28.06.2012 | 17:55 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 61 (Siste Del)

Der står nemlig Lucas og Hannah. De ser ut til å ha oppdaget gull eller noe. Så glade ser du ut!

 

------------------------

 

"Louis, hva gjør de her?" hvisker du inn til øret hans mens du trekker deg nærmere og nærmere han. Dere slakker tempoet for å ikke møte dem med en gang. "Har ikke peiling, men vi kan ikke unngå dem!" sier han og det får deg til å sukke. Du vil ikke møte dem. Der var de som fikk alle på denne kloden til å tro at du var gravid. Og hvorfor i huleste står de og smiler så høyt? Dere stopper opp med dem. "Heei dere!" smiler de enda bredere enn det du så for deg. "Hei?" sier du skeptisk og det samme gjør Louis. "Hva gjør dere her?" spør du litt nervøs. Du vet ikke helt hvorfor du føler deg nervøs, men du er litt redd for det de kan gjøre. Du har jo allerede fått opplevd hvor stor makt de har. Det virker jo sånn at det bare er for dem å gå til media å uttale seg om noe. Og hvem vet hva de kan fortelle? "Lucas drar til Norge nå." sier Hannah og mister smilet. Hun trekker seg inntil Lucas og holder godt rundt han. Du blir bare forvirret av det. Har det de latet som, faktisk blitt ekte? Kanskje de har følelser for hverandre? Ikke at du bryr deg. "Åja." sier Louis stumt. "Kanskje dere vil dra sammen med meg hjem fra herfra? Etter jeg har tatt farvel med Lucas?" spør Hannah og dukker opp fra brystet til Lucas. Vil dere virkelig det? Du ser ikke en gang på Louis for å se hva han synes før du svarer. "Nope, sorry!" smiler du. Det orker du bare ikke etter alt hun har gjort. Once a bitch, always a bitch!

 

Tumblr_lmyfljufdb1qfdwsio1_500_large


 

Dagen du skal dra:

Du klarte ikke å sove i natt. Ikke Louis heller. Dere "sov" sammen. Det endte bare opp med triste samtaler, kosing og nyting av hvert eneste sekund. Det var virkelig verdt det - å ikke sove. Å bare nyte den siste tiden sammen, fordi at det kommer du virkelig til å savne. Dere har ikke snakket om hva som kommer til å skje i framtiden. Rett og slett fordi dere er redd. Redd for å aldri se hverandre igjen. For å aldri oppleve kyssene på nytt. For å aldri høre den vakre stemmen hans igjen. For å aldri møte han igjen! Du har virkelig grått denne natta også. Det har til og med Louis. Det var så utrolig rørende og se! Du har aldri sett han gråte før, så nå vet du virkelig at han elsker deg. Det har du jo vist lenge, men du har virkelig skjønt det. Han elsker deg!

 

Du har akkurat tatt farvel med Johanna og resten av søskenflokken. Det var til og med alt for trist. Daisy var den som var mest lei seg. Hun klamret seg fast i benet ditt og sa at hun aldri skulle slippe. Det gjorde hun jo selvfølgelig, men det er tanken som teller! Du kommer til å savne hver en av dem. Spesielt Johanna. Hun ble som en mamma nr. 2. Du vet at hun alltid er her for der, og det setter du virkelig pris på. Og hvis du skal tenke positivt på alt dette så gleder du deg helt ekstremt til å møte alle hjemme. Spesielt Sofie! Din bedre halvdel, også kjent som sukker. Du har virkelig savnet henne mest av alle. Det skal også bli godt å møte på foreldrene dine igjen. Det ropes ut nok en gang at alle som skal til Oslo, Norge,må komme til gaten. Ordene gjør vondt. Det sårer rett og slett. Om ikke lenge sitter du på flyet og gråter over Louis. Du kommer til å savne han helt ekstremt. Det gjør så vondt at ord ikke kan beskrive følelsen. Tårene strømmer på. Det gjør vondt å blunke, fordi øynene dine har allerde hovnet opp. Du hulker og hulker mens han kysser på deg.

 

Tumblr_lvdqv7xjb81qdcsd8o1_500_large


"Jeg vil ikke forlate deg Louis!" hulker du så stille du kan inn i øret hans. Han holder strekt rundt deg. Så godt har han aldri holdt deg før. Du føler deg så trygg. Louis svarer ikke. "Kan *DN* vennligst komme til gate 37?" ropes det opp og du skjønner at du må gå. Du slipper taket og klarer ikke en gang å se på han. Det gjør rett og slett alt for vondt. "Vent litt!" kommer det bak deg. Du snur deg raskt. Louis står der og smiler. Hvordan kan han smile? Du er helt sønderknust. Han setter seg ned på kne og smiler bare enda større. "Hva gjør du, Louis?" sier du oppgitt. Det er liksom meningen at du skal dra hjem nå! "Jeg vet at vi er ung, men det er en ting jeg er hundre prosent sikker på!" sier han glad der han sitter på kne. Du står der som et knust spørsmålstegn som ikke skjønner en dritt. Hva gjør han? "Jeg elsker deg av hele mitt hjerte. Jeg klarer ikke tanken på å være borte fra deg. Jeg vil at vi skal være sammen til dødens skiller oss av. Du aner ikke høyt jeg elsker deg!" Du står der fortsatt som et spørsmålstegn, bare at nå ser du fortapt inn i øynene hans og smiler. "Du kan være med meg på tour. Du får hjemmeundervisning!" Du smiler bare. Tour? Det vil du veldig gjerne. Uten tvil, men foreldrene dine kommer aldri til å tillate det. Louis trekker fram en liten boks fra bukselommen. "Vil du gifte deg med meg?"

 

Du for et lite skjokk. Du legger hendene foran munnen og gaper. Du prøver å få fram ord, men du klarer ikke. Ordene surrer rundt i hodet ditt. "Vil du gifte deg med meg? Vil du gifte deg med meg? Vil du gifte deg med meg?" Du legger hendene ned fra ansiktet og hopper i armene hans. Du klemmer og klemmer. Så hardt du kan. "Er det et ja?" fniser han. Du klarer fortsatt ikke å få noen ord ut av munnen. Du nikker voldsomt. Han gliser og så tar han et godt grep i hånden din. Han plasserer den vakreste ringen du noen gang har sett i hele ditt liv på fingeren din! Den er så nydelig!

 

124904589634849460_rzcq2bxf_f_large

//ringen
Du føler en form av glede du aldri har følt før. Du har glemt alt som kalles smerte. Det finnes ikke! Du føler deg så glad. Du smiler som du aldri har gjort før. Nettopp fordi du vet hva du skal gjøre resten av livet ditt. Du vet hvem du skal tilbringe det med. Du skal tilbringe livet ditt sammen med verdens best gutt! Nemlig din gutt, Louis Tomlinson! Du vet hva denne gleden kalles. Lykke! Lykke kalles det! Du har aldri følt deg lykkeligere før!

606430242_large

Da var dette eventyret over! Har vært helt fantastisk å skrive denne historien. Dere har gitt med så mange fine tilbakemeldinger som jeg setter så utrolig stor pris på. Dere har virkelig lyst opp dagene mine! Ingen tvil om at dere er verdens beste lesere! Er veldig trist å avslutte den nå, så jeg håper at dere er førnøyd med hele historien og slutten. Jeg har selv levd meg veldig inn i historien, og håper at dere har gjort det samme!


Hva synes dere om denne siste delen? Og hva synes dere om hele historien? Håper på tilbakemeldinger!

POSTED BY: JULIE

27.06.2012 | 22:17 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 60

Dere har vært ikke en gang hvert her i et døgn, og nå må dere hjem?

 

---------------------------

 

"Hva mener du? Allerde? Er du seriøs?" Spørsmålene triller inn, men du kan ikke stille alle på en gang. Louis setter seg ned ved siden av deg i den silkemyke senga og ser deg alvorlig inn i øynene. "Jeg vet at det suger, og jeg er veldig lei meg for det, men jeg har ikke noe valg!" sier han overraskende rolig. Han virker ikke irritert eller lei seg. "Så vi må dra herfra?" sier du som om det kanskje høres ut som at du ikke bryr deg, men det gjør du virkelig. Dette er siste uken deres sammen, og det hadde vært så perfekt og hatt den her. Første dagen, dagen i dag, har vært så herlig og det sier jo litt om hvor herlig uken kunne ha blitt om dere skulle være her lenger. "Managementet har allerde kjøpt flybilletter. Det går om 3 timer." Du ser på klokken. Flyet går altså kl. 3 på natten. Hvem orker det liksom? Du sukker høyt. Fuck that shit!

 

Tumblr_m1947fg2wb1qi23vmo1_500_large

 

Kun 1 og en halv time etterpå står dere på flyplassen i Venezia. Du er ikke akkurat glad for dette, hvert fall ikke når Louis har gitt deg en spesifik årsak, men Louis gjør jo bare det rette, og det er å høre etter hva det teite managementet  sier. Du står å stirret ut i folkemengden. Du ser ikke på noe spesielt, men likevel er det interessant når du ikke har noe annet å gjøre. Stemningen er rar. Ingen sier noe. Du føler ikke at du har noe å si, men det har kanskje ikke Louis heller. Du bryter ut i et stort og langt gjesp. Det er tross alt midt på natten. "Sorry, jenta mi!" sier han plutselig og holder deg tett inntil han. "Jeg vil heller ikke at vi skal dra hjem, men jeg har ikke noe valg!" Du klemmer han ekstra hardt og legger ansiktet ditt inntil brystet hans. Der føles alt godt ut. Etter noen sekunder hvile på brystet hans ser du han inn i øynene. "Ikke tenk på det. Det går helt fint for meg. Bandet kommer selvfølgelig framfor en ferie. Uten unntak!" Du smiler svakt og det samme gjør Louis. "Takk.. Vi får kose oss hjemme da, sant?" sier han og presser hodet litt forsiktig ned på brystet hans igjen. Du nikker. Det skal dere nok!

 

Du sov absolutt hele flyturen. Og det beste var at du lå i armkroken til Louis. Da blir alt mye bedre. Da dere var landet tok Louis deg opp fra setet. Du føler deg helt neddopet på søvn. Så trøtt er du! "Du er søt når du er trøtt!" sier Louis mest sannsynlig bare for å plage deg litt, og det klarer han også. "Dust!" sier du og slår han i magen. Det forventet han nok ikke. "Aau!" klager han mens han småler. Flyplassen i London er svær, og akkurat nå finner du ikke en eneste interesse i det. Det betyr bare at det kryr av folk. Til og med om natten. Dere henter bagasjen deres og Louis er nødt til å trille begge siden du ikke orker det akkurat nå. Også er det vel fordi at han er litt av en gentleman, no matter what! Dere begynner å nærme dere utgangen. Det minner deg på at dere må ta taxi helt fra London til Doncaster. "Åh!" sukker du for deg selv. Du får et lite skjokk da du plutselig ser hvem som står å smiler til dere. "Hva faen?" mumler du stille. Der står nemlig Lucas og Hannah. De ser ut til å ha oppdaget gull eller noe. Så glade ser du ut!

 

 

Hvorfor tror du at Lucas og Hannah er der? Mer?

 

Historien avlusttes i morgen!


 

POSTED BY: JULIE


27.06.2012 | 17:39 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 59

Hei dere! Jeg hadde jo egentlig tenkt å ha et lite maraton i dag, men jeg klarer rett og slett ikke. Er i så dårlig humør, og vil egentlig ikke gjøre noe som helst. Nok klaging! Skal skrive så mange deler jeg klarer :) Kan hende at jeg forhåndskriver deler og poster de i de nærmeste dagene siden jeg drar på ferie i morgen. Så historien avsluttes snart! Trist, men må gjøre det :( Love you, verdens beste lesere <3

 

"Neida. YOLO!" sier han og hopper uti.

 

-----------------------------

Vannet spruter i alle retninger og treffer deg rett i ansiktet. "LOUIS!" hyler du småsint og tørker bort vannet uten å ødelegge sminken, fisefin som du er. Han kommer svømmende opp fra vannet og ser ut til å holde igjen en latter. "Jeg vet du liker det!" sier han bare for å plage deg enda mer, men likevel så klarer du ikke å la være. "Dust!" roper du høyt sånn at man kan høre det rope gjennom hele plassen. Du hiver av deg klærne og stuper ned i vannet. Du sørger for å treffe Louis sånn at han kanskje kan bli litt irritert, han også! Selvfølgelig så feiger du ut i øyeblikket du svever i lufta og prøver å komme deg unna Louis. Det kan jo være vondt å hoppe på han, så feige deg dropper det og treffer heller vannet ved siden av han. Du svømmer raskt opp fra "bunnen" og hopper på ryggen til Louis. "Ah my god.. Hva gjør vi her ute?" fniser du mens du holder han for øynene for å plage han. "Lager minner" sier han glad. Han har et poeng. Dette er egentlig et veldig fint øyeblikk. Deg og Louis. Sammen. Nakenbader i havet uten å tenke på at folk fakisk kan se dere. For å gjøre alt perfekt, drar du han inntil deg. Du kjenner den varme kroppen hans trekke seg inntil deg. Ansiktet hans kommer nærmere ditt, og du kjenner pusten hans. Mint, nam! Han lukker øynene sine lidenskapelig og lager et liten trutemunn klar til å kysse deg. For å få det enda mer romantisk trekker du han ned under vann. Du legger armene dine rundt halsen hans og presser hardt, men sånn at det skal være behagelig. Dere kysser et vått (ironisk nok) og deilig kyss. 

 

Tumblr_lt6ky4d0o91qhbitjo1_500_large

 

"Hay, get op from der!!" hører dere plutselig en sint stemme rope. Må jo være en italiener med ekstremt dårlig engelsk. Dere reagerer ikke helt på det han sier, så dere fortsetter bare å kysse, men over vannet. "Did ju hiir what ai said?" roper den samme stemmen enda sintere. Denne ganger får han oppmerksomheten deres, og dere slutter å kysse. "Don't just stand der!!" forsetter han. I stedet for å faktisk gjøre som mannen sier, så blir dere bare stående (svømmende) der og se på han. Louis spør om dette er en privat brygge, og høres ut som at han er ironisk, men svaret han får er. "Ai call det police noww!" roper han dobbelt så sint som første gang, og da reagerer dere. Selv om han er seriøs, så ler dere som pokker mens dere prøver å svømme mot brygga. Dere skynder dere det raskeste dere kan og river med dere klærne uten å ta de på dere. "Damn, u shitkids!" roper mannen igjen som resulterer med at dere detter ned på bakken like forbi brygga og braser ut i latter. "You Only Live Once, sa du?" ler du til Louis. "YOLO!" sier han og understreker samtalen.

 

401226_2205142502664_287703262_n_large

 

Dere kommer hjem til suiten deres klissvåre. Dere var jo nødt til kle på dere klærne siden dere ikke kunne gå rundt naken. Se bare for deg i avisene, deg og Louis naken. Du ler av tanken. Det er ikke akkurat det du vil mest på jord, for å si det sånt. "Det var utrolig gøy i kveld." sier Louis og smiler bredt. Du sier deg raskt enig. Det var ikke bare gøy, men det var et minne. Alt var så deilig! "Jeg burde kanskje ringe managementet nå.." sier han nølende etter en stund. Han tar opp mobilen og gir deg et nervøst blikk. Derretter går han inn på badet for å snakke. Du setter deg ned i den store senga. Stoffet er silkemykt og utrolig behagelig å ligge på. Du stryker hendene fram og tilbake på stoffet. Døren fra badet åpner seg og Louis kommer ut med et blikk fylt av følelser. Enten er han lei seg, eller sint. Det klarer du å forstå. "Vi må dra hjem.." sier han og ser ned i bakken med en gang. Er han seriøs? Dere har vært ikke en gang hvert her i et døgn, og nå må dere hjem?

 

 

Hva tror dere skjer videre?

 

Ny del senere! Setter pris på kommentarer <3

 

 

POSTED BY: JULIE


24.06.2012 | 20:18 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 58

 "Aldri i livet. Dere styrer ikke livet mitt!" sier han bittert. 

 

-----------------------

 

Han legger på og virker fortsatt vedig irritert. "Hva er det?" spør du overrasket. Han sukker høyt. "Management." sier han stumt. "Jaa?" forsetter du for å få noe ut av han. "I følge dem fikk vi aldri lov til å fortelle at vi er et par, så de klikker. Pluss at de ikke liker at vi er i Italia, pga at paparazziene kan spotte oss og ta bilder av oss sammen, noe som tydeligvis er helt uaktuelt. De sier at de skal sende oss rett hjem, men så la jeg på." Du blir rett og slett skjokkert. Hva er det med de folkene? De er så patetiske at du blir lei deg på deres vegne. "Du gjorde det riktige!" prøver du å muntre han opp. "Ja.. men la oss ikke tenke på dem. De skal ikke ødelegge dagene vårs her!" Han bøyer seg mot deg og gir deg et stort og vått smask.

 

Hotellet dere bor på er rett og slett fantastisk. Dere bor i en suite, så det er stort og utrolig pent. Innredningen er perfekt. Gammeldags, klassisk og pent. Utsikten er vel det beste. Man får virkelig se det fine av byen. I den ene retningen er det hav som månen speiler seg i. Man kan ikke se enden på havet, noe som gjør det mer spesielt. Mot den andre retningen kan man se byen. Høye, gamle og vakre bygninger. "Louis, vi må virkelig utforske byen!" roper du ivrig fra den fine balkongen du står på. Du får et høyt JA tilbake. Louis kommer ut til deg og stiller seg bak deg med hendene rundt deg. Han tar et dypt åndedrag og klemmer deg godt. Du kan kjenne pusten hans. "Hva sier du til å spise ute i kveld?" Han smiler, noe du kan kjenne siden dere står kinn til kinn. Du nikker fornøyd. For en herlig liten ferie dette kommer til å bli.

 

Denne ganger var det vanskelig å finne kveldens antrekk. Du visste ikke om du skulle pynte deg med kjole, eller bare noe vanlig fint, men når du så Louis i et stram og hvit skjorte med en sløyfe, ble valget lett. Det endte opp med en kjole du kjøpte med Johanna. Hun var hundre prosent overbevist på at du måtte ha den. Hun mente at Louis kom til å eeelske den, så da håper du at han gjør det.

 

390864_241163085952554_114982095237321_599033_1227216289_n_large

//antrekket ditt

 

Valget av kjolen var tydeligvis riktig. "Herregud, du ser ut som en modell!" sier Louis i det du kler av deg den sommerlige jakken og setter deg ned rundt bordet. Han måper nærmest. Sånne komplimanter får deg til å fnise på sekundet. Louis ser ikke så verst ut han heller. Resturanten er utrolig søt og ligger perfekt til. Det er lite folk her, noe som gjør det enda bedre. Dere sitter plassert mot et vindu sånn at dere har den beste utsikten. Dere begge bestiller spagghetti og bolgonese. Er man i Italia, så er man i Italia! Dere koser dere virkelig. Alt er så herlig! "Management truet meg med å kaste meg ut av bandet." sier Louis helt uventet. Hæ? Kaste han ut av bandet? Det hadde du virkelig ikke forventet å høre.

 

Hva tror du skjer nå? 

 

 

POSTED BY: JULIE


23.06.2012 | 18:31 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 57

Du tenker at det ikke er noe stort, men når han forteller det blir du veldig overrasket. 

 

---------------------------

 

"5 dager i Italia! Hva sier du til deg?" Smilet hans bygger seg høyere og høyere opp, jo mer du smiler. Du gliser mens du måper. "Italia?" Mener han det? Skal dere tilbringe siste uken sammen i Italia? For en drøm! "Jeg visste du kom til å like det!" sier han og gliser like høyt som deg. Johanna og Daisy ser ut som at de allerede vet om det, men de ser likevel like glad ut som deg. "Mamma, jeg vil også!" furter Daisy selv om hun smiler. "En annen gang, jenta mi!" Du ser på Louis med store, skjokkerte øyner. "Mener du det?" Louis ler mens han nikker. "Du er så søt!" Til tross for at dere sitter rundt et bord, hopper du likevel i armene hans. "Har jeg noen gang sagt at du er best og at jeg elsker deg?" hvisker du inn i øret hans mens du kysser litt på han. "Aldri hørt det før!" kødder han. Tenk, du skal tilbringe denne uken med Louis i Italia. Perfekt slutt på reisen din!

 

Du har pakket kofferten din ferdig og er klar til å dra, kun etter noen timer! For en spontan reise dette blir, men det er jo en del av det morsomme! Du kan egentlig ikke tro det. At dere skal til Italia så spontant, eller nærmere bestemt Venezia. Det er jo verdens mest romantiske by! Herregud, som du gleder deg! "Klar, babe?" Louis står i døra, påkledd med deilige klær og smiler pent med kofferten på slep. "Aldri vært mer klar! Ironisk nok.." fniser du. Da er dere på vei til Italia!

 

375691_155828021182057_100002645815582_259106_1743161551_n_large

Det var noen få som gjenkjente dere på flyplassen. Var jo ingen andre fans som hadde fått vite at dere skulle reise, men det var uansett veldig koselig. For øyeblikket sitter dere i første klasse på flyet. Utrolig deilig! Du har aldri vært i nærheten av noe så luksus som dette på et fly, så du er veldig gira på dette og alt som skal skje de neste dagene. Louis ser rimelig avslappet ut. Han har allerede sovnet. Du må smile av hvor søt han er når han sover.

 

Tumblr_m35vkjxpmu1r41ntoo2_500_large

Når dere lander kjenner du følelsen på at dette kommer til å bli en fantastisk ferie. Du er veldig nysgjerrig på hva dere skal gjøre her, men det er jo utrolig mye å finne på her. Verdens mest romantiske by, da passer det jo perfekt med dere to. Dere går hånd i hånd ut av flyplassen og møter en stekende sol. Nesten alt for varmt. "Ah, så deilig!" skryter du av varmen. Louis vifter med t-skjorten sin for å få litt vind. "Jeg har jo på meg alt for mye klær." klager han. "Vi kan kjøle oss med en is?" forslår du i det du får øye på en isbod like i nærheten. Louis får store øyner og begynner bare å gå mot den. Typisk Louis. Svarer med handlingene sine. Dere kjøper hver sin is med 2 kuler. Du finner raskt ut hvorfor italiensk is er så kjent. Det smaker jo himmelsk!
Tumblr_m11py5psxx1rnia9do1_500_large
Louis er ganske så opptatt av iskremmen og det er nok det eneste han ser på. Ikke den vakre byen. Båter i stedet for biler. De unike husene. Alt! Du glemmer nesten av isen din. Øynene dine limer seg fast på en utrolig søtt kjærestepar som sitter i en gondol. Det vil du virkelig gjøre før dere drar. Det ser perfekt ut! Før du vet ord av det, er isen du har glemt av klistret i ansiktet. "LOUIS!" roper du irritert til den latterglade kjæresten din. Han ler og ler, noe som gjør at du ikke klarer å være sint. "Ta det bort!" sier du og prøver å være seriøs, men du klarer det overhodet ikke. "Okey, okey!" forsetter han. I stedet for å tørke isen bort, kysser han det bort. Ikke at det gjør noe. Smask, smask, smask. "Takk, nå var det bare koselig at du gjorde det!" smiler du fornøyd.
dfgh
Louis insisterte på å taxi til hotellet deres, men du vil se så mye som mulig av Venezia. Derfor tar dere en skikkelig harry buss. Du skjønner virkelig hvorfor dette er en så romantisk by. Alt ser romantisk ut! Mens du drømmer deg bort i utsikten og alt det er å se på, legger du merke til at Louis snakker plutselig i telefonen. Louis virker ikke glad, han virker faktisk litt nervøs. Veldig anspent er han i hvert fall! "Hva er det?" hvisker du til han og forventer et svar selv om han snakker i telefonen. "Hæ? Er du seriøs med meg?" sier han til telefonen mens han rynker pannen. Du blir mer og mer nysgjerrig. "Aldri i livet. Dere styrer ikke livet mitt!" sier han bittert. 
fgj
Hvem tror dere Louis snakker med? Og hva vil de?
Blir veldig glad for tilbakemelding ;)


POSTED BY: JULIE

22.06.2012 | 15:17 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 56

Nå er dere endelig et offisielt par!

 

 

-----------------------------

 

 

 Dagen etter føler du deg fortsatt i lykkerus. Det er rart hvor mye dette har påvirket deg, men er jo bare positivt! Det er kun en uke til du reiser hjem. Hjem fra vakre Doncaster. Hjem fra Johanna og søskene (som du ikke har sett så mye til). Hjem fra Harry, Liam, Zayn og Niall. Hjem fra det fine rommet ditt. Og ikke minst.. hjem fra verdens beste gutt. Du gruer deg helt sykt. Det skal jo bli godt å komme hjem til Sofie, foreldrene dine og resten av venneflokken, men du vil heller være her. Du lovte jo faren din at du skulle ringe han senere, men du sendte en melding i stedet. "Hei, pappa! Nå står det i media at jeg ikke er gravid, så jeg regner med du tror på meg nå. Savner forresten deg og mamma!" Du begynner å tenke på hvordan dere skal tilbringe den neste uken. "Louuuuiiis!" roper du for å få han til deg. Han kommer bakfra og løfter deg opp mens du hyler av refleks. "Dust! Du skremte meg." fniser du. "Vet du liker det!" sier han og kysser deg følsomt på leppene. "Hva skal vi gjøre den siste uka?" smiler du forsiktig. Louis ser ut som at han har glemt at du skal reise hjem. Han mister smilet, men det bygger seg heldigvis opp igjen. "Jeg skal finne på noe i løpet av dagen! Bare vent." sier han med et lurt smil.

 

398868_439142502776611_1841316551_n_large

 

Under middagsbordet er det en litt klein stemning. Du pirker bort i brokkolien og ender opp med å spise den. "Jeg vil ikke at du skal dra, *DN*" sier Daisy trist, noe som gjør det veldig søtt. Du prøver å være så positiv som mulig. "Ikke jeg heller, men det gjør ikke så mye at jeg drar. Jeg lover å besøke dere så ofte jeg kan!" Du faker et lite smil. "Når kommer resten av flokken hjem?" spør du for å ha noe annet å snakke om. "Flokken.." ler Johanna. "De kommer hjem før du reiser." Louis stirrer endeløst på maten og pirker voldsomt i den uten å spise noe. "Spis da, boo bear!" sier Johanna litt ertende. Det får Louis til å få fram en liten latter. "*DN*?" sier han til deg og slipper gaffelen ned på fatet. Det klirret høyt og Daisy skvetter, men ender opp med å le. "Jeg vet hva vi skal gjøre denne uken!" Leppene hans smiler høyt, og sender deg en spesiell varme. Du elsker smilet hans. "Hva?" sier du nysgjerrig. Du tenker at det ikke er noe stort, men når han forteller det blir du veldig overrasket. 

 

 

Sorry for kort del! Skal skrive mere og oftere i helga. Jeg skal forresten avslutte historien før jeg reiser på ferie. Trist, men jeg har ikke tid til å skrive denne sommeren. Mer om det senere ;) GOD SOMMER! <3

 

 

POSTED BY: JULIE


20.06.2012 | 23:31 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 55

Hva skjer nå?

 

---------------------

 

Louis legger tar microfonen bort fra munnen og rister bestemt på hodet. "Paul, jeg gjør det på eget ansvar!" Paul ser ikke glad ut, men han nikker å går ut. Du skjønner ikke hva Paul mente, men Louis vet best. Han løfter microfonen opp mot munnen igjen og limer smilet på plass igjen. Publikum ser spent ut. "*DN* er ikke kusinen min, men hun er kjæresten min!" Han sa det. Det er offentlig nå. Folk kommer til å bli glade på deres vegne, folk kommer til å hate, men viktigst av alt; dere står sammen om alt! Og nå vet alle om det. Du føler deg lykkelig. Dere avslutter samtaleemnet med et ømt kyss og du hører publikumet rope "AWW!" Du går av scenen med et stort smil plantet på munnen. Guttene gir deg de gode, varmene klemmene sine og smiler stolt. "Vi er stolte av deg!" sier Harry og alle sier seg enig. Dette betyr så mye for deg! Du føler deg 100 kilo lettere! Endelig kan alle vite om det, og dere kan gjøre hva dere vil, hvor dere vil. "Jeg elsker deg virkelig, Louis! Tusen takk!" Du omfavner han i en kjempeklem og dere kysser glad og ivrig. "Ingen ting å takke for. Vi gjør dette sammen. Elsker deg, verdens beste!"


9792ccdca2bf11e18cf91231380fd29b_7_large

 

Dere setter dere i bilen til Johanna som dere nok en gang låner. Du smiler fortsatt like stort. "Aner du hvor søt du er når du smiler?" Du smiler bare enda høyere når han sier det. Du er bare så glad. Det gjør nesten vondt av å smile, så høyt og så lenge har du smilt i strekk. "Du og!" flørter du tilbake. "Kan ikke vi spise på Maccern?" spør Louis etter en stund med kjøring. Du sier deg enig uten å tenke deg om. Det høres utrolig godt ut og passer det perfekt. "En cheeseburger meny og en Big Mac!" smiler Louis til kassedama og trekker fram lommeboken. "Spiser dere her, eller tar dere med?" spør hun. Du møter blikket til Louis samtidig og dere tenker på det samme. "Vi spiser her!" sier du raskt og du kjenner armen til Louis ta tak rundt deg. I det dere får menyen deres og setter dere til et bord, sier du: "Dette har jeg ventet på å gjøre så lenge!" sier du like glad. Louis legger håndflaten på kinnet ditt og kysser deg lidenskapelig på overleppen. Du legger hendene dine på skuldra hans og dere tungekysser. Du hører noen jenteskrik i det fjerne, men akkurat nå er det kun deg og Louis.. sammen.. foran alle sammen!

 

En liten flokk med jenter kommer bort til dere. "Hei, vi bare lurte på om vi kunne ta bilder med dere?" spør du hyggelig og rolig. Du legger spesielt merke til ei i bakgrunnen sånn står og fangirler noe sykt. Hun vifter med hendene foran ansiktet og ser ut til å ha vanskeligheter med å snakke. "Selvfølgelig!" Louis reiser seg opp og smiler storfornøyd til fansen. Han tar masse bilder med en hver av dem. Tur etter tur! Han tar seg god tid til alle, småsnakker og tuller litt på bildene.

Tumblr_m3kigxpcj21r293s7o1_500_large

 

Fangirl jenta står fortsatt litt i bakgrunnen, så du bestemmer deg for å gå bort til henne. "Hei, var du på konserten?" spør du for å ha noe å snakke om. "Nei, jeg fikk ikke vite om det før nå!" sukker hun, men så fortsetter hun med det gira blikket sitt. "Du er jo kjæresten til Louis. Herregud!" fangirler hun. Du fniser beskjedent. "Hehe, ja! Hvordan visste du om det så raskt?" Så utrolig koselig! Du smelter litt inni deg. "Det trender på twitter!" Så raskt? Herregud, så kult. Du fangirler litt selv. "Kan jeg ta et bilde med deg?" spør hun pent. "Selvfølgelig!" svarer du glad. Så koselig! Du må nok venne deg til dette, for det er jo så utrolig hyggelig! Du smiler fra topp til tå. "Louis, kom hit!" roper du etter han. Han kommer bort og du hinter til han at hun er en virkelig dedikert fan. "Kult å møte deg, babe!" sier han til henne og hun blir ekstremt glad. Dere tar bildet sammen. Jenta, deg og Louis.

 

"For en dag!" tenker du for deg selv når dere er hjemme. Du har vært i hundre helt siden Louis fortalte verden det. Alle tilbakemeldingene har jo bare vært positiv, og det gleder virkelig hjertet ditt! Nå er dere endelig et offisielt par!

 

 

Hva synes dere om denne delen?

 

Avsluttet litt kjedelig, men alle kan ikke avslutte så spennende.


 

POSTED BY: JULIE



20.06.2012 | 18:43 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 54 Lang del

Skulle egentlig poste del 54 (denne) etter skolen, men har bare en ting å si; Julie did it again! Hadde skrevet nok en lang del, men kom til å slette den! Haha, så typisk meg.. Her er i hvert fall delen!

 

"Jeg vil gjøre noe med det! Uansett hva som skjer." gjentar du.

 

-------------------------------

 

Du merker at du blir veldig usikker på hva Louis kommer til å svare. Han har et uleselig ansiktsuttryk, noe som irriterer deg. "Si noe da!" tenker du. Du var kanskje litt streng med at du kom til å gjøre noe med det uansett, men det er jo sant. Du orker ikke å skjule kjærligheten, men du orker hvert fall ikke å miste Louis. Det skjer bare ikke! "Først må jeg snakke med management og høre hva de sier." Du blir litt skuffet over svaret hans. Snakke med management? De styrer da ikke livet hans. Du sier ikke noe, men begynner å rusle opp på rommet ditt. "Er du sint på meg?" roper han i bakrunnen. "Du skulle jo snakke med management!" unnskylder du deg. Stemmen din er gråtekvalt. Det trenger ikke nødvendigvis å være store ting som sårer, men det kan være noe lite sånn som dette. Det kan jo hende at management kan gjøre noe med det! Du hater egentlig dem. Det virker som at de tror de styrer over guttene. Hvem som dater hvem, hvem som synger hva osv. Du har også fått med deg at Louis synger litt mindre enn de andre på platen deres, noe som er utrolig urettferdig, men Louis virker ikke til å ta seg nær av det.

