15.03.2014 | 18:58 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 78 SISTE DEL

Mannen fortsatte med snakke og jeg stivnet til. ynene mine sperret seg opp og jeg svelget en stor klump i halsen. ynene fyltes med trer og leppen skalv som bare pokker. Det kunne ikke vre sant, det kunne ikke. Hnden min glapp mobilen min og den landet p gulvet. Det eneste jeg hrte var ekkoet av det stemmen sa

.

Stemmen ga gjenklang i hodet mitt. Det har skjedd en ulykke, flyet han satt i styrtet. Liam er... Han trengte ikke engang fortsette, jeg ville ikke hre de forbannende ordene. Aldri. Trene fosset nedover kinnene mine som en foss. Jeg klarte ikke kontrollere hulkene mine. Mobilen ga fra seg en svak pipetone. Jeg blunket vekk trene uten srlig hell. Det var som om hele verden gikk i grus, og den gjorde den. Jeg la meg bakover i sengen. Hele kroppen fltes som bly, kroppen klamret seg til sengen og ville ikke gi slipp. Jeg hulket noen ganger og la meg p magen og begravde ansiktet i puten. Jeg ville ikke at det skulle vre sant, vr s snill la det vre en drm. Jeg grt, grt, grt og grt. Jeg snufset innimellom og prvde trke bort trene, men det var umulig. Jeg ville ikke miste ham, ikke p den mten. Telefonen ringte nok en gang, men jeg ville ikke ta den, orket ikke. Jeg ville ikke snakke med noen. Halsen var som sandpapir og hvert eneste hulk slipte seg nedover halsen. Nesen var tett av snrr som kom av all grtingen, for ikke snakke om ynene som sikkert var store, hovne og rde. Liam kunne ikke forlate meg p den mten, han kunne ikke. Jeg savnet de store brune ynene, stemmens hans og selve han. Jeg skulle aldri la minnene forsvinne.

Telefonen ville ikke gi seg, den bare ringte og ringte. Jeg karret opp den mrbankete kroppen og myste bort p displayet. Det var Niall, jeg nesten ikke ignorere han. Niall var jo som en bror for meg. Jeg kremtet svakt og trket bort de nyeste trene, fr jeg svarte. Lena? Nialls stemme var svak, dyp og ust. Det var som en helt ny person. Ja, hvisket jeg og prvde holde inn alle hulkene. Gr det bra? spurte han, enda lavere denne gangen. Jeg visste at det ikke var lett for han heller, jeg mistet kjresten, han mistet en bror. Nei, snufset jeg og orket ikke trke bort de utallige trene som trillet nedover kinnene mine. Jeg orker ikke tanken engang p leve livet videre. Vi skulle jo bli gamle sammen, vi skulle ha livets beste sommer, vi skulle gifte oss, vi skulle... Listen var uendelig. Uendelig av drmmer som aldri kom til g i oppfyllelse. Samme her, hvisket Niall. Stemmen hans var nesten uhrlig. Det var som en svak vind som blste forsiktig i hret. Niall, jeg vet ikke hva jeg skal gjre... betrodde jeg meg og hulket gang p gang. Shhh, startet han for roe meg ned, noe som ikke var lett nr man flte det samme.

Lena, jeg vet rlig talt ikke, svarte han uten noe srlig kontroll over at stemmen hans var ust, stammende og alt det den ikke var fr. Ikke den blide, gledesprederen jeg var vant til. Er du fortsatt i Australia? spurte jeg. Ja, svarte han. Jeg klarte ikke mer, jeg bare klarte det ikke. Liam skulle beske meg, meg. Hvis han ikke hadde flydd hit hadde han fortsatt levd. Da kunne vi fortsatt ha mttes. Da kunne jeg kjenne smaken p leppene hans, danse i armene hans og bare dne bort i det nydelige smilet hans. Men alt dette var n umulig, fordi jeg fikk han til beske meg. Lena, er du der? spurte Niall forsiktig og jeg s for meg i de rde, sm ynene hans og den grtkvalte stemmen som var der p grunn av meg. Ja, hvisket jeg lavt og blunket vekk trene for se klart. Niall, det er min feil. Hvis det ikke hadde vrt p grunn av meg, s hadde han vrt her... Lena, NEI! Ikke tenk snn, det er ikke din feil. Ingen, ingen kommer til klandre deg. Du kunne ikke ha forutsatt det som skjedde. Lov meg en ting, ikke finn p noe dumt. Jeg kommer snart hjem. Han hevet stemmen og var tydeligvis desperat etter f meg til hre etter. Greit, hvisket jeg hest og lukket ynene. Jeg skal prve, la jeg til, s lavt jeg kunne. Det eneste jeg hadde igjen var minnene. De gode, fine, romantiske og vonde minnene.



The sea is green
As mountains are white
I will never see
A more beautiful sight
As you lay in your coffin bed
I hope you will always
Remember what I said
I loved you so
That?s why I will never
Let you go you
Were everything I had
Now I?m oh so sad
You meant everything
To me-now I
Lay you down to sleep
I hope someday
We will meet
In heaven at the Lord's
Precious feet- since I
Gave you all my love
Here to you a precious dove
As the sorrow fills me up
I must empty my cup
Every time I walk near
Your tombstone
I can here your final last moan.

(Dikt av Sami Young)


Du er mitt alt, jeg vil ikke bruke ordet var, for du er fortsatt noe for meg. Du er ikke bare en uklar skikkelse i minnene mine. Du er den som str ved siden av meg i tykt og tynt. Jeg savner berrelsene dine, jeg savner smilet ditt, jeg savner kyssene fra deg, JEG SAVNER DEG. Vr s snill, Liam. Kom tilbake til meg.
Det var talen jeg holdt i begravelsen hans. Niall, Harry, Louis og Zayn s rrt p meg mens de klappet i hendene. De holdte taler de ogs, selvflgelig. Jeg la ned en bukett med tolv rde roser og prvde holde inn trene til jeg kom til plassen min. Jeg lyktes faktisk, men med en gang jeg satte meg ned, s flt de utover ansiktet. Det mtte jo tross vre lov grte over tomheten p innsiden av kroppen og over sitt livs kjrlighet. Det merkelige var at etter begravelsen, s sto bde Robin og Jenny utenfor og ventet p meg. Begge s p meg med det medflende blikket som absolutt alle andre gjorde, jeg hatet det. De hadde begge to gitt meg en klem og sagt kondolerer. Jeg svarte det basice svaret og de sa at de alltid var her for meg og blablbala. Bullshit. Jeg hatet bli behandlet annerledes p grunn av det som skjedde. Jeg prvde s mye som mulig unng det. Jeg ville heller fokusere p det positive i livet og aldri glemme alle de gode minnene med han.


Noen dager senere...

Jeg satte meg ned p gresset og s steinen som sto foran meg. Alltid i mitt hjertet, hvisket jeg lavt og leste det som sto der. Jeg la ned rosen jeg hadde kjpt og pustet tungt ut. Jeg savner deg fortsatt, men vi mtes snart. Ikke sant? Du m love vente p meg. Jeg smilte smakt med trevte yne og s opp mot himmelen. Jeg flte plutselig en heteblge i hele kroppen og alt av flelser letnet bort. Jeg smilte. Takk, for hjelpen. Takk for at du fortsatt er her, hvisket jeg, men ordene forsvant i vinden.


10 r senere

Jeg satt meg p sengekanten og smilte svakt av Olivia. Kan du ikke bare fortelle om det eeeen gang til? ba hun og satte seg ved siden av meg. Jeg rufset henne i hret. Men bare en gang? svarte jeg truende. Hun nikket begeistret. Jeg lo svakt og trakk pusten. Det var en gang en engel, han levde p jorden sammen med alle andre menneskene. Engang mtte han ei jente, og de ble forelsket. Jenta hadde ei lillesster som betydde alt for henne og en gang skjedde det en forferdelig ulykke og lillessteren ble skadet. Jenta fikk panikk, men engelen visste rd. Han hjalp dem til hjelp slik at lillessteren overlevde ulykken. Noen mneder senere kunne endelig engelen f tilbake vingene sine og reiste tilbake til himmelen... Jeg blunket vekk noen trer fr Olivia s det. Det er favoritt eventyret mitt, svarte hun med et gjesp og smilte til meg. Lite visste hun om at dette eventyret var basert p en sann historie. Lite visste hun at engelen faktisk hadde reddet livet hennes.

Jeg smilte for meg selv. Jeg hadde ikke glemt, det ville jeg aldri gjre. Selv om han ikke var her fysisk, s ville han alltid vre i hjertet mitt og jeg i hans. For jeg stjal jo tross alt hans hjerte.

Da var denne historien over for denne gang! Hva syns dere om slutten og om hele historien generelt? Jeg ville ikke ha en typisk fanfic-slutt denne gangen, men mer en overraskende en. Det har vrt en stor glede skrevet for dere, tusen takk. ♥ TUSEN TAKK VERDENS BESTE LESERE!


13.03.2014 | 19:51 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 77

Det var et vakkert syn. Jeg smilte og merket at ynene ble vte av trer. Jeg satte meg ned p trappen og smilte for meg selv og studerte de fine boblene og ikke minst, gullet mitt.


Liam skulle komme tilbake i morgen, for beske meg. Flyet hans gikk i dag. Tenk, han flydde hele veien fra Australia og hjem! Det var helt sykt, jeg elsket han s mye. Han ville heller fly i flere timer enn tilbringe feriedagene sine i herlige Australia. Det er det man kaller en ekte kjreste. Eg gikk nedover gaten som var folketom. Ikke rart siden det var tidlig p en lrdagsmorgen. Jeg merket at det var faktisk veldig kjlig ute, selv om det var midt p sommeren. Jeg trakk den tynne dongerijakken min tettere omkring meg og stappet hendene mine ned i bukselommene. Jeg kastet et blikk opp gliste. Jeg sto utenfor starbucks, selvflgelig mtte jeg inn da. Jeg pnet dren som frte til en liten plingelyd. I likhet med gatene var det ikke s mange her. En enslig mann i et hjrne, noe som s ut som et kjrestepar og en dame som satt og snakket i telefonen. Jeg hadde flaks med det for da slapp jeg st i k. Jeg gikk rett bort til kassen. Ekspertisen var mrkhret og hadde karamellfarget hud. Leppene hadde en kirsebrrd farge og hun lyste mot meg som to grnne edelsteiner. De hvite tennene skinte mot meg. Hva skal det vre? smilte hun og s ned p skjermen foran seg. Jeg s opp p menyen som var hengt bak henne og prvde vre rask med finne ut hva jeg ville ha. Jeg tror jeg tar en caramel cream, smilte jeg. Jeg elsket frappe, elsket det. Hun nikket og smilte samtidig som hun tastet inn noe p skjermen foran seg. Hun sa noe til en ung mann med blond, rufsete hr og svake, lyse skjeggstubber p haken. Han nikket og lagde bestillingen til meg. Hva heter du? spurte han uten ta ynene vekk fra arbeidet sitt. Lena, svarte jeg s selvsikkert jeg kunne og sttte meg med venstrefoten, for ikke falle. Han satte den ned p benken foran seg med et dunk. Ferdig, mumlet han og satte seg ned p en stol for lese avisen. Jeg gikk ut igjen, den kalde luften slo mot meg. Den var varmere n, men jeg syntes at det fortsatt var kaldt. Det hjalp ikke akkurat med en kald drikk.

Jeg satte meg ned p den nrmeste benken jeg s og sukket tungt. Jeg tok p mobilen min og s p klokken. 11.00, solen hadde ogs begynt komme opp p himmelen og varmet opp luften. Jeg la mobilen ved siden av meg og tok en del slurker av kaffen min. Den smakte himmelske. Jeg smilte for meg selv, drakk opp resten av starbucken og vendte hjemover. Det var min lille alenetid.


Da jeg kom hjem satt mamma og pappa klistret foran skjermen med alvorlige ansikter. Jeg himlet med ynene og gikk opp, tv-slaver. Jeg dumpet ned i sengen og tok fram mobilen nok engang. Jeg pnet opp p snapchat og tok et selfie. Jeg skrev en liten tekst, savner deg. og avsluttet med et hjerte. Jeg sendte det til Liam og hpet p at han kom til s det fr han ndde fram. Mest sannsynlig ikke siden han satt p flyet og jeg ville ikke at han skulle holde p med telefonen da.


Et ukjent nummer dukket opp p skjermen og i see fire fylte hele rommet. Jeg tok opp mobilen og la den inntil ret. Hallo? spurte jeg nysgjerrig. En mrk mannsstemme svarte. Lena? Ja, svarte jeg og lente meg inntil veggen. Mannen fortsatte med snakke og jeg stivnet til. ynene mine sperret seg opp og jeg svelget en stor klump i halsen. ynene fyltes med trer og leppen skalv som bare pokker. Det kunne ikke vre sant, det kunne ikke. Hnden min glapp mobilen min og den landet p gulvet. Det eneste jeg hrte var ekkoet av det stemmen sa.


11.03.2014 | 16:11 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 76

Jeg trakk henne inntil meg og ville ikke gi slipp p henne. Det var s godt kjenne hjertet hennes sl, se det lille smilet hennes som var plantet p munnen og ikke minst den fineste latteren som gikk an.

Borte bra, men hjemme best.


Jeg vknet av at en liten solstrle hadde lurt seg gjennom en av glipene av persiennene og traff meg midt i det hyre yet. Jeg snudde meg irritert til den andre siden og var ikke klar for st opp i det hele tatt. Jeg gryntet irritert og trakk den varme, klamme dynen rundt meg. Jeg pnet brtt ynene og satte meg opp. Jeg var hjemme, flere timer unna Liam. Jeg s ned p den rosa, prikkete dynen min som jeg hadde valgt ut for to r siden da jeg hadde en typisk rosaperiode. Jeg var glad for at jeg hadde blitt kvitt den. Jeg strakte fttene og rullet p skuldrene for komme i et stopp-modus. Jeg gjespet trtt og karret meg opp fra sengen, endelig. Jeg smilte mot klesskapet mitt, gud jeg hadde savnet det. Klr var en av lidenskapene mine. Det kunne formidle humr, flelser og kreativitet gjennom sette sammen ulike plagg er noe helt fantastisk. Jeg pnet skapet og gransket det fra topp til t fr jeg dro ut noen klr jeg ville bruke.

Jeg gikk ned trappen og satte meg ned ved frokostbordet. Pappa satt og s ned i avisen med brillene p nesetippen og en brdskive med ost i den ende hnden. God morgen, sa jeg forsiktig. Pappa s opp og smilte til meg. De skjeve smilet hans og de gule tennene hans som jeg var vant til se helt fra da jeg var ei lita jente som ventet p at frokosten skulle bli servert. Hei Lena, smilte han og dro avisen til siden slik at jeg skulle f plass til dekke p. Tidlig opp? spurte han og tok et tygg av brdskiven sin. Jeg nikket og sukket, jepp. Jeg fant fram mat og satte meg ned for spise. Maaaaat, ropte Olivia og kom lpende mot meg, for klatre opp i fanget mitt. Ey, den er min, lo jeg og s strengt p henne imens jeg holdt brdskiven min bortenfor meg slik at hun ikke skulle n den. Hun satte seg i fanget mitt og ventet p at jeg skulle gi henne tonnevis med oppmerksomhet. Jeg slukte nrmest brdskiven i en jafs og slikket meg rundt munnen. Skal vi g ut en tur? spurte jeg og kilte henne p magen. JA! ropte hun og hoppet ned fra fanget mitt. Jeg ville tilbringe masse tid med henne, ta igjen alt vi hadde mistet. Jeg ville vre et godt forbilde for henne, jeg ville vre den personen hun vendte seg til hvis noe var galt, jeg ville vre der for henne.


Kos dere, smilte pappa og fortsatte med lese avisen. Det skal vi, svarte jeg og grep etter en boks med spebobler som sto p en hylle. Olivia elsket de. Vi gikk ut i hagen, begge to. Olivia s forventningfullt p meg og gliste det tannlse smilet sitt. Jeg pnet spebobleboksen og tok fram den dingsen man skulle blse i. Jeg blste forsiktig og bobler i regnbuens farger strmmet i alle retninger. Olivia hoppet vilt rundt omkring og danset gjennom de. Det var et vakkert syn. Jeg smilte og merket at ynene ble vte av trer. Jeg satte meg ned p trappen og smilte for meg selv og studerte de fine boblene og ikke minst, gullet mitt.

Det var noen som kommenterte i forrige innlegg at delene var litt korte, og det er jeg fullstendig enig i. Jeg har litt lite inspirasjon til hva som skal skje i delene fr den aller siste og derfor har de blitt litt korte, noe jeg beklager. Men jeg lover at den aller siste delen skal bli s lang som overhodet mulig ♥


09.03.2014 | 14:40 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 75

Jeg strk den ene hnden p kinnet hans og kysset han igjen. Det gikk voldsomt for seg. Liams hender var overalt p meg og det kilte under hver eneste lille berring. Jeg visste at han var den rette for meg, jeg visste at Liam var min store kjrlighet her i livet og at jeg aldri ville gi slipp p han.


Da var den triste dagen kommet, hjemreisen. Jeg ville ikke reise ifra Liam, men han lovte at han skulle komme beske meg om en uke i de dagene de hadde fri. Jeg s virkelig fram til det. Det var lenge siden jeg hadde sett familien min, s det skulle jo godt se de igjen. Jeg snudde meg mot guttene som sto p rekke og rad, Liam, Niall, Louis, Zayn og Harry. Jeg gikk bort til Liam for gi han et avskjedskyss og en klem. Jeg holdt rundt han og presset leppene mine mot hans. Jeg kom til savne dem. Ses snart, jenta mi. hvisket han mildt og kysset meg mt i nakken fr han slapp taket. ynene hans var blanke, noe som ikke gjorde situasjonen lettere. Jeg gikk videre til Niall og ga han en klem. Klemmen var god og varm, selv om jeg var sammen med Liam mtte jeg innrmme at Niall hadde de beste klemmene. Jeg kommer til savne deg, hvisket han og strk meg nedover ryggen. Og jeg deg, hvisket jeg tilbake med et snufs. Det var s temmelig vanskelig si farvel, iallfall de alle de som betydde mest for meg. Louis tok seg en klem han og, klappet meg kameratslig p ryggen. God tur hjem, Lena. Pass godt p deg selv, sa han og smilte skjevt. Jeg nikket og smilte. Det skal jeg. Nestemann var Zayn som nlte litt fr han ga meg en klem, men smilet hans var varmt og imtekommende. God tur, sa han og smilte. Tusen takk, svarte jeg og tok et skritt tilbake og s engstelig p Harry i sideblikket. Han smilte svakt og vikte blikket opp fra gulvet og tok noen skritt imot meg. Jeg gikk imot han og ga han en rask klem. Ta vare p deg selv, hvisket jeg idet leppene mine streifet ret hans. Han nikket og smilte takknemlig. Du og. Jeg vinket en siste gang fr jeg gikk om bord i flyet.


Jeg satte meg ned p setet mitt og s ut av vinduet i det vi lettet. Det var s vakker utsikt at jeg ble sittende nyte det.

Jeg er hjemme, ropte jeg og satte ned kofferten min med en hyt dunk. Lena? hrte jeg mamma spurte fra stuen og hun kom i gangen med et stort smil. Hun gikk imot meg med pne armer. Hvordan har du hatt det? spurte hun og omfavnet meg slik som bare mammaer kunne. Flott, svarte jeg og s bak henne, p den lille solstrlen min. S stor hun har blitt, mpte jeg med stolte storesstertrer i ynene. Jada, hun har vokst en del de ukene du har vrt borte, lo hun. Jeg strakte armene mot Olivia og hun kom lpende mot meg. Ena, ena, lo hun med et digert glis om munnen. Jeg trakk henne inntil meg og ville ikke gi slipp p henne. Det var s godt kjenne hjertet hennes sl, se det lille smilet hennes som var plantet p munnen og ikke minst den fineste latteren som gikk an.


Borte bra, men hjemme best.


07.03.2014 | 18:45 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 74

Jeg nikket. Pizzaen ble servert og Harry var som en gribb og sikret seg det strste stykket. Ed smekket han over fingrene. Har du ikke manerer, damene frst. Harry trakk p skuldrene og s unnskyldende p meg. Sorry, Lena, sa han med munnen full av pizza og det tok litt tid fr jeg forsto hva det var han sa. Det gr bra, Harry, lo jeg og tok et stykke pizza.
Kvelden gikk unna med mye latter, smprating og hygge. Alt i alt, s var dette en kveld jeg aldri ville glemme.


Jeg ville tilbringe denne dagen med Liam, jeg var ndt til det. Jeg visste ikke om han hadde planer eller ikke, uheldigvis. Jeg reiste meg opp fra sengen og trippet rundt p det iskalde gulvet som skjret gjennom de bare fttene mine. Jeg hadde for en gangs skyld sovet godt og sovet ut i ti timer. Det var p tide, for det var bare et sprsml om tid fr kroppen besvimte av mangel p svn. Jeg pakket fram et nytt antrekk, et av de siste jeg hadde med. Jeg kledde raskt p meg, brstet hret og flettet en ls sideflette og sminket meg som jeg vanligvis gjorde.

Jeg vandret bort til dren deres fr jeg banket selvsikkert p. Jeg pustet tungt ut og hpet p at de var der. Dren ble pnet og Zayn sitt nydelig smil lyste mot meg. h, hei Lena! Skal jeg hente Liam? spurte han og lo kort fr han reiste seg opp med strak rygg. Jeg nikket og smilte takknemlig. Gjerne. Zayn forsvant og like etter kom Liam sitt yndige ansikt til syne. Lena! Jeg kunne dne ved hre han si navnet mitt. Det var som den vakreste melodi. Navnet danset over leppene hans. Liam, smilte jeg og kysset han midt p munnen. Ikke et kjapt, klumsete kyss, menet lidenskapelig, elskverdig kyss. Jeg pnet ynene og s at Liam smilte i kysset. Jeg trakk meg sakte tilbake, men grep etter hnden hans. Vi gynget hendene vre i takt. Planer for i dag? spurte jeg og lot blikket hvile p de flettede hendene vre. Ja, svarte han og det var umulig tyde tonefallet hans. ja, svarte jeg og prvde skjule skuffelsen i stemmen min. Med deg, fortsatte han og smilte lurt. Jeg lo og dultet han forsiktig i brystet. Ikke skrem meg p den mten, lo jeg. Har du planlagt noe? Han trakk p skuldrene og smilte hemmelighetsfullt. Kanskje...


Liam ville at vi skulle dra p en piknik i parken, noe som egentlig var ganske koselig. Vi dro frst p en liten handletur, for handle inn maten og drikken vi trengte. Liam stoppet opp og snakket med litt fans iblant, men jeg kunne ikke si at jeg ikke likte det. Jeg satte virkelig pris p hvordan han behandlet fansen, siden jeg var jo en liten fangirl selv.

h, dette var godt, sukket jeg drmmende og tok et tygg av sandwichen. Ikke sant, svarte Liam og drakk en slurk av eplejuicen. Jeg satt lent inntil han og vi var begge utrolig mette eller all maten vi hadde proppet i oss. Sandwicher, frukt, sjokolade, donuts og ikke minst sjokoladepudding! Jeg slikket meg mett av fingrene og sukket tilfreds. Liam satte ned glasset sitt og la armen sin rundt skulderen min. Jeg byde opp hodet mitt for gi han et kyss da han kom i forkjpet og poff. Leppene vre levde sitt eget magiske liv. Jeg lukket ynene og nt flelsen av kjenne smaken av han, smaken av kjrlighet. Jeg lente meg over han og Liam la seg ned i det grnne, frodige gresset. Det kilte meg i nesen. Jeg strk den ene hnden p kinnet hans og kysset han igjen. Det gikk voldsomt for seg. Liams hender var overalt p meg og det kilte under hver eneste lille berring. Jeg visste at han var den rette for meg, jeg visste at Liam var min store kjrlighet her i livet og at jeg aldri ville gi slipp p han.

Bare en liten ting jeg tror dere kanskje br vite er at det er ikke lenge igjen av historien, dessverre :/


05.03.2014 | 19:16 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 73

Stol p meg, du vil elske det. Jeg s p han og det var noe i ynene hans som sa at jeg kunne stole p han. Jeg ga til slutt etter og kikket engstelig mot smuget fr jeg gikk med nervse skritt bort til der overraskelsen var.

Jeg skimtet en skikkelse i det ene hjrnet og jeg hadde p flelsen at det var noe som ikke stemte. Harry? spurte jeg engstelig og snudde meg mot han. Han sto lent inntil veggen med fttene i kryss framfor seg. Han trakk likegyldig p skuldrene og nikket. Jeg sukket og snudde meg igjen. Flelsen jeg hadde var fortsatt ikke positiv. Jeg skvatt idet den mrke skikkelsen steg ut i den lille glipen av lys som var i smuget. Jeg s ansiktet hans tydelig n og gispet av begeistring. Er det virkelig deg? stammet jeg og strevde med holde meg oppe. Fttene var som gele under beina og armene var lammet. Jeg kunne ikke tro det jeg s. Her sto han levende foran meg, jeg kunne ta p han. Jeg hrte pusten hans, jeg hrte HAN. Han lo kort og smilte, ja, det er meg.

Jeg strakk fram hnden min og dultet han forsiktig i skulderen, for sjekke om han var levende. Det er virkelig deg, gispet jeg. Jeg hadde fortsatt ikke ftt det inn i det lille hodet mitt at forbildet mitt sto rett foran meg og smilte til meg. De perlehvite tennene hans glitret mot meg og jeg sto og glante p han som en eller annen idiot. Han trodde sikkert at jeg var stum. Jeg snudde meg brtt bakover og s p Harry som smilte forsiktig. Tusen takk, smilte jeg og var p nippet til begynne grte. Jeg lovte jo ordne et mte mellom dere, dessuten er dette min mte p si unnskyld. Han smilte svakt og reiste seg opp slik at han sto med rak rygg. Jeg var opptatt i hele gr med ordne dette mtet. Jeg orker ikke at du er sur p meg, kan vi ikke late som om det aldri skjedde? Han s bedene p meg og strakk fram hnden. Jeg tok den sakte og sikkert, avtale.


Ed kremtet. Jeg er her jeg ogs, jeg trodde at jeg skulle vre midtpunktet, lo han p tull. Vi gikk alle tre inne p pizzasjappen og bestilte en pizza p deling. Jeg kunne fortsatt ikke fatte det, haha. Planer med gi ut noen nye sanger? spurte jeg Ed nysgjerrig og tok en liten slurk av vannet mitt som stod foran meg. Han byde hodet fra side til side, Ja, men kanskje ikke fr om noen mneder, svarte han. Jeg s skuffet ned p bordet. Det var da dumt... Jeg visste ikke hva jeg skulle si eller sprre om. Jeg hadde drmt om mte han, s lenge, men da hadde alt gtt lett som en lek. Har du noen interesser da, Lena? Det kilte idet han sa navnet mitt. Jeg har helt siden jeg var liten drevet mye med trening. Han nikket og lo, der fant vi en stor forskjell mellom meg og deg. Jeg nikket. Pizzaen ble servert og Harry var som en gribb og sikret seg det strste stykket. Ed smekket han over fingrene. Har du ikke manerer, damene frst. Harry trakk p skuldrene og s unnskyldende p meg. Sorry, Lena, sa han med munnen full av pizza og det tok litt tid fr jeg forsto hva det var han sa. Det gr bra, Harry, lo jeg og tok et stykke pizza.
Kvelden gikk unna med mye latter, smprating og hygge. Alt i alt, s var dette en kveld jeg aldri ville glemme.7

Husk at hvis dere er noe dere lurer p, s er det bare sprre i kommentarfeltet. Jeg svarer s fort jeg ser det :)


03.03.2014 | 17:35 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 72

Jeg logget meg ut og skulle til legge fra meg mobilen da det plinget inn en melding. Den var fra et ukjent nummer. Jeg lurte p en stund om jeg skulle la vre pne den, men jeg tok motet til meg og pnet den

Et lite kort ord, det var alt som stod. sorry. Jeg trengte ikke gjette hvem meldingen var fra, det var jeg sikker p. Hvem andre enn Harry kunne det vre? Jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare. At det gr bra? For det gjorde jo ikke det, visse ting skal man holde for seg selv. Jeg bestemte meg for skrive tilbake, det alle lurte p. Hvor er du? Jeg forventet ikke f noe svar, hvorfor skulle han si det til meg?


Jeg hadde hele dagen alene, men hadde ikke peiling p hva jeg skulle gjre. Det var bare et par dager til jeg skulle reise hjem igjen. Jeg kunne jo alltids ta meg en liten joggetur, det var s alt for lenge siden sist. Jeg hadde heldigvis pakket ned noen treningklr i kofferten. Jeg fant de fram og skiftet s raskt jeg kunne.

Jeg skulle til g ur dren da meldingstonen min fylte rommet. Det var da svrt.. mumlet jeg irritert, men jeg for sjekke hva det var. mt meg utenfor tiklo's pizza om fem minutter, det haster. Han inviterte meg vel ikke p en date? Skulle jeg mte han? Jeg kunne jo ikke bare fastsl at det var en date, s det minste jeg kunne gjre var vel mte opp. Noe som betydde at jeg mtte skifte, igjen. Hvis det var en date skulle jeg storme ut, det var jeg fast bestemt p. Det siste jeg ville var store nyhetsoppslag. Kjresten til Liam Payne er utro med bandkompis Og det aller siste jeg ville var sre Liam. Jeg sukket smirritert og skiftet til antrekket jeg nettopp hadde skiftet fra fr jeg gikk for finne den pizzasjappen jeg skulle mte Harry utenfor.


Harry sto allerede utenfor da jeg kom fram, etter en runde med leting. Det var ikke bare en pizzasjappe i dette strket, minst fem. Det endte med at jeg mtte sprre ei gammel dame som sp vidt kunne engelsk, ikke akkurat det letteste her i verden. Hei, sa han lavt og skulle til gi meg en klem da jeg tok et skritt tilbake. Han smilte unnskyldende, men jeg s p ynene hans at han ble sret. Jeg ville bare gjre det godt igjen, hvisket han. Jeg hadde fortsatt ikke vendt meg til denne siden av han. Hvordan? spurte jeg og gjorde s godt jeg kunne f det til hres snilt ut. Han pekte mot smuget som var mellom Tiklo's pizza og en frisrsalong. Jeg s mpende p han og ventet p en forklaring. Jeg visste godt hva som brukte skje i slike smug, iallfall p film. Han s nlende p meg og ristet svakt p hodet. Stol p meg, du vil elske det. Jeg s p han og det var noe i ynene hans som sa at jeg kunne stole p han. Jeg ga til slutt etter og kikket engstelig mot smuget fr jeg gikk med nervse skritt bort til der overraskelsen var.

Hva tror dere overraskelsen er?


01.03.2014 | 19:11 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 71

Jeg fikk sitte p med Niall, hvisket jeg. Jeg hrte det. Jeg er glad for at du kom deg trygt hjem. Jeg satt meg opp og gjespet trtt, blunket noen ganger for se bedre. Jeg hpet virkelig at dette skulle bli en bra dag, det tenkte jeg.


Planene for i dag? spurte jeg og reiste meg opp. Liam s p meg mens jeg gikk bort til kofferten min. Jobbing med det nye albumet store deler av dagen, sukket han. ja, svarte jeg likegyldig. Jeg fant fram noen klr som jeg tok med til badet der jeg kledde p meg.

Jeg sminket meg ogs og brukte litt lenger tid enn vanlig. Jeg trengte f tankene over p noe annet. Jeg tok p to lag med maskara, litt lipgloss, concealer til de mrke ringene og rouge. Jeg pustet tungt ut og gikk ut av badet. Liam satt p sengekanten og s alvorlig p meg. Har noe skjedd? spurte jeg engstelig og lukket dren bak meg. Hva er det med deg? Du oppfrer deg s merkelig, svarte han uten ta blikke fra meg. Jeg har det bra, svarte jeg raskt, kanskje litt for raskt. Ja, jeg ser det, svarte han med ironi i stemmen. Liam reiste seg opp og kom gende mot meg. Lena, se p meg. Og jeg gjorde det. Jeg s dypt inn i de vakre ynene hans som fikk meg til falle for han. Kysset du Harry? Det var som f en kule skutt inn i magen. Jeg tok fortumlet noen skritt tilbake og stirret sjokkert, men samtidig sret p han. Hva er det du sier? Han s ned. Du oppfrte deg s merkelig og Harry kom ikke hjem i gr, han har ikke lagt spor etter seg, s jeg bare la to og... Jeg avbrt han frustrert, nei, jeg kysset han ikke, sa jeg hyt, det var nesten som jeg ropte. Jeg ville aldri i livet vrt utro med deg, og det vet du. Han tok et godt tak rundt meg. Ja, jeg vet det, mumlet han svakt. Jeg stttet hodet mitt p brystkassen hans som senket seg sakte. Jeg s opp p han og han ned p meg. Jeg byde meg oppover og kysset han lidenskapelig. Jeg tok hendene mine p kinnene hans og dro han nrmere meg. Slik ble vi stende en stund, fr han dessverre slapp meg. Er ndt til rekke mtet med resten av gutta, sa han unnskyldende. Jeg nikket kort. Selvflgelig, svarte jeg og presset fram et smil, men jeg ville ikke at han skulle g. Jeg ville at han skulle bli hos meg. Kysse meg, presse kroppen sin mot min... Jeg ville bare kjenne nrvret hans, vre med gutten jeg var helt p knrne etter.


Det var kjedelig uten Liam. Jeg hadde ingen jeg kunne mte heller. Jeg tok fram mobilen og pnet snapchat. Jeg hadde ikke brukt den p evigheter, s jeg hadde dusinvis fra upnet snaps. Jeg s at en av de var fra Robin. Overrasket og nysgjerrig som jeg var pnet jeg snap'en. loveu. sto det og var et bilde av han og kjresten, s stt. Jeg hadde fortsatt Jenny p listen, men ikke en eneste av snap'ene var fra henne. Jeg logget meg ut og skulle til legge fra meg mobilen da det plinget inn en melding. Den var fra et ukjent nummer. Jeg lurte p en stund om jeg skulle la vre pne den, men jeg tok motet til meg og pnet den.


27.02.2014 | 20:17 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 70

Jeg hadde ikke s mye valg, jeg mtte si resten. Jeg er forelsket i deg. Jeg bet meg nervst i underleppen og vikte blikket ned. Vi holdt fortsatt hender. Lena merket hva jeg s p og trakk hnden til seg og stirret skremt p meg. Lena... begynte jeg og s bnnfallende p henne. Hun reiste seg opp og stormet vekk.

Lena's P.O.V

Jeg lp bort fra han, bort fra all usikkerheten. Det kunne ikke vre sant. Det mtte bare vre en dum spk. Harry var den rundbrenneren, han kunne da ikke bli forelsket. Dessuten visste han godt at jeg likte Liam, vennen hans. Trene fosset nedover kinnene og fly avsted etter meg. Jeg banet meg i vei gjennom alle folkene helt til jeg ndde utgangen. Jeg s meg ikke tilbake en eneste gang. Jeg trakk inn den friske luften som slo i mot meg. Det var en lettelse vre langt borte fra han. Jeg satte meg ned p en fortauskant og lente armene mine p knrne og lot hodet synke nedover. Jeg flte meg hjelpels og forlatt. Liam hadde nok mest sannsynlig dratt, de andre og. Aldri i livet om jeg satt p til Harry hjem. Jeg var helt borte i egne tanker da noen prikket meg p skulderen. Jeg snudde meg og fikk overraskende nok ye p ansiktet til Niall. Smilet hans bleknet da han s trene mine. Maskaraen var sikkert gnidd utover hele ansiktet.

Grter du? spurte han forbauset og satte seg ned ved siden av meg. Jeg ristet p hodet, kanskje alt for fort. Lena, jeg er ikke blind, sukket han. Jeg svarte ikke, jeg trengte ikke. Hva er det som har skjedd? Han la armen sin rundt meg og dro meg inntil seg. Jeg braste ut i grt og Niall ble fortvilet. S, s! Jeg skal ikke tvinge deg til si noe. Jeg kjrer deg hjem.

Det var en lettelse komme tilbake til hotellet. Niall var virkelig en god venn og han fulgte meg opp til dren til rommet mitt. Skal jeg fortelle dette til Liam? spurte han og smilte vagt. Jeg ristet kort p hodet og presset fram et lite smil. Nei, helst ikke. Han nikket. Jeg forstr, er du sikker p at du klarer deg? Ja, svarte jeg svakt og byde med fram, for gi han en liten klem. Sov godt, hvisket han. Du og, svarte jeg og lukket dren bak meg. Det hadde skjedde utrolig mye og det var mye fordye. Hvis jeg var heldig slapp jeg kanskje mte Harry p en stund, men egentlig var det jo mer synd p han enn p meg. Det var jo han som var hplst forelsket i en han ikke kan f, ikke meg.


Jeg vknet av at det banket p dren. Kom inn, mumlet jeg grettent og trakk dynene over meg. Dren ble pnet og lukket. Jeg hrte skritt som kom imot sengen min. Madrassen humpet nedover. God morgen, solstrle, hvisket Liam og trakk vekk dynen fra ansiktet mitt. Jeg svarte ikke, bare gryntet grettent. Jeg hadde ftt utrolig lite svn og det kjentes. Unnskyld for at jeg dro i gr, men jeg fant deg ikke, s jeg trodde du hadde dratt, hvisket han og kysset meg svakt p kinnet. Jeg smilte for meg selv. Jeg fikk sitte p med Niall, hvisket jeg. Jeg hrte det. Jeg er glad for at du kom deg trygt hjem. Jeg satt meg opp og gjespet trtt, blunket noen ganger for se bedre. Jeg hpet virkelig at dette skulle bli en bra dag, det tenkte jeg.

Del 70! Det er helt sykt, takk til verdens beste lesere <3


25.02.2014 | 18:46 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 69

Jeg reiste meg forsiktig opp og listet meg bort til der skikkelsen satt eller l. Hulkelydene ble hyere og jeg fikk en stor overraskelse da jeg s hvem det var. Hva i? mumlet jeg overrasket og la en hnd over den mpende munnen min.


Ansiktet hans var rdt og ynene var hovne av alle trene som hadde rent nedover kinnene. Han s opp p meg uten si et ord. Jeg satte meg forsiktig p huk foran han. Dette var en ny side av Harry jeg aldri hadde opplevd fr. Jeg var vant til den alvorlige, ertende og perverse delen av han. Harry.. hvisket jeg lavt og stttet meg p hyrehnden for ikke falle. Han ristet svakt p hodet slik at krllene vaiet fra side til side. Han dro knrne opp til haken og s tomt ute i luften med vidpne yne. Gr det bra? spurte jeg og satte meg inntil veggen ved siden av han. Jeg visste allerede svaret. Han nikket kort og sukket. Trene fortsatte trille nedover kinnene hans som sm perler ned en plettfrie liten bakke. Jeg strakte fram hnden og strk vekk et par av trene. Harry stivnet under berringen og snudde seg mot meg. Jeg kunne speilt meg i det trevte, blanke ynene. Hva har skjedd? hvisket jeg mykt og trakk tilbake hnden og s bekymret p han. Det s ikke ut som om han ville si meg hva som hadde skjedd.


Harry's P.O.V

Jeg ville s gjerne si alt det jeg hadde p hjertet og f ut alt det jeg hadde det jeg hadde av flelser, men jeg visste med meg selv at jeg ikke kunne, iallfall ikke til Lena. Hun var den som minst trengte vite det. Eller kanskje ikke minst, det var vel Liam. Harry... Jeg ble med ett trukket tilbake til virkeligheten. Du kan si det til meg, jeg er til stole p, hvisket hun lavt med sin silkemyke lille stemme. De bl ynene hennes glitret mot meg, store og vidunderlige. Jeg kan ikke, svarte jeg og strakk ut fttene mine. J-e-jeg kan i-ikke, stammet jeg engang til og trket bort trene med ermet. Hvorfor ikke? spurte hun og skakket bekymret p hodet. Uansett hvor st hun var, s var hun sta som et esel. Jeg svelget og trakk pusten. Skulle jeg si det, eller? Harry... Jeg kunne d av hre den stemmen. Den lyse tonen hun brukte da hun sa navnet mitt, de store, bekymrende ynene som s p meg, gud. Jeg lukket ynene og pustet tungt ut. Jeg... startet jeg, men resten av ordene forsvant. Jeg fikk de ikke ut, de ble sittende igjen i halsen. Lena s sprrende p meg og dro det kastanjebrune hret sitt bak ret med en elegant bevegelse. Lena... prvde jeg p nytt, men klarte nok en gang ikke f ut ordene. Jeg kjente at trene var p vei ut igjen, s jeg knep igjen ynene. Lena tok hnden min og la den forsiktig i sin og sukket. Jeg vet at vi kanskje ikke har hatt s bra forhold tidligere og at jeg kanskje har vrt litt for dmmende, men jeg er her for deg. Varmen steg i meg da hun var ferdig med hele setningen. Jeg fikk selvtillit, fra hvor? Nei, det visste jeg ikke. Lena, jeg liker deg. Jeg pnet ynene og fikk se Lena som satt stirret lamsltt p meg. Hva mener du? stammet hun fram. Jeg hadde ikke s mye valg, jeg mtte si resten. Jeg er forelsket i deg. Jeg bet meg nervst i underleppen og vikte blikket ned. Vi holdt fortsatt hender. Lena merket hva jeg s p og trakk hnden til seg og stirret skremt p meg. Lena... begynte jeg og s bnnfallende p henne. Hun reiste seg opp og stormet vekk.

Jeg vil bare nevne en liten ting. Jeg setter pris p tilbakemeldingene jeg fr, og prver tilfredstille s mange som mulig. Noen ber om romanse imens noen ber om drama, s jeg prver variere litt, s jeg beklager til de som ikke ville ha s mye drama :/


23.02.2014 | 20:58 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 68 MARATON

Han lo med. N ja, fra min side var det vel det... Jeg smilte rrt mot han og kysset han nok en gang. Vi badet i strlene fra mneskinnet. Kunne det bli mer romantisk?


Vi bevegde oss inn igjen i og med at det begynte veldig s kjlig ute og jeg var bare kledd i en tynn topp og et kort skjrt. Hvor er Niall? spurte jeg Liam som s mistroisk p meg. Jeg s han istad og ble litt bekymret. Jeg er redd for at han skal drikke seg full eller noe snt. Jeg s bekymret p Liam og trakk meg litt tilbake. Musikken dundret i rene og jeg hadde en kraftig hodepine. Jeg vet ikke om det skyldtes drinken jeg hadde i meg eller musikken. Han trakk p skuldrene. Du kan bare g lete etter han. Jeg m en tur p toalettet, svarte han forlegen og banet seg gjennom folkemengden. Da sto jeg der helt alene, uten vite hvor jeg skulle g. Jeg skulle til snu meg til jeg kjente en hnd som kldde p meg. Jeg lftet blikket og s rett inn i ansiktet til en hy, blond fyr. Han hadde grnne yne, en liten st nese, svak skjeggvekst og brede skuldre. Pell deg bort, freste jeg til han, men han rikket ikke bort hendene sine. Han lo hylytt og idet han pnet munnen sin var det eneste jeg kunne lukte alkohol. ynene han oste av lekenhet og ertelyst. Jeg dro bort hnden han. Hendene fra fatet, glefset jeg og stirret olmt p han. Spiller du kostbar? Neimen, s stt! smilte han. La henne vre, sa en stemme som kom bakfra. Jeg snudde meg og fikk se Niall st der. Han sjanglet fra side til side, nei. Han var helt klart full og to fulle gutter var aldri en bra kombinasjon. Niall, vi stikker, hvisket jeg og prvde ta fatt i hnden hans. Han viftet meg vekk. Etter han har ftt en lrepenge, mumlet han og tok et par skritt fram. Gutten tok ogs noen steg frem og n sto de ansikt mot ansikt. Jeg mtte handle raskt fr det ble et slagsml. Begge kunne eksplodere nr som helst. Det var da jeg skimtet to hodet litt bortenfor meg. Louis og Zayn, de kunne hjelpe meg. Jeg kunne nesten ikke forlate Niall, s jeg prvde rope. Zaaayn! Loouis! Ingen av dem reagerte, de forsatte med vrikke i takt til musikken. Jeg sukket irritert. I sideblikket s jeg at Niall brettet opp ermene p skjorten, ikke bra. ZAYN, LOUIS! KOM HIT N! ropte jeg og alle rundt meg stoppet med danse. Jeg brydde meg ikke srlig om at jeg fikk all oppmerksomheten, for Zayn og Louis s endelig p meg. Jeg vinket de mot meg. F Niall bort herifra, hvisket jeg hyt til de og gestikulerte mot Niall og gutten. Ikke n igjen, mumlet Zayn. Jeg hrte et diger klask og jeg hoppet opp i luften. Da jeg snudde meg fikk jeg se at gutten holdt en hnd p kinnet og lukket ynene i smerte. Niall, vi drar, sa Louis bestemt. De tok en hnd hver og halte han bort. Det var lett, Niall gjorde ikke noe motstand i det hele tatt. Han lukket ynene og det eneste man kunne hre ifra han var sm snorkelyder. Louis snudde seg mot meg, har du sett Harry? Jeg ristet p hodet og jeg hrte at Louis bannet lavt. Jeg hadde ikke sett han siden da han forlat meg etter dansen.

Jeg visste heller ikke hvor Liam var, s jeg satte kursen mot gangen. Der var det mye roligere og jeg kunne slappe av. Jeg lente meg inntil veggen og sank sammen. Fttene forsvant under meg. Jeg var helt utkjrt. Jeg sukket trtt og ville bare legge meg ned og sovne der og da, men da hrte jeg noen lyder fra enden av korridoren. Lyset ndde ikke til, s jeg kunne ikke se den personen, men jeg hrte tydelig at han eller hun grt. Jeg reiste meg forsiktig opp og listet meg bort til der skikkelsen satt eller l. Hulkelydene ble hyere og jeg fikk en stor overraskelse da jeg s hvem det var. Hva i? mumlet jeg overrasket og la en hnd over den mpende munnen min.

Da er maratonet over for denne gang ♥


23.02.2014 | 16:04 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 67 MARATON

Han lente hodet sitt ned mot meg og leppene vre mttes p halvveien. Kysset var fantastisk, varmt og deilig som alle de andre gangene vi kysset. Jeg smilte og lukket ynene. Han var min, bare min.


Dans med meg, mumlet han lavt og svnig i ret mitt. Musikken hadde stilnet litt og bandet som sto p scenen spilte og sang en klinelt. Sakte, men sikkert bevegde vi oss ut p dansegulvet. Jeg var presset inntil kroppen hans og vi bevegde oss sakte og elegant i takt med musikken. Jeg lukket ynene og lot Liam ta over styringen. Jeg snek meg til sm kyss iblant, men det mtte da vre lov. Jeg pnet det ene yet for se rundt meg. Jeg fikk ye p Niall som satt i et hjrne for seg selv. Han hadde store svetteringer rundt armene, glinsende, rd panne og hret sto rett til vrs. Det hadde visst ikke gtt hans vei i dag. Lurte p om crushet hans var her i dag. Pokker, jeg mtte ikke tenke p snt. Jeg skulle jo Liam all oppmerksomheten min og s str jeg her og tenker p kjrlighetslivet til Niall. Jeg sukket lavt, men hyt nok til at Liam dessverre hrte det. Babe, hva er det? hvisket han hest. Jeg ristet p hodet og presset fram et lite smil for f han til ikke bekymre seg over meg. Alt er bra, bedre enn bra, hvisket jeg tilbake. Jeg er s heldig som har deg, svarte Liam og kysset meg p munnen. Han lukket ynene, men jeg kunne se p han at han smilte. Musikken bygde seg opp igjen og ble mer den typiske disco typen. Jeg kunne virkelig ikke danse, s jeg prvde hinte til Liam at vi skulle finne p noe annet fr det var for sent. Skal vi ta oss en drink? smilte jeg sukkerstt og hang meg rundt halsen han. Han lo og dro meg bortover gulvet og bort til der forfriskningene sto. Hva vil du ha? Han pekte bortover radene med plastikkkrus med vsker i forskjellige farger. Jeg s nlende p radene, jeg visste ikke hva noe av det var. Den vinrde drinken er sikkert god den... mumlet jeg nlene. Liam lo og rakte den mot meg. Selv tok han en gjennomsiktig drink med en nyanse av beige. Han holdt koppen mot meg, skl. Jeg holdt den opp mot hans og klirret det mot det. Skl, fniste jeg. Skal vi g til sted der det er litt roligere? spurte Liam. Jeg senket armen min og holdt han rundt skulderen n. Balkongen? foreslo jeg og husket tydelig at jeg s en utgangsdr. Han nikket og smilte. Perfekt.


Mnen lyste opp den bekkmrke himmelen over oss. Balkongen var liten og hadde bare to enslige stoler plaststoler, et lite bord og en tresofa med en spygul farge. Romantisk, ikke sant?

