes. Jeg trodde jeg skulle knekke sammen der og da.

 

Harry pov.

Jeg bråvåknet når alarmen på telefonen begynte å pipe. Jeg gnidde meg i øynene før jeg kledde på meg og møtte guttene i lobbyen. Kristine var ikke til å se, og det var jeg ganske glad for. Jeg ville ikke møte det stygge tryne hennes igjen. «Så Harry, hvor ble det av deg i går? Jeg fant deg ikke» sa Zayn og strevde med å få på seg en sko. «Jeg dro tidlig» sa jeg og fant noe som kunne hjelpe han med skoen. «Hvorfor det?» kom det fra Niall og stappet i seg en brødskive. Typisk Niall å spise hele tiden. «Eh, grunner!» svarte jeg bare og snudde meg for å late som jeg skulle hente mat. «Harry, hva skjedde?» sa Zayn og stoppet meg. «Din venn skjedde!» sa jeg og så ned. «Lå du med Kristine?» kom det fra Niall. «NEI!» ropte jeg ut så alle snudde seg mot oss. «Men hun kysset meg i går» svarte jeg. Begge fikk det sjokkerte blikket og så på hverandre. «Den bitchen. Har du sakt noe til *DN* om det?» spurte Niall og spiste resten av maten. «Faen, jeg skulle ringe henne i går, men glemte det! jeg får ringe nå» sa jeg og dro mobilen opp av jakken. «Skal du fortelle om det som skjedde?» spurte Zayn og så meg inn i øynene. «Jeg må vell det!» svarte jeg og gikk litt unna. Jeg fant nummeret hennes og ringte hun. Men ikke noe svar. Jeg gikk tilbake til resten av folka for å spise litt frokost.

 

*DN* pov.

«Viste du om dette?» spurte Ida og leste litt lenger ned på siden. Jeg ristet på hodet. «Jeg viste ikke noe om det» svarte jeg og dro opp telefonen. Jeg skrudde den på og tastet inn nummeret til Harry. Det kom noen ringelyder før den hese stemmen kom frem. «*DN*, så bra du ringte. Jeg har prøvd å få tak i deg i noen timer nå, beklager at jeg ikke ringte i går men det skjedde noe» sa Harry og snufset. «Ja, jeg merket det. Du sa det ikke var noe mellom deg og hun Kristine, men så finner jeg et bilde på internett der dere kysser?» sa jeg rasende. «Ja, jeg vet det. og det er ikke noe som skjer mellom oss, hun var litt full i går også kysset hun meg. Hun vet jeg er sammen med deg! Jeg lover det er ikke noe som skjer mellom henne og meg, du må tro meg!» sa Harry og jeg hørte at han nesten var på gråten. «Jeg tror deg, du har ikke gitt meg en grunn til å ikke gjøre det. men neste gang, slå henne ned» sa jeg. Harry begynte å le. «Det skal jeg, bra du stoler på meg. men jeg må løpe, skal på en intervju.. savner deg, snakkes senere i dag». «Savner deg også» sa jeg før han la på. Jeg la telefonen i lommen før jeg fortalte alt til Ida.

 

«Jeg hater henne allerede» sa hun og drakk en slurk av kaffen sin. «Du er ikke den eneste» svarte jeg og drakk litt av kakaoen min. Selv om det var sommer og ganske varmt ute var det ganske godt. «Du hadde ganske lite med bagasje skal jeg si deg» sa Ida og så på kofferten som jeg hadde med meg. Jeg nikket. «Pakker ikke stort, dessuten trodde jeg skulle shoppe i London. Men det ble ikke så mye av det» svarte jeg. Ida nikket. «Når blir du hentet?» spurte jeg. «Jeg blir hentet om 1 time» sa hun og drakk enda en stor slurk. «Okei, for jeg er hentet nå. Hade det var ganske hyggelig å møte deg Ida» sa jeg og klemte henne. «Ganske hyggelig å møte deg også, her er nummeret mitt vis du vil finne på noe en gang. Siden vi begge bor i Oslo er det ganske lett å møte hverandre» sa hun og strakte meg lappen med nummeret på. Jeg nikket og dro bagasjen etter meg for å møte Emilie. «Jeg har savnet deg så mye vennen min. Hvordan var London?» sa Emilie og klemte meg i stykker. «Amanda fant ut alt!» sa jeg og slapp klemmen. «Alt?» sa Emilie og fikk meg til å få enda verre samvittighet. Jeg nikket og kjente tårene presse på. «Ali, jeg beklager så mye» Sa Emilie og trakk meg inn i en ny klem. «Kom la oss dra hjem» sa hun og dro med seg kofferten min.

 

«Nå er vi hjemme, savnet å være hjemme?» sa Emilie når vi kom inn døren. Jeg tok fra henne kofferten og gikk inn på rommet uten å svare. «Jeg begynner på middagen» sa hun og latet som ingenting. Når jeg kom inn på rommet slang jeg meg ned på sengen og sukket. Jeg reiste meg fort opp igjen og pakket ut av kofferten.


Rommet ditt//

«Middagen er klar» ropte Emilie og banket på døren. Jeg lukket den opp og gikk ut av rommet mitt med kofferten etter meg. «Hvor skal du?» sa Emilie og stoppet meg. «Jeg flytter sammen med noen andre» svarte jeg surt tilbake. «Hva? Hvorfor det? med hvem?» sa Emilie og begynte å puste fortere. «Du skjenner henne kanskje som Sarah» sa jeg og dulket hun bort av veien. «Med hun som drepte din far? Ikke tale om, du vet ingenting om henne. Hun er farlig» sa Emilie og stoppet meg. «Kanskje det, men hun er mer ærlig en du noen gang har vært» sa jeg og slang en papirbit mot brystet hennes. Jeg hørte henne gispe bak meg. «Ali vent, du må vite at jeg holdt det hemmelig for Martine for å ikke såre henne.» sa hun og stoppet meg for tredje gang. «Så det er sant? Du er min biologiske mor?» spurte jeg. Emilie begynte å nikke. «Sarah snakket sant, derfor flytter jeg til henne» sa jeg og gikk videre ut døren. «Det er noe du ikke vet om Martine» sa plutselig Emilie, dette fikk min oppmerksomhet så jeg stoppet og snudde meg. «Hva da?» spurte jeg. «Hun er egentlig ikke død, og Sarah er ikke den hun sier hun er. Sarah er Martine» sa hun. Jeg trodde haken min skulle gå ut av ledd.


Takk for alle kommentarene <3 varmer mitt lille hjertet :) Men neste del kommer imorgen :)

 

- Caroline :P


08.11.2012 | 17:46 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 39

«Kristine, kan du gå..» var det jeg fikk sakt før hun plantet leppene sine på mine. Hun begynte å slappe av i hendene sine så jeg brukte all min makt på å få henne av meg. Endelig falt hun ned på bakken og jeg reiste meg opp før jeg stormet ut derfra.

 

*DN* pov.

«Hei, er dette sete 12 B?» kom det en stemme bak meg. Jeg snudde meg og møtte to grønne øyne. Jeg nikket og så ut av vinduet igjen. «Da skal jeg sitte her» sa hun og slang seg ned. «Jeg heter Ida forresten» sa hun og strakte meg hånden. «Hei, jeg heter..» var det jeg fikk sakt før hun avbrøyt meg. «*DN*, jeg vet! Jeg er stor fan av deg og One Direction» sa hun og nærmest klemte i stykker hånden min. Jeg smilte og nikket før jeg trakk til meg hånden igjen. «Såå, er Harry liksom kjæresten din?» sa hun og fant frem et speil. «Det har ikke du noe med» kom det fra munnen min. Jeg la hendene fort over den og så på Ida. «Okei, beklager at jeg spurte!» sa hun og begynte å ta på seg mascara. «Unnskyld ida, jeg har bare en dårlig dag. Men ja, han er det» sa jeg og la en hånd på skulderen hennes. «Dårlig dag he? Du er ikke den eneste. Jeg fant nettopp ut at typen min var utro mot meg» sa hun og dro frem øyeskygge. «Uff da, du er ikke den eneste som har opplevd det!» sa jeg og satte meg lenger inn i setet. «Å? hvem var det som var utro mot deg?» sa hun og la fra seg sminken. «En som heter Kurt, vi var sammen en stund også kysset han en annen person» sa jeg. «Vet du hvem det var? Var hun pen?» sa hun og begynte å gre håret. «Det var ikke en hun, men en han» sa jeg og i det slapp hun børsten og den landet på gulvet. «Var det en han?» sa hun helt forskrekket. Jeg nikket. «Også møtte jeg han er i London nå.. det var ganske kleint» sa jeg og klødde meg i hodet. «haha, følger han etter deg eller» spurte hun. «Maybe, who knows?» sa jeg og så ut av vinduet igjen. «Så hvorfor drar du tilbake til Norge?» sa hun og lette etter børsten sin. Jeg lente meg ned for å hjelpe henne. «Jeg hadde en krangel med en venn, hun sa hun ikke ville se meg igjen» sa jeg og strakte henne børsten. «Oj, sterke ord. Var det så ille, den krangelen?» sa hun og begynte å børste håret igjen. Rart det håret hennes ikke hadde falt av enda siden hun gredde det så mye. Jeg nikket. «Det var ganske ille ja. Men hvorfor drar du tilbake til Norge?» sa jeg og rettet på genseren min. «Typen min bor her.. også dro jeg hit fordi jeg ville møte 1D på et intervju, men det skjedde jo ikke. Pluss de dro i går til Paris» svare hun. Jeg nikket. «Syntes du jeg virker rolig?» sa hun plutselig. Jeg nikket. «Hvorfor skulle du ikke være det?» spurte jeg. «Fordi på innsiden friker jeg ut» svarte hun og begynte å vifte seg meg hendene mot ansiktet hennes. Jeg fniste. «Hvorfor det?» spurte jeg igjen. «Fordi jeg sitter ved sin av deg på et fly!!» begynte hun å hyle ut med lys stemme.

 


Passet på en måte inn//

«Å fy fader, fy fader, fy fader, fy fader» begynte Ida å si når flyet lettet. Jeg begynte å fnise før jeg la en hånd på hennes. «Slapp av, dette går bra! Sjansen for at vi styrter er bare 90 % av hundre» sa jeg. Øynene hennes ble store og stirret intenst på meg. «Jeg bare tuller, vi styrter ikke!» sa jeg og fikk henne til å slappe av. «Beklager at jeg friket ut når flyet lettet, jeg hater å fly!» sa hun og begynte å rote oppi baggen hennes. «Det går bra, jeg er ikke så stor fan av fly jeg heller» sa jeg og skrudde på tv-en. Plutselig ringte telefonen min. jeg dro den opp av lommen og så hvem det var. Niall sto det. Jeg hørte Ida pipe og klasket seg foran munnen. Jeg så på henne med et rart blikk. Hun begynte å peke på telefonen min og prøvde å få ut noen ord. Jeg fniste før jeg ga henne en ørepropp. Jeg trykket på svar og stemmen til Niall kom frem. «Hei, bamsen som Harry kaller deg!» sa han med glad stemmen sin. «Hei Niall, jeg har Ida her som også hører på samtalen» sa jeg og justerte på proppen. Hvorfor måtte jeg ha så små ører at jeg ikke fikk plass til noe i dem? «Å ja, hei Ida» sa han og noe bråk i bakgrunnen kom nærmere og nærmere. «Æh, hei Niall. Jeg er stor fan. Jeg elsker deg!» nærmest ropte hun inn i telefonen. Niall begynte å fnise. «Jeg elsker deg også, men *DN* hvorfor svarer du ikke på telefonen når Harry ringer deg?» sa han og begynte og små snakke med noen andre. «Har Harry ringt meg?» sa jeg og sjekket på anrop. 3 ubesvarte anrop fra Harry. «Ja, det har han» svarte Niall. «Beklager, jeg så de ikke før nå» svarte jeg. *Kremt, kremt* «Dere må skru av mobilen, det er ikke lov å ha den på» sa flyvertinnen. «Okei, jeg skal skru den av. Beklager» sa jeg før hun gikk. «Niall, jeg ringer Harry når vi har landet i Norge» sa jeg før jeg la på. «Jeg kan ikke tro at jeg nettopp snakket med Niall freaking Horan!» sa hun og begynte å fangirle.


haha!//

«Jeg hater å finne kofferten min på flyplassen, det er alltid så kaotisk» sa jeg mens jeg og Ida gikk av flyet og var på vei til å finne kofferten. «Jeg vet, pluss det er jævla slitsomt» sa Ida seg enig. «Ida, hvor gammel er du egentlig? Du ser ganske ung ut, men oppfører deg som en voksen dame men som fangirler ganske mye» spurte jeg. «Haha, jeg får det ofte. Jeg er 18 år, ett år eldre enn deg» sa hun og dro opp telefonen sin. «WTF?» kom det ut av munnen hennes. Jeg ble stoppet av Ida og hun viste meg telefonen hennes. Jeg trodde jeg skulle knekke sammen der og da.


20 kommentarer innen 20:00 og/eller 20:30 så får dere en til i dag :)

 - Caroline


07.11.2012 | 16:50 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 38

Hun dro frem en konvolutt som hun hadde i lommen og ga den til meg. Jeg så på den før jeg åpnet den. Jeg trodde det ikke var sant.

 

Sarah fortalte faktisk sannheten for en gangs skyld. Jeg reiste meg opp og gikk rundt i rommet. «Tror du meg nå?» sa hun og reiste seg. Jeg nikket sakte. Jeg følte meg trist og sinna på samme tid. At Emilie ikke hadde sakt noe, eller faren min. Men holdt dette hemmelig! Da kom jeg over det, jeg hadde på en måte gjort det samme med Amanda! «Men pappa, han er vell..?» sa jeg med usikker stemme. «Det er faren din» sa hun og rullet på øynene. «Men hvordan.. hva.. hvorfor?» sa jeg og prøve å finne ordene jeg lette etter. «Jeg var ikke den eneste din far var utro med. Etter han lå med Emilie mistet han kontakten. Noen måneder etterpå fikk han da deg på døren og det var en lapp fra henne. Det sto at du var barnet hennes osv. etter 2 dager møtte han Martine. Han ikke noe om deg til Martine. Noen uker etterpå møtte han familien med deg som du kanskje kan huske, og der sto Emilie. De avtalte at han eller hun ikke skulle si noe om deg og hvem som var moren din. Du vokste opp med å tro at Martine var moren din» sa hun og trakk pusten. «Men hvorfor sa Martine ikke noe?» sa jeg og satte meg opp og ned i sengen. «Hun viste ikke hvem din mor egentlig var, og hun trengte det ikke heller fordi du ikke viste noe» sa hun og reiste seg opp. «Jeg sender deg adressen min på melding om du vil komme til meg i stedet for Emilie» sa hun og gikk ut døren. Hvorfor var hun plutselig så snill? Og hvordan viste henne om alt dette? Jeg ristet det av meg og la lappen ned i kofferten før jeg lukket den og la meg i sengen. Klokken var ikke mye, men jeg var faktisk trøtt. Jeg lå å vrei meg lenge med Amanda i tankene. Jeg skjente noen tårer trille ned på kinnene som svei mer og mer.

 

Amanda pov.

Jeg hadde ligget i sengen i over 2 timer når det banket på døren «Kom inn!» sa jeg med rusten stemme og så opp i taket igjen. «Vennen, du har ligget her i 3 timer. Er det noe du vil snakke om?» sa pappa og satte seg på sengekanten. Jeg reiste meg opp og sukket. «Det er om *DN*!» sa jeg og så ned. «Hva er det med *DN*?» sa pappa og la en hånd på meg. «Vi har på en måte kranglet» sa jeg og kjente noen tårer trille ned kinnene. «Men jenta mi da. Det skal nok gå bra, hva kranglet dere om?» sa pappa og dro meg inn i en klem. «Det vil du ikke vite» sa jeg og fiklet med neglene mine. Jeg skjente klumpen som jeg hadde i halsen ble bare større og større. «Dere ordner nok opp i det!» sa han og reiste seg opp. Jeg nikket og tok bildet som lå på nattbordet. Det var av Ali, eller *DN* som hun nå het. Hvorfor sa hun ikke noe? Vent, husk at jeg ikke ville vite hvorfor hun gjorde det. «Ja, jeg savner Ali også. Det er middag om 5 minutter» sa pappa og lukket døren. Jeg sukket og stirret mer inn på bildet, da jeg så en person i bakgrunnen. Øynene mine ble større. Det var personen som truet oss med pistol, Sarah.  

 

Harry pov.

Jeg lukket igjen pc-en og så intenst på Niall og Louis. Niall snudde seg og begynte å snakke i telefonen. Louis bare begynte å plystre og gikk mot vinduet. «Virkelig?» sa jeg og ga dem et dømmende blikk. «Hva?» sa Louis og ristet på skuldrene. «Jeg hadde EN samtale med *DN*, og den kunne jeg ikke ha i fred?» sa jeg og reiste meg opp fra sengen. Louis sukket, slang hodet ned mot gulvet og gikk mot meg. Jeg fikk hånden hans på skulderen min og han så opp. «Vi er glad i deg også!» sa han og gikk ut døren. Jeg fniste og duket på Niall så han skulle følge oss. «Skal hilse fra *DN*» sa han og la telefonen i lommen. Jeg måpte. «Snakket du med henne i telefonen?» «Ja, du sa vi skulle finne en annen måte å snakke med henne på. Og det gjorde jeg!» sa Niall og gikk stolt ut døren. «Niall hun er min kjæreste ikke din!» ropte jeg etter han og slang døren igjen etter meg.

 

«Hei Harry!» ropte Kristine inn i øret på meg. Vi skulle egentlig på en liten sammenkomst, men hun tok oss med på en fest. Jeg hadde sittet i en stol hele tiden. Jeg hadde ikke lyst til å drikke, jeg følte bare ikke for det. Jeg smilte og svarte henne. «Hei, Kristine!». «Skal vi danse?» sa hun og begynte å dra opp kjolen hennes. Jeg ristet på hodet og dro ned kjolen hennes. «Jeg er ikke i humør» sa jeg og så vekk. Plutselig fikk jeg en person på fanget mitt. «Kristine, hva er det du gjør?» sa jeg og prøvde å få henne av meg. Men hun holdt seg bak nakken min, og jeg fikk puppene hennes midt i tryne. Jeg sukket og prøvde enda hardere men uten lyktes ikke. «Kristine, kan du gå..» var det jeg fikk sakt før hun plantet leppene sine på mine. Hun begynte å slappe av i hendene sine så jeg brukte all min makt på å få henne av meg. Endelig falt hun ned på bakken og jeg reiste meg opp før jeg stormet ut derfra.


Takk for alle kommentarene på den forje delen, setter pris på det! :) Men i dag kommer det dessverre ikke en til del, det er fordi jeg må begynne på oppgaven til praksis som er ganske stor denne uken.. men neste del kommer imorgen :)

 

Kan jeg få minst 15 kommentarer på denne? så kan jeg prøve å få lagt ut en til i dag, men lover ingenting! :D

- Caroline


06.11.2012 | 20:08 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 37

Stemmen var til å skjenne igjen og denne gangen ville jeg ikke reise meg opp.

 

«*DN*! Hei, hvordan går det med deg?» sa stemmen igjen. Jeg reiste meg sakte opp og møtte de blåe øyene hans. «Hei, Kurt. Jeg har det ganske bra!» sa jeg og så ned i boken. «Du, jeg kan merke når du lyver og ikke» sa han og sank boken fra ansiktet mitt. Hvordan merket han at jeg løy? «Okei, jeg har det ganske vanskelig nå» svarte jeg. «Vil du snakke om det?» spurte han og la en hånd på skulderen min. «Hva er det du gjør? Selv om Harry har dratt til Paris betyr ikke det at du er den nye bestevennen min!» sa jeg og gikk fra han. Jeg løp inn i lobbyen og inn på rommet mitt. Jeg slang meg i sengen og åpnet pc-en. Jeg gikk inn på twitter for å se hva som foregikk i verden. Da jeg kom over en status som jeg smeltete helt av. Den var fra Niall som twitret et bilde av Zayn som sov og han tegnet en bart på han. I bakgrunnen kunne jeg se Harry smile, men øynene hans var veldig røde. Jeg smilte for meg selv og logget inn på skype.

 

Jeg gikk inn på badet for å pakke sakene mine når dataen begynte å ringe. Jeg løp over til den og merket det var Harry. Jeg trykket på svar med en gang og satte meg til rette i sengen med dataen på fanget. «Heeeei vennen» sa han og smilte. «Hei kjekken. Hvordan er Paris?» svarte jeg med et stort smil. «Det er ganske vakkert, men kjedelig uten deg. Jeg har fremdeles dårlig samvittighet for å ikke ta deg med» sa han og så ned. «Harry, bamsen min! Ikke ha det! jeg møter deg om 2 måneder» sa jeg og han så opp. «Hvorfor er du så rød rundt øyene dine?» sa Harry og kom nærmere dataen sin. «Går det bra med deg?» spurte han og vrikket på nesen. «Amanda og jeg har kranglet. Jeg drar hjem til Norge i morgen!» sa jeg og viste kofferten. «Hva? Hvorfor det? hva kranglet dere om?» sa han og lente seg tilbake. «Om noe jeg skulle ha sakt for lenge siden» svarte jeg og rettet på dataen. «Harry vi må gå. Kristine er her» kom det en stemme i bakgrunnen. «Kristine? Er det noe jeg burde vite om?» sa jeg med hendene i kryss. «Nei, det er bare en venn av Zayn» sa han. «Hvem snakker du med?» kom den samme stemmen. «*DN*» sa han og pekte. Frem kom Niall. «Hei *DN*, hvordan er London uten oss?» sa han og satte seg sin av Harry. «Ganske kjedelig. Skal jeg si deg, jeg savner dere her!» sa jeg og smilte. «Vi savner deg også!» sa han og smilte tilbake. «Gutter vi må gå nå, Kristine har kommet» kom det en annen stemme. «Ja da Louis. Vi bare snakker med *DN*» sa Niall og fokuserte på dataen igjen. Jeg lo litt for meg selv. Var jeg så populær? Frem kom Louis. «Hei *DN*, hvordan går det? Hvordan går det med Eleanor?» sa han og satte seg ned selv. «Hei Lou, det går greit med meg. Eleanor er sammen med Danielle. Hun har det bra, men kan ikke si det samme om Danielle. «Jeg vet, vi hørte det av Liam i mores. Vi ble sjokka selv» sa Louis og satte seg nesten oppå Harry. «Gutter, dette er min samtale med *DN*, fin deres egne vindu med henne!» sa Harry og dyttet de av sengen. Jeg begynte å le så jeg fikk problemer å puste. Plutselig ringte telefonen min. «Vent litt, telefonen min ringer» sa jeg og reiste meg opp. Jeg lette gjennom baggen når jeg endelig fant den. «Hallo?» svarte jeg andpusten. «Han sa vi skulle finne en annen måte å snakke sammen. Så det gjorde jeg» sa Niall. Jeg begynte å le. Jeg gikk tilbake til dataen og satte meg ned. «Niall, ringte du henne?» ropte Harry. Jeg nikket. Han åpnet munnen kastet en pute ut i rommet. I bakgrunnen og i telefonen hørte jeg et «Au» jeg lo igjen lente meg tilbake i sengen så jeg skallet i veggen. «Men jeg er nødt til å gå nå, ringer deg senere i dag. Og lykke til med Amanda» sa han og smilte. «den er grei, men ikke flørt med henne. Da er du død! Men hade» sa jeg og lukket vinduet. «Så Niall, nå kommer du til å få en runde med Harry» sa jeg og smilte. «Nei, jeg kan ta han i bakken lett! Maskin jeg vet du!» sa han og lo. «Haha, ja det kan jeg tro!» sa jeg og lo.

 

Plutselig banket det på døren min. «Vent litt Niall» sa jeg og sank telefonen. Jeg åpnet døren og der sto Sarah. «Hva er det du gjør her?» sa jeg og la trykk på du. «Jeg vil ha den tjenesten nå» sa hun. Jeg gikk til siden så hun kunne komme inn. «Niall, jeg er nødt til å gå. Hade hils de andre fra meg» sa jeg og la på. Jeg lukket døren etter meg og gikk til der Sarah sto. «Hva er det?» spurte jeg. «Jeg vet du skal tilbake til Norge, og jeg vil du skal flytte inn hos meg!» sa hun. Hva? Hvordan viste hun det? «Hvordan viste du at jeg skal hjem? Og igjen hater du meg husker du, hvorfor ha meg til å flytte inn da?» sa jeg og fortsatte med å pakke. Hun sukket og satte seg ned på sengen. «Fordi jeg egentlig ikke hater deg. Dessuten så tror jeg heller du vil bo med meg enn din mor!» sa hun. Jeg slang ned genseren jeg hadde i hånden ned på gulvet og knyttet neven. Jeg pustet tungt ut og slappet av i hånden. Jeg gikk bort til Sarah og satte meg ned i sengen sammen med henne. «Jeg tror fremdeles ikke på deg før det er bevis på at hun er moren min» sa jeg og så opp på henne. Hun dro frem en konvolutt som hun hadde i lommen og ga den til meg. Jeg så på den før jeg åpnet den. Jeg trodde det ikke var sant.


Kan jeg få 17 kommentarer? Neste del i morgen :)

- Caroline 

 


06.11.2012 | 17:09 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 36

«Fordi den er sann. Derfor!» sa hun og så opp på meg. Jeg ga henne et blikk om at hun skulle fortelle. «Martine er egentlig ikke din ekte mor, Emilie er!» sa hun og smilte.

 

Jeg tok noen skritt tilbake. Jeg rett og slett i sjokk. «Og igjen, hvorfor skal jeg tro på deg?» sa jeg og stelte meg ved sin av Sarah. Hun fniste og stilte seg foran meg. «Å ta en DNA prøve da vell! Dessuten vet jeg at du ikke er Martine sin datter!» sa hun og skulle til å gå. «Vent! Hvorfor og hvordan vet du det?» sa jeg og løp etter henne. «Vi alle har en hemmelighet!» sa hun og forsvant inn i en taxi. Jeg klødde meg i hodet. Vi alle har en hemmelighet. Hva skal det liksom bety? Hva er det hun holdt hemmelig for meg? jeg så meg for før jeg gikk over veien. Er det fremdeles noe vits at jeg er her i London når Amanda ikke vil snakke med meg? dette spørsmålet surret rundt i hode på meg hele tiden på vei tilbake til hotellet. «*DN* der er du. Vi har ventet i over 1 time. Men du svarer jo ikke på noe som kalles en telefon» Sa Eleanor og satte seg opp av stolen midt i rommet av lobbyen. Jeg skatt fort når hun plutselig sa det. Jeg skjente noen tårer renne ned på kinnene mine før jeg hev meg inn i en klem. «*DN* hva er det for noe?» Sa Eleanor og klemte meg tilbake. «Jeg har hatt den verste hemmeligheten for min beste venn og nå vil hun ikke snakke med meg» sa jeg med rusten stemme og sleit med å puste gjennom alle tårene som kom. «Jeg er sikker på at det ikke er så ille» sa hun og la hendene på kinnene mine og tørket vekk noen tårer. Jeg ville ikke si mer enn jeg allerede hadde gjort. Jeg bare nikket og klemte henne igjen. Jeg gikk fra henne og tørket resten av tårene. «Vent 5 min! jeg skal bare opp å skifte. Orker ikke ha på meg en kjole» sa jeg og løp mot heisen.