 


575384_371911032861341_294461557272956_1161419_1020303384_n_large


 

Du tenker på den spøken deres som er over alt på internett. Noe må dere jo gjøre med det? Du vil ikke at alle skal gå å tro at du er gravid som 17 åring med "fetteren din", Louis Tomlison. Du regner vel med at det strenge management jobber med saken, så da slipper du å tenke på det. Du venter fortsatt på hva Louis synes om det å ikke holde forholdet hemmelig. "Snakk om sola!" sier du til deg selv i det Louis kommer inn. "Jeg og guttene skal ha en mini-konsert om to time! Du må bli med. Baktanken er at vi skal fortelle at det bare er et rykte. Greit?" smiler han. Du blir utrolig glad for at han sa det. Det betyr at dere skal vise dere sammen, eller gjør det? "Den er grei, men hva med det å være et par i offentligheten?" spør du usikkert. Louis mister raskt det store smilet og ser veldig nølende ut. "Tjaaa.." begynner han. Du ser på han med store øyner og venter på et ordentlig svar. "Selvfølgelig!" Smilet hans er ikke på plass, noe som gjør deg en smule omtenksom, men han sa jo ja! Du hopper i armene og klemmer han ivrig. "Elsker deg!" Du kysser han hardt på kinnet og han smiler kjærlig til deg. "Elsker deg mest!"

 

Dere fikk det veldig travelt med å komme dere avgårde. Du måtte kle på deg fine klær, sminke deg, noe som du selvfølgelig brukte litt tid på. Mini-konserten finner sted på et stort kjøpesenter like utenfor London. Det vil si at det er et stykke å kjøre fra Doncaster. Louis er ganske stresset når dere ankommer stedet mens du går der stolt og smilende etter han. Guttene møter dere med store smil og du får gode klemmer hos alle 4. Det er utrolig lenge siden du har sett dem. Du har vel ikke møtt Liam, Niall og Zayn så mange ganger, men Harry derimot. Du føler at han sluttet å være sammen med deg og Louis etter dere ble sammen. Det var jo ikke en hemmelighet at han likte deg da, men foreløpig virker det som at han bare vil at dere skal være venner. "Hvordan går det med babyen da?" sier Harry og alle begynner å le. "He-he-he!" ler du falsk. "Er jo derfor vi er her." Guttene skifter, blir fikset på håret og sminket med pudder. Herregud, så flott de ser ut! "Lykke til da!" smiler du til dem da de går ut på den lille scenen. Det er veldig mange her til at konserten ble offentliggjort for noen timer siden. Det er kanskje ikke så mange som guttene er vant til på de store arenaene, men til at dette er et kjøpesenter, er det jo fult!

 

"Hei, *DN*! Takk for sist!" ler Paul som stiller seg opp ved siden av deg. Du skjønner med en gang hvorfor han ler. Sist gang dere møttes var jo når du var på sykehuset etter kræsjet ditt. Du må le du også. "Hei, og ja takk for sist!" Guttene begynner konserten med å snakke om hverdagslige ting. Jentene hyler utrolig høyt, og det skjønner du godt! Det er ikke hver dag man ser idolene sine live. "Hvor mange sanger skal de synge?" spør du Paul av ren nysgjerrighet. "4, og så skal Louis snakke om ryktene!" svarer Paul og følger nøye med på guttene som starter med å synge sangen One thing. Du kjenner en kriblende følelse med at dere skal framstå som et par. Endelig! Louis sin solo starter og du holder på å smelte. Han synger så vakkert! Du smelter spesielt når Louis ser på deg bak scenen og synger: "And I need you here with me now. Cause you got that one thing!"


Tumblr_lxyfl3vu3m1rn4v15o1_500_large


Etter alle sangene, og avslutningsangen deres "What makes you beautiful", kan du se på dem at de skal snakke om ryktene. "Dere har sikkert hørt ryktene?" spør Liam og svaret han mottar er bare masse hyling. "At Louis skal bli far?" forsetter Zayn. Alle blir stille og venter nok på en foklaring. Er det virkelig sant, tenker de vel. "Det er altså ikke sant!" sier Niall. "Nei, *DN* er ikke gravid. Det er bare et rykte som er kommet ut og jeg skal ikke bli pappa!" sier Louis og smiler. Nå begynner hylingen igjen. "Æææh!" "Det er noe mer jeg må fortelle dere!" sier Louis og ser på deg. Alle blir nok en gang stille, og Harry, Liam, Niall og Zayn vinker deg ut på scenen. Nervøsiteten kribler i kroppen i det du ankommer scenen. Noen hyl kan du høre fra publikum, men du tenker kun på Louis. Han tar tak i hånden din og smiler fornøyd ut mot alle jentene. "*DN* er ikke kusinen min.." begynner han og ser ut til å vente på reaksjonen før han fortsetter. Du glemmer helt å se hvordan fansen reagerer, fordi plutselig kommer Paul løpende inn på scenen og avbryter alt. "*DN*, ut av scenen! Louis, dropp det!" sier Paul med et unnskyldene blikk. Hva skjer nå?

 

Hvorfor tror du Paul avbrøt? Hva skjer videre?


Ny del i dag?

 

Denne delen tilsvarer btw 2 deler :)

 


 

POSTED BY: JULIE


19.06.2012 | 17:19 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 53

Hei dere! Må bare beklage for en 2 dagers bloggpause uten varsel. Har bare hatt stor mangel på tid og ikke minst inspirasjon, men nå er jeg tilbake :) Hadde akkurat skrevet en uvanlig lang del til dere, og så forsvant alt.. Derfor ble denne skrevet veldig raskt og av en veldig irritert Julie.

 

Vent nå litt.... Lucas og Hannah!

 

-------------------------

 

"Pappa, kan du ringe meg senere? Det er noe jeg må ordne opp i. Og NEI, jeg er ikke gravid! Over og ut." sier du stresset og legger på. "LOUIS!" roper du mens du prøver å finne ut hvor han har gjort av seg. Han må ha gått uten at du merket det. Er det egentlig rart? Det skjedde litt av hvert i den telefonsamtalen. Du kan virkelig ikke tro at Lucas og Hannah har fortalt spøken til media. Er det mulig? Du er sint. Det raser inni deg. Du hater dem bare mer og mer. Hvorfor må de være sånne idioter? "Louis!" fortsetter du å rope. Du finner han i gangen der han snakker i telefonen. "Åh, ja. Jeg vet! Ha det." Han høres ikke veldig glad ut. "Vet du hva, *DN*?" sier han med et seriøst blikk og går nærmere deg. Måten han sier det på får deg til å skjønne at du faktisk vet hva han snakker om. "Hannah og Lucas? Jepp, jeg vet. Idioter!"

 

Tumblr_lzyt4woo0t1qe0i88o1_1280_large


"Hvordan vet du det?" sier han som om han er den eneste som har kontroll. Søtt! "Snakket med pappa. Han tror jeg er gravid.." ler du forsiktig selv om det egentlig ikke er særlig morsomt, men litt. Du.. gravid? "Åh, han er nok ikke den eneste som vet om det. De første artiklene kom ut for over et døgn siden, og vi har ikke fått vite om det først nå." klager han. Du vet ikke helt hva du skal være, for om du skal være ærlig så har du ikke så veldig mye i mot det. Selvfølgelig den delen om at du er gravid, men ikke det andre. At du er kjæresten til Louis, ikke kusinen. Det må nok alle ha skjønt. Du vil ikke fortsette med å skjule forholdet. Du vil at dere kan være hvor som helt, gjøre hva som helst, uavhenging av hvem andre som er der. Det er nok grunnen til at dere er så mye hjemme, fordi dere må holde forholdet skjult. Du rett og slett hater det!

 

Etter lange timer med stillhet, finner du på noe å si. "Hva skal vi gjøre med det?" sier du som om du er ganske uinteressert. Alt du vil gjøre med det, er å få bort at du er gravid, men beholde at dere er et par. Dessverre vil nok ikke det gå. Hvis det ikke er en sjangs på å få bort sakene, så betyr det at det er hvert fall ikke mulig å få bort deler av det. Louis legger hånden sin på puten i mellom og ser på deg med store, sjarmerdene øyner. Du legger hånden din på hans og han klemmer hardt. Dere smiler forsiktig, men glad. "Jeg vet ikke.. Management kommer helt sikkert opp med noe. Sikkert noe med at vi må forklare at det ikke er sant, fordi vi bare er i familie eller noe." Louis stirrer endeløst rett fram. Du svir litt når han sier det. Må dere virkelig fortsette å late som at du er kusinen hans? Siden du er så lettrørt, kommer det ikke som et skjokk at øynene dine blir fylt opp med tårer mens du konsentrer deg om å holde igjen. "Louis, jeg er lei av dette! Jeg vil ikke fortsette med dette. Kan ikke vi gjøre noe med det? Det er kjærlighet det er snakk om, og det skal ikke holdes hemmelig. Jeg orker i hvert fall ikke dette!" sier du rett fra hjertet, bare mindre detaljert. Louis ser på deg med et uleselig blikk. Noen tårer renner sakte ned kinnene dine. "Jeg vil gjøre noe med det! Uansett hva som skjer." gjentar du.

 

402624_345962325431199_100000523047369_1329687_704243186_n_large 

Hva tror du at Louis kommer til å svare? Tror dere at han vil gjøre noe med det eller at han tenker på konsekvensene?

 


 

POSTED BY: JULIE

 

 



17.06.2012 | 00:09 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 52

Hei dere! Sorry for at det tok litt lang tid, men jeg dro ut! ELSKER DERE <3

 

"Ja, ikke sant? Det blir en Louis junior!"

 

-------------------------

 

Tre dager senere

 

"Du vet at det bare er 10 dager til du reiser hjem?" Louis ser på deg med et knust blikk. "Ikke se på meg sånn. At jeg drar hjem har ingenting å si!" sier du for å muntre opp Louis, selv om det også knuser deg innvendig. Selvfølgelig har det noe å si at du reiser hjem, men du vil ikke tenke på det. Du er for feig for tanken. Du orker ikke tanken på å ikke kunne se han smile hver dag. Tanken på å ikke kunne kysse de myke leppene. Tanken på å bare kunne ha samtaler over telefon eller skype. "La oss bare ha de beste 10 dagene noen sinne!" smiler du for å få dere begge i andre tanker. "Ja, det skal vi!" Han kysser deg på hodet. "Så.. hvordan vil du tilbringe de neste 10 dagene?" Han smiler kjærlig til deg, men du kan se at han fortsatt er trist. "Har ingenting å si så lenge jeg er med deg!" Du legger hendene dine på skuldrene hans og stiller deg på tå for å nå leppene hans. Du møter de følsomme leppene hans og dere kysser lidenskapelig. Det får deg til å tenke på hvor mye du kommer til å savne kyssene hans.

 

Luckyoptimist.com-best_large

 

En summende tone spilles av fra lommen din. Du tar opp mobilen og godtar anropet. Du blir overrasket når du ser hvem som ringer. "Pappa?" spør du. "Jenta mi!" Du så for deg at han skulle høres glad og ydmyk ut, men han høres faktisk ganske anspent ut. "Hva er det?" sier du skeptisk. "Ikke prøv å lur meg. Du vet godt hva jeg snakker om!" sier han strengt. Til tross for at foreldrene dine så vidt ikke har tatt kontakt med deg under oppholdet, trodde du ikke at han skulle være så sint. "Nei? Hva er det?" sier du irritert. Du takler ikke når folk sier at du vet noe som du faktisk ikke vet.

 

"Du vet at dette er helt uakseptabelt? Du er kun 17 år og dette skal overhodet ikke skje nå!" Du må innrømme at du har aldri hørt faren din så streng før, og han er streng ofte så da er det faktisk ille. "Kan du i det minste fortelle meg hva-" Du stopper deg selv. Det han snakker om... Er det spøken til deg og Louis? "Du tror vel ikke jeg er gravid?" Nå snakker du rolig. Hvordan vet han det? Hvordan har han fått høre på det? Selv om det ikke er sant. "Det står over hele media! Jeg er utrolig sint på deg for at du har latt dette skje, men du må i det minste fortelle det til meg og din mor!" Du tar et dypt åndedrag før du hyler inni deg: "MEDIA?!?!" Du tar enda et dypere åndedrag. "Pappa, ting er ikke som du tror. Alt startet med en spøk.. Hvordan er det i media?" Vent nå litt.... Lucas og Hannah!

 

Hva tror dere skjer videre?

 

POSTED BY: JULIE


16.06.2012 | 20:30 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 51

Du ser spent bort på dem for å få med deg reaksjonen deres.

 

----------------------------------

 

Hannah lener seg fram sånn at hun støtter seg på lårene. Hun rynker øyenbrynene sammen og veldig overrasket ut. "Hæ? Hva var det du sa igjen?" Måten hun reagerer på er som om hun ikke tror sine egne ører og må dermed spørre om vi kan gjenta. Du kjenner latteren presse på. Det er jo bare så utrolig gøy å se på reaksjonen, men om du hadde brast ut i en latter hadde nok ikke passet så godt inn. "*DN* skal være med på turnè.." starter han å si, men Hannah avbryter han. "Jeg hørte da det, men det andre!" Stemmen hennes er hevet og hun ser ganske så fortvilt ut. "Jeg er gravid!" sier du og gliser. Det er utrolig vanskelig å holde igjen en latter, men noen smil må da gå bra. Hannah måper, og med det mener du ikke å bare ha munnen litt åpen, men hun måper. 

 

Tumblr_lzmm0ppe1u1qhk987_large

 

Du titter bort på Lucas. Han sitter der å ler smått. Hva er det han ler over? Synes han at det er gøy? Du kremter sånn at han skal legge merke til deg. Lucas ser oppgitt på deg og så skifter han blikket over til Hannah. "Hallo, du skjønner da at de kødder!" ler Lucas. Hannah ser fortsatt like seriøs ut, men hva om de skjønner at dere bare kødder? "Nei, Lucas! De er seriøs!" hvisker Hannah høyt nok til at vi kan høre det. Du smiler lettet til Louis. De går på det! Lucas sitt ansiktsuttrykk forandrer seg fra et smil til et 100% seriøst og skjokkert ansikt. "Hæ?" sier han forfjamset. "Du kan da ikke mene det, *DN*? Du er bare 17!" sier han bestemt som om han var faren din. Louis holder tydelig inne en latterkrampe. Han smiler som om han gjemmer den. "Ja? Hva er galt med det?" Du svarer som om du ikke bryr deg. Er det ikke sånn man spiller best?

 

"Du er så ung.." Lucas stirrer ned i bakken og virker opprørt. Om han er lei seg, så fortjener han i hvert fall dette! Tenk på alt han har gjort mot deg. "Jeg tror kanskje vi burde gå, *DN*" sier Louis og dytter litt i deg. "Ja, det burde vi!" sier du og går bort til døra. Nå ser de ikke overrasket ut, men faktisk trist. Hvorfor blir de trist? Ok, når du tenker deg om så skjønner du det. Et snev av dårlig samvittighet trenger seg på, men du dytter det bort ved andre tanker. Det er jo egentlig bare gøy at de går på dette! Dere kommer jo ikke til å lure de for alltid, så dette kan da ikke skade! "Hade!" smiler dere begge i det dere lukker opp døra. "*DN*? Bare så du vet det så kommer du til å bli en elendig mamma!" roper Hannah irritert. I det dere er ute av leiligheten og har lukket døra igjen, braser dere begge ut i latter. Jelly much? "Vi er flinke vi!" smiler Louis fornøyd da latterkrampen er borte. Du sier deg enig. Louis stryker deg på magen. "Herregud, så stor den er blitt! Tror du det blir ei jente eller en gutt?" Du slår svakt i Louis. For en tørr humor han har. Du spiller like så godt bare med. "Ja, ikke sant? Det blir en Louis junior!"

 

Tumblr_lt6neerwlp1qie71fo1_500_large

 

 

Sorry for kjedelig del! Kommer en ny del i kveld hvis det blir over 20 kommentarer :)

 

 

POSTED BY: JULIE


15.06.2012 | 20:18 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 50

 "Jeg vet.. Vi skal hevne hos på Lucas og Hannah!"

 

---------------------------

 

Louis smiler stort og lurt, i hvert fall til å akkurat ha våknet. "Jeg liker det jeg hører! Hva skal vi gjøre?" Du tenker deg dypt om. Hva kan dere gjøre? Du vil gjøre noe som er en blanding av orginalt og uorginalt. Det høres kanskje rart ut, men det er sånn tankegangen din går. Du vil få dem til å innse hvor galt det er å kødde med andres følelser. "Jeg vet ikke.. Er så lite kreativ! Du som er den største tullekoppen på jord burde jo virkelig komme på med noe lurt!" Louis lyser litt opp samtidig som han setter seg opp i sofaen. "Jeg vet! Prankmastah from Doncastah!" sier han selvsikkert med den fine aksanten. Du må både le av det han sier, og hvordan han ser ut. Teppet han har rundt seg har han festet som om det var et håndkle, så han ser litt feminim ut der han sitter og snakker selvsikkert. Han har skikkelig morgenhår, og da mener du skikkelig! Håret hans stikker til alle veier. Det som topper kaka er vel morgentrynet hans. Du fniser mens du kaster deg over deg. Du har den søsteste kjæresten på jord!

 

 

Tumblr_lv3k19oxft1qg0gmqo1_500_large

 

"OK, prankmasteren må sette i gang tankemyldringen!" roper han nærmest og begynner med grimasene. Ikke vet du hva han prøver å få ut av dette, men det han får ut av deg er latterkrampe. Når du endelig, etter en lang stund, har sluttet å le begynner han endelig å se seriøs ut. Han konsentrerer seg virkelig. "Jeg tror kanskje jeg vet hva vi kan gjøre.." sier han usikkert og ser fortsatt like konsentrert ut. "Hva?" sier du spent. "Vi kan lure dem med at vi er gått enda lenger inn i forholdet! Også kan vi si at de hjalp oss med å innse at vi var ment til å være sammen og at kysset Hannah ga meg bare gjorde oss sterkere! Og så til slutt kan vi fortelle dem at vi bare tar hevn, eller hva sier du? Du får latterkrampe momentant. "Det hadde vært så bra!" ler du. Louis ser ikke ut til å le av det du sier, men av deg. Du blir liggende å gispe etter luft. Det var egentlig ikke så morsomt det du sa, men når du er med Louis vet man aldri hva som kommer ut av munnen din. Når latterkrampen er gått over, blir du seriøs igjen. "Hvor langt i forholdet er vi da?" sier du med et flørtende blikk. "La meg tenke.." sier han med et tankefult, men smilende blikk. "Enten så er vi forlovet, du er gravid, vi skal flytte sammen eller at du blir med meg på verdensturnèen til neste år?" Du reagerer litt på det siste. Verdensturnè? Han har ikke nevnt det for deg, men når du tenker deg om så er nok du i Norge da, så han reiser ikke bort fra deg, men du bort fra han. "Jeg tror vi burde gå for siste nevnte. De andre er kanskje litt for seriøst til at jeg bare er 17 og du 20, eller hva?" Han ler stivt. "Jo, kanskje det, men da går vi for det?" Du nikker glad. "Gleder meg til å se reaksjonen deres!"

 

Ikke at det kom som en overraskelse, men Hannah og Lucas var utrolig skjokkert da du og Louis spurte om å komme inn. Du klikket jo vinkel på dem i går, så de hadde vel ikke forventet at dere skulle tilgi dem så raskt. Da er det bare å lime på pokerfacet og utføre dette så bra som mulig. Du starter med å fake et overlykkelig smil, noe som egentlig kan virke litt mistenktsom, men de er for dumme til å merke det. "Slå dere ned!" sier Lucas og slenger seg selv ned i sofaen. Dere gjør som han sier. Leiligheten til Lucas er liten og ganske så stusselig, men siden han flytter ut når sommerferien ender (som ikke er så lenge til) er det vel ikke så nøye. "Var det en spesiell grunn til at dere kom?" spør Hannah og ser en smule engstelig ut. Du vet ikke helt hva du skal svare, så du gir Louis et hint på at han må si noe. "Vi hadde lyst til å fortelle dere noe!" sier han stolt. Han spiller han også. Han har et lett tak i hånda di og smiler kjærlig til deg. "H-h-va?" Hannah er tydelig nervøs. Hun tror sikkert at vi skal "straffe" dem for planen deres eller noe. "*DN* skal være med meg på verdensturnèn!" Før Hannah og Lucas rekker å reagere, fortsetter Louis setningen. "Og hun er gravid!" Du ser overrasket på Louis. Det var ikke en del av planen! Siden han er prankmasteren, er det vel han som har kontroll på det. Du ser spent bort på dem for å få med deg reaksjonen deres.

 

Tumblr_m5i95mzmsl1r1mnd9o1_500_large



Hvordan tror du at de reagerer? Hvordan vil du at de skal "avsløre" at det bare var en spøk?

 

Håper dere kan være flink å kommentere! Gir meg mye mer lyst til å skrive videre på historien :)


 

POSTED BY: JULIE

 


 


14.06.2012 | 17:51 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 49

Nå skjønner du tegninga deres..

 

-------------------------------

 

"Hva faen er det dere driver med?" bryter Louis ut med. "Hjelp meg opp da før jeg faller!" roper Hannah fortvilt. Louis tar tak i henne og løfter henne inn. Du sender henne stygge blikk. For ei bitch! Hva er det hun tror hun er? En slags prinssesse som før alt hun ønsker seg? Du ser på Louis. Du kan se på øynene hans at han ikke skjønner noe, men det gjør du. "Louis er min! Kan du ikke la være å ødelegge livet mitt? Han er min, og du kommer aldri til å få han. Dra hjem!" roper du sint mens du streker under at hun må hjem med et luftslag med armen. Hun stirrer på deg med ondskapsfulle øyner. "Hørte du ikke hva hun sa? Dra!" understreker Louis. "What the fuck?!" mumler Hannah mens hun himler med øynene og går sin vei. Endelig gikk hun. Du ser ut av vinduet og Lucas ligger der fortsatt. "Lucas, gi faen! Du vet at jeg ikke er interessert i deg. Bare gå og aldri kom tilbake!" Du kjenner at sinnet raser i deg. De er så sykt barnslige som tror at de kan lure oss fra hverandre. Hvorfor prøve en gang? "Ååh!" stønner du av frustrasjonen som du har inni deg.

 

Tumblr_lqrj9bxa6o1qi0bd9_large

Du lukker vinduet og setter deg sint ned i sofaen igjen. "Altså, jeg skjønner at de ikke skal skille oss eller noe, men hvorfor fortelle dem det? De er jo allerede klar over det. Jeg vet at Hannah kysset meg, men de er jo tross alt sammen?" Du skjønte Louis ikke skjønte tegninga. "Det er noe du ikke har forstått enda!" mumler du. Louis hever det ene øyebrynet og venter på en forklaring. "Hvor tilfeldig er det egentlig at eksene vårs møtes på internett og blir sammen? At Lucas flytter helt til England bare for å møte ei jente han ikke kjenner. Det høres ikke ut som en ren tilfeldighet spør du meg! De ville plutselig være sammen med oss og tilbringe tid med oss. Jeg ville aldri ha tatt initiativet til å tilbringe tid med eksen min, og hvert fall ikke din! Plutselig kysser Hannah deg, og det ville hun aldri ha gjort om hun hadde hatt ekte følelser for Lucas. Og nå finner vi dem hengende utenfor vinduet vårt. Tilfeldighet? Don't think so!" Louis ser veldig tankefull og skeptisk ut. Han nikker sakte på hodet. "Så du tror at de har faket hele forholdet for å få oss tilbake?" Du nikker på hodet mens sukker. "De klarte nesten å ødelegge forholdet vårs..." sier du og ser ned i gulvet. Tenk at de nesten klarte å skille dere to. Hva om de faktisk hadde klart det? "Ja, men det kommer aldri til å skje igjen. Vi er uadskillelig, ikke sant?" Han trekker seg godt inntil deg og du kan føle varmen hans. "Du og meg. Uadskillige!"

 

"Vet du hva?" spør du mens du holder på å drømme deg bort. Dere ligger ved siden av hverandre i den trange sofaen, men det er perfekt. Louis rister på hodet og ser deg inn i øynene. "Når vi blir eldre, så skal vi ha drømmehuset, right?" Han smiler høyt. Du kan lukte peppermyntesmaken fra pusten hans når han åpner munnen. "Hvordan ser det ut da?" Du lukker øynene og drømmer deg bort. "Et idyllisk hus som passer perfekt for oss to sammen. Hvitt og klassisk men samtidig moderne. Huset skal ikke blomstre av berømmelse og penger, men av kjærlighet. Et koselig sted! Utenfor bakdøra er det en strand der vi kan tilbringe mange sommernetter. Og en valp! Jeg vil ha en valp!" Louis ler av det siste du sa. "En valp, ja!" Han lukker de vakre øynene sine igjen. "Perfekt!" sier han og begynner å nynne på en sang. Du lukker også øynene igjen, og kryper tett inntil den herlige kjæresten din. Du gleder deg til framtiden!

 

521535_3773865538309_21595938_n_large

 

Du våkner av at sola skinner rett igjennom vinduet og treffer deg i øynene. Klassisk, men sant. Forvirret vrir du deg opp og finner ut at dere fortsatt befinner dere i sofaen. Louis ligger fortsatt i drømmeverdenen. Du lurer på hva han drømmer om. Kanskje han drømmer om valpen.. og om drømmehuset! Du setter deg oppå ryggen hans og hopper forsiktig. "Våkne syvsover!" Louis prøver å vri på seg, men klarer det ikke siden du sitter på han. Han stønner søvning og plutselig hopper han opp og river deg med seg. "Æææh!" hyler du. "God morgen, søta mi!" sier han med den trøtte stemmen hans som forresten er utrolig tiltrekkende. "Mornings!" fniser du og klamrer deg inntil han. "Hva skal vi gjøre i dag?" gjesper han. Du kan ikke gjøre noe annet enn å le, men når du tenker deg om stopper du. "Jeg vet.. Vi skal hevne hos på Lucas og Hannah!"

 

Mer? Kom helst med forslag på hva de kan gjøre for å hevne seg på dem! Jeg trenger virkelig idèer hvis det skal komme ny del så fort jeg har tid ;) SÅ KOM MED FORSLAG!

Btw.. det er ikke sikkert at det kommer en ny del i dag, fordi jeg skal bort nå og er mest sannsynlig ikke hjemme før i 22-23 tiden, men kanskje!


 

POSTED BY: JULIE


14.06.2012 | 14:20 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 48

Var en leser som lurte på hva et maraton er, og om jeg kunne svare på det i denne delen, så da gjør jeg det! Et maraton er når det kommer flere deler etter hverandre på et bestemt tidspunk eller på en dag. Håper det er godt nok forklart, fordi jeg er virkelig dårlig til å forklare!

 

Skal du tro på han eller ikke?

 

---------------

 

Det han sa virket tross alt som om det kom rett fra hjertet hans. Han virket ærlig. Du kjenner jo Louis, og han er ikke den personen som er utro. Han er den mest snilleste, godeste og kjekkeste gutten du noen gang har møtt. "Jeg tror på deg!" sier du og presser fram et forsiktig smil. Louis får fram et gigantisk smil på sekundet. Han er jo søt da, men du vil vise han at du ikke er den jenta som glemmer sånne ting så fort. Det såret deg veldig, og Louis kunne jo ha fortalt en løgn, men måten han sa det på fikk deg til å forstå at han snakket sant. Du vil liksom vise at du ikke legger det på hylla med en gang, fordi det er jo ikke det du kommer til å gjøre. Du kommer fortsatt til å tenke på det og ha det i tankene, men du vil ikke la det stoppe kjærligheten. Du er fortsatt like glad i Louis, men du vil liksom ikke begynne å kline med han med en gang. I stedet bøyer du deg fram til han og legger armene dine rundt den sterke kroppen. Du lukter den deilige lukten av Louis og trekker den dypt inn. Det er faktisk et helt døgn siden sist du var i nærkontakt med han, så det føles ut som en evighet. Louis tar et godt tak i deg og gir deg en stor bamseklem. Det er sånn det skal være!

 

Cute,girl,,,guy,holding,hugging,love,twilight-4b3d43ffc5a767d7c4486661457d2f03_h_large 

Dere har bestemt dere for å ha en rolig kveld alene. Ikke en sånn kose-kysse-klinekveld, men en koselig kveld hvor dere bare kan nyte hverandre, kose dere og sånn at du kan "bygge" opp tilitten på nytt. Ikke det at du har mistet den, men du må bare få det inn i hodet at kysset ikke var meningen. Johanna har kjøpt inn litt godt til dere og kjøpt en film. Hun gjorde alt klart til dere, snill som hun er! "Du vet at jeg er utrolig lei meg for det som har skjedd?" sier han og ser på deg med et dypt blikk. "Jada, vi glemmer det. Orker hvert fall ikke å tenke på Hannah. Blir jo kvalm!" Det kommer ut en liten latter av Louis. "Jeg blir også kvalm. Ew!" Du fniser. Du er så glad at det du trodde skjekke, ikke skjedde. Du burde egenetlig ha vist bedre siden det er Louis, men nok om det. Du ligger i armkroken hans og Louis holder de muskuløse armene sine rundt deg. Du bøyer hodet opp og kysser han følsomt på overleppa. Føles like bra som alltid! "Jeg elsker deg!" De tre ordene du ønsker å høre ofte. Å vite han han gjør det betyr så mye for deg. "Elsker deg mest!"

 

Tumblr_ldahlkbwrd1qeuc6eo1_500_large


Midt under filmen hører dere et lite hyl utenfra. Du og Louis ser mystisk for hverandre og begge blir mistenksomme. Dere reiser dere opp fra den behagelige stillingen i sofahjørnet og ser ut av vinduet. Du får nærmest panikk når du ser at to menneskehender holder seg fast på vinduskarmen. Til at dere er i første etasje er det ganske høyt ned. Du skvetter noe sykt og Louis ser ut til å skvette enda mer. Du åpner vinduet innover for å se hvem som henger der. Selv om du er skrekkslagen. "Hannah?" roper du uten å tenke på. Hannah henger der med hendene på vinduskarmen og ser veldig overrasket ut. Etter en stund med måping hører du Louis rope like overrasket. "Lucas?" Du bøyer deg lenger fram for å se på bakken, og der ligger Lucas. Hva i huleste er det de gjør? Spionerer de på dere? Plutselig får du et form for et tilbakeblikk med mistanker på hva Hannah og Lucas egentlig holder på med. Nå skjønner du tegninga deres..

 

Mer?

 

Jeg skal skrive 2 eller 3 deler i dag. Spørs hva jeg får tid til!

 

 

POSTED BY: JULIE


13.06.2012 | 15:46 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 47

Du må i hvert fall snakke med han, og det raskt!

 

-------------------------

 

Byturen med Johanna var kjempekoselig. Du fikk shoppet masse og er storfornøyd. Det hjalp virkelig på humøret og du angret ikke et sekund på at du dro, men du gruer deg til til å komme hjem til Louis. "Er det lenge igjen?" spør du litt utålmodig. "Kanskje 2 minutter!" svarer Johanna som sitter bak rattet og smiler. Du prøver å finne ut hva du skal si, men hva er det å si? Du har egentlig ikke noe du skal ha sagt, det er Louis! Det er han som må forklare alt. Du kjenner et stikk i magen og at du gruer deg. Du er redd for hva han kan si. Du vil ikke bli såret to ganger på kort tid. 

 

Tumblr_lhpqyy0xjx1qzx2p7o1_500_large


"Hei.." sier du stille og ser ned på gulvet. "Hei! Takk for at du vil snakke." sier han og presser fram et forsiktig smil. Dere sitter rundt et høyt bor med barstoler på kjøkkenet. Døra er lukket igjen, så samtalen blir heldigvis privat. "Må vel bare få det overstått!" Du tar et dypt åndedrag og ser Louis fortsatt ikke inn i øynene. Det føles litt ubehagelig. "Det kysset...-" startet Louis og han stopper med en gang han merker at du gråter. Ikke mye, men noen tårer renner. Du prøver å holde de tilbake, men det er vanskelig. Du er virkelig såret!  Det virket som at han datt ut av det han skulle si. Han tenker i hvert fall dypt. "Fortsett." mumler du og snufser stille. "Åh, *DN*!" sukker Louis og legger hodet i hånda. "Jeg er så lei meg for dette, hvordan du reagerte osv, men det du tror skjedde er ikke det som skjedde!" Du ser opp på han. Hva mener han? Du velger å ikke si noe og i stedet høre på det han har å si.

 

"Du vet at jeg elsker deg?" Han ser på deg med et følsomt blikk gjemt med mange følelser. "Nei, det vet jeg ikke. Du sier det aldri til meg. Eller du har kanskje gjort det en gang." sier du og ser ned på gulvet. Det du sier er sant. Han har bare sagt det en gang til deg. Du vil høre det hele tiden. At han elsker deg og bryr seg om deg. Han sukker tungt og så ser han på deg med et følsomt blikk. "Jeg vet at jeg sier det sjeldent, men det er ikke fordi at jeg ikke gjør det. Bare fordi at jeg er så håpløst forelsket at jeg glemmer å fortelle deg det. Jeg elsker deg virkelig!" Det føles ut som at ordene treffer deg rett i hjertet, men du klarer ikke å kontrollere følelsene dine. "Hvis du virkelig elsker meg.. Hvorfor kysset du henne da?" Du møter blikket til noen tårevåte øyner. Du klarer nesten ikke å se på gutter som gråter, så du må se en annen vei. "Det er det jeg prøver å fortelle deg. Jeg kysset ikke henne. Hun kysset meg! Jeg ville aldri i livet ha kysset henne. Jeg er over henne! Og tanken på å såre deg gjør så vondt. Nå vet jeg at du er såret, og jeg klarer ikke å tenke klart. Jeg føler meg som en dust. Som en tufs uten et hjerte. Jeg skulle ha sprunget etter deg og fortalt deg det jeg sier nå! Jeg ville aldri ha såret deg. Du er lyset i hverdagen og jeg elsker deg så høyt, men dette er ditt valg. Om du tror på meg eller ikke, men du skal vite at jeg ville aldri, og da mener jeg aldri, ha såret deg!" Du vet ikke hva du skal si eller gjøre. Skal du tro på han eller ikke?