Vi satte oss ned bagge to i sofaen. Jeg lente meg inntil Liam og tok en slurk av drinken min. Den var sterk og smakte syrlig med en bitter ettersmak. Ikke s srlig godt, men jeg mtte vel bare ha det meg. Liam sukket fornyd og pustet inn den friske luften. Han s drmmende utover mot horisonten i det fjerne. Det var stille, bortsett fra noe mkeskrik og musikken fra innendrs. Hva tenker du p? spurte jeg og satte koppen min p bordet og dro fttene opp under meg. Skjebnen, svarte han og flettet fingrene sine inn i mine. h? Jeg s uforstende p han. Hva mener du? Han smilte skjevt og rettet seg opp. Tenk om det var skjebnen som brakte oss sammen. Var det tilfeldig at jeg mtte deg den gangen p treningssenteret? Kanskje var det kjrlighet ved frste blikk. Jeg lo svakt og s beklagende p han. Ikke fra min side, jeg var ikke s veldig begeistret for deg. Jeg ville at du skulle bli samme med Jenny, forklarte jeg og fikk drlig samvittighet for si det, men denne natten virket perfekt for komme med sm tilstelser. Han lo med. N ja, fra min side var det vel det... Jeg smilte rrt mot han og kysset han nok en gang. Vi badet i strlene fra mneskinnet. Kunne det bli mer romantisk?

25 kommentarer for siste del av maratonet


23.02.2014 | 14:36 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 66 MARATON

Hva var det verste som kunne skje? Jeg smilte for meg selv og s opp mot himmelen. Den var lysebl, akkurat samme farge som yndlingskjolen min som bestemor strikket til meg da jeg var fem. Jeg lo svakt for meg selv og fikk ye p en gul, liten taxi.


Jeg kunne hre musikken allerede fem meter unna inngangen. Jeg s meg nlende rundt,jeg var den enste utenfor. Nervs som jeg var, gikk jeg med hodet hy hevet bort til inngangen da jeg ble stoppet av en hy, muskuls mann, Han hadde brun, glatt hr som var kjemmet bakover, tydelige kinnbein og ynene var gjemt bak et par mrke solbriller. Navn, brummet mannen. Eh, stammet jeg. Tenk om navnet mitt ikke sto der. Jeg har ikke hele dagen, bjeffet mannen da jeg ikke svarte og jeg kunne skimte de harde ynene bak solbrillene. Lena... mumlet jeg og svelget. Lena, hva?spurte han litt mildere n og siktet til etternavnet mitt. Jeg skulle til pne munnen for svare da mannen snudde seg brtt. Jeg s noen krller som dukket opp. Hun er med meg, sa Harry og smilte sitt verdenskjente sjarmerende smil. Mannen dro bort det rde bndet som hindret meg i g forbi han og satte nesen i sky. Jeg nrmest sprang forbi han og pustet tungt ut. Du ser flott ut, smilte Harry skjevt og tok hnden min. Hvor er Liam? spurte jeg. Det virket ikke som Harry hrte p grunn av den hye musikken. Harry? sukket jeg irritert, men jeg ble bare dratt gjennom alle de dansende, svette folkene. Jeg krympet meg sammen. Jeg s Niall danse sammen med to jenter. En rdhret som hadde kort, skulderlangt hr, store grgrnne yne og rosenrde lepper. Den andre jenten hadde platinablondt hr til brystet, bl yne, kraftige yenbryn og smalt ansikt. Niall fikk ye p meg og vinket med den ene hnden over alle personen som sto i mellom oss. Jeg vinket forsiktig tilbake og smilte svakt. Harry stoppet opp og snudde seg mot meg. Han slapp hnden min og bukket forn meg. Kan jeg be om denne dansen? Han s p meg med de skjnne ynene sine. Jeg flte at det var det minste jeg kunne gjre, for at han valgte det nydelige antrekket. Ja, hvorfor ikke, svarte jeg og tok hnden hans. Den var myk mens min var varm og klam. Han snurret meg rundt og det neste jeg s var farger, bl, rosa, fiolett og rd. Skjrtet mitt flt utover gulvet og danset sin egen dans rundt hoftene mine. Jeg lo og ble dratt imot Harry. Han svingte seg elegant over gulvet og snurret meg nok en gang rundt. Hvem visste at han var s flink til danse?


Tusen takk for dansen, smilte jeg og neide foran han. Det var s lite, smilte Harry. Hvor er Liam? Harry pekte p et lite hjrne p andre siden av rommet. Jeg sukket over at det var s langt unna, men begynte g bortover. Jeg var forsiktig slik at jeg ikke skulle skumpe borti folk og sle p kjolen. Det skjedde iallfall alltid p film. Jeg fikk ye p Liam som sto lent inntil et hjrne for seg selv og nippet til et glass med en rosa vske. Han var kledd i en hvit flanellsskjorte som fikk de brune ynene til skinne enda mer enn til vanlig.

Han smilte bredt da han s meg, Hei babe. Du ser nydelig ut, som vanlig. Jeg ble dratt inntil han og snuste inn duften av ordentlig manneparfyme blandet med svette. Ventet lenge? spurte jeg uten slippe taket i han. Han dro litt p det, halvtime kanskje, det betyr ingenting. Du vet hva man sier, den som venter p noe godt, venter aldri forgjeves. Jeg klemte meg inntil den velkjente kroppen og holdt hendene mine rundt nakken p han. Liam plasserte hendene sine rundt hoften min og s meg dypt inn i ynene. Jeg kunne ddd lykkelig, der og da. Jeg holdt p drukne i nrvret hans og mten han var p som fikk meg skjelven i hele kroppen. Han lente hodet sitt ned mot meg og leppene vre mttes p halvveien. Kysset var fantastisk, varmt og deilig som alle de andre gangene vi kysset. Jeg smilte og lukket ynene. Han var min, bare min.

10 kommentarer!


23.02.2014 | 14:01 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 65 MARATON

Det brente i hele ansiktet og jeg ville aller helst synke ned i jorden. Jeg s i sideblikket at Liam glodde olmt p de. Harry s p meg med et blikk som var umulig tyde. Dette var mildt sagt en klein situasjon...


Kan dere g? mumlet Liam og satte seg opp han studerte meg i sideblikket. Vi skal g, svarte Niall og trakk p skuldrene. Inn p rommet vrt, fortsatte Harry og satte seg nedi sofaen, ved siden av meg. Niall satte seg ned ved siden av Liam. Kunne det bli noe kleinere? Ingen av oss sa et ord. Jeg s bedende p Liam, men han svarte bare med trekke p smilebndet. Jeg skal p nattklubben i kveld, noen som blir med? Harry satte seg opp og s p oss. Munnen var bare en tynn strek, men man s at de grnne ynene smilte.

Niall gliste. Gjerne. Hva sier turtelduene, blir dere med? Jeg himlet irritert med ynene. Hvorfor ikke, det blir gy. Er du med, Lena? Liam s p meg og smilte. Innerst inne ville jeg ikke, men jeg kunne ikke si nei til Liam etter alt han hadde gjort for meg. Ja, svarte jeg og plasserte et smil p leppene. Jeg gleder meg, hvisket han og jeg kom til tenke p den kvelden jeg og Liam festet sammen. Hva det endte i.
Jeg sukket for meg selv. Hva er det? spurte Liam. Jeg fikk panikk. Jeg kunne jo ikke si at det var fordi at jeg ikke ville dra, s jeg svarte det frste som slo meg. Jeg har ikke noe ha p meg, svarte jeg og sukket. Det mtte de jo tro p, iallfall nr det kom fra en jente. Jeg kan ordne det, svarte Harry likegyldig og smilte svakt til Liam. Ikke Harry, aldri i livet. Jeg skulle til protestere idet Liam avbrt meg. Hrtes ikke det bra ut, Lena? Da slippet du styre med det, sa han og smilte bredt til og kysset meg svakt p kinnet. Jo, kjempe bra, mumlet jeg og sendte Harry et surt blikk. Han smilte triumferende tilbake. Blikket hans var lekent og ertende. Hva var det verste som kunne skje? Vel, at jeg mtte g naken. Det hadde vel ikke forundret meg nr det var Harry som skulle velge.


Hva faen? mumlet jeg da jeg s hva som l p sengen. Antrekket var akkurat som forventet. En kort hvit magetopp, og en kort grfarget dongerishorts. Jeg mtte vel bare hoppe i det. Jeg trkket ut av klrne jeg allerede hadde p og vrikket p meg den lille shortsen og dro p meg toppen. Speilet som sto i et lite hjrne og viste at speilbildet mitt lo av meg, det var jeg sikker p. Jeg grsset. Jeg stilte meg nrmere speilet og syntes jeg kunne skimte en lapp som l i enden av sengen. Jeg snudde meg for sjekke om jeg s rett. Der l det en lapp. Jeg holdt den opp, den var brettet sammen, men s ganske fersk ut. Jeg brettet den opp og leste hva som sto. Haha, der lurte jeg deg godt. Antrekket jeg valgte henger p badet. -H x Jeg smilte for meg selv. Han hadde faktisk lurt meg der. Jeg lp bort til badet, for se hva som ventet meg. Jeg gispet og hylte inne i meg selv. Det var jo perfekt. Jeg kunne ikke takke Harry nok. Jeg lot fingrene gli mot det glatte, plettfrie stoffet.

Jeg trakk pusten og gikk ut av hotellet, for finne en taxi. Guttene hadde allerede ankommet klubben, s jeg mtte finne fram alene. Jeg begynte faktisk glede meg litt, kanskje det ikke ble s ille likevel. Hva var det verste som kunne skje? Jeg smilte for meg selv og s opp mot himmelen. Den var lysebl, akkurat samme farge som yndlingskjolen min som bestemor strikket til meg da jeg var fem. Jeg lo svakt for meg selv og fikk ye p en gul, liten taxi.


Da er maratonet i gang! :D 5 kommentarer


23.02.2014 | 10:48 | Kategori: 1D Historie - 11

Mini-maraton

Det blir et mini-maraton i dag. Jeg tenker at det starter rundt 14.00. Jeg har skrevet fire deler som dere kan f lese hvis dere nr antallet kommentarer jeg ber om. Det er en kommentar per leser!

Er dere klare for et maraton? Lenge siden sist iallfall :)

-Historieblogger Tonje


22.02.2014 | 13:48 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 64

Jeg elsker deg, hvisket han i ret mitt og jeg smilte meg selv i svn.


Er du vken? Jeg pnet ynene og blunket for se klart. Ansiktet til Liam kom frem. Hva gjr du her? mumlet jeg trtt og strakk hendene mot han. Han tok dem og hjalp meg med sette meg opp. Fr jeg ikke lov tilbringe tid med kjresten min? Han s sret p meg og slapp hnden min. Det kriblet i hele kroppen hver eneste gang han kalte meg kjresten sin. Jeg smilte til han og ristet p hodet, strakk fram hnden og strk han p kinnet. Det stakk p skjeggstubbene, men jeg likte det. Han kledde det, virkelig. Jass, du vil det, sa jeg og smilte til han. Liam svarte med le. Mt meg i lobbyen om en halv time. Han reiste seg og ventet p at jeg skulle bekreftet det. Jeg nikket, jeg kommer.


Antrekk var alltid vanskelig finne. Jeg valgte g for blonder som var toppet med en brun, kort jakke og en leopardmnstret liten veske.

Jeg sminket meg raskt og lett og jeg var klar til mte Liam etter 20 minutter. Jeg lurte veldig p hva jeg skulle, han hadde ikke rpet en eneste detalj. Jeg lukket dren etter meg og trakk pusten, plasserte et smil p leppene og jeg var klar for mte Liam!
Han sto i utkanten og s p klokken. Han var kledd i en enkel gr skjorte og svarte shorts. Hret var gjemt under en rd caps som satt p snei, sexy. Jeg vinket for f oppmerksomheten hans. Liam snudde seg mot meg og gliste. Hei! Jeg kom imot han og kysset han raskt p kinnet. Er det alt jeg fr? Han grep hnden min og s p meg med furteleppe. Vi sparer resten til senere, lo jeg og dultet forsiktig i han. Har rommet for meg selv, tenkte at vi bare kunne slappe av og se en film. Kanskje spise litt pizza? Han trakk p skuldrene for poengtere at det var samme for han hva vi spiste. Jeg s forvirrende p han. Hvorfor mtte jeg han her og ikke p rommet? Da hadde jeg ikke behvd gtt ned de trappene... Det s ut som om han skjnte hva jeg tenkte. Jeg ville la deg vre litt nysgjerrig, sa han lavt og tok hnden sin bak p ryggen min, og enda litt ned. Jeg skvatt til av bevegelsen og s overrasket p han. Han s p meg med et sorry-klarte-ikke--dy-meg-blikk. Jeg lo svakt og vi gikk opp til hotellrommet til han og guttene.


Vi satte oss ned i sofaen. Jeg frst og Liam etter han hadde satt p en film. Hvilken film? spurte jeg og lente meg mot han og kjente den deilige varmen som han alltid hadde og den positive utstrlingen han hadde. Jeg aner ikke, svarte Liam og lente seg tilbake og la armen rundt meg. Det l en pizza p bordet, lurer p hvor den kom fra.
Filmen var egentlig veldig, veldig kjedelig. Jeg skjnte ikke handlingen og ble sittende lent inntil Liam. Sover du? hvisket han plutselig. Jeg ristet forsiktig p hodet uten pne ynene. Plutselig kjente jeg et par lepper plassert p leppene mine. Jeg trakk meg enda nrmere han. Denne gangen var det Liam som trakk meg over seg.


Jeg holdt han bak nakken og nedover brystet. Jeg kjente at det hevet og senket seg i takt med pusten hans. Liam holdt den ene hnden p rumpen min og den andre midt p ryggen. Han masserte meg med sm bevegelser og kysset meg p halsen, for s bygge seg videre oppover og til slutt n leppene. Det kilte da han traff helt verst p halsen og jeg kniste og trakk skuldrene sammen. Liam s interessert p meg. Kilen? Jeg nikket og kniste igjen. Han s p meg og tok hnden han hadde p ryggen min og kilte meg i halsgropen. Jeg kniste igjen, det prikket. Slutt! lo jeg. Liam lo med meg og fortsatte meg kile meg.


Jeg hrte noen skritt og en dr som ble sltt opp. Bde jeg og Liam skvatt da vi fikk se Harry og Niall i pningen. De stirret sjokkerte p oss. Avbrt vi noe? stammet Niall fram. Jeg trakk meg fra Liam og s ned. Det brente i hele ansiktet og jeg ville aller helst synke ned i jorden. Jeg s i sideblikket at Liam glodde olmt p de. Harry s p meg med et blikk som var umulig tyde. Dette var mildt sagt en klein situasjon...

Dette er ikke for klage, tvert imot! Det har vrt lite av kommentarer i det siste og det fr meg til miste motivasjonen til skrive. Er det fordi dere ikke liker historien, skriver jeg drlig eller er det fordi dere ikke gidder? :/ Og til dere som tar dere tiden til kommentere, tusen takk! ♥ Det betyr utrolig mye og jeg setter pris p hver eneste en av de.


20.02.2014 | 12:38 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 63

Niall satte p tv'en. Det gikk visst en fotballkamp der favorittlaget han spilte. Selv om jeg hatet fotball kunne jeg ikke si nei, s jeg spilte med og latet som jeg var en ivrig fotballsupporter. Dagen var egentlig ganske vellykket. Det var godt ha en god venn man kunne henge med.


Det var sent. De andre hadde ikke kommet enda. Det kom svake grynt fra der Niall satt, jeg mener l. Hodet hans holdt p falle ned p gulvet og det rant sikkel fra munnviken. Tv'en sto fortsatt p, men det viste bare et kjedelig intervju med en pensjonert fotballstjerne. Niall var st der han l, jeg smilte svakt og reiste meg. Jeg fant fram et fleecepledd og dro det over han, da slapp han iallfall fryse. Jeg strk han over hret. God natt, hvisket jeg fr jeg listet meg ut av rommet og inn p mitt eget.


Jeg kledde av meg og hoppet bokstavelig inn i pysjen fr jeg subbet inn p badet og fjernet sminken, pusset tennene og gikk en rask tur p do. Jeg krabbet opp i den digre dobbeltsengen som jeg hadde for meg selv og trakk dynen godt rundt meg. Jeg var trtt, jeg ville sove. Jeg gjespet lavt og lukket ynene. Det eneste jeg s var mrket, det eneste jeg flte var mrket. Mrket omringet meg og tok meg i dets makt, som var et annet ord for svn.


Trrne var hye og omringet alt som kunne kalles lys. Jeg var alene, alene, alene. Fttene min sprang av seg selv. Jeg visste ikke hvor jeg skulle, jeg visste ikke hvor jeg var, jeg visste ikke noen ting. Hjertet banken febrilsk mot ribbeina og for hvert skritt jeg tok, jo vondere og tyngre ble kroppen. Ulver ulte i det fjerne, hva var det som foregikk? Jeg s meg tilbake, men ynene mine oppfattet ikke annet enn en eneste farge, svart. Leeeeena, hvisket vinden i ret mitt og en sterk pipelyd gikk inn i hodet mitt. Jeg holdt for rene og knep ynene sammen. Hvem er du og hva vil du? Stemmen min var ust og hendene skalv. Jeg visste ikke om jeg fortsatt lp eller om jeg sto stille. Jeg falt sammen og landet mykt p den fuktige mosen. Jeg trodde iallfall at det var mose. Jeg grep tak i bakken og holdt meg fast samtidig som jeg trakk knrne opp til haken. Det gikk en ising gjennom hele kroppen. Hva vil du? skalv jeg og knep ynene hardt igjen, for hindre trene strmme ned kinnene mine. Deeeet fr du finne ut seeeelv, stemmen gjorde trykk p e'ene. La meg vre! ropte jeg. Jeg ville ikke dette, jeg ville sove. Jeg ville leve det gode liv. Leeena... Jeg pnet ynene og skimtet et ansikt i mrket. Ansiktet hadde et ye i pannen, en liten smal munn som var formet som et triumferende smil. Ansiktet var smalt og blekt, det var nok derfor jeg fikk ye p det i mrket. Brenn deg selv, skrek jeg i ansiktet. Hvem er du? Jeg flte meg fortsatt livredd, men jeg var reddere for vise det. En hnd grep tak i foten min og jeg skvatt til. Et lite hyl unnslapp og jeg la en hnd over munnen min. Grepet ble strammere rundt ankelen min. Slipp! ropte jeg av alle krefter og prvde sparke av meg hnden, men for hvert spark jo hardere ble grepet. Jeg kjente etterhvert at jeg ble dratt bakover over mosen. Jeg prvde holde meg fast, men det eneste det resulterte i var kloremerker i mosen. Leeena. Stemmen ville ikke slutte. Den var mrk, tydelig, men samtidig svak. Jeg kjente ikke fttene rre bakken lenger og det kilte i magen. Det tok litt tid fr jeg kjente hva som skjedde. Jeg falt, jeg falt! Jeg hylte og prve gripe fast i noe. Lena,vkne! Denne gangen var stemmen myk og snill, en kjent stemme.


Jeg pnet ynene og s rett inn i ansiktet til Liam. Jeg pustet tungt og merket at dynen var gjennomvt av svette. Luften var klam og det var vanskelig puste. Shhh. Liam strk en hnd p kinnet mitt for berolige meg. Snn man gjr p barn. Det var bare et mareritt, hvisket han. Jeg grt. Det gr bra, hvisket han og satte seg ned ved siden av meg. Jeg er redd, hvisket jeg og hulket. Liam reiste seg og pnet vinduet. Det var godt f puste inn frisk luft igjen. Ikke forlat meg, grt jeg og svelget en klump i halsen, Drmmen hadde kjentes s ekte ut, s virkelig... Han ristet svakt p hodet. Jeg blir hos deg, legg deg og sov igjen du. Jeg snudde dynen, for f den kalde siden og lukket forsiktig ynene. Kroppen skalv fremdeles og det tok ikke lang tid fr jeg kjente noen sterke, trygge armer som holdt rundt meg. Jeg elsker deg, hvisket han i ret mitt og jeg smilte meg selv i svn.

.


18.02.2014 | 17:30 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 62

Han strk meg nedover lret og hele kroppen spente seg under de kjrlige bevegelsene. Jeg kysset han nedover halsen og lot hodet hvile i halsgropen hans. Kjrligheten var ikke perfekt, den var ekte.


Jeg hadde ftt et hotellrom helt for meg selv, resten av gutta delte. Det kunne nok bli litt ensomt, men det fikk g. Hva er planene for idag? spurte jeg Liam og lot fttene dingle ned fra sengekanten mens jeg s p han. Jeg, Harry og Louis skal bli intervjuet av et italiensk talkshow, Zayn skal mte Perrie, svarte han med et lite falskt smil. Jeg sukket og s skuffet p han. Jeg beklager, men jeg m sette karrieren frst. Jeg vil ikke skuffe fansen, uten dem ville jeg ikke vrt noe. Han satte seg ned p huk og tok hnden min. Det er ikke sant, du ville vrt noe for meg. Jeg tok hnden hans og s ned p den. Han lo kort og reiste seg. Men jeg m stikke, vi ses senere, babe. Han vinket, smilte og forsvant ut dren. Vel, dagen var fortsatt ung. Jeg kunne jo sprre om Niall ville finne p noe, han var vel ledig? Jeg bestemte meg for sjekke om han var p hotellrommet, det var jo lov hpe. Jeg reiste meg opp fra sengen og gikk ut av rommet. Jeg lukket dren forsiktig etter meg og banket p nabodren. Det tok noen sekunder fr man tydelig kunne hre skritt som gikk imot dren. Dren ble pnet og Niall kom til syne. Ansiktet hans lyste opp og de hvite tennene glitret mot meg. Hei Lena! Han var kledd i en mrkegr genser og en gr romslig joggebukse. Det s ut som han hadde planlagt og slappe av hele dagen. Hret sto rett til vers, akkurat slik jeg likte det best p han.

Jeg forstyrrer vel ikke? spurte jeg nlende. Han ristet raskt p hodet og smilte skjevt. Neida, selvflgelig ikke. Bare kom inn! Han trakk seg tilbake slik at det skulle vre plass for meg til g forbi og gestikulerte mot stuen. Sl deg ned, fl deg som hjemme. Jeg s meg rundt, rommet var helt likt som mitt hotellrom bortsett fra at det var speilvendt og strre. Takk. Jeg satte meg ned i den beige, myke sofaen. Den ga etter og det fltes nesten ut som jeg satt p gulvet, iallfall veldig nrme bakken. Sitter du godt? Han nikket mot meg. Jada. Sulten? Jeg ristet p hodet, jeg klarer meg. Han trakk p skuldrene og dumpet ned i sofaen ved siden av meg. Jeg s at han sank nedover samtidig som jeg steg oppover. Komisk, egentlig. Jeg dela ikke noen planer, nei? spurte jeg og s engstelig p han. Var det noe jeg ikke ville, s var det vre til bry. Han s forundret p meg. Hvis du tar det vre hjemme og kjede seg som en plan, s dela du det. Jeg lo og smilte. Det var jammen meg fint da. Han nikket og det ble en pinlig stillhet. Jeg vred usikkert p meg og s ned p det beige teppet som l under fttene mine. S, hvordan gr det med deg og Liam? Jeg s litt forsiktig p han og var overrasket over sprsmlet. Bra... Hvordan det? Han trakk uskyldig p skuldrene, bare lurte. Hvordan gr det med kjrlighetslivet ditt da? Noen i kikkerten? Han rdmet av sprsmlet og s ned. Vel, jeg er da fortsatt singel. Jeg skulte irritert p han. Du svarte bare p et av sprsmlene. Han sukket, og smilte til meg. Du assa... Ja, jeg har noen i kikkerten... Jeg lyste opp og snudde kroppen mot han. Jass, hvem da? Fortell! Jeg s interessert p han og kunne ikke vente med blande meg enda mer inn i kjrlighetslivet hans. Jeg vil ikke rpe hvem det er, lo han. Men jeg kan si at jeg aldri har mtt noen som henne, jeg blir glad i vre i nrheten av henne. Selv om det er s alt for sjeldent... sukket han og fikk et drmmende utrykk i ansiktet. ynene var fjerne og jeg kunne speile meg i dem. Jeg smilte svakt og strakte ut armene for gi han en klem. Jeg er sikker p at hun kommer til finne ut hvilken herlig person du er, hvisket jeg. Han sukket. Jeg hper da det.


Niall satte p tv'en. Det gikk visst en fotballkamp der favorittlaget han spilte. Selv om jeg hatet fotball kunne jeg ikke si nei, s jeg spilte med og latet som jeg var en ivrig fotballsupporter. Dagen var egentlig ganske vellykket. Det var godt ha en god venn man kunne henge med.


16.02.2014 | 12:08 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 61

Det skal bli godt med mat, sa Louis og kastet seg bokstavelig talt over pizzaen. Lite visste jeg at dette skulle bli tidenes kleineste mltid.


Pizzaen var helt grei, ikke den beste jeg hadde smakt. Stemningen lettet etterhvert og samtalene gikk mye lettere. Vi lo og koste oss alle sammen. Jeg elsker pizza, sa Niall plutselig med munnen full av mat. Jeg lo og tok en slurk av brusen min. Jeg hadde snart drukket opp hele Trst? spurte Harry. Egentlig ikke, svarte jeg og smilte, men det var godt. Det er vel ikke lenge til du forlater bordet, sa Louis og s uskyldig p meg. Hva mener du? Det er ikke lenge til det kommer ut igjen. h. Niall lo s mye at at han spyttet ut pizzabiter. Jeg flte meg dum, og prvde late som det ikke brydde meg, men inne i meg var jeg en smule forlegen. Da kan du vel ta testen med det samme, svarte Harry og smilte svakt til meg og s p meg med ertende yne. Nok en gang skjnte jeg ikke hva det mente. H? Louis sprutet ut i latter, det s ut som han ikke fikk puste. Han holdt seg for magen og byde hodet framover og prvde stoppe latterhikstene. Selv Zayn flirte litt. Liam kniste lavt. Han var rd i kinnene, var han flau? Harry sukket, graviditetstest selvflgelig. Passer bra etter du ha drukket mye. Jeg s irritert p han og himlet med ynene. Haha, veldig morsomt, mumlet jeg og s ned pizzabiten mim. Plutselig var jeg ikke sulten mer. Jeg s sikkert ut som en fullmoden tomat! De tuller bare med deg, hvisket Liam til meg og strk hnden min. Jeg nikket, vet det.


Skal vi g en tur, bare vi to? hvisket han tilbake og s forventningfullt p meg. Jeg flte meg som den eneste jenta i verden, han hadde iallfall bare yne for meg. Selvflgelig, hvisket jeg tilbake. Liam kremtet og fikk oppmerksomheten fra resten av gutta. Jeg og Lena er forsynt, s gr det greit om vi stikker ut en tur? Da tror jeg du kommer til f bruk for den testen, lo Louis og Niall lo med. Jeg stirret surt p de, s de stoppet opp. Tar det som et ja, goodbye! svarte Liam og reiste seg opp. Han trakk ut stolen for meg og jeg reiste meg. Det var en... hyggelig kveld, ser dere siden, sa jeg og vinket.


Det var kjlig og det nrmet seg kveld her i Italia. Du vet at Roma er kjrlighetens by ja? spurte Liam. Jeg nikket, har vel hrt det. Jeg flte meg trygg av at han holdt meg i hnden. Gatene var tomme av folk. Det eneste vi kunne skimte var gatelysene som lyste opp gatene. Luften blste hret vekk fra ansiktet mitt, men det ble kjligere. Hrene p armene reiste seg og jeg dro jakken tettere omkring meg. Fryser du? spurte Liam forundret. Jeg ristet p hodet. Nei, er bare litt kjlig, forsikret jeg han om. Vi stoppet opp og satte oss p en liten trebenk som sto i utkanten av fortauet under et tre.. Grenene hang s langt ned at vi mtte bye oss ned da vi gikk mot benken. Benken var kald og hard, ikke akkurat det beste alternativet. Liam gjorde en grimase da han satte seg ned. Jeg lente hodet mitt p skulderen hans. Jeg savnet seg snn, sukket jeg og holdt et godt tak rundt armen hans. Damn, de musklene. Og jeg deg, svarte han og trakk meg nrmere seg. Jeg satte opp fttene min p andre siden og sukket. Det var ikke bare vre sammen med verdens hotteste gutt. Jeg la en arm rundt nakken hans og dro ansiktet hans mot meg. De brune yne smilte mot meg. Jeg kjente pusten hans mot ansiktet mitt, den var varm og velduftende. Det gikk et elektrisk sjokk gjennom meg idet jeg kjente smaken av leppene hans. De danset i takt og jeg dro hnden gjennom hret hans. Kroppen ble varmere og jeg kjente ikke et snev av kulde. Han la armen sin bak ryggen min. Jeg dro han over meg og snart s l vi begge to p benken og klinte lidenskapelig. Han strk meg nedover lret og hele kroppen spente seg under de kjrlige bevegelsene. Jeg kysset han nedover halsen og lot hodet hvile i halsgropen hans. Kjrligheten var ikke perfekt, den var ekte.

Jeg har ikke s mange ideer over hva som skal skje, s jeg lurte p det var noen forslag fra dere? :) Skriv de i kommentarfeltet!


14.02.2014 | 17:45 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 60

Jeg gjr det dere vil, smilte jeg sukkerstt og varierte med se p Liam, Harry, Louis, Niall og Zayn. Niall skyt inn, da spiser vi! Alle brt ut i latter. Ja, da blir det vel det, lo jeg og fulgte etter de andre. Hvor vi skulle visste jeg lite om, men hva brydde det meg? Jeg var endelig med Liam igjen.

Vi satte oss alle rundt et bord. Hva skal vi bestille? mumlet Zayn og s ut som han kjedet seg. Niall var helt oppslukt av menyen, se p alt dette da! Han gispet og holdt menyen foran ansiktet til Louis. Han rygget vekk og mumlet noe irritert til Niall som sukket. Skal vi ikke bare ta et par pizza? foreslo Liam med et lite sukk siden stemningen var p bnn. Jeg nikket, jeg har veldig lyst p pizza. Niall la ned menyen sin og smilte til meg, da blir det pizza. Han lo og. Harry knipset p en kelner. Kelneren, som var ei ung, blondine med dyp utringning og drssevis med sminke kom bort til oss mens hun skriblet noe ned i notatblokken sin. Hva skal det vre? spurte hun likegyldig og det var tydelig at hun ikke var s begeistret for jobben sin. Tre pizza, en hawaii, en roma og en taco, svarte Harry med den hese, grove stemmen sin og kunne ikke ta blikket vekk fra kelneren. Hun s ut til like oppmerksomheten hun fikk og slengte elegant p hret og smilte stt. Drikke? Harry s p oss, som tegn p at vi skulle svare selv. Pepsi, svarte jeg lavt. Det samme som Lena, Pepsi, sa Liam og s p kelneren som skrev det ned. Hun s bort p Niall, Zayn og Louis. Hmm, sprite? sa Niall nlende og rynket p nesen. Louis sa seg enig. Jenta rettet blikket mot Zayn. Enn du da? Han trakk p skuldrene, jeg tar vann. Hun nikket og s p Harry igjen med et smil. Og hva skal denne unge mannen ha? Harry dro litt p det. Hmm... Han s p oss og deretter p jenta. Overrask meg, sa han til slutt og blunket lurt til henne. Hun forsvant ut p kjkkenet, heldigvis. S har det skjedd noe nytt? spurte jeg guttene for f noe snakke om. Nei, ikke som jeg kommer p, svarte Louis. Mye jobb, litt konserter. Ikke noe du ikke hadde gjettet p, la han til og smilte svakt til meg. Jeg gjengjeldte smilet. Samtalen var klein, ingen av oss sa et ord. Jeg s ned p den hvite duken som var lagt p bordet Er det noe nytt der hjemme da, Lena? spurte Liam og s p meg. Han tok hnden min og holdt den under bordet. Humret mitt steg med 50 grader. Jeg smilte tilbake.

Ferdig med skolen, lo jeg usikkert. Harry glttet bort p meg. Det er jo gode nyheter, grattis! Jeg smilte, jo, takk!
Fornyd med karakterene? Jeg nikket, Til vre meg s er det jo bra. Niall lo, det er jo bra. Samtalen stilnet igjen, kunne ikke tiden litt fortere?


Kelneren kom tilbake, denne gangen med drikken vr. To pepsi, sukket hun. Liam rakte opp den hnden han hadde ledig. Den skal hit. Hun satte de ned foran oss. Det var et stort glass, helt rlig var det digert. Jeg var glad vi fikk med ble sugerr. Jeg var ikke sikker p om jeg hadde klart fte det opp. To sprite, fortsatte hun like likegyldig. Her, sa Niall og tok imot brusen sin. Det samme gjorde Louis. Og du skulle ha vann? Hun s p Zayn og plasserte det foran han fr han rakk svare. Og et glass av husets beste l til deg, smilte hun sukkerstt og blunket med ynene til Harry. Han tok imot glasset. Tusen takk, smilte han. Kan jeg f sprre om hva du heter? Hun latet som hun tenkte over det, ja, det kan du vel. Jeg heter Vanessa. Enn du da? Harry. Nr kommer maten? avbrutte Niall og Harry glodde olmt p han. Han dela visst sjansen hans til en date. Det var s vidt jeg klarte holde inn latteren. , lille Harry fikk ikke godteriet han hadde lyst p. Vanessa s bort p Niall med en irritert mine. Ja, selvflgelig, mumlet hun og forsvant. Hva var vitsen med det? sukket Harry irritert. Jeg var sulten, var Nialls unnskyldning. Vanessa kom tilbake med tre pizzaer balansert oppover langs armene. Denne gangen sa hun ikke et ord, bare marsjerte til neste bord. Det skal bli godt med mat, sa Louis og kastet seg bokstavelig talt over pizzaen. Lite visste jeg at dette skulle bli tidenes kleineste mltid.

GOD VINTERFERIE ALLE SAMMEN! Tenk at jeg har skrevet 60 deler for dere, det er helt sykt tenke p!


12.02.2014 | 17:45 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 59

Jeg kjpte den og smilte bredt til Perrie. Fornyd? Jeg nikket, ja, gjett om! Jeg pustet lettet ut, jeg var glad for f tankene p noe annet enn Liam.


To uker senere...

Tiden hadde gtt s alt for sakte. Jeg kunne ikke vente med mte Liam p flyplassen i dag. Flyturen varte ca. 2 og en halv time, noe som ikke var s lenge som jeg trodde. Skolen var avsluttet og jeg hadde sommerferie. Mamma og pappa s stolte ut da jeg gikk opp for motta vitnemlet mitt, det burde de og. Jeg fikk overraskende gode karakterer. Noen 5'ere, for det meste 4'ere, men det var jo bra til vre meg! Da mamma hrte at jeg skulle reise til Liam reagerte hun frst med sinne, men s etter hun hadde roet seg og tenkt over det tok hun til fornuft. Det var tross alt mitt liv ikke hennes, og jeg var jo snart atten... Jeg ndde fram til setet mitt inne i flyet, uheldigvis fikk jeg plassen ytterst. Jeg hadde hpet p innerst, for hvis jeg satt ved vinduet kunne jeg sitte se ned p jorden imens jeg drmte meg bort. Jaja, jeg klarte meg nok. Jeg trakk p skuldrene for meg selv og festet beltet. Flyet var ikke nrheten av fult, kanskje halvfullt? Heller det enn at flyet var stappet fullt av smgutter som sparket i setet, babyer som skrek etter mat, folk som hrte p all for hy musikk og gamle mennesker som sovnet p skulderen din med masse sikkel. Okei, jeg hadde vel sett p litt for mye film. Jeg lo lavt for meg selv, lukket ynene og prvde nye flyturen s godt jegkunne.


Jeg vet ikke hva det var jeg fikk ye p frst. Var det de pne armene som var rettet mot meg, var det de skjnne ynene hans eller var det at han hadde begynt f skjegg? Jeg lyste opp da jeg s at det store gliset hans var rettet mot meg. Jeg har savnet deg, sa ynene hans og kom noen skritt nrmere. Jeg stormet inn i armene hans og holdt meg tett inntil han. Jeg snuste inn lukten av han. Ny parfyme? spurte jeg forundret. Liam lo og nikket. Den luktet stt, litt som vanilje eller kanskje jordbr, eller lavendel? Den lukter godt, mumlet jeg og lukket ynene. Kjente kroppen hans trykt inntil min. Det var som om det gikk et elektrisk stt imellom oss. Jeg har savnet deg, hvisket han i ret mitt og la hendene sine omkring hoften min og beveget ansiktet sitt mot mitt. Han startet med kysse halsen min, s kinnet og deretter leppene. Det var herlig!
Skaff dere et rom... Jeg slapp tak i Liam og snudde meg mot Harry som sto med armene i kors over brystet. Jeg lo svakt. Ja, hei p deg. Han smilte svakt mot meg og pnet armene. Lenge siden sist, f en klem da! Jeg nlte litt, men jeg kunne jo ikke stritte imot. Jeg ga han en klem. Han luktet barberingsvann. Er Niall...? Lenger kom jeg ikke fr jeg kjente et par hender p skuldrene mine. Gjett hvem? lo Niall og slapp taket i meg. Jeg snudde meg og fikk se bde Louis, Niall og Zayn. Hei! smilte jeg bredt og ga alle en kjapp klem og sa at jeg hadde savnet dem, jeg hadde jo det.

Har du noe nsker om hva du vil gjre? spurte Liam og holdt meg bak p ryggen og rundt midjen. Jeg ristet p hodet. Jeg gjr det dere vil, smilte jeg sukkerstt og varierte med se p Liam, Harry, Louis, Niall og Zayn. Niall skyt inn, da spiser vi! Alle brt ut i latter. Ja, da blir det vel det, lo jeg og fulgte etter de andre. Hvor vi skulle visste jeg lite om, men hva brydde det meg? Jeg var endelig med Liam igjen.


10.02.2014 | 20:10 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 58

Hva sier du til shopping?
Jeg smilte til meg selv, perfekt! svarte jeg. Da sier vi det, mtes utenfor nrmeste kjpesenter om en time? Jeg nikket til meg selv, det er en deal.


Jeg fikk ye p Perrie utenfor en eller annen matbutikk jeg ikke s navnet p. Det frste jeg la merke til var det brede smilet som kom meg i mte og like etter p vinket hun p meg. Hei Lena! utbrt hun og ga meg en god, varm og overveldende klem. Hei, lo jeg og trakk meg unna. Er du klar for shopping? spurte hun entusiastisk og speidet rundt etter den perfekte butikken. Jeg tok anledningen til granske henne fra topp til t. Hun var s perfekt, alle klrne satt som stpt p henne. Hun hadde p seg en kort, lyse bl dongerishorts, en svarte magetopp og over hadde hun en svart jakke med hvite detaljer. ynene hadde hun fremhevet med maskara, som alltid. Zayn var en heldig gutt. Perrie var helt klart mitt girlcrush!


Er det noen nsker? Perrie snudde seg mot meg igjen og lente den ene armen sin p hoften og sto der i en modell positur. Egentlig ikke, innrmmet jeg og trakk p skuldrene, for poengtere at det var samme for meg. Da drar vi til hattebutikken, lo hun og tok meg i hnden. Jeg lo, jeg hadde vel egentlig aldri vrt i en hattebutikk fr.
Butikken var liten og romslig, men stappet full av hatter i alle fasonger og farger. Wow, utbrt jeg og lot blikket flakket rundt i rommet. De hadde alt fra luer og capser, til franske alpeluer og flosshatter. Er det ikke fint? hvinte Perrie og klappet optimistisk med hendene. Jeg elsker denne butikken. Jeg nikket og forsto henne godt.


Ser du noe du liker? spurte hun og prvde noe som s ut som en slik hatt som sherlock brukte. Jeg nlte, hatter er vel egentlig ikke helt min stil. Hva er det du sier? utbrt hun og stirret rart p meg. Hatter er noe av det beste som fins. Jeg fant fram en sjokkrosa caps med to svarte bokstaver, LA. Jeg prvde den p og lo. I speilet s den alt for stor ut, skjermen foran datt nesten ned i ynene p meg og man kunne snurre capsen rundt og rundt p hodet mitt, uten at den stoppet opp. Sexy, sa Perrie og hevet et bryn mot meg. Flau som jeg var tok jeg av capsen og satte den p plass igjen. Funnet noe du liker? spurte jeg for f noe snakke om. Denne, gliste Perrie og tok p en svart hatt som var buet verst og gikk ut til en liten skjerm rundt kanten. Hatten satt p snei av hodet hennes, men likevel s det s moteriktig ut som det kunne. Perfekt, svarte jeg med et svakt smil og ga en tommel opp. Da tar jeg den, smilte Perrie og gikk mot kassen for betale. Jeg fulgte etter med subbende skritt.


N er det din tur til bestemme butikk, smilte Perrie og var mer opptatt av den nye hatten sin enn hun var av meg. Eh... Jeg s meg rundt og gikk i retning av den frste klesbutikken jeg s. Godt valg, sa Perrie og fulgte etter meg.
Musikken var redvende og klrne sto i hye stativer var formet som elegante skulpturer. Hva for en butikk er dette? spurte jeg og gransket klrne. Det var ganske annerledes fra min stil Hodeskaller over alt, rner med demonyner, hjerter som gikk i opplsning og masse, masse blod. Motivene var ikke akkurat det jeg kalte stt. Hvorfor valgte du en emo-butikk? spurte Perrie irritert og holdt fram en singlet som hadde et bilde av en jente med svart, kort hr som hang foran ansiktet. Hun holdt fram hndleddene som var fulle av kutt og i den ene hnden holdt hun en blodig kniv. Under jenta sto det med hvite, sirklete bokstaver it was my cat. Jeg grsset ved tanken og snudde meg vekk. Jeg visste ikke... mumlet jeg og stoppet opp da ynene mine fant noe som lignet en genser. Jeg holdt den opp og mpte, Perrie, se! Jeg holdt den opp rett foran ansiktet hennes. Liker du den, s kjper du den? var det eneste hun svarte, og med likegyldig tonefall. Jeg ignorerte henne. P genseren var det bildet av en gul, liten kylling med trevte yne som satt p en boks med fritert kylling, under sto det i love you more than i love myself. Jeg vet ikke hva det var med den, men jeg elsket den.


Jeg kjpte den og smilte bredt til Perrie. Fornyd? Jeg nikket, ja, gjett om! Jeg pustet lettet ut, jeg var glad for f tankene p noe annet enn Liam.


08.02.2014 | 14:15 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 57

Liam grep glasset sitt og hevet det mot meg. Skl, skl for oss, sa han smilte oppmuntrende. Jeg tok opp glasset mitt med cola og klirret det mot hans, skl. Jeg tok et par slurker fr jeg senket det igjen. Skl for mange r sammen.


Jeg vet ikke om det var reaksjonen hans eller at jeg virkelig sa det som gjorde meg nervs. Mange r sammen? Vi hadde jo ingen garanti. Det virker som om Liam tenkte det jeg gjorde, han smilte iallfall beroligende til meg. Mange, mange r sammen, svarte han og nikket seg enig med et svakt smil.


Jeg vil ikke at du skal dra, sippet jeg og s p han. I dag skulle han reise til resten av gutta. Vi hadde avtalt at jeg skulle komme til dem om to uker, men det kom til bli de to lengste ukene i livet mitt. Ikke jeg heller, sukket han og s p meg. ynene hans oste av drlig samvittighet. Han ga meg en siste klem og et kyss. Jeg ville ikke slippe taket i han, men jeg visste at det var det rette. Jeg ville ikke st i veien for karrieren hans, han levde tross alt ut drmmen sin. Det var ikke mange som fikk den muligheten. Liam snudde seg og gikk mot den svarte taxien som skulle kjre han til flyplassen. Rett fr han ndde den snudde han seg og vinket til meg. Jeg vinket tilbake og pustet tungt. Jeg kom til savne den gutten.

Da er jeg her igjen, alene. Jeg sukket og satte meg p sengekanten. Hva skulle jeg finne p i disse to ukene uten Liam? Det positive at det ikke kom til bli flere rykter om meg og Liam? Eller? Kanskje folk trodde at det var slutt mellom oss fordi jeg ikke dro med han. Skjerp deg, Lena! Kjeftet jeg til meg selv og stnnet hylytt. Mamma visste ikke at jeg og Liam var sammen igjen, heldigvis. Hun kom til drepe meg hvis hun visste det. Jeg mtte fokusere mer p skolen, det var tross alt bare en uke igjen, s var jeg fri...

Jeg savnet Jenny. Jeg hadde ikke snakket med henne p flere uker, men det hun gjorde var utilgivelig, eller var det? Kanskje burde jeg ta opp kontakten med henne, det hadde jo tross alt vrt fint ha en bestevenn... En tanke slo meg, jeg kunne da prve f tak i Perrie. Hun var jo s grei, s hvorfor ikke? Jeg skyndte meg sendte en melding til Liam om hva nummeret var og like etter kom det svar, ja, det er 87642399. Savner deg allerede, vennen xx. Jeg smilte da jeg s meldingen, jeg hadde verdens beste kjreste. Jeg skrev en melding tilbake, savner deg og xx. Jeg lagret nummeret til Perrie som en kontakt og ringte henne. Hun tok telefonen etter tre pipelyder. Hallo? spurte hun og hrtes veldig skeptisk ut. Hei, det er Lena, svarte jeg og lo litt. , Lena! Hei, hvordan gr det? spurte hun og lo selvsikkert. Bra, litt deppa siden Liam dro idag...
Ja, jeg hrte det, sukket Perrie. Jeg lurte om du ville finne p noe, jeg tror jeg trenger f tankene over p noe annet, svarte jeg. Ja, det skulle jeg vel klare f tiden til, svarte hun nlende. Hva sier du til shopping?
Jeg smilte til meg selv, perfekt! svarte jeg. Da sier vi det, mtes utenfor nrmeste kjpesenter om en time? Jeg nikket til meg selv, det er en deal.

Uff, jeg er utrolig misfornyd med denne delen og var i tvil om jeg skulle legge den ut, men jaja....


07.02.2014 | 14:14 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 56

Leppene vre danset i takt og etterhvert ble tungene med de og. Jeg lot hendene mine gli nedover ryggen hans og trakk han hardt inntil meg. Jeg orket ikke tanken p miste han enda en gang.


Han trakk seg litt unna og smilte svakt til meg. Jeg har savnet deg, vennen. Jeg smilte og la hodet mitt p skulderen hans. Jeg har savnet deg og... Han strk hnden sin varsomt nedover ryggen min med sakte bevegelser. Jeg har planlagt en date, bare vi to... hvisket han mt til meg og sneipet leppene mot ret mitt. Jeg smilte bredt. Aw. Han kysset meg p kinnet og tok meg i begge hendene. Hvis du vil da? Jeg nikket begeistret. Klart jeg vil! Han smilte til meg med blanke yne. Ta p deg smykket og en kjole, s drar vi dit.


Kjolen jeg valgte var svart og besto av to lag, et med blonder og underkjolen.

Du ser nydelig ut, hvisket Liam byd ned mot meg og tok hnden min. Han leide meg inn i den glamorse restauranten Gratizala. Jeg hadde aldri vrt der fr, men hrt mye bra om stedet. En kelner viste oss et bord og Liam trakk ut stolen til meg som en ordentlig gentleman. Jeg smilte takknemlig og satte meg ned. Stolene var myke. Lukten av nystekt mat slo meg og jeg kjente meg enormt sulten. Liam rakte med en meny, den var stor og tykk som en bok og sidene var myke og glatte. Veldig oversiktlig til ha s mange retter. Hva vil du ha? spurte Liam uten se opp fra menyen sin. Jeg vet ikke, alt her er s dyrt, stammet jeg og s nlende opp p han. Slapp av, jeg betaler, lo han. Jeg lo med, falskt og gransket menyen, side etter side. Jeg tror jeg tar nummer 21. Han s opp p meg, hummer? Jeg nikket og lo. Det hrtes godt ut, jeg tar det samme, smilte han. Drikke? Cola. Liam s opp og knipset p en kelner. Kelneren var en ung, velkledd man som hadde langt, glatt hr som var festet i en hestehale. Hva skal det vre? spurte han med en overdreven britisk aksent. To hummer, et glass cola og et glass av deres beste rdvin, svarte Liam med et smil. Kelneren nikket og s p meg. Skal fruen ha et glass vin til maten? Jeg ristet p hodet og presset fram et smil, nei, ellers takk. Kelneren skriblet noe ned p den lille notatblokken sin og forsvant p 1, 2, 3.


Hvordan skal vi gjre det? spurte jeg Liam og pirket i maten. Han s opp p meg med munnen full av maten, forundret og nlende. Turneen, hvisket jeg og tok en slurk av colaen. Jeg hadde grudd meg til bringe dette temaet opp p banen, men siden han ikke gjorde det, s mtte jeg det. , sukket han og satte seg opp. Det var det ja... Han hrtes skuffet ut, akkurat som om han trodde at jeg ville glemme det. Jeg fr ikke lov til ha deg med, tro meg... Jeg har maset og maset, men de gir ikke etter, svarte han og grep hnden min. Jeg klarer meg ikke uten deg i fire mneder, sukket jeg og lot han stryke hnden min. Du kan jo komme p besk, noen uker av ganger. Jeg betaler selvflgelig for reisen. Og vi kan vel skype? spurte jeg nlende og s p han med et hpefullt blikk. Selvflgelig, gliste han. Og jeg ringer deg s ofte som jeg kan. Jeg smilte, men det var en ting som plagde meg. Hva skjedde? Dro ikke du med flyet? spurte jeg lavt og s ned p hendene vre som nrmest var knyttet sammen. Han byde seg ned og kysset hnden min. Jeg droppet det, jeg drar imorgen istedet. Jeg s skamfullt p han og trakk til meg hnden. Du trengte ikke gjre det for meg... sukke jeg og tok en ny bit av hummeren. Liam lo og lente seg tilbake. Ikke det, du var jo rasende p meg. Jeg trakk p skuldrene og lo kort. Okei, kanskje du trengte det da... Han lo med meg. Liam grep glasset sitt og hevet det mot meg. Skl, skl for oss, sa han smilte oppmuntrende. Jeg tok opp glasset mitt med cola og klirret det mot hans, skl. Jeg tok et par slurker fr jeg senket det igjen. Skl for mange r sammen.


