21.04.2012 | 12:22 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 85 SISTE DEL

Hei dere! Er så trist å skrive den aller siste delen av historien, men nå er det gjort! Dere skal vite at jeg setter utrolig, utrolig, utrolig stor pris på at dere har lest og kommentert. Dere har gitt meg så mange fine komplimenter, tilbakemeldinger og ja, jeg har ikke ord! Dere har virkelig lyst opp dagene mine! 

 

------------

 

15 uker fram i tid.


Du tok opp den lyserosa leppestiften din og påførte den forsiktig på leppene. Niall likte den så godt, fordi han syntes at den smakte jordbær. Det fikk deg til å tenke på de perfekte leppene hans som kysset fantatisk. Du slang på deg den lærbrune veska med frynser og smilte sjenert til speilet. Du lukket døren din og gikk ned trappa. Moren og faren din satt i sofaen og så på tv. Moren din lå i armene hans og så fortapt inn i øynene hans. De var blitt sammen igjen. Det var så herlig å se de sammen. En kriblene følelse smøg seg rundt i kroppen din og du kjente at smilebåndet trakk seg høyt opp. De er heldigvis utrolig støttende når det gjelder graviditeten. Du hadde aldri trodd at alle skulle ta det så bra. Alt føles bare så bra akkurat nå! Fansen hadde jo naturligvis også funnet ut om det. Så du har fått mange hatere, men du fokuserer på alle de snille, søte Directionerene som støtter Niall og deg! "Sikker på at jeg ikke skal være med deg?" sa Bethy som plutselig sto ved siden av deg og smilte beskyttende. "Det går bra! Takk for at du vil, men jeg vil helst gjøre det alene." Du løy. Du ville ikke gjøre det alene, men hvis Niall ikke kunne være med, så skulle ingen andre det. Han hadde et veldig viktig intervju og noe du hadde lovet for deg selv at graviditeten ikke skulle ødelegge karrieren hans. Niall ville virkelig være med! Han var akkurat på vei til å avlyse det, men du stoppet han. Karrieren skal ikke gå i oppløsning! "Okei, lykke til! Gleder meg til å høre fra deg!" sa Bethy og kysset deg vennlig på kinnet. "Takk, og det skal jeg!" smilte du og åpnet opp døra. "Jeg går nå, mamma og pappa!" ropte du og ventet på svar. "Lykke til!" ropte de ivrig i kor. Du smilte for deg selv, men i det du lukket døra, kjente du nervene komme. Du tok Ray-Ban brillene dine opp fra veska di og slang de på. Du la en hånd ned på magen din. Den var blitt ganske stor! Det fikk deg til å smile!

 

 Tumblr_lob2wvdg9g1qiqjt4o1_500_large

 

Du ruslet sakte inn på venterommet. Der satt det mange forskjellige menesker, men det var en som stjal all din oppmerksomhet. En liten gutt på rundt 2 år sprang rundt på gulvet med en lekebil i hånda. Han hadde skikkelig bollekinn sånn som småunger skal ha. Du satte deg ned på en stol med øynene limt fast på den søte gutten. "Bow bow.. Tut tut!" lekte gutten og kjørte bilen rundt på gulvet. Han hadde på seg en rød t-skjorte med en liten søt, babymage som stakk utover, beige jeans og rufsete hår. En liten gutt med stil med andre ord. Det eneste gutten minnet deg om var Niall. Du kjente at en liten dam klumpet seg opp i øynene dine. Du var rørt! Gutten minnet deg om din og Niall's framtidlige baby. En liten og tøff baby Niall. Du snufset og så en annet vei for å ikke bryte ut i tårer midt på venterommet. "Vil du ha et papir?" spurte den søte gutten med feil uttalelse og skikkelig babyspråk, men du forsto det. Han rakte fram et lite papir og smilte så de lille bollekinnene trakk seg opp. Herregud, så utrolig søt han var! Tenk at du og Niall skulle få en så søt, liten unge! Du takket pent og tørket tårene. Før du visste ord av det, ble navnet ditt ropt opp av sekretæren. Du kjente en boblene følelse krible inni deg. Den gjorde deg bare enda mer nervøs. Og til og med litt trist. Det var tungt for deg at Niall ikke kunne være med på ultralyden. Det er så stort! Å dele den gleden med Niall hadde vært som en drøm. Men det skal dere jo. Resten av livet!

 

Du gikk med tunge skritt inn på rommet. "Hei Dr. Yorkin!" sa du og smilte skeivt. Selv om du skulle ønske at Niall var her, kunne du ikke la det ødelegge dette øyeblikket. Det var tross alt ditt valg at han ikke var her, siden du ville at han skulle sette karrieren først. "Heisann *DN*! Bare sett deg ned her." sa han bak de store brillene og pekte på en stol. Du så deg omkring. For et typisk legekontor. Du satte deg ned og tok dype åndedrag. "Okei, det jeg starter med-"  Han ble avbrytet av at døra åpnet seg. Du svevde inn i en atmosfære fylt av forelskelse og kjærliget. Du tenkte ikke. Instinktene hadde overtatt. Du gle inn i armene hans. Niall hadde visst også sluttet å tenke. Han presset deg tett inn i armene sine. Leppene deres møttes med en slags desperasjon som var fylt av glede. Kysset varte lenge nok til at du kjente igjen den gode smaken av han, berøringen hans og til at du kunne innrømme for deg selv at du hadde savnet han forferdelig. Ikke at det var noe å legge skjul på. Selv om det bare var noen timer siden sist leppene deres møttes, føltes det ut som evigheter. "Du rakk det!" ropte du lykkelig og så fortapt inn i øynene hans. Han smilte overlykkelig. Nå var du endelig ordentlig klar! Sammen med Niall. Du smilte av ren glede. Alt var så perfekt! "Hei Niall! Hyggelig å hilse på deg." sa Dr. Yorkin og håndhilste på han. "Hyggelig å møte deg også!" sa Niall og smilte det kjekke smilet sitt. "Da starter vi hvis du er klar?" spurte Dr.Yorkin og tok på seg plastikhansker. Niall satte seg ned ved siden deg og flettet hendene deres sammen. Du var så uberskrivelig glad for å ha Niall ved din side. Det føltes ut som at et mirakel hadde skjedd! Du var så glad! Dere startet med å snakke tilstanden til barnet - om det lever og om det har noen sykdommer. "Alt ser helt bra ut!" smilte doktoren. Du klemte ekstra hardt i hånda til Niall og gliste. Niall så like glad ut. Doktoren fortsatte med sitt. Du ble sittende i din egen verden og tenke på framtiden.

 

66953_123536077703766_106095279447846_156390_8241722_n_large

 

Doktoren hadde gjort alt klart. Nå var det tid for å se på babyen. Det var koblet opp via en data og plutselig dukket det opp et bilde. Det var barnet deres! Noen tårer landet på kinnene dine. Man kunne se at babyen strakk en hånd ut og bevegde på den. På skjermen kunne du se barnet deres! Barnet som dere kom til å få så mye glede av. Barnet som knyttet deg og Niall enda sterkere sammen. Barnet deres! Og så begynte den og sparke. Du kunne kjenne det også! Du la hånda di på magen og kunne ikke gjøre noe annet enn å smile mens gledestårer rant nedover kinnene. Du så raskt på Niall som satt ved siden av deg. Han la en hånd på magen din og du kunne se tårer samle seg opp i øyenkroken. Han smilte grenseløst. Det samme gjorde du. Lykke, lykke var det ordet som gikk på repeat i hodet ditt. "Hvilket kjønn blir det?" spurte Niall glad. Etter lange minutter med stillhet, svarte legen: "Jente!" Smilet ditt trakk seg så høyt opp som du ikke trodde var mulig. Niall la armene sine rundt deg og du følte trygghet. Leppene deres møtte og ble til et romantisk øyeblikk som du aldri kommer til å glemme. "Jordbær!" hvisket han i øret ditt. Du fniste. Legens stemme gjentok seg i hodet: "Jente!" Du var lykkelig. Niall var lykkelig. Livet var herlig. Deg, Niall og en liten prinsesse!

 

 

Tusen hjertelig takk til alle som har lest historien min! Lurer veldig på hva dere synes om hele historien, og hva dere synes om denne siste delen?


POSTED BY: JULIE


19.04.2012 | 17:54 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 84

Bak dørkarmen sto det litt av en overraskelse. "*DN*, så hyggelig å endelig få møte deg!" 


Der sto Maura, moren til Niall. Maura ga deg en ordentlig god klem, som om dere hadde møttes flere ganger. Du følte deg trygg i armene hennes. Noe som var en lettelse. Du har alltid vært nervøs med tanke på den gangen du skal møte henne, og du står du plutselig i armene hennes. Du kunne lukte lukten av en typisk mammaparfyme. "*DN*!" hørte du en mørk stemme rope fra stua. Det var ikke Niall. Du kledde av deg jakka, skoene og smilte glad til Maura. Du skulle til å henge fra deg jakka, men hun stoppet deg og sa: "La meg ta den!" Hun hengte opp jakka for deg. Inntrykket av Maura var ikke til å klage på. Hun virker superhyggelig og snill! Du gikk ut i stua og der satt Niall og to andre. Bobby, faren hans og Greg, broren! Wow, for et familiesammentreff. Smilet ditt trakk seg høyt opp og du hilste pent på dem. "Godt å se at Niall har funnet seg en ung og vakker dame! Jeg trodde han skulle ende opp med.. jaa, sier ikke mer!" sa Bobby og du skjønte ikke om han mente det ironisk eller ikke. "Slapp av, han tullet bare med det siste!" lo Greg. Dere satte dere ned i sofaen, snakket, lo og drakk kaffe. Eller du drakk cola, siden du ikke liker kaffe. De var så utrolig snille og ikke minst kule! Svigerforeldrene dine og svigerbroren din! "Har du sagt det til dem?" hvisket du til Niall sånn at de ikke skulle høre deg.


 One_direction__28195_29_large

 

"Emh, ja." hvisket han tilbake. Hadde han sagt det allerde? Du som trodde at han ikke hadde det. Det virket ikke en gang som at de visste det, for de hadde ikke sagt et ord om det, men det er kanskje derfor de er her. Ansiktuttrykkene til Maura, Bobby og Greg så ut som at de skjønte hva dere hvisket om. "Hvor mange uker er du på vei?" spurte Greg helt ut av det blå. Du prøvde å studere ansiktsutrykkene å finne ut om han var glad eller ikke, men han smilte ordenlig stort! Wow, så utrolig bra at alle så langt tar graviditeten din så bra. Før du svarte, måtte du se på Maura og Bobby for å se om de var like glad, og ja! De smilte stort de også. "Jeg er 5 uker!" sa du stolt. For første gang følte du deg glad for graviditeten. Tenk, du og Niall skal få et barn. Se for deg en liten baby Niall krabbende rundt på gulvet. Du kjente at noen tårer smøg seg opp i øyenkroken. Tenk! "Dere skal vite at vi støtter dere og vi er alltid her for å hjelpe. Bare et fly unna, vettu!" sa Bobby med en høy og glad stemme. Du smilte fort og kjente at Niall tok tak i hånda di. Du klemte den hardt og så lente Niall seg mot deg, og kysset deg ømt på leppene. Alt føltes så herlig nå! Men nå gjaldt det bare å fortelle det til foreldrene dine..


Mer?

Sorry for kjedelig del, men har det traavelt.

 

POSTED BY: JULIE

 

 



18.04.2012 | 17:22 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 83

"*DN*, hva er det du ikke har fortalt meg?" skrek Bethy inn i mobilen. Hun hørtes ikke glad ut!


 

Du skjønte med en gang hva hun tenkte på. "Hvordan vet du det?" spurte du nervøst. Hva om hun merket det på deg når spørsmålet ble stilt? Du brukte jo ganske lang tid på å svare. Eller Niall. Hvis Bethy hadde merket det på den måten, har sikkert fansen også gjort det. Åh, du håper ikke det! "Jeg var på rommet ditt, og så var dataen din på. Jeg kunne ikke dy meg til å skjekke hva du var innpå. Du hadde minst ti faner oppe som handlet om graviditet. Du er vel ikke..?" Bethy stoppet å snakke. Du var virkelig lettet for at hun fant det ut på den måten, og ikke noe med intervjuet. "Ja, Bethy. Jeg er det." sa du helt nøytralt uten tonefall. Bethy sa ikke et ord på en lang stund. "Vi snakker når jeg kommer hjem. Glad i deg!" sa du og la raskt på. "Hvem var det?" spurte Niall som kom bakfra deg og la hendene rundt deg.

 

 

Tumblr_lsrzxm9tjy1r3jq01o1_500_large

 

 

"Bethy, hun fant ut av det. Jeg har googlet det litt og glemte å avslutte det." mumlet du. "Typisk deg!" lo Niall og klemte armene sine ekstra hardt rundt deg. "Hva sa hun?" "Hm, jeg vet ikke. Jeg sa bare at vi snakker om det når jeg kommer hjem!" svarte du og så bak på Niall. Han hadde øynene igjen der han sto og holdte rundt deg. "Hva er det?" spurte du undrene. "Jeg er så glad i deg!" sa han og kysset deg på hodet. "Jeg og! Forresten tusen takk for at du svarte for meg!" sa du glad. "Ikke tenk på det. Forresten skal vi komme oss hjem? Jeg må forresten vise deg noe hos meg." hvisket han deg i øret. "Kan jeg bare stikke hjem en liten tur for å skifte?" spurte du. "Jepp!" Dere skulle akkurat til å gå, men så kom Harry og sa: "*DN*, kan du hilse til Bethy og si at jeg gleder meg til i kveld?" "Greit, men jeg vil helst ikke vite hva dere skal gjøre." Alle begynte å le.

 

 

Du har allerede vært hjemme og skiftet til et lettere antrekk. Du orket virkelig ikke å gå rundt med høye hæler og jumpsuiten.

 

Ab-scale_large

 

//antrekket

 

 

Du snakket også litt med Bethy når du var hjemme. Hun virket jo støttende når det gjelder graviditeten, men det var litt av et skjokk for henne også. "Da kan vi jo ikke feste!" var noe av det første hun sa. Men hun mente det litt sarakastisk. Niall sa jo at han måtte vise deg noe hjemme hos han. Du lurer virkelig på hva det kan være. Noe stort er det ikke, fordi han har nesten ikke vært hjemme i dag. Og du tror heller ikke at det er en date. Du ristet litt på håret for å få det på plass og så ringte du på. Vanligvis gikk du bare rett inn, men du følte for å ringe på denne gangen. Bak dørkarmen sto det litt av en overraskelse. "*DN*, så hyggelig å endelig få møte deg!" 

 

 

Hvem tror dere at det er?


 

POSTED BY: JULIE

 


17.04.2012 | 22:18 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 82

"*DN*, jeg lurer bare på om ryktene er sanne. Er du gravid?" Hele salen stoppet og hyle og alle ble stille. Shit, hva skal du svare nå?


 

Du ble sittende i noen sekunder og se deg rundt. Du har ingen anelse på hva du skal svare. Du kan ikke si ja. Hvordan kommer guttene til å reagere? Fansen? Og ikke minst familien hjemme! Og du vil jo heller ikke lyve, fordi de kommer nok til å finne ut av det snart uansett. Åh, hvorfor måtte hun spørre om det? Folk blir jo mistenksomme hvis du bruker så lang til på å svare, så noe må du jo si: ?Jeg er-? Niall avbrøt deg og sa: ?Gravid? Nesj!? Publikum så lettet ut og begynte å klappe. Guttene braste ut i latter. ?Ja, det finnes altså de sprøeste ryktene!? lo Louis. Du lo falsk med for å late som det var det som var sant. Uff, stakkars Niall som måtte si det. Tenk når det kommer ut i media da.. Hva om han får masse hat? "Ja, det er ikke godt å vite hva folk lager ryket om. Men som uttryket sier: Ryktene er like falsk som personen som startet det!" sa interjuveren med alvorlig stemme.

 

Tumblr_llf89mxxwh1qc2u00o1_400_large

 

"Vel, ja over til noe annet! Niall du skrev jo to sanger til *DN*, kan du fortelle litt om dere?" sa han ivrig. "*DN* er jo en glede i seg selv. Hun er den beste kjæresten jeg kunne ha drømt om. Så derfor skrev jeg to sanger til henne. For å vise henne det!" Du kunne merke på Niall at han var litt nervøs. Det var jo mange av fansene som ikke likte at dere er sammen, og derfor er han nok litt usikker på hva han sier. Derfor betyr det så utrolig mye å få være her med han og gutta! "Aaw, kan vi få se et lite kyss?" sa mannen forsiktig, men på en kjærlig måte. Niall så deg dypt inn i øynene og kysset deg lidenskapelig. Ikke for lenge og ikke for kort, men akkurat perfekt! Tenk, nå har du kysset Niall på live TV også. Wow! Alle begynte å klappe, mens du satt der fortsatt og stirret fortapt inn i de vakre, blå øyene hans. Etter det, så gikk alt så fort og plutselig var intervjuet ferdig. "Du var superflink, babe!" sa Niall når dere var backstage. Han plasserte leppene sine på dine og la hånda på rompa di. Du kjente en deilig følelse strømme gjennom hele kroppen. Du smilte lykkelig! Det var jo utrolig gøy å få være med på et intervju. Blir vel gøy å se det på youtube når du kommer hjem. Du kjente at det vibrerte nede i veska. Du tok og mobilen og svarte. "*DN*, hva er det du ikke har fortalt meg?" skrek Bethy inn i mobilen. Hun hørtes ikke glad ut!

 

Hva tror dere det er?


Sorry for kort del..


 

POSTED BY: JULIE

 


16.04.2012 | 18:32 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 81

Ikke lenge til historien er over.


"Jeg elsker deg!"


 

"Hvordan går det med deg?" spurte Niall og strøk deg på magen. Den var jo ikke blitt stor i det hele tatt, men selv kunne du merke bittelitt forskjell. "Jeg har det bra, enn deg da?" spurte du og flyttet hendene hans fra magen til midja di. "Så lenge du har det bra, har jeg det bra!" sa han og kysset deg ømt. Niall sa alltid de søteste tingene. "Har du fortalt det til noen da?" "Nope, jeg ville vente til du var her!" sa du og smilte forsiktig. "Når skal vi fortelle det da?" spurte han med et omtenksomt blikk. "Kan ikke vi vente litt? Jeg vil bare tenke på noe annet i noen dager!" mumlet du. Dere kunne jo ikke vente for lenge, men Niall var jo akkurat kommet tilbake og du ville tilbringe litt tid med han. "Den er greit. Men på en betingelse!" sa han med et lurt smil. "Hva?" spurte du nysgjerrig. "Vi slipper ut cd'en i morgen og vi skal snakke om det på et intervju. Kan du være med? Pliiiis!" sa han beende. "Åh, dumma! Du kan ikke si på èn betingelse og så spør du meg om det!" sa du og facepalma Niall. Han lo med den sprøe, men fine latteren sin. "Jeg tar det som et ja!" sa han og la hendene sine på halsen din og kysset deg ivrig. Det endte opp med klining.

 

374227_124666987642985_114717125304638_132286_910857596_n_large

 

 "Åh, hvordan ser jeg ut nå da?" spurte du Niall som lå i senga di og så rimelig lei ut. "*DN*, du ser kjempedeilig ut. Bruk det da!" sa han uttålmodig. Du har sikkert prøvd femten antrekk, så du skjønner at Niall begynte å bli lei. "Men.. hvor mange er det som kommer til å være der? Og sendes det på tv?" spurte du nervøs. Du håper virkelig ikke at det sendes på tv. Hva om du driter deg ut? "Ikke så mange på selve intervjuet, men ja det sendes på tv." sa han som om det var normalt for deg. "Jeg kommer aldri til å klare det!" sa du usikkert og så i bakken. Niall kom mot deg, la hendene på rumpa di og kysset deg lett. "Selvfølgelig klarer du det! Du er jo *DN*. Verdens vakreste, snilleste og beste jente!" Tnå, han var så søt. Du smilte høyt og begynte å leke med håret hans. "Du er best! Og da tar jeg dette antrekket."

 

Tumblr_lsq5g2ljad1qg2uuto1_500_large

//antrekket bakfra.

 

Guttene satt allerede i sofaen der ute og var fult i gang med intervjuet. De snakket om albumet, sang en av de nye sangene og lo masse. Du koste deg faktisk backstage og følte deg ikke nervøs. Enda i hvert fall! Du ble stående å danse med en annen ansatt under sangen. "Jeg sier ifra når det er din tur til å gå ut!" sa hun og smilte hyggelig. Du nikket nervøst. Du kjente at nervene begynte å komme. Du skulle gå ut på "scenen" alene, og alle kameraene om til å filme deg! Pluss at alle kom til å se på deg. Niall sa det ikke var mange, men det var utrolig mange. Han er vel vant til mange flere, men for lille deg var det utrolig mange der ute. Du skulle ønske Danielle og Eleanor var her, men begge var i utlandet en plass. "Jeg teller fra 5, ok?" sa hun og så selv litt stresset ut. "5, 4, 3!" telte hun. Pulsen steg og tok et dypt åndedrag. Det var direkte og alt. "2 og 1!" Du gikk ut på "scenen" og alle så på deg. Det var ikke så skummelt som du trodde. Alle klappet, jublet og skrek da du kom inn. "En stor applaus for *DN*!" ropte intervjuveren selv om de allerede gjorde det. For en utrolig deilig følelse! Niall smilte stort og pent mens han så deg inn i øynene. Du satte deg i mellom Niall og Zayn. Du smilte nok som en idiot. Dere snakket om normale ting i begynnelsen. Overraskende mye om deg faktisk. "Jeg vet det er mange i salen her som har mye å spørre dere alle om!" sa mannen og reiste seg opp for å lete etter noen. Omentrent alle i salen rakk opp hånda i håp om at de skulle bli valgt. "Du der!" ropte han og pekte på en jente påkledd i en oversized One Direction-hettegenser. "Først av alt, jeg elsker dere alle så utrolig mye!" sa jenta og stoppet for å fangirle. "Vi elsker deg og!" ropte Louis glad tilbake. Hele salen begynte å hyle. "*DN*, jeg lurer bare på om ryktene er sanne. Er du gravid?" Hele salen stoppet og hyle og alle ble stille. Shit, hva skal du svare nå?

 

Hva tror dere skjer videre?

 

POSTED BY: JULIE


15.04.2012 | 18:06 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 80

"Her er vi!" sa Bethy og pekte. "Jeg kan da ikke!" sa du bestemt.


"Come on! Når var sist gang du var på fest?" sa Bethy overtalende. Jepp, Bethy skulle ha deg med inn på en nattklubb. Du var ikke akkurat en partyløve. Ikke fordi du ikke likte det, men fordi du ikke hadde tid. For en standar unnskyldning! "Bare i 10 minutter! Plis, jeg må snakke med en venninne som er der!" sa hun beende. Det hørtes ikke særlig troverdig ut, men kunne virkelig 10 minutter skade? "Okei da! Men kun 10 minutter?" sa du oppgitt. "Yes!" ropte Bethy og var allerede på god vei inn. Dere kom lett gjennom sikkerhetsvakten, selv om det var 18 års aldersgrense og dere var kun 17. Det krydde av folk der inne. Fulle, dansende folk. Du ville ikke rote deg borti noe tull, så du satte deg i sofaen for å vente på at Bethy skulle snakke med hun "venninna".

 

6 dager fram i tid.


"Niall!" ropte du og sprang det raskeste du kunne mot han. Du hoppet inn i armene hans og han hvisket deg i øret: "Jenta mi!" Det var så deilig å høre stemmen hans. Dere ble stående der og holde rundt hverandre utrolig lenge. Du plasserte leppene dine på hans og kysset han. Han smakte peppermynte! Niall så deg inn i øynene dine. Han så så glad ut og smilte bredt. Ansiktsuttrykket hans forandret seg raskt. "Herregud, hva har skjedd med deg?" Han så både engstelig og skjokkert ut. "Ingenting!" sa du og gjemte ansiktet ditt med en hånd. "Jeg ser at det er noe. *DN*, hva har skjedd?" spurte han alvorlig og tok bort hånda di. Du fortalte han om alt. Akkurat som det skjedde.

 

Der satt du. Alene i en sofa og så på alle som danset. Det kunne friste litt. Både med litt alcohol og dansing, men du hadde et foster i magen din som du må ta ansvar til. Du så deg til venstre. Der lå en gutt over ei jente og klinte ganske så voldsomt. Og før du visste ord av det, lå du på gulvet. Det svir noe helt sykt på kinnet ditt. Du så deg forvirret opp. "Tror du virkelig at du kan stoppe meg?" hørte du en stemme si. Hun slo til deg alt hun hadde nok en gang. Du kjente smerten på sekundet. I tårer, åpnet du øynene dine. Jenta så ut som hun som hadde banket deg sist. Du følte deg alene og redd. Det virket ikke som noen andre merket det. Du så hånden hennes bevege seg raskt mot ansiktet ditt, men plutselig kom en sikkerhetsvakt og rev jenta bort fra deg og en annen som bærte deg inn til et annet rom.


Crying%252beye_large

 

"Fy faen, jeg skal banke henne!" ropte Niall rasende og rev seg løs fra armene dine. Han begynte å springe. "Niall!" ropte du bestemt og sprang etter. "Se på meg! Jeg har det fint. Og enda bedre når du er her med meg!" sa du og smilte beroligende. Niall pustet dypt og så fortsatt sint ut. "Jeg klarer bare ikke tanken på at noen skader deg!" sa han og ble plutselig mer følsom. Noen tårer rant nedover kinnene hans. "Gutten min da!" sa du og omfavnet han i en stor klem. "Jeg elsker deg!"

 

Okei, ble en kjedelig del! Men hva tror dere skjer videre?

 

POSTED BY: JULIE

 

 


15.04.2012 | 11:51 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 79

Leser; hvor gamle er de i historien? Svar; Niall er 18, og blir 19. Mens *DN* blir 18.


"Jeg glemte helt å fortelle deg den gode nyheten!"


-------

 

"Guttene vil ha oss med på turnè!" sa Bethy sprudlende. "Men hva er vitsen med det når den er ferdig om 6 dager?" var det første som kom ut av munnen din. "De skal jo ha en ny en, smarta!" sa Bethy som om hun var sikker på at du visste om det. Hvorfor har ikke Niall fortalt deg det? Egentlig så orket du ikke å bry deg. Både du og Niall har nok å tenke på. "Vi reiser om to måneder." sa Bethy og smilte glad. Det virket som om at Bethy og Harry tydeligvis hadde kommet ganske langt inn i forholdet når hun skulle være med dem på turnè. Og hvordan skulle det egentlig gå om du var gravid? Du bestemte deg for å ringe Niall dagen etterpå, han kunne ikke få for mye å tenke på på en gang.

 

"Vi kan snakke om det når jeg kommer hjem." hadde Niall sagt klart og tydelig. Han skulle snart ut på scenen i Melbourne, Australia og måtte legge på nesten med en gang. Du savnet Niall utrolig og du gledet deg masse til han kom hjem. Selv om du visste at det ikke bare kom til å bringe glede, med tanke på alt som kom til å skje. Dere måtte snakke om graviditeten, fortelle det til nærmeste og hvem vet hva annet? Egentlig så orket du ikke bare å tenke på dette fram til Niall var hjemme, så nå ville du gjøre noe gøy!

 

5b5a0d410005303e4efc3d92_large

 

"Bethy, ta meg med på noe kult!" sa du mens dere satt i hver sin stol og leste i et magasin. "Endelig sier du noe!" ropte Bethy glad, men oppgitt og kastet magasinet på gulvet. Hun sto allerde i døra og sa: "Hva er det du venter på?" Du trodde ikke at hun skulle være så rask, men det var bare bra. "Hvor skal vi da?" spurte du nysgjerrig. "Alltid like kjedelig å vite det før vi er der!" sa hun. Du så utover den vakre himmelen som holdte på å bli mørk. Bethy var jo ei jente som kunne finne på mye rart hvis hun bare var i det rette humøret. Så du håper at hun er det! Dere bodde så sentralt i London, noe som var så herlig. Etter å ha gått i kun 5 minutter, så det ut til at dere var fremme. "Hvor skal vi?" spurte du da Bethy hadde stoppet opp. Du så deg rundt, men kunne fortsatt ikke skjønne hva dere skulle. "Her er vi!" sa Bethy og pekte. "Jeg kan da ikke!" sa du bestemt.

 

Hvor tror du at de skal?


 Sorry for dårlig blogging i det siste. Skal bli flinkere! Husk å kommenter hvis dere vil ha mer i dag :D


POSTED BY: JULIE


13.04.2012 | 17:55 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 78

"Har du peiling hva alle, og da mener jeg alle snakker om for tiden?" Stemmen hans ble sår. Hva er det han snakker om?


"Sorry hvis jeg høres sint ut. Jeg er virkelig ikke det, men jeg skjønner bare ikke hva som foregår?" sa han med svak stemme. Du kunne høre på stemmen at han smilte svakt. Så godt kjente du han. "Hva er det alle snakker om?" spurte du nysgjerrig. "Alle snakker og spør meg om det." han sukket dypt. "Du er blitt tatt bilder av når du har kjøpt en graviditetstest eller noe påstår de!" Det hørtes ikke ut som at Niall skjønte alvoret. Du gjorde det kanskje ikke helt selv, men han må jo i det minste ha tenkt tanken på at det faktisk kan være sant. "Hva ville du ha sagt om jeg var gravid, og du skulle bli pappa?" spurte du seriøst. Niall begynte å le. "Det er ikke sant uansett!" Han stoppet og det ble stille i noen sekunder. "Er det?" Du kjente noen tårer i øyenkroken. Det var tungt å si det. "Du sa til meg at vi skal stå sammen om alt, og du mener det fortsatt?" spurte du. "Selvfølgelig, jenta mi!" sa han med godstemmen sin. Så forandret stemmen hans seg til en alvorlig stemme. "Er du gravid?"

 

Du hadde akkurat fortalt Niall alt. Det virket ikke som at han tok det så tungt. Han tok det jo selvfølgelig ikke lett, men han virket fokusert på at dere skulle stå sammen om dette og klare dette. Det hørtes ut som at mye av det han sa, sa han kun for å støtte deg. For at ikke du skulle føle deg alene. "Dette er kanskje ikke det vi ønsker, men vi skal klare dette sammen!" hadde han sagt. Det var så bra og høre at han ikke ble sint, han ble bare veldig stille og fortvilt i begynnelsen. Noe som er en selvfølge siden det kom som et stort skjokk! Du har enda ikke skjønt det ordentlig, uansett om du snakket om det! Det virket bare ikke troverdig, men det var visst det. Men det viktigste var at dere står sammen om dette! Men noe som du føler er utrolig viktig, er at Niall ikke må legge karrieren på hylla, for det skal virkelig ikke skje. Ikke snakk om en gang!


Tumblr_m21ryqkivk1rsebrdo1_500_large

 

Du fant fram pcn din og gikk på mange sladdersider for å lese om den såkalte "nyheten". Jepp, nesten sidene alle hadde skrevet om det."Skal Niall Horan bli pappa?" "Store skritt for Niall og kjæresten!" "Hva skjer videre med One Direction?" "Directioners, nå har dere all grunn til bekymringer!" var noen av overskriftene. For noen teite overskrifter og i det hele tatt, artikler. Du ville ikke at media skulle bli innblandet, men det var nok ingenting å gjøre med det uansett. Ryktene var sikkert spredt seg over alt, så det fristet virkelig ikke å logge inn på twitter for å se hva Directionerene har skrevet. Bethy kom rasende inn døra. Nå smilte hun og lignet ikke på den Bethy som du så i stad. "Jeg glemte helt å fortelle deg den gode nyheten!"

 

Hva tror dere den gode nyheten er?

 

 

POSTED BY: JULIE



12.04.2012 | 21:46 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 77

Hei dere! :) Det virket som at noen misforsto i forrige del om at man skulle stemme på hvem man vil at det skal handle om i neste historie, men det tar vi når denne er ferdig ;)

 

 

Du er gravid.

 

------

 

Hodet ditt tenkte ikke klart. Det var som tankene ikke slapp inn. Du ble sittende å stirre på testen. "Positiv. 4 uker" Flyten var liksom ikke der. Det hørtes bare ikke riktig ut. En tanke klarte og slippe i gjennom og det var: "Ring Niall!" Stresset sprang du ut fra badet og fant fram mobilen. Selvfølgelig var den utladet og Niall hadde tatt med seg laderen din! Det var ikke mer å gjøre her på hotellet, så du pakket tingene dine det raskeste du klarte og sprang ned til resepsjonen og leverte romnøkkelen. Først og fremst så skulle du jo hjem og der får du jo ladet mobilen din sånn at du kan ringe Niall med en gang. Det var midt på gaten på vei hjem at du virkelig skjønte det. Du er gravid! Tårene begynte å renne og du hadde egentlig bare lyst å legge deg ned på bakken å gråte. Niall skulle ha vært her. Hvorfor måtte han ha de dumme konsertene? Du trengte virkelig noen nå. Noen å dele tankene dine og noen å få råd av. Tenk, du skal bli mamma! Egentlig så var det jo ikke sikkert enda. Niall visste jo ikke om det, og han kommer sikkert ikke til å bli særlig begeistret for det. Du håper virkelig at han ikke tar det så tungt, og at han heller støtter deg! Men hva om han vil at du skal ta abort? Aldri i livet om at du skal drepe et uskyldig barn! Når du tenker deg om, så aner du faktisk ikke hva som kommer til å skje videre. Hva om du faktisk må det?

 

 

Du hadde sørget for at du ikke hadde noe mascara rundt øynene sånn at ikke de skulle bli mistenksomme på at noe har skjedd. De skulle jo selvfølgelig få vite det, men du vil at Niall skal være den første! Det første du gjorde når du kom inn døra var å springe opp på rommet ditt og sette mobilen på lading. Og så sprang du ned igjen. Du hadde en skikkelig rar følelse i hele kroppen. Det er bare så fjernt å tenke på at du, lille deg er gravid. Du kom raskt til andre tanker da du så Bethy sitte gråtende i sofaen. Faren din satt over henne og så ganske så fortvilt ut. Du satte deg ned helt lydløs uten å si noe. Pappa så på deg med et dypt blikk og åpnet munnen sin. "Hei, vennen. Jeg har sagt til Bethy at hun får lov til å bo sammen med oss hvis hun ønsk-" Han stoppet brått. Bethy snufset og så på deg. Du visste fortsatt ikke hva du skulle si, så du lot være og si noe i det hele tatt. "Hun har lyst til å bo her, men alt dette har kommet så brått på så det er virkelig ikke så lett for Bethy." Du sendte et varmt smil til henne for å vise at du bryr deg. Og det gjør du virkelig. Hun er jo i en vanskelig situasjon, selv om avgjørelsen virker lett, så er den kanskje ikke det. Det er tross alt moren hennes, men Eva har jo til og med slått henne og Bethy kan jo umulig føle seg trygg med henne. "Mamma har alltid vært sånn. Opp og ned med alt. Plutselig er hun verdens beste og så oppfører hun seg som den verste." sa Bethy og stirret tungt ned i gulvet. Ikke en gang faren din sa noe. "Jeg vil ikke bo med henne. Jeg vil bo her." sa Bethy med en rusten stemme. Hun så forsiktig opp og møtte blikket ditt. Hun var skikkelig rød og sår rundt øynene. Du reiste deg opp og ga henne en lang og god klem. Du var utrolig glad for valget hennes.

 

Tumblr_l6bv6gnoay1qa2vz6o1_500_large

 

 

Du lå i senga - klar til å sove, men du klarte ikke. Alt sto liksom stille og ingenting var klart. Det begynte å pipe fra mobilen din som lå i et hjørne på lading. Du ruslet sakte bort og hentet den. "Niall ringer" sto det på diplayet. Du tok den og sa forsiktig: "Hei Niall! Det er noe viktig jeg må fortelle deg." Du kunne høre på stemmen til Niall at det var noe galt. "Har du peiling hva alle, og da mener jeg alle snakker om for tiden?" Stemmen hans ble sår. Hva er det han snakker om?

 

 

 

Hva tror dere han snakker om?

 

 

 

 

POSTED BY: JULIE

 


10.04.2012 | 22:33 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 76

Bethy så plutselig litt trist ut. Hva er det hun skal fortelle? 

