15.04.2013 | 19:05 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 del - 92 - SISTE DEL

"Jeg er s lei meg *DN* og jeg ville gjort alt for f deg tilbake. Jeg elsker deg *DN* s mye at det gjr vondt tenke p at du ikke er min lenger. Er det noen sjangs i verden at du noen gang vil tilgi meg?" stemmen hans brast p slutten og trene rant nedover kinnene hans. De rant nedover kinnene mine og jeg ante ikke hva jeg skulle svare.


Hva skulle jeg svare? Kunne jeg tilgi han? Jeg visste jo ikke noe om hva han og Perrie hadde gjort sammen. Hjernen min sa at jeg ikke burde stole p han og ikke tilgi han, men hjertet mitt sa at han var den rette og at jeg ikke kunne la en slik sjangse g fra meg for jeg kom til angre. Jeg svelget og s trist p Zayn. Guud som jeg hadde savnet han. Hjertet mitt slo hardt i brystet. "Jeg tok med en pakke bare snn i tilfelle, men jeg skjnner hvis du ikke vil se meg igjen," sa han trist og skulle til plukke opp pakken for g. Hjertet mitt skreke at jeg ikke mtte la han g og at jeg mtte tilgi han med en gang. "Vent!" sa jeg nesten uten at jeg var klar over det. Han snudde seg og s p meg. Han hadde et hint av smil om munnen og hp i ynene. S gjorde jeg noe jeg hadde hatt lyst til gjre helt siden jeg pnet dra og s at det var han som stp der. Jeg kastet i armene hans og lot han holde rundt meg. Jeg nt flelsen av armene hans rundt mine. De sterke behagelige armene som betydde trygghet for meg. Vi trakk oss fra hverandre og leppene vre mttes. Jeg stnnet inni meg. For en deilig flelse. Sommerfuglene i magen gikk amok og jeg klarte nesten ikke slippe han. Jeg ville ha armene hans rundt meg for resten av livet.

"Hva er i pakken?" spurte jeg og smilte sjevt. Han slapp ut an liten latter. Han visste hvor glad jeg var i jul og julegaver. "Du fr pne og se," sa han smilte varmt til meg. Jeg gikk ut av grepet hans og begynte dra av papiret. Jeg ble s nysjerrig siden pakken var s stor. Da jeg s var som inni klarte jeg ikke slutte smile. En liten brun valp med nydelige yne s opp p meg. "En valp?" sa jeg og stirret opp p Zayn som bare smilte. Jeg lftet opp den nydelige skapningen og begynte stryke den. "Jeg har alltid hatt lyst p en hund, men jeg kan ikke huske ha nevnt det for deg," sa jeg og smilte til Zayn. "Jo det har du for lenge siden," sa Zayn smilende. "Jeg husker da vi var rundt tte og du sa til moren din at du nsket deg en valp som skulle hete Theo akkurat som bamsen din. Hun svarte at dere ikke kunne f en hund og da sa du surt at du ikke ville ha en hund, men en valp." Jeg lo og spurte: "Hvordan husker du det?" Han smilte bare som svar, men det var utrolig romantisk gjort av han. Hvordan kunne jeg ha vurdert la denne gutten g. Han var jo helt perfekt. "Er det en gutt?" spurte jeg, men s s jeg halsbndet. Det sto Theo og jeg smeltet litt inni meg.


//valpen

7 r senere

Jeg satt s p min to r gamle snn sitte p gulvet og lekte med hunden vr Theo. Det mrke brune hret sto til alle kanter og de brune ynene lyste av glede. Han lignet p faren sin og det gjorde meg glad. Ingen hadde vel noe i mot en Zayn Malik nr. 2. "Jamie n begynner barntv," sa jeg for jeg visste hvor glad han var i barnetv. Han s opp og de perfekte tennene hans bredte seg ut i et nydelig smil. Han reiste seg litt klomsete opp og kom mot meg. Jeg lftet han opp p fanget mitt og skrudde opp lyden p tven.Mens vi satt slik hrte jeg noen komme inn dra i leiligheten vr og ikke lenge etter dukket Zayn opp i inngangen til stua. Jamie ble selvflgelig i hundre for se faren sin som hadde vrt p turn den siste mneden. "Pappa!" ropte han og sprang inn i armene til Zayn. Zayn lftet han opp klemte han inntil seg. Jeg ble selvflgelig veldig glad for se Zayn, jeg og, men jeg hadde hatt mine anelser om at han kom hjem i dag. Jeg reiste meg og mtte Zayn i en klem p halvveien. "Jeg har savnet deg," sa jeg og kysset han mykt. Det var alltid like deilig kjenne leppene hans mot mine etter at han hadde vrt borte p turn. "Jeg har savnet deg og vennen," sa han og smilte det herlige smilet sitt. Han kysset Jamie p hodet fr han satte han ned p gulvet og gikk bort til noen lekebiler sammen med han. De satte seg ned og begynte leke sammen, mens jeg sto og s p. Jeg bare nt det ha den lille familien min samlet. Den lille familien min som besto av meg og de to personene jeg elsket mer enn noen andre.




M bare si TUSEN TAKK til verdens beste lesere!! Det har vrt en fryd skrive historie for dere. Er litt trist at jeg er ferdig n, men mtte jo avslutte en gang. Vet det har tatt litt tid i det siste, men bedre sente enn aldri eller hva? Hper dere har likt hisstorien min like godt som jeg har likt skrive for dere. Dere er noen fantastiske leser! Love you all♥

POSTED BY: Hedda


11.04.2013 | 16:53 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 del - 91

Hvem ringer vel p p frste juledag? Da er jo alle sammen med fanilien sin. Jeg gikk for pne siden jeg var nrmest. Jeg lurte virkelig p hvem det kunne vre og hpet bare ikke det var en tigger eller noe for det hadde jeg opplevd fr. Men det var ingen tigger. Da jeg pnet dr fikk jeg litt av et sjokk. Det var Zayn.


Jeg stivnet. Hva gjorde han her? Han skulle vel vrt i Bradford n sammen med familien sin, ikke her. En del av meg ville bare hoppe i armene hans og kysse de deilige leppene hans, mens en annen del av meg ville bitchslappe han s hardt jeg kunne. Han sto helt i ro og s p meg med en anelse av hp i ynene. Ved siden av han sto en ganske stor pakke. Skulle han likson kjpe meg tilbake med gaver? Jeg s fra pakken og opp p han. Jeg ventet p at han skulle si noe. "Hvem er det?" ropte pappa innenfra. Jeg klarte ikke si noe. Jeg ble bare helt stum. Jeg pnet munnen, men det var helt trr. "Hva faen!?" hrte jeg plutselig bak meg. Jeg snudde meg og s William komme inn i gangen. Han s ikke glad ut. "Du burde komme deg bort her fra s fort som mulig," begynte han og kom nremere, men jeg la en hnd p brystet hans og stoppet han. "Bare.. Bare gi meg et minutt," sa jeg og s strengt p han.

Det ble stille igjen nr William gikk. Jeg stirret ordentlig p Zayn. Jeg hadde savnet de brune ynene. De ynene som fikk meg til smelte fr. Han hadde p seg en lue s jeg kunne ikke se det ravnsvarte hret, men jeg visste at det var der. Jeg hadde savnet kunne dra hnden min gjennom det mens jeg flte leppene hans mot mine. Trene presset p. Jeg hadde savnet hele han. Jeg lukket ynene og prvde hindre trene som var p vei. Zayn tok et nlende skritt nrmere. Jeg pnet ynene og s sret p han. Han hadde trer i ynene. "Hva gjr du her?" nesten hvisket jeg. Jeg stirret bare ned p bakken for jeg klarte ikke mte blikket hans. Jeg var redd for ikke klare ta blikket fra han. "Jeg m snakke med deg *DN*," sa han lavt.

Det ble stille igjen. "S snakk da," sa jeg litt utlmodig. Skulle jeg endelig f den forklaringen jeg hadde ventet p s lenge? Skulle jeg endelig f svar p alle sprsmlene mine? "Jeg er s lei meg *DN*. Du aner ikke hvor mye jeg har hatet meg selv for det jeg gjorde. Det verste er at jeg vet ikke hvrofor jeg gjorde det. Jeg var en idiot. Jeg er en idiot. Jeg er s lei meg. Du betydde, nei du betyr mer for meg enn noen eller noe annet og jeg vet ikke hvorfor jeg kastet det bort. Jeg har aldri vrt s glad som jeg var da jeg var sammen med deg. Du fikk meg til smile bare ved tanken p at du var min. Jeg er s lei meg *DN* og jeg ville gjort alt for f deg tilbake. Jeg elsker deg *DN* s mye at det gjr vondt tenke p at du ikke er min lenger. Er det noen sjangs i verden at du noen gang vil tilgi meg?" stemmen hans brast p slutten og trene rant nedover kinnene hans. De rant nedover kinnene mine og jeg ante ikke hva jeg skulle svare.



Hva tror dere *DN* svarer?

20 kommentarer!!

POSTED BY: Hedda


10.04.2013 | 14:36 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 del - 90

Jeg hadde s mange sprsml jeg ville sprre han, men jeg ville jo samtidig ikke snakke med han. Mens jeg satt der og grt og Sarah gjorde sitt beste for trste meg kom det noen inn. Det mtte vre noen i familien siden dra var lst, men hvem? Det fikk jeg fort svar p for William kom gende inn i stua. Jeg ble med en gang redd. Redd for hva han kom til gjre med Zayn. Selv om jeg ikke var srlig begeistret over Zayn for tiden betydde det ikke at jeg ville at Williams skulle skade Zayn.


Jeg svelget og s spent p William. Jeg ble litt stresset s ordene bare datt ut: "Jeg vet han var fl, men ikke skad han. Selv om jeg ikke kan fordra han n s vil jeg ikke skade han. Vr s snill William!" Jeg stoppet. Hadde jeg akkurat bedd William om ikke skade Zayn? Jeg visste ikke om jeg var skuffet over meg selv for tro at William var en s fl person eller om jeg var sint p meg selv for nske Zayn noe s godt etter det han gjorde mot meg. William sa ingenting bare stirret p meg med pokerface. S gjorde han noe uventet. Han kom rakst mot meg og dro meg inn i en klem. Jeg var jeg s overrasket at jeg bare sto der, men s klemte jeg han tilbake. Det var en hvis trygghet fle en storebrors armer rundt seg. Jeg trakk meg ut av klemmen og s p William. "Jeg har allerede vrt hos Zayn," sa han og jeg fikk en klump i magen. "Jeg har ikke og kommer ikke til skade han, men du m love meg at du holder deg unna han." Jeg pustet lettet ut.

Ukene gikk sakte fremover og det var snart jul. Jeg savnet Zayn s mye at det gjorde vondt, men jeg ville ikke tilgi han. Jeg kunne ikke. Han hadde ringt meg og vrt ringt p, men jeg overs han bare. Jeg hadde heller ikke mtt noen av gutta. Jeg hadde snakket med dem, men ikke noe mer. Sarah hadde forsvidt funnet en mte som kunne hjelpe meg f tankene p noe annet. Nemlig julegaveshopping. Jeg elsket kjpe julegaver. Eller jeg elsket forsvidt alt med julen. Det funket alltid bra med julegaveshopping for da fikk jeg shopping og jul i en og samme ting. Kunne det bli bedre? Det eneste minuset var at jeg mtte vre med Sarah og kjpe julegave til Niall og jeg hadde ogs vrt med Danielle og Eleanor kjpe gave til Liam og Louis. De hadde sagt at jeg ikke trengte vre med, men jeg sa bare at jeg nesten mtte komme meg over Zayn snart.

Siste uka frem mot jul hadde gtt alt for sakte. Den brukte som regel det, men denne gangen var det helt syykt hvor sakte det hadde gtt. Jeg hadde tenkt p Zayn hele tiden. Jeg hadde nemlig gledet meg snn til endelig ha en jul der jeg hadde kjreste, men slik ble det jo ikke. I dag var det frste juledag og Lucas og Thea var i hundre. De var alt for tidlig oppe for pne gavene og jeg mtte bare st opp jeg og. Jeg p meg en tight slappbukse og en rd julegenser over. Vi pnet pakker og koste oss, men plutselig ble vi avbrutt av at det ringte p. Hvem ringer vel p p frste juledag? Da er jo alle sammen med fanilien sin. Jeg gikk for pne siden jeg var nrmest. Jeg lurte virkelig p hvem det kunne vre og hpet bare ikke det var en tigger eller noe for det hadde jeg opplevd fr. Men det var ingen tigger. Da jeg pnet dr fikk jeg litt av et sjokk. Det var Zayn.

Meer?

Vet det blir litt rart med jul og snt plutselig, men det var liksom der jeg var i historien. Det foresten veldig f deler igjen n..

POSTED BY: Hedda


06.04.2013 | 21:07 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 del - 89

Tanken p aldri se henne igjen var uutholdelig. Hvorfor var jeg snn idiot? Jeg hatet meg selv akkurat n. Mens jeg satt der og tenkte p et problem jeg hadde dukket et nytt opp. Liam hadde gtt ut for pne da det banket p. Jeg regnet med at det sikkert bare var en av gutta, men der tok jeg feil. Jeg hrte et kremt fra dra og kikket opp. Der sto den siste personen jeg ville mte p akkurat n. Eller muligens noen gang i fremtiden.


Foran meg sto ingen andre enn William. Broren til *DN*. Han som ikke kunne fordra meg for en ikke s lang tid siden. Ting hadde endelig blitt greit mellom oss og n hadde jeg vel delagt det og. Han s sint p meg. Eller ikke sint, men rasende. Han var sikkert nesten like rasende p meg n som *DN* var p meg. Jeg visste ikke hva jeg kunne forvente av han. Han nsket sikkert knuse meg til smbiter. Jeg visste selv hvordan det var vre storebror. Jeg kjente til den flelsen av passe p lillesstrene mine. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjre, men Liam reddet meg litt der. Han kom og sa: "Sorry, han bare gikk inn." Jeg s p Liam som faktisk virket litt stresset. "Det gr bra Liam, jeg tror ikke akkurat du vil slengt dra i ansiktet hans heller," sa jeg og ga han et hint om g. Jeg s p William som bare sto der og lurte litt p hva han tenkt til gjre. Han hadde gtt fra se rasende ut til f pokerface og det skremte meg litt.

"Jeg tror vi har et problem Zayn," sa han anspent. Jeg trakk pusten dypt fr jeg sa rolig: "Det tror jeg er opp til det bedmme." Han mtte nesten selv finne ut av hvor mye han skulle la seg pvirke av dette. "Eller rettere sagt, du har et problem," sa han og jeg mtte si meg enig i det. Jeg hadde et problem. "Ja, William, jeg har et problem, men hvis du bare har kommet for fortelle meg om problemene mine og at jeg er en drittsekk s kan jeg spare deg for det. Jeg er fullt klar over det," sa jeg og reiste meg opp og ut av senga. Jeg var p vei ut av rommet og forbi William, men ble selvflgelig stoppet. "Ikke en gang prv rre eller kontakte henne noen gang. Ikke gjr noe mer skade enn du allerede har gjort. Du er fortsatt den samme jeg trodde du var og det er trist at *DN* ikke har sett det fr n," stemmen til William var skarp og intens. ynene hans boret seg inn i meg og jeg ble nesten redd.

Tilbake til *DN* POV

Sarah og jeg satt i sofaen og spiste Ben&Jerrys. Det var nesten litt tragisk. Jeg hadde akkurat fortalt Sarah alt som skjedd og trene rant ukontrolert. Sarah gjorde sitt beste for trste meg selv om jeg mtte innrmme at det ikke hjalp mye. "Jeg skjnner det ikke," sa jeg og s trist p Sarah "Jeg skjnner ikke hvorfor. Var jeg ikke nok? Gjorde jeg han ikke glad? Har jeg gjort noe feil?" Jeg skjnte rett og slett ikke hvorfor Zayn var sammen med Perrie. Hvorfor sa han ikke noe da jeg sa at jeg ikke likte at han var sammen med henne?Jeg hadde s mange sprsml jeg ville sprre han, men jeg ville jo samtidig ikke snakke med han. Mens jeg satt der og grt og Sarah gjorde sitt beste for trste meg kom det noen inn. Det mtte vre noen i familien siden dra var lst, men hvem? Det fikk jeg fort svar p for William kom gende inn i stua. Jeg ble med en gang redd. Redd for hva han kom til gjre med Zayn. Selv om jeg ikke var srlig begeistret over Zayn for tiden betydde det ikke at jeg ville at Williams skulle skade Zayn.



Meer?

20 kommentarer fr neste del!

POSTED BY: Hedda


05.04.2013 | 17:09 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 del - 88

Jeg mtte blunke litt fr jeg klarte pne ynene helt. Jeg skulle egentlig nske at jeg bare kunne sove i hundre r slik Tonerose gjorde og nr jeg vknet ville all smerte vre borte. Da jeg snudde meg fikk jeg sjokk. Det satt noen ved siden av meg i senga.


Jeg skvatt litt frst, men s etterhvert at det var Sarah. "Sarah?" sa jeg forvirret. "Hei," sa hun smilende. Jeg reiste meg litt opp i senga. "Hva gjr du her?" spurte jeg og s p henne. "Vel, Niall ringte meg og sa han var bekymret for deg. Han sa du og Zayn hadde kranglet og at du ikke pnet nr de ringte p. Dummen visste ikke hvor du gjemmer nkkelen da," sa hun og smilte litt for seg selv, men s ble hun plutselig bekymret "Gr det bra med deg?" Jeg sukket og s ned i fanget mitt. Sarah dro meg inn i en klem. "Niall sa bare noe om Perrie og at Zayn hadde lyet, vil du fortelle meg hva som har skjedd?" Jeg ville egentlig ikke det. Jeg ville ikke snakke om Zayn. Bare tanken p han fikk det til samle seg trer i ynene mine. Siden jeg ikke sa noe sa Sarah: "Vel, du trenger ikke hvis du ikke vil, men du fr i hvertfall i lov til ligge her rtne. Kom s lager vi litt frokost!" Jeg visste at hun bare ville meg godt, men akkurat n vile jeg bare ligge i senga og hre p trist musikk hele dagen.



Sarah klarte p en eller annen mte f meg opp av senga, men hun sendte meg i dusjen og sa hun skulle fikse forkost til oss. Jeg hadde ikke spist p lenge, men jeg var ikke sulten i det hele tatt. Jeg flte meg tom. Jeg klarte ikke finne ut om jeg var sint eller lei meg. Kanskje en blanding. Men det var s forvirrende. Jeg ville grte, men samtidig ville jeg skrike stygge ord om Zayn. Det var rart tenke p at for 24 timer siden satt jeg p skolen og gledet meg til se kjresten min, mens n var den jeg kalte kjresten min i gr den siste personen jeg ville mte akkurat n. Mens jeg sto der og stirret ut i lufte ringte Danielle. Jeg hadde sikkert 20 tapte anrop til sammen fra henne og Eleanor og 30 fra gutta og 100 fra Zayn(hvis jeg overdrev litt). Kunne de ikke bare la meg vre i fred? Jeg kastet mobilen i senga og gikk ut av rommet. Jeg hadde bare p meg slappklr. Orket ikke noe mer. Jeg orket egentlig ikke noe som helst.
Zayn POV
En lysstrle traff meg og jeg vred meg unna i forsk p komme bort fra lyset, men hele rommet var opplyst. Noen hoppet i senga mi og fikk det til gynge. Jeg slapp ut et grynt og hpet at personen ville forsvinne. Jeg l i stilhet en stund og trodde faktisk at persoen var borte, men s snakket den og jeg skjnte at jeg tok feil. "Det hjelper ikke ligge her hele dagen Zayn," Det var Liam. Jeg slapp ut et nytt grynt. Hvorfor orket de bry seg? Dette var bare min feil. De burde vre skuffet og irritert, ikke hjelpsom. Liam hadde visst lest tankene mine for han sa: "Selv om vi er skuffet over deg betyr det ikke at vi ikke vil at du skal ha det bra. Vi bryr oss om deg Zayn." Jeg reiste meg litt opp i senga og s opp p Liam. Han fikk et rart ansiktsuttrykk som tydet p at jeg sikkert ikke s ut. "Du s akkurat lik ut selv da du og Danielle gjorde det slutt," sa jeg. Gjorde det slutt. *DN* vel ikke gjort det ordentlig slutt, men hun hadde vrt klar p at hun ikke ville se meg mer. Jeg sank litt sammen. Tanken p aldri se henne igjen var uutholdelig. Hvorfor var jeg snn idiot? Jeg hatet meg selv akkurat n. Mens jeg satt der og tenkte p et problem jeg hadde dukket et nytt opp. Liam hadde gtt ut for pne da det banket p. Jeg regnet med at det sikkert bare var en av gutta, men der tok jeg feil. Jeg hrte et kremt fra dra og kikket opp. Der sto den siste personen jeg ville mte p akkurat n. Eller muligens noen gang i fremtiden.



Hvem tror dere det er?


M beklage for den drlige oppdateringen denne uken, men har hatt mattetentamen s har vd p den.
POSTED BY: Hedda

01.04.2013 | 17:14 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 del - 87

Jeg fiklet meg nklene og fikk til slutt opp dra. Da jeg kom meg inn dra og fikk lokket den igjen bak meg var det som om knrne min sviktet og jeg falt sammen mot dra. N kom hulkene som ikke hadde kommet tidligere. Jeg hulket og grt helt ukontrolert og alt fltes helt jvlig. Eller det fltes faktisk ikke helt jvlig,alt var jvlig.


Jeg grt og grt og grt i noe som fltes som flere timer. Plutselig var det noen som banket p dra, jeg stivnet litt mellom alle hikstene mine. "*DN*!" det var Zayn. Hvem andre? Bare det hre stemmen hans stakk. Det gjorde vondt i brystet mitt. Det var som om noen hadde stukket flere kniver inn i hjertet mitt. Jeg hadde aldri fr skjnt hvordan en person kunne pfre en annen person s mye smerte uten fysisk kontakt. Men n skjnte jeg alle de bildene og sitatene jeg hadde sett p weheartit. Zayn forsatte banke og rope navnet mitt. "Jeg vet du er der!" stemmen hans var hes og sr. Til slutt klarte jeg ikke mer s jeg sprang opp p rommet mitt og slamret igjen dra. Det frste jeg s var bildet jeg hadde av Zayn og meg p nattbordet mitt. Vi smilte og var glad. Zayn hadde delagt den gleden. Jeg tok bildet, pnet vinduet mitt som var rett over innkjrselen og s drylte jeg bildet ned. Jeg kunne hre at det gikk i tusen knas akkurat slik hjertet mitt hadde.

Zayn POV

Jeg sto utenfor ytterdra til *DN* og banket p. Jeg hadde vel egentlig gitt litt opp p at hun kom til pne. Plutselig ble vinduet hennes pent bak meg og like etter kastet hun noe ut. Jeg s ikke hva det var frst, men da det traff bakken skjnte jeg det. Det var bildet av oss som hun brukte ha p nattbordet sitt. Alt gikk i tusen knas bortsett fra bildet som var i rammen. Jeg gikk mot det og plukket opp bildet og ristet av det knuste glasset. Jeg s hvor glade vi var og kjente en varm tre renne nedover kinnet mitt. Jeg hadde hatt henne og av eller annen grunn hadde jeg bare kastet det bort som om det ikke betydde noe for meg. Jeg hadde vrt dum. Hun betydde mer for meg en noe annet og n var hun ikke min lenger. Jeg sank sammen p bakken inn mot veggen og der ble jeg sittende. Jeg aner ikke hvor lenge, men det var blitt mrkt ute og det begynte regne. Jeg bare satt der og lot regnet gjre meg vt. Jeg vet ikke hvordan jeg ikke hadde merket det, men plutselig var alle guttene. Liam og Louis begynte dra meg opp. De sa noe om at jeg ikke kunne sitte her i regnet. Jeg reiste meg motvilleg og gikk mot bilen som sto nede ved veien. Alt virket s svart og jeg flte jeg gikk p autogir. Hvis guttene ikke hadde kommet vet jeg ikke hva som hadde skjedd.




Tilbake til *DN* POV

Jeg l i senga mi og jeg tror jeg hadde sovet da jeg plutselig hrte en bil utenfor etterfulgt av Liam, Louis, Niall og Harrys stemme. De kom nrmere og etter hvert var de rett under vinduet mitt. Var Zayn fortsatt her? De hentet han visst. Noen ringte p, men kroppen min reagerte ikke. Bilen og stemmene ble til slutt borte. Jeg sank sammen i senga og etterhvert ble jeg dratt inn i drmmeland. Da jeg vknet neste morgen var rommet fullt opplyst. Jeg hadde jo ikke tatt for gardinene kvelden fr s det var jo ikke rart. Jeg hadde p meg klrne fra i gr. Jeg mtte blunke litt fr jeg klarte pne ynene helt. Jeg skulle egentlig nske at jeg bare kunne sove i hundre r slik Tonerose gjorde og nr jeg vknet ville all smerte vre borte. Da jeg snudde meg fikk jeg sjokk. Det satt noen ved siden av meg i senga.

Hvem tror dere det er?

POSTED BY: Hedda


31.03.2013 | 22:11 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 del - 86 - MARATON

Jeg holdt trene og flelsene mine inni meg mens jeg gikk til bilen. I tilfelle jeg mtte p noen av gutta s vil jeg slippe forklare noe for dem. Jeg klarte meg ned til bilen, men det var vel en selvflge at jeg skulle mte noen. Jeg gjenkjente bilen til Louis, men han var ikke alene. Ved siden av han satt Zayn..


Jeg frs og visste ikke hva jeg skulle gjre. Zayn var ute av bilen til Louis fr han stoppet og han kom mot meg. Jeg kunne ikke komme meg unna p noen som helst mte. Jeg s meg bak og angret jeg p at jeg ikke bare ble hos Niall. Zayn kom gende rolig mot meg og jeg gikk bakover. "Hold deg unna meg," sa jeg rasende. Zayn var selvflgelig ikke av den lydige typen s han gikk enda et skritt. "STOPP!" n ropte jeg. Han stivnet. Louis var kommet ut av bilen bak Zayn og kom rolig mot oss. "Kan noen fortelle meg hva som skjer?" spurte han forvirret. "Har du lyst forklare Louis hvordan har lyet til ikke bare meg, men til Louis og resten av gutta de siste ukene slik at du kunne vre med Perrie!" sa jeg rasende. Louis s sjokkert p Zayn. "Hva faen Zayn?!" Louis nesten spyttet ut ordene. Zayn bare s ned p bakken og jeg skjnte at ikke ante hva han skulle si.

Det hadde vrt stille en stund n og jeg tror faktisk Harry og Niall hadde kommet ut bak. "*DN*, du aner ikke hvor lei meg jeg er," begynte Zayn. "Vel det er litt seint n Zayn! Du skulle kanksje tenkt p det fr du var sammen med Perrie og fr du ly til meg," jeg lot han ikke snakke ferdig. "Hvorfor?" lurte Louis "Hvorfor var du sammen med henne?" Zayn sukket som om det skulle vre svar nok. "Jeg vet ikke," mumlet han. "Du vet ikke!" den svei. Han hadde vrt sammen med Perrie og lyet for meg, men visste ikke hvorfor. Hva hadde skjedd med han? Dette var ikke den Zayn jeg kjente. "Hva skjedd med deg Zayn?" sa Louis som om han hadde lest tankene mine. Zayn s p meg med blanke yne. "*DN*," stemmen var grtkvalt "Vr s snill" Han var beende. "Dette er ikke bare en bagatell Zayn," sa jeg og begynte g mot bilen min. "*DN*, vent!" sa Zayn og kom mot meg. "La meg vre Zayn," sa jeg lavt, anspent. "Nei, *DN*, vent, ikke g!" han ga seg ikke. "Nei, Zayn! Jeg vil ikke se deg mer!" sa jeg hyere denne gangen. "Vr s snill," han ville fortsatt ikke la meg g. "Jeg sa la meg vre!" n skrek jeg.

Etter ha kjrt bort fra Zayn s fort jeg kunne begynte jeg roe meg ned etter hvert og trene kom tilbake. Eller de hadde faktisk trillet nedover ansiktet mitt hele tiden mens jeg snakket med Zayn, men jeg hadde ikke lagt merke til det fr n. Trene bare rant og rant, men jeg hulket ikke. De bare rant der uten at de kom i veien for meg. Jeg kjrte og kjrte i noe som virket som en evighet fr jeg endelig s huset mitt. Jeg hadde aldri vrt s glad for se det som jeg var n. Jeg kom meg ut av bilen og sprang opp mot huset, men det var selvflgelig lst. Jeg fiklet meg nklene og fikk til slutt opp dra. Da jeg kom meg inn dra og fikk lokket den igjen bak meg var det som om knrne min sviktet og jeg falt sammen mot dra. N kom hulkene som ikke hadde kommet tidligere. Jeg hulket og grt helt ukontrolert og alt fltes helt jvlig. Eller det fltes faktisk ikke helt jvlig, alt var jvlig.

Dette er siste del av maratonet, men kommer selvflgelig en ny del i morgen. Dere har vrt helt fantastiske kommentere og dere aner ikke hvor mye kommentarene deres betyr for meg! LOVE YOU!

POSTED BY: Hedda



31.03.2013 | 21:16 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 85 - MARATON

"Kan vel det," mumlet jeg og tok fram mobilen. Jeg fant Zayn fort og trykte p "ring". Jeg var nervs og kjente at det nesten knt seg i magen min. Hvorfor var jeg nervs for ringe kjresten min? Jeg tror egentlig jeg var redd for om han svarte og hvis han svarte hva kom han til si. Endelig svarte det, men jeg rakk ikke si noe fr noen andre svarte. Nemlig Perrie. "Hei det er Perrie! Zayn er opptatt s kan ikke snakke, hade!"


Og s la hun p. Jeg var i sjokk. Hadde jeg akkurat hrt det jeg hrte? Var det virkelig Perrie? Selv om jeg var i sjokk var jeg mer en noe annet rasende. Rasende p Zayn. Jeg hadde mest lyst til kaste telefonen i veggen, men klarte akkurat og kontrolere meg selv. Jeg prvde roe pusten som hadde kt litt og jeg ville ha kontroll p stemmen fr jeg sa noe for jeg visste at Harry og Niall kom til sprre. Og jeg hadde rett. De var begge veldig nysjerrig og Harry sa bare frst: "S?" Jeg svelget en gang og sa: "Han er sammen med Perrie." Stemmen min var mye mer ust enn jeg hadde trodd, men ikke p grunn av raseriet. Den knakk nesten p slutten av grten jeg hadde i halsen og fr jeg visste ord av det trillet trene ukontrolert. Jeg ville vre sterk og ikke grte, men akkurat n virket det umulig. Alle flelsen kom s plutselig. Niall dro meg inn i armene sine og jeg begynte faktisk hulke. Alle trene strmmet bare p og jeg klarte ikke kontrolere dem. Begge guttene trstet meg og kom med oppmuntrene ord.




Etter hvert reiste jeg meg opp, strakte ryggen og trket trene. Jeg snufset noen ganger. Mobilen min hadde ringt noen ganger, men Zayn kunne bare ringe s mye han ville. "Jeg er lei for det *DN*," sa Harry trstende og smilte oppmuntrende. "Det er ikke din feil Harry," sa jeg smilte tilbake, selvom det ikke var lett "Jeg vet det, men jeg er lei meg for at Zayn er den drittsekken du trodde han var," sa Harry. Jeg nikket. Det var jeg vel ogs ganske lei meg for. Men n som jeg hadde grtt litt begynte raseriet komme litt tilbake. Jeg var s rasende p Zayn som jeg aldri hadde vrt p han fr. Han brt et lfte som faktisk betydde en god del for meg. Men det som beydde enda mer for meg var rlighet og Zayn hadde ikke vrt rlig med meg p lenge. Jeg flte meg s dum som hadde trodd p det han sa. Jeg flte meg dum trodde han var til stole p. Aldri i livet om jeg kunne stole p han noen gang igjen.

"Jeg m komme meg hjem," sa jeg plutselig og reiste meg. "Du kan bare bli her om du vil," sa Niall og la hnden sin p min. " risikere mte p Zayn," sa jeg sarkastisk "Takk Niall, men nei takk." Jeg gikk mot dra og kunne fle Harry og Niall bak meg. Jeg snudde meg og presset frem er smil, som sikkert s litt forvrengt ut. "Tusen takk dere," sa jeg og ga dem begge en klem "Det hjalp dere sammen med meg." De smilte og Niall sa: "Vi er her for deg uansett hva." Jeg gikk mot ytterdra og tok i hndtaket. "Er du sikker p at du ikke bare vil vre her. Jeg kan holde Zayn unna leiligheta til Niall," sa Harry bekymret. "Ja, jeg klarer meg nok," sa jeg og gikk ut fr de fikk sagt noe mer. Jeg holdt trene og flelsene mine inni meg mens jeg gikk til bilen. I tilfelle jeg mtte p noen av gutta s vil jeg slippe forklare noe for dem. Jeg klarte meg ned til bilen, men det var vel en selvflge at jeg skulle mte noen. Jeg gjenkjente bilen til Louis, men han var ikke alene. Ved siden av han satt Zayn..

Meeer?

Dere er s flink kommentere! Fortsett s kommer neste del fortere!!

POSTED BY: Hedda


31.03.2013 | 20:07 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 84 - MARATON

Hvor var Zayn og resten av gutta? "Hei Niall!" sa jeg og smilte "Er ikke gutta her?" Han s overrasket p meg. "Emh, nei, hvordan det?" spurte han. "ja, Zayn sa dere skulle ha lan hos deg," sa jeg og flte meg litt dum plutselig. "H? Lan? Her? Nei, det har vi ikke," Niall s rart p meg "Jeg aner ikke hvor Zayn er."


Zayn var ikke her og de skulle ikke ha lan noe som betydde at Zayn hadde lyet til meg, men hvorfor? "Vet du hvor Zayn er?" spurte jeg usikkert. "Sorry, det aner jeg ikke," svarte Niall og smilte sjevt "Men har Zayn sagt til deg at vi skulle ha lan?" Jeg stirret ned p bakken og nikket bare som svar. "Du kan i det minste komme inn til meg," sa Niall og bokstavlig talt dro meg inn i leiligheta. Niall skulle akkurat til lukke dra da vi plutselig hrte Harrys stemmen. "Niall, vent!" ropte han og to sekunder etter sto han inne i gangen til Niall sammens med oss. "hh, hei *DN*," sa han glad, men merket tydligvis den dempende stemmningen Niall og jeg hadde s han spurte fort: "Hva skjer?" Niall s nlende p meg fr han svarte Harry med et sprsml: "Vet du hvor Zayn er?" Harry s forvirret p oss og svarte: "Nei, hvordan det? Er noe galt?" Jeg hadde vrt stille en stund, men plutselig datt bare en setning ut av meg. "Den drittsekken ly til meg, igjen!"




Vi satt i sofaen til Niall inne i stua hans og snakket. De begge hadde reagert litt p kommentaren min tidligere og mente jeg kanskje ikke burde overreagere s fort. "Er du sikker p at han sa at han skulle ha lan med oss?" spurte Harry, men jeg s bare dumt p han som svar. "Har noen grunn for lyge til deg?" spurte Niall. "Jeg tror da ikke det, eller jeg vet ikke. Hvorfor ville han lyge til meg? Har han sagt noe til dere?" jeg s p begge guttene, men de begge virket like fjern. "Han har vrt litt rar i det siste. Stikker hele tiden uten si hvor han skal og vi har som regel trodd at han er sammen med deg," sa Harry og hrtes litt bekymret ut. "Han har vrt helt lik med meg. Sier hele tiden at han vre en plass, men sier aldri hvor han skal," sa jeg og visste ikke om jeg var irritert eller sret. Gutta s p hverandre uten si noe. "Hvis dere vet noe m dere si det," sa jeg strengt.

"Tror du han kan vre sammen med Perrie?" spurte Niall og s usikkert p meg. "Men han lovte at han ikke skulle se henne mer," sa jeg sret "Og jeg burde stole p han, burde jeg ikke?" Det var tydlige at de heller ikke ville tvile p Zayn. "Har du prvd ringe han?" foreslo Harry. "Jeg prvde fr jeg kom hit, men han svarte ikke," sa jeg "Har dere vrt noe sammen med han i dag over hode?" De begge ristet p hodet. "Prv ring han n da," sa Niall og smilte sjevt. "Kan vel det," mumlet jeg og tok fram mobilen. Jeg fant Zayn fort og trykte p "ring". Jeg var nervs og kjente at det nesten knt seg i magen min. Hvorfor var jeg nervs for ringe kjresten min? Jeg tror egentlig jeg var redd for om han svarte og hvis han svarte hva kom han til si. Endelig svarte det, men jeg rakk ikke si noe fr noen andre svarte. Nemlig Perrie. "Hei det er Perrie! Zayn er opptatt s kan ikke snakke, hade!"


Oooooi, meeer??

Fortsett den brae kommenteringen, dere er best, love ya!

POSTED BY: Hedda


31.03.2013 | 19:09 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 83 - MARATON

Etter hvert mtte Zayn og jeg g for rekke toget vrt vi sa hade til Eleanor og Louis og fant fort toget vrt. Da vi hadde satt oss ned og toget var begynt kjre s plutselig Zayn p meg med et alvorlig uttrykk som skremte meg. "Jeg m sprre deg om noe," sa han og jeg likte ikke det alvrolige ansiktet og den serise stemmen. Hva skulle han sprre meg om som var s serist?


Det at Zayn var s seris skremte meg. Han var sjeldent s seris. Og han skulle i tillegg stille meg et sprsml. Jeg s nervst p han, men han sa ingenting og det gjorde det jo ikke noe bedre. "Ja, hva er det Zayn? Du skremmer meg nr du oppfrer deg slik," sa jeg med en nervs klang som han sikkert kunne hre godt, men jeg hpet ikke for godt. Han sukket fr han spurte, helt seris: "Hva vil du ha til middag nr vi kommer til Bradford?" Han brt ut i latter midt i det siste ordet. Jeg stirret irritert p han. "Det var drlig gjort," sa jeg surt. "Du skulle sett ansiktet ditt," sa han leende og etterlignet meg "Og stemmen din, du var s nervs. Herregud!" Han lo og lo og jeg ble bare mer irritert, p tull selvflgelig. "N angrer jeg p at jeg ikke tok toget til London i stedet," sa jeg og stirret ut i lufta. Han stoppet ikke le og til slutt klarte jeg heller ikke la vr le. "Det var fortsatt drlig gjort," sa jeg leende og lente meg mot han og mtte leppende hans.

1 mned senere

Det var fredags kveld og jeg hadde huset for meg selv hele helga. Jeg hadde vrt syk hele uka i forveien s det siste jeg ville var ha en fest selv om alle vennene mine ville det. Jeg hadde sagt til Zayn at jeg skulle ha jentekveld siden han skulle ha lan sammen med gutta. Jentekvelden hadde blitt avlyst s jeg hadde bestemt meg for overraske Zayn med komme over til han og gutta. Vi hadde ikke hatt s mye tid til hverandre de siste to ukene for han mtte hver et sted hele tiden. Jeg visste at han og gutta hadde vrt i studio, men ikke s mye. Jeg visste godt at jeg ikke burde tvile p Zayn, men det var noe, men jeg visste bare ikke hva. Jeg ville i hvert fall overraske Zayn bare for vre litt sammen med han, selv om det var p et lan. Jeg hadde prvd ringe han bare for dobbelsjekke at de var hos Niall og ikke hos noen av de andre guttene, men han svarte s jeg bestmte meg bare for dra.

Jeg satte meg inn i bilen og satte p radioen. Det var Little Mix sang DNA som spilte. Jeg var faktisk branslig nok til skifte kanal. Jeg kom nok alltid til vre barnslig nr det kom til Perrie. Jeg flte meg forferdelig fordi jeg hadde hatt bare en liten tanke om at Zayn hadde vrt sammen med hennes siden han var s hemmelighetsfull. Jeg slo selvflgelig fra meg tanken s fort den dukket opp, men likevel. Da jeg kom fram banket jeg p dren til Niall og trengte nesten ikke vente et sekund fr han pnet. "*DN*!" Niall var veldig glad tydligvis. Jeg prvde hre om guttene var inne i leiligheten, men det var helt stille. Hvor var Zayn og resten av gutta? "Hei Niall!" sa jeg og smilte "Er ikke gutta her?" Han s overrasket p meg. "Emh, nei, hvordan det?" spurte han. "ja, Zayn sa dere skulle ha lan hos deg," sa jeg og flte meg litt dum plutselig. "H? Lan? Her? Nei, det har vi ikke," Niall s rart p meg "Jeg aner ikke hvor Zayn er."

Hvor tror dere Zayn er?

Bare fortsett kommentere like bra videre s kommer neste del om ca en time!

POSTED BY: Hedda


31.03.2013 | 17:58 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 82 - MARATON

"Enten s blir du med meg n og s tar vi toget til Bradford og driter i denne bagatellen eller s tar du toget tilbake til London og lar denne bagatellen delegge oss." Det var kanksje urettferdig, men noen mtte vel ta en avgjrelse. Jeg sa ingenting, litt i sjokk over hvor direkte han var. Zayn reiste seg og fr han gikk sa han: "Det er opp til deg." Og s var han borte. Det rant en enslig tre nedover kinnet mitt.


Zayn var helt borte og jeg satt fortsatt igjen p Starbucks med trere rennedne nedover kinnene mitt. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg bare satt der. Plutselig reiste jeg meg trket trene og begynte springe. Jeg kom ut av Starbucks og begynte se meg rundt. Der, Zayn var akkurat p vei ut. Jeg pustet dypt inn og ut fr jeg begynte springe. Hadde det ikke vrt for alle folkene ville jeg ha ropt etter han, men det var nok ikke s smart. Zayn var kommet seg ut og jeg mtte bare hpe p at han ikke fant seg en taxi fort. Jeg kom fram til drene som gikk ut, men det var s mye folk der at jeg slet med komme meg ut. Jeg var blitt litt anpusten, men mtte nesten smile med tanken p at jeg var i god nok form til at jeg ikke hikstet etter pusten. Da jeg kom ut s jeg meg fort rundt for se om jeg Zayn noen plass. Han var akkurat p vei inn i en taxi og n mtte jeg nesten rope. Desperate tider krever desperate tiltak. "ZAYN!" ropte jeg og kunne ikke dy meg kikke rundt for se hvor mange som stirret p meg

Zayn snudde seg og et smil plantet seg om munnen hans. Jeg sprang mot han og stoppet opp rett fr jeg kom fram. Jeg gjengjeldte smilet hans. yenen mine fylte seg med trer uten at jeg helt visste hvorfor. Zayn kom mot meg og jeg slang meg inn i armene hans. Han holdt tett rundt meg mens jeg begravde ansiktet i brystet hans. Aldri i livet om jeg skulle la en bagatell delegge for at jeg kunne kjenne de armene rundt meg. Han kysset meg p hodet og jeg s opp, men det gikk ikke lang tid fr leppene hans mtte mine. Ahh og aldri i livet om jeg skulle la en bagatell hindre meg i kysse disse leppene. Vi bevegde de i takt med hverandre. Det kriblet i magen min. Det kriblet i magen min p den mten bare Zayn kunne f det til krible. Vi ble avbrytt i dag for andre gang og det var faktisk Louis denne gangen og. "Dere burde sjerpe dere med det der," sa han strengt, men jeg kunne hre latteren i stemmen hans. "hh *DN*," sa Eleanor og ga meg en klem mens Zayn holdt rundt meg "Du fr aldri lov til bare stikke av slik igjen." "Jeg lover jeg skal aldri gjre det igjen," sa jeg og lo.



Vi mtte forklare hva som hadde skjedd til Louis og Eleanor fr vi fikk dra til Bradford, og Eleanor ble faktisk litt irritert p Zayn. Hvem skulle trodd det? "Vel det eneste positive med dette var vel at jeg fikk Louis ut av leiligheten min og bort fra alle lboksene han hadde tenkt drikke," sa Eleanor og vi alle begynte le bortsett fra Louis. "Du fr meg til hres ut som en alkoholiker," sa han furten. "Vel med tanke p hvor mye l du hadde kjpt til bare deg-" "Det var ikke til bare meg, Zayn skulle jo f noen." De smkranglet, mens Zayn og jeg bare satt og lo av de. Etter hvert mtte Zayn og jeg g for rekke toget vrt vi sa hade til Eleanor og Louis og fant fort toget vrt. Da vi hadde satt oss ned og toget var begynt kjre s plutselig Zayn p meg med et alvorlig uttrykk som skremte meg. "Jeg m sprre deg om noe," sa han og jeg likte ikke det alvrolige ansiktet og den serise stemmen. Hva skulle han sprre meg om som var s serist?

Hva tror dere Zayn skal sprre om?

17 kommentarer fr neste del!

POSTED BY: Hedda


31.03.2013 | 17:02 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 81 - MARATON

"Sorry for at jeg bare forsvant snn, men-" Eleanor avbrt meg. "Hva skjedde egentlig? Zayn forsvant like etter deg og vi ble sittende igjen uten skjnne noe, men hvor er Zayn?" Jeg sukket, det vikret plutselig veldig slitsomt forklare situasjonen til Eleanor s jeg startet med svare p det enkelste sprsmlet frst "Jeg aner ikke hvor Za-" mer fikk jeg ikke sagt for plutselig sto Zayn foran meg.


"*DN* er du der?" hrte jeg Eleanor sprre bekymret i den andre enden. "Zayn er her." svarte jeg bare anspent og la p. Jeg stirret p sret p Zayn for det var akkurat slik jeg flte meg. Sret. "*DN*," Zayn sa det rolig og beende. Jeg var bare stille, ikke i prostest eller noe, men fordi jeg ikke visste hva jeg skulle svare han. Siden jeg ikke sa noe satt han seg ned ved siden av meg og helt automatik uten tenke meg om flyttet jeg meg bort fra han. Jeg ante egetnlig ikke hvorfor. Jeg var jo ikke redd han eller noe, det var vel bare det at jeg vil vise han at jeg ikke vil ha noe kroppskontakt. Han s litt skuffet p meg med triste yne, men jeg gr ikke p den. Dette var hans egen feil. Vi ble sittende i stilhet en stund, men det ble ikke kleint. Det ble aldri kleint mellom oss.

Etter noen minutter sa Zayn endelig noe. "Kan jeg prve forklare?" spurte han litt sjenert. Jeg sukket litt, men nikket som tegn p at han skal sette i gang. "Frst m jeg si at det var Perrie jeg tekstet med under kampen og jeg er utrolig lei meg for at jeg ly, men du var s lei deg fr det og jeg ville ikke se deg slik igjen," han stoppet og s spent p meg, men jeg sa ingenting s han bare fortsatte "Hun lurte egentlig bare p om du likte gaven som jeg skulle gi deg og s begynte jeg forklare det med at jeg ikke ville mte henne flere ganger og da raste hun mot meg." Han stoppet enda en gang, men jeg hadde fortsatt ikke noe si s jeg nikket bare som tegn p at han skulle fortsette. "Derfor ble vi tekstende en stund for vi diskuterte frem og tilbake og hun ville ikke stoppe. Jeg er utrolig lei meg, men du m vite at det var ikke mer enn det og jeg hper at du kan tilgi meg." Han var ferdig meg forklaringen og jeg ante ikke hva jeg skulle si.

Jeg flte meg litt dum. For jeg hadde helt klart overreagert. Det jo bare en liten bagatell. Men det som var problemet var at jeg var redd for at det skulle komme flere slike "bagateller" som denne. Jeg ville ikke vre i et forhold som besto av smkrangler som denne. "S?" sa Zayn spent og ventet vel en reaksjon fra meg. Jeg hadde bare sittet og sett ned i fanget mitt hele tiden s langt, men s jeg opp p Zayn og inn i de nydelige brune ynene hans som var blanke. "Jeg overreagerte i leiligheten til Eleanor tidligere og det er jeg lei meg for, men det som skremmer meg er at jeg er redd for at det ska komme opp flere slike situasjoner fremover og.." Jeg visste ikke hva mer jeg skulle si. Eller kanskje jeg ikke ville si det jeg hadde tenkt til si, men Zayn tok over for meg. "Men det er ikke sikkert, det er opp til oss hvor vidt vi skal la slike bagateller," han brukte samme ord som meg "delegge oss. Jeg vet ikke om dette er rettferdig mot deg, men jeg lar deg ta valget." Han tok en pause og jeg visste at det kom mer. "Enten s blir du med meg n og s tar vi toget til Bradford og driter i denne bagatellen eller s tar du toget tilbake til London og lar denne bagatellen delegge oss." Det var kanksje urettferdig, men noen mtte vel ta en avgjrelse. Jeg sa ingenting, litt i sjokk over hvor direkte han var. Zayn reiste seg og fr han gikk sa han: "Det er opp til deg." Og s var han borte. Det rant en enslig tre nedover kinnet mitt.

Hva tror dere *DN* gjr? Hva synes dere hun burde gjre?

Da er maratonet i gang, jo flinkere dere er kommentere jo fortere kommer neste del!

POSTED BY: Hedda


31.03.2013 | 14:19 | Kategori: 1D Historie-7

Maraton - Historie 7

Hei, jeg starter maraton med historie 7 i dag rundt klokken fem. Jeg har allerede forhndsskrevet tre deler, men dere m vre flinke kommentere hvis dere vil ha nye deler fortere. Det kan hende at de frste delene ikke er s spennende, men spenningen kommer til ke utover i maratonet, jeg lover! Jeg vet ikke om jeg kommer til avslutte historien p slutten av maratonet eller om det kommer noen deler etter p. Det finner jeg ut der og da. Gled dere til maraton og s snakkes vi senere!

POSTED BY: Hedda


29.03.2013 | 13:58 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 80

Zayn hadde tydligvis og hrt det og ville med en gang ha mobilen tilbake, men jeg nektet han og fant ut at jeg skulle selv finne ut hva som var s viktig og da virket han plutselig veldig stresset og sa: "Det er vel ikke s viktig." Jeg ble veldig nysjerrig p hva det var siden Zayn plutselig ble s stersset s jeg dro mobilen opp av lomma og s hvem som sendre han melding. Jeg ga Zayn et smil fr jeg s p mobilen. Det stoPerrie..


Jeg stirret p Zayn og ned p telefonen og opp p Zayn igjen. Jeg hadde allerede reist meg fra fanget til Zayn og stirret skuffet p han med trer i ynene. Jeg visste ikke hva jeg skulle si eller hvordan jeg skulle reagere. Det kunne jo tenkes at hun bare tilfeldigvis hadde sendt han en melding, men da ville vel ikke han reagert slik som han gjorde. Jeg kunne i dy meg, jeg pnet meldingen og s bladde jeg gjennom samtalen deres. Etterhvert stoppet jeg. Den var s lang. Han hadde visst aldri meldt med en kompis, men med Perrie. Hvordan kunne han? Jeg tenkte det bare, men hadde egentlig litt lyst til skrike det opp i fjeset hans. Men jeg klarte bare hvisket det, det var om om stemmen min plutselig ble svak og ikke klarte si noe: "Hvordan kunne du?" Stemmen var nesten grtkvalt, men jeg prvde holde det inne. "*DN*," sa Zayn og prvde legge hnda p lret mitt, men jeg trakk meg unna og reiste meg faktisk opp av sofaen. Jeg sto og stirret p han i noen sekunder fr jeg snudde meg og gikk mot dra. P veien tok jeg jakka og veska mi i hnda. Da jeg var utenfor dra hrte jeg Zayn rope etter meg, men han kunne bare f rope s mye han ville jeg kom ikke til komme tilbake.

Eleanor bodde heldigvis sentralt s det skulle vrt lett for meg finne taxi, men jeg klarte ikke helt konsentrere meg s det ble litt vanskelig og jeg visste at Zayn kom etter meg s jeg ble i tillegg ganske stresset. Til slutt fant jeg en ledig taxi og akkurat da den kjrte hrte jeg Zayn rope navnet mitt lenger bak. Jeg var tydligvis ikke helt til stede for taxisjfren mtte sprre meg en del gang om hvor jeg skulle fr jeg klarte registrere at han snakket til meg. "Emh, togstasjon," sa jeg kjapt og s bak om Zayn fulgte etter meg. En del av meg var glad for at han bare sto der, men en annen del av meg ville at han skulle komme etter og ikke gi opp p meg. Ikke gi opp p oss. Mens vi kjrte begynte hodet mitt og spinne. Hva n? Skulle jeg la dette vre slutten p Zayn og meg eller skulle jeg gi han en sjanse til. Skulle jeg la den lille tingen, hvis den var liten, delegge oss? Jeg begynte lure p om jeg kanksje hadde gjort en feil med bare forlate Zayn s kjapt uten sprre han. Men da jeg bladde gjennom alle de meldingene og skjnte at han hadde lyet til meg tidligere vikret det som eneste utvei. Plutselig ringte mobilen min, det kom ikke som et sjokk at det var Zayn, men jeg la bare p. Han fortsatte og ringe i lpet av hele taxituren, men jeg overs han bare.

Da jeg etterhvert kom til togstasjon var det en skuffelse og finne ut at det var litt over en time til neste tog til London gikk. Jeg skjnte at det ikke var noen annen utvei enn vente s jeg satte meg p Starbucks. Mens jeg satt der ringte Eleanor. "Shit!" sa jeg lavt og kom p at jeg helt hadde glemt av Eleanor og Louis. De skjnte vel ingenting og p den reaksjonene jeg hadde hatt mtte de jo forstille seg det verst tenkelige. Uff da! "Hei," sa jeg og prvde vre s glad som mulig. "Hvor er du? Gr det bra med deg? Er du sammen med Zayn?" alle sprsmlene kom i ett sett og jeg visste ikke hva jeg skulle svare frst. "Jeg er p togstasjonen og har det ok," savrte jeg og ungikk siste sprsml "Sorry for at jeg bare forsvant snn, men-" Eleanor avbrt meg. "Hva skjedde egentlig? Zayn forsvant like etter deg og vi ble sittende igjen uten skjnne noe, men hvor er Zayn?" Jeg sukket, det vikret plutselig veldig slitsomt forklare situasjonen til Eleanor s jeg startet med svare p det enkelste sprsmlet frst "Jeg aner ikke hvor Za-" mer fikk jeg ikke sagt for plutselig sto Zayn foran meg.