Skulle egentlig poste denne delen igr, men nettet var s ustabilt at jeg ikke greide det... :/ Men bedre sent enn aldri


04.02.2014 | 20:46 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 55

Jeg sukket idet jeg hrte ringeklokken som kimet. Jeg orket ikke reise meg, men siden jeg var den eneste som var i huset, s ble jeg ndt. Jeg karret meg opp og stttet meg til hyllen for gjenvinne balansen. Jeg spaserte bort til ytterdren og pnet den. Hei! sa stemmen utenfor, og jeg s nlende p personen. Hva gjr du her?


Jeg s mpende p Liam som sto utenfor dren min kledd i en helsvart dress som sto i stil med den svarte slyfen. De brune ynene hans glitret og alt med han var helt perfekt. Liam s p meg uten si et ord. Blikket hans sa mer enn tusen ord. Han brstet vekk litt rusk fra dressen og gikk ned p knr. Liam, hva er det du..? begynte jeg, men grten kvelte stemmen min og jeg snufset lavt. Jeg visste ikke hva jeg skulle si, jeg visste ikke hva jeg skulle gjre, jeg visste ingenting. Lena... begynte han lavt. Stemmen hans var ugjenkjennelig. Den var lav, hes og det var s vidt jeg hrte hva han sa. Jeg nikket imens jeg blunket vekk trene. En bris blste i hret hans og han s ut som en av det hote modellene som de fleste jenter siklet etter. Liam tok fram en boks som han hadde bak ryggen. Den var marinebl og hadde en stor, hvit silkeslyfe festet p det ene hjrnet. Lsen glitret i sollyset og s nesten ut som ekte gull, kanskje det var det? Jeg beklager for at jeg har vrt en dust, jeg beklager for at jeg ly til deg. Liam s p meg med store yne, blanke av trer. Han holdt esken lenger opp mot meg. Jeg vet at jeg ikke kan kjpe din kjrlighet for penger... Han trakk pusten og s ned, pustet ut. Lena... Han s opp p meg igjen og fiklet med lsen. Faen ta den jvla lsen, mumlet han lavt, men hyt nok til at jeg oppfattet det. Trenger du hjelp? spurte jeg nlende og strakk ut en hnd for hjelpe han. Liam ristet fort p hodet, nei, jeg klarer det selv. svarte han og smilte svakt til meg. Jeg ser det, sa jeg ironisk til meg selv med et sukk. Liam hadde tungen rett i munnen og gjorde en elegant bevegelse. Esken gikk opp med et knepp. , herregud! utbrt jeg og tok hendene for ansiktet. Det kunne ikke vre mulig.

Hva syns du? hvisket Liam nervst og trket forsiktig vekk noen trer. Smykket var aldeles nydelig. Seks rader med diamanter som gikk rundt hele veien og en stor en som hang lengre ned og skilte seg ut fra de andre. Jeg ristet oppgitt p hodet og tok et skritt nrmere han. Liam, det er... Jeg klarte ikke ut f de siste ordene, de satte seg fast i halsen sammen med grten. Jeg ville gjenoppleve dette yeblikket tusenvis av ganger. Lukten av svidd pizza fra nabohuset, vinden som blste lett i hret, fuglene som kvitrer fredfullt hyt oppe i trrne og flelsene av hre til hos noen. Et perfekt yeblikk.


Liker du det? spurte Liam igjen, jeg hadde helt glemt sprsmlet hans. Jeg nikket og tok i mot esken. Det er nydelig, hvisket jeg og tok det opp fra esken. Lot diamantene gli rundt i hndflaten og hre den svake klingelyden av alle diamantene som klirret mot hverandre. Det m ha kostet en formue, gispet jeg og s p Liam. Han smilte skjevt. Jeg mtte betale en dyrere pris hvis jeg skulle ha mistet deg. Ordene var de jeg hadde lengtet s lenge etter hre. Jeg la smykket oppi esken igjen og la den forsiktig p trappen. Jeg tok et par skritt nrmere han og kjente pusten hans sl imot meg som en varm sommerbris p varme sommerdager, noe alle liker. Kan du tilgi meg? hvisket han mt mot ret mitt. Det kilte. Jeg s lenge p han fr jeg svarte. Ja, det kan jeg. Hvis du lover aldri lyve for meg igjen, svarte jeg og gliste. Liams yne ble store og forventningfulle. Hele ansiktet hans lyste opp i et stort smil og et stort hp. Mener du det? spurte han. Jeg nikket. Liam trakk mot mot hans og lftet meg opp. Jeg hylte av latter og la armene rundt nakken p han og en fot p hver sin side av hoftene. Dette hadde jeg ventet s lenge p. Jeg presset leppene mine mot hans og kjente smaken av Liam. Leppene vre danset i takt og etterhvert ble tungene med de og. Jeg lot hendene mine gli nedover ryggen hans og trakk han hardt inntil meg. Jeg orket ikke tanken p miste han enda en gang.

Hva syns dere? :)


02.02.2014 | 21:13 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 54

Etter det forfriskende badet hadde jeg blitt trtt, s jeg gikk til sengs med alle de blandende flelsene mine. De srete flelsene, lengselen, savnet, og hpet.


Jeg sto opp og s ut av vinduet. Solen lyste opp landskapet og duggdrpene p bladene badet i solstrlene. Det var et vakkert syn, men ikke vakkert nok for meg. Det skulle mer enn fin natur, for f meg i godt humr. Jeg tok opp mobilen, ingen meldinger, ingen anrop. Han hadde ikke engang prvd ftt tak i meg. Jeg hadde rett, det var bare lgn alt sammen. I akkurat dette yeblikk satt han sikkert p en bar med blonde, blyde, lettkledde jenter hengende over seg. Jeg grsset ved tanken. Det bryr ikke meg, forsikret jeg meg selv og smilte til speilbildet mitt. Smilet s falskt ut, ynene var rde og hovne, hret bustete og holdningen min kunne sammenlignes med en potetsekk. Ja, alt var p topp i dag! Alt var helt fint! Jeg dumpet ned i sengen med et sukk. Hvor skulle jeg gjre av meg? Hva skulle gjre? Jeg hadde ikke en bestevenn, jeg hadde ikke en kjreste. Da jeg tenkte over det, s hadde jeg ingen venner heller. Med mindre man telte med Niall, jeg likte Niall, men det hadde vrt umulig mte han n. Han var jo... en plass jeg ikke visste navnet p, eller kanskje jeg ikke fikk vite det fordi Liam var redd for at jeg skulle dra etter han? Den drittsekken. Hvorfor har jeg alltid s uflaks i kjrlighetslivet? mumlet jeg til meg selv. Lena, spis frokost n! ropte pappa fra etasjen under. Jeg tok en ny titt i speilet, flott jeg s helt jvlig ut.

Jeg dro ned til stuen og rett inn p kjkkenet. Jeg pnet kjleskapet og gransket matvarene, en etter en. Det var ingenting som fristet. Melken gjorde meg kvalm, osten gjorde meg kvalm, skinken gjorde meg kvalm, juicen gjorde meg... Slik kunne jeg holde p i en evighet. Valget falt tilslutt p frokostblanding. Enkelt, men godt. Jeg hentet ned en skl fra skapet imens jeg plystret en sang jeg hadde p hjernen. Jeg pnet kjleskapet igjen og tok ut melken. Jeg fylte sklen halvfull av blandingen, og resten av halve sklen ble fult opp med melk. Jeg raslet i skuffen til jeg fant en skje, da var det bare begynne spise. Vr s god, maten er klar, hvisket jeg lavt til meg selv og satte meg ned p den svarte, harde stolen. Jeg rrte rundt i melken og alle sirklene dro etter. Jeg frte skjeen mot munnen og tok et tygg. Det smakte verre enn sist gang jeg spiste det. Jeg sukket og tok et par skjeer til. Livet var herlig...


Jeg gr og kjper avisen! Pappa tittet inn og jeg snudde meg vekk. Gr alt bra med deg, vennen? Han s bekymret p meg og rettet seg opp. Jeg kremtet. Ja, alt er bra, ly jeg og presset fram et smil. Han sukket. Dere jenter er umulige... mumlet han og gikk ut for kjpe avisen. Jeg hrte at dren ble slengt igjen og jeg reiste meg opp for tmme ut frokostblandingen. Jeg orket ikke mer. Vannet skylte ut alle restene og sklen satte jeg inn i oppvaskmaskinen. Jeg sluntret bort til stuen og slengte meg ned i den gr, myke sofaen. Jeg la fttene over fotlenet og armene under nakken for sttte. And all your little things... sang jeg ut av det bl og stoppet opp. Var det en One Direction sang? Slutt! ba jeg og tok meg til pannen og begravde ansiktet i hndflatene. Det var som om de fulgte etter meg. Diiiing doong! Jeg sukket idet jeg hrte ringeklokken som kimet. Jeg orket ikke reise meg, men siden jeg var den eneste som var i huset, s ble jeg ndt. Jeg karret meg opp og stttet meg til hyllen for gjenvinne balansen. Jeg spaserte bort til ytterdren og pnet den. Hei! sa stemmen utenfor, og jeg s nlende p personen. Hva gjr du her?

Hvem tror dere at det er?


31.01.2014 | 17:27 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 53

Jeg har blitt sret alt for mange ganger, jeg orker ikke enda en gang. Hun snudde ryggen til meg og jeg ble se p at hun gikk gjennom folkemengden og ble borte. Gate 7 stenger om et minutt.


Lena's P.O.V


Jeg vendte han ryggen og gikk imot strmmen, alts folkemengden. Jeg prvde s godt jeg kunne skjule hvor sret jeg var, s jeg gikk med rak rygg. Han satt sikkert p flyet p vei til... Hvor enn de skulle, han hadde ikke fortalt meg det engang. Den drittsekken. Jeg ristet p hodet. Jeg visste med meg selv at Liam var langt fra en drittsekk. Hva skal jeg finne p i disse fire mnedene? mumlet jeg til meg. Jeg s nedover meg selv. Den blomstrete toppen som ikke dekket hele magen engang og de mrke dongeribuksene mine. Jeg elsket de to plaggene kombinert, men akkurat n hatet jeg de. Jeg kom til ha vonde minner med de s lenge jeg hadde en hukommelse.

Jeg gikk inn dren og trkket av meg skoene. Jeg hpet at det ikke var mulighet se at jeg hadde grtt. Jeg orket ikke svare p noen flelsesladde sprsml. Det kom sm pipelyder fra stuen som skar i rene. Jeg ristet forsiktig p skuldrene av frysningene jeg fikk. Olivia hadde ftt en badeand som hun elsket, men den lagde verdens ekleste lyd. Jeg tok noen skritt inn i stuen. Hei, smilte jeg og hadde blikket festet p lille Olivia som satt midt p gulvet, bak et trn av lego. Ena! gliste hun og vinket med den ledige hnden, med den andre klemte hun p anden. Jeg ristet p hodet, sukket og smilte p samme tid. Hvor er mamma? spurte jeg og kastet et blikk rundt om i stuen. Olivia pekte p kjkkenet og s forventningsfullt p meg. Jeg lo svakt og gikk opp p rommet mitt. Det var det eneste rommet i hele huset jeg kunne f vre i fred p. Bortsett fra badet, nr jeg frst kom p den tanken... Det hadde vrt deilig med et beroligende bad. Jeg gjespet og blunket en del ganger fr jeg satte meg ned p sengekanten. Var det offisielt slutt? Jeg elsket han jo, eller gjorde jeg? Det var like fr jeg klasket til meg selv. Jeg skulle ikke tilgi han s lett. Jeg ville jo tross alt ha en kjreste jeg kunne stole p, ikke en som ly. Jeg tok meg meg et nytt antrekk fra klesskapet mitt og vandret inn p badet. Antrekket jeg valgte var ganske enkelt og behagelig, akkurat det jeg trengte.

Jeg tappet i varmt vann i badekaret og ste p med spe. Jeg kunne aldri f nok av skummet, haha. Det hrtes vel veldig barnslig ut, men det var hydepunktet ved bade. Jeg kledde av meg og la det skitne tyet i en bl, slitt kurv. Jeg lftet opp den frste foten og frte den ned i det glovarme vannet. Det sved, men idet jeg satte hele kroppen ned forsvant smerten med resten av flelsene. Jeg lot vannet og spen rense bde kropp og sjel. Jeg lukket ynene og lente meg tilbake. Vannet skvulpet forsiktig meg i nakken og skummet ga meg en avslappende flelser. Det manglet bare noen roseblader og en gutt... Skjerp deg, Lena... kjeftet jeg p meg selv og pnet ynene. Det eneste jeg s var hvitt skum og en hvit, flisete vegg. Jeg tok dusjhodet og lot vannet strmme ut. Jeg skylte ut skummet fra hret mitt og slengte p en dsj med shampoo. Jeg masserte det inn i hodebunnen og skylte det fort ut. Jeg gjentok det samme med balsamen og jeg spet inn kroppen i samme slengen.


Etter det forfriskende badet hadde jeg blitt trtt, s jeg gikk til sengs med alle de blandende flelsene mine. De srete flelsene, lengselen, savnet, og hpet.


29.01.2014 | 19:24 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 52

Liam! Jeg hrte en stemme i det fjerne rope navnet mitt. Jeg snudde meg brtt og s meg rundt. Jeg fikk ikke ye p henne med det frste, men s s jeg de trevte ynene glitre mot meg. Det brune hret som l perfekt nedover brystet og de leppene jeg hadde savnet s lenge. Lena! ropte jeg uten tenke meg om. Hva gjorde hun her?


De andre gutta stoppet opp de og. Jeg ble stende, frosset fast i bakken. Hvorfor? spurte hun og stoppet opp en meter unna meg. Alt for langt bort fra meg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, svarte jeg og s ned. Gate 7 gr om 5 minutter, sa stemmen over oss. Vi har drlig tid, sa Zayn lavt til meg. Lena, jeg er nesten ndt til g, svarte jeg lavt og s p henne. Ikke fr jeg fr en forklaring! Hun var bestemt i stemmen og ynene hennes var p bristepunktet. Lena... begynte jeg og ristet forsiktig p hodet, for prve finne en gyldig forklaring. Ikke snakk deg bort! Jeg er lei, bare si det rett ut! Ordene forsvant nesten bort p grunn av all grten. Hendene hennes skalv og jeg fikk s drlig samvittighet for ha lyet for henne. Harry prikket meg forsiktig p skulderen. Vi gr til gaten, hvisket han og jeg svarte med et kort nikk. Lena la armene kors over brystet. Jeg stolte p deg. Jeg vet, svarte jeg lavt og s p de svarte joggeskoene mine. Den ene lissen hadde gtt opp. Hvis du visste det, hvorfor? Hun stnnet og tok et lite skritt nrmere meg. Jeg har hatt den verste tiden noen gang, fordi du slo opp meg. Men s var det bare p grunn av det jvla turneen din. Jeg burde skjnt det, karrieren kommer foran alt, glefset hun til meg med kinn vte av trer. Jeg ble stende se p henne, lamsltt og forferdet. Gi meg mulighet til forklare, mumlet jeg og tok etter hnden hennes. Hun trakk den raskt tilbake og s rart p meg. Jeg venter. Jeg trakk pusten og blunket vekk trene som hadde lagt seg p ynene. Jeg hadde ikke s lang tid igjen. Jeg ville ikke at du skulle vre knyttet til meg. Jeg ville at du skulle ha friheten til treffe andre folk gjre hva du vil i fire mneder uten tenke p hva som er best for meg. Jeg inns i ettertid at det var galt, jeg burde ha sagt sannheten. Jeg beklager, Lena! Jeg beklager virkelig! Hun s meg dypt i ynene. De klare bl ynene skinte mot meg som overflaten p en sj som glitret i lyset fra solen.

Ja, det var galt, mumlet hun og s til siden. Veldig galt, la hun til og sukket. Kan du tilgi meg? spurte jeg og tok hnden hennes. Denne gangen trakk hun ikke den tilbake. Hvorfor spurte du meg ikke om bli med? Du vet jo at jeg mer enn gjerne vil det, spurte hun og s opp p meg igjen. Jeg spurte, men jeg fikk ikke lov til ha deg med, svarte jeg og strk henne mt p hnden med tommelen. Den var myk, myk og god. Jeg kunne ha beskt deg? Liam, det var tonnevis av muligheter som aldri blir brukt fordi du ikke diskuterte det med meg... Hun var ikke fult s spydig i stemmen lenger, men langt fra det tonefallet hun brukte snakke til meg i. Jeg vet det, jeg bare... Var helt fra meg, jeg visste ikke hva jeg skulle gjre, s jeg tok den korteste utveien. Lena kremtet, og den dummeste. Jeg nikket meg enig. Kanskje du ikke ville ha meg med? Det kom som et sjokk, s jeg stirret lamsltt p henne. Hva er det du snakker om? spurte jeg forvirret og s sret p henne. Hvordan kunne hun tro noe snt? Hun gikk litt fra side til side og hadde blikket festet i bakken. Hvordan vet jeg at ikke dette ogs er lgn? spurte hun uten se opp. Du m bare tro meg, svarte jeg og svelget en klump i halsen. Jeg vet ikke om jeg klarer, svarte hun og slapp hnden min imens hun tok et skritt tilbake. Jeg har blitt sret alt for mange ganger, jeg orker ikke enda en gang. Hun snudde ryggen til meg og jeg ble se p at hun gikk gjennom folkemengden og ble borte. Gate 7 stenger om et minutt.


27.01.2014 | 19:45 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 51

Gate 7 gr om ti minutter, ble sagt over hodene vre. Der skal vi, sa Zayn og vi fulgte etter han. Jeg diltet etter de andre. Fire mneder uten Lena, hvordan skulle jeg overleve?


Jeg ristet vekk tanken, jeg mtte ikke ha det som vane tenke p henne. Opp med humret! Niall la en vennlig arm rundt skulderen min. Lett for deg si, mumlet jeg. Niall sukket og tok ned hnden. Ikke vr s negativ. Vi fortsatte ferden gjennom flyplassen, for n gaten vr. Pass. Ei blond dame med et pklistret smil s p oss med en hnd som hun forventet at vi skulle legge passene i. Jeg rakte henne mitt. h, gud. Er det selveste Liam Payne? Hun s mpende p meg. Jeg lo kort. Ja, det stemmer, svarte jeg og smilte svakt. Kunne du vre s vennlig skrive en autograf til datteren min? Hun er en stor fan, fortsatte hun og gestikulerte for poengtere hvor stor fan hun var. Jeg tok pennen hun rakte meg og skriblet ned en liten hilsen. De andre gutta gjorde det samme. Snart drar vi, sukket Harry og s seg tilbake med et tomt blikk. Det var tungt for alle sammen reise bort fra familien i en s lang periode. Bare sm samtaler p skype, telefonen og snt. Det var det verste med turnelivet. Guttene kikket srgmodig p meg, jeg kunne ikke noe for hvor mye jeg misslikte den mten de behandlet meg p. Som om jeg var et lite barn som nettopp hadde mistet kjrligheten sin p bakken. Stemmer var overalt, s klart. Vi var tross alt p en flyplass. Stemmer over hodet p meg som strmmet ut gjennom hyttalerne, stemmer som kom fra etasjen under og stemmer som kom fra alle de reisende som omringet meg p alle sider. Jeg stoppet opp, lammet og blek i ansiktet. Louis stoppet opp og s bekymret p meg. Liam, er alt bra? Stemmen hans var svak iforhold til alle som omringet hodet mitt og stengte alt annet ute. Noen snakket om hva de skulle ha til middag, noen om plassen de skulle, en kjeftet p konen sin og noen barn grt. Da gikk det opp fra meg. Livet gr videre. Uansett hvor vondt man har det, s gr det videre. Keep calm and carry on, var det noe som het.

De andre hadde snudd seg de og. Jeg begynte komme til meg selv igjen. Det var som om sjelen min hadde forlatt kroppen for noen sekunder. Jeg kunne ikke forklare det. Er du der? spurte Zayn nlende med et bekymret ansiktsuttrykk og trippet urolig p stedet. Jeg ristet febrilsk p hodet og samlet meg sammen, blunket noen ganger og s meg rundt. Vi sto midt p en flyplass, i veien for alle de som hadde det travelt. Jeg puttet p et smil og s fra Harry til Zayn. Jeg er her. Alle s mistroisk p meg, noe jeg forsto. Hvis du sier det s... nlte Harry og s seg rundt, fra side til side. Det var da jeg frst merket at Niall sto i utkanten av ringen vi sto i, krket sammen. Blikket hans flakket rundt om i rommet. Leppen hans skalv og ynene var blanke. Jeg mtte blikket til Louis og nikket mot Niall. Han snudde seg. Jeg gikk med raske steg mot Niall og trakk han inntil meg. Klaustrofobien? hvisket jeg lavt. Han nikket skjelvende og pustet tungt ut. Det var ikke lett for Niall ha klaustrofobi. Gaten vr gr om sju minutter, hvisket Zayn som hadde kommet ved siden av oss. Jeg nikker bekreftende og s bekymret p Niall. Gr alt greit? Han nikket sakte, men jeg var ikke s sikker p om han mente det. Jeg holdt han rundt skulderen og fulgte han til gaten vr. Tett etterfulgt av resten av gutta. Da drar vi, sukket Louis og s seg tilbake. Fire mneder, fire hele mneder. Jeg s utover flyplassen og vendte ryggen mot de. Jeg skulle gi alt for fansen, jeg skulle gjre det for Lena. Der gjorde jeg det igjen, tenkte p henne.


Liam! Jeg hrte en stemme i det fjerne rope navnet mitt. Jeg snudde meg brtt og s meg rundt. Jeg fikk ikke ye p henne med det frste, men s s jeg de trevte ynene glitre mot meg. Det brune hret som l perfekt nedover brystet og de leppene jeg hadde savnet s lenge. Lena! ropte jeg uten tenke meg om. Hva gjorde hun her?

Jeg har lite motivasjon for skrive, for tiden. Noen som har noen ideer eller noen nsker til hva som skal skje videre?


24.01.2014 | 22:00 | Kategori: 1D Historie - 11

Info om 1D historie 11

Jeg skal reise bort i helgen og fr ikke mulighet til lagt ut noen deler. :/ Mulig det kommer dobbelt opp senere, vi fr se!

Snakkes! ♥


23.01.2014 | 21:43 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 50

Jeg tror ikke det gikk s bra, kanskje vi m ordne opp for han? svarte jeg og nlende p Zayn som nikket. Niall, Harry, Louis? Kom hit! ropte han og forsvant ut av drpningen.


Lena's P.O.V

Trene hadde gitt seg n, endelig. Jeg snufset og begravde hodet i puten. Det banket lavt p dren, men jeg var ikke i humr til snakke med noen. Lena, kan jeg komme inn? spurte pappa fra andre siden av dren. Nei, svarte jeg surt og la meg under dynen. Det var godt og varmt. Luften ble tatt fra meg og ble omringet av det mrke og klamme. Jeg ville sove, men det var nesten umulig med tanke p hvor mye jeg hadde sovet i det siste. Skrittene til pappa gikk ned trappen og ned i stuen. Han hadde gitt opp p meg. Vel, slik er det ha ei tenringsdatter med kjrlighetssorg i huset. Trene fortsatte renne nedover kinnene og ned p puten. Den ble fuktig av alle trene.


Mobilen ringte og jeg tok den opp, det var et privat nummer. Jeg var ikke i humr til snakke med noen fremmende, s jeg ignorerte den. Ringingen ga seg, men like etterp var det p'n igjen. Hold kjeft, snerret jeg til mobilen, men den ga seg ikke. Jeg tok den opp, 5 ubesvarte anrop. Det var da voldsomt. Jeg snufset, kremtet og trakk pusten dypt inn. Kunne man hre at jeg hadde grtt n? Forhpentligvis ikke. Mobilen ringte atter en gang og jeg tok den inntil ret etter at jeg trykket p svarknappen. Hallo? Jeg kremtet litt til, pokker jeg hrtes jo helt jvlig ut. Lena? Stemmen var hes og mrk, jeg visste med en gang hvem det var. Goodbye, svarte jeg fort og la p. Ikke til tale om at jeg skulle snakke med Harry n. Mobilen ringte nok engang, og igjen og igjen. Etter sju ganger orket jeg ikke mer, jeg ble ndt til ta den. Hva er det? nrmest glefset jeg i mobilen. Ja, hei p deg, mumlet Niall. Var det ikke Harry som snakket istad da? Hm, javel, tenkte jeg. Vi m snakke, fortsatte han. Vi har ingenting snakke som. Ikke vr s vanskelig, tagg Niall. Jeg svarte ikke, bare med et enkelt sukk. Hva vil du snakke om? svarte jeg etter en stund, for bryte den pinlige tausheten. Liam. Nei, svarte jeg bestemt. Jeg prver glemme han. Hvorfor? spurte Niall og ga seg ikke. Fordi... Jeg m nok ha virket temmelig gretten, stakkars Niall. Fordi hva? spurte han med en hard tone. Fordi... Han gjorde det p en mte slutt... betrodde jeg meg og kjente at trene steg p. Men du elsker han? spurte Niall, men sprsmlet svarte seg allerede selv. Jeg snufset lavt, og hpte p at han ikke hrte det. Grter du? spurte Niall forundret og ble mild i stemmen. Nei, svarte jeg kjapt og skjerpet meg. Kanskje litt for fort? Svar p sprsmlet mitt, beordret Niall. Ja. Er du sikker? Ja? Er du..? Jeg avbrt han. Ja, jeg elsker han. Skal du f det inn med teskje? Niall lo kort. Hvorfor ringte du egentlig? spurte jeg svakt. Liam har ikke vrt seg selv siden, ja du vet. Dere m f ordnet opp, fr... Niall stoppet opp og det bli en pinlig taushet. Fr hva da, Niall? spurte jeg nervst. Jeg hadde p flelsen at det var noe Liam ikke hadde fortalt meg. Fr turneen. Fr hva!? nesten ropte jeg inn i telefonen. Hvorfor hadde han ikke sagt noe?


Liam's P.O.V


Det var snart p tide ta flyet. Vi satt i taxien p vei til flyplassen. Jeg, Harry, Louis, Zayn og Niall. Gutta p tur! Jeg prvde muntre meg selv opp, men uten srlig hell. Opp med humret, smilte Louis og dultet meg vennskapelig i skulderen. Jeg prvde p et smil tilbake, men mest sannsynlig, s det ut som jeg gjorde en grimase, for smilet til Louis bleknet. Da er vi fremme, mumlet sjfren og vi gikk ut alle sammen. Bagasjen var allerede blitt fraktet til dit vi skulle. Det var bare vi som manglet. Vi gikk inn p flyplassen. Gate 7 gr om ti minutter, ble sagt over hodene vre. Der skal vi, sa Zayn og vi fulgte etter han. Jeg diltet etter de andre. Fire mneder uten Lena, hvordan skulle jeg overleve?


21.01.2014 | 18:52 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 49

Hvor er du, Liam? sukket jeg til meg selv og lot trene ta over kontroll slik jeg hadde gjort hver kveld denne perioden.

Liam's P.O.V

Hvordan gr det med deg? Niall satte seg ned ved siden av meg i sofaen og s bekymret p meg. Bra, mumlet jeg og s ned. Den siste mneden hadde vrt den verste i livet mitt. Hvorfor hadde jeg vrt s dum gi slipp p henne. Jo, for jeg var for feig til si sannheten. Jeg ser det, svarte Niall ironisk med et sukk. Liam, jeg og resten av gutta har merket at du er ikke deg selv lenger etter det med Lena. Jeg orker ikke tanken svare, slik hadde de vrt den siste uken. Prvd snakke til meg 24/7. Du m snakke med henne, sa Niall til slutt. Harry kom ut fra kjkkenet med en kopp te i hnden. Han stttet seg p drkarmen. Niall har rett, sa han. Ikke du og, sukket jeg og reiste meg. Kan dere ikke la meg vre i fred? Jeg satte kursen mot rommet mitt, men Harry holdte meg igjen. Slipp meg, hveste jeg surt p han. Harry strammet grepet mot overarmen min. Du kan ikke bare stikke av snn, det blir bare verre, sukket han og s hardt p meg. Enten s snakker du med Lena eller... Niall stoppet opp og ga meg et advarende blikk. Eller hva? spurte jeg surt. Eller s gjr vi det, svarte Harry for Niall. Jeg vekslet blikket mellom de to og vred meg ut av grepet til Harry. Okei, jeg gjr det, mumlet jeg og slengte igjen dren p rommet mitt. Jeg hev puten min hardt inn i veggen. En enslig liten fjr fant veien ut og dalte ned mot bakken. Jeg dumpet ned i sengen og sank sammen. Jeg hadde hatt de samme rutinene den siste uken. Spise, grte, sitte i stuen, grte, album, grte, spise... Jeg var mildt sagt, jvlig lei. Trene flommet p og jeg tok opp mobilen min. Jeg bladde nedover kontaktene mine til jeg fant Lena. Jeg s p bildet av henne. De livlige ynene hennes lyste mot meg, hva hadde jeg gjort? De var helt sikkert ikke like livlige lenger, eller? Kanskje hun hadde funnet en annen? Jeg lste igjen mobilen og kastet ned til andre enden av sengen. Jeg orket ikke snakke med henne, det kom bare til gjre alt verre. Kanskje det jeg kom til glemme henne i morgen. I morgen var dagen vi dro p turne og ble borte i fire mneder, kanskje jeg fikk tankene p noe annet.


Det banket p dren. Kom inn, mumlet jeg og satte meg opp. Jeg skyndte meg trke trene p skjorteermet. Dren ble pnet og Perrie kom inn. Hva gjr du her? Zayn er... Jeg stoppet opp og s uforstende p henne. Hun smilte svakt. Kan jeg sette meg? Hun pekte p sengen, og jeg nikket. Klart det. Hun satte seg forsiktig ned ved siden av meg og sukket. Jeg er ikke her for beske Zayn, men de andre mente at du hadde godt av at vi snakket sammen. Jeg s p henne som om hun var et romvesen. Hvorfor deg? Hun trakk p skuldrene. Trolig siden jeg er jente, lo hun og gjorde et forsk p vre morsom. Jeg stirret likegyldig p henne. Hun stoppet med le og s bekymret meg, slik alle hadde gjort den siste tiden. De behandlet meg som et lite barn. Du m f det ordnet opp mellom deg og Lena, sukket hun. Jeg s p henne, det er ikke noe gjre, jeg dummet meg ut. Jeg gjorde en feil. Jeg s ned igjen og sukket. Det er for sent. Perrie ristet fort p hodet. Det er aldri for sent, Liam. Jenter liker gutter som innrmmer en feil. Lena er ikke som alle andre jenter, hun er unik, svarte jeg grettent. Liam, ikke vri p det. Har du sendt henne en melding som Niall sa? Jeg nikket og la til, hun har ikke svart. Det var ren lgn, men det s ut som hun trodde p det. Perrie smilte mildt til meg, Hun gjr det nok snart. Jeg sukket og lukket ynene. Jeg vet ikke helt, jeg tror hun ble ganske sret... Perrie s forstelsesfullt p meg. Det skjnner jeg egentlig, du burde bare ha fortalt sannheten. Hun ville ha forsttt, svarte Perrie. Jeg reiste meg opp. Slutt skyld p meg! hveste jeg i ansiktet hennes. Det er ikke s lett som du tror si den srende sannheten opp i ansiktet til den man elsker. Jeg marsjerte ut av rommet uten snu meg og slengte nok en gang igjen dren.

Perrie's P.O.V

Jeg s p at Liam marsjerte ut av rommet og slengte dren igjen. Jeg sukket, Zayn hadde rett. Liam var ikke seg selv. Zayn tittet inn og s bekymret p meg. Hvordan gikk det? spurte han uten komme inn. Jeg sukket og trakk p skuldrene. Jeg tror ikke det gikk s bra, kanskje vi m ordne opp for han? svarte jeg og nlende p Zayn som nikket. Niall, Harry, Louis? Kom hit! ropte han og forsvant ut av drpningen.


Det var noen som spurte etter maraton, og jeg har kjempe lyst til ha et! Men s er det fryktelig mye innlevernger, prver og foredrag frem til vinterferien, og det m jeg prioritere. S det blir mest sannsynlig ikke noe maraton fr det. :/


19.01.2014 | 16:34 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 48

Jeg ville si at jeg elsket han. Jeg ville si at han var en god kjreste, men det som kom ut var, kanskje det...


Jeg ble stende og se p Liam som gikk motsatt av vei av den veien jeg skulle g. Den maskuline ryggen hans, det brune, lekre hret som viftet i takt med vinden. Hvorfor lot jeg han g? Jeg kunne ikke gi slipp p han, men kanskje det var han som ga slipp p meg? Tankene sirklet omkring inne i hodet, tanker uten mening eller med alt for mye mening. Liam! ropte jeg og hpet p at han skulle snu seg. Han stoppet i det minste opp. Liam, jeg er lei meg! ropte jeg igjen, uten bry meg om at alle i hele verden kunne hre min lille kjrlighetserklring. Jeg elsker deg! ropte jeg tok noen skritt fremover. Han snudde seg fremdeles ikke. Jeg vil ikke miste deg, sa jeg lavt imens jeg trket bort trene fra yekrokene. Lena, startet Liam uten snu seg. Stemmen hans var skjelven og ust. Jeg elsker deg og, men jeg vet ikke om... Hjertet mitt hoppet over et slag og jeg lp mot han. Vi er som skapt for hverandre, ropte jeg imens jeg kastet meg om skuldrene hans. Jeg vil ikke miste deg, hulket jeg og lot trene strmme p. Det er s mye drama mellom oss, og i min karriere vet jeg ikke om det er s lurt, sukket og han strk meg nedover ryggen og trakk meg inntil han. Jeg oste inn lukten av mint og Liam. Jeg flte meg trygg nr jeg var med han, en trygghet jeg lenge hadde lengtet etter. Lena, ikke misforst. Jeg elsker deg, men jeg tror det er lurest at vi tar oss en pause. Ikke bare for min del, men for din og. Vi burde ikke gjre vondt verre. ynene hans var rde og hovne.

Du kan ikke mene dette, hulket jeg grtkvalt mot han. Jeg kommer alltid til elske deg, ingenting vil endre p det, men vi har hatt vre nedturer sammen, ganske ofte. Jeg dro meg ifra han og staglet bakover. Hva med alle oppturene da? snufset jeg og strevde med holde meg p beina. Jeg vil ikke at du skal vre knyttet til meg, en som ikke fortjener deg. Det finnes mange andre som kan gjre deg mye lykkeligere. Jeg ristet p hodet. Nei, det er deg jeg vil ha. Ingen andre. Liam kom nrmere meg og plantet leppene sine p mine. Han trakk seg unna med trevte yne. Farvel, Lena. Dette er ikke slutten p oss, jeg lover. Deretter snudde han ryggen mot meg og jeg ble stende alene i trer.


1 mned senere


Jeg hadde ikke sett noe til Liam p en mned n. Jeg hadde unngtt alt som kaltes for sosiale medier, aviser og tv-programmer. Jeg savnet han, jeg savnet han virkelig. Olivia hadde heldigvis kommet hjem og hun hadde fjernet stingene fra pannen. Gipsen skulle hun ta av neste uke. Vi finner ut av det hadde han sagt, det var rett og slett ren lgn. Kanskje hele forholdet var en lgn. Mamma var fornyd med at jeg satt inne p rommet mitt hele tiden og sippet. Hun var bare glad for at jeg ikke mtt Liam. Hvor lenge mente han at vi skulle vre borte fra hverandre? For vre rlig visste jeg ikke om jeg klarte det s mye lenger. Jeg hadde skulket skolen hele uken, snart kom vel mamma til merke det. Livet mitt var et helvete. Jeg hadde mistet Liam, for en stund iflge han. Hva enn han mente med det. Hvor er du, Liam? sukket jeg til meg selv og lot trene ta over kontroll slik jeg hadde gjort hver kveld denne perioden.

Hva skjedde n?


18.01.2014 | 17:26 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 47

Nei, det gikk ikke bra. Lillessteren min var skadet, mamma hatet meg og jeg fikk ikke lov til mte kjresten min. Liam dro meg inntil seg og hysjet p meg. Vi finner ut av det, det gjr vi alltid.


Jeg visste selv at jeg ikke var s sikker p det selv. Mamma hadde vrt tydelig i sine ord. Jeg la meg bakover i sengen og lot trene renne vilt nedover kinnet. Helvete, helvete, helvete. Liam var alt for meg, jeg kunne ikke bare gi han opp helt uten videre. Selv om det betydde at jeg mtte mte han i skjul. Frustrasjonen var stor og alt fltes helt hplst. Uansett hva jeg gjorde mtte jeg skuffe noen, og jeg visste med meg selv at det kom til bli mamma. Jeg s p klokken, det var nok p tide legge seg n. Det var skole i morgen og jeg mtte f nok svn. Jeg skrudde av lyset og lot ynene mine omgi seg meg mrket.


Liam hadde lovet meg mte meg etter skolen, s jeg sto utenfor porten og ventet. Jeg fant ut hvem den nye kjresten til Robin var. Det var Bridget som han gikk i spanskklasse med. De var ste sammen og jeg var glad for at han i det minste hadde ftt en lykkelig slutt. Jeg s en stor klynge av jenter i svingen til venstre for meg og skjnte fort hva det dreide seg om. Det s egentlig veldig komisk ut, men jeg var ikke i humr til le. Jeg sukket og gikk med raske skritt bort til klyngelen av jenter og fikk ye p et fortvilt ansikt i midten. Still dere p rekke, alle skal f et bilde! sa han desperat, men det s ikke ut som om jentene ville lytte. Hei! ropte jeg s hyt jeg klart fikk oppmerksomheten til jentene. De stirret mpende p meg. En av de fremste som hadde brunt hr satt opp i en hy hestehale lente seg til jenta ved siden av og hvisket, det er Lena. Jeg tror ikke det var meningen at jeg skulle hre det. Varmen steg i rene og jeg var trolig knallrd. Liam tok noen skritt tilbake og lagde hysjtegnet til meg. Jeg nikket med ynene og rettet blikket mot jentene igjen. Hr her, alle skal f et bilde. Jeg stoppet opp, for vre sikker p at det forsto det. MEN, fortsatte jeg hyt. Bare hvis dere stiller dere p en rekke, er det forsttt? Jentene nikket og begynte stille seg pent og pyntelig p rekke. Liam som sto litt i bakgrunnen smilte takknemlig til meg og begynte snakke med den frste jenta som hadde ynene fulle av trer. Det var s stt se p, han brydde seg virkelig om fansen sin.


Etter en halvtime takket Liam for seg og gikk avsted med meg. Trodde du ikke fikk lov til mte meg, sa Liam og s nlende p meg imens han gikk ved min side nedover gaten. Jeg gjr ikke det, sukket jeg tungt og s trist p han. Men det hindrer meg ikke i mte deg. Liam stnnet og s irritert p meg. Jeg vil ikke lage mer trbbel for deg. Jeg ristet p hodet, du gjr ikke det. Fuglene kvitret en munter melodi imens de matet ungene sine. Men du burde ikke ha sagt at det var din feil, sukket jeg og s ned p asfalten. Det var jo sant. Jeg ristet nok engang p hodet. Nei, det var jeg som ikke var ansvarsfull. Du prvde bare vre en god kjreste, svarte jeg likegyldig og hadde blikket konsentrert p fttene vre. Prvde? Han stoppet opp og s sret p meg. rlig talt, hva er det du prver si? Jeg hevet et bryn og himlet med ynene. Ikke vr s barnslig, kanskje jeg ordla meg feil... Han avbrutte meg, eller kanskje du mente det? At jeg ikke er en god kjreste? Stemmen hans var hard, men ynene myke. De var blanke som en istapp som glitret i solen p en vinterdag. Liam... startet jeg, men fikk ikke ut ordene jeg ville si. Jeg ville si unnskyld. Jeg ville si at jeg elsket han. Jeg ville si at han var en god kjreste, men det som kom ut var, kanskje det...



Jeg beklager utrolig mye for at det ikke kom en del igr, men jeg fikk ikke tiden! Unnskyld! :(


16.01.2014 | 11:58 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 46

Siden Maria har tatt en pause med historien sin, s tenkte jeg at jeg kunne legge ut en del i dag og. :) Jeg kommer ikke til oppdatere daglig, men det kommer kanskje litt oftere en annenhver dag. Hvis jeg har tiden da!

Jeg smilte og strk henne p kinnet. Alt kommer til g bra, vennen. Jeg lover, hvisket jeg og plasserte leppene mine mot det varme, myke kinnet hennes.


Dren bak oss pnes og mamma og pappa steg inn. Begge to s bekymret ut og de s rett gjennom meg. Mamma gikk med raske skritt bort til den lille sengen hun l i. Pappa fulgte etter. Jenta mi, hvisket hun mildt og strk henne p kinnet. Pappa la en stttende hnd p skulderen hennes. Jeg tok et skritt bakover og kjente hnden til Liam som grep etter min. Jeg s opp p han og smilte, tok hnden hans og klemte den. Mamma snudde seg mot meg og trakk pusten, for deretter puste tungt ut igjen. Lena, jeg vet ikke hvor jeg skal starte... sukket hun. Blikket hennes var alvorlig, dette var ikke et bra tegn. Jeg s ned og kremtet lavt. Hvordan kunne du? Jeg trodde jeg skulle stole p deg! Mamma var overraskende rolig, men jeg kunne ikke akkurat tenke meg at det var positivt. Unnskyld, mumlet jeg lavt uten mte blikket hennes. Pappa sto i bakgrunnen og s p gulvet, akkurat som meg. rlig talt, er det alt du har si etter nesten drept din egen sster? svarte mamma med hevet stemme, det var tydelig at hun var frustrert. Trene sprengte p, de trillet nedover kinnene og etterlot seg en liten stripe av vske. Jeg drepte henne ikke engang. Det var ikke min feil, det var en uly... begynte jeg, men mamma avbrt meg. Det har ingenting si, hun var ditt ansvar! Jeg vget se opp og jeg s rett inn i det rde, anstrengte ansiktet til mamma. Jeg hadde aldri sett henne s sint fr. Liam kremtet hyt og fikk oppmerksomheten til mamma. Det var min feil, ikke Lenas. Jeg forstyrret henne slik at hun ikke fulgte med. Er det p noen som helst mte jeg kan gjre opp for meg? Jeg betaler mer enn gjerne sykehusregningen, sa Liam hyt og hytidelig. Pappa s opp han og. Vi har penger hvis det er det du tror om oss, nrmest glefset hun tilbake. Susan, ro deg ned, sa pappa mildt og bekymret. Det var det frste han hadde sagt mens han var her. Mamma ignorerte han fullstendig. Lena, jeg er svrt skuffet over deg. Ja jeg vet det. Husarrest i tre mneder, svarte jeg med et sukk og holdt et hardere tak rundt hnden til Liam. Mamma ristet p hodet. , nei. Det er ikke straffen, svarte hun. Jeg s nlende p henne og deretter p pappa som s uforstende p meg. Hva er det da? spurte jeg nervst. Du fr ikke lov til treffe Liam mer, svarte mamma likegyldig og pekte p Liam. Han sa ikke et ord, det var vel best slik. Mamma, du kan ikke! svarte jeg tok et skritt fram. Han er kjresten min! Mamma stirret olmt p meg, ikke n lenger. Hun marsjerte ut og jeg s ikke noe mer til henne. Pappa kom bort til meg og tok et tak rundt skulderen min. Jeg vet at du aldri mente skade henne, det tar bare litt tid fr hun forstr det. Dette er tungt for henne, svarte pappa med myk og varm stemme. Jeg vet, sukket jeg og lente meg inntil han. Jeg er glad i deg, pappa.
Jeg er glad i deg og, Lena, svarte han og blunket til meg fr han forsvant ut dren etter mamma.


Jeg og Liam ble stende alene uten si et ord. Jeg satte meg ned p gulvet og lente meg inntil veggen. Herregud, mumlet jeg til meg selv. Liam satte seg ned ved siden av meg. Du, det gr bra, hvisket han rolig i ret mitt. Jeg ristet p hodet. Jeg fr ikke lov til mte deg Liam, s klart gr det ikke bra. Jeg lente meg p skulderen hans og hulket. Nei, det gikk ikke bra. Lillessteren min var skadet, mamma hatet meg og jeg fikk ikke lov til mte kjresten min. Liam dro meg inntil seg og hysjet p meg. Vi finner ut av det, det gjr vi alltid.

Setter pris p alle de ste kommentarene deres, leser alle ♥


15.01.2014 | 20:27 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 45

Jeg ringer etter en ambulanse, svarte Liam og fisket opp telefonen sin fra lommen. Han tastet inn et nummer og prvde p et oppmuntrende smil, men det s mer ut som en grimase. Hallo, det er Liam Payne.


Like etter hrte vi sirener og en ambulanse svingte elegant inn p parkeringsplassen like ved. To menn kledd i uniformer lp imot oss. Jeg mtte sttte meg p Liam, for ikke knekke sammen. Trene strmmet p og rant ukontrollert nedover kinnene. Jeg hulket lavt. Andrew, hent en bre! ropte mannen som hadde kommet til der vi var. Han s p Olivia og deretter p oss. Er noen av dere slektinger av vedkommende? spurte han i en rolig tone. Jeg nikket, snufset og rakk hnden opp. Det er lillessteren min, snufset jeg og trket trene p ermet. Han nikket. Den andre mannen, som tydeligvis het Andrew hadde kommet fram med bren. De lftet henne elegant over. Det kom et lite grynt fra henne, det mtte vre et godt tegn. Kan jeg f bli med? spurte jeg Andrew og kremtet litt. Han s p meg og gjorde et nikk. Hopp inn.


Det var varmt og klamt p venterommet. Jeg holdt hardt rundt hnden til Liam. Ingen av oss sa et ord. De hadde tatt henne med til operasjonsstuen med en gang p grunn av armen. Tenk om hun mister armen, mumlet jeg lavt og s opp p Liam. Han var blek og alvorlig, men smilte til meg. Jeg tror ikke det kommer til skje. Vi m tenke positivt, Lena. svarte han og strk meg nedover ryggen. Jeg nikket svakt og sukket, vi m vel det. Trene hadde begynt gi seg n, det var sjokket og redselen som fortsatt var det. Jeg s p klokken som hang p veggen. Vi hadde vrt her i to timer allerede. En kvinne kledd i en hvit frakk kom mot oss og satte seg ned. Er det du som er Lena, sster til Olivia? spurte hun. Jeg s p henne og nikket stumt. Operasjonen var vellykket, smilte damen og hjertet mitt gjorde et hopp. Jeg ble varm i hele kroppen og klarte ikke rre meg. Det var som om noen hadde skrudd p en lysbryter. Legen fortsatte snakke. Hun har en ganske stor hjernerystelse, s hun m ta det rolig de neste dagene. Kuttet hun hadde i pannen er blitt sydd igjen. Hun m komme tilbake om en uke slik at vi kan fjerne stingene. Jeg s bort p Liam med et stort glis. Det er jo gode nyheter! Legen smilte til oss og lo. Vil du at jeg skal varsle foreldrene eller gjr du det? Jeg stivnet til. Mamma og pappa. De kommer til tro at jeg er verdens verste barnevakt. Jeg kjente en klump i halsen som hindret meg fra snakke. Jeg trakk p skuldrene og trakk pusten. Jeg gjr det, jeg, svarte hun og forsvant ut av rommet. Jeg gispet etter luft og sank sammen. Hva vil mamma og pappa si, mumlet jeg lavt. Det kommer til bra, de forstr, svarte Liam beroligende. Nei, Liam. Det er akkurat det de ikke gjr. Du kjenner dem ikke, svarte jeg og tonen var vel mer spydig enn jeg mente. Liam s trist p meg. Han prvde jo bare hjelpe. Jeg er bare veldig frustrert, ikke ta noe av det jeg sier personlig, svarte jeg og tvang munnvikene til et lite smil. Liam nikket og smilte svakt.

Liam reiste seg og dro meg opp. Jeg ga han et uforstende blikk. Vi skal beske henne, svarte han og dro meg bortover gangen. Hvem? spurte jeg nlende og trippet etter han. Olivia. Han stoppet foran et rom som hadde nummeret 437. Jeg trakk pusten og s p han. Liam smilte oppmuntrende og pnet dren for meg. Jeg steg inn. Rommet hadde lyse vegger og gulv, noe som friket meg ut. Det var lite og trengt og besto av en seng og en kommode, for en luksus. Jeg tok noen steg bort til sengen der Olivia l. Hun hadde et stort plaster p pannen og rosa gips rundt armen. Hun s veldig fredfull ut der hun l og sov. Jeg smilte og strk henne p kinnet. Alt kommer til g bra, vennen. Jeg lover, hvisket jeg og plasserte leppene mine mot det varme, myke kinnet hennes.

