14.01.2014 | 21:45 | Kategori: 1D Historie - 10

En pause - The Stupid Game

Jeg kommer til å at en pause fra historien. Jeg har ikke noe motivasjon til å skrive og jeg henger litt etter på skolen. Jeg må fokusere bedre på skolen og fokusere på lekser. Derfor har jeg ikke tid til å skrive på historien. Blir stresset over å tenke på det, og det er jo ikke meninga. Meninga er jo at det skal være gøy og at jeg ikke skal føle meg presset til å skrive.

Den andre historien fortsetter som vanlig, for dere som lurer.

Jeg vet heller ikke når jeg begynner på den igjen. Har ingen anelse :/ Jeg kommer til å fortsette med vanlig blogging.

POSTED BY: Maria


10.01.2014 | 20:39 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game info

Det kommer ikke noe del av historien i helga! Jeg har ikke pc her og er ikke hjemme, så får ikke skriv på historien. Skal prøve å få skrivd på mobilen innen søndag. Hvis ikke skal dere få ekstra deler til uka :)

POSTED BY: Maria


08.01.2014 | 21:37 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 42

'Ny leilighet! Ting kan ikke bli bedre! :)'' tvitret jeg. Innboksen min sprengte med svar fra fans, men en tweet skilte seg ut. ''Gratulerer. Jeg sa du kom til å få den :) x'' Den var fra Niall. Jeg smelte mac'en igjen og la den på gulvet. Å, hvorfor er han overalt? Jeg bare trenger tid for meg seg til å tenke. 



Jeg våknet neste morgen av en suse lyd i øret. Jeg rynket øyenbrynene mine sammen irritert. Jeg våknet enda mer opp og jeg hørte ringe lyden min høyt og tydelig. Jeg stønnet irritert og lente meg over kanten av senga mot nattbordet. Jeg fikk tak i mobilen, ''Lou?'' mumlet jeg trøtt for meg selv. Jeg hadde ikke snakket med henne på lenge. Jeg trykket på den grønne 'svar' knappen. ''Hallo?'' Jeg satt meg opp i senga og dro en hånd gjennom håret. Jeg myste mot vinduet hvor sola skinte. ''Hei, Jenn.'' sa en opplagt jente, eller dame da. ''Hei, Lou.'' Jeg smilte litt da jeg hørte stemmen hennes. Jeg savner henne og Lux. ''Hvordan går det? Jeg leste artikkelen. Jeg beklager, virkelig! Jeg hadde ingen anelse om hva som egentlig foregikk. Jeg trodde dere var et lykkelig par.'' Hjertet mitt sank. Jeg hadde ikke rekt å tenke over hva som skjedde. Ikke i dag. Ikke enda. Jeg åpnet munne for å si noe, men det kom ikke noe ut. Jeg kikket ned på fingrene mine og bet meg hardt i underleppa. Dette var ikke akkurat hva jeg haded forventet. Jeg hadde heller ikke trodd at det skulle være så vanskelig å snakke om det. ''Men på en annen side, Lux har spurt etter deg. Jeg tenkte kanskje vi kunne finne på noe ute i London i dag?'' Smilet mitt ble bredere og bredere. Lux hadde spurt etter meg! ''Ja, selvfølgelig! Skal vi dra ut i en park eller på tivoli?'' spurte jeg. ''Hva med å bare gå til en park?'' Jeg kunne høre Lux i bakgrunnen. Hun lo, noe som fikk meg til å glise fra øre til øre. Hun var herlig! ''Så klart! Da møtes vi i Hyde park om to timer og går til en lekepark etterpå?'' spurte jeg. ''Den er grei. Ser deg da!'' sa Lou og vi la på. Jeg la mobilen ned i fanget mitt og smilte enda bredere. Den beste måten på å glemme Niall og alt som har skjedd er vel å komme meg ut. Det var godt å vite at Lou og Lux ikke hadde glemt meg helt. 

 

Jeg karret meg ut fra senga og var litt forvirret med en gang. Jeg var jo ikke hjemme i det gamle huset lenger. Jeg var jo i den nye leiligheten. Det føltes så rart å si. Jeg har min egen leilighet. Et eget sted å bo. Jeg gikk inn på badet og gjorde det vanlige. Tok på litt ansiktskrem, andre kremer og så sminken. Etter det laget meg små bølger i håret. Jeg likte å pynte meg litt selv om det bare er til parken. Jeg gikk tilbake på rommet og dro på noen sorte jeans, en hvit genser og noen gull armbånd. Jeg gikk inn på kjøkkenet og laget meg en skål med vanilje yoghurt og bringebær. Som sagt, det beste jeg vet. Mobilen vibrerte i lomma og jeg dro den opp. Så mange som skulle ha tak i meg da... Da jeg så hvem det var hoppet hjertet mitt over et slag. Det var Niall. Jeg la mobilen på kjøkkenbordet og slo av lyden. Jeg orker ikke tenke på det akkurat nå. Jeg ryddet opp fra bordet og gikk ut i gangen. Siden det fremdeles var snø ute så tok jeg på en grønn pelsjakke. Skal jeg ta på converse eller støvletter med pels? Å, det harde valget. Jeg gikk for støvlettene med pels, bare fordi jeg vil ikke risikere og bli kald og våt på føttene. Jeg gikk inn på kjøkkenet og hentet mobilen min før jeg gikk ut fra leiligheten. 

 

//antrekket

 

Jeg fikk øye på en liten jente og en dame ved siden av. De holdt hender. Det måtte være dem! Parken var full av foreldre med barn, eller bare kjæreste par. Jeg gikk i retningen hvor de stod og da jeg kom nærme nok til å se hvem det var, klarte jeg ikke holde tilbake smilet. Lux hadde på seg en rosa dress og en rosa lue som passet sammen med dressen. Kanskje ikke så rart når moren hennes var en verdens kjent stylist? Lou hadde på seg en boblejakke og en lue. ''Hei.'' smilte jeg ned mot Lux, så opp mot Lou. Jeg ga Lou en klem og satt meg ned på huk til Lux. Hun var sjenert. Hun gjemte seg bak beinet til moren og smilte. ''Husker du meg? Vi danset sammen på konserten!'' sa jeg med et stort glis. Lux bare fniste og kikket opp på Lou. ''Skal vi gå?'' spurte Lou meg med et smil. Jeg nikket og reiste meg opp. Lux holdt hånden til Lou mens vi gikk nedover veien mot en annen park som hadde leker som Lux kunne leke med. ''Så, hvordan går det?'' spurte Lou. ''Det må ha vært utrolig hardt.'' sa hun medfølende. Jeg sukket og nikket, ''Jeg prøver egentlig å ikke tenke så mye på det. Gjort er gjort og det er ikke noe jeg kan gjøre med det.'' Lou nikket, ''Det er sant. Hvordan kan du ikke ha merket det?'' spurte Lou med et forskrekket ansiktsutrykk. ''Eh..'' Jeg følte meg egentlig litt teit for å ikke ha merket det før. Hvis noen tvinger dem selv til å kysse en person de egentlig ikke liker, burde man jo merke det på en eller annen måte. Lux tok oppmerksomheten fra Lou, noe jeg var takknemlig for. Jeg fulgte ikke med på hva de snakket om, men jeg hørte ordet fugl. Tankene hadde svirret tilbake i hodet mitt. Jeg kjente presset og innså at jeg har utrolig mye å gjøre. Trafikken var stille, men fortauene var stappfulle av mennesker. ''Lou, Lux... Jennifer?'' Den stemmen var altfor kjent. Jeg bet meg hardt i underleppa og snudde meg rundt. Niall kom hastende mot oss med en rykende kopp i hånden. ''Niall!'' Lux smilte og løp han i møte.

 


JEG TRENGER MOTIVASJON! Kom med ideer og gjerne si hva dere vil ha mer og mindre av! 

 

30 kommentarer?

 

 

POSTED BY: Maria

 


06.01.2014 | 19:53 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 41

Jeg rynket øyenbrynene mine i fortvilelse. ''Ring meg når du er klar til å snakke igjen. Jeg kommer til å vente.'' hvisket han i øret mitt før han snudde seg rundt og forsvant ut døra. Han møtte ikke øynene mine engang. 



Jeg satt med beina i kors og stirret på tv'en med et tomt blikk. Hadde et show på, men fulgte ikke med. Hjernen min hadde stoppet å fungere. Alt ble blankt etter Niall kysset meg. Jeg har ingen anelse om hva jeg skal tro. Niall sa selv at det var sant. At han hadde lurt meg, men fredmeles så prøver han å skylde på alt annet. Jeg kjente mobilen min vibrere i lomma og jeg dro den sakte med sikkert ut. ''Kom over til leiligheten. Den er klar.'' stod det på melding fra pappa. Jeg rynket øyenbrynene mine, forvirret. Jeg hadde helt glemt leiligheten og det var vel ikke den jeg prioriterte for øyeblikket. ''Kommer over snart.'' sendte jeg tilbake. Jeg gikk ut i gangen og dro på meg sko og jakke. Jeg dro i håndtaket og skvatt da Broke stod foran meg i døråpningen. ''Broke, hva gjør du her?'' braste det ut av meg. Hun slang armene sine rundt nakken min og klemte meg tett inntil seg. ''Jeg så arikkelen i avisen og tenkte du kanskje trengte en støttende venn.'' sa hun med et lite smil. Jeg trakk meg ut fra klemmen, wow. Hva får henne til å tro at alt er som før? Etter alt hun har gjort... Å, nå som jeg endelig hadde klart å glemme henne så dukker hun opp fra ingen steder. ''Jeg var på vei ut nå, kan du ikke heller sende meg en melding i morgen?'' sa jeg og presset frem et smil. Den eneste grunnen til at jeg sa det var at jeg ville ikke være frekk. Hun prøvde jo så godt hun kunne. Jeg ristet på hodet svakt, så vidt Broke kunne se det. Alt surrer bare rundt i hodet mitt og jeg har ikke noe kontroll over hva jeg tenker eller tar avgjørelser for. ''Okei.'' Broke sitt smil var like falskt som det mitt var. Vi smilte mot hverandre før jeg snudde meg med ryggen mot henne for å låse døra. Smilet ble borte og jeg sukket så lavt som jeg kunne. Da jeg snudde meg rundt igjen for å gå ned til taxien som pappa hadde bestilt, var Broke allerede borte. Jeg håper ikke hun ble såret av det jeg sa. Det er det siste jeg vil akkurat nå. Jeg satt meg ned i det varme skinnsete og fortalte hvor jeg skulle til sjåføren. 

 

Jeg kom frem til leiligheten og betalte for turen. Å, det skal bli godt å få seg sin egen bil nå. Jeg gikk opp til tredje etasje og inn døren til høyre på toppen av trappetrinnet. Det luktet såpe og kanel. ''Mm, det lukter godt!'' sa jeg og sparket av meg skoene. Jeg hang jakka på stumtjeneren i gangen og gikk rett frem til stua. ''Velkommen til ditt nye hjem!'' sa de i kor da jeg rundt hjørnet. Jeg gliste fra øre til øre, ''Takk.'' Jeg tok en raskt kikk rundt meg. ''Wow.'' mumlet jeg imponert. Det var utrolig fint her! Jeg hadde ikke sett for meg å få plass til alle disse møblene og tilbehørene her. Det beste ved leiligheten er vel at stua og kjøkkenet henger sammen i samme rom. Kjøkkenet var splitter nytt, noe jeg absolutt ikke hadde forventa meg. Det stod et rundt kjøkkenbord med fire stoler rundt ved vinduet. Det beste var vel at de hadde tilsatt farger. Det var ikke bare sort, hvitt og grått. Det var litt grønt, gult, rødt, egentlig mange farger. Bare noen meter fra kjøkkenboret stod det en sofa som det var plass til hvert fall tre personer. En flatskjerm tv på veggen og et maleri rett ved siden av tv'en. Det var også en liten krok i hjørnet med en pult. Det lignet på et lite kontor! Helt perfekt for meg når jeg sitter hjemme med artikkler. Da slo tanken meg igjen. Jeg jobber ikke hos Sugarscape lenger. Humøret mitt falt drastisk og jeg sukket. ''Liker du det ikke?'' spurte mamma bekymret. Jeg risetet på hodet, ''Jo, jeg bare tenkte på noe annet.'' sa jeg med et smil. Hun nikket, ''Håper du får det fint her. Det står noen pappesker på rommet ditt. Vi tenkte du kanskje ville pakke ut resten selv.'' sa pappa og la armen sin rundt mamma. Jeg nikket, ''Tusen takk!'' Jeg ga de begge en stor klem hver. ''Bare ring hvis det er noe, eller om jeg skal hjelpe deg med å pakke ut.'' sa mamma med en bekymret tone. Jeg himlet meg øynene og fulgte etter dem inn i gangen, ''Det går bra.'' Hun lo, ''Så bra.'' 

 

Jeg hadde pakket ut fra alle eskene og fått alt på plass. Klokken var rundt ti nå, så det var på tide å gi seg. Jeg pakket sammen alle pappeskene og lente de inntil veggen i gangen frem til i morgen. Jeg låste døra før jeg gikk bort til kjøkkenet. Det var rart å bo alene. Så stille og fremmed. Det er liksom bare meg her. Jeg fant frem miksmasteren, nå skal det feires med en smoothie! Jeg fant frem noen bær, yoghurt, melk og juice. Jeg blandet alt sammen til en blåbær smoothie. Jeg slang meg ned i sofaen og skrudde tv'en på. Selvfølgeøig skrudde den seg automatisk på nyhetskanalen, hvor Niall var. Jeg byttet kanal raskt og sukket. Jeg har så utrolig mye å tenke på, så mye å gjøre. Hvordan skal jeg få tid til alt? Jeg drakk smoothien i stillhet, hvert fall fra tankene. Jeg klarte å koble ut med litt tv. Jeg satt glasset på kjøkkenbenken og gikk inn på badet for å stelle meg. Det var spennende å sove her for første gang. Litt skummelt også. Jeg pusset tenner, fjernet sminken og vasket ansikte. Jeg tok med meg mac'en og et teppe inn på rommet og lukket døren. Veggene var hvite, gulvet var av tre og det luktet kanel fra lyset som stod å brente i vinduskarmen. Jeg la meg ned i senga med dyna og teppet over meg, mac'en på fanget og lav musikk i bakgrunn. Akkurat sånn jeg liker det. Jeg satt å scrollet gjennom twitter for å se om det var noe nytt Niall hadde sagt til media om vår private, eller ikke så private, forhold. ''Ny leilighet! Ting kan ikke bli bedre! :)'' tvitret jeg. Innboksen min sprengte med svar fra fans, men en tweet skilte seg ut. ''Gratulerer. Jeg sa du kom til å få den :) x'' Den var fra Niall. Jeg smelte mac'en igjen og la den på gulvet. Å, hvorfor er han overalt? Jeg bare trenger tid for meg seg til å tenke. 

 

Sorry for dårlig del! Har ligget rett ut syk i hele dag. Fikk klistret sammen en del hvert fall ;) 

 

30 kommentarer?

 

POSTED BY: Maria


04.01.2014 | 19:50 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 40

Han er jo tross alt ikke forelsket i meg. Mine egene tanker gjorde meg forvirret. For å være helt ærlig så forstår jeg ikke så mye av hva som skjer. Jeg lener meg bakover og lander med ryggen på den myke madrassen min. Jeg sukket dypt og lukket øynene. Før jeg viste ordet av det hadde jeg sovnet. 



Jeg våknet opp av meg selv, noe som føltes utrolig godt. Det er lenge siden jeg kunne bare ha sovet så lenge jer har orket. Jeg følte meg opplagt ogdro mobilen ut fra laderen. Jeg skulle til å sjekke klokken, men noe annet fanget oppmerksomheten min. Åtte ubesvarte anrop og hvert fall seks meldinger fra Niall. Jeg hadde glemt hva som skjedde i går, men alt kom tilbake nå. Pulsen økte og jeg satt meg opp i senga med ryggen lent inntil veggen. Jeg tastet inn koden på mobilen og gikk inn på meldingene. Den første var sendt i går kveld. Han lurte bare på om jeg hadde det bra, siden jeg ikke hadde sendt han er melding som jeg hadde lovet. Som om han bryr seg. De to andre var sendt midt på natta. Han lurte på om jeg hadde lest artikkelen. To til var sendt tidlig denne morgen. Han lurte på om han kunne komme over. Den siste meldinge var sendt litt senere, ikke lenge, kanskje en to timer senere. Der stod det at han var på vei. Skulle jeg svare, eller ikke? Det var jo egentlig ikke noe å svare på. Hvis han hadde vært her i huset nå hadde jeg nok vært våken for lenge siden. Jeg tippet at pappa ikke åpnet døra for han, det er hvert fall det jeg håper. Jeg har ikke tenkt over hva jeg skal si til han enda. Jeg er fremdeles ikke sjokk og har ikke tenkt over dette. Jeg må få meg en ny jobb! Det er det eneste som står i hodet på meg. Det fikk meg til å tenke på den nye leiligheten min. Jeg har jo kjøpt leilighet og må flytte inn der også. Jeg slapp ut en lang og dyp pust som et sukk. Nå vet jeg akkurat hva jeg må gjøre. Ignorere Niall og fortsette med livet mitt. Jeg rakk jo ikke bli så kjent med han, jeg er jo ikke akkurat heartbroken. Lei meg er jeg jo, og såret over at en person som jeg stolte på jugde for meg hele tiden. Både Liz og Niall. Jeg følte meg litt bedre over de få ordene jeg oppmuntret meg til. Jeg krabbet ut av senga og gikk inn på badet for å ta meg en lang og varm dusj. 

 

Jeg hadde satt håret opp i en dott på hodet, tatt på en fargerik varm genser med et gult skjerf og noen jeans. Jeg gikk ned trappene og merket en ekkel atmosfære i luften. Jeg vet ikke hva det er, men det føltes rart. Jeg rundet hjørnet til stua, ''Hvorfor er d-'' Jeg stoppet opp midt i setningen. Niall satt i sofaen, alene. Mamma og pappa var ikke her. Jeg rynket øyenbrynene mine, ''Hvor er mamma og pappa?'' spurte jeg. ''Ute.'' svarte han. ''Hvorfor er du her? Hvordan kom du deg inn?'' spurte jeg forvirret. ''Døren var ulåst. Du svarte aldri på meldingene og tok aldri telefon.'' Han reiste seg opp fra sofaen og kom mot meg. Jeg rygget bakover og ristet på hodet. ''Bare fordi døra står åpen betyr ikke det at du bare kan gå inn. Det er ikke rart at jeg ikke svarte på meldingene eller når du ringte. Jeg sov!'' Jeg stod i dørkarmen til kjøkkenet og stirret på han. Han hadde et fortvilet ansiktsutrykk, ''Kan du svare nå da? På meldigene.'' spurte han. Jeg sukket, ''Ja, jeg har lest artikkelen.'' svarte jeg enkelt. Han sukket og begynte å gå mot meg igjen, ''Kan du bare holde deg unna meg for ett sekund?'' sa jeg irritert. Han stoppet opp, ''Var det sant?'' spurte jeg. Han nikket sakte og holdt øynene på meg for å se hvordan jeg ville reagere. ''Så fint. Da vet jeg det.'' svarte jeg overfladisk og gikk inn på kjøkkenet. Jeg tok en kopp ut fra skapet og satt på vannet til teen. ''Er du ikke sint?'' spurte Niall som fremdeles stod ute i stua, noe jeg er takknemlig for. Han hørte faktisk på meg. ''Jo, Niall. Det er jeg.'' sa jeg oppgitt. Er ikke det obligatorisk? Jeg tok ut en bolle fra skapet ved siden av vasken og fant frem frokostblanding. Jeg satt meg ned på kjøkkenbordet. Det ble stille. ''Har du ikke noe å si til meg?'' spurte jeg og flikket øynene mine fra melken som jeg helte opp i bollen og Niall som hadde satt seg ned i sofaen. Jeg kunne se han gjennom dørkarmen til kjøkkenet. ''Jeg vet ikke hva jeg skal si.'' hørte jeg han mumle. Jeg himlet med øynene og begynte å spise frokostblandigen min. 


//antrekket


Jeg tok med meg te koppen ut i stua og satt meg ned i sofaen over den sofaen Niall satt i. ''Hadde du noen ekte følelser i det hele tatt?'' spurte jeg. Han nikket, ''Selvfølgelig.'' Jeg ristet på hodet, ''Nei. Det hadde du aldeles ikke. Da ville du ikke ha gjort det du gjorde.'' svarte jeg skarpt. Jeg tok en slurk av teen. ''Du forstår ikke Jenn. Jeg hadde ikke noe valg! Managemente bestemte det for meg!'' Nå var det han sin tur til å være oppgitt. ''Du hadde et valg Niall. Ikke prøv å skyld på managemente! Du kunne valgt mellom å fortelle meg det, så kunne vi to holdt det som en hemmelighet og jeg kunne være klar over at jeg mistet jobben og praktisk talt kjæresten min.'' svarte jeg med fremdeles en rolig stemme. Han svarte ikke, bare så ned på hendene sine. ''Det hadde jeg ikke tenkt på.'' mumlet han. Jeg himlet med øynene og satt te koppen på bordet. ''Det var fint så lenge det varte.'' svarte jeg og reiste meg opp fra sofaen. Han hevet blikket opp mot meg og reiste seg. ''Hva skal du?'' spurte han. ''Vise deg veien ut.'' Jeg gikk mot gangen uten å se på han. Jeg lente meg inntil veggen og ventet på at han skulle komme. Niall tok på seg skoene sine og dro på seg jakka. Han holdt på dørhåndtaket mens øynene hans var festet på meg. Jeg holdt armene i kors over brystet mitt og ventet på at han skulle gå. ''Jenn, jeg m-'' Jeg stoppet han. ''Bare gå Niall. Du hadde sjansen til å fortelle meg før det skjedde.'' sa jeg og sukket. Vi begge stod der i stillhet. Det var da jeg la merke til alle de tingene jeg gjorde hver dag jeg møtte han. Hvordan han så ut, hvordan håret hans var og alle de små detaljene. I dag hadde han på jeans som vanlig, en hvit t-skjorte med en grå hettejakke over. Han hadde ikke stylet håret sitt i dag, han hadde bare tatt på seg en caps bakfrem. Niall slapp taket rundt dørahåndtaket og kom mot meg i full fart. Før jeg rakk å reagere var leppene hans klistret mot mine. Øyene mine utvidet seg så mye at de var klare til å sprekke når som helst. Niall begynte å bevege sakte men sikkert på leppene sine, og jeg kunne rett og slett ikke noe for det. Jeg lukket øynene og beveget leppene mine med hans. Dette er så totalt feil, men så riktig på samme måte. Jeg la hendene mine på brystet hans og tvirlet fingrene mine rundt t-skjorta hans. Jeg dro han nærmere meg og ikke lenge etter kjente jeg hendene hans på hoftene mine. Jeg var forelsket i han. Det er ikke enkelt å motstå ett kyss. Akkurat da jeg begynte å komme inn i det, så trakk han seg unna. Jeg rynket øyenbrynene mine i fortvilelse. ''Ring meg når du er klar til å snakke igjen. Jeg kommer til å vente.'' hvisket han i øret mitt før han snudde seg rundt og forsvant ut døra. Han møtte ikke øynene mine engang. 

 


 

Jeg har desverre ikke hatt noe motivasjono til å skrive! Har bare kommet med masse ideer til My Sisters Crush sesong 2! Huff huff.. Må skjerpe meg! Har dere noen ideer da?

 

35 kommentarer?

 

 

POSTED BY: Maria


02.01.2014 | 17:19 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 39

Jeg kom ikke halvveis gjennom overskriften før øynene mine var full av tårer. Jeg blunket og en tåre trillet sakte nedover kinnet mitt. ''Niall Horan om kjæreste stuntet med kollegaen vår, Jennifer Brooks''. 



'' Har dere lurt på hvorfor Jennifer er den som intervjuer One Diretion guttene av alle oss i Sugarscape? Dette kommer nok som et sjokk på mange av dere. Hvert fall for dere som likte Niall og Jennifer sammen. Du skjønner det, de er egentlig ikke i et ekte forhold. Jennifer tror de er det, men Niall vet at de ikke er det. Niall sa seg frivillig til å hjelpe oss med et prosjekt. Om han klarte å få kollegaen vår forelsket i han, og hvor langt han kunne ta det før hun skjønte det. Utrolig nok har hun ikke skjønt det enda. Hun har skjønt at det er noe, men hun vet ikke hva. Derfor var det på tide å publisere dette. Altså, Niall er ikke forelsket i Jennifer. Jennifer er forelsket i han. Alt var bare tull. Niall fikk henne til å gå inn i et forhold med han, og det var det vi ville. Niall vil nå få pengene for oppdraget og fortsette i karrieren sin som singel. 

PS: Jennifer, du har sparken. Den eneste grunnen til at vi lot deg komme inn var på grunn av utseende. Lett å bli forelsket i. ''

 

Tårer sildret nedover kinnene mine. Det første som kom opp i hodet mitt var, skal jeg tro på dette? Jeg prøvde å letet etter bevis på at det var sant. Det var den gangen Liz sa at sønnen hennes var på sykehuset så jeg kunne ta over intervjuet hennes med guttene. Hun så ikke akkurat veldig lei seg ut for at sønnen var på sykehuset, og for å være ærlig så tror jeg ikke hun hadde vært på jobb hvis sønnen var på sykehuset. På intervjuet hadde Niall flørtet noe utrolig. Under hviske leken hadde han sagt at jeg var søt og morsom, pluss sagt at hovedordet var Niall og Jenn. Jeg vet ikke om det har noe med saken å gjøre, men det er hvert fall et hint, tror jeg. Rett etter det hadde Niall plukket meg over skulderen hans og løpt vekk med meg. Det kan være et hint, eller så bare flørtet han. Lite sannsynlig med tanke på at det var alt fake. Bare timer etter det intervjuet begynte Niall å snakke til meg på Twitter. Å, alt var bare så forvirrende. Dagen etter alt dette, sa Liz at managemente til guttene likte meg og jeg kunne intervjue dem på Brit Awards. Herregud, hvorfor har jeg ikke skjønt det? Selvfølgelig var alt bare en spøk. Det må ha vært det. Managemente ringer ikke Liz bare for å si at de likte intervjuet. Lite sannsynlig det også. Etter intervjuet på Brit Awards hadde de jo invitert meg til å bli med inn på showet, og det ble jeg jo også. Hvor sannsynlig er det at de tar med seg en jente de akkurat har møtt backstage på Brit Awards? Jeg trenger ikke mer bevis. Jeg er overbevist. Det var alt bare en spøk. 

 

Hvorfor gråter jeg ikke? Hvorfor ligger jeg ikke på badegulvet knust i tusen biter? Jeg burde være ødelagt, men det er jeg ikke. Jeg sitter bare rett opp og ned i senga mens jeg stirret ut i lufta med et tomt blikk. Jeg vet ikke hva jeg skal si eller føle. Jeg tenker ikke, føler ikke noe. Ingen ting. En del av meg vil så gjerne ringe Niall og spørre, mens en annen del nekter. Hva skulle jeg sagt hvis jeg ringte han? 'Hei, er det sant at du ikke er forelska i meg og bare latet som hele tiden så du kunne knuse meg etterpå?' Tror ikke det. Men da kommer spørmsmålet, hva annet skal jeg gjøre? Jeg kan jo ikke bare gå rundt og late som ingen ting. Det går ikke. Jeg kan ikke møte Niall igjen og late som ingen ting. Hvis han kommer til å møte meg igjen da. Han er jo tross alt ikke forelsket i meg. Mine egene tanker gjorde meg forvirret. For å være helt ærlig så forstår jeg ikke så mye av hva som skjer. Jeg lener meg bakover og lander med ryggen på den myke madrassen min. Jeg sukket dypt og lukket øynene. Før jeg viste ordet av det hadde jeg sovnet. 

 

 

Sorry for kort del! 30 kommentarer?

 

POSTED BY: Maria


31.12.2013 | 18:45 | Kategori: 1D Historie - 10

Kommer ikke noe del i dag

Kommer dessverre ikke noe del av The Stupid Game i kveld! Er ikke hjemme i dag :/

POSTED BY: Maria


29.12.2013 | 21:27 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 38

De hadde plassert fansen bak gjerder så det var en midtgang for de som bodde på hotellet til å komme inn. Niall gikk ut før meg og jeg fulgte tett etter han. Fansen skrek og tok bilder. Vi kom oss inn i en taxi uten om å bli rørt. Det var veldig deilig egentlig.  



På flyplassen var det som vanlig folk overalt, men denne gangen var ekstrem! Jeg har aldri opplevd så mange mennesker på en flyplass på en gang. Det var så vidt plass til å gå, og LAX er en stor flyplass. Kanskje dette er dagen hvor alle drar på ferie i LA? Ikke vet jeg. Niall og jeg stod ved inngangen, begge to ganske sjokkert over hva vi må inn i. Jeg ville helst sluppet å gå mellom svette mennesker akkurat nå. Jeg lente meg inntil Niall og søkte etter hånden hans. Det var ganske enkelt å slippe fra hverandre her. Jeg syns synd på foreldrene som må passe på barna sine her akkurat nå. Vi tvinnet fingrene sammen og Niall tok det første skrittet etter flere minutter i sjokk. Jeg holdt meg tett inntil Niall mens vi presset oss gjennom folkemengden for å sjekke inn bagasjen. ''Niall!'' Det var en jentes stemme. Jeg hevet blikket og kikket over alle hodene rundt meg. En jente på min alder vinket mot oss og jeg smilte tilbake til henne. Enten hadde ikke Niall lagt merke til det, eller så ignorerte han henne fordi han bare peste på. Hun så skuffet mot meg og jeg følte meg generelt slem. Hun ville jo bare bli sett av hennes store idol! ''Niall?'' Jeg klemte til hånden hans for å få oppmerksomheten. Det var da jeg la merke til at hånden hans var klam. Han stoppet å gå og snudde seg mot meg. ''Hva er galt?'' spurte han. Blikket hans var vilt og redselsfult. Jeg rynket øyenbrynene mine sammen, noe var galt med han. Dette var ikke tiden til å spørre om hva som var galt. Vi begge ble stadig dyttet til av folk som ville forbi oss. Jeg ristet på hodet, ''Gå.'' sa jeg. Han snudde seg rundt og begynte å gå igjen. Denne gang stoppet vi ikke før vi kom frem til køen for å sjekke inn koffertene. Niall trakk pusten dypt og slapp den ut som et sukk. ''Hva er galt?'' spurte jeg. Han ristet på hodet, ''Bare klaustrofobien min.'' sa han og trakk på skuldrene som om det ikke betydde noe. Øynene mine utvidet seg i sjokk. Jeg hadde aldri sett for meg Niall ha klaustrofobi. Hvert fall ikke når han omgåes store folkemengder hver dag. ''Trenger du noe vann? Frisk luft? Hva som helst?'' spurte jeg bekymret. Han ristet på hodet, ''Det går bra.'' Han presset frem et smil og jeg nikket. ''Si ifra hvis du trenger noe da.'' sa jeg fremdeles bekymret. Han nikket og tok av seg capsen for å dra fingrene sine gjennom det engle blonde håret sitt. Han slapp ut et sukk før han plasserte capsen på hodet igjen. Jeg ga han et varmt smil i håp om at det kanskje hjalp han litt. 

 

Tiden var kommet til å ta farvel med Niall. Vi hadde kjørt en taxi sammen til huset mitt hvor jeg skulle av. Sjåføren var en gentlemann og hjalp meg med å få kofferten ut fra bagasjerommet. Så kom øyeblikket. Niall stod med armene åpne, klar til å ta meg imot. Jeg smilte og gikk inn i armene hans. Det ville bli rart å ikke se han så ofte mer. Han bodde på andre siden av London og han hadde sin egen jobb. Det minte meg på jobben som jeg mest sannsynlig har fått sparken fra. En stikkende følelse formet seg inni meg. Det var mange følelser å ta inn akkurat nå. Jeg var lei meg for å forlate Niall, redd og nervøs for jobben, glad og spent på å se foreldrene mine igjen. Jeg klemte han hardere inntil meg og gravde nesen min ned skjerfet han hadde rundt halsen. London var kald. ''Jeg kommer til å savne deg.'' hvisket Niall. Han strøk meg på ryggen, noe som var utrolig beroligende. ''Jeg kommer til å savne deg også. Ikke glem meg helt da.'' sa jeg og trakk meg ut fra klemmen. Nesen hans hadde allerede blitt rød av de få minuttene vi hadde stått ute. Han lente seg ned og ga meg et kjapt, men mykt kyss. ''Jeg skal sende deg en melding før jeg går å legger meg.'' sa han med et smil. ''Bra.'' gliste jeg og tok tak i hanken til kofferten. ''Hade.'' sa han og satt seg inn i den varme taxien igjen. Jeg snudde meg rundt og gikk opp mot huset mitt. Heldigvis hadde pappa brøytet veien opp til døren, hvis ikke hadde jeg slitt med kofferten. Jeg åpnet døra og varmen slo imot meg. Gud så herlig! Jeg dyttet kofferten inn døra og lukket den bak meg. ''Hallo!'' ropte jeg med et enormt glis rundt munn. Jeg kan ikke vente med å se pappa igjen! Jeg kunne høre lyden av tøfflene til pappa på lang avstand. Jeg hang jakken min på stumtjeneren og sparket av meg skoene. Jeg bet meg hardt i underleppa for å skjule det gigantiske gliset mitt. ''Gullet mitt!'' Pappa kom imot meg i den mørke blå morgenkåpen sin med armene åpne. Jeg slang meg i armene hans og klemte han tett inntil meg. Jeg hadde bare en uke til før pappa dro ut på jobb igjen. ''Jennifer?'' Nå var det mamma sin tur. Jeg gliste enda bredere og trakk meg ut fra klemmen til pappa. Mamma kom joggende mot meg og jeg ga henne en god klem. ''Så brun du har blitt!'' sa hun og trakk seg ut fra klemmen.

 

Jeg stod på kjøkkenet og lagde meg vanilje yoghurt og bringebær. Det beste jeg vet! ''Jenn! Du er på tv.'' ropte mamma engasjert. Jeg ble litt satt ut, hvorfor var jeg på tv? Kanskje på grunn av Niall, men om hva? Jeg jogget inn i stua og stod foran tv'en. ''Dette får oss til å tenke. Hva syns kjæresten Jennifer om dette? At alt bare var tull? Er de fremdeles sammen? Vi alle har utrolig mange spørsmål til dette. Vi får bare vente til neste intervju med One Direction og høre hva kjekkasen sier.'' Både mamma og pappa stirret på meg med store sjokkerte øyne. Jeg møtte blikket til mamma og det så ut som hun hadde sett verden gå under. ''Hva snakker hun om?'' spurte jeg. ''Hva var bare tull?'' Jeg er forvirret. Jeg skjønner absolutt ingenting. Hva er det hun mener? ''Jenn, les dette.'' Jeg snudde meg mot pappa som satt på den samme plassen han alltid har sittet i. På enden av sofaen der sofaen gikk ut, så det gikk ann å ha beina der. Pappa var blek i ansikte, mer grå enn hvit. Han holdt ut telefonen sin mot meg. Jeg bet meg hardt i underleppa. Jeg er ikke klar for å lese det som står skrevet der. Ikke i det hele tatt. Jeg har ingen anelse hva det handler om, men jeg har en følelse at jeg ikke kommer meg unda tårer i kveld. Jeg rakte etter telefonen og svelget ned klumpen som hadde samlet seg i halsen. Hendene mine var klamme og pulsen hadde økt. Jeg satt meg ned på delen hvor pappa hadde beina sine og holdt pusten. Jeg festet blikket mitt ned på skjermen og leste overskriften. Jeg kom ikke halvveis gjennom overskriften før øynene mine var full av tårer. Jeg blunket og en tåre trillet sakte nedover kinnet mitt. ''Niall Horan om kjæreste stuntet med kollegaen vår, Jennifer Brooks''. 

 

image

 

mer? 30 kommentarer?

 

 

POSTED BY: Maria


27.12.2013 | 13:52 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 37

 ''Hadde du tenkt til å gjøre dette?'' Han slapp en isbit ned i toppen min. ''Eller kanskje dette?'' Han slapp enda en isbit ned i trusa mi. Jeg skrek til, ikke høyt selvfølgelig. Det var iskaldt! Jeg dro meg ut av grepet hans og plukket ut begge isbitene mens Niall lo. ''Hevnen er søt.'' blunket han. 



Niall og jeg lå på hver vår solseng på balkongen hans. Jeg hadde gått ned til hotell rommet mitt for å hente den hvite bikinien min. Jeg lå med øynene lukket og nøt den stekende solen. Jeg har vært i LA i nesten en uke og jeg har ikke brukt noe tid på å sole meg. ''Niall?'' Jeg fikk ikke noe svar. Jeg satt meg opp i solsenga og kikket bort på han. Niall satt med ansikte ned i mobilen mens tommlene hans gikk i ett. ''Niall.'' Jeg dultet til armen hans. Det var så vidt han klarte å rive blikket vekk fra mobilen, ''Huh?'' Jeg har egentlig aldri sett han i denne tilstanden. Bare badeshorts på. Han hadde ikke six pack, men det var ikke langt unna. For meg så trenger han ikke ha six pack heller, han ser utrolig bra ut sånn som han ser ut nå. ''Har du solkremen?'' spurte jeg. Han lente seg over på andre siden av solsenga og plukket opp solkremen. ''Kan du smøre meg på ryggen?'' spurte jeg med et uskyldig smil. Han nikket og la fra seg mobilen på bakken. Jeg snudde meg rundt på ryggen og lukket øynene. Han sprutet den kalde solkremmen på ryggen min og begynte å smøre den oppover mot skuldrene mine. Da han kom ned til trusekanten min, løftet han den opp. ''Du må jo ikke bli solbrent her.'' sa han med et flørtende smil. Jeg åpnet øynene og kikket opp på han. ''Nei, for jeg kommer jo til å bli solbrent der hvor sola ikke kommer til.'' sa jeg sarkastisk og himlet med øynene. Han trakk på skuldrene og fortsatte med å smøre rompa mi. Jeg vet han brukte lang tid der med vilje før han fortsatte ned beina mine. ''Takk.'' sa jeg da han var ferdig. Han ga meg et raskt smil før han tørket seg på håndkle og plukket mobilen opp igjen. ''Hva er det du gjør?'' spurte jeg og hintet til mobilen. ''Theo.'' svarte han og presset ansikte sitt ned i skjermen igjen. ''Theo?'' spurte jeg forvirret. Jeg kjenner da vel ingen Theo. ''Nevøen min. Beste ungen noensinne!'' Niall holdt mobilen min foran ansikte mitt. Det var et bilde av en liten gutt, bare noen måneder gammel, med blondt hår og store runde blå øyne. ''Han var søt.'' sa jeg med et smil. Niall nikket, ''Han er best.'' Jeg lukket øynene igjen og prøvde å slappe av i kroppen. 

