15.04.2013 | 19:05 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 del - 92 - SISTE DEL

"Jeg er så lei meg *DN* og jeg ville gjort alt for å få deg tilbake. Jeg elsker deg *DN* så mye at det gjør vondt å tenke på at du ikke er min lenger. Er det noen sjangs i verden at du noen gang vil tilgi meg?" stemmen hans brast på slutten og tårene rant nedover kinnene hans. De rant nedover kinnene mine og jeg ante ikke hva jeg skulle svare.

 


Hva skulle jeg svare? Kunne jeg tilgi han? Jeg visste jo ikke noe om hva han og Perrie hadde gjort sammen. Hjernen min sa at jeg ikke burde stole på han og ikke tilgi han, men hjertet mitt sa at han var den rette og at jeg ikke kunne la en slik sjangse gå fra meg for jeg kom til å angre. Jeg svelget og så trist på Zayn. Guud som jeg hadde savnet han. Hjertet mitt slo hardt i brystet. "Jeg tok med en pakke bare sånn i tilfelle, men jeg skjønner hvis du ikke vil se meg igjen," sa han trist og skulle til å plukke opp pakken for å gå. Hjertet mitt skreke at jeg ikke måtte la han gå og at jeg måtte tilgi han med en gang. "Vent!" sa jeg nesten uten at jeg var klar over det. Han snudde seg og så på meg. Han hadde et hint av smil om munnen og håp i øynene. Så gjorde jeg noe jeg hadde hatt lyst til å gjøre helt siden jeg åpnet døra og så at det var han som stp der. Jeg kastet i armene hans og lot han holde rundt meg. Jeg nøt følelsen av armene hans rundt mine. De sterke behagelige armene som betydde trygghet for meg. Vi trakk oss fra hverandre og leppene våre møttes. Jeg stønnet inni meg. For en deilig følelse. Sommerfuglene i magen gikk amok og jeg klarte nesten ikke slippe han. Jeg ville ha armene hans rundt meg for resten av livet.

 

"Hva er i pakken?" spurte jeg og smilte sjevt. Han slapp ut an liten latter. Han visste hvor glad jeg var i jul og julegaver. "Du får åpne og se," sa han smilte varmt til meg. Jeg gikk ut av grepet hans og begynte å dra av papiret. Jeg ble så nysjerrig siden pakken var så stor. Da jeg så var som inni klarte jeg ikke slutte å smile. En liten brun valp med nydelige øyne så opp på meg. "En valp?" sa jeg og stirret opp på Zayn som bare smilte. Jeg løftet opp den nydelige skapningen og begynte å stryke den. "Jeg har alltid hatt lyst på en hund, men jeg kan ikke huske å ha nevnt det for deg," sa jeg og smilte til Zayn. "Jo det har du for lenge siden," sa Zayn smilende. "Jeg husker da vi var rundt åtte og du sa til moren din at du ønsket deg en valp som skulle hete Theo akkurat som bamsen din. Hun svarte at dere ikke kunne få en hund og da sa du surt at du ikke ville ha en hund, men en valp." Jeg lo og spurte: "Hvordan husker du det?" Han smilte bare som svar, men det var utrolig romantisk gjort av han. Hvordan kunne jeg ha vurdert å la denne gutten gå. Han var jo helt perfekt. "Er det en gutt?" spurte jeg, men så så jeg halsbåndet. Det sto Theo og jeg smeltet litt inni meg.

 


//valpen

7 år senere

Jeg satt så på min to år gamle sønn sitte på gulvet og lekte med hunden vår Theo. Det mørke brune håret sto til alle kanter og de brune øynene lyste av glede. Han lignet på faren sin og det gjorde meg glad. Ingen hadde vel noe i mot en Zayn Malik nr. 2. "Jamie nå begynner barntv," sa jeg for jeg visste hvor glad han var i barnetv. Han så opp og de perfekte tennene hans bredte seg ut i et nydelig smil. Han reiste seg litt klomsete opp og kom mot meg. Jeg løftet han opp på fanget mitt og skrudde opp lyden på tven. Mens vi satt slik hørte jeg noen komme inn døra i leiligheten vår og ikke lenge etter dukket Zayn opp i inngangen til stua. Jamie ble selvfølgelig i hundre for å se faren sin som hadde vært på turné den siste måneden. "Pappa!" ropte han og sprang inn i armene til Zayn. Zayn løftet han opp klemte han inntil seg. Jeg ble selvfølgelig veldig glad for å se Zayn, jeg og, men jeg hadde hatt mine anelser om at han kom hjem i dag. Jeg reiste meg og møtte Zayn i en klem på halvveien. "Jeg har savnet deg," sa jeg og kysset han mykt. Det var alltid like deilig å kjenne leppene hans mot mine etter at han hadde vært borte på turné. "Jeg har savnet deg og vennen," sa han og smilte det herlige smilet sitt. Han kysset Jamie på hodet før han satte han ned på gulvet og gikk bort til noen lekebiler sammen med han. De satte seg ned og begynte å leke sammen, mens jeg sto og så på. Jeg bare nøt det å ha den lille familien min samlet. Den lille familien min som besto av meg og de to personene jeg elsket mer enn noen andre.

 




Må bare si TUSEN TAKK til verdens beste lesere!! Det har vært en fryd å skrive historie for dere. Er litt trist at jeg er ferdig nå, men måtte jo avslutte en gang. Vet det har tatt litt tid i det siste, men bedre sente enn aldri eller hva? Håper dere har likt hisstorien min like godt som jeg har likt å skrive for dere. Dere er noen fantastiske leser! Love you all♥

 

POSTED BY: Hedda


11.04.2013 | 16:53 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 del - 91

Hvem ringer vel på på første juledag? Da er jo alle sammen med fanilien sin. Jeg gikk for å åpne siden jeg var nærmest. Jeg lurte virkelig på hvem det kunne være og håpet bare ikke det var en tigger eller noe for det hadde jeg opplevd før. Men det var ingen tigger. Da jeg åpnet dør fikk jeg litt av et sjokk. Det var Zayn.


Jeg stivnet. Hva gjorde han her? Han skulle vel vært i Bradford nå sammen med familien sin, ikke her. En del av meg ville bare hoppe i armene hans og kysse de deilige leppene hans, mens en annen del av meg ville bitchslappe han så hardt jeg kunne. Han sto helt i ro og så på meg med en anelse av håp i øynene. Ved siden av han sto en ganske stor pakke. Skulle han likson kjøpe meg tilbake med gaver? Jeg så fra pakken og opp på han. Jeg ventet på at han skulle si noe. "Hvem er det?" ropte pappa innenfra. Jeg klarte ikke si noe. Jeg ble bare helt stum. Jeg åpnet munnen, men det var helt tørr. "Hva faen!?" hørte jeg plutselig bak meg. Jeg snudde meg og så William komme inn i gangen. Han så ikke glad ut. "Du burde komme deg bort her fra så fort som mulig," begynte han og kom næremere, men jeg la en hånd på brystet hans og stoppet han. "Bare.. Bare gi meg et minutt," sa jeg og så strengt på han.

 

Det ble stille igjen når William gikk. Jeg stirret ordentlig på Zayn. Jeg hadde savnet de brune øynene. De øynene som fikk meg til å smelte før. Han hadde på seg en lue så jeg kunne ikke se det ravnsvarte håret, men jeg visste at det var der. Jeg hadde savnet å kunne dra hånden min gjennom det mens jeg følte leppene hans mot mine. Tårene presset på. Jeg hadde savnet hele han. Jeg lukket øynene og prøvde å hindre tårene som var på vei. Zayn tok et nølende skritt nærmere. Jeg åpnet øynene og så såret på han. Han hadde tårer i øynene. "Hva gjør du her?" nesten hvisket jeg. Jeg stirret bare ned på bakken for jeg klarte ikke å møte blikket hans. Jeg var redd for å ikke klare å ta blikket fra han. "Jeg må snakke med deg *DN*," sa han lavt.

 

Det ble stille igjen. "Så snakk da," sa jeg litt utålmodig. Skulle jeg endelig få den forklaringen jeg hadde ventet på så lenge? Skulle jeg endelig få svar på alle spørsmålene mine? "Jeg er så lei meg *DN*. Du aner ikke hvor mye jeg har hatet meg selv for det jeg gjorde. Det verste er at jeg vet ikke hvrofor jeg gjorde det. Jeg var en idiot. Jeg er en idiot. Jeg er så lei meg. Du betydde, nei du betyr mer for meg enn noen eller noe annet og jeg vet ikke hvorfor jeg kastet det bort. Jeg har aldri vært så glad som jeg var da jeg var sammen med deg. Du fikk meg til å smile bare ved tanken på at du var min. Jeg er så lei meg *DN* og jeg ville gjort alt for å få deg tilbake. Jeg elsker deg *DN* så mye at det gjør vondt å tenke på at du ikke er min lenger. Er det noen sjangs i verden at du noen gang vil tilgi meg?" stemmen hans brast på slutten og tårene rant nedover kinnene hans. De rant nedover kinnene mine og jeg ante ikke hva jeg skulle svare.

 



Hva tror dere *DN* svarer?

 

20 kommentarer!!

 

POSTED BY: Hedda


10.04.2013 | 14:36 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 del - 90

Jeg hadde så mange spørsmål jeg ville spørre han, men jeg ville jo samtidig ikke snakke med han. Mens jeg satt der og gråt og Sarah gjorde sitt beste for å trøste meg kom det noen inn. Det måtte være noen i familien siden døra var låst, men hvem? Det fikk jeg fort svar på for William kom gående inn i stua. Jeg ble med en gang redd. Redd for hva han kom til å gjøre med Zayn. Selv om jeg ikke var særlig begeistret over Zayn for tiden betydde det ikke at jeg ville at Williams skulle skade Zayn.


Jeg svelget og så spent på William. Jeg ble litt stresset så ordene bare datt ut: "Jeg vet han var fæl, men ikke skad han. Selv om jeg ikke kan fordra han nå så vil jeg ikke skade han. Vær så snill William!" Jeg stoppet. Hadde jeg akkurat bedd William om å ikke skade Zayn? Jeg visste ikke om jeg var skuffet over  meg selv for å tro at William var en så fæl person eller om jeg var sint på meg selv for å ønske Zayn noe så godt etter det han gjorde mot meg. William sa ingenting bare stirret på meg med pokerface. Så gjorde han noe uventet. Han kom rakst mot meg og dro meg inn i en klem. Jeg var jeg så overrasket at jeg bare sto der, men så klemte jeg han tilbake. Det var en hvis trygghet å føle en storebrors armer rundt seg. Jeg trakk meg ut av klemmen og så på William. "Jeg har allerede vært hos Zayn," sa han og jeg fikk en klump i magen. "Jeg har ikke og kommer ikke til å skade han, men du må love meg at du holder deg unna han." Jeg pustet lettet ut. 

 

Ukene gikk sakte fremover og det var snart jul. Jeg savnet Zayn så mye at det gjorde vondt, men jeg ville ikke tilgi han. Jeg kunne ikke. Han hadde ringt meg og vært å ringt på, men jeg overså han bare. Jeg hadde heller ikke møtt noen av gutta. Jeg hadde snakket med dem, men ikke noe mer. Sarah hadde forsåvidt funnet en måte som kunne hjelpe meg å få tankene på noe annet. Nemlig julegaveshopping. Jeg elsket å kjøpe julegaver. Eller jeg elsket forsåvidt alt med julen. Det funket alltid bra med julegaveshopping for da fikk jeg shopping og jul i en og samme ting. Kunne det bli bedre? Det eneste minuset var at jeg måtte være med Sarah og kjøpe julegave til Niall og jeg hadde også vært med Danielle og Eleanor å kjøpe gave til Liam og Louis. De hadde sagt at jeg ikke trengte å være med, men jeg sa bare at jeg nesten måtte komme meg over Zayn snart.

 

Siste uka frem mot jul hadde gått alt for sakte. Den brukte som regel det, men denne gangen var det helt syykt hvor sakte det hadde gått. Jeg hadde tenkt på Zayn hele tiden. Jeg hadde nemlig gledet meg sånn til å endelig ha en jul der jeg hadde kjæreste, men slik ble det jo ikke. I dag var det første juledag og Lucas og Thea var i hundre. De var alt for tidlig oppe for å åpne gavene og jeg måtte bare stå opp jeg og. Jeg på meg en tight slappbukse og en rød julegenser over. Vi åpnet pakker og koste oss, men plutselig ble vi avbrutt av at det ringte på. Hvem ringer vel på på første juledag? Da er jo alle sammen med fanilien sin. Jeg gikk for å åpne siden jeg var nærmest. Jeg lurte virkelig på hvem det kunne være og håpet bare ikke det var en tigger eller noe for det hadde jeg opplevd før. Men det var ingen tigger. Da jeg åpnet dør fikk jeg litt av et sjokk. Det var Zayn.

 

 

Meer?

 

Vet det blir litt rart med jul og sånt plutselig, men det var liksom der jeg var i historien. Det foresten veldig få deler igjen nå..

 

POSTED BY: Hedda


06.04.2013 | 21:07 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 del - 89

Tanken på å aldri se henne igjen var uutholdelig. Hvorfor var jeg sånn idiot? Jeg hatet meg selv akkurat nå. Mens jeg satt der og tenkte på et problem jeg hadde dukket et nytt opp. Liam hadde gått ut for å åpne da det banket på. Jeg regnet med at det sikkert bare var en av gutta, men der tok jeg feil. Jeg hørte et kremt fra døra og kikket opp. Der sto den siste personen jeg ville møte på akkurat nå. Eller muligens noen gang i fremtiden.


Foran meg sto ingen andre enn William. Broren til *DN*. Han som ikke kunne fordra meg for en ikke så lang tid siden. Ting hadde endelig blitt greit mellom oss og nå hadde jeg vel ødelagt det og. Han så sint på meg. Eller ikke sint, men rasende. Han var sikkert nesten like rasende på meg nå som *DN* var på meg. Jeg visste ikke hva jeg kunne forvente av han. Han ønsket sikkert å knuse meg til småbiter. Jeg visste selv hvordan det var å være storebror. Jeg kjente til den følelsen av å passe på lillesøstrene mine. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, men Liam reddet meg litt der. Han kom og sa: "Sorry, han bare gikk inn." Jeg så på Liam som faktisk virket litt stresset. "Det går bra Liam, jeg tror ikke akkurat du vil slengt døra i ansiktet hans heller," sa jeg og ga han et hint om å gå. Jeg så på William som bare sto der og lurte litt på hva han tenkt til å gjøre. Han hadde gått fra å se rasende ut til å få pokerface og det skremte meg litt.

 

"Jeg tror vi har et problem Zayn," sa han anspent. Jeg trakk pusten dypt før jeg sa rolig: "Det tror jeg er opp til det å bedømme." Han måtte nesten selv finne ut av hvor mye han skulle la seg påvirke av dette. "Eller rettere sagt, du har et problem," sa han og jeg måtte si meg enig i det. Jeg hadde et problem. "Ja, William, jeg har et problem, men hvis du bare har kommet for å fortelle meg om problemene mine og at jeg er en drittsekk så kan jeg spare deg for det. Jeg er fullt klar over det," sa jeg og reiste meg opp og ut av senga. Jeg var på vei ut av rommet og forbi William, men ble selvfølgelig stoppet. "Ikke en gang prøv å røre eller kontakte henne noen gang. Ikke gjør noe mer skade enn du allerede har gjort. Du er fortsatt den samme jeg trodde du var og det er trist at *DN* ikke har sett det før nå," stemmen til William var skarp og intens. Øynene hans boret seg inn i meg og jeg ble nesten redd.

 

Tilbake til *DN* POV

Sarah og jeg satt i sofaen og spiste Ben&Jerrys. Det var nesten litt tragisk. Jeg hadde akkurat fortalt Sarah alt som skjedd og tårene rant ukontrolert. Sarah gjorde sitt beste for å trøste meg selv om jeg måtte innrømme at det ikke hjalp mye. "Jeg skjønner det ikke," sa jeg og så trist på Sarah "Jeg skjønner ikke hvorfor. Var jeg ikke nok? Gjorde jeg han ikke glad? Har jeg gjort noe feil?" Jeg skjønte rett og slett ikke hvorfor Zayn var sammen med Perrie. Hvorfor sa han ikke noe da jeg sa at jeg ikke likte at han var sammen med henne?Jeg hadde så mange spørsmål jeg ville spørre han, men jeg ville jo samtidig ikke snakke med han. Mens jeg satt der og gråt og Sarah gjorde sitt beste for å trøste meg kom det noen inn. Det måtte være noen i familien siden døra var låst, men hvem? Det fikk jeg fort svar på for William kom gående inn i stua. Jeg ble med en gang redd. Redd for hva han kom til å gjøre med Zayn. Selv om jeg ikke var særlig begeistret over Zayn for tiden betydde det ikke at jeg ville at Williams skulle skade Zayn.

 



Meer?

 

20 kommentarer før neste del!

 

POSTED BY: Hedda

 


05.04.2013 | 17:09 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 del - 88

Jeg måtte blunke litt før jeg klarte å åpne øynene helt. Jeg skulle egentlig ønske at jeg bare kunne sove i hundre år slik Tonerose gjorde og når jeg våknet ville all smerte være borte. Da jeg snudde meg fikk jeg sjokk. Det satt noen ved siden av meg i senga. 


Jeg skvatt litt først, men så etterhvert at det var Sarah. "Sarah?" sa jeg forvirret. "Hei," sa hun smilende. Jeg reiste meg litt opp i senga. "Hva gjør du her?" spurte jeg og så på henne. "Vel, Niall ringte meg og sa han var bekymret for deg. Han sa du og Zayn hadde kranglet og at du ikke åpnet når de ringte på. Dummen visste ikke hvor du gjemmer nøkkelen da," sa hun og smilte litt for seg selv, men så ble hun plutselig bekymret "Går det bra med deg?" Jeg sukket og så ned i fanget mitt. Sarah dro meg inn i en klem. "Niall sa bare noe om Perrie og at Zayn hadde løyet, vil du fortelle meg hva som har skjedd?" Jeg ville egentlig ikke det. Jeg ville ikke snakke om Zayn. Bare tanken på han fikk det til å samle seg tårer i øynene mine. Siden jeg ikke sa noe sa Sarah: "Vel, du trenger ikke hvis du ikke vil, men du får i hvertfall i lov til å ligge her å råtne. Kom så lager vi litt frokost!" Jeg visste at hun bare ville meg godt, men akkurat nå vile jeg bare ligge i senga og høre på trist musikk hele dagen.
 



Sarah klarte på en eller annen måte å få meg opp av senga, men hun sendte meg i dusjen og sa hun skulle fikse forkost til oss. Jeg hadde ikke spist på lenge, men jeg var ikke sulten i det hele tatt. Jeg følte meg tom. Jeg klarte ikke å finne ut om jeg var sint eller lei meg. Kanskje en blanding. Men det var så forvirrende. Jeg ville gråte, men samtidig ville jeg skrike stygge ord om Zayn. Det var rart å tenke på at for 24 timer siden satt jeg på skolen og gledet meg til å se kjæresten min, mens nå var den jeg kalte kjæresten min i går den siste personen jeg ville møte akkurat nå. Mens jeg sto der og stirret ut i lufte ringte Danielle. Jeg hadde sikkert 20 tapte anrop til sammen fra henne og Eleanor og 30 fra gutta og 100 fra Zayn(hvis jeg overdrev litt). Kunne de ikke bare la meg være i fred? Jeg kastet mobilen i senga og gikk ut av rommet. Jeg hadde bare på meg slappklær. Orket ikke noe mer. Jeg orket egentlig ikke noe som helst.
 
Zayn POV
En lysstråle traff meg og jeg vred meg unna i forsøk på å komme bort fra lyset, men hele rommet var opplyst. Noen hoppet i senga mi og fikk det til gynge. Jeg slapp ut et grynt og håpet at personen ville forsvinne. Jeg lå i stilhet en stund og trodde faktisk at persoen var borte, men så snakket den og jeg skjønte at jeg tok feil. "Det hjelper ikke å ligge her hele dagen Zayn," Det var Liam. Jeg slapp ut et nytt grynt. Hvorfor orket de å bry seg? Dette var bare min feil. De burde være skuffet og irritert, ikke hjelpsom. Liam hadde visst lest tankene mine for han sa: "Selv om vi er skuffet over deg betyr det ikke at vi ikke vil at du skal ha det bra. Vi bryr oss om deg Zayn." Jeg reiste meg litt opp i senga og så opp på Liam. Han fikk et rart ansiktsuttrykk som tydet på at jeg sikkert ikke så ut. "Du så akkurat lik ut selv da du og Danielle gjorde det slutt," sa jeg. Gjorde det slutt. *DN* vel ikke gjort det ordentlig slutt, men hun hadde vært klar på at hun ikke ville se meg mer. Jeg sank litt sammen. Tanken på å aldri se henne igjen var uutholdelig. Hvorfor var jeg sånn idiot? Jeg hatet meg selv akkurat nå. Mens jeg satt der og tenkte på et problem jeg hadde dukket et nytt opp. Liam hadde gått ut for å åpne da det banket på. Jeg regnet med at det sikkert bare var en av gutta, men der tok jeg feil. Jeg hørte et kremt fra døra og kikket opp. Der sto den siste personen jeg ville møte på akkurat nå. Eller muligens noen gang i fremtiden.
 



Hvem tror dere det er?


Må beklage for den dårlige oppdateringen denne uken, men har hatt mattetentamen så har øvd på den.
 
POSTED BY: Hedda

01.04.2013 | 17:14 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 del - 87

Jeg fiklet meg nøklene og fikk til slutt opp døra. Da jeg kom meg inn døra og fikk lokket den igjen bak meg var det som om knærne min sviktet og jeg falt sammen mot døra. Nå kom hulkene som ikke hadde kommet tidligere. Jeg hulket og gråt helt ukontrolert og alt føltes helt jævlig. Eller det føltes faktisk ikke helt jævlig, alt var jævlig.


Jeg gråt og gråt og gråt i noe som føltes som flere timer. Plutselig var det noen som banket på døra, jeg stivnet litt mellom alle hikstene mine. "*DN*!" det var Zayn. Hvem andre? Bare det å høre stemmen hans stakk. Det gjorde vondt i brystet mitt. Det var som om noen hadde stukket flere kniver inn i hjertet mitt. Jeg hadde aldri før skjønt hvordan en person kunne påføre en annen person så mye smerte uten fysisk kontakt. Men nå skjønte jeg alle de bildene og sitatene jeg hadde sett på weheartit. Zayn forsatte å banke og rope navnet mitt. "Jeg vet du er der!" stemmen hans var hes og sår. Til slutt klarte jeg ikke mer så jeg sprang opp på rommet mitt og slamret igjen døra. Det første jeg så var bildet jeg hadde av Zayn og meg på nattbordet mitt. Vi smilte og var glad. Zayn hadde ødelagt den gleden. Jeg tok bildet, åpnet vinduet mitt som var rett over innkjørselen og så drylte jeg bildet ned. Jeg kunne høre at det gikk i tusen knas akkurat slik hjertet mitt hadde. 

 

Zayn POV

Jeg sto utenfor ytterdøra til *DN* og banket på. Jeg hadde vel egentlig gitt litt opp på at hun kom til å åpne. Plutselig ble vinduet hennes åpent bak meg og like etter kastet hun noe ut. Jeg så ikke hva det var først, men da det traff bakken skjønte jeg det. Det var bildet av oss som hun brukte å ha på nattbordet sitt. Alt gikk i tusen knas bortsett fra bildet som var i rammen. Jeg gikk mot det og plukket opp bildet og ristet av det knuste glasset. Jeg så hvor glade vi var og kjente en varm tåre renne nedover kinnet mitt. Jeg hadde hatt henne og av eller annen grunn hadde jeg bare kastet det bort som om det ikke betydde noe for meg. Jeg hadde vært dum. Hun betydde mer for meg en noe annet og nå var hun ikke min lenger. Jeg sank sammen på bakken inn mot veggen og der ble jeg sittende. Jeg aner ikke hvor lenge, men det var blitt mørkt ute og det begynte å regne. Jeg bare satt der og lot regnet gjøre meg våt. Jeg vet ikke hvordan jeg ikke hadde merket det, men plutselig var alle guttene. Liam og Louis begynte å dra meg opp. De sa noe om at jeg ikke kunne sitte her i regnet. Jeg reiste meg motvilleg og gikk mot bilen som sto nede ved veien. Alt virket så svart og jeg følte jeg gikk på autogir. Hvis guttene ikke hadde kommet vet jeg ikke hva som hadde skjedd.

 




Tilbake til *DN* POV

Jeg lå i senga mi og jeg tror jeg hadde sovet da jeg plutselig hørte en bil utenfor etterfulgt av Liam, Louis, Niall og Harrys stemme. De kom nærmere og etter hvert var de rett under vinduet mitt. Var Zayn fortsatt her? De hentet han visst. Noen ringte på, men kroppen min reagerte ikke. Bilen og stemmene ble til slutt borte. Jeg sank sammen i senga og etterhvert ble jeg dratt inn i drømmeland. Da jeg våknet neste morgen var rommet fullt opplyst. Jeg hadde jo ikke tatt for gardinene kvelden før så det var jo ikke rart. Jeg hadde på meg klærne fra i går. Jeg måtte blunke litt før jeg klarte å åpne øynene helt. Jeg skulle egentlig ønske at jeg bare kunne sove i hundre år slik Tonerose gjorde og når jeg våknet ville all smerte være borte. Da jeg snudde meg fikk jeg sjokk. Det satt noen ved siden av meg i senga. 

 

 

Hvem tror dere det er?

 

POSTED BY: Hedda

 

 


31.03.2013 | 22:11 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 del - 86 - MARATON

Jeg holdt tårene og følelsene mine inni meg mens jeg gikk til bilen. I tilfelle jeg møtte på noen av gutta så vil jeg slippe å forklare noe for dem. Jeg klarte meg ned til bilen, men det var vel en selvfølge at jeg skulle møte noen. Jeg gjenkjente bilen til Louis, men han var ikke alene. Ved siden av han satt Zayn..


 

Jeg frøs og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Zayn var ute av bilen til Louis før han stoppet og han kom mot meg. Jeg kunne ikke komme meg unna på noen som helst måte. Jeg så meg bak og angret jeg på at jeg ikke bare ble hos Niall. Zayn kom gående rolig mot meg og jeg gikk bakover. "Hold deg unna meg," sa jeg rasende. Zayn var selvfølgelig ikke av den lydige typen så han gikk enda et skritt. "STOPP!" nå ropte jeg. Han stivnet. Louis var kommet ut av bilen bak Zayn og kom rolig mot oss. "Kan noen fortelle meg hva som skjer?" spurte han forvirret. "Har du lyst å forklare Louis hvordan har løyet til ikke bare meg, men til Louis og resten av gutta de siste ukene slik at du kunne være med Perrie!" sa jeg rasende. Louis så sjokkert på Zayn. "Hva faen Zayn?!" Louis nesten spyttet ut ordene. Zayn bare så ned på bakken og jeg skjønte at ikke ante hva han skulle si.

 

Det hadde vært stille en stund nå og jeg tror faktisk Harry og Niall hadde kommet ut bak. "*DN*, du aner ikke hvor lei meg jeg er," begynte Zayn. "Vel det er litt seint nå Zayn! Du skulle kanksje tenkt på det før du var sammen med Perrie og før du løy til meg," jeg lot han ikke snakke ferdig. "Hvorfor?" lurte Louis "Hvorfor var du sammen med henne?" Zayn sukket som om det skulle være svar nok. "Jeg vet ikke," mumlet han. "Du vet ikke!" den svei. Han hadde vært sammen med Perrie og løyet for meg, men visste ikke hvorfor. Hva hadde skjedd med han? Dette var ikke den Zayn jeg kjente. "Hva skjedd med deg Zayn?" sa Louis som om han hadde lest tankene mine. Zayn så på meg med blanke øyne. "*DN*," stemmen var gråtkvalt "Vær så snill" Han var beende. "Dette er ikke bare en bagatell Zayn," sa jeg og begynte å gå mot bilen min. "*DN*, vent!" sa Zayn og kom mot meg. "La meg være Zayn," sa jeg lavt, anspent. "Nei, *DN*, vent, ikke gå!" han ga seg ikke. "Nei, Zayn! Jeg vil ikke se deg mer!" sa jeg høyere denne gangen. "Vær så snill," han ville fortsatt ikke la meg gå. "Jeg sa la meg være!" nå skrek jeg.

 

Etter å ha kjørt bort fra Zayn så fort jeg kunne begynte jeg å roe meg ned etter hvert og tårene kom tilbake. Eller de hadde faktisk trillet nedover ansiktet mitt hele tiden mens jeg snakket med Zayn, men jeg hadde ikke lagt merke til det før nå. Tårene bare rant og rant, men jeg hulket ikke. De bare rant der uten at de kom i veien for meg. Jeg kjørte og kjørte i noe som virket som en evighet før jeg endelig så huset mitt. Jeg hadde aldri vært så glad for å se det som jeg var nå. Jeg kom meg ut av bilen og sprang opp mot huset, men det var selvfølgelig låst. Jeg fiklet meg nøklene og fikk til slutt opp døra. Da jeg kom meg inn døra og fikk lokket den igjen bak meg var det som om knærne min sviktet og jeg falt sammen mot døra. Nå kom hulkene som ikke hadde kommet tidligere. Jeg hulket og gråt helt ukontrolert og alt føltes helt jævlig. Eller det føltes faktisk ikke helt jævlig, alt var jævlig.

 

 

Dette er siste del av maratonet, men kommer selvfølgelig en ny del i morgen. Dere har vært helt fantastiske å kommentere og dere aner ikke hvor mye kommentarene deres betyr for meg! LOVE YOU!

 

POSTED BY: Hedda



31.03.2013 | 21:16 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 85 - MARATON

"Kan vel det," mumlet jeg og tok fram mobilen. Jeg fant Zayn fort og trykte på "ring". Jeg var nervøs og kjente at det nesten knøt seg i magen min. Hvorfor var jeg nervøs for å ringe kjæresten min? Jeg tror egentlig jeg var redd for om han svarte og hvis han svarte hva kom han til å si. Endelig svarte det, men jeg rakk ikke si noe før noen andre svarte. Nemlig Perrie. "Hei det er Perrie! Zayn er opptatt så kan ikke snakke, hade!"


 

Og så la hun på. Jeg var i sjokk. Hadde jeg akkurat hørt det jeg hørte? Var det virkelig Perrie? Selv om jeg var i sjokk var jeg mer en noe annet rasende. Rasende på Zayn. Jeg hadde mest lyst til å kaste telefonen i veggen, men klarte akkurat og kontrolere meg selv. Jeg prøvde å roe pusten som hadde økt litt og jeg ville ha kontroll på stemmen før jeg sa noe for jeg visste at Harry og Niall kom til å spørre. Og jeg hadde rett. De var begge veldig nysjerrig og Harry sa bare først: "Såå?" Jeg svelget en gang og sa: "Han er sammen med Perrie." Stemmen min var mye mer ustø enn jeg hadde trodd, men ikke på grunn av raseriet. Den knakk nesten på slutten av gråten jeg hadde i halsen og før jeg visste ord av det trillet tårene ukontrolert. Jeg ville være sterk og ikke gråte, men akkurat nå virket det umulig. Alle følelsen kom så plutselig. Niall dro meg inn i armene sine og jeg begynte faktisk å hulke. Alle tårene strømmet bare på og jeg klarte ikke å kontrolere dem. Begge guttene trøstet meg og kom med oppmuntrene ord.

 




Etter hvert reiste jeg meg opp, strakte ryggen og tørket tårene. Jeg snufset noen ganger. Mobilen min hadde ringt noen ganger, men Zayn kunne bare ringe så mye han ville. "Jeg er lei for det *DN*," sa Harry trøstende og smilte oppmuntrende. "Det er ikke din feil Harry," sa jeg smilte tilbake, selvom det ikke var lett "Jeg vet det, men jeg er lei meg for at Zayn er den drittsekken du trodde han var," sa Harry. Jeg nikket. Det var jeg vel også ganske lei meg for. Men nå som jeg hadde grått litt begynte raseriet å komme litt tilbake. Jeg var så rasende på Zayn som jeg aldri hadde vært på han før. Han brøt et løfte som faktisk betydde en god del for meg. Men det som beydde enda mer for meg var ærlighet og Zayn hadde ikke vært ærlig med meg på lenge. Jeg følte meg så dum som hadde trodd på det han sa. Jeg følte meg dum trodde han var til å stole på. Aldri i livet om jeg kunne stole på han noen gang igjen.

 

"Jeg må komme meg hjem," sa jeg plutselig og reiste meg. "Du kan bare bli her om du vil," sa Niall og la hånden sin på min. "Å risikere å møte på Zayn," sa jeg sarkastisk "Takk Niall, men nei takk." Jeg gikk mot døra og kunne føle Harry og Niall bak meg. Jeg snudde meg og presset frem er smil, som sikkert så litt forvrengt ut. "Tusen takk dere," sa jeg og ga dem begge en klem "Det hjalp å dere sammen med meg." De smilte og Niall sa: "Vi er her for deg uansett hva." Jeg gikk mot ytterdøra og tok i håndtaket. "Er du sikker på at du ikke bare vil være her. Jeg kan holde Zayn unna leiligheta til Niall," sa Harry bekymret. "Ja, jeg klarer meg nok," sa jeg og gikk ut før de fikk sagt noe mer. Jeg holdt tårene og følelsene mine inni meg mens jeg gikk til bilen. I tilfelle jeg møtte på noen av gutta så vil jeg slippe å forklare noe for dem. Jeg klarte meg ned til bilen, men det var vel en selvfølge at jeg skulle møte noen. Jeg gjenkjente bilen til Louis, men han var ikke alene. Ved siden av han satt Zayn..

 

 

Meeer?

 

Dere er så flink å kommentere! Fortsett så kommer neste del fortere!!

 

POSTED BY: Hedda

 


31.03.2013 | 20:07 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 84 - MARATON

Hvor var Zayn og resten av gutta? "Hei Niall!" sa jeg og smilte "Er ikke gutta her?" Han så overrasket på meg. "Emh, nei, hvordan det?" spurte han. "Åja, Zayn sa dere skulle ha lan hos deg," sa jeg og følte meg litt dum plutselig. "Hæ? Lan? Her? Nei, det har vi ikke," Niall så rart på meg "Jeg aner ikke hvor Zayn er."


 

Zayn var ikke her og de skulle ikke ha lan noe som betydde at Zayn hadde løyet til meg, men hvorfor? "Vet du hvor Zayn er?" spurte jeg usikkert. "Sorry, det aner jeg ikke," svarte Niall og smilte sjevt "Men har Zayn sagt til deg at vi skulle ha lan?" Jeg stirret ned på bakken og nikket bare som svar. "Du kan i det minste komme inn til meg," sa Niall og bokstavlig talt dro meg inn i leiligheta. Niall skulle akkurat til å lukke døra da vi plutselig hørte Harrys stemmen. "Niall, vent!" ropte han og to sekunder etter sto han inne i gangen til Niall sammens med oss. "Åhh, hei *DN*," sa han glad, men merket tydligvis den dempende stemmningen Niall og jeg hadde så han spurte fort: "Hva skjer?" Niall så nølende på meg før han svarte Harry med et spørsmål: "Vet du hvor Zayn er?" Harry så forvirret på oss og svarte: "Nei, hvordan det? Er noe galt?" Jeg hadde vært stille en stund, men plutselig datt bare en setning ut av meg. "Den drittsekken løy til meg, igjen!" 

 




Vi satt i sofaen til Niall inne i stua hans og snakket. De begge hadde reagert litt på kommentaren min tidligere og mente jeg kanskje ikke burde overreagere så fort. "Er du sikker på at han sa at han skulle ha lan med oss?" spurte Harry, men jeg så bare dumt på han som svar. "Har noen grunn for å lyge til deg?" spurte Niall. "Jeg tror da ikke det, eller jeg vet ikke. Hvorfor ville han lyge til meg? Har han sagt noe til dere?" jeg så på begge guttene, men de begge virket like fjern. "Han har vært litt rar i det siste. Stikker hele tiden uten å si hvor han skal og vi har som regel trodd at han er sammen med deg," sa Harry og hørtes litt bekymret ut. "Han har vært helt lik med meg. Sier hele tiden at han være en plass, men sier aldri hvor han skal," sa jeg og visste ikke om jeg var irritert eller såret. Gutta så på hverandre uten å si noe. "Hvis dere vet noe må dere si det," sa jeg strengt.

 

"Tror du han kan være sammen med Perrie?" spurte Niall og så usikkert på meg. "Men han lovte at han ikke skulle se henne mer," sa jeg såret "Og jeg burde stole på han, burde jeg ikke?" Det var tydlige at de heller ikke ville tvile på Zayn. "Har du prøvd å ringe han?" foreslo Harry. "Jeg prøvde før jeg kom hit, men han svarte ikke," sa jeg "Har dere vært noe sammen med han i dag over hode?" De begge ristet på hodet. "Prøv å ring han nå da," sa Niall og smilte sjevt. "Kan vel det," mumlet jeg og tok fram mobilen. Jeg fant Zayn fort og trykte på "ring". Jeg var nervøs og kjente at det nesten knøt seg i magen min. Hvorfor var jeg nervøs for å ringe kjæresten min? Jeg tror egentlig jeg var redd for om han svarte og hvis han svarte hva kom han til å si. Endelig svarte det, men jeg rakk ikke si noe før noen andre svarte. Nemlig Perrie. "Hei det er Perrie! Zayn er opptatt så kan ikke snakke, hade!"


 

Oooooi, meeer??

 

Fortsett den brae kommenteringen, dere er best, love ya!

 

POSTED BY: Hedda


31.03.2013 | 19:09 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 83 - MARATON

Etter hvert måtte Zayn og jeg gå for å rekke toget vårt vi sa hade til Eleanor og Louis og fant fort toget vårt. Da vi hadde satt oss ned og toget var begynt å kjøre så plutselig Zayn på meg med et alvorlig uttrykk som skremte meg. "Jeg må spørre deg om noe," sa han og jeg likte ikke det alvrolige ansiktet og den seriøse stemmen. Hva skulle han spørre meg om som var så seriøst?


Det at Zayn var så seriøs skremte meg. Han var sjeldent seriøs. Og han skulle i tillegg stille meg et spørsmål. Jeg så nervøst på han, men han sa ingenting og det gjorde det jo ikke noe bedre. "Ja, hva er det Zayn? Du skremmer meg når du oppfører deg slik," sa jeg med en nervøs klang som han sikkert kunne høre godt, men jeg håpet ikke for godt. Han sukket før han spurte, helt seriøs: "Hva vil du ha til middag når vi kommer til Bradford?" Han brøt ut i latter midt i det siste ordet. Jeg stirret irritert på han. "Det var dårlig gjort," sa jeg surt. "Du skulle sett ansiktet ditt," sa han leende og etterlignet meg "Og stemmen din, du var såå nervøs. Herregud!" Han lo og lo og jeg ble bare mer irritert, på tull selvfølgelig. "Nå angrer jeg på at jeg ikke tok toget til London i stedet," sa jeg og stirret ut i lufta. Han stoppet ikke å le og til slutt klarte jeg heller ikke å la vær å le. "Det var fortsatt dårlig gjort," sa jeg leende og lente meg mot han og møtte leppende hans.

 

1 måned senere

Det var fredags kveld og jeg hadde huset for meg selv hele helga. Jeg hadde vært syk hele uka i forveien så det siste jeg ville var å ha en fest selv om alle vennene mine ville det. Jeg hadde sagt til Zayn at jeg skulle ha jentekveld siden han skulle ha lan sammen med gutta. Jentekvelden hadde blitt avlyst så jeg hadde bestemt meg for å overraske Zayn med å komme over til han og gutta. Vi hadde ikke hatt så mye tid til hverandre de siste to ukene for han måtte hver et sted hele tiden. Jeg visste at han og gutta hadde vært i studio, men ikke mye. Jeg visste godt at jeg ikke burde tvile på Zayn, men det var noe, men jeg visste bare ikke hva. Jeg ville i hvert fall overraske Zayn bare for å være litt sammen med han, selv om det var på et lan. Jeg hadde prøvd å ringe han bare for å dobbelsjekke at de var hos Niall og ikke hos noen av de andre guttene, men han svarte så jeg bestmte meg bare for å dra.

 

Jeg satte meg inn i bilen og satte på radioen. Det var Little Mix sang DNA som spilte. Jeg var faktisk branslig nok til å skifte kanal. Jeg kom nok alltid til å være barnslig når det kom til Perrie. Jeg følte meg forferdelig fordi jeg hadde hatt bare en liten tanke om at Zayn hadde vært sammen med hennes siden han var så hemmelighetsfull. Jeg slo selvfølgelig fra meg tanken så fort den dukket opp, men likevel. Da jeg kom fram banket jeg på døren til Niall og trengte nesten ikke vente et sekund før han åpnet. "*DN*!" Niall var veldig glad tydligvis. Jeg prøvde å høre om guttene var inne i leiligheten, men det var helt stille. Hvor var Zayn og resten av gutta? "Hei Niall!" sa jeg og smilte "Er ikke gutta her?" Han så overrasket på meg. "Emh, nei, hvordan det?" spurte han. "Åja, Zayn sa dere skulle ha lan hos deg," sa jeg og følte meg litt dum plutselig. "Hæ? Lan? Her? Nei, det har vi ikke," Niall så rart på meg "Jeg aner ikke hvor Zayn er."

 

 

Hvor tror dere Zayn er?

 

Bare fortsett å kommentere like bra videre så kommer neste del om ca en time!

 

POSTED BY: Hedda

 


31.03.2013 | 17:58 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 82 - MARATON

"Enten så blir du med meg nå og så tar vi toget til Bradford og driter i denne bagatellen eller så tar du toget tilbake til London og lar denne bagatellen ødelegge oss." Det var kanksje urettferdig, men noen måtte vel ta en avgjørelse. Jeg sa ingenting, litt i sjokk over hvor direkte han var. Zayn reiste seg og før han gikk sa han: "Det er opp til deg." Og så var han borte. Det rant en enslig tåre nedover kinnet mitt.


Zayn var helt borte og jeg satt fortsatt igjen på Starbucks med tårere rennedne nedover kinnene mitt. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg bare satt der. Plutselig reiste jeg meg tørket tårene og begynte å springe. Jeg kom ut av Starbucks og begynte å se meg rundt. Der, Zayn var akkurat på vei ut. Jeg pustet dypt inn og ut før jeg begynte å springe. Hadde det ikke vært for alle folkene ville jeg ha ropt etter han, men det var nok ikke så smart. Zayn var kommet seg ut og jeg måtte bare håpe på at han ikke fant seg en taxi fort. Jeg kom fram til dørene som gikk ut, men det var så mye folk der at jeg slet med å komme meg ut. Jeg var blitt litt anpusten, men måtte nesten smile med tanken på at jeg var i god nok form til at jeg ikke hikstet etter pusten. Da jeg kom ut så jeg meg fort rundt for å se om jeg Zayn noen plass. Han var akkurat på vei inn i en taxi og nå måtte jeg nesten rope. Desperate tider krever desperate tiltak. "ZAYN!" ropte jeg og kunne ikke dy meg å kikke rundt for å se hvor mange som stirret på meg

 

Zayn snudde seg og et smil plantet seg om munnen hans. Jeg sprang mot han og stoppet opp rett før jeg kom fram. Jeg gjengjeldte smilet hans. Øyenen mine fylte seg med tårer uten at jeg helt visste hvorfor. Zayn kom mot meg og jeg slang meg inn i armene hans. Han holdt tett rundt meg mens jeg begravde ansiktet i brystet hans. Aldri i livet om jeg skulle la en bagatell ødelegge for at jeg kunne kjenne de armene rundt meg. Han kysset meg på hodet og jeg så opp, men det gikk ikke lang tid før leppene hans møtte mine. Ahh og aldri i livet om jeg skulle la en bagatell hindre meg i å kysse disse leppene. Vi bevegde de i takt med hverandre. Det kriblet i magen min. Det kriblet i magen min på den måten bare Zayn kunne få det til å krible. Vi ble avbrytt i dag for andre gang og det var faktisk Louis denne gangen og. "Dere burde sjerpe dere med det der," sa han strengt, men jeg kunne høre latteren i stemmen hans. "Åhh *DN*," sa Eleanor og ga meg en klem mens Zayn holdt rundt meg "Du får aldri lov til å bare stikke av slik igjen." "Jeg lover jeg skal aldri gjøre det igjen," sa jeg og lo.

 



Vi måtte forklare hva som hadde skjedd til Louis og Eleanor før vi fikk dra til Bradford, og Eleanor ble faktisk litt irritert på Zayn. Hvem skulle trodd det? "Vel det eneste positive med dette var vel at jeg fikk Louis ut av leiligheten min og bort fra alle ølboksene han hadde tenkt å drikke," sa Eleanor og vi alle begynte å le bortsett fra Louis. "Du får meg til å høres ut som en alkoholiker," sa han furten. "Vel med tanke på hvor mye øl du hadde kjøpt til bare deg-" "Det var ikke til bare meg, Zayn skulle jo å få noen." De småkranglet, mens Zayn og jeg bare satt og lo av de. Etter hvert måtte Zayn og jeg gå for å rekke toget vårt vi sa hade til Eleanor og Louis og fant fort toget vårt. Da vi hadde satt oss ned og toget var begynt å kjøre så plutselig Zayn på meg med et alvorlig uttrykk som skremte meg. "Jeg må spørre deg om noe," sa han og jeg likte ikke det alvrolige ansiktet og den seriøse stemmen. Hva skulle han spørre meg om som var så seriøst?

 

 

Hva tror dere Zayn skal spørre om?

 

17 kommentarer før neste del!

 

POSTED BY: Hedda
 


31.03.2013 | 17:02 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 81 - MARATON

"Sorry for at jeg bare forsvant sånn, men-" Eleanor avbrøt meg. "Hva skjedde egentlig? Zayn forsvant like etter deg og vi ble sittende igjen uten å skjønne noe, men hvor er Zayn?" Jeg sukket, det vikret plutselig veldig slitsomt å forklare situasjonen til Eleanor så jeg startet med å svare på det enkelste spørsmålet først "Jeg aner ikke hvor Za-" mer fikk jeg ikke sagt for plutselig sto Zayn foran meg.

 


"*DN* er du der?" hørte jeg Eleanor spørre bekymret i den andre enden. "Zayn er her." svarte jeg bare anspent og la på. Jeg stirret på såret på Zayn for det var akkurat slik jeg følte meg. Såret. "*DN*," Zayn sa det rolig og beende. Jeg var bare stille, ikke i prostest eller noe, men fordi jeg ikke visste hva jeg skulle svare han. Siden jeg ikke sa noe satt han seg ned ved siden av meg og helt automatik uten å tenke meg om flyttet jeg meg bort fra han. Jeg ante egetnlig ikke hvorfor. Jeg var jo ikke redd han eller noe, det var vel bare det at jeg vil vise han at jeg ikke vil ha noe kroppskontakt. Han så litt skuffet på meg med triste øyne, men jeg går ikke på den. Dette var hans egen feil. Vi ble sittende i stilhet en stund, men det ble ikke kleint. Det ble aldri kleint mellom oss. 

 

Etter noen minutter sa Zayn endelig noe. "Kan jeg prøve å forklare?" spurte han litt sjenert. Jeg sukket litt, men nikket som tegn på at han skal sette i gang. "Først må jeg si at det var Perrie jeg tekstet med under kampen og jeg er utrolig lei meg for at jeg løy, men du var så lei deg før det og jeg ville ikke se deg slik igjen," han stoppet og så spent på meg, men jeg sa ingenting så han bare fortsatte "Hun lurte egentlig bare på om du likte gaven som jeg skulle gi deg og så begynte jeg å forklare det med at jeg ikke ville møte henne flere ganger og da raste hun mot meg." Han stoppet enda en gang, men jeg hadde fortsatt ikke noe å si så jeg nikket bare som tegn på at han skulle fortsette. "Derfor ble vi tekstende en stund for vi diskuterte frem og tilbake og hun ville ikke stoppe. Jeg er utrolig lei meg, men du må vite at det var ikke mer enn det og jeg håper at du kan tilgi meg." Han var ferdig meg forklaringen og jeg ante ikke hva jeg skulle si.

 

Jeg følte meg litt dum. For jeg hadde helt klart overreagert. Det jo bare en liten bagatell. Men det som var problemet var at jeg var redd for at det skulle komme flere slike "bagateller" som denne. Jeg ville ikke være i et forhold som besto av småkrangler som denne. "Såå?" sa Zayn spent og ventet vel en reaksjon fra meg. Jeg hadde bare sittet og sett ned i fanget mitt hele tiden så langt, men så jeg opp på Zayn og inn i de nydelige brune øynene hans som var blanke. "Jeg overreagerte i leiligheten til Eleanor tidligere og det er jeg  lei meg for, men det som skremmer meg er at jeg er redd for at det ska komme opp flere slike situasjoner fremover og.." Jeg visste ikke hva mer jeg skulle si. Eller kanskje jeg ikke ville si det jeg hadde tenkt til å si, men Zayn tok over for meg. "Men det er ikke sikkert, det er opp til oss hvor vidt vi skal la slike bagateller," han brukte samme ord som meg "ødelegge oss. Jeg vet ikke om dette er rettferdig mot deg, men jeg lar deg ta valget." Han tok en pause og jeg visste at det kom mer. "Enten så blir du med meg nå og så tar vi toget til Bradford og driter i denne bagatellen eller så tar du toget tilbake til London og lar denne bagatellen ødelegge oss." Det var kanksje urettferdig, men noen måtte vel ta en avgjørelse. Jeg sa ingenting, litt i sjokk over hvor direkte han var. Zayn reiste seg og før han gikk sa han: "Det er opp til deg." Og så var han borte. Det rant en enslig tåre nedover kinnet mitt.

 

 

Hva tror dere *DN* gjør? Hva synes dere hun burde gjøre?

 

Da er maratonet i gang, jo flinkere dere er å kommentere jo fortere kommer neste del!

 

POSTED BY: Hedda


31.03.2013 | 14:19 | Kategori: 1D Historie-7

Maraton - Historie 7

Hei, jeg starter maraton med historie 7 i dag rundt klokken fem. Jeg har allerede forhåndsskrevet tre deler, men dere må være flinke å kommentere hvis dere vil ha nye deler fortere. Det kan hende at de første delene ikke er såå spennende, men spenningen kommer til øke utover i maratonet, jeg lover! Jeg vet ikke om jeg kommer til å avslutte historien på slutten av maratonet eller om det kommer noen deler etter på. Det finner jeg ut der og da. Gled dere til maraton og så snakkes vi senere!

 

POSTED BY: Hedda


29.03.2013 | 13:58 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 80

 Zayn hadde tydligvis og hørt det og ville med en gang ha mobilen tilbake, men jeg nektet han og fant ut at jeg skulle selv finne ut hva som var så viktig og da virket han plutselig veldig stresset og sa: "Det er vel ikke så viktig." Jeg ble veldig nysjerrig på hva det var siden Zayn plutselig ble så stersset så jeg dro mobilen opp av lomma og så hvem som sendre han melding. Jeg ga Zayn et smil før jeg så på mobilen. Det sto Perrie..


Jeg stirret på Zayn og ned på telefonen og opp på Zayn igjen. Jeg hadde allerede reist meg fra fanget til Zayn og stirret skuffet på han med tårer i øynene. Jeg visste ikke hva jeg skulle si eller hvordan jeg skulle reagere. Det kunne jo tenkes at hun bare tilfeldigvis hadde sendt han en melding, men da ville vel ikke han reagert slik som han gjorde. Jeg kunne i dy meg, jeg åpnet meldingen og så bladde jeg gjennom samtalen deres. Etterhvert stoppet jeg. Den var så lang. Han hadde visst aldri meldt med en kompis, men med Perrie. Hvordan kunne han? Jeg tenkte det bare, men hadde egentlig litt lyst til å skrike det opp i fjeset hans. Men jeg klarte bare hvisket det, det var om om stemmen min plutselig ble svak og ikke klarte å si noe: "Hvordan kunne du?" Stemmen var nesten gråtkvalt, men jeg prøvde å holde det inne. "*DN*," sa Zayn og prøvde å legge hånda på låret mitt, men jeg trakk meg unna og reiste meg faktisk opp av sofaen. Jeg sto og stirret på han i noen sekunder før jeg snudde meg og gikk mot døra. På veien tok jeg jakka og veska mi i hånda. Da jeg var utenfor døra hørte jeg Zayn rope etter meg, men han kunne bare få rope så mye han ville jeg kom ikke til å komme tilbake.

 

Eleanor bodde heldigvis sentralt så det skulle vært lett for meg å finne taxi, men jeg klarte ikke helt konsentrere meg så det ble litt vanskelig og jeg visste at Zayn kom etter meg så jeg ble i tillegg ganske stresset. Til slutt fant jeg en ledig taxi og akkurat da den kjørte hørte jeg Zayn rope navnet mitt lenger bak. Jeg var tydligvis ikke helt til stede for taxisjåføren måtte spørre meg en del gang om hvor jeg skulle før jeg klarte å registrere at han snakket til meg. "Emh, togstasjon," sa jeg kjapt og så bak om Zayn fulgte etter meg. En del av meg var glad for at han bare sto der, men en annen del av meg ville at han skulle komme etter og ikke gi opp på meg. Ikke gi opp på oss. Mens vi kjørte begynte hodet mitt og spinne. Hva nå? Skulle jeg la dette være slutten på Zayn og meg eller skulle jeg gi han en sjanse til. Skulle jeg la den lille tingen, hvis den var liten, ødelegge oss? Jeg begynte å lure på om jeg kanksje hadde gjort en feil med å bare forlate Zayn så kjapt uten å spørre han. Men da jeg bladde gjennom alle de meldingene og skjønte at han hadde løyet til meg tidligere vikret det som eneste utvei. Plutselig ringte mobilen min, det kom ikke som et sjokk at det var Zayn, men jeg la bare på. Han fortsatte og ringe i løpet av hele taxituren, men jeg overså han bare. 

 

Da jeg etterhvert kom til togstasjon var det en skuffelse og finne ut at det var litt over en time til neste tog til London gikk. Jeg skjønte at det ikke var noen annen utvei enn å vente så jeg satte meg på Starbucks. Mens jeg satt der ringte Eleanor. "Shit!" sa jeg lavt og kom på at jeg helt hadde glemt av Eleanor og Louis. De skjønte vel ingenting og på den reaksjonene jeg hadde hatt måtte de jo forstille seg det verst tenkelige. Uff da! "Hei," sa jeg og prøvde å være så glad som mulig. "Hvor er du? Går det bra med deg? Er du sammen med Zayn?" alle spørsmålene kom i ett sett og jeg visste ikke hva jeg skulle svare først. "Jeg er på togstasjonen og har det ok," savrte jeg og ungikk siste spørsmål "Sorry for at jeg bare forsvant sånn, men-" Eleanor avbrøt meg. "Hva skjedde egentlig? Zayn forsvant like etter deg og vi ble sittende igjen uten å skjønne noe, men hvor er Zayn?" Jeg sukket, det vikret plutselig veldig slitsomt å forklare situasjonen til Eleanor så jeg startet med å svare på det enkelste spørsmålet først "Jeg aner ikke hvor Za-" mer fikk jeg ikke sagt for plutselig sto Zayn foran meg.