Hvordan tror dere det gr mellom Zayn og *DN*?

20 kommentarer!

POSTED BY: Hedda


27.03.2013 | 18:40 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 79

..jeg stoppet opp i spenning p reaksjonen hans. Ville han bli skuffet over at jeg begynte miste tiliten til han? Eller sur for at jeg ikke lot han vre med "vennene" sine? Hvis jeg kunne kalle Perrie det. Den vrste tanken som slo meg var, hva om dette var slutten? Hva om det ikke var noe meross?


Jeg stirret spent p Zayn og ventet p reaksjonen hans. Ansiktet hans var uleselig. "Jeg visste ikke.." sa Zayn og trket noen trer p kinnet mitt som jeg ikke var klar over var der. "Jeg visste ikke at du flte det slik." Han dro meg inn i en klem og jeg begravde ansiktet mitt i brystet hans. "Hvis du fler det slik s trenger jeg ikke vre sammen med henne. Og det er ikke slik at jeg m vre sammen med henne for ve glad. Du gjr meg glad," ordene til Zayn fikk meg til smile. Det var s deilig vite at han ikke var sur p meg. "Men du er ikke sur for det?" spurte jeg og s opp p Zayn. "Selvflgelig ikke. Jeg burde ha skjnt at du ikke var s begeistert for at jeg var sammen med exen min. Fra n av er det ingen Perrie, jeg lover!" Jeg ble glad for ar at han var s forstelsesfull. Vi smilte begge til hverandre fr leppene vre mttes. For en deilig flelse. De myke herlige leppene hans mot mine. Vi bevegde leppene vre i takt med hverandre helt til vi ble avbrutt av et kremt. Vi trakk oss fra hverandre og s Louis. "Dere er i offentlighet," sa han bare strengt og gikk. Vi flirte bare av Louis.

Zayn og jeg tilbake til Eleanor og Louis, smilende og hendene flettet inn i hverandre. Jeg smilte litt ekstra til Eleanor og da jeg kom og satte meg ved siden av henne sa hun: "Hva var det jeg sa." Eller hun hvisket det mer slik at Zayn ikke skulle hre henne. Jeg lo bare og lente hodet mitt p Zayns skulder. Kampen ble blst i gang igjen like etter at vi kom tilbake, men det virket egentlig ikke som om Zayn var s interesert i kampen lenger. Han vekslet mellom kysse meg og sende melding til noen kompiser hjemme i Bradford som han ville introdisere meg til nr vi kom dit senere. Jeg smilte bare og sa at det sikkert ble artig mte kompisene til Zayn hjemme i Bradford selv om jeg sikkert hadde mtt mange av de da jeg var mindre. Da kampen var ferdig bestemte vi oss for kjpe mat p Mc'Donalds og ta med til Eleanor sin lille leilighet. Vi orket ikke spise i byen for det var fullt av folk over alt og gutta ville bare ha litt fred.

Louis og Zayn var i godt humr etter kampen siden Manchester United hadde vunnet og det merket man godt p Louis. Han tullet rundt og p vei til leiligheten stoppet han innom en butikk for kjpe l. Klokka var ikke mye og Eleanor ble derfor litt irritert over at Louis skulle drikke s tidlig, men Louis lo bare og sa at han skulle feire seieren. Jeg lo bare Louis, men sa nei takk da han tilbd meg en l og da Zayn skulle til si ja og ta i mot stoppet jeg han fort og s strengt p han. Ikke tale om at han skulle drikke seg dritings med Louis s tidlig p dagen. I hvertfall med tanke p at vi skulle ta tog til Bradford seinere. Mens vi var hos Eleanor fortsatte Zayn med tekstingen og jeg ble litt utrlmodig til slutt. "Zayn," sa jeg litt strengt for jeg visste at jeg fikk oppmerksomheten hans da, og jeg hadde hadde rett. Han s opp p meg og smilte uskyldig. "Kan du vre s snill legge fra deg mobilen?" "Men jeg skal bare svare.." Han fikk ikke sagt mer fr jeg dro mobilen ut av hnden hans. "Men.." Han satte opp en sutreleppe, men jeg lente meg bare mot han og kysset han lett fr jeg la hodet i fanget hans og sa: "Foretrekker du mobilen din over meg." Jeg tullet selvflgelig. "Du overgr alt," svarte Zayn og begynte leke med hret mitt. Vi snakket en stund og plutselig kjente jeg at Zayn fikk en melding, siden jeg hadde lagt mobilen hans i lomma mi. Zayn hadde tydligvis og hrt det og ville med en gang ha mobilen tilbake, men jeg nektet han og fant ut at jeg skulle selv finne ut hva som var s viktig og da virket han plutselig veldig stresset og sa: "Det er vel ikke s viktig." Jeg ble veldig nysjerrig p hva det var siden Zayn plutselig ble s stersset s jeg dro mobilen opp av lomma og s hvem som sendre han melding. Jeg ga Zayn et smil fr jeg s p mobilen. Det sto Perrie..

Oioioi, MEER?

Jeg prver samle opp deler til et maraton n s er ikke sikkert oppdateringen blir like bra, men tenkte at jeg skal ha maraton nr det er mitt i spenningen og derfor m jeg spare opp litt deler slik at det "skjer".

POSTED BY: Hedda


23.03.2013 | 23:36 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 78

Eleanor sa ingenting og det gjorde meg litt nervs, men til slutt sa hun noe: "Du m nesten sankke med han. Du vet at det alltid hjelper snakke." Jeg nikket meg bare enig, men jeg flte bare at hjertet mitt sank. Hvordan kunne jeg si noe til han? Han virket alltid s glad p bildene sammen med henne og jeg ville jo at han skulle vre lykkelig.


Dagene gikk fremover som vanlig og etter hvert var fredagen kommet og jeg skulle endelig f se Zayn igjen. Det eneste problemet var at jeg var nervs. Eleanor skulle ogs til Manchester. Hun og Louis skulle dra sammen med meg og vi skulle vre sammen med dem i Manchester s Eleanor hadde sagt at hun kom til srge for at jeg snakket med Zayn og det gjorde meg nervs. Hva skulle jeg si til han? Hvordan kunne jeg slippe en snn bombe p han hvis han hadde med seg en gave til meg? Det stakk og jeg kjente at jeg fikk litt srlig samvittighet bare av tanken. Jeg hadde nevnt det for Eleanor, men hun hadde bare spurt meg om jeg da klarte leve med den srende flelsen og da ble jeg stille. En annen ting jeg bekymret meg over var at jeg overreagerte. At alt dette med Perrie egentlig ikke var noe og at jeg bare var veldig flsom. Det gjorde meg gal at jeg ikke visste hva jeg ska skulle gjre.

Jag hadde hatt et lite hp om at nr jeg kjente Zayns armer rundt meg ville det srende flelsen g bort og ting ville bli bra igjen. Selv om jeg hadde hpet det visste jeg at det ikke kom til skje. Det var ikke snn at vi kunne klemme og kysse bort problemene vre uansett hvor mye jeg hpet. Vi hadde avtalt dra og se en Manchester United kamp mens vi var i Manchester. Det var mest Louis og Zayn som ville det, men siden jeg hadde vokst opp med en bror og en far som var i overkant interestert i fotball og heiet p United hadde jeg ikke noe i mot det. Under hele frste omgang ga Eleanor meg det blikket og det gjorde det vanskelig konsentrere meg om kampen for jeg satt hele tiden og tenkte p hva jeg skulle si til Zayn. Jeg ble bare mer og mer nervs og da dommeren blste av omgangen ga Eleanor meg et blikk som sa n og skjnte at det ikke var vits utsette det. Jeg sa rolig til Zayn at jeg mtte snakke med han og vi gikk et litt mer privat sted.

Nervsiteten bygde seg opp inni meg og det var nesten kvalmende. Zayn m ha merket nevsiteten min for han spurte: "Er alt bra *DN*?" Jeg svelgte en gang for jeg visste ikke hva jeg skulle svare. "*DN*?" sa Zayn igjen og jeg skjnte at jeg bare mtte si det n. "Nei," sa jeg plutselig uten at jeg selv helt var klar over det "Eller det er noen jeg m si deg." Zayn s forundret p meg og det var tydlig at han ikke ante hva jeg kom til si. "Jeg vet ikke om dette fr meg til hres ut som en veldig sjalu kjreste, men jeg m uansett si det," jeg stoppet opp, men ikke lenge nok til at Zayn fikk sagt noe "Jeg liker ikke at du er sammen med Perrie." Der, jeg sa det, men n var det bare forklaringen igjen. "Hver gang du sier at du ikke liker henne dukker det alltid opp et nytt bilde av der to sammen der du smiler eller klemmer henne og du virker glad. Og det srer meg. Det at du frst sier at du ikke liker henne og s er sammen med henne. Jeg vet ikke hvorfor du gjr det for du vet at jeg stoler p deg. Jeg vil at du skal vre glad Zayn, men jeg vil ikke at du skal mtte lyge for meg for bli det. Men jeg hper virkelig ikke at du m vre sammen med Perrie for bli det for jeg m vre rlig med deg og si at det vet jeg ikke om jeg klarer," jeg stoppet opp i spenning p reaksjonen hans. Ville han bli skuffet over at jeg begynte miste tiliten til han? Eller sur for at jeg ikke lot han vre med "vennene" sine? Hvis jeg kunne kalle Perrie det. Den vrste tanken som slo meg var, hva om dette var slutten? Hva om det ikke var noe mer oss?



Hvordan tror dere Zayn reagerer?

Husk at dere m vre flinke kommentere hvis dere vil ha maraton!

POSTED BY: Hedda


23.03.2013 | 00:01 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 77

Men jeg flte at hver gang Zayn sa at han ikke likte Perrie og ikke ville ha noe med henne gjre dukket det alltid opp et bilde av de to sammen. Hadde han lyet til meg fr? Etter en stund kom Liam tilbake og jeg reiste meg raskt. Jeg prvde lese p ansiktet hans hva Zayn hadde sagt, men han hadde pokerface og det gjorde meg virkelig nervs.


"S?" sa jeg spent. Liam var helt rolig fr munnen hans plutselig gled ut i et smil. Jeg ble forvirret og s meg rundt for sjekke om jeg var den eneste, men de andre satt ogs med et forvirret ansikt. "Du har inegnting bekymre deg for," sa Liam og smilte "Han var faktisk litt irritert oevr at du s bildet og at han mtte forklare seg" N skjnte jeg ingenting. "Han er i Bradford for beske familien, men Perrie har ogs en god vennine der s de mttes slik at Perrie kunne hjelpe Zayn kjpe en gave til deg." Liam tok en pause fr han fortsatte. "Han ville gi deg en overraskelse for han fikk drlig samvittighet av dra fra deg s fort s han fikk Perrie til hjelpe seg." Alle rundt meg begynte smile lettet over at det bare var det og jeg var kettet selv, men det var likevel litt ugler i mosen flte jeg. Det var selvflgelig en utrolig st tanke, men hvorfor Perrie? Hvorfor fikk han ikke bare en av ssterene sine til hjelpe han. Jeg overreagerte sikkert bare p grunn av jeg ikke stolte p Perrie, men jeg stolte p Zayn s jeg slo tanken fra meg og smilte ved tanken p at Zayn ville overraske meg og kjpe en gave.

Etter ha vrt en stund hos Danielle dro Eleanor og jeg hjem til meg. Jeg hadde sagt at hun bare skulle dra til Louis og Louis ville ogs ha henne med seg, men hun blnektet p at hun skulle bli med meg og srge for at jeg hadde det bra. "Det gr fint med meg," sa jeg til Eleanor mens vi kjrte hjem til meg. "Jeg har kanskje ikke kjent deg s lenge *DN*, men det var ikke vanskelig for meg se at du ikke var helt fornyd med grunnen til at Zayn var sammen med Perrie," sa Eleanor og smilte skjevt. Jeg sukket. Jeg merket at Eleanor stirret p meg i sidesynet, men jeg holdt fokuset p veien for slippe mte blikket hennes. "Si noe *DN*. Bde Danielle og jeg kunne se at du var sret over hva Zayn gjorde, men du er flink til sette opp et falskt smil. Guttene ser rett gjenom det, men det gjr ikke vi. S snakk til meg *DN*," Eleanor var ikke masete eller beende, men bekymret. Jeg visste at det ikke hjalp nekte, Eleanor kom ikke til gi seg.

Jeg hadde svingt inn p siden av veien. Jeg hadde ikke snakket med noen om Zayn og meg p en stund. Bde Sarah og jeg hadde vrt litt deppa mens gutta var borte s det snakke om de gjorde det aldri bedre. Det at Eleanor n var s villig til snakke var bde en lettelse og og vanskelig. Jeg tror grunnen til at jeg ikke ville snakke med noen om problemene med Zayn var at jeg ikke ville innrmme at det var noen problemer. "Han skjnner det ikke," sa jeg til slutt stille "Han skjnner ikke hvor mye det srer meg at han er sammen med Perrie. Uansett om han gjr det for kjpe en gave til meg s srer det." Det rant noen stille trer nedover kinnene mine. Eleanor sa ingenting s jeg fortsatte: "Det er ikke det at jeg ikke stoler p han, men han sier hele tiden at han ikke liker henne og like etter dukker det opp et eller flere bilder av dem sammen. Jeg vet jeg burde si noe til han, men han kom nettopp hjem og jeg ville ikke delegge stemningen." Det var lang stille pause. Eleanor sa ingenting og det gjorde meg litt nervs, men til slutt sa hun noe: "Du m nesten sankke med han. Du vet at det alltid hjelper snakke." Jeg nikket meg bare enig, men jeg flte bare at hjertet mitt sank. Hvordan kunne jeg si noe til han? Han virket alltid s glad p bildene sammen med henne og jeg ville jo at han skulle vre lykkelig.

Hvordan tror dere det gr?

Jeg er hjemme hele psken s hvis dere er flink kommentere p denne delen kommer det er maraton! Nrmere meg foresten slutten p historien n..

POSTED BY: Hedda


21.03.2013 | 15:16 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 76

"Nei, ingenting," sa Liam og latet et som ingenting. "Ikke lyg Liam, jeg ser at det er noe," sa Danielle og tok mobilen ut av hnda hans. Da Danielle s p mobilen s hun fort p Liam og sa fort: "Lol, det var jo ingenting" "Herregud! Dere er begge elendig lyge," sa jeg og dro mobilen ut hnda til Danielle som prvde holde igjen og kom med noen protester at jeg ikkevillese. Jeg tok en fort titt p mobilen og kjente trene presse p.


Det var et bilde. Et bilde av Zayn som klemte en jente. Og jenta var selvflgelig ingen andre en Perrie. Det stakk. Det stakk dypt inn i hjertet. Jeg trodde at Zayn ikke likte Perrie. Men han hadde tydligvis ikke noe i mot henne. "Det kan vre et gammelt bilde fra tidligere p turneen," foreslo Liam, men jeg hadde vrt s pass mange ganger p togstajsonen i Bradford at jeg visste veldig godt at dette bilde var tatt der. Jeg ristet bare p hodet. Andre ville kanksje tro at jeg overreagerte og ikke burde bli s sret over det. Men nr det kom til Perrie visste man aldri. Og Zayn hadde jo tross lyet til meg. Eller i hvertfall latt hver nevne noe. "For en drittsekk," mumlet Liam. Danielle og jeg tittet bort p han. "Hva? Han er sammen med en s flott jente som *DN* og s henger han med en klengete mygg som Perrie bak ryggen hennes. Zayn er bedre enn det," sa Liam og jeg smilte svakt for sttten. Vi var alle sammen stille en stund. Jeg satt bare i mine egne tanker. Hvorfor sa ikke Zayn at han skulle mte Perrie? Stolte han ikke p meg? Var han redd for at jeg skulle bli sur eller sret? Han visste at jeg stolte p han. Han hadde tross alt vrt p trun med den jenta i to mneder n. Alle disse sprsmlene og tankene svirret rundt i hodet mitt og gjorde med egentlig bare trist.

Liam og Danielle hadde prvd f meg i bedre i humr s de fant frem Ben&Jerrys, potetgull, brus og masse godteri og bestemte seg for innvitere Harry, Niall, Louis og Eleanor over. Alle sammen overfalt meg med en klem og kyss p kinnet og Harry sa faktisk: "Hvis Zayn forsetter slik burde han passe seg for da kommer jeg og stjeler deg" Jeg begynte le, men mens vi satt og lo ringte mobilen min og det var selvflgelig Zayn. Jeg satt lenge og bare stirret p sjermen. Skulle jeg svare? Hva skal jeg si? Skulle jeg late som ingenting? Det virket om Louis fort skjnte at jeg ikke visste hva jeg skulle gjre s han tok mobilen ut av hnda mi og svarte. "Hei man!" sa han likeglad inn i telefonen. "Du gr virkelig glipp av et festmltid. Vi har alle slags stsaker du kan finne i engelske butikker." Zayn sa tydligvis noe som fikk Louis til le og s sa Louis: "Vel vi skal fortsette kose oss og du fr ha det fint i Bradford sammen med Perrie." Og s la han p. Jeg ble overrasket over det siste og det tok ikke lang tid fr Zayn ringte tilbake. Denne gangen tok Liam telefonen og forsvant ut av stua. Jeg ville g etter, men Harry stoppet meg fort.

Jeg ble bare sittende i sofaen i stilhet mens Liam snakket med Zayn. Selv om jeg ikke likte innrmme det sret det meg veldig at Zayn var sammen med Perrie uten si det til meg. Jeg likte ikke at Perrie klarte sre meg p den mten. Det rant en stille tre nedover kinnet mitt og jeg merket noen armer som dro meg inn i en klem. Jeg snudde litt forsiktig p hodet og s opp Louis. Jeg lente bare hodet mot brystet hans og lot han trste meg. "Det kommer til g bra *DN*," trstet Eleanor og strk meg over ryggen. "Han har sikkert en forklaring p det." Jeg svarte ikke, men hadde et sterkt hp om at det hun sa stemte. Jeg ville s inderlig at Zayn skulle ha en god forklaring p hvorfor han var sammen med Perrie og hvorfor han ikke sa noe til meg om det. Men jeg flte at hver gang Zayn sa at han ikke likte Perrie og ikke ville ha noe med henne gjre dukket det alltid opp et bilde av de to sammen. Hadde han lyet til meg fr? Etter en stund kom Liam tilbake og jeg reiste meg raskt. Jeg prvde lese p ansiktet hans hva Zayn hadde sagt, men han hadde pokerface og det gjorde meg virkelig nervs.




Hva tror dere skjer?

17 kommentarer fr ny del!

POSTED BY: Hedda


20.03.2013 | 15:15 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 75 - LANG DEL

"Hvorfor ikke?" spurte jeg og smilte til han. "Vi hadde egentlig tenkt bare stjele litt, men som vi er invitert kan vi vel spise her og," sa Louis som sto bak oss sammen med Eleanor. De satte seg ved bordet og jeg satte pannkakene p bordet. Jeg hadde savnet dette. Det kunne spise frokost sammen med disse herlige folkene. Jeg skulle nske ting fortsette slik, men jeg hadde en eller annen rar flelse.


Zayn sa han hadde savnet London s mye s han ville ikke tilbringe hele dagen i leiligheta s vi bestemte oss for g en tur i Hyde park. Det var mitt i november s det var litt kjlig s vi mtte kle p oss litt ekstra. Vi gikk gjennom den nydelige parken hnd i hnd og jeg merket at vi fikk noen blikk. "Hvorfor mtte vi dra til en s offentlig plass? Alle stirrer p oss," halvveis hvisket jeg til Zayn. Han bare lo litt til meg. "Fordi jeg vet hvor mye du elsker denne parken uansett hvor mange blikk vi fr av g gjennom den," sa Zayn og smilte stt til meg. Han hadde rett jeg elsket Hyde park og jeg kunne faktisk klare overse blikkene. Noe jeg ikke hadde noe i mot var ste fans. Mens vi gikk rolig gjennom parken og bare snakket kom en jentegjeng p tre jenter bort til oss. Fr de kom bort hrte jeg to av dem si ett eller annet p et annet sprk med Zayn og mitt navn innblandet. "Hei," sa Zayn og smilte til jentene. De to jentene var helt i ekstase mens hun trdje som tydligvis ikke var fan bare smilte og lo litt. "Hei, kan vi ta et bilde, vr s snill?" sa hun ene. "Selvflgelig!" svarte Zayn. Jeg tok en iPhone og tok noen bilder av de og etterp ville de ta bilde med meg. "Hvor er dere fra?" spurte jeg nysjerrig. "Norge," svarte de og smilte. "hh, jeg har aldri vrt der," smilte jeg tilbake.




Dagen etter

Siden Zayn hadde vrt p turn hadde han heller ikke sett familien sin p lenge s han skulle dra til Bradford i dag og tilbringe litt tid med familien. Det var trist mtte si hade til han ettersom jeg nettopp hadde "ftt" han tilbake. Vi sto p togstajsonen og skulle si hade til hverandre. Jeg hadde et trist ansiktsuttrykk. "Ikke se s lei deg ut da. Vi mtes jo i Manchester om fem dager," sa Zayn og tok fingrene sine og dro munnen min opp i et smil noe som fikk meg til le. "Snn ja!" sa han fornyd med seg selv. Jeg kysset han lett p munnen og sa: "Men jeg liker ikke at du drar rett etter at du kom hjem igjen. Jeg vil ha deg her helt for meg selv." Zayn lo og dro meg tett inntil seg. "Mamma kommer nok til se akkurat det samme nr jeg drar fra Bradford igjen bare uten det det herlige kysset p munnen," sa Zayn og jeg lo litt. Han fikk meg i litt bedre humr. "N m du nesten g for rekke toget," sa jeg til Zayn og kysset han flsomt. Han besvarte kysset med like mye flelser fr han slapp meg og begynte g mot toget. "Elsker deg," sa jeg og slapp hnda hans. "Elsker deg og," sa han fr han begynte smlpe mot toget.

Da jeg kom inn dra hjemme overfalt mamma meg med en klem. "hh som jeg har savnet deg," sa hun og smilte. "Emh, mamma jeg har bare vrt borte en helg," sa jeg og smilte litt nlende. Jeg hadde blitt boende hos Zayn hele helga og hadde faktisk ikke vrt hjemme siden fredags morgen. Men mamma var vel slik. Hun kunne savne meg hvis jeg bare hadde vrt borte en dag. "S hvor er Zayn? Jeg ville trodd du ville ta han med hit," sa mamma fortsatt like glad. "Han er dratt til Bradford for vre sammen med familien og venner. h, jeg har p en mte avtalt dra til Manchester og Bradford neste helg," sa jeg og smilte litt usikker p reaksjonen hennes. Hun s frst overrasket p meg, men s smilte hun bare. "Det gr fint vennen," sa mamma og smilte. "Tusen takk!" Jeg sprang s opp p rommet mitt og holdt meg der en god stund. Faktisk s lenge at jeg til slutt fikk en melding fra Zayn om at han var kommet fram og savnet meg. Jeg bestmte meg for dra til Danielle for hun visste hvordan jeg hadde det s hun kunne trste meg.

Jeg banket p dra til Danielles leilighet. Jeg hadde grtt i bilden p vei s jeg var litt rd rundt ynene og mascaran var nok ikke s mye p yenvippene lenger. Jeg ble litt overrasket da det ikke var Danielle, men Liam som pnet. "Hei," sa han og smilte, men endret fort ansiktsuttrykk. "Gr det bra meg deg *DN*?" spurte Liam bekymret og dro meg inn i en klem. Jeg mtte le litt. Jeg visste ikke at jeg s s fl ut. "Jaja, Zayn har bare dratt Bradford," sa jeg smilte til Liam. "Ja det har han, men du er velkommen inn hit," sa Liam og flyttet seg litt til siden slik at jeg kunne g forbi. Jeg smilte og tok av meg skoene fr jeg gikk forbi Liam. "Hei!" sa jeg smilende til Danielle som satt i stuen. "hh hei *DN*, gr det bra med deg?" spurte hun bekymret. "Jada, eller jeg kom i utgangspunktet hit for f litt trst for jeg flte meg ensom, men jeg jeg har det egentlig ikke s flt," sa jeg og satte meg ned ved siden av meg. "ja, hvor er Zayn?" spurte Danielle og smilte varmt. "Dratt til Bradford, men det var bare s kjipt mtte si hade til han rett etter at han kom hjem," sa jeg og smilte sjevt. "Jeg skjnner, jeg holder Liam her uke til fr han fr dra hjem," sa Danieller og vi begge lo litt. "Tuller du?" hrte vi plutselig fra Liam som sto litt bak oss meg mobilen i hnda. "Hva er det?" spurte vi i begge i kor. "Nei, ingenting," sa Liam og latet et som ingenting. "Ikke lyg Liam, jeg ser at det er noe," sa Danielle og tok mobilen ut av hnda hans. Da Danielle s p mobilen s hun fort p Liam og sa fort: "Lol, det var jo ingenting" "Herregud! Dere er begge elendig lyge," sa jeg og dro mobilen ut hnda til Danielle som prvde holde igjen og kom med noen protester at jeg ikke ville se. Jeg tok en fort titt p mobilen og kjente trene presse p.



Hva tror dere det er?

Er dessverre hjemme fra London. Har hatt en fantastisk opplevelse og konserten var bare helt SYK!! Julie har skrevet et innlegg om turen vr og selv om hun bare skriver ting fra sitt synspunkt s var opplevelsen ganske lik for meg. Er fortsatt litt som en drm for meg. Tenk at jeg har sett One Direction live! SINNSYKT!

POSTED BY: Hedda


11.03.2013 | 18:24 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 74

"N som du har meg helt for deg selv, hva hadde du planer om at vi skulle gjre?" sier jeg og lener meg mot han. Han fr et glis om munnen og drar meg helt inntil han fr han kysser meg langt og flsomt. Sommerfuglene i magen flyr villt og jeg kjenner jeg bare vil ha mer. "Hva om vi fortsetter der vi slapp tidligere?" sier Zayn i en flrtende tone og drar meg mot soverommet hans..



Neste morgen vknet jeg av meg selv, selv om det var helt mrkt p rommet. Zayn l ved siden av meg i dyp svn. Jeg smilte og tenkte p kvelden fr. Etter at alle var gtt fikk Zayn og jeg endelig alenetid sammen og den brukte vi godt. Jeg dro av meg dyna og satt fttene p gulvet, men trakk de fort opp da jeg kjente hvor kaldt det var. Jeg s meg litt rundt for finne noe jeg kunne tr p for ikke bli s kald. Siden Zayn hadde kommet hjem dagen fr var rommet hans helt ryddig s jeg hadde ikke noe valg enn tr p det kalde gulvet. Jeg sprintet over gulvet til klesskapet til Zayn for jeg visste jeg hadde noen varme sokker der. Jeg dro p meg de fluffye sokkene, en nattshorts og t-skjorte og til slutt tok jeg en av Zayns hettegensere p meg. Den luktet herlig av Zayn og jeg smilte. Jeg tok en siste titt bort p Zayn som l og sov fr jeg snek meg ut dra uten lage s mye lyd.




Ute i stuen ble jeg overrasket av Harry. Han satt fullt pkledd og s p TV. "Hvorfor her?" Tenke jeg. "God morgen," sa han og smilte. "Mornings!" sa jeg og satte meg ved siden av han. "Hva gjr du her?" spurte jeg nysjerrig. "Var s tomt i min leilighet, jeg er visst den eneste som ikke hadde overnatting," sa han og lo litt. Jeg smilte og spurte: "Men hvorfor her?" Han trakk p skuldrene fr han sank stemmen litt fr han sa: "Ikke si dette til Eleanor, Danielle og Sarah, men du er min favoritt av dere jenter." Han hadde et lurt smil p munnen. Jeg smilte bare tilbake og lo litt. "Hva er egentlig klokka?" spurte jeg og begynte se meg rundt i hp om se en klokke selv om jeg visste at Zayn ikke hadde noen klokke p veggen. "Halv ti," sa Harry fullt opptatt av TVen. "Halv ti?! Jeg trodde den var snn tolv eller noe," sa jeg overrasket over hvor opplagt jeg var med tanke p klokken. "Hva om vi lager noe godt til forkost?" foreslo jeg til Harry som med en gang lyste opp. "JA! Jeg er skrubbsulten!" han var allerede p vei inn p kjkkenet.

Mens jeg sto og stekte amerikanske pannkaker og Harry dekket p bordet kjente jeg plutselig to sterke armen som smg seg rundt meg etterfulgt av noen lepper p kinnet mitt. "Hey babe," sa Zayn og jeg snudde jeg rundt for mte de brune ynene hans. "Heisann kjekkas," svarte jeg og kysset han mykt. Zayn hadde kun p seg bukser og ingen t-skjorte eller genser. Jeg m si jeg ble litt distrahert og glemte av pannekakene. "*DN*! Pannkakene!" sa Harry og dro meg ut av tankene mine. Jeg snudde meg raskt og fant ut at jeg hadde brent dem. "Du distraherte meg, det er din feil," sa je gtil Zayn og latet som jeg var irrtert. "Jeg m vre rlig og si at jeg ikke har noe i mot distrahere deg igjen," sa Zayn og flrtende og la armene sine rundt meg mens jeg fortsatte steke pannkakene. "Hvor mye har du tenkt steke, vi kan jo innvitere inn resten av folka, det er s mye," sa Harry som kom opp ved siden av meg. "Hvorfor ikke?" spurte jeg og smilte til han. "Vi hadde egentlig tenkt bare stjele litt, men som vi er invitert kan vi vel spise her og," sa Louis som sto bak oss sammen med Eleanor. De satte seg ved bordet og jeg satte pannkakene p bordet. Jeg hadde savnet dette. Det kunne spise frokost sammen med disse herlige folkene. Jeg skulle nske ting fortsette slik, men jeg hadde en eller annen rar flelse.

MEER?

Jeg er ikke helt sikker, men kan hende dette blir siste del fra meg fr jeg drar til London p onsdag. Har bursdag i morgen s har nok planer allerede :)

POSTED BY: Hedda


10.03.2013 | 16:02 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 73

Personen var visst veldig desperat for plutselig hrte vi mye banking p dra og noen stemmer. Jeg resite meg rolig opp og begynte bevege meg mot dra. Ettersom jeg kom nermere hrte jeg stemmene til Liam og Danielle. Jeg pnet dra rolig og fikk sjokk. Utenfor sto Liam med blod over hele brystet og panikk i ynene.


Jeg ble stende noen sekunder i sjokk og bare se p Liam. Hele t-skjorten hans var rd av blod og det var blod i ansiktet og. Jeg ble etter hvert dratt ut av sjokket av en stresset Danielle. "Kan vi komme inn eller?" sa hun og jeg mtte riste litt p hodet for fokusere p hva hun sa. "Jaja, selvflgelig," klarte jeg f ut av munnen og flyttet meg litt til siden slik at de kunne g forbi. Jeg fulgte fortumlet etter. "Hva faen har skjedd?" var det frste Zayn sa da han s Liam. "Har du frstehjelpsskrin?" spurte Liam og overs det Zayn hadde sagt. "Men.." prvde Zayn, men jeg avbrt han fort. "Ja jeg kan finne det." "Jeg henter noen hndduker p badet," sa Danielle og var borte p ett blunk. Jeg visste at Zayn hadde frstehjelpsskrin i en komode lenger inn i leiligheten var rask finne det fram. Da jeg kom tilbake holdt Danielle p dra av t-skjorten til Liam for vaske alt blodet p brystet og jeg var rask i gang med vaske bort blodet i ansiktet. Jeg fant fort ut at blodet ikke kom fra en plass p brystet, men fra nesen.

Etter at Danielle og jeg hadde ftt "vasket" Liam fikk han endelig tid til forklare hva som hadde skjedd til Zayns store glede. Zayn hadde ikke hjulpet mye til. Bare hentet litt her og der nr Danielle og jeg ba om det. "S, Danielle og jeg var og gikk i skogen litt lenger borte. Vi gikk ganske rolig og bare nt stillheten, men plutselig bestemte jeg meg for gjre noe litt artig. Jeg s et tre som hadde veltet ca 20 meter foran meg bestemte meg for hoppe over. Det var ganske hyt, men jeg mente jeg skulle klare det. Jeg sprang og hoppet. Jeg trodde akkurat at jeg hadde klart det og var over da den ene foten hektet seg i en grein som stakk litt ut s jeg falt. Det hadde vel egentlig gtt bra hadde det ikke vrt for at det var fullt av steiner der jeg landet og jeg traff en stein med nesa og dette er resultatet," sa Liam og pekte p nesa si som var hoven og litt bl. Jeg hadde problemer med ikke le og da Zayn brt ut i latter klarte jeg ikke holde meg. "Takk for medflelsen!" sa Liam sarkastisk og vi alle begynte le.



"Endelig!" sa Zayn da han lukket dren etter at Liam og Danielle hadde gtt. De hadde blitt her en god stund og vi endte til og med opp med se en film. Zayn hadde surmulet litt hele tiden for han ville egentlig bare vre alene med meg. Det var ikke det at jeg ikke ville vre alene med Zayn og, men jeg hadde ikke noe i mot vre sammen med Liam og Danielle og. "Serist?" sa jeg og hevet yenbrynen mine mot Zayn. "Hva?! Jeg vil bare vre litt alene sammen med jenta mi, men det virker tydligvis umulig nr man bor ved siden av disse gutta." Jeg ristet bare p hodet dro Zayn med meg inn i stua. "N som du har meg helt for deg selv, hva hadde du planer om at vi skulle gjre?" sier jeg og lener meg mot han. Han fr et glis om munnen og drar meg helt inntil han fr han kysser meg langt og flsomt. Sommerfuglene i magen flyr villt og jeg kjenner jeg bare vil ha mer. "Hva om vi fortsetter der vi slapp tidligere?" sier Zayn i en flrtende tone og drar meg mot soverommet hans..



Meer?


P onsdag drar jeg til London og til Manchester og p ONE DIRECTION KONSERT!!! S blir ikke blogging da :)


POSTED BY: Hedda


03.03.2013 | 11:08 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 72

Zayn dro meg ned mot han og leppene vre mttes. Jeg begynte bevege meg lenger ned og kysset frst Zayn p halsen og s nedover mot kanten av buksen. N var det jeg som mtte se p Zayn. Han bare nikket kort. Jeg kneppet opp knappen og akkurat da jeg skulle til dra ned glidelsen braste det noen inn dra


Jeg ble plutselig til is. Dette var ikke rette tidspunktet for noen komme inn, ikke bare fordi det var dritflaut, men ogs fordi Zayn og jeg var midt i noe fantastisk som jeg ikke ville avbryte. Frst var jeg for flau til se opp og finne ut hvem det var, men jeg kunne ikke la vr heller s jeg s opp til slutt. Da fikk jeg litt av et sjokk. Jeg ble faktisk s sjokkert at i forsk i finne noe dekke meg til med datt jeg ut fra sofaen og ned p gulvet. Det m ha sett utrolig dumt ut. Person som sto foran oss var den siste jeg hadde forventet se og den siste jeg ville se, i hvertfall slik. Bortsett fra foreldrene mine da. "Perrie!" utbrt jeg og fant blusen min for dekke meg til. "H? Perrie!" utbrt Zayn og snudde seg rundt i sofaen. "Ehh," var det eneste Perrie sa "Hei, sorry, jeg skulle bare, sorry, gi Zayn bagen hans, sorry, den havnet visst i vr bil, sorry," Hun smilte kjapt, slapp bagen og s var hun borte.

Da dra smalt igjen brt bde Zayn og jeg sammen av latter. Herrgud s flaut! Jeg l p gulvet og klarte virkelig ikke slutte le. Det var ikke bare det at hun busted oss, men ogs reaksjonen hennes. Hvordan reagerer man egentlig p noe slikt? Hun var virkelig i sjokk. Zayn l i sofaen og lo samtidig som han sa "fy faen" hvert andre sekund. Det var vel enda flauere for han for Perrie var tross alt exen hans. Men p den andre side s var det jo jeg som holdt p kle av han. Jeg reiste meg opp og prvde trekke pusten for si noe, men jeg var litt speechless s det ble bare: "Det var.." Jeg hadde akkurat ftt kneppet igjen den site knappen p blusen da dra for opp igjen. Denne gangen var jeg sjeleglad for at jeg var fullt pkledt ikke satt opp Zayn dro av han buksa. Bde Zayn og jeg brt ut i latter igjen og Louis som hadde kommet inn skjnte ingenting. Mens vi bare sto der og lo virket det som Louis begynte skjnne noe. Han pekte p oss som sto litt halvt avkledd og s p dra og mumlet Perrie og s p oss igjen s brt han ogs ut i latter. "Du skulle sett Perrie!" sa jeg til slutt til Louis. "Det var derfor jeg kom inn," sa Louis og overrasket meg "Jeg mtte henne frst utenfor og sa at Zayn var i leiligheten hans. Da hun kom ut var hun tomatrd og da jeg spurte hva som hadde skjedd viftet hun bare med hnden og forsvant leende." Vi brt ut i latter enda en gang.



Da Louis var gtt lste vi dra slik at vi ikke ble avbrutt flere ganger. "Interesang kveld," sa jeg og smilte til Zayn. Etter alt som hadde skjedd og alle avbrytelsene tror jeg ingen av oss flte for fortsette der vi var stoppet tidligere. Det virket bare s rart. Jeg la hodet mitt ned i fanget til Zayn. "S, hva skal vi gjre n?" sa Zayn og strk hnden sin rolig gjennom hret mitt. Jeg sukket. "S lenge jeg er med deg er alt perfekt," sa jeg og inns etterp hvor klisje det hrtes ut. Men jeg mente det. Jeg hadde vrt uten Zayn s lenge s hvert sekund sammen med han n, uansett hva vi gjorde, fltes nesten som en drm. Jeg hadde jo ikke vrt innstilt p se han igjen. Siden vi begge var s stille hrte vi med en gang da noen tok i hndtaket til dra prvde f den opp. "Er det ikke mulig f fred," sa Zayn irritert. Ingen av oss orket pne, hvis de eller den som ville inn virkelig var desperat fikk de gjre noe mer drastisk den bare dra i hndtaket. Personen var visst veldig desperat for plutselig hrte vi mye banking p dra og noen stemmer. Jeg resite meg rolig opp og begynte bevege meg mot dra. Ettersom jeg kom nermere hrte jeg stemmene til Liam og Danielle. Jeg pnet dra rolig og fikk sjokk. Utenfor sto Liam med blod over hele brystet og panikk i ynene.

Ooo, hva tror dere har skjedd?

Jeg egentlig ganske opptatt resten av dagen s er nok ikke sikkeert det blir mer blogging, men vi fr se, hvis dere er flink kommentere, haha!

POSTED BY: Hedda


27.02.2013 | 19:41 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 71

"H? Hvem er One Direction?" sa Patric og vi alle brt ut i latter. Da vi akkurat var ferdige med le og var p vei ut dra hrte jeg plutselig et skrik bak meg. Jeg snudde meg p rekleks og slapp alt jeg hadde i hendene og la p sprang da jeg s rsaken til skriket.


Jeg sprang s fort jeg kunne helt til jeg kjente armene hans rundt meg. Jeg m nesten ha veltet han, men den flelsen av ha armene hans rundt meg er ubeskrivelig. Da jeg snudde meg rundt hadde jeg forventet se noe blodig eller alvorlig med tanke p skriket til den jenta, men det var jo ingen andre enn One Direction. Selv om Zayn bare hadde vrt borte i fire uker fltes det plutselig som om fire uker var en evighet. Jeg trakk meg litt ut av klemmen for s mte de myke leppene til Zayn. Det ble et litt heftig kyss og vi hadde nok noen tilskuere, men akkurat da kunne jeg ikke brydd meg mindre. "Hva gjr du her?" fikk jeg endelig spurt Zayn. "Kunne ikke vente med mte deg s vi avlyste resten av turnen," tullet Zayn og kysset meg p nesetuppen. Jeg fikk ikke spurt han igjen for n hadde folk for alvor ftt med seg at One Direction var p flyplassen og fans begynte strmme til s vi mtte begynne g ut. Jeg fikk gitt en klem til resten av gutta, men var rask og komme meg tilbake til Zayn og flette fingrene mine inn i hans.

Jeg lot William, Sarah og Patric ta bilen min hjem, mens jeg satt p med Zayn og gutta hjem til Zayn. Jeg hadde sagt at han kunne f lov til vre alene litt og slappe litt av hvis han ville, men han insisterte p at jeg mtte bli med han og jeg mtte jo rlig innrmme at det var det jeg helst ville han skulle si. "S hva er kveldens planer?" spurte jeg Zayn flrtende da vi kom inn i leiligheten hans. Han smilte fr han tok hnda min og dro meg lenger inn i leigligheten til vi til slutt endte p sofaen hans. Zayn l opp meg mens vi klinte heftig. Jeg hadde savnet dette og det ble bare enda bedre av at jeg ikke var forberedt p se Zayn i dag. Han hadde tungen sin inni munnen min og kroppene vre bevegde seg i takt med hverandre. Sommerfuglene hadde gtt amok og spredt seg utover hele kroppen. Vi begynte roe oss litt ned etterhvert, ikke fordi vi ikke ville mer, men fordi vi begge begynte smile s mye at det ikke gikk ann mer. "Jeg har savnet deg," hvisket Zayn inn i ret mit. "Jeg har savnet deg og," svarte jeg og kysser han flsomt p kinnet.

Kliningen forsatte etterhvert og ble mer og mer intens. Jeg kjente jeg ville mer, jeg ville g videre. Zayn begynte kysse meg nedover nakken helt til han ndde kanten av blusen min. Han ga meg et raskt blikk og forsatte. Han begynte rolig kneppe opp blusen. Da han var helt nede reiste jeg meg litt opp og tok den helt av. Jeg begynte s med f opp Zayns skjorte. Vi byttet plass slik at jeg satt opp han. Jeg stoppet litt opp da jeg hadde ftt skjorten helt opp. Han hadde kanskje ikke en markert sixpack, men magen var likevel ganske s fin s p. "Hva?" sa halveis stnnet Zayn. Jeg inns at jeg hadde stoppet opp litt lenger enn jeg trodde. Zayn dro meg ned mot han og leppene vre mttes. Jeg begynte bevege meg lenger ned og kysset frst Zayn p halsen og s nedover mot kanten av buksen. N var det jeg som mtte se p Zayn. Han bare nikket kort. Jeg kneppet opp knappen og akkurat da jeg skulle til dra ned glidelsen braste det noen inn dra.

Hvem tror dere kom inn?

Dere er bare best kommentere!! Love ya all <3

POSTED BY: Hedda


25.02.2013 | 14:57 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 70

"Kan vi klare det? Kan vi fikse det? For akkurat n savner jeg bare storebroren min og aner ikke hva jeg skal jeg gjre." Trene bare trillet og trillet. N var jeg spent p reaksjonen hans det var jo ikke sikkert han flte det samme.


William s ned p hendene sine og ble stille. Det gjorde meg nervs at han ikke sa noe. Kanskje han ikke flte det samme som meg i det hele tatt? Jeg skulle akkurat til si noe da William dro meg inn i en klem. "Jeg har savnet ssteren min mer enn du aner," sa han og et smilte bredte seg ut over ansiktet mitt. "Jeg tror vi kan klare fikse det, men det er nok ikke bare knipse i fingrene og s er alt ok." Det skjnte jeg, men dette var vel en god start, jeg tenkte det visst bare uten og si det hyt s jeg sa: "Dette er vel en god start da." Vi slapp klemmen og s p hverandre. "En god start," istemte William og smilte til meg. Nr jeg tenkte p det var det litt tpelig. Hvis det var s enkelt, hvorfor tok oss s lang tid? Det eneste som hadde holdt oss fra bli venner igjen var bare en krangel p overflaten. "Jeg har lekser gjre, men dette er en god start og jeg hper vi kan fortsette samme veien," sa jeg til William og reiste meg fra senga.

1 mned senere


Jeg satt i bilen sammen med Sarah p vei til flyplassen for hente William. Han hadde vrt i Barcelona sammen med noen kompiser p guttetur og jeg hadde ftt beskjed om hente han. Jeg var egentlig i byen sammen med Sarah, men mamma og pappa var p jobb og jeg hadde fri fra skolen s jeg hadde egentlig ikke noe valg. "Sorry for at jeg mtte avbryte shoppingturen vr," beklaget jeg til Sarah som mtte bli med. "Gr vel greit, men du skylder meg en shoppingtur og en frappe p Starbucks n," sa Sarah ivirg. "Det kan jeg vel ikke nekte," svarte jeg og lo. "Tenk n er det bare en uke til gutta kommer," sa Sarah ivrig begynte hoppe litt opp og ned i setet. Hun og Niall var p en eller annen mte blitt et veldig serist par uten at de i det hele tatt hadde vrt sammen med hverandre. Jeg vet ikke helt hvordan det gikk ann, men hpet bare det kom til funke nr han kom tilbake og. "Jaa!! Herregud jeg kom til klemme og kysse Zayn i hjel nr jeg ser han," sa jeg gliste ved tanken p Zayn.

Jeg svingte inn opp flyplassen og fant fort en parkeringsplass. Sist jeg var her var for to mneder siden da jeg sa farvel til Zayn da han dro p turn. Det fltes egentlig litt som om det var nettopp, men de to siste mnedene hadde vrt lange. Vi gikk inn og satte oss ned p noen benker for vente. William hadde bare vrt borte i en uke s det var ikke snn at jeg skulle springe inn i armene hans da han kom. Det skulle jeg nok spare til Zayn. "Heeei!" hrte jeg plutselig bak meg og snudde meg. "Hei William!" sa jeg og ga han en klem. "Fr ikke jeg klem?" sa Patric som sto ved siden av William. Patric var en familievenn og kompis av William og jeg hadde kjent han s lenge jeg kunne huske. "Joda," sa jeg og ga han en klem. "Lenge siden jeg har sett deg *DN*, hvordan gr det med deg?" spurte Patric og la en arm om skuldren min. "Hey kompis, hun har kjreste," sa WIlliam og lo. "Men ingen er vel bedre enn meg, eller hva?" tullet Patric videre. "Hmm, hva med Zayn Malik fra selveste One Direction?" jeg hengte meg p tullingen. "H? Hvem er One Direction?" sa Patric og vi alle brt ut i latter. Da vi akkurat var ferdige med le og var p vei ut dra hrte jeg plutselig et skrik bak meg. Jeg snudde meg p rekleks og slapp alt jeg hadde i hendene og la p sprang da jeg s rsaken til skriket.




Hva tror dere skjer?

20 kommentarer fr neste del!! :)

POSTED BY: Hedda


23.02.2013 | 23:40 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 69

Men jeg klarte ikke helt legge fra meg det pappa hadde sagtbare la dette ligge og g videre.Hadde han et poengt? Gikk jeg for langt med hevne meg p William? Jeg fikk ikke tenkt noe mer for Zayn svarte i telefonen. Jeg fortalte han om planen og ventet spent p reaksjonen. Zayn reagerte helt anderledes enn jeg hadde trodd og plutselig ble jeg usikker p hva jeg skulle gjre.


Zayn ble irritert eller ikke irrtert, men han var ikke spesielt glad over planen min. Han mente at jeg bare var like drlig og barnslig som William hvis jeg tok hevn p han. Frst ble jeg irritert selv og skulle til kjefte p Zayn, men s tenkte jeg meg litt om. Hadde han rett? Han hadde vel det. Tok jeg hevn p William ville jeg ikke vre noe bedre enn han. Jeg ville bare ta hevn p han fordi jeg i utgangspunktet syntes han var barnslig. Jeg kunne faktisk la vre ta hevn og vre den voksne ut av oss. Frst pappa og n Zayn. Var jeg den eneste som ikke skjnte at jeg var helt p jorde med fortsette denne "krigen" med William? Vennen mine hadde jo vrt positiv, hadde de ikke? Eller Carter og Luke hadde i hvertfall vrt det, men de visste ikke gang rsaken til hvorfor jeg skulle ta hevn p William. De syntes bare tanken p gjre noe barnslig og teit var utrolig artig. Jeg slengte meg bak i senga og sukket. "Hva skal jeg gjre Zayn?" Han nlte ikke med svaret sitt. "Dropp det! Uansett tror jeg planen din er g litt vel langt," Zayn hadde et godt poeng. "Men, hh, det er ikke noe morsomt da," sutret jeg litt. "Alt kan ikke vre en lek vennen, og uansett vil bare ting bli verre mellom William og deg hvis du gjr det" sa Zayn i en litt flrtene tone. "Greeit sjef," sa jeg lattermild.

Jeg fikk ikke s positiv reaksjon fra vennene mine dagen etter da jeg fortalte at det ikke ble noe hevn likevel. Carter var mest skuffet, han sa noe snt som: "Tenk at jeg anstrengte hjernernen min s mye og brukte s mye energi p komme opp med den geniale iden og s bruker du den ikke. Jeg fler meg misbrukt!" Han lettet i hvertfall litt p stemninga. Jeg sa ikke hele grunnen til hvorfor jeg gjorde det til gutta, men da de gikk sa Sarah: "Jeg skjnner, selv om jeg ikke sa noe i gr hadde jeg det litt bakhodet. Jeg tror det er smart av deg. Ting mellom William og deg ville bare blitt verre." Frst tenkte jeg at jeg burde blitt irritert p henne for ikke sagt noe tidligere, men jeg tenkte da var ingenting bli sint for seg jeg smilte bare takknemlig og sa takk. "Men siden det ikke blir noe hevning til helga kan vi vel heller har en skikkelig jentekveld da?" frelso Lily. "JA! Genialt!" sa Sarah og jeg i kor. "Men vi fr vre hos deg *DN* for du har TV p rommet og en gigantisk seng," sa Lily og vi alle brt ut i latter. Vi begynte raskt med planlegging av alt vi mtte handle inn og hvilken film vi skulle se.

Senere p dagen bestemte jeg meg for gjre noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle gjre. Jeg bestemte meg for en gang for alle skvre opp med William p en ordentlig mte. Pappa hadde rett vi mtte la det ligge og g videre. Selv om det hadde vrt mye morsomere hevne meg p han skjnte jeg at det aldri ville fikse ting mellom oss og jeg var veldig lei av g rundt i dette huset og irritere meg hver gang jeg mtte p William. Jeg banket p dra hans og gikk forsiktig inn. Han s overrasket p meg. "Kan vi snakke?" spurte jeg rolig. "Ja, selvflgelig" sa han og klappet ved siden av seg i senga. Jeg kravlet opp i senga og begynte snakke uten se p William. "Jeg er lei av dette William. Jeg er lei av krangle. Lei av vre sint. Jeg m innrmme at jeg hadde den geniale iden p hevne meg p deg, men Zayn overbeviste meg om det var helt undevendig. Han mente at det kom aldri til bli bedre mellom oss vi bare fortsatte vre sur p hverandre og hevne oss. Han har rett. Hvordan kom vi inn i denne onde sirkelen? Vi brukte vre som bestevenner og n snaker vi ikke sammen en gang. Du m la g p hva som har skjedd mellom Zayn og deg og jeg m la g p hva du gjorde mot meg," jeg tok en pause og s opp p William meg trevte yne. "Kan vi klare det? Kan vi fikse det? For akkurat n savner jeg bare storebroren min og aner ikke hva jeg skal jeg gjre." Trene bare trillet og trillet. N var jeg spent p reaksjonen hans det var jo ikke sikkert han flte det samme.



Hva tror dere William sier?

17 kommerntarer fr ny del!

POSTED BY: Hedda


22.02.2013 | 18:44 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 68

Jeg overs han bare og unngikk han resten av timen. Da jeg kom ut av timen ble jeg nesten overfalt av Carter. "Jeg har den perfekte iden til hvordan du kan hevne deg p William!" sa han og dro meg bortover gangen mens han begynte snakke.


Carter hadde en genial id til hvordan jeg kunne hevne meg p William og jeg tror faktisk det ville funke ogs. "Du er et geni Carter! Nr ble du s smart?" sa jeg bare for erte han litt. "Ha-ha. Veldig morsomt. I'm born this way," sa han og gliste. Jeg ristet bare p hodet. Carter var ikke den skarpeste kniven i skuffen og det var alltid morsomt nr han "lekte" smart. "Jeg vil ikke virke ptrengende eller noe, men hva er egentlig grunnen til at du skal hevne deg p broren din?" spurte plutselig Carter og s nysjerrig p meg. Sukk! Jeg visste det ville komme. Av en eller annen grunn flte jeg bare at jeg ikke ville at alle skulle vite hvorfor. Det var kanskje litt fordi at jeg selv ikke fant ut rsaken til det William gjorde selv fr i dag og da ble det bare for dumt g rundt fortelle hele verden det. "Det er ikke s viktig, men jeg m stikke n, tusen takk for hjelpen foresten," sa jeg skyndte meg bort fra Carter fr han fikk sagt noe mer.