 




Senere på dagen satt vi begge i joggebukse og en stor t-skjorte. Jeg hadde satt håret mitt opp i en hestehale og lå egentlig bare i armkroken til Niall og slappet av. Det var helt stille i rommet hans og vi begge satt på mobilene. Niall satt med beina på bordet og jeg satt i armkroken hans, med beina på bordet selv. Han hvilte armen sin over skulderen min, ''Jeg er sulten.'' Jeg snudde hodet mitt til siden og kikket opp på han. Jeg lagde en furteleppe og så på han med store øyne. ''Greit, jeg skal finne noe på kjøkkenet.'' sa han og himlet med øynene. Jeg smilte uskyldig da han reiste seg opp og øynene mine fulgte han mens han gikk inn på kjøkkenet. Jeg sank ned i sofaen og stirret på skjermen igjen. Både Niall og jeg var på twitter og svarte på spørsmål. Jeg leste gjennom noen spørsmål før jeg valgte ut ett. 'Skal Niall og deg ta samme fly hjem fra LA siden de andre guttene er allerede i England?' stod det. 'Ja' svarte jeg enkelt. Jeg var så opphengt i twitter at jeg la ikke merke til at Niall rakte en tallerken med mat til meg. ''Jenn!'' Jeg satt meg mer rakt i ryggen og la mobilen fra meg. Jeg tok imot tallerkenen, det var frukt. Annanas, vannmelon, eple og druer. ''Takk.'' sa jeg og begynte å spise. Da vet jeg det, jeg skal ikke spørre Niall om å lage mat igjen. Vi begge spiste opp frukten i stillhet. Jeg satt tallerkenen tilbake på bordet, ''Hvordan jobber du nå? Studio, konsert eller promo?'' spurte jeg. ''Studio i en uke til, så promo! Turneen begynner ikke før om en måned eller to.'' svarte han og plukket mobilen opp igjen. ''Usosial.'' sa jeg og tok mobilen ut fra henda hans. ''Greg hadde svart meg på en melding!'' sa han oppgitt. ''Hvem er Greg?'' Det er først nå jeg forstod at jeg egentlig ikke vet så mye om Niall. ''Broren min.'' svarte han og tok mobilen ut av henda mine igjen. ''Åja.'' mumlet jeg. ''Jeg tror jeg går å legger meg.'' sa jeg og reiste meg opp fra sofaen. Niall rev blikket sitt raskt vekk fra mobilen. ''Nei, hvorfor?'' han så fortvilet på meg. ''Jeg er trøtt.'' sa jeg og trakk på skuldrene. Han dro meg i armen ned i fanget hans. ''Ikke gå enda.'' Jeg satt med beina mine på hver sin side av kroppen hans, ''Klokka er allerede elleve. Vi har et tidlig fly i morgen.'' sa jeg med et lite smil. Han lagde en furteleppe mot meg, ''Okei da. Jeg kommer ned i morgen tidlig.'' sa han med et lite smil. Jeg nikket og kysset han raskt før jeg reiste meg opp igjen. ''God natt.'' sa jeg og gikk mot døra. ''God natt.'' svarte han. 

 

Alarmen gikk av klokken åtte. Jeg gryntet irritert over at jeg måtte stå opp så tidlig. Jeg rullet rundt på siden og sukket. Jeg hater å stå opp tidlig om morgen, hvert fall nå som jeg egentlig er på en liten 'ferie'. Jeg karret meg ut av senga og gikk inn på badet. Jeg stod å stirret på meg selv i speilet i noen minutter før jeg virkelig reagerte. Siden vi bare skulle sitte på et fly i hele dag, så ble det ikke mye sminke på. Noe sminke må på, hvert fall når jeg skal være med Niall. Hvem vil vel ikke se bra ut for kjæresten sin? Jeg rettet håret og satt det opp i en hestehale. Antrekket mitt ble noe helt enkelt. En tubetopp med en hvit topp med hullete mønster i og et sort skjørt. Jeg skulle akkurat til å pakke kofferten da det banket på døra. Jeg vet det var Niall. Jeg åpnet døra og han kom traskende inn med kofferten på slep. ''God morgen.'' Han hadde på seg en ola shorts med en hvit t-skjorte og en grå vest over t-skjorta igjen. Det var ganske enkelt, men veldig fint også. Han hadde på seg en caps med en logo jeg aldri har sett før. Typisk. ''God morgen.'' smilte jeg og ga han et kyss. ''Er du klar for seks timers flytur?'' spurte jeg og sukket med tanken på det. ''Nei.'' mumlet han og la seg ned i senga på magen. ''Ikke jeg heller.'' Jeg begynte å pakke kofferten og vi begge var stille. Etter en halvtime var jeg ferdig med å pakke sammen alle tingene mine. ''Pappa henter meg på flyplassen i dag. Trenger du skyss?'' spurte jeg. ''Nei takk.'' Niall smilte og vi begge gikk ut av rommet med koffertene slepende etter oss. Vi kom oss ned til lobbyen og betalte for oppholdet, eller jeg fikk penger av Liz og Niall av managemente. Fansen skrek på utsiden av hotellet og blitzen til fotografene gikk i ett sett. Heldig for oss hadde de som jobbet på hotellet fikset det for oss. De hadde plassert fansen bak gjerder så det var en midtgang for de som bodde på hotellet til å komme inn. Niall gikk ut før meg og jeg fulgte tett etter han. Fansen skrek og tok bilder. Vi kom oss inn i en taxi uten om å bli rørt. Det var veldig deilig egentlig. 

 


//antrekket

 

 

Mer? 35 kommentarer!

 

 

POSTED BY: Maria


25.12.2013 | 15:34 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 36

Jeg hevet blikket mitt og kikket bort på Niall som strevde med å få på seg skoene. ''Niall, hva skjer egentlig mellom Liz og deg?'' Han er den eneste jeg stoler på når det kommer til dette. Han møtte blikket mitt og så ned igjen med en gang. 



''Vi tar det når vi har kommet hjem fra ferien. Greit? Vi drar i morgen, la oss ikke ødelegge den lille tiden vi har sammen.'' Blikket han var festet på skoene hans. Jeg vet ikke om han konsentrerte seg for å få på skoene eller om han ikke ville møte blikket mitt. Jeg svarte ikke. Jeg bare tok på meg sandalene og ventet på han. Jeg kikket utover havet. Bølgene slo mot klippene og de ble bare større og større. Jeg kjente fingrene til Niall snike seg inn mellom mine. ''Ikke vær sur på meg. Jeg lover å fortelle deg når vi kommer tilbake.'' Han så ned på meg og jeg sukket. Jeg vil ikke vite det senere, jeg vil vite det nå! Jeg nikket og begynte å gå opp bakken igjen. Da vi kom på toppen av det lille fjellet så jeg over skulderen min for å få et siste inntrykk av det lille paradiset vi hadde funnet. ''Jeg håper ikke dette er siste gang vi er her.'' mumlet jeg. Niall klemte håden min og smilte ned mot meg. ''Håper ikke jeg heller.'' 

 

Vi kom tilbake til hotellet og vi tok heisen opp til etasjen hvor Niall hadde rom. Han låste opp døra og gikk inn. Jeg fulgte etter han, jeg har ikke vært her enda. Han hadde dobbelt så stort rom som det jeg hadde. Med en gang vi gikk gjennom døra kom vi inn i en gigantisk stue. På høyre siden var det en dør smo gikk inn til rommet hans mens på venstre side var det en dør som gikk inn til badet. Niall la seg ned i sofaen og jeg satt meg ned i stolen. Ved siden av stolen stod en kassegitar lent mot bordet. ''Spiller du gitar?'' spurte jeg overrasket. Niall hevet øyenbrynet sitt mot meg, ''Ja? Jeg gjorde det på konserten du var på.'' sa han. ''Åja. Jeg var litt opptatt med Lux.'' sa jeg med en liten latter. Niall reiste seg opp fra sofaen og tok gitaren med seg tilbake til sofaen. ''Kom.'' Han smilte mot meg og slo på puta ved siden av han. Jeg satt meg ned i sofaen istedenfor og tok beina opp i sofaen med meg. Niall kremtet før han begynte å spille en melodi og sang. ''Today is gonna be the day that they're gonna throw it back to you. By now you should've somehow realized what you gotta do. I don't believe that anybody feels the way I do, about you now.'' sang han og stoppet å spille gitar. ''Det er den første sangen jeg lærte meg på gitar.'' forklarte han. Jeg nikket, ''Er det vanskelig å spille?'' spurte jeg. Han ristet på hodet, ''Ikke egentlig. Du må være ganske god med fingrene da.'' han blunket flørtende. Jeg lo og himlet med øynene, ''Jeg er ikke så god med fingrene, så du får ta ansvaret for det.'' lo jeg. Han smilte og la fra seg gitaren på gulvet. Han tok tak i armen min og dro meg med han inn på rommet. ''Nå skal vi ha det litt gøy skjønner du.'' Han smilte lekent og låste døren til rommet. Jeg krabbet opp i senga og la meg unde dyna. Jeg lå på ryggen med dyna helt opp til nesa, ''Jeg kan jo ikke gjøre noe med deg når du ser så søt og uskyldig ut.'' sa han og krabbet opp i den store king size senga. Han krabbet med knærne på hver sin side av kroppen min. Han stod med handa på hver sin side av hodet mitt, ''Klar?'' han smilte lurt. ''Så klar som jeg kan bli.'' svarte jeg. Han lente seg ned og kysset over hele ansikte mitt. Han stoppet ved leppene mine, ''Mmmm.'' mumlet han mellom leppene våres. Han gjorde seg til, helt klart. 

 



Niall hadde sovnet, som vanlig. Jeg skjønner godt hvorfor han sovner, han har harde dager på jobb. Niall hadde sikkert en liten hangover også, uten at han har fortalt meg. Jeg lå på armen hans med armen min over brystet hans. Ansikte hans var vendt vekk fra meg mens jeg lå på siden å så opp på han. Jeg satt meg opp i senga så stille som jeg kunne. Han ga fra seg et lite grynt, men ikke noe mer. Jeg krabbet ut av senga med rolige bevegelser. Jeg gikk ut i stua og kikket etter enda en dør. Han må vel ha et kjøkken her et sted? Jeg gikk bort til døra hvor jeg trodde badet var, men som egentlig var kjøkkenet. Jeg fylte ett glass med vann og lente meg inntil kjøkkenbenken. Jeg har lyst til å vekke Niall på en spontan måte. Jeg trakk opp glasset med vann og tenkte over hva jeg kunne vekke han med. Kanskje en seksuell måte? Bare for å se hvordan han reagerer? Jeg gikk bort til fryseren og tok med meg et glass med isbiter. Jeg vet at gutter hater det når jenter heller isbiter ned i bokseren. Jeg gikk inn på rommet hans på tå, men han lå ikke i senga. ''Niall?'' ropte jeg. Ikke noe svar. Jeg gikk ut av rommet og kikket rundt i stua. Han var ikke der heller. Kjøkkenet hadde jeg akkurat vært i så det var ikke noe vits å gå inn der igjen. ''Niall?'' Hvordan hadde han klart å komme seg ut fra senga så raskt? Jeg kjente en arm rundt midjen min og jeg skvatt til. Niall dro meg nærmere og tettere inntil han. ''Hva hadde du tenkt til å gjøre med det glasset?'' hvisket han i øret mitt. Jeg ignorerte spørsmålet, ''Hvor var du?'' spurte jeg. Han svarte ikke, ''Svar meg.'' han bet forsiktig i øret mitt. ''Nei.'' hvisket jeg. Håden hans gikk nedover magen min og inn under skjørtet. ''Jennifer, svar meg.'' Stemmen hans var leken og fingrene hans strøk forsiktig over trusa mi. Jeg holdt pusten og lente hodet mitt bakover mot skulderen hans. Han tok glasset fra meg og fjernet hånden hans. ''Hadde du tenkt til å gjøre dette?'' Han slapp en isbit ned i toppen min. ''Eller kanskje dette?'' Han slapp enda en isbit ned i trusa mi. Jeg skrek til, ikke høyt selvfølgelig. Det var iskaldt! Jeg dro meg ut av grepet hans og plukket ut begge isbitene mens Niall lo. ''Hevnene er søt.'' blunket han. 

 


Mer? Unnskyld for utrolig dårlig del! Jeg har veldig dårlig tid og er veldig stresset. Hadde egentlig ingen ideer til denne delen, neste skal bli bedre. Lover!!

 

30 kommentarer?

 

POSTED BY: Maria


23.12.2013 | 23:14 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 35 MiniMaraton

Jeg sperret øynene opp i redesel, banket kom igjen. Jeg karret meg ut av senga og gikk på tå mot døra. Det banket på enda en gang. Jeg kikket gjennom kikkehullet, og jeg fikk praktisk talt sjokk. Det var Niall. 



Jeg åpnet døren og stirret på han, litt overrasket. Han kunne virke sint siden han hamret med knyttnevene mot døra. ''Hva?'' spurte jeg søvnig. ''Hvor mye er klokka?'' spurte jeg og gned meg i øynene. ''Jeg vet ikke, fire?'' Alkoholen slo imot meg. Han er full, ikke noe tvil på det. ''Slipp meg inn da.'' Han gikk inn og jeg lukket døren, så låste den. Jeg orker ikke diskutere med han nå. Hvordan kan han tro at det er greit å oppføre seg sånn etter alt som har skjedd i dag? Jeg orker ikke tenke. Ikke nå. Jeg la meg ned i senga igjen og tullet teppet rundt meg. Jeg lukket øynene og prøvde å ignorere han rett og slett. Jeg kjente senga bevege på seg og dyna ble løftet opp. Hånden hans rørte ved rompa mi før den landet på hofta mi. Jeg kunne kjenne den varme pusten hans i nakken min. ''Niall..'' mumlet jeg, litt irritert egentlig. Jeg er trøtt og vil sove. Hånden hans gikk inn på innsiden av låret mitt og stoppet der. Fingrtuppene hans strøk sakte men sikkert opp og ned. ''Slutt.'' mumlet jeg søvnig. Han hørte ikke etter. Trusa mi ble løftet opp og til siden før jeg kjente tommelen hans massere over det ømme punkte. Jeg tok beina litt mer fra hverandre og la meg på ryggen. Jeg kan ikke noe for det, det er kroppens naturlige reaksjon. Jeg sa ingenting, bare holdt pusten. Det er lenge siden jeg har blitt tatt på på denne måten. Han holdt på i noen minutter til før jeg kjente fingeren hans skli inn. Jeg kunne ikke la vær men å lage litt lyd. Det er bare naturlig! Det er ikke akkurat sånn jeg hadde forventet at dette skulle skje, full Niall og trøtt Jennifer. Han presset enda en finger inn og lydene ble bare høyere og gjevnere. ''Niall.'' Jeg ba ikke lenger for han til å stoppe, men å fortsette. ''Mhm, liker du det?'' Alkoholen slo imot meg nok en gang. Stemmen hans derimot, den var hes og lav. Sexy. ''Mhm.'' mumlet jeg. Enda en finger ble presset inn. Jeg har ingen anelse om hvor mange fingre han hadde inni meg nå. Det er ikke akkurat det jeg fokuserer på. Han la igjen en rad med kyss nedover nakken min før han begynte å suge og bite forsiktig i huden min. Alt ble egentlig bare overveldene. Ikke bare kinnene mine var røde og heite, hele ansikte mitt. Hele kroppen min! Det tok ikke mange minuttene før jeg ikke klarte å holde meg mer og jeg kom. 

 

Jeg våknet opp av meg selv, noe som var utrolig deilig. En lystråle traff meg midt i øynene og jeg stønnet irritert. Jeg rullet over til siden, men ble stoppet raskt. Øyene mine ble sperret opp og jeg så rett inn i bakhodet til Niall. Hjertet mitt slo fortere og fortere ved tanken på hva som egentlig skjedde i går. Jeg rullet vekk fra han og over på min side. Jeg plukket opp mobilen fra nattbordet, klokka var to. Jeg hadde også fått en melding av Lou, 'Har du sett Niall?x' stod det. 'Han er her.x' skrev jeg tilbake. Den var sendt rundt ti tiden i dag til morgen. Jeg kjente en arm rundt midjen min og et lite smil spredte seg rundt leppene mine. Et kyss ble plassert på skulderen min, ''Hva gjør du?'' Han luktet ikke alkohol mer. Jeg snudde meg rundt i senga så jeg kunne se ansikte hans. Øynene hans var halvt lukket, halvt åpene. Han hadde et trøtt smil rundt munn og håret var rufsete og stod til alle kanter. Jeg hadde ikke lagt merke til at han var bare i boxeren før nå. Det var ganske mørk i natt. ''Lou bare lurte på hvor du var.'' mumlet jeg og lå med hodet halvt på armen, halvt på skulderen. Han nikket så vidt med hodet før leppene våres var klistret mot hverandre. Det var godt å føle leppene hans igjen, hvert fall etter så lenge. Vi har egentlig aldri sovet i samme seng eller rom for den saks skyld. ''Sov du godt?'' Jeg elsker smilet hans om morgen, jeg kan godt bli vandt til dette. ''Mhm, gjorde du?'' spurte jeg med et smil. Han nikket og kysset nesa mi. ''Så hva vil du gjøre i dag?'' Håden hans hvilte mot hofta mi og jeg lukket øynene. ''Bare slappe av. Vi kan gå en tur? Lou og jeg fant et fantastisk fint sted her om dagen.'' mumlet jeg, fremdeles søvnig. ''Da burde vi gå ut nå før det blir for mange fans til at vi ikke for lov til å gå ut mer.'' Han kysset kinnet mitt og jeg smilte. ''Okei.'' sa jeg og åpnet øynene igjen. Jeg rullet ut av armene hans, selv om jeg hadde lite lyst. Jeg gikk bort til kofferten og plukket opp en hvit topp og et rosa skjørt. Jeg gikk inn på badet for å skifte. Jeg krøllet håret og tok ikke på så mye sminke. ''Babe, jeg må gå å skifte oppe i rommet mitt. Møter deg i lobbyen om ti minutter.'' Jeg rakk ikke svare før døren var smelt igjen. 

 

Embedded image permalink
//antrekket

 

Jeg plasserte solbrillene på hodet og ga hånden til Niall en god skvis. Vi stod på toppen av det lille fjellet som Lou og jeg hadde vært på bare to dager siden. ''Wow, hvordan fant dere dette?'' spurte Niall og vi så på hverandre. Hver gang jeg møter blikket hans hopper hjertet over ett slag. Han får meg til å føle meg helt spesiell. Det hjelper jo heller ikke med måten han ser ut. Akkurat nå kunne han ikke sett bedre ut. Håret var halvveis opp, halvveis ned. Sorte rayban, en t-skjorte med blomster i mange forskjellige farger, brun shorts og hvite converse. ''Lou kjente en person som viste om dette stedet.'' forklarte jeg. Han nikket og så utover den lille bukta. Bølgene slo enda hardere mot steinene og den lille fossen som landet på stranda hadde delt seg i to. Niall begynte å gå ned mot vannet, noe som automatisk dro meg med etter han siden vi holdt hender. ''Hva skal du?'' spurte jeg. ''Vasse i vannet.'' svarte han og begynte å løpe ned bakken. Jeg slapp hånden hans, jeg skal ikke løpe ned der! ''Woho!'' ropte han og jeg himlet med øynene før jeg lo. Han satt seg ned på en stein og tok av seg skoene og sokkene, ''Siste mann ute i vannet er ett råttent egg!'' ropte han. Jeg ristet på hodet og fniste. Det er liv i gutten! Jeg kom ned på stranda og tok av meg sandalene. Jeg satt de litt lenger opp på stranda hvor bølgene ikke ville få tak i den. Jeg fulgte etter Niall ut i vannet, det var faktisk ikke kaldt. Kanskje ikke så rart når vi er i LA? ''Det var ikke så ille faktisk.'' sa jeg litt imponert over meg selv. ''Ikke? Da gjør det vel ikke noe om vi tar en liten dukkert da?'' blunket Niall og begynte å løpe mot meg så vannspurten stod. ''Nei, slutt!'' skrek jeg og begynte å løpe. Jeg har ikke med skift og jeg er heller ikke personen som elsker å bade i klær! Vi begge lo mens vi løp rundt i vannet. Jeg vet det var bare er snakk om tid før han tar meg igjen. Jeg nærmet meg slutten av den lille sand stranden. Jeg snudde meg rundt og holdt hendene foran meg som forsvar. ''Ikke!'' ba jeg mens jeg fremdeles lo. Han lo og plasserte hendene sine på hoftene mine før jeg rakk å reagere. ''For seint.'' Han heiset meg opp fra vannet og holdt meg oppe i en brude stilling. Han kysset rundt i ansikte mitt. Kinnene, nesa, panna, munnen, overalt. Vi begge stirret hverandre inn i øynene, ingen sa et ord. Jeg kysset han raskt på leppene før jeg karret meg ut fra grepet han hadde rundt meg og beina mine traff vannet med et plask. ''Ta meg igjen, kjekken.'' sa jeg og klasket til rompa hans før jeg løp opp mot stranda igjen. ''Nei, gidder ikke.'' sa Niall og lo. Jeg himlet med øynene, ''Feiging.'' sa jeg og satt meg ned på en stein litt bort fra stranden. Det ble stille, noe som fikk meg til å tenke. Hjertet mitt stoppet å slå når tankene mine vandret til Niall og Liz. Jeg hevet blikket mitt og kikket bort på Niall som strevde med å få på seg skoene. ''Niall, hva skjer egentlig mellom Liz og deg?'' Han er den eneste jeg stoler på når det kommer til dette.Han møtte blikket mitt og så ned igjen med en gang. 

 

Embedded image permalink

 

Mer? 35kommentarer klarer dere vel?

 

 

POSTED BY: Maria


23.12.2013 | 19:45 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 34 MiniMaraton

Som om han skammet seg over noe. Eller kanskje bekymret eller nervøs. Hvorfor? Jeg bryr meg ærlig talt ikke om jeg blir filmet akkurat nå, ''Hva er det som skjer mellom Niall og deg? Svar meg ærlig!'' 



Blikket Liz sendte meg var ikke pent. Hun var sint. Jeg vet at jeg har ødelagt alt nå, men jeg vil vite hva som skjer. ''Det som skjer mellom Niall og meg er mellom Niall og meg. Du trenger ikke bry deg. Hvorfor bryr du deg i det hele tatt?'' Hun hevet øyenbrynet mot meg. Jeg måpte innvendig. Wow. Jeg hadde ikke sett for meg at hun skulle svare så frekt til meg. Jeg har helt sikkert sparken nå uansett. ''Ikke snakk sånn til, Jenn.'' Harry sin arm var raskt rundt midjen min og han dro meg inntil seg. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal reagere. Det faktum at Harry var den som beskyttet meg og ikke Niall, det stakk langt inne i brystet. Niall gjorde ingenting for at Harry skulle slippe taket rundt meg heller. Han bare stirret på Liz med store øyne. Jeg vet det er noe som foregår mellom de to, jeg vet bare ikke hva! ''Harry, hold deg unna dette.'' glefset hun. Blikket mitt flakket fra Niall til Harry. Harry så ikke fornøyd ut. ''På tide å gå gutter.'' Livvakten Paul, som jeg har møtt rundt tre ganger, kom bort til guttene. Han la nok merke til at det var noe som foregikk her. ''Jeg tror det er best om du blir med oss.'' sa Harry med en lav og rolig stemme. Jeg møtte øynene hans og nikket. Hvis jeg blir igjen hos Liz så vil hun rett og slett slakte meg. Jeg vet at jeg har fått sparken og jeg er ikke klar for å høre det akkurat nå. Jeg kikket bort på Niall som kikket ned på gulvet. Liz prøvde ikke å protestere på noe som helst, ikke at jeg fulgte så mye med på hva hun gjorde. Jeg har egentlig ikke lov til å gå med guttene på den røde løperen, og jeg har heller ikke lov til å gå inn den samme inngangen. Derfor stoppet vi rett ved inngangen og Harry kikket ned på meg. Både Zayn og Liam hadde gått inn, men Louis og Niall holdt et intervju akkurat nå. ''Er Niall sur på meg?'' spurte jeg. Harry ristet på hodet, ''Han... har bare litt mye å tenke på. Gi han litt tid.'' sa han med et lite smil. ''Jeg må gå inn nå, men snakk med Niall før du går inn. Jeg tipper at du ikke vil sitte ved siden av Liz inne pås showet.'' sa Harry med en liten latter før han smilte og gikk inn. 

 

Niall holdt på å gå forbi meg, men jeg dro han tilbake via armen hans. Han snudde seg mot meg og jeg hevet øyenbrynet mitt. ''Er du sur på meg?'' Jeg vet Harry svarte på det akkurat, men jeg kan ikke la vær men å spørre igjen. Han ristet på hodet. Jeg kunne se i blikket hans at noe var galt. Blikket hans flakket og var vilt på en måte. Redd kanskje? Jeg vet at vi egentlig ikke skal ta så mye på hverandre når det kommer til media, men akkurat nå kan jeg ikke la vær. Jeg la hånden min forsiktig på hofta hans, ''Hva er galt?'' spurte jeg. Han sukket, ''Vi tar det senere, okei? Jeg må gå inn nå.'' Han ville ikke engang se på meg. Jeg sukket, ''Okei.'' Egentlig så var jeg på gråten. Det har vært en jævlig lang dag og dette er ikke hvordan jeg vil at den skal slutte. Niall nikket før han gikk inn han også. Jeg kjente en stikkende følelse inni meg. Ørene mine ble varme og røde og klumpen i halsen ble bare større og større. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Går jeg tilbake vil jeg møte på Liz og jeg er villig for å gjøre hva som helst, bare ikke møte henne akkurat nå. Siste utvei jeg kunne tenke på var å snakke til Harry. Hva han ba meg om å gjøre, det er det jeg skal gjøre. Jeg dro mobilen ut fra en liten lomme på insiden av kjolen. 'Hei, kan du møte meg på utisiden igjen? Tar ikke lang tid.' sendte jeg til han. Jeg kikket rundt meg og prøvde å svelge ned klumpen i halsen. Folk stirret på meg støtt og stadig. Kanskje ikke så rart når jeg bare står her. Det tok to minutter før Harry kom ut, han hadde ikke svart, han bare kom gående ut. ''Hva skjer?'' spurte han bekymret. ''Niall ville ikke se på meg, han virket redd eller så brydde han seg ikke. Han ville heller ikke snakke til meg. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre lenger.'' sa jeg oppgitt. Harry sukket, ''Gå tilbake til rommet. Han kommer ikke ut igjen.'' Ordene brant i brystet på meg. Jeg klarte ikke holde tårene inne lenger. En liten tåre unnslapp øyekroken min og jeg ristet på hodet. ''Jenn, ha-'' Jeg stoppet han. ''Ser deg senere, tror jeg.'' Jeg snudde på hælene og gikk i et hast. 

 

Jeg kom tilbake på hotellrommet og tårene strømmet nedover kinnene mine. Er det sånn det er å være kjærsten til Niall? Hvis det er det, så vil ikke jeg være kjæresten hans mer. Jeg vet ikke om dette er en krangel eller om vi har slått opp. Jeg vet ikke hva Niall tenker, han virker jo nesten redd for meg! Jeg dro ned kjolen og sparket av de høye hælene. I angresjon slang jeg de mot veggen med et lite skrik. Jeg vet ikke hva som skjer. Jeg satt håret opp i en hestehale og gikk inn på badet. Jeg fant frem medisinene mine, igjen. Jeg svelget ned pillene med et glass vann. Jeg holdt på hver side av vasken og kikket på meg selv i speilet. Øynene mine var røde og sort sminke rant nedover kinnene mine. Hva er det denne gutten gjør med meg? Hva er det gutter generelt gjør med meg? Det er alltid hardt å se meg selv i speilet med tårer i øynene. Det bringer bare tilbake minner, ikke gode. Jeg rev blikket mitt vekk fra speilet og kikket ned på hendene mine. Knoklene var hvite etter å ha holdt så hardt fast i vasken. Jeg gikk ut fra badet og krabbet opp i senga. Jeg orket ikke slå på tv'en, ikke nå. Jeg tullet meg inn i dyna og lukket øynene. Jeg trakk pusten dypt inn for å roe meg litt ned. Pusten min var ugjevn og noen hulk unnslapp munnen min. Dette var ikke det jeg så for meg. Ikke i dag og ikke nå. Hva mente Harry med 'Han kommer ikke ut igjen'? Kanskje det har en betydning som jeg ikke forstår? Kanskje det er et slags kodeord? Alle disse tankene fikk jeg til å glemme litt hva som har skjedd. Det eneste jeg ville var å finne svaret på hva jeg har gjort galt. Etter bare en time eller to, sovnet jeg. Ikke at jeg fikk sove så lenge, for bare noen timer senere våknet jeg av hamring på døra. Jeg sperret øynene opp i redesel, banket kom igjen. Jeg karret meg ut av senga og gikk på tå mot døra. Det banket på enda en gang. Jeg kikket gjennom kikkehullet, og jeg fikk praktisk talt sjokk. Det var Niall. 

 

 

Mer? Dere klarer vel 30 kommentarer?

 

 

POSTED BY: Maria


23.12.2013 | 17:09 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 33 MiniMaraton

Noe er som det ikke skal. Jeg dro mobilen min ut av laderen, ''Kom ned på rommet mitt, vi trenger å snakke.'' skrev jeg. Jeg vet ikke hvordan jeg føler meg. Nysjerrig? Sint? ''Kommer.'' Fikk jeg tilbake. 



Jeg har akkurat kommet ut fra sykehuset og det første jeg gjør er å be Niall komme ned, for å kanskje kjefte på han. Det er ikke sånn det skal være. Jeg burde egentlig sove, men jeg har ikke ro lenger. Etter jeg tok smertestillende har jeg egentlig hatt det ganske bra. Jeg har følt meg mer opplagt. Det ringte på døra og jeg karret meg ut fra senga før jeg slo av tv'en. Niall så på meg med et bekymret blikk, ''Hva skjer?'' spurte han og gikk inn i rommet. Jeg lukket døra etter han. ''Forteller du Liz, frivillig, om vårt liv?'' spurte jeg rett ut. Jeg prøvde så godt jeg kunne å holde et pokerface. ''Hva mener du med det?'' spurte han forvirret. ''Liz fortalte meg at du hadde sagt til henne at vi er sammen og detaljer rundt det.'' Jeg plasserte hendene på hoftene mine og hevet øyenbrynet mitt mot han. For hvis det er sant er det ikke noe mer Niall og Jenn for å si det sånn. ''Nei?'' han satt seg ned på senga mi og kikket opp på meg. Jeg nølte, enten så løy Niall eller så løy Liz. Jeg kjente Niall sine hender snike seg rundt midjen min, ''Slapp av og ikke tenk på det.'' Han dro meg ned på fanget sitt så jeg satt med ett på bein på hver side og ansikte mitt var vendt mot han. Henden hans hvilte på korsryggen min mens armene mine var rundt nakken hans. ''Du skal ikke tenke på det i dag. Jeg skal snakke med Liz og høre det fra henne.'' sa Niall med en beroligende stemme. Jeg nikket og sukket ut lettet. Det siste jeg vil akkurat nå er å krangle med sjefen min. ''Takk.'' Han smilte og ga meg et kjapt kyss. ''Gjør deg klar til i kveld. Klokka er allerede tre.'' Han dyttet meg av fanget hans og ned på senga. ''Kan du vente her med meg? Hvis ikke du skal noe før vi drar.'' spurte jeg. Han nikket med et smil, ''Gå og gjør deg klar, Jenn.'' sa han oppgitt og dyttet til armen min. Jeg sukket høyt så han skulle høre det før jeg rullet ut av senga. 

 

Jeg stod og krøllet håret. Guttene var heldig som hadde en stylist som finner frem klær, sminker de og fikser håret. Jeg ville dødd for en stylist. Etter å ha krøllet hele håret, flettet jeg tre fletter og festet dem bak på hodet. Jeg ble egentlig ganske fornøyd. Ikke like bra som en styilst, men bra nok. Jeg gikk ut fra badet og så Niall som lå rett ut på senga mens han så på tv. ''Wow, Niall. Du er så intressant.'' sa jeg og himlet meg øynene. Han snudde hodet mot meg og himlet med øynene før han rettet oppmerksomheten tilbake på tv'en. ''Har du sett en blå eske noe sted?'' spurte jeg. Han stønnet høyt og irritert. ''Du maser så!'' Jeg himlet meg øynene før jeg slapp ut en liten latter. ''Den ligger jo rett foran deg på bordet.'' sa han oppgitt. Jeg snudde hodet nitti grader og så rett på den blå esken. ''Å.'' sa jeg og plukket den opp. Jeg gikk inn på badet for å skfite. Jeg har ikke sett kjolen i full form, men jeg har sett bilde av den og den skal være utrolig fin! Ikke like fin som den jeg hadde på på Brit Awards. Jeg åpnet lukket og gispet. Jeg tok kjolen ut og måpte enda høyere enn det jeg gjorde fra før av. Wow. Den var enda bedre enn det jeg hadde forventet meg. Overdelen av sølv og klitrete. En stor kløft men den var utrolig fin! Underdelen hadde en beige farge og var på en måte høytliv. Jeg tok den på så fort jeg kunne og gikk ut fra badet igjen. Jeg stilte meg opp foran speilet i gangen og studerte kjolen fra topp til tå. Jeg hadde ikke lagt merke til Niall før armene hans var rundt midjen min, igjen. ''Wow.'' mumlet han. ''Du ser helt fantastisk ut.'' hvisket han i øret mitt. ''Du kommer til å ta all oppmerksomheten fra alle kjendisene.'' Leppene hans var klistret inntil halsen min. Jeg smilte og tok underleppa mi mellom tennene. ''Helt klar.'' mumlet han og jeg kunne kjenne tennene hans mot halsen min. Det var en utrolig deilig følelse! Jeg lente hodet mitt bak mot skulderen hans. Jeg kjente et hardere press mot nakken min og jeg vet hva han gjorde. Han sugde på halsen min. Jeg skulle gjerne latt han fortsette, men jeg skal på kamera og møte noen av de størte kjendisene i verden. Alle vet at Niall og jeg har en liten ting på gang, så hvis jeg kommer med et sugemerke vil det være åpenbart. Jeg trakk meg unda Niall og han kikket spørrende på meg. ''De vil finne det ut hvis jeg kommer dit med et sugemerke.'' forklarte jeg. ''Sant..'' mumlet han med et sukk. ''En annen gang.'' blunket jeg. 

 

Embedded image permalinkEmbedded image permalink

//antrekket

 

Niall og jeg hadde sagt hade på rommet før vi gikk hver vår vei i bilene. Liz, jeg og resten av crewet kjørte i en bil mens guttene kjørte i en annen. De skulle til et sted jeg ikke helt fikk med meg for å fikse klær, sminke og hår. Bilen stoppet og vi alle kom oss ut fra bilen. Liz gikk bort til en av mennene som jobbet her. Han begynte å gå nedover den røde løperen og Liz vinket meg mot henne. Vi fulgte etter mannen nedover den røde løperen og han stoppet opp midt i. Han snakket med Liz før han gikk igjen. ''Hva skjer?'' spurte jeg. ''Vi har fått plass her.'' Hun snudde seg med ryggen mot meg før hun begynte å fikle med notatene sine. Oh shit, jeg glemte notatene mine! ''Da tar vi annen hver person å intervjue.'' informerte Liz. Jeg rynket øyenbrynene mine mot henne. Hvorfor var hun plutselig så ignorant og sjefete? Vi satt opp kamera og gjorde plass til lyden. Vi stod på hver vår side av kamera og ventet på at det hele skulle starte. 

 

Katy Perry stoppet opp hos oss og det var Liz sin tur til å intervjue. Katy og jeg fikk øyekontakt og forvekslet smil. Jeg kikket rundt meg og så et kjent bakhode. Liam. Jeg stod på tå for å se over alle hodene for å se om Niall var der, noe han var. Jeg bet meg i underleppa og holdt pusten. Hva hvis de gikk rett forbi oss? Jeg burde egentlig følge med på hva Liz og Katy snakker om, men jeg klarer ikke. Fokuset mitt er på guttene. De beveget seg nedover den røde løperen. De stod nå med ntervjuet ved siden av oss. Jeg møtte blikket til Harry og han smilte. Jeg smilte tilbake, hvorfor ble jeg plutselig så nervøs? Katy smilte og vinket til meg før hun gikk. Jeg la så vidt merke til det, men jeg vinket og smilte tilbake. ''Ser ut som One Direction gutta blir dine.'' sa Liz og tok noen skritt bakover så jeg skulle få oppmerksomheten fra kamera. Guttene holdt fremdeles på med inertvjuet med Louis kom bort til meg. ''Har du det gøy?'' spurte han. Jeg nikket, ''Har dere?'' spurte jeg. ''Vel, hva er vel mer morsomt enn å bli tatt bilde av og bli stilt de samme spørsmålene hver gang?'' sa han og himlet meg øynene. Jeg lo og plutselig føltes alt så naturlig igjen. Som om jeg aldri hadde vært nervøs. Jeg kjente en hånd på korsryggen min og jeg snudde meg rundt. Det var Niall. Jeg ga han et spørrende blikk. Bare den lille bevegelsen der vil gi media en hel side å skrive om. Han bare smilte og de alle stilte seg rundt meg i en ring. ''Da står vi her igjen da, gutter.'' smilte jeg. Jeg kikket på hver og en av de, men da jeg kom til Niall stoppet jeg. Blikket hans flakket fra Liz til bakken. Som om han skammet seg over noe. Eller kanskje bekymret eller nervøs. Hvorfor? Jeg bryr meg ærlig talt ikke om jeg blir filmet akkurat nå, ''Hva er det som skjer mellom Niall og deg? Svar meg ærlig!'' 