 



Hvordan tror dere det går mellom Zayn og *DN*?

 

20 kommentarer!

 

POSTED BY: Hedda


27.03.2013 | 18:40 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 79

..jeg stoppet opp i spenning på reaksjonen hans. Ville han bli skuffet over at jeg begynte å miste tiliten til han? Eller sur for at jeg ikke lot han være med "vennene" sine? Hvis jeg kunne kalle Perrie det. Den værste tanken som slo meg var, hva om dette var slutten? Hva om det ikke var noe mer oss?


 

Jeg stirret spent på Zayn og ventet på reaksjonen hans. Ansiktet hans var uleselig. "Jeg visste ikke.." sa Zayn og tørket noen tårer på kinnet mitt som jeg ikke var klar over var der. "Jeg visste ikke at du følte det slik." Han dro meg inn i en klem og jeg begravde ansiktet mitt i brystet hans. "Hvis du føler det slik så trenger jeg ikke være sammen med henne. Og det er ikke slik at jeg må være sammen med henne for å væe glad. Du gjør meg glad," ordene til Zayn fikk meg til å smile. Det var så deilig å vite at han ikke var sur på meg. "Men du er ikke sur for det?" spurte jeg og så opp på Zayn. "Selvfølgelig ikke. Jeg burde ha skjønt at du ikke var så begeistert for at jeg var sammen med exen min. Fra nå av er det ingen Perrie, jeg lover!" Jeg ble glad for ar at han var så forståelsesfull. Vi smilte begge til hverandre før leppene våre møttes. For en deilig følelse. De myke herlige leppene hans mot mine. Vi bevegde leppene våre i takt med hverandre helt til vi ble avbrutt av et kremt. Vi trakk oss fra hverandre og så Louis. "Dere er i offentlighet," sa han bare strengt og gikk. Vi flirte bare av Louis.

 

Zayn og jeg tilbake til Eleanor og Louis, smilende og hendene flettet inn i hverandre. Jeg smilte litt ekstra til Eleanor og da jeg kom og satte meg ved siden av henne sa hun: "Hva var det jeg sa." Eller hun hvisket det mer slik at Zayn ikke skulle høre henne. Jeg lo bare og lente hodet mitt på Zayns skulder. Kampen ble blåst i gang igjen like etter at vi kom tilbake, men det virket egentlig ikke som om Zayn var så interesert i kampen lenger. Han vekslet mellom å kysse meg og sende melding til noen kompiser hjemme i Bradford som han ville introdisere meg til når vi kom dit senere. Jeg smilte bare og sa at det sikkert ble artig å møte kompisene til Zayn hjemme i Bradford selv om jeg sikkert hadde møtt mange av de da jeg var mindre. Da kampen var ferdig bestemte vi oss for å kjøpe mat på Mc'Donalds og ta med til Eleanor sin lille leilighet. Vi orket ikke spise i byen for det var fullt av folk over alt og gutta ville bare ha litt fred.

 

Louis og Zayn var i godt humør etter kampen siden Manchester United hadde vunnet og det merket man godt på Louis. Han tullet rundt og på vei til leiligheten stoppet han innom en butikk for å kjøpe øl.  Klokka var ikke mye og Eleanor ble derfor litt irritert over at Louis skulle drikke så tidlig, men Louis lo bare og sa at han skulle feire seieren. Jeg lo bare Louis, men sa nei takk da han tilbød meg en øl og da Zayn skulle til å si ja og ta i mot stoppet jeg han fort og så strengt på han. Ikke tale om at han skulle drikke seg dritings med Louis så tidlig på dagen. I hvertfall med tanke på at vi skulle ta tog til Bradford seinere. Mens vi var hos Eleanor fortsatte Zayn med tekstingen og jeg ble litt utrålmodig til slutt. "Zayn," sa jeg litt strengt for jeg visste at jeg fikk oppmerksomheten hans da, og jeg hadde hadde rett. Han så opp på meg og smilte uskyldig. "Kan du være så snill å legge fra deg mobilen?" "Men jeg skal bare svare.." Han fikk ikke sagt mer før jeg dro mobilen ut av hånden hans. "Men.." Han satte opp en sutreleppe, men jeg lente meg bare mot han og kysset han lett før jeg la hodet i fanget hans og sa: "Foretrekker du mobilen din over meg." Jeg tullet selvfølgelig. "Du overgår alt," svarte Zayn og begynte å leke med håret mitt. Vi snakket en stund og plutselig kjente jeg at Zayn fikk en melding, siden jeg hadde lagt mobilen hans i lomma mi. Zayn hadde tydligvis og hørt det og ville med en gang ha mobilen tilbake, men jeg nektet han og fant ut at jeg skulle selv finne ut hva som var så viktig og da virket han plutselig veldig stresset og sa: "Det er vel ikke så viktig." Jeg ble veldig nysjerrig på hva det var siden Zayn plutselig ble så stersset så jeg dro mobilen opp av lomma og så hvem som sendre han melding. Jeg ga Zayn et smil før jeg så på mobilen. Det sto Perrie..

 

 

Oioioi, MEER?

 

Jeg prøver å samle opp deler til et maraton nå så er ikke sikkert oppdateringen blir like bra, men tenkte at jeg skal ha maraton når det er mitt i spenningen og derfor må jeg spare opp litt deler slik at det "skjer".

 

POSTED BY: Hedda


23.03.2013 | 23:36 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 78

Eleanor sa ingenting og det gjorde meg litt nervøs, men til slutt sa hun noe: "Du må nesten sankke med han. Du vet at det alltid hjelper å snakke." Jeg nikket meg bare enig, men jeg følte bare at hjertet mitt sank. Hvordan kunne jeg si noe til han? Han virket alltid så glad på bildene sammen med henne og jeg ville jo at han skulle være lykkelig.


 

Dagene gikk fremover som vanlig og etter hvert var fredagen kommet og jeg skulle endelig få se Zayn igjen. Det eneste problemet var at jeg var nervøs. Eleanor skulle også til Manchester. Hun og Louis skulle dra sammen med meg og vi skulle være sammen med dem i Manchester så Eleanor hadde sagt at hun kom til å sørge for at jeg snakket med Zayn og det gjorde meg nervøs. Hva skulle jeg si til han? Hvordan kunne jeg slippe en sånn bombe på han hvis han hadde med seg en gave til meg? Det stakk og jeg kjente at jeg fikk litt sårlig samvittighet bare av tanken. Jeg hadde nevnt det for Eleanor, men hun hadde bare spurt meg om jeg da klarte å leve med den sårende følelsen og da ble jeg stille. En annen ting jeg bekymret meg over var at jeg overreagerte. At alt dette med Perrie egentlig ikke var noe og at jeg bare var veldig følsom. Det gjorde meg gal at jeg ikke visste hva jeg ska skulle gjøre. 

 

Jag hadde hatt et lite håp om at når jeg kjente Zayns armer rundt meg ville det sårende følelsen gå bort og ting ville bli bra igjen. Selv om jeg hadde håpet det visste jeg at det ikke kom til å skje. Det var ikke sånn at vi kunne klemme og kysse bort problemene våre uansett hvor mye jeg håpet. Vi hadde avtalt å dra og se en Manchester United kamp mens vi var i Manchester. Det var mest Louis og Zayn som ville det, men siden jeg hadde vokst opp med en bror og en far som var i overkant interestert i fotball og heiet på United hadde jeg ikke noe i mot det. Under hele første omgang ga Eleanor meg det blikket og det gjorde det vanskelig å konsentrere meg om kampen for jeg satt hele tiden og  tenkte på hva jeg skulle si til Zayn. Jeg ble bare mer og mer nervøs og da dommeren blåste av omgangen ga Eleanor meg et blikk som sa og skjønte at det ikke var vits å utsette det. Jeg sa rolig til Zayn at jeg måtte snakke med han og vi gikk et litt mer privat sted.

 

Nervøsiteten bygde seg opp inni meg og det var nesten kvalmende. Zayn må ha merket nevøsiteten min for han spurte: "Er alt bra *DN*?" Jeg svelgte en gang for jeg visste ikke hva jeg skulle svare. "*DN*?" sa Zayn igjen og jeg skjønte at jeg bare måtte si det nå. "Nei," sa jeg plutselig uten at jeg selv helt var klar over det "Eller det er noen jeg må si deg." Zayn så forundret på meg og det var tydlig at han ikke ante hva jeg kom til å si. "Jeg vet ikke om dette får  meg til å høres ut som en veldig sjalu kjæreste, men jeg må uansett si det," jeg stoppet opp, men ikke lenge nok til at Zayn fikk sagt noe "Jeg liker ikke at du er sammen med Perrie." Der, jeg sa det, men nå var det bare forklaringen igjen. "Hver gang du sier at du ikke liker henne dukker det alltid opp et nytt bilde av der to sammen der du smiler eller klemmer henne og du virker glad. Og det sårer meg. Det at du først sier at du ikke liker henne og så er sammen med henne. Jeg vet ikke hvorfor du gjør det for du vet at jeg stoler på deg. Jeg vil at du skal være glad Zayn, men  jeg vil ikke at du skal måtte lyge for meg for å bli det. Men jeg håper virkelig ikke at du må være sammen med Perrie for å bli det for jeg må være ærlig med deg og si at det vet jeg ikke om jeg klarer," jeg stoppet opp i spenning på reaksjonen hans. Ville han bli skuffet over at jeg begynte å miste tiliten til han? Eller sur for at jeg ikke lot han være med "vennene" sine? Hvis jeg kunne kalle Perrie det. Den værste tanken som slo meg var, hva om dette var slutten? Hva om det ikke var noe mer oss?

 



Hvordan tror dere Zayn reagerer?

 

Husk at dere må være flinke å kommentere hvis dere vil ha maraton!

 

POSTED BY: Hedda


23.03.2013 | 00:01 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 77

Men jeg følte at hver gang Zayn sa at han ikke likte Perrie og ikke ville ha noe med henne å gjøre dukket det alltid opp et bilde av de to sammen. Hadde han løyet til meg før? Etter en stund kom Liam tilbake og jeg reiste meg raskt. Jeg prøvde å lese på ansiktet hans hva Zayn hadde sagt, men han hadde pokerface og det gjorde meg virkelig nervøs. 


"Såå?" sa jeg spent. Liam var helt rolig før munnen hans plutselig gled ut i et smil. Jeg ble forvirret og så meg rundt for å sjekke om jeg var den eneste, men de andre satt også med et forvirret ansikt. "Du har inegnting å bekymre deg for," sa Liam og smilte "Han var faktisk litt irritert oevr at du så bildet og at han måtte forklare seg" Nå skjønte jeg ingenting. "Han er i Bradford for å besøke familien, men Perrie har også en god vennine der så de møttes slik at Perrie kunne hjelpe Zayn å kjøpe en gave til deg." Liam tok en pause før han fortsatte. "Han ville gi deg en overraskelse for han fikk dårlig samvittighet av å dra fra deg så fort så han fikk Perrie til å hjelpe seg." Alle rundt meg begynte å smile lettet over at det bare var det og jeg var kettet selv, men det var likevel litt ugler i mosen følte jeg. Det var selvfølgelig en utrolig søt tanke, men hvorfor Perrie? Hvorfor fikk han ikke bare en av søsterene sine til å hjelpe han. Jeg overreagerte sikkert bare på grunn av jeg ikke stolte på Perrie, men jeg stolte på Zayn så jeg slo tanken fra meg og smilte ved tanken på at Zayn ville overraske meg og kjøpe en gave.

 

Etter å ha vært en stund hos Danielle dro Eleanor og jeg hjem til meg. Jeg hadde sagt at hun bare skulle dra til Louis og Louis ville også ha henne med seg, men hun blånektet på at hun skulle bli med meg og sørge for at jeg hadde det bra. "Det går fint med meg," sa jeg til Eleanor mens vi kjørte hjem til meg. "Jeg har kanskje ikke kjent deg så lenge *DN*, men det var ikke vanskelig for meg å se at du ikke var helt fornøyd med grunnen til at Zayn var sammen med Perrie," sa Eleanor og smilte skjevt. Jeg sukket. Jeg merket at Eleanor stirret på meg i sidesynet, men jeg holdt fokuset på veien for å slippe å møte blikket hennes. "Si noe *DN*. Både Danielle og jeg kunne se at du var såret over hva Zayn gjorde, men du er flink til å sette opp et falskt smil. Guttene ser rett gjenom det, men det gjør ikke vi. Så snakk til meg *DN*," Eleanor var ikke masete eller beende, men bekymret. Jeg visste at det ikke hjalp å nekte, Eleanor kom ikke til å gi seg.

 

Jeg hadde svingt inn på siden av veien. Jeg hadde ikke snakket med noen om Zayn og meg på en stund. Både Sarah og jeg hadde vært litt deppa mens gutta var borte så det å snakke om de gjorde det aldri bedre. Det at Eleanor nå var så villig til å snakke var både en lettelse og og vanskelig. Jeg tror grunnen til at jeg ikke ville snakke med noen om problemene med Zayn var at jeg ikke ville innrømme at det var noen problemer. "Han skjønner det ikke," sa jeg til slutt stille "Han skjønner ikke hvor mye det sårer meg at han er sammen med Perrie. Uansett om han gjør det for å kjøpe en gave til meg så sårer det." Det rant noen stille tårer nedover kinnene mine. Eleanor sa ingenting så jeg fortsatte: "Det er ikke det at jeg ikke stoler på han, men han sier hele tiden at han ikke liker henne og like etter dukker det opp et eller flere bilder av dem sammen. Jeg vet jeg burde si noe til han, men han kom nettopp hjem og jeg ville ikke ødelegge stemningen." Det var lang stille pause. Eleanor sa ingenting og det gjorde meg litt nervøs, men til slutt sa hun noe: "Du må nesten sankke med han. Du vet at det alltid hjelper å snakke." Jeg nikket meg bare enig, men jeg følte bare at hjertet mitt sank. Hvordan kunne jeg si noe til han? Han virket alltid så glad på bildene sammen med henne og jeg ville jo at han skulle være lykkelig.

 

 

Hvordan tror dere det går?

 

Jeg er hjemme hele påsken så hvis dere er flink å kommentere på denne delen kommer det er maraton! Nærmere meg foresten slutten på historien nå.. 

 

POSTED BY: Hedda


21.03.2013 | 15:16 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 76

"Nei, ingenting," sa Liam og latet et som ingenting. "Ikke lyg Liam, jeg ser at det er noe," sa Danielle og tok mobilen ut av hånda hans. Da Danielle så på mobilen så hun fort på Liam og sa fort: "Lol, det var jo ingenting" "Herregud! Dere er begge elendig å lyge," sa jeg og dro mobilen ut hånda til Danielle som prøvde å holde igjen og kom med noen protester at jeg ikke villese. Jeg tok en fort titt på mobilen og kjente tårene presse på.


 

Det var et bilde. Et bilde av Zayn som klemte en jente. Og jenta var selvfølgelig ingen andre en Perrie. Det stakk. Det stakk dypt inn i hjertet. Jeg trodde at Zayn ikke likte Perrie. Men han hadde tydligvis ikke noe i mot henne. "Det kan være et gammelt bilde fra tidligere på turneen," foreslo Liam, men jeg hadde vært så pass mange ganger på togstajsonen i Bradford at jeg visste veldig godt at dette bilde var tatt der. Jeg ristet bare på hodet. Andre ville kanksje tro at jeg overreagerte og ikke burde bli så såret over det. Men når det kom til Perrie visste man aldri. Og Zayn hadde jo tross løyet til meg. Eller i hvertfall latt hver å nevne noe. "For en drittsekk," mumlet Liam. Danielle og jeg tittet bort på han. "Hva? Han er sammen med en så flott jente som *DN* og så henger han med en klengete mygg som Perrie bak ryggen hennes. Zayn er bedre enn det," sa Liam og jeg smilte svakt for støtten. Vi var alle sammen stille en stund. Jeg satt bare i mine egne tanker. Hvorfor sa ikke Zayn at han skulle møte Perrie? Stolte han ikke på meg? Var han redd for at jeg skulle bli sur eller såret? Han visste at jeg stolte på han. Han hadde tross alt vært på truné med den jenta i to måneder nå. Alle disse spørsmålene og tankene svirret rundt i hodet mitt og gjorde med egentlig bare trist. 

 

Liam og Danielle hadde prøvd å få meg i bedre i humør så de fant frem Ben&Jerrys, potetgull, brus og masse godteri og bestemte seg for å innvitere Harry, Niall, Louis og Eleanor over. Alle sammen overfalt meg med en klem og kyss på kinnet og Harry sa faktisk: "Hvis Zayn forsetter slik burde han passe seg for da kommer jeg og stjeler deg" Jeg begynte å le, men mens vi satt og lo ringte mobilen min og det var selvfølgelig Zayn. Jeg satt lenge og bare stirret på sjermen. Skulle jeg svare? Hva skal jeg si? Skulle jeg late som ingenting? Det virket om Louis fort skjønte at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre så han tok mobilen ut av hånda mi og svarte. "Hei man!" sa han likeglad inn i telefonen. "Du går virkelig glipp av et festmåltid. Vi har alle slags søtsaker du kan finne i engelske butikker." Zayn sa tydligvis noe som fikk Louis til å le og så sa Louis: "Vel vi skal fortsette å kose oss og du får ha det fint i Bradford sammen med Perrie." Og så la han på. Jeg ble overrasket over det siste og det tok ikke lang tid før Zayn ringte tilbake. Denne gangen tok Liam telefonen og forsvant ut av stua. Jeg ville gå etter, men Harry stoppet meg fort.

 

Jeg ble bare sittende i sofaen i stilhet mens Liam snakket med Zayn. Selv om jeg ikke likte å innrømme det såret det meg veldig at Zayn var sammen med Perrie uten å si det til meg. Jeg likte ikke at Perrie klarte å såre meg på den måten. Det rant en stille tåre nedover kinnet mitt og jeg merket noen armer som dro meg inn i en klem. Jeg snudde litt forsiktig på hodet og så opp Louis. Jeg lente bare hodet mot brystet hans og lot han trøste meg. "Det kommer til å gå bra *DN*," trøstet Eleanor og strøk meg over ryggen. "Han har sikkert en forklaring på det." Jeg svarte ikke, men hadde et sterkt håp om at det hun sa stemte. Jeg ville så inderlig at Zayn skulle ha en god forklaring på hvorfor han var sammen med Perrie og hvorfor han ikke sa noe til meg om det. Men jeg følte at hver gang Zayn sa at han ikke likte Perrie og ikke ville ha noe med henne å gjøre dukket det alltid opp et bilde av de to sammen. Hadde han løyet til meg før? Etter en stund kom Liam tilbake og jeg reiste meg raskt. Jeg prøvde å lese på ansiktet hans hva Zayn hadde sagt, men han hadde pokerface og det gjorde meg virkelig nervøs. 




Hva tror dere skjer?

 

17 kommentarer før ny del!

 

POSTED BY: Hedda

 

 


20.03.2013 | 15:15 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 75 - LANG DEL

"Hvorfor ikke?" spurte jeg og smilte til han. "Vi hadde egentlig tenkt å bare stjele litt, men som vi er invitert kan vi vel spise her og," sa Louis som sto bak oss sammen med Eleanor. De satte seg ved bordet og jeg satte pannkakene på bordet. Jeg hadde savnet dette. Det å kunne spise frokost sammen med disse herlige folkene. Jeg skulle ønske ting fortsette slik, men jeg hadde en eller annen rar følelse.


 

Zayn sa han hadde savnet London så mye så han ville ikke tilbringe hele dagen i leiligheta så vi bestemte oss for å gå en tur i Hyde park. Det var mitt i november så det var litt kjølig så vi måtte kle på oss litt ekstra. Vi gikk gjennom den nydelige parken hånd i hånd og jeg merket at vi fikk noen blikk. "Hvorfor måtte vi dra til en så offentlig plass? Alle stirrer på oss," halvveis hvisket jeg til Zayn. Han bare lo litt til meg. "Fordi jeg vet hvor mye du elsker denne parken uansett hvor mange blikk vi får av å gå gjennom den," sa Zayn og smilte søtt til meg. Han hadde rett jeg elsket Hyde park og jeg kunne faktisk klare å overse blikkene. Noe jeg ikke hadde noe i mot var søte fans. Mens vi gikk rolig gjennom parken og bare snakket kom en jentegjeng på tre jenter bort til oss. Før de kom bort hørte jeg to av dem si ett eller annet på et annet språk med Zayn og mitt navn innblandet. "Hei," sa Zayn og smilte til jentene. De to jentene var helt i ekstase mens hun trdje som tydligvis ikke var fan bare smilte og lo litt. "Hei, kan vi ta et bilde, vær så snill?" sa hun ene. "Selvfølgelig!" svarte Zayn. Jeg tok en iPhone og tok noen bilder av de og etterpå ville de ta bilde med meg. "Hvor er dere fra?" spurte jeg nysjerrig. "Norge," svarte de og smilte. "Åhh, jeg har aldri vært der," smilte jeg tilbake. 

 




Dagen etter

Siden Zayn hadde vært på turné hadde han heller ikke sett familien sin på lenge så han skulle dra til Bradford i dag og tilbringe litt tid med familien. Det var trist å måtte si hade til han ettersom jeg nettopp hadde "fått" han tilbake. Vi sto på togstajsonen og skulle si hade til hverandre. Jeg hadde et trist ansiktsuttrykk. "Ikke se så lei deg ut da. Vi møtes jo i Manchester om fem dager," sa Zayn og tok fingrene sine og dro munnen min opp i et smil noe som fikk meg til å le. "Sånn ja!" sa han fornøyd med seg selv. Jeg kysset han lett på munnen og sa: "Men jeg liker ikke at du drar rett etter at du kom hjem igjen. Jeg vil ha deg her helt for meg selv." Zayn lo og dro meg tett inntil seg. "Mamma kommer nok til å se akkurat det samme når jeg drar fra Bradford igjen bare uten det det herlige kysset på munnen," sa Zayn og jeg lo litt. Han fikk meg i litt bedre humør. "Nå må du nesten gå for å rekke toget," sa jeg til Zayn og kysset han følsomt. Han besvarte kysset med like mye følelser før han slapp meg og begynte å gå mot toget. "Elsker deg," sa jeg og slapp hånda hans. "Elsker deg og," sa han før han begynte å småløpe mot toget.

 

Da jeg kom inn døra hjemme overfalt mamma meg med en klem. "Åhh som jeg har savnet deg," sa hun og smilte. "Emh, mamma jeg har bare vært borte en helg," sa jeg og smilte litt nølende. Jeg hadde blitt boende hos Zayn hele helga og hadde faktisk ikke vært hjemme siden fredags morgen. Men mamma var vel slik. Hun kunne savne meg hvis jeg bare hadde vært borte en dag. "Så hvor er Zayn? Jeg ville trodd du ville ta han med hit," sa mamma fortsatt like glad. "Han er dratt til Bradford for å være sammen med familien og venner. Åh, jeg har på en måte avtalt å dra til Manchester og Bradford neste helg," sa jeg og smilte litt usikker på reaksjonen hennes. Hun så først overrasket på meg, men så smilte hun bare. "Det går fint vennen," sa mamma og smilte. "Tusen takk!" Jeg sprang så opp på rommet mitt og holdt meg der en god stund. Faktisk så lenge at jeg til slutt fikk en melding fra Zayn om at han var kommet fram og savnet meg. Jeg bestmte meg for å dra til Danielle for hun visste hvordan jeg hadde det så hun kunne trøste meg.

 

Jeg banket på døra til Danielles leilighet. Jeg hadde grått i bilden på vei så jeg var litt rød rundt øynene og mascaran var nok ikke så mye på øyenvippene lenger. Jeg ble litt overrasket da det ikke var Danielle, men Liam som åpnet. "Hei," sa han og smilte, men endret fort ansiktsuttrykk. "Går det bra meg deg *DN*?" spurte Liam bekymret og dro meg inn i en klem. Jeg måtte le litt. Jeg visste ikke at jeg så fæl ut. "Jaja, Zayn har bare dratt Bradford," sa jeg smilte til Liam. "Ja det har han, men du er velkommen inn hit," sa Liam og flyttet seg litt til siden slik at jeg kunne gå forbi. Jeg smilte og tok av meg skoene før jeg gikk forbi Liam. "Hei!" sa jeg smilende til Danielle som satt i stuen. "Åhh hei *DN*, går det bra med deg?" spurte hun bekymret. "Jada, eller jeg kom i utgangspunktet hit for å få litt trøst for jeg følte meg ensom, men jeg jeg har det egentlig ikke så fælt," sa jeg og satte meg ned ved siden av meg. "Åja, hvor er Zayn?" spurte Danielle og smilte varmt. "Dratt til Bradford, men det var bare så kjipt å måtte si hade til han rett etter at han kom hjem," sa jeg og smilte sjevt. "Jeg skjønner, jeg holder Liam her uke til før han får dra hjem," sa Danieller og vi begge lo litt. "Tuller du?" hørte vi plutselig fra Liam som sto litt bak oss meg mobilen i hånda. "Hva er det?" spurte vi i begge i kor. "Nei, ingenting," sa Liam og latet et som ingenting. "Ikke lyg Liam, jeg ser at det er noe," sa Danielle og tok mobilen ut av hånda hans. Da Danielle så på mobilen så hun fort på Liam og sa fort: "Lol, det var jo ingenting" "Herregud! Dere er begge elendig å lyge," sa jeg og dro mobilen ut hånda til Danielle som prøvde å holde igjen og kom med noen protester at jeg ikke ville se. Jeg tok en fort titt på mobilen og kjente tårene presse på.

 



Hva tror dere det er?

 

Er dessverre hjemme fra London. Har hatt en fantastisk opplevelse og konserten var bare helt SYK!! Julie har skrevet et innlegg om turen vår og selv om hun bare skriver ting fra sitt synspunkt så var opplevelsen ganske lik for meg. Er fortsatt litt som en drøm for meg. Tenk at jeg har sett One Direction live! SINNSYKT! 

 

POSTED BY: Hedda


11.03.2013 | 18:24 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 74

"Nå som du har meg helt for deg selv, hva hadde du planer om at vi skulle gjøre?" sier jeg og lener meg mot han. Han får et glis om munnen og drar meg helt inntil han før han kysser meg langt og følsomt. Sommerfuglene i magen flyr villt og jeg kjenner jeg bare vil ha mer. "Hva om vi fortsetter der vi slapp tidligere?" sier Zayn i en flørtende tone og drar meg mot soverommet hans..



Neste morgen våknet jeg av meg selv, selv om det var helt mørkt på rommet. Zayn lå ved siden av meg i dyp søvn. Jeg smilte og tenkte på kvelden før. Etter at alle var gått fikk Zayn og jeg endelig alenetid sammen og den brukte vi godt. Jeg dro av meg dyna og satt føttene på gulvet, men trakk de fort opp da jeg kjente hvor kaldt det var. Jeg så meg litt rundt for å finne noe jeg kunne trå på for å ikke bli så kald. Siden Zayn hadde kommet hjem dagen før var rommet hans helt ryddig så jeg hadde ikke noe valg enn å trå på det kalde gulvet. Jeg sprintet over gulvet til klesskapet til Zayn for jeg visste jeg hadde noen varme sokker der. Jeg dro på meg de fluffye sokkene, en nattshorts og t-skjorte og til slutt tok jeg en av Zayns hettegensere på meg. Den luktet herlig av Zayn og jeg smilte. Jeg tok en siste titt bort på Zayn som lå og sov før jeg snek meg ut døra uten å lage så mye lyd.

 




Ute i stuen ble jeg overrasket av Harry. Han satt fullt påkledd og så på TV. "Hvorfor her?" Tenke jeg. "God morgen," sa han og smilte. "Mornings!" sa jeg og satte meg ved siden av han. "Hva gjør du her?" spurte jeg nysjerrig. "Var så tomt i min leilighet, jeg er visst den eneste som ikke hadde overnatting," sa han og lo litt. Jeg smilte og spurte: "Men hvorfor her?" Han trakk på skuldrene før han sank stemmen litt før han sa: "Ikke si dette til Eleanor, Danielle og Sarah, men du er min favoritt av dere jenter." Han hadde et lurt smil på munnen. Jeg smilte bare tilbake og lo litt. "Hva er egentlig klokka?" spurte jeg og begynte å se meg rundt i håp om å se en klokke selv om jeg visste at Zayn ikke hadde noen klokke på veggen. "Halv ti," sa Harry fullt opptatt av TVen. "Halv ti?! Jeg trodde den var sånn tolv eller noe," sa jeg overrasket over hvor opplagt jeg var med tanke på klokken. "Hva om vi lager noe godt til forkost?" foreslo jeg til Harry som med en gang lyste opp. "JA! Jeg er skrubbsulten!" han var allerede på vei inn på kjøkkenet.

 

Mens jeg sto og stekte amerikanske pannkaker og Harry dekket på bordet kjente jeg plutselig to sterke armen som smøg seg rundt meg etterfulgt av noen lepper på kinnet mitt. "Hey babe," sa Zayn og jeg snudde jeg rundt for å møte de brune øynene hans. "Heisann kjekkas," svarte jeg og kysset han mykt. Zayn hadde kun på seg bukser og ingen t-skjorte eller genser. Jeg må si jeg ble litt distrahert og glemte av pannekakene. "*DN*! Pannkakene!" sa Harry og dro meg ut av tankene mine. Jeg snudde meg raskt og fant ut at jeg hadde brent dem. "Du distraherte meg, det er din feil," sa je gtil Zayn og latet som jeg var irrtert. "Jeg må være ærlig og si at jeg ikke har noe i mot å distrahere deg igjen," sa Zayn og flørtende og la armene sine rundt meg mens jeg fortsatte å steke pannkakene. "Hvor mye har du tenkt å steke, vi kan jo innvitere inn resten av folka, det er så mye," sa Harry som kom opp ved siden av meg. "Hvorfor ikke?" spurte jeg og smilte til han. "Vi hadde egentlig tenkt å bare stjele litt, men som vi er invitert kan vi vel spise her og," sa Louis som sto bak oss sammen med Eleanor. De satte seg ved bordet og jeg satte pannkakene på bordet. Jeg hadde savnet dette. Det å kunne spise frokost sammen med disse herlige folkene. Jeg skulle ønske ting fortsette slik, men jeg hadde en eller annen rar følelse.

 

 

MEER?

 

Jeg er ikke helt sikker, men kan hende dette blir siste del fra meg før jeg drar til London på onsdag. Har bursdag i morgen så har nok planer allerede :)

 

POSTED BY: Hedda


10.03.2013 | 16:02 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 73

Personen var visst veldig desperat for plutselig hørte vi mye banking på døra og noen stemmer. Jeg resite meg rolig opp og begynte å bevege meg mot døra. Ettersom jeg kom nermere hørte jeg stemmene til Liam og Danielle. Jeg åpnet døra rolig og fikk sjokk. Utenfor sto Liam med blod over hele brystet og panikk i øynene.


Jeg ble stående noen sekunder i sjokk og bare se på Liam. Hele t-skjorten hans var rød av blod og det var blod i ansiktet og. Jeg ble etter hvert dratt ut av sjokket av en stresset Danielle. "Kan vi komme inn eller?" sa hun og jeg måtte riste litt på hodet for å fokusere på hva hun sa. "Jaja, selvfølgelig," klarte jeg å få ut av munnen og flyttet meg litt til siden slik at de kunne gå forbi. Jeg fulgte fortumlet etter. "Hva faen har skjedd?" var det første Zayn sa da han så Liam. "Har du førstehjelpsskrin?" spurte Liam og overså det Zayn hadde sagt. "Men.." prøvde Zayn, men jeg avbrøt han fort. "Ja jeg kan finne det." "Jeg henter noen håndduker på badet," sa Danielle og var borte på ett blunk. Jeg visste at Zayn hadde førstehjelpsskrin i en komode lenger inn i leiligheten å var rask å finne det fram. Da jeg kom tilbake holdt Danielle på å dra av t-skjorten til Liam for å vaske alt blodet på brystet og jeg var rask i gang med å vaske bort blodet i ansiktet. Jeg fant fort ut at blodet ikke kom fra en plass på brystet, men fra nesen. 

 

Etter at Danielle og jeg hadde fått "vasket" Liam fikk han endelig tid til å forklare hva som hadde skjedd til Zayns store glede. Zayn hadde ikke hjulpet mye til. Bare hentet litt her og der når Danielle og jeg ba om det. "Såå, Danielle og jeg var og gikk i skogen litt lenger borte. Vi gikk ganske rolig og bare nøt stillheten, men plutselig bestemte jeg meg for å gjøre noe litt artig. Jeg så et tre som hadde veltet ca 20 meter foran meg bestemte meg for å hoppe over. Det var ganske høyt, men jeg mente jeg skulle klare det. Jeg sprang og hoppet. Jeg trodde akkurat at jeg hadde klart det og var over da den ene foten hektet seg i en grein som stakk litt ut så jeg falt. Det hadde vel egentlig gått bra hadde det ikke vært for at det var fullt av steiner der jeg landet og jeg traff en stein med nesa og dette er resultatet," sa Liam og pekte på nesa si som var hoven og litt blå. Jeg hadde problemer med å ikke le og da Zayn brøt ut i latter klarte jeg ikke holde meg. "Takk for medfølelsen!" sa Liam sarkastisk og vi alle begynte å le. 



"Endelig!" sa Zayn da han lukket døren etter at Liam og Danielle hadde gått. De hadde blitt her en god stund og vi endte til og med opp med å se en film. Zayn hadde surmulet litt hele tiden for han ville egentlig bare være alene med meg. Det var ikke det at jeg ikke ville være alene med Zayn og, men jeg hadde ikke noe i mot å være sammen med Liam og Danielle og. "Seriøst?" sa jeg og hevet øyenbrynen mine mot Zayn. "Hva?! Jeg vil bare være litt alene sammen med jenta mi, men det virker tydligvis umulig når man bor ved siden av disse gutta." Jeg ristet bare på hodet dro Zayn med meg inn i stua. "Nå som du har meg helt for deg selv, hva hadde du planer om at vi skulle gjøre?" sier jeg og lener meg mot han. Han får et glis om munnen og drar meg helt inntil han før han kysser meg langt og følsomt. Sommerfuglene i magen flyr villt og jeg kjenner jeg bare vil ha mer. "Hva om vi fortsetter der vi slapp tidligere?" sier Zayn i en flørtende tone og drar meg mot soverommet hans..

 



Meer?


På onsdag drar jeg til London og til Manchester og på ONE DIRECTION KONSERT!!! Så blir ikke blogging da :)


POSTED BY: Hedda 


03.03.2013 | 11:08 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 72

Zayn dro meg ned mot han og leppene våre møttes. Jeg begynte å bevege meg lenger ned og kysset først Zayn på halsen og så nedover mot kanten av buksen. Nå var det jeg som måtte se på Zayn. Han bare nikket kort. Jeg kneppet opp knappen og akkurat da jeg skulle til å dra ned glidelåsen braste det noen inn døra


Jeg ble plutselig til is. Dette var ikke rette tidspunktet for noen å komme inn, ikke bare fordi det var dritflaut, men også fordi Zayn og jeg var midt i noe fantastisk som jeg ikke ville avbryte. Først var jeg for flau til å se opp og finne ut hvem det var, men jeg kunne ikke la vær heller så jeg så opp til slutt. Da fikk jeg litt av et sjokk. Jeg ble faktisk så sjokkert at i forsøk i å finne noe å dekke meg til med datt jeg ut fra sofaen og ned på gulvet. Det må ha sett utrolig dumt ut. Person som sto foran oss var den siste jeg hadde forventet å se og den siste jeg ville se, i hvertfall slik. Bortsett fra foreldrene mine da. "Perrie!" utbrøt jeg og fant blusen min for å dekke meg til. "Hæ? Perrie!" utbrøt Zayn og snudde seg rundt i sofaen. "Ehh," var det eneste Perrie sa "Hei, sorry, jeg skulle bare, sorry, gi Zayn bagen hans, sorry, den havnet visst i vår bil, sorry," Hun smilte kjapt, slapp bagen og så var hun borte.

 

Da døra smalt igjen brøt både Zayn og jeg sammen av latter. Herrgud så flaut! Jeg lå på gulvet og klarte virkelig ikke slutte å le. Det var ikke bare det at hun busted oss, men også reaksjonen hennes. Hvordan reagerer man egentlig på noe slikt? Hun var virkelig i sjokk. Zayn lå i sofaen og lo samtidig som han sa "fy faen" hvert andre sekund. Det var vel enda flauere for han for Perrie var tross alt exen hans. Men på den andre side så var det jo jeg som holdt på å kle av han. Jeg reiste meg opp og prøvde å trekke pusten for å si noe, men jeg var litt speechless så det ble bare: "Det var.." Jeg hadde akkurat fått kneppet igjen den site knappen på blusen da døra for opp igjen. Denne gangen var jeg sjeleglad for at jeg var fullt påkledt å ikke satt oppå Zayn å dro av han buksa. Både Zayn og jeg brøt ut i latter igjen og Louis som hadde kommet inn skjønte ingenting. Mens vi bare sto der og lo virket det som Louis begynte å skjønne noe. Han pekte på oss som sto litt halvt avkledd og så på døra og mumlet Perrie og så på oss igjen så brøt han også ut i latter. "Du skulle sett Perrie!" sa jeg til slutt til Louis. "Det var derfor jeg kom inn," sa Louis og overrasket meg "Jeg møtte henne først utenfor og sa at Zayn var i leiligheten hans. Da hun kom ut var hun tomatrød og da jeg spurte hva som hadde skjedd viftet hun bare med hånden og forsvant leende." Vi brøt ut i latter enda en gang. 

 

 



Da Louis var gått låste vi døra slik at vi ikke ble avbrutt flere ganger. "Interesang kveld," sa jeg og smilte til Zayn. Etter alt som hadde skjedd og alle avbrytelsene tror jeg ingen av oss følte for å fortsette der vi var stoppet tidligere. Det virket bare så rart. Jeg la hodet mitt ned i fanget til Zayn. "Såå, hva skal vi gjøre nå?" sa Zayn og strøk hånden sin rolig gjennom håret mitt. Jeg sukket. "Så lenge jeg er med deg er alt perfekt," sa jeg og innså etterpå hvor klisje det hørtes ut. Men jeg mente det. Jeg hadde vært uten Zayn så lenge så hvert sekund sammen med han nå, uansett hva vi gjorde, føltes nesten som en drøm. Jeg hadde jo ikke vært innstilt på å se han igjen. Siden vi begge var så stille hørte vi med en gang da noen tok i håndtaket til døra å prøvde å få den opp. "Er det ikke mulig å få fred," sa Zayn irritert. Ingen av oss orket å åpne, hvis de eller den som ville inn virkelig var desperat fikk de gjøre noe mer drastisk den bare å dra i håndtaket. Personen var visst veldig desperat for plutselig hørte vi mye banking på døra og noen stemmer. Jeg resite meg rolig opp og begynte å bevege meg mot døra. Ettersom jeg kom nermere hørte jeg stemmene til Liam og Danielle. Jeg åpnet døra rolig og fikk sjokk. Utenfor sto Liam med blod over hele brystet og panikk i øynene.

 

Ooo, hva tror dere har skjedd?

 

Jeg egentlig ganske opptatt resten av dagen så er nok ikke sikkeert det blir mer blogging, men vi får se, hvis dere er flink å kommentere, haha!

 

POSTED BY: Hedda


27.02.2013 | 19:41 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 71

"Hæ? Hvem er One Direction?" sa Patric og vi alle brøt ut i latter. Da vi akkurat var ferdige med å le og var på vei ut døra hørte jeg plutselig et skrik bak meg. Jeg snudde meg på rekleks og slapp alt jeg hadde i hendene og la på sprang da jeg så årsaken til skriket. 


Jeg sprang så fort jeg kunne helt til jeg kjente armene hans rundt meg. Jeg må nesten ha veltet han, men den følelsen av å ha armene hans rundt meg er ubeskrivelig. Da jeg snudde meg rundt hadde jeg forventet å se noe blodig eller alvorlig med tanke på skriket til den jenta, men det var jo ingen andre enn One Direction. Selv om Zayn bare hadde vært borte i fire uker føltes det plutselig som om fire uker var en evighet. Jeg trakk meg litt ut av klemmen for å så møte de myke leppene til Zayn. Det ble et litt heftig kyss og vi hadde nok noen tilskuere, men akkurat da kunne jeg ikke brydd meg mindre. "Hva gjør du her?" fikk jeg endelig spurt Zayn. "Kunne ikke vente med å møte deg så vi avlyste resten av turnéen," tullet Zayn og kysset meg på nesetuppen. Jeg fikk ikke spurt han igjen for nå hadde folk for alvor fått med seg at One Direction var på flyplassen og fans begynte å strømme til så vi måtte begynne å gå ut. Jeg fikk gitt en klem til resten av gutta, men var rask og komme meg tilbake til Zayn og flette fingrene mine inn i hans. 

 

Jeg lot William, Sarah og Patric ta bilen min hjem, mens jeg satt på med Zayn og gutta hjem til Zayn. Jeg hadde sagt at han kunne få lov til å være alene litt og slappe litt av hvis han ville, men han insisterte på at jeg måtte bli med han og jeg måtte jo ærlig innrømme at det var det jeg helst ville han skulle si. "Såå hva er kveldens planer?" spurte jeg Zayn flørtende da vi kom inn i leiligheten hans. Han smilte før han tok hånda min og dro meg lenger inn i leigligheten til vi til slutt endte på sofaen hans. Zayn lå oppå meg mens vi klinte heftig. Jeg hadde savnet dette og det ble bare enda bedre av at jeg ikke var forberedt på å se Zayn i dag. Han hadde tungen sin inni munnen min og kroppene våre bevegde seg i takt med hverandre. Sommerfuglene hadde gått amok og spredt seg utover hele kroppen. Vi begynte å roe oss litt ned etterhvert, ikke fordi vi ikke ville mer, men fordi vi begge begynte å smile så mye at det ikke gikk ann mer. "Jeg har savnet deg," hvisket Zayn inn i øret mit. "Jeg har savnet deg og," svarte jeg og kysser han følsomt på kinnet.

 

Kliningen forsatte etterhvert og ble mer og mer intens. Jeg kjente jeg ville mer, jeg ville gå videre. Zayn begynte å kysse meg nedover nakken helt til han nådde kanten av blusen min. Han ga meg et raskt blikk og forsatte. Han begynte rolig å kneppe opp blusen. Da han var helt nede reiste jeg meg litt opp og tok den helt av. Jeg begynte så med å få opp Zayns skjorte. Vi byttet plass slik at jeg satt oppå han. Jeg stoppet litt opp da jeg hadde fått skjorten helt opp. Han hadde kanskje ikke en markert sixpack, men magen var likevel ganske så fin å så på. "Hva?" sa halveis stønnet Zayn. Jeg innså at jeg hadde stoppet opp litt lenger enn jeg trodde. Zayn dro meg ned mot han og leppene våre møttes. Jeg begynte å bevege meg lenger ned og kysset først Zayn på halsen og så nedover mot kanten av buksen. Nå var det jeg som måtte se på Zayn. Han bare nikket kort. Jeg kneppet opp knappen og akkurat da jeg skulle til å dra ned glidelåsen braste det noen inn døra.

 

 

Hvem tror dere kom inn?

 

Dere er bare best å kommentere!! Love ya all <3

 

POSTED BY: Hedda


25.02.2013 | 14:57 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 70

"Kan vi klare det? Kan vi fikse det? For akkurat nå savner jeg bare storebroren min og aner ikke hva jeg skal jeg gjøre." Tårene bare trillet og trillet. Nå var jeg spent på reaksjonen hans det var jo ikke sikkert han følte det samme.


William så ned på hendene sine og ble stille. Det gjorde meg nervøs at han ikke sa noe. Kanskje han ikke følte det samme som meg i det hele tatt? Jeg skulle akkurat til å si noe da William dro meg inn i en klem. "Jeg har savnet søsteren min mer enn du aner," sa han og et smilte bredte seg ut over ansiktet mitt. "Jeg tror vi kan klare å fikse det, men det er nok ikke bare å knipse i fingrene og så er alt ok." Det skjønte jeg, men dette var vel en god start, jeg tenkte det visst bare uten og si det høyt så jeg sa: "Dette er vel en god start da." Vi slapp klemmen og så på hverandre. "En god start," istemte William og smilte til meg. Når jeg tenkte på det var det litt tåpelig. Hvis det var så enkelt, hvorfor tok oss så lang tid? Det eneste som hadde holdt oss fra å bli venner igjen var bare en krangel på overflaten. "Jeg har lekser å gjøre, men dette er en god start og jeg håper vi kan fortsette samme veien," sa jeg til William og reiste meg fra senga. 

 

1 måned senere


Jeg satt i bilen sammen med Sarah på vei til flyplassen for å hente William. Han hadde vært i Barcelona sammen med noen kompiser på guttetur og jeg hadde fått beskjed om å hente han. Jeg var egentlig i byen sammen med Sarah, men mamma og pappa var på jobb og jeg hadde fri fra skolen så jeg hadde egentlig ikke noe valg. "Sorry for at jeg måtte avbryte shoppingturen vår," beklaget jeg til Sarah som måtte bli med. "Går vel greit, men du skylder meg en shoppingtur og en frappe på Starbucks nå," sa Sarah ivirg. "Det kan jeg vel ikke nekte," svarte jeg og lo. "Tenk nå er det bare en uke til gutta kommer," sa Sarah ivrig begynte å hoppe litt opp og ned i setet. Hun og Niall var på en eller annen måte blitt et veldig seriøst par uten at de i det hele tatt hadde vært sammen med hverandre. Jeg vet ikke helt hvordan det gikk ann, men håpet bare det kom til å funke når han kom tilbake og. "Jaa!! Herregud jeg kom til å klemme og kysse Zayn i hjel når jeg ser han," sa jeg gliste ved tanken på Zayn. 

 

Jeg svingte inn opp flyplassen og fant fort en parkeringsplass. Sist jeg var her var for to måneder siden da jeg sa farvel til Zayn da han dro på turné. Det føltes egentlig litt som om det var nettopp, men de to siste månedene hadde vært lange. Vi gikk inn og satte oss ned på noen benker for å vente. William hadde bare vært borte i en uke så det var ikke sånn at jeg skulle springe inn i armene hans da han kom. Det skulle jeg nok spare til Zayn. "Heeei!" hørte jeg plutselig bak meg og snudde meg. "Hei William!" sa jeg og ga han en klem. "Får ikke jeg klem?" sa Patric som sto ved siden av William. Patric var en familievenn og kompis av William og jeg hadde kjent han så lenge jeg kunne huske. "Joda," sa jeg og ga han en klem. "Lenge siden jeg har sett deg *DN*, hvordan går det med deg?" spurte Patric og la en arm om skuldren min. "Hey kompis, hun har kjæreste," sa WIlliam og lo. "Men ingen er vel bedre enn meg, eller hva?" tullet Patric videre. "Hmm, hva med Zayn Malik fra selveste One Direction?" jeg hengte meg på tullingen. "Hæ? Hvem er One Direction?" sa Patric og vi alle brøt ut i latter. Da vi akkurat var ferdige med å le og var på vei ut døra hørte jeg plutselig et skrik bak meg. Jeg snudde meg på rekleks og slapp alt jeg hadde i hendene og la på sprang da jeg så årsaken til skriket. 

 




 Hva tror dere skjer?

 

20 kommentarer før neste del!! :)

 

POSTED BY: Hedda


23.02.2013 | 23:40 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 69

Men jeg klarte ikke helt å legge fra meg det pappa hadde sagt bare la dette ligge og gå videre. Hadde han et poengt? Gikk jeg for langt med å hevne meg på William? Jeg fikk ikke tenkt noe mer for Zayn svarte i telefonen. Jeg fortalte han om planen og ventet spent på reaksjonen. Zayn reagerte helt anderledes enn jeg hadde trodd og plutselig ble jeg usikker på hva jeg skulle gjøre.


Zayn ble irritert eller ikke irrtert, men han var ikke spesielt glad over planen min. Han mente at jeg bare var like dårlig og barnslig som William hvis jeg tok hevn på han. Først ble jeg irritert selv og skulle til å kjefte på Zayn, men så tenkte jeg meg litt om. Hadde han rett? Han hadde vel det. Tok jeg hevn på William ville jeg ikke være noe bedre enn han. Jeg ville bare ta hevn på han fordi jeg i utgangspunktet syntes han var barnslig. Jeg kunne faktisk la være å ta hevn og være den voksne ut av oss. Først pappa og nå Zayn. Var jeg den eneste som ikke skjønte at jeg var helt på jorde med å fortsette denne "krigen" med William? Vennen mine hadde jo vært positiv, hadde de ikke? Eller Carter og Luke hadde i hvertfall vært det, men de visste ikke gang årsaken til hvorfor jeg skulle ta hevn på William. De syntes bare tanken på å gjøre noe barnslig og teit var utrolig artig. Jeg slengte meg bak i senga og sukket. "Hva skal jeg gjøre Zayn?" Han nølte ikke med svaret sitt. "Dropp det! Uansett tror jeg planen din er å gå litt vel langt," Zayn hadde et godt poeng. "Men, åhh, det er ikke noe morsomt da," sutret jeg litt. "Alt kan ikke være en lek vennen, og uansett vil bare ting bli verre mellom William og deg hvis du gjør det" sa Zayn i en litt flørtene tone. "Greeit sjef," sa jeg lattermild.

 

Jeg fikk ikke så positiv reaksjon fra vennene mine dagen etter da jeg fortalte at det ikke ble noe hevn likevel. Carter var mest skuffet, han sa noe sånt som: "Tenk at jeg anstrengte hjernernen min så mye og brukte så mye energi på å komme opp med den geniale idéen og så bruker du den ikke. Jeg føler meg misbrukt!" Han lettet i hvertfall litt på stemninga. Jeg sa ikke hele grunnen til hvorfor jeg gjorde det til gutta, men da de gikk sa Sarah: "Jeg skjønner, selv om jeg ikke sa noe i går hadde jeg det litt bakhodet. Jeg tror det er smart av deg. Ting mellom William og deg ville bare blitt verre." Først tenkte jeg at jeg burde blitt irritert på henne for å ikke sagt noe tidligere, men jeg tenkte da var ingenting å bli sint for seg jeg smilte bare takknemlig og sa takk. "Men siden det ikke blir noe hevning til helga kan vi vel heller har en skikkelig jentekveld da?" fårelso Lily. "JA! Genialt!" sa Sarah og jeg i kor. "Men vi får være hos deg *DN* for du har TV på rommet og en gigantisk seng," sa Lily og vi alle brøt ut i latter. Vi begynte raskt med planlegging av alt vi måtte handle inn og hvilken film vi skulle se.

 

Senere på dagen bestemte jeg meg for å gjøre noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle gjøre. Jeg bestemte meg for å en gang for alle å skvære opp med William på en ordentlig måte. Pappa hadde rett vi måtte la det ligge og gå videre. Selv om det hadde vært mye morsomere å hevne meg på han skjønte jeg at det aldri ville fikse ting mellom oss og jeg var veldig lei av å gå rundt i dette huset og irritere meg hver gang jeg møtte på William. Jeg banket på døra hans og gikk forsiktig inn. Han så overrasket på meg. "Kan vi snakke?" spurte jeg rolig. "Ja, selvfølgelig" sa han og klappet ved siden av seg i senga. Jeg kravlet opp i senga og begynte å snakke uten å se på William. "Jeg er lei av dette William. Jeg er lei av å krangle. Lei av å være sint. Jeg må innrømme at jeg hadde den geniale idéen på hevne meg på deg, men Zayn overbeviste meg om det var helt unødevendig. Han mente at det kom aldri til å bli bedre mellom oss vi bare fortsatte å være sur på hverandre og hevne oss. Han har rett. Hvordan kom vi inn i denne onde sirkelen? Vi brukte å være som bestevenner og nå snaker vi ikke sammen en gang. Du må la gå på hva som har skjedd mellom Zayn og deg og jeg må la gå på hva du gjorde mot meg," jeg tok en pause og så opp på William meg tårevåte øyne. "Kan vi klare det? Kan vi fikse det? For akkurat nå savner jeg bare storebroren min og aner ikke hva jeg skal jeg gjøre." Tårene bare trillet og trillet. Nå var jeg spent på reaksjonen hans det var jo ikke sikkert han følte det samme.

 



Hva tror dere William sier?

 

17 kommerntarer før ny del!

 

POSTED BY: Hedda


22.02.2013 | 18:44 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 68

Jeg overså han bare og unngikk han resten av timen. Da jeg kom ut av timen ble jeg nesten overfalt av Carter. "Jeg har den perfekte idéen til hvordan du kan hevne deg på William!" sa han og dro meg bortover gangen mens han begynte å snakke. 


Carter hadde en genial idé til hvordan jeg kunne hevne meg på William og jeg tror faktisk det ville funke også. "Du er et geni Carter! Når ble du så smart?" sa jeg bare for å erte han litt. "Ha-ha. Veldig morsomt. I'm born this way," sa han og gliste. Jeg ristet bare på hodet. Carter var ikke den skarpeste kniven i skuffen og det var alltid morsomt når han "lekte" smart. "Jeg vil ikke virke påtrengende eller noe, men hva er egentlig grunnen til at du skal hevne deg på broren din?" spurte plutselig Carter og så nysjerrig på meg. Sukk! Jeg visste det ville komme. Av en eller annen grunn følte jeg bare at jeg ikke ville at alle skulle vite hvorfor. Det var kanskje litt fordi at jeg selv ikke fant ut årsaken til det William gjorde selv før i dag og da ble det bare for dumt å gå rundt å fortelle hele verden det. "Det er ikke så viktig, men jeg må stikke nå, tusen takk for hjelpen foresten," sa jeg skyndte meg bort fra Carter før han fikk sagt noe mer. 