Jeg hadde fri i neste time s jeg ble sittende p bibloteket gjre lekser. Eller jeg meldte for det meste med Zayn. Etterp hadde jeg friidrettstrening. Jeg hadde ftt ett lite kick av tanken p hevne meg p William og tanken p planen Carter hadde kommet opp med s jeg ga alt jeg hadde og flte fortsatt jeg kunne trent en time til. "Wow, du er visst i god form i dag," sa Rachel spydig da vi satt og tyde ut. "Du slo meg faktisk i absolutt alt" Jeg mtte le. "Jeg slr deg i alt uansett Rachel. Du er bare for langt bak til innse at det er jeg som vinner," sa jeg og faket et smil. Hun s stygt p meg og snudde seg vekk. Det morsomste var at hun gjorde det kun fordi hun visste jeg hadde rett. P vei hjem gikk jeg gjennom planen i hodet mitt. Det var fortsatt noen f brikker igjen settes p plass, men ellers var den perfekt. Vi hadde tenkt gjennomfre den til helga og jeg kjente jeg gledet meg. Endelig skulle William f smake sin egen medesin.

Ved middagsbordet senere var det en litt klein stemning. William og jeg snakket ikke med hverandre og det pvirket visst hele familien. Til slutt ble pappa lei og sa irrtert: "Jeg er luta lei av hva n enn som foregr mellom dere to, men vr s snill ikke la det pvikre hele familien. William slutt oppfre deg som en alt for overbeskyttende storebror og la *DN* vre lykkelig med Zayn, han er en flott fyr!" Jeg smilte til pappa for vise at jeg var glad for at han var p min side, men jeg burde visst ikke ta gleden p forskudd. "Og *DN* ikke la William pvikre deg slik. Du oppfrer deg som en prinsesse som aldri blir fornyd. Du skal ikke bare har prinsen og kongeriket, men du forventer at alle skal vre fornyde med alt du gjr og hvis de ikke er s er de ikke gode nok for deg! Bare la dette ligge og g videre, begge to!" Han s strengt p meg og jeg snak sammen i stolen. Pappa hadde alltid kaldt meg prinsessen hans og ftt meg til fle meg perfekt til tider, ikke at jeg var det, men n flte jeg meg som fattigjenta som alle misslikte. Ingen sa noe s til slutt reiste jeg meg og gikk fra bordet. Oppe p rommet mitt ringte jeg Zayn for fortelle an om planen min og gledet meg til hre hans reaksjon. Men jeg klarte ikke helt legge fra meg det pappa hadde sagt bare la dette ligge og g videre. Hadde han et poengt? Gikk jeg for langt med hevne meg p William? Jeg fikk ikke tenkt noe mer for Zayn svarte i telefonen. Jeg fortalte han om planen og ventet spent p reaksjonen. Zayn reagerte helt anderledes enn jeg hadde trodd og plutselig ble jeg usikker p hva jeg skulle gjre.

Hvordan tror dere Zayn reagerte?
Hva burde *DN* gjre?


Jeg klarte f til enda en historiedel og n begynner jeg snn smtt f motivasjon og inspirasjon tilbake, woho! Jeg har ftt vinterferie n, men skal p jobb i morgen. Dere har forhpentligvis en uke med mer historieblogging fra min side glede dere til!

POSTED BY: Hedda


16.02.2013 | 23:04 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 67

Jeg visste ikke hvorfor, men jeg hadde en flelse av at hva enn de skulle vise meg ville jeg ikke se det s jeg prvde unng de. Men da jeg kom tilbake til bordet var det ingen utvei. Sarah slengte noe foran meg s jeg ikke kunne unng se hva som var s viktig. Jeg s ned p det som l foran meg og kjente sinnet bygge seg opp i meg.


Bladet var et sladderbald og forsiden viste et bilde av Zayn, eller noe som s ut som Zayn og Perrie. De holdt tett rundt hverandre og leppene deres var bare millimeter fra hverandre. Det var ikke vanskelig se at det var Perrie siden hun hadde lilla hr. Men jeg hadde kjent Zayn s pass lenge at jeg s det ikke var han p bildet. "Er dette det som var s sinnsykt viktig?" spurte jeg litt irritert og s p Lily og Sarah. "Er det ikke viktig at kjresten din kysser en annen jente?" spurte Sarah forvirret. Jeg prvde roe meg litt ned for Sarah kunne jo ikke se at det ikke var Zayn p bildet. "For det frste s kysser de ikke og for det andre s er det ikke Zayn!" sa jeg og satte meg ned og begynte spise som om ingenting hadde skjedd. "Jeg vet det er vanskelig innse, men du kan i det minste innrmme at det er Zayn p bildet," sa Lily som ikke skjnte noe. Hvordan skulle hun egentlig skjnne det? "Det er ikke noe innse, men det betyr ikke at det bildet ikke irrterer vettet av meg," sa jeg og fortsatte spise. Jeg visste ikke helt om jeg skulle fortelle dem grunnen til det bildet. Det var ganske komplisert og det ville muligens vre enklere holde de utenfor, men samtidig kunne de vel hjelpe. Det var nesten som om Sarah hadde leste tankene mine for hun sa: "Det ville vrt litt enklere hvis du fortalte oss hva som foregikk." Sukk!

Da jeg hadde fortalt de alt som hadde skjedd med at William hadde prvd f meg til tro at Zayn hadde vrt utro med meg, men at jeg senere fant ut at det var en lgn og at det hele egentlig handlet om en missforstelse som skjedde mellom Zayn og William for et par r siden. De s sjokkert p meg. "Men hvem er det som er p det bildet sammen med Perrie da?" spurte Lily. Det hadde jeg ikke tenkt p. Jeg tok bladet og studerte det da jeg skjnte det. Jeg mtte faktisk le. Tenk at William virkelig var villig til g s langt som f en kompis av han til kysse selveste Perrie Edwards bare for hevne se p Zayn. "Det er en kompis av William. Jeg aner ikke hvordan de har klart f Perrie til kysse ham, men herrgud!" sa jeg og lo. "Men du m jo hevne deg p William!" sa Sarah og lo med meg. "Selvflgelig skal jeg hevne meg p han, men hva skal jeg gjre?" sa jeg og akkurat da kom Carter og Luke, to kompiser av meg, og satte seg ned ved siden av oss. "Hvem skal du hevne deg p *DN*?" spurte de nysjerrig. Jeg lo av hvor synkroniserte de var og fortalte de at det var storebroren min.

Carter og Luke ble veldig engasjert i det med ta hevn selv om de egentlig ikke visste hvorfor jeg tok hevn, men jeg regnet med at de kom til sprre etterhvert. Vi ble sittende en stund og prvde komme p ider, men det var ikke lett. Hvordan kunne jeg hevne meg p en mte slik at William ikke tok igjen p meg igjen? Det kunne ikke bli for kjedelig, men heller ikke for dryt. Det var ikke lett. Vi hadde enda ikke kommet opp med noe da pausen var ferdig, men jeg hadde matte med Luke etterp s vi snakket sammen p vei til timen. Det eneste med problemet var at Luke var mer intersert i finne ut hvorfor jeg skulle hevne meg p William. "Det er ikke s viktig," sa jeg og prvde f han til skjnne at jeg ikke ville si det, men Luke ville ikke gi seg s lett. "*DN* jeg vet ting har vrt litt, emh, rart mellom oss siden i fjor, men du kan stole p meg," ha s beende p meg. Jeg overs han bare og unngikk han resten av timen. Da jeg kom ut av timen ble jeg nesten overfalt av Carter. "Jeg har den perfekte iden til hvordan du kan hevne deg p William!" sa han og dro meg bortover gangen mens han begynte snakke.




Hva tror dere Carter forteller *DN*?

POSTED BY: Hedda


12.02.2013 | 16:40 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 66

Det overrasket meg at han ringte s tidlig. Hvis jeg hadde sttt opp til vanlig tid ville jeg vrt stresset p badet akkurat n og ikke hatt tid til snakke med Zayn, men s var jo ikke dette en vanlig mandag heller. Jeg svarte fort med lystig stemme, men Zayn hrtes ikke s glad ut tilbake. Han sa han mtte fortelle meg noe og jeg trengte ikke vre et geni for skjnne at han ikke skulle komme med en god nyhet akkurat.


Flashback Zayn POV

Jeg kommer inn dra i det gigantiske huset og hrer musikken dundre gjennom veggene. Jeg mtte vre rlig innrmme at jeg faktisk ikke visste hvem som eide huset. Alts hvem som holdt festen, men jeg hadde en mistanke om at det var Natalie. Jeg visste ikke om noen rikere her i byen som kunne eie hus p strrelse med et slott. Jeg gikk videre inn i huset sammen med kompisene mine og fikk ye p ei ganske s heit jente. Eller hun hadde i hvertfall ei digg rumpe. Da hun snudde seg s jeg hvem det var. Det var Sophie. Hun var ett r eldre enn meg, men var veldig verdt noe prve seg p. Jeg hrt noen rykter om at William, storebroren til ex-venninna mi *DN*, var sammen med henne, men siden de bodde i London n var jeg ikke s sikker p om det var sant s hvorfor ikke prve seg p henne. Hvis de virkelig var sammen kunne hun vel si det til meg selv. Jeg likte flrte s jeg hadde ikke tenkt gjre noe mer. Mens jeg sto og flrtet med Sophie hrte jeg plutselig en kjent stemme bak meg. Det var William. Jeg orket ikke bry meg og fortsatte snakke med Sophie, men William kom selvflgelig bort til oss. "Hei babe," sa han og kysset Sophie p kinnet. "Hva gjr du sammen med han?" spurte William og jeg kunne hre avskyen i stemmen hans. "Jeg snakket bare med Zayn, gjorde det noe?" spurte hun litt forvirret. "Han er ikke til stole p. Kom la oss g," sa William og tok hnda til Sophie. "Hvorfor det? Zayn er hyggelig og jeg vil gjerne snakke videre med han. Hvis du har et problem med det kan du f lov til la oss vre i fred," sa Sophie surt og snudde ryggen til William.

Tilbake til ntiden, *DN* POV

".. de var visst sammen, men noen uker etter slo de opp og William har skyldt p meg fordi Sophie hadde sagt at hun likte en annen. Det skjedde aldri noe mellom henne og meg, men det tror ikke William p," sa Zayn inn i telefonen. "Kdder du!" datt det ut av meg. "H?" sa Zayn forvirret og trudde visst jeg snakket til han. "Er William virkelig s barnslig at han skal ta hevn p deg med delegge forholdet vrt nr du ikke en gang har gjort noe," sa jeg frustert mer til meg selv enn Zayn. "S du er ikke sint p meg?" spurte Zayn og jeg mtte nesten sukke. "Selvflgelig ikke! Du har jo ikke gjort noe galt," sa jeg og smilte litt for meg selv. "Bra! Men jeg m nesten stikke n, vi har lydsjekk," Jeg ble litt skuffet. Jeg hadde hpet snakke litt med han n siden jeg hadde s pass god tid. "Okei, hade da. Elsker deg," sa jeg litt lei meg i hp om at han ville snakke litt lenger. "Sorry m g, elsker deg og," sa Zayn og s la han p. Jeg satt en stund alene p kjkkenet og tenkte. Selv om det var barnslig var jeg fast bestemt p ta hevn p William. Han skulle ikke komme unna dette uten f en smak av meg og mine planer.

Da jeg kom til skolen kom Sarah og Lily stressende til meg. "*DN*, vi m snakke med deg," sa de i kor. "Jeg har ikke tid jeg har time n," sa jeg og tok bkene ut av skapt for s g til timen. "Men det er viktig!" sa Lily og kom etter meg. "Uansett hvor viktig det er s har jeg Mr. Harris i neste time og han er streng p komme bare sekunder forsent," sa jeg og prvde f de til forst at jeg ikke hadde tid. "Men.." sa Sarah fr jeg forvsant inn i klasserommet og slengte igjen dra bak meg. Jeg hadde spansk og skulle jobbe med et fremlegg s timen var veldig fort over fordi jeg var s opptatt av jobbe. Jeg s ikke noe til Sarah og Lily fr neste time, men i pause mtte jeg de selvflgelig i kantina ved "bordet vrt". "Hvis du ikke har tid n har du et problem," sa Sarah og skulle til ta noe opp av veska. "Jeg skal bare kjpe meg en salat," sa jeg reiste meg. Jeg visste ikke hvorfor, men jeg hadde en flelse av at hva enn de skulle vise meg ville jeg ikke se det s jeg prvde unng de. Men da jeg kom tilbake til bordet var det ingen utvei. Sarah slengte noe foran meg s jeg ikke kunne unng se hva som var s viktig. Jeg s ned p det som l foran meg og kjente sinnet bygge seg opp i meg.

Hva tror dere det er?

Jeg sliter veldig med skrive for tiden fordi jeg mangler inspirasjon, men prver s godt jeg kan og kommer med noe. Hper dere forstr!



POSTED BY: Hedda


07.02.2013 | 15:30 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 65

Det virket som om William virkelig ikke kunne fordra Zayn og hadde planlagt gjre noe virkelig ille mot han. Mens jeg sto utenfor dra til William kom han plutselig ut dra. Jeg ble tatt litt p senga. "Hva gjre du?" spurte han overreasket. Hva skulle jeg svare? Skulle jeg avslre han eller late som ingenting og ta hevn?


I frykt for at hvis jeg ikke sa noe til William n kom han til gjre noe til Zayn skjnte jeg at jeg nesten bare mtte avslre han med en gang, men det betydde ikke at jeg aldri kom til ta igjen og gi han hevn. Jeg fyrte meg opp fr jeg tok ut alt raseriet mitt p William. "Hva faen er problemtet ditt William? Er det s vanskelig for deg se at Zayn gjr meg lykkeligere enn jeg noen gang har vrt? Hva er det Zayn har gjort mot deg som er s fryktlig galt at du lyger til din egen sster?" skrek jeg opp i fjeset hans. Han s veldig overrasket ut fr han sa: "Jeg aner ikke hva du snakker om *DN*" Serist? Skulle han bare late som om det ikke var sant. "Du liker ikke at jeg er sammen med Zayn fordi du mener at han ikke til stole p og kommer til knuse hjertet mitt etterhvert, men vet du hva William du er sren meg ikke noe bedre! Du er den eneste som nesten knuste meg. Ville du vikrelig at jeg skulle g rundt vre helt knust bare slik at du kunne ta igjen p Zayn for noe han gjorde mot meg? Gjr meg en tjeneste William og hold deg unna meg, for du gjr meg kvalm!" sa jeg irritert og masjerte bort fra han. Trene bare rant og rant. Ut av alle kranglene William og jeg hadde hatt var denne verre enn verst. Denne gangen kom det ikke til ordne seg. William hadde gtt for langt denne gangen.


William POV

Jeg sto igjen og ante ikke hva jeg skulle si eller gjre. Planen min hadde ikke funket og n hatet *DN* meg mer en noen gang. "Faen!" mumlet og dro meg i hret. Jeg angret. *DN* visste kanskje ikke alt som hadde skjedd mellom Zayn og meg, men det var ikke rett av meg mtte sre henne for sre Zayn og. *DN* var lillesstera mi og jeg skulle liksom passe p at slike ting ikke skjedde med henne, men s klarte jeg gjre det aller verste mot henne selv. Jeg var virkelig en drittsekk mot henne! Jeg slo hnda inn i veggen i frustrasjon, men angret sekundet etter. Fy fader det gjorde vondt! Jeg s ned p hnda og fant fort ut at jeg hadde begynt bl. Det rant tynne strimler av blod ned fra knoklene mine. Kanskje jeg bare skulle fortelle henne alt og bli ferdig med det s fikk hun selv bestemme etter det hva hun ville gjre? Det kunne vre en id, men jeg hadde p en mte fortsatt lyst til hevne meg p Zayn. Hva om jeg ga han en sjanse til fortelle *DN* sannheten og hvis han gjorde det var det opp til henne hva som skjedde videre. Jeg hadde likevel en flelse av at hun kom til tilgi han uansett. Og da kunne jeg ta hevn p Zayn uten sre *DN*. Jeg smilte av tanken og fant fram mobilen for ringe Zayn.

*DN* POV

Neste morgen vknet jeg av at jeg falt ut av sengen. Jeg m ha sovnet kvelden fr s jeg hadde fortsatt p meg grdagens klr og sminke. Jeg reiste meg litt opp og strakkte meg. Da jeg s ut av vinduet og s at sola var p vei kom jeg p at jeg skulle p skolen. Shit! Jeg fikk fart i beina og sprang til badet. Der fjernet jeg sminken fra dagen fr la p litt ny, fant noe enkelt ha p meg, en strikket-ish genser med et kors p og svarte bukser, enkelt og greit. Jeg satte hret opp i en hestehale fr jeg sprang tilbake p rommet rasket med meg veska og mobilen i farta og stormet ned trappa. Det var ingen nede. Alle var vel dratt allerede. Jeg hadde egentlig ikke sett p klokka fr n og da jeg gjorde det mtte jeg nesten facepalme meg selv. Den var jo bare halv tte, alts en time til jeg begynte p skolen. Jeg senket skuldrene litt fr jeg gikk rolig p kjkkenet for lage meg litt frokost. Mens jeg spiste frokost og bladde i avisen, flte meg veldig voksen, ringte Zayn. Det overrasket meg at han ringte s tidlig. Hvis jeg hadde sttt opp til vanlig tid ville jeg vrt stresset p badet akkurat n og ikke hatt tid til snakke med Zayn, men s var jo ikke dette en vanlig mandag heller. Jeg svarte fort med lystig stemme, men Zayn hrtes ikke s glad ut tilbake. Han sa han mtte fortelle meg noe og jeg trengte ikke vre et geni for skjnne at han ikke skulle komme med en god nyhet akkurat.




Hva tror dere er William og Zayns hemmelighet?

Ny del etter 15 kommentarer!

POSTED BY: Hedda


30.01.2013 | 18:37 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 64

"Jeg vil egentlig ikke fortelle deg dette, men jeg m for jeg vil at du skal vite sannheten," sa han og sukket. N ble jeg nysjerrig. Hva skulle han fortelle som kunne vre s hemmelig. "S si det da!" maste jeg. William pustet dypt inn fr han sa..


"For noen uker siden var noen kompiser av meg i Dublin samtidig som One Direction var der. Den ene kvelden da de var ute p byen var de p samme bar som Zayn og Harry," han tok en liten pause. Jeg mtte si jeg var overrasket over at han visste navnet til Harry. "De snakket ikke noe med dem, men Johannes kjente igjen Zayn fra ha sett han her hjemme hos oss s han holdt litt ye med han. Egentlig bare for prve finne ut hva jeg har snn i mot han siden han ikke vet den egentlige grunnen. Han fortalte meg at Zayn hadde flrtet heftig med en blond jente. Han hadde visst kysset henne p kinnet og holdt tett rundt henne og senere s han dem kysse utenfor klubben," William sukket litt p slutten. Jeg flte meg sveket. Den blonde jenta var selvflgelig Perrie. Hvem andre? Jeg mtte svelge en gang fr jeg klarte snakke. "Kan du la meg vre litt alene," sa jeg uten se p William. "Jeg ville bare at du skulle vite sannheten," sa Willam fr han gikk ut dra. Det rant en tre nedover kinnet mitt og tryppet ned p set hvite sengeteppet der den lagde en vt flekk. Hvordan kunne Zayn gjre noe snt? Jeg trodde han elsket meg. Mobilen min ringte og det var selvflgelig Zayn. Jeg ville ikke snakke med han n. Jeg visste ikke om jeg ville snakke med han noen gang. Ringelyden irrterte meg, men jeg flte det var lettere la han ringe og tro at jeg ikke hrte telefonen enn vite at jeg faktisk hadde sett han ringt, men trykket opptatt med vilje.

Jeg hadde bare ligget i senga hele kvelden og tenkt. Tenkt p hva William hadde sagt. Etter en stund med tenking kom jeg p at det William sa ikke ndvendigvis ikke var sant. William hatet tanken p Zayn og meg sammen og jeg regnet med at han ikke ville hatt mye i mot at vi hadde sltt opp p grunn noe han hadde funnet p. Men hvorfor? Hvorfor ville han g s pass langt som lyge til meg? Hvis han virkelig ville at jeg skulle vre glad s mtte han jo skjnne at dette bare kom til gjre meg knust. Jeg gikk fra sint og skuffet over Zayn til bli sint og skuffet over William. Eller jeg ble faktisk rasende p William. Det frste jeg tenkte p var rase inn p rommet hans og kjefte han ned, men jeg skjnte at det var ikke rett. Jeg mtte frst ringe Zayn. Han hadde prvd ringt meg flere ganger. Jeg mtte snakke med Zayn frst. Hre hva han hadde si. Jeg hadde sagt til Zayn kvelden fr at jeg stolte p han s hvorfor hadde jeg plutselig endret meg s fort bare p grunn av noe William hadde sagt. Jeg flte meg dum. William og jeg hadde ikke vrt ordentlige gode venner p lenge s han kunne godt funnet p det han fortalte meg. Det tok ikke lang fr Zayn svarte. "Endelig!" sa han i en glad tone. Jeg mtte smile av hre stemmen hans. "Jeg begynte lure p om du hadde forlatt jordens overflate" Jeg lo og inns at Zayn aldri kunne vrt utro med meg. "Jeg har bare tenkt. William fortalte meg noe bullshit som jeg nesten trodde p," sa jeg og smilte. "Hva fortalte han?" spurte Zayn nysjerrig. "At du hadde vrt utro med meg med Perrie og noen av kompisen hans hadde sett deg," sa jeg og ventet spent p reaksjonen hans. Frst var det sukk og s bannet han lavt. Jeg kunne forstille meg ansiktet hans, full av frustrasjon. "Sorry for mtte si det *DN*, men broren din er drittsekk!" Jeg tok meg ikke nr av det i det hele tatt, bare lo. Jeg var helt enig. N var det bare konfrontere William med det.


Jeg hoppet ut av senga og gikk ut dra. Jeg kunne hre William snakke i telefonen med noen. Frst tenkte jeg bare storme inn og avbryte han, men etter som jeg hrte hva han sa inn i telefonen stoppet jeg opp og lyttet. "Hun gikk rett p den! Du skulle sett ansiktet hennes. Hun kunne ikke tro at den elskede kjresten hennes hadde vrt utro. Den drittsekken skal endelig f igjen for hva han gjorde," Jeg ble rasende. Han syntes ikke synd i meg fordi han nesten hadde klart sre meg, han likte det. Hvordan kunne han? Hvordan kunne min egen bror gjre noe snt? Men hva var det egentlig William hadde i mot Zayn, for det var tydligvis noe mer enn bare hva han hadde gjort mot meg. Jeg ble veldig nysjerrig, men samtidig litt redd. Det virket som om William virkelig ikke kunne fordra Zayn og hadde planlagt gjre noe virkelig ille mot han. Mens jeg sto utenfor dra til William kom han plutselig ut dra. Jeg ble tatt litt p senga. "Hva gjre du?" spurte han overreasket. Hva skulle jeg svare? Skulle jeg avslre han eller late som ingenting og ta hevn?




Hva burde *DN* gjre?


M bare si TUSEN TAKK for at dere er verdens beste lesere! Dere aner ikke hvor mye det betyr for meg at dere kommentere. Det fr meg alltid til smile lese gjennom kommentarene ders. Love ya! <3



POSTED BY: Hedda


28.01.2013 | 21:13 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 63

"Jeg elsker deg *DN*" Zayn kysset meg flsomt og mykt. Jeg ville ikke gi slipp p leppene hans, men jeg mtte. Vi hadde et tog rekke. "Jeg elsker deg og," hvisket jeg fr jeg slapp grepet til Zayn og gikk. Trene rant ukontrolert. Hvordan i all verden skulle jeg klare dette?


Togturen tilbake var stille og p kanten til deprimerende. Men hva kunne man forvente? Vi var tre jenter som nettopp hadde forlatt kjrstene vre og ikke kom til se de fr om fem uker. Jeg ble bare enda mer deprimert av tenke p det. Jeg hrte p musikk hele veien s tiden gikk snn passe fort og da vi endelig var fremme ble jeg og Sarah hentet av William, mens Danielle ble hentet av en vennine. Jeg kunne tenke meg at Willaim ikke var s alt for glad for mtte hente meg etter ha vrt en helg sammen med Zayn. Han og Zayn kom fortsatt ikke overens. Eller Zayn hadde ikke noe i mot William, det var bare William som enda ikke kunne akseptere at jeg hadde tilgitt Zayn for alt som hadde skjedd i fortiden og gtt videre. Det var som om William fortsatt var stuck fem r tilbake og ikke kom seg videre fordi han ikke var moden nok til tilgi Zayn. Zayn hadde ikke en gang gjort noe mot han. Det var jeg som var blitt sret og det irriterte meg grenselst at William var en snn drittsekk mot Zayn. Bilturen hjem var stille. William og jeg vare gode venner s lenge det ikke var snakk om Zayn, men siden jeg nettopp hadde vrt sammen med Zayn en helg s l det litt i lufta. William var nok ikke interessert i hre om hva Zayn og jeg hadde gjort s han spurte ikke en gang hvordan helga mi hadde vrt.

Da jeg kom inn dra hjemme traff den deilige lukta av lasangne meg og jeg kunne kjenne magen rumle. Jeg ble overfalt av klemmer av Thea og Lucas som syntes jeg hadde vrt alt for lenge borte selv om et bare hadde gtt en helg. Under middagen stilte mamma og pappa meg mange sprsml om helga og hva vi hadde gjort. I motsetning til William brydde de seg faktisk. William satt bare der med en sur mine. Det virket som om det var noe som irrterte han mer en det vanlige, men jeg skjnte ikke hva. Hadde jeg gjort noe? Det orket jeg egentlig ikke bry meg om. Han fikk si ifra til meg hvis jeg hadde gjort noe, hvis ikke fikk han bare ha det s godt. Etter middagen gikk jeg p rommet for pakke ut og bare slappe av. Da jeg endlig var helt alene og fikk tenke flte jeg meg plutselig s alene. Savnet av Zayn kom smygene innp og jeg begynte se igjennom gamle bilder av oss p maccen. Det var mange bilder fra sommeren. hh, for noen herlige minner. Mens jeg satt og s p bildene inns jeg at jeg grt. Hvorfor pinte jeg meg selv snn? Savnet av Zayn ble selvflgelig bare verre av se p bilder av oss.

Plutselig kom William inn dra. Han virket frst veldig overrasket over trene jeg hadde rennende nedover kinnene mine og tok med en gang p seg den-snille-storebror-rollen. "Gr det bra med deg?" Jeg mtte le av reaksjonen hans. Han var rask bort til meg og satte seg ved senga mi. Det var den William jeg hadde savnet. Den broren som var verdenst snilleste og ville at jeg bare skulle ha det perfekt. Det hadde vrt en stund siden ting var slik mellom oss, men jeg var villig til gjre mye for f det tilbake. Jeg savnet at William ikke bare var en bror, men ogs en venn. "Jada," sa jeg og lo. Han s p sjermen p maccen min og ansiktet hans gikk fra bekymret til irritert. "Hva har han gjort n?" spurte han i en irritert tone. "Ingenting, jeg ser bare p gamle minner. Savner han bare," sa jeg og smilte av det ste bildet av oss p sjermen. Det var sommer, sol og ingen bekymringer. Jeg tittet bort p William. Han smilte selvflgelig ikke. "Hvorfor kan du ikke bare glemme det?" spurte jeg. "Muligens en gang, men forholdet deres er fortsatt ganske nytt og hvis du hadde vrt i min posisjon hadde du kanskje forsttt," sa han tomt ut i lufta. Jeg orket egentlig ikke krangle med han n s jeg lot det bare ligge. "Men hvorfor kom du egentlig inn?" spurte jeg. Han nlte litt. "Jeg vil egentlig ikke fortelle deg dette, men jeg m for jeg vil at du skal vite sannheten," sa han og sukket. N ble jeg nysjerrig. Hva skulle han fortelle som kunne vre s hemmelig. "S si det da!" maste jeg. William pustet dypt inn fr han sa..





Hva tror dere William skal si?


Jeg er vel verdens tregeste p oppdatering av historien, eller hva?Mangler bare litt inspirasjon, men vet hva som skal skje snart m bare skje noe i mellom, haha!


POSTED BY: Hedda


25.01.2013 | 11:58 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 62

Jeg orket ikke diskutere med han s i stedet reiste jeg meg og gikk. "*DN*! Vent da!" Jeg stoppet og snudde meg. "Jeg vet at det du sier ikke er sant s enten sier du hva det er eller s gr jeg," sa jeg bestemt. "Greit, kom hit da," Hva var det egentlig han skulle si? Hvorfor var han sur p Harry?


Jeg gikk rolig bort til sofaen og satte meg ned. Zayn virket litt nervs s jeg ble veldig nysjerrig p hva det var han skulle si. Det var stille i noen sekund noe som fikk nervsiteten min til ke. "Frst m jeg bare si at det er egentlig ikke bare Hary jeg er sur p, det er alle gutta," sa Zayn og s p meg. Jeg ble overrasket. De var jo aldri sur p hverandre, i hvert fall ikke i lang stund. Hva kunne ha skjedd som gjorde Zayn s irritert? "Men du kan jo ikke vre uvenner med dem nr dere skal fremfre sammen om noen timer," sa jeg og prvde hjelpe han litt p vei. "Jeg vet," mumlet Zayn. "Men tilbake til poenget," han stoppet litt. "Tidligere i dag da vi var p ving s begynte gutta beskylde meg fr flrte med Perrie. De mente det virket som jeg begynte f flelser for henne igjen noe som over hodet ikke er sant. Du er den eneste jenta jeg har flelse for. Jeg ble selvflgelig irritert og ville ikke snakke med de, men s begynte de si Perrie i hvertfall hadde flelse for meg og at jeg mtte vre virkelig dum for ikke kunne se det. Jeg flte jeg burde forsvare Perrie siden vi begge bare prvde vre venner og det at de beskyldte oss for noe slikt gjorde det bare kleint mellom oss," Zayn stoppet opp og pustet inn. Jeg mtte tenke litt igjennom det han nettopp hadde sagt. Hvorfor ville gutta beskylde Zayn for noe slikt hvis det ikke var sant? Eller var det? Nei, selvflgelig ikke, han kunne ikke gjre noe slikt mot meg. Jeg stolte p han.

Vi ble sittende i stillhet e stund fr jeg sa: "Jeg vet ikke hvor gutta har det fra, men jeg stoler p deg Zayn og p mten du oppfrte deg mot Perrie da vi mtte henne kan jeg vite at det gutta sier ikke er sant." Jeg mente virkelig det jeg sa. Zayn smilte svakt til meg. "Det betyr mye for meg at du trur meg," sa han og lente seg fram og kysset meg mykt. "Men du m nesten snakke med gutta fr dere drar. Det vil foresten jeg ogs," sa jeg og smilte til han. "Kom!" Zayn tok hnda mi og dro meg opp fra sofaen. Vi banket frst p hos Harry. Det tok bare sekunder fr han opnet og vi ble mtt av et overrasket ansikt. "Kan jeg snakke med deg?" sa Zayn og Harry nikket som svar fr han lot oss komme inn. Vi satte oss i sofaen og det frst en litt klein stemning fr Zayn endelig sa noe. "Jeg ville bare si unnskyld for oppfrselen min i sta, det var ikke meningen fryse deg ut p den mten, men du m skjnne at jeg ble irritert," Zayn s bort p Harry som var stille. Det virket som Harry ikke visste helt hva han skulle si for han pnet munnen flere ganger, men lukket den uten at det kom noe ut. Til slutt ble jeg s lei at jeg sa noe selv: "Det er n du skal si at det gr bra og at du og er lei deg for det dere sa." Begge slapp ut en liten latter akkurat som hpet. "Sorry Zayn for det vi sa, men selv om du ikke fler noe for Perrie er det ikke vanskelig se at hun fler noe for deg," sa Harry og ga Zayn en klem. Det var ikke s vanskelig!




Dagen etter


Jeg sto p rommet mitt og pakket. Helga hadde gtt s alt for fort og n skulle jeg dra fra Zayn igjen. Bde Sarah og jeg var helt stille mens vi rolig la tingene vre ned i koffertene vre. Vi var vel begge ganske deppa. Mens jeg sto der og ante fred og ingen fare helt i mine egne tanker kjente jeg plutselig to armer rundt meg etterfulgt av noen lepper p halsen min. Jeg smilte og snudde meg. "Akkurat den jeg ville se n," sa jeg og kysset Zayn. Han lo og besvarte kysset. "Kan ikke du rmme sammen med meg?" sa Zayn og gliste. "Skulle nske jeg kunne det, men du vet jeg har skolen," jeg kysset han mykt. Han satte opp et sutre fjes og latet som om han var sret. "Jeg kommer til savne deg fra mnen og tilbake," sa Zayn og jeg mtte nesten le. "Og jeg kommer til savne deg fra sola og tilbake," n var det Zayn sin tur til le. For en herlig latter. Jeg kom til savne den. "Vi m dra n," sa Sarah i en trist tone. Jeg sukket og s p Zayn. "Det er bare litt over en mned og vi kan skype like mye som vi har gjort s langt," Zayn prvde f til virke bedre, men det hjalp ikke mye. I stedet dro han meg inn i en klem. Han holdt rundt meg lenge mens trene begynte trille nedover kinnene mine. Vi trakk og oss fra hverandre og Zayn s meg dypt inn i ynene. "Jeg elsker deg *DN*" Zayn kysset meg flsomt og mykt. Jeg ville ikke gi slipp p leppene hans, men jeg mtte. Vi hadde et tog rekke. "Jeg elsker deg og," hvisket jeg fr jeg slapp grepet til Zayn og gikk. Trene rant ukontrolert. Hvordan i all verden skulle jeg klare dette?




Meer?

15 kommentarer fr ny del!


POSTED BY: Hedda


22.01.2013 | 14:51 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 61

Kysset var flsomt og mt og jeg flte ett yeblikk at jeg svevde p en rosa sky sammen med Zayn som om alt var perfekt selv om jeg visste at dte ikke var det, men plutselig ble vi avbrutt av at noen kom brasende inn dra i en stressende fart og jeg skjnte at noe var galt.


Det var Louis og Elenor som kom inn, men det Eleanor som stresset. "Gr det bra med deg *DN*? Hva har skjedd?" Jeg ble litt forvirret, hadde det skjedd noe med meg? "Ehh," jeg s opp p Zayn som fortsatt holdt rundt meg og s bort p Louis som hadde helt pokerface. Hvorfor var han s rolig? Eleanor kom bort til meg og dro meg ut av Zayn sitt grep og begynte inspisere meg mens jeg holdt p le meg i hjel. "Hvorfor ler du? Louis sa det hadde skjedd deg noe alvorlig," Eleanor s rart p meg. "Han gjorde det?" jeg s bort p Louis. "Sa jeg at det hadde skjedd noe med *DN*, jeg mente jo Sarah, dumme meg!" sa Louis og prvde vri seg unna. Eleanor snudde seg mot Louis. "Tuller du?" sa hun alvorlig og gikk mot han. "Tjaa, jeg gjorde vel det," lo han og smilte uskyldig. "Jeg var jo bekymret for henne, jeg trodde hun var skadet eller noe," hun slo Louis i brystet. "Men," jeg avbrt den lille diskusjonen hans "Det har skjedd noe med Sarah da" Eleanor snudde seg brtt. "Gr det bra med henne?" n var hun helt rolig, men bekymringen i stemmen hennes var som ta og fle p. "Hun kommer til bra, hun trenger bare litt tid. Niall er inne med henne akkurat n," jeg visste ikke hvor mye jeg kunne si, men det virket som Eleanor skjnte det og ga meg bare et medflende smil. "Men da skal dere to f fortsette med det dere holdt p med og s skal Louis f lov til gjre opp for sin lille spk ved kjpe med en frapp p Starbucks," sa Eleanor og smilte fornyd. "Kjp en til meg og!" ropte jeg etter Louis fr han forsvant ut dra.




"S hvor var vi?" spurte Zayn flrtende og kom mot meg. "Mitt i noe fantastisk," sa jeg og smilte til han og lo en trillende latter. "Kom," sa Zayn og dro meg bort til sofaen. Jeg la meg ned med hodet mitt p brystet hans og han begynte dulle med hret mitt. Tankene mine fly til Sarah. Hun mtte ha det vanskelig n. Tanken p den ekle mannen sine fingrer p Sarah gjorde meg kvalm og jeg hadde bare sett i noen f sekunder. Jeg fikk nesten litt drlig samvittighet. Hvordan kunne jeg la noen gjre noe slikt? Vi skulle jo passe p hverandre. Det var en av de viktigste kriteriene til forelderene vre. Hvordan klarte jeg da la en snn ekkel mann f tak i Sarah mitt p lyse dagen? Jeg flte meg helt forferdelig. "Det er ikke din feil," sa Zayn som om han hadde lest tankene mine. "Jo, det var meningen at vi skulle passe p hverandre. Og jeg klarte ikke gjre det," sa jeg og en tre rant ned kinnet mitt. "Dette er ikke din feil. Det kunne skjedd alle. Han plukket bare ut en tilfeldig jente han likte. Slapp av n og s tenker du p noe annet." Jeg prvde tenke p noe annet s jeg tenkte p Zayn og hvor fantastisk han var.

Mens vi l og slappet av p sofaen kom Harry inn. "Heisann!" sa jeg i glad tone og smilte stort. Han virket litt skeptisk over min store glede, men sa hei tilbake. "S hva skjer her?" spurte han og slang seg ned p sofaen. Det kom et sukk fra Zayn. Jeg s bort p Harry som hevet yenbrynene sine og spurte: "Var det noe Zayn?" Hvorfor hadde jeg p flelsen av at Zayn ikke ville ha Harry her? Det var som det plaget han at Harry kom. "Neida, ingenting," svarte Zayn fort og uskyldig. "Vi drar tilbake til arenaen om en halvtime Zayn s vre klar da," sa Harry og reiste seg og gikk. Da han var borte snudde jeg meg og s p Zayn. "Hva var det for noe?" spurte jeg irrtert over oppfrselen hans. "Ingenting," han s bort og ville ikke mte blikket mitt. "Zayn! Det er ikke ingenting at du sukker over se Harry og han gr. Har dere karnglet eller noe?" Zayn s ned litt. "Det er ingenting," sa han, men jeg visste at han ly. Han bet seg i leppa og ville ikke mte blikket mitt. Jeg orket ikke diskutere med han s i stedet reiste jeg meg og gikk. "*DN*! Vent da!" Jeg stoppet og snudde meg. "Jeg vet at det du sier ikke er sant s enten sier du hva det er eller s gr jeg," sa jeg bestemt. "Greit, kom hit da," Hva var det egentlig han skulle si? Hvorfor var han sur p Harry?




Hva tror dere Zayn skal si?


I'm back! 20 kommentarer fr neste del!


POSTED BY: Hedda


17.01.2013 | 22:08 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 60

"Kan vi bare komme oss inn p hotellet?" sa hun hest og reiste seg. "Selvflgelig!" Vi gikk bortover den trange bakgaten. Jeg kjente en isising g gjennom meg bare av g der. Den var s mrk og skummel selv om det var midt p lyse dagen. Da vi rundet siste sving inn i den travle gaten igjen fikk vi plutselig et problem til.


Utenfor hotellet var det fullt av fans og paparazzi. De ropte kune navnet til Zayn s jeg regnet med at han var utenfor hotellet. Bde Sarah og stoppet opp. Hvordan skulle vi p noen som helst mte komme oss inn der? Jeg s bort p Sarah som s som s helt fortvilt ut. "Vi m bare g rett gjennom dem," sa hun og skulle til g videre, men jeg stoppet henne. "La meg ringe Zayn frst, han er der selv," sa jeg og dro fram mobilen. "Hallo!" sa han inn i telefonen. Jeg kunne hre jentenes hyl i bakgrunnen. "Hei, jeg vet ikke om du har skjnt det, men det kan bli litt problematisk for Sarah og meg komme oss inn p hotellet," sa jeg og kunne hre han banne lavt. "Jeg kan prve avlede dem litt og s sniker dere dere inn i mens, okei?" foreslo han og jeg kunne tenke meg han smilte n p grunn av at han flte seg smart av ha kommet opp med iden sin. "Okei, du er best!" Vi ble stende i spenning se p hva som skjedde borte ved hotellet. Etterhvert begynte jentene bevge seg bort fra hotellet. Det var nesten litt komisk hvordan de reagerte p hver minste bevegelse gutta gjorde. Ettersom jentene begynte bevge seg lenger og lenger bort fra hotellet begynte vi smspringe mot hotellet. Det tok ikke lang tid fr vi innenfor hotellts drer og kunne puste lettet ut. Jeg sendte en melding til Zayn om at vi var ok mens vi tok heisen opp til rommet vrt.

Da vi kom inn dra til rommet vrt brt Sarah sammen. Hun begynte hulke og grte i ett sett. Det var helt forferdelig se bestevenninen min slik s jeg var rask og legge armene mine rundt henne og dra henne inn i en klem. "Shh, shh, bare ta den tid du trenger," sa jeg for roe henne litt ned. Sarah tok den tid hun trengte fr hun om sider var klar for snakke. Jeg hadde egentlig ikke trodd hun skulle klare si s mye s med en gang, men jeg var glad hun gjorde det for jeg visste at det bare ble vanskeliger for henne holde det inne. "S, jeg gikk bortover gaten ca en halv meter bak deg. Jeg fulgte egentlig ikke s godt med p hvor du gikk for jeg tekstet med Niall og plutselig kjente jeg noen som tok hnden min og dro meg til siden. Frst var jeg helt i sjokk s jeg klarte ikke regaere p noe, men da jeg endlig skulle til skrike om hjelp slo han en hnd over munnen min og dro meg enda hardere i hndleddet. Jeg vil ikke g inn p detajer p hva som skjedde inne i bakgaten, men.." Sarah brt sammen. Jeg dro henne inn i armene mine. "Du trenger ikke Sarah, du trenger ikke si mer," trstet jeg. Plutselig banket det p. Jeg s p Sarah som nikket fr jeg reiste meg for pne. Utenfor sto Niall.Jeg ble egentlig utrolig overrasket selv om jeg egentlig ikke burde vre det. Jeg pnet dra litt slik at Sarah kunne se hvem det var og hun reiste seg med en gang og sprang inn i armene hans. Jeg tenkte jeg skulle la de vre litt alene s jeg mumlet noe om at jeg gikk til Zayn fr jeg forlot rommet.

Jeg gikk bort til rommet til Zayn i en sneglefart. Det var vanselig tenke over hvor mye som hadde skjedd p kort tid og trengte litt tid. Da jeg kom inn til Zayn fant jeg han sittende i sofaen med telefonen i hnden. Han tittet opp p meg fr han reiste seg og mtte meg med en klem. Akkurat det jeg trengte. Han strk hnden opp og ned p ryggen min mens jeg gravde hodet mitt inn i brystet hans. Jeg slapp ut et stort sukk og Zayn begynte le. Jeg lente meg fra han og slo han i brystet. "Au!" sa han tok seg til brystet. N var det jeg som lo. Han la armen sine rundt midja mi beveget seg nrmere meg. Jeg plaserte mine rundt nakken hans og n var det bare centimeter mellom oss. "Jeg liker nr du smiler," sa han og jeg skulle til smile sjenert, men Zayn stoppet meg med leppene sine. Kysset var flsomt og mt og jeg flte ett yeblikk at jeg svevde p en rosa sky sammen med Zayn som om alt var perfekt selv om jeg visste at dte ikke var det, men plutselig ble vi avbrutt av at noen kom brasende inn dra i en stressende fart og jeg skjnte at noe var galt.



Hvem tror du det er?

Jeg skal bort hele helga s det blir en liten bloggpause fra min siden, men jo flinkere dere er kommentere jo fortere kommer det ny del nr jeg kommer tilbake :)

POSTED BY: Hedda


17.01.2013 | 15:04 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 59

Plutselig ringte telefonen min, jeg tok fort fram i hp om at det var Sarah og hjertet mitt gjorde nesten et lite hopp da jeg s det var henne. "hh, herreguud Sarah! Hvor i helvete er du? Jeg har vrt s redd for deg!" sa jeg fort inn i telefonen, men Sarah svarte ikke i stedet hrte jeg noe annet som ga meg isinger nedover ryggen og fikk meg til stivne helt..


Jeg kunne hre stemmen til Sarah, men den kom fra et stykke unna. "Stopp la meg vre!" En annen person lo. "Sarah!" skrek jeg inn i telefonen, men det hjalp lite. Hvem n en denne personen som hadde ftt tak i Sarah var var jeg helt sikker p at hva enn den var p til gjre ikke var noe positivt. "Hva enn du har tenkt gjre tror jeg neppe det er lurt gjre det i bakgrden av et hotell, la meg vre!" sa Sarah med stemme full av panikk. "Du tror du er s smart, men jeg tror jeg foretrekker deg nr du ikke snakker," sa en mrk mannestemme. Jeg skjnte med en gang hvor de var. Eller jeg trodde i hvertfall jeg visste hvor hun befant seg. Jeg hadde vrt frosset til bakken helt siden jeg hrte den mrke stemmen frste gangen, men med en gang jeg fikk en anelse om hvor de kunne befinne seg var det som om bena mine fly av grde av seg selv. Jeg begynte springe i en rasende fart mot bakgrden til hotellet. Siden jeg sto utenfor hotellet mtte jeg springe til enden av kvartalet for springe bak hotellet. Jeg kunne kjenne hjertet mitt sl i brystet mens jeg sprang ikke bare fordi puslen gikk av springe, men ogs fordi jeg var redd for hva som hadde skjedd med Sarah.

Da jeg endelig rundet hjrnet til gaten bak hotellet begynte jeg bli redd. Hva kom jeg til se? Jeg begynte slakke av de siste femti meterne. Det var en trang gate som jeg veddet p sjeldent ble brukt. Da jeg bare var fem meter igjen til jeg rundet det siste hjrnet der Sarah befant seg banket hjertet mitt s mye at det nesten gjorde vondt i brystet. Jeg hrte noen lyder. Stnning. Ikke en snn stnning man lager nr noe er behagelig, men mer ubehagelig. Som om personen hadde det vondt. Jeg rundet hjrnet og stoppet opp. Jeg viste ikke hva jeg skulle gjre. Hele kroppen min var som is. Hva gjorde man i slike situasjoner? Det sto en mann ca 15 meter foran meg. Han hadde p seg en svart skinjakke og svarte utvaskede jeans. Hret hans var sjult i en gr lue, men det lille jeg s av ansiktet hans var bare noe sm sjeggstubber som stakk ut i fra haka hans. Han sto lent over en jente, som jeg fort skjnte var Sarah. Hun sto trykt inn mot en murvegg og det s ikke ut som hun hadde det behagelig. Mannen tok mye p henne og hadde allrede tatt av henne jakka. Jeg ble kvalm av det jeg s. Sarah vridde seg ofte for prve f han unna seg, men det var lite til hjelp. Mannen presset henne bare hele tiden tilbake inn i veggen. Etter ha kommet over det verste sjokket mitt klarte jeg endelig reagere p deg s. "Hey du! Hold deg unna henne!" ropte jeg til mannen som snudde hodet mot meg. Han s sjokket ut fordi han var blitt tatt p fersken, men fr jeg visste ord av det slapp han Sarah og stakk av. Jeg orket ikke en gang bry meg med hvor det ble av han. Han var s avskylig.

Jeg kom meg fort fort til Sarah som satt tett inntil murveggen med bena opp mot brysten. Trene trillet sakte nedover kinnene hennes og hun virket helt fortvlit. "Sarah! Gr det gr med deg?" Jeg dro henne inn i armen mine. Vi ble sittende den slik en stund mens jeg trstet henne. Frst hadde det vrt mye hulking, men var det mer rolig grt. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjre, men jeg prvde mitt beste for trste henne. "Det skal g bra, la meg ringe gutta," sa jeg og tok opp mobilen, men jeg kom ikke lenger fr Zayn ringte meg. "Hvor er du?" spurte han smirritert. "Hei til deg og. Jeg har funnet Sarah, men ting er verre enn jeg trodde. Kan dere komme til hotellet?" Zayn virke litt overrasket. "Hva mener du med verre enn du trodde?" "Jeg forklarer det senere, men kan dere komme til hotellet eller ikke?" Han sukket. "Jada, det skal nok g fint, men gr det gr det bra med Sarah?" "hh, supert, tusen takk!" sa jeg og la p. Jeg svarte ikke p sprsmlet hans for jeg visste ikke hva jeg skulle svare. Jeg s bort p Sarah som bare satt og s tomt ut i lufta. "Gr det bra med deg?" prvde jeg selv om jeg visste det ikke gikk bra. "Kan vi bare komme oss inn p hotellet?" sa hun hest og reiste seg. "Selvflgelig!" Vi gikk bortover den trange bakgaten. Jeg kjente en isising g gjennom meg bare av g der. Den var s mrk og skummel selv om det var midt p lyse dagen. Da vi rundet siste sving inn i den travle gaten igjen fikk vi plutselig et problem til.

Hva tror dere de ser?

25 kommentarer fr ny del!

POSTED BY: Hedda


15.01.2013 | 22:51 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 58

Det var mange folk i gatene s det eneste Sarah jeg konsentrerte oss om var komme oss framover. Etter ha gtt en stund s jeg endelig en Topshopbutikk s jeg snudde meg for si ifra til Sarah, men da jeg snudde meg var Sarah borte. Jeg s meg rundt over alt, men hun var borte.


Jeg snudde meg rundt flere ganger, men kunne ikke se Sarah noen steder. Jeg kunne kjenne panikken bygge seg opp inni meg. Hvor var hun blitt av? Jeg snudde meg rundt om og om igjen i hp om f ye p henne, men alt jeg s var travle mennesker. Etter en stund begynte jeg sprre folk om de kanskje hadde sett henne. "Hei, har du sett en blond jente p min alder?" "Unnskyld, har du sett en jente p hyde med meg og blondt hr?" "Hei du, har du sett en jente med blondt krllet hr og gr jakke?" Jeg spurte mange, men de fleste bare ristet p hodet eller sa nei og beklaget seg. Plutselig slo det meg, hvorfor ringte jeg henne ikke bare? Jeg flte meg utrolig dum for ikke ha tenkt p det fr. Jeg fant frem mobilen og ringte henne med et smil om munnen. Det kunne vel ikke vanskeligere enn som s, men etterhvert som hun ikke svarte begynte skuffelsen komme. Mitt siste forsk p finne henne var g tilbake samme veien som vi kom. Hun kunne jo muligens funnet en butikk og gtt inn p den uten si ifra eller kanksje hun mtte noen kjente. Jeg hadde fortsatt ett lite hp igjen selv om jeg visste at Sarah ikke var person som bare stoppet uten si i fra.

Mens jeg gikk nedover gaten fylt av folk ringte jeg Zayn. Det tok bare sekunder fr jeg svarte og jeg sa stresset: "Sarah er borte, vi gikk nedover gaten og plutselig var hun bare borte. Jeg prvde ringe, men hun svarte ikke og n aner jeg ikke hvor hun kan vre!" Jeg mtte puste inn dypt etter ha sagt s mange ord uten trekke pusten en eneste gang. "Frst, vr rolig," sa Zayn og jeg merket jeg ble litt irritert fordi han tok dette like alvorlig som meg. "Har du spurte folk?" "Ja!" "Og du hadde ringt henne?" "Ja!" Hvorfor gjentok han bare det jeg sa?! "Hva gjr du n da?" "Gr tilbake mot dit vi kom for se om hun kanskje har gtt inn i en butikk eller stoppet fordi hun mtte noen hun kjente," sa jeg og prvde roe meg litt ned for akkurat n gikk jeg litt p hygir. "Okei, hva hvis du gr tilbake til hotellet og hvis du da ikke har funnet henne ringer du meg igjen?" foreslo Zayn og jeg sa meg enig fr jeg la p. Jeg begynte g mot hotellet mens jeg s etter alle tegn til Sarah, men uansett hvor mye jeg prvde var det som om hun hadde forduftet fra jordens overflate.

Da jeg kom fram til hotellet var jeg full av skuffelse og reddsel. Det var helt ulikt Sarah bare g en annen plass uten s svare p mobilen. Til n hadde jeg ringt henne 5 ganger uten hp. De verste tankene begynte dukke opp i hodet mitt om hva som kunne skjedd henne, men jeg ristet det fort av meg. Slikt kunne ikke skje Sarah. Hun hadde allerede opplevd for mye. Mens jeg sto i mine egne tanker kom jeg p at jeg skulle ringe Zayn s jeg tok fram mobilen igjen. "Hei babe," sa Zayn lystig. "Hei," sa jeg med en deprimerende stemme. "Noe sier meg at du ikke har funnet Sarah enda," Jeg ristet frst p hodet, men kom s p at han ikke kunne se meg s jeg sa: "Ikke ett eneste tegn," "h, hva om du kommer til konsertarenaen og s kan vi finne ut litt mer sammen?" Jeg sukket, det var vel bedre enn ingenting. "Greit, kan du du g i mte med meg, vr s sniiiill?" "Selvflgelig! Fr sikkert med meg Paul," sa Zayn. "Da snakkes vi," sa jeg og la p. Jeg begynte g videre nedover gaten mot Manchester Arena, der gutta var. Plutselig ringte telefonen min, jeg tok fort fram i hp om at det var Sarah og hjertet mitt gjorde nesten et lite hopp da jeg s det var henne. "hh, herreguud Sarah! Hvor i helvete er du? Jeg har vrt s redd for deg!" sa jeg fort inn i telefonen, men Sarah svarte ikke i stedet hrte jeg noe annet som ga meg isinger nedover ryggen og fikk meg til stivne helt..



Hvor tror dere Sarah er?

17 kommentarer fr det kommer ny del!! :)

POSTED BY: Hedda


13.01.2013 | 00:00 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 57

Zayn l fortsatt sov s jeg listet meg ut av armene hans og gikk mot dra for se hva som skjedde utenfor rommet. Jeg merket en frykt bygge seg opp i brystet mitt. Hva kunne det vre som lagde snn brk? Jeg la fingrene rundt drhandtaket og presset det forsiktig ned. Dra gled rolig opp og det tok ikke lang tid fr jeg fant ut hva som hadde laget brket.


