21.08.2012 | 19:25 | Kategori: 1D Historie-5

Life is Like A Rollercoaster - Del 15

*DN* sitt P.O.V

 

Det var godt å vite at du og Zayn har fra nå av startet på blanke ark. Det passer deg akkurat perfekt, selv om du ikke helt vet hvordan dere står. Han liker jo deg, og du liker han tilbake, men dere starter som venner og så får dere vel se hvordan det går videre. Dere har akkurat ryddet ferdig hele leiligheten, Hannah sover fortsatt og Harry våknet akkurat. På dette sekund sitter dere rundt han. "Skjer her'a?" sier Harry forvirret. "Du sovnet mann, festen er over." sier Zayn til og du ler. "Er alle dratt?" spør han og Zayn ser dumt på han. Jepp, Harry er ikke bare litt forvirret, men nærmere borte. "Hva skjedde med deg da? Fant deg ikke i går." Han snakker med en utrolig tiltrekkende morgenstemme om du skal si det rett ut. Er det noe du er utrolig svak for, så er det morgenstemme på gutter. Alle gutter kler det og det høres bare så utrolig bra ut! Ikke at du liker han på den måten da.. "Jeg var litt alle steder." sier du stille og tenker på Zayn. Du kan se i sidesynet at han ser på deg, men du unngår å møte blikket hans.  Harry flytter seg nærmere deg og plasserer hodet i fanget ditt. Du ser på de fine krøllene hans som ikke ligner på krøller lenger. Det er nok det berømte sovehåret vi alle får i blandt. Du klarer ikke å motså så stryke lokkene litt mens du ser deg rundt.

 




Dere gjorde virkelig en god jobb med ryddingen! Bare dere to også, på så kort tid. Det er vel det man kaller teamwork. "Jeg savnet deg." mumler Harry med den fine morgenstemmen sin og vekker deg opp fra andre tanker. Du må le litt. Er det ikke sånne ting alle gutter sier for å prøve å sjarmere deg? "Det gjorde du vel ikke." sier du ydmyk. Eller kanskje han faktisk gjorde det? Hvem vet. Harry rekker hånden etter din og han leker forsiktig med fingrene dine. "Jo, det gjorde jeg." sier han bestemt og du ler en sjernert latter. "Aw, søten!" sier du og angrer sekundet etterpå. Aw, søten, really? Du sier alltid sånt kliss når du ikke vet hva du skal svare. Plutselig reiser Zayn seg opp og tar veien ut av stuen og gudene må vite hvorfor han gikk så brått uten å si et eneste ord. Du glemte faktisk at han var der. "Wops, faen." mumler du lavt og sukker. "Hva er det, søta?" sier Harry og gnikker seg i øynene for å våkne mer til. Han har fortsatt sjarmen skrudd på. Du skjønner egentlig godt når du tenker deg om hvorfor det alltid hang så mange jenter rundt han på festen i natt. Litt av en flørtepus du har i fanget ass. "Jeg burde kanskje følge etter han." Du plasserer hodet hans ned på en pute og går før han for sagt noe. "Men-" hører du akkuat i det du er ute av rommet. Du finner Zayn sittende på gulvet i gangen av alle plasser. Der sitter han og tapper i full fart på iphonen hans. "Hva gjør du?" spør du. "Spiller." svarer han stumt og tapper videre. Du reagerer ikke på oppførselen hans siden han ser veldig konsentrert ut og er tydeligvis er mer interessert i å spille enn å snakke med deg. Du orker heller ikke å spørre hvorfor han bare gikk uten å si noe.

 





"Jeg går å vekker Hannah." sier du og venter på at han skal si noe, men nei. Så du bare vender ryggen om og går til soverommet deres. "Jeg joiner." hører du bak deg og så kommer han. Du trekker på skuldrene og smiler til han. Han virker litt rar etter dere snakket sammen. "Hannah, våkne. Aner du hva klokken er?" Du rister grenseløst i henne. Hun er den største syvsoveren ever, men denne gangen er det jo faktisk forståelig i forhold til de andre gangene. Hun puster tungt ut og strekker på seg. Du får et håp om at hun skal våkne, men nei. Hun drar puta over hodet sitt og ser ut til å overse deg. "Jeg gir opp." sier du etter et forsøk. Det er fordi dette er standar Hannah, og hun kommer aldri til å våkne. Zayn kommer med et liten latter og så setter han seg ned på kanten av sengen. Du blir stående å se på hva han pønsker på. "Hannah." sier han med en stille og rolig stemme. En stemme man kan drømme seg mer bort i, så det der kan jo neppe hjelpe. Han legger den ene hånden i det bustete håret hennes og stryker det. "På tide å våkne." forsetter han med en like rolig og behagelig stemme. Han legger tydelig i litt ekstra. Han forsetter å stryke henne og denne gangen drar han bort alt håret fra ansiktet hennes. "Søta?" Plutselig åpner hun øynene sine og smiler uvanlig fornøyd til å bli vekket. Nesten skremmende. "Zayn." smiler hun videre og legger hånden på låret hans mens hun lager sirklerbevegelser med fingeren. "Sovet godt?" spør Zayn fortsatt like drømmende og sjarmende. Han krabler bort ved siden av henne i sengen og Hannah smiler utrolig glad. Hva skjer nå? Husker Hannah alt som skjedde med dem og tror at de virkelig har noe på gang? Og hva er det Zayn gjør? Prøver han å gjøre deg.. sjalu?

 

Hva tror dere kommer til å skje nå? Mer?

 

 

Forresten, dere aner ikke hvor mye det betyr for oss når dere sier at dere elsker historien og sånt. Det gjør oss virkelig glad!

 

POSTED BY: JULIE


20.08.2012 | 21:29 | Kategori: 1D Historie-5

Life Is Like Rollercoaster - Del 14

Holaa! Takk, takk til all som kommenterer! Nå er det slutt på de fedigskrevne delen, så nå lever vi bare på deres kommentarer. Har merket at det har dabbt litt av, men men. Tusen takk, unsett <3

 

 

Zayn sitt P.O.V

 

Christina setter seg anpusten ned på en benk, og vinker meg av gådre. "Er nok best du tar det selv fra her." Jeg nikker stivt, før jeg fortsetter opp mot huset til Lo. Jeg hadde vært her noen gange før, men ikke i et sånt ærend. Herregud, tenk om hun ikke er her? Hva skal jeg gjøre da?

Huset er helt mørkt, er jo tross alt tidlig på morgenen, så jeg bestemme meg for å kikke inn av vinduene først. Jeg lar blikket sveipe over rommet, og der! Jeg smiler lettet, plutselig føler jeg meg ikke så trøtt lenger. Jeg banker forsiktig på ruta, og fanger blikket hennes. Hun ser omtrent ut som meg. Trøtt, sliten og neffor. "*DN*" Sier jeg, og håper at hun ikke vil overse meg. Hun sukker, og jeg skjønner at det er nå ller aldri. "Jeg vil at vi skal snakke." Fortsetter jeg, og hjertet dunker i brystet. "Vi har allerede snakket." Svarer hun, og jeg ser at hun er ferdig. Men det kan det ikke være! Det vi har er for bra, jeg kan ikke la henne slippe unna så lett. "Da kommer jeg inn." Sier jeg bestemt, og *DN* ser skremt på meg. Etter flere fester i dette huset, som ikke alltid ender like tidlig vet jeg godt hvor reservenøkkelen er. Jeg fisker den opp av blomsterpotten, og vrir forsiktig om låsen. Når jeg har kommet inn blir jeg ståene å se på henne en stund. "Vær så snill, du må høre på meg. Kan du ikke bli med ut og snakke?" Jeg ser bedende på henne, og håper at hun vil forstå. "javel." Svarer hun til slutt, og vi lister oss ut på veien igjen.

 

Det har begynt å lysne nå, og fuglene kvitrer alle slags melodier oppe fra trærne. Vi finner en park, og slår oss ned på en stille benk. "Så?" *DN* legger armene i kryss, og stirrer meg likegylig inn i øynene. Den jenta kan spille så mye hun vil, jeg vet at innerst inne er det ikke noe annet hun vil en å tilgi meg. "Jeg visste ikke hva som skjedde, plutselig bare var hun der også.." *DN* legger en hånd foran munnen min, og jeg klapper igjen. "Zayn, vi har aldri vært sammen eller noe. Du trenger ikke unnskyle deg, du har jo ikke vært utro eller noe." Hun ler en liten falsk latter, og jeg rynker brynene. "Det jeg mener er. Selv om jeg trodde det var noe..eller ikke at det var noe. Men du vet. Vi hadde det jo ganske bra, og da du spurte om vi skulle finne på noe bare oss to. Da trodde jeg liksom at du...du vet. Likte meg litt bedre en de andre jentene." Hun stirrer flau ned i asfalten, og jeg kan kjenne skyldfølelsen snike seg oppover ryggen. "*DN*" Hun ser opp igjen, og møter øynene mine. Denne gangen med et mildere uttrykk. "Det er noe spesiellt mellom oss, og jeg føler det samme for deg som du føler for meg! I løpet av disse fem dagene har du rukket å bli en av mine beste venner, og det er da ikke bare bare. Hannah er en flott jente, men du er noe helt annet. Jeg liker alt ved deg. Selv om det ikke kan kalles å være utro, så ville jeg reagert på akkuratt samme måte. Vi hadde jo på en måe en avtale i kveld..." Nå er det min tur til å se flau ned i asfalten, men i øyenkrokn kan jeg se at *DN* har et smil på lur i munnvikene. "Kan vi ikke bare glemme alt sammen. Starte på nytt som venner, eller hva sier du?" Jeg ser på henne full av forhåpninger, og hun nikker rolig. "Enig, la oss ta dette rolig. Hannah husker sikkert ingenting uansett." Hun smiler stort, og jeg lener meg fram for å gi henne en diger klem. "Det føles godt å ha deg tilbake." Hvisker jeg, og hun smiler enda mer.

 

Etter å ha kommet oss tilbake til leiligheten, ryddet opp og fått i oss litt frokost slenger vi oss ned i sofaen for å hvile. " Fy søren for en jobb!" Sier jeg, og puster lettet ut. *DN* nikker, og ser seg rundt i det ryddige rommet. "Skjer her'a?" Harry har våknet, og nå stirrer han forvitter på oss. "Du sovna mann, festen er over." Jeg flirer, og Harry ser dumt på meg. "Er alle dratt?" Fortsetter han, og jeg dunker han ltt i pannen. "Ja, det har de." Han trekker litt på skuldrene, før han henvender seg til *DN*. "Hva skjedde med deg da? Fant deg ikke i går." Han åler seg nærmere, og snart ligger han oppi fanget hennes. *DN* rører brydd ved krøllene hans, mens hun flakker litt rundt i rommet. "Jeg var litt alle steder." Sier hun stille, og unngår å møte blikket mitt. "Jeg savnet deg." Sier Harry, han har tydeligvis bestemt seg for å skru på skjarmen for fullt. *DN* smiler, og ler litt. "Det gjorde du vel ikke." Sier hun sjenert, og Harry begynner å leke med fingrene hennes. "Jo det gjorde jeg." Jeg reiser meg brått fra sofaen. Av en eller annen grunn klarer jeg ikke å se på dette. *DN* og jeg hadde bestemt oss for å starte på nytt, som venner. Allikevel klarrer jeg ikke å se på at de flørter. Hva skjer?