 


 

MER? 30 kommentarer?

 

 

POSTED BY: Maria

 


23.12.2013 | 15:38 | Kategori: 1D Historie - 10

Maraton i dag?

Jeg tenkte jeg kunne ha et lite maraton i dag. Veldig mange har spurt etter det og jeg tenkte kanskje jeg kunne legge ut noen deler som blir delt utover dagen og antall kommentarer! Hvert fall 3 deler, så for vi se hvor mange kommentarer osv! :) 

 

Hva sier dere til det?

 

POSTED BY: Maria


21.12.2013 | 18:15 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 32

Jeg tror at hun tror at jeg ikke kan høre henne. Feil, det kan jeg. ''Vi lekte litt rundt for et halvt år siden.'' fniste hun. ''Hva mener du med det?'' hvisket hun tilbake. ''Vi hadde sex og sånn.'' Benedicte og søstera begynte å le. Der var bomba slipt løs. 



Niall's P.O.V

Heldigvis for meg åpnet døra seg til heisen og jeg gikk ut. Flashbacken hadde ikke stoppet enda. Alle de kveldene vi hadde sammen. Bare to uker før jeg møtte Jenn. Benedicte og jeg var en liten 'ting', men ikke noe offentlig. Vi dro aldri ut. Vi var alltid hjemme hos henne siden fotografene viste hvor jeg bodde. Samtidig som hun ville ha privatliv. Den rare tingen var vel at følelsene var ikke sterke, hvert fall ikke like sterke som det de var for Jenn. Benedicte og jeg var ikke mye sammen og det var ikke mye vi snakket. Det eneste vi gjorde var vel seksuelt. Hvorfor? Ikke spørr. Kanskje fordi jeg har vært singel i noen år og har faktisk behov jeg også. Vi slo vel aldri opp heller, en dag tro jeg på turne og sa ikke ifra til henne. Jeg håper ikke hun tror at vi er sammen enda. Hun kan ikke gjøre det. Hun har vel vært på nette, sett avisene eller på tv. Jenn og jeg er ofte der. Hvert fall rykter. Jeg tror ikke vi en offentlige enda, sånn for media. Bare for vennegjengen. Jeg tror vi skal prøve å holde det hemmelig så lenge vi kan også. Jeg kommer til å få spørsmål på intervjuer om jeg er singel eller ikke, hva skal jeg svare? At jeg har kjæreste eller at jeg bare holder på med noen eller at jeg ikke vet helt? Jeg tror det er noe Jenn og jeg må snakke om. Jeg gikk inn døra på rommet hennes og satt meg ned på stolen ved siden av senga hennes. Det var helt stille rundt oss, jeg regner med at pasientene ved siden av Jenn sov. ''Jeg tok med et blad som jeg vet du liker.'' sa jeg med et lite smil. ''Takk.'' sa hun, like slapp og sliten som det hun hadde vært. ''Sov litt. Kanskje du føler deg litt bedre senere.'' sa jeg og strøk fingertuppene mine oppover armen hennes. Hun nikket sakte med et lite smil. ''Du trenger ikke være her.'' sa hun lavt. ''Jo.'' Jeg hadde ikke lyst til å forlate henne nå, ikke sånn. Jeg vil snakke med en lege først. Jeg smilte før hun lukket øynene. 

 

Jennifer's P.O.V

Jeg kjente noen som ristet i meg så jeg åpnet øynene. Niall stod over meg med et digert glis. ''Gjett hvem som kan bli skrivd ut akkurat nå!'' sa han entusiastisk. Jeg gned meg i øynene og sukket. Jeg hadde sovet helt forferdelig og hele kroppen gjorde vondt. Jeg hadde fått smertestillende men de dempet bare litt. ''Unnskyld for at jeg vekte deg. Jeg skulle latt deg sove, men du må dra å gjøre deg klar til i kveld. Liz ringte.'' forklarte han. Jeg kjente at jeg var ikke helt klar for award showet i kveld, men det er jobben min. Jeg kan ikke bare droppe ut. Jeg satt meg opp i senga med beina dinglende ned fra sengekanten. Ribbeina mine gjorde litt vondt, men jeg overlever. Niall ga meg noen krykker og hjalp meg opp på beina. ''Du skulle egentlig sittet i rullestull for å ikke belaste beinet, men jeg vet du ikke hadde hatt lyst til det så jeg fikk overtalt dem til å gi deg krykker istedenfor.'' sa Niall med et lite smil. Jeg ga han et smil tilbake, jeg måtte virker grave dypt for å presse frem et smil når jeg egentlig vil skrike ut i smerte og grine. Jeg hadde ikke spist eller drikt noe etter jeg hadde sovnet. Jeg hadde bare sovet, så balansen var ikke akkurat den beste heller. Vi kom oss bort til resepsjonen og jeg fortalte navnet mitt. Hun ga meg resepter og fortalte en hel del om hva jeg kunne gjøre og ikke gjøre. Hun ga meg til og med en lapp hvor hun skrev det ned. Jeg betalte det jeg måtte, siden vi var i USA, før vi gikk bort til heisen. Det var allerede to jenter der inne fra før av. Jeg stilte meg innerst i heisen hvor jeg kunne hvile kroppen langs rekkverket der inne. Niall stilte seg ved siden av meg. Jeg kunne se at blikket hans flakket over de to jentene. Jeg rynket øyenbrynene mine da de begge begynte å fnise og hviske. Jeg orket ikke høre etter. Jeg koblet ut av hva som skjedde og kikket ned på det bandasjerte beinet mitt. Jeg kjente Niall sin hånd hvile på ryggen min. Det føltes betryggende. Jeg hørte ordet kjæreste og jeg hevet hodet. De to jentene hadde en samtale med Niall. Jeg kjente at jeg angret på at jeg ikke lyttet til samtalen. Jeg kikket opp på Niall og han var opptatt med å snakke med en av jentene. Hun hadde blondt hår og var egentlig ganske pen. Sjalusien vokste. Jeg la armen min rundt midjen til Niall og holdt godt fast så jeg ikke skulle kollapse. Jeg hadde bare et bein å stå på. ''Hyggelig å se deg igjen.'' sa jenta før heisdøren åpnet og de begge gikk ut. ''Hvem var det?'' spurte jeg da heisdøren ble lukket igjen. ''Noen gamle venner.'' svarte han og kikket ned på meg. Jeg nikket. 

 

Jeg hadde fått et nytt hotellrom og lå egentlig bare å så på tv. Liz satt og skrev i notater til i kveld for meg. Jeg hadde hentet reseptene mine og var egentlig dopet av all smertestillende jeg hadde tatt. ''Tror du at du orker å bli med inn på festen etterpå?'' spurte Liz. ''Eller i det hele tatt inn på showet?'' la hun til. ''Showet skal jeg klare. Festen er noe annet.'' mumlet jeg. Hun nikket og fortsatte med å skrive. ''Så hvordan går det mellom Niall og deg?'' spurte hun. Jeg himlet med øynene, ''Som om du ikke vet det.'' mumlet jeg. ''Hvordan kan jeg vite det? Jeg har ikke snakket med deg på flere dager.'' sa hun og kikket bort på meg med et smil. ''Niall.'' Hun lo, ''Sant nok. Han har fortalt en del.'' mumlet hun og gikk tilbake til å skrive. Jeg rynket øyenbrynene mine. Niall har fortalt henne? ''Hvordan kjenner du Niall egentlig?'' spurte jeg. De er jo ikke venner etter det jeg har fått med meg. ''Jeg kjenner han ikke. Vi har bare snakket sammen når det kommer til deg. Bare fordi du jobber hos meg.'' sa hun og trakk på skuldrene. Jeg var ikke særlig overbevist. ''Og derfor snakker dere om privatlivet vårt?'' sa jeg og kikket bort på henne. Hun trakk på skuldrene, ''Bare fordi jeg jobber hos deg betyr ikke det at du kan ringe Niall og si at han skal fortelle om privatlivet vårt. Det er ikke sånn det fungerer.'' sa jeg litt irritert. ''Jeg presser ingenting ut av gutten. Han ringer meg!'' sa hun, litt irritert selv. Jeg himlet med øynene, ''Niall ville ikke fortalt deg noe som helst om det ikke hadde vært en grunn bak det.'' Hun trakk på skuldrene igjen. ''Fortell, hva er grunnen.'' sa jeg utfordrende. Hun reiste seg opp, ''Jeg er ferdig med notatene. Les gjennom de før vi møtes i lobbyen halv fem.'' sa hun og gikk ut av rommet mitt. Hva faen? Noe er som det ikke skal. Jeg dro mobilen min ut av laderen, ''Kom ned på rommet mitt, vi trenger å snakke.'' skrev jeg. Jeg vet ikke hvordan jeg føler meg. Nysjerrig? Sint? ''Kommer.'' Fikk jeg tilbake. 

 

Hva tror dere skjer nå? Tror dere Niall står bak dette, Liz eller ingen av de? 

 

35kommentarer?

 

POSTED BY: Maria


19.12.2013 | 22:28 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 31

 Jeg klarte ikke bevege hodet til siden for å se helt. Eller jeg klarte, men tørr ikke. Beinet mitt var dekket av blod og det stakk noe ut av det. Flere steder. Panikken var overveldende, hva faen gjør jeg nå? Hva skjer?!



Niall's  P.O.V

Jeg våknet av en pipelyd. Jeg rullet rundt på siden og sukket. Det var telefonen som hørte til hotellet. Jeg ignorerte det og ventet til den hadde sluttet å ringe. Hvem ville ha tak i meg midt på natten? De har nok bare ringt feil. Da telefonen begynte å ringe igjen gadd jeg rett og slett ikke mer. Jeg karret meg ut av den varme og komfortable senga, over til pulten hvor telefonen stod. ''Hallo?'' sa jeg med en trøtt og hes stemme. ''Hei, er dette Niall?'' hørte jeg en mann fra andre enden si. ''Ja.'' svarte jeg og gnidde meg i øynene. ''Kjenner du Jennifer Brooks?'' spurte han. Jeg sperret opp øynene. Tankene flikket. Dette hørtes ikke bra ut. Hvorfor ville de fra resepsjonen ringe meg angående Jenn? ''Ja.'' svarte jeg med usikkerthet i stemmen. ''Hun er på sykehuset nå. Hun ville at jeg skulle gi beskjed til deg.'' Hjertet mitt hoppet over et slag. Hva mener han med at hun er på sykehuset? Hadde hun brukket noe, blitt syk, hva hadde skjedd? ''Kan du bestille en taxi om fem minutter?'' spurte jeg mannen i andre enden. ''Klart. Den skal stå klar om fem minutter.'' svarte han. ''Takk.'' sa jeg og la på. Jeg dro på meg den grå sægge joggebuksa, en hvit t-skjorte med en blå hettegenser over. Jeg bare dro fingrene mine gjennom håret og dro de til en side før jeg gikk ned i lobbyen. Hun ville at jeg skulle være der. Eller, hun sa det ikke men hun ba dem gi beskjed til meg. Ikke i  verden om at jeg ikke hadde kommet heller. Jeg mener, hun er jo kjæresten min og jeg skal liksom støtte henne! Jeg bryr meg og er urolig. 

 

Jeg kom fram til sykehuset hvor jeg tok heisen opp til tredje etasje hvor hun lå. Jeg gikk bort til resepsjonen i et hast. ''Jennifer Brooks.'' sa jeg. Hun nikket og scrollet nedover på skjermen sin. Jeg kikket rundt meg. Det var stille og rolig. Bare noen få personer her og der, jeg hadde ikke forventet annet klokka fire om natta. Det var utrolig dårlig timing men alt som skjedde. Vi hadde jo et award show om bare noen timer, Jenn skulle jo til å med være der. Kommer hun til å klare det? Med tanke på at hun ligger på sykehus nå. Alle disse tankene fikk meg til å bli mer nysjerrig på hva som har skjedd og ikke minst rastløs. Jeg kikket på kontordamen igjen, ''Helt i enden av korridoren, rommet til venstre.'' forklarte hun. ''Takk.'' sa jeg og begynte å gå nedover korridoren. Pulsen økte, jeg har ingen anelse om hva jeg kommer til å se. Hun kan ha mange apparater festet til henne eller hun kan være helt rød eller helt grå i ansikte. Hvem vet? Jeg kom ned i enden av korridoren og stoppet foran døra. Jeg banket på før jeg presset ned håndtaket og gikk inn. Det var et rom med fire personer i. Så mye forstod jeg. Det var gardiner hengende foran hver person så jeg hadde ingen anelse på hvor Jenn lå. ''Jenn?'' sa jeg lavt. ''Niall?'' Stemmen hennes kom fra senga mot vinduet til høyre. Jeg gikk bort og dytte gardinen til siden, ''Hei.'' sa hun med et lite, men slitent smil. Hun så sliten ut, det var alt. Hun hadde noen slanger inn her og der men ellers så hun helt fin ut. ''Hva skjedde?'' spurte jeg og satt meg ned ved siden av senga på en stol. Hun sukket, ''Jeg hadde tydeligvis et mareritt og løp inn i glassdøra til balkongen.'' forklarte hun. Jeg rynket øyenbrynene mine sammen og stirret på henne. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal reagere. ''Fikk du noen farlige skader?'' spurte jeg. Hun ristet på hodet, ''Bare noen kutt på beina og armen på venstre side. Jeg overlever.'' Hun trakk på skuldrene med et lite smil. Jeg kunne se at hun anstrengte seg for å smile. Det har sikkert vært en lang natt for henne. ''Vil du at jeg skal hente noe til deg?'' spurte jeg. ''Ja takk. Bare noe å spise. Legen kommer innom om to timer for å se om jeg kan bli skrivd ut så fort som mulig.'' forklarte hun. Jeg nikket, ''Greit.'' Jeg smilte et søtt og støttende smil før jeg gikk igjen. 

 

Jeg sto i kø for å kjøpe en sandwich, en appelsin juice og et magazin jeg vet alle jenter liker. Det er det minste jeg kan gjøre akkurat nå. Jeg betalte og gikk bort for å ta heisen igjen. Jeg stod alene og døren var på vei til å lukke seg da den ble stoppet av to jenter. Som en normal person ville gjort, ville jeg tatt et raskt blikk på de før jeg kikket en annen vei. ''Niall!'' Den stemmen. Jeg har hørt den før. Stemmen kom fra en høy og tynn jente, perfekte former. Blondt rett hår og egentlig ganske pen. Øynene mine landet på hennes, det var Benedicte. ''Lenge siden!'' sa hun med en liten latter. Venninen ved siden av henne, eller når jeg ser nærmere på henne kunne de vært søstere, stirret opp på søsteren med et forvirret blikk. ''Ja.'' sa jeg med et lite smil. ''Hvordan går det?'' spurte hun. ''Bra, og med deg?'' For å være ærlig vil jeg glemme henne. Kunne ønske jeg kunne slette historien vår. Jeg angrer. Flashbacken kom som en storm. ''Bra.'' gliste hun. Jeg ga henne et lite smil og et nikk for å bekrefte at jeg hørte hva hun sa. ''Hvordan kjenner du han?'' hørte jeg søstera til Benedicte hviske. Jeg tror at hun tror at jeg ikke kan høre henne. Feil, det kan jeg. ''Vi lekte litt rundt for et halvt år siden.'' fniste hun. ''Hva mener du med det?'' hvisket hun tilbake. ''Vi hadde sex og sånn.'' Benedicte og søstera begynte å le. Der var bomba slipt løs. 

 

 

Jeg har veldig lite skrivelyst. Har også vært dårlig med kommentarer i det siste. Det får meg til å tenke at jeg skriver dårlig og folk slutter å lese historien min, noe som igjen får meg til å tenke på og slutte den? Hvis folk slutter å lese den eller ikke liker den så er det jo ikke noe vits for meg å skrive..

 

30 kommentarer?

 

 

POSTED BY: Maria


17.12.2013 | 22:42 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 30

Hun stod med hodet ned i kofferten, ''Greit.'' mumlet hun. Jeg tok tak i armen hennes og dro henne opp fra gulvet. Jeg presset leppene mine mot hennes, ''Ser deg snart.'' mumlet jeg halvveis i kysset før jeg trakk meg tilbake. Jeg blunket til henne før jeg gikk ut døra. 



Jeg hadde en halvtime å velge et antrekk på. Jeg satt meg ned på senga og gikk gjennom klærne jeg hadde tatt med meg. Jeg har ingen anelse på hva jeg skal ha på. Det kommer helt ann på hvor vi skal. Skal jeg ha på meg en kjole, skjørt, bukse eller shorts? Jeg vet ikke. Jeg sukket oppgitt og heiv fra meg klærne frustret på gulvet. Det var tre slag på døren og jeg reiste meg opp fra senga. Jeg vet det var Niall så jeg hadde ikke problemer med å åpne døren i bare en badekåpe. Jeg åpnet døra og der stod han. Han lente seg mot dørkarmen, ''Du ser fantastisk ut.'' blunket han. Jeg lo og kjente varmen flyte til kinnene mine. Han hadde på seg en hvit t-skjorte og noen jeans. ''Hva skal jeg ha på meg?'' spurte jeg og lukket døra da han gikk inn. Han satt seg ned på senga og jeg satt meg ned ved siden av han. ''Bare ta noe enkelt. Det er ikke noe fancy resturant.'' sa han og trakk på skuldrene. Jeg nikket og kikket ned på klærne jeg hadde hivd på gulvet. Jeg plukket opp en shorts og en sort t-skjorte med en logo. Siden det var kveld og kunne bli kjørlig tok jeg med en hvit cardigen også. Jeg gikk inn på badet og skiftet ganske raskt. Jeg hadde allerede rettet håret så jeg tok bare på enkel sminke. Mascara, eyeliner, litt øyeskygge og foundation. Jeg gikk ut av badet og fant Niall liggende på magen over senga. Han hadde øynene lukket. Jeg la meg ned i senga ved siden av han og kysset armen hans. Han åpnet øynene og et lite smil var spredt over leppene hans. ''Er du trøtt?'' spurte jeg. ''Mhm..'' mumlet han mens vi holdt øyekontakten. Han løftet armen og la den rundt nakken min. Han flytte seg litt nærmere meg og presset leppene sine mot mine. 


//antrekket


Vi gikk nedover en tett gate. Lys hang langs veggene i gaten og det var til og med gatemusikk. Dette var sånn jeg hadde forestilt meg Paris, ikke LA. Fotografer stod i enden av gaten og klipset bilde for hvert skritt vi tok. Niall gikk foran med guttene mens Lou og jeg gikk litt i bakgrunnen med Harry. Niall og jeg prøvde å ta det litt rolig og ikke ta helt av med å holde hender. Vi begge vet det ville vært en katastrofe. Selv om vi gikk hånd i hånd på daten, så var det ingen som fikk tatt noe bilde. Da vi nærmet oss enden av gata kjente jeg meg litt nervøs. Det var hvert fall ti fotografer der som stod klar til å presse oss hvor som helst egentlig. Niall hadde fortalt meg på flyet at fotografene her var værre enn de i England. Lou gikk mellom Harry og meg, men jeg ville være nærme en av guttene. Med tanke på at jeg kanskje kom til å bli skvist. Jeg gikk rundt til Harry og kikket opp på han, og jeg tror han skjønte at jeg var litt nervøs fordi han plasserte hånden sin på ryggen min. ''Det er ikke skummelt.'' sa han beroligende. Jeg vet at Niall er like nervøs for fotografer som det jeg er så derfor gikk jeg ikke over til han. Vi gikk forib fotografene og de presset mot oss. Jeg kjente pulsen øke og Harry la armen sin rundt skulderen min mens han gelidet meg vekk. Resturanten var bare rett rundt hjørnet så vi kom oss inn i resturanten før det ble altfor ille. Det var ikke en stor restaurant, men det var hvert fall to etasjer.  Vi hadde bord oppe så det var litt mer privat. Niall satt seg ned på enden så jeg satt meg ned ved siden av han. Harry satt ved siden av meg og de tre andre guttene satt på andre siden av bordet. Siden Lou skulle bli 'hedret' så satt hun på kortsiden av bordet. ''Gikk det bra med fotografene?'' spurte Niall lavt så bare jeg kunne høre det. Han la hånden sin på låret mitt og ga meg et smil. Jeg nikket og smilte tilbake. ''Hvordan gikk det med øvingen i dag?'' spurte jeg. ''Det gikk bra! Jeg tror fansen kommer til å være veldig overrasket. Vi skal synge to nye sanger.'' svarte han. Jeg nikket, ''Gleder meg til å høre. Denne gangen har jeg faktisk billett til showet, ikke bare den røde løperen.'' sa jeg med en latter. Han lo og ristet på hodet, ''Jeg kan ikke tro at Louis spurte deg. Jeg er veldig gald for at han gjorde det da.'' Han smilte søtt og klemte til låret mitt forsiktig. Jeg kjente kinnene mine bli hetere og hetere. Niall lo og plasserte et vått kyss på kinnet mitt. ''Turtelduer, hva skal dere ha å spise?'' spurte Harry. Jeg snudde meg mot Harry, ''Fanta.'' svarte jeg. ''Cola.'' sa Niall. 

 

Vi alle hadde spist middag og var ganske utslitt for å være ærlig. Niall og guttene hadde jobbet hele dagen og jeg vet at Niall var overtrøtt. Han hadde nesten sovnet i hotellrommet mitt så jeg vet at han hadde lyst til å dra. ''Kan vi gå tilbake? Det begynner å bli litt sent.'' Egentlig gjorde jeg dette for hans skyld. For meg kunne vi vært her lenger. Han nikket og reiste seg opp fra stolen, ''Vi drar nå. Noen andre som slår følge?'' spurte Niall. ''Jeg.'' sa Lou og reiste seg opp. Vi tre gikk ned trappa i resturanten og jeg fikk nesten sjokk da blitzen til fotografene gikk som lyn gjennom vinduene. ''Gå med Lou.'' sa Niall som gikk forbi meg. Liam kom gående etter oss, ''Vi klarer oss Liam.'' sa Niall som nå stod ved døra. ''Jeg tenkte jeg kunne komme meg hjem jeg også.'' sa han med et lite smil. Niall nikket, ''Da går du først.'' sa han. ''Jenn, gå mellom oss.'' sa Niall og tok tak i armen min. Han stilte meg bak Liam og han dyttet døren opp. Det var sikkert tjue fotografer som hadde samlet seg opp. Jeg skjønner det godt! Hele bandet var her, pluss en jente, to faktisk. Liam var sterk og holdt de unna, ''Vi må løpe. De kommer bare til å bli omringet.'' sa Liam. Jeg nikket og Liam begynte å løpe. Jeg løp etter, etterfulgt av Niall og Lou. Dette var bare rart. Liam stoppet en taxi og vi alle satt oss inn. Vi alle satt i stillhet under hele turen. Jeg trakk pusten dypt og kikket ut vinduet. Vi kom frem til hotellet og Lou betalte siden hun var den eneste med kontanter. Vi gikk inn på hotellet, ''Jeg følger deg til rommet.'' sa Niall da vi stod i heisen. Jeg nikket med et smil. Da heisen stoppet gikk vi begge to bort til døra mi. ''Får jeg ikke lov til å bli med inn?'' Han lagde en trutemunn. ''Nope, ikke i dag. Jeg er trøtt.'' sa jeg og kysset trutemunnen hans. ''Greit. Ser deg i morgen. Jeg ringer deg.'' sa han med et smil. Jeg nikket, ''Okei.'' Vi veklset noen kyss før jeg gikk inn på rommet og låste døren etter meg. Wow, denne dagen har vært utrolig lang! Jeg gikk inn på badet og fjernet sminken og tok av meg klærne. Jeg la meg ned i senga og sukket lettet ut. Det var alltid godt å legge seg ned i senga etter en dag med mye som har skjedd. 

 

Han løp. Raskere enn det jeg gjorde. Jeg hadde ikke noe valg enn å løpe rett frem. Det var mørkt og fuktig i lufta. Det hadde regnet og bakken var vått. Jeg kjente en smerte i foten og kollapset nesten. Jeg stønnet ut i smerte men fortsatte å løpe. Jeg så bak skulderen min, han fulgte fremdeles etter meg. Jeg kunne ikke se hvem det var, men han hadde på seg sorte klær. Han løp raskt. Jeg vet ikke hva som har skjedd eller hvorfor han fulgte etter meg. Alt jeg vet er at jeg må løpe vekk fra han. Noe sier meg at han er farlig. Jeg snudde hodet tilbake og jeg kunne se meg selv. For hvert skritt jeg tok kom jeg bare nærmere og nærmere meg selv. Øynene mine var sperret opp og fortvilet. 

 

Jeg kjente en smerte i hele kroppen, som om noen skjærte kniver gjennom meg. Hodet mitt dunket, det høyre beinet og den høyre armen gjorde ekstra vondt. Jeg åpnet øynene sakte og jeg stirret opp på nattehimmelen. Det var ingen mann der, ikke luktet det ferkst regn og det var heller ikke noe reflekterende. Alt jeg kunne se var en beksvart himmel full av små glitrende stjerner. Jeg prøvde å sette meg opp men det var umulig. Smerten var for stor i både nakke og rygg. Det var ubeskrivelig. Jeg kjente panikken ta over. Hva skal jeg gjøre hvis jeg ikke kan sette meg opp? Hvorfor gjør det så vondt og hvor er jeg? Er jeg våken? Drømmer jeg? Jeg klarte og dra meg selv litt til siden. Jeg kunne se litt av det høyre beinet mitt i øyekroken. Jeg klarte ikke bevege hodet til siden for å se helt. Eller jeg klarte, men tørr ikke. Beinet mitt var dekket av blod og det stakk noe ut av det. Flere steder. Panikken var overveldende, hva faen gjør jeg nå? Hva skjer?!

 


 

Mer?! Hva tror dere har skjedd? 40 kommentarer? 

 

 

 

POSTED BY: Maria


15.12.2013 | 19:02 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 29

 ''Kan dere komme tilbake til hotellet så fort dere kan? Kom opp på Liam's rom.'' sa han. ''Okei, vi kommer.'' sa jeg og la på. ''Hva skjer?'' spurte Lou forvirret. ''Jeg vet ikke. Niall vil at vi skal komme opp på rommet til Liam. Det høres ut som det haster.'' 



Lou og jeg hastet inn i heisen på hotellet. Siden det hørtes så alvorlig ut så prøvde vi å forte oss. Noen kunne være skadd eller noe annet. Vi sa ingenting. Jeg stod og trippet med foten min på gulvet rastløst. Heisdøren gikk opp og vi begge små jogget nedover gangen. Vi stoppet ved rom 703. Lou banket på døra og vi begge stod der å ventet. Jeg kjente pulsen øke og hjerte dunke hardere og fortere. Døra gikk opp og Liam åpnet. Han så ikke bekymret ut, han så bare glad ut. Han hadde et lite glis rundt munn men prøvde å gjemme det så godt som mulig. Siden de hadde spurt etter Lou, gikk hun inn først. ''Hva er galt?'' Hørte jeg hun si. Jeg ble igjen i gangen for å ta av meg skoene. ''Overraskelse!'' hørte jeg de ropte. Jeg hørte latter og roping. Jeg gikk glipp av det. Jeg stoppet opp med det jeg gjorde og kikket bare mot døra som gikk inn i stua. Det gikk to minutter, ingen kom ut. Jeg regner med at ingen savnet meg. Hvis de hadde, da tipper jeg at de hadde kommet ut for å se etter meg. Jeg sukket og kjente en liten stikkende følelse inni meg. Jeg åpnet døra igjen og gikk ut. De spurte etter Lou, ikke meg. Jeg gikk nedover gangen og ventet på at noen skulle komme løpende etter meg som de gjør i filmer. Det skjedde ikke. Jeg tok heisen ned til etasjen min og gikk bort til rommet mitt. Jeg låste døra og satt meg ned på senga. Jeg stirret på veggen med et tomt blikk. Hvorfor må jeg tenke sånn her akkurat nå? Jeg vil være glad og kose meg! Det eneste som har hjulpet meg før i disse stundene er sove. Jeg tok av meg sandalene og la meg ned i senga, godt tuklet inn i dyna. Det var vel egentlig ikke en dyne engang, det var mer ett laken. Jeg plugget inn øreklokkene i mobilen min og satt på musikk. Jeg lukket øynene og sukket igjen.  

 

Niall's P.O.V

Vi alle satt overalt i rommet til Liam egentlig. Zayn og Liam lå på senga, Louis, Harry og noen venner av Harry satt i sofaen, Lou stod ved siden av meg inntil veggen. Vi hadde overrasket Lou med en middag i kveld, bare for å takke henne for alt hun har gjort for oss. Lou hadde vært med Jenn, men Jenn var ikke her. Jeg vet ikke om hun ble med opp hit i det hele tatt. Jeg har ikke snakket med henne i dag i det hele tatt. Jeg regner med at hun har andre planer. Kanskje hun kjenner noen her i LA og er med de? ''Jeg hørte Jenn og deg er offesielle nå.'' sa Lou og smilte mot meg. Ryktene sprer seg raskt ja. Jeg nikket og smilte, ''Ja.'' Jeg lente ryggen min inntil veggen bak oss. ''Det var på tide.'' sa hun med en stemme som minte meg om noe en mamma kunne sagt, men nå var hun jo mamma også. Jeg himlet med øynene og lente hodet mitt bakover, helt til det traff veggen bak oss. Dagen var lang i går og kroppen min er helt ferdig. Jeg kunne godt tenkt meg å bare ligge i senga hele dagen. ''Har du snakket med Jenn?'' spurte Lou. Jeg ristet på hodet. ''Hun ble med meg opp hit med jeg kan ikke se henne noe sted.'' mumlet hun. Jeg dyttet meg selv vekk fra veggen og gikk bort til døråpningen til gangen. Ingen der. Døra til badet stod åpen så jeg regner med at hun ikke er der heller. Jeg snudde meg rundt mot Lou og ristet på hodet. Kanskje hun bare var sliten og gikk tilbake til rommet sitt? ''Jeg drar nå, hade!'' ropte jeg over den høye snakkingen til alle de andre. Det var utrolig hvor høyt Louis snakket. Jeg har egentlig aldri lagt merke til det. ''Hvor skal du?'' ropte Harry og slo ut med armene som om det skulle vært en skandale. ''Slappe av. Ser dere i kveld klokka halv syv.'' Alle hadde oppmerksomheten mot meg. Louis himlet med øynene da jeg nevnte at jeg skulle slappe av. Jeg tok på meg skoene igjen før jeg gikk ut døra. Jeg skal ikke slappe av, jeg skal se hvor Jenn er. 

 

Jeg kom ned til rommet hennes og banket på døra. Jeg tok henda i lomma og kikket ned på føttene mine. Hun kom aldri. Jeg tok i håndtaket for å se om hun var her eller ikke. Kanskje hun bare var i dusjen eller noe sånt. Jeg dro i håndtaket og døra ble skyvd inn. Jeg skulle akkurat til å gå inn døra da jeg kom på noe. Kanskje hun ikke ville ha besøk? Kanskje hun ble sur hvis jeg bare gikk inn? Jeg nølte over hva jeg skulle gjøre. Hvis hun ble sur, så ble hun sur. Jeg skøv døra inn og gikk på insiden. Det var helt stille. Jeg lukket døra bak meg og tok av meg skoene. Jeg gikk så stille som jeg kunne inn, men jeg kunne ikke se noen. Jeg gikk bort til vinduet for å se om hun var på balkongen. Jeg gikk forbi senga hennes og bort til glassdøren. ''Niall?'' Jeg skvatt og hoppet litt på stedet. Hjertet mitt hoppet over et slag. Jeg la hånden min mot brystet og snudde meg rundt. Jenn satt oppreist i senga med øreplugger i hendene. ''Hva gjør du her?'' Hun stirret forskrekket og forvirret på meg. ''Du kom ikke når jeg banket på døra.'' sa jeg. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg hadde ikke forventet meg dette! ''Jeg hørte på musikk.'' sa hun og la mobilen ned ved siden av henne. ''Unnskyld.'' Hun dro en hånd gjennom det glansfylte håret sitt. ''Jeg bare lurte på hvor du var.'' Jeg satt meg ned på senga ved siden av henne. Et lite smil formet seg rundt leppene hennes og jeg klarte ikke holde meg lenger. Jeg smilte og kikket ned på fanget mitt, ''Vi skal ut på middag med Lou i kveld. Blir du med?'' spurte jeg og kikket opp på henne igjen. ''Når?'' spurte hun. ''Åtte.'' Hun trykket på mobilen sin, klokka var fem nå. Hun spratt opp fra senga, ''Da har jeg jo dårlig tid!'' sa hun og jeg kunne føle den stressa energien hun hadde. Jeg slang armene mine rundt hoftene hennes før hun rakk å gå forbi meg. Jeg dro henne ned i senga med meg, ''Du trenger ikke gå helt enda. Du kan vente en halv time hvert fall.'' sa jeg med et smil. Jeg la beinet mitt over hofta hennes så hun ikke kunne flytte på seg. Hun fniste, noe som fikk meg til å glise. Hun rullet oss rundt så hun lå oppå meg. Hun satt seg opp på hoftene mine, ''Jo, jeg må dusje først.'' blunket hun. Jeg himlet med øynene, ''Hvis du skal dusje så skal jeg være med.'' gliste jeg. Hun himlet med øynene, ''Du kan jo drømme.'' Hun presset leppene sine på mine i et raskt kyss. ''Ja, jeg drømmer om det hele tiden jeg.'' sa jeg med en liten latter. ''Pervers.'' sa hun og klasket hendene sine på brystet mitt før hun reiste seg opp. Jeg lo og satt meg opp i senga. ''Hvis du skal dusje så går jeg på rommet mitt og steller meg. Så kommer jeg ned igjen klokka seks.'' sa jeg og reiste meg opp fra senga. Hun stod med hodet ned i kofferten, ''Greit.'' mumlet hun. Jeg tok tak i armen hennes og dro henne opp fra gulvet. Jeg presset leppene mine mot hennes, ''Ser deg snart.'' mumlet jeg halvveis i kysset før jeg trakk meg tilbake. Jeg blunket til henne før jeg gikk ut døra. 

 

Sorry for dårlig del! Neste blir bedre! :) 

 

 

40 kommentarer?

 

 

POSTED BY: Maria


13.12.2013 | 18:35 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 28

''Jeg vet vi har bare kjent hverandre i tre uker men jeg har hatt en fantastisk tid med deg. Derfor spør jeg deg bare rett ut... Du kunne ikke tenkt deg å bli kjæresten min?'' Hjertet mitt hoppet over et slag. Øynene mine utvided seg. Jeg har ingen anelse om hva jeg skal svare. Er det for tidlig, eller ikke? 



Dette kommer til å forandre livet mitt for alltid. Det er mye bagasje som de sier, å bli sammen med Niall. Du har media, fotografer, fans, rykter, avstand. Det er utrolig mye. Hvis han hadde vært en 'vanlig' gutt uten noe bagasje hadde svaret vært enkelt. Ja. Jeg vet ikke om jeg er klar for dette. Jeg er en jente som har et hardt skjell, men når skjellet er borte er jeg like svak som en blomst er. Jeg tar ting til meg, uansett om det bare er en spøk. Jeg føler at jeg trenger tid til å tenke gjennom dette, men det kan jeg ikke. Det går bare ikke. ''Ja.'' smilte jeg og leppene våres kræsjet sammen. Da var det gjort. Hadde jeg sagt at jeg trenger litt mer tid hadde han nok dumpet meg. Å si nei var ikke aktuelt engang. Jeg elsker jo å være med han og hadde angret hvis jeg hadde sagt nei. 

 

Neste morgen våknet jeg av meg selv. Det var litt rart å være i LA helt alene. Hvis det ikke hadde vært for guttene hadde jeg følt meg alene og 'lost' som de sier på engelsk. Jeg sjekket klokka, halv to. Jeg hadde ikke fått noe melding av Niall, men av Lou. Jeg satt meg opp i den digre myke king size senga. 'Hei, har du planer i dag? Hvis ikke, vil du finne på noe mens guttene øver til i morgen. Lou xx' stod det. Den var sendt klokka elleve, men jeg regner med at tilbudet fremdeles er der. 'Ja! Hvor skal jeg møte deg? Hva skal vi? x' sendte jeg tilbake. Jeg karret meg ut av dyna og gikk inn på badet. Jeg slo dusjen på og gikk inn. Det kalde vannet rant nedover kroppen min, gud å godt det føltes. Siden det er hvert fall over tjue grader i LA var det godt å ta en kald dusj. Jeg vasket håret og kroppen på bare ti minutter. Jeg kan ikke tro at Niall spurte meg i går. Det er helt sykt! Niall Horan fra det verdens kjente bandet One Direction. Jeg gikk ut av dusjen og tørket kroppen min. Jeg tok på meg undertøy før jeg fønet håret. Jeg sjekket mobilen, Lou hadde svart. 'Jeg er på hotell rommet. Hva med å bare gå en tur? Snakke? x' hadde hun skrivd tilbake. 'Den er grei. Hva med at vi møtes nede i lobbyen om en halv time? x' skrev jeg tilbake. Jeg gikk inn på badet og sminket meg ferdig. Jeg lot håret mitt være naturlig, altså små bølger. Jeg børstet gjennom det og gikk bort til kofferten min. Jeg fant frem en beige topp og et oransje-rosa skjørt. Da jeg hadde tatt på antrekket fant jeg frem et belte og festet det rundt livet. Jeg fant frem noen brune sandaler og hentet mobilen før jeg gikk ned i lobbyen. 

