23.10.2014 | 18:44 | Kategori: 1D historie -12

Slutten?

Hei, det er Tonje som skriver. Husker dere meg? Heh. Jeg vil bare informere mer at jeg tror ikke at det kommer noen deler på "friendzone" på en veldig lang stund, kanskje det ikke kommer noen i det hele tatt.. Grunnen til det er først og fremst skolen. Jeg er en veldig ambiøs person, og blir veldig sjeldent fornøyd med egne prestasjoner. Jeg vil iallfall gjøre det best mulig på skolen, det siste året på ungdomskolen, så da trenger jeg tid. Mye tid. Jeg sitter nesten hver eneste dag med skolearbeid. Jeg får rett og slett ikke tiden til å skrive. Jeg heller ikke motivasjon eller inspirasjon til historien. Det blir bare dumt å poste halvferdige, kjedelige deler. Jeg har ganske lite motivasjon sånn generelt, så det er nok best om jeg tar det litt med ro og tar med meg sammen

Håper dere forstår og respekterer valget mitt.beklager fo eventuelle skrivefeil, for jeg skrev dette på mobilen.

22.09.2014 | 16:43 | Kategori: 1D historie -12

Friendzone -Del 31

Jeg hadde avtalt at jeg skulle møte Alice ved busshodeplassen. Jeg hadde en ekkel følelse at noen fulgte etter meg. Jeg snudde meg og så meg rundt. Selv om det var på kvelden var det lyst, gatelyktene lyste opp veiene, så jeg burde sett om det var noen der. Håpte jeg.


Jeg så henne ganske fort. Det var vanskelig å ikke få øye på den røde, korte kjolen hennes som hun hadde kombinert med svarte pumps. Hun sa ikke noe om antrekket mitt da jeg nådde bort til henne, skuffende nok. Hun bare dro meg i armen og lo. «Der kommer bussen gleder du deg like mye som jeg gjør?» hvinte hun. Jeg lo svakt og mumlet, «joa, gleder meg kjempe mye.»

 

 

Vi gikk av bussen og fulgte etter en gjeng av gutter som gikk foran oss. Mest sannsynlig skulle de samme vei som oss, det var iallfall det Alice forsikret meg om. «Er Mike her?» spurte jeg. Alice ristet trist på hodet. «Nei, dessverre.» Vi stoppet utenfor noe som virket som et ganske forlatt lokale, hvis vi ikke hadde hørt bassen strømme på fra innenfra, så hadde jeg aldri i livet trodd at det var en fest der. Vi gikk inn og så oss omkring, rettelse jeg så meg omkring. Alice var mer opptatt med og vrikket seg framover. Jeg dro Alice mot meg og lente meg mot øret hennes. «Ikke forlat meg;» hvisket jeg. Hun så på meg og lo en unormal høy latter, «selvfølgelig ikke.» Jeg stolte ikke på at hun lovte det. Jeg kjente Alice såpass godt. Vi gikk bort til bordet med drinker og tok oss en hver. Røde, med en oransje paraply til pynt. Jeg tok en liten slurk. Jeg kunne ikke smake noe annet enn den sterke, dominante smaken av alkohol. Alice dultet borti meg, det kom så uventet at jeg nesten sølte ut innholdet glasset. Jeg glodde olmt på henne. «Ta det litt med ro, ikke bli full etter ett glass,» sa jeg. Hun overhørte det og gransket meg. «Kan du ikke ta av deg jakken? Kjolen er mye finere uten.» Hun gransket meg med en irritert mime. «Nei, jeg syns det er litt kjølig,» løy jeg og så bort. Jeg rettet blikket mot to gutter som sto for seg selv om en drink hver. «Se på de guttene der da!» sa jeg og nikket mot dem for å få noe annet å snakke om. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å følge etter. Det gikk visst ikke helt etter planen. «Hei!» sa Alice og smilte søtt. «Jeg er Alice og dette er venninnen min Rose.» sa hun og introduserte oss. Den høyeste gutten med mørkt, nesten svart hår og dype, blå øyne strakk hånden fram. «Ethan,» sa han kort. Jeg tok hånden og smilte høflig. Han andre gutten hadde lysebrunt hår og blå øyne, men de var hakket lysere enn Ethan sine. «Hei, jeg er Oliver,» smilte han og så meg rett inn i øynene.

 

10 kommentarer for ny del i morgen! 


07.09.2014 | 15:18 | Kategori: 1D historie -12

Friendzone -Del 30

Jeg visste ikke hva jeg skulle si etter men, og Alice avbrøt meg. Hun smilte svakt. «Det går greit, ta den tiden du trenger. Jeg er her når du trenger en venninne å henge med.» Hun snudde ryggen til meg og gikk.

 

 

Hva var greie med å bare gå? Jeg tenkte mer på Harry enn jeg gjorde på Alice, selv om hun nettopp gikk. Hvorfor? Ikke spør meg. Jeg vet sjeldent hva jeg tenker og hvorfor jeg gjør det. 


Jeg hadde dårlig samvittighet ovenfor Alice. Jeg burde ikke ha skjøv henne vekk fra meg, så dermed kunne jeg nesten ikke si nei når hun spurte om jeg ble med på en fest i kveld. Jeg sa at jeg kom, men at jeg ikke kunne love at jeg ble lenge. Jeg var virkelig ikke i festhumør. Jeg visste ikke engang hva jeg skulle ha på meg. Jeg reiste meg opp fra sengekanten og subbet mot badet. Jeg stilte meg foran speilet og grøsset samtidig som jeg rynket på nesa. «Æsj.» Jeg hadde mørke ringer under øynene, noen kviser i pannen og håret sto i alle kanter. «Takk og lov for sminke...» mumlet jeg irritert og sukket. Jeg sminket meg kjapt, og lett før jeg glattet håret og avsluttet med noen krøller på tuppene. «Greit nok,» sa jeg til meg selv og vridde meg i forskjellige positurer for å se hvordan resultatet ble. «Så var det klær.» Jeg hadde nesten ikke kjoler, for jeg var sjeldent på fest. «Huskelapp til meg selv, bli med Alice på shopping.» Jeg lo for meg selv og tok ut den første kjolen jeg fant. En enkel, svarte kjole. Klassiker.

Jeg hadde kjøpt den på salg og var rimelig fornøyd med kjøpet da, men nå var den ikke like fin som den dagen jeg hadde kjøpt den, men den fikk duge. Jeg kledde meg og tok en svart jakke over for å ikke fryse på vei til festen. På vei til gangen bjeffet Soda på meg. Jeg hysjet på henne og klødde henne bak øret. «Ikke nå, jeg skal gå.» Pappa stakk hodet sitt fram. «Hvor skal du?» «Alice ba meg med på fest, jeg blir ikke sen.» Han så mistroisk på meg med et hevet øyenbryn. Det var som sagt sjeldent jeg var på fest. Han sukket. «Det er nok nå jeg skal gi deg noen gutteråd, men jeg tenkte at det skulle bli moren din sin jobb...» Det var sjeldent han snakket om mamma, eller nevnte henne for den saks skyld. Jeg smilte svakt. «Pappa, det går greit. Jeg klarer meg, du gjør en super jobb som far.» Han smilte takknemlig og vinket meg avsted.

 

 

Jeg hadde avtalt at jeg skulle møte Alice ved busshodeplassen. Jeg hadde en ekkel følelse at noen fulgte etter meg. Jeg snudde meg og så meg rundt. Selv om det var på kvelden var det lyst, gatelyktene lyste opp veiene, så jeg burde sett om det var noen der. Håpte jeg.

 

Dere var utrolig flinke til å kommentere i går, tusen takk! ♥ Setter pris på hver og en av dem, så her er en ny del!


06.09.2014 | 15:02 | Kategori: 1D historie -12

Friendzone -Del 29

«Du, Harry?» spurte jeg og så ned på de slitte skoene mine. Jeg måtte bare spørre. Jeg ville gå rundt resten av livet og lure på det, noe som faktisk jeg kunne ha funnet på å gjort. «Ja, Rose?» sa han og ble alvorlig. «Det er bare noe jeg må spørre om, men det er litt vanskelig,» svarte jeg lavt og vikte blikket sakte oppover mot han. Det var en liten stillhet før Harry tok ordet. «Hvorfor jeg kysset deg?» Jeg skvatt av svaret han og så fortumlet på han. «Ehm, ja,» mumlet jeg. Det spøkefulle glimtet i øynene tok plass og han svarte. «Alt til sin tid, kjære deg.» Jeg skulle til å spørre hva han mente med det da han reiste seg. «Hva skal du?» spurte jeg fort og så forbauset på han. «Det er nok på tide å komme seg hjem, og det samme gjelder deg,» smilte han og forsvant ned gaten.


Jeg dro hjem like etterpå, hva skulle jeg ellers gjøre? Sitte alene på en pokkers benk? Tror ikke det nei. Da jeg kom til utgangsdøren vår sto Alice allerede utenfor. «Hei,» sa jeg en smule overrasket og presset fram et smil. «Vet du hvor lenge jeg ha ventet på deg!?» sukket hun oppgitt og satte seg på rekkverket. Jeg trakk på skuldrene og svarte, «en stund?» Hun nikket samtykkende og sukket nok en gang. «Hvor har du vært? Jeg trodde jeg var bestevenninnen din!» «Eh...» Jeg sparket tuppen av skoen ned i bakken. «Jeg var med Harry.» Alice så på meg med store øyne og la armene i kors over brystet. «Hvorfor sa du ikke at dere var sammen?» lo hun og rettet seg opp. «Ikke sånn sammen,» rettet jeg henne. «Vi er bare venner,» la jeg til. Alice så på meg med et medfølende blikk. «Bare venner, er du i friendzone?» Jeg himlet med øynene som svar og stønnet irritert. Alt skulle handle om gutter i Alice's liv, og man kunne tydeligvis ikke bare være venner med dem. «Jeg sier dette bare en gang, så hør godt etter,» sa jeg strengt og løftet pekefingeren truende opp mot ansiktet hennes. «Jeg liker han ikke mer enn som en venn.» Alice himlet med øynene. «Greit, for meg at du ikke innrømmer det, men bare vent.» «Kom du hele veien til meg bare for å krangle?» Hun ristet på hodet og hoppet elegant ned fra rekkverket. «Jeg kom for å spørre om du ble med på senteret.» Sannheten var at jeg ikke orket det, jeg orket ikke å være med Alice. «Jeg kan ikke,» stammet jeg fram og så unnskyldende på henne. «Åh?» sa hun og hevet et øyenbryn. «Hvorfor ikke?» Jeg bet på neglen på lillefingeren og tenkte, så det knakte. «Jeg skal på kirkegården,» plumpet det ut av meg. Blikket til Alice myknet opp. «Moren din?» Jeg nikket og kjent at tårene sprengte på bak øynene. Jeg blunket for å holde dem inne. «Jeg trodde du var ferdig med å dra dit...» mumlet hun og så på meg. Jeg var det. Jeg orket ikke å dra dit lengre, for da ble savnet enda verre. «Jeg var det, men...» Jeg kom ikke lengre på grunn av to ting. Jeg visste ikke hva jeg skulle si etter men, og Alice avbrøt meg. Hun smilte svakt. «Det går greit, ta den tiden du trenger. Jeg er her når du trenger en venninne å henge med.» Hun snudde ryggen til meg og gikk.

 

Hva var greie med å bare gå? Jeg tenkte mer på Harry enn jeg gjorde på Alice, selv om hun nettopp gikk. Hvorfor? Ikke spør meg. Jeg vet sjeldent hva jeg tenker og hvorfor jeg gjør det.

10 kommentarer og jeg legger ut en ny del i morgen :)

 

 


20.08.2014 | 18:56 | Kategori: 1D historie -12

Friendzone -Del 28

«Det er ikke poenget, det viktigste er at du er trygg.» Jeg visste at jeg ikke kom til å få noe mer ut av han, så jeg bare lot det være. Jeg orket virkelig ikke en ny krangel med han. «Du skal bare være glad jeg var der.» Jeg var jo det, det var jeg virkelig. Jeg ville ikke tenke på hva som kunne ha skjedd om han ikke var der og det trenger jeg ikke heller, for det skjedde jo aldri. 


«Du kommer aldri til å treffe han igjen, lover du?» Han så meg rett inn i øynene uten å blunke. Øynene var harde som stein, men idet øyeblikket blikket mitt nådde hans myknet de opp. «Jeg lover.» Han smilte skjevt og tok hånden sin på skulderen min. Ikke bestemt, ikke slapt. Han bare la den der helt perfekt akkurat som om de var ment til å være der. Jeg ble myk i hele kroppen under berøringen hans. «Takk.» Jeg verken visste eller skjønte hva han mente med takk, men det var heller ikke noe som opptok meg. Jeg skulle til å spørre om hva klokken var da han tok ordet før meg. «Jeg er her for deg uansett hva, du må vite det. Jeg sviktet deg kanskje før, men jeg har forandret meg og jeg lover at det aldri skal skje igjen, noen gang. Rose, jeg bryr meg om deg. Det gjør jeg virkelig. Ikke få noen andre til å la deg tro noe annet.» Han avsluttet den lille talen sin med et smil slik at de nusselige smilehullene kom til syne og øynene glitrer som smaragder under den brune, krøllete luggen. Jeg var målløs. Jeg glemte alt om klokken og det som nettopp hadde skjedd. Ingen, jeg mener virkelig at ingen noen gang hadde sagt noe slikt til meg noen gang. «Åh, Harry! Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si,» svare jeg lavt og så ned på bakken mens jeg bet meg forsiktig i underleppa. «Du trenger ikke å si noe,» svarte han enda lavere enn hva jeg hadde svart. «Bare lytt og husk dte jeg sa, så er det godt nok.» Jeg gliste fra øre til øre. «Du er best!» lo jeg og dultet han i skulderen. Alvor ble plutselig til spøk. Han lo. «Ja, jeg vet.» «Selvdigger?» spurte jeg med et hevet øyenbryn og gransket han. Han trakk på skuldrene og gliste. «Må jo tro på det andre folk sier, som i dette tilfelle er flere millioner.» Jeg lo, den gutten fikk meg alltid til å smile. Et ekte smil.