 

 

Hva tror dere skjer? Vil dere ha mer?

Beklager, men bildeopplastingen ville ikke funke igjen. Aner ikke hva som skjer.

Og forresen, kunne dere vært noen engler og lest dette innlegget? Villebetydd utrolig mye. Her: --> http://abejita.blogg.no/1345486054_ser_hun_ut_som_en_bit.html#comment <-----

 


20.08.2012 | 16:36 | Kategori: 1D Historie-5

Life Is Like A Rollercoaster - Del 13

*DN* sitt P.O.V

 

Du våkner av den forferdelige hodepinen som har plaget meg helt siden du luknet. Det føles nesten ut som at du har hangover, men det er mye verre. Du kaster en hånd på nattbordet for å rekke mobilen. Du får tak i den og river den til deg på den røffeste måten du klarer på sekundet. Klokken er 1 på dagen. Du har ikke akkurat sovet lenge.. Du snur deg brått og oppdager at du er på en helt ukjent plass. Du får panikk på sekundet og begynner nesten å skjelve. Hvor i helvette er jeg, tenker du. Plutselig legger du merke til at Lo ligger i den andre enden av den store dobbelsengen, og da husker du alt. Zayn og Hannah på benken. Du var knust. Helt fortvilt. Du låste deg inn på rommet mens Zayn sto å prøvde å få seg inn. Du husker ingenting av det han sa, fordi hulkingen dempet det. Etterpå kranglet dere. Du sa at han var akkurat som alle de andre guttene du har vært borti og det er helt sant. Hvorfor roter du deg alltid borti drittsekkene? Hvor er drømmegutten din? Så dro du til Lo, fordi du hadde vel ikke noen andre steder å dra. Hun var full, men likvel snill mot deg, og skjønte at noe var galt. Så du fikk heldigvis sove her.

 

Du ser på mobilen din en gang tid. Denne ganger legger du merke til en melding fra Zayn som ble sendt tidlig i morrest. "*DN*, jeg anr ikke hva som gikk av meg. Alt ble bare feil, og jeg hadde drukket for mye. Jeg skjønte ikke hva som skjedde før jeg så deg. Jeg har aldri følt det sånn for noen før som jeg føler med deg. Jeg var så glad for at jeg hadde funnet deg, men så ødela jeg selvfølgelig alt. Please, ring meg. Vi må snakke *DN*. Jeg vil ikke miste det vi hadde for alt i verden!" Du vet ikke om du skal le eller gråte. Du kaster fra deg mobilen og driter i både meldingen og mobilen. Hodet verker som aldri før. Det kjennes ut om at det ligger et tonn med bly der oppe. Det må være fordi du gråt så mye i natt. Det er egentlig litt rart hvordan dette påvirket deg. Du bare ble så skuffet. Du føler deg bedratt. Selv om du bare har kjent Zayn i 5 dager, og ingenting spesielt har vel egentlig skjedd med dere så hadde du likevel på store forventninger. Han virket så mye bedre enn alle andre gutter du noen gang har møtt, og du hadde vel også begynt å dagdrømme om hvordan forholdet deres kom til å bli om dere ble sammen, men det kan du bare stryke over med en stor, svart tusj.

 



Du kravler opp av den store sengen hennes så forsiktig som du klarer uten at hun skal våkne. Det klarer du vellykket. På dette tidspunktet er du utrolig glad for at du skiftet til joggedressen din sånn at du ikke måtte ha gått rundt i den supertrange, korte glitterkjolen din. Du går rett forbi speilet uten å ta en liten smugtitt en gang. Det er kanskje fordi du ikke vil vite hvordan du ser ut med hovne øyner og sminke i hele ansiktet. Du finner fram til kjøkkenet og lager deg en kopp te. Selv som en engelsk jente må du innrømme at man finner ikke bedre enn engelsk te, eller kanskje du bare sier det fordi du er stolt over det. Stolt over te, tenker du. Vel, flink å tenke på noe annet er vel en bedre beskrivelse av deg. Du setter deg ned i en stor og god sofa mens du sipper på den glovarme tekoppen. "Au!" roper du plutselig ut i det du brenner tungen din. Typisk, nå kommer du til å gå rundt å klage på det resten av dagen. Du skrur på radioen for å høre på litt gladmusikk. Chasing the sun med The Wanted kommer på, og du finner ut at det er vel akkurat passe for deg å høre på akkurat nå. Du hører en dør slå, men tenker at er sikkert er Lo som har våknet. Du snurrer rolig på den knirkede stolen mens du fortsatter å sippe på tekoppen. Plutselig ser du en manlig skikkelse stå i dørkarmen inn til stua. "*DN*?" hører jeg og retter øynene mine mot han da jeg skjønner at det er Zayn. "Hva nå?" sukker du opgitt. "Jeg vil at vi skal snakke." sier han med et oppkvikket stemme, selv om du ser på han at han ikke har sovet et sekund i natt/dag. "Vi har allerede snakket." sier du og prøver å få han til å forstå at det er punktum finale. Det er virkelig ikke mer å si!

 




 

Mer i dag? Hva tror dere kommer til å skje med deg og Zayn?

 

POSTED BY: JULIE

 

 

 

 

 


19.08.2012 | 15:13 | Kategori: 1D Historie-5

Life Is Like A Rollercoaster - Del 12

Hola!

Vil bare si at i morgen starter jeg på skolen, så fra nå av kommer det ikke deler før skoledagen er over for Julie og meg. Vet ikke når hun slutter, ikke når jeg slutter heller siden jeg begynner på ny skole...men det finner vi fort ut ;)

 

 

Zayn sitt P.O.V

 

 

Jeg aner ikke hva som skjedde. I det ene øyeblikket hadde vi sittet og kost oss, Hannah, *DN*, Harry og jeg. I det andre hadde jeg gått ut for å trekke litt frisk luft, få renset hodet litt etter alt bråket. Og plutselig bare var hun der. Jeg var jo full, visste jo ikke hva jeg gjorde! Det bare skjedde liksom. Alt sammen. Jeg kan se *DN* sitt blide ansikt forandres til det mest sårede jeg har sett, faen heller! Også vi som hadde en avtale nå, bra jobba mann. Nå er du virkelig screwed. *DN* forsvinner halvveis løpende inn i leiligheten igjen, og jeg reiser meg fra benken. «Sorry..» Hvisker jeg, og Hannah ser på meg med et slørete blikk. Kanskje hun er for full til å huske noe som helst i morgen? Man kan jo alltids håpe. Jeg nærmest rister henne av meg, før jeg løper etter *DN* inn i leiligheten. Jeg hører en dør bli smelt igjen, etterfulgt av små hulkelyder. Fuck, nå hadde jeg såret den jenta som betydde mest for meg her i verden. Også etter så kort tid? Jeg måtte være det verste mennesket i verden. «Hva skjera?» Harry gnir seg i øynene, og løfter hodet så vidt opp fra sofaputene. «Ingenting.» Svarer jeg raskt, og Harry faller ned igjen og fortsetter og sove.

Jeg banker forsiktig på døren til *DN*, mens hjertet banker som aldri før. Jeg kjenner et stikk i hjertet, og for første gang på årevis kjenner jeg øynene svi. Skulle jeg begynne å grine også nå? Flott. «*DN*?» Hvisker jeg, men ingen svarer. «*DN*, vær så snill. Slipp meg inn, jeg mente det ikke!» Stemmen min sprekker litt, og jeg kjemper mot tårene. Ikke faen om jeg skulle gråte, ingen gutter som meg gråter. «Gå din vei!» Hulker hun, og jeg lener hodet mot døren mens jeg banker enda en gang. «*DN*, lukk opp døra. Jeg ber deg! Vær så snill, jeg vet ikke hva som skjedde jeg..» Døren blir revet opp, og *DN*s ansikt kommer til syne. Fjeset hennes er tilsmurt i sminke og tårer, og hun har slengt på seg en joggedress.

 

 

«Jeg tok tydeligvis ikke feil av deg den dagen allikevel.» Sier hun sint, og jeg ser spørrende på henne. «Hva mener du?» Hun smeller døren igjen, og begynner å dra på seg et par sko. «Da jeg sa dere var akkurat som alle andre. Et øyeblikk trodde jeg faktisk du var annerledes, men du er visst akkurat som alle de andre drittsekkene. Jeg roter meg alltid bort i dere.» Stikket i hjertet blir verre, og kampen mot gråten ser ut til å være tapt. Øynene mine fylles opp med vann, og snart renner de nedover de såre kinnene mine. «Jeg er ikke som dem, vær så snill og hør på meg.» Stammer jeg, men *DN* åpner døren. «Jeg drar.» Jeg skvetter tilbake av et digert smell, og så er hun borte. Jeg aner ikke hvor hun drar, det er jo her hun bor. Noe inne i meg vil at jeg skal løpe etter henne, men noe annet får meg til å synke sammen på bakken. Det perfekte livet ble plutselig omgjort til rene helvete.

 

 

Jeg har endelig kommet meg hjem, og sengen har aldri føltes så deilig. Takbjelkene har aldri heller vært så intressange. Søren så feig jeg er. En ekte gentleman ville løpt etter henne, men jeg? Jeg dunker hodet i sengekanten, og slenger puta rett i veggen. Hvorfor må jeg være så jævlig dum? Jeg rekker meg etter telefonen, og taster inn nummeret hennes. Summetonen varer en evighet, men ingen svarer. Jeg bestemmer meg for å skrive en melding isteden. «*DN*, jeg aner ikke hva som gikk av meg. Alt ble bare feil, og jeg hadde drukket for mye. Jeg skjønte ikke hva som skjedde før jeg så deg. Jeg har aldri følt det sånn dor noen før som jeg føler det med deg. Jeg var så glad for at jeg hadde funnet deg, men så ødela jeg selvfølgelig alt. Please, ring meg. Vi må snakke *DN*. Jeg vil ikke miste det vi hadde for alt i verden!» Jeg trykker send, før jeg graver hodet langt ned i madrassen. Hadde dette vært en film eller en historie ville alt bli bra til slutt, og vi ville ha en scene der vi kysser i regnet. Men kjenner jeg meg selv rett kommer det aldri til å skje, sånt skjer bare i bøker. Plutselig fylles hodet mitt med sinne. Hvordan kan jeg ligge her og synes synd på meg selv når *DN* er der ute et sted, helt alene? Jeg løper ut i gangen, og hiver på meg skoene og jakka. Det blåser noe fryktelig ute, men ikke noe regn. Jeg løper bortover gata uten å vite hvor jeg skal lete først, *DN* har jo ikke vært her særlig lenge. Hun har ikke noe sted å dra bortsett fra?Jeg bråbremser før jeg løper den andre veien. Jeg løper og løper, men av en eller annen grunn blir jeg aldri sliten. Hjertet dunker fortere og fortere, faretruende oppe i halsen. Bare det ikke hopper ut av engstelighet. Endelig ser jeg målet mitt. Huset til Chris.