//antrekket

 

Jeg møtte Lou i lobbyen og fans begynte å skrike på utisden av hotellet. ''Er de alltid så gale for å se deg?'' spurte jeg. Hun nikket, ''Det er galskap.'' sa hun og dyttet døren opp. Vi begge gikk ut og hylingen blir enda høyere. Alle jentene som satt å ventet på guttene var inngjerdet, så vi var trygge. ''Lou, hvor er Lux?'' var den en jente som ropte. Ja, det lurte egentlig jeg også på. ''Hjemme.'' svarte hun med et smil. Jeg tipper at Lou må savne Lux mye, med tanke på at hun er mye ute å reiser med guttene uten Lux. Vi gikk nedover gaten, noen jenter løp etter oss. Jeg fikk en del spørsmål også, sånn som 'Hvor dro Niall og deg i går?', 'Er du kjæresten til Niall?', 'Har Niall og deg kysset?'. Jeg fikk bare spørsmål om Niall. Kanskje ikke så rart når vi gikk ut i går, ikke at de vet at vi var på date. For alt de vet så dro vi på en fest med alle guttene, bare at de ventet på oss i bilen. Jeg hadde ikke lyst til å si jeg var kjæresten hans heller, kanskje han ikke vil at de skal vite det enda. Derfor lot jeg det være. 

 

Lou og jeg hadde tatt veien opp et fjell. Hun hadde fått veivisning av en hun kjente her i LA fra før av. Bare så Lou fikk litt privatliv. Hele LA var full av fans. Da vi kom opp på toppen av fjellet mistet vi begge nesten pusten. Det er det fineste jeg noe gang har sett! Vi så rett ned på en liten strand som bølgene slo inn mot. Stranden var liten og fjellene skjermet rundt den. På andre siden var det et annet fjell hvor en liten foss strømmet ned på sanden. Rett foran oss var et en eng med rosa blomster. Wow. Lou og jeg satt oss ned på en stor stein midt i enga. Det var helt stille, bare lyden av bølgene som slo mot steiner og sand. ''Så, hvordan går det med Niall og deg?'' spurte Lou. ''Det går bra.'' Jeg klarte ikke holde tilbake gliset. Hun nevnte Niall og det var umulig å holde et smil tilbake. ''Jeg så bilder av Niall og deg i går. Ser ut som det begynner å bli litt seriøst.'' blunket Lou. ''Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg vil ikke at Niall skal bli sur hvis jeg sier noe.'' sa jeg med en liten latter. Hun hevet øyenbrynene sine mot meg, ''Vet du hvem jeg er? Jeg har kjent guttene i flere år. Vi vet alt om hverandre. Kom med det!'' sa Lou og vi begge lo. ''Okei... greit.'' Jeg trakk pusten. ''Vi er offesielt sammen.'' sa jeg og bet meg i underleppa i et forsøk på å forhindre et smil. ''Aw!'' sa Lou og smilte. ''Endelig har han funnet den rette.'' Jeg plukket opp en blomst og tiklet med stilken. ''Vi har jo bare kjent hverandre i snart en måned. Du vet jo ikke om jeg er den rette.'' sa jeg og trakk på skulderen. Jeg himlet med øynene, ''Niall har ikke hatt en kjæreste på flere år, han har ikke datet engang. Du er definitivt den rette.'' Jeg kjente kinnene mine bli røde, ''Aw, du rødmer til og med!'' sa Lou med en latter. Det vibrerte i lomma mi. Jeg dro mobilen min opp og så på skjermen, Niall. Jeg trykket på den grønne svar-knappen. ''Hei.'' sa jeg. ''Jenn? Er Lou med deg?'' stemmen hans var bekymret. ''Ja, hvordan det?'' spurte jeg litt forvirret. ''Kan dere komme tilbake til hotellet så fort dere kan? Kom opp på Liam's rom.'' sa han. ''Okei, vi kommer.'' sa jeg og la på. ''Hva skjer?'' spurte Lou forvirret. ''Jeg vet ikke. Niall vil at vi skal komme opp på rommet til Liam. Det høres ut som det haster.'' 

Mer? 40kommentarer for neste del!

 

 

 

POSTED BY: Maria


11.12.2013 | 17:49 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 27

Jeg kjente kinnene mine bli varme og røde som tomater. ''Ja, når?'' spurte jeg. ''Klokka åtte. Jeg kommer ned på rommet og henter deg.'' Jeg bet meg i underleppa og nikket. ''Ser deg da.'' sa jeg og gikk ut av heisen. 


Niall's P.O.V

Så fort jeg hadde lagt fra meg kofferten på rommet mitt gikk jeg over gangen til Harry's rom. Jeg banket på døra og ventet på at han skulle svare. Da han åpnet døren gikk jeg inn uten at han rakk å si noe. ''Jeg ba Jenn ut på date.'' Jeg bet meg hardt i underleppa og kikket bort på Harry. ''Det er jo bra Niall! Hvor skal dere?'' spurte han. ''Det er problemet. Jeg har ingen anelse!'' sukket jeg. Harry satt seg ned i sofaen og dro to fingre gjennom krøllene. ''Jeg var på en resturant ved sjøen en gang. Den hadde vært perfekt.'' mumlet Harry mens han lekte med ringen han hadde på pekefingeren. Harry og jeg lette sammen på nettet og fant ut hva resuranten het. Jeg ringte ned og bestilte et bord for Jenn og jeg. Jeg takket Harry for hjelpen før jeg gikk tilbake på rommet mitt. Jeg tok på en hvit skjorte og noen jeans. Jeg har aldri vært på en ordentlig date før så dette kan jo bli intressant. Jeg kan ikke vente med å se Jenn igjen. Jeg lurer på hva hun har på seg. Håper hun har på noe som viser frem de fantastiske formene hennes. 

 

Jennifer's P.O.V

Jeg gikk gjennom alt jeg hadde av kjoler. Jeg hadde ikke tatt med meg noen fine kjoler fordi jeg hadde ikke regnet med at han skulle be meg med ut på date. Jeg plukket ut en sort kjole som viste litt kløft. Hvem gutt liker vel ikke litt kløft? Jeg velger den ikke bare fordi det er kløft selvfølgelig, det er jo fordi det er den eneste fine kjolen jeg har med. Jeg gikk inn på badet og bølget håret før jeg tok på en litt tyngere sminke. Cat eye blandt annet. Jeg dro kjolen over hoftene og festet den foran og bak. Da jeg fikk kjolen på syns jeg den viste for mye kløft, men det var forsent å skifte nå. Det banket på døra og jeg jogget bort til den. Jeg kikket ut kikkehullet, du vet aldri om det er noen ukjente eller roomservice. Jeg åpnet døra med et stort glis. Niall stod med henda i lomma og smilte mot meg. Han hadde på en hvit skjorte som han kledde utrolig godt! Han dro meg inn i en klem og lukket døra bak oss. ''Du ser helt fantastisk ut.'' Øynene hans gikk opp og ned kroppen min. ''Takk.'' Jge bet meg hardt i underleppa mens jeg holdt tilbake et smil. ''Du også.'' smilte jeg. De sorte høyhælte skoene mine stod klare ved døra så det tok ikke lang tid å få de på. ''Klar?'' spurte Niall og åpnet døra. Jeg nikket med et smil og fulgte etter han ut. Han snek armen sin rundt midjen min og kysset meg på kinnet. Jeg fniste og trykket på lobby-knappen i heisen. Jeg kikket opp på han og plasserte hånden min på kinnet hans. Jeg ga han et raskt, men mykt kyss. ''Jeg foretrekker lepper.'' blunket jeg. Han lo og ristet på hodet da heisen plinget. Vi ble møtt av skrik og banking mot rutene i lobbyen. ''Hvordan kommer vi oss ut nå?'' spurte jeg Niall. ''Bakveien.'' Han dro meg med til personalet som viste oss veien ut. 


//antrekket


Vi kom ned til en resturant som kunne sett ut som var for millinærer. Så slo det meg, han var en millionær. Det var en uteresturant så taket var dekket av strå og det var palmer hele veien. Det lå på andre siden av veien før havet kom. Vi gikk opp en trapp og kom til et rom uten vegger og tak. Det kunne ligne på en diger platting, bare at gulvet var laget av glass og under glasset var det vann med masse farger i. På midten av denne plattingen stod det et bord med to stoler. Like bak var det en rundt seng med tak. Vi gikk bort til bordet og Niall dro stolen ut for meg. ''Takk.'' smilte jeg og satt meg ned. Niall satt seg ned på den andre stolen. ''Wow.'' sa jeg og kikket rundt meg igjen. Det var helt utrolig fint her! ''Jeg tipper at du liker det?'' sa Niall med en latter. Jeg nikket og kikket opp på himmelen. Månen lyste ned mot oss og stjernene skinte på kveldshimmelen. 




Da vi begge hadde spist mat og dessert la vi oss ned i den sengen var bak bordet. Jeg tullet meg inn i det grå pelsteppet som lå der. ''Får ikke jeg teppe?'' spurte Niall med en liten latter. Jeg tuklet meg ut igjen og løftet teppet opp så han kunne få beina inn ved siden av mine. ''Selvfølgelig kjære deg.'' sa jeg og lente meg tilbake i senga. Det var kanskje ti puter bak oss. Noen harde, noen myke. Før jeg rakk å legge meg til dro Niall meg ned i armene hans. Jeg fniste og la meg med hodet mitt på skulderen hans og kikket opp på han. Jeg hvilte hånden min på brystet hans møtte blikket hans. ''Hva var første inntrykket av meg?'' spurte Niall med en rolig stemme. Jeg kunne lukte parfymen hans herfra. Jeg tenkte meg om, ''Stille.'' Jeg husker de to første intervjuene vi hadde. Han var utrolig stille og det var som regel en av de andre guttene som snakket. ''Jo, flørtete.'' fniste jeg. Jeg husker når vi lekte hviskeleken og han sa noe helt annet. Han ga meg komplimenter og gjorde ordet om til 'Niall og Jenn'. ''Hva med deg? Hva var første intrykket av meg?'' spurte jeg forventningsfult. Han smilte dirty til meg, ''Gjett.'' Jeg himlet med øynene, ''Bare si det.'' sa jeg. ''Som en gutt, så var første intrykket.. ganske.. guttete og dirty.'' lo han. ''Jeg syns du hadde en fantastisk fin kropp og jeg elsker formene dine. Ikke for store og ikke for små.'' Jeg kjente hånden hans snike seg opp under kjolen min og hvilte på rompa mi. Jeg protesterte ikke, bare så lenge han ikke går videre. ''Hvert fall denne.'' sa han og klemte forsiktig på rompa mi. Jeg himlet med øynene, ''Du var morsom og fikk oss alle fem til å le.'' Vi begge lo med tanken på det ene intervjuet hvor vi brukte over halvparten av tiden på å le. ''Jeg husker at jeg gledet meg til å se deg igjen. Hvert fall etter det andre intervjuet på Brit Awards.'' Han la hånden sin på kinnet mitt. ''Hva er det beste ved meg?'' spurte han. Jeg var helt satt ut av alle komplimentene han ga meg. ''Det må være hvordan du egentlig er ganske sjenert og smiler et utrolig herlig smil. Personligheten din er helt fantastisk. Du får meg til å smile og le hele tiden, bare ved å tenke på deg. Du blir bare bedre og bedre på å gi komplimenter også.'' blunket jeg og fniste. ''Hver gang jeg ser på deg blir jeg helt nummen inni meg. Ikke bare fordi du ser helt fantastisk ut, men fordi.. det er deg liksom.'' Jeg kan ikke tro at jeg akkurat sa det. Jeg kjente kinnene mine bli varme og jeg vet de er røde som jordbær. Jeg kikket en annen vei, herregud. Niall sine fingre strøk forsiktig over kinnet mitt og over til haka mi. Han lødtet hodet mitt så jeg møtte øynene hans igjen. ''Det var søtt.'' sa han med et stor glis. ''Jeg vet vi har bare kjent hverandre i tre uker men jeg har hatt en fantastisk tid med deg. Derfor spør jeg deg bare rett ut... Du kunne ikke tenkt deg å bli kjæresten min?'' Hjertet mitt hoppet over et slag. Øynene mine utvided seg. Jeg har ingen anelse om hva jeg skal svare. Er det for tidlig, eller ikke? 

 


 

Jeg hadde ikke noe motivasjon for denne delen! Derfor må jeg beklage hvis den var kjedelig :/ 

40 kommentarer så kanskje det kommer enda en del? ;) 

 

Gjerne kom med kritikk! Vet jeg fikk en kommentar på den underleppa-bitinga og jeg har ikke lest gjennom denne delene så sorry hvis det er for mye i denne delen også! Skal passe bedre på til neste del :)

 

 

 

POSTED BY: Maria


09.12.2013 | 19:09 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 26

Før jeg rakk å reagere var leppene hans klistret mot mine. Jeg slang armene mine rundt nakken hans og som en refleks gikk beina mine rundt hoftene hans. Enda en gang gikk kyssing over til klining. 



Da jeg våknet neste morgen var sommerfuglene der fra første stund. Den lyserosa kofferten stod ved døra klar. Jeg spratt ut fra senga og gikk bort til komoden min. Det er faktisk ganske vanskelig å velge ut et antrekk for dagen. Det er snø og minusgrader her i London, mens i LA er det litt varmere men du må gå med en genser. Jeg valgte ut en sort bukse med hvite prikker på, en hvit t-skjorte og en grå cardigen. Jeg tok på meg sminke ganske raskt og rettet håret. Hadde det ikke vært for at jeg skulle sitte ved siden av Niall på flyet ville jeg nok ikke hatt på sminke. Jeg pakket håndbagasjen min i en sort bag. Jeg hadde laptopen, ladere og andre viktig ting der. Jeg skulle akkurat til å lage meg frokostblanding da taxien tutet på utsiden av huset mitt. Jeg stønnet irritert og slang på meg olajakka med pels. Klokka var bare syv om morgen og jeg følte meg ikke noe trøtt. Jeg bærte kofferten i den ene armen mens jeg hadde bagen over skulderen. Jeg slang kofferten i bagasjerommet og satt meg inn. Jeg får vel bare spise på flyplassen. Flyet går ikke før ti så jeg har to timer på meg når jeg kommer til flyplassen. 


//antrekket

Jeg hadde sjekket inn bagasjen og satt nå på en cafe med laptopen. Jeg hadde bestilt frokost og satt med en artikkel som jeg vil veldig gjerne bli ferdig med. Mobilen plinget, det var en melding fra Niall. ''Er på flyplassen nå. Hvor er du?'' stod det. Jeg tok en slurk av appelsinjuicen min. Jeg vil ikke drikke kaffe før jeg skal på flyet fordi jeg vil prøve å sove så lenge som mulig. ''Sitter på en cafe ved siden av taxfree.'' skrev jeg tilbake. Jeg pakket sammen laptopen og drakk opp resten av appelsinjuicen. For å være helt ærlig så føler jeg meg ikke så trygg med alt dette. For det første så kjenner jeg så vidt Niall, eller jeg begynner å bli kjent med han nå, men det er ikke poenget. Jeg har ikke snakket med Liz og ikke har jeg sagt ifra til noen. Jeg bare drar til LA uten et sted å bo. Shit, det hadde jeg helt glemt! Jeg sjekket mobilen min selv om den ikke hadde plinget. Jeg må snakke med Niall om det. Jeg gikk ut av cafeen med bagen over skulderen. ''Hei, Jenn!'' Harry vinket til meg fra en bokbutikk. Jeg smilte og gikk mot han. ''Hei, har du sett Niall?'' spurte jeg. ''Hyggelig å se deg også.'' sa han og himlet med øynene. Jeg lo og kikket rundt meg, ''Ja, han er der.'' Harry pekte mot skilte 'Taxfree'. ''Takk.'' sa jeg og gikk inn i butikken. Jeg fant Niall i sjokolade seksjonen. Han hadde på seg de grå sægge joggebuksene. De jeg elsker så mye. Han hadde også på en grå genser med noe skrevet på den. Armene på genseren var millitær og det var egentlig en ganske kul genser. Han kledde den! Han hadde også på en sort caps med en logo på. Hvordan går det an å se så bra ut når du skal ut å fly? ''Jeg viste jeg kom til å finne deg her.'' gliste jeg. Han fniste og plukket opp to plater med vanlig ren sjokolade. ''Vi må jo ha noe å kose oss med på flyet.'' blunket han. ''Sant nok.'' Jeg trakk på skuldrene og fulgte etter han mot kassa. ''Jeg kom på noe litt viktig.'' sa jeg mens vi sto i kø. Han kikket ned på meg med de blå øynene sine. ''Hva?'' spurte han. ''Jeg har ikke noe sted å bo.'' Jeg trakk underleppa mellom tennene mine og kikket litt fortvilet opp på han. ''Liz har fikset det. Du har rom noen etasjer under oss.'' sa han beroligende. ''Åja, bra.'' sa jeg med en liten latter. 

 

Niall hadde overtalt damen ved siden av meg til å bytte plass. Det var en eldre dame rndt seksti årene. Hun viste ikke hvem One Direction var når Niall nevnte de, men hun sa ja likevell. Jeg holdt på å finne frem laptopen i bagen min så jeg kunne se på film og skrive på artikkelen. ''Smil!'' sa Niall ute av det blå. Jeg kikket bort på han og han hadde mobilen i det ene hånden, klar til å ta et bilde. Jeg lente meg inn bak skulderen hans og smilte inn i kamera hans. Han tok bildet, ''Gjør det noe om jeg legger det ut på twitter?'' spurte Niall. Jeg ristet på hodet, ''Neida.'' Jeg fikk frem alt jeg skulle og festet belte. Jeg kjente mobilen min vibrere i lomma og dro den opp. Niall hadde tvitret om meg. Det var bildet av oss og han hadde skrivd 'LA neste med @JenniferBrooks!'. Jeg lagret bildet og smilte. ''Så søtt.'' sa jeg til Niall og slo mobilen av. ''Jeg er søt.'' blunket han. Jeg ristet på hodet med en liten latter. 

 

Niall, Zayn og jeg hadde vår egen taxi mens de andre guttene hadde en annen. Flyreisen hadde vært utrolig bra! Niall og jeg hadde sett på to filmer eller hadde vi begge sovet. Å komme seg ut av flyplassen var litt vanskeligere igjen. Fans hadde sett hva Niall hadde tvitret og hadde kommet på flyplassne for å møte de. Fotografene var helt gale, fansen var gal. Det var egentlig bare kaos. Jeg kunne gått en annen vei ut, men siden jeg skal kjøre med Niall og de andre guttene så måtte jeg følge etter de. Jeg hadde holdt i genseren til Niall hele veien ut og han hadde holdt på håndleddet mitt. Jeg skjønner hvorfor vi ikke holdt hender som vi pleier. Fansen var der og det er ikke gost å si hva vi er enda. Da vi kom frem til hotellet var det ingen på utsiden, noe jeg var takknemlig over. Jeg dro kofferten etter meg inn i lobbyen og fikk nøkkelen til rommet mitt. Jeg gikk mot heisen, ''Vent på meg da.'' ropte Niall etter meg. ''Jada.'' sa jeg med en lav latter. Han kom etter meg og vi gikk inn i heisen alene. ''Hvilket rom har du?'' spurte Niall. ''210, du?'' spurte jeg. ''710.'' svarte han med et lite sukk. Jeg lagde en trutemunn, ''Du er så langt unna.'' sa jeg. ''Ja, stakkars deg.'' sa Niall og la armen sin rundt skulderen min. Det plinget i fjerde etasje hvor jeg bodde. Niall holdt meg tilbake mens jeg stod i døra så heisen ikke skulle lukke seg. ''Vil du bli med ut på en date i kveld?'' spurte Niall med en søtt smil. Jeg kjente kinnene mine bli varme og røde som tomater. ''Ja, når?'' spurte jeg. ''Klokka åtte. Jeg kommer ned på rommet og henter deg.'' Jeg bet meg i underleppa og nikket. ''Ser deg da.'' sa jeg og gikk ut av heisen. 

 


 

35-40 kommentarer for neste del! :) 

 

 

POSTED BY: Maria


09.12.2013 | 11:37 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 25

Jeg krabbet av han og bet meg hardt i underleppa da han dro mobilen opp fra lomma. Leppene hans var rødere enn de pleide. Kanskje ikke så rart? Jeg sa ingenting da han reiste seg opp fra senga og gikk bort til vinduet mens han snakket i telefon. 



Da Niall hadde lagt på så han bort på meg med et skuffet blikk. Jeg sa ingenting men satt med beina krysseti senga. ''Eh, Liam ringte.'' Han tok en pause og satt seg ned på enden av senga. ''Vi drar til LA i morgen og blir nok borte i en uke eller to.'' Hjertet mitt sank ned til magen min. Det var ikke det jeg hadde forventa. Vi var ikke sammen og vi datet ikke, men jeg hadde tilbragt de to siste ukene med han og det var noe som skjedde mellom oss. Vi kysser, flørter og er med hverandre ofte. Derfor var det litt trist. ''Hvorfor?'' var alt som unnslapp munnen min. ''Award show, igjen.'' Han flettet sine egene fingre i hverandre. ''Å.'' Jeg viste ikke hva jeg skulle svare. Hva skal jeg svare? Jeg kan jo ikke si at jeg vil at han skal dra eller at jeg vil være med. Kanskje Liz skal? Da kan jeg prøve å overtale henne til at jeg skal dra. ''Vent litt.'' sa jeg og reiste meg opp fra senga. Jeg løp ned trappa og inn på kjøkkenet hvor mobilen lå i laderen. Jeg satt meg opp på kjøkkenbenken og fant frem Liz i telefonkatalogen. Det tok så vidt to pip før hun tok telefon. ''Hallo?'' sa hun. Jeg bet meg hardt i underleppa. ''Hei Liz, det er Jenn.'' begynte jeg. ''Jeg hørte at det skulle være et award show i LA neste uke.'' fortsatte jeg. ''Skal vi dit?'' spurte jeg, ganske nervøs over svaret. ''Eh, ja. Jeg drar nedover til onsdag.'' svarte hun. Faen, hvordan skal jeg få overtalt henne til å gi meg jobben? ''Jeg lurte på om du kanskje trengte en kollega? Jeg kan hjelpe deg der nede.'' Jeg prøver absolutt alt. Det ble stille i andre enden. ''Ja, hvorfor ikke?'' sa Liz. Jeg hoppet ned fra kjøkkenbenken, adrenalinet startet. ''Da snakker jeg med deg i morgen om turen. Er den grei?'' spurte Liz. ''Ja, da snakkes vi.'' Jeg bet meg hardt i underleppa mens smilet bare ble større og større.Vi sa hade og la på. Jeg kan ikke tro at jeg overtalte Liz til å ta meg med til LA! 

LA

 

Jeg satt meg ned på senga ved siden av Niall igjen. ''Jeg snakket med Liz og vi to skal tydeligvis nedover til LA til onsdag også.'' Jeg prøvde å holde smilet tilbake men jeg klarte det ikke. Smilet formet seg til et enormt glis. Niall smilte og kikket ned på fanget sitt, noe som fikk meg litt bekymret. Kanskje han ikke ville ha meg med? Kanskje han ville ha en pause fra meg og han hadde gledet seg til LA uten meg? ''Kanskje du kunne dratt i morgen istedenfor?'' Niall smilte sjernert bort på meg. ''Det er utrolig kjedelig å sitte i flyet alene så lenge.'' Han lo en kort latter. ''Eh, da må jeg betale turen selv og det har jeg ikke penger til akkurat nå.'' sukket jeg. ''Jeg betaler.'' sa Niall med et stort smil. ''La meg ta en telefon.'' sa Niall og reiste seg opp. ''Nei, vent.'' sa jeg og dro i armen hans. ''Liz vil ikke like det.'' sukket jeg. ''Jeg skal snakke med henne også.'' blunket han og gikk ut av rommet mitt for å ta telefonene. Han er gal. Dette er sykt spontant og ikke likt meg.

 

Etter jeg hadde bitt av alle neglene mine kom Niall inn på rommet igjen. Jeg satt meg opp i senga spent. Øynene mine var store og jeg bet meg svakt i underleppa mens jeg ventet på svar. ''Det er ordnet.'' sa han med et glis. ''Men..'' Selvfølgelig var det et men. ''Du sitter alene.'' han trakk på skuldrenen og satt seg ned på senga mi igjen. ''Hvis du syns det er altfor fælt så kan jeg jo alltids spørre personen ved siden av deg om vi skal bytte plass.'' sa han med et lite glimt i øyet. ''Hva hvis personen ikke vil da?'' Jeg hater å ta fly alene og hvert fall sitte alene. Det er det værste jeg vet med å fly. ''De sier ikke nei til en plass på første klasse ved siden av en av fra One Direction.'' Lo Niall og ristet på hodet. Det roet meg litt ned. Hvem ville sagt nei til noe sånt? Jeg nikket og smilte mot han. ''Jeg skjønner jo at du vil gjerne sitte ved siden av meg på flyet. Hvem ville ikke?'' Jeg himlet med øynene, ''Ikke begynn engang.'' sa jeg og ristet på hodet. Jeg reiste meg fra senga og var på vei mot døra da han begynte igjen. ''Har du sett disse kanonene eller? De er gigantiske! Bare tenk deg hvor store de blir når jeg sitter lettkledd på flyet i varmen.'' Jeg bare himlet med øynene og ignorerte han. ''Gleder du deg ikke?'' spurte han med en liten latter. ''Jo da.'' mumlet jeg mens jeg gikk ned trappa. Jeg kjente armene hans rundt midjen min og plutselig var jeg over skulderen hans i full fart ned trappa. Jeg skrek mens jeg holdt hendene mine over øynene. Niall lo mens han løp inn på kjøkkenet. Han satt meg ned på kjøkkenbordet og spredte beina mine fra hverandre. ''Niall, hva er det du gjør?'' spurte jeg og hevet øyenbrynene mine mot han. Han lo og stilte seg mellom beina mine, ''Er vi alene hjemme?'' Han hevet det ene øyenbrynet mot meg mens han så på meg med et dirty-blikk. Jeg lo og nikket på hodet. Jeg vet egentlig ikke om vi er alene hjemme. Jeg vil bare se hva han gjør hvis vi var alene hjemme. Han gliste og plasserte hendene sine på hoftene mine. Jeg møtte øynene hans og jeg bet meg svakt i underleppa igjen. Hver gang jeg møter blikket hans slår det pusten ut av meg. Det er helt sykt. Jeg vet ikke helt hvordan han klarer det. Før jeg rakk å reagere var leppene hans klistret mot mine. Jeg slang armene mine rundt nakken hans og som en refleks gikk beina mine rundt hoftene hans. Enda en gang gikk kyssing over til klining. Hendene hans strøk seg oppover sidene mine, opp og ned. 

 

Jeg kommer ut med enda en del i dag hvis jeg får 30 kommentarer på denne delen! :) 

 

 

 

POSTED BY: Maria


05.12.2013 | 14:31 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 24

Uten at jeg la merke til det kjente jeg en hånd mot skulderen min, og det var ikke Niall sin. ''Jennifer.'' Det var pappa. Niall sine lepper ble raskt dratt vekk fra mine.  



Hjertet mitt stoppet totalt og jeg hoppet over flere hjerteslag. Jeg holdt pusten og snudde meg rundt. ''Hva?'' Kom det ut som et pep. ''Hvem er dette?'' spurte pappa og kikket bort på Niall. Han rynket brynene sine og så egentlig sur ut. Han har alltid vært veldig overbeskyttende. ''Niall.. en venn.'' sa jeg og sleiket tunga en gang over underleppa mi som var tørr som flattbrød. ''Det så ikke bare sånn ut.'' Han la armene i kors. ''Jeg beklager, men jeg må virkelig komme meg avgårde. En venn venter på meg i bilen.'' Niall kikket fra pappa til meg. Jeg sukket. Bra pappa, bra. ''Jeg vil gjerne ha et ord meg deg. Så hvis du ikke kan nå, hva med i morgen?'' Jeg himlet med øynene. ''La det være, pappa. Stakkars.'' Jeg kjente Niall's hånd på korsryggen min. ''Det går bra, jeg kommer i morgen jeg.'' sa Niall med et smil. Jeg ristet på hodet, dette er galskap. Pappa nikket, ''Bra.'' Han stirret på Niall for et par sekunder før han gikk inn igjen. ''Ser deg senere.'' sa Niall med et smil før han jogget ned mot bilen sin. 

 

''Pappa, det der er galskap!'' sa jeg så fort døren var lukket bak meg. ''Du kan ikke tvinge Niall til å komme over i morgen bare fordi du tror jeg er en liten jente på ti år. Jeg vet hva som er bra for meg og ikke. Jeg klarer veldig fint å ta den avgjørelsen selv!'' sa jeg irritert, eller mer rasende. Han har ingen rett til å styre over hva jeg gjør. Jeg er atten! ''Så det er navnet hans, Niall.'' Pappa satt i sofaen med en kaffekopp mens han stirret på peisen som knitret. ''Hører du etter hva jeg sier i det hele tatt?'' Jeg ristet på hodet. ''Jeg ringer Niall og sier at han ikke skal komme i morgen.'' Jeg gikk inn på kjøkkenet og låste opp mobilen. ''Jennifer, skjønner du ikke at jeg er bare bekymret for deg? Jeg vil bare høre hva gutten vil med deg. Hva planene hans er i fremtiden.'' Pappa ropte etter meg. Jeg sukket og la mobilen ned på bordet. Det gjorde egentlig ingenting når jeg tenker over det. Da får jeg jo svar på om han vil gå lenger enn det vi er eller om han bare vil 'holde på' hele tiden. ''Greit.'' mumlet jeg, litt irritert over meg selv. Jeg hater når foreldre vinner i krangler som dette. Det får meg til å virke svak. ''Natta.'' Jeg tok mobilen min og jogget opp trappa. ''Natta, sove godt!'' ropte pappa etter meg. 

 

Neste morgen våknet jeg av at det ringte på døra. Jeg strakk meg ut i senga og gjespet. Jeg sperret opp øynene da jeg kom på at det var Niall. Jeg spratt ut av senga og ignorerte det kalde gulvet. Jeg håper ikke han kommer opp nå. Jeg pusset tennene og begynte å sminke meg. Ikke noe stort, bare litt mascara og eyeliner. Jeg er en av de heldige jentene som slipper å bruke foundation. Huden min er myk og jeg har absolutt ingen kviser. Jeg børstet gjennom håret mitt før jeg satt det opp i en hestehale. Jeg gikk ut på rommet mitt og dro ut det første jeg fant. En sort tights og en hvit strikket genser med masse forskjellig mønster med mange farger. Jeg sjekket mobilen min, kvart over to. Sov jeg virkelig så lenge? Igjen? Jobben sliter meg virkelig ut. Samtidig som jeg fremdeles er en tenåring som trenger mye søvn. Jeg gikk ned trappa så lydløst som mulig. Jeg listet meg på tå inn på kjøkkenet, ''God morgen Jennifer.'' Det var pappa. Jeg i underleppa mi og gikk bort til dørkarmen til stua. ''God morgen.'' sa jeg med et lite smil. Niall satt i sofaen ved siden av pappa, begge med en kopp hver. Niall hadde på seg ola jeans og en grå genser med blå flekker på skuldrene. Håret hans var ikke helt flatt, men det stod ikke rett opp som det pleier heller. Jeg smilte mot Niall som gjenga smilet raskt. ''Jeg er på rommet når du er ferdig med å snakke med pappa.'' sa jeg til Niall. Han nikket og løftet koppen mot de myke og perfekte leppene sine. Jeg gikk inn på kjøkkenet igjen og tok et eple før jeg gikk opp på rommet igjen. Da var det bare å vente på Niall. 

//antrekket



Det banket på døra mi og jeg rullet rundt i senga så jeg lå på ryggen. ''Kom inn.'' sa jeg og kikket bort på døra, nyskjerrig på hvem som kom inn. Jeg vet at det er Niall, men det kunne vært pappa. Jeg vet ikke om pappa skremte Niall eller ikke. Mest sannsynlig gjorde han det. Niall kom inn døra og lukket den etter seg. Han så seg rundt i rommet mitt, ''Det er jo fint her da. Jeg skjønner ikke hvorfor du vil flytte.'' sa han med en liten latter. Jeg satt meg opp i senga og smilte, ''Jeg har kjøpt leiligheten vi så på. Mamma og pappa vil spleise meg meg for bursdagen min!'' Niall smilte og satt seg ned på senga ved siden av meg. Jeg la pcen ned på gulvet, ''Det er jo kjempe bra!'' smilte han. Jeg nikket. ''Når er bursdagen din?'' spurte han. ''Tre uker.'' Han nikket og stirret tomt ut i lufta. Jeg la meg ned på magen i senga og lente meg opp på albuene. Niall la seg ned på ryggen ved siden av meg. Vi fikk øyekontakt og jeg var helt borte igjen. De øynene blir bare mer og mer tiltrekkende for hver gang jeg ser de. Øynene hans var som diamanter for meg. Mine øyne flyttet seg nedover mot ned søte nesa hans og vidre ned på leppene. Wow er alt jeg har å si. For å ha kysset tre jenter så er han utrolig god. Grunnen til at jeg vet det er fordi han sa det i et intervju, og ja, jeg har stalket Niall litt. Leppene hans hadde en utrolig fin form og de var aldri tørre. De var alltid myke og varme. Uansett om det var minus grader ute, så var de varme. Røde som jordbær er de også. Å gud som jeg vil føle de leppene mot mine igjen. Det er den beste følelsen jeg har følt på lenge! ''Hva tenker du på?'' Stemmen hans var svak, hakkete og trøtt. Kinnene mine ble røde som leppene hans. Jeg hater å rødme. ''Si det.'' Han lå med henda bak hodet og kikket opp på meg med et trøtt smil. Jeg bet meg hardt i underleppa, skal jeg si det? Ja. Hvorfor ikke? ''Kysse deg.'' Stemmen min var svak. Ikke faen om at jeg sier det høyere enn nødvendig. Jeg er en sjenert person. Hvert fall når jeg er alene med en gutt og ikke kjenner han så godt. Han la hånden sin under haka mi og strøk den bak til nakken min. Gådehuden sto rett opp. Jeg ble skjelven i hele kroppen. Hva er det denne gutten gjør med meg? Jeg sa ingenting, men holdt pusten. ''Så kyss meg da.'' Stemmen hans var like svak som det min hadde vært. Det var som om kroppen min var kontrolert av noen andre. Jeg krabbet nærmere han og plasserte et bein på venste side og det andre beinet mitt på høyre side av han. Jeg satt praktisk talt på hoftene hans nå. Jeg lente meg ned og presset leppene mine mot hans. Han hadde den ene hånden sin på nakken/halsen min og den andre var på ryggen. Henden mine hvilte bare mot brystet hans. Selvfølgelig gikk kysset over i klining. Håden hans strøk forsiktig over rompa mi, bare for å se om jeg protesterte eller ikke. Noe jeg ikke gjorde. Jeg kjente vibrering i lomma til Niall og jeg trakk meg sakte tilbake. Jeg krabbet av han og bet meg hardt i underleppa da han dro mobilen opp fra lomma. Leppene hans var rødere enn de pleide. Kanskje ikke så rart? Jeg sa ingenting da han reiste seg opp fra senga og gikk bort til vinduet mens han snakket i telefon. Han ryktet øyenbrynene sine, ''Nå?'' sukket han. Jeg bet meg hardt i underleppa. Hva snakket de om? Han så utrolig sint ut. 

 

 

Mer? 30 kommentarer?

 

 

 

POSTED BY: Maria


03.12.2013 | 21:55 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 23

Jeg trakk meg sakte tilbake fra kysset og bet meg hardt i underleppa med et smil rundt munnen. Jeg ville ikke ødelegge øyeblikket så jeg sa ingenting. Jeg bare så henne inn i øynene med et smil før jeg jogget opp mot scenen hvor Liam stod sammen med de andre guttene. 



Jeg sto på et inngjerdet område med Lou og Lux. Lux stod oppå en boks som noe av utstyret var i. Hun hadde på rosa øreklokker og holdt hendene til Lou mens de danset sammen. Jeg smilte for meg selv mens jeg så på de danse til en av sangene guttene sang. Jeg kikket bort på scenen igjen. Niall spilte gitar mens han sang sammen med de andre. Jeg har ingen anelse på hva sangen het men de sang hvertfall noe med rock me, tror jeg. Niall og jeg hadde øyekontakt i tre sekunder. På de få sekundene fikk han magen min til trille rundt og snurpe seg sammen. Jeg kikket bort på Lou og Lux igjen. ''Dans med Jenn.'' sa Lou og slapp hendene til Lux. Hun så skeptisk på meg men tok hendene mine og jeg smilte ned til henne. Jeg svingte armene våres til siden og vrikket på rompa. Hun gjorde det samme som meg og både Lou og meg lo. Lux hadde på seg en hvit tights og en blå olakjole over. Hun var utrolig søt! Hvert fall med de to museflettene som stod rett ut. 

 

Konserten var ferdig, noe jeg var litt lei meg for. Lux, Lou og meg hadde det så koselig! Vi fulgte ikke med på konserten, vi bare sto der og danset sammen alle tre. Lux og jeg gikk hånd i hånd mot garderoben igjen. Jeg regner med at Niall og de andre guttene skal dusje før de drar. ''Første man til døra!'' sa jeg og slapp hånden hennes. Jeg bøyde ryggen litt og løp etter henne. Jeg løp ikke så fort jeg kunne, bare for å la henne vinne. Lux smalt begge håndflatene sine mot døra og lo hysterisk. Jeg lo av henne og åpnet døra. Det var ingen inne i garderoben. Lou gikk bort for å rydde sakene sine. ''Jenn!'' Lux ropte og hoppet opp og ned i senga. Jeg lagde et fake sjokkert ansikt. ''Du er helt gal du!'' sa jeg og løp mot henne. Hun begynte å le og rygget bakover i sofaen. I tok tak i henne og slang henne rundt hofta mi. ''Tullekopp.'' sa jeg og kilte henne på magen. Hun vred seg i armene mine mens hun lo. Jeg slapp henne ned på bakken og hun løp bort til Lou og gjemte seg bak beina hennes. ''Ser ut som noen har det gøy uten meg.'' Niall sin tykke aksent var rett bak meg. Jeg snudde meg rundt og smilte da han stod der med en caps på, en tykk genser og de sægge joggebuksene som jeg elsker! ''Kanskje litt.'' sa jeg med en liten latter. Han smilte, ''Ey, love birds!'' Jeg snudde meg rundt. ''Blir dere med en tur på starbucks? Bare for å kjøpe noe å drikke før vi drar?'' spurte Louis. Niall la armen sin rundt skulderen min, ''Klart det.'' sa han med et stort glis. 