 

Tumblr_m1d44shag51qa5ui1o1_500_large

 

Hva burde *DN* gjøre?

 

Var tydeligvis ikke alle som fikk med seg at jeg var borte hele gårsdagen og derfor kom det ikke flere deler. Hadde jeg vært hjemme, ville jeg selvfølgelig skrevet mere for dere! Ble utrolig glad når jeg kom hjem i natt og så at det var 65 kommentarer på forrige del. LOVE YOU <3 Mange som spør om maraton, og jeg vil ikke love når jeg kan ha det, men fortest mulig! Btw så kommer ingen flere deler i dag, fordi jeg må lage et langt fremlegg til i morgen, men setter pris på kommentarer og tilbakemelding! :D

 

 

POSTED BY: JULIE


12.06.2012 | 14:51 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 46

 "Vi må snakke!" sier han og ser usikkert på deg.
-------------------------------
"Hva er det å snakke om?" sier du bittert, men samtidig som om du ikke bryr deg. Det er ikke det at du ikke bryr deg, men at du rett og slett ikke vil snakke om det. Du dytter svakt i han i det du går forbi han og tusler opp trappa. Han kommer etter deg og du sukker oppgitt. Det er ikke det at du vil unngå eller overse han. Du vil bare ikke gå gjennom dette på nytt! "*DN*, alt var en misforståelse!" Misforståelse? Virkelig.. Du rusler videre inn på rommet ditt og stopper ved døra. "La meg forklare, plis!" ber han. Du skyver bare igjen døra. Kanskje du virkelig frekk, men å snakke er det minste du vil akkkurat nå. Nå skal du sove.
fgjknh
Tumblr_ll9bagf8ty1qf75j7o1_500_large

Du våkner opp med en voldsom hodepine. Det var ikke lett å sovne i går med Louis i hodet. Kanskje dere faktisk må snakke om det snart.. Du sminker deg naturlig og kler på deg noen fine klær. Du setter deg ned i senga og skrur på radioen. Magen rumler, men du vil ikke gå ned for å spise frokost. Da kan det jo hende at du møter på Louis, men du skjønner jo at du ikke kan gjemme deg for han. Du vil bare ikke snakke med han. Han har knust deg nok! Det banker på døra og du merket at hjertet ditt slår raskere og raskere med tanke på at det kan være Louis, men heldigvis er det ikke det. "Hei, *DN*! Hva med at vi tar den byturen nå i dag?" smiler Johanna med den glade stemmen sin. Er det egentlig så lurt? Når du er så nedenfor og alt.. Men det er mye bedre enn å ligge inne på rommet og deppe. "Ja, det kan vi!" sier du og sender henne et lite smil. "Så bra! Vi kan jo spise frokost på en kafè og shoppe litt?" "Ja, men er Louis hjemme?" spør du raskt. "Nei, han dro en liten tur til Harry!" Til Harry liksom.. sikkert noe han bare sa. Han er vel hos Hannah. Du skjønner egentlig ikke helt hva som skjer. Dere hadde det så bra. "Tenk på noe annet!" påminner du deg selv og gjør deg klar for bytur.
tyjuyrt
Doncaster har et fint kjøpesenter. Det er passe med folk, noe som passer deg akkurat perfekt!  Det er ikke særlig stort, men det virker som at det har alle de beste butikkene. Du gleder deg virkelig til å få sett i dem. Du har tross alt ikke shoppet siden du dro fra Norge som begynner å bli ganske lenge siden. Det er faktisk ikke så lenge til du skal hjem, men lenge nok. "Pannekaker eller baguett?" spør Johanna deg mens hun tar fram lommeboka. "Pannekaker!" Johanna bestiller mat og drikke til dere begge, og så setter dere ned på et koselig lite hjørne i kafèen. Johanna føles faktisk som en mamma. Hvert fall som en mamma nr. 2! Selv om dere ikke har tilbringt så masse tid sammen, så føles det ut som at du har kjent henne kjempelenge. Hun er så "mammagod" mot deg og alt. "Vet du hva?" sier hun og smiler lurt. Du nikker nysgjerrig på hodet. "Jeg liker deg mye bedre enn alle de andre eksene til Louis. På alle slags måter!" Du smiler glad, men samtidig ondskapsfull. Du føler en slags mestringfølelse. Kanskje du ikke skal gi opp på Louis enda? Du må i hvert fall snakke med han, og det raskt!
Tumblr_m5b5vigdri1qmvmf3o1_500_large

Mer?

Jeg lurer forresten på en ting; Vil dere ha lykkelig, overraskende eller uvanlig slutt på historien? Jeg liker å ha ting planlagt, så det betyr ikke at historien er slutt enda altså ;)

POSTED BY: JULIE

11.06.2012 | 19:10 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 45

Det kan ikke være sant!

---------------------
Det blir en blanding av løping og jogging. Du føler at du ikke klarer å gjøre stort, men du må bort. Det er en selvfølge. Fra det sekundet du klep deg i armen og fikk vondt, ble hjertet ditt skjært i to deler. Det gjør vondt! Du har hele tiden vært usikker på Hannah, men på Louis.. Du trodde ikke han ville gjøre noe sånt mot deg. Han er liksom ikke den typen, men dette har jo skjedd med deg før. Bare at dette er mye vondere. Du så det med egne øyner. Tårene presser på mens det stikker i hjertet. Dette var virkelig ikke det du så for deg. Du vet ikke hvor du skal gjøre av deg.
djfksh
 Det blir enda mørkere ute og du finner ut at det ikke hjelper å sitte her i gresset og håpe på at alt skal bli bra. Noe det ikke blir! Tankene spinner fortsatt like fort rundt i hodet ditt. Hvorfor kysset dem? Hvor er de nå? Tenker Louis på deg? Tårene renner fortsatt like kraftig mens du hulker. Du er gjemt bak et tre, så folk ser ikke, og uansett er det vel ikke så mange i parken så sent. Hvem kan du egentlig ringe? Du må jo komme deg hjem på en måte. Ikke Louis i hvert fall. Han har allerede ringt deg seks ganger, men du vil ikke svare. Lucas vil du heller ikke ringe. Da er det bare Johanna igjen. Ikke at det gjør noe. Du stoler på henne.
jtrlkg
Johanna sa heldigvis ja med en gang. Du har gått til hovedveien for å vente. Tårene har du tørket bort. Du føler deg tom. Plutselig føles det ikke ut som at du bærer på en eneste følelse. Du orker ikke å tenke på Louis. I hvert fall prøver du å tenke på noe annet, men det er ikke lett. Du trodde Louis var spesiell. At han var mye bedre enn Lucas, men det viser seg til at han er akkurat som Lucas. Enda en tåre triller ned på kinnet ditt. "Ikke gråt, *DN*. Ikke gråt!" påminner du deg selv. Du vil ikke at Johanna skal se at noe er galt, men hun kommer nok til å skjønne det uansett. Som hvorfor du ikke dro hjem sammen med Louis. Du kan se bilen hennes kjøre opp langs gangfeltet og du går bortover. Du setter deg i baksetet fordi du ikke vil se direkte på henne, i tilfelle hun ser de hovne øynene dine. "Heei, vennen!" sier den muntre stemmen. Du skulle ønske du kunne snakke like lett og glad som henne, men det kommere bare et enkelt "hei" ut fra munnen din. Heldigvis nevner hun ikke noe om Louis. Hun sier egentlig ikke et ord. Louis har sikkert snakket med Johanna, så hun forstår deg nok!
tyuj
Du føler deg så sliten, trist og tom, og du vil egentlig bare sove. Så kan du våkne i morgen og ta alle problemene da. Du klarer det rett og slett ikke nå. Alt kom så brått på. Det viser deg at ikke lykken skulle være på din side denne gangen heller. Louis møter deg med en gang du lukker opp døra. "Hei *DN*!" sier han beskjedent. Du ser ned i bakken og går rett forbi han. Du vil ikke snakke med han. I hvert fall ikke nå. "Vi må snakke!" sier han og ser usikkert på deg.

Avdqbz8caaav96f_large
Hva tror du skjer videre?
jkdfbgolkh
Tror ikke det kommer en ny del i kveld, fordi jeg må forhåndskrive en del til i morgen siden jeg er borte hele dagen! I samme slengen må jeg bare takke dere for alle positive tilbakemeldinger. Dere aner ikke hvor mye det betyr for meg! LOVE YOU <3<3
hynhjuikujyhtgrf
POSTED BY: JULIE

10.06.2012 | 21:44 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 44

Og det beste av alt, når planen er utført, er *DN* min og ikke den selvopptatte dusten aka kjendisen Louis Tomlinson sin. Bare min!

 

----------------------

 

Tilbake til ditt P.O.V

I det du trekker deg bort fra leppene til Louis atter en gang, legger du merke til at Hannah og Lucas er gått litt unna. Det ser bare ut som at de snakker, så hvorfor gikk de bort fra oss? "Hva gjør de?" spør Louis mens han ser skeptisk bort på dem. "Kanskje de ikke orket å se på klissklasset vårs?" fniser du. Louis sier seg enig. "Det gjør da ikke noe for oss!" Han kysser deg nok en gang. Smidig, enkelt og følsomt! De kommer smilende tilbake. "Hva gjorde dere?" ler du. De ser rart på hverandre. "Emh, snakket? Vi orket ikke å snakke mens dere kysset. Awkward you know!" sier Hannah raskt. "Haha. Som jeg sa Louis!" Han smiler mens han vrikker på hodet fram og tilbake. Sjarmerende!

 

 

Tumblr_m5a09zetqt1rpwjem_large

 

Det begynner å bli kjølig og du har lyst til å dra hjem. Dere sitter jo bare her uansett. I det du skal til å spørre om dere kan dra kommer det en stor jenteflokk mot dere. Og da mener du stor! Louis reiser seg opp og reagerer med et stort smil. "Hey!" roper han når de nærmer seg. Noen er mer ivrig enn noen. Noen hopper omentrent mens noen står stille og smiler. "Hvordan går det, søte?" Han får mange svar i ett. Han legger tydeligvis merke til at omentrent alle har et kamera eller en mobil i hånda. "Skal vi ta noen bilder?" Alle sier seg enig og ser ut til å være i himmelen. "Babe? Orker du å ta bildene?" blunker han til deg. Du nikker glad og tar bilde etter bilde. Dette er egentlig litt gøy! Eneste som er, er at det er litt stress og måtte bytte kamera/mobil hele tiden. Noen av jentene er så gira at de så vidt klarer å smile ordentlig. Du skjønner godt at de er starstrucked! "Tusen takk, jenter!" smiler han i det det siste bildet blir tatt. "Vi elsker deg, Louis! Du er best!" roper noen av dem når de begynner å gå fra stedet. "Elsker dere høyest!" roper han tilbake. Så søt han er! Reaksjonen deres er ved noen skrik, fnising og enda mer fangirling.

 

Tumblr_lykujhbevi1r7pbr7o1_500_large

 

Du utnytter den lille forstyrrelsen (som bare var hyggelig) til å spørre om dere kan dra. Det begynner å bli sent, kaldt og mørkt, så alle sier seg enig. I det dere har begynt å gå, stopper Louis og sier: "Bare gå! Jeg må knyte skoen min." Han setter seg ned midt på bakken, noe som ser ganske morsomt ut. Du er allerede i forveien, så du legger ikke merke til at Hannah venter på Louis. "Dette har jo vært kult!" sier Lucas som tydeligvis går rett ved siden av deg uten at du er klar over det, så du skvetter litt. "Åh gud!" starter du med å si, og Lucas ler bare. Du legger merke til at Lucas snur deg og så måper han. "What?" tenker du i det du snur deg for å se hva Lucas ser på. Du kliper deg raskt i armen for å skjekke om dette ikke er en av de teite marerittene du pleier å ha, men det gjør vondt. Du er våken! Synet du møter er Hannah og Louis som.. kysser! Du rekker ikke å se noe mer før du begynner å løpe mens du stryrter ut i gråt. Det kan ikke være sant!

 

 

Tumblr_ltgcmbdger1qic65k_large


 

Auch.. Hva tror dere skjer videre? 

 

 

POSTED BY: JULIE


10.06.2012 | 18:27 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 43

Enten så leker han kul.. eller så prøver han å ... kysse deg!

 


-----------------------

 

 

Du lener deg lenger bak fra han. "Lucas? Hva er det du driver med?" Han åpner opp øynene og trekker seg bak. Plutselig braser han ut i latter. "Hahahaha!" Du skvetter og ser rart på han som om han er en tulling, noe han er. "Jeg skulle bare se hva du sa!" Du ser skeptisk på han. "Mens du gjorde hva"? Han mister latteren og tenker seg tydelig om. "Var en sel? Døøh!" Du bryter ut i en merkelig latter. "En sel?" ler du. Han ler med deg. Det er så typisk Lucas sin humor. Helt spesiell, men det ender alltid med latter. "Vi burde kanskje gå nå!" sier du og reiser deg opp. Han sitter der med hendene plassert på saggebuksa og tøffetrynet på plass. Han flytter til på capsen og sier: "Vi har det jo ikke travelt!" Du ser oppgitt på han. "Jeg går i hvert fall!" legger du til og begynner å gå en vei du ikke har prøvd enda. "Vent da!" roper han og i det du snur deg treffer lyset deg og du nyser. "Prosit, søta!" fniser han og kommer etter deg. Søta? "Ikke kall meg det. No offence!" sier du og prøver å smile til han. Det er jo ikke noe galt i at han sier det, men når dere akkurat holder på å bli venner igjen, vil du ikke bli påminnet det gamle forholdet med små komplimanter. "Wow, chill'a!" sier han og himler smått med øynene. Du sukker høyere og orker ikke å bry deg om han. Nå gjelder det bare å finne veien ut.

 

Endelig er du ute! Lucas og da. "Der er dere!" roper Louis fra et bord under et stort tre. Du går fort bort til dem og setter deg godt ned på fanget hans. "Hva tok så lang tid?" Han stirrer inn i øynene dine og det får deg til å fnise. "Fant ikke veien ut, og så prøvde jeg å finne deg!" Han legger en hånd på låret ditt og stryker deg følsomt. Akkurat nå føles det ut som at det bare er deg og Louis her i parken, så hvorfor ikke late som det? Det er jo tross alt så romantisk! Du plasserer leppene dine på hans og kysser overleppen forsiktig. Han kysser tilbake og kysser begge leppene lidenskapelig. Han legger håndflata på kinnet ditt og kysser deg enda mer intimt. Dere rekker ikke å holde på stort lenger. Lucas kremter, så dere holder opp.

 

Tumblr_m4dojb0tyb1rudclzo1_500_large


 

Lucas sitt P.O.V

 

Louis legger hånda si på låret til *DN* og jeg kan se at stryker henne. Jeg flytter blikket mitt over til Hannah. Hun ser ut til å være oppslukt i synet av naturen bak henne. Siden jeg ikke orker å se på *DN* og Louis kysse, noe jeg forresten hører smaskelydene av, kan jeg jo likeså godt kysse litt på Hannah. Han dytter litt borti henne for å få kontakt og så smiler jeg lurt sånn at hun skjønner hva jeg mener. Hun titter raskt bort på dem og så lener hun seg mot meg. Jeg holder et godt tak i henne og små kysser litt på henne, men jeg stopper raskt. Jeg liker ikke å høre på kysselydene turelduene over meg lager, og uansett så legger de nok ikke merke til at du og Hannah kysser. Det virker ikke som at planen virker.

 

Jeg kremter for å få klisset til å stoppe. Faen, det er jo ekkelt å se på når jeg vet at jeg ikke er Louis. "Hannah!" sier jeg lavt mens jeg dytter borti henne på nytt for å få oppmerksomhet. Hannah skjønner raskt hva jeg mener. Vi går bort fra bordet og litt lenger bort for at ikke de skal høre det vi skal snakke om. De ser ikke ut til å se at vi går bort fra dem. *DN* ligger i armene til Louis og ser oppslukt inn i øynene hans. Faen ass, det var akkurat sånn hun pleide å ligge med meg. Jeg skal ha henne tilbake! "Så hva er planen?" spør Hannah nysgjerrig og fikser litt på håret, fisefin som hun er. Planen.. Denne gangen har jeg på følelse av at denne planen er perfekt. Den kan rett og slett ikke feiles. Jeg hvisker den i øret til Hannah og det ser ut til at hun forelsker seg i den. Så perfekt er den! Jeg bare digger meg selv ass! Og det beste av alt, når planen er utført, er *DN* min og ikke den selvopptatte dusten aka kjendisen Louis Tomlinson sin. Bare min!

 


Hva tror dere planen deres er? Og kommer den til å funke?

 

Rekker ikke å lese gjennom, så beklager for skrivefeil. Sikker på trening, så er det lekser og så kommer neste del... så kommenter! :D love you!

 

 

POSTED BY: JULIE

                                                                 


10.06.2012 | 16:43 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 42

Heey dere :) Nå er jeg tibake!

 

 

Jeg er alene med *DN*!

 

---------------------------

 


Tilbake til ditt P.O.V

 

 

"Hvordan går det med deg og Hannah da?" spør du høflig og smilende. "Det går bra!" Han ser veldig glad ut. Uvanlig glad! Han må virkelig trives med Hannah. Du ser det fortsatt ikke helt for deg at de møttes på internett og at han flyttet hit, men hva vet du.. "Nice" sier du stivt. "Deg og Louis da?" Spørsmålet du egentlig bare vil bli stilt om og om igjen. Hvordan går det med deg og Louis? Svaret er så enkelt, så lett og fint å svare på. "Supert!" svarer du. Noe som egentlig beskriver alt for lite om går bra det går, men du vil likevel ikke virke alt for forelska eller noe. Samtalen flyter lett. Nesten for lett! Det hadde du ikke trodd. Han får deg til å smile, le og tulle. Kanskje dere faktisk kan bli venner.


Du begynner å lure på hvor Louis og Hannah blir av. De har hvert lenge borte, og du begynner å bli litt engstelig. Du stoler ikke helt på Hannah, men det er nok bare deg som er litt naiv. Hannah har kjæreste og ville ikke ha prøvd seg på Louis da. Kanskje de bare ikke fant veien. "Hey? De kommer snart." sier han og vifter med armen framfor ansiktet ditt som om han leste tankene dine. "Ah, sorry! Glemte meg litt bort!" unnskylder du deg og sender han et varmt smil. Du ser litt på Lucas. Han ser ut som akkurat den samme du tok farvel med han før du dro til England. Håret på siden, capsen på sleng, og buksa litt for langt nede. Smilet er på plass og øynene glitrer. Han har hvert fall ikke forandret seg!

 

Tumblr_m2cbh10ga01r30pro_large

 //Louis og Hannah

 

Der kommer dem. Latterfull med gode smil på lur mens de (heldigvis) går langt unna hverandre. "Heey!" roper de i det de setter seg ned. Louis kysser deg på hodet og så setter han seg ned ved siden av deg på benken. Du ser i sidesynet at Lucas glor litt, før han møter Hannah sine lepper. Du smiler kjærlig til Louis. "Hva gjorde dere?" Hannah begynner ikke overraskende nok å snakke. "Vi lette etter et tre, men vi fant det aldri. Og så var det så mye fin natur!" Du ser der rundt omkring. Det er egentlig utrolig vakker her, og utrolig romantisk.. "Skal vi gå i den labyrinten?" forslår du og sikter mot Louis. "Ja!" bryter Lucas ut, og Hannah og Louis sier seg raskt enig. Du sukker lavt og så begynner dere å gå mot den store labyrinten.

 

"Vi sprer oss!" roper Louis ivrig. Åh, du vil jo gå med han, ikke alene, men jaja! "Første mann til å finne veien ut?" spør Hannah usikkert, og i det hun avslutter setningen setter alle på sprang. Enten skal du være først, eller så skal du finne Louis! Alle sammen løper hver sin vei, så du får håpe du finner han. Du løper og løper. Der er en omvei.. og enda en. Du sukker irritert. Dette skulle da være vanskelig! Etter en stund begynner du å gi opp. Det virker jo ikke som at denne labyrinten noen gang tar slutt. Og hekken er for høy til å bare se over! Du finner raskt en benk du kan hvile på. Alle er nok ute, utenat deg, så du orker ikke å stresse. I det du setter deg ned innser du hvor utrolig vakkert det er. Benken er hjerteformet av tre. Hekken er knallgrønn og roser er festet på hekken over alt. Åh, kunne ikke bare Louis ha vært her. Kanskje han ikke er ute enda? "Louis!" roper du i en blanding av høyt og lavt. Det kan da ikke skade å prøve! "Louis!!" roper du høyere. Du hører noen lyder fra siden av. Er det Louis? Lucas trer fram og smiler lurt. "Heihei!" smiler han fornøyd. "Heei.." sier du ikke like fornøyd. Han setter seg ned ved siden av deg. En blanding av nært og langt i fra deg. "Er det noe?" Smilet hans er fortsatt pent plassert på. "Neida!" sier du og smiler litt. Du vil ikke ha Lucas her. Ikke at det gjør noe, men du vil utnytte det når det er så romantisk, men Louis er jo ikke her. Plutselig skjønner du ikke hva som skjer. Lucas sine øyne er igjen og han er på vei mot deg. Enten så leker han kul.. eller så prøver han å ... kysse deg!

 


Hva tror dere skjer? Kysser han deg?

 

 

Har planer om å poste 3 deler i dag, men da må dere være aktiv i kommentarfeltet! :D


 

POSTED BY: JULIE

 


07.06.2012 | 19:26 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 41

Managementet, Hannah eller noen av guttene?

 

-----------------

 

"Det var Hannah. Hun vil at vi skal møte henne og Lucas i en park like utenfor byen. Det kan vel ikke skade?" Du skjønner ærlig talt ikke hvorfor han har lyst til det, men som han sa, det kan vel ikke skade! Bare to kjærestepar som er ute sammen. Du vil jo fortsette å være venn med Lucas, selv om det kanskje vil føles litt rart å være sammen med han å vite at begge har kjæreste, men det er jo det du vil. "Den er grei!" mumler du. "Altså det er ikke det at jeg vil være sammen med Hannah. Ikke i det hele tatt, men har vi noe bedre å gjøre i kveld?" Du slår han i magen. "Au, hva var det for? sier han mens han ler smått. "Du vet.. vi kunne ha.." sier du ertende. "Jeg kødda, haha! Når drar vi?" legger du raskt til før han rekker å si noe. Louis legger seg helt inntil deg, ser deg inn i øynene og smiler med et flørtende blikk. Han flytter hånda ned på rumpa di og kliper til. "Louis, ikke nå!" fniser du. Så kjenner du leppene hans på dine og han kliner til. Han smiler fortsatt like flørtende når du trekker deg unna og du himler med øynene. "Nå må vi dra!" smiler du og vrir deg bort fra han. "Litt til da!" sier han i det du reiser deg opp. Han kommer etter deg og stiller seg bak deg mens han holder deg på hoftene. Du ser bak på han og så kysser du han ømt. "Haha, søten!" ler du.

 

"Faen, hvordan skal vi komme oss dit?" mumler Louis i det dere er på vei ut av døra. "Kjøre?" ler du som om han var dum. "Du kræsjet den, smarta!" Åh, han har humor i setningen. Du må smile. Du var så sikker på at han var sint for at du kræsja bilen hans og at det var derfor han ikke har snakket om det. Du legger armene rundt han og smiler unnskyldene. "Det går fint, snuppa. Vi låner bare mamma sin!" Han fletter hendene deres sammen og åpner døra med den andre hånda. "Du er best, Louis!"

 

Tumblr_m599u62dah1qjqdzho1_500_large

Dere befinner dere i en stoor park. Masse lekestativ, benker, små innsjøer, vakker natur og et stykke unna kan du se et stor labyrint. Så romantisk! Det eneste problemet er vel at det ikke er bare dere to. "Heei!" sier Hannah og gir oss begge en klem. Lucas kommer litt i bakrunnen med en caps på hodet og den berømte saggebuksa. "Yo!" sier han. Standart! 

 

 

Tumblr_lqcsmxaord1qd2i7lo1_500_large

//Lucas

 

 

LUCAS SITT P.O.V (noen som har spurt hva P.O.V betyr, og det betyr altså Point Of View. Altså synspunkt!)

 

*DN* smiler svakt der hun står hånd i hånd med Louis. Helt ærlig, så liker jeg ikke Louis. Blir nesten kvalm av å se på han. Hvert fall å se han sammen med *DN*. Det ser bare ikke riktig ut. Vi setter oss ned på en benk. Hannah er veldig ivrig i samtalen. Hun er søt da, men jeg liker henne ikke. Hun er liksom ikke min type jente, men helt grei. Hater at vi må spille forelsket, men det må gjøres. Hannah begynner å snakke om hvordan vi møttes på "internett" og hvordan vi endte opp sammen her i England. "Og nå er i lykkelig forelsket!" sier hun og lener seg mot meg som om hun forventer et kyss. Jeg legger håndflaten på kinnet hennes og kysser henne romantisk. Det må da ha sett ekte ut? Hannah forsetter samtalen og jeg klarer ikke å rive vekk øynene mine fra *DN*. Hun er så pen der hun sitter. Alt med henne er perfekt. Bortsett fra en ting, at hun sitter å kysser på Louis. Æsj! Faen ass, det skulle ha vært meg. "Louis, husker du når vi var her sist?" spør Hannah og vifter litt ekstra på øyenvippene. Hun burde seriøst bli skuespiller. Hun må være den beste til å spille du har sett. Hvert fall så langt i "forholdet" vårs. "Åh, ja! Det husker jeg faktisk!" svarer Louis og rynker litt i pannen. Ikke like imponert ser det ut som. "Husker du det vi skrev på treet?" fniser hun. "Vi burde kanskje ta det vekk. Jaa.. det passer vel ikke helt lenger!" *DN*, ser du nysgjerrig ut, og ikke minst søt! Jeg vet heller ikke hva de snakker om, men det må da være en del av planen vårs. Louis nikker og reiser seg opp. Yes, det funka! Det plasserer seg automatisk et lurt smil på munnen min. "Snart tilbake, babe!" Han kysser henne lett på kinnet og *DN* smiler glad. Ew! Hannah og Louis rusler bort, og noe som betyr at de er på tomannshold, men viktigst av alt! Jeg er alene med *DN*!

 

 

Ooh.. hva skjer? 


Hva tror dere Lucas og Hannah pønsker på?

 

 

POSTED BY: JULIE


07.06.2012 | 14:57 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 40

Du er så glad for at Louis reagerte sånn han gjorde. 

 

---------------------

 

Nå var dere endelig kommet hjem. Du havnet heldigvis ikke i problemer selv om du kjørte uten førekort. Det var jo tross alt bare noen meter, men det gikk jo ikke så bra. Det kan hende du fikk bot, men du vet rett og slett ikke, fordi Louis vil ikke fortelle deg det. Han er så snill som tar seg av deg! Og hva med bilen? Han har ikke snakket om den enda, men han kommer nok til å gjøre det snart. Det er jo tross alt hans andre kjærlighet, så skjønner ærligtalt ikke hvorfor han har brunget det opp i en samtale. Johanna er kommet hjem sammen med Daisy. Ingen av de andre jentene! De skulle være hos faren sin en stund, fordi Johanna ville få tid til å bli kjent med deg. Om du husker riktig, skal dere på shopping i morgen! I øyeblikket ligger du i armkroken til Louis som vanlig. Du kan kjenne den deilige lukten av han og føle varmen hans. "Urettferdig at du alltid er varm!" furter du på kødd mens du trekker deg godt inntil han. "Fryser du?" sier han og møter blikket ditt. De varme blikket hans fult av omsorg og kjærlighet gir deg nesten frysninger. "Nei.." sier du unnskyldene. "Men jeg liker å ligge inntil deg!" Han smiler søtt og så treffer han deg med de myke leppene sine på kinnet ditt. "Søta!"

 

 

Tumblr_lrkagwvktr1qkfx80o1_500_large

 

Det banker på døra og et smilende ansikt møter dere, Johanna. "Tenkte dere trengte noe å spise!" Hun bærer på et stort serveringsfat med saft og muffinser som hun setter på nattbordet til Louis. "Derfor har jeg savnet deg!" sier han ekstremt kjapt før han kaster seg over muffinsene. Du må le litt av Louis. "Takk, Johanna!" smiler du. Johanna er akkurat på vei til og gå ut, men så kommer Daisy brasende inn i en søt sommerkjole. "LOUIS!" roper hun og hopper rett i armene hans. "Daisy!" roper Louis tilbake med gladstemmen og klemmer henne godt. Daisy ser heldigvis bra ut. Du vet ikke så mye om selve operasjonen, bare at alt tok skikkelig lang tid, men alt ser bra ut nå. Plutselig hopper hun i dine armer og klemmer deg flat. Du syntes bare det er koselig! At hun liker deg, betyr virkelig mye. "Hvordan går det med deg?" Hun tenker seg godt om. "Det går bra! Se her." Hun trekker opp kjolen sin og viser en sommerfugl-tatovering som er på magen. Johanna står fortsatt i dørkarmen og ler over at hun kler av seg. "Åå, så fin den var!" sier du og ansiktet hennes lyses opp mens hun gliser. "Kom Daisy. Vi må la dem være i fred. Forresten ikke gjør noe dumt!" fniser Johanna og tar med seg Daisy ut. Hvis Johanna tenker på dumt sånn som du gjør, så har dere allerede gjort det. Du fniser og legger deg bak i armene hans igjen.

 

Solen holde på å gå ned over denne fine byen. Du er så glad for at du havnet her i Doncaster og ikke i London. Tenk, hva hadde du gjort da? Uten Louis og alt? Du er i allefall glad for at det aldri skjedde. Louis sin mobil ringer og han svarer den. "Hei!" sier han glad. Han lener seg inntil veggen og du sklir litt i fra han. "Hvem er det?" hvisker du. Han svarer ikke, men fortsetter å snakke. "Nå i kveld? Tja.. Jeg skal snakke med *DN*, greit? OK, hadet!" sier han og legger på. Han ser litt tvilsom ut og du lurer veldig på hvem det var. Managementet, Hannah eller noen av guttene?

 

 

Hvem tror du det var? 

 

Kommenter om du vil ha ny del i dag!

 

 

POSTED BY: JULIE


06.06.2012 | 19:30 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 39

Det kan både være negativt og positivt..
---------------------
LOUIS P.O.V
"Faen!" roper jeg i det jeg kommer ut til garderoben. Intervjuet er akkurat ferdig. "Faen!" skriker jeg enda en gang og slår i nærmeste bord. Intervjuet gikk elendelig. Jeg ble bare sittende å stirre i lufta i min egen verden, glemte å svare og ingenting gikk min vei. Er det rart da? *DN* kræsja bilen min, men viktigst av alt.. hun var i den. Jeg har vært så redd for henne under hele intervjuet. Egentlig ville jeg bare være med henne og se til at hun har det bra. At jenta mi er trygg og ikke skadet. Det er det som betyr mest, ikke den vakre bilen min. Jeg kan jo bare kjøpe en ny en uansett. Jeg har så dårlig samvittighet for at jeg ikke dro til henne uansett. Faen, for en dust jeg er! Håper så inderlig at *DN* har det bra og at Paul forteller henne at jeg er på vei. Hadde virkelig ikke forundret meg om at han glemte det. Det er jo Paul vi snakker om! Jeg får øyet på en blomsterbukett som står i en vase. Perfekt! Jeg lurer den til meg og plasserer den forsiktig inni jakka. Håper ingen ser meg. Selv om jeg ikke er i godt humør, må jeg le litt. Er en skikkelig badass! OK, det er denne humoren *DN* ikke ler av, så jeg burde kanskje ikke bruke den. Nå må jeg bare skynde meg til jenta mi!
ikfvjh,
DITT P.O.V
Du skjønner ikke helt hvorfor Paul i det hele tatt er hen. Alt han gjør er å gå fram og tilbake mens han nynner på en sang. Når du tenker deg om høres det ut som en av sangene til One Direction. Er vel ikke rart da. "Så du Johanna når du kom hit?" spør du for å ha noe å snakke om. Han stopper å gå og snur seg mot deg. "Nei, jeg så ikke henne, men Louis er på vei!" Et smil plasserer seg automatisk på munnen din og du gliser høyt. "Han var visst til bruk alikevel!" tenker du og ler litt for deg selv.
fjk,vkjvf
Louis kommer inn døra påkledd med en tettsittende skjorte. Looking good as always! Han smiler svakt og det gir det et godt inntrykk på humøret hans. "Hei, babe!" sier han og setter en vakker bukket med blomster på et bord. Så åpner han armene sine. En kriblende følelse sprer seg i kroppen og du hopper opp og inn i armene av refleks. Han er ikke sint på deg! Du klemmer hardt mens du vugger litt fram og tilbake. "Er du OK?" sier han seriøst og slipper taket på deg, men du klemmer han nok en gang fordi du ikke vil gi slipp. Du forventet ikke at han skulle være sånn, men det er jo Louis. Verdens gladeste og beste gutt, så hvordan kunne du ha tenkt noe annet egentlig? "Nå som du er her.. perfekt!" hvisker du forelsket. Du slipper litt av taket på han og ser han inn i øynene. Han er jo en del høyere enn deg så du blir stående og se oppover, noe som gjør vondt i nakken etter ulykken. "Bøy deg ned!" Han lager et spørrende ansiktuttrykk og gjør som du sier. Du kysser han raskt og lett. Nå ser det ut som at han skjønner hva du mener. Han løfter deg litt opp og du fniser. Du holder et godt tak rundt han mens Louis småkysser deg. Du lar tunga hans gli inn i munnen din mens du leker litt med den. Du er så glad for at Louis reagerte sånn han gjorde. 
Tumblr_m0io9ytr0l1r9j4kmo1_500_large

Mer?