 

Jeg hadde fri i neste time så jeg ble sittende på bibloteket å gjøre lekser. Eller jeg meldte for det meste med Zayn. Etterpå hadde jeg friidrettstrening. Jeg hadde fått ett lite kick av tanken på å hevne meg på William og tanken på planen Carter hadde kommet opp med så jeg ga alt jeg hadde og følte fortsatt jeg kunne trent en time til. "Wow, du er visst i god form i dag," sa Rachel spydig da vi satt og tøyde ut. "Du slo meg faktisk i absolutt alt" Jeg måtte le. "Jeg slår deg i alt uansett Rachel. Du er bare for langt bak til å innse at det er jeg som vinner," sa jeg og faket et smil. Hun så stygt på meg og snudde seg vekk. Det morsomste var at hun gjorde det kun fordi hun visste jeg hadde rett. På vei hjem gikk jeg gjennom planen i hodet mitt. Det var fortsatt noen få brikker igjen å settes på plass, men ellers var den perfekt. Vi hadde tenkt å gjennomføre den til helga og jeg kjente jeg gledet meg. Endelig skulle William få smake sin egen medesin.

 

Ved middagsbordet senere var det en litt klein stemning. William og jeg snakket ikke med hverandre og det påvirket visst hele familien. Til slutt ble pappa lei og sa irrtert: "Jeg er luta lei av hva nå enn som foregår mellom dere to, men vær så snill å ikke la det påvikre hele familien. William slutt å oppføre deg som en alt for overbeskyttende storebror og la *DN* være lykkelig med Zayn, han er en flott fyr!" Jeg smilte til pappa for å vise at jeg var glad for at han var på min side, men jeg burde visst ikke ta gleden på forskudd. "Og *DN* ikke la William påvikre deg slik. Du oppfører deg som en prinsesse som aldri blir fornøyd. Du skal ikke bare har prinsen og kongeriket, men du forventer at alle skal være fornøyde med alt du gjør og hvis de ikke er så er de ikke gode nok for deg! Bare la dette ligge og gå videre, begge to!" Han så strengt på meg og jeg snak sammen i stolen. Pappa hadde alltid kaldt meg prinsessen hans og fått meg til å føle meg perfekt til tider, ikke at jeg var det, men nå følte jeg meg som fattigjenta som alle misslikte. Ingen sa noe så til slutt reiste jeg meg og gikk fra bordet. Oppe på rommet mitt ringte jeg Zayn for å fortelle an om planen min og gledet meg til å høre hans reaksjon. Men jeg klarte ikke helt å legge fra meg det pappa hadde sagt bare la dette ligge og gå videre. Hadde han et poengt? Gikk jeg for langt med å hevne meg på William? Jeg fikk ikke tenkt noe mer for Zayn svarte i telefonen. Jeg fortalte han om planen og ventet spent på reaksjonen. Zayn reagerte helt anderledes enn jeg hadde trodd og plutselig ble jeg usikker på hva jeg skulle gjøre.

 

 

Hvordan tror dere Zayn reagerte?
Hva burde *DN* gjøre?


Jeg klarte å få til enda en historiedel og nå begynner jeg sånn smått å få motivasjon og inspirasjon tilbake, woho! Jeg har fått vinterferie nå, men skal på jobb i morgen. Dere har forhåpentligvis en uke med mer historieblogging fra min side å glede dere til! 

 

POSTED BY: Hedda 


16.02.2013 | 23:04 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 67

 Jeg visste ikke hvorfor, men jeg hadde en følelse av at hva enn de skulle vise meg ville jeg ikke se det så jeg prøvde å unngå de. Men da jeg kom tilbake til bordet var det ingen utvei. Sarah slengte noe foran meg så jeg ikke kunne unngå å se hva som var så viktig. Jeg så ned på det som lå foran meg og kjente sinnet bygge seg opp i meg.


Bladet var et sladderbald og forsiden viste et bilde av Zayn, eller noe som så ut som Zayn og Perrie. De holdt tett rundt hverandre og leppene deres var bare millimeter fra hverandre. Det var ikke vanskelig å se at det var Perrie siden hun hadde lilla hår. Men jeg hadde kjent Zayn så pass lenge at jeg så det ikke var han på bildet. "Er dette det som var så sinnsykt viktig?" spurte jeg litt irritert og så på Lily og Sarah. "Er det ikke viktig at kjæresten din kysser en annen jente?" spurte Sarah forvirret. Jeg prøvde å roe meg litt ned for Sarah kunne jo ikke se at det ikke var Zayn på bildet. "For det første så kysser de ikke og for det andre så er det ikke Zayn!" sa jeg og satte meg ned og begynte å spise som om ingenting hadde skjedd. "Jeg vet det er vanskelig å innse, men du kan i det minste innrømme at det er Zayn på bildet," sa Lily som ikke skjønte noe. Hvordan skulle hun egentlig skjønne det? "Det er ikke noe å innse, men det betyr ikke at det bildet ikke irrterer vettet av meg," sa jeg og fortsatte å spise. Jeg visste ikke helt om jeg skulle fortelle dem grunnen til det bildet. Det var ganske komplisert og det ville muligens være enklere å holde de utenfor, men samtidig kunne de vel hjelpe. Det var nesten som om Sarah hadde leste tankene mine for hun sa: "Det ville vært litt enklere hvis du fortalte oss hva som foregikk." Sukk!

 

Da jeg hadde fortalt de alt som hadde skjedd med at William hadde prøvd å få meg til å tro at Zayn hadde vært utro med meg, men at jeg senere fant ut at det var en løgn og at det hele egentlig handlet om en missforståelse som skjedde mellom Zayn og William for et par år siden. De så sjokkert på meg. "Men hvem er det som er på det bildet sammen med Perrie da?" spurte Lily. Det hadde jeg ikke tenkt på. Jeg tok bladet og studerte det da jeg skjønte det. Jeg måtte faktisk le. Tenk at William virkelig var villig til å gå så langt som å få en kompis av han til å kysse selveste Perrie Edwards bare for å hevne se på Zayn. "Det er en kompis av William. Jeg aner ikke hvordan de har klart å få Perrie til å kysse ham, men herrgud!" sa jeg og lo. "Men du må jo hevne deg på William!" sa Sarah og lo med meg. "Selvfølgelig skal jeg hevne meg på han, men hva skal jeg gjøre?" sa jeg og akkurat da kom Carter og Luke, to kompiser av meg, og satte seg ned ved siden av oss. "Hvem skal du hevne deg på *DN*?" spurte de nysjerrig. Jeg lo av hvor synkroniserte de var og fortalte de at det var storebroren min.

 

Carter og Luke ble veldig engasjert i det med å ta hevn selv om de egentlig ikke visste hvorfor jeg tok hevn, men jeg regnet med at de kom til å spørre etterhvert. Vi ble sittende en stund og prøvde å komme på idéer, men det var ikke lett. Hvordan kunne jeg hevne meg på en måte slik at William ikke tok igjen på meg igjen? Det kunne ikke bli for kjedelig, men heller ikke for drøyt. Det var ikke lett. Vi hadde enda ikke kommet opp med noe da pausen var ferdig, men jeg hadde matte med Luke etterpå så vi snakket sammen på vei til timen. Det eneste med problemet var at Luke var mer intersert i å finne ut hvorfor jeg skulle hevne meg på William. "Det er ikke så viktig," sa jeg og prøvde å få han til å skjønne at jeg ikke ville si det, men Luke ville ikke gi seg så lett. "*DN* jeg vet ting har vært litt, emh, rart mellom oss siden i fjor, men du kan stole på meg," ha så beende på meg. Jeg overså han bare og unngikk han resten av timen. Da jeg kom ut av timen ble jeg nesten overfalt av Carter. "Jeg har den perfekte idéen til hvordan du kan hevne deg på William!" sa han og dro meg bortover gangen mens han begynte å snakke. 

 




Hva tror dere Carter forteller *DN*?

 

POSTED BY: Hedda 


12.02.2013 | 16:40 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 66

 Det overrasket meg at han ringte så tidlig. Hvis jeg hadde stått opp til vanlig tid ville jeg vært stresset på badet akkurat nå og ikke hatt tid til å snakke med Zayn, men så var jo ikke dette en vanlig mandag heller. Jeg svarte fort med lystig stemme, men Zayn hørtes ikke så glad ut tilbake. Han sa han måtte fortelle meg noe og jeg trengte ikke være et geni for å skjønne at han ikke skulle komme med en god nyhet akkurat.


Flashback Zayn POV

Jeg kommer inn døra i det gigantiske huset  og hører musikken dundre gjennom veggene. Jeg måtte være ærlig å innrømme at jeg faktisk ikke visste hvem som eide huset. Altså hvem som holdt festen, men jeg hadde en mistanke om at det var Natalie. Jeg visste ikke om noen rikere her i byen som kunne eie hus på størrelse med et slott. Jeg gikk videre inn i huset sammen med kompisene mine og fikk øye på ei ganske så heit jente. Eller hun hadde i hvertfall ei digg rumpe. Da hun snudde seg så jeg hvem det var. Det var Sophie. Hun var ett år eldre enn meg, men var veldig verdt noe å prøve seg på. Jeg hørt noen rykter om at William, storebroren til ex-venninna mi *DN*, var sammen med henne, men siden de bodde i London nå var jeg ikke så sikker på om det var sant så hvorfor ikke prøve seg på henne. Hvis de virkelig var sammen kunne hun vel si det til meg selv. Jeg likte å flørte så jeg hadde ikke tenkt å gjøre noe mer. Mens jeg sto og flørtet med Sophie hørte jeg plutselig en kjent stemme bak meg. Det var William. Jeg orket ikke bry meg og fortsatte å snakke med Sophie, men William kom selvfølgelig bort til oss. "Hei babe," sa han og kysset Sophie på kinnet. "Hva gjør du sammen med han?" spurte William og jeg kunne høre avskyen i stemmen hans. "Jeg snakket bare med Zayn, gjorde det noe?" spurte hun litt forvirret. "Han er ikke til å stole på. Kom la oss gå," sa William og tok hånda til Sophie. "Hvorfor det? Zayn er hyggelig og jeg vil gjerne snakke videre med han. Hvis du har et problem med det kan du få lov til å la oss være i fred," sa Sophie surt og snudde ryggen til William.

 

Tilbake til nåtiden, *DN* POV

 

".. de var visst sammen, men noen uker etter slo de opp og William har skyldt på meg fordi Sophie hadde sagt at hun likte en annen. Det skjedde aldri noe mellom henne og meg, men det tror ikke William på," sa Zayn inn i telefonen. "Kødder du!" datt det ut av meg. "Hæ?" sa Zayn forvirret og trudde visst jeg snakket til han. "Er William virkelig så barnslig at han skal ta hevn på deg med å ødelegge forholdet vårt når du ikke en gang har gjort noe," sa jeg frustert mer til meg selv enn Zayn. "Så du er ikke sint på meg?" spurte Zayn og jeg måtte nesten sukke. "Selvfølgelig ikke! Du har jo ikke gjort noe galt," sa jeg og smilte litt for meg selv. "Bra! Men jeg må nesten stikke nå, vi har lydsjekk," Jeg ble litt skuffet. Jeg hadde håpet å snakke litt med han nå siden jeg hadde så pass god tid. "Okei, hade da. Elsker deg," sa jeg litt lei meg i håp om at han ville snakke litt lenger. "Sorry må gå, elsker deg og," sa Zayn og så la han på. Jeg satt en stund alene på kjøkkenet og tenkte. Selv om det var barnslig var jeg fast bestemt på å ta hevn på William. Han skulle ikke komme unna dette uten å få en smak av meg og mine planer.

 

Da jeg kom til skolen kom Sarah og Lily stressende til meg. "*DN*, vi må snakke med deg," sa de i kor. "Jeg har ikke tid jeg har time nå," sa jeg og tok bøkene ut av skapt for å så gå til timen. "Men det er viktig!" sa Lily og kom etter meg. "Uansett hvor viktig det er så har jeg Mr. Harris i neste time og han er streng på å komme bare sekunder forsent," sa jeg og prøvde å få de til å forstå at jeg ikke hadde tid. "Men.." sa Sarah før jeg forvsant inn i klasserommet og slengte igjen døra bak meg. Jeg hadde spansk og skulle jobbe med et fremlegg så timen var veldig fort over fordi jeg var så opptatt av å jobbe. Jeg så ikke noe til Sarah og Lily før neste time, men i pause møtte jeg de selvfølgelig i kantina ved "bordet vårt". "Hvis du ikke har tid nå har du et problem," sa Sarah og skulle til å ta noe opp av veska. "Jeg skal bare kjøpe meg en salat," sa jeg reiste meg. Jeg visste ikke hvorfor, men jeg hadde en følelse av at hva enn de skulle vise meg ville jeg ikke se det så jeg prøvde å unngå de. Men da jeg kom tilbake til bordet var det ingen utvei. Sarah slengte noe foran meg så jeg ikke kunne unngå å se hva som var så viktig. Jeg så ned på det som lå foran meg og kjente sinnet bygge seg opp i meg.

 

 

Hva tror dere det er?

 

Jeg sliter veldig med å skrive for tiden fordi jeg mangler inspirasjon, men prøver så godt jeg kan og kommer med noe. Håper dere forstår!



POSTED BY: Hedda 


07.02.2013 | 15:30 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 65

Det virket som om William virkelig ikke kunne fordra Zayn og hadde planlagt å gjøre noe virkelig ille mot han. Mens jeg sto utenfor døra til William kom han plutselig ut døra. Jeg ble tatt litt på senga. "Hva gjøre du?" spurte han overreasket. Hva skulle jeg svare? Skulle jeg avsløre han eller late som ingenting og ta hevn?


I frykt for at hvis jeg ikke sa noe til William nå kom han til å gjøre noe til Zayn skjønte jeg at jeg nesten bare måtte avsløre han med en gang, men det betydde ikke at jeg aldri kom til å ta igjen og gi han hevn. Jeg fyrte meg opp før jeg tok ut alt raseriet mitt på William. "Hva faen er problemtet ditt William? Er det så vanskelig for deg å se at Zayn gjør meg lykkeligere enn jeg noen gang har vært? Hva er det Zayn har gjort mot deg som er så fryktlig galt at du lyger til din egen søster?" skrek jeg opp i fjeset hans. Han så veldig overrasket ut før han sa: "Jeg aner ikke hva du snakker om *DN*" Seriøst? Skulle han bare late som om det ikke var sant. "Du liker ikke at jeg er sammen med Zayn fordi du mener at han ikke til å stole på og kommer til knuse hjertet mitt etterhvert, men vet du hva William du er søren meg ikke noe bedre! Du er den eneste som nesten knuste meg. Ville du vikrelig at jeg skulle gå rundt å være helt knust bare slik at du kunne ta igjen på Zayn for noe han gjorde mot meg? Gjør meg en tjeneste William og hold deg unna meg, for du gjør meg kvalm!" sa jeg irritert og masjerte bort fra han. Tårene bare rant og rant. Ut av alle kranglene William og jeg hadde hatt var denne verre enn verst. Denne gangen kom det ikke til å ordne seg. William hadde gått for langt denne gangen.


William POV

Jeg sto igjen og ante ikke hva jeg skulle si eller gjøre. Planen min hadde ikke funket og nå hatet *DN* meg mer en noen gang. "Faen!" mumlet og dro meg i håret. Jeg angret. *DN* visste kanskje ikke alt som hadde skjedd mellom Zayn og meg, men det var ikke rett av meg å måtte såre henne for å såre Zayn og. *DN* var lillesøstera mi og jeg skulle liksom passe på at slike ting ikke skjedde med henne, men så klarte jeg å gjøre det aller verste mot henne selv. Jeg var virkelig en drittsekk mot henne! Jeg slo hånda inn i veggen i frustrasjon, men angret sekundet etter. Fy fader det gjorde vondt! Jeg så ned på hånda og fant fort ut at jeg hadde begynt å blø. Det rant tynne strimler av blod ned fra knoklene mine. Kanskje jeg bare skulle fortelle henne alt og bli ferdig med det så fikk hun selv bestemme etter det hva hun ville gjøre? Det kunne være en idè, men jeg hadde på en måte fortsatt lyst til å hevne meg på Zayn. Hva om jeg ga han en sjanse til å fortelle *DN* sannheten og hvis han gjorde det var det opp til henne hva som skjedde videre. Jeg hadde likevel en følelse av at hun kom til å tilgi han uansett. Og da kunne jeg ta hevn på Zayn uten å såre *DN*. Jeg smilte av tanken og fant fram mobilen for å ringe Zayn.

 

*DN* POV

Neste morgen våknet jeg av at jeg falt ut av sengen. Jeg må ha sovnet kvelden før så jeg hadde fortsatt på meg gårdagens klær og sminke. Jeg reiste meg litt opp og strakkte meg. Da jeg så ut av vinduet og så at sola var på vei kom jeg på at jeg skulle på skolen. Shit! Jeg fikk fart i beina og sprang til badet. Der fjernet jeg sminken fra dagen før å la på litt ny, fant noe enkelt å ha på meg, en strikket-ish genser med et kors på og svarte bukser, enkelt og greit. Jeg satte håret opp i en hestehale før jeg sprang tilbake på rommet rasket med meg veska og mobilen i farta og stormet ned trappa. Det var ingen nede. Alle var vel dratt allerede. Jeg hadde egentlig ikke sett på klokka før nå og da jeg gjorde det måtte jeg nesten facepalme meg selv. Den var jo bare halv åtte, altså en time til jeg begynte på skolen. Jeg senket skuldrene litt før jeg gikk rolig på kjøkkenet for å lage meg litt frokost. Mens jeg spiste frokost og bladde i avisen, følte meg veldig voksen, ringte Zayn. Det overrasket meg at han ringte så tidlig. Hvis jeg hadde stått opp til vanlig tid ville jeg vært stresset på badet akkurat nå og ikke hatt tid til å snakke med Zayn, men så var jo ikke dette en vanlig mandag heller. Jeg svarte fort med lystig stemme, men Zayn hørtes ikke så glad ut tilbake. Han sa han måtte fortelle meg noe og jeg trengte ikke være et geni for å skjønne at han ikke skulle komme med en god nyhet akkurat.

 




Hva tror dere er William og Zayns hemmelighet?

 

Ny del etter 15 kommentarer!

 

POSTED BY: Hedda


30.01.2013 | 18:37 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 64

"Jeg vil egentlig ikke fortelle deg dette, men jeg må for jeg vil at du skal vite sannheten," sa han og sukket. Nå ble jeg nysjerrig. Hva skulle han fortelle som kunne være så hemmelig. "Så si det da!" maste jeg. William pustet dypt inn før han sa..


"For noen uker siden var noen kompiser av meg i Dublin samtidig som One Direction var der. Den ene kvelden da de var ute på byen var de på samme bar som Zayn og Harry," han tok en liten pause. Jeg måtte si jeg var overrasket over at han visste navnet til Harry. "De snakket ikke noe med dem, men Johannes kjente igjen Zayn fra å ha sett han her hjemme hos oss så han holdt litt øye med han. Egentlig bare for å prøve å finne ut hva jeg har sånn i mot han siden han ikke vet den egentlige grunnen. Han fortalte meg at Zayn hadde flørtet heftig med en blond jente. Han hadde visst kysset henne på kinnet og holdt tett rundt henne og senere så han dem kysse utenfor klubben," William sukket litt på slutten. Jeg følte meg sveket. Den blonde jenta var selvfølgelig Perrie. Hvem andre? Jeg måtte svelge en gang før jeg klarte å snakke. "Kan du la meg være litt alene," sa jeg uten å se på William. "Jeg ville bare at du skulle vite sannheten," sa Willam før han gikk ut døra. Det rant en tåre nedover kinnet mitt og tryppet ned på set hvite sengeteppet der den lagde en våt flekk. Hvordan kunne Zayn gjøre noe sånt? Jeg trodde han elsket meg. Mobilen min ringte og det var selvfølgelig Zayn. Jeg ville ikke snakke med han nå. Jeg visste ikke om jeg ville snakke med han noen gang. Ringelyden irrterte meg, men jeg følte det var lettere å la han ringe og tro at jeg ikke hørte telefonen enn å vite at jeg faktisk hadde sett han ringt, men trykket opptatt med vilje.

 

Jeg hadde bare ligget i senga hele kvelden og tenkt. Tenkt på hva William hadde sagt. Etter en stund med tenking kom jeg på at det William sa ikke nødvendigvis ikke var sant. William hatet tanken på Zayn og meg sammen og jeg regnet med at han ikke ville hatt mye i mot at vi hadde slått opp på grunn noe han hadde funnet på. Men hvorfor? Hvorfor ville han gå så pass langt som å lyge til meg? Hvis han virkelig ville at jeg skulle være glad så måtte han jo skjønne at dette bare kom til å gjøre meg knust. Jeg gikk fra å sint og skuffet over Zayn til å bli sint og skuffet over William. Eller jeg ble faktisk rasende på William. Det første jeg tenkte på var å rase inn på rommet hans og kjefte han ned, men jeg skjønte at det var ikke rett. Jeg måtte først ringe Zayn. Han hadde prøvd å ringt meg flere ganger. Jeg måtte snakke med Zayn først. Høre hva han hadde å si. Jeg hadde sagt til Zayn kvelden før at jeg stolte på han så hvorfor hadde jeg plutselig endret meg så fort bare på grunn av noe William hadde sagt. Jeg følte meg dum. William og jeg hadde ikke vært ordentlige gode venner på lenge så han kunne godt funnet på det han fortalte meg. Det tok ikke lang før Zayn svarte. "Endelig!" sa han i en glad tone. Jeg måtte smile av å høre stemmen hans. "Jeg begynte å lure på om du hadde forlatt jordens overflate" Jeg lo og innså at Zayn aldri kunne vært utro med meg. "Jeg har bare tenkt. William fortalte meg noe bullshit som jeg nesten trodde på," sa jeg og smilte. "Hva fortalte han?" spurte Zayn nysjerrig. "At du hadde vært utro med meg med Perrie og noen av kompisen hans hadde sett deg," sa jeg og ventet spent på reaksjonen hans. Først var det sukk og så bannet han lavt. Jeg kunne forstille meg ansiktet hans, full av frustrasjon. "Sorry for å måtte si det *DN*, men broren din er drittsekk!" Jeg tok meg ikke nær av det i det hele tatt, bare lo. Jeg var helt enig. Nå var det bare å konfrontere William med det.


Jeg hoppet ut av senga og gikk ut døra. Jeg kunne høre William snakke i telefonen med noen. Først tenkte jeg å bare storme inn og avbryte han, men etter som jeg hørte hva han sa inn i telefonen stoppet jeg opp og lyttet. "Hun gikk rett på den! Du skulle sett ansiktet hennes. Hun kunne ikke tro at den elskede kjæresten hennes hadde vært utro. Den drittsekken skal endelig få igjen for hva han gjorde," Jeg ble rasende. Han syntes ikke synd i meg fordi han nesten hadde klart å såre meg, han likte det. Hvordan kunne han? Hvordan kunne min egen bror gjøre noe sånt? Men hva var det egentlig William hadde i mot Zayn, for det var tydligvis noe mer enn bare hva han hadde gjort mot meg. Jeg ble veldig nysjerrig, men samtidig litt redd. Det virket som om William virkelig ikke kunne fordra Zayn og hadde planlagt å gjøre noe virkelig ille mot han. Mens jeg sto utenfor døra til William kom han plutselig ut døra. Jeg ble tatt litt på senga. "Hva gjøre du?" spurte han overreasket. Hva skulle jeg svare? Skulle jeg avsløre han eller late som ingenting og ta hevn?




 

Hva burde *DN* gjøre?


Må bare si TUSEN TAKK for at dere er verdens beste lesere! Dere aner ikke hvor mye det betyr for meg at dere kommentere. Det får meg alltid til å smile å lese gjennom kommentarene ders. Love ya! <3



POSTED BY: Hedda 


28.01.2013 | 21:13 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 63

"Jeg elsker deg *DN*" Zayn kysset meg følsomt og mykt. Jeg ville ikke gi slipp på leppene hans, men jeg måtte. Vi hadde et tog å rekke. "Jeg elsker deg og," hvisket jeg før jeg slapp grepet til Zayn og gikk. Tårene rant ukontrolert. Hvordan i all verden skulle jeg klare dette?


Togturen tilbake var stille og på kanten til deprimerende. Men hva kunne man forvente? Vi var tre jenter som nettopp hadde forlatt kjærstene våre og ikke kom til å se de før om fem uker. Jeg ble bare enda mer deprimert av å tenke på det. Jeg hørte på musikk hele veien så tiden gikk sånn passe fort og da vi endelig var fremme ble jeg og Sarah hentet av William, mens Danielle ble hentet av en vennine. Jeg kunne tenke meg at Willaim ikke var så alt for glad for å måtte hente meg etter å ha vært en helg sammen med Zayn. Han og Zayn kom fortsatt ikke overens. Eller Zayn hadde ikke noe i mot William, det var bare William som enda ikke kunne akseptere at jeg hadde tilgitt Zayn for alt som hadde skjedd i fortiden og gått videre. Det var som om William fortsatt var stuck fem år tilbake og ikke kom seg videre fordi han ikke var moden nok til å tilgi Zayn. Zayn hadde ikke en gang gjort noe mot han. Det var jeg som var blitt såret og det irriterte meg grenseløst at William var en sånn drittsekk mot Zayn. Bilturen hjem var stille. William og jeg vare gode venner så lenge det ikke var snakk om Zayn, men siden jeg nettopp hadde vært sammen med Zayn en helg så lå det litt i lufta. William var nok ikke interessert i høre om hva Zayn og jeg hadde gjort så han spurte ikke en gang hvordan helga mi hadde vært. 

 

Da jeg kom inn døra hjemme traff den deilige lukta av lasangne meg og jeg kunne kjenne magen rumle. Jeg ble overfalt av klemmer av Thea og Lucas som syntes jeg hadde vært alt for lenge borte selv om et bare hadde gått en helg. Under middagen stilte mamma og pappa meg mange spørsmål om helga og hva vi hadde gjort. I motsetning til William brydde de seg faktisk. William satt bare der med en sur mine. Det virket som om det var noe som irrterte han mer en det vanlige, men jeg skjønte ikke hva. Hadde jeg gjort noe? Det orket jeg egentlig ikke bry meg om. Han fikk si ifra til meg hvis jeg hadde gjort noe, hvis ikke fikk han bare ha det så godt. Etter middagen gikk jeg på rommet for å pakke ut og bare slappe av. Da jeg endlig var helt alene og fikk tenke følte jeg meg plutselig så alene. Savnet av Zayn kom smygene innpå og jeg begynte å se igjennom gamle bilder av oss på maccen. Det var mange bilder fra sommeren. Åhh, for noen herlige minner. Mens jeg satt og så på bildene innså jeg at jeg gråt. Hvorfor pinte jeg meg selv sånn? Savnet av Zayn ble selvfølgelig bare verre av se på bilder av oss. 

 

Plutselig kom William inn døra. Han virket først veldig overrasket over tårene jeg hadde rennende nedover kinnene mine og tok med en gang på seg den-snille-storebror-rollen. "Går det bra med deg?" Jeg måtte le av reaksjonen hans. Han var rask bort til meg og satte seg ved senga mi. Det var den William jeg hadde savnet. Den broren som var verdenst snilleste og ville at jeg bare skulle ha det perfekt. Det hadde vært en stund siden ting var slik mellom oss, men jeg var villig til å gjøre mye for å få det tilbake. Jeg savnet at William ikke bare var en bror, men også en venn. "Jada," sa jeg og lo. Han så på sjermen på maccen min og ansiktet hans gikk fra bekymret til irritert. "Hva har han gjort nå?" spurte han i en irritert tone. "Ingenting, jeg ser bare på gamle minner. Savner han bare," sa jeg og smilte av det søte bildet av oss på sjermen. Det var sommer, sol og ingen bekymringer. Jeg tittet bort på William. Han smilte selvfølgelig ikke. "Hvorfor kan du ikke bare glemme det?" spurte jeg. "Muligens en gang, men forholdet deres er fortsatt ganske nytt og hvis du hadde vært i min posisjon hadde du kanskje forstått," sa han tomt ut i lufta. Jeg orket egentlig ikke krangle med han nå så jeg lot det bare ligge. "Men hvorfor kom du egentlig inn?" spurte jeg. Han nølte litt. "Jeg vil egentlig ikke fortelle deg dette, men jeg må for jeg vil at du skal vite sannheten," sa han og sukket. Nå ble jeg nysjerrig. Hva skulle han fortelle som kunne være så hemmelig. "Så si det da!" maste jeg. William pustet dypt inn før han sa..





Hva tror dere William skal si?


Jeg er vel verdens tregeste på oppdatering av historien, eller hva?Mangler bare litt inspirasjon, men vet hva som skal skje snart må bare skje noe i mellom, haha!


POSTED BY: Hedda


25.01.2013 | 11:58 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 62

Jeg orket ikke diskutere med han så i stedet reiste jeg meg og gikk. "*DN*! Vent da!" Jeg stoppet og snudde meg. "Jeg vet at det du sier ikke er sant så enten sier du hva det er eller så går jeg," sa jeg bestemt. "Greit, kom hit da," Hva var det egentlig han skulle si? Hvorfor var han sur på Harry?


Jeg gikk rolig bort til sofaen og satte meg ned. Zayn virket litt nervøs så jeg ble veldig nysjerrig på hva det var han skulle si. Det var stille i noen sekund noe som fikk nervøsiteten min til å øke. "Først må jeg bare si at det er egentlig ikke bare Hary jeg er sur på, det er alle gutta," sa Zayn og så på meg. Jeg ble overrasket. De var jo aldri sur på hverandre, i hvert fall ikke i lang stund. Hva kunne ha skjedd som gjorde Zayn så irritert? "Men du kan jo ikke være uvenner med dem når dere skal fremføre sammen om noen timer," sa jeg og prøvde å hjelpe han litt på vei. "Jeg vet," mumlet Zayn. "Men tilbake til poenget," han stoppet litt. "Tidligere i dag da vi var på øving så begynte gutta å beskylde meg får å flørte med Perrie. De mente det virket som jeg begynte å få følelser for henne igjen noe som over hodet ikke er sant. Du er den eneste jenta jeg har følelse for. Jeg ble selvfølgelig irritert og ville ikke snakke med de, men så begynte de å si Perrie i hvertfall hadde følelse for meg og at jeg måtte være virkelig dum for å ikke kunne se det. Jeg følte jeg burde forsvare Perrie siden vi begge bare prøvde å være venner og det at de beskyldte oss for noe slikt gjorde det bare kleint mellom oss," Zayn stoppet opp og pustet inn. Jeg måtte tenke litt igjennom det han nettopp hadde sagt. Hvorfor ville gutta beskylde Zayn for noe slikt hvis det ikke var sant? Eller var det? Nei, selvfølgelig ikke, han kunne ikke gjøre noe slikt mot meg. Jeg stolte på han. 

 

Vi ble sittende i stillhet e stund før jeg sa: "Jeg vet ikke hvor gutta har det fra, men jeg stoler på deg Zayn og på måten du oppførte deg mot Perrie da vi møtte henne kan jeg vite at det gutta sier ikke er sant." Jeg mente virkelig det jeg sa. Zayn smilte svakt til meg. "Det betyr mye for meg at du trur meg," sa han og lente seg fram og kysset meg mykt. "Men du må nesten snakke med gutta før dere drar. Det vil foresten jeg også," sa jeg og smilte til han. "Kom!" Zayn tok hånda mi og dro meg opp fra sofaen. Vi banket først på hos Harry. Det tok bare sekunder før han opnet og vi ble møtt av et overrasket ansikt. "Kan jeg snakke med deg?" sa Zayn og Harry nikket som svar før han lot oss komme inn. Vi satte oss i sofaen og det først en litt klein stemning før Zayn endelig sa noe. "Jeg ville bare si unnskyld for oppførselen min i sta, det var ikke meningen å fryse deg ut på den måten, men du må skjønne at jeg ble irritert," Zayn så bort på Harry som var stille. Det virket som Harry ikke visste helt hva han skulle si for han åpnet munnen flere ganger, men lukket den uten at det kom noe ut. Til slutt ble jeg så lei at jeg sa noe selv: "Det er nå du skal si at det går bra og at du og er lei deg for det dere sa." Begge slapp ut en liten latter akkurat som håpet. "Sorry Zayn for det vi sa, men selv om du ikke føler noe for Perrie er det ikke vanskelig å se at hun føler noe for deg," sa Harry og ga Zayn en klem. Det var ikke så vanskelig!

 




Dagen etter


Jeg sto på rommet mitt og pakket. Helga hadde gått så alt for fort og nå skulle jeg dra fra Zayn igjen. Både Sarah og jeg var helt stille mens vi rolig la tingene våre ned i koffertene våre. Vi var vel begge ganske deppa. Mens jeg sto der og ante fred og ingen fare helt i mine egne tanker kjente jeg plutselig to armer rundt meg etterfulgt av noen lepper på halsen min. Jeg smilte og snudde meg. "Akkurat den jeg ville se nå," sa jeg og kysset Zayn. Han lo og besvarte kysset. "Kan ikke du rømme sammen med meg?" sa Zayn og gliste. "Skulle ønske jeg kunne det, men du vet jeg har skolen," jeg kysset han mykt. Han satte opp et sutre fjes og latet som om han var såret. "Jeg kommer til å savne deg fra månen og tilbake," sa Zayn og jeg måtte nesten le. "Og jeg kommer til å savne deg fra sola og tilbake," nå var det Zayn sin tur til å le. For en herlig latter. Jeg kom til å savne den. "Vi må dra nå," sa Sarah i en trist tone. Jeg sukket og så på Zayn. "Det er bare litt over en måned og vi kan skype like mye som vi har gjort så langt," Zayn prøvde å få til å virke bedre, men det hjalp ikke mye. I stedet dro han meg inn i en klem. Han holdt rundt meg lenge mens tårene begynte å trille nedover kinnene mine. Vi trakk og oss fra hverandre og Zayn så meg dypt inn i øynene. "Jeg elsker deg *DN*" Zayn kysset meg følsomt og mykt. Jeg ville ikke gi slipp på leppene hans, men jeg måtte. Vi hadde et tog å rekke. "Jeg elsker deg og," hvisket jeg før jeg slapp grepet til Zayn og gikk. Tårene rant ukontrolert. Hvordan i all verden skulle jeg klare dette?




 

Meer?

 

15 kommentarer før ny del!


POSTED BY: Hedda 


22.01.2013 | 14:51 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 61

Kysset var følsomt  og ømt og jeg følte ett øyeblikk at jeg svevde på en rosa sky sammen med Zayn som om alt var perfekt selv om jeg visste at dte ikke var det, men plutselig ble vi avbrutt av at noen kom brasende inn døra i en stressende fart og jeg skjønte at noe var galt.


 

Det var Louis og Elenor som kom inn, men det Eleanor som stresset. "Går det bra med deg *DN*? Hva har skjedd?" Jeg ble litt forvirret, hadde det skjedd noe med meg? "Ehh," jeg så opp på Zayn som fortsatt holdt rundt meg og så bort på Louis som hadde helt pokerface. Hvorfor var han så rolig? Eleanor kom bort til meg og dro meg ut av Zayn sitt grep og begynte å inspisere meg mens jeg holdt på å le meg i hjel. "Hvorfor ler du? Louis sa det hadde skjedd deg noe alvorlig," Eleanor så rart på meg. "Han gjorde det?" jeg så bort på Louis. "Sa jeg at det hadde skjedd noe med *DN*, jeg mente jo Sarah, dumme meg!" sa Louis og prøvde å vri seg unna. Eleanor snudde seg mot Louis. "Tuller du?" sa hun alvorlig og gikk mot han. "Tjaa, jeg gjorde vel det," lo han og smilte uskyldig. "Jeg var jo bekymret for henne, jeg trodde hun var skadet eller noe," hun slo Louis i brystet. "Men," jeg avbrøt den lille diskusjonen hans "Det har skjedd noe med Sarah da" Eleanor snudde seg brått. "Går det bra med henne?" nå var hun helt rolig, men bekymringen i stemmen hennes var som å ta og føle på. "Hun kommer til å bra, hun trenger bare litt tid. Niall er inne med henne akkurat nå," jeg visste ikke hvor mye jeg kunne si, men det virket som Eleanor skjønte det og ga meg bare et medfølende smil. "Men da skal dere to få fortsette med det dere holdt på med og så skal Louis få lov til å gjøre opp for sin lille spøk ved å kjøpe med en frappé på Starbucks," sa Eleanor og smilte fornøyd. "Kjøp en til meg og!" ropte jeg etter Louis før han forsvant ut døra.

 




"Så hvor var vi?" spurte Zayn flørtende og kom mot meg. "Mitt i noe fantastisk," sa jeg og smilte til han og lo en trillende latter. "Kom," sa Zayn og dro meg bort til sofaen. Jeg la meg ned med hodet mitt på brystet hans og han begynte å dulle med håret mitt. Tankene mine fløy til Sarah. Hun måtte ha det vanskelig nå. Tanken på den ekle mannen sine fingrer på Sarah gjorde meg kvalm og jeg hadde bare sett i noen få sekunder. Jeg fikk nesten litt dårlig samvittighet. Hvordan kunne jeg la noen gjøre noe slikt? Vi skulle jo passe på hverandre. Det var en av de viktigste kriteriene til forelderene våre. Hvordan klarte jeg da å la en sånn ekkel mann få tak i Sarah mitt på lyse dagen? Jeg følte meg helt forferdelig. "Det er ikke din feil," sa Zayn som om han hadde lest tankene mine. "Jo, det var meningen at vi skulle passe på hverandre. Og jeg klarte ikke å gjøre det," sa jeg og en tåre rant ned kinnet mitt. "Dette er ikke din feil. Det kunne skjedd alle. Han plukket bare ut en tilfeldig jente han likte. Slapp av nå og så tenker du på noe annet." Jeg prøvde å tenke på noe annet så jeg tenkte på Zayn og hvor fantastisk han var.

 

Mens vi lå og slappet av på sofaen kom Harry inn. "Heisann!" sa jeg i glad tone og smilte stort. Han virket litt skeptisk over min store glede, men sa hei tilbake. "Så hva skjer her?" spurte han og slang seg ned på sofaen. Det kom et sukk fra Zayn. Jeg så bort på Harry som hevet øyenbrynene sine og spurte: "Var det noe Zayn?" Hvorfor hadde jeg på følelsen av at Zayn ikke ville ha Harry her? Det var som det plaget han at Harry kom. "Neida, ingenting," svarte Zayn fort og uskyldig. "Vi drar tilbake til arenaen om en halvtime Zayn så være klar da," sa Harry og reiste seg og gikk. Da han var borte snudde jeg meg og så på Zayn. "Hva var det for noe?" spurte jeg irrtert over oppførselen hans. "Ingenting," han så bort og ville ikke møte blikket mitt. "Zayn! Det er ikke ingenting at du sukker over å se Harry og han går. Har dere karnglet eller noe?" Zayn så ned litt. "Det er ingenting," sa han, men jeg visste at han løy. Han bet seg i leppa og ville ikke møte blikket mitt. Jeg orket ikke diskutere med han så i stedet reiste jeg meg og gikk. "*DN*! Vent da!" Jeg stoppet og snudde meg. "Jeg vet at det du sier ikke er sant så enten sier du hva det er eller så går jeg," sa jeg bestemt. "Greit, kom hit da," Hva var det egentlig han skulle si? Hvorfor var han sur på Harry?

 




Hva tror dere Zayn skal si?


I'm back! 20 kommentarer før neste del!


POSTED BY: Hedda


17.01.2013 | 22:08 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 60

 "Kan vi bare komme oss inn på hotellet?" sa hun hest og reiste seg. "Selvfølgelig!" Vi gikk bortover den trange bakgaten. Jeg kjente en isising gå gjennom meg bare av å gå der. Den var så mørk og skummel selv om det var midt på lyse dagen. Da vi rundet siste sving inn i den travle gaten igjen fikk vi plutselig et problem til.


Utenfor hotellet var det fullt av fans og paparazzi. De ropte kune navnet til Zayn så jeg regnet med at han var utenfor hotellet. Både Sarah og stoppet opp. Hvordan skulle vi på noen som helst måte komme oss inn der? Jeg så bort på Sarah som så som så helt fortvilt ut. "Vi må bare gå rett gjennom dem," sa hun og skulle til å gå videre, men jeg stoppet henne. "La meg ringe Zayn først, han er der selv," sa jeg og dro fram mobilen. "Hallo!" sa han inn i telefonen. Jeg kunne høre jentenes hyl i bakgrunnen. "Hei, jeg vet ikke om du har skjønt det, men det kan bli litt problematisk for Sarah og meg å komme oss inn på hotellet," sa jeg og kunne høre han banne lavt. "Jeg kan prøve å avlede dem litt og så sniker dere dere inn i mens, okei?" foreslo han og jeg kunne tenke meg han smilte nå på grunn av at han følte seg smart av å ha kommet opp med idéen sin. "Okei, du er best!" Vi ble stående i spenning se på hva som skjedde borte ved hotellet. Etterhvert begynte jentene å bevge seg bort fra hotellet. Det var nesten litt komisk hvordan de reagerte på hver minste bevegelse gutta gjorde. Ettersom jentene begynte å bevge seg lenger og lenger bort fra hotellet begynte vi å småspringe mot hotellet. Det tok ikke lang tid før vi innenfor hotellts dører og kunne puste lettet ut. Jeg sendte en melding til Zayn om at vi var ok mens vi tok heisen opp til rommet vårt.

 

Da vi kom inn døra til rommet vårt brøt Sarah sammen. Hun begynte å hulke og gråte i ett sett. Det var helt forferdelig å se bestevenninen min slik så jeg var rask og å legge armene mine rundt henne og dra henne inn i en klem. "Shh, shh, bare ta den tid du trenger," sa jeg for å roe henne litt ned. Sarah tok den tid hun trengte før hun om sider var klar for å snakke. Jeg hadde egentlig ikke trodd hun skulle klare å si så mye så med en gang, men jeg var glad hun gjorde det for jeg visste at det bare ble vanskeliger for henne å holde det inne. "Så, jeg gikk bortover gaten ca en halv meter bak deg. Jeg fulgte egentlig ikke så godt med på hvor du gikk for jeg tekstet med Niall og plutselig kjente jeg noen som tok hånden min og dro meg til siden. Først var jeg helt i sjokk så jeg klarte ikke å regaere på noe, men da jeg endlig skulle til å skrike om hjelp slo han en hånd over munnen min og dro meg enda hardere i håndleddet. Jeg vil ikke gå inn på detajer på hva som skjedde inne i bakgaten, men.." Sarah brøt sammen. Jeg dro henne inn i armene mine. "Du trenger ikke Sarah, du trenger ikke si mer," trøstet jeg. Plutselig banket det på. Jeg så på Sarah som nikket før jeg reiste meg for å åpne. Utenfor sto Niall.Jeg ble egentlig utrolig overrasket selv om jeg egentlig ikke burde være det. Jeg åpnet døra litt slik at Sarah kunne se hvem det var og hun reiste seg med en gang og sprang inn i armene hans. Jeg tenkte jeg skulle la de være litt alene så jeg mumlet noe om at jeg gikk til Zayn før jeg forlot rommet.

 

Jeg gikk bort til rommet til Zayn i en sneglefart. Det var vanselig å tenke over hvor mye som hadde skjedd på kort tid og trengte litt tid. Da jeg kom inn til Zayn fant jeg han sittende i sofaen med telefonen i hånden. Han tittet opp på meg før han reiste seg og møtte meg med en klem. Akkurat det jeg trengte. Han strøk hånden opp og ned på ryggen min mens jeg gravde hodet mitt inn i brystet hans. Jeg slapp ut et stort sukk og Zayn begynte å le. Jeg lente meg fra han og slo han i brystet. "Au!" sa han tok seg til brystet. Nå var det jeg som lo. Han la armen sine rundt midja mi beveget seg nærmere meg. Jeg plaserte mine rundt nakken hans og nå var det bare centimeter mellom oss. "Jeg liker når du smiler," sa han og jeg skulle til å smile sjenert, men Zayn stoppet meg med leppene sine. Kysset var følsomt  og ømt og jeg følte ett øyeblikk at jeg svevde på en rosa sky sammen med Zayn som om alt var perfekt selv om jeg visste at dte ikke var det, men plutselig ble vi avbrutt av at noen kom brasende inn døra i en stressende fart og jeg skjønte at noe var galt.

 



Hvem tror du det er?

 

Jeg skal bort hele helga så det blir en liten bloggpause fra min siden, men jo flinkere dere er å kommentere jo fortere kommer det ny del når jeg kommer tilbake :)

 

POSTED BY: Hedda

 


17.01.2013 | 15:04 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 59

 Plutselig ringte telefonen min, jeg tok fort fram i håp om at det var Sarah og hjertet mitt gjorde nesten et lite hopp da jeg så det var henne. "Åhh, herreguud Sarah! Hvor i helvete er du? Jeg har vært så redd for deg!" sa jeg fort inn i telefonen, men Sarah svarte ikke i stedet hørte jeg noe annet som ga meg isinger nedover ryggen og fikk meg til å stivne helt..


Jeg kunne høre stemmen til Sarah, men den kom fra et stykke unna. "Stopp la meg være!" En annen person lo. "Sarah!" skrek jeg inn i telefonen, men det hjalp lite. Hvem nå en denne personen som hadde fått tak i Sarah var var jeg helt sikker på at hva enn den var på til å gjøre ikke var noe positivt. "Hva enn du har tenkt å gjøre tror jeg neppe det er lurt å gjøre det i bakgården av et hotell, la meg være!" sa Sarah med stemme full av panikk. "Du tror du er så smart, men jeg tror jeg foretrekker deg når du ikke snakker," sa en mørk mannestemme. Jeg skjønte med en gang hvor de var. Eller jeg trodde i hvertfall jeg visste hvor hun befant seg. Jeg hadde vært frosset til bakken helt siden jeg hørte den mørke stemmen første gangen, men med en gang jeg fikk en anelse om hvor de kunne befinne seg var det som om bena mine fløy av gårde av seg selv. Jeg begynte å springe i en rasende fart mot bakgården til hotellet. Siden jeg sto utenfor hotellet måtte jeg springe til enden av kvartalet for å springe bak hotellet. Jeg kunne kjenne hjertet mitt slå i brystet mens jeg sprang ikke bare fordi puslen gikk av å springe, men også fordi jeg var redd for hva som hadde skjedd med Sarah.

 

Da jeg endelig rundet hjørnet til gaten bak hotellet begynte jeg å bli redd. Hva kom jeg til å se? Jeg begynte å slakke av de siste femti meterne. Det var en trang gate som jeg veddet på sjeldent ble brukt. Da jeg bare var fem meter igjen til jeg rundet det siste hjørnet der Sarah befant seg banket hjertet mitt så mye at det nesten gjorde vondt  i brystet. Jeg hørte noen lyder. Stønning. Ikke en sånn stønning man lager når noe er behagelig, men mer ubehagelig. Som om personen hadde det vondt. Jeg rundet hjørnet og stoppet opp. Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Hele kroppen min var som is. Hva gjorde man i slike situasjoner? Det sto en mann ca 15 meter foran meg. Han hadde på seg en svart skinjakke og svarte utvaskede jeans. Håret hans var sjult i en grå lue, men det lille jeg så av ansiktet hans var bare noe små sjeggstubber som stakk ut i fra haka hans. Han sto lent over en jente, som jeg fort skjønte var Sarah. Hun sto trykt inn mot en murvegg og det så ikke ut som hun hadde det behagelig. Mannen tok mye på henne og hadde allrede tatt av henne jakka. Jeg ble kvalm av det jeg så. Sarah vridde seg ofte for å prøve å få han unna seg, men det var lite til hjelp. Mannen presset henne bare hele tiden tilbake inn i veggen. Etter å ha kommet over det verste sjokket mitt klarte jeg endelig å reagere på deg så. "Hey du! Hold deg unna henne!" ropte jeg til mannen som snudde hodet mot meg. Han så sjokket ut fordi han var blitt tatt på fersken, men før jeg visste ord av det slapp han Sarah og stakk av. Jeg orket ikke en gang bry meg med hvor det ble av han. Han var så avskylig.

 

Jeg kom meg fort fort til Sarah som satt tett inntil murveggen med bena opp mot brysten. Tårene trillet sakte nedover kinnene hennes og hun virket helt fortvlit. "Sarah! Går det grå med deg?" Jeg dro henne inn i armen mine. Vi ble sittende den slik en stund mens jeg trøstet henne. Først hadde det vært mye hulking, men var det mer rolig gråt. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, men jeg prøvde mitt beste for å trøste henne. "Det skal gå bra, la meg ringe gutta," sa jeg og tok opp mobilen, men jeg kom ikke lenger før Zayn ringte meg. "Hvor er du?" spurte han småirritert. "Hei til deg og. Jeg har funnet Sarah, men ting er verre enn jeg trodde. Kan dere komme til hotellet?" Zayn virke litt overrasket. "Hva mener du med verre enn du trodde?" "Jeg forklarer det senere, men kan dere komme til hotellet eller ikke?" Han sukket. "Jada, det skal nok gå fint, men går det går det bra med Sarah?" "Åhh, supert, tusen takk!" sa jeg og la på. Jeg svarte ikke på spørsmålet hans for jeg visste ikke hva jeg skulle svare. Jeg så bort på Sarah som bare satt og så tomt ut i lufta. "Går det bra med deg?" prøvde jeg selv om jeg visste det ikke gikk bra. "Kan vi bare komme oss inn på hotellet?" sa hun hest og reiste seg. "Selvfølgelig!" Vi gikk bortover den trange bakgaten. Jeg kjente en isising gå gjennom meg bare av å gå der. Den var så mørk og skummel selv om det var midt på lyse dagen. Da vi rundet siste sving inn i den travle gaten igjen fikk vi plutselig et problem til.

 

 

Hva tror dere de ser?

 

25 kommentarer før ny del!

 

POSTED BY: Hedda

 


15.01.2013 | 22:51 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 58

Det var mange folk i gatene så det eneste Sarah jeg konsentrerte oss om var å komme oss framover. Etter å ha gått en stund så jeg endelig en Topshopbutikk så jeg snudde meg for å si ifra til Sarah, men da jeg snudde meg var Sarah borte. Jeg så meg rundt over alt, men hun var borte. 


Jeg snudde meg rundt flere ganger, men kunne ikke se Sarah noen steder. Jeg kunne kjenne panikken bygge seg opp inni meg. Hvor var hun blitt av? Jeg snudde meg rundt om og om igjen i håp om å få øye på henne, men alt jeg så var travle mennesker. Etter en stund begynte jeg å spørre folk om de kanskje hadde sett henne. "Hei, har du sett en blond jente på min alder?" "Unnskyld, har du sett en jente på høyde med meg og blondt hår?" "Hei du, har du sett en jente med blondt krøllet hår og grå jakke?" Jeg spurte mange, men de fleste bare ristet på hodet eller sa nei og beklaget seg. Plutselig slo det meg, hvorfor ringte jeg henne ikke bare? Jeg følte meg utrolig dum for å ikke ha tenkt på det før. Jeg fant frem mobilen og ringte henne med et smil om munnen. Det kunne vel ikke vanskeligere enn som så, men etterhvert som hun ikke svarte begynte skuffelsen å komme. Mitt siste forsøk på finne henne var å gå tilbake samme veien som vi kom. Hun kunne jo muligens funnet en butikk og gått inn på den uten å si ifra eller kanksje hun møtte noen kjente. Jeg hadde fortsatt ett lite håp igjen selv om jeg visste at Sarah ikke var person som bare stoppet uten å si i fra.

 

Mens jeg gikk nedover gaten fylt av folk ringte jeg Zayn. Det tok bare sekunder før jeg svarte og jeg sa stresset: "Sarah er borte, vi gikk nedover gaten og plutselig var hun bare borte. Jeg prøvde å ringe, men hun svarte ikke og nå aner jeg ikke hvor hun kan være!" Jeg måtte puste inn dypt etter å ha sagt så mange ord uten å trekke pusten en eneste gang. "Først, vær rolig," sa Zayn og jeg merket jeg ble litt irritert fordi han tok dette like alvorlig som meg. "Har du spurte folk?" "Ja!" "Og du hadde ringt henne?" "Ja!" Hvorfor gjentok han bare det jeg sa?! "Hva gjør du nå da?" "Går tilbake mot dit vi kom for å se om hun kanskje har gått inn i en butikk eller stoppet fordi hun møtte noen hun kjente," sa jeg og prøvde å roe meg litt ned for akkurat nå gikk jeg litt på høygir. "Okei, hva hvis du går tilbake til hotellet og hvis du da ikke har funnet henne ringer du meg igjen?" foreslo Zayn og jeg sa meg enig før jeg la på. Jeg begynte å gå mot hotellet mens jeg så etter alle tegn til Sarah, men uansett hvor mye jeg prøvde var det som om hun hadde forduftet fra jordens overflate.

 

Da jeg kom fram til hotellet var jeg full av skuffelse og reddsel. Det var helt ulikt Sarah å bare gå en annen plass uten å så svare på mobilen. Til nå hadde jeg ringt henne 5 ganger uten håp. De verste tankene begynte å dukke opp i hodet mitt om hva som kunne skjedd henne, men jeg ristet det fort av meg. Slikt kunne ikke skje Sarah. Hun hadde allerede opplevd for mye. Mens jeg sto i mine egne tanker kom jeg på at jeg skulle ringe Zayn så jeg tok fram mobilen igjen. "Hei babe," sa Zayn lystig. "Hei," sa jeg med en deprimerende stemme. "Noe sier meg at du ikke har funnet Sarah enda," Jeg ristet først på hodet, men kom så på at han ikke kunne se meg så jeg sa: "Ikke ett eneste tegn," "Ååh, hva om du kommer til konsertarenaen og så kan vi finne ut litt mer sammen?" Jeg sukket, det var vel bedre enn ingenting. "Greit, kan du du gå i møte med meg, væær sååå sniiiill?" "Selvfølgelig! Får sikkert med meg Paul," sa Zayn. "Da snakkes vi," sa jeg og la på. Jeg begynte å gå videre nedover gaten mot Manchester Arena, der gutta var. Plutselig ringte telefonen min, jeg tok fort fram i håp om at det var Sarah og hjertet mitt gjorde nesten et lite hopp da jeg så det var henne. "Åhh, herreguud Sarah! Hvor i helvete er du? Jeg har vært så redd for deg!" sa jeg fort inn i telefonen, men Sarah svarte ikke i stedet hørte jeg noe annet som ga meg isinger nedover ryggen og fikk meg til å stivne helt..

 



Hvor tror dere Sarah er?

 

17 kommentarer før det kommer ny del!! :)

 

POSTED BY: Hedda


13.01.2013 | 00:00 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 57

Zayn lå fortsatt å sov så jeg listet meg ut av armene hans og gikk mot døra for å se hva som skjedde utenfor rommet. Jeg merket en frykt bygge seg opp i brystet mitt. Hva kunne det være som lagde sånn bråk? Jeg la fingrene rundt dørhandtaket og presset det forsiktig ned. Døra gled rolig opp og det tok ikke lang tid før jeg fant ut hva som hadde laget bråket.