 

 Antrekket (http://instagram.com/p/Qr6zS9v9-4/?fb_action_ids=3801358482381%2C3801357882366%2C3801257279851%2C3800293655761%2C3800292615735&fb_action_types=og.likes&fb_source=other_multiline&action_object_map=%7B%223801358482381%22%3A122354407914887%2C%223801357882366%22%3A492984647393427%2C%223801257279851%22%3A124603807693791%2C%223800293655761%22%3A438648306197208%2C%223800292615735%22%3A483865031636991%2C%223800292055721%22%3A116404705184997%2C%223800291895717%22%3A125931257559828%2C%223799167107598%22%3A465422110175938%2C%223799166987595%22%3A323903814383378%2C%223799166627586%22%3A161287014016965%7D  - Minus jakka)

 

2 timer senere*

«Jeg har blitt veldig nysgjerrig nå!» sa Eleanor plutselig. Vi hadde settet oss på en kaffetrea like ved hotellet. Danielle bestemte seg få å dra tilbake til hotellet fordi hun ikke orket å snakke om det som skjedde mellom henne og Liam. Jeg forsto den tanken veldig godt. «Om hva da?» sa jeg og tok en bit av bagetten min. «Hvor du kjøper alle klærne dine» sa hun og lente seg over bordet. Jeg fniste før jeg fortalte det. «Jeg må besøke den butikken!» sa henne og reiste seg opp. «Men du. Siden Amanda er veldig sur på deg, og jeg og Danielle reiser i morgen fra London til en audisjon i USA er det vell ikke noe vits for deg å være her?» sa hun før hun klemte meg og gikk ut døren. Jeg sukket, hun hadde på en måte rett.  Jeg fant fram en bok som jeg hadde i bagen og begynte å lese i den.

 

Etter å ha sittet å lest i boken i 2 timer bestemte jeg meg for å gå tilbake til hotellet for å pakke sakene mine og bestille en billett tilbake til Norge. Hva skulle jeg egentlig i London når jeg ikke har noen jeg kan være med? Amanda var sur på meg, noe jeg kan forstå. Eleanor og Danielle drar i morgen til USA.. hva er igjen for meg? jeg pakket sakene mine og gikk ut av døren. Solen skinte så vakkert på den blåe himmelen. Jeg sukket. Hvorfor måtte det være så fint vær på en så trist dag? Jeg gikk over veien og var på vei tilbake til hotellet når jeg dulket inn i en person. «Unnskyld! Det var ikke meningen» sa jeg og plukket opp sakene mine. «Det gjør ikke noe!» sa stemmen tilbake. Stemmen var til å skjenne igjen og denne gangen ville jeg ikke reise meg opp.

 


Litt kort del.. men dere kan få en del til i dag vis jeg får 20 kommetarer innen 20:00 :)

- Caroline 

 


05.11.2012 | 20:33 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 35

Jeg satte meg mer til rette og festet belte. Paris here we are!

 

*DN* pov.

Jeg gikk sakte fra klemmen og dro Amanda bak meg. «Hva er det som skjer Amanda?» spurte jeg mens jeg stirret intenst på Sarah. «Jeg sendte deg hit, vell Amanda sa det men jeg skrev det opp på dette arket. Og vis hun ikke gjorde det sa jeg at jeg skal drepe hele familien hennes» sa Sarah og pirket på pistolen. «Jeg beklager *DN*, jeg mente ikke å dra deg inn i dette» sa Amanda og gikk lenger bakover. Jeg kneip igjen øynene. Hun sa *DN*, dette vet jeg Sarah reagerer på. «*DN*? Du har enda ikke fortalt det, har du?» sa Sarah og så dømmende på meg. «Hva snakker hun om *DN*? Skjenner du henne?» sa Amanda og snudde meg mot henne. «Det er dette jeg prøvde å fortelle deg i går!» sa jeg og grep armen hennes. «Hva da at du er venn med en kriminell?» ropte hun og slang med hendene frem og tilbake. «Åh dette er veldig rørende, men..» sa Sarah og rettet pistolen mot oss igjen. Jeg snudde meg og avbrøt henne. «Men hva? Hva er det du vil? Er du ute etter Amanda?» sa jeg og kom nærmere. Hun ristet på hodet. «Jeg er ute etter deg!» sa hun og pekte på meg. «Meg hvorfor det? Jeg trodde du hatet meg, hvorfor vil du bruke all din tid på å finne meg og plage meg og Amanda?» sa jeg og gikk tilbake til der Amanda sto og ristet av frykt. «*DN* jeg er redd!» sa Amanda og begynte å små gråte. «ÅHHH, SLUTT Å KALL HENNE *DN* DET ER IKKE DET HUN HETER» skrek Sarah ut og snurret rundt på flekken. «Hva mener hun *DN*?» sa hun og tok noen skritt tilbake. Jeg så ned i bakken. Jeg skjente hjertet mitt dette helt ned til baken og datt ned i bakken. Jeg sukket og prøvde å få ut ordene. Men uten å lykkes. «Amanda..» begynte Sarah å si og kom nærmere Amanda. Hun la en arm rundt nakken hennes. «Dette er den berømte barndomsvennen din.. Ali» sa hun og gikk mot disken. Amanda sine øyne ble sperret opp fort. Nå satt jeg i knipen.

 

Amanda pov.

Denne stygge damen som tydeligvis het Sarah kom nærmere meg. Jeg skjente hjertet mitt banke fortere og fortere. Hvorfor kan ikke hun bare forsvinne? Jeg ble ganske overrasket at *DN* viste hvem dette var, men jeg ble enda mer satt ut når Sarah sa hun ikke het *DN*. Sarah la en arm på skuldrene mine. «Dette er den berømte barndomsvennen din.. Ali» sa hun og gikk mot disken. HVA? Var min første tanke. Jeg følte meg sliten og forvirret. Men *DN* kunne ikke være Ali! Når jeg tenkte over det var det ganske rart åsen vi kom i kontakt. «Jeg tror deg ikke!» sa jeg og gikk nærmere Sarah. «Og jeg vil ha deg ut av butikken NÅ!» sa jeg og pekte mot døren. «Vent, hvorfor gjør du dette?» sa *DN* og kom nærmere Sarah selv. «Jeg vil bare skape litt drama.. og resten tror jeg du vet selv!» sa Sarah og gikk ut av butikken. Jeg fulgte nøye med på henne før hun var borte på veien. Jeg snudde meg mot *DN* og dyttet henne i skulderen. «HVA FAEN MENTE HUN MED AT DU HETER ALI, OG AT DU ER BARNDOMSVENNEN MIN?» Skrek jeg ut. Jeg følte meg sint og sperret ute av hennes verden. Hun så ned i bakken. «Si at hun ikke snakker sant» sa jeg og kjente en stor klump samle seg i halsen. Jeg hørte *DN* begynne å gråte. «Jeg beklager Amanda..» sa *DN*. Jeg pustet ut med åpen munn. «Jeg ville si det, men jeg klarte ikke!» sa hun og grep hånden min. Jeg trakk den til meg fort. «Du vet hvor mye du betydde for meg, du vet hvor mye jeg savnet deg.. også bare dukker du opp med et annet navn?» sa jeg og så *DN* inn i øynene. «Jeg beklager.. men la meg forklare så forstår du hvorfor!» sa hun og kom nærmere meg. Jeg trakk meg tilbake og ristet på hodet. «Nei, jeg vil ikke vite hvorfor og vil ikke ha en forklaring.. jeg vil du skal gå! Og ikke snakk til meg igjen!» sa jeg og snudde meg. «Amanda!» sa Ali og løp etter meg. Jeg stoppet midt i trappen og snudde meg. «La meg være. Gå! Gå til din venn Sarah som fortalte dette til meg og ikke den personen som jeg trodde var min bestevenn.. Gå din vei og ikke kom tilbake!» sa jeg og løp videre opp i trappen. Jeg slang meg fort ned i sengen og gråt alt det jeg kunne. Hjertet mitt var knust i flere biter.

 

*DN* pov.

Jeg sank ned i trappen. Jeg trodde ikke hun skulle reagere som dette. Jeg kunne forstå det, men.. ja jeg har ikke ord. Etter å ha sittet i trappen i over 30 min gikk jeg ut av butikken. Jeg så meg rundt når jeg fikk øye på Sarah som lente seg mot en bil ved veien. Jeg gikk med lange, bestemte skritt mot henne før jeg la hånden min på halsen hennes. «Hvorfor gjorde du det? vis du hater meg så mye hvorfor kaster du bort tiden din på meg? Hva har jeg gjort mot deg?» skrek jeg til henne. «Det er mye du ikke vet om meg, eller din familie..» sa hun. Jeg slapp grepet mitt. «Hva mener du?» sa jeg og tok noen skritt tilbake. Hun begynte å smile. Jeg rullet med øyene og snudde meg for å gå, men stoppet fort. «Jeg vil at du skal komme deg bort fra meg og de andre! Vis jeg ser deg igjen er du død på to sekunder» sa jeg og snudde meg igjen. «Det ville ikke jeg ha sakt vis jeg var deg. For vis du vil det trykker jeg på denne knappen og da sprenger huset til Emilie og hun dør en langsom, smertefull død» sa hun og viste en fjernkontroll. Jeg stoppet og gikk mot Sarah. Hun dro opp en telefon og bilde av Emilie i stuen dukket opp. «Jeg har hatt kamera i huset deres siden.. vell alltid!» sa hun og la den ned i lommen. Jeg sukket og beit meg i underleppen. «Hva er det du vil?» sa jeg og så opp. «Hva er det egentlig du vet om Emilie?» sa hun og lente seg mot bilen igjen. «Ikke mye! Hvordan det?» sa jeg og la hendene i kors. «Kan jeg fortelle deg en hemmelighet, som ikke har blitt sakt til noen?» sa hun og fikset på jakken sin. «Og hvordan kan jeg stole på deg?» svarte jeg og stirret på den brune håret hennes. «Fordi den er sann. Derfor!» sa hun og så opp på meg. Jeg ga henne et blikk om at hun skulle fortelle. «Martine er egentlig ikke din ekte mor, Emilie er!» sa hun og smilte.


Åh, drama.. drama.. drama... :O men nå vet Amanda om *DN*/ Ali. Jeg slet veldig med hvordan hun skulle reagere fordi jeg måte tenke litt videre i historien og åsen det skal gå med dem.. Også har det kommet en stor overraskelse.. (Som dere kan se) og det kommer flere! (Dere får svar på hvordan Emilie er moren til *DN*/Ali i senere deler, men vet ikke hvilke enda xD)

Neste del imorgen :)

- Caroline :)

 


05.11.2012 | 16:42 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 34

«Jeg beklager men jeg er nødt til å gå! Amanda er sur på meg og jeg vet ikke hvorfor. Men jeg møter dere senere i dag?» sa jeg og dro på meg jakka. Begge nikket før jeg gikk ut av kafeteriaen og var på vei til butikken der Amanda ventet.

 

Etter å ha brukt en stund bare over veien for å finne en taxi, satt jeg jeg i bilen i 20 min i kø. Jeg trodde jeg skulle dø langsomt av kjedsomhet. Når jeg hadde betalt damen som kjørte gikk jeg ut av bilen og tok tak i håndtaket til butikken sin dør. Akkurat da plinget det i lommen. Jeg dro den opp og på displayet sto det at jeg hadde fått en melding av Harry, jeg smilte litt for meg selv og åpnet den. |Hei, du siden du kommer til oss/meg om 2 måneder og da er jeg hjemme. Og jeg lurte på om du ville bli med å møte foreldrene mine, siden jeg er hjemme med dem da? Dessuten tror jeg ikke du har et valg fordi mamma vil treffe deg med en gang xD| sto det. Smilet mitt ble enda større. Jeg trykket på svar knappen mens jeg åpnet døren inn i butikken. «Hei, Amanda hva er det du ville snakke om?» ropte jeg ut uten å ta øyene fra telefonen. «Se opp» sa en rusten stemme og jeg fulgte ordre. Der sto Amanda med tårer ned over kinnene og skalv. Jeg la telefonen ned i lommen og løp bort til henne. «Hva er det for noe?» sa jeg og dro hun inn i en klem. Når jeg så bak henne kom Sarah til synet. Med en pistol rettet til hodene våres.

 

Harry pov.

Jeg satt med tårer ned over kinnene på flyet, det hadde ikke lettet enda. Jeg satt å tenkte på *DN*. Jeg hadde virkelig falt for henne fort. Jeg har hatt noen kjærester før men det har ikke følt så ekte som jeg har det med *DN*. Jeg hadde egentlig gitt alt i et forhold med de andre, men når gir jeg nesten ingenting og forholdet kan ikke bli bedre enn dette! Når jeg tenkte sann ble tårene endret til glede. Jeg tørket vekk noen som rant ned på kinnet og snufset før jeg satte meg lenger opp i setet. «Harry, dette kommer til å gå bra! *DN* kommer om 2 måneder. Tro meg jeg har vært borte fra Eleanor flere ganger og det er vanskelig!» sa Louis og slang seg ned i setet sitt. «Eh, jeg vet det.. men det er så lenge til! Også vet jeg ikke åsen du greier å holde på denne smerten. Det føles ut som at hjertet mitt har blitt dratt ut og at noen kuttet det i to!» sa jeg og begynte å bite på neglene mine. «Hehe, ja.. og jeg skal si deg at det ikke blir noe lettere.. men gjør som meg, tell dager, tekst henne hvert 5 minutt, ring hun hver kveld! I det minste hører du stemmen hennes» sa Louis og dro hånden min ut av munnen. Jeg nikket og klemte Louis lenge. Takket være han følte jeg meg bedre. «Vi er alltid her for deg! Det er bare å si det vis du trenger hjelp!» sa Liam og dulket meg på skulderen. «Og vi er glad i deg, det er vi alle» sa Louis og satte seg i midten. Jeg flirte og nikket. «Jeg er glad i dere også gutta! Og takk!» sa jeg og dro frem telefonen. Jeg skulle til å sende en melding til *DN* når damen sa jeg måtte skru den av. Jeg sukket og la den ned i lommen igjen.

 

«Niall gjør det. han har sovet i 1 time nå, han våkner ikke!» hvisket jeg til Niall mens han holdt en tusj i den venstre hånden sin. Han la den forsiktig på Zayn sin overleppe under nesen og lagde en lang strek. Alle satt på flirte da Louis plutselig brøyt ut i latter. Zayn praktisk talt hoppet opp i stolen og lurte på hva som skjedde. Alle latet som ingenting, og Zayn ga seg fort med å spørre oss. «Gutter, det er noe jeg må fortelle» sa Liam etter en stund. Alle satte seg godt til rette i stolen og lyttet øre. «Dere merket kanskje at Danielle ikke var på flyplassen» fortsatte han. Jeg hørte han strevde med å få ut ordene og at stemmen hans brakk seg. «Hva er det?» sa Zayn og strøk Liam på ryggen. «Det er fordi.. vi slo opp» sa han og brøyt ut i gråt. Jeg fikk hakeslepp. De slo opp? Men det virket jo som det drømmeparet. Det var da jeg kom på noen tanker som jeg helt ville få ut igjen. Tenk om jeg og *DN* slår opp fordi vi ikke får tid sammen eller fordi hun mister interessen for meg? jeg ristet på hodet for å få ut tankene. Jeg gikk over til Liam og klemte han. «Beklager Liam, dere virket perfekte for hverandre. Vell dere ER perfekte for hverandre» sa jeg og la et ekstra trykk på er. Jeg skjente han klemme meg tilbake og at genseren min ble våt på skulderen, men jeg brydde meg ikke.

 

 «Jeg går bare på do jeg!» sa Liam og gikk i retning mot doen. Jeg satte meg ned i setet mitt igjen og dro frem telefonen, jeg hadde fått en melding fra mamma. Jeg åpnet den og det sto: |Hei god gutten min <3 jeg håper du har det bra!? Og når du kommer hjem vet jeg du skal være med *DN*, og jeg vil gjerne møte henne. Så derfor dra henne etter deg! Hilsen mamsen|. Jeg face palmet meg selv og svarte tilbake. Jeg brydde meg ikke at den damen sa jeg måtte skru den av. Så bad ass var jeg! Jeg begynte å skrive en melding til *DN*. |Hei, du siden du kommer til oss/meg om 2 måneder og da er jeg hjemme. Og jeg lurte på om du ville bli med å møte foreldrene mine, siden jeg er hjemme med dem da? Dessuten tror jeg ikke du har et valg fordi mamma vil treffe deg med en gang xD| skrev jeg. «Det er klart for å lande og vi ber alle sammen å feste beltene og bli i setene til flyet har stoppet, takk for din oppmerksomhet!» kom det en stemme fra høyttalerne. Jeg satte meg mer til rette og festet belte. Paris here we are!

 

*DN* pov.


Hva tror dere skjer i *DN's* pov.??? Kom akuratt hjem fra skolen -.-' begynte på denne delen i samfunnsfagen (ops!)  Men kan jeg få 15 kommentarer innen 20:00? så får dere en del til i dag :)

 

- Caroline :)

 


04.11.2012 | 19:49 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 33

Men det var så vanskelig. Jeg har løyet for henne i to år. Før jeg viste ordet av det var vi utenfor hotellrommet mitt.

 

«Eh, *DN*. Det er noe jeg må si!» sa Harry og så ned i bakken. Jeg snudde meg mot han og prøvde med å få øyekontakt. Men uten hel. «Harry, hva er det?» spurte jeg og løftet opp hodet hans. «Vell, jeg og guttene? vi?» sa han og begynte å streve ut ordene. Han pustet tungt ut og inn. Han grep hånden min og flettet den sammen med min. «Hva er det dere skal?» spurte jeg og begynte å bli veldig bekymret. «Vi drar til? vi drar til Paris i morgen og etter det begynner vi turneen som varer i 6 måneder» sa han og sank stemmen på de siste ordene. Jeg skjente noen tårer samlet seg i øyene. De blir borte i 6 måneder? «Drar dere i morgen? Hvor lenge har du vist dette?» svarte jeg og skjente en klump kom i halsen på meg. «Jeg har vist det i en uke» svarte han og så ned. I en uke? Også har han ikke sakt noe til meg før nå? Jeg slapp hendene hans og prøvde å finne ord, men det var ikke ord som kunne beskrive det jeg følte nå. «*DN* vær så snill. Si noe!» sa Harry og tok hånden min igjen. «Hvorfor har du ikke sakt noe om dette før?» spurte jeg og skjente at klumpen ble større og at tårene ble gravide med flere tårer. «Jeg viste ikke hvordan du ville ta det. Også ville jeg se hvor dette gikk, men jeg ble vell så tatt i øyeblikket at jeg har glemt det helt» svarte han og gikk frem og tilbake. «Jeg tar det egentlig ikke så veldig bra nå, men vis du hadde sakt det før hadde jeg vist om det og forberedt meg på at dere.. du skal dra.» svarte jeg og sklei ned mot døren og landet på gulvet. Harry sluttet å vandre og satte seg ned ved sin av meg. «Jeg beklager!» svarte han og kysset meg på håndflaten. Jeg faket et lite smil. «Når drar dere i morgen?» spurte jeg og så ned. «Vi drar kl. 6 på morgen» svarte han og så ned selv. De ordene svirret rundt i hodet på meg og svei nå jævli. Jeg trodde ikke jeg skulle falle for en person så fort som jeg hadde med Harry.

 

Etter noen minutter med stillhet reiste jeg meg opp. «Er du sinna på meg?» spurte Harry og stilte seg foran meg. Jeg ristet på hodet. «Det går ikke an å være sur på den lille krølltoppen min» sa jeg og rufset til håret. Han fniste litt før han kom nærmere meg, la hendene sine på hofta mi og dro meg mot han. Leppene våre møttes og i det øyeblikket ville jeg at tiden skulle fryse, så han slapp å dra fra meg og over til Paris og resten av landene han skulle til. Jeg var redd dette var det siste kysset som jeg kom til få fra han i løpet av 6 måneder, vis vi fremdeles var sammen da. Hvordan kunne jeg tenke sann? Selvfølgelig kom vi fremdeles til å være sammen, eller kanskje vi slår opp fordi vi ikke får nok tid sammen? Når Harry gikk litt tilbake, ville jeg ikke slippe taket mitt fra han. Derfor dro jeg han inn i en stor klem. Jeg hørte han le litt, før han klemte meg hardt tilbake. «Jeg kommer til å savne deg også» svarte han som respons og gikk fra klemmen og nedover gangen. Jeg skjente at hjertet mitt ble dratt etter han i en lang tråd som var festet på håndleddet hans. Jeg snudde meg og åpnet døren. Når jeg hadde kommet in merket jeg at rommet var tomt. Vel kanskje Amanda hadde dratt hjem? Jeg lette etter telefonen som jeg hadde fått av Harry og fant nummeret til Amanda før jeg trykket på ?ring?. Jeg la den mot skulderen så jeg balanserte telefonen mellom den og skinnet mitt. «Hallo, *DN* hvordan gikk daten?» spurte Amanda med glad stemmen hennes. Jeg begynte å få noen tårer ned på skinnene mine. «Du må komme ned hit NÅ!» sa jeg med rusten stemme. «Hva har skjedd? Greit jeg kommer med en gang» sa hun og la på. Jeg slapp bare telefonen ned på gulvet og vrei av meg kjolen og satte på meg en pysj.



Når jeg satte meg på sengen fant jeg dataen og skrudde den på. Når jag hadde tastet inn passordet og kommet inn på skrivebordet dukket bildet av meg, mamma, og tante Emilie opp. Det kom meg på at jeg måtte fortelle alt til Amanda når hun kom hit. Som om jeg ikke var trist nok som det var. Jeg satt en stund å så på bildet før jeg samlet meg sammen og logget meg inn på twitter. Jeg trodde øyene mine skulle dette ut når jeg så hvor mange som fulgte meg. Jeg smilte og så på alle de som hadde twitret til meg. Jeg tror jeg trykket over 100 ganger på at jeg skulle følge noen nye personer. Tilslutt logget jeg meg ut og logget inn på facebook. Jeg fikk enda et hakeslepp når jeg så at jeg hadde 150 meldinger på innboksen. De fleste var fra venner i Norge som hadde sett meg sammen med Harry og de andre guttene, mens resten var fra fans. Etter noen minutter banket det på døren. Jeg løp bort og åpnet den, der sto en andpusten Amanda og gispet etter luft. «Jeg kom så fort jeg kunne, hva er det som er galt?» spurte hun mens hun kavlet seg til sengen før hun slang seg ned. Jeg lokket døren og gikk rolig tilbake til henne. Jeg satte meg ned og pustet tungt før jeg fortalte alt fra begynnelse til slutt. Amanda satt bare der med åpen munn. «Han drar til Paris i morgen kl. 6 og han fortalte ikke det før nå?» sa hun ganske sjokkert. Jeg nikket. Og så ned mot gulvet. Amanda satte seg nærmere meg og klemte meg hardt. «Jeg beklager! Men når skal du møte han igjen da? Har dere avtalt noe sant?» sa hun og fiklet med hendene mine. Jeg ristet på hodet. Amanda nikket i respons og pustet tungt ut. Plutselig banket det på døren. Jeg reiste meg opp med Amanda i helene på meg. jeg lokket opp døren og der sto Harry med tårevåte skinn. «Jeg skal la dere snakke jeg, snakkes i morgen *DN*» sa Amanda og sneik seg ut. Jeg slapp Harry inn før han slang meg mot veggen og kom nærmere meg. Leppene våre møttes og det ble mer intenst.


bare på hotellrommet og mot veggen//

«Beklager at jeg bare kom sann plutselig, men det føltes ut som at jeg manglet noe. Dessuten kommer jeg til å savne deg veldig» sa Harry mens vi lå på gulvet og så opp i taket. Jeg smilte og snudde meg på siden. «Jeg kommer til å savne deg også! Men drar Eleanor og Danielle med dere?» spurte jeg og lekte meg et kjede som han hadde rundt halsen. Han ristet på hodet. I så fall hadde jeg noen jeg kunne være med som følte det samme som meg på denne tiden. «Burde ikke du være i seng nå? klokken er 11 og du skal opp tidlig i morgen» sa jeg, jeg skjente de siste ordene svi i halsen på meg. «Jo, men jeg fikk ikke sove» sa han og så på meg. jeg smilte før jeg reiste meg opp og dro Harry etter meg. Harry la seg ned i sengen og jeg la meg like ved han. «Nå får du vell sove?» spurte jeg og la meg tett inntil han. «Jeg har så dårlig samvittighet for at jeg drar i morgen, også tror jeg det tar lenger tid nå siden du ligger her!» sa han og smilte. «Ikke ha det!» svarte jeg. «Men du kommer vell til å besøke meg på turneen?» spurte han og flettet hånden sin i min. Jeg nikket til han før jeg skrudde av lyset og lukket øyene.  Før jeg havnet i drømmeland skjente jeg noen lepper treffe pannen min.

 

Harry pov.

*DN* nikket og skrudde av lyset. Jeg kysset henne lett på pannen, før hun begynte å puste tyngre og saktere. Jeg la meg på ryggen og stirret opp i taket. Hvordan kunne jeg gjøre dette mot *DN*? Jeg skal være borte fra henne i 6 måneder minus den tiden hun er sammen med meg på turneen. Jeg gnei hendene mine gjennom hele ansiktet og la dem bak hodet. Noen ganger skulle jeg ønske jeg fremdeles var den samme gutten fra Cheshire i England, men på den samme tiden elsker jeg fansen og hvor jeg står i dag. Men når det kom til kjærlighet vil jeg ikke ta det valget å dra fra henne. Jeg pustet tungt ut og lukket igjen øynene. Etter 1 time med å vri meg i sengen sovet jeg endelig.

 

*DN* pov.

Jeg våknet av at noen bråket på badet. Jeg snudde meg rundt og Harry var borte. Jeg satte meg opp og badromsdøren åpnet seg. Ut døren kom Harry. Jeg kremtet og Harry så meg. «Beklager at jeg vekket deg! Var ikke meningen, men jeg er nødt til å gå til mitt rom så jeg kan skifte og dra til flyplassen» sa han og tok noen skritt nærmere døren. «Vent, jeg blir med deg  til flyplassen så jeg sier hade til de andre guttene.. men mest deg da» sa jeg og reiste meg opp og gikk inn på bade for å kle på meg og gre håret. «Jeg kan ikke la deg gjøre det!» sa han og lente seg mot døra. «Vell det må du bare» sa jeg og grep tak i mobilen og dro Harry med meg ut døra.