Beklager for kjedelig del, men egentlig skulle jeg ha gjort masse lekser.. Jaja, bedre enn ingeting, sant? :) 
POSTED BY: JULIE

05.06.2012 | 18:36 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 38

Bilen raser fremover og så blir det svart.

-------------------------
Du våkner opp i et hvitt rom. Hodet verker og du ser uklart, men det forandrer raskt på seg. "Hei *DN*! Hvorfor føler du deg?" hører du en kjærlig stemme si. Det er Johanna. For en lettelse å se henne! Du presser fram et lite smil. "Herregud, hva skjedde?" spør du skjokket. Alt du husker er at du kjørte bil.. å nei! Det forklarer vel alt. Hvordan kunne du egentlig tro at du kom til å klare å kjøre bil uten erfaringer? Deg i et nøtteskall. Og konsekvensene med det er heller tydeligvis ikke bra. Hvis du ligger på sykehuset, hva med bilen da? Den må jo ha kostet en forume! Åh, hvordan kunne du være så dum? Hva kommer Louis til å si? "Det hele start-" du avbryter Johanna. "Hvor er Louis?" Hva om han er sint på deg? Hvor hardt skadet er egentlig bilen? Hvordan reagerte Louis da han fikk høre om det? Og hvorfor er han ikke her? Det må da bety noe.. hva om han ikke vil snakke med deg?
fvbdjlbktsnsøasdbkjngh
"Louis måtte dessverre på intervjuet. Det handler om neste turnè, så han hadde ikke noe annet valgt!" sier hun oppmuntrende. Du kjenner jo Louis, og han ville nok egentlig ha vært her hvis du var skadet, så han er jo nødt til å være sint på deg. Du føler deg helt fin og skjønner egentlig ikke hvorfor du er på sykehuset. Sikkert for å skjekke om du hadde noen skader og promillen. De må jo ha trodd at du var beruset, så merkelig du kjørte. "Men du?" sier Johanna med et seriøst blikk, noe som er uvant siden hun alltid smiler og er så sprudlende. Du nikker forsiktig og skjønner at det må være noe med ulykken."Du har jo ikke førekort?" sier hun spørrende. Ja, noen måtte jo spørre om det. "Nei, jeg har ikke det." sier du og synker litt ned i den harde sykehus senga. "Hvorfor gjorde du det da?" Hun ser fortsatt alvorlig ut, noe som skremmer deg litt. Du kjenner jo ikke Johanna så godt, men du vet uansett at hun bare vil ditt beste, så du burde egentlig ikke ta det personlig at hun ikke smiler. Herregud, du er litt tåpelig noen gang. "Hun må da få lov til å ikke smile en gang i blandt!" tenker du.
hjdfklbhtnbgf
"Jeg ville bare beskytte Louis. Det var så mange fans der og vi kan jo ikke være sammen i offentligheten. Louis ville egentlig ikke at jeg skulle være med, så jeg følte at jeg møtte ordne opp selv, men jeg angrer. Jeg angrer så mye! Og nå er Louis sikkert sint på meg på grunn av bilen." En tåre renner ned på kinnet ditt. Du tørker den raskt bort, men så dukker det opp noen flere. Johanna blir stille, men så sier hun noe. "Det går bra, *DN*! Louis forstår nok." Du er ikke så sikker på det. Det er virkelig et sterkt bånd mellom gutter og biler. Hadde biler kunne snakke, hadde nok alle gutter datet biler, og Louis er nok ikke intet unntak. Hvert fall så fin og dyr bil han har. "Jeg går og snakker med de ansatte for å få deg ut herfra!" sier Johanna og et omtenksomt smil dukker opp på munnen hennes. Du smiler svakt tilbake.
sdhjghlktjyhfx
Johanna er enda ikke kommet tilbake og det begynner å bli en stund siden hun dro. Siden du ikke har noe og gjøre, er det eneste du tenker på Louis. Selv om han kanskje er sint på deg, så må dere likevel snakke om det! Det banker på og du håper virkelig at det er Louis, men du blir skuffet. Det er en fremmed mann. Kunne godt ha vært en lege, men han har virkelig ikke på seg sånn type klær. "Heei, jeg er Paul!" Han kommer mot deg og rekker fram hånda med en macho smil på munnen. *DN*! Hvem er du?" sier du i det dere håndhilser. "Jeg er livvakten til Louis. Altså One Direction!" smiler han. "Louis sendte meg." Det kan både være negativt og positivt..
LOUIS P.O.V.....
Tumblr_m55gv3yo7d1rupcyyo1_500_large


Hva tror dere skjer i Louis sitt P.O.V? Hva tenker han om det som har skjedd?


Kommer kanskje en del til i kveld, men det blir litt sent siden jeg skal på kamp og sånt. Har mange av dere streik sånn som meg? :)

POSTED BY: JULIE

04.06.2012 | 18:50 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 37

"Kan jeg være med nå?" Nå kan han ikke si nei..

 

-------------------

 

"Åh, jeg hater deg litt!" smiler han oppgitt. Du lager et spørrende ansiktsuttrykk siden du ikke skjønner svaret med det han sa. "Selvfølgelig, det må da kunne gå bra!" Han kysser deg ømt og så hopper du i armene hans. Du er så glad for at du kan være med! Du klemmer han det hardeste du kan."Takktakktakktakk!" roper du mens du fortsatt klemmer så hardt du kan. Louis løfter deg ned fra han og smiler overrasket. "Søta, ikke drep meg da!" Han ler smått mens han trekker deg langsomt inn til seg. Han holder deg på kinnene og ser deg inn i øynene. Mens du står der å ser inn i de vakre øynene dine, kommer du til å tenke på alt som har skjedd her i England. I begynnelsen likte du ikke Louis, men så viste han seg til å kapre hjertet til fullstendig. Du er så hodestups forelsket som du aldri har vært i hele ditt liv, og du har virkelig vært forelsket i mange.. for å si det sånt! Leppene hans er på vei mot dine og du møter han gjerne på halvveien. De deilige, myke og absolutt beste leppene hans kysser deg. Først bare på overleppen og så begge. Du blir stående der i din egen fantasiverdens og tenke på hvor forelsket du er i han, at du helt glemmer av å kysse tilbake. "Gjorde jeg noe galt?" spør han usikkert og trekker seg litt unna deg. Du rister på hodet og kysser han. Følsomt og forsiktig. "Du er perfekt!" sier du mens et smil trekkes høyt opp. Gud, så forelsket du er.

 

 

Tumblr_m26hrw1yxd1rn8ff2o1_500_large//smelt

 

"Skal vi dra?" Du slenger den unike veska di rundt armen som er kjøpt på morris av alle plasser, høres ikke særlig unikt ut, men printet på veksa er så fint og det er ikke mange som har den. "Klar som en fisk!" roper du ut og smiler glad. Louis ser dumt på deg. "Er det ikke et egg?" Du ler og dytter litt til han. "La meg leve min egen verden, ok?" sier du bestemt mens du ler. "Så lenge jeg er med i den!" sier Louis søtt og trekker deg inntil han. Dere danser ut døra og inn til bilen. Lykkelig!

 

Romantic-photography-by-kitty15_large


Dere ankommer der intervjuet holder sted og dere kan se folkemassene stå utenfor. Helt utrolig mange faktisk! "Faen ta!" Louis er nok irritert. Han slår hardt i rattet. "Hva faen skal vi gjøre nå? Du kan ikke vandre sammen med meg ut mens fansen ser på!" Du blir stum. Hva skal du si når han er sint? Hvert fall når det er du som er problemet. Du blir bare sittende og se ut mot fansen. Det må jo være hundrevis av dem påkledd med 1D klær. Heldigvis har Louis svarte vinduer på bilen, så de kan ikke se gjennom. Hva skal du si? Du vil ikke være i veien for Louis. "Bare gå ut, og så kjører jeg bilen på plass!" sier du med et smil selv om du skjønner at det ikke kan være så lurt. Du har ikke førekort, men det vet ikke Louis. Alt for at han skal angre på at du ble med. Det kan da vel ikke være så vanskelig å kjøre bil? "Mener du det? Tusen takk, *DN*. Du er best!" sier han fornøyd og kysser deg raskt på kinnet før han forsvinner ut i folkemengden. Heldigvis kommer han bakfra, så han blir ikke overfalt. Nå gjelder det bare for deg å få parkert denne bilen.

 

Du hopper til høyresiden i bilen. Det som må være mest uvant er at sjåføren sitter på motsatt side enn i Norge, men det burde da være det minste problemet. "Hmm, hvordan er det da denne fungerer?" snakker du til deg selv mens du trykker på noen knapper. Denne bilen må da være tidenes mest moderne bil med alt nytt utstyr. Den er akkurat ikke som foreldrene dine sin bil. Du merker du er litt nervøs, men hva kan gå galt? Du legger den ene hånda på rattet for å være klar mens du bruker den andre hånda for å flytte på den største spaken. Litt kan du! Så trykker du ned med foten. Kanskje litt for hardt. Bilen raser fremover og så blir det svart.

 

Hva skjedde nå? 

Mer?

 

Føler at jeg skriver så kjedelig i det siste. Har dere noen tips til forbedring? Noe som kan skje videre? Hva som helst?

 

 

POSTED BY: JULIE

 

 


03.06.2012 | 23:30 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 36

Heii, nå er jeg tilbake fra Oslo - som var de 3 beste dagene i hele mitt liv og så har jeg vært i gokk uten nett. Jeg er i hvert fall tilbake nå, men har liksom falt litt ut av skrivingen, men det kommer seg og nå er jeg hvert fall på plass igjen! (delen ble litt rotete når det gjelder mellomrom, men det funker ikke å forandre på det)

 

 

 

Det ender opp med at dere åpner sammen. Dere får begge hakeslepp da dere ser de to personene sto utenfor døra deres og holde hender. Hva faen skjer nå?

---------------------
"Heei!" smiler de begge. Det er Lucas og Hannah som står deg smilende og holder hender. Du og Louis måper like høyt. Hva gjør de her? Sammen? Hånd i hånd? Når Lucas sa at han var her på grunn av en jente, trodde du ikke at han mente Hannah. Når du tenker deg om, så kan det ikke være henne? De må jo nettopp ha møttes. Eller? Ja, hva vet vel egentlig du? "Hei!" smiler Lucas og Hannah i kor. "Hey?" sier både du og Louis skeptisk. Du møter blikket til Louis og han ser minst like forvirret ut som deg. Da gjelder det vel bare å la dem snakke.
"Kjenner dere hverandre?" spør du dem i det dere har ankommet stuen og sitter rundt et bord. "Ømh, nei! Vi bare går rundt å holder hender og vi kjenner hverandre ikke!" ler Lucas og Hannah følger på. Typisk Lucas sin humør. Før pleide humoren hans og være morsom, men i dette øyeblikket er det bare irriterende. "Du skjønner hva jeg mener!" sier du og prøver å ikke hisse deg opp. "Vi møtte hverandre på internett!" legger Hannah til med et stort fisefint smil. Internett? Er det liksom tilfeldig at de møtte hverandre på internett og viser seg begge til å være eksen til deg og Louis? "Jaha, skjønner!" sier Louis ironisk og ser fortsatt rimelig forvirret ut. Hvis det faktisk er sant at de møtte hverandre på internett, så gidder hvert fall ikke du å bry deg. "Okei, hva er det dere vil med oss?" spør du på en litt frekk måte som om du egentlig ikke kunne ha brydd deg mindre. "Du sa jo at du ville se jenta som er grunnen til at jeg er der?" Lucas ser usikker ut og det får deg bare til å smile. "Jeg har allerede møtt henne." glefser du til på en så snill måte du klarer. "Takk til dere!" sier Louis ut av sine egne tanker og faker et smil. Lucas og Hannah ser begge ganske overrasket ut. Som om de ikke trodde vi kom til å reagere sånn. Det virket som at de trodde at dere skulle bry oss mere, men hvorfor skulle dere? Da de er gått, legger Louis armene rundt deg og smiler litt oppgitt. "Tullinger!" Du kunne ikke sa sagt deg mer enig. Du lener hodet ditt bak og ser inn i Louis sine øyner. Han smiler kjærlig til deg og så plasserer han de myke leppene sine på dine. Det må jo være den beste følelsen på jord!
Tumblr_lxlh3fyw1q1qlrh5ao2_500_large
"Herregud, det hadde jeg glemt!" sier plutselig Louis. "Hva for noe?" Han klør seg i hodet og ser litt tankefull ut. "Intervju med guttene om noen timer!" Hadde ikke han ferie? Vel, sånne ting må kanksje gjøres en gang i blandt uansett om de har fri eller ikke. "Betyr det at jeg ikke kan være med?" spør du litt trist. Du mener ikke at du skal være med på selve intervjuet, men være med bort ditt. Hilse på guttene og sånt. "Du vet management!" Han ser ikke særlig glad ut. Ikke du heller. Det suger rett og slett at dere ikke kan vise dere i offentligheten. Du føler deg fortsatt litt sint over det. En tanke slår deg. Louis kan da ikke være så vanskelig å overtale. Du lener hodet på brystet hans og ser utfordrende på han. Han smiler litt oppgitt som om han vet hva du tenker på. Du stryker han forsiktig, men så deilig du klarer, nedenunder. Utenfor buksa denne gangen. Du ser lurt opp på han. Så forsetter du lenger opp og stryker han på magen mens du kliner med han. Du stopper brått og spør: "Kan jeg være med nå?" Nå kan han ikke si nei..
Hva tror dere Louis sier? Burde han ta *DN* med eller ikke?

Btw, håper dere har savnet meg. Litt i hvert fall! Hihi :)

POSTED BY: JULIE

29.05.2012 | 00:14 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 35

Heey! Dere ville ha en pervers del med mange detaljer, så da får dere det ;) Prøve hvert fall så godt jeg kan! Dere som ikke vil lese eller kanskje føler seg litt for ung til det, bare dropp å les det! Les det to siste avsnittetene så får dere med dere det som trengs ;)

 

Vil du egentlig eller vil du ikke?

 

-----------------

 

LOUIS SITT P.O.V:

 

"Kan vi fortsette på soverommet?" spør hun i det hun trekker seg unna leppene dine. Jeg liker virklelig tankegangen hennes! Jeg løfter henne opp og plasserer henne over skuldra di. Hun hyler høyt der hun vingler på skuldrene mine. Jeg er jo strek da, så hun kommer ikke til å falle. Bare for å skryte liksom! Jeg kaster henne ned i sengen min da vi ankommer soverommet mitt. "Uuh, jeg har faktisk aldri vært her inne!" fniser hun og trekker meg ned i senga. 

 

"Vil du dette?" spør jeg henne for å forsikte meg om at hun er klar.*DN* smiler glad mens hun nikker og begynner å kle av seg klærne. Da hun knepper bh-en av, kjenner jeg hvor seksuelt tiltrukket jeg virkelig er av henne. Hun er virkelig utfordrene der hun står naken og viser fram kroppen sin. Jeg har allerede kastet av meg klærne som ligger spredt utover hele rommet. Hun plasserer den ene hånden sin på halsen min og den andre i håret mitt. Jeg legger oss ned i senga og kjenner den varme, deilige kroppen hennes treffe min. Vi kysser voldsomt og jeg kan kjenne hånden til *DN* stryke meg behagelig nedenunder. "Du vet akkurat hvordan jeg liker det!" sier jeg og stønner rolig. Hun smiler med et flørtende blikk. Hun drar meg over henne og lar meg ligge sånn mens hun holder hendene sine fast på skuldrene mine. Jeg kjenner de beste kysseleppene treffe mine og smaken av leppestiften hennes. Det smaker jordbær!

 

Tumblr_lzfv4rj1wy1r7r2j3o1_500_large

 

Tungen hennes går vill og leker seg både utenfor og inni munnen min. Jeg stryker henne over magen og beføler henne på rumpa. Hun legger hendene sine over mine og gir meg et utfordrene blikk. Jeg har en følelse på at det er noe som mangler for henne. Noe nemlig alle jenter liker! Å bli masserert på brystene. Jeg setter meg oppå henne og begynte masseringen. Hun smiler sexy og øynene trekker seg bakover som noen rullegardiner. Jeg smiler stolt for meg selv. Ingenting er bedre enn å se at *DN* har det bra. Jeg slipper hendene mine forsiktig fra brystene og begynner å bevege den ene hånda nedenunder. Jeg stikker den ene fingeren inn og jeg kan se på bevegelsene hennes at hun liker det. "Jeg elsker at du forstår hvordan jeg li -" hun avbryter seg selv med et høyt stønn. Mens jeg beveger fingeren erfarent fram og tilbake, treffer jordbærleppene meg på munnen og jeg smaker godt og nøye på den. Både smaken og leppene er noe av det beste på jord. "Er du sikker på dette?" Jeg er redd for at hun skal føle seg presset til å gjøre noe hun ikke vil. "Ja, dust! Mer enn noen gang!" sier hun og kysser meg intimt. Så stikker jeg den forsiktig inn. *DN* smiler ganske så lykkelig mens hun stønner. Jeg stønner også. Så kysser hun meg ekstra hardt og lenge på munnen. Jeg merker at pusten til oss begge går raskere og raskere i takt med bevegelsene. Det kribler i hele meg. 

 

Dere våkner opp etter en ganske så fin natt. Du tenker på hvordan det var, og ja, det var rett og slett bare deilig! Jeg reiser meg opp og ser på Louis. Han sover fortsatt søtt. Du legger deg oppå han og venter på at han skal reagere, noe han ikke gjør. "Louis?" sier du sukkersøtt med morgenstemmen din. Han reagerer fortsatt ikke. Du kysser han ømt og raskt og da åpner han øynene. "Hei kjekken min!" sier du drømmende. "Takk for i går!" Han gliser med øynene halvt igjen. Noe så søtt! "Du var fantastisk!" Du begynner automatisk å fnise, som du nesten alltid gjør når du får komplimenter. "Du også!" Han smiler fornøyd og kysser deg på nytt. 

 

 

551592_213641305409086_147451788694705_345241_1946817968_n_large

 

Dere har akkurat spist frokost. "Jeg tror bare vi holder oss hjemme i dag. Mamma og dem kommer jo hjem!" sier han i det han setter inn fatene i vaskemaskinen. "Den er grei, kaptein!" fniser du. Det ringer på døra. "Denne gangen er det min tur til å åpne!" roper Louis umiddelbart og begynner å løpe. "Neei!" hyler du og springer etter han. Det ender opp med at dere åpner sammen. Dere får begge hakeslepp da dere ser de to personene sto utenfor døra deres og holde hender. Hva faen skjer nå?

 

 

Hvem tror dere det er? Og hva synes dere om denne delen? Setter pris på tilbakemelding!

 

Kommer et slags informasjonsinnlegg i natt eller i morgen! Keep updated ;)

 

 

POSTED BY: JULIE

 

 


27.05.2012 | 23:44 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 34 MARATON

Hey dere! Må beklage for at det tok så lang tid for at denne delen kom, men jeg måtte priotere andre ting først og sånn er det bare. Så at mange kanskje misforsto litt i kommentarfeltet. Jeg ble veldig glad og overrasket når jeg så at jeg hadde over 60 kommentarer, så det var absolutt ikke grunnen til at det tok lang tid. Er så glad for at dere kommenter <3 Love you! BTW: Dette er kanskje den siste delen av maratonet. Er litt usikker!

 

Skal han flytte hit?

 

---------------------------

 

"Hva mener du nå?" sier du og rynker pannen. Tuller han bare eller? "Jeg har kjøpt meg en leilighet like i nærheten, men slapp av. Jeg flytter hjem igjen når sommeren er ferdig!" Han smiler glad og fornøyd mens du kjenner det koker inni deg. Hva er det han vil med deg? Hvorfor gjør han dette? Det sier jo seg selv at du er grunnen. Hvorfor skulle han ellers flytte til samme nabolag? "Jaha?" sier du og sukker like irritert. Han smiler med et skikkelig lurt blikk. "Lucas, hva er det du tenker på? Er du gått fra vettet? Du kan ikke bare flytte til England fordi jeg bor her! Hvert fall ikke uten noe forvarsel. Uansett så har jeg kjæreste og han er verdens beste!" glefser du til. Lucas tar hendene opp i været som om at du var politi og han var tyven. "Chill helt ned!" sier han og du blir bare enda mer irritert. "Hvorfor i helvette skal jeg chille? Det er jo du som er gal!" Han smiler. Hvordan kan han smile? Du er jo sint som et uvær. "Altså, du er ikke grunnen til at jeg flytter hit!" sier han og du stopper litt opp. Er ikke du grunnen? Vent litt, du skjønner tegninga. Du ler falsk og spør: "Jaha, så hva er grunnen?" Du legger hendene i kryss og smiler irritert. 

 

 

Tumblr_lz6mgqj3aa1qaobbko1_500_large

"Jeg har møtt en jente!" Hæ, vent litt. Er ikke du grunnen? Har han møtt noen andre? Eller hva om han bare lurer deg? Kanskje han bare sier det for å ha en unnskyldning. "Jasså! Jeg skjønner!" sier du ironisk. "Hvorfor er du her da?" Han smiler nok en gang mens du er dønn seriøst. "Slapp av, jeg tenkte jeg bare skulle si hei før jeg drar hjem til leiligheten!" Hva om det han sier faktisk er sant? Kanskje du ikke er grunnen. Du føler deg litt skuffet på en måte. Selv om du ikke vil at du skulle være grunnen. "Når får jeg møte henne da?" Han reiser seg opp og sier: "I morgen kanskje!" Han trekker opp buksa si. Bare litt! Uvant han å gjøre det da. "Vi snakkes!" smiler han og går. Du vet ikke hva du tenker eller føler nå.

 

"Hvem var det?" sier Louis som denne gang ligger godt plassert i fanget ditt. "Det var Lucas, eksen min!" sier du litt flau mens du ser bort. "Bor ikke han i Norge?" Han setter seg opp fra fanget ditt. Du nikker forsiktig. "Hva gjør han her da?" Louis ser veldig forvirret ut, og ligner ikke helt på seg selv. "Han hadde tydeligvis funnet seg ei jente her eller noe!" Et lite smil dukker opp på munnen hans. "Åja, bra at det bare var det da!" Du smiler selv. Han er så søt!  "Drit i han, jenta mi!" sier han og kysser deg på panna. Du smiler glad. "Jeg bryr meg ikke om han heller!" Dere ligger  sofaen og ser hverandre inn i øynene. Louis reiser seg opp og så setter han seg på ryggen din. Han masserer deg deilig. Helt vidunderlig faktisk! Når han er ferdig drar du han ned til deg sånn at han ligger oppå deg. Du legger hånda på rompen hans og så begynner dere å kline. Begge er ganske ivrig. Dere beføler hverandre, kysser masse og du begynner å tenke på om det kommer til å skje noe mer. Vil du egentlig eller vil du ikke?

 

Tumblr_l0o0ysavag1qbyp9zo1_400_large// deg og Louis

 

 

Dere bestemmer. Blir neste del pervers eller ikke? :) Flertallet bestemmer og det hjelper ikke å kommentere mange ganger denne gangen!

 

 

POSTED BY: JULIE

 

 


27.05.2012 | 21:17 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 33 MARATON

Hva gjør han her?

 

-----------------------

 

"Hei *DN*!" sier Lucas og gir den en klem. Du blir fortsatt stående å måpe. Hva skjer nå? Du tenker fortsatt ikke klart. Lucas? Drømmer du eller skjer dette i virkeligheten? Står han virkelig framfor deg? Her i England? Har han reist fra Norge til England for å gjøre hva for noe? Spørsmålene triller inn, men du får ikke et ord ut. "*DN*, går det bra?"  Han vifter med hånda si framfor ansiktet ditt. "Emh, ja!" mumler du og er fortsatt like forfjamset. Du tar et dypt åndedrag og er klar for å snakke. Selv om du fortsatt er i litt skjokk. Plutselig kjenner du to hender klemme deg bakfra og du svetter til. "Hvem er det?" spør Louis usikkert. "Bare gå inn. Jeg kommer etterpå!" Louis følger orderen din. Først og fremst så skjønner du ikke hva Lucas gjør her, og så føles det bare skikkelig uvant å se han igjen. Sist gang du så han var ALT annerledes. "Hva gjør du her?" Stemmen din heves uten at du legger merke til det. Sikkert siden du fortsatt er litt sint på hva han gjorde, men du er over det nå! Du er over Lucas!

 

 

Tumblr_lmp6ku7xgu1qlrkbmo1_500_large

 

"Kan vi snakke?" spør han med en mye lavere stemme enn det du har. "Vi snakker nå!" Han smiler oppgitt til deg. "Jeg mente å snakke inne, ikke i døra!" Kanskje han har et poeng i det. "Kom inn da!" Du går inn i stua og han følger etter. Louis sitter i sofaen og ser på TV. "Kan du gå, snille?" sier du så sukkersøtt som mulig. Louis er heldigvis veldig forståelsesfull. Selv om han ikke vet at det er Lucas, eksen din, som er her, så skjønner han at ikke trenger å høre på det dere skal snakke om. Du kysser han ømt før han går ut av stua. "Er dere sammen?" bryter Lucas ut. Han ser veldig skjokkert ut, og det liker du! Du ler mens du nikker. Han ser veldig sjalu ut. Du setter deg ned i sofaen og er klar til å snakke. "Hvorfor er du her?" Du legger armene i kryss og ser litt morsk ut. "Du vet at jeg fortsatt har følelser for deg!" Du vet ikke om du vet det eller ikke. Du husker rett og slett ikke om han fortalte deg det den gangen dere snakket i telefon. Gjorde han egentlig det? "Men hvorfor er du her? I England?" Han smiler forsiktig mens han ser bort. Du kommer fortsatt ikke over at han er her. Det er så uvant å se han. Å se han inn i de karamelbrune øynene. Å se han snakke med leppene du alltid kysset. Å se rumpa hans henge ut av saggebuksa som den alltid gjorde. Å snakke med han!

 

 Dere fortsetter samtalen. Du er ikke sint på han lenger. På en måte er du jo glad for det han gjorde, hvis ikke hadde jo ikke du og Louis vært sammen. Han sier at han kom hit for å snakke med deg face 2 face og at han trengte å komme seg bort fra Norge for en stund. "En stund? Hvor lenge skal du bli?" spør du litt overrasket. "Sa jeg ikke det i stad?" Han ser litt usikker ut. Du rister på hodet. "Jeg flytter hit!" Han smiler stolt. "Flytte-hæ?" er det eneste som kommer ut av deg. Hva er det han prøver å fortelle deg? Hva er det han mener? Skal han flytte hit?

 

 

Tumblr_lzri6rndh41qf112uo1_500_large

 //skjokkert

 

 

Hva tror dere skjer videre? Og hva tror dere Lucas pønsker på?


 

Hvor mange kommentarer klarer dere egentlig? :)

 

 

POSTED BY: JULIE


27.05.2012 | 20:12 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 32 MARATON

Hva slags et forhold kommer dette til å bli?

 

-----------------------

 

Mangementet hadde sagt at dere kunne ikke vise dere sammen foran paparazziene og dere måtte holde dere ute av media. Trenden på twitter med kjærestenavnet deres var vist ikke positivt. Mange likte ikke at dere var sammen. Det er en av grunnene til at dere ikke kan vise dere sammen, fordi noen av "fansene" ikke liker at dere er sammen, men også fordi at noen på ha statusen som singel i bandet. For hvis ikke Louis har det, så er det bare Harry og Niall som er singel, og mangementet mener at det er for lite. At de kommer til å miste mange fans på grunn av det. Du kjenner deg kraftig irritert. Alle grunnene var bare patetiske. Alle sammen! Så nå skal dere liksom gå rundt og late som at dere ikke er sammen?

 

"Så hva gjør vi nå?" sukker du. Louis legger en hånd rundt deg. "Alt skal være vanlig. Bare at vi ikke viser oss i offentligheten!" Du sukker enda høyere. Hvordan kommer dette til å gå? "De slettet forresten tweeten min. De skrev noe annet i stedet." Du ser på Louis. Han ser heller ikke særlig glad ut. "Hva skrev de?" spør du uten et smil. "*DN* er kusinen min. Ingenting å bry seg om!" Du smiger deg unna Louis og hiver ansiktet ned i puta. "Åååh!" Du føler deg sint. Du trodde at du og Louis kom til å få et perfekt forhold, men du nok feil. Du tok virkelig feil!

R92zdl_large

Dere har blitt enig om å gjøre det beste ut av det. Du kommer ikke akkurat til å gi opp Louis bare på grunn av at dere ikke kan vise dere sammen i offentligheten. Det skal ikke senke dere! Dere legger dere godt ned i senga og du kryper tett inntil den varme kroppen hans. Dere sovner raskt!

 

20081127012231_large


Du våkner opp med at noe kiler deg på tærne. Du spretter opp i et hyl. Du er utrolig kilen så det kommer bare automatisk. "Ey, slutt!" ler du. Louis fortsetter og ler selv. Du hopper over han for å få han til å stoppe og han gir deg et pent morgenkyss. For en fin start på dagen! Du starter dagen som vanlig. Kler på deg, sminker deg og så spiser dere frokost sammen. Som vanlig undrer du deg over hva dere skal gjøre i dag, men det finner dere nok fort ut av. Klokken begynner allerede å nærme seg 14.00. "Når kommer egentlig Johanna og resten hjem?" spør du. Du har nesten gjemt at de kommer tilbake igjen. Det har vært så fint å hatt huset alene med Louis, men du vil jo at de skal komme hjem. "Jeg tror de kommer i morgen!" smiler han. Plutselig ringer på døra. "Jeg åpner!" roper du ivrig til Louis og springer bort til døra. Du åpner døra, og får nærmest hjertestopp. Du klarer ikke å tenke klart. Hva skjer? Hva gjør han her?

 

Hvem tror dere det er?

 

40 kommentarer :)


 

POSTED BY: JULIE

 


27.05.2012 | 19:11 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 31 MARATON

Hvem sier sånt?

 

---------------------

 

"Når du sprang ut av døra og vi merket det, så sa hun at jeg ikke skulle bry meg om deg. At hun var der, og kom aldri til å oppføre seg så teit som deg! Det var da jeg kom etter deg, jeg orket ikke å snakke med henne når hun sier sånt!" Du må le litt. Hannah hørtes ganske så patetisk ut der. "Hva sa hun nå da?" Louis imiterer henne og du klarer ikke å slutte å le, men så sier han det hun sa: "Jeg mente det jeg sa på kafèen. *DN* er ikke bra for deg, Louis. Hun virker bare ikke som deg. Du fortjener bedre. Og hva skjedde egentlig med oss? Det vi hadde! Jeg savner deg." Han imiterer henne med en sånn impåsliten stemme som du faktisk ser for deg at hun hadde når hun sier det. Du tenker over det hun sa. Hvorfor er hun så frekk mot deg egentlig? Hva har du gjort? Eller det du har gjort er jo enkelt. Du forelsket deg i eksen hennes, men det er ikke ditt problem!

 

 

Tumblr_m3f76xgds51r9jw7xo1_500_large

 

"Legger du deg nå?" spør han og fortsetter med å stryke deg i håret. "Jeg skal på pc'en først, tenker jeg!" Han smiler og går ut av døra uten å si noe. Han er litt rar da, men det er sånn du liker det. Du henter pc'en din og logger på facebook for å se hva som skjer hjemme. Sofie, bestevenninna di, ser ut til å gjøre det samme gamle. Altså ikke noe spesielt! Du kan ikke motstå fristelsen med å skjekke hva Lucas holder på med. Det første du blir overrasket over er at han fortsatt har et kyssebilde av deg og Lucas som profilbilde. Du stønner irritert. Hvorfor har han det? Louis kommer inn igjen med sin pc i hånda. Han setter seg ned ved siden av deg og plasserer et lite kyss på leppene dine. Du smiler mens du fniser litt. Du går bort fra Lucas sin profil før han ser det, selv om du ikke har noe å skjule, så må jo han bli mistenksom på at han fortsatt har bilde av dere to, selv om det ikke er noe å bry seg om. Du ser i sidesynet at han logger på twitter, og du fortsetter bare å surfe på facebook. "Aww!" sier Louis søtt. Du ser rart på han og sier "Hva?" Han peker på noe på skjermen som står under Top Trend. Louis forklarer deg at ditt og hans navn er gjort om til et kjærestenavn. Akkurat som at Justin Bieber og Selena Gomez har "Jelena". "Men hvorfor trender det?" spør du. Du skjønner ikke helt hva som menes med å trender på twitter, du har jo ikke det selv, så hvorfor skulle du?

 

"Jeg har egentlig ikke peiling!" Han klistrer nærmest seg selv opp i datamaskinen. "Paparazziene!" sier han og du flytter deg inntil han for å se. Det er masse, og da mener du masse bilder av dere sammen med mange forskjellige artikler. "Har Louis Tomlinson funnet seg en ny flamme?" "1D kjekkasen, Louis, med ny dame!" osv. Du er litt overrasket over at alle de store sladdersidene har skrevet om det. Tenk på hvor mange som har sett bildene nå! Litt kult, samtidig som det er ukult. Louis går på twitter igjen og skriver: "*Kjærestenavnet deres* is real!" Så søtt at han skriver det! Du smiler mykt til han og dåner  på innsiden. Det føles så bra at dere kan gå ut i media om det. Eller hvert fall ikke holde det hemmelig! Dere bestemmer dere for at Louis skal sove sammen med deg. Ikke at dere skal gjøre "det", men bare for å være et kjærestepar som er glade i hverandre. Du ligger i armene til Louis og holder på å sovne, men så ringer en mobil. Ikke din, men Louis sin. Du er for trøtt til å følge med på samtalen, men han høres irritert ut. "Hvem var det?" gjesper du. "Managementet." glefser han nesten. Ikke til deg, men til managemenet høres det ut som. Han forteller deg alt hva de sa. Du vet ikke helt hvordan du skal reagere. Du blir litt sint og trist på samme tid. Hva slags et forhold kommer dette til å bli?