 Jeg sniker meg inn i hagen, og under vinduet til soverommet hennes. Jeg ser meg litt rundt, før jeg bøyer meg ned for å plukke opp en liten stein. Håper virkelig hun er her! Steinen treffer vinduet med et lite dunk, og jeg venter i spenning. Snart kan jeg høre lyden av et par bare føtter, og Christinas bustete hode kommer til syne i vinduet. «Hva søren gjør du her?» Hvisker hun, og jeg trekker pusten. Det er kaldt, og jeg skjelver skikkelig. «Har du sett *DN*?» Sier jeg, men Christina bare ser dumt på meg. «Er hun ikke hjemme hos seg selv?» Jeg rister hektisk på hodet. «Hun dro, og nå vet jeg ikke hvor hun er.» Tanken på at *DN* fortsatt er alene der ute gjør meg gal. Jeg må finne henne! «Vent der Zayn, jeg skal hjelpe deg.» Hun forsvinner fra vinduet, og jeg blir stående og hutre og vente. Ytterdøren åpnes med et lite knirk, og Christina lister seg bort til meg. «Så, hvor leter vi først?» Hvisker hun, og jeg trekker på skuldrene. «Kanskje hun er hos Lo?» Foreslår jeg, og vi løper av sted. Hvis hun ikke er der, da vet jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre..

 

 

Spennende? Hva skjer nåååå, vil dere ha mer i dag?

 

POSTED BY: HEDDA


18.08.2012 | 13:47 | Kategori: 1D Historie-5

Life Is Like A Rollercoaster - Del 11

*DN* sitt P.O.V

 

Det tar ikke lang tid for det strømmer inn med folk. Og det er ikke lite heller. Du skjønner med en gang at Zayn og Harry er noen partyløver, og ser ut til å kjenne omentrent hele byen. Den gode stemningen kaster seg utover hele leiligheten. Musikken dundrer gjennom veggene, store deler av folkene står i en ring og danser mens andre sitter å snakker spredt utover hele leiligheten. Noen har drikkeleker, og andre har bare fått i seg litt mye drikke allerde, og oppfører seg ganske gal. Men det er akkurat sånn det skal være! Du og Hannah har ikke fått i dere noe som helst enda, fordi dere liker at alt er på stell før dere også kan begynne å ha det litt gøy. "Har du sett Zayn og Harry?" spør jeg Hannah mens jeg prøver å få øye på dem. "Hæ?" roper Hannah tilbake. "Musikken er for høy til at du kan snakke i vanlig stemme, dumma!" sier du til deg selv og gjentar spørsmålet for Hannah. "Nei, men kanskje vi burde se etter dem? Har ikke sett dem siden det kom folk." svarer hun og begynner å gå i en retning på leting. De kan ikke være så vanskelig å finne, i og med at leiligheten ikke er så all verdens stor. Du trekker inn en lukt. "Åh, Hannah, vent!" Du trekker inn enda mere av den lukten. Hvordan klarer du egentlg å lukte det i det hele tatt? Du går inn på kjøkkenet og der finner du både Zayn og Harry og favorittshotten din. "Yeees!" jubler du og slår deg til rette på en av barstolene. "Åh, der er dere! Ta litt av denne!" sier Harry ivrig og sender deg det du egentlig kom for. Favorittshotten din. Du kjenner den strerke lukten trekke inn i nesen din, og du tar alt i en slurk. Du smiler fornøyd og føler deg klar til å feste. "Hva med en drikkelek?" foreslår Zayn og smiler lurt.

 

 

// Zayn på festen.

 

Nå er leiligheten så godt som tomt. Bortsett fra alt som flyter på gulvet. Snacks, tomme glass, flasker og masse søl her og der. Du drar fram iPhonen din og skjekker klokken. "04.47" viser den. Akkurat perfekt tidspunkt å avlutte festen på. Hadde det vært tidligere hadde alt vært en fiasko. Jo senere, jo bedre! Du tenker bare på Zayn. Det kunne heller ikke ha blitt for sent siden dere skulle finne på noe. "Festen var helt rå!" Det er Lo. Hun kommer bort til deg med Christina rundt armen. Begge ser full ut, men Christina er nok mest. "Bra dere koste dere!" sier du med en rolig stemme og smiler. "Takk for at dere kom. Sees!" De går ut av døren. "Hadet!" Du føler deg overrasket edru. Du har ikke drukket mye. Fakitsk veldig lite! Hva skjer med deg? Du er alltid dronningen av alt dette. Den som fester hardest og best! Men du vet akkurat hvorfor du oppfører deg sånn her. Det er Zayn! Dere har jo en liten "avtale" nå etter festen, og du visste jo at du ikke kunne være borte under det. Derfor droppet du nok det meste av alcoholen. Du trekker på smilebåndet med tanken. Nå må du finne Zayn. Du kan kjenne noen sommerfugler krible i magen. Hva er det denne gutten gjør med deg? Du plukker opp til søppel på veien, men finner ut at det ikke er vits i det hele tatt. Ryddingen får dere vel ta i morgen. Harry ligger i sofaen. Han har allerde sluknet. Han må være en av de som drakk seg mest full. Han var helt bortkastet! Men han skapte selvfølgelig utrolig mye liv.

 

Når du tenker deg om har du ikke sett Zayn siden drikkeleken. Hvor kan han være, tenker du. Du rusler gjennom sølet på gulvet og du kan kjenne de fine stilletthelene dine klistre seg fast i noe. Æsj! Du går bort på soverommet deres. Det er den siste plassen han kan være om han fortsatt er i leiligheten deres. Du lirker opp døren forsiktig. Ingen der! Du stopper og tenker deg om. Kanskje han ikke liker meg lenger. Kanskje han bare ikke orket og stakk hjem uten å si noe. Du bestemmer deg for å ikke tenke sånn. Det var jo tross alt han som spurte om dere skulle gjøre noe etter festen, og ikke deg! Du hører en svak latter trenge seg inn i øret ditt. Det kommer utenfra. Du går ut av hoveddøren, og ut i hagen. Der. Der sitter han. Det er vel nå du liksom skal være glad, er det ikke? Men nei.. Du kjenner det begynner å svi i øyenkroken. Er det ikke det man sier? Er det ikke det man unnskylder seg med når man ikke vil innrømme at man gråter? Nei, hva er det du snakker om. Du gråter ikke. Skjerp deg! Du ser bort fra han. Plutselig kan du høre dine egne hjerteslag, og det begynner å "svi" enda mer i øynene. Rett framfor deg. På en benk. Der ligger Hannah med Zayn over seg og kliner. Dette orker du bare ikke..

 

Ooh.. Hva skjer nå? Hva synes dere om delen?

 

 

POSTED BY: JULIE


17.08.2012 | 22:36 | Kategori: 1D Historie-5

Life Is Like A Rollercoaster - Del 10

 Hollaaaa!! Takk for alle kommentarer og tilbakemeldinger knupper!! Siden dere er så snille skal dere få en del til. Here ya go:

 

 

Jeg biter meg nervøst i leppa, tenkt om hun ikke liker meg på den måten? Kanskje hun ikke er ute etter noe forhold i det hele tatt, bare festing..så mye vet jeg jo ikke om dem. Jeg trekker pusten dypt, før jeg tar motet til meg. Det måtte jo gjøres en eller annen gang uansett, og en jente som henne vil ikke være singel for alltid heller. «Du?» Sier jeg, og stirrer *DN* seriøst inn i øynene. «Ja?» Hun snur seg mot meg, og jeg må se litt bort. Hvordan gjør hun det mot meg? Jenter har aldri fått meg til å føle meg som dette. Jeg retter meg opp igjen, og stirrer målbevisst inn i de klare øynene hennes. Jeg fukter leppene litt, før jeg begynner på den nervøse bitinga igjen. «Blir du med bort dit?» Sier jeg endelig, mens jeg peker mot kiosken. Hun nikker, og vi går bort fra de andre som ser ut til å kose seg alene. Vi setter oss på hver vår stol, og *DN* ser undrende på meg. «Var det noe spesielt?» Sier hun, og smiler det nydelige smilet sitt. Zayn! Ta deg sammen mann, gutter som deg oppfører seg da ikke på denne måten? «Altså, vi har jo ikke kjent hverandre så lenge..men.» Jeg stopper, og ser nervøst ned i bordet. Plutselig kjenner jeg en varm, myk hånd ta tak i min egen. *DN* smiler, og jeg kan ikke annet en å smile tilbake. «Men?» Sier hun, og hinter til at jeg skal fortsette. «Men, jeg føler at vi har fått veldig bra kontakt og det der?.at vi liksom klikka med en gang hvis du skjønner hva jeg mener.» *DN* smiler enda bredere. «Søren heller ass, det jeg egentlig lurte på var om du ville finne på noe neste uke. Altså etter festen, bare oss to?» Jeg ler litt, og ser forventningsfullt på henne. «Så klart, det hadde vært kjempekoselig!» *DN* ser glad ut, kanskje hun faktisk liker meg på den måten? Et lite håp danner seg inni meg, og plutselig føler jeg meg ikke så badboy lenger?Jeg har nok aldri vært forelsket på ordentlig. Ikke før nå?