Utenfor i gangen l Sarah og Niall p gulvet og lo. Jeg skjnte ikke helt frst hva som hadde skjedd, men det tok ikke lang tid finne ut at de var full. Jeg s meg rundt for finne ut hva som hadde laget brket og s at en isbitmaskin som sto et stykke bortenfor l p gulvet. "Hva hadde skjedd her?" tenkte jeg. Akkurat i det jeg skulle til sprre kom Zayn bak meg og spurte: "Hvem er det som brker snn?" Jeg pekte p Niall og Sarah som fortsatt l p gulvet og ikke hadde lagt merke til oss lenger. Vi gikk ut i gangen og stilte oss overfor dem helt til de s oss. "Oisann! Hei dere!" sa Sarah og lo. "Hva i huelste er det dere holder p med?" spurte jeg og hjalp Sarah opp mens Zayn hjalp Niall. "Ehh.. Jeg vet helt rlig ikke helt som skjedde, vet du?" sa Sarah og s bort p Niall som var helt rd i ansiktet fordi han hadde ledd s mye. "Nopp, no idea!" "Okei, da kan vi vel f dere til sengs," foreslo Zayn og jeg nikket som svar. Jeg dro med meg en sjanglende Sarah til rommet vrt mens Zayn tok Niall til suiten hans. Jeg var egentlig utrolig nysjerrig p hva hun og Niall hadde gjort, men jeg tenkte det var best vente til i morgen.

Neste morgen vknet jeg brtt av en drm jeg hadde. Jeg kunne ikke huske mye av hva som skjedde, men den endte med at jeg falt ned et stup. Siden jeg hadde vknet s brtt skalv litt da jeg vpknet fordi jeg var i sjokk, men ingenting kunne vel f meg til fle meg bedre enn Zayn s jeg snudde meg rundt i senga for vekke han. Det ble en skuffelse. Andre halvdel av senga var nemlig tom. Jeg slapp ut et sukk og la meg p ryggen for stirre i taket da jeg oppdaget noe i sidesynet, en liten rosa lapp. Jeg snudde meg p siden igjen og strakte meg etter lappen. Da jeg fikk tak i lappen tok jeg den opp og merket den luktet Zayn sin parfyme. S romantisk! Da jeg frst prvde lese var jeg s trtt at ordene gikk i surr for meg, men etterhvert klarte jeg konsentrere meg p hva som sto p lappen: Er dratt p lydsjekk sammen med gutta, ring meg nr du vkner :) love u xoxo Zayn. S stt av han. Jeg snudde meg rundt i senga for finne iPhonen min slik at jeg kunne ringe Zayn. Det tok ikke lang tid fr Zayn svarte og jeg hrte den herlige stemmen hans. "God morgen sunshine!" sa han og jeg forestilte meg at han smilte. "Heeei!" sa jeg og lo. "Du er tidlig oppe?" "Er jeg? Hva er klokka?" jeg hadde ikke sjekket klokka da jeg vkna. "Ehh," jeg kunne hre han spurte noen i bakgrunnen. "Kvart p ti." "ja, jada, da har jeg en hel lang dag foran meg," sa jeg og smilte for meg selv. Han lo, men s han ble han litt borte fra telefonen plutselig. Etter noen sekunder kom han tilbake. "Jeg m tilbake til ving, men ringer deg senere," sa han og jeg kunne hre skuffelsen i stemmen hans. "Okei, snakkes da," sa jeg og prvde hres lei meg ut bare for plage han litt. "Kos deg videre jenta mi, hade," sa han med skyldeflelse i stemmen.

"Vkne!!!" sa jeg og hoppet opp p Sarah. Hun slapp ut et hyt grynt som fikk henne til hres ut som en gris. "Kom igjen! Det er s pass sjeldent vi er p hotell at vi kan ikke g glipp av hotellfrokosten," jeg dro av henne dyna. "h, drit i *DN*!!" Jeg sukket. "Se her! Vi spiser frokost, shopper litt og s drar vi overrasker gutta p lydsjekk slik at du fr mte Niaall," sa jeg og prvde friste henne opp fra senga. Selv om ansiktet hennes var gravd ned i puta kejnte jeg henne s pass godt at jeg visste at hun smilte med tanken p Niall. Hun slapp ut et lite sukk fr hun reiste seg. "Greeit, men la meg ordne meg litt frst da," Jeg tror egentlig jeg var like glad for at vi skulle overraske gutta som hun, bare fordi jeg fikk vre sammen med Zayn. "S, hva skjedde i gr?" spurte jeg Sarah under frokosten. "Ehh," "h, kom igjen Sarah?" "Okei, etter at dere dro tok Niall meg med p en pub u nrheten og vi kanvel si at vi fikk litt for mye drikke. S da vi kom inn i hotellgangen klarte vi ikke helt konsentrere oss om hvor vi gikk fordi.. fordi.." hun stoppet opp. "Fordi dere var for opptatt med kline," sa jeg og klarte ikke stoppe og le. Sarah lo med og etterhvert hadde vi begge latterkrampe. Etter hotellfrokosten dro vi rett ut for shoppe litt. "hh, jeg elsker hotellfrokost!" sa jeg i det vi kom ut fra hotellet. "Du har en greie for det ja," sa Sarah og lo. Det var mange folk i gatene s det eneste Sarah jeg konsentrerte oss om var komme oss framover. Etter ha gtt en stund s jeg endelig en Topshopbutikk s jeg snudde meg for si ifra til Sarah, men da jeg snudde meg var Sarah borte. Jeg s meg rundt over alt, men hun var borte.



Hva tror dere skjedde med Sarah?

GRATULERE MED DAGEN TIL ZAYN!!! Syntes det bildet passet siden han er 20 i dag, helt sykt egentlig, haha! Og foresten tusen takk for alle kommentarene til tross for drlig oppdatering fra meg. Jeg mangler bare litt inspirasjon.

18 kommentarer fr ny del :)

POSTED BY: Hedda


10.01.2013 | 18:18 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 56

"*DN*, the match maker," tullet jeg. "Jeg ville faktisk vre litt alene med deg," sa hun og lo. Jeg flettet fingrene mine inn hennes og begynte g mot en isbar for kjpe en dessert. Etter ha gtt et stykke ropte plutselig en kjent stemme p meg. Jeg sukket og tenkte, ikke henne n..


Fortsatt Zayn POV


Jeg snudde meg rundt sammen med *DN* og s Perrie komme mot oss. Nr jeg endelig skulle f vre sammen med *DN* alene mtte jo hun selvflgelig dukke opp. Det var ikke slik at jeg hadde noe i mot henne, men hun var tross alt exen min. TIng hadde gtt helt greit mellom oss de siste ukene, men det var alltid en snn stemning i lufta mellom oss. Jeg klarte ikke helt sette fingeren p hva det var, men den gjorde det litt awkward. Jeg s p *DN* som tittet opp p meg med heveden yebryn og et blikk som sa at hun heller ikke hadde veldig lyst til mte exen min akkurat n. "Hei!" sa Perrie i det hun kom fram til oss. Hun gliste fra re til re som hun alltid gjr og stirret litt p *DN*, som smilte sjenert. "*DN* dette er Perrie, Perrie dette er kjresten min *DN*," sa jeg for introdisere de for hverandre, selv om jeg visste at de visste hva den andre het. "Jeg vet godt hvem hun er Zayn, du snakker jo faktisk om henne konstant dag inn, dag ut," sa Perrie og lo. "S hvor skal dere?" "Vi skal bare spise litt dessert sammen. Har vrt spist sammen med Niall og Sarah og s tenkte vi at vi skulle f litt tid for oss selv," sa jeg og prvde hinte til at vi ville vre alene i tilfelle hun hadde tenkt sprre om vre sammen med oss. "ja, kos dere da!" sa hun og smilte litt mindre.

*DN* POV

Zayn og jeg fant oss en liten koselige isbar ikke langt unna der vi mtte Perrie. Etter ha kjpt oss is satte vi oss ned ved et lite rundt bord. Jeg s opp p Zayn. "Hva er det?" spurte han og smilte stt. "Du virket utrolig oppgitt da vi mtte Perrie i sta, s jeg er ganske sikker p at jeg ikke trenger bekymre meg for henne og noen rykter, men jeg lurer bare p hvorfor?" sa jeg tok en bit av isen min. "Jeg har ikke noe i mot henne, men akkurat der og da ville jeg helst bare vre sammen med deg uten bli avbrutt av ex-kjreseten min, hvis du skjnner?" han lo litt p slutten. "Aww, s stt av deg Zayn, men det var tydelig at hun ble skuffet over ikke f vre med oss," sa jeg. "Hadde du lyst til det eller?" sa Zayn og vikret veldig overrakset. "Nei, nei, det bare litt komisk. Jeg vil vre sammen med deg, og bare deg," sa jeg og strakte den ene hnden min over bordet og flettet fingrene mine inn Zayn sin. "Herlig! For det er akkurat slik det skal vre i kveld," sa han og klemte hnden min svakt.

Da Zayn og jeg kom tilbake til hotellet gikk jeg frst p rommet til Sarah og meg for se om hun var kommet tilbake, men rommet var tomt og det s heller ikke ut som om hun hadde vrt her. Jeg smilte med tanken p at hun var sammen med Niall. Jeg skiftet kjapt til chilleklr fr jeg smatt ut av rommet og bort til Zayn sin suite. "Hei babe," sa han i det jeg kom inn dra. Jeg lo og satte meg ned p fanget hans. "S hva er p kveldens planer kjekkas?" spurte jeg i flrtende tone. "Whatever you want," sa han og slo ut med armene. "Da vil jeg helst bare ligge her i armene dine sammen med deg," sa jeg og la meg i armene hans. "Det er perfekt for meg," sa Zayn og plasserte de myke leppene sine p mine. En varm flelse gikk gjennom hele meg og jeg kunne ikke la vr og le. "Hva er det?" spurte Zayn. "Deg," visket jeg og kysset han forsiktig. Zayn og jeg ble bare liggende og slappe av p sofaen resten av kvelden. Eller klining er vel ikke helt slappe av, men etter er liten stund sovnet vi i hvertfall. Jeg vknet plutselig brtt av et brak utenfor. Jeg reiste meg kjapt opp i sittende stilling og s meg rundt. Zayn l fortsatt sov s jeg listet meg ut av armene hans og gikk mot dra for se hva som skjedde utenfor rommet. Jeg merket en frykt bygge seg opp i brystet mitt. Hva kunne det vre som lagde snn brk? Jeg la fingrene rundt drhandtaket og presset det forsiktig ned. Dra gled rolig opp og det tok ikke lang tid fr jeg fant ut hva som hadde laget brket.



Hva tror dere det er?

POSTED BY: Hedda


09.01.2013 | 19:48 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 55

Jeg ga Zayn et lett kyss og merket det muligens ble litt kleint for Niall og Sarah. Da vi kom ut av hotellet spurte jeg spent: "S hvor skal vi?" "Niall fikk bestemme, s gjett en gang," sa Zayn. "Nando's here we come!" sa jeg og lo.


Vi gikk nedover gaten mot Nandos. Niall visste selvflgelig hvor det var, og han mente han kunne ha funnet det i blinde. Jeg var ikke s sikker p det, men lo bare med. Jeg gikk og holdt Zayn i hnden. Flelsen av ha hans hnd i min var noe jeg hadde savnet. Hendene vre var perfekte for hverandre. Jeg s opp p han og smilte. "Hva er det?" spurte han og smilte tilbake. "Ingenting, bare glad for vre her sammen med deg," sa jeg og kysset han lett p munnen. "Jeg og," sa han etter kysset. "Aaaww," sa Niall og Sarah i kor og lo. "Skal vi herme eller?" tullet Niall, trodde jeg, men plutselig kysset han Sarah. Eller han la fingrene sine p munnen hennes og kysset fingrene sine. Jeg brt ut i latter. "Aaaww," hermet Zayn og jeg og vi lo alle sammen. Etter en liten stund med ging var vi endelig framme med Nandos. Niall sa navnet sitt og vi ble vist til et bord et stykke inne i resturanten. Sarah og Niall flrtet hele tiden og jeg merket jeg ble glad av se p hvor glad de var sammen med hverandre. De hadde vrt et perfekt par! Etter at vi hadde bestillt dro jeg Sarah med p jentedoen.




"S, hva synes du om Niall?" spurte jeg henne da vi var kommet inn p doen. Hun lo en litt flau latter. "Han er snill han," sa hun sjenert. "Snill? Er det det beste du kan for beskrive han?" Hun nlte litt. "Okei, han er sinnsykt kjekk, utrolig morsom og barnslig og s sinnsykt sjarmerende! Jeg tror jeg holder p falle for han," sa hun endelig og jeg mtte le litt av hvor hjelpesls hun s ut. "Hvorfor virker du s fortvilt? Vil du ikke falle for han?" "Jeg vet faktisk ikke. Det er selvflgelig en herlig flelse vre forelsket, men p den andre siden er det jo ikke hvem som helst jeg er holder p forelske meg i," sa hun oppgitt "Gutta er jo ofte p turn og hvem skal trste deg nr Zayn drar p turn hvis jeg ogs er deppa?" "N kommer du bare p drlige unnskyldninger. Det er selvflgelig en ulempe date en verdensstjerne, men jeg kan klare meg fint selv, vi kan trste hverandre," sa jeg og lo, men Sarah virket fortsatt usikker s jeg skyndte meg si. "Jeg vil ikke presse deg til noe du ikke vil Sarah, men Niall er en s herlig person og dere hadde bare vrt det perfekte paret." "Du og Zayn er det perfekte paret, ingen kan ta fra dere den titelen," sa Sarah og ungikk si noe om Niall.

Zayn POV

*DN* forsvant med Sarah p do, men jeg var s pass smart at jeg skjnte at de ikke egentlig mtte p do. Jeg s bort p Niall. Han hadde vrt et eneste stort smil helt siden *DN* og Sarah kom og det var helt klart at *DN* ikke var grunnen. "Hvordan gr det mellom deg og Sarah?" spurte jeg rett ut. "Emh, jeg vet ikke helt. Hun er en veldig snill jente," sa han og virket helt uskyldig. "Come on Nialler, du vet hun er mer en bare en veldig snill jente," sa jeg og prvde f han til si mer. "Joa, men da trenger jeg vel ikke si mer enn at jeg kanksje holder p falle for henne," sa og jeg s han ble litt rdere i kinnene. "S du tror det kan bli noe mellom dere eller?" spurte jeg selv om jeg egentlig ikke forventet noe mer svar. "Det vil vel tiden vise," sa han ut i lufta som om han snakket mer til seg selv enn meg. Like etter kom *DN* og Sarah tilbake akkurat i tide til maten. "Dere var lenge borte," sa jeg og prvde finne ut av hva de hadde snakket om. "Savnet du meg?" spurte hun og s p meg med de himmelbl ynene mine. "Jeg klarte meg nesten ikke uten deg," tullet jeg og kysset hen p nesen s hun begynte le den ste latteren sin. Da vi hadde spist opp sa plutselig *DN*: "Zayn og jeg vil ha litt tid for oss selv s vi gr n, klarer dere dere alene eller?" Det var ikke noe vi hadde planlagt, men jeg skjnte iden bak. Vi reiste oss og ikke lenge etter var vi ute av resturanten. "*DN*, the match maker," tullet jeg. "Jeg ville faktisk vre litt alene med deg," sa hun og lo. Jeg flettet fingrene mine inn hennes og begynte g mot en isbar for kjpe en dessert. Etter ha gtt et stykke ropte plutselig en kjent stemme p meg. Jeg sukket og tenkte, ikke henne n..

Hvem tror dere det er?

Beklager mitt lille fravr! Har jobbet og vd til en prve jeg aldri fikk hatt, haha! Jeg ogs trneinger mandag, tirsdag, onsdag og torsdag, se..

POSTED BY: Hedda


05.01.2013 | 18:48 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 54

Jeg gledet meg helt sinnsykt til mte Zayn. De siste ukene hadde vrt vanskelig, men det hadde overraskende nok ikke vrt noen rykter om Zayn og Perrie og jeg hpet det holdt seg slik. Vi tok taxi til hotellet til gutta og nr gikk sommerfuglene amok i magen. Jeg skulle endelig f se gutten min igjen.


Utenfor hotellet var det galskap. Det var jenter over alt. De hylte og skrek navna til gutta. Da vi kom ut av taxien begynte de rope p oss, men det var heldigvis satt opp sperringer slik at de ikke kunne springe p oss eller noe slikt. Det skremte meg litt hvor hyt de hylte og jeg ble litt redd for at de plutselig skulle rive ned sperringene og springe p oss. Jeg flte meg nesten lettet da jeg endelig var kommet inn dra p hotellet. Vi tok heisen opp til etsajen der suitene til gutta l. De hadde alle hver sin lille suite. Jeg vlle helst vre alene med Zayn s jeg til Sarah at hun kunne g til Niall sin. Hun var langt i fra vanskelig overtale. Kanskje planen min kom til g bedre enn jeg trodde. Jeg gikk mot dra til Zayn. Jeg hadde egntlig fortalt han at jeg skulle vre her om en time, men tenkte overraske han litt med komme tildigere. Jeg banket forsiktig p dra. Jeg kunne hre at Harry var inne sammen med han og at de spilte Fifa. Det tok ikke lang tid fr dra gikk opp, men det var Harry og ikke Zayn som pnet. Han skulle til si noe, men jeg hysjet p han. "*DN*!" hvisket han, men jeg kunne hre iveren i stemmen hans. "Det er til deg Zayn!" ropte Harry. Jeg kunne hre Zayn sprre hvem det var da Harry kom inn. "Overraskelse!" sa Harry "Hvorfor gliser du snn?" spurte Zayn Harry og jeg mtte holde igjen en liten latter. Mens jeg ventet p at Zayn skulle komme ut i den lille gangen jeg sto i gikk sommerfuglene i magen over til bli en dyrepark. og n kunne jeg ikke vente med mte han.




Zayn kom til syne og det gikk bare millisekunder fr jeg var i armene hans. "*DN*!" sa han med en gang han s meg. Flelsen av ha armen hans rundt meg igjen var verdens beste flelse. Den tryggheten jeg flte. Da vi trakk oss ut fra klemmen mttes leppene vrres med en gang. "Jeg.. har.. savnet.. deg.. s.. sinnsykt.. mye," sa Zayn mellom kyssene. Vi stoppet kysse for en liten stund og jeg s han inn i de nydelige ynene hans. "Jeg har savnet deg og," sa jeg og kysset han enda en gang. "Du er ikke den eneste som har savnet henne!" ropte Harry fra stua. Jeg begynte le fr Zayn og jeg gikk inn i stua sammen. Harry overfalte meg med en klem. "Jeg har savnet deg og Harry," lo jeg og slang meg ned i sofaen sammen med Zayn. Vi ble sittende en god stund og bare snakke fr resten av gutta kom inn sammen med Eleanor, Danielle og Sarah. Jeg ble overfalt av klemmer av alle gutta og fr jeg visste ord av det l jeg p gulvet med dem over meg. "Hey! Det er jenta mi," hrte jeg Zayn si. Etter at jeg hadde kommet meg ls fra alle gutta klarte jeg endelig snakke. "S hva er planen for kvelden?" spurte jeg og s p alle. "Jeg skal mte noen kompiser," sa Harry. "Vi skal p date," sa Liam. "Samme her," sa Eleanor. "Ja her og," sa Zayn og smilte til meg. Det var til slutt bare Niall og Sarah igjen. "hh, kom igjen da. Dere to skal ogs p date," sa jeg og pekte p dem. De s falu ut, men nikket seg enig.

Sarah og jeg sto froan speilet p hoteltommet vrt og ordnet oss. Jeg hadde gtt med p sov p rom med Sarah bare slik at hun ikke ble s ensom, men jeg kom nok uansett til ende opp p Zayn sitt rom. Vi var blitt enige om at Zayn og jeg skulle p dobbeldate med Niall og Sarah. Vi var blitt enige om bare gjre noe helt casual s vi orket ikke kle oss i noe fancy. Jeg tok p meg en svart enkel bukse, en rd strikket genser, et gullsmykke og en enkel svart veske. Jeg satt i den store dobbelsenga vr og spilte Candy Crush mens Sarah stresset rundt for finne noe ha p seg. "Ro ned Sarah, vi ble enige om casual," sa jeg og lo av hvor stresset hun var. "Hallo! Jeg skal p date med en verdensstjerne!" stresset hun. "Been there done that," lo jeg og hoppet ut av senga for hjelpe henne. "Niall liker deg for den du er ikke for hva du har p deg," sa jeg og prvde roe henne ned. Etter en liten stund fant noe fint til Sarah og to minutter etter p sto Niall og Zayn p dra og s utrolig kjekke ut. Zayn var selvflgelig kjekkest. Jeg ga Zayn et lett kyss og merket det muligens ble litt kleint for Niall og Sarah. Da vi kom ut av hotellet spurte jeg spent: "S hvor skal vi?" "Niall fikk bestemme, s gjett en gang," sa Zayn. "Nando's here we come!" sa jeg og lo.



//outfit


Hvordan tror dere daten gr?


Husk liveshowet i morgen!!!


POSTED BY: Hedda


03.01.2013 | 21:21 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 53

Som jeg trodde hadde hun falt over den siste hekke og l n og vre seg p bakken i smerter. Jeg mtte nesten smile. Det var som hun hadde tapt og s tapt enda en gang. For en herlig flelse for meg. Jeg snudde meg for f gratulasjonsklemmer fra alle venninene da jeg plutselig s en person jeg aldri hadde forventet og se her.


Andy. Andy sto ca fem meter unna seg og s se litt omkring fr en jente plutselig kom hoppende inn armene hans. Jeg kjente med en gang igjen jenta. Det var Kate som jeg hadde spansk med. Jeg snakket sjeldent med henne, men jeg visste at hun var en god venn av Rachel. Mens Andy klemte Kate s han plutselig meg. Han smilte svakt, men jeg snudde meg bare og overs han. Jeg hadde ikke snakket med han siden festen tidlig i sommer og jeg hadde egetnlig ikke lyst til det heller. Det virket ikke som om han hadde brydde seg s mye med ta kontakt med meg uansett. Zayn hadde hatt rett om han fra starten av. Han var ikke typen til holde seg til en jente. Jeg begynte g mot den lille tribunen for finne Sarah, men plutselig kjente jeg en arm p min. Jeg snudde meg og s Andy st der. "Hei," sa han og smilte. "Hei," svarte jeg, men uten et smil. "Hva vil du Andy?" Han virket plutselig litt usikker. "Emh," sa han bare. "Hvis du ikke har tenkt si noe s har jeg annen plass jeg helst vil vre," sa jeg skarpt og snudde for g. "*DN* vent!" sa Andy og holdt meg igjen. "Jeg ville bare be om unnskyldning." "To mneder etter?" "Det var jo ikke snn at jeg ikke prvde f kontakt med deg tidligere. Men jeg vet at jeg oppfrte meg som en idiot og jeg er veldig lei meg for det," sa Andy og skyldflelsen lyste av han. "Jeg tilgir deg ikke, men siden jeg har gtt videre for en god stund siden gr det vel greit. Bedre sent enn aldri eller hva? Men foresten, Kate? Hun er det strste ludderet p skolen etter Rachel," jeg s skeptisk p han. "Hun er jvli impsliten, men jeg er ikke s pass frekk at jeg kunne si nei rett etter at jeg mtte henne," sa han og lo. "Her, g sett deg i bilen min s kjrer jeg deg hjem, jeg skal bare hente tingene mine og s kommer jeg," sa jeg og ga han bilnklene mine.




Sarah og jeg l i senga p rommet mitt og snakket. Det var vel en del snakke om etter det som skjedde p skole i dag. Bde med Rachel og Andy. "S Rachel frst? Det var litt av en catfight dere hadde?" spurte Sarah spent. "Hun begynte bable om at Zayn hadde dratt fra meg for vre sammen med Perrie, noe som er helt feil. Jeg bichslapet henne, hun meg og s ba jeg henne dra til helvet. Kort fortalt!" sa jeg og lo litt p slutten fordi jeg hadde snakket s fort. "Jeg skjnte det mtte vre noe snt," sa Sarah og lo med meg. "Hva med Andy da?" n virket nesten Sarah enda mer intersert. Jeg hadde fortalt henne alt som hadde skjedd mellom og Andy og meg, men da hadde jeg brukt f fine ord for si det snn. "Han var visst her sammen med Kate, eller han hadde visst ikke hjerte til si nei til henne, selv om han synes hun er veldig impsliten. Men han ba i hvertfall om unnskyldning og s kjrte jeg han hjem uten at han sa i fra til Kate. Du skulle sett ansiktsuttrykket hennes da jeg fortalte at han dro hjem sammen med meg," sa jeg og mtte le n og. "S alt er ok mellom dere?" spurte Sarah. "Ting kommer nok aldri til ble helt ok mellom oss, men nogen lunde i hvertfall," smilte jeg og la meg ned.

3 uker senere

Jeg sto p togstasjonen med kofferten pakket og en veske over skulderen. Endelig skulle jeg f mte Zayn igjen. Danielle og Sarah sto ved siden av meg. Jeg hadde bestemt meg for ta med Sarah av to grunner. En at hun hadde veldig lyst dra p en av kosertene deres. Og to at jeg syntes hun og Niall hadde vrt st i lag, s jeg ville spleise dem. Hun visste ikke om nummer to, men hadde en god flelse angende den. Under togturen fikk Danielle og Sarah muligheten til bli kjent med hverande. De hadde mttes tilfeldig et par ganger, men de gikk utrolig godt overens. Sarah var jo ogs veldig glad i dans s de hadde til og med en felles interesse. Da toget etter noen timer kom fram kjente jeg det krible i magen. Jeg gledet meg helt sinnsykt til mte Zayn. De siste ukene hadde vrt vanskelig, men det hadde overraskende nok ikke vrt noen rykter om Zayn og Perrie og jeg hpet det holdt seg slik. Vi tok taxi til hotellet til gutta og nr gikk sommerfuglene amok i magen. Jeg skulle endelig f se gutten min igjen.



Meer? :)


POSTED BY: Hedda


02.01.2013 | 01:17 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 52

"S fortell meg hvofor er han p turn med ex-kjresten sin da?" spurte hun frekt. De kokte over inni meg. N hadde hun gtt for langt. Plutselig helt uten tenke meg om gjorde jeg noe jeg aldri hadde trodd jeg kom til gjre.


Jeg bitchslapet Rachel hardt. Veldig hardt. Rachel tok seg til kinnet og skulte stygt p meg. Jeg flte en liten bit av tilfredsstillelse inni meg, men samtidig var jeg i et liten sjokk over hva jeg hadde gjort. "Hva faen gjorde du det for?" skrek hun og n var alles yne p oss. Og fr jeg visste ord av det var hnda henns p mitt kinn og like etter kjente jeg en voldsom svie. Jeg la hnda mi p kinnet mitt og kjente det var kokvarmt. N var jeg irritert! Hele meg kokte. Hun var bitcha som gikk etter kjresten min og s fikk jeg svi for det. Faen s urettferdig! Jeg lftet hodet s stygt p Rachel som smilte triumferende, men det varte ikke lenge. Jeg dyttet henne bak og skrek til henne: "Hold deg unna Zayn og meg og dra til helvete Rachel!!!" S snudde jeg p hlene og gikk. Trene presset p. Det var en sr ting for meg snakke om Zayn og Perrie akkurat n og jeg prvde skjule det med bli sur. Jeg rsket med meg bagen og tingene mine og begynte g mot bilen min, men jeg kom ikke langt fr treneren min kom og stoppet meg. "Du skal ingen vei," sa hun irritert og dro meg i armen. Treneren min tok meg med inn en dr inn i en garderobe.




Hun satte seg og sa: "Sett deg *DN*!" Jeg satt meg rolig ned og la bagen p gulvet. "Du og Rachel har aldri vrt gode venner, men det har som regel handlet om vre den beste p laget. Jeg skjnner at det dere kranglet om n handlet om en kjreste," sa treneren rolig, men jeg merket irritasjonen i stemmen. "Jeg m si at jeg synes du overreagerte litt over hva Rachel sa." Det begynner boble svakt inni meg. Hun vet jo ingenting om hva vi snakket om. "Jeg vet det kan vikre som jeg overreagerte litt i sta, men det har skjedd s mye i fortiden som du ikke vet om og akkurat det Rachel snakket om er et veldig mt tema for meg akkurat n," sa jeg lavt. "Jeg skjnner, men det ville vrt litt enklere for meg forst hvis du sa litt mer," sa hun og s litt medflende p meg. Selv om treneren vr var en god venn av foreldrene mine betydde det ikke at jeg ville fortelle henne om mine personlige problemer med kjresten min for da kom jegmest sannsynlig bare til bryte sammen i trer og det tror jeg ikke treneren min ville klart takle. "Det er ganske personlig, men det er bare det at Rachel er flink til si rette ting selv om hun ikke vet alt," sa jeg og smilte svakt. "Greit, men du for kommer deg ut sl henne n da," sa hun og reiste seg.

Vi gikk ut p banen og n var det bare fem minutter til jeg skulle lpe hekk. S jeg gjorde mine siste forberedelser. Strammet skoene og varmet litt opp. Rett fr vi skulle starte hvisket jeg til Rachel: "Gjr deg klar til tape, offisielt!" Hun s bare stygt p meg. Vi skulle lpe hundre meter og fra tidligere visste jeg at jeg var bedre enn Rachel p korte distanser, men det var litt vanskelig vite etter sommerferien. Da skuddet gikk reagerte jeg p millisekundet. Jeg var s klar for sl Rachel at det var like fr jeg starte fr skuddet gikk av og ble diska. Rachel og jeg var jevn i lpet av hele lpet, men over den siste hekken ble Rachel plutselig borte. Jeg kunne ikke bry meg om det s jeg mtte bare gi alt p slutten og sprang i ml og vant. Det var en herlig flelse, men jeg mtte raskt snu for skjekke hvor det ble av Racgel. Som jeg trodde hadde hun falt over den siste hekke og l n og vre seg p bakken i smerter. Jeg mtte nesten smile. Det var som hun hadde tapt og s tapt enda en gang. For en herlig flelse for meg. Jeg snudde meg for f gratulasjonsklemmer fra alle venninene da jeg plutselig s en person jeg aldri hadde forventet og se her.



Hvem tror hun ser?

POSTED BY: Hedda


01.01.2013 | 16:02 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 51

Etter filmen tok jeg frem telefonen for tweete litt, men det virket som alle p twitter var utrolig opptatt av noen bilder som var lagt ut og en spesiel tweet. Jeg ble utrolig i nysjerrig s jeg pnet bildet. Noe jeg ikke burde gjort...


Det vare et bilde av Zayn og Perrie. De gjorde egentlig ikke noe spesielt. Bare gikk ved siden av hverandre og smilte til hverandre. Man s det var nytt. Men det var egentlig ikke bilde som var hovedfokuset. Det redigert slik at to tweets var satt inn p det. Den frste var fra Little mix sin offisielle twitter: Looking forward to touring with @onedirection! Gonna be lots of fun! xx :) Den andre tweeten var fra Zayn. Han hadde svart p tweeten til Little Mix. Yeah! Gonna be fun having u guys with us xx :).Jeg ble irritert. Som om det kom til hjelpe noe p ryktene. Hva var det han tenkte p? Jeg kastet mobilen min fra meg i sofaen. "Hva er det?" spurte Danielle og s litt rart p meg. Jeg merket trene presse p. Dette kom nok til bli mye tffere enn jeg trodde. "Ikke noe, bare rykter som allerede begynner spre seg," sa jeg og prvde smile litt. "Du, det kommer til g helt fint. Zayn kan jo ikke akkurat vre frekk med dem heller," sa Eleanor som hadde plukket opp telefonen og lest tweetene. Jeg hpet virkelig at ting kom til g bra, men det var egentlig ikke det jeg hadde en flelse av.

Neste morgen vknet jeg av vekkeklokken min. Det skulle vre friidrettskonkuransse i dag s jeg mtte tidlig opp. Etter at alarmen hadde ringt to ganger til etter ha sltt den av dro jeg meg selv ut av senga. Jeg gikk til vinduet for dra fra gardinene og ute var det sol. Ahh, s herlig. Perfekt vr for konkuransse. Etter ha kledt p meg og sminket og ordnet meg litt gikk jeg ned for lage meg en sunn og god frokost. Jeg lagde meg smoothie og musliblanding med melk. Etter ha spist fant jeg frem alt jeg trengte ha med meg og slengte det i en bag fr jeg hoppet i bilen og kjrte av grde. Mens jeg kjrte hadde jeg Justin Biebers All aound the worild p full guffe. Den fikk alltid gira til trene og begvege meg. Jeg likte uansett musikken hans og jeg visste jo at Zayn og gutta var gode venner av han s jeg hadde prvd overtalt Zayn til kanksje la meg f mte han en gang. Jeg syntes i hvertfall han virket som en sykt kul fyr. Etter en liten stund med kjring kom jeg fram. Jeg slang bagen over skulderen min og begynte smjobbe mot lpebanen fordi jeg var litt sen. Jeg fant fort jentene og rakk akkurat sette meg ned fr treneren kom. Der var jeg heldig!



Vi holdt p med jogge og gjre forskjellige velser for varme opp da Rachel plutselig kom opp p siden av meg. Hva ville hun n, tenke jeg. "Hei, hrte kjresten din har dratt fra deg," sa hun og lo litt p slutten. "Han har ikke dratt fra meg! Han er p turn," sa jeg irritert. "ja, var det det han skulle," sa hun og spilte dum. "Men hvorfor dro han sammen med ex-kjresten sin da," lo hun og gliste til meg. Det begynte koke inni. Jeg begynte jogge fortere for komme unna henne, men hun jogget bare etter meg s jeg stoppet helt brtt s hun nesten jogget i meg. "Hva er problemet ditt Rachel?" sa jeg med litt hevet stemme, men ikke hyt nok til at andre hrte det. "Jeg har ikke noe problem," sa hun overlegent. "Greit, hvis du ikke har noe problem kan du vel drite i bry deg om meg, kjresten min og forholdet vrt!" sa jeg skarpt. "Jeg bryr meg ikke om deg. Jeg skjnner bare ikke hvordan Zayn, en av verdens strste kjendiser, velger deg nr han kan velge og vrake mellom alle jenter. Se p deg," sa hun pekte litt p meg. "Du er bare sjalu fordi han valgte meg og ikke deg," sa jeg irritert og pekte tilbake p henne. "S fortell meg hvofor er han p turn med ex-kjresten sin da?" spurte hun frekt. De kokte over inni meg. N hadde hun gtt for langt. Plutselig helt uten tenke meg om gjorde jeg noe jeg aldri hadde trodd jeg kom til gjre.




Hva tror dere *DN* gjorde?

GODT NYTT R!! Mitt nyttrsforsett er blandt annet bli flinkere oppdatere historien! Hva synes dere om det? Jeg hper i hvertfall jeg klarer holde det, haha!


POSTED BY: Hedda


30.12.2012 | 22:21 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 50

Og det var ingen ander en Little Mix. Bandet til ex-kjresten min Perrie. Hvorfor i all verden skulle de varme opp for oss? Alle kom til tro at det var noe mellom Perrie og meg igjen. Hva skulle jeg si til *DN*? "Zayn," *DN* avbrt tankene mine. "Er det noe galt?" Hva skulle jeg si til henne?*DN*, jeg skal reise bort i to mneder sammen med ex-kjresten min, kos deg her hjemme.Som om det kom til gjre henne noe glad.


*DN* POV


Jeg s p Zayn at det var noe som plaget han. Mens han hadde snakket i telefonen, eller han hrte p at noe noen sa til han, hadde ansiktet hans endret seg mye. Frst s han overrasket ut, s ble han irritert og s klarte jeg ikke helt tyde han. Jeg spurte om det var noe galt. Han ristet bare p hodet. "Du er elendig lyge Zayn!" sa jeg litt irritert over at han ikke vil si noe. "Det var bare mangaementet," sa han og prvde leke uskyldig. "Bare mangementet?" jeg hevet yenbrynene. "De fortalte hvem som skal varme opp for oss under turnen." "Oog?" Det var tydlig at ikke ville si hvem det var. "Det er Little Mix," De siste ordene var nesten bare mumling, men jeg fikk det med meg likevel. Little Mix? "S du skal liksom bare dra bort fra meg i to mneder sammen med ex-kjresten din og meg la meg vre her hjemme? Hvorfor nektet du ikke?" sa jeg frustert. "De la p fr jeg fikk sagt noe. Det jo ikke slikt at det er noe jeg har bestemt selv. Det er ikke meg du skal vre irritert p!" sa han og jeg merket han begynte bli snn passe irritert. Men han hadde rett. Det var ikke rett av meg bli irritert p han, men akkurat n var han den eneste her jeg kunne ta ut frustrasjonen min p. "Men vi resier jo rundt i Storbritania og Irland den frst mneden, s da kan du jo komme p flere av konsertene," sa Zayn og prvde lette litt p stemmningen. "Jooda, men hva alle ryktene? Alle kommer til tro at det er noe mellom deg og Perrie igjen," sa jeg. Zayn reiste seg og kom til andre siden av bordet og til meg. Han fikk meg til reise meg og holdt rundt meg. "Alt kommer til g bra. Jeg har ikke noen flelser for Perrie lenger. Drit i ryktene! Det viktigste er at at vi vet hva som er sannheten." Han smilte stt fr leppene vre mttes, men jeg hadde en ekkel flelse inni meg.


To uker senere


Jeg sto p flyplassen og skulle si hade til Zayn. Han og guttene skulle dra p sin frste konsert i Dublin. Jentene fra Little mix var og der, men jeg hadde prvd unng dem s mye som mulig. Ikke fordi jeg ikke likte dem eller noe, jeg hadde jo aldri mtt dem fr, men det virket bare s rart siden Perrie var exen til Zayn. Det var like fr guttene mtte g til flyet sitt s det var p tide si hade til alle sammen. Jeg hadde gitt alle gutta en klem og n var det bare Zayn igjen. Han sto og holdt armene sinde rundt midja mi. "Jeg vet ikke om jeg klarer dette Zayn," sa jeg rolig med grtkvalt stemme. "Det skal g fint. Jeg ser deg jo igjen om tre uker i Mancheset nr vi skal ha konsert der," sa han og prvde ikke f alt dette til virke alt for deprimerende. Men det var sant. Vi hadde avtalt at Eleanor, Danielle og jeg skulle komme p konserten deres i Manchester om tre uker. Det virke likevel som om han skulle vre borte i en evighet. Det rant en tre nedover kinnet mitt. "Shh, ikke grt," sa Zayn og trket tren, men det kom bare flere og flere s han dro meg inn i en klem mens han strk hnden sin over ryggen min. Da vi slapp klemmen la Zayn begge hendene sine p kinnene mine og s meg dypt inn i ynene mine. Han tok nesten pusten fra meg. Han var s nydelig. "Jeg vet dette kommer til bli tft, men vi kan klare dette," sa han og kysset meg forsiktig fr han fortsatte. ynene hans var ogs blanke n. "Du betyr alt for meg *DN* og det m du huske. Jeg elsker deg!" Han kysset meg enda en gang, men denne gangen var det intens og fullt av flelser. Jeg ville ikke slippe han, men mtte nesten. "Jeg elsker deg og!" Var det siste jeg s fr han gikk fra meg. Trene rant og rant og det var vanskelig og ikke bryte helt fullstendig sammen, men jeg var sterk for det var flere som s p.


Danielle, Eleanor og jeg gikk sammen ut av flyplassen. Alle var trevte, men det var godt ha noen som sammens med meg som forsto hva jeg gikk gjennom. Vi hadde avtalt ha en skikkelig jentekveld med Ben&Jerry's og en komedie for lette litt p stemmningen. Vi tok en taxi til Danielles leilighet og skiftet raskt til slappklr. Vi satte oss i sofaen og jeg spurte kjapt: "Hvordan klarer dere det?" De skjnte begge hva jeg mente og begynte snakke i munnen p hverandre noe som fikk alle til le. "Slik!" sa Eleanor og slo ut med armene. "Vi har det artig sammen med venner bare for tenke p noe annet. Det funker alltid." Jeg smilte og reiste meg for sette p filmen slik at jeg kunne tenke p noe annet. Vi hadde bestemt oss for se filmen Home Alone. Selv om det var en julefilm var den hysterisk morsom og fikk meg alltid i godt humr. Vi lo hele tiden og jeg merket at den fikk meg i et bedre humr. Etter filmen tok jeg frem telefonen for tweete litt, men det virket som alle p twitter var utrolig opptatt av noen bilder som var lagt ut og en spesiel tweet. Jeg ble utrolig i nysjerrig s jeg pnet bildet. Noe jeg ikke burde gjort...





Hva tror dere er p bildet?


POSTED BY: Hedda


29.12.2012 | 23:56 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 49

"Zayn, har du ikke sagt det?" spurte plutselig Niall. "H! Sagt hva?" spurte jeg forvirret og s p alle, men blikket mitt endte p Zayn. "Zayn," sa jeg og prvde f han til se p meg. De nydelige brune ynene hans mtte mine, men de var full av trer. "*DN*.." sa han hest.


Jeg kjente en frykt bygge seg opp inni meg. Hva var det Zayn skulle fortelle? "Vi kommer til dra p turn snart," sa han. Jeg fikk en flelse av bde glede og sorg. Jeg ble glad p deres vegner for jeg visste hvor mye de elsket opptre for fansen sin, men hatet det at jeg mtte vre borte fra Zayn s mye. Jeg svelgte en gang fr jeg sa: "Kan dere g ut litt?" Guttene og Sarah nikket fr de lot Zayn og meg vre alene. Dette var egentlig noe jeg burde vrt forberedt p. At de skulle p turn. De var jo selveste One Direction. Men det kom likvel som et sjokk. Det frste jeg tenkte p var hvor lenge de ble borte, s jeg spurte: "Hvor lenge varer turnen?" "To mneder," sa Zayn. To! Mneder! Det var lenger enn hele forholdet vrt. Jeg prvde holde maska og spurte: "Og nr drar dere?" "*DN*, jeg vet det er litt i siste liten, men alt har vrt s bra det siste s jeg ville ikke delegge det," Zayn bare snakket og snakket. "Zayn! Nr drar dere?!" spurte jeg igjen. "Om to uker," sa han og sukket. Jeg kjente trene presse p. Han skulle reise bort i to mneder og jeg fikk vite det to uke fr. Jeg visste ikke om jeg skulle vre sint, skuffet, glad eller lei meg. Men jeg skjnte Zayn og dette var vel egentlig helt normalt i den crazye One Direction-verden. Zayn dro meg inn i en klem. "Det skal g bra vennen." Jeg begynte grte. Ikke snn hysterisk, men trene trillet bare rolig nedover kinnene mine.


Jeg vknet av smerten i armen. Jeg hadde heldigvis ftt lov til dra fra sykehuset s jeg fikk sove i min egen seng. Sammen med Zayn. Han insisterte p bli med meg, men akkurat n hold han rundt meg slik at armen min verket. Jeg vred meg ut at grepet hans og snudde meg slik at jeg l ansikt til ansikt med han. Han var s st nr han sov, men akkurat n ville jeg ha han vken s jeg kysset han forsiktig p leppene. Ingenting skjedde. Jeg kysset han enda en gang. Det kom et lite grynt ut av han. Jeg kysset han enda en gang og denne gangen pnet han ynene sine og et smil plantet seg p leppene hans. hh, s nydelig han var! "God morgen babe," sa han og kysset meg. Midt i kysset begynte Zayn kille meg. Jeg hylte og knakk sammen i latter. "Zaayn!" Han ville ikke stoppe s jeg begynte vri meg unna han, noe som ikke hjalp spesielt. Han var alt for sterk for meg. Han fortsatte bare og jeg klarte ikke slutte le. Til slutt datt jeg ut av senga. Det var artig i ett sekund fr det begynte verke i armen min. Zayn l og klukklo i senga mens jeg vridde meg i smerter. Plutselig dukket hodet til Zayn opp over sengen. "Gr det bra med deg?" spurte han og prvde virke medflende, men jeg merket latteren i stemmen hans. Jeg skulte stygt p han fr jeg reiste meg. Jeg tok p meg hettegenseren hans og gikk ut av rommet. Jeg var selvflgelig ikke sur p han, men det var litt morsomt late som.




Zayn POV

*DN* og jeg satt og spsiste frokost etter at hun etter en stund med masing endelig snakket med meg. Jeg visste hun egentlig ikke hadde vrt p sur p meg, men det tok sin tid fr hun ville innrmme det. "Du er flink til lage pannekaker," sa *DN* og puttet en bit full av sirup inn i munne. "Det sier du hver gang," punkterte jeg. "Jada, jada," sa hun med munnen full av mat. Jeg mtte le. "Ikve vle," sa hun og jeg lo enda mer. Plutselig ringte telefonen min. "Hei," sa jeg spent. Jeg kunne hre noen fra managementet i andre enden og de snakket i ett sett slik at jeg ikke kunne protestere p hva de sa. Det siste de sa var: "Og slik blir det uansett hva du sier!" Og s hadde de lagt p. Jeg satt og gikk gjennom hva som nettopp hadde skjedd. Managementet hadde fortalt meg hvem som skulle varme opp for oss under turnen. Og det var ingen ander en Little Mix. Bandet til ex-kjresten min Perrie. Hvorfor i all verden skulle de varme opp for oss? Alle kom til tro at det var noe mellom Perrie og meg igjen. Hva skulle jeg si til *DN*? "Zayn," *DN* avbrt tankene mine. "Er det noe galt?" Hva skulle jeg si til henne? *DN*, jeg skal reise bort i to mneder sammen med ex-kjresten min, kos deg her hjemme. Som om det kom til gjre henne noe glad.





Do you want mooore?


Woow, ting tar tid nr det kommer til meg og historie! Har jobbet bde i gr og i dag, s.. Hper dere likte denne delen, kommer fortere en ny del jo flinkere dere er kommentere! :)


POSTED BY: Hedda


26.12.2012 | 15:29 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 48

"Vel det er jo heller ikke slik at alle liker deg Rachel s hvorfor oppfrer du deg som du vil mot alle?" svarte jeg og det s ut som hun slet med hva hun skulle si tilbake til meg s i stedet kom hun nrmere meg og hvisket:" Jeg er IKKE ferdig med deg *DN*! Du burde passe godt p Zayn hvis du fortsatt vil vre kjresten hans!" Hva faen!?


Jeg orket ikke svare Rachel i stedet skubbet jeg borti skuldren hennes og gikk inn dra. "Hva sa hun?" spurte Sarah nysjerrig. "At jeg burde passe p Zayn," sa jeg lavt og irritert. Hvorfor kunne hun ikke bare holde seg unna meg og MIN kjreste. Hun trodde virkelig hun kunne f alt hun pekte p her i verden. Vel jeg skulle vise henne at verden ikke fungerte slik og at hun mtte lre seg leve med det. Siden dette var frste skoledag gikk dagen for det meste utp f innformsajon og bker og s var det bare et par chille timer der lrerne var intersert i hva vi hadde gjort i sommerferien. Da skoledagen var ferdig hadde jeg friidretstrening, noe som betydde at jeg mtte vre med Rachel. Jeg sa hade til Sarah fr jeg gikk til garderobene for skifte. Jeg sa hei til alle sammen bortsett fra Rachel som bare stirret stygt p meg. Etter at alle hadde skiftet mtte vi opp ute p banen der treneren vr var. "Okei jenter, er dere klar for starte p'n igjen? Jeg hper dere har trent i sommer for dette kommer til bli et beinhardt r og frste konkuranse er allerede i neste uke. S kjappa p jenter og start med oppvarming og s deler dere dere opp etterp opp etter hve dere skla konkurere i i konkuransen," sa treneneren og klappet i hendene for f oss i gang.


Da trenignen var ferdig og jeg var p vei inn i garderoben igjen kom treneren bort til meg. "Hei *DN*!" sa hun "Jeg ser at du har trent i sommer, bra at kjresten din ikke har oppholdt deg for mye. Du skulle lpe hekk p konkuransen, ikke sant?" Jeg nikker bare som svar overrasket over at til og med treneren min vet om Zayn. "Flott! Da blir det Sofie, Rachel og deg p hekk!" Hun forsvinner fr jeg fr sagt noe, som om hun var redd for at jeg skulle protestere mot noe. Etter at treneren hadde gtt gikk jeg inn i garderoben la klrne mine i bagen min og gikk ut yil bilen min. Jeg hadde avtalt dra til Zayn etter skolen s jeg kjrte til han. Zayn bodde et godt stykke unna skolen min s det vra et stykke kjre, men det gjorde at jeg bare fikk bedre tid til tenke. Jeg klarte bare ikke forst Rachels tankegang. Hvorfor var det s viktig for henne ta Zayn fra meg? Hadde hun ikke bedre ting gjre? Som ligge med alle skolens gutter eller shoppe for alle farens penger. Jeg ble bare sintere og sintere av tenke p Rachel og jeg mistet helt fokuset p kjringen min fr jeg plutselig hrte noen tute volsomt p meg fra siden. Jeg s til siden og plutselig virket det som alt gikk i saktefilm. Jeg s bilen komme sakte mot meg og lysene svei i ynene fr alt plutselig ble svart.


Jeg pnet ynene sakt, men lukket de fort igjen av det skarpe lyset. Jeg prvde pne de igjen, men mtte blunke litt fr jeg klarte se helt klart. Jeg s meg rundt. Jeg l p en liksom-sykehusseng. Det var en snn undersksbenk man har p legekontoerer. Rundt meg satt mamma, pappa, Sarah og Zayn. Alle med bekymrede annsikt. "Hvordan fler du deg vennen?" spurte mamma. Jeg mtte tenke meg litt om fr jeg svarte, for jeg visste egentlig ikke helt hvordan jeg flte meg. Jeg hadde faktisk en fryktelig hodepine og armen min verket litt, men ellers flte jeg meg fin. "Ehh." jeg fikk ikke sagt mer fr dra til rommet fk opp og inn kom Louis, Harry, Niall og Liam. Jeg hrte Zayn sukket ved siden av meg, mest sannsynlig p grunn av hvor forvirret de var. "*DN*!! Hva har skjedd? Er alt bra med deg?" spurte de i alle hysterisk og det fikk meg til bryte ut i latter. "Ehh, mamma, pappa kan dere g ut litt, jeg fler meg helt fin?" spurte jeg og s usikkert p dem. Mamma ga meg et bekymret blikk fr hun reiste seg. Da de var ute sa Zayn: "Ro dere helt ned! Hvordan vet dere hva som har skjedd?" Alle roet seg litt ned fr Louis sa: "Det er siste nytt. Zayn Maliks kjreste i bilulykke! Hvorfor har du ikke sagt i fra?" "Sorry for at det si ifra til dere ikke var det frste jeg tenkte p da jeg fant ut at kjresten min hadde vrt i en bilulykke!" sa Zayn frustrert. Hvorfor var han s sur? "Zayn," sa jeg rolig og tok hnda hans "Du trenger ikke bli irrtert." Zayn sukket bare som svar og s ikke en gang p meg. "Zayn, har du ikke sagt det?" spurte plutselig Niall. "H! Sagt hva?" spurte jeg forvirret og s p alle, men blikket mitt endte p Zayn. "Zayn," sa jeg og prvde f han til se p meg. De nydelige brune ynene hans mtte mine, men de var full av trer. "*DN*.." sa han hest.

Tumblr_mf51hai9hv1qlz4fvo1_500_large

Hva tror dere Zayn ska si?


Beklager s mye for elendig oppdatering, men siste uka fr jul har vrt hektisk for meg og n er jeg egentlig i Narvik uten nett. Men her fr dere en del siden dere er verdens beste lesere! Jeg kommer hjem p torsdag og da kommer ting til bli bedre! Ha en fin jul videre!

POSTED BY: Hedda


12.12.2012 | 22:11 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 47

"Ja, gjerne, men Zayn og jeg skal p stranden n," smilte jeg glad over at hun var s inkluderende. "Da snakkes vi," sa Danielle."Det var hyggelig hilse p deg, men n skal jeg hoppe i dusjen." "Ja, deg og!" sa jeg glad fr Danielle lukket dren.


Zayn og jeg gikk hnd i hnd langs vannkanten. Sola skinte og jeg kunne kjenne varmen mot huden. Jeg nt yeblikket s lenge det varte. Det var perfekt. Vi hadde for det meste ftt vrt i fred hele dagen, men det kom av og til bort noen fans eller paparazzier, noe som var forstelig. Det var til og med fans som ville ta bilder sammen med meg, noe jeg syntes var utrolig rart. "Nr skal du og jentene dra shoppe?" spurte plutselig Zayn. Jeg tar opp mobilen fra veska og ser p klokka. "Vi skulle mtes ved hotellet klokken tre, s det er time til," sa jeg og smilte."S vi burde g opp til hotellet igjen?" spurte Zayn. "Jah," sa jeg og smilte uskyldig. Jeg skulle akkurat til begynne g opp mot hotellet da Zayn dro meg i armen. "Vent litt," sa han. "Hva?" spurte jeg oh s forvirret p han. Han dro meg inn til seg og tok armene rund meg. Jeg s inn i de sjokoladebrune ynene og flte meg helt lost i hvor nydelig de var. Jeg la armen mine rundt nakken hans og stilte meg p t fr leppene vre mttes. Mitt i kysset begynte jeg smile og det fikk Zayn til le den nydelige latteren sin. "Kom s gr vi, paparazziene begynner samle seg," sa jeg og dro med meg Zayn opp mot hotellet mens jeg tenkte p hvor heldig jeg var som hadde han.