10 kommentarer? ♥


13.01.2014 | 19:07 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 44

Dette hadde vrt fint om du kunne tatt med Olivia ut en tur etterp, ropte mamma og gjespet. Stakkars, var helt sikkert utslitt. Jada! ropte jeg tilbake blidt. Det var det minste jeg kunne gjre for dem. Jeg s ned p Olivia som snart hadde spist hele sklen, hun var s nydelig.


Jeg holdte Olivia forsiktig i hnden, vi var p vei til lekeplassen. Jeg elsket vre der da jeg var liten, det var der jeg mtte Jenny for frste gang... Jeg sukket, jeg mtte f henne ut av hodet, komme meg videre. Olivia nynnet lavt p en sang som hun hadde hrt fra yndlingsprogrammet sitt p tv. Da vi kom p lekeplassen var det ikke tvil om hvor hun ville g. Hun pilte bort til sklien og pekte oppover trappen. Bare g opp du, sa jeg med et smil. Jeg mtte ikke be henne to ganger. Hun nrmest lp opp trappen og etter 5 sekunder sto hun p toppen. Vr forsiktig, ropte jeg og lo kort. Ja, svarte Olivia og satte seg ned, klar til skli ned. 1, 2, 3... sa Olivia og sklidde ned sklien med en latter som kunne hres over hele nabolaget. Jeg lo selv og satte meg ned p en benk som sto litt i utkanten. Her hadde jeg utsikt over hele lekeplassen. Olivia klatret opp trappen en gang til og sklidde ned, og enda en gang og en gang til. Slik holdt hun p en stund fr hun fant en spade i sandkassen og begynte grave litt og kaste rundt jord. Jeg tok opp mobilen og lste den opp. Jeg visste ikke hva jeg skulle med den, men jeg bare flte for ta den opp.


Et hnd rrte p skulderen min og jeg skvatt til. Hylte og hoppet av benken. Hjertet mitt hamret hardt mot brystet som en hammer og fttene mine skalv. Jeg snudde meg skjelvende rundt. Faen ta deg! ropte jeg mot Liam som strevde med holde tilbake latteren. Sorry, stammet han fram mellom latterhikstene. Hva gjr du her? mumlet jeg, og virket sikkert litt grettent. Jeg skulle egentlig bare g meg en tur, men s oppdaget jeg deg her, svarte han og roet seg ned. Jeg nikket. Jeg var glad for se han, men jeg ble s irritert p han etter at han skremte meg. Han tok hnden min og satte seg ned p benken, jeg gjorde det samme. S hva gjr du her? spurte han og s ned p bakken. Jeg s p han at han hadde skyldflelse og prvde muntre meg opp. Jeg nikket mot Olivia som satt med ryggen mot oss i sandkassen. Ssteren din? Jeg nikket, ja. Han mumlet et eller annet og strk tommelen sin i sirkelbevegelser over hnden min. Jeg snudde meg med ansiktet mitt mot Liam.

S, hvordan gr det med dere da? Noe nytt i vente? spurte jeg og prvde virke interessert. Vi holder p med noen sanger til albumet ogs har vi en del intervjuer til noen magasiner, svarte han med et sukk. Travelt?
Mhm, svarte han og s trtt p meg. Jeg kunne ikke forestilt meg hatt livet til Liam. Man hadde jobb hele tiden og fans hvor enn man gikk. Det forundret meg at den enda ikke hadde kommet noen bort til han, men hvem skulle vel det? Vi var de eneste her og hvem forventet vel se selveste Liam Payne p en gammel lekeplass? Du, Liam? spurte jeg og smilte forsiktig. Ja?
Kan jeg f mte Ed engang? spurte jeg lavt og smilte beskjedent. Han lo og holdt et bedre grep rundt hnden min. Da er vel Harry den rette sprre, svarte han etter han hadde ledd ferdig. , svarte jeg skuffet. Jeg hadde ikke snakket med Harry siden den gangen vi drakk kaffe sammen.


Et hyl hrtes gjennom luften og bde jeg og Liam snudde oss brtt. Herregud! ropte jeg idet jeg s den rosa skikkelsen dale gjennom luften og lande med et dunk ned p bakken. Jeg var i sjokk, fttene var lst. Det eneste som rrte seg var trene ned kinnet mitt. Liam sprang heldigvis og dro meg med han. Herregud, mumlet jeg grtkvalt idet jeg s den blodige barnekroppen p bakken. Hun pustet, heldigvis. Armen hennes l i en rar vinkel og pusten gikk usedvanlige sakte. Hun hadde et blodig kutt i pannen. Jeg skulle liksom passe p henne, ropte jeg i frustrasjon og knelte ned ved henne. Jeg skjv vekk litt av hret hennes bort fra den blodige pannen og ble overrasket over hvor kald den var. Hun kommer til d, Liam! ropte jeg gjennom hikstene mine. Hun var s nydelig der hun l, helt urrlig. Jeg ringer etter en ambulanse, svarte Liam og fisket opp telefonen sin fra lommen. Han tastet inn et nummer og prvde p et oppmuntrende smil, men det s mer ut som en grimase. Hallo, det er Liam Payne.


11.01.2014 | 11:22 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 43

Alt ved deg er perfekt, hvisket han, enda lavere denne gangen og s opp p meg. Sommerfuglene flagret vilt i magen. Vi kysset, vi sto med vann til magen og kysset lidenskapelig.


Det var tid for reise hjem igjen, jeg kom til savne dette stedet. Det ville iallfall aldri bli glemt, det hadde skjedd s mye her. Jeg hadde fortsatt ikke sett spor etter Jenny. Da jeg kom tilbake p hotellrommet var tingene hennes borte uten noe som helst av beskjeder eller lignende. Vi satt inne p flyet, denne gangen var det bare Liam jeg satt med. Det var noe tomt i hjertet mitt, der Jenny hadde vrt. Jeg savnet henne, men samtidig ikke. Hun var jo ikke en spesielt god venn. Jeg lente meg mot skulderen til Liam med musikk i rene. White lips, pale face... Jeg elsket den sangen, jeg mtte f Liam til overtale Ed til mte meg, haha. Jeg husket ikke s mye av selve flyturen, trolig s sovnet jeg.


Mamma! Hun tok i mot meg med pne armen og strk meg nedover hret. Jeg hadde virkelig savnet henne. Pappa sto ved siden av henne. S, f hre da! Hvordan var Chicago? smilte han og rufset meg i hret. Fantastisk, strlte jeg. Pappa lo. Mamma slapp meg og smilte. Det er en som venter p deg innendrs, smilte mamma og jeg forsto med en gang hvem hun mente. Jeg lp opp trappen til inngangspartiet vrt, inn i gangen og ropte, Olivia! Hvor er du? Hun kom trippende inn fra stuen med en bolle i den ene hnden og gliste da hun s meg. Ena, ena, sa hun og pekte. Hun var blitt s stor, p bare en uke. Olivia lp mot meg og jeg lftet henne, kastet henne i luften. Latteren hennes fylte hele rommet. Hun mistet bollen p gulvet, oi. Jeg lo og holdt henne inntil meg. Jeg kunne hre at det lille barnehjertet banket. Hun var min lille solstrle. Hun klamret seg rundt halsen min og fniste, man kunne ikke annet enn elske henne. Alle burde ha en lillesster som Olivia.



Det var godt f komme hjem igjen, men samtidig var det ganske deprimerende tenke p at jeg mtte tilbake p skolen, men snart var det tid for sommerferie, snart. Jeg kunne virkelig ikke vente, dette var siste ret mitt p skolen. Jeg la meg bakover i sengen, utmattet av den lange turen. N som jeg frst hadde kommet hjem visste jeg ikke helt hva jeg skulle gjre. Jeg dro pc'en min ut av kofferten og opp i fanget. Jeg fikk plutselig en veldig stor trang til sjekke twitter. Jeg logget p og bladde nedover siden. Det var ikke noe nytt, bare det samme gamle. Hold deg unna, Liam!, aw shipper dere, hate u!!!!!. Jeg var ikke s lett knekke. Jeg bestemte meg for sende en tweet, s jeg skrev fort inn borte bra, men hjemme best! ;) Jeg trykte send og la fra meg pc'en. Det var nok p tide ta kvelden.



Jeg vknet av en solstrle som hadde lurt seg gjennom en glipe av gardinene. Jeg slo opp ynene og kastet et blikk bort p klokken. Oi, er den 11 allerede, mumlet jeg trett og reiste meg opp. Jeg gikk p badet for ordne meg etter jeg fant fram dagens antrekk i klesskapet. , som jeg hadde savnet det. Alle de fine klrne mine. Jeg var nok ei jentejente nr det gjaldt klr. I dag var jeg i kjolehumr, s jeg fant fram en hvit sommerkjole. Jeg smilte svakt, det var lenge siden sist gang jeg hadde brukt den. For at det ikke skulle bli alt for kaldt tok jeg en svart cardigan over.

Jeg lp forsiktig ned trappen og inn p stuen. God morgen, sa pappa uten ta blikket opp fra avisen. God morgen, svarte jeg muntert og vandret inn p kjkkenet. Frokost var viktig. Jeg fant fram en pakke med frokostblanding som jeg tmte i en skl etterfulgt av litt melk. Ena, ena, naaam! Olivia kom lpende mot meg med en skje i den ene hnden. Matmomsen i huset. Jeg lftet henne opp p fanget mitt. Skal vi dele p frokosten? lo jeg. Hun nikket entusiastisk og spiste. Jeg tok skjeen som l p bordet jeg og. Lena? Mamma ropte ifra stuen. Ja, ropte jeg tilbake og tok en ny skje som jeg stappet i munnen. Det knaste da jeg tygde. Dette hadde vrt fint om du kunne tatt med Olivia ut en tur etterp, ropte mamma og gjespet. Stakkars, var helt sikkert utslitt. Jada! ropte jeg tilbake blidt. Det var det minste jeg kunne gjre for dem. Jeg s ned p Olivia som snart hadde spist hele sklen, hun var s nydelig.


Beklager for kjedelig del, men hadde lite motivasjon til skrive...


09.01.2014 | 17:01 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 42

Piknik p stranden slr aldri feil, smilte han og nippet til seg kaffen sin. Jeg smilte takkenemlighetsfullt til Harry. Da blir det stranden, du m hjelpe meg med detaljene! smilte jeg og lente meg entusiastisk framover, klar for planlegge den perfekte daten.


Jeg kunne ikke beskrive med ord hvor mye jeg gledet meg til daten med Liam. Jeg og Harry hadde planlagt det til minste lille detalj, han var faktisk en ganske fin fyr. Liam skulle mte meg litt utenfor stranden, jeg ville ikke la han se hvordan det s ut fr han var helt framme. , som jeg hpte at han skulle like det.


Liam's P.O.V


Lena hadde bedt meg mte meg utenfor stranden, s det var der jeg var p vei. Sola skinte og himmelen var bl, en perfekt dag for dra p stranden. Jeg visste ikke hvorfor Lena hadde bedt meg mte henne, det ville hun ikke fortelle. Jeg ventet ved siden av et lite tre. Jeg kunne ikke se henne, enda. Jeg kjente en prikkende berring p skulderen og jeg snudde meg rundt. Hei, smilte jeg og kysset henne p kinnet. Hun gliste til meg uten svare. Du m ha bind for ynene. Eh, okei, lo jeg og lot henne binde et svart trkle foran ynene mine. Hun knyttet hnd sin i min og leide meg framover. Jeg vanglet etter henne. Skal vi langt? spurte jeg. Neida, svarte hun. Jeg kunne kjenne sand som silte inn i skoene mine. Vi var visst kommet p stranden iallfall. Vi stoppet opp, eller rettere sagt, hun stoppet opp og jeg gikk rett inn i henne. , beklager, mumlet jeg. Hun svarte ikke, bare slapp hnden min. Kan jeg se n? spurte jeg og lette etter hnden hennes i lse luften. Lena fniste i det fjerne. Ja. Jeg tok det av meg og mtte blunke noen ganger for venne meg til det skarpe lyset fra solen. Jeg s meg rundt, vi var helt alene og omringet av vann og sand p alle kanter. Lena.. gispet jeg og s p henne. Hun var kledd i en gjennomsiktig, hvit kjole som gikk til knrne. Under hadde hun en lilla bikini. Hret hennes var bustet til og hun stirret uskyldig p meg. Lena satt under noen laken som var blitt satt opp av noen pinner.

Hvorfor? fikk jeg til slutt sagt. Jeg var overveldet. Hun klappet forsiktig p plassen ved siden av seg og jeg tok hintet. Jeg satt meg ned og la armen rundt henne. Jeg ville ordne en drmmedate til deg, svarte hun og lente seg inntil meg, la hnden p brystet mitt. Du er allerede en drm for meg, smilte jeg og kysset henne forsiktig p pannen. Det er perfekt. Lena smilte slik at de ste smilehullene kom til syne. Hun reiste seg litt opp og dro fram en piknikkurv. Mat? spurte hun. Jeg lo, bare hvis du mater meg. Lena fniste slik som hun alltid gjorde og tok p en donut og holdt den mot meg. Kom og ta den, gliste hun. Hun s ertende p meg og jeg s usikkert p henne. Jeg gjorde meg klar til ta et tygg meg hun trakk den unna og kom fram med leppene sine istedet. De mttes til et vidunderlig kyss. Jeg tok et tak bak nakken hennes og dro henne nrmere meg. Jeg fikk virkelig ikke nok av den jenta.


Lena's P.O.V


Jeg la meg i armene hans. Det hadde blitt perfekt. Maten var god, stemningen og ikke for snakke om kyssene. Liam rusket meg forsiktig i hret og lot den andre hnden hvile p det bare lret mitt. Han pustet tungt, trolig etter den klinerunden vi hadde. Jeg s opp p han, og han ned p meg. Hva er det du tenker p? spurte han svakt og strk meg p kinnet. Kunne ikke dette yeblikket vare evig. Oss. Det ble en liten pause. Og hva tenker du om oss? Jeg lo svakt. Hvor komplisert alt har vrt, svarte jeg og sukket. Mhm, svarte Liam og sukket lavt. Nr var det du forsto at...? Jeg stoppet meg selv i setningen og ventet p at han skulle fullfre den. At jeg likte deg? spurte han. Jeg nikket, og smilte skjevt. Frste gang jeg s deg. De brune hret som danset nedover skuldrene dine, det lille smilet som alltid var der, ynene som man kunne d for... Han tok en pause. Jeg hadde aldri flt det slikt for noen, det mtte vre deg. Du var den rette. Jeg kunne ikke f nok av stemmens hans. ynene mine kjentes blanke og jeg mtte blunke for ikke grte. Jeg elsker deg, sa jeg og satte meg opp i fanget. Elsker deg og, babe, svarte han og reiste seg opp med meg i armene. Hva i? Jeg rakk ikke si noe mer fr jeg skjnte hva han skulle. Han dro av seg skjorten slik man gjorde p film og jeg kunne aldri la vre si et wow nr jeg s magen hans. Hehehe. Skal vi ta en liten dukkert, kanskje? spurte han stt og fortsatte g mot vannet. Du kan frst, svarte jeg og smilte til han. Fttene hans ndde vannet n og det plasket for hvert skritt han tok. Han sto til hoftene med vann. Det var s vidt at ikke trne mine ndde ned i vannet. Liam, ikke! ropte jeg skremt da jeg s gliset hans. Jeg klamret meg rundt halsen p han. Dette skulle da vre romantisk, sukket han og prvde f meg ls. Ikke, nei! ropte jeg og lo. Jeg ville ikke ned i det kalde vannet, uff. Liam prvde desperat f meg av han. Lenaaa, ba han og prvde kile meg. Ikke prv deg, svarte jeg og holdt for ynene hans. Jeg ser ikke, klaget han. Wh, hylte vi begge idet Liam skled p en sleip stein og landet i vannet med ansiktet frst. Det kalde vannet var overalt og omsluttet alt som kunne kalle varme og nrhet. Det var kaldt og ensomt. Jeg reiste meg opp og kavet etter luft. Hret mitt s sikkert helt forferdelig ut. Liam reiste seg opp han og og gispet. Der fikk visst begge en dukkert, sa han mellom hikstene sine. Han kastet et blikk bort p meg, han slapp meg ikke med ynene. Jeg s ned p meg selv, flott. Kjolen var blitt helt 100% gjennomsiktig og klistret seg inntil kroppen. La meg, sa han og dro den elegant av meg. Jeg flte meg naken der jeg sto der i bare en liten bikini. Det var Harry som hadde insistert p at jeg skulle bruke den. Hvem ellers...?


Du er s nydelig, hvisket han i ret meg og lot hnden gli nedover siden av meg, den stoppet opp p hoften min. Han plasserte andre hnden sin p den andre hoften min. Jeg kunne ikke unng at han stirret p et bestemt punkt, klft. Liam, jeg er her oppe, sukket jeg irritert. Han ignorerte meg, bare fortsatte stirre. Alt ved deg er perfekt, hvisket han, enda lavere denne gangen og s opp p meg. Sommerfuglene flagret vilt i magen. Vi kysset, vi sto med vann til magen og kysset lidenskapelig.


07.01.2014 | 15:57 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 41

Jeg tok opp mobilen og s hvem som ringte. Robin, selvflgelig. Jeg s opp p Harry som hadde gtt for bestille. Skulle jeg ta den n?

Jeg bet meg i leppa. Sren heller, jeg mtte vel f det oversttt. Jeg trykket p knappen som godtok samtalen og la den inntil ret. Jeg ventet bare p at han skulle rope og skrike i ret mitt. Jeg lukket ynene og holdt pusten. Hjertet mitt hamret tungt i brystet og jeg kjente p meg at jeg ville aller helst bare kaste telefonen langt unna meg og rmme, men det kunne jeg ikke. Eller kunne jeg? Tankene fly vilt gjennom hodet snn at jeg s vidt hrte stemmen til Robin i den andre enden. Lena? Jeg skvatt, det var lenge siden jeg hadde hrt den og jeg visste ikke om jeg savnet den eller ikke. Stemmen hans var overraskende rolig og det uroet meg. Ja, svarte jeg og svelget en klump som jeg hadde i halsen. Robin kremtet svakt, det... det er noe jeg m fortelle deg, sa han nervst med jevne mellomrom. Jeg svarte ikke, jeg orket ikke. Istedet lot jeg blikket gli rundt om lokalet. Harry sto ved kassen og bestilte, han lo hyt av noe damen i kassen sa. Hun var kort, lubben og hadde rdt krllete hr. Hun s egentlig ut som en typisk gammel, koselig bestemor om du spr meg. Er du der? Ja, svarte jeg raskt og lavt. Jeg tenkte egentlig forklare alt som hadde skjedd fr han rakk si det, men han kom meg i forkjpet. Jeg rakk hre et ord og jeg sank nedover veggen. Jeg.. Jeg visste hva fortsettelsen var. Han ville sl opp med meg, jeg hadde jo vrt utro. Jeg grsset ved tanken, det var ikke likt meg. Jeg har mtt en annen. HVA? utbrt jeg hyt og reiste meg opp igjen. Alle i rommet snudde seg sprrende mot meg og jeg kjente hvor gjerne jeg ville forsvinne gjennom gulvet. Harry s bekymret p meg, s jeg ga han et lett smil. Lena, jeg tror kanskje ikke vi passer s godt sammen, fortsatte Robin like rolig som han startet. Skulle jeg vre glad eller trist? Betydde det at han ikke hadde hrt ryktene? Var han utro mot meg? Det siste mtte jeg bare finne meg i, jeg var tross alt ikke noe bedre selv. Jeg trakk pusten. Jeg tror nok du har rett, svarte jeg lavt. Jeg er glad du forstr, du finner tross alt noen bedre enn meg. Jeg kunne hre at han smilte beroligende til meg og s p meg store ynene sine. Jeg har funnet en annen jeg og, svarte jeg nlende og kremtet svakt. Jeg lente meg inntil veggen og satte fttene i et kryss framfor meg. Jass, trenger jeg gjette? Til min store forbauselse hrtes han ikke sint eller sur ut, han hrtes lettet ut. Jeg lo svakt. Nei, du har nok skjnt det, svarte jeg og s bort p Harry. Han hadde funnet et bord og s tankefull ut av vinduet. Jeg fikk drlig samvittighet for la han vente. Jeg m nesten g n, la jeg til. Skjnner, hade. Jeg la ned telefonen min og gikk bort til Harry.



Jeg satte meg ned ovenfor han og kremtet lavt for f oppmerksomheten hans. Han s kjapt p meg. , der er du! Trodde aldri du skulle komme... Jeg lo en tilgjort latter og s ned p det han hadde bestilte. Jeg tenkte du ville ha en frappuccino, alle jenter liker jo det! Han smilte til meg. Ja, det visste sikkert han alt om. Jeg tok en slurk og smilte fornyd, den smakte himmelsk.

Harry hadde bestilte seg en helt vanlig, enkel kaffe. S har du noen tanker om denne daten? spurte Harry med trykk p det siste ordet. Jeg ristet p hodet. Nei, egentlig ikke. Jeg er ikke s flink p snt, svarte jeg og tok enda en slurk og lot kremen smelte p tunga. S du antok at jeg er det? Han s sprrende p meg. Jeg sukket, ikke gjr alt s vanskelig. Hva tror du Liam kommer til like? Harry ventet litt fr han svarte. Nja, jeg vet ikke helt. Kino? Jeg lente hodet fra side til side mens jeg overveidet forslaget. For kjedelig, det blir litt lite oss og litt mye film. Han nikket. Ehm, hva med romantisk restaurant? Jeg stirret p han med pen munn. Vet du i det hele tatt for mye det koster? Han s likegyldig p meg, nei? Alt for mye, svarte jeg og s ut av vinduet. Det er meldt bra vr i helgen, vet du om noe utendrs? Jeg s p han igjen mens jeg ventet p et svar. Piknik p stranden slr aldri feil, smilte han og nippet til seg kaffen sin. Jeg smilte takkenemlighetsfullt til Harry. Da blir det stranden, du m hjelpe meg med detaljene! smilte jeg og lente meg entusiastisk framover, klar for planlegge den perfekte daten.


05.01.2014 | 13:11 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 40

Hva faen er det dere gjr? utbrt Jenny og s mpende p oss med et sint uttrykk i ansiktet. Jeg og Niall slapp hverandre brtt og snudde oss mot henne. Flott, det eneste som manglet.

Ingen av oss svarte, s Jenny tok et skritt fram. Jeg hadde rett om deg, slengte hun hardt og pekte mot meg. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjre, sjokket var stort. Det var ikke jeg som var slemmingen denne gangen, det var Jenny, men det s ikke ut som om hun visste det selv. Niall reiste seg opp. Ikke klandre, Lena, svarte han og gikk nrmere Jenny. Ikke bland deg inn. Jeg trodde vi hadde noe, nrmest spyttet Jenny ut og glodde olmt p Niall. Det trodde jeg og, svarte han helt rolig uten ta blikket fra henne. Men alle de andre hadde rett, fortsatte han. Hva mener du? Jenny var blitt mer nervs n og ikke like selvsikker. Det at du bruker meg for penger og bermmelse. Niall la hendene i kors over brystet og skakket p hodet. Avslrt, hvisket han spydig og smilte. Hvor var det blitt av den knuste Niall med hjertesorg? Jenny sto helt stille i noen sekunder og lot blikket vandre fra Niall til meg. Hun skulte p oss og snudde seg brtt. Jenny stormet ut dren og slengte den hardt igjen. Det ristet i hele rommet og et bilde som hang p veggen vinglet fra side til side. Jeg antar at det er slutt da, sukket Niall og satte seg ned igjen. Jeg la en trstende hnd p skulderen hans. Du fortjener henne ikke uansett, jeg smilte svakt mot han. Jeg likte Niall, virkelig. Han var en god venn og utrolig lett snakke med. Skal vi finne p noe? Bare du og jeg? spurte han og de bl ynene hans var rettet mot meg. Som venner, la han til. Jeg tenkte at jeg skulle trene i dag, svarte jeg nlende og s p han. Det hres flott ut, jeg er med! Niall gliste. Vel, da har jeg iallfall ftt en treningskamerat. Vi avtalte at vi skulle mtes utenfor hotellets treningssenter om en halv time. Da hadde jeg akkurat tid nok til skifte og gjre meg klar.

Niall s utrolig godt ut der han sto. Man kunne skimte musklene hans, oh. Han hadde p seg en hvit tank top som han hadde kombinert med svarte shorts og gule sko. Hei, smilte jeg og gikk bort til han. Hei, klar til svette? lo han. Jeg nikket og lo. Jeg var klar.

Etter en og en halv time var jeg utslitt. Jeg orker ikke mer, peste jeg til Niall som sto ved siden av meg. Pannen hans glinset av svette og han var rd i kinnene. Skal vi ta oss en dusj? spurte han og s p meg. Jeg ga han et hva-var-det-du-nettop-sa-blikk og ventet p et svar. Hver for oss alts, lo han og klappet meg vennskapelig p skulderen. Jeg lo kort og vandret inn i jentegarderoben. Den var heldigvis helt tom. Jeg orket ikke tanken p kle av meg foran andre. Jeg kledde kjapt av meg og dekte meg til men en lysebl hndduk og tok meg med spen fr jeg gikk inn i dusjen. Jeg hengte hndduken av p knaggen og slo p dusjen. Det varme vannet strmmet ut av dusjhodet og jeg skvatt til Au, mumlet jeg og skrudde det kaldere. Jeg lo det kalde vannet sluke meg helt og avkjle den alt for varme kroppen min. Ingenting var som en dusj rett etter en vellykket treningskt.

Jeg kledde p meg igjen og pakket tingene mine i bagen, klar for forlate treningssenteret. Jeg visste ikke hva jeg skulle finne p, kanskje noe med Liam? Vi hadde jo aldri vrt p en ordentlig date fr. Jeg ville overraske han p en eller annen mte, men jeg trengte hjelp. Hvem skulle jeg sprre? Niall ville sikkert slappe av litt, Zayn var vel opptatt med Perrie, hva visste Louis om dater og Liam kunne jeg jo selvsagt ikke sprre. Da var det bare en person igjen, Harry. Jeg hadde ikke nummeret hans, s jeg hpte p at jeg hadde flaks med at han var p rommet. Jeg gikk ut av garderoben og bort til heisen. Jeg trykte forsiktig p en pil og ventet utlmodig. Jeg sukket. Pling, drene pnet seg. Jeg lyste opp. Harry, hei! Han s skeptisk p meg, ja, hei. Jeg trenger din hjelp, vr s snill, ba jeg. Harry tok et steg ut av heisen. De grnne ynene hans gransket meg, en av de sjarmerende krllene hans datt ned i pannen hans. Hva dreier det seg om? Det var umulig si om han var med eller ikke, tonefallet hans var likegyldig og det samme var ansiktet. Jeg vil lage en perfekt date for Liam, men jeg trenger hjelp, forklarte jeg og s desperat p han. Han ristet krllene bort fra ansiktet og trakk p skuldrene. Ja, hvorfor ikke. Skal vi ta det over en kopp kaffe? Han smilte svakt til meg og var p vei til g. Jeg visste egentlig helt om jeg ville det, men det var jo fr Liam, s hvorfor ikke. En kopp kaffe kan vel ikke skade, svarte jeg og fulgte etter han. Han smilte til meg. Smilehullene hans syntes utrolig godt og de var skjnne sammen med de grnne ynene.


Vi skulle til sette oss ned og bestille da telefonen min ringte. Bare ta den du, smilte Harry forstende og jeg s takknemlig p han. Jeg tok opp mobilen og s hvem som ringte. Robin, selvflgelig. Jeg s opp p Harry som hadde gtt for bestille. Skulle jeg ta den n?

Jeg m bare sprre dere om en ting, hva er det dere vil ha mer av? Vil dere ha mer spenning, drama, romantikk, vennskap eller noe annet? Vil dere ha mer trer eller gleder? Bare spytt ut! :)


03.01.2014 | 21:32 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 39

Hvordan kunne jeg sove nr jeg hadde spleiset to personer slik at den ene er forelsket og den andre utnytter det. Wow, jeg mtte slutte med blande meg inn i andres liv. Dette her kunne bety slutten p vennskapet mellom meg og Jenny.

Da jeg vknet var allerede Jenny forsvunnet. Jeg sukket tungt og satte meg opp, strakk hendene i vret og ristet ukontrollert p skuldrene. For en dag dette skal bli, mumlet jeg irritert og satte fttene utenfor sengen og reiste meg opp. Jeg sjanglet p de frste skrittene, men ble mer stdig etterhvert. Jeg byde meg ned mot kofferten og fant fram dagens antrekk.

Jeg tok p meg en vinrd, komfortabel genser der det sto hakuna matata bitch., et par dongeribukser og hvite sokker. Jeg sminket meg slik som jeg alltid gjorde og satte opp hret i en hy hestehale. Da var jeg klar for dagen. Jeg gikk ut av hotellrommet vrt og s meg fra side til side. Hvor skulle jeg dra? Jeg bestemte meg raskt for dra til rommet til Harry, Niall, Liam og Louis. Jeg banket lett p dren og tok et steg tilbake. Jeg kunne hre skritt som kom mot dren. Jeg ble lett sagt overrasket. Perrie smilte bredt til meg. Det lyse hret hennes flommet rundt skuldrene og de ble ynene hennes lyste mot meg. Hun var mildt sagt nydelig. Hei, smilte hun og gjorde en bevegelse p at jeg skulle komme inn. Hei, svarte forbauset og trkket av meg skoene mine. Hva gjr du her? spurte jeg henne og fulgte etter henne inn p stuen. Guttene skal ha en del intervjuer i dag, s jeg ville heller vre her enn i den lille leiligheten til Zayn, forklarte hun og lftet opp en lysegrnn kopp med te. Hun nippet i seg noen slurker. Vet du hvor Jenny er? Hun ristet fort p hodet. Hun var her istad, men hun sa at hun skulle ut med en venn. Jeg trodde det var deg... svarte hun nlende og tok enda en slurk av koppen. Jeg s skeptisk p Perrie. Jenny kjenner da ikke noen her... Hun trakk p skuldrene. Jeg m snakke med henne,mumlet jeg lavt til meg selv, men hyt nok til at Perrie oppfattet det. Om hva da? spurte hun nysgjerrig og satte ned koppen p bordet. Bunnen klirret idet den traff treoverflaten. Det er vel egentlig mellom oss, svarte jeg s mildt som jeg klarte. Jeg ville jo ikke vre kjip mot henne. Det var helt uvirkelig at jeg satt i samme rom som Perrie Edwards og smpratet med henne. Jeg kunne med hnden p hjertet si at jeg var litt starstruck. S hvordan gr det med Little mix? spurte jeg for hindre at samtalen stoppet opp og at det ble en klein stillhet. Det gr bra, vi jobber med noen nye sanger for yeblikket, smilte hun. Jeg kan ikke vente med hre dem! gliste jeg. Med en gang jeg sa det ble Perrie mye mer interessert i meg og ansiktet hennes lyste opp. S du er en fan? Jeg nikket entusiastisk, selvflgelig. Perrie smilte til meg. , hun var s pen.

Vi satt sikkert snakket om alt mulig i rundt to timer fr gutta kom inn i rommet. Perrie's ansikt var et stort glis da hun fikk ye p Zayn. Han strakk armene ut og omfavnet henne. Hei babe, hvisket han til henne og ga henne et kjapt kyss p kinnet. Niall s seg rundt, han virket skuffet. Hvor er Jenny? Jeg s at Perrie var p vei til svare s jeg kom henne til forkjpet. Vi har ingen anelse, svarte jeg og s bedende p Perrie. Hun tok hintet og nikket seg enig. Liam satt seg ved siden av meg og smilte. Jeg var for opptatt med falle pladdedask i ynene til Liam at jeg ikke la merke til hvem det var som satte seg ned ved siden av meg. Harry, selvflgelig. Jeg satte meg litt nrmere Liam og ignorerte Harry, men jeg kunne se i sideblikket at han himlet med ynene. Jeg s bort p Niall som satt alene i en stol og deretter p Liam som nikket til meg. Niall, kan jeg f snakke litt med deg? Jeg smilte kort og reiste meg opp og gikk mot han. Ja, klart det! Om hva da? Jeg s meg rundt, vi kunne ikke snakke her nr alle de andre satt her. Kan du bli med p rommet mitt? spurte jeg og s bedende p han. Han s forskrekket p meg og deretter p Liam som strevde med holde igjen latteren. Jeg tok opp hendene og viftet foran ansiktet hans. Hallo? Hvorfor er alle dere s perverse? Jeg m bare snakke med deg om noe, sukket jeg og dro han ut av rommet. Niall lo og fulgte etter. Det var kanskje litt enklere fortelle det til Niall enn Jenny. Selv om det var verre mtte sre han.


Niall satt seg ned p sengekanten og jeg satte meg ned ved siden av han. S hva gjelder det? spurte han og smilte det smilet som fikk alle jenter til smelte helt. Eh, startet jeg og lot blikket flakke rundt i rommet. Niall ventet p et svar. Lover du uansett ikke hate meg for det jeg kommer til si. Det er ikke for delegge mellom dere, men jeg vil at du skal bli minst mulig sret, startet jeg og trakk pusten. Lena, hva er det du snakker om? spurte Niall forundret og lo kort. Niall, Jenny bare bruker deg for penger og bermmelse. Der, der var det sagt. Jeg snudde meg bort fra han, Niall sa ikke et eneste ord. Jeg er lei for det, sa jeg lavt. Nei, det kan ikke vre sant. Vi elsker hverandre. Niall's stemme var svak og ust. Det virket som om han skulle brase ut i grt hvert yeblikk. Du er for forelsket til se det, Niall. Men vi andre har lagt merke til det... Jeg satte meg mot han igjen. S det er ikke bare deg? Jeg ristet p hodet og s medflende p han. Jeg har aldri mtt noen som Jenny, jeg trodde at hun var den rette, hulket Niall og trer trillet nedover kinnet hans. Shhh, svarte jeg og trket bort trene. Det ordner seg, hvisket jeg lavt. Niall satte seg nrmere meg og omfavnet meg. Jeg klemte han tilbake og strk han nedover ryggen. Jeg er glad for at jeg har deg, Lena, hvisket han grtkvalt og snufset. Niall fortjente ikke dette, han fortjente mye bedre. Jeg kjente et raseri bygge seg opp mot Jenny, den bitchen. Hva faen er det dere gjr? utbrt Jenny og s mpende p oss med et sint uttrykk i ansiktet. Jeg og Niall slapp hverandre brtt og snudde oss mot henne. Flott, det eneste som manglet.


01.01.2014 | 13:58 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 38

Kanskje han trudde jeg at jeg spredde de for oppmerksomhet og n kom han til sl opp med meg? N? spurte jeg og bet meg nervst i underleppa imens jeg s p de bekymrende ynene til Liam. N, gjentok han.

Liam's P.O.V

Hun var trtt, noe jeg forsto veldig godt. Det hadde ikke blitt s veldig mye svn de siste nettene, heh. Hun gnudde seg i ynene og reiste seg opp, hun var fullt pkledd. Lena var nydelig selv om hun var trtt og halve sminken var gnidd utover fjeset. Det var helt utrolig tenke p at hun var min, at jeg kunne kalle henne for kjresten min. Jeg fikk drlig samvittighet for vekke henne klokken fire om morgenen, men jeg mtte ta det opp med henne, s fort som mulig. Hvor skal vi? hvisket hun lavt for ikke vekke Jenny. Kom, svarte jeg kort og tok et tak rundt hndleddet hennes og dro henne etter meg. Vi gikk ut av rommet og tok heisen ned til lobbyen. Lena virket utrolig nervs p tur nedover. Hun sa ikke et ord, hun s bare ned hele tiden. Er det noe galt? spurte jeg bekymret og s p henne. Hun s opp og presset fram et smil. Neida, alt er fint. Jeg visste utmerket at det var lgn. Jeg s det p henne at det var noe som plagde henne, men det var vi ndt til ta etterp. Vi gikk ut av heisen og satte oss i en sofa som sto i en liten krok. Den var vinrd og veldig ubehagelig sitte p. Lena gjorde en grimase da hun traff sofaen. Hva var det du ville snakke om? spurte hun nervst og s nlende p meg. Stakkars, jeg ville jo ikke egentlig ta det opp med henne, men jeg gjorde for Niall sin skyld. Hvordan skulle jeg si til henne at bestevenninnen hennes bruker bestevennen min? Jeg trakk pusten og pnet for si noe, men stoppet opp. Jeg hadde ikke samvittighet til si det. Det var en rolig sang som ble spilt i bakgrunnen, det gjorde ikke situasjonen noe bedre. Lena vendte blikket bort fra meg og s p bordet med et flelselst blikk. Jeg vet ikke hvordan jeg skal f sagt det, hvisket jeg lavt og s p henne. Hun nikket svakt. Jeg vet hva du skal si, mumlet hun uten se p meg. Jeg s at hun var anspent siden hun hadde skuldrene hyt oppe og satt sammenkrpet uten rre seg mer enn ndvendig. Jeg s forblffet p henne. Vet du? spurte jeg og hevet et yenbryn. Hvordan kunne hun vite det? Hadde Louis allerede snakket med henne? Nei, det kunne han ikke ha gjort. Jeg ble gal av at hun ikke s p meg. Jeg ville bare se inn i de ble eller grnne ynene hennes, stryke henne over hodet og dra henne inntil meg, men neida. Istedet mtte jeg fortelle henne noe som kunne delegge det vi hadde bygget opp. Du slr opp med meg. Jeg snudde meg raskt mot henne, revet ut av tankene mine. Du sa hva? nesten ropte jeg og s sret p henne. Lena fikk panikk og s seg rundt i rommet. S du skal ikke...? NEI, svarte jeg fr hun rakk fullfre setningen. Hvorfor tror du noe snt? spurte jeg henne sret og tok tak i hnden hennes. Jeg forklarer senere, mumlet hun. Det forklarer oppfrselen hennes.


S hva er det da? Hun virket en smule lettere. Det gjelder Jenny, begynte jeg og kremtet. Hun s uforstende p meg. Det er det at... Lenger kom jeg ikke fr vi hrte et klikk og det ble mrkt. Hva skjedde? spurte Lena og satte seg nrmere meg. Resepsjonen stengte, tror jeg. Jeg holdt rundt henne, for f henne til slappe av mer. Kan vi ikke g tilbake og heller ta det her i morgen? stemmen hennes var utslitt og ynene sm. Jeg kunne ikke legge skjul p at hun s trtt ut. Jeg ristet fort p hodet. Men s si det n! Hun s p meg med et bedende blikk, jeg kunne ikke utsette det lenger. Vi tror at Jenny bare bruker Niall.

Lena's P.O.V

Ordene ga gjenklang inne i hodet mitt. Jeg ristet fort p hodet og sank sammen. Det kan ikke vre sant, sa jeg og s utover rommet som var helt tmt for mennesker, men innerst inne visste jeg at han hadde rett. De gangene hun snakket om gaver, kjendiser, paparazzier og ikke minst denne Andrew. At jeg ikke hadde skjnt det fr n. Alt er min feil, jeg s opp p Liam med trevte yne. Det var ikke meg det var synd p, det var Niall. Han var dypt forelsket i Jenny og trodde at hun flte det samme. Hva med Niall? spurte jeg Liam. Han rakk p skuldrene, jeg vet ikke, sukket han oppgitt. Vi finner ut av det i morgen, n tror jeg du trenger f sove. Han reiste seg opp og gjespet. Sove? Hvordan kunne jeg sove nr jeg hadde spleiset to personer slik at den ene er forelsket og den andre utnytter det. Wow, jeg mtte slutte med blande meg inn i andres liv. Dette her kunne bety slutten p vennskapet mellom meg og Jenny.

Godt nyttr, alle sammen! ♥


30.12.2013 | 13:27 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 37

Ingen av de ga meg et blikk eller sa straks tilbake. Jeg likte ikke bli ignorert. De hadde oppfrt seg rart og det tlte jeg rett og slett ikke. Jeg ville vite hva det var som foregikk?


Da jeg merket at de aldri kom tilbake ble jeg lei av vente. Jeg kunne hre latter og hyl fra kjkkenet der Jenny og Niall var. Nei, her orket jeg ikke vre lenger. Jeg reiste meg forsiktig opp fra sofaen og listet meg ut i gangen. Jeg fant fram tingene mine og gikk ut. Jeg lukket dren forsiktig etter meg, for lage minst mulig lyd. Jeg vandret gjennom korridoren og smatt inn p rommet til meg og Jenny. Endelig fikke jeg vre litt alene, det var det veldig sjeldent at jeg var. Iallfall n for tiden. Jeg skrudde av lyset og mrket omringet meg p alle kanter. Jeg gikk bort til sengen og satte meg under dynen. Jeg byde ned hnden og fomlet etter pc'en jeg tok med. Det var utrolig lenge siden jeg hadde brukt den. Jeg dro den opp i fanget og slo den p. Det kom en blsende lyd ifra den da den slo seg opp etterfulgt av en kort melodi. Jeg skrev inn passordet og der, var jeg inne. ynene mine hadde begynt venne seg til mrket n, s det var lett skimte alle gjenstandene i rommet. Jeg pnet nettleseren og bestemte meg for logge innp twitter der var det lenge siden jeg hadde vrt.



Oi, hva f...? spurte jeg meg selv da jeg fikk se alle varslene. 5893, hva i huleste? Jeg bladde nedover siden og skjnte fort hva det dreide seg om. Enten var det, hater deg, hold deg unna Liam, du og liam er ste sammen eller s var det er du og Liam sammen?. Hvordan hadde det spredd seg s fort? Jeg gnudde meg forsiktig i ynene av trtthet og gjespet hy. Skulle jeg svare eller la vre? Jeg fikk plutselig ye p en bildelink og s nysgjerrig som jeg var pnet jeg den. Jeg gispet hy da jeg fikk se bilde. Det var av meg og Liam, som kysset. Det var over alt p nettet. Jeg klikket meg febrilsk rundt p twitter, ryktene var allerede spredd, noe som gikk utrolig fort. Jeg strevde med holde trene. Jeg ville slettes ikke at det skulle g slike bilder ut p nettet av meg. Tenk p hvor mye hat vi kommer til f. En tre piplet ut fra yekroken, men jeg trket den fort vekk. Jeg bladde oppover siden og fikk se ord som bitch, hore, fuck u og verre. Jeg slengte igjen pc-skjermen og la armene i kors. Flott, hva ville Liam si n? Jeg la pc'en ned p gulvet og sukket. Hva med Robin? Jeg mtte snakke med han, han trodde jo at vi fortsatt var sammen eller gjorde han? Kanskje han hadde ftt ye p bildene?


Jeg tastet med en skjelvende hnd nummeret hans og la mobilen inntil ret og lukket ynene. Vr s snill, svar meg. Den du ringer kan dessverre ikke ta telefonen akku... Jeg la p og slengte mobilen mot veggen. Den traff veggen med et dunk og batteriet falt ut og skled forsiktig mot meg. Faen, faen, faen.. mumlet jeg og sparket batteriet bort fra meg i frustrasjon. Det beste jeg kunne gjre n var f litt svn, jeg var jo helt utslitt. Jeg trakk dynen godt over meg uten tenke p fjerne sminken og skifte. Alt jeg skulle tenke p n var bli uthvilt. Jeg lente meg tilbake, lukket ynene og lot mrket overta kroppen og tankene mine helt. Endelig slapp jeg stresse.

Jeg var halvvken da Jenny entret rommet s stille som hun kunne. Det luktet alkohol lang vei. Jeg hrte et dunk etterfulgt et knis. Ikke g p meg, fido, lo hun hyt og jeg kunne skimte at hun stttet seg til veggen. Jepp, hun var full. Hun stttet seg mot veggen mens hun gikk mot sengen. Er du der, Andrew? spurte hun og blste et kyss. Hvem pokker var Andrew? G legg deg, mumlet jeg grettent tilbake snudde meg bort fra henne. Noen her er suuuure, sa hun muntert og banet seg i vet til badet. Det ble stille igjen og jeg lukket de tunge yelokkene. Det kom ikke flere lyder fra Jenny, bortsett fra navnet Andrew en eller to ganger. Hvem var det, en katt? Jeg rakk ikke tenke mer over den saken, hjernen min tok seg en etterlengtet pause.

Lena? Jeg mumlet et eller annet og snudde meg mot lyden. Hva? spurte jeg grettent og pnet forsiktig yene. Liam sto lent over meg. Jeg tok opp mobilen og s p klokken og deretter p Liam. Den er kvart p fire, hva er det? spurte jeg minst like grettent som istad. Jeg m snakke med deg, det haster. Han s p meg, ikke et smil, ikke en gang i ynene. Jeg ble med ett mye mer vken og satte meg opp. Var det om bildene og ryktene? Kanskje han trudde jeg at jeg spredd de for oppmerksomhet og n kom han til sl opp med meg? N? spurte jeg og bet meg nervst i underleppa imens jeg s p de bekymrende ynene til Liam. N, gjentok han.


Hva tror dere han vil snakke med henne om?



28.12.2013 | 13:33 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 36

Tusen takk for et vellykket maraton! Dere fikk til sammen seks deler, oisann. Alle kommentarene betyr mye for meg og det er det som gir meg motivasjon til skrive, takk igjen. ♥

Han blunket fort og blikket hans flakket rundt om i rommet. Lena, vil du vre kjresten min? Han tok noen skritt fra og strakte ut hnden mot meg. Ja, det vil jeg, svarte jeg tok den myke hnden som jeg hadde lengtet etter s alt for lenge.Han blunket fort og blikket hans flakket rundt om i rommet. Lena, vil du vre kjresten min? Han tok noen skritt fra og strakte ut hnden mot meg. Ja, det vil jeg, svarte jeg tok den myke hnden som jeg hadde lengtet etter s alt for lenge.

Lykken jeg flte fr var visst bare en illusjon, for det er n jeg vet hva ekte lykke er og samme med ekte kjrlighet. Kjrligheten for Robin var aldri ekte. Det var bare noe jeg trodde dypt inne i hodet mitt. En kode jeg ikke knakk fr n. Hnden til Liam var klam og svett. Det var godt fle seg nyforelsket, en av verdens nydeligste flelser. Vi gikk inn i heisen og trykte p knappen opp til etasjen hvor vi hadde rom. S du har fri i hele dag? spurte jeg og lente meg inntil han. Ja, jeg tror det, svarte han med et lite smil. Et lite pling kom fra heisen og drene pnet seg. Vi gikk ut av den og inn p rommet til Liam, Harry, Louis og Niall. Jeg mpte da vi kom inn dren. Det er enormt, gispet jeg. I et hjrne l det fire enkelt senger, man mtte g opp to trappetrinn for komme opp dit. I gangen som vi stod i var en dr som trolig frte til badet. Jeg tok av meg skoene og gikk inn mot kjkkenet. Det var utrolig fancy kjkken som hadde svarte detaljer. Wow, mumlet jeg overveldet. Hvorfor fr dere snn luksus og ikke vi? spurte jeg og lagde furteleppe. Liam lo, nei, jeg vet vel ikke, svarte han ironisk og gikk inn i stuen for sette seg ned. Det var visst allerede folk som satt der. Niall og Jenny satt i sin egen sofa og Louis i en annen. Hei! smilte jeg og satte meg ned ved siden av Liam. Jeg trakk fttene mine opp i sofaen og lente meg mot Liam snn som Jenny satt lent mot Niall. Jeg hrte de gode nyhetene, grattis! gliste Louis mot oss. Jeg smilte og mumlet sjenert et takk. Liam la armen rundt meg og lo. Hvor er Harry? spurte Liam. Louis trakk p skuldrene og s p Niall. Nei, jeg vet ikke, svarte han, men stemmen han virket bekymret. Jeg har ikke sett han siden festen, la Niall til.


Niall? spurte Jenny sukkerstt. Vi hadde vrt her i rundt en time n. Det var utrolig koselig bare sitte snakke om hverdagslige ting. Jenny hadde ikke sagt stort, s hun fikk alles oppmerksomhet nr hun spurte Niall om noe. Ja? svarte han forundret og snudde seg mot henne. Du vet snn dyr kjole Lena fikk av Liam? Jeg vil ogs ha det, forklarte Jenny med tilgjort lys stemme. Selvflgelig skal prinsessen min f det, svarte Niall og kysset henne mt p pannen. Jenny smilte tilfreds. Louis ga Liam et bekymret blikk og jeg s uforstende p dem. De ignorerte meg. Skal jeg finne fram noe mat? spurte Niall og reiste seg opp. Ja takk, svarte jeg og smilte til han. Liam og Louis nikket seg enig. Jenny svarte ikke, for hun var opptatt med mobilen sin. Av og til smilte hun mot skjermen. Var det noe som foregikk? Vanligvis hadde hun nok folkeskikk til ikke sitte p mobilen nr hun var p besk. Jeg er straks tilbake, sa Niall og forsvant tilbake. Jeg satte meg opp mot armlenet p sofaen og la fttene min i fanget p Liam. Han s late irritert p meg og jeg ga han et uskyldig smil tilbake som respons.