 


«Da var det fredag da! Klare for parteeey?» Harry omtrent hopper opp i armene til *DN*, som nettopp har åpnet døren for oss. Hun ler, og smiler til meg. «Hey!» Jeg gir henne en god klem, før vi vandrer videre inn i stua. «Er ikke så mye som trengs å gjøres egentlig, bare sette fram litt snacks? Drikke håper jeg folk har med selv.» Hannah flirer, og åpner en pose med potetgull som hun heller ut i en diger skål. Vi andre følger hennes eksempel, og snart er hele leiligheten full av skåler med snacks. «Kanskje vi skal ha noen ballonger?» Sier Harry plutselig, og vi andre nikker. «Bortsett fra vi ikke har noen?» Sier *DN*, og Harry gliser. «Veent litt.» Han forsvinner ut av leiligheten, og jeg rister oppgitt på hodet. Den gutten ass. Jeg slenger meg ned i sofaen, og jentene følger på. «Gleder meg sykt! Så lenge siden vi har festet.» Sier Hannah oppspilt. «Same, hvor lenge er det egentlig til folk kommer?» *DN* ser bort på meg, og jeg tar en titt på klokka. «En time.» På likt spretter de opp, og spurter av gåre til et annet rom. «Sorry, vi kommer snart!» Roper de, og den tomme sofaplassen blir erstattet av en fornøyd Harry. «Fiksa disse!» Han slipper noen heliumsballonger i taket, og smiler fornøyd med seg selv. «Dette skal bli såå bra.» Han slenger beina på bordet, og drar ned en ballong. «Vent til jente kommer.» Hvisker jeg, og Harry nikker. Da vi var mindre rappa vi alltid heliumsballonger, og fløy rundt i gatene og tøysa med folk. Det var gode tider det.. Snart kan vi høre fnising fra rommet til jetnene, og døren blir åpnet. Harry tar et dypt drag av heliumen, og spretter opp av sofaen. «Så fine, oh gosh!» Han spretter tilbake ved synet av dem, og jentene ler hysterisk. «Herregud hvor fikk du tak i de der?» Roper Hannah, og *DN* holder på å knekke sammen av latter. «Han rappa dem nede i gata.» Flirer jeg, uten å ta synet fra dem. Herregud, og jeg som trodde de hadde nådd grensen over hvor pen det gikk an å bli for lenge siden? Begge to har på seg korte kjoler, noe jeg er ekstremt fan av. Sminken sitter perfekt, og egentlig. Så er alt perfekt. Jeg smiler fornøyd, og trekker dem ned ved siden av meg på sofaen. En på hver side. De fortsetter fnisingen sin, og jeg sender *DN* mitt mest flørtende blikk. Her skal det skje noe i gården?

 

 

Uuuuh! Hva skjer nå? Vil dere ha meer?

 

POSTED BY: HEDDA


17.08.2012 | 18:49 | Kategori: 1D Historie-5

Life Is Like A Rollercoaster - Del 9

Du og Hannah oppdager samtidig at dere er utrolig høylytt og må dempe latteren litt. Dere er jo tross alt inne nå og ikke ute i gaten. Du får øye på guttene fremfor dere sammen med to jenter. Du blir litt overrasket. Når dere stopper opp med dem, rynker du lett på pannen og hilser pent på jentene. Hun med brunt hår heter Lo og hun blonde Christina. Lett å huske! Du ble litt skeptisk når du først så dem, fordi de ser veldig lik ut som dere. Skummelt lik! Stilen, sminken og alt det der. "Vi går bare å kjøper oss en brus." sier Zayn ivrig og drar Harry med seg. De gutta altså! Du skjønner akkurat hva de har i tankene. Det er nå vi skal "klikke" med dem. "Hvor kommer dere fra? Gutta nevnte noe om at dere nettopp flyttet hit." sier hun blonde. Altså Christina. I stedet for å svare på spørsmålet blir du stående å se på stilen hennes. Som du sa i stad, stilen er lik, men likevel så kult å se på. Du liker kombinasjonen. Hvordan hun har tenkt på detaljene. Og ikke minst naglene på overdelen. Åh, du elsker nagler! "Durham!" svarer Hannah og dulter lett i deg. Stirret du for tydelig, eller? Du må le av deg selv. "Åjaa, så hvor lenge skal dere bo her?" spør Jo og retter litt på bandanaen sin. Herregud, du digger stilen til begge to! "Et år. Hvert fall foreløpig." svarer du med et smil. "Bor dere alene?" spør Christina raskt og du merker raskt at hun har noe i tankene. "Jepp. Og dere vet jo hva det betyr!" sier Hannah og alle tre tenker på det samme nå. Fest! "Ah, nice! Var det dere som skulle ha fest snart?" Dere nikker i takt. "Ja, og det skal bli sykt bra!" svarer du og blir i hundre av tankene. 

 

//Antrekket til Christina.

 

Dere kunne høre to sprudlende lattere komme bak dere. "Halla jenter. Skal vi bowle nå?" sier Harry og legger colaen i den store bukselommen sin. Noe som ser utrolig rart ut, men sjarmerende er det jo. Zayn kaster i seg en stor slurk av en sprite og så sender han deg et flørtende blikk. Du kjenner raskt at du rødmer, noe som irriterer deg til grader. Hva er det denne gutten gjør mot deg? Han gjør deg helt annerledes. Du kan ikke huske at du noen gang har rødmet av noe en gutt har gjort med deg. Hvert fall ikke bare med et blikk! Hva er det som skjer med deg?

 

Dere finner dere en bowlingbane og de rette kulene. Du ender selvfølgelig opp med den letteste siden du ikke akkurat er den sterkeste. Zayn skryter på seg en av de tyngste kulene og leker bodybuilder mens han shower bicepsen sin. Heeelt greit for å si det sånn! "Hvorfor sa dere ikke at vi skulle bowle? Skjekk klærne mine da! Hvordan skal dette gå?" klager Christina på guttene som bare sitter å ler av henne. Du skjønner henne godt. Antrekket er ikke akkurat det perfekte bowlingantrekket, men du klarer likevel ikke å unngå å le. Det er jo bare komisk. Du ville aldri ha bowlet i det antrekket, så dette kan jo bli spennende å se på! Harry derimot.. Når han er ferdig og le av Christina, finner han fram et par bowlingkuler til seg selv. Gjett hva han gjør!

 

 

Veldig voksent.

Dere starter og bowle og du skjønner raskt at du kommer til å bli gruset. Bokstavelig talt! Zayn er i slaget og du nyter synet av jubelen hans hver eneste gang. Harry er fortsatt like barnslig, men likevel så gjør han det bra. Og så var det Christina.. Hun skaper virkelig liv her. Det er ikke en eneste gang når hun har bowlet at dere andre ikke har endt opp i latterkrampe. I og med at hun har på seg et kort skjørt, så lager hun de merkeligste bevegelsene. Å tryne gjør hun også. "At du klarer!" sier Lo neste gang Christina ligger på gulvet. Du legger merke til at Hannah er litt klengete på Zayn. Jaja, hun får gjøre hva hun vil, tenker du. Det er din tur nå, og nå er du fast bestemt på å vise hva du er god på. Siste runde og 34 poeng. Ikke akkkurat noe å skryte av. "Kom igjen, *DN*. Du klarer det!" roper Zayn oppmuntrende. Du blir så glad inni deg og gliser høyt mot bowlingbanen. Det må ha hjulpet når Zayn ropte på deg. Du tar en strike og hopper i lufta av glede. "Jeg sa jo at jeg var god!" sier du når du setter deg ned igjen. Zayn smiler kjekt til deg. "Du?" spør han med et seriøst blikk. "Ja?" svarer du raskt og følger blikket hans. Han ser rett ned i bakken og smiler svakt. Så flytter han blikket rett inn i dine øyner. Han fukter leppene sine og biter svakt på underleppa. "Blir du med bort dit?" spør Zayn deg usikkert og peker bortover mot kiosken. Du nikker glad og følger etter han. Mon tro hva han tenker på?

 

Hva tror dere Zayn vil? 

 

POSTED BY: JULIE


17.08.2012 | 10:10 | Kategori: 1D Historie-5

Life Is Like A Rollercoaster - Del 8

 Hellu alle!! Nå funker bildene igjen, wiihuu. Takk for alle komentarer! :D

 

 

Zayn sitt P:O:V

 

*DN* ser dumt på Hannah, før hun snur seg mot oss. «Hadde vært kult det!» Jeg puster lettet ut, uten å vite helt hvorfor. Av en eller annen grunn hadde jeg trodd at hun skulle si nei. «Det er bare et problem.» Hannah avbryter tankene mine, og jeg krysser fingrene for at det problemet lar seg løses på en enkel måte. «Hva da?» Spør jeg nervøst, og Hannah reiser seg fra sofaen. «Vi kjenner jo ingen som vi kan invitere.» Hun begynner å vandre rundt i rommet, og jeg slipper ut en liten latter. Problemet var visst lett å løse. «Hallo?» Harry vifter på henne, og hun stopper. «har du glemt at vi bor her eller? Vi kjenner alle de rette folkene.» Hannah hopper av glede, og drar *DN* med seg inn i en liten søt dans. De ler og fniser om hverandre, og jeg blir sittende å smile for meg selv. Tydelig at de er like glade i å feste som oss.

«Men det er en hake.» Sier *DN* plutselig, og stirrer meg rett i øynene. Uh oh, enda en? «Dere må være med å rydde opp!» Hun og Hannah braser ut i latter, og jeg himler med øynene mot Harry. «Jeg så det der assa.» *DN* blunker til meg, og jeg smiler søtt tilbake.



«Det er vel greit det, vi må jo være der for å passe på hvis noe skjer vet du.» Sier Harry, og jeg nikker. «Jepp, vil jo ikke at noe skal skje med leiligheten deres.» Fortsetter jeg, og jentene fniser. «Så det går så hardt for seg altså?» Sier Hannah, og ser på *DN* med et utrykk jeg ikke klarer å lese. Det var i alle fall ikke imponert, mere?overlegent. Jeg rister tanken bort, og reiser meg fra sofaen jeg også. «Anyway, Harry og jeg kan komme litt før de andre og hjelpe dere. Og ikke tenk på å invitere noen, det fikser vi.» Harry nikker. «Apropos det, jeg kjenner to jenter jeg tror dere vil klikke raskt med.» Han ser på meg, og jeg må tenke meg om en stund. Plutselig skjønner jeg hvem han mener, og smiler brett. «Dere kommer til å elske dem!» Jentene trekker på skuldrene og smiler. «Alltid fint med nye venner, kanskje dere kunne fikse et møte med dem før festen? Er jo greit å kjenne i alle fall fire personer på sin egen fest.» Sier Hannah, og jeg fisker mobilen min opp av lomma. «Kan fikse det, hva med i morgen etter skolen?» Jeg ser bort på Harry som nikker godkjennende. «Passer bra, sikker på at de er vår type? For de dere barbiedukkene er ikke helt?» Jeg avbryter *DN* mitt i setningen med en liten latter. «Slapp av, de er noe helt annet.»

 

Dagen etter.