 

Niall, Louis og meg sto ved disken og ventet på kakakoene som skulle bli lagd. Niall stod med hånden sin lett på ryggen min mens han snakket med Louis. De snakket om et party de skulle ha til neste helg. De skulle feire Harry sin bursdag. Kakaoene kom og vi tok hver vår. Jeg tok en sip av min, ''Den var god!'' sa Louis og smilte mot meg. ''Det var det jeg sa.'' Jeg lo og ristet på hodet før jeg tok enda en slurk. Siden det var så kaldt ute var det helt fantastisk å holde på den varme plastikk koppen med rykende kakao oppi. Alle tre gikk ut. Louis og Niall fikk noen blikk men jeg hadde ikke regnet med noe annet. Jeg er faktisk ganske imponert at det var ingen fans som stoppet dem. Louis skulle kjøre med Niall hjem til han så jeg satt på med de. Jeg satt meg ned i baksetet, ''Hva med deg Jenn?'' spurte Louis. ''Hva med meg?'' Jeg bet meg hardt i underleppa. ''Kan ikke du bli med på festen neste helg?'' Louis snudde seg rundt i setet og smilte mot meg. Jeg nølte. Jeg er virkelig ikke en party person. ''Hun kommer.'' sa Niall før jeg rakk å svare. Louis gliste enda mer, ''Ser ut som Niall har en date til helga.'' Niall himlet med øynene og slo til armen hans. ''Niall sender deg mer informasjon.'' Han blunket mot meg og snudde seg rundt. 




Niall gikk ut av bilen sammen med meg. Louis satt fremdeles og ventet. Niall kikket rundt seg, sikkert for å se om det var noen fotografer der. Jeg kunne ikke slutte å smile. Niall gliste mot meg og vi gikk opp til døra mi. Jeg stoppet rett foran den, akkurat som i filmene. ''Mener du det? Blir du med på festen til helga?'' Jeg lente ryggen min mot døra og bet meg i underleppa med et smil rundt munn. Jeg tenkte over det, ''Ja.'' svarte jeg. Bare fordi jeg går på en fest betyr ikke at jeg må drikke, gjør det vel? Niall smilte, ''Bra.'' Han la hånden sin mot kinnet mitt og plasserte et mykt kyss på leppene mine. Uten at jeg la merke til at døra gikk opp, kjente jeg en hånd mot skulderen min, og det var ikke Niall sin. ''Jennifer.'' Det var pappa. Niall sine lepper ble raskt dratt vekk fra mine.  

 


 

Mer? 35 kommentarer? 

 

 

 

POSTED BY: Maria


01.12.2013 | 21:06 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 22

''Så fin du var.'' Han trakk seg tilbake og kinnene mine brant med rødfarge. ''Takk.'' Jeg lo en kort latter og kikket ned på føttene mine for et sekund. Niall smilte og plasserte et myk men vått kyss på kinnet mitt. 


 

Jeg satt sammen med Niall i sofaen de hadde i garderoben dems. De hadde en diger garderobe. Det var plass til hvert fall seksti personer her inne. De hadde rommet fult av klær, ting, instrumenter og andre ting. Zayn hadde blandt annet sitt eget hjørne hvor han tegnet på veggene. Jeg hadde sagt hei til Lou men hun var opptatt med å fikse håret til Liam. Guttene skulle på om bare en time og bassen til oppvarmingsbandet kunne høres lang vei. ''Louis, sett på en sang!'' ropte Niall til Louis som stod med ansikte trykt oppi mobilen. Han nikket og gikk bort til annlegget de hadde. Det tok to minutter før Move av Little Mix ble spilt gjennom høytallerne. Zayn hoppet ut på gulvet og begynte å danse 'sexy' dans mens han sang med til sangen. Vi alle begynte å le men ingen kunne slå Nialls latter. Han lo til han ble rød i ansikte. Han lente seg forover og holdt seg til magen. ''Stopp!'' skrek han mot Zayn. Louis løp bort til Zayn og gjorde de samme dansetrinnene. Niall la seg ned på bakken og lo. Jeg lo ikke av Zayn og Louis men av Niall. Harry kom bort til meg og rakte hånden sin ut mot meg. Jeg tok den, usikker på hva han ville. Han dro meg opp og plasserte hånden sin på hofta mi. Han begynte å danse slow dance med meg og alt ble egentlig bare surr. 

 

Niall og jeg gikk ved siden av hverandre mot scenen. Den var et stykke unna garderoben. Guttene gikk bak oss mens vaktene var litt spredt rundt. Noen var foran oss, noen mellom oss og guttene og noen bak guttene igjen. ''Blir du med på en sagway?'' hvisket Niall ned til meg. Jeg rakk i svare før han hadde tatt tak i armen min og dro meg med mot en sagway. ''Niall, slutt.'' sa en av vaktene oppgitt. Niall bare lo og tok tak i hoftene mine. Han løftet meg opp på sagwayen og stilte seg bak meg. Jeg la hendene mine på rattet. Jeg har ingen anelse om hva noen av disse knappene er til. Niall la hendene sine over mine og startet motoren. Jeg slapp ut et lite skrik. Jeg kunne ikke noe for det! Den staret utrolig brått. Niall dro høyre hånden min forover og vi satte fart. Han lo og kjørte forbi vaktene og langt foran. ''Vet du hvor vi skal?'' spurte jeg. ''Ja.'' Han ga enda mer gass og jeg bet meg hardt i underleppa. Det var en befriende følelse å kjenne vinden blåse gjennom håret mitt. ''Pfft.'' hørte jeg Niall si bak meg. ''Håret ditt er i veien.'' Jeg lo, ''Jeg kan ikke noe for det. Det var du som plasserte meg foran.'' sa jeg uskyldig. Han senket tempoet men vi holdt en god fart. Jeg kjente haken til Niall hvile på skulderen min og jeg smilte for meg selv. Så søtt. Han slapp den ene hånden fra rattet og snek armen sin rundt midjen min. Sommerfuglene flakset rundt som gærne flaggermus. Han hadde et godt grep da han senket farten enda mer. Jeg kunne se scenen nå. Jeg sukket innvendig. Jeg vil ikke at dette øyeblikket skal ta slutt. 

 

 

Niall's P.O.V

Jeg dro spaken helt ned så farten stoppet. Den eneste grunnen til at jeg tok sagwayen var at vi kunne få litt 'alene-tid' uten alle de andre som så på oss hele tiden. Jeg styrte den inn mot veggen og stoppet. Jeg gikk ned og holdt armen min rundt henne mens hun gikk ned. ''Hvor skal jeg sitte hen?'' spurte hun og så opp på meg med de store blå øynene sine. Det var som om jeg kom inn i denne transen hver gang jeg så inn i de. Leppene hennes var røde som jordbær og håret var dyttet ak skuldrene. Hun så rett og slett søt og uskyldig ut. ''Jeg har ikke noe billett til deg så du kan velge mellom å stå med Lou på et avlukket område.'' Jeg hadde fått ganske mye kjeft av management og guttene for å ha invitert Jenn hit. Selvfølgelig likte guttene henne men de syns jeg gikk for fort frem med henne. Jeg syns ikke det i det hele tatt. Hun nikket og tok underleppa hennes mellom tennene. Hun gjorde meg helt skjelven i knærne når hun gjorde det. Jeg kunne ikke stå imot fristelsen lenger. Jeg presset leppene mine mot hennes, mykt og rolig. Armene mine snek seg rundt midjen hennes og hvilte på korsryggen hennes. Jeg kjente de varme hendene hennes gå oppover halsen min og opp til nakken min, Gåsehuden stod rett opp. Bare hun tok på meg gjorde meg helt skjelven. Hun gjenga kysset noe som fikk meg til å senke skuldrene. Det er alltid et spørsmål om hun kommer til å kysse tilbake. Tungen min kom bortat leppa hennes og hun åpnet munne for meg. Vi klinte for første gang. Gud å godt det føltes når hun dro fingrene sine gjennom håret mitt eller dro forsiktig i det. Det var en fantastisk følelse. ''Niall, vi skal på om tretti sekunder.'' ropte Liam. Jeg trakk meg sakte tilbake fra kysset og bet meg hardt i underleppa med et smil rundt munnen. Jeg ville ikke ødelegge øyeblikket så jeg sa ingenting. Jeg bare så henne inn i øynene med et smil før jeg jogget opp mot scenen hvor Liam stod sammen med de andre guttene. 

 

 

Mer? 30-35 kommentarer?

 

 

POSTED BY: Maria


30.11.2013 | 18:33 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 21

Jeg bet me svakt i underleppa med et smil rundt munn. Jeg valgte å ikke svare. Jeg la mobilen ned på nattbordet igjen og lukket øynene for å sove. 


 

Neste morgen satt jeg på kjøkkenet med laptopen og en kopp kakao. Jeg kikket gjennom en artikkel som jeg hadde laget. Jeg rettet litt på den og forandret på ting. Den vanlig standar kjedelige ringetonen til mobilen min gikk i gjenklang gjennom hele kjøkkenet. Jeg hoppet ned fra stolen og gikk bort til kjøkkenbenken hvor mobilen lå til lading. 'Niall' stod det over hele skjermen. Jeg bet meg svakt i underleppa og sommerfuglene begynte å spinne rundt i magen min. Jeg trykket på den grønne 'svar' knappen og la mobilen inntil øret. ''Hallo?'' Magen min vrengte seg i alle mulige fasonger. Jeg har ingen anelse hvorfor. Kanskje jeg var nervøs? ''Hei. Jeg er på arenaen nå. Det er en stund til konserten begynner men jeg tenkte du kanskje kunne komme litt tidligere hvis du ikke skal noe annet.'' Den tykke irske aksenten hans fikk hårene på armene mine til å stå rett opp. ''Eh, jeg sitter med noen artikkler akkurat nå men jeg kan komme ned etter jeg er ferdig med de.'' sa jeg og gikk tilbake til stolen. Jeg satt meg ned og kikket ned på føttene mine som dinglet frem og tilbake. ''Når er du ferdig sånn cirka? Bare så jeg er på arenaen når du kommer.'' Jeg stirret med et tomt blikk på pc skjermen. ''Hva med fire timer?'' sa jeg som et forslag. Jeg trenger to timer til å skrive på arikklene og to timer for å stelle meg og dusje. ''Den er grei. Da ser jeg deg klokka fire.'' sa han. ''Ja. Hade.'' sa jeg og la på. Jeg satt i flere minutter og stirret på pc skjermen etter jeg la på. Jeg tror ikke det har gått opp for meg enda. Jeg jobber for Sugarscape, får meg leilighet og nesten dater Niall fra verdens største boyband... som jeg ikke husker navnet på. Vi må vel neste date? Med tanke på at vi har kysset. 

 

Etter to timer smalt jeg pcen igjen. Nå er jeg lei av å jobbe! Jeg jogget opp trappa og inn på badet. Mamma var på jobb og pappa lå og sov enda. Jeg tror de satt lenge oppe i går. Jeg tok en ganske rask dusj og fønet håret. Jeg rettet håret før jeg krøllet tuppene. Jeg gikk inn på rommet mitt og åpnet klesskapet. Det store spørsmålet. Hva skal jeg ha på meg? Jeg kikket igjennom alt av kjoler, bukser, skjørt og shorts. Jeg valgte ut et svart skjørt som jeg aldri har brukt før. Splitter nytt! Jeg fant frem en hvit genser og noen svarte strømper. Dette kommer til å bli kaldt. Håper det er varmt inne på arenaen. Jeg tok på meg klærne og tok en raskt kikk i speilet. Det var helt greit. Jeg hadde ikke tid til å skifte heller. De blå øynene mine var fremhevet med eyeliner og mascara. Jeg tegnet fort over øyenbrynene mine før jeg måtte løpe ned trappa igjen. Det var da jeg kom på det. Jeg har glemt å ringe etter en taxi! Jeg dro mobilen opp fra den sorte kløtsjen min. Jeg ringte etter en taxi og dro på meg de høye sorte hælene samtidig. Det var ikke pene sorte hæler men kule og litt røffe. Jeg tok på meg olajakka med pels i og dro håret mitt på en skulder. Jeg trakk pusten inn dypt, jeg må virkelig roe meg ned nå. ''Reiser nå.'' sendte jeg til Niall. 


//antrekket

Taxien stoppet på utsiden av arenaen og jeg gikk ut etter jeg hadde betalt. Jeg dro håden min gjennom håret for å få det vekk fra ansikte. Jeg gikk mot inngangen Niall hadde sagt jeg skulle gå til. Da jeg kom inn på området fikk jeg nærmest sjokk. Det var tusenvis av jenter på utsiden som stod i køer etter køer etter køer. Jeg bet meg hardt i underleppa og gikk mot ingangen jeg skulle inn. Jeg så skilte til inngangen, men tror du ikke det var et gjerdet som sperret av? Tour bussene stod innenfor gjerdet og det var mange i crewet som gikk frem og tilbake. Jeg dro opp mobilen min og ringte Niall. Jeg fortalte om situasjonen og han skulle komme ut. Kulden krøp seg opp under skjørtet mitt og inn under jakka. Det begynte å bli utrolig kaldt nå. Jeg kikket på døra på inngangen jeg egentlig skulle inn. Døra gikk opp og jeg satt hjertet fast i halsen. Den store og høye skikkelsen kom mot meg. Han hadde på seg en joggebukse, men ikke en vanlig adidas joggebukse. En kul, sægge joggebukse. Han hadde også på en tykk grønn genser med en logo på. Håret hans stod rett opp på midten og var dyttet litt til siden. Han pekte mot langsiden av gjerdet. Jeg gikk rundt til langsiden og ventet på han. Niall hadde med seg en vakt og vakten løftet bort gjerdet og jeg gikk inn før han plasserte det tilbake. ''Hei.'' smilte jeg mot Niall. Han smilte tilbake og gjenga med et ''Hei.'' Det begynte å bli glatt under de høye hælene mine og jeg skled, men holdt balansen. Niall tok tak i hånden min og flettet den sammen med hans. Jeg vet at det var for å støtte meg så jeg ikke falt, men samtidig så kunne jeg ikke la vær å tenke på den kjærlighets måten også. Kanskje det var litt av begge deler. Fans hadde sett Niall og stod presset opp mot gjerdet mens blitzen gikk i et sett. Niall vinket mot dem før han åpnet døra og jeg gikk inn etter han. Så fort vi hadde kommet inn i bygningen som ingen kunne se oss, dro han meg inn i en klem. Han hadde et hardt og godt grep rundt meg. ''Hei igjen.'' Den tykke aksenten hans ble bare mer og mer tiltrekkende for hver gang. ''Så fin du var.'' Han trakk seg tilbake og kinnene mine brant med rødfarge. ''Takk.'' Jeg lo en kort latter og kikket ned på føttene mine for et sekund. Niall smilte og plasserte et myk men vått kyss på kinnet mitt. 

 


 

 

Mer? 35 kommentarer? :) 

 

 

 

POSTED BY: Maria


28.11.2013 | 22:15 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 20

Jeg nikket og slang armene mine rundt halsen hans. Han luktet herlig! Jeg trakk meg tilbake men han holdt meg tilbake. Jeg kikket opp på han for å spørre hvorfor han ikke slapp meg. Da jeg skulle til å svare var leppene hans klistret mot mine. 



Leppene hans var myke og varme, men våte. Jeg tuklet fingrene mine inn i det blonde håret hans og ga etter i kysset. Det var ikke lenge, kanskje et minutt. Jeg trakk meg tilbake og smilte opp til han. Kinnene mine ble røde som vanlig og smilte spredte seg utover ansikte hans også. ''Ser deg seinere da.'' Han blunket flørtende og slapp grepet han hadde rundt meg. Jeg nikket sakte, ikke helt sikker på hva som egentlig skjedde. Taxien stod på siden for å vente på meg. ''Hade.'' Jeg smilte og gikk bort til taxien. Da jeg hadde festet beltet på og kikket ut vinduet, var ryggen hans alt jeg kunne se. Wow. Han kysset meg i offentligheten! Ikke at det var noen fotografer eller andre personer der da. Vår lille hemmelighet. 

 

Bilen til pappa sto parkert i gårdsplassen. Pulsen økte automatisk og hendene mine ble klamme selv om det var minus grader ute. Jeg åpnet døren til huset og varmen slo i mot meg. Jeg lagde en liten 'brr' lyd før jeg lukket døren bak meg. Jeg stoppet opp et sekund for å høre om de snakket. Det var helt stille, noe som gjorde meg litt nervøs. Jeg trakk pusten dypt inn og hang fra meg jakka. ''Hallo?'' ropte jeg. Det var like stille som det det hadde vært den dagen pappa dro. Kanskje han ikke var her enda? Kanskje han var ute å gikk? Hilste på naboen? Hva som helst. Av en eller annen grunn ble jeg stresset og fikk en liten panikk følelse. Jeg gikk gjennom stua, inn til kjøkkenet. ''Mamma?'' ropte jeg. Ikke noe svar. ''Pappa?'' Det var rart å rope det. Jeg gikk opp i andre etasje hvor jeg hørte stemmer. En manne stemme og en dame stemme. Jeg gikk med raske skritt inn på rommet til mamma. Pappa og mamma satt på senga med et glass vin i hånden hver. Et smil spredte seg utover ansikte mitt. Pappa sitt ansikt lyste opp og han ga vin glasset til mamma. Han hadde ikke forandret seg. Skallet, men litt grått og hvitt hår på toppen. Ola bukse, hvit skjorte og dressjakke. Han har kanskje blitt litt tynnere. Det er positivt! Jeg hoppet opp i senga og slang meg i armene hans. Jeg ga han en lang og god klem mens tårene sildret nedover kinnene mine. Jeg har savnet han utrolig mye. Selv om mamma og meg ikke er helt enig i valget han har tatt så er vi jo glad i han og det er godt å se han igjen når han endelig kommer tilbake. ''Jeg har savnet deg tulla mi.'' hvisket han. 

 

Vi alle satt rundt stuebordet og snakket om random ting. ''Når skal du flytte ut da?'' spurte pappa med en tullete stemme. ''Jeg har faktisk sett på en leilighet, men den var altfor dyr.'' Jeg sukket med tanken på det. Jeg likte den leiligheten utrolig godt. ''Hvor mye kostet den da?'' spurte han. Han satt fra seg vinglasset på bordet og rynket brynene mot meg. Han var intressert nå. ''Eh, dobbelt så mye som jeg egentlig har råd til.'' Han nikket sakte og stirret ut i lufta. Han satt seg opp igjen, ''Vet du hva?'' Han hadde et glis rundt munn. ''Siden du har bursdag om en måneds tid kan vel dette være bursdagsgave fra mamma og meg? At vi spleiser på leiligheten?'' Jeg vet ikke om det var alokoholen som snakket nå men jeg kunne ikke brydd meg mindre. ''Seriøst?'' Hele ansikte mitt lyste opp og jeg ristet på hodet. ''Du er gal!'' sa jeg til pappa. Jeg vet jo at han får godt betalt men det var en utrolig stor gave. Det er ikke akkurat billig. ''Du har jo så lang vei til jobb uansett. Da kan du få sove lengre om morgen. Prinsessa mi må jo få sove så mye som mulig vettu.'' Jeg klarte ikke slutte å smile. Er dette her ekte? Jeg ga han en stor klem, igjen. ''Tusen takk!'' 

 

Jeg lå i senga med et stort smil rundt munn. Det er ikke ofte jeg har. Hvert fall ikke når du tenker hvordan jeg la meg i går. I dag har vært den beste dagen i hele mitt liv, så langt. Pappa og mamma skal spleise på leiligheten og får å ikke glemme at Niall kysset meg! Det er helt utrolig. Jeg trøkte ansikte ned i puta og skrek for meg selv. Jeg er bare så utrolig glad. Mobilen min dirret på nattbordet. En melding fra Niall på twitter. 'Send meg en melding. Har ikke nummeret ditt ;)'' Stod det. Stemmer, jeg fikk nummeret hans men han fikk aldri mitt. Klokka var tolv på natta, hvorfor skulle jeg sende han en melding så sent? 'Hei :)' sendte jeg til han. 'Hei. Skal du noe i morgen?' sto det. Jeg tenkte over det, jeg har egentlig ingen planer hele helgen. 'Nei, hvordan det?' sendte jeg tilbake. 'Vil du komme på konserten vår i morgen? Den er på O2 arena. Jeg betaler ;)' Jeg smilte, kunne denne dagen bli bedre? 'Hvis du insisterer. Ring meg i morgen!' skrev jeg tilbake. 'Den er grei. Sees i morgen.' skrev han tilbake. Jeg bet me svakt i underleppa med et smil rundt munn. Jeg valgte å ikke svare. Jeg la mobilen ned på nattbordet igjen og lukket øynene for å sove. 

 

Don't Worry Be Happy! :)

Mer? 35 kommentarer? 

 

 

POSTED BY: Maria


27.11.2013 | 22:57 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 19

Sakte men sikkert følte jeg at oppmerksomheten min ble flyttet fra tankene til sangen. Det ble på en måte bedre. Etter en sang eller to klarte jeg å sovne. Takk og pris for det! 



Neste morgen våknet jeg med musikk i ørene. Jeg sovnet tydeligvis med musikk i ørene. Det var fredag og jeg har fri fra jobb. Kan det bli bedre? Jeg tok ut øreproppene og trakk pusten dypt inn, så ut. Jeg følte meg ganske bra, men tanke på hvordan dagen sluttet i går. Jeg løp inn på badet som vanlig og skrudde dusjen på. I dag er dagen for å se på leiligheten. Det positivet i dag er vel egentlig at jeg kanskje får meg en leilighet, og jeg får se Niall igjen. Jeg vet ikke helt om jeg gleder meg lenger. Jeg vet ikke hva Broke og han gjorde etter de dro i går. For alt jeg vet kan de ha dratt hjem til Broke, hjem til Niall eller gått ut på en klubb sammen. Jeg vasket ut såpen av håret og skrudde dusjen av igjen. Jeg tørket kroppen og håret før jeg sank sammen i senga med hånkle rundt meg. Mobilen min vibrerte på nattbordet og jeg strakk meg over. Det var mamma. Jeg la på og slang mobilen på senga. Jeg orker ikke snakke med henne nå. Jeg tok på meg undertøy og gikk inn på badet for å rette håret og ta på sminke. Jeg dro på en vinrød genser og et par svarte bukser. Jeg sjekket klokka på mobilen min. Den var bare tre, noe som betyr at det var tre timer til jeg skal møte Niall ved leiligheten. Wow, jeg sov lenge i dag. Eller så har jeg bare brukt lang tid på badet. Jeg så mamma hadde ringt over fem ganger, noe som er uvanlig henne. Hun pleier egentlig ikke ringe meg når jeg tenker meg om. Jeg jogget ned til kjøkkenet og satt meg ned på en stol. Skal jeg ringe før frokost? Magen min lagde et rabalder, jeg tar det som et nei. 


//antrekket

 

Etter maten ringte jeg mamma opp igjen. ''Hei du hadde ringt.'' Jeg snurret et grått skjerf rundt halsen mens jeg snakket med henne. ''Pappa kommer hjem i dag. I kveld!'' Mamma hørtes stresset ut og hun hadde en god grunn til det når jeg hørte hva hun sa. Hjertet mitt hoppet over et slag, ''Hva?'' Det ble stille. ''Bare vær hjemme til åtte i dag.'' sa hun før hun la på. Jeg stod med mobilen i hånde, rett og slett forvirret. Pappa? Jeg har ikke sett han på flere uker. Jeg hørte et tut ute og jeg reagerte igjen. Jeg la mobilen ned i lomma og hastet ut av døra og jogget ned til taxien. Under hele turen til leiligheten kunne jeg ikke slutte å tenke på pappa. Jeg har ikke sett han på flere uker, ikke har jeg snakket med han lenge. Jeg vet ikke om jeg skal glede meg eller grue meg. Jeg burde være vandt til dette nå men det er jeg ikke. Hver gang er alltid en opplevelse. 

 

Bygningen var høy og grå. En typisk leilighet i London. Den stod tett inntil to andre blokker og det var et gammeldags preg på de. Akkurat slik jeg hadde forventet meg det. Jeg gikk opp trappene til tredje etasje. Det var ikke mange der, kanskje to par og meg. Niall var ikke der. Ikke om jeg vet at han kommer eller ikke. Ikke nå lenger. Ikke etter han dro med Broke igår. Tanken fikk det til å stikke inni meg. Jeg ristet tanken av meg og tok en katalog. Da jeg kom inn i leiligheten var den en liten gang. Døren inn til høyre var det et bad og døren til venstre var det et soverom. Jeg gikk rett frem og kom inn i stua. Stua og kjøkkenet var satt sammen i samme rom, akkurat sånn jeg likte det. Jeg kikket ut vinduet, det snødde igjen. Jeg lente meg inntill veggen og bladde igjennom katalogen. ''Liker du det?'' Jeg løftet hodet mitt opp. Niall sine blå øyne møtte mine og et stort smil spredte seg utover ansikte mitt. ''Ja.'' Jeg bladde til neste side hvor prisen stod. Wow, det var ganske så dyrt egentlig. ''Jeg har ikke råd til det.'' sa jeg og lukket katalogen igjen. Før Niall rakk å si noe gikk jeg bort til megleren igjen. Jeg ga henne katalogen og gikk ut av leiligheten. ''Hva er det du driver med?'' Niall kom tumlende etter meg. ''Jeg skal ta en taxi hjem igjen.'' svarte jeg. ''Hvorfor? Jeg tok meg fri i dag for å være med deg hit.'' Han tok tak i armen min og dro meg tilbake. Vi stod på toppen av trappa, ''Vel unnskyld.'' Jeg har ikke noe annet å si. Jeg kjente sjalusien bygge segg opp, ''Kan du ikke gå ut med Broke da? Jeg er sikker på at hun kan skippe hva som helst bare for å være med deg.'' Jeg hater å tenke på at Broke dro meg han etter i går. Han måtte jo tro jeg var helt gal, så dro han med Broke som var den 'perfekte' jenta. Han hevet øyenbrynet mot meg, ''Broke?'' Jeg himlet med øynene, ''Ja, Broke.'' Jeg dro armen til meg og jogget ned trappene til jeg var ute av bygningen.




Jeg dro opp mobilen fra lomma, ''Jeg kjenner henne ikke. Vi snakket i går ellers dro jeg rett hjem etter vi dro fra huset ditt.'' Niall sine øyne var festet på mine. Jeg bet meg svakt i underleppa. Jeg vet ikke hva jeg skal si for å være helt ærlig. ''Skal vi gå ut og kjøpe en kakao eller noe?'' spurte han med et lite smil. Jeg skulle til å si ja, men så kom jeg på at jeg må hjem til åtte. ''Jeg kan ikke.'' Det hørtes utrolig teit ut. ''Okei..'' Nølte han. ''Unnskyld, mamma sa jeg måtte være hjemme til åtte.'' Hvorfor sa jeg det? Det er det værste jeg noen sinne kunne sagt? Hvem sier noe sånt? Jeg kunne bare funnet på noe, men nei. Han bet seg i underleppa for å holde latteren inne. ''Pappa kommer hjem.'' Ansiktsutrykket hans forandret seg. Han viste ikke om historien, så jeg vet ikke helt hvorfor. Jeg tastet inn nummeret til en taxi og bestilte en. ''Jeg ser deg seinere.'' Niall stod med henda i lomma. ''Ja, ring meg.'' Han smilte og åpnet armene sine mot meg. Jeg nikket og slang armene mine rundt halsen hans. Han luktet herlig! Jeg trakk meg tilbake men han holdt meg tilbake. Jeg kikket opp på han for å spørre hvorfor han ikke slapp meg. Da jeg skulle til å spørre var leppene hans klistret mot mine. 


 

Helt forferdelig dårlig del! Ughh... Hadde null motivasjon i dag :( Jaja, her er hvertfall delen! 

Mer? 30 kommentarer?

 

 

POSTED BY: Maria

 


27.11.2013 | 21:13 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game: Annen hver dag eller hver dag?

Siden Tonje ikke skal blogge før søndag så lurte jeg på om dere ville at jeg skal legge ut en del hver dag frem til da. Eller skal jeg holde på sånn som jeg alltid har gjort med en del annen hver dag? 

 

Btw, jeg skal legge ut en ny del snart! Den er på vei. Skriver den nå! Sorry, kom akkurat hjem. 

 

POSTED BY: Maria


25.11.2013 | 13:23 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 18

 ''Hvem er det?'' spurte Niall. Jeg snudde meg mot han og han myste ut kjøkkenvinduet. Jeg kikket ut vinduet og det gikk kaldt nedover ryggen min. Det var Broke. Hav gjør hun her?



''Broke.'' mumlet jeg, litt irritert over at hun kom nå. ''Hun som.. hadde et crush på meg?'' spurte Niall. Derfor var jeg irritert over at hun kom nå. Hun hadde et crush på Niall. Det virker som om hun bruker meg for å få være med Niall. Jeg kjenner ikke Niall godt nok til å fortelle han det, nå jeg holder det på insiden. Hun ringte på døra og jeg sukket. Jeg har virkelig ikke lyst til å slippe henne inn. Hadde jeg kjent Niall bedre hadde jeg bedt han om å late som om han ikke var her, selv om hun så han i kjøkkenvinduet. Jeg gikk bort til døra, ''Hei!'' smilte hun. ''Du har ingen anelse om hvem jeg jobbet med på settet i dag.'' Og selvfølgelig snakker hun om seg selv og modell jobben sin. Hun gikk rett forbi meg og hang fra seg jakka. ''Hvem?'' spurte jeg med en livløs tone. ''Zac Efron!'' hun lagde et lite jente hyl. Hva i helvete er det som skjer? Hun har aldri oppført seg sånn før. Aldri! Vanligvis slenger hun seg ned på sofaen og slår på tv'en. Hun gikk inn i stua, ''Å, er du her!'' hun smilte mot Niall. Jeg bet meg hardt i underleppa, nå begynner det. 

 

Broke og Niall satt i sofaen og snakket om photoshoots. Begge to har erfaring med det, derfor sitter jeg bare foran peisen med kakao koppen og stirrer på flammene. For å være helt ærlig så har jeg lyst til å gråte. Niall kom inn her for å være med meg, ikke Broke! Hvorfor var Broke her i det hele tatt? ''Hvorfor kom du hit? Hva var det du lurte på?'' Jeg snudde meg mot Broke. Både Niall og henne snudde seg mot meg, litt forskrekket over måten jeg braste ut med spørsmålene. ''Eh, jeg kom for å se deg?'' sa Broke. Hun lyver. Hun kommer aldri til meg hvis det er krise! Jeg er alltid hos henne, eller ikke nå lenger. Jeg var. ''Du er aldri hos meg. Hvorfor tok du turen hit nå? I dag? På dette tidspunktet?'' Jeg vet at det høres utrolig teit ut, men hva kan jeg si? Jeg er sykt.. sjalu? Nei, det er jeg hvert fall ikke. Hvordan kan jeg i det hele tatt være det? Jeg kjenner ikke gutten engang! Skjerp deg Jennifer. Men fremdeles så har jeg lyst til å gråte. ''Fordi vi har ikke snakket på flere dager og det var bare tilfeldig at jeg kom nå.'' hun så på meg med et hint av et bitchy blikk. ''Okei.'' mumlet jeg og snudde meg tilbake til peisen igjen. Vel Niall må jo tro at jeg er en hyggelig person med vennene mine. Ikke at jeg har noen andre venner enn Broke. Flashbackene kom tilbake som en storm. Hvorfor måtte jeg minne meg selv på det? Tankene kom strømmende på. Om hvordan skolen, gjennom alle årene, hadde vært et rent helvete. Hvordan jeg fikk venner, men de fant andre venner igjen så de byttet meg ut. Jeg var alltid alene i friminuttene, eller så gikk jeg bare etter jentene så jeg ikke skulle se teit  ut. Ingen la merke til de fake smilene jeg kom med hver dag. Ingen viste noe som helst. Ikke foreldrene mine engang. ''Jenn?'' Broke satt på kne ved siden av meg. De myke og perfekte fingrene hennes strøk vekk tårene som hadde lurt seg ut fra øyekroken min. Det var da flashbacket om Broke kom tilbake. Hvordan hun hadde sett alle de fake smilene, hvordan hun hadde hjulpet meg gjennom alt. ''Jeg mente ikke det jeg sa på den måten. Jenn, se på meg.'' Broke snudde hodet mitt mot henne. Men Broke var jo den som også hadde fått meg til å føle meg usikker, stygg og mindre verdig. Hun hadde tatt alle guttene fra meg, kaldt meg feit og stygg som en spøk. De spøkene er ikke bare en spøk. De setter spor. Derfor hadde jeg begynt å trene og brydd meg mer og mer om stil og sminke. Tårene buldret opp i øynene mine og jeg reiste meg opp fra gulvet. Jeg blunket de vekk raskt og kikket bort på Niall som satt å så på oss med store skremte øyne. Jeg slapp ut en liten klein latter. Det samme skjer nå, bare med Niall. Broke kommer til å ta han fra meg, så hva er vitsen med å engang prøve å bli kjent med han og være med han? Jeg kommer til å bli forelsket og bare få hjertet mitt knust når han velger Broke over meg. ''Eh.'' Var alt jeg fikk ut. ''Jeg tror kanskje vi burde gå nå.'' sa Broke til Niall. Niall bare nikket og reiste seg opp. Jeg ville protestere og si at han kunne bli, mens hun kunne gå. Men ikke at jeg hadde turt det. ''Ser deg senere.'' sa Broke før begge to gikk ut i gangen.

 

Jeg lå hele kvelden å tenkte tilbake på hva som har skjedd i livet mitt. Jeg har kommet meg inn i bobla igjen, takket være Broke. Jeg skal aldri, og da mener jeg aldri, snakke med henne igjen. Hun har ingen anelse om hvor vanskelig der er å komme seg ut fra den bobla når du først har kommet inn i den. Det er som et sort hull. Du fokuserer på den negative og søker for det, uten at du vil det. Det er lenge siden jeg har lagt meg før mamma kommer hjem, men i dag er en av de dagene. Tårene sildret nedover kinnene mine, innimellom slapp jeg ut noen hikst. Den eneste måten å komme seg ut fra denne bobla er å finne noe positivt å jobbe for. Jeg må finne det ganske raskt før det er forsent. Musikk! Det var den eneste som hjalp meg når jeg gikk på skolen. De varme føttene mine traff det iskalde gulvet mitt og jeg trippet over til komoden. Jeg er glad for at jeg skal se på den leiligheten i morgen. Det var da tanken slo meg. Niall skal komme også. Jeg orker ikke tenke på det akkurat nå. Jeg fant ørepluggene mine i en av skuffene og løp tilbake i senga. Selvfølgelig så satt jeg på litt dyster musikk. Jeg lukket øynene mine og trakk pusten dypt inn. Sakte men sikkert følte jeg at oppmerksomheten min ble flyttet fra tankene til sangen. Det ble på en måte bedre. Etter en sang eller to klarte jeg å sovne. Takk og pris for det! 

 

 

Mer? 35 kommentarer!

 

 

POSTED BY: Maria


23.11.2013 | 15:24 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 17 - Maraton

 Jeg trenger bare litt mer tid. ''Vi kan godt dra hjem ja. Det begynner å bli utholdelig kaldt.'' sa jeg og reiste meg opp fra de harde plastikkstolene. Han så skuffet på meg, men også med et forståelsesfult blikk. Han reiste seg og jeg fulgte etter han igjen. 



Taxien stoppet og vi begge gikk ut av taxien. Jeg vet ikke hvorfor han ble med ut, men han må jo få lov til det hvis han har lyst. Jeg smilte mot han, ''Det var gøy i dag, bortsett fra kulda.'' sa jeg med en liten latter. Han lo og nikket, ''Sant.'' Vi begge smilte mot hverandre, ''Jo, jeg tenkte på noe. I steden for å sende meldinger over twitter, kanskje jeg kunne fått nummeret ditt?'' Han smilte uskyldig mot meg. ''Ja, selvfølgelig.'' sa jeg og dro mobilen min opp fra lomma. ''Jeg har mange forskjellige nummere, men for øyeblikket kan du få nummeret jeg bruker i Storbritannia. Vi skal ikke dra utenlands før om noen måneder så.'' han trakk lett på skuldrene. Jeg nikket og rakte han mobilen min. Han skrev inn nummeret sitt før han ga mobilen tilbake til meg. ''Greit, da snakkes vi.'' sa jeg og la mobilen ned i lomma igjen. Han nikket og åpnet armene mot meg. Jeg fnise og la armene mine rundt nakken hans. De sterke armene hans omfavnet meg og jeg lukket øynene. Jeg har ikke ord for hvor behagelig det egentlig var å klemme noen. Broke og jeg klemte aldri lenger. Aldri. Det mindte meg på at jeg må ringe Broke. Jeg har ikke snakket med henne på dager. Jeg kjente at han trakk seg tilbake, men jeg holdt han igjen. Jeg vil ikke gi slipp på klemmen. ''Vil du at jeg skal bli med deg inn?'' Leppene hans snittet øret mitt og gådehuden var på plass igjen. ''Mhm.'' mumlet jeg. Hvorfor sa jeg det og hvorfor oppfører jeg meg sånn? Jeg kjenner han ikke. Jaja, gjort er gjort. En vis mann sa en gang at du skal leve i nuet, ikke tenke. Jeg trakk meg tilbake fra klemmen, ''Jeg skal bare betale for taxien. Jeg kommer inn hvert øyeblikk.'' sa han med et smil. Jeg nikket og bet meg hardt i underleppa mens jeg gikk opp mot huset. Jeg angrer på at jeg ba han inn. Jeg kjenner han fremdeles ikke. Nei, slutt å tenk Jennifer. Slutt. Det betyr ikke at det skal skje noe. Kanskje han kan hjelpe meg med noen artikkler? Jeg låste opp døra og gikk inn. Jeg lot døra stå åpen for han. Jeg sparket skoene mine av og hang jakken på stumtjenere før jeg gikk inn i stua. 