Jeg er tilbake, sa Niall og kom inn med et par skler p et brett som han satte p bordet. Jeg snuste inn den deilige lukten, det luktet som noe mamma kunne ha lagd. Jeg kjente et lite stikk i brystet som ogs kunne kalles hjemmelengsel. Nam! Nudler! utbrt Louis og slikket seg om munnen og klappet hendene sammen. Takk Niall! Niall lo og satte seg ned ved Jenny. Alle sammen tok hver sin skl og en gaffel. Jeg blste p nudlene som hang nedover gaffelen fr jeg frte den til munnen. Jeg tygde langsomt for f alt av den deilige smaken. Det var kjempe godt! utbrt jeg og smilte bredt til Niall. Ansiktet hans lyste opp, tusen takk, Lena. Louis slurpet i seg nudlene og lo da vi ba han om spise ordentlig.


Da alle hadde spist opp gikk Niall og Jenny med sklene og bestikker inn p kjkkenet. Liam, kan jeg f snakke litt med deg? spurte Louis og s rett gjennom meg som om jeg var luft. Liam nikket kort og vips, s var jeg alene i den store stuen. Ingen av de ga meg et blikk eller sa straks tilbake. Jeg likte ikke bli ignorert. De hadde oppfrt seg rart og det tlte jeg rett og slett ikke. Jeg ville vite hva det var som foregikk?


26.12.2013 | 22:45 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 35 Maraton

Jeg sa jo til Liam at jeg elsket han, hva skal jeg gjre? Jeg kan jo ikke bare ignorere han heller. Liam fortjener det ikke. Lena. En kjent stemme kom ifra bak meg og jeg snudde meg. Liam.


Vi ble stende og stirre p hverandre. Han hadde kledd p seg skjorten og slipset han rundt halsen p han. Vi s hverandre i ynene og ingen av oss sa et ord. Hva skulle vi si? Jeg tok et skritt nrmere han bare for ikke vre helt mlls. Liam tok nlende noen skritt fram han og. Vi sto en meter ifra hverandre n. Jeg pnet munnen, det var s mye jeg ville si. Jeg... startet jeg, men lenger kom jeg ikke. Liam tok et skritt mot meg og tok tak bak nakken min. Han presset ansiktet mitt mot hans og leppene vre mttes i et himmelsk kyss. Han holdt hnden sin bak p nakken p meg og den andre bak p ryggen som presset meg helt inntil han. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjre eller hvordan jeg skulle reagere. Alt gikk s fort. I det ene sekundet var vi som to fremmede for hverandre og i det neste kysset vi. Jeg kysset tilbake og holdt hendene bak nakken hans. N var jeg sikker, jeg kunne ikke skylde p alkoholen denne gangen. Flelsene var ekte, det var ikke tvil. Jeg smilte mellom kyssene. Liam var den rette for meg.

Jeg s i sideblikket at bde Niall og Jenny hadde vknet. Niall s p oss og smilte og nikket svakt. Han var trolig glad p Liam sine vegne. Jeg studerte ansiktet til Jenny hun smilte svakt, men det var vanskelig si om det var ekte eller ikke. Jeg trakk meg litt fra Liam og ble stende studere de nydelige ynene hans, den perfekte nesen og det brune hret som passet perfekt til ynene. Jeg var heldig. Liam s p meg han og. Jeg trodde du hadde grnne yne, men n ser de bl ut, hvisket han lavt i ret mitt. Stemmen hans kilte og jeg smilte lattermild til han. Jeg rufset han forsiktig i hret og skakket p hodet. Noen ganger ser de bl ut og noen ganger ser de grnne ut, det varierer, svarte jeg lett og smilte. Det ble stille mellom oss. Jeg vet ikke om Niall og Jenny fortsatt var der eller om de hadde gtt ut, men det hadde ikke s mye si heller. Han tok fram den ene hnden sin og dro et av hrstrene i ansiktet mitt til side. Jeg s opp p han med blanke yne. Liam? Han s bekymret p meg og trakk meg inntil seg. Han strk meg over hodet. Jeg holdt et godt grep rundt han. Jeg elsker deg, sa jeg og trakk meg litt unna han slik av vi fikk yekontakt. Liam s p meg med store, blanke yne og skjelvende leppe. Lena, jeg elsker deg og. Jeg har aldri flt det slik for noen fr, svarte han med skjelvende stemme. Hele han skalv. Det har vrt s vanskelig nr du har vrt sammen med Robin, fortsetter han og svelger. Han tar et skritt unna meg. Men jeg kan ikke. Hjertet mitt stopper opp, Liam stopper opp, tiden stopper opp. Jeg har hjertet i halsen. Hva mener du? spr jeg grtkvalt og trker noen trer med det ene ermet. Du er sammen med Robin, sier han lavt og ser ned. Trer triller ned fra kinnet hans og ned p gulvet. De danner en bitteliten dam. Jeg vet ikke hva jeg flte. Det var en blanding av raseri, glede, lengsel og kjrlighet. Liam var p vei til snu, han gikk med byd hode da jeg skjnte at jeg kunne ikke la han g.


Liam, ropte jeg, men jeg vet ikke om det hrtes gjennom hulkene mine. Trer flommet nedover ansiktet mitt. Det kunne ikke vre annet enn ekte kjrlighet jeg flte for Liam. Liam stoppet opp og snudde seg sakte mot meg. ynene var rde og hovne etter trene og han snufset lavt. Jeg vil ikke ha Robin, jeg vil ha deg! Jeg driter i Robin, han er bare en jvla drittsekk. Det er deg jeg elsker, det er du som bryr deg om meg. Det er ikke noen andre jeg heller vil vkne opp ved siden av, g ut p kveldene med, holde hender, spise sammen med enn deg! ropte jeg ut av alle flelsene jeg hadde i meg. Alt jeg hadde holdt inne i meg de siste timene kom ut og det var ganske mye. Liam s lamsltt p meg. Han blunket fort og blikket hans flakket rundt om i rommet. Lena, vil du vre kjresten min? Han tok noen skritt fra og strakte ut hnden mot meg. Ja, det vil jeg, svarte jeg tok den myke hnden som jeg hadde lengtet etter s alt for lenge.

40 kommentarer m dere klare for f neste del :)


26.12.2013 | 20:46 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 34 Maraton

Jeg kunne ikke la vre smile mellom kyssene. Han la seg over meg og holdt den ene hnden rundt nakken min og den andre p lret mitt. Han kysset som en engel. Jeg holdt hnden min p brystet hans og den andre p ryggen. Jeg kysset tilbake og kjrtegnet ryggen hans. Hvorfor var jeg s lett overtale?


Liam strk hnden sin over kinnet mitt mens han fortsatte kysse meg. Tungene vre mttes og danset i takt. Han frte den ene hnden oppover meg. Oppover lret, over trusen min og til magen. Det kilte da han berrte meg. Jeg frte den ene hnden min nedover mot buksekantet og stoppet ved rumpen hans. Jeg lot den ligge der. Liam fortsatte med lede hnden sin oppover meg, n holdt han den p puppen. Han klemte svakt og masserte den. Jeg unnslapp sm stnn mellom kyssene og dro han tettere mot meg. Liam stnnet idet jeg klemte til bak p han og lot den andre hnden bli frt der jeg hadde den andre. Babe.... stnnet han og kysset med nedover halsen. Liam, svarte jeg og holdt han p ryggen. Han snudde seg p ryggen og dro meg over han. Jeg elsker deg, sa han og stoppet med kyssene. Han holdt den ene hnden p ryggen og den andre p rumpen min. Jeg pustet tungt og nervst. Jeg elsker deg og, svarte jeg med skjelvende stemme og bevegde ansiktet mitt nrmere hans. Nesetippen min berrte hans og noen sekunder etter var leppene mine klistret mot hans. Det fltes s rett.

Liam snorket tungt, hvor lenge hadde vi sovet? Tankene landet p det som skjedde dagen fr. Hva gikk det av meg? Elsket jeg han virkelig eller var det alkoholen som talte. Jeg l p brystet til Liam, som sov som en stein. Han gryntet noen ganger, men ellers var det eneste man kunne hre pusten hans og snorkingen. Jeg skulle til reise meg opp idet jeg merket at jeg ikke hadde p meg noe. Jeg var kliss naken! Faen, mumlet jeg og s etter klrne mine. Hva var det som hadde skjedd? Jeg kunne ikke huske alt s detaljert. Jeg fikk yet p undertyet mitt i enden av sengen og jeg krabbet bortover for hente det. Jeg var forsiktig for ikke vekke Liam. Jeg lirket p meg trusen og deretter bh'en. Jeg hoppet rolig ned fra sengen og trippet bortover til kjolen min og dro den p meg. Jeg tok et siste blikk p Liam som sov fr jeg forsvant ut av rommet.

Salen som igr var full av dansende og hylytte folk var i dag nesten helt tom. Hvor var det blitt av resten av guttene? De hadde vel ikke dratt uten Liam og hvor var Jenny? Det l knuste glass over alt p gulvet. Jeg angret p at jeg ikke tok p meg skoene. Hallo? hvisket jeg nervst uten f respons. Lena, hva gjr du her? Jeg snudde meg brtt og s rett inn i de nysgjerrige ynene til Harry. Lette etter dere, svarte jeg nlende. Harry var rd i ansiktet og virket svett. Det var svettemerker nedover armene hans og man kunne lukte at han prvde skjule det med parfyme. Hvor er de andre? Harry s seg rundt. Zayn og Perrie tror jeg dro tidlig, Louis har jeg ikke sett, svarte han likegyldig og s p meg med de skjnne, grnne ynene sine som jeg bde elsket og hatet. Niall og Jenny da? spurte jeg og s meg rundt. Sist jeg s de s var de i en av sofaene, svarte han og pekte i den riktige retningene. Takk, smilte jeg og var p vei til g da han stoppet meg. Hva med Liam? Hvor er han? spurte han og s forvirret p meg. Eh, svarte jeg og s meg fort rundt. Harry holdt meg fast og ventet p svar. Han hadde et hardt grep rundt hndleddet mitt, noe som gjorde meg skremt. Jeg venter. Jeg s ned p hendene vre og deretter p han. Han er p et av de rommene, svarte jeg uten mte blikket hans. Hvilket rom? spurte han og hevet et yenbryn. Privatrommet, mumlet jeg uten mte blikket hans. Jeg kunne hre at Harry strevde med holde tilbake latteren. , da s. Hper dere koste dere, Liam var heldig. sa han med et ertende blikk og slapp grepet. Hva var det Harry tenkte om meg? Jeg gikk i retningen som Harry pekte ut til meg. Jeg fikk ye p tre svarte, skinnsofaer som stod p rad og rekke ved siden av hverandre. Harry hadde visst rett, for i den ene sofaen l de to personer. Jenny l p Niall som l p ryggen. Niall sin skjorte var kneppet opp og det var merker av lepper p brystet hans. Her hadde det gtt hett for seg, tenkte jeg. Jeg hadde vel ikke s mye si... Det virket som de sov begge to og lukten av alkohol var ikke til unng.

Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjre av meg. Niall og Jenny sov, Louis visste ingen hvor var, Harry skremte meg og Liam... Jeg visste ikke hva det var som foregikk. Jeg var som Jenny sa en utro bitch. Jeg pustet tungt og ble stende og se utover lokalet. Vi hadde jo... Jeg grsset ved tanken. Hvorfor egentlig? Jeg visste ikke om jeg virkelig hadde flelser for Liam eller om der var alkoholen sin skyld. Jeg sa jo til Liam at jeg elsket han, hva skal jeg gjre? Jeg kan jo ikke bare ignorere han heller. Liam fortjener det ikke. Lena. En kjent stemme kom ifra bak meg og jeg snudde meg. Liam.

stylinson | via Tumblr

Klarer dere 25 kommentarer? Hva syns dere Lena burde gjre?


26.12.2013 | 17:49 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 33 Maraton

Kom, befalte Jenny og dro meg i armen. Jeg skulle til flge etter henne da jeg kjente to hender p hoftene mine og pusting i nakken.


Hei babe, hvisket han mt i ret mitt. Han var s nre at jeg kunne kjenne leppene hans mot huden min. Hei, hvisket jeg tilbake og s bakover p han. Han var kledd i en hvit skjorte med dressjakke over og ett lyserosa slips som sto i stil med kjolen min. Kan jeg by p en drink? spurte han lavt uten slippe taket i meg. Nei takk, svarte jeg og smilte kort. Jeg var overrasket over hvor framp han var. Vanligvis var han ganske sjenert nr det gjaldt fysisk kontakt med meg. Liam snudde meg rundt mot han og smilte svakt. Kan jeg bare f en kveld med deg? Er det for mye be han? Han s p meg med store, srbare yne og strammet grepet rundt meg. Han trakk meg inntil seg og jeg kjente de veltrente musklene hans mot min kropp. Liam pustet tungt og lot ikke blikket gli unna meg. Okei da, hvisket jeg lavt og tok et tak rundt nakken hans. Hvorfor ikke? Vi var jo tross alt i Chicago. Jenny hadde forsvunnet, hun var iallfall ikke ved oss lenger. Liam pustet tungt mot ret mitt og holdt meg bak p ryggen. De sterke armene hans fikk meg til fle meg trygg. Jeg lukket ynene og lot hodet hvile p skuldrene hans imens vi danset rolig i takt med musikken. Hendene hans bevegde seg lengre og lengre nedover ryggen. Sakte, men sikkert. Jeg vred meg ikke unna, jeg nt det. Hendene hans ndde rumpen min og stoppet der. Han holdt de der en god stund. Det kilte i magen og ikke fr snakke om resten av kroppen. Jeg pnet ynene og s opp p Liam. Han smilte uskyldig p meg og strk hendene rundt. Gris, mumlet jeg og fniste. Jeg vet du liker det, gliste han og fortsatte. Han klemte svakt og jeg skvatt til. Jeg brydde meg ikke om at det var fullt av folk rundt oss. Jeg brydde meg ikke om at sikkert hundrevis av alle i rommet stirret p oss. Det var vr kveld, og det skulle ingen delegge. Jeg lente kinnet mitt inntil hans og kjente skjeggstubbene stikke svakt mot huden min. Det oste parfyme p han. Jeg tror jeg tar meg en drink likevel, sa jeg kort og slapp taket rundt han.



Etter fire glass var vi rimelig ust. Jeg mtte sttte meg til Liam for ikke snuble i de hye hlene mine. Ops, kniste jeg og lente meg p brystet hans. Jeg kunne hre at hjertet hans slo. Han holdt rundt meg. Dans med meg, babe. beordret han og jeg lente ryggen min inntil brystet hans. Liam la hendene sine over meg og vi sto slik og vugget i takt med musikken. Det luktet alkohol i hele rommet. Folk rundt oss smsnakket og jeg kunne snappe opp ord som Liam og kjerring. Jeg ga rett og slett f i de. De mtte vre utrolig sjalue, for g s lavt ned. Denne gangen bevegde hendene seg til Liam mot brystene mine. Liam, hvisket jeg urolig uten gjre motstand. Du er nydelig, mumlet han tydelig pvirket av alkoholen. Han holdt rundt dem og klemte svakt. Jeg unnslapp et lite stnn. Vi er p en offentlig plass, fortsatte jeg bekymret. Det kriblet fortsatt i hele meg og jeg kunne ikke bestemme meg for om jeg likte det heller ikke. Det driter jeg i, mumlet Liam og holdt hardere. Enda et stnn unnslapp. Kan vi ikke heller finne et rom? glapp det ut av meg. Jeg tenkte meg ikke om da jeg sa det. Liam slapp taket og gliset. Selvflgelig. Han tok tak i hndleddet mitt og leide meg gjennom folkemengden. Hendene skalv og alle blikkene festet seg p meg. Jeg syns jeg skimtet Jenny og Niall en eller annen plass. Jeg s nrmere etter, jo det var de. Jenny satt i fanget p Niall og klinte. Jeg ble dratt lengre etter Liam og til slutt sto vi utenfor et rom der det sto, privat. Liam tok opp en liten nkkel fra bukselommen og fiklet med den i bukselommen. Et knepp kom fra dren og han dyttet den opp.


Rommet var ikke stort og hadde svrt f mbler. Gulvet var av mrkt tre og veggene var tapetsert med roser, grusomt spr du meg. I enden av rommet sto det en dobbeltseng og ved siden av sto det et lite nattbord. Liam lste dren etter seg og ble stende se p meg. Jeg kunne se at brystet hans hevet og senket seg. Fttene mine skalv, s jeg sparket forsiktig av meg skoene. Liam kom nrmere meg med sakte skritt. Da han ndde fram til meg grep han hndleddene mine og dyttet meg inntil veggen. Jeg stnnet idet ryggen traff den harde, kalde veggen. Liam sine lepper plasserte seg nedover halsen p meg. Kroppen hans presset seg inntil min. Dette har jeg ventet p, mumlet Liam mellom kyssene. Hendene hans var over alt p meg. Jeg kneppet forsiktig opp skjorten hans etter jeg lsnet slipset og magemusklene hans kom til syne, damn. Liam ristet av seg dressjakken og fortsatte kysse meg, ved ret denne gangen. Jeg kjente tungen hans leke med huden min og hendene hans som holdt rundt meg. Kjolen min var svrt upraktisk i situasjoner som dette og det merket nok Liam for han dro varsomt glidelsen ned. Kjolen datt omkring fttene mine og jeg sto foran han i bare underty. Jeg rdmet og s ned. Hvordan kunne han like en med en slik kropp som jeg hadde? Det virket ikke som han brydde seg, for plutselig tok han et grep under lrene mine. Hopp, hvisket han mt og s p meg. Jeg gjorde som han sa og gjorde et lite hopp. Han spredde lrene mine og trakk meg inntil seg. Jeg satt p hoftene hans med en fot p hver side av han. Forsiktig dro jeg skjorten hans av han og strk hnden min nedover brystet hans. Stemmen min skalv idet jeg sa, jeg burde ikke. Liam og kysset meg p brystet og s opp p meg for respons. Han fortsatte og jobbet seg oppover. Kyssene var himmelske, leppene hans klistret seg fast inntil den srbare kroppen min. Han kom opp til haken min og stoppet. Jeg s rett inn i de brune ynene hans som jeg var s betatt av frste jeg s han. Jeg pnet munnen for protestere. Shh, svarte Liam kjapt og plasserte leppene sine mot leppene mine, Tungen hans lekte med tungen min. Vi bevegde oss bort til sengen, jeg inntil putene og han over meg. Jeg kommer og tar deg, gliste han og frte ansiktet sitt bort til meg. Jeg kunne ikke la vre smile mellom kyssene. Han la seg over meg og holdt den ene hnden rundt nakken min og den andre p lret mitt. Han kysset som en engel. Jeg holdt hnden min p brystet hans og den andre p ryggen. Jeg kysset tilbake og kjrtegnet ryggen hans. Hvorfor var jeg s lett overtale?

Mange har spurt om det kan skje noe mellom Lena og Liam snart, vel hva syns dere? 20 kommentarer for enda en del


26.12.2013 | 16:14 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 32 Maraton

Under the lights tonight, I turned around.. And you stole my heart, With just one look. When I saw your face, I fell in love.It take a minute girl, To steal my heart tonight. sang han uten ta blikket fra meg. ynene hans var blanke og tiden sto i ro. Det gikk ikke opp for meg hva som hadde skjedd fr guttene gikk av scenen og alt av lys ble sltt p. Stjal jeg hans hjerte?


Jeg hadde min livs kveld i gr, gjespet Jenny gned svnen ut av ynene. Jeg gjespet jeg og og snudde meg mot henne. Jeg hadde aldri sovet s godt fr, sengen var himmelsk. Jenny s p meg med trtte yne og et blekt ansikt. Vi var begge alt for oppspilt til legge oss i gr kveld, s det endte med at det bare ble fire timer med svn p oss. Jeg m snakke med Liam, sukket jeg og vendte blikket opp i taket. Det var hvitt, helt hvitt uten en eneste ripe. Hvorfor? spurte Jenny og ble med ett mye mer vken. Jeg lente meg tilbake mot Jenny, men unngikk blikket hennes. Du vet p den siste sangen? startet jeg nlende. Jeg visste ikke om Jenny var den rette personen til snakke om dette med. Hun hadde jo tross alt et crush p Liam og det var hun som mente at jeg var en utro bitch. Jeg hadde sagt a, og da mtte jeg si b. Mhm, svarte Jenny mens hun pirket bort en liten smule fra lakenet. Han... Jeg kremtet litt og pustet tungt ut. Han s rett p meg da han sang. Jenny s irritert p meg. Og hva med det? Niall s mange ganger p meg under konserten, svarte Jenny raskt tilbake med en hard tone. Jeg hatet den spydige og sjalue delen av henne. Det var under stole my heart, skjnner du ikke? forklarte jeg med en mild og rolig tone. Det verste jeg kunne gjre var vre spydig tilbake. Jenny svarte ikke, hun var opptatt med taste noe p telefonen. Du er umulig, mumlet jeg s lavt jeg kunne. Jeg kavet meg opp fra sengen og bort til kofferten min. Jeg dro fram en hvit t-skjorte med paris-motiv og en gr joggebukse. Jeg orket ikke ta p noe elegant i dag. Jeg mtte jo uansett skifte fr festen som var i kveld. Jeg trippet inn p badet og stirret p den jenta som stod i speilet. Jeg kunne ikke fatte at Liam hadde falt for meg, MEG. Den stygge andungen. Jeg brstet gjennom hret og lot det falle bakover. Jeg tok p et tynt lag med maskara og deretter litt rouge. Mer orket jeg rett og slett ikke. Jeg gikk ut fra badet og fant Jenny sovende i sengen. Jeg sukket, det hadde vrt en lang natt. Det dumme var at guttene var opptatt med intervjuer nesten hele dagen, s vi mtte dem ikke fr p festen.


Jenny kom ut av badet. Etter to timer hadde hun endelig vknet. Jeg ville ikke vekke henne, hun sov s stt. Jenny hadde satt hret opp i en hy hestehale og hadde p seg en stripete cardigan med en enkel svart topp under. P fttene hadde hun et par strmper med en svart, hullete dongerishorts over. S fin du er, smilte jeg til henne. Hun stoppet opp og gjorde noen poseringer. Ikke sant, lo hun og satte seg ned ved siden av meg. Hva skal du ha p deg p festen? spurte jeg og sparket i sengen med fttene. Hun gipset, det hadde jeg helt glemt. Jenny spratt opp og lp til kofferten til. Lena, du m hjelpe meg velge! Jeg hoppet ned fra sengen og gikk bort til henne. Jenny var rd i ansiktet og var tydelig stresset. Hun kastet kjoler i alle kanter. Jeg s p med henne med store yne. Hvor mange kjoler har du med? spurte jeg og tok opp en bl kjole med glitrende overdel og et skjrt som var lengre bak enn foran. Den var nydelig, men passet ikke for anledningen. Jeg la den forsiktig p sengen. Jenny fant frem noen kjoler og la de fram p sengen. De var s pene alle sammen. Ikke et lett valg nei.

S hva syns du? spurte Jenny stresset og s utover sengen. Den svarte, svarte jeg og smilte. Jenny skulle til ta den opp da jeg stoppet henne. Nei, den hvite! Hun sukket og bevegde hendene mot den. Nei! ropte jeg hyt. Bestem deg, kjeftet Jenny og s surt p meg. Den lilla er perfekt for deg, forsikret jeg henne og holdt munn da hun tok den opp. Hun gransket den. Ja, da tar jeg den. Jeg smilte lettet. Tror du det kommer til vre mange fotografer der? spurte Jenny og var opptatt med speile seg i et lite speilt som var hengt opp i hjrne. Jeg trakk p skuldrene, hper ikke det, hvisket jeg lavt.

Lokalet var stappet full med folk, s jeg var glad jeg hadde Jenny ved min side. Musikk dundret med hy bass. Ser du Niall noen sted? spurte Jenny og s utover folkemengden. Jeg ristet p hodet. Ikke Liam heller, sukket jeg. Veggene var malt mrke med en gr farge. Det stod bord inntil veggene med forskjellige drinker. Kom, befalte Jenny og dro meg i armen. Jeg skulle til flge etter henne da jeg kjente to hender p hoftene mine og pusting i nakken.

15 kommentarer! Hvem tror dere at det er? :)


26.12.2013 | 14:02 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 31 Maraton

Det er enn en halvtime til konserten begynner, men det er vel litt greit vre der litt fr? spurte Jenny med blikket festet p mobilen. Vi bare drar dit n. Jeg kunne ikke vente! Jeg hadde aldri hrt Liam synge live fr.

Det var fult av folk utenfor. Jenter i alle aldre var kommet for se idolene sine. Hva gjr vi n? spurte Jenny nervst og tvinnet hret rundt fingeren. Det var hyling p alle kanter, vi var omringet. Jeg vet ikke! Vi har jo ikke billettene engang, svarte jeg hyt for overdve jentene. Jeg tok fram mobilen og viste den til Jenny og hun nikket seg enig. Jeg skrev en melding til Liam. Vi er litt omringet og vi vet ikke hvordan vi skal komme oss inn uten billetter:( Hva skal vi gjre?

Liam's P.O.V

Mobilen dirret i bukselommen min og jeg fisket den opp. Liam, ikke hold p med mobilen n, sukket Lou imens hun stylet hret mitt. Men det er viktig, forsvarte jeg og leste meldingen. Det hadde jeg visst helt glemt. Vi hadde jo ikke gitt billettene til dem. Jeg skrev kjapt en melding tilbake, mt Harry p baksiden av bygget :) Jeg sendte den og la den ned i lommen igjen. Det var bedre, smilte Lou og gjorde seg ferdig med hvordan jeg skulle se opp. Jeg lo svakt og kort fr jeg s bort p Harry. Kan du mte Jenny og Lena p baksiden? Han s likegyldig p meg og nikket. Mhm, okei da. Han reiste seg opp og skulle til g da jeg snakket til han. Ikke skrem bort Lena da. Jeg spkte, men samtidig mente jeg det. Det virket som om Lena ikke hadde sansen for Harry. Noe som irriterte meg veldig, for Harry var jo egentlig en utrolig fin fyr! Harry fnyste og forsvant ut dren. Jeg gledet meg til konserten. Jeg hadde aldri sunget foran Lena fr, s det kom til bli helt spesielt. Lou tok med seg sakene sine og gikk bort til Louis for style han. Jeg ble sittende i egne tanker. Jeg kunne ikke la vre tenke p Lena. De vakre grnne ynene hennes, de sm, ste hendene og det friske, sunne hret hennes. Ikke minst det perfekte og skjnne smilet hennes. Jeg hadde lyst til kysse de lyse leppene hennes samtidig som jeg strk henne varsomt nedover ryggen, men jeg visste at ikke kunne gjre det. Hun var sammen med Robin. Jeg fikk en frysning idet jeg sa navnet hans, den drittsekken. Jeg skulle gjre konserten spesiell for Lena, verdens vakreste jente.


Hei! Jeg skvatt og snudde meg mot Jenny som sto i drpningen. Lena sto like bak henne. Hvor er Harry? spurte jeg og reiste meg opp. Jenny trakk p skuldrene og gikk bort til der Niall satt. Niall lyste opp i det han s henne. Jenny gikk mot han med hoftene i sving og strakk hendene mot han. Niall klemte henne og holdt rundt midjen hennes. Han lukket ynene og smilte. Niall var virkelig forelsket. Jeg s bort p Lena istedet som fortsatt sto i drpningen. Jeg gikk mot henne med hjertet i halsen og ga henne en stor klem. Hei, hvisket hun lavt og holdt rundt med. Knrne mine var skjelvende og armene var svake. Hvorfor mtte jeg falle s hardt? Lena merket tydeligvis at jeg var nervs og trakk seg litt unna. Gr det bra med deg? spurte hun bekymret og s p meg med de store, ste ynene sine. Jeg bare smilte og nikket, alt gr bra, ly jeg.

Lena's P.O.V

Konserten skulle starte om bare noen minutter. Jenny sto og smtrippet p plassen sin. Tredje rad, var det mulig? Vi hadde utrolig god utsikt mot scenen. Det er bare to minutter igjen, hvisket Jenny og lente seg mot meg. Jeg nikket bekreftende. Det var snakking og hyling p alle kanter, jeg kunne ikke fatte hvordan noen kunne holde ut alt dette. Et gisp etterfulgt av tusen hyl og jeg s opp scenen jeg og. Der sto de, p rad og rekke. Jeg vinket febrilsk mot Liam og hylte av all kraft. Liam s ned p meg og gliste. Han vinket tilbake og blste et kyss mot der vi to. Publikum gikk amok og hylte av alle krefter imens de veide med armer for prve f oppmerksomhet fra guttene. Det var en betryggende flelse at han s p meg istedet for de alle tusen andre jentene som var her, de var tross alt mye penere enn meg. Guttene gikk litt rundt og vinket til fansen. Er dere klare? ropte Harry inn i mikrofonen og gliste da han s reaksjonen. Alle i rommet hylte ja. Musikk dundret ut av hyttalerne og de begynte synge p en sang. Jeg var ikke sikker p hvilken sang det var, men sang med likevel.

And we danced all night to
The best song ever
We knew every line
Now I can't remember
How it goes but I know
That I won't forget her


Guttene lp rundt p scenen og fikk med seg publikum p sangen. Zayn og Louis holdt om hverandre da de sang oh oh oh. Jeg s bort p Jenny som danset i takt med musikken og vrikket p rumpen. Hun veide med armene og sang med. Niall vinket kjapt til henne. Jenta ved siden av oss hoppet opp av ned med tanke p at Niall vinket til henne, trodde hun. Sangen tok slutt og Zayn gikk mot publikum. Er dere klare for neste sang? spurte han og holdt mikrofonen mot fansen. Hyling var det eneste man kunne hre, men Zayn tok visst det som et ja. En ny lt kom spillende ut av hyttalerne. Det var en gitarlyd om jeg ikke tok helt feil. Harry tok et steg fram og holdt den ene hnden p magen da han sang, Written in these walls are the stories that I can't explain.
I leave my heart open but it stays right here empty for days. Publikum sang med. Da det kom til refrenget sto vi alle og viftet med hendene i takt med melodien og sang lavt med. Den flelsen av fellesskap var herlig, n skjnte jeg hvorfor directioners kalte seg en familie. Sangen tok slutt og de bukket. Skal vi ta noen twittersprsml? spurte Louis og gestikulerte mot en skjerm som ble heiset ned. Guttene snudde seg mot den. Okei, det frste sprsmlet er fra... begynte Liam og leste opp bde twitternavn og hvor hun satt. Hvilken tannkrem bruker dere? leste Liam hyt med dramatisk stemme. De snudde seg mot publikum igjen. Niall og tok et skritt fram, jeg bruker colgate, sa han gjorde en tommel opp. Fansen jublet og det samme gjorde jeg og Jenny. Harry og Liam sa seg enig. Jeg vet ikke hva den heter, men den smaker godt, smilte Louis og det om et latterbrl fra publikum. Zayn svarte at han rett og slett ikke visste hvilken tannkrem han brukte.

Sprsmlene fortsatte og det samme gjorde sangene og de hadde kommet til det siste nummeret. Vi skal spille en gammel lt, fortalte Niall til publikum. Den er ikke s gammel, skyter Harry inn fr melodien blir spilt. De sang med alle guttene. Det var en utrolig fengende melodi. Alle rundt oss hadde roet seg ned n, for nyte sangen istedet. De kom til refrenget og Liam tok et steg fram, han skulle tydeligvis synge solo. Han trakk pusten og s rett p meg. Jeg smilte beroligende og han gjenga smilet. Under the lights tonight, I turned around.. And you stole my heart, With just one look. When I saw your face, I fell in love.It take a minute girl, To steal my heart tonight. sang han uten ta blikket fra meg. ynene hans var blanke og tiden sto i ro. Det gikk ikke opp for meg hva som hadde skjedd fr guttene gikk av scenen og alt av lys ble sltt p. Stjal jeg hans hjerte?


10 kommentarer for neste del


26.12.2013 | 12:36 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 30 Maraton

Og hvordan gr det med vesle prinsessen? Han kilte Jenny forsiktig i siden, og hun gryntet som svar. Vel, hun er nok prinsessen i drmmeland, lo jeg og Niall lo med. Tenk, snart var vi i Chicago. Selveste Chicago!

Etter tte timer i fly var det virkelig en deilig flelse f strekke p fttene og puste inn frisk luft. S n er vi i USA, lo Louis og jublet. Niall jublet med imens han lo. Skal vi dra til hotellet? spurte Liam og gikk opp mot siden av meg. Hvordan er romfordelingen? spurte Jenny nysgjerrig fr jeg rakk svare. Zayn og Perrie ett rom, jeg, Louis, Harry og Niall deler og dere to har et eget rom. Hres det greit ut? Liam vekslet mellom se p oss to. Jenny s litt skuffet ut, trolig siden hun hadde hpet p dele rom med Niall. Vi syns det hres flott ut, smilte jeg og dultet forsiktig borti Jenny. Hun gikk bortover til Niall som sto ved Zayn og Perrie. Hei! sa hun stt og smilte. Hei, Jenny! gliste Niall og la armen sin rundt henne. Du har gjort en god jobb, lo Liam og s bort p meg. Han gjorde et tegn bort til Niall og Jenny. Hvordan visste du at det var meg? Ren gjetning egentlig, svarte han. Vi bestilte en taxi alle sammen etter at vi hadde funnet bagasjen vr, jeg gledet meg virkelig til f se hotellet.


Wow, gispet jeg og s p hotellrommet. Det er vidunderlig! mpte Jenny og holdt meg i hnden. Det var lyst og pent, utsikten var het ubeskrivelig. Ved vinduet var det et lite bord med to stoler ved siden av og for ikke snakke om sengen! Jeg s bort p Jenny for se om vi tenkte det samme. Hun blunket lurt til meg. 1... Jeg s lurt p henne. 2... fortsatte. Vi vekslet blikk, 3! Vi lp bort til sengen og kastet oss i den. Det var som lande p skyer, aldri fr hadde jeg kjent en s myk seng. Her kommer jeg til sove godt, fniste Jenny. Pft, du er jo trist for at du og Niall ikke kan kose sammen i sengen, lo jeg ertende og la meg p ryggen. Jenny tok tak i puten og klasket til meg i ansiktet. Din pedogris! snftet hun. Det fikk meg til le enda mer. Jeg holdt meg for magen, for prve slutte le. Slutt, klagde Jenny irritert. Dren gikk opp og gutta kom inn.

Gutta og gutta, det var Niall og Liam. Hva ler du av? spurte Niall og s p meg med et forundret blikk. Jeg pustet tungt ut og lagde en plystrelyd for slutte le. Nei, det var ingenting. Jeg smilte til dem. Hva vil dere? spurte Jenny og satte seg opp. Vi skal spille en konsert i dag og vi lurte p om dere ville se p? spurte Liam med blikket rett mot meg. Kinnen brant og jeg s mest sannsynlig ut som en tomat, pokker. Heldigvis svarte Jenny for meg. Det vil vi gjerne! svarte hun entusiastisk og s flrtende bort p Niall. Han lo svakt og s bort p meg. Hvorfor er du en tomat? Liam kniste i bakgrunnen og jeg ga han et strengt blikk. Fordi alle liker tomater, mumlet jeg. Niall lo kort, ja, det er sant. Nr begynner konserten, spurte jeg for f samtalen p noe annet. Niall s p klokken som hang p veggen og lente hodet til siden. Nja, ca. 3 timer. svarte han nlende og s p Liam som nikket seg enig. Men vi drar dit n da, for varme opp, la Liam til. Jeg sank litt sammen. Vi hadde nettopp kommet fram og med en gang m de dra. Hva var det jeg forventet? De kom hit p grunn av jobb, selvflgelig m de jobbe da. Liam og Niall takket for sitt lille besk og gikk ut av rommet. Lena? Jenny s alvorlig p meg. Ja..? svarte jeg nlende. Vi m shoppe.


Hva syns du om denne? Jenny holdt opp en lysegrnn bluse med dyp utringning. Tror du Niall kommer til like den? Jeg s skeptisk p den. Jeg tror ikke at grnn er helt din farge, svarte jeg og sukket. Ja, det er sant, mumlet hun og hang den tilbake. Jeg dro litt klr til siden. Jeg visste ikke hva jeg skulle skulle ha p meg. Jeg ville ha noe litt fint, men samtidig ikke for formelt. Et skjrt kanskje? Kan vi g se p skjrtene? spurte jeg Jenny og smilte svakt. Hun nikket og dro meg bort til den rette avdelingen. Hva syns du om dette? gispet Jenny og pekte p et lyserosa skjrt som hang p veggen. Det ville ha vrt helt nydelig p deg, smilte jeg. Det mente jeg helt klart, Jenny hadde drmmekroppen. Kroppen jeg trente for f, det minte meg p at jeg mtte utnytte tiden med trening mens jeg er her. Jenny fniste og sa takk. Hun holdt fram et svart skjrt skjrt som gikk til midjen. Dette er noe for deg! gliste hun. Jeg tom det imot og strk nedover stoffet mens jeg nynnet p sangen som ble spilt i butikken. Hva skal jeg kombinere det med, en hvit bluse? Jenny ristet fort p hodet. Nei, nei, nei! Det blir for basic! Den stripete genseren du tok med, jeg tar p meg den blomstrete trekvarte genseren min. Jeg smilte takknemlig til henne. Jeg er glad jeg har deg som min personlige stylist. Vi fant vr strrelse begge to og gikk bort til kassen for betale.

Det er enn en halvtime til konserten begynner, men det er vel litt greit vre der litt fr? spurte Jenny med blikket festet p mobilen. Vi bare drar dit n. Jeg kunne ikke vente! Jeg hadde aldri hrt Liam synge live fr.

N er maratonet igang! Denne delen ble utrolig drlig, men det blir bedre etter hvert. 7 kommentarer for neste del :)


25.12.2013 | 21:59 | Kategori: 1D Historie - 11

Maraton?

Hei alle sammen!

Jeg lurte bare p om dere var interessert i et maraton i morgen? Isfall kommer det til bli ca. 13.00 eller noe rundt der, tenker jeg. Kanskje 12.30
Noen som syns det hrtes greit ut?

-Tonje


24.12.2013 | 12:00 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 29

Gleden var ikke til stoppe. Jeg holdte p boble over. Det var som om noen hadde ristet en brusflakse i meg og var p vei til pne den. Tusen takk! hvinte jeg og trket raskt vekk noen gledestrer. Tenk at jeg skal til Chicago!


Flyplassen var full av travle folk som skulle finne og rekke flyet sitt. Tanken p at jeg ikke s de andre gjorde meg veldig nervs. Hodet kokte og det samme gjorde resten av kroppen. Jeg pustet tungt og gikk noen skritt framover, som om det skulle hjelpe. Det var folk p alle kanter, store personer og sm personer. Jeg snudde meg raskt rundt, men s ikke guttene noen plass. Slapp av litt da, lo Jenny og dultet meg i skulderen. De kommer nr de kommer. Jeg nikket og gikk noen skritt tilbake slik at jeg sto side ved side ved Jenny. Ja, du har nok rett, sukket jeg. Jeg trakk meg litt sammen og holdte bagasjen tett inntil meg. Det siste jeg ville var at noen skulle stjele bagasjen. Se, ropte Jenny og pekte. Der er de! Sannelig hadde hun rett, ca. 100 meter unna oss kom guttene lpende. Liam frst med et stort smil om munnen. De andre var like bak. Han stoppet opp ved siden av meg. Hei! smilte han og trakk meg inn i en klem. Hei, svarte jeg litt forfjamset og klemte tilbake. Jeg trakk meg forsiktig tilbake og s at Jenny sto med armene rundt nakken p Niall mens Niall holdt henne rundt hoftene. De s ut som et kjrestepar som ikke kunne ta ynene fra hverandre. Jeg kjente et stikk av sjalusi, jeg savnet holde rundt noen p den mten. Jeg s tilbake p de andre. Liam sto og pratet med Harry. Zayn sto litt i utkanten med Perrie og holdt rundt skulderen hennes, stt. Louis s p meg og trakk p skuldrene. Jeg lo, begge sto visst alene. Skal vi stige p flyet? spurte han meg. Jeg var vel den enste her som hrte det. Ja, hvorfor ikke? lo jeg kort og trillet kofferten bortover gangen. Jeg flte meg tryggere rundt alle de andre.


Det var tre og tre seter seter bortover radene p flyet. Det var overraskende lite folk ombord. Jeg dumpet ned p setet og ble overrasket over hvor mykt det var. Jeg s ut, jippi. Vindusplassen var min, jeg lo svakt. Jenny satte seg ned ved siden av meg. Liam satte seg ved siden av Jenny igjen, skuffelsen steg i meg. Hvorfor det egentlig? Det var et sprsml jeg ikke kunne svare p. Niall skulle sitte med Louis og Zayn, Perrie og Harry satt sammen. Jeg er glad jeg tok med musikk, smilte jeg fornyd og lente meg tilbake. Jeg er glad jeg tok med disse, gliste Jenny og holdt opp et par sovemasker. De var rosa, noe som ikke var s veldig overraskende. Jenny elsket rosa. Wake me at noon, leste jeg lavt. Jenny nikket og trakk de ned foran ynene. Gjr det sovemasken befaler, gryntet hun og non minutter senere var det helt stille fra henne.

Jeg kastet et blikk bort p Liam som satt bortenfor Jenny, han s p meg. Jeg har med en gave til deg, hvisket han og holdt hnden ved siden av munnen for dempe lyden. Liam.. Du trengte ikke .. Lenger kom jeg ikke fr han slang en stor, fiolett eske til meg. Den var pyntet med rde bnd og slyfer. Jeg lot fingrene gli bortover stoffet. pne! befalte Liam utlmodig. Jada, stnnet jeg og rykket forsiktig i det ene bndet. Da jeg hadde lsnet hele bndet, s lftet jeg forsiktig p lokket. Liam, herregud! gispet jeg idet jeg s hva som var inne i esken. Han smilte beskjedent til meg. Jeg lftet forsiktig opp kjolen. Det var den jeg hadde siklet p i den butikken p senteret jeg mtte Liam. Hvordan visste du? spurte jeg med trer i ynene. Kjolen var s perfekt, men s dyr! Jeg stalket deg ikke, svarte han ironisk og s bort. Jeg kjpte den slik at du kunne bruke den p festen vi skal p. Jeg fnyste og brettet kjolen forsiktig ned i esken igjen. Takk, smilte jeg og strakk hendene bort til han for gi han en klem. Han tok tak i hendene mine og strk de over knokene. Det var vanskelig f gitt han en klem over Jenny. Jeg lo svakt og trakk meg tilbake. Du fr en klem nr vi lander. Liam lo, det skal jeg ikke glemme. Hva driver dere med? Niall sitt ansikt tittet fram mellom setene til meg og Jenny. Ingenting, svarte jeg og smilte. Niall gjengjeldte smilet. Og hvordan gr det med vesle prinsessen? Han kilte Jenny forsiktig i siden, og hun gryntet som svar. Vel, hun er nok prinsessen i drmmeland, lo jeg og Niall lo med. Tenk, snart var vi i Chicago. Selveste Chicago!

GOD JUL ALLE SAMMEN! ♥ Hper dere koser dereutrolig mye i dag, det fortjener dere. Jeg fr egentlig ikke lov til bruke pc'en p julaften, men shhh. Hva gjr man vel ikke for verdens beste lesere? Hper dere likte delen, den var nok litt kjedelig da, haha


22.12.2013 | 11:35 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 28

Det eneste som manglet var at love is in the air ble spilt i bakgrunnen. Planen min hadde fungert, Niall og Jenny kom til bli det neste paret. Jenny s alvorlig p meg med et lite smil og pnet munnen for si noe. Jeg tror at han liker meg, Lena.


Jeg smilte svakt til Jenny. Ut ifra dine beskrivelser, s tror jeg at han liker deg og. Jenny smilte takknemlig til meg. Tenk p alle de fine gavene han kommer til kjpe til meg, og dyre... Jeg ignorerte det, det var jo ikke noe viktig hvilke gaver hun fikk. Har dere kysset? Jeg klarte ikke la vre, jeg mtte sprre. Jenny skvatt av sprsmlet og rdmet. Hun tok det lange hret sitt bak skuldrene og lo tilgjort. Ikke enda... sukket hun. Men det blir snart! Hun s ned og smilte med de perfekte, hvite tennene sine. Det var ikke bare vre venninne med Jenny, man flte seg som en liten gr mus. Jenny med de himmelbl ynene, den fyldige munnen, kritthvite tenner og langt glansfylt hr. S kommer jeg da, skjeve tenner, kastanjebrunt hr til brystet, smale lepper som er lyserosa og yne som noen ganger ser grnne ut, mens andre ganger ser de ble ut. Lena? Jeg skvetter til idet Jenny vifter med hendene foran ansiktet mitt. Herregud, du er s fjern for tiden! sukket hun og setter seg tilbake. Sorry, mumlet jeg og lener meg tilbake med et lite sukk. Nr skal dere mtes neste gang? spurte jeg og gjespet, ynene mine var slitne og trette. I morgen, svarte hun likegyldig og lukke ynene. Hun lot hendene gli nedover siden og hun pustet tungt. Jeg s meg rundt i rommet, det hadde ikke forandret seg mye fra da hun var liten. Bare litt moteplakater, skrivepult og bort med alle lekene. Det hadde fortsatt den samme lyserosa fargen p veggen og det lyse tregulvet. Jeg satte meg opp og s forundret p Jenny. I morgen? gjentok jeg sprrende og hpet p at jeg hrte feil. Ja... begynte hun surt uten se p meg. Er det noe galt i det? Jeg ristet fort p hodet. Nei, nei. Det er bare det at jeg hadde ikke forventet at.. Ordene kom ut feil og det hrtes utrolig spydig ut, noe det ikke var ment som. Jeg stoppet opp midt i setningen. Det var bedre holde munn. Jenny satte seg opp og s p meg med et spydig blikk. At jeg skulle bli med til Chicago? Tror du ikke at jeg er bra nok for Niall eller? Hun satte blikket i meg og jeg fikk aller mest lyst til synke gjennom jorden. Jeg flte meg liten og betydelig der jeg satt. Jeg mente det ikke slik, pep jeg og s ned. Hva med foreldrene dine? Hun fnyste, de vet ikke om det. H? utbrt jeg. Men... Og de trenger ikke f vite om noe, forsttt? Hun s alvorlig p meg med bedende yne. Jeg nikket svakt, jeg skal ikke si noe. Jenny begynte plutselig smile. Det er bra! smilte hun og satte fttene under seg. Mhm... Jenny s bekymret p meg, og nlte litt. Har ikke Liam spurt deg om bli med? Joda, svarte jeg og festet blikket p et gammel bilde som hang over sengen hennes. Det var av henne, moren og faren hennes. De tre sammen lykkelige, det var yndlingsbildet hennes. Foreldrene til Jenny skilte lag da hun var fem, jeg hadde aldri sett henne s trist og nedfor fr som etter bruddet. Vi var jo veldig sm da, s det var ikke mye jeg kunne gjre for henne. Det er ikke bare trste en femring som nettopp har blitt skilsmissebarn. S hva er det da? spurte Jenny medflende. Jeg visste ikke om hun virkelig brydde seg om meg eller om hun bare latet som. Mamma og pappa, stnnet jeg og sank ned. , fr du ikke lov? svarte Jenny sprrende, tonen hun brukte hrtes veldig sarkastisk ut. Hun la det perfekte hret sitt bak ret og skakket p hodet. ynene hennes glitret som vanlig. Damn, s sjalu jeg var. De skal tenke over det, svarte jeg med en irritert tone. Auch, sa Jenny og rynket p den lille nesen. Du br jo nesten f svar snart siden du m snakke med skolen og f tid til pakke og snt. Jeg la ansiktet hvile p knrne. Jeg vet, mumlet jeg og gjespet lavt. Jeg br nok kanskje begynne dra hjem. Jenny nikket og fulgte meg ned til gangen. Jeg ville s gjerne f et ja.

Bde mamma og pappa satt i stuen da jeg kom, Olivia hadde tatt kvelden. Kan du ikke sette deg ned litt? spurte pappa og vinket p meg da han fikk ye p meg. Jeg gikk bort til dem og satte meg ned i sofaen. Vi har snakket litt sammen og... begynte mamma fr jeg avbrt henne. Og jeg fr ikke lov til dra, sukket jeg. Jeg har forsttt det. Mamma ga pappa et engstelig blikk. Pappa kremtet lavt og snudde seg mot meg. Egentlig s kom vi fram til en beslutning om at du skal f lov til dra, men bare om du skjerper deg p skolen. Pappa smilte til meg. Det fltes ut som om hjertet sluttet sl og som om tiden stanset. Jeg s fra mamma og pappa. Mener dere det? spurte jeg og gliste bredt. Begge nikket. Gleden var ikke til stoppe. Jeg holdte p boble over. Det var som om noen hadde ristet en brusflakse i meg og var p vei til pne den. Tusen takk! hvinte jeg og trket raskt vekk noen gledestrer. Tenk at jeg skal til Chicago!

Hper alle koser seg i dag p bittelille julaften! ♥ Klarer dere 20 kommentarer?