5 uker senere

Jeg sto foran speilet p badet og sminket meg fr frste skoledag. I dag skulle jeg starte p siste ret p high school etter en fantastisk sommer. Den hadde kanksje ikke startet s bra, men den hadde utviklet seg til bli den beste sommeren noen sinne. Jeg var utrolig spent fr frste skoledag. De fleste hadde nok ftt med seg at Zayn og jeg var sammen. Hvordan ville de reagere? Spesielt Rachel, jeg hpet hun hadde latt det som skjedde mellom oss ligge. Selv om jeg ikke trodde det. Hun lot aldri noen beholde noe hun ville ha selv. Det var hennes mte leve p. Men jeg skulle ikke la henne f Zayn. Jeg hadde forberedt han p at Rachel ville finne p noe, men han kunne ikke fordra henne uansett s han var ikke s bekymret. Jeg s meg en siste gang i speilet og flte meg fornyd. Jeg hadde p meg en tynn strmpebukse med en highwaisted dongerishorts, en enkel hvit ls topp, en skinnjakke og en brun-rd hals. Hret hadde jeg krllet og det l lst over skuldrene. Jeg tok med meg en brun veske og gikk ned trappe for lage meg noe til frokost fr skolen.



//outfit


Jeg stoppet bilen og s bort p Sarah som satt i parasjersetet. "Klar?" spurte hun. "Det er jo ikke sikkert folk bryr seg om det i det hele tatt," sa jeg og prvde og virke positiv selv om jeg regnet med at Rachel sikkert kom til gjre et eller annet stort nummer ut av det. Jeg steg ut av bilen og s meg rundt. Rachel stod ved sin faste plass. Ved inngangsdra, der hun kunne skremme alle som var yngre enn henne og vise hvem som liksom var sjefen. Jeg hadde parkert ganske nrt inngangen s det tok ikke lang tid fr Rachel fanget blikket mitt. Hun s stygt p meg, men jeg overs henne og gikk rett frobi henne, men det skulle ikke vre s enkelt. "Skal du bare overse meg *DN*?" sa Rachel spydig og fikk meg til stoppe. "Det jo ikke slik at du har brydd deg om meg fr s hvorfor skulle jeg bry meg om deg?" sa jeg skarpt tilbake. Hun s olmt p meg. "Selv om kjresten din er verdenskjent og alle liker han betyr det ikke at alle liker deg og du kan oppfre deg snn som du vil mot alle" prvde hun og jeg kjente jeg ble temmelig irritert over at hun ikke bare kunne la meg vre i fred. Jeg merket at det hadde samlet seg litt flere folk rundt oss og jeg fikk lyst til rope til de at de skulle forsvinne til helvete for dette hadde de ingenting med gjre. "Vel det er jo heller ikke slik at alle liker deg Rachel s hvorfor oppfrer du deg som du vil mot alle?" svarte jeg og det s ut som hun slet med hva hun skulle si tilbake til meg s i stedet kom hun nrmere meg og hvisket:" Jeg er IKKE ferdig med deg *DN*! Du burde passe godt p Zayn hvis du fortsatt vil vre kjresten hans!" Hva faen!?





Hva tror dere skjer mellom Rachel og *DN*?


POSTED BY: Hedda


11.12.2012 | 17:45 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 46

Da jeg kom tilbake l Zayn og sov stt p senga. Jeg mtte le av han fr jeg tok bilde av han og la det ut p twitter.Someone is tired, haha xx :).Mens jeg sto og lo av Zayn banket det p. Jeg pnet dra og ble utrolig overrasket over hvem som sto utenfor dra.


Utenfor sto fire glisende gutter. Harry, Liam, Louis og Niall. "Hei, hva gjr dere her?" spurte jeg litt forvirret. "Vi har fri s tenkte vi kunne beske dere," sa Niall og overfalt meg med en klem. "hh, kom inn!" sa jeg og gikk litt til side slik at de kunne g forbi. Da de s den sovende Zayn stormet de alle mot senga og hoppet opp han samtidig. Det var et komisk syn, men jeg var glad for at jeg ikke var Zayn akkurat n. "Argh, stikk av!" sa Zayn tydlig irrtert og prvde dytte de av seg uten noen nytte. "Hei, gutter la han vre! Han er min!" sa jeg og prvde og dytte de bort fra Zayn fr jeg selv la meg opp han. Han begynte glise og sa: "Det likte jeg bedre." Jeg lo og kysset han lidenskapelig p munnen. Da jeg trakk meg fra han var jeg helt lost i de nydelig brune ynene helt til Harry dela de fine yeblikket. "Okei, nok flrting, det er fler til stedet." Men like etter ha sagt det reiste alle seg fra sengen og begynte g mot dra. "Hvor skal dere?" spurte jeg. "Sove!" sa de alle i kor. "Jetlag eller?" spurte Zayn og lo. "Og s venter Danielle p rommet mitt," sa Liam og gliste. "Danielle?" spurte jeg forvirret. "Liam er blitt sammen med ex-kjresten sin," sa Louis og fikk Liam til se litt sjenert ut. "Hvorfor har du ikke sagt no?" spurte jeg og reiste meg opp fra Zayn. "Det er ganske nytt," sa Liam og s sjenert ned i bakken. "h, gratulere Liam! Nr fr jeg mte henne?" sa jeg energisk. "I morgen kanskje," foreslo han. "Gleder meg," gliste jeg og ga han en klem.

Neste morgen vknet jeg i armkroken til Zayn. Jeg kyset han p munne helt til han vknet smilende. "God morgen sunshine!" sa han og strekte litt p seg. Jeg gliste fr jeg hoppet ut av senga og sprang i dusjen fr Zayn. Da jeg kom ut av dusjen tok jeg en hndduk rundt meg og gikk ut til kofferten min. Zayn l fortsatt i senga. "Kom deg opp vi m komme oss til sykehuset," sa jeg og kastet en genser p han. Han gikk sakte ut av sengen og mot dusjen s jeg fikk et lite glimt av den fine magen hans. Jeg kastet alle klrne mine ut av kofferten i et forsk p finne noe ha p meg. Da alle klrne l utover golvet flte jeg jeg fikk bedre oversikt og fant en hvit blondeshorts, en mrkebl enkel topp, et gullsmykke med et hjerte, en gullklokke og en beige liten veske. Da jeg akurat var ferdig kom Zayn ut fra bade med bare en hnduk rundt livet noe som gjorde at blikket mitt med en gang falt ned p den deilige magen hans. "Woow!" utbrt han. "Skulle tro at det var Louis jeg bodde med." Jeg mtte le og gikk mot Zayn og la armen mine rund nakken hans. "Du er nydelig," sa han i en flrtene tone. Han skulle akkurat til kysse meg da jeg smatt ut av grepet hans for erte han. Jeg visste han ikke kom til komme etter meg siden han kun hadde en hndduk p seg.


//outfit


"Liiiiam!!" sa Zayn mens han banket hardt p dra til Liam. Zayn og jeg var p vei til stranden og jeg hadde insistert p f mte Danielle frst. Vi kom ikke til dra p sykehuset i dag for moren til Sarah sa at det var best at jeg var en annen plass og tenkte p noe annet for hun visste hvor mye jeg misslikte sykehus. Hun mente det var best for meg ikke vre der siden jeg ikke kom til f mte Sarah uansett. "Liam!" Zayn banket p igjen. "Slapp av Zayn!" hrte jeg en jentestemme rope innefra fr dra gikk opp. Jenta som pnet hadde brunt-blondt krllet hr, brune yne og et stt smil. Hun sto i bare en dongerishorts og en enkel hvit topp helt uten sminke. Hun var utrolig pen. "Hei," sa hun i det hun pnet. "Liam er trener." Det s ikke ut som hun hadde lagt merke til meg enda. "Danielle, dette er kjresten min *DN*, *DN* dette er Danielle," sa Zayn og presenterte meg. Det var frste gang han hadde kalt meg "kjresten min", og jeg kjente det kriblet i magen. "hh, hei," sa hun og tok hnda mi for hilse. "Jeg har hrt mye om deg," sa hun med en st latter. "Hper det er positivt," sa jeg og lo med. "Tro meg, Zayn har ikke et negativt ord si om deg." Jeg s opp p Zayn og kysset han p kinnet. "Aww". "Eleanor og jeg tenkte shoppe litt senere, vil du bli med eller?" spurte Danielle meg. "Ja, gjerne, men Zayn og jeg skal p stranden n," smilte jeg glad over at hun var s inkluderende. "Da snakkes vi," sa Danielle."Det var hyggelig hilse p deg, men n skal jeg hoppe i dusjen." "Ja, deg og!" sa jeg glad fr Danielle lukket dren.





Meer?

15 kommentarer fr neste del kommer :)


POSTED BY: Hedda


07.12.2012 | 23:14 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 45

"Datteren deres har vknet," Det fikk meg til kvikne og jeg spratt opp fra Zayn sitt fang. "Dere skal f lov til g inn hilse p henne, men hun trenger hvile s det m skje fort." Han stoppet opp, men jeg skjnte han skulle si noe mer. "Men det er noe dere burde vite," selvflgelig var det en til ting. "Hva?" spurte jeg utlmodig.


Legene ga meg et blikk som sa at jeg mtte ikke vre s utlmodig s jeg satt meg rolig ned ved siden av Zayn igjen og ventet. "Vi har gjort noen underskelser av omrdet der hun ble bitt og vi har funnet noen haitenner," sa legen og tok en pause. "S vi m oprere henne for f de ut. Det er ikke spesielt alvorlig, men det er alltid risikoer ved en operasjon. Dere skal f lov til g inn og si hei til henne n, men forhold dere rolig." Han s strengt p meg og jeg flte meg som et rampete skolebarn. Jeg lot foreldrene til Sarah g inn til henne frst mens jeg ventet sammen med Zayn. Jeg var utrolig glad for at Sarah hadde vknet, men var bekymret for operasjonen. Kunne jeg stole p legene her i USA? "Vil du vre med inn og hilse p Sarah?" spr jeg Zayn. Han ser overrasket p meg. "Er du sikker p at du ikke vil vre alene frste gangen?" spr han og hever yenbrynene. "Nei, jeg vil ha deg med. Du m jo mte Sarah en gang," smiler jeg glad over tanken p hvor mye som har skjedd siden Sarah dro. Fra at jeg ikke kunne fordra Zayn og ville helst unng se ansiktet hans selv om det var vanskelig med tanke p at han var en del av verdens strste boyband mens n ville jeg vre sammen med han hver dag. Sarah kom til bli overrasket over at Zayn til og med var med meg. "Din tur," sa plutselig moren til Sarah som hadde kommet inn i rommet.


Jeg dro Zayn med meg mot Sarah sitt rom. Jeg kjente nervsiteten snike seg innp igjen. "Sarah," sa jeg lavt i det jeg kom inn dra. Hun satt litt oppreist i senga og de jeg s henne slapp jeg hnda til Zayn og sprang de f meterne bort til henne. "*DN*;" sa hun hest. Jeg klemte henne og smilte overlykkelig over se henne smile. "Guud s glad jeg er for at du lever Sarah. Du aner ikke hvor redd jeg har vrt!" Sarah lo en liten latter, men jeg hrte hun var sliten. "Hei Zayn," sa plutselig Sarah og jeg snudde meg. Zayn sto litt sjenert ved dra. "Hei Sarah," de snakket som om de kjente hverandre. De gjorde p en mte det ved tanke p hvor mye jeg hadde fortalt de om hverandre. "Jeg drar til USA og du ender opp med gutten du ikke takle synet av fr, hva har skjedd med verden?" ler Sarah. "Du har kanskje blitt tilgitt av *DN*, men jeg er ikke like enkel overtale, du brude vre redd meg hvis du knuser hjertet hennes" tullet Sarah. Jeg ble glad av hre at hun kunne tulle selvom hun var sliten. Zayn lo litt og la en arm rund hofta mi. "Jeg fler meg redd," sa han og jeg lo. "Det er fint se at du klarer ha det artig, men n trenger du hvile," sa plutselig legen fra i sted som kom inn i rommet. Zayn og jeg sa hade og god natt til Sarah.





Jeg gikk inn dra til suiten til Zayn og meg og slang meg i den gigantiske senga med en gang. "Jeg er utslitt!" sa jeg og Zayn slengte seg ned ved siden av meg. "Er du redd?" spurte Zayn ut av det bl, men jeg skjnte hva han mente. "Ja," sa jeg med et sukk. "Det skal g bra, disse legene vet hva de holder p med," trstet Zayn og prvde f meg i bedre humr. Jeg hadde ikke nevt noe om operasjonen da jeg mtte Sarah for jeg ville ikke delegge den gode stemningen. "Kan vi gjre noe annet i morgen?" spurte jeg Zayn. "Vil du ikke p sykehuset?" spurte han overrasket. "Jeg vil vre sammen med Sarah fr operasjoen, men mens vil jeg vre en annen plass slik at jeg ikke trenger tenke s mye p det," sa jeg og la hodet mitt p brystet til Zayn. Han strk meg over hret. "Hva med dra til stranda?" foreslo Zayn. "Ja!" smilte jeg. Vi l en stund slik og bare nt hverandres selskap fr jeg bestemte meg for skifte til chilleklr. Jeg tok med meg en slappbukse og hettegenser og gikk p badet for skifte. Da jeg kom tilbake l Zayn og sov stt p senga. Jeg mtte le av han fr jeg tok bilde av han og la det ut p twitter. Someone is tired, haha xx :). Mens jeg sto og lo av Zayn banket det p. Jeg pnet dra og ble utrolig overrasket over hvem som sto utenfor dra.




Hvem tror dere str utenfor dra?


Beklager for at det kommer s sent men kvalitet foran kvantitet, hvis det er det det heter haha :)


POSTED BY: Hedda


06.12.2012 | 22:40 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 44

Da jeg s sykehusbyggnignen begynte hendene mine skjelve. Zayn tok hendene mine i hans og smilte varmt. "Alt skal g bra," sa han. Jeg ville tro p det, men hvorfor hadde jeg en snn ekkel flelse da? Bilen stoppet utenfor sykehuset og vi steg ut av den. N skulle jeg endelig f se Sarah.


Jeg sto utenfor inngangwn til sykehuset. "Dette klarer du," hrte jeg Zayn si bak meg. Jeg snudde meg og smilte varmt til han. Jeg gikk mot drene og de pnet seg fr jeg gikk helt inn. Rundt meg var alt hvitt med folk sittende litt over alt. Jeg likte ikke stemmningen her. Det var s ddt. Det var ikke slik at jeg hadde forventet at det skulle vre full fest med godt humr og greier p et sykehus, men det var en ganske s laber steming. Tross alle legene som stresset rundt i hvit frakker. Foreldrene til Sarah gikk forbi meg og begynte g inn i en gang. Zayn og jeg fulgte etter og n tror jeg jeg skviste hnden til Zayn av nervsitet. Etter ha gtt opp en trapp og bortover en gang stoppet foreldrene til Sarah utfor en lys gr dr. "Det er inn her," sa faren. Jeg pustet dypt. "Vil du at jeg skal vre med deg inn?" spurte Zayn. "Nei, det gr bra, jeg vil gjre dette alene, men takk," sa jeg og kysset han lett p leppene fr jeg snudde meg mot dren og pnet den forsiktig.


Inne i rommet kunne jeg se Sarah ligge i en hvit seng. Jeg nlte litt med g bort til henne. Hun var s blek og nesten ugjenkjennelig. Det mrke slette hret hennes l spredd utover skuldrene og ansiktet s stivt ut. Det var noen ledninger litt her og der og noen maskiner som pep. Jeg gikk rolig bort til henne. "Sarah," nesten hvisket jeg "Det er meg, *DN*." Sa jeg og n rant trene rolig nedover kinnene mine. Jeg satt meg i en stol ved siden av sengen og tok den ene hnden hennes i mine. Den var litt kald og jeg fikk frysninger. "hh, Sarah jeg vet ikke hva jeg skal si, men en ting er sikkert. Du m vkne snart. Jeg klarer meg ikke uten deg. Jeg vet du er sterk nok uansett hva noen dumme leger sier. Du vet hvor mye jeg hater sykehus s det burde ogs skje fort slik at jeg slipper vre her." Jeg mtte smile litt av det siste jeg sa. Andre ville trodd jeg var en selvopptatt bitch hvis de hadde hrt meg sagt det, men Sarah skjnte meg. Trene rant og rant og jeg ble bare sittende og grte en stund fr Zayn plutselig kom inn. "Vennen," sa han og jeg snudde hodet og s p han. Jeg reiste meg og mtte han med en klem. Han holdt meg hardt inn mot brystet sitt mens han strk meg over hodet. "Beskstiden er over s du m nesten forlate rommet," sa Zayn mens han holdt rundt meg. Jeg svelget fr jeg gikk ut av Zayns grep og bort til Sarah. Jeg kysset henne p pannen fr jeg tok Zayn i hnden og gikk ut av rommet.





Jeg l med hodet mitt i Zayn sitt fang. Jeg ville ikke dra fra sykehuset i tilfelle noe skjedde med Sarah s jeg l i en sofa p et rom der familie og venner kunne oppholde seg. Zayn stk meg forsiktig over hret. Jeg hadde lugget slik en stund og Zayn hadde vrt vken hele tiden selv om jeg visste han hadde veldig lyst til bare sove. Det var flere rundt i rommet som sov. "Du kan bare sove Zayn du trenger ikke vre vken for min del," sa jeg og s opp mot Zayn som bare hadde halvpne yne. Han skulle akkurat til si noe da en lege kom i inn i rommet. "Mr. og Mr. Johnson?" spurte han og foreldrene til Sarah reiste seg. "Ja!" sa de i kor. "Datteren deres har vknet," Det fikk meg til kvikne og jeg spratt opp fra Zayn sitt fang. "Dere skal f lov til g inn hilse p henne, men hun trenger hvile s det m skje fort." Han stoppet opp, men jeg skjnte han skulle si noe mer. "Men det er noe dere burde vite," selvflgelig var det en til ting. "Hva?" spurte jeg utlmodig.





Hva tror dere det er?

20 kommentarer fr neste del kommer i morgen :)


POSTED BY: Hedda


05.12.2012 | 16:23 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 43

"Er du klar?" spurte plutselig Zayn som kom bak meg. "Ja," sa jeg, men flte meg plutselig utrolig redd og nervs.


Zayn tok hnda mi og vi gikk mot utgangen sammen med en sikkerhetsvakt. Vi skulle ikke ha med oss sikkerhetsvakten til USA, men bare til flyplassen for det var en del fans uten for stadioen. De andre gutta hadde allerede dratt s de fleste fansen hadde fulgt etter de, men det var noen som hadde skjnt at Zayn fortsatt var i bygningen. Vi gikk ut dren og ble mtt av skrikende fans som ropte ZAAAY. Siden vi ikke hadde s alt for god tid kunne han ikke g bort til dem, men han vinket fr vi satte oss inn i en bil som skulle kjre oss til flyplassen. Det tok ikke lang tid kjre til flyplassen og det var heldigvis ingen paparazzier der s fikk g ganske i fred bortsett fra noen heldige fans som ville ta bilde med Zayn. P grunn av at det var en del folk p flyplassen pluss de fansen vi mtte gikk vi rett til gaten og p flyet. Rett fr flyet lettet flte jeg meg s nervs at jeg nesten flte meg uvell. Zayn merket det og flettet fingerne sine inn i mine og sa: "Alt skal g bra vennen." Han kysset meg p kinnet og smilte varmt. "Jeg hper virkelig det."





"*DN*,*DN*," sa Zayn og ristet litt i meg. "Vi er fremme." Jeg pnet ynene og s meg litt rundt. Jeg hadde visst sovnet like etter flyet hadde lettet fra bakken og sovet helt til vi var fremme. S jeg slapp heldigvis en lang slitsom flytur hvor jeg sikkert hadde kastet opp av nervsitet. Vi reiste oss og fulgte resten av mengden ut av flyet. Mens vi sto og ventet p bagasjen vr la Zayn armene sin rundt meg bakfra og hvisket i ret mitt: "Slapp av jenta mi, alt skal g bra. Det lyser nervsitet av deg." Han kysset meg p kinnet og begynte masere skuldrene mine. Jeg klarte slappe litt mer av, men det var vanskelig. Etter at vi fikk bagasjen vr gikk vi for mte foreldrene til Sarah. Med en gang jeg s dem ga jeg de en klem og trene begynte trille. Jeg klarte bare ikke kontrollere flelsene mine. "Ikke grt," trstet moren til Sarah selv om det s ut som hun ogs ville grte. De hilste p Zayn fr vi kjrte til hotellet for legge fra oss bagsjen. P vei ut av flyplassen ble vi mtt av et par paparazzier som tydligvis hadde frr med seg at vi var i LA. De var heldigvis ikke s irriternde og ville bare ha noen bilder av oss.

Da vi kom til hotellet mtte vi p enda flere fans som ville ta bilde med Zayn. Jeg sto bare attmed som en nervs hund. Jeg tror hvis jeg hadde hatt en hale ville den vrt godt plassert mellom beina. Det kom bare flere og flere fans og man kunne se at Zayn hadde lyst ta bilde sammen med alle. Han s bort p meg som bare sto der og prvde ikke kaste opp av nervsitet. "Beklager, men jeg er i hastverk s kan ikke ta flere bilder," sa Zayn til fansen og tok hnda mi fr vi gikk mot heisen. "Du trengte ikke gjre det Zayn, vi har det ikke travelt" sa jeg og s litt bort p Zayn. "Jeg s godt hvor nervs du er og jeg vil ikke pine deg med mtte vente enda lenger," sa han smilende. "Du er best," smilte jeg tilbake og kysset han lett p munnen. Etter ha lagt bagasjen vr fra oss p hotellrommet eller jeg kunne vel si suiten, som Zayn hadde fikset var vi p til sykehuset i leiebilen til familien til Sarah. Foreldrene til Sarah satt framme, men jeg satt bake sammen med Zayn. Jeg flte at bilturen varte i evighter og den var en pine. Jeg visste egentlig ikke hvorfor jeg var snervs som jeg var. Men jeg gruet meg bare veldig til se Sarah. Jeg visste at hun l i koma, men jeg likte ikke sykehus og hadde aldri gjort det. Da jeg s sykehusbyggnignen begynte hendene mine skjelve. Zayn tok hendene mine i hans og smilte varmt. "Alt skal g bra," sa han. Jeg ville tro p det, men hvorfor hadde jeg en snn ekkel flelse da? Bilen stoppet utenfor sykehuset og vi steg ut av den. N skulle jeg endelig f se Sarah.




Hvordan tror dere det gr med Sarah?


Dette ble en kjedelig del, men har hatt litt lite inspirasjon i det siste. N har jeg ikke jobb fr om en uke s da skal jeg vre s flink som mulig til oppdatere dere :)


POSTED BY: Hedda


02.12.2012 | 15:14 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 42

Jeg ble mtt av en sikkerhetsvakt som skulle slippe meg inn en bakvei slik at jeg slapp g gjennom folkemengden, men jentene hadde ftt ye p meg likevel. "*DN*! *DN*!" ropte de. Jeg snudde meg og vinket til fr jeg gikk videre. Rett fr jeg inn dra hrte jeg noen ropte noe som fikk trene til renne automatisk.


"Hei stygge bitch! Hold deg unna Zayn, han er vr! Ingen s stygge som deg fortjener han, vi hater deg!" Det stakk i meg. Hvordan kunne en person si s mange stygge ord til noen de s vidt visste hvem var? Trene forsatte renne, men jeg prvde kontrolere dem. Jeg hadde jo nesten bar grtt siden i gr og det var slitsomt ikke ha kontroll over flelsene mine. Jeg grt for hva som helst n og jeg ville ikke at Zayn skulle tro at jeg bare var lei meg. Vi gikk i en gang mot et rom der guttene skulle oppholde seg. Ettersom vi nrmet oss kunne jeg hre mye latter og brk. Jeg trket bort trene, men det hjalp ikke mye. Ordene gjorde vondt og jeg slet med skjule den vondheten. Jeg sto utenfor dra n og trakk pusten fr jeg gikk inn, men jeg kom meg ikke langt for med en gang jeg pnet dra datt Harry ut. "Oii, hei *DN*!" sa han og smilte. "Hei Harry!" sa jeg og prvde smile, men det bl litt stivt og det virket som Harry skjnte at det var noe. "Gr det bra *DN*?" spurte han bekymret og ikke lenge etter kom Zayn og trengte seg forbi Harry slik at han sto rett foran meg. Jeg slet med holde maska og merket at det samlet seg trer i ynene mine "Hei, hva skje.." sa han, men stoppet da han s p meg. Han dro meg inn en klem noe som fikk trene til renne igjen. "Hva er det jenta mi?" spurte han meg mens jeg la hodet inntil brystet hans. Jeg svarte ikke s Zayn snudde hodet mot Harry og sa noe, jeg fikk ikke med meg hva, men Harry gikk inn i rommet igjen og lukket dra.

Zayn dro meg med inn i et rom og vi satt oss i en sofa. Zayn tok hendene mine i hans og s meg inn i ynene mine. "Hva er det vennen?" spurte han og jeg kunne se bekymringen i ynene hans. "Jeg overreagerer sikkert litt fordi jeg er veldig flsom for det meste for tiden, men de.. sier.. s.. mange.. stygge.. ord," sa jeg og trene fortsatte renne. Zayn dro meg inn i armene hans og holdt meg inn mot brystet hans. Han skjnte hva jeg mente uten at jeg hadde sagt det. "Uansett hvor mye stygt de sier til deg s er det lgner for du er den mest fantastiske jenta jeg noen gang har mtt og jeg er uuuutrolig glad i deg," sa Zayn og holdt hodet mitt mellom hendene sine. "Du er mye bedre enn ALT de sier til deg!" Leppene vre mttes og sommerfuglene gikk amok i magen min. Kysset utviklet seg til mer og etterhvert kunne jeg kjenne tungen hans. Jeg lente meg bak i sofaen mens Zayn l opp meg. Det ble litt av en heftig klinerunde. Zayn visste hvordan han skulle f meg p andre tanker. Vi holdt p en stund fr vi plutselig ble avbrytt av at noen kom inn dra. "Ehh.." Harry sto nlende i dra "Konserten starter snart s du m nesten komme Zayn." "Jeg kommer straks," sa Zayn og hintet til at Harry skulle g ut igjen.




"Lykke til!" sa jeg til Zayn og kysset han fr han og gutta sprang ut p scenen. Med en gang de kom ut p scenen gikk jentene i salen amok noe som fikk bde Eleanor og meg til le. "Det er helt sykt!" sa jeg til Eleanor som nikket seg enig. De sang fem sanger og snakket litt mellom noen av dem. De s utrolig glade ut mens de sang noe som gjorde meg og glad. De hadde en smitsom glede. Da de var ferdig kom de smilende ut fra scenen. Jeg mtte Zayn og la armene mine rundt nakken hans, mens han la armene sine rundt midja mi. "Dere var fantastisk!" sa jeg smilende og stilte meg p t og kysset han. "Du er fantastisk!" sa Zayn. Zayn mtte g for skifte og gjre seg klar til dra til flyplassen og jeg merket jeg ble nervs for dra til USA. Jeg visste hva jeg kom til bli mtt med der. Mamma hadde snakket med foreldrene til Sarah og avatlt at vi skulle mte dem p hotellet slik at vi fikk lagt i fra oss bagasjen vr fr vi skulle dra til sykehuset. "Er du klar?" spurte plutselig Zayn som kom bak meg. "Ja," sa jeg, men flte meg plutselig utrolig redd og nervs.


Meeeer?

Er en stund siden sist, men har vrt opptatt med jobb og lekser. M dessverre si at jeg ikke vet hvordan bloggingen blir framover for jeg har jobb, lekser og trenigner, en jeg skal prve s godt jeg kan for jeg elsker skrive histroie for dere :)

POSTED BY: Hedda


27.11.2012 | 21:00 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 41 - LANG DEL

"Jeg m! Jeg klarer ikke sitte her hjemme uten vite hva som skjer med henne. Vr s snill mamma," ba jeg grtende. Jeg kunne se at mamma ble veldig lei seg av se meg snn. Plutselig sa Zayn som sto bak meg: "Jeg kan dra sammen med henne."


Jeg snudde meg og s overrsaket p Zayn med trer i ynene. "Kan du?" spurte jeg. "Ja, etter konserten i morgen, men bare hvis det er greit for foreldrene dine," sa Zayn og s bort p mamma. "Vr s snill mamma!" ba jeg. Man kunne se at hun nlte s jeg prvde meg p et valpeblikk med trevte yne. "Okei, men da m.." lenger kom ikke mamma fr jeg slang meg rundt halsen hennes. "Tusen tusen tusen takk!" sa jeg. "Det er meg du skal takke," sa mamma og hintet mot Zayn. Jeg trakk meg fra mamma og lp inn i armene til Zayn. "Tusen tusen tusen tusen takk Zayn!" Vi trakk oss litt fra hverandre, men holdt fortsatt rundt hverandre. Zayn smilte et nydelig smil og jeg grt uten at jeg visste hvorfor. "Ikke grt, alt skal g bra" sa Zayn og trket trene mine. "Jeg vet ikke Zayn, det er en ganske alvorlig situasjon," sa jeg nlende. "Uansett hva som skjer s er jeg her for deg, det lover jeg," sa Zayn og kysset meg flsomt. Selv om Zayn sa han lovte hadde jeg vanskeligheter med forholde med til de ordene. Det virket som Zayn merket det for jeg var litt nlende i kysset. "Jeg mener det, jeg skal virkelig vre der for deg hvis du trenger meg," sa Zayn alvorlig. Jeg s han dypt inn i de nydelige brune ynene. "Jeg stoler p," sa jeg og smilte til han.

Zayn og jeg satt i senga p rommet mitt med macen p fanget. Vi hadde funnet noen flybilletter som vi hadde tenkt bestille. "Er du sikker p at det passer for deg? Dere har jo ganske mye gjre for tiden, eller?" spurte jeg litt usikkert. "Ja, vi har fri en liten stund n og jeg lovte jo at jeg skulle vre her for deg uansett hva," sa han og smilte stt. "Du aner ikke hvor mye det betyr for meg," sa jeg og kysset han lett p leppene. Vi fikk bestillt noen billetter til et fly som gikk dagen etter, men p grunn av konserten ble det slik at vi mtte dra rett derfra og til flyplassen. Etter ha bestilt billettene ble vi bare liggende i senga og smprate. Jeg l med hodet mitt i fanget til Zayn mens han pjusket med hret mitt. "Zayn?" sa jeg nlende. "*DN*" sa Zayn bare for erte meg. "Jeg er seris Zayn," sa jeg irrtert og reiste meg opp og satt meg over beinene hans. "Hva er det?" sa Zayn sukkerstt. Jeg s ned og nlte litt. "Hei du, er det noe?" spurte Zayn bekymret og tok en finger under haka mi tok hodet mitt opp slik at jeg s p han. "Jeg er redd," sa jeg rett ut med trer i ynene. "Redd for hva?" sa Zayn og s usikkert p meg. "Alt!" Zayn s litt sprrende p meg. "For miste Sarah?" "Ja, men det er ikke bare det," "Hva mer er det?" "Jeg har ikke tort vrt p twitter siden det bildet ble tweetet, jeg er redd for hva folk sier om meg. Hva fansen sier om meg," n randt trene nedover kinnene mine. Zayn dro meg inn i en klem. "Jeg skjnner at du er redd for det er mange der ut som liker si tygge ting, men de kommer ikke til frosvinne hvis du unngr dem. Jeg er for sttte deg unansett hva de sier, samme med resten av gutta og Eleanor." Zayn kysset meg p hodet. "Det skal g bra!"

Jeg vknet brtt av alt lyset som kom inn vinduet mitt. Zayn og jeg m ha sovnet kvelden fr, men det var ingen Zayn se. Jeg satte meg opp i senga og s det l en lapp der. God morgen jenta mi! Siden jeg ikke dro p ving i gr mtte vi dra tidlig i dag ve, men ring meg nr du vkner og s mtes vi senere :) Glad i deg xxx - Zayn. Aww, s stt. Jeg fant fram mobilen og ringte Zayn vi avtalte at jeg skulle komme bort til der konserten skulle vre klokken tre siden konserten startet fire. Jeg tok p meg en stor hettegenser jeg fant liggende i en stol. Jeg fant fort ut at det var Zayn sin. Han hadde slengt den der kvelden fr. Jeg gikk ned trappa og fant mamma og pappa sittende p kjkkenet og drikke kaffe mens jeg kunne hre lyder fra TVen i stua s jeg regnet med at Thea og Lucas var der. "God morgen vennen," sa pappa og ga meg en klem. "Hvordan gr det med prinsessa mi?" Jeg fikk vanskligheter med ikke begynne grte med en gang jeg tenkte p Sarah. "Jeg klarer meg," sa jeg lavt. "Nr gr flyet?" spurte mamma. "Halv tte, s jeg drar rett fra konserten," sa jeg og satte meg ned ved bordet.

Jeg var p vei til konserten. Pappa hadde sagt at han kunne kjre meg slik at bilen ikke ble stende igjen der. "Du vet at hvis det hadde vrt noen andre enn Zayn hadde du ikke ftt lov til dra," sa pappa helt ut av det bl. "Siden vi kjenner Zayn s godt fra fr av vet vi at vi kan stole p han." Jeg hadde ikke tenkt s mye over det, men jeg skjnte hva pappa mente, de kjente Zayn godt og visste han var en man kunne stole p p. "Det betyr utrolig mye for meg at dere lar meg dra sammen med han," sa jeg og smilte til pappa. Vi stoppet uten for konsetlokalet og det var stappet med hylende jenter der. Pappa gikk ut av bilen sammen med meg for hjelpe meg ut med kofferten og for si hade til meg. "Alt kommer til g bra, Sarah kommer til bli helt frisk, jeg lover," sa pappa og ga meg en klem. "Glad i deg, vennen" "Jeg er glad i deg og pappa," sa jeg og gikk mot lokalet mens jeg vinket hade til pappa. Jeg ble mtt av en sikkerhetsvakt som skulle slippe meg inn en bakvei slik at jeg slapp g gjennom folkemengden, men jentene hadde ftt ye p meg likevel. "*DN*! *DN*!" ropte de. Jeg snudde meg og vinket til fr jeg gikk videre. Rett fr jeg inn dra hrte jeg noen ropte noe som fikk trene til renne automatisk.

Hva tror dere de ropte?

Det kommer til bli drlig med blogging denne uka for jeg har jobb bde i morgen og p lrdag i tillegg til at jeg har en prve p fredag, men skal prve s godt jeg kan siden dere er verdens beste lesere! :)

POSTED BY: Hedda


25.11.2012 | 22:50 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 40

"Hei!" sa hun glad og ga meg en klem. "Heisan!" smilte jeg tilbake. Rett etter at jeg hadde satt meg ringte telefonen min.Mamma, sto det. Jeg svarte og jo mer og mer mamma snakket jo flere trer rant nedover kinnene mine.


Trene fortsatte trille mens mamma snakket til meg, men jeg hrte ikke lenger hva hun sa. Det var som om hun sto langt unna meg og ropte, samme med Eleanor. Jeg registrerte at Eleanor ropte p Zayn for ikke lenge etter satt han ogs ved siden av meg og prvde snakke til meg, men jeg klarte ikke fokusere p hva han sa. Til slutt tok Zayn mobilen min ut av hnden min og snakket med mamma og ikke lenge etter dro han meg inn i en klem. Jeg hulket inn mot brystet hans mens han prvde trste meg. Etter hvert klarte jeg roe meg litt ned og kom til meg selv, men det ble vanskelig snakke for hver gang jeg pnet munnen kom det bare et hikst ut sammen med flere trer. Men jeg fikk i hvertfall med meg hva de andre sa til meg. De ba meg om ta den tiden jeg trengte til roe meg ned og fortelle de hva som hadde skjedd. Zayn hadde en stttende arm rundt skuldrene mine. "Shh, ta den tiden du trenger," sa han og kysset meg p hodet. Jeg slet med samle meg, alt hadde skjedd s fort, men etter noen minutter klarte jeg snakke ut at det kom hikst ut av munnen min.




"Sarah.." jeg tok en pause. "Hun bestevenninen din?" spurte Harry. Jeg nikket bare som svar. "Dere vet jeg fortalte dere at hun er p ferie i USA?" Alle nikket. "Vel.." jeg mtte ta enda en pause. "Hun har blitt angerpet av en hai," de siste ordene endte i hulk og Zayn dro meg inn i enda en klem. Hvorfor meg? Hvorfor Sarah? Tenket jeg. Sarah betydde mer for meg en noen andre i hele verden. Mamma hadde sagt at hun fortsatt var i live, men jeg visste at de fleste som ble angrepet av hai ikke klarte seg. De dde. Tanken p en hverdag uten Sarah var vanskelig. Zayn roet meg ned og jeg klarte komme fortere til meg selv n. "Vi burde f deg hjem," sa Zayn. Jeg nikket mens jeg reiste meg. Harry meldte seg til kjre og Zayn ble med. Alle ga meg en klem fr vi gikk ut bakveien til en bil. Jeg satt meg bak sammen med Zayn. "Jeg m komme meg til USA," sa jeg helt ut av det bl. Bde Harry og Zayn s p meg. "Jeg m!" sa jeg igjen med litt grtkvalt stemme. "S s, det skal sikkert ordne seg," trstet Zayn. Det tok ikke lang tid fr vi var fremme med huset mitt. Jeg ville ikke g ut av bilen for Zayn kunne ikke bli med meg inn siden han mtte tilbake ve med gutta. Jeg kunne trenge trsten hans n.

"Jeg vil ikke at du skal dra," sa jeg til Zayn. "Jeg ville ikke dra fra deg, men vi m nesten ve," sa han trist. Pluselig sa Harry: "Bare bli med, jeg henter deg om en time." Jeg smilte til Harry. "Er du sikker p at det gr greit?" spurte jeg usikkert. "Jada, vi skjnner at du trenger han." Jeg smilte varmt til han og ga Harry et kyss p kinnet. "Tusen takk Harry!" Zayn og jeg gikk ut av bilen og opp mot huset. Da jeg kom inn dra mtte mamma meg med en klem noe som fikk meg til begynne grte i igjen. "S s jenta mi, det skal g bra," trstet hun. "Jeg m til USA mamma," sa jeg mens trene trillet. "Du kan ikke dra alene vennen," sa mamma og s trist p meg. "Men.." sa jeg hest og begynte grte enda mer. "Jeg m! Jeg klarer ikke sitte her hjemme uten vite hva som skjer med henne. Vr s snill mamma," ba jeg grtende. Jeg kunne se at mamma ble veldig lei seg av se meg snn. Plutselig sa Zayn som sto bak meg: "Jeg kan dra sammen med henne."

Hvordan tror dere det gr med Sarah?

TUSEN TUSEN TAKK FOR ALLE KOMMENTARENE!! hh, jeg fr drlig samvittighet for ikke ha skrevet noe til dere tidligere, men jeg hadde besk i hele gr kveld og har vrt p besk i hele dag, men jeg blir utrolig glad nr jeg leser gjennom alle kommentarene for dere er s flink kommentere :D

POSTED BY: Hedda


24.11.2012 | 17:22 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 39

Det var mange som lurte p nr hun ble fan, men de fleste sa at de syntes hun og Zayn var st sammen. "Bitch!" sa jeg hyt til meg selv. Plutselig kom det opp en ny kommentar.Hva synes du *DN*? Passer vi ikke perfekt sammen? :)


Hun mtte selvflgelig blande meg inn i dette. Jeg overs bare kommentaren for jeg ville ikke bli blandet inn i dette, men s lett skulle det ikke vre for etterhvert skrev Rachel enda en kommentar til meg. Jeg vet du er p *DN* s bare innrm at jeg ser bedre ut ved siden av Zayn enn du gjr, haha! Det kokte inni meg. Men det er jeg som dater han, fikk jeg lyst til skrive tilbake, men lot vr. Zayn og jeg hadde bare vrt p en date s det var litt tidlig kalle han kjrsten minselv om hele verden hadde sett bilder av oss uten vite at det var megZayn kysset. Skal jeg vre helt rlig vil jeg si at Zayn ville sett mye bedre ut sammen med mange andre enn deg, sorry Rachel, men jeg kan jo sprre han hva han synes selv :) Skrev jeg tilbake og ventet spent p hvordan folk ville reagere. Noen skrev at jeg bare var sjalu, men det vr bare en som spurte hvordan jeg skulle sprre Zayn. Jeg har mine kontakter :) Skrev jeg og smilte. Du er s sykt sjalu *DN*, men det skjnner jeg nr du ikke eier utsene, stakkars lille deg hahaha. Svarte Rachel meg. Skjnte hun ikke at hun dummet seg ut? Jeg fikk lyst til legge ut et bile av Zayn og meg sammen, men lot vr for ikke skape drama. I stedet la jeg fra meg macen.

Noen dager senere

Jeg gikk trtt inn dra til Milkshake City. Siden det var lrdag skulle jeg i utgangspunktet ikke jobbe i dag, men en p jobben var blitt syk s sjefen hadde ringt meg. Jeg var nesten ferdig p jobb da Rachel og gjengen hennes kom inn dra. Jeg sukket, hvorfor mtte hun alltid vre over alt. "Er det ikke selveste sjalu?" sa Rachel spydig. "Skulle akkurat til si det samme til deg," sa jeg og lo en liten falsk latter. "Artig du er, bare fiks oss tre jordbrmilshakes," sa hun satte seg ved et bord. Jeg himlet med ynene fr jeg begynte lage milkshake. Jeg fikk lyst til spytte i den eller noe, men de satt og fulgte med meg hele tiden og det ville vrt utrolig barnslig. Jeg ga de milkshaken, men Rachel ville selvflgelig ikke la meg vre i fred. "Du spurte du Zayn og hvem han selv syntes passet best sammen med han eller ringte han deg aldri tilbake etter daten kanskje? Han skjnte vel etterhvert at du ikke var verdt det," sa hun og lo en ondskapsfull latter. Jeg fikk ikke svart Rachel fr jeg kjente to armer rundt midjen min etterfulgt av noen myke lepper p kinnet mitt. "Jeg var aldri i tvil om hvem jeg likte best," sa Zayn og holdt rundt meg bakfra. Det kom et lite grynt fra Rachel. "Kom!" sa hun til tilhengerne sine og reiste seg og gikk. Bde Zayn og jeg ble stende le etter at hun hadde gtt.

Jeg snudde meg slik at jeg kunne se Zayn i de nydelig brune ynene hans. "Takk," sa jeg. "Jeg er temmelig lei den bitcha," sa han og kysset meg forsiktig. "Du er ferdig p jobb foresten," sa Zayn og jeg s opp p en klokke som hang p veggen. "Yes! Blir du med meg hjem?" Han bet seg litt i leppa. "Vi er ikke ferdig meg velsene til konserten i morgen s jeg m tilbake dit, men du kan jo vre med?" foreslo Zayn. "hh, ja det kan jeg!" sa jeg glad. Jeg hadde hrt at One Direction var et aritg band vre sammen med p snne konsertvelser. "Hva slags konsert var det egentlig dere skulle ha i morgen?" spurte jeg Zayn mens vi gikk mot der de vet og der konserten skulle vre. "Det er noe veldedighetsgreier," svarte han. Det tok ikke lang tid fr vi var framme og nr jeg kom inn der konserten skulle vre holdt jeg p le meg i hjel. Harry, Louis, Liam og Niall sto og danset som noe idioter p scenen. Det s ut som en blanding av gangman style og noen elefanter. "Er dette normalt p slike vininger?" spurte jeg Zayn mellom latterhikstene. "Detter er ikke en gang ille med tanke p hva vi gjr til vanlig," sa Zayn og lo. Vi gikk bort til scenen og hilste p gutta fr jeg satte meg i salen sammen med Eleanor som ogs var der. "Hei!" sa hun glad og ga meg en klem. "Heisan!" smilte jeg tilbake. Rett etter at jeg hadde satt meg ringte telefonen min. Mamma, sto det. Jeg svarte og jo mer og mer mamma snakket jo flere trer rant nedover kinnene mine.



Hva tror dere har skjedd?

Jeg blir litt opptatt i kveld, men skal prve f postet en til del, men da m dere kommentere :)

POSTED BY: Hedda


23.11.2012 | 19:07 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 38

Jentegjengen var rett bak oss n plutselig sa en av dem: "Er du Zayn fra One Direction?" Vi stoppet og snudde oss. Da jeg s hvem som sto der fikk jeg sjokk. "*DN*!" utbrt en av dem overrasket.


Foran meg sto skolens strste bitch sammen med hennes to tilhengere. Jeg visste ikke at hun likte One Direction. Hun og tilhengerne hennes brukte alltid si dritt om One Direction og Justin Bieber. De er s gay! Sa hun alltid. Jeg lo en liten latter. "Hei Rachel, hvem skulle trodd at du var fan av One Direction?" sa jeg. Jeg hadde aldri vrt redd for st i mot Rachel, men det betydde ndevendigvis ikke at jeg hadde s hy selvtillit. Jeg ville bare ikke bli sett ned p av henne. Hun s stygt p meg. "Hvem skulle trodd at du i det hele tatt var pen nok til bli sett ved siden av en av de gutta," sa hun med i en bitchy tone. Det stakk litt i meg, men jeg skulle ikke la henne se det. Zayn som ikke hadde sagt noe flettet fingrene sine inn i mine og sa i en uinteresert tone: "Lurte dere p noe?" Jeg smilte til han. "Emh, vi lurte p om f ta et bilde med deg?" sa Kristin som sto litt bak Rachel. Jeg skjnte at Zayn nlte litt for han hadde jo sett hvordan ting var mellom Rachel og meg, men jeg visste at hvis han sa nei til de kom de til fortelle en helt annen historie til resten av verden. "Joda, kan vel ikke si nei," sa Zayn. Rachel ga meg mobilen hennes og smilte tilfredstillende. Rachel stilte seg tett inntil Zayn og kysset han p kinnet. Hun visste godt hvordan man kunne irrtere meg. Jeg tok bilde, men bevegde mobilen litt med et "uhell" slik at bilde ble uklart.

Zayn og jeg satt oss inn i en taxi og Zayn ga sjfren adressen min. "Sorry for det med de jentene, men det ville blitt litt vanskelig si nei til dem. Det ville komme tilbake p bde meg og deg," beklaget Zayn og smilte litt til meg. "Det gjr ingenting, jeg skjnner at du ikke kan si nei til "fansen" din," sa jeg og lagde et hermeteng da jeg sa fansen. "Er de ikke fans?" spurte Zayn overrasket. "Jeg har ikke mtt noen som har sagt s mye stygt om deg og gutta bortsett fra meg selv," sa jeg og lo litt. "Bortsett fra deg?" Zayn skulle vel bare visst hvor mye stygt jeg hadde sagt om Zayn. "Ehehe, du har nok ikke alltid vrt favorittpersonen min ut av gutta," "Er jeg favoritten din?," spurte Zayn og smilte til meg. "Nei, det bare ser snn ut," sa jeg og lente meg mot han og kysset han. Jeg kunne ikke beskrive flelsene jeg fikk nr vi kysset. Selv om ting hadde gtt veldig fort fltes alt s riktig nr jeg var sammen med Zayn. "Du er defintitivt min favoritt!" sa jeg da vi trakk oss fra hverandre. Han smilte fra re til re. "Og du er min"

"Vi er fremme n lovebirds," sa taxisjfren. Jeg mtte le litt. Lovebirds! "Jeg ringer deg i morgen," sa Zayn fr jeg gikk ut av bilen. "Supert!" sa jeg og kysset han p kinnet. Jeg ble stende p fortauet og se p ay bilen kjrte videre fr jeg gikk opp til huset mitt. "Hallo!" ropte jeg nr jeg gikk inn dra. Ingen svarte s jeg gikk inn p kjkkente for se etter familien. Det var ingen verken i stua eller p kjkkenet, men jeg fant en lapp liggende p kjkkenbenken. Vi har dratt over til naboene, du kan komme over hvis du vil etter daten :) - mamma. Jeg orket ikke dra over til naboene s jeg skiftet heller til slappklr og satt meg i senga med macen. Det frste jeg s da jeg kom inn p Facebook var bildet jeg hadde tatt av Rachel og jentene sammen med Zayn. Jeg bladde nedover kommentarene. Det var mange som lurte p nr hun ble fan, men de fleste sa at de syntes hun og Zayn var st sammen. "Bitch!" sa jeg hyt til meg selv. Plutselig kom det opp en ny kommentar. Hva synes du *DN*? Passer vi ikke perfekt sammen? :)




Draama! Meer?

20 kommentarer fr neste del kommer :)

POSTED BY: Hedda



22.11.2012 | 18:15 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 37

Etterhvert fikk vi maten vr og vi ble sittende snakke og flrte en del fr vi bestemte oss for g en annen plass og spise is. Men vi kom ikke veldig langt for med engang vi kom ut dra ble vi mtt av en haug med blits.


Det var fullt av paparazzier utenfor resturanten. Jeg fikk litt panikk s jeg visste ikke hva jeg skulle gjre, men Zayn tok hnden min og dro meg gjennom dem. De stillte alle slags sprsml. Zayn! Zayn! Er dette din nye kjreste? Nr komme neste album ut? Er du fortsatt singel? Hvor resten av gutta? Jeg ble helt svimmel av all blitsen og folkene, men vi kom oss til slutt unna alt styret. Vi endte opp i en liten koselig iskremkaf. "Sorry for alt styret," beklaget Zayn. "Det gjr ingenting, men de de skremte vettet av meg," sa jeg og smilte til han. "De kan vre ganske intens av og til, men det er ikke alltid snn," sa han og vi satte oss ned ved et bord. Jeg merket ikke fr vi satt oss vi fortsatt holdt hender. Zayn merket det og vi trakk dem fra hverandre. Det var ikke slik at jeg hadde noe i mot det, men det gikk ann siden vi satt p hver sin siden side av det lille bordet. Jeg s meg litt rundt i kafen. Den var ganske liten med sm runde bord plassert litt rundt omkring. Det var en liten disk der de solgte italiensk is. "Skal vi kjpe noe?" spurte Zayn og reiste seg. "Ja," smilte jeg og kom etter Zayn. Vi kjpte is og gikk ut av kafen til en park i nrheten der fant vi benk som vi satt oss p.




"S hva synes du?" spurte Zayn helt ut av det bl. "H?" sa jeg forvirret. "Om daten?" Selvflgelig, tenke jeg. "Den var nesten perfekt," sa jeg lurt. "Bare nesten?" sa Zayn og s litt skuffet ut. Jeg lente meg mot han og kysset han. Han besvarte kysset og jeg kjente sommerfuglene i magen. Ingen gutt hadde noen ftt meg til fle meg slik. Jeg hadde vrt forelsket fr, men ikke p denne mten. Det var noe spesielt med Zayn. "Du hadde bare glemt en liten detalj," smilte jeg i det jeg trakk meg tilbake. Han lo litt. "Den er jo ikke over helt enda," sa han. Siden det var sent p kvelden merket jeg at det begynte bli litt kjlig siden jeg bare hadde p meg en kortermet kjole. "Det er kaldt til vre sommer," sa jeg og merket at jeg hadde gsehud. Zayn tok av seg balzeren sin og sa: "Her, ta denne over skuldrene." Jeg nektet ikke og lot Zayn legge den over skuldrene mine. Jeg lente hodet mitt mot Zayns skulder. "Det skulle bare mangle at Liam kom og tok bile av oss n," sa Zayn og jeg lo.

"Vi burde kanskje komme oss hjemover. Vi skal jo begge p jobb i morgen," sa Zayn og jeg sukket litt over at vi mtte avbryte det koselig yeblikket. Vi reiste oss begynte g mot en rekke med taxier et stykke lneger bort. Mens vi gikk mot taxiene hrte jeg at det kom en jentegjeng bak oss. Man hrt tydlig latteren og hvordan de hvisket, men etter hvert som de kom nrmere hrte man hva de snakket om. "Er ikke det Zayn fra One Direction?" sa hun ene. " herregud! Det er det jo!" utbrt en annen. Jeg s opp p Zayn og smilte til han. "Jeg vil virkelig ikke bli avbrytt akkurat denne kvelden. Den skulle jo vre perfekt," sa han og sukket. "Jeg skjnner, men de er tross alt fansen dine," sa jeg. "Jo, ikke missforst, men av og til blir det litt for mye for min del. Men jeg elsker fansen vr alts," sa han og smilte sjevt. Jentegjengen var rett bak oss n plutselig sa en av dem: "Er du Zayn fra One Direction?" Vi stoppet og snudde oss. Da jeg s hvem som sto der fikk jeg sjokk. "*DN*!" utbrt en av dem overrasket.

Hvem tror dere de mtte?

I'm back! Har faktisk savnet historieblogge selv om jeg bare har vrt borte i noen dager, haha! Men n har jeg helg s da blir det bloggings, jippi!! :))

POSTED BY: Hedda


19.11.2012 | 21:42 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 36 - LANG DEL

Jeg svarte ikke p noen for jeg visste ikke hva jeg skulle svare, i stedet skrev jegWhat a great day! Looking forward to tomorrow xx :)Jeg skulle til g ut av twitter da jeg s jeg fikk en ny notification. Det var et bilde, da jeg s det ble jeg bde overrasket og redd. Hvordan fikk de tak i det?


Det var bilde av Zayn og meg i sofaen inne i huset mitt mens vi kysset tidligere p dagen. Det var tydlig at bildet var tatt gjennom vinduet bak oss s personen som hadde tatt det mtte ha vrt i hagen min. Jeg s p twitteren til hun som hadde tweetet bildet. Det var ingen persolig informasjon bortsett fra at hun var verdens strste directioner. Hav hadde en fremmed person gjort i hagen min? Det gikk en frysning nedover ryggen min med tanke p at noen hadde sett p oss og holdt ye med oss uten at vi visste noen ting. Directioners skremte meg. De fikk tilgang p alt. Jeg sendte bildet til Zayn og skrev: Noen sendte dette til meg p twitter!! :oo xx. Det tok ikke lang tid fr han svarte. Shiiit! Det var ei jente som fulgte etter meg p vei til deg, men jeg trodde hun gikk forbi huset ditt. Faen!! Men ikke tenk mer p det n, natta xxx. Jeg svarte Zayn fr jeg gikk for pusse tennene og legge meg, men jeg slet litt med f sove. Jeg tenkte bare p bildet og tanken p hva fans kom til tenke om det. De kom jo til f se bildet. Siden jeg ikke fikk sove gikk jeg heller p twitter, Zayn hadde tweetet: u know we love u guys, but please give us some privacy xx :) Jeg smilte og retweetet den fr jeg la mobilen fra meg.