Utenfor i gangen lå Sarah og Niall på gulvet og lo. Jeg skjønte ikke helt først hva som hadde skjedd, men det tok ikke lang tid å finne ut at de var full. Jeg så meg rundt for å finne ut hva som hadde laget bråket og så at en isbitmaskin som sto et stykke bortenfor lå på gulvet. "Hva hadde skjedd her?" tenkte jeg. Akkurat i det jeg skulle til å spørre kom Zayn bak meg og spurte: "Hvem er det som bråker sånn?" Jeg pekte på Niall og Sarah som fortsatt lå på gulvet og ikke hadde lagt merke til oss lenger. Vi gikk ut i gangen og stilte oss overfor dem helt til de så oss. "Oisann! Hei dere!" sa Sarah og lo. "Hva i huelste er det dere holder på med?" spurte jeg og hjalp Sarah opp mens Zayn hjalp Niall. "Ehh.. Jeg vet helt ærlig ikke helt som skjedde, vet du?" sa Sarah og så bort på Niall som var helt rød i ansiktet fordi han hadde ledd så mye. "Nopp, no idea!" "Okei, da kan vi vel få dere til sengs," foreslo Zayn og jeg nikket som svar. Jeg dro med meg en sjanglende Sarah til rommet vårt mens Zayn tok Niall til suiten hans. Jeg var egentlig utrolig nysjerrig på hva hun og Niall hadde gjort, men jeg tenkte det var best å vente til i morgen.

 

Neste morgen våknet jeg brått av en drøm jeg hadde. Jeg kunne ikke huske mye av hva som skjedde, men den endte med at jeg falt ned et stup. Siden jeg hadde våknet så brått skalv litt da jeg vpknet fordi jeg var i sjokk, men ingenting kunne vel få meg til å føle meg bedre enn Zayn så jeg snudde meg rundt i senga for å vekke han. Det ble en skuffelse. Andre halvdel av senga var nemlig tom. Jeg slapp ut et sukk og la meg på ryggen for å stirre i taket da jeg oppdaget noe i sidesynet, en liten rosa lapp. Jeg snudde meg på siden igjen og strakte meg etter lappen. Da jeg fikk tak i lappen tok jeg den opp og merket den luktet Zayn sin parfyme. Så romantisk! Da jeg først prøvde å lese var jeg så trøtt at ordene gikk i surr for meg, men etterhvert klarte jeg å konsentrere meg på hva som sto på lappen: Er dratt på lydsjekk sammen med gutta, ring meg når du våkner :) love u xoxo Zayn. Så søtt av han. Jeg snudde meg rundt i senga for å finne iPhonen min slik at jeg kunne ringe Zayn. Det tok ikke lang tid før Zayn svarte og jeg hørte den herlige stemmen hans. "God morgen sunshine!" sa han og jeg forestilte meg at han smilte. "Heeei!" sa jeg og lo. "Du er tidlig oppe?" "Er jeg? Hva er klokka?" jeg hadde ikke sjekket klokka da jeg våkna. "Ehh," jeg kunne høre han spurte noen i bakgrunnen. "Kvart på ti." "Ååja, jada, da har jeg en hel lang dag foran meg," sa jeg og smilte for meg selv. Han lo, men så han ble han litt borte fra telefonen plutselig. Etter noen sekunder kom han tilbake. "Jeg må tilbake til øving, men ringer deg senere," sa han og jeg kunne høre skuffelsen i stemmen hans. "Okei, snakkes da," sa jeg og prøvde å høres lei meg ut bare for å plage han litt. "Kos deg videre jenta mi, hade," sa han med skyldefølelse i stemmen. 

 

"Vååååkne!!!" sa jeg og hoppet opp på Sarah. Hun slapp ut et høyt grynt som fikk henne til å høres ut som en gris. "Kom igjen! Det er så pass sjeldent vi er på hotell at vi kan ikke gå glipp av hotellfrokosten," jeg dro av henne dyna. "Åååååh, drit i *DN*!!" Jeg sukket. "Se her! Vi spiser frokost, shopper litt og så drar vi å overrasker gutta på lydsjekk slik at du får møte Niaall," sa jeg og prøvde å friste henne opp fra senga. Selv om ansiktet hennes var gravd ned i puta kejnte jeg henne så pass godt at jeg visste at hun smilte med tanken på Niall. Hun slapp ut et lite sukk før hun reiste seg. "Greeit, men la meg ordne meg litt først da," Jeg tror egentlig jeg var like glad for at vi skulle overraske gutta som hun, bare fordi jeg fikk være sammen med Zayn. "Såå, hva skjedde i går?" spurte jeg Sarah under frokosten. "Ehh," "Åh, kom igjen Sarah?" "Okei, etter at dere dro tok Niall meg med på en pub u nærheten og vi kanvel si at vi fikk litt for mye å drikke. Så da vi kom inn i hotellgangen klarte vi ikke helt å konsentrere oss om hvor vi gikk fordi.. fordi.." hun stoppet opp. "Fordi dere var for opptatt med å kline," sa jeg og klarte ikke stoppe og le. Sarah lo med og etterhvert hadde vi begge latterkrampe. Etter hotellfrokosten dro vi rett ut for å shoppe litt. "Åhh, jeg elsker hotellfrokost!" sa jeg i det vi kom ut fra hotellet. "Du har en greie for det ja," sa Sarah og lo. Det var mange folk i gatene så det eneste Sarah jeg konsentrerte oss om var å komme oss framover. Etter å ha gått en stund så jeg endelig en Topshopbutikk så jeg snudde meg for å si ifra til Sarah, men da jeg snudde meg var Sarah borte. Jeg så meg rundt over alt, men hun var borte. 

 



  

Hva tror dere skjedde med Sarah?

 

GRATULERE MED DAGEN TIL ZAYN!!! Syntes det bildet passet siden han er 20 i dag, helt sykt egentlig, haha! Og foresten tusen takk for alle kommentarene til tross for dårlig oppdatering fra meg. Jeg mangler bare litt inspirasjon.

 

18 kommentarer før ny del :)

 

POSTED BY: Hedda


10.01.2013 | 18:18 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 56

"*DN*, the match maker," tullet jeg. "Jeg ville faktisk være litt alene med deg," sa hun og lo. Jeg flettet fingrene mine inn hennes og begynte å gå mot en isbar for å kjøpe en dessert. Etter å ha gått et stykke ropte plutselig en kjent stemme på meg. Jeg sukket og tenkte, ikke henne nå..


 

 Fortsatt Zayn POV


Jeg snudde meg rundt sammen med *DN* og så Perrie komme mot oss. Når jeg endelig skulle få være sammen med *DN* alene måtte jo hun selvfølgelig dukke opp. Det var ikke slik at jeg hadde noe i mot henne, men hun var tross alt exen min. TIng hadde gått helt greit mellom oss de siste ukene, men det var alltid en sånn stemning i lufta mellom oss. Jeg klarte ikke helt sette fingeren på hva det var, men den gjorde det litt awkward. Jeg så på *DN* som tittet opp på meg med heveden øyebryn og et blikk som sa at hun heller ikke hadde veldig lyst til å møte exen min akkurat nå. "Hei!" sa Perrie i det hun kom fram til oss. Hun gliste fra øre til øre som hun alltid gjør og stirret litt på *DN*, som smilte sjenert. "*DN* dette er Perrie, Perrie dette er kjæresten min *DN*," sa jeg for å introdisere de for hverandre, selv om jeg visste at de visste hva den andre het. "Jeg vet godt hvem hun er Zayn, du snakker jo faktisk om henne konstant dag inn, dag ut," sa Perrie og lo. "Så hvor skal dere?" "Vi skal bare spise litt dessert sammen. Har vært å spist sammen med Niall og Sarah og så tenkte vi at vi skulle få litt tid for oss selv," sa jeg og prøvde å hinte til at vi ville være alene i tilfelle hun hadde tenkt å spørre om å være sammen med oss. "Åja, kos dere da!" sa hun og smilte litt mindre.

 

*DN* POV

Zayn og jeg fant oss en liten koselige isbar ikke langt unna der vi møtte Perrie. Etter å ha kjøpt oss is satte vi oss ned ved et lite rundt bord. Jeg så opp på Zayn. "Hva er det?" spurte han og smilte søtt. "Du virket utrolig oppgitt da vi møtte Perrie i sta, så jeg er ganske sikker på at jeg ikke trenger å bekymre meg for henne og noen rykter, men jeg lurer bare på hvorfor?" sa jeg tok en bit av isen min. "Jeg har ikke noe i mot henne, men akkurat der og da ville jeg helst bare være sammen med deg uten å bli avbrutt av ex-kjæreseten min, hvis du skjønner?" han lo litt på slutten. "Aww, så søtt av deg Zayn, men det var tydelig at hun ble skuffet over å ikke få være med oss," sa jeg. "Hadde du lyst til det eller?" sa Zayn og vikret veldig overrakset. "Nei, nei, det bare litt komisk. Jeg vil være sammen med deg, og bare deg," sa jeg og strakte den ene hånden min over bordet og flettet fingrene mine inn Zayn sin. "Herlig! For det er akkurat slik det skal være i kveld," sa han og klemte hånden min svakt.

 

Da Zayn og jeg kom tilbake til hotellet gikk jeg først på rommet til Sarah og meg for å se om hun var kommet tilbake, men rommet var tomt og det så heller ikke ut som om hun hadde vært her. Jeg smilte med tanken på at hun var sammen med Niall. Jeg skiftet kjapt til chilleklær før jeg smatt ut av rommet og bort til Zayn sin suite. "Hei babe," sa han i det jeg kom inn døra. Jeg lo og satte meg ned på fanget hans. "Så hva er på kveldens planer kjekkas?" spurte jeg i flørtende tone. "Whatever you want," sa han og slo ut med armene. "Da vil jeg helst bare ligge her i armene dine sammen med deg," sa jeg og la meg i armene hans. "Det er perfekt for meg," sa Zayn og plasserte de myke leppene sine på mine. En varm følelse gikk gjennom hele meg og jeg kunne ikke la vær og le. "Hva er det?" spurte Zayn. "Deg," visket jeg og kysset han forsiktig. Zayn og jeg ble bare liggende og slappe av på sofaen resten av kvelden. Eller klining er vel ikke helt å slappe av, men etter er liten stund sovnet vi i hvertfall. Jeg våknet plutselig brått av et brak utenfor. Jeg reiste meg kjapt opp i sittende stilling og så meg rundt. Zayn lå fortsatt å sov så jeg listet meg ut av armene hans og gikk mot døra for å se hva som skjedde utenfor rommet. Jeg merket en frykt bygge seg opp i brystet mitt. Hva kunne det være som lagde sånn bråk? Jeg la fingrene rundt dørhandtaket og presset det forsiktig ned. Døra gled rolig opp og det tok ikke lang tid før jeg fant ut hva som hadde laget bråket.

 



Hva tror dere det er?

 

POSTED BY: Hedda


09.01.2013 | 19:48 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 55

Jeg ga Zayn et lett kyss og merket det muligens ble litt kleint for Niall og Sarah. Da vi kom ut av hotellet spurte jeg spent: "Så hvor skal vi?" "Niall fikk bestemme, så gjett en gang," sa Zayn. "Nando's here we come!" sa jeg og lo.


Vi gikk nedover gaten mot Nandos. Niall visste selvfølgelig hvor det var, og han mente han kunne ha funnet det i blinde. Jeg var ikke så sikker på det, men lo bare med. Jeg gikk og holdt Zayn i hånden. Følelsen av å ha hans hånd i min var noe jeg hadde savnet. Hendene våre var perfekte for hverandre. Jeg så opp på han og smilte. "Hva er det?" spurte han og smilte tilbake. "Ingenting, bare glad for å være her sammen med deg," sa jeg og kysset han lett på munnen. "Jeg og," sa han etter kysset. "Aaaww," sa Niall og Sarah i kor og lo. "Skal vi herme eller?" tullet Niall, trodde jeg, men plutselig kysset han Sarah. Eller han la fingrene sine på munnen hennes og kysset fingrene sine. Jeg brøt ut i latter. "Aaaww," hermet Zayn og jeg og vi lo alle sammen. Etter en liten stund med gåing var vi endelig framme med Nandos. Niall sa navnet sitt og vi ble vist til et bord et stykke inne i resturanten. Sarah og Niall flørtet hele tiden og jeg merket jeg ble glad av å se på hvor glad de var sammen med hverandre. De hadde vært et perfekt par! Etter at vi hadde bestillt dro jeg Sarah med på jentedoen.

 




"Såå, hva synes du om Niall?" spurte jeg henne da vi var kommet inn på doen. Hun lo en litt flau latter. "Han er snill han," sa hun sjenert. "Snill? Er det det beste du kan for å beskrive han?" Hun nølte litt. "Okei, han er sinnsykt kjekk, utrolig morsom og barnslig og så sinnsykt sjarmerende! Jeg tror jeg holder på å falle for han," sa hun endelig og jeg måtte le litt av hvor hjelpesløs hun så ut. "Hvorfor virker du så fortvilt? Vil du ikke falle for han?" "Jeg vet faktisk ikke. Det er selvfølgelig en herlig følelse å være forelsket, men på den andre siden er det jo ikke hvem som helst jeg er holder på å forelske meg i," sa hun oppgitt "Gutta er jo ofte på turné og hvem skal trøste deg når Zayn drar på turné hvis jeg også er deppa?" "Nå kommer du bare på dårlige unnskyldninger. Det er selvfølgelig en ulempe å date en verdensstjerne, men jeg kan klare meg fint selv, vi kan trøste hverandre," sa jeg og lo, men Sarah virket fortsatt usikker så jeg skyndte meg å si. "Jeg vil ikke presse deg til noe du ikke vil Sarah, men Niall er en så herlig person og dere hadde bare vært det perfekte paret." "Du og Zayn er det perfekte paret, ingen kan ta fra dere den titelen," sa Sarah og ungikk å si noe om Niall.

 

Zayn POV

 

*DN* forsvant med Sarah på do, men jeg var så pass smart at jeg skjønte at de ikke egentlig måtte på do. Jeg så bort på Niall. Han hadde vært et eneste stort smil helt siden *DN* og Sarah kom og det var helt klart at *DN* ikke var grunnen. "Hvordan går det mellom deg og Sarah?" spurte jeg rett ut. "Emh, jeg vet ikke helt. Hun er en veldig snill jente," sa han og virket helt uskyldig. "Come on Nialler, du vet hun er mer en bare en veldig snill jente," sa jeg og prøvde å få han til å si mer. "Joa, men da trenger jeg vel ikke si mer enn at jeg kanksje holder på å falle for henne," sa og jeg så han ble litt rødere i kinnene. "Så du tror det kan bli noe mellom dere eller?" spurte jeg selv om jeg egentlig ikke forventet noe mer svar. "Det vil vel tiden vise," sa han ut i lufta som om han snakket mer til seg selv enn meg. Like etter kom *DN* og Sarah tilbake akkurat i tide til maten. "Dere var lenge borte," sa jeg og prøvde å finne ut av hva de hadde snakket om. "Savnet du meg?" spurte hun og så på meg med de himmelblå øynene mine. "Jeg klarte meg nesten ikke uten deg," tullet jeg og kysset hen på nesen så hun begynte å le den søte latteren sin. Da vi hadde spist opp sa plutselig *DN*: "Zayn og jeg vil ha litt tid for oss selv så vi går nå, klarer dere dere alene eller?" Det var ikke noe vi hadde planlagt, men jeg skjønte idéen bak. Vi reiste oss og ikke lenge etter var vi ute av resturanten. "*DN*, the match maker," tullet jeg. "Jeg ville faktisk være litt alene med deg," sa hun og lo. Jeg flettet fingrene mine inn hennes og begynte å gå mot en isbar for å kjøpe en dessert. Etter å ha gått et stykke ropte plutselig en kjent stemme på meg. Jeg sukket og tenkte, ikke henne nå..

 

 

Hvem tror dere det er?

 

Beklager mitt lille fravær! Har jobbet og øvd til en prøve jeg aldri fikk hatt, haha! Jeg også trneinger mandag, tirsdag, onsdag og torsdag, såe..

 

POSTED BY: Hedda


05.01.2013 | 18:48 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 54

Jeg gledet meg helt sinnsykt til å møte Zayn. De siste ukene hadde vært vanskelig, men det hadde overraskende nok ikke vært noen rykter om Zayn og Perrie og jeg håpet det holdt seg slik. Vi tok taxi til hotellet til gutta og når gikk sommerfuglene amok i magen. Jeg skulle endelig få se gutten min igjen.


Utenfor hotellet var det galskap. Det var jenter over alt. De hylte og skrek navna til gutta. Da vi kom ut av taxien begynte de å rope på oss, men det var heldigvis satt opp sperringer slik at de ikke kunne springe på oss eller noe slikt. Det skremte meg litt hvor høyt de hylte og jeg ble litt redd for at de plutselig skulle rive ned sperringene og springe på oss. Jeg følte meg nesten lettet da jeg endelig var kommet inn døra på hotellet. Vi tok heisen opp til etsajen der suitene til gutta lå. De hadde alle hver sin lille suite. Jeg vlle helst være alene med Zayn så jeg til Sarah at hun kunne gå til Niall sin. Hun var langt i fra vanskelig å overtale. Kanskje planen min kom til å gå bedre enn jeg trodde. Jeg gikk mot døra til Zayn. Jeg hadde egntlig fortalt han at jeg skulle være her om en time, men tenkte å overraske han litt med å komme tildigere. Jeg banket forsiktig på døra. Jeg kunne høre at Harry var inne sammen med han og at de spilte Fifa. Det tok ikke lang tid før døra gikk opp, men det var Harry og ikke Zayn som åpnet. Han skulle til å si noe, men jeg hysjet på han. "*DN*!" hvisket han, men jeg kunne høre iveren i stemmen hans. "Det er til deg Zayn!" ropte Harry. Jeg kunne høre Zayn spørre hvem det var da Harry kom inn. "Overraskelse!" sa Harry "Hvorfor gliser du sånn?" spurte Zayn Harry og jeg måtte holde igjen en liten latter. Mens jeg ventet på at Zayn skulle komme ut i den lille gangen jeg sto i gikk sommerfuglene i magen over til å bli en dyrepark. og nå kunne jeg ikke vente med å møte han.

 




Zayn kom til syne og det gikk bare millisekunder før jeg var i armene hans. "*DN*!" sa han med en gang han så meg. Følelsen av å ha armen hans rundt meg igjen var verdens beste følelse. Den tryggheten jeg følte. Da vi trakk oss ut fra klemmen møttes leppene vårres med en gang. "Jeg.. har.. savnet.. deg.. så.. sinnsykt.. mye," sa Zayn mellom kyssene. Vi stoppet å kysse for en liten stund og jeg så han inn i de nydelige øynene hans. "Jeg har savnet deg og," sa jeg og kysset han enda en gang. "Du er ikke den eneste som har savnet henne!" ropte Harry fra stua. Jeg begynte å le før Zayn og jeg gikk inn i stua sammen. Harry overfalte meg med en klem. "Jeg har savnet deg og Harry," lo jeg og slang meg ned i sofaen sammen med Zayn. Vi ble sittende en god stund og bare snakke før resten av gutta kom inn sammen med Eleanor, Danielle og Sarah. Jeg ble overfalt av klemmer av alle gutta og før jeg visste ord av det lå jeg på gulvet med dem over meg. "Hey! Det er jenta mi," hørte jeg Zayn si. Etter at jeg hadde kommet meg løs fra alle gutta klarte jeg endelig å snakke. "Så hva er planen for kvelden?" spurte jeg og så på alle. "Jeg skal møte noen kompiser," sa Harry. "Vi skal på date," sa Liam. "Samme her," sa Eleanor. "Ja her og," sa Zayn og smilte til meg. Det var til slutt bare Niall og Sarah igjen. "Åhh, kom igjen da. Dere to skal også på date," sa jeg og pekte på dem. De så falu ut, men nikket seg enig.

 

Sarah og jeg sto froan speilet på hoteltommet vårt og ordnet oss. Jeg hadde gått med på å sov på rom med Sarah bare slik at hun ikke ble så ensom, men jeg kom nok uansett til å ende opp på Zayn sitt rom. Vi var blitt enige om at Zayn og jeg skulle på dobbeldate med Niall og Sarah. Vi var blitt enige om å bare gjøre noe helt casual så vi orket ikke å kle oss i noe fancy. Jeg tok på meg en svart enkel bukse, en rød strikket genser, et gullsmykke og en enkel svart veske. Jeg satt i den store dobbelsenga vår og spilte Candy Crush mens Sarah stresset rundt for å finne noe å ha på seg. "Ro ned Sarah, vi ble enige om casual," sa jeg og lo av hvor stresset hun var. "Hallo! Jeg skal på date med en verdensstjerne!" stresset hun. "Been there done that," lo jeg og hoppet ut av senga for å hjelpe henne. "Niall liker deg for den du er ikke for hva du har på deg," sa jeg og prøvde å roe henne ned. Etter en liten stund fant noe fint til Sarah og to minutter etter på sto Niall og Zayn på døra og så utrolig kjekke ut. Zayn var selvfølgelig kjekkest. Jeg ga Zayn et lett kyss og merket det muligens ble litt kleint for Niall og Sarah. Da vi kom ut av hotellet spurte jeg spent: "Så hvor skal vi?" "Niall fikk bestemme, så gjett en gang," sa Zayn. "Nando's here we come!" sa jeg og lo. 



//outfit


Hvordan tror dere daten går?


Husk liveshowet i morgen!!!


POSTED BY: Hedda 


03.01.2013 | 21:21 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 53

Som jeg trodde hadde hun falt over den siste hekke og lå nå og vre seg på bakken i smerter. Jeg måtte nesten smile. Det var som hun hadde tapt og så tapt enda en gang. For en herlig følelse for meg. Jeg snudde meg for å få gratulasjonsklemmer fra alle venninene da jeg plutselig så en person jeg aldri hadde forventet og se her.


Andy. Andy sto ca fem meter unna seg og så se litt omkring før en jente plutselig kom hoppende inn armene hans. Jeg kjente med en gang igjen jenta. Det var Kate som jeg hadde spansk med. Jeg snakket sjeldent med henne, men jeg visste at hun var en god venn av Rachel. Mens Andy klemte Kate så han plutselig meg. Han smilte svakt, men jeg snudde meg bare og overså han. Jeg hadde ikke snakket med han siden festen tidlig i sommer og jeg hadde egetnlig ikke lyst til det heller. Det virket ikke som om han hadde brydde seg så mye med å ta kontakt med meg uansett. Zayn hadde hatt rett om han fra starten av. Han var ikke typen til å holde seg til en jente. Jeg begynte å gå mot den lille tribunen for å finne Sarah, men plutselig kjente jeg en arm på min. Jeg snudde meg og så Andy stå der. "Hei," sa han og smilte. "Hei," svarte jeg, men uten et smil. "Hva vil du Andy?" Han virket plutselig litt usikker. "Emh," sa han bare. "Hvis du ikke har tenkt å si noe så har jeg annen plass jeg helst vil være," sa jeg skarpt og snudde for å gå. "*DN* vent!" sa Andy og holdt meg igjen. "Jeg ville bare be om unnskyldning." "To måneder etter?" "Det var jo ikke sånn at jeg ikke prøvde å få kontakt med deg tidligere. Men jeg vet at jeg oppførte meg som en idiot og jeg er veldig lei meg for det," sa Andy og skyldfølelsen lyste av han. "Jeg tilgir deg ikke, men siden jeg har gått videre for en god stund siden går det vel greit. Bedre sent enn aldri eller hva? Men foresten, Kate? Hun er det største ludderet på skolen etter Rachel," jeg så skeptisk på han. "Hun er jævli impåsliten, men jeg er ikke så pass frekk at jeg kunne si nei rett etter at jeg møtte henne," sa han og lo. "Her, gå sett deg i bilen min så kjører jeg deg hjem, jeg skal bare hente tingene mine og så kommer jeg," sa jeg og ga han bilnøklene mine. 

 




Sarah og jeg lå i senga på rommet mitt og snakket. Det var vel en del å snakke om etter det som skjedde på skole i dag. Både med Rachel og Andy. "Såå Rachel først? Det var litt av en catfight dere hadde?" spurte Sarah spent. "Hun begynte å bable om at Zayn hadde dratt fra meg for å være sammen med Perrie, noe som er helt feil. Jeg bichslapet henne, hun meg og så ba jeg henne dra til helvet. Kort fortalt!" sa jeg og lo litt på slutten fordi jeg hadde snakket så fort. "Jeg skjønte det måtte være noe sånt," sa Sarah og lo med meg. "Hva med Andy da?" nå virket nesten Sarah enda mer intersert. Jeg hadde fortalt henne alt som hadde skjedd mellom og Andy og meg, men da hadde jeg brukt få fine ord for å si det sånn. "Han var visst her sammen med Kate, eller han hadde visst ikke hjerte til å si nei til henne, selv om han synes hun er veldig impåsliten. Men han ba i hvertfall om unnskyldning og så kjørte jeg han hjem uten at han sa i fra til Kate. Du skulle sett ansiktsuttrykket hennes da jeg fortalte at han dro hjem sammen med meg," sa jeg og måtte le nå og. "Så alt er ok mellom dere?" spurte Sarah. "Ting kommer nok aldri til å ble helt ok mellom oss, men nogen lunde i hvertfall," smilte jeg og la meg ned. 

 

3 uker senere

Jeg sto på togstasjonen med kofferten pakket og en veske over skulderen. Endelig skulle jeg få møte Zayn igjen. Danielle og Sarah sto ved siden av meg. Jeg hadde bestemt meg for å ta med Sarah av to grunner. En at hun hadde veldig lyst å dra på en av kosertene deres. Og to at jeg syntes hun og Niall hadde vært søt i lag, så jeg ville spleise dem. Hun visste ikke om nummer to, men hadde en god følelse angående den. Under togturen fikk Danielle og Sarah muligheten til å bli kjent med hverande. De hadde møttes tilfeldig et par ganger, men de gikk utrolig godt overens. Sarah var jo også veldig glad i dans så de hadde til og med en felles interesse. Da toget etter noen timer kom fram kjente jeg det krible i magen. Jeg gledet meg helt sinnsykt til å møte Zayn. De siste ukene hadde vært vanskelig, men det hadde overraskende nok ikke vært noen rykter om Zayn og Perrie og jeg håpet det holdt seg slik. Vi tok taxi til hotellet til gutta og når gikk sommerfuglene amok i magen. Jeg skulle endelig få se gutten min igjen. 

 

Meer? :)


POSTED BY: Hedda 


02.01.2013 | 01:17 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 52

"Så fortell meg hvofor er han på turné med ex-kjæresten sin da?" spurte hun frekt. De kokte over inni meg. Nå hadde hun gått for langt. Plutselig helt uten å tenke meg om gjorde jeg noe jeg aldri hadde trodd jeg kom til å gjøre. 


Jeg bitchslapet Rachel hardt. Veldig hardt. Rachel tok seg til kinnet og skulte stygt på meg. Jeg følte en liten bit av tilfredsstillelse inni meg, men samtidig var jeg i et liten sjokk over hva jeg hadde gjort. "Hva faen gjorde du det for?" skrek hun og nå var alles øyne på oss. Og før jeg visste ord av det var hånda henns på mitt kinn og like etter kjente jeg en voldsom svie. Jeg la hånda mi på kinnet mitt og kjente det var kokvarmt. Nå var jeg irritert! Hele meg kokte. Hun var bitcha som gikk etter kjæresten min og så fikk jeg svi for det. Faen så urettferdig! Jeg løftet hodet å så stygt på Rachel som smilte triumferende, men det varte ikke lenge. Jeg dyttet henne bak og skrek til henne: "Hold deg unna Zayn og meg og dra til helvete Rachel!!!" Så snudde jeg på hælene og gikk. Tårene presset på. Det var en sår ting for meg å snakke om Zayn og Perrie akkurat nå og jeg prøvde å skjule det med å bli sur. Jeg røsket med meg bagen og tingene mine og begynte å gå mot bilen min, men jeg kom ikke langt før treneren min kom og stoppet meg. "Du skal ingen vei," sa hun irritert og dro meg i armen. Treneren min tok meg med inn en dør inn i en garderobe.

 




Hun satte seg og sa: "Sett deg *DN*!" Jeg satt meg rolig ned og la bagen på gulvet. "Du og Rachel har aldri vært gode venner, men det har som regel handlet om å være den beste på laget. Jeg skjønner at det dere kranglet om nå handlet om en kjæreste," sa treneren rolig, men jeg merket irritasjonen i stemmen. "Jeg må si at jeg synes du overreagerte litt over hva Rachel sa." Det begynner å boble svakt inni meg. Hun vet jo ingenting om hva vi snakket om. "Jeg vet det kan vikre som jeg overreagerte litt i sta, men det har skjedd så mye i fortiden som du ikke vet om og akkurat det Rachel snakket om er et veldig ømt tema for meg akkurat nå," sa jeg lavt. "Jeg skjønner, men det ville vært litt enklere for meg å forstå hvis du sa litt mer," sa hun og så litt medfølende på meg. Selv om treneren vår var en god venn av foreldrene mine betydde det ikke at jeg ville fortelle henne om mine personlige problemer med kjæresten min for da kom jegmest sannsynlig bare til å bryte sammen i tårer og det tror jeg ikke treneren min ville klart å takle. "Det er ganske personlig, men det er bare det at Rachel er flink til å si rette ting selv om hun ikke vet alt," sa jeg og smilte svakt. "Greit, men du for kommer deg ut å slå henne nå da," sa hun og reiste seg. 

 

Vi gikk ut på banen og nå var det bare fem minutter til jeg skulle løpe hekk. Så jeg gjorde mine siste forberedelser. Strammet skoene og varmet litt opp. Rett før vi skulle starte hvisket jeg til Rachel: "Gjør deg klar til å tape, offisielt!" Hun så bare stygt på meg. Vi skulle løpe hundre meter og fra tidligere visste jeg at jeg var bedre enn Rachel på korte distanser, men det var litt vanskelig å vite etter sommerferien. Da skuddet gikk reagerte jeg på millisekundet. Jeg var så klar for å slå Rachel at det var like før jeg starte før skuddet gikk av og ble diska. Rachel og jeg var jevn i løpet av hele løpet, men over den siste hekken ble Rachel plutselig borte. Jeg kunne ikke bry meg om det så jeg måtte bare gi alt på slutten og sprang i mål og vant. Det var en herlig følelse, men jeg måtte raskt snu for å skjekke hvor det ble av Racgel. Som jeg trodde hadde hun falt over den siste hekke og lå nå og vre seg på bakken i smerter. Jeg måtte nesten smile. Det var som hun hadde tapt og så tapt enda en gang. For en herlig følelse for meg. Jeg snudde meg for å få gratulasjonsklemmer fra alle venninene da jeg plutselig så en person jeg aldri hadde forventet og se her.

 



Hvem tror hun ser?

 

POSTED BY: Hedda


01.01.2013 | 16:02 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 51

Etter filmen tok jeg frem telefonen for å tweete litt, men det virket som alle på twitter var utrolig opptatt av noen bilder som var lagt ut og en spesiel tweet. Jeg ble utrolig i nysjerrig så jeg åpnet bildet. Noe jeg ikke burde gjort...


Det vare et bilde av Zayn og Perrie. De gjorde egentlig ikke noe spesielt. Bare gikk ved siden av hverandre og smilte til hverandre. Man så det var nytt. Men det var egentlig ikke bilde som var hovedfokuset. Det redigert slik at to tweets var satt inn på det. Den første var fra Little mix sin offisielle twitter: Looking forward to touring with @onedirection! Gonna be lots of fun! xx :) Den andre tweeten var fra Zayn. Han hadde svart på tweeten til Little Mix. Yeah! Gonna be fun having u guys with us xx :). Jeg ble irritert. Som om det kom til å hjelpe noe på ryktene. Hva var det han tenkte på? Jeg kastet mobilen min fra meg i sofaen. "Hva er det?" spurte Danielle og så litt rart på meg. Jeg merket tårene presse på. Dette kom nok til å bli mye tøffere enn jeg trodde. "Ikke noe, bare rykter som allerede begynner å spre seg," sa jeg og prøvde å smile litt. "Du, det kommer til å gå helt fint. Zayn kan jo ikke akkurat være frekk med dem heller," sa Eleanor som hadde plukket opp telefonen og lest tweetene. Jeg håpet virkelig at ting kom til å gå bra, men det var egentlig ikke det jeg hadde en følelse av.

 

Neste morgen våknet jeg av vekkeklokken min. Det skulle være friidrettskonkuransse i dag så jeg måtte tidlig opp. Etter at alarmen hadde ringt to ganger til etter å ha slått den av dro jeg meg selv ut av senga. Jeg gikk til vinduet for å dra fra gardinene og ute var det sol. Ahh, så herlig. Perfekt vær for konkuransse. Etter å ha kledt på meg og sminket og ordnet meg litt gikk jeg ned for å lage meg en sunn og god frokost. Jeg lagde meg smoothie og musliblanding med melk. Etter å ha spist fant jeg frem alt jeg trengte å ha med meg og slengte det i en bag før jeg hoppet i bilen og kjørte av gårde. Mens jeg kjørte hadde jeg Justin Biebers All aound the worild på full guffe. Den fikk alltid gira til å trene og begvege meg. Jeg likte uansett musikken hans og jeg visste jo at Zayn og gutta var gode venner av han så jeg hadde prøvd å overtalt Zayn til å kanksje la meg få møte han en gang. Jeg syntes i hvertfall han virket som en sykt kul fyr. Etter en liten stund med kjøring kom jeg fram. Jeg slang bagen over skulderen min og begynte å småjobbe mot løpebanen fordi jeg var litt sen. Jeg fant fort jentene og rakk akkurat å sette meg ned før treneren kom. Der var jeg heldig! 



Vi holdt på med å jogge og gjøre forskjellige øvelser for å varme opp da Rachel plutselig kom opp på siden av meg. Hva ville hun nå, tenke jeg. "Hei, hørte kjæresten din har dratt fra deg," sa hun og lo litt på slutten. "Han har ikke dratt fra meg! Han er på turné," sa jeg irritert. "Åja, var det det han skulle," sa hun og spilte dum. "Men hvorfor dro han sammen med ex-kjæresten sin da," lo hun og gliste til meg. Det begynte å koke inni. Jeg begynte å jogge fortere for å komme unna henne, men hun jogget bare etter meg så jeg stoppet helt brått så hun nesten jogget i meg. "Hva er problemet ditt Rachel?" sa jeg med litt hevet stemme, men ikke høyt nok til at andre hørte det. "Jeg har ikke noe problem," sa hun overlegent. "Greit, hvis du ikke har noe problem kan du vel drite i å bry deg om meg, kjæresten min og forholdet vårt!" sa jeg skarpt. "Jeg bryr meg ikke om deg. Jeg skjønner bare ikke hvordan Zayn, en av verdens største kjendiser, velger deg når han kan velge og vrake mellom alle jenter. Se på deg," sa hun å pekte litt på meg. "Du er bare sjalu fordi han valgte meg og ikke deg," sa jeg irritert og pekte tilbake på henne. "Så fortell meg hvofor er han på turné med ex-kjæresten sin da?" spurte hun frekt. De kokte over inni meg. Nå hadde hun gått for langt. Plutselig helt uten å tenke meg om gjorde jeg noe jeg aldri hadde trodd jeg kom til å gjøre. 

 




Hva tror dere *DN* gjorde?

 

GODT NYTT ÅR!! Mitt nyttårsforsett er blandt annet å bli flinkere å oppdatere historien! Hva synes dere om det? Jeg håper i hvertfall jeg klarer å holde det, haha!


POSTED BY: Hedda 


30.12.2012 | 22:21 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 50

 

 

 

 Og det var ingen ander en Little Mix. Bandet til ex-kjæresten min Perrie. Hvorfor i all verden skulle de varme opp for oss? Alle kom til å tro at det var noe mellom Perrie og meg igjen. Hva skulle jeg si til *DN*? "Zayn," *DN* avbrøt tankene mine. "Er det noe galt?" Hva skulle jeg si til henne? *DN*, jeg skal reise bort i to måneder sammen med ex-kjæresten min, kos deg her hjemme. Som om det kom til å gjøre henne noe glad. 


*DN* POV


 
Jeg så på Zayn at det var noe som plaget han. Mens han hadde snakket i telefonen, eller han hørte på at noe noen sa til han, hadde ansiktet hans endret seg mye. Først så han overrasket ut, så ble han irritert og så klarte jeg ikke helt å tyde han. Jeg spurte om det var noe galt. Han ristet bare på hodet. "Du er elendig å lyge Zayn!" sa jeg litt irritert over at han ikke vil si noe. "Det var bare mangaementet," sa han og prøvde å leke uskyldig. "Bare mangementet?" jeg hevet øyenbrynene. "De fortalte hvem som skal varme opp for oss under turnéen." "Oog?" Det var tydlig at ikke ville si hvem det var. "Det er Little Mix," De siste ordene var nesten bare mumling, men jeg fikk det med meg likevel. Little Mix? "Så du skal liksom bare dra bort fra meg i to måneder sammen med ex-kjæresten din og meg la meg være her hjemme? Hvorfor nektet du ikke?" sa jeg frustert. "De la på før jeg fikk sagt noe. Det jo ikke slikt at det er noe jeg har bestemt selv. Det er ikke meg du skal være irritert på!" sa han og jeg merket han begynte å bli sånn passe irritert. Men han hadde rett. Det var ikke rett av meg å bli irritert på han, men akkurat nå var han den eneste her jeg kunne ta ut frustrasjonen min på. "Men vi resier jo rundt i Storbritania og Irland den først måneden, så da kan du jo komme på flere av konsertene," sa Zayn og prøvde å lette litt på stemmningen. "Jooda, men hva alle ryktene? Alle kommer til å tro at det er noe mellom deg og Perrie igjen," sa jeg. Zayn reiste seg og kom til andre siden av bordet og til meg. Han fikk meg til å reise meg og holdt rundt meg. "Alt kommer til å gå bra. Jeg har ikke noen følelser for Perrie lenger. Drit i ryktene! Det viktigste er at at vi vet hva som er sannheten." Han smilte søtt før leppene våre møttes, men jeg hadde en ekkel følelse inni meg.


To uker senere


Jeg sto på flyplassen og skulle si hade til Zayn. Han og guttene skulle dra på sin første konsert i Dublin. Jentene fra Little mix var og der, men jeg hadde prøvd å unngå dem så mye som mulig. Ikke fordi jeg ikke likte dem eller noe, jeg hadde jo aldri møtt dem før, men det virket bare så rart siden Perrie var exen til Zayn. Det var like før guttene måtte gå til flyet sitt så det var på tide å si hade til alle sammen. Jeg hadde gitt alle gutta en klem og nå var det bare Zayn igjen. Han sto og holdt armene sinde rundt midja mi. "Jeg vet ikke om jeg klarer dette Zayn," sa jeg rolig med gråtkvalt stemme. "Det skal gå fint. Jeg ser deg jo igjen om tre uker i Mancheset når vi skal ha konsert der," sa han og prøvde å ikke få alt dette til å virke alt for deprimerende. Men det var sant. Vi hadde avtalt at Eleanor, Danielle og jeg skulle komme på konserten deres i Manchester om tre uker. Det virke likevel som om han skulle være borte i en evighet. Det rant en tåre nedover kinnet mitt. "Shh, ikke gråt," sa Zayn og tårket tåren, men det kom bare flere og flere så han dro meg inn i en klem mens han strøk hånden sin over ryggen min. Da vi slapp klemmen la Zayn begge hendene sine på kinnene mine og så meg dypt inn i øynene mine. Han tok nesten pusten fra meg. Han var så nydelig. "Jeg vet dette kommer til å bli tøft, men vi kan klare dette," sa han og kysset meg forsiktig før han fortsatte. Øynene hans var også blanke nå. "Du betyr alt for meg *DN* og det må du huske. Jeg elsker deg!" Han kysset meg enda en gang, men denne gangen var det intens og fullt av følelser. Jeg ville ikke slippe han, men måtte nesten. "Jeg elsker deg og!" Var det siste jeg så før han gikk fra meg. Tårene rant og rant og det var vanskelig og ikke bryte helt fullstendig sammen, men jeg var sterk for det var flere som så på. 


Danielle, Eleanor og jeg gikk sammen ut av flyplassen. Alle var tårevåte, men det var godt å ha noen som sammens med meg som forsto hva jeg gikk gjennom. Vi hadde avtalt å ha en skikkelig jentekveld med Ben&Jerry's og en komedie for å lette litt på stemmningen. Vi tok en taxi til Danielles leilighet og skiftet raskt til slappklær. Vi satte oss i sofaen og jeg spurte kjapt: "Hvordan klarer dere det?" De skjønte begge hva jeg mente og begynte å snakke i munnen på hverandre noe som fikk alle til å le. "Slik!" sa Eleanor og slo ut med armene. "Vi har det artig sammen med venner bare for å tenke på noe annet. Det funker alltid." Jeg smilte og reiste meg for å sette på filmen slik at jeg kunne tenke på noe annet. Vi hadde bestemt oss for å se filmen Home Alone. Selv om det var en julefilm var den hysterisk morsom og fikk meg alltid i godt humør. Vi lo hele tiden og jeg merket at den fikk meg i et bedre humør. Etter filmen tok jeg frem telefonen for å tweete litt, men det virket som alle på twitter var utrolig opptatt av noen bilder som var lagt ut og en spesiel tweet. Jeg ble utrolig i nysjerrig så jeg åpnet bildet. Noe jeg ikke burde gjort...





Hva tror dere er på bildet?


POSTED BY: Hedda 


29.12.2012 | 23:56 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 49

"Zayn, har du ikke sagt det?" spurte plutselig Niall. "Hæ! Sagt hva?" spurte jeg forvirret og så på alle, men blikket mitt endte på Zayn. "Zayn," sa jeg og prøvde å få han til å se på meg. De nydelige brune øynene hans møtte mine, men de var full av tårer. "*DN*.." sa han hest.


Jeg kjente en frykt bygge seg opp inni meg. Hva var det Zayn skulle fortelle? "Vi kommer til å dra på turné snart," sa han. Jeg fikk en følelse av både glede og sorg. Jeg ble glad på deres vegner for jeg visste hvor mye de elsket å opptre for fansen sin, men hatet det at jeg måtte være borte fra Zayn så mye. Jeg svelgte en gang før jeg sa: "Kan dere gå ut litt?" Guttene og Sarah nikket før de lot Zayn og meg være alene. Dette var egentlig noe jeg burde vært forberedt på. At de skulle på turné. De var jo selveste One Direction. Men det kom likvel som et sjokk. Det første jeg tenkte på var hvor lenge de ble borte, så jeg spurte: "Hvor lenge varer turnéen?" "To måneder," sa Zayn. To! Måneder! Det var lenger enn hele forholdet vårt. Jeg prøvde å holde maska og spurte: "Og når drar dere?" "*DN*, jeg vet det er litt i siste liten, men alt har vært så bra det siste så jeg ville ikke ødelegge det," Zayn bare snakket og snakket. "Zayn! Når drar dere?!" spurte jeg igjen. "Om to uker," sa han og sukket. Jeg kjente tårene presse på. Han skulle reise bort i to måneder og jeg fikk vite det to uke før. Jeg visste ikke om jeg skulle være sint, skuffet, glad eller lei meg. Men jeg skjønte Zayn og dette var vel egentlig helt normalt i den crazye One Direction-verden. Zayn dro meg inn i en klem. "Det skal gå bra vennen." Jeg begynte å gråte. Ikke sånn hysterisk, men tårene trillet bare rolig nedover kinnene mine. 


Jeg våknet av smerten i armen. Jeg hadde heldigvis fått lov til å dra fra sykehuset så jeg fikk sove i min egen seng. Sammen med Zayn. Han insisterte på å bli med meg, men akkurat nå hold han rundt meg slik at armen min verket. Jeg vred meg ut at grepet hans og snudde meg slik at jeg lå ansikt til ansikt med han. Han var så søt når han sov, men akkurat nå ville jeg ha han våken så jeg kysset han forsiktig på leppene. Ingenting skjedde. Jeg kysset han enda en gang. Det kom et lite grynt ut av han. Jeg kysset han enda en gang og denne gangen åpnet han øynene sine og et smil plantet seg på leppene hans. Åhh, så nydelig han var! "God morgen babe," sa han og kysset meg. Midt i kysset begynte Zayn å kille meg. Jeg hylte og knakk sammen i latter. "Zaayn!" Han ville ikke stoppe så jeg begynte å vri meg unna han, noe som ikke hjalp spesielt. Han var alt for sterk for meg. Han fortsatte bare og jeg klarte ikke slutte å le. Til slutt datt jeg ut av senga. Det var artig i ett sekund før det begynte å verke i armen min. Zayn lå og klukklo i senga mens jeg vridde meg i smerter. Plutselig dukket hodet til Zayn opp over sengen. "Går det bra med deg?" spurte han og prøvde å virke medfølende, men jeg merket latteren i stemmen hans. Jeg skulte stygt på han før jeg reiste meg. Jeg tok på meg hettegenseren hans og gikk ut av rommet. Jeg var selvfølgelig ikke sur på han, men det var litt morsomt å late som.

 




Zayn POV

*DN* og jeg satt og spsiste frokost etter at hun etter en stund med masing endelig snakket med meg. Jeg visste hun egentlig ikke hadde vært på sur på meg, men det tok sin tid før hun ville innrømme det. "Du er flink til å lage pannekaker," sa *DN* og puttet en bit full av sirup inn i munne. "Det sier du hver gang," punkterte jeg. "Jada, jada," sa hun med munnen full av mat. Jeg måtte le. "Ikve vle," sa hun og jeg lo enda mer. Plutselig ringte telefonen min. "Hei," sa jeg spent. Jeg kunne høre noen fra managementet i andre enden og de snakket i ett sett slik at jeg ikke kunne protestere på hva de sa. Det siste de sa var: "Og slik blir det uansett hva du sier!" Og så hadde de lagt på. Jeg satt og gikk gjennom hva som nettopp hadde skjedd. Managementet hadde fortalt meg hvem som skulle varme opp for oss under turnéen. Og det var ingen ander en Little Mix. Bandet til ex-kjæresten min Perrie. Hvorfor i all verden skulle de varme opp for oss? Alle kom til å tro at det var noe mellom Perrie og meg igjen. Hva skulle jeg si til *DN*? "Zayn," *DN* avbrøt tankene mine. "Er det noe galt?" Hva skulle jeg si til henne? *DN*, jeg skal reise bort i to måneder sammen med ex-kjæresten min, kos deg her hjemme. Som om det kom til å gjøre henne noe glad. 

 



Do you want mooore?


Woow, ting tar tid når det kommer til meg og historie! Har jobbet både i går og i dag, såå.. Håper dere likte denne delen, kommer fortere en ny del jo flinkere dere er å kommentere! :)


POSTED BY: Hedda


26.12.2012 | 15:29 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 48

 

"Vel det er jo heller ikke slik at alle liker deg Rachel så hvorfor oppfører du deg som du vil mot alle?" svarte jeg og det så ut som hun slet med hva hun skulle si tilbake til meg så i stedet kom hun nærmere meg og hvisket:" Jeg er IKKE ferdig med deg *DN*! Du burde passe godt på Zayn hvis du fortsatt vil være kjæresten hans!" Hva faen!?

 


Jeg orket ikke svare Rachel i stedet skubbet jeg borti skuldren hennes og gikk inn døra. "Hva sa hun?" spurte Sarah nysjerrig. "At jeg burde passe på Zayn," sa jeg lavt og irritert. Hvorfor kunne hun ikke bare holde seg unna meg og MIN kjæreste. Hun trodde virkelig hun kunne få alt hun pekte på her i verden. Vel jeg skulle vise henne at verden ikke fungerte slik og at hun måtte lære seg å leve med det. Siden dette var første skoledag gikk dagen for det meste utpå å få innformsajon og bøker og så var det bare et par chille timer der lærerne var intersert i hva vi hadde gjort i sommerferien. Da skoledagen var ferdig hadde jeg friidretstrening, noe som betydde at jeg måtte være med Rachel. Jeg sa hade til Sarah før jeg gikk til garderobene for å skifte. Jeg sa hei til alle sammen bortsett fra Rachel som bare stirret stygt på meg. Etter at alle hadde skiftet møtte vi opp ute på banen der treneren vår var. "Okei jenter, er dere klar for å starte på'n igjen? Jeg håper dere har trent i sommer for dette kommer til å bli et beinhardt år og første konkuranse er allerede i neste uke. Så kjappa på jenter og start med oppvarming og så deler dere dere opp etterpå opp etter hve dere skla konkurere i i konkuransen," sa treneneren og klappet i hendene for å få oss i gang. 


Da trenignen var ferdig og jeg var på vei inn i garderoben igjen kom treneren bort til meg. "Hei *DN*!" sa hun "Jeg ser at du har trent i sommer, bra at kjæresten din ikke har oppholdt deg for mye. Du skulle løpe hekk på konkuransen, ikke sant?" Jeg nikker bare som svar overrasket over at til og med treneren min vet om Zayn. "Flott! Da blir det Sofie, Rachel og deg på hekk!" Hun forsvinner før jeg får sagt noe, som om hun var redd for at jeg skulle protestere mot noe. Etter at treneren hadde gått gikk jeg inn i garderoben la klærne mine i bagen min og gikk ut yil bilen min. Jeg hadde avtalt å dra til Zayn etter skolen så jeg kjørte til han. Zayn bodde et godt stykke unna skolen min så det vra et stykke å kjøre, men det gjorde at jeg bare fikk bedre tid til å tenke. Jeg klarte bare ikke å forstå Rachels tankegang. Hvorfor var det så viktig for henne å ta Zayn fra meg? Hadde hun ikke bedre ting å gjøre? Som å ligge med alle skolens gutter eller å shoppe for alle farens penger. Jeg ble bare sintere og sintere av å tenke på Rachel og jeg mistet helt fokuset på kjøringen min før jeg plutselig hørte noen tute volsomt på meg fra siden. Jeg så til siden og plutselig virket det som alt gikk i saktefilm. Jeg så bilen komme sakte mot meg og lysene svei i øynene før alt plutselig ble svart. 


Jeg åpnet øynene sakt, men lukket de fort igjen av det skarpe lyset. Jeg prøvde å åpne de igjen, men måtte blunke litt før jeg klarte å se helt klart. Jeg så meg rundt. Jeg lå på en liksom-sykehusseng. Det var en sånn undersøksbenk man har på legekontoerer. Rundt meg satt mamma, pappa, Sarah og Zayn. Alle med bekymrede annsikt. "Hvordan føler du deg vennen?" spurte mamma. Jeg måtte tenke meg litt om før jeg svarte, for jeg visste egentlig ikke helt hvordan jeg følte meg. Jeg hadde faktisk en fryktelig hodepine og armen min verket litt, men ellers følte jeg meg fin. "Ehh." jeg fikk ikke sagt mer før døra til rommet føk opp og inn kom Louis, Harry, Niall og Liam. Jeg hørte Zayn sukket ved siden av meg, mest sannsynlig på grunn av hvor forvirret de var. "*DN*!! Hva har skjedd? Er alt bra med deg?" spurte de i alle hysterisk og det fikk meg til å bryte ut i latter. "Ehh, mamma, pappa kan dere gå ut litt, jeg føler meg helt fin?" spurte jeg og så usikkert på dem. Mamma ga meg et bekymret blikk før hun reiste seg. Da de var ute sa Zayn: "Ro dere helt ned! Hvordan vet dere hva som har skjedd?" Alle roet seg litt ned før Louis sa: "Det er siste nytt. Zayn Maliks kjæreste i bilulykke! Hvorfor har du ikke sagt i fra?" "Sorry for at det å si ifra til dere ikke var det første jeg tenkte på da jeg fant ut at kjæresten min hadde vært i en bilulykke!" sa Zayn frustrert. Hvorfor var han så sur? "Zayn," sa jeg rolig og tok hånda hans "Du trenger ikke bli irrtert." Zayn sukket bare som svar og så ikke en gang på meg. "Zayn, har du ikke sagt det?" spurte plutselig Niall. "Hæ! Sagt hva?" spurte jeg forvirret og så på alle, men blikket mitt endte på Zayn. "Zayn," sa jeg og prøvde å få han til å se på meg. De nydelige brune øynene hans møtte mine, men de var full av tårer. "*DN*.." sa han hest.

 

Tumblr_mf51hai9hv1qlz4fvo1_500_large

 

Hva tror dere Zayn ska si?


Beklager så mye for elendig oppdatering, men siste uka før jul har vært hektisk for meg og nå er jeg egentlig i Narvik uten nett. Men her får dere en del siden dere er verdens beste lesere! Jeg kommer hjem på torsdag og da kommer ting til å bli bedre! Ha en fin jul videre!  

 

POSTED BY: Hedda


12.12.2012 | 22:11 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 47

"Ja, gjerne, men Zayn og jeg skal på stranden nå," smilte jeg glad over at hun var så inkluderende. "Da snakkes vi," sa Danielle."Det var hyggelig å hilse på deg, men nå skal jeg hoppe i dusjen." "Ja, deg og!" sa jeg glad før Danielle lukket døren.


 Zayn og jeg gikk hånd i hånd langs vannkanten. Sola skinte og jeg kunne kjenne varmen mot huden. Jeg nøt øyeblikket så lenge det varte. Det var perfekt. Vi hadde for det meste fått vært i fred hele dagen, men det kom av og til bort noen fans eller paparazzier, noe som var forståelig. Det var til og med fans som ville ta bilder sammen med meg, noe jeg syntes var utrolig rart. "Når skal du og jentene dra å shoppe?" spurte plutselig Zayn. Jeg tar opp mobilen fra veska og ser på klokka. "Vi skulle møtes ved hotellet klokken tre, så det er time til," sa jeg og smilte."Såå vi burde gå opp til hotellet igjen?" spurte Zayn. "Jah," sa jeg og smilte uskyldig. Jeg skulle akkurat til å begynne å gå opp mot hotellet da Zayn dro meg i armen. "Vent litt," sa han. "Hva?" spurte jeg oh så forvirret på han. Han dro meg inn til seg og tok armene rund meg. Jeg så inn i de sjokoladebrune øynene og følte meg helt lost i hvor nydelig de var. Jeg la armen mine rundt nakken hans og stilte meg på tå før leppene våre møttes. Mitt i kysset begynte jeg å smile og det fikk Zayn til å le den nydelige latteren sin. "Kom så går vi, paparazziene begynner å samle seg," sa jeg og dro med meg Zayn opp mot hotellet mens jeg tenkte på hvor heldig jeg var som hadde han.