 

«Du, Harry?» spurte jeg og så ned på de slitte skoene mine. Jeg måtte bare spørre. Jeg ville gå rundt resten av livet og lure på det, noe som faktisk jeg kunne ha funnet på å gjort. «Ja, Rose?» sa han og ble alvorlig. «Det er bare noe jeg må spørre om, men det er litt vanskelig,» svarte jeg lavt og vikte blikket sakte oppover mot han. Det var en liten stillhet før Harry tok ordet. «Hvorfor jeg kysset deg?» Jeg skvatt av svaret han og så fortumlet på han. «Ehm, ja,» mumlet jeg. Det spøkefulle glimtet i øynene tok plass og han svarte. «Alt til sin tid, kjære deg.» Jeg skulle til å spørre hva han mente med det da han reiste seg. «Hva skal du?» spurte jeg fort og så forbauset på han. «Det er nok på tide å komme seg hjem, og det samme gjelder deg,» smilte han og forsvant ned gaten.

 

Jeg lever fortsatt, hahaha. Jeg vet at jeg ikke har blogget på en stund, men har vært mye bortreist, så det beklager jeg utrolig mye for! Jeg kommer ikke til å legge ut bloggdeler annen hverdag, jeg kan ihvertfall ikke love det. Jeg har nettopp begynt i tiende, og vil veldig gjerne skjerpe meg på skolen siden det er nå det gjelder, så da får jeg rett og slett ikke tiden til å legge ut deler så ofte, men jeg skal legge ut så ofte som overhodet mulig. 
Hva syns dere om historien så langt? :) 


27.07.2014 | 18:44 | Kategori: 1D historie -12

Friendzone -Del 27

Han sukket, slapp grepet og dyttet meg mot Harry. Alt skjedde så fort at jeg falt rett inn i de varme, store, trygge armene til Harry. «Og hvis du så mye som rører Rose igjen, så får du med meg å gjøre,»snerret Harry og holdt meg i et fast grep. Alex stakk hendene sine ned i bukselommene og trakk på skuldrene akkurat som om han ikke brydde seg. «Det fins andre jenter,» sa han likegyldig. 


Jeg så ned på gulvet. Jeg ville at det skulle være over og at det aldri hadde skjedd. Alt var en stor, gedigen tabbe. Harry svarte med å sende han et blikk og hvis blikk kunne drepe var jeg sikker på at dette var tilfelle. Vi snudde ryggen til Alex og spaserte ut. Ingen av oss sa et ord mens vi gikk nedover gaten, helt jeg følte at jeg måtte bryte stillheten. «Du kan slippe meg nå,» sa jeg og siktet til grepet han hadde rundt håndleddet mitt. Han svarte ikke med det første, men han unnslapp et lite sukk. «Jeg kan,» svarte han og stoppet midt i setningen. «Men?» Han så på meg og smilte skjevt. «Men jeg vil ikke.» Jeg himlet forsiktig med øynene, men inne i meg var jeg glad. Jeg følte en trygghet inni meg når han gikk ved min side. Vi fikk mange blikk da vi gikk nedover gaten, folk trodde sikkert at jeg var den nye kjæresten til Harry Styles.

 

 

Harry stoppet opp og rettet blikket mot den. «Skal vi sette oss?» Jeg nikket sakte og satte meg forsiktig ned. Jeg så ned på skoene mine, en uvane jeg hadde. «Hvordan fant du meg?» Han ristet forsiktig på hodet og lente seg tilbake, uten å se på meg. Han enset meg ikke et blikk da han svarte, bare stirret tomt ute i luften. «Det er ikke poenget, det viktigste er at du er trygg.» Jeg visste at jeg ikke kom til å få noe mer ut av han, så jeg bare lot det være. Jeg orket virkelig ikke en ny krangel med han. «Du skal bare være glad jeg var der.» Jeg var jo det, det var jeg virkelig. Jeg ville ikke tenke på hva som kunne ha skjedd om han ikke var der og det trenger jeg ikke heller, for det skjedde jo aldri. 


17.07.2014 | 15:07 | Kategori: 1D historie -12

Friendzone -Del 26

Det lå en lapp på nattbordet som jeg fikk øye på da jeg hadde tenkt til å forlate rommet. Jeg tok den opp og leste. «Takk for i går x;))» Jeg grøsset og åpnet døren og stormet ut. Jeg nådde ikke helt til utgangsdøren da en hånd grep tak i meg og dro meg tilbake.


«Hadde du ikke tenkt til å si farvel?» spurte Alex og holdt meg med et jerngrep rundt håndleddet. «Eh, hei eh,» svarte jeg fortumlet og prøvde å vri meg løs, til ingen nytte. Han var for sterk. Han dro meg mot han etter hånden og jeg kræsjet rett inn i brystet hans. Han var ca. 15 cm høyere enn meg, så jeg måtte se opp for å se inn i de blå øynene hans. «Ikke gå, babe,» hvisket han med den samme forførende stemmen som han brukte dagen før. «Men..» startet jeg, men Alex var rask med å avbryte meg. «Shh,» sa han og la pekefingeren over leppene mine. «Ikke snakk.» Jeg stivnet til og så sjokkert på han. Hva var det han ville gjøre? Han skulle til å lene ansiktet mitt mot ansiktet sitt. Jeg prøvde å stritte i mot, men han var for sterk. Leppene hans var harde og dominante mot mine. Jeg prøvde å trekke meg tilbake. Jeg ville spy. Jeg trengte ikke å trekke meg tilbake, for Alex stivnet plutselig til og mumlet noe som «faen» eller noe sånt. Jeg så mot der han hadde plassert blikket og gispet. «Harry!»

 

 

Han sto med blikket festet på Alex, han trakk ikke en mine, men tok noen steg fram. «Slipp henne,» sa han hardt og bestemt. Blikket var kaldt og følelsesløst. Munnen hans var en rett, stram strek. Jeg hadde aldri sett Harry på denne måten. Krøllene hans dekket for den ene øyet og nevene hans var knyttet, akkurat som om de var klar til kamp. «Det bestemmer ikke du,» svarte Alex fort, men det var tydelig at han var nervøs. Blikket hans flakket rundt rommet etter noe han kunne bruke til å forsvare seg med. Jeg prøvde nok engang å lirke med løs, men uten hell. Grepet var for stramt. Jeg så såret på Harry som sto der helt uten bevegelser. Det var stille i flere minutter før Harry tok et steg fram. «Jeg teller til tre.» Han pustet tungt og glodde olmt på Alex som sto urørlig foran han. «1...» begynte Harry og latet som han kjedet seg mens han ventet på at Alex skulle reagere. «2...» forsatte Harry og jeg så at det rykket i munnviken til Alex. Han sukket, slapp grepet og dyttet meg mot Harry. Alt skjedde så fort at jeg falt rett inn i de varme, store, trygge armene til Harry. «Og hvis du så mye som rører Rose igjen, så får du med meg å gjøre,»snerret Harry og holdt meg i et fast grep. Alex stakk hendene sine ned i bukselommene og trakk på skuldrene akkurat som om han ikke brydde seg. «Det fins andre jenter,» sa han likegyldig. 


07.07.2014 | 13:41 | Kategori: 1D historie -12

Friendzone -Del 25

«Gjorde jeg noe galt?» spurte han og så på meg. Nå var øynene snille og vennlige igjen. Var det sånn det skulle bli? Kline med en totalt fremmend? Jeg så opp på han før jeg svarte. «Neida, jeg er bare tørst. Kan jeg få enda et glass?»

 

Han nølte ikke bare fylte det opp på nytt, og deretter enda en gang, for så å fylle den opp en sjette gang. Vinen ble bedre og bedre for hvert glass og til slutt klarte jeg å drikke den uten å kvie meg. «Tørst?» spurte han og smilte. «Ja, kjempe tørst kjekken,» snøvlet jeg og hikket. Øyelokkene mine ble tunge og jeg lente meg på Alex. «Er det ikke varmt i den genseren?» spurte han og strøk meg nedover ryggen. «Hm,» mumlet jeg og blunket. Alex tok det som et ja og dro den varsomt av meg. Jeg hadde ikke noe annet under enn bhen. Det så ikke ut som om Alex brydde seg om arrene mine, eller så så han dem ikke. Jeg håpte på det siste, selv om jeg var for beruset til å tenke klart. Han stirret på meg, eller meg og meg. Det var vel kroppen min øynene hans var festet på. Jeg blunket fort og handlet. Jeg kneppet opp skjorten hans knapp etter knapp og dro den av han. Han måtte hjelpe meg for jeg hadde ikke balanse eller evne til å styre bevegelsene mine etter all alkoholen. Jeg la meg over han og lo han gjøre det han ville med meg. Det startet med små lette kyss på munnen, men etterhvert ble det intensere og kraftigere. Han kysset meg nedover brystet og flettet føttene sine i mine. Jeg lå der som en eller annen filledukke. Han stønnet og holdt hendene sine på rumpen min og kysset meg i halsgropen. Det kilte, men jeg klarte ikke å le. Jeg var så trøtt. Han befølte meg og dro meg inntil seg. Det siste jeg husket var at han reiste seg og bar meg inn på et annet rom før jeg sluknet helt.

 

 

Jeg våknet alene i en seng. Jeg åpnet øynene og tok meg til hodet. Jeg hadde en intens hodepine. Jeg vred meg i smerte og gispet da jeg så meg selv. Jeg var kliss naken. Jeg dro til meg dynen som lå på gulvet og dro den rundt meg. Jeg ville helst ikke vite hva som hadde foregått her. Klærne mine lå strødd utover gulvet. Jeg karret meg opp fra sengen og tok på meg undertøyet før jeg reiste meg opp og fant resten av klærne mine. Det lå en lapp på nattbordet som jeg fikk øye på da jeg hadde tenkt til å forlate rommet. Jeg tok den opp og leste. «Takk for i går x;))» Jeg grøsset og åpnet døren og stormet ut. Jeg nådde ikke helt til utgangsdøren da en hånd grep tak i meg og dro meg tilbake.

 

Da er jeg tilbake! :D Så det kommer et par deler fremover, jeg skal poste så ofte jeg klarer, men siden det er sommer og jeg har andre ting jeg må gjøre enn å skrive, så kan jeg ikke love noe. Husk å følg oss på twitter!  @1Dblogg1


19.06.2014 | 21:18 | Kategori: 1D historie -12

Friendzone -Del 24 MARATON

«Jeg skal bare finne noe å drikke, snart tilbake, søta.» Han forsvant ned en trapp. Jeg lente meg tilbake i sofaen og ventet på han. Hva skulle vi egentlig finne på? 


Alex kom tilbake like etterpå med en flaske vin og to glass som han satte foran meg på et lite glassbord. Han satte seg ved meg og da mener jeg veldig veldig nærme. Jeg kunne kjenne varmen fra de muskuløse lårene hans berøre mine. Jeg holdt pusten og satt stiv som en stokk med rak rygg i den lille sofaen. «Slapp av,» sa han som om han leste tankene mine. Alex skjenket oppi vin i glasset mitt og deretter i sitt eget. Han tok det opp mot i luften og jeg gjorde det samme. «Skål.» Han smilte det sjarmerende smilet sitt slik at de bittesmå smilehullene hans om til syne. Det fikk meg til å tenke på Harry... Faen, hvorfor kom han plutselig inni tankene mine? Jeg tok glasset på leppene og drakk en slurk. Jeg klarte så vidt å kvele et gisp. Det smakte forferdelig. Jeg svelget og smilte til han. «Det smakte vidunderlig,» løy jeg og smilte svakt til han. «Ikke like vidunderlig som deg,» hvisket han tilbake og satte seg enda nærmere meg, jeg visste ikke hvordan det var mulig. Jeg lo nervøst og satte ifra meg glasset. Alex gjorde det samme. Han så på meg og gjorde ikke noe for å skjule det. Han la den ene hånden rundt skulderen min. Jeg gjorde så godt jeg kunne for å ikke trekke meg unna. Jeg svelget en klump i halsen, jeg hadde en ekkel følelse.

 

Han lente seg mot øret mitt og hvisket med en hes stemme. «Har noen fortalt deg hvor deilig du er?» Jeg ristet på hodet og så ned, skamfull før jeg tok glasset og lot resten av den brennende væsken renne ned i halsen. «Kan jeg få et glas til?» spurte jeg for å endre tema. Alex svarte ikke, bare fylte opp et nytt. Jeg drakk opp det på null komma niks. Han gransket meg med øynene før han la en hånd på brystet mitt. «Damn,» mumlet han lavt til seg selv. Han presset hånden mot brystet og det var ubehagelig, nesten litt vondt. Han la den andre hånden rundt nakken min og presset ansiktet mitt mot sitt eget. Leppen våre møttes i et kyss. Det var vel mer han som kysset meg, men jeg kysset tilbake. Jeg klarte ikke å motstå det. Han la seg bakover og dro meg over seg og stønnet innimellom kyssene. Tungen hans lette etter tungen min og de danset i takt. Hånden hans for under genseren min, men heldigvis over bhen. Jeg la hånden min på kinnet hans og lukket øynene. Alex lot den ene hånden gli ned mot rumpen min og klemte til samtidig som den andre hånden var på vei under bhen. Jeg åpnet øynene og trakk meg tilbake, sprengrød i ansiktet. Alex så fortumlet på meg. «Gjorde jeg noe galt?» spurte han og så på meg. Nå var øynene snille og vennlige igjen. Var det sånn det skulle bli? Kline med en totalt fremmed? Jeg så opp på han før jeg svarte. «Neida, jeg er bare tørst. Kan jeg få enda et glass?»