 


 

"Dårlig nyhet først, kanskje?" sa du usikkert. Bethy tok et dypt åndedrag og sa: "Mamma, eller Eva skal flytte ut." Du kjente hjerte til hoppet av lykke. Tenk at du skulle slippe å bo med henne. Yes! Men så kom du til å tenke på noe annet. Hva med Bethy? Det var jo moren hennes. Hva om hun flytter ut sammen med henne? "Hva med deg?" sa du med en stille og nesten sjernert stemme. Bethy sukket dypt. "Jeg vet rett og slett ikke." Hun så ned i bakken og du kunne se noen tårer trille nedover kinnet. Du tørket bort tårene med tommelen og satt hodet hennes opp. "Jeg skal snakke med pappa!" sa du støttende. Magefølelsen fortalte deg at det du ville var at hun skulle bo sammen med dere, og ikke Eva. Hun var jo den beste venninnen din og du ville hvert fall ikke at hun skulle bo med Eva. Du grøsset med tanken. Det kunne jo ikke være trygt en gang! Bethy snufset og sa: "Faren din sa at vi skulle komme hjem sånn at vi får snakket nærmere om det. Bare meg, deg og han!" Bethy blunket dypt med øynene for å hindre tårene og smilte forsiktig. "Okei, men er det greit at jeg kommer litt etter deg? Det er bare noe viktig jeg må skjekke!" sa du og svelget dypt. Du ble automatisk nervøs med tanke på det. "Javel, da sees vi!" mumlet Bethy og gikk ut. Da var det endelig tid for å finne ut om du var gravid eller ikke. Nå kunne ingen stoppe deg! Selv om du på en måte ville det. Du ville ikke tenke tanken på å være gravid, men du må få dette overstått.

 

Tumblr_m2a4sqdrd11qllzzco1_500_large

//random

 

Du hadde akkurat brukt graviditetstesten, men du turte ikke å se på den. Verden sto stille. Tankene spirret rundt som en virvelvind og hodet ditt verket. Hva om testen faktisk var positiv? Hva om du var gravid? Hva om du faktisk skulle bli mor og Niall bli far? Alt hørtes så galt ut. Det føltes liksom bare ikke riktig ut. "*DN* og Niall er nybakte foreldrer!" Det hørtes hvert fall skikkelig galt ut. Du kunne virkelig ikke se for deg at du og Niall skulle oppdra et barn i denne alderen! Du følte deg alt for ung til det. Niall er jo midt i den store karrieren hans og hva om det eventuelle barnet kan ødelegge det? "Okei, ikke tenk for langt på!" sa du strengt til deg selv. Nervøst kastet du et lite og kort blikk ned på testen. "Positiv. 4 uker" Du er gravid.

 

Hva tror dere kommer til å skje videre?

 

I morgen kommer det ingen deler, fordi jeg må prioritere skolen først. Men ny del på torsdag!  Og i lang tid har det blitt spurt om jeg kan starte på ny historie med Harry, og jeg har rett og slett glemt å svart på det. Jeg vil ikke røpe når historien er ferdig, men det blir vel en stund til. Og når denne er ferdig og jeg starter på ny en, så er det ikke sikkert at det blir med Harry. Det vil jeg at dere lesere skal stemme på :) I samme slengen vil jeg gratulere en søt leser som skal bli storesøster <3


 

POSTED BY: JULIE


09.04.2012 | 15:51 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 75

 Skulle du fortelle han det nå eller skulle du vente til du var sikker på om du var gravid eller ikke?

 


Du orket ikke å fortelle om det før du vet svaret. Hva er vitsen med å fylle han opp med tanker han forhåpentligvis ikke trenger? "Jeg er bare litt trøtt!" unnskyldte du deg. "Sikker på at der bare er det?" sa han og så på deg på nytt med de store, vakre øynene. Åh, hvorfor måtte han ha så alt for vakre øyner? Det var vanskelig å lyve for han, men må en måte så løy du vel ikke. Du var jo trøtt! "Ja, selvfølgelig!" sa du og faket et smil. Han la en hånd på kinnet ditt og kysset deg lenge. "Jenta mi, vi må ta et tidligere fly. Så jeg må dra nå!" sa han og unngikk øyenkontakt. "Nå?" spurte du trist. Du ville ikke at Niall skulle dra. "Men jeg kommer tilbake så fort som mulig! Èn uke maks." sa han lovende. Du la armene over skuldrene til Niall og klemte han hardt og lenge. "Jeg elsker deg. Og vi kommer til å stå sammen om alt. Uansett hva som skjer. Ikke sant?" sa du mens du tenkte på at du kunne kanskje være gravid. Hvis du er det, kom du aldri til å klare det uten Niall. "Elsker deg! Ja, selvfølgelig. Alltid, babe!" sa han og kysset deg vått på kinnet. Du smilte forsiktig, men glad. "Jeg har vært hjemme og pakket, så jeg må dra nå med en gang." mumlet han i øret ditt. Du klemte han ekstra hardt og kysset han på nesa. "Savner deg allerede!" hvisket du til han i øret. "Savner deg også, *DN*!" sa han og slapp deg. Han tok opp den digre kofferten og gikk ut. Da var du alene. Igjen! Men på en annen måte var du glad for det, fordi nå hadde du muligheten til å finne ut svaret.

 




Da var det vel tid for sannheten. Det som gjorde deg livredd bare med tanken. Du tok testen opp fra baklomma og gikk inn på badet. Du satte deg ned på doet og kjente redselen stige. Resultatet kunne virkelig endre hele livet ditt! Og ikke bare ditt liv, men andre sitt også. Du var virkelig redd! Da du endelig var klar til å få testet deg hørte du at døren ble åpnet. "Kødder du? Får jeg virkelig aldri være i fred?" tenkte du for deg selv. Du ville bare finne ut av det fortest mulig. "*DN*!" ropte Bethy det høyeste hun klarte. "Åh." sukket du og gjemte testen nok en gang i baklomma før du gikk ut av badet. "Hva er det?" spurte du småirritert. "Jeg har såå mye og fortelle deg. Både noe bra og noe dårlig. De gode eller dårlige nyhetene først?" Bethy så plutselig litt trist ut. Hva er det hun skal fortelle?

 

Hva tror dere at Bethy skal fortelle?


Beklager for litt kjedelig og kort del!

 

 

POSTED BY: JULIE


09.04.2012 | 01:02 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 74

"Jeg kan ikke være gravid, kan jeg?"


 Fortvilt la du hendene dine på hodet ditt og satte deg ned på gulvet. Hva kommer Niall til å si? Hva kommer foreldrene dine til å si? Hva kommer verden til å si? Du fant ut at du ikke burde ta alt dette på forskudd. Det var jo enda ikke sikkert at du var gravid! Du slang på deg en blå blazer som var det raskeste du kunne finne og conversene dine. Du klarte nesten ikke å knyte skoene siden du var så stresset. "Pust *DN*! Pust!" sa du til deg selv og tok noen dype åndedrag. Du var klar til å gå ut for å kjøpe en graviditetstest. Men tenk om noen ser deg? Du følte deg alt for frustert til å tenke normalt. Du tok tak i det glinsende dørhåndtaket og gikk ut. Du ble overrasket over hvor flink du var. Det ble plutselig ingen problem å gå til nærmeste butikk. Du glemte alle tankene. Du glemte at noen kunne se deg. Du glemte alt! Her gikk du og spaserte ute i vakre London! Nydelig som alltid.

 

Tumblr_lujt3vp1kb1qc7f4lo1_500_large 

 

 Da du gikk inn i butikken, kjente du nervøsiteten stige. Supermarkedet var digert og det var vanskelig å finne fram, men da du først fant der graviditetstestene lå, holdte du avstand. Du så deg til venstre - ingen der. Og så til høyre - inge der heller. Du grep tak i en test det raskeste du kunne og så gjemte du den halvveis i blazeren i tilfelle noen paparazzier eller noen skulle se deg. Ikke at det var så stor sjanse for det da, de kjente deg som oftest ikke igjen uten Niall. Uansett så var det nok ingen her. For at ikke testen skulle se så alene ut når du skulle betale, hentet du en stor pakke kjeks - fordi du var sulten! Du lagde det beste pokerfacet du klarte da du betalte og heldigvis var det vellykket. Du gjemte testen i lomma med en gang og så pustet du glad. Det gikk bra!

 

Du kom deg hjem til hotellrommet det raskeste du kunne. Det var rett og slett bare stressende å vite hva du ventet på og gjøre, så derfor sprang du omentrent hele veien. Du sparket av deg skoene og kastet blazeren på gulvet. Du skulle akkurat til å gå og teste ut graviditetstesten, men så plutselig kom Niall inn døra. Det eneste du reagerte på å gjøre, var å gjemme testen i baklomma. "Hei, jenta mi! Skjer'a?" sa han og omfavnet deg i et ømt kyss. Du merket at hendene hans var på vei mot rompa di, så du plasserte de rundt midja de i stedet. Han kunne vel ikke merke testen som lå i baklomma nå! "Ikke mye. Har du hatt en fin dag?" spurte du usikkert. Du var nervøs. Niall kunne ikke få vite om det før du hadde testet deg. Han merket nok at du følte deg ukomfortabel, fordi nå spurte han deg: "Er det noe galt?" Niall så på deg med store øyner som nesten var umulig å lyve til! Skulle du fortelle han det nå eller skulle du vente til du var sikker på om du var gravid eller ikke?

 

Hva synes du *DN* burde gjøre?

 

Beklager at denne delen tok litt lang tid, men har vært opptatt. Må også takke dere for alle de fine komplimentene dere gir meg! Dere er så herlige alle sammen. You light up my world like nobody else! <3

 

POSTED BY: JULIE

 


08.04.2012 | 17:32 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 73

Da du fikk øye på hvem det var fikk du nærmest hakeslepp! Var det virkelig han som var den nye kjæresten til Bethy?

 


Niall sitt synspunkt:

 

"Harry?" ropte jeg overrasket. I sofaen lå Harry over Bethy og kysset henne. Det var ikke akkurat det jeg forventet meg å se. De skvatt til da de merket at de ikke var de eneste i rommet og hoppet bort fra hverandre. Harry kremtet for å vise hvor flaut det var. Det var litt rart med tanke på at Harry er bestekompisen din og Bethy er eksen min at de tydeligvis er sammen nå. *DN* har fortalt meg at Bethy hadde en ny type og det var tydeligvis brodern. Jeg trodde liksom at Harry fortalte meg sånt, men tydeligvis ikke. Jaja, det er ikke vits å lage no big deal ut av noe som egentlig ikke betyr noe. "Jeg tror jeg går nå. Snakkes!" sa Harry og jeg kunne se på han at han var flau. De hadde vel også ikke forventet at vi skulle komme brasende inn døra. "Overraskelse!" ropte Bethy og viftet med armene. *DN* lo sarakastisk og sa: "Koselig at dere er sammen!" Jeg skjønte ikke helt om *DN* mente det ironisk eller ikke, men samma det. Akkurat nå er jeg bare sykt trøtt og vil sove. Skal på nok et tidlig intervju i morgen. Fack, det er så slitsomt. Hvert fall når man er meg og elsker å sove mer en noen ting! Eller ikke mer en mat og *DN*!

 

Tilbake til ditt synspunkt:

 

Dere lå i senga klar til å sove, men så fikk du plutselig til å gjøre noe spontant. "Kom!" sa du og dro han så stille du kunne ut fra senga. Niall så rart på seg og sa; "Hvor skal vi? Vi er jo bare i undertøy!" Du brydde deg ikke om dere var kun i undertøy, for du fikk plutselig så lyst til å springe rundt i etasjen på hotellet nesten helt naken. Okei, du er sær! Da dere var ute av døra, begynte dere og springe hånd i hånd forbi alle rommene. Du holdt på å kveles av latter. Dette var bare så utrolig random og rart. "Du er verdens særeste jente!" sa han og la seg ned midt på gulvet. Du la deg ned sammen med han og svarte; "Jeg vet du liker det!" Niall lagde en stor trutemunn som om han ventet på at du skulle kysse han. Du skulle til å kysse han, men så trakk han seg unna. Du så på Niall med et furtende køddeblikk. Han gjorde det samme på nytt; lagde en stor trutemunn. Denne gangen skulle du treffe. Du tok tak i armene hans og plasserte leppene dine på hans. Dere kysset lenge mens dere rullet rundt på gulvet utenfor alle rommene. Dere merket at en dame gikk forbi som stirret på dere med et forfjamset blikk. Her lå dere naken og rullet rundt på gulvet mens dere kysset hverandre. Dere braste ut i latter. "Vi er rare, er vi ikke?" sa Niall og lo. "Hahahaa!" var det eneste du fikk ut av munnen. Dere var virkelig rare! Niall lente seg mot deg og dere begynte å nesekose. Uansett for klisjè aktig det hørtes ut - han gjorde deg så lykkelig.

 

Tumblr_lysq032lzm1qlecvlo1_400_large

 

Du våknet opp av at en dør ble slamret igjen. "Bethy?" ropte du for å høre om hun var våken. Hun svarte deg ikke, så du ruslet trøtt bort til senga hennes for å se, men hun var der ikke. "Hvor faen er hun?" tenkte du og irriterte deg over at du var alene. Ingen Niall og ingen Bethy. Du la deg i senga for å furte, men nok en gang så lå du plutselig før du visste ord av det over toalettet og spydde. I det du sto framfor speilet for å tørke bort spyet, kom du til å begynne å tenke. Når var sist gang du hadde mensen? Du ble på sekundet skikkelig redd og nervøs. Du har ikke hatt det på lenge! Uvanlig lenge.  Morenkvalme, spy, humørsvinginger, masse mat og plutselig så avskydde du favorittmaten din. Ordene beskrev den siste tiden. "Jeg kan ikke være gravid?" Du så deg selv i speilet. Det du møtte var et engstelig ansikt med tårevåte øyner. Du merket hvor stresset du ble. Rastløs rev du t-skjorten din opp og så på magen din. Det var akkurat som at den så litt større ut. "Pust! Pust!" sa du til deg selv. "Jeg har sikkert bare lagt på meg litt på grunn av all maten." Du forsto raskt at det virket som at du var gravid. Følelsene sprirret rundt i hodet ditt. Du begynte å svette på hendene og var frustrert til tusen. "Jeg kan ikke være gravid, kan jeg?"

 

Tror dere at *DN* er gravid? Vil dere at hun skal bli det eller ikke?


POSTED BY: JULIE


07.04.2012 | 21:53 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 72

Du kjente at bena dine ville synke ned i bakken sånn at du stivnet fast der, og så kunne du holde Niall fast sånn at han aldri dro i fra deg igjen. Noe av det verste du visste var å være uten Niall.

 


Niall hadde sagt at han bare kom til å være borte i en uke. Så du regner med at du overlever det, selv om det ikke frister! Akkurat nå var Niall dratt på en eller annen greie med guttene. Du tror at det var et intervju på radio, men du klarer ikke å huske det helt. Han sa at han skulle finne på noe til i kveld. Hva han mente med det, har du ikke peiling på! Du og Bethy satt i enden av dobbelsenga på hotellrommet og stirret ut på den fine utsikten. "Hva skal vi finne på i dag?" spurte Bethy mens blikket hennes hadde stivnet på stolen som sto rett framfor dere. Du skulle akkurat til å svare, men før du visste ord av det, lå du allerede over doskålen og spydde. Æsj! Bethy sto plutselig i dørkarmen og lente seg mot veggen. "Sånn går det når du spiser så mye til frokost!" sa hun på en litt frekk måte. Du vasket ansiktet og ga Bethy et irritert blikk. "Jeg mente det ikke frekt!" unnskyldte hun seg. Du orket ikke å bry deg.

 

Plutselig ringte mobilen til Bethy. "Hallo? Ååh, hei!" sa hun først skeptisk, men så hørtes hun plutselig skikkelig glad ut. "Nå? Ja, selvfølgelig! Kommer med en gang." sa hun sprudlende. "Muss muss. Glad i deg!" sa hun glad og la på. Emh? Nå lurte du virkelig på hvem det var hun snakket med. Du bare ble stående foran vasken og stirret undrene på Bethy. "Jeg ser du er nysgjerrig. Det er typen min!" Hun smilte stolt. "Du piner meg. Vet du det? Kan ikke du bare fortelle meg hvem det er? Pliiis!" sa du beende. "Som jeg sa; Time will show! Du får vente å se!" sa hun og smilte mystisk. "Dust ass!" furtet du. "Jeg skal møte han nå!" gliste hun. "Hvordan ser jeg ut?" Hun tok på seg en knallrød leppestift og lagde trutemunn til speilet. "Pen som alltid!" sa du og smilte litt care tilbake. Det var i grunn ganske irriterende at hun ikke ville fortelle deg det. Du fortalte jo henne alt! Før du var kommet deg ut av badet var allerede Bethy dratt uten å si ha det. "Da var det bare meg igjen!" sa du for deg selv og la deg langflat i senga. Først virket det bare deilig, men etter en stund ble det bare kjedelig. Du fikk en melding fra Niall der det sto; "Møt meg på Nando's nå!" Du gliste med tanken. Det kunne ikke ha passet bedre nå som du var her alene.

 

Etter en fantastisk fin kveld på Nando's var du og Niall på vei hjem til hotellrommet. Da dere nærmet dere hotellet kunne dere se en haug av paparazzier som sto utenfor og så ut til å vente på noen. "Wii, kanskje det er noen kjendiser her!" sa du og fangirla litt. Niall lo litt av deg og du kjente at du ble varm i hele kroppen. Han hadde virkelig den mest herlige latteren i hele verden. Nesten helt samtidig snudde alle paparazziene seg og knipset i ett! Du kjente den varme hånda til Niall gripe tak i deg og så hvisket han: "Jeg tror de oppdaget oss." Du klemte litt ekstra hardt i hånda til Niall og fikk lyst til å facepalme han. "No shit!" buste du ut med. De kom springende mot dere der dere gikk for dere selv og du kjente at du begynte å myse på grunn av blitzen fra kameraene. Ingen av de som sto bak kameraene sa et ord. Noe som var ganske uvanlig siden de alltid pleide å spørre masse spørsmål. Du var allerde blitt litt vant til paparazziene, så det var ikke lenger like kult. Du følte deg utrolig trøtt og ville bare fortest mulig inn på rommet deres. Så nå begynte de bare å irritere deg. Niall merket tydeligvis det for plutselig ga deg capsen sin sånn at du kunne gjemme deg i. Søtt!

 

Tumblr_m1ntp39d461rnia7so1_500_large

//capsen

 

Da dere var inne på hotellet og på vei inn døra, stoppet Niall deg. "Gikk det bra der nede? De kan være så utrolig plagsomme." sa han og smilte forsiktig. "Mhm, det gikk bra. Men det virket ikke som at det var oss de egentlig var her for." sa du og begynte å tenke litt. Hadde vært kult å møtt på en annen kjendis her! "Nei, men de utnyttet vel sjansen!" sa han og så i bakken. "Samma det vel!" Du la hånden din på dørhåndtaket for å åpne opp, men Niall stoppet deg. Du så rart på han og sa: "Hva?" Plutselig kjente du leppene hans på dine. Flaks for deg så var de plassert der lenge og du kysset godt tilbake. Da han trakk seg tilbake sa han: "Jeg liker best å kysse deg når det bare er oss to!" Du skjønte jo at han tenkte på at Bethy var der inne, men uansett så var det utrolig søtt sagt! Du fniste og sa: "Du er så herlig!" Dere åpnet døra og gikk inn til det fine hotellrommet deres. Du hadde egentlig forventet at Bethy skulle sitte fredfult i sofaen og se på tv eller noe, men neida! Det første synet dere møtte var Bethy som satt i sofaen og kysset intents med noen. Da du fikk øye på hvem det var fikk du nærmest hakeslepp! Var det virkelig han som var den nye kjæresten til Bethy?

 

Hvem tror dere det er?

 

POSTED BY: JULIE


07.04.2012 | 02:12 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 71

Du kastet et blikk opp på Niall og Bethy og merket at stemningen rundt dem, var enda mer merkelig. "Har det skjedd noe?" sa du i det du stappet inn ei stor skje med fruktyoghurt.

 


De så på hverandre med et rart blikk og sa skeptisk og usikkert i kor: "Nei!" Du nikket og tenkte ikke noe mer på det. Hva visste vel du uansett. "Hva skal vi egentlig gjøre?" spurte du når du hadde spist opp. "Vet ikke, men en ting er sikkert og det er at jeg må på butikken og kjøpe bind. Hehe!" sa hun litt flaut. "Da går jeg!" sa hun og smilte. Før dere visste ord av det var hun borte. "Vel, da er det bare oss!" sa Niall og ga deg et flørtende blikk. Smilebåndet ditt trakk seg høyt opp. "Jepp, det er det!" sa du fornøyd fylt med glede.

 

Tumblr_l8bc7am7m91qaqvyco1_400_large

 

Dere sprang opp til hotellrommet for å spare på den lille tiden dere hadde før hun var tilbake. Det første du gjorde når dere var inne på rommet var å presse Niall inntil veggen og kline med han. Du kjente hendene hans bevege seg rundt midja di mens leppene hans bevegde seg intens på dine. Og for og ikke snakke om tunga hans. Du smilte glad mens dere kysset og du merket at Niall gjorde det samme. Du la to fingrer på magen hans som du strøk sakte nedover. Niall begynte å kysse deg like ved øret ditt. Noe som kilte utrolig og var noe av det beste du visste. Plutselig kom Bethy brasende inn døra. Hun hadde et sikkerlig "derp" ansiktsuttrykk der hun sto i døra og så på dere som klinte ivrig med hverandre. Hun mistet bindpakkingen på gulvet. Du trakk deg unna Niall og merket at han var full av leppestift i hele ansiktet. Sånn seriøst, hele! Du kunne se for deg tankene som svirret i hodet til Bethy. "Kleint, pinlig, flaut og som allerede nevnt KLEINT!" "Du var kjapp!" buste det ut i fra munnen til Niall som så ut til at hadde merket at han hadde leppestift i hele ansiktet for nå sto han klint oppi speilet og prøvde fordervet og få det bort. Nok en gang kunne du skrive under på at dette var nok en klein opplevelse.

 

"Du husker at jeg sa til deg at jeg kun skulle være hjemme i en stund for å så turnere videre?" sa Niall og strøk deg på kinnet. Å nei! Der kom klumpen i halsen. Du hadde helt glemt av at han ikke var ferdig på turnè. Dumme kjendisgreier! Det eneste du vil er å ha Niall for deg selv. Angsten for at han skulle dra steg. Du kjente at bena dine ville synke ned i bakken sånn at du stivnet fast der, og så kunne du holde Niall fast sånn at han aldri dro i fra deg igjen. Noe av det verste du visste var å være uten Niall. "Hva med det?" spurte du usikkert.

 

Hva tror dere skjer videre?

 

POSTED BY: JULIE


06.04.2012 | 23:09 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 70 MARATON

Dere er så herlige med de fine kommentarene deres <3 Forresten så er det jeg har merket i kursiv litt dirty, så du trenger ikke å lese det om du ikke vil og du går ikke glipp av noe hvis du dropper å lese det ;)

 

 

I dusjen sto Bethy naken og ante bare fred og ingen fare. Her sto jeg og så på Bethy som dusjet. Naken! I samme dusj. Jeg stivnet.

 


 

I det jeg sto der og så på Bethy (ganske så ufrivillig) kom jeg til å tenke på når sist gang jeg så henne naken, og hun så meg. Det var da flashbacket kom;

 

Bethy gikk med fingertuppene over den bare overkroppen min. Jeg smilte bredt og kysset henne forsiktig på brystene. "Aner du hvor deilig du egentlig er?" sa Bethy og kysset meg intenst. Da hun trakk leppene sine fra leppene mine, fikk jeg tid til å snakke. "Enn du da? Du ser ut som at du er hentet rett ut fra Playboybladet!" sa jeg flørtende og begynte å massere henne i underlivet. Hun stønnet høyt og sa: "Tullprat. Og dette er sykt deilig!" Jeg smilte stolt og fortsatte. Etter en stund med massering, lot jeg gå og begynte heller med enda mer intens kyssing.Vi rullet forsiktig over hverandre og jeg kjente den varme, nakne kroppen hennes bevege seg mot min.

 

Da jeg var tilbake i virkeligheten og vekk fra flashbacket, merket jeg måten Bethy stirret på meg. Altså ikke på tingen min, men apropos den så burde jeg kanskje dekke den til. Jeg flyttet henne mine raskt ned og holdte meg framfor den. Bethy flyttet også ganske så automatisk sine hender nedenunder og hun holdte også foran sin. Hun så på meg med et ganske så forfjamset blikk, som om hun også tenkte på sist gang vi hadde sex. Hvorfor står jeg fortsatt her? Jeg åpnet døra og pilte ut. Da jeg var ute av dusjen, plasserte jeg hendene mot døra, lente meg på den og tok noen dype åndedrag. Wow! Det var ikke akkurat det jeg så for deg at jeg skulle møte på i dusjen.

 

Uten å få dusjet gikk jeg tilbake til *DN*. Hun sov fortsatt like uskyldig. Jeg satte meg i en stol over senga og tenkte litt. Jeg var fortsatt litt i sjokk etter å ha møtt på Bethy i dusjen. Det føltes så rart med tanke på både opplevelsen og flashbacket. Det var liksom så rart å tenke hva vi hadde, meg og Bethy. Ikke at det betydde noe, for jeg kunne aldri ha tenkt meg å gå tilbake til henne. Og da mener jeg aldri! Siden gutter (det vil si meg) er noen kåte jævler, må jeg jo innrømme at det ikke akkurat var et stygt syn jeg møtte på i dusjen. Bethy ser jo veldig bra ut. Det var liksom litt rart og tenke på hva som kunne ha skjedd  med meg og Bethy i en dusj sammen, hvis det bare var for litt tid tilbake. Jeg merket at jeg ble stiv bare av å tenke på det. Ikke tanken av Bethy (selv om den også var ganske så stor), men med *DN*. Det var alt for lenge siden vi hadde hatt det gøy på den måten, og jeg ville virkelig gjøre det snart igjen. Jeg fikk plutselig en angrende følelse inni meg, fordi jeg hadde tenkt på Bethy på den måten. Men liksom, alle gutter tenker sånt, så jeg burde ikke angre at jeg tenkte tanken. Det var jo ikke akkurat ille! *DN* var uansett tusen ganger bedre på alle slags måter. Hun kunne ikke sammenlignes eller beskrives. Ikke bare utseendemessig, men personligheten. Hun er den godeste jenta jeg noen gang har møtt. Jeg elsker *DN*!

 

Tumblr_lkp26ioyua1qacq6io1_500_large

 

Tilbake til ditt synspunkt:

 

Etter en god lang natts søvn, satt vi alle tre rundt frokostbordet i matsalen på hotellet. Det var alt slags mat man kunne drømme om, sånn helt seriøst. Hotellfrokost var noe av det beste på jord. Når det gjaldt i matverdenen. Bethy og Niall satt begge og holdte seg over magen for å vise hvor mette de var etter et fat med frokost. Du derimot følte deg ikke mett. "Jeg henter meg mer!" sa du og hoppet rastløst ut av stolen og var godt på vei til maten allerede. Du hentet deg det som så best ut og tenkte å prøve ut noe nytt. Du satte deg godt til rette rundt bordet og la en serviett på fanget ditt for og ikke søle på den nye, silkemyke blusen din. Bethy skulte bort på maten din. Og Niall hadde allerede tatt seg noe mat fra ditt fat. Stemningen rundt bordet var ganske merkelig. Eller i hvert fall var det helt stille. Du kastet et blikk opp på Niall og Bethy og merket at stemningen rundt dem, var enda mer merkelig. "Har det skjedd noe?" spurte du i det du stappet inn ei stor skje med fruktyoghurt.

 

 

Burde de fortelle det om det lille som skjedde?

 

Vet ikke helt om det kommer en ny del i kveld. Vil dere det?

 

POSTED BY: JULIE


06.04.2012 | 22:18 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 69 MARATON

Døren åpnet seg og en ukjent mann kom inn døra. Både du og Bethy reiste dere redd opp. "Hva er det du vil?"


Plutselig braste mannen ut i latter. "Den latteren kjenner jeg igjen!" tenkte du. Det visste seg ikke å være en ukjent mann, men Niall. Han tok av seg den svarte frakken, hatten og den falske barten. Du som trodde at det skulle være en syk mann som skulle drepe dere. "Faen ass!" ropte du og pustet dypt. "Aner du hvor mye du skremte oss?" Han gispet av latter. Du klarte ikke å dy deg til og ikke le, så du endte opp med å gispe du også. Du så på Bethy, hun lo litt lettere. Det var sikkert veldig rart for henne. Altså å være sammen med eksen og bestevenninna si. Eller du var kanskje ikke hennes bestevenninne, men Bethy føltes ut som din. Når dere var ferdig og le, kjente du hvor mye du gledet deg til å spise kinamat. Det hadde vært favorittretten din siden første gang du smakte det. Du kjente den deilige lukten av nudlene spre seg inn i nesa. Nei, vent. ÆSJ! Du ble kvalm med en gang. "Jeg angrer. Jeg vil ikke ha!" Niall og Bethy var allerede i gang med spisingen og så ikke ut til å merke hvor mye du plutselig avskyr favorittretten din. Sært, men sant.

 

Tumblr_lhxe9gkeav1qa4ctuo1_r1_500_large

 

Niall sitt synspunkt:

 

Det var allerede blitt sent. Litt vel sent kanskje. Jeg så på klokken som viste "04.38." Shit! Tiden gikk fort når man spilte kort, noe dere hadde gjort i mange timer nå. Vi har bestemt oss for å sove snart sånn at vi har en sjanse til å stå opp i morgen. *DN* lå allerede klar i senga og faen, så deilig hun var. Bethy var virkelig en liten hindring for helgen, tenk hvor mye gøy jeg og *DN* kunne ha hatt. Selv om Bethy var eksen min som jeg var over for lengst, ville jeg jo på en måte ha henne her. Med tanke på hva som hadde skjedd og siden det var hennes egen mor som hadde gjort det. Jeg tror Bethy sover, men det vet jeg ikke helt sikkert.Det er et lite veggskille mellom sengene sånn at vi ikke kan se hverandre.Takk gud for det! Jeg kledde av meg klærne og endte opp i kun bokseren. "Du dreper meg, vet du det?" sa *DN* stille og stirret på meg. "Du dreper meg mer!" lo jeg og slang meg i senga. Jeg stakk en hånd innenfor den store posete t-skjorten *DN* hadde på og kilte henne over ribbeina med et mykt kjærtegn. Hun fniste. Jeg stanset den søte, glade latteren med leppene mine og kysset henne lenge og heftig. "Vi må være stille!" hvisket *DN* mens hun fniste enda mer. Vi sovnet ikke så lenge etter det.

 

Jeg våknet ganske brått av en drøm. Jeg så meg rundt og solen var visst allerede stått opp. Jeg merket at det var tidlig og at jeg ikke hadde sovet så mange timer i natt. *DN* sov fortsatt like søtt. Hvordan var det egentlig mulig å se så bra ut når man sover? Vel, *DN* har visst meg mye som jeg trodde var umulig. Jeg kunne se øynene hennes bevege seg under øyenlokkene, de så ut som hun så på noen som spilte pingpong med øynene lukket. "Lurer på hva hun drømmer om!" tenkte jeg og smilte for meg selv. Gårsdagen var litt klein, så jeg er fast bestemt på at denne dagen ikke skal bli like klein. "Får vel ta meg en dusj!" sa jeg til meg selv mens jeg gjespet. Jeg gikk inn på badet og ble overrasket over hvor stort det var. Det var en egen dør der inne som det sto "dusj" på. Døren var helt brun og man kunne ikke se inn til den. En dusj i et eget rom altså, det er saker det! Jeg kledde av meg bokseren, som var alt jeg hadde på meg og gjorde meg klar til å hoppe i dusjen for å få en god start på dagen. Jeg åpnet døra og gledet meg nesten til å få dusjet. Jeg som ikke trodde ting kunne bli mer pinlig. Jeg måtte sitere meg selv: "Gårsdagen var litt klein, så jeg er fast bestemt på at denne dagen ikke skal bli like klein." In my ass. I dusjen sto Bethy naken og ante bare fred og ingen fare. Her sto jeg og så på Bethy som dusjet. Naken! I samme dusj. Jeg stivnet.

 

Mer?

30 kommentarer.

 

 

POSTED BY: JULIE


06.04.2012 | 21:35 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 68 MARATON

Når du sa de ordene inni deg, Niall og Bethy, kom du til å tenke på hvor ultrakleint det kom til å bli. Du, Niall og Bethy på et hotellrom.


Niall var dratt hjem for å pakke. Bethy var tydeligvis allerede ferdigpakket, for nå sto hun i døren din med kofferten i hånden. En liten, søt ogrosa koffert. "La oss dra!" ropte hun og grein på nesen. "Snart ferdig!" svarte du stresset og stappet klær i kofferten. I det du skulle lukke den igjen, kom Eva rasende inn døren. Du kjente en ekkel følelse gli gjennom kroppen din. "Bethy, du aner ikke hvor skuffet jeg er over deg! Hvordan kunne du si så mye stygt om meg?" ropte hun der hun sto klint opp i ansiktet hennes og plutselig fiket Eva til kinnet hennes. Før du rakk å reagere, var Eva ute av rommet. Bethy sank sakte, men sikkert ned på gulvet. En ensom tåre rant nedover det slåtte kinnet hennes. Du gikk bort til henne og satte deg godt inntil henne. Du la begge hendene rundt henne og la hodet ditt på Bethy. Du kunne se kroppen hennes bevege seg opp og ned, altså hun gråt. "Det er moren min!" hulket hun fortvilt. Du klappet henne omtenksomt på hodet. "Dette skal gå bra. Pappa fikser dette!" hvisket du til henne. Hun reiste seg plutselig opp, tørket tårene og faketet smil. "Okey, la oss tenke på noe annet. Niall venter sikkert allerede på oss." Du hentet kofferten din og tok tak i hennes også. Det var vel det minste du kunne gjøre for henne. "Sikker på at det går bra?" spurte du henne for å forsikre deg om at hun ikke bare latet som. "Jaa! Og takk for at du er en så god venninne!" Hun omfavnet deg i en stor og god klem. "Takk selv!" smilte du og ble litt overveldet. Den så du ikke komme.

 

20090606013651_large

 

Bethy hadde allerede lagt seg godt til rette i sin egen lille enkelseng på det store hotellrommet deres. Du og Niall hadde en stor dobbelseng for dere selv, men det ble nok uansett ikke det samme. Niall lå langflat i senga. Det fristet helt ekstremt og bare hoppe oppå han og kysse han så mye du klarer, men du måtte nok motstå fristelsen. Uansett hvor lyst du hadde. Han var så utrolig kjekk der han lå og stirret i taket. Det så ut som at han var klar for en omgang. Du lo litt for deg selv. "Tenk på noe annet før du ikke klarer å stå i mot!" sa du til deg selv mens du bet deg i leppa. Niall reiste seg opp og smilte til deg. Du smilte flørtende tilbake. Det så ut som at Niall tenkte på det samme som deg. "Jah, skal jeg gå og kjøpe kinamat eller noe? Jeg er dødssulten!" sa han ut av det blå og smilte bedrøvet. "Åh, ja! Favoritten min!" sa du og begynte nesten å sikle av tanken på kinamat. Heldigvis gjorde du ikke det, men du merket hvor sulten du ble med tanken. "Samma for meg!" sa Bethy der hun lå for seg selv. "Greit, da går jeg bare!" sa Niall og forsvant ut døra. Du satte deg i senga sammen med Bethy og så utover vinduet. Man kunne virkelig se alt av London. Noe så vakkert!

 Tumblr_lr9zqf2y8u1qbd0iuo1_500_large

 

Døren åpnet seg og en ukjent, mørkkledd mann kom inn døra. Både du og Bethy reiste dere redd opp. "Hva er det du vil?"
 

Hvem tror dere det er?

25 kommentarer.

 

POSTED BY: JULIE

 


06.04.2012 | 20:41 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 67 MARATON

Niall la en god og varm hånd på låret ditt for å vise omtanke. "Åpne opp!" ropte faren din.