 

 

Tumblr_m1x0uhumit1r0i9t4o1_500_large

 

 

Hva tror dere managementet sa?

 

Nå er maratonet i gang! 30 kommentar så kommer det ny del ;)

 

 

POSTED BY: JULIE


27.05.2012 | 13:44 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 30 MARATON

"Jeg kom bare til å tenke på noe!"

 

-----------------------

 

Han ser fortsatt like alvorlig ut. Til og med uten et lite smil på lur. "Hva skjer med oss når du drar hjem til Norge?" Et stort spørsmål med mange følelser. Egentlig er det litt trist å tenke på. Hva skjer med dere den gangen du må hjem igjen? Til tross for at det høres trist ut, lurer det på seg stort smil bak leppene dine. Du gliser! Louis ser litt rart på deg, men han skjønner ikke hva du tenker på. Helt siden du forelsket deg i Louis har du tenkt at den gangen dere snakker om dette temaet, da er dere virkelig forelsket og har et ganske så seriøst forhold. Du gliser enda høyere. Du hopper bokstaveligtalt i armene hans og kysser han vått og godt. Du trekker deg fra de myke leppene hans og han slipper deg ned. Han ser overrasket ut, men han likte det definitivt! Du tar tak i t-skjorta hans og drar han inntill deg. Dere kliner lenge, men så kommer du over til alvoret. Hvorfor må dere i det hele tatt snakke om dette? Du vil ikke at det skal skje. Noen gang!

 

539510615_large

Det skjer ikke at dere skal stå inne på det lille badet og snakke om dette. Du drar han med inn på soverommet. Ikke for å gjøre noe spesielt, men for å snakke på en komfortabel plass. Louis setter seg ned i senga og hinter at du skal ligge i fanget hans. Du gjør selvfølgelig som han sier med en stor glede! Han stryker deg i håret mens han smiler kjærlig. "Hva skjer egentlig da, jenta mi?" Ja, hva skjer da? Du vil fortsatt ikke tenke på det. Du har faktisk ikke en eneste anelse på hva som kommer til å skje da. Louis kan ikke akkurat bli med deg til Norge. Han er jo fortsatt med i One Direction selv om de har sommerferie nå. Og du kan ikke flytte hit. Du vil ikke at dette bare skal være en ny sommerflørt. Dette er jo nødt til å være noe mer! Mer enn en sommerflørt!

 

108g5fs_large

 

"La oss ikke snakke om det nå!" Du faker et smil mens du kjenner en klump i halsen. Du klarer rett og slett ikke å snakke om det. Det føltes bare alt for vondt ut. Som om en kniv stikkes rett inn i hjertet ditt. En ensom tåre renner ned fra det ene øyet. Du kjenner raskt en varm tommel tørke den opp og et smil dukker opp på munnen din. "Louis, du aner ikke hvor mye du betyr for meg!" Ordene kunne ikke ha føltes mer riktig. Tatt rett ut i fra hjertet. Han svarer det samme til deg. Du elsker han virkelig! Det har ikke noe å si at det ikke er så lenge siden dere møttes. For dette er ekte! Det dere har, er ekte!

 

"Hannah ringte i stad!" sier han og oppmerksomheten din fanges automatisk opp. "Jaha? Hva sa hun?" Du blir fort veldig nysjerrig. Du vet jo ikke hvordan hun reagerte når du sprang ut av døra og Louis etter. Louis forteller deg hva hun sa, og du blir ikke glad. Hvem sier sånt?

 

Hva tror dere Hannah sa?

 


Nå er maratonet i gang! Håper dere kan være flinke å kommentere, da kommer delene fortere og det blir flere deler! Neste del kommer når det er 18 kommentarer :)

 

EDIT: Utsetter maratonet til i kveld. Nesten alle plasser i Norge er det jo kjempefint vær og da er det nok ikke så mange som leser maratonet! Her i Tromsø er det drittvær, men kos dere som har bra vær da! <3 MARATON I KVELD!


 

POSTED BY: JULIE


26.05.2012 | 18:51 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 29

Hey dere! Jeg vet at jeg ikke har vært så flink med å poste nye deler i det siste, men det er rett og slett fordi jeg ikke har tid. Har kjempedårlig samvittighet, siden dere som er verdens beste lesere fortjener en god blogger som blogger ofte.. Så jeg håper at jeg gjør det godt igjen med maraton på søndag! Så derfor kommer det ikke flere deler i dag, fordi jeg skal prøve å få skrevet så mange deler som mulig sånn at det blir et bra maraton!

 

Jeg er jo vant til paparazzier, men dette er annerledes.

 

---------------

 

Tilbake til ditt P.O.V:

 

"Hva er det du ser sånn på?" spør du og prøver å følge blikket hans. Du snur deg rundt for å se og så møter du blikket til mange paparazzier som står utenfor og knipser i vei. Du blir litt overrasket. Paparazzier som tar bilder av deg? Selvfølgelig Louis også da. De ville jo ikke ha tatt bilder av deg hvis det ikke var for Louis. Det føles egentlig litt skummelt at noen tar bilder av deg uten at du vet det, men samtidig veldig kult. Du føler deg litt som en kjendis. "Jeg vil ikke være en gledesdreper, men kan vi gå? Jeg liker ikke dette!" sier Louis med en usikker stemme. Avslutte daten på grunn av dem? Dere som har det så koselig, men Louis vet nok best. Det er nok en grunn til at han ikke liker dette, og han er jo litt mer enfaren enn deg når det gjelder paparazzier. "Ja, det kan vi!" svarer du og reiser deg opp fra bordet. Dere kler på dere jakkene og begynner å gå. Du tar tak i hånda hans og fletter hendene deres sammen. Du ser han inn i øynene og plasserer et mykt og deilig kyss på leppene hans. Du driter langt i paparazziene. Dette er ditt og Louis sitt øyeblikk! Ikke media sitt. Ikke paparazziene, men bare deres. Ditt og Louis!

 

Z208538908_large

 

Dere er hjemme igjen. Louis ser litt trist ut. Hvert fall stille! "Sorry, for at jeg ødela daten!" sier han gjemmer hodet sitt i hendene. Du tar bort hendene hans fra ansiktet og plasserer dem på skuldrene dine. "Hey, det var du som gjorde den perfekt!" Du smiler. Daten var jo perfekt, helt til paparazziene kom, men for deg gjør det ikke noe. "Jeg vil bare ikke at paparazziene skal være innblandet i forholdet vårs!" Han smiler fortsatt ikke, men han ser deg dypt inn i øynene. "Vi kan jo fortsette her hjemme!" Du prøver fortsatt å få han til å smile. "Hva skal vi gjøre her?" sier han oppgitt. "Det er jo en innsjø her i nærheten. Vi kan jo bade?" Nå smiler Louis. Han ler også. "Det er jo mørkt ute!" Han ser ut av vinduet. Ja, det er vel mørkt, men da blir det jo bare enda morsommere! "Bedre!" smiler du lurt og et glis planter seg automatisk på munnen hans. 

 

Dere er akkurat kommet hjem fra badeturen. Det var herlig! Det endte vel opp med litt nakenbading og intim kyssing, men det er sånn dere liker det! Å kjenne det kalde vannet mens du holder rundt den varme og muskuløse kroppen til Louis, det er saker det! Når han holder deg på hofta og kysser deg lidenskapelig, strømmer verdens mest lykkeligste følelse i kroppen. Ord kan ikke beskrive hvor forelsket du er. Louis er virkelig den beste, og du angrer ikke et sekund på at du dro hit til England. Da hadde du aldri møtt Louis, en gutt du ikke trodde fantes. Så perfekt føles han!

 

Tumblr_lvfipgaigx1r48oe3o1_500_large


Klokken er 3 på natten. Sånn går det når man er forelsket og nakenbader. Du fniser litt med tanken på hvor gøy det var. Du står på badet og fjerner sminken, og så merker du at Louis kommer inn. Han ser litt mystisk ut, men du klarer ikke å lese han om det er positivt eller negativt. Han lener seg inntil skapdøra og smiler svakt. "Det var utrolig gøy i natt!" Nå får han det "sex facet" igjen. Så deilig! "Ja, vi må gjenta det en gang!" Han smiler glad, men så ser det ut som om han kommer til alvor. "Hva er det?" spør du forvirret. Rett fra et stort smil til et alvorlig ansikt. "Jeg kom bare til å tenke på noe!"

 

 

Hva tror dere han tenker på?

 


Maraton litt utpå dagen i morgen, tenker jeg :D

 

 

POSTED BY: JULIE 

 

 


24.05.2012 | 15:10 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 28

"Hva tenker du om oss? Meg og deg sammen?" 

---------------
Det ser ut som at han tenker hardt. Det gjør deg bare enda mer spent og usikker på svaret hans. "Meg og deg." sier han tankefult. "Skal jeg være helt ærlig? OK! Vi har ikke kjent hverandre så altfor lenge, men det føles ut som at jeg har kjent deg i evigheter. Jeg føler at jeg kjenner deg fra innsiden og ut. Selv om jeg kanskje ikke vet alt om deg, familien din og sånne ting, men jeg vet om alt deg, personen! Hva du ler av, når du smiler og hvordan du oppfører deg til en hver tid. Jeg blir bare mer og mer forelsket for hver dag som går. Jeg er så glad for at du fikk oss som familie, hvis ikke ville jeg ikke ha kjent deg! Og da hadde jeg aldri funnet min andre del!" Han smiler fortapt og ser den inn i øynene dine. Den andre delen av han? Du vet ikke hvor du skal gjøre av deg. Kanskje sveve på en rosa sky?
Tumblr_l62za6iztc1qzi0mno1_500_large
Han vet virkelig hvordan man gjør det. Hvordan han får deg glad. Du føler deg unormalt lykkelig! Hvis dere hadde sittet ved siden av hverandre hadde du bare hoppet i armene hans, men det er litt vanskelig når dere sitter på hver sin side av et bord på en offentlig resturant. I stedet lener du deg over bordet og Louis møter deg på halvveien i et stort kyss. Du holder han i håret og han stryker deg på halsen mens dere kysser ivrig. Kanskje litt for ivrig til å være på en offentlig resturant der dere nesten river det bordet. "Vet du Louis?" sier du biter deg i leppa. Han har på seg en trang skjorte med de to første knappene åpne. Greit digg for å si det sånn!
LOUIS P.O.V:
"Nei, jeg vet ikke, søta!" flørter jeg. *DN* smiler lurt og biter seg i leppa. Jeg elsker virkelig når hun gjør det! "Jeg tror faktisk at jeg elsker deg!" sier hun beskjedent. "Jeg vet det er fort, men-" Jeg avbryter henne.
"Elsker deg også!" Jeg gjør faktisk det. Ingen andre enn hun for meg til å føle meg bedre! Hun ser litt overrasket på meg, men så gliser hun bare. Jeg legger hånden min på bordet og hinter på at hun skal holde i den. Hun legger hånden sin oppå min, og jeg kjenner en kriblende følelse. Jeg tror faktisk ikke at jeg har følt noe sånt for en jente før. Ikke for Hannah og ikke for Eleanor, men for *DN*. Det er noe spesielt med henne. Hun gjør meg glad til hver anledning. Smilet, latteren, alt med henne! Og så er hun jo også veldig pen å se på, men det beste av alt. Hun er min, og ingen andres!
528940_366533743393320_100001100932942_1019133_1099816260_n_large

Vi har akkurat fått maten vårs og det er ut til at *DN* liker det. Kyllingpastaen de har her er min favorittrett! Vi blir sittende og flørte, og så merker jeg noe jeg ikke liker helt. Det kryr av papparazzier utenfor. Jeg prøver å ignorere det. Heldigvis ser det ikke ut til at *DN* har merket det enda. En ting vet jeg, og det er at dette ikke lyder godt! Jeg er jo vant til paparazzier, men dette er annerledes.
Hva tror dere Louis tenker på?
Har fått mange spørsmål om jeg kan ha maraton snart, og jeg har jo allerde sagt at det blir til helga :) På søndag, tror jeg! Gleder dere dere til det?

POSTED BY: JULIE

22.05.2012 | 16:53 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 27

 Gutten vet virkelig hvordan man gjør jenter glad..

 

-----------------

 

Du trekker deg unna og smiler forsiktig, men glad. "Beklager for at jeg overreagerte!" Han gir deg et oppgitt blikk og sukker. "Det var min feil! Ikke tenk på det, men jeg lover deg! Jeg og Hannah er bare venner!" Hvis han mener at de går ant å bare være venn med eksen, går det vel greit. "Jeg stoler på deg!" Et smil bygger seg opp på munnen hans. Du stoler jo faktisk på han, men det sier seg jo selv at du kan bli litt mistenksom. Hvert fall siden Hannah er eksen, men du orker ikke å tenke mer på det. "Du er best, jenta mi!" Han har aldri kalt deg "jenta mi" før. For en følelse! Både betyggende og herlig å vite at noen bryr seg om deg nok til å kalle deg det. Å vite at du er hans jente. Bare hans og ingen andres! 

 

Du ligger i armene hans. Dere bare ser hverandre inn i øyenene. Det er helt stille og det eneste du kan høre er når dere puster. Å ligge i de muskuløse armene hans og se inn i de krystallblå øynene hans er som en drøm. Du er så forelsket! Louis er så herlig på alle måter. Selv om dere hadde en krangel tidligere i dag har ikke det noe å si. Han får deg alltid til å le, smile og føle deg fantastisk. "Hva med den daten vi snakket om?" Du ser fortsatt like fortapt inn i øynene hans. Han lyser opp. "Hva med i kveld?" Du nikker ivrig mens du biter deg i leppa. Han bøyer seg ned mot deg og kysser deg ømt. "Hva har du lyst til å gjøre?" Du tenker deg om. Hva vil du egentlig gjøre? Du har bare lyst på en vanlig date. Hvor dere ikke gjør noe spesielt, men bare koser dere sammen! "Hva med å spise på en resturant?" Han nikker med et lurt blikk og sier: "Perfekt!"

 

Ibeieveinnothing22_large

 

Du har allerede i tankene hvordan antrekket ditt skal være. En blondekjole du har kjøpt i spania med tilbehør. Du kler på deg antrekket og tar en piruett foran speilet. Du får bare håpe at Louis liker det! Du sminker deg mer enn vanlig. Etter minst en halv time sier du deg fornøyd med sminken. Du tuperer håret for å få litt volum i det og setter det i en løs hestehale. Du er klar!

 

Tumblr_lgdu8mk2ru1qzw0h4o1_500_large


//antrekket

 

"Åh, så fin du er, babe!" sier Louis enda en gang etter å ha sagt det mange ganger. Du begynner nok en gang å fnise. Dere står utenfor en ekslusiv resturant som ser utrolig bra ut. Ikke minst dyr! Det kryr av folk her, men alle ser også ganske rik ut. Resturanten befinner seg midt i byen med panaroma utsikt. En mørk mann kledd i dress kommer bort til dere. "God kveld! Et bord for to?" Du nikker mens du smiler høflig. "Jepp, et bord for meg og min kjære!" Louis sender deg et varmt smil. Han legger armen rundt deg og trekker deg inntil seg. Du plasserer et lett kyss på leppene hans og smiler fornøyd. Mannen viser dere et bord for to. Det ligger perfekt til og må ha resturantens beste utsikt! Man ser rett ut i vakre Doncaster i kveldslyset. En kelner kommer bort til dere med to menyer. Louis er rask med å finne fram i menyen og sier: "Du må smake kyllingsalaten!" Du gjør som han sier og bestiller det. Akkurat som han. Dere snakker og ler om alt mulig. Louis kommer med dårlige vitser og du ler deg i hjel. Det har begynt å bli litt typisk dere.

 

Du føler at forholdet deres er begynt å bli ganske seriøst, men du vet ikke hva Louis føler. Er dette bare en sommerforelskelse eller er det noe annet? Kan det skje noe mer mellom dere? Du har jo hatt dette i tankene lenge, men aldri snakket med med Louis om det. "Louis?" sier du usikkert, men seriøst. "Hva, jenta mi?" Du smiler med en gang han sier "jenta mi". Det må da bety noe! "Hva tenker du om oss? Meg og deg sammen?" 

 

Hva tror dere Louis svarer?

 

Skal prøve å få skrevet en ny del i kveld :) 


 

POSTED BY: JULIE


21.05.2012 | 18:09 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 26

Hvorfor måtte dere dra på denne kafèturen?

 

--------------

 

Dette orker du ikke. Du tramper ut av kafèen og passer på at du slamrer igjen døra sånn at de hører det. Kanskje du overreagerer, kanskje ikke! Du hadde hvert fall ikke klart å ha sittet der sammen med dem lenger. De må nok ha hørt deg, fordi nå står Louis ute på trappa. "Hva faen var det for noe?" Louis er tydelig irritert. Det er virkelig ikke noe å legge skjul på. Han har heller aldri bannet til deg. "Jeg orker ikke dette, Louis!" sukker du. "Hva er det du ikke orker?" Han roper høyt. "Deg og Hannah! Jeg skjønner hva som foregår!" Du har bare lyst til å si alt det du føler. Bare etter 1 time sammen med eksparret, føler du alt for mye! Men du kan ikke rope ut alle følelsene. "Hæ? *DN*, tuller du? Du vet at jeg og Hannah bare er venner!" sier han oppgitt. Det er noe som gutter ikke forstår. "Det er umulig å være venner med ekskjæresten sin! Det vet jeg alt om!" Det blir stille, og du ser bort fra Louis. "DN*, ikke vær tåpelig! Selvfølgelig er det mulig!" Han ser fortsatt like oppgitt ut. "Jo, det er umulig! Å se på eksen sin uten å tenke på alt det man gjorde sammen er mulig!" Han blir stille. Du kan se på han at han ikke vet hva han skal si. "Nettopp. Nå drar jeg hjem! Kos deg med, eksen din eller som du kaller henne, venninna di!" Du snur deg om og begynner å gå. Flaks for deg, så kan du veien hjem. Det er nemlig ikke å langt unna!

 

Når du er framme, kler du av deg skoene og slenger deg ned i sofaen. Du legger deg langflat ned og sukker tungt. Du har lyst til å gråte, men hva er det egentlig å gråte over. Kanskje det bare er du som tar feil? Men en ting tar du ikke feil, og det er at Hannah fortsatt liker han. Måten hun så henne inn i øynene, hvordan hun lo av alt han sa og sist men ikke minst, når hun tok plassen din og satt å lente seg mot han. Louis må jo ha merket det selv! Han er jo ikke dum! Du vil egentlig bare ha han her. Dere kranglet kanskje, men det forandrer ingenting i dine øyner. Du vil bare at han skal si at det ikke er noe i mellom dem, og så blir alt forhåpentligvis bra igjen, men det er vel ikke alltid like lett. Du liker bare ikke tanken på at han er der med Hannah. Hun liker jo han, så hvem vet hva hun kan gjøre. Selv om du er et konkurransemenneske, betyr ikke det at du har lyst til å konkurere mot Hannah. Du vil bare at forholdet til deg og Louis skal bygge seg opp til noe fantastisk. Du liker virkelig Louis, og du vil ikke at Hannah skal komme i veien. "Åh, kan ikke han bare komme hjem nå!" Nå føler du deg tåpelig som startet krangelen. Du vil bare være sammen med han.

 

 

Tumblr_m08dohxlo41qbwvzro1_400_large

Du hører en dør bli slamret opp og du spretter forventningsfull opp. Louis kommer inn i stua. "Hei." sier du stille. Han svarer med et like stumt hei. Han stiller seg inntil veggen ovenfor deg og ser ut som at han venter på at du skal si noe. "Hva vil du at jeg skal si?" sier du småirritert. "Jeg vil ikke at du skal si noe som helst!" svarer han og du blir overrasket over svaret hans. Hva vil han da? Han kommer bort til deg og setter seg ved siden av deg vendt mot deg. "Det eneste jeg vil er å kysse deg!" sier han og beveger seg mot deg. Han planter et lidenskapeilig og deilig kyss på leppene dine. Gutten vet virkelig hvordan man gjør jenter glad..

 

Mer?

 

Tusen takk for de herlige kommentarene deres <3

 

 

POSTED BY: JULIE

 

 

 

 


20.05.2012 | 23:14 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 25

 Denne dagen kommer mest sannsynlig ikke til å bli så bra som du tenkte den kom til å bli!

---------------------
"Du husker Hannah som du møtte på daten vårs?" Du nikker og prøver å smile så det virker troverdig. "Hun har lyst til at vi kan møtes på en kafè! Det er vel greit for deg?" Ingen ting er vel bedre enn å være sammen med gutten du liker og eksen hans! Eller? "Jaa, selvfølgelig!" sier du ironisk. Han smiler lettet. "Bra, vi drar klokken 12 da!" Du ser på veggklokken som viser 11. "Kommer til å bli kjempegøy!" Louis smiler bare. Han skjønner ikke at du mener det ironisk. Han burde også tenke på at du kanskje ikke har så veldig lyst til å møte eksen hans på nytt, men det er vel sånn gutter er i et nøtteskall. Du går opp på rommet ditt og bruker lang tid på å gjøre deg klar. Du sliter med å finne et antrekk du liker. Det føles som at du vil gjøre et godt inntrykk på Hannah, men hvorfor det egentlig? Det er hun som er eksen og ikke deg.
Tumblr_ltyz0g9n2c1qeyiojo1_500_large

På kafèen:

"Heei! Så hyggelig at vi kunne møtes igjen!" sier Hannah til Louis og nærmest kaster seg over han. "Ja, så koselig å se deg igjen!" sier han og klemmer henne tilbake. "Så, hvordan går det med deg?" spør hun og smiler sukkersøt. Du kremter for å få litt oppmerksomhet. Begge snur seg og ser på deg. "Å, hei. Jeg visste ikke at du skulle være med! *DN*, ikke sant?" sier hun og håndhilser på deg. Fortalte ikke Louis henne at du skulle være med? Det var da hyggelig å høre! Du ser på Louis og gir han et blikk som betyr "HvaSkalDetBetyForNoe?" Du orker ikke å bry deg om akkurat det nå. "Ja, og du er Hannah?" Hun nikker og smiler pent til deg. Dere setter deg ned rundt et bord. Du og Louis i sofaen og Hannah på andre siden i en stol. "Du bor bare hos Louis, ikke sant?" spør hun deg. Bor bare? Hva skal det bety? "Ja, jeg bor der resten av sommerferien!" Du sier det stolt. Bare siden hun ikke gjør det. Du er et konkurransemenneske og dette føles ut litt ut som en konkurranse. Måten hun ser på Louis sier at hun fortsatt liker han. Det syntes veldig lett! Hun vet nok heller ikke at det er noe på gang mellom deg og Louis. Egentlig så er det vel noe mer enn det! Dere er jo virkelig på vei mot noe, så du håper ikke at Hannah kommer i veien. Du vil kanskje ikke innrømme det, men hun virker som en veldig bra jente. Det er litt rart å se på henne og tenke på alt de kanskje gjorde sammen. Det de hadde! Hva om Louis savner henne?
Tumblr_lh6ha2u03x1qgqcih_large
//Hannah
"Ikke tenk sånn!" sier du til deg selv. Om han hadde savnet henne, ville han nok ikke ha holdt på meg deg, men du liker fortsatt ikke tanken. Dessuten har han jo sagt at de bare er venner. Du føler deg litt utenfor i samtalen. Du kjenner jo ikke Hannah, og har ingenting å snakke om med henne. Du føler heller ikke en trang til det. Louis og Hannah snakker om alt mulig mens du bare sitter der. De har virkelig mye å snakke om, og det irriterer deg en smule. "Husker du den gangen?" Den setningen har de sagt mange ganger og de begynner å snakke om alt mulig morsomt de har gjort. Nå begynner dem igjen. "Jeg går på do!" sier du oppgitt og reiser deg opp fra sofaen. Du må egentlig ikke det, men du kjenner du må ha litt luft.
Når du kommer tilbake, ser du at Hannah har tatt plassen din. Hun sitter helt inntil Louis og det ser ut som at de begge ler seg i hjel. En ekkel følelse strømmer gjennom hele kroppen. Hvorfor måtte dere dra på denne kafèturen?
Hva tror dere skjer videre? Mer?

Ser at det er stor forespørsel etter maraton og tenker at jeg skal få det til i helga som kommer! Høres det bra ut?

POSTED BY: JULIE

19.05.2012 | 21:46 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 24

Hey :) *DN* er jo fra Norge og snakker norsk og alle *DN* møter i England snakker naturligvis engelsk, men jeg skriver det jo for det om på norsk, fordi det blir bare rart om jeg skal skrive det man sier på engelsk og resten på norsk (synes jeg). Derfor er liksom alt i historien på samme språk, men jeg skjønner at mange av dere kommenterte at Louis kunne snakke norsk. For han kan  jo ikke norsk, men dette er jo bare en historie :)

 

"Jeg gir ikke opp!" Hva mener han med det?

 

------------

 

Du våkner med en gang litt til og spretter opp. Du skulle kanskje ikke ha latt Louis lese meldingen. "Lucas?" sier han mens han fortsatt ser på mobilen. "Er det eksen din?" Du nikker rolig. Du vil egentlig ikke blande Louis inn i dette, men han er jo allerede innblandet. Du fortalte jo alt til han når du selv fikk vite at Lucas hadde vært utro. Så han burde kanskje vite hva telefonsamtalen deres handlet om. "Han vil ha meg tilbake. Han sier at han angrer og at det var et feilgrep." Louis ser opp fra mobilen og inn i øynene dine. "Vil du det?" spør han forsiktig og bekymret.  Først blir du overrasket. Hvordan kan han spørre om det? Ser han ikke hvor forelsket og glad du er? Når du tenker deg om er det egentlig ikke rart at han spør. Du ville ha gjort akkurat det samme. "Nei, er du gal?" utbryter du høyt. Du prøver på nytt. "Jeg er over han!" Et lite smil trekkes fram hos Louis. "Bra. For jeg er nemlig forelsket!" Du dåner litt. Først og fremst på grunn av det han sa, men også av ansiktsuttrykket hans. Litt sånn... sex face?

 

Tumblr_m3vmlgh1ta1rnf5pjo1_500_large

 

Du smiler håpløst. Du er vel ganske håpløs. Hvert fall når det gjelder å være forelsket. I Louis! "Jeg og!" Du ser sjernert bort og rødmer. Du hater litt at du rødmer så fort, men sånn er det bare. Deg når du er håpløst forelsket. "Kan jeg kysse deg?" Han har fortsatt det samme uttrykket som fortsatt er til å dø for. Du fniser litt mens du nikker. Han kommer bort til deg og du legger hånda di i håret hans. De fine, rufsete og perfekte håret hans. Du stryker hånda langsomt fram blandt all den hårvoksen som klister seg fast i hånda di. Du smiler. Leppene hans nærmer seg dine. Du åpner dine og så kjenner du hans mot dine. Det kiler litt. Som om det var det første kysset dere, men nå begynner det å bli ganske mange kyss. Dere kysser lidenskapelig, men ivrig. Perfekt blanding!

 

Tumblr_lnb0cfmlbj1qittf0o1_500_large


 Neste dag er du i like godt humør. Du og Louis sitter rundt frokostbrodet. Det ser ganske tomt ut. Det mangler jo tross alt 5 personer! "Lurer på når de kommer hjem!" tenker du og tar en bit av brødskiven. "Hvordan er det egentlig å være i One Direction?" spør du helt ut av det blå. Dere har aldri snakket om kjendisstatusen hans eller noe sånt, så du synes at denne situasjonen passer bra! "Hvordan det er å være i One Direction?" repiterer han med munnen full av mat. Du må le mens du nikker. Snakk om manerer liksom! "Det er herlig, slitsomt, fantastisk og av og til er det bare helt OK! Vi har definitivt den beste fansen, uten tvil! Men det er alltid så mye som skjer. Jeg elsker det, men av og til blir det litt for mye! Derfor er det så herlig å ha denne sommerferien fri! Nesten ingen paparazzier er det og fans har ikke dukket opp utenfor huset!" Han smiler svakt. Du skjønner at kjendislivet kan være hardt, men du la spesielt godt merke til hvordan han sa det med at de hadde den beste fansen. Han mente det virkelig! Du takler ikke kjendiser som ikke bryr seg om fansen sin, men du kan se på Louis at han virkelig elsker dem! Du smiler glad. Etter en stund spør du Louis om hva dere skal gjøre i dag. "Jeg tenkte vi kunne møte noen!" Han rekker seg etter melkeglasset sitt og tar en stor slurk av det. Melkebart får han også. Søten! "Møte hvem?" Du blir litt nysjerrig. Det høres ikke ut som at det er noen av guttene. Når han forteller deg hvem det er dere skal møte, blir du ikke glad, men du vil ikke si det til han. Denne dagen kommer mest sannsynlig ikke til å bli så bra som du tenkte den kom til å bli!

 

Hvem tror dere de skal møte?

 

POSTED BY: JULIE


18.05.2012 | 21:43 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 23

Sist du snakket med han, brydde han seg ikke noe om deg, så hvofor skal du bry deg om han? 

 

-----------

 

"Sorry, Louis! Jeg må ta en telefon." sier du unnskyldene og kryper vekk fra armen hans. "Emh, OK!" mumler han og kommer med et smil. Du går ut av stua og inn i gangen. Hva er det egentig Lucas vil nå? Du taster inn nummeret hans som du fortsatt kan utenatt. "*DN*?" hører du Lucas si fra den andre enden av telefonlinja. Det er så lenge siden du har hørt stemmen hans. På en måte føles det nesten uvant, men på en annen bare kjent. Det bringer fram alle minnene. "Takk for at du ringte!" Stemmen hans er rusten. "Hva er det du vil?" sier du tydelig irritert. "Jeg angrer, *DN*! Jeg angrer." Angrer han? På hva? På det han gjorde, eller på måten han behandlet deg. Du blir stille. "Jeg mente aldri å såre deg. Du vet at jeg elsker deg utrolig høyt!" Han høres overbevisende ut, men det hjelper ikke deg. Han kan ikke ha elsket deg om han ville såre deg så dypt. "Elske meg? Du elsker meg ikke, og jeg begynner å tro at du aldri gjorde det heller. At alt bare var en løgn!" Du kan kjenne tårene presse på allerede. Du har ikke snakket om dette siden du ringte han og det føles like tungt ut. Kanskje noen gram lettere! "Hvordan kan du si at jeg ikke elsker deg? Og at jeg aldri elsket deg? Det vi hadde, det var ekte! Og det kunne aldri ha vært mer ekte. Jeg elsker deg fortsatt!" Han høres sint ut, men samtidig rolig. "Hvordan kunne du gjøre det da?" 

 

 

Tumblr_lb34w8jhqj1qdwetoo1_400_large


"Det var ikke med meningen. Jeg lover! Det var et uhell!" Et uhell? Er det virkelig det beste han klarer å komme på med? "Vet du hva et uhell er? Et uhell er når du faller av sykkelen eller når du glemmer å skru av badekaret og det renner over. Det er ikke et uhell å være utro." Du føler deg så sint. Så skuffet. Og så trist. Når du tenker på den gutten du elsket, og nå høres han ut som en helt annet person. Som tror at det å kysse en annen jente eller kanskje verre, er et uhell. Det er virkelig ikke gutten du forelsket deg i. "Jeg orker ikke å bruke tid på deg. Det er noen som faktisk bryr seg om meg som venter på meg. Ha det!" roper du i telefonen. "Vent!" Du sukker og lar han få snakke før du legger på. "Det var kanskje ikke et uhell, men et feiltak. Det største feiltaket jeg noen gang har gjort. Jeg skjønner ikke hvordan jeg kunne ha gjort det. Du er verdens beste jente og ingen kan noen gang måle seg med deg. Plis, bare tilgi meg!" Han fikk det faktisk til å høres søtt ut. Nei, hva er det du tenker? Aldri i livet. Du kommer aldri til å tilgi han! Uten å svare, legger du bare på. Du orker ikke å bruke krefter eller tid på Lucas. Hvert fall ikke når en herlig Louis sitter å venter på deg.

 

Louistomlinson-louis-tomlinson-30185644-1280-1024_large


"Hva var det som tok så lang tid?" Heldigvis er han ikke sint, men smiler fortsatt like pent. Han holder opp den ene armen sin og du sniker deg langsomt inn i den. "Det var bre en dust! Ingen ting å bry seg om!" Du smiler fornøyd etter å ha sagt det. Det føles godt å kalle han for en dust, selv om det bare er en mild beskrivelse for hva han egentlig er. "Okey, så jeg skal ikke bry meg?" Du legger hånda di over hans og smiler mens du ser han langsomt inn i øynene. Du rister langsomt på hodet mens blikket ditt fortsatt er limt fast på øynene hans. De blåe vakre øynene. Han lener seg mot deg og legger en hånd på kinnet ditt. Derretter kysser han deg ømt. Dere trekker dere fra hverandre og smiler. Som om dere tenker begge to at det var litt for raskt. Så møtes leppene deres på nytt og det varer mye lengre. Dere er begge ivrige og du kjenner tungen hans i munnen din. En deilig følelse! Louis er definitivt en bedre kysser enn Louis. Når dere er ferdig med kysset, sier Louis drømmende: "Du er en god kysser!" Du smiler glad og fniser. Ingen ting er så gøy som å høre det. Hvert fall fra en sånn ekspert som han. Etter en stund når filmen er ferdig og du begynner å bli trøtt, piper mobilen din igjen. Nå ligger du i armkroken hans. Dere deler varme under det myke teppet. Øynene dine holder på og synke sammen, og du føler deg så glad. Du trives utrolig godt i armkroken hans. Akkurat om du ville at denne filmkvelden skulle ende. Perfekt! "Orker du å lese opp meldingen?" sier du og prøver å holde øynene dine åpne. Du kjenner at Louis strekker seg etter mobilen og så er han på plass igjen. Han kremter litt. "Du forstår det kanskje ikke, men dette er ikke over. Jeg vil ha deg tilbake og jeg gir ikke opp. *DN*, jeg gir ikke opp!" leser han og du føler frykten når han leser den siste setningen. "Jeg gir ikke opp!" Hva mener han med det?