Neste morgen vknet jeg av vekkeklokka mi. Jeg skulle p jobbe s jeg mtte komme meg tidlig opp. Jeg var rask med ordne meg og spise forkost fr jeg kjrte inn til byen. P vei mot Milkshake Ciry gikk jeg forbi en kiosk. Utenfor sto en hylle med noen sladderblad. Jeg skulle til g rett forbi da blikket mitt festet seg p forsiden til en av bladene. Det var bildet av Zayn og meg med overskrifta: Zayn Malik fra One Direction er ikke singel lenger. Hvordan hadde pressen ftt vite om det s fort. Jeg snudde bladet slik at man bare s baksiden p bladet fr jeg fortet meg videre. Jobbdagen var relativt kjedelig, men midt p dagen kom Louis og Eleanor gende inn dra. "Hei!" sa jeg overglad. "Hei *DN*!" sa Eleanor og kom mot meg. "Jeg visste ikke at du jobbet her?" sa Louis overrasket. "Startet i gr, det er bare sommerjobb da," svarte jeg. "ja," Etter ha bestillt satte de seg ved et bord. Jeg hadde ikke noe gjre s jeg ble stende snakke med de. Plutselig kjente jeg en hake som lente seg p skuldren min. Jeg snudde meg og der sto Zayn. "Heei!" sa jeg glad og ga han en klem. "Hei du!" Han var ikke fornyd med bare en klem s han kysset meg p kinnet og det fikk meg til le. "Aww," sa Louis og Eleanor i kor. "Du har du sett at jeg er blitt kjendis," sa jeg til Zayn "Kjendis faktisk? Vi har ikke en gang vrt p vr frste date," sa han og lo litt "Kjendisen har kunder foresten," sa Louis og hintet mot disken.


//outfit

"Au!" utbrt jeg i det jeg brant meg p krlletanga. Det var en time til jeg skulle bli hentet fr daten med Zayn. Siden han ikke kunne kjre selv skulle Harry hente meg. Jeg hadde allrede sminket meg og sto og rdnet hret n. Jeg hadde bestemt meg for bare krlle det og la det henge lst. Zayn ville ikke si meg noe mer om daten en at jeg mtte ha p meg en fin kjole. Mens jeg holdt p med hret kom William inn p badet. "Hvor skal du?" spurte han nysjerrig og latet som om det ikke hadde skjedd noe mellom oss. "P date," svarte jeg. "Med?" "Det tror jeg du kan finne ut av selv," Han s surt p meg. "Mitt liv, mine valg, la meg vre William!" sa jeg irrtert over at han ikke kunne vre glad p mine vegne. "Jeg kommer IKKE til vre her for deg nr han srer deg!" sa han skarpt og masjerte ut. Jeg himlet med ynene fr jeg lot den siste lokken falle over skulderen min. Jeg spredde krllene litt s de s litt mer naturlige ut fr jeg flte meg fornyd med resultatet. Jeg hadde tatt p meg en lysrosa og hvitstripete kjole som hadde et pent hjerte p ryggen. Til skoe valgte jeg de svarte pupsene mine. Det var veldig varmt ute s jeg trengte ikke ha p meg en jakke eller noe slikt. Det tok ikke lang tid fr jeg hrte det tuten utenfor og Harry var her. "Hade ropte jeg fr jeg sprang ut dra og nesten hoppet inn i bilen til Harry. "Heei!" sa jeg og ga han en klem. "Hallo! Du ser bra ut! Zayn er heldig," sa Harry og jeg mtte le. Harry kjrte meg inn til byen og slapp meg av utenfor en resturant jeg aldri hadde vrt p fr. Zayn sto utenfor i svarte jeans, en hvit oppkneppet skjorte og en gr blazer over. Hret var slik det alltid var og han s uuutrolig kjekk ut. "Du ser nydelig ut!" sa han ga kysset meg p kinnet. "Du ser ikke s vrst ut selv," smilte jeg. Vi gikk i resturanten og Zayn sa navnet sitt til en dame. Vi ble frt langt inn i resturanten helt til kom til et bord lengst inne helt i fred.

Vi satt oss og etter en stund kom en dame og tok bestilling vr. Zayn tok kylling mens jeg ville ha spaghetti bolognese. Vi snakket om mye forskjellig, men til slutt klarte jeg ikke holde meg lenger. "Zayn, det med det bildet skremmer meg. Er virkelig fansen s intens," spurte jeg med en litt redd stemme. Zayn sukket litt. "Det har aldri skjedd fr s jeg ble litt overrasket da jeg s det, men det er ikke snn at der noe du skal vre redd for skal skje igjen," sa han og smilte varmt til meg. "Okei, men det skremmer meg at noen har vrt i hagen min. Og tenk hvis fansen ikke liker meg?" sa jeg og s bekymret p Zayn. "Hvordan gr det ann ikke like deg?" sa Zayn stt. Det gjorde meg sjernert nr han s snn s jeg s ned i bordet og smilte litt. Etterhvert fikk vi maten vr og vi ble sittende snakke og flrte en del fr vi bestemte oss for g en annen plass og spise is. Men vi kom ikke veldig langt for med engang vi kom ut dra ble vi mtt av en haug med blits.

Meeer?

Har mattetentamen p torsdag s kommer til prioritere ving til den fram til da s derfor fikk dere en lang del i dag. Rakk ikke lese gjennom delen for jeg skal sitte barnevakt n, men hper det ikke er for mange skrivefeil :)

POSTED BY: Hedda


18.11.2012 | 18:04 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 35

"Hvordan kandu?!"sa han irritert. Den svei! Jeg stormet ut dra og inn p rommet mitt. Zayn satt p senga mi og s opp nr jeg kom inn. Da han s meg reiste han seg og jeg rett inn i armene hans mens jeg grt.


Zayn holdt meg tett inntil han. "Det kommer til ordne seg," trstet han. Jeg orket ikke snakke om det s jeg trakk meg ut av klem, trket bort noen trer og spurte heller: "Hva sa Louis?" Han smilte og sa: "Han irrterte seg over ha feilet, men han skulle tilbake med bilen din, men da mtt du kjre han hjem igjen," Jeg mtte le og s ut som om Zayn ble glad over at jeg smilte. "La oss g ned da, jeg skal bare fjerne sminken," sa jeg og gikk inn p badet mitt. Jeg fjernet sminken og gikk ut til Zayn igjen som satt og fiklet med mobilen. "Han er n," sa han og reiste seg. Vi gikk ned og mtte Louis utenfor. Da han s oss holdt han p le seg i hjel. "Dere ringte faktisk politiet," sa han mellom latterhikstene. "Bilen min Louis! Du tok faktisk bilen min! Ingenting betyr s mye for meg som bilen min!" sa jeg irritert. "Er det ingenting som betyr mer for deg enn bilen din?" sa han og s p Zayn som et hint. "Jeg tenker p ting jeg eier og har betalt for Louis!" sa jeg og satte meg inn bilen min. Louis skulle til ette seg framme, men jeg lste dra og vinket han bak slik at Zayn kunne sitte der.

"Hva gjorde du hos *DN* Zayn?" spurte Louis. "Skremte vettet av henne," lo Zayn og jeg slo han svakt i overarmen. "Au!" Louis lo og spurte: "Skjedde det ingenting mer da?" Man kunne hre nysjerrigheten i stemmen hans tydlig. "Kanskje, kanksje ikke. Det vet bare vi som var der som kan vite," sa jeg bare for irritere han. "Alts du vet at det ikke gjr noe om du sir noe eller ikke for Zayn kommer til fortelle meg det uansett, s. Your choice!" Jeg visste han hadde rett. Zayn kom nok til si for de sa jo alt til hverandre, men jeg visste det kom til irritere Louis hvis jeg ikke sa noe n s jeg lot vr. "Du fr bare vente til senere, for jeg kommer ikke til si noe," sa og s bak p Louis. "Javel, bare vr snn da," sa han og jeg hrt irritasjoen i stemmen. Etterhvert var vi framme hos gutta. Fr Louis gikk ut av bilen lente han seg fram og slapp nklene mine i fanget mitt. "Fant disse utfor dra til Zayn." Der var nklene!

Zayn ventet til Louis hadde gtt ut fr han spurte: "Du jeg lurte p om du kanksje ville vre med p date i morgen?" Han virket litt sjernert nr han spurte og jeg syntes et var s stt, men jeg ble veldig glad for at han spurte. "hh, selvflgelig Zayn!" sa jeg glad og hele han lyste opp. Vi hadde ikke vrt p en ordentlig date enda s jeg kjente jeg gledet meg veldig n. "Supert! Jeg har allerede noen planer," gliste han. "Overraskelse?" spurte jeg nysjerrig. "Du fr ikke vite noe, bare vent se til i morgen," sa han spent. "Vi snakkes i morgen da," sa Zayn og kysset meg p kinnet fr han gikk ut av bilen. Da jeg kom hjem gikk jeg p twitter og s jeg hadde ftt noen notifications. De fleste var om Zayn og meg. Mange lurte p hav som skjedde mellom oss, om vi var sammen eller datet. Jeg svarte ikke p noen for jeg visste ikke hva jeg skulle svare, i stedet skrev jeg What a great day! Looking forward to tomorrow xx :)Jeg skulle til g ut av twitter da jeg s jeg fikk en ny notification. Det var et bilde, da jeg s det ble jeg bde overrasket og redd. Hvordan fikk de tak i det?

Hva tror dere det er bilde av?

POSTED BY: Hedda


17.11.2012 | 18:05 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 34

Da vi nrmet oss gangen hrte vi at persone gikk ut dra s Zayn rev seg ls fra grepet mitt og sprang ut. Jeg kom etter, men det var forsent. Jeg rakk akkurat se tyven svinge ut av innkjrselen og kjre avgrde med bilen min.


Jeg sto i drpninga i sjokk. Hadde virkelig bilen min akkurat blitt stjlet? "Faen!" sa Zayn irritert "Vi hadde tatt han hvis vi ikke hadde vrt s redd." Han hadde redd, men det hjalp ikke akkurat n. "Men dra var jo lst," tenkte jeg hyt. "Var den? Da m et ha vrt noen som enten visste hvor dere hadde en reservenkkel eller s hadde de nkkel selv," funderte Zayn. "Jeg mistet jo nkkelen min dag," kom jeg plutselig p og merket jeg ble litt redd. "Hvor da?" spurte Zayn. "Jeg aner ikke, men burde vi ikke ringe politiet?" Det hadde jeg helt glemt av i sjokket over at bilen bare ble borte. "Jo, selvflgelig!" sa Zayn og tok opp mobilen sin. Jeg tenkte at det muligens ogs kunne vre en god id si i fra til mamma og pappa s jeg skulle til ringe de, men s s jeg at bilen deres kom opp innkjrselen. De gikk ut bilen og mamma spurte forvirret: "Hva er det som skjer? Vi mtte bilen din p veien hit." "Gjorde dere? Den er stjlet!" sa jeg og gikk mot de med Zayn hakk i hlene. Like etter kom William ut av bilen, men han ble ikke spesielt glad over se Zayn. Han visste ingenting om hva som var mellom oss s han ble vel litt overrsaket over se han her.




Det s ut som om at mamma skulle til si noe, men ble avbrytt av at en politibil kom opp innkjrselen. "Hva gjr politiet her?" spurte pappa. "Ehh, bilen min er jo stjlet," sa jeg og s forvirret p han. Hadde han ikke hrt at jeg sa det i sted. "Men det var jo han kjekke fra One Direction som kjrte den," sa mamma og jeg skjnte med en gang hvem hun mente, men jeg fikk lyst til si han str jo her, men lot hver. "Louis!" sa jeg og s p Zayn. "The prankster," sa han og lo litt. Polilitet kom gende opp mot oss og en av dem spurte: "Hvem er Zayn Malik?" "Det er meg," sa Zayn. "Da regner jeg med at det er din bil som har blitt stjlet?" spurte politimannen og s p meg. Jeg visste egentlig ikke hva jeg skulle svare for bilen jo egentlig ikke stjlet. Men man kunne ikke si til politiet at det bare hadde vrt en spk. "Det har vrt noen missforstelser s bilen er ikke stjlet," sa pappa og hjalp meg. "S hva er det som har skjedd?" spurte mannen. "Det var bare en venn av meg som ville tulle litt med meg," sa jeg og hpet p at mannen ikke ble sur. "hh, det stjele en bil er ikke noe man skal tulle med. I hvert fall ikke hvis politiet blir innblandet, men det gr greit for denne gang for n fr jeg muligheten til f autrografen til Zayn Malik til datteren min," sa han og lo en liten latter mens han ga Zayn et ark og en penn. "Takk for meg!" sa mannen og gikk.

"Litt av noen modne venner du har," sa William da han gikk forbi Zayn og meg mens han dultet borti Zayn. "Serist," sa jeg lavt slik at bare Zayn og jeg kunne hre det. "Det gjr ingenting," sa Zayn. Jeg hadde fortalt han situsjonen mellom William og meg. Men dette gjorde faktisk noe for meg. "Ring Louis, jeg m snakke med William," sa jeg til Zayn og gikk. William var allerede gtt opp p rommet sitt s jeg braste inn der. "Hva faen William?" Han s bort meg, men brydde seg ikke. "Du kaller vennene mine barnslig! Har du sett deg selv? Kan du ikke se at jeg har det bra sammen med Zayn?" skrek jeg. Jeg hatet krangle med William og dette var verre en det noen gang hadde vrt. Vi hadde nesten ikke snakket med hverandre med hverandre p to uker og det ble for mye for meg. Han svarte meg ikke. "Vr s snill William! Si noe! Hva er er problemet? Hva har Zayn gjort mot deg?!" sa jeg og trene trillet nedover kinnene n. "Er du dum eller? Husker du ikke hvor forferdelig du hadde det etter at vi flyttet til London? Jeg s deg da du var p ditt verste og jeg vil ikke at det skal skje igjen. For det kommer til skje, Zayn er ikke s fantatisk som du tror han er," sa han irrtert. "Hvis jeg kan tilgi han burde i hvertfall du klare det! Det var tross alt jeg som hadde det vanselig og ikke deg! Hvordan kan du la dette komme i mellom oss?" sa jeg fortvilt. "Hvordan kan du?!"sa han irritert. Den svei! Jeg stormet ut dra og inn p rommet mitt. Zayn satt p senga mi og s opp nr jeg kom inn. Da han s meg reiste han seg og jeg rett inn i armene hans mens jeg grt.



Hvordan tror dere det gr mellom William og *DN*?

25 kommentarer fr neste del :)

TUSEN TAKK FOR ALLE KOMMENTARENE!!

POSTED BY: Hedda


16.11.2012 | 22:03 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 33

"Kjipt at du mtte dra," sa han. "Ja og s m jeg p jobb i morgen," sa jeg. Vi sto en stund og bare s hverandre mens vi bevegde oss nrmere og nrmere hverandre helt til vi leppene mttes og vi kysset. Det eksploderte av sommerfugler i magen min.


Zayn holdt armene sine rundt midjen min og dro meg enda nrmere han. Kysset var perfekt. Ikke slik det med Andy. De kunne ikke sammenlignes en gang. N kjente jeg hvordan det var har ordentlige flelser. Sommerfuglene mine gikk amok i magen min og til slutt avbrt jeg kysset med at jeg begynte smile. Jeg trakk meg litt unna og s opp i de nydelige brune ynene hans. Han smilte stt noe som fikk meg til smile enda mer. Jeg hadde definitivt falt for bestevennen min. "Jeg m dra n, men vi snakkes i morgen," sa jeg og gikk ut av grepet til Zayn. "Hade, jeg ringer deg i morgen," sa han og smilte. Hele veien hjem smilte jeg og flte meg helt i skyene. Men jeg begynte etter hvert tenke p om dette bare var en av de mange gangene jeg faller alt for lett for en gutt og ender opp med bli sret. Jeg hadde alltid hatt en ting med falle lett for gutter, det betydde ndvendigvis ikke at det ikke ble noe serist. Det var bare at jeg ville ikke g for fort fram med Zayn for det kom til komme inn mange andre problemer ved vre i et forhold med han, men jeg ville helst ikke tenke p de eller s langt i framtiden.

Jeg satt i stua og s p gamle Disneyfilmer mens jeg meldte med Zayn. Thea og Lucas hadde lagt seg s det var ikke s mye gjre og jeg flte meg veldig alene i det store huset. Jeg var i tillegg utrolig husredd s jeg innbilte meg at jeg hrte lyder hele tiden. Plutselig banket det p vinduet bak meg. Jeg skvatt snn at jeg holdt p falle ut av sofaen. Jeg snudde meg og s redd mot vinduet. "Hallo!" ropte jeg og tenkte at den som banket p ville gjre det igjen. Men det skjedde ingenting s jeg reiste meg og gikk forsiktig mot vinduet. Jeg sto og s ut vinduet da et hodet opplyst av en lommelykt poppet opp. "!" skrek jeg. Jeg slet litt med f pusten tilbake, men jeg s til slutt at Zayn sto utenfor vinduet og holdt p d av latter. Jeg gikk bort fra vinduet og satt meg i sofaen for overse han. Han visste hvor husredd jeg var s dette hadde han planlagt. Han banket p vinduet flere ganger for komme inn, men jeg ville ikke slippe han inn. Etter en stund med banking ble jeg lei og gikk for pne dra. "Unnskyld, unnskyld, unnskyld, unnskyld," sa han mens han holdt p le seg i hjel. "Det var IKKE morsomt!" sa jeg og marsjerte bort til sofaen. Han kom og satt seg ved siden av meg, men jeg ville ikke snakke til han fr han tok seg sammen og sluttet le. "Jeg er lei meg *DN*, men du skulle sett det ansiktsutrykket dit," sa han og slet med ikke begynne le igjen mens han prvde etterligne meg. "Hva kan jeg gjre for at du skal snakke til meg?" Jeg tenkte litt over det, for jeg var jo egentlig ikke sur p han. Men jeg fikk ikke tenkt mye fr han lente seg bort mot meg og kysset meg.

Jeg kunne ikke motst det, s jeg kysset han tilbake. "Slik," sa jeg da vi slapp kysset. "H?" sa han forvirret. "Slik kan du f meg til snakke til deg," smilte jeg lurt tilbake. "h!" Vil ble sittende og snakke en stund mens vi s litt p TV. Jeg fikk litt flelsen at det slik det hadde vrt da vi var yngre og jeg bodde i Bradford bortsett fra at jeg satt i armkroken til Zayn n. Vi ble plutselig avbrytt av en lyd fra gangen. Det hrtes ut som om det var noen der. "Hallo! Er det noen der?" ropte Zayn, men ingen svarte. Det var tydlig at det var noen der, men hvis det var en innbrudstyv var jeg redd for at den kunne ha vpen s jeg turte ikke g sjekke. Etterhvert ble Zayn lei s han reiste seg fra sofaen, men jeg holdt han litt igjen i hndleddet. "Jeg passer p deg," hvisket han stt. Da vi nrmet oss gangen hrte vi at persone gikk ut dra s Zayn rev seg ls fra grepet mitt og sprang ut. Jeg kom etter, men det var forsent. Jeg rakk akkurat se tyven svinge ut av innkjrselen og kjre avgrde med bilen min.

Hvem tror dere det kan vre?

20 kommentarer fr neste del kommer :)

POSTED BY: Hedda


15.11.2012 | 17:18 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 32 - LANG DEL

"Ja, hvorfor ikke," sa jeg og smilte til henne. S ste de var. Jeg tok bilde og jentene fikk en klem hver av Zayn og Liam. De skulle akkurat til g da en av jentene spurte meg: "Er du og Zayn sammen?"


Jeg ble veldig overasket over spsmlet. Jeg trodde ikke at noen ut av fansen hadde sett bilder av Zayn og meg sammen. "Emh, nei vi er bare venner," sa Zayn og smilte. "ja, men dere hadde vrt st sammen," smilte jenta og gikk. Jeg fikk en god flelse inni meg nr noen sa vi var st sammen. "Ehh, hvordan vet fansen hvem jeg er?" sa jeg og s sprrende p gutta. "Ehh," nlte Liam. "Liam?" sa jeg og skjnte det var noen han ikke fortalte. "Jeg la kanskje bildetav dere ut p twitter, men jeg tenkte ikke at noen kom til regere p den mten, sorry," sa Liam og s litt lei seg ut. "Det gr greit Liam, men vi ser i hvertfall st ut sammen," sa Zayn og lo. Jeg lo med fr jeg inn dra til Mc Donalds. "Jeg finner et bord og s kan dere bestille frst," sa jeg og guttene gikk bort til disken. Jeg fant et bord med et vindu satt meg ned og tok fram mobilen. Jeg gikk p twitter for se p bildet Liam hadde lagt ut. Vi ganske st ut p det. Jeg l med hodet lent p Zayns skulder mens Zayn rakte tunge. Stt!




Zayns POV

Liam og jeg gikk bort til disken for bestille. "Hvordan klarer jeg meg?" spurte jeg. "H?" spurte Liam som ikke hang helt med. "Meg, *DN*?" "ja, det ja! Det var en grunn til at jeg la ut det bilde alts. Dere er veldig st sammen. Og det virker som hun er veldig interresert i deg, faktisk. S dette gr i din retning!" sa Liam og smilte til meg. Jeg s bort p henne og smilte av tanken p alt som hadde skjedd i det siste. Ting gikk s bra mellom *DN* og meg. "Skal vi bestille til *DN* og eller?" spurte plutselig Liam. "Emh, ja, jeg vet hva hun vil ha," sa jeg. *DN* brukte alltid spise akkurat det samme hver gang vi var p Mc Donalds s visste hva hun ville ha. "Uuu, du vet hva hun vil ha. Det er en god ting," ertet Liam. "Tror egentlig jeg burde vite med tanke p hvor mange ganger jeg har vrt her sammen med henne," sa jeg, men jeg hpet likevel hun likte at jeg husket det.

*DN* POV - 1 uke senere

Jeg var p til Zayn for vre sammen med han og resten av gutta pluss Eleanor. Ting ble bare bedre og bedre mellom Zayn og meg. Jeg kunne innrmme n at jeg likte han veldig godt. Jeg parkerte utenfor Zayn og gikk for ringe p. Zayn pnet og ga meg en halveis klem og et kyss p kinnet. Det fikk det til krible i magen. "Hei!" sa jeg glad. "Hei du!" smilte han tilbake. Vi gikk inn i stua og jeg ble mtt med mange hei og hallo. Jeg slang meg ned i sofaen og Zayn kom etter og satt seg ved siden av meg. "S hva er planen for kvelden?" spurte jeg og s p de andre. "Skrekkfilm!" sa Niall gald. "Hvorfor skrekkefilm? Kan vi ikke se en koselig film i stedet?" foreslo jeg. Jeg hatet skrekkfilmer. "Det er ikke vits prve overtale dem. Har allrede prvd," sa Eleanor. "Javel, men vi kan i det minste f lov til fikse snacks," sa jeg og reiste meg og gikk mot kjkkenet. Eleanor kom like etter meg. "S hva skjer mellom Zayn og deg?" spurte Eleanor mens vi tok fram smgodt, potetgull og brus. "hh, jeg vet ikke," sa jeg litt frustrert. "Det er veldig tydlig at det er noe i hvertfall og Louis fortalte meg at han liker deg veldig godt," sa Eleanor og smilte. Jeg ble veldig glad av hre det.

Eleanor og jeg kom inn i stua med alt snackset og gutta satt p filmen. Jeg fulgte ikke s godt med for jeg satt for det meste med en pute foran aksiktet. Men jeg var ikke den eneste, Louis hadde funnet den perfekte mten for at Eleanor skulle slippe se filmen. Nemlig med kline med henne. De var utrolig st sammen og det fikk meg bare til nske at det skjedde noe mer mellom Zayn og meg enda mer. Han hadde forsvidt sittet med armen sin rundt meg hele filmen og tillegg hadde han sagt at han skulle beskytte meg. Filmen var endelig ferdig, men det kjipe var at jeg mtte hjem n for jeg skulle sitte barnevakt for Lucas og Thea. "Jeg m dra n," sa jeg og reiste meg. "Hvorfor det?" spurte Zayn og ga meg et lei-seg-blikk. "Skal sitte barnevakt for Thea og Lucas," sa jeg og s lei meg tilbake til han. "Du fr i hvertfall ta en klemmerunde fr du drar," sa Harry og gliste. "Selvflgelig!" sa jeg og ga alle sammen en klem bortsett fra Zayn siden han fulgte meg ut. Jeg tok p meg sko og jakke og skulle bare si hade til Zayn n fr jeg mtte dra. "Kjipt at du mtte dra," sa han. "Ja og s m jeg p jobb i morgen," sa jeg. Vi sto en stund og bare s hverandre mens vi bevegde oss nrmere og nrmere hverandre helt til vi leppene mttes og vi kysset. Det eksploderte av sommerfugler i magen min.

Wiiiii! Meeer?

Dere fr en en lang del i dag siden det blir den eneste i dag. En av norges strste kjpesenter har pnet i Troms i dag s jeg dit p pningen, s skal jeg sitte barnevakt og etter det skal jeg p Twilightpremieren. Men dere er fortsatt best!! :)

POSTED BY: Hedda


14.11.2012 | 20:53 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 31

Liam kjrte fint inn i den, men det virket som det var noe feil med Zayn sin bil for han bremset ikke og fr jeg visste ord av krsjet han i veggen. Jeg stoppet bilen min brtt og hoppet ut av den. "Zayn!" ropte jeg mens jeg sprang mot bilen og hpet at det ikke hadde skjedd noe alvorlig.


Jeg kom fram til Zayn og s at han l slapt med hodet p rattet. Han var bevisstls og det freaket meg litt ut. "LIAM!" ropte jeg for jeg hrte at han ikke kjrte lenger. Jeg lente Zayn bak i setet og dro av han hjelmen. Han hadde ftt et lite kutt i panna som det rant blod fra. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjre s jeg ropte p Liam igjen og han ikke lenge etter. "Hva skjer?" spurte han pesende siden han hadde lpt. "Zayn bremset ikke nr kom inn i svingen og siden han hadde s pass stor fart svimet han av og og.. se," sa jeg stresset og pekte p Zayn. "Ro deg ned *DN*. Det er helt ufarlig. Vi m bare f tak i han mannen som var her i sted," sa han rolig. Jeg prvde roe meg litt ned, men det skremte meg snn se Zayn bevisstls og med masse blod i ansiktet. "HALLO! Er det noen her?" ropte Liam. Det var ingen som svarte. Liam klatret opp p en kant p veggen og s bort mot den lille tribunen vi satt p i sted. "Det er helt mrkt, han m ha dratt," sa han og s forskrekket p meg. "H!? Det er vel ingen som drar fra jobben sin mens det fortsatt er folk der!" sa jeg med litt skrekk i stemmen.

Vi bestemte oss for bre Zayn bort til tribunen. Jeg la hodet hans i fanget mitt slik at et ikke skulle bli s ubehagelig nr han vknet mens Liam sprang i bilen hentet noe papir og en vannfalske i bilen. Jeg holdt p stryke hret til Zayn bort fra ansiktet for f det bort fra blodet da han plutselig pnet ynene. Han blunket litt og sa litt hest: "Hva skjer?" Jeg smilte litt av hvor forvirret han virket. "Du krsjet og besvimte," sa jeg rolig. Han tok seg til panna og s etterp p blodet p den. "Blr jeg?" sa han og tok seg til panna en gang til. "Nei, det ser bare ut som det," sa jeg ironisk. I det kom Liam tilbake. ", du lever," sa han med tullestemme. "Ha-ha!" sa Zayn med en sliten stemme. Liam rakte med papiret og vannet. "Legg hodet ned igjen," sa jeg til Zayn som hadde reist seg. Han la seg lydig ned mens jeg tok vann p papiret og begynte vaske bort blodet. Det tok litt tid og f bort alt for det hadde stivnet litt i tillegg til det ikke hadde stoppet renne helt. Etterp klarte vi overtale Zayn til dra til legevakta s han kunne f sjekket kuttet.

Ting gikk veldig fort p legevakta. Legen renset bare kuttet og sjekket om Zayn hadde ftt noen andre skader, noe han ikke hadde. Han fikk ogs stripset kuttet slik at det ikke skulle pne seg igjen. Vi kom ut dra fra legevakta og visste egentlig ikke hva vi skulle gjre n. "Er jeg den eneste som er skrubbsulten?" spurte Liam. "Nei, hva med Mc Donalds?" foreslo jeg. Zayn bare nikket og vi begynte g. "Er alt ok Zayn? Du virker s stille," spurte jeg Zayn bekymret. "Joda, har bare litt vondt i hodet, men takk for omtanken," sa han om smilte et nydelig smil. "Si ifra hvis du fler deg drlig da. Vi trenger ikke dra spise hvis du ikke vil," sa jeg og smilte tilbake. "Nei, jeg er skrubbsulten!" gliste han. hh, s nydelig! Vi nrmet oss Mc Donalds, men ble plutselig avbrte av noe en jenter. "Hei! Kan vi f et bilde med Liam og Zayn?" sa en av de og gliste mens de s overlykkelige ut "Selvflgelig!" sa Liam og en av jentene spurte meg: "Kan du ta bilde?" "Ja, hvorfor ikke," sa jeg og smilte til henne. S ste de var. Jeg tok bilde og jentene fikk en klem hver av Zayn og Liam. De skulle akkurat til g da en av jentene spurte meg: "Er du og Zayn sammen?"

Meer?

Dere er utrolig flink kommentere! Dere er virkelig verdens beste lesere!! :)))

POSTED BY: Hedda


14.11.2012 | 16:55 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 30

Han fant frem nkklene og jeg sprang ut i bilen fr jeg suste borte til Zayn. Jeg merket jeg var litt spent p mte Zayn etter hva som skjedde dagen fr. Det ble ikke noe bedre av at Zayn s utrolig kjekke ut da han kom gende mot bilen.


Zayn satt seg inn framme sammen med meg og ga meg en klem. Jeg kunne kjenne lukta av parfymen hans. Jeg bare elsket manneparfyme! "Hei!" sa han glad. "Halloen!" svarte jeg. Liam mtte sitte bak s fikk nye seg med en et hei, men han virket veldig frnyd med det. De begge virket i overkant glade og jeg flte det var noe, men jeg kunne ikke skjnne hva. Jeg var bare glad for at det ikke var en klein stemning mellom Zayn og meg. Hele veien til gokarten snakket begge om hvor gode de var i gokart og at de kom til knuse meg. Jeg tenkte jeg skulle overraske de s jeg fortalte ikke at William og jeg ofte brukte kjre gokart. S jeg var ganske god selv, men det fikk de finne ut av nr vi kom fram dit og kom oss i gang. Jeg likte overraske folk med talentene mine, hvis jeg kunne kalle det det. "S hvor lenge blir dere her da?" spurte jeg egentlig helt ut av det bl. "Emh, det har vi vel ikke planlagt. Eller vi m vel tilbake til neste uke for vi skal vre en del i studio da og jobbe med det nye albumet vrt," svarte Zayn og s litt p Liam. "S vi kan vel finne p noe mer i lpet av uken," sa jeg og smilte til begge selv om jeg egntlig hadde lyst til vre bare med Zayn. Det var ikke det at jeg ikke likte Liam, men jeg ville finne litt ut av hva jeg flte for Zayn og tror det ville bli enklere hvis jeg var alene med han.

Vi kom etterhvert fram til der vi skulle kjre gocart. Det kom en mann og hjalp oss med f alt vi trengte av hjelmer og annet utstyr. Det var noen andre som brukte banen til kjre s vi mtte vente litt fr det ble vr tur s vi satte oss p en tribunelignende greie. Jeg satt meg mellom og Liam og Zayn. Siden det enn var en stund til vi skulle kjre tok jeg av meg hjelmen og lente hodet mot skuldren til Zayn. "Trtt?" spurte han. "Jepp!" svarte jeg og smilte litt. Jeg lukket ynene og slappet av, men jeg pnet de igjen i det jeg hrte lyden av at noen tok bilde. "Liam!" sa jeg, men jeg brydde meg egentlig ikke. "Dere s bare s st ut," sa han unnskyldene. Bde Zayn og jeg lo en liten latter. "Gjorde vi vel," mumlet jeg lavt og begynte tenke p hvordan Zayn og jeg hadde sett ut som et par. Var vi s st som Liam sa vi var? hh, hvorfor tenkte jeg snn? Det kom aldri til skje og jeg kunne bare ikke ha flelser for Zayn. Han skulle liksom vre den bestevennen jeg hadde hatt s lenge jeg kunne huske.

"Hei dere! Banen er klar!" ropte mannen som hadde hjulpet oss tidligere. Vi gikk ned til banen og fant oss en bil hver. "Klar for tape?" sa Zayn rett fr vi startet. "Nei, men det burde du vre," sa jeg og like etter trkket vi alle gassen ned s mye vi kunne og suste ut p banen. Det var gjevnt mellom alle sammen, men etter fem runder kjrte jeg frst over mlstreken og vant. Zayn og Liam kom like etter meg og begge virket i overkant av overrasket. "Nr ble du s god til kjre gokart?" spurte de begge. Jeg mtte le litt av hvor likt de sa det. "hh, nevnte jeg ikke hvor glad jeg er i kjre gokart," sa jeg og lo. "Vi er ikke ferdig her," sa Liam og skulle til sette seg i bilen sin igjen. "Tror dere virkelig du kan vinne over meg?" sa jeg og lo mens jeg gikk mot bilen min. "Selvflgelig!" sa Zayn som allrede satt i bilen og fr jeg visste ord av det hadde allerede han og Liam startet bilene sine. "Eyy!" ropte jeg og startet min bil og suste etter de. Det tok ikke lang tid fr jeg tok de igjen. Liam l et par meter foran Zayn rett fr vi kom inn i en br sving. Liam kjrte fint inn i den, men det virket som det var noe feil med Zayn sin bil for han bremset ikke og fr jeg visste ord av krsjet han i veggen. Jeg stoppet bilen min brtt og hoppet ut av den. "Zayn!" ropte jeg mens jeg sprang mot bilen og hpet at det ikke hadde skjedd noe alvorlig.

Meeeer?

15 kommentarer fr neste del :))

POSTED BY: Hedda


12.11.2012 | 16:39 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 29

Men da jeg skulle gi Zayn en klem gikk ikke ting s bra. Vi gikk begge mot samme side s vi krasjet og plutselig mttes leppene vre.


Zayn POV

Jeg stivnet litt og jeg merket *DN* og gjorde det. Det var noe inni meg som hadde lyst til lene meg fremover slik at det ble et ordentlig kyss, men jeg klarte kontrolere meg selv og trakk meg tilbake. *DN* s litt flau ut og det ble en ganske klein steming mellom oss s vi sa bare hade til hverandre fr vi snudde og gikk hver vr vei. "Hva skjedde der?" spurte Liam forskrekket etter at vi hadde gtt et stykke. "Jeg vet ikke.." mumlet jeg bare. Det var sant, jeg visste ikke. Men en ting som var sant var at jeg hadde flt noe da leppene vre mttes. Kanksje jeg burde si det til Liam s han kanksje kunne gi meg noen rd. Eller jeg burde kanksje vre litt mer sikker fr jeg begynte snakke om det. Jeg dro ei hnd gjennom det fuktige hret mitt i frustrasjon mens jeg sukket. Liam s bort p meg med et ansiktsutrykk som sa hva skjer?Jeg trakk bare p skuldrene og det virket ikke som han brydde seg noe mer om det.

Jeg trodde Liam ikke brydde seg noe om hva som skjedde mellom *DN* og meg, men plutselig spurte han meg: "Er det bare meg eller er det noe mer mellom *DN* og deg?" Jeg ble veldig overasket over sprsmlet og sukket. Det fikk han til skjnne at det var noe. "Zaayn.." sa han sprrende. "Jeg vet ikke, men jeg tror jeg kanskje jeg har flelser for henne," sa jeg fort og jeg lurte egentlig p om han i det hele tatt hadde ftt med seg hva jeg hadde sagt. "Jeg skjnte det!" sa han hyt. "Ro ned! Ikke snakk s hyt da," sa jeg irritert. "Hva skal du gjre da?" spurte han nysjerrig. "Aner ikke!" sa jeg frustrert. "Aldri i livet om hun fler det samme og hvis jeg gjr noe som fr henne til tro at jeg liker henne p den mten blir hun bare sur." Det virket ikke som Liam var helt enig med meg for han nlte litt. "Emh, det virket ikke som hun var helt uinterestert i deg tidligere i dag, men hva vet vel jeg." Jeg ble overasket over hva han sa. Hun kunne vel ikke like meg, eller kunne hun? "Bare prv og vr litt fremp i morgen og s ser vi hvordan hun reagerer," sa Liam og gliste med tanke p den geniale iden sin, jeg dyttet han litt i skuldren og flirte.




Neste dag, *DN* POV

Jeg sprang rundt i hele huset for finne alt jeg trengte. Det var ikke lenge til jeg skulle plukke opp Zayn og Liam og jeg var langt i fra klar. S langt hadde jeg p meg en engel hvit topp, og svarte jeans, men det var ikke fullt s varmt i dag som i gr s jeg mtte nesten ha p meg noe mer. Jeg fant en lys jeansshorte, en stor svart rinrg og et smykke. Okei, da var outfiten klar, men jeg mtte nesten gjre noe med hret. Jeg sto foran speilet og dro meg i hret i frustrasjon. Jeg hadde ikke tid til slette eller krlle det jeg endte opp med flette det p siden. Jeg tok p meg hvite lave converse og s kom jeg p at jeg ikke hade spurt om lne bilen til besteforeldrene mine. Jeg gikk inn p kjkkenet der bestefar og pappa satt og diskutere politikk. "Kan jeg lne bilen bestefar?" spurte jeg om smilte. "Du kan ta den gamle volvoen som str i garasjen, jenta mi," smilte han tilbake. "Tusen takk!" sa jeg og ga han en klem. Han fant frem nkklene og jeg sprang ut i bilen fr jeg suste borte til Zayn. Jeg merket jeg var litt spent p mte Zayn etter hva som skjedde dagen fr. Det ble ikke noe bedre av at Zayn s utrolig kjekke ut da han kom gende mot bilen.


//outfiten + svart bukse og converse

Tror dere det skjer noe mer mellom *DN* og Zayn?

N er jeg i gang igjen, men m skuffe dere med at det ikke kommer flere deler i dag for jeg skal p avsluttning meg fotballaget mitt og etter det skal jeg sitte barnevakt :)

POSTED BY: Hedda Crogh


08.11.2012 | 22:03 | Kategori: 1D Historie-7

Hitorie 7 - Info

Hei, Hedda her! Beklager at det ikke har kommet noen historiedeler i dag, men jeg har vrt opptatt med ving til en naturfagsprve s jeg har proritert det framfor blogging. Og s m jeg komme med enda en kjip nyhet. Jeg har fotballtrunering hele helga s blir ikke historieblogging fra meg i lpet av helga. Kan hende det kommer en del i morgen eller p sndag, men det er bare kanksje. Men dere kan vel kose dere med historie 6 i mellomtiden og s er jeg tilbake for fullt p mandag. M ogs si tuuuusen takk til verdens beste lesere!!Ha en super helg alle sammen! :)

POSTED BY: Hedda Crogh


07.11.2012 | 19:25 | Kategori: 1D Historie-7

historie 7 - del 28

Etter ha sett hvordan hun var rundt Zayn og hva han hadde fortalt hadde jeg blitt lei av Camilla, hun vikrket s fake og som det ikke kunne bli verre spurte hun: "Kan jeg vre sammen med dere da?"


"Jeg tror jeg m tilbake til familien min er de jeg egentlig er sammen med," sa jeg og smilte unnskyldene. "Jeg tror vi burde komme oss hjem skifte siden klrne vre er vte," sa Zayn. "hh, okei da bare vr snn!" sa Camilla furten og snudde og og gikk mens hun vrikket rompa frem og tilbake. "Hvem var det?" sa Liam og s p Zayn og meg. "Camilla," sa jeg. "ja, Camilla, hvorfor s jeg ikke det?" sa Liam sarkastisk. "Ha-ha! Hun er en vennine av meg og elsker flrte med Zayn," Zayn kremtet litt. "hh, er det hun bitcha du fortalte om Zayn?" spurte Liam, Zayn nikket bare som svar. Jeg s at det var noe han ikke fortalte. Akkurat som dagen fr ble han s rar n jeg sa Camilla var vennina min s jeg spurte: "Hva er det Zayn? Jeg ser det er noe du ikke forteller meg." Zayn nlte. "ZAYN!" sa jeg for f han til snakke for det var tydlig at han ikke ville.



"Men jeg vil jo ikke at du skal bli lei deg," sa Zayn til slutt. Lei meg? Hva var det han mente? "N gjr du med veldig nysjerrig," maste jeg. "hh, okei da," sa han endelig. "Etter at du flyttet til London virket Camilla frst veldig lei seg, men jo lenger tid det gikk jo mindre savnet hun deg og til slutt begynte hun g over til si at hun var glad for at du flyttet. Hun mente du bare hade vrt i veien for henne og hun endelig kunne leve livet sitt n som du ikke var her. Jeg er veldig lei meg *DN*." Jeg visste ikke hva jeg flte. Jeg ble sur, veldig sur, men ogs sret. Hun hadde vrt min beste vennine da vi var mindre, men jeg hadde visst tydligvis bare vrt i veien for henne. Bitch! Jeg kjente trene presse p, jeg flte meg sviktet. Zayn kom mot meg og ga meg en klem og jeg kjente de sterke armene hans rundt meg. "Jeg er lei meg *DN*," sa han. "Det er ikke din feil Zayn, men takk for omtanken," sa jeg og smilte til han da vi slapp klemmen.

Vi kom oss etter hvert opp av elva. Vi var et stykke unne der familien min s jeg fikk et stykke g og Zayn og Liam skulle i motsatt retning. "Hva skal vi finne p i morgen da?" spurte jeg Zayn. "Jeg vet ikke det er vel greit at Liam joiner," sa Zayn og smilte. "Neei, ikke Liam," sa jeg sarkatisk og flirte. Liam lagde et lei-seg-fjes og latet som han grt. "Neida, tuller bare selvflgelig kan Liam vre med hva n enn vi skal." "Hva med gocart?" foreslo Zayn. "Jaa!" sa jeg glad. "Du m bli lei deg nr jeg knuser deg deg," sa Zayn. "Kommer ikke til skje. Hvem av dere har frerkortet?" spurte jeg selv om jeg visste svaret. "Har vel ingenting si!" sa Liam og strammet seg litt opp. Jeg mtte bare le. "Men jeg m nok komme meg tilbake til familien n," sa jeg. "Ja vi snakkes i morgen," sa Liam og ga meg en klem. Men da jeg skulle gi Zayn en klem gikk ikke ting s bra. Vi gikk begge mot samme side s vi krasjet og plutselig mttes leppene vre.

Oisann! Hvordan tror dere de regerer?

Beklager at jeg ikke blogger s bra for tiden, men har litt skrivesperre. Men det skal komme litt drama n :)

POSTED BY: Hedda Crogh


06.11.2012 | 17:10 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 27

Jeg l bare og hrte p musikk mens Thea ordnet hret mitt da noe kom helte maasse vann over meg. Jeg hylte og snudde med for se hvem den skyldige var. Der sto..


... Zayn og Liam. Jeg ble overasket over se de her s jeg reagerte ikke frst, men da de begynte springe tok jeg vannflaska som sto ved siden av meg og sprang etter de. De var begge ganske raske, men jeg hadde mine fordeler ved at jeg hadde gtt p friidrett siden jeg var liten. Etter en stund ble vi alle ganske sliten og stoppet opp. Jeg sprutet alt vannet i flaske p de mens de skrek. Etterp sto vi alle sammen lo oss i hjel mens vi prvde f pusten tilbake. "Hvorfor er du i s god form?" spurte Liam etter hvert. "Har gtt p friidrett s lenge jeg kan huske," sa jeg og smilte. "Gr du fortsatt?" spurte Zayn. "Jo, men jeg er ikke like aktiv som jeg brukte vre. Men hva gjr du i Bradford Liam?" sa jeg. Han trakk litt p skuldrene og sa: "Lenge siden jeg hadde vrt her s tenkte jeg kunne beske Zayn. Var egentlig litt spontant." sa Liam og smilte til meg. "ja, s hyggelig da," smilte jeg tilbake.

Vi hadde sittet snakket en stund og plutselig ble Zayn og Liam stille. Jeg s rart p de mens de vekslet et blikk jeg ikke kunne forst. Men fr jeg visste ord av det hadde de lftet meg opp armene og bena mine og begynte bre meg mot ei elv litt lenger borte. "Nei!! Zayn! Liam! Slipp meg!" skrek jeg mens jeg sprelte med bena, men de var for sterk. De nrmet seg elva og jeg skjnte hva dette frte til s jeg skrek: "NEEI! SLIPP ME.." Men jeg kom ikke lenger fr jeg var under vann. Det var litt strm i elva s jeg ble dratt litt lenger ned og slet litt med f hodet over vann, men jeg klarte det etter hvert. Jeg hikstet etter pusten og prvde finne noe holde meg fast i, men det var bare glatte steiner over alt s jeg for enda lenger ned i elva. "Hjelp!" ropte jeg til Zayn og Liam som hadde latterkrampe s de ikke fikk med seg at jeg slet litt. Jeg merket at jeg fikk litt panikk etterhvert som jeg kom til en del av elva med mye strm jeg ble dratt under vannet og nr jeg kom opp igjen kunne jeg plutselig st, men jeg hikstet etter pusten og hostet opp mye vann.

Det tok litt tid fr Zayn og Liam skjnte hva som hadde skjedd og kom for helpe meg. "Gr det bra?" spurte Zayn bekymret. "Ser det snn ut?" sa jeg mellom hostene mine. Jeg hadde kommet litt over sjokket n og var mest sur p Liam og Zayn. Zayn rakte en hnd til meg for hjelpe meg opp, men i stedet for la han dra meg opp brukte jeg alle kreftene mine og dro han ned i elva. Det var ikke s vasnkelig siden han sto ubalanse. "Eyy, hva var vitsen med det?" sa han og sprutet litt vann p meg. Jeg lo bare og sprutet vann tilbake p han. Etterhvert dro Liam av seg t-skjorte og hoppet ned i elva. "Dette er jo en bra badeplass," sa Liam, jeg snudde meg litt rundt for se hvordan det s ut og fant ut vi var i en del av elva der det var blitt lagd en liten demning slik at man kunne bade her. Det var veldig fint. "Det hadde vrt ganske romantisk hvis det ikke hadde vrt for at vi er tre stykker," sa Zayn og smilte til meg. Jeg smilte tilbake fr det fine yeblikket avbrutt av Camilla. "Hei! Fin familie du har *DN*," sa hun litt spydig. "Hei Camillia! Jeg var egentlig sammen med familien min fr disse to kom ga meg en dusj," sa jeg og ga henne et fake smil. Etter ha sett hvordan hun var rundt Zayn og hva han hadde fortalt hadde jeg blitt lei av Camilla, hun vikrket s fake og som det ikke kunne bli verre spurte hun: "Kan jeg vre sammen med dere da?"



Hva tror du skjer?

POSTED BY: Hedda Crogh


05.11.2012 | 19:52 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 26

I stedet spurte han om noe annet: "Er alt greit mellom oss? Jeg fler at vi begynner bli de bestevennen vi en gang var, men jeg vet ikke det bare er meg. S jeg vil gjerne vite hva du fler?"


Jeg var usikker p hva jeg skulle svare. Eller jeg visste jo svaret, problemet var bare hvordan jeg skulle si det. "Ja, ting er vel greit mellom oss. Jeg savner bestevennen min og er lei av krangle og vre sur p deg. Men jeg gir deg bare en sjangse Zayn, s ikke sls den bort," sa jeg og det fikk Zayn til smile stort. "Jeg skal ikke skuffe deg *DN*, jeg lover!" sa han og ga meg en klem. I det kom familien min ut dra s det var vel p tide dra tilbake til besteforeldrene mine. Jeg gikk bort for si hade til alle i Zayn sin familie og til slutt Zayn. Han ga meg en god klem og sa etterp: "Blir du med finne p noe i morgen?" Mamma som sto i nrheten hadde visst med fulgt med p oss og skjnt inn: "Ikke i morgen *DN*. Da skal vi vre sammen med bestemor og bestefar." "Hva med mandag da?" spurte jeg Zayn. "Perfekt!" sa Zayn og smilte stort. "Ring meg!" sa jeg fr jeg satte meg inn i bilen.




Resten av kvelden var jeg veldig glad. Jeg var glad for ha ordnet opp med Zayn, men jeg var litt forvirret og. Jeg hadde en tendens til falle lett for gutter. Et eksempel p det var Andy. Men Zayn? Kunne jeg virkelig like Zayn p den mten. Jeg merket at jeg hadde begynt legge merke til andre ting med han, de nydelige ynene, det fine hret og et smil som kunne f meg til smelte. Jeg skjnte meg nesten litt p alle de tenringsjentene som siklet etter han verden over. Men jeg kunne vel ikke falle for bestevennen min. Det vikret s rart. Jeg ble avbrutt av at mobilen min pep. Jeg tok den opp og leste meldingen. Heei! Finne p noe i morgen?? - Camilla. Hvordan hadde hun nummeret mitt. Eller det var vel ikke s vanskelig f tak i folks nummer for tiden. Sorry, m vre med familien :( - *DN*, sendte jeg tilbake og det tok ikke lang tid fr hun svarte. ja, hva med mandag? :). Hvis jeg svarte at jeg skulle finne p noe med Zayn ville hun bare sprre om hun kunne vre sammen med oss noe jeg visste Zayn kom til bli sur for. Nr jeg tenkte over det ville jeg heller ikke ha Camilla der. Hun kom bare til flrte med Zayn og det likte verken Zayn eller jeg s jeg svarte:Sorry, kan ikke da heller...

"Vkne!" sa Lucas og hoppet opp p meg. "Argh," sa jeg og dyttet han bort. "Det er sool i dag s vi skal til parken!" sa han glad og hoppet opp p meg igjen. "Jada Lucas jeg skal st opp," sa jeg og reiste meg opp i senga og s ut vinduet. Ahh, sol! Jeg gikk ut av senga og bort til kofferten for finne noe ha p meg. Jeg endte opp med et rosa highwaisted skjrt, med ei hvit t-skjorte som jeg puttet nedi skjrtet, noen brune sandaler, et armbnd og pilotbriller. Jeg gikk ned til resten av familien og spiste frokost fr vi gikk sammen til parken. Mamma og bestemor hadde pakket to store piknikkurver stappet med masse god mat og jeg hadde ogs tatt med meg ei veske med badeting i. Da vi kom fram la vi ut noen tepper for sitte p og pappa, William og Lucas tok med seg en ball og begynte spille fotball. Jeg l bare og hrte p musikk mens Thea ordnet hret mitt da noe kom helte maasse vann over meg. Jeg hylte og snudde med for se hvem den skyldige var. Der sto..


//Outfiten minus hatten

Hvem tror du det er?

POSTED BY: Hedda Crogh


04.11.2012 | 20:31 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 25

Vi sto veldig nre hverandre n, egentlig litt for nre, men jeg flte ikke for trekke meg unna. Jeg begynte lure p om alt det som hadde skjedd mellom Zayn og meg fikk meg til fle noe annet for Zayn enn jeg hadde gjort fr og det skremte meg litt.


Zayn's POV

Hun sa hun savnet meg. Det overasket meg, men det gjorde meg ogs veldig glad s jeg smilte mens jeg kom nrmere og nrmere *DN*. Jeg flte jeg hadde begynt like henne p en annen mte i det siste. Eller jeg hadde alltid flt noe ekstra for *DN*, men da vi var mindre trodde jeg bare det var fordi hun betydde s mye for meg som en venn. N som jeg var blitt eldre skjnte jeg at det egentlig var noe annet. Men aldri i livet at *DN* flte det samme. Hun hadde jo ikke tilgit meg enda, men det virket vel egentlig som hun kom til gjre det. Det eneste som kunne stoppe henne n var hvis jeg gjorde noe dumt. Vi store veldig nrt hverandre og ingen sa noe. Det var litt rart egentlig. Men plutselig var det noen som ropte navnet til *DN* og hun s bort. "*DN*!" Jeg snudde meg og s Camilla, vennina til *DN* fra barndommen. Jeg hadde aldri likt henne og det irriterte meg at hun mtte komme akkurat n. Da vi var yngre likte jeg henne ikke, men n var jeg p nippen til hate henne. Hun var blitt den bitcha og hun la ann p meg hver eneste gang hun s meg. Til og med da jeg var sammen med Perrie og hun var sammen med meg. *DN* gikk mot Camilla og ga henne en stor klem.