 

Jeg satt med pels teppet godt rundt meg. Niall hadde fyrt opp i peisen og nå satt vi begge foran peisen for å få litt varme i oss. ''Jeg må få meg en egen leilighet.'' Jeg sukket og dro teppet ekstra godt rundt meg. Niall nikket sakte, ''Ja. Det hadde jo vært noe.'' mumlet han. ''Jeg har sett på en leilighet, men det er på andre siden av London hvor Sugarscape er. Så jeg slipper å ha så lang vei til jobb.'' forklarte jeg. ''Det høres jo bra ut det da. Har du vært å sett på stedet?'' spurte Niall etustiastisk. Jeg ristet på hodet, ''Ikke enda.'' sukket jeg. ''Hvorfor ikke? Når er visningen?'' Han ble utrolig gira. ''Eh, vet ikke. Tror kanskje den er i morgen eller noe.'' mumlet jeg, ikke helt sikker på om jeg svarte riktig eller galt. ''Vil du at jeg skal være med? Jeg er ganske flink på forhandlinger.'' Han blunket flørtende mot meg. Jeg himlet meg øynene, ''Hvis du har så lyst så får du vel komme med da.'' sa jeg med et lite smil. Det er egentlig litt bra at han blir med så jeg har noen ved min side som kan si sin mening om leilligheten også. ''Når er visningen?'' spurte han.  ''Seks tror jeg.'' mumlet jeg og reiste meg opp fra gulvet. ''Da rekker jeg det akkurat. Vi har et intervju i morgen som er ferdig fire.'' forklarte han. Jeg nikket sakte, ''Vil du ha te, kaffe eller noe annet å drikke?'' spurte jeg. Han reiste seg, ''Kanskje det.'' smilte han flørtende. Jeg lo og himlet med øynene, ''Du trenger ikke gjøre alt om til en flørt.'' sa jeg med en overlegen tone. ''Å hvorfor ikke det?'' Vi begge lo før jeg gikk inn på kjøkkenet, etterfulgt av Niall. 




Jeg satt på vannet til te og kakao. Niall var en te gutt mens jeg var en kakao jente. ''Så hvordan syns du showet var?'' Niall stod lent inntil kjøkkenbenken med armene i kors. ''Jeg fulgte egentlig ikke så godt med. Vi var litt for opptatt med å prate.'' sa jeg med en liten latter når jeg tenkte tilbake på det. Jeg savner samtalen med Lou og Caroline. Det var så naturlig å snakke med de. ''Hvordan har Lou og Caroline det?'' spurte jeg. ''Jeg vet ikke. Tipper de har det bra.'' Niall trakk på skuldrene. ''Send de en melding eller noe.'' Jeg dinglet med beina mine ned fra kjøkkenbenket ved siden av Niall, ''Jeg har ikke nummeret.'' sa jeg med et lite sukk. Niall dro opp mobilen sin, ''Si meg alle du vil ha nummeret til så kan du bare få de nå. Jeg vet at alle sammen elsker deg uansett så de vil ikke bli sinte for at jeg har gitt bort nummeret til deg.'' Niall ga meg mobilen sin. Jeg ble litt sjokkert men tok den imot. Jeg lagret noen nummere på mobilen min, men jeg misbrukte ikke friheten til å lagre Simon Cowell eller noen andres nummer. Jeg holdt meg til de jeg kanskje trenger. Samtidig så lagret jeg alle nummerne til Niall som han hadde rundt i de forskjellige landene. ''Tusen takk.'' sa jeg og ga mobilen tilbake til han. Han smilte og la mobilen ned i lomma igjen. Vannkokeren var ferdig og jeg hoppet ned fra kjøkkenbenken. ''Hva slags smak vil du ha på teen?'' spurte jeg. Jeg tok ut esken vi hadde med te i skapet og satt den ned så han kunne velge selv. Mens han valgte ut hva han ville ha, tok jeg oppi pulvere til kakaoen. ''Hvem er det?'' spurte Niall. Jeg snudde meg mot han og han myste ut kjøkkenvinduet. Jeg kikket ut vinduet og det gikk kaldt nedover ryggen min. Det var Broke. Hav gjør hun her?

 

 


 

 

Mer? 30-35 kommentarer?

 

 

 

POSTED BY: Maria


23.11.2013 | 14:39 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 16 - Maraton

 Han er jo ikke en fremmed så det er vel ikke så ille som jeg skal ha det til. ''Møt meg på utsiden av Arsenal stadion klokka seks.'' skrev han tilbake. ''Ser deg der.'' skrev jeg tilbake. Nå er det gjort. 



Siden jeg var ferdig på jobb klokka fem rakk jeg akkurat å komme meg bort til Arsenal stadion til klokka seks. Jeg skulle gjerne skifta, men det går ikke. Jeg satt meg inn i en taxi og fortalte hvor jeg skulle. Hvorfor skulle vi på Arsenal stadion egentlig? Mest sannsynlig på kamp. Etter en god time stoppet taxien og jeg betalte før jeg karret meg ut av taxien. Det føles ut som jeg er i en film. Sniker meg rundt for å møte min verdenes kjente kjæreste. Bare at jeg sniker meg ikke rundt og vi er ikke kjærester. Jeg kikket rundt meg for å se om Niall var å se, men det var han ikke. Det var kjølig ute og nesen min var rød og kald allerede. En taxi stoppet foran meg og ut kom Niall. Han hadde på seg vanlig sæggejeans, en hvit t-skjorte, grå hettejakke og enda en vinter jakke over der igjen. Håret hans stod opp og var dyttet til siden som vanlig. Gliset hans var stort da han smalt døren igjen til taxien. Jeg kunne ikke la vær å smile. Jeg mener, hvordan går det ann å ikke smile når du ser det store gliset? Han gikk rett inn for en klem. Jeg mener, hvorfor ikke? Jeg klemte han tilbake, ''Hangover?'' spurte jeg da han trakk seg tilbake. Han lo og ristet på hodet, ''Jeg var ikke så full i går. Jeg husker alt.'' Han blunket til meg og vi gikk mot arenaen. ''Hvorfor valgte du Arsenal?'' spurte jeg, litt facinert at han trodde jeg likte fotball. ''Fordi jeg vet at du liker fotball.'' Han trakk på skuldrene mens vi gikk mot inngangen, tror jeg hvert fall. Jeg bare følger etter han. ''Hvordan vet du det?'' Jeg hevet øyenbrynet mitt mot han, litt usikker på om jeg vil vite svaret i det hele tatt. ''Jeg så deg på en fotball kamp for første gang, Jenn. Derfor.'' lo han. ''Åja, det stemmer.'' sa jeg med en liten latter. Jeg hadde helt glemt det. ''Broke var ganske så bettat av deg.'' sa jeg med en flørtende tone. ''Hvem er Broke?'' spurte han forvirret. ''Venninen min. Hun jeg var med på kampen.'' forklarte jeg. ''Å. Jeg la ikke så mye merke til henne.'' han trakk på skuldrene. Jeg vet ikke hvorfor men det gjorde meg letta, at han ikke så på Broke sånn som jeg trodde han gjorde. Som alle gutter gjorde. 

 

Vi fant plassene våres helt nederst på langside tribune. Vi begge hadde kjøpt noe å drikke pluss en pølse hver. Dette blir middagen min i dag. ''Så du husker alt fra i går?'' spurte jeg og plasserte føttene mine på gjerdet foran oss som skilte oss fra banen. ''Ganske mye ja.'' sa han og trakk på skuldrene. Jeg tok en bit av pølsa mi, ''Hva husker du da?'' spurte jeg. Et stort glis formet seg rundt leppene hans. ''Kysset.'' Han gapet over pølsa og tok en stor bit. ''Kysset?'' sa jeg forvirret. Vi kysset da vel ikke. ''Ja, kysset.'' Jeg så bare forvirret på han. ''Leppene mine mot leppene dine. Tunga mi inni munnen din.'' forklarte han som om jeg var en liten baby. ''Niall, det skjedde ikke.'' Jeg ristet på hodet og tok siste biten av pølsa mi. ''Jo.'' svarte han. Jeg himlet med øynene, ''I drømmene dine ja.'' Han lo og jeg kunne ikke la vær med å fnise litt. ''Kanskje.'' Han hevet øyenbrynene lekent mot meg. ''Slutt.'' lo jeg og skøv hodet hans til side så han kunne ikke se på meg. ''Men jeg vil jo se det nydelige ansikte ditt.'' sa han lagde en trutemunn mot meg. ''Synd. Det får du ikke.'' Jeg trakk på skuldrene og kikket en annen vei. Niall lo, noe som fikk meg til å le også. 

 

Etter pausen var det bare 45 minutter igjen før kampen var fedig. Henden mine var godt gjemt inni lommene på jakka mi mens tærne mine derimot var frossene. Jeg hadde heller ikke en tjukk jakke, og under hadde jeg bare på meg den tjukke t-skjorta. Nesa mi var rød og ørene kalde som snø. Det var utrolig kaldt og jeg var på nippet til å hakke tenner. Jeg har utrolig lyst til å legge hodet mitt på skulderen til Niall men jeg er redd for at han skal ta det feil. Samtidig som en del av meg har utrolig lyst og driter langt oppi om han tar det feil eller ikke. Og tar han det egentlig feil? Jeg mener, når jeg tenker på denne måten må det jo bety noe. Jeg lente hodet mitt ned på skulderen til Niall, ''Det er kaldt.'' mumlet jeg. Han la armen sin rundt skulderen min og strøk hånden sin opp og ned på armen min for å varme meg. Hvorfor gjør man egentlig det? Det hjelper kanskje der og da i ett sekund men rett etterpå er du like kald. Jaja, det er søtt av han da. ''Vil du dra?'' spurte han. ''Nei, det går bra.'' Jeg kikket opp på han og fikk nesten sjokk da jeg så hvor nærme ansiktene våres var. Det var kanskje en centimeter. Ikke mer. Øynene våres møttes. Jeg ville dra blikket mitt vekk fra hans men det gikk ikke. Det var som om de var låst fast. De havblå øynene gjorde meg varm på insiden. Øynene hans gikk fra øynene mine til leppene mine. Sånn holdt han på i noen sekunder. Jeg vet hva det betyr. Jeg er fult klar over hva han vil, men er jeg klar? Jeg har ingen anelse. Jeg vet han venter på svar fra meg. Jeg setter pris på det, at han ikke gjør noe uten om at han vet at det er greit for meg. Nå er spørsmålet, hvordan kommer jeg meg ut av denne situasjonen uten om å gjøre meg selv til latter? Jeg bet meg hardt i underleppa og trakk meg sakte men sikkert tilbake. Jeg trenger bare litt mer tid. ''Vi kan godt dra hjem ja. Det begynner å bli utholdelig kaldt.'' sa jeg og reiste meg opp fra de harde plastikkstolene. Han så skuffet på meg, men også med et forståelsesfult blikk. Han reiste seg og jeg fulgte etter han igjen. 

 

 

Mer? 15-20 kommentarer?

 

 

 

POSTED BY: Maria


23.11.2013 | 13:20 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 15 - Maraton

 Den var tykk så da var det vel greit. Jeg dro på meg noen sorte jeans og et gull armbånd. Jeg gjespet mens jeg gikk ned trappene. Jeg hadde femten minutter på meg før taxien var her. Jeg må seriøst se etter en leilighet igjen. 



Etter fire timer med bare skriving på artikler om intervjuer jeg gjorde i går, var jeg utslutt. Liz banket på glass døren min og jeg vinket henne inn. Hun satt seg ned i stolen over pulten min, som vanlig. ''Hadde du det gøy i går?'' spurte Liz med et glimt i øyet. Jeg ble litt satt ut av spørsmålet. ''Eh, ja.'' svarte jeg litt forvirret. ''Det er ikke hver dag man kan ha et lite one night stand med et medlem fra verdenes største boyband.'' Jeg kan ikke tro mine egene ører. Sa hun akkurat det? Jeg vet ikke hva jeg skal svare. ''Det var ikke noe one night stand.'' hvisket jeg nesten. ''De bare inviterte meg på etter festen.'' Jeg trakk på skuldrene og bet meg hardt i underleppa. Jeg unngikk blikket hennes, dette er kleint. ''Sikker på det? Jeg leste en artikkel denne morgenen.'' Å nei. ''Flere av de som hadde vært på den festen så Niall holde rundt deg hele kvelden. Og senere på kvelden hadde et vitne sett dere snakke sammen alene i en ganske privat gang.'' Jeg satt der målløs. Hvordan vet de alt dette og hvorfor har de sagt dette til reporterne? Hvem sa det først og fremst? ''Når vi stod i gangen snakket vi bare om hvordan han skulle komme seg hjem.'' mumlet jeg. Hendene mine var klemme. Det føltes ut som jeg ble avhørt av politiet. ''Så det med at han holdt rundt deg var sant?'' Hun hevet øyenbrynet sitt mot meg. Det føltes ut som jeg ikke kunne puste. Jeg har så mange spørsmål og tanker. Jeg vil ikke si noe galt heller, med tanke på at Niall er verdens kjent og prøver å være så privat som mulig. ''Eh, jo. Men det var mer beskyttsomt. Det var mange ekle fulle folk der.'' forklarte jeg. Liz gliste mot meg. ''Jeg skal sende deg artikkelen på mail. Du burde også ta en titt på twitter.'' sa Liz med et glimt i øyet. Hun reiste seg opp. ''Lykke til med skrivingen og si ifra hvis du trenger noe.'' sa hun før hun gikk ut av kontoret mitt. Å , herregud. 

 

Jeg logget meg inn på twitteren til Sugarscape. Jeg gikk igjennom alle innleggene vi hadde lagt ut den dagen. Ikke noe intressant egentlig. Jeg skjønner ikke helt hva hun mente. Jeg gikk på 'mentions' og jeg fikk sjokk. 'Hold deg så langt unna han Jennifer!' , 'Hvem tror du at du er?' , 'Du kjenner han ikke!'. Alt dette var skrevet  til oss, eller meg. Og jeg vet akkurat hvorfor. De har sett bilder, lest artikkler og gud vet hva. Det var en link til en av Niall sine tweets og jeg trykket på den. Haken min lå helt nede på gulvet. Det var et bilde av Niall og jeg som Harry tok i går kveld. 'Fant dette på mobilen. Hvem er denne nydeligheten? x' Hadde han skrevet over bilde. Jeg kan ikke tro det. Jeg logget ut av twitter igjen. Jeg kan ikke bruke Sugarscape sin twitter for private ting. Jeg lagde min egen twitter og gikk inn på profilen til Niall igjen. '' ;) '' Tvitret jeg tilbake. Hva annet skal jeg gjøre da? Jeg fulgte alle guttene pluss Sugarscape sin twitter. Ikke lenge etterpå hadde jeg fått svar fra Niall. Pulsen økte drastisk, ''Når får jeg møtt denne skjønnheten igjen da?'' tvitret han tilbake. Hva? Jeg reiste meg opp fra stolen, jeg trenger en pause. 

 

Jeg hentet en kopp med kakao og noen kjeks. Hva er bedre enn det? Jeg gikk tilbake til kontoret mitt og satt meg ned ved pulten. Jeg lente hodet bak mot stolen og sukket et dypt sukk. Det er så mye å tenke på akkurat nå. Niall spurte akkurat om når han fikk se meg igjen. Hva skal jeg svare til det? Jeg kjenner han fremdeles ikke. Jeg vet at jeg maser utrolig mye om at jeg ikke kjenner han, men alt dette er nytt for meg. Jeg tok en sup av kakoen. Jeg dyppet kjeksen i kakaoen før jeg tok den i munn. Jeg lurer på om Niall husker noe fra i går i det hele tatt. Jeg snurret kontorstolen min rundt og scrollet gjennom twitter raskt. Jeg fulgte Caroline og Lou. Jeg hadde lyst til å sende de begge en tweet, men jeg vet ikke om de bare var vennelige mot meg i går eller om de mente alt de sa. Jeg drakk litt av den lunkne kakaoen før jeg stirret på pc skjermen med et tomt blikk. ''Når du vil.'' tvitret jeg tilbake til Niall. Jeg tenkte ikke over hva jeg skrev, det bare skjedde. To minutter senere fulgte Niall meg på twitter. Rart? Nei. Det tikket inn en direktemelding og selvfølgelig var den fra Niall. ''Mente du det du skrev på den tweeten?'' stod det. Jeg kunne ikke la vær men å le litt. ''Ja.'' svarte jeg enkelt. Jeg gjorde jo egentlig det. Jeg har jo ikke noe imot å være med han. ''Har du tid i dag?'' skrev han tilbake. Det var egentlig veldig tungvint å skrive over twitter fordi det var ikke alltid han eller jeg var pålogget. ''Er på jobb nå men har tid etter fem.'' skrev jeg tilbake. Hva er det jeg driver med? Han er jo ikke en fremmed så det er vel ikke så ille som jeg skal ha det til. ''Møt meg på utsiden av Arsenal stadion klokka seks.'' skrev han tilbake. ''Ser deg der.'' skrev jeg tilbake. Nå er det gjort. 

 

 

Mer?! 15-20 kommentarer?

 

 

 

POSTED BY: Maria


23.11.2013 | 12:30 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 14 - Maraton

 Jeg kjenner ikke denne gutten og da bli tatt på av den fulle versjonen av han var litt skummelt. Jeg vet at han ikke tar på meg på den måten, men han holder fremdeles rundt meg. Huff, hva er det jeg har rotet meg selv opp i? 

 



Da servitøren kom tilbake med drikken til de andre, spurte Harry om hun kunne ta et bilde av oss. Harry ga henne telefonen og alle rettet oppmerksomheten mot henne. Niall smilte mot meg før han dro meg nærmere seg. Kanskje hvis han hadde vært edru hadde jeg likt det litt bedre. Jeg smilte mot kamera og hun tok bilde. Harry takket henne og tok imot mobilen igjen. ''Harry, kan du ta et bilde av Jenn og meg?'' spurte Niall. Herregud. Harry nikket og tok imot mobilen til Niall. Jeg smilte mot kamera igjen, og Harry tok bilde. Alt dette ble litt for mye for meg. ''Jeg skal bare ta litt frisk luft.'' sa jeg til Niall, siden han satt ytterst. ''Røyker du?'' spurte han sjokkert mens han flyttet seg så jeg kom meg forbi han. Jeg lo og ristet på hodet, ''Nei. Do.'' forklarte jeg. ''Åja.'' svarte han med et lite smil. Jeg gjenga smilet før jeg gikk igjennom hele lokalet. Da jeg kom meg til doen dro jeg mobilen opp fra kjolen. Ja, jeg hadde mobilen nede i bh'en. Sånn er det når du ikke har lommer. Jeg tastet inn nummeret til mamma og trakk pusten dypt inn. Jeg trenger å samle meg litt. ''Jennifer, hvor er du? Du skulle vært hjemme for fire timer siden. Fire timer!'' sa mamma bekymret. Jeg sukket, her kom det ja. ''Jeg vet, unnskyld. Jeg ble invitert inn på Brit Awards og på etter festen.'' forklarte jeg. ''Du drikker jo ikke. Hvorfor er du på en fest? Jennifer, er du full?'' sa mamma med en hard og streng stemme. ''Nei, mamma. Jeg vet ikke.'' Jeg la den iskalde hånden min mot den kokende pannen min. ''Kan du bare komme og hente meg?'' spurte jeg litt oppgitt over alle spørsmålene hun kom med. ''Send meg en melding på hvor det er, så kommer jeg.'' sa hun med en mye roligere stemme. Sikkert fordi jeg ville hjem. Jeg la på og sendte henne en melding med adressen hit. ''Er der om 30 minutter.'' skrev hun tilbake. Jeg har aldri følt meg så lettet før. Jeg la mobilen ned i bh'en igjen før jeg gikk ut døra til badet. Jeg skvatt da jeg så Niall stå rett på utsiden. ''Du skremte meg.'' sa jeg med hånden til hjertet. ''Unnskyld.'' sa han med et uskyldig blikk. ''Jeg ble bekymret.'' Jeg sukket, ''Jeg var borte i sikkert fire minutter.'' sa jeg oppgitt. Han er absolutt håpløs. ''Du brude dra hjem, Niall.'' sa jeg og lente skulderen min inntill veggen. Her står vi da, og henger rett på utsiden av doen. Kult. ''Jeg drar nå uansett.'' sa jeg og trakk på skuldrene. ''Å.'' Han ble stille. ''Vi kan sikkert kjøre deg hjem.'' Han smilte, ''Ja takk.'' Jeg smilte og gikk forbi han, mot døra. ''Skal du ikke si hade til de andre?'' spurte han litt forvirret. Jeg ristet på hodet. Akkurat nå vil jeg bare hjem. Niall fulgte etter meg som en liten valp mens vi gikk ned trappene. Hælene mine lagde en forferdelig klikk-klakk lyd hver gang de traff det harde betong gulvet. 

 

Jeg var utrolig glad for at Niall ble med meg ned når jeg så alle folkene som fremdeles stod nede og dansa. Jeg hadde aldri kommet meg igjennom der alene. Niall flettet fingrene våres sammen igjen, som om han kunne lese tankene mine. Jeg smilte takknemlig til han før vi begge presset oss igjennom folkemengden. Da vi kom ut var det helt stille. Det pep i ørene etter den høye musikken som hadde vært der inne. Jeg kan fremdeles høre den høye musikk, men ikke like godt selvfølgelig. Fotografene ble helt gærne når Niall kom ut. En vakt tok oss begge med bak et gjerde som ikke fotografer kunne komme innenfor. Jeg sukket og snudde meg med ryggen til fotografene. Hvorfor har ikke mamma kommet enda? ''Jeg tror det er best om jeg tar en taxi hjem.'' sa Niall og kikket rundt seg etter en. Jeg nikket sakte, ''Kanskje best.'' Hvorfor hadde jeg spurt om han ville kjøre med oss i det hele tatt? Jeg kjenner han fremdeles ikke. Før jeg rakk å reagere stod jeg med armene hans i et hardt grep rundt meg. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å legge armene mine rundt nakken hans. ''Det var hyggelig i kveld.'' mumlet han i øret mitt. Gåsehuden stod rett opp, wow. Den tykke irske aksenten hans var til å dø av. ''Ja.'' svarte jeg enkelt. Leppene hans var så vidt bortat øret mitt, men fremdeles ble jeg helt skjelven inni meg. Han trakk seg tilbake, ''Ser deg seinere.'' smilte han før han gikk over gjerdet og jogget ned mot en taxi. Fotografene løp etter han. Stakkars gutt. 

 

Neste morgen våknet jeg av at alarmen ringte. Klokken var seks, som vanlig. Jeg fikk så vidt opp øynene. Har har sovet i fem timer, noe som er altfor lite. Hvert fall når jeg skal sitte på jobb i åtte timer. Jeg rullet ut av senga og føttene mine traff det isklade gulvet. Jeg hoppet på tå inn på badet med varmekabler. Jeg gjorde min vanlige rutine. Dusje, sminke meg og fikse håret. Jeg følte meg alltid så mye bedre etterpå, men i dag hjalp det nesten ingenting. Jeg er ikke vandt til å få så lite søvn. Jeg subbet føttene mine inn på rommet igjen. Jeg fant frem en grå genser/t-skjorte. Den var tykk så da var det vel greit. Jeg dro på meg noen sorte jeans og et gull armbånd. Jeg gjespet mens jeg gikk ned trappene. Jeg hadde femten minutter på meg før taxien var her. Jeg må seriøst se etter en leilighet igjen. 

//antrekket

 

 

 


 

15 kommentarer før neste del!

 

 

 

POSTED BY: Maria


23.11.2013 | 11:35 | Kategori: 1D Historie - 10

Maraton tid

Da blir det maraton om en time! Altså 12.30. Håper alle kan da! Gleder meg til maraton jeg, haha. 

 

POSTED BY: Maria


22.11.2013 | 20:05 | Kategori: 1D Historie - 10

Maraton?

Det er utrolig mange som har spurt om maraton på historien min, og jeg har tenkt over det og har bestemt meg for at det blir i morgen. Jeg kan en tid mellom 12-17 i morgen. Når passer det for dere? 

 

Jeg gleder meg til maratonet og håper dere gjør det samme! 

 

 

POSTED BY: Maria


21.11.2013 | 13:36 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 13

Han så nesten lei seg ut eller skuffet. Noe inni meg sa at noe var galt og det hadde noe med meg å gjøre. Beina mine flyttet seg ut av rommet og plutselig ropte jeg etter Niall. 

 



Hva er det jeg holder på med? Jeg svelget klumpen som hadde formet seg i halsen min. Hva skal jeg si? Jeg kan jo ikke bare spørre hva som er galt. Jeg kjenner han jo ikke! Heldigvis hørte han meg ikke. De var langt nede i korridoren allerede. Jeg gikk inn på bakrommet igjen hvor Caroline og Lou, stylistene, satt i sofaen og snakket. Jeg følte meg med en gang ukomfortabel. Caroline smilte mot meg, ''Bare sitt.'' sa hun. Jeg smilte høflig og satt meg ned ved siden av Lou. ''Hvor har du kjøpt den kjolen? Den var nydelig!'' spurte Caroline. Jeg ble litt sjokkert over spørsmålet. Er ikke hun en stylist? Burde ikke hun vite sånt? Men hva vet vel jeg. Jeg vet jo så vidt hva de holder på med. ''Jeg er faktisk ikke sikker. Jeg fikk den av Sugarscape.'' sa jeg med et lite smil. Hun nikket, ''Har du gjor håret ditt selv eller har du vært hos en frisør?'' spurte Lou. Wow, alle disse spørsmålene ble litt overveldene egentlig. ''Jeg har gjort det selv.'' Lou kikket fra Caroline til meg igjen. ''Du er dyktig!'' gliste hun. ''Takk.'' Jeg ble litt tatt på senga. Jeg hadde ikke forventet at to så dyktige stylister skulle gi meg komplimenter for det jeg hadde på meg. Det var en tv som hang på veggen som viste showet. ''Så, hvor lenge har du kjent guttene?'' spurte Caroline. Å nei. ''Jeg kjenner dem ikke. Jeg er en reporter fra Sugarscape.'' sa jeg litt skyldig over å være her uten om å kjenne de. ''Men du må jo ha en slags forbindelse med guttene siden du er her.'' sa Caroline forvirret. ''Jeg har intervjuet dem to ganger.'' Lou kikket på Caroline og ansikte hennes lyste opp, ''Det er deg!'' sa hun som om jeg skulle vært verdens berømt. Jeg kikket forvirret på henne. ''Guttene har snakket om deg hele uka. Spesielt Niall.'' Hun hevet øyenbrynene sine flørtende mot meg. Hva er egentlig greia mellom Niall og meg? Hver gang jeg møter de erter guttene han på en eller annen måte om meg. ''Han har et lite crush på deg.'' svarte Lou som om hun kunne lese tankene mine. ''Han har hva?'' braste det ut av meg. Lou og Caroline lo, ''La meg hente cupcakesene.'' sa Caroline og reiste seg. Jeg skjønte absolutt ingenting. Tuller de med meg? Ja, det kan jo ikke være noe annen forklaring. Niall fra verdens største boyband kan ikke ha et crush på meg. Han har så vidt snakket med meg. Jeg har snakket med Harry mer, egentlig alle de andre guttene også bortsett fra han. Jeg kjenner ingen av dem. Hvordan? Caroline satt ned en eske med sjokolade cupcakes på bordet. Den rød, oransje frostingen på roppen gjorde de enda mer fristende. ''Nå begynner det.'' sa Lou og vi alle tre rettet oppmerksomheten mot tv'en. 



Tiden hadde egentlig gått ganske raskt. Vi tre hadde sittet her alene i flere timer, og etter den første timen turte jeg å ta av meg skoene. Det var liksom så naturlig og være med Lou og Caroline nå. Vi var et team som Caroline kom frem til. Vi hadde praktisk talt delt ganske mye av livet vårt med hverandre. Det eneste som skiller meg ut fra dem er at de begge to har barn. Lou har Lux og Caroline har Brooklyn. Brooklyn hadde jeg også møtt. Jeg kjenner de to jentene der mer enn jeg kjenner guttene, noe som er sprøtt. Det nærmet seg slutten og døren gikk opp. Rommet ble fylt av høy latter og kjente stemmer. ''Å se hvem som kommer. Er det ikke drunk direction.'' sa Lou og reiste seg opp fra sofaen. De alle fem lo, tydelig fulle alle fem. Niall lo høyest av alle og latteren hans var utrolig smittsom. Jeg smilte for meg selv mens jeg tok på meg de forferdelig skoene igjen. ''Unnskyld for at jeg aldri kom å hentet deg. Jeg ble litt opptatt.'' Harry satt seg ned ved siden av meg. Det luktet alkohol av han. ''Det går bra.'' smilte jeg mot han. Han la en hånd på ryggen min mens jeg feste skoene på føttene mine. ''Hold fingrene for deg selv, Harry.'' sa Lou advarende. Han himlet med øynene, ''Pass på deg selv.'' mumlet han. Jeg reiste meg opp så fort jeg hadde fått på skoene, ''Da drar jeg igjen da.'' sa jeg og kikket bort på Lou. ''Nei, slutt da! Kan du ikke bli med på etter festen?'' ropte Harry. ''Jeg står her. Du trenger ikke rope.'' sa jeg med en liten latter. ''Og nei, jeg tror ikke det. Jeg har mye jobb å gjøre.'' sa jeg. ''Men takk for invitasjonen.'' Jeg kjente en arm rundt skulderen min. Det luktet alkohol nok en gang. ''Kan du ikke bli med? Det blir jo så kjedelig uten noen pene jenter der.'' Det var Niall. Hjertet mitt hoppet over ett par slag. Jeg kikket opp på han med store øyne. Jeg har fremdeles ikke kommet over hva Lou og Caroline fortalte meg. Selv om han var full hadde han de mest fantastiske øynene noen sinne. Jeg som trodde Louis hadde de peneste, men der tok jeg feil. Niall sine slo han lett. Leppene hans var røde, sikkert etter alkoholen. ''Vær så snill.'' Ånden hans luktet alkohol lang vei. Ikke at jeg har noe imot alkohol eller luketen, men når du ikke drikker selv er det noe annet. ''Greit.'' Selvfølgelig måtte jeg gi etter. Jeg skylder på øynene hans! 

 

På etter festen var det fullt av fulle mennesker. Folk presset seg i mellom alt som var, bare for å få plass der inne. Alle guttene og kjærestene stod på utsiden av festen, klare til å gå inn. Jeg stod litt på utkanten, ikke helt sikker på om dette var en god ide eller ikke. Niall kom gående mot meg. ''Vi skal ikke være der ikke. Vi skal bare i mellom der før vi kommer til den ekte festen.'' sa han med et beroligende smil. Når han var full var han mye enklere å snakke med. Han tok tak i håden min og flettet fingrene våres sammen. ''Jeg vil jo ikke miste deg der inne.'' sa han med et varmt smil. Jeg nikket og vi gikk hånd i hånd mot de andre. Hånden hans var stor, mye større enn det min var. Myk og varm var den også. Det var ikke noe kjærlighets forbindelse med å leie hender, han ville bare passe på at jeg ikke kom bort fra de. Alle sitt blikk ble rettet mot henden våres, men ingen sa noe. ''Okei, da går vi.'' sa Liam tilslutt. Han holdt hånden til Sophia da de presset seg i mellom folkemengden. Niall og jeg fulgte tett innpå. 

 

Vi kom opp i lokalet hvor festen var. Det var fancy og veldig nytt. Glass veggerog høy teknologi. Utsikten herfra var helt fantastisk. Det var ikke mange mennesker her, kanskje rundt tjue i et lokal som godt kunne tatt over femti. Det var deilig at vi var så få, det betyr bare at det blir mer frisk luft og ikke så raskt varmt. Jeg slapp hånden til Niall og gikk etter de andre mot et bord. Jeg kjente hånden hans snike seg rundt midjen min og holdt godt fast mens vi gikk gjennom lokalet mot et bord. For å være ærlig har jeg ikke noe imot at Niall holdt meg på den måten. Jeg er helt sikker på at han bare ville forsikre meg om at ingen fulle menn kom til å ta på meg. Han ville bare passe på. Det var hva hjernen min fortalte meg. Vi satt oss ned rundt et bord. Det var ikke stoler men sofaen, så alle satt ganske intimt. Noe jeg viste var at Niall hadde klaustrofobi, derfor satt han ytterst ved sofa kanten mens jeg satt mellom han og Harry. De bestilte alle ett glass øl hver, bortsett fra Sophia og meg. Alle guttene pluss Eleanor og Perrie tok ett glass øl. ''Drikker du ikke?'' spurte Niall. Jeg ristet på hodet og kjenten armen hans snike seg rundt midjen min. For å være helt ærlig så føltes det ukomfortabelt. Jeg kjenner ikke denne gutten og da bli tatt på av den fulle versjonen av han var litt skummelt. Jeg vet at han ikke tar på meg på den måten, men han holder fremdeles rundt meg. Huff, hva er det jeg har rotet meg selv opp i? 

 

Klarer dere 40 kommentarer da? 

 

 

 

POSTED BY: Maria


19.11.2013 | 11:07 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 12

  Jeg var i min helt egen verden da jeg kjente en varm hånd mot den kalde vinter huden min. ''Hvor har du tenkt deg?'' Den stemmen... Jeg snudde meg rundt og møtte de peneste øynene jeg noen gang har sett. 



Vi gikk med armene lenket i hverandres. ''Jeg trodde du skulle dra.'' sa Louis litt fortumlet. ''Jeg skulle siden du aldri kom.'' svarte jeg. ''Hadde du dratt nå hadde Niall sikkert sippet over det i en måned.'' lo Louis og ristet på hodet. Jeg trakk så vidt på smilebåndet og dyttet døren fremover. Vi kom inn i en gang, ''Hvor skal vi nå?'' spurte jeg. ''Eh..'' Han lo uskyldig mot meg. ''Du skjønner det at vi fikk ikke tak i noe billett til deg, så vi sa du var med i crewet vårt.'' smilte han og dyttet enda en dør opp. Crewet dems? Vel dette kan jo bli intressant. Vi gikk i stillhet i noen minutter. Det var ikke mye å se på her. Det var betongvegger, betonggulv og sorte dører nedover hele korridoren. ''Du ser helt fantastisk ut i dag.'' Louis smilte mot meg og tok en rask up and down look. Jeg rødmet, igjen, og åpnet munne for å si noe men før jeg rakk å snakke stoppet han meg. ''Slapp av, jeg har kjæreste.'' sa han og lo en kort latter. ''Så koselig da.'' mumlet jeg, litt ukomfortabel. Han åpnet en sort dør som det stod ''One Direction&Crew'' på. Pulsen min økte på sekundet og hendene mine ble klamme. Hvor kleint er ikke dette, sånn egentlig?Jeg kjenner ikke disse guttene og nå skal jeg inn i et rom som det sikkert er tjue folk, hvis ikke mer, som har et personlig forhold til dem. Kanskje til og med foreldrene demmes var her. 

 

''Jenn!'' Harry sin stemme var det første jeg hørte. ''Hei.'' sa jeg litt sjenert. Louis dro armen sin tilbake fra min og gikk over til en jente med brunt hår og en sort kjole. Hun var utrolig pen. ''Niall, hun er her!'' ropte Zayn som satt i sofaen. Rommet var fylt med mennesker. Det var ikke mer en hvert fall femten personer her inne. Zayn satt i den sorte skinnsofaen sammen med Harry, en dame med brunt hår som hadde en baby på fanget og en jente med blondt hår som jeg regner med et kjæresten til Zayn siden de holdt hender. Liam satt i en stol mens en dame med blondt hår fikset sminken hans. Det var mange mannfolk som var der, men ingen av dem var Niall. Hvor var han? En dør gikk opp og Niall kom ut fra badet mens han kneppet opp den hvite skjorta som hang som en drøm over skuldrene hans. Øynene våres møttes og jeg smilte til han. Han smilte tilbake og dro på seg den sorte dressjakka. Øynene hans gikk ned kroppen min før han møtte øynene mine igjen. Sjekka han meg akkurat opp? Igjen så økte pulsen. Hvorfor gjør den det hver gang jeg er nær en av de fem guttene? ''Du kom.'' sa han og gikk mot meg. Knærne mine var på nippet til å knekke når som helst. Ikke fordi Niall kom mot meg men fordi både ryggen og føttene mine var såre og vonde. ''Det var så vidt. Hun var på vei ut da jeg kom for å hente henne.'' sa Louis og vi begge fniste. ''Du skylder meg en.'' Blunket Louis mot Niall og jeg rødmet nok en gang. ''Klarer du ikke annet enn å rødme eller?'' spurte Harry før han lo. Jeg rødmet enda mer. Flott, nå så jeg sikkert ut som en tomat. ''La jenta være.'' sa damen som fikset på sminka til Liam. ''Ja, hør på Lou.'' sa Liam men han holdt ikke lenge han heller før han lo. Jeg hadde ikke lagt merke til at Niall rødmet selv før jeg kikket bort på han. ''Slutt med den rødmingen nå da.'' lo Zayn og jenta ved siden av Zayn ga han et drepende blikk. 