 5 uker senere

Jeg sto foran speilet på badet og sminket meg før første skoledag. I dag skulle jeg starte på siste året på high school etter en fantastisk sommer. Den hadde kanksje ikke startet så bra, men den hadde utviklet seg til å bli den beste sommeren noen sinne. Jeg var utrolig spent før første skoledag. De fleste hadde nok fått med seg at Zayn og jeg var sammen. Hvordan ville de reagere? Spesielt Rachel, jeg håpet hun hadde latt det som skjedde mellom oss ligge. Selv om jeg ikke trodde det. Hun lot aldri noen beholde noe hun ville ha selv. Det var hennes måte å leve på. Men jeg skulle ikke la henne få Zayn. Jeg hadde forberedt han på at Rachel ville finne på noe, men han kunne ikke fordra henne uansett så han var ikke så bekymret. Jeg så meg en siste gang i speilet og følte meg fornøyd. Jeg hadde på meg en tynn strømpebukse med en highwaisted dongerishorts, en enkel hvit løs topp, en skinnjakke og en brun-rød hals. Håret hadde jeg krøllet og det lå løst over skuldrene. Jeg tok med meg en brun veske og gikk ned trappe for å lage meg noe til frokost før skolen.



//outfit


Jeg stoppet bilen og så bort på Sarah som satt i parasjersetet. "Klar?" spurte hun. "Det er jo ikke sikkert folk bryr seg om det i det hele tatt," sa jeg og prøvde og virke positiv selv om jeg regnet med at Rachel sikkert kom til å gjøre et eller annet stort nummer ut av det. Jeg steg ut av bilen og så meg rundt. Rachel stod ved sin faste plass. Ved inngangsdøra, der hun kunne skremme alle som var yngre enn henne og vise hvem som liksom var sjefen. Jeg hadde parkert ganske nært inngangen så det tok ikke lang tid før Rachel fanget blikket mitt. Hun så stygt på meg, men jeg overså henne og gikk rett frobi henne, men det skulle ikke være så enkelt. "Skal du bare overse meg *DN*?" sa Rachel spydig og fikk meg til å stoppe. "Det jo ikke slik at du har brydd deg om meg før så hvorfor skulle jeg bry meg om deg?" sa jeg skarpt tilbake. Hun så olmt på meg. "Selv om kjæresten din er verdenskjent og alle liker han betyr  det ikke at alle liker deg og du kan oppføre deg sånn som du vil mot alle" prøvde hun og jeg kjente jeg ble temmelig irritert over at hun ikke bare kunne la meg være i fred. Jeg merket at det hadde samlet seg litt flere folk rundt oss og jeg fikk lyst til å rope til de at de skulle forsvinne til helvete for dette hadde de ingenting med å gjøre. "Vel det er jo heller ikke slik at alle liker deg Rachel så hvorfor oppfører du deg som du vil mot alle?" svarte jeg og det så ut som hun slet med hva hun skulle si tilbake til meg så i stedet kom hun nærmere meg og hvisket:" Jeg er IKKE ferdig med deg *DN*! Du burde passe godt på Zayn hvis du fortsatt vil være kjæresten hans!" Hva faen!?

 



Hva tror dere skjer mellom Rachel og *DN*?


POSTED BY: Hedda


11.12.2012 | 17:45 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 46

Da jeg kom tilbake lå Zayn og sov søtt på senga. Jeg måtte le av han før jeg tok bilde av han og la det ut på twitter. Someone is tired, haha xx :). Mens jeg sto og lo av Zayn banket det på. Jeg åpnet døra og ble utrolig overrasket over hvem som sto utenfor døra. 


Utenfor sto fire glisende gutter. Harry, Liam, Louis og Niall. "Hei, hva gjør dere her?" spurte jeg litt forvirret. "Vi har fri så tenkte vi kunne besøke dere," sa Niall og overfalt meg med en klem. "Åhh, kom inn!" sa jeg og gikk litt til side slik at de kunne gå forbi. Da de så den sovende Zayn stormet de alle mot senga og hoppet oppå han samtidig. Det var et komisk syn, men jeg var glad for at jeg ikke var Zayn akkurat nå. "Argh, stikk av!" sa Zayn tydlig irrtert og prøvde å dytte de av seg uten noen nytte. "Hei, gutter la han være! Han er min!" sa jeg og prøvde og dytte de bort fra Zayn før jeg selv la meg oppå han. Han begynte å glise og sa: "Det likte jeg bedre." Jeg lo og kysset han lidenskapelig på munnen. Da jeg trakk meg fra han var jeg helt lost i de nydelig brune øynene helt til Harry ødela de fine øyeblikket. "Okei, nok flørting, det er fler til stedet." Men like etter å ha sagt det reiste alle seg fra sengen og begynte å gå mot døra. "Hvor skal dere?" spurte jeg. "Sove!" sa de alle i kor. "Jetlag eller?" spurte Zayn og lo. "Og så venter Danielle på rommet mitt," sa Liam og gliste. "Danielle?" spurte jeg forvirret. "Liam er blitt sammen med ex-kjæresten sin," sa Louis og fikk Liam til å se litt sjenert ut. "Hvorfor har du ikke sagt no?" spurte jeg og reiste meg opp fra Zayn. "Det er ganske nytt," sa Liam og så sjenert ned i bakken. "Ååh, gratulere Liam! Når får jeg møte henne?" sa jeg energisk. "I morgen kanskje," foreslo han. "Gleder meg," gliste jeg og ga han en klem.

 

Neste morgen våknet jeg i armkroken til Zayn. Jeg kyset han på munne helt til han våknet smilende. "God morgen sunshine!" sa han og strekte litt på seg. Jeg gliste før jeg hoppet ut av senga og sprang i dusjen før Zayn. Da jeg kom ut av dusjen tok jeg en håndduk rundt meg og gikk ut til kofferten min. Zayn lå fortsatt i senga. "Kom deg opp vi må komme oss til sykehuset," sa jeg og kastet en genser på han. Han gikk sakte ut av sengen og mot dusjen så jeg fikk et lite glimt av den fine magen hans. Jeg kastet alle klærne mine ut av kofferten i et forsøk på å finne noe å ha på meg. Da alle klærne lå utover golvet følte jeg jeg fikk bedre oversikt og fant en hvit blondeshorts, en mørkeblå enkel topp, et gullsmykke med et hjerte, en gullklokke og en beige liten veske. Da jeg akurat var ferdig kom Zayn ut fra bade med bare en hånduk rundt livet noe som gjorde at blikket mitt med en gang falt ned på den deilige magen hans. "Woow!" utbrøt han. "Skulle tro at det var Louis jeg bodde med." Jeg måtte le og gikk mot Zayn og la armen mine rund nakken hans. "Du er nydelig," sa han i en flørtene tone. Han skulle akkurat til å kysse meg da jeg smatt ut av grepet hans for å erte han. Jeg visste han ikke kom til å komme etter meg siden han kun hadde en håndduk på seg. 


//outfit


"Liiiiam!!" sa Zayn mens han banket hardt på døra til Liam. Zayn og jeg var på vei til stranden og jeg hadde insistert på å få møte Danielle først. Vi kom ikke til å dra på sykehuset i dag for moren til Sarah sa at det var best at jeg var en annen plass og tenkte på noe annet for hun visste hvor mye jeg misslikte sykehus. Hun mente det var best for meg å ikke være der siden jeg ikke kom til å få møte Sarah uansett. "Liam!" Zayn banket på igjen. "Slapp av Zayn!" hørte jeg en jentestemme rope innefra før døra gikk opp. Jenta som åpnet hadde brunt-blondt krøllet hår, brune øyne og et søtt smil. Hun sto i bare en dongerishorts og en enkel hvit topp helt uten sminke. Hun var utrolig pen. "Hei," sa hun i det hun åpnet.  "Liam er å trener." Det så ikke ut som hun hadde lagt merke til meg enda. "Danielle, dette er kjæresten min *DN*, *DN* dette er Danielle," sa Zayn og presenterte meg. Det var første gang han hadde kalt meg "kjæresten min", og jeg kjente det kriblet i magen. "Åhh, hei," sa hun og tok hånda mi for å hilse. "Jeg har hørt mye om deg," sa hun med en søt latter. "Håper det er positivt," sa jeg og lo med. "Tro meg, Zayn har ikke et negativt ord å si om deg." Jeg så opp på Zayn og kysset han på kinnet. "Aww". "Eleanor og jeg tenkte å å shoppe litt senere, vil du bli med eller?" spurte Danielle meg. "Ja, gjerne, men Zayn og jeg skal på stranden nå," smilte jeg glad over at hun var så inkluderende. "Da snakkes vi," sa Danielle."Det var hyggelig å hilse på deg, men nå skal jeg hoppe i dusjen." "Ja, deg og!" sa jeg glad før Danielle lukket døren.  





Meer?

15 kommentarer før neste del kommer :)


POSTED BY: Hedda 


07.12.2012 | 23:14 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 45

"Datteren deres har våknet," Det fikk meg til å kvikne og jeg spratt opp fra Zayn sitt fang. "Dere skal få lov til å gå inn å hilse på henne, men hun trenger hvile så det må skje fort." Han stoppet opp, men jeg skjønte han skulle si noe mer. "Men det er noe dere burde vite," selvfølgelig var det en til ting. "Hva?" spurte jeg utålmodig.


Legene ga meg et blikk som sa at jeg måtte ikke være så utålmodig så jeg satt meg rolig ned ved siden av Zayn igjen og ventet. "Vi har gjort noen undersøkelser av området der hun ble bitt og vi har funnet noen haitenner," sa legen og tok en pause. "Så vi må oprere henne for å få de ut. Det er ikke spesielt alvorlig, men det er alltid risikoer ved en operasjon. Dere skal få lov til å gå inn og si hei til henne nå, men forhold dere rolig." Han så strengt på meg og jeg følte meg som et rampete skolebarn. Jeg lot foreldrene til Sarah gå inn til henne først mens jeg ventet sammen med Zayn. Jeg var utrolig glad for at Sarah hadde våknet, men var bekymret for operasjonen. Kunne jeg stole på legene her i USA? "Vil du være med inn og hilse på Sarah?" spør jeg Zayn. Han ser overrasket på meg. "Er du sikker på at du ikke vil være alene første gangen?" spør han og hever øyenbrynene. "Nei, jeg vil ha deg med. Du må jo møte Sarah en gang," smiler jeg glad over tanken på hvor mye som har skjedd siden Sarah dro. Fra at jeg ikke kunne fordra Zayn og ville helst unngå å se ansiktet hans selv om det var vanskelig med tanke på at han var en del av verdens største boyband mens nå ville jeg være sammen med han hver dag. Sarah kom til å bli overrasket over at Zayn til og med var med meg. "Din tur," sa plutselig moren til Sarah som hadde kommet inn i rommet.


 Jeg dro Zayn med meg mot Sarah sitt rom. Jeg kjente nervøsiteten snike seg innpå igjen. "Sarah," sa jeg lavt i det jeg kom inn døra. Hun satt litt oppreist i senga og de jeg så henne slapp jeg hånda til Zayn og sprang de få meterne bort til henne. "*DN*;" sa hun hest. Jeg klemte henne og smilte overlykkelig over å se henne smile. "Guud så glad jeg er for at du lever Sarah. Du aner ikke hvor redd jeg har vært!" Sarah lo en liten latter, men jeg hørte hun var sliten. "Hei Zayn," sa plutselig Sarah og jeg snudde meg. Zayn sto litt sjenert ved døra. "Hei Sarah," de snakket som om de kjente hverandre. De gjorde på en måte det ved tanke på hvor mye jeg hadde fortalt de om hverandre. "Jeg drar til USA og du ender opp med gutten du ikke takle synet av før, hva har skjedd med verden?" ler Sarah. "Du har kanskje blitt tilgitt av *DN*, men jeg er ikke like enkel å overtale, du brude være redd meg hvis du knuser hjertet hennes" tullet Sarah. Jeg ble glad av å høre at hun kunne tulle selvom hun var sliten. Zayn lo litt og la en arm rund hofta mi. "Jeg føler meg redd," sa han og jeg lo. "Det er fint å se at du klarer å ha det artig, men nå trenger du hvile," sa plutselig legen fra i sted som kom inn i rommet. Zayn og jeg sa hade og god natt til Sarah.





Jeg gikk inn døra til suiten til Zayn og meg og slang meg i den gigantiske senga med en gang. "Jeg er utslitt!" sa jeg og Zayn slengte seg ned ved siden av meg. "Er du redd?" spurte Zayn ut av det blå, men jeg skjønte hva han mente. "Ja," sa jeg med et sukk. "Det skal gå bra, disse legene vet hva de holder på med," trøstet Zayn og prøvde å få meg i bedre humør. Jeg hadde ikke nevt noe om operasjonen da jeg møtte Sarah for jeg ville ikke ødelegge den gode stemningen. "Kan vi gjøre noe annet i morgen?" spurte jeg Zayn. "Vil du ikke på sykehuset?" spurte han overrasket. "Jeg vil være sammen med Sarah før operasjoen, men mens vil jeg være en annen plass slik at jeg ikke trenger å tenke så mye på det," sa jeg og la hodet mitt på brystet til Zayn. Han strøk meg over håret. "Hva med å dra til stranda?" foreslo Zayn. "Ja!" smilte jeg. Vi lå en stund slik og bare nøt hverandres selskap før jeg bestemte meg for å skifte til chilleklær. Jeg tok med meg en slappbukse og hettegenser og gikk på badet for å skifte. Da jeg kom tilbake lå Zayn og sov søtt på senga. Jeg måtte le av han før jeg tok bilde av han og la det ut på twitter. Someone is tired, haha xx :). Mens jeg sto og lo av Zayn banket det på. Jeg åpnet døra og ble utrolig overrasket over hvem som sto utenfor døra. 

 




Hvem tror dere står utenfor døra?


Beklager for at det kommer så sent men kvalitet foran kvantitet, hvis det er det det heter haha :)


POSTED BY: Hedda 


06.12.2012 | 22:40 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 44

Da jeg så sykehusbyggnignen begynte hendene mine å skjelve. Zayn tok hendene mine i hans og smilte varmt. "Alt skal gå bra," sa han. Jeg ville tro på det, men hvorfor hadde jeg en sånn ekkel følelse da? Bilen stoppet utenfor sykehuset og vi steg ut av den. Nå skulle jeg endelig få se Sarah.


 Jeg sto utenfor inngangwn til sykehuset. "Dette klarer du," hørte jeg Zayn si bak meg. Jeg snudde meg og smilte varmt til han. Jeg gikk mot dørene og de åpnet seg før jeg gikk helt inn. Rundt meg var alt hvitt med folk sittende litt over alt. Jeg likte ikke stemmningen her. Det var så dødt. Det var ikke slik at jeg hadde forventet at det skulle være full fest med godt humør og greier på et sykehus, men det var en ganske så laber steming. Tross alle legene som stresset rundt i hvit frakker. Foreldrene til Sarah gikk forbi meg og begynte å gå inn i en gang. Zayn og jeg fulgte etter og nå tror jeg jeg skviste hånden til Zayn av nervøsitet. Etter å ha gått opp en trapp og bortover en gang stoppet foreldrene til Sarah utfor en lys grå dør. "Det er inn her," sa faren. Jeg pustet dypt. "Vil du at jeg skal være med deg inn?" spurte Zayn. "Nei, det går bra, jeg vil gjøre dette alene, men takk," sa jeg og kysset han lett på leppene før jeg snudde meg mot døren og åpnet den forsiktig.


Inne i rommet kunne jeg se Sarah ligge i en hvit seng. Jeg nølte litt med å gå bort til henne. Hun var så blek og nesten ugjenkjennelig. Det mørke slette håret hennes lå spredd utover skuldrene og ansiktet så stivt ut. Det var noen ledninger litt her og der og noen maskiner som pep. Jeg gikk rolig bort til henne. "Sarah," nesten hvisket jeg "Det er meg, *DN*." Sa jeg og nå rant tårene rolig nedover kinnene mine. Jeg satt meg i en stol ved siden av sengen og tok den ene hånden hennes i mine. Den var litt kald og jeg fikk frysninger. "Åhh, Sarah jeg vet ikke hva jeg skal si, men en ting er sikkert. Du må våkne snart. Jeg klarer meg ikke uten deg. Jeg vet du er sterk nok uansett hva noen dumme leger sier. Du vet hvor mye jeg hater sykehus så det burde også skje fort slik at jeg slipper å vøre her." Jeg måtte smile litt av det siste jeg sa. Andre ville trodd jeg var en selvopptatt bitch hvis de hadde hørt meg sagt det, men Sarah skjønte meg. Tårene rant og rant og jeg ble bare sittende og gråte en stund før Zayn plutselig kom inn. "Vennen," sa han og jeg snudde hodet og så på han. Jeg reiste meg og møtte han med en klem. Han holdt meg hardt inn mot brystet sitt mens han strøk meg over hodet. "Besøkstiden er over så du må nesten forlate rommet," sa Zayn mens han holdt rundt meg. Jeg svelget før jeg gikk ut av Zayns grep og bort til Sarah. Jeg kysset henne på pannen før jeg tok Zayn i hånden og gikk ut av rommet.  




 
Jeg lå med hodet mitt i Zayn sitt fang. Jeg ville ikke dra fra sykehuset i tilfelle noe skjedde med Sarah så jeg lå i en sofa på et rom der familie og venner kunne oppholde seg. Zayn støk meg forsiktig over håret. Jeg hadde lugget slik en stund og Zayn hadde vært våken hele tiden selv om jeg visste han hadde veldig lyst til å bare sove. Det var flere rundt i rommet som sov. "Du kan bare sove Zayn du trenger ikke å være våken for min del," sa jeg og så opp mot Zayn som bare hadde halvåpne øyne. Han skulle akkurat til å si noe da en lege kom i inn i rommet. "Mr. og Mr. Johnson?" spurte han og foreldrene til Sarah reiste seg. "Ja!" sa de i kor. "Datteren deres har våknet," Det fikk meg til å kvikne og jeg spratt opp fra Zayn sitt fang. "Dere skal få lov til å gå inn å hilse på henne, men hun trenger hvile så det må skje fort." Han stoppet opp, men jeg skjønte han skulle si noe mer. "Men det er noe dere burde vite," selvfølgelig var det en til ting. "Hva?" spurte jeg utålmodig.





Hva tror dere det er?

20 kommentarer før neste del kommer i morgen :)


POSTED BY: Hedda


05.12.2012 | 16:23 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 43

"Er du klar?" spurte plutselig Zayn som kom bak meg. "Ja," sa jeg, men følte meg plutselig utrolig redd og nervøs.


Zayn tok hånda mi og vi gikk mot utgangen sammen med en sikkerhetsvakt. Vi skulle ikke ha med oss sikkerhetsvakten til USA, men bare til flyplassen for det var en del fans uten for stadioen. De andre gutta hadde allerede dratt så de fleste fansen hadde fulgt etter de, men det var noen som hadde skjønt at Zayn fortsatt var i bygningen. Vi gikk ut døren og ble møtt av skrikende fans som ropte ZAAAY. Siden vi ikke hadde så alt for god tid kunne han ikke gå bort til dem, men han vinket før vi satte oss inn i en bil som skulle kjøre oss til flyplassen. Det tok ikke lang tid å kjøre til flyplassen og det var heldigvis ingen paparazzier der så fikk gå ganske i fred bortsett fra noen heldige fans som ville ta bilde med Zayn. På grunn av at det var en del folk på flyplassen pluss de fansen vi møtte gikk vi rett til gaten og på flyet. Rett før flyet lettet følte jeg meg så nervøs at jeg nesten følte meg uvell. Zayn merket det og flettet fingerne sine inn i mine og sa: "Alt skal gå bra vennen." Han kysset meg på kinnet og smilte varmt. "Jeg håper virkelig det."





"*DN*,*DN*," sa Zayn og ristet litt i meg. "Vi er fremme." Jeg åpnet øynene og så meg litt rundt. Jeg hadde visst sovnet like etter flyet hadde lettet fra bakken og sovet helt til vi var fremme. Så jeg slapp heldigvis en lang slitsom flytur hvor jeg sikkert hadde kastet opp av nervøsitet. Vi reiste oss og fulgte resten av mengden ut av flyet. Mens vi sto og ventet på bagasjen vår la Zayn armene sin rundt meg bakfra og hvisket i øret mitt: "Slapp av jenta mi, alt skal gå bra. Det lyser nervøsitet av deg." Han kysset meg på kinnet og begynte å masere skuldrene mine. Jeg klarte å slappe litt mer av, men det var vanskelig. Etter at vi fikk bagasjen vår gikk vi for å møte foreldrene til Sarah. Med en gang jeg så dem ga jeg de en klem og tårene begynte å trille. Jeg klarte bare ikke å kontrollere følelsene mine. "Ikke gråt," trøstet moren til Sarah selv om det så ut som hun også ville gråte. De hilste på Zayn før vi kjørte til hotellet for å legge fra oss bagsjen. På vei ut av flyplassen ble vi møtt av et par paparazzier som tydligvis hadde fårr med seg at vi var i LA. De var heldigvis ikke så irriternde og ville bare ha noen bilder av oss. 

 

Da vi kom til hotellet møtte vi på enda flere fans som ville ta bilde med Zayn. Jeg sto bare attmed som en nervøs hund. Jeg tror hvis jeg hadde hatt en hale ville den vært godt plassert mellom beina. Det kom bare flere og flere fans og man kunne se at Zayn hadde lyst å ta bilde sammen med alle. Han så bort på meg som bare sto der og prøvde å ikke kaste opp av nervøsitet. "Beklager, men jeg er i hastverk så kan ikke ta flere bilder," sa Zayn til fansen og tok hånda mi før vi gikk mot heisen. "Du trengte ikke å gjøre det Zayn, vi har det ikke travelt" sa jeg og så litt bort på Zayn. "Jeg så godt hvor nervøs du er og jeg vil ikke pine deg med å måtte vente enda lenger," sa han smilende. "Du er best," smilte jeg tilbake og kysset han lett på munnen. Etter å ha lagt bagasjen vår fra oss på hotellrommet eller jeg kunne vel si suiten, som Zayn hadde fikset var vi på til sykehuset i leiebilen til familien til Sarah. Foreldrene til Sarah satt framme, men jeg satt bake sammen med Zayn. Jeg følte at bilturen varte i evighter og den var en pine. Jeg visste egentlig ikke hvorfor jeg var  nervøs som jeg var. Men jeg gruet meg bare veldig til å se Sarah. Jeg visste at hun lå i koma, men jeg likte ikke sykehus og hadde aldri gjort det. Da jeg så sykehusbyggnignen begynte hendene mine å skjelve. Zayn tok hendene mine i hans og smilte varmt. "Alt skal gå bra," sa han. Jeg ville tro på det, men hvorfor hadde jeg en sånn ekkel følelse da? Bilen stoppet utenfor sykehuset og vi steg ut av den. Nå skulle jeg endelig få se Sarah.

 




Hvordan tror dere det går med Sarah?


Dette ble en kjedelig del, men har hatt litt lite inspirasjon i det siste. Nå har jeg ikke jobb før om en uke så da skal jeg være så flink som mulig til å oppdatere dere :)


POSTED BY: Hedda 


02.12.2012 | 15:14 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 42

Jeg ble møtt av en sikkerhetsvakt som skulle slippe meg inn en bakvei slik at jeg slapp å gå gjennom folkemengden, men jentene hadde fått øye på meg likevel. "*DN*! *DN*!" ropte de. Jeg snudde meg og vinket til før jeg gikk videre. Rett før jeg inn døra hørte jeg noen ropte noe som fikk tårene til å renne automatisk.


"Hei stygge bitch! Hold deg unna Zayn, han er vår! Ingen så stygge som deg fortjener han, vi hater deg!" Det stakk i meg. Hvordan kunne en person si så mange stygge ord til noen de så vidt visste hvem var? Tårene forsatte å renne, men jeg prøvde å kontrolere dem. Jeg hadde jo nesten bar grått siden i går og det var slitsomt å ikke ha kontroll over følelsene mine. Jeg gråt for hva som helst nå og jeg ville ikke at Zayn skulle tro at jeg bare var lei meg. Vi gikk i en gang mot et rom der guttene skulle oppholde seg. Ettersom vi nærmet oss kunne jeg høre mye latter og bråk. Jeg tørket bort tårene, men det hjalp ikke mye. Ordene gjorde vondt og jeg slet med å skjule den vondheten. Jeg sto utenfor døra nå og trakk pusten før jeg gikk inn, men jeg kom meg ikke langt for med en gang jeg åpnet døra datt Harry ut. "Oii, hei *DN*!" sa han og smilte. "Hei Harry!" sa jeg og prøvde å smile, men det bl litt stivt og det virket som Harry skjønte at det var noe. "Går det bra *DN*?" spurte han bekymret og ikke lenge etter kom Zayn og trengte seg forbi Harry slik at han sto rett foran meg. Jeg slet med å holde maska og merket at det samlet seg tårer i øynene mine "Hei, hva skje.." sa han, men stoppet da han så på meg. Han dro meg inn en klem noe som fikk tårene til å renne igjen. "Hva er det jenta mi?" spurte han meg mens jeg la hodet inntil brystet hans. Jeg svarte ikke så Zayn snudde hodet mot Harry og sa noe, jeg fikk ikke med meg hva, men Harry gikk inn i rommet igjen og lukket døra.

 

Zayn dro meg med inn i et rom og vi satt oss i en sofa. Zayn tok hendene mine i hans og så meg inn i øynene mine. "Hva er det vennen?" spurte han og jeg kunne se bekymringen i øynene hans. "Jeg overreagerer sikkert litt fordi jeg er veldig følsom for det meste for tiden, men de.. sier.. så.. mange.. stygge.. ord," sa jeg og tårene fortsatte å renne. Zayn dro meg inn i armene hans og holdt meg inn mot brystet hans. Han skjønte hva jeg mente uten at jeg hadde sagt det. "Uansett hvor mye stygt de sier til deg så er det løgner for du er den mest fantastiske jenta jeg noen gang har møtt og jeg er uuuutrolig glad i deg," sa Zayn og holdt hodet mitt mellom hendene sine. "Du er mye bedre enn ALT de sier til deg!" Leppene våre møttes og sommerfuglene gikk amok i magen min. Kysset utviklet seg til mer og etterhvert kunne jeg kjenne tungen hans. Jeg lente meg bak i sofaen mens Zayn lå oppå meg. Det ble litt av en heftig klinerunde. Zayn visste hvordan han skulle få meg på andre tanker. Vi holdt på en stund før vi plutselig ble avbrytt av at noen kom inn døra. "Ehh.." Harry sto nølende i døra "Konserten starter snart så du må nesten komme Zayn." "Jeg kommer straks," sa Zayn og hintet til at Harry skulle gå ut igjen.

 




 

"Lykke til!" sa jeg til Zayn og kysset han før han og gutta sprang ut på scenen. Med en gang de kom ut på scenen gikk jentene i salen amok noe som fikk både Eleanor og meg til å le. "Det er helt sykt!" sa jeg til Eleanor som nikket seg enig. De sang fem sanger og snakket litt mellom noen av dem. De så utrolig glade ut mens de sang noe som gjorde meg og glad. De hadde en smitsom glede. Da de var ferdig kom de smilende ut fra scenen. Jeg møtte Zayn og la armene mine rundt nakken hans, mens han la armene sine rundt midja mi. "Dere var fantastisk!" sa jeg smilende og stilte meg på tå og kysset han. "Du er fantastisk!" sa Zayn. Zayn måtte gå for å skifte og gjøre seg klar til å dra til flyplassen og jeg merket jeg ble nervøs for å dra til USA. Jeg visste hva jeg kom til å bli møtt med der. Mamma hadde snakket med foreldrene til Sarah og avatlt at vi skulle møte dem på hotellet slik at vi fikk lagt i fra oss bagasjen vår før vi skulle dra til sykehuset. "Er du klar?" spurte plutselig Zayn som kom bak meg. "Ja," sa jeg, men følte meg plutselig utrolig redd og nervøs.


 

Meeeer?

 

Er en stund siden sist, men har vært opptatt med jobb og lekser. Må dessverre si at jeg ikke vet hvordan bloggingen blir framover for jeg har jobb, lekser og trenigner, en jeg skal prøve så godt jeg kan for jeg elsker å skrive histroie for dere :)

 

POSTED BY: Hedda


27.11.2012 | 21:00 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 41 - LANG DEL

"Jeg må! Jeg klarer ikke å sitte her hjemme uten å vite hva som skjer med henne. Vær så snill mamma," ba jeg gråtende. Jeg kunne se at mamma ble veldig lei seg av å se meg sånn. Plutselig sa Zayn som sto bak meg: "Jeg kan dra sammen med henne."


Jeg snudde meg og så overrsaket på Zayn med tårer i øynene. "Kan du?" spurte jeg. "Ja, etter konserten i morgen, men bare hvis det er greit for foreldrene dine," sa Zayn og så bort på mamma. "Vær så snill mamma!" ba jeg. Man kunne se at hun nølte så jeg prøvde meg på et valpeblikk med tårevåte øyne. "Okei, men da må.." lenger kom ikke mamma før jeg slang meg rundt halsen hennes. "Tusen tusen tusen takk!" sa jeg. "Det er meg du skal takke," sa mamma og hintet mot Zayn. Jeg trakk meg fra mamma og løp inn i armene til Zayn. "Tusen tusen tusen tusen takk Zayn!" Vi trakk oss litt fra hverandre, men holdt fortsatt rundt hverandre. Zayn smilte et nydelig smil og jeg gråt uten at jeg visste hvorfor. "Ikke gråt, alt skal gå bra" sa Zayn og tørket tårene mine. "Jeg vet ikke Zayn, det er en ganske alvorlig situasjon," sa jeg nølende. "Uansett hva som skjer så er jeg her for deg, det lover jeg," sa Zayn og kysset meg følsomt. Selv om Zayn sa han lovte hadde jeg vanskeligheter med å forholde med til de ordene. Det virket som Zayn merket det for jeg var litt nølende i kysset. "Jeg mener det, jeg skal virkelig være der for deg hvis du trenger meg," sa Zayn alvorlig. Jeg så han dypt inn i de nydelige brune øynene. "Jeg stoler på," sa jeg og smilte til han.

 

Zayn og jeg satt i senga på rommet mitt med macen på fanget. Vi hadde funnet noen flybilletter som vi hadde tenkt å bestille. "Er du sikker på at det passer for deg? Dere har jo ganske mye å gjøre for tiden, eller?" spurte jeg litt usikkert. "Ja, vi har fri en liten stund nå og jeg lovte jo at jeg skulle være her for deg uansett hva," sa han og smilte søtt. "Du aner ikke hvor mye det betyr for meg," sa jeg og kysset han lett på leppene. Vi fikk bestillt noen billetter til et fly som gikk dagen etter, men på grunn av konserten ble det slik at vi måtte dra rett derfra og til flyplassen. Etter å ha bestilt billettene ble vi bare liggende i senga og småprate. Jeg lå med hodet mitt i fanget til Zayn mens han pjusket med håret mitt. "Zayn?" sa jeg nølende. "*DN*" sa Zayn bare for å erte meg. "Jeg er seriøs Zayn," sa jeg irrtert og reiste meg opp og satt meg over beinene hans. "Hva er det?" sa Zayn sukkersøtt. Jeg så ned og nølte litt. "Hei du, er det noe?" spurte Zayn bekymret og tok en finger under haka mi tok hodet mitt opp slik at jeg så på han. "Jeg er redd," sa jeg rett ut med tårer i øynene. "Redd for hva?" sa Zayn og så usikkert på meg. "Alt!" Zayn så litt spørrende på meg. "For å miste Sarah?" "Ja, men det er ikke bare det," "Hva mer er det?" "Jeg har ikke tort å vært på twitter siden det bildet ble tweetet, jeg er redd for hva folk sier om meg. Hva fansen sier om meg," nå randt tårene nedover kinnene mine. Zayn dro meg inn i en klem. "Jeg skjønner at du er redd for det er mange der ut som liker å si tygge ting, men de kommer ikke til å frosvinne hvis du unngår dem. Jeg er for å støtte deg unansett hva de sier, samme med resten av gutta og Eleanor." Zayn kysset meg på hodet. "Det skal gå bra!"

 

Jeg våknet brått av alt lyset som kom inn vinduet mitt. Zayn og jeg må ha sovnet kvelden før, men det var ingen Zayn å se. Jeg satte meg opp i senga og så det lå en lapp der. God morgen jenta mi! Siden jeg ikke dro på øving i går måtte vi dra tidlig i dag å øve, men ring meg når du våkner og så møtes vi senere :) Glad i deg xxx - Zayn. Aww, så søtt. Jeg fant fram mobilen og ringte Zayn vi avtalte at jeg skulle komme bort til der konserten skulle være klokken tre siden konserten startet fire. Jeg tok på meg en stor hettegenser jeg fant liggende i en stol. Jeg fant fort ut at det var Zayn sin. Han hadde slengt den der kvelden før. Jeg gikk ned trappa og fant mamma og pappa sittende på kjøkkenet og drikke kaffe mens jeg kunne høre lyder fra TVen i stua så jeg regnet med at Thea og Lucas var der. "God morgen vennen," sa pappa og ga meg en klem. "Hvordan går det med prinsessa mi?" Jeg fikk vanskligheter med å ikke begynne å gråte med en gang jeg tenkte på Sarah. "Jeg klarer meg," sa jeg lavt. "Når går flyet?" spurte mamma. "Halv åtte, så jeg drar rett fra konserten," sa jeg og satte meg ned ved bordet.

 

Jeg var på vei til konserten. Pappa hadde sagt at han kunne kjøre meg slik at bilen ikke ble stående igjen der. "Du vet at hvis det hadde vært noen andre enn Zayn hadde du ikke fått lov til å dra," sa pappa helt ut av det blå. "Siden vi kjenner Zayn så godt fra før av vet vi at vi kan stole på han." Jeg hadde ikke tenkt så mye over det, men jeg skjønte hva pappa mente, de kjente Zayn godt og visste han var en man kunne stole på på. "Det betyr utrolig mye for meg at dere lar meg dra sammen med han," sa jeg og smilte til pappa. Vi stoppet uten for konsetlokalet og det var stappet med hylende jenter der. Pappa gikk ut av bilen sammen med meg for å hjelpe meg ut med kofferten og for å si hade til meg. "Alt kommer til å gå bra, Sarah kommer til å bli helt frisk, jeg lover," sa pappa og ga meg en klem. "Glad i deg, vennen" "Jeg er glad i deg og pappa," sa jeg og gikk mot lokalet mens jeg vinket hade til pappa. Jeg ble møtt av en sikkerhetsvakt som skulle slippe meg inn en bakvei slik at jeg slapp å gå gjennom folkemengden, men jentene hadde fått øye på meg likevel. "*DN*! *DN*!" ropte de. Jeg snudde meg og vinket til før jeg gikk videre. Rett før jeg inn døra hørte jeg noen ropte noe som fikk tårene til å renne automatisk.

 

 

Hva tror dere de ropte?

 

Det kommer til å bli dårlig med blogging denne uka for jeg har jobb både i morgen og på lørdag i tillegg til at jeg har en prøve på fredag, men skal prøve så godt jeg kan siden dere er verdens beste lesere! :)

 

POSTED BY: Hedda


25.11.2012 | 22:50 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 40

"Hei!" sa hun glad og ga meg en klem. "Heisan!" smilte jeg tilbake. Rett etter at jeg hadde satt meg ringte telefonen min. Mamma, sto det. Jeg svarte og jo mer og mer mamma snakket jo flere tårer rant nedover kinnene mine.


Tårene fortsatte å trille mens mamma snakket til meg, men jeg hørte ikke lenger hva hun sa. Det var som om hun sto langt unna meg og ropte, samme med Eleanor. Jeg registrerte at Eleanor ropte på Zayn for ikke lenge etter satt han også ved siden av meg og prøvde å snakke til meg, men jeg klarte ikke fokusere på hva han sa. Til slutt tok Zayn mobilen min ut av hånden min og snakket med mamma og ikke lenge etter dro han meg inn i en klem. Jeg hulket inn mot brystet hans mens han prøvde å trøste meg. Etter hvert klarte jeg å roe meg litt ned og kom til meg selv, men det ble vanskelig å snakke for hver gang jeg åpnet munnen kom det bare et hikst ut sammen med flere tårer. Men jeg fikk i hvertfall med meg hva de andre sa til meg. De ba meg om å ta den tiden jeg trengte til å roe meg ned og fortelle de hva som hadde skjedd. Zayn hadde en støttende arm rundt skuldrene mine. "Shh, ta den tiden du trenger," sa han og kysset meg på hodet. Jeg slet med å samle meg, alt hadde skjedd så fort, men etter noen minutter klarte jeg å snakke ut at det kom hikst ut av munnen min.

 




 

"Sarah.." jeg tok en pause. "Hun bestevenninen din?" spurte Harry. Jeg nikket bare som svar. "Dere vet jeg fortalte dere at hun er på ferie i USA?" Alle nikket. "Vel.." jeg måtte ta enda en pause. "Hun har blitt angerpet av en hai," de siste ordene endte i hulk og Zayn dro meg inn i enda en klem. Hvorfor meg? Hvorfor Sarah? Tenket jeg. Sarah betydde mer for meg en noen andre i hele verden. Mamma hadde sagt at hun fortsatt var i live, men jeg visste at de fleste som ble angrepet av hai ikke klarte seg. De døde. Tanken på en hverdag uten Sarah var vanskelig. Zayn roet meg ned og jeg klarte å komme fortere til meg selv nå. "Vi burde få deg hjem," sa Zayn. Jeg nikket mens jeg reiste meg. Harry meldte seg til å kjøre og Zayn ble med. Alle ga meg en klem før vi gikk ut bakveien til en bil. Jeg satt meg bak sammen med Zayn. "Jeg må komme meg til USA," sa jeg helt ut av det blå. Både Harry og Zayn så på meg. "Jeg må!" sa jeg igjen med litt gråtkvalt stemme. "Så så, det skal sikkert ordne seg," trøstet Zayn. Det tok ikke lang tid før vi var fremme med huset mitt. Jeg ville ikke gå ut av bilen for Zayn kunne ikke bli med meg inn siden han måtte tilbake å øve med gutta. Jeg kunne trenge trøsten hans nå.

 

"Jeg vil ikke at du skal dra," sa jeg til Zayn. "Jeg ville ikke dra fra deg, men vi må nesten øve," sa han trist. Pluselig sa Harry: "Bare bli med, jeg henter deg om en time." Jeg smilte til Harry. "Er du sikker på at det går greit?" spurte jeg usikkert. "Jada, vi skjønner at du trenger han." Jeg smilte varmt til han og ga Harry et kyss på kinnet. "Tusen takk Harry!" Zayn og jeg gikk ut av bilen og opp mot huset. Da jeg kom inn døra møtte mamma meg med en klem noe som fikk meg til å begynne å gråte i igjen. "Så så jenta mi, det skal gå bra," trøstet hun. "Jeg må til USA mamma," sa jeg mens tårene trillet. "Du kan ikke dra alene vennen," sa mamma og så trist på meg. "Men.." sa jeg hest og begynte å gråte enda mer. "Jeg må! Jeg klarer ikke å sitte her hjemme uten å vite hva som skjer med henne. Vær så snill mamma," ba jeg gråtende. Jeg kunne se at mamma ble veldig lei seg av å se meg sånn. Plutselig sa Zayn som sto bak meg: "Jeg kan dra sammen med henne."

 

 

Hvordan tror dere det går med Sarah?

 

TUSEN TUSEN TAKK FOR ALLE KOMMENTARENE!! Åhh, jeg får dårlig samvittighet for å ikke ha skrevet noe til dere tidligere, men jeg hadde besøk i hele går kveld og har vært på besøk i hele dag, men jeg blir utrolig glad når jeg leser gjennom alle kommentarene for dere er så flink å kommentere :D

 

POSTED BY: Hedda


24.11.2012 | 17:22 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 39

Det var mange som lurte på når hun ble fan, men de fleste sa at de syntes hun og Zayn var søt sammen. "Bitch!" sa jeg høyt til meg selv. Plutselig kom det opp en ny kommentar. Hva synes du *DN*? Passer vi ikke perfekt sammen? :) 

 


Hun måtte selvfølgelig blande meg inn i dette. Jeg overså bare kommentaren for jeg ville ikke bli blandet inn i dette, men så lett skulle det ikke være for etterhvert skrev Rachel enda en kommentar til meg. Jeg vet du er på *DN* så bare innrøm at jeg ser bedre ut ved siden av Zayn enn du gjør, haha! Det kokte inni meg. Men det er jeg som dater han, fikk jeg lyst til å skrive tilbake, men lot vær. Zayn og jeg hadde bare vært på en date så det var litt tidlig å kalle han kjærsten min selv om hele verden hadde sett bilder av oss uten å vite at det var meg Zayn kysset. Skal jeg være helt ærlig vil jeg si at Zayn ville sett mye bedre ut sammen med mange andre enn deg, sorry Rachel, men jeg kan jo spørre han hva han synes selv :) Skrev jeg tilbake og ventet spent på hvordan folk ville reagere. Noen skrev at jeg bare var sjalu, men det vr bare en som spurte hvordan jeg skulle spørre Zayn. Jeg har mine kontakter :) Skrev jeg og smilte. Du er så sykt sjalu *DN*, men det skjønner jeg når du ikke eier utsene, stakkars lille deg hahaha. Svarte Rachel meg. Skjønte hun ikke at hun dummet seg ut? Jeg fikk lyst til å legge ut et bile av Zayn og meg sammen, men lot vær for å ikke skape drama. I stedet la jeg fra meg macen.

 

Noen dager senere

Jeg gikk trøtt inn døra til Milkshake City. Siden det var lørdag skulle jeg i utgangspunktet ikke jobbe i dag, men en på jobben var blitt syk så sjefen hadde ringt meg. Jeg var nesten ferdig på jobb da Rachel og gjengen hennes kom inn døra. Jeg sukket, hvorfor måtte hun alltid være over alt. "Er det ikke selveste sjalu?" sa Rachel spydig. "Skulle akkurat til å si det samme til deg," sa jeg og lo en liten falsk latter. "Artig du er, bare fiks oss tre jordbærmilshakes," sa hun satte seg ved et bord. Jeg himlet med øynene før jeg begynte å lage milkshake. Jeg fikk lyst til å spytte i den eller noe, men de satt og fulgte med meg hele tiden og det ville vært utrolig barnslig. Jeg ga de milkshaken, men Rachel ville selvfølgelig ikke la meg være i fred. "Du spurte du Zayn og hvem han selv syntes passet best sammen med han eller ringte han deg aldri tilbake etter daten kanskje? Han skjønte vel etterhvert at du ikke var verdt det," sa hun og lo en ondskapsfull latter. Jeg fikk ikke svart Rachel før jeg kjente to armer rundt midjen min etterfulgt av noen myke lepper på kinnet mitt. "Jeg var aldri i tvil om hvem jeg likte best," sa Zayn og holdt rundt meg bakfra. Det kom et lite grynt fra Rachel. "Kom!" sa hun til tilhengerne sine og reiste seg og gikk. Både Zayn og jeg ble stående å le etter at hun hadde gått.

 

Jeg snudde meg slik at jeg kunne se Zayn i de nydelig brune øynene hans. "Takk," sa jeg. "Jeg er temmelig lei den bitcha," sa han og kysset meg forsiktig. "Du er ferdig på jobb foresten," sa Zayn og jeg så opp på en klokke som hang på veggen. "Yes! Blir du med meg hjem?" Han bet seg litt i leppa. "Vi er ikke ferdig meg øvelsene til konserten i morgen så jeg må tilbake dit, men du kan jo være med?" foreslo Zayn. "Åhh, ja det kan jeg!" sa jeg glad. Jeg hadde hørt at One Direction var et aritg band å være sammen med på sånne konsertøvelser. "Hva slags konsert var det egentlig dere skulle ha i morgen?" spurte jeg Zayn mens vi gikk mot der de øvet og der konserten skulle være. "Det er noe veldedighetsgreier," svarte han. Det tok ikke lang tid før vi var framme og når jeg kom inn der konserten skulle være holdt jeg på å le meg i hjel. Harry, Louis, Liam og Niall sto og danset som noe idioter på scenen. Det så ut som en blanding av gangman style og noen elefanter. "Er dette normalt på slike øvininger?" spurte jeg Zayn mellom latterhikstene. "Detter er ikke en gang ille med tanke på hva vi gjør til vanlig," sa Zayn og lo. Vi gikk bort til scenen og hilste på gutta før jeg satte meg i salen sammen med Eleanor som også var der. "Hei!" sa hun glad og ga meg en klem. "Heisan!" smilte jeg tilbake. Rett etter at jeg hadde satt meg ringte telefonen min. Mamma, sto det. Jeg svarte og jo mer og mer mamma snakket jo flere tårer rant nedover kinnene mine.

 



Hva tror dere har skjedd?

 

Jeg blir litt opptatt i kveld, men skal prøve å få postet en til del, men da må dere kommentere :)

 

POSTED BY: Hedda


23.11.2012 | 19:07 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 38

 Jentegjengen var rett bak oss nå plutselig sa en av dem: "Er du Zayn fra One Direction?" Vi stoppet og snudde oss. Da jeg så hvem som sto der fikk jeg sjokk. "*DN*!" utbørt en av dem overrasket.


Foran meg sto skolens største bitch sammen med hennes to tilhengere. Jeg visste ikke at hun likte One Direction. Hun og tilhengerne hennes brukte alltid å si dritt om One Direction og Justin Bieber. De er såå gay! Sa hun alltid. Jeg lo en liten latter. "Hei Rachel, hvem skulle trodd at du var fan av One Direction?" sa jeg. Jeg hadde aldri vært redd for å stå i mot Rachel, men det betydde nødevendigvis ikke at jeg hadde så høy selvtillit. Jeg ville bare ikke bli sett ned på av henne. Hun så stygt på meg. "Hvem skulle trodd at du i det hele tatt var pen nok til å bli sett ved siden av en av de gutta," sa hun med i en bitchy tone. Det stakk litt i meg, men jeg skulle ikke la henne se det. Zayn som ikke hadde sagt noe flettet fingrene sine inn i mine og sa i en uinteresert tone: "Lurte dere på noe?" Jeg smilte til han. "Emh, vi lurte på om å få ta et bilde med deg?" sa Kristin som sto litt bak Rachel. Jeg skjønte at Zayn nølte litt for han hadde jo sett hvordan ting var mellom Rachel og meg, men jeg visste at hvis han sa nei til de kom de til å fortelle en helt annen historie til resten av verden. "Joda, kan vel ikke si nei," sa Zayn. Rachel ga meg mobilen hennes og smilte tilfredstillende. Rachel stilte seg tett inntil Zayn og kysset han på kinnet. Hun visste godt hvordan man kunne irrtere meg. Jeg tok bilde, men bevegde mobilen litt med et "uhell" slik at bilde ble uklart.

 

Zayn og jeg satt oss inn i en taxi og Zayn ga sjåføren adressen min. "Sorry for det med de jentene, men det ville blitt litt vanskelig å si nei til dem. Det ville komme tilbake på både meg og deg," beklaget Zayn og smilte litt til meg. "Det gjør ingenting, jeg skjønner at du ikke kan si nei til "fansen" din," sa jeg og lagde et hermeteng da jeg sa fansen. "Er de ikke fans?" spurte Zayn overrasket. "Jeg har ikke møtt noen som har sagt så mye stygt om deg og gutta bortsett fra meg selv," sa jeg og lo litt. "Bortsett fra deg?" Zayn skulle vel bare visst hvor mye stygt jeg hadde sagt om Zayn. "Ehehe, du har nok ikke alltid vært favorittpersonen min ut av gutta," "Er jeg favoritten din?," spurte Zayn og smilte til meg. "Nei, det bare ser sånn ut," sa jeg og lente meg mot han og kysset han. Jeg kunne ikke beskrive følelsene jeg fikk når vi kysset. Selv om ting hadde gått veldig fort føltes alt så riktig når jeg var sammen med Zayn. "Du er defintitivt min favoritt!" sa jeg da vi trakk oss fra hverandre. Han smilte fra øre til øre. "Og du er min"

 

"Vi er fremme nå lovebirds," sa taxisjåføren. Jeg måtte le litt. Lovebirds! "Jeg ringer deg i morgen," sa Zayn før jeg gikk ut av bilen. "Supert!" sa jeg og kysset han på kinnet. Jeg ble stående på fortauet og se på ay bilen kjørte videre før jeg gikk opp til huset mitt. "Hallo!" ropte jeg når jeg gikk inn døra. Ingen svarte så jeg gikk inn på kjøkkente for å se etter familien. Det var ingen verken i stua eller på kjøkkenet, men jeg fant en lapp liggende på kjøkkenbenken. Vi har dratt over til naboene, du kan komme over hvis du vil etter daten :) - mamma. Jeg orket ikke dra over til naboene så jeg skiftet heller til slappklær og satt meg i senga med macen. Det første jeg så da jeg kom inn på Facebook var bildet jeg hadde tatt av Rachel og jentene sammen med Zayn. Jeg bladde nedover kommentarene. Det var mange som lurte på når hun ble fan, men de fleste sa at de syntes hun og Zayn var søt sammen. "Bitch!" sa jeg høyt til meg selv. Plutselig kom det opp en ny kommentar. Hva synes du *DN*? Passer vi ikke perfekt sammen? :) 

 




Draama! Meer?

 

20 kommentarer før neste del kommer :)

 

POSTED BY: Hedda



22.11.2012 | 18:15 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 37

Etterhvert fikk vi maten vår og vi ble sittende å snakke og flørte en del før vi bestemte oss for å gå en annen plass og spise is. Men vi kom ikke veldig langt for med engang vi kom ut døra ble vi møtt av en haug med blits.


Det var fullt av paparazzier utenfor resturanten. Jeg fikk litt panikk så jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, men Zayn tok hånden min og dro meg gjennom dem. De stillte alle slags spørsmål. Zayn! Zayn! Er dette din nye kjæreste? Når komme neste album ut? Er du fortsatt singel? Hvor resten av gutta? Jeg ble helt svimmel av all blitsen og folkene, men vi kom oss til slutt unna alt styret. Vi endte opp i en liten koselig iskremkafé. "Sorry for alt styret," beklaget Zayn. "Det gjør ingenting, men de de skremte vettet av meg," sa jeg og smilte til han. "De kan være ganske intens av og til, men det er ikke alltid sånn," sa han og vi satte oss ned ved et bord. Jeg merket ikke før vi satt oss vi fortsatt holdt hender. Zayn merket det og vi trakk dem fra hverandre. Det var ikke slik at jeg hadde noe i mot det, men det gikk ann siden vi satt på hver sin siden side av det lille bordet. Jeg så meg litt rundt i kaféen. Den var ganske liten med små runde bord plassert litt rundt omkring. Det var en liten disk der de solgte italiensk is. "Skal vi kjøpe noe?" spurte Zayn og reiste seg. "Ja," smilte jeg og kom etter Zayn. Vi kjøpte is og gikk ut av kaféen til en park i nærheten der fant vi benk som vi satt oss på. 

 




 

"Så hva synes du?" spurte Zayn helt ut av det blå. "Hæ?" sa jeg forvirret. "Om daten?" Selvfølgelig, tenke jeg. "Den var nesten perfekt," sa jeg lurt. "Bare nesten?" sa Zayn og så litt skuffet ut. Jeg lente meg mot han og kysset han. Han besvarte kysset og jeg kjente sommerfuglene i magen. Ingen gutt hadde noen fått meg til å føle meg slik. Jeg hadde vært forelsket før, men ikke på denne måten. Det var noe spesielt med Zayn. "Du hadde bare glemt en liten detalj," smilte jeg i det jeg trakk meg tilbake. Han lo litt. "Den er jo ikke over helt enda," sa han. Siden det var sent på kvelden merket jeg at det begynte å bli litt kjølig siden jeg bare hadde på meg en kortermet kjole. "Det er kaldt til å være sommer," sa jeg og merket at jeg hadde gåsehud. Zayn tok av seg balzeren sin og sa: "Her, ta denne over skuldrene." Jeg nektet ikke og lot Zayn legge den over skuldrene mine. Jeg lente hodet mitt mot Zayns skulder. "Det skulle bare mangle at Liam kom og tok bile av oss nå," sa Zayn og jeg lo.

 

"Vi burde kanskje komme oss hjemover. Vi skal jo begge på jobb i morgen," sa Zayn og jeg sukket litt over at vi måtte avbryte det koselig øyeblikket. Vi reiste oss begynte å gå mot en rekke med taxier et stykke lneger bort. Mens vi gikk mot taxiene hørte jeg at det kom en jentegjeng bak oss. Man hørt tydlig latteren og hvordan de hvisket, men etter hvert som de kom nærmere hørte man hva de snakket om. "Er ikke det Zayn fra One Direction?" sa hun ene. "Å herregud! Det er det jo!" utbørt en annen. Jeg så opp på Zayn og smilte til han. "Jeg vil virkelig ikke bli avbrytt akkurat denne kvelden. Den skulle jo være perfekt," sa han og sukket. "Jeg skjønner, men de er tross alt fansen dine," sa jeg. "Jo, ikke missforstå, men av og til blir det litt for mye for min del. Men jeg elsker fansen vår altså," sa han og smilte sjevt. Jentegjengen var rett bak oss nå plutselig sa en av dem: "Er du Zayn fra One Direction?" Vi stoppet og snudde oss. Da jeg så hvem som sto der fikk jeg sjokk. "*DN*!" utbørt en av dem overrasket.

 

 

Hvem tror dere de møtte?

 

I'm back! Har faktisk savnet å historieblogge selv om jeg bare har vært borte i noen dager, haha! Men nå har jeg helg så da blir det bloggings, jippi!! :))

 

POSTED BY: Hedda

 

 


19.11.2012 | 21:42 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 36 - LANG DEL

Jeg svarte ikke på noen for jeg visste ikke hva jeg skulle svare, i stedet skrev jeg What a great day! Looking forward to tomorrow xx :) Jeg skulle til å gå ut av twitter da jeg så jeg fikk en ny notification. Det var et bilde, da jeg så det ble jeg både overrasket og redd. Hvordan fikk de tak i det?


Det var bilde av Zayn og meg i sofaen inne i huset mitt mens vi kysset tidligere på dagen. Det var tydlig at bildet var tatt gjennom vinduet bak oss så personen som hadde tatt det måtte ha vært i hagen min. Jeg så på twitteren til hun som hadde tweetet bildet. Det var ingen persolig informasjon bortsett fra at hun var verdens største directioner. Hav hadde en fremmed person gjort i hagen min? Det gikk en frysning nedover ryggen min med tanke på at noen hadde sett på oss og holdt øye med oss uten at vi visste noen ting. Directioners skremte meg. De fikk tilgang på alt. Jeg sendte bildet til Zayn og skrev: Noen sendte dette til meg på twitter!! :oo xx. Det tok ikke lang tid før han svarte. Shiiit! Det var ei jente som fulgte etter meg på vei til deg, men jeg trodde hun gikk forbi huset ditt. Faen!! Men ikke tenk mer på det nå, natta xxx. Jeg svarte Zayn før jeg gikk for å pusse tennene og legge meg, men jeg slet litt med å få sove. Jeg tenkte bare på bildet og tanken på hva fans kom til å tenke om det. De kom jo til å få se bildet. Siden jeg ikke fikk sove gikk jeg heller på twitter, Zayn hadde tweetet: u know we love u guys, but please give us some privacy xx :) Jeg smilte og retweetet den før jeg la mobilen fra meg.