*DN* POV

"Camillia!!" ropte jeg og ga henne en klem. Jeg visste at Zayn aldri hadde likt henne og jeg s p han at han var irrrtert, men jeg brydde meg ikke. "hh som jeg har svanet deg!" sa Camilla. Jeg var overasket over se hvordan hun s ut. Hun hadde p seg et tonn med sminke, en alt for kort shorts og en tight veldig utringet topp. Det var tydlig at hun ikke var den Camilla hun en gang var, men jeg hadde likavel savnet henne. "Hva gjr du i Bradford a?" spurte hun og smilte stort. "Besker besteforedrene mine," smilte jeg tilbake. "Bare det?" sa hun og s p Zayn. Jeg flirte og hun rettet opmerksomheten mot Zayn. "S du er ogs tilbake? Hrte var blitt singel," sa hun i en flrtende tone. Camilla hadde alltid hatt en liten crush p Zayn og da vi var mindre syntes jeg bare det var artig, men n irrterte det meg hvordan hun la ann p Zayn. Jeg fikk en flelse av at han var min og at hun bare skulle holde seg unna han s det jeg ble glad over se reaksjonen til Zayn. Han nikket bare og trakk seg unna henne. "Men vi burde vel komme oss hjem til de andre *DN*," sa Zayn og dro litt i armen min. "Jaa, vi snakkes Camilla. Hade!" sa jeg og ga henne en klem. Hun skulle til gi en klem til Zayn, men han snudde seg bare og gikk. Camilla s litt fornermet ut og av eller annen grunn syntes jeg det var artig.

"Du kan virkelig ikke fordra Camilla," sa jeg til Zayn etter ha gtt et stykke. "Nei! Og det irriterer meg at hun alltid skal flrte snn. Er hun helt dum som ikke skjnner at jeg ikke liker henne p noen som helst mte?!" sa han oppgitt. Jeg lo og sa: "Du er jo Zayn Malik fra selveste One Direction, burde du ikke vre vant til slikt?" Han s mot meg og smilte. "Joa, kanskje litt, men det er myyye verre med Camilla. Hun er ei bitch!" sa han. "Bitch?" sa jeg overasket. "Ja, hun forandret seg helt etter at du flyttet. S du ikke hvordan hun var kledd? Det var nesten som at du hadde vrt et anker som gjorde at hun hadde bakkekontakt, men da du flyttet lettet hun," sa han og jeg mtte le litt av sammenligningen hans. "Joda, men hun er jo fortsatt venninen min," sa jeg. Zayn nlte litt og det virket som han skulle til si noe, men lot hver. "Hva er det?" spurte jeg nysjerrig. "Neida, ingenting," sa Zayn, men jeg skjnte at det var noe. "Zaayn! Hva er det?" maste jeg, men han sa ingenting. I stedet spurte han om noe annet: "Er alt greit mellom oss? Jeg fler at vi begynner bli de bestevennen vi en gang var, men jeg vet ikke det bare er meg. S jeg vil gjerne vite hva du fler?"

Hva tror du *DN* svarer?

Beklager at det ikke har kommet noe tidligere i dag, men har vrt p jobb :)

POSTED BY: Hedda Crogh


04.11.2012 | 00:05 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 24

Kanskje jeg kunne klare legge alt dette med Zayn bak meg. Jeg fikk bare vente og se hva som skjedde i morgen. Det eneste som bekymret meg var William. Han kom ikke til bli glad hvis han fant ut at Zayn og jeg var p talefot igjen.


Hele familien sto utenfor huest til familien til Zayn, pappa hadde akkurat ringt p og jeg kjente jeg var litt nervs. Dren pnet seg og der sto moren til Zayn. "Hallo! Stig p!" sa hun og smilte. Vi gikk alle inn og alle skulle klemme alle. Til slutt kom jeg til Zayn, jeg var litt usikker og jeg s at han og var det, men jeg ga han en klem og latet som ingenting. Jeg kunne se i sidesynet mitt at William fulgte med p oss og han virket litt irritert, noe som gjorde meg fornyd. Det tok en stund fr vi satte oss med middagsbordet for alle mtte snakke litt med hverandre, spesielt de voksne. Zayn holdt seg alltid i nrheten av meg og noen gang fikk jeg bare lyst til gi han en stor klem og tilgi han, men hvis jeg hadde tenkt legge alt dette bak meg mtte jeg g litt roligere frem for se hvordan det gikk. Men jeg merket at Zayn merket at jeg var litt mer pen til snakke med han og jeg overs han ikke fullt s mye.




Ved middagsbordet ble jeg sittende ved siden av Safaa og Zayn. Begge hadde snakket til meg om forskjellige ting og til slutt ble jeg s forvirret at jeg ba begge vre litt stille. De tok det fint og etter hvert begynte Thea og snakke med Zayn s da ble jeg sittende snakke med Safaa som var overlykkelig over at jeg var p besk. Etter hvert som vi ble ferdige spise gikk Lucas, Thea, Safaa, Zayn og jeg fra bordet. Vi gikk alle inn i stuen deres. Jeg satt meg i sofaen og Zayn kom selvflgelig etter meg, men Thea var veldig interesert i hre om One Direction s hun holdt han opptatt. Etter en stund ble Thea lei av hre om One Direction og Zayn snudde seg mot meg og spurte: "Hva skjer mellom oss n? Jeg fler at du ikke er fullt s sur p meg som du har vrt og jeg har veldig lyst til holde kontakten med deg." Det irriterte meg litt at han mtte bringe det opp n som det var s mange andre rundt s jeg sa heller: "Kan vi ikke heller g ut og snakke om det?" Han nikket og vi reiste oss.

Vi gikk langs gatene i Zayns nabolag og jeg fikk en flelse av savn. "S n som vi er ute var det noe du ville si?" spurte Zayn. "Greia er Zayn at dette er veldig vanskelig for meg. Jeg vil p en mte tilgi deg og legge alt dette bak oss for jeg er lei av krangling, men p den andre siden er jeg redd for bli sret igjen noe jeg vet jeg ikke kommer til takle srlig bra. Du var en veldig stor del av livet mitt for noen r tilbake og da var det vanskelig tenke seg et liv uten deg, men n er det faktisk vanskelig tenke seg et liv med deg. Ting har forandret seg snn de siste ra," sa jeg og visste ikke hva mer jeg skulle si. "Jeg kunne aldri sret deg igjen *DN*. Jeg har lrt av mine feil. Jeg m ogs si at siden du har blitt s god venn med resten av gutta tror jeg det blir vanskelig for deg vre venner med de og ikke meg," sa Zayn og smilte. Han hadde et poeng. Vi sto helt i ro og s p hverandre. Jeg s inn i de brune varme ynene hans. "Jeg savner deg *DN*," sa Zayn og kom nrmere meg. "Jeg savner deg og Zayn," glapp det ut av munnen min. Vi sto veldig nre hverandre n, egentlig litt for nre, men jeg flte ikke for trekke meg unna. Jeg begynte lure p om alt det som hadde skjedd mellom Zayn og meg fikk meg til fle noe annet for Zayn enn jeg hadde gjort fr og det skremte meg litt.

Tror dere det skjer noe mellom Zayn og *DN*?

POSTED BY: Hedda Crogh


03.11.2012 | 15:06 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 23

"S hva gjre dere inne i byen?" spurte jeg, egentlig mest til Safaa, men Zayn svarte: "Skal p kino." Safaa fikk plutselig et glis om munnen fr hun sa: "Kan ikke *DN* vre med? Vr s sniiiil Zaaayn!!"


Hvorfor kom jeg alltid slike situasjoner? Safaa s frst p meg og s p Zayn og s p meg igjen med ddyryne. "Det jo ikke sikkert det passer for *DN*," sa Zayn og s p meg med de nydelige brune ynene hans med et blikk som sa at han egentlig hadde veldig lyst til ha meg med. Jeg nlte, hvorfor mtte Safaa vre s alt for skjnn. "Joda, jeg kan vel vre med," sa jeg og smilte til Safaa. Jeg s at Zayn slet med la hver glise. Idiot! "Hvilken film skal vi se da?" sa jeg og s p Safaa mens jeg egentlig prvde overse Zayn litt. "Modig!" sa Safaa og gliste. Vi begynte g mot kinoen og Safaa pratet og pratet om alt som hadde skjedd siden jeg flyttet og at jeg burde komme p besk. Hun sa ogs at hun savnet ha Zayn og meg som barnevakt siden hun ikke kunne ha noen av n siden vi begge bodde i London. Da vi kom til kinoen endte jeg med sitte mellom Zayn og Safaa for Safaa tenkte det var lenge siden jeg hadde sett begge av dem s jeg burde f sitte med begge. Hun tenkte virkelig p alt, men jeg var ikke sikker p om jeg var s glad for det.

Da vi kom ut av kinoen bablet Safaa om alt og ingenting. Hun likte oppmerksomhet og snakket heele tiden. Det irrterte meg litt, men hun var s st at det gikk greit. Men det virket ikke som jeg var den eneste hun irriterte for til slutt sa Zayn tydlig irrtert: "Jada Safaa, vi s filmen vi og s vi vet hva som skjedde s n kan du la hver snakke fr jeg setter munnbind p deg!" Safaa ga Zayn et surt blikk, men sluttet snakke s Zayn tok ordet. "Hvor lenge blir du i Bradford?" Han smilte litt sjevt og jeg skjnte hvor han ville med dette. "Til sndag neste uke," sa jeg. Han nlte litt fr han sa: "Kanskje vi kunne finne p noe en dag da?" Jeg ble faktisk litt usikker. Jeg var lei av krangle med Zayn og hvis jeg fortsatte slik jeg holdt p med vre sur p han og unng han veddet jeg p at jeg kom til angre nr det ble for sent gjre noe. Men jeg hadde fortsatt problemer med komme over alt som hadde skjedd det var ikke slik at jeg bare kunne late som inegnting hadde skjedd g videre helt uten videre. Jeg mtte nesten svare Zayn s jeg sa bare: "Kanskje, jeg vet ikke hva resten av familien har planlagt for uka."

Da kom hjem etter kinoen satt alle i stua, bortsett fra Thea og Lucas som hadde lagt seg. De lo og hadde det visst veldig artig. Da jeg kom inn s jeg at de satt og s p gamle bilder fra da vi bodde i Bradford. Det var mange bilder av Zayn og meg. "Se s st dere var. Det er synd at dere ikke har noe kantakt lenger," sa mamma. "Ja kjempesynd," sa William og smilte. Idiot! "Apropo Zayn, vi skal p middag til familien hans i morgen. Da du var sammen med One Direction hadde visst fortalt dem at du skulle til Bradford og Zayn er ogs hjemme s han hadde forsltt at vi kunne komme p middag til de. Hres ikke det flott ut?" sa mamam entusiastisk. "S hyggelig! Blir koselig og se de," sa jeg og smilte. Av en eller annen grunn ble jeg faktisk litt glad. Kanskje jeg kunne klare legge alt dette med Zayn bak meg. Jeg fikk bare vente og se hva som skjedde i morgen. Det eneste som bekymret meg var William. Han kom ikke til bli glad hvis han fant ut at Zayn og jeg var p talefot igjen.

Hvordan tror dere middag en gr?

Dette ble en veldig kjedelig del, men har litt skrivesperre. Men bare flg med vdere for har planer for hva som skal skje.

POSTED BY: Hedda Crogh


02.11.2012 | 19:05 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 22

Jeg ble lei av tenke p Zayn, jeg ble bare deprimert av det s jeg bestemte meg for legge meg. Det var allerede sent og jeg skulle tidlig opp i morgen. Jeg gledet meg til komme meg bort fra London og alle problemer med Zayn.


"*DN*! Vi er fremme!" sa Thea mens hun ristet i meg. "Jada, jeg er vken!" sa jeg litt irritert over at hun vekte meg, men jeg mtte nesten vkne en gang. Vi gikk ut av toget og litt lenger bort sto bestemor og bestefar. Jeg begynte g litt fortere med en gang jeg s de og mtte de begge med en klem. "hh, det er s lenge siden jeg har sett dere!" sa jeg slapp klemmen. Alle ga bestemor og bestefar en klem fr vi begynte g mot bilen deres. De hadde heldigvis en stor bil slik at det var plass til alle hvis en av tvillingene satt p fanget til noen. Da vi kom hjem til bestemor og bestefar koste vi oss bare og spiste middag etter hvert. Det var bare koselig vre i Bradford igjen sammen med familien. Borte fra alle problemene mine i London. Nr jeg tenkte p problemene mine kom jeg p at Tom hadde ringt meg og jeg burde ringe han tilbake en gang og takke han. Zayn hadde ogs ringt noen ganer, men jeg overs det bare. Det hadde vrt ganger hvor jeg var p nippen til svare fordi jeg var egentlig litt usikker p om jeg skulle gi han en sjngse eller ikke.




Under middagen spurte bestemor et sprsml hun alltid spurte: "S *DN* er det ingen spesiell gutt du hadde lyst ha med deg hit denne gangen?" Jeg m le litt, men svarte: "Nei, ikke denne gangen heller bestemor jeg venter bare p drmmeprinsen min." Hun lo litt, men s sjt William inn: "Hva med Andy *DN*?" Jeg sukket, det var ingen i familien som visste hva som hadde skjedd mellom Andy og meg. "Nei, det funket ikke s bra med han," sa jeg smilte litt. "Det var dumt hre, men du har vel ingen kontakt med Zayn enda? Han har jo gjort stor suksess med det boybandet sitt, har han ikke?" spurte bestemor og overasket meg. Hvordan visste hun om One Direction? Og hvorfor mtte hun sprre om Zayn? Jeg svelget. "Nei, eller jeg har mtt han og boybandet, men vi har ikke noe kontakt," svarte jeg mens jeg kjente blikket til William i sidesynet mitt. Han visste ikke hvordan ting var mellom Zayn og meg for tiden, men jeg tror han hadde forsttt at ting ikke gikk s bra. "Tusen takk for maten! Jeg tar meg tur ned i sentrum, savner lille Bradford," sa jeg og reiste meg.

Da jeg kom inn til sentrum gikk jeg frst bare litt og s. Jeg svanet det lille sentrum i Bradford sammenlignet med travle London. Jeg fant meg en caf og satte meg ned for mimre litt. Alle gangene jeg hadde vrt og shoppet her sammen med venninene mine eller de gangene Zayn og jeg var p kino sammen. Det irriterte meg at Zayn stadig vekk dukket opp i tankene mine. Han var liksom over alt. Men han hadde vrt en stor del av livet mitt opp til jeg ble tretten og det ble vanskelig mimre om Bradford uten at han var en del av minnene. Jeg tror jeg kunne innrmme at jeg savnet han litt. Jeg savnet og ha en guttebestevenn. William hadde vrt det litt for meg etter at vi flyttet til London, men han kunne aldri erstatte Zayn. Plutselig var den en stemme som avbrt tankene mine. "*DN*!" ropte den. Jeg snudde p hodet og s Safaa, lillesstra til Zayn. Og like bak henne kom Zayn gende. Snakk om sola! Jeg mtte faktisk innrmme til meg selv at han s ganske kjekk ut der han gikk i beige chinos, hvit t-skjorte og skinnjakke. Hva var det jeg tenkte jeg kunne ikke synes Zayn av alle personer var kjekk. Safaa kom mot meg og ga meg en klem. "Hei!" sa jeg glad. "Hei *DN*!" hun virket overlykkelig. Jeg hadde bare mtt henne et par ganger sidne jeg flyttet, s det var vel ikke s rart. "Hei," sa Zayn som kom diltene etter etterhvert. "Vr n en gentleman og gi henne en klem!" sa Safaa bestemt. Zayn nlte, men han ga meg til slutt en klem. "S hva gjre dere inne i byen?" spurte jeg, egentlig mest til Safaa, men Zayn svarte: "Skal p kino." Safaa fikk plutselig et glis om munnen fr hun sa: "Kan ikke *DN* vre med? Vr s sniiiil Zaaayn!!"

Hva tror dere skjer?

20 kommentarer fr neste del kommer :)

POSTED BY: Hedda Crogh


01.11.2012 | 19:40 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 del - 21 - LANG DEL

"Kommer dere snart?" spurte han. Jeg snudde meg mot han, noe jeg ikke skulle ha gjort. "Zayn! Hva har sjedd?" spurte han forkrekket og kom mot meg.


Zayn's POV

Jeg ble stum. Hva skulle jeg si til Liam? Jeg s bort p Niall. Han ga meg et blikk som sa at jeg burde si sannheten. Jeg svelget fr jeg sa: "Det er en lang historie, men jeg tror jeg burde si den til Harry og Louis og." Liam kom bort til meg og la en stttende hnd p skuldren min. "Du trenger ikke si det hvis du ikke vil Zayn," sa han medflende. "Jo, det m han," sa plutselig Niall. Bde Liam og jeg s overasket bort p Niall. Alt dette plaget han virkelig, og det var min feil. Liam skulle til protestere til det Niall hadde sagt, men jeg avbrt han: "Han har rett, jeg kan ikke lyge mer." Liam s overasket ut, men s sa han: " Okei, la oss g ut i stua da." Jeg nikket og s fulgte jeg etter Liam, men jeg merket at Niall ikke kom, s jeg snudde meg. "Hva er det Niall?" spurte jeg. "Ingenting, jeg hper bare at dette ordner seg og da mener jeg p den mten at du og *DN* fr fikset dette rotet du har stelt i stand." svarte Niall. "Jeg vet ikke Niall, du skulle ha sett henne sist vi snakket, hun var rasende og hun har en grunn til det," sa jeg trist. "Hvis dere virkelig var s gode venner som du har fortalt tidligere tror jeg at det kommer til g bra til slutt, bare vent og se," sa Niall og smilte litt. Jeg trakk p skuldrene fr jeg gikk ut i stua til de andre.

Det s ut som Liam allerede hadde fortalt Louis og Harry at jeg skulle fortelle dem noe for de s spent p meg da jeg kom ut i stua. Jeg m ha vrt litt rd rundt ynene fra i sted for Harry spurte forskrekket: "Hva har skjedd Zayn?" Jeg svarte ikke, bare satte meg ned i sofaen. "S, husker dere at dere fortalte meg om at *DN* ogs kom fra Bradford og at hun flyttet hit samtidig som hun bestevennina mi, men at hun ikke var henne.Vel, det er ikke sant. Det er henne." jeg ventet litt for se raksjonen til gutta. Alle s overasket p meg bortsett fra Niall som hadde et pokerface. "Da hun og Andy kom inn dra hos Liam var jeg i sjokk. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjre, men hun var tydligvis forberedt. Grunnen til at hun dro var ikke at moren sa hun mtte hjem, men fordi vi begynte snakke, jeg forklarte ting for henne og hun klarte ikke mer s hun dro." Jeg mtte ta en pause og puste litt fr jeg fortsatte. "Jeg ville ikke at ting skulle ende slik det gjorde hos Liam s jeg fikk tak i numeret hennes og vi ble enige om mtes for snakke. Det gikk greit i starten og det var faktisk noen yeblikk jeg flte at vi var de to samme bestevennene, men p slutten kom alt jeg hadde gjort tilbake p meg og hun ble sur p meg. Det var samme dag som vi skulle ut og spise s jeg var litt nedfor, derfor ville jeg ikke vre med. Men under middag en ringte jeg *DN* og Niall s det. S det er grunnen til at han vet det, men vi har ikke snakket siden." Jeg pustet ut etter at jeg var ferdig.

Alle gutta stirret bare p meg, men sa ingenting. Det irrterte meg litt, men jeg skjnte de var overasket. Til slutt sa Liam endelig noe: "Men hvorfor snakker dere ikke med hverandre n?" "Hun vil ikke snakke med meg," svarte jeg. "Og du har bare tenkt la det vre slik?" spurte Louis litt overasket. "Emh, jeg vil ikke trenge meg p hvis hun ikke vil det," sa jeg usikkert. "Du m nesten bestemme deg Zayn. Hvis du vil ha kontakt med henne kan du ikke frst gi hint til det og s nr hun avviser deg bare gi opp," sa Harry. "Ring henne n og spr om dere skal mtes i Bradford" "Hvorfor i Bradford av alle plasser?" spurte jeg forvirret. "Fordi dere begge drar dit i morgen," sa Niall som ikke hadde sagt noe p en stund. Jeg var overasket, men det kunne funke. "Men hun kommer ikke til svare, det jo ikke slik at jeg ikke har prvd," sa jeg oppgitt. "Her ring med min!" sa Louis og rakte meg iPhonen sin. Jeg tok den i mot og og fant nummeret hennes. Jeg trykte p ring og ventet spent. "Hei Louis!" sa hun glad da hun svarte. "Hei, det er meg," sa jeg og hun la p med en gang. "Hun la p," sa jeg fortvilt. "Jeg kan ikke si at jeg ikke skjnner hvorfor," inrmmet Harry, som om det skulle hjelpe. "Men ikke gi opp Zayn! Det m jo vre en grunn for at hun takket ja til mte deg den gangen." Jeg nikket, men var litt usikker.

*DN* POV

Jeg satt p gulvet og pakket det siste kofferten min da mobilen min ringte. Jeg spratt opp og s det sto Louis p sjermen. "Hei Louis!" sa jeg glad, men det var ikke Louis som svarte, det var Zayn. Jeg ble irritert og la p med en gang. "h!!" sa jeg og kastet mobilen p senga. Kunne han ikke la meg vre i fred, tenkte jeg. Frst tar han ikke kontakt etter fem r nr jeg vil at han skal ta kontakt og nr jeg ikke vil at han skal ta kontakt lar han meg ikke vre i fred. Men n visste tydligvis alle gutta det siden han ringte fra Louis sin mobil og ikke sin egen. Litt smart det egentlig bortsett fra at jeg hadde lagt p med en gang jeg hrte stemmen hans. Jeg kjente faktisk igjen stemmen hans med en gang. Det var bare noe fra barndommen. Jeg savnet vre barn. Ingen bekymringer. Jeg savnet sommerne i Bradford sammen med Zayn. Jeg savnet Zayn. Jeg stoppet litt opp i tankene. Jeg savnet Zayn. Gjorde jeg virkelig det? Jeg savnet selvflgelig kunne fortelle han alt om de teite jentene i klassen og han bare lo fordi han ikke ksjnte seg p jenter eller hvordan han alltid spurt meg om tips nr han var forelsket i en jente. Det rant en tre nedover kinnet. Hvorfor mtte ting bli som de ble? Hva var det jeg tenkte p? Jeg savnet den gamle Zayn, jeg ville ikke ha noe gjre med Zayn n. Jeg ble lei av tenke p Zayn, jeg ble bare deprimert av det s jeg bestemte meg for legge meg. Det var allerede sent og jeg skulle tidlig opp i morgen. Jeg gledet meg til komme meg bort fra London og alle problemer med Zayn.

Meeeer?

Ble en lengre del i dag fordi den kommer s sent og fordi det ikke kommer en til del i dag for jeg drar bort n og vet ikke nr jeg kommer hjem. Men tuuusen takk for alle kommentarene! Dere er verdens beste lesere.

POSTED BY: Hedda Crogh


31.10.2012 | 22:52 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 20

"S furten du skulle bli. Hva sier du til bli med? Zayn skal ogs vre der denne gangen, dere har jo ikke blitt s godt kjent enda," sa han og smilte. Du skulle bare visst hvor godt jeg kjente Zayn, tenkte jeg.


"Emh.." nlte jeg. Jeg mtte jo late som om jeg vurderte det, men det var egentlig penlyst hva jeg kom til svare, men det visste ikke Louis. Jeg skulle akkurat til si noe mer da mobilen min pep. Det var en melding fra mamma. Vi drar s tidlig som mulig til Bradford i morgen s ikke kom for sent hjem i kveld :). En perfekt redning. "S?" sa Louis som ventet p et svar. "Jeg skal til Bradford med familien min i morgen og vi drar ganske tidlig s jeg tror jeg bare drar hjem. Har ogs en del og pakke, men det var hyggelig at du spurte." sa jeg og smilte. "Okei, men da kjrer jeg deg bare hjem," smilte Louis tilbake. "Zayn skal foresten og til Bradford til helga. S han kan du jo muligens mte der." Jeg smilte bare som svar, men aldri i livet om det var noen jeg ville, men jeg kunne jo ikke si noe til Louis. "Vi er fremme!" sa plutselig Louis. "hh, tusen takk for turen Louis, jeg skylder deg! Hils gutta fra meg!" sa jeg og ga han en klem. "No problem! Og du, ikke la dette med Andy g inn p deg. Han er bare snn, men jeg er her for deg. Og kos deg i Bradford!" sa Louis og smilte. Jeg nikket som svar fr jeg gikk ut ut av bilen og begynte g opp mot huset.



Zayn POV

"Heeey! Jeg er klar for fiiiiilm n!" ropte Louis i det han kom inn dra. Han hadde vrt og kjrt *DN* hjem fra en fest etter noe drama med Andy. Jeg hadde ventet p at det skulle skje noe slikt mellom de en eller annen gang, men det gikk kortere tid enn jeg trodde. Nr det kom til jenter var Andy virkelig en player og alle bortsjett fra han skjnte at det han gjorde ikke var bra. Louis kom og rev meg ut av tankene mine. "S hvilken film blir det?" spurte han og slang seg ned i sofaen atmed meg. "Haaangoooveeer!!" ropte Harry og slang seg ned p den andre siden min. "Come on Zayn! Opp med humret!" sa Harry lagde den rareste grimasen. "Zayn, er alt bra?" spurte Louis mer bekymret. "Er ikke helt i form enda," sa jeg. Det var sant, men det var likevel ikke alt. "Jeg gr hjelper Niall med snoopet," sa jeg for komme meg bort fra Harry og Louis og maset deres. Jeg spratt opp fra sofaen og gikk mot kjkkenet. "Hei Nialler!" sa jeg og da jeg kom inn p kjkkenet. "Hei," sa han helt uintersert. Han hadde oppfrt seg rart mot meg helt siden den kvelden de var p resturanten sammen med *DN* og jeg begynte bli snn passe lei det, s jeg spurte: "Er det noe i veien Niall?"

Han sukket. "Ja Zayn, det er noe i veien. Du og ditt store ego," sa han skarpt. "H?! Har jeg gtt glipp av noe?" spurte jeg forskrekket over det han hadde sagt. "Ja, du glipp av middagen sammen med *DN*, eller skal jeg si ex-bestevennina di?" sa Niall uten se p meg. Hvordan visste han det? Eller det var jo penlyst, hun hadde sagt det. "Hvorfor i helvete har hun sagt det til deg?" spurte jeg irritert. Men jeg flte meg litt slem mot Niall for jeg sa det p en som om det var noe galt med Niall, men han var jo ikke rette personen vre sint p, det var *DN*. "Zayn," sa han rolig og n s han faktisk p meg. "Alle de gangene du har fortalt meg og gutta om den bestevennina du en gang hadde og som du hadde sret s flt og hvor mye du angret p det tenkte jeg alltid at det alltid var noe mer. Du var ikke en snn perosn som kunne finne p gjre noe snt. Jeg tenkte det sikkert var noe med hun jenta som hadde holdt deg igjen. Men n som jeg vet det er *DN* har jeg vanskelig for finne ut hvorfor ting ble som det ble. Hun er jo en fantatisk person. Hvordan kunne du gjre noe s flt mot bestevenninadi? Hun var bestevennina di Zayn?" Han hrtes helt fortvilt ut i stemmen. Det rant noen trer nedover kinnene mine. Det hrtes mye verre ut hver gang noen andre sa det. Hva hadde jeg gjort? Jeg visste ikke hva jeg skulle si til Niall, han hadde alt for rett. "Hva har jeg gjort Niall?" sa jeg helt fortvilt mens trene forsatte renne. I det kom Liam inn p kjkkenet. "Kommer dere snart?" spurte han. Jeg snudde meg mot han, noe jeg ikke skulle ha gjort. "Zayn! Hva har sjedd?" spurte han forkrekket og kom mot meg.

Meeer? :)

POSTED BY: Hedda Crogh


31.10.2012 | 19:28 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 19

..Bare glem det Andy," sa jeg og skulle til snu og g, men Andy dro meg tilbake og fr jeg visste ord av det var leppene hans p mine.


Frst ble jeg s sjokkert at jeg ikke klarte reagere, jeg bare sto der. Men jeg klarte etter hvert fatte hva som skjedde og jeg dyttet Andy hardt i brystet. "Hva faen Andy?!" ropte jeg. "Hold deg langt unna meg!!" Jeg snudde og begynte g bort fra Andy selv om jeg ikke ante hvor jeg var p vei. "*DN*! Vent!" ropte han etter meg. Jeg kunne hre han kom etter meg s jeg snudde meg. "Du sa til Tom at han ikke skulle blande seg inn i privatlivet ditt. Vel dette er hva som skjer nr du skal gjre ting p din mte. Hold deg langt unna meg og du kan bare drite i at jeg skal tilgi deg!" sa jeg rasende. Andy sto bare igjen med et overasket ansiktsuttrykk og helt stum. S jeg snudde meg og fortsatte g. Jeg tok fram mobilen for finne noen jeg kunne ringe for hente meg. Jeg bladde gjennom kontaktene mine. William og jeg var fortsatt ikke p talefot s han var ikke et alternativ. Alle vennene mine var p ferie. Jeg kom til Niallog skulle akkurat til ringe han da en bil kjrte opp p siden av meg og stoppet. Jeg kunne ikke se hvem som satt inni p grunn av de sotete rutene, men etter hvert rullet de ned og Louis kom til syne.



"Hei! Hopp inn!" sa han og smilte. Jeg var s overasket s jeg ble stende stund fr det gikk opp for meg hva han hadde sagt. Jeg satt meg inn og spurte: "Hva gjr du her?" "Jeg har snne telepatiske(tror det heter det) evner s jeg flte p meg at du trengte skyss," sa han og lo."Neida, Tom ringte og sa at du mest sannsynlig trengte blir hentet og lurte p om jeg kunne komme. Og det ser ut som du trengte det. Gr det bra med deg?" Han smilte. Tom? "h, s snilt av han. Ja eller du hadde rett nr det gjaldt Andy. Han kysset en annen jente rett foran meg og s kom han etter meg og ba om tilgivelse. Jeg prvde komme meg bort fra han, men s kysset han meg," sa jeg og det rant noen trer nedover kinnenen mine. " jeg er s lei meg *DN*!" sa Louis medflende. Hvorfor var alle andre lei seg? Det var jo jeg som hadde vrt idioten. "Det gr fint. Jeg skulle ha hrt p hva du sa," sa jeg og smilte.

"Men du var vel ikke opptatt? For det var ikke s viktig at du hentet meg," sa jeg og hpet ikke jeg hadde avbrytt kvelden til Louis. "Jo, jeg var egentlig p date med Eleanor s hvis det ikke var s viktig s kan jeg vel bare slippe deg av her!" sa Louis og stoppet bilen. Jeg ble veldig overasket, men s sa Louis: "Neida, jeg tulle bare. Hadde akkurat kjrt Eleanor til togstasjoen fordi hun skulle til Manchester igjen." Han flirte og kjrte videre. Jeg flte meg utrolig dum som gikk p den. "Du skulle ha sett ansiktet ditt der!" sa han og flirte enda mer. "hh, drlig gjort!" sa jeg og slo Louis. "Auu!!" sutret han, men jeg skjnte han bare tullet s vi begge begynte le. "S, hva holder resten av gutta p med ?" spurte jeg for snakke om noe annet. "Tja, jeg vet ikke hva de holder p akkurat n for jeg har som sagt ikke telepatiske evner," sa Louis. hh, s irrterende han skulle vre. "Serist Louis" sa jeg irritert. "Jeg er seris, jeg vet faktisk ikke hva de holder p med akkurat n. Meen jeg kan si hva de skal nr jeg kommer hjem," sa Louis og gliste. "Jaa?" sa jeg og hintet til at han skulle si det. "Vi har planlagt se en film og bare chille litt. Alle sammen!" sa han og smitle. "Okeei, du kunne bare sagt det med en gang!" sa jeg surt. "S furten du skulle bli. Hva sier du til bli med? Zayn skal ogs vre der denne gangen, dere har jo ikke blitt s godt kjent enda," sa han og smilte. Du skulle bare visst hvor godt jeg kjente Zayn, tenkte jeg.

Meeer??

15 kommentarer og s kommer neste del :))

POSTED BY: Hedda Crogh


30.10.2012 | 22:03 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 18

De flirte og det s ut som Andy flrtet noe voldsomt med Tara. Jeg ble kvalm av og se p det og skulle akkurat til snu og g da Andy lente seg mot Tara og kysset henne.


Det stakk i meg. Jeg ble stende et sekund i sjokk fr jeg snudde meg og sprang ut. Eller det ble litt vanselig springe i pumpsene, men jeg gjorde mitt beste. Jeg sprang ut og endte med sette meg p fortauskanten. Det rant en tre nedover kinnet mitt. Hvorfor var jeg egentlig lei meg? Jeg burde jo har skjnt det og jeg kjente jo nesten ikke Andy. Men det pvirket meg likevel. Jeg skulle ha hrt p Zayn og Louis, men det var litt sent tenke p det n. Det kom flere trer og jeg ble sittende og snufse litt. Etterhvert kom Tom og satt seg ved siden meg. Jeg hadde bare vrt sammen med en dag, men han var allerede mye snillere mot meg enn Andy var. "Hei," sa han stille. Jeg flte ikke for svare, men etterhvert sa jeg. "Burde jeg egenltig vre lei meg for det? Jeg ble jo advart mot Andy, men jeg ville ikke hre etter," sa jeg og snufset. "Andy har en tendes til f jenter til like han veldig godt p kort tid for s g videre uten egentlig si noe. S det er ikke noe galt i vre lei deg, men jeg m si at det har aldri gtt s kort tid. Og jeg flte at du var ei jente som muligens han kom til vre med litt lenger. Beklager.." sa Tom trist. Jeg svelget. "Det er ikke din feil Tom. Du skal ikke vre lei deg," sa jeg og prvde smile.




Vi satt en stund i stillhet. Etterhvert kom Andy og satt seg atmed meg. Jeg sukket og reiste meg. Jeg ville ikke snakke med han. Andy reiste seg etter meg, men jeg kunne hre Tom stoppe han fra g etter meg. "Slipp meg Tom!" sa Andy irritert. "Nei! Denne gangen gikk det for langt Andy!" sa Tom. Jeg gikk veldig sakte n for kunne hre hva de sa til hverandre. "hh, hold deg unna mitt privatliv Tom! Jeg gjr som jeg vil!" sa Andy skarpt tilbake. "Jeg er kompisen din og jeg rett til blande meg inn i privatlivet ditt i hvertfall nr du oppfrer deg slik!" sa Tom sint. "Nei Tom! Drit i alltid skal rydde opp i alt jeg gjr! Jeg lever livet mitt slik jeg vil!" sa Andy og jeg kunne hre han gikk nrmere og nrmere Tom. Han var definitivt beruset. "Andy, nr det du gjr og hvordan du lever livet ditt gr utover andre og deres flelser kan ikke jeg bare st og se p. Jeg bryr meg om deg, men hvis du fortsetter slik kommer bare til delegge for deg selv. Og som din venn vil jeg ikke bare st og se p det skje," sa Tom roligere n og s hrte jeg at han snudde og gikk. N var jeg alene med Andy.

"*DN*!" ropte Andy etter meg. Jeg overs han. "*DN*! Vent!" sa han igjen og n sprang han etter meg. Det var ikke noe vits i prve springe fra han med pumpsene mine s jeg stoppet snudde meg. Trene rant forsatt og jeg prvde trke de litt bort. "Jeg er utrolig lei! Kan du vre s snill tilgi meg! Jeg ble bare dratt med i yeblikket. Det skal ikke skje igjen! Jeg lover!" sa han beende og kom nrmere meg. "Gi deg Andy! Alle advarte meg mot deg og hvor glad du var i flrte, jeg overs det og ga deg en sjangse. Noe jeg aldri skulle ha gjort. Du beviste at de andre hadde rett mye fortere enn jeg trodde og n forventer du faktisk at jeg skal tilgi deg og. I tillegg til at du s vidt snakket med meg i lpet av hele festen. Med en gang Tara kom var som om jeg ikke var der lenger. Bare glem det Andy," sa jeg og skulle til snu og g, men Andy dro meg tilbake og fr jeg visste ord av det var leppene hans p mine.


//du er ikke glad

Hva tror dere skjer videre?

POSTED BY: Hedda Crogh


30.10.2012 | 17:21 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 17

Andy og Tara var allerede gtt og s jeg sto der alene med Tom. "Ja," smilte jeg og gikk bort til Tom som smilte tilbake. Jeg flte allrede at dette ble en kjedlig fest.


Vi gikk inn og det var en del folk der. Andy forsvant nesten med en gang s jeg ble stende med Tom. Ikke at det gjorde noe. Tom introduserte meg for noen av vennene hans som var der og etterhvert kom ogs Andy med Tara hengende etter seg. "Heei! Der du jo! Skulle liksom hente en drink til deg, men fant deg aldri!" sa han glad og s ned i den halvfulle koppen han holdt. "Ojj, jeg m nok ha drukket litt mer av den enn trodde. Unnskyld, skal hente deg en ny." Og s forsvant han igjen. "Typisk Andy! Tar deg med p fest, men finner seg noen andre vre med," sa Tom og smilte medflende. "Gr greit det. Jeg kan jo ikke tvinge han til vre med meg," sa jeg og smilte selv om jeg egentlig syntes det var dritkjipt. "Men vi m ikke bare st her og henge, kom igjen la oss danse litt," sa Tom og dro meg med til de andre som sto og danset. "Jeg har vel ikke noe valg," sa jeg i farta egentlig glad for at Tom dro meg med snn at jeg fikk tankene p noe annet enn Andy.

Tom og jeg danset en stund, men etterhvert ble jeg lei. Jeg dro med meg Tom for hente noe drikke da jeg gikk rett i Tara. "hh, unnskyld!" sa jeg. "Eyy, se deg for!" sa hun tydelig irritert og dyttet meg inn i Tom som stod bak meg. "Et stykk irritert bitch," sa jeg etter henne, men s pass lavt at hun ikke skulle hre det.. trodde jeg. "Hva?!" sa hun skarpt og snudde seg. "Hva skjer her?" sa plutselig Andy som kom bak meg. Han ikke ftt med seg hva som hadde skjedd s han s litt forvirret p Tara og meg. "Ingenting!" sa jeg kjapt og smilte. "Ingenting?" sa Tara overasket "Nei det vel ingenting at du akkuart kalte meg ei bitch!" Andy s oversaket p meg. Litt av en sladrehank var hun og, men jeg valgte ikke s det hyt. "Det er bare en del historien da," sa jeg forsvarende. "hh, jeg glemte den delen der du gikk rett i meg!" sa Tara triumferende. Andy s enda mer overasket p. "Du glemte ogs den delen der jeg sa unnskyld og du ble sur og dyttet meg," sa jeg og n var virkelig irritert p henne. Andy som var beruset s fra den ene til den andre og sa til slutt: "Hei jenter bare la det ligge. Vi er p fest! La oss ha det artig!" "Ja okei, sorry Andyyy, la oss ha det artig!" sa Tara og dro Andy med seg bort fra meg. Etter ha gtt s hun over skuldrene sine og ga meg et triumferende glis. Bitch! Jeg fikk lyst til springe etter henne og sl henne ned. "Bare la det ligge *DN*, hun er ikke verdt det," sa Tom og dro meg med dit vi bare p vei i utgangspunktet. Men det var ikke p grunn av det som akkurat skjedde at jeg ble irritert, jeg var mer sret p grunn av mten Andy var p.




Tom og jeg tok oss noe og drikke mens jeg spurte: "S, er Tara alltid en snn bitch?" Tom flirte. "Jeg har bare mtt henne en gang fr, men da virket hun grei," sa han. "Du bare mtt meg en gang fr og da," sa jeg og flirte. "Joda, men jeg var sammen med deg en hel dag. Jeg mtte bare henne i snn 5 minutter en gang hun var i byen sammen med Andy," sa han. "ja, men er der mellom Andy og henne? Hun virket litt klengete p han," sa jeg litt usikkert. "Tja, jeg trodde det var noe mellom Andy og deg. Men jeg vet ikke helt. Hun er veldig klengete p han, men det er ikke akkurat noe Andy har noe i mot," sa han og jeg kjente en klump i halsen. Jeg flte jeg var den eneste som ikke skjnte at Andy var en player. Vi bestemte oss for g danse igjen bare for gjre noe. Men i det vi kom ut av kjkkenet, der vi hadde hentet drikken, s vi Tara st lent opp mot veggen og Andy sto over henne. De flirte og det s ut som Andy flrtet noe voldsomt med Tara. Jeg ble kvalm av og se p det og skulle akkurat til snu og g da Andy lente seg mot Tara og kysset henne.

Uuu, hvordan tror du *DN* reagerer?

POSTED BY: Hedda Crogh


29.10.2012 | 18:41 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 16

Jeg snudde meg mot han og s opp i det vakre ansiktet hans og s gjorde jeg noe jeg aldri trodde jeg kom til gjre. Jeg stilte meg p t og kysset han.


Andy besvarte kysset og jeg kjente virkelig kribling i magen n, men flte likevel at ikke var helt det nivet at det ble sommerfugler. Vi slapp begge kysset, men ingen sa noe vi bare gikk stille tilbake til resturante. Tom og Kassedy hadde dratt s Andy og jeg bestemte oss for at vi og sku dra. Det var ingen som sa noe p turen hjem. Det var litt kleint. Da vi kom fram til huset mitt sa endelig Andy noe. "Du at Tom og jeg skal p en fest hos en kompis i morgen. S jeg lurte p om du ville vre med?" spurte han smilte. "Selvflgelig! Det vel ikke enda en kjendis, eller?" spurte jeg og lo litt. Andy begynte le han og og sa: "Nei, jeg m nok skuffe deg og si at jeg ikke kjenner flere kjendiser." Gr helt fint det. Men vi snakkes i morgen da," sa jeg og ga han en klem fr jeg gikk ut dra. Jeg var egentlig litt lettet over endelig komme meg ut av den bilen. Selv om vi hadde snakket litt p slutten var det bare en snn klein stemning mellom oss og man trengte ikke vre et geni for skjnne hvorfor. Jeg flte jeg hadde gtt alt for fort fram med kysse ham, men det fltes bare riktig der og da, men i ettertid ble det bare helt feil. Jeg hpet bare ikke det kom til bli kleint p festen i morgen.

Neste dag(ettermiddag)

Jeg stod og ordnet meg klar til festen. Jeg hadde ikke gjort noe i dag. Bare chillet og skypet litt med Sarah. Jeg hadde fortalt hene alt som hadde skjedd de siste dagene og hun sa at hun nesten fikk litt lyst til komme hjem bare p grunn av at jeg hang sammen med One Direction. Hun var en fan av de, men hun var ikke s opphengt at hun kalte seg en Directioner. Jeg hadde ogs snakket litt med Andy, men ingen nevte kysset noe som ikke var s rart da. Men jeg flte at den kleine stemnignen var litt borte n. Heldigvis. Jeg hadde sminket meg ferdig n og hadde bare igjen finne noe ha p meg. Jeg endte opp med en highwaisted paljettshorts, en hvit litt oversized bluse med en svart krage og noen svarte pumps. Jeg hadde slettet hret og lot det bare henge lst over skuldren. Jeg s meg i speilet og flte meg fornyd med hvordan jeg s ut. Det ikke for pyntet, men heller ikke for laid back. Perfekt for fest!


//outfit

Jeg satt meg inn i bilen til Andy og han ga meg en klem. Fra kyss p kinnet i gr til klem i dag. Det var ikke positivt. Hvorfor mtte jeg kysse han i gr?! "Hei!" smilte jeg. Det tok ikke lang tid fr vi var framme. Vi gikk ut av bilen og mot huset. "Det er ikke en snn crazy fest meg maange folk. Men det er en del folk her," sa Andy. Jeg kunne hre musikken p lang vei, s musikk var det i hvertfall. "Det gjr vel ingenting," smilte jeg tilbake. Vi var like ved dra da vi hrte noen rope bak oss: "Andy, *DN* vent p meg!" Det var Tom. "Hei!" sa jeg og ga han en klem. "Hei man! sa Andy og ga han en "gutteklem". Vi snudde os for videre da enda en stemme ropte, denne gangen ei jente. "Andyyy!" vi snudde oss ei jente med langt blond hr, en trang svart tubekjole og alt for hye pmps som hun slet med g i. "Hei Tara!" sa Andy og gikk mot henne og kysset henne p kinnet. S hun fikk et kyss p kinnet, men ikke jeg. Jeg grte ordene til Zayn og Louis i hodet han er ikke kjrestetypen, han liker bedre flrte. Jeg kjente jeg fikk en klump i magen. "Kommer du *DN*?" spurte plutselig Tom. Andy og Tara var allerede gtt og s jeg sto der alene med Tom. "Ja," smilte jeg og gikk bort til Tom som smilte tilbake. Jeg flte allrede at dette ble en kjedlig fest.

Meeer? :)

Dette ble litt kjedelig, men har liksom planlagt ting som ska skje, men det m jo skje noe i mellomtiden. S bare vr tlmodig, det kommer mer spenning! :)

POSTED BY: Hedda Crogh


28.10.2012 | 23:48 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 15

Jeg snublet litt overivrig bort til mobilen min nysjerrig p hvem vi skulle p tivoli sammen med. Jeg fikk ikke startet lese meldingen fr ynene mine festet seg p et spesielt navn.


Tom Daley. Sto det virkelig Tom Daley. Som i Thomas Robert Daley. Jeg hadde hatt en crush p han s lenge jeg kunne huske. Jeg brukte se p stupekonkuranser kun for se p han og den nydelige kroppen hans. Uff, nr jeg tenker p det p den mte hrtes jeg ut som den stalkern. Jeg ristet litt p hode for komme ut av drmmeland og leste resten av meldinga. Jenta het Kassidy Cook. Jeg visste hvem hun var. En amerikask stuper som folk mente var kjresten til Tom. Tidligere hadde jeg sagt det bare var rykter fordi jeg selv ville vre kjresten hans, heh flaut. Jeg kunne egentlig ikke forst at jeg skulle p date med selveste Tom Daley. Eller det var jo ikke jeg som var daten hans, men han skulle jo vre der han og. For beskrive hvor 'forelskest' jeg hadde vrt i Tom kunne jeg si at noen(eller veldig mange da) var Beliebers, jeg var en Daleyer(fant det p selv alts, er ikke noe som heter det). Men jeg mtte neste klare roe meg litt ned fr jeg skulle mte han og kanskje jeg skulle svare p meldinga til Andy. Okei, Tom Daley faktisk! Du og dine kjendisvenner, haha! Men nr skal vi mtes? xx :),skrev jeg. Det tok ikke lang tid fr han svarte. Haha! Henter deg kl 1400, gleder meg! xoxo. Jeg s p klokka, 1230. Jeg burde vel begynne gjre meg klar.




Det tutet utenfor. Jeg tok en siste sjekk i speilet for se hvordan jeg s ut. Jeg hadde tatt p meg en lys dongerishorts, en mrkebl t-skjorte det sto New York City p, converse og pilotsolbriller. Jeg hadde slettet hret slik at det hang lst over skuldrene. Syntes det passet bra for tivoli, ikke for kjedelig, men heller ikke for mye. Jeg lste dra fr jeg gikk til bilen til Andy. "Hei" sa jeg og smilte i det jeg satt meg inn i bilen. "Halloen," svarte han og kysset meg p kinnet. Det fikk det til krible i magen. "S vi mter de andre p tivoliet," sa Andy og smilte til meg. "Jaokei," smilte jeg tilbake. "Ikke verst vre venn med bde verdens strste boyband og verdens beste og kjekkeste stuper." Ha lo litt. "Joda, ikke s spesielt det. Du er vel det snart du og. Og foresten, kjekkeste stuper? Det vil nok Tom like hre," lo Andy. "Du trenger ikke si at jeg sa det da," sa jeg i det vi kjrte inn p tivoliet. Vi gikk ut av bilen og ble mtt av en veldig brun Tom 'Kjekkeste' Daley og Kassidy. Jeg m at havnet i drmmeland for plutselig s jeg hnden til Andy knipse foran ansiktet mitt. "Hallo *DN*? Er du til stede eller?" sa han. "Jada," sa jeg litt flau fr jeg hilste p Tom og Kassidy, selv om jeg egentlig ikke trengte det.



Etter ha vrt en stund p tivoliet var vi alle sulten s vi bestemte oss for dra til resturant spise. Vi endte opp p en resturant ved en strand jeg aldri hadde vrt p fr. Siden det var en strandresturant ble vi sittende ute. Jeg hadde kun p meg t-skjorte s jeg merket at det begynte bli litt kjlig. Andy m ha merket det for han sa: "Her, ta hettejakka mi. Jeg er varm" "Neida, det gr fint, du trenger den sikkert selv," sa jeg og smilte, men det hjalp ikke han tok av seg jakka og la den over skuldrene min. "Takk!" sa jeg og kjente jeg ble varmere med en gang. Vi bestilte alle pizza og hygget oss veldig. Tom var utrolig snill og jordnr, men jeg m innrmme at jeg av og til ble litt lost i det kjekke ansiktet hans. Etter ha spist ferdig spurte Andy om jeg ble med g en tur langs stranden med bare han. Jeg sa selvflgelig ikke nei til det. Vi gikk langs vannkanten mens vi snakket og lo og etter en stund stoppet vi. Jeg snudde meg mot han og s opp i det vakre ansiktet hans og s gjorde jeg noe jeg aldri trodde jeg kom til gjre. Jeg stilte meg p t og kysset han.

Uhh, hvordan tror dere Andy reagerer?

hh, beklager for s sen del, men var litt opptatt. Men dere var superflinke kommenter. Jeg har fri i morgen, men har trening og s skal jeg noe p kvelden, men skal prve vre flink opptatere fr det :)

POSTED BY: Hedda Crogh


28.10.2012 | 19:32 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 14

I det jeg skulle til g ut av bilen da vi kom hjem til meg spurte Louis meg om det ganske overaskende sprsml: "S, er det bare meg eller skjer det noe mellom Niall og deg?"


Jeg ble tatt litt p senga der. Jeg hadde ikke sett den kommet. Datet ikke jeg Andy? "Emh, har jeg gtt glipp av noe Louis?" spurte jeg. "Det kan godt hende det bare er meg. Men det virker i hvert fall som at dere har ftt veldig god kontakt. Det er jo ikke galt med det," sa Louis. "Men jeg holder vel p med Andy, gjr jeg ikke? Eller er det bare jeg som er helt dom?" spurte jeg forvirret. "Joaa.." sa Louis litt nlende "Jeg er ikke sikker p hvor lenge det kommer til vare da. Ikke for skuffe deg eller noe. Men Andy er ikke kjrestetypen" "Hvorfor sier alle det?!" sa jeg frustrert uten tenke meg om. Shit! Louis visste jo ikke at jeg hadde snakket med Zayn om det. "Hvem andre?" spurte Louis forvirret. "Emh, Niall nevte det vel for meg," ly jeg. hh, som jeg hatet lyge. Louis lo litt. "Men bare vr litt forsiktig med Niall. Ikke gi han noen feile signaler. Jeg vil ikke at han skal blir sret. Ikke det at jeg tror du kommer til sre han," sa Louis og smilte varmt. "Selvflgelig! Jeg ville aldri sret Niall," smilte jeg fr jeg sa hade og gikk ut av bilen og opp mot huset mitt.




"Hallo!" ropte jeg da jeg kom inn dra."Hei vennen! Vi er p kjkkenet," svarte mamma. Jeg gikk inn p kjkkenet der hele familien minus William satt og spiste is. "S, middag med selveste One Direction er ikke s verst. Var Zayn der?" spurte mamma og smilte. Jeg overs s sprsmlet og spurte heller: "Hvor er William?" "Han er dratt ut med noen kompiser," svarte pappa. "ja, og Zayn foresten ikke p middagen," svarte jeg. "hh, s dere har fortsatt ikke noe kontakt med hverandre?" spurte mamma og ga meg et trist blikk. Du skulle bare visst, tenkte jeg. Det var ikke noe trist med det. Eller jo det var egentlig det da, men det var ikke slik at jeg lengtet vre sammen med Zayn slik han var n. "Nei," svarte jeg kjapt. Jeg s p klokka. Ojj, dagen hadde flydd av grde. "Jeg gr legger meg n. Er helt utslitt. Har vrt en lang dag. Natta!" Jeg skulle akkurat snu for g opp trappa da pappa sa noe: "hh, vent litt! Det var en ting til. Vi kommer til dra til Bradford denne helga i stedet. S du m ikke legger planer neste uke." "Okeei," svarte jeg. Det var egentlig ikke noe problem. Det kom egentlig bare til bli deilig komme bort fra London i en uke.

Jeg vknet av mobilen min pep. hh, hvem gidder sende meg melding s tidlig, tenkte jeg. Da jeg s p klokka fant jeg ut at det ikke var s tidlig. Den var halv tolv. Jeg hadde sovet lenge til vre meg. Jeg tok opp mobilen og holdt den opp over ansiktet mitt for lese meldingen, men jeg kom ikke lenger enn f sett at meldingen var fra Andy fr jeg mistet moblen i ansiktet mitt, rettere sagt nesa. "Au!" skrek jeg. Det gjorde utrolig vondt og etter hvert merket jeg at det begynte renne noe rdt ut av nesa mi. Jeg prvde hindre blodet fra dryppe og renne overalt mens jeg sprang til badet. Jeg lagde en liten papirdutt som jeg stappet opp i nesa mens jeg trket bort blod fra ansiktet mitt. Perfekt start p dagen! Da jeg kom tilbake til rommet mitt fikk jeg endelig lest meldingen fra Andy. Goo morn'!Hva sier du til dobbeldate p tivoli i dag? :)) xx. Jeg elsket tivoli s jeg ble veldig glad. Men jeg ble ogs nysjerrig p hvem det andre paret var. Jaa! Elsker tivoli! Men hvem er de andre? xx :D, sendte jeg tilbake. Jeg begynte lete etter noe ha p meg mens jeg ventet p svar. Mobilen min pep. Jeg snublet litt overivrig bort til mobilen min nysjerrig p hvem vi skulle p tivoli sammen med. Jeg fikk ikke startet lese meldingen fr ynene mine festet seg p et spesielt navn.