 



Når alle hadde samlet seg i lobbyen gikk vi inn i en stor taxi og kjørte til flyplassen. Jeg satt hele tiden å snakket med Harry om når jeg skulle komme til turneen. «Kan du ikke komme om 2 måneder? Da kommer Eleanor ned også.» sa Louis og flettet sammen hånden sin med Eleanors. Jeg så på Harry som nikket. Jeg smilte og nikket selv. Til slutt kom det tidspunktet der vi var ved flyplassen. Jeg gikk ut av bilen og hjalp dem med bagasjen deres. Jeg begynte å gå inn mot inngangsdøren når jeg skjente to armer komme rundt meg. «Harry er ikke den eneste som kommer til å savne deg, selv om vi ikke er så nære føles du ut som søsteren min allerede» sa Niall og kom på siden av meg. «Ja, jeg vet hva du snakker om!» sa jeg og klemte han lenge. Det kom noen kremt bak meg. «Ikke at jeg har noe imot at dere klemmer, men ikke la det gå lenger!» sa Harry og tok noen skritt mot meg. Jeg fniste og ristet på hodet. «Slapp av, hun er som en søster for meg» sa Niall og gikk etter de andre. Jeg rettet blikket mitt mot Harry. «Ble du sjalu nå?» sa jeg og gikk nærmere han. Han la fra seg det han hadde i hendene og nikket. «Det blir jeg alltid!» sa han og kysset meg fort på leppene. Jeg fniste og snudde meg for å løpe etter de andre.

 

Etter 30 min på flyplassen var det på tide at de skulle dra. Jeg skjente noen tårer samle seg i øyene når jeg klemte alle sammen. Først begynte det lett med en klem fra Liam, deretter ble det litt vanskeligere med Louis, enda litt vanskeligere med Zayn, tyngre med en klem fra Niall som varte i en evighet føltes det ut som og til slutt Harry som sto i tårer allerede. Jeg faket et smil og klemte han så lenge at jeg trodde vi hadde stått der i over 2 timer. Jeg gikk fra klemmen og inn i et kyss. Jeg skjente noen tårer trille når jeg så de gå inn på flyet. Jeg snudde meg mot Eleanor og merket at jeg ikke var den eneste som sto i tårer. Jeg dro henne inn i en klem. «Det blir aldri lettere gjør det vell?» spurte jeg. «Ikke som jeg har merket, men jeg og Louis har vært sammen i nesten 1 år og 6 måneder» hulket Eleanor frem. Vi snudde oss og gikk ut av flyplassen. «Jeg skal møte Danielle på en kafeteria nå og hun ville du skulle være med. Vil du?» spurte henne når vi hadde kommet inn i en taxi. Jeg nikket og så ut av vinduet. Det føltes ut som at hjertet mitt hadde blitt dratt ut, som om jeg ikke hadde hatt den følelsen fra før. Men jeg hadde jo det når pappa drepte mamma, vell han drepte henne ikke. Sarah gjorde det. Å som jeg ville at Sarah skulle forsvinne fra livet mitt. Jeg var dypt inne i tankene mine når Eleanor dulket borti meg. «Vi er fremme» sa hun og betalte mannen som kjørte. Jeg gikk ut av døren og inn i kafeteriaen.  Like etter meg kom Eleanor og viste veien til der Danielle satt. Hun hang med hodet ned i bordet og maskaraen var dratt utover hele ansiktet hennes. «Danielle hva er det?» spurte jeg og satte meg ned. «Liam?» begynte hun å si. «Vi slo opp» sa hun og begynte å gråte enda mer. Jeg åpnet munnen og la en hånd over henne. «Jeg beklager! Hvordan skjedde dette?» spurte jeg og fant en serviett til henne. Hun grep tak i den og snøyt seg. «Vi slo opp fordi vi ikke hadde tid til hverandre, derfor var jeg ikke på flyplassen i dag. Og fordi jeg ikke greide å komme å se han i øynene» sa hun og la hodet på bordet igjen. I det ringte telefonen min. jeg dro den opp fra lommen. Amanda sto det. jeg trykket på svar og la den mot øret mitt. «Hei Amanda, jeg er på en måte i en krise kan jeg ringe deg tilbake?» spurte jeg mens jeg ventet på svar. «NEI, DET KAN DU IKKE. SKAL JEG SI DEG HVORFOR? VELL DET ER FORDI DU HAR LØYET TIL MEG! JEG VIL HA DEG HER I BUTIKKEN OM 30 MINUTTER!» skrek hun inn i telefonen og la på. Jeg sank den sakte ned mot fanget og reiste meg opp. «Jeg beklager men jeg er nødt til å gå! Amanda er sur på meg og jeg vet ikke hvorfor. Men jeg møter dere senere i dag?» sa jeg og dro på meg jakka. Begge nikket før jeg gikk ut av kafeteriaen og var på vei til butikken der Amanda ventet.


sånn, da kom det en ny del ut fra meg.. og jeg er tilbake på fult... jeg satt i to timer får å skrive denne (Det er 4 sider skrift 11 uten linjeavstand, på min datamaskin så)... men dere fortjener en stor og lang del fordi jeg ikke har vært den beste med å blogge... men sann er det når du går andre året på VGS i en yrkeslinje, da er det mye lekser, innleveringer og prøver det er derfor jeg måtte ta en pause :/ men imorgen kommer det en ny del ut såååå kommenter masse på denne delen så blir jeg storglad :)

- Caroline :) <'3


02.11.2012 | 12:24 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie info (Historie 6) + ÆHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHH

Vel, jeg har hatt en liten «ferie» fra bloggen. Men på mandag er jeg tilbake på fult. Og da tenker jeg at det kommer 3 deler.. siden jeg ikke har vært den beste med og opptattere dere. Men da må dere også kommentere masse, for jeg har merket at det ikke er så mange som kommentere lenger. Er det fordi historien er kjedelig? Eller hva er det?

Jeg vet dette ikke har noe med min Historie å gjøre, men fytti katta!!!!!!!! Jeg fikk tak i billetter til 1D i oslo!!! Jeg skulle egentlig ikke bestille, men jeg våket kl. 08:30 og tenkte hvorfor ikke prøve? Så jeg gikk ned og skrudde på dataen.. etter ca. 30 min i kø kom jeg inn. Og jeg bestilte til 5 stk. og fikk plass på de fremste radene (rad 2, sete 20 ? 24) fy fader? så jeg klikka jo helt og løp opp til mamma for å spørre om hun hadde noen penger på kortet, selvfølgelig hadde hun ikke det så jeg ble sykt deppa, jeg skjente noen tårer samle seg i øynene og en stor klump kom i halsen. Og det samme øyeblikket fikk jeg en melding på facebook av en venn og hun sa at moren hennes kunne betale? Problemet var at jeg trengte alt av personlig informasjon om hun fordi den engangskoden klikka litt. Så jeg måtte avbryte osv. Så jeg prøvde igjen da, og fikk ikke tak i 5 nye billetter. Men jeg fikk tak i 1 billett. Så jeg fikk låne mamma sitt kort til å bestille. (Hun hadde nok til den ene billetten).

 

Så når jeg fikk bestilt den så kan jeg ikke fatte at jeg fikk tak i billett til 1D! Jeg er fremdeles i sjokk. Gud som jeg gleder meg! Og nå fikk jeg vite at de andre også har fått tak i. Bare ikke sammen, vi er sprett utover i salen, holdt på å si.

 


//Slenger inn et bildet også jeg  :) 

Jeg fikk plass på seksjon 17, rad 5, plass 12 J

Fikk dere billetter? I så fall hvor?

- Caroline ;)


28.10.2012 | 18:11 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 32

Han satte seg ned på ett kne. Øynene mine sperret opp. Han dro fram en eske som han hadde i lommen. Han skal vell ikke gjøre det jeg tror han skal gjøre?

 

«Jeg vet vi bare har vært sammen i 2 uker, men jeg har kjent deg i 4 uker. Men jeg vil gjerne gi deg denne» sa han og åpnet esken. Når jeg så hva som var inne i esken pustet jeg tungt ut. «Skremte jeg deg? Med esken?» sa han og reiste seg opp. Jeg nikket ivrig. «Vell, du skremte meg ikke, jeg tror jeg bare hadde en tanke som jeg ikke vil tenke på nå. Kanskje senere i livet» svarte jeg og reiste meg opp. Han flirte mot meg og beit seg i underleppen. «Vell, hva syntes du?» spurte han og så ned på esken. Jeg lo litt og plukket den opp. «Hvilke anledning?» spurte jeg og studerte den nøye. «Siden du ødelagte den gamle og den nesten ikke funker. Tenkte jeg hvorfor ikke gi henne en ny telefon?» sa han og studerte meg fra topp til tå. «Men jeg har ikke noe til deg!» svarte jeg og så opp. Han kom et skritt nærmere meg, og la hendene sine på midjen min. «Du kom på denne kvelden. Det holder masse» svarte han og kysset meg på nesen. Jeg smilte og la fra meg den nye iphonen på bordet og snudde meg mot Harry igjen.  «I så fall elsker jeg den. Tusen takk» svarte jeg og kysset han. Kysset gikk fort over til klining.

Vi ble avbrutt når jeg skjente noen tårer dryppe på pannen min. Etter noen sekunder etter begynte det å pøse ned med regn. Jeg så opp mot himmelen og begynte å le. Jeg var ikke den enste som lo. Harry så rett på meg og lo den herlige latteren sin. Harry strammet grepet rundt midjen min, løftet meg opp og snurret rundt. Når jeg traff bakken igjen plantet Harry et kyss på munnen min.



Når vi hadde kommet tilbake til hotellet var vi gjennom våte. I stedet for å ta en drosje tilbake bestemte vi oss for å gå. Det ga meg en lang sund til å tenke. Jeg hadde sakt at jeg skulle si alt til Amanda når jeg kom hjem. Men det var så vanskelig. Jeg har løyet for henne i to år. Før jeg viste ordet av det var vi  unetfor hotellrommet mitt. 


Beklager at det tok tid før det kom ut en ny del, men jeg har sittet med innleveringer en hel uke og jeg har anda 4 stk. som skal gjøres innen neste uke... Så det blir noen dager det ikke kommer ut noen deler... men dere kan kose dere med Historie 7 :) Også har jeg fått lit skrivesperre nååå, så tar gjerne i  mot tips om hva jeg kan skrive om :)

 

- Caroline ^^


25.10.2012 | 12:36 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 31

Jeg følte at tusen edderkopper var i magen min, håper denne daten går bedre en de andre.

 

Jeg flettet hånden min sammen med *DN* sin og gikk ned trappen mot dansegulvet. Jeg hadde sett en plakat der det skulle holde et ball. Så jeg tenkte jeg kunne finne den romantiske siden av meg og overraske henne med det. Ulempen var at jeg ikke kunne danse så veldig fint. Bare noe sanne tulledanser som jeg og guttene hadde gjort i musikkvideoer og interviewer. Men jeg skal nok klare meg. Når vi var nede i bunnen av trappen begynte en ny sang. Den var ganske rolig. Jeg snudde meg mot *DN* og stelte meg i posisjon. «Vil du danse?» spurte jeg og bukket. *DN* neiet og nikket. Hun la hånden sin over min og en på skulderen. Jeg ante ikke hvilke dans de andre danset så jeg bare fulgte med på de andre guttene som var her. Jeg hørte *DN* fnise. «Vet du ikke hva danset heter, eller hva du skal gjøre?» spurte hun meg. Var det så tydelig? Jeg skjente jeg begynte å rødme. Jeg ristet på hodet. *DN* begynte å fnise enda mer før hun la armen min litt over midjen hennes og løftet den andre armen litt høyere. «Dansen heter vals. Og det er 4 trinn» svarte hun og begynte å lede meg. Herregud jeg følte meg dum der jeg ble ledet av kjæresten min i en dans der jeg burde vite hva jeg skal gjøre. «Hvordan kan du denne dansen?» spurte jeg etter noen trinn og det begynte å synke inn. Hun fniste og så ned. «Mamma lærte meg det når jeg var yngre. Også danset jeg det på skoleballet i fjord» svarte hun. Nå var det ikke hun som ledet lenger, men meg. Endelig fikk jeg dreisen på dansen. Etter noen trinn til skiftet musikken. «Oh Yeah, This is mah jam!» ropte *DN* ut og begynte å danse som en galing. Det var en av tingene jeg likte ved henne. Hun var ikke redd for å dumme seg ut. Jeg lo litt før jeg ble med på dansen.



Random//

Etter å ha danset i 30 min og lært meg flere danser som jeg ikke kunne hadde vi gått fra dansegulvet. Jeg hadde planlagt noe oppe på taket. «Jeg er straks tilbake, skal bare hente jakkene våre» sa jeg og løp for å hente de. «Her er jakkene dine sir» sa en man og ga de til meg. Jeg takket og gikk tilbake til *DN*.  Jeg la jakken over skuldrene hennes og gikk i retning mot heisen. «Hvor skal vi?» spurte hun og gikk inn. «Det er en overraskelse» svarte jeg og trykket på en knapp. «Kom igjen! Si det!» tryglet hun meg og grep tak i hånden min. jeg snudde meg mot henne og svarte. «Vent å se». Hun sukket og lente seg mot skulderen min. etter noen sekunder kom det et pling og heisdørene åpnet seg. *DN* reiste seg fra skulderen min og gikk ut. Vi rundet hjørnet og *DN* snudde seg mot meg. Hun hadde tårer i øynene. «Hva er det? liker du et ikke?» spurte jeg og gikk nærmere hun. «Jeg elsker det! jeg gråter fordi ingen har gjort så mye for meg før» svarte hun og klemte meg hardt. Jeg smilte og kysset hun på hodet.  Jeg hadde planlagt en middag på taket, med masse lys over bordet. Bordet var dekket med en stor tallerken med spagetti og noen levende lys. Jeg viste veien og *DN* satte seg ned på stolen.

Når vi hadde spist en stund, fant jeg en spagetti som gikk rett over tallerkenen. Vi tok gaflene og surret rundt, jeg merket av *DN* fikk tak i den og det samme gjorde jeg. Vi begge begynte å tygge på den og kom nærmere og nærmere hverandre. Til slutt møtte leppene våres.

 

*DN* pov.

Herregud så romantisk Harry kunne være, jeg viste han hadde det i seg. Men så mye. Det viste jeg ikke. Jeg begynte virkelig å falle for han. «Mh, jeg har noe til deg» sa Harry og reiste seg fra stolen. Jeg snudde meg og møtte øynene hans. Han satte seg ned på ett kne. Øynene mine sperret opp. Han dro fram en eske som han hadde i lommen. Han skal vell ikke gjøre det jeg tror han skal gjøre?


Beklager at det ikke kom ut noen del i går... Men som sakt er jeg ikke tilbake på fult, og jeg hadde praksis på kvelden.. sov helt til kl. 12 og dro rett til legen og deretter rett på bussen til drammen... også kommer da ikke noen flere deler ut i dag fordi jeg skal dra på praksis igjen om 1 time :/ men imorgen har jeg dagvakt så da kommer det sikkert flere deler. Men jeg har oppgaver som jeg må gjøre så lover ikke at det kommer ut noen deler imorgen!!

Kan jeg få 17 kommentarer eller mer?

- Caroline <'3


23.10.2012 | 20:46 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 30

«Hvordan fikk du tak i dette bildet?» spurte hun og dro datamaskinen på fanget hennes. Hva skulle jeg svare? Var jeg klar til å fortelle det? Hvem jeg var, om Sarah, om alt?

 

Jeg snudde meg i en annen retning. Og så ned i gulvet. «*DN*, hvordan fikk du tak i dette bildet?» spurte hun igjen. Men klarere og litt strengere i stemmen. Jeg trakk pusten dypt inn og ut. Var det virkelig nå eller aldri? «Jeg fant den på dataen din. Også sendte jeg det på e-posten min. Håper det ikke gjør noe?» sa jeg og snudde meg mot henne igjen. Hun trakk pusten dypt inn og tørket tårene som rant ned på kinnet hennes. Hun ristet på hodet. Vet du hva? Jeg vil ikke ha det som en hemmelighet lenger. Nå skal jeg fortelle det. I det jeg skulle åpne munnen begynte Amanda å snakke. Å det var så nære. «Det gjør ikke noe. Det var jeg som tok dette bildet av Ali, moren hennes og Emilie» sa hun og stirret intenst på bildet. «Amanda? det er noe jeg må fortelle» begynte jeg. Hun så opp, la fra seg dataen og satte seg nærmere meg. «Men du må ikke hate meg for dette!» fortsatte jeg og strevde med å få ut de ordene. Hun nikket mot meg og grep hånden min. Det var virkelig nå eller aldri.

 

Harry pov.

Vi hadde nå brukt over 30 min bare for å komme oss til heisen. Jeg sukket oppgitt og så på klokken. Jeg var allerede sen nokk som det var, men nå er jeg enda seinere. Jeg løp ut av heisen uten å si hade til de andre og fikk en ny rekord på å skifte til penklær. Jeg løp inn på badet og pusset tennene før jeg føyk ut av døren og opp en etasje der *DN* hadde rommet sitt. Jeg banket på og døren åpnet seg etter noen sekunder. Der sto *DN* i en fantastisk kjole, men med tårer i øynene. Jeg la hendene mine på kinnet hennes og tørket vekk noen. «Beklager at jeg er litt sen, men hva har skjedd?» spurte jeg og trakk hun inn i en klem. Jeg så inn og der satt Amanda med tårer også. *DN* trakk seg tilbake og snufset litt. «Ikke noe! Amanda jeg forteller det etter jeg har kommet hjem! Jeg lover!» sa hun og trakk døren bak seg igjen.

 

«Beklager det» sa hun og pekte mot døren. «Hva handlet det om?» spurte jeg og så hun inn i øynene. «Ikke noe, ikke bry deg om det» sa hun og svingte frem og tilbake med kroppen. Å nei, nå kom jeg på det. Jeg glemte blomsten jeg skulle gi. Går det an? Jeg faceplamet meg selv og så opp i taket. «Harry, hva er det?» spurte *DN* og grep tak i hånden min. «Jeg glemte noe i hotellrommet, men du kan få den senere i kveld» sa jeg og strakk ut armen. *DN* smilte det fantastiske smilet sitt og grep tak i den. Vi gikk ut bakveien så fansen ikke så at vi forlot hotellet. Når vi kom ut bakveien hørte jeg *DN* gispe. «Skal vi kjøre i den?» sa hun og pekte. Jeg nikket. «Jeg har aldri sittet i en vogn drevet av en hest før» svarte hun og beit seg i leppen. «Vell, nå kan du krysse det av på listen» svarte jeg og ledet veien til vognen. Gjennom hele turen hadde vi snakket om hva vi så på veien. Det var det som var så fantastisk med *DN*, vi kunne snakke om alt og det var ikke noe klein stemning. Når vi var fremme gikk vi av vognen og inn i et stort hus. Der kledde vi av oss frakkene og gikk lenger inn i bygget. «Liker du det?» spurte jeg når vi sto ved trappen. «Liker det? Jeg elsker det!» svarte hun og kysset meg på kinnet. Jeg følte at tusen edderkopper var i magen min, håper denne daten går bedre en de andre.

 

Hva tror dere han har planlagt? :O


Okei, LES nøye hva som står her nååååå! Det hjelper ikke å spamme om noen nye deler. Jeg har nå lest alle kommentarene og jeg ser at det er noen personer som har kommentert over 15 ganger..... Og jeg vet det er den samme personen fordi jeg kan se ip-adressen deres... så det hjelper ikke å bytte navn... selvførgelig varmer det hjertet mitt at dere liker historien, men når den samme personen kommenterer flere ganger på en del... ja jeg kan ikke beskrive det. Men det er også derfor denne delen kommer 45 min for sent.. Men jeg er ikke sinna! Tro meg!  SÅ NÅ VET DERE DET!!! HJELPER IKKE Å SPAMME ELLER BYTTE NAVN FORDI JEG KAN SE IP-ADRESSEN DERES! BARE KOMMENTER 1 GANG PÅ HVER DEL! DET HOLDER MASSE!!

- Caroline :)


23.10.2012 | 18:12 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 29

«YES! Endelig! Du er sta ass» svarte hun og satte seg ned på stolen lettet. Jeg lo litt av henne. Nå gledet jeg meg veldig til daten. Håper bare Harry liker kjolen.

 

«NÅÅÅÅÅÅ MÅ DU VÅKNE!!!!» hørte jeg plutselig Amanda rope i ansiktet på meg. Jeg gryntet mot henne og begynte å pirke hun i ansiktet. «Hva gjør du?» spurte hun. «Leter etter snus knappen» svarte jeg og prøve å finne nesen. Amanda fniste og satte seg ned på rompa mi. «Hvordan greier du å sove så mye? Er du i familie med et dovendyr?» spurte hun mens ho lo. Jeg ristet på hodet. «Jeg fikk meg sjekket, men jeg er ikke det. Liker bare å sove!» svarte jeg og prøvde å samle krefter til å sette meg opp. Når Amanda hadde flyttet seg fra rompa mi og ned på sengen, greide jeg det. «Kanskje du burde hoppe i dusjen?» sa Amanda og strøk meg på ryggen. «Hvorfor skal jeg det?» svarte jeg og luktet på klærne. Jeg trakk meg fort tilbake når jeg skjente lukten som kom fra armen. «Ja, kanskje det.» svarte jeg og reiste meg. Når jeg kom inn på badet kledde jeg av meg og skrudde på vannet og det jeg skulle jeg gå inn i dusjen, nøys jeg så jeg datt på gulvet. Er det mulig? Tenkte jeg og reiste meg opp. «*DN*, går det bra? Jeg hørte det dunk» hørte jeg Amanda rope på den andre siden av døren. «Alt bra med meg, jeg bare datt» svarte jeg. Etter andre forsøk i å gå inn i dusjen gikk alt bra.

 

Amanda pov.

*DN* hadde akkurat gått inn på badet og noen sekunder hørte jeg et dunk. Jeg løp mot døren og ropte til hun. «*DN*, går det bra? Jeg hørte et dunk» sa jeg og bet på neglene mine. Bare hun ikke hadde gjort noe dumt blir jeg glad. «Alt bra med meg, jeg bare datt» hørte jeg *DN* rope tilbake. Haha, er det mulig å være så klumsete? Jeg gikk over til sengen for å re den opp da jeg kom borti datamaskinen til *DN*. Skjermen skrudde seg på, og opp kom det et bilde. Jeg la fra meg dynen og hoppet opp i sengen. Jeg kunne ikke tro mine egne øyne. Hvordan fikk hun..? Hva er det som..?

 

Harry pov.

«Såå, er det noe spennende som skjer med deg og *DN* i kveld.» Spurte Liam og hoppet på ryggen min. Jeg smilte og så ned i bakken. «ÅÅÅ, god gutten rødmer!» sa Niall og kløp meg i kinnene. Jeg lo litt og dro han bort fra ansiktet. Liam hoppet va ryggen og stelte seg ved sin av meg. «Ja, jeg har faktisk planlagt noe.» svarte jeg og møtte smilet til Louis. «Blir det noe håndholdning?» sa Louis og flettet hånden sin i min. jeg lo og dro den til meg igjen. «Noe kyssing?» fortsatte Zayn og kysset meg på kinnet. «Litt ekstra action?» sa Louis igjen og danset på en durty måte. «Hvorfor er dere sann? Jeg har aldri vært sann mot dere når det gjelder Danielle, Perrie eller Eleanor!» svarte jeg ganske oppgitt. «Hei, jeg sa ikke noe! Men ja jeg er sikker på at det skjer!» sa han og ga alle en high five. Jeg ga han et blikk. «Nå sa du det» sa jeg og gikk enda fortere. «Slapp av litt da. Vi bare kødder med deg» sa Niall og klemte meg. Jeg sukket og gikk inn i lobbyen, der vi ble møtt med 1000 vis av fans som skrek.

 

*DN* pov.

Når jeg hadde kommet ut av dusjen tørket jeg meg og fant frem kjolen. Etter å ha strevd med å få opp glidløsen gikk jeg løs på sminken. Ikke for mye, men akkurat passe. Da var det bare håret igjen. Jeg snurret rundt og gikk frem og tilbake for å finne hårføneren. Til slutt fant jeg den på gulvet. Helt ødelagt. Jeg dro den opp og gikk ut til Amanda. «Hei, Amanda. Jeg tror jeg greide å ødelegge hårføneren. Men jeg skal kjøpe et nytt til deg.» sa jeg mens jeg prøvde å smale sammen ledningen. Når jeg så opp møtte jeg en tårefull Amanda. Jeg sperret opp øyene og gikk bort til henne. «Amanda, hva er det?» sa jeg og dro hun mot sengen. Hun snufset og bak ryggen hennes kom datamaskinen min til synet. «Hvordan fikk du tak i dette bildet?» spurte hun og dro datamaskinen på fanget hennes. Hva skal jeg svare? Var jeg klar til å fortelle det? Hvem jeg var, om Sarah, om alt?


Vis dere slår den gamle rekorden med kommentarer, får dere en ny del i dag. Altså mer  en 30 kommentarer, eller blir det for mye? Vell, vell jeg ser hvor mange kommentarer jeg har kl. 20:00, vis det er mer enn 25 - 30 kommentarer får dere en til del.

- Caroline :)

 


22.10.2012 | 20:26 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 28

Harry skulle akkurat til å åpne munnen. Nå var jeg spent på hva han skulle svare.

Akkurat i det det skulle komme ut en lyd av Harry avbrøyt Alan han. «Dater dere? Eller er hun en av de andre ¨vennene¨ dine?». Harry lo en liten latter og så på Zayn. «Ehh, Jeg ser noen ja» svarte han og så på Alan igjen. Han gapte opp og drakk en stor slurk av brusen. «Ooo, hvem da? Er det denne jenta?» spurte Alan og pekte på et bilde av meg og Harry som gikk hånd i hånd nedover en gate. Harry nikket. Alan nikket og lagde et ekkelt smil til han. Hva skulle det bety? «Og dere da? Noen andre i livet deres eller er dere single?» spurte han og pekte på Niall og Zayn. «Jeg ser noen nylig faktisk» svarte Zayn og la seg lenger bak i sofaen. «Så da er det bare deg da Niall?» spurte han og slo han litt på armen. Niall nikket og så ned.

 

Etter noen minutter med snakking om det nye albumet og svarte på noen spørsmål fra fansen, kom de back stage. Jeg var så opptatt med telefonen at jeg skvatt når jeg skjente to armer komme rundt meg. Jeg snudde meg og møtte de grønne øynene til Harry. Jeg la fra meg telefonen i lommen og la hendene mine rundt nakken hans. «Jeg trodde du ødela telefonen jeg?» sa Harry og dro frem telefonen fra lommen. Jeg nikket «Ja, det trodde jeg også. Men jeg tok i batteriet å ta da! Den funker!» svarte jeg og la den ned i lommen igjen. «Hei, jeg er Alan. Du må være den heldige jenta?» kom det en stemme bak meg. Harry slapp grepet litt så jeg kunne snu meg, men han hadde enda hendene rundt magen på meg. Jeg strakk meg etter hånden til Alan og svarte: «Hehe, jeg er vel det!» lo jeg tilbake. «Vell du er ganske heldig, jeg har prøvd å få han på kroken i over 2 år. Men det virker som han ikke er interessert.» hvisket han inn i øret på meg og slapp hånden min. Jeg lo så jeg trodde jeg skulle sprekke. «Vell, kanskje jeg kan hjelpe deg med Niall!?» svarte jeg på tull. Alan nikket seg enig og gikk bak til de andre.