 

Neste morgen våknet jeg av vekkeklokka mi. Jeg skulle på jobbe så jeg måtte komme meg tidlig opp. Jeg var rask med å ordne meg og spise forkost før jeg kjørte inn til byen. På vei mot Milkshake Ciry gikk jeg forbi en kiosk. Utenfor sto en hylle med noen sladderblad. Jeg skulle til å gå rett forbi da blikket mitt festet seg på forsiden til en av bladene. Det var bildet av Zayn og meg med overskrifta: Zayn Malik fra One Direction er ikke singel lenger. Hvordan hadde pressen fått vite om det så fort. Jeg snudde bladet slik at man bare så baksiden på bladet før jeg fortet meg videre. Jobbdagen var relativt kjedelig, men midt på dagen kom Louis og Eleanor gående inn døra. "Hei!" sa jeg overglad. "Hei *DN*!" sa Eleanor og kom mot meg. "Jeg visste ikke at du jobbet her?" sa Louis overrasket. "Startet i går, det er bare sommerjobb da," svarte jeg. "Åja," Etter å ha bestillt satte de seg ved et bord. Jeg hadde ikke noe å gjøre så jeg ble stående å snakke med de. Plutselig kjente jeg en hake som lente seg på skuldren min. Jeg snudde meg og der sto Zayn. "Heei!" sa jeg glad og ga han en klem. "Hei du!" Han var ikke fornøyd med bare en klem så han kysset meg på kinnet og det fikk meg til å le. "Aww," sa Louis og Eleanor i kor. "Du har du sett at jeg er blitt kjendis," sa jeg til Zayn "Kjendis faktisk? Vi har ikke en gang vært på vår første date," sa han og lo litt "Kjendisen har kunder foresten," sa Louis og hintet mot disken. 

 


//outfit

 

"Au!" utbrøt jeg i det jeg brant meg på krølletanga. Det var en time til jeg skulle bli hentet før daten med Zayn. Siden han ikke kunne kjøre selv skulle Harry hente meg. Jeg hadde allrede sminket meg og sto og ørdnet håret nå. Jeg hadde bestemt meg for å bare krølle det og la det henge løst. Zayn ville ikke si meg noe mer om daten en at jeg måtte ha på meg en fin kjole. Mens jeg holdt på med håret kom William inn på badet. "Hvor skal du?" spurte han nysjerrig og latet som om det ikke hadde skjedd noe mellom oss. "På date," svarte jeg. "Med?" "Det tror jeg du kan finne ut av selv," Han så surt på meg. "Mitt liv, mine valg, la meg være William!" sa jeg irrtert over at han ikke kunne være glad på mine vegne. "Jeg kommer IKKE til å være her for deg når han sårer deg!" sa han skarpt og masjerte ut. Jeg himlet med øynene før jeg lot den siste lokken falle over skulderen min. Jeg spredde krøllene litt så de så litt mer naturlige ut før jeg følte meg fornøyd med resultatet. Jeg hadde tatt på meg en lysrosa og hvitstripete kjole som hadde et åpent hjerte på ryggen. Til skoe valgte jeg de svarte pupsene mine. Det var veldig varmt ute så jeg trengte ikke å ha på meg en jakke eller noe slikt. Det tok ikke lang tid før jeg hørte det tuten utenfor og Harry var her. "Hade ropte jeg før jeg sprang ut døra og nesten hoppet inn i bilen til Harry. "Heei!" sa jeg og ga han en klem. "Hallo! Du ser bra ut! Zayn er heldig," sa Harry og jeg måtte le. Harry kjørte meg inn til byen og slapp meg av utenfor en resturant jeg aldri hadde vært på før. Zayn sto utenfor i svarte jeans, en hvit oppkneppet skjorte og en grå blazer over. Håret var slik det alltid var og han så uuutrolig kjekk ut. "Du ser nydelig ut!" sa han ga kysset meg på kinnet. "Du ser ikke så værst ut selv," smilte jeg. Vi gikk i resturanten og Zayn sa navnet sitt til en dame. Vi ble ført langt inn i resturanten helt til kom til et bord lengst inne helt i fred. 

 

Vi satt oss og etter en stund kom en dame og tok bestilling vår. Zayn tok kylling mens jeg ville ha spaghetti bolognese. Vi snakket om mye forskjellig, men til slutt klarte jeg ikke å holde meg lenger. "Zayn, det med det bildet skremmer meg. Er virkelig fansen så intens," spurte jeg med en litt redd stemme. Zayn sukket litt. "Det har aldri skjedd før så jeg ble litt overrasket da jeg så det, men det er ikke sånn at der noe du skal være redd for skal skje igjen," sa han og smilte varmt til meg. "Okei, men det skremmer meg at noen har vært i hagen min. Og tenk hvis fansen ikke liker meg?" sa jeg og så bekymret på Zayn. "Hvordan går det ann å ikke like deg?" sa Zayn søtt. Det gjorde meg sjernert når han så sånn så jeg så ned i bordet og smilte litt. Etterhvert fikk vi maten vår og vi ble sittende å snakke og flørte en del før vi bestemte oss for å gå en annen plass og spise is. Men vi kom ikke veldig langt for med engang vi kom ut døra ble vi møtt av en haug med blits.

 

 

Meeer?

 

Har mattetentamen på torsdag så kommer til å prioritere øving til den fram til da så derfor fikk dere en lang del i dag. Rakk ikke å lese gjennom delen for jeg skal sitte barnevakt nå, men håper det ikke er for mange skrivefeil :)

 

POSTED BY: Hedda 


18.11.2012 | 18:04 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 35

"Hvordan kan du?!" sa han irritert. Den svei! Jeg stormet ut døra og inn på rommet mitt. Zayn satt på senga mi og så opp når jeg kom inn. Da han så meg reiste han seg  og jeg rett inn i armene hans mens jeg gråt.


Zayn holdt meg tett inntil han. "Det kommer til å ordne seg," trøstet han. Jeg orket ikke snakke om det så jeg trakk meg ut av klem, tørket bort noen tårer og spurte heller: "Hva sa Louis?" Han smilte og sa: "Han irrterte seg over å ha feilet, men han skulle tilbake med bilen din, men da mått du kjøre han hjem igjen," Jeg måtte le og så ut som om Zayn ble glad over at jeg smilte. "La oss gå ned da, jeg skal bare fjerne sminken," sa jeg og gikk inn på badet mitt. Jeg fjernet sminken og gikk ut til Zayn igjen som satt og fiklet med mobilen. "Han er nå," sa han og reiste seg. Vi gikk ned og møtte Louis utenfor. Da han så oss holdt han på å le seg i hjel. "Dere ringte faktisk politiet," sa han mellom latterhikstene. "Bilen min Louis! Du tok faktisk bilen min! Ingenting betyr så mye for meg som bilen min!" sa jeg irritert. "Er det ingenting som betyr mer for deg enn bilen din?" sa han og så på Zayn som et hint. "Jeg tenker på ting jeg eier og har betalt for Louis!" sa jeg og satte meg inn bilen min. Louis skulle til å ette seg framme, men jeg låste døra og vinket han bak slik at Zayn kunne sitte der. 

 

"Hva gjorde du hos *DN* Zayn?" spurte Louis. "Skremte vettet av henne," lo Zayn og jeg slo han svakt i overarmen. "Au!" Louis lo og spurte: "Skjedde det ingenting mer da?" Man kunne høre nysjerrigheten i stemmen hans tydlig. "Kanskje, kanksje ikke. Det vet bare vi som var der som kan vite," sa jeg bare for å irritere han. "Altså du vet at det ikke gjør noe om du sir noe eller ikke for Zayn kommer til å fortelle meg det uansett, såå. Your choice!" Jeg visste han hadde rett. Zayn kom nok til å si for de sa jo alt til hverandre, men jeg visste det kom til å irritere Louis hvis jeg ikke sa noe nå så jeg lot vær. "Du får bare vente til senere, for jeg kommer ikke til å si noe," sa og så bak på Louis. "Javel, bare vær sånn da," sa han og jeg hørt irritasjoen i stemmen. Etterhvert var vi framme hos gutta. Før Louis gikk ut av bilen lente han seg fram og slapp nøklene mine i fanget mitt. "Fant disse utfor døra til Zayn." Der var nøklene! 

 

Zayn ventet til Louis hadde gått ut før han spurte: "Du jeg lurte på om du kanksje ville være med på date i morgen?" Han virket litt sjernert når han spurte og jeg syntes et var såå søtt, men jeg ble veldig glad for at han spurte. "Åhh, selvfølgelig Zayn!" sa jeg glad og hele han lyste opp. Vi hadde ikke vært på en ordentlig date enda så jeg kjente jeg gledet meg veldig nå. "Supert! Jeg har allerede noen planer," gliste han. "Overraskelse?" spurte jeg nysjerrig. "Du får ikke vite noe, bare vent å se til i morgen," sa han spent. "Vi snakkes i morgen da," sa Zayn og kysset meg på kinnet før han gikk ut av bilen. Da jeg kom hjem gikk jeg på twitter og så jeg hadde fått noen notifications. De fleste var om Zayn og meg. Mange lurte på hav som skjedde mellom oss, om vi var sammen eller datet. Jeg svarte ikke på noen for jeg visste ikke hva jeg skulle svare, i stedet skrev jeg What a great day! Looking forward to tomorrow xx :) Jeg skulle til å gå ut av twitter da jeg så jeg fikk en ny notification. Det var et bilde, da jeg så det ble jeg både overrasket og redd. Hvordan fikk de tak i det?

 

 

Hva tror dere det er bilde av?

 

POSTED BY: Hedda


17.11.2012 | 18:05 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 34

 Da vi nærmet oss gangen hørte vi at persone gikk ut døra så Zayn rev seg løs fra grepet mitt og sprang ut. Jeg kom etter, men det var forsent. Jeg rakk akkurat å se tyven svinge ut av innkjørselen og kjøre avgårde med bilen min.


Jeg sto i døråpninga i sjokk. Hadde virkelig bilen min akkurat blitt stjålet? "Faen!" sa Zayn irritert "Vi hadde tatt han hvis vi ikke hadde vært så redd." Han hadde redd, men det hjalp ikke akkurat nå. "Men døra var jo låst," tenkte jeg høyt. "Var den? Da må et ha vært noen som enten visste hvor dere hadde en reservenøkkel eller så hadde de nøkkel selv," funderte Zayn. "Jeg mistet jo nøkkelen min dag," kom jeg plutselig på og merket jeg ble litt redd. "Hvor da?" spurte Zayn. "Jeg aner ikke, men burde vi ikke ringe politiet?" Det hadde jeg helt glemt av i sjokket over at bilen bare ble borte. "Jo, selvfølgelig!" sa Zayn og tok opp mobilen sin. Jeg tenkte at det muligens også kunne være en god idé å si i fra til mamma og pappa så jeg skulle til å ringe de, men så så jeg at bilen deres kom opp innkjørselen. De gikk ut bilen og mamma spurte forvirret: "Hva er det som skjer? Vi møtte bilen din på veien hit." "Gjorde dere? Den er stjålet!" sa jeg og gikk mot de med Zayn hakk i hælene. Like etter kom William ut av bilen, men han ble ikke spesielt glad over å se Zayn. Han visste ingenting om hva som var mellom oss så han ble vel litt overrsaket over å se han her.

 




Det så ut som om at mamma skulle til å si noe, men ble avbrytt av at en politibil kom opp innkjørselen. "Hva gjør politiet her?" spurte pappa. "Ehh, bilen min er jo stjålet," sa jeg og så forvirret på han. Hadde han ikke hørt at jeg sa det i sted. "Men det var jo han kjekke fra One Direction som kjørte den," sa mamma og jeg skjønte med en gang hvem hun mente, men jeg fikk lyst til å si han står jo her, men lot hver. "Louis!" sa jeg og så på Zayn. "The prankster," sa han og lo litt. Polilitet kom gående opp mot oss og en av dem spurte: "Hvem er Zayn Malik?" "Det er meg," sa Zayn. "Da regner jeg med at det er din bil som har blitt stjålet?" spurte politimannen og så på meg. Jeg visste egentlig ikke hva jeg skulle svare for bilen jo egentlig ikke stjålet. Men man kunne ikke si til politiet at det bare hadde vært en spøk. "Det har vært noen missforståelser så bilen er ikke stjålet," sa pappa og hjalp meg. "Så hva er det som har skjedd?" spurte mannen. "Det var bare en venn av meg som ville tulle litt med meg," sa jeg og håpet på at mannen ikke ble sur. "Åhh, det å stjele en bil er ikke noe man skal tulle med. I hvert fall ikke hvis politiet blir innblandet, men det går greit for denne gang for nå får jeg muligheten til å få autrografen til Zayn Malik til datteren min," sa han og lo en liten latter mens han ga Zayn et ark og en penn. "Takk for meg!" sa mannen og gikk.

 

"Litt av noen modne venner du har," sa William da han gikk forbi Zayn og meg mens han dultet borti Zayn. "Seriøst," sa jeg lavt slik at bare Zayn og jeg kunne høre det. "Det gjør ingenting," sa Zayn. Jeg hadde fortalt han situsjonen mellom William og meg. Men dette gjorde faktisk noe for meg. "Ring Louis, jeg må snakke med William," sa jeg til Zayn og gikk. William var allerede gått opp på rommet sitt så jeg braste inn der. "Hva faen William?" Han så bort meg, men brydde seg ikke. "Du kaller vennene mine barnslig! Har du sett deg selv? Kan du ikke se at jeg har det bra sammen med Zayn?" skrek jeg. Jeg hatet å krangle med William og dette var verre en det noen gang hadde vært. Vi hadde nesten ikke snakket med hverandre med hverandre på to uker og det ble for mye for meg. Han svarte meg ikke. "Vær så snill William! Si noe! Hva er er problemet? Hva har Zayn gjort mot deg?!" sa jeg og tårene trillet nedover kinnene nå. "Er du dum eller? Husker du ikke hvor forferdelig du hadde det etter at vi flyttet til London? Jeg så deg da du var på ditt verste og jeg vil ikke at det skal skje igjen. For det kommer til å skje, Zayn er ikke så fantatisk som du tror han er," sa han irrtert. "Hvis jeg kan tilgi han burde i hvertfall du klare det! Det var tross alt jeg som hadde det vanselig og ikke deg! Hvordan kan du la dette komme i mellom oss?" sa jeg fortvilt. "Hvordan kan du?!" sa han irritert. Den svei! Jeg stormet ut døra og inn på rommet mitt. Zayn satt på senga mi og så opp når jeg kom inn. Da han så meg reiste han seg  og jeg rett inn i armene hans mens jeg gråt.

 



 

Hvordan tror dere det går mellom William og *DN*?

 

25 kommentarer før neste del :)

 

TUSEN TAKK FOR ALLE KOMMENTARENE!!

 

POSTED BY: Hedda


16.11.2012 | 22:03 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 33

"Kjipt at du måtte dra," sa han. "Ja og så må jeg på jobb i morgen," sa jeg. Vi sto en stund og bare så hverandre mens vi bevegde oss nærmere og nærmere hverandre helt til vi leppene møttes og vi kysset. Det eksploderte av sommerfugler i magen min.


 

Zayn holdt armene sine rundt midjen min og dro meg enda nærmere han. Kysset var perfekt. Ikke slik det med Andy. De kunne ikke sammenlignes en gang. Nå kjente jeg hvordan det var å har ordentlige følelser. Sommerfuglene mine gikk amok i magen min og til slutt avbrøt jeg kysset med at jeg begynte å smile. Jeg trakk meg litt unna og så opp i de nydelige brune øynene hans. Han smilte søtt noe som fikk meg til å smile enda mer. Jeg hadde definitivt falt for bestevennen min. "Jeg må dra nå, men vi snakkes i morgen," sa jeg og gikk ut av grepet til Zayn. "Hade, jeg ringer deg i morgen," sa han og smilte. Hele veien hjem smilte jeg og følte meg helt i skyene. Men jeg begynte etter hvert å tenke på om dette bare var en av de mange gangene jeg faller alt for lett for en gutt og ender opp med å bli såret. Jeg hadde alltid hatt en ting med å falle lett for gutter, det betydde nødvendigvis ikke at det ikke ble noe seriøst. Det var bare at jeg ville ikke gå for fort fram med Zayn for det kom til å komme inn mange andre problemer ved å være i et forhold med han, men jeg ville helst ikke tenke på de eller så langt i framtiden.

 

Jeg satt i stua og så på gamle Disneyfilmer mens jeg meldte med Zayn. Thea og Lucas hadde lagt seg så det var ikke så mye å gjøre og jeg følte meg veldig alene i det store huset. Jeg var i tillegg utrolig husredd så jeg innbilte meg at jeg hørte lyder hele tiden. Plutselig banket det på vinduet bak meg. Jeg skvatt sånn at jeg holdt på å falle ut av sofaen. Jeg snudde meg og så redd mot vinduet. "Hallo!" ropte jeg og tenkte at den som banket på ville gjøre det igjen. Men det skjedde ingenting så jeg reiste meg og gikk forsiktig mot vinduet. Jeg sto og så ut vinduet da et hodet opplyst av en lommelykt poppet opp. "ÆÆÆ!" skrek jeg. Jeg slet litt med å få pusten tilbake, men jeg så til slutt at Zayn sto utenfor vinduet og holdt på å dø av latter. Jeg gikk bort fra vinduet og satt meg i sofaen for å overse han. Han visste hvor husredd jeg var så dette hadde han planlagt. Han banket på vinduet flere ganger for å komme inn, men jeg ville ikke slippe han inn. Etter en stund med banking ble jeg lei og gikk for å åpne døra. "Unnskyld, unnskyld, unnskyld, unnskyld," sa han mens han holdt på å le seg i hjel. "Det var IKKE morsomt!" sa jeg og marsjerte bort til sofaen. Han kom og satt seg ved siden av meg, men jeg ville ikke snakke til han før han tok seg sammen og sluttet å le. "Jeg er lei meg *DN*, men du skulle sett det ansiktsutrykket dit," sa han og slet med å ikke begynne å le igjen mens han prøvde å etterligne meg. "Hva kan jeg gjøre for at du skal snakke til meg?" Jeg tenkte litt over det, for jeg var jo egentlig ikke sur på han. Men jeg fikk ikke tenkt mye før han lente seg bort mot meg og kysset meg.

 

Jeg kunne ikke motstå det, så jeg kysset han tilbake. "Slik," sa jeg da vi slapp kysset. "Hæ?" sa han forvirret. "Slik kan du få meg til snakke til deg," smilte jeg lurt tilbake. "Ååh!" Vil ble sittende og snakke en stund mens vi så litt på TV. Jeg fikk litt følelsen at det slik det hadde vært da vi var yngre og jeg bodde i Bradford bortsett fra at jeg satt i armkroken til Zayn nå. Vi ble plutselig avbrytt av en lyd fra gangen. Det hørtes ut som om det var noen der. "Hallo! Er det noen der?" ropte Zayn, men ingen svarte. Det var tydlig at det var noen der, men hvis det var en innbrudstyv var jeg redd for at den kunne ha våpen så jeg turte ikke gå å sjekke. Etterhvert ble Zayn lei så han reiste seg fra sofaen, men jeg holdt han litt igjen i håndleddet. "Jeg passer på deg," hvisket han søtt. Da vi nærmet oss gangen hørte vi at persone gikk ut døra så Zayn rev seg løs fra grepet mitt og sprang ut. Jeg kom etter, men det var forsent. Jeg rakk akkurat å se tyven svinge ut av innkjørselen og kjøre avgårde med bilen min.

 

Hvem tror dere det kan være?

 

20 kommentarer før neste del kommer :)

 

POSTED BY: Hedda

 


15.11.2012 | 17:18 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 32 - LANG DEL

 "Ja, hvorfor ikke," sa jeg og smilte til henne. Så søte de var. Jeg tok bilde og jentene fikk en klem hver av Zayn og Liam. De skulle akkurat til å gå da en av jentene spurte meg: "Er du og Zayn sammen?" 


 Jeg ble veldig overasket over spøsmålet. Jeg trodde ikke at noen ut av fansen hadde sett bilder av Zayn og meg sammen. "Emh, nei vi er bare venner," sa Zayn og smilte. "Åja, men dere hadde vært søt sammen," smilte jenta og gikk. Jeg fikk en god følelse inni meg når noen sa vi var søt sammen. "Ehh, hvordan vet fansen hvem jeg er?" sa jeg og så spørrende på gutta. "Ehh," nølte Liam. "Liam?" sa jeg og skjønte det var noen han ikke fortalte. "Jeg la kanskje bildet av dere ut på twitter, men jeg tenkte ikke at noen kom til å regere på den måten, sorry," sa Liam og så litt lei seg ut. "Det går greit Liam, men vi ser i hvertfall søt ut sammen," sa Zayn og lo. Jeg lo med før jeg inn døra til Mc Donalds. "Jeg finner et bord og så kan dere bestille først," sa jeg og guttene gikk bort til disken. Jeg fant et bord med et vindu satt meg ned og tok fram mobilen. Jeg gikk på twitter for å se på bildet Liam hadde lagt ut. Vi ganske søt ut på det. Jeg lå med hodet lent på Zayns skulder mens Zayn rakte tunge. Søtt!

 




Zayns POV

Liam og jeg gikk bort til disken for å bestille. "Hvordan klarer jeg meg?" spurte jeg. "Hæ?" spurte Liam som ikke hang helt med. "Meg, *DN*?" "Åja, det ja! Det var en grunn til at jeg la ut det bilde altså. Dere er veldig søt sammen. Og det virker som hun er veldig interresert i deg, faktisk. Så dette går i din retning!" sa Liam og smilte til meg. Jeg så bort på henne og smilte av tanken på alt som hadde skjedd i det siste. Ting gikk så bra mellom *DN* og meg. "Skal vi bestille til *DN* og eller?" spurte plutselig Liam. "Emh, ja, jeg vet hva hun vil ha," sa jeg. *DN* brukte alltid å spise akkurat det samme hver gang vi var på Mc Donalds så visste hva hun ville ha. "Uuu, du vet hva hun vil ha. Det er en god ting," ertet Liam. "Tror egentlig jeg burde vite med tanke på hvor mange ganger jeg har vært her sammen med henne," sa jeg, men jeg håpet likevel hun likte at jeg husket det.

 

*DN* POV - 1 uke senere

Jeg var på til Zayn for å være sammen med han og resten av gutta pluss Eleanor. Ting ble bare bedre og bedre mellom Zayn og meg. Jeg kunne innrømme nå at jeg likte han veldig godt. Jeg parkerte utenfor Zayn og gikk for å ringe på. Zayn åpnet og ga meg en halveis klem og et kyss på kinnet. Det fikk det til å krible i magen. "Hei!" sa jeg glad. "Hei du!" smilte han tilbake. Vi gikk inn i stua og jeg ble møtt med mange hei og hallo. Jeg slang meg ned i sofaen og Zayn kom etter og satt seg ved siden av meg. "Så hva er planen for kvelden?" spurte jeg og så på de andre. "Skrekkfilm!" sa Niall gald. "Hvorfor skrekkefilm? Kan vi ikke se en koselig film i stedet?" foreslo jeg. Jeg hatet skrekkfilmer. "Det er ikke vits å prøve å overtale dem. Har allrede prøvd," sa Eleanor. "Javel, men vi kan i det minste få lov til å fikse snacks," sa jeg og reiste meg og gikk mot kjøkkenet. Eleanor kom like etter meg. "Så hva skjer mellom Zayn og deg?" spurte Eleanor mens vi tok fram smågodt, potetgull og brus. "Åhh, jeg vet ikke," sa jeg litt frustrert. "Det er veldig tydlig at det er noe i hvertfall og Louis fortalte meg at han liker deg veldig godt," sa Eleanor og smilte. Jeg ble veldig glad av å høre det.

 

Eleanor og jeg kom inn i stua med alt snackset og gutta satt på filmen. Jeg fulgte ikke så godt med for jeg satt for det meste med en pute foran aksiktet. Men jeg var ikke den eneste, Louis hadde funnet den perfekte måten for at Eleanor skulle slippe å se filmen. Nemlig med å kline med henne. De var utrolig søt sammen og det fikk meg bare til å ønske at det skjedde noe mer mellom Zayn og meg enda mer. Han hadde forsåvidt sittet med armen sin rundt meg hele filmen og tillegg hadde han sagt at han skulle beskytte meg. Filmen var endelig ferdig, men det kjipe var at jeg måtte hjem nå for jeg skulle sitte barnevakt for Lucas og Thea. "Jeg må dra nå," sa jeg og reiste meg. "Hvorfor det?" spurte Zayn og ga meg et lei-seg-blikk. "Skal sitte barnevakt for Thea og Lucas," sa jeg og så lei meg tilbake til han. "Du får i hvertfall ta en klemmerunde før du drar," sa Harry og gliste. "Selvfølgelig!" sa jeg og ga alle sammen en klem bortsett fra Zayn siden han fulgte meg ut. Jeg tok på meg sko og jakke og skulle bare si hade til Zayn nå før jeg måtte dra. "Kjipt at du måtte dra," sa han. "Ja og så må jeg på jobb i morgen," sa jeg. Vi sto en stund og bare så hverandre mens vi bevegde oss nærmere og nærmere hverandre helt til vi leppene møttes og vi kysset. Det eksploderte av sommerfugler i magen min.

 

 

Wiiiii! Meeer?

 

Dere får en en lang del i dag siden det blir den eneste i dag. En av norges største kjøpesenter har åpnet i Tromsø i dag så jeg dit på åpningen, så skal jeg sitte barnevakt og etter det skal jeg på Twilightpremieren. Men dere er fortsatt best!! :)

 

POSTED BY: Hedda


14.11.2012 | 20:53 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 31

 Liam kjørte fint inn i den, men det virket som det var noe feil med Zayn sin bil for han bremset ikke og før jeg visste ord av kræsjet han i veggen. Jeg stoppet bilen min brått og hoppet ut av den. "Zayn!" ropte jeg mens jeg sprang mot bilen og håpet at det ikke hadde skjedd noe alvorlig.


Jeg kom fram til Zayn og så at han lå slapt med hodet på rattet. Han var bevisstløs og det freaket meg litt  ut. "LIAM!" ropte jeg for jeg hørte at han ikke kjørte lenger. Jeg lente Zayn bak i setet og dro av han hjelmen. Han hadde fått et lite kutt i panna som det rant blod fra. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre så jeg ropte på Liam igjen og han ikke lenge etter. "Hva skjer?" spurte han pesende siden han hadde løpt. "Zayn bremset ikke når kom inn i svingen og siden han hadde så pass stor fart svimet han av og og.. se," sa jeg stresset og pekte på Zayn. "Ro deg ned *DN*. Det er helt ufarlig. Vi må bare få tak i han mannen som var her i sted," sa han rolig. Jeg prøvde å roe meg litt ned, men det skremte meg sånn å se Zayn bevisstløs og med masse blod i ansiktet. "HALLO! Er det noen her?" ropte Liam. Det var ingen som svarte. Liam klatret opp på en kant på veggen og så bort mot den lille tribunen vi satt på i sted. "Det er helt mørkt, han må ha dratt," sa han og så forskrekket på meg. "Hæ!? Det er vel ingen som drar fra jobben sin mens det fortsatt er folk der!" sa jeg med litt skrekk i stemmen.

 

Vi bestemte oss for å bære Zayn bort til tribunen. Jeg la hodet hans i fanget mitt slik at et ikke skulle bli så ubehagelig når han våknet mens Liam sprang i bilen å hentet noe papir og en vannfalske i bilen. Jeg holdt på stryke håret til Zayn bort fra ansiktet for å få det bort fra blodet da han plutselig åpnet øynene. Han blunket litt og sa litt hest: "Hva skjer?" Jeg smilte litt av hvor forvirret han virket. "Du kræsjet og besvimte," sa jeg rolig. Han tok seg til panna og så etterpå på blodet på den. "Blør jeg?" sa han og tok seg til panna en gang til. "Nei, det ser bare ut som det," sa jeg ironisk. I det kom Liam tilbake. "Å, du lever," sa han med tullestemme. "Ha-ha!" sa Zayn med en sliten stemme. Liam rakte med papiret og vannet. "Legg hodet ned igjen," sa jeg til Zayn som hadde reist seg. Han la seg lydig ned mens jeg tok vann på papiret og begynte vaske bort blodet. Det tok litt tid og få bort alt for det hadde stivnet litt i tillegg til det ikke hadde stoppet å renne helt. Etterpå klarte vi å overtale Zayn til å dra til legevakta så han kunne få sjekket kuttet. 

 

Ting gikk veldig fort på legevakta. Legen renset bare kuttet og sjekket om Zayn hadde fått noen andre skader, noe han ikke hadde. Han fikk også stripset kuttet slik at det ikke skulle åpne seg igjen. Vi kom ut døra fra legevakta og visste egentlig ikke hva vi skulle gjøre nå. "Er jeg den eneste som er skrubbsulten?" spurte Liam. "Nei, hva med Mc Donalds?" foreslo jeg. Zayn bare nikket og vi begynte å gå. "Er alt ok Zayn? Du virker så stille," spurte jeg Zayn bekymret. "Joda, har bare litt vondt i hodet, men takk for omtanken," sa han om smilte et nydelig smil. "Si ifra hvis du føler deg dårlig da. Vi trenger ikke å dra å spise hvis du ikke vil," sa jeg og smilte tilbake. "Nei, jeg er skrubbsulten!" gliste han. Åhh, så nydelig! Vi nærmet oss Mc Donalds, men ble plutselig avbrøte av noe en jenter. "Hei! Kan vi få et bilde med Liam og Zayn?" sa en av de og gliste mens de så overlykkelige ut "Selvfølgelig!" sa Liam og en av jentene spurte meg: "Kan du ta bilde?" "Ja, hvorfor ikke," sa jeg og smilte til henne. Så søte de var. Jeg tok bilde og jentene fikk en klem hver av Zayn og Liam. De skulle akkurat til å gå da en av jentene spurte meg: "Er du og Zayn sammen?" 

 

 

Meer?

 

Dere er utrolig flink å kommentere! Dere er virkelig verdens beste lesere!! :)))

 

POSTED BY: Hedda


14.11.2012 | 16:55 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 30

Han fant frem nøkklene og jeg sprang ut i bilen før jeg suste borte til Zayn. Jeg merket jeg var litt spent på å møte Zayn etter hva som skjedde dagen før. Det ble ikke noe bedre av at Zayn så utrolig kjekke ut da han kom gående mot bilen.


 Zayn satt seg inn framme sammen med meg og ga meg en klem. Jeg kunne kjenne lukta av parfymen hans. Jeg bare elsket manneparfyme! "Hei!" sa han glad. "Halloen!" svarte jeg. Liam måtte sitte bak så fikk nøye seg med en et hei, men han virket veldig førnøyd med det. De begge virket i overkant glade og jeg følte det var noe, men jeg kunne ikke skjønne hva. Jeg var bare glad for at det ikke var en klein stemning mellom Zayn og meg. Hele veien til gokarten snakket begge om hvor gode de var i gokart og at de kom til å knuse meg. Jeg tenkte jeg skulle overraske de så jeg fortalte ikke at William og jeg ofte brukte å kjøre gokart. Så jeg var ganske god selv, men det fikk de finne ut av når vi kom fram dit og kom oss i gang. Jeg likte å overraske folk med talentene mine, hvis jeg kunne kalle det det. "Så hvor lenge blir dere her da?" spurte jeg egentlig helt ut av det blå. "Emh, det har vi vel ikke planlagt. Eller vi må vel tilbake til neste uke for vi skal være en del i studio da og jobbe med det nye albumet vårt," svarte Zayn og så litt på Liam. "Så vi kan vel finne på noe mer i løpet av uken," sa jeg og smilte til begge selv om jeg egntlig hadde lyst til å være bare med Zayn. Det var ikke det at jeg ikke likte Liam, men jeg ville finne litt ut av hva jeg følte for Zayn og tror det ville bli enklere hvis jeg var alene med han. 

 

Vi kom etterhvert fram til der vi skulle kjøre gocart. Det kom en mann og hjalp oss med å få alt vi trengte av hjelmer og annet utstyr. Det var noen andre som brukte banen til å kjøre så vi måtte vente litt før det ble vår tur så vi satte oss på en tribunelignende greie. Jeg satt meg mellom og Liam og Zayn. Siden det ennå var en stund til vi skulle kjøre tok jeg av meg hjelmen og lente hodet mot skuldren til Zayn. "Trøtt?" spurte han. "Jepp!" svarte jeg og smilte litt. Jeg lukket øynene og slappet av, men jeg åpnet de igjen i det jeg hørte lyden av at noen tok bilde. "Liam!" sa jeg, men jeg brydde meg egentlig ikke. "Dere så bare så søt ut," sa han unnskyldene. Både Zayn og jeg lo en liten latter. "Gjorde vi vel," mumlet jeg lavt og begynte å tenke på hvordan Zayn og jeg hadde sett ut som et par. Var vi så søt som Liam sa vi var? Åhh, hvorfor tenkte jeg sånn? Det kom aldri til å skje og jeg kunne bare ikke ha følelser for Zayn. Han skulle liksom være den bestevennen jeg hadde hatt så lenge jeg kunne huske.

 

"Hei dere! Banen er klar!" ropte mannen som hadde hjulpet oss tidligere. Vi gikk ned til banen og fant oss en bil hver. "Klar for å tape?" sa Zayn rett før vi startet. "Nei, men det burde du være," sa jeg og like etter tråkket vi alle gassen ned så mye vi kunne og suste ut på banen. Det var gjevnt mellom alle sammen, men etter fem runder kjørte jeg først over målstreken og vant. Zayn og Liam kom like etter meg og begge virket i overkant av overrasket. "Når ble du så god til å kjøre gokart?" spurte de begge. Jeg måtte le litt av hvor likt de sa det. "Åhh, nevnte jeg ikke hvor glad jeg er i kjøre gokart," sa jeg og lo. "Vi er ikke ferdig her," sa Liam og skulle til å sette seg i bilen sin igjen. "Tror dere virkelig du kan vinne over meg?" sa jeg og lo mens jeg gikk mot bilen min. "Selvfølgelig!" sa Zayn som allrede satt i bilen og før jeg visste ord av det hadde allerede han og Liam startet bilene sine. "Eyy!" ropte jeg og startet min bil og suste etter de. Det tok ikke lang tid før jeg tok de igjen. Liam lå et par meter foran Zayn rett før vi kom inn i en brå sving. Liam kjørte fint inn i den, men det virket som det var noe feil med Zayn sin bil for han bremset ikke og før jeg visste ord av kræsjet han i veggen. Jeg stoppet bilen min brått og hoppet ut av den. "Zayn!" ropte jeg mens jeg sprang mot bilen og håpet at det ikke hadde skjedd noe alvorlig.

 

 

Meeeer?

 

15 kommentarer før neste del :))

 

POSTED BY: Hedda


12.11.2012 | 16:39 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 29

Men da jeg skulle gi Zayn en klem gikk ikke ting så bra. Vi gikk begge mot samme side så vi krasjet og plutselig møttes leppene våre.


Zayn POV

Jeg stivnet litt og jeg merket *DN* og gjorde det. Det var noe inni meg som hadde lyst til å lene meg fremover slik at det ble et ordentlig kyss, men jeg klarte å kontrolere meg selv og trakk meg tilbake. *DN* så litt flau ut og det ble en ganske klein steming mellom oss så vi sa bare hade til hverandre før vi snudde og gikk hver vår vei. "Hva skjedde der?" spurte Liam forskrekket etter at vi hadde gått et stykke. "Jeg vet ikke.." mumlet jeg bare. Det var sant, jeg visste ikke. Men en ting som var sant var at jeg hadde følt noe da leppene våre møttes. Kanksje jeg burde si det til Liam så han kanksje kunne gi meg noen råd. Eller jeg burde kanksje være litt mer sikker før jeg begynte å snakke om det. Jeg dro ei hånd gjennom det fuktige håret mitt i frustrasjon mens jeg sukket. Liam så bort på meg med et ansiktsutrykk som sa hva skjer? Jeg trakk bare på skuldrene og det virket ikke som han brydde seg noe mer om det.

 

Jeg trodde Liam ikke brydde seg noe om hva som skjedde mellom *DN* og meg, men plutselig spurte han meg: "Er det bare meg eller er det noe mer mellom *DN* og deg?" Jeg ble veldig overasket over spørsmålet og sukket. Det fikk han til å skjønne at det var noe. "Zaayn.." sa han spørrende. "Jeg vet ikke, men jeg tror jeg kanskje jeg har følelser for henne," sa jeg fort og jeg lurte egentlig på om han i det hele tatt hadde fått med seg hva jeg hadde sagt. "Jeg skjønte det!" sa han høyt. "Ro ned! Ikke snakk så høyt da," sa jeg irritert. "Hva skal du gjøre da?" spurte han nysjerrig. "Aner ikke!" sa jeg frustrert. "Aldri i livet om hun føler det samme og hvis jeg gjør noe som får henne til å tro at jeg liker henne på den måten blir hun bare sur." Det virket ikke som Liam var helt enig med meg for han nølte litt. "Emh, det virket ikke som hun var helt uinterestert i deg tidligere i dag, men hva vet vel jeg." Jeg ble overasket over hva han sa. Hun kunne vel ikke like meg, eller kunne hun? "Bare prøv og vær litt frempå i morgen og så ser vi hvordan hun reagerer," sa Liam og gliste med tanke på den geniale idéen sin, jeg dyttet han litt i skuldren og flirte.

 




 Neste dag, *DN* POV

Jeg sprang rundt i hele huset for å finne alt jeg trengte. Det var ikke lenge til jeg skulle plukke opp Zayn og Liam og jeg var langt i fra klar. Så langt hadde jeg på meg en engel hvit topp, og svarte jeans, men det var ikke fullt så varmt i dag som i går så jeg måtte nesten ha på meg noe mer. Jeg fant en lys jeansshorte, en stor svart rinrg og et smykke. Okei, da var outfiten klar, men jeg måtte nesten gjøre noe med håret. Jeg sto foran speilet og dro meg i håret i frustrasjon. Jeg hadde ikke tid til å slette eller krølle det jeg endte opp med å flette det på siden. Jeg tok på meg hvite lave converse og så kom jeg på at jeg ikke hade spurt om å låne bilen til besteforeldrene mine. Jeg gikk inn på kjøkkenet der bestefar og pappa satt og diskutere politikk. "Kan jeg låne bilen bestefar?" spurte jeg om smilte. "Du kan ta den gamle volvoen som står i garasjen, jenta mi," smilte han tilbake. "Tusen takk!" sa jeg og ga han en klem. Han fant frem nøkklene og jeg sprang ut i bilen før jeg suste borte til Zayn. Jeg merket jeg var litt spent på å møte Zayn etter hva som skjedde dagen før. Det ble ikke noe bedre av at Zayn så utrolig kjekke ut da han kom gående mot bilen.

 


//outfiten + svart bukse og converse

 

Tror dere det skjer noe mer mellom *DN* og Zayn?

 

Nå er jeg i gang igjen, men må skuffe dere med at det ikke kommer flere deler i dag for jeg skal på avsluttning meg fotballaget mitt og etter det skal jeg sitte barnevakt :)

 

POSTED BY: Hedda Crogh


08.11.2012 | 22:03 | Kategori: 1D Historie-7

Hitorie 7 - Info

Hei, Hedda her! Beklager at det ikke har kommet noen historiedeler i dag, men jeg har vært opptatt med øving til en naturfagsprøve så jeg har proritert det framfor blogging. Og så må jeg komme med enda en kjip nyhet. Jeg har fotballtrunering hele helga så blir ikke historieblogging fra meg i løpet av helga. Kan hende det kommer en del i morgen eller på søndag, men det er bare kanksje. Men dere kan vel kose dere med historie 6 i mellomtiden og så er jeg tilbake for fullt på mandag. Må også si tuuuusen takk til verdens beste lesere!! Ha en super helg alle sammen! :)

 

POSTED BY: Hedda Crogh


07.11.2012 | 19:25 | Kategori: 1D Historie-7

historie 7 - del 28

Etter å ha sett hvordan hun var rundt Zayn og hva han hadde fortalt hadde jeg blitt lei av Camilla, hun vikrket så fake og som det ikke kunne bli verre spurte hun: "Kan jeg være sammen med dere da?"


 "Jeg tror jeg må tilbake til familien min er de jeg egentlig er sammen med," sa jeg og smilte unnskyldene. "Jeg tror vi burde komme oss hjem å skifte siden klærne våre er våte," sa Zayn. "Åhh, okei da bare vær sånn!" sa Camilla furten og snudde og og gikk mens hun vrikket rompa frem og tilbake. "Hvem var det?" sa Liam og så på Zayn og meg. "Camilla," sa jeg. "Åja, Camilla, hvorfor så jeg ikke det?" sa Liam sarkastisk. "Ha-ha! Hun er en vennine av meg og elsker å flørte med Zayn," Zayn kremtet litt. "Åhh, er det hun bitcha du fortalte om Zayn?" spurte Liam, Zayn nikket bare som svar. Jeg så at det var noe han ikke fortalte. Akkurat som dagen før ble han så rar nå jeg sa Camilla var vennina min så jeg spurte: "Hva er det Zayn? Jeg ser det er noe du ikke forteller meg." Zayn nølte. "ZAYN!" sa jeg for å få han til snakke for det var tydlig at han ikke ville.

 



 

"Men jeg vil jo ikke at du skal bli lei deg," sa Zayn til slutt. Lei meg? Hva var det han mente? "Nå gjør du med veldig nysjerrig," maste jeg. "Åhh, okei da," sa han endelig. "Etter at du flyttet til London virket Camilla først veldig lei seg, men jo lenger tid det gikk jo mindre savnet hun deg og til slutt begynte hun å gå over til å si at hun var glad for at du flyttet. Hun mente du bare hade vært i veien for henne og hun endelig kunne leve livet sitt nå som du ikke var her. Jeg er veldig lei meg *DN*." Jeg visste ikke hva jeg følte. Jeg ble sur, veldig sur, men også såret. Hun hadde vært min beste vennine da vi var mindre, men jeg hadde visst tydligvis bare vært i veien for henne. Bitch! Jeg kjente tårene presse på, jeg følte meg sviktet. Zayn kom mot meg og ga meg en klem og jeg kjente de sterke armene hans rundt meg. "Jeg er lei meg *DN*," sa han. "Det er ikke din feil Zayn, men takk for omtanken," sa jeg og smilte til han da vi slapp klemmen. 

 

Vi kom oss etter hvert opp av elva. Vi var et stykke unne der familien min så jeg fikk et stykke å gå og Zayn og Liam skulle i motsatt retning. "Hva skal vi finne på i morgen da?" spurte jeg Zayn. "Jeg vet ikke det er vel greit at Liam joiner," sa Zayn og smilte. "Neei, ikke Liam," sa jeg sarkatisk og flirte. Liam lagde et lei-seg-fjes og latet som han gråt. "Neida, tuller bare selvfølgelig kan Liam være med hva nå enn vi skal." "Hva med gocart?" foreslo Zayn. "Jaa!" sa jeg glad. "Du må bli lei deg når jeg knuser deg deg," sa Zayn. "Kommer ikke til å skje. Hvem av dere har førerkortet?" spurte jeg selv om jeg visste svaret. "Har vel ingenting å si!" sa Liam og strammet seg litt opp. Jeg måtte bare le. "Men jeg må nok komme meg tilbake til familien nå," sa jeg. "Ja vi snakkes i morgen," sa Liam og ga meg en klem. Men da jeg skulle gi Zayn en klem gikk ikke ting så bra. Vi gikk begge mot samme side så vi krasjet og plutselig møttes leppene våre.

 

 

Oisann! Hvordan tror dere de regerer?

 

Beklager at jeg ikke blogger så bra for tiden, men har litt skrivesperre. Men det skal komme litt drama nå :) 

 

POSTED BY: Hedda Crogh


06.11.2012 | 17:10 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 27

Jeg lå bare og hørte på musikk mens Thea ordnet håret mitt da noe kom helte maasse vann over meg. Jeg hylte og snudde med for se hvem den skyldige var. Der sto..


... Zayn og Liam. Jeg ble overasket over å se de her så jeg reagerte ikke først, men da de begynte å springe tok jeg vannflaska som sto ved siden av meg og sprang etter de. De var begge ganske raske, men jeg hadde mine fordeler ved at jeg hadde gått på friidrett siden jeg var liten. Etter en stund ble vi alle ganske sliten og stoppet opp. Jeg sprutet alt vannet i flaske på de mens de skrek. Etterpå sto vi alle sammen å lo oss i hjel mens vi prøvde å få pusten tilbake. "Hvorfor er du i så god form?" spurte Liam etter hvert. "Har gått på friidrett så lenge jeg kan huske," sa jeg og smilte. "Går du fortsatt?" spurte Zayn. "Jo, men jeg er ikke like aktiv som jeg brukte å være. Men hva gjør du i Bradford Liam?" sa jeg. Han trakk litt på skuldrene og sa: "Lenge siden jeg hadde vært her så tenkte jeg kunne besøke Zayn. Var egentlig litt spontant." sa Liam og smilte til meg. "Åja, så hyggelig da," smilte jeg tilbake. 

 

Vi hadde sittet å snakket en stund og plutselig ble Zayn og Liam stille. Jeg så rart på de mens de vekslet et blikk jeg ikke kunne forstå. Men før jeg visste ord av det hadde de løftet meg opp armene og bena mine og begynte å bære meg mot ei elv litt lenger borte. "Nei!! Zayn! Liam! Slipp meg!" skrek jeg mens jeg sprelte med bena, men de var for sterk. De nærmet seg elva og jeg skjønte hva dette førte til så jeg skrek: "NEEI! SLIPP ME.." Men jeg kom ikke lenger før jeg var under vann. Det var litt strøm i elva så jeg ble dratt litt lenger ned og slet litt med å få hodet over vann, men jeg klarte det etter hvert. Jeg hikstet etter pusten og prøvde finne noe å holde meg fast i, men det var bare glatte steiner over alt så jeg for enda lenger ned i elva. "Hjelp!" ropte jeg til Zayn og Liam som hadde latterkrampe så de ikke fikk med seg at jeg slet litt. Jeg merket at jeg fikk litt panikk etterhvert som jeg kom til en del av elva med mye strøm jeg ble dratt under vannet og når jeg kom opp igjen kunne jeg plutselig stå, men jeg hikstet etter pusten og hostet opp mye vann.

 

Det tok litt tid før Zayn og Liam skjønte hva som hadde skjedd og kom for helpe meg. "Går det bra?" spurte Zayn bekymret. "Ser det sånn ut?" sa jeg mellom hostene mine. Jeg hadde kommet litt over sjokket nå og var mest sur på Liam og Zayn. Zayn rakte en hånd til meg for å hjelpe meg opp, men i stedet for å la han dra meg opp brukte jeg alle kreftene mine og dro han ned i elva. Det var ikke så vasnkelig siden han sto ubalanse. "Eyy, hva var vitsen med det?" sa han og sprutet litt vann på meg. Jeg lo bare og sprutet vann tilbake på han. Etterhvert dro Liam av seg t-skjorte og hoppet ned i elva. "Dette er jo en bra badeplass," sa Liam, jeg snudde meg litt rundt for se hvordan det så ut og fant ut vi var i en del av elva der det var blitt lagd en liten demning slik at man kunne bade her. Det var veldig fint. "Det hadde vært ganske romantisk hvis det ikke hadde vært for at vi er tre stykker," sa Zayn og smilte til meg. Jeg smilte tilbake før det fine øyeblikket avbrutt av Camilla. "Hei! Fin familie du har *DN*," sa hun litt spydig. "Hei Camillia! Jeg var egentlig sammen med familien min før disse to kom å ga meg en dusj," sa jeg og ga henne et fake smil. Etter å ha sett hvordan hun var rundt Zayn og hva han hadde fortalt hadde jeg blitt lei av Camilla, hun vikrket så fake og som det ikke kunne bli verre spurte hun: "Kan jeg være sammen med dere da?"

 



Hva tror du skjer?

 

POSTED BY: Hedda Crogh


05.11.2012 | 19:52 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 26

 I stedet spurte han om noe annet: "Er alt greit mellom oss? Jeg føler at vi begynner å bli de bestevennen vi en gang var, men jeg vet ikke det bare er meg. Så jeg vil gjerne vite hva du føler?"


 Jeg var usikker på hva jeg skulle svare. Eller jeg visste jo svaret, problemet var bare hvordan jeg skulle si det. "Ja, ting er vel greit mellom oss. Jeg savner bestevennen min og er lei av å krangle og være sur på deg. Men jeg gir deg bare en sjangse Zayn, så ikke sløs den bort," sa jeg og det fikk Zayn til å smile stort. "Jeg skal ikke skuffe deg *DN*, jeg lover!" sa han og ga meg en klem. I det kom familien min ut døra så det var vel på tide å dra tilbake til besteforeldrene mine. Jeg gikk bort for å si hade til alle i Zayn sin familie og til slutt Zayn. Han ga meg en god klem og sa etterpå: "Blir du med å finne på noe i morgen?" Mamma som sto i nærheten hadde visst med fulgt med på oss og skjønt inn: "Ikke i morgen *DN*. Da skal vi være sammen med bestemor og bestefar." "Hva med mandag da?" spurte jeg Zayn. "Perfekt!" sa Zayn og smilte stort. "Ring meg!" sa jeg før jeg satte meg inn i bilen. 

 




 

Resten av kvelden var jeg veldig glad. Jeg var glad for å ha ordnet opp med Zayn, men jeg var litt forvirret og. Jeg hadde en tendens til falle lett for gutter. Et eksempel på det var Andy. Men Zayn? Kunne jeg virkelig like Zayn på den måten. Jeg merket at jeg hadde begynt å legge merke til andre ting med han, de nydelige øynene, det fine håret og et smil som kunne få meg til smelte. Jeg skjønte meg nesten litt på alle de tenåringsjentene som siklet etter han verden over. Men jeg kunne vel ikke falle for bestevennen min. Det vikret så rart. Jeg ble avbrutt av at mobilen min pep. Jeg tok den opp og leste meldingen. Heei! Finne på noe i morgen?? - Camilla. Hvordan hadde hun nummeret mitt. Eller det var vel ikke så vanskelig å få tak i folks nummer for tiden. Sorry, må være med familien :( - *DN*, sendte jeg tilbake og det tok ikke lang tid før hun svarte. Ååja, hva med mandag? :). Hvis jeg svarte at jeg skulle finne på noe med Zayn ville hun bare spørre om hun kunne være sammen med oss noe jeg visste Zayn kom til å bli sur for. Når jeg tenkte over det ville jeg heller ikke ha Camilla der. Hun kom bare til å flørte med Zayn og det likte verken Zayn eller jeg så jeg svarte: Sorry, kan ikke da heller...

 

"Våkne!" sa Lucas og hoppet opp på meg. "Argh," sa jeg og dyttet han bort. "Det er sool i dag så vi skal til parken!" sa han glad og hoppet opp på meg igjen. "Jada Lucas jeg skal stå opp," sa jeg og reiste meg opp i senga og så ut vinduet. Ahh, sol! Jeg gikk ut av senga og bort til kofferten for å finne noe å ha på meg. Jeg endte opp med et rosa highwaisted skjørt, med ei hvit t-skjorte som jeg puttet nedi skjørtet, noen brune sandaler, et armbånd og pilotbriller. Jeg gikk ned til resten av familien og spiste frokost før vi gikk sammen til parken. Mamma og bestemor hadde pakket to store piknikkurver stappet med masse god mat og jeg hadde også tatt med meg ei veske med badeting i. Da vi kom fram la vi ut noen tepper for å sitte på og pappa, William og Lucas tok med seg en ball og begynte å spille fotball. Jeg lå bare og hørte på musikk mens Thea ordnet håret mitt da noe kom helte maasse vann over meg. Jeg hylte og snudde med for se hvem den skyldige var. Der sto..

 


//Outfiten minus hatten

 

Hvem tror du det er?

 

POSTED BY: Hedda Crogh


04.11.2012 | 20:31 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 25

Vi sto veldig nære hverandre nå, egentlig litt for nære, men jeg følte ikke for å trekke meg unna. Jeg begynte å lure på om alt det som hadde skjedd mellom Zayn og meg fikk meg til å føle noe annet for Zayn enn jeg hadde gjort før og det skremte meg litt.


Zayn's POV

Hun sa hun savnet meg. Det overasket meg, men det gjorde meg også veldig glad så jeg smilte mens jeg kom nærmere og nærmere *DN*. Jeg følte jeg hadde begynt å like henne på en annen måte i det siste. Eller jeg hadde alltid følt noe ekstra for *DN*, men da vi var mindre trodde jeg bare det var fordi hun betydde så mye for meg som en venn. Nå som jeg var blitt eldre skjønte jeg at det egentlig var noe annet. Men aldri i livet at *DN* følte det samme. Hun hadde jo ikke tilgit meg enda, men det virket vel egentlig som hun kom til å gjøre det. Det eneste som kunne stoppe henne nå var hvis jeg gjorde noe dumt. Vi store veldig nært hverandre og ingen sa noe. Det var litt rart egentlig. Men plutselig var det noen som ropte navnet til *DN* og hun så bort. "*DN*!" Jeg snudde meg og så Camilla, vennina til *DN* fra barndommen. Jeg hadde aldri likt henne og det irriterte meg at hun måtte komme akkurat nå. Da vi var yngre likte jeg henne ikke, men nå var jeg på nippen til å hate henne. Hun var blitt den bitcha og hun la ann på meg hver eneste gang hun så meg. Til og med da jeg var sammen med Perrie og hun var sammen med meg. *DN* gikk mot Camilla og ga henne en stor klem.

 



 

*DN* POV

"Camillia!!" ropte jeg og ga henne en klem. Jeg visste at Zayn aldri hadde likt henne og jeg så på han at han var irrrtert, men jeg brydde meg ikke. "Åhh som jeg har svanet deg!" sa Camilla. Jeg var overasket over å se hvordan hun så ut. Hun hadde på seg et tonn med sminke, en alt for kort shorts og en tight veldig utringet topp. Det var tydlig at hun ikke var den Camilla hun en gang var, men jeg hadde likavel savnet henne. "Hva gjør du i Bradford a?" spurte hun og smilte stort. "Besøker besteforedrene mine," smilte jeg tilbake. "Bare det?" sa hun og så på Zayn. Jeg flirte og hun rettet opmerksomheten mot Zayn. "Såå du er også tilbake? Hørte var blitt singel," sa hun i en flørtende tone. Camilla hadde alltid hatt en liten crush på Zayn og da vi var mindre syntes jeg bare det var artig, men nå irrterte det meg hvordan hun la ann på Zayn. Jeg fikk en følelse av at han var min og at hun bare skulle holde seg unna han så det jeg ble glad over å se reaksjonen til Zayn. Han nikket bare og trakk seg unna henne. "Men vi burde vel komme oss hjem til de andre *DN*," sa Zayn og dro litt i armen min. "Jaa, vi snakkes Camilla. Hade!" sa jeg og ga henne en klem. Hun skulle til å gi en klem til Zayn, men han snudde seg bare og gikk. Camilla så litt fornermet ut og av eller annen grunn syntes jeg det var artig.