 

 Skoleklokka ringer, og jeg forsvinner ut av klasserommet med sekken slengt over skulderen. «Skjer det noe kult i kveld eller?» Jeg fryser til av Natalias kjente stemme. «Ikke mye..» Svarer jeg likegyldig, og legger fra meg noen bøker i skapet mitt. Ikke søren om Natalia skulle få ødelegge bowlingkvelden med jentene. «Kanskje du og Harry har lyst til å komme hjem til meg og Sarah?» Hun lener seg mot skapet, og vifter voldsomt med vippene. Jeg sukker, og snur meg mot henne. «Sory ass, skulle gjerne men jeg må hjelpe mamma med noen greier hjemme.» Jeg ser rastløs på henne, før jeg kikker litt på klokka. Bare to timer til jeg skal møte de andre i bowlinghallen. Natalia himler litt med øynene, og smiler falskt. «Javel, hvis du heller vil det. Kom på festen min i helgen da i alle fall, alle andre kommer.» Jeg nikker, og ser henne forsvinne trippende bortover gangen. Igjen kan jeg virkelig ikke skjønne hvorfor vi har pleid å henge med dem, hun er jo så himla irriterende. Og ikke minst dum.

 

 To timer senere står jeg sammen med Harry foran inngangen til bowlingen. «Håper de klikker da.» Sier Harry nervøst, og jeg nikker. «Tro meg, det vil de.» Jeg kikker litt på klokka, før jeg hører to velkjente stemmer rundt hjørnet. «Hei!» Lo gir meg en overfladisk klem, og Christina følger på. De to jentene steller seg foran oss, og smiler brett. «Så kos å se dere igjen da, lenge siden siste fest!» Sier Christina. «Ble en stund ja.» Svarer Harry, og smiler sitt mest sjarmerende smil. Han har alltid vært litt betatt av Christina, selv om jeg tror det hadde begynt å gå litt over. Hun har tross alt kjæreste. «Chris og jeg droppa den siste timen i dag, så vi kunne kjøpe oss et bra antrekk til helgen.» Sier Lo, og gliser før hun fortsetter.  «Når kommer de andre a?» Jeg ser meg litt rundt. Rart, Hannah og *DN* skulle jo vært her nå. Jeg trekker litt på skuldrene. «Kommer sikkert snart.» Og akkurat da hører der latter fra rundt hjørnet. *DN* og Hannah kommer gående mot oss med hendene fulle av handleposer.



Lo og Chris lyser opp ved synet av dem, og jg smiler fornøyd med meg selv. Tok ikke feil der nei.

 

 

Hva synes dere om denne delen?, vil dere ha mer i dag? Så kommenter i vei ;)))

 

POSTED BY: HEDDA


16.08.2012 | 17:20 | Kategori: 1D Historie-5

Life Is Like A Rollercoaster - Del 7

Du og Hannah blir gående rett bak Zayn og Harry som viser veien. Forhåpentligvis så er dette den riktige veien, eller kanskje de skal vise oss noen andre naboer som har lagt sitt hat på dem? Haha, neida, nå har du på følelse av at dere skal hjem til Harry. Det er ikke mange hus og gå forbi før dere kommer til et passe stort, men veldig fint og hjemmekoselig hus. "Såå, er dette ditt hus eller er det nå dere skal sette på sprang?" bryter Hannah ut som om hun prøver å få dem til å få dårlig samvittighet, men du merker raskt at hun har latteren på lur. "He-he!" ler Harry svakt. "Sorry da, men du vet.. Boys just wanna have fun!" Du kommer med en forpint svak latter som du prøver å holde igjen. Du vet ikke om det var søtt eller rart sagt. Det hørtes liksom så feminimt ut, men du liker det da! Harry finner fram en nøkkel og begynner å fikle med den inn i nøkkelsprekken. "Fuck. Jeg tror jeg burde rydde litt. Home alone, vettu!" sier han litt stresset og så piler han inn i huset. "Typisk Harry." sier Zayn og går inn i gangen. Dere henger dere på. Du blir fanget av en lukt. Alle hus har et lukt, og dette er intet unntak. Er det litt rart det der, men sant! Du kan se Harry småløpe fram og tilbake i stuen. Søtt da! 



"Sånn!" sier en sliten Harry. Dere må le alle sammen. Harry viser dere fram til stuen og dere slår dere ned i en stor, hvit og myk sofa. Du lar blikket falle utover hele huset så langt du kan se. Harry gjorde faktisk en overraskende god jobb med ryddingen, for her ser det ikke det minste rotete ut. Du smiler fornøyd til Hannah, men hun ser ikke ut til å merke smilet en gang. Hun sitter å ser fortapt inn i øynene til Zayn mens de snakker. Du liker jo Zayn best så langt, men det er ingen vits å bli sjalu bare for at de snakker sammen. For å være snill mot Hannah så følger du ikke en gang med i samtalen. Good girl, ass! Du skuler bort på Harry som sitter en sofapute unna deg. "Hvilken film skal vi se?" spør du mens du skuler bort på en stor hylle fylt med masse filmer. Harry møter blikket ditt og smiler mens han nøler. "Emh, jeg har det meste. Er bare å velge igjen!" "Life as we know it!" hyler omentrent Hannah helt ut av det blå. "Wow, chillan!" sier du litt skremt i og med at du skvatt veldig. "Er ikke det en romantisk komide?" sukker Harry. "Ja, men legg merke til komide! Dere kommer begge til å like den." argumenterer Hannah og det fortsetter. Det må virkelig være favorittfilmen til Hannah. Du har ikke anelse på hvor mange ganger dere har sett den sammen. Vel, det er vel fordi du mistet tellingen for lenge siden, så det sier vel litt. "Joda, selvfølgelig vil vi se den!" De gir etter til slutt. Hannah må være den staeste personen du noen gang har møtt, og det tror jeg de har funnet ut av. Vi smiler begge førnøyd og lener oss godt tilbake i sofaen.
h
"Hvilken dag er det egentlig i dag?" sier en stykk supertrøtt Zayn i det filmen er ferdig. "Mandag?" svarer Harry spørrende. Begge ligger lamslått i hver sin ende i sofaen og dere sitter bare som pynt i midten av dem. "Synes dere virkelig at filmen var så kjedelig? Jeg trodde dere likte den, jeg!" spør du undrende og legger bena i kryss. "Hah, jo, men vi er bare sånn. Filmer gjør oss så jævlig trøtt!" svarer Harry og små ler. "Når er feste fest?" sier Zayn med en helt klar stemme i forhold til i stad, så du kaster et blikk bort på han og han ser han fortsatt like lamslått ut. Du og Hannah reagerer akkurat på samme måte. "Fest?" lyser dere opp i kor. Guttene smiler stort og ser fornøyde ut med reaksjonen deres. "Jeg vet ikke, men noen må da ha det snart. Hvis ikke så legger vi ut en banner på nett eller noe." Både Harry og Zayn braser ut i en utrolig sær, men søt latter. "Vi kan jo ha en innflytningsfest, *DN*?" Alle tre ansiktene lyser opp som tre soler som skinner på sin sterkeste solskinnsdag. Hvorfor ser de på meg som om de tror jeg vil si nei? Tenker du.
h
Hva tror dere skjer? 
Takk for alle de fine kommentarene. Dere er herlige! <3
h
POSTED BY: JULIE

16.08.2012 | 10:18 | Kategori: 1D Historie-5

Life Is Like A Rollercoaster - Del 6

Hola!

Må bare skryte litt her, for dere har forbedrt dere! Virkelig! Bir så glad når jeg ser at flere kommnterer, og det hjeper virkelig på motivasjonen vår. Det skal dere vite! Det tar jo så liten tid for dere, men betyr så mye for oss ;) Tuusen takk for alle de superpositive tilbakemeldingene så lngt, dere er best <3

Det var en som ville vi skulle skrive hvem sitt P.O.P det var selv om det er annet hvert innlegg, og det kan vel ikke skade. Så da gjør vi det :)


Zayn sitt P.O.V

 

Jeg legger fra meg telefonen, og stirrer på Harry. Uten forvarsel braser begge to ut i latter, og det tar en liten stund før vi klarer å roe oss igjen. «Å herregud, dette blir bare så rått.» Sier Harry, og jeg gliser. Jentene hadde virkelig ingen anelse om hva som ventet dem. Dere ville jo ikke være slemme eller noe, men dere måtte teste dem. Se hva de var gode for, hva de var villige til å bli med på. Humor var viktig for å overleve sammen med dere to. Jeg ler litt, før jeg slenger meg ned i sofaen etterfulgt av Harry. «Det er en halv time til klokken er åtte. Vi får passe på å være «hjemme» før det.» Flirer Harry, og jeg nikker. «Som jeg gleder meg til å se trynene deres når de ser hvem som åpner døren.» Harry nikker, og slenger en pute over mot meg. Han bommer selvfølgelig, og den lander på gulvet ved siden av sofaen. «Dårlig kast.» Sier jeg, og Harry geiper.

 

Vi står gjemt bak en busk og venter spent på at jentene skal komme. Endelig kan vi høre to kjente stemmer nærme seg, og Harry klyper meg hardt i armen. «Au!» Hveser jeg, og Harry smiler unnskyldende. «Sorry, jeg er bare så gira!» Jeg rister på hodet før jeg veder blikket mot jentene som nå var kommet fram til porten. «Sikker på at det er her? Det ser liksom litt..rart ut.» Sier Hannah, og jeg må bite tennene sammen for ikke å begynne å le. «Det var jo det han sa.» Svarer *DN*. «Vi får vel bare teste, hva er det verste som kan skje egentlig?» Fortsetter Hannah, og Harry dunker meg i ryggen av latter. Joda jenter, det er ikke så ille det som venter dere. *DN* åpner porten, og snart er de helt oppe ved døren. Hannah ringer på, og vi holder pusten i spenning. «Hallo?» Mrs Duncans irriterte stemme får oss til å fnise som om vi var to jenter. Jeg får meg selv til å slutte før det blir flaut. «Hei, bor Harry her?» Sier Hannah glad, og Mrs Duncan snøfter. «Nei, og det er jeg glad for. Den drittungen håper jeg og aldri mer se her på eiendommen min.» Harry måper, før han begynner på fnisinga igjen. «Men, de sa at de bodde her.» Prøver *DN*, før Mrs Duncan slipper ut en liten latter. Merkelig, jeg hadde aldri hørt henne le før.