Jeg snudde meg igjen og møtte øynene til Harry. «Hva visket han deg i øret?» spurte han og så bakover mot Alan. Jeg fniste litt og fortalte alt som Alan hadde visket i øret på meg til Harry. Han fikk seg en god latter han også. «Men du, jeg har planlagt noe for oss to denne kvelden. Og ta på deg noe fint» sa han etter å ha fått tilbake pusten. Jeg nikket mot han og så at Zayn var på vei mot oss. Jeg ble avbrutt av blikket mitt når jeg kjente noen varme og myke lepper treffe mine. «Ehm, ja Harry, *DN*. Vi er nødt til å gå. Vi skal på en photoshoot. Skal du være med *DN*?» sa Zayn og så på meg. Jeg ristet på hodet. «Jeg må finne en kjole som jeg skal ha på meg. Også lovte jeg at Amanda skulle hjelpe meg.» svarte jeg og lette etter vesken min. «Men Zayn, hvem er den jenta du har begynt å date?» spurte jeg og løftet øyebrynene. Han begynte å leke med foten og hendene sine. «En som heter Perrie» svarte han og gikk tilbake til de andre. Jeg smilte og gikk etter han.  

 

«Hva med denne kjolen?» sa Amanda oppgitt. Vi hadde sikkert vært innom 10 butikker og prøvd over 30 kjoler. «Nei, liker ikke fargen» svarte jeg og viftet med hendene. Amanda sukket og la den fra seg. I det hun reiste seg opp spratt øynene hennes ut. Hun løp over til den og rev nesten ned hele stativet for å få ut en kjole. «Hva med denne?» sa hun og stilte den frem. Ved første øyekast ble jeg forelsket i den. Jeg nikket ivrig. «Det er den» svarte jeg og reiste meg. «YES! Endelig! Du er sta ass» svarte hun og satte seg ned på stolen lettet. Jeg lo litt av henne. Nå gledet jeg meg veldig til daten. Håpet bare Harry liker kjolen.




 Gud så flinke dere er til å kommentere <3 fortsett sann og det kommer kanksje to deler hver dag :)!!!!!



- Caroline cx 


22.10.2012 | 18:26 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 27

"Det var der Kurt tok meg med på vår date. Jeg gikk banans der inne. Politiet kom» svarte jeg og reiste meg opp fra fanget hans og inn på badet igjen. «Å du og Kurt ja. *DN* er du.. har du fremdeles følelser for Kurt?»

Jeg kunne ikke høre mine egne ører. Sa han virkelig det? Jeg la fra meg tannbørsten jeg hadde i munnen og vasket hendene før jeg gikk ut til Harry. Han hadde reist seg opp og var nå ved døren. «Harry? la meg svare deg med et spørsmål» begynte jeg og lente meg mot veggen. «Har du kommet helt over din første forelskelse?» fortsatte jeg og så han dypt inn i øynene. Han la ryggen mot veggen og glei ned på gulvet. «Nei, det har jeg ikke.» svarte han og slang blikket opp mot meg. Jeg satte meg ned ved sin av han. «Kurt var min første forelskelse, og jeg er sikker på at nesten alle ikke kommer over sin første» svarte jeg og tok hånden hans. «Men, vi må gå videre her i livet» svarte jeg og kysset han på kinnet. «Men ikke å bekymre deg for Kurt. Jeg er nesten sikker på at jeg ikke blir sammen med han igjen» svarte jeg etter noen minutter stilhet. «Nesten?» svarte han og så på meg. å nei, sa jeg nesten? Fuck. «Jeg hadde også blitt urolig vis det var deg og eksen din som hadde slått opp for 1 år siden.» svarte jeg og latet som jeg ikke hadde hørt hva ha sa. Han begynte å smile. «Du er best» svarte han og så på klokken. Øynene hans sperret seg opp. «Jeg er forsinket for et intervju. Blir du med?» spurte han meg mens han reiste seg og strakte hånden til meg. Jeg smilte og nikket.

*

«Jeg vil dere skal gi en varm applaus til One Direction» skrek Alan (Carr). Det begynte å skrike i hele rommet, min første reaksjon var at jeg hoppet bakover. Den andre var hendene opp mot ørene. Ned trappen kom guttene på rekke og rad. Jeg smilte og klappet selv. Guttene hadde klemt Alan og satt seg ned på rekke. Zayn ytterst, Louis, Harry, Liam og Niall nærmest Alan. «Så jeg skulle til å spørre om dere vil ha noen søtsaker, men jeg tror noen i bandet har nokk at det» begynte han å si mens han tok opp en flaske med brus. Alle begynte å se på hverandre. «Hva mener du?» spurte Niall og fulgte ivrig med på flasken. «Jeg tror dere vet hva jeg mener» svarte han og lagde kyssemunn. Alle begynte å le. Ikke fordi det var morsomt, men utrykket hans mens han gjorde. «Så jeg hører dere skal komme med enda et album eller er ikke jeg så oppdatert i 1D verdenen?» spurte han og pekte på Niall. «Nei, vi har nå jobbet veldig mye på det og vi gleder oss til fansen ser og hører det» svarte han og grep tak i glasset og drakk opp hele på en, to, tre. «Ja, jeg har sett den nye videoen til Live While We Are Young. Jeg liker den! La oss se litt» sa han og trykket på en knapp. Men på skjermen kom ikke videoen, men bilder av meg og Harry. Jeg fikk et stort hakeslepp.  Og til å tyde på Harry sin reaksjon var ikke jeg den eneste. «Ops, feil bilde» sa han og trykket på knappen igjen. Hver gang han trykket på knappen kom det nye bilder av meg og Harry. Og hver gang sa han «Ops». Harry la hodet sitt i hendene og dro det sakte opp igjen. «Kan du forklare hva som skjer her god gutt?» spurte Alan og alle begynte å le. Kalte Alan, Harry akkurat for god gutt? Jeg lo selv og strev med å finne pusten igjen. Harry skulle akkurat til å åpne munnen. Nå var jeg spent på hva han skulle svare.


Vis jeg får 20 kommentarer innen kl. 20:30 så kan dere få en del til idag... Jeg tror jeg er tilbake på fult, men jeg har fremdeles oppgaver som jeg må gjøre.

 

- Mah name is Caroline =D


20.10.2012 | 23:14 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 26

Han smilte før han kysset meg på pannen deretter nesen og munnen. Jeg sukket og reiste meg opp fra sengen og gikk inn på badet der jeg dusjet og kledde på meg.

 

Harry pov.

*DN* hadde akkurat gått inn på badet da jeg reiste meg opp fra sengen. Jeg gikk bort til vinduet og trakk opp liftgardinen. Jeg ble blendet når solen skinte meg rett inn i øye på . Jeg trakk meg litt tilbake og satte meg på en stol som var ved pulten. Jeg så at dataen til *DN*var på så jeg trykket på en tast og på skjermen kom det et bilde av en liten jente og to andre damer. Jeg var helt fortapt i det. Det så ut som den lille jenta var *DN*, men de damene kunne jeg ikke si noe om.

 

*DN* pov.

Da jeg kom ut av badet satt Harry og så på dataskjermen min. Jeg gikk stille mot han og satte meg på fanget hans. Jeg så ned på skjermen. «Hvem er det?» spurte han meg og så mer opphengt av skjermen enn noen gang. Det var ikke antydning til å flytte på blikket. «Det er meg, mamma og tante Emilie» svarte jeg og pekte på hver og en. «Så nydelig moren din var» svarte han og så opp på meg. Jeg smilte og nikket. Jeg snudde meg rundt så jeg hadde beina mine på hver sin side av han. Han smilte mot meg og tok hendene på hver sin side av hodet mitt og trakk meg inn mot han.



«Mh, du skal ikke noe spesielt i dag?» spurte Harry når øynene våre møttes. Jeg ristet på hodet og han begynte å smile. Å gud som jeg elsket smilet hans. «Vel det skal du nå!» svarte han. Jeg ga han et spørrende utrykk. «vi skal gjøre noe sammen» fortsatte han. «Mhh, hva da?» spurte jeg og trakk meg litt lenger bak mot knærne hans. «Noe som kanskje gjør deg litt skremt og noe som du kanskje frykter, så jeg kan beskytte deg mot» svarte han og la hendene rund midjen min. «Jeg har ikke noe jeg frykter og dessuten kan jeg beskytte meg selv» svarte jeg. Han ga meg utrykk som var ganske lett å lese. «Er du ikke redd for noe?» spurte han. Jeg ristet på hodet. «Men alle har noe de er redde for. Som edderkopper, bier og tær» fortsatte han. Jeg fniste litt. «tær? Virkelig? Er du redd for tærne dine?» spurte jeg og pirket han på magen. Han lo litt og ristet på hodet. «Nei, men det er noen som sikkert er det. Men har du virkelig ingenting du er redd for eller frykter?». Jeg måtte tenke meg om. Er det noe jeg er redd for? Nei. Det var ingenting, fordi jeg ikke hadde mer å miste. Uten Amanda da. Men hun kom jeg til å miste når jeg forteller hun alt. Det er jeg sikker på. «Nei jeg er ikke redd for noe» svarte jeg etter en stund. Han smilte og så på dataen igjen. «Ikke en gang Emilie?» smilet mitt forsvant. Jeg snudde meg og så på dataen selv. «Emilie, har jeg ikke noe forhold til lenger. Etter det som skjedde med mamma og pappa forsvant det bare. Hver gang jeg ser henne tenker hun sikkert at det var min skyld at mamma døde. Vi hadde ikke et lykkelig øyeblikk etter jeg flyttet hjem igjen til mamma og pappa. Dessuten har jeg ingen grunn til å være redd for hun» svarte jeg og skjente jeg måtte streve med å holde tårene inne. «Jeg beklager» hørte jeg en rusten stemme komme bak meg. Jeg snudde meg. «Ikke vær det! for det var ikke min feil at hun døde. Det var pappa, men Emilie godtok det aldri» svarte jeg og dro fingrene gjennom krøllene hans. «Dessuten skal jeg ikke la henne gjøre meg svak, det er en annen sin jobb» fortsatte jeg. «Hvorfor skal noen gjøre deg svak?» spurte han og rynket pannen. «Vi har alle fiender» svarte jeg. Han åpnet munnen for å si noe men lukket den igjen. «Snakker vi i koder nå?» jeg skjønte ikke helt hva han mente så jeg bare ristet på hodet. «Glem det! men hvorfor ville du at jeg skulle bli skremt eller redd?» spurte jeg i stedet for å glemme det jeg hadde sakt og for å komme over på noe annet. «Jeg hadde tenkt vi kunne gjøre noe sammen i dag siden første date var litt rar med hun turisten på stranden og andre date fordi vell du endte opp på sykehuset i 2 uker» svarte han og lo litt. Jeg smilte tilbake og nikket. «Det vil jeg så gjerne. Men ikke og jeg gjentar ikke til en sjokoladefabrikk!» svarte jeg. «Hvorfor skal jeg ta deg med til en sjokoladefabrikk?» svarte han meg med. Jeg fniste litt før jeg svarte. «Det var der Kurt tok meg med på vår date. Jeg gikk banans der inne. Politiet kom» svarte jeg og reiste meg opp fra fanget hans og inn på badet igjen. «Å du og Kurt ja. *DN* er du.. har du fremdeles følelser for Kurt?»


JEG VIL BARE TAKKE FOR ALLE DE SØTE KOMMETARENE SOM JEG FIKK PÅ FORJE DEL!!!!! Det med at historien min er annderledes enn de andre vet jeg ikke om er positiv eller negativ. Men det hørtes veldig positivt ut så da tolker jeg det sann. Nå har jeg blitt ferdig med oppgavene i praksis, skrev 5 sider.. slit. da mangler jeg bare helsefremmende og samfunnsfag...

BTW jeg er ikke tilbake på fult. Jeg la inn denne delen fordi jeg tenkte dere fortjente det og jeg kjedet meg litt med oppgavene :)

Kan jeg få 15 - 20 kommentarer i dag også da????? xD

 

- Caroline er navnet ;)




19.10.2012 | 22:57 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 25

Med en gang vi var innenfor døren forsvant hun i bakrommet. Jeg smilte for meg selv og gikk for å legge fra meg jakken da døren bak meg åpnet seg. Jeg snudde meg og der sto. Sarah.

 

«Hva er det du gjør her?» spurte jeg og la armene i kryss. «Du vet hvorfor. Men husker du når du var mindre og jeg ga deg en tjeneste?» svarte hun. Jeg nikket og så inn mot bakrommet for å forsikre meg at Amanda ikke hadde kommet tilbake eller var på vei. Men det var hun ikke så jeg snudde meg mot Sarah igjen. «Vell, jeg har en anelse om hva den tjenesten skal være, men jeg trenger den ikke nå» fortsatte hun. «Jeg kommer ikke til å drepe noen. Med mindre det er deg da» svarte jeg og tok et skritt nærmere. «Sann som du drepte din far?» spurte hun meg. Okey, nok er nok. Jeg ville ta hun ned. Så da skal jeg det. men ikke nå, ikke her. «Det er det som overrasker meg. Hvordan viste du det?» spurte jeg. Hun ble helt stille. «Jeg.. jeg» begynte hun å si. Jeg tok et skritt nærmere mens hun flyttet seg lenger og lenger bakover. «Du plantet alle bevisene mot meg. Du hypnotiserte min far om å ha drept mamma. Men det var egentlig deg. Du drepte henne fordi du var sjalu. Men en ting skjønner jeg ikke. Hvorfor?» «FORDI, JEG ELSKET DIN FAR» skrek hun ut og begynte å gråte. Jeg smilte. «Men han elsket ikke deg» svarte jeg tilbake. Hun ristet på hodet. «Han ville slå opp fordi.. han brydde seg om deg og den dama du kaller mamma» svarte hun. «Og det var derfor du tvang han til å voldta meg og slå mamma når jeg ikke var til stedet». Endelig fikk jeg det jeg ville ha ut av henne. Hun nikket. «Jeg ville ikke at dere skulle være glade vis jeg ikke fikk det» svarte hun. Jeg snudde meg for å ta opp jakken. «Hva truet du han med for at han skulle gjøre disse tingene med oss?» spurte jeg. Hun så opp. Like etterpå reiste hun seg og gikk mot meg. «Med å drepe? DEG!» svarte hun inn i øret mitt før hun gikk ut av butikken og forsvant. Jeg sukket og ristet på hodet før jeg gikk til Amanda.

*

?pip, pip, pip? kom det fra ringeklokken. Jeg sukket og prøvde desperat å finne telefonen min så jeg kunne skru alarmen av. Det ende til slutt at jeg måtte reise meg opp av sengen, åpne det ene øye og til slutt fant jeg telefonen. Men jeg trykket ikke på av knappen for alarmen. Nei jeg heiv den inn i veggen så batteriet og skjermen knuste. Noen sekunder etterpå kom Harry inn døren. Jeg slang meg tilbake i sengen og vrei dynen over meg igjen. Jeg skjente han hoppet på sengen min og la seg over meg. «Sliten?» spurte han meg. Jeg nikket og la meg på ryggen så jeg møtte øynene hans. Han kysset meg lett på munnen og la seg på siden. «Hva var det dunket jeg hørte fra veggen?» spurte han og vrei av meg dynen. Jeg prøvde desperat å få den over meg igjen. Men han var sterkere enn meg så jeg tapte dette slaget. Jeg la meg helt inntil han så jeg ikke skulle fryse mer enn jeg gjorde. «Jeg fant ikke knappen for å skru av alarmen så jeg heiv den inn i veggen» svarte jeg. Han begynte å le litt. «Og det virket ser jeg. Men jeg tror du ødelagte den. Føler du deg bedre?» spurte han mens han strøyk meg på ryggen. Jeg ristet på hodet. «Nei, det var en veldig dyr telefon» svarte jeg og så han inn i øynene.  Han smilte før han kysset meg på pannen deretter nesen og munnen. Jeg sukket og reiste meg opp fra sengen og gikk inn på badet der jeg dusjet og kledde på meg.




Jeg vet jeg sa jeg skulle ta en liten pause fra bloggen fordi jeg hadde noen oppgaver som jeg måtte gjøre, men jeg tar en liten pause akuratt nå. Derfor kommer denne delen, men det betyr ikke at jeg er tilabke på fult!

Jeg har fremdeles oppgavene som jeg må jobbe på. Men siden dere har vært flinke til å kommentere så får dere en del idag, og jo flere kommentarer jeg får. Jo fortere kommer delene ut + kanskje en til.

 

Vis dere er flinke med å kommentere kan dere få en ny del idag, vis jeg får tid! Skal vi si 20 kommentarer? Vis jeg ser det er det innen jeg legger meg så får dere en til idag.

 

- Caroline =)




16.10.2012 | 18:15 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie - Del 24

«Det er.. du ser fantastisk ut. Ikke rart Harry falt for deg» svarte hun. Jeg lo litt før vi begge gikk ut av hotellrommet.

Når vi var på vei til restauranten for å møte Danielle og Eleanor var det noe jeg hadde lurt på en stund mellom Amanda og Zayn. «Amanda, det er noe jeg har merket ved deg» begynte jeg å si. Hun ga meg et spørrende utrykk. «Deg og Zayn. Noe som skjer?» spurte jeg.  Hun begynte å smile og rødme. Hun ristet på hodet. «Jeg tror ikke det! men skulle ønske!» svarte hun. Jeg ristet på hodet og vi gikk videre arm i arm.

«Beklager vi er litt seine.. vi gikk oss bort. Selv om Amanda bor rundt disse kanter» sa jeg og så på Amanda. Hun smilte enda mer når hun kom til seg selv og merket at alle så på henne. «Det går bra, her sett dere ned» sa Danielle og klappet på stolen. Jeg satte meg ned på stolen som hun klappet på mens Amanda satte seg ned ovenfor meg og sin av Eleanor. «Så det er noe du ikke har fortalt oss *DN*» begynte Eleanor å si etter å ha sett på menyen i noen minutter. Jeg så opp og møtte øynene hennes. Hva kunne det være?

 

Amanda pov.

Jeg kunne enda ikke fatte at jeg hadde blitt venner med One Direction og nå satt jeg her med kjærestene deres på en resturante! Det var virkelig uvirkelig for meg. Eleanor hadde sakt noe til *DN*. Jeg lurte virkelig på hva hun lurte på fordi hun virket så alvorlig. «Hvordan møttes du og Harry?» sa hun etter hvert. *DN* smilte til Eleanor og la fra seg menyen. «Jeg møtte første gang på flyplassen når han datt over meg» svarte hun. Flyplassen? Jeg trodde de møttes i butikken min jeg. Det viste jeg ikke. «Men vi sa ikke så mye til hverandre, unntatt unnskyld for at han datt over meg. Men andre gangen møtte jeg han i butikken til Amanda der vi hadde en full samtale med hverandre.» fortsatte hun. Jeg smilte og så ned i menyen igjen.

 

*DN* pov.

«Hvordan møttes du og Louis?» spurte jeg Eleanor etter å ha svart på mitt spørsmål. «Harry koblet oss sammen. Jeg var en gammel venn av han. Også introduserte Harry meg for Louis også gikk det bare fremover.» svarte hun og smilte til meg. Etter vi hadde bestilt og begynt å spise fikk alle lættis av hvordan Amanda spiste. Jeg tror jeg aldri hadde sett en person som henne spise på den måten. Hun drømte seg helt bort så hun tok en bit av tallerkenen sin. Liksom ikke maten men det maten lå på. Også bommet hun på munnen i det hun skulle drikke så hun fikk alt på fanget sitt.

Etter vi hadde spist ferdig og hadde sakt hade til hverandre gikk jeg og Amanda tilbake til butikken. Med en gang vi var innenfor døren forsvant hun i bakrommet. Jeg smilte for meg selv og gikk for å legge fra meg jakken da døren bak meg åpnet seg. Jeg snudde meg og der sto. Sarah.


Noen av dere lurte på om det kunne skje noe noe romantisk mellom *DN* og Harry... jeg har skrevet 26 deler nååå og det har enda ikke skjedd, men jeg har planer om det :) Også var det det med kommetarene etter maratonet og hvorfor den siste delen som egentlig var denne ikke kom ut. Men jeg måtte ha minst 17 kommentarer innen 1 time og det var det ikke (14 kommentarer var det da)

Imorgen kan det hende jeg glemmer å legge ut en del fordi jeg skal på praksis imorgen og har senvakt. Kommer ikke hjem før 11- 12 tiden på kvelden... Kan hende jeg poster det før jeg drar VIS JEG HUSKER DET!

- Caroline :)


13.10.2012 | 18:21 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 23

Jeg møtte de med en klem. Vi ble enige om å spise sammen etter vi var ferdig med å jobbe i butikken.

Når vi endelig var ferdig med å jobbe gikk Amanda opp på rommet sitt for å skifte. Jeg satte meg i stuen for å se litt på tv. Nyhetene kom på og frem kom et bilde av One Direction. Jeg skrudde opp lyden og satte meg nærmere tv-en. «One Direction stjernen Harry Styles har nylig blitt sett sammen med denne jenta *Bilde av deg og Harry*. Det er ikke sakt noe om de er sammen eller bare er venner, men en ting er sikkert. De er søte sammen» sa damen på tv-en. Jeg smilte for meg selv. Hun sa vi var søte sammen. Jeg så telefonen plinge på bordet. Jeg så på displayet og det sto at Harry ringte meg.



«Så du det?» begynte han å si. «At vi var på tv. Ja det så jeg» sa jeg mens jeg skrudde ned lyden og satte meg lenger bak i sofaen. «Det er noe jeg må spørre deg om» begynte han å si. Det hørte ganske alvorlig ut. «Siden det allerede er i media, og jeg skal ha et intervju om 10 minutter. Så kommer de sikkert til å spørre om oss. Hva vil du jeg skal svare?» spurte han. Jeg ble ganske overrasket. Jeg hadde ikke tenkt over det. Hva ville jeg? «Harry, svar det du vil. Du trenger ikke meg til å svare for deg» svarte jeg. «Du er best.» svarte han før jeg la på. Amanda kom inn i stuen fra rommet sitt. Jeg smilte da jeg så henne. Jeg reiste meg opp og tok hånden hennes mens hun snurret rundt og rundt.



Etter noen runder rundt og rundt i huset for å late som hun var en modell. Det var noe vi fant på vis vi kjedet oss veldig. Gikk vi tilbake til hotellet så jeg kunne skifte før vi møtte Eleanor og Danielle får og spise. Når jeg hadde funnet noen klær i skapet gikk jeg inn på badet for å ordne meg. Når jeg kom ut begynte Amanda å måpe. «Hva? Var det ikke noe fint?» spurte jeg og hun ristet fort på hodet. «Det er.. du ser fantastisk ut. Ikke rart Harry falt for deg» svarte hun. Jeg lo litt før vi begge gikk ut av hotellrommet.




Sorry men nettet bestemte seg får å streike.. derfor kommer delen litt senere en planlagt...  Dette er nest siste del vis jeg får  minst 17 kommentarer på denne delen :)

- Caroline =)


13.10.2012 | 16:59 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 22

«Tro meg, det er mye du ikke vet» Hvisket jeg tilbake. Men ikke sånn at han kunne høre det.

Jeg kom inn døren i butikken og overraskende nok var ikke Amanda der. Jeg la fra meg baggen bak disken og løp opp på rommet hennes. Der lå hun dypt i søvn på gulvet. Jeg lo litt og satte meg ned på huk. Jeg ristet litt forsiktig på henne mens jeg sa navnet. Men hun reagerte ikke. Jeg reiste meg opp og gikk inn på badet. Der fant jeg en kopp og fylte den med iskaldt vann. Jeg gikk tilbake til der Amanda hadde sloknet på gulvet. Når jeg kom frem helte jeg vannet på henne. Da spratt øynene opp og det samme gjorde kroppen hennes. «Jeg skal ta deg!» sa hun mens hun pekte på meg. jeg sperret opp øynene og begynte å løpe rundt huset med Amanda like etter meg. Jeg løp ned trappen og rundt i hele butikken da jeg løp inn på en person. Jeg datt ned på gulvet. Når jeg så opp møtte jeg øynene til. Kurt. Smilet mitt ble på en måte drept. Han strakte ut hånden får og hjelpe meg opp. Jeg tok tak i den og kom meg på beina.

«Jeg vil beklage for det jeg gjorde i går» sa han og så ned i gulvet. Jeg pustet tungt ut. «Hvorfor gjorde du det? Så du ikke at jeg hadde blitt sammen med noen andre?» svarte jeg og prøvde å få øyekontakt med han. Han ristet fort på hodet. Jeg sukket litt. «Jeg tilgir deg, siden du ikke viste det. Men nå vet du det så ikke kyss meg igjen.» sa jeg etter responsen hans. Han nikket. «Men hvorfor gjorde du det?» sa jeg etter noen sekunder med stillhet. Da så han opp fra gulvet og inn i øynene mine. «Fordi, når jeg så deg kom alle følelsene mine tilbake. Jeg mente ikke å være utro mot deg. Men det som var er at jeg aldri var det. Det var bare Rolf som likte meg, han kysset meg ikke jeg» sa han og tok tak i hendene mine. Var han ikke utro? Hvorfor skulle jeg tro han? Jeg så han begynte å få noen tårer i øynene sine. Jeg smilte og klemte han. Han klemte meg hardt tilbake.

Når klemmen var over, møtte jeg øynene hans. Jeg måtte kjempe mot meg selv for og ikke kysse han. Jeg som trodde forelskelsen min for han var over. Men den var vist ikke det. Jeg trakk til meg armene og tok et skritt tilbake. Da hørte jeg Amanda kremte bak meg. «Kurt, hvordan viste du at *DN* var her?» spurte Amanda og krysset armene. At den tanken ikke hadde slått meg. «Jeg viste ikke det, jeg skulle til butikken for å kjøpe saus. Også kom jeg over denne butikken» svarte han og så på Amanda. Da hørte jeg noen banke på vinduet. Jeg så ut og der sto. Eleanor og Danielle. Jeg smilte og vinket de inn. Når jeg så på Amanda smilte henne som en idiot. Jeg møtte de med en klem. Vi ble enige om å spise sammen etter vi var ferdig med å jobbe i butikken.