 

15 kommentarer! :) 


19.06.2014 | 17:20 | Kategori: 1D historie -12

Friendzone -Del 23 MARATON

Valget falt tilslutt på et antrekk bestående av en genser med krage og et matchende skjørt. Håret skulle jeg sette i en høy hestehale, det mente iallfall Alice at jeg skulle gjøre og jeg stolte på at det ville se bra ut.

«Du ser nydelig ut,» smilte Alice og reiste seg opp. Jeg snudde meg forsiktig rundt. «Mene du det?» Hun nikket med et lite smil. «Kors på halsen.» Jeg gjengjeldte smilet og mumlet et lavt takk. Jeg bare håpet at mannen fra smoothiebaren syntes det samme. EN tanke slo meg, jeg visste ikke engang hva han het. Det var litt småflaut når jeg tenkte på det, såpass burde jeg egentlig vite. Mannen uten navn (som jeg foretrakk å kalle han) hadde sendt meg en melding med adressen til hvor han bodde, så da gjaldt det bare å finne fram. Jeg foretrakk å gå til forts, så det var vel egentlig bare å begynne på de lille ferden min. «Takk for alt, det betyr mye,» sa jeg til Alice og ga henne en klem. Hun luktet lavendel og jordbær. Hun fniste. «Lykke til, ikke glem detaljene.» Jeg lo og ristet på hodet. «Jeg visste at du kom til å si det,» sa jeg og trakk på meg skoene mine. «Du kjenner eg godt,» svarte hun og lente seg inntil dørkarmen mens jeg tok på meg skoene. Jeg trakk ned dørhåndtaket og smilte nervøst til henne. «Ses senere.» Hun tok et skritt fram og vinket. «Det skal jeg vedde på at vi gjør.»

 

Det var ikke vanskelig å finne huset han bodde i. Det lå ganske ensomt i et hjørne av et gate, stort og lyse blått. Det eneste som ødela førsteinntrykket var den lille hagen full av ugress om bjugnet av planter som jeg aldri hadde sett før. Jeg gikk inn på den lille stien av steiner mot inngangsdøren og ringte på. En munter liten melodi. Jeg hørte skritt som gikk ned en trapp og mannen uten navn åpnet døren. Håret hans var langt fra like kjemmet som det var første gang jeg møtte han. Det sto hårtuster ut overalt, men jeg syns bare det var sjarmerende. Øynene hans var like blå og klare og smilet var der fortsatt. «Hei Rose!» smilte han og åpnet døren på vidt gap. «Hei...» begynte jeg og lo. «Jeg fikk aldri vite navnet ditt.» Han blunket til meg og dyttet meg forsiktig inn og lukket døren. «Kall meg Alex.» Jeg nikket og smakte på navnet, Alex. «Føl deg som hjemme,» sa han og tok hånden min. Han var varm og god, ikke klam som meg. Det overrasket meg hvor frempå han var. «Sett deg ned,» sa han og pekte på en svart sofa med tre eter som sto inntil veggen. Jeg nikket og smilte. Hele huset var virkelig moderne med interiør i fargene svart og hvitt. «Jeg skal bare finne noe å drikke, snart tilbake, søta.» Han forsvant ned en trapp. Jeg lente meg tilbake i sofaen og ventet på han. Hva skulle vi egentlig finne på?

 

 

10 kommentarer for neste del!

 

 


19.06.2014 | 13:44 | Kategori: 1D historie -12

Friendzone -Del 22 MARATON

«Hei! :) Jenta fra smoothiebaren, Rose. Husker du meg?» og sendte den. Jeg angret med engang. Husker du meg? Jeg fnyste høylytt og skulle til å legge fra meg mobilen da det plinget inn en melding. 

 

Nøyaktig fem sekunder etterpå plinget det inn en melding. Jeg holdt pusten idet jeg åpnet meldingen. «Selvfølgelig husker jeg deg x jeg glemmer aldri ei vakker jente ;) x» Jeg rødmet og kjente at heten steg i kinnene. Jeg var glad for at ingen så meg nå. Jeg tastet inn en ny melding, men ventet litt med å sende den. Jeg ville ikke svare alt for fort. «Haha, aw takk!» Denne gangen tok det et halvt minutt før han svarte. Jeg visste ikke hvorfor jeg talte sekunder, det bare skjedde helt automatisk i hodet mitt. «Vil du finne på noe en dag, bare vi to? Jeg har huset for meg selv ;)) x» Jeg smilte da jeg leste meldingen. Det hørtes så utrolig koselig ut og jeg kunne ikke la denne sjansen gå fra meg. Han var jo kjekk! Nå hørtes jeg sikkert ut som en person som går etter utseende, men tvert imot. Jeg satte personligheten høyere opp en utseendet. «Ja, det vil jeg gjerne! X I morgen kveld?» Han svarte like etterpå. «Deal x»

 

Jeg hadde bedt Alice over for å hjelpe meg med å velge ut klær. Hun var min moteguru, hun hjalp meg alltid når det kom til klær. «Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal ha på meg,» sukker jeg og la meg bakover i himmelsengen til Alice. Familien hennes var styrtrike, jeg tullet ikke. Hun fikk hva enn hun ville, så man kunne trygt si at Alice var bortskjemt. Hvis noen kalte henne for svarte hun med å smile søtt og fnise «vet det.» Alice satte seg ned ved meg. «Bare velg og vrak blant klærne mine.» Hun smilte og dro meg opp fra sengen. Jeg sukket. Alice hadde et stort utvalg av klær, så dette kom til å ta en stund.

 

Valget falt tilslutt på et antrekk bestående av en genser med krage og et matchende skjørt. Håret skulle jeg sette i en høy hestehale, det mente iallfall Alice at jeg skulle gjøre og jeg stolte på at det ville se bra ut. 

 

5 kommentarer for neste del :)


17.06.2014 | 16:26 | Kategori: 1D historie -12

Friendzone -Del 21 + info

Jeg så bort på Harry som så ned i bakken. «Er du sur eller noe sånt?» spurte jeg og drakk. «Nei,» mumlet han surt og sparket en stein som lå rett foran oss. Jeg himlet med øynene og fortsatte å gå nedover gaten. 

 

Vi hadde gått et lite stykke, men Harry hadde fortsatt det sure humøret sitt. Han hadde blikket festet ned i bakken hele veien. Jeg var lei av det, jeg orket ikke å henge med han hvis han ikke ga meg en forklaring. «Kutt ut!» snerret jeg irritert og stoppet samtidig som jeg vendte meg mot han. Han stoppet og kiket likegyldig på meg. «Hva?» spurte han og trakk på skuldrene, for å poengtere at han ikke visste hva jeg snakket om. «Du er så sur...» sukket jeg og ristet irritert på hodet. Han snøftet til svar. Jeg lente meg mot en lyktestolpe, uten å ta blikket vekk fra han. «Det eneste jeg vil vite er hvorfor.» Han så vekk og bet seg i underleppa. Blikket var festet ned på kumlokkene. «Jeg likte ikke den måten han fyren så på deg,» nærmest hvisket han. Jeg så uforstående på han. «Hva mener du? Hvilken fyr?» stammet jeg av forbauselse og rettet meg opp. «Han i smoothiebaren.» Jeg tenkte meg om. Harry hadde ingen rett til å bli sur fordi at en tilfeldig sur sjekket meg opp. En venn vil alltid det beste for deg, og jeg trengte å få en boost til selvtilliten min, slik som jeg fikk av det. «Harry, ikke heng deg opp i en sånn liten filleting.» Han så på meg, sårbar og sukket. «Jeg syns bare du burde holde deg unna han, ikke noe annet, men nå snakker vi ikke om det,» han endret tema fort og presset fram et smil. Jeg var på nippet til å spørre om hvilken rett han har til å bestemme det, men bestemte meg i siste sekund til å holde munn. Det var nok det beste for begge.

Papirlappen lå knøvlet inn i neven min. Skulle jeg åpne den nå? Jeg satt i stuen på sofaen med Soda i fanget. Jeg strøk han bak øret. Jeg var utrolig nysgjerrig, så jeg klarte ikke å dy meg. Jeg åpnet papirlappen, sakte og forsiktig. Det sto noen tall der, antagelig nummeret hans. Jeg gråt av glede innvendig. En gutt ga meg nummeret hans!? Han var jo kjekk til og med. Jeg tok opp mobilen min som lå ved siden av meg og lagret nummeret, men jeg visste jo ikke engang hva han het? Jeg skrev en liten melding. «Hei! :) Jenta fra smoothiebaren, Rose. Husker du meg?» og sendte den. Jeg angret med engang. Husker du meg? Jeg fnyste høylytt og skulle til å legge fra meg mobilen da det plinget inn en melding.

 

Hei alle søte lesere! Det er snart sommerferie og det betyr mindre historiedeler... Jeg reiser bort på fredag og blir borte i to uker. Det er null Internett og null pc, så jeg kan ikke poste noen deler mens jeg er borte. Derfor tenkte jeg at jeg kunne ha at et maraton på torsdag hvis dere er interessert i det. Jeg har jo lenge lovet dere et maraton, så det er vel på tide... :P Hva syns dere forresten om historien så langt, noen tilbakemeldinger? 


15.06.2014 | 19:05 | Kategori: 1D historie -12

Friendzone -Del 20

Det var det, jeg giddet ikke å bry meg, så lenge tiden ikke gikk så alt for sakte. Jeg lengtet hjem, hjem til tryggheten og hjem til Soda. Det hadde skjedd så mye siden Harry kom inn i livet mitt, igjen.


«Jeg kan spandere en smoothie på oss begge,» forslo han og ventet på at jeg skulle svare. Jeg nikket og hvisket et svakt okei. Vi gikk bort til en liten caf'é som var på et gatehjørne. Jeg hadde gått forbi mange ganger før, men hadde egentlig aldri orket å gå inn. Vi gikk inn og Harry gikk rett bort for å bestille. Mannen som sto bak disken så ut til å være rundt 20. Han hadde brunt hår som lå perfekt til den ene siden, krystallklare blå øyne, markerte kinnbein, en liten nese og en fyldig munn som var formet til et stort smil. Jeg smilte tilbake til han og la hendene på disken for å støtte dem. Harry kremtet litt. «To smoothie, takk.» Mannen så på meg og spurte, «hva slags smak?» Han smilte og så på meg med et ertende blikk. «Jordbær og banan,» svarte jeg og blunket tilbake. Jeg var singel, det måtte jo være lov å flørt litt. Mannen lo. «Okei, en jordbær og banansmoothie til...» Han så forventningsfullt på meg. «Rose,» svarte jeg selvsikkert og smilte svakt. «Rose,» gjentok han. Harry kremtet nok en gang. «Jeg tar en med mango,» sa han og virket tydeligvis irritert. Mannen svarte ikke, bare forsvant for å lage smoothiene. «Skal vi sette oss?» spurte Harry og gestikulerte mot en beige, moderne sofa som sto på høyre siden av døren. Jeg nikket og satte meg ned ved enden, Harry satte seg ved siden av. Han trampet takten til en sang med den ene foten og så ut av vinduet med et fjernt blikk. «Er alt bra eller?» spurte jeg skeptisk og så rart på han. «Ja, selvfølgelig,» svarte han og snudde ansiktet mot meg med et plantet smil på leppene. Mannen kom tilbake igjen med en smoothie i hver hånd. «Vær så god,» sa han med et stort smil og ga smoothien til Harry, deretter til meg. Idet jeg tok smoothien smatt mannen en lapp inn i hånden min. Jeg så på han og fikk et søtt smil tilbake. Jeg så på Harry for å se om han merket det, jeg tvilte på det. Det så iallfall ikke slik ut.

 

Jeg tok en slurk av smoothien og reiste meg. Jeg stakk lappen i lommen og gikk ut av bygningen. Smoothien var frisk, men samtidig søt, akkurat som jeg likte den best. Jeg så bort på Harry som så ned i bakken. «Er du sur eller noe sånt?» spurte jeg og drakk. «Nei,» mumlet han surt og sparket en stein som lå rett foran oss. Jeg himlet med øynene og fortsatte å gå nedover gaten.

 

 


13.06.2014 | 22:26 | Kategori: 1D historie -12

Friendzone -Del 19

Hvorfor måtte dette skje rett etter jeg hadde betrodd meg til han av alle ting. Jeg lukket øynene og prøvde å klarne opp i tankene. Hva skulle jeg gjøre? Skulle jeg snakke med han om det eller skulle jeg bare glemme det?


Det første jeg måtte finne ut av var hva jeg syntes om kysset. Jeg visste ikke hva jeg skulle tro føle eller tenke. Tankene var som bladene på trærne en dag i oktober. Falne. Jeg trakk pusten og tok opp mobilen. Skulle jeg sende en melding? Tenk om det bare ble kleint. Jeg lukket øynene og overveide valgmulighetene jeg hadde. Jeg kunne bare la det være, men jeg kjente meg selv godt nok til å vite at jeg ikke ville greie det. Jeg var nødt med å få snakket med han, men det begynte å bli sent. Jeg kunne møte han i morgen.. Jeg sendte på han en melding og gikk til sengs.

Harry var der presis, som vanlig. Han måtte vel være presis i bransjen han tilhørte. Jeg smilte til han. Han fikk øye på meg og åpnet armene for en vennskapelig (trodde jeg? Hva visste vel jeg, jeg visste ingenting lengre...) og klappet meg på skulderen. «Så, hvordan går det?» gliste han som om ingenting hadde skjedd.