 

Jeg hadde blitt presentert for alle sammen og jeg vet nå hva alle der gjør. Guttene skulle ut i setene sine om bare noen få minutter, noe som ville bety at jeg kom til å sitte på bakrommet med mennesker som jeg ikke engang kjenner i flere timer. Herregud hva har jeg rotet meg opp i? De er milliardere alle fem. For alt jeg vet kan de lure meg. Jeg vet ingenting om hvordan de egentlig er bak kamera. ''Kom igjen, gutter. Showtime!'' sa en vakt og åpnet døren ut av rommet. Alle guttene samlet seg foran døren hvor jeg stod fremdeles. Hvorfor står jeg her enda egentlig? ''Jeg tror jeg burde komme meg hjem nå.'' sa jeg og bet meg hardt i underleppa mens blikket mitt flakket fra guttene til bakken. ''Hvorfor?'' spurte Liam litt sjokkert. Det tok ikke lang tid før jeg kjente to armer holde rundt meg. Duften av han var herlig og armene var muskeløse men myke. Jeg løftet hodet mitt opp og jeg møtte de krystall grønne øynene hans. Det var Harry. ''Bli, vær så snill. Jeg skal se hva jeg kan gjøre så du slipper å bli alene uten oss.'' sa han med et mykt smil. Jeg trakk på smilebåndet, ''Greit.'' Jeg kunne ikke si noe annet. Har du sett de øynene? Det er som å gå inn i en transe. Han smilte før han trakk seg unna, ''Kom igjen.'' sa vakten utolmodig. Guttene gikk ut en etter en, men da jeg møtte øynene til Niall ble jeg litt bekymret. Han så nesten lei seg ut eller skuffet. Noe inni meg sa at noe var galt og det hadde noe med meg å gjøre. Beina mine flyttet seg ut av rommet og plutselig ropte jeg etter Niall. 

 

 

30 kommentarer? 

 

 

POSTED BY: Maria


17.11.2013 | 12:30 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 11

De kom oppover den røde løperen men Louis i tet. Jeg stirret på hver og en av de, og da jeg kom til Niall rant det kaldt nedover ryggen min. De rolige havblå øynene hans møtte mine. 



Jeg var i transe. Jeg klarte ikke rive øynene mine vekk fra han. Alle sammen brukte sorte klær. Klassiskt. Av en eller annen grunn så kledde Niall alt så bra. Han hadde på seg en sort sæggebukse, som han er kjent for, og en hvit t-skjorte med en sort tøy jakke over. Håret hans stod opp, men var dyttet litt til venstre side. Han dultet til Liam i skulderen og før jeg viste ordet av det så alle fem på meg. Varmen strømmet til kinnene mine, det var som om det var bare oss seks i verden. Alt rundt oss ble stengt ute og fokuset var på hverandre. ''Jenn!'' hørte jeg Louis rope da de var nærme nok. Oh god, nå begynner det. Guttene banet seg vei gjennom alle intervjuerne som prøvde og stoppe dem. Hvorfor stoppet de ikke? Hvorfor var det så hast og komme bort til meg? Ikke at jeg bryr meg akkurat men. De alle stilte seg opp i en halvsirkel rundt meg. Fra høyre stod Zayn, Niall, Liam, Louis og Harry. Jeg klemte så hardt på mikrofonen at konklene mine ble hvite som snø. ''Godt å se deg igjen!'' sa Louis med et kjepphøyt smil. Jeg kunne ikke annet enn å fnise som en tenåring. ''Vel, skal vi starte det lille intervjuet?'' spurte jeg med et smil rundt munn. Jeg følte blikket til Niall og Harry på meg da jeg snudde meg for å ta imot notatene fra John. ''Klarer dere og oppføre dere nå da? Ikke le.'' sa jeg utfordrende. Og igjen følte jeg meg som hjemme. Hvorfor er det sånn? De gangen jeg ser de på avstand blir jeg nervøs, mens når jeg først begynner å snakke med dem er det som om jeg har kjent de hele livet. De alle kikket på hverandre og lo. 

 

 

''Okei, første spørsmål er fra Elin. Hun vil vite hva du liker å gjøre på fritiden din.'' sa jeg og kikket fra Zayn til Louis. ''Jeg sitter for det meste hjemme.'' sa Zayn enkelt. ''Niall liker å stalke jenter.'' sa Louis og dultet til armen hans mens de alle fem fniste som noen små jenter. ''Høres gøy ut.'' Lo jeg. Før jeg rakk å stille ett nytt spørsmål hadde Louis tatt over, ''Du svarte ikke Niall tilbake på twitter. Han har sippet over det hele uken!'' sa Harry og himlet med øynene mot Niall. Varmen fløy til kinnene mine, ''Jeg svarte han jeg. Det var han som ikke svarte tilbake.'' sa jeg litt overlegent, bare for å ikke virke så søt og uskyldig. Jeg blir lett forvekslet med å være den søte og uskyldige, men egentlig er jeg det motsatte. ''Der fikk du den, Niall!'' lo Liam. Jeg ristet på hodet og bet meg svakt i underleppa. ''Vel, det var hyggelig å snakke med dere igjen. Håper i sees snart.'' sa jeg med et lite glimt i øyet. Jeg har ikke lyst til å avslutte dette intervjuet, men har jeg i det hele tatt noe valg? ''Er det over allerede?'' Harry lagde trutemunn mot meg. Jeg gjenga trutemunnen og nikket sakte, ''Desverre.'' De alle kikket på hverandre, ''Hva skal vi gjøre med det da?'' sa Louis og kikket på hver og en av de. ''Kan ikke Niall bare ta henne over skulderen igjen?'' spurte Zayn og alle begynte og le, inkludert meg. ''Helst ikke.'' lo jeg. ''Hvorfor ikke? Jeg vet du likte det.'' sa Niall med en flørtende tone. Tror du ikke jeg rødmet nok en gang? Jeg har ikke godt av dette. En mann kom bort til oss, helt sikkert livvakten til guttene. ''På tide å gå.'' sa han og dyttet lett på skulderen til Louis. Jeg hadde lyst til å skrike ut at de ikke fikk lov til og dra mens jeg dro han i armen, men det hadde jeg aldri i hele mitt liv turt. ''Da sees vi der inne.'' smilte Niall. ''Jeg har ikke billetter.'' sa jeg og trakk lett på skuldrene. Niall kikket over på Louis, ''Vi skal fikse en til deg. Stå der når alle har gått, så skal jeg møte deg her.'' sa Louis med et varmt og søtt smil. Jeg nikket og bet meg hardt i underleppa. 

 

Det begynte å nærme seg slutten av den røde løperen. Det var kanskje bare fem intervjuere som stod igjen. Publikum hadde dratt og de holdt på å rulle inn den røde løperen. Kamera crewet mitt hadde dratt og jeg stod der helt alene. Det dunket i føttene mine etter de trange sorte høye hælene. Jeg hadde lyst til å sette meg ned eller ta de av, men det er noe jeg ikke kommer til å gjøre. Ikke mens jeg er her hvert fall. Ryggen min verket også etter å ha stått i flere timer på disse hælene. Hvorfor stod jeg her enda uansett? For alt jeg vet kan Louis løyet til meg. Det kan godt hende at det var en spøk. Hvorfor skulle verdens største boyband invitere meg inn på Brit Awards? Det er lite sannsynlig. Hvordan kan jeg ha vært så egoistisk og dum? Selvfølgelig kommer han ikke ut for å hente meg. Det er Louis Tomlinson det er snakk om. ''Det er på tide å gå nå.'' Ropte en vakt som hadde hjulpet til med å rydde. Jeg sukket og begynte å gå mot inngangen. Det er skuffende at de lurte meg på den måte, samtidig som jeg ikke burde være det. Jeg kjenner de ikke! Det eneste positivet nå er at jeg kan ta av meg skoene når jeg kommer inn i taxien. Så må jeg begynne å skrive på artikkelen til i morgen. Jeg fikk jo intervjuet en del kjendiser, blandt annet Ed Sheeran, One Direction, Adele, Ellie Goulding og ett par andre. Jeg må finne ut om jeg skal skrive en inviduel artikkel om de eller bare putte alle sammen i en. Det er mye å tenke på, og etter denne kvelden har jeg rett og slett ikke motivasjon eller krefter til å engang tenke på det. Jeg får vel gå hjem og legge meg, så får jeg heller stå opp tidligere i morgen så jeg får begynt på artikkelen.  Jeg var i min helt egen verden da jeg kjente en varm hånd mot den kalde vinter huden min. ''Hvor har du tenkt deg?'' Den stemmen... Jeg snudde meg rundt og møtte de peneste øynene jeg noen gang har sett. 

 

 


 

25 kommentarer? Kom med tilbakemeldinger!

 

 

POSTED BY: Maria


15.11.2013 | 17:06 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 10

''Så, Jennifer. Vil du dra i steden for meg?'' Hun gliste mot meg. Hun viste allerede svaret. ''Selvfølgelig!'' sa jeg litt sjokkert. ''Flott, da snakker vi nærmere om det til uka.'' sa hun og reiste seg opp. Jeg nikket, det er helt uvirkelig. Jeg trodde aldri jeg skulle bli forfremmet så raskt. Eller, blir jeg egentlig forfremmet? Jeg må jo det med tanke på hva jeg får gjøre. '



- 1 uke senere -

Hele uka har jeg gått og gru, gledet meg. Brit Awards. Det må være storbritannias største Award show. Alle slags mulig kjendiser vil være der, til og med One Direction. Wow. Jeg lurer på om Emma Watson er der. Jeg vet at hun er opprinnelig fra Frankrike og dette er et award show med folk fra Storbritannia, men hun er jo en britisk statsborger. Det er lov til å håpe, eller det ikke? Jeg satt på sengen min og måpte mot den illrøde kjolen min. Jeg kan ikke tro at Sugarscape kjøpte den til meg. Den må hvert fall ha kostet rundt syv tusen, hvis ikke mer. Jeg har faktisk ikke ord, det er helt uvirkelig. I kveld er kvelden og jeg er ikke klar. Jeg må fremdeles gjøre litt om på notatene og snakke med kamera crewet som skal være med meg. Klokka var allerede fire så jeg gikk inn på badet for å fikse håret. Først så rettet jeg det, så bølget det i bånn. Jeg satt opp håret på høyre side og smilte litt mot meg selv i speilet. Det var faktisk fint! Det er ikke ofte jeg sier om meg selv. Jeg gikk inn på rommet for å ta på meg kjolen. Bare jeg tok i den fikk jeg frysninger langt oppover på armene. Jeg har ingen anelse hvorfor, tror det er bare det at jeg gleder meg. Jeg dro kjolen over hoftene og opp brystet. Den passet akkurat perfekt. Det som facinerte meg er at kjolen ser tungt ut med alle de små tøy stykkene, men egentlig er den lett. Jeg gikk bort til speilet og snurret rundt en gang. Kjolen stod rett ut og jeg bet meg selv i underleppa for å holde smilet tilbake. Herregud. Den er nydelig. Jeg er nydelig. Den røde leppestiften var prikken over i'en, virkelig. 

 

 

 

Jeg trippet bortover på de sorte høye hælene mine. Vi hadde kommet frem og var på vei nedover den røde løperen for å finne en bra plass. Det var en lang gang på en måte, men gjerder som intervjuerne skulle stå bak, trodde jeg. Det var helt til en dame kom bort og spurte hvem som skulle intervjue folkene som gikk forbi. Da jeg sa det var meg dro hun meg over gjerdet og der skulle jeg stå. Kamera crewet stod bak gjerdet. Det var ikke mange intervjuere som fikk lov til det, vi var bare rundt ti intervjuer av femti. Det er helt sykt. Hvorfor valgte de meg? Ikke vet jeg, men jeg skal ikke klage. Det var en tribune bak oss som folk satt på. ''Herregud.'' jeg ristet på hodet og kikket opp på John som var lyd mannen. Han smilte, ''Du gjør er god jobb.'' sa han oppmuntrende. Alt dette var urealistisk. 

 

Bakgrunnsmusikken startet og folk begynte å gå nedover den rød løperen. De tok bilder i enden av den rød løperen, så de første kjendisene som jeg aldri har sett før løp forbi alle intervjuerne og ned til photoshooten. Publikum hylte bak oss og jeg rettet oppmerksomheten min mot den store sorte bilen som stoppet i enden av den rød løperen. Grepet jeg hadde rundt mikrofonen holdt på og løsne. Hendene mine ble utrolig klamme. Ikke lenge etterpå åpnet døren seg og jeg satt hjertet i halsen. Det var One Direction, selvfølgelig. Jeg snudde meg mot kamera crewet og de rettet kamera mot meg. Jeg ristet på hodet, ''Jeg klarer ikke dette.'' sa jeg og trakk pusten dypt inn. ''Joda, følg med nå.'' sa John og smilte støttende mot meg. Kom igjen, Jenn. Dette klarer du! Det er jobben din. Dette er hvorfor du kom hit. Intervjue kjente folk. 

 

Guttene stoppet opp hos en annen intervjuer. Det føltes ut som jeg kunne spydd når som helst. Magen min vrengte seg og jeg hadde lyst til å sette meg ned på bakken. Alle regnet med meg. Dette var den eneste grunnen til at jeg fikk lov til å gå hit. Dette var grunnen til at Liz sendte meg isteden for henne. Jeg må få intervjuet guttene. Jeg hadde ikke lagt merke til at jeg hadde stått og biti meg hardt i underleppe før jeg slapp og det gjorde vondt. Guttene smilte mot intervjueren før de gikk videre. Jeg tok et skritt ut mot 'cat walken' som de så pent kalte det. Det er den eneste måten jeg kan få oppmerksomheten demmes på. Jeg kan hvert fall ikke tenke på noe annet akkurat nå. De kom oppover den røde løperen men Louis i tet. Jeg stirret på hver og en av de, og da jeg kom til Niall rant det kaldt nedover ryggen min. De rolige havblå øynene hans møtte mine.

 

 

25 kommentarer? :) 

 

 

 

POSTED BY: Maria

 

 


13.11.2013 | 16:56 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 9

''Jenn?'' Mamma var hjemme. Jeg blunket raskt et parr ganger for å få tårene til å forsvinne. ''På badet.'' Ropte jeg tilbake. ''Det er mat om en time.'' Ropte hun tilbake. Jeg lukket døra til badet, jeg kan like så godt tar meg en dusj. Det roer alltid ned muskler og stress. Akkurat hva jeg trenger.



''Hvordan går det med jobben?'' spurte mamma og kikket på meg over bordet. Jeg trakk lett på skuldrene, ''Greit nok.'' Jeg vil ikke akkurat skryte av jobben, selv om det er den beste jobben jeg noen gang har hatt. Hun nikket kort, vi begge forsatte og spise i ro og fred. Alt jeg kunne høre var knitringen fra peisen. Det eneste jeg liker med vinteren er at jeg kan sitte foran peisen med en kakao kopp i hånden mens jeg hører på knitringen. Det er nesten knitringen som er best. ''Jeg hadde mitt første kjendis intervju i går.'' Jeg måtte jo nevne det en gang, så hvorfor ikke bare bli ferdig med det? Hun stoppet og tygge før hun kikket på meg. ''Jennifer.'' sukket hun. Sukket?! Jeg rynket pannen min litt forvirret. Var hun skuffet? ''Ikke ta meg feil, jeg er glad for at du gjør det bra på jobben.'' sa hun da hun merket hvordan jeg reagerte. ''Men-'' Selvfølgelig er det et men. ''-Du er så ung. Du kommer til å bli kjent hvis du fortsetter sånn som dette.'' Hun fortsatte og spise som om ingenting hadde skjedd. ''Unnskyld meg, kjent?'' sa jeg nesten i en latter. Det var det hun var redd for? At jeg kom til å bli kjent? ''Ja. Hvis du blir kjent kommer alle til å få vite om.. pappaen din.'' Hun presset frem de to siste ordene. Selvfølgelig handlet dette om pappa. Hvis det var noe som gikk galt, bare en vase som gikk i stykker, så var det pappa sin feil. ''Du kan ikke skylde på pappa for alt, mamma. Det er ikke hans feil.'' Den siste setningen var vel ikke sant. Det er jo hans feil at han folot mamma og meg. ''Denne samtalen er over.'' Mamma reiste seg fra stolen og gikk fra kjøkkenet. Jeg himlet med øynene. Hun klarer jo ikke snakke for seg selv engang. 

 

Jeg logget inn på twitteren til Sugarscape og svarte på noen spørsmål. ''Intervjuet guttene i One Direction i dag. Artikkelen kommer ut i morgen!'' Tvitret jeg sammen med et bilde som noen bak kamera hadde tatt av oss i går. Jeg fikk tusenvis av responser. Mange veldig uhyggelige, men mange ganske så koselige også. Jeg valgte og svare på et av spørsmålene jeg fikk som var 'Hvem er din favoritt?'. Ganske klassisk spørsmål egentlig. Jeg svarte det klassiske svaret tilbake, 'Alle :)'. Jeg la beina på bordet og lente meg tilbake i sofaen. Da er det bare og begynne å skrive på artikkelen da. Jeg kommer ikke til å skrive om alle de små kommentarene de kom med, jeg vet at det vil skape mye kritikk. Jeg skrev enkelt om hva jeg spurte om og så svarene. Det eneste 'unormale' jeg tok med var at de lo veldig mye under intervjet. Ellers var det ganske så orginalt. Jeg beveget nakken til siden og det var så vidt jeg fikk den til å bevege seg. Å sitte foran pcen så lenge er virkelig ikke bra for nakken. Jeg sukket og satt pcen ned på bordet. Jeg skulle akkurat til å logge meg ut av twitter da jeg så at jeg hadde fått et svar fra en av guttene. Pulsen min økte drastisk, hvorfor? Det er bare en tweet! Haken min lå nedpå knærne mine da jeg så hvem og hva personen hadde tvitrer tilbake. Tror du ikke det var Niall?! Jeg er sikker på at øynene mine var store som kuler der jeg satt. 'Åpenbart var jeg favoritten din! ;)' Hadde Niall tvitret tilbake. Det virket som om jeg hadde sittet her å stirret på tweeten i flere timer, men jeg hadde egentlig bare sittet der i to minutter. Jeg kjente panikken ta over, hva hvis han logget av og ikke så hva jeg tvitret han tilbake? Jeg fortet meg med å skrive en tweet tilbake men da jeg skulle til å sende den skjønte jeg at den var utrolig teit. Jeg brukte ti minutter på å planlegge hva jeg skulle skrive. Jeg endte opp med 'Hvorfor er du så sikker på det? De andre guttene var ganske så lik deg :)' Jeg satt foran pcen i flere minutter for å se om han svarte på tweeten min, men det gjorde han ikke. Tilslutt ga jeg opp. Klokka var nå tolv på kvelden, eller er det natta? Ikke vet jeg. Jeg slo av pcen og gikk opp på badet for å stelle meg. Av en eller annen grunn var humøret mitt enda bedre nå enn det det var før. Jeg kikket på meg selv i speilet, som man pleier å gjøre når man skal stelle seg, og smilte. Jeg smilte faktisk! 

 

Jeg stod å krøllet håret mitt neste morgen. Jeg vet ikke hvorfor men jeg følte meg glad og våken denne morgen. Unormalt meg som egentlig ligger og drar meg til siste minutt. ''Jeg drar nå!'' ropte mamma fra første etasje. ''Okei.'' ropte jeg tilbake. Jeg krøllet håret ferdig før jeg gikk ned i stua og pakket sammen tingene mine. Jeg tok en rask kikk ut vinduet, snø snø snø. Jeg sukket og gikk opp på rommet mitt for å skrifte klær. En topp og en tynn cardigen er ikke varmt nok lenger. Jeg dro på en tjukk genser med rødt jule mønster og gikk ned igjen. Jeg dro på meg de sorte bootsa og olajakka med pels inni. Jeg har ikke ord på hvor høyt jeg elsker den jakka! Jeg låste døra og jogget ned til taxien. Jeg lurer på hvor mange penger jeg bruker på taxi hvert år. Må være rundt tretti tusen kanskje.

 

//antrekket

 

Jeg hadde akkurat publisert artikkelen om intervjuet med One Direction da det banket på døra til kontoret mitt. Det var Liz, sjefen min. Jeg vinket henne inn, siden det var glass vegger. Hun satt seg ned i stolen foran pulten min, ''Hvordan gikk det med sønnen din på sykehuset?'' spurte jeg med et smil. ''Bra.'' sa hun og gjenga smilet. ''Managemente til One Direction ringte.'' sa hun, bare for å ta opp spenningen tok hun en liten pause. ''Guttene sa intervjuet de hadde med deg var en av de beste de noen gang hadde hatt.'' sa hun med et stort glis. ''Hva?!'' Kom det plutselig ut av meg. Jeg var målløs. Verdens største boyband. Hva? Jeg klarte ikke tenke helt klart. ''Så..'' Hun hadde et lurt glis rundt munn. ''Neste uke skulle jeg egentlig gå på Brit Awards, men siden guttene likte deg så godt er det mer sannsynlig at de kommer til å snakke til deg enn meg.'' Kommer hun til å si hva jeg tror hun kommer til å si? Hendene mine ble klamme og jeg tørket av svetten på stolen jeg satt på. ''Så, Jennifer. Vil du dra i steden for meg?'' Hun gliste mot meg. Hun viste allerede svaret. ''Selvfølgelig!'' sa jeg litt sjokkert. ''Flott, da snakker vi nærmere om det til uka.'' sa hun og reiste seg opp. Jeg nikket, det er helt uvirkelig. Jeg trodde aldri jeg skulle bli forfremmet så raskt. Eller, blir jeg egentlig forfremmet? Jeg må jo det med tanke på hva jeg får gjøre. 

 

 


 

Det har vært en del som har spurt etter maraton. Vi får se ;) Jeg har bare tentamen denne uka så jeg gjør egentlig ingenting når jeg kommer hjem. Så vi får se om jeg får skrivd noen deler. 

 

Sånn som Tonje skrev, gjerne kom med kritikk til historien. Hva dere ville hatt bedre og hva som ikke er så bra! Jeg kan begynne med og si at den begynner litt kjedelig, men det er bare for å bygge opp historien så den skal bli bedre! :) Allerede neste del blir mye bedre. Tro meg.

 

25 kommentarer? 

 

 

 

POSTED BY: Maria


11.11.2013 | 14:38 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 8

''Niall og Jenn?'' sa jeg og kikket på de andre guttene. De alle kikket på Niall som trakk på skuldrene mens han lo. Nå skjønte jeg det. Harry hadde sagt noe annet, men Niall fant på sitt eget ord. 



Intervjuet var over og jeg plukket opp notatene mine. ''Takk for intervjuet. Det var en av de morsomste jeg noen gang har hatt.'' Hørte jeg en stemme bak meg si. Jeg snudde meg rundt og alle fem guttene stod på rekke og rak, som om de skulle vært i garden. Louis smilte utrolig bredt så jeg regner med at det var han som sa det. ''Jeg tror aldri jeg har ledd så godt.'' sa jeg med et smil. ''Jeg kommer gjerne på frivillig intervju en annen gang.'' sa Liam med en liten latter. De ande guttene sa seg enig og jeg følte meg egentlig ganske stolt. ''Er dette et triks dere bruker på hvert intervju?'' Det var egentlig et seriøst spørsmål for meg men de tok det ikke seriøst. ''Nei, selvfølgelig.'' sa Zayn og smilte mot meg. Jeg nikket med et lite smil. En av vaktene kom gående mot oss, ''Jeg tror jeg blir kastet ut nå.'' sa jeg og nikket hodet mitt mot vakten. ''Nei!'' ropte Harry og kom løpende mot meg. Han slang armene sine rundt meg og det tok ikke mange sekundene før de andre guttene kom løpende etter han. ''Vi skal beskytte deg!'' ropte Louis. Jeg var praktisk talt innestengt. Alle fem stod med armene rundt meg, og de holdt ikke akkurat et løst grep heller. Jeg stod med hodet lent ned mot bakken, jeg vil helst ikke møte blikket til vakten. Jeg kjente grep etter grep ble løsnet og plutselig stod jeg ikke på mine egene bein lenger. Jeg hang på skulderen til Niall. Han holdt et hardt grep på beina og på hofta mi. ''Hva gjør du?'' Jeg kan ikke se ansikte hans. Guttene stod der og holdt seg til magen mens de lo. ''Vekk.'' svarte Niall som dyttet en dør åpen. Jeg bestemte meg for å være stille. Dette blir jo en bra artikkel. Niall gikk gjennom ganger etter ganger etter ganger. ''Niall?'' Brølte en manndig stemme. Shit. Nå ligger jeg tynt ann, eller egentlig gjør vi det begge to.

 

Niall sin kropp stivnet og han snudde hodet mot høyre som vi akkurat kom fra. Ingen av oss sa noe. Jeg tror Niall hadde glemt at jeg hang over skulderen hans fordi han lente seg inntil veggen hele tiden, og hodet mitt ble presset mot veggen. Jeg plasserte hendene mine på veggen og holdt igjen så han ikke kunne lene seg inntil veggen lenger. For å være ærlig, så er det utrolig kleint. Ingen av oss sier noe og jeg kjenner han ikke engang. Fremdeles så henger jeg over skulderen hans. Jeg hørte lyden av sko mot betong gulv og pulsen økte drastisk. Det kunne være hvem som helst. En av guttene, en vakt, et kameracrew eller Liz, sjefen min. Ikke vet jeg. Rundt hjørnet dukket Louis opp, han stirret på oss før han braste ut i latter. Tror du ikke Niall begynte og le også? Hele Niall rista, noe som gjorde at jeg begynte å riste. Niall slapp grepet han hadde rundt meg og jeg fikk karret meg ned på mine egene bein. ''Går det bra? Håper ikke han var for voldsom for deg.'' Louis smilte mot meg og jeg nikket kort med et lite smil. Jeg har ingen anelse om hva jeg skal gjøre, så jeg begynner å le. Ikke fra hjertet men en fake latter. Hva annet skal jeg gjøre da? Bare stå der rett opp og ned? Tror ikke det du. ''Kom igjen, denne veien.'' sa Louis og nikket med hodet bakover. Niall løp over til Louis og slang armen sin rundt skulderen til Louis. Louis hvisket noe i øret til Niall og de begge begynte å le. Jeg bet meg svakt i underleppa mens jeg gikk etter de. 

 

Jeg plumpet ned på den brune, slitte sofaen mamma og jeg har hatt i hvert fall ti år. Den var god, men slitt. Jeg stirret på veggen rett foran meg. Tankene surret rundt. Hvordan skal jeg fordøye alt dette? Jeg må samle tankene så jeg kan få skrivd den artikkelen. Den eneste måten og få samlet tankene på er å sove. Jeg prøvde å reise meg opp fra sofaen, men det var ikke lett. Beinet mitt har stivnet til. Jeg kom meg opp på beina til slutt og gikk gjennom det stille og store huset. Klokka er bare fem på ettermiddagen men det føles ut som den er hvert fall åtte. Jeg stod foran speilet og studerte ansikte mitt. Posene under øynene mine kunne minde om de jeg hadde den gangen pappa dro for første gang. Jeg husker det som om det var i går. Jeg tror jeg aldri har grått så mye i hele mitt liv. Det er en av de værste øyeblikkene i hele mitt liv. Og da viste jeg ikke hvordan det kom til å bli i fremtiden. Å, så naive jeg var. Jeg trodde han skulle være borte i to uker, så komme tilbake akkurat sånn som han hadde dratt. Der tok jeg feil. De blanke blå øynene mine i refleksjonen til speilet mindte meg om noe jeg helst ikke ville tenke på. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har stått foran dette speilet med tårer i øynene. Jeg svelget den tjukke klumpen i halsen og tvang blikket mitt vekk. Knoklene mine er hvite etter å ha holdt så hardt på kanten til vasken. ''Jenn?'' Mamma var hjemme. Jeg blunket raskt et parr ganger for å få tårene til å forsvinne. ''På badet.'' Ropte jeg tilbake. ''Det er mat om en time.'' Ropte hun tilbake. Jeg lukket døra til badet, jeg kan like så godt tar meg en dusj. Det roer alltid ned muskler og stress. Akkurat hva jeg trenger.

 

25 kommentarer?

 

 

POSTED BY: Maria


09.11.2013 | 12:32 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 7

 ''Hei.'' sa han og ga meg en klem. Pulsen økte bare mer og mer for hvert sekund han hadde kontakt med huden min. Det var Niall. Crushen til Broke, gutten fra fotballkampen og gutten fra intervjuet her om dagen. Nå koblet jeg det. 


''Er ikke du litt ung for å intervjue oss?'' spurte han som hadde det rufsete håret. Jeg husker ikke navna på noen av de. Ille. ''Jeg er jo atten.'' sa jeg med en liten latter. ''Oo, noe for deg.'' sa Liam og dultet Niall i skulderen. Jeg er helt sikker på at kinnen mine ble røde som tomater nå. Hundre prosent sikker. ''Se, hun rødmer til å med!'' sa han som hadde introdusert seg selv som Harry. Jeg fant frem furteleppa og la hendene mine over ansikte. Det var mye enklere enn det jeg hadde trodd. Jeg følte meg rett og slett hjemme med dem. Jeg glemte kameraene helt. ''La nå jente få ha intervjuet sitt da.'' sa han med rufsete hår igjen. Jeg lo og kikket opp fra henda mine. Jeg skulle akkurat til å begynne, men så avbrøt Liam meg. ''Hvor er du fra egentlig?'' spurrte han. ''London?'' Hva slags spørsmål var det? Hva har det med saken å gjøre? Alle braste ut i den høyeste latteren jeg noen gang har hørt. ''Hva skjer?'' lo jeg. ''Jeg mente, hva slags firma eller sevlskap kommer du fra?'' spurte Liam mens han fortsatte å le. ''Åja.'' Jeg rødmet hardere enn jeg noen gang har gjort. Dette er den største tabben du kan gjøre, og jeg har ikke engang startet intervjuet. ''Sugarscape.'' sa jeg og bet meg svakt i underleppa. De alle tok seg sammen, ''Vi elsker Sugarscape!'' sa Harry med et stort glis. ''Så bra.'' smilte jeg og kikket ned på notatene mine. ''Jeg har ikke sett deg der før. Er du ny?'' spurte Harry. Han var utrolig ivirg. ''Ja.'' smilte jeg. Han skulle til å si noe igjen men jeg la fingeren min over leppene mine og lagde en 'Sh'-lyd. Harry tok hendene opp i været og latet som han lukket munnen sin og låste den. Jeg lo en kort latter før jeg kikket ned på notatene mine igjen. 

 

''Navn?'' spurte jeg. Jeg kan fremdeles ikke navnet på to av de. ''Zayn.'' sa han med de pene øynene og sorte håret. ''Louis.'' sa han med det rufsete håret. Jeg stoppet dem, ''Jeg kan de andre navnene.'' sa jeg med et lite glimt i øyet. ''Hey, ikke noe flørting. Dette er bare for proffer.'' sa Harry, men lo rett etterpå. ''Unnskyld, det skal ikke gjentas.'' Lovte jeg. Han nikket og de alle rettet oppmerksomheten mot meg. Endelig kunne jeg starte. Vi har sikkert brukt fem minutter på bare dette surret. ''Hvem av dere har kjæreste?'' spurte jeg. Det var ikke fordi jeg lurte personlig, eller jo, det også. Jeg kunne jo gi Broke noe etter dette intervjuet. Zayn, Louis og Liam rakte opp henda. Jeg nikket kort, ''Hva med dere da gutter?'' sa jeg og kikket fra Harry til Niall. De begge ristet på hodet. ''Hva ser dere etter i en jente da?'' spurte jeg. Vi kan jo like gjerne bare slenge på det? ''Vi kan starte med deg, Harry.'' sa jeg med et lite smil. Harry nikket, ''Vel. Hun må få meg til å le og hun må ha en god og omtenksom personlighet. Hjelpe alle som trenger hjelp og egentlig bare være en god person. Utseende messig må hun jo se bra ut, men hun trenger ikke være modell-aktig. Bare hun har et fint smil og fine øyne hadde jo bare vært et pluss.'' sa han og nikket for å bekrefte det han sa. Jøss, han var egentlig utrolig grei. ''Vel, det hørtes jo bra ut!'' sa jeg og kikket bort på Niall. ''Det samme som Harry. Jeg har ikke noe annet å tilfløye.'' sa han med en liten latter. Jeg nikket og smilte mot de begge. Bare hyggelig Broke. 

 

Jeg skum leste gjennom spørsmålene raskt og plukket ut to ganske. ''Hvordan kan man få nummeret deres? Uten om å kjenne dere.'' Det var faktisk et spørsmål fra twitter. De alle begynte å le, helt til jeg møtte blikket til Liam. ''Du var seriøs?'' De alle tok seg sammen og kikket litt forskrekket på meg. ''Ja.'' sa jeg litt forvirret. ''Kan vi ta henne med hjem? Hun er søt og morsom.'' Harry kikket bort på en av personene bak kamera og de bare lo. Jeg kjente varmen i kinnene mine igjen. ''Eh, ja.'' mumlet jeg. Vi hadde syv minutter igjen. Det intervjuet her har vært mistlykket og jeg må virkelig hente meg inn igjen nå. ''Okei, da skal vi leke litt.'' sa jeg og la fra meg notatene. De alle braste ut i latter igjen. Niall hvisket noe i øret til Harry og de begge lo høyere enn noen gang. ''Hva skal vi leke, babe?'' Niall smilte lekent mot meg før de alle lo igjen. ''Vi skal leke hviske leken.'' Jeg kunne ikke la vær å le når de lo. Det var smittsomt. ''Jeg begynner.'' sa Zayn og lente seg mot Louis men han begynte å le igjen. ''Jeg har to minutter av intervjuet gutter, slutt å le.'' Lo jeg og kikket på hver og en av de. Louis satt seg opp med et pokerface, ''Unnskyld, sir.'' sa han, noe som fikk oss alle til å le enda mer. Zayn tok seg sammen etter bare noen få sekunder og hvisket noe i øret til Louis. Tydeligvis var det noe tåpelig siden Louis himlet med øynene. Louis hvisket det til Liam og Harry lente seg bakover for å få ordet av Liam. Hvorfor kunne ikke Liam bare hviske det til Niall som satt rett foran han? Jeg ristet på hodet og ventet på ordet. Harry fikk ordet og hvisket det videre til Niall. Han tok av seg mikrofonen og gikk bort til meg. Han lente seg ned på siden av stolen min og lo før han lente seg inn mot øret mitt. Jeg kan kjenne leppene hans mot øret mitt og jeg fikk gåsehud. Det var en veldig forsiktig og myk bevegelse. Han la hånden sin over mikrofonen min. Så han tok egentlig på puppen min, uten vilje. Eller var det med vilje? ''Du er veldig søt og morsom, men det er ikke ordet.'' Han la trykk på 'men'. Jeg fniste og kjente kinnene mine bli røde igjen. Niall og Harry flørtet hele tiden! Lurer på om de gjorde det med alle som intervjuer dem. ''Ordet er; Niall og Jenn.'' Han trakk seg tilbake og fjernet hånden hans. Jeg rakk ikke kikke opp på han før han hadde satt seg tilbake i stolen sin. ''Niall og Jenn?'' sa jeg og kikket på de andre guttene. De alle kikket på Niall som trakk på skuldrene mens han lo. Nå skjønte jeg det. Harry hadde sagt noe annet, men Niall fant på sitt eget ord. 

20 kommentarer?

 

 

POSTED BY: Maria


07.11.2013 | 13:36 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 6

 Et lite smil lurte rundt munnviken min da jeg tenkte over hva jeg egentlig skulle i dag. Jeg skal ha mitt første intervju og det er ikke med hvem som helst. Det er med verdens største boyband faktisk. Jeg kikket ut vinduet, taxien var her. Show time!



Jeg gikk inn bygget som intervjuet skulle være. Det var ikke i Sugarscape bygningen, noe som gjorde meg litt mer usikker. Da jeg kom inn sa jeg navnet mitt og hvor jeg var fra til vakten. Jeg ble sluppet inn på et rom som lignet på et venterom. Det var stort og det var satt opp sofaer inntil veggen. Et bord stod inntil veggen og det var keffemaskin og andre maskiner der. Jeg fylte opp en kaffe kopp og satt meg ned i sofaen. Det var to andre personer her. Jeg regner med at de skal intervjue guttene før meg. Jeg skal ikke intervjue dem før klokka elleve, og nå er klokka ti på halv elleve. Jeg liker å være i god tid. En av intervjuerne ble ropt opp og hun gikk gjennom den grå døra i andre siden av rommet. Jeg trakk pusten dypt inn og kikket rundt meg. Det var ganske kjedelig design på dette rommet. Hvite vegger, noen planter her og der, tre bilder og det var det. Pluss de fargerike sofaene som ikke matchet med rommet i det hele tatt. Blå, lilla og grønn sofa. Så ille. ''Nervøs?'' spurte damen ved siden av meg. Jeg nikket og kikket ned på de klamme hendene mine som holdt notatene. Magen var tilbake. Denne ekle følelsen. ''Første gang du intervjuer dem?'' spurte hun med et beroligende smil. Jeg kan se det på kroppspråket hennes at hun ikke er nervøs. ''Ja.'' sa jeg med en liten latter. ''Ikke vær nervøs. De er utrolig hyggelige.'' Jeg nikket sakte. ''Har du intervjuet dem før?'' spurte jeg, ikke helt konfertabel. Jeg kjenner ikke denne personen engang. ''Ja, fem ganger.'' Hun lo og kikket ned på notatene sine. Jeg følte meg litt bedre når jeg la merke til dem. Det var ikke bare meg som hadde med notater da? 

 

Navnet mitt ble ropt opp. Det var nå eller aldri. Jeg reiste meg opp fra sofaen og dro kjolen ned bak meg. Jeg fulgte etter en vakt gjennom døra. Vi kom inn i et stort hvitt rom. Det var ingenting her. Bare et stort rom med hvite vegger. I et hjørne var det satt opp noen lys og fem stoler. Jeg kjente pulsen øke drastisk. ''Bare gå over dit så kommer guttene om fem minutter.'' sa vakten og pekte mot lyset og stolene. Jeg hadde ikke med noe filmcrew fordi alt ble filmet på kameraene de hadde her, så sendte de det bare over til kontoret mitt. Jeg nikket og de skjelvene beina mine beveget seg fremover. Jeg kom meg helt bort uten om å kollapse, noe jeg er glad for, det er det minste jeg trenger akkurat nå. Jeg satt meg ned i stolen som var satt opp for intervjuerene. Det var en stol som du ofte ser kjendiser sitter i når de får sminke eller fikser håret. Jeg festet mikrofonen til kjolen min og trakk pusten dypt inn og ut. ''Ikke vær nervøs.'' smilte en fra kameracrewet. Jeg lo en kort, klein latter og kikket ned på notatene mine. Lett for deg og si... Jeg hørte en dør bli revet opp og høye mannlige stemmer fylte hele rommet. Jeg kommer til å spy, hvert øyeblikk. Jeg trakk pusten dypt inn og ut enda en gang. Fem, ganske kjekke gutter, kom gående mot meg med et glis rundt munn. Siden jeg har festet mikrofonen allerede kan jeg ikke reise meg for å hilse, den sitter fast i stolen. 