For neste del må jeg få 13 kommentarer... :) Dere er super flinke takk for alle kommetarene jeg har fått så langt.. :) Da stikker jeg får å spise middag :)

- Caroline :L


13.10.2012 | 15:59 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 21

«Jeg tror jeg gjorde noe ganske dumt» sa han og så ned på hendene sine. Smilet mitt ble borte. Hva kunne det være?

«Jeg slo til Kurt!» sa han og så på meg. Jeg ga han et blikk. «Hallo, det er ikke noe ganske dumt da. Det er veldig bra. Ikke sann bra, bra. Men jeg? vanskelig å forklare, men han fortjente det» sa jeg og tok en hånd på skulderen hans. Han smilte til meg før han kysset meg lett på pannen. «Hvordan fikk du den blåveisen?» spurte han og pekte. Jeg fniste litt. «Jeg skallet i dusjen» svarte jeg mens jeg la meg tilbake i sengen. Han la seg over meg og kysset meg lett på munnen. «Jeg burde vell gå tilbake til rommet mitt så du kan være alene» sa han i det han reiste seg opp. Jeg hoppet fort ut og stoppet han. «NEI! Bli. Plis?» sa jeg og klemte han. «Var ikke du trøtt?» spurte han. Jeg nikket. «Jo. Men jeg vil ikke at du skal gå. Kan du ikke være her til jeg sovner?» spurte jeg han og så inn i øynene hans. Han smilte og la seg ned i sengen.

 

Vi hadde sikkert sett hverandre inn i øynene i 10 minutter før jeg skjente at øyelokkene begynte å bli veldig tunge. Som en fugl med en blyblokk oppå seg og prøvde å fly. Jeg lokket igjen øynene og skjente noen hender gli gjennom håret mitt. Jeg snudde meg med ryggen til Harry og dro han nærmere meg. Etter hvert skjente jeg pusten hans mot nakken min og at hånden kom rundt magen på meg. plutselig hørte jeg Harry sang inn i ørene mine. Gud så herlig han var. Det siste jeg hørte før jeg var i drømmeland var ?Your my Wonderwall ?





Jeg våknet av solen som skinte gjennom vinduet. Jeg snudde meg og der lå Harry. Han må vel ha sovnet. Jeg smilte for meg selv og la meg godt til rette i sengen igjen når jeg kom på tanken at jeg måtte jobbe. Jeg sukket. Jeg ville ikke jobbe. Jeg ville ligge i sengen hele dagen. I hvert fall siden jeg lå i Harry sine armer!

Jeg prøvde å snike meg ut av grepet hans og gikk stille inn på badet for å dusje. Heldigvis datt jeg ikke denne gangen. Men når jeg skulle føne håret fikk jeg håndkle i øyet. «Faen i Helvete» skrek jeg og blunket flere ganger. Jeg tok meg for munnen når jeg innså at jeg hadde skreket. Jeg kledde på meg, sminket meg litt og prøvde å liste meg ut av badet. Når jeg rundet hjørnet var sengen tom. «BØØØØ!» kom det fra Harry og hoppet foran meg. Jeg skvatt og handlet fort med å slå han i ansiktet. «au» sa han og tok seg på skinnet. Jeg la fra meg jakken jeg hadde i hånden og gikk nærmere Harry. «Unnskyld, jeg mente det ikke! Du må ikke skremme meg sånn» sa jeg og klemte han. Han flirte litt og tok hendene sine rundt meg. jeg gikk litt tilbake når Harry plantet et kyss på munnen min. Akkurat der og da drømte jeg meg bort. «Men du. Hva skreik du på badet. Jeg skjønte ikke språket du snakket» sa han etter jeg hadde tatt opp jakken av gulvet og begynte å ta på meg skoene. Jeg så opp på han i det han tokk på seg jakka si fra i går. «Jeg snakket Norsk, og det var noen stygge ord» sa jeg. Han så opp på meg med et sjokkert blikk. «Hva?» sa jeg og tok skuldrene opp og ned. «Bannet du?» spurte han og gikk nærmere meg med noen dømmende øyne. Jeg nikket og ga noen dådyr øyne tilbake. Han ristet på hodet og gikk helt inntil meg. «Jeg viste ikke at du var den type jente» sa han og kysset meg på skinnet. «Tro meg, det er mye du ikke vet» Hvisket jeg tilbake. Men ikke sånn at han kunne høre det.


Det er noen som lurte på om det går ann å kommentere to ganger... Du kan bare kommentere 1 gang på hver del. For neste del må jeg ha minst 11 kommentarer.

- Caroline c: 

 


13.10.2012 | 14:59 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 20

«Jeg ville bare si deg noe..» begynte han. Nå var jeg spent på hva han kom til å si, men han sa det ikke. Han gjorde det.

Han kysset meg midt på munnen foran alle sammen. Jeg dyttet han av meg og slo til han. «Jeg vil bli sammen med deg igjen. Jeg angrer alt det jeg gjorde feil.» sa han. Jeg himlet med øynene og åpnet munnen for å si noe. «For det første: Du var utro mot meg i over ett år. For det andre: Jeg vil ikke ha deg tilbake fordi jeg har gått videre. For det tredje: Du er homo» svarte jeg. «Ausj, jeg er ikke homo. Jeg er bifil» svarte han. Jeg himlet med øynene og gikk ut døren sammen med Harry og Danielle. Når vi hadde kommet ut døren brøt jeg sammen i gråt. Alle de følelsene mine for han kom tilbake. Alle minnene vi hadde hatt sammen. Men mest av alt, hvordan han var utro mot meg. «*DN*, det går bra. Ikke bry deg om han. Du sa selv du hadde gått videre» sa Danielle og ga meg en klem. Jeg nikket og gikk videre. Jeg skulle ikke bry meg om Kurt i det hele tatt.

 

Amanda pov.

Hvordan i helvete kunne den fucka personen kysse *DN*? Hun var ikke den eneste som ville slå til Kurt når han kysset *DN*. Jeg hadde sett på Harry i det det skjedde og så han stramme hånden sin. Liam og Louis så det også og roet han ned før det skjedde noe. Takk gud. Jeg så at Kurt fulgte etter oss, så jeg snudde meg og slo til han. «Hvordan kunne du? Gå hjem! Fin deg et liv!» sa jeg og løp etter de andre. Jeg snudde meg igjen og da var han borte. Jeg smilte og hoppet oppå ryggen til Niall.

 

*DN* pov.

«Dere, jeg tror jeg drar tilbake til hotellet. Jeg er litt sliten» sa jeg etter noen minutter med gåing. Alle snudde seg og så på meg. «Jeg blir med deg!» sa harry. Jeg ristet på hodet. «Gå og kos deg med Guttene. Jeg klarer meg» sa jeg og kysset han på kinnet. Jeg så at Amanda skulle si noe så jeg ristet på hodet og kom i forkjøpet. «Du skal bli med guttene. Kos deg litt. Jeg klarer meg fint» sa jeg og snudde meg for å gå tilbake. Plutselig kom det noen hender på skuldrene mine. Jeg snudde meg og der møtte jeg en smilende Danielle og Eleanor. Jeg smilte tilbake og fortsatte nedover gaten.

 

Når vi hadde kommet tilbake til hotellet slang jeg meg på sengen. Jeg ville sovne men jeg klarte det ikke. Jeg reiste meg opp og der sto to smilende jenter og så på meg. «Hva er det?» spurte jeg. «Hvordan fikk du den blåveisen i pannen?» spurte Danielle og satte seg ned på sengen. Jeg tok meg fort i pennen og merket en liten smerte når jeg klemte på stedet jeg hadde skallet. Jeg fniste litt før jeg begynte å fortelle hva som hadde skjedd. Begge begynte å le med meg. «Det er typisk meg å få et blåmerke eller to» svarte jeg og så ned på hendene mine. «Kan jeg spørre om noe?» sa jeg og så opp på Eleanor. Begge nikket. «Hvorfor fulgte dere etter meg? liksom til hotellet. Vil dere ikke være med guttene?» spurte jeg dem. «Vell, Amanda sendte oss etter deg. Dessuten vil vi ikke la deg være alene på hotellet siden dette er den første natten etter sykehuset. Må passe på deg vet du!» svarte Eleanor. Jeg smilte før jeg slang meg tilbake i sengen.

«Vell, det ser ut som du er ganske trøtt så vi går nå vi» sa Danielle og reiste seg. Jeg satte meg opp og smilte. «Takk» sa jeg før de forsvant ut av døren. Jeg reiste meg og gikk inn på badet for å kle av meg. Etter ca. 30 min på badet gikk jeg ut igjen og der sto en ganske så brisen Harry. Jeg lo litt før jeg fulgte han til sengen. «Harry, jeg gikk tilbake for 1 time siden. Hvordan kan du bli brusen på så kost tid?» sa jeg og så han inn i øynene. Han smilte før han åpnet munnen. «Jeg tror jeg gjorde noe ganske dumt» sa han og så ned på hendene sine. Smilet mitt ble borte. Hva kunne det være?

 


Her er altså del 20... For neste del innen en time må jeg minst få 9 kommentarer :) vis ikke er det stopp!

- Caroline <3


13.10.2012 | 13:58 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 19

 

«Hvor lenge var dere sammen?» «To år» svarte Kurt. Samtalen og stemningen kunne ikke bli kleinere.

 

«Beklager det i lobbyen med Kurt!» sa jeg etter vi hadde kommet til restauranten og satte oss ned. «Å det går bra, litt kleint mellom eks-kjærester og sant.» sa Harry og rettet på stolen. «Ja, det er det kleineste jeg noen gang har opplevd» sa jeg og møtte blikket til Amanda. Hun var helt fortapt ved å snakke med Niall om hvordan man lagde ris. Random samtale må jeg si. «Men, hvor lenge var det siden dere.. du vet.. slo opp?» spurte Harry ut av det blå. «Det er vell ett år siden» svarte jeg.



«Å, det er jo ikke lenge i det hele tatt» sa han og begynte å fikle med servietten. Jeg så han ble veldig stresset så jeg la hånden min på hans og kysset han på kinnet. «Ikke vær redd for han. Jeg slo opp med han fordi han var utro mot meg» sa jeg. «Jeg beklager!» sa han før jeg fikk fullført setningen. «Med en gutt» fortsatte jeg. Han så på meg med et sjokkert blikk. Men det var ikke bare han. Alle rundt bordet hadde blitt stille og så nå på meg og Harry. Jeg smilte og drakk en stor slurk med vann. Om det bare hadde vært vin. «Er kurt.. Homo?» sa Harry sjokkert. Jeg nikket. «Han var det for et år siden, men jeg vet ikke om han er det nå lenger» sa jeg og så på alle rundt bordet. Plutselig kom de til seg selv og så på menyen igjen. «så du har ingenting å bekymre deg for!» sa jeg og kysset han på munnen. «ahh, jeg sa dere ikke skulle gjøre det på restauranten» kom det fra Louis. «der må jeg være uenig. Du sa du hadde satt pris på om vi ikke gjorde det på restauranten. Stor forskjell» sa jeg. Alle begynte å le av Louis. Han lagde en furte munn før Eleanor ga han ett kyss på kinnet for å ha tapt.

Av en eller annen grunn hadde vi kommet opp med en samtale om hvordan kaniner fikk så lange ører. Selvfølgelig var det jeg som hadde startet samtalen. «Hvordan kom det noe så random opp i hodet ditt *DN*» spurte Zayn meg i det han tok en bit av spagettien sin. Jeg tenkte meg nøye om. Hvordan kom jeg opp med noe så random som det? «Jeg vet ikke. Jeg bare sa det» svarte jeg og alle begynte å le. «Her er salaten din» sa servitøren. «Ehhh, er det nøtter i denne?» spurte jeg. Hun ristet på hodet. Jeg smilte og tok en bit av den. «Jeg trodde du ikke skulle spise en salat igjen jeg?» Sa Liam. «Hvordan viste du at jeg sa det?» «Harry sa det til meg i gangen når jeg møtte på han og Louis» svarte han. Jeg nikket. «Ja, jeg sa det.. men det er så godt» svarte jeg og lagde drømme øyne.

Etter vi hadde spist, bestemte vi oss for å gå ut å danse. Jeg tok på meg jakka og gikk ut etter de andre da jeg ble stoppet. Jeg snudde meg rundt og der sto. Kurt. Hva gjorde han her? «Kurt? Hva gjør du her? På den restauranten jeg er på?» «Jeg ville bare si deg noe..» begynte han. Nå var jeg spent på hva han kom til å si, men han sa det ikke. Han gjorde det.


Da har maratonet startet... Og det som gjelder nå er at dere kommenterer som GALINGER!!!

Begynner med minst 7 kommentarer, så får dere den neste om 1 time. Vis ikke stopper jeg :/

 

- Caroline :D

 


12.10.2012 | 20:58 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 18

 

«Liam, når var det dere var på x-factor?» spurte jeg. «Vi var der i 2010» svarte han. Å ja, så de har vært sammen i to år. Så søtt.

 

«wow, *DN* du ser? fantastisk ut» skrek Amanda ut mens hun løp opp trappen og heiv seg inn i en klem. «Nå ser jeg hvorfor du liker å klemme folk» slang Louis ut som kom forbi meg og Amanda. Han holdt en jente i hånden. Hun hadde brunt, bølgete hår med et ganske søtt antrekk. «*DN* jeg er Eleanor» sa hun og rakte meg hånden. Jeg tok tak i den og ristet på hånden. «Så du er jenta som Harry snakket om tidligere?» «Fikk du vite om meg via Harry» spurte hun. «Og Liam» sa jeg. «Og Liam!» svarte hun og så bak på Louis som prøvde å smile seg ut av situasjonen. «Louis, jeg er skuffet over at du ikke sa noe om kjæresten din til meg. Men at jeg fikk vite om hun via Harry og Liam» sa jeg og tok hendene i kryss. «Vell, hva skal jeg si? Bare komme sann random ut å si ¨hei, jeg har en kjæreste¨?» sa han. «Du, vi bare tuller med deg» sa Eleanor og kysset han på munnen. «Men, ja det kunne du!» sa hun og gikk ned trappen. «Jeg liker henne, jeg. Fin fangst» sa jeg og klappet Louis på skulderen. Jeg og Amanda gikk ned trappen i det Liam med en jente som sikkert var Danielle kom ut i lobbyen.

 

«Hei, jeg er *DN*» sa jeg og strakte hånden ut. Hun tok tak i den og sa navnet sitt. «HEI, JEG ER AMANDA.» skrek Amanda inn i øret mitt og tok grepet mitt fra Danielle og listet hånden hennes som den skulle gå ut av ledd. «Ja, dette er min GALE venninne Amanda» sa jeg til Danielle og hjalp hun med å få ut hånden sin av Amanda sitt grep. «*DN*, har du sett Harry?» spurte Zayn meg. Jeg ristet på hodet. «Jeg trodde han var med dere» sa jeg. «Nei, vi trodde han var med deg» Svare Zayn igjen. «Jeg har ikke sett han siden Louis dro han ut av rommet mitt» sa jeg. Alle snudde seg mot Louis. «Sist gang jeg så han, gikk han inn på rommet sitt» sa han og skulle til å dra opp telefonen sin. «Han svarer ikke» fortsatte han og la på. Jeg snudde meg og gikk opp trappen. «Hvor skal du?» ropte Niall etter meg. «Jeg skal prøve å finne Harry. Kanskje han er på rommet sitt, vent her nede dere.» ropte jeg tilbake.

 

Når jeg kom til rommet hans banket jeg på døren. Men det kom ikke en eneste lyd der inne. Jeg åpnet døren sakte og stille når jeg hørte noen snorke lyder komme lenger inn i rommet. Jeg lo litt mens jeg nærmet meg sengen. Der lå en halvnaken Harry dypt inn i drømme land. Jeg gikk nærmere og la et teppe over han. Så søt han var som sov så godt. Jeg ga han et lite kyss på kinnet og gikk ned til lobbyen igjen. «Han er helt slått ut» sa jeg når jeg kom ned. «Du slo han?» kom det ut av Zayn. «Hehe, nei. Han sover som en gris på rommet sitt. Jeg bare lot han sove jeg.» svarte jeg. Når jeg snudde meg for å gå ut døren hørte jeg noen rope navnet mitt. «*DN*? Er det deg?» jeg snudde meg og der sto. «Kurt?» sa jeg og møtte han på halvveien og ble omfavnet i en klem. «Hva gjør du her? I London?» «Jeg skulle til å spørre deg om det samme.» sa han. «Jeg er her for å møte min venninne Amanda, hva gjør du her?» sa jeg og pekte på Amanda som sto sammen med de andre som et spørsmåls tegn. «Jeg er her med mamma og pappa» sa han og pekte på dem. Jeg smilte og vinket i det de så på oss.  «Eh, *DN*? Hvem er dette?» kom det en stemme bakfra og tok meg på skulderen. Jeg snudde meg og der sto. «Harry? Jeg trodde du sov.» sa jeg. «ja, jeg gjorde det. Men jeg våknet etter noen lokket døren etter seg.» svarte han. Jeg smilte og snudde meg mot Kurt igjen. «Kurt dette er Harry. Harry dette er Kurt» sa jeg og pekte på hver og en. De tok hverandre i hånden og hilste på hverandre. «Så hvordan kjenner dere hverandre?» spurte Harry, kurt. «Vi har vært sammen» svarte han. Harry fikk et sjokkert ansikt utrykk. «Hvor lenge var dere sammen?» Spurte Harry. «To år» svarte Kurt. Samtalen og stemningen kunne ikke bli kleinere.

 


Her er altså del 18, litt sein da men.. bedre sent enn aldri? Maratonet begynner imorgen i rundt to tiden tenker jeg og det kommer ut 6 deler VIS dere er flinke til å kommentere. Også kommer det da ut hver time :)

15 Kommentarer? :)

 

- Caroline :D


11.10.2012 | 19:01 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 17

Hun tok den ene hånden på nakken min og dro meg inn mot henne. Jeg gikk inn og møtte leppene hennes halvveis.

 

*DN* pov.

«Endelig er jeg ute av sykehuset. Jeg kommer aldri til å spise en salat igjen!» sa jeg men jeg tok en sats og hoppet på sengen. Vi hadde dratt til hotellet som jeg skulle være på sammen med guttene. Men i hoppet bommet jeg og rullet ned på gulvet. Jeg hørte Harry begynne å le og krympet seg ned på gulvet selv. Jeg krøp bort til han på alle fire. «Hvorfor ler du alltid av meg? er jeg så morsom?» sa jeg når jeg sto over han. Han nikket før han tok hendene på kinnet mitt og dro meg mot han. Det føltes ut som 30 maur var inne i magen min når leppene våres møttes. «Æsj.. få dere et rom» kom det en stemme fra gangen. Jeg så ut og der sto Louis. «Ja, for det skaffer du og Eleanor dere når vi sier det?» Kom det fra Harry.  Jeg reiste meg opp og løp mot han får å gi Louis en klem. Jeg kjente noen armer komme rundt meg etter hvert. Jeg slapp taket rundt han og gikk inn mot sengen. «Ikke det at du er en flink klemmer *DN*, men hvorfor klemte du meg?» spurte Louis meg etter å ha lokket igjen døren og satt seg ned på sofaen som var ved sengen. «Hehe, unnskyld. Men jeg ville bare klemme deg.» sa jeg.

 

Når jeg møtte blikket til Harry sto han der med åpen munn. Jeg ga han et utrykk som betydde at han skulle forklare hva som skjedde i hodet hans. «Du gir HAN en klem og ikke meg?? Sa han og tok hendene sine i kors. Jeg lo litt og reiste meg fra sengen. Jeg gikk nærmere han og plantet et kyss på munnen hans. «Vil du heller ha det, eller en klem?» sa jeg og ga han noen dømmende øyne. «Det første» sa han og kysset meg igjen. Denne gangen litt lenger. Jeg gikk fra han når jeg hørte noen kremte bak meg. «Turtelduer, husk at vi skal ALLE på en felles middag. Og jeg ville satt pris på at dere ikke gjorde det dere gjorde nå, på restauranten» Sa Louis og dro med seg Harry ut av hotellrommet. Det var bare to timer til vi skulle spise så jeg hoppet inn i dusjen, og da mener jeg hoppet inn så jeg skallet i veggen og datt i badekaret. Typisk. Etter å ha samlet meg sammen og kommet meg på beina igjen, skrudde jeg på vannet. Jeg lot det varme vannet renne ned på den nakne kroppen min. Når jeg kom ut av dusjen fønet jeg håret og lot det falle naturlig over skuldrene. Jeg tok på meg kjolen som jeg skulle ha på og forsvant inn på badet igjen for å sminke meg litt.



«*DN*, er du klar? Vi drar nå.» kom det en stemme fra døren. Det som var rart var at jeg ikke hadde hørt den stemmen før. Jeg gikk mot døren og åpnet den. Ikke rart jeg ikke kjente igjen stemmen. Det var han gutten som ikke hadde sakt noe til meg når han hadde gjemt seg i butikken etter jeg hadde kommet. Hva var navnet hans igjen? «Jeg ser du ikke kjenner meg igjen. Det er Liam» sa han. Liam var det. Går det an å være så glemsk? «Å ja, unnskyld. Jeg skallet i dusjen og i fallet må jeg ha mistet noen IQ poeng» svarte jeg han. Han begynte å flire litt før han lokket døren bak meg og begynte å gå nedover gangen.  «Så hvem er det som kommer på middagen? Jeg vet det er du, Niall, Zayn, Harry og Louis som kommer. Men hvem andre?» spurte jeg han når vi kom inn i heisen. «Ehh, det er Danielle som er kjæresten min. Eleanor som er sammen med Louis og Amanda.» svarte han meg ganske skapt. «jeg viste ikke du hadde en kjæreste, hvor lenge har dere vært sammen?» spurte jeg han. «Vi har vært sammen siden x- factor» svarte han. Når var det de var på x- factor? Jeg var en stor fan av tv serien. Men jeg hadde aldri fått med meg de på tv-en. «Liam, når var det dere var på x-factor?» spurte jeg. «Vi var der i 2010» svarte han. Å ja, så de har vært sammen i to år. Så søtt.

 



Helt utrolig at de har slått opp, de var så søte sammen. Men grunnen til at de er sammen i denne historien er at jeg skrev den når de var sammen såå...

BTW. HUSK AT DET ER MARATON PÅ LØRDAG!! MEN FOR AT DET SKAL KOMME NYE DELER HVER TIME MÅÅÅ DERE KOMMENTERE SOM GALINGER :) OGSÅ KOMMER DET DA IKKE UT NOEN NYE DELER PÅ SØNDAG ELLER MANDAG!



- Caroline ^^, 


10.10.2012 | 18:41 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 16

«Men *DN*, du skrek noe i søvne» sa Harry før Niall avbrøt han. «Ja, hva var det for noe?» jeg så dumt på begge to. Hva hadde jeg sakt? Amanda så tydeligvis at jeg ikke skjønte noe så hun fortsatte. «Du skrek av det ikke var du som gjorde det. Hva skal det bety?» jeg stivnet. 

 

Jeg skulle akkurat til å åpne munnen til å si det, men ble avbrutt av Niall. «Vent, hun skulle ikke snakke husker dere? Nøttene irriterte halsen hennes så mye at hun fikk sår». Takk gud, reddet av Niall. Jeg satte meg litt høyere i sengen når jeg merket at jeg ikke hadde noe jakke på. Jeg fikk på en måte panikk og gjemte armene under dynen. «*DN*, du trenger ikke være redd for å vise det lenger. Blåmerkene er borte og vi bryr oss ikke om arrene» sa Amanda. Jeg smilte. Hvorfor var hun så herlig? Og jeg holder på verdens største hemmelighet.



Min nydelige skrift,//

Harry pov.

Jeg var glad for at *DN* hadde våknet. Men hun virket også forvirret på et slags vis. «*DN*, siden du har ligget her i to uker og vi har kjent hverandre i to år vil jeg at du skal ¨flytte¨ inn på det hotellet Harry og de andre guttene bor på. Sann at dere kan bli bedre skjent. Dessuten møter jeg deg i butikken hver dag.» jeg så på *DN* mens Amanda snakket. Hun ristet på hodet og åpnet munnen. «Jeg kom hit for å møte deg, ikke for å bli kjent med Harry. Ikke noe vondt ment mot dere gutter» sa *DN* og reiste seg opp av sengen. «Ikke vondt tatt imot heller» Svarte Niall før jeg fikk reagert. Jeg smilte når jeg fikk øyekontakt med *DN*. Jeg tok tak i armen og hjalp hun på veien inn til do. Når jeg hadde kommet ut igjen begynte Amanda å skrike inne i seg selv. Niall og jeg bare så dumt på henne. «Amanda?» Begynte Niall å si. Hun så opp på meg. «Hva er det du gjøørrr?» spurte jeg. Hun satte seg ned på sengen og jeg satte med på høyere side og tok en arm rundt henne. «Det er hennes valg, ikke vårt» sa jeg før jeg så do døren gå opp igjen. Jeg skulle akkurat til å reise meg, men igjen var Niall raskere og hjalp hun til sengen. *DN* satte seg på sengekanten ved sin av meg. Hun snudde hodet mot meg og åpnet munnen. «Hvor lenge har du vært her?» spurte hun. Jeg så ikke for meg det spørsmålet. «Helt siden du falt på restauranten» svarte jeg tilbake. *DN* nikket og så ned på hendene sine. «Greit, jeg blir med deg Harry! Siden du bare hadde skjent meg i 3 dager og likevel tilbringer du 2 uker på et sykehus på grunn av en jente du nesten ikke kjenner» sa hun.  Jeg smilte og skulle dra hun inn i en klem, men hun stoppet meg. Jeg så opp og jeg møtte de blå øynene hennes. Hun tok den ene hånden på nakken min og dro meg inn mot henne. Jeg gikk inn og møtte leppene hennes halvveis.


- Caroline :D

 


09.10.2012 | 19:07 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 15

Jeg var i rettssalen. Den delen av min fortid jeg helst ville glemme. Den delen som forandret livet mitt. Den delen jeg ikke vil oppleve igjen.

 

Jeg gikk nærmere og nærmere der jeg viste jeg kom til å sitte. Men jeg stoppet når jeg så pappa smile. Var han stolt av dette? Viste han hva som kom til å skje? I så fall hatet jeg han enda mer. Jeg hørte en dør åpne seg bak meg. Mellom to politifolk var jeg. Den 12 år gamle meg. Som hadde mistet moren sin og var nå på vei til å bli dømt. Jeg gikk nærmere stolen og prøvde å skrike til meg selv at jeg ikke skulle gå opp på stolen. At jeg ikke skulle si noe. «*DN* ikke gå opp. *DN* kan du høre meg? *DN*! *DN*!!» vent. Jeg het ikke *DN* når jeg var tolv. Jeg byttet navn når jeg ble 13. «Ali, stopp. ALIIIII!» men til ingen nytte. Alle de følelsene som ble dratt opp i meg igjen. Redsel, hat, en liten del av glede og den følelsen jeg trodde jeg skulle få mest av alt. Frihet.