«Hei,» svarte jeg usikkert og tok et steg tilbake. Han gransket meg med øynene, jeg følte blikket han som vikte på meg. «Var det noe spesielt du ville siden du ba meg møte deg eller bare ville du at vi skulle henge sammen?» Han smilte usikkert og lente seg til høyre slik han alltid gjorde. Jeg klarte ikke å fatte hva han nettopp sa. Forsto han ingenting? Trodde han at han bare kunne kysse meg uten at jeg ville merke det? Jeg smilte et falskt smil tilbake og dultet han i skulderen. «Jeg ville bare treffe min gode venn, som jeg liker så godt, for jeg liker gode venn. Ikke sant, venn?» spurte jeg med trykk på hvert eneste «venn» ord. Han blunket til meg og lo. «Wow, det var veldig mange «venn» i et ord.» Jeg fortsatte å smile, men på innsiden var jeg frustrert og forvirret. Hadde han glemt hva som hadde skjedd eller kanskje han kysset alle vennene sine, så det var ingen big deal at han kysset meg? Hvordan skulle jeg gå frem. Han avbrøt brått tankene mine. «Så hva vil du finne på?» Jeg trakk på skuldrene og mumlet, «samme for meg.» Det var det, jeg giddet ikke å bry meg, så lenge tiden ikke gikk så alt for sakte. Jeg lengtet hjem, hjem til tryggheten og hjem til Soda. Det hadde skjedd så mye siden Harry kom inn i livet mitt, igjen.


Noen som er i Sverige? isåfall misunner jeg dere grenseløst... Kos dere alle sammen, uansett hva dere har/skal gjøre! Jeg var på kino og så the fault in our stars i dag, wow sier jeg bare. Ny favorittfilm! ♥ God helg!

 

 


11.06.2014 | 20:20 | Kategori: 1D historie -12

Friendzone -Del 18

Vi gikk et stykke og deretter mot huset mitt. Vi stoppet opp foran det, utenfor inngangsdøren. «Ja,» sukket han og ga meg et skjevt smil. «Mhm,» mumlet jeg og lente meg inntil døren. Ingen av oss sa et ord på en liten stund. Han så ned på tuppene av skoene sine som nesten rørte min. Jeg trakk pusten, så på han og skulle til å si ha det da det uvirkelig skjedde. Han kysset meg.


 

Det var ikke bare et vanlig barneskolekyss, for å si det slikt. Det var et ordentlig langt og godt (beklager for å si det) kyss. Han holdt ansiktet mitt i hendene sine slik at jeg kunne vri det unna. Han låste føttene sine rundt mine og lente seg mot meg slik at jeg var fanget inntil veggen. Jeg klarte ikke å få meg unna, ikke at jeg prøvde på det heller.

Harry trakk seg til slutt enda og pustet tungt. De grønne øynene hans boret seg i mine og så på meg med et lidenskapelig blikk før han snudde seg og gikk som om ingenting hadde skjedd. Jeg sto fortumlet og så etter han med et håp om at han skulle snu seg og gå tilbake igjen. Kanskje be om unnskyldning? Iallfall forklare hva det var som hadde skjedd, men neida. Han bare gikk. Jeg gned meg i øynene for å se om jeg fortsatt var på samme plass da jeg åpnet dem igjen, og det var jeg. «Hva faen...» mumlet jeg irritert til meg selv og klødde meg i bakhodet.

 

Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte eller hva jeg følte da han kysset meg. Jeg var i helt egne tanker at jeg ikke tenkte på å nyte det.. Hodet var fullt av ubesvarte spørsmål. Jeg kastet puten som lå på sengkanten hardt inn i veggen med et dunk. Den landet forsiktig ned på gulvet igjen. «Faen ta gutter, faen, faen, faen!» glefset jeg nærmest og falt bakover i sengen. Jeg hadde aldri hatt hell med gutter og dette var ikke et unntak. Hvorfor måtte dette skje rett etter jeg hadde betrodd meg til han av alle ting. Jeg lukket øynene og prøvde å klarne opp i tankene. Hva skulle jeg gjøre? Skulle jeg snakke med han om det eller skulle jeg bare glemme det?

 


09.06.2014 | 22:12 | Kategori: 1D historie -12

Friendzone -Del 17

Da var jeg 17. Jeg byttet skole og ble kjent med Alice og livet ble bedre på så mange måter. Pappa kjøpte Soda til meg, som en unnskyldning for at han ikke var der for meg da jeg trengte det som mest, men smerten var der fremdeles. De tok flere år fra meg av livet mitt. Heldigvis har jeg aldri møtt dem siden.»

 

Harry's P.O.V

 

Jeg var sjokkert over hva som hadde hendt mens jeg var borte. Jeg hadde virkelig ikke en anelse. Hvis jeg ikke hadde dratt hadde ikke noe av dette skjedd. Da hadde jeg vært der for henne når ingen andre var, men neida. Jeg måtte selvfølgelig forlate henne i en vanskelig tid. Jeg dro bare tre måneder etter at moren hennes gikk bort. Jeg burde ha tenkt meg om to ganger før jeg tok den avgjørelsen jeg gjorde. Jeg visste ikke hva jeg skulle si eller gjøre, for jeg kunne uansett ikke ordne opp skaden som allerede hadde skjedd. Jeg studerte henne med øynene. Gransket ansiktrekkene nøye. Grønne øyne, blek hud som var en fin kontrast med det rødlige håre og de fyldige leppene hennes. Jeg kastet tanken bort. Hvorfor i all verden skulle jeg tenke på leppene hennes? Jeg visste selv at jeg måtte si noe. Stillheten hadde vart så alt for lenge. «Jeg beklager.» Hun så overrasket på meg med de store øynene sine. «Hva mener du?» spurte hun og var stødig i stemmen sin. «Jeg burde ikke ha reist,» sukket jeg og la hodet i hendene. Hun ristet for på hodet og skyndte seg og si, «det var ikke din feil. Du kunne da ikke ha visst at det skulle skje.» Jeg sukket nok en gang. «Jeg vet,» mumlet jeg.

 

Rose P.O.V

Jeg fikk dårlig samvittighet ovenfor Harry. Det var ikke hans feil, ikke i det hele tatt. Jeg visste bare ikke hvordan jeg kunne overbevise han om det. Jeg var lei av å sitte ned og være depressiv. «Skal vi fortsette å gå?» foreslo jeg. Harry reiste seg opp og børstet av noen støvkorn som hadde lagt seg på lårene hans. «Ja, det kan vi godt.» Jeg reiste meg opp og gikk ved siden av han. Vi gikk side ved side i fullstendig stillhet.

 

 

Vi gikk et stykke og deretter mot huset mitt. Vi stoppet opp foran det, utenfor inngangsdøren. «Ja,» sukket han og ga meg et skjevt smil. «Mhm,» mumlet jeg og lente meg inntil døren. Ingen av oss sa et ord på en liten stund. Han så ned på tuppene av skoene sine som nesten rørte min. Jeg trakk pusten, så på han og skulle til å si ha det da det uvirkelige skjedde. Han kysset meg. 


07.06.2014 | 09:40 | Kategori: 1D historie -12

Friendzone -Del 16

«Kan jeg få spørre om hvorfor?» Jeg nølte. Skulle jeg virkelig gå lengre? Skulle jeg fortelle han resten av historien? Jeg hadde ikke fortalt det til en eneste levende sjel, verken det eller kuttingen. Kunne jeg stole på Harry?


Det var som om han leste tankene mine. «Du kan stole på meg.» Jeg så på han med tårevåte øyne og sukket. Hodet var kaos, fullt av gamle og vonde minner. Jeg snufset og tørket tårene på ermet av genseren. «Jeg har vel ikke så valg, har jeg?» spurte jeg og så ned på skoene mine. Han lo svakt og ristet på hodet. «Nei, du har vel ikke det.» Jeg visste ikke hvor jeg skulle begynne eller hvor jeg skulle slutte, men jeg måtte nok bare hoppe idet. Jeg bet meg selv i underleppa og lukket øynene og telte til tre før jeg begynte å snakke.

 

«Det hele startet en uke etter at du dro. Barnevernet kom, de mente at pappa ikke klarte å ta vare på meg. De sa at han var for psykisk ustabil. Jeg ble plassert rundt omkring til fosterforeldre. De var ute etter å finne de beste for, men lite visste de om at de plukket ut de verste. Jeg fikk ulike fosterforeldre hver eneste dag, hver jævla dag. Det var en tung påkjenning å flytte rundt omkring. Jeg var vel rundt 14-15 år den gangen. Til slutt fant de de endelige «foreldrene» mine som jeg skulle bo til, Anna og Eric. De hadde ingen unger fra før, de hadde prøvd å fått noen, men aldri lykkes. Derfor sa de at de var så glade for denne muligheten, særlig. De drakk seg full på kveldene. De slo, lugget og kastet ting etter meg. Det var bare noe av et de gjorde De klaget på lt jeg gjorde og sa, jeg var aldri god nok for dem. Jeg var helt alene. Jeg hadde ingen, og da mener jeg ingen. På skolen ble jeg behandlet som luft. Jeg knekt på psykisk og fysisk. Jeg ville få smerten til å bli mindre, så jeg startet med selvskaden. Det var den eneste måten å få tankene på noe annet.»

 

 

De siste ordene forsvant i hulkene mine. Jeg hadde aldri sagt så mye til noen. Harry la en arm rundt skulderen min. «Og hva skjedde videre?» hvisket han lavt og skjelvende. «Pappa hadde vært innlagt i mellomtiden, så da han flyttet for seg selv igjen mente barnevernet at han klarte å ta av seg selv og meg. Da var jeg 17. Jeg byttet skole og ble kjent med Alice og livet ble bedre på så mange måter. Pappa kjøpte Soda til meg, som en unnskyldning for at han ikke var der for meg da jeg trengte det som mest, men smerten var der fremdeles. De tok flere år fra meg av livet mitt. Heldigvis har jeg aldri møtt dem siden.»

 

 


05.06.2014 | 22:17 | Kategori: 1D historie -12

Friendzone -Del 15

«Rose? Hva er det?» Han så mistenksomt på meg og jeg var redd for at han hadde avslørt meg, da ville han blitt den aller første. 


Jeg vikte blikket vekk fra han og så istedet opp mot himmelen- Tårene presset på, det samme gjorde minnene. De var der, det kom de alltid til å være. Jeg blunket et par ganger, men tårene strømmet på. De trillet nedover kinnene. Jeg klarte ikke å møte blikket til Harry, men jeg visste at han så på meg.

 

Jeg satt i stolen, slik som jeg alltid brukte helt til de kom hjem fra jobb. Det var den beste tiden å omgås dem, når de ikke var påvirket av alkohol, men jeg kunne ikke si at jeg var heldig heller. Jeg trakk pusten idet de kom inn fra ytterdøren. «Vi er hjemme,» ropte Anna og kledde av seg. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg var fanget som et dyr i bur, mildt sagt. Eric's bustete hodet kom til syne med Anna hakk i hel. Jeg krympet der jeg satt i stolen. Jeg hadde gåsehud på armene og føttene skalv som bare f. To mot en, to en liten forsvarsløs jente. Slagene kom og jeg sank ned på gulvet og hev etter pusten. Jeg knep øynene sammen og prøvde å forestille meg en bedre verden, men det var så langt unna rekkevidde som det kunne komme.

 

Harry tok hånden min og strøk tommelen sin over hånden min. Jeg trakk den raskt tilbake. «Rose, fortell meg hva som har skjedd mens jeg var borte,» hvisket han rolig og tålmodig. En del av meg ville kaste seg rundt halsen på han og gråte i armene hans, men en annen del ville være avvikende og kald. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre eller hva jeg skulle si, men jeg tror tårene sa sitt. Tårene hadde gitt seg nå, men ansiktet mitt var trolig rødt og opphovnet av alle tårene. Jeg så på han, for første gang på en liten stund. De grønne øynene var blanke og munnen var formen som en rett strek, En liten krøll hadde tittet fram og hang ved den venstre øyet. Jeg kunne ikke la han engste seg slik over hva det var som feilet meg. Jeg måtte nesten gjøre det eneste riktige.

 

Jeg trakk opp ermene på genseren og viste han armene mine. Han stirret på de uten å si et ord et trekke en mine. Blikket hans var fjernt da han endelig så på meg igjen. «Jeg burde aldri ha forlatt deg,» hvisket han stille og hest. Jeg måtte anstrenge meg for å høre hva han sa. Jeg ristet på hodet. «Det var drømmen din, du kunne ikke gi slipp på den.» Jeg trakk ned ermene igjen. Jeg skjemtes over arrene. De kom alltid til å være der, de kom alltid til å være et tegn som viste hvor svak var. Harry la hodet frustrert ned i hendene og sukket. «Kan jeg få spørre om hvorfor?» Jeg nølte. Skulle jeg virkelig gå lengre? Skulle jeg fortelle han resten av historien? Jeg hadde ikke fortalt det til en eneste levende sjel, verken det eller kuttingen. Kunne jeg stole på Harry?

Delen kom litt sent, beklager! Men hva syns dere, hva tror du Rose velger å gjøre?


03.06.2014 | 21:18 | Kategori: 1D historie -12

Friendzone -Del 14

Han så skuffet på meg og sukket. «Okei da, hva med dette... Vi drar på en strand, har piknik, bader litt og ser en film etterpå?» Jeg gliste og dultet han vennskapelig i skulderen. «Jeg er sikker på at hun kommer til å like det.»