 

Hva tror dere skjer?

 

Beklager om det er en del skrivefeil, men orker ikke å lese gjennom. Latskap, jeg vet!


 

POSTED BY: JULIE

 

 


17.05.2012 | 22:37 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 22

Hei dere! Tusen takk for alle kommentarene på forrige del, og beklager for at det ikke kom ny del da og heller ikke i går. Har brukt 3 timer på denne delen og derfor må jeg beklage for at denne delen er mindre bra og kjedelig, men jeg klarer virkelig ikke bedre i dag! Igjen.. Tusen takk for at dere er så flinke å kommentere!<3

 

 

Han møter blikket ditt og han ser trist ut. "Hva er det?" spør du redd.

 

---------

 

"Er det noe?" Du kan se på han at det er noe. Det syntes på øynene hans. "Ja, Louis! Det er noe!" sier du forsatt engstelig. "Hva er det da?" spør han som om det er likegyldig. Litt irritert, og som om at det faktisk ikke er noe. "Okei, glem det da!" sier du stille og ser bort fra Louis. Hvis det var noe, ville han i hvert fall ikke snakke om det. Du føler deg plutselig litt dum som prøver når han sier at det ikke er noe. Guttene kommer latterfulle og glade bort til dere og setter seg ned. Alle roper, snakker og ler, og du blir sittende i din egen verden å tenke. Du skvetter litt da du plutselig kjenner Louis sin hånd ta tak i deg. Du ser på han og møter øynene hans. "Jeg mente det ikke sånn!" hvisker han og ser litt trist ut. Du sender han et lite smil og sier: "Ikke tenk på det!"

 

Du og Louis har flettet hendene deres sammen. Det er en så herlig følelese. En følelse om at noen bryr seg om deg. En følelse om at man er trygg. En følelse om at man er velkommen. Du smiler til Louis og han smiler umiddelbart tilbake. En like herlig stemme! Dere er på vei hjem etter en super dag på tivioli. Det var stas og møte guttene og bli kjent med dem. Du gleder deg allerde til neste gang. Helt siden det med Louis og telefonsamtalen, har han vært litt rar til tider, men han er fortsatt like søt  med deg og du orker ikke å bringe opp teamet på nytt. Han ble jo litt småsint i stad når du prøvde, så du dropper det. "Hva skal vi gjøre i kveld da?" spør du for å ha noe å snakke om. Han er litt stille, så du må starte samtalen. "Hva vil du da?" Du stopper litt opp og tenker. Det du egentlig vil er å kose deg med kjæresten, men problemet er at dere ikke er kjærester. Du har så lyst på det forholdet du og Lucas hadde. Hvor du kunne ligge i armkroken hans mens han pjusket deg og dere så på TV og tok livet med ro. Du og Louis kan vel kanskje det, men det blir ikke det samme. Det er ikke lenge siden dere begge begynte å føle noe spesielt for hverandre, og du vil at alt skal komme så naturlig som mulig og at dere ikke går så fort fram. "Hva med en film?" foreslår han og smiler ganske så skeivt. Du nikker og sier deg enig. Filmkveld er jo alltid koselig, og hvem vet? Kanskje du ender opp i armkroken hans?

 

X_ccb506c1_large

Dere er hjemme og Louis er å leter i filmskapet etter noe å se på. "American Pie eller Skrik?" spør han etter en stund og valget blir med en gang lett for deg. Du har allerede sett alle American Pie-filmene og hva er ikke bedre enn en skrekkfilm hvor du kan søke etter hans armer når du er redd. Perfekt! Du smiler for deg selv og så svarer du at du vil se skrik. Han starter filmen og kommer fornøyd til deg og setter seg ved siden av deg. "Visste ikke at du likte skrekkfilmer!" sier han overrasket. "Det er mye du ikke vet om meg!" Du smiler lurt og du kan se at han biter seg i leppa. Det frister å bare kysse til han, men du prøver å tenke på noe annet. Filmen går og du ender bare nærmere og nærmere han. Kanskje ikke i armkroken, men han holder i hvert fall rundt deg. Midt under den skumle delen av filmen, da hovedrollen får en mystisk telefonsamtale, piper mobilen din fordi du har fått en melding. "Åh nei!" grøsser Louis seg. Du fniser og rekker deg etter mobilen. Du er veldig nøye på at du ikke strekker deg så mye sånn at du faller ut av armen hans. "*DN*, det er viktig! Kan du ringe meg?" Det er fra Lucas. Hva er det plutselig han vil med deg? Sist du snakket med han, brydde han seg ikke noe om deg, så hvofor skal du bry deg om han? 

 

Burde *DN* ringe Lucas eller la være?

  

 

 

 

POSTED BY: JULIE


15.05.2012 | 18:50 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 21 LANG DEL!

Du gleder deg til resten av oppholdet!

 

------------------

 

Dere har besemt dere for å være sammen med resten av One Direction. Dere skal møte dem på et tivoli, så det kommer nok til å bli kjempegøy! Du kjenner kanskje ikke Liam, Zayn og Niall, men det blir nok ikke pinlig stillhet på et tivoli. Du kjenner at du bare gleder deg! Du smiler stort til Louis som går ved siden av deg på den lange strekningen på vei mot tivoliet. Sola skinner sterkt og det får deg til å angre på at du ikke tok på deg solbriller. "Gleder du deg?" spør Louis og myser mot sola. Du nikker ivrig. Etter en stund spør Louis: "Får jeg?" Han rekker ut en hånd. Du griper tak i hånda hans og smiler fornøyd. Det må da være et godt nok svar. Du kjenner en herlig følelse i hele kroppen ved å holde hånda hans.

 

Tumblr_m1j6xt3b7b1qedmh9o1_500_large

// *DN* og Louis

 

Dere er fremme på tivoliet og har akkurat møtt resten av guttene, Harry, Zayn, Liam og Niall. Så langt virker de kjempehyggelige! Alle guttene tuller utrolig myee med hverandre. De dytter på hverandre, sier masse tull og lekeslåss. Det er jo bare gøy å se på da! Tivoliet er ikke så stort som man skulle tro. Det er jo store karuseller, men ikke så veldig mange. Også er det ganske lite med folk, men det er jo bare bra. Guttene blir nok kjent igjen hvor enn de er, så derfor passer det bra med lite folk. Etter å ha kjørt en rekke med karuseller, er dere på vei til en kiosk for å kjøpe sukkerspinn. "Skal vi dele?" spør Louis deg når han er klar til å gi bestillingen sin. "Oooh!" sier guttene barnslig som de virker. Du stiller deg inntil Louis og holder tak i armen hans. Du nikker mens du ser han inn i øynene. "Et sukkerspinn!" sier han til damen i kiosken.  Louis mottar sukkerspinnet og smiler fornøyd til deg. Alle sammen setter seg ned rundt et bord. De andre har hvert sitt sukkerspinn, ikke det at du forventet at de skulle dele. Louis stapper en stor del av sukkerspinnet og av ren refleks spytter du det ut. "Hva var det godt for?" ler han. Alle guttene ler, men det er en latter du spesielt legger merke til. Det er Niall sin. Første inntrykket av han er at han er den som ler mest og høyest.

 

Niall-horan-3-niall-horan-30701335-500-545_large
"Du skremte meg jo!" unnskylder du deg. For å "hevne" deg tar du en enda større bit av sukkerspinnet og stapper det inn i munnen hans. Han var nok ikke helt klar over det, så han lager noen rare lyder, men svelger det. Du klarer ikke å dy deg til å ikke le. "Dust!" sier Louis på tull. Du kan kjenne at han legger hånda si på låret ditt under bordet, og så stryker han deg. Du fniser og kjenner at du rødmer. "Turtelduer ass!" sier Zayn og ler litt. De andre sier seg enig, men ikke Harry. Han ser litt små irritert ut der han sitter, men du velger å ignorere det. I stedet snur du deg tilbake til Louis og kysser han ømt. Du liker at det begynner å føles naturlig ut å kysse han. Det betyr jo at det faktisk skjer noe mellom dere. "Skal vi fortsette?" kremter Liam. Alle ser litt overrasket ut på han. Hva mener han med det? Om vi alle skal fortsette å kysse? Du må le. "Altså å kjøre karuseller!" legger Liam til. Det forklarte alt. Alle bryter ut i latter og nok en gang overdøver Niall alle sin. Det får deg til å le enda høyere. Louis sin mobilen ringer og han tar den opp fra lomma si. "Bare gå dere, så kommer jeg etter!" sier han og peker på en karusell dere ikke har tatt. "Sikker?" spør du mens du reiser deg forsiktig opp fra stolen. "Selvføgelig!" Han smiler pent og legger mobilen inntil øret sitt. 

 

Tumblr_lt8vcuing61r1v49to1_500_large

Du, Harry, Zayn, Liam og Niall står helt fremst i køen til karusellen. Det ser ut som at hele karusellen er i en slags hule. "Kom da!" sier mannen som jobber der med et slitsomt blikk. Dere føler etter han og han gjør klar i karusellen. Det første du legger merke til er at det er to og to - karuseller, ikke at det har noe å si. Dere er jo fem, så du tenker automatisk at du kommer til å sitte alene, men så vinker Harry deg inn der han sitter alene, så da setter du deg vel der. Han smiler stort. De andre guttene er allerede ute av synet, og greia dere sitter i har begynt å bevege seg fremover. "Så, er det seriøst mellom deg og Louis?" spør han og du føler deg ukomfortabel med en gang. Du vet jo at Harry allerede har et lite øye til deg, og ser ikke ut til å like at du er med Louis. "Vet ikke!" sier du og ser bort. Det er jo ikke blitt seriøst enda, men du føler at det begynner å bli det. Du kan se i sidesynet at Harry smiler. Hva om han tok svaret ditt som at det ikke er det, eller nærmer seg det? Hulen dere befinner dere minner deg om en jungel. Det er vel fordi det skal forestille det. Dere begynner å bevege dere oppover. En eller annet form for romantisk, men samtidig skummel musikk blir spilt av og du merker at Harry plutselig sitter helt inntil deg. Du ser deg omkring for å slippe en pinlig sitasjon med Harry, men det er litt vanskelig når han begynner å snakke. "Hvordan er England så langt da?" For et standart spørsmål. "Elsker det!" sier du og smiler til han. Han ser deg inn i øynene og du vet ikke helt hvor du skal gjøre av deg. Blikket hans bytter med å se på øyenene dine og leppene dine. Nå er leppene hans på vei mot dine, men det virker som at flaksen er på din side. Dere begge hadde ikke akkurat fulgt så mye med på karusellen, og plutselig braser det nedover. Harry trekker seg raskt tilbake til sin plass og holder seg godt fast. Flaks! Av refleks hyler du av fallet og puster lettet ut når dere er nede.

 

Det ble visst en litt pinlig sitasjon i karusellen, men enten så later Harry som ingenting, eller så bryr han seg faktisk ikke. Guttene ler noe ekstemt når dere er på vei tilbake til Louis. Han kom aldri etter dere, men han sitter fortsatt rundt det samme bordet. Du merker du blir litt nysgjerrig på hvem som egentlig ringte. Du går i fra de andre og skynder deg til han. Du setter deg ned på stolen ved siden av han og ser på han. Han møter blikket ditt og han ser trist ut. "Hva er det?" spør du redd.

 

Hva tror dere det er?

 

Er dere flinke å kommentere (noe jeg vet dere er), kommer det enda en ny del i kveld :D


 

POSTED BY: JULIE

 


15.05.2012 | 14:22 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 20

 "Lucas ringer" står det med store bokstaver. Hva er det han vil?

 

------------------

 

Det skjer virkelig ikke at du tar den. Du skrur mobilen på lydløs og lar den ringe. Lucas har ødelagt nok for deg, og han skal ikke ødelegge dette øyeblikket. Du smiler glad og går bort til Louis igjen. Han legger hendene sine på midjen din. Du kjenner de muskuløse armene hans rundt dine og du føler trygghet. Du kan se at han ser på leppene dine og du ser allerede på hans. Leppene deres møtes til et langt og vått kyss. Det kiler i magen. Dere trekker dere fra hverandre, og smiler begge to. "Hvem var det egentlig som ringte?" Louis smiler kjekt. "Lucas" sier du rett ut og meker at du blir selv litt utilpass bare av å snakke om han sammen med Louis. Du kan se smilet forsvinne. "Åja, OK!" sier han og ser bort. "Du vet at det er deg jeg liker?" sier du uten å tenke deg om. Der sa du det! Du kjenner at hjerte litt banker fort og at du rødmer.

 

Tumblr_lb5bn8ps6u1qajjdco1_500_large

 

Louis sine øyner lyser opp og smilebåndet trekkes opp. "Gjør du?" sier han med de store øynene sine. Nei, du sier det fordi du ikke mener det. Døøh! Du får lyst til å facepalme han, men du dropper det. "Ja!" Du smiler søtt. "Jeg liker deg og!" sier han og nå smiler han igjen. Dere er sånn cirka bare noen centimeter unna hverandre, så du kan kjenne pusten hans. Du ser han inn i øynene. De vakre blå øynene hans. "Liker han virkelig meg?" sier du til deg selv. Han plasserer leppene sine på dine og dere kysser. Det er sånne øyeblikker man husker!

 

Neste dag.

Du har akkurat våknet og stellet deg klar for dagen. Du tenker at du kan overraske Louis med frokost denne gangen, hvis han ikke allerede er våken. Du går ned til kjøkkenet og du har enda ikke sett noen Louis, så han sover nok! Du har lyst til å lage en typisk norsk frokost, men hva spiser du hjemme til frokost? Brødskive med leverpostei, kjedelig. Du ser i skapene og finner fram til at du bare lager du enkelt og standart. Egg og bacon! Bedre enn ingenting, da vel! Du skrur på radioen og hiver i gang med frokosten. "One Thing" kommer på og du kan ikke unngå å danse til. Du har egentlig hørt alt for lite på bandet til Louis, noe du burde ha gjort! Så mens du danser prøver du å lytte så godt du kan. Du kjenner med en gang igjen Louis sin stemme og du stopper å danse. Så utrolig flink han er! Du blir stående og lytte, men plutselig kommer du til å tenke på eggene som holder på å bli svidd. Du gjør noen raske bevegelser og redder eggene. Louis kommer inn kjøkkendøra. "Mmmh, det lukter godt!" gliser han. Du fniser. Dere spiser frokosten mens dere snakker ivrig. "Tusen takk for maten!" sier han høflig og endrer på den britiske dialekten hans. "Vær så god!" ler du. Han er så søt. Du gleder deg til resten av oppholdet!

 

Mer? Kommenter hvis du vil ha del 21 i dag!

 

Sorry for en litt kjedelig del, men jeg vil gjerne vite hva dere vil lese om videre i historien? Er det noe spesielt dere vil skal skje? Noe som mangler? Og jeg setter pris på om dere har noen tilbakemeldinger til meg, sånn at jeg kan forbedre skriveferdighetene :) Da blir jo historien bedre! Love you!

 

POSTED BY: JULIE

 


14.05.2012 | 14:49 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 19

Hei dere! Nå er jeg tilbake etter helga. Har hatt en fantastisk fin konfirmasjon, men er glad for at alt stresset er over, men i hvert fall, nå er jeg tilbake med bloggingen! Hedda har vært supersnill og flink som har skrevet videre på historien. Setter så stor pris på det, Hedda! Du er suuper <3

 

"Det var mamma. De må bli lenger på skyehuset, det var visst mer alvorlig enn de hadde trodd."


-----------

 

Det første du reager med å si er: "Hæ?" Du trodde at det gikk bra med Daisy. Hun så helt normal ut bortsett fra sårene før de dro. "Jeg fikk ikke helt med meg alt, men det var noe med det hullet i hodet. De må åpne det opp igjen eller noe!" Louis legger hodet sitt ned i armene sine og sukker høyt. Åpne hullet i hodet? Du får et forferdelig syn. Det høres helt grusomt ut. Du plasser den ene hånda di på ryggen til Louis og stryker han forsiktig for å vise omsorg. "Hey, går det bra?" Du har en sårbar og myk stemme. Du stryker han enda mer mens du venter på svar. Han setter seg opp og ser på deg med tårevåte øyner. "Nei. Det var min feil. Jeg skulle ha vært der!" Du kan se raseriet inni han. "Shh! Det er ikke din feil. Alt kommer til å bra!" trøster du han og stryker han enda mer på ryggen. Han ser forsiktig på deg, og du kan se at han holder på å si noe, men han stopper. "Hva er det?" Han sender deg et forsiktig smil og svarer: "Det er bare du som er så søt!" Du kan ikke gjøre noe annet enn å smile. Du legger armene rundt han og kysser han lidenskapelig. Han smaker fortsatt peppermynte, og du håper at du kan bli vant til denne smaken. Du liker både smaken og kyssene hans, så du håper virkelig det er noe du kommer til å få mye av. Lucas smakte alltid jordbær. Nok om Lucas! Peppermynte er bedre. Louis smiler stort og ser ut som at han ikke forventet kysset. "Takk for at du muntrer meg opp!"

 


 

120503081720276353_large

 

Timene har gått og det begynner å bli sent. Louis fikk en telefon, så han gikk bort for å snakke. Du ble sittende i sofaen alene. På veggen over deg henger det mange bilder. Av alle de søte jentene og en liten gutt som virkelig fanger blikket ditt. Du må reise deg opp for å se på det nærmere. Det er lille Louis. Han ser ut som at han er rundt 6 år på dette bildet. På seg har han en hvit t-skjorte, rød skjorts og løpesko. Kanskje han tar seg en liten joggetur? Du gliser for deg selv når du ser på bildet. Søte Louis med bollesveis! Utrolig søt var han. Og det er han nå og, bare myye kjekkere også!

 

Tumblr_lt6neerwlp1qie71fo1_500_large"Louis!" Navnet flyter rundt i hodet ditt. "Louis! Louis! Louis!" Det eneste du klarer å tenke på er hvor god han er. Du er forelsket. Du føler deg ganske håpløst forelsket også! Daten i dag, var vidunderlig! Helt fantastisk! Alt var herlig og kunne ikke ha vært mer perfekt. Du kan forstatt ikke forstå hvordan du ble så fort forelsket. Det er ganske ulikt deg. Både å bli fort forelsket og komme over Lucas så raskt, men det skjedde og det er du glad for. Kjekke, gode, snille og morsomme Louis! 

 

Louis kommer inn i rommet igjen. "Var det moren din?" Louis ser ikke særlig fornøyd ut, så du regner med det var henne. "Nei, en av guttene!" Med en av guttene, regner du med at det er en av guttene fra One Direction. Den eneste du kjenner der bortsett fra Louis, er jo Harry. Du har ikke noe i mot å bli kjent med de andre også. De virkelig som gode gutter de også! Du velger å ikke spørre noe mer om det, siden han ikke så så glad ut, men et smil planter seg raskt på munnen hans. "Hva er det du ser på?" Han ler. "Se så søt!" sier du for å plage han litt. "Fortsatt like søt, hæ?" ler han. Han etterligner seg selv på bildet. Han holder opp den ene fotet og ut med hånda. Han lager et helt likt ansiktuttryk og du kan ikke gjøre noe annet enn å le. Han ser jo helt lik ut! Louis stopper latteren din ved at han plasserer armene sine rundt deg. Du kjenner at sommerfuglene ikke bare er i magen, men i hele kroppen. Du føler deg helt merkelig. Forelskelse heter det vel! Du kan se at leppene hans er på vei mot dine, men plutselig er det noe som forstyrrer dere. Mobilen din ringer! Hvor typisk er ikke det? Du sukker irritert og henter mobilen din som ligger i sofaen. Selvfølgelig må noen forstyrre. Du plukker den opp og ser på displayet. "Lucas ringer" står det med store bokstaver. Hva er det han vil?

 

Hva tror dere Lucas vil?

 

POSTED BY: JULIE


13.05.2012 | 16:12 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 18

Takk for alle komentarene!

 

"Kanskje det blir det ja, vi får se." Du blunker til han, og Louis geiper. Plutselig kan du høre en glad jente stemme bak dere. "Louis! er det deg?"


Louis snur seg raskt rundt, og får et stort smil om munnen. "Hannah!" Han reiser seg og gir henne en stor klem, og du blir sittende å fikle litt med håret ditt. Du skjønte det måtte være en god venn eller ex eller noe, men ingen bjelle ringte. "Hei, jeg er Hannah." Den blonde jenta rekker deg hånden, og du smiler sjenert i det du griper den. "*DN*" Sier du, og Louis setter seg ned igjen. "Vil du sitte ned?" Han trekker ut en stol for Hannah, som rister litt på hodet. "Takk, men jeg er på vei for å møte en venninne." Hun ser raskt på klokka før hun møter blikket ditt. "Det var veldig hyggelig å møte deg *DN*, vi snakkes sikkert senere?" Hun stillte det litt som et spørsmål, og du skvetter da du skjønner du må svare. "Ja, det gjør vi. Hyggelig å møte deg også." Du smiler, og vinker til Hannah som fortsetter nedover mot stranden.



 "Hvem var det?" Hvisker du mens du lener deg over bordet. "Hannah, ex kjæresten min." Han sier det som om det ikke betyr noe, og du blir nysgjerrig. "Og?" Louis rynker pannen. "Hva og?" Du sukker. "Skal du ikke fortelle meg noe mer?" Han trekker på skuldrene. "Jeg vet ikke hva mer jeg ska fortelle. Vi var sammen, så slo vi opp men vi er fortsatt veldig gode venner." Du smiler, det er godt å se at man kan være venner etter et brudd. Så tenker du på Lucas, du kom nok ikke å være venner med han i alle fall. "Så bra." Servitøren kommer bort til boret deres med to cola og salatene deres, og det er stille en stund mens dere spiser. "Hvordan liker du deg her?" Spør Louis plutselig. "Jeg elsker det!" Svarer du raskt, og Louis smiler stort. "Flaks at du fikk en så flott familie å bo hoss da." Du ler og tar en stor slurk av colaen. "Egentlig skulle jeg til en annen familie, men de ga avbud. Så kom jeg til dere." Tenk om du hadde bodd hos den andre famlien. Da hadde du aldri møtt Louis, Lottie, Felicite, Johannah eller de to tvillingene. Apropos det." Har du hørt noe om hvordan det går på sykehuset?" Louis ser på deg, så tar han opp mobilen sin. "Nei, jeg snakket med mamma i går men det var inegenting nytt." Du drikker opp resten av colaen før du reiser deg. "Skal vi gå da?" Louis betaler, og dere beveger dere hjemover.

 

Du legger deg på sofane og stirrer i taket. Tiden hadde gått så utrolig fort. Det virket som det var i går at du pakket  kofferten din og tok farvel, og nå var du her. Med selveste Louis Tomlinson. "Hva tenker du på?" Louis løfter forsiktig på beina dine og legger dem ned på fanget sitt. "Bare hvor fort tiden har gått." Louis nikker, og får tydeligvis noe å tenke på selv. "Jeg er utrolig glad for at du dro." Sier han stille og du smiler sjevt. "Det er jeg også." Han snur seg mot deg, og øynene deres møtes. Tenk at det gikk ann å forelske seg i noen så fort. "Jeg håper virkelig jeg kan få ta deg med på en neste date?" Han ser forventningsfullt på deg, og du kan ikke annet en å føle deg som den heldigste jenta i verden. Andre jenter kunne drept bare for å møte han, og nå sitter han og håper på et ja fra deg. "Så klart vil jeg det." Louis smiler glad, og begynner å massere føttene dine. "Wæ! Det kiler!" Du spretter opp og løper ut av stuen. Louis kommer løpende etetr deg, og plutselig fanger de streke armene hans deg opp bakfra. "Louis!" Hyler du lattermild, og han holder deg tett. "Nå slpper du ikke unna." Han snur deg rundt, og du må se ned. Av en eller annen grunn var det noe som gjorde at du ikke klarte å se han i øynene. "Hei." Hvisker han, og holder hodet ditt i hendene sne. Han lener seg mot deg, men akkurat før han får kysset deg ringer telefonen. Han trekker seg irritert bort mens han svarer. "Hallo?" Han blir stille før han legger på og snur seg mot deg igjen. "Det var mamma. De må bli lenger på skyehuset, de var visst mer alvorig enn de hadde trodd."

 

Hvorda tror dere det går?

Vil dere ha mer?

Unnskyld for litt kjedelig del, men har litt skrivesperre. Det er jo tross alt ikke min historie, så jeg er litt redd for å gjøre feil. haha :D Me snart kommer Julie tilbake xx

 

POSTED BY: HEDDA




12.05.2012 | 15:28 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 17

haha, dere er søte da. Noen ganger beynner jeg å lure på om dere tror vi er dumme. Mye av det som skrives her på bloggen er skrevet med ironi, og jeg skjønner selvsagt at dere ikke alltid skønner det. Men bare så dere vet det, ikke ta alt så alvorlig ;) <3 Søtingene! :D Tuuuuuuusen takk for alle de fine kommentarene, u guys are the best! :D

 «Herregud så gøy!» Louis nikker stille, og du får en anelse om at det er noe. «Uhm, *DN*?» Han stirrer deg rett i øynene, og du nikker forsiktig. «Det er noe jeg må spørre deg om."



Louis fortsatte å stirre deg i øynene mens han trakk pusten dypt. "Hva da?" Sier du nervøst, mens du flakker litt med blikket. "Altså, du vet. Det kysset.." Han smiler skjevt, og du nikker. "Betydde det noe eller, var det bare fordi du måtte?" Du måtte tenke deg litt om. Det hadde da betydd noe? Det hadde i alle fall føltes riktig å kysse ham, som om det liksom var meningen. "Hvis du vil kan det godt bety noe?" Sier du fosiktig, og Louis anikt forvandles til et eneste stort smil. "Hva med Harry?" Du rynker brynene. "Hva mener du?" Louis trekker på skuldrene. "Du kysset jo han også." "Åja, nei det betydde vel ingenting. Elle det betydde jo noe, men jeg følte liksom ikke noe. Eller, jeg følte ikke det samme som med deg og.." Før du rakk å rote deg inn i enda mer lente Louis seg mot deg, og plantet et varmt kyss på leppene dine. En kribling spredte seg i kroppen, og du følte deg om mulig enda mer lykkelig. Du skulle ønske det aldri ville ta slutt da Louis trakk seg tilbake, og smilte. "Det var en fin måte å få meg til å bli stille på." Hvisker du, og kjenner at du rødmer litt. Louis rister tøysete på hodet før han legger en sterk arm rundt deg. "Klar for å dra inn til land og spise litt? Jeg er skribbsulten!"



//magine det er deg og Louis x

Etter å ha kjørt båten inn til land og kledd på dere igjen følger du etter Louis et lite stykke bort fra stranden. "Hva med her?" Louis peker mot en liten strand cafè med utsikt ut mot sjøen. "Perfekt!" Svarer du, og dere finnner dere et lite bord i skyggen. Louis gransker menyen, mens du gransker det pene anskitt hans. Plutselig ser han opp, og du trekker flau til deg blikket og begynner å studere menyen isteden. Du kan se at han smiler, og må trekke litt på smilebåndet selv. "Ser du noe du liker?" spør han, og du legger fra deg menyen. "Jeg tror jeg må gå for en helt normal salat, morsom som jeg er." Du smiler unnskyldende og Louis legger fra seg sin egen meny idet en dame kommer for å ta bestillingen. "To salater, og to.." Han ser spørrende på deg. "Cola." Sier du, og damen nikker og forsvinner. "Tusen takk for en utrolig morsom dag Louis." Sier du glad, og Louis stråler. "Takk i lige måte, jeg ville ikke hatt med noen annen." Du rødmer sjenert, igjen. "Du er så søt når du rødmer." Sier Louis, og stryker litt på armen din. Du lager sutremunn, og fniser litt. "Det er jeg ikke det så." Louis fortsetter å stryke deg på armen, og tankene dine vandrer. Lucas pleide å gjøre det der, nei. Slutt å tenke på Lucas, det er Louis som sitter foran deg. Du er over Lucas. Louis ser undrende på deg, og du hever og senker skuldrene. "Du var flink tl å stå på vannski da." Sier Louis ironisk, og du slår han lett i armen. "Takk for det, neste gang er det din tur!" Louis gliser. "Som in neste date?" Han legger ekstra trykk på neste, og du skakker litt på hodet. "Altså, hvis du vil da.." Han virker litt mer usikker nå, og du må le. "Kanskje det blir det ja, vi får se." Du blinker til han, og Louis geiper. Plutselig kan du høre en glad jente stemme bak dere. "Louis! er det deg?"

 

Hvem tror dere det er?

Vil dere ha mer?

 

og forresten, jeg skal bort i kveld så det er ikke helt sikkert at jeg får skrevet en del til i dag. Men hvis dere er veldig flinke til å kommentere og komme med oppmuntringer skal jeg se hva jeg får til ;)

 

POSTED BY: HEDDA



 


11.05.2012 | 21:31 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 16

Heey! Som dere sikkert vet alt så har Julie konfirmasjon, og jeg har rett og slett sakt at hun ikke får love til å blogge før på mandag. Dere vet nok hvor stor en konfirmasjon er, og hvor mye det betyr for den det gjelder. Defor ville jeg at hun skulle slippe å tenke på noe annet før hun erferdig, og det skjønner dere sikkert <3 MEN, det blir historie. For Julie har bedt meg om å hjelpe henne litt. Derfor kommer jeg til å skrive til hun er ferdig, håper det går bra :D

 

Etter å ha gått et stykke, skjønner du at dere er fremme. Du blir kjempeglad når du skjønner hva dere skal gjøre undr daten. Du begynner å hoppe opp og ned og Louis ler glad. Nå gleder du deg virkelig til resten av daten!




 

Louis gliser, og du hopper opp og ned av glede! «Vær så snill å si at den er til oss?» Du ser oppspilt opp på Louis lykkelige ansikt, og han bare fortsetter å glise mens han nikker litt. «Wihu!» Du tar tak i hånden hans og drar han med deg ut i motorbåten som var skjøvet et lite stykke opp på stranden. «Burde vi ikke dytte den ut i vannet først?» Sier Louis, og du facepalmer deg selv. Herregud, du hadde blitt så oppspilt at du ikke tenkte på å få båten ut på vannet. Dere begynte å skyve, og snart lå den og fløt i det blanke vannet. Du tok av deg shortsen og toppen, før du vasset ut til båten igjen. Louis dro av sed T-skjorta før han kom etter, og du kunne ikke annet enn å se litt på han. Han hadde en bra kropp, det kunne du ikke nekte for.

 




Louis startet motoren, og sakte men sikkert begynte båten å kjøre utover det glitrende blå havet. Du lukket øynene mens du lot vinden rive deg i håret. Du elsket å være på sjøen. Den salte lukten, lyden fra bølgene som slo og den friske vinden. Louis styrte båten lenger og lenger ut, helt til han kunne begynne å sette opp farten til maks. Du snudde deg mot han mens du smilte som en galing. Båten hoppet på bølgene, og spruten slo deg i ansiktet. «Går det bra!» Roper Louis, og du nikker. «Dette er så gøy!» Dere kjører en liten stund til, før han senker farten. «Klar for det vi egentlig skulle gjøre?» Du nikker ivrig, og følger med på Louis som begynner å ta fram noe utstyr fra en luke i båten. «Vannski!» Han vifter to røde ski mot deg, og du smiler av lykke. Dette blir jo bare bedre og bedre! Du er så utrolig glad for at dette ikke ble en sånn klein klisje date.

Louis fester dem bak båten, før han rekker deg tauet. «Damene først.» Han blunker spøkefullt, og du geiper. «Jeg har aldri gjort det før da.» Louis smiler. «Det går bra, jeg skal lære deg!» Han hjelper deg på med skiene før du forsiktig slipper deg ned i det friske vannet. Huden nupper seg litt i det du treffer vannoverflaten, men det blir snart varmt. «Ok, så hva gjør jeg nå?» Du føler deg ganske hjelpesløs der du ligger med føttene i været, og armene kavende til alle kanter. Du kan se at Louis prøver å holde latteren tilbake, og du klarer ikke holde deg selv heller. Snart spruter begge ut i latter, men da du klarer å svelge litt vann og begynner å hoste som en gal blir du nødt til å stoppe. «Går det bra eller?» Spør Louis lattermild, men samtidig bekymret. Du smiler så godt det lar seg gjøre, og viser han tommel opp. «La oss sette i gang da.»

 





Etter my fall, og plasking rundt i bølgene hadde du endelig klart å reise deg og fått kjørt litt rundt. Du smiler stolt mens Louis rekker deg hånden og hjelper deg opp i båten. «Her.» Han putter et håndkle rundt deg, og du sukker fornøyd. «Herregud så gøy!» Louis nikker stille, og du får en anelse om at det er noe. «Uhm, *DN*?» Han stirrer deg rett i øynene, og du nikker forsiktig. «Det er noe jeg må spørre deg om.»


Hva tror du det er Louis vil fortelle deg?

 

Vil dere ha mer?

 

POSTED BY: HEDDA


10.05.2012 | 21:02 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 -Del 15

Han ser på deg med store øyner og et stort smil som lyser opp hele rommet sitter perfekt plassert på han. "Da er det en date!"



--------



1 dag senere.