 «Da har dere nok blitt lurt jenter.» Hannah himler med øyene, og gir *DN* det blikket. Uh oh. Det lover ikke godt. «Takk for hjelpen da!» Smiler *DN*, før de vinker farvel. Det der gikk da merkelig smertefritt? Harry ser skuffet ut han også. «Det skjedde jo ingenting.» Sukker han, og jeg trekker på skuldrene. Snart kommer *DN* og Hannah forbi, og de stopper rett utenfor skjulestedet vårt. «Faen heller, de guttene var visst ikke noe å stole på.» Sier Hannah irritert. «Også jeg som trodde de var annerledes, ikke sånne drittsekker som alle de andre vi har kommet borti.» Sukker *DN*. Hun ser lei seg ut, og jeg kan kjenne samvittigheten snike seg oppover. Vi var jo ikke sånn. «Hei jenter!» Jeg reiser meg fra busken, og begge to stirrer på meg som om jeg var fra mars eller noe. «What the fuck?» Sier Hannah, og *DN* slipper ut en liten latter. «Sorry ass, men vi måtte bare kødde litt med dere.» Unnskylder jeg, og Harry kommer opp ved siden av meg. «Den dama der er gæren, hun hater oss over alt på jord så vi tenkte å?dere vet. Ønske dere velkommen i nabolaget.» Harry fniser igjen, og jeg dunker han i skulderen. «Hold opp med det der, du høres ut som en jente.» Jentene ler, og jeg retter meg litt opp. «Ja, siden det der ikke funka serlig bra får vi vel bare dra hjem til Harry da. Eller hva sier dere?» Jeg ser forhåpningsfullt på dem, og Hannah legger armene i kors over brystet. «Spørs det da.» Harry ser spørrende på meg. «Hva mener du?» Hannah gliser til *DN*, og jeg skjønner hva som kommer til å skje. Det der kommer de så til å ta igjen på, en eller annen gang. «La oss bare glemme det der, det faila ganske mye. Kom igjen, vi stikker hjem til Harry og ser en film.» Sier jeg, og *DN* trekker på skuldrene. «Okei.»



Beklager null bilder, men de ville ikke laste seg opp! Håper det gikk bra :D

Hva synes dere om denne delen? Vil dere ha mer?

 

POSTED BY: HEDDA


15.08.2012 | 21:46 | Kategori: 1D Historie-5

Life Is Like A Rollercoaster - Del 5

Sommerfuglene begynte å herje i magen da de spurte om å finne på noe. Dette er perfekt! Du som trodde bitchene skulle ta dem fra dere for alltid, men heldigvis skjedde ikke det. Så nå blir det filmkveld hos dere i kveld! Du gleder deg sykt allerede, synd at halve skoledagen fortsatt er igjen. Men når man gleder seg til noe pleier det jo å gå fortere? Førsteinntrykket av Zayn og Harry er bare positivt. De er utrolig kjekke, ser ut som noen badboys, men er kjempe hyggelige! Just the way you like it. I og med at dere bare har noen få timer sammen med dem, så ser dere dem ikke så mye på grunn av at dere tar forskjellige fag. Og nå har dere time uten dem. Du skulle ønske de var her, men nå klarer du kanskje å følge med i timen? Du har allerede begynt å tvile sterkt på at det kommer til å skje, men karakterene er nok viktige... Enten du vil det eller ikke. Det er en grunn til at dere fikk lov til å flytte til London, og det var for å gå på en bedre skole og forbedre karakterene. Uff! Det må jo faktisk skje også! Mel den tid, den sorg. Akkurat nå er det boysa som teller!

 


"Klokka åtte hos oss i kveld!" Roper du til Zayn og Harry, i det dere sier farvel etter den lange skoledagen. "Ikke glem det da!" Slenger Hannah på, og de begynner å le. "Vi glemmer ikke det, babes!" Roper Harry, og Zayn roper seg enig. Du fniser glad, og går den motsatte retningen av dem. "Fyfaen, *DN*! Dette liker jeg." Hannah fniser hun også, og smiler glad ned i den slitte asfalten. "Ahh, jeg og! Gleder meg til i kveld, tror du det lommer til å skje noe spesielt?" Spør du av ren nysgjerrighet. Det er egentlig et godt spørsmål, for dere vet jo ingenting om dem når du tenker deg om. Det er ikke sikkert de er ute etter noe forhold, eller festing i det hele tatt. Du håper dere blir godt kjent med dem i kveld, sånn at dere vet masse om dem. Herregud, du har aldri gledet deg så mye til å møte noen gutter! "Såå.." Hannah låser opp, og dere smetter inn i den nye herlige leiligheten deres. Det er jo ikke akkurat så mange på deres alder som bor i egen leilighet ennå, så du må innrømme at det føles litt kult. Nå er det ikke alle som et deg og Hannah heller da, det må man ikke glemme. "Kanskje vi burde rydde litt?" Sier Hannah, og du begynner å le. Leiligheten ser ut som et eneste kråkereir. Man kan virkelig se at dere nettopp har flyttet inn for og si det sånn. "Mulig det er lurt ja" svarer du, og Hannah plukker opp noen få ting fra gulvet. "Serr, fikk så lite lyst til å rydde nå" Du sukker, og ser rådvill bort på Hannah som har omtrent det samme uttrykket som deg. "Bare en ting å gjøre da." Sier Hannah, og finner fram en telefonkatalog. "Her, du ringer dem." Du tar den imot, og begynner å lete etter Zayn sitt navn. Du hadde hørt et eller annet om Malik da dere ble ropt opp på starten av dagen. "Der!" Du slår nummeret, håper virkelig det er riktig.

 



 

Etter noen få pip blir telefonen plukket opp, og Zayns slitne stemme svarer. "Hallo?" Du skjærer en liten grimase mot Hannah, som viser tommel opp. "Ehm, Hei Zayn! Det er *DN*." Når Zayn svarer denne gangen høres han ikke lenger sliten ut, bare glad. Du må smile. "Hei *DN*, hvordan går det?" Du ser for deg hvordan han lar hendene gli gjennom det sorte håret mens han snakker. "Det går bra med meg, men vi bare lurte på en ting. Du vet, vi har jo akkurat flyttet inn så det er et eneste stort kaos her. Er det noen mulighet for at vi kan være hos deg eller Harry isteden?" "Bare vent litt. Harry!" Så de var sammen de også, du lurer på hva de snakker om. Kanskje om dere? "Vi kan være hos Harry, moren hans er ute av byen noen dager." Sier Zayn når han er tilbake, og du Smiler glad. Hannah som sitter og stirrer på deg, lyser opp når hun ser ansiktsuttrykket ditt. "Flott! Skal vi komme åtte da?" Zayn blir borte igjen, men du kan ikke høre hva han sier siden han holder hånden over røret. "Klokken åtte hos Harry." Sier han og forteller deg adressen. Du skriver den ned på en gul Post-It lapp før du sier hade. Flott, det er ikke så langt unna dere.

 

Vil dere ha mer?

 

POSTED BY: JULIE OG HEDDA


15.08.2012 | 18:37 | Kategori: 1D Historie-5

Life Is Like A Rollercoaster - Del 4

Hola! Sorry for at delen kom så sent, men har vært på stranden i hele dag. Må jo nyte solen mens jeg kan. Tuuusen takk for alle de supre kommentarene på de andre delene våre! Dere er best!<3 Here ya go:

 

Natalia kaster litt på det platinablonde håret sitt og smiler. «Skjedde med dere a? Lost i bondeland?» Hun fniser, og Sarah slenger seg på som alltid. «Hva mener du?» Sier Harry, og jeg sender ham et blikk bare han kjenner. Dette er vi gode på. Natalia sukker, og plasserer brettet med mat foran seg på bordet. «Jentene dere satt med da dust.» Harry ser på meg og gliser. «Hva er galt med dem a?» Sier jeg mens jeg setter meg ovenfor de to jentene. Jeg skjønte jo at de var sjalu, men bedre å la dem forklare det selv. Det var liksom litt morsommere å høre på. Egentlig visste jeg ikke hvorfor vi alltid hadde hengt med dem. Ikke det at vi hadde hatt noe bedre å gjøre, men det virket så rart nå som Hannah og *DN* hadde kommet i klassen. Ikke nok med at de så ganske mye bedre ut, ikke plastic fantastic som Natalia og Sarah. Men de virket litt?ekte. Disse to platinaene var jo bare dukker med et pent ansikt og ingen hjerne. «Det er ikke noe galt med dem, men. Du vet..de kommer fra landet!» Natalia lente seg over bordet, som om hun fortalte oss en livsviktig hemmelighet. «For det første så kommer de ikke fra landet, bare en litt mindre by. Og hva hadde vært så galt om de kom fra landet?» Harry tok en bit av maten sin, og Natalia trakk på skuldrene. «Jeg vet ikke, jeg bare liker dem ikke.» Jeg ler. «Er du redd for at de skal ta over eller?» Natalia ser anklagende på Sarah, som straks sender oss sitt mest bitchi blikk. Here we og again. «Ingen tar over vår plass her på skolen, og ikke deres heller! Dere burde være litt mer på vår side, ikke deres.» Natalia nikker. «Men dere kjenner dem jo ikke en gang, burde dere ikke bli litt bedre kjent med dem før dere dømmer så jævlig?» Sier jeg, og Harry nikker. «Som om dere kjenner dem så mye bedre.» Hun skuler bort på Hannah og *DN*, som straks slutter å le av ett eller annet og smiler bort mot oss. Jeg smiler tilbake, egentlig hadde jeg litt skyldfølelse fordi vi bare gikk fra dem. Men men, vi får ta det igjen senere. «Jeg kjenner den typen jenter, ikke noe man vil henge sammen med.» Fortsetter Natalia, og jeg trekker på skuldrene og reiser meg. «Blir du med ut før det ringer inn eller Harry?» Han tygger den siste matbiten før han reiser seg etter meg. «Yes, vi snakkes da.» Sier han, og smiler til Natalia og Sarah som kaster litt på håret og vinker. Hva var egentlig greia med det der, alle jenter kastet på håret nå for tiden?skulle det liksom være tiltrekkende?

 
//Natalia og Sarah (de er tvillinger)

«Noen er litt sjalu!» Flirer Harry da vi endelig er kommet ut i solen. «Ikke bare litt heller, her skal det bitches for alle penga. Må innrømme at jeg gleder meg litt til å se hvordan det her utvikler seg.» Jeg ler, og vi setter oss ned på en benk midt i solen. «Halla!» Hannah og *DN* setter seg ved siden av oss og gliser. ?Takk for fin lunsj da.? Sier *DN*, og jeg smiler skyldig. «Sorry, men du vil ikke ha noe med de der to å gjøre as.» *DN* hever det ene øyenbrynet, hvordan klarte hun og fortsatt se så bra ut? «De er de mest populære jentene på skolen, ikke vet jeg hvorfor. De eier jo ikke hjerne. Men, altså de ser jo ikke så verst ut pluss at de er med på det meste.» Jeg smiler nervøst fordi jeg ser hvor skeptiske de ser ut. Tydeligvis ikke godkjent. «Så, de fleste her liker dumme blondiner altså?» Sier Hannah spydig, og jeg kan se at *DN* må trekke litt på smilebåndet. Hun er blond selv, bare at fargen henne faktisk kler henne veldig godt og den er naturlig. «Nei nei! Men det er bare sånn det er blitt, men nå har jo dere kommet. Kanskje dere kan få litt skikk på dette stedet.» Harry flirer og dytter *DN* spøkefullt i skulderen. Hun ler og dytter tilbake. «Skal dere noe spesielt i kveld eller?» Sier jeg og kikker bort på Harry som straks lyser opp. Tydelig at han er klar for litt liv han også. Kanskje dere kunne kødde litt med dem som en liten velkomst. Introduserer dem for Mrs Duncan eller noe. «Nei, egentlig ikke. Bortsett fra å flytte inn ordentlig i leiligheten.» Hannah smiler søtt til meg, og jeg lar meg selvsagt sjarmere. Kanskje vi bare skulle ta det rolig i kveld isteden? Så ser jeg bort på Harry, han har et skøyeraktig ansiktsuttrykk. Kanskje vi kunne få til begge deler? «Dere kunne jo stikke innom oss en tur, se en film eller noe?» Foreslår *DN*, og vi nikker alle tre. Dette skal bli gøy..