Jeg var glad for at jeg kunne hjelpe til og Mike kunne ikke vente med å be Alice ut. Jeg satt på enden av middagsbordet og slukte en tallerken med spagetti og kjøttboller. Eller jeg slukte spagettien og Soda slukte kjøttbollene, for å være helt presis. Jeg lo og kilte han bak ørene og han bjeffet tilfreds. Mobilen min dirret i baklommen på jeansen min og jeg tok den fram. Harrys ansikt fylte hele skjermen. Jeg la mobilen inntil øret. «Hallo?» svarte jeg med et likegyldig tonefall. «Hei!» svarte Harry blidt og jeg kunne høre at han smilte. «Hva er det det?» Jeg la føttene mine på stolen som var ovenfor meg og lente meg tilbake. «Jeg lurte på om du ville bli med å gå en tur? Været er jo strålende i dag.» Jeg så mysende ut av vinduet. Han hadde rett, sola sto opp på himmelen som en gul flekk midt i den blå himmelen. Ikke en sky var å se. «Ja, det høres greit ut det,» svarte jeg og reiste meg. «Flott, møter deg utenfor huset ditt om en liten stund.»

Han var kledd i en rosa pique skjorte og håret sto rett opp. Det var forsatt uvant og se han uten alle krøllene, mon tro om han hadde glattet håret. Han smilte det kjente kjære smilet sitt da han så meg. «Halla!» gliste han og sto og gransket meg med hendene i lommene. «Hei.» Jeg lukket døren bak meg og trakk pusten. «Hvor skal vi gå?» Han trakk på skuldrene og begynte å gå. Jeg fulgte etter. «Jeg vet ikke, har ikke noen planer, egentlig,» svarte han. Jeg nikket og så ned på bakken, dro ned genseren min enda lenger ned på ermene mine. Hånden han streifet min og jeg trakk den raskt tilbake. Hånden min skvatt til under berøringen og jeg ble varm i hele kroppen. Jeg studerte han i sideblikket, men han så ikke ut som han la merke til at vi rørte hverandre. Gud, jeg var paranoid. Det var varmt, veldig varmt. Solen sto på det høyeste og dekte nesten hele himmelen. Ingen skyer var tilstede, kun varme. Jeg tørket meg kjapt i pannen. «Skal vi sette oss ned?» spurte Harry og pekte på en gresslette litt lenger bort. «Okei,» svarte jeg fort, lettet over at jeg slapp å gå så mye lenger.

 

Vi satte oss ned på gresset som kilte håndflatene mildt. Jeg sukket og nøt følelsen av å slappe av, men det var fortsatt ufattelig varmt. «Kan vi sette oss i skyggen?» spurte jeg og så på en liten sitteplass som var under et tre. Han så skuffet på meg. «Det er jo kjølig, vi må sitte ute i solen når den er så god og varm.» Det var lett for han og si. Han hadde bare på seg en skjorte, jeg satt her med en stor genser. Svetten piplet i nakken og det var ubehagelig å sitte uten å gjøre noe. «Du kan jo ta av deg genseren, eller i det minste brette den opp. Du sitter jo i rene vinterklær,» lo han og smilte. Jeg lo ikke. Jeg smilte ikke. Jeg svarte ikke. Jeg prøvde å reagere så normalt som mulig, men jeg var stresset over hva jeg skulle svare. Jeg prøvde meg på en fake latter, men det hørtes mer ut som et par host. Jeg så skeptisk på han. «Rose? Hva er det?» Han så mistenksomt på meg og jeg var redd for at han hadde avslørt meg, da ville han blitt den aller første.

 

 


01.06.2014 | 17:16 | Kategori: 1D historie -12

Friendzone -Del 13

«Ikke så fort,» sa jeg til Soda og dro henne litt tilbake. Jeg lo svakt til meg selv. Jeg skulle til å svinge inn til en annen gate da jeg kjente, en kald og bestemt hånd på skulderen. Jeg snudde meg brått.


Jeg tok meg til brystet og lente meg framover. «Der skremte du meg,» peste jeg og glodde olmt på han. Var det noe jeg ikke likte, så var det bli skremt. «Sorry,» gliste Mike ertende. «Jaja, uansett...» sa jeg da jeg fikk tilbake pusten. «Hva var det?» Han trakk på skuldrene. «Er det ikke vanlig å hilse på kjentfolk når man møter de på gaten?» Han smilte det eplekjekke smilet sitt og så på meg med øyne som oste av ertelyst. «Vi vet like godt begge to at det ikke er grunnen. Spytt ut, hva gjelder det?» Jeg rettet meg opp og satte hendene i siden uten å ta blikket vekk fra han. Den blonde luggen hans var dratt til siden og dekte halvparten av det venstre øyet som var blått som vannet på en kald vinterdag. Huden var blek, men det kledde han. Fyldige, ferskenfarget lepper som ofte var formet som et smil. Jeg skjønte godt hvorfor Alice likte han. Han lo og gliste enda mer. «Å, Rose... DU kjenner meg så alt for godt.» Han sparket foten nedi grusen på bakken. «Ja?» Jeg ventet på at han skulle fortelle meg hva det gjaldt. Jeg og Mike hadde et ganske godt forhold til tross for at han var sammen med Alice. Vi kunne godt prate sammen og le, det var ikke noe sjalusi eller kleinhet imellom oss. «Det gjelder Alice,» begynte han nølende og smilet hans bleknet. «Nei, det skjønte jeg ikke,» svarte jeg ironisk og la armene i kors over brystet. «Jeg har lyst til å be henne ut...» «På en date?» spurte jeg for å være sikker på at jeg var helt med. «Ja, en date,» sa han og nikket. «Jeg vil at den skal være spesiell, så jeg tenkte at kanskje du kunne ha hjulpet meg. Du er jo bestevenninnen hennes.» Jeg smilte og skakket på hodet. «Wow, Mike. Det ville hun ha elsket, så klart jeg vil hjelpe deg.» Jeg smilte til han og tok et grep rundt overarmen. «Vi må sette oss ned et sted og planlegge,» sa jeg og trakk han i en retning. «Håper det går bra at Soda er med,» mumlet jeg og rakk i båndet. «Voff!» Mike lo og svarte at selvfølgelig så gikk det greit. Vi gikk i fem minutter før vi fant en ledig benk vi kunne sette oss ned på. Mike sukket og så å meg. «Så, hvor skal vi begynne?» Jeg trakk på skuldrene og skjæret en grimase. «Godt spørsmål...» «Hva liker hun da?» Jeg bet meg nervøst i underleppa og så opp mot himmelen. «Nja, hun liker det meste egentlig. Hun er veldig glad i mat,» lo jeg. «Så kanskje en piknik?» Han nikket og tenkte seg litt om. «Sikker på at det ikke blir for enkelt?» Jeg trakk forsiktig på skuldrene. «Det er din jobb å gjøre mer ut av det, jeg skal ikke planlegge alt for deg.» Han så skuffet på meg og sukket. «Okei da, hva med dette... Vi drar på en strand, har piknik, bader litt og ser en film etterpå?» Jeg gliste og dultet han vennskapelig i skulderen. «Jeg er sikker på at hun kommer til å like det.»

 

 

Unnskyld for at delen ble så kort, det var virkelig ikke meningen! :( Håper at det går bra, det blir ikke denne lengden på alle delene iallfall, haha. Hva syns dere egentlig om historien? Er det noe jeg burde forandre på innholdet, designet, bildene,  språket eller grammatikken? Jeg er alltid åpen for konstruktiv kritikk, for å gjøre delene best mulig for dere. Jeg er tilbake, btw :) 


30.05.2014 | 18:53 | Kategori: 1D historie -12

Friendzone -Del 12

Hvis det ikke hadde vært for deg, så hadde ikke noe av dette skjedd.» Hjernen min slukte til seg ordene. Var det min feil at han hadde forandret seg så mye? Var det min feil at han var berømt? Hadde jeg bare meg selv å takke?  


«Rose?» Han så på meg med de grønne øynene med hendene plassert i fanget sitt og føttene strakte seg utover gulvet. «Mhm?» svarte jeg med en sur mine og vikte vekk blikket slik at han ikke skulle gjennomskue meg. «Vi er fortsatt venner, sant?» Jeg visste jo innerst inne at jeg ikke ville miste han som venn, uansett hvor irriterende han kunne være. Han hadde alltid vært der for meg, så jeg kunne jo ikke bare forlate han etter en liten, dum krangel om en liten filleting. «Ja, vi er vel det,» hvisket jeg og rettet meg opp. Han smilte til meg slik at de perlehvite tennene kom til syne bak de fyldige leppene. «Det er jeg virkelig glad for,» sa han og omfavnet meg i en klem. Han la armene rundt ryggen på meg og delte varmen sin med meg. «Jeg og,» sa jeg og smilte svakt.

Harry tilbrakte hele den kvelden hjem til meg, noe jeg virkelig satte pris på. Vi satt store deler av kvelden inn på rommet mitt og snakket. Han fortalte om alt det nye som hadde skjedd, historiene bak ryktene og alt det man ikke får vite via sladderbladene. Jeg nikket, smilte og lo helt til han spurte om det var noe nytt her i byen. Jeg ristet vekk tanken og lot samtalen gå videre. Det var så mye jeg ville vite om han, karrieren og bandet. Det var godt å ha en rolig kveld med en kompis, det hadde vært så alt for lenge siden sist.

 

«Voff!» Soda sprang over føttene min og hoppet ned fra sengen. «Gi deg,» nærmest bjeffet jeg og slang en pyntepute etter han. Jeg hadde lukkete øyne, så jeg visste ikke om jeg traff eller ikke. En våt, seig følelse dekte ansiktet mitt. Jeg åpnet øynene og så rett inn i de store, brune øynene hans. Jeg slo etter han, «æsj, gå bort.» Jeg satte meg opp med et stønn og glodde olmt på han. «Voff,» mumlet jeg irritert. Jeg gikk bort til der jeg hadde klærne og fant fram et antrekk som jeg kledde på meg.

 

Det var sol ute som lyste opp hele gaten, så jeg bestemte meg for å gå en liten tur med Soda. Av og til var det godt å bruke tid for seg selv. Jeg festet et bånd til Soda, sa ifra til pappa og gikk ut. Jeg ruslet bortover gaten, hakk i hel med Soda. Hun voffet fornøyd og snuste på alle slags ting som lå slengt på bakken. Jeg plystret svakt og hadde et godt grep i båndet. «Ikke så fort,» sa jeg til Soda og dro henne litt tilbake. Jeg lo svakt til meg selv. Jeg skulle til å svinge inn til en annen gate da jeg kjente, en kald og bestemt hånd på skulderen. Jeg snudde meg brått.


Maria her, Tonje er jo borte, så jeg postet denne delen for henne. Hva synes dere? :) 

 

POSTED BY: MARIA (Tonje) 


28.05.2014 | 16:24 | Kategori: 1D historie -12

Friendzone -Del 11

«Skal vi bare avslutte denne samtalen før det blir en krangel?» Harry så rart på meg. «Harry, vi lar det være...» sukket jeg og senket farten. Jeg ville hjem, bort fra han. Han hadde forandret seg på så mange ulike måter. Jeg stanset opp og snudde meg så brått at han ikke rakk å reagere. «Hvor skal du?» ropte han etter meg. «Hjem,» mumlet jeg.


Jeg skulle aldri tatt han med, det var en stor tabbe. Jeg klapper meg forsiktig på låret for at Soda skulle komme. Han la seg ned i fanget mitt og jeg rusket han forsiktig bak øret. Han elsket det. De store, brune øynene hans så opp på meg. Jeg sukket og se på han. Hvorfor var jeg så naiv. Hvordan kunne jeg tro at en verdensberømt stjerne ikke hadde forandret seg på fire år. Jeg lurte på om Alice i det hele tatt merket at vi dro, håpet ikke iallfall det. Jeg orket ikke kommentarer fra henne om at vi sikkert dro fordi vi ville ha litt alenetid. Jeg strøk Soda nedover ryggen. «Jeg er glad jeg har deg,» hvisket jeg lavt. Jeg hadde da iallfall noen. Jeg hadde jo Alice, men kunne kunne være veldig irriterende til tider, men jeg var glad jeg kunne kalle henne min bestevenn. Selv om jeg ikke kunne si alt mulig til henne, det kunne jeg nok ikke til noen, så det var ikke hennes fei.

Det banket på døren. «Kom inn,» sa jeg og satte meg opp og holdt Soda i halsbåndet for at hun ikke skulle løpe ut av rommet. Hun bjeffet muntert. Pappa stakk inn hodet sitt og så på meg med det skjeve smilet sitt plassert om munnen. «Det er besøk til deg,» sa han. Jeg nikket, Alice lurte nok på hvor jeg dro. «Send henne inn,» mumlet jeg slapp ned Soda. Han sprang ut døren med en gang med et lite bjeff. Et nytt hode kom til syne, men det var ikke Alice. Det var den personen jeg minst ønsket å se. De grønne øynene smilte ertende til meg. Jeg formet munnen som et strek og sendte han et blikk som håpet på at han skjønte hva som betydde. Vennligst forlat rommet mitt.

 

Istedet satte han seg ned på sengen min med blikket festet på meg. Jeg så ned på det brune, slitte gulvet. «Hei.» Stemmen hans var varm og full av følelser, umulig å si hvilke. «Hei,» svarte jeg og kort og kjølig. Klokken på veggen tikket sakte og rolig. Tikk, takk, tikk, takk. Jeg holdt på å bli gal. Jeg ville ikke at han skulle være her. Jeg ville ikke være her. «Ja...» sa han og sukket. La den ene foten over den andre slik at de formet et kryss. «Jeg vil ikke at vi skal være uvenner,» sa han. «Åja,» svarte jeg likegyldig og stirret tomt ute i luften framom meg. «Nei... Jeg oppførte meg kanskje, nei jeg vet egentlig ikke, men uansett hva jeg sa eller gjorde, så beklager jeg!» Han la hendene ned på lårene med et sukk. «Jeg vil ikke miste deg som venn, Alice. DU har alltid støttet meg, det var på grunn av deg at jeg turte å melde meg på x-factor. Hvis det ikke hadde vært for deg, så hadde ikke noe av dette skjedd.» Hjernen min slukte til seg ordene. Var det min feil at han hadde forandret seg så mye? Var det min feil at han var berømt? Hadde jeg bare meg selv å takke? 