Du tok tydeligvis i mot befalingen og åpnet døra. "Kom ut til oss andre. Det hjelper ikke akkurat å sitte her inne å sutre." Med et sint og irritert blikk tok du i mot nok en befaling og gjorde som han sa. Niall fulgte etter og satte seg tett inntil deg i sofaen. "Vil du fortsatt være her?" hvisket du han inn i øret. Han nikket og hvisket tilbake: "Alltid med deg, jenta mi!" Du smilte forsiktig til han og så kastet du et blikk på Bethy. Hun satt i en egen sofa og så ganske fordrevet ut. Eva smilte for seg selv, og du ville spy bare av å se på henne i to sekunder. Spy var kanskje ikke det rette ordet, men poenget er i hvert fall at du avskyr henne av hele ditt hjerte. "Vennen, kan ikke du fortelle dette som sånn du føler det?" spurte pappa og så på deg. Du fortalte alt fra ditt synspunkt. Bildene og rett og slett hvordan du har følt det siden starten med henne. Du fortalte også om at du trodde at byturen med henne og Bethy var for at du skulle bli ledet på villspor. "Tullprat!" buste Eva ut med. Det virket ikke lenger som at faren din var på Evas parti, men ditt. Han så på Eva som om hun var en helt annet person. Blikket hans var fylt av sinne, tristhet og uendelig med skuffelse. Du kunne se hvordan uttrykket forandret seg da han så på Bethy. Da gikk sinnet, tristheten og skuffelsen bort, og ble fylt med omtanke. 

 

Tumblr_lsr4lbkniy1qe71e4o1_500_large

"Okey, folkens!" sa faren din til deg, Bethy og Niall og ga deg et kredittkort. "Hva med en helg på et av Londons fineste hotell og så kan dere bare kose dere og ha det gøy på min bekostning?" Han sendte deg et svakt smil. "Hvorfor da?" hoppet det ut fra Bethy. "Så kan jeg og moren din løse opp i ting!" svarte han Bethy. "Høres det bra ut?" Man kunne ikke akkurat takke nei til en helg på hotell, selv om det ikke var langt unna, kom det nok uansett til å bli kjempebra. "Tusen takk, pappa!" sa du og ga han en klem. Det så ut som at Niall og Bethy var fornøyd med det. Når du sa de ordene inni deg, Niall og Bethy, kom du til å tenke på hvor ultrakleint det kom til å bli. Du, Niall og Bethy på et hotellrom.

 

Hvordan tror du at det kommer til å gå?

19 kommentarer så kommer det ny del :)

 

POSTED BY: JULIE


06.04.2012 | 19:00 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 66 MARATON

Du gikk noen skritt til siden for å se hva det var for noe. Det var akkurat som at øynene dine zoomet inn i saktefilm på dataskjermen. Du visste ikke hva du skulle tro eller føle. Var det virkelig sant det du så?

 


 

Det ringte plutselig på døra. Du sprang til døra og åpnet med et engstelig ansikt. Du var fortvilt og skjønte ikke helt hva som skjedde. Kjæresten din sto bak dørkarmen og smilte pent, men smilet forsvant raskt da han så at noe var galt. "Hva har skjedd?" spurte Niall med store, redde øyner. "Gå på rommet mitt. Jeg kommer snart." sa du med en svak stemme og gikk forsiktig tilbake til Bethy og Eva. De kranglet, men du fikk ikke med deg hva de kranglet om. Det eneste du fokuserte på var det som foregikk på dataskjermen til Eva. Det var et annet bilde av deg og Niall, altså ikke det som har lagt ut for noen dager siden. Det var verre enn det forrige, for man kunne se mer av de halvnakne kroppene deres og dere så begge ganske ivrig ut. Tunga di var godt plassert i ansiktet hans og Niall smilte ganske så flørtende. Du sprang frem til Eva og la en kald hånd på skuldra hennes. "Du våger ikke!" var det første som kom ut av munnen din. Av alle tankene dine, var det det første som kom ut. Bethy begynte å snakke. "Mamma, hva skjer? Hvorfor? Jeg kan bare ikke tro deg." Eva så på deg med et kaldt blikk, ikke på Bethy. Først nå forsto du det. Det var Eva, din egen stemor som hadde postet bildet på internett. Det var henne! Du på Bethy. Ansiktet hennes var vått. Av tårer. Du tok tak i hånda til Bethy for å vise omtanke. Det var jo tross alt moren hennes. Du kunne egentlig ikke forstå det. Stemoren din hadde lagt ut bildet av deg og Niall. Du skjønte ikke hvorfor? Hva hadde hun med det å gjøre? "Hvorfor?"spurte du nøytralt da tankene hadde roet seg ned. Hun svarte ikke. Du holdt på å spy av henne. Var det egentlig mulig å gjøre såntAltså til tross for at hun var en gammel dame, eller kanskje ikke gammel, men hun var en mamma. "Bethy, jeg skjønner ikke!" sa du til Bethy. "Ikke jeg heller." Eva satt der fortsatt uten å si et ord. Hun hadde sikkert ingen god forklaring, men en ting var sikkert, og det var at faren din skulle få vite det.

 

"Pappa, kan du komme hjem nå? Eva er ikke den du tror hun er. Hun prøver å ødelegge alt for meg!" ropte du nærmest i telefonene av ren fortvilelse. Du følte deg ikke trygg med Eva i huset. Hvem vet hva det neste hun kom til å gjøre? "Vennen, du har sikkert bare misforstått!" sa pappa med rolig stemme. Typisk han å si! "Tror du jeg bare sier dette for å være slem med Eva eller? Pappa, jeg mener det virkelig." sa du med gråtkvalt stemme. Hvis ikke faren din tror på deg, så vet du ikke hva du skal gjøre. "Jeg får vel komme hjem da." sukket han. "Det må du. I dag! Ha det!" sa du og la på. Du hentet Bethy som satt i trappa og stirret ut i rommet. Du ga henne en hånd som hun reiste seg opp etter og sa: "Bethy, det skal gå bra. Prøv og tenk på noe annet. Niall er her, vi kan dra til han." Hun nikket. Bethy så virkelig ikke ut som seg selv, du har aldri sett henne på den måten. Hun så totalt knust ut. Du skjønte jo at hun var det. Hvis du skulle tenke positivt kom jo dette til å gå bra når faren din kommer hjem.

 

Tumblr_m1pultbbfx1qltt3ao1_r1_500_large

 

"Så hva er det egentlig som har skjedd?" spurte Niall da han åpnet døra inn til leiligheten hans for dere. Du og Bethy gikk inn hånd i hånd. Hun så fortsatt like tom ut. Du visste ikke helt om du skulle si det til Niall, men du gjorde det likevel. Du fortalte det kun kort, med det viktigste som var å fortelle. Niall måpte, men han skjønte fort at dere prøvde å tenke på noe annet. Dere satte dere ned i sofaen. Bethy til venstre, Niall i midten og du til høyre. Dette må være sykt kleint for Niall, for det var det til og for deg. Men det var jo tross alt Niall som satt i midten av eksen og kjæresten sin. Du la hånda di på låret til Niall. Han så på deg og smilte usikkert. Det var en forferdelig stemning i rommet, dere ville liksom ikke kysse på hverandre når Bethy var der og uansett følte du at du først ville få ordnet opp i det som foregikk.

 

Faren din var kommet hjem. Han satt i en sofa sammen med Eva, mens du, Bethy og Niall satt i en annen sofa rett over dem. Du følte at Niall hadde rett til å være med på dette, uansett så var han jo kjæresten din og du ville ha han med på det. "Så, hva er det som skjer?" spurte faren din og siktet på deg. "Spør Eva." mumlet du bittert. Bethy endte opp med å fortelle hva det var for noe. Faren din satt der med et usikkert blikk. "Er det sant, Eva?" spurte han skuffet. "Kjære, det var ikke meningen. "Du vet jo at jeg ønsker alt godt for deg og godjenta di. Jeg elsker deg jo!" sa hun søtt og uskyldig. Ikke at du syntes det, men hun var god til spille. Eva trakk hånda si oppi buksa til faren din og du kunne se bevegelsene. Æsj, æsj og æsj. Foran dere og alt. Du holdt på å spy. "Pappa!" ropte du sint. Han tok håndahennes bort fra han. "Jeg elsker deg!" sa hun og kysset han intenst. Du orket ikke å se på dette. Du tok hånda til Niall og dro han med deg inn på badet, siden det var det nærmeste rommet. Niall sa ikke noe. Det gjorde ikke du heller. Du satte deg godt inntil Niall og klamret deg godt fast i han. "Jeg elsker deg, Niall!" sa du helt ut av det blå. "Elsker deg og, jenta mi!" sa han og kysset deg lett på nesa. Du smilte litt. Hva om faren din ikke trodde på deg? Det virket ikke akkurat det. Etter en stund banket det på døra. "*DN*, jeg må snakke med deg. "Det var faren din. "Det virker ikke som at du tror på meg uansett!" sa du gråtkvalt. Niall la en god og varm hånd på låret ditt for å vise omtanke. "Åpne opp!" ropte faren din.

 

Door,key,look,handle,lock,monochrome-0abe41af03d2091462f593009e5ab8d4_h_large

 

Hva tror du skjer videre?

 

POSTED BY: JULIE


06.04.2012 | 18:00 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 65 MARATON

Bethy så rart på deg og sa: "Er det ikke Ariana?" Hun fra seg lommespeilet. "Hvem kan det da være?"

 


 

"Jeg aner ikke. Åååh!" sa du og lagde sutremunn. Det virket som at fansen hadde lagt bildet bak seg, kanskje dere også bare skulle gjøre det å glemme det? "La oss tenke på noe annet!" smilte du. "Okei, hva har du gjort i det siste da? Jeg har ikke sett deg noe." mumlet Bethy. "Vært på sykehuset, og vet du hva? Niall har gjort noe sååå romantisk for meg!" sa du og la hånden din på brystet for å understreke hvor romantisk det var og hvor forelsket du er."Hva gjorde han?" spurte Bethy ivrig. "Vel, han tok meg med til plateselskapet deres og så sang han og guttene alle de nye sangene som skal på det nye albumet for meg. Jeg var den første som fikk høre det!" du stoppet og mimet enda litt mer om hvor forelsket du var. "Han har skrevet to av de mest nydelige sangene verden har noen sinne hørt,for meg, Bethy! For meg!? sa du og la deg bakover i senga. Bethy la seg bak sammen med deg. "Wow, det tok virkelig kaka. Så utrolig romantisk!" sa hun og hylte litt på dine vegner. "Det gjorde han aldri for meg." Du stivnet litt. Hva skulle du si nå? "Glem det, jeg har funnet en ny en!" sa hun og smilte fordervet. Ny en? "Hvem?" spurte du stille. "Jeg mener: HVEM?" spurte du mer ivrig. Hun lo og svarte: "Time will show!"

 

530373_370678912976926_263588243685994_1095408_1651965124_n_large

//random

 

Dere var på vei ut en tur. Siden det var så fint vær og Bethy skulle vise deg en skikkelig romantisk plass du kunne overraske Niall med. I det dere skulle ut av døra, sa Bethy: "*DN*, du vet at faren din har dratt på en jobbreise? Han måtte dra en natt og han ville ikke vekke deg. Jeg glemte å fortelle deg det." Når du tenker deg om, har du egentlig ikke sett han de siste dagene, så det forklarte vel alt. Du hadde vel egentlig trengt en hjelpende hånd når du var alene på sykehuset. "Jeg går bare og forteller mamma at vi går ut!" sa Bethy og snudde i døra. Du sukket og lente deg mot døra mens du ventet på at hun skulle komme tilbake. "Hva i helvete, mamma?" hørte du plutselig Bethy rope. Du sprang inn i stua. Der satt Eva bak dataskjermen og Bethy sto ved siden av. Du gikk noen skritt nærmere for å se hva det var for noe. Det var akkurat som at øynene dine zoomet inn i saktefilm på dataskjermen. Du visste ikke hva du skulle tro eller føle. Var det du så virkelig sant?

 

Hva tror dere skjer?

18 kommentarer!

 

POSTED BY: JULIE


05.04.2012 | 16:46 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 64

"Forresten, så bra at moren din er bra! Du aner ikke hvor glad jeg ble når jeg fikk vite det!" Du stoppet opp og så mystisk på Niall. Hvordan visste han det? Hvem er det han har snakket med?

 


"Hvordan vet du det? Jeg har da ikke fortalt deg det." spurte du og rynket panna di. "Gå og syng!" sa du til guttene som gjorde det du sa. Niall unngikk øyenkontakten og sa: "Det var Bethy som sa det."Han smilte forsiktig til deg. "Hvorfor har du snakket med henne?" spurte du med et helt nøytralt blikk. "Åh herregud da,*DN*. Jeg snakket helt normalt med henne! Du kan ikke nekte meg det." sa Niall irritert. "Hvordan kan jeg vite at dere snakket vanlig med hverandre? Jeg snakker ikke vanlig med mine ekser!" sa du og hevet stemmen din. Du la merke til at Zayn, Harry, Louis og Liam hadde stoppet og synge og fulgte heller med på dere. Det hadde visst Niall også merket fordi nå ropte han; "Syng da!" De begynte å synge igjen. "Dine ekser bor i Norge!" sukket Niall. "Hva vet du liksom om det?" spurte du bittert. "Fordi jeg møtte deg da du flyttet hit!" sa han. Ops, der dreit du deg. "Niall, jeg orker ikke krangle med deg!" sa du etter en stund med krangling. Niall så på deg uten et smil, og så sukket han: "Ikke jeg heller.Ingen sure miner? "Du smilte svakt og kysset han lett for å vise at du ikke var sur. Bare tenk på alt han gjør for deg, du kunne rett og slett ikke være sint. Han må jo få lov til å snakke med hvem han vil uten at du skal stikke nesa di oppi det. Denne dagen kunne jo ikke ende med krangling med tanke på alt det fine han hadde gjort for deg!

 

Neste dag.

Du våknet tidlig og kjente at du var litt småkvalm. Det må være den kaka du spiste i går. Den var uansett ikke bra for deg. Som Louis hadde sagt, så var du i god form. Du lo litt for deg selv. Solen skinte ute og det fantes ikke en sky på himmelen. "Jeg må finne på noe fint å gjøre med Niall i godværet!" tenkte du og slo på en ny episode med frustrerte fruer for å glemme kvalmen. Du sovnet mens du så på det.

 

Tumblr_m1kptskfq61r7ifnfo1_500_large

 

"Time to wake up, bitch!" sa Bethy og hoppet I senga di. "Stikk av!" mumlet du og vridde deg i senga. Du hadde helt glemt av krangelen deres, det var ikke noe big deal uansett! Du satte deg opp i senga og gjespet. "Har du funnet noe mer ut om Ariana? Jeg har helt glemt det av." sa Bethy og speilet seg selv i et lommespeil. "Skal du noe?" spurte du og gjespet nok en gang. "Nei, men man vet aldri om det kommer noen på døra!" sa Bethy og smilte lurt mens hun fortsatte å speile seg. "Som hvem?" lo du. "Det er ikke godt å vite!" smilte hun. "Jaja, over til Ariana. Det var ikke hun som la ut bildet. Det er jeg hundre og ti prosent sikker på!" sa du bestemt. Bethy så rart på deg og sa: "Er det ikke Ariana?" Hun la fra seg lommespeilet. "Hvem kan det da være?"

 

Hvem tror dere det er?

Tror det blir maraton i morgen litt ut på dagen. Mer info om det på legger jeg ut facebookpagen vårs; onedirection1.blogg.no :)

 

POSTED BY: JULIE


05.04.2012 | 01:10 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 63 (lang del)

"Så, hva var det du ville vise meg?" spurte du og stirret i de fine blåe øynene hans.


"Ja, det var det ja!" sa Zayn og reiste seg opp. Alle fulgte etter han og du ble stående som et spørsmålstegn. Enten så var du dum siden du ikke skjønte noe, eller så var det bare noe annet. Du trodde det var noe Niall skulle vise deg, men det virket som om at alle guttene skulle det. "Kom!" sa Niall og satte fram en stol og ga deg et headset. De gikk inn i studioet og stilte seg framfor hver sin mikrofon. "Klare?" spurte Harry og så på Niall, Zayn, Liam og Louis. De nikket og musikken gikk på. De begynte å synge en skikkelig kul og fengende sang du aldri hadde hørt før. Høres jo ut som neste WMYB! De sang, smilte og så virkelig glade ut! Musikk var virkelig noe for dem og gud, så flinke de var! Du hadde liksom aldri hørt alle samlet live. Det var vakkert! Du satt der og digget musikken for deg selv mens du holdte i headsettet og flyttet hodet side til side i takt med musikken. Blikket ditt stoppet på leppene til Niall som bevegde seg i det han åpnet munnen for og synge."Nei! Mer!" ropte du bestemt da sangen var ferdig. Alle sammen begynte å le og så ganske stolte ut. Spesielt Niall. "Se framfor deg da!" ropte Liam i det en ny melodi ble spilt av.

 

Du så framfor deg og der lå det et cd-cover. Du tok det opp og blikket ditt stivnet da du så Niall. Han så utrolig kjekk ut på coveret. Håret, smilet, den tighte t-skjorta hans og rett og slett hele han. Han var perfekt. Som han alltid var. Du så på de andre guttene på coveret. De var jo veldig kjekke de også, men de slo ikke Niall! Du kastet blikket ditt opp på de flinke guttene som sang alt de hadde med de perfekte stemmene sine. De sang flere og flere sanger og du koste deg virkelig der du satt og hørte på! Plutselig hørte du en kjent melodi. "Er det ikke?" mumlet du for deg selv. "Husker du denne?" sa Niall forsiktig gjennom mikrofonen og begynte å synge.

 

 
//sangen han skrev
 

Det var den sangen han skrev til deg da dere nesten akkurat var blitt sammen! Du dånte. Herregud, skulle den virkelig på plata deres? Du satt i stolen og både fangirlet og ble rørt til tårer. I refrenget kom alle guttene med og alle sang utrolig vakkert. Da sangen var ferdig styrtet du inn i studioet og hoppet i armene til Niall. "Herregud, Niall! Går det an å bli bedre enn deg?" ropte du og ga han et vått kyss som varte lenge. Du kunne høre de andre si: "Aww!", men du glemte det fort. Det føltes som om det var bare deg og verdens beste gutt i rommet. "Ja, det går an. Deg!" sa han og strøk deg i håret. Du var så lykkelig. "Dere kan spare dette til senere!" lo Louis. "Det er mere!" ropte Harry ivrig. Du sprang sprudlende ut av rommet og satte deg ned i stolen klar til å høre mer. "Denne er også for deg!" sa Niall i mikrofonen og startet å synge. For deg? Du ble sittende helt i ro for å høre etter på teksten, noe så nydelig!

 

403146_365099953518943_100000568231440_1372072_1143034818_n_large

 

Boston never seemed to be
So lovely in the fall to me
Florida's not so cold
But distance just gets old


Hey maybe we can stay
Maybe we can lay like this forever


Don't you know she is my favorite girl
I want to run away for days with her
And if you promise not to say a thing
I'm gonna buy that girl a diamond ring


I said oooooh
I think I love you
Oooooh
I think I love you ,I love you
My favorite girl


It's funny how love takes you by surprise
And I just didn't know what I was missing 'til you opened my eyes


Hey maybe we can stay
Maybe we can lay like this forever


Don't you know she is my favorite girl
I want to run away for days with her
And if you promise not to say a thing
I'm gonna buy that girl a diamond ring


I said oooooh
I think I love you
Oooooh
I think I love you I love you
My favorite girl


We're in love love love
Love love love
We're in love love love
Love love


Sangen var helt utrolig fin og ikke minst romantisk. Du skjønte ikke helt hva Niall mente med at den var til deg. "Hva synes du?" spurte Niall og smilte stolt da sangen var ferdig. "Den var skikkelig fin!Og ikke minst teksten. Wow!" smilte du. "Du skjønte hva jeg mente i stad, eller gjorde du?" spurte han inn i mikrofonen med store øyner. Du ristet på hodet og ble veldig nysgjerrig. "Jeg skrev også denne sangen til deg. Det er derfor jeg ikke har ringt deg de siste dagene, jeg har vært opptatt med å skrive denne sangen og selvfølgelig med å spille inn hele albumet!" sa han og alle guttene smilte bredt. Sånn skikkelig høyt også! "Skrev du denne til meg? Den er helt utrolig vakker. Åååh!" sa du og rødmet. Teksten, sangen, stemmene og alt. Du kunne egentlig ikke tro alt det Niall gjorde for deg. På det nyeste albumet deres kom to sanger som Niall hadde skrevet til deg (aww!) til å bli solgt verden over. Det var virkelig stort for deg. Du vinket Niall bortover til deg. Han kom smilende til deg og du la hendene dine rundt magen hans og så opp i de vakre øynene. "Jeg elsker deg utrolig høyt! Jeg er så heldig som har deg!" sa du og klamret deg fast i han. Det var sterke ord du sa, men du mente det virkelig! Du kjente den deilige parfyme lukten hans så du kunne ikke unngå å kysse litt på halsen hans."Jeg elsker deg mer enn du aner, jenta mi!" hvisket han deg inn i øret. Han holdte deg på hofta og stakk tunga si inn i munnen din hvor dere lekte litt. En av de beste følelsene i verden var å kysse Niall. Nesten ingenting var bedre enn det!

 

Forresten så er det en liten ting jeg vil at du skal lese." smilte han og rakte deg cd-coveret. Du hadde ikke peiling på hva det er å lese, men da han slo opp på en side med masse tekst, skjønte du litt av det. Du leste gjennom alt som sto under "Niall:" Helt til slutt leste du noe som virkelig kapret øynene dine: "En person jeg vil spesielt takke er kjæresten min, *DN*! Hun har vært der gjennom alt og vist en spesiell støtte for meg gjennom karrieren. Når det gjelder småproblemer, å hjelpe meg med å få tilbake motivasjonen til å fortsette og ikke minst; å fylle meg opp med glede, forelskelse og lykke. Hun har fått meg til å føle hvorfor man lever, akkurat som dere, Directioners har gjort! Jeg ville takke *DN* for at du er den personen du er og for at du lyser opp hver eneste dag. Som takk er sangene, so in love og favourite girl skrevet til henne. Tre enkle, men sterke ord for deg, *DN *; I love you!" Kroppen din ble fylt opp med forelskelse. Sprudlende og glødende forelskelse. "Jeg har ikke ord!" sa du og dro Niall inn i armene dine, kysset han på hodet og trakk inn den deilige, maskuline, kjente duften av gutt, hårvoks og Niall. Du plasserte leppene dine på Niall sine og kysset han vått og lenge.

 

Tumblr_ltinh9smjd1r3azoio1_500_large_large
 
 
"Det er ikke alle som er så heldig å ha en gutt som deg, vettu!" sa du til Niall og smilte forelsket. "Det er ikke alle som er så heldig å ha ei jenta som deg heller!" sa han og kysset deg ømt. Helt ut av det blå, spurte du: "Hva mente du egentlig med at du ville at jeg skulle være den første som hørte det? Har ikke Danielle, Eleanor eller noen av foreldrene deres hørt det før meg?" Du smilte usikkert."Nope, vi ble alle enige om at du skulle være den første!" sa han og smilte stolt. Du ble rørt. Du kysset han glad og lykkelig og så sprang du og ga guttene store klemmer som et takk. Det betydde virkelig mye at du var den første! Du gikk tilbake til Niall som satt der i sin egen verden og smilte. "Forresten, så utrolig bra at moren din er bra! Du aner ikke hvor glad jeg ble når jeg fikk vite det!" Du stoppet opp og så rart på Niall. Hvordan visste han det? Hvem er det han har snakket med?
 

Hvem tror du har fortalt Niall om det?

Lurer på om du vil ha maraton snart? Kommenter om du vil ha det! :)

 

POSTED BY: JULIE


03.04.2012 | 20:58 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 62

Hei dere! Ville bare takke for de söte kommentarene deres og med det samme fortelle at jeg har sittet å skrevet av et word dokument på en annen pc, pga fucka internett her i Finland. Så siden jeg skriver på en finsk pc, kommer det sånne stygge bokstaver :)


"Jenta mi?" sa Niall og smilte søtt til deg. "Gutten min?" tullet du drømmende. Han var så kjekk der han lå i armene dine. "Jeg har noe jeg vil vise deg!

 


Du kjente smilet ditt trekke seg höyt opp. "Hva?" spurte du ivrig og hoppet litt opp og ned. Niall bare lo med den herlige latteren sin. Du fölte deg så glad! De siste dagene hadde värt teite, dumme og triste ting som hadde skjedd i livet ditt. "Kom, så skal jeg vise deg!" smilte han og du kjente den varme hånda hans ta tak i din. Du smilte bredt.

 

Etter å ha gått en stund, var dere endelig fremme hos Niall. Du ble bare mer og mer nysgjerrig på hva det kunne väre. Niall merket nok hvor gira du var, så han sa: "Altså det er ikke noe stort!" Når Niall sa at det ikke var noe stort, betydde det at det var noe. Hvert fall litt stort! Dere gikk inn i leiligheta hans og du kunne ikke se noe annerledes. "Jeg skulle bare hente noe her!" lo han og gikk og hentet noe på rommet sitt som han gjemte under genseren sin. "Ey! Jeg vil se!" sa du flörtende og begynte å beföle han på magen for å finne det han gjemte. Han förte hånda di bort og la den på halsen sin. "Du får vente!" sa Niall med et flörtende smil og kysset deg romantisk på munnen.

 

"Altså som jeg allerede har sagt, så er det ikke noe stort! Det er bare noe som betyr mye for meg og som jeg vil at du skal se för alle andre!" sa han til deg i det dere sto midt i byen utenfor en stor bygning. Du så opp på alle etasjene og så på Niall. "Kom da!" smilte han og tok tak i hånda di. Trappene var mange og lange. "Jeg er sliteeen, Niall!" klaget du etter å ha gått en stund. Han så lurt på deg og så löftet han deg plutselig opp på ryggen sin. "NIALL!" hylte du og frydet deg av latter. "Slapp av! Jeg har kontroll. Du kjenner meg!" sa han selvsikkert og prövde å roe deg ned. Du holdt på å dö av latter. Han gjorde det så spontant. Litt skummelt var det og, siden dere tross alt var i trapper. Niall löftet deg ned etter en stund og framfor dere var det en helt vanlig dör med et skilt der det sto: "Sony Music." Er ikke det plateselskapet til One Direction? "Jenta mi, det er ikke noe stort jeg skal vise deg!" sa han enda en gang og smilte usikkert til deg. "Åh, du er så dust! Det har du sikkert sagt tusen ganger. Jeg blir glad uansett!" sa du og kysset han lett på kinnet. Dere flettet hendene deres sammen og åpnet döra.

 




Det förste dere mötte på var smilende munner. Inni et lite rom sto Liam, Harry, Louis og Zayn smilende bak noen mikrofoner. Hva er det egentlig han skal vise deg der guttene også er? Niall stormet raskt inn til guttene og du ble stående der å se på som en teiting fra Mars. Kort tid etterpå kom alle sammen ut og ga deg store klemmer. "*DN*!" Fint å se at dama til Niall holder seg i form!" ropte Louis og ga deg en stor bamseklem. Du måtte le. Typisk Louis å si. "Hey *DN*! Fint å se deg igjen!" sa Harry og smilte fint mens han ga deg en klem. Harry var jo den du kjente best av dem, så du fölte deg mest komfortabel i hans armer. "Glad du kunne komme. Dette skal bli bra!" sa Liam i det han ga deg en god klem. Du ble bare enda mer nysgjerrig på hva det var for noe, men du var fokusert på at det ikke var noe stort siden Niall hadde sagt det så mange ganger. "Vas happenin'?`" ropte Zayn og alle bröt ut i latter. Hvert fall deg som sto der og gispet. Du unnskyldte deg selv for og ikke virke som en idiot, men da begynte de bare å le enda mer. Du fölte det var ganske viktig hva guttene syntes om deg siden du tross alt var kjäresten til bestevennen, men uansett så var det ikke vanskelig å flyte inn i samtalen deres. Og du fölte deg veldig velkommen so du egentlig alltid hadde gjort sammen med dem.

 

Dere gikk inn i et annet rom der det sto noen miksere med helt ekstremt mange knapper og greier man kunne snurre på. Guttene satt seg ned i sofaen mens du ble stående å se på alt som var å se på. "Har du aldri värt i et studio för?" lo Louis. Du ristet på hodet og lagde et merkelig ansiktsuttrykk. "Kom her!" sa Niall og klappet med hendene på lårene sine. Du satte deg ned på dem, lente deg godt bakover i armene til Niall og smilte fornöyd. "Vil du ha?" spurte Zayn som strakte fram et fat med kakestykker. "Gjerne!" sa du og du tok et stykke som du rask spiste opp. De andre guttene tok også et, og så var det bare et igjen. "Det tar jeg!" sa du og alle begynte å le. "Så, hva var det du ville vise meg?" spurte du og stirret inn i de fine blåe öynene hans.

 

Hva tror dere det er for noe?

 

POSTED BY: JULIE


03.04.2012 | 12:48 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 61

"*DN*, det er noe viktig jeg må snakke deg om!" Rett framfor deg sto Ariana. Hun hadde på seg et typisk prinsesseskjørt og en beige blazer. Sjokkerende nok en rosa sløyfe i håret. Kanskje hun skulle innrømme at hun la bildet ut på nett, eller?


 "Hva? At du la ut bildet?" spurte du bittert mens du stappet ei skje med yoghurt inn i munnen. "Bildet?" sa hun med et overrasket blikk, som om hun faktisk ikke visste hva du snakket om, eller så var hun bare veldig god til å spille. "Det av deg og Niall lettkledd? Åh, nei! Tror du virkelig at jeg har gjort det?" spurte hun fornærmet. "Emh, ja?"sa du og himlet litt med øynene. "*DN*, gi meg en grunn til at jeg skulle ha gjort det?" fortsatte hun og la den ene hånda på hofta og viftet med den andre. "Gi meg et eksempel på noe annet viktig du må fortelle meg?"  mumlet du surt og satte deg ned på benken. Folk gikk forbi dere og ga dere rare blikk. De skulle bare ha visst! Blikket hennes forandret seg fra et sint et, til et ganske sårbart et. Ariana satte seg ned og la hendene sine oppå prinsesseskjørtet sitt.

 

 Tumblr_l3jmsrnimz1qag73jo1_500_large

//skjørtet til Ariana.

 

"Jeg gjorde noe jeg ikke skulle ha gjort!" sa hun fortvilt og du kunne se at øyenkrokene hennes fylte seg opp med tårer. "Jeg vet ikke hva jeg tenkte på. Jeg bare gjorde det. Jeg skulle bare snakke med han om det du fortalte meg på stranda og så gjorde jeg det bare!" Tårene hennes rant sakte ned kinnene hennes som var fulle av blush som deretter fortsatte å renne ned sammen med tårene. Du skjønte ikke hva Ariana snakket om, men det måtte angå Niall. "Hva gjorde du med Niall?" spurte du forvirret og la håret ditt bak ørene. "Det skjedde ingenting. Jeg begynte bare å småkysse på han, men jeg mener det virkelig når jeg sier at det ikke skjedde noe. Han avslo meg med en gang, og jeg angret! Jeg vet ikke hva jeg tenkte på." sa hun og snufset høyt og tydelig mens hun fortvilt prøvde å tørke bort tårene. "Hvordan kunne du?" spurte du sint. Du skjønte at Niall ikke gjorde noe, men du var bare skuffet over henne. Men på en annen måte var du ikke så veldig skuffet, for hvis hun ikke postet bildet på internett. Hvem gjorde det da?

 

2 dager senere.

 

Moren din var dratt hjem til Norge, men hun skulle komme tilbake til London om en stund for å ta nye tester angående kreften. Akkurat nå lå du bare i senga di og leste en bok. Du viftet med benene i lufta mens du kjente den sommerlige vinden komme inn vinduet som løftet på håret ditt. Du skvatt da det banket på døra. "Kom inn!" ropte du glad og markerte siden du var på i boka. Inn døra kom Niall vandrende. Ivrig hoppet du opp fra senga og sprang inn i armene til han. "Hvorfor er det så lenge siden vi har snakket?" spurte du trist, men samtidig glad. Du kunne ikke huske hvorfor, men akkurat nå kunne du heller ikke ha brydd deg mindre! Du var så glad for å se han og orket ikke å snakke om negative ting. Dere satte dere ned i senga og snakket. "Jeg klarer ikke mer snakking nå! Kyss meg!" sa du og smårødmet. Niall strøk deg forsiktig i håret og la deg ned i senga. Han kysset deg lidenskapelig. Tusen sommerfugler fløy rundt i magen din. Det var så ubeskrivelig godt å kysse han igjen. Dere fortsatte og endte opp med litt mer ivrig klining.

 

Tumblr_lvp07n2ebd1r7vvcwo1_500_large

 

"Jenta mi?" sa Niall og smilte søtt til deg. "Gutten min?" tullet du drømmende. Han var så kjekk der han lå i armene dine. "Jeg har noe jeg vil vise deg!"

 

Hva tror dere han skal vise henne?

 

NY del kommer senere i dag! Vær flinke til å kommentere :)


 

POSTED BY: JULIE


02.04.2012 | 18:35 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 60

"Operasjonen er ferdig." sa hun stille med et uleselig blikk. Det var helt nøytralt og helt uten følelser. Du visste virkelig ikke hva du skulle tro eller føle. Hadde det gått bra?

 


Dette øyeblikket var helt ubeskrivelig. Tankene svirret rundt like fort som den raskeste berg-og-dal-banen man kunne forestille seg. Du prøvde å la de positive tankene vinne plassen i hodet, men de negative strømmet på raskere og hardere enn du klarte å stå i mot. Du braste ut i tårer. De negative tankene vant plassen og du klarte ikke å tenke på noe annet. Sykepleieren satte seg ved siden av deg i senga og la en trygg hånd på skuldra di. "Dette kan ikke låte godt!'" tenkte du og blunket raskt med øynene for å stoppe og gråte. "Vennen, ikke gråt!" sa hun omtenksomt. "Hvordan kan jeg ikke gråte?" spurte du fortvilt med hevet stemme. "Fordi!" sa hun og smilte. Hvordan kan hun smile? Se bare på deg! Ser det virkelig ut som at dette er morsomt? Hun tok tak i hånda di og reiste deg opp. Det føltes ut som at du skulle falle rett ned på gulvet. Helt langflat, men så støttet sykepleieren deg opp og fulgte deg ut på gangen. Der lå det en seng. Øynene dine åpnet seg ordentlig og føltes store. Du snek hodet ditt forsiktig fram og tittet på hvem som lå i senga.

420172_381982688492173_346067928750316_1310751_419388964_n_large 

 

"Mamma!" skrek du og kastet deg over henne. Tårene presset på og du kjente en slags lykkelig følelse spre seg i hele kroppen. Det var lykkelige frysninger. Alt hadde gått bra! Mamma levde. For en gangs skyld føltes det greit å gråte, fordi det var gledestårer. Hun la en hånd over deg og strøk deg på ryggen. Som hun alltid pleide å gjøre. Du klamret hendene dine godt rundt henne. Det kjentes ut som at du aldri ville slippe, og det beste av alt; du kunne det! Hun levde og alt kom til å gå bra. Du gråt dine siste gledestårer og smilte. Høyt! Da øynene dine var tomme for tårer og du klarte å se helt tydelig, så du at moren din var ikke bra. Hun var utrolig bleik og snakket ikke. "Moren din var virkelig en god kjemper under operasjonen! Hun trenger hvile." sa sykepleieren og begynte å drege med seg senga hun lå i. "Tusen takk! Tusen takk for at dere reddet moren min!" ropte du og omfavnet den ganske så fremmede sykepleieren i en stor klem. Du klemte henne det hardeste du kunne, helt til sykepleieren slapp taket. Hun smilte et varmt smil og sa: "Vi gjør bare jobben vårs!"