Louis har bett deg om å ta på deg en bikini og noe enkelt over. Du følger hans ordrer og gjør som han sier. En ensfarget bikini med diamanter på overdelen. Det er definitivt favoritten din av alle bikiniene du eier. Du tar på deg en levi-shorts med nagler på den ene baklomma og en litt gjennomsiktet hvit t-skjorte over. Du vil ikke sminke deg for mye siden du mest sannsynlig skal bade. Hva annet skal dere liksom gjøre med bikini enn å bade? Du tar på deg noen lag med vannfast mascara og tegner øyenbrynene dine naturlig. Nå er du klar!

"Hva er det egentlig vi skal?" spør du nysgjerrig når dere sitter i den fine porche'en til Louis. Bilen er utrolig kul og den må jo ha kostet en formue. Ikke at det er noe å se bort i fra, han må vel være ganske rik. Når du tenker deg om, er det mye du ikke vet om han. Forhåpentligvis kommer du jo til å få vite mer om han som tiden går. Det håper du i hvert fall at du kommer til å gjøre. "Overraskelse!" sier han og smiler lurt. Når det gjelder gutter og dater, er de alltid så hemmelighetsfulle. Litt irriterende, men det gjør jo som oftest alt bedre dere er på daten. Lucas var alltid, uten unntak, hemmelighetsfull. Han overrasket deg alltid uansett hva det gjaldt.. "Ikke tenk på han nå! Tenk på Louis." sier du til deg selv og ser på Louis for å tenke på noe annet. Han sitter å smiler så fornøyd bak rattet. Han kler bilen for å si det sånn. Noe du har lært deg med Louis, er at han nesten alltid går med striper. Han har på seg en hvit t-skjorte med blåe striper og en kort-bukse. Og han ser selvfølgelig kjekk ut som vanlig!


Louis stopper bilen og tar ut nøkkelen. Uten å tenke deg om, spretter du ut av bilen og ut for å se deg omkring. Dere befinner dere på en vakker strand. Myke, lyse sandkorn som bølgene slår inn på. Det er passe folksomt her også. Solen skinner perfekt og varmen er herlig. Nok en herlig dag! Du blir stående og se deg omkring mens du nyter øyeblikket. Louis stiller seg ved siden av deg og ser på utsikten. Du glemte helt at dere er på date. Nå er vel spørsmålet hva dere skal gjøre. Helt ærlig håper du ikke at det er en sånn klisje date med en romantisk middag på stranden. Du føler ikke at dere er nær nok til det enda. Men om det ikke er en klisje date, hva skal det ellers være her på en stand? "Skal vi gå?" spør Louis med et vakkert smil og så rekker han tak i hånda di. Du lar han holde deg i hånda. En herlig følelse sprer seg i hele kroppen og du kan ikke gjøre noe annet enn å smile. Du nikker fornøyd. Etter å ha gått et stykke, skjønner du at dere er fremme. Du blir kjempeglad når du skjønner hva dere skal gjøre undr daten. Du begynner å hoppe opp og ned og Louis ler glad. Nå gleder du deg virkelig til resten av daten!


Hva tror du at *DN* og Louis skal?


Blogger fra mobilen siden jeg ikke har tilgjengelighet til data, så beklager for at det ikke er noen bilder og muligens skrivefeil. Håper det går bra! ;)


POSTED BY: JULIE


08.05.2012 | 22:09 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 14

Det er nå du forstår det. Du er forelsket i han. Du er forelsket i Louis!

 

-----

 

Du begynner å fnise. Helt merkelig, fordi det høres så rart ut når du fniser. Så forelsket ut. Du ser forsiktig på Louis. Han smiler fortsatt like pent og du møter blikket hans. Du smiler sjernert til han og så ser du på Harry. Han ser faktisk litt sjalu ut. Du sender han et varmt smil. Du liker jo Harry også, men ikke på den samme måten som du tror du føler for Louis. Du har aldri trodd at du skulle faktisk bli forelsket i han. Før var det liksom ikke en sjanse for det en gang, men du vet rett og slett ikke hva som akkurat skjedde. Det sa bare klikk. Kanskje hadde det noe å gjøre med stemningen, solnedgangen og selvfølgelig kysset å gjøre, men det var noe spesielt med Louis. Noe ikke en hver gutt har. Du vet ikke hva det er, men det håper du på å finne ut en dag.

Dere er hjemme nå. Du har akkurat slengt deg ned i sofaen klar til å slappe av. Det har vært en herlig dag. Du kan rett og slett ikke være mer fornøyd. Du føler at du har så mye å fortelle Sofie allerede, selv om du snakket med henne rett før du dro, men så mye har skjedd. Du bestemmer deg for å sende en liten melding for å få noen av følelsene dine ut. "Jeg kysset Louis i dag, Sofie! Jeg kysset han!" Du valgte å ikke fortelle noe om at du kysset Harry også, det vil bare gjøre henne forvirret. Hun vil nok uansett bli litt forvirret siden hun nok trodde at det skulle ta lang tid for du kom over Lucas. Du savner han fortsatt, men du begynner å skjønne at det virkelig er over! Du fortalte jo også Sofie tidligere i dag at du ikke liker Louis på den måten, noe som ikke er helt sang lenger. Du sitter der og smiler for deg selv mens du tenker på kysset med Louis. Det føltes så perfekt. Alt! Samtidig føltes det litt rart. Du som har sagt at du er over gutter. Du trodde aldri at du skulle trekke det tilbake bare etter noen dager. Kanskje du ikke er over gutter?

 




Louis kommer gående bort til deg og sofaen. "Hvorfor smiler du sånn?" sier Louis og smiler stort selv. Du kjenner at smilet hans gjør deg varm i hele kroppen og det begynner å krible i magen. "Ingenting!" lyver du og du kjenner at du synker litt ned i sofaen. Louis setter seg ned i sofaen sammen med deg. Han setter seg ganske nært deg, men ikke nært nok til at du kan kjenne kroppen hans. "Det var gøy i dag!" sier han glad mens han ser i gulvet. Du nikker ivrig og lenge sånn at han ser det. "Hva sier du til å gjøre det igjen? Bare en annen plass?" Du kan se at han rødmer, og det samme gjør du. Spør han om dere skal gå på en date? "Uten Harry da!" legger han til. Du begynner selvfølfelig å fnise og så spør du: "Som en date?" Han ser seg usikkert rundt. Du har aldri sett han sånn før. Han har alltid virket så sikker på seg selv, men så ser han plutselig litt usikker ut. "Hvis det er en date sier jeg ja!" legger du raskt til. Han ser på deg med store øyner og et stort smil som lyser opp hele rommet sitter perfekt plassert på han. "Da er det en date!"

 

 

Hva vil dere skal skje på daten?


 

POSTED BY: JULIE


08.05.2012 | 18:22 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 13

Hva? Hørte du riktig eller? Kysse deg? Nå? Begge to? Hvorfor? Du stivner.

 

-------

 

"Hva om jeg ikke gjør det?" spør du truende, men lurt. "Da får du hente klærne selv!" kommer Harry med og begge ler som om de ikke tror at du kommer til å gjøre det. Da får du vel gjøre det. Du vil ikke kysse dem begge. Høres litt ut som et barnehageopplegg. "Først kysser du den gutten og så den andre!" Nope, det gidder du ikke! Selv om du virker som en feiging som ikke tør å gi et simpelt kyss til to kjekke gutter, så er det ikke det det handler om. Du sniker deg bort fra døren og lukker den presis igjen. Kanskje det er en kurv for gjenglemte klær? Du leter litt og litt slutt finner du et eller annet plagg. Skeptisk plukker du det fisefint opp og ser på plagget. En oversized blomstermønstrete t-skjorte med lange og tykke armer. Typisk bestemorklær for å si det sånn. "Bedre enn ingenting!" Du kler t-skjorta skeptisk på deg og ser deg i et speil. Den rekker deg langt over rumpa. Passer bra! Du går ut av døra og lukker døra så stille som du klarer. Du løper stille bak et tre og overraskende nok, har de ikke merket deg enda. Du tar museskritt mot Louis og Harry som sitter og snakker i sin egen verden. Spontant hopper du i et magaplask mellom dem og lander på klærne. "Au!" utbryter du. Guttene begynner å le og så begynner de begge å dytte i deg for å få tak i klærne. Du klamrer deg fast i klærne og gjør deg klar for å løpe. Selv klarer du ikke å holde latteren igjen. Du elsker å være barnslig. Akkurat nå føler du deg som en spion, eller en ninja! En av dem holder fast i foten din, men du klarer å rive deg fast. "Nei!" roper en av dem høyt. Du løper bort til garderoben og puster dypt ut. Du klarte det!

 

Etter at du har kledd på deg, går du bort til dem igjen. "Hey, frøken umulig!" sier Louis og ler litt for seg selv. Du fniser og setter deg i midten av dem. Du klarer nesten ikke å se noe på grunn av den sterke solen. "Harry, få solbrillene dine!" mumler du og griper tak i dem. Du setter på deg de mørke dyre solbrillene og smiler for deg selv. Harry ler og rister på hodet. "For noen manerer altså!" kødder han. Dere snakker om vanlige og rare ting som vanlig. De sier ikke noe mer om at du klarte å få tak i klærne dine selv. De ble nok helt sikkert litt flau over at de faila og kanskje fordi at du ikke ville kysse dem. Det er ikke det at du ikke vil. På en måte vil du faktisk det. Rart til å være deg, men det er bare noe med de to guttene. Utstrålingen og personligheten! Og et kyss betyr vel ingenting? Du har jo allerede kyssa Harry og det har han jo glemt. Det sier jo litt! Du kommer fort i andre tanker og tilbake til tullpratet dere snakker om. "Se på den bananen!" ler dem. Liksom, hva er det de snakker om? Det er ikke noe banan i nærheten. De to har virkelig en spesiell humor som du ikke skjønner deg på. Egentlig er det vel like greit! Utenom alt det rare de sier som du ikke klarer å forstå, sier de mye som får deg til å falle bakover i det nyklipte grønne gresset og le. Gresset stikker deg i nakken og det kiler. Du ler helt til du ikke klarer å puste. Det er livet det!

 


Solen holder på å gå ned og det nærmer seg solnedgang. Noe som er det vakreste som finnes. Hvert fall på en så finn plass om dere befinner dere på nå. "Kan ikke vi vente til solen har gått ned?" Det har du sagt helt siden dere kom hit, og mast på det siden. Det er heldigvis greit for dem, men de har allerde pakket alt klart til å dra. Så nå gjelder det bare å vente. "Siden du får din vilje nå, hva med oss da? Det fikk ikke vi!" sier Louis flørtende og Harry sier seg raskt enig. "Kysset?" spør du for å forsikre deg at dere tenker på det samme. Kan det egentlig skade? Du smiler lurt og nikker sakte. De ser begge plutselig veldig glad ut, men overrasket. Det får deg til å fnise. Harry bøyer seg plutselig mot deg og plasserer et ømt kyss på leppene dine. Du rekker så vidt å kysse tilbake,  men litt rekker du. Harry smiler fornøyd da du trekker deg bort dra han. Kysset var helt normalt og du merker ingenting spesielt. Nå ser Louis på deg med tankefulle øyner. Den største av alle tullekoppene og så langt din bestevenn her i England skal kysse deg. Han lener seg mot deg og legger hånda si på kinnet ditt. Så trekker han seg sakte mot leppene dine og kysser deg. Sommerfuglene som du trodde hadde forsvunnet for alltid etter bruddet med Lucas, flakser noe helt enormt. Det var rart, men føltes deilig. Du kysser tilbake mens et ufrivillig smil dukker opp på munnen din. Leppene hans smaker peppermynte. Midt under kysset merker du at det er solnedgang. "Noe så romantisk!" innrømmer du for deg selv og dåner på innsiden. Kysset varer overraskende lenge. Du trekker deg forsiktig bort fra han. Sommerfuglene flakser fortsatt like mye og hjertet ditt banker raskt. Det er nå du forstår det. Du er forelsket i han. Du er forelsket i Louis!

 

 

Hva tror dere kommer til å skje videre?

 

Ny del senere i kveld!





 

POSTED BY: JULIE


07.05.2012 | 22:26 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 2 - Del 12

"Selvfølgelig!" Det er Harry og Louis som har tatt klærne dine. De guttene altså..

 

------

 

 

"Louis?« roper du usikkert. "Harry?" Du hever stemmen din for at de kanskje skal høre deg, men til ingen nytte. "Hallo?" De svarer ikke og du forstår at det ikke hjelper å rope. Hvert fall ikke her inne. Uansett om de hører deg eller ikke, så kommer de neppe til å komme med klærne til deg. Du kjenner de ikke så godt enda, men en ting vet du, og det er at de er det største tullekoppene på jord. Hvert fall når de er sammen! Du vet ikke hva de vil med deg, men de har sikkert en plan eller noe. Du vil ha klærne dine og du vil helst ikke gå bort til dem naken.

 

Du låser anspent opp døren og stikker hodet ut. Ingen der! Du lister deg bort til utgangen av garderoben, åpner hoveddøra og stikker nok en gang hodet ut. Der sitter de. Kanskje 15 meter unna deg. De leker med klærne dine. Ikke at det overrasker deg. Louis har bh-en din på hodet og de ler begge to som noen barnehageunger. Det får deg til å komme ut med en liten latter. De er så barnslige!

 

 

// se for deg at de er sånn, bare med mindre klær!

 

 

"Hallo!" roper du for å få oppmerksomhet der du står bortgjemt i døra med bare hodet stikkende ut. De snur seg samtidig mot deg, så ser de på hverandre og braser ut i latter. Vel, det må vel se ganske patetisk ut der du står. "Vi klarte det. Haha, vi er geniale!" Det forundret deg heller ikke at det var en form for planen deres. "Kan jeg få klærne mine?" spør du så sukkersøtt som du klarer. "Vi er ikke så lette, søta!" Åh, for noen duster. Det er ikke akkurat så behagelig å stå klemt igjen i døra for å kun vise hodet ditt. Egentlig kunne du bare ha sprunget til dem og hentet klærne. Enkelt og greit! For å vise dem at det ikke er noe vits i å kødde med deg. For det skremmer ikke deg å løpe naken, men med tanke på alle småungene og vokse folk som også er på denne plassen, dropper du det! "Plis da!" fortsetter du. De rister på hodet og du former en furteleppe for å være mer overtalende, men de ser det nok ikke på avstand. De snur seg bort fra deg og snakker med hverandre. "På en betingelse!" roper Louis. "Hva som helst!" sier du lavt. "At du kysser oss begge!" legger Harry til og begge gliser. Hva? Hørte du riktig eller? Kysse deg? Nå? Begge to? Hvorfor? Du stivner.

 

 

Tror dere at *DN* kommer til å gjøre det? Og hva vil DU at *DN* skal gjøre?

 

Kommer i hvert fall to deler i morgen :D


 

POSTED BY: JULIE


06.05.2012 | 22:15 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 11 + Info

Hei dere! Må bare si at dere er så flinke å kommentere for tiden, noe som gir meg stor motivasjon til å skrive, men dessverre har jeg veldig lite tid nå for tiden. Uken som kommer har jeg arbeidsuke og skal jobbe 8 timer hver dag. Pluss at jeg komfirmeres på lørdag, defor har jeg masse som skal gjøres til da! Jeg skal gjøre mitt beste med å poste deler, og Hedda skal hjelpe meg litt. Håper dere respekterer dette og jeg lover at når jeg er konfirmert skal jeg være mye flinkere å blogge og ha maraton!

 

"Hent tingene dine og så drar vi!"

 

-----------

 

Dere er tydeligvis fremme. Louis kaster baggen sin i bakken og den treffer det knallgrønne gresset. Solen speiler seg i den lille innsjøen og lyser opp hele plassen. Småe barn løper ved vannkanten med bøtter og spader i hendene. De hyler når de kjenner det kalde vannet på bena. Du kan ikke gjøre noe annet enn å smile. Av lykke! Det er så herlig. Du kan kjenne solstrålene varme opp kroppen din. "Harreh!" roper plutselig Louis glad og du får øye på Harry. Louis sa ikke noe om at Harry skulle komme, men det gjør egentlig ikke noe. Du vil ikke bade alene med Louis uansett. "Hey *DN*! Skjer'a?" sier Harry og tar av seg de svarte Ray-Ban solbrillene. Han oppfører seg som om kysset aldri hadde eksistert, men kanskje det ikke hadde det for han? Kanskje han var for full til å huske det.

 




"Herregud, det var helt rått i går! Ikke at jeg husker noe, men det sier jo alt!" Harry ler mens han sier det. Jepp, han husker ikke at han kysset deg. Det er vel egentlig like greit. Louis ser på Harry og så på deg. Han tenker nok på at du ikke syntes det var så gøy, så han svarer ikke. "Skal vi bade?" sier han i stedet. "Nei!" sier Harry bestemt og så kommer han med et lurt smil. Du legger merke til at han har en veldig stor bag med seg. "Hva ellers?" ler Louis nysgjerrig. Harry har fortsatt det lure smilet limt på munnen og nå tar han noe opp av baggen. "Vannpistoler!" roper du imponert når du får øye på pistolene. Alle begynner å le og så tar dere hver sin pistol og løper ned til innsjøen hvor dere fyller de opp. "Vi tar henne!" roper Louis og begge stormer mot deg. "Æææh!" roper du og løper det raskeste du kan, men de er rett bak deg. Du kjenner det iskalde vannet treffe deg  i nakken og nedover i ryggen. Du hyler enda mer og høyere. Ettersom at du bare blir våtere og våtere, og du blir mer og mer sliten av å springe, snur du deg og løper mot dem mens du spruter vann for harde livet. Overraskende nok er det du som plutselig har overtaket. Nå er det du som løper etter dem og spruter. De hyler begge som småjenter og du klarer ikke å holde igjen latteren. Du ler så mye at du ikke klarer å løpe mere. Du legger deg ganske så ufrivillig ned på bakken og gisper av latter. De merker det raskt og de stormer deg. De skyter i vei med vannpistolene. "Stopp! Stopp!" hyler du mens du fryder deg av latter. Du er gjennomvåt fra topp til tå, men det føles bare herlig ut!

 




Etter vannkrigen badet dere i den iskalde innsjøen. Det var egentlig ganske herlig det og! Dagen har vært fantastisk så langt og du trives virkelig med tullekoppene! "Jeg går å skifter!" sier du og setter retning mot en garderobe. Hvem skulle egentlig tro at det skulle være det her midt i "skogen", men det er vel et populært sted. Du låser deg inn på et lite rom sammen med en dusj. Deretter kler du av deg bikinien og bretter det fint før du legger det ned på gulvet sammen med klærne og håndkleeet ditt. Jepp, du må legge det på gulvet siden det ikke er noen stoler her inne. Egentlig er det lett tilgjengelig for tyver og bare rappe til seg klærne, siden det er "åpent" ved gulvet, men hvem vil ta klærne dine liksom? Du går inn i dusjen og vasker bort sjøvannet. Det varme behagelige vannet strømmer ned på kroppen din og du nyter det. Mye deiligere enn det kalde sjøvannet. I det fjerne hører du noen kvalte lattere og du skrur av dusjen. Du skal til å gripe tak i et håndkle, men det er borte. Det er klærne også! "Hva faen?" tenker du. Hva skal du ta på deg nå? Det eneste som er i rommet er en stusselig dusjsåpe og det kan du ikke akkurat ta på deg. "Selvfølgelig!" Det er Harry og Louis som har tatt klærne dine. De guttene altså...

 

Hva tror dere skjer videre?


 

POSTED BY: JULIE


06.05.2012 | 12:54 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 10

Hva er det du egentlig gjør? Du begynner vel ikke å falle for denne gutten?

 

-------------

 

Du våkner neste dag av en deilig lukt som trenger seg inn i nesa. "Pannekaker?" Du spretter opp i senga og blikket møter et stort fat med pannekaker drysset med melis. Til tross for at du akkurat har våknet, kjenner du vann i munnvikene. Du skal akkurat til å kaste deg over pannekakene, men så ser du en lapp. "Klarte ikke å vekke deg. Du er så søt når du sover. Kos deg med pannekakene. Er hjemme til fire! xo Louis" står det på lappen. Den første reaksjonen din er "Hva faen? Er vi blitt sammen eller noe? Bare fordi at han fikk sove sammen i senga mi, betyr det ikke at jeg liker han. Jeg ville jo bare være snill." Du kaster lappen på gulvet. Kanskje han bare misforsto det. Du vil ikke søle i senga, så du tar med deg fatet ned og setter det på kjøkkenbordet. Det smaker utrolig godt, men du klarer bare på to. Du rydder opp etter deg og da kommer du på at Louis må ha ryddet her. Det så jo virkelig ikke ut i går natt, og nå er det som at det aldri hadde vært noe fest her. Du kler på deg et søtt og klassisk antrekk.

 




Det er 4 timer til Louis kommer hjem og du har virkelig ikke en eneste anelse på hva du kan finne på. Du vil ikke akkurat ta sjansen på å gå deg en tur ute og kanskje gå deg bort. Du vil heller ikke sitte å se på TV helt til Louis kommer hjem. Du bestemmer deg for å sende Sofie en melding. "Logg på skype :)" Du henter pc'en din og setter deg i sofaen i stua. Sofaen er uvanlig stor og i beige skinn. Det er kanskje ikke så rart at den er stor, siden de bor så mange her i huset. Du logger på skype og det første du finner ut av du må gjøre, er å slette Lucas fra kontaktlisten. Det er bare en stygg påminnelse som du helst vil unngå. Sofie ringer deg på skype og selvfølgelig, godtar du. "Hey, hvordan har du det?" Sofie har et kjært og følsomt ansiktutttykk og du skjønner med en gang at hun sikter etter Lucas. Det siste du vil gjøre nå, er å snakke om Lucas, så du vil heller snakke om andre ting. "Jeg har det fint. Familien er helt fantastisk, og vet du hva?" sier du ivrig. Sofie ser på deg med et skjokkert ansiktsuttrykk som om hun trodde at du skulle begynne å syte om Lucas. "Fortell!" roper hun nærmest gjennom skjermen. "Du vet Louis fra One Direction?" begynner du. Sofie får store øyner med en gang. Du vet at hun er ganske stor fan av dem. "Jeg bor hos han og familien!" Sofie måper og blir stående sånn en stund, men så begynner hun å fangirle deluxe. "Kødder du med meg? Fortell ALT!" roper hun ivrig. Du forteller henne alt. At du føler at Louis kanskje tror at de har noe på gang, noe du ikke er enig i. Om Harry, at han kysset deg. At du delte seng med Louis i går og alt du har å fortelle så langt.

 




Du endte opp med å skype med Sofie i nesten 4 timer. Dere hadde så mye og snakke om, og det var herlig. Du savner den snille bestevenninnen din. En dør lukkes opp. "Hallooo!" roper en glad stemme, Louis. "Kom hit!" Du slår datasjermen igjen og går bortover til Louis. "Hei!" sier han og smiler søtt mens han lener seg mot veggen. "Eh, hey!" ler du. "Vet du hva du skal gjøre i dag?" Han holder helt tydelig igjen en latter. "Nei, men det tror jeg du vet!" sier du skeptisk. Latteren han holdt igjen, slippes ut og han ler.  "Hent tingene dine og så drar vi!"

 

Mer?

 

POSTED BY: JULIE


05.05.2012 | 13:36 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 9

Hva er det han gjør?

 

-----

 

Du dytter han bort fra deg og ser skuffet på han. Han burde vite bedre, selv om han er full. "Hva? Får jeg ikke lov?" spør han og ser overrasket ut. Du orker ikke å svare. I stedet begynner du og gå opp mot rommet ditt. Du ser på Harry som står der og ser like overrasket ut. Han er vel ikke vant til å bli avslått av jenter. Louis står på andre siden av rommet og ser på deg. Du snur ryggen til og går mot rommet. Musikken dundrer i ørene dine og du angrer virkelig på at du sa ja til denne festen. Det var nok litt for tidlig etter det som har skjedd. Du tar lange skritt opp trappa og kaster deg nærmest inn på rommet ditt. Senga står der heldigvis like pen som den gjorde tidligere i dag. Det hadde ikke forundret deg om det hadde vært mange folk her inne, så fulle som folk er på festen, men heldigvis ikke. Det eneste du orker akkurat nå er å ta av deg kjolen og skoene og skifte til nattklær. Selv om du har mye sminke på deg, og egentlig burde ta det av, så er latskapet for stort. Du legger deg ned i senga og lukker øynene, men du forstår raskt at det er umulig å sove så høy som musikken er. Det dundrer gjennom veggene og det føles som at gulvet rister. Du føler deg litt sint på Louis siden han spurte deg om å feste når du enedelig var oppe på bena. Men det er jo egentlig din feil, han spurte deg og du svarte ja. Deg i et nøtteskall. Tror du klarer alt. Du er også litt sint på Harry. Han kysset deg. Louis har sikkert fortalt han om Lucas, så han burde vite bedre, men han var tross alt full. Deg i et nøtteskall, nok en gang.

 

 

Etter en stund med stirring i taket, banker det på. "Håper ikke det er noen fulle folk!" er det første som flyr gjennom hodet ditt. Heldigvis er det ikke det og Louis kommer inn døra. Han ser faktisk ikke full ut. Han er jo nødt til å være den eneste i hele huset som ikke er full, bortsett fra deg. "Sorry, det er min feil. Jeg skulle ha skjønt at det er litt for tidlig for deg!" sier han med et trist uttrykk. "Åh, ikke tenk på det!" sier du og kommer til å tenke på at det ville du vanligvis ikke ha sagt til han, men han er jo omtenksom og snill mot deg. "Jeg visste ikke.." han stopper å snakke. "Glem det. Jeg kommer snart tilbake!" Han går ut av døra og blir borte. Du merker du blir litt nysgjerrig på hva han først skulle si og hva han skal nå. Etter minst 10 minutter hører du at musikken blir skrutt av og en stort smil plasseres automatisk på munnen din. Nå kan du sove! Louis kommer inn og smiler bredt. En slags varme fra smilet hans blir sendt ut i rommet. "De er dratt!" Smilet ditt trekker seg så høyt opp som det ikke har gjort på lenge. "Takk!" sier du og smiler sjernert. "Det er det minste jeg kunne gjøre!" sier han og retter litt på skjorta si. "Jeg tror noen har vært på rommet mitt.. Det er helt bomba!" Han gjesper. Uten å tenke deg om, sier du du aldri ville ha sagt. I hvert fall noe du ikke trodde du noen gang kom til å si. "Det er plass her!" Du sikter på sengekanten. Han smiler overrasket, men glad. Han slukker lyset og legger seg helt ytterst i senga di mens du ligger helt innerst. "God natt!" sier han med en trøtt stemme. "Natta!" svarer du og lukker øynene dine. Hva er det du egentlig gjør? Du begynner vel ikke å falle for denne gutten?

 

 

Hva tror dere?

 

POSTED BY: JULIE


03.05.2012 | 22:58 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 -Del 8 MARATON

Det virker jo til og med som at Louis har et ekstra øye på deg. Han spurte deg på date, flørtet litt og akkurat nå sitter han å glor på deg. Hvordan kommer det til å gå?

 

----

 

"Emh, OK," mumler du usikkert. Det er jo ikke akkurat det du har mest lyst til, men du har ikke noe valg. Og du vil heller ikke begynne å nekte. Louis virker jo som en supergrei fyr, men du er bare redd for at han ser på deg en annen måte enn du ser på han. I dine øyner er han kun en venn og de kommer ikke til å skje noe mer med dere. Det er sikkert og visst! "Mamma, slapp av. Jeg skal passe godt på henne!" sier han beroligende. Du presser ut en liten latter. Han er bare noen år eldre enn deg altså. Du klarer deg selv. "Det vet jeg, gutten min!" svarer Johanna og du kan høre på henne at hun virkelig stoler på han.

 

Det nærmer seg kveld og alle har dratt. Bortsett fra deg og Louis så klart. Operasjonen finner sted i Liverpool. Ikke så veldig langt unna, men Phoebe skal jo bli innlagt, så det kan jo ta noen dager. Du skulle ønske at de kom hjem på et blunk, men det kommer jo ikke til å skje. "Jeg og Harry har snakket litt om å ha en fest her i kveld? Er du keen på det eller skal vi avlyse det og bare være hjemme og se på film eller noe?" spør Louis med et glimt i øyet. Svaret er enkelt. En filmkveld alene med Louis er ikke aktuelt. Hvert fall ikke foreløpig. Uansett så vil du ikke avlyse en fest når det sikkert er masse mennesker som er invitert. En fest passer jo egentlig perfekt. Da er du hvert fall i andre tanker. "Den er grei!" smiler du. "Men hva skal jeg på meg?" Louis himler med øynene. "Du er fin uansett. Ta bare på deg noe!" Du ender opp med en kjole som du aldri har brukt og du kjenner at du gleder deg!

 

 

//kjolen.

 

"Woow!" måper Louis da du kommer ned trappen. Du begynner å fnise automatisk. Er jo alltid like koselig med komplimenter. Louis har på seg en trang vinrød t-skjorte og beige jeans. Det er ikke akkurat noe å legge skjul på at han har en veltrent kropp og så veldig bra ut. Du setter deg ned midt i trappa og tar på deg de fineste platåskoene du eier. Du merker at Louis ler. "Hva?" utrbryter du. "Ingenting, du er bare litt søt!" Du overser det han sier og reiser deg opp. Du føler deg klar for å feste!

 

Etter en stund kryr det av folk i huset. Dansegulvet er fullt, det er folk som kliner over alt og mange har drikkeleker. Du har rett og slett aldri sett så mange folk i et hus før. Festene her i England er også ganske annerledes i forhold til i Norge merker du. Du føler deg ikke helt i partymodus lenger. Tankene er en helt annen plass og du vil egentlig bare sove. Du vil ikke drikke og ikke danse. Uansett kjenner du omentrent ingen, bare Louis og Harry. Du legger merke til at det er ekstra mange jenter rundt Louis og Harry. Ikke at det kom som et skjokk. De er jo begge utrolig kjekke pluss at de er kjendiser. Det har du egentlig helt glemt av. Harry fanger blikket ditt og er på vei mot deg. "Hvordan går det med deg?" roper han nærmest sånn at han overdøver musikken. Nei, det var en overdrivelse. Du meker at han er litt full. "Går bra med meg! Hva med deg?" svarer du og presser fram et smil. Han svarer ikke på spørsmålet ditt, men sier i stedet: "Du ser utrolig bra ut!" Før du vet ord av det er leppene hans plassert på dine og han holder deg på rumpa. Hva er det han gjør?

 

Mer?

Beklager for kort og kjedelig del. Er bare så trøtt. God natt, beste lesere <3

 

POSTED BY: JULIE


03.05.2012 | 21:08 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 -Del 7 MARATON

Hvordan kan han spørre om det når kjæresten din akkurat har vært utro mot deg og han vet hvor knust du er? "Hæ?" er det eneste som kommer ut av munnen din.

 

-------

 

"Bare glem det! Sorry ass!" Han smiler sjernert. Du er glad for at han sa det. Først og fremst, du er ikke ute etter å bli noe mer enn venner og du er ikke i humør, pluss at det er alt for tidlig. Han tenkte sikkert over det han spurte om en gang til og kom på at det var litt upassende. "Harry er nede. Han ville ikke trenge seg på!" sier Louis. "Og det vil du?" holder du på og si, men du finner raskt ut at det blir litt frekt. Han vil jo bare hjelpe deg. "Si ifra om det er noe!" sier han omtenksomt og går ut av rommet. Han fikk deg hvert fall til å tenke på noe annet, men det varte ikke så lenge. Du savner Lucas.



2 dager senere.

Etter å ha vært inne på rommet ditt i nesten to dager utenom når du har spist middag, finner du ut at det ikke hjelper å ligge her inne. Du kommer ikke akkurat raskere over Lucas av å ligge inne å gråte. Du tar stolte skritt ut av senga og sikter mot klesskapet. Du tar på deg glade farger og håper at det skal hjelpe på humøret. Klærne er veldig uvant deg, men samtidig litt vågalt og kult. Deretter sminker du bort de hovne øynene dine og tar på deg vanlig sminke. Kanskje du kan få litt kvalitetstid med familien? De to siste dagene har du bare spist middag med dem, og så har de noen ganger kommet opp for å se hvordan det går med deg. Utrolig snilt. Du tror at de skjønner hvor vanskelig det har vært for deg, så nå er du klar for å bygge opp forholdet med familien og ikke tenke på Lucas.

 

 

//antrekket.

 

Familien sitter samlet rundt frokostbordet i det du kommer ned. "Heei, *DN*! Koselig at du vil spise sammen med oss i dag!" sier Johanna glad og livlig. Du kjenner et snev av dårlig samvittighet i kroppen med tanke på at du så vidt hadde sett dem, men det gikk fort over. "Hallo!" roper de minste jentene, Daisy, Fizzy og Phoebe. Du prøver å unngå øyenkontakt med Louis. Lottie smiler bare beskjedent. Til tross for at Phoebe har en gipset arm og et stort plaster på hodet, ser hun ganske bra ut. "Forsyn deg bare!" legger Johanna til. Du strekker deg etter melka, men så gir Louis deg den. Du smiler som et takk. I begynnelsen var det ganske stille rundt bordet, men etter hvert begynte Louis med alle de teite vitsene sine, noe som hjalp veldig. Både på at det var stille og at du ble i bedre humør. Du kjente også at det var godt med å få i seg litt mat, siden du ikke har spist stort de to siste dagene.