26.05.2014 | 17:18 | Kategori: 1D historie -12

Friendzone -Del 10

Det var nok snart på tide å få seg noen nye. Jeg merket at Harry så på meg og snudde meg mot han. «Hva er det?» hvisket jeg og så rart på han. Mike og Alice var for opptatt med samtalen og de ikke la merke til oss, det var jeg helt sikker på. «Skal vi gå en tur og la kjæresteparet få være litt alene?»  


Jeg nikket sakte og reiste meg så stille som mulig. Alice tok ikke øynene vekk fra Mike, så det var ikke et problem å gå ubemerket. Kanskje Mike så oss, men isåfall brydde han seg ikke. Vi gikk side ved side uten at noen av oss sa et ord. Det var en behagelig stillhet oss imellom. «Hva syns du om Alice da?» spurte jeg for å få samtalen i gang. Jeg så ned på føttene våre som gikk i helt samme takt. Jeg så i sideblikket at han trakk lett på skuldrene og ble strammere om munnen av spørsmålet. «Jeg kjenner henne vel ikke så godt at jeg kan si så mye om henne, hehe...» svarte han og så tomt ut i luften framom seg. «Åja.» svarte jeg. Det ble stille en liten stund. Det eneste man kunne høre var sangen som de muntre småfuglene kvitret og gresset som raslet idet mennesker dro føttene sine bortover det, og pusten vår selvfølgelig. Harry sukket og jeg så på han, studerte han smått. «Er det noe?» Han ristet på hodet slik at krøllene vinglet fra side til side. «Nei, eller...» Jeg hevet et bryn og ga han et si-hva-det-er-blikk. «Det er deilig å bare kunne en tur og nyte naturen rundt meg. Fuglesang, synet av folk som ikke løper bort til meg, gode venner...» Han stoppet opp og så på meg. «Du skjønner vel kanskje ikke,» la han til og kom et nytt sukk. «Jeg har aldri vært i dine sko, men jeg skjønner hva du mener. Du kan ikke gå fritt på gaten uten å bli overfalt av jenter, du kan ikke høre på fuglesang fordi alle jentene hyler og du har så vidt tid til å henge med venner.» Han nikket og smilte med øynene, munnen vikte seg ikke. «Du skjønner meg, det er det jeg liker ved deg.» heten steg i kinnene og jeg vendte ansiktet bort fra han før han oppdaget det. Jeg vet ikke om han så det, om han endret tema fordi han ville eller fordi han så jeg rødmet, men uansett så var jeg takknemlig. «Det er rart at vi ikke har blitt overfalt enda, eller jeg da.» Jeg så meg rundt. «Dette er vel det mest øde område av byen. De fleste som bor her er einstøinger eller gamle. Jeg tror ikke de bryr seg så meste om ungpikeidolet Harry Styles.» Han grøsset og så bedende på meg. «Rose, jeg vet du ikke mener det ille, men ikke snakk til meg som om jeg er en arrogant drittsekk. Jeg er en vanlig gutt som alle andre, no big deal.»

 


«Harry, du må forstå det. Du er ikke som alle andre. Alle andre turnerer ikke verden rundt, alle andre har ikke jenter som kunne ha dødd for å få en klem av deg, alle andre...» Jeg kom ikke lenger før han avbrøt meg. «Tror du ikke jeg har hørt det tusen ganger før? Vær så snill, jeg trodde du ikke var som alle andre...» Han så på meg med et nærmest sint uttrykk i ansiktet. «Jeg mente det ikke sånn da,» forsvarte jeg meg selv og skulle til å protesterte da han tok ordet før meg. «Så hvordan mente du det da?» Jeg sukket og så opp på den blå, skyfrie himmelen som var helt uten bekymringer.

 

«Skal vi bare avslutte denne samtalen før det blir en krangel?» Harry så rart på meg. «Harry, vi lar det være...» sukket jeg og senket farten. Jeg ville hjem, bort fra han. Han hadde forandret seg på så mange ulike måter. Jeg stanset opp og snudde meg så brått at han ikke rakk å reagere. «Hvor skal du?» ropte han etter meg. «Hjem,» mumlet jeg.


Jeg har dårlig samvittighet ovenfor dere, hehe. Det er jo langhelg denne uken, så vi reiser på hytten uten nett, så det blir ikke noe maraton. Mulig jeg får Maria til å poste noen deler til dere, hvis dere vil. Men får å gjøre det godt igjen tenkte jeg at jeg kunne poste enda en del i dag hvis dere kommenterer 10 kommentarer før klokken 8 i kveld, høres det greit ut? :)


21.05.2014 | 22:12 | Kategori: 1D historie -12

Gled dere til mandag!

Heii! Tonje her, long time no see, haha. Jeg kommer tilbake på mandag,og skal da fortsette å legge ut historiedeler til dere. På grunn av at jeg har hatt pause vil jeg gjøre det godt igjen med et maraton, kanskje neste helg? Hva syns dere?

Zayn😂

God helg! (som kommer snart, haha)


07.05.2014 | 22:04 | Kategori: 1D historie -12

PAUSE

Hei alle sammen!

Jeg, Tonje som skriver historien "Friendzone" skal ta meg en liten pause. Grunnen til det er rett og slett skolen. Vi har mange viktige prøver og innleveringer i ukene fremover og jeg må derfor fokusere mer på disse. Jeg tar meg derfor en pause til og med uke 21. Men jeg kan love dere at jeg skal snart ha et maraton, håper det høres bra ut! :)

 

Ha en fin kveld videre!


05.05.2014 | 20:28 | Kategori: 1D historie -12

Friendzone -Del 9

«Hei! Ventet lenge?» Hun riste på hodet og tok et skritt tilbake. «Et par minutter tenker jeg.» Mike nikket bekreftende. Jeg snudde meg og så skikkelsen til Harry komme. Han var kledd i en hvit, nesten gjennomsiktig skjorte med en svart jakke og og svarte, stramme jeans. Alice mumlet noe for seg selv og så måpende på meg. «ROSE!» ropte hun og så målløs på meg. Øynene var store som tallerkener og hvitn var hvitt som et laken. Hva var det som gikk av henne?  


Hun vekslet blikket mellom meg og Harry. Jeg så på Harry, det var noe i blikket hans, noe i måten han så på henne, noe jeg ikke har sett før. Jeg snudde meg mot Alice igjen og så forundret på henne. «Hva er det?» Hun nølte og så på meg før hun igjen så på Harry og bet seg nervøst i underleppa. Hun så opp igjen. «Hvorfor fortalte du ikke at du kjente selveste Harry Styles?» Harry kremtet litt og kom opp ved siden av meg. «Selveste og selveste, jeg er bare en vanlig fyr,» sa han og lo falskt. Det ble en pinlig taushet mellom alle oss fire. Jeg så ned på bakken, dette var kleint. Hvorfor hadde jag sagt ja til å bli med Alice og kjæresten hennes med en gutt, det var jo dømt til å være flaut.

 

Mike var min redningsmann og var den første til å bryte stillheten. Han la en hånd rundt midjen til Alice og dro henne inntil seg. Alice så ned på bakken. «Skal vi gå en liten tur eller finne på noe annet?» spurte han uten å forvente å få noe respons. Jeg smilte takknemlig til han. «Gjerne det.» Alice lente hodet sitt på skulderen til Mike og så på meg og Harry. «Hva med is?» Mike lo og strøk vekk det lille av håret som var foran ansiktet hennes. Jeg trakk på skuldrene. «Ja, hvorfor ikke? Jeg elsker is,» lo jeg og så bort på Harry som smilte svakt til meg. Vi vandret bort til en liten iskiosk som sto på hjørne av en gate. Alice stilte seg mer enn gjerne først i køen. Hun gransket plakaten med isutvalget nøye før hun bestemte seg. «Jeg vil ha tre kuler i kjeks,» begynte hun mens ismannen skrev det ned. Hun telte på fingrene sine mens hun sa, «en med pistasj, en med sitron og en med sjokolade.» Hun gliste idet ismannen rakte henne den digre isen hennes. Mike bestilte seg to kuler sjokolade, en klassiker. Da var det min tur og jeg var ikke i tvil om hva jeg ville ha. «Tre kuler sukkerspinn,» sa jeg og smilte søtt. Iskremannen lo slik at barten ristet. «Jeg er glad at du ikke er som alle de andre. Det er kjedelig å selge sjokoladeis dag inn og dag ut,» lo han og rakte meg isen. Jeg skulle til å finne fram penger da Harry dyttet meg forsiktig bort fra kiosken og ga meg et unnskyldende smil. «Jeg betaler,» sa han og la en seddel foran mannen. «Og to kuler oreo til meg.» Mannen nikket og smilte da han tok imot pengene og lagde isen til Harry uten å si et ord. «Her, en is til den søte kjæresten din,» sa iskremmannen og lo. Jeg skulle til å protestere, men så snudde jeg meg brått for å høre at Alice satte iskremmen i halsen da hun skulle le. «Det går bra,» kremtet hun og hostet litt. Jeg sukket lavt og snudde meg mot mannen. «Han er ikke kjæresten min.»

 

Vi fant en ledig benk som alle fire hadde plass på. Harry satt ytterst, så meg, så Alice og på enden Mike. Alle spiste muntert av isen sin. «Jeg elsker is,» sukket Mike med iskrem rundt hele munnen. Alice fniste og tørket vekk litt av iskremen rundt munnviken hans. «Hvis du elsker den, hvorfor sløse den bort rundt munnen din?» sukket hun og smilte. Jeg stirret ned på skoene mine, et par slitte joggesko. Det var nok snart på tide å få seg noen nye. Jeg merket at Harry så på meg og snudde meg mot han. «Hva er det?» hvisket jeg og så rart på han. Mike og Alice var for opptatt med samtalen og de ikke la merke til oss, det var jeg helt sikker på. «Skal vi gå en tur og la kjæresteparet få være litt alene?» 


04.05.2014 | 11:01 | Kategori: 1D historie -12

Friendzone -Del 8

Puten var myk og god. Jeg strakte ut begge armene, den ene foten dinglet ned fra sengen. Jeg var trøtt, veldig trøtt. Jeg rakk ikke å tenke på så mye før jeg sloknet som et tent lys som ble blåst ut av vinden en kald vinterdag.


«Kommer til å kjede meg i hele dag... Finne på noe? Du kan ta med Harry og jeg tar med Mike. Det blir gøy! :D» Fra Alice, selvfølgelig. Det hørtes jo egentlig ganske gøy ut bortsett fra at jeg var nesten helt sikker på at hun om til å ta det som en dobbeldate, noe det helt klart ikke var. «Hvis du ikke teller det som en date, så deal.» Jeg reiste meg opp fra sengekanten og fant fram dagens antrekk.

Jeg gjorde meg ferdig på badet og fikk en melding fra Alice om tidspunkt og møtested. Nå manglet det bare å spørre Harry om han hadde lyst og hadde tid. Jeg tastet inn nummeret hans og la mobilen inntil øret og hørte på pipetonen. Han tok telefonen etter fire pip. «Hei! Rose?» stemmen hans var hes, mørk og lav. «Eh, ja. Hei!» svarte jeg og ble usikker om det var en god ide at jeg ringte. «Du vekte meg,» sa han og lo svakt før jeg hørte et knirk og høy pesing. Det virket som om han satte seg opp i sengen. «Sånn, nå er jeg klar til å snakke. Hva gjelder det?» spurte han. «Jeg lurte på om du ville møte meg, Alice og Mike.» «Hvem er det?» Jeg hadde ikke tenkt på at han ikke visste hvem de var. Han hadde dratt før jeg ble kjent med dem. «Alice er bestevenninnen min og Mike er...» Jeg stoppet opp på grunn av at jeg ikke visste hvilket ordvalg jeg skulle bruke. «Ja?» spurte Harry nysgjerrig og ventet på det siste ordet. «Kjæresten til Alice, tror jeg.» Han lo og jeg kunne se får meg de grønne øynene mens munnen var halvåpen og smilehullene vistes som bare det. «Tror du?» Jeg sukket og lo kort. «Ja, det er litt...Komplisert.» «Skjønner,» svarte han. Det ble en liten stillhet helt til han svarte på det spørsmålet jeg skulle stille i utgangspunktet. «Ja, jeg er med.» «Så bra!» utbrøt jeg glad og smilte for meg selv. Jeg fortalte an adressen og tidspunktet vi skulle møtes. «Jeg kommer,» svarte han og jeg kunne se gjennom telefonen at han gliste. «Bra, jeg og. Vi ses der, hade!» Jeg la på og la mobilen ned i lommen. Det var ca. 20 minutter igjen, så jeg gikk på kjøkkenet og spiste to brødskiver før jeg gikk ut og var på vei mot møteplassen.

 

Mike og Alice var der allerede da jeg kom. De sto og holdt hverandre i hendene. «Hei!» smilte Alice og slapp Mike for å omfavne meg med begge hendene. Alice var verdens beste til å gi klemmer, jeg tuller ikke engang. «Hei! Ventet lenge?» Hun riste på hodet og tok et skritt tilbake. «Et par minutter tenker jeg.» Mike nikket bekreftende. Jeg snudde meg og så skikkelsen til Harry komme. Han var kledd i en hvit, nesten gjennomsiktig skjorte med en svart jakke og og svarte, stramme jeans. Alice mumlet noe for seg selv og så måpende på meg. «ROSE!» ropte hun og så målløs på meg. Øynene var store som tallerkener og hvitn var hvitt som et laken. Hva var det som gikk av henne?