 

Tumblr_l24llppqph1qajqi4o1_500_large

 

Du ble sittende i gangen for å vente på at moren din skulle bli bedre, sånn at du kunne snakke med henne. Du følte deg så glad! I et øyeblikk var du sikker på at moren din var borte. For alltid! Og i det andre øyeblikket, lå hun rett framfor øynene dine. Du ble sittende å tenke på alle de gode minnene med moren din som minnet deg på hvor fantastisk glad du er i henne. Tenk, hun lever! Midt i drømmeverdenen, kom det noen og forstyrret deg."Er du sulten?" spurte en sykepleier som gikk forbi deg. Du nikket og litt etterpå kom hun med to brødskiver, en yoghurt, et eple og et glass vann. Da du hadde spist opp, spurte du etter et til eple og en yoghurt. Du var visst litt mer sulten. Mens du satte og spiste yoghurten din, kom det noen og sa: "*DN*, det er noe viktig jeg må snakke deg om!" Rett framfor deg sto Ariana. Hun hadde på seg et typisk prinsesseskjørt og en beige blazer. Sjokkerende nok en rosa sløyfe i håret. Kanskje hun skulle innrømme at hun la bildet ut på nett, eller?

 

Hva tror dere Ariana skal fortelle?

Btw så vet jeg at dere savner Niall i historien, så han kommer med i neste del ;)

 


POSTED BY: JULIE


31.03.2012 | 15:31 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 59

"Skjer hva?" spurte du forvirret. Du så på moren din. Hun hadde et uleselig blikk. "Har du ikke fortalt henne det?" sa sykepleieren og så overrasket på moren din.



Du skjønte ingenting! Rolig kastet du blikket på moren din. Hun hadde en blandet blikk av frustrasjon og tristhet, men hun var rolig. "Har du ikke fortalt henne det?" gjentok sykepleieren seg og la fra seg noe på et bord. Moren din så ikke på deg, eller på sykepleieren, hun stirret bare ned på senga. "Mamma, hva er det?" spurte du og så på henne med store, tårevåte øyner. Du følte deg redd, usikker og forvirret. Det de skulle fortelle deg, kunne faktisk forandre alt. "Tenk positivt!" sa du til deg selv og så for deg at det var en gladnyhet, noe det selvfølgelig ikke kom til å være. Du tittet forsiktig opp på sykepleieren for å se om blikket hennes kunne avsløre noe. Det eneste du klarte å lese av blikket hennes, var at det hvert fall ikke var en gladnyhet. "Moren din skal operere kreften. Forhåpentligvis får vi den bort, men ingenting er sikkert. Dette står mellom liv og død, uansett om vi vil det eller ikke. Dette er virkeligheten!" sa sykepleieren høyt og tydelig. "Hva for en sykepleier er du? Det er liksom meningen at du skal være en positiv og oppmuntrende sykepleier som skal formidle det som kommer til å skje, men på en god måte!" ropte du og braste ut i tårer.

 

Hulkende trakk du pusten lenge og vel, og rullet deg på andre siden i senga. Forsiktig, men med voldsomme bevegelser grep tak i puta som du gjemte deg oppi. Tårene hoppet fra øynene dine og inn i puta. Det ble vått. Du kjente en varm hånd stryke deg på ryggen. Hånden bevegde seg sakte fra side til side. Det var behagelig. Det var moren din. "*DN*, jeg vil bare informere deg om hva som kan skje!" sa sykepleieren overbevisende og begynte å bevege seg ut av rommet. "Jeg henter deg om en time. Da starter opperasjonen." Du så på opp på moren din som lå godt inntil deg. "Alt skal gå bra, ikke sant?" sa du med et hav av følelser. Det eneste ønsket du hadde på hele jorda var at moren din var at hun skal overleve. Du kan ikke miste henne.

 

Tumblr_lfqidleb5s1qa6w0to1_500_large

 

Moren din var akkurat blitt hentet inn til operasjonsstuen. Du ble fortalt å vente her. Du hadde tatt farvel med moren din, men dere var begge dypt fokusert på at det ikke var siste gang dere så hverandre. "*DN*, du er min jente. Du er den snilleste, peneste, vakreste og mest omtenksomme personen på hele jord. Jeg elsker deg av hele mitt hjerte!" hadde moren din sagt rett før hun ble hentet. Du hørte henne si det om og om igjen, hele tiden. Akkurat som at det var blitt satt på repeat i hodet ditt. Da hun hadde sagt det, klarte du ikke å gjøre annet enn å brase ut i tårer. Hun betydde virkelig så mye for deg. Alt skulle gå bra. Du klarte hvert fall ikke å tenke tanken på at noe annet skulle skje. Du lå i en seng. Ikke den samme som moren din siden den var blitt båret inn til operasjonsstuen. Du klamret deg det hardeste du kunne fast i puta og klemte den så hardt du klarte. Til slutt, gråt du deg selv til søvne.

 

Tumblr_l1bfq7hwif1qzgr2lo1_500_large_large

 

"*DN*, du må våkne nå!" hørte du en stemme si langt i det fjerne. Du åpnet øynene dine sakte. Sårheten på øynene etter gråtingen svei. Du så uklart, men det ble tydeligere og tydeligere. Det var den samme sykepleieren som stå framfor deg. "Operasjonen er ferdig." sa hun stille med et uleselig blikk. Det var helt nøytralt og helt uten følelser. Du visste virkelig ikke hva du skulle tro eller føle. Hadde det gått bra?

 

Mer? 

Husk å kommenter :))


 

POSTED BY: JULIE

 



30.03.2012 | 14:26 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 58

Hun trengte ikke å lyve. "Det var ingen!" skrek Bethy og viftet med hendene. Hvorfor løy hun for deg? "Hva er det du skjuler for meg?" spurte du rolig med et ufølsomt blikk.


"*DN*, seriøst! Det var ingenting. Bare en gammel venn!" skrek hun nærmest til deg. "Det kunne du ha sagt når jeg spurte deg første gang!" sa du bittert og begynte å gå ut av rommet. "Hvor skal du?" ropte Bethy til deg. "En plass der du ikke er!" mumlet du sint. Typisk deg å bare dra, men krangling var virkelig ikke din ting. Uansett måtte du til moren din. Du har så dårlig samvittighet for at du ikke hadde vært der så mye. I denne tiden trengte hun deg mest, og du trengte henne.

 

 

Du åpnet døren så stille og forsiktig som mulig. Hvis hun sov ville du ikke vekke henne. I det du var inne i rommet, så du at moren din satt smilende og oppreist i senga. Hun var veldig bleik og lignet ikke på seg selv. Det var ubehagelig å se på. Du gikk rolig bort til henne og omfavnet henne i en stor klem. "Hei, søte vennen min!" sa hun og smilte svakt. "Hvordan har du det?" Mamma strøk deg følsomt på kinnet. Tårene fyllte seg opp i øyenkroken. Det var så trist å se henne sånn. Som om hun visste at noe kom til å skje. "Det går bra med meg. Enn med deg?" Du smilte et smil som var kunne oppfattes som trist. Du ville egentlig ikke smile for du kunne se at det ikke var bra. "Jeg har det fint! Ikke tenk på meg." mumlet du. Du hadde det egentlig ikke bra på noen måter! Moren din har kreft og er alvorlig syk, du har ikke snakket med Niall på mange dager, Ariana var overhodet ikke til å stole på og du hadde kranglet med Bethy. Hva kunne bli verre? Akkurat nå ville du leve livet med alle du var glad i rundt deg, men sånn var det bare ikke. "Selvfølgelig tenker jeg på deg, jenta mi! Du er den personen som betyr mest på hele jord!" sa moren din og smilte varmt til deg. Noen tårer presset seg gjennom tårekanalen og traff dyna. Du ble rørt. "Jeg elsker deg mamma!" sa du og klemte henne godt. "Elsker deg og!" sa hun og strøk deg på ryggen. Du følte deg så trygg i armene hennes. Du sovnet.

 

"På tide å våkne!" våknet du av en stemme som sa. Forvirret satte du deg opp i senga. Mamma var visst allerede våken og hun satt rett ved siden av deg og holdte rundt deg. Du kjente sykpleieren igjen. Det var hun som hadde vært her mest med moren din. "Snart skjer det!" sa sykepleieren. "Skjer hva?" spurte du forvirret. Du så på moren din. Hun hadde et uleselig blikk. "Har du ikke fortalt henne det?" sa sykepleieren og så overrasket på moren din.

 

Hva tror dere skjer?

 

 Dere har sikkert merket at bloggingen ikke har vært på topp og det er rett og slett fordi jeg ikke har hatt tid.  I dag (fredag) resier jeg til Finland hvor jeg ikke har mye tilgjengelighet til nett. En del hver dag regner jeg med at jeg får til, men det er kun til ondagen. Så på torsdag blir det bra blogging igjen! Forresten er det noen av dere som kunne ha tenkt dere å se på twitcam/liveshow med meg og bestevenninen min om noen dager? Hadde vært gøy!

 


 

POSTED BY: JULIE

 


28.03.2012 | 18:57 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 57

Bak den gråe dørkarmen sto Ariana, *DN* sin venninne."Hei Niall! Fin skjorte!" sa hun med et sukkersøtt smil og fniste. Hva er det hun gjør her?


 

Tilbake til ditt synspunkt:

 

Du våknet brått av Bethy som ristet grenseløst i deg. "Chill ned!" mumlet du og snudde deg fra Bethy. "Har du sett på klokken?" sa hun og ristet enda mer i deg. "Jeg er våken!" stønnet du og satte deg rolig opp i senga. "Jeg føler meg sykt dårlig!" sa du og la handa di på panna. Bethy lo og sa: "Er det rart?" Du rart på Bethy. Hun smålo enda. Du så deg rundt i rommet for å finne "spor". På bordet lå det masse tomme ølbokser. "Drakk vi?" spurte du skjokkert. Du kan ikke huske at dere hadde øl en gang. "Åh!" sukket du og kastet deg bak i senga. "Jeg kommer aldri til å gidde å gjøre noe i dag." mumlet du irritert. Hangover vettu! Bethy kastet en sesong med Frustrerte Fruer på deg og smilte. "Da trenger vi ikke det!" Egentlig var det ganske herlig. Bortsett fra hangoveren, er jo ingenting bedre enn å ligge hele dagen i senga og se på Frustrerte Fruer. Du la deg godt til rette og var klar til å nyte dagen med favorittserien og hodepine.

 

 

Niall sitt synspunkt:


Jeg skjønte ikke hva Ariana snakket om i går. Hun sa at *DN* hadde sagt at det var slutt mellom oss. Var det liksom over uten at jeg visste om det? Jeg skjønte det ikke. Jeg reagerte på det hun sa med noen tårer. Ja, jeg er veldig følsom! Kan ikke gjøre noe med det heller. Etter Ariana hadde sagt det, la hun an på meg. Jeg glemte meg litt av, men de skjedde ingenting. Hun begynte plutselig å stryke meg på magen og småkysse meg der, men jeg avslo selvfølgelig. Ariana er veldig snill og pen, men ingen kan sammenlignes med *DN*. Ingen noen gang! Og tanken på at *DN* sin bestevenn kunne begynnte sånt rett etter hun hadde fortalt meg det *DN* sa, skremte meg bare enda mere! Akkurat nå er jeg så nervøs at jeg nesten skjelver. Jeg er snart utenfor huset til *DN* fordi jeg må snakke med henne. Hva om det faktisk var slutt? Det lignet virkelig ikke på jenta jeg elsker. Kanskje det bare er en misforståelse? Jeg flyttet føttene mine sakte opp den lange trappa og stoppet utenfor døra for å rette litt på skjorta mi. Jeg pustet dypt og ringte på.

 

Ditt synspunkt:

Midt i det mest spennende i episoden ringte det selvfølgelig på. "Åh!" sukket du og gravde deg lenger ned i dyna for å vise at du ikke orket å åpne. "Javel, da får vel jeg bare åpne!" furtet Bethy og sprang ut av rommet. Herlig at hun kunne springe ned og at du ikke måtte det. Du lo litt for deg selv og så staret du episoden igjen. Det var ikke din feil at hun var så treg. Etter sikkert 15 minutter kom Bethy opp igjen. "Har du startet å se uten meg?" ropte hun irritert. "Tror du jeg gidder å ligge her å vente på deg? Hva tok så lang tid?" spurte du og satte deg opp i senga igjen. "Ingeting, jeg måtte bare gjøre noe!" sa hun og så bort fra deg. "Bethy, jeg er ikke dum. Det ringte jo på! Hvem var det?" spurte du og ga henne et irritert blikk. Hun trengte ikke å lyve. "Det var ingen!" skrek Bethy og viftet med hendene. Hvorfor løy hun for deg? "Hva er det du skjuler for meg?" spurte du rolig med et ufølsomt blikk.

 

Mer?

 

 

POSTED BY: JULIE


27.03.2012 | 18:58 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 56

Det føltes bare feil å si at det var slutt. Fordi du har egentlig aldri vært mer lykkelig enn det du er sammen med Niall. Han lyste virkelig opp hver eneste dag! Du elsker han.


 

Etter en helt grei dag på stranda var du endelig hjemme. Du hev fra deg alt du bærte på og kastet deg selv i senga. Du var sykt sliten etter en lang dag i sola. "Lurer på hva Niall gjør. Jeg har ikke snakket med han på lenge. Kanskje jeg burde ringe han?" tenkte du og sopet deg ned på gulvet for å finne mobilen i veska di. Du begynte å taste inn nummeret, men så kom Bethy inn døra. Jaja, det kan vel vente. "Hei, Bethy!" sa du og satte deg opp i senga igjen. "Halla babe!" svarte hun og satte seg ved siden av deg. "Hva er planen din videre?" spurte du med et tomt blikk og lente deg bakover i senga. "Det er vel bare å fortsette.." mumlet Bethy og rynket litt i panna. Som om det var noe hun tenkte på. "Jaja, kan ikke jeg sove her oppe sammen med deg? Så kan vi jentesnakke og kose oss?" spurte Bethy og sendte deg et trygt og varmt smil. "Jaa, det blir dritgøy!" sa du ivrig og gliste.

 

Kvelden var utrolig gøy. Dere så på Easy A og spiste masse popcorn. En skikkelig jentefilm som passet perfekt for dere! Dere endte opp med å sitte å kaste popcorn på hverandre. Det føltes så fint og ha en ordentlig jentevenn som du kunne snakke med om alt. Siden Ariana tydeligvis ikke var en trofast en, så hadde du bare Bethy. Ikke at det gjorde noe. Dere har begge åpnet dere veldig for hverandre. Det er så deilig og bare slippe alt ut! Selv om Bethy har gjort mye mot deg, så har hun virkelig forandret seg! Noe du er utrolig glad for. Det føles så herlig å ha en ordentlig god venninne.

 



 

Niall sitt synspunkt:

Dagene uten *DN* hadde vært kjedelig, men nyttig. Jeg har endelig ordnet opp med Harry. Etter at han hjalp oss med den korte daten, gikk det bra med oss. Han mente det jo egentlig ikke! Hele dagen i dag har blitt brukt til forberedelser. Jeg skal virkelig få gjort noe superbra for *DN*! Men det kunne ta lang tid. Øynene mine holder på og slukne. Jeg ligger i sofaen og chiller med South Park. Ler like mye hver gang! "Ding dong!" kom det fra døra mi. Hvem kan det være så sent? Jeg som bare hadde på meg et nattbukse. Jeg sprang fort til klesskapet og tok på meg den første t-skjorta jeg fikk øye på. Ført da jeg åpnet døra innså jeg hva jeg egentlig hadde tatt på meg. Det var en av *DN* litt store t-skjorter med masse diamanter og glitter. Jeg stivnet og begynte umiddelbart å rødme. Bak den gråe dørkarmen sto Ariana, *DN* sin venninne."Hei Niall! Fin skjorte!" sa hun med et sukkersøtt smil og fniste. Hva er det hun gjør her?

 

Hva tror dere Ariana gjør hos Niall?

 

 

POSTED BY: JULIE


 


26.03.2012 | 18:12 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 55

"Så fin du er i dag! Er ikke rart Niall liker deg!" smilte hun fake. Du lo falsk tilbake. Nesten litt for falskt.

 


"Såå.. hva skal vi gjøre i dag?" nølte Ariana og så på deg. "Hva enn du vil!" sa du som om du ikke kunne ha brydd deg mindre. "*DN* da! Jeg ser at du savner Niall. Tenk på noe annet!" sa hun og smilte forsiktig. Det er kanskje sant at du savner Niall, men akkurat nå var det ikke det som var i tankene dine. "Skal vi dra på stranda? Da er det lett å tenke på noe annet!" smilte hun og rettet på sløyfa si. "Det blir sikkert bra!" sa du og smilte ironisk. Du tror ikke at hun merket det, men om du fortsatte kom hun til å skjønne at noe var på gang. "Møtes på stranda om 30 minutter da?" spurte Ariana og slang veska si over skuldra. "Den er grei!" ropte du til henne i det hun var ute av døra. Du fant fram et håndkle, solkrem, strandhatt og en bikini. Bikinien var så fargerik, noe som gjorde deg glad. Det kom sikkert til å bli gøy likevel. Været var ikke akkurat en hindring, for det var helt fantastisk.

 



//bikinien

 

I det du skulle gå ut døra, kom Bethy løpende. "Hvordan var hun? Virket hun mistenksom?" spurte hun ivrig. "Joda. Litt!" sa du med et ufølsomt ansiktsuttrykk. "Skal dere til stranda? Kult. Men det er noe viktig jeg må si deg!" sa Bethy og så ned i bakken. "Hæ, hva for noe?" sa du nyskjerrig og ristet litt i henne. "Jeg har en plan!" sa hun med et smil på munnen. "Jeg tror dette trengs for å avsløre henne!" Du så på Bethy med et skeptisk ansiktuttryk og sa: "Bring it on!"

 

"Hei *DN*!" sa Ariana og ga deg en liten klem. Du smilte tilbake! Ariana hadde på seg en søt bikini med rosa hjerter, runde solbriller og selvfølgelig en sløyfe i håret. Dere la dere ned på hvert sitt håndkle i sanden og var klar for å sole dere. "Hva synes du egentlig om Niall?" spurte du og myset mot sola. "Niall? Han er super. Jeg kjenner han ikke så godt da, men har er jo en veldig fin fyr! Hvordan da?" spurte Ariana og tok av seg solbrillene. "Nei, jeg bare lurte." mumlet du og så bort fra henne. Det høres jo ut som at hun liker Niall. "Hvordan går det  med dere da? Dere virker som skapt for hverandre!" sa hun sprudlende. "Det går ikke så bra!" sa du stille. Du kjente klumpen legge seg i halsen og en ubehagelig følelse strømme gjennom hele kroppen. "Hæ? Går det ikke bra?" spurte hun med et alvorlig anstiktsuttryk. "Nei, det går ikke bra!" sa du og snudde deg til andre siden. Dette var noe av det mest ubehageligste du visste om. Ikke å lyve for Ariana, men om deg og Niall. Det gikk bra med dere, men dette var planen til Bethy for å kunne se hvordan Ariana reagerer og om hun tar kontakt med Niall. Bethy tror at Ariana la ut bilde for at det skulle skape problemer i forholdet deres. Dette kunne virkelig avsløre om det var Ariana eller ikke og forhåpentligvis kommer det til å være verdt det. Uansett hvor mye du hater idèen.

 

Ariana satte seg ved siden av deg. Bare at du lå. "Hva har skjedd?" spurte hun med store øyner og hevet øyenbryn. "Herregud, så god hun var til å spille" var det første som slo deg. Hun spilte faktisk overraskende bra, og det var bare ekkelt. "Jeg vil ikke snakke om det, men det er slutt!" sa du med hevet stemme og så gjemte du deg ned i sanden. Du begynte å hulke falskt for at hun skulle tro at det du sier er sant, men det endte opp med ekte hulking. Det føltes bare feil å si at det var slutt. Fordi du har egentlig aldri vært mer lykkelig enn det du er sammen med Niall. Han lyste virkelig opp hver eneste dag! Du elsker han.

 

 

Hva synes dere om planen til Bethy?


Beklager for kjedelig del! Hvis jeg får tid, kommer det en ny del i kveld.


 

POSTED BY: JULIE


24.03.2012 | 19:24 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 54 MARATON

En stygg tanke slo deg. Hva gjorde egentlig Ariana på rommet ditt?


Du ville ikke tenke tanken. Hadde din nærmeste venninne gjort dette med deg? Nei, du tror ikke på det! Hvertfall ikke enda, selv om den stygge tanken virket sann. Tårene presset på. "*DN*, hva er det?" spurte Bethy alvorlig. "Det var Ariana. Min beste venninne! Hun var her tidligere i dag og så på bildene mine. Det må være henne!" sa du med skjelven stemme. Du kunne ikke tro det. Du følte deg utnyttet og brukt. Hva var det hun ville? Du hadde aldri sett for deg henne som en sånn person. Bak brillene, sløyfene og den sukkersøte stilen. "Den hurpa!" sa Bethy og sukket dypt. "Vi må finne på noe smart. Noe som lurer henne trillrundt." Du tørket tårene og så overrasket på henne. "Hvordan kan vi lure henne?" spurte du med store øyne. Det var egentlig et godt spørsmål. Og hva er vi egentlig ute etter? "Du må bare late som at dere er bestevenner og så finner vi ut sammen hva hun vil! Eller hva vil du?" sa hun og smilte skeptisk. Som om hun var usikker på hva svaret ditt var. "Samma for meg! Jeg vil bare vite hva Ariana vil med meg." sa du og en tåre trillet nedover kinnet ditt.

 




Bethy tørket tåren din bort med enden av genseren hennes. "Vi skal finne det ut. Det eneste du trenger å gjøre, er å spille BFF med Ariana. Jeg vet at det kan bli vanskelig, men det er det som trengs." sa Bethy og så seriøst på deg. Du pustet dypt og sa: "Okei.. Dette skal jeg klare! Ikke sant?" Bethy smilte til deg og svarte: "Klart du klarer dette, vennen!" Du har akkurat sett en helt ny side av Bethy. Hun var snill. Hun var ærlig. Hun var rett og slett god! "Vi klarer dette sammen!" sa du og tok et dypt åndedrag. Dette kunne bli vanskelig, men du måtte gjøre det.

 

Du hadde kledd på deg pysjen og fjernet sminken din. Du lå i sengen din klar for å sove, men det var noen tanker som stoppet deg. Du klarte bare ikke å skjønne hvordan Ariana kunne gjøre det! Hun føltes så ekte, men hun var visst bare falsk. Og hvorfor måtte det skje når det gikk så bra med deg og Niall? Dere hadde liksom ikke vært så mye sammen i det siste. Du hadde bare lyst til å være sammen med gutten din hele tiden og glemme verden.

 



I det du hadde fått ting av tankene dine ringte mobilen din. Det var Skjult ID. Skeptisk svarte du: "Heei. Hvem er det?"  "Hva faen er det du vil med Niall? La han være. Han er vakker og du ødelegger det. Ingen og da mener jeg INGEN vil se deg i livet hans. Så plis get the fuck out of it!" ropte en sint stemme. Hjerte ditt begynte å slå raskere og raskere. Du la rask på. Du gråt noen modige tårer. Hvorfor måtte noen hate deg sånn? Det eneste du har gjort er å forelske deg. Du la mobilen forsiktig på nattbordet ditt. Du skalv fortsatt etter samtalen. Det var noe av det ekleste du har opplevd. Du ville sove. Og våkne når alt var ferdig.

 

I dag skulle du møte Ariana. Du tok på deg en søt topp, høytlivsbukse og en skinnjakke. Alt hadde du kjøpt i går og du gledet deg til å bruke det. Noe du ikke gledet deg til var å være sammen med Ariana. Og late som at alt er bra når det egentlig er det helt motsatte. Du må vel bare hoppe i det. Ariana kom inn døra og sa sprudlende: "Heeei!" Hun ga deg en stor klem og holdte deg lenge. Du vil egentlig bare skrike ut alle følelsene dine, men du må vel holde igjen. "Så fin du er i dag! Er ikke rart Niall liker deg!" smilte hun fake. Du lo falsk tilbake. Nesten litt for falskt.

 ---------------

 

Beklager at denne delen tok så lang tid! Tror kanskje jeg avslutter maratonet nå siden jeg har fotballturnering nå i kveld og jeg tror ikke jeg rekker å skrive noe mer. But let me know if you want more!

 

Tror dere *DN* klarer å holde tett?

 

 POSTED BY: JULIE

 


24.03.2012 | 17:24 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 53 MARATON

"Emh, *DN*? Hva er dette og hvorfor ligger det på nett?" sa Bethy med en rusten stemme.

 


 

"Hæ?" sa du og kjente en ekkel følelse spre seg i hele kroppen. Becky så rart på deg. "Har du ikke sett dette bilde før?" spurte hun usikkert og ga deg mobilen. Det er bilde av deg og Niall. Dere er nakne og Niall holder deg på brystet mens dere kysser voldsomt. Det ser ut som at dere har sex. "Hva faen? Hvordan kan det ligge på internett?" sa du engstelig. Du kjente du var redd. Hvem? Hvorfor? Hvordan? Bethy så nesten like redd ut som deg mens Eva hadde ikke fått med seg noe enda. Bethy la en varm hånd på hånda di. "Vi skal finne ut av dette. Sammen!" Det håper du virkelig. Det var også en perfekt måte å bli kjent med Bethy og starte på nytt, bare at det er ikke det som er i fokuset.

 




Dere var nå på rommet ditt. Bethy og deg. "Kan vi ikke bare slette bildet?" sukket du og rynket pannen fortvilt. "Emh, det er sprett på hele internett. Facebook, twitter og tumblr. Er nok ikke mulig å slette det!" sa Bethy stille. Du la deg ned i armene dine og gråt. Du vil ikke vite hvor mye hat du kom til å få og ikke minst hvor mye du har fått allerede. Bildet var tatt første dagen i Boston, før dere skulle legge dere. Det var bare ment som et privat bilde av deg og Niall. Som ingen andre enn dere skulle få se. Tårene rant og rant. Hvorfor måtte alt skje med deg? Bethy sa hendene sine på ryggen din og strøk deg forsiktig. "*DN*, ikke gråt! Vi skal finne ut av dette!" sa hun med en varm og rolig stemme.

 

Nå var du mere fokusert. Du hadde innsett at bildene kom aldri til å bli slettet fra internett, så du får vel bare gjøre det beste ut av det. "Kan vi skjekke hva folk har sagt om meg på twitter?" spurte du med en rusten stemme. "Sikker på du vil det?" spurte hun omtenksom stemme. Du logget deg inn på twitter og regnet med at det var et godt nok svar. "Jeg vil ikke se! Er det ille?" spurte du og gjemte ansiktet i hendene. "Ja, det er vel det. Het er det ei som skriver.." Du avbrøt henne. "Jeg vil ikke vite det!" sa du med et fortvilt smil. "Prøv å ikke bry deg om haterene!" sa hun varmt. Bethy hjalp deg med å finne noe du kunne tweete for å fortelle fansene om det. Det var faktisk kun Bethy sin idè. "About that picture.. I love Niall and he love me. But we're not doing what you think we're doing. xx" tweetet du. Du var redd for å få hat fordi de tror at du har sex med han på bilde, men dere hadde det jo ikke, så hvorfor lyve? Mobilen din ringte og på displayet sto det: Niall. "Hvorfor i hel**** er det bilde på internett?" spurte han opphisset. "Niall, jeg vet ikke. Jeg har ikke gjort noe og jeg reagerte på omentrent samme måte som deg." sa du med en rolig stemme. Det ble stille en stund, før det kom noen ord ut fra den andre siden av telefonlinja. "Men.. men hva kommer fansen til å si? Åhh, de kommer til å hate meg!" sa han trist. Du kunne høre at han bet seg i leppa av ren fortvilelse. "Men hvis ikke du har gjort det, og bildet var på mobilen din. Hvem har da gjort det?" spurte han. "Eller var bildet noen andre steder enn på mobilen?" Det ble stille. Du tenkte så det knakte. Lå det noen andre plasser enn på mobilen? Plutselig slo det deg. Bildet var også på dataen. En stygg tanke slo deg. Hva gjorde egentlig Ariana på rommet ditt?

 

Mer? Hva tror dere Ariana gjorde på rommet til *DN*?

35 kommentarer.


24.03.2012 | 16:13 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 52 MARATON

I det du åpnet opp døra di, så du noe du ikke forventet. "Hva i huleste gjør du her?" sa du helt skjokket i det du fikk øye på noen.


Midt i senga di satt Ariana på pcn'n din. "Ariana?" spurte du fortumlet. "Hva gjør du her?" "Jeg ville bare komme på besøk!" sa hun ikke så veldig overbevisende. Du så utover på det store rommet ditt. Vinduet sto på gløtt. "Har du liksom klatret inn vinduet?" ropte du overrasket. Greit at hun var en vennine, men du kjente henne ikke godt nok til dette? "Sorry, hadde bare lyst til å overraske deg!" mumlet hun og smilte skeivt. "Greeeit! Men hva gjør du på pc'n min?" spurte du skeptisk. "Bare skjekket facebook mens jeg ventet på deg. Men her er du jo!" sa hun sprudlende. Dette var nesten litt creepy, men hallo! Hun var faktisk din nærmeste jentevennine, selv om du ikke følte at du kjente henne så godt. "Sååh, skal vi gjøre noe da?" sa Ariana med sukkersøt stemme. Apropos sukkersøt. Outfiten hennes!

 



//antrekket til Ariana.

 

"Ååh, sorry ass! Jeg skal på shopping med Bethy og Eva!" sa du unnskyldene. "Bethy og Eva? Oja, okei! Den er grei!" sa hun stille. Det var ikke vanskelig å høre at hun var skuffet, men du hadde allerede en avtale som kanskje var litt viktigere? "Kan ikke du ringe meg i kveld da?" spurte Ariana og slang igjen pc'n din. Du nikket bare. Hun virket litt annerledes. Som om det var noe hun tenkte på? Hvis du skulle tenke logisk, var det nok bare paranoide deg. Hun ville jo bare overraske deg! "Snakkes da!" sa hun i det hun var ute av døra. Av ren nyskjerrighet måtte du skjekke hva hun hadde gjort på dataen din. Det var jo tross alt din pc. Du kastet deg i senga og rev ivrig opp skjermen. Bilder sto fremme. Ikke på en spesiell mappe, men bare bildene. Ikke så interessant det da! Du ruslet til det store, fine klesskapet og skiftet til noe lett, men fint. Så sprang du ned til de andre.

 

Dagen hadde vært helt fantastisk. Eva og Bethy var faktisk virkelig kule! De hadde lik stil som deg og du fikk kjøpt deg masse nye klær du ikke kunne vente til å bruke. Det var første gangen du var i Oxford Street og det var bedre enn du hadde forestilt deg. Du kunne faktisk ikke ha vært mer førnøyd med dagen! Akkurat nå satt dere i en av de verdenskjente røde bussene på taket. Vinden løftet det lange håret ditt og det flakset i lufta. Bethy var oppslukt i facebook på mobilen sin og Eva var opptatt med utsikten. Det var herlig! "Emh, *DN*? Hva er dette og hvorfor i huleste ligger det på nett?" sa Bethy med en rusten stemme.

 

Hva tror dere det er?

 

28 kommentarer.

 

POSTED BY: JULIE


24.03.2012 | 14:46 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 51 MARATON

"Hallo. Hva er det?" sukket du irritert. Typisk at hun måtte ødelegge. "Du må forte deg hjem nå!" sa Bethy stresset.

 


"Hva er det?" spurte du og himlet med øynene. "Bare kom hjem!" sa hun og la på før du rakk og si noe. Du sukket høyt og så på Niall. "Hvem var det?" spurte han nyskjerrig. "Bethy. Jeg må tydeligvis hjem!" sa du og kysset han farvel. "Jeg blir med deg!" ropte han ivrig da du allerede begynt å gå. "Nei, ikke nå! Snakkes senere" ropte du smilende tilbake. Det var visst noe familiegreier og du orket ikke å ha Niall med da. Det var kanskje litt dårlig av deg å ødelegge daten deres, men det kunne dere gjøre på nytt en annen gang.

 

 

//random

 

I det du kom inn døra overfalte Eva (stemoren din) deg med en stor klem. Hun klemte deg nærmest til en pannekake. Hva skjer? Hva skjedde med bitch-holdningen? "Hei, *DN*! Fint å se deg igjen!" smilte hun alt for høyt. "Heei!" sa du ikke like glad. "Hva skjer?" Bethy kom inn i rommet og ga deg en liten klem. Hun hadde på seg en trang, kort rosa kjole. Lange, falske vipper og en nude lebestift. Bimbo much? "Vi vil bare ha litt kvalitetstid med deg!" sa Bethy og smilte søtt. "Ja, jeg har jo så vidt møtt deg! Du er jo min nye datter!" sa Eva ivrig. Kanskje du skulle gi de en sjanse? Du faket ikke et smil denne gangen, men smilte ekte overraskende nok. Det var sikkert første gang. Hvertfall til Bethy! "Skal vi ta oss en tur på shopping da? Faren din har gitt oss masse penger!" ropte hun nærmest og gliste. Eva var så ung. Hun føltes nesten ut som en av dere, men sånn var det vel bare. "Høres bra ut! Jeg skal bare gå opp og ta på meg noe ordentlig!" sa du positivt. Du gikk opp den lange trappen og gjennom den store gangen. I enden lå rommet ditt. Det var akkurat som at du gledet deg til å se det igjen. Moren din hadde jo gjort det så fantastisk fint! I det du åpnet opp døra di, så du noe du ikke forventet. "Hva i huleste gjør du her?" sa du helt skjokkert i det du fikk øye på noen.

 

Hvem tror dere det er?

 

POSTED BY: JULIE


24.03.2012 | 13:29 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 50 MARATON

Hei dere! Fikk et spørmål om hvor ofte jeg poster nye deler. Jeg tror jeg blir til å poste en ny del annen hver time eller noe? Er litt spørs på hvor mange kommentarer jeg får! :)

 


Du hørte noen komme gående. "Niall?" sa du nærmest i skjokk.

 

 ------------------

 

Du kjente du ble litt sint. Var det derfor Harry hadde oppført seg så merkelig? Var dette liksom planen til hans? At du og Niall skulle liksom ha en romantisk date eller noe? Tror ikke det. Du reiste deg opp fra den fine, runde stolen og så på Niall med et tomt blikk. Du må innrømme at han var ganske kjekk der han sto i en nystrøken dress. Du prøvde å ikke strirre.

 



//dressen hans.

 

Du vendte ryggen rett om og begynte å gå. "*DN*! La meg snakke!" ropte han med en skjelven stemme. Du snudde deg og så skeptisk på han. Niall hintet med blikket sitt at du skulle sette deg ned, så du gjorde det. Du så på han med et sjernert, men stivt blikk. "Ja?" sa du og tittet opp fra buksa di. "Alt er en misforståelse. Det med at jenta kysset meg, betydde jo ingen ting! Hun kysset meg uten at jeg var klar over det. Jeg skulle akkurat til å få Harry med meg, og så kysset hun bare meg. Jeg ville det ikke. Du må tro på meg!" sa han og så på deg med et seriøst, men trist blikk. "Hvordan kan jeg tro på deg? Hvordan kan jeg vite at du ikke lyver til meg rett foran ansiktet mitt? Hvordan kan je-" du stoppet å snakke fordi tårene trengte seg for fort igjennom. Du hulket. "Jenta mi!" sa Niall forsiktig og la en arm rundt deg. "Ikke kall meg det!" hulket du irritert. "Jeg ville aldri, aldri og aldri i hele mitt liv gjøre noe sånt mot deg. Jeg kunne aldri ha kysset en annen jente enn deg. Du er jenta mi! Uansett om du vil det eller ikke. Det siste jeg vil gjøre her i verden er å skuffe deg!"  Du så forsiktig Niall inn i øynene. De blåe, store, nydelige øynene. Kanskje du var har tatt feil av alt? Du kastet deg i armene hans. "Unnskyld, Niall! Unnskyld!" sa du og var plutselig på gråten. Du følte deg så teit. Hvordan kunne du i det hele tatt tenke tanken på at Niall ville gjøre noe sånt mot deg? Du kjente han godt nok til å vite det. "Shh! Ikke tenk på det!" hvisket han deg i øret og kysset deg lidenskapelig på kinnet. "Jeg elsker deg!" Du kjente sommerfuglene flakse rundt i magen. Du strøk han lett i i halsen og kysset han lenge. Det var perfekt.

 




Dere satte dere i hver sin stol og snakket  som vanlig. Du var så glad for at det bare var en misforståelse. Hva skulle du egentlig ha gjort uten Niall? Mobilen din pep og på displayet sto det: Bethy.  Du tittet forsiktig opp på Niall. Han var i sin egen verden. "Hallo. Hva er det?" sukket du irritert i telefonen. Typisk at hun måtte ødelegge. "Du må forte deg hjem nå!" sa Bethy stresset.