 

Den første som hilste var en gutt med sort hår og utrolig pene brune øyne. ''Hei, hvordan går det?'' spurte han og ga meg en klem. ''Det går bra. Med deg?'' spurte jeg og smilte mot han. Han hadde på seg en sort bukse og grå hettegenser. Skjegget gjorde han bare enda mer kjekk. ''Bare bra, takk.'' smilte han tilbake. Den andre som ga meg en klem hadde brunt, ganske rufsete hår. Typisk person som ikke brydde seg noe særlig om utseende. Han gikk i sorte bukser og en rød genser. 'Hei', var det eneste han sa, og jeg sa hei tilbake. Den tredje persone hadde ganske så kort og brunt hår, men samtidig så hadde han ikke så kort heller. Han rakte hånden sin ut for å hilse på meg og jeg tok den. ''Liam.'' smilte han. ''Jenn.'' Gjenga jeg. Han smilte og ga meg en klem. Han hadde litt mer stil. Han brukte olabukser, hvit t-skjorte og en rød skjorte som hang på hoftene hans. Fjerde personen hadde krøllete hår. Kan jeg kalle det krøller? Det var mer volum og små søte krøller rundt omkring. Han rakte ut hånden høflig med et stort glis, ''Harry.'' sa han med en hes stemme. Jeg tipper han er forkjølet, nesa hans er rød også. ''Jenn.'' Gjentok jeg og han ga med et kyss på hvert kinn. Gentleman! Den siste personen hadde blondt hår, krystall blå øyne. Han kikket bort på de andre guttene før han kikket på meg med et stort glis, han også. ''Hei.'' sa han og ga meg en klem. Pulsen økte bare mer og mer for hvert sekund han hadde kontakt med huden min. Det var Niall. Crushen til Broke, gutten fra fotballkampen og gutten fra intervjuet her om dagen. Nå koblet jeg det. 

 

30 kommentarer?

 

 

 

POSTED BY: Maria


05.11.2013 | 17:04 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 5

 ''Flott!'' Liz smilte like hærlig mot meg. ''Lykke til i morgen med sønnen din.'' sa jeg og åpnet døren, ''Takk.'' sa hun akkurat da jeg lukket døren bak meg. 



Etter å ha lest gjennom alle papirene var hendene mine klamme og nakken min var stiv. Jeg hadde sittet anspent i de førti minuttene som jeg hadde brukt på å lese gjennom alle papirene. Dette var en stor oppgave. Faktisk, en enorm oppgave. Verdens største boyband og jeg har bare jobbet på Sugarscape i en uke. Hele intervjuet skulle handle om generelle ting. Jeg fikk i oppgave om å finne på noen ting selv også. Hva skal jeg spørre de om i det hele tatt? Jeg la papirene ned på pulten min og slo mac'en på. Jeg sukket og dro hånden min gjennom håret og la det bak ørene mine. Dette kommer til å bli en lang dag. Jeg søkte opp bandet og det var da jeg la merke til navnet. Niall Horan. Var ikke det den gutten som Broke hadde et crush på? Pulsen min økte og jeg søkte ivrig videre. Etter tre timer med bare søking på nettet endte jeg opp med 'One Direction Funniest Moments 2013' på youtube. Jeg skvatt da døren min plutselig ble åpnet. Jeg lukket vinduet til youtube og rettet oppmerksomheten min mot personen som kom inn. Broke. ''Hva gjør du her?'' spurte jeg og snudde mappa med informasjonen om intervjuet. Av en eller annen grunn vil jeg ikke at Broke skal vite om det. Jeg kommer ikke til å få fokusert på hva jeg skal i det hele tatt. Hun kommer til om å mase om å få bli med. ''Jeg sa jeg skulle komme innom jobben din.'' Hun trakk på skuldrene og satt seg ned på stolen over pulten min. Jeg sukket da hun plasserte en boks på pulten min. Jeg regner med at hun ikke har tenkt til å gå på en stund. ''Jeg tok med mat.'' Smilte hun. 

 

Etter to timer var det nok. Hun hadde snakket nok nå. Det eneste vi hadde gjort var å snakke om gutter og jobb tilbud som hun hadde fått. Av en eller annen grunn så hadde hun plutselig bare fått en mail av Vogue, de ville ha henne som modell. Av min forbauselse, så er jeg ikke sjalu. Hadde dette vært for tre år siden ville jeg nok mest sannsynlig ikke snakket til henne på flere dager, men jeg har drømme jobben min. Jeg kunne ikke tenkt meg noe annet. ''Jeg har mye jobb å gjøre.'' sa jeg tilslutt. Broke nikket og reiste seg opp fra den sorte snurrestolen, ''Hva jobber du med i dag?'' spurte hun. ''En artikkel.'' svarte jeg enkelt. Jeg vil ikke si mer og jeg kommer ikke til å si mer heller. ''Du skriver jo alltid på en artikkel.'' Lo hun. ''Hva slags artikkel, dumma?'' Hun pakket sammen søppelet og jeg hjalp henne. ''Jeg skal ha mitt første intervju i morgen så egentlig driver jeg bare med forbredelser.'' Jeg trakk lett på skuldrene og kastet søppelet i søppelkassen under pulten min. ''Å, så kult. Hvem skal du intervjue?'' spurte hun. Kan ikke hun bare holde kjeft? ''Jeg husker ikke.'' mumlet jeg. Ikke spørr mer, vær så snill. ''Å. Vel, lykke til.'' sa hun med et smil før vi vekslet klemmer. ''Takk.'' sa jeg da hun gikk ut døra. Vi vinket til hverandre gjennom glassveggen før hun forsvant nedover korridorene. 

 

Mamma er fremdeles på jobb. Nå kunne vært helt perfekt å lese i boka mi, men tror du ikke jeg må forbrede meg bedre på intervjuet i morgen? Ikke at jeg egentlig har noe i mot det. One Direction guttene er ganske intressante. Jeg har balndt annet lært at Niall er den sprudlende i bandet, Harry er den seriøse men useriøse, Louis er den som alltid skyter inn med et gullkorn, Liam er den som tar alt seriøst og Zayn er sprudlende men stille. Jeg håper det stemmer. På slutten av dagen har jeg til sammen fire sider med forskjellige notater og spørsmål til i morgen. Jeg har tilsammen tjue minutter på intervjuet og alt skal bli filmet, så det gjelder å holde seg rolig. Det værste er vel at vi skal ha ti minutter med vanlig spørsmål og ti minutter med 'leker'. Jeg kjente nervøsiteten allerede. Jeg har ikke bestemt meg enda, om jeg gleder eller gruer meg. Jeg la notatene ned i veska mi og satt den på kjøkkenbenken, klar til i morgen. Jeg trasket opp trappa og inn på badet. Jeg tok av meg alle klærne og fjernet sminka. Som vanlig pusset jeg tennene og børstet håret før jeg gikk inn på rommet. Det var utrolig deilig at jeg hadde mitt eget bad på rommet. Det var jo selvføleglig ikke i rommet, men det gikk en dør inn til badet. Jeg slo på lyset og gikk bort til klesskapet mitt. Det er like greit å finne frem antrekk til i morgen. Jeg fant frem en baby rosa kjole med blonder på. Å ha over fant jeg frem en olajakke som var ganske kort. Det var ikke en olajakke som du kunne bruke ute nå, men en innejakke på en måte. Jeg trakk pusten dypt inn og la antrekket ned på den hvite puffen som var under vinudet mitt. Jeg slukket lyset og krabbet opp i senga. Klokken er ikke mer enn halv åtte men jeg har jobbet hele dagen, noe som har gjort meg utslitt. Da er det alltid godt og bra for kroppen å legge seg tidlig.

 


//antrekket

Neste morgen våknet jeg som vanlig av alarmen på mobilen min. Sommerfuglene i magen min var til stedet allerede nå. Jeg satt meg opp i senga og trakk pusten dypt inn. Jeg er klar for dette! Jeg holdt hånden min foran meg, og tror du ikke den ristet som bare det? Jeg ristet på hodet og dro dyna av meg. Jeg plasserte beina mine på det kalde gulvet og jeg løp mot badet på tå. Det var varmekabler på badet. Jeg tror det er den eneste grunnen til at jeg i det hele tatt kommer meg opp om morgenen. Det er alltid en lettelse å vite at gulvet på badet er varmt. Jeg kikket meg selv i speilet før jeg tok frem sminka mi. Jeg prøvde å ikke overdrive for mye, men tok på rosa øyenskygge som kunne matche kjolen. Ellers gikk jeg for den naturlige stilen, bortsett fra at jeg brukte en lyse rosa lipgloss. Jeg bølget tuppene av håret, eller kanskje det er mer krøllet? Ikke vet jeg. Jeg gikk ut fra badet og tok opp kjolen. Jeg dro den over hodet og dro opp glidlåsen som var på ryggen. Jeg brukte kanskje et kvarter på å få dratt den opp. Jeg tok på meg olajakka og tok en raskt titt i speilet. Hmm, det får gå. Jeg gikk ned til kjøkkenet hvor veska mi stod på kjøkkenbenken, akkurat der jeg hadde lagt den fra meg dagen før. Et lite smil lurte rundt munnviken min da jeg tenkte over hva jeg egentlig skulle i dag. Jeg skal ha mitt første intervju og det er ikke med hvem som helst. Det er med verdens største boyband faktisk. Jeg kikket ut vinduet, taxien var her. Show time!

 

 


25-30 kommentarer? 

 

 

 

POSTED BY: Maria


03.11.2013 | 12:33 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 4

Det ble slitsomt å holde boken oppe hele tiden så jeg la den ned på fanget mitt og lukket øynene. Det sved. Jeg anstrenger meg for mye når jeg leser og blunker ikke nok. Det tok ikke lang tid før jeg hadde sovnet. Det var ikke uvanlig meg heller. 



Neste morgen ringte alarmen på mobilen min klokka seks. Jeg stønnet irritert og dro meg ut av sofaen som jeg sovnet på i går kveld. Det var mørkt ute og jeg hadde lite lyst til å reise meg fra det varme gulvet. Det er i stunder som dette som du setter pris på varmekabler. Kinnet mitt hvilte mot de varme flisene og jeg kjempet mot å lukke øynene mine som var tunge som sandlukk. ''Jennifer?'' Mamma sin stemme fyller hele rommet og før jeg rekker å reagere sitter hun på kne foran meg. Hun har på seg en blå og rutete pysjamasbukse og en t-skjorte. Håret hennes er bustete og ligger bak ørene hennes. Øynene hennes var fortvilet, ''Hva skjedde? Føler du deg okei?'' spør hun. Jeg trakk på smilebåndet, ''Jeg har det bra.'' svarte jeg og satt meg opp på kne foran henne. ''Hvorfor smiler hun?'' Hun så på meg forvirret. ''Fordi ingen ting har skjedd, mamma.'' Jeg kunne ikke la vær med å le litt. ''Hva var det dunket da?'' spør mamma og hever øyenbrynene sine, som om det var jeg som tullet med henne. ''Hva slags dunk? Jeg bare dro meg ut av sofaen.'' sa jeg. Nå var det min tur til å være forvirret. Jeg kan se på mamma at tankene hennes flyr over til pappa. Blikket hennes blir fjernt og ansikte hennes får en svak men blek farge. Jeg bet meg i underleppa og reiste meg opp fra gulvet. Om vi ikke måtte, så snakket vi helst ikke om pappa. Mamma har denne tanken om at pappa en dag skal komme hjem for tidlig fordi han savner oss, men i alle disse årene har hun tatt feil. Hadde det ikke vært for at de ikke ser hverandre så mye, så er jeg sikker på at mamma hadde tatt skillsmisse. Men igjen, mamma er en god person og ville aldri tatt en skillsmisse med pappa. Det ville bety at de begge satt alene og jeg måtte ha en delt familie, noe mamma har vært i mot i mange år. Jeg kremtet og gikk mot trappa, ''Jeg går i dusjen.'' 

 

Jeg dro på meg en sort bukse og en vin rød, tjukk genser som det stod Geek på. Håret mitt rettet jeg som vanlig og sminken min var naturell som alltid. Jeg er en av de mange jentene som er opptatt av sminke, derfor tok jeg på en rød leppestift, bare for å piffe opp litt. Jeg kikket bort på klokka som stod på nattbordet mitt, tre på syv. Jeg har tre minutter på meg før taxien er her. Jeg sukket og dro en hånd lett gjennom håret. Jeg har fremdeles ikke blitt helt vant til å stå opp så tidlig for å ta tog, hver eneste morgen. ''Jeg la frem noen penger til deg.'' sa mamma da jeg gikk forbi henne i trappa. ''Takk.'' svarte jeg med et lite smil. Hun var fremdeles litt paff etter hva som skjedde. Det er rart, ikke sant? Hvordan en liten kommentar eller bare en liten spøk kan ødelegge en hel dag? ''Ha det koselig på jobb.'' sa jeg, bare for å bringe litt mer liv i henne. ''Takk.'' svarte hun blunt. Jeg sukket og gikk ned på kjøkkenet hvor tjue pund lå på bordet. Jeg la dem raskt ned i veska og kikket ut vinduet. Snøen hadde lagt seg i natt og det så ut til å være mye kaldere i dag. Taxien stod i gårdsplassen og jeg gikk til gangen. Som vanlig tok jeg på et skjerf. Denne gangen tok jeg på et grått ull skjerf. Jeg gikk for olajakka med pels inni. Den var utrolig varm og god, samtidig som det var stil i den. Jeg sjekket at alt var med. Lommebok, telefon og papirer til jobben. Det var alt. Jeg åpnet døren, og i det jeg lukket den igjen kjente jeg kulden ta over kroppen min. På de få sekundene rakk jeg å fryse til is. Jeg jogget ned til taxien og bokstaveligtalt hev meg ned i setet. ''Til togstasjonen.'' sa jeg og tok på meg beltet. Han nikket kort og kjørte ut av gårdsplassen. Setevarmeren var på, noe jeg er utrolig takknemlig for. Kinnene mine var røde som jordbær, samme med nesa mi. Nå var vinteren virkelig i gang. 

 

Liz satt som vanlig på kontoret sitt med en artikkel. Jeg liker Sugarscape. Det er et ganske så seriøst firma, samtidig som det ikke er det. Alt er så annerledes her enn i lokal avisa. Jeg hang jakka mi på stumtjeneren men beholdt sjerfet på. Etter å ha vært ute i hvert fall tre minus, er det vanskelig å få varmen igjen. Jeg gikk ut av kontoret mitt og nedover gangen til kaffemaskinen. Det er selvfølgelig noen ulemper med å jobbe på Sugarscape. En av dem er at jeg har begynt å drikke kaffe. Av å våkne så tidlig trenger jeg virkelig motivasjon og energi i meg for å skrive bra eller helt okei artikler. Jeg fylte en kopp med vanlig svart kaffe før jeg gikk tilbake til kontoret. Da jeg passerte kontoret til Liz, vinket hun meg inn. Det var fordelen med å ha glassvegger på alle kontorene her. Hvert fall på de i dette området av bygningen. Andre deler trengte skjulte vegger for intervjuer og annet lignende. Hånden som holdt kaffe koppen ble varm så jeg flyttet koppen over i andre hånda. ''I morgen..'' Startet Liz men hun ble raskt avbrutt av telefonen hennes som ringte. Jeg satt meg ned i stolen over pulten hennes mens hun snakket i telefon. Liz hadde et ganske så fint kontor. Det var hvite vegger med blomster malerier og andre farge malerier. På pulten hennes stod det et bilde av sønnen hennes med sort ramme rundt. Ved siden av rammen av sønnen var enda en ramme med bilde av Liz og kjæresten. Liz var jo ikke mer enn tjue åtte år og hun hadde allerede barn. Kanskje det var normalt på den alderen? Ikke vet jeg. Hun er hvert fall ti år eldre enn meg og hun har en hjerne som er prikk lik min. 

 

''Så hva ville du snakke med meg om?'' spurte jeg da hun endelig etter ti minutter hadde lagt fra seg telefonen. ''Jo, i morgen så har jeg en intervju. Desverre skal sønnen min på sykehuset på en kontroll, derfor får jeg ikke gjennomført det. Dette er en perfekt sjanse for deg til å vise hva du er god for. Kanskje du til å med får en forfremmelse hvis du gjør det bra på dette intervjuet?'' Hun blunket til meg og rakte en mappe med papirer til meg. Jeg leste overskriften, One Direction. Virker kjent. ''Jeg skal lese på det.'' sa jeg og reiste meg fra stolen. ''Flott!'' Liz smilte like hærlig mot meg. ''Lykke til i morgen med sønnen din.'' sa jeg og åpnet døren, ''Takk.'' sa hun akkurat da jeg lukket døren bak meg. 

 

20 kommentarer? 

 

 

POSTED BY: Maria


01.11.2013 | 17:10 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 3

Han så kjent ut. Altfor kjent ut. Jeg kan bare ikke sette fingeren på hvem det er. Jeg vinket og mimet 'hade' med leppene mine før jeg lukket døra bak meg med et smil. 



Dagen hadde egentlig vært ganske grei. Jeg skrev artikkelen ganske raskt, så jeg fikk dra fra jobb litt tidligere enn forventet. Toget var raskt og jeg var på vei for å finne en taxi innen klokka fire. Mobilen min vibrerte akkurat da rompa mi traff det kalde skinn setet i taxien. Jeg dro den ut fra baklomma og kikket på skjermen. Broke. Hvem andre? ''Hvor skal du?'' spurte taxi sjåføren. Han kjørte ut på veien og vendet blikket mot meg før han kikket på veien igjen. Jeg fortalte han adressa til huset mitt før jeg åpnet meldingen fra Broke. 'Hvor ligger nøkkelen?'  Stod det. Jeg sukket. Vi måtte flytte den forrige nøkkelen fordi Broke misbrukte den. Både mamma og meg hadde fortalt henne at hun kunne bruke den i nødstillfeller. Hennes oppfatning av nødstillfeller er tydeligvis noe annet enn mamma og meg sin. Fordi hun dukket stadig opp klokken tre om natten fordi hun var tom for strøm på mobilen og laderen hennes var ødelagt. 'Jeg er hjemme om femten min.' Skrev jeg tilbake og låste telefonen igjen med et sukk. Hele turen brukte jeg på og tenkte over hva hun ville. Hun kom ikke til meg hvis det ikke var krise, ellers måtte jeg komme til henne. Taxien stoppet i gårdsplassen og jeg betalte. Hade ble forvekslet før jeg gikk opp mot døra hvor Broke satt på første trappetrinn. Øynene hennes var klistret ned i telefonen, men så fort hun hørte fotskrittene mine løftet hun hodet. ''Jeg fant han!'' Hun spratt opp fra trappetrinnet. ''Du kommer aldri til å gjette hvem det er!'' Sa hun med et lurt smil. ''Jeg tror ikke jeg tørr å gjette heller.'' Sa jeg med en liten latter. Hun himlet med øynenen og jeg låste opp døra. Broke var inne på to sekunder, ''Jeg er hundre prosent sikker på at jeg kommer til å få blærekatar.'' mumlet hun og børstet snøen av rompa. ''Ikke skyld på meg. Det var du som absolutt ikke kunne vente til jeg hadde kommet hjem.'' Sa jeg med et lurt smil før jeg tok av meg den blå olajakka med pels inni. Jeg hang den på stumtjeneren og sparket av skoene mine. ''Det er ikke min feil at du ikke vil si hvor nøkkelen er.'' Mumlet hun, tydeligvis litt irritert over at hun fremdeles ikke vet hvor den ligger. ''Det er ikke min feil at du misbrukte den.'' Jeg trakk lett på skuldrene og gikk inn i stua for å tenne på peisen. ''Så, fortell hvem denne gutten er nå da.'' Sa jeg, bare for å bli ferdig med det. 

 

Vi begge satt tuklet inn i hvert vårt teppe med en kakao kopp i hånda. Knitringen fra peisen gjorde alt så mye koseligere, hvert fall når snøen hadde begynt å dale sakte ned igjen. ''Det er Niall Horan fra One Direction.'' Hun sippet på kakao og gliste mot meg. ''Jeg har hørt om de.'' Sa jeg og tenkte tilbake i tid. Jeg tror kanskje jeg har skrivd en artikkel om de en gang. ''De er liksom verdens største boyband.'' Jeg nikket sakte, det er egentlig litt sykt at vi så Niall i går. Hadde jeg vist at han var i det største boybandet på planeten ville jeg jo spurt om et bilde med han. Bare for en artikkel til Sugarscape. Kanskje jeg kan skrive en kort artikkel om det? At jeg så Niall og hva de sa gjennom kampen. De ropte ganske mye og veddet jo. Er ikke det nok til en liten artikkel? Jo. ''Jenn?'' Broke knipset med fingrene foran ansikte mitt. ''Hva?'' Spurte jeg litt forvirret. ''Hørte du hva jeg sa?'' Hun hevet øyenbrynene sine mot meg. Jeg ristet sakte på hodet, ''Jeg sa, hvordan skal jeg få snakket med han?'' Hun satt kakao koppen på bordet og trakk genseren sin over hendene. Jeg sukket, jeg vet akkurat hva hun hintet til. ''Det kan du glemme. Jeg skal ikke bruke jobben min for at du skal få sagt hei til en gutt som kan få hvem han vil.'' Sa jeg og ristet på hodet før jeg tok en slurk av kakoen. ''Da får jeg vel bare besøke deg på jobb da.'' Broke trakk på skuldrene og plukket på neglene sine. Jeg sukket, det var ikke vits i å motsi henne. Hun får lære av feilene sine. ''Hvordan går jobben?'' Spurte jeg bare for å forandre tema. ''Bra.'' Svarte hun enkelt. Jeg sukket, overlegende Broke. ''Har du fått noe svar på søknadene dine?'' Spurte jeg. Hun ristet på hodet, ''Hvis jeg hadde fått svar på noen så ville jeg jo selvfølgelig sagt i fra til deg.'' Jeg nikket. Det var egentlig bare å holde seg unna Broke akkurat nå. 

 

Etter Broke hadde dratt fant jeg frem boken min og la meg ned på sofaen i stua. Mamma var ikke hjemme før åttetiden i kveld, derfor kunne jeg ligge nede i stua uten om å bli forstyrret. Pappa var som vanlig bortreist. Han kom ikke hjem før neste uke en gang. Etter en dag som dette var det godt og slappe av med en bok. Det beste jeg vet er å lese en bok. Uansett hva slags tilstand jeg er i, så er bok alltid noe jeg tar meg tid til. Om jeg skal være borte i flere timer etter jobb, så tar jeg med boka i veska. Lyden av peisen som knitret gjorde meg mer avslappet og det kunne seriøst ikke bli bedre en dette. Jeg er en jente som ikke er veldig avhengi av internett, men flere timer uten går ikke. Det ble slitsomt å holde boken oppe hele tiden så jeg la den ned på fanget mitt og lukket øynene. Det sved. Jeg anstrenger meg for mye når jeg leser og blunker ikke nok. Det tok ikke lang tid før jeg hadde sovnet. Det var ikke uvanlig meg heller. 

Etter denne delen blir det bedre folkens! :) 

 

20 kommentarer? 

 

 

POSTED BY: Maria


30.10.2013 | 16:32 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 2

På en måte syns jeg synd på henne. Jeg mistet interessen for den brun hårede gutten etter ti minutter så jeg regner med at det ikke var kjærlighet ved første blikk. 



''Seriøst? Så du øynene hans? De var blå. Nei, krystall blå. Eller kanskje hav blå, sånn som mine!'' sa Broke oppspilt. ''Vi er ment for hverandre.'' Hun blåste en boble med tyggisen og tinglet med bena ned fra senga. ''Du må slutte å tenke på han. Du kommer aldri til å møte han igjen.'' mumlet jeg mens jeg gikk i gjennom klesskapet mitt. Det har gått en uke og Broke har ikke gjort noe annet enn å snakke om den blond hårede gutten. ''Eller kanskje de var turkise.'' mumlet hun og kikket ut i løse lufta som om jeg ikke sa noe. Jeg himlet med øynene og fant frem en hvit bukse med blomster i lyse sommer farger. Selv om det er kaldt og vinter så betyr ikke det at jeg kan bruke sommerklær. Jeg går ikke ute, jeg sitter bare inne på et kontor. ''Hva med denne da?'' spurte jeg for tiende gang. Hver morgen strever jeg like mye med å finne klær. Jeg skal jo bare på jobb, men siden jeg jobber i Sugarscape vet du aldri hvem du kommer til å bumpe inn i. Broke gransket buksa og tok en titt på den rosa toppen jeg hadde på fra før av. ''Ja hvis du har noen fargerike sko inntil. Ikke noen kjedelige hvite eller sorte.'' Jeg nikket og slang døren igjen til skapet. Jeg dro av meg buksa, ''Så hva er planen din?'' spurte jeg Broke. Den sommer inspirerte buksa mi ble dratt over hoftene mine og jeg kneppet igjen knappen. ''Hæ?'' Broke så forvirret på meg. ''Med han gutten fra fotballkampen.'' sa jeg og hevet øyenbrynet mitt mot henne. ''Å, jeg vet ikke.'' mumlet hun. Jeg lo en kort latter, selvfølgelig viste hun det ikke. 

//antrekket

 

Etter å ha kjørt Broke hjem gikk turen til jobb ganske raskt. Toget var ekstra raskt i dag, noe jeg er takknemlig for. Det kommer nok til å ta litt tid før en taxi blir ledig. Telefonen min vibrerte i den brune skulderveska mi. Jeg dro opp den hvite iPhonen min, det var en melding fra Liz, kollegaen min. 'Møt meg på kontoret mitt. Har en sak. x' Kontoret hennes var vegg i vegg med mitt kontor så jeg skjønner ikke helt hvorfor hun sendte den meldingen. Jeg fikk tak i en taxi etter ti minutter, som vanlig så jeg bare ut vinduet. Det er alltid noe nytt å se. Telefonen min vibrerte enda en gang. Jeg fant den frem, denne gang var det en melding fra Broke. 'JEG FANT HAN! RINGER DEG ETTERPÅ.' Stod det. Hva? Hun fant hennes true love? Wow, jeg er imponert at hun fant han så raskt. 'Ringer i pausa.' Sendte jeg raskt tilbake. Jeg rakk akkurat å legge telefonen ned da taxien stoppet. Jeg betalte sjåføren og gikk opp mot bygget der Sugarscape holdt til. 

 

Jeg satt med en ganske stor artikkel, hvert fall for meg. Jeg skal lage en artikkel om Katy Perry og filmen hennes, altså hva vi syns om den. Jeg har ikke sett den enda, derfor må jeg gå gjennom hele bygget for å høre om noen har den. Tungvindt sa du? Jepp. Jeg gikk inn på kontoret mitt og la fra meg veska ved pulten. Jeg tok en rask kikk rundt meg for å se om det var noe jeg skulle ta med på veien, noe det ikke var. Jeg lukket døra etter meg og sukket. Nå begynner eventyret. Jeg gikk i gjennom alle rom nedover korridorene. Hver eneste gang var det like pinlig. Jeg tror jeg aldri har rødmet så mye på en dag. Jeg banket hardt på den siste døren i denne korridoren. Døra ble ikke åpnet men jeg kunne høre stemmer der. Jeg har veldig lite lyst til å gå inn der, men jeg må. Hva hvis dette er rommet som de har filmen i? Ikke vet jeg, men ikke snakk om at jeg etterlater ett rom. Jeg dro klinken på døren ned og dyttet lett på døra. Jeg stakk hodet inn og seks personer, pluss et kamera team, hadde oppmerksomheten rettet mot meg. Jeg kjente kinnene mine bli varme og jeg vet at rød fargen er til stedet. Jeg sukket innvendig, men smilte på utsiden. Jeg kjenner ikke personen som intervjuer de fem guttene som satt i en sofa. Jeg ignorerte de og gikk inn i rommet, så lukket jeg døren bak meg. ''Skal hun være med på intervjuet?'' hørte jeg en stemme si. Sikkert en av de guttenen som satt der. Jeg husker ikke hvordan de ser ut engang. Alt jeg er fokusert på nå er å se om den filmen er her, så komme meg ut herfra så fort som mulig. ''Nei.'' svarte intervjueren enkelt før hun stilte enda et spørsmål. Jeg skannet alle hyllene i rommet, ikke en eneste film. Jeg sukket, enda et rom forgjeves. Jeg snudde meg rundt og gikk ut av rommet igjen. I det jeg skulle til å lukke døren hørte jeg den samme stemmen rope hade bak meg. Jeg snudde meg raskt, det var en gutt med brunt hår. Han hadde skjegg og så ung med moden ut. Det er alt jeg ser fra hvor jeg står. Ved siden av han satt en person med blondt hår. Han så kjent ut. Altfor kjent ut. Jeg kan bare ikke sette fingeren på hvem det er. Jeg vinket og mimet 'hade' med leppene mine før jeg lukket døra bak meg med et smil. 

 

 


 

Som vanlig er begynnselsen av en historie kjedelig. Håper ikke det er så kjedelig at dere ikke gidder å lese fordi jeg har en utrolig bra plan for historien! :) Og jeg hadde ikke skrivelyst på de tre første delene, så lover at de skal bli bedre!

 

20 kommentarer?

 

 

POSTED BY: Maria


28.10.2013 | 13:51 | Kategori: 1D Historie - 10

The Stupid Game - Del 1

''Jenn, det er en time til kampen begynner. Vi har dårlig tid!'' Broke stod med hodet ned i håndveska mens hun gravde etter noe som tydeligvis var vanskelig å finne. ''Jeg vet det. Jeg skal bare finne frem billettene.'' sa jeg stresset. Som vanlig hadde vi dårlig tid. Jeg slang et hvitt skjerf rundt halsen og sprintet opp trappa på de hvite conversene mine. ''Jenn, taxien er her!'' ropte Broke fra gangen nede. Jeg rev opp skuffen til nattbordet mitt og gravde meg gjennom haugen med papirene som lå der. Hver gang jeg hadde skrivd ned et sitat eller bare hadde en lapp, så stappet jeg det ned i nattbords skuffen. I bånn, selvfølgelig, lå billettene til kampen. Broke og jeg hadde en tradisjon som vi hadde holdt i to år nå. Vi gikk på hver kamp som ble spilt i nærheten, altså fotball kamp. I dag var det Wembley Stadium sin tur. Landslaget skal spille mot Danmark i dag. ''Jenn, seriøst?'' ropte Broke oppgitt. Jeg spurtet ned trappen igjen og dro på meg den millitær grønne jakka mi. Det var ikke akkurat varmt ute lenger men jeg valgte fremdeles å velge en tynn jakke. Hvorfor? Ikke vet jeg. Det var allerede januar og vinteren hadde vel bare så vidt startet. ''Endelig.'' Broke himlet meg øynene og jeg ga henne billetten hennes. Denne gang hadde vi fått billetter av jobben til pappa. VIP biletter. Ikke at jeg hadde tatt noe annet nå som det er så kaldt ute heller. Jeg låste døren bak meg og jogget etter Broke som allerede hadde kommet seg ned til taxien. Snøen som dalte ned fra himmelen var lett og den la seg ikke på bakken, takk og pris for det! Jeg er ikke verdens største fan av snø. Hvert fall ikke nå som jeg skal kjøre opp til lappen. Bursdagen min var for tre måneder siden og det var egentlig helt utrolig deilig og bli atten år. Jeg har kikket på en leilighet i sentral London med tanke på jobben jeg har. Det er slitsomt å pendle fra den ene siden av London til den andre hver eneste dag, men jeg elsker jobben min. Å skirve for sugarscape er den beste jobben jeg noen gang kunne fått! 

 


//antrekket

 

Broke og jeg fant VIP boksen. Som vi trodde, så var den inne. Veggen mot banen var laget av glass så alle kunne se ut. Det var satt opp seks langbord med mat og drikke for de som hadde VIP billetter. Jeg har aldri hatt noen lignende plass. Jeg tror ikke jeg hadde dratt på denne kampen om det ikke var for at vi hadde sittet inne. Jeg hang jakken min på stolen og gikk bort til koltbordet for å finne noe å spise. Jeg vet ikke hvorfor men jeg har alltid vært en av de jentene som elsker å spise, men som aldri legger på seg. Hvordan er det mulig? Det spørsmålet hører jeg daglig. For å være ærlig så vet jeg ikke. Kanskje fordi jeg trener i helgene, samtidig som jeg spiser godteri i helgene. Det gir bare ikke mening. Men men, jeg er fornøyd med meg selv og orker ikke gruble over de tingene. Jeg plukket opp en tallerken som lå stablet på siden. Den var varm og litt fuktig. Sikkert kommet rett ut fra oppvaskmaskinen. Jeg tørket vekk de få vanndråpene på tellerkenen min med genseren og kikket på all maten. Herregud, hvordan skal jeg klare å bare plukke ut noen få ting? Det er jo rene himmelen. Etter å ha plukket ut bare noen få ting kjente jeg et prikk på skulderen min. Jeg snudde meg og møtte øynene til Broke. ''Ikke overdriv. Det er lov til å ta flere ganger.'' Jeg himlet med øynene og gikk ut av køen, litt irritert. Jeg er jo bare sulten. Vi satt oss ned på enden av det fjerde bordet så vi satt på midten av banen. Vi hadde de beste plassene, tror jeg hvert fall. ''Jeg vedder tre hundre pund på at Danmark vinner.'' Hørte jeg en høylytt stemme bak meg si. Jeg himlet med øynene mot Broke men hun gjenga ikke bevegelsen. Jeg snudde meg rundt, og med en gang øynene mine falt på personen som sa det, sluttet jeg å tygge det seige kjøttet. En gutt med brunt hår og irsk aksent satt seg ned på bordet helt i enden. Altså bord nummer seks. Ved siden av den brun hårede gutten satt to gutter, begge med blondt hår. ''Ikke stirr.'' Broke slo håndflaten sin mot armen min og jeg snudde meg sakte. ''Så du han med brunt hår?'' Jeg vedder på at øynene mine var store som tinntallerkner. Broke nikket sakte, ''Fritt for han med blondt hår.'' mumlet hun. Øynene hennes fokuserte mot de og hun bet seg hardt i underleppa. ''Ikke stirr.'' sa jeg og slo håndflaten min mot armen hennes. Blikket hennes møtte mitt og vi begge braste ut i latter.

 

Det var pause i kampen og Broke var på vei bort mot gutten som hun hadde øynene for. En av de blonde. Jeg fikk aldri svar på hvem av de to blonde. Mens jeg, ja jeg holdt meg litt på avstand. Broke var mer vandt til hvordan hun skal håndtere sånne situasjoner. Jeg fiklet med sugerøret som jeg hadde lagt på tallerkenen. Jeg satt i min egen verden da Broke dumpet ned på stolen rett over meg. ''Ja det gikk jo bra.'' mumlet hun irritert. Jeg bet meg svakt i underleppa, jeg vet ikke hvorfor, det er bare en refleks. Jeg prøvde å holde inne latteren men klarte det ikke. Jeg lo inn i albuen min for å ikke skape oppmerksomhet. Broke himlet med øynene, ''Det kom jo ti gutter til, pluss en hel haug av jenter. Tror de har reservert hele bordet.'' Broke sine øyne var fremdeles festet bort mot guttene og haken hennes hvilte mot håndflaten. Plutselig sperret øynene hennes seg opp og hun så desperat ut. ''De drar!'' ropte hun nesten. ''Hysj.'' snerret jeg og gjorde meg mindre enn nødvendig. Noe Broke var dårlig på var å bruke innestemme. ''Ro deg ned. Det er ikke verdens undergang. Vi kommer aldri til å møte de igjen.'' sa jeg for å trøste henne litt, men måtte legge på en liten latter. Hun er tåpelig, rett og slett. De hav blå øynene hennes var store som kuler mens blikket hennes fulgte alle guttene, og jentene, ut av lokalet. Et dypt sukk kom fra hjertet hennes før hun vendte blikket mot kampen igjen. På en måte syns jeg synd på henne. Jeg mistet interessen for den brun hårede gutten etter ti minutter, så jeg regner med at det ikke var kjærlighet ved første blikk. 

 

 


 

Første del er vel ikke meninga skal være spesielt gøy å lese? Jaja! Da er hvert fall historien i gang folkens. Jeg har en utrolig bra plan for hele historien, så stay tuned til de som vil :) 

 

Hvor mange kommentarer klarer dere?

 

POSTED BY: Maria


23.10.2013 | 21:59 | Kategori: 1D Historie - 10

Ny historie!

Jeg kommer til å skrive en historie selv, bare fordi jeg savner det rett og slett. Elsker å skrive historie og drømme meg bort. Så ja, om det blir en historieblogger så jobber vi sammen om hvordan vi skal gjøre det så det ikke blir for mye på en gang. Jeg har da tenkt å skrive om Niall, bare fordi over 50% ville ha han. Det er også veldig vanskelig å skrive om noen av de andre guttene når du har veldig lyst til å skrive om en av dine favoritter. Jeg har også utrolig lyst til å skrive om Niall så! :) Hvis det blir en historieblogger så kommer hun til å skrive om Liam, Louis eller Zayn. 

 

Jeg har tenkt litt på hvordan historien skal være men jeg vil høre litt med dere først.

 

  • Vil dere at historien skal handle om Niall som kjendis eller noe annet? 
  • Hva slags type historie liker dere? Tema liksom.
  • Vil dere at jeg skal ha et navn eller skrive *DN*? 

 

Jeg tipper at historien begynner neste uke en gang! Jeg skal gi beskjed :)

POSTED BY: Maria


hits