 

Jeg fikk ikke tiden til å legge ut en del i går, så det kommer en både i dag og i morgen! :) 

 


01.05.2014 | 13:04 | Kategori: 1D historie -12

Friendzone -Del 7

 «Det er bra, du hadde ikke vært den samme uten krøller,» svarte jeg og reiste meg. Han lo, «skal du dra allerede?» Jeg nikket og smilte svakt. «Jeg må hjem og lage middag til meg og pappa.» Han nikket forstående og fulgte meg til utgangsdøren.

 

Jeg åpnet ytterdøren og trampet av meg skoene. Det var godt å komme hjemme, egentlig ikke. Jeg likte meg hos Harry. Leiligheten var helt nydelig og det ble ikke så kleint som jeg trodde. Jeg gikk inn på kjøkkenet og sukket. Det var min tur i dag til å lage mat, jeg hadde lovet pappa det. Jeg gløttet på klokken og bestemte meg raskt for å lage noe lettvint. Jeg åpnet kjøleskapet og tok fram en pakke bacon, en pakke smør og fire egg. Jeg fant fram stekepannen som sto i et skap og satte den på en plate som jeg satte på full varme på. Jeg hadde laget egg og bacon mange ganger før, så jeg visste akkurat hvordan man gjorde det.

 

Jeg satte maten på bordet sammen med en mugge med vann. «Det er mat,» ropte jeg og satte meg ned på en stol. «Lukter godt,» svarte pappa som subbet inn og dumpet ned på en stol. Håret sto til alle kanter, han hadde mørke poser rundt øynene og øynene klarte så vidt å holde seg oppe. Han så forferdelig ut og skyldfølelsen kom innom meg. Det var ikke så mye jeg kunne gjøre for han, dessverre. Jeg spiste, spiste og spiste. Det var utrolig var sulten jeg var. Maten gled gjennom hele kroppen helt av seg selv. Den klissete smaken av fett og den sprøe smaken av bacon var uimotståelig. Nam, nam, nam. Jeg slikket meg på fingrene og reiste meg opp. Tallerkenen var tom. «Mett?» Jeg nikket med et lite smil og satte fatet på benken. Jeg gikk til det lille rommet mitt og la meg ned i sengen. Avslappende. Jeg tok opp mobilen og så at jeg hadde tre uleste meldinger, alle sammen fra Alice. Jeg åpnet den første og leste, «hvordan gikk møtet med Harry?» Jeg måtte tenke meg om før jeg svarte. Det gikk jo helt perfekt, men hvis jeg skriver det høres det jo ut som om jeg likte han. Jeg tastet inn et kort svar istedet, «bra :)» Jeg sendte den og plugget mobilen i laderen. En ny melding kom og det plinget i telefonen. Jeg tok den opp igjen og sukket da jeg åpnet den. «Bra eller mer enn bra?» Guttegale Alice.. Jeg skrev bra tilbake med store bokstaver slik at hun skulle få det inn i den lille hjernen sin. Okei, det var kanskje litt slemt tenkt. Jeg begravde ansiktet i puten og snuste inn lukten av nyvasket tøy. Puten var myk og god. Jeg strakte ut begge armene, den ene dinglet ned fra sengen. Jeg ar trøtt, veldig trøtt. Jeg rakk ikke å tenke på så mye før jeg sloknet som et tent lys som ble blåst ut av vinden en kald vinterdag.

Det ble en kort del idag fordi jeg har så mye å gjøre, beklager!


29.04.2014 | 21:46 | Kategori: 1D historie -12

Friendzone -Del 6

  Han nikket og pekte mot en retning. «Der en plass. Jeg har leid en liten leilighet. Vil du bli med og se? Det er veldig rotete da, for jeg har ikke pakket ut alt.» Jeg smilte skjevt. «Hva er det vi venter på?» spurte jeg og reiste meg opp. Lurte på hva slags leilighet Harry Styles kunne ha leid.


 

Han hadde ikke lang vei fra parken og til leiligheten sin. Vi stoppet opp foran et hvitt bygg og han begynte å romstere i lommen sin etter nøkkelen. Jeg studerte huset fra utsiden. Det var hvitt med litt gråskjær og vinduene mot parken var store, men han hadde persienner foran slik at folk ikke kunne se rett inn. Han vridde om nøkkelen og åpnet døren. «Stig på,» smilte han. Jeg smilte tilbake og gikk inn. Jeg trakk av meg skoene og satte de pent og pyntelig på skohyllen. Gangen var liten, men ikke trang. Det var et skap, to skohyller og tre rader med knagger som hang på veggen. «Det er bare å gå inn,» sa Harry og gjorde en bevegelse mot døren som mest sannsynlig førte til stuen. «Okei,» svarte jeg og gikk inn. Jeg måpte og snudde meg rundt for å beundre alle kriker og kroker. For et sted!

 

Harry trykte på en bryter slik at persiennene dro opp. «Liker du det?» gliste han. Jeg nikket stumt. Jeg visste jo at det var Harry Styles det var snakk om, men at det var så fint hadde jeg ærlig talt ikke tenkt. Jeg satte meg ned i den hvite sofaen og var nøye med å ikke skitne den til. Jeg sank ned og lente meg tilbake. Harry satte seg ned i den ene stole med et sukk. «Hvordan går det med Gemma da?» spurte jeg. Han trakk beskjedent på skuldrene. «Jo, det går fint. Hun avsluttet nylig eksamene,» sa han stolt. «Så bra!» smilte jeg. Jeg satte føttene i kryss og la hendene pent i fanget. Jeg var vel ikke helt sikker på hvor jeg skulle ha dem. «Så uhøflig av meg,» utbrøt han. Jeg så forundret på han idet han reiste seg opp. «Jeg må jo be gjesten min på noe å spise.» Jeg lo. Sant skal være, og jeg var egentlig veldig sulten. Det skulle bli godt med litt mat. «Hva vil du ha?» spurte Harry og åpnet skapene. «Kjeks, frukt, brød, bolle? Jeg har ikke så mye annet å tilby deg.» Han rettet blikket mot meg og forventet et svar. Jeg nølte litt og studerte innholdet i skapet. «Kjeks er bra det,» svarte jeg og tok i mot kjekspakken han kastet til meg. Jeg tok ut en kjeks og førte den mot munnen før jeg spiste den, nam. Harry satte seg ned igjen og studerte meg. Jeg følte et snev av ubehag av han ikke tok blikket vekk fra meg. «Hva?» spurte jeg oppgitt og så irritert på han. «Du har forandret deg,» svarte han etter en stund og lot blikket vandre til øynene mine. Selvfølgelig hadde jeg forandret meg, det hadde gått fire år. «Ja?» Han ristet på hodet for å komme til seg selv igjen. «Har du farget håret?» spurte han til slutt. Jeg nikket stumt med et lite sukk. «Jeg foretrekker å ha litt rødskjær i håret. «Det ble fint,» svarte han og smilte vennskapelig. Jeg fniste, «takk. Ny frisyre du og?» Han lo og dro en hånd gjennom håret. «Ja, man kan vel si det, men krøllene er her fortsatt.» «Det er bra, du hadde ikke vært den samme uten krøller,» svarte jeg og reiste meg. Han lo, «skal du dra allerede?» Jeg nikket og smilte svakt. «Jeg må hjem og lage middag til meg og pappa.» Han nikket forstående og fulgte meg til utgangsdøren.

Jeg vil ønske alle som søker om å bli historieblogger masse lykke til! Jeg vet at mange av dere lesere er talentfulle skrivere og dere har ingenting å tape ved å sende inn en søknad. Jeg gleder meg til å lese den nye historien :) 


27.04.2014 | 19:20 | Kategori: 1D historie -12

Friendzone -Del 5

Jeg smilte svakt til meg selv og fortsatte nedover gaten. Det var svært få hus i akkurat dette strøket, ikke at jeg så noe negativt med det. Jeg skulle møte han i parken, akkurat som vi gjorde før i tiden. Jo nærmere parken jeg kom, jo fortere banket hjertet. Svetten piplet fram i hendene og en klump i magen vokste fram. Jeg visste ikke om dette møtet skulle bli vellykket, men jeg håpet jo så gjerne det


Jeg fikk øye på Harry som satt på en enslig benk. Jeg trakk pusten dypt inn og ut igjen. Hvordan skulle jeg gå bort? Skulle jeg bare si hei, skulle jeg rekke fram hånden, skulle jeg la han hilse på meg først? Jeg trengte ikke lenger å tenke på det, for han fikk øye på meg. Harry reiste seg sakte opp og smilte bredt til meg. De grønne øynene og det de søte smilehullene var akkurat slik jeg husket de. Han hadde blitt høyere siden sist og mer muskuløs. Håret hans var lagt bakover slik at han slapp å få krøllene i ansiktet.

Han stoppet opp like ved meg og lot blikket flakke rundt. Det tok en liten stund før noen av oss sa noe. Jeg smilte og så ned på bakken, jeg var ikke helt sikker på hvor jeg skulle feste blikket. Jeg kom til å rødme som bare det hvis jeg så han inn i øynene. Jeg hadde lett for å rødme, noe jeg hatet intenst. «Lenge siden sist,» sa han. Stemmen var grov og mørkere enn sist jeg snakket med han. Jeg nikket og smilte svakt. «Alt for lenge siden.» Vi ble stående igjen uten å si noe. Jeg sparket foten min i grusen som lå på stien vi sto på. «Ja, dette var pinlig,» lo han og smilte til meg. Jeg lo med. «Litt kleint, kanskje?» lo jeg. Han nikket og gestikulerte mot benken. «Skal vi sette oss?» spurte han og så på meg og deretter på benken. «Ja, det kan vi vel,» svarte jeg og gikk etter han og satte meg ned. Harry sukket og strakte ut de lange, slanke føttene sine. «Så...» startet jeg for å unngå den pinlig tausheten. «Har det skjedd noe nytt?» spurte jeg. Harry lo og ristet lett på hodet slik at krøllene danset fra side til side. «På fire år? Det har vel det,» lo han. Jeg nikket og lo svakt. «Hvordan går det med bandet?» Han lente seg tilbake og sa, «man kan vel ikke si noe annet enn at det går bra når bandet ditt er verdenskjent.» Det var vel sant det. Hvorfor stilte jeg bare dumme spørsmål? «Hvordan har det gått med deg da? Noe nytt?» Han snudde ansiktet mot meg og smilte med øynene. Munnen var formet som en strek. «Nei, egentlig ikke,» svarte jeg fort og presset fram et lite smil og vendte blikket mot bakken. Det var vanskeligere enn jeg trodde å finne samtaleemner. «Er du fan da?» Spørsmålet kom brått på, så jeg var egentlig ikke helt sikker på hva jeg skulle svare. «Jeg liker musikken, egentlig liker jeg det meste av musikk.» Han nikket. «Iallfall så hater du ikke musikken, det hadde ikke vært så koselig om bestevennen min hatet musikken min.» Bestevenn? Vi hadde ikke snakket sammen eller tekstet, men likevel kommer han her og forventer at vi skal være bestevenner? Jeg smilte til han. Jeg ville ikke akkurat kalle oss mer enn bekjente, så langt. «Hvor bor du egentlig? For du skal være her en stund ja?» Han nikket og pekte mot en retning. «Der en plass. Jeg har leid en liten leilighet. Vil du bli med og se? Det er veldig rotete da, for jeg har ikke pakket ut alt.» Jeg smilte skjevt. «Hva er det vi venter på?» spurte jeg og reiste meg opp. Lurte på hva slags leilighet Harry Styles kunne ha leid.

 

 


25.04.2014 | 22:08 | Kategori: 1D historie -12

Friendzone -Del 4

Jeg hadde holdt meg oppdatert over sosiale medier, han hadde helt klart forandret seg på de fire årene jeg ikke hadde møtt han. Det var en av de positive tingene med at han var berømt, jeg kom aldri til å glemme han.

 

Jeg måtte innrømme at jeg var en smule nervøs for å møte Harry. Vi hadde ikke møttes på fire år og mye hadde skjedd innen den tid. Jeg var vel redd for at det skulle bli en klein stemning mellom oss eller at ingen av oss sa et ord. Kanskje vi hadde vokst fra hverandre og blitt to helt forskjellige mennesker? Eller kanskje vi ble fiender? Bekymringene var mange og jeg kom på flere ting som kunne gå galt enn ting som ikke kunne gå det.


«Hei pappa,» sa jeg og subbet inn på kjøkkenet. «Hei,» mumlet han og var helt oppslukt i tv'en. Jeg visste ikke hva han så på og jeg kunne ikke si at det brydde meg heller. Jeg åpnet kjøleskapet og grep en plomme. Jeg bare tok det første og beste jeg fant. Jeg satte tennene i det og lot den syrlige, men samtidig søte smaken strømme på. «Nam,» mumlet jeg til meg selv. Jeg spiste opp alt fruktkjøttet og kastet kjernen i søppeldunken. Jeg kastet et kort blikk på klokken som var blitt halv 11. Det var nok på tide å ta kvelden. Jeg gikk til det lille kottet av et rom og lukket døren etter meg. Jeg og pappa hadde ikke akkurat verdens beste forhold, vi snakket jo sammen, men det var for det meste utveksling av opplysinger eller småord. Siden det bare var oss to her, så hadde vi ikke et så veldig stort hus. Det var grunnen til det lille rommet mitt, det var lite og jeg likte det ikke. Jeg satte meg ned på sengekanten og begynte å kle av meg til jeg satt i undertøyet. Jeg orket ikke å pusse tennene. Jeg bare la meg under dynen og sovnet.