20.12.2013 | 14:04 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 27

Endelig juleferie! ♥ Tenk at det bare er fire dager igjen til julaften OG Louis' bursdag. Noen som gleder seg? Hper alle koser seg masse i dagene som komme og at dere fr tid til slappe av. Det bruker bli litt stress mot jul, det er mye som skal gjres! Uansett, s er dette neste del av "stole my heart" :)


Men jeg hadde et veldig stort problem, og det problemet hadde navnet Robin. Han kom til tro at det var noe mer mellom oss, kanskje han kom til sl opp med meg? Jeg kjente Robin spass at jeg visste at han kom til misforst hele situasjonen og bli sjalu. S hva sier du? Liam holdt rundt hnden min og ansiktet hans gldet. Hvem skulle jeg skuffe Liam eller Robin? Jeg pnet munnen for svare, Jeg...

Jeg er med, sa jeg og smilte bredt. Liam hadde vrt der for meg og jeg ville s gjerne gjre opp. vre med til Chicago var det minste jeg kunne gjre. Ansiktet til Liam lyste opp og han trakk meg inn til en klem. Du aner ikke hvor mye det betyr for meg, hvisket han lavt og holdt rundt meg. Hva var det jeg hadde sagt ja til? Jeg trakk meg litt bort og s skuffet p han. Hva er det? Gjorde jeg noe galt? spurte han fort og virket med ett veldig stresset. Neida, det er ikke det, men jeg m jo nesten snakke med mamma og pappa frst, sukket jeg og satte meg ned. Han mimet et med leppene og slapp taket i meg. Han lo svakt, ja, det er jo sant. Jeg syntes synd p han, jeg hadde jo sagt ja til bli med han til Chicago og han hadde jo blitt s glad, men s viser det seg at jeg kanskje ikke fr dra likevel. Det var ikke meningen delegge gleden for han. Jeg s beskjedent p Liam, jeg kan sprre n, foreslo jeg. Han ristet svakt p hodet, det er ikke ndvendig, sa han og smilte. Jo, svarte jeg og tok fram mobilen. Jeg tastet inn nummeret til mamma og ventet p svar. Ja, hallo. Jeg smilte idet mamma svarte, ja, hei! Jeg m sprre deg om noe kjempe viktig! Jeg kunne hre at mamma pustet, hun mumlet noe med hva det var og jeg tok det som at jeg skulle si det. Kan jeg vr s snill vre med Liam til Chicago? spurte jeg med et stort trykk p vr s snill. Nei, Lena. Det blir ikke aktuelt! Jeg sukket, Hvorfor ikke klagde jeg og s bort p Liam som tittet nervst p meg. Fordi.. Du har skolen, sukket hun irritert. Det er mulig ta seg fri, mumlet jeg. Da lover jeg ta igjen alt det som er tatt og itillegg f bedre karakterer, jeg lover! svarte jeg entusiastisk og ventet p at hun skulle si noe. Men du kjenner jo s vidt Liam, hvordan vet du at du kan stole p han? Facepalm. Mamma, jeg vet at jeg kan stole p Liam, men du m stole p meg, sa jeg og svelget en klump i halsen. Hendene mine skalv som bare det. Jeg ville ikke skuffe Liam. Jeg skal tenke over det, Lena. Jeg lover ingenting. Jeg er ndt til snakke med pappa om det. Jeg visste ikke om jeg skulle vre lettet eller skuffet. Jeg mener... Hun skulle iallfall tenke over det, men det var fortsatt en stor sjanse for at hun sa nei. Okei, hade. Jeg la p og lot hnden synke ned. Hva sa hun? spurte Liam spent og s forventningsfullt p meg. Hun skulle tenke over det, mumlet jeg. Liam nikket og reiste seg. Jeg m nok nesten begynne pakke, smilte han og vinket. Jeg vinket tilbake og vips var han borte. Jeg satt alene inne p rommet mitt. Jeg hadde ingen anelse p hva jeg skulle finne p. Liam hadde jo gtt.

En tanke slo meg, jeg mtte hre hvordan det gikk med Niall og Jenny. Hvem av de skulle jeg sprre? Jeg nlte litt, men det mtte bli Jenny. Hun var jo tross alt venninnen min, men om hun var bestevenninnen min var jeg usikker p. Det var s komplisert... Jeg slo tanken vekk, jeg mtte ikke trekke fram alt det negative i livet. Jeg kunne tross alt snakke med Niall hvis jeg ble med til Chicago. Jeg fikk frysninger idet jeg sa ordet hvis, jeg ville jo s gjerne! Jeg sendte en melding til Jenny om jeg kunne komme over, jeg la meg bakover i sengen og lukket ynene. Det var godt f slappet av litt.


Jeg l i sofaen hjemme hos Jenny og hun satt i den beige lenestolen. Fortell meg alt! beordret jeg henne. S langt hadde hun ikke avslrt en eneste detalj, hun satt bare og smilte hemmelighetsfullt Hm... svarte hun og s ertende p meg. Jeg satte meg opp. Kom igjen da, du lovte! Jeg s p henne med furtelepppe slik at hun fniste. Okei da, kniste Jenny. Jeg s med store yne p henne og ventet p hre hvordan det gikk med henne og Niall. Han kom til meg klokken fem, startet hun og lagde en dramatisk pause. Jeg gjorde tegn til at hun skulle fortsette. Han er s st, kniste hun og s drmmende p meg. Dumt at vi var hjemme til meg da, for da kunne ikke alle magasinene og bladene skrive om oss, sukket hun. Jeg nikket sakte, men fortell mer om hva som skjedde mellom deg og Niall! Hva gjorde dere? Hun smilte beskjedent. Vi l i sengen. Jeg gispet og mpte. Uuuu! Jenny fniste igjen og ristet p hodet. Jeg lo med, det var nesten litt umulig ikke tenke perverst p det. Vi l i sengen og s p film, han l med armene rundt meg og jeg satt lent inntil han. Aw! Herregud, s stt! smilte jeg. Jenny fniste og s ned, kinnene henne blomstret og ynene glitret. Det eneste som manglet var at love is in the air ble spilt i bakgrunnen. Planen min hadde fungert, Niall og Jenny kom til bli det neste paret. Jenny s alvorlig p meg med et lite smil og pnet munnen for si noe. Jeg tror at han liker meg, Lena.

Klarer dere 15 kommentarer? :)


18.12.2013 | 17:26 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 26

Vi reiser snart til Chicago, vi skal vre med p et show der... Jeg klarte ikke f sagt noe. Skulle han virkelig forlate meg, uten fortelle det fr n? Nr da og hvor lenge? hvisket jeg og plasserte blikket mitt p gulvet. Om to dager, blir borte en uke. , svarte jeg. Hva ellers skulle jeg si. S bra, s trist, jeg bryr meg ikke. Vi kan prve f mttes i morgen, kanskje? spurte han for prve lette litt p stemningen. Ja, okei. Sender deg en melding, sa han og la p. Ikke et hade engang. Hva var det som foregikk?

Kommer hjem til deg i morgen tidlig, okei? Jeg leste meldingen p nytt og p nytt. Siden at det var et sprsml, s mtte jeg vel nesten svare. Jeg svarte bare et enkelt og greit okei. Jeg la fra meg mobilen og sukket hyt. Jeg lente hodet bakover og pustet tungt. Alt, alt var kaos. Kunne jeg ikke bare f en dag uten drama.
Jeg lot hodet f lytte til musikken som kom fra mobilen og tro det eller ei, men jeg sovnet etter noen f minutter.


Lena, rlig talt... sukket mamma og s irritert p meg fra drkarmen. Hva!? snftet jeg og begravde meg under dynen. Du snorker som en gris. Jeg mumlet til svar og dro dynen lenger over meg. Det var s godt og varm ligge under den. Du har forresten besk, fortsatte mamma. Av hvem? mumlet jeg og tittet ut av en glipe av dynen. Jeg s at ansiktet til Liam kom til synet. Han tullet ikke da han sa morgen tidlig. Jeg dro dynen langt over meg. Jeg er klar om 5 minutter! ropte jeg fra under dynen. Noe som betyr en halv time, sa mamma til Liam og lo. Liam lo med. Bare bli med ned til stuen for vente du, Liam. Da de to forsvant spratt jeg opp. Jeg ville ikke la Liam vente, s dette mtte g fort! Jeg grsset idet jeg steg ut av dynen. Hele rommet var frossent, ikke rart med tanke p at det var i slutten av april. Jeg dro ut klesskuffen og trakk ut en helt tilfeldig genser, det samme gjorde jeg nr det kom til buksene. Jeg orket ikke bruke tid p finne ut hva jeg skulle ha p meg. Jeg s p genser og stnnet hyt. Det var en av de genserne jeg likte minst av klrne mine. Jeg likte den bare ikke. Jeg tok den likevel over hodet og trakk opp buksene, da var det bare hr og sminke som gjensto.


Jeg flettet hret lst til siden og sminket meg naturlig, som vanlig. Jeg lagde trutmunn til speilet og grsset. Jeg skjnte virkelig ikke poenget med gjre det, men n var jeg iallfall klar til mte Liam. Jeg gikk rolig ned trappen og rett inn p stuen. Liam satt i sofaen og smilte da jeg kom ned. Jeg s meg rundt. Hvor er mamma? Liam trakk p skuldrene, jeg tror hun gikk ut. Jeg gikk til sofaen og satte meg ned. Jeg lot blikket vandre opp til Liam. Han s p meg. S... begynte han. Ja.. fortsatte jeg. Ingen av oss visste hvor vi skulle begynne. Gratulerer! sa han og smilte svakt til meg, men ynene sa noe helt annet. Jeg bare s forvirret p han. Robin. Jeg fikk drlig samvittighet for la han si det. Jo, takk, mumlet jeg lavt. Jeg rettet meg litt opp og satte fttene under meg. Jeg s rett p Liam, jeg mtte bare f det her. Liam, hr her! Jeg vet at du liker meg, men jeg vil ikke la det komme i veien for at vi skal vre venner. Du var der for meg da ingen andre var, jeg trenger deg. Liam s ikke p meg, han satt urrlig i den lille sofakroken. Liam, begynte jeg, men stoppet. Han snudde seg mot meg. Jeg vil ikke gjre det vanskelig for deg, men ja... Ja, jeg liker deg! Jeg liker deg virkelig, betrodde han seg og la hnden sin over min. Jeg kikket opp p han, uten fjerne hnden min. Men du liker Robin, hvisket han hest og lavt. Jeg flte meg helt jvlig, for si det rett ut. Jeg ville aldri i livet ha sret Liam, men det gjorde jeg. Liam, jeg liker deg! Bare ikke p samme mte, forsvarte jeg og strk hnden min mt over hans. Jeg vil ikke at du skal reise ifra meg... Jeg snufset lavt og s ned p hendene vre. Vi hadde mttes for knapt noen uker siden, men det kjentes ut som vi hadde kjent hverandre i flere r. Jeg ville ikke miste han, jeg kunne ikke la det skje. Det er bare for en uke, svarte han mykt og la hnden sin p kinnet mitt. Han strk vekk trene som var p vei til renne nedover kinnet. Jeg ble varm i hele kroppen idet han rrte ved meg. Overkroppen min skalv og jeg lukket ynene. Kan du ikke bli med da? Liam s rett p meg, s jeg pnet ynene. Det gikk et sjokk igjennom meg. Hva? utbrt jeg og holdte for munnen min. Kan du ikke bli med til Chicago? Liam trakk p skuldrene og smilte svakt. Perrie skal jo vre med s hvorfor ikke.. Jeg ville s gjerne si ja, det var det jeg ville mest i hele verden. Tenk, en hel uke med Liam i Chicago. Hre han opptrer live og ikke minst tilbringe mer tid med resten av gutta. Jeg har skolen, sukket jeg og s srgmodig p meg. Du kan jo ta deg fri! Liam var oppstilt over at jeg faktisk vurderte bli med han. Men jeg hadde et veldig stort problem, og det problemet hadde navnet Robin. Han kom til tro at det var noe mer mellom oss, kanskje han kom til sl opp med meg? Jeg kjente Robin spass at jeg visste at han kom til misforst hele situasjonen og bli sjalu. S hva sier du? Liam holdt rundt hnden min og ansiktet hans gldet. Hvem skulle jeg skuffe Liam eller Robin? Jeg pnet munnen for svare, Jeg...

10 kommentarer? :)


16.12.2013 | 17:14 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 25

Fttene mine skalv da jeg gikk bortover til sengen. Jeg dumpet ned og pakket med under dynen og sovnet overraskende fort, til ha hatt en slik slutt p dagen.


Jeg kan ikke vente, hvinte Jenny og hoppet bortover veien. Jeg lo smtt, i dag var dagen Jenny og Niall skulle spleises, forhpentligvis. Du m fortelle meg hver minste detalj, blunket jeg til henne. Oh, I will, sa hun med overdreven stemme. Det var lenge siden sist jeg hadde sett s glad. For vre rlig, s var det vanskelig. Jeg var fortsatt usikker p om jeg og Liam fortsatt kunne vre venner, og det plagde meg. Han hadde alltid vrt der for meg, selv om vi ikke har kjent hverandre s veldig lenge. Lena? knipset foran ansiktet mitt og jeg rygget bakover. h, ja... Jeg s forvirret rundt. Det er her vi skal skilles, minte Jenny meg p og var p vei til g sin vei. Skoledagen hadde gtt overraskende fort, noe jeg stortrivdes med. h, svarte jeg og s ned. Det var en pinlig stillhet imellom oss. Hade, mumlet jeg og gikk min vei. Jenny mumlet noe hun og, noe jeg ikke fikk med meg og begynte p sin egen hjemvei.


Jeg slang sekken i gangen og trampet av meg skoene. Jakken hang jeg av p knaggen min. Hallo, ropte jeg inn i stua. Leeeena, bablet Olivia og kom lpende mot meg med et stort glis om munnen. Det mrke hret hennes krllet seg i nakken. Hei lille venn, svarte jeg og strakk hendene mot henne. Olivia lp inn i armene mine og jeg kastet hun opp i luften. Latteren hennes fikk meg til smile. Mamma mamma, sa Olivia og pekte p sofaen. Hun hadde nok rett, for der l mamma og sov. Hun hadde nok hatt en tff dag. Jeg rusket Olivia i hret og hun fniste imens hun vred seg unna. Lena? mumlet mamma halvvken fra sofaen. Hm, svarte jeg og satte ned Olivia p gulvet. Hun sprang med en gang mot lekekassen sin. Telefonen ringte istad, det var til deg, mumlet hun og smattet trtt. Mamma la seg over p den andre siden og begravde ansiktet under puten. Jeg gikk bort til telefonen og sjekket hvilket nummer som hadde ringt, det var ikke et jeg kjente igjen. Jeg kastet et blikk bort p mamma som hadde sovnet igjen, det var nok ikke vits i sprre henne hvem det var som hadde ringt. Jeg tastet inn nummeret p nytt og ventet p at noen skulle svare i den andre enden. M b, hylte Olivia og lp rundt kosedyrene sine med hendene i vret. Jeg sukket og smilte, hun manglet ikke energi iallefall. Lena? Jeg skvatt til. Liam, er det deg? spurte jeg overraskende. Jeg kunne ikke tro mine egne rer, vel det var kanskje overdrive. Jeg trodde tross alt at det var han jeg hrte. Ja, begynte han nlende. Hvor er du? spurte jeg og satte meg ned i en stol. Liam svarte ikke. Liam? Fttene mine trippet urolig p tregulvet og jeg holdt pusten. Jeg er her, her du vet... Han hrtes annerledes ut. Zayn sa at du prvde f tak i meg, fortsatte han med en lav og usikker stemme. Ja, jeg m snakke med deg! ba jeg og sukket. Hvorfor? Jeg stnnet irritert. Det burde da iallefall han vite. Det var tross alt han som oppfrte seg annerledes, ikke jeg. Det tror jeg du vet godt, svarte jeg hardt og holdt fttene i ro. Han svarte ikke med det samme, men jeg hrte at han var der. Han pustet, et godt tegn nr jeg tenker meg om. Nei, svarte han sakte og med trykk. Jeg fikk lyst til rope opp i ansiktet hans og det er han som er problemet og det er han som m manne seg opp. Men fort det frste, s var det en telefonsamtale og for det andre, s hadde jeg spass vett i hodet at jeg forsto at det ikke kom til hjelpe. Kan vi mtes da? sukket jeg og lukket ynene og tok den ledige hnden opp til hodet. Hvorfor mtte alt vre s komplisert? Kunne jeg ikke f et liv helt uten problemer og bekymringer, svaret var nei.

Det kan vi sikkert, men... svarte han nlende og stoppet opp. Selvflgelig var det et men, det var alltid et men. Men hva? spurte jeg irritert og pnet opp ynene. Olivia satt midt p gulvet og drakk saft fra flasken sin. Jeg kunne ikke la vre smile, den jenta betydde virkelig alt for meg. Vi reiser snart til Chicago, vi skal vre med p et show der... Jeg klarte ikke f sagt noe. Skulle han virkelig forlate meg, uten fortelle det fr n? Nr da og hvor lenge? hvisket jeg og plasserte blikket mitt p gulvet. Om to dager, blir borte en uke. , svarte jeg. Hva ellers skulle jeg si. S bra, s trist, jeg bryr meg ikke. Vi kan prve f mttes i morgen, kanskje? spurte han for prve lette litt p stemningen. Ja, okei. Sender deg en melding, sa han og la p. Ikke et hade engang. Hva var det som foregikk?


14.12.2013 | 16:28 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 24 + litt info

Hei alle sammen! Beklager utrolig mye for at det ikke kom en ny del p torsdag av historien, men vi var uten strm i over 10 timer som ogs vil si at vi ikke hadde noe nett. Nettet har vrt borte fram til n, s har heller ikke ftt tiden til informere dere. Beklager utrolig mye, men her er iallfall neste del!

Hnden som holdt mobilen min skalv og jeg trykket p ring. Jeg holdt mobilen mot ret mitt og bare ventet p hre den herlige stemmen hans. Pipelydene skar meg i ret og jeg gjorde en liten grimase. Hallo? Jeg gispet idet jeg hrte stemmen som svarte.


Zayn, hva i? gispet jeg og mpte for meg selv. Hva gjr du p Liam's mobil? spurte jeg forvirret. Liam dro i dag morges for beske noen slektinger, men han glemte mobilen sin her. Da jeg s at du ringte tenkte jeg at jeg like s godt kunne ta den... svarte Zayn nlende. . Vel den planen gikk i vasken da. Jeg ville ikke forstyrre Liam imens han beskte slektinger, noe han helt sikkert sjeldent gjr. Nr kommer han hit igjen da? spurte jeg litt sm irritert og et men forsiktig i underleppa. Nja, om noen dager tenker jeg, svarte Zayn med sin myke stemme. Men du? Jeg kremtet litt og ventet p at han skulle svare. Mhm, svarte Zayn. Kunne jeg ftt nummeret til Niall? spurte jeg forsiktig. Hva skal du med det? Jeg hrte p stemmen hans at han ikke stolte helt p meg. Jeg m sprre han om en tjeneste, vr s snill! ba jeg og hpte p det beste. Nja, okei da... svarte Zayn og trakk pusten. Takk! jublet jeg og fant fram en notatblokk og en penn. Jeg skriblet ned nummeret Zayn fortalte og takket han enda en gang fr jeg la p. Da var jeg klar for neste telefonsamtale.


Det frste jeg gjorde var legge Niall til i kontaktlisten min deretter trykket jeg p ring. Det tok bare noen sekunder fr han svarte. Lena, hei! Jeg kunne hre at han smilte og det fikk meg automatisk til smile. Hei Niall! svarte jeg blidt. S hva var det du ville? Du vet den tjenesten? begynte jeg sukkerstt. Ja, svarte Niall og gjespet. Haha, han var nok trtt. Kan du mte venninnen min i morgen? spurte jeg med den lyseste og steste stemmen jeg klarte. Niall's latter fylte rene mine. Haha, ja det skal n g greit. Hvor og nr? Jeg tenkte meg litt om, klokken fem var et perfekt tidspunkt, men hvor... Helst et sted der det ikke var s mange folk, s jeg mtte utelukke alle de offentlige plassene. Hallo? Niall virket utlmodig. Hjemme hos henne, jeg sender de adressen p melding. Kom dit klokken fem, svarte jeg og la p. Wow, det mtte ha virket veldig uhflig av meg. Jeg sa ikke engang hade. Jeg skrev en melding til Niall der jeg skrev adressen til Jenny. Jeg mtte vel kanskje varsle Jenny med hvor og nr de skulle mtes. Jeg begynte bli lei av varsle folk, men jeg flte meg ndt. Jeg skrev en melding til Jenny, Passer det at Niall kommer til deg i morgen klokken 5? Jeg trykket send og slang mobilen i sengen min. Det var vel kanskje p tide f gjort litt lekser. Jeg tok fram engelskbkene og begynte p oppgavene.


Da jeg hadde kommet halvveis i matteleksene kom det en plingelyd fra mobilen min. Jeg skvatt til og slang hnden min bort for sjekke hva det var. Navnet til Jenny dekte skjermen, s jeg pnet meldingen. Ja, det passer utmerket! Gleder meg ;* xx Noen er visst p flrten, jaja. Det skulle vel egentlig bare mangle. Jeg fr nok hpe p at de gr overens. Tenk om de ikke liker hverandre eller enda verre, Jenny blir betatt av Niall imens Niall ikke kan fordra henne. Det var utrolig mange tanker om fly omkring av hodet mitt, men jeg mtte vre positiv. Iallefall prve.


Det var en skoledag i morgen og, s det var vel best legge seg slik at man er opplagt nr man str opp. Jeg gjespet og reiste meg, for s vandre inn p badet. Jeg fjernet sminken, renset ansiktet, brstet hret og pusset tennene. Det var min faste rutine fr jeg la meg. Jeg spyttet ut tannkremen og smilte bredt til speilbildet mitt. Hun smilte falskt tilbake med runde lyne, sm lepper, store nese og rundt ansikt. Jeg hadde alltid vrt fornyd med hvordan jeg s ut, men jeg flte det ikke slik lenger. Trene triller nedover kinnet mitt, var det virkelig slik jeg s ut? Var jeg s stygg og fl? Speilbildet mitt geipet til meg og gliste ondt. Hun s p meg med flelseslse yne og rynket p nesen. Jeg snudde meg brtt, klarte ikke mer. Klarte ikke se p det som var framom meg. Det der kunne ikke ha vrt meg. Fttene mine skalv da jeg gikk bortover til sengen. Jeg dumpet ned og pakket med under dynen og sovnet overraskende fort, til ha hatt en slik slutt p dagen.




10.12.2013 | 16:50 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 23

Jenny satt urolig og kunne ikke la vre smile. Nr? Jeg tenkte meg litt om fr jeg svarte. I morgen. Hun s takknemlig p meg. I morgen skal du mte Niall Horan, hvisket jeg lavt med et lite smil.

Spansktimen gikk overraskende fort og det var lettelse pakke ned bkene. Jenny var ikke sur p meg lenger. Jeg vandret ut av klasserommet og mtte Robin. En kjapp tur hjem og s skulle vi trene.

Jeg slang av meg sekken og sukket. Mamma hadde nettopp kjpt nytt treningsty til meg og jeg ville mer enn gjerne bruke det, men frste mtte jeg finne det. Jeg gikk gjennom skapet mitt og kastet desperat klr ut p gulvet uten srlig hell. Jeg tanke slo meg, mamma hadde jo satt det i gangen. Jeg lp ned trappen og kastet meg over posen. I got it, fniste jeg. Heldigvis var jeg hjemme alene slik at mamma og pappa slapp se hvor unormal jeg var. Jeg gikk p badet for skifte til treningsklrne.


Jeg satte hret opp i en hy hestehale og sa meg klar. Jeg lp ned trappen og tok p meg et par sko. Musikken bestemte jeg meg for la bli hjemme, jeg hadde jo Robin ved min side. Ding dong!

Jeg pnet dren og fikk se det lille ste smilet til Robin. Hei, klar til dra? spurte han. Han hadde p seg en bl t-skjorte der det sto run for you, svarte shorts og hvite svettebnd p begge armene. Ja, sa jeg og gikk ut dren. Hvor skal vi jogge? spurte jeg imens jeg lste dren. Eh. Robin s seg rundt. Bare flg meg, lo han. Jeg nikket. Vi m ta det rolig i starten da. Robin jogget bortover gaten med meg hakk i hel. Fttene sprang automatisk langs kanten av fortauet. Det fltes godt f ut litt energi.

Jeg s p Robin som smilte oppmuntrende til meg. Jeg sprang i takt med melodien jeg hadde i hodet mitt. Fttene lp og lp uten stopp, Robin begynte henge litt etter. Jeg snudde meg og geipet ertende til han. Robin himlet med ynene og smilte til meg, fr han satte opp farten. Slik fortsatte det en god stund. Jeg ledet an, og en andpusten Robin sprang etter. Det var jo egentlig han som skulle lede vei. Jeg lo for meg selv og kjente at jeg ogs var utrolig sliten, s det passet vel med en pause n. Jeg stoppet opp ved en gammel og slitt benk. Jeg pustet ut og hostet, satte meg ned p den harde benken. Robin stoppet opp han og. Hei, hvordan gr det? hikstet han og strevde med f tilbake pusten. Jeg som hadde hatt en litt lengre pause enn han hadde lettere for snakke. Fint, og med deg? Robin lente seg framover og ga meg en tommel opp. Jeg gjorde tegn til at han skulle sette seg ned ved siden av meg. Det er alt for lenge siden jeg har trent, lo Robin. Ja, det er nok det, mumlet jeg og lente meg tilbake. Skal vi dra tilbake? Jeg nikket, jeg trengte ta en dusj n. Itillegg s mtte jeg snakke med Niall og Liam. Jeg mtte fortelle Niall at han skulle mte Jenny i morgen og til Liam mtte jeg sprre hvordan det blir imellom oss.

Det kalde vannet strmmet ut av dusjhodet og jeg lot det renne nedover den glovarme kroppen. Jeg lukket ynene imens jeg gnidde sjampoen inn i det svette hret. Jeg skylte det ut og deretter tok jeg p litt balsam i tuppene av hret imens jeg vasket resten av kroppen. Det fltes deilig og forfriskende f bort alt av svette og stv. Jeg skylte av det som var igjen av spe og trkket ut av dusjen og pakket meg inn i et hndkle. Jeg s meg i speilet, for et syn. Sminkels med bustete hr, jeg grsset og s vekk. Jeg kledde p meg antrekket som jeg allerede hadde funnet fram.

Klokken var 6 og det var p tide ringe Niall og Liam. Det mtte nok bli Liam frst siden jeg ikke hadde nummeret til Niall, han ringte jo med skjult nummer. Jeg sukket og gikk inn p rommet mitt. Der kunne jeg i det minste vre i fred. Jeg mtte nok bare hoppe i det. Jeg bladde nedover kontaktlisten min og fant navnet til Liam. Hnden som holdt mobilen min skalv og jeg trykket p ring. Jeg holdt mobilen mot ret mitt og bare ventet p hre den herlige stemmen hans. Pipelydene skar meg i ret og jeg gjorde en liten grimase. Hallo? Jeg gispet idet jeg hrte stemmen som svarte.

Tusen takk for alle de herlige kommentarene p maratonet! ♥ Det kom i alt fire deler, tror jeg. S her er den neste delen i rekken! Klarer dere 20 kommentarer?


08.12.2013 | 20:17 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 22 MARATON

Det ringer nok inn snart, sukket han, men han slapp meg ikke. Jeg pnet ynene og s rett inn i ansiktet hans. Hva har vi neste time? Spansk, tror jeg. Jeg nikket og gjemte meg i halsgropen hans og snuste inn den deilige lukten av parfyme. Vi ble avbrutt av at det ringte inn.

Det at vi hadde spansk passet utmerket, for der satt vi ved siden av hverandre, jeg og Jenny. Det kunne hun ikke endre p. Jeg gikk hnd i hnd med Robin inn til gangen, der vi mtte skilles. Vi gikk i to forskjellige spanskklasser, s vi mtte klare oss uten hverandre i denne timen. Ses, senere, sa jeg og kysset han p kinnet. Robin smilte og lftet hnden for vinke. Jeg smilte tilbake og smatt inn i klaserommet. Jenny hadde ikke kommet enda, s jeg mtte vente. Jeg fant fram bkene og gjorde meg klar til timen. Jeg hadde nettopp begynte med spansk, p ungdomsskolen hadde jeg tysk. Uff, for et slit det var med all grammatikken. Jeg ble r bare av tenke p det. Jenny kom inn i klasserommet og ble nlende da hun s at jeg satt der, men gikk likevel mot plassen sin og satte seg ned. Jeg bestemte meg for ikke starte samtalen helt enda, heldigvis hadde ikke lreren kommet. Jeg trakk pusten og s p Jenny. Hater du meg? Hun snudde seg brtt og s uforstende p meg og ristet p hodet. Nei, Lena. Jeg hater deg ikke. Jeg pustet lettet ut og smilte svakt. En byrde lettet akkurat fra skuldrene mine. Jeg vet om en mte jeg kan gjre det godt igjen... Hun s nlende p meg og deretter p kateteret for se om lreren hadde kommet. Hva da? spurte hun nysgjerrig og nervst. Lreren ankom klasserommet og vi snudde oss brtt framover. Hola chicos, smilte lreren imens hun pakker ut sakene sine. Jeg snudde meg mot Jenny igjen. Jeg har ordnet et mte mellom deg og en venn av meg! strlte jeg og smilte. Jenny s skuffet p meg. Trodde du virkelig at det skulle f meg til tilgi deg? svarte hun spydig og himlet med ynene. J-jeg... stammet jeg. Wow, planen hadde allerede gtt i vasken. Reis dere opp, sa lreren og vi hilste alle sammen fr vi satte oss ned igjen. Idag skal vi ha om ir-verb, forklarte hun og skrev opp regelen for ir-verbene p tavla. Fortell meg om denne vennen din da, sukket Jenny irritert. Han heter Niall... begynte jeg. Hva skulle jeg fortelle? Jeg visste jo ikke s mye om han selv. Jenny skvatt til og smilte. h, jeg elsker navnet Niall! Fortell meg mer om han, gliste hun til meg. Jeg s forvirret p henne, hvordan kunne hun bli s interessert i en gutt bare p grunn av et navn?


Skriv ned, lreren satte seg ned ved kateteret og skrev ned noen stikkord i boken sin. Vi begynte med avskrivingen. Han er irsk, fortsatte jeg. Jenny ble mer og mer interessert i Niall. Har han blondt hr? Jeg nikket og skrev av det som sto p tavla. Ble yne? Jeg trakk p skuldrene, men nikket svakt. Jeg husket egentlig ikke hvilken yefarge han hadde, men jeg kunne forestille meg at de var bl. Har han bursdag i september? Jenny var virkelig oppspilt, ikke at jeg skjnte hvorfor. H? Jeg snudde meg mot henne. Hun smilte bredt. Vet vel ikke jeg? svarte jeg nlende. Er det selveste Niall Horan? spurte hun med store yne. Hyysj, dere to p bakerste rad! Lreren s strengt p oss og vi s unnskyldende p henne, men snudde oss med en gang hun s ned i notatene sine igjen. Hvem er det? spurte jeg forvirret. Jenny himlet med ynene. Du vet Liam, han er med i One Direction. Jeg nikket sakte og det begynte g opp for meg. Niall Horan heter han som ogs er med i bandet, forklarte Jenny til meg og jeg nikket. Ja, da er det vel Niall Horan du skal mte. Jenny satt urolig og kunne ikke la vre smile. Nr? Jeg tenkte meg litt om fr jeg svarte. I morgen. Hun s takknemlig p meg. I morgen skal du mte Niall Horan, hvisket jeg lavt med et lite smil.

20 kommentarer


08.12.2013 | 19:02 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 21 MARATON

Jenny satt urrlig p stolen med byd hodet. En dr pnet seg og ei kort, lubben dame kom ut med et bredt smil. S hvem av dere skal inn frst? spurte hun sprrende med et lite smil. Jeg rakk ikke svare fr hun Jenny reiste seg og gikk inn. Uten se p meg, uten svare meg.

Minuttene fly av grde og det fltes ut som timer. Hodet mitt var et stort rot. Jeg visste ikke om Jenny ville tilgi meg eller ikke, og det plagde meg. Selv om hun kanskje ikke ville gjre det, s ville jeg jo vite det. Jeg sukket og dro fttene opp p stolen. Jeg nynnet svakt p Little things imens jeg gynget fra side til side. Den sangen var s nydelig og jeg kjente meg igjen i den. Det var det som gjorde den s fin, og at stemmene var helt magiske. Dren gikk opp med et brak og jeg skvatt til. Jenny kom ut og gikk rett forbi meg, selvflgelig. Rektoren vinket meg inn med et lite smil. Jeg smilte nervst tilbake og gikk inn. Hun gjorde tegn til at jeg skulle sette meg ned. Stolene var rde og utrolige gode sitte i. Nr jeg tenkte over det s var veldig mye i rommet rdt, stolene, lampene, gardinene og til og med pc'en! Utrolig nok var veggene hvite, noe som gjorde rommet noks koselig. Rektoren s ned i papirene sine og deretter p meg. Jass, Lena... begynte hun. Jeg bare nikket og bet tennene sammen. Dette var mine frste gang hos rektoren og forhpentligvis den siste. Hvorfor er du her? spurte hun og s p meg. Jeg trakk p skuldrene. Det tror jeg du vet. Jeg ristet p hodet og s p henne. kaste lapper i timen er ikke akseptabelt p denne skolen og itillegg forstyrrer du medelever, hva er det som gr av deg? Smilet hennes bleknet og n s hun ut som den sure kjerringen hun egentlig var. Jeg mtte snakk med henne... mumlet jeg med armene i kors. Du mtte ikke, svarte rektoren strengt. Men du fr ikke noen verre straff enn at du fr en anmerkning. Jeg nikket bekreftende og s p henne. Kan jeg g n? Hun sukket og himlet med ynene. Det var nok ikke vanlig at rektor himlet med ynene til elevene, hper jeg. Hvis du lover at det ikke skal gjenta seg, s fr du g. Jeg reiste meg opp og nikket. Jeg gikk ut dren og smilte med tanke p at endelig var jeg ferdig. Et friminutt og en time, deretter var jeg hjemme.

Jeg gikk ut for ha friminutt som alle de andre. Robin gikk imot meg da han fikk ye p meg og pnet armene for en klem. Jeg gikk imot han og kjente varmen fra han strmme mot meg. Armene hans som holdt rundt meg, det var s herlig. Jeg lente meg p skuldrene hans og lukket ynene. Jeg har savnet deg, hvisket han hest og jeg kunne se det for meg at han smilte det usedvanlige fine smilet hans. Og jeg har savnet deg, hvisket jeg tilbake. Robin plantet leppene sine p pannen min og jeg kunne ikke la vre smile. Blir du med p en joggetur i dag? Han var s st og han visste hvor mye jeg elsket trene med han. Selvflgelig, svarte jeg med et bredt smil. Det fltes ut som om vi var de to eneste menneskene p jorden. Jeg hadde bare ynene mine for han. De glitrende ynene, de smakfulle leppene, den ste nesa og resten av han. Det ringer nok inn snart, sukket han, men han slapp meg ikke. Jeg pnet ynene og s rett inn i ansiktet hans. Hva har vi neste time? Spansk, tror jeg. Jeg nikket og gjemte meg i halsgropen hans og snuste inn den deilige lukten av parfyme. Vi ble avbrutt av at det ringte inn.

Beklager for at denne delen ble litt kort :/ 15 kommentarer
NB: Hvis jeg ser at samme person kommenterer flere ganger, s sletter jeg de kommentarene som ikke teller for f bedre oversikt


08.12.2013 | 17:59 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 20 MARATON

Det var n eller aldri. Jeg trakk pusten og hev den rosa lappen slik at den havnet midt p boka Jenny leste i. Hun s opp og deretter rundt seg etter hvem det var som kastet den. Jeg snudde meg framover og pustet lettet ut. Jeg bommet iallefall ikke, n var det bare hpe p at hun svarte.

Jeg turte ikke snu meg, jeg turde s vidt puste. Hele klasserommet var overraskende nok veldig stille, man kunne hre klokken tikke. Lreren skrev opp noen regler p tavla. Skriv ned i skrivebkene deres, beordret Mr. Fredwest og snudde seg mot oss. Jeg hadde allerede boken liggende p pulten, s jeg trengte ikke hente den. Jeg trakk opp en blyant fra sekken og begynte skrive av. En lapp kom flyvende og landet p skriveboken min. Jeg stivnet til. Jenny! Jeg holdt den mellom tommelen og pekefingeren og hpet p det beste. Jeg pnet den med urolige bevegelser og leste lavt for meg selv hva som sto. Vi har ingenting snakke om ;) Et blunkefjes, s ironisk. Jeg fikk lyst til sl henne der og da. Kunne hun ikke vre samarbeidsvillig for en gangs skyld! Jeg tok en ny post-it lapp og skriblet ned en ny beskjed. Vr s snill, det er viktig!!! Det var kanskje litt overdriving av utropstegn, men hvem var det som brydde seg. Mr. Fredwest skulte utover klassen med smale yne og en irritert mine. Jeg snudde hodet litt til siden slik at jeg akkurat klarte se Jenny i sideblikket. Hun satt med nesen ned i boka og skrev for harde livet. Jeg skyndte meg kaste en lapp som landet p hnden hennes. Hun s irritert opp og skulte grettent p meg. Jeg s bedende p henne fr jeg snudde meg og s rett opp i det sinte ansiktet til Mr. Fredwest.

Jass, Lena, begynte han og la armene i kors. Du sender lapper i timen, det er strengt forbudt, snftet han grettent og vekslet mellom se p meg og Jenny. Jeg s ned, kunne kjenne alle blikkene feste seg i ryggen p meg. Sorry, mumlet jeg lavt. Sorry, sorry, mimet lreren. Rektors kontor og det n! Han pekte mot dren og stirret olmt p meg. Jeg karret meg opp og gikk med krokbyd rygg bortover til dren. Jeg hrte fnising bak meg. Og nr det kommer til deg, unge dame... Han hadde pekefingeren rettet mot Jenny som rettet seg opp. Det var hun som begynte! gispet hun og mpte. Mr. Fredwest svarte med peke mot dren og Jenny skjnte at hun ikke hadde s mye valg. Vel n var jeg i det minste alene med henne.

__

Vi satt p hver vr stol utenfor rektors kontor. Jenny dinglet med fttene og stttet haken p kneet. Jeg satt der rak i ryggen med skjelvende hender. Jenny? Hun s opp p meg og sukket. Ja, hva er det? svarte hun irritert, men s fortsatt p meg. Hvorfor gjorde du det? Jenny s uforstende p meg med pen munn. Hun mimet et h med munnen og satte seg opp. Ikke lat som du er uskyldig, stnnet jeg og smilte skjevt. Jeg vet at det var du som dela mellom meg og Robin. Jenny lukket munnen og stirret p meg med et fjernt blikk. Jeg visste at jeg hadde rett. Du trenger ikke to gutter... mumlet hun og blikket hennes vikte ned. Jeg ristet svakt p hodet og dro en hnd nedover ansiktet. Jenny, jeg liker ikke Liam p den mten! Nr skal du f det inn i hodet ditt. Ja, kanskje han liker meg, men det kommer ikke til bli noe mellom oss, forklarte jeg og stoppet opp. Jenny, jeg vil ikke miste deg. Du er den beste vennen jeg noen gang har hatt! Jenny satt urrlig p stolen med byd hodet. En dr pnet seg og ei kort, lubben dame kom ut med et bredt smil. S hvem av dere skal inn frst? spurte hun sprrende med et lite smil. Jeg rakk ikke svare fr hun Jenny reiste seg og gikk inn. Uten se p meg, uten svare meg.

10 kommentarer fr neste del :)


08.12.2013 | 17:38 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 19 MARATON

Det var vanskelig for henne si det. Liam er som en bror for meg, s jeg er ndt til vite hva det er som plager han. Jeg fr ikke noe ut av han, s du er den eneste som kan hjelpe meg... Hun nikket sakte og blunket vekk noen trer. Det er akkurat derfor det blir s mye vanskeligere si det, svarte hun og snufset lavt.

Jeg ristet svakt p hodet og begravde ansiktet i hendene. En myk og varm hnd strk meg varsomt nedover ryggen. Shhhh. Jeg hadde vel ikke s mye valg, han kom nok til finne ut det fr eller siden. Jeg satte meg opp og trket vekk noen trer. I gr.. begynte jeg stotrende og s opp, grtkvalt. Niall s p meg med store yne og nikket. Jeg s ned p bakken og svelget. Robin skulle snakke med meg... fortsatte jeg og stoppet midt i setningen. Jeg pustet tungt ut. Ex-en min. Niall nikket beskjedent og smilte svakt. Ex? Var ikke dere sammen da? spurte han forvirret og s fra side til side. For si det rett ut, s fant vi tilbake til hverandre, der og da. Jeg s p Niall igjen med et skjevt smil. Og Liam s dere? Niall hadde visst skjnt det. Ja, sukket jeg. Han visste jo at jeg hadde kjreste, men likevel.. Det ble stille mellom oss. Det var godt f snakket ut, det var godt fle at man hadde en venn. Det minte meg p en ting, jeg mtte ordne opp med Jenny. Jeg ville ikke miste henne, hun var den beste bestevennen jeg noen gang hadde hatt. Jeg spratt opp og gliste til Niall. Kunne du ha gjort meg en tjeneste? smilte jeg stt. Han ble nok overrasket over humrskiftet mitt og bare stirret rart p meg. Niall trakk p skuldrene. Nja, det kommer an p, lo han og satte seg opp. Bli introdusert for ei venninne av meg, sa jeg og gliste bredt. Det var en av beste idene jeg noen gang hadde hatt. Hun mente jo at jeg stjal en gutt fra henne og da er det vel rimelig at jeg gir henne en gutt tilbake. Hun og Niall hadde jo vrt det perfekte par! Hvis hun er st s, lo Niall spkefullt. Tro meg, du vil like henne, blunket jeg lurt. Jeg hpet virkelig at det kom til fungere. Jeg var lei av den krigen vi hadde mellom oss. Jeg orket ikke ta igjen, for da kom hun bare til ta igjen p meg igjen og det blir en evig sirkel. Jeg mtte bare f snakke med henne, og det skulle bli i morgen p skolen.



Klaserommet begynte fylle seg opp. Det var bare fem minuttet igjen til timen startet. Robin smilte til meg, det fltes herlig, men det var fortsatt en ting som manglet. En bestevenn! Mr. Fredwest kom inn i klasserommet og alle tidde. Vi visste at han var ndels. Han s utover klasserommet med en sur mine. God morgen elever, sa han hyt og snudde seg mot tavlen og begynte skrive opp dagsplanen. Dren ble pnet igjen og Jenny kom andpusten inn og skyndte seg sette seg ned p plassen sin. Heldigvis for henne merket ikke Mr. Fredwest det. Hun pustet tungt og tok opp bkene, ignorerte meg fullstendig som vanlig. Jeg mtte snakke med henne fr friminuttet, jeg bare mtte! Hun satt p skr bak meg, s det var for langt hviske. Srlig nr vi hadde skolens sureste lrer. Jeg mtte nok gjre det p gamlemetoden. Klasserommet luktet innestengt etter en lang helg og stvete var det og. Man kunne hre krittet skrape mot tavlen idet Mr. Fredwest trykte den inntil og trakk den nedover. Jeg tok fram pennalet, forsiktig for ikke lage noe sty og tok glidelsen opp s sakte jeg kunne. Jeg hadde en bunke med post-it lapper, s hvorfor ikke? Jeg rev av en lapp og tok fram en blyant. Jeg s opp for forsikre meg at lreren ikke s p. Han stod med nesen ned i en bok og kremtet. Jeg skriblet ned en liten beskjed. Jenny, jeg m snakke med deg! -Lena

I dag skal vi ha repetisjon om grammatikkreglene i engelsk. Det gikk et sukk igjennom hele klassen. Ikke vr negativ, glefset Mr. Fredwest og gikk rundt pultene. Jeg holdt pusten idet han gikk forbi meg. Jeg brettet sammen lappen og ventet bare p det rette yeblikket kaste den. Han gikk videre nedover rekken og jeg kastet et blikk p Jenny. Hun s ned i boka og leste lavt for seg selv. Det var n eller aldri. Jeg trakk pusten og hev den rosa lappen slik at den havnet midt p boka Jenny leste i. Hun s opp og deretter rundt seg etter hvem det var som kastet den. Jeg snudde meg framover og pustet lettet ut. Jeg bommet iallefall ikke, n var det bare hpe p at hun svarte.


Da er maratonet i gang! :) 5 kommentarer for neste del


08.12.2013 | 11:00 | Kategori: 1D Historie - 11

Maraton

Det vil bli maraton i dag! (stole my heart 1D- historie 11)
Jeg antar at frste del kommer til bli postet rundt 17.30-18.00 (?) Det kan bli senere, og det kan bli tidligere :)
De fleste her kan nok reglene for et maraton, men likevel
Jeg poster en del og skriver et antall kommentarer dere ska klare fr neste del. Nr dere har klart det antallet poster jeg neste del med et nytt antall
Og snn gr det helt til dere ikke klare det lenger





Det er ikke lov poste mer enn en kommentar per person, for jeg kan uansett se ip-adressene deres, s det er lett gjennomskue

Hper s mange som mulig vil delta! ♥


06.12.2013 | 21:50 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 18

Jeg visste selv at det var ren lgn. Jeg elsket vre med Robin, men han hadde sret meg. Det var en stemme inni meg som sa at jeg skulle holde meg unna han, en stemme som ikke var til unng. En annen stemme sa at vi var skapt for hverandre, s det var alts en mot en.

Solen tittet fram fra en glipe mellom gardinene og traff meg i ansiktet. Jeg mumlet lavt for meg selv og reiste meg. Nok en dag, nok av muligheter. Jeg gjespet hyt og strakte hendene i vre. Fttene mine trippet utlmodig p det kalde gulvet. Mobilen min dirret og jeg lftet den opp mot ansiktet. Kroppen var stl og hodet verket, for en fin start p dagen! Det var visst et skjult nummer som ringte. Hallo? sa jeg sprrende og satte meg ned p sengekanten. Lena? Niall? spurte jeg og prvde skjule hvor overrasket jeg var. Hvordan hadde han ftt nummeret mitt? Vel, det var det ikke s vanskelig svare p. Hvorfor ringer du meg? spurte jeg fortumlet og lente meg p hyrearmen min. Jeg m snakke med deg, sa han fort og hvisket de siste ordene. Om hva da? spurte jeg grettent. Hvorfor skulle Niall snakke med meg? Kunne jeg ikke ftt en dag fri. Niall kremtet svakt fr han fortsatte. Man kunne hre pusten hans som svak skurring. Det gjelder Liam, svarte han kort og stoppet brtt opp. Hjertet mitt hoppe over et slag i det jeg hrte navnet hans. Hva med Liam? spurte jeg nlende og kjente at nervsiteten steg oppover i kroppen. Kan vi snakke et annet sted enn p telefonen? Jeg nikket som svar, men kom brtt p at jeg snakket i en telefon og at han ikke kunne se meg. Ja, selvflgelig. Hvor da? Det ble en tenkepause. Parken, s fort som mulig. Jeg skjnte virkelig ingenting. Hvorfor skulle jeg mte Niall i en offentlig park med fult av folk? Av alle steder han kunne ha valgt. Se etter en gammel mann med stokk. Pipelydene skar meg i re og jeg la telefonen fra meg. Jeg hadde hrt beskjedene, s da mtte jeg vel flge dem. Jeg gikk fram til klesskapet og fant fram dagens antrekk.

Jeg lot hret henge lst nedover brystet og sminket meg naturlig med lipgloss, maskara og pudder. Jeg var klar til dra. Jeg lot vre spise frokost. Det var tross alt viktigere snakke med Niall. Mamma var p jobb og pappa og Olivia var tydeligvis en annen plass. De var iallfall ikke hjemme. Jeg gikk bortover til parken. Sola skinte og lyste opp veien. Fuglene kvitret snn som de alltid gjorde om vren og man kunne skimte blomsterknopper i veikanten.

Til min store overraskelse, s var det svrt f folk i parken. Jeg stoppet opp og s meg rundt. Hvor kunne jeg se en gammel mann med stokk? ynene mine var slitne og hadde ikke vknet enda, s det var et slit holde pne. Jeg gjespet lavt og holdt meg for munnen. Hallo, lille venn. Jeg hoppet opp og snudde meg. Hjertet var i halsen og blodet pumpet febrilsk i rene. Jeg pustet fort og tungt imens jeg la hnden p brystet og prvde roe ned pulsen. Niall, du skremte meg! hikstet jeg og s hardt p han. Niall lo og sa det var meningen. Jeg gransket han fra topp til t. Kostymet var virkelig gjennomfrt. Lsskjegg, en gammel trestokk, dressjakke, fillete sko og en hatt p snei. Man kunne s vidt kjenne han igjen. Skal vi sette oss? spurte Niall nr han fikk roet ned latteren og gestikulerte mot benken. Jeg nikket og satte meg forsiktig ned og la hendene under lrene.

S hva var det du ville snakke med meg om? Jeg s utover den fine naturen og nt at solen stekte meg p ryggen. Skjedde det noe i gr? Niall sin stemme var nysgjerrig, men p samme tid befalende. Han gikk rett p sak, ikke noe smprat i denne grden nei. Hva mener du? Niall sukket og ristet p hodet. Liam skulle g for se til deg og nr han kom tilbake var... Niall strevde med finne de rette ordene og gjorde bevegelser med hendene for prve komme p noe. Han slapp hendene ned p lret og s meg rett i ynene. Iallefall annerledes. Jeg lot blikket vandre nedover. Hendene mine skalv under lrene.