 

 

Hva tror dere skjer nå? Mer i kveld? :)

 

POSTED BY: HEDDA


14.08.2012 | 13:42 | Kategori: 1D Historie-5

Life Is Like A Rollercoaster - Del 3

Zayn drar av seg lua og setter seg ned ved en enslig pult. Han sitter to rader framfor deg. Hvorfor ikke ved siden av, tenker du irritert. Jaja.. Du sitter fortsatt å stirrer endeløst på denne gutten. Når du ser en gutt du liker, så gir du virkelig ikke slipp på han med det første, men du kan ikke sitte å stirre på bakhodet hans hele timen. Det blir rett og slett for kjedelig. Ikke at historietimen til Mrs. Brown er noe bedre. I det du akkurat skal til å slippe kjekkassen av synet og overraskende nok følge med i timen, så snur han seg mot deg med det blikket. Du møter de nydelige øynene hans som du kan gå deg bort i. Du dør litt inni deg mens du skriker hvor deilig han er. Han snur seg tilbake. Han så på deg! Han smilte til og med! Det må da bety noe? Dette er ikke en gutt du bare skal sitte å stirre på i timene.. Her skal det skje noe!


"Rrrrrrring!" hyler skoleklokken og timen ringes av. På et sekundt forandrer den kjedelige stillheten seg til et eneste rabalder. Alle reiser seg opp fra pultene i en stor fart og kaster skolebøkene i sekkene. Før du vet ord av det er omentrent alle ute av klasserommet. Wow, det må du virkelig øve deg på! "Faen for en kjedelig time.." sukker Hannah, men lyser opp i neste sekund. "Men herregud, så du de derre guttene som kom for sent? Fyyy så digge de var!" Egentlig har du bare lyst til å bable i vei om planen din på hvordan dere kan bli kjent med dem og rett og slett bare skryte over utseende deres, men du legger merke til noe Hannah ikke gjør. Du kremter høyt for å få henne til å stoppe. "Aha.. Hey, jenter!" sier krølltoppen og begge kommer bort over til dere. De har begge de kjekke smilene sine plassert godt på munnen og et glimt i øynene. Hannah sin reaksjon er til å dø av latter. Hun synker sakte, men sikkert ned på bakken mens hun rødmer som en tomat. "Hei!" smiler du glad mens du ler smått over Hannah. Selv om de begge er dritkjekke, så betyr det ikke at du mister kontrollen av den grunn. Dette er du god på! "Koselig at du syntes vi er digge!" sier han mørke og de ler begge. Hannah mister heldigvis det flaue smilet, og viser at hun egentlig ikke bryr seg om at de overhørte dere. Nå har dere sjangsen til å bli kjent med dem!
h
"Dere er også digge da!" Du prøver å holde hodet hevet, men du må innrømme at disse guttene før deg til å sveve på en rosa sky. Noe ingen andre gutter har gjort. Og du har vært borti mange gutter! "Takk!" smiler Hannah og ser gira på deg. Et sånt blikk som betyr "disse skal vi såå feste med!" Du ler litt, men sier det fort enig. "Kanskje greit å vite, hva heter dere?" spør du og blinker litt med øynene for å forhåpentligvis fange oppmerksomheten. Og det funket! Begge ser på deg på en fortapt måte, og så kremter Hannah. Haha, du må le, men du ville nok ha gjort akkurat det samme. "Jeg er Harry og denne kjekke unge mannen ved siden av meg heter Zayn!" Zayn slår i Harry. "Ey, du kalte meg.. Nei, vent. Hva faen Harry? Du kaller meg aldri kjekk? Snakk om forbedring. Takk for den!" sier Zayn og trekker noen skritt bort fra Harry. Harry ler som om Zayn var en tulling.
h
"Umh, ja hvor var vi? Jaa, hva heter dere da?" spør Harry og overser Zayn for fult, noe som gjør det veldig gøy å se på, fordi Zayn blir pissed, men ser ut til å glemme det. "Jeg heter *DN* og.." Hannah avbryter deg med å presentere seg selv. Kanskje like greit! "Uuh, og dere er fra bondelandet eller noe sånt?" ler de. Bondeland? Nå har dere hørt det også. Det er kanskje langt unna, men dere hadde aldri overlevd ute på landet og det burde nok oppfattes på utseende deres. "Ser vi ut som bonder eller?" spør du litt seriøst, men det får dem begge til å se litt usikker ut, så du braser ut i latter for å få dem til å forstå at du bare køddet. Etter en stund spør Harry om noe mens han har et stort glist limt på. "Hva sier dere til å spise lunsj med de to kjekkeste guttene på skolen?" Hannah ser ut til å skjønne selvironien deres, men utnytter det heldigvis godt. "Hvem er de? Åh, de må vi bare møte!" spiller hun overrasket. Du holder på å knekke av latter siden de går rett på den lille spøken henens. De får de blikkene begge to. "Haha, jeg kødda! Selvfølgelig vil vi det!" De puster begge lettet ut, og ender opp med noen søte lattere, men midt oppi det søte høres de faktisk ganske macho ut.
h
Dere går sammen bort til matsalen etter enda en time med en annen lærer. Og takk gud for det! Harry og Zayn går litt i forveien. Det er jo tross alt de som kan veien. "Herregud, tror du at de liker oss?" hvisker Hannah ivrig til deg. Du smiler med et sprudlende uttrykk og trekker på skuldrene. Dere går inn i den store matsalen hvor det kryr av andre elever og en lukt av typisk kantinemat. Guttene venter på dere og dere går sammen og forsyner dere. Dere setter dere ned på en ledig bort dere var så heldig og finne sammen med Harry og Zayn. Du føler deg litt heldig når du ser deg omkring og oppdager stygge blikk fra andre jenter. Det kan ikke bety noe annet en sjalusi. Zayn og Harry er jo nødt til å være populær? Du smiler fornøyd med tanken. "Mission completed!" tenker du fornøyd og smiler for å erte de som stirrer på dere.
h




"Heeei gutter!" hører du noen fisefine stemmer si og du snur deg for å se hvem det er. Du blir rett og slett skjokkert. Der står det to jenter som faktisk ser ut til å være ganske like som deg og Hannah, men de flørter med Zayn og Harry! Noe du virkelig ikke liker. Du har så lyst til å slenge noe rett i trynet på barbiedukkene, men det ser ikke ut til at guttene har noe i mot dem.. Uheldigvis. Etter de har stått der å snakket enn stund, har du fått nok at tid til å studere hver eneste detalj på jentene. De er sånn som en mere bitchy utgave av deg og Hannah.. og du liker det ikke! "Vi sitter der borte! Hva venter dere på?" sier en av jentene og peker på et bord like i nærheten. Zayn og Harry ser på hverandre og så griper de rastløst tak i matfatet sitt og går med jentene.. uten å si noe til dere! "Fy faen..." sukker du. "Vi mista dem."
h
Oh.. Hva skjer nå? Mer i dag?

POSTED BY: JULIE

13.08.2012 | 19:10 | Kategori: 1D Historie-5

Life Is Like A Rollercoaster - Del 2

Heeya!! Har fått så utrolig mange bra tilbakemeldinger på Julie sin første del! Tusen takk til alle ere som kommentrer, det betyr mer enn dere tror <3

Soo, nå har dere fått lese den første delen fra *DN* sitt synspunkt, her kommer den første fra Zayn sitt.

 



 

«Zayn! Få opp farten mann.» Harry flirer og drar meg i armen. Jeg røsker til meg sekken min og løper etter han. «Vi har da ikke så dårlig tid?» Peser jeg mens jeg ser de mørke krøllene hans forsvinne lenger og lenger bort. «Harry, vent a.» Jeg stopper opp og setter meg på fortauskanten. Harry himler med øynene før han småjogger tilbake til meg. «Hallo, det er du som trener her.» Jeg skjærer en liten grimase og kaster sekken min mot ham. «Vær så god å bær.» Harry stirrer skeptisk på sekken før han kaster den tilbake. «Døh, jeg gidder ikke å bære tingene dine bare fordi jeg er raskere, i bedre form..og for ikke å snakke om mye kjekkere enn deg.» Han ser bort på meg med et blikk som lengter etter bråk. «Sikker på det?» Jeg reiser meg og går mot han. Harrys glis blir bredere for hvert skritt jeg tar, og snart står vi ansikt til ansikt. «Vet du, jeg kan bære din sekk!» Sier jeg, og Harry rynker på brynene før han rekker meg sekken sin. Jeg snapper den til meg, og begynner å løpe alt jeg kan. «Zaayn!» Jeg løper rundt et hjørne før jeg stopper. Harry kommer pesende rundt hjørnet, og bråbremser foran meg. «Hva gjør du?» Han ser redd bort på sekken sin som nå dingler faretruende ned fra hånden min. «Så, du sa det var du som var den kjekkeste hæ?» Jeg flirer og lar sekken skli enda litt lenger ut på hånden. «Altså, det der hadde vært greit alle andre steder. Men må du absolutt slippe den ned til Mrs Duncan?» Han trippet litt, og jeg lar sekken dingle over det hvite gjerdet. «Hva er så galt med henne?» Sier jeg, og Harry himler med øynene. «Ikke lat som du er dum.» Han senker stemmen litt, og jeg må smile. «Du vet jo like godt som meg og alle andre at den dama der ikke er helt god!» Han ser seg litt rundt før han retter seg opp. «Hva mener du med ikke helt god.» Sekken sklir helt ned til fingertuppene mine, og det rykker litt i Harry. «Zayn det er ikke noe vits i å gjøre det der, vi er allerede for sent til skolen.» Jeg ler, og han ler med. «Drit i skolen, la oss ordne opp i dette som de mennene vi er.» Harry skjærer en liten grimase. «Så du syns det er skikkelig mandig å slippe sekken min ned til en gammel skrulling?» Jeg biter meg i leppa og sender ham et irritert blikk. «Det er ditt valg, hvem er kjekkest?» «Definitivt meg.» Svarer Harry på instinkt, og like etter hører vi et dunk fra den andre siden av gjerdet. «Oh no you didn't.» Sier Harry og jeg nikker forsiktig. «Woops.» Han løper bort til gjerdet og begynner å klatre oppover. «Ikke no woops meg her i gården!» Roper han før han forsvinner over på den andre siden. Jeg kikker igjennom sprinklene, og ser Harry luske seg rundt som en annen gærning. Han plukker sekken sin forsiktig opp, før han snur seg og viser tommel opp. Plutselig smeller døren opp, og Harry står fryst midt på gårdsplassen med sekken i armene. «Kom deg vekk fra huset mitt din gærne drittunge!» Mrs Duncan står i døra, skumlere enn noen sinne. «Sier du..» Mumler Harry før han setter på sprang. «Vil du jeg skal ringe moren din og fortelle at du sniker deg rundt på andres eiendommer?» Skriker hun, og Harry stopper ved porten. Litt tøffere i trynet nå som han er ute av hagen. «Det må du gjerne!» Han smeller porten igjen før han løper alt han kan bort til meg. «Fy faen Zayn det der skal du få igjen.» Han dulter meg i skulderen, før vi braser ut i latter. Vi blir gående som to duster bortover gaten, og le som om vi aldri hadde gjort noe annet.