«Retten har begynt» sa dommeren og slang med klubben ned i bordet. Jeg så på meg selv som satt ved stolen og skulle fortelle det som hadde skjedd med moren min. «Nei, dette klarer jeg ikke. Jeg må komme meg vekk her fra» sa jeg og snudde meg for å gå ut av salen. Men døren ut ville ikke opp. Det var som om jeg var fanget. Jeg reiv og slet i døren, men som vanlig til ingen nytte. Da ble døren slått opp av noen politifolk, det var nå det kom til å skje. Jeg prøvde å gå ut av døren men det var noe som stoppet meg. Jeg kom meg ikke ut i det hele tatt. Jeg hørte noen stemmer bak meg. «Beklager å avbryte, men vi har funnet noe som kan bli ganske interessant i denne saken.» sa den ene mannen som ga noen papirer til dommeren. Jeg snudde meg sakte rundt og så på dommeren mens hun leste papirene. Øynene hennes ble større og munnen åpnet seg. «Vell, til nylig funn er ikke Daniel (faren) hovedmistenkt lenger.» hun stoppet opp og så på den 12 år gamle meg. «Ali, er du sikker på at du så at faren din drepte din mor?» spurte hun meg. «nei, men han sa han hadde gjort det også holdt han en kniv i hånden sin.» sa jeg full av redsel. «sikker på at han holdt den?» spurte hun. Hvor gammel tror hun at jeg var? 3 år? Jeg nikket ivrig. «ja vell, men det er ganske rart fordi vi nå har fått resultatene av fingeravtrykkene» begynte hun å si. «Og de er ikke Daniel sine, det er dine Ali» jeg knakk sammen i gråt når jeg hørte de ordene igjen. Jeg gråt så det hulket og gispet etter luft. «DET VAR IKKE MEG. DET VAR IKKE MEG» skrek jeg. «Plis få meg ut her fra! La meg våkne! Jeg klarer ikke mer» stønnet jeg frem. «Jeg erklærer at Daniel skal få dødsdom for overgrep, for Ali kommer hun til å bli i fengslet i 10 år og få samfunnstjeneste siden hun er under lavalderen for å ha drept sin egen mor Martine.» sa dommeren. «NEEEIIII» skrek jeg, jeg løp opp til dommeren. «Det var ikke meg. Jeg lover.» jeg så på den 12 år gamle meg begynne å gråte. Håpet mitt var ute. «ikke gi han dødsdom» kom det fra lille meg. «Jeg vil at han skal lide og tenke nøye gjennom på hva han har gjort» dommeren nikket og slang klubben i bordet igjen. Jeg så meg bli fulgt bort av flere politifolk og som tok meg i retning til bilen hans. Det var da det hvite lyset kom tilbake. Når jeg våknet verket hodet mitt. Jeg prøvde å gni meg i øynene, men noen holdt i hendene mine. Jeg løftet på hodet og der lå Harry og Niall og holdt hver sin hånd. De sov over armene mine også.



såå søtt//

Jeg furtet litt. Da hørte jeg noe som traff gulvet. Jeg reiste fort på hodet og der sto Amanda. Hun gråt. Jeg kunne kjenne noen tårer komme selv. Amanda styrtet bort til meg og heiv seg inn i en klem. I det hun heiv seg over meg dyttet hun Niall ned på gulvet. «AU, Amanda.. var det nødvendig?» sa han og reiste seg opp. «Ja, *DN* har våknet» sa henne og gråt enda mer. Plutselig kom Niall og heiv seg inn i en klem også. Jeg måtte smile på åssen han feila litt. I det han heiv seg, datt han over Harry og ned på gulvet igjen. Jeg og Amanda fikk latterkrampe av dem. Harry reiste seg fort opp og overfalt meg med en stor og varm klem. «Hvor lenge har jeg ligget her?» greide jeg å si frem. Det gjorde utrolig vondt å snakke. «Du har ligget her i 2 uker. Legene måtte legge deg i koma fordi du reagerte på noe som skulle få bort reaksjonen som du hadde på nøttene. Men hjertet ditt stoppet tre ganger pga. ¨medisinene¨ mot nøttene» sa Harry. 2 uker? Vent tre ganger. Det var så mange ganger jeg så det hvite lyset. «Men *DN*, du skrek noe i søvne» sa Harry før Niall avbrøt han. «Ja, hva var det for noe?» jeg så dumt på begge to. Hva hadde jeg sakt? Amanda så tydeligvis at jeg ikke skjønte noe så hun fortsatte. «Du skrek av det ikke var du som gjorde det. Hva skal det bety?» jeg stivnet. 

 


Sorry for sen opptattering. Har sittet med lekser siden jeg kom hjem. Også imorgen kommer det også ganske sent ut fordi jeg er i praksis og er ikke hjemme før i 5 tiden tenker jeg. Kommer ikke flere deler idag. Vet jeg sa det på historie infoen men jeg må endre på noe som jeg surret med litt også har jeg fått skrivesperre...

 

- Caroline :D


03.10.2012 | 20:33 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 14

?Nøtter? Er det nøtter i denne?? skrek Harry til servitøren.  I det begynte alt å bli ganske uklart. Men det siste jeg så før alt ble svart var en person. Sarah. Smilene.   

 

Jeg våknet i det jeg gispet etter luft og så opp i et svart tak. I det minste trodde jeg at jeg lå på et sykehus. Men jeg lå i en gang. Og det så ut som jeg var i et hus. Jeg satte meg opp og heiv ivrig på hodet fram og tilbake, opp og ned. Gangen virket så kjent. Som om jeg hadde vært her før. Det var da jeg så et lite lys ble tent i et annet rom. Jeg reiste meg opp og gikk sakte mot lyset og ut av det blå kom Marta. Stuepiken som jeg hadde når jeg var liten. Jeg stoppet når jeg møtte på en kommode med et bilde. Jeg viste nå hvor jeg var. Jeg var i huset pappa hadde rømt til etter han drepte mamma. Mitt nye helvete. Jeg la fra meg bildet når jeg hørte noen skrik komme fra stuen. Jeg løp alt jeg kunne i noen cm som føles ut som flere mil. Der så jeg det. Med mine egne øyne. Pappa. Over meg. Med en kniv i den venstre hånden og holdt den høyre armen min fast. Jeg kjente øynene begynte å svi litt. Jeg kunne høre mine egne skrik. Mine egne bønner om at han ikke skulle gjøre dette mot meg. Men til ingen nytte. Jeg så blodet begynne å renne ned armen min og hvordan jeg vrei meg i smerter. Hvordan pappa seksuelt tok meg. Jeg løp over til sofaen og skreik til meg selv. Skreik alt av det jeg hadde i lungene mine. Men det så ut til at jeg ikke hørte meg selv. Jeg greide ikke holde tårene tilbake. Hvorfor var jeg her egentlig? Hva er det som skjer? Jeg ble avbrutt av tankene mine når jeg hørte døren ble slått opp. Jeg løp inn i gangen og der to det flere politifolk. Jeg gikk mot dem, og sa at de måtte gå inn i stuen. Men til ingen nytte, for det var som om de ikke hadde hørt meg. Det var da de hørte skrikene fra stuen og løp i retningen mot meg. Rett gjennom meg. Jeg var egentlig ikke her. Jeg snudde meg fort og gikk inn i stuen. Der så jeg at pappa ble dratt bort fra meg og jeg ble løftet av to menn ut av stuen. Jeg så meg selv nesten livløs av utmattelse og et lite tegn på fred.



Jeg satt inne i bilen og blødde nedover settet. Kinnene mine var gjennomvåte. Jeg hadde lovet meg selv å ikke gråte når det kom til pappa. Men dette kunne jeg ikke styre. Jeg ville glemme min fortid og se frem i livet mitt. Ikke komme tilbake til den. Plutselig ble jeg blendet av et hvit lys. Når jeg åpnet dem var jeg i en kirke. Fult av mennesker som satt på rekke og rad. Jeg gikk bort til en kiste som lå midt i rommet. Martine sto det på den.  «Mamma?» sa jeg mens jeg kjente noen tårer trille ned på kinnet mitt. «Vi er samlet her i dag for å minnes om Martine.» begynte presten å si. Jeg snudde meg mot publikum når jeg så meg selv sitte på første rad. Jeg gikk bort og stirret meg inn i øynene. Den sorgen og redselen som skinte gjennom øynene mine skar gjennom meg. Hvorfor var jeg her? «*DN* kan du høre meg?» skalv det fra stemmen min. Men jeg reagerte ikke. Teoretisk sett var jeg ikke til stede i denne tidsformen. Det var da det sterke lyset kom tilbake og blendet meg igjen.



Når jeg åpnet øynene igjen var jeg i en. Sal. Å nei. Jeg var i rettssalen. Den delen av min fortid jeg helst ville glemme. Den delen som forandret livet mitt. Den delen jeg ikke vil oppleve igjen.


Takk for alle kommentarene, setter meg i skrivemodus. Vis dere forsetter sånn framover kommer det sikkert ut to deler hver dag :)

 

- Caroline :D


03.10.2012 | 19:24 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 13

 

?Når skulle dere på den restauranten?? spurte Amanda meg. Jeg reiste meg opp for å se på klokken. Jeg hoppet ut av sengen når jeg så at jeg hadde 5 minutter på å ordne meg. 

 

På de 5 minuttene hadde jeg greid å rive opp strømpen. Slått til Amanda to ganger. Vrikket foten 3 ganger og mistet telefonen hvert 3 sekund. Når jeg endelig var ferdig så gikk jeg inn på badet og tok på litt sminke. Jeg hørte Amanda brase ned trappen. Det betydde bare en ting. Harry var her. Jeg flettet den halve siden av håret mitt i en fossefallflette.



Håret//

 

«Hei, beklager at jeg er litt sen. Amanda og jeg snakket om noe så ende det hele opp med en putekrig» sa jeg mens jeg gikk ned trappen. Harry gikk nærmere meg og løftet den ene hånden inn i håret på meg. «Ja, det forklarer fjærene i håret ditt og filmet du det?» sa han mens han dro ut 5 stykker. «Nei?» svarte jeg litt usikkert. «Vell, gjør det neste gang. Jeg vil se på» sa han og snudde seg mot Amanda. Mens han var helt oppslukt av å ta ut alle fjærene av håret mitt, noe som føltes ut som 10 minutter. Hadde jeg ikke greid å fjerne blikket mitt fra han. Plutselig så han på meg. Jeg kunne ikke annet enn å smile. De var grønne. Øynene hans var grønne. Jeg elsket grønne øyne på gutter. «Sann, det var den siste. Du har veldig fine øyne forresten. Og for å ikke snakke om antrekket» sa han etter å ha sett på hverandre i noen sekunder. «Vell, du ser ikke så ille ut selv» sa jeg og smilte til han. Jeg følte meg som en vill hest som smilte.



«Er dette restauranten?» spurte jeg etter å ha kommet ut av bilen. «Jepp, det er det. Noe galt?» Var det noe galt? Ja, det var det. Jeg er ikke meg selv rundt bestevennen min. Det er det som er galt. «*DNNNNNN*?» Harry sto foran meg og viftet med armene sine. For dypt inn i tankene mine igjen. Jeg smilte og ristet på hodet. Han begynte å gå mot døren når jeg var så flink med å falle etter det første skrittet. Heldigvis handlet Harry raskt og greide å fange meg i fallet. «Hehe, takk» lo jeg når jeg kom meg på beina igjen. «Du er litt av en kløne du!» lo han med meg. «Hva mener du?» «Vell, Amanda forklarte at du hadde slått til henne to ganger, revet opp en bukse, vrikket foten flere ganger, og du lette etter telefonen hvert sjette sekund» han kom halvveis inn i setningen før han fikk latterkrampe. Jeg bare sto der og måpte. «Vell, der tar du feil» sa jeg etter han hadde fått tilbake pusten. «Å?» sa han overrasket. «Ja, det var en strømpe ikke en bukse og den ble ikke revet opp med vilje!» svarte jeg. Da begynte han å le enda mer. «Ikke mobb!» sa svarte jeg etter å ha sett han le i kanskje ett minutt. «Sorry, men det er litt morsomt» jeg sukket. «Vell, for deg er det, det» sa jeg og krysset armene. «Beklager, det var ikke meningen» sa han og kom mot meg får å gi meg en klem. Jeg åpnet armene og ble omfavnet i en stor bamseklem. God som jeg elsket de klemmene.

 


Random, men søt da//

«Hva skal det være?» kom det fra servitøren. Jeg hadde sikkert sett på menyen i over 30 minutter bare for å finne ut hva jeg skulle ha. Harry som hadde bestilt for 20 minutter siden og jeg tror han begynte å bli ganske irritert på meg. «Jeg tar bare en kylling med ris. Og kan jeg få en salat uten dressing ved sin av?» sa jeg etter å ha grublet litt. Hvorfor måtte jeg være så glad i mat? «Ja, klart» sa henne oppgitt og tok menyen. Jeg så Harry skulle til å si noe men jeg kom i forkjøpet. «Ikke si det en gang! Jeg vet jeg brukte lang tid, men jeg kunne ikke bestemme meg. Jeg for glad i mat» han begynte å flire litt av meg. «Nå høres du ut som Niall. Men du slo ikke hans rekord på å finne ut hva han skulle ha» jeg kunne ikke annet enn å smile. «Hva er hans rekord da?» sa jeg mens jeg ordnet på jakken. «*kremt* To timer» hvisket han. «TO TIMER?» skrek jeg ut og alle i restauranten snudde seg og så på meg. Akkurat der og da ville jeg bare krympe ned i stolen og forsvinne. Harry fikk så klart latterkrampe igjen. «Her er maten din, og vær litt stille vi hadde noen gjester som klagde på deg»? sa servitøren ganske frekt. Harry som satt og så på flirte av meg. «Kan du slutte å le av meg?» på en måte begynte jeg å bli ganske lei av det, men jeg ville høre den søte latteren hans hele tiden. «Jeg skal slutte» sa han og tok en bit av biffen hans. Jeg tok den ene gaffelen opp av bordet og gravde litt i salaten før jeg tok den inn i munnen. Plutselig skjente jeg at halsen tettet seg og jeg fikk fort pusteproblemer. Jeg reiste meg opp av stolen og tok hendene på halsen. Jeg prøvde å hoste men det ble bare verre. Jeg hørte mange skrik i det jeg prøvde å få pusten tilbake. «*DN* hva skjer? Er det noe du er allergisk mot?» ropte Harry og praktisktalt hev seg over bordet. Jeg nikket mot han og greide å få ut et ord. «Nøtter? Er det nøtter i denne?» skrek Harry til servitøren I det begynte alt å bli ganske uklart. Men det siste jeg så før alt ble svart var en person. Sarah. Smilene.


Imorgen kommer det ikke en ny del fordi jeg drar på hytta :) Men vis jeg får 10 kommentarer innen 1 time får dere en ny del idag :)

- Caroline ;) 

 


02.10.2012 | 23:25 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 12

Kanskje jeg bare skulle fortelle henne alt nå som hun hadde sett det meste? Jo flere spørsmål jeg får av henne jo flere løyner skaper jeg mellom oss.

 

«Amanda, jeg vet dette ikke var en fin måte å finne det ut på. Men?» jeg tok en liten pause før jeg fortsatte. «Vis det er noe.. så kan du bare spørre meg. Jeg lover å svare ærlig». Det blikket hun ga til meg, det skar gjennom hjertet mitt. Det var ikke et skuffet blikk. Men et blikk som var trist og ødelagt. Hun åpnet munnen, men lokket den fort igjen. Tårene hennes begynte å trille ned på kinnet. Jeg så hun dypt inn i de grønne øynene. Nå begynte jeg å kjenne tårer ned på kinnet mitt. «Hvordan skjedde dette?» kom det ut av Amanda etter noen minutter med stillhet. «Jeg forklarte det i kjolebutikken, men det som skjedde var?» jeg ble avbrutt. «Nei, ikke blåmerkene. Arrene.» sa hun. Hva skulle jeg si? Sannheten? Eller en annen løyn?

 

 Amanda pov.

*DN* ble helt stille. Jeg kunne ikke noe annet en å se på henne. Jeg tørket meg på kinnene. Jeg så på hånden min og den var helt svart. Flott maskaraen hadde rent. «Jeg? pappa han..» begynte *DN*. Jeg skjønte dette var vanskelig å fortelle så jeg avbrøyt hun. «*DN*, du trenger ikke. Jeg beklager, men jeg bare ble litt satt ut. Men fortell meg det når du er klar for det. Jeg skal ikke presse noe ut av deg. Okey?» hun begynte å gråte og kastet seg i armene mine. Jeg hørte hun snufse et takk.  Jeg ville respektere at hun ikke ville si det enda, men samtidig ville jeg drept for å kunne vite hva som hadde skjedd . *DN* reiste seg opp fra fanget mitt og tørket bort noen tårer. Hun pustet tungt ut før hun åpnet munnen sin. Og de verste av alle ord kom ut. «Det er pappa som har lagd disse på meg» sa hun mens ho så på meg. Faren hennes? Hva? Hvem er det som hater datteren sin så mye at de kutter dem? Jeg prøvde å få ut noen ord, men alt satt fast i halsen på meg.

 

*DN* pov.

Jeg så på Amanda at hun var sjokkert over hvem jeg sa det varsom lagde arrene.  «Jeg sa du kunne vente» kom det plutselig ut av Amanda. Jeg så ned på hendene mine. «Ja, jeg vet det. Jeg ville fortelle det nå, så det ikke blir vanskeligere å fortelle det siden. Derfor» jeg så på Amanda som hadde greid å smøre hele maskaraen i ansiktet sitt. Jeg lo litt av henne før jeg tok en serviett og tørket det vekk. «Jeg beklager. Jeg er bare et stort rot.» lo Amanda og så ned på bæreposene. «Nei, ingen er et så stort rot som meg» svarte jeg. Amanda reiste seg opp fra benken og stilte seg foran meg. Jeg så opp på hun som et spørsmålstegn. Hun strakte ut den ene hånden ut til meg.  Jeg begynte å smile. Hun tok nyheten ganske tungt, men på en måte ganske lett også. Jeg tok tak i posene og hånden hennes før vi gikk ned til bussplassen igjen.

 

To timer senere:

«Men, *DN* vet Harry om arrene?» hørte jeg Amanda rope fra badet. Like etter hørte jeg hun trekke opp. «fin stemning du skapte nå, ved å trekke opp» ropte jeg tilbake. Jeg hørte henne flire litt før hun kom inn på rommet og hoppet opp i sengen. «Men, ja. Han så de i går. Jeg var nødt til å fortelle han det» sa jeg. «HVA? Du sa det først til han? Vi har vært venner i 2 år, og du har kjent Harry i hvor mange dager?» «Dette er tredde dagen..» svarte jeg litt usikker. «Nettopp, jeg er litt skuffet over at du fortalte det først til han. Og jeg som var i et så godt humør, nå er det ingenting du kan gjøre for å få meg glad igjen» hun lagde en liten furtemunn. Jeg måtte le. «Ikke en gang Dr. kile?» Hun så på meg med store øyne. «Du våger ikke!». Jeg begynte å kile henne da hun begynte å kile meg. Tilslutt endte vi opp med en stor putekrig.



«Når skulle dere på den restauranten?» spurte Amanda meg. Jeg reiste meg opp for å se på klokken. Jeg hoppet ut av sengen når jeg så at jeg hadde 5 minutter på å ordne meg. 


Sorry for sen opptattering, men jeg var i byen helt til kl. 8 også så jeg på twitcamen til Niall. :) satt og smilte som en hest, og nå har jeg ikke følelser i kinnene mine. Men men..  Husk at det ikke kommer noen nye deler fra Torsdag til Søndag pga. at jeg skal på hytta. Men neste uke kommer det Maraton :D Det kommer sikkert til å være på en Lørdag...

 

- Caroline :D

 


01.10.2012 | 19:59 | Kategori: 1D Historie - 6

Forvirrende??? :O

Vell, siden noen syntes historien er ganske forvirrende så skal dere få en forklaring. :)

 

*DN* har bodd i Norge siden hun var liten. Fra alderen 6 - 12 ble hun seksuelt tatt av sin far. Moren ble drept av faren etter hun kom hjem etter en skoledag. Etter det flyktet *DN* og faren bort så politiet ikke skulle finne dem. Faren ble tatt av politiet når *DN* var 12 1/2 år. Sarah er en dame som faren var utro med og som ikke *DN* likte. *DN* er ikke hennes oppriktige navn, men Ali. Hun byttet det når hun fylte 13 år. Amanda er bestevennen til *DN* siden bardommen. Men siden faren voldtok hun og moren ble misbrukt avsluttet hun kontakten med Amanda etter hun hadde flyttet for å holde henne trygg fra Sarah. Grunnen til det er at Sarah er ikke den hun sier hun er. Men en annen person. (sann som *DN*) *DN* tokk opp kontakten med Amanda igjen fordi hun savnet henne så mye. Men Amanda vet ikke at *DN* er venninnen hennes fra barndommen.

 

Noe mer dere lurer på? Så bare si det :)

 

- Caroline


01.10.2012 | 17:44 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 11

Jeg skulle til å si det men noe annet kom ut av munnen min.

 

«Hæ? Hva sa du?» hun hørte det ikke. Jeg lukket øyene får tenke over hva jeg skulle si. Jeg pustet tungt ut før jeg åpnet munnen og sa den første setningen. «Amanda, du må ikke tro feil nå» jeg strevde med å få det ut da hun avbrøyt meg. «Er dette grunnen til at du har på deg jakke hele tiden?» spurte hun ut. Jeg hørte at hun skalv i stemmen. Jeg nikket. Hun måpte enda mer med munnen sin. Jeg skulle til å si noe men hun var først. «Men disse ser nye ut, var det derfor du gråt i dag tidlig? Du har ikke gjort dette mot deg selv?» hun bare pøs ut med spørsmål. «Ja de er nye. Du vet når jeg var på vei til deg?» hun nikket ivrig. «Vell når jeg var på vei til flyplassen var det noen som tok meg inn i et smug. Det var der jeg ble slått i armen flere ganger. Jeg kunne ikke se personen fordi han/hun hadde på seg en maske, men personen var ganske stor» jeg stoppet. Personen var ganske stor. Det kunne ikke være? Kunne det? Vell det setter bare flere brikker på plass. Jeg satt og grublet på det puslespillet jeg hadde inne i hodet. Nå skulle jeg virkelig ta personen på senga.

 

Amanda pov.

«*DN* er alt okey?» spurte jeg. Hun hadde vært stille i noen minutter. Jeg greide ikke se hun inn i øynene akkurat nå. Jeg stirret bare på merkene på armen hennes. At hun ikke fortalte dette til meg. Men holdt det hemmelig. Stolte hun ikke på meg? Jeg følte jeg ble litt sinna på *DN*, men jeg hadde ingen grunn. Kan hende hun var flau over det. *DN* så plutselig på meg. Hun hadde tårer i øynene. Jeg greide å samle meg og lene meg over hun for og gi en klem. Jeg ville ikke slippe taket. Jeg skjente at hun gråt på skulderen min. Jeg gikk fra klemmen og prøvde å smile, men det ble falskt. «*DN* du vet du kan fortelle meg alt ikke sant?» jeg så på henne. Hun begynte å smile mot meg og nikket. Da lyste jeg opp. Jeg reiste meg og hjalp *DN* opp fra gulvet. Jeg gikk ut av prøverommet så hun kunne skifte tilbake. Jeg så en liten hvit stol som jeg satte meg ned på. Tankene fløy rundt i hodet på meg. Jeg viste det var noe galt, men ikke så ille. Hvorfor hadde hun ikke gått til politiet? Hvem gjorde dette? Men det var ikke bare blåmerkene jeg hadde sett. Det var også kutt sår. Ikke nye, men arr. Jeg grøsset ved tanken. Hun gjorde ikke det mot seg selv? Det kan være flaut å innrømme det, men det hadde vært en fin informasjon å få. Kanskje jeg også kunne hjelpe hun med å slutte. «Amanda? Amanda?» en stemme kom klarere og klarere frem. «Er du okey?» *DN* sto foran meg og viftet med hendene sine. Jeg hadde vist vært så dypt inn i tankene mine at jeg ikke merket at *DN* kom ut av prøverommet. Jeg fulgte etter *DN* som sto ved kassen for å betale. Jeg var fremdeles stum etter det som hadde skjedd.

 

*DN* pov.

«Amanda snakk med meg, jeg dør nesten her». Vi hadde gått i to kjøpesentre og Amanda hadde ikke sagt et ord siden det som skjedde i kjolebutikken. Jeg sukket oppgitt og sankt så langt ned jeg kunne på benken vi satt på. «J.. j.. jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. På en måte er jeg skuffet over at du ikke sa noe om det og at jeg måtte finne det ut på denne måten. På den andre siden vil jeg ikke vite det, fordi jeg ikke vet hva som har skjedd og..» hun stoppet opp. På den siste setningen hørte jeg hun skalv i stemmen. Jeg selv hadde en stor klump som jeg ville få vekk. Jeg så noen tårer renne ned på kinnene til Amanda. Jeg som trodde at skyldfølelsen gnagde nok som det var og det som gjorde utrolig vondt, var ikke en sammenlikning av det jeg følte nå. Kanskje jeg bare skulle fortelle hun alt nå som hun hadde sett det meste? Jo flere spørsmål jeg får av henne jo flere løyner skaper jeg mellom oss.

 

- Caroline :)

 


30.09.2012 | 13:45 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 10

 

Jeg hadde sjansen til å fortelle hvem jeg egentlig var. Skulle jeg fortelle det?

 

«Jeg hadde bare et mareritt og jeg tenkte jeg kunne se litt på tv men så sovnet jeg» sa jeg. Får en pyse jeg var. Kunne jeg ikke bare fortelle det? Men hva kom hun til å tro om meg? At jeg var en løyner. Vel på en måte var jeg det. Skyldfølelsen gnagde enda mer. Jeg skulle til å si noe men trakk det tilbake. Jeg smilte heller til henne. «Kom så går vi og kler på oss. Harry ringte i sta forresten. Han ville fortelle deg noe» sa hun. Så hyggelig at hun tok telefonen min da. Hun kunne liksom ikke vekke meg eller bare si at jeg ikke hadde våknet og at jeg kunne ringe tilbake. Nei, ikke bli sur på hun for det. Jeg smilte til henne og gikk inn på rommet mitt. Siden vi hadde fri fra jobben bestemte vi oss for å shoppe litt i dag. Jeg gikk inn på badet og fikset meg opp. Håret havnet i en hestehale og jeg tok på meg en hvit shorts med en hvit jakke over.



Jeg tok på meg maskara og gikk inn på rommet til Amanda. Da jeg så hun ligge på sengen hennes og gråte. Jeg gikk stille inn mot Amanda før jeg stoppet. Hun holdt bildet av den lille jenta og seg selv. Det føltes ut som jeg skulle dø. Jeg greide ikke mer. Lyve for min bestevenn.