Niall's p.o.v

Det var noe hun ikke fortalte meg, det var det ikke vanskelig se. Den mten hun unngikk blikket p, de skjelvende hendene og tausheten. Jeg m vite det... begynte jeg. Lena s ikke ut som om kom til gi noen respons. Jeg tok armen hennes og hun snudde seg brtt mot meg. ynene hennes var blanke og leppa skalv. Det var vanskelig for henne si det. Liam er som en bror for meg, s jeg er ndt til vite hva det er som plager han. Jeg fr ikke noe ut av han, s du er den eneste som kan hjelpe meg... Hun nikket sakte og blunket vekk noen trer. Det er akkurat derfor det blir s mye vanskeligere si det, svarte hun og snufset lavt.

Beklager for at delen kom sent! :/




04.12.2013 | 18:52 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 17

Hvem klarer vel motst deg? svarte jeg minst like flrtende og la pekefingeren min p leppene hans. Strk de varsomt og nedover halsen p han. Robin kysset meg p haken og holdt meg tettere rundt midjen og gynget fram og tilbake. I sideblikket s jeg at Liam sto og s p oss.

Han smilte svakt til meg og tok opp en tommelen. Jeg mimet et takk og smilte takknemlig. Liam forsvant rundt hjrnet uten si et ord. Jeg rakk i det minste si takk, takk for sttten og takk for at han var der for meg. Robin slapp taket rundt meg. Hvordan fant du meg? spurte jeg nysgjerrig, men samtidig brydde det meg ikke. Det er over alt p nettet, svarte han kort og s alvorlig p meg. Hva? sa jeg hyt og la en hnd over munnen min for dempe meg. Lena? Niall sto rett bak meg og studerte Robin. Jeg snudde meg og smilte svakt. Hei Niall! Robin virket utilpass, blikket hans var iallefall festet p gulvet. Hvem er vennen din? spurte Niall og gjorde et nikk mot Robin. Ehm, det er faktisk kjresten min, svarte jeg og bet sammen tennene. ja, sa Niall unnskyldende og gikk bort til Robin. Niall strakk fram hnden og smilte. Hei! Jeg er Niall, sa han blidt med den irske, nydelige aksenten. Robin, mumlet han lavt og ignorerte hnden hans. Niall trakk den tilbake og tok et steg bakover. Vi m nesten stikke n, hils de andre, sa jeg til Niall og grep tak i hnden til Robin. Det skal jeg gjre, lo Niall og vinket til oss.



Hvem var han blonde fyren egentlig? spurte Robin sm irritert imens han leide meg bortover gaten. Niall? Bare en venn, svarte jeg likegyldig og strk tommelen over knoklene p hnden hans. Han s homo ut, sa Robin kort uten se p meg. Jeg gispet, Robin! sa jeg hardt. Det gjr han ikke, Niall er skjnn, sukket jeg. Robin fnyste, hvorfor er du ikke sammen med han da? Jeg stnnet hyt. Hva var det som feilet Robin? Han var spydig og frekk, det lignet ikke han. Ikke vr s barnslig, mumlet jeg og slakket taket jeg hadde om hnden hans. Robin svarte ikke. Hvordan oppfrte Jenny seg p skolen? spurte jeg forsiktig for lede samtalen inn p noe annet. Robin trakk p skuldrene. Ganske vanlig egentlig, startet han nlende. Han holdt igjen noe, jeg s det p han. Den mten han avsluttet setningen, det var som om han avsluttet midt i en setning. Kom igjen, spytt ut, befalte jeg og s strengt p han. Vel, hun skrev bare noe p tavla.. svarte han lavt, nesten hviskende. Robin, hva skrev hun? Han svarte ikke med det frste. Han trakk pusten. Hun skrev at du var en utro bitch, sa han rett ut. Jeg mpte, hun sa hva? sa jeg forskrekket. Det var nesten ingen som s det, lreren visket det ut, sa Robin og smilte svakt for berolige meg. Hjelper ikke, mumlet jeg surt. En ting var at vi kranglet, men nr hun sprer ut falske rykter om meg, s har hun gtt for langt. Hevnen var st.

Revenge

Du lena? Jeg kikket opp p Robin. Jeg beklager at jeg var litt grettent istad, det er bare det at... Ordene satte seg fast i halsen p han. At? sa jeg og hevet et bryn. Jeg var litt sjalu, mumlet han lavt og kikket bort. Jeg holdt hnden over skulderen til Robin og smilte. Det har ingenting si, bare jeg fr vre sammen med deg, s gr alt bra! Jeg visste selv at det var ren lgn. Jeg elsket vre med Robin, men han hadde sret meg. Det var en stemme inni meg som sa at jeg skulle holde meg unna han, en stemme som ikke var til unng. En annen stemme sa at vi var skapt for hverandre, s det var alts en mot en.




02.12.2013 | 16:20 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 16

ynene mine mtte hans, det var umulig tyde de. Han bare sto der og s meg. Jeg stivnet til, lammet av sjokk. Blodet strmmet rundt i kroppen. Alt var stille, ingen av oss sa et eneste ord. Jeg m snakke med deg, sa han hardt.

Jeg s bort p Harry som smilte til meg og nikket. Jeg reiste meg opp og gikk bort til Robin. N? sukket jeg og s bedende p han. N. Jeg s bort p Harry igjen. Ikke her, kom, sa jeg og bet meg forsiktig i underleppa snn som jeg alltid gjorde nr jeg var nervs. Vi gikk ut i dra og fant oss en trapp vi kunne sette oss ned p. Jeg satte meg p et trappetrinn og han satte seg ved siden av. Prat i vei, sukket jeg og lot hendene hvile p knrne mine. Robin s rett fram. Hvorfor svarte du ikke? Jeg trakk inn pusten, jeg kjente Robin spass godt at i dette tilfelle ville det ikke vre spesielt lurt si sannheten. Hva mener du? spurte jeg og latet som jeg var forundret. Stemmingen mellom oss var klein og det merket vi begge. Jeg ringte deg, svarte han kort. Mobilen har vrt p lydls i hele dag, s jeg har ikke merket det, ly jeg. Beklager, la jeg til og s p han i sideblikket. ynene var blanke og munnen var bare en stram strek. Hvorfor kysset du han? Robin s endelig p meg. ynene hans var blanke av tret og han s ut til briste nr som helst. Munnen skalv og han tok hnden og holdt. Jeg m vite det, sa han lavt og snufset. Hva mener du? spurte jeg forvirret og desperat etter vite hva det var som hadde skjedd mellom oss. N var jeg sikker. Jeg hadde forsatt flelser for Robin. Lengselen etter kjenne pusten hans, lengeselen etter smake leppene hans og holde rundt han mens han kaller meg for jenta si. Du kysset Liam. Han sa det som det var den naturligste tingen i verden. H? ropte jeg og og s mpende p han. Jeg gjorde hva? Jeg klarte s vidt snakke, stemmen min kom ut som svake ord. Men Jenny fortalte meg at... Jeg sukket og alt gikk opp for meg. Det var ikke det at Robin ikke likte meg lenger, men det var Jenny som var problemet.

Jenny hater meg, mumlet jeg og s bort p Robin som ikke skjnte hva som forgikk. Jeg mtte forklare det til han. Liam spurte meg om vi ville trene sammen og Liam hadde sagt til Jenny at han ikke kunne g ut med henne siden han liker en annen og da ble hun sur p meg og vi kranglet, svarte jeg stille og snufset. Det fltes godt snakke ut med han og f ut alle flelsene og tankene som hadde plaget meg. Robin lente seg mot meg og tok armene omkring meg. Jenta mi, jeg beklager! Jeg m ha misforsttt alt sammen! Stemmen han var myk og han holdt et godt tak rundt meg. Jeg holdt rundt han og snufset, begravde ansiktet mitt i halsgropen hans. Jeg har savnet deg, hikstet jeg. Jeg har savnet deg og, svarte Robin lavt og reiste seg opp. Jeg gjorde det samme uten slippe taket i han. ynene vre mttes og de brune ynene hans glitret som de nydeligste stjernene p nattehimmelen. Ingen av oss sa noe, vi bare s fortapt i hverandre sine yne. Robin kom nrmere og det var bare et par centimeter som skilte ansiktene vre. Jeg kjente pusten hans mot meg. Jeg klarte ikke holde meg lenger, jeg kysset han. Leppene mine mot leppene hans. Det var herlig! Jeg holdt rundt nakken p han og Robin holdt rundt midjen min. Vi sto der og kysset lenge, det var s fantastisk. Robin trakk seg litt unna og smilte unnskyldende. Du klarte visst ikke dy deg, smilte han flrtende og blunket. Hvem klarer vel motst deg? svarte jeg minst like flrtende og la pekefingeren min p leppene hans. Strk de varsomt og nedover halsen p han. Robin kysset meg p haken og holdt meg tettere rundt midjen og gynget fram og tilbake. I sideblikket s jeg at Liam sto og s p oss.

Da er jeg tilbake :)


27.11.2013 | 16:45 | Kategori: 1D Historie - 11

Info om 1D historie 11

Hei!
Jeg skal reise bort i dag og blir borte til sndag. Jeg har ikke mulighet til legge ut noen deler imens jeg er borte, s neste del kommer nok ikk fr p mandag. :)
Hper det gr greit for dere!

Forresten, er det mange som er interresert i maraton? Jeg tenkte at jeg skulle prve ha et om s ikke alt for lenge, men det er ikke visst hvis det er bare noen f som vil det.

Kunne du ha tenkt deg maraton og hvis ja, nr da?





26.11.2013 | 17:39 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 15

Mobilen dirret i lommen, s jeg tok den opp. Et navn lyste opp, Robin. Hvorfor ringte han meg? Jeg s meg rundt. Skulle jeg ta den? Var jeg istand til snakke med han p dette tidspunktet? Jeg ble sittende stirre ned p mobilen. Jeg hadde ikke god tid p bestemme meg.


Jeg skrudde den p lydls og la den ned i lommen igjen. Robin hadde sret meg nok for en stund. Niall kom tilbake igjen. Hei, har det skjedd noe spesielt mens jeg var borte? spurte han med et smil. Jeg ristet p hodet. Skal vi g tilbake til de andre? spurte jeg. Vi hadde jo spist opp begge to, s det var ikke s mye annet finne p. S du liker ikke vre med meg? spurte han og lagde furteleppe. Nei nei nei! Det er ikke det, men.. stammet jeg forvirret og prvde redde meg inn igjen. Niall tok hnden til pannen og sukket mens han lo. Lena, jeg tullet bare med deg... h, svarte jeg. Kinnene brant og jeg kunne nok gjette meg til at jeg s ut som en tomat. Niall lo enda mer. Kom da lille tomat, gliste han og s ertende p meg. Jeg s strengt p han, men fulgte etter. Jeg tok opp telefonen for sjekke klokken. Jeg gispet da jeg tok den opp, 20 ubesvarte anrop. Faen, mumlet jeg lavt. Niall snudde seg brtt mot meg. Glem det.. sukket jeg og gikk til siden av Niall. Uhm, okey, svarte han usikkert. Niall pnet dren igjen og vi gikk inn i rommet.


Hei Lena! smilte Liam og snudde seg mot meg, ynene hans lyste opp. Jeg smilte skjevt og satte meg i stolen ved siden av han, s Niall satte seg i sofaen. Zayn hadde lagt ifra seg mobilen og hadde blikket festet p meg. Fine bukser, nikket Louis til meg og smilte det utrolige smilet sitt. Jeg lyste opp, Takk! De andre lo, ikke at jeg kunne forst hvorfor. Liam snudde seg fra side til side i stolen og gynget hodet frem og tilbake. Zayn reiste seg opp. Jeg er ndt til g, skal mte Perrie, sa han og s p oss. Hils henne da, svarte Louis og lente tilbake i sofaen. Ses senere, Lena, sa Zayn og vinket til meg. Jeg vinket tilbake med et smil om munnen. Blir du med og spiser, Louis? spurte Liam og gjespet. Louis reiste seg, Jeg er skrubbsulten, kunne ha spist en kylling! Jeg lo og s p Louis som smilte bredt til meg. Han likte visst at jeg lo av han. De forsvant ut av rommet, s n var det bare meg, Harry og Niall igjen. Niall? Harrys stemme var hes og lav og ventet p f oppmerksomheten til Niall. Mhm? Niall snudde seg mot Harry. Harry lente seg mot Niall og hvisket noe til han og Niall nikket. Han reiste seg og forsvant ut dren. En liten rettelse, n var det bare meg og Harry igjen. S hva liker du gjre p fritiden? Harry sine grnne yne s rett mot meg, en av de ste krllene hans hang over den venstre yet. Jeg liker trene, svarte jeg s selvsikkert som jeg klarte.

ynene til Harry gransket meg fra topp til t. Jass, gjr du det... Jeg nikket bekreftende. Trening var en del av livet mitt, og det var viktig for meg passe p kroppen. Jeg og, vi burde trene sammen en gang! Han gliste mot meg og s p meg med et ertende blikk. Jeg fikk lyst til krympe til en liten maur og pile ut av dren. Jeg flte meg utilpass i Harrys nrvr. Han var utrolig kjekk, det mtte jeg innrmme, men han virket som en av de guttene som hang rundt jenter hver eneste dag og sjekket det opp. Sprs om jeg har tid, svarte jeg likegyldig og s rett p han for prve f han til skjnne at jeg ikke var interessert. Jeg hadde nok med Liam... og Robin. Flelsene mine var s blandet at jeg ikke visste om jeg likte Robin eller Liam. Hallo? Harry knipset foran ansiktet mitt og jeg skvatt til. Hva? spurte jeg forvirret og s meg rundt. Hvorfor har du ikke tid til meg? spurte han forundret og boret blikket sitt i meg. ynene var alvorlige og skumle, munnen hans skulle til si noe, men lot vre. Den var som en eneste strek. Eh, var det eneste som glapp av meg. Jeg kunne da ikke vre uhflig og si sannheten, men jeg kunne da heller ikke treffe han hvis jeg ikke ville. Jeg har det vare veldig travelt for tiden, svarte jeg lavt og s ned. Det er ikke det at jeg ikke vil treffe deg. Jeg lukket ynene i noen sekunder og pustet ut. Harry svarte ikke, jeg vet egentlig ikke hva han gjorde. Jeg s opp p han, han holdt blikket p noe bak meg. Jeg snudde meg og gispet. ynene mine mtte hans, det var umulig tyde de. Han bare sto der og s meg. Jeg stivnet til, lammet av sjokk. Blodet strmmet rundt i kroppen. Alt var stille, ingen av oss sa et eneste ord. Jeg m snakke med deg, sa han hardt.

10 kommentarer? :)


24.11.2013 | 16:04 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 14

Harry, oppfr deg! sa han strengt. H, hva?? spurte Harry forvirret og s fra side til side. Jeg tok visst feil av guttene, iallefall Niall, Louis og Zayn, de var iallefall jordnre, men Harry var jeg litt usikker p.

Liam ga Harry et advarende blikk og han tok hnden vekk fra skulderen min. Jeg rettet meg litt opp. S Lena, fortell om deg selv, smilte Niall med den nydelige aksenten sin. Det er ikke s mye fortelle, svarte jeg beskjedent og s ned. Niall elsker vite ting om folk, spesielt jenter, blunket Louis og Niall lo hyt mens han dultet Louis i vennskapelig skulderen. Jeg lo med. Hva slags musikk liker du? spurte Louis interessert og smilte. Smilet hans var til dd for. De perfekte tennene og de smilende ynene, han var herlig.

Jeg er en stor fan av Ed Sheeran, svarte jeg entusiastisk. Harry kviknet til. Det m jeg fortelle han! svarte han med et glis om munnen. Jeg fniste noe som fikk Niall til sprute ut i latter. Liam s uforstende p oss og Zayn satt bare p mobilen i sin egen verden. Jeg kdder ikke, mumlet Harry grettent siden vi lo av han. Ikke bli sur da, svarte Louis og dultet han vennskapelig skulderen. Harry bare snftet som svar og lente seg vekk. Da tipper jeg at Little thing og moments er noe for deg? smilte Niall for f samtalen p noe annet. Ja, absolutt! svarte jeg og klappet hendene sammen for understreke hvor mye jeg likte de sangene. Zayn, ikke vr s asosial nr vi har besk. Alle snudde seg mot Zayn. Sorry! Han tok hendene i vret for vise at han var uskyldig. Liam ristet bare lett p hodet. S Lene... Lena, rettet jeg han. Lena, samtykket Zayn og gjorde seg klar til fortsette. Hva syns du om Little mix? Jeg mtte tenke meg litt om. Jo, jeg hadde hrt om de. Jeg liker enkelte av sangene og jentene som synger er utrolig pene! svarte med et drmmende utrykk i ansiktet. Ansiktet til Zayn lyste opp og han kastet et blikk bort p Liam. Liam, jeg liker kjresten din! Jeg s mpende bort Liam som s minst like overrasket som meg. Zayn, hun er ikke... Zayn s med et beklagende ansiktsuttrykk bort p meg. h, det ble kanskje litt feil det... Sorry, Lena! Jeg lo kort. Det er okey, Zayn. Han nikket. Men jeg liker deg uansett, smilte han. De brune ynene hans lyste mot meg. Det var ikke vanskelig skjnne hvorfor de blir forfulgt av tusenvis av jenter hver dag, de er sjarmerende og ikke minst s har de utseende. Alle sammen!


Skal vi ikke g spise snart... maste Niall for sikkert femte gang. Jeg er ikke sulten, jamret Liam og de andre sa seg enig. Niall s bedende p meg. Lena? Jeg sukket, okey da, jeg kan bli med. Jeg begynte f sansen for Niall, han var s lett snakke med. Niall reiste seg opp og det samme gjorde seg og vi forlot rommet. Jeg gikk ved siden av Niall, s jeg kunne studere han fra en annen vinkel. Hvor skal vi? spurte jeg og hpet p at vi ikke skulle forlate studioet. Til kantina, svarte Niall og s bort p meg. Aha, sa jeg nikket sakte. Han lo svakt. Da vi ndde kantina tok vi vrt vrt brett og plukket den maten vi ville ha og deretter satt vi oss ned p et ledig bord. Jeg tok et tak i kyllingvingen og tok et stort tygg. S hva syns du om Liam? spurte Niall med blikket festet p all maten han hadde tatt med. Jeg kunne ikke skjnne hvordan en liten gutt som Niall kunne spise s mye! Han er grei han, begynte jeg og svelget. Grei, ikke noe mer? Han lftet det hyre yenbrynet og s granskende p meg. Ikke forelbig, sukket jeg. Det kan iallefall virke som om Liam liker deg, sa Niall med mat i munnen. Jeg har merket det! Jeg stttet haken p hndbaken min og s ned p maten. Jeg grep rundstykket og begynte spise p det. Jeg har ikke flelser for han, bare vennskapelige... betrodde jeg meg til Niall og sukket tungt. Han er en utrolig god venn, ikke mer! Niall drakk en slurk av brusen sin. Bare ikke sr han, han har ikke hatt en slik interesse for ei jente p... Niall stoppet opp og tok opp hendene. Veldig lenge! sa han og illustrerte med hendene hva han mente. Jeg vil ikke det, det er bare at Liam har gjort livet mitt s utrolig mye vanskeligere! Han s forstende p meg og spiste siste rett av maten sin. Litt av en apetitt gutten hadde, det m jeg si. Niall reiste seg opp og s unnskyldende p meg. Naturen kaller, lo han. Jeg kniste litt og drakk en slurk av brusen min. Ikke g noe sted! sa han advarende med en pekefinger rettet mot meg. Neida, lo jeg. Niall forsvant bak en dr.


Mobilen dirret i lommen, s jeg tok den opp. Et navn lyste opp, Robin. Hvorfor ringte han meg? Jeg s meg rundt. Skulle jeg ta den? Var jeg istand til snakke med han p dette tidspunktet? Jeg ble sittende stirre ned p mobilen. Jeg hadde ikke god tid p bestemme meg.

10 kommentarer? :)


22.11.2013 | 18:58 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 13

Jeg lurte om du ville mte gutta? Jeg bare s forvirret p han, jeg skjnte ingenting. Gutta? spurte jeg sakte og s rart p han. Resten av bandet, de er som noen brdre for meg. Jeg s nlende p han, Ja, det vil jeg sikkert... mte noen verdensbermte stjerner som var hye p pra og trudde at alt kunne kjpes av penger. Ja, jeg gledet meg virkelig...

Kvelden med Liam hadde vrt ganske vellykket. Etter at vi hadde sittet prate p benken fulgte han meg hjem, s avtalte vi at vi skulle mtes i dag slik at jeg kunne hilse p de skalte gutta. Hva i alle dager skulle jeg ha p meg? Jeg mtte da vre litt fin nr jeg skulle mte noen kjendiser. Jeg gikk for en rd tights, en lys topp og et skjerf med leopardmnster, litt detaljer m man jo ha.

Antrekket (nr 3)


Vi hadde avtalt mtes utenfor studioet, s jeg ville vre i god tid. Jeg drar ut mamma, ropte jeg idet jeg tok et steg ut. Okei, ikke bli sen da! ropte mamma tilbake. Jeg himlet med ynene og smilte til meg selv. Det var mamma slik jeg likte, litt overbeskyttende. Jeg gikk bortover til bussholdeplassen. Det var overraskende varmt ute og jeg plystret muntert der jeg gikk. For en fin dag i dag, fniste jeg. Jeg var faktisk i godt humr! Bussen hadde allerede kommet da jeg stod ved bussholdeplassen, s jeg bare steg om bord. Jeg rakte pengene til bussjfren og smilte vennlig. Bussjfren var en rund, skallet mann som var alt annet enn blid. God tur, sa han mrkt uten noe tegn til vre glad i stemmen. Jeg satte meg p frste rad idet bussen kjrte videre. Bussen var ganske tom, ikke overraskende nr det var s tidlig om morgenen. Bussen kjrte gjennom folketomme gater og motorveier med mange biler som trolig var p vei til jobb. Jeg s ut og merket at jeg nrmet meg, s jeg reiste meg opp. Da jeg s studioet trykket jeg p stopp-knappen og bussen svingte elegant inn p busstoppet. Takk for turen, sa jeg hflig og steg ut av bussen.



Sommerfuglene kriblet i magen, men det var noen biller der og som symboliserte at jeg grudde meg. Hvor skulle jeg g? Hvor var Liam? Studioet var jo enormt og jeg bitte liten. Hei Lena! Jeg snudde meg rundt og s rett inn i ansiktet til Liam. h, hei! svare jeg litt fortumlet. S fint at du kunne komme! Bare flg etter meg, sa han og vinket p meg. Jeg fulgte etter han, det var en meter som skilte oss. Vi m g inn bakveien, sa han uten se p. Hvorfor? spurte jeg engstelig. Han rakk ikke engang svare fr vi ble avbrutt. Han er der borte! ropte jeg jente fra det fjerne etterfulgt av tusenvis av jentehyl. Jeg s skremt p Liam som s ut som tok det helt rolig. Han stoppet opp og snudde seg mot meg. Fort, ta hnden min! hvisket han og ordene slo imot meg. Ta hnden hans. Jeg rakk ikke reagere fr han hadde et godt grep rundt hnden min. Hnden hans var myk og stor, mens min var liten og klam. Vi flettet de sammen og lpte bortover mot dren. Liam frst, og jeg hengende etter. Folk hylte og skritt kom nrmere, panikken kom krypende meg. Liam holdt enda hardere rundt hnden min og slengte meg inn en dr og hoppet inn selv fr han lste den. Jeg pustet tungt og holdt hnden p brystet. Hjertet var i halsen. Og dette er hverdagen din? spurte jeg forskrekket. Han lo kort og slapp hnden min. Guttene er her inne, sa han og gestikulerte mot en dr med en stjerne p. P stjerna var det inngravert med store bokstaver 1D. Er du klar? Liam s forventningsfullt p meg. Dette betydde nok mye for han, det var ikke hvem som helst som fikk bli med han og mte resten av gutta. Han tok ned drhndtaket og pnet dren. Han vinket p meg og jeg tok et skritt inn i rommet.


Fire gutter p alderen til Liam gliste mot meg. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjre av meg. De satt i en sofa bortsett fra en med blondt hr som satt i en egen stol. Liam gikk mot gutta og satte seg i stolen ved siden av han med blondt hr. Da var det bare ledig i sofaen. Skal dere ikke hilse p henne? spurte jeg Liam irritert og smilte oppmuntrende til meg. Jeg trakk p smilebndet og s p at alle guttene reiste seg og gikk mot meg. Han med blondt hr kom mot og smilte. Hei, jeg er Niall! Hyggelig hilse p deg, sa han med irsk aksent og holdt fram hnden. Jeg smilte tilbake, Lena, sa jeg kort og helt oppslukt i de ble klare ynene hans. Jeg tok hnden hans og kjente skuffelsen steg i meg idet han slapp den. Hallo, jeg er Louis! Fint endelig f treffe deg! Har hrt s mye om deg, gliste han neste og ga meg en liten klem. h, hei... Jeg ga Liam et kjapt blikk, han satt der med rde kinn og unngikk blikket mitt, s stt. Zayn her, sa han neste og s p meg. Jeg smilte og presenterte meg. Zayn nikket kort og gikk tilbake til sofaen. Hei Lena, jeg er Harry! sa han neste gutten med hes stemme og trakk meg mot han for klemme meg. Jeg flte meg overveldet og sjenert p samme tid. Han duftet av ordentlig manne-parfyme. Jeg mtte blikket hans. Grnne yne, brunt krllete hr, smilehull, kunne man se p noe penere? Harry trakk seg unna og klappet meg p skulderen. Liam har ikke snakket om noe annet enn deg, gliste han. Hold kjeft, mumlet Liam lavt uten rikke p seg. Hehe... lo jeg lavt og gikk mot retning av sofaen. Jeg dumpet ned ved siden av Harry. Han s p meg og la armen over skulderen og smilte ertende. Jeg trakk meg sammen og s bort p Liam. Harry, oppfr deg! sa han strengt. H, hva?? spurte Harry forvirret og s fra side til side. Jeg tok visst feil av guttene, iallefall Niall, Louis og Zayn, de var iallefall jordnre, men Harry var jeg litt usikker p.


20.11.2013 | 15:15 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 12

Smiil! Et lysglimt traff meg midt i ynene slik at jeg ble bendet. La oss vre, svarte Liam sint mens jeg fortsatt ikke klarte se noe. Jeg hrte et dunk etterfulgt av gisping. Jeg gnidde meg i ynene for se bedre og gispet. Hva skjedde? spurte jeg Liam engstelig.

Han snublet og slo hodet p kanten av bordet, svarte Liam lavt og holdt blikket festet p paparazzien som l sammenkrpet p gulvet. Herregud, mumlet jeg. Han hadde en bl flekk p venstre siden av pannen og han l med kameraet i hendene. Kunne ikke akkurat vrt et lite fall med tanke p blflekken.Jeg s p Liam og deretter p kameraet. Han s p meg og tenkte. Vi hadde jo muligheten n! Liam reiste gikk mot paparazzien og latet som han snublet over kameraet. Ops! sa han og la hnden over munnen. Kameraet l smadret i flere tusen biter utover hele gulvet, men da var iallefall bildene borte fra verden. Jeg gr og sier ifra om hva som skjedde til en av de ansatte ogs stikker vi herifra, sa han med et smil om munnen. Jeg lo svakt og fulgte etter han. Jeg fikk drlig samvittighet for at jeg lo, stakkars mann. Liam forklarte det som skjedde til sjefen og hun sa hun skulle ta seg av det og at det var bra at han sa ifra. Jeg var fortsatt litt i sjokk etter hendelsen, men han det gikk jo bra. Han overlevde jo!



Hva vil du gjre n da? Vi gikk side om side nedover gaten. Det har ikke s mye si for meg, svarte jeg likegyldig. Det ble stille, ingen av oss sa et ord, men det var ikke en pinlig stillhet. Jeg nt f vre litt i fred i tankene mine uten stresse med finne p et svar.



Liam pov

Jeg ville s gjerne ta hnden hennes og holde den, fle tryggheten og varmen fra henne, men jeg kunne jo ikke. Hun hadde kjreste, iallefall mest sannsynlig. Hun oppfrte seg s rart da jeg spurte, s jeg kan vel ikke vre helt sikker. Sola varmet ganske mye, til tross for at det bare var vr. Jeg flte for si noe siden det var s stille. Jeg kremtet forsiktig og Lena s fort p meg. Er det noe? spurte hun. Jeg nlte, jeg visste jo ikke hva jeg skulle si. S fint vr det er i dag, smilte jeg. Ja, kjempe fint, mumlet hun sm irritert. Jeg hadde visst ikke valgt ut det rette si. Skal vi sette oss ned p en benk? spurte jeg forsiktig. Lena trakk p skuldrene, Hvorfor ikke? Vi gikk bort til en ledig benk og satte oss forsiktig ned. Den harde treoverflaten var mildt sagt ubehagelig sitte p. Solen hadde gjemt seg bak en sky, s det ble kjligere og kjligere. Du Lena? Hun s opp p meg, litt nysgjerrig og samtidig nervs. Ja? Jeg stoppet opp litt. Skulle jeg sprre? Det var vel kanskje litt privat, jeg vet ikke. Men det sprsmlet hadde plaget meg helt siden jeg mtte henne. Har du kjreste eller ikke? Du virker s rar da vi kom inne p det temaet, spurte jeg med et snev av medflelse i stemmen. Hun straks bort fra meg og lukket ynene litt. Hun snufset lavt, trolig for at jeg ikke skulle hre det. Lena? Hun pustet tungt og sakte. Det var noe som plagde henne, det s jeg. Det er bare det at... Hun stoppet opp, stemmen hennes var p bristepunktet. Jeg satte meg nrmere henne og la hnden min over skulderen hennes og strk hendene nedover overarmen. Duu, fortell meg hva det er som plager deg, sa jeg med den mykeste stemmen jeg klarte og holdt godt rundt henne. Det fltes s riktig.

Lena pov

Jeg satt lent inntil Liam, det fltes godt kjenne nrheten fra et medmenneske igjen, men det fltes s feil sitte med Liam. Det er s mye... Jeg vet ikke hvor jeg skal starte.. Jeg snufset lavt og trket meg p ermet. Jeg visste ikke om jeg skulle si det til Liam. Han virket s troverdig og det virket som om han brydde seg om meg. Han tok forsiktig hnden min og jeg skvatt til. Jeg trakk hnden tilbake og rdmet. Jeg turte ikke se p Liam, s kleint. Jeg skal ikke tvinge deg til snakke, men jeg er her for deg, forsikret han meg. En del av meg ville bare rope ut at hadde ikke noe med saken gjre og at han bare kunne pelle seg vekk, men en annen del av meg ville ligge i armene hans mens han trstet meg og sa at alt kom til g bra. Livet var neimen ikke lett. Lena? Jeg s opp p han med et forventningsfullt blikk. Jeg har blitt veldig glad i deg p veldig kort tid og... Han virket utilpass og strevde med f ut ordene. Jeg s beskjedent p han og pustet tungt. Som en venn selvflgelig, la han til og smilte skjevt. Jeg smilte forsiktig tilbake. Det gikk en stor skuffelse igjennom meg, hvorfor? Jo, for han likte meg bare som en venn. Til poenget, lo han. Jeg lurte om du ville mte gutta? Jeg bare s forvirret p han, jeg skjnte ingenting. Gutta? spurte jeg sakte og s rart p han. Resten av bandet, de er som noen brdre for meg. Jeg s nlende p han, Ja, det vil jeg sikkert... mte noen verdensbermte stjerner som var hye p pra og trudde at alt kunne kjpes av penger. Ja, jeg gledet meg virkelig...


18.11.2013 | 17:35 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 11

Han tok hnden under haken min og frte den oppover slik at ynene mine mttes hans. De glitret som stjernene p klar nattehimmel. Eh, skal vi g inn? spurte jeg desperat og snudde meg mot dren. Hva var det som skjedde? Jeg pustet tungt ut. Jeg var vel ikke p vei til falle for... Liam?

Jeg satte meg mot bordet lengst mot vinduet. Liam s nlende p meg, men satte seg ned likevel. S hva vil du? spurte han med ansiktet ned i menyen. Ehm, svarte jeg og lette etter noe appetittlig. Jeg tror jeg tar en sjokolademuffens og en smoothie med smak av jordbr og banan. Han nikket og vinket p en av servitrene. Er dere klar til bestille? smilte servitren og s ned i notatblokken sin. Ja, vi skal ha to sjokolademuffens, en jordbr og banan smoothie og en vanlig kaffe. Hun forsvant bak disken og hengte opp lappen p en trd. S hvordan gr det med deg og kjresten din? spurte han helt plutselig. Jeg s forvirret p han og sukket. Det har du ingenting med, svarte jeg grettent. Skjnner, sa han kort og s ut av vinduet. Jeg gransket han i sideblikket. P mange mter var han ganske lik Robin, kanskje det var derfor jeg var s betatt av han? Lena? Han s p meg med store yne og et svakt smil. Ja? spurte jeg forbauset. Stemmen hans virket s alvorlig. Jeg dro et hrstr bort fra ansiktet og ventet p at han skulle si noe. Vet du hvem jeg er? Han s alvorlig p meg og lente albuene p bordet. Jeg bare s uforstende p han. Ja, du er Liam? svarte jeg nlende. Liam skulle til si noe, men servitren kom med bestillingen vr, s han tidde. Hper det smaker, smilte hun og gikk bort til neste bord. Jeg drakk en liten slurk av smoothien og s nysgjerrig p han. Han trakk pusten og pustet tungt ut igjen. Uhm, ja. Har du hrt om One Direction? spurte han, minst like nysgjerrig som meg. Jeg prvde tenke om jeg hadde hrt om de. Jeg tror kanskje jeg hadde lest litt om de i noen ukeblader og magasiner, men ikke mer enn det. Ja, s vidt... Han lyste opp og lo. De er verdenskjente og har bare s vidt hrt om de? Jeg ristet kort p hodet og sukket tungt. Bare kom til poenget. Han nikket. Jeg er et av medlemmene i One Direction.



Jeg satt fast smoothien i halsen og hostet desperat. Hva? klarte jeg f sagt mellom hostene. Jeg merket at alle i hele rommet stirret p meg og jeg ville helst bare synke ned i jorda. Hostene begynte gi seg n. Jeg tok en liten slurk av smoothien bare for svelge noe. S jeg er p date med en verdenskjent popstjerne? gispet jeg og s p han med store ynene. Han stirret rart p meg og lo. Trodde du hadde kjreste jeg og at du ikke datet andre gutter? Jeg tygde forsiktig p underleppen min som jeg alltid gjorde nr jeg var nervs. Jeg s ned p muffensen min og kjempet for holde trene tilbake. Vonde minner. Liam s p meg med et srgmodig blikk. Sa jeg noe galt? spurte han bekymret. Jeg lukket ynene og ristet p hodet. Neida, det er bare det at... Jeg stoppet opp. Skulle jeg si det til Liam? Jeg hadde jo nettopp mtt han, s jeg visste jo ikke om jeg kunne stole p han. Jeg s p han, han var s st med det bekymrende blikket, men jeg var ikke klar til bli sret engang til. Dessuten var jo han verdensbermt, det var ikke akkurat noe positivt med alle ryktene og alt hatet man fr. Det er ingenting, forsikret jeg han og faket et smil. Han s bekymret p meg. Sikker? Jeg nikket og smilte. Jeg tok en bit av muffensen, sjokolade var redningen. Liam holdt meg begge hender rundt kaffekoppen. Kan du ikke fortelle litt om deg selv? ba han med et lite smil. Jeg ble usikker, Ehm, greit.. Hva vil du vite? Bare han ikke spurte om noe alt for personlig. Hva slags musikk liker du? Jeg lo litt tok en slurk av smoothien. Jeg elsker Ed Sheeran, svarte jeg drmmende.

Ed ja! Han er en kul fyr, samtykket han. Jeg s forbauset p han. Kjenner du Ed? Han lo og tok en bit av muffensen han og. Han tygde lenge fr han svarte. Jeg har mtt han en del ganger, og han har skrevet noen sanger for oss. Han er veldig dyktig. Jeg stirret mpende p han. Kan jeg f mte han? hvisket jeg. Liam lo litt av hvor starstrucked jeg var. Ja, det kan vi sikkert f ordnet! h, tusen takk! hvinet jeg og og smilte fra re til re. Liam spiste opp den siste biten fra muffensen og trket seg rundt munnen med en lysebl vr-serviett. Han lo av reaksjonen min og tok en slurk av kaffen. Hva er yndlingssangen din av han da? Jeg lente haken p hndbaken min og tenkte. Lego house kanskje? Jeg vet ikke, det er s vanskelig velge! sukket jeg. Liam s p meg og nikket seg enig. Har du hrt noen av sangene han har skrevet for oss da? Jeg trakk p skuldrene. Liam tok fram mobilen og tastet inn en kode. Han bladde nedover med tommelen. Denne da? En svak melodi kom strmmende ut av mobilen hans og jeg lyttet til teksten. Shut the door, Turn the light off, I wanna be with you, I wanna feel your love Jeg hrte p stemmen at det var Liam som sang det verset. Jeg trampet forsiktig i gulvet i takt med musikken. Jeg har ikke hrt den, men det hrer p teksten at det er Ed som har skrevet den. Han stoppet den og bladde lengre nedover listen. Hva med denne? Jeg gispet idet jeg hrte melodien. Jeg elsker denne sangen! Hva heter den? spurte jeg og gispet. Little things, smilte han. Den er s fin, svarte jeg drmmende.

Vi satt og nynnet til sangen begge to. Det var utrolig koselig og det fikk meg p andre tanker. Musikken ble stoppet opp idet vi hrte et hyl. , nei.. mumlet Liam irritert idet han s en gjeng med jenter lpende mot han. Hei Liam! hylte de. Jeg sank sammen p setet og prvde gjre meg s liten som mulig. Alle skal f ta bilde, hvis dere stiller dere p en rekke, sa Liam hyt og reiste seg opp. Jentene s p hverandre og hylte enda hyere. Liam stilte seg opp ved jentene, kysset de p kinnet, ga den en klem og ga de komplimenter. Jeg mtte bare smile. Han virket s jordnr til tross for at han var en verdensbermt popstjerne. Er det kjresten din? spurte ei jente p rundt fjorten r med munnen ful av tyggis. Liam s bort p meg, men jeg bare snudde meg mot vinduet. Nei, hun er venn, forsikret han jenta. Bra, svarte hun og slafset videre. Bra? Hva mente hun? Var jeg ikke god nok for Liam? Var jeg stygg, hadde jeg gjort noe galt? Jeg s ut av vinduet og unngikk blikket til Liam. Smiil! Et lysglimt traff meg midt i ynene slik at jeg ble bendet. La oss vre, svarte Liam sint mens jeg fortsatt ikke klarte se noe. Jeg hrte et dunk etterfulgt av gisping. Jeg gnidde meg i ynene for se bedre og gispet. Hva skjedde? spurte jeg Liam engstelig.

Bare et lite sprsml! Vil dere at jeg skal holde meg til Lenas perspektiv eller at jeg skal bytte litt p, som for eksempel skrive i Liam sitt noen ganger? :)


16.11.2013 | 13:26 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 10

Sprsmlene var mange og de fly omkring rundt i hodet, ingenting kom p plass. Hele verden snurret rundt. Jeg ble svimmel og kvalm. Alt var skurrete og jeg hrte stemmer i det fjernet. Lena? Lena, herregud! Jeg kjenner en ilende smerte i bakhodet idet jeg treffer gulvet.


yelokkene l som tunge gardiner over ynene. Jeg blunket kort noen ganger fr jeg pnet de. Rommet var uklart og jeg gnidde meg i ynene. ynene var trette og det var tungt holde de oppe. Det ble gradvis klarere. Jeg var p rommet mitt! Er du vken? Mammas beroligende stemme var myk og varsom. Jeg s til hyre for meg og fikk se det bekymrende ansiktet hennes. Jeg nikket og bet meg forsiktig i underleppa. Og formen er? spurte hun og ventet p at jeg skulle fullfre setningen. Bra, mumlet jeg svakt og s ned p dynen som l over meg. Sliten? Jeg nikket igjen. Hun s nok p ansiktsuttrykket mitt at det var et sprsml som jeg lurte p. Legen var her istad. pinlig taushet. Hun trakk pusten og fikk alt til hre mer dramatisk ut enn det var. Han sa at du besvimte og at det trolig var fordi du var for stresset. Jeg hrte det p stemmen hennes at hun hadde skyldflelse. Jeg s opp p henne igjen, forsiktig. Vennen, det har kanskje blitt litt mye for deg i det siste og jeg beklager s mye for det. Det er nok best du holder deg hjemme fra skolen i morgen, snn at du fr slappet av. Jeg smilte takknemlig. En store byrde ble lftet fra skuldrene mine. Jeg slapp treffe Jenny og Robin, de var de aller siste personene p hele jorda jeg ville mte akkurat n. Mamma strk meg varsomt over hodet og smilte. Du gr nok ikke glipp av s mye, det er jo fredag. Jeg s unnskyldende p henne. Jeg tror jeg vil sove litt til jeg, sa jeg smilte skjevt. Hun s forstende p meg og gjengjeldte smilet. Hun reiste seg, Sov godt. Jeg la meg til rette og lukket ynene. Kroppen min var utmattet av alt, alt var feil. Livet mitt var et rot, og jeg trengte slappet av og samle tankene. Den eneste plassen jeg kunne flykte n var til drmmeland.

Jeg gjespet og kledde p meg. Det var en stor lettelse slippe unna skolen. Jeg gikk ned trappen og ned p kjkkenet. Pappa hadde dratt p jobb og mamma satt inne p stuen med Olivia. God morgen, sa jeg blidt i hp om at mamma skulle hre at jeg var i godt humr. God morgen, vennen! svarte mamma fra stuen. Jeg kunne nok venne meg til at hun kalte meg vennen, hun hadde blitt en helt annen person ovenfor meg. Jeg tok meg et rdt eple og gikk inn p stuen for se hva de holdt p med. Olivia lyste opp da hun s meg eller s var det fordi hun s eplet. Mest sannsynlig det siste fordi hun lp mot meg med hendene strekt mot meg. Namnam, smilte hun og prvde rekke opp til eplet. Telefonen dirret i lommen min. Jeg tok et tygg av eplet og fant fram mobilen. Liam, selvflgelig. Jeg pnet meldingen og leste for meg selv. Hei! Er du fortsatt interessert i ta en kaffe? Jeg spanderer ;) Det er ikke date, hvis du ikke vil. Jeg sukket lavt og irritert. Det var noe med han som gikk meg p nervene, men samtidig s var jeg betatt av han. Hva var det jeg tenkte p? Jeg elsket jo Robin. Jeg pustet tungt og tastet inn et svar. Jeg leste meldingen fr jeg skulle bestemme meg for sende den eller ikke. Haha, okei da. Mtes p Fragelle Kaffebar klokken to? Jeg lukket ynene og trykket p send. N var det for sent angre. Jeg skulle til legge mobilen i lommen da den dirret i hnden min. Jeg lo for meg selv, det var raskt. Hva ler du av? spurte mamma samtidig som hun hadde ynene festet p Olivia. Nei, bare noe p facebook, svarte jeg raskt og tok enda et tygg av eplet. Jeg pnet meldingen. Da ses vi! :) Smilefjes, s koselig. Jeg satte meg ned i stolen ved mamma og spiste opp resten av eplet. Jeg s bort p klokken og skvatt til. Den var jo halv to! Jeg som trodde den var ti eller noe rundt der. Oi, er klokken s mye! Mamma s forvirret p meg. Har du tenkt deg ut? Jeg s nervst p henne. Ja, skal mte en gutt. Mamma smilte forstende og mimet et okei med leppene.


Jeg lp bortover gaten, klokken var fem p to. Den svake vinden blste hret foran ansiktet mitt. Pusten gikk av seg selv, puste pust puste. Jeg hadd ufattelig drlig kondisjon. Nesten framme n. Jeg var helt gen og sikkert rd og svett i hele ansiktet. Faen, mumlet jeg irritert da jeg stoppet opp foran inngangen. Jeg s sikkert forferdelig ut. Jeg skulle til g inn dren da jeg kjente en hnd p skulderen. Jeg snudde meg raskt og mtte de vakre ynene til Liam og det brede smilet. Hei! sa han og smilte fra re til re. Han var bestandig s glad. Jeg kikket beskjedent p han samtidig som jeg gransket han. Svart skjorte med en dressjakke over, utrolig fint. Han kledde det og jeg kjente at kinnene brant. Han lurte sikkert p om jeg var solbrent. Jeg s opp p han igjen. Skal du svare eller skal vi bare fortsette samtalen? Han lo svakt og smilte med ynene. h, beklager! mumlet jeg og vikte blikket ned igjen. Han tok hnden under haken min og frte den oppover slik at ynene mine mttes hans. De glitret som stjernene p klar nattehimmel. Eh, skal vi g inn? spurte jeg desperat og snudde meg mot dren. Hva var det som skjedde? Jeg pustet tungt ut. Jeg var vel ikke p vei til falle for... Liam?


14.11.2013 | 18:44 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 9

Jeg vet ikke... pep jeg. Han gryntet som svar. Jeg vil ikke ha noe mer med deg gjre! sa han opprrt med trer i ynene.

Ordene satte seg inn i hodet mitt og gjentok seg. Jeg ble stende og stirre tomt ute i luften. Trene trillet nedover kinnet. Jeg prvde si noe, men det det stoppet opp. Robin s ikke lenger p meg. Han pustet tungt og han hadde trer smurt utover hele ansiktet. Hvorfor? hikstet jeg fram og snufset. Stemmen min var p nippe til briste. Han ristet forsiktig p hodet og lente seg vekk fra meg. Han trakk pusten. Bare la meg vre, mumlet han lavt og gikk. Jeg ble stende ute alene og se etter han. Hpe at det bare var en drlig spk og at han kom tilbake for gi meg en klem eller at han hadde misforsttt helt. Men han kom aldri tilbake. Jeg gikk inn i gangen med byd hodet og snufset. Lena? ropte mamma fra stuen. Mhm... svarte jeg og trket bort trene med hndbaken. Kan du passe Olivia litt? Jeg gikk inn p stua og fikk se mamma sittende i en stol. Hun hadde mrke poser under ynene og s temmelig utslitt ut. Hun s opp p meg da jeg kom inn og fikk en bekymringsrynke i pannen. Hun vinket p meg og jeg satte meg ned ved siden av henne og snufset. Olivia satt foran tv'en og klappet i vei mens hun lo. Vennen, hva er i veien? Jeg snufset igjen og begravde ansiktet ned i hendene og ristet p hodet. Det var godt vite at mamma faktisk brydde seg om meg, at jeg ikke bare var en fremmed for henne. Hun la hnden sin rundt meg og vogget meg fram og tilbake. Har det noe med Robin gjre? spurte hun med myk stemme. Jeg nikket med fortsatt et begravd ansikt. Vil du snakke om det? Jeg s opp p henne. Jeg vet egentlig ikke, sukket jeg srgmodig. Hun s forstelsesfullt p meg. Men jeg er nok ndt til dra n, sa hun til meg. Det s nesten ut som om hun fikk drlig samvittighet for etterlate meg her. Mamma reiste seg og gikk bort til Olivia for gi henne en klem. Jeg vinket til henne og lftet Olivia opp og bar henne til vinduet snn at hun kunne vinke til mamma. Olivia vinket begeistret i vinduet og smilte bredt. Mamma! lo hun. Jeg fniste litt og lftet henne ned. Det var godt ha Olivia. Hun forsto meg alltid, fikk meg til smile og det var alltid en klem f.


Kom da Olivia, sa jeg tok hnden hennes. Hun fulgte etter meg med uste skritt. Vil du bygge med lego? Hun nikket og klappet i hendene. Olivia sprang bort til legokassen og tmte alt ut p gulvet. Hun s overrasket p meg. Oi! Det var umulig ikke smile av de fantastiske jenta! Jeg lo svakt og satte meg ned med henne. Jeg hadde mistet bde Jenny og Robin, men jeg hadde fortsatt Olivia. Hva hadde egentlig skjedd mellom meg og Robin? Vi passet jo s godt sammen, hvorfor var han blitt s sur? Jeg hadde da ikke gjort noe galt. Jeg ble nervs over tenke over alt sammen. Hva ble det neste? At jeg mistet Olivia? At mamma og pappa gr ifra hverandre? Jeg strk Olivia over hret med et lite sukk. Ingenting gr visst min vei, mumlet jeg og s ned p all den fargerike legoen. Mamma, jublet Olivia som vanlig og lo. Jeg bygde opp et lite trn til henne bestende av rundt ti legoklosser. Hun lp rundt det og lo. Hun var virkelig en gledesspreder.