 

Plutselig blir det stille igjen og ingen sier noe, men du legger merke til at Johanna ser litt fortvilt ut. "*DN*, vi må reise bort i noen dager. Det viser seg at Phoebe må operere." sier hun og blir stum. Du vet ikke hva du skal si. Du ser på søte Phoebe som sitter uskyldig på andre siden av bordet. Du sender henne et smil fylt av omsorg. Du føler deg litt skyldig i det som skjedde med henne. Hvis ikke du hadde dratt hit, hadde de kanskje ikke dratt til parken og da ville det aldri ha skjedd. "Det er ikke din skyld!" sier plutselig Lottie til deg med et seriøst blikk. Hun må ha lagt merke til reaksjonen din. Du smiler tilbake. Det er jo godt å høre, men det hjelper ikke så mye. "Vi reiser alle sammen bortsett fra deg og Louis. Det går vel greit?" sier Johanna og ser ut som å ta det som en selvfølge. Deg og Louis, alene i et hus, i flere dager? Det virker jo til og med som at Louis har et ekstra øye på deg. Han spurte deg på date, flørtet litt og akkurat nå sitter han å glor på deg. Hvordan kommer det til å gå?

 

Mer?


Det ble visst ikke særlig til maraton pga. at blogg.no har problemer HELE tiden og dermed har jeg ikke fått postet noen nye deler :( Men det kommer i hvert fall èn til del i kveld!

 

20 kommentarer.

 

POSTED BY: JULIE

 


03.05.2012 | 15:28 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 6 MARATON

Du klarer heller ikke å tenke klart, men du føler deg sint og trist. Hvordan kunne han?

-----

 

"Jeg er lei for det, *DN*. Lucas kysset en annen jente på en fest for noen dager siden. Jeg trodde det bare var fylla sin feil, men de har vært sammen dagene etterpå også!" Det var akkurat det Sofie fortalte deg. Ordrett! Ordene fløy rundt i hodet dit og ville ikke ut. Det er 10 minutter siden du la på og sprang opp på rommet ditt i gråt. Det virket fortsatt like uvirkelig. Lucas, verdens beste kjæreste, var utro. Dere hadde det  jo så bra sammen. Hva er det han tenker på? Uansett hvor rart det hørtes ut, er det vel sant. Du vil bare ikke innrømme det. Og Sofie ville aldri ha fortalt deg det om det ikke var sant. Du graver deg ned i puta og gråter så høyt du klarer. "Hvordan kunne han?" roper hodet ditt. Av ren impuls griper du tak i mobilen din og taster inn nummeret til Lucas. Han burde virkelig svare nå! Og gjett hva, det gjør han. "Hei, jenta mi! Hvordan har du det?" sier han søtt, men det får deg bare til å bli enda mer sint. "Ikke en gang prøv deg! Jeg vet alt. Hvordan kunne du gjøre dette mot meg?" hulker du så rolig som du klarer for at han skal klare å høre hva du sier, men tårene var ustoppelig. Det bare såret deg så uendelig sterkt. "Hva er det du snakker om?" Han spiller uskyldig. Klassisk, er det ikke? "Fy faen, Lucas! Du er uvirkelig!" hyler du nærmest i mobilen. "Du er alt for lenge borte. Jeg klarer ikke å vente med å kysse noen." sier han og der føles ut som at en kniv ble stukket rett inn i hjertet ditt. Klarer ikke å vente med å kysse noen? Hva for en gutt er han? Det føles ut som at de siste 6 månedene har vært en løgn.

 

 

Du endte opp med å kaste mobilen i veggen og ikke bry deg om skjermen knustest eller ikke. For en dust Lucas er! Du har virkelig tatt feil av han. Du graver deg nok en gang inn i senga, pakker inn deg godt inn i dyna og gråter. Du gråter og gråter og du kan allerede se at mascaraen hadde tatt sin vei fra øynene til puta. På en måte følte du at det ikke var verdt å gråte for han, men med tanke hvor høyt du elsket han, så skuffet han deg og knuste hjertet ditt. Du husker alle minnene som om det var i går:

 

Lucas tar tak i hånda di og ser deg dypt inn i øynene. Han har de vakreste karamellbrune øynene du noen gang har sett og du blir aldri lei av å se på dem. "På 3, greit?" sier han med den behagelige stemmen og smiler forsiktig. Du nikker og puster dypt inn. "1, 2, 3!" Dere hopper ned fra den høye bryggen og du hyler det høyeste du kan. Dere holder hender helt til dere treffer vannet i et stort plask. Du svømmer fort opp og før du er oppe kjenner du hendene til Lucas rundt midja di. Dere svømmer sammen og trekker pusten dypt når dere er oppe. Lucas trekker deg inntil seg og du føler varmen hans. Han legger hånda si på kinnet ditt og så kysser han deg lidenskapelig.





 

Enda flere tårer rant og samlet seg opp i puta da du tenkte på alt dere gjorde sammen. Det føltes så perfekt. Dere hadde det alltid perfekt sammen, men det er over nå! "*DN*, hva gjør du?" Hører du en stemme utenfor døra si. "Vi har ventet i 10 minutter!" Det første du tenker på er: "10 minutter? Det føles ut som timer!" Vel, kjærlighet suger. Du føler deg allerede over Lucas, selv om minnene fortsatt sitter der, kommer du aldri til å tilgi han. Du er helt over gutter! "Sorry, jeg kom-" du rekker ikke å si mere for tårene stopper deg. Det ble stille, så du stupte tilbake under dynen. Du hører at døra åpner seg. "*DN*, går det bra?" Det er Louis, uten Harry. Du kryper ut av dyna og ser på Louis. Du kunne heller ikke ha brydd deg mindre om at du har mascara i hele ansiktet og hovne øyner. Du forteller alt fra a til å. Egentlig så har du ikke peiling hvorfor du gjør det. Du kjenner han nesten ikke, men du føler en stor trang til å snakke med noen. Naturligvis renner det enda flere tårer ned fra øynene og treffer puta. Du ser på hvordan de former seg da de treffer dynen. Louis støtter deg. Det beste han kan i hvert fall. Du føler at dere kan bli gode venner. Noe som du virkerlig trenger her i England. Selv om det akkurat nå føles ut som at du bare vil ligge i senga resten av oppholdet. "Jeg må bare spørre. Hva med meg og deg.." Han stopper opp og tar et tungt åndedrag. "Meg og deg på en date?" Spurte han virkelig om det du tror han gjorde? Hvordan kan han spørre om det når kjæresten din akkurat har vært utro mot deg og han vet hvor knust du er? "Hæ?" er det eneste som kommer ut av munnen din.

 

Hva tror dere *DN* kommer til å svare?


 

25 kommentarer!

 

POSTED BY: JULIE



02.05.2012 | 15:16 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 5

Louis reiser seg opp og løper i en bestemt retning. Dette lyder ikke godt.

 

------

 

To dager senere.

Dere var akkurat kommet hjem fra sykehuset der dere hadde tilbringt natten og dagen. Det var en søvnløs natt og dermed en tung dag. Phoebe hadde falt ned fra et ganske så høyt lekestativ og traff hodet med en stein. Hun fikk et hull i hodet som hun måtte sy og hun brakk armen. Det kunne ha gått mye verre hvis ikke Louis og du var så rask å ringe etter hjelp. Hun kunne ha mistet for mye blod, og ja, du vil ikke tenke på hva som kunne ha skjedd. Daisy som så på alt skjedde fra andre siden av lekeplassen, er fortsatt litt i skjokk. Daisy var sammen med deg på rommet ditt. Hun har akkurat kommet inn deg. "Kan jeg sove her?" spør hun sukkersøt og holder seg godt fast til den rosa hjerteputen sin. "Selvfølgelig!" svarer du og gjør klar plass i senga. Hun legger seg pent og pyntlig ned innerst i senga sammen med den søte puta si. "Hvordan har Phoebe det?" spør du i det du legger deg ned ved siden av henne. "Hun sover, men det går bra." Daisy forteller at hun vil bare ikke forstyrre Phoebe når de skal sove, siden de deler rom. Er ikke det søtt? Hun gjesper høyt og vrir seg om. "Natta, snille *DN*!" sier hun og lukker øynene. Du smiler for deg selv og så legger du dynen over Daisy. "Sov godt!"

 

Klokken er bare sju på kvelden, men ingen har sovet så særlig mye det siste døgnet. Alle sover sikkert, eller kanskje ikke Louis. Han virker jo som typen som aldri sover. Du pakker deg godt inn i dyna sammen med Daisy og er klar til å sove, men tankene vist ikke klar enda. Du kjenner at du savner Lucas så sterkt. Selv om det bare er noen dager siden sist, men du savner smilet som øser av kjekkhet, den selvsikre latteren og de perfekte kyssene. Du har heller ikke snakket med han siden du kom, og det gjør det ikke noe bedre. Du har kun sendt noen natta og god morgen-meldinger, men du har aldri fått svar. Han er sikkert opptatt. Men èn til melding kan vel ikke skade. "Kan du ringe meg? Jeg savner deg!<3" Du legger fra deg mobilen og venter på svar. Men så forstår du at det kan ta lang tid.

 




Du våkner av bråk. Det må komme fra et annet rom. Du ser deg til siden og forventer deg Daisy's ansikt, men det er tomt. Hun har sikkert stått opp allerede. Du kler på deg et avslappende ansikt og påfører litt mascara på øynene og foundation i ansiktet. Du er akkurat på vei til å åpne opp døren, men før du rekker det, braser Louis og Harry inn døra. "God morgen, solstråle!" roper de overlykkelige i kor. Var de virkerlig alltid så hyper sammen? Du glemmer helt og svare, men kommer heller ut med et ordentlig stort glis. "Planer for i dag?" spør Louis og lener seg på veggen med hånda. "Nei, men-" Harry avbryter deg. "Fantastisk, for du skal være med oss ut!" Begge ler mystisk. Nesten litt for mystisk. "Skal jeg det?" sier du overrasket for å ikke virke så lett å overtale. "Vi kjører om 10 minutter!" sier du og før du vet ord av det, er det bare deg i rommet. Du burde kanskje skifte til et litt penere antrekk. Har ikke de paparazizier følgende etter seg hele tiden? Du skifter så raskt som mulig og springer ned.

 




"Vi venter bare i bilen!" sier de og går ut døren. Du nikker og kler på deg favorittskoene dine. I det du er på vei ut av døra, stopper mobilen din deg. Du tar den opp fra lomma og håper at det er Lucas som ringer, men det er Sofie! "Hei, sukker! Hvordan har du det?" spør hun. Hun hørtes ikke særlig glad ut. I hvert fall ikke i forhold til den livlige bestevenninnen du er vant til. "Familien er helt super! Føler meg allerede som hjemme!" svarer du glad. Du har lyst til å fortelle henne alt. Om det som nylig har skjedd, alt om den snille familien og at du skal ut sammen med selveste Louis Tomlinson og Harry Styles, men du hører på stemmen til Sofie at hun ikke er i det humøret. "*DN*, det har skjedd noe. Det er Lucas!" sier hun så alvorlig som du aldri har hørt henne før. Da hun forteller deg det, innser du at du ikke skal være sammen med Harry og Louis i dag. Du kommer neppe til å gjøre noe i det hele tatt. Hvordan skal resten av oppholdet gå? Du klarer heller ikke å tenke klart, men du føler deg sint og trist. Hvordan kunne han?

 

Hva tror dere Sofie sa?

 

Forresten så må jeg unnskylde meg for at det har gått så sakte med historien. De siste dagene har jeg så vidt vært hjemme, og jeg skriver ikke akkurat når jeg er på besøk. Men for å gjøre det godt igjen, tenker jeg at det blir minimaraton i morgen? Hvis dere er interessert i det? KOMMENTER :)

 

POSTED BY: JULIE


30.04.2012 | 14:21 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 4

Louis har ikke kjæreste i denne historien og han bor hjemme hos familien. Altså ikke sammen med Harry.

 

Inn døra kommer Louis. "Kan jeg spørre deg om noe?"

 

-------------

 

"Ja, hva er det for noe?" sier du og trekker fram et smil. "Blir du med ut en tur?" sier han selvsikkert og smiler. Du trodde at han skulle spørre deg om noe litt mer personlig, men det var visst bare en tur ut. "Tvillingene vil bli bedre kjent med deg!" sier han. "Det vil jo jeg og da!" Han ser sjernert i bakken og så møter han blikket ditt med et smil. "Skal de være med? Er ikke det litt sent for dem?" spør du og rynker pannen. "Nesj, de er nesten like tøffe som meg. Bare nesten!" Du klarer ikke å unngå å le. Like tøff, ja! "Den er grei. Jeg blir med!" sier du og reiser deg opp. "Yeey!" roper Louis. Han er så søt, så morsom. Det er hvert fall første inntrykket ditt. Dere rusler sammen med til gangen og kler på dere skoene. Du orker ikke å ta på deg en jakke. Det er jo varmt her i forhold til hjemme. Så kommer Phoebe og Daisy springene. "Blir du med?" spør Daisy deg med store, forventningsfulle øyner. "Selvfølgelig gjør jeg det!" smiler du. "Yes!" roper de i kor og tar en liten dans. De springer i en sirkel rundt deg og klapper med hendene. Herregud, så søte de er! Johanna kommer også ut i gangen. "Vær hjemme til kl. ti da! Og vær forsiktig." Louis himler med øynene: "Jada, mamma!" Du klarer ikke å unngå å fnise. Det er akkurat sånn du pleier å svare når foreldrene dine maser på deg. Daisy og Phoebe står allerede påkledd med en jakke og sko. "Kom igjen da!" roper dem. Daisy tar tak i Louis og Phoebe i deg. De prøver å dra dere ut. "Kos dere da!" sier Johanna.

 

//Louis og Johanna.

 

Du er egentlig litt glad for at jentene er med, for hvis det bare hadde vært deg og Louis hadde det sikkert blitt litt kleint. Du har jo kjæreste, men det vet ikke han. Åh, det er vel mye dere ikke vet om hverandre. "Kan vi dra i parken?" roper jentene livlig i kor. "Pliiis!" "Greit for deg *DN*?" spør Louis deg. Du nikker glad. "Yes!" Jentene begynner å springe, så du forstår at parken ikke ligger langt unna. Da er det bare deg og Louis. Heldigvis er det ikke pinlig stillhet i det hele tatt. Louis spøker og snakker hele tiden. Det er jo bra, men av og til kan han bli litt flørtete. Noe som gjør deg litt ukomfortabel. Du har jo kjæreste. Og du vil hvert fall ikke at Louis skal tro at det kan bli noe med dere, for det kan det jo ikke. Du må nok fortelle han det, hvert fall hvis han fortsetter å flørte med deg, men du klarer bare ikke å finne den riktige sitasjonen til å fortelle det. Han er liksom ikke seriøs. "Liker du gullerøtter?" spør han og ler for seg selv. Liksom han må være den mest randome personen du noen gang har møtt. "Ja, jeg gjør vel det." sier du og merker at du ikke klarer å holde latteren igjen."Bra, da liker jeg deg!" Du stopper å le. OK, han er offisielt sær, men du liker det. Kanskje dere heller ender opp med å bli gode venner?

 



Dere er fremme i parken og dere kan se tvillingene leker på noen lekestativ. "Skal vi sette oss her?" spør Louis og peker på en benk. Du nikker og setter deg ned. Louis setter seg ganske så tett inntil deg, men denne gangen er det ikke ukomfortabelt. Det er nemlig en skikkelig kald vind som gjør at du fryser. Derfor var det litt godt å sitte inntil en varm kropp. "Hvorfor tok jeg ikke på meg jakka?" tenker du og begynner å irritere deg grenseløst over det. Du har bare på deg en liten genser. "Du skjelver!" sier han litt overrasket. "Ta på deg denne!" Han tar av seg hettejakken sin og legger den over deg. "Neei, bare ta den selv. Jeg fryser ikke!" lyver du og tar bort hettejakka. Han trenger ikke å være så snill med deg. Han har jo bare på seg en t-skjorte selv. Du klarer ikke å la være å stirre på de muskuløse armene hans. "Slutt å tull. Ta den!" sier han og plasserer den nok en gang på deg. Han sender deg et varmt og omtenksomt smil. "Takk da!" sier du og smiler sjernert i bakken. Det blir varmt med en gang. Louis er visst ikke så verst. Plutselig hører dere et høyt jenteskrik. Det må være en av jentene. "Louis!!" hyler en av dem, men stemmen kommer fra en annen plass enn skriket. Louis reiser seg opp og løper i en bestemt retning. Dette lyder ikke godt.

 

Hva tror dere det er?

 

POSTED BY: JULIE


28.04.2012 | 18:06 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 3

Beklager for forvirring med at jeg har tatt navnet "Håkon" med i historien, men bare glem det navnet. Lucas er kjæresten til *DN*! Og btw en leser spurte hva *DN* betyr og det betyr *Ditt Navn* :) Du skal altså se for deg at det står ditt navn der!

 

Der sitter to gutter i en sofa og spiller playstation. 

 

-------

 

"Heey!" roper de i kor og gliser høyt. Er det Louis Tomlinson og Harry Styles som sitter inne på det rommet ditt? Du må klipe deg selv i armen. Hva gjør de her? Egentlig så vet du ingenting om dem. Bare at de har fine sanger og ser syykt bra ut. Ingen fakta liksom. "Hey, vi biter ikke!" roper en av dem og de begynner begge å le. Du trekker deg forsiktig og sjernert lenger inn i rommet. "Hei!" sier du stille. Du vet ikke hvordan du skal reagere. Du er ikke jenta som blir starstrucked. Hvert fall når du så vidt vet hvem de er. "Du er *DN*, er du ikke?" sier Louis og ser mystisk på deg mens han smiler. Da går det opp for deg. Du skal bo i samme hus som Louis. Han er vertsbroren din! Du nikker ivrig. "Wooho!" jubler Harry. "Vi som er så snille Harry, fortjener hun ikke en varm velkomst?" spøker Louis. Eller det virket hvert fall som at han gjorde det. De reiser seg opp fra sofaen og går bort til deg som står der stiv som en stokk. Louis er først, og han ser deg dypt inn i øynene. Wow, han er kjekk! "Gleder meg til å bli kjent med deg!" sier Louis ganske så stille og så gir han deg en god klem. Du smiler bare og klemmer litt tilbake siden du føler deg litt utilpass og du vet ikke hva du skal si eller hvordan du skal reagere. Forresten så lukter han utrolig godt! "Hold fokus!" sier du til deg selv og smiler videre.

 

Tumblr_m2apj00yt21qklju2o2_500_large

//*DN* og Louis.

 

Så er det Harry. Han gir deg også en stor klem og holder overraskende lenge. Da han slipper ser han på Louis og sier: "Dette skal bli bra!" Begge ler. Veldig høyt også. "Hehehe!" ler du falsk med for å henge med. Du skjønner ikke hva Harry mente med det han sa. Det er ikke sikkert at han tenkte på deg når han sa det uansett. Han er også forresten utrolig kjekk! "Sleng deg ned, babe!" sier Louis og hopper selv ned i sofaen. Du setter deg ned og Harry setter ved siden av deg. Altså du sitter i midten. Og du som allerede følte deg ukomfortabel. Ikke at du ikke liker å være sammen med de, men du er fortsatt litt skjokket. Du sitter liksom i midten av to verdenskjente stjerner. Dere begynner å snakke og flyten blir bedre og bedre. Du føler deg ikke sjernert lenger. Du ler og tuller nesten like mye som dem, men det er nesten vanskelig, fordi de ler og kødder hele tiden omentrent hele tiden. 

 

Harry har dratt og akkurat nå sitter dere rundt middagsbordet. Du føler at du har fått så god connect med alle! Alle er så utrolig snille mot deg og du føler deg så velkommen. Tvillingene er allerede blitt klengete, men det er bare koselig, fordi det betyr jo at de liker deg. Du merker at Louis sender deg blikk hele tiden, men du prøver å ignorere det. Ja, han er en kjendis, men det har ingenting å si. Du har Lucas. Verdens beste Lucas! Du tar gaffelen ned i fatet og tar en ny bit av den gode retten Johanna har laget og du merker at Louis fortsatt stirrer. Du ser forundret på han, og spør han med blikket Hvorfor glor du sånn? Han smiler bare også ser han bort. Det er noe med Louis. Du vet ikke hva, men noe er det! "Tusen takk for maten! Det var kjempegodt!" sier du til Jay (Johanna) og tørker deg rundt munnen med en serviett. "Vær så god! Så bra at du likte det." sier hun og smiler betryggende.

 

Tumblr_m06vxwiz761r4c8oto1_500_large

 

Det begynner å bli sent. Du står på balkongen og ser ut over Doncaster. Det er en sykt fin utsikt. Spesielt nå i mørket. Alle lysene fra husene lyser opp innsjøen som ligger et lite stykke unna. Ja, du har en balkong på rommet ditt. Det er også veldig fint her inne. Ikke sånn et typisk gjesterom, men et rom med mer personlighet. Du kan ikke ha fått en bedre start på oppholdet. Johanna og resten av familien er så hyggelige og du føler deg allerede som hjemme. Du er litt usikker på Louis. Ikke fordi han er kjendis eller noe, men han tenker på noe. Pluss at han er såå kjekk. Men Lucas er jo kjekkere! Du har allerede pakket ut av kofferten og flyttet inn i rommet. Du legger deg ned i senga for å slappe av. Men så banker det på døra. "Kom inn!" roper du og setter deg opp inntil veggen. Inn døra kommer Louis. "Kan jeg spørre deg om noe?"

 

Hva tror dere han skal spørre *DN* om?

 

POSTED BY: JULIE


27.04.2012 | 20:54 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 2

Du svarer og mottar en ikke så hyggelig beskjed. Hva skal du gjøre nå?

--------------

 

Damen i telefonen har akkurat fortalt deg at vertsfamilien du egentlig skal bo oss, plutselig ikke kan la deg på hos dem. Du vet ikke om du skal bli glad eller lei deg. Du har jo følt at du ikke vil dra, men siden du er klar til å dra og har tenkt på alle de gode opplevelsene du kommer til å få, vil du faktiskt dra. "Betyr det at jeg ikke kan dra?" sier du stivt. Det blir stille og det høres ut som at damen er opptatt med å gjøre noe annet samtidig som hun snakker med deg i telefonen. "Vent litt!" sier hun og stillheten fortsetter. Etter en stund, sier hun endelig noe. "Glad nyhet! Det var vært mye styr med familiene, og det ser faktiskt ut som at det er en annen familie til deg!" Den stille stemmen hennes ble forandret til en livlig en. Du ser på Sofie med store øyner, og hun skjønner nok at noe skjer. "Er det?" spør du lettet. Du var akkurat utrolig redd for at du ikke kunne dra i det hele tatt, men det viser seg til å ende godt. "Ja! Familien bor i Doncaster og de skal visst nok ha fem unger! Men det går vel bra, gjør det ikke?" spør hun og hun blir mer seriøs. "Emh, klart!" sier du nølende. Du vet jo ingenting om denne familien. Hvordan de er og hvordan de i det hele tatt ser ut. Du likte den første familien fikk, men hvis det skjedde noe som gjorde at de ikke kunne la deg bo der, er det ikke noe du kan gjøre med det. "Strålenede! Du møter dem på flyplassen i London og så tar de deg med videre til Doncaster!" sier hun overdrivende glad. Hun legger raskt på uten at du får svart. Hæ? Var det liksom så lett? Det var ikke akkurat det du så for deg, men damen fra reiseselskapet vet nok best!

 

Du har akkurat sagt farvel til foreldrene dine og Sofie. Det var egentlig ikke no big deal. Du regner med at du kommer til å ringe dem alle stadig vekk for å fortelle om alt. Selvfølgelig til Lucas også da! Du møter på andre jenter og gutter som også skal reise til London med samme reisebyrå. Flyturen går utrolig fort og før du vet ord av dere, er dere på vei ut av flyet. Du kjenner at nervene begynner å presse seg på. Hvem er egentlig de du skal bo hos? Hva de ikke liker deg og hva om ikke du liker dem en gang? Og du vet jo ikke hvordan de ser ut, så hva om du ikke finner dem? Vel, akkurat nå er det ikke mye du vet. Bare at du skal møte en familie med 5 barn. Wow, det er egentlig ganske mange det! Du står i utgangen og ser på den store folkemengden som står og venter på andre passasjerer. Hvordan skal du finne dem? Du trodde det som til å bli vanskelig, men plutselig ser du et skilt der det står: "Welcome *DN*!" Du kjenner at smilet ditt trekker seg høyt opp og du går i retning mot skiltet. Der møter du på en voksen dame og fire jenter. De to minste ser ut som tvillinger på kanskje 7 år og så er det to litt eldre. De to tvillingene springer mot deg og stopper rett framfor deg. "Er du *DN*?" spør de og smiler utrolig søtt. Du nikker ivrig og ser spent på de andre. "Hei, jeg er Johanna!" sier moren og gir deg en uventet stor klem. "Presenter dere selv jenter!" hvisker hun høyt til jentene.

 

"Hei, jeg er Lottie! Hyggelig å møte deg!" sier jenta som tydeligvis heter Lottie. Hun er utrolig pen! Det er det første du kom til å tenke på. De andre hilser også. Phoebe, Daisy og Felicite heter dem. Felicite kalles bare for Fizz da."Da kjører vi bare hjem!" sier Johanna, som er vertsmoren din. Du smiler bare glad tilbake. De virker så utrolig hyggelig. Du kan virkelig ikke vente til resten av oppholdet! Dere snakker hele veien fra London til Doncaster. Om Norge, England og masse random shit. "Gled deg til å møte broren vårs!" sier Daisy som smiler sjernert. Broren? "Åh, ja! Det glemte jeg nesten å fortelle. Louis, sønnen min hadde ikke mulighet til å være med å hente deg, men jeg tror han er hjemme nå!" sier Johanna ganske så ivrig. Selvfølgelig måtte det være en gutt. Du håper at han er stygg, sånn at du ikke skal bli bettatt av han, men du har jo Lucas da og det holder i massevis. Det kan jo hende at han er mye yngre enn deg uansett, sånn som resten av jentene. "Da er vi fremme!" roper Johanna spudlende og parkerer inn i en garasje. Du åpner bildøra spent og går ut. "Det er utrolig fint her!" sier du med en gang du er ute av garasjen og står utenfor huset. Og dette er bare utsiden. "Bare gå inn, så tar jeg bagasjen din!" roper Johanna fra garasjen. "Okei, tusen takk!" sier du høflig. Phoebe og Daisy braser mot døra og springer inn mens Lottie og Fizz kommer gående sakte etter dem. Du går inn og henger jakka di fra deg og legger skoene pent opp på skohyllen. Du ser inn til stuen og rommene som står åpen. Det ser så utrolig fint og ikke minst koselig ut her! Her kan du virkelig trives. "Skal jeg vise deg rommet ditt?" spør Lottie mens hun ordner litt på håret sitt. Du nikker bare ivrig. Lottie tar deg med opp en trapp og så stopper hun utenfor et rom. "Her?" spør du og peker på det nærmeste rommet. Hun nikker og smiler pent før hun begynner å gå ned trappen igjen. Du åpner døra og er litt spent på om det ser ut som et typisk gjesterom eller om det faktisk er litt fint. Du møter noe du ikke helt forventer. Der sitter to gutter i en sofa og spiller playstation. 

 

Hvem tror dere det er?

 

POSTED BY: JULIE

 


27.04.2012 | 15:00 | Kategori: 1D Historie-3

Historie 3 - Del 1

Hei dere! Louis fikk flest stemmer, men det var veldig likt, derfor skal jeg prøve å ha med begge to!  Men Louis blir i hovedfokus! Håper dere vil lese! Love yah!

 

---------

 

Du våkner av at et varmt vinkast treffer deg. Det kommer i fra det åpne vinduet. Den første tanken du tenker er at dette er dagen. Det er første dagen i sommerferier og det er i dag det skjer! Du skal reise fra Norge til England. Det er noe nytt som et reiseselskap har startet med. Det er nemlig ikke språkreise eller et utvekslingår! Men det er en reise som varer hele sommeren. Du skal bo hos en vertsfamilie og målet er å bli bedre i språk. Helt ærlig, så er det ikke det du tenkte på da du og foreldrene dine bestilite reisen. Du ville starte på blanke ark for noen måneder. Du ville bli kjent med nye mennesker. Du ville rett og slett ha det gøy og leve livet! Men det er over syv måneder siden du bestilte reisen. Da var nemlig alt annerledes. Da var du bare *DN*. En 16 års gammel jente som kun brydde seg om karakterene sine og levde opp til foreldrene dine sine forventninger. For seks måneder siden. Det var da det skjedde. Skolens mest populære, kjekkeste, flørtete og sportsidiot spurte deg ut på date. Du var helt i hundre! Du hadde vært hemmelig forelsket i han helt siden første blikk. Aldri i livet trodde du at det faktisk skulle skje noe med dere. Du var sikker på at det var en baktanke med daten, men likevel gikk du med på det. Du visste aldri at det var starten på en fantastisk forhold. Han har forandret deg på alle måter. Selvfølgelig positivt! Du finner deg ikke lenger i alt skolemaset fra foreldrene dine og har begynt å leve livet. I flere uker har du mast på foreldrene dine om å avbestille reisen. Du trenger ikke lenger å starte på nytt lenger. Du har verdens beste kjæreste og verdens beste venninne. Du vil ikke reiste i fra noen! Selv om det kun er for to måneder, virker det som en evighet. Utrolig mye kan skje på to måneder. Skremmende mye! Kjæresten din, Lucas har bønnfalt deg tusen ganger for å ikke dra. Sofie, bestevenninna di unner deg det beste, så hun synes at du skal fra for opplevelsene sin skyld. Men så er det foreldrene dine. Egentlig verdens snilleste, men samtidig verdens mest overbeskyttende som er fast bestemt på at du skal dra. Og det er du vel nødt til. For flyet går i kveld.

 

Tumblr_ls47w1hlom1r0h29ro1_500_large

 

Lucas åpner døren din og kommer inn med et trist blikk. Bestemt, og han vil vise deg at han ikke vil at du skal dra. "Kom her da!" roper du til han og gjør armene klar for å holde rundt han. Han rusler bort til deg som om han var en skilpadde eller noe, og så til slutt setter han seg ned ved siden av deg. Du plasserer armene dine rundt han og lener hodet ditt på skuldrene hans. "Jeg vil ikke at du skal dra!" furter han. Du klarer ikke å la være å stirre på furteleppene, noe som gjør at du ender opp med å kysse han. Du kjenner med en gang at du kommer til å savne kyssene. "Lucas, det er bare for to måneder. Før du vet ord av det ligger jeg i armene dine igjen!" sier du for å muntre han opp. Han himler med øynene. "Sofie kommer nå, så du burde kanskje dra nå." sier du. Lucas ser undrende på deg. Han gir deg en ordentlig bamseklem og så kysser han deg ivrig. Du kysser ivrig tilbake mens du enda kan. Det er for sent i morgen. "Da sees vi om to måneder. Elsker deg, verdens beste!" sier han søtt og begynner å rusle mot døra. "Elsker deg!" sier du og før du vet ord av det er han borte. Det var siste gang du ser han på to måneder. Trist, men det kommer til å gå fort.

 

Tumblr_lqz29w8tyn1r06qo4o1_500_large

//se for deg at Lucas ser sånn ut.

 

 Alt du har fått vite om vertsfamilien var at det er et passe ungt par med to unger. En søt gutt på syv og en jente på din alder. Du har sett bilde av dem, og de ser veldig greie ut. Jenta ser litt ut som deg, så kanskje dere kommer godt overèns? Det hadde jo vært fint! De bor veldig sentralt i London og ikke langt unna Oxford Streed. Altså så kommer du til å bo veldig nært ditt andre hjem, shopping. Kanskje en liten overdrivelse, men det er vel ikke noe galt i det! Når du tenker over alt som kommer til å skje, kjenner du at du faktisk gleder deg. Du sitter på sengekantet og stryker hånda di sakte over den lilla, silkemyke dynen din som du ikke kommer til å se igjen før om to måneder. "Sukker!" roper Sofie livlig i det hun går inn i døra. Jepp, det høres ganske latterlig ut, men helt siden dere var liten har dere alltid kalt hverandre sukker, fordi dere er like som to sukkerkorn. "Sukker!" roper du like livlig tilbake. Hun gir deg en liten klem og setter seg ved siden av deg. "Så, er du klar?" sier hun og ser på deg med et litt alvorlig blikk. Du smiler og peker på kofferten din som står klar ved siden av døra. "Så bra!" sier Sofie sprudlende. Mobilen din ringer. Det er reiseselskapet du reiser med. Du svarer og mottar en ikke så hyggelig beskjed. Hva skal du gjøre nå?

 

Hva tror dere det er?

 

Første del er aldri særlig spennende, men det kommer seg utover i historien. Har planlagt masse, så det kommer til å skje mye! Så jeg håper at dere vil lese historien min :) 

 

POSTED BY: JULIE


25.04.2012 | 23:19 | Kategori: 1D Historie-3

Louis eller Harry i neste historie?

Hei dere! Jeg vet at det akkurat har vært avstemmning på hvem av guttene neste historie skal handle om, men siden det var nesten 200 kommentarer + at mange spammet, var det vanskelig å telle stemmene og følge med på ip-adressene for å passe på at ingen fikk mer èn 1 stemme per. person. Men flertallet stemte på Louis og Harry! Derfor tenkte jeg at det er lettest om dere kunne skrive i kommentarfeltet om dere vil ha Louis eller Harry! En stemme per person! Hvis dette går fort, starter historien kanskje i morgen kveld!

 

425240_301712616559762_226495434081481_832624_256772069_n_large

 

Egentlig tenkte jeg å ta Louis, siden det har vært en historie om Harry her på bloggen. Men siden det er så mange som vil ha om Harry, ble jeg usikker. Derfor er det viktig at du stemmer på den akkurat du vil lese om! Og at du ikke spammer. For det er ikke vits uansett ;)

LOUIS ELLER HARRY?

ÈN KOMMENTAR PER PERSON. JEG SKJEKKER IP.ADRESSEN.

 

 

POSTED BY: JULIE


hits