Jeg satte meg ned på kanten og strøk hun på ryggen. «Amanda, er alt ok?» jeg merket av stemmen min skalv. «Jeg? jeg vet ikke, jeg savner hun så mye. Selv om vi var små var hun min bestevenn» sa hun mens noen tårer rant ned på kinnet. «Amanda, jeg er så lei for det» jeg ville fortelle hun det. At jeg var den lille jenta på bildet. At den lille jenta satt rett ved sin av henne. Fortelle hun alt som hadde skjedd etter at hun flyttet. Fortelle hun alt som skjedde etter at pappa ble tatt. Men jeg var for feig. Taimingen var rett, men jeg følte ikke for å gjøre det enda verre en det var nå. Men jo lenger jeg holdt på hemmeligheten jo verre kom det til å bli. «Amanda? Skal vi gå så du ikke sitter her og gjør deg selv enda tristere» hun så opp på meg før hun la fra seg bildet og gikk inn på badet. Jeg satte meg lenger inn på sengen og så på bildet selv. Da merket jeg noe som var veldig tydelig på bildet. I bakgrunnen var. Sarah. Da skjønte jeg det. Pappa hadde ikke drept mamma. Det var noen andre. Han bare trodde han gjorde det. Selvfølgelig. Det var så åpenbart.

 

Amanda pov.

Jeg følte at det var noe *DN* ikke fortalte meg. Og hun var litt rar til tider. Noe som plaget meg var alle de jakkene henne hadde på. Det var liksom veldig varmt ute og hun har på jakke? Jeg brydde meg ikke noe om det fordi det var en dårlig grunn å bli plaget over. Ville hun ha på seg en jakke, så skulle hun få velge det selv. Jeg tok på meg litt maskara og rush. Jeg kledde på meg en fersken farget shorts og en hvit topp med noen kjeder. Det brune håret flettet jeg i en fransk flette. Når jeg kom ut av badet sto *DN* og så på bildet. Hun var helt fortapt i det. Jeg kremtet. Hun så på meg og smilte. «Så fin du ser ut» sa hun og reiste seg opp. Jeg tok tak i veska mi og vi begge gikk ut av rommet. Når vi skulle til å gå ut av butikken dunket *DN* inntil Harry. Jeg smilte litt for meg selv og slapp armen hennes og gikk ut av døren. Jeg stilte meg helt inntil vinduet med ryggen til men fremdeles sann at jeg kunne se de i øyenkroken. Jeg så at hun forklarte noe og at Harry så på meg. Etter en stund kom de ut. Harry ga *DN* en klem og smilte til meg før han forsvant nedover gaten. Jeg smilte litt til *DN* og ga hun et tegn på at hun skulle fortelle. «Han spurte om jeg kunne møte han på en restaurant i dag så... jeg trenger en kjole» jeg hoppet av glede. *DN* hadde fått shopping lyst, noe som hun ikke hadde for noen timer siden og jeg viste om den perfekte kjolebutikken. Selv om vi bodde i sentrum måtte vi ta buss, fordi butikken jeg viste om lå utenfor sentrum også var det noen bedre kjøpesentre der.

 

*DN* pov.

Etter noen minutter på bussen gikk vi av ved en stor butikk. Vi gikk inn og der lå det mange kjoler på rekke og rad. Amanda begynte å gå rundt i butikken og hadde armen full av kjoler etter bare 2 minutter. Jeg måtte le litt av henne. Hun kom mot meg og slang alle kjolene i armen min. Jeg gikk inn i prøverommet. Det var en kjole jeg syntes var veldig fin. Den hadde svart over del og var gull på bunnen.

 


Jeg sto og studerte den på meg når jeg kom over blåmerkene. Plutselig hørte jeg et knas. Gardinen hadde gått opp og der sto. Amanda. Hun hadde sett det. Øynene hennes var store. Hun datt ned på gulvet. «Amanda, jeg kan forklare» hun så opp på meg. Jeg tokk hun inn på prøverommet og lukket igjen gardinen. Jeg skulle til å si det men noe annet kom ut av munnen min.

 

- Caroline :) 


29.09.2012 | 12:29 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 9

Jeg har tenkt å ha et maraton på Lørdag om 2 uker. Men det er da en liten ulempe som vanlig. Siden det blir et maraton så blir det opphold på historien i 2 - 3 dager. Grunnen er at jeg må skrive flere deler etter maraton.

Det var henne. Jeg begynte å smile. ?Hallo igjen? jeg tok et lite opphold før jeg fortsatte. ?Sarah?.

 

«Så du er ikke helt dum nei» sa henne. Hun begynte å gå rundt meg. «Hvorfor forkledning? Og hvorfor følge etter meg?» sa jeg. «Vell, jeg så deg på flyplassen. Men viste ikke om det var deg, jeg har forfulgt deg etter det. Men hvorfor bytte navn?» hun var virkelig etter svar. «For å beskytte alle jeg bryr meg om og meg selv. Selv om jeg greier det helt fint.» «Ha, du kan ikke beskytte deg selv. Jeg ser det på deg» plutselig hadde hun armen under haken min og var på vei til å kvele meg. «Du begynner å bli forelsket, det betyr at det er lettere knekke deg» hvisket hun inn i øret på meg. Jeg tok meg ut av grepet og nå hadde hun hånden på ryggen sin. «Jeg er en stor jente. Jeg greier å beskytte meg selv» hvisket jeg inn i øret hennes og dyttet hun ut av grepet mitt. «Men venninnen din. Amanda. Vet henne hvem du er? Og hun er i mer fare vis du ser henne» sa henne. Hun hadde stelt seg foran meg nå. «Jeg vet. Men jeg kan ikke glemme henne.» sa jeg. Amanda viste ikke hvem jeg var. Sarah begynte å smile. «*DN* kommer du? Vi er nødt til å dra» Harry sto på toppen av bakken og ropte ned på meg. «Jeg kommer, vent litt» ropte jeg tilbake. Han nikket og forsvant bak bakken. «Så er det en sommerflørt eller noe du spiller på» sa Sarah etter han hadde forsvunnet. «En fyr jeg faktisk liker» svarte jeg. «Vell, jeg vet at du ikke er her for Amanda eller han fyren der. Hvorfor er du her?» spurte Sarah meg. Jeg smilte mens jeg snudde meg og gikk tilbake til Harry.

 

Han hadde allerede pakket sakene. Jeg møtte han og ga han en liten klem. Før vi gikk til bilen. Jeg satte meg inn og han kjørte tilbake til butikken. Han stoppet og så på meg. «Takk for en fin kveld. Beklager med hun der damen» sa jeg. «Bra du koste deg. Men hvem var hun egentlig?» spurte han. Hva skulle jeg si? Jeg ville ikke at han skulle vite hvem det var. «En turist som hadde gått seg bort, også ble det litt diskutering med henne om noe jeg ikke husker» lo jeg. Jeg tok av meg bilbelte og ga Harry en klem før jeg ble stoppet. «Var det alt?» sa han. «Ja?» jeg begynte å rynke pannen. «Hva er det?» spurte Harry. ?Vell, siden alt skjedde med pappa stoler jeg ikke helt på gutter. Så vis vi kan ta dette sakte så setter jeg pris på det. Jeg vet ikke hvem jeg kan stole på og hvem jeg ikke kan stole på. Dessuten har jeg bare kjent deg i to dager» sa jeg. Jeg følte meg litt slem mot han nå. Men det jeg hadde sakt var 100% sant. Han smilte mot meg. «Klart det» sa han før jeg ga han enda en klem og gikk ut av bilen. Jeg vinket til han før jeg gikk inn i butikken igjen.

 

Når jeg kom inn på rommet mitt hoppet Amanda ut av døren når jeg skrudde på lyset. «Såååå... Hvordan gikk det?» jeg hoppet i været når hun kom så nært og i hoppet greide jeg å skalle i dørkanten. Typisk. «Det gikk greit, han hadde planlagt en liten piknik ved stranden. Vi badet også.» sa jeg. Jeg slang meg fort ned på sengen og havnet i drømme land. Jeg våknet helt svett i ansiktet. Jeg så på klokken. 03:00 var den. Jeg hadde drømt om noe jeg helst ville glemme. Når pappa møtte meg i gangen og skulle gi meg nyheten. Jeg skalv ved tanken og kunne kjenne noen tårer trille ned ved kinnet mitt. «Nei, han er ikke vert det» tenkte jeg for meg selv. Jeg gikk til stuen og stirret på den tomme tv- skjermen. Da kom enda flere tårer. Alt ble helt svart etter noen flere tårer hadde falt. «*DN* nå må du våkne» Amanda hadde vekket meg da jeg skvatt til og skallet i hodet hennes. Vi begge tok oss på hodet og lo. «Hvorfor ligger du her? Er det noe du vil fortelle? fordi det ser ut som du har grått.» jeg hadde sjansen til å fortelle hvem jeg egentlig var. Skulle jeg fortelle det?

 

Kommenter og si om dere vil ha et maraton om 2 uker :) Neste del kommer imorgen.

- Caroline :) 


26.09.2012 | 18:03 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 8

 

Jeg har bare hatt hemmeligheten så lenge inne i meg at det er godt å snakke ut med en jeg stoler på?. Stoler hun på meg? Jeg var rørt. Både på fortellingen og at henne stolte på meg etter to dager.

 

*DN* pov.

Jeg hadde fortalt alt til Harry noe som føltes utrolig godt. Men det var mer til historien enn det jeg hadde fortalt. Etter det at jeg hadde rømt. Det var noe jeg ikke ville fortelle. Han ville ha siktet meg med en gang og aldri snakket med meg mer. Jeg følte også at jeg hadde dårlig samvittighet. Jeg hadde fortalt alt til Harry, men ikke et eneste ord til Amanda. Når henne bodde hjemme i Norge viste henne ikke om overgrepene. Jeg hadde alltid på meg en jakke. Det hadde jeg nå også. Jeg hadde ikke helt fortalt sannheten til henne. Harry avbryt tankene mine. "Skal vi bade vis du har lyst?" jeg hadde tatt på meg jakka igjen. Jeg smilte. Jeg kunne ta den av. Jeg var ikke redd eller bekymret lenger. Jeg reiste meg opp og tok av meg jakka mens jeg stilte meg i en løpe posisjon. Harry hadde reist seg opp og gjort det samme. "Første mann..." sa jeg og tok en skjul start. "Juksemaker?"ropte Harry etter meg. Han tok meg fort igjen. "Er en liten gris" ropte jeg etter. "Haha, veldig morsomt" sa han når jeg hadde kommet ut i vannet. Vi begynte å svømme ut mot den lille flåten som lå litt lenger ut. Harry gikk først opp og hjalp meg opp på flåten. Jeg så inn mot land og der sto det en person som sto og så på oss. Det var damen fra flyplassen. Plutselig viste jeg hvem det var. At jeg ikke hadde merket det før.

 

Harry pov.

*DN* sto helt stille og så på en person inne på land. Jeg gikk bort til henne. "Er det noe galt?" hun skvatt til da jeg sa det. Hun ga meg et lite smil men hun sa at det ikke var noe. Hun gikk opp trappen for å hoppe ut i vannet. Jeg så på damen hun hadde sett på. Det var noe rart med henne, men jeg kunne ikke sette fingeren på det. "Harry? Kommer du?" sa *DN* plutselig. Jeg skvatt til litt selv. Jeg var så opptatt med tankene mine. "Ja, jeg kommer" jeg gikk opp stigen. Jeg kjente *DN* tok hånden min. Jeg rødmet litt når hun så på meg. "1? 2? 3" telte jeg høyt også hoppet vi ut i vannet. Jeg svømte opp, men *DN* var ikke der. Plutselig var jeg under vann igjen. *DN* hadde tatt tak i foten min og dratt meg under.  Hun begynte å svømme inn mot land igjen. Vannet var litt kalt så jeg gjorde det samme. Når jeg kom inn på land igjen. Tok jeg fram et teppe som jeg tok rundt meg og *DN*. Hun lente seg på meg og havnet i armkroken min. Jeg skjente jeg fikk noen sommerfugler i magen. Jeg begynte å falle for henne. Følte henne det samme da?

 

*DN* pov.

Jeg hadde havnet i armkroken til Harry. Han var utrolig varm i forhold til meg. Jeg var alltid kald. Vi begge så utover havet da en jente kom bort til oss. Hun så omtrent ut som om hun var på samme alder som meg. 17 år. Hun tok frem et kamera og spurte om et bilde med Harry. Jeg tok tak i kameraet og gikk bort fra armkroken til Harry. Han og jenta gikk nærmere hverandre. Jeg tok bildet og jenta gikk. Jeg smilte litt for meg selv når henne kom tilbake for å hente kameraet. Jeg ga det til henne. Harry kom mot meg. Og ga meg en stor bamseklem. Midt i klemmen kom den damen fra flyplassen mot oss og begynte å snakke. "Ehh, kan jeg snakke med deg litt" hun så på meg mens henne snakket. Jeg nikket og gikk bort fra klemmen. Noe som jeg ikke ville fordi det føltes ut som himmelen. Vi hadde gått opp en den lille bakken og over på den andre siden så Harry ikke kunne se oss. Jeg stoppet. "Hvem er du?" sa jeg. "Så du skjenner meg ikke igjen?" sa henne. Jeg viste sann cirka hvem henne var, men jeg måtte være sikker. Hun så på meg mens henne smilte. "Er du sikker på at du ikke husker hvem jeg er?" hun tok et lite opphold før hun fortsatte. "Ali" sa hun. Jeg stivnet. Det var henne. Jeg begynte å smile. "Hallo igjen. Sarah".

 

- Caroline :)


25.09.2012 | 15:34 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 7

Her kommer del 7, håper jeg ikke drepte noen etter maratonet på Søndag. Men jeg sa at det ikke kom ut en ny del på Mandag pga. maratonet :'(

 

 

Blikket hans hadde stivnet og øynene så ut til å poppe ut. Jeg håpet bare han ikke hadde sett det. Men ved å tyde ansiktsutrykket hadde han det.

 

Harry pov.

Jeg hadde dratt ned jakka hennes helt ned til skuldrene når jeg stoppet. Jeg trodde ikke mine egne øyne. Hun kunne ikke ha gjort det selv? Kunne hun? Hun hadde dratt opp jakka og så nå på meg. Jeg flyttet blikket fort ut mot havet. "Så du det?" spurte *DN* meg etter noen sekunder. Jeg ristet på hodet. Jeg ville på en måte ha en forklaring men jeg ville ikke presse det ut av henne. "Harry! Du så det!" sa hun ganske strengt. Var reaksjonen min så tydelig? "Okey, jeg så det" sa jeg etter en stund. "Du må ikke tro at jeg lagde disse, jeg hadde de fra jeg var barn" sa henne, hun hadde nå vendt seg mot meg og så meg inn i øynene. "Jeg... jeg... Gjorde ikke det" var det jeg fikk frem. Jeg ville ikke få dette til en diskusjon. "Harry, når jeg var liten så tok pappa meg seksuelt, han slo meg også hver kveld fra alderen 6 - 12 år. Når jeg flyttet til tanten min ble mamma mer og mer lei seg. Jeg traff henne mindre og mindre. Vi måtte snike oss rundt for å kunne treffes. 1 år senere trodde mamma at pappa hadde forandret seg" jeg stoppet henne. "Du trenger ikke si det" sa jeg.

 

Jeg kunne skjenne noen tårer trenge seg på. "Jeg vil at du ikke skal tenke feil om meg" sa henne før hun fortsatte. "Men han hadde ikke det, en uke senere drepte han mamma. Selv om jeg ikke så det med egne øyne. Han fortalte det til meg. Etter det flyktet pappa med meg. Overgrepene fortsatte helt til jeg var 12 ½ år da jeg faktisk ble gravid med han. Han viste det ikke så jeg tokk abort. Selv den dag i dag har jeg blåmerker, men det er bare på armene. Alle andre steder er de borte. Etter han ble tatt rømte jeg. Jeg ville ikke at han skulle finne meg vis han greide å lure seg unna denne krisen. Han kom i fengsel. Dødsstraff nærmere, men jeg ville ikke det. Jeg ville han skulle sitte inne og tenke over hva han har gjort" sa henne. Jeg merket at henne ikke gråt eller hadde en eneste tåre i øynene. Hun var ganske sterk der hun satt og fortalte om fortiden hennes. Jeg var ganske overrasket på fortellingen.

 

"*DN* jeg er lei for det" sa jeg. "Hvorfor? Det er ikke din feil at han gjorde det" hun hadde på en måte rett. Hun begynte å ta av seg jakka da jeg så alle blåmerkene. Ikke bare det. Det var også arr etter kutt. Jeg tok forsiktig over dem da hun sa noe. "Han likte også å se meg blø, noe som tente han. Derfor kuttet han meg også. Jeg gjorde ikke det vis du tenkte det" jeg kjente en tåre renne ned på kinnet mitt. *DN* lo litt og tørket den bort. Hvorfor var det jeg som gråt og ikke henne? "Jeg tenkte ikke det, men et spørsmål. Hvorfor gjorde ikke moren din noe i mot når du bodde hjemme?" jeg ville ikke presse noe ut av henne, men jeg ville også ha svar på alle de spørsmålene som var inne i hodet mitt. "Hun viste det ikke, når pappa skulle kjøre meg til skolen dro han til et hotell. Det var der det skjedde. Noen ganger hjemme når mamma var på jobb. Men en dag sluttet hun tidlig på jobben og så at det skjedde. Etter det flyttet jeg til tante og jeg merket hver gang når vi møttes at hun hadde kutt sår og blåmerker, jeg hater pappa for det han gjorde. Men jeg kan ikke hate mamma. Det var hun som gjorde meg trygg i en stund helt til jeg flyttet tilbake. Jeg vil ikke felle en tåre for pappa. Han fortjener det ikke. Men det ser ut som du gjør det" sa henne.

 

Jeg merket fort at jeg hadde flere tårer som rant ned på kinnene mine. Jeg holdt hånden hennes hele tiden mens hun hadde fortalt det med foreldrene sine. "Jeg har ikke ord. Beklager vis du fikk den følelsen at du måtte fortelle meg det så jeg ikke skulle tenke noe feil" sa jeg. Hun lo litt og smilte til meg. "Jeg fikk ikke den følelsen. Jeg har bare hatt hemmeligheten så lenge inne i meg at det er godt å snakke ut med en jeg stoler på". Stoler hun på meg? Jeg var rørt. Både på fortellingen og at henne stolte på meg etter to dager.

 

Jada... Da vet dere ca. 80 % mer av *DN* sin fortid.. også er det noen som ble litt forvirret i del 4. ØDELEGGER LITT NÅ SÅ VIS DERE IKKE VIL VITE HVA SOM KOMMER VIDERE, IKKE LES!!!!! Det er en av hemmelighetene *DN* har for ALLE i historien. Dere får vite hvorfor i del. 9 :) 

 

- Caroline :) 


23.09.2012 | 13:48 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 6 - Ekstra lang del

Husk at det ikke kommer ut en ny del imorgen på grunn av dette mini maratonet. Også må jeg ha litt tid på å skrive nye deler :)

 

I det Niall og Harry skulle til å gå ut, stoppet Harry i døren og snudde seg mot meg. «Det er noe jeg må spørre om» begynte han.

 

Det han skulle spørre meg om føltes ut som det tok lang tid. Han virket veldig nervøs der han sto og prøvde å spille kul men på en måte også oppfanget av noe. Noe som ikke helt funket i mine øyne (å spille kul). Jeg kunne høre Niall fnise litt av Harry som lente seg mot dørkarmen. Jeg begynte å bli litt utålmodig der jeg sto. «Vell. Hva er det?» spurte jeg etter å ha stått der i noen minutter. «Å ja, er du opptatt i dag mellom 18- 22?» sa han. «Nei?» sa jeg litt skeptisk tilbake. «Nei, men det er du nå. Er her rundt kl 18» sa han og gikk fort ut med Niall så jeg ikke fikk svart tilbake. Jeg lukket igjen døren og snudde meg da jeg skjønte hvorfor Harry hadde vært stille i en stund. Amanda sto med munnen åpen og det så også ut som hun siklet. Jeg lo litt for meg selv når jeg så henne. Jeg dro henne opp trappen og inn på rommet mitt igjen før jeg gikk inn i dusjen og kledde på meg.

 



(antrekket, men med en grå liten jakke over)

Jeg var egentlig ikke så stor fan av sminke, så jeg brukte bare mascara. Amanda derimot hadde på seg masse sminke når hun kom ut av badet sitt. Det var første gang jeg hadde sett henne med så mye på. Det var som en maske med brunkrem. «Amanda, ta av deg den brunkrem flekken du har i ansiktet ditt» sa jeg mens jeg satt på dataen. «Hvor er den?» svarte hun. «I hele ansiktet ditt!» ropte jeg mens jeg tok opp en klut og begynte å vaske henne i ansiktet. «Haha veldig morsomt, men jeg skal vaske av meg litt da» sa hun. «Ikke litt, men kanskje 90% av det» jeg smilte litt for meg selv når jeg sa det. I det jeg satt og lo litt for meg selv hørte jeg telefonen min ringe. Jeg løp inn på rommet mitt og så den ligge på kommoden. Ukjent nummer. «Hallo?» «Hei, det er Zayn, jeg bare lurte på noe.» Zayn? Hvorfor ringte han meg? «Hei Zayn. Hvorfor ringer du? Med skjult nummer?» var det enste jeg fikk frem. Jeg var på en måte i sjokk. «Som sakt så lurer jeg på noe, har Harry spurt deg ut eller?» han begynte å flire litt, jeg viste ikke hvorfor men jeg skjønte det når jeg hørte Harry i bakgrunnen. Jeg følte for å spille med. «Å ja da. Å når du snakker med han fortell at han må hente barna i barnehagen, Ola spydde og jeg er litt opptatt med Nils Petter» «Det skal jeg si» var det siste jeg hørte før han la på.

 

To timer senere:

Butikken var full av folk, for det meste var det ungdommer. Mange av dem hadde spurt om guttene. Jeg latet som at jeg ikke viste hvem de var. Jeg viste ikke hvorfor men det var litt morsomt å se på dem bli ganske forvirret. Når jeg hadde pause gikk jeg og Amanda over til en liten kafee som lå rett over veien for butikken. Jeg bestilte en baguett med ost og skinke. Amanda og jeg satt og snakket om alt mulig. Da mange ungdommer og barn også kom inn i kafeen. Noen sekunder etter kom guttene inn. Amanda ble helt starstrucked. Hun begynte å hoppe opp og ned i stolen sin. Jeg derimot bare satt og så dumt på henne. «Amanda, ro deg ned!» skrek jeg til henne mens jeg tok hånden min på armen hennes. Hun reiste seg fort opp og løp over til guttene. «Amanda» tenkte jeg for meg selv og løp etter henne. Noen ganger lurte jeg på hva som skjedde inne i det lille hodet hennes.

 

Amanda pov.

Jeg hadde sett One Direction komme inn i den lille kafeen og jeg løp bort og hoppet oppå Liam sin rygg. Og nærmest skreik inn i øret på han. Plutselig skjente jeg to hender rundt midjen min og løftet meg av ryggen hans. Jeg så meg rundt og der sto Paul. Jeg begynte å sprelle da *DN* kom og snakket med han. «Hun er med meg, slapp av vi skal gå nå!» sa henne før han slapp meg ned på bakken igjen og *DN* tok tak i armen min og tok retting mot døren. Jeg reiv meg fort ut av grepet og gikk tilbake til guttene. «Hei, jeg heter Amanda! Jeg lurte på om jeg kunne få autografen deres?» jeg var så hyper at jeg fikk puste problemer når Paul kom og tok meg igjen. «Amanda, jeg sier det ikke flere ganger. NÅ GÅR VI» sa *DN* ganske irritert. «*DN* er det deg?» hørte jeg Harry si og så på *DN*. «Er det dere? Vi må stoppe i treffes på denne måten!» sa *DN* jeg viste ikke hvordan hun kunne holde seg så rolig rundt dem etter at jeg viste videoen av dem. Kanskje derfor Paul holdt meg og ikke henne. «Paul, du kan slippe henne. Hun er med *DN*» sa Louis. Han slapp grepet rundt meg og jeg hoppet av glede igjen.

 

*DN* pov.

Jeg bare sto der og så dumt på Amanda. Jeg var litt flau til tider av å være med henne, selv om jeg møtte henne i går. Jeg tok tak i Amanda så hun skulle roe seg ned litt. Jeg hadde vært så opptatt av å se på Amanda da jeg merket at kafeen var tom. Det var bare meg, Amanda og guttene. Jeg fant ut at jeg kunne teste dem litt. «Okey, forklar hvorfor Amanda og andre jenter blir så gale når de ser dere!» jeg ville teste dem om de ville si hvem de var. Amanda ga meg et lite blikk og lurte sikkert på hvorfor jeg hadde spurt dem. Jeg blunket til henne som betydde at hun skulle spille med. «Vet du fremdeles ikke?» spurte Niall ganske overrasket. Jeg gjorde en bevegelse med hode som betydde nei. Vi hadde stått og snakket i ca. 10 min da jeg kom på at vi måtte tilbake til butikken å jobbe. «Vell, det var hyggelig å se dere igjen, men jeg og Amanda må tilbake til butikken å jobbe, sant Amanda?» «Hæ? Nei den klarer seg fint» sa hun og var helt fortapt ved å se på Liam. Jeg sukket for meg selv før jeg dro henne med retning til døren. «*DN*? Vi ses vell senere?» hørte jeg Harry spørre meg om. «Ooooooo» sa alle guttene i kor. «Ja, vi ses!» jeg gikk gjennom døren, over gaten og inn i butikken.

 

Senere den kvelden.

«Du må gå opp å skifte! Harry kommer om en time» sa Amanda mens jeg ryddet i hyllene. «Hva? Nei, jeg kan bare ha på meg det jeg har på nå, det er ikke sann at det er en date!» «Hallo! han spurte deg ut, det er en date» sa Amanda ganske oppgitt. «Hva? Nei, jeg møtte han i går, er ikke det litt tidlig å spørre en ut da?» spurte jeg. Jeg syntes det var ganske tidlig. «Nei, vell kanskje litt. Men du må ta av deg jakken i hvert fall den ødelegger antrekket ditt» sa henne og begynte å dra av meg jakken. «Nei, jeg vil ha den på» sa jeg og dro den på igjen. «Nei ta den av!» sa henne. «Amanda, jeg vil ha den på» skrek jeg i ansiktet hennes. Hun ga meg et blikk, det så ut som henne skulle gråte. «Amanda, jeg mente det ikke» sa jeg. «Det gjør ikke noe. Jeg er litt opptatt av 1D og vil at det skal gå bra på daten» sa henne med hode senket ned mot gulvet. Jeg kunne ikke noe mer en å klemme henne så hardt jeg kunne. Døren gikk opp i butikken. «Hei, er du klar til å dra?» jeg reiste meg opp og møtte Harry. «Å er den 18:00 alt, ja jeg skal bare si at jeg går nå til Amanda?. Jeg forsvant i bakrommet og sa det til Amanda.

 

Harry pov.