Hvem tror dere det var?

Kommer en ny del etter 20 kommentarer!! :)

M bare si tusen takk for alle kommentarene! Dere er verdens beste! Beklager for at det ikke har kommet en del tidligere, men jeg har ikke vrt hjemme i dag, s..

POSTED BY: Hedda Crogh


27.10.2012 | 18:57 | Kategori: 1D Historie-7

Histori 7 - del 14

Vi ble sittende snakke en stund og plutselig ringte mobilen min. Det sto Zayn p sjermen. Jeg trykket raskt p 'avbryt' fr jeg s opp p Niall. Han hadde sett hvem som ringte og s overasket p meg. Faen!


Jeg fikk litt panikk. Hva skulle jeg gjre? Niall s fortsatt veldig overrasket ut. Jeg ble nesten litt reddet av av at mobilen ringte p nytt. Det sto Zayn. Jeg tok med meg mobilen og gikk ut. "Hva vil du Zayn?!" sa jeg rasende. "Jeg si unnskyld.." Jeg avbrt han. "Jeg er jo ute og spiser med resten av gutta og Niall s at du ringte meg rett etter at jeg fortalte de at jeg ikke var den jenta du kjente fra Bradford. S n sliter jeg litt!" "Faen! Hvordan kunne jeg vite det? Og hvorfor er du sammen med de?" sa han og sukket. "Jeg mtte Niall etter at han hadde vrt hos en venn i nabolaget mitt og s spurte han om jeg ble med," sa jeg irritert. "hh, men jeg vil gjerne snakke med deg.." jeg avbrt han p nytt. "Jeg vil IKKE snakke med deg Zayn s vr s snill la meg vre!" sa jeg og la p. Jeg ble stende en stund ute og prvde komme p en unnskyldning jeg kunne si til Niall, men jeg kom ikke p noe. Muligens fordi jeg ikke likte lyge og det var ekstra vanseklig nr Niall var s snill med meg. Plutselig hrte jeg noe si navnet mitt bak meg.


// du smiler selvflgelig ikke

Jeg snudde meg der sto Niall. Jeg fikk panikk, hva skulle jeg si han? "Hei Niall," sa jeg litt usikkert. "Hvorfor ringte Zayn deg?" sa en uten si hei. "Ehh.." hva skulle jeg si. "Zayn ringte meg fordi.. jeg er.. den jenta," svarte jeg og fikk litt sjokk over hva jeg nettopp hadde sagt. Men nr jeg tenkte over det kom det muigens til gi strre problemer for Zayn enn for meg. Niall s sjokkert ut. "Men du sa jo.." prvde han "Du sa du ikke var henne." Jeg svelget. "Jeg vet Niall. Men det bare litt for mye for meg si s mye om meg rett etter at jeg hadde mtt alle dere og Zayn igjen. For jeg hadde ikke mtt Zayn siden jeg flyttet i fr i gr da jeg mtte han hos Liam," sa jeg og smilte litt sjevt. "Jeg skjnner. Men jeg merket ikke noe i gr og hvorfor ringte han deg?" spurte Niall forvirret. "Jeg mtte jo bare late som om det ikke var noe spesielt. Men jeg tror det var et strre sjokk for Zayn enn meg. Og Zayn ringte fordi jeg mtte han tidligere i dag, men det gikk ikke s bra og n vil han snakke med meg, men jeg vil ikke snakke med han," sa jeg. "Men hvorfor tok du telefonen da?" spurte han og s litt rart p meg. "Jeg visste ikke hva jeg skulle si til deg s jeg gikk ut for f tenkt litt. Men jeg bestemte meg for at det var enklest si sannheten, men du m bare snakke med Zayn n," sa jeg og smilte.

Niall og jeg gikk inn til de andre igjen. "Hva skjer?" spurte Liam og smilte. "Var bare mamma som ringte og ville at jeg skulle komme hjem siden hun ikke har sett meg i hele dag. Og s tok det litt tid forklare henne at jeg var ute spiste sammen med selveste One Direction," svarte jeg og de andre begynte le. "Men jeg m hjem n, men var utrolig hyggelig av dere la meg spise sammen med dere. Hadde aldri trodd at jeg kom til ende opp p Nandos sammen med One Direction fordi en gutt gikk i meg og mobilen min knustes" sa jeg og smilte til de. "Skal jeg kjre deg hjem? Eller blir du hentet ?"spurte Louis. "hh, gjerne!" sa jeg og vi begynte etter hvert bevege oss ut av resturanten. Jeg klem til alle sammen og sa hade fr jeg satte meg i bilen til Louia og vi kjrte hjem. I det jeg skulle til g ut av bilen da vi kom hjem til meg spurte Louis meg om det ganske overaskende sprsml: "S, er det bare meg eller skjer det noe mellom Niall og deg?"

Meeer?

Beklager hvis det er skrivefeil, men rakk ikke lese over. Skal p kino n :))

POSTED BY: Hedda Crogh


27.10.2012 | 15:50 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 13

"Hva sier du til bli med ut spise med meg og resten av gutta?" spurte han glad. "Ehh.." jeg nlte. Jeg hadde jo ikke lyst til mte Zayn i det hele tatt.


Hva skulle jeg svare? Jeg hadde selvflgelig lyst til dra spise sammen med gutta, minus Zayn da. Niall s at jeg nlte og skulle akkurat til si noe da jeg kom han i forkjpet. "Hvem er det som skal?" spurte jeg bare for vre p den sikre siden. "Tror det blir Liam, Harry, Louis pluss Eleanor, meg og muligens deg. Zayn flte seg ikke helt i form s blir ikke med," svarte han og smilte sjevt. Jeg ble utrolig lettet da han sa at Zayn ikke skulle vre med. "hh, jeg blir selvflgelig med!" smilte jeg. "Men det er vel ikke n med en gang for jeg m jo f dusjet og ordnet meg litt?" Niall lo litt: "Neida, Harry og jeg skulle egentlig spise med en gang, men siden resten av gutta ogs blir med blir det ikke fr om en stund. S du har tid til gjre deg klar. Men jeg tro jeg skal ringe en taxi for komme meg hjem siden det enda er stund til vi skal mtes." "Men du jeg bor jo rett i nrheten. Hva sier du til bli med meg hjem og vente mens jeg gjr meg klar og s kan vi dra inn til byen sammen?" foreslo jeg. "Ja, hvorfor ikke!" svarte han og smilte.

Det var forsatt ingen hjeme da vi kom hjem s Niall satt seg og stua og sp p TV mens jeg dusjet og ordnet meg. Mamma og pappa jobbet sent, William hadde dratt til en kompis etter jobb og Theam og Lucas var blitt med noen venner hjem etter barnehagen. Da jeg kom ut av dusjen sminket jeg meg lett, krllet hr til lse krller og tok p meg en svarte tighte jeans, en enkel genser, noe accessories og svarte pumps, jeg likte g i hye hler av og til, fr jeg gikk ned til Niall. "Looking good!" utbrt han og fikk meg til flire. "Takk Niall!" svarte jeg. "Harry henter oss om en halv time, s du burde vre helt klar da for han liker ikke vente," sa han. "Jada, det jeg er allerede helt klar," sa jeg og flirte litt. Etter en halv time tutet det utenfor huset og Harry var her. Jeg skrev en lapp til mamma og papp om hvor jeg var og hang den p kjleskapet. Jeg tok p meg en militrgrnn jakke fr Niall jeg og jeg gikk ut til Harry. "Hei Harry!" sa jeg i det jeg satt meg i bilen. "Hei *DN*! S hyggelig at du ble med da," sa han "Og du ser foresten veldig bra ut" Han ga meg et flrtende blikk. "Takk Harry!" sa jeg litt overlegent, men bare p tull.


//outfit

Vi mtte Liam, Louis og Eleanor p Nandos. Jeg satt meg atmed Niall og Liam med Eleanor over meg. Vi bestilte maten og da vi fikk den utbrt Niall og jeg i kor: "hh, jeg er skrubbsulten!" Noe som fikk alle rundt bordet til bryte ut i latter. "S har du noen planer for sommerferien da *DN*?" spurte Eleanor meg mens vi spiste. "Tja, ikke egentlig. Skal en uke til Bradford beske besteforeldrene mine neste helg og s skal jeg vel jobbe resten av ferien. Ble ikke noe sydentur p meg i r," sa jeg lagde et fake sutrefjes. Noe som fikk Eleanot til le. "hh, jeg visste ikke at du hadde besteforeldre i Bradford. Har du bodd der selv?" spurte hun. "Ja jeg bodde der til jeg var 13r fr jeg flyttet hit til London," svarte jeg. Guttene s litt p hverandre og jeg skjnte hva de tenkte. Det s ut som alle skulle til sprre meg om det samme, men Niall kom de i forkjpet: "Nei, det er ikke hun. Jeg har allrede spurt" Han la til en liten latter og jeg mtte flire litt jeg og av ansiktsutrykkene deres. Men inni meg hadde jeg en liten frykt for at de skulle skjnne det. Vi ble sittende snakke en stund og plutselig ringte mobilen min. Det sto Zayn p sjermen. Jeg trykket raskt p 'avbryt' fr jeg s opp p Niall. Han hadde sett hvem som ringte og s overasket p meg. Faen!

Ooo, hva tror dere skjer?

Kommer ny del etter 15 kommentarer :)

POSTED BY: Hedda Crogh


26.10.2012 | 23:46 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 12

"Tydeligvis ikke nok til kontakte meg!" sa jeg rasende fr jeg snudde og gikk.


Jeg kom inne dra hjemme og slamret den igjen. Mtet med Zayn hadde vrt en stor feil. Hva hadde jeg tenkt? At vi skulle snakke og plutselig ble vi venner igjen. Verden fungerte nok ikke snn. Jeg mtte f ut sinnet mitt p en mte, men jeg hadde ingen snakke med s jeg bestemte meg for ta meg en joggetur. Det fikk meg alltid p andre tanker og det hjalp meg i hvert fall f ut sinnet. Jeg opp p rommet for skifte til treningsklr og finne fram iPoden min som var stappfull av god treningsmusikk. Jeg gikk ned igjen og tok p meg joggeskoene mine fr jeg sprang ut dra. hh, jeg elsket jogge nr det var sol og fint vr. Jeg fikk p en mte et kick av det fine vret.



Jeg hadde lpt et stykke og begynte bli sliten da jeg plutselig hrte noen rope navnet mitt. De m ha ropt ganske hyt for jeg hadde jo musikken hyt p. Stemmen kom nrmere og nrmere s personen mtte springe etter meg. Jeg stoppet og prvde f pusten tilbake mens jeg snudde meg. Bak meg kom Niall springene. Jeg ble ganske overasket, men jeg prvde smile til han selv om jeg slet med f kontroll over pusten min. "Hei!" sa han pesende i det han tok meg igjen. "Heisann!" svarte jeg og s sto vi begge der og prvde f pusten tilbake. Det var egentlig litt komisk s vi begynte le etter hvert. "S hva gjr du her i omrdet?" spurte jeg. "Jeg har en venn som bor her s jeg har vrt p besk hos han. Og siden det var s fint vr tenkte jeg g inn til byen for mte Harry der og s s jeg jo plutselig deg her. Hadde ingen anelse at du bodde her i omrdet. Det er ikke verst!" sa han og smilte. Jeg bodde i en del av London der de litt "rikere" folka bodd som noen kalte det. "Joda, jeg gjr jo det," sa jeg og smilte litt sjenert.

"S hvor lenge har du bodd her?" spurte Niall og s seg litt rundt. "Siden jeg var 13r" sa jeg og smilte. "hh, hvor bodde du fr det?" spurte han nysjerrig. Jeg ble usikker p hva jeg skulle svare. Zayn hadde sikkert fortalt gutta om meg, men jeg skjnte p Niall at de ikke visste det var meg. Men det var jo ikke sikkert Niall tenkte p det med en gang. "Jeg bodde i Bradford," sa eg litt usikkert "ja, Zayn hadde ei vennine som bodde i Bradford, men flyttet til London da hun var tretten, men det er visst ikke deg da," sa han og flirte litt, men jeg flte likevel at han var litt mistenktsom p meg. Jeg flte ikke for snakke mer om det s jeg spurte Niall om noe helt annet for skifte samtaletema: "S hva skulle du Harry i byen?" Det s ut som han var i sine helt egne tanker for han ristet litt p hodet for fokusere p hva jeg spurte han om. "Emh, vi hadde tenkt mte resten av gutta og kjresten til Louis og g ut spise en plass," svarte han og smilte. Jeg skulle akkurat til svare da mobilen til Niall ringte. "Jeg skal bare ta denne, unnskyld," sa han og gikk litt bort. Etterhvert kom han smilende tilbake. "Hva sier du til bli med ut spise med meg og resten av gutta?" spurte han glad. "Ehh.." jeg nlte. Jeg hadde jo ikke lyst til mte Zayn i det hele tatt.



Hva tror du *DN* svarer?

Tusen takk for alle kommentarene! Beklager at delen kommer sent, men storebroren min som er i garden i Oslo kom i hjem p perm i dag og skal bare vre hjemme i helga s ville vre litt med han og familien.

POSTED BY: Hedda Crogh


26.10.2012 | 18:28 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 11

Jeg skulle akkurat til snu for g tilbake til bilen da Zayn snudde seg mot meg og smilte. N var det ingen vei utvei.


Jeg gikk inn dra og var p vei mot Zayn da jeg plutselig ble stoppet av han som sto bak disken. "*DN*! Du vet at du ikke starter p jobb fr om to uker?" sa han og flirte litt."Jada, jeg skal bare mte noen her. Men det var hyggelig hilse p deg!" svarte jeg og smilte fr jeg gikk bort til Zayn. Jeg kunne ikke huske hva mannen bak disken het s jeg prvde unng en samtale med han. Jeg kjente at nervsiteten hadde bygd seg opp n, men jeg hadde ikke noe valg enn bare hoppe i det nr jeg frst var her. "Hei!" sa Zayn og smilte litt da jeg kom bort til han. "Hei," svarte jeg, uten smile tilbake og satte meg ned. Det var en litt klein stillhet fr Zayn sa: "Jeg har s mye jeg skulle ha sagt, men jeg vet ikke hvor jeg skal starte," han hrtes litt frustert ut, men han fortsatte: "Du vet jo allerede det meste, bare kort fortalt. Men jeg har ogs mer jeg skulle ha sagt." Jeg visste ikke hva jeg skulle svare, men jeg sa: "Ja jeg tror du har en del du skulle ha sagt, men det har vel jeg og s kjr p!"

Vi snakket lenge. Zayn fortalte egentlig det samme som hadde sagt hos Liam bare mer detaljert. Og jeg fortalte han hvordan det hadde vrt flytte til London og hvordan det fltes blir avvist av han. Jeg overdrev av og til litt bare for gi han litt skyldflelse. Det hadde vrt stunder der jeg hadde blitt veldig frustert og egentlig bare hadde lyst til g, men jeg hadde holdt maska og latt vr. Men han hadde ogs ftt meg til le av og til av historier han fortalte, slik han alltid hadde gjort da vi var yngre og det hadde gitt meg en god flelse. Men da vi sto utenfor Milkshake City for si hade til hverandre spurte jeg han om noe jeg lurt p alt for lenge. "Du sa du syntes det ville vre vanskelig holde kontakten da du bodde i Bradford for vi ikke mtes s ofte. Men hva med da du flyttet til London? Hvorfor tok du ikke kontakt da? Vi bodde jo plutselig i samme by igjen?"

Zayn nlte fr han svarte: "Alt var et kaos da vi flyttet hit. Det var mye promotering, jobbing med album og turn. Jeg hadde ikke s mye tid til overs." Tullet ha? "Er du seris?!" spurte jeg han med litt hevet stemme. "Jeg vet du er medlem i verdens mest populre boyband. Jeg skjnner at du har det travelt. Men hvis du hartid til ha kjreste, date og feste har du vel tid til kontakte din gamle bestevenn?!" Han sukket og s ned i bakken fr han s opp p meg igjen. "Det var en grunn til at ingen av de forholdene jeg har vrt ikke har fungert spesielt bra. Og jeg det jo ikke slik at jeg ikke har tenkt tanken, men jeg tenkte at hvis jeg skulle kontakte deg igjen ville jeg ha tid til vre sammen med deg og ikke bare mte deg av og til. S jeg lot vr." sa han og prvde seg p et smil. "Du kunne i det minste visst et lite tegn til at du i det hele tatt brydde deg, men det ville tatt for lang tid eller hva?" sa jeg og kjente jeg ble temmelig irritert n av alle de halveis unnskyldningene hans. "Jeg er s lei meg *DN*. Men du skal vite at jeg har savnet deg." prvde han seg. "Tydeligvis ikke nok til kontakte meg!" sa jeg rasende fr jeg snudde og gikk.




Meer?

Ti kommentarer og det kommer en til del i kveld! :)

POSTED BY: Hedda Crogh


26.10.2012 | 14:25 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 10

Jeg likte egenlig aldri krangle med William for han var bde som en bestevenn og en storebror for meg s det var ekstra flt


Neste morgen vknet jeg i kl.10. Egentlig ikke tidlig til vre meg. Men jeg l likevel en halvtime i sengen og sjekket Facebook, Instagram og Twitter. Standard meg! Jeg klarte etter hvert komme meg opp av senga. Jeg tok p meg slappklr og gikk ned for se om det var noen hjemme. Men huset virket tomt. "Hallo!" ropte jeg, men jeg flte nesten at det var s tomt at jeg hrte ekko. Litt skummelt egentlig. Mamma, pappa og William var vel p jobb og Thea og Lucas i barnehagen. Deilig med huset for meg selv. Jeg stekte meg pannekaker fr jeg satt meg i stua for se p TV mens jeg spiste. Det var ingenting se p s jeg endte opp p Disney Channel og Hannah Montana. Like greit det. Hadde mange barndomsminner fra min periode som Hannah Montana gal. Jeg mtte le litt av meg selv med tanke p hvor gren jeg var etter henne. Hun var jo ikke en ekte person en gang.

Jeg m ha sovnet av, for jeg vknet plutselig av at jeg datt ut av sofaen. "Au!" utbrt jeg selv om det egentlig ikke gjorde spesielt vondt. Eller jeg hadde litt vondt i hodet, men ellers gikk det bra. Jeg sjekket klokka p mobilen. Det var fortsatt to timer til jeg skulle mte Zayn, men jeg bestemte meg for g i dusjen siden jeg visste at uansett hvor god tid jeg hadde i utgangspunktet kom jeg til bli stresset. Da jeg kom ut av dusjen fant jeg fram en litt slitt dongerishorts, en stripete casual genser og noe accessories jeg kunne ha p meg. Jeg sminket meg natulig og lot hret trke av seg selv slik at jeg fikke et naturlig fall. Det var fortsatt en time til jeg skulle mte Zayn s jeg satt meg p senga med macen i fangen. Jeg sjekket Facebook, men der skjedde det ikke noe spesielt bare mange som la ut bilder av hvor varmt og fint de hadde det p ferie. Jeg sukket, hvorfor kunne ikke jeg dra p ferie. Kanskje jeg skulle ta meg en spontan tur alene? Jeg var jo tross alt 18r s det var ikke slik at mamma og pappa kunne nekte meg. Problemet var bare at jeg ikke hadde noen penger.


//Outfit

Etter ha sittet en stund p macen var det p tide dra inn til byen. Jeg tok p meg hvite converse, en brun vekse og rsket med meg bilnklene i farta. Jeg bodde egentlig ikke langt unna byen, men jeg likte kjre siden jeg nettopp hadde ftt frerkortet. Det var ikke parkeringsplasser i nrheten av Milkshake City s jeg parkerte et stykke unna og gikk dit. Da jeg kom frem og s Zayn gjennom vinduet ble jeg plutselig utrolig nervs. Var dette det riktige gjre eller var det et drlig valg jeg gjorde p grunn av sinnet over William? Eller savnet jeg Zayn? Kanskje jeg bare kunne snu og g dra hjem. Han hadde jo ikke sett meg enda s han kunne jo ikke vite at jeg hadde vrt her. Og s kunne jeg komme p en eller annen unnskyldning p hvorfor jeg ikke kom. Jeg skulle akkurat til snu for g tilbake til bilen da Zayn snudde seg mot meg og smilte. N var det ingen vei utvei

Mer?

hh, dette ble en kjedelig del, beklager. Men det kommer til skje mer snart.

POSTED BY: Hedda Crogh


25.10.2012 | 23:50 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 9

Midt i alle tankene mine fikk jeg en melding. Jeg sjekket mobilen og s at den var fra *DN*. Hva kom hun til svare?


Fortsatt Zayn P.O.V

Jeg pnet meldingen i full spenning. Emh.. hh, vi har vel en del snakke om, ja og siden jeg er ledig i morgen, s okei, men dette betyr ikke at jeg tilgir deg. Mt meg p Milkshake City klokken 13:00. Presis!! - *DN*. Hun sa ja! Oj, I didn?t see that one coming. Jeg flte meg som en liten ungen p julaften eller noe. Jeg m glist som en idiot for Niall spurte: "Hva skjer? Frst er du skikkelig deprimert og n ser du ut som en unge som har ftt en stooor pose med godteri." Jeg mtte flire litt Niall. "Nei, det var ingenting," svarte jeg og smilte. Jeg lurte egentlig p hvorfor jeg var s glad. Det kunne jo faktisk hende at det kom til g helt elendig. Eller hva hvis hun ikke mtte opp og bare sa ok for at jeg skulle f smake litt av min egen medesin.

*DN* P.O.V

Hva hadde jeg gjort? Jeg trodde jeg ikke ville ha noe med Zayn gjre og n skulle vi plutselig mtes i morgen. Jeg tror det var et lite sug fra barndommen om at jeg savnet den gamle bestevennen min. Og kanskje litt det at jeg ville irritere William litt. For jeg visste at han ikke kom til bli glad nr han fikk hre det. Jeg fikk et tilfredsstillende smil med tanke p det. Og jeg m tydeligvis sett ut som en idiot der jeg satt og smilte for meg selv for da jeg s opp fra mobilen min satt hele familien og s rart p meg. "Det er ingenting spesielt!" sa jeg frustrert over at skulle blande seg snn inn i privatlivet mitt og gikk opp p rommet. Mens jeg gikk opp trappen tenkte jeg p hvor mye jeg egentlig savnet Sarah, selv om hun bare hadde borte noen dager. Men hun kunne vrt her og hjulpet meg med gjre en avgjrelse. Hadde det ikke vrt for at William ikke likte det jeg holdt p meg kunne jeg ha snakket med han. Og akkurat n savnet jeg ha den muligheten. Men jeg kunne ikke gjre noe med det akkurat n mtte jeg bare st p egene ben.

Det banket p dra mi og William kom inn. "Jeg kan ikke huske sagt 'kom inn' til deg, s hva gjr du p rommet mitt?" sa jeg frekt. Han overs det jeg hadde sagt og sa: "Jeg vet at det ikke var Sarah du meldte med i sta." Selvflgelig! "Nei, det var Zayn," sa jeg rett ut. "Hva faen er problemet ditt? Den gutten er ikke bra for deg!" ropte han. "Hva vet du om det? Han var MIN bestevenn, ikke din! Du kan ikke bestemme over meg og mitt liv! Jeg skal mte han i morgen for snakke med han. Og du kan ikke stoppe meg p noen som helst mte!" skrek jeg tilbake. "Hva om han srer deg enda en gang da? Hva skal du gjre da? Sarah er jo ikke her og jeg kommer ikke til vre her for deg og trste deg fordi Zayn sret deg igjen ETTER at jeg advarte deg!" sa han litt roligere, men han var fortsatt sint. Det siste han stakk litt i meg. William hadde alltid vrt der for meg etter at vi flyttet da jeg ikke hadde Zayn og enda ikke hadde mtt Sarah. Men jeg ville ikke la han se svakheten min s jeg svarte bare: "Det kommer ikke til skje! Du kan ikke holde meg borte fra han uansett hva!" "Hvis jeg ikke kan holde deg borte fra han, kommer jeg til holde han borte fra deg!" sa han rasende fr han gikk og slamret dra igjen. Jeg ble egentlig litt lei meg av krangle slik med William. Vi hadde selvflglig vre sskenkrangler, men de var ikke s alvorlig som denne. Jeg likte egenlig aldri krangle med William for han var bde som en bestevenn og en storebror for meg s det var ekstra flt.

Hvordan tror dere det gr mellom Zayn og *DN*?

Beklager for sen del. Har vrt litt opptatt i dag, men har fri i morgen s tenkte vre ekstra flink da. Og tusen takk for alle kommentarer!

POSTED BY: Hedda Crogh


25.10.2012 | 16:47 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 8

Plutselig fikk jeg en melding. Jeg trodde med en gang det var fra Andy, men det var fra et ukjent nummer.


Jeg pnet melding i spenning og leste den. Hei! Jeg vet du er sur p meg og mest sannsynlig ikke vil snakke med meg, men jeg har veldig lyst til snakke med deg og for jeg har MYE si deg og du har sikkert en del du vil sagt til meg og. S jeg tenkte vi kunne mtes p en ordentlig mte siden det ikke gikk s bra sist. Er du ledig i morgen? Zayn. S typisk! Jeg sukket, hva skulle jeg svare? Ville jeg egentlig mte han? Jeg visste ikke helt om det kom til bli et hyggelig mte for jeg hadde bare lyst til kjefte p han til han ikke en gang vil vre nr meg. "Hvaa eer deet?" spurte Thea. "Ingenting. Sarah sendte meg bare et bilde fra USA. Hun er s heldig!" ly jeg og smilte til Thea som svarte: "hh, hun er s heldig." Og s begynte hun mase p mamma og pappa og at vi ogs mtte dra til USA s hun kunne dra til Disenyland og mte Mikke og Minni mus. Jeg s bort p William som skjnte hva jeg ly om. Han kjente meg alt for godt og akkurat n irrterte det meg veldig.

Zayn P.O.V

Jeg angret med en gang jeg hadde sendt meldingen. Hun ville selvflgelig ikke snakke med meg. Jeg hadde vrt en idiot etter at hun hadde flyttet og oversett alle meldinger og mailer hun sendte meg. Og ettertid skjnner jeg ikke hvorfor jeg hadde gjort det. Jeg hadde gitt henne et lfte og som den bestevennen jeg en gang var burde jeg ha holdt det, men jeg gjorde ikke det og av en eller annen grunn hadde jeg n et hp om at hun ville mte meg og at vi p en eller annen mte skulle klare fikse ting mellom oss. Niall slengte seg ned i sofaen atmed meg. Han hadde blitt med meg hjem etter at vi hadde vrt hos Liam for han visste jeg hadde mat. Han hadde tydlivis vrt snoket p kjkkenet mitt for han kom tilbake med en stor pose med potetgull. "Hva skjer bro?" sa han og stappet litt potetgull i munnen. Jeg var helt i mine egne tanker s jeg svart ikke. "Er det noe galt Zayn?" spurte han litt bekymret men det dalte potetgull ut av munnen hans.

Jeg mtte nesten lyge selv om jeg ikke likte lyge til gutta. Vi sa jo alt til hverandre. Eller skulle jeg fortelle han det? Jeg hadde fortalt gutta om *DN* fr og de visste alt som skjedd mellom oss og, men de visste ikke at det var henne. "Ehm.." nlte jeg. Han kunne muligens hjelpe meg hvis jeg fortalte han det, men hvis jeg sa det til Niall mtte nesten de andre gutta ogs f vite det. De kom i hvertfall til f vite det etterhvert. Og da ville nok Andy ogs f vite det p en eller annen mte og det mtte han ikke. Eller gjorde det egentlig noe? Det var jo ikke slik at han kom til slutte like *DN* bare fordi hun en gang hadde vrt bestevennen min. Men jeg trodde vel uansett at han kom til g lei av date henne etterhvert og finne seg en annen jente flrte med. Men hvis dette ikke kom til g s bra kom jeg nok ikke til snakke noe mer med *DN* og da var p en mte det problemet ute av verden og hvis jeg da fortalte det til gutta kom de ikke til la meg bare sitte der og ikke gjre noe med saken bare fordi hun var sur p meg. De ville nok at jeg skulle fikse opp det som skjedd mellom oss. Jeg ble frustrert av alt dette. Kanskje jeg ikke skulle ha sendt den meldingen i utgangspunktet. Midt i alle tankene mine fikk jeg en melding. Jeg sjekket mobilen og s at den var fra *DN*. Hva kom hun til svare?




Hva tror dere *DN* svarer?

POSTED BY: Hedda Crogh


24.10.2012 | 19:27 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 7

Jeg slamret bildra hardt igjen fr jeg trampet opp til huset. Etter ha forklart William alt som hadde skjedd hos Liam mellom Zayn og meg og grunnen til alt som hadde skjedd begynte vi diskutere. Jeg hadde bare sagt at jeg forsto Zayn p en mte og da ble han skikkelig irritert og mente at jeg hadde ingen grunn til det. Jeg ble irritert fordi han hadde egentlig ikke noe med det gjre, det var en sak mellom Zayn og meg. Og siden Zayn en gang hadde vrt min bestevenn kom jeg med en gang i forsvarsposisjon. Diskusjonen fortsatte og slutt var vi s sur p hverandre at vi ikke en gang snakket med hverandre. S jeg hadde egentlig bare lengtet etter komme hjem slik at jeg kunne komme meg ut av bilen og bort fra William. Jeg stormet inn p rommet mitt og slamret dra hardt igjen. Og ikke lenge etter hrte jeg William gjre akkurat det samme. Typisk oss, tenkte jeg. Litt barnslig egentlig.

Jeg l i senga og hrte p musikk. One Direction, faktisk. Jeg hadde faktisk hrt utrolig lite av musikken deres. Mest p grunn av at jeg hadde vrt s sur p Zayn at jeg hadde latt vr hre p musikken deres. Barnslig, jeg vet! Jeg hadde meldt litt med Andy og vi hadde blitt enig om mtes om to dager. Han kunne ikke i morgen siden han hadde en eller annen dansejobb, siden han var danser. Jeg kjente det kriblet litt i magen mens jeg meldte med han. Begynte jeg falle for han? Jeg visste ikke om jeg ville det eller ikke, jeg hadde jo ikke kjent han s veldig lenge. Igjen kom det Zayn hadde sagt til meg om han inn i tankene mine. Hvorfor han hadde han sagt det? Han hadde vel ikke sagt hvis han ikke mente det? Eller kanskje han var sjalu? Hvorfor skulle han vre sjalu? Jeg hadde alt for mange sprsml og ingen svar s jeg bestemte meg for la det ligge og g ned for se hva resten av familien holdt p med.

Jeg kom ned satt hele familien og s p TV, til og med William. Jeg sendte han et stygt blikk som han svarte meg himle med ynene. Vi var mest sannsynlig det mest barslige 18 og 19r gamle sskenparet det gikk ann finne. "Hei jenta mi!" sa mamma "Kom og sett deg sammen med oss da" Jeg satt meg ned, men starte melde med Andy etterhvert s fulgte ikke s godt med p hva som skjedde p TV'en. ?Vi tenkte dra til Bradford og beske bestemor og bestefar neste helg. S ikke legg noen planer til uka etter,? sa plutselig pappa. ?Jada, men husk at jeg startet med sommerjobben uka etter, ? sa jeg. Jeg hadde klart og ftt meg sommerjobb p Milkshake City siden vi ikke skulle p noen sommerferie i r. Plutselig fikk jeg en melding. Jeg trodde med en gang det var fra Andy, men det var fra et ukjent nummer.




Hvem tror du sendte meldingen?

POSTED BY: Hedda Crogh


23.10.2012 | 22:12 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 6

"Jeg vil ikke hre noen unnskyldning og uansett hva annet du har tenkt si er det lit sent n, s bare.. la meg vre zayn.." sa jeg nesten p grten og gikk forbi zayn og ut i gangen fr jeg gikk helt ut. jeg klarte ikke mer.


Da jeg kom ut dra begynte jeg g ned mot veien og jeg hrte Zayn komme etter meg. S jeg snudde meg og ropte: "HVA VIL DU?" Han kom springene etter meg. "Jeg vil bare forklare meg og komme med en ordentlig unnskyldning," sa han bedende. "Hvorfor?!" sa du irritert. "Fordi du fortjener en ordenltig unnskyldning!" sa han og s beende p meg. Det burde vre en ekstremt bra unnskyldning med tanke p at det tok han fem r si meg den. "Okei," sa jeg lavt. "Da du dro var jeg knust. Du hadde alltid vrt min beste venn og jeg taklet ikke at du ikke var der. S jeg trodde det ville vre enklere bryte kontakten bare glemme deg enn bare mte deg av og til og vre knust hver gang du dro fra meg. Jeg er s utrolig lei meg og nr jeg tenker p det i ettertid skjnner jeg at jeg oppfrte meg som en drittsekk. Men jeg forventer ikke at du tilgir meg," sa han og s trist p meg.

Trene strmmet nedover kinnene mine. "Du lovte! Du lovte holde kontakten! Det var det siste du sa!" sa jeg hest, men jeg klarte ikke se han helt klart p grunn av alle trene "Jeg er s lei meg *DN*," nesten hvisket han. hh, hvorfor mtte han gjre alt s vanseklig! Kunne han ikke bare holdt seg ute av livet mitt for godt nr han frst var ute av det. Men det var knaskje jeg som hadde kommet inn i livet hans da, eller hva? "Jeg orker ikke mer. Jeg m f tenkt litt mer gjennom dette Zayn," sa jeg "Kan du si til de andre at mamma ringte og sa jeg mtte komme hjem. Jeg kan f William til hente meg," sa jeg og skulle til snu meg da Zayn stoppet meg. "En ting til. Dette sier jeg kun for ditt eget beste. Men Andy er en player og selv om det virker som om han liker deg veldig godt n, noe han sikkert gjr, kommer han til g lei om ikke lenge. Han er ikke typen som liker forplikte seg, han er med en mer den typen som flrter litt her og litt der. Men for alt jeg vet er du den jenta.Dette sier jeg for jeg vil ikke at ex-bestevennen mine skal bli sret. Du velger selv hva du vil gjre, men bare snn at du vet det," Jeg bare nikket snudde for g.



Jeg gikk nedover veien mens jeg sendte melding til William. Tankene fly rundt i hodet mitt og det gjorde det til og med vanskelig og bare sende en melding. Det var fem r siden siste jeg s Zayn. Mye hadde skjedd siden. Spesielt i livet hans. Men p en mte kunne jeg forst han. Kanskje det var enklere ikke ha kontakt i det hele tatt enn bare mtes av og til og snakke p telefonen. Jeg visste jo ikke det siden vi aldri fikk testet det andre ut. Men jeg hadde fortsatt de siste ordene han sa til meg for fem r siden p repeat i hodet jeg lover, han lovte holde kontakten.S jeg fortsatt sint p han og ville for yeblikket ikke ha noe med han gjre, helt til jeg fikk tenkt gjennom hele situasjonen litt mer. Hva med Andy? Hadde han rett? Han kjente han jo bedre jeg enn jeg gjorde, men jeg ville ikke at han skulle ha rett. Men jeg kjente ikke Andy s godt enda og fr yeblikket var han ikke mer enn en sommerflrt.

Hvordan tror du det vil g med *DN* og Zayn?

M bare si tusen takk for alle kommentarene! Dere er best!!

POSTED BY: Hedda Crogh


23.10.2012 | 17:55 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 5

Flashback:

Magen min var et eneste virrvarr av flelser. Tenk at jeg skulle flytte fra lille Bradford til store London. Jeg s opp mot huset vrt og kjente jeg kom til savne det. Jeg hadde bodd der siden jeg ble fdt og n mtte vi flytte fordi pappa hadde ftt seg en bedre jobb. "N m du komme!" maste mamma. "Jada!" svarte jeg. Men jeg mtte bare si en siste farvel til Zayn. Jeg snudde meg og s han sto der litt sjenert. Hvordan skulle jeg klare meg uten han? Jeg kjente en tre trille nedover kinnet mitt. Han kom mot meg og ga meg en siste klem. "Jeg lover at vi skal holde kontakten. Vi kan beske hverandre hele tiden. Jeg lover!" sa han og klemte meg enda hardere og n strmmet trene nedover kinnene mine. Han hadde alltid vrt der for meg. Og jeg kunne ikke forst at jeg mtte flytte fra bestevennen min.END

Jeg flte sinne fylle meg da jeg s p Zayn. Og han s overasket p meg. Men jeg bare overs han mens jeg hilste p de andre. Og da jeg hilste p han latet jeg som ingenting mens han s litt trist p meg. Han var ikke rette perosnen til vre lei seg. Det var jo han som sret meg ikke omvendt s det gjorde meg bare bare enda mer irrtert p han. Jeg skulle ikke la han delegge denne kvelden for meg. Jeg satt meg ned i sofaen sammen med Andy. "S hvor gammel er du?" spurte Niall og msilte stort. Han var st. "18r, hvor gammel er dere?" svarte jeg og smilte tilbake. "Jeg, Liam og Zayn er 19r, Harry er 18r og Louis er 20, men blir 21r" sa Niall. "hh, Louis er jo gammel," sa jeg og flirte litt. "Eyy, jeg er ikke gammel!" sa Louis tydelig irritert med en liten latter p slutten. Etter hvert var vi godt i gang med en samtale og alle sammen virket veldig hyggelig, men jeg prvde unng Zayn s mye som mulig.

Jeg var p vei tilbake fra do da jeg gikk rett i Zayn. Jeg ville bare g videre og unng han, men han tok meg i armen og stoppet meg. "Vi m snakke!" sa han. "Jeg har ingen ting si!" sa jeg bittert og prvde dra har armen til meg, men han var for sterk. "Men jeg har," sa han og holdt meg igjen "Jeg vil ikke hre! La meg g Zayn!" sa jeg og rsket armen til meg. "Vr s snill! Jeg vil s gjerne be om unnskyldning!" sa Zayn bedende og s trist p meg. "Jeg vil ikke hre noen unnskyldning og uansett hva annet du har tenkt si er det lit sent n, s bare.. la meg vre Zayn.." sa jeg nesten p grten og gikk forbi Zayn og ut i gangen fr jeg gikk helt ut. Jeg klarte ikke mer.




Hva tror du skjer videre?

15 kommentarer og det kommer enda en del i dag :)

POSTED BY: Hedda Crogh


22.10.2012 | 21:49 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 4

"Herlig, du kommer til elske dem!" sa han. ", hvorfor tror du det?" spurte jeg nysgjerrig, men jeg tullet egentlig s jeg flirte litt etterp, men han svarte likevel. "Alle elsker vel One Direction" svarte han og jeg kjente det gikk en frysning nedover ryggen.


Jeg satt i senga og lurte p om jeg skulle sende melding til Andy eller ikke. Det var utrolig hyggelig av han la meg vre sammen vennene hans siden vi nettopp hadde mttes, men p den andre siden var vennene hans One Direciton. Hvis jeg sa at jeg ikke ville vre med mtte jeg forklare hvorfor. Og det ville jeg ikke for det var bare to personer jeg kjente som visste hvorfor og det var Sarah og William. I tillegg var det en del av foriden min som jeg helst ville glemme. Siden Sarah var i USA var William den eneste som kunne hjelpe. Jeg gikk ut av rommet mitt og inn p rommet til William, som satt i senga med PC-en p fanget.

"Whats up sis?" spurte han. hh han var s teit. "Jeg trenger hjelp! Andy vil at jeg skal vre med mte vennene hans senere i dag, men jeg vet ikke om jeg vil! Hva skal jeg gjre?" sa jeg fort. "Hvorfor vil du ikke mte vennene hans?" spurte han og s rart p meg. "For vennene hans er One Direction!" sa jeg frustrert. "h, jeg skjnner," sa han og smilte litt til meg. "S hva synes du jeg skal gjre da?" spurte jeg oppgitt. "Jeg vet du ikke har lyst til mte han for han oppfrte jo seg som en drittsekk, med mindre han har en god unnskyldning. Og det kan jo hende. Du vet jo aldri s kanskje du skal ta sjangse p mte han og for alt du vet vil du tilgi han." sa William og hrtes alt for smart ut. "Men jeg vil ikke tilgi han!" sa jeg frustrert. "Du trenger ndvendigsvis ikke tilgi han da. Men bare vre der, for Andys skyld. Du kan sikkert overse han," sa William overbevisende. "S du syns jeg skal dra?" sa jeg "Ja! You go girl!" svarte han og ga meg tommelen opp.

Vi sto utenfor inngangsdra til Liam. Andy hadde akkurat ringt p og jeg kjente det knt seg i magen. "Du ser litt nervs ut, gr det bra?" spurte Andy og s bekymret p meg. Han var s snill. "Det gr bra, jeg skal jo bare mte verdens strste boyband," svarte jeg og han flirte litt fr han sa: "Jeg vet, det er jo ikke noe stort. Og det ikke snn at det er tusenvis av jenter som skulle nske de var deg akkurat n" Han flirte litt fr dra pnet seg og Liam kom til synes. "Hey man!" sa han og ga Andy en "gutte-klem". "Hei jeg er *DN*," sa jeg og tok Liam i hnden. "Liam, hyggelig hilse p deg," Vi gikk og hang av oss klrne og tok av oss skoene. Jeg pustet dypt fr jeg gikk inn i stua. I det jeg s han sitte der i sofaen fikk jeg med en gang flashback.




Hvem tror du hun ikke vil mte?
Hvordan tror du det gr?

POSTED BY: Hedda Crogh


22.10.2012 | 15:19 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 3

"HVA HAR SKJEDD MED MOBILEN DIN?" raste han mot meg. nei, n kom jeg aldri til f g p date!


Jeg sto foran speilet p rommet mitt og ordnet meg. Etter ha mast mye p pappa og forklart han at Andy tok meg med p date for gjre opp for det med mobilen min fikk jeg endelig dra p daten.Siden vi bare skulle p Friday's hadde vi blitt enige om kle oss casual. Men jeg pimpet outfiten litt med hye hler, litt fordi jeg ikke var spesielt hy fra fr av.Jeg s p klokken og fant ut at jeg skulle mte Andy om en halv time, s jeg burde kjappe meg. "WILLIAM!" ropte jeg. Han hadde rom rett over gangen s han kom kjapt inn. "Hva er det?" sa han. "Kan du vre verdens beste storebror og kjre meg til byen?" spurte jeg og smilte stt mot han. "hh, okei, men jeg er forresten verdens beste storebror uansett," sa han og sukket. "Hah, det kan diskuteres!" sa jeg selv om jeg visste han hadde rett. William og jeg hadde et veldig nrt forhold s jeg visste at han alltid var der for meg. Men vi likte tulle med hverandre likevel.


Outfiten

William stoppet bilen og jeg merket at jeg var nervs. Det var en stund siden jeg hadde vrt p date sist s jeg flte meg litt 'off the game', for si det snn. "Du kan g ut av bilen n, vi er fremme," sa William og avbrt tankene min mens han s litt rart p meg. "Jada, har du det travelt eller?" sa jeg litt spydig tilbake. "Nei, men du har vel det," sa William. Jeg overs han og gikk ut av bilen. Jeg s meg litt rundt fr jeg s Andy st et stykke unna kledt i beige chinos og en blrutete litt oppknepper sjorte. hh, s kjekk han var! Jeg pustet dypt fr jeg smilte og begynte g mot han. "Hei, du ser bra ut!" sa han og ga meg en klem. "Hei, skulle akkurat til si det samme," sa jeg og flirte litt. "Skal vi g inn, eller?" spurte Andy og smilte mot meg. ?Ja!? svarte jeg fr vi gikk mot Friday's.

Vi var akkurat ferdig og spise og jeg holdt p flire meg i hjel av en artig historie Andy akkurat hadde fortalt. Daten hadde vrt veldig vellykket, vi hadde hatt det utrolig morsomt sammen og Andy var veldig flrtete. "Skal vi kanksje g n?" spurte Andy. "Ja, det kan vi vel," svarte jeg og smilte. "Jeg skal bare ringe broren min og f han til hente meg," sa jeg og leitet etter mobilen i veska mi. "Neida, det trenger du ikke. Jeg kan kjre deg hjem," sa og smilte varmt. "hh, okei, takk!" svarte jeg og smilte tilbake. P vei til bilen hans snakket vi om at vi mtte mtes igjen. "Du jeg hadde planlagt vre sammen med noe venner i morgen og s lurte jeg p om du kanskje ville vre med? De er veldig hyggelig," spurte plutselig Andy. "Ja, det vil jeg gjerne,"svarte jeg og kjente det kriblet litt i magen. "Herlig, du kommer til elske dem!" sa han. ", hvorfor tror du det?" spurte jegnysgjerrig, men jeg tullet egentlig bare s jeg flirte litt etterp, men han svarte meg likevel. "Alle elsker vel One Direction," svarte han og jeg kjente det gikk en frysning nedover ryggen.

Hvorfor trur du hun fr frysninger?

POSTED BY: HEDDA CROGH


21.10.2012 | 22:40 | Kategori: 1D Historie-7

Hitorie 7 - del 2

Jeg kom inn dra hjemme etter en real shoppingrunde med Sarah. Eller jeg hadde shoppet, mens hun gikk rundt siklet p alt ettersom hun skulle spare penger til USA. ?*DN*!!!? skrek tvillingsskene mine Thea og Lucas, p 5r, fr de overfalt meg. De begynte begge snoke i handleposene mine etter leker. Jeg lot de holde p, siden jeg visste de ikke kom til finne noe, fr jeg sprang opp trappen, p vei til rommet mitt. Jeg hoppet i senga og begynte g igjennom veska mi etter nummeret til Andy. Jeg var litt skeptisk p om jeg skulle sende han en melding eller ikke, men jeg tenkte at hvis jeg skulle vre alene hele sommeren kunne jeg vel ha en sommerflrt og Andy virket som den perfekte personen. Jeg skrev og hvisket ut flere ting fr jeg til slutt ble enig med meg selv hva jeg skulle skrive. Jeg ville ikke virke for desperat s det tok en stund fr jeg ble frnyd med med selv.Dette er nummeret mitt. Si i fra nr daten blir -*DN*. Send! Jeg kjente jeg nesten ble litt nervs, mens jeg ventet p svar. Hva om han egentlig ikke ville g ut med meg, men bare hadde sagt det p grunn av det med mobilen min. Jeg kjente det knyte seg litt i magen min.


Du tekster

Etter ha meldt en stund med Andy ble vi enige om mtes p Friday?s i morgen klokken sju. Plutselig kom storebroren min William, p 19r, inn. ?Hei, endelig hjemme fra den evig lange shoppingturen,? sa han. Jeg hadde tekstet med Andy s fikk ikke helt med meg hva han hadde sagt. ?H? Hva sa du?? spurte jeg og s opp fra mobilen. ?Hvis du ikke hadde vrt s opptatt av mobilen din ville du ftt det med deg. Hvem er det forresten du tekster med?? sa han litt spydig. ?mh, ingen,? svarte jeg uten ta ynene fra mobilen. ?Denne ingen m vre veldig heldig som fr s mye av din oppmerksomhet, f se da!? sa han og tok mobilen fra meg. ?Hei! F n ha litt privatliv da!? sa jeg og prvde ta den fra han, men jeg feilet for han hoppet unna. "F mobilen min William! Vr s snill!" klaget jeg. "Trur ikke det lille venn," sa og s snudde han mobilen min slik at han s den knuste bakesiden. Shit! "Oooi! Hva har skjedd?! Pappa kommer til klikke p deg," sa han og s forskrekket p meg. "Ingenting! fr mobilen min n William! Kom igjen, la meg fr ha et privatliv da!" sa og jeg og begynte bli temmelig irritert p han n. "Dette ser ikke ut som ingenting. Og uansett har jeg enda ikke funnet ut hvem ingener og hva som er s spesielt med han, s du fr ikke mobilen enda," svarte han meg og hoppet bort fra meg. Jeg var ordentlig irritert n. Selv om William og jeg hadde et veldig nrt forhold fantes det grenser og han holdt p krysse en av de n. "N er det nok Wiliam! F mobilen min!" nesten skrek jeg til han. Han var hyere enn meg s han holt bare mobilen min s hyt opp han kunne s jeg hadde ikke sjangs til n den.?Jada, jeg har funnet ut hvem ingen er n s du skal f den snart, m bare finne ut hva du skal med han? sa William og flirte litt mens han sprang bort fra meg. "Uuh, visste ikke at du kjente en Andy. Men han er heldig som fr g p date med deg" Rett etter at han hadde sagt det kom pappa inn. nei, n kom han til f se mobilen min og det var ikke bra. ?Hvem er Andy? Og hvem skal p date?? sa han og s p meg og s p William. "Ingen!" svarte jeg kjapt, men William kom like etter og sa: "*DN* hemmelige beundrer. Men jeg har noe jeg m gjre s her er mobilen din *DN*" Han gikk etter ha gitt meg mobilen slike at baksiden syntes. Jeg hadde et lite hp om at pappa ikke hadde sett noe, men hpet forsvant fort. ?HVA HAR SKJEDD MED MOBILEN DIN?? raste han mot meg. nei, n kom jeg aldri til f g p date!



Trur du hun fr lov g p daten?


POSTED BY: HEDDA CROGH


21.10.2012 | 21:57 | Kategori: 1D Historie-7

Litt om meg - ny gjesteblogger

Hei jeg er den nye gjestebloggeren og tenkte skrive et lite innlegg om meg. Jeg heter Hedda Crogh og er en 15r gammel jente som gr i 10.klasse. Jeg er fra Troms og spiller fotball p KSK j 97, noe jeg har gjort i 8r. Ellers p fritiden liker jeg vre med venner, shoppe og ta bilder. Og s har jeg danset ballet og jazz tidligere, men sluttet for 2 r siden. Jeg har vrt Directioner siden november-desember i fjor og skal se de live for frste gang 16.mars neste r i Manchester. Jeg er ogs Belieber, men kan vel ikke si helt nyaktig hvor lenge jeg har vrt det, haha! Men jeg skal se han live i Oslo netse r. Jeg er veldig glad i skrive historier, men har ikke turt historieblogge fr n. Jeg har ogs en egen blogg som dere kan finne her--> heddacrogh.blogg.no. Men jeg har en pause n.


This is me!

Frste delen av historien ble litt kort, men de andre delene skal blir lenger, jeg lover! Kommer mest sannsynlig en til del snart :)

POSTED BY: HEDDA CROGH


21.10.2012 | 18:39 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 1

Hei,jeg er da Hedda og jeg er den nye gjestebloggeren her som skal skrive historie. Tusen takk til Julie som lar meg gjre dette og s hper jeg dere liker historien!


Jeg gikk nedover den travle handlegaten p vei til mte bestevenninnen min Sarah. Siden det var sommerferie dro hun til USA i morgen og hadde planlagt mtes for vre sammen fr hun dro. Vi skulle mtes med Starbucks og jeg var allerede sen. Jeg tok mobilen opp fra vesken for sende en melding til Sarah, men jeg fikk ikke skrevet mye fr jeg gikk rett inn noen og mobilen min spratt ut av hendene mine. Jeg s opp for finne ut hvem den skyldige og s rett opp i ansiktet p en litt eldre utrolig kjekk gutt.


?hh, unnskyld! Gr det bra?? spurte han. ?Emh, joda, med meg ja, men ikke helt med mobilen min,? svarte jeg og s ned p den knuste, hvite, iPhonen min. ? nei, jeg er s lei meg det var ikke meningen. Hvordan kan jeg gjre opp for meg?? sa han og s litt trist p meg. ?Neida det gr bra. Var like mye min feil som din,? sa jeg litt sjenert. ?Nei, jeg insisterer. Hva med en date?? spurte han og smilte et nydelig smil. ?Emh, jeg kjenner deg ikke, ?svarte jeg og s litt skeptisk p han. ?Men da kan det vre en fin mulighet til blir kjent med hverandre,? sa han og smilte ?Vr s snill!? #hh, okei, men kun som venner for bli kjent,? sa jeg til slutt og s alvorlig p han. ?Herlig, her er nummeret mitt,? sa han og skrev nummeret sitt p en kvittering han fant i lomma. Han skulle akkurat til g fr jeg stoppet han. ?Jeg vet ikke hva du heter!? sa jeg. Han flirte litt. ?Andy, og du er?? ?*Ditt Navn*? svarte jeg. ?Hyggelig mte deg *DN*? sa Andy og smilte fr han gikk. Jeg sto der igjen med stort glis, men det forsvant fort da jeg s ned p den knuste iPhonen min som l p bakken. Shit! Pappa kommer til klikke, tenkte jeg og tok den opp. Den hadde faktisk ikke skrudd seg av og plutselig plinget det inn en melding. Hvor i helvete er du????? Oi, jeg hadde helt glemt av Sarah.



Frste delen er ikke s spennende da, men skjer mer etterhvert.

Mer?


20.10.2012 | 21:26 | Kategori: 1D Historie-7

Ny historie p vei!

Hei dere!

Jeg har en kjempegod nyhet til alle dere som elsker lese historier! S snart som mulig starter det en ny historie, og Zayn er hovedpersonen! Historien kommer til bli kjempebra og jeg gleder meg kjempe mye! Det er Hedda Crogh som skriver og hun er ny historieblogger. Historie nr. 6 kommer til fortsette som vanlig!

Handlingen i den nye historien:

Historien handler om *DN* som bor i London. En dag mter hun en gutt med navnet Andy, alts Andy Samuels, og han ber henne ut p en date. Hun sier selvflgelig ja, og etter daten spr han om hun vil vre med mte noen venner av han, alts One Direction. Hun sier ja selv om hun ikke egentlig har s lyst p grunn av fortiden hennes. Vil egentlig ikke si for mye, men kan si at hun ikke har bodd i London hele livet.

30 kommentarer p dette innlegget og den frste delen kommer i morgen!! Hvis ikke kan det ta lengre tid.

POSTED BY: JULIE


hits