 

"Du kan virkelig ikke fordra Camilla," sa jeg til Zayn etter å ha gått et stykke. "Nei! Og det irriterer meg at hun alltid skal flørte sånn. Er hun helt dum som ikke skjønner at jeg ikke liker henne på noen som helst måte?!" sa han oppgitt. Jeg lo og sa: "Du er jo Zayn Malik fra selveste One Direction, burde du ikke være vant til slikt?" Han så mot meg og smilte. "Joa, kanskje litt, men det er myyye verre med Camilla. Hun er ei bitch!" sa han. "Bitch?" sa jeg overasket. "Ja, hun forandret seg helt etter at du flyttet.  Så du ikke hvordan hun var kledd? Det var nesten som at du hadde vært et anker som gjorde at hun hadde bakkekontakt, men da du flyttet lettet hun," sa han og jeg måtte le litt av sammenligningen hans. "Joda, men hun er jo fortsatt venninen min," sa jeg. Zayn nølte litt og det virket som han skulle til å si noe, men lot hver. "Hva er det?" spurte jeg nysjerrig. "Neida, ingenting," sa Zayn, men jeg skjønte at det var noe. "Zaayn! Hva er det?" maste jeg, men han sa ingenting. I stedet spurte han om noe annet: "Er alt greit mellom oss? Jeg føler at vi begynner å bli de bestevennen vi en gang var, men jeg vet ikke det bare er meg. Så jeg vil gjerne vite hva du føler?"

 

 

Hva tror du *DN* svarer?

 

Beklager at det ikke har kommet noe tidligere i dag, men har vært på jobb :)

 

POSTED BY: Hedda Crogh

 


04.11.2012 | 00:05 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 24

Kanskje jeg kunne klare å legge alt dette med Zayn bak meg. Jeg fikk bare vente og se hva som skjedde i morgen. Det eneste som bekymret meg var William. Han kom ikke til å bli glad hvis han fant ut at Zayn og jeg var på talefot igjen.


Hele familien sto utenfor huest til familien til Zayn, pappa hadde akkurat ringt på og jeg kjente jeg var litt nervøs. Døren åpnet seg og der sto moren til Zayn. "Hallo! Stig på!" sa hun og smilte. Vi gikk alle inn og alle skulle klemme alle. Til slutt kom jeg til Zayn, jeg var litt usikker og jeg så at han og var det, men jeg ga han en klem og latet som ingenting. Jeg kunne se i sidesynet mitt at William fulgte med på oss og han virket litt irritert, noe som gjorde meg fornøyd. Det tok en stund før vi satte oss med middagsbordet for alle måtte snakke litt med hverandre, spesielt de voksne. Zayn holdt seg alltid i nærheten av meg og noen gang fikk jeg bare lyst til å gi han en stor klem og tilgi han, men hvis jeg hadde tenkt å legge alt dette bak meg måtte jeg gå litt roligere frem for å se hvordan det gikk. Men jeg merket at Zayn merket at jeg var litt mer åpen til å snakke med han og jeg overså han ikke fullt så mye. 

 




 

Ved middagsbordet ble jeg sittende ved siden av Safaa og Zayn. Begge hadde snakket til meg om forskjellige ting og til slutt ble jeg så forvirret at jeg ba begge være litt stille. De tok det fint og etter hvert begynte Thea og snakke med Zayn så da ble jeg sittende å snakke med Safaa som var overlykkelig over at jeg var på besøk. Etter hvert som vi ble ferdige å spise gikk Lucas, Thea, Safaa, Zayn og jeg fra bordet. Vi gikk alle inn i stuen deres. Jeg satt meg i sofaen og Zayn kom selvfølgelig etter meg, men Thea var veldig interesert i å høre om One Direction  så hun holdt han opptatt. Etter en stund ble Thea lei av å høre om One Direction og Zayn snudde seg mot meg og spurte: "Hva skjer mellom oss nå? Jeg føler at du ikke er fullt så sur på meg som du har vært og jeg har veldig lyst til å holde kontakten med deg." Det irriterte meg litt at han måtte bringe det opp nå som det var så mange andre rundt så jeg sa heller: "Kan vi ikke heller gå ut og snakke om det?" Han nikket og vi reiste oss.

 

Vi gikk langs gatene i Zayns nabolag og jeg fikk en følelse av savn. "Så nå som vi er ute var det noe du ville si?" spurte Zayn. "Greia er Zayn at dette er veldig vanskelig for meg. Jeg vil på en måte tilgi deg og legge alt dette bak oss for jeg er lei av krangling, men på den andre siden er jeg redd for å bli såret igjen noe jeg vet jeg ikke kommer til å takle særlig bra. Du var en veldig stor del av livet mitt for noen år tilbake og da var det vanskelig å tenke seg et liv uten deg, men nå er det faktisk vanskelig å tenke seg et liv med deg. Ting har forandret seg sånn de siste åra," sa jeg og visste ikke hva mer jeg skulle si. "Jeg kunne aldri såret deg igjen *DN*. Jeg har lært av mine feil. Jeg må også si at siden du har blitt så god venn med resten av gutta tror jeg det blir vanskelig for deg å være venner med de og ikke meg," sa Zayn og smilte. Han hadde et poeng. Vi sto helt i ro og så på hverandre. Jeg så inn i de brune varme øynene hans. "Jeg savner deg *DN*," sa Zayn og kom nærmere meg. "Jeg savner deg og Zayn," glapp det ut av munnen min. Vi sto veldig nære hverandre nå, egentlig litt for nære, men jeg følte ikke for å trekke meg unna. Jeg begynte å lure på om alt det som hadde skjedd mellom Zayn og meg fikk meg til å føle noe annet for Zayn enn jeg hadde gjort før og det skremte meg litt. 

 

 

Tror dere det skjer noe mellom Zayn og *DN*?

 

POSTED BY: Hedda Crogh

 


03.11.2012 | 15:06 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 23

"Så hva gjøre dere inne i byen?" spurte jeg, egentlig mest til Safaa, men Zayn svarte: "Skal på kino." Safaa fikk plutselig et glis om munnen før hun sa: "Kan ikke *DN* være med? Vææær såå sniiiil Zaaayn!!" 


Hvorfor kom jeg alltid slike situasjoner? Safaa så først på meg og så på Zayn og så på meg igjen med dådyrøyne. "Det jo ikke sikkert det passer for *DN*," sa Zayn og så på meg med de nydelige brune øynene hans med et blikk som sa at han egentlig hadde veldig lyst til å ha meg med. Jeg nølte, hvorfor måtte Safaa være så alt for skjønn. "Joda, jeg kan vel være med," sa jeg og smilte til Safaa. Jeg så at Zayn slet med å la hver å glise. Idiot! "Hvilken film skal vi se da?" sa jeg og så på Safaa mens jeg egentlig prøvde å overse Zayn litt. "Modig!" sa Safaa og gliste. Vi begynte å gå mot kinoen og Safaa pratet og pratet om alt som hadde skjedd siden jeg flyttet og at jeg burde komme på besøk. Hun sa også at hun savnet å ha Zayn og meg som barnevakt siden hun ikke kunne ha noen av nå siden vi begge bodde i London. Da vi kom til kinoen endte jeg med å sitte mellom Zayn og Safaa for Safaa tenkte det var lenge siden jeg hadde sett begge av dem så jeg burde få sitte med begge. Hun tenkte virkelig på alt, men jeg var ikke sikker på om jeg var så glad for det.

 

Da vi kom ut av kinoen bablet Safaa om alt og ingenting. Hun likte oppmerksomhet og snakket heele tiden. Det irrterte meg litt, men hun var så søt at det gikk greit. Men det virket ikke som jeg var den eneste hun irriterte for til slutt sa Zayn tydlig irrtert: "Jada Safaa, vi så filmen vi og så vi vet hva som skjedde så nå kan du la hver å snakke før jeg setter munnbind på deg!" Safaa ga Zayn et surt blikk, men sluttet å snakke så Zayn tok ordet. "Hvor lenge blir du i Bradford?" Han smilte litt sjevt og jeg skjønte hvor han ville med dette. "Til søndag neste uke," sa jeg. Han nølte litt før han sa: "Kanskje vi kunne finne på noe en dag da?" Jeg ble faktisk litt usikker. Jeg var lei av å krangle med Zayn og hvis jeg fortsatte slik jeg holdt på med å være sur på han og unngå han veddet jeg på at jeg kom til å angre når det ble for sent å gjøre noe. Men jeg hadde fortsatt problemer med å komme over alt som hadde skjedd det var ikke slik at jeg bare kunne late som inegnting hadde skjedd å gå videre helt uten videre. Jeg måtte nesten svare Zayn så jeg sa bare: "Kanskje, jeg vet ikke hva resten av familien har planlagt for uka."

 

Da kom hjem etter kinoen satt alle i stua, bortsett fra Thea og Lucas som hadde lagt seg. De lo og hadde det visst veldig artig. Da jeg kom inn så jeg at de satt og så på gamle bilder fra da vi bodde i Bradford. Det var mange bilder av Zayn og meg. "Se så søt dere var. Det er synd at dere ikke har noe kantakt lenger," sa mamma. "Ja kjempesynd," sa William og smilte. Idiot! "Apropo Zayn, vi skal på middag til familien hans i morgen. Da du var sammen med One Direction hadde visst fortalt dem at du skulle til Bradford og Zayn er også hjemme så han hadde forslått at vi kunne komme på middag til de. Høres ikke det flott ut?" sa mamam entusiastisk. "Så hyggelig! Blir koselig og se de," sa jeg og smilte. Av en eller annen grunn ble jeg faktisk litt glad. Kanskje jeg kunne klare å legge alt dette med Zayn bak meg. Jeg fikk bare vente og se hva som skjedde i morgen. Det eneste som bekymret meg var William. Han kom ikke til å bli glad hvis han fant ut at Zayn og jeg var på talefot igjen.

 

 

Hvordan tror dere middag en går?

 

Dette ble en veldig kjedelig del, men har litt skrivesperre. Men bare følg med vdere for har planer for hva som skal skje.

 

POSTED BY: Hedda Crogh


02.11.2012 | 19:05 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 22

Jeg ble lei av å tenke på Zayn, jeg ble bare deprimert av det så jeg bestemte meg for legge meg. Det var allerede sent og jeg skulle tidlig opp i morgen. Jeg gledet meg til å komme meg bort fra London og alle problemer med Zayn.


 "*DN*! Vi er fremme!" sa Thea mens hun ristet i meg. "Jada, jeg er våken!" sa jeg litt irritert over at hun vekte meg, men jeg måtte nesten våkne en gang. Vi gikk ut av toget og litt lenger bort sto bestemor og bestefar. Jeg begynte å gå litt fortere med en gang jeg så de og møtte de begge med en klem. "Åhh, det er så lenge siden jeg har sett dere!" sa jeg slapp klemmen. Alle ga bestemor og bestefar en klem før vi begynte å gå mot bilen deres. De hadde heldigvis en stor bil slik at det var plass til alle hvis en av tvillingene satt på fanget til noen. Da vi kom hjem til bestemor og bestefar koste vi oss bare og spiste middag etter hvert. Det var bare koselig å være i Bradford igjen sammen med familien. Borte fra alle problemene mine i London. Når jeg tenkte på problemene mine kom jeg på at Tom hadde ringt meg og jeg burde ringe han tilbake en gang og takke han. Zayn hadde også ringt noen ganer, men jeg overså det bare. Det hadde vært ganger hvor jeg var på nippen til å svare fordi jeg var egentlig litt usikker på om jeg skulle gi han en sjngse eller ikke.

 




 

Under middagen spurte bestemor et spørsmål hun alltid spurte: "Så *DN* er det ingen spesiell gutt du hadde lyst å ha med deg hit denne gangen?" Jeg må le litt, men svarte: "Nei, ikke denne gangen heller bestemor jeg venter bare på drømmeprinsen min." Hun lo litt, men så sjøt William inn: "Hva med Andy *DN*?" Jeg sukket, det var ingen i familien som visste hva som hadde skjedd mellom Andy og meg. "Nei, det funket ikke så bra med han," sa jeg smilte litt. "Det var dumt å høre, men du har vel ingen kontakt med Zayn enda? Han har jo gjort stor suksess med det boybandet sitt, har han ikke?" spurte bestemor og overasket meg. Hvordan visste hun om One Direction? Og hvorfor måtte hun spørre om Zayn? Jeg svelget. "Nei, eller jeg har møtt han og boybandet, men vi har ikke noe kontakt," svarte jeg mens jeg kjente blikket til William i sidesynet mitt. Han visste ikke hvordan ting var mellom Zayn og meg for tiden, men jeg tror han hadde forstått at ting ikke gikk så bra. "Tusen takk for maten! Jeg tar meg tur ned i sentrum, savner lille Bradford," sa jeg og reiste meg. 

 

Da jeg kom inn til sentrum gikk jeg først bare litt og så. Jeg svanet det lille sentrum i Bradford sammenlignet med travle London. Jeg fant meg en café og satte meg ned for å mimre litt. Alle gangene jeg hadde vært og shoppet her sammen med venninene mine eller de gangene Zayn og jeg var på kino sammen. Det irriterte meg at Zayn stadig vekk dukket opp i tankene mine. Han var liksom over alt. Men han hadde vært en stor del av livet mitt opp til jeg ble tretten og det ble vanskelig å mimre om Bradford uten at han var en del av minnene. Jeg tror jeg kunne innrømme at jeg savnet han litt. Jeg savnet og ha en guttebestevenn. William hadde vært det litt for meg etter at vi flyttet til London, men han kunne aldri erstatte Zayn. Plutselig var den en stemme som avbrøt tankene mine. "*DN*!" ropte den. Jeg snudde på hodet og så Safaa, lillesøstra til Zayn. Og like bak henne kom Zayn gående. Snakk om sola! Jeg måtte faktisk innrømme til meg selv at han så ganske kjekk ut der han gikk i beige chinos, hvit t-skjorte og skinnjakke. Hva var det jeg tenkte jeg kunne ikke synes Zayn av alle personer var kjekk. Safaa kom mot meg og ga meg en klem. "Hei!" sa jeg glad. "Hei *DN*!" hun virket overlykkelig. Jeg hadde bare møtt henne et par ganger sidne jeg flyttet, så det var vel ikke så rart. "Hei," sa Zayn som kom diltene etter etterhvert. "Vær nå en gentleman og gi henne en klem!" sa Safaa bestemt. Zayn nølte, men han ga meg til slutt en klem. "Så hva gjøre dere inne i byen?" spurte jeg, egentlig mest til Safaa, men Zayn svarte: "Skal på kino." Safaa fikk plutselig et glis om munnen før hun sa: "Kan ikke *DN* være med? Vææær såå sniiiil Zaaayn!!" 

 

 

Hva tror dere skjer?

 

20 kommentarer før neste del kommer :)

 

POSTED BY: Hedda Crogh


01.11.2012 | 19:40 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 del - 21 - LANG DEL

"Kommer dere snart?" spurte han. Jeg snudde meg mot han, noe jeg ikke skulle ha gjort. "Zayn! Hva har sjedd?" spurte han forkrekket og kom mot meg.


Zayn's POV

Jeg ble stum. Hva skulle jeg si til Liam? Jeg så bort på Niall. Han ga meg et blikk som sa at jeg burde si sannheten. Jeg svelget før jeg sa: "Det er en lang historie, men jeg tror jeg burde si den til Harry og Louis og." Liam kom bort til meg og la en støttende hånd på skuldren min. "Du trenger ikke si det hvis du ikke vil Zayn," sa han medfølende. "Jo, det må han," sa plutselig Niall. Både Liam og jeg så overasket bort på Niall. Alt dette plaget han virkelig, og det var min feil. Liam skulle til å protestere til det Niall hadde sagt, men jeg avbrøt han: "Han har rett, jeg kan ikke lyge mer." Liam så overasket ut, men så sa han: " Okei, la oss gå ut i stua da." Jeg nikket og så fulgte jeg etter Liam, men jeg merket at Niall ikke kom, så jeg snudde meg. "Hva er det Niall?" spurte jeg. "Ingenting, jeg håper bare at dette ordner seg og da mener jeg på den måten at du og *DN* får fikset dette rotet du har stelt i stand." svarte Niall. "Jeg vet ikke Niall, du skulle ha sett henne sist vi snakket, hun var rasende og hun har en grunn til det," sa jeg trist. "Hvis dere virkelig var så gode venner som du har fortalt tidligere tror jeg at det kommer til å gå bra til slutt, bare vent og se," sa Niall og smilte litt. Jeg trakk på skuldrene før jeg gikk ut i stua til de andre.

 

Det så ut som Liam allerede hadde fortalt Louis og Harry at jeg skulle fortelle dem noe for de så spent på meg da jeg kom ut i stua. Jeg må ha vært litt rød rundt øynene fra i sted for Harry spurte forskrekket: "Hva har skjedd Zayn?" Jeg svarte ikke, bare satte meg ned i sofaen. "Såå, husker dere at dere fortalte meg om at *DN* også kom fra Bradford og at hun flyttet hit samtidig som hun bestevennina mi, men at hun ikke var henne. Vel, det er ikke sant. Det er henne." jeg ventet litt for å se raksjonen til gutta. Alle så overasket på meg bortsett fra Niall som hadde et pokerface. "Da hun og Andy kom inn døra hos Liam var jeg i sjokk. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, men hun var tydligvis forberedt. Grunnen til at hun dro var ikke at moren sa hun måtte hjem, men fordi vi begynte å snakke, jeg forklarte ting for henne og hun klarte ikke mer så hun dro." Jeg måtte ta en pause og puste litt før jeg fortsatte. "Jeg ville ikke at ting skulle ende slik det gjorde hos Liam så jeg fikk tak i numeret hennes og vi ble enige om å møtes for å snakke. Det gikk greit i starten og det var faktisk noen øyeblikk jeg følte at vi var de to samme bestevennene, men på slutten kom alt jeg hadde gjort tilbake på meg og hun ble sur på meg. Det var samme dag som vi skulle ut og spise så jeg var litt nedfor, derfor ville jeg ikke være med. Men under middag en ringte jeg *DN* og Niall så det. Så det er grunnen til at han vet det, men vi har ikke snakket siden." Jeg pustet ut etter at jeg var ferdig. 

 

Alle gutta stirret bare på meg, men sa ingenting. Det irrterte meg litt, men jeg skjønte de var overasket. Til slutt sa Liam endelig noe: "Men hvorfor snakker dere ikke med hverandre nå?" "Hun vil ikke snakke med meg," svarte jeg. "Og du har bare tenkt å la det være slik?" spurte Louis litt overasket. "Emh, jeg vil ikke trenge meg på hvis hun ikke vil det," sa jeg usikkert. "Du må nesten bestemme deg Zayn. Hvis du vil ha kontakt med henne kan du ikke først gi hint til det og så når hun avviser deg bare gi opp," sa Harry. "Ring henne nå og spør om dere skal møtes i Bradford" "Hvorfor i Bradford av alle plasser?" spurte jeg forvirret. "Fordi dere begge drar dit i morgen," sa Niall som ikke hadde sagt noe på en stund. Jeg var overasket, men det kunne funke. "Men hun kommer ikke til å svare, det jo ikke slik at jeg ikke har prøvd," sa jeg oppgitt. "Her ring med min!" sa Louis og rakte meg iPhonen sin. Jeg tok den i mot og og fant nummeret hennes. Jeg trykte på ring og ventet spent. "Hei Louis!" sa hun glad da hun svarte. "Hei, det er meg," sa jeg og hun la på med en gang. "Hun la på," sa jeg fortvilt. "Jeg kan ikke si at jeg ikke skjønner hvorfor," inrømmet Harry, som om det skulle hjelpe. "Men ikke gi opp Zayn! Det må jo være en grunn for at hun takket ja til å møte deg den gangen." Jeg nikket, men var litt usikker.

 

*DN* POV

Jeg satt på gulvet og pakket det siste kofferten min da mobilen min ringte. Jeg spratt opp og så det sto Louis på sjermen. "Hei Louis!" sa jeg glad, men det var ikke Louis som svarte, det var Zayn. Jeg ble irritert og la på med en gang. "Åååh!!" sa jeg og kastet mobilen på senga. Kunne han ikke la meg være i fred, tenkte jeg. Først tar han ikke kontakt etter fem år når jeg vil at han skal ta kontakt og når jeg ikke vil at han skal ta kontakt lar han meg ikke være i fred. Men nå visste tydligvis alle gutta det siden han ringte fra Louis sin mobil og ikke sin egen. Litt smart det egentlig bortsett fra at jeg hadde lagt på med en gang jeg hørte stemmen hans. Jeg kjente faktisk igjen stemmen hans med en gang. Det var bare noe fra barndommen. Jeg savnet å være barn. Ingen bekymringer. Jeg savnet sommerne i Bradford sammen med Zayn. Jeg savnet Zayn. Jeg stoppet litt opp i tankene. Jeg savnet Zayn. Gjorde jeg virkelig det? Jeg savnet selvfølgelig å kunne fortelle han alt om de teite jentene i klassen og han bare lo fordi han ikke ksjnte seg på jenter eller hvordan han alltid spurt meg om tips når han var forelsket i en jente. Det rant en tåre nedover kinnet. Hvorfor måtte ting bli som de ble? Hva var det jeg tenkte på? Jeg savnet den gamle Zayn, jeg ville ikke ha noe å gjøre med Zayn nå. Jeg ble lei av å tenke på Zayn, jeg ble bare deprimert av det så jeg bestemte meg for legge meg. Det var allerede sent og jeg skulle tidlig opp i morgen. Jeg gledet meg til å komme meg bort fra London og alle problemer med Zayn.

 

 

Meeeer?

 

Ble en lengre del i dag fordi den kommer så sent og fordi det ikke kommer en til del i dag for jeg drar bort nå og vet ikke når jeg kommer hjem. Men tuuusen takk for alle kommentarene! Dere er verdens beste lesere.

 

POSTED BY: Hedda Crogh

 


31.10.2012 | 22:52 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 20

"Så furten du skulle bli. Hva sier du til å bli med? Zayn skal også være der denne gangen, dere har jo ikke blitt så godt kjent enda," sa han og smilte. Du skulle bare visst hvor godt jeg kjente Zayn, tenkte jeg.


"Emh.." nølte jeg. Jeg måtte jo late som om jeg vurderte det, men det var egentlig åpenlyst hva jeg kom til å svare, men det visste ikke Louis. Jeg skulle akkurat til å si noe mer da mobilen min pep. Det var en melding fra mamma. Vi drar så tidlig som mulig til Bradford i morgen så ikke kom for sent hjem i kveld :). En perfekt redning. "Såå?" sa Louis som ventet på et svar. "Jeg skal til Bradford med familien min i morgen og vi drar ganske tidlig så jeg tror jeg bare drar hjem. Har også en del og pakke, men det var hyggelig at du spurte." sa jeg og smilte. "Okei, men da kjører jeg deg bare hjem," smilte Louis tilbake. "Zayn skal foresten og til Bradford til helga. Så han kan du jo muligens møte der." Jeg smilte bare som svar, men aldri i livet om det var noen jeg ville, men jeg kunne jo ikke si noe til Louis. "Vi er fremme!" sa plutselig Louis. "Åhh, tusen takk for turen Louis, jeg skylder deg! Hils gutta fra meg!" sa jeg og ga han en klem. "No problem! Og du, ikke la dette med Andy gå inn på deg. Han er bare sånn, men jeg er her for deg. Og kos deg i Bradford!" sa Louis og smilte. Jeg nikket som svar før jeg gikk ut ut av bilen og begynte å gå opp mot huset.

 



 

Zayn POV

"Heeey! Jeg er klar for fiiiiilm nå!" ropte Louis i det han kom inn døra. Han hadde vært og kjørt *DN* hjem fra en fest etter noe drama med Andy. Jeg hadde ventet på at det skulle skje noe slikt mellom de en eller annen gang, men det gikk kortere tid enn jeg trodde. Når det kom til jenter var Andy virkelig en player og alle bortsjett fra han skjønte at det han gjorde ikke var bra. Louis kom og rev meg ut av tankene mine. "Så hvilken film blir det?" spurte han og slang seg ned i sofaen atmed meg. "Haaangoooveeer!!" ropte Harry og slang seg ned på den andre siden min. "Come on Zayn! Opp med humøret!" sa Harry lagde den rareste grimasen. "Zayn, er alt bra?" spurte Louis mer bekymret. "Er ikke helt i form enda," sa jeg. Det var sant, men det var likevel ikke alt. "Jeg går å hjelper Niall med snoopet," sa jeg for å komme meg bort fra Harry og Louis og maset deres. Jeg spratt opp fra sofaen og gikk mot kjøkkenet. "Hei Nialler!" sa jeg og da jeg kom inn på kjøkkenet. "Hei," sa han helt uintersert. Han hadde oppført seg rart mot meg helt siden den kvelden de var på resturanten sammen med *DN* og jeg begynte å bli sånn passe lei det, så jeg spurte: "Er det noe i veien Niall?"

 

Han sukket. "Ja Zayn, det er noe i veien. Du og ditt store ego," sa han skarpt. "Hæ?! Har jeg gått glipp av noe?" spurte jeg forskrekket over det han hadde sagt. "Ja, du glipp av middagen sammen med *DN*, eller skal jeg si ex-bestevennina di?" sa Niall uten å se på meg. Hvordan visste han det? Eller det var jo åpenlyst, hun hadde sagt det. "Hvorfor i helvete har hun sagt det til deg?" spurte jeg irritert. Men jeg følte meg litt slem mot Niall for jeg sa det på en som om det var noe galt med Niall, men han var jo ikke rette personen å være sint på, det var *DN*. "Zayn," sa han rolig og nå så han faktisk på meg. "Alle de gangene du har fortalt meg og gutta om den bestevennina du en gang hadde og som du hadde såret så fælt og hvor mye du angret på det tenkte jeg alltid at det alltid var noe mer. Du var ikke en sånn perosn som kunne finne på å gjøre noe sånt. Jeg tenkte det sikkert var noe med hun jenta som hadde holdt deg igjen. Men nå som jeg vet det er *DN* har jeg vanskelig for å finne ut hvorfor ting ble som det ble. Hun er jo en fantatisk person. Hvordan kunne du gjøre noe så fælt mot bestevennina di? Hun var bestevennina di Zayn?" Han hørtes helt fortvilt ut i stemmen. Det rant noen tårer nedover kinnene mine. Det hørtes mye verre ut hver gang noen andre sa det. Hva hadde jeg gjort? Jeg visste ikke hva jeg skulle si til Niall, han hadde alt for rett. "Hva har jeg gjort Niall?" sa jeg helt fortvilt mens tårene forsatte å renne. I det kom Liam inn på kjøkkenet. "Kommer dere snart?" spurte han. Jeg snudde meg mot han, noe jeg ikke skulle ha gjort. "Zayn! Hva har sjedd?" spurte han forkrekket og kom mot meg.

 

 

Meeer? :)

 

POSTED BY: Hedda Crogh


31.10.2012 | 19:28 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 19

..Bare glem det Andy," sa jeg og skulle til å snu og gå, men Andy dro meg tilbake og før jeg visste ord av det var leppene hans på mine.


Først ble jeg så sjokkert at jeg ikke klarte å reagere, jeg bare sto der. Men jeg klarte etter hvert å fatte hva som skjedde og jeg dyttet Andy hardt i brystet. "Hva faen Andy?!" ropte jeg. "Hold deg langt unna meg!!" Jeg snudde og begynte å gå bort fra Andy selv om jeg ikke ante hvor jeg var på vei. "*DN*! Vent!" ropte han etter meg. Jeg kunne høre han kom etter meg så jeg snudde meg. "Du sa til Tom at han ikke skulle blande seg inn i privatlivet ditt. Vel dette er hva som skjer når du skal gjøre ting på din måte. Hold deg langt unna meg og du kan bare drite i at jeg skal tilgi deg!" sa jeg rasende. Andy sto bare igjen med et overasket ansiktsuttrykk og helt stum. Så jeg snudde meg og fortsatte å gå. Jeg tok fram mobilen for å finne noen jeg kunne ringe for å hente meg. Jeg bladde gjennom kontaktene mine. William og jeg var fortsatt ikke på talefot så han var ikke et alternativ. Alle vennene mine var på ferie. Jeg kom til Niall og skulle akkurat til å ringe han da en bil kjørte opp på siden av meg og stoppet. Jeg kunne ikke se hvem som satt inni på grunn av de sotete rutene, men etter hvert rullet de ned og Louis kom til syne.

 



 

"Hei! Hopp inn!" sa han og smilte. Jeg var så overasket så jeg ble stående stund før det gikk opp for meg hva han hadde sagt. Jeg satt meg inn og spurte: "Hva gjør du her?" "Jeg har sånne telepatiske(tror det heter det) evner så jeg følte på meg at du trengte skyss," sa han og lo."Neida, Tom ringte og sa at du mest sannsynlig trengte å blir hentet og lurte på om jeg kunne komme. Og det ser ut som du trengte det. Går det bra med deg?" Han smilte. Tom? "Åh, så snilt av han. Ja eller du hadde rett når det gjaldt Andy. Han kysset en annen jente rett foran meg og så kom han etter meg og ba om tilgivelse. Jeg prøvde å komme meg bort fra han, men så kysset han meg," sa jeg og det rant noen tårer nedover kinnenen mine. "Å jeg er så lei meg *DN*!" sa Louis medfølende. Hvorfor var alle andre lei seg? Det var jo jeg som hadde vært idioten. "Det går fint. Jeg skulle ha hørt på hva du sa," sa jeg og smilte.

 

"Men du var vel ikke opptatt? For det var ikke såå viktig at du hentet meg," sa jeg og håpet ikke jeg hadde avbrytt kvelden til Louis. "Jo, jeg var egentlig på date med Eleanor så hvis det ikke var så viktig så kan jeg vel bare slippe deg av her!" sa Louis og stoppet bilen. Jeg ble veldig overasket, men så sa Louis: "Neida, jeg tulle bare. Hadde akkurat kjørt Eleanor til togstasjoen fordi hun skulle til Manchester igjen." Han flirte og kjørte videre. Jeg følte meg utrolig dum som gikk på den. "Du skulle ha sett ansiktet ditt der!" sa han og flirte enda mer. "Åhh, dårlig gjort!" sa jeg og slo Louis. "Auu!!" sutret han, men jeg skjønte han bare tullet så vi begge begynte å le. "Såå, hva holder resten av gutta på med ?" spurte jeg for å snakke om noe annet. "Tja, jeg vet ikke hva de holder på akkurat nå for jeg har som sagt ikke telepatiske evner," sa Louis. Åhh, så irrterende han skulle være. "Seriøst Louis" sa jeg irritert. "Jeg er seriøs, jeg vet faktisk ikke hva de holder på med akkurat nå. Meen jeg kan si hva de skal når jeg kommer hjem," sa Louis og gliste. "Jaa?" sa jeg og hintet til at han skulle si det. "Vi har planlagt å se en film og bare chille litt. Alle sammen!" sa han og smitle. "Okeei, du kunne bare sagt det med en gang!" sa jeg surt. "Så furten du skulle bli. Hva sier du til å bli med? Zayn skal også være der denne gangen, dere har jo ikke blitt så godt kjent enda," sa han og smilte. Du skulle bare visst hvor godt jeg kjente Zayn, tenkte jeg.

 

 

 

Meeer??

 

15 kommentarer og så kommer neste del :))

 

POSTED BY: Hedda Crogh


30.10.2012 | 22:03 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 18

 De flirte og det så ut som Andy flørtet noe voldsomt med Tara. Jeg ble kvalm av og se på det og skulle akkurat til å snu og gå da Andy lente seg mot Tara og kysset henne.


Det stakk i meg. Jeg ble stående et sekund i sjokk før jeg snudde meg og sprang ut. Eller det ble litt vanselig å springe i pumpsene, men jeg gjorde mitt beste. Jeg sprang ut og endte med å sette meg på fortauskanten. Det rant en tåre nedover kinnet mitt. Hvorfor var jeg egentlig lei meg? Jeg burde jo har skjønt det og jeg kjente jo nesten ikke Andy. Men det påvirket meg likevel. Jeg skulle ha hørt på Zayn og Louis, men det var litt sent å tenke på det nå. Det kom flere tårer og jeg ble sittende og snufse litt. Etterhvert kom Tom og satt seg ved siden meg. Jeg hadde bare vært sammen med en dag, men han var allerede mye snillere mot meg enn Andy var. "Hei," sa han stille. Jeg følte ikke for å svare, men etterhvert sa jeg. "Burde jeg egenltig være lei meg for det? Jeg ble jo advart mot Andy, men jeg ville ikke høre etter," sa jeg og snufset. "Andy har en tendes til å få jenter til å like han veldig godt på kort tid for å så gå videre uten å egentlig si noe. Så det er ikke noe galt i å være lei deg, men jeg må si at det har aldri gått så kort tid. Og jeg følte at du var ei jente som muligens han kom til være med litt lenger. Beklager.." sa Tom trist. Jeg svelget. "Det er ikke din feil Tom. Du skal ikke være lei deg," sa jeg og prøvde å smile. 

 




Vi satt en stund i stillhet. Etterhvert kom Andy og satt seg atmed meg. Jeg sukket og reiste meg. Jeg ville ikke snakke med han. Andy reiste seg etter meg, men jeg kunne høre Tom stoppe han fra å gå etter meg. "Slipp meg Tom!" sa Andy irritert. "Nei! Denne gangen gikk det for langt Andy!" sa Tom. Jeg gikk veldig sakte nå for å kunne høre hva de sa til hverandre. "Åhh, hold deg unna mitt privatliv Tom! Jeg gjør som jeg vil!" sa Andy skarpt tilbake. "Jeg er kompisen din og jeg rett til å blande meg inn i privatlivet ditt i hvertfall når du oppfører deg slik!" sa Tom sint. "Nei Tom! Drit i å alltid skal rydde opp i alt jeg gjør! Jeg lever livet mitt slik jeg vil!" sa Andy og jeg kunne høre han gikk nærmere og nærmere Tom. Han var definitivt beruset. "Andy, når det du gjør og hvordan du lever livet ditt går utover andre og deres følelser kan ikke jeg bare stå og se på. Jeg bryr meg om deg, men hvis du fortsetter slik kommer bare til å ødelegge for deg selv. Og som din venn vil jeg ikke bare stå og se på det skje," sa Tom roligere nå og så hørte jeg at han snudde og gikk. Nå var jeg alene med Andy. 

 

"*DN*!" ropte Andy etter meg. Jeg overså han. "*DN*! Vent!" sa han igjen og nå sprang han etter meg. Det var ikke noe vits i å prøve å springe fra han med pumpsene mine så jeg stoppet å snudde meg. Tårene rant forsatt og jeg prøvde å tørke de litt bort. "Jeg er utrolig lei! Kan du være så snill å tilgi meg! Jeg ble bare dratt med i øyeblikket. Det skal ikke skje igjen! Jeg lover!" sa han beende og kom nærmere meg. "Gi deg Andy! Alle advarte meg mot deg og hvor glad du var i å flørte, jeg overså det og ga deg en sjangse. Noe jeg aldri skulle ha gjort. Du beviste at de andre hadde rett mye fortere enn jeg trodde og nå forventer du faktisk at jeg skal tilgi deg og. I tillegg til at du så vidt snakket med meg i løpet av hele festen. Med en gang Tara kom var som om jeg ikke var der lenger. Bare glem det Andy," sa jeg og skulle til å snu og gå, men Andy dro meg tilbake og før jeg visste ord av det var leppene hans på mine.

 


//du er ikke glad

 

Hva tror dere skjer videre?

 

POSTED BY: Hedda Crogh


30.10.2012 | 17:21 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 17

Andy og Tara var allerede gått og så jeg sto der alene med Tom. "Ja," smilte jeg og gikk bort til Tom som smilte tilbake. Jeg følte allrede at dette ble en kjedlig fest.


Vi gikk inn og det var en del folk der. Andy forsvant nesten med en gang så jeg ble stående med Tom. Ikke at det gjorde noe. Tom introduserte meg for noen av vennene hans som var der og etterhvert kom også Andy med Tara hengende etter seg. "Heei! Der du jo! Skulle liksom hente en drink til deg, men fant deg aldri!" sa han glad og så ned i den halvfulle koppen han holdt. "Ojj, jeg må nok ha drukket litt mer av den enn trodde. Unnskyld, skal hente deg en ny." Og så forsvant han igjen. "Typisk Andy! Tar deg med på fest, men finner seg noen andre å være med," sa Tom og smilte medfølende. "Går greit det. Jeg kan jo ikke tvinge han til å være med meg," sa jeg og smilte selv om jeg egentlig syntes det var dritkjipt. "Men vi  må ikke bare stå her og henge, kom igjen la oss danse litt," sa Tom og dro meg med til de andre som sto og danset. "Jeg har vel ikke noe valg," sa jeg i farta egentlig glad for at Tom dro meg med sånn at jeg fikk tankene på noe annet enn Andy.

 

 

Tom og jeg danset en stund, men etterhvert ble jeg lei. Jeg dro med meg Tom for å hente noe å drikke da jeg gikk rett i Tara. "Åhh, unnskyld!" sa jeg. "Eyy, se deg for!" sa hun tydelig irritert og dyttet meg inn i Tom som stod bak meg. "Et stykk irritert bitch," sa jeg etter henne,  men så pass lavt at hun ikke skulle høre det.. trodde jeg. "Hva?!" sa hun skarpt og snudde seg. "Hva skjer her?" sa plutselig Andy som kom bak meg. Han ikke fått med seg hva som hadde skjedd så han så litt forvirret på Tara og meg. "Ingenting!" sa jeg kjapt og smilte. "Ingenting?" sa Tara overasket "Nei det vel ingenting at du akkuart kalte meg ei bitch!" Andy så oversaket på meg. Litt av en sladrehank var hun og, men jeg valgte å ikke så det høyt. "Det er bare en del historien da," sa jeg forsvarende. "Åhh, jeg glemte den delen der du gikk rett i meg!" sa Tara triumferende. Andy så enda mer overasket på. "Du glemte også den delen der jeg sa unnskyld og du ble sur og dyttet meg," sa jeg og nå var virkelig irritert på henne. Andy som var beruset så fra den ene til den andre og sa til slutt: "Hei jenter bare la det ligge. Vi er på fest! La oss ha det artig!" "Ja okei, sorry Andyyy, la oss ha det artig!" sa Tara og dro Andy med seg bort fra meg. Etter å ha gått så hun over skuldrene sine og ga meg et triumferende glis. Bitch! Jeg fikk lyst til å springe etter henne og slå henne ned. "Bare la det ligge *DN*, hun er ikke verdt det," sa Tom og dro meg med dit vi bare på vei i utgangspunktet. Men det var ikke på grunn av det som akkurat skjedde at jeg ble irritert, jeg var mer såret på grunn av måten Andy var på. 

 




Tom og jeg tok oss noe og drikke mens jeg spurte: "Såå, er Tara alltid en sånn bitch?" Tom flirte. "Jeg har bare møtt henne en gang før, men da virket hun grei," sa han. "Du bare møtt meg en gang før og da," sa jeg og flirte. "Joda, men jeg var sammen med deg en hel dag. Jeg møtte bare henne i sånn 5 minutter en gang hun var i byen sammen med Andy," sa han. "Åja, men er der mellom Andy og henne? Hun virket litt klengete på han," sa jeg litt usikkert. "Tja, jeg trodde det var noe mellom Andy og deg. Men jeg vet ikke helt. Hun er veldig klengete på han, men det er ikke akkurat noe Andy har noe i mot," sa han og jeg kjente en klump i halsen. Jeg følte jeg var den eneste som ikke skjønte at Andy var en player. Vi bestemte oss for å gå å danse igjen bare for å gjøre noe. Men i det vi kom ut av kjøkkenet, der vi hadde hentet drikken, så vi Tara stå lent opp mot veggen og Andy sto over henne. De flirte og det så ut som Andy flørtet noe voldsomt med Tara. Jeg ble kvalm av og se på det og skulle akkurat til å snu og gå da Andy lente seg mot Tara og kysset henne.

 

 

Uuu, hvordan tror du *DN* reagerer?

 

POSTED BY: Hedda Crogh


29.10.2012 | 18:41 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 16

Jeg snudde meg mot han og så opp i det vakre ansiktet hans og så gjorde jeg noe jeg aldri trodde jeg kom til å gjøre. Jeg stilte meg på tå og kysset han.


Andy besvarte kysset og jeg kjente virkelig kribling i magen nå, men følte likevel at ikke var helt det nivået at det ble sommerfugler. Vi slapp begge kysset, men ingen sa noe vi bare gikk stille tilbake til resturante. Tom og Kassedy hadde dratt så Andy og jeg bestemte oss for at vi og sku dra. Det var ingen som sa noe på turen hjem. Det var litt kleint. Da vi kom fram til huset mitt sa endelig Andy noe. "Du at Tom og jeg skal på en fest hos en kompis i morgen. Så jeg lurte på om du ville være med?" spurte han smilte. "Selvfølgelig! Det vel ikke enda en kjendis, eller?" spurte jeg og lo litt. Andy begynte å le han og og sa: "Nei, jeg må nok skuffe deg og si at jeg ikke kjenner flere kjendiser." Går helt fint det. Men vi snakkes i morgen da," sa jeg og ga han en klem før jeg gikk ut døra. Jeg var egentlig litt lettet over å endelig komme meg ut av den bilen. Selv om vi hadde snakket litt på slutten var det bare en sånn klein stemning mellom oss og man trengte ikke å være et geni for skjønne hvorfor. Jeg følte jeg hadde gått alt for fort fram med å kysse ham, men det føltes bare riktig der og da, men i ettertid ble det bare helt feil. Jeg håpet bare ikke det kom til å bli kleint på festen i morgen.

 

Neste dag(ettermiddag)

Jeg stod og ordnet meg klar til festen. Jeg hadde ikke gjort noe i dag. Bare chillet og skypet litt med Sarah. Jeg hadde fortalt hene alt som hadde skjedd de siste dagene og hun sa at hun nesten fikk litt lyst til å komme hjem bare på grunn av at jeg hang sammen med One Direction. Hun var en fan av de, men hun var ikke så opphengt at hun kalte seg en Directioner. Jeg hadde også snakket litt med Andy, men ingen nevte kysset noe som ikke var så rart da. Men jeg følte at den kleine stemnignen var litt borte nå. Heldigvis. Jeg hadde sminket meg ferdig nå og hadde bare igjen å finne noe å ha på meg. Jeg endte opp med en highwaisted paljettshorts, en hvit litt oversized bluse med en svart krage og noen svarte pumps. Jeg hadde slettet håret og lot det bare henge løst over skuldren. Jeg så meg i speilet og følte meg fornøyd med hvordan jeg så ut. Det ikke for pyntet, men heller ikke for laid back. Perfekt for fest!

 


//outfit

 

Jeg satt meg inn i bilen til Andy og han ga meg en klem. Fra kyss på kinnet i går til klem i dag. Det var ikke positivt. Hvorfor måtte jeg kysse han i går?! "Hei!" smilte jeg. Det tok ikke lang tid før vi var framme. Vi gikk ut av bilen og mot huset. "Det er ikke en sånn crazy fest meg maange folk. Men det er en del folk her," sa Andy. Jeg kunne høre musikken på lang vei, så musikk var det i hvertfall. "Det gjør vel ingenting," smilte jeg tilbake. Vi var like ved døra da vi hørte noen rope bak oss:  "Andy, *DN* vent på meg!"  Det var Tom. "Hei!" sa jeg og ga han en klem. "Hei man! sa Andy og ga han en "gutteklem". Vi snudde os for å videre da enda en stemme ropte, denne gangen ei jente. "Andyyy!" vi snudde oss ei jente med langt blond hår, en trang svart tubekjole og alt for høye pmps som hun slet med å gå i. "Hei Tara!" sa Andy og gikk mot henne og kysset henne på kinnet. Så hun fikk et kyss på kinnet, men ikke jeg. Jeg gørte ordene til Zayn og Louis i hodet han er ikke kjærestetypen, han liker bedre å flørte. Jeg kjente jeg fikk en klump i magen. "Kommer du *DN*?" spurte plutselig Tom. Andy og Tara var allerede gått og så jeg sto der alene med Tom. "Ja," smilte jeg og gikk bort til Tom som smilte tilbake. Jeg følte allrede at dette ble en kjedlig fest.

 

 

Meeer? :)

 

Dette ble litt kjedelig, men har liksom planlagt ting som ska skje, men det må jo skje noe i mellomtiden. Så bare vær tålmodig, det kommer mer spenning! :)

 

POSTED BY: Hedda Crogh


28.10.2012 | 23:48 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 15

 

Jeg snublet litt overivrig bort til mobilen min nysjerrig på hvem vi skulle på tivoli sammen med. Jeg fikk ikke startet å lese meldingen før øynene mine festet seg på et spesielt navn. 


 Tom Daley. Sto det virkelig Tom Daley. Som i Thomas Robert Daley. Jeg hadde hatt en crush på han så lenge jeg kunne huske. Jeg brukte å se på stupekonkuranser kun for å se på han og den nydelige kroppen hans. Uff, når jeg tenker på det på den måte hørtes jeg ut som den stalkern. Jeg ristet litt på hode for å komme ut av drømmeland og leste resten av meldinga. Jenta het Kassidy Cook. Jeg visste hvem hun var. En amerikask stuper som folk mente var kjæresten til Tom. Tidligere hadde jeg sagt det bare var rykter fordi jeg selv ville være kjæresten hans, heh flaut. Jeg kunne egentlig ikke forstå at jeg skulle på date med selveste Tom Daley. Eller det var jo ikke jeg som var daten hans, men han skulle jo være der han og. For å beskrive hvor 'forelskest' jeg hadde vært i Tom kunne jeg si at noen(eller veldig mange da) var Beliebers, jeg var en Daleyer(fant det på selv altså, er ikke noe som heter det). Men jeg måtte neste klare å roe meg litt ned før jeg skulle møte han og kanskje jeg skulle svare på meldinga til Andy. Okei, Tom Daley faktisk! Du og dine kjendisvenner, haha! Men når skal vi møtes? xx :), skrev jeg. Det tok ikke lang tid før han svarte. Haha! Henter deg kl 1400, gleder meg! xoxo. Jeg så på klokka, 1230. Jeg burde vel begynne å gjøre meg klar.

 




Det tutet utenfor. Jeg tok en siste sjekk i speilet for å se hvordan jeg så ut. Jeg hadde tatt på meg en lys dongerishorts, en mørkeblå t-skjorte det sto New York City på, converse og pilotsolbriller. Jeg hadde slettet håret slik at det hang løst over skuldrene. Syntes det passet bra for tivoli, ikke for kjedelig, men heller ikke for mye. Jeg låste døra før jeg gikk til bilen til Andy. "Hei" sa jeg og smilte i det jeg satt meg inn i bilen. "Halloen," svarte han og kysset meg på kinnet. Det fikk det til å krible i magen. "Så vi møter de andre på tivoliet," sa Andy og smilte til meg. "Jaokei," smilte jeg tilbake. "Ikke verst å være venn med både verdens største boyband og verdens beste og kjekkeste stuper." Ha lo litt. "Joda, ikke så spesielt det. Du er vel det snart du og. Og foresten, kjekkeste stuper? Det vil nok Tom like å høre," lo Andy. "Du trenger ikke å si at jeg sa det da," sa jeg i det vi kjørte inn på tivoliet. Vi gikk ut av bilen og ble møtt av en veldig brun Tom 'Kjekkeste' Daley og Kassidy. Jeg må at havnet i drømmeland for plutselig så jeg hånden til Andy knipse foran ansiktet mitt. "Hallo *DN*? Er du til stede eller?" sa han. "Jada," sa jeg litt flau før jeg hilste på Tom og Kassidy, selv om jeg egentlig ikke trengte det. 



Etter å ha vært en stund på tivoliet  var vi alle sulten så vi bestemte oss for å dra til resturant å spise. Vi endte opp på en resturant ved en strand jeg aldri hadde vært på før. Siden det var en strandresturant ble vi sittende ute. Jeg hadde kun på meg t-skjorte så jeg merket at det begynte å bli litt kjølig. Andy må ha merket det for han sa: "Her, ta hettejakka mi. Jeg er varm" "Neida, det går fint, du trenger den sikkert selv," sa jeg og smilte, men det hjalp ikke han tok av seg jakka og la den over skuldrene min. "Takk!" sa jeg og kjente jeg ble varmere med en gang. Vi bestilte alle pizza og hygget oss veldig. Tom var utrolig snill og jordnær, men jeg må innrømme at jeg av og til ble litt lost i det kjekke ansiktet hans. Etter å ha spist ferdig spurte Andy om jeg ble med å gå en tur langs stranden med bare han. Jeg sa selvfølgelig ikke nei til det. Vi gikk langs vannkanten mens vi snakket og lo og etter en stund stoppet vi. Jeg snudde meg mot han og så opp i det vakre ansiktet hans og så gjorde jeg noe jeg aldri trodde jeg kom til å gjøre. Jeg stilte meg på tå og kysset han.

 

 

Uhh, hvordan tror dere Andy reagerer?

 

Åhh, beklager for så sen del, men var litt opptatt. Men dere var superflinke å kommenter. Jeg har fri i morgen, men har trening og så skal jeg noe på kvelden, men skal prøve å være flink å opptatere før det :)

 

POSTED BY: Hedda Crogh


28.10.2012 | 19:32 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 14

 I det jeg skulle til å gå ut av bilen da vi kom hjem til meg spurte Louis meg om det ganske overaskende spørsmål: "Såå, er det bare meg eller skjer det noe mellom Niall og deg?"


Jeg ble tatt litt på senga der. Jeg hadde ikke sett den kommet. Datet ikke jeg Andy? "Emh, har jeg gått glipp av noe Louis?" spurte jeg. "Det kan godt hende det bare er meg. Men det virker i hvert fall som at dere har fått veldig god kontakt. Det er jo ikke galt med det," sa Louis. "Men jeg holder vel på med Andy, gjør jeg ikke? Eller er det bare jeg som er helt dom?" spurte jeg forvirret. "Joaa.." sa Louis litt nølende "Jeg er ikke sikker på hvor lenge det kommer til å vare da. Ikke for å skuffe deg eller noe. Men Andy er ikke kjærestetypen" "Hvorfor sier alle det?!" sa jeg frustrert uten å tenke meg om. Shit! Louis visste jo ikke at jeg hadde snakket med Zayn om det. "Hvem andre?" spurte Louis forvirret. "Emh, Niall nevte det vel for meg," løy jeg. Åhh, som jeg hatet å lyge. Louis lo litt. "Men bare vær litt forsiktig med Niall. Ikke gi han noen feile signaler. Jeg vil ikke at han skal blir såret. Ikke det at jeg tror du kommer til å såre han," sa Louis og smilte varmt. "Selvfølgelig! Jeg ville aldri såret Niall," smilte jeg før jeg sa hade og gikk ut av bilen og opp mot huset mitt.

 




"Hallo!" ropte jeg da jeg kom inn døra."Hei vennen! Vi er på kjøkkenet," svarte mamma. Jeg gikk inn på kjøkkenet der hele familien minus William satt og spiste is. "Såå, middag med selveste One Direction er ikke så verst. Var Zayn der?" spurte mamma og smilte. Jeg overså så spørsmålet og spurte heller: "Hvor er William?" "Han er dratt ut med noen kompiser," svarte pappa. "Åja, og Zayn foresten ikke på middagen," svarte jeg. "Åhh, så dere har fortsatt ikke noe kontakt med hverandre?" spurte mamma og ga meg et trist blikk. Du skulle bare visst, tenkte jeg. Det var ikke noe trist med det. Eller jo det var egentlig det da, men det var ikke slik at jeg lengtet å være sammen med Zayn slik han var nå. "Nei," svarte jeg kjapt. Jeg så på klokka. Ojj, dagen hadde flydd av gårde. "Jeg går å legger meg nå. Er helt utslitt. Har vært en lang dag. Natta!" Jeg skulle akkurat snu for å gå opp trappa da pappa sa noe: "Åhh, vent litt! Det var en ting til. Vi kommer til å dra til Bradford denne helga i stedet. Så du må ikke legger planer neste uke." "Okeei," svarte jeg. Det var egentlig ikke noe problem. Det kom egentlig bare til å bli deilig å komme bort fra London i en uke. 

 

Jeg våknet av mobilen min pep. Åhh, hvem gidder å sende meg melding så tidlig, tenkte jeg. Da jeg så på klokka fant jeg ut at det ikke var så tidlig. Den var halv tolv. Jeg hadde sovet lenge til å være meg. Jeg tok opp mobilen og holdt den opp over ansiktet mitt for å lese meldingen, men jeg kom ikke lenger enn å få sett at meldingen var fra Andy før jeg mistet moblen i ansiktet mitt, rettere sagt nesa. "Au!" skrek jeg. Det gjorde utrolig vondt og etter hvert merket jeg at det begynte å renne noe rødt ut av nesa mi. Jeg prøvde å hindre blodet fra å dryppe og renne overalt mens jeg sprang til badet. Jeg lagde en liten papirdutt som jeg stappet opp i nesa mens jeg tørket bort blod fra ansiktet mitt. Perfekt start på dagen! Da jeg kom tilbake til rommet mitt fikk jeg endelig lest meldingen fra Andy. Goo morn'! Hva sier du til dobbeldate på tivoli i dag? :)) xx. Jeg elsket tivoli så jeg ble veldig glad. Men jeg ble også nysjerrig på hvem det andre paret var. Jaa! Elsker tivoli! Men hvem er de andre? xx :D, sendte jeg tilbake. Jeg begynte å lete etter noe ha på meg mens jeg ventet på svar. Mobilen min pep. Jeg snublet litt overivrig bort til mobilen min nysjerrig på hvem vi skulle på tivoli sammen med. Jeg fikk ikke startet å lese meldingen før øynene mine festet seg på et spesielt navn. 

 

 

Hvem tror dere det var?

 

Kommer en ny del etter 20 kommentarer!! :)

 

Må bare si tusen takk for alle kommentarene! Dere er verdens beste! Beklager for at det ikke har kommet en del tidligere, men jeg har ikke vært hjemme i dag, såå..