 

«Så, hva skal vi fortelle læreren?» Sier Harry, og jeg tenker meg litt om. «Blir vel samme gamle.» Harry flirer. «Stakkars Mr Brown, får aldri startet timen sin ordentlig.» Jeg ler og ser for meg det anklagende ansiktet han sender oss hver gang vi braser inn døra 10 minutter for sent, som alltid. Jeg retter litt på lua, ikke det at jeg trengte det i denne varmen. Det er bare sånn det er.



 

«Var det i dag det skulle komme to nye?» Spør jeg, og Harry smiler. «Jepp, to snupper fra landet.» Han flirer. «Rawrr. Håper de er hyggelige da.» Sier han før vi braser ut i latter igjen. Som om det gjør noe. «Visste du forresten at Rawrr betyr Jeg Elsker Deg på dinosaurspråk?» Sier Harry, og jeg ser dumt på han. «Hva? Det er sant!» Jeg rister på hodet og åpner skoleporten. «Jepp, da var det tilbake her da.» Han kaster litt på krøllene. «Klar for blikket?» Harry vifter med øyenbrynene, før vi stormer inn i klasserommet. «Sorry at vi er sen!» Sier Harry, og jeg drar av meg lua før jeg setter meg ved pulten min. Jeg lar blikket gli raskt over alle de velkjente klassekameratene, før det stopper på noe av det peneste jeg har sett. Hun møter blikket mitt en kort stund, før jeg snur meg tilbake. "Damn."

 

 

 

 

Hva synes dere om denne delen? Vil dere ha mer? Så kommenter da! :D<3

 

 

POSTED BY: HEDDA


13.08.2012 | 15:41 | Kategori: 1D Historie-5

Life Is Like A Rollercoaster - Del 1

Hei dere! Nå starter endelig den nye historien, men før dere leser den første delen så les dette her! Hedda og jeg (Julie) har brukt utrolig mye tid på historien, og vi kommer til å fortsette å bruke masse tid på den. Pluss at vi har begge to et veldig viktig skoleår framfor oss. 1.klasse på videregående og 10. klasse. Med tanke på hvor mye arbeid vi legger i dette, så føler vi at det minste dere kan gjøre er å legge igjen en liten kommentar? Det gir oss såå masse motivasjon og glede til å skrive. For over et halvt år siden så fikk vi 30-50 kommentarer på hver ny del på den historien som ble skrevet da, og noen gang 90! Vi forventer ikke så mye, men vi vet at det er veldig mange som leser og ikke kommenterer. Vi kan love dere at historien kommer til å bli så mye bedre, jo flere kommentarer som kommer! Pluss at ingenting er bedre for oss historieskrivere med kommentarer. Det er så godt å vite at noen faktisk leser det vi skriver og bruker tid på! Og vi setter utrolig stor pris på hver eneste en kommentar! Så det var det vi ville si og håper at dere kan tenke over det. Her er den første delen av historien vi har gledet oss til;

 


 

"Fyfaen, dette skal bli bra!" roper Hannah utover hele hybelen. Du kunne ikke si deg mer enig. Hybelen er veldig luksuriøs til å være så liten. Møbelene er moderne. Kjøkkenet skinner. (det varer nok ikke så lenge.) Og hybelen er perfekt for alt mulig. Spesielt fest, noe du og Hannah er dronninger av. Det beste av alt er vel at det er ingen foreldrer. Det betyr ingen regler! Dette året på high school er dømt til å bli bra, kanskje ikke karakterene, men alt annet. Det å flytte fra den lille byen Durham til London føles helt supert. Noe London's skoler er kjent for er de superkjekke, veltrente guttene. Du gleder deg til å få kloa i noen, det er hvert fall det du håper på. Du er så over sommerflørter. Noe du har hatt mange av, og det sier seg jo selv at det ikke har endt bra. "Åh, husker du Luis fra Spania?" mimret du til Hannah. "Litt av en kjernekar det, ja." Du må le. Som sagt, du er over sommerflørter og håper på å starte noe mer seriøst. Du kaster deg over den supermyke, store dobbelsengen din og kaster blikk over alle de store koffertene deres fylt med tonn av klær som venter på å bli pakket ut. Stress, men det må gjøres. Hannah er allerede fult i gang og nå sitter hun på gulvet å beundrer en festkjole. "Tenk at jeg ikke har brukt denne enda? Den er jo superhot!" skryter hun av kjolen mens blikket hennes er festet bettatt fast i den. Du må innrømme at du er supersjalu på den kjolen, så fin er den, men du har minst tusen andre like fine kjoler. "Neste fest!" roper du bestemt. "Whooop!" roper Hannah glad og henger kjolen opp i skapet. Du får vel bare hive deg i å pakke ut av kofferten.
 
Nå er dagen her! Første skoledag av det du skal kunne kalle det beste skoleåret. Du er så sykt stoka på alt med den nye skole, overraskende nok. Ikke på jobbing, lekser og karakter, men alt med det sosiale og opplevelsen. Outfiten er på plass og skoleveska er ferdigpakket. Dere er begge uvanlig våken til å være så tidlig på morgen. Sånn går det når man er så gira som dere er. Dere ankommer skolen med store smil. Dere får hjelp av skolens rådgiver til å finne fram til klasserom, skap, kantinen og alt det der. Rett og slett en liten omvising før resten av elevene kommer. Dere begynner allerde en måned i semesteret, så dere er de eneste som har behov for omvising. Folkene begynner å ankomme byggningen og dere blir stående med skapene og snakke, le og bare være de gale bestevenninnene dere er. Klokken ringer og dere raser etter folkestrømmen bortover til klasserommet.
 
Tumblr_lsv1hzcopf1qjbwzdo1_500_large
//Antrekkene deres. Du er til høyre.


 
Første inntrykket av klassen er bra. Hvert fall av de du har sett så langt. Noen ser bokstaveligtalt ut som nerder, andre er helt vanlige og heldigvis er det noen kjekke gutter, men ingen som tar pusten fra deg. Alle klasser har ei bitch, tenker du kanskje, men tingen er at det er deg og Hannah. Neida, dere kan være bitch og supergrei, men for det meste snill! Læreren starter timen med historie, og du skjønner raskt at timene på skolen kommer til å bli forferdelig. I det du holder på å sovne, braser det to gutter inn av døren. "Fyfaen, så digge!" er reaksjonen din og føler deg plutselig helt våken av synet på guttene. Han ene er sykt kjekk. Krøllete, glimt i øyet og fin stil. "Sorry, vi er sen!" unnskylder han seg til læreren og tar plass ved pulten sin. Bak han kommer han andre. Han er mørk, muskuløs og ekstremt KJEKK. Han har høyt hår som kler han godt. Og smilet hans! Du føler at du blir sittende lent over pulten å sikle. "Skjerp deg, *DN*!" sier du til deg selv. Disse vil du gjerne bli bedre kjent med!

 

Hva tror dere om historien så langt? Gi gjerne tilbakemeldinger :)


 

POSTED BY: JULIE


13.08.2012 | 12:45 | Kategori: 1D Historie-5

NY HISTORIE INFO

 

Heey folkens!

 

Som dere kanskje vet har Julie og jeg jobbet på den nye historien en lang stund nå. Vi har tenkt ut handling, og skrevet på noen deler. Denne historien kommer til å bli noe helt annet enn det vi har hatt her på bloggen før, så det blir spennende for begge parter.

Okei, jeg tror jeg bare kjører rett på.

 

Det som kommer til å skje er at annenhver del blir sett fra *DN* sitt synspunkt (altså deg), og Zayn sitt synspunkt. Julie og jeg skriver annenhver del, så det vil si at hun skriver som *DN*, og jeg som Zayn. På denne måten får dere sett historien fra to sider, noe som kan bli morsomt. Det er også morsomt for oss, siden vi kommer mer inn i rollen og det er spennende å se hva den andre finner på. Hva man skal fortsette på, og hvordan man skal utføre handlingene. På denne måten får også de forskjellige karakterene mer personlighet, siden det ikke er den samme personen som bestemmer hvordan de skal se ut, kle seg, oppføre seg og være.

 

Vi håper at dette blir vellykket, at dere liker skrivemåten og hvordan det utvikler seg. Det kommer til å være som en vanlig historie, bare morsommere for oss å skrive, og litt annerledes og forhåpentligvis bedre for dere å lese.

 

Også kommer det litt informasjon.

Historien er sett fra før Zayn og de andre er med på X-Factor, og før de blir kjente. Han er en helt vanlig gutt som går på high school, og i denne historien bor han i London. I tillegg er han og Harry venner, og går på samme skole. Vi vet at det ikke var sånn i virkeligheten, men så er jo ingenting av dette virkelig heller da. Vi valgte å gjøre det sånn av forskjellige grunner, og jeg tror at dere vil like det. Historien blir skrevet i «du» person, i Julie sine deler. Og «jeg» person, i mine deler. Alt blir skrevet i nåtid siden det var det de fleste ville.

 

Jeg tror det var alt, også er det bare for dere å følge med på og nyte historien. Vi kommer til å starte nå veldig snart, og regner med at det kommer minst en del fra hver part hver dag. Det vil si minst to deler på dere om dagen.

 

Vi gleder oss masse til å starte, og håper at dere vil like historien og at dere klarer å leve dere inn i den. Det er utrolig morsomt å skrive, og jeg må innrømme at jeg i alle fall lever meg inn i den.

 

 

 

Høres dette bra ut? Kanskje dere vil ha den første delen i kveld? Si ifraa <3

 

 

 

POSTED BY: HEDDA & JULIE

 

 

 


hits