 

Hva tror dere Bethy vil?

28 kommentarer.

 

POSTED BY: JULIE


24.03.2012 | 12:00 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 49 MARATON

Automatisk gikk du inn på Niall sin twitter ettersom at det var en vane. Du visste ikke om du skulle smile, gråte eller bli sint. På den siste tweeten sto det..

 


.."My favourite place is inside your hug. I miss you!" var den siste tweeten. Var det deg eller hun andre jenta? En tåre trillet ned fra det ene øye ditt. Når du tenkte deg om, så måtte det jo være til deg. Du kjente Niall såpass godt at du skjønte det. Du kjente du ble litt rørt, men når du tenkte deg om var det sikkert bare en merkelig måte på å få deg tilbake. Så lett var du ikke. Du leste hva andre hadde tweetet om det Niall skrev. "Poor Niall! Where is *DN*?" "@*twitternavnetditt* Niall miss you, babe! Get back to him wherever you are :)" "That's so cute of you Niall! I guess you'll see her soon!" Det var så mange søte tweets, men selvfølgelig kom det noen stygge. "*DN* is making Niall unhappy. Get the fuck out of his life. Niall be with me!<3" "*twitternavnetditt*, see what you have done? I hate you!" "Fuck that bitch. I hope she dies tonight!!" Det var til og med verre tweets. Du følte deg redd. Var det virkelig flere enn jenta som banket deg opp som ønsket at du skulle dø? Du som trodde alle der ute i den store verden var snille. Vel.. det var vel bare deg i dine egne tanker. Du la fra deg mobilen og klamret deg godt fast i dyna di. Hva om det var flere som kom til å gjøre det samme som jenta? Du var redd, men tvang deg selv til å lukke øynene dine. "Natta, mamma!" hvisket du selv om hun ikke kunne høre det.

 




Du våknet av et sterkt solskinn som traff deg rett i øynene. Du reiste deg opp og strakk armene så langt du kunne. Det kom en sykepleier inn og sa: "Hei, sovet godt? Bare la moren din sove du, hun trenger det!" Du bare nikket. Du ordnet deg helt enkelt og kledde på deg gårdagens klær. Plutselig raste Harry inn døra. Han så helt fortumlet ut. "Kom!" sa han og nærmest dregde deg ut døra. "Shh!!" sa du irritert. Han kunne ikke vekke moren din. Og hva gjorde han egentlig her? Da dere var ute av rommet sa Harry ingenting. "Hva er det?" lo du. "Jeg sov der i natt!" sa han og pekte på sofaen. "Hæ? Hvorfor?" sa du og så dumt på han. "Jeg sovnet!" smilte han. Herregud! Harry var jo sær. Positivt sær da! "Men hvorfor er du egentlig her med meg? Ikke at det er noe galt med det, men etter alt det som har skjedd?" spurte du og fiklet med med genseren din for å unngå øyenkontakt. "Jeg vet ikke!" lo han. Åh, skjønte han ikke at du mente alvor? "Hallo? Du er ikke her uten grunn!" sa du irritert. "Okei da, men helt ærlig. Jeg vet ikke! Jeg regner med at jeg bare føler veldig for det!" sa han og så på deg med de store grønne øynene sine. "La oss gjøre noe da! Kom!" sa han og var allerede på vei ut fra sykehuset. Du stoppet og sukket. "Ja vel da!" tenkte du for deg selv og fulgte etter.

 



 

"Hvor er det vi skal?" spurte du Harry som lå noen meter i for veien. Solen skinte for fullt og det var vindstille. Du kunne kjenne solen varme deg i ansiktet. Det var rett og slett helt fantastisk. Du tok av deg hettegenseren og knøt deg rundt midja. "Varmt?" spurte Harry deg. Han svarte aldri på det du spurte han om, så hvorfor skulle du svare han? Du begynte å le for deg selv. Typisk din humor! Harry så på deg som du var en tulling. Du lo bare enda mer! "Nå gidder jeg ikke gå mer!" sa du og satte deg bestemt ned på bakken. "Så da setter du deg bare ned midt i veien for å furte?" lo Harry med et oppgitt blikk. Du nikket raskt for å vise at du var bestemt. "Det er bare 3 minutter igjen! Please da!" sa han og satte seg ned på knær for å be deg. "Åh, jeg hater deg!" sa du og reiste deg opp. Du begynte virkelig å bli nyskjerrig på hva dere skulle. Dere var jo bare venner, så det kunne ikke var noe spesielt. "Gå bare ned dit, så kommer jeg snart!" sa han og pekte rett fram. Dere var plutselig i skogen og rett framfor deg sto det et bord med to stoler rundt. Bordet var dekket med en søt duk med romantisk bordtilbehør. Løvet fra trærne hadde dalt ned omkring hele plassen. Det var faktisk ganske romantisk, men med Harry? Hvorfor i huleste hadde han gjort dette for deg? Du ble nesten litt redd. Hadde han misforstått forholdet deres helt? Du satte deg ned for å vente på Harry. Du måtte jo høre forklaringen hans. Du tok deg av slurk av drinken som lå på bordet. "Nam! Bringebær." Du satte ned glasset og ventet i spenning. Du hørte noen komme gående. "Niall?" sa du nærmest i skjokk.

 

Mer?


 

 

Jo flere kommentarer, jo fortere kommer det flere deler ;)

POSTED BY: JULIE

 

 


22.03.2012 | 18:37 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 48

I det du skulle til å gå inn døra, hørte du en stemme rope: "*DN*!" Hva i huleste gjorde han her? Du så rart på han.


"Harry?" sa du overrasket. Hva gjorde han her? "Ehm, ja hei!" kremtet han. Du så på han med et stivt blikk. "Jeg trodde du var i USA?" mumlet du. "Ja, det trodde egentlig jeg og!" sa han og klødde seg i hodet. Du måtte le. Han trodde han var i USA, men så var han i England? Det var rett og slett umulig å ikke le. "Det jeg mener er at jeg dro på impulsen. Jeg tenkte å besøke familien, snakke med Harry og sånt!" sa han og smålo."Men hvorfor er du her?" spurte du og ga han et forsiktig smil. "Emh, jeg vet ikke!" sa han og smilte skjernert tilbake. Okei, nå var han bare rar. Han visste ikke hvorfor han var i England og heller ikke hvorfor han var på sykehuset? Du så oppgitt på han. "Okei, okei! Jeg ville bare se til deg, og at du ikke var sint på meg!" mumlet han uskyldig. "Om jeg er sint på deg? Neida, jeg er ikke det." sa du og så ned i bakken. Det ble pinlig stillhet. "Bra. Blir du med til Niall? Jeg må snakke med han!" sa han som om det var en selvfølge at du skulle være med. "Nei!" sa du tydelig og nektet. Han var allerede snudd seg for å gå, men så stoppet han raskt og så merkelig på deg.

 




"Hvorfor ikke?" sa han med en eller annen merkelig grimase. Du begynte nesten å le av uttryket hans, men så tenkte du på hva han spurte deg om. "Det er ikke helt ok mellom oss!" sa du stille og satte deg ned i en sofa som sto i gangen. Du fikk frysinger bare av å si at det. Du og Niall hadde det jo perfekt, men det var før. "Hva har skjedd?" spurte han overraskende og så deg alvorlig inn i øynene. "Han kysset en annen jente!" sa du og kjente en varm tåre trille. Du gjemte deg ned i hendene dine og gråt stille. Du kjente en varm hånd treffe deg på skuldra. "Niall?" sa Harry og så skjokket ut. "Det ville han aldri gjort!" Du tok bort hendene fra øynene og så på Harry. "Så hvorfor gjorde han det da?" sa du trist. Harry satte seg ned ved siden av deg. Langt unna deg heldigvis. Du husker jo hva som skjedde sist gang dere satt sammen i en sofa.

 

"Sikker på at du ikke vil være med å snakke med Niall?" sa han på en omtenksomt. "Se på klokka! Jeg legger meg." sa du oppgitt og reiste deg opp for å gå inn døra. "Ok, sov godt da!" sukket han. Du gikk inn den hvite døren og blikket ditt møtte på moren din som lå og sov så fredfullt. Du orket ikke å vekke henne. Hun trengte jo hvile. Etter du hadde stelt deg klar for å sove, gravde du deg godt inn i dyna for å sove. Du prøvde å ikke tenke på moren din eller Niall. Det var litt vanskelig etter som at moren din så på andre siden av rommet ditt, men Niall tok tankene dine. Du følte deg ikke trist lenger, bare skuffet! Du tok fram mobilen din for å skjekke siste nytt på twitter. Automatisk gikk du inn på Niall sin twitter ettersom at det var en vane. Du visste ikke om du skulle smile, gråte eller bli sint. På den siste tweeten sto det..

 

Hva tror dere han har skrevet?

Maraton på lørdag eller søndag?


POSTED BY: JULIE


21.03.2012 | 20:25 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 47

Skulle jeg fortelle henne det? Jeg er så redd for at hun skal misforstå alt og stenge meg helt ute.

 


 

Tilbake til ditt synspunkt:


Niall hadde vært stille alt for lenge nå. Hva var det han tenkte på? "Niall, du kan fortelle alt til meg. Det vet du!" mumlet du usikkert. Du var ikke sikker på om han en gang hørte hva du sa. Du kjente en redd følelse svømme seg gjennom kroppen din. Hva var det han skulle si? Stillheten hans skremte deg. Han kremtet og sa: "Jeg har ikke snakket med Harry! " Han så ned på senga og du kunne se på han at det var mere han skulle si. "Hvem var det du møtte den kvelden da?" spurte du litt redd. Hva om han var hos en annen jente? Nei, ikke tenk sånn. Du kjenner Niall! "Jeg var på en nattklubb og.." Du avbrøt han. "Hva faen gjorde du på en nattklubb?" Redselen steg nok en gang. Hva om han faktisk hadde vært med en annen jente? . "Jeg så etter Harry der og jeg fant han." sa han og rynket pannen sin. "Så du bare fant han der, men du snakket ikke med han?" spurte du forvirret. Hvis Niall fant Harry så måtte han jo ha snakket med han? "Han var full, så han sa bare ting han ikke mente. Håper jeg!" sukket han. Du ble litt nyskjerrig på hva Harry hadde sagt til han, men du valgte å ikke spørre. "Og det skjedde noe mere" sa han og skulle akkurat til å forsette å snakke, men så avbrøt du han igjen. "Er han okey?" spurte  du stresset. "Jada, men det er ikke Harry jeg snakker om nå. Du hevet øyenbrynene dine og så nervøst på han. "Konsertene ble avlyst fordi vi måtte ordne opp mellom oss. Vi klarer ikke å opptre når vi ikke er venner. Og jeg kysset en jente!" sa han og lagde en rar grimase i ansiktet. Hæ? Du skjønte ingenting nå. Løy han for deg? Kysset han virkelig en annen jente? Tårene strømmet langs ned kinnene dine. "Det kom feil ut! Jeg mente ikke at jeg kysset henne, hun kysset meg!" sa han stresset med en nervøs stemme.  Du kunne ikke tro det! Du ville ikke tro det. Og unnskyldningen hans hørtes ikke særlig troverdig ut. Før han rakk og si noe mer, var du allerede ute av rommet ditt og full fart ut hoveddøra. Du orket virkelig ikke å snakke med han! Det var akkurat som at følelsene dine stakk deg med kniver. Hvordan kunne han?

 



 

Det begynte å bli sent. Du kunne se mørket komme og du kjente den kalde vinden. Mørket var det verste du visste. Niall kom visst ikke etter deg. På en måte håpet du det, og på en annen ikke. Du var på vei til sykehuset for å sove hos moren din. Du ville ikke møte på Niall om han fortsatt var hjemme hos deg. Du kunne fortsatt ikke forstå det. Det var jo Niall! Den mest trofaste og beste kjæresten en hver jente kunne drømme om. Ikke nå lenger da. Du tenkte ikke så mye på at han løy om det med konsertene, bare at han kysset noen andre enn deg. Du skjønte det bare ikke! Du fant selv rommet til moren din på sykehuset. "Kjære deg, kan du vente her ute så skal vi ordne en seng til deg?" sa en hyggelig sykepleier til deg. Du nikket og tørket bort tårene dine. Du var lei av å gråte. Etter en stund kom sykepleieren ut og sa: "Sånn! Da er det klart til deg. Håper det går bra med deg!" Hun så nok på deg at du var knust. Knust på to måter. I det du skulle til å gå inn døra, hørte du en stemme rope: "*DN*!" Hva i huleste gjorde han her? Du så rart på han.

 

Hvem tror dere at det er?

 

Tenker at det blir maraton på lørdag eller søndag hvis jeg får tid. Har fotballturnering hele helga, men skal få prøvd å skrive masse i morgen til maratonet. Satser på at det blir det, men lover ingenting. Høres det bra ut? :)

 

POSTED BY: JULIE


20.03.2012 | 19:08 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 46

Vil bare at dere skal vite hvor stor pris jeg setter på kommentarene deres. Hver eneste kommentar setter et smil på munnen min! Og noen av dere skriver sånne sykt herlige kommentarer. Jeg vet at nesten alle blogger sier at de har de beste leserene, men serr! Det har virkelig vi! I love you guys <3


"Hva er det?" spurte du og rynket i pannen. "Jeg har ikke vært helt ærlig med deg." sa han og lurte seg vekk fra øyenkontakten deres. Hæ? Hva snakket han om nå?

 

-----------------------------------

 

Niall sitt synspunkt for noen dager siden:


Åh, hvor kan Harry være? Det er så utrolig vanskelig å vite hvor han var, men jeg regner med at han befinner seg i nærheten. Jeg kunne høre masse bråk fra en nattklubb. Kanskje Harry var der? Jeg gikk inn. Det krydde av lettkledde jenter og fulle menn. Alle virket stortsett full da. Musikken gnagde i ørene mine. Det var alt for høyt. Alle de fargerike discolysene nærmest stakk meg i øynene når de lyste på meg. Noen jenter kom bort til meg og tok noen dirtye moves på meg. Pene var de, men ikke tale på at jeg skulle la de gjøre det. Jeg sukket og gikk videre. Det var vanskelig å komme seg videre, fordi jeg var tydeligvis midt i danseringen. En av jentene kom etter meg og begynte å stryke meg ned over magen. Jeg så oppgitt på henne og gikk videre. Jeg prøvde å løfte blikket mitt høyt nok til å se om Harry var til synet en plass. Foreløpig så du han ikke. Kanskje han ikke var der? Jeg kjente noen som klep meg i rumpa. Jeg snudde meg og der sto den samme jenta. Igjen! Åh. Så masete hun skulle være! Hun plasserte en drink i hånda mi og la armen over skuldra mi. Jeg så rart på henne. Hva ville hun? "Beklager, jeg må gå!" sa jeg irritert og dro deg selv videre på dansegulvet. "Please, en dans bare!" sa hun. En kunne da ikke skade? Nei, herregud! Hva i huleste er det jeg tenker på? Jeg gikk bare fra henne og heldigvis fulgte hun ikke etter.

 

Tumblr_lbhdtjnjwc1qadx93o1_500_large

 

Rundt baren satt Harry. Med mange tomme shot-glass! "Harry!" ropte du. "Hvorfor er du her?" Jeg la hånda mi på ryggen hans for å vise at jeg var her. Man måtte nok rope uansett der inne siden det var så mye bråk. "Hvorfor skal jeg ikke?" spurte han og vinglet på stolen han satt i. "Bestevennen min er sur på meg. Hva faen skal jeg gjøre da?" Jeg kunne høre på Harry at han begynte å bli opphisset. "Ta en shot da!" sa han og nærmest kastet et glass i hånda mi. Han tok et glass selv og kastet det i munnen. "Harry, nå drar vi hjem. Kom!" ropte jeg i øret hans og begynte drege han ut. Han holdte motstand. "Hva faen er det du gjør? Vi er ikke venner. La meg være!" ropte han enda mer opphisset. Jeg ville ikke ta meg nær av det han sa siden han var full. Han mente det ikke. "Kom da, Harry!" sa du på nytt og prøvde å få han med deg. "Hørte du meg ikke?" sa han opphisset. "Vi er ikke venner!" Jeg så oppgitt på han. Selvfølgelig er vi det. "One Direction er over!" sa han og satte seg ned igjen på baren. Jeg vet fortsatt at han ikke mener det, så jeg satte med ned i stolen ved siden av Harry. "3 shots til!" sa han. Det var ikke bra for han så mye som han har drukket. Jeg tok to av de fra han. Han sendte meg et skikkelig surt blikk. Åh, det var umulig å snakke til han sånn som han var. Etter mye mas og kjas, klarte jeg å få med meg Harry. Vi ble stoppet da vi gikk gjennom dansegulvet. Den samme jenta prøvde å danse med meg, men jeg unngikk det. Harry hadde allerede funnet seg en jente som han allerede var full  gang med dansingen. Jenta forsatte å "kose" med meg, men jeg tok hendene hennes bort fra meg. Jeg skulle ikke danse med henne? Heller ikke noe annet! I mens jeg ropte på Harry, kysset hun plutselig meg. "Hva faen?" ropte jeg i ansiktet hennes. Hun forsatte å ta på meg. Jeg gikk raskt bort fra denne nattklubben. Jeg skulle aldri ha gått inn.

 

Nåtid fra Niall sitt synspunkt:

 

Jeg visste ikke hva av det jeg skulle fortelle *DN*. Bare det med Harry? At vi ikke hadde fått snakket om det? Det var jo ikke bra mellom meg og Harry. Vi hadde ikke fått snakket sammen enda, så snart måtte dere jo gjorde det. Louis hadde ringt å sagt at det gikk bra med Harry. Han var bare deprimert den natten. Det var vel en av grunne til at konsertene ble utsatt, ikke fordi at jeg skulle dra med *DN* hjem. Det var jo det jeg fortalte til henne. At det var derfor jeg ble med henne hjem. Og skulle jeg si at hun jenta kyssa meg? Det var jo overhodet ikke min feil. Jeg visste ikke at hun gjorde det helt til hun traff leppene mine. Æsj altså. *DN* var den eneste som skulle smake på leppene dine. Men hva om *DN* kom til å misforstå alt? Hun satt der uskyldig som et dådyr og så på meg med store øyner. Hun var nydelig! Skulle jeg fortelle henne det? Jeg er så redd for at hun skal misforstå alt og stenge meg helt ute.

 

Synes dere Niall skal fortelle alt som skjedde til *DN* eller bare noe av det?


 

POSTED BY: JULIE


19.03.2012 | 21:07 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 45

"Vet du hva?" sa Niall og smilte søtt til deg. Du ristet fort på hodet. "Bra! Det er meningen!" sa han hemmelighetsfullt. 

 -------------------------

"Ey! Si det da." sa du og lagde et fornærmet grimase på tull. Han ristet konsant på hodet og lo. "Du er så dust!" sa du og marsjerte bortover i gangen. Han kom springene etter deg og sa: "Du får vite det senere!" Du skulte bort på han. Han likte å erte deg. Det kunne du lett se på han. Du var virkelig nyskjerrig på hva det kunne være, så du bestemte deg for å bare smøre deg med tålmodighet.

 

Dere gikk inn til huset ditt. Du måtte jo møte pappa. "Hei Niall!" ropte Eva og vinket med hånda. "Flott!" tenkte du og kjente du ble sint med en gang. Først og fremst så ville du ikke møte henne, snakke med henne eller bo med henne. Og så sier hun bare hei til Niall, og ikke til deg. Går det an å få bedre inntrykk av stemoren din som du skal bo med? Du sendte henne et stygt blikk. Det beste av alt var at du ikke brydde deg. Du kunne bare sende så mange stygge blikk du ville. Du lo ironisk for deg selv. "Hva er det?" spurte han og lo litt selv. "Hun er bare så teit at jeg dør. Hun eier jo ikke respekt!" hvisket du til han. Niall ble stille og så sa han: "Fra det jeg vet fra jeg var sammen med Bethy, var at det eneste hun tenkte på var Bethy og henne selv!" Du grøsset med tanken på både hva Niall visste om denne familien på grunn av at han var sammen med Bethy og hvor kjip dama var. Hva med pappa? Du ville ikke ha noen "ond" stemor, men du regner vel med at pappa vet hva han holder på med. Forresten så var ikke pappa hjemme. Du tok tak i hånda til Niall og gikk inn på rommet ditt. Du stoppet i døråpningen og måpte. Wow! Pappa må ha ordnet det mens du var borte. Du ble nesten målløs.

 

Tumblr_lx8wewcil51r9zsj1o1_500_large

//en del av rommet

 

Det var helt nydelig. Så elegant og rosa! Akkurat som du likte det! "Jeg visste ikke at du hadde et så fint rom!" sa Niall og så seg rundt. "Ikke jeg heller!" sa du ivrig og sprang rundt i rommet for og få sett så mye på en gang. Det var så stort, pent og rosa! Det var til og med en lukket dør der inne! Du åpnet den spent. Du hylte. Var dette en drøm eller? Fremfor deg sto alle jenters drøm. Walk in closet!

 

Tumblr_ltn0chvifo1qdbvb5o1_500_large

// bare med rosa tema.

 

"Ææh!" ropte du sprudlende. Du følte deg helt i hundre. "Hva?" sa Niall. "Vet du ikke hvordan rommet ditt ser ut eller?" Han lo. "Nei! Pappa må ha leid inn en ingeniør eller noe. Når jeg dro var det bare et skap og en seng her!" ropte du nærmest. Det føltes så herlig å komme hjem til dette. Hvertfall med tanke på hva du forlot. Niall la seg drømmende ned i den store senga di. Du tok frem mobilen din og tastet inn nummeret til faren din. "Har du virkelig gjort alt dette for meg?" ropte du ivrig inn i telefonen. Først lo han. Sikkert siden du var så glad. "Det er moren din som har gjort det. Hun har ordnet alt med hjelp av noen ingeniører! Hun har virkelig brukt lang tid på dette. Takk henne fint, vennen! Men jeg er midt i et møte, snakkes når jeg er hjemme" sa han med en rolig stemme og la på. Hvertfall roligere enn deg. Hadde moren din virkelig gjort alt dette? Hun var virkelig den beste. Men på en måte fikk du litt dårlig samvittighet. At hun som var alvorlig syk, hadde brukt så mye tid på dette! Du måtte virkelig takke henne ordentlig i morgen!

 

336783191_large

 

Niall sitt synspunkt:

*DN* var så utrolig søt. Jeg bare lå og chillet i senga hennes mens jeg så i skjul på henne. Skikkelig spion, liksom! Du lo av deg selv. Men uansett, *DN* sprang rundt på rommet sitt som en liten unge. Jeg er så glad for at hun er glad. Jeg vil ikke at hun skal tenke så mye på moren sin. Jeg vil bare at hun skal være glad! Det er det viktigste. Nå kom hun gående ut fra klesskapet sitt med en vakker kjole som satt som støpt på henne. "Denne skal jeg definitivt ha på meg på neste date!" strålte hun. "Gleder meg!" sa du og så på kjolen. Den var fin, men ikke like fin som henne. Hun var nydelig, og damn den rompa hun hadde. Formene hennes ble virklelig fremhevet i kjolen. "Ser du på rompa mi eller?" spurte hun og vrikket på rompa. "Oh yes!" sa jeg og nikket sakte. Jeg kom til å tenke på noe viktig som jeg måtte fortelle henne, men *DN* så ikke ut til å være helt i snakke humør. Hun fniste og kom hoppende på meg. *DN* la seg over meg og begynte å kline voldsomt med meg. Jeg må innrømme at jeg er like ivrig. Kanskje mer. Hun tente meg lett. Jeg bet meg i leppa. Hun begynte ivrig og knappe knappene på skjorta mi opp. Jeg kysset henne nedover halsen, mens jeg  masserte puppene hennes. Hun stønnet rolig. *DN* begynte og ta meg ned i buksa. Hun var god. Jeg løsnet bh-en hennes forsiktig og knadde litt mer på puppene hennes.

 

Ditt synspunkt:

Han var så deilig. Og ikke minst god. Han masserte brystene dine behagelig. Du ville ha mere, så du spredde beina dine. Niall stoppet plutselig helt opp. "Jeg tror ikke vi burde gjøre dette nå!" sa han med en stille stemme. Du satte deg opp i senga og begynte å kle på deg bh-en. Det var kanskje ikke et helt passende tidspunkt. Det var du enig i! Du ble bare skikkelig revet med. Men det så ut som at Niall tenkte på noe annet. "Hva er det?" spurte du og rynket i pannen. "Jeg har ikke vært helt ærlig med deg." sa han og lurte seg vekk fra øyenkontakten deres. Hæ? Hva snakket han om nå?

 

 

Hva tror dere skjer videre?


Beklager hvis det er mange skrivefeil, er så utrolig sliten og orker ikke å se igjenom det en gang til! Latskap, jeg vet :) Jo flinkere dere er å kommentere, jo fortere kommer neste del! :) 

 

POSTED BY: JULIE


19.03.2012 | 15:02 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 44

"*DN*!" Det var Niall som kom løpende. Hva om han skulle være med deg? Leppene dine trakk seg opp til et stort smil.

----------------

Du bare sto der og så på gutten din som kom springende mot deg. Du følte deg lykkelig for noen sekunder. Han omfavnet deg i en stor klem og holdte deg rundt midja. "Blir du med meg?" strålte du. "Denne ukens konserter er blitt utsatt. Alt for deg jenta mi!" sa han og gliste. Du ble såå glad for at han kunne være med. Det føltes ut som at et mirakel hadde skjedd. "Har du en billett da?" sa du litt mer seriøst. Han tok fram en billett og ristet den i ansiktet ditt. Du lo av lykke. Du kysset han et langt og vått kyss. Niall la hånda si på rompa di og klep litt samtidig som kyssingen ble mer intens. Du hadde ikke kysset han på over en dag, og det var lenge nok i massevis. Dere måtte stoppe å kysse ettersom at dere begynte å få mange blikk. Dere spaserte sammen inn i flyet. Hånd og hånd! Du glemte alt det negative i livet ditt og du følte deg helt ny.

 

Tumblr_lk6fcme0tu1qhvhy4o1_500_large

 

"Jeg venter her ute." sa Niall rolig og satte seg ned på en stol utenfor døren. Du hadde ikke møtt faren din enda, eller snakket nærmere med han om moren din. Så du håpet at moren din var våken. Fra øyeblikket da du åpnet opp døra, kjente du den velkjente klumpen legge seg i halsen. Det lå mamma. Med øynene lukket og på kledd med sykehusklær. Det så alt for galt ut. Du braste ut i tårer og sprang ut av døra. Niall så overrasket på deg. Du prøvde å gå inn på nytt. Du gikk sakte inn og satte deg i en stol ved siden av senga hennes. Du strøk henne på den kalle panna. Hun åpnet øynene sine. Du ble glad! "Jenta mi." sa hun med en svak stemme og et svakt smil. Du visste plutselig ikke hva du skulle si. Du bare så på henne med store tårevåte øyner. "Det kommer til å gå bra med meg. Ikke tenk på det!" sa hun og stemmen hennes hørtes plutselig litt kvikkere ut. Du sendte henne et bekyrmet smil. Det skulle gå bra med henne! Du følte det på deg! "Vennen, jeg vil ikke at du skal sitte her inne og se på meg. Det er ikke sunt. Finn på noe gøy og så kan du komme tilbake i morgen!" sa hun og flettet hendene deres sammen. "Ok da! Glad i deg!" smilte du og gikk ut fra rommet. "Kjempe glad i deg, søta!" hørte du mamma si i det du gikk ut av døra. Du hadde et stort smil plantet på munnen din da du møtte på Niall. Det så ut som at han snakket i telefonen, men han la på med en gang du kom ut døra. "Så det gikk bra?" spurte han og la han en hånd rundt midja di. Du nikket og strålte. Det gikk jo veldig bra. Hun virket ikke så dårlig som du trodde hun skulle være. "Vet du hva?" sa Niall og smilte søtt til deg. Du ristet fort på hodet. "Bra! Det er meningen!" sa han hemmelighetsfullt. 

 

Hva tror dere Niall tenker på?

 

Kommenter hvis dere vil ha en ny del i dag! :)

 

POSTED BY: JULIE


18.03.2012 | 16:29 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 43

Det jeg mente med at jeg hadde skrivesperre, var egentlig at jeg synes at det var så vanskelig å skrive. Brukte minst over 3 timer på den forrige delen. Men uansett, av de søte kommentarene jeg fikk, kom motivasjonen fort opp igjen! Thank you! <3

 

------------------------

"Hvordan gikk det egentlig med Harry?" spurte du tankefull.

-------------------------

 

 "Det gikk bra, men la oss ikke snakke om det nå!" sa han og strøk deg kjærlig på kinnet. Hvis Niall sa at det gikk bra, så gikk det vel bra. Du stolte på han! "Natta. Sov godt!" sa han og kysset deg lett på munnen. Sov godt? Hvordan skulle du i det hele tatt klare å sove? Du smilte svakt til Niall før du lukket øynene dine. Alle tankene svirret rundt i hodet ditt. Det gikk i ett! Hva om moren din ikke overlevde? Du hadde jo faktisk nesten ikke vært sammen med henne, og hun kom for å få tilbringe mer tid med deg. Hva om hun døde i natt? Og du fikk ikke en gang fortalt henne hvor høyt du elsket henne eller sagt et eneste farvel. Tankene stakk som kniver. Det gjorde vondt. Til slutt sovnet du.

 

5317971820_fbe221cb2b_large

//Niall og deg

 

Du våknet av vekkeklokken din. Du snudde deg til Niall sin side av senga. Han lå ikke der. Du tuslet opp av senga og kledde på deg det slappeste du hadde pakket med deg. Du orket virkelig ikke å prøve å se bra ut i dag. På et bord fant du en lapp fra stor pose med et lapp som lå oppå. "Hei, jenta mi! Jeg ville ikke vekke deg når jeg dro. Jeg er på et intervju i byen. Har vært og kjøpt frokost til deg. Ha en fin tur til London!" Koselig med frokost, men skulle det være avskjeden? Du skulle kanskje ikke se han på to måneder, og så var en lapp hans måte å si farvel på? En tåre trillet nedover kinnet. Det gjorde det ikke bedre med hva du skulle møte på når du kom hjem. Du ville ikke ha frokosten. 

 

 Tumblr_ltt5hw1ycs1qa8uqpo1_400_large

//posen med frokosten, bare at på lappen står det beskjeden fra Niall og ikke "eat me"

 

På flyplassen:


Her satt du i chilleklær, sminkeløs og var ikke i humør, så kom selvfølgelig mange fans og ville hilse på deg. Det var jo alltid like koselig, men du tror at de merket at det hadde skjedd noe.  Du prøvde å gjøre det beste ut av det. Da de var gått, satt du alene og ventet på at du kunne gå inn i flyet. Du skulle virkelig ønske at Niall var her med deg og at han kunne bli med deg hjem. Du trengte virkelig noen som kunne støtte deg nå i den vanskelige tiden. Og du ville rett og slett ikke ha støtte fra den andre siden av verden. Du vet jo at det ikke er Niall sin feil, men du orket bare ikke det. Du gruet deg litt til å komme hjem. Til å se moren din på sykehuset. I det du skulle til å inn til flyet, hørte du en veldig kjent stemme. "*DN*!" Det var Niall som kom løpende. Hva om han skulle være med deg? Leppene dine trakk seg opp til et eneste stort smil.

 

Tror dere han blir med *DN*?


 Har ikke tid til minimaraton i dag, men det blir det til uken :)

 

POSTED BY: JULIE


17.03.2012 | 23:05 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 42

Hei dere! Ville bare si at jeg beklager for at jeg ikke har vært så flink å poste nye deler siste dagene. Jeg har omentrent null inspirasjon og motivasjon. Satser på at det kommer snart tilbake! Har forresten sett at dere ønsker et nytt minimaraton, i så fall når vil dere ha det? :)

 -------------------------------------------------------------------------

Det var moren din som hadde kreft. Du ville ikke forstå det. Hva skulle du gjøre nå? Hva om hun kom til å forlate deg? Du måtte tilbake London. Nå!


Du visste ikke hva du skulle gjøre. Niall hadde romkortet og du ville pakke. Du måtte dra hjem nå. I ren fortvilelse sprang du ned til resepsjonen og ba om et nytt romkort. Damen bak disken prøvde å roe deg ned. Du bare gråt og gråt. Det føltes som om verden gikk i sakte film! Damen var veldig hjelpsom og fulgte deg opp på hotellrommet ditt. "Er du sikker på at du ikke trenger hjelp til noe mer?" spurte hun med et bekymret blikk. "Neida, men takk!" sa du og ga henne et lite smil. Da du kom deg inn døra, begynte du bare å gråte mere. Du klarte bare ikke å forstå det. Det var liksom moren din! 

 

 

"Kan du bestille meg flybillett hjem nå?" sendte du en melding til faren din. Du håper at han kom til å svare deg fort. Du hev deg i pakkingen. Eller du kastet egentlig bare alt opp i kofferten din for å gjøre det raskest mulig. Pappa ringte deg. "Du er sikker på at du vil dra?" startet han samtalen med å si. "Ja!" stønnet du. Du kunne kjenne tårene presse på med en gang du hørte stemmen til faren din. "Neste fly går i morgen tidlig i amerikansk tid, skal jeg bare bestille den?" sa han med et forsiktig stemme. Du kunne høre at pappa var lei seg. Det gjorde det ikke noe særlig bedre. "Mhm" mumlet du. "Hvordan går det med mamma?" spurte du. "Hun ligger på sykehuset." sukket han. Du svarte ikke. "Vennen, det kommer til å gå bra!" sa han oppmuntrende. Det hjalp ikke akkurat, men du må prøve å tenke positivt. Det kommer til å gå bra!

 

Niall kom plutselig inn døra. "Hva har skjedd?" ropte Niall og kom springende mot deg. Han så vel at du hadde grått og at kofferten din var ferdig pakket. "Mamma har kreft" sa du helt ufølsomt. Niall stivnet. Han ble stående sånn en stund, helt til han klarte å snakke. Du skjønte jo at han ikke visste hva han skulle si, for du visste det ikke selv en gang. Du visste nesten ikke hva du følte selv. Han satte seg ned ved siden av deg og la en arm rundt deg. "Jenta mi, det kommer til å gå bra med henne." sa han oppmuntrende. Du er sikker på at alle du kommer til å møte, kommer til å si det til deg. "Jeg drar hjem i morgen!" mumlet du stille. Niall så trist ut. "Jenta mi!" sa han en gang til. "Jeg vil bli med deg!"  "Men det kan du ikke. Du har turnèen og du kan ikke svikte fansen." Niall så skuffet ut. Det så virkelig ut som han ville bli med deg. "Jeg er trøtt. Flyet går tidlig i morgen!" sa du og gjespet. "Skal vi legge oss da?" spurte Niall. Du hadde allerede lagt deg i senga før han hadde fullført setningen. Det var en rar stemning i rommet. Dere begge lå bare og stirret i taket. Dere hadde ingenting å si. Du følte deg tom. Du ville tenke på noe annet enn moren din, så du prøvde å komme på noe å si. "Hvordan gikk det egentlig med Harry?" spurte du tankefull.

 

 Mer?

Har dere noen idèer til hva som kan skje videre i historien nå? Kanskje det hjelper meg fra skrivesperren. Og hvilken dag vil dere ha minimaraton på? Love you <3


POSTED BY: JULIE


17.03.2012 | 01:22 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 41

Det var et ukjent nummer. "Dette er viktig, *DN*. Hør etter!" sa han stemme du ikke klarte å kjenne igjen på sekundet.


 Der slo det deg. Det var jo selvfølgelig faren din. Hva var det han skulle si som var så viktig? Det kunne jo ikke være noe annet enn at han vil ha deg hjem nå, men det skal du ikke. Hvertfall ikke før konflikten mellom Niall og Harry var over. Du var jo en stor del av den. Hvis ikke du hadde dratt til USA, hadde det ikke skjedd. "Ikke tenk sånn!" sa du til deg selv. Det er ikke din feil. Eller er det? "Beklager, pappa!" sa du og la på før han fikk sagt noe. Du orket ikke snakke om å dra hjem nå. Du måtte prøve å tenke på noe annet. Hva skulle du egentlig gjøre mens du ventet på at Niall kom tilbake? Du bestemte seg for å sove. Du er så utrolig sliten etter alt som har skjedd de siste dagene. Vold, tårer og svikt. Det var nok i massevis. Sårene dine begynte å gro, noe som du var utrolig lettet over. Du hadde alt for mye å tenke på, men til slutt sovnet du på den lille sofaen til Harry.