Vi ble sittende leke helt til det var sengetid for lille Olivia. Jeg bar henne opp til soverommet og listet meg inn til der sengen stod og la henne varsomt ned. Hun lukket ynene med engang og holdt dynen rundt seg. Jeg kysset henne mt p kinnet og hvisket forsiktig natta til henne. Jeg gikk ut og lukket forsiktig dren, smilte for meg selv. N hadde jeg litt alenetid. Jeg fant fram pc'en min og logget inn p facebook, en ny venneforesprsel lyste oransje mot meg. Den var fra en fyr kalt Freddy Howlinton, jeg s forundret p venneforesprselen. Hvem i huleste var det? Jeg klikket meg inn p profilen hans, og deretter p profilbildet. Jeg gispet da jeg zoomet inn p det. Det var jo Liam!

Hvorfor het han ikke Liam p facebook? Jeg kunne ikke legge skjul p hvor kjekk han var p bildet. De brune glitrende ynene, det korte hret og de hvite tennene som kom til synet p grunn av smilet hans. Jeg aksepterte den og gikk tilbake til nyhetssiden p facebook og skrollet meg nedover. Jeg stoppet opp idet jeg s navnet til Robin. Robin forandret sin sivilstatus til singel. Trene kom som en foss nedover kinnene, jeg hadde grtt s forferdelig mye i det siste. S det er offisielt, sa jeg lavt til meg selv og begravde ansiktet mitt under alle pynteputene som l i sofaene. Hva skulle jeg gjre n? Hvorfor var Robin sur og hva vil Liam si nr han finner ut at jeg er singel? Sprsmlene var mange og de fly omkring rundt i hodet, ingenting kom p plass. Hele verden snurret rundt. Jeg ble svimmel og kvalm. Alt var skurrete og jeg hrte stemmer i det fjernet. Lena? Lena, herregud! Jeg kjenner en ilende smerte i bakhodet idet jeg treffer gulvet.

15 kommentarer?


12.11.2013 | 17:02 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 8

Telefonen dirret i lommen min og jeg fisket den opp. Ansiktet til Robin dekket hele skjermen. Jeg var ikke i humr til snakke akkurat n. Jeg sukket og avslo. Sorry, tenkte jeg. En skygge dekket for lyset rett foran meg og jeg s opp. He-ei, stammet jeg fram fortvilet. N hadde jeg enda et problem tenke p.

Hei Lena, sa Liam og smilte bredt til meg. Hva gjr du her? spurte jeg forundret. Han hadde vel ikke spionert p meg eller noe snt? Teoriene var mange, og det slo meg ikke hvor enkelt svare kunne vre. Jeg handler, det er vel det man bruker gjre p et kjpesenter, svarte han og lo. ja, svarte jeg og s ned. Jeg tok av papiret av sjokoladen og tok et tygg. Hva gjr du her da? Jeg s opp p han. Spiser. Aha, svarte han og nikket sakte. Han satte seg ned ved siden av meg. Jeg tok enda et tygg av sjokoladen. Fikk du meldingen min? Mhm, mumlet jeg med munnen full av sjokolade. Han s skuffet p meg. Har det noe med meg gjre? Jeg ristet p hodet og svelget sjokoladen. Jeg har kjreste, s gr ikke ut med andre gutter. Han bet tennene sammen og nikket. Skjnner, sa han sakte. Han reiste seg opp og s p meg. Si ifra hvis du ombestemmer deg da, du har nummeret mitt, sa han flrtete og blunket. Jeg himlet med ynene og s p han idet han gikk bortover. Jenter flokket seg rundt han og hylte. Liam s ikke i minste redd eller ubekvem ut, han s ut som like det. En typisk gutt som holder p med flere jenter samtidig, hvisket jeg lavt til meg selv. Det var enda lenge til vi sluttet p skolen, s jeg bestemte meg for g litt rundt i butikkene.

Jeg gikk inn i den frste klesbutikken jeg s. Brkete musikk, rotete, stativer overalt og mange folk! Jeg gikk rett ut igjen. Det var nok ikke noe for meg. Jeg grsset og ristet p skuldrene. Jeg gikk inn i nabobutikken, musikken var iallefall bedre. Det var en ganske rolig sang, s jeg hrte teksten veldig tydelig. You still have to squeeze into your jeans, but you're perfect to me. Herregud for en nydelig tekst, og ikke minst stemme. Jeg ble stende midt i butikken og lytte p sangen, den var jo perfekt. Like fin som Ed sine sanger. Da sangen ble slutt kjente jeg at jeg ble skuffet, jeg visste jo ikke engang hva sangen het eller hvem det var som sang. Jeg fikk tankene over p noe annet da jeg s den nydeligste kjolen som noen gang hadde eksistert. Jeg gispet og s mpende p den. Herregud... utbrt jeg forblffet. Jeg gikk nrmere kjolen. Fargen var utrolig lys og rolig, overdelen hadde noen enkle glitter detaljer og underdelen var helt perfekt. Jeg strakk hnden fram for se p prislappen. Jeg byde hodet framover og leste av det som sto. Jeg tok noen skritt bakover av ren forbauselse. 5000 kr for den nydelige kjolen, mye mer enn jeg hadde rd til. Skuffelsen var stor. Jeg hadde virkelig ikke lyst til gi slipp p den kjolen. Trenger du hjelp med noe? Ei blond jente med svart tunika, store yne og et stort smil sto ved siden av meg. Jeg s p navneskiltet hennes, hun het visst Anna. Nei, jeg bare kikker, sukket jeg og slapp prislappen. Det er litt av en kjole, ikke sant? sa hun. Litt av en pris, utbrt jeg og s skuffet p henne. Hun lo svakt. Ja, jeg vet! Uheldigvis er det ikke jeg som bestemmer prisene.

//Kjolen

Dumt, sukket jeg og s drmmende p kjolen. Du er ikke den eneste som har siklet etter denne kjolen, men den er s dyr at svrt f kjper den, sa hun som er forsikring p at jeg ikke var den eneste. Jeg er nok ndt til g videre, kan ikke st her hele dagen, sa jeg og smilte til henne. Hun nikket og gikk bort til neste kunde. Jeg tok en siste titt p kjolen og ut av butikken. Jeg orker ikke se p flere klr, s jeg satte meg ned p den benken jeg satt p da jeg mtte Liam og satte p musikken p mobilen. Jeg lugget i repluggene og vips, var i en helt annen verden! Musikken kunne hjelpe meg gjennom alt mulig.



Jeg s p klokken, det var nok p tide komme seg hjem. Jeg la mobilen ned i lommen min og reiste meg opp. Brstet av litt rusk av buksen og gikk mot utgangen. Det hadde kommet mange flere folk, s det passet meg utmerket av jeg skulle dra n. Veien hjemover var ganske lang, men jeg hadde ikke lyst til ta bussen. Det hadde bare vrt kleint hvis jeg mtte Jenny der. Jeg gikk langs veien og nynnet muntert p en av sangene til Ed, de kunne muntre meg opp uansett hva. Vinden hadde stilnet, men luften var fortsatt skarp. Det var jo vr! Jeg hadde et ganske raskt tempo der jeg gikk, og passerte en god del personer.



Da jeg kom spass langt at jeg kunne se huset mitt sakket jeg farten. Jeg smilte svakt, endelig hjemme. Jeg svingte inn i grdsplassen og nynnet fortsatt. Jeg var visst helt i min egen verden for jeg merket ikke at den sto en person foran dren. Jeg krsjet inn i personen. h, jeg beklager, jeg s meg ikke for! sa jeg flau og beskjedent. Jeg s opp og fikk se et kjent ansikt. Robin! utbrt jeg med et stort smil om munnen. Jeg skulle til klemme han, men han dyttet meg vekk. Jeg s forundret p han. Han s ikke blid ut og han hadde armene i korset. Er det noe galt? spurte jeg bekymret. Det burde da du vite, svarte han grettent tilbake. Jeg var forvirret, han hadde aldri snakket til meg med en snn tone fr. Jeg vet ikke... pep jeg. Han gryntet som svar. Jeg vil ikke ha noe mer med deg gjre! sa han opprrt med trer i ynene.

Setter utrolig mye pris p alle kommentarene jeg fr, og det er dere som gir meg motivasjon til skrive! :) Dere m huske p at det er lov komme med bde ris og ros. Hva er det som er bra? Hva er det som kan bli bedre? Bde nr det kommer til rettskriving, gramatikk og selve skrivingen og selve historien. Det vil si handlingen og karakterne osv. :) Tusen takk til alle som leser! ♥


10.11.2013 | 15:31 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 7

Jeg mtte lpe etter henne. Jeg jogget bort til gangen igjen. Jenny! ropte jeg. Jeg brydde meg fint lite om at timen startet om fem minutter. Hun var forsvunnet, jeg lente meg inntil veggen og sank sammen. Flott, hva skulle jeg gjre n?


Frykten steg i meg. Hva hadde jeg gjort? Hva hadde skjedd? Jeg la hodet i armene og stnnet lavt. Hva hadde Jenny blitt sur av? Jeg tok av mobilen, enda en ny melding. Denne gangen var den fra Robin. Hei! Beklager at jeg ikke er der frste time, jeg forsov meg. Din Robin Jeg orket ikke svare, s jeg bare reiste meg opp. Timen hadde begynt for fem minutter siden, men det var min aller minste bekymring. Dritt skole, mumlet jeg og gikk nedover korridoren. Alle hadde gtt inn til timen, s det var helt tomt for mennesker. Gjenglangen av skrittene mine fylte hele rommet. Jeg stoppet opp og lyttet. Jeg syns jeg hrte noe. Hallo? sa jeg prvende. Ikke noe svar. Jeg sto helt stille. Jeg skvatt til av noen hylkelyder. Jenny? Er du der? spurte jeg nlende og fortsatte nedover korridoren som gikk til venstre. Jeg stoppet opp av og til for hre hvor lyden kom ifra. Til slutt sto jeg foran bttekottet, det var tydelig at det var der lydene kom ifra. Jenny... begynte jeg og stttet meg inntil veggen. G vekk. Det var overraskende hvor spydig hun var. La meg f... prvde jeg igjen, men ble avbryt. Holder ikke en gutt for deg? svarte hun hardt og snufset. Jenny! Det er ikke snn det er! forsvarte jeg meg og kjente at aggresjonen steg i meg. Et klikk i dra, hndtaket for ned og Jenny kom ut. Maskaraen var utover hele kinnet p grunn av trene som hadde dratt den utover. Rundbrenner, glefset hun mot meg. Jeg har ikke noe p gang med Liam! ropte jeg nesten til henne. Hun s overrasket p meg, men det s ikke ut som hun trodde meg. Nei, ikke det? Jeg nikket bekreftende og la armene i kors over brystet. S hvorfor sa Liam at han ikke kunne g ut med meg fordi han liker en annen? Jeg s rart p henne. Men jeg liker.. Hun boret blikket i meg. Ikke avbryt meg! Jeg himlet med ynene. Og like etterp sendte han en melding til deg om dere skal g ut? rlig talt Lena, jeg hadde ikke trudd dette om deg. Du skulle liksom vre bestevennen min, sa hun hardt med trykk skulle. N var det min tur til f ut av alt sinnet. For det frste, jeg har ikke noe p gang med Liam! Jeg har Robin. Dessuten om jeg skulle ha likt Liam, hva s? Du bytter jo gutt hver uke, glefset jeg og stilte meg opp rett foran henne. Jenny var helt rd i ansiktet og hun knyttet nevene. Hun lukket ynene og mimet noe med leppene. Det er faen meg ikke en grunn til svikte bestevennen sin. Dessuten flte jeg noe spesielt for Liam, noe jeg ikke hadde flt fr, men s kom du og stjal han fra meg! Hun spyttet ut de siste ordene og snudde ryggen til meg. Strakk hnden bakover og viste fingeren, s gikk hun. Hun marsjerte bortover gangen, rak i ryggen. Jeg ble stende igjen, trer i ynene og anger. Hadde vi hatt vr frste krangel? Vi hadde vrt venner siden barnehagen, men vi hadde aldri kranglet fr. Aldri.

Jeg orket ikke tanken p sitte i timen med hodet fylt av andre tanker, s jeg bestemte meg for skulke. Jeg gikk i retning av garderoben, for hente sekken og jakken min. Jeg listet meg forbi klasserommet. Tvilte p at Jenny hadde gtt til timen. Da jeg kom til garderoben trkket jeg fttene ned i skoene, trakk p meg jakken og slang sekken over skulderen. Jeg gikk ut og trakk pusten. Jeg kunne ikke dra hjem, for der var mamma. Det var for kaldt til vre ute i flere timer, valget gikk da p senteret og jeg fikk bare hpe p det beste at ingen jeg kjente var der. Jeg gikk langs skogsstien, som var snarveien. Skrittene ble dempet i den myke bakken og jeg nt lyden av blader som raslet forsiktig i takt med vinden. Hele skogen var som et orkester. Bladene raslet, dyrene trippet, trrne vaiet og alt i takt. Jeg smilte svakt for meg selv. Heldigvis hadde jeg Robin selv om jeg ikke lenger hadde Jenny. Senteret nrmet seg og ble strre og strre for hvert eneste skritt jeg tok og tilslutt sto jeg foran inngangen. Jeg tygde nervst p underleppa og gikk inn. Stemmer, svidd mat, klam luft og alle slags sanger slo i mot meg. Jeg ble helt overveldet, hadde nok vrt i min egen verden litt for lenge. Jeg gikk rett til kiosken for kjpe en sjokolade. Jeg s bortover radene med godteri og bare trakk en tilfeldig sjokolade med rdt papir rundt. Jeg la den fram foran kassedamen og hun skannet den. Pip. Ja, det blir 25 kroner, sa hun med sin overdrevne glade stemmen. Her, sa jeg og rakte henne pengene. Takk skal du ha. Jeg gikk mot den frste ledige benken jeg s og satte meg. Hodet mitt var et stort rot. Hva skulle jeg gjre? Hadde jeg mistet Jenny for alltid? Tankene fly omkring uten mening. Hadde jeg noe valg? Mtte jeg bare gi slipp? Telefonen dirret i lommen min og jeg fisket den opp. Ansiktet til Robin dekket hele skjermen. Jeg var ikke i humr til snakke akkurat n. Jeg sukket og avslo. Sorry, tenkte jeg. En skygge dekket for lyset rett foran meg og jeg s opp. He-ei, stammet jeg fram fortvilet. N hadde jeg enda et problem tenke p.

18 kommentarer?


08.11.2013 | 18:10 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 6

N kan du se, sa han lavt og slapp hnden min. Jeg pnet ynene og gispet. Jeg la hnden over munnen og s mpende p ham.



Er alt dette til meg? Trene triller nedover kinnet. Ja, alt for jenta mi, hvisket han og tok meg rundt skulderen og dro meg inntil ham, strk meg mt nedover overarmen. Tusen takk, hikstet jeg fram og trket bort trene. Det var en diger seng med et slags tytak og lykter rundt. Itillegg hadde han lagt fram et fat med oppskjrt frukt som var dyppet i sjokolade. Han tok tak i hnden min og leide meg mot sengen. Jeg krp opp i den og han kom p den andre siden. Vi la oss ned og han la armen rundt meg. Jeg s opp p han og smilte takknemlig. Han gjengjeldte smilet og leppene vre mttes i et kyss. Jeg elsker deg, sa han og s meg i ynene. Jeg elsker deg og, sa jeg og s ham inn i ynene. Gap opp! Han frte et jordbr mot munnen min og s p meg med et ertende blikk. Jeg fniste og gjorde som han sa. Jeg tygde sakte og kjente smaken av jordbr og sjokolade smelte p tungen.

Jeglente meg mot Robin og s opp p ham. Jeg skvatt til idet rolig musikk kom strmmende fram bak meg. Jeg s forvirret p ham. Hyttalere, sa han og blunket. Jeg lo litt. Kostet ikke dette er formue? spurte jeg nervst. Jeg likte ikke tanken p at han brukte mye penger p meg. Istedet for svare p sprsmlet mitt lente seg mot meg og presset leppene mot ret mitt. S nydelig du var i kveld. Pusten han kilte meg og jeg smilte til han. Du kan ikke si s mye selv. Han flirte og trakk meg nrmere han. Jeg lukket ynene og bare nt det vre ved ham. Kjenne varmen fra kroppen, nrheten og alt ved han. Rett og slett!

Vi satt slik i sekunder, minutter og til slutt timer. Bare det vre med ham gjorde meg glad. Det er vel p tide f deg hjem, sa han og satte seg opp. Jeg nikket svakt og trakk knrne opp til haken samtidig som jeg satte meg opp. Han tok tak i hnden min. Vi gikk sammen tilbake til scooteren. Det var bekkmrkt ute og jeg kunne s vidt skimte veien foran oss. Stig p, befalte han og jeg gjorde som han sa. Vi kjrte hjemover og luften var skarp og kald. Jeg holdt godt rundt ham for holde varmen. Vi suste forbi fotgjengere, gatelys, trr. Det var virkelig vakkert her. Gatelysene lyste opp gatene, fotgjengere gikk med jakken tett omkring kroppen og trrne vaiet rolig i vinden. Han svingte elegant inn i grdsplassen vr og hjalp meg av. Jeg tok av meg hjelmen og rakte den til ham. Ses i morgen! sa jeg og kysset han raskt p kinnet. Han heiset hnden og nikket. Jeg vinket tilbake og snudde meg. Ingenting kunne delegge denne dagen. Jeg pnet dren og fikk se det gretne ansiktet til mamma. Hvor har du vrt? spurte hun meg og hun s ikke blid ut. Eh, var det jeg fikk sagt. Jeg hadde helt glemt at jeg skulle ha sittet barnevakt i dag! Unnskyld, jeg glemte meg helt! Det skal ikke gjenta seg, lover! sa jeg og s p henne. Jeg orket ikke enda en krangel med mamma. Ja, det gr vel greit. Hun mumlet de siste ordene. Jeg jogget opp trappen og innp rommet mitt. Jeg var utkjrt og trengte virkelig en god natts svn. Jeg ordnet meg p badet og krp forsiktig under dynen og holdt den tett mot meg. Jeg lukket ynene og vips var jeg i en helt annen verden.

Klasserommet var allerede fylt opp da vi ankom. Jeg speidet utover og sukket. Jeg s ikke Robin en eneste plass. Jeg merket av Jenny s p meg. Lena, hva ser du etter? Jeg s p henne og bet tennene sammen. Robin. Hun snudde seg mot klassen igjen. Robin brukte alltid varsle hvis han ikke kunne dra p skolen. Jeg s nervst bort p Jenny. Hun smilte medflende. Han er sikkert bare sen, sa hun. Jeg nikket og tok opp mobilen for se om det hadde kommet en melding. Det hadde det, men ikke fra Robin. Jeg pner meldingen og leste, Jenny hang over skulderen p meg for klare lese hva som sto. Hei Lena! Blir du med trener senere i dag, kanskje ta en kopp kaffe etterp? :) -Liam. Jeg stivnet til, hele verden stoppet opp. Jeg s bort p Jenny. Hun hadde trer i ynene. Jenny... begynte jeg, men lenger kom jeg ikke fr hun var borte. Jeg bannet lavt og stnnet. Jeg tok hnden til pannen. Jeg mtte lpe etter henne. Jeg jogget bort til gangen igjen. Jenny! ropte jeg. Jeg brydde meg fint lite om at timen startet om fem minutter. Hun var forsvunnet, jeg lente meg inntil veggen og sank sammen. Flott, hva skulle jeg gjre n?

Neste del kommer p sndag, s husk vre flinke kommentere! :)


06.11.2013 | 07:55 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 5

Jenny trakk Liam bortover gangen og vips var de borte. Hva var det jeg hadde rotet meg borti denne gangen da, enda en gutt...

Da jeg avsluttet treningskten gikk jeg rundt for lete etter Jenny. Jeg trket bort svetten fra pannen med hndleddet og pustet ut. Det brant i kinnene. Jeg skvatt til idet en hnd rrte meg p skulderen. Li-Liam, stammet jeg. Hei, smilte han. Jeg bare s nervst p han. Hva var det han ville? Jeg tygde forsiktig p underleppa mi og holdt armene tett omkring kroppen. Liam s seg rundt og lente seg mot meg. Vil du finne p noe i dag? Stemmen hans var myk og vennlig, ynene hans smilte til meg. Jeg ristet raskt p hodet. Jeg har allerede en avtale i dag, svarte jeg og snudde meg rundt. ja... mumlet han. Jeg mtte finne Jenny, hun kunne vre hvor som helst! Jeg gikk til garderoben med et hp om finne henne der. Jenny? hvisket jeg lavt og krysset fingrene for f et svar. Jeg dro et hrstr bort fra ansiktet. Det var helt stille. Jeg lenger innover, det var overraskende mrkt her inne. Jeg skimtet en liten bylt bort i det ene hjrnet. Jenny! sa jeg glad og lp bortover til henne. h, hei, svarte hun og s ned. Er alt bra? spurte jeg bekymret. Det var noe annerledes med henne. Hun nikket svakt og reiste deg. Kommer du? spurte hun og snudde seg mot meg. Jeg kunne se i ynene hennes at noe hadde skjedd. Dette var nok ikke rett sted til snakke om det, s jeg bestemte meg for at jeg skulle sprre henne senere. Jeg skiftet om og vi gikk sammen til busstoppet. Ingen av oss sa ett ord, det eneste vi kunne hre var fttene vre som trampet mot asfalten. Hjertet mitt dunket fortere og fortere, for n hadde tankene mine landet p Robin. Jeg kunne ikke vente med se hva overraskelsen var. Bussen hadde allerede kommet til busstoppet da vi var framme og jeg fulgte etter Jenny og inn p bussen. Vi dumpet ned p setet og jeg lukket ynene. Jenny hadde fortsatt ikke sagt noe. Jeg snudde hodet mot henne og s p henne. Hun stirret tomt ute i luften. Jenny, jeg ser at det er noe som plager deg! sa jeg og tok tak i hnden hennes. Hun snudde seg mot meg og s p hendene vre og deretter p meg. Hun smilte svakt til meg og ristet p hodet. Lena, det er ingenting. Jeg boret ynene i henne. Spytt ut n! befalte jeg. Jeg strk tommelen min over hndflaten hennes. Jenny sukket tungt og s ut av vinduet. Alle rundt oss holdt p med sitt, enten s hrte de p musikk eller spilte p mobilen. Vi var de eneste sosiale her. Jeg s ut av vinduet, det var ikke lenge til vi var fremme. Jeg mtte handle raskt hvis jeg skulle f noe ut av henne. Jenny, jeg er din bestevenninne. Du kan stole p meg og jeg ser at du ikke er deg selv. Vr s snill, si meg hva det er... Jeg s bnnfalende p henne og trakk til meg hnden. Jenny viket bikket ned mot gulvet og pustet tungt. Jeg sier det senere, okei? Stemmen hennes var ust og mumlende. Jeg nikket til henne og la p et smil. Kos deg meg Robin du, sa hun og reiste seg opp. Vi var visst fremme.



Herregud, mumlet jeg irritert til meg selv. finne ut hva jeg skulle ha p var noe av det vanskeligste jeg visste og nr jeg itillegg ikke visste hva vi skulle engang. Typisk jenteproblem. Klrne mine var strdd utover hele rommet. Jeg bet meg nervst i leppa og holdt p en rosa bluse. Jeg ristet p hodet og kastet den bak meg. Det neste plagget jeg fant var en leopardtopp som ikke gikk lenger enn til over navlen. Jeg s p den med et hevet bryn og grsset. Bort med den. Jeg sukket og bestemte meg raskt for gjre det enkelt. Det frste jeg trakk fram var en st turkis topp. Jeg smilte skjevt og fant fram en hvit blazer for gjre antrekket mer komplett. Resten av antrekket var mer tilfeldig, men jeg ble fornyd. Pliiing! Jeg kastet et blikk bort p mobilen og smilte. Henter deg om en halvtime, vre klar x Din Robin Jeg lo svakt for meg selv og tastet tilbake. Okei, gleder meg ;) x Din Lena Jeg kastet mobilen i senga og bestemte meg for skynde meg skifte. Hret flettet jeg til en flette som gikk bakover ryggen. Jeg gikk inn p badet for legge et nytt lag med sminke. Da jeg sa meg fornyd smattet jeg med leppene og gliste bredt.

//Antrekket


Det ringte p dren og jeg sprang nrmest ned trappen og pnet dra. Ansiktet mitt lyste opp. Robin! Jeg studerte han fra topp til t. Lysebl skjorte, mrke dongeribukser, og hvite converse. Ikke verst! Hei jenta mi! Jeg var vant til hre de ordene, han sa de hver gang vi hilste. Jeg ble like forelsket hver eneste gang. Jeg tok et skritt fram og lukket dren bak meg. S, hva har du planlagt denne gangen? Han skakket p hodet og gliste. Vel, du fr bare vente og se! Han fulgte meg mot scooteren hans og jeg hoppet p. Han rakte hjelmen min mot meg og jeg himlet lett med ynene. N kom hret til bli helt delagt! Jeg tok den p og holdt rundt Robin. Er du klar? hvisket han med den mykeste stemmen man kunne hre. Jeg nikket og tok et godt tak rundt han. Vinden pisket meg i ansiktet og jeg holdt tettere og tettere omkring Robin. Jeg lukket ynene og snufset inn lukten av parfyme. Jeg skimtet et skilt lenger fremme, men det var for langt unna til at jeg kunne lese hva som sto p det. Etterhvert som vi kom nrmere s jeg bokstavene. Freelond Beach, leste jeg hyt. En strand midt p vren? Tankene fly omkring i hodet mitt, jeg skjnte ikke noe. Robin svingte elegant inn p en parkeringsplass og jeg hoppet av og tok av hjelmen. Hvordan er hret mitt? spurte jeg nervst. Han sukket og ristet lett p hodet. Fint, som det alltid er. Jeg smilte takknemlig. Hva skal vi p en strand p denne tiden av ret? Han tok hnden min og ba meg om lukke ynene. Jeg gjorde som han sa og vi gikk sikkert i et kvarter fr vi stoppet opp. N kan du se, sa han lavt og slapp hnden min. Jeg pnet ynene og gispet. Jeg la hnden over munnen og s mpende p ham.


Tusen takk for kommentarene, jeg leser alle av de! ♥ Klarer dere 20?


04.11.2013 | 15:50 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 4

Hnden han strakte seg mot meg og klasket meg til i ansiktet. En ilende smerte gikk gjennom hele kroppen. Jeg tok meg til kinnet og krk sammen av smerte. Min Robin hadde blitt til Mitt monster.



Jeg vknet opp med et rykk og satte meg opp. Alt hadde vrt et mareritt, et forferdelig mareritt. Hele kroppen skalv og var klam. Jeg pustet tungt ut og inn noen ganger for roe ned pusten. Jeg tok meg til pannen, hodet verket. Jeg s p klokken som hang p veggen. Den viste fem, s det var enda to timer til jeg skulle st opp. Jeg reiste meg forsiktig opp og bannet lavt. Jeg hadde ikke fjernet sminken eller ordnet meg fr jeg sovnet, s jeg s trolig ut som et troll. Jeg mumlet lavt til meg selv og trippet over det kalde gulvet og inn p badet. Jeg tok en rask titt i speilet. Maskaraen var gnidd utover halve fjeset og hret sto til alle kanter. Typisk min flaks, sa jeg irritert og begynte brste ut krkereiret. Etter noen minutter startet jeg p sminken. Jeg likte ikke dynke ansiktet i sminke, s jeg holdt det mest mulig naturlig. To lag maskara og et tynt lag med lipgloss, thats it. Jeg hadde spass ren hud at jeg ikke trengte noen hudprodukter. Jeg fant fram dagens antrekk og kledde det p meg. Da var jeg klar for frokosten!



//antrekket

Jeg listet meg ned trappen for ikke vekke de andre. Hele huset var helt stille, ikke en eneste lyd hre bortsett fra fottrinnene mine som listet seg nedover trappen. Da jeg var kommet ned satte jeg kursen mot kjleskapet, favorittstedet mitt i hele huset. Jeg tok fram rester fra i gr og satte meg ned for spise. Jeg mtte helt sikkert pakke med treningsklr siden Jenny kom til tvinge meg til bli med p treningssenteret. Jeg mtte vel st alene trene mens hun stod og flrtet med Liam. Jeg spiste opp og pakket treningsklrne. Jeg tok fram mobilen, klokken hadde blitt halv sju. Bussen gikk om en halv time. Jeg tok fram repluggene og satte p favorittspillelisten min. Talk dirty to me melodien strmmet inn gjennom rene og jeg lukket ynene. Jeg elsket virkelig musikk, jeg kunne hre p alt fra rock til pop. Jeg som alle andre hadde nok en favoritt og det var Ed Sheeran. De meningsfulle tekstene og den vakre stemmen hans fikk meg til smelte helt. Neste sang begynte og jeg smilte svakt. And you will never know, just how beautiful you are to me,
but maybe I'm just in love when you wake me up. Jeg var litt smbetatt av Ed, for vre rlig. Ikke snn forelsket som jeg var i Robin, men musikken til Ed klarte alltid muntre meg opp, itillegg var Ed en snn herlig person. Lena, har du sovnet her? stemmen til pappa var trtt men samtidig litt forbauset. Neida, mumlet jeg grettent og pnet ynene. Jeg s ned p mobilen, shit! Klokken var nesten sju! Har ikke tida til snakke, hade! svarte jeg fort og sprang til gangen, trkket fttene ned i et par sko, slang p meg sekken min og en jakke. Jeg spurtet ut i gata og nedover mot busstoppet der bussen allerede hadde kommet. Jenny var p vei p, men snudde seg akkurat mot meg og vinket p meg. Jeg satte opp farten og brukte alle kreftene jeg hadde p rekke bussen. Jeg klarte kaste meg inn i siste sekund. Jeg tok fram busskortet mitt og pustet tungt. Bussjfren stirret bare rart p meg. Lena, her borte! Jeg s en hnd som var i luften p tredje rad og jeg gikk bort dit for sette meg.


Blir du med trener i dag og? Hun s forventningsfullt p meg. Vr s snill, la hun til og s bedene p meg. Jada, s du kan flrte med Liam, sa og s hardt p henne. Jenny ignorerte det og smilte. Flott! sa hun og slo hendene sammen. Bussen kjrte inn p parkeringsplassen p skolen og stoppet opp. Kom da, sa jeg og dro med meg Jenny ut av bussen og inn til skolen.
Det frste som mtte meg da jeg kom inn p klasserommet var det vakre fjeset til Robin. Den mrke luggen som var dratt til siden, de brune ynene som glitret mot meg. Sommerfuglene kriblet i magen. Jeg smilte og og gikk mot han. Han strakte ut armene og dro meg inn til en god og varm klem. Hei jenta mi, hvisket han hest og strk meg over hret. Jeg holdt rundt han og lukket ynene. Gleder meg til i kveld, hva skal vi finne p? spurte jeg nysgjerrig og s inn i de nydelige ynene hans. Det er nok en overraskelse, sa han og trakk meg litt unna. Jeg sukket lavt og smilte. Timen begynner hvert yeblikk, s det er nok p tide at jeg gr til plassen min, svarte jeg og ga han et raskt kyss p kinnet. Jeg hadde visst rett for like etterp kom lreren inn i rommet og skrev dagsplanen p tavlen.


Herregud, s du hvordan Mr. Kleth strirret p meg eller? Jeg rynket p nesen og s uforstende p henne. Eh, nei, svarte jeg forbauset. Da vi skulle deles inn i grupper, s s han p meg med det ekleste blikket en lrer kunne bruke, fortalte hun og s alvorlig p meg. Vi gikk bortover til treningssenteret og jeg s p trrne som vaiet i vinden. Pedoblikk, sa jeg ut av det bl uten se p Jenny. Jeg s i sideblikket at hun nikket sakte. Han er 50 r for guds skyld, bare sj, sa hun og grsset. Jeg lo svakt og vi ankom treningssenteret akkurat samme tid som i gr. Ser du Liam noen steder? spurte Jenny entusiastisk og var som en hauk over hele stedet. Det var ganske rolig her, det sto en gjeng med voksne i ett lite hjrne, flere personer var det ikke f ye p. Ta det med ro, svarte jeg og gjorde meg klar for dagens kt. Jeg s opp for flge med hvor Jenny var. Jeg stnnet lavt da jeg s at hun stod ved siden av Liam. I dag hadde han p seg en gul t-skjorte og en hvit shorts. Hret hans l bakover og jeg mtte innrmme, han kledde det virkelig. Jeg ristet av meg tanken og gikk mot treningsapparatene da jeg hrte en stemme rope. Hei Lena, kom hit da! ropte Liam og vinket p meg med et vennlig smil. Jeg stivnet til, jeg ville aller helst slippe. Jeg orker ikke en til av de plagsomme flrtene til Jenny. Jeg snudde meg og trasket mot der de to sto. Jenny gliste til meg. Ja, hei.. mumlet jeg grettent. Blir du med trener?, spurte han og rettet blikket rett mot meg. Jeg prvde si noe, men det kom bare ut noen lyder. Ja, det vil jeg gjerne! svarte Jenny kjapt og gliste fra re til re. Liam s forvirret p oss, men smilte til Jenny. Hva med deg Lena? Blir du med? Jeg s p Jenny som s bedende p meg med store yne, jeg skulle ikke delegge dette for henne. Nei, svarte jeg og trakk p smilebndet. En annen gang, forsikret jeg han. Liam lyste opp og ga meg en tommel opp. Kom! Jenny trakk Liam bortover gangen og vips var de borte. Hva var det jeg hadde rotet meg borti denne gangen da, enda en gutt...

Klarer dere 12 kommentarer?


02.11.2013 | 12:51 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 3

Hm, la meg gjette... sa jeg og smilte lurt til henne


Hun s p meg og ventet p at jeg skulle si noe. Jeg trakk pusten.Enten s har du ftt nummeret til Liam eller s... Jeg stoppet opp og s p henne, jeg rynket p nesen. Du har ikke ftt nummeret hans, da hadde sagt det med en gang... Hva er nyheten da? spurte jeg nysgjerrig. Hun vendte blikket bakover, for forsikre seg at Liam ikke stod der og deretter vendte hun blikket tilbake p meg. Liam er ledig, hvisket hun inntil ret mitt. Jeg s forundret p henne, han er alts... Jenny nikket bekreftende fr jeg kom lenger. Tror du jeg har en sjans p han? spurte hun entusiastisk og gliste. Jeg s nlende p henne, Vel, det har du sikkert. Hun s takknemlig p meg og gikk for skifte. Jeg s for meg Liam og Jenny sammen, helt rlig s tror jeg ikke de hadde passet s godt sammen. Jenny var nok litt for klengete, men bare han ikke sret henne, s skulle jeg ikke blande meg. Ingen skulle noen gang skade Jenny.

Jeg er klar. Jenny kom joggende mot meg og vi startet p hjemveien sammen.

Jeg kan ikke vente med neste gang vi skal hit! Jenny sto og trippet rundt mens vi ventet p bussen. Jeg ristet litt p hodet og bet meg i nervst i underleppa. Men da m du bli med trene, det er kjedelig uten deg, mumlet jeg lavt og stirret p en tilfeldig stein som l rett foran meg. Jenny sukket, jada. Det var noe i stemmen hennes som sa meg at hun ikke mente det. Det er jo ikke sikkert han er der neste gang vi er, fortsatte jeg og s opp. Kanskje dette er frste og siste gang han trener her? Jenny svarte ikke, hun bare stirret tomt ute i luften. Hadde jeg sagt noe galt? Jeg ristet tanken av meg. Bussen nrmet seg og vi gikk p. Jeg sveipet busskortet foran terminalen og fulgte etter Jenny til de faste plassene vre. Jeg dumpet ned p stolen av utmattelse. Bussen kjrte videre og jeg lukket ynene. Jeg m tydeligvis ha sovnet, for i det neste yeblikk kjenner jeg en hnd som tar meg p kinnet. Lena, vkne, hvisket Jenny lavt og tok tilbake hnden sin. Vi er framme. Jeg pnet ynene og gjespet. Jeg sovnet visst, mumlet jeg trtt og reiste meg opp. Nei, sier du det, svarte hun ironisk og fulgte etter meg ut av bussen. Det var her vi brukte skilles, hun til venstre og jeg til hyre. Den biten jeg gikk alene var ikke s lang, Jenny mtte g lengre. Vi ses i morgen da, ropte jeg til Jenny som allerede hadde begynt g. Hun snudde seg og smilte svakt. Ja, det gjr vi! Hun vinket fort og snudde seg igjen. Jeg ble stende og se p at hun gikk. Idet hun forsvant bak en sving gikk jeg bortover veien. Det skulle bli godt f slappe av hjemme.


Jeg gikk inn dra til huset der jeg bodde og lukket dra. Jeg ble stende i noen sekunder lytte, alt var helt stille. Jeg antok at Olivia nettopp hadde sovnet. Jeg gikk inn i stuen og fant mamma og pappa sittende i hver sin stol med nesen i hver sin bok. Oi, her var sosialt, sa hyt. Mamma s opp fra boken, Lena, jeg merket ikke at du kom. Jeg ignorerte det og gikk videre inn p kjkkenet der middagen min sto. Jeg pnet kjleskapet og fant en skl med pasta og ostesaus. Jeg tok den ut og satt den p bordet. Skal du varme maten? ropte mamma lavt fra stuen. Nei, orker ikke, svarte jeg mens jeg fant fram bestikk.
Jeg stakk gaffelen inn i den frste pastaskruen og deretter i munnen. Ostesausen var kald, men fyldig og dekket over for den trre pastasmaken. Jeg tok enda en gaffel og tygde fort. Etter et par minutter var hele sklen tom og jeg smilte fornyd. Mat var noe jeg var svak for, det var derfor jeg trente. Hvis jeg ikke hadde trent, s hadde jeg trolig sett ut som en flodhest. Jeg lo litt av tanken, men tok hnden foran munnen tvert. Ingen hadde hrt det, heldigvis. Takk for mat, sa jeg hyt. Ikke noe svar. Jeg kjente at jeg ble irritert. Takk for mat, sa jeg enda hyere denne gangen. Hysj, du vekker Olivia, var det jeg fikk til svar. Jeg tok meg til hodet og sukket. S svar frste gang jeg spr.

Jeg gikk opp til rommet mitt og tok fram pc'en og logget p facebook, som vanlig. Jeg skrollet nedover som jeg vanligvis gjorde. Pliiing! Jeg pnet meldingen og s at den var fra Robin. Jeg smilte mens jeg leste. Hei jenta mi! <3 Finne p noe i morgen kveld? Jeg spanderer. Din Robin ynene ble fylt opp av trer, han var virkelig en gentleman. Jeg snufset litt og trket bort trene med ermet. Ja, selvflgelig! Nr da? Din Lena. Jeg la fra meg mobilen og logget ut av facebook. Jeg gjespet lavt og og blunket litt. ynene var slitne etter en natt med lite svn. Kroppen kjentes som bly og hele meg var helt delagt. Jeg kastet et kjapt blikk bort p klokken, den var sju. Jeg strakte meg litt og krket meg sammen. Jeg syns jeg kunne ta meg en liten lur etter en vellykket treningskt, tenkte jeg og ble borte i drmmeland.

Lena, jeg hater deg! skrek han av sinnet. At du kunne vre s godtroende av du trodde p alt deg jeg sa, lo han hnlig og stirret hardt p meg. Jeg ble mindre og mindre. Jeg prvde si noe, men klarte ikke. Lille ste Lena som er s snill og grei, sa han og smilte ondt. Trene strmmet p. Skal du grte n? han stirret sint p meg og kom nrmere. For hvert skritt han nrmet seg ble han strre og strre, mens jeg ble bare mindre og mindre. Ikke.. pep jeg av redsel og holdt armene foran ansiktet. Det ble helt stille og det eneste jeg hrte var pusten til Robin. Ikke skad meg, pep jeg igjen med trer over hele ansiktet. Hnden han strakte seg mot meg og klasket meg til i ansiktet. En ilende smerte gikk gjennom hele kroppen. Jeg tok meg til kinnet og krk sammen av smerte. Min Robin hadde blitt til Mitt monster.




31.10.2013 | 23:00 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 2

Beklage veldig mye for at denne delen kom veldig sent, men har ikke hatt mulighet til poste den tideligere. Har vrt opptatt i hele dag, men heller sent enn aldri! :)
Vil takke utrolig mye for kommentarene p frste del, betyr myee! ♥

Jeg visste at hun hadde rett, men jeg flte virkelig at jeg ikke kunne klare elske noen andre enn ham, min Robin.


Den varme, klamme luften slo i mot oss idet vi ankom treningssenteret. Jeg fulgte etter Jenny som var p vei til de faste plassene vre. Innerst i hjrnet, lengst bort fra alle muskelbuntene. Jeg hang av meg jakken og satte meg ned p en gammel og slitt benk. Tankene mine havnet p Robin og jeg stirret tomt ute i luften. Jenny merket nok hvor borte jeg var siden hun s bekymringsfullt bort p meg. Du... Ikke tenk p det jeg sa, dere er det perfekte par. Hun la hnden over skulderen min og jeg s takknemlig p henne. Takk, men du har rett. Vi har hele livet foran oss, hva som helst kan skje.. Jeg reiste meg opp og fant frem skoene mine. Jeg var ikke i humr til snakke om meg og Robin akkurat n. Jeg kunne kjenne at Jenny sitt blikk var festet p meg. Jeg knyttet igjen skoene og tok med vannflasken inn til rommet med alle apparatene. Jeg snudde meg mot Jenny. Hva skal vi star..? Lenger kom jeg ikke, for hun var p vei mot tredemllene. Jeg fulgte etter henne til tredemllene, plugget inn repluggene og startet lpe. Sakte til begynne med, jeg visste hvor viktig det var varme opp frst. we will, we will rock you, rock you var det eneste jeg hrte. Jeg elsket trene til den sangen. Jeg kte farten mens svetten sildret nedover pannen. Jeg pustet tungt og prve trke bort svetten med hndflaten. Luften var klam og skrittene ble tyngre. Jeg sakket farten og snudde meg til siden for se hvordan det gikk med Jenny, men til min store forbauselse var hun ikke der. Jenny? spurte jeg sprrende og irritert av at hun bare stakk av. Jeg stoppet helt opp og tok en slurk av flasken min. Iskaldt vann rant nedover den trre halsen min og jeg nt hver eneste drpe. Motivasjonen min var p topp i dag.

Jeg hrte latter bakfra og snudde meg brtt. Jeg fikk ye p Jenny og en gutt. Han sto i en hvit singlet og svart shorts. Han var rd i hele ansiktet etter anstrengelse fra treningen. Mrkt hr hadde han, noe Jenny var svak for. Jeg himlet med ynene og smilte svakt. Jenny lo hyt og smilte stt, gutten smilte tilbake. Jeg bestemte meg for la de vre i fred akkurat idet Jenny merket meg. Lena! Jeg merket ikke at du stod her, sa hun og gliste bredt mot meg. Jeg s nlende p henne og tok noen skritt fram. Du er ndt til hilse p Liam! sa hun og blunket lurt til meg. Jeg s p ham, brune yne som passet perfekt til hret. Litt skjeggvekst, passe hy og veltrent. Hei Lena! sa han s p meg med de brune ynene og rakk fram hnden. Jeg tok hnden hans og ristet den sakte. Hei, mumlet jeg og holdt blikket p hendene vre, jeg trakk hnden min tilbake. Jeg var lei av alle guttene som Jenny flrtet med, hun snakket om de i maks en mned og etter det s var de helt glemt. Jeg har hrt mye om deg p bare ti minutter, sa han og lo smtt. Jeg kom med en falsk latter og stirret hardt p Jenny som sendte meg et beklagende blikk. Jeg gr tilbake til treningen, jeg... sa jeg lavt og vendte ryggen til de. Jeg kjente blikket til Liam som borret seg inn i ryggen min. Jeg gikk bort til treningssykkelen og satte meg p den. Jeg satte p musikken igjen og begynte sykle. Heeeeey brother Jeg trkket fortere. Heeeey sister Jeg kte farten enda mer. Jeg holdt meg godt fast p styret med de klamme og svette hndflatene mine. Det irriterte meg at Jenny var mer opptatt av Liam enn meg. Vi var jo komme hit for trene, ikke for flrte. Jeg fortsatte med det hye tempoet jeg hadde. Oh, ifthe sky comes falling down, for you, There'snothinginthisworld I wouldn't do. Blodet pumpet febrilsk i rene og pusten var ikke et unntak. Jeg sakket farten etterhvert og lente hodet p styret. Jeg var andpusten, rd og svett. Akkurat som det skal vre etter en velykket treningskt! Jeg satt stille noen minutter med lukkete yne og pustet ut, tankene mine streifet Robin. Jeg savnet han selv om det det ikke hadde gtt et dgn siden jeg har sett han. Jeg gikk i retningen av der vi hadde satt fra oss sakene vre og s meg rundt. Jeg s ikke Jenny noen sted. Jeg tok med meg sakene inne p toalettet og skiftet til et behagelig antrekk.

//antrekket

Jeg kom ut igjen og s etter Jenny. Hun var forsatt ikke f ye p. Jeg himlet irritert med ynene. Hun hadde ikke dratt for sakene hennes var fortsatt her. Jeg snudde meg, klar til g mot utgangsdren da jeg hrte en stemme. Lena, Lena! Jeg har en kjempe nyhet!! Hun lp mot meg med et stort smil. Hele ansiktet gldet, og jeg forsto med engang hva det dreide seg om. Hm, la meg gjette... sa jeg og smilte lurt til henne.


29.10.2013 | 15:59 | Kategori: 1D Historie - 11

Stole my heart -Del 1

Heisann! Det er da jeg som er Tonje og skal skrive denne historien. :) Fler meg utrolig heldig som fr lov til skrive p denne bloggen, har selv vrt fast leser utrolig lenge!
Historien skal da handle om Liam og han er kjenids i historien. De frste delene kommer kanskje til bli blitt kjedelige, men slik er det vel som oftest. Hper dere liker historien og er flinke til gi tilbakemeldinger, kommentarere og slikt. Ikke hver redd for gi konskrutiv kritikk eller sprsml!
Denne delen er nok litt kort, men de blir lengre ett hvert ;) S her begynner vi da!


Lena, flger du med? Mr. Grethend stirret p meg med et bestemt blikk. Eh, ja... mumlet jeg lavt og vendte blikket mot Asia-kartet. Jeg hadde ikke ftt meg meg noe av det han hadde snakket om. Geografi var et av de verste fagene jeg visste, jeg hatet det virkelig. Jeg kunne hre fnising fra pulten bak meg, Jenny. Jeg sukket tungt, Jenny var bestevenninnen min, men hun kunne virkelig terge meg. Jeg lot haken hvile p hndflatene mine mens jeg stirret tomt ute i luften. Minuttene fly av sted og idet klokken ringte kjente jeg ei hnd p skulderen min. Jeg snudde meg brtt og smilte. Hei Robin! sa jeg og kysset han fort p kinnet. Han kunne det overraske meg. Folk lp ut dra, men vi stod helt stille og bare s p hverandre. Vi trengte ikke si noe, vi visste allerede hva den andre tenkte. Han gliste til meg, savnet meg? Jeg lo smtt og kikket ned. mhm, selv om du bare var to rader unna meg. Han tok hnden sin under haken min og lftet den oppover. Jeg s rett inn i de sjokoladebrune ynene hans som fikk meg til smelte, det var det som fikk meg til falle for ham. Det kriblet i hele kroppen, det var vel det som kaltes forelskelse. Jeg smilte beskjedent og lot meg begrave i halsgropen hans. Robin strk meg mt nedover ryggen og vi vaiet fra side til side. Slik stod vi en liten stund. Lreren hadde forlatt klasserommet, s vi var helt alene. Skal vi finne p noe i dag? spurte han stt og holdt meg enda tettere. Jeg kunne kjenne varmen fra ham. Jeg snuste inn lukten av parfyme, den hadde han ftt av meg. Den lukten frisk mint med en dsj av lavendel. Han elsket den, noe som fikk meg til holde han enda tettere omkring meg. Gjerne, men jeg skal p treningssenteret med Jenny, svarte jeg og trakk ansiktet oppover og s p ham. Jeg misslikte skuffe han. Vi hadde ikke ftt s mye tid til hverandre i det siste. Han lagde furteleppe til meg. h, javel da... sa han og smilte beroligende til meg. Jeg pjusket han forsiktig i hret og tok tak i hnden hans med den ledige hnden. Vi gikk sammen ut av klasserommet, der jeg kysset han farvel og sprang for ta igjen Jenny.

Hvordan gr det egentlig med deg og Robin? Jenny s p meg med et nysgjerrig blikk og smilte. Jeg lo litt og kjempet for f igjen pusten etter den to kilometerslange lpeturen. Bra, bedre enn noen gang. Jeg fler virkelig at han er den rette... Jeg sukket drmmende og pustet tungt ut. Jeg vet at jeg bare er 17 r, men han gjr meg lykkelig. Jeg strk et hrstr bort fra ansiktet og s bort p Jenny som kte farten. Det er bra det, men bare pass p at du ikke blir for... ja du vet... Hun mumlet fram de siste ordene og jeg s forvirret p henne. Hva mener du? Hun s bort p meg og ble med ett alvorlig. Ikke skrem ham bort, du vet med si at han er den du vil dele resten av livet ditt med. Dere er bare 17, og har hele livet foran dere... Hun unngikk blikket mitt og pustet tungt. Jeg nikket sakte uten svare imens jeg bet meg nervst i underleppa. Jeg visste at hun hadde rett, men jeg flte virkelig at jeg ikke kunne klare elske noen andre enn ham, min Robin.

Neste del kommer p torsdag!


hits