«Dæven, så trøtt jeg er,» gjespet jeg og dro dynen tettere omkring meg. Jeg ville ikke forlate den myke, deilige, varme dynen min, men jeg måtte nok. Det var en time til jeg skulle møte han. Jeg satte meg opp og subbet bort til klesskapet mitt, for å finne et antrekk. Jeg trippet på tå og fikk frysninger gjennom hele kroppen. «Brrr...» Jeg fant kjapt en genser med et søtt kattefjes og et par svarte bukser. Jeg trakk på meg klærne og snublet bort til badet. Jeg så meg i speilet. «Wow.» Håret sto i alle retninger og så ut som et kråkereir. Jeg hadde mørke ringer under øynene, så jeg så mildt sagt helt forferdelig ut. Jeg fant fram sminken min. Jeg prøvde å bruke minimalt med sminke, for jeg hadde aldri vært så veldig glad i det. Maskara var nesten det eneste jeg brukte, men på dager som denne måtte jeg trø til meg concealer itillegg.

Jeg ruslet nedover gaten med musikk på ørene. The fray selvfølgelig. Vel, egentlig elsket jeg det meste av musikk. Jeg hadde på meg en svart jakke som hadde store lommer som jeg kunne ha hendene i. Jeg smilte svakt til meg selv og fortsatte nedover gaten. Det var svært få hus i akkurat dette strøket, ikke at jeg så noe negativt med det. Jeg skulle møte han i parken, akkurat som vi gjorde før i tiden. Jo nærmere parken jeg kom, jo fortere banket hjertet. Svetten piplet fram i hendene og en klump i magen vokste fram. Jeg visste ikke om dette møtet skulle bli vellykket, men jeg håpet jo så gjerne det. 


23.04.2014 | 21:26 | Kategori: 1D historie -12

Friendzone -Del 3

«Dette er verdens desidert beste latte,» mumlet hun og la den inntil kinnet sitt. Jeg lo og drakk opp den lille slurken jeg hadde igjen av teen min. «Skal vi stikke ut eller?» spurte jeg og reiste meg opp igjen. Alice nikket og la fra seg den tomme koppen på bordet. «Gjerne, hva sier du til shopping?» Jeg gliste til henne, «gjerne.»


Vi dro til favorittbutikken vår. En av de tingene jeg likte med Alice var at vi hadde veldig lik klessmak. «Er det noe spesielt du trenger?» spurte Alice med nesen begravd ned i et tilbudstativ. «Begynner å gå tom for gensere, og en ny bukse er også på tide,» sukket jeg og gikk lengre inn i butikken. «Kan du ikke heller kjøpe en t-skjorte eller en shorts? Du går alltid i lange klær,» sukket hun og gikk etter meg med blikket plassert på klærne rundt oss. «Ikke alltid,» rettet jeg. «Jeg går med både shorts og skjørt på sommeren.» Hun sukket irritert og svarte meg ikke. «La gå,» mumlet hun etter en stund. Selv om vi var bestevenner, så hadde vi ofte små diskusjoner. «Hva trenger du da?» spurte jeg for å letne litt på stemmingene. «En kjole,» smilte hun. Selvfølgelig. Alice fikk aldri nok av kjoler. «Hvilke farger kler jeg best?» Jeg studerte henne. Med den karamellfarget hudfargen hennes og det mørke håret, så var det lett å vite hva som kledde henne. «Rød og mørkeblå er nydelig på deg,» smilte jeg.


Etter en liten runde med leting bestemte jeg meg for å kjøp en grå genser og et helt vanlig par med jeans. Alice fant en helt nydelig kjole. Den var mørke blå og gikk til knærne. Den var stroppløs, hadde et hvit belte med diamanter (fake) på og bakenden av skjørtet var lengre enn det foran.

 

«Noen planer for dagene fremover?» Alice så på meg samtidig som hun spiste isen sin. «Jeg skal møte Harry,» svarte jeg lavt. Jeg ville ikke at hun skulle bli sur på meg for å ikke ha nevnt det. «Harry?» Hun hevet et øyenbryn mot meg. «Ja, husker du ikke han?» spurte jeg og prøvde å virke så rolig som mulig. Hun tok enda et tygg av isen sin. «Jeg kan ikke huske at du kjenner noen som heter Harry...» Jeg sukket og la til en liten latter. «Jeg har ikke møtt han på fire år da. Vi jobbet sammen i bakeriet, husker du ikke det?» Harry var den forrige bestevennen min, før Alice. Vi møttes for lenge siden og vi fant fort tonen. Dessverre for meg, så ble han med i x-factor og jeg har ikke sett han siden. Harry har hatt det alt for travelt til å møte meg. Jeg blir brått revet ut av tankene mine. «Jeg kjente deg ikke for fire år siden, husker du ikke?» Hun veide med hånden foran ansiktet mitt og jeg skvatt bakover. «Ja, det er sant.» Jeg møtte ikke Alice ifjor, da vi kræsjet og jeg sølte kaffe over hele henne, haha. Alice spiste opp resten av isen sin. «Nå ble jeg nysgjerrig, fortell meg mer om denne Harry!» «Han var bestevennen min...» begynte jeg, men ble avbrutt. «Spar meg for de kjedelige detaljene, hvordan ser han ut?» Alice var mildt sagt guttegal, heldigvis holdt hun på med Mike. «Han har brunt, krøllete hår, grønne øyne, smilehull, slank, muskuløs, perfekte bein...» sukket jeg. Jeg hadde holdt meg oppdatert over sosiale medier, han hadde helt klart forandret seg på de fire årene jeg ikke hadde møtt han. Det var en av de positive tingene med at han var berømt, jeg kom aldri til å glemme han. 


13.04.2014 | 19:09 | Kategori: 1D historie -12

Friendzone -Del 2

 Mike var crushet hennes siden sjetteklasse. De hadde et typisk avogpå-forhold. «Er dere sammen eller?» spurte jeg og prøvde å høres minst mulig nysgjerrig ut. Alice trakk på skuldrene. «Vi sier det vi,» svarte hun. Jeg lo litt og smilte til henne. Dette skulle bli en fin venninnedag.  


En servitør kom bort til oss med en blå notatbok. Han smilte muntert til oss. «Hva skal det være til disse to damene?» Alice fniste og jeg ga henne et blikk om at det var ikke ment morsomt. Hun sluttet tvert. «Jeg tar en kopp te,» smilte jeg. Han skrev noe ned i blokken og så på Alice. «Skal du ha noe?» «Eh, ja! Jeg tar en latte.» Servitøren skrev det ned og forsvant, heldigvis. «Så hvordan går det med kjærlighetslivet ditt? Har du noen i kikkerten?» spurte hun. Jeg hatet det spørsmålet. For svaret var alltid det samme. «Nei,» sukket jeg. Ren løgn. «Rose, du må få deg en kjæreste snart!» sukket hun og så medfølende på meg som om det skulle hjelpe meg. «Jeg klarer meg fint, Alice. Det vet du,» svarte jeg og presset fram et smil. Hun gjengjeldte smilet. «Hva med han servitøren? Jeg kan skaffenummeret hans for deg!» gliste hun og slang det korte håret sitt til siden med en elegant bevegelse slik hun alltid gjorde når hun var entusiastisk. Jeg glodde olmt på henne. «Jeg tror ikke han er helt min type,» mumlet jeg. «Blablabla, hvem bryr seg?» Servitøren kom tilbake med et brett der drikkene vår sto på. Han satte den forsiktig ned på bordet. «Håper det smaker,» sa han med blikket rettet mot meg. Han blunket, blunket, blunket til meg! Alice åpnet munnen fot å si noe, men jeg sparket henne i leggen før hun sa noe. Hun unnslapp et lite klynk. Servitøren forlot bordet vårt og jeg håpet på at jeg slapp å møte han igjen. Mest sannsynlig kom jeg til å gjøre det siden vi var her ganske ofte. «Au?» utbrøt Alice og så forundret på meg. «Hva var det for?» Jeg tok en slurk av teen min, varm og god. Smaken av blåbær eksploderte på tungen, for en smaksbombe. «Du hadde tenkt til å spørre om nummeret hans,» svarte jeg. Hun så uskyldig på meg og holdt latten sin mellom hendene. «Ja, men så du ikke måten han så på deg? Det var garantert flørting.» Jeg himlet oppgitt meg øynene. «Gi deg, hvem vil han en redhead som meg?» Jeg kunne ikke fordra utseende mitt. Jeg hadde naturlig en gingerfarge, men jeg farget det til en mer rødlig farge for jeg syntes selv at jeg kledde det bedre. Rødt hår, lyserøde lepper, blek hud og grønne øyne. Der hadde dere meg.

 

«Du tuller nå? Du er jo nydelig!» Alice spyttet nesten ut kaffen sin og så forferdet på meg. Jeg ristet på hodet. «Gutter faller for solbrune jenter med blondt langt hår som er slanke og har blå øyne og store pupper.» Jeg sukket for å understreke poenget mitt, at jeg kom til å være singel for alltid. Ikke at jeg ikke trivdes som det, men det kunne bli litt ensomt i blant. «Rose, ta deg sammen. Du vet like godt som meg at ekte menn liker ekte jenter. Ikke falske bimboer.» Jeg lo svakt. «Okei, jeg gir meg!» sa jeg og rakk opp hendene. Alice lo og løftet koppen sin opp mot munnen og drakk et par slurker. Hun sukket tilfreds. «Dette er verdens desidert beste latte,» mumlet hun og la den inntil kinnet sitt. Jeg lo og drakk opp den lille slurken jeg hadde igjen av teen min. «Skal vi stikke ut eller?» spurte jeg og reiste meg opp igjen. Alice nikket og la fra seg den tomme koppen på bordet. «Gjerne, hva sier du til shopping?» Jeg gliste til henne, «gjerne.»

 

Jeg reiser bort i morgen og blir borte i en uke, fram til skolen starter. Jeg har verken mulighet til å skrive eller poste deler i den tiden, men jeg vil ønske alle leser en riktig god påske!


11.04.2014 | 16:16 | Kategori: 1D historie -12

Friendzone -Del 1

Jeg sprang nedover gaten for å rekke bussen. Ikke tale om jeg skulle komme for sent igjen. Jeg pustet tungt og fort, føttene mine jobbet automatisk. Jeg myste fremover for å få et håp om at bussen ikke hadde dratt. Jeg ville ikke komme for sent til avtalen med Alice, igjen. Forrige gang var det fordi jeg måtte gå tur med hunden vår, Soda. Hvis jeg kom for sent denne gangen og kom hun til å tro at det bare var noe jeg sa. Et lite smil plasserte seg om munnen min idet jeg fikk øye på bussen. Jeg løp alt jeg kunne for å nå den fuckings bussen. «Vent!» ropte jeg og vinket hektisk til bussjåføren. Han stirret surt tilbake med likegyldig øyne. Man kunne jo i det minste få litt kundeservice, men han ventet på meg. Jeg gikk ombord på bussen. «Her,» peste jeg og la frem pengene som skulle betale billetten. Han tok pengene og rev av en billett som han rakte mot meg. «God tur,» mumlet han og la begge hendene på rattet. Jeg måtte holde meg fast i nærmeste sete, for å ikke falle da bussen plutselig startet. Jeg slengte meg istedet ned på de nærmeste setet jeg fant og ble sittende. Jeg dro ned den alt for store genseren slik at den akkurat dekte håndleddene. Jeg var svak for store gensere, okei? Iallfall gensere med lange armer, men det var et stort pluss om de var romslige. Jeg begynte å få tilbake pusten, endelig.

vintage london

 

Bussen stoppet etterhvert på det stedet jeg skulle av. Jeg gikk ut bakveien, for å slippe å se den sure, gretne grinebiteren av en bussjåfør. Jeg puste inn den friske vårluften som slo imot meg. Det var varmt og klamt inne på bussen, så dette var noe helt annet. Jeg vandret nedover gaten til der jeg skulle møte Alice, på enden av kvartalet. Jeg smilte da jeg så henne. Det svarte, korte håret hennes glinset i de små solstrålene som fantes. Den eksotiske, karamellfargete huden hennes så penere ut enn noen gang. Jeg løftet hånden for å hilse, men det var for sent. Alice omfavnet meg i en stor klem. «Du rakk det,» smilte hun og trakk meg inntil henne. Jeg lo kort, «ja, det gjorde jeg.» Hun slapp meg og sto med et lite smil. «Ærlig talt, går du fortsatt i de genserne?» Hun himlet ertende med øynene. Jeg trakk på skuldrene, jeg hadde sluttet å bry meg om den slags kommentarer. «Jeg liker de.» Alice snudde seg og vinket meg inn mot en dør. Yndlings cafeen vår. Vi gikk inn og satte oss ned vet et enslig bord, helt bakerst. Vårt faste bord siden oppstarten av dette stedet. Vanlige folk, altså ikke oss valgte alltid vindusplassene. Derfor var dette bordet alltid ledig og vi slapp å sitte med bord som hadde hundrevis av busemenn gnidd inn. Alice gjespet og lente seg på bordet. «Trøtt?» Hun nikket og smilte et slapt smil. «Ja, jeg var oppe i hele går og tekstet med Mike,» fniste hun og sukket drømmende. Mike var crushet hennes siden sjetteklasse. De hadde et typisk avogpå-forhold. «Er dere sammen eller?» spurte jeg og prøvde å høres minst mulig nysgjerrig ut. Alice trakk på skuldrene. «Vi sier det vi,» svarte hun. Jeg lo litt og smilte til henne. Dette skulle bli en fin venninnedag. 

 

Hva syns dere? De første delene er nok ganske kjedelige (og litt korte), haha. Det blir bedre etter hvert, lover!


18.03.2014 | 19:25 | Kategori: 1D historie -12

Da er det bestemt!

Jeg har talt opp stemmene og gutten som det skal bli skrevet om denne gangen er Harry! :) Jeg gleder meg utrolig mye til å poste første del. Det er også bestemt utifra kommentarene deres at jenta blir hovedpersonen og jeg har valgt å kalle henne Rose. 

Mer vil jeg ikke røpe, så dere får bare vente og se! 


hits