 

Tumblr_l9x4j5tsbb1qaqj2yo1_500_large

//*DN*

 

Du våknet av at mobilen din ringte. Du rakk ikke å reagere, så den sluttet å ringe. Du krøp bort til bordet og tok tak i mobilen. Det var pappa. Han hadde sendt deg 7 meldinger og ringt deg 12 ganger. Sov du virkelig så tungt at du ikke hadde hørt noe før nå? Kanskje du faktisk var nødt til å ringe han opp igjen. "Hei, pappa! Hva er det for noe?" furtet du. "Herregud, *DN*! Skjønner du ikke hva jeg mener med viktig?" ropte han i telefonen. "Jeg vil ikke dra hjem!" ropte du bestemt tilbake. "Vær så snill og hør etter nå, vennen!" sa han med en rolig stemme. Du pustet dypt. "Det har skjedd noe med mamma!" sa han med gråtekvalt stemme. Selv om foreldrene dine var skilt, hadde de alltid vært gode venner og betydde mye for hverandre. Du måtte tenke over det han egentlig sa. Skjedd noe med moren din? "Hva?" sa du med en rolig stemme. "Du vet jo at mamma bare plutselig dukket opp her i London? Det var fordi hun ville tilbringe mest mulig tid med deg." sa han stille. "Jaa?" Du begynte å bli nervøs. Hva var skjedd med henne? "Husker du når mamma ville fortelle deg noe, så brøt jeg inn og sa at vi skulle på middag? Vi ville egentlig fortelle deg noe, men jeg klarte ikke." forsatte han. "Pappa, si det!" ropte du nervøst. "Mamma har kreft. Hun ligger på sykehuset!" sa han og du hørte at stemmen hans skalv. "Hæ? Nei!!" ropte du bestemt å la på. Det kunne ikke være sant! Du prøvde å grave deg så langt ned i sofaen som du klarte og så hylte det høyeste du kunne i puta. Du kunne ikke forstå det. Det var moren din som hadde kreft. Du ville ikke forstå det. Hva skulle du gjøre nå? Hva om hun kom til å forlate deg? Du måtte tilbake London. Nå!

 

Mer?


Beklager for kort del. Neste skal bli lengre ;)

POSTED BY: JULIE

 


16.03.2012 | 08:43 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 40

Du stoppet opp ved et bord. "Niall, se her!" mumlet jeg engstelig og pekte på en lapp som lå på bordet. "Jeg har dratt. Dere trenger ikke å bry dere om meg."  


"Ååh, du tuller med meg?" sa Niall fortvilt. Han stilte seg inntil veggen og pustet dypt. Det så litt sært ut, men det var nok bare hans måte å tenke på. "Hva gjør jeg nå?" spurte han deg med et bekymret blikk. Åh, hva skulle dere egentlig gjøre? Dere visste ikke hvor han var eller hvor han var på vei. Hva om han var på vei hjem til England? Det kan rett og slett ikke skje. De er jo midt i turnèen og skal ha en konsert i dag. "Jeg vet ikke, men vi burde finne han. Dere har konsert i dag og ja!" sa du forsiktig. Du var litt nervøs. For Harry. For Niall. For fansen. For One Direction. Niall måtte virkelig tilgi Harry, hvis ikke vet du ikke hva som kommer til å skje. Eller du vil i hvertfall ikke tenke på det.

 

 

"Jeg må vel dra å finne han. Enten jeg vil eller ikke!" sukket han. "Hva med meg?" spurte du overrasket med en høy stemme. "Du blir her!" sa han og kysset deg på kinnet. Plutselig var han ute av døra og her satt du. I hotellrommet til Harry. Du visste ikke om du skulle være fornærmet eller glad for at han ikke tok deg med. Du ville jo være med å finne han. Niall kom til å finne han. Harry kunne ikke ha kommet så langt, uansett hvor han var på vei. Du håper virkelig at alt går bra og at Niall kan tilgi Harry! I hvertfall for One Direction sin skyld.

 

Du hoppet i sofaen og skrudde på tv'en. Tiden gikk så sakte når man ventet på noen. Du lå og knødde i sofaen som en gris i grisebingen. Det høres kanskje overdrevent ut, men du gjorde bokstavelig talt det! Hva annet skulle man gjøre når man kjedet seg? Du fant frem One Tree Hill på tv'en. Nå skulle du gjøre det beste ut av det og kose deg med litt alenetid. Du kunne virkelig ikke huske sist gang du hadde det. Midt i episoden begynte mobilen din å ringe. Du håper virkelig at det er Niall eller Harry, men det er det selvfølgelig ikke. Det var et ukjent nummer. "Dette er viktig, *DN*. Hør etter!" sa han stemme du ikke klarte å kjenne igjen på sekundet.

 

 

Hvem tror dere at det er?

28 kommentarer!

 

POSTED BY: JULIE


14.03.2012 | 21:42 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 39 - Minimaraton

"Er du sint på meg?" spurte du ganske plutselig. 


Han snudde seg raskt og pustet dypt. Det så ut som han skvatt. "Nei, jeg er bare skuffet." svarte han deg stille og så utover i gatene. Utsikten var vakker. Det var så mange fargerike lys som skinte i mørket. "Du vet at jeg elsker deg. Ikke sant?" sa du og tok tak i hånda hans. "Jada." sukket han. "Derfor ville jeg aldri ha gjort noe som såret deg. Jeg kysset ikke en gang tilbake. Niall, jeg elsker deg virkelig over alt på jord!" sa du følsomt. Han så på deg med med store øyner. "Det er egentlig ikke deg jeg er skuffet over, det er Harry. Jeg skjønner liksom ikke hvorfor! Han vet hvor mye du betyr for meg og hvor mye jeg elsker deg." mumlet han. Du smilte litt. Bare fordi han ikke var sint på deg, men du måtte forsvare Harry også. "Han mente det nok ikke på den måten." mumlet du tilbake. "Hvordan kan du egentlig si det? Det vet du ingenting om" sa han med en sint stemme.

 

Det var stille en stund. "Beklager, jenta mi. Jeg skjønner at det ikke var din feil!" sa han og smilte svakt. Du ble så glad nå. Alle tankene om at det skulle bli slutt. Alle tankene om hva du skulle gjøre uten han. Alle tankene du ikke lenger trenger å tenke på! Du måtte smile høyt og bredt. "Takk for at du forstår. Jeg var så re.." sa du og så stoppet Niall deg. "Shh!" sa han og kysset deg følsomt på leppene. Tusen sommerfugler kriblet i magen. "Ikke tenk mere på det. Det er bare Harry og jeg som må ordne opp!" sa han og reiste seg opp. "Hvor skal du?" spurte du og la hendene over skuldra hans. "Snakke med Harry. Blir du med?" spurte han og la hendene sine rundt midja di. Han kysset deg lenge. "Ja, klart!" smilte du stolt. Niall gjorde deg lykkelig. Selv om det enda ikke føltes helt bra ut mellom dere, var det ikke langt unna. Og det gjorde deg lykkelig.

 

C32a68e4658_large

 

Dere gikk langs gaten tilbake til hotellet. På veien møtte dere på fans, tok bilder og snakket en stund med dem. Det var føltes fint å gjøre det med Niall. Alle var så hyggelige mot deg. Etter at du ble banket, følte du deg veldig usikker på fansen. Men du har skjønt at det var et engangstilfelle. De var jo kjempegreie mot deg. Og det var så gøy at de ville ta bilde med meg også. Du kom til å tenke på jenta som banket deg og hva som kom til å skje med henne, men du bestemte deg for å spørre Niall om det en annen gang. Da dere kom til hotellet, virket Niall ganske nervøs. Han hadde sluttet og snakke. Det hadde du også. Dere banket på døra til rommet hans og gikk rett inn. Harry var ikke der. Dere begge ble veldig stresset. "Hvor er han?" sa Niall og letet videre. Du stoppet opp ved et bord. "Niall, se her!" mumlet jeg engstelig og pekte på en lapp som lå på bordet. "Jeg har dratt. Dere trenger ikke å bry dere om meg." 

 

Mer?

Avslutter minimaratonet nå. Tusen takk for alle kommentarene <3

 

 

POSTED BY: JULIE


14.03.2012 | 20:23 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 38 - Minimaraton

Du visste ikke hva du skulle si eller hva du skulle føle. "Niall, det er noe jeg må fortelle deg" sa Harry med et tungt blikk. Niall så forvirret ut. "Hva da?" spurte han.


"Ikke bli sint. Vær så snill!" startet Harry med å si. Niall så enda mer forvirret ut og hevet det ene øyenbrynet sitt. "Jeg kysset *DN*. Det var et stort feilgrep og jeg vet ikke hva jeg tenkte på. Men det betydde ingenting. Jeg lover!" sa han engstelig. "Du hva?" ropte Niall og reiste seg opp. "Hvordan kunne du?" Han sprang ut døra før du rakk å reagere. Når du først gjorde det, kom bare tårene rennende. Du så tårevått på Harry. Det så også ut som han gråt. Du begynte å springe etter Niall. Det raskeste du kunne ned alle trappene. Du klarte selvføgelig å falle med hodet først. "Hva er det jeg gjør?" tenkte du og prøvde å reise deg. Du mislykket og datt en gang til. Du tok deg i panna og kjente at du blødde. Det var så typisk. Du klarte å reise deg den andre gangen og du sprang videre. Du sprang ikke så fort, men du håpet at du Niall ikke var langt unna. I det du passerte reseptsjonen, ropte en mann: "Herregud, du blør fra pannen!" Du overså det han sa og spurte stresset: "Har du sett en gutt med en rød skjorte som sprang nettopp forbi?" Han så alvorlig på deg og gikk mot deg. "Han gikk til venstre, men kom her litt du! Jeg skal ordne såret ditt" sa han med et bekymret blikk. "Takk!" sa du og sprang ut av hotellet. Ikke faen at du orket å ordne på det lille såret ditt. Du stoppet å løpe. Niall var sikkert langt unna allerede. Du gikk til venstre. Hotellet lå midt i sentrum. Så det krydde av folk. Midt i alle, kom du gående blødene fra panna og med mascara i hele ansiktet ditt. Folk måtte jo bli redd av deg.

 

Tumblr_ku6wdk9khf1qzr04eo1_500_large

 

Etter å ha gått i en stund ble du stoppet av noen jenter. "Herregud *DN*. Går det bra? Hva har skjedd?" spurte de fortvilet. Du hadde ikke en anelse på hvem de var, men de visste tydeligvis hvem du var. "Hvem er dere?" spurte du og tørket bort litt blod. "Vi er bare noen fans!" sa de smilende. "Oja, så hyggelig. Beklager, jeg har ikke tid til å snakke. Har dere sett Niall?" spurte du stille. "Eh, ja! Vi møtte han for kanskje tjue minutter siden. Han satt på et lavt tak ved siden av gata. Han så litt lei seg ut, men vi fikk snakket litt med han!" sa de og smilte skeptisk. "Takk, og beklager at dere fikk se meg sånn som jeg ut nå!" sa du og begynte å gå. Var det så lenge siden de så han? Det føltes ut som noen minutter siden Harry fortale han det. Nå galdt det bare å finne kjæresten din. Du håper at han ikke er sint på deg. Du kysset jo ikke tilbake, så det var egentlig ikke din feil. Samtidig syntes litt synd på Harry. Han angret, det kunne man se. Hva om dette skaper problemer for One Direction? 

407785_292421460805293_231866520194121_785318_360562414_n_large

 

Etter å ha gått en stund, fant du Niall sittende på et tak. Han hadde ikke sett deg enda. Du fant en stige stående på baksiden av bygget som du klatret stille opp på. "Er du sint på meg?" spurte du ganske plutselig. 

 

Tror dere at han er sint?


Ble en kjedelig del, men neste blir bedre!

20 kommentarer!

 

POSTED BY: JULIE


14.03.2012 | 18:53 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 37 - Minimaraton

Han ristet på hodet og plutselig lente han seg mot deg og kysset deg ømt på leppene. Du trakk deg raskt tilbake. Hva skjedde nå?


 

Du skjønte ingenting! Hva var det akkurat som skjedde? "Hvorfor gjorde du det?" ropte du fortvilet og reiste deg opp. Niall var det første du tenkte på. Han var den eneste som skulle kysse deg! Ingen andre enn han! Harry så litt forvirret ut. "Hvordan kunne du? Hva med Niall og meg? Hva skjer nå?" sa du og noen tårer rant. Du ble med en gang redd for hva som kunne skje med Niall og deg. Hva om det ble slutt? Nei, det skulle ikke skje. Det lovet du til deg selv. "Jeg vet ikke hva jeg tenkte på" sa han stille. Du så skuffet på han og snufset. "Hva med Niall? Og hva med meg?" hulket du. "Ikke fortell det. Det kommer til å gjøre alt lettere. Det var et feilgrep uansett!" sa han og så dypt på deg. "Ikke se sånn på meg!" sa du irritert. Du følte deg sint. Hvordan kunne du holde dette hemmelig for Niall?

Tumblr_ltu8y7cyc71r0vw55o1_500_large

 

Plutselig åpnet døren seg og Niall kom inn. "Hei, jenta mi!" ropte han glad. Han så at du gråt. Shit, hva skulle du gjøre nå? Du klorte fort av ruret på et av sårene dine og du begynte å blø. "Jeg bare kom til å skrape meg på såret, men det går bra!" sa du og faket et smil. Han omfavnet deg og sa: "Stakkars!" Du prøvde å holde tårene inne, men du klarte ikke. Det verste du visste var å lyve for Niall. Du så på Harry med et skuffet blikk. Han bare sto der og så på dere med tårevåte øyner. Det virket som at han også angret. "Kom! Vi går på rommet vårs, så kan vi kose oss!" sa han og kysset deg. Du kysset ikke tilbake. Du ville, men du glemte det rett og slett. "Ha det, Harry! Takk for at du var sammen med *DN*!" smilte han. Det skulle han virkelig ikke ha sagt. Hvis han visste at Harry kysset deg, ville han aldri ha takket for at han var sammen med deg. Mens dere gikk ut, gråt du enda mer. "Gjør det virkelig så vondt?" spurte han omsorgsfullt. "Uff, stakkars jenta mi." Du svarte ikke. Du bare passet på å slutte å gråte. Men det eneste du klarte å tenke på var om hva som kunne skje om han fikk vite det. Men du skulle ikke til å si det, fordi du virkelig elsket han.

 

Tumblr_lgmxvrwohr1qb6lw9o1_500_large

 

Dere la dere ned i senga. Du klamret deg fast i puta. Niall begynte å kile deg. Litt upassende, men du måtte le. "Niall!" ropte du småirritert i mens du lo. "Jeg er trøtt!" Han sluttet. "Klokken er bare fire. Du kan ikke sove nå! Skal vi bare se en film da? Til du våkner litt opp?" spurte han og så på deg med de fine øynene sine. Du nikket bare. Niall satte på en film. Du fikk ikke en gang med deg hvilken. Han satte seg inntill deg og la armen over deg. Så smilte han varmt til deg. Du var så forelsket. Hva om forholdet tok slutt? Hva skulle du ha gjort da? Du grøsset av tanken. Du hadde aldri i livet klart deg uten han. Han føltes som ditt alt. Du klarte ikke å følge med på filmen, siden du var i helt andre tanker. Plutselig var den ferdig og Niall sa: "Det er faktisk en av de beste filmene jeg har sett!" Han smilte skikkelig stort. "Jeg og!" sa du helt nøytralt og uten et smil. "Søta, jeg merker at det er noe som plager deg. Bare fortell meg det. Jeg kommer til å forstå deg!" Forstå deg? Han kom aldri til å forstå deg. I det du skulle til å åpne munnen din, kom Harry inn. Du hadde ingen ord. Du visste ikke hva du skulle si eller hva du skulle føle. "Niall, det er noe jeg må fortelle deg" sa han med et tungt blikk. Niall så forvirret ut. "Hva da?" spurte han.

 

 

Hvordan tror dere Niall kommer til å reagere?

 


POSTED BY: JULIE


14.03.2012 | 17:43 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 36 - Minimaraton

Hei dere! Bestemte meg for å ha et lite minimaraton, men da må dere være flinke å kommentere :D

 


"Vent litt!" sa han ivrig i det dere skulle gå ut fra flyplassen. Hva var det for noe?



"Jenta mi, kan ikke du ringe Harry og få han til å hente deg? Jeg bare måå ta bilder og snakke litt med fansen!" sa han ganske bestemt og smilte forsiktig. "Ok" sukket du og gikk uten å si noe mer. Du var litt skuffet. Du hadde håpet at dere skulle finne på noe koselig sammen og bare ha det gøy, men du skjønte jo at han måtte ta seg tid til fansen. Du tok fram mobilen og ringte Harry. "Hei, Harry! Har du tid til å hente meg på flyplassen?" spurte du forsiktig. "Selvfølgelig!" sa han ivrig. "Tusen takk!" sa du og smilte for deg selv. "Sees snart da!" sa han og la på. Du satte deg ned på en benk for å vente. Du så inn igjennom vinduet. Der gikk Niall rundt å tok bilder med fansen. Han smilte så høyt. Smilet hans var det fineste du visste om. Han så virkelig glad ut. Du så at han lo, og det var akkurat som at du kunne høre latteren hans.

 




"DN, heeei!" ropte Harry fra bilen. Der satt han i en blå sportsbil uten tak. Ååh, så herlig! Du sprang gira til bilen og satte deg inn. "Hei!" smilte du stort. Han ga deg en stor klem. "Fint å se deg igjen. Du ser bra ut!" sa han og smilte mens at startet bilen igjen. Han sa sikkert på grunn av sårene. At du så "bra" ut etter det som hadde skjedd. "Hvor er Niall egentlig?" spurte han litt overrasket. "Han ville være litt med fansen. Det var veldig mange der, så det kan sikkert ta litt tid!" sukket du. Han så forsiktig bort på deg. Som om han forsto at du egentlig ville være sammen med Niall. "Hva skal vi finne på da?" spurte han deg og tok av deg de svarte solbrillene sine. Du løftet på skuldrene dine. "Vi kan se en film? På hotellrommet mitt?" sa han og gliste. Du nikket og smilte tilbake. Det blir sikkert gøy! Vinden dro håret ditt bak. Det føltes så deilig å kjøre mot vinden med åpent tak. Du så på Harry. Krøllene hans ble også blåst bakover. Han smilte stort.

 

Tumblr_lzgg0qeti91qimhemo1_400_large

 

På hotellrommet:

"Hangover eller Love Actually?" spurte han deg og kastet filmene på deg. "Hangover! Love Actually er jo en julefilm" lo du og slang deg ned i sofaen. "Jaa, men det er favoritt filmen min. Men greit, da blir det Hangover!" smilte han. Søtt at Love Actually var favorittfilmen hans. Harry satte på filmen og satte seg i sofaen sammen med deg. Det var en toseters sofa, så dere satt ganske tett. Noe som føltes litt ukomfortabelt. Ikke på grunn av Harry da. Du likte han veldig godt og han var så snill mot deg, men siden det føltes litt galt at Niall ikke var her. Men det var tross alt hans forslag. Dere lo stort sett gjennom hele filmen."Haha, den apen er så søt!" lo du. "Akkurat som deg!" sa Harry og smilte søtt. Du visste ikke om det var et kompliment eller ikke, så du smilte bare. Han satt seg nærmere deg. "Trenger du mer plass?" spurte og hevet øyenbrynene. Han ristet på hodet og plutselig lente han seg mot deg og kysset deg ømt på leppene. Du trakk deg raskt tilbake. Hva skjedde nå?

 

Mer?

30 kommentarer.

 

POSTED BY: JULIE

 


13.03.2012 | 15:20 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 35

Niall så redd og overrasket ut på samme tid. "Hæ?" spurte han forvirret. "Ja, hæ?" sa hun og spilte tydelig med.


"Niall, jeg er seriøs. Det er henne." sa du og gråt noen redde tårer. Du så bort på jenta. Nå så hun ikke så tøff ut lenger. Niall så på deg med store, redde øyner. Du visste ikke hva du skulle gjøre i denne sitasjonen. Det fristet å ta hevn. Men det kom ikke på tale. Du var overhodet ikke en sånn person. Dere skulle nok finne en annen måte å straffe henne på. Niall så sint ut.


Niall sitt synspunkt:

Var det virkelig sant? Jeg så over på jenta som kalte seg for en fan. Jeg grøsset med tanken. Hva med *DN* da? Hun har akkurat møtt jenta som skadet henne så mye! Jeg kjente noen tårer presset på og de rant langsomt ned kinnet mitt. Jeg så på jenta mi. Hun så sint ut, men samtidig knust. Jeg tvingte øynene mine til å se på sårene hennes i ansiktet. Jeg ble kvalm. Deretter løftet jeg litt på hettegenseren hennes. Hun hadde et digert blåmerke på magen. Det var virkelig stort. Snart kom jeg til å koke over av sinne. "Det var ikke meg!" ropte jenta og så alvorlig på deg. Der gikk grensen. Jeg reiste meg opp og gjorde klar knytneven. Jeg skulle akkurat til å slå, men så stoppet *DN* meg. Jenta skrek. Høyt også. Hver eneste person som satt i flyet snudde seg mot dere. Brad, livvakten min snek seg inn i bildet. "Niall, dette ordner jeg!" sa han og dro med seg jenta ut av flyet. "Dere trenger ikke å bekymre å dere. Jeg ringer dere senere i dag!" Jeg satte meg ned og pustet tungt. Inn og ut. Hele flyet var helt stille. Etter en stund da jeg hadde skjønt hva som faktisk hadde skjedd, begynte jeg å snakke til *DN*. Hun så ganske bekymret ut. "Takk for at du stoppet meg. Jeg vet ikke hva som skjedde. Jeg bare ble så sint at jeg ikke klarte å styre meg selv! Beklager så mye, jenta mi. Det er bare at jeg er så utrolig redd for at det skal skje noe med deg. Og det jenta gjorde dreper meg. Elsker deg så høyt!" sa jeg stille og la hånda mi over hennes. Hun så på meg med tårevåte øyner. "Det går bra så lenge vi er sammen. Elsker deg og" sa hun stille.

 

 Tumblr_lbmx5zeorm1qbcs4so1_500_large

 

"Jenta mi" sukket jeg og la hodet hennes ned på fanget mitt. Jeg strøk henne forsiktig i pannen og passet ekstra godt på å ikke treffe sårene hennes. Hun lukket øynene. Jeg har så utrolig dårlig samvittighet, men jeg tror hun har skjønt at jeg bare bryr meg veldig mye om henne. Jeg vil hennes beste! *DN* hadde rødsprengte øyner. Det hadde nok jeg og, selv om jeg nesten ikke har grått. Jeg følte meg plutselig usikker på fansen min. Tenk at noen faktisk kunne gjøre noe sånt mot kjæresten min! Men jeg vet jo at de andre ikke er sånn som henne. Når jeg tenker meg om, kan jeg huske å ha sett henne på en signering for lenge siden. Jeg tvingte meg selv til å tenke på noe annet. Brad skulle jo ta seg av henne. Nå gjelder det bare å få *DN* i godt humør, selv om jeg ikke er det selv, men jeg klarer ikke å se henne i dårlig humør.

 

 

Ditt synspunkt:

På vei ut av flyet.

 

Jeg hadde sovnet på fanget til Niall under flyturen. Det var føltes godt! Nå håper du bare at det ikke kryr av fans utenfor. Du så jo virkelig ikke ut. All sminket var borte, sårene var veldig synlig, du hadde rødsprengte øyner og sovehår. "Tror du det er noen fans her?" spurte du og flettet fingrene dine i Niall sine. "Akkurat nå, håper jeg det ikke" sa han. Selvfølgelig var det det. Og dere hadde ingen livvakt. Flott! Det var utrolig mange der. Måtte være mange hundre! Det kom heldigvis noen vakter som jobbet på flyplassen som "gjerdet" de inn. Niall så ikke så glad ut. "Jeg hater å gå rett forbi fansen uten å stoppe!" sa han trist. Du svarte ikke. Hva skulle du egentlig si? Dere var begge slitne og ikke i det beste humøret, så du gledet deg til å komme til hotellet. "Vent litt!" sa han ivrig i det dere skulle gå ut fra flyplassen. Hva var det for noe?

 

 

Hva tror dere han skal?

 

Mange av dere har spurt om jeg kan ha maraton snart. Jeg har tenkt å ha det snart, men er må finne en dag som passer :) Takk for de supre kommentarene deres!

 

POSTED BY: JULIE

 


12.03.2012 | 18:03 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 34

Hva skulle du gjøre? Du kunne ikke bare bli sittende, men du turte ikke noe annet. Stemmen du hørte var en av jentene som banket deg.


Du turte ikke å snu deg for å se om det var henne. Men du ville jo vite hvem det var! Du snudde hodet ditt så forsiktig som du klarte for å se på henne. Det var jenta fra flyet. Søstera til den lille søte jenta. Kunne det virkelig være henne? Hva hadde du gjort mot henne? Pulsen steg raskere og raskere. Hva skulle du gjøre? I mens du så på jenta, så hun plutselig tilbake på deg. Rett i øynene. Med et skikkelig killer blikk. Du har aldri følt deg så redd før. I det du skulle til å løpe fra for å komme deg bort, satte Niall seg ned ved siden av deg. "Hei, jenta mi!" smilte han og ga deg en frappe fra starbucks og en sandwich. Det passet perfekt at han kom akkurat nå, men du klarte ikke å svare. Du var fortsatt litt i sjokktilstand. "Går det bra?" spurte han engstelig. Du nikket stivt. Skulle du egentlig si det til han? Hun satt faktisk rett bak deg, så du var redd for at hun skulle høre deg. Det gikk en stund, og du satt bare helt i ro og tenkte. Heldigvis følte du deg trygg siden Niall var der. Men hva skulle skje i ettertid? Skulle du bare la henne gå fra det hun hadde gjort?  "Er du ikke sulten?" spurte Niall og tok en slurk av frappen. Du ristet på hodet. "Sikker?" slurpet han. "Jeg kan godt spise det altså!" Du måtte smile og så ga du han maten. Matmoms altså!

 

 

//matmomsen.

 

På flyet:


Dere satt på første klasse. Du prøvde å smile, men du klarte ikke å tenke på noe annet. Det gikk først opp for deg nå at hun faktisk var på samme sted som deg. Det var ikke særlig betryggende. Du lente stolen godt bak og satte på en komedie på det lille tv som var. Nå skulle du prøve å slappe av. Niall så også på en film. Da filmen var godt i gang, kom jenta som banket deg og stilte deg ved siden av dere. "Hei, Niall!" smilte hun. Du kjente pulsen stige. "Gå bort!" skrek du automatisk. Du var redd. Du skalv. Hva var det hun ville? Og hva om hun skulle gjøre noe med Niall? "*DN*, hva er det du gjør?" sa han irritert til deg. "Hei! Skjer'a?" smilte han til jenta. Niall burde jo skjønne at du ikke skrek til en tilfeldig fan.  "Jeg lurte bare på om jeg kunne ta noen bilder med deg?" sa hun og gliste til Niall. "Selvfølgelig!" sa han og reiste seg opp. "*DN*, kan du ta bilde av oss?" spurte han deg høflig. "Åh, hei *DN*! Jeg så ikke deg. Det er så kult å møte deg og!" sa hun til deg med et "uskyldig" smil. "Hva faen er det du snakker om?" mumlet du. Du følte deg ikke lenger redd, bare sint! Men hadde du vært alene med henne, hadde du nok vært livredd. Hun så rart på deg og rakte deg iPhonen hennes. "Nei!" nektet du og tok ikke i mot iPhonen. Niall så overrasket på deg og sa: "Hva er det du gjør?" For et dumt spørsmål. Han skulle bare ha visst. "Beklager, at jeg spør om dette. Men hvordan har du fått sårene?" spurte hun omsorgsfullt. "Spør du hvor jeg har fått sårene fra? Jeg fikk de fra deg! Niall, det er henne! Det er derfor jeg ikke har vært meg selv, fordi jeg så henne i stad! Det er hun som gjorde alt dette mot meg!" sa du og brøt ut i tårer. Niall så redd og overrasket ut på samme tid. "Hæ?" spurte han forvirret. "Ja, hæ?" sa hun og spilte tydelig med.

 

 

Hva tror dere skjer videre?

 

Tusen takk for alle kommentarene deres på forrige del! Love you all <3

 

POSTED BY: JULIE


12.03.2012 | 15:22 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 33

"Hvor er det vi skal?" smilte du stort. "Vent å se!" sa han lurt. Han plantet et vått kyss på leppene dine og gikk ut. Du gleder deg virkelig til å finne ut hvor dere skal!


Det var enda flere timer igjen til Niall skulle komme. Så for å ha noe å gjøre, logget inn på facebook. Du måtte le med tanken på hvor uavhengig du hadde blitt av internett etter at du møtte Niall. Når du logget inn, hadde du 678 venneforespørsler og mange varsler. Alle forespørslene var fra jenter du ikke visste hvem var. Det var egentlig ganske søtt. Tenk at så mange vet hvem du er. Du måtte smilte av det.

Plutselig var det kun en og en halv time til Niall skulle komme, så du ble litt stresset. Du sminket deg litt finere enn vanlig, men om det så finere ut, det var et annet spørsmål. Det var vanskelig å sminke bort sårene dine, de syntes alt for godt, men du prøvde å ikke bry deg om det. Du tok på deg en av favorittkjolene dine. Den var hvit med blonder. Du hadde kjøpt den når du var på shopping sammen med Ariana, så det var første gang du skulle bruke den. Du sto mellom noen svarte og rosa høyhælte sko, men du endte opp med de rosa. Når du var ferdig med å kle på deg, hadde du enda god tid igjen. Så du bestemte deg for å krølle håret ditt. Når du var ferdig satte litt av det i et søtt hårstrikk med en hvit sløyfe på. Nå følte du deg fin! Hvis du så bort i fra sårene.

//se for deg noe sånt.


Det banket på døra. Du dobbel sjekket deg i speilet, før du gikk å åpnet. Der sto Niall i en stram og fin skjorte. Han så kjempekjekk ut! "Woow! Du ser helt nydelig ut!" måpte han og kysset deg på kinnet. Han ga deg en stor vakker rosebukett. Så romantisk!  "Naw. Tusen takk, kjekken!" fniste du. "Hvor er det vi skal?" Han flettet hånda si sammen med din og tok deg med ut. Der sto en limmo. "Tuller du?" sa du målløs. "Ææh! Jeg har aldri kjørt i en limmo." Niall smilte og lo litt. "Søta!" sa han og kysset deg lett. Dere satte dere inn i limmoen og fikk servert en drink hver. Du var fortsatt like målløs over limmoen. Etter å kjørt i en stund, var dere endelig fremme. Sjåføren kom og åpnet døra for dere. "Takk!" smilte du til han. Niall begynte å gå, så du hang deg på. Hånd i hånd. Alt du kunne se var gress og trær. Det gjorde deg enda mer spent på hvor dere skulle. "Jenta mi, jeg ville egentlig ordne noe stort til daten, men siden vi reiser i morgen har jeg ikke hatt tid. Så jeg håper du liker dette!" sa han og klemte ekstra hardt i hånda di. "Jeg er sikker på at jeg kommer til å like det!" gliste du. "Det kan du ikke si før du har sett det, dumma!" spøkte han. Dere lo. "Hvor er det da?" spurte du utålmodig. "Rett rundt hjørne!" svarte Niall. Alt du fortsatt kunne se var gress og trær, men plutselig fikk du øye på noe. "Kødder du?" ropte du og holdte deg for munnen. Du sprang som en galing bort til plassen med de høye hælene dine. Det var helt nydelig.

 


//sånn så det ut på daten.

 

"Liker du det?" spurte Niall smilende. "Liker det? Jeg elsker det! Dette er så romantisk!" sa du og ga han et stort kyss. Dere satte dere ned på samme underlag og krøp godt inntil hverandre. "Hvilken film?" spurte du glad. "Jeg fant ut på facebookprofilen din at favorittfilmen din var The Note..." begynte han, men du avbrøt han. "The Notebook? Aah, jeg elsker deg!" sa du og kysset han mange ganger på leppene. "Elsker deg og!" sa han og kysset deg tilbake. 

 

Daten var helt perfekt. Niall var perfekt. Og ja, det var rett og slett herlig. Etter at filmen var ferdig ble dere bare liggende og kysse, helt til dere ble hentet. "Takk for en helt fantastisk kveld!" sa du og så han inn i øynene. "Takk for at du er så fantastisk!" sa han og kysset deg ømt. Da dere var fremme, var det første du gjorde å se deg i speilet. Sårene dine syntes veldig godt. Du var glad for at Niall ikke hadde snakket om det, siden du hadde glemt det av. ?Hei, fina! Ikke tenk på det! Du er vakker!? ropte han til deg. Dere var begge veldig trøtte, så dere gikk til sengs med en gang. Du sovnet på brystet hans.

 

Vekkeklokka ringte klokken seks på morgen. Du spratt opp mens Niall gjemte seg under dyna. Du hoppet opp på han og dro bort dyna. "På tide å stå opp, kjære!" sa du og kysset han på nesa. "Ååh!? stønnet han ?Søta mi!" Han hadde den søteste morgenstemmen du noen gang hadde hørt. Du fniste. Du tok på deg en dongeribukse og en av hettegenserene til Niall. Dere skulle jo bare reise så du orket ikke å pynte deg sånn. Niall tok på seg omentrent det samme. Han kom bakfra deg og strøk deg på magen. "Jeg elsker deg. Jeg elsker deg. Jeg elsker deg. Og jeg blir aldri lei av å si det!" sa han og strøk videre. "Elsker deg og. Du er best!" strålte du. 

 

 

På flyplassen:


Dere satt på gaten deres og ventet på flyet. "Jeg er sulten. Skal jeg kjøpe frokost til oss?" spurte Niall deg. "Jeg kan gjøre det!" smilte du. "Du vet hva som skjedde sist gang. Jeg vil helst gjøre det." sa han seriøst. Du ble sittende å stirre på han helt til han var borte. Hver gang du var sammen med Niall kriblet det i magen din. Du strålte virkelig av forelskelse. Mens du ventet ble du sittende å stirre på alle menneskene du kunne se. Plutselig hørte du en kjent stemme bakfra deg. Hjertet ditt begynte å banke fort og redselen steg. Hva skulle du gjøre? Du kunne ikke bare bli sittende, men du turte ikke noe annet. Stemmen du hørte var en av jentene som banket deg.

 


Hva tror dere skjer videre?

 

Vet ikke hvorfor skriften ble så liten. Og beklager om det ble litt rotete! 


30 kommentarer så kommer det ny del ASAP! :)

 


POSTED BY: JULIE


09.03.2012 | 22:34 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 32

Plutselig lagde Niall et skremmende ansiktsuttrykk. "Jeg vet hvem det er!" sa han med et stivt blikk.

 


"Det er Bethy. Jeg er sikker!" sa han stille, men med en sint stemme. "Nei!" sa du tydelig og nektet. Det ikke henne. Det var du helt sikker på. Hun hadde gjort nok med deg, og det var hun nok klar over. Pluss at  hun var i London, ikke her i Chicago. Niall så på deg som et spørrende spørsmålstegn. "Jeg kjenner henne, Niall!" svarte du bestemt. "Det gjør jeg og! Bedre enn deg også." mumlet han. "Jeg vet at det ikke er henne. Jeg var der når det skjedde. Jeg lover deg, det var ikke henne!" sa du. "Men hvem var det da?" spurte han med tårer i øynene. "Jeg vet ikke, men Bethy er utelukket." sa du og lukket øynene. Du ville egentlig bare sove. "Kan ikke du legge deg her sammen med meg?" spurte du og gjorde klar plass. Han ristet på hodet. Du så trist på han. "Hvorfor?" spurte du. Han sa ikke noe, men reiste seg opp fra stolen og la seg ned ved siden av deg. Du smilte og krøp deg godt inntil han. Det føltes så godt. Varmen, lukten og Niall. Han så fortsatt like bekymret ut. "Niall, vær så snill og tenk på noe. For min skyld!" sa du seriøst. "Ok da!" sa han med et mykt smil. "Kyss meg!" smilte du glad. Han la seg godt inntil deg og kysset deg ømt. Det svei da han traff leppene dine på grunn av sårene, men du brydde deg ikke. Det var verdt det. Du kysset han mer og dere begynte å tungekysse. Niall virket fortsatt lei seg, så han var veldig forsiktig med kyssingen. Dere ble liggende der lenge, og til slutt sovnet dere begge.