 

POSTED BY: Hedda Crogh

 


27.10.2012 | 18:57 | Kategori: 1D Historie-7

Histori 7 - del 14

Vi ble sittende å snakke en stund og plutselig ringte mobilen min. Det sto Zayn på sjermen. Jeg trykket raskt på 'avbryt' før jeg så opp på Niall. Han hadde sett hvem som ringte og så overasket på meg. Faen!


Jeg fikk litt panikk. Hva skulle jeg gjøre? Niall så fortsatt veldig overrasket ut. Jeg ble nesten litt reddet av av at mobilen ringte på nytt. Det sto Zayn. Jeg tok med meg mobilen og gikk ut. "Hva vil du Zayn?!" sa jeg rasende. "Jeg si unnskyld.." Jeg avbrøt han. "Jeg er jo ute og spiser med resten av gutta og Niall så at du ringte meg rett etter at jeg fortalte de at jeg ikke var den jenta du kjente fra Bradford. Så nå sliter jeg litt!" "Faen! Hvordan kunne jeg vite det? Og hvorfor er du sammen med de?" sa han og sukket. "Jeg møtte Niall etter at han hadde vært hos en venn i nabolaget mitt og så spurte han om jeg ble med," sa jeg irritert. "Åhh, men jeg vil gjerne snakke med deg.." jeg avbrøt han på nytt. "Jeg vil IKKE snakke med deg Zayn så vær så snill å la meg være!" sa jeg og la på. Jeg ble stående en stund ute og prøvde å komme på en unnskyldning jeg kunne si til Niall, men jeg kom ikke på noe. Muligens fordi jeg ikke likte å lyge og det var ekstra vanseklig når Niall var så snill med meg. Plutselig hørte jeg noe si navnet mitt bak meg.

 


// du smiler selvfølgelig ikke

Jeg snudde meg der sto Niall. Jeg fikk panikk, hva skulle jeg si han? "Hei Niall," sa jeg litt usikkert. "Hvorfor ringte Zayn deg?" sa en uten å si hei. "Ehh.." hva skulle jeg si. "Zayn ringte meg fordi.. jeg er.. den jenta," svarte jeg og fikk litt sjokk over hva jeg nettopp hadde sagt. Men når jeg tenkte over det kom det muigens til å gi større problemer for Zayn enn for meg. Niall så sjokkert ut. "Men du sa jo.." prøvde han "Du sa du ikke var henne." Jeg svelget. "Jeg vet Niall. Men det bare litt for mye for meg å si så mye om meg rett etter at jeg hadde møtt alle dere og Zayn igjen. For jeg hadde ikke møtt Zayn siden jeg flyttet i før i går da jeg møtte han hos Liam," sa jeg og smilte litt sjevt. "Jeg skjønner. Men jeg merket ikke noe i går og hvorfor ringte han deg?" spurte Niall forvirret. "Jeg måtte jo bare late som om det ikke var noe spesielt. Men jeg tror det var et større sjokk for Zayn enn meg. Og Zayn ringte fordi jeg møtte han tidligere i dag, men det gikk ikke så bra og nå vil han snakke med meg, men jeg vil ikke snakke med han," sa jeg. "Men hvorfor tok du telefonen da?" spurte han og så litt rart på meg. "Jeg visste ikke hva jeg skulle si til deg så jeg gikk ut for å få tenkt litt. Men jeg bestemte meg for at det var enklest å si sannheten, men du må bare snakke med Zayn nå," sa jeg og smilte.

 

Niall og jeg gikk inn til de andre igjen. "Hva skjer?" spurte Liam og smilte. "Var bare mamma som ringte og ville at jeg skulle komme hjem siden hun ikke har sett meg i hele dag. Og så tok det litt tid å forklare henne at jeg var ute å spiste sammen med selveste One Direction," svarte jeg og de andre begynte å le. "Men jeg må hjem nå, men var utrolig hyggelig av dere å la meg spise sammen med dere. Hadde aldri trodd at jeg kom til å ende opp på Nandos sammen med One Direction fordi en gutt gikk i meg og mobilen min knustes" sa jeg og smilte til de. "Skal jeg kjøre deg hjem? Eller blir du hentet ?"spurte Louis. "Åhh, gjerne!" sa jeg og vi begynte etter hvert å bevege oss ut av resturanten. Jeg klem til alle sammen og sa hade før jeg satte meg i bilen til Louia og vi kjørte hjem. I det jeg skulle til å gå ut av bilen da vi kom hjem til meg spurte Louis meg om det ganske overaskende spørsmål: "Såå, er det bare meg eller skjer det noe mellom Niall og deg?"

 

 

Meeer?

 

Beklager hvis det er skrivefeil, men rakk ikke å lese over. Skal på kino nå :))

 

POSTED BY: Hedda Crogh


27.10.2012 | 15:50 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 13

"Hva sier du til å bli med ut å spise med meg og resten av gutta?" spurte han glad. "Ehh.." jeg nølte. Jeg hadde jo ikke lyst til å møte Zayn i det hele tatt. 


Hva skulle jeg svare? Jeg hadde selvfølgelig lyst til å dra å spise sammen med gutta, minus Zayn da. Niall så at jeg nølte og skulle akkurat til å si noe da jeg kom han i forkjøpet. "Hvem er det som skal?" spurte jeg bare for å være på den sikre siden. "Tror det blir Liam, Harry, Louis pluss Eleanor, meg og muligens deg. Zayn følte seg ikke helt i form så blir ikke med," svarte han og smilte sjevt. Jeg ble utrolig lettet da han sa at Zayn ikke skulle være med. "Åhh, jeg blir selvfølgelig med!" smilte jeg. "Men det er vel ikke nå med en gang for jeg må jo få dusjet og ordnet meg litt?" Niall lo litt: "Neida, Harry og jeg skulle egentlig spise med en gang, men siden resten av gutta også blir med blir det ikke før om en stund. Så du har tid til å gjøre deg klar. Men jeg tro jeg skal ringe en taxi for å komme meg hjem siden det enda er stund til vi skal møtes." "Men du jeg bor jo rett i nærheten. Hva sier du til å bli med meg hjem og vente mens jeg gjør meg klar og så kan vi dra inn til byen sammen?" foreslo jeg. "Ja, hvorfor ikke!" svarte han og smilte.

 

Det var forsatt ingen hjeme da vi kom hjem så Niall satt seg og stua og sp på TV mens jeg dusjet og ordnet meg. Mamma og pappa jobbet sent, William hadde dratt til en kompis etter jobb og Theam og Lucas var blitt med noen venner hjem etter barnehagen. Da jeg kom ut av dusjen sminket jeg meg lett, krøllet hår til løse krøller og tok på meg en svarte tighte jeans, en enkel genser, noe accessories og svarte pumps, jeg likte å gå i høye høler av og til, før jeg gikk ned til Niall. "Looking good!" utbrøt han og fikk meg til å flire. "Takk Niall!" svarte jeg. "Harry henter oss om en halv time, så du burde være helt klar da for han liker ikke å vente," sa han. "Jada, det jeg er allerede helt klar," sa jeg og flirte litt. Etter en halv time tutet det utenfor huset og Harry var her. Jeg skrev en lapp til mamma og papp om hvor jeg var og hang den på kjøleskapet. Jeg tok på meg en militærgrønn jakke før Niall jeg og jeg gikk ut til Harry. "Hei Harry!" sa jeg i det jeg satt meg i bilen. "Hei *DN*! Så hyggelig at du ble med da," sa han "Og du ser foresten veldig bra ut" Han ga meg et flørtende blikk. "Takk Harry!" sa jeg litt overlegent, men bare på tull.

 


//outfit

Vi møtte Liam, Louis og Eleanor på Nandos. Jeg satt meg atmed Niall og Liam med Eleanor over meg. Vi bestilte maten og da vi fikk den utbrøt Niall og jeg i kor: "Åhh, jeg er skrubbsulten!" Noe som fikk alle rundt bordet til å bryte ut i latter. "Så har du noen planer for sommerferien da *DN*?" spurte Eleanor meg mens vi spiste. "Tja, ikke egentlig. Skal en uke til Bradford å besøke besteforeldrene mine neste helg og så skal jeg vel jobbe resten av ferien. Ble ikke noe sydentur på meg i år," sa jeg lagde et fake sutrefjes. Noe som fikk Eleanot til å le. "Åhh, jeg visste ikke at du hadde besteforeldre i Bradford. Har du bodd der selv?" spurte hun. "Ja jeg bodde der til jeg var 13år før jeg flyttet hit til London," svarte jeg. Guttene så litt på hverandre og jeg skjønte hva de tenkte. Det så ut som alle skulle til å spørre meg om det samme, men Niall kom de i forkjøpet: "Nei, det er ikke hun. Jeg har allrede spurt" Han la til en liten latter og jeg måtte flire litt jeg og av ansiktsutrykkene deres. Men inni meg hadde jeg en liten frykt for at de skulle skjønne det. Vi ble sittende å snakke en stund og plutselig ringte mobilen min. Det sto Zayn på sjermen. Jeg trykket raskt på 'avbryt' før jeg så opp på Niall. Han hadde sett hvem som ringte og så overasket på meg. Faen!

 

 

Ooo, hva tror dere skjer?

 

Kommer ny del etter 15 kommentarer :)

 

POSTED BY: Hedda Crogh


26.10.2012 | 23:46 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 12

"Tydeligvis ikke nok til å kontakte meg!" sa jeg rasende før jeg snudde og gikk.


Jeg kom inne døra hjemme og slamret den igjen. Møtet med Zayn hadde vært en stor feil. Hva hadde jeg tenkt? At vi skulle snakke og plutselig ble vi venner igjen. Verden fungerte nok ikke sånn. Jeg måtte få ut sinnet mitt på en måte, men jeg hadde ingen å snakke med så jeg bestemte meg for å ta meg en joggetur. Det fikk meg alltid på andre tanker og det hjalp meg i hvert fall å få ut sinnet. Jeg opp på rommet for å skifte til treningsklær og finne fram iPoden min som var stappfull av god treningsmusikk. Jeg gikk ned igjen og tok på meg joggeskoene mine før jeg sprang ut døra. Åhh, jeg elsket å jogge når det var sol og fint vær. Jeg fikk på en måte et kick av det fine været.

 



 

Jeg hadde løpt et stykke og begynte å bli sliten da jeg plutselig hørte noen rope navnet mitt. De må ha ropt ganske høyt for jeg hadde jo musikken høyt på. Stemmen kom nærmere og nærmere så personen måtte springe etter meg. Jeg stoppet og prøvde å få pusten tilbake mens jeg snudde meg. Bak meg kom Niall springene. Jeg ble ganske overasket, men jeg prøvde å smile til han selv om jeg slet med å få kontroll over pusten min. "Hei!" sa han pesende i det han tok meg igjen. "Heisann!" svarte jeg og så sto vi begge der og prøvde å få pusten tilbake. Det var egentlig litt komisk så vi begynte å le etter hvert. "Så hva gjør du her i området?" spurte jeg. "Jeg har en venn som bor her så jeg har vært på besøk hos han. Og siden det var så fint vær tenkte jeg å gå inn til byen for å møte Harry der og så så jeg jo plutselig deg her. Hadde ingen anelse at du bodde her i området. Det er ikke verst!" sa han og smilte. Jeg bodde i en del av London der de litt "rikere" folka bodd som noen kalte det. "Joda, jeg gjør jo det," sa jeg og smilte litt sjenert.

 

"Så hvor lenge har du bodd her?" spurte Niall og så seg litt rundt. "Siden jeg var 13år" sa jeg og smilte. "Åhh, hvor bodde du før det?" spurte han nysjerrig. Jeg ble usikker på hva jeg skulle svare. Zayn hadde sikkert fortalt gutta om meg, men jeg skjønte på Niall at de ikke visste det var meg. Men det var jo ikke sikkert Niall tenkte på det  med en gang. "Jeg bodde i Bradford," sa eg litt usikkert "Åja, Zayn hadde ei vennine som bodde i Bradford, men flyttet til London da hun var tretten, men det er visst ikke deg da," sa han og flirte litt, men jeg følte likevel at han var litt mistenktsom på meg. Jeg følte ikke for å snakke mer om det så jeg spurte Niall om noe helt annet for å skifte samtaletema: "Så hva skulle du å Harry i byen?" Det så ut som han var i sine helt egne tanker for han ristet litt på hodet for å fokusere på hva jeg spurte han om. "Emh, vi hadde tenkt å møte resten av gutta og kjæresten til Louis og gå ut å spise en plass," svarte han og smilte. Jeg skulle akkurat til å svare da mobilen til Niall ringte. "Jeg skal bare ta denne, unnskyld," sa han og gikk litt bort. Etterhvert kom han smilende tilbake. "Hva sier du til å bli med ut å spise med meg og resten av gutta?" spurte han glad. "Ehh.." jeg nølte. Jeg hadde jo ikke lyst til å møte Zayn i det hele tatt. 

 



 

 Hva tror du *DN* svarer?

 

Tusen takk for alle kommentarene! Beklager at delen kommer sent, men storebroren min som er i garden i Oslo kom i hjem på perm i dag og skal bare være hjemme i helga så ville være litt med han og familien. 

 

POSTED BY: Hedda Crogh


26.10.2012 | 18:28 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 11

 

Jeg skulle akkurat til å snu for å gå tilbake til bilen da Zayn snudde seg mot meg og smilte. Nå var det ingen vei utvei.


Jeg gikk inn døra og var på vei mot Zayn da jeg plutselig ble stoppet av han som sto bak disken. "*DN*! Du vet at du ikke starter på jobb før om to uker?" sa han og flirte litt."Jada, jeg skal bare møte noen her. Men det var hyggelig å hilse på deg!" svarte jeg og smilte før jeg gikk bort til Zayn. Jeg kunne ikke huske hva mannen bak disken het så jeg prøvde å unngå en samtale med han. Jeg kjente at nervøsiteten hadde bygd seg opp nå, men jeg hadde ikke noe valg enn å bare hoppe i det når jeg først var her. "Hei!" sa Zayn og smilte litt da jeg kom bort til han. "Hei," svarte jeg, uten å smile tilbake og satte meg ned. Det var en litt klein stillhet før Zayn sa: "Jeg har så mye jeg skulle ha sagt, men jeg vet ikke hvor jeg skal starte," han hørtes litt frustert ut, men han fortsatte: "Du vet jo allerede det meste, bare kort fortalt. Men jeg har også mer jeg skulle ha sagt." Jeg visste ikke hva jeg skulle svare, men jeg sa: "Ja jeg tror du har en del du skulle ha sagt, men det har vel jeg og så kjør på!"

 

Vi snakket lenge. Zayn fortalte egentlig det samme som hadde sagt hos Liam bare mer detaljert. Og jeg fortalte han hvordan det hadde vært å flytte til London og hvordan det føltes å blir avvist av han. Jeg overdrev av og til litt bare for å gi han litt skyldfølelse. Det hadde vært stunder der jeg hadde blitt veldig frustert og egentlig bare hadde lyst til å gå, men jeg hadde holdt maska og latt vær. Men han hadde også fått meg til å le av og til av historier han fortalte, slik han alltid hadde gjort da vi var yngre og det hadde gitt meg en god følelse. Men da vi sto utenfor Milkshake City for å si hade til hverandre spurte jeg han om noe jeg lurt på alt for lenge. "Du sa du syntes det ville være vanskelig å holde kontakten da du bodde i Bradford for vi ikke møtes så ofte. Men hva med da du flyttet til London? Hvorfor tok du ikke kontakt da? Vi bodde jo plutselig i samme by igjen?"

 

 Zayn nølte før han svarte: "Alt var et kaos da vi flyttet hit. Det var mye promotering, jobbing med album og turné. Jeg hadde ikke så mye tid til overs." Tullet ha? "Er du seriøs?!" spurte jeg han med litt hevet stemme. "Jeg vet du er medlem i verdens mest populære boyband. Jeg skjønner at du har det travelt. Men hvis du har tid til å ha kjæreste, date og feste har du vel tid til å kontakte din gamle bestevenn?!" Han sukket og så ned i bakken før han så opp på meg igjen. "Det var en grunn til at ingen av de forholdene jeg har vært ikke har fungert spesielt bra. Og jeg det jo ikke slik at jeg ikke har tenkt tanken, men jeg tenkte at hvis jeg skulle kontakte deg igjen ville jeg ha tid til å være sammen med deg og ikke bare møte deg av og til. Så jeg lot vær." sa han og prøvde seg på et smil. "Du kunne i det minste visst et lite tegn til at du i det hele tatt brydde deg, men det ville tatt for lang tid eller hva?" sa jeg og kjente jeg ble temmelig irritert nå av alle de halveis unnskyldningene hans. "Jeg er så lei meg *DN*. Men du skal vite at jeg har savnet deg." prøvde han seg. "Tydeligvis ikke nok til å kontakte meg!" sa jeg rasende før jeg snudde og gikk.

 




Meer?

 

Ti kommentarer og det kommer en til del i kveld! :)

 

POSTED BY: Hedda Crogh
 


26.10.2012 | 14:25 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 10

Jeg likte egenlig aldri å krangle med William for han var både som en bestevenn og en storebror for meg så det var ekstra fælt


Neste morgen våknet jeg i kl.10. Egentlig ikke tidlig til å være meg. Men jeg lå likevel en halvtime i sengen og sjekket Facebook, Instagram og Twitter. Standard meg! Jeg klarte etter hvert å komme meg opp av senga. Jeg tok på meg slappklær og gikk ned for å se om det var noen hjemme. Men huset virket tomt. "Hallo!" ropte jeg, men jeg følte nesten at det var så tomt at jeg hørte ekko. Litt skummelt egentlig. Mamma, pappa og William var vel på jobb og Thea og Lucas i barnehagen. Deilig med huset for meg selv. Jeg stekte meg pannekaker før jeg satt meg i stua for å se på TV mens jeg spiste.  Det var ingenting å se på så jeg endte opp på Disney Channel og Hannah Montana. Like greit det. Hadde mange barndomsminner fra min periode som Hannah Montana gal. Jeg måtte le litt av meg selv med tanke på hvor gæren jeg var etter henne. Hun var jo ikke en ekte person en gang.

 

Jeg må ha sovnet av, for jeg våknet plutselig av at jeg datt ut av sofaen. "Au!" utbrøt jeg selv om det egentlig ikke gjorde spesielt vondt. Eller jeg hadde litt vondt i hodet, men ellers gikk det bra.  Jeg sjekket klokka på mobilen. Det var fortsatt to timer til jeg skulle møte Zayn, men jeg bestemte meg for å gå i dusjen siden jeg visste at uansett hvor god tid jeg hadde i utgangspunktet kom jeg til å bli stresset. Da jeg kom ut av dusjen fant jeg fram en litt slitt dongerishorts, en stripete casual genser og noe accessories jeg kunne ha på meg. Jeg sminket meg natulig og lot håret tørke av seg selv slik at jeg fikke et naturlig fall. Det var fortsatt en time til jeg skulle møte Zayn så jeg satt meg på senga med macen i fangen. Jeg sjekket Facebook, men der skjedde det ikke noe spesielt bare mange som la ut bilder av hvor varmt og fint de hadde det på ferie. Jeg sukket, hvorfor kunne ikke jeg dra på ferie. Kanskje jeg skulle ta meg en spontan tur alene? Jeg var jo tross alt 18år så det var ikke slik at mamma og pappa kunne nekte meg. Problemet var bare at jeg ikke hadde noen penger.

 


//Outfit

Etter å ha sittet en stund på macen var det på tide å dra inn til byen. Jeg tok på meg hvite converse, en brun vekse og røsket med meg bilnøklene i farta. Jeg bodde egentlig ikke langt unna byen, men jeg likte å kjøre siden jeg nettopp hadde fått førerkortet. Det var ikke parkeringsplasser i nærheten av Milkshake City så jeg parkerte et stykke unna og gikk dit. Da jeg kom frem og så Zayn gjennom vinduet ble jeg plutselig utrolig nervøs. Var dette det riktige å gjøre eller var det et dårlig valg jeg gjorde på grunn av sinnet over William? Eller savnet jeg Zayn? Kanskje jeg bare kunne snu og gå dra hjem. Han hadde jo ikke sett meg enda så han kunne jo ikke vite at jeg hadde vært her. Og så kunne jeg komme på en eller annen unnskyldning på hvorfor jeg ikke kom. Jeg skulle akkurat til å snu for å gå tilbake til bilen da Zayn snudde seg mot meg og smilte. Nå var det ingen vei utvei

 

Mer?

 

Åhh, dette ble en kjedelig del, beklager. Men det kommer til å skje mer snart. 

 

POSTED BY: Hedda Crogh


25.10.2012 | 23:50 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 9

Midt i alle tankene mine fikk jeg en melding. Jeg sjekket mobilen og så at den var fra *DN*. Hva kom hun til å svare?


Fortsatt Zayn P.O.V

Jeg åpnet meldingen i full spenning. Emh.. Åhh, vi har vel en del å snakke om, ja og siden jeg er ledig i morgen, så okei, men dette betyr ikke at jeg tilgir deg. Møt meg på Milkshake City klokken 13:00. Presis!! - *DN*. Hun sa ja! Oj, I didn?t see that one coming. Jeg følte meg som en liten ungen på julaften eller noe. Jeg må glist som en idiot for Niall spurte: "Hva skjer? Først er du skikkelig deprimert og nå ser du ut som en unge som har fått en stooor pose med godteri." Jeg måtte flire litt Niall. "Nei, det var ingenting," svarte jeg og smilte. Jeg lurte egentlig på hvorfor jeg var såå glad. Det kunne jo faktisk hende at det kom til å gå helt elendig. Eller hva hvis hun ikke møtte opp og bare sa ok for at jeg skulle få smake litt av min egen medesin. 

 

*DN* P.O.V

Hva hadde jeg gjort? Jeg trodde jeg ikke ville ha noe med Zayn å gjøre og nå skulle vi plutselig møtes i morgen. Jeg tror det var et lite sug fra barndommen om at jeg savnet den gamle bestevennen min. Og kanskje litt det at jeg ville irritere William litt. For jeg visste at han ikke kom til å bli glad når han fikk høre det. Jeg fikk et tilfredsstillende smil med tanke på det. Og jeg må tydeligvis sett ut som en idiot der jeg satt og smilte for meg selv for da jeg så opp fra mobilen min satt hele familien og så rart på meg. "Det er ingenting spesielt!" sa jeg frustrert over at skulle blande seg sånn inn i privatlivet mitt og gikk opp på rommet. Mens jeg gikk opp trappen tenkte jeg på hvor mye jeg egentlig savnet Sarah, selv om hun bare hadde borte noen dager. Men hun kunne vært her og hjulpet meg med å gjøre en avgjørelse. Hadde det ikke vært for at William ikke likte det jeg holdt på meg kunne jeg ha snakket med han. Og akkurat nå savnet jeg å ha den muligheten. Men jeg kunne ikke gjøre noe med det akkurat nå måtte jeg bare stå på egene ben.

 

Det banket på døra mi og William kom inn. "Jeg kan ikke huske å sagt 'kom inn' til deg, så hva gjør du på rommet mitt?" sa jeg frekt. Han overså det jeg hadde sagt og sa: "Jeg vet at det ikke var Sarah du meldte med i sta." Selvfølgelig! "Nei, det var Zayn," sa jeg rett ut. "Hva faen er problemet ditt? Den gutten er ikke bra for deg!" ropte han. "Hva vet du om det? Han var MIN bestevenn, ikke din! Du kan ikke bestemme over meg og mitt liv! Jeg skal møte han i morgen for å snakke med han. Og du kan ikke stoppe meg på noen som helst måte!" skrek jeg tilbake. "Hva om han sårer deg enda en gang da? Hva skal du gjøre da? Sarah er jo ikke her og jeg kommer ikke til å være her for deg og trøste deg fordi Zayn såret deg igjen ETTER at jeg advarte deg!" sa han litt roligere, men han var fortsatt sint. Det siste han stakk litt i meg. William hadde alltid vært der for meg etter at vi flyttet da jeg ikke hadde Zayn og enda ikke hadde møtt Sarah. Men jeg ville ikke la han se svakheten min så jeg svarte bare: "Det kommer ikke til å skje! Du kan ikke holde meg borte fra han uansett hva!" "Hvis jeg ikke kan holde deg borte fra han, kommer jeg til å holde han borte fra deg!" sa han rasende før han gikk og slamret døra igjen. Jeg ble egentlig litt lei meg av å krangle slik med William. Vi hadde selvfølglig våre søskenkrangler, men de var ikke så alvorlig som denne. Jeg likte egenlig aldri å krangle med William for han var både som en bestevenn og en storebror for meg så det var ekstra fælt.

 

 

Hvordan tror dere det går mellom Zayn og *DN*?

 

Beklager for sen del. Har vært litt opptatt i dag, men har fri i morgen så tenkte å være ekstra flink da. Og tusen takk for alle kommentarer!

 

POSTED BY: Hedda Crogh

 

 


25.10.2012 | 16:47 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 8

Plutselig fikk jeg en melding. Jeg trodde med en gang det var fra Andy, men det var fra et ukjent nummer.


Jeg åpnet melding i spenning og leste den. Hei! Jeg vet du er sur på meg og mest sannsynlig ikke vil snakke med meg, men jeg har veldig lyst til å snakke med deg og for jeg har MYE å si deg og du har sikkert en del du vil sagt til meg og. Så jeg tenkte vi kunne møtes på en ordentlig måte siden det ikke gikk så bra sist. Er du ledig i morgen? Zayn. Så typisk! Jeg sukket, hva skulle jeg svare? Ville jeg egentlig møte han? Jeg visste ikke helt om det kom til å bli et hyggelig møte for jeg hadde bare lyst til å kjefte på han til han ikke en gang vil være nær meg. "Hvaa eer deet?" spurte Thea. "Ingenting. Sarah sendte meg bare et bilde fra USA. Hun er så heldig!" løy jeg og smilte til Thea som svarte: "Åhh, hun er så heldig." Og så begynte hun å mase på mamma og pappa og at vi også måtte dra til USA så hun kunne dra til Disenyland og møte Mikke og Minni mus. Jeg så bort på William som skjønte hva jeg løy om. Han kjente meg alt for godt og akkurat nå irrterte det meg veldig.

 

Zayn P.O.V

Jeg angret med en gang jeg hadde sendt meldingen. Hun ville selvfølgelig ikke snakke med meg. Jeg hadde vært en idiot etter at hun hadde flyttet og oversett alle meldinger og mailer hun sendte meg. Og ettertid skjønner jeg ikke hvorfor jeg hadde gjort det. Jeg hadde gitt henne et løfte og som den bestevennen jeg en gang var burde jeg ha holdt det, men jeg gjorde ikke det og av en eller annen grunn hadde jeg nå et håp om at hun ville møte meg og at vi på en eller annen måte skulle klare å fikse ting mellom oss. Niall slengte seg ned i sofaen atmed meg. Han hadde blitt med meg hjem etter at vi hadde vært hos Liam for han visste jeg hadde mat. Han hadde tydlivis vært å snoket på kjøkkenet mitt for han kom tilbake med en stor pose med potetgull. "Hva skjer bro?" sa han og stappet litt potetgull i munnen. Jeg var helt i mine egne tanker så jeg svart ikke. "Er det noe galt Zayn?" spurte han litt bekymret men det dalte potetgull ut av munnen hans.

 

Jeg måtte nesten lyge selv om jeg ikke likte å lyge til gutta. Vi sa jo alt til hverandre. Eller skulle jeg fortelle han det? Jeg hadde fortalt gutta om *DN* før og de visste alt som skjedd mellom oss og, men de visste ikke at det var henne. "Ehm.." nølte jeg. Han kunne muligens hjelpe meg hvis jeg fortalte han det, men hvis jeg sa det til Niall måtte nesten de andre gutta også få vite det. De kom i hvertfall til å få vite det etterhvert. Og da ville nok Andy også få vite det på en eller annen måte og det måtte han ikke. Eller gjorde det egentlig noe?  Det var jo ikke slik at han kom til å slutte å like *DN* bare fordi hun en gang hadde vært bestevennen min. Men jeg trodde vel uansett at han kom til å gå lei av å date henne etterhvert og finne seg en annen jente å flørte med.  Men hvis dette ikke kom til å gå så bra kom jeg nok ikke til å snakke noe mer med *DN* og da var på en måte det problemet ute av verden og hvis jeg da fortalte det til gutta kom de ikke til å la meg bare sitte der og ikke gjøre noe med saken bare fordi hun var sur på meg. De ville nok at jeg skulle fikse opp det som skjedd mellom oss. Jeg ble frustrert av alt dette. Kanskje jeg ikke skulle ha sendt den meldingen i utgangspunktet. Midt i alle tankene mine fikk jeg en melding. Jeg sjekket mobilen og så at den var fra *DN*. Hva kom hun til å svare?

 




Hva tror dere *DN* svarer?

 

POSTED BY: Hedda Crogh


24.10.2012 | 19:27 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 7

Jeg slamret bildøra hardt igjen før jeg trampet opp til huset. Etter å ha forklart William alt som hadde skjedd hos Liam mellom Zayn og meg og grunnen til alt som hadde skjedd begynte vi å diskutere. Jeg hadde bare sagt at jeg forsto Zayn på en måte og da ble han skikkelig irritert og mente å at jeg hadde ingen grunn til det. Jeg ble irritert fordi han hadde egentlig ikke noe med det å gjøre, det var en sak mellom Zayn og meg. Og siden Zayn en gang hadde vært min bestevenn kom jeg med en gang i forsvarsposisjon. Diskusjonen fortsatte og slutt var vi så sur på hverandre at vi ikke en gang snakket med hverandre. Så jeg hadde egentlig bare lengtet etter å komme hjem slik at jeg kunne komme meg ut av bilen og bort fra William. Jeg stormet inn på rommet mitt og slamret døra hardt igjen. Og ikke lenge etter hørte jeg William gjøre akkurat det samme. Typisk oss, tenkte jeg. Litt barnslig egentlig.

 

Jeg lå i senga og hørte på musikk. One Direction, faktisk. Jeg hadde faktisk hørt utrolig lite av musikken deres. Mest på grunn av at jeg hadde vært så sur på Zayn at jeg hadde latt vær å høre på musikken deres. Barnslig, jeg vet! Jeg hadde meldt litt med Andy og vi hadde blitt enig om å møtes om to dager. Han kunne ikke i morgen siden han hadde en eller annen dansejobb, siden han var danser. Jeg kjente det kriblet litt i magen mens jeg meldte med han. Begynte jeg å falle for han? Jeg visste ikke om jeg ville det eller ikke, jeg hadde jo ikke kjent han så veldig lenge. Igjen kom det Zayn hadde sagt til meg om han inn i tankene mine. Hvorfor han hadde han sagt det? Han hadde vel ikke sagt hvis han ikke mente det? Eller kanskje han var sjalu? Hvorfor skulle han være sjalu? Jeg hadde alt for mange spørsmål og ingen svar så jeg bestemte meg for å la det ligge og gå ned for å se hva resten av familien holdt på med.

 

Jeg kom ned satt hele familien og så på TV, til og med William. Jeg sendte han et stygt blikk som han svarte meg å himle med øynene. Vi var mest sannsynlig det mest barslige 18 og 19år gamle søskenparet det gikk ann å finne. "Hei jenta mi!" sa mamma "Kom og sett deg sammen med oss da" Jeg satt meg ned, men starte å melde med Andy etterhvert så fulgte ikke så godt med på hva som skjedde på TV'en. ?Vi tenkte å dra til Bradford og besøke bestemor og bestefar neste helg. Så ikke legg noen planer til uka etter,? sa plutselig pappa. ?Jada, men husk at jeg startet med sommerjobben uka etter, ? sa jeg. Jeg hadde klart og fått meg sommerjobb på Milkshake City siden vi ikke skulle på noen sommerferie i år. Plutselig fikk jeg en melding. Jeg trodde med en gang det var fra Andy, men det var fra et ukjent nummer.

 




Hvem tror du sendte meldingen?

 

POSTED BY: Hedda Crogh


23.10.2012 | 22:12 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 6

"Jeg vil ikke høre noen unnskyldning og uansett hva annet du har tenkt å si er det lit sent nå, så bare.. la meg være zayn.." sa jeg nesten på gråten og gikk forbi zayn og ut i gangen før jeg gikk helt ut. jeg klarte ikke mer.


Da jeg kom ut døra begynte jeg å gå ned mot veien og jeg hørte Zayn komme etter meg. Så jeg snudde meg og ropte: "HVA VIL DU?" Han kom springene etter meg. "Jeg vil bare forklare meg og komme med en ordentlig unnskyldning," sa han bedende. "Hvorfor?!" sa du irritert. "Fordi du fortjener en ordenltig unnskyldning!" sa han og så beende på meg. Det burde være en ekstremt bra unnskyldning med tanke på at det tok han fem år å si meg den. "Okei," sa jeg lavt. "Da du dro var jeg knust. Du hadde alltid vært min beste venn og jeg taklet ikke at du ikke var der. Så jeg trodde det ville være enklere å bryte kontakten å bare glemme deg enn å bare møte deg av og til og være knust hver gang du dro fra meg. Jeg er så utrolig lei meg og når jeg tenker på det i ettertid skjønner jeg at jeg oppførte meg som en drittsekk. Men jeg forventer ikke at du tilgir meg," sa han og så trist på meg.

 

Tårene strømmet nedover kinnene mine. "Du lovte! Du lovte å holde kontakten! Det var det siste du sa!" sa jeg hest, men jeg klarte ikke å se han helt klart på grunn av alle tårene "Jeg er så lei meg *DN*," nesten hvisket han. Åhh, hvorfor måtte han gjøre alt så vanseklig! Kunne han ikke bare holdt seg ute av livet mitt for godt når han først var ute av det. Men det var knaskje jeg som hadde kommet inn i livet hans da, eller hva? "Jeg orker ikke mer. Jeg må få tenkt litt mer gjennom dette Zayn," sa jeg "Kan du si til de andre at mamma ringte og sa jeg måtte komme hjem. Jeg kan få William til å hente meg," sa jeg og skulle til å snu meg da Zayn stoppet meg. "En ting til. Dette sier jeg kun for ditt eget beste. Men Andy er en player og selv om det virker som om han liker deg veldig godt nå, noe han sikkert gjør, kommer han til å gå lei om ikke lenge. Han er ikke typen som liker å forplikte seg, han er med en mer den typen som flørter litt her og litt der. Men for alt jeg vet er du den jenta. Dette sier jeg for jeg vil ikke at ex-bestevennen mine skal bli såret. Du velger selv hva du vil gjøre, men bare sånn at du vet det," Jeg bare nikket å snudde for å gå.

 



 

Jeg gikk nedover veien mens jeg sendte melding til William. Tankene fløy rundt i hodet mitt og det gjorde det til og med vanskelig og bare sende en melding. Det var fem år siden siste jeg så Zayn. Mye hadde skjedd siden. Spesielt i livet hans. Men på en måte kunne jeg forstå han. Kanskje det var enklere å ikke ha kontakt i det hele tatt enn å bare møtes av og til og snakke på telefonen. Jeg visste jo ikke det siden vi aldri fikk testet det andre ut. Men jeg hadde fortsatt de siste ordene han sa til meg for fem år siden på repeat i hodet jeg lover, han lovte å holde kontakten. Så jeg fortsatt sint på han og ville for øyeblikket ikke ha noe med han å gjøre, helt til jeg fikk tenkt gjennom hele situasjonen litt mer. Hva med Andy? Hadde han rett? Han kjente han jo bedre jeg enn jeg gjorde, men jeg ville ikke at han skulle ha rett. Men jeg kjente ikke Andy så godt enda og før øyeblikket var han ikke mer enn en sommerflørt.

 

Hvordan tror du det vil gå med *DN* og Zayn?

 

Må bare si tusen takk for alle kommentarene! Dere er best!!

 

POSTED BY: Hedda Crogh


23.10.2012 | 17:55 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 5

Flashback:

Magen min var et eneste virrvarr av følelser. Tenk at jeg skulle flytte fra lille Bradford til store London. Jeg så opp mot huset vårt og kjente jeg kom til å savne det. Jeg hadde bodd der siden jeg ble født og nå måtte vi flytte fordi pappa hadde fått seg en bedre jobb. "Nå må du komme!" maste mamma. "Jada!" svarte jeg. Men jeg måtte bare si en siste farvel til Zayn. Jeg snudde meg og så han sto der litt sjenert. Hvordan skulle jeg klare meg uten han? Jeg kjente en tåre trille nedover kinnet mitt. Han kom mot meg og ga meg en siste klem. "Jeg lover at vi skal holde kontakten. Vi kan besøke hverandre hele tiden. Jeg lover!" sa han og klemte meg enda hardere og nå strømmet tårene nedover kinnene mine. Han hadde alltid vært der for meg. Og jeg kunne ikke forstå at jeg måtte flytte fra bestevennen min. END

 

Jeg følte sinne fylle meg da jeg så på Zayn. Og han så overasket på meg. Men jeg bare overså han mens jeg hilste på de andre. Og da jeg hilste på han latet jeg som ingenting mens han så litt trist på meg. Han var ikke rette perosnen til å være lei seg. Det var jo han som såret meg ikke omvendt så det gjorde meg bare bare enda mer irrtert på han. Jeg skulle ikke la han ødelegge denne kvelden for meg. Jeg satt meg ned i sofaen sammen med Andy. "Så hvor gammel er du?" spurte Niall og msilte stort. Han var søt. "18år, hvor gammel er dere?" svarte jeg og smilte tilbake. "Jeg, Liam og Zayn er 19år, Harry er 18år og Louis er 20, men blir 21år" sa Niall. "Åhh, Louis er jo gammel," sa jeg og flirte litt. "Eyy, jeg er ikke gammel!" sa Louis tydelig irritert med en liten latter på slutten. Etter hvert var vi godt i gang med en samtale og alle sammen virket veldig hyggelig, men jeg prøvde å unngå Zayn så mye som mulig.

 

Jeg var på vei tilbake fra do da jeg gikk rett i Zayn. Jeg ville bare gå videre og unngå han, men han tok meg i armen og stoppet meg. "Vi må snakke!" sa han. "Jeg har ingen ting å si!" sa jeg bittert og prøvde å dra har armen til meg, men han var for sterk. "Men jeg har," sa han og holdt meg igjen "Jeg vil ikke høre! La meg gå Zayn!" sa jeg og røsket armen til meg. "Vær så snill! Jeg vil så gjerne be om unnskyldning!" sa Zayn bedende og så trist på meg. "Jeg vil ikke høre noen unnskyldning og uansett hva annet du har tenkt å si er det lit sent nå, så bare.. la meg være Zayn.." sa jeg nesten på gråten og gikk forbi Zayn og ut i gangen før jeg gikk helt ut. Jeg klarte ikke mer.

 




Hva tror du skjer videre?

 

15 kommentarer og det kommer enda en del i dag :)

 

POSTED BY: Hedda Crogh


22.10.2012 | 21:49 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 4

"Herlig, du kommer til å elske dem!" sa han. "Å, hvorfor tror du det?" spurte jeg  nysgjerrig, men jeg tullet egentlig så jeg flirte litt etterpå, men han svarte likevel. "Alle elsker vel One Direction" svarte han og jeg kjente det gikk en frysning nedover ryggen.


Jeg satt i senga og lurte på om jeg skulle sende melding til Andy eller ikke. Det var utrolig hyggelig av han å la meg være sammen vennene hans siden vi nettopp hadde møttes, men på den andre siden var vennene hans One Direciton. Hvis jeg sa at jeg ikke ville være med måtte jeg forklare hvorfor. Og det ville jeg ikke for det var bare to personer jeg kjente som visste hvorfor og det var Sarah og William. I tillegg var det en del av foriden min som jeg helst ville glemme. Siden Sarah var i USA var William den eneste som kunne hjelpe. Jeg gikk ut av rommet mitt og inn på rommet til William, som satt i senga med PC-en på fanget.

 

"Whats up sis?" spurte han. Åhh han var så teit. "Jeg trenger hjelp! Andy vil at jeg skal være med å møte vennene hans senere i dag, men jeg vet ikke om jeg vil! Hva skal jeg gjøre?" sa jeg fort. "Hvorfor vil du ikke møte vennene hans?" spurte han og så rart på meg. "For vennene hans er One Direction!" sa jeg frustrert. "Ååh, jeg skjønner," sa han og smilte litt til meg. "Så hva synes du jeg skal gjøre da?" spurte jeg oppgitt. "Jeg vet du ikke har lyst til å møte han for han oppførte jo seg som en drittsekk, med mindre han har en god unnskyldning. Og det kan jo hende. Du vet jo aldri så kanskje du skal ta sjangse på å møte han og for alt du vet vil du tilgi han." sa William og hørtes alt for smart ut. "Men jeg vil ikke tilgi han!" sa jeg frustrert. "Du trenger nødvendigsvis ikke tilgi han da. Men bare være der, for Andys skyld. Du kan sikkert overse han," sa William overbevisende. "Så du syns jeg skal dra?" sa jeg "Ja! You go girl!" svarte han og ga meg tommelen opp.

 

Vi sto utenfor inngangsdøra til Liam. Andy hadde akkurat ringt på og jeg kjente det knøt seg i magen. "Du ser litt nervøs ut, går det bra?" spurte Andy og så bekymret på meg. Han var så snill. "Det går bra, jeg skal jo bare møte verdens største boyband," svarte jeg og han flirte litt før han sa: "Jeg vet, det er jo ikke noe stort. Og det ikke sånn at det er tusenvis av jenter som skulle ønske de var deg akkurat nå" Han flirte litt før døra åpnet seg og Liam kom til synes. "Hey man!" sa han og ga Andy en "gutte-klem". "Hei jeg er *DN*," sa jeg og tok Liam i hånden. "Liam, hyggelig å hilse på deg," Vi gikk og hang av oss klærne og tok av oss skoene. Jeg pustet dypt før jeg gikk inn i stua. I det jeg så han sitte der i sofaen fikk jeg med en gang flashback. 

 




Hvem tror du hun ikke vil møte?
Hvordan tror du det går?

 

POSTED BY: Hedda Crogh 


22.10.2012 | 15:19 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 3

"HVA HAR SKJEDD MED MOBILEN DIN?" raste han mot meg. Å nei, nå kom jeg aldri til å få gå på date!


Jeg sto foran speilet på rommet mitt og ordnet meg. Etter å ha mast mye på pappa og forklart han at Andy tok meg med på date for å gjøre opp for det med mobilen min fikk jeg endelig dra på daten. Siden vi bare skulle på Friday's hadde vi blitt enige om å kle oss casual. Men jeg pimpet outfiten litt med høye hæler, litt fordi jeg ikke var spesielt høy fra før av. Jeg så på klokken og fant ut at jeg skulle møte Andy om en halv time, så jeg burde kjappe meg. "WILLIAM!" ropte jeg. Han hadde rom rett over gangen så han kom kjapt inn. "Hva er det?" sa han. "Kan du være verdens beste storebror og kjøre meg til byen?" spurte jeg og smilte søtt mot han. "Åhh, okei, men jeg er forresten verdens beste storebror uansett," sa han og sukket. "Hah, det kan diskuteres!" sa jeg selv om jeg visste han hadde rett. William og jeg hadde et veldig nært forhold så jeg visste at han alltid var der for meg. Men vi likte å tulle med hverandre likevel. 

 


Outfiten

William stoppet bilen og jeg merket at jeg var nervøs. Det var en stund siden jeg hadde vært på date sist så jeg følte meg litt 'off the game' , for å si det sånn. "Du kan gå ut av bilen nå, vi er fremme," sa William og avbrøt tankene min mens han så litt rart på meg. "Jada, har du det travelt eller?" sa jeg litt spydig tilbake. "Nei, men du har vel det," sa William. Jeg overså han og gikk ut av bilen. Jeg så meg litt rundt før jeg så Andy stå et stykke unna kledt i beige chinos og en blårutete litt oppknepper sjorte. Åhh, så kjekk han var! Jeg pustet dypt før jeg smilte og begynte å gå mot han. "Hei, du ser bra ut!" sa han og ga meg en klem. "Hei, skulle akkurat til å si det samme," sa jeg og flirte litt. "Skal vi gå inn, eller?" spurte Andy og smilte  mot meg. ?Ja!? svarte jeg før vi gikk mot Friday's.

 

 

Vi var akkurat ferdig og spise og jeg holdt på å flire meg i hjel av en artig historie Andy akkurat hadde fortalt. Daten hadde vært veldig vellykket, vi hadde hatt det utrolig morsomt sammen og Andy var veldig flørtete. "Skal vi kanksje gå nå?" spurte Andy. "Ja, det kan vi vel," svarte jeg og smilte. "Jeg skal bare ringe broren min og få han til å hente meg," sa jeg og leitet etter mobilen i veska mi. "Neida, det trenger du ikke. Jeg kan kjøre deg hjem," sa og smilte varmt. "Åhh, okei, takk!" svarte jeg og smilte tilbake. På vei til bilen hans snakket vi om at vi måtte møtes igjen. "Du jeg hadde planlagt å være sammen med noe venner i morgen og så lurte jeg på om du kanskje ville være med? De er veldig hyggelig," spurte plutselig Andy. "Ja, det vil jeg gjerne,"  svarte jeg og kjente det kriblet litt i magen. "Herlig, du kommer til å elske dem!" sa han. "Å, hvorfor tror du det?" spurte jeg nysgjerrig, men jeg tullet egentlig bare så jeg flirte litt etterpå, men han svarte meg likevel. "Alle elsker vel One Direction," svarte han og jeg kjente det gikk en frysning nedover ryggen.

 

Hvorfor trur du hun får frysninger?

 

POSTED BY: HEDDA CROGH


21.10.2012 | 22:40 | Kategori: 1D Historie-7

Hitorie 7 - del 2

Jeg kom inn døra hjemme etter en real shoppingrunde med Sarah. Eller jeg hadde shoppet, mens hun gikk rundt å siklet på alt ettersom hun skulle spare penger til USA. ?*DN*!!!? skrek tvillingsøskene mine Thea og Lucas, på 5år, før de overfalt meg. De begynte begge å snoke i handleposene mine etter leker. Jeg lot de holde på, siden jeg visste de ikke kom til å finne noe, før jeg sprang opp trappen, på vei til rommet mitt. Jeg hoppet i senga og begynte å gå igjennom veska mi etter nummeret til Andy. Jeg var litt skeptisk på om jeg skulle sende han en melding eller ikke, men jeg tenkte at hvis jeg skulle være alene hele sommeren kunne jeg vel ha en sommerflørt og Andy virket som den perfekte personen. Jeg skrev og hvisket ut flere ting før jeg til slutt ble enig med meg selv hva jeg skulle skrive. Jeg ville ikke virke for desperat så det tok en stund før jeg ble førnøyd med med selv. Dette er nummeret mitt. Si i fra når daten blir -*DN*. Send! Jeg kjente jeg nesten ble litt nervøs, mens jeg ventet på svar. Hva om han egentlig ikke ville gå ut med meg, men bare hadde sagt det på grunn av det med mobilen min. Jeg kjente det knyte seg litt i magen min.
 


Du tekster

 Etter å ha meldt en stund med Andy ble vi enige om å møtes på Friday?s i morgen klokken sju. Plutselig kom storebroren min William, på 19år, inn. ?Hei, endelig hjemme fra den evig lange shoppingturen,? sa han. Jeg hadde tekstet med Andy så fikk ikke helt med meg hva han hadde sagt. ?Hæ? Hva sa du?? spurte jeg og så opp fra mobilen. ?Hvis du ikke hadde vært så opptatt av mobilen din ville du fått det med deg. Hvem er det forresten du tekster med?? sa han litt spydig. ?Ømh, ingen,? svarte jeg uten å ta øynene fra mobilen. ?Denne ingen må være veldig heldig som får så mye av din oppmerksomhet, få se da!? sa han og tok mobilen fra meg. ?Hei! Få nå ha litt privatliv da!? sa jeg og prøvde å ta den fra han, men jeg feilet for han hoppet unna. "Få mobilen min William! Vær så snill!" klaget jeg. "Trur ikke det lille venn," sa og så snudde han mobilen min slik at han så den knuste bakesiden. Shit! "Oooi! Hva har skjedd?! Pappa kommer til å klikke på deg," sa han og så forskrekket på meg. "Ingenting! får mobilen min nå William! Kom igjen, la meg får ha et privatliv da!" sa og jeg og begynte å bli temmelig irritert på han nå. "Dette ser ikke ut som ingenting. Og uansett har jeg enda ikke funnet ut hvem ingen er og hva som er så spesielt med han, så du får ikke mobilen enda," svarte han meg og hoppet bort fra meg. Jeg var ordentlig irritert nå. Selv om William og jeg hadde et veldig nært forhold fantes det grenser og han holdt på å krysse en av de nå. "Nå er det nok Wiliam! Få mobilen min!" nesten skrek jeg til han. Han var høyere enn meg så han holt bare mobilen min så høyt opp han kunne så jeg hadde ikke sjangs til å nå den. ?Jada, jeg har funnet ut hvem ingen er nå så du skal få den snart, må bare finne ut hva du skal med han? sa William og flirte litt mens han sprang bort fra meg. "Uuh, visste ikke at du kjente en Andy. Men han er heldig som får gå på date med deg"  Rett etter at han hadde sagt det kom pappa inn. Å nei, nå kom han til å få se mobilen min og det var ikke bra. ?Hvem er Andy? Og hvem skal på date?? sa han og så på meg og så på William. "Ingen!" svarte jeg kjapt, men William kom like etter og sa: "*DN* hemmelige beundrer. Men jeg har noe jeg må gjøre så her er mobilen din *DN*" Han gikk etter å ha gitt meg mobilen slike at baksiden syntes. Jeg hadde et lite håp om at pappa ikke hadde sett noe, men håpet forsvant fort. ?HVA HAR SKJEDD MED MOBILEN DIN?? raste han mot meg. Å nei, nå kom jeg aldri til å få gå på date!

 

Trur du hun får lov å gå på daten? 


POSTED BY: HEDDA CROGH 


21.10.2012 | 21:57 | Kategori: 1D Historie-7

Litt om meg - ny gjesteblogger

Hei jeg er den nye gjestebloggeren og tenkte å skrive et lite innlegg om meg. Jeg heter Hedda Crogh og er en 15år gammel jente som går i 10.klasse. Jeg er fra Tromsø og spiller fotball på KSK j 97, noe jeg har gjort i 8år. Ellers på fritiden liker jeg å være med venner, shoppe og ta bilder. Og så har jeg danset ballet og jazz  tidligere, men sluttet for 2 år siden. Jeg har vært Directioner siden november-desember i fjor og skal se de live for første gang 16.mars neste år i Manchester. Jeg er også Belieber, men kan vel ikke si helt nøyaktig hvor lenge jeg har vært det, haha! Men jeg skal se han live i Oslo netse år. Jeg er veldig glad i å skrive historier, men har ikke turt å historieblogge før nå. Jeg har også en egen blogg som dere kan finne her--> heddacrogh.blogg.no. Men jeg har en pause nå.


This is me!
 
Første delen av historien ble litt kort, men de andre delene skal blir lenger, jeg lover! Kommer mest sannsynlig en til del snart :)

 POSTED BY: HEDDA CROGH


21.10.2012 | 18:39 | Kategori: 1D Historie-7

Historie 7 - del 1

 

Hei, jeg er da Hedda og jeg er den nye gjestebloggeren her som skal skrive historie. Tusen takk til Julie som lar meg gjøre dette og så håper jeg dere liker historien!


Jeg gikk nedover den travle handlegaten på vei til å møte bestevenninnen min Sarah. Siden det var sommerferie dro hun til USA i morgen og hadde planlagt å møtes for å være sammen før hun dro. Vi skulle møtes med Starbucks og jeg var allerede sen. Jeg tok mobilen opp fra vesken for å sende en melding til Sarah, men jeg fikk ikke skrevet mye før jeg gikk rett inn noen og mobilen min spratt ut av hendene mine. Jeg så opp for å finne ut hvem den skyldige og så rett opp i ansiktet på en litt eldre utrolig kjekk gutt.


?Åhh, unnskyld! Går det bra?? spurte han. ?Emh, joda, med meg ja, men ikke helt med mobilen min,? svarte jeg og så ned på den knuste, hvite, iPhonen min. ?Å nei, jeg er så lei meg det var ikke meningen. Hvordan kan jeg gjøre opp for meg?? sa han og så litt trist på meg. ?Neida det går bra. Var like mye min feil som din,? sa jeg litt sjenert.  ?Nei, jeg insisterer. Hva med en date?? spurte han og smilte et nydelig smil. ?Emh, jeg kjenner deg ikke, ?svarte jeg og så litt skeptisk på han. ?Men da kan det være en fin mulighet til å blir kjent med hverandre,? sa han og smilte ?Vær så snill!? #Åhh, okei, men kun som venner for å bli kjent,? sa jeg til slutt og så alvorlig på han. ?Herlig, her er nummeret mitt,? sa han og skrev nummeret sitt på en kvittering han fant i lomma. Han skulle akkurat til å gå før jeg stoppet han. ?Jeg vet ikke hva du heter!? sa jeg. Han flirte litt. ?Andy, og du er?? ?*Ditt Navn*? svarte jeg. ?Hyggelig å møte deg *DN*? sa Andy og smilte før han gikk. Jeg sto der igjen med stort glis, men det forsvant fort da jeg så ned på den knuste iPhonen min som lå på bakken. Shit! Pappa kommer til å klikke, tenkte jeg og tok den opp. Den hadde faktisk ikke skrudd seg av og plutselig plinget det inn en melding. Hvor i helvete er du????? Oi, jeg hadde helt glemt av Sarah. 



Første delen er ikke så spennende da, men skjer mer etterhvert.

Mer?


20.10.2012 | 21:26 | Kategori: 1D Historie-7

Ny historie på vei!

Hei dere!

Jeg har en kjempegod nyhet til alle dere som elsker å lese historier! Så snart som mulig starter det en ny historie, og Zayn er hovedpersonen! Historien kommer til å bli kjempebra og jeg gleder meg kjempe mye! Det er Hedda Crogh som skriver og hun er ny historieblogger. Historie nr. 6 kommer til å fortsette som vanlig!

 

Handlingen i den nye historien:

 

Historien handler om *DN* som bor i London. En dag møter hun en gutt med navnet Andy, altså Andy Samuels, og han ber henne ut på en date. Hun sier selvfølgelig ja, og etter daten spør han om hun vil være med å møte noen venner av han, altså One Direction. Hun sier ja selv om hun ikke egentlig har så lyst på grunn av fortiden hennes. Vil egentlig ikke si for mye, men kan si at hun ikke har bodd i London hele livet.

 

30 kommentarer på dette innlegget og den første delen kommer i morgen!! Hvis ikke kan det ta lengre tid.

 

POSTED BY: JULIE

 


hits