Vi hadde sittet i bilen i ca. 5 min da jeg måtte bryte stilheten mellom oss. «Såå, bor du her i London eller er du på ferie?» det var et litt tragisk spørsmål fordi jeg egentlig viste svaret. *DN* lo en liten latter mens hun så ut av vinduet. «Jeg er på en liten ferie, bor egentlig i Norge» sa henne og vende seg til vinduet. «Hvor er det vi egentlig skal?» spurte henne meg. «På en strand» sa jeg. «Det er ganske varmt ute så jeg tenkte vi kunne dra på stranden å bade og ha en liten piknik» «Men jeg har ingen bikini» sa henne. «Slapp av, vi kan kjøpe en her» Jeg pekte på en liten butikk og svingte av veien. Jeg tok ut nøklene og gikk ut av bilen. Det føles ut som en evighet når *DN* var inne i prøve rommet da henne kom ut og holdt bikinien i hånden. «Jeg tar denne» sa henne og holdt den opp.

 



«Det blir 5 Dollar» sa dama bak disken. «Jeg kan betale» sa jeg. «Nei da, jeg greier fint å betale selv» sa *DN*. Jeg var fast og bestemt på at jeg skulle betale så jeg tok fra henne pengene og betalte med mine egne og ga hennes tilbake. Hun bare sto der og lo litt av meg. «Vell takk da» sa henne når vi var inne i bilen igjen.

Da vi var på stranden, gikk *DN* for å skifte. Mens hun var borte tokk jeg var meg t-skjorten. «Raw» hørte jeg bak meg. Jeg håpet det var *DN* men det var det ikke. Det var en fan. «Kan jeg få en autograf og et bilde?» spurte hun. «Klart» jeg tok tak i papiret og smilte til kameraet. I det samme sekundet kom *DN* tilbake. Hun så utrolig ut i bikinien, men hun hadde enda på seg den gråe jakka.

 

DN* Pov.

Jeg gikk nedover den lille bakken når jeg så at Harry tok et bilde med en fan i bar overkropp. Jeg måtte innrømme at han hadde en ganske fin kropp. I det jeg møtte blikket hans tenkte jeg kunne si at jeg viste hvem han var og reaksjonen hans. ?Så hvordan går det med berømmelsen Harry Styles? Et medlem i One Direction? Hvordan går det med bandet forresten?? jeg smilte litt mens jeg sa det. ?Å? så nå vet du?? han så ganske overrasket ut. ?Ja, hvorfor sa dere ikke noe??Sa jeg og slo han i armen. ?Vell.. du behandlet oss som normale mennesker, derfor? sa han. Jeg var ganske overrasket av svaret hans. ?Men dere er ganske normale? håper jeg? han lo litt av meg. Når jeg tenkte meg om ville jeg ta tilbake setningen. Jeg følte meg litt dum der jeg sto og akkurat sakt noe som var enda dummere.

Vi hadde satt oss ned på stranden, han hadde ordet en liten piknik for oss. Så søtt. ?*DN* hvorfor har du på deg jakka? Det er veldig varmt ute? sa han mens han tok tak i den og begynte å ta den ned. Jeg så på blikket hans. Når han hadde tatt den så langt ned til skuldrene, tok jeg tak i den selv og begynte å dra den opp. Blikket hans hadde stivnet og øynene så ut til å poppe ut. Jeg håpet bare han ikke hadde sett det. Men ved å tyde ansiktsutrykket hadde han det.

 

Hva var det dere tror *DN* ikke ville at han skulle se?

 

- Caroline :) 




23.09.2012 | 13:20 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 5

Jeg viste veldig godt hvem den lille jenta var og åssen hun hadde det nå.

 

Jeg våket midt på natten av noen som bråket nede. Klokken var ikke så sent. Vi hadde lagd oss tidlig fordi jeg skulle ha dagvakt i butikken. Jeg gikk sakte ned trappen. Det stod en gutt som hamret på døren og det så ut som han skulle slå den ned også. Jeg gjenkjente personen fort. Det var Niall. Jeg tokk tak i en jakke som jeg så på sofaen før jeg åpnet døren for han. Han gikk inn. Duften av alkohol. Den deilige duften. Ok, det luktet dritt. «Niall? Hva gjør du her?» spurte jeg mens jeg lukket igjen døren. Jeg følte meg litt flau der jeg stod i pysjen min og en jakke over den.

 


Pysjen, men med en grå jakke over//

«Hehe fin pysj! Men? men? jeg må finne Harry. Har du sett han?» spurte han. «Nei, burde jeg?» han var ganske full der han stod. Han vinglet fram og tilbake, som om han danset med seg selv eller var på et helt annet sted. «Niall, du er full» sa jeg. «Ja?. Jeg drakk en del så jeg er ikke ed? ed? EDRU» skrek han mer og mer.  Jeg tok han bort til sofaen som lå i butikken og la han ned. Overaskende nok så sovnet han fort. Jeg sendte en melding til Harry. |Hei, det er *DN*. Niall er i butikken og leter etter deg. Han ligger på sofaen og sover| jeg la ned telefonen og gikk opp igjen å la meg i sengen.

 

Harry pov.

«Niall, Niall? Hvor er du?» skrek Zayn. Vi hadde vært ute og drukket og Niall hadde tatt helt av. Han hadde løpt etter en bil, jaget en liten jente over veien. Fått flere damer til å klaske til han og gud hvem vet hva mer han hadde funnet på. Jeg var på vei tilbake til hotellet får å se om han hadde kommet tilbake når jeg fikk en melding. |Hei, det er *DN* Niall er i butikken og leter etter deg. Han ligger på sofaen og sover| hjertet mitt hamret. Ikke fordi Niall var trygg men fordi jeg fikk en melding fra *DN*. Jeg ringte til de andre og ba de komme tilbake til hotellet. |Greit, jeg kommer dit i morgen| svarte jeg.

 

*DN* pov.

«Opp og hopp, gjett hvem som ligger i sofaen nede i butikken» sa Amanda mens hun hoppet over meg. «Hm, la meg gjette? han heter Niall. Han var litt full i går så jeg lot han sove på sofaen, håper det går bra» jeg reiste meg opp og gikk over til speilet. Jeg så ut som en kråke på håret. «Å gud så du vet hvem han er? Jeg er liksom forelsket i han og de andre 4 guttene, de er så søte» skrek hun ut. «Å ja, hvor lenge har du kjent han og de andre?» spurte jeg. «Vell, jeg har aldri møt dem. De er liksom verdenskjente» sa hun. Verdenskjente? Hvem er de? Jeg følte meg litt dum som ikke viste hvem de var. «Amanda? Hvem er de egentlig?» spurte jeg plutselig ut. «Eh, de er One Direction» skrek hun ut. Jeg bare sto der og blomstret og skjønte ingenting. Hun sukket litt og tok fram en data og søkte på WMYB, hun fant videoen og sangen startet. Selvfølgelig hun sang med. Jeg følte meg enda mindre nå som jeg hadde sett videoen av dem. At jeg ikke hadde merket videoen før.



«Hallo? er det noen her?» kom det en stemme fra nede. Jeg gjenkjente den hese stemmen. «Det er sikkert Harry, han kommer sikkert for Niall» sa jeg mens jeg skrudde av videoen og gikk ut av rommet. Jeg kunne høre Amanda rope og skrike på rommet sitt. Da jeg var nede i butikken møtte jeg på Harry, øynene hans poppet ut når han så meg. Jeg skjønte kort tid hvorfor. Jeg var fremdeles i pysjen min og håret sto til alle kanter. «Jeg liker den nye lokken» sa han. «Vell, det er siste mote, å se ut som du hjemsøker en person mens du smiler som en gal hest» svarte jeg på tull. Det ble en pinlig stillhet mellom oss når Niall hadde våknet og slo seg også inn i samtalen. «Ja, *DN* jeg beklager at jeg kom så ¨sent¨ i går og at jeg var litt full» sa han. Beklaget han nettopp på at han var full? Det er da ikke noe å beklage seg for. Det er helt naturlig å være full en gang i blant. «Du trenger ikke unnskylde deg for noe Niall. Det er helt vanlig å være full en gang i blant. Men neste gang. Gå tilbake til hotellet. Ikke at det var hyggelig å ha deg her men? sikkerhetsskyld» jeg var ganske rolig i stemmen selv om inne i meg stresset jeg som en annen person. Ikke så rart i. Jeg er en annen person. I det Niall og Harry skulle til å gå ut, stoppet Harry i døren og snudde seg mot meg. «Det er noe jeg må spørre om» begynte han.

 

Hva tror hun mente at hun var en annen person?

Og hva tror dere Harry skal spørre om?

 

- Caroline :) 


23.09.2012 | 13:04 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 4

Btw.. det var noe jeg glemte å skrive på Mini Maraton. Siden det blir det i dag, så kommer det IKKE en ny del imorgen. Men dere for 3 stk idag og den siste delen er på 3 sider. Så det måtte være en ulempe med maratonet. Beklager at jeg glemte å skrive det. Også vil jeg gratutlere Marit med dagen, kos deg masse i dag :)

 

Amanda kom ut etter å ha snakket med noen i mange minutter. ?Vell en dårlig og en bra nyhet» begynte hun å si.

Det føltes ut som at siden jeg kom hit så hadde jeg bare fått dårlige nyheter. Selv om det ble snudd til å være gode nyheter, men kanskje ikke denne gangen. «Du kan få bli, det er den gode nyheten» begynte hun. «Og den dårlige?» spurte jeg. «Vell, den dårlige er om du kan hjelpe til i butikken? Du får betalt» sa hun. Jeg var ganske overrasket. Hvordan kan hun si at dette var en dårlig nyhet. Jaja jeg må jobbe i en butikk men jeg får liksom betalt så jeg ser ikke det negative. Plutselig merket jeg at hun så på meg med et rart utrykk i ansiktet, jeg hadde sikkert tenkt meg om for lenge. Typisk meg. «Jeg kan fremdeles ikke se det dårlige i det her. Men ja jeg kan hjelpe dere» hun begynte å hoppe opp og ned mens jeg sa det. Hun pekte opp på en liten trapp som gikk opp til andre etasje. Jeg gikk opp trappen og fant et lite rom der det var en pult, seng alt som tilhørte et rom. Men det var et spesielt bilde jeg så på nattbordet hennes.

 


Rommet hennes//

Harry pov.

Jeg hadde akkurat gått ut av den lille butikken med de andre guttene når Louis begynte å tulle litt med meg på åssen jeg hadde snakket med *DN*. Jeg hadde ikke glemt henne siden jeg datt over henne på flyplassen. Egentlig var det planlagt. Jeg bestemte meg å «falle» over henne når jeg så henne drikke den isteen på den lille kafeteriaen  på flyplassen. Jeg glemmer aldri øynene hennes. Blå. Med blondt hår. Perfeksjon. Jeg var utrolig nervøs når jeg spurte om nummeret hennes, men jeg fikk det. Jeg ble utrolig glad. «Kan jeg få nummeret ditt?» sa Louis med tulle stemmen sin. Tydeligvis var det morsomt å gjøre narr av meg. «Hvorfor erter du meg? Og hvorfor den setningen hele tiden?» spurte jeg plutselig ut. Jeg begynte å bli litt irritert. «Haha fordi det er morsomt, samme var den setningen du sa» svarte Louis. «Hva er så morsomt med den setningen?» spurte jeg. Jeg viste ikke hva som var så morsomt i det hele tatt. Det er jo bare en vanlig setning. «Ikke sann ment, men måten du sa det på. Kan jeg få nummeret ditt?» lo Louis. Jeg bare ristet på hodet og gikk etter guttene inn til studioet med *DN* på tankene. Jeg kunne ikke ha en liten forelskelse på henne, kunne jeg? Jeg har bare møtt henne to ganger og det så vidt.

Amanda pov.

Jeg sendte *DN* opp trappen så jeg kunne si til pappa at hun kunne jobbe i butikken. Jeg gledet meg til å henge med *DN.*. Dette er første gang jeg møter henne personlig, ellers har vi bare snakket med hverandre over skype. Vi har kjent hverandre en liten stund da. 2 år. Ikke så lenge, men lenge nok. Etter jeg hadde fortalt pappa at hun skal hjelpe til gikk jeg opp til *DN*. Jeg så kofferten inne på rommet mitt. Jeg gikk inn og der sto henne å så på noe på nattbordet.

*DN* pov.

Jeg hadde sett på bilde en liten stund nå. Da jeg hørte Amanda kom inn på rommet. Bildet var av en liten jente. «Det er en venninne som jeg hadde i Norge før jeg flyttet. Vi hadde kontakt en stund, men så ble alt plutselig borte. Vi mistet kontakten. Jeg lurer på åssen hun har det nå» sa Amanda. Jeg viste veldig godt hvem den lille jenta var og åssen hun hadde det nå.

 

- Caroline :D 


22.09.2012 | 22:40 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 3

Siden dere har vært så flinke til å kommentere kan dere få en del til idag :)

 

Men det var en spesiell jeg la merke til, og fikk en følelse jeg ikke likte.

Det var en følelse som jeg ikke kunne beskrive, men den var vond som om noen hadde stikket noe gjennom deg. Det var damen fra flyplassen som sto og så på meg. Hadde hun fulgt etter meg? Nei, det var sikkert bare en tilfeldighet. Men hun så på meg som om det var noe ho viste. Jeg brydde meg ikke mer om det. Jeg tok kofferten ut av bilen og begynte å gå mot butikken. Jeg så i øyekroken at damen fortsatt så på meg. Jeg gikk inn i butikken og fikk en herlig duft med nybakt brød i ansiktet, da Amanda snudde seg. «du vet det problemet jeg sa vi hadde?» sa hun. «Ja?» svarte jeg litt usikker i stemmen tilbake. «Vell, mamma og pappa vet ikke at du skulle komme. Så?» sa hun på en unnskyldende måte. «Hva? Amanda du sa du hadde spurt dem og at jeg kunne komme!» «Ja, jeg vet det. Beklager. Men du kan ha gjesterommet. Jeg forklarer alt til mamma og pappa. De vil forstå!» svarte henne i det hun forsvant inn i bakrommet.

Amanda pov.

Hvordan skulle jeg forklare dette til mamma og pappa? Jeg sa at de ville forstå til *DN* men det vil de ikke. Jeg har ikke hatt en venn siden jeg flyttet fra Norge. Mamma og pappa hadde forandret seg så mye i det siste. De kranglet hele tiden, og de lar det hele gå over på meg som om det er min skyld. Jeg hadde løyet til *DN*, de har det ikke bra. Ikke siden de ble sammen igjen. På en måte ville jeg at de skulle gå fra hverandre igjen, alle hadde det bedre på den måten. En fæl tanke. Men sant. Jeg gikk inn i pauserommet der jeg fant pappa. «Pappa? Ehh, jeg har fått en venninne som kom fra Norge og hun heter *DN* kan hun være her i 2 mnd?» spurte jeg fort ut så han ikke kunne si nei. «Ehh, ja dette kom jo fort. Kommer hun fra Norge og du spurte oss ikke før hun kom?» svarte han. «Hehehe, beklager? men kan hun bli?» Jeg ventet nervøst på svaret han skulle gi meg. «Klart, men tror du henne kan hjelpe til i butikken? Hun får betalt så klart» spurte han meg.

*DN* pov.

Jeg kunne høre faren nesten ropte til Amanda, men jeg kunne ikke høre tydelig nok til at jeg kunne høre hva de sa til hverandre. Jeg så meg litt rundt i butikken da døren åpnet seg. Inn kom 5 gutter andpusten. «Hei, jobber du her?» spurte en gutt meg med blondt hår med en ganske søt aksang. «Eh, nei jeg jobber ikke her, men venninna mi eier stedet.  Kan jeg hjelpe dere med noe?» svare jeg. «Ja, vis vi kunne gjemme oss her litt så hjelper du oss stort» sa en gutt som hadde en strippete genser på seg med røde bukser. En gutt som hadde vært opptatt med å se ut av vinduet snudde seg. «Hei, det var deg jeg datt over på flyplassen, sant?» sa gutten. «Ja du ¨datt¨» sa en gutt med sort hår og lagde gåssetegn når han sa det. Alle begynte å le, mens gutten med krøllene tok hodet i hendene sine. «Å ja, er det deg? Så hyggelig å se deg igjen» sa jeg. «Zayn, jeg datt fordi jeg snakket med Louis om noe. Jeg skal ikke gå inn i detaljer» han med svart hår het tydeligvis Zayn, og han i striper Louis. Jeg følte at det var en litt klein stemning mellom samtalen som hadde kommet opp. «Å så frekt av meg, jeg heter Harry» sa han og strakte hånden til meg. Jeg tok tak i den og sa navnet mitt. «ja, dette er Zayn, Liam, Niall og Louis» sa han mens han pekte på de forskjellige personene som var opptatt av å se ut av vinduet. «Hvorfor er dere så opptatt av vinduet, er det noen spesielle der ute?» sa jeg mens jeg gikk får å se selv. «Du vet ikke hvem vi er, gjør du?» spurte Zayn meg. «Nei, burde jeg? Vent dere er vell ikke superman, batman, hulken, aquaman i forkledning?» svarte jeg på tull. «Haha nei, og du glemte en person» sa Harry. «Okay, da er du ole brum» sa jeg får å erte han litt. De andre guttene begynte å fnise litt da jeg sa det. «Hei, kan jeg få nr. ditt?» spurte Harry plutselig ut. «Eh, det kan du sikkert» sa jeg mens jeg tok tak i telefonen hans. Etter noen min med prating gikk guttene ut. Amanda kom ut etter å ha snakket med noen i mange minutter. "Vell en dårlig og en bra nyhet» begynte hun å si

 

- Caroline :)


22.09.2012 | 18:23 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - Del 2

Hei. Beklager, måtte jobbe litt lenger er der om 20 min, men vi har et problem.| svarte hun. Et problem? Jeg fikk en uggen følelse.


Etter å ha vært på kaféen i ca. 10 min begynte jeg å bli lei. Jeg tok kofferten min og gikk ut i det fine været.  London var helt fantastisk, av det jeg så da. Det forbauset meg egentlig hvor mange som var på flyplassen i dag. Kanskje Justin Bieber kom til London også. Det måtte være noen som var berømte siden det var så mange jenter der. Jeg fant en benk som var rett i solen. Jeg satte med ned på benken og kofferten foran meg. Jeg lukket øynene igjen og begynte å dagdrømme. Men det varte ikke lenge for plutselig lå det en person over meg. En gutt med krøllete, brunt hår. «Unnskyld, jeg så meg ikke for. Er du okay?» svarte en litt hes, morgen stemme. «Ehm, ja det går bra med meg. Det er okay, ingenting er brukket» svarte jeg. Han begynte å fnise litt. «Ehhh, ja. Jeg er nødt til å gå. Igjen beklager» sa han og reiste seg og gikk med de andre guttene og mange, mange jenter etter seg. Amanda sin bil kom opp veien til flyplassen. Og hun hoppet ut av bilen full av glede. «*DN* DN*» ropte hun og omfanget meg i en stor klem.

Vi begge hoppet av glede og dere begynte å gråte. Det var tross alt lenge siden dere hadde sett hverandre personlig. «Så hvordan har det gått med deg? Hvordan er moren og faren din?» spurte hun. Jeg stivnet.

*tilbake blikk, alder = 10 år, etter Amanda hadde flyttet (1 år)*

«Mamma se hva jeg fant på stranda» sa jeg til mamma. Jeg holdt et skjell i hånden. Den var rosa. «Så nydelig vennen. Men der kommer pappa. Gjem deg fort.» svarte hun og begynte å bli ganske stresset i stemmen. Jeg løp fort bak en stein. «Jeg så henne, hvor er hun?» spurte pappa moren min med en streng og hevet stemme. «Jeg vet ikke hvor henne er. Er hun ikke på skolen?» svarte mamma. Litt redd i stemmen. Pappa begynte å gå opp til huset igjen. Jeg kom frem fra steinen og over til mamma og klemte henne hardt før tante Emilie kom og tok meg til huset hennes. Jeg viste egentlig ikke hvorfor jeg var hos henne og ikke mamma og pappa.

*nåtid*

«Ehh ikke noe spesielt egentlig.» svarte jeg etter en stund. Hun lagde noen rynker i ansiktet, men gikk fort over på noe annet. «Hva med deg da?» spurte jeg henne for å få bort den kleine stemningen vi hadde. «Vell ikke så mye. Mamma og pappa har blitt sammen igjen da etter et opphold mellom hverandre» svarte ho. «Å så bra» sa jeg til henne med en glad stemme. Men inni meg var jeg trist. Med tanke på hva min mor og far var som. Vi satte oss inn i bilen og snakket på hele veien tilbake til butikken som Amanda jobbet i. Det var midt i sentrum. Det var utrolig mange butikker, hoteller og mennesker overalt. Men det var en spesiell jeg la merke til, og fikk en følelse jeg ikke likte.      

 

Jeg vil takke for allekommentarene jeg fikk :)  Ble så glad. Men det var en kommentar som ødla smilet mitt veldig. Det med at historien handler om Harry og ikke Zayn. Sann som Julie sa. Det kommer en til om 4 - 6 uker. Og vis du leste innlegget så står det faktisk:  Den historien handler om Harry DENNE GANGEN. Som betyr at det kommer flere  historier om ALLE guttene OG Zayn. (http://onedirection1.blogg.no/1348240921_historie_info.html#commen )

(vet ikke hva som skjedde med skriften, dataen min klikker litt) 

- Caroline :)


21.09.2012 | 14:51 | Kategori: 1D Historie - 6

Historie 6 - del 1

Hallo, her kommer del 1 ut :) Btw så tror jeg det ikke kommer til å være et bestemt navn på den :)

 

 

«Alle verter og vertinner som skal til London kan nå stige om bord,» kom det en stemme fra høyttaleren.  Jeg gledet meg til å komme til London og slippe unna alt det jeg hadde gjennomgått i Norge. Jeg tok opp bagasjen min som stod ved sin av meg og selvfølgelig strevde jeg med å ta på meg jakka. Jeg tok ut billetten som jeg hadde gjemt i bukselomma. «Kan jeg se billetten takk?» spør en mann med mørk stemme. Jeg ga den til mannen som så vidt så på den før jeg kunne gå inn i flyet. Det var utrolig varmt der inne, ikke så rart siden det var sommer og 25 0C.


Random//

Jeg satte meg ned på setet mitt og begynte å dagdrømme om London. Alt som jeg kom til å gjøre, møte Amanda som jeg hadde vært venner med siden jeg var 4 år gammel før hun flyttet til London med familien sin. Og endelig skulle jeg møte henne etter alle disse årene. Jeg skjente at noen tårer felte seg frem på alle de stundene ho hadde hjulpet meg. Mens jeg var midt i dag drømmen kom en stor dame og satte seg på sete ved sin av meg. Det føltes ut som om hele flyet hoppet opp når ho satte seg. Ikke bare det, hun svettet utrolig mye også. Under armene var det store svette merker som fortsatte ned mot magen. Det var en ganske sterk lukt, pluss at ho begynte å spraye seg med hårspray og ta på parfyme, noe som gjorde lukten enda verre. Gjennom hele flyturen satt jeg og hold pusten. Jeg hadde fått ny rekord også. Hele 60 sekunder. Ikke så mye da men, det var bedre enn jeg greide før. Endelig var flyturen over og den store svette damen reiste seg fra plassen og jeg fulgte etter, men stoppet like etter ho hadde reist seg. Damen hadde nemlig strekt seg etter håndbagasjen sin og jeg hadde fått den lukten av svette rett i fleisen. Jeg trodde jeg skulle besvime der og da. Så ille hadde jeg aldri luktet av en person i hele mitt liv. Ho tok ned baggen og begynte å gå mens jeg lå paddeflat i setet mitt. Luktesansen min hadde sviktet føltes det ut som. Jeg reiste meg opp igjen etter å ha fått tilbake pusten. Bagasjen hadde damen dyttet ned på gulvet, jeg lagde furtelyder før jeg løftet kofferten opp og begynte å gå ut av flyet. Solen skinte gjennom vinduene som jeg gikk forbi. Det var utrolig deilig. Amanda var ikke til å se når jeg kom ut av gangen. Kanskje hun var litt forsinket? Jeg tenkte ikke noe mer ut av det og gikk for å finne bagasjen min.

 



Det var utrolig mange kofferter som var på den møllen. Jeg lette ivrig på å finne kofferten min så jeg kunne komme ut derfra, da jeg la merke til at den store damen som jeg hadde sittet ved sin av på hele flyturen så på meg. Jeg grøsset ved tanken. Da fikk jeg øye på kofferten min. Jeg tok fort tak i den og gikk unna. Amanda var ikke til å se. Ikke noen meldinger eller tapte anrop. Jeg begynte å bli nervøs. Noe som jeg ikke var ofte. |hei! Hvor er du? Jeg er på flyplassen nå. jeg venter på deg| sende jeg til henne. Mens jeg ventet satte jeg meg på en café. Jeg bestilte en iste med lime smak da det plinget i lommen. Jeg tok den opp og begynte å lese på meldingen. |hei. Beklager, måtte jobbe litt lenger er der om 20 min, men vi har et problem.| svarte hun. Et problem? Jeg fikk en uggen følelse.

 

Håper dere likte den første delen :) Jeg kommer ut med en ny del hver dag. Men imorgen kan det hende at den kommer ut litt seint fordi jeg drar til byen med noen venner kl.12 og er sikkert ikke hjemme før 6 tiden. Fra Mandag - Fredag er jeg ikke hjemme før 3-4 tiden så da skal jeg prøve å legge ut noen deler :) 

 

 

 




 

 


20.09.2012 | 22:23 | Kategori: 1D Historie - 6

Ny historie!

Hei dere! Nå har jeg (Julie) valgt historieskriveren her på bloggen, med litt hjelp fra gode Hedda! Vi kommer til å ha to historier her på bloggen, men den ene kommer en stund etter denne historien. Tror dette kommer til å bli en helt super historie! Gled dere! Her er litt om henne:

 

Jeg heter Caroline, er 16 år (blir 17 år 11 Desember). Jeg går 2 året på vgs. som helsefagarbeider, og jeg har lyst til å utdanne meg som sykepleier. Jeg bor i nærheten av drammen og ca. 5 min unna Røyken (hvis dere vet hvor det er). På fritiden min pleier jeg å være med venner og shoppe. Jeg har drevet med turn i 5 år, men sluttet i fjor. Jeg er ganske glad for tider og finner på masse random som jeg sier eller gjør. Når det gjelder musikk hører jeg på alt som faller i smak. Det kan være fra Demi Lovato til Michael Jackson (One Direction også selvfølgelig). Jeg ble Directioner når jeg så WMYB videoen da den nylig var kommet ut og da søkte jeg på alt og fant de gamle video diary fra x - factor og det var da jeg ble en "stalker" av dem.

 

 

Historien starter i morgen, så FØLG MED!!

 

Hvem gleder seg?

 

POSTED BY: JULIE


hits