 

 

 

//deg og Niall

 

Det var allerede gått to dager siden det skjedde og du hadde stort sett sovet hele tiden. Niall lå ikke lenger ved siden av deg, men du følte deg uansett trygg. Du visste at han tok godt vare på deg. Han kom gående inn døra smilende. "Hei, fina mi! Hvordan føler du deg i dag?" sa han og satte et brett med frokost på nattbordet. Han hadde laget deg en sandwich, forskjellig med frukt og en varm kopp te. "Jeg føler meg overraskende bra faktisk. Vi kan godt dra ut en plass i dag!" smilte du. Du følte deg så glad. Niall satte seg i sengen ved siden av deg og kysset deg romantisk. "Vi får se!" sa han og kysset deg på nesa. Du fniste. "Tusen takk for frokosten, kjekken!" sa du og hev i deg sandwichen.

 

 

"Vi skal egentlig reise til Boston i dag. Men føler du deg bra nok til å dra? Vi kan godt reise i morgen, kun meg og deg?" sa han og strøk deg på kinnet. Nå følte du deg presset til å si ja. Siden det var ditt valg. "Ja." mumlet du uten å smile. "Jenta mi, vi kan godt reise i morgen tidlig. Så kan vi finne på noe gøy i kveld. Hva sier du til det?" spurte han og så dypt på deg. Han ville det beste for deg, det kunne du se på blikket hans. "Ja, det vil jeg gjerne!" gliste du. "Hvis det er greit for deg da." Han så litt dumt på deg og sa: "Dumma, selvfølgelig vil jeg det!" Han smilte søtt til deg. Han var så herlig. Du hadde aldri trodd at du skulle noen gang finne en så fantastisk kjæreste. Niall var virkelig den beste. "Det er en date, ikke sant?" spurte du.  "Klart, det er! Og jeg vet hvor vi kan dra!" sa han og lyste opp. "Jeg og guttene har et intervju nå om en time. Går det greit om jeg henter deg klokka sju? Tingene dine står her og Brad kan passe på deg. Tror du det går greit? Jeg trenger ikke å dra, hvis du vil at jeg skal være her med deg." Du strøk han i håret. Han var så søt og omtenksom. "Selvfølgelig skal du dra! Så sees vi i kveld!" smilte du og kysset han lenge. "Men forresten, hvem er Brad?" spurte du og hevet det ene øyenbrynet. "Åja, ja! Det er en av livvaktene vårs! Han er veldig kul." smilte han. "Du er sikker på at det går greit?" spurte han seriøst. "Jaa! Ha det gøy nå." sa du og himlet med øynene. Du kysset han fort på kinnet. "Ok da."sa han skeptisk. "Gleder meg til i kveld!" Han var på vei til og gå ut , men så du tok tak i hånda hans. "Hvor er det vi skal?" smilte du stort. "Vent å se!" sa han lurt. Han plantet et vått kyss på leppene dine og gikk ut. Du gleder deg virkelig til å finne ut hvor dere skal!

 

Mer?

Kom med idèer til hvor Niall kan ta *DN* med på date! 

 

 

POSTED BY: JULIE


08.03.2012 | 16:53 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 32

"Hvem er du?" sa *DN* med den svake stemmen sin. Det var så vidt man kunne høre hva hun sa. Jeg lo.

 


(Jeg

 

Tilbake til ditt synspunkt:


Du våknet opp i et fremmed rom. Det føltes ut om at du hadde sovet helt siden natten med Niall, men du innså at du ikke hadde det. Du prøvde å reise deg opp, men du klarte det ikke. Det gjorde rett og slett for vondt å bevege seg. I smerte snudde du hodet ditt for å se hvor du egentlig var. Du lå i stor dobbelseng. På veggen var det en kongelig tapet og knallrøde gardiner. Det var alt du klarte å observere. En fremmed mann kom gående inn i rommet. Han hadde på seg helt svarte klær og var bustete på håret. Han var på vei mot deg. "Hvem er det?" tenkte du og ble litt redd. Hva om han skulle gjøre noe med deg? Du prøvde å krype lenger inn i senga, men du mislykket. "Du trenger ikke å være redd for meg!? lo mannen med den mørke stemmen sin. "Hvordan går det?" Du så skeptisk på han. "Hve-e-m..?" du måtte stoppe. Det var til og med vanskelig å snakke. ".. er du?" klarte du å si. "Jeg er livvakten til guttene. Niall er ute i gangen og venter. Du skal bare sove videre!" smilte han og la et teppe over deg. Du tenkte ikke noe mer og sovnet med en gang.

 

Tumblr_lvpmnurrb41r1gvqzo1_500_large

 

Du våknet. "Jenta mi!" smilte Niall og la hånda si oppå din. Han så litt bekymret ut, men glad.  "Hei, Niall!" sa du. Det gjorde ikke lenger vondt å snakke. Du begynte å vifte med armene dine. Og så føttene. Det gjorde heller ikke så vondt å bevege deg, bare litt. Niall lo forsiktig. "Søta! Hvordan går det med deg?" Du begynte å tenke. "Hva er det egentlig som har skjedd?" spurte du forvirret. "Vi vet ikke enda, jenta mi. Men jeg lover deg. Vi skal finne ut hvem som har gjort dette mot deg!" sa Niall tankefull og flettet hendene deres sammen. Du smilte litt. "Men hva har egentlig skjedd med meg?" spurte du. "Husker du ikke det?" sa Niall alvorlig. Du ristet på hodet. "Jeg kommer snart tilbake. Elsker deg!" sa han og gikk ut av døra. Du smilte og lukket øynene dine. Du følte deg helt ødelagt. Aldri hadde du vært så sliten eller trøtt før. 

 

Etter en stund kom det en det en dame inn i rommet. "Hei, jeg heter Lisa og jeg skal prøve å hjelpe deg!" sa hun og smilte hyggelig. "Hvor er Niall?" spurte du stresset. "Niall er i gangen. Han kommer inn etterpå!" svarte hun og begynte å skrive i notatblokken. Du følte deg litt ukomfortabel. Hvert fall uten kjæresten din. "Men hvor er jeg?" spurte du. Det hadde du ikke helt tenkt over. "Du er i en privat leilighet. Det ble bestemt at du ikke skulle på sykehuset eller legevakta på grunn av paparazziene. Vi vil ikke blande media opp i dette, så derfor er jeg og noen andre sykepleiere her." Du bare nikket og var litt i din egen verden. "Niall sa du ikke husket hva som hadde skjedd, så jeg skal fortelle deg det vi vet. Kanskje du husker noe selv?" sa hun alvorlig. Du nikket langsomt. "I går morges fant livvaktene deg i et smug. Du var bevisstløs og skadet!" begynte hun. Nå husket du det. Personene slo og sparket deg helt til du ikke kunne bevege deg. Du kjente blodsmaken komme i munnen bare at tanken. "Au!" skrek du. Damen så sjokkert ut på deg. "Beklager, jeg bare fikk et slags syn." Du begynte å vri deg. Akkurat som du prøvde å få deg vekk fra dem. Damen tok tak i deg og la deg til rette. "Går det bra?" spurte hun omtenksomt. Du nikket. Plutselig var du i tårer. "Det var forferdelig!" hulket du. Det føltes som det skjedde på nytt i tankene dine. Alt ble plutselig så tydelig. Du husket alt. "Prøv og fortell med det du husker!" sa damen og gjorde klar blyanten til å skrive. "Jeg var på vei til radioen. Glad og lykkelig. Plutselig kom ned noen bakfra og knøt et skjerf rundt øynene mine. Jeg kunne ikke se. De dro meg en plass og så begynte de å slå og sparke meg. Jeg gjorde motstand så lenge jeg kunne. Da jeg nesten ikke hadde krefter igjen, spurte jeg hvem det var. Jeg hørte en stemme le. Det var en jentestemme som lo, men jeg tror det var to jenter som var der hele tiden. Eller så var det flere. Det er alt jeg husker, før jeg våknet her." sa du og tørket bort tårene dine. Damen nikket langsomt og skrev ned. Da hun tydeligvis var ferdig å skrive, sa hun: "Takk!" Hun ruslet ut døra. Du ble liggende å tenke. Hvem kunne det egentlig være? Hvem ville gjøre noe sånt mot deg? Det lå et speil på nattbordet. Du bøyde deg til andre siden av senga og tok tak i det. Speilet var lite, men nok til at du kunne se deg selv. Du hadde sår i hele ansiktet. Det så helt grusomt ut. Lengre ned på kroppen hadde du grovere sår. Blodet var tørket vekk og du hadde ikke lengre på deg de samme klærne, men noe pysjamas lignede klær. Du sovnet igjen.

 

419701_309470535774535_213569935364596_745305_296437904_n_large

 

Du våknet av at Niall kom inn døra. Han satte seg på sengekanten og kysset deg på hånda. "Føler du deg bedre?" spurte han og strøk deg i panna. "Jo da!" mumlet du. Du var overrasket over hvordan Niall hadde taklet dette. Han virket så rolig. "Hvordan gikk det på radioen?" spurte du for å ha noe å snakke om. "Det gikk bra, men vi trenger ikke å snakke om det nå. Vi har viktigere ting å tenke på." svarte han uten et smil. "Som hva?" spurte du. "*DN*, du er klar over hva som faktisk har skjedd med deg?" Du nikket og så en annen vei. Det verste av alt, var at du ikke hadde en anelse på hvem det kunne være. Du husker at en av stemmene sa: "Hun fortjener det!" Hva hadde du gjort for å fortjene det? Det skremte deg med tanken på at noen hadde et så stort hat på deg. "Har dere ringt foreldrene mine?" spurte du engstelig. Du ville ikke at de skulle få vite noe. Da ville de bare ha sendt deg hjem. "Nei, vi tenkte at du kunne få gjøre det selv når du var klar!" sa han og så ganske seriøs ut. "Jeg vil ikke si det til dem." sa du. Niall så veldig bekymret ut, men han virket også ganske mistenksom. "Niall, ikke tenk mer på dette. Jeg har det bra!" stønnet du stille. "Du har det ikke bra. Dette er ikke ok. Jeg klarer det ikke. Både deg og skyldfølelsen. Hadde jeg ventet på deg, ville ikke noe av dette skjedd. Tanken på at noen vil skade deg, takler jeg ikke. Og bare se på deg. Du er helt klart ikke ok!" ropte han og noen tårer trillet. "Niall! Dette er ikke din feil." sa du bestemt og tok tak i hånda hans. Du flettet den sammen. Han så helt knust ut. Stakkars. Det ble stille en stund. Plutselig lagde Niall et skremmende ansiktsuttrykk. "Jeg vet hvem det er!" sa han med et stivt blikk.

 

Mer?

 

Det ble en litt kjedelig del. Og tusen takk for alle de herlige kommentarene i forrige del! <3

 

POSTED BY: JULIE


07.03.2012 | 15:32 | Kategori: 1D Historie-2

Info om historie 2

Hei dere! Må bare fortelle dere at jeg er borte helt til søndag. Er i en campingvogn i Finland uten internett.. (woohoo) Men jeg skal klare å få postet en del hver dag. Det er en kafé i nærheten med internett, så jeg satser på at jeg klarer det! Håper at dere forstår :) Og tusen takk alle de herlige kommentarene deres! Make my day <3

(mobilblogging)

POSTED BY: JULIE


07.03.2012 | 15:03 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 31

 Etter kanskje ti lange minutter, kom hun gående ut med et nøytralt blikk som var umulig å lese. Jeg reiste meg spent opp og spurte: "Hva sa de?"


Tilbake til ditt synspunkt:


Du kjørte et pokerface sånn at Niall ikke skulle avsløre deg. Han så veldig nyskjerrig ut. Plutselig kom gliset ditt frem. Du klarte ikke holde deg. Niall sitt blikk forandret seg til et eneste stort smil. Du sprang i armene hans og han møtte deg på "halvveien". Han sa på deg med et kjærlig smil og kysset deg romantisk. Du holdte godt rundt magen hans. Rett og slett fordi du kunne. Foreldrene dine var ikke glade for at du var her, men det gikk greit. Niall så ut til å skjønne svaret. "Jeg er så glad at du kan bli!" sa han og kysset deg i panna. "Jeg og!" fniset du. "Men du skjønner at jeg ikke kan være her så lenge?"  Niall lagde sytestemme og svarte: "Jaa, men jeg vil ikke. Jeg vil ha deg her helt til jeg kommer hjem igjen!" Du smilte ertende tilbake. "Vil liksom ikke du også det?" sa Niall på tull. "Nei, æsj! Hvem vil det?" tullet du med han. "Jeg vet ikke.. *DN*, kanskje? Hørt om henne?" Du begynte å le og slo han i ansiktet. "Du er så teit!" lo du. Niall så ertende på deg, klep deg på rumpa og kysset deg lenge. Han var så fin. "Du vet at vi skal på en radiostasjon i dag? Eller det er vel egentlig ikke så lenge til" sa han til deg og så plutselig litt stresset ut. "Det er bare 45 minutter til!" Skulle du egentlig være med? Han hadde jo ikke sagt noe om det. "Er du klar til da?" ropte han i det han kledde av seg skjorta for å skifte. Du skulle være med. Så gøy! "Ooh. Jeg må dusje først!" sa du og plutselig ble du også ganske stresset. "Jeg kommer aldri til å bli ferdig til da." Niall så litt skeptisk ut, men tankefull ut. "Radiostasjonen er faktisk bare en gate unna. Du kan jo komme når du er klar?" Du nikket og ga han et lite kyss på kinnet. "Hvis det går greit? Tror du at du klarer det?" sa Niall litt engstelig. "Klart, kjekken!" himlet du med øynene. "Supert! Men jeg må møte guttene nå. Da sees vi der?" sa han og kysset deg fort på leppene. 

 

 

 

1 time senere:

Noe som var typisk deg, var å bruke lang tid på å ordne deg selv. Nå var du nydusjet, sminket pent og du hadde funne fram noen fine klær. Etter at du ble sammen med Niall har du blitt nøyere på hvordan du ser ut i offentligheten, siden det er paparazzier og fans over alt! Du dobbelskjekket deg selv i speilet. "Ser jeg ok ut?" tenkte du til deg selv og rettet litt på håret. Du satset på det. Guttene var nok allerede live på radioen, så du burde kanskje kjappe deg litt. Du tok på deg en blazer og noen matchende wedges. Niall hadde sendt deg adressen på melding, og siden radiostasjonen lå ganske nært, kunne det vel ikke være så vanskelig.

 


 //antrekket + en blazer.

Gatene var veldig fine og lette å finne fram i. Du kunne allerede se radiostasjonen et stykke framfor deg. Midt i gatene i Chicago gikk du for deg selv. Verdens gladeste jente med den beste kjæresten. Du måtte smile bare av tanken på det. Plustselig kjente du en hardhendt hand ta deg på skuldrene. Hvem er det? Du skulle akkurat til å snu deg for å se hvem det var.

 

Fra et annet synspunkt: (det er meningen at dere ikke skal vite hvem sitt synspunkt det er)


Der var hun. Jeg kunne se henne. Hun gikk der å smilte for seg selv, men hun visste da ikke hva som kom til å skje. Jeg kom bakfra og la hendene mine hardt på skuldra hennes. Hun prøvde å snu seg, men da knøt jeg et skjerf rundt henne sånn at hun ikke skulle se. Jeg strammet det så hardt jeg kunne. Hun begynte å rope. Da kom venninnen min inn i bildet. Jeg fikk henne til å holde *DN* for munnen og så dro vi henne inn i et smug. Vi kunne ikke risikere at noen skulle se dette. Jeg slo henne alt jeg kunne i magen. Hun datt ned i saktefilm og stønnet høyt. *DN* klamret seg rundt magen sin. Sikkert på grunn av smerten. Jeg ga vennina mi en highfive og smilte stort. Vi slo og sparket henne mer. Helt til vi ble slitne selv. *DN* gjorde ikke motstand lenger. De lyse klærne hennes var fulle av dritt og nesten blitt brune. "Er vi ferdig nå?" spurte venninna mi med et trist blikk. Jeg ga henne et stengt, men dumt blikk. "Dette er ikke noe å være lei seg for. Hun fortjener det!" sa jeg og sparket henne en siste gang. Denne gangen i ansiktet. Hun lå der og vre seg av smerte. Stønnene ble svakere og svakere. "Hvem er du?" sa *DN* med den svake stemmen sin. Det var så vidt man kunne høre hva hun sa. Jeg lo.

 


 

Hvem tror dere at det er?

Husk å kommenter hvis du vil ha mer :)

 


POSTED BY: JULIE 


06.03.2012 | 18:24 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 30

"Niall.. jeg har ikke vært helt ærlig med deg!" begynte hun.

 


Tilbake til ditt synspunkt:

Niall så på deg med store, nyskjerrige øyner. Plutselig begynte du å le. Niall sto der helt naken. Han skjønte med en gang hvorfor du lo, så han lo heldigvis med deg. "Emh.. jeg går bare å kler på meg, jeg!" rødmet han. Tårene dine ble gjort om til latter. Han var så morsom. Han kom raskt tilbake. Med klær på. Du måtte le enda en gang. Han bare smilte litt flaut, og så satte han seg ned ved siden av deg. "Men hva var det du ville si, jenta mi?" sa han med et seriøst blikk. Der kom klumpen i halsen igjen. Du ville egentlig ikke fortelle det, men du ville være ærlig. Han var tross alt kjæresten din. "At.." begynte du, men stoppet fort. "At,hva?" spurte Niall og så på deg med de store nyskerrige øynene sine. "At.." Du stoppet igjen. "*DN*, du vet at du kan fortelle meg alt!" sa han med et kjærlig blikk. "Du vet når vi skypet? Når jeg var hjemme og du var her?" spurte du med et trist blikk. Niall nikket forsiktig og fulgte godt med. "Du spurte meg jo om jeg hatte grått. Jeg sa nei, men jeg løy. Jeg hadde grått." sa du og pustet dypt. Niall ville forstå, ikke sant?

 

"Jeg dro hit uten tillatelse. Mamma og pappa nektet meg, så derfor dro jeg bare." sa du stille og stirret rett i gulvet. "Du hva?" sa Niall med hevet stemme og et overrasket blikk. "Niall, vær så snill å forstå!" sa du og tok tak i hånden hans. Du flettet den sammen. Niall stirret også ned i gulvet med et forvirret blikk. "Men hvorfor?" sa han og så på deg. "Fordi! Jeg hadde aldri klart meg uten deg så lenge. Jeg ville i det minste være litt sammen med deg!" sa du og felte en tåre. Niall så på deg med et forsiktig, men seriøst blikk. "Niall. Aner du egentlig hvor mye du betyr for meg? Hvor mye jeg elsker deg?" Du felte enda flere tårer. Niall så på deg med et forsiktig blikk. Han sendte deg et lite smil og kysset deg ømt. Du lukket øynene dine og kysset tilbake. "Jenta mi, det vet jeg. Jeg elsker deg og. Men hvorfor måtte du lyve for foreldrene dine? Og hvorfor måtte du lyve meg? Du kunne i det minste ha sagt det til meg. Da hadde det kanskje vært lettere å forstå." Han så på deg med de nydelige øynene sine. De var til å smelte for. Du glemte helt av spørsmålene han stilte deg.

 

// øynene hans.

 

Niall sitt synspunkt:

Jeg visste egentlig ikke helt hva jeg skulle si til henne. Det var søtt av henne at hun ville dra for å være sammen med meg. Men å lyve for foreldrene sine? Det begeistret meg ikke helt. Men jeg orket virkelig ikke å krangle med henne. Det hadde vært nok småkrangler, og jeg ville egentlig bare være sammen med henne. Ha det gøy og leve livet. Hun svarte meg aldri på de forrige spørsmålene. "Men hva sa de sa? Det var de du snakket med i telefonen, ikke sant?" spurte jeg med et småskuffet blikk. Hun så tårevåt på meg. "Niall, jeg ser at du er skuffet. Vær så snill. Jeg angrer!" Hun mente virkelig det hun sa. Det kunne jeg se på henne. Øynene, blikket og stemmen. Jeg hatet å se henne trist. "Det går bra. Bare fortell" sa jeg. Jeg visste fortsatt ikke helt hva jeg skulle si. Jeg er kanskje skuffet, men jeg elsker virkelig henne. "Får du lov til å bli da?" spurte du henne. "Jeg vet faktisk ikke.. pappa la bare på!" sa hun undrene. "Jeg ringer han nå." Hun gikk i et annet rom. Kanskje like greit. Jeg ble sittende der og tenke. Etter kanskje ti lange minutter, kom hun gående ut med et nøytralt blikk som var umulig å lese. Jeg reiste meg spent opp og spurte: "Hva sa de?"

 

Tror dere *DN* får lovt til å bli?

 

Ble en litt kjedelig del. Har det litt travelt, skal til en vennine nå!

 

POSTED BY: JULIE


06.03.2012 | 00:25 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 29

Skulle du ringe han tilbake?


Du så usikkert bort på Niall. Han var i dyp søvn. Du så på undertøyet deres som lå på gulvet. Du angret overhodet ikke på hva som skjedde i går. Det var bare enda et steg videre i forholdet deres. Siden du var naken, tok du bare på deg noen nattklær som lå i kofferten din.

 



// den skjortsen og en hvit basic topp.

 

Du tok med deg mobilen, gikk ut av soverommet og lukket døren forsiktig, sånn at ikke Niall skulle våkne. Du tastet nervøst inn nummeret til faren din. Du var redd for hva han skulle si. For hva du skulle si. Og hva som kom til å skje. "He-e.." Faren din avbrøt deg. "DN*, HVOR I ALL VERDEN ER DU?" ropte han sint. "Pappa, slapp av!" sa du og prøvde å holde deg rolig. Du kunne høre han puste dypt. "Jenta mi, du aner ikke hvor redd vi har vært for deg!" sa han med en roligere stemme. "Men hvor er du? Hvorfor er du ikke hjemme? Og hvorfor har du ikke svart meg?" Du lagde en nervøs grimase som ingen kunne se. Du kjente klumpen i halsen komme. Hva skulle du svare? "Hallo?" sa faren din bekymret. "Jeg er i Chicago med Niall!" sa du og svelget dypt. Faren din begynte å rope masse tull. Han hørtes veldig sint ut. Du ville ikke si noe, siden du visste at det du hadde gjort kanskje ikke var riktig, men det var virkelig verdt det. Faren din roet seg litt ned igjen. "Mener du det?" mumlet han med skjelven stemme. "Mhm" sa du stille.  Han lagde noen rare lyder. Det ble stille en stund. Du hørte faren din veldig svakt. Han snakket til noen andre. "Chicago?" ropte moren din som tydeligvis overtok samtalen. "Snakker du sant eller?" Det hørtes ikke ut som hun trodde på deg. "Mamma, jeg mener det!" sa du trist. Du angret nesten litt på at du hadde dratt. Du ville ikke skuffe foreldrene dine. "Hhh-æ-æ?" stammet hun. Hun begynte å gråte. Veldig høyt også. Du kunne også kjenne noen tårer presse på. Det var så vanskelig å høre på moren din gråte. Faren din begynte å snakke. "Hvordan kunne du? Uten å spørre? I Chicago? Hvorfor? Aner du hvor skuffende dette er? Aner du..." Han stoppet midt i en setning. Han ropte alt han sa. "Pappa!!" skrek du tilbake. "Ja, hvorfor?" ropte han alvorlig. "Fordi!" skrek du med en tårekvalt stemem. "Fordi pappa!!" Du kunne høre moren din gråte fra den andre siden av telefonlinjen. Du trodde ikke at hun skulle reagere på den måten. Bare roping, men ikke gråting.

 

 

Niall sitt synspunkt:


Jeg våknet av noe bråk. Det hørtes ut som at *DN* sto og skrek til noen. Var det noen andre her? Jeg hoppet i frykt opp fra senga og sprang ut til henne. Hun lå sammenkrøpet på gulvet og gråt stille. "*DN*?!? Herregud, har noen vært her?" ropte jeg fortvilt. "Er du skadet? Hva har skjedd? *DN*?" Jeg roet meg ned og satte meg ned på gulvet sammen med henne. Jeg så meg rundt i rommet. Det var ikke noen tegn til at det hadde vært noen her. Jeg strøk henne på ryggen og la meg ned ved siden av henne. Hun snufset. "DN*?" sa jeg forsiktig. Hun snudde seg mot meg. De nydelige tårevåte, røde øynene traff meg virkelig. "Jenta mi, hva har skjedd?" spurte jeg og satte henne opp mot veggen. Hun så med et knust blikk på meg. "Niall.. jeg har ikke vært helt ærlig med deg!" begynte hun.

 

 

Burde *DN* fortelle det til Niall, eller burde hun lyve?


 

Vil bare takke dere for alle de herlige kommentarene deres. Jeg legger merke til hvert eneste navn som kommenterer og faktisk noen anonyme også. Det er liksom sånn at jeg kjenner igjen navnene som kommenterer. Det er så koselig! Dere er virkelig best :) Og beklager for at jeg har skrevet lite i det siste, men er så opptatt nå i vinterferien (skulle tro det var motsatt). Forhåpentligvis kommer det flere deler i morgen! Og kanskje hvis jeg får tid denne uka, blir det maraton :)

 

 

POSTED  BY: JULIE


04.03.2012 | 23:18 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 28

Hei dere! Vil bare "advare" dere med at denne delen er dirty, og jeg har valgt å skrive det sånn fordi mange av dere har ønsket det. Hvis du ikke vil lese dette, trenger du ikke det. Da kan du bare lese det som står under det siste bildet fot å få med deg det du trenger :)


"Er du sikker på at du vil dette?" spurte Niall deg. Du nikket og tok av buksa hans.

 



Niall klep deg på rompa og begynte å kysse deg i halsen. "Du er så deilig!" sa du og dro av skjorta hans. Du kysset han fra magen og oppover til munnen. Lidenskapelig. Niall strøk deg på hoftene, mens han smakte følsomt på leppene dine. Han tok ned i toppen din og begynte å kna deg forsiktig på brystene dine igjen. "Aaah!" stønnet du . Niall forsettet og kna på brystene dine. Litt hardere og hardere. Han gjorde det erfarent. Du la deg oppå Niall og kysset han på halsen. Han slikket deg rundt på kroppen og endte opp ved munnen din.

 



//Niall og *DN*


Tungene deres lekte seg voldsomt. Mens dere klinte, begynte Niall og kle av deg toppen og bh-en. Du hjalp han litt, men du var opptatt med å kysse på han. Så dro han forsiktig av trusa di og kasten den på gulvet. Han så på deg og hadde et litt pedo smil. Han var søt, og du stolte på han! Du strøk han i håret og kysset han på magen. Han tok av seg bokseren. Niall strøk deg på bena og kysset deg deilig der. "Er du sikker på dette?" pustet Niall fort og så deg inn i øynene. Du nikket og kysset han intenst. Du holdte deg i skuldrene hans, og dere fortsatte med tungekyssingen. Det kilte da han kom inn. Du stønnet. Han bevegde seg forsiktig frem og tilbake. Først litt sakte, men så gikk det fortere. Du fulgte med. Det føltes så godt. Nå stønnet også Niall. Han begynte han å slikke deg på puppene. Du kjente en deilig følelse gjennom hele kroppen din. Niall smilte glad til deg. Dere byttet stilling og fortsatte. Raskere og raskere. Du skjønte at Niall kunne dette. For han var flink. Begge stønnet. Plutselig sovnet du på brystet hans.

 




Du våknet av en mobil som ringte. For en natt det hadde vært. Niall var god, for å si det sånn. Du strakk hånden din i halvt søvne på nattbordet for å få tak i mobilen din. Du åpnet øynene dine og så på Niall. Han sov. Vakker som han var. Du rev mobilen til deg, men mistet den på gulvet. Du reiste deg irritert opp fra senga, og tok den opp fra gulvet. "36 ubesvarte anrop" sto det på mobilen. 36?? Du var skjokket. Det var faren din som hadde ringt. Skulle du ringe han tilbake?

 

POSTED BY: JULIE

 


04.03.2012 | 02:08 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 27

Niall lå håret ditt til siden og du åpnet øynene dine. "Woow!" måpet du.

 


Dere sto i midt i den fineste hotelsuiten man kunne tenkte seg. Du snudde deg raskt og måpet til Niall. Han smilte kjempestort til deg og så storfornøyd ut. Du sprang ivrig inn til soverommet for å se. Det var en nydelig dobbelseng med roseblader strødd utover hele senga. På putene lå det hjerteformet skjokolade. Det var såå romantisk. Du så på Niall og sa: "Du vet virkelig hvordan du skal sjarmere en jente. Herregud, du er fantastisk!" Du kastet deg over Niall og småkysset han masse. Han kysset tilbake. Da dere stoppet, smilte Niall så stort og vakkert. Han var så nydelig. "Vent da! Det er mere" smitle han lurt. Dere flettet hendene deres sammen og Niall førte deg med til et annet rom. Du bråstoppet. Herregud! Det første du la merke til var den fantastiske utsikten. 

 

 

 

Du var på vippen til å felle noen tårer. Bare fordi alt var så vakkert. Når du fikk blikket ditt bort fra utsikten, merket du et dekket bord. Et lite, søtt bord og to stoler. Du så betatt på Niall. På tallerkene lå det roser og maten sto i midten. Et stort fat med spaghetti og kjøttboller. "Tuller du med meg, Niall?" spurte du overvelmet. "Hvordan er det mulig og være så perfekt?" Du kjente en tåre trille nedover kinnet ditt. Niall dro deg til seg og holdte deg forsiktig rundt hoftene. Han tørket bort tåren med tommelen sin. "Det spørsmålet har jeg stillt meg selv så mange ganger. Om deg da! Du er perfekt. Jeg klarer ikke å finne en negativ ting med deg." Sommerfuglene eksploderte i magen din. Poff, sa det. Du kysset Niall lidenskapelig. "Jeg elsker deg!" sa Niall og så deg dypt inn i øynene. Du så skikkelig forelsket på han. Sa han virkelig det? "Jeg elsker deg og!" svarte du og rødmet. Niall kysset deg følsomt. Det var så godt å ha en sånn kjæreste. En sånn som fikk deg til å føle deg som en prinsesse som endelig hadde funnet sin prins. Niall dro stolen fra bordet og ba deg om å sette deg. "Takk, prinsen min!" sa du i det du satte deg ned. Du strålte. Niall satte seg ned på den andre av bordet. Han strålte også. "Tusen takk for at du kunne komme hit, jenta mi! Du aner ikke hvor mye det betyr for meg!" sa Niall og strakk seg over bordet for å holde deg i hånda. Du klemte litt hardere i hånda hans og svarte: "Du aner ikke hvor mye dette betyr for meg, Niall. Du er så herlig. Dette er herlig!" gliste du romantisk til han. Dere begynte og spise spaghettien deres. Det var akkurat som på Lady and landstrykeren. Hver spaghetti dere delte endte opp i et kyss. Det føltes å godt.

 

 

Dere snakket hele tiden. Dere begge smilte nonstop og lo masse. Du var så forelsket. Det var den beste følelsen på hele jord. "Tusen takk for dette, Niall!" smilte du søtt tl han. Niall lente seg over bordet for å kysse deg, men han klarte å velte drikken over seg. Du kunne ikke dy deg å le. "Ey! Det er ikke noe å le over!" sa Niall og smilte surt til deg. "Hahaha, du er utrolig!" lo du. "Ja, jeg vet. Og super deilig er jeg og." spøkte Niall. "Ja, det er du!" sa du og smilte lurt. "Skal vi legge oss eller? Vi skal tidlig opp i morgen." spurte han deg. Du nikket og sprang til senga. Niall kom springene etter deg og prøvde å hoppe opp på deg der du lå. "Ikke prøv deg! Du er våt." lo du og dyttet han unna. Niall så på deg og gispet. Herregud, gutten hadde virkelig swag. Du bare lo. "Jeg egentlig trøtt!" sa du og gjespet. Niall så på deg og kledde av seg den våte skjorten sin. Han var så deilig. "Men nå er jeg ikke trøtt lenger!" sa du med et sexy blikk. "Uuh!" sa han og la seg ved siden av deg. Niall kysset deg følsomt og det endte opp med intense kyss. Han begynte å kna deg forsiktig på brystene. Du stønnet litt. Det var deilig. Niall tok av deg buksa og begynte å kysse deg på lårene. Han kysset så behagelig. Du la deg oppå Niall og kysset han fra magen og helt opp til munnen. Du tok et godt tak i hånda hans, mens dere klinte heftig. Du begynte å kneppe opp buksa hans.

 

Hva tror dere kommer til å skje? Mer?


 

POSTED BY: JULIE

 


03.03.2012 | 13:47 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 26

Du snudde deg og der sto...



... Danielle Peazer. "Hei! Hyggelig å møte deg!" lo hun og satte seg ved siden av deg. Du skjønte ingenting. Du satt bare der og rynket pannen din. Hvor var Niall? "Åh, beklager!" sa hun. Beklager? Hæ? "Hva?" sa du forvirret. "Hvor er Niall?". "Beklager at jeg skremte deg. Niall og guttene er i en byggning og kommer seg ikke ut. Det er flere tusner av fans utenfor, så de har ikke sjangs til å komme seg ut på en trygg måte. Niall snakket ikke om noe annet enn hvor bekymret han var for deg. Så jeg snek meg ut, og her er jeg!" smilte Danielle på en koselig måte. "Åh, takk gud!" pustet du lettet ut. "Jeg trodde noe alvorlig hadde skjedd med Niall" Danielle smilte beroligende og sa: "Det var i hvertfall godt å møte jenta Niall alltid snakker om!" Du fniste litt og rødmet. Førsteinntrykket av henne var veldig positivt. Selv om hun kanskje skremte deg og gjorde deg forvirret, så kom hun trosalt for å hente deg her. "Forresten, vi burde kanskje komme oss av gårde! Bilturen tar rundt en og en halv time" mumlet hun og smilte skeivt til deg. "Da har vi hvertfall god tid til å bli kjent med hverandre, ikke sant?" sa du og så på Danielle. "Hehe, ja! Det blir bra det" sa hun og sendte et varmt smil til deg. Du vinket til mannen i luka. Han så ut til å forstå at alt var i orden. Dere gikk ut fra flyplassen og inn i den fineste bilen du hadde sett. Dere hadde til og med privat sjåfør. Du gliste til Danielle.

//Danielle.

 

"Du vet vel at jeg er kjæresten til Liam?" spurte hun deg. Du holdt på og facepalme deg selv, men hun visste vel ikke hvor stor fan du var før. "Hehe, ja!" smilte du. Danielle nikket bare. "Jeg vet alt om deg, skjønner du!" poppet ut av munnen din. Hvorfor sa du det? Hun så undrene på deg. "Jeg mener.." hostet du mens du prøvde å komme på noe å si! "..emh. Niall har fortalt alt om Liam og deg!" sa du. Du måtte bare si noe for å ikke høres ut som en stalker. Hun lo litt. "Så hyggelig!" Bilturen gikk superfort og du følte at du hadde allerede kommet ganske nært Danielle. "Tror du guttene er kommet seg bort fra byggningen?" spurte du. "Ja, Liam tekstet meg nettopp! De er inne på hotellet" smilte hun og gikk ut av bilen. Du stoppet utenfor bildøra. Hotellet var svært og så skikkelig luksuriøst ut. Og det var bare utenfra. Du hentet bagasjen din og begynte å rusle inn hoteldøra. Niall kom plutselig springende mot deg. Herregud, det var så deilig å se han igjen. Det føltes virkelig ut som evigheter siden sist. Niall omfavnet deg rask og holdte deg lenge. Han ga det et vått kyss som heldigvis varte en stund. Akkurat som du ønsket. "Jenta mi! Jeg har savnet deg" smilte Niall med det etterlengtende smilet sitt. "Jeg har savnet deg og!" sa du og kysset han en gang til. Det startet med et vanlig kyss, men tungene deres ble mer og mer ivrige. Dere klinte lenge. "Åh, du er så herlig. Og deilig!" smilte han romantisk til deg. Du fnise og la hendene dine rundt skuldrene hans. Dere fortsatte å kline. Danielle smilte skeptisk bort til dere og sa: "Emh, jeg går bare opp jeg!" Dere begynte og le. "Babe?" spurte Niall og la håret ditt til siden. "Ja?" smilte du romantisk. "Jeg har en liiiten overraskelse for deg!" sa Niall og kysset det ømt. "Overraskelse?" måpet du. "Tja, no biggie!" sa han og la håret ditt framfor ansiktet ditt sånn at du ikke skulle se.

 


//sånn måtte du holde håret ditt.

"Lover du å ikke se?" spurte han og holdte deg på rompa. Du kjente en deilig følelse spre seg gjennom hele kroppen. "Klart, kjekken!" smilte du stort bak håret ditt. Dere gikk opp mange trapper og Niall førte deg med hånda på rompa hele tiden. Niall stoppet plutselig opp og sa: "Er du klar til å se?" Han slapp hånda. Du nikket stort. Hva kunne det være han skulle vise deg? Niall lå håret ditt til siden og du åpnet øynene dine. "Woow!" måpet du.

 

Hva tror dere det er?

 

 

POSTED BY: JULIE


02.03.2012 | 22:30 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 25

Du begynte å bli redd. Hva om det hadde skjedd noe med han? Hvorfor har han ikke her?

 


Du tok fram mobilen din og slo inn nummeret til Niall. Du ringte og ringte, men han svarte ikke. Hva skulle du gjøre nå? Du hadde ingen steder og dra til og ingen å ringe om hjelp. Kun Niall. Og hvorfor var ikke han her? Det skremte deg litt, men det måtte jo være en naturlig forklaring. Ikke sant? Du satte deg fortvilt ned i på en benk. Midt i mellom 2 andre, men det var ikke noen andre plasser ledig. Ukontrollert begynte noen tårer og trille. Det endte opp med gråting. Du gjemte deg i armen din. Du ville ikke at alle skulle legge merke til at du gråt midt i offentligheten. "Stopp og gråt, *DN*!" sa du til deg selv. Du klarte til slutt og stenge tårene inne. Det var ikke lett, men du kunne ikke bare sitte her å gråte. Du reiste deg opp og ble stående der som en raring. Hvor skulle du gå? Du ringte Niall en gang til. Det var uten hell. Hvorfor kunne han ikke bare svare? Det eneste du ville gjøre var og hoppe i armene hans og kysse han leenge.

 




Etter å ha ventet i en og en halv time, fant du ut at du måtte få noen til å hjelpe deg. Hva annet kunne du høre? Ringe foreldrene dine? Nei, tror ikke det! Du fant noen vakter og spurte de om noen som kunne hjelpe deg. Vaktene visste deg noen ansatte som kanskje kunne hjelpe deg. "Hei!" sa du og faket et smil til mannen i luka. "Hallo, hva kan jeg hjelpe deg med?" smilte han med et typisk smil. "Jeg er fra London og kom hit for å møte kjæresten min. Han skulle hente meg her for snart to timer siden!" du stoppet opp og pustet dypt og tydelig. Mannen ventet på en fortsettelse. "Han har ikke kommet, og jeg er redd. Jeg har heller ingen andre å ringe. Hva skal jeg gjøre?" sa du fortvilet med tårer i øynene. Mannen så på deg alvorlig. "Jeg skal se hva jeg kan gjøre!" sa han på en forståelsesfull måte. "Men er det ingen andre du kan ringe?" Du ristet på hodet. Han så litt mistenksom ut. "Kan ikke du bare gå og sette deg der borte, så skal jeg se hva jeg kan gjøre?" sa mannen og pekte på en benk. Du ruslet sakte bort til benken. Kanskje du ikke skulle ha dratt hit alikevel? Du la albuene dine på lårene og la hodet ditt i hendene. Du sukket dypt. Du kunne kjenne noen hender legge seg på skuldrene dine raskt. Du skvatt til. Personen som skremte deg lo litt forsiktig. Du snudde deg og der sto...

 


 Tror dere det er Niall eller noen andre?

 

Dette var det beste jeg kom på. Haha! Kommer muligens en ny del i kveld/natt som er bedre enn denne :)

 

POSTED BY: JULIE




01.03.2012 | 17:33 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 24

Skulle du virkelig gjøre dette?


Taxien tutet en gang til. Du tok et pustet dypt og tenkte deg ekstra godt om. Niall ville ha deg der, og du ville være der med han. Du løftet opp kofferten og ruslet pent og pyntlig ned til taxien. "Hva er det som tar så lang tid?" sukket taxisjåføren med gebrokken engelsk. Du svarte ikke. Under hele turen satt du bare å stirret ut av vinduet. Du tenkte på konsekvensene med å dra uten å fortelle foreldrene dine. "Er det noe?" spurte taxisjåføren og så på deg i bilspeilet. Du ristet på hodet. "Er bare trøtt!" løy du. Da dere var fremme på flyplassen takket du pent og betalte. Du gikk og skjekket inn kofferten din og ba om billetten din. "Jeg har en billett på navnet Niall Horan." sa du og så på damen. "Har du ikke kjøpt billetten på forhånd?" svarte hun deg og så skeptisk på deg. "Jo, men billetten ligger på navnet!" sa du usikkert. Du begynte å bli litt redd. Hva om Niall hadde misforstått? Damen brukte lang tid. Hun letet både på dataen og blandt brev. "Der!" ropet hun. Du skvatt til. "Åh, så bra!" takket du og tok i mot billetten. Du så på klokken og du hadde det travelt. Du endte opp med å springe rundt på flyplassen på alt du måtte i gjennom for å komme deg fram. Det var trosalt et annet kontinent du skulle til.

 



 

Du fant fram til flysetet ditt og satte deg innerst. En liten jente på kanskje 8 år og en jente på din alder kom og satt seg ved siden av deg. Den lille jenta hadde musefletter og en blå blondekjole på seg. Hun smilte søtt til deg og sa: "Hei!" Du smilte tilbake. "Heihei!" sa du med lekestemmen din. Den eldre jenta begynte og stirre på deg. Og så ga hun deg et stygt blikk. "Hva var det for noe?" tenkte du og så ut av vinduet. "Ha det, London!" ropte den lille jenta og lente seg over deg for å se ut av vinduet. "Hva faen er det du gjør, Susan?" sa storesøsteren hennes og rev hun på plass i setet. "Au!" sa hun og klamret seg fast i setet. Susan, het visst jenta. Det gikk en stund før at noen sa noe. Susan satt og leste i et magasin. Plutselig var hun helt oppe i ansiktet sitt. Du skvatt. "Se da!" ropte Susan overrasket og lente seg på plass igjen. Du så på magasinet hennes. Det var bildet av deg og Niall fra den dagen dere var på piknik. "Er det deg?" sa Susan og så på deg med store valpeøyner. "Nei, selvfølgelig er det ikke henne!" sa søsteren til Susan dumt og rev fra henne bladet. "Du er slem!" furtet Susan. Du så forvirret bort på søsteren til Susan. Hun ga deg et bitchy blikk tilbake. "Hva faen?" tenkte du. Hva var det hun gjorde? Hvorfor lyve til søsteren sin? Og hvofor lyve i det hele tatt. Det var jo bare et bilde av deg og Niall. "Åh, selvfølgelig!" tenkte du. Det var sikkert bare en sjalu fan. Hva ellers kunne det være? Hvis hun faktisk hadde noe i mot at det var bilde av Niall og deg i magasiner? Du måtte le litt. Og forresten så så dere veldig søte ut. Niall og deg! Flyturen gikk overraskende fort, selv om det tok 8 timer. Du gledet deg til å hoppe i armene til Niall og kysse han. "Det var fint å møte deg!" sa Susan og smilte søtt. Hun var såå søt! "Det var kjempehyggelig å møte deg og!" sa du til henne og begynte å gå ut av flyet. Du kunne se at det sto masse mennesker der som ventet på sine kjente som kom fra flyet. Du ble stående å se etter Niall. Han var ikke der! Du letet enda mer, for å være sikker. Du skrudde på mobilen din for å se om han hadde sendt deg melding om hvorfor han ikke var her enda, men det hadde han ikke. Du begynte å bli redd. Hva om det hadde skjedd noe med han? Hvorfor har han ikke her?

 

Hvorfor tror dere at Niall ikke er der?


 

Beklager for kjedelig del, men det blir bedre snart! Må også beklage for dårlig oppdatering. Men i morgen får jeg vinterferie og det betyr at jeg har mye bedre tid til å skrive! Wihi :D Håper dere er like flink å kommentere da, for det gir meg så mer lyst til å skrive <3

 

 

POSTED BY: JULIE


28.02.2012 | 15:40 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 23

"Jeg har en ìde!" sa du til deg selv.



 

Foreldrene dine trengte jo ikke å vite noe! Foreløpig i hvertfall! Du kunne jo bare dra, og ta konsekvensene senere. Du fikk en melding fra Niall. "Kan vi skype nå, søta?<3" skrev han. Du snufset og tørket tårene. "Klart!<3" svarte du og hentet dataen din og logget på skype. Niall ringte deg på skype med en gang du logget på. Heldigvis hadde dere begge webcamera, så dere kunne se hverandre. "Hei, jenta mi!" sa Niall med godstemmen. Det føltes ut som en evighet siden du hadde snakket med han. Det var så godt å høre stemmen hans. "Hei!" sa du og smilte. Niall mistet smilet sitt og så litt mistenksom ut. "Har du grått?" spurte han deg. "Hva? Nei!" sa du og faket et smil. Du likte ikke å lyve til han. "Sikker på det? Du kan fortelle meg alt!" sa han med et lite smil. "Jeg vet det" sa du og så ned på senga di. "Åh, jeg vil kysse deg!" sa Niall. Du lo litt og svarte: "Jeg og! Du skulle bare visst." Han smilte søtt til deg. "Har du snakket med foreldrene dine? Kommer du hit eller?" spurte han rufset litt på håret sitt. Du begynte å fikle med sengetrekke ditt. "*DN*?" sa Niall. Du så opp på dataskjermen og faket nok et smil. "Ja, jeg får lov!" sa du og svelget dypt. Du kunne kjenne klumpen i halsen. Du hatet å lyve, spesielt for Niall. Øynene til Niall ble store. "Gjør du? Åh, så bra!!" sa han entusiastisk. Du smilte forsiktig. Han så så glad ut. "Når kommer du da?" gliste han. "Neste fly?" spurte du uten et smil. "Mener du det?" sa Niall overrasket. "Ja?" svarte du litt overfladisk. "Får du virkelig lov til å reise i morgen allerede? Fantastisk! Jeg skal skjekke når flyet går" smilte han overlykkelig. Han var så søt, men det tok virkelig livet av deg at du måtte lyve. Du fikk jo egentlig ikke lov å dra, men du skal det uansett. Det ble stille og Niall satt helt opp i dataen. "Yay!" ropte Niall. "Fant du noen billetter?" spurte du. "Ja, flyet går i morgen klokken 7 på morgenen. Passer det?" svarte han med et seriøst blikk. Du nikket. Niall snudde seg bort fra webcameraet. Du kunne høre noen som ropte på han. Sikkert noen av guttene. "Emh, jeg må gå nå! Sees vi på flyplassen da?" mumlet han. "Var det så lett?" spurte du overrasket. Niall så rart på deg. "Altså, skal jeg bare møte opp på flyplassen med pass og så reise?" spurte du. "Ja, du får billettene ved innskjekkiningen hvis du sier navnet mitt!" smilte han. "Glad i deg! Ha det bra, jenta mi!" Han logget han av. Du satt der bare å var litt "overwhelmed". Var det virkelig bare å hive seg med på et fly for å resie til USA?

 

Du gikk ned til foreldrene sine og satt deg sammen med dem. Du stønnet ekstra høyt sånn at de skulle høre at du var sint. Kanskje de skiftet mening? Da hadde jo alt ordnet seg, og du trenge ikke å lyve for noen. "Du får ikke lov!" sa pappa bestemt. Du ga han et killer blikk. "Forresten så kommer Eva hjem i morgen. Da må du være hjemme!" sa han. Blikket ditt stivnet. Du hadde helt glemt at du hadde en stemor. "Hva med mamma?" spurte du og så sakte bort på moren din. "Hun sover fortsatt på gjesterommet!" sukket pappa. Du ga faren ditt et irritert blikk. Rett og slett fordi du ikke ville ha noe stemor. "Natta da!" mumlet du irritert. Du gikk opp på rommet ditt og hev deg i pakkingen. Hva skulle man pakke med seg til Chicago? Du pakket med jeg vanlige klær, ikke for varme og ikke for kalde. Noe som alltid hadde vært et problem for deg, var å få igjen kofferten. Men du klarte det heldigvis.

 




Du la deg for å sove og satte alarmen på klokken 4. Du prøve å lukke øynene dine for å sove, men du klarte det ikke. Hodet ditt var fylt med vonde tanker. Hvordan kan du lyve for foreldrene dine og Niall? Hva om alle blir sinte på deg, og det skjer noe? Hva om Niall vil sende deg hjem med en gang siden du ikke har fortalt sannheten? Og hva kommer foreldrene dine til gjøre når de finner ut av det? Du lå og vre deg. Om og om igjen. Du holdte rundt hodet ditt for å "klage" på tankene dine. Du ble varm i hele kroppen og pustet fortere og fortere. Du taklet virkelig ikke å lyve. Du ringte Ariana for råd, men hun var bare overrasket over hva du skulle gjøre. Hun var ikke til stor hjelp. Du fant deg endelig til rette i senga di og sovnet.

 

 

Du våknet klokken fire. Det var så vidt at du klarte å se, siden du var så trøtt. Du gikk ut i gangen for å skjekke om noen var våken. Du facepalmet deg selv og tenkte: "Selvfølgelig er ingen våken! Klokken er 4". Du sminket deg og kledde på deg noe behagelig. Flyturen kom jo til å ta lang tid. Du følte at du egentlig ikke visste noe når det gladt turen, alt du visste var at du skulle til Chicago, at flyet går klokken syv og Niall skulle hente deg. Du ringte en taxi som kunne kjøre deg til flyplassen. Det var ikke langt, men du orket ikke gå. Du dobbelskjekket kofferten din og la penger, passet ditt og mobilen din i veska di. Du hørte en bil utenfor huset, så du gikk ned. Etter at du hadde kledd på deg jakka og skoene dine, gikk du ut av døra og stoppet. Du slapp kofferten i bakken og stirret på døra. Du kunne høre at taxien tutet på deg. Skulle du virkelig gjøre dette?

 

Synes dere at *DN* skal dra eller ikke?

 

 

POSTED BY: Julie


26.02.2012 | 22:34 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 22

Pluselig hørte du en alt for kjent stemme si: "Er ikke du *DN*?". Kunne det virkelig være...

 


... Cher Lloyd? Du så på henne som du var en av hennes største fans. Det  var du ikke det, men hun kunne navnet ditt! "J-o-o!" stammet du. Hun smilte et varmt smil til deg og sa: "Så kult å møte deg her!" Du bare så på henne og var helt i din egen verden. Hvordan visste hun navnet ditt? Og hvordan gjenkjente hun deg i det hele tatt? Du så fortsatt like forundret ut og hun så litt rart på deg. "Går det bra?" spurte hun og rynket pannen sin. "Ja!" sa du og måtte le litt. "Hvordan vet du hvem jeg er?" "Jeg følger jo med, jeg også!" sa hun og smilte lurt. "Hæ?" sa du og smilte for å ikke virke dum. "Du er jo kjæresten til Niall. Eller har jeg hatt helt feil?" spurte hun forvirret. Du ble sittende og smile som en idiot. Til og med kjendiser vet hvem du er. Du kunne godt venne deg til dette livet. "Nei, det er meg! Jeg er bare ikke vandt til å bli gjenkjent på gata." sa du og smilte sjernert. "Jeg tror det er noen flere som også kjenner deg igjen!" sa Cher og pekte bort på noen jenter som sto der med 1D hettegensere. Du fniste litt og sa: "Det kan godt være deg og!" Jentene sto der bare og så på dere, akkurat som at de ikke turte å komme bort til dere. "Det er en grunn til hettegenserne deres da!" sa Cher og smilte varmt. Cher var så koselig. Og ikke minst de jentene. Hvis det faktisk var deg de kjente igjen. Du sendte jentene et smil og de kom gående mot dere. "Heei!" sa de sjernert. "Hei!" smilte du og så på Cher. Hun sendte seg et eller annet tegn med blikket du ikke forsto. "Emh, kan vi ta et bilde med deg?" sa de og så på deg. Wow, det var faktisk deg de kjente igjen. "Klart!" sa du og gikk bort til de. De ga Cher kameraet og hun tok bilde av dere. "Du er så kul!" sa en av jentene og smilte til deg. "Synes du det?" sa du og lekte med håret ditt ubevisst. Noe du pleide å gjøre når du var i sånne situasjoner. "Ja, du er dødskul! Og du virker så snill!" sa en annen som ikke virket så sjernert. "Tusen takk!" smilte du. "Dere også! Det var kjempegøy og hilse på dere." De smilte stolt til deg og gikk sin vei. Du kunne høre at de at de var fangirlet. "Det var utroligstas!!" sa du entusiastisk til Cher. Hun lo litt og sa: "Bare bli vant til det!" Du måtte le litt. Ariana kom gående inn kjøpesenteret. "Det var hyggelig å hilse på deg, Cher! Jeg må gå nå!" sa du. "Takk, det samme!" svarte hun og ga deg en klem.

 

 

Ariana kom bort til deg og sa overrasket: "Var det Cher Lloyd?" Du gliste til henne. "Ja, og hun startet å snakke til meg" Du fangirlet litt til henne. "Det var utrolig gøy!" sa du og smilte stolt. Dere gikk rundt på alle de brae butikkene og lo, snakket og shoppet mye. Det var koselig å ha en jentevenn også. Da dere var ferdig å shoppe dro du hjem til deg selv. Du gikk inn døra og slang fra deg jakka. Du måtte snakke med foreldrene dine om du kunne dra til USA sammen med Niall. Du hadde så utrolig lyst til det, når du tenket deg om. USA og Niall, liksom! "Hei!" smilte du og sland deg ned i sofaen sammen med dem. "Hei, vennen!" svarte de deg. "Niall er jo i USA og.." begynte du. Både moren og faren din hevet øyenbrynene sine og ventet på at du skulle fortsette å snakke. "Han vil at jeg skal skal komme å være der med han en stund. Og det vil jeg og!" sa fort og smilte stort. De så begge skeptiske ut. "Nei, *DN*! Det er ikke aktuelt en gang. Du har skole å gå på og du kan ikke bare dra fra oss." sa moren din strengt. "Men mamma!" sa du overbevisende. "Du hørte hva moren din sa. Det er ikke aktuelt. "Pappa!!" ropte du sint. "Vær så snill da! Jeg vil virkelig dette!"  "Ja, og jeg vil til månen. Og det vet vi alle at det ikke kommer til å skje!" Du ga dem et sint blikk. "Du er patetisk!" sa du til faren din. "Mamma, pappa! Vær så snill. Jeg gjør alt!" sa du fortvilt. "Vennen, det går bare ikke! Vi kommer ikke til å skifte mening, så det er ikke vits å mase." Du reiste deg opp i tårer og ga dem et skuffet blikk. Du sprang opp på rommet ditt og la deg i senga for å gråte. Du gråt og gråt. Hvorfor måtte de være så urettferdig? "Jeg kommer aldri til å klare å være uten Niall så lenge. Jeg kommer til å råtne." tenkte du. Det måtte da være noe du kunne gjøre. Du sluttet å gråte og tørket tårene dine. Du viftet med bena i lufta og tenkte deg om. Et mystisk smil dukket opp på munnen din. "Jeg har en ìde!" sa du til deg selv.

 

Hva tror dere *DN* har tenkt til å gjøre?

 

Beklager for elendig oppdatering i helga. Har vært opptatt hele tiden og kom først hjem for en time siden. Har gått rundt og hatt dårlig samvittighet hele tiden, men jeg har kommet på mange nye idèer til historien. Skal prøve å være flinkere denne uka, selv om jeg drukner i skolearbeid. På fredag får jeg vinterferie og da skal jeg være flink! :D

 

 

POSTED BY: JULIE


24.02.2012 | 22:33 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 21

Niall tok hånda di og sa: "Hva sier du?"

 

Du så på Niall og derretter guttene, Eleanor og så Danielle. De satt alle der å smilte mens de ventet i spenning på at du skulle svare. Du smilte og tenkte deg ekstra godt om. "Såå?" sa Niall og lente hodet sitt mot deg. "Når skal jeg reise da?" spurte du og så på han. "Jeg kan fikse billetter når enn det passer deg, søta! smilte han til deg. "Da får jeg vel tid til å tenke meg om også?" Du kunne se smilet til Niall bygge seg opp. "Ja!" sa han og kysset deg. "Jaa!" Han kysset deg enda en gang. "Yes!!" sa han igjen og kysset deg en siste gang. Du fniste. "Men det er ikke sikkert da!" smilte du usikkert. Vaktene begynte å hoste mistenktsom og prøvde å få kontakt med deg. "Kan ikke vi skype hver dag? Hvertfall til du har bestemt deg?" spurte Niall og dro deg nærmere han. "Klart vi kan, men jeg tror jeg må gå nå.." sa du og så bortover på vaktene. "Du må kose deg masse, gutten min! Superglad i deg!" sa du med kosestemmen din. "Du og, jenta mi!" Superglad i deg og!" Du måtte nesten ha et siste kyss av han før han dro. Niall la hendene sine over skruldrene dine og kysset deg leenge. Mens dere kysset kunne dere høre at vaktene hostet enda mer, men dere overso det. Niall la hendene sine på rumpa di og dere begynte å kline. Vaktene dro deg fra Niall. Du lo og ropte: "Ha det!" Vaktene slapp deg og du fikk gå selv. Du gikk der å lo for deg selv. Det hadde faktisk vært litt av en opplevelse. Springe gjennom innskjekkingen og sikkerthetskontrollen for å kline med Niall. Det føltes i hvertfall veldig deilig! Og det var litt som på film, som Danielle eller Eleanor sa. Du hørte ikke forskjellen på de akkurat da. Vaktene fulgte deg helt til bilen deres. Da du gikk inn i bilden og så faren ditt sitt ansiktuttrykk, kunne du ikke unngå å flire deg i hjel.

 

 304702_230686230316656_198537120198234_735767_3882340_n_large

 

 

Faren din satt der med det rareste blikket du noen gang hadde sett. Han skjønte nok ikke helt hvorfor du var med vaktene. "Hva? Hva har skjedd?" spurte han med uttrykket sitt. Det tok en stund før du klarte å snakke. Når du først lo, så du lo du virkelig. Da du fikk pusten tilbake, svarte du: "Jeg sprang inn på flyet!" Faren din gapet og braste ut i latter. Du trodde først at han skulle bli sint, men du tok helt feil! Da han hadde ledd seg ferdig begynte han å kjøre. "Hei, *DN* Blir du med på shopping? :)" fikk du en melding fra Ariana. "Passer perfekt! Kan vi møtes om 10 min? :)" skrev du tilbake. Du fikk raskt svar. "Klart! Sees der da." skrev hun. "Hvem er det du får meldinger fra?" spurte pappa nyskjerrig og prøvde å se på mobilen din for å finne svar. "Ariana, en ny venninne!" smilte du. "Så bra! Godt at du har flere enn Niall her da!" sa pappa lurt. Du lo litt og spurte: "Kan du slippe meg av på kjøpesenteret?" "Selvfølgelig!" smilte pappa. "Så lenge du kommer hjem i natt." Du måtte le litt. Du var vel ikke så flink til å si ifra. "Da er vi landet!" lekte pappa med flyvertinnestemme. Du bare lo av han og hoppet ut av bilen. Du gikk og satte deg på en benk ved inngangen til kjøpesenteret. Du så rundt på alle de fine butikkene. Det var noe du elsket med London. Butikkene!  Du bestemte seg for å spille Angry Birds på mobilen mens du ventet på at Ariana skulle komme. Pluselig hørte du en alt for kjent stemme si: "Er ikke du *DN*?". Kunne det virkelig være...

 

Mer?

 

Hvis dere er flinke å kommentere, skal jeg være flinkere å oppdatere i helga!

 


POSTED BY: JULIE


24.02.2012 | 17:40 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 20

Niall begynte å stryke deg i halsen og sa: "*DN*, det er noe jeg vil spørre deg om!"


Du kysset han mykt på leppene og det varte en stund. "Spørr i vei!" gliste du. Du var så lykkelig! Niall smilte ikke lenger. "Ikke smil sånn.." sa han og satte seg opp. "Jeg får dårlig samvittighet!" Du så bekyrmet på han. "Hva er det?" spurte du og følte at det ikke var noe bra han skulle si. "Jeg reiser på turnè til USA i morgen" sa Niall og ga deg et trist blikk. Du reiste deg opp på sekundet. "I morgen?!? Du kan ikke bare forlate meg sånn!" stønnet du. Øynene dine ble fylt opp med tårer og noen rant. Niall hoppet ned av sangen og ga deg en stor klem. "Jeg vil ikke reise fra deg!" Du rev deg fra han og gikk noen steg unna. "Hvor lenge blir du borte da?" sa du og lurte deg bort fra øyenkontakten. "*DN*, se på meg!" sa han og tok hånden din. Du så på han. "Vi blir i USA i en måned og så drar vi til Australia." sa han og klemte deg i hånda. "Så lenge? Var dette liksom planen din? At jeg skulle bli hodestups forelsket i deg og så forlate meg for over en måned?" Du gikk baklengs bak i et hjørne og satte deg ned og gråt. Tårene bare strømmet. Du ville ikke at han skulle forlate deg.

 

Niall gikk forsiktig bort til deg og satte seg ned ved siden av deg. Du tørket bort litt av tårene dine og løftet blikket ditt for å se på han. Han så fortvilt ut. "Jeg er hodestups forelsket i deg og! Ingen gjør meg mer lykkelig enn det du gjør. Jeg har ikke sagt det til deg før fordi vi har hatt det så bra sammen og jeg ville ikke ødelegge det!" sa han og du så at en tåre rant på kinnet hans. "Jeg vil ikke forlate deg i det hele tatt." Han prøvde å ta tak i hånda di, men du lot han ikke gjøre det. "Det hjelper ikke. Jeg kommer til å være uten deg i måneder og du har ikke advart meg!" gråt du videre. "Men.." begynte Niall. Du avbrøt han. ".. Nei, Niall. Gå! Vær så snill. Bare gå." Han så så fortvilet og trist ut. "*DN*" stønnet han. "Du hørte hva jeg sa!" sa du og pekte på døra. Han begynte å gå. Du begyne bare å gråte mer. Da han var ute av rommet ditt, gikk du i sengen og fortsatte å gråte der. Etter du hadde ligget der en stund, stoppet du å gråte. Moren din kom gående inn døra. "Hva er det? Jeg så at Niall gikk." sa hun støttende og satt seg i senga sammen med deg. "Niall reiser til USA i morgen. Han blir der i en måned og så reiser han til Australia." hulket du. "Han fortalte meg deg nettopp." Hun tørket bort de siste tårene dine og sa "Jeg er lei meg, vennen. Men bare tenk på det. Hvilke muligheter har han egentlig? Han er en verdenskjent og sånn er livet hans. Han er nødt til å reise enten om han vil det eller ikke!" hun smilte forsiktig til deg. Du lukket øynene dine for å få tenke ordentlig. Du ble sittende sånn en stund. "Du har vel rett, mamma. Jeg er bare ikke vandt til det." snufset du. Du hadde sluttet å gråte. Det var ikke Niall sin feil at han skulle dra på turnè, men det var fremdeles hans feil at han ikke hadde fortalt deg det. "Takk, mamma!" sa du og ga henne et lite smil. Du hintet på at hun skulle gå ut. Med en gang hun gikk ut tok du frem dataen din. Du gikk inn på British Airwaves, (flyselskap) som Niall skulle fly med til USA. Det gikk kun et fly den dagen, så du skjønte at Niall skulle ta det. Flyet gikk 15.50. Du måtte møte opp for å få snakket med han. Du ville ikke ringe. Det var ikke det samme som å snakke med han i virkeligheten.

 

Før du skulle legge deg, bestemte du for å logge på twitter. Du hadde ikke vært på siden du bodde i Norge. Du logget på og du hadde over 10.000 followers og sist du var på hadde du rundt 500. Du satt og måpet. Du så på interaksjonene dine. Det var sykt mange som hadde skrevet til deg. Du hadde ikke sjangs på å svare alle, men likevel ville du lese alle. "@*DN* Omg, so happy for you guys! You are so cute together and you fits perfectly! Wish the best for you <3" hadde en jente tweetet. Du kjente smilet begynne å trekke seg høyt. Så utrolig søtt! Det fikk deg til å tenke på hvor utrolig glad du faktisk var i Niall. Du leste videre. "Fuck you, @*DN*! Niall is mine. Go and die!" skrev en annen. Du mistet smilet ditt og en tåre rant. Du var ikke vant til å få sånne kommentarer. Du svelget dypt og bladde videre. Neste alle tweetene du hadde mottat var positive. Kun noen var negative, men du bestemte deg for å fokusere på de positive. Du tweetet: "Thank you for all the cute tweets! Love you, Directioners! xx". Du fikk umiddelbart masse svar: "Can you please follow me? I love you<3" var det mange som sa. Du følte deg som en liten kjendis. Du husker at du pleide å tweete omentrent det samme til Niall og guttene. Det var fortsatt like rart og tenke på det. Du bestemte deg for å sove siden du skulle på skolen i morgen før du dro til flyplassen. Du la fra deg dataen og dullet deg under dyna. Du sovnet.

 

 

Du våknet av den verste lyden som kan vekke deg om morgenene. Alarmen! Du skrudde den av og sto opp. Du vandret bort til klesskapet ditt som en zombie og fant frem noen klær. Du sminket deg naturlig med litt mascara og pudder. Det var bare 20 minutter til skolen, så du fikk det litt travelt. Du endte opp med å springe til skolen. Når du var fremme,  møtte du Ariana som hjalp deg med å finne fram sist du var på skolen. Dere fant du at dere hadde mange samme fagene. Du var sammen med henne og du ble veldig godt kjent med henne. Det var godt og ha en vennine også! Faren din kom og hentet deg midt i siste time sånn at du skulle rekke å møte Niall før flyet gikk. "Hei, vennen! Er du klar?" spurte faren din deg i det du satt deg inn i bilen. "Klart jeg er" smilte du til han. Dere kjørte i 10 minutter før dere var fremme på flyplassen. "Da venter jeg her" sa pappa og stoppet bilen. Du nikket til han og sprang inn på flyplassen. Du fant frem mobilen din hvor du hadde skrevet ned hvilken gate det var de var på. Flyplassen var giganisk og det var folk overalt. Flyet gikk om kun 35 minutter. Hva om de allerede sitter i flyet? Du grøsset bare av tanken. Du måtte snakke med han før han dro. Du sprang rundt og letet etter gaten og spurte mange om hjelp. Alle så visst ut til å være like travel som deg. Der du sprang midt i folkemengen fikk du plutselig øye på gaten! Smilet kom med en gang. Du kunne se folk som sto i kø for å bli skjekket inn. Du begynte å springe. Du stoppet med innskjekkingen for å se etter Niall. Du kunne ikke se han noen steder. Du satte deg ned på bakken og var sint. "Nei, dette hjelper ikke!" sa du til deg selv og reiste deg opp. Du så til venstre og så til høyre. Du sprang rett igjennom innskjekkingen og var på vei til flyet. Du snudde hodet ditt rask for å se om noen var bak deg. Noen ropte "vakter!". Du sprang bare videre. Til og med inn i flyet og utrolig nok stoppet ikke flyvertinnene deg. Men de visste jo ingenting da! På en av de fremste radene på første klasse satt Niall. "Niall!" ropte du!"  "*DN*, hva gjør du her?" gapet han. Louis, Harry, Zayn, Liam, Danielle og Eleanor satt i hvert sitt sete og var like overrasket som Niall, men de lo. "Aww! Akkurat som på film!" kunne du høre en av jentene si. "Jeg er lei meg, Niall. Jeg overreagerte. Eller.. jeg er bare ikke vant til å være kjæresten til superstjerna." sa du og tørket bort en tåre. "Stopp henne!" ropte noen bak deg. Det var vaktene. Du ga Niall et fortvilet blikk. Han reiste seg opp og sa noe til livvaktene hans med blikket sitt. De reiste seg opp samtidig og sa med mørke stemmer: "Gi dem noen minutter." Niall smilte til dem. "Det går bra!" sa han og ga deg et vått kyss. "Kan ikke du bli med oss?" Du hevet øyenebrynene dine og sa: "Meg?". "Nei, veggen bak deg!" lo Niall med den fine latteren sin. Du lo litt og sa: "Jeg kan jo ikke det.." "Kom igjen! Det hadde vært såå gøy!" ropte resten av gjengen. Du smilte til dem. "Jeg må jo på skolen." sukket du. Niall tok hånda di og sa: "Hva sier du?"

 

Hva tror dere *DN* sier?

 

 

POSTED BY: JULIE


22.02.2012 | 23:15 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 19

Moren din tørket noen tårer og sa: "Vennen, det er noe vi må fortelle deg." 

 


Du kjente klumpen i halsen. "Vi skal ut å spise på resturant i dag!" sa helt plutselig faren din. Moren din ga han et forvirret blikk. Du skjønte at det var noe annet. "Hæ? Mamma, hva er det?" spurte du og så henne inn i øynene. Hun så litt ukomfortabel ut og så frem og tilbake på faren din. Til slutt sa hun noe. "Vi skal på resturant som faren din sa. Vet du om noen brae resturanter da, jenta mi?" Du var ikke dum heller, du skjønte jo at det var noe annet. Men kanskje de bare ikke ville fortelle det?  "Hmm, jeg tror Niall vet om noen!" smilte du. "Hvem er Niall?" spurte mamma overrasket og hevet det ene øyenbrynet. "Ehe, jeg har glemt å sagt det. Det er kjæresten min!" sa du stolt og gliste. "Aw, så søtt!" sa hun og smilte. "Blir han med?" Faren din smilte skeptisk. Han visste jo at Niall og Bethy hadde vært sammen. "Jeg skal bort til han nå. Så jeg regner med at han blir det! Hvis det er greit da.." sa du og smilte skeivt. "Selvfølgelig. Jeg gleder meg!" sa mamma og kysset deg på kinnet. Moren din var blitt annerledes. Hun var så snill og glad mot deg. Du gikk opp på rommet ditt og fant noe å ha på deg som ikke var for pyntet, men samtidig pent.

 

 

//antrekket.

 

Når du hadde kledd på deg ferdig og sminket deg litt ekstra, gikk du ned for å si hade til foreldrene dine. "Sees senere da!" ropte du i det du gikk ut av døra. Du skulle til Niall. Mens du gikk å fantaserte om alt mulig, kom du på at Niall fortsatt trodde at du hadde skadet den stakkars jenta. "Håper han forstår!" tenkte du og vinglet litt videre med de høye hælene dine. Du ringte på døra hannes og Niall åpnet. "Åh, hva er det?" sa han. "Niall, det var ikke meg!" startet du og fortalte alt. Han skjønte det heldigvis veldig fort. "Beklager for at jeg tvilte på deg." sa han og så forsiktig ned i bakken. "Jeg skjønner ikke hvordan jeg kunne" Du ga han et kyss på panna. "Det går bra!" smilte du til han. Han smilte søtt tilbake. Du var sikker på at du skulle dø hver gang han smilte. Han hadde det nydeligste smilet. Dere gikk inn og satt dere i sofaen. "Du ser forresten helt fantastisk ut. Og deilig!" flørtet han med deg. Han la handa si på rompa di og begynte å kline med deg. Dere lå der en stund og endte opp med å ligge over hverandre. "Emh, du?" sa du og reiste deg litt forsiktig opp. "Gjorde jeg noe galt?" spurte han usikkert. "Neinei, klart ikke. Jeg bare glemte å spørre deg om noe!" smilte du. Niall spurte "hva?" med blikket sitt. Du fniste litt og sa: "Jeg skal på middag med foreldrene mine. Mamma er også her!" Niall la armene rundt deg. "Så bra!" smilte han. Du nikket og sa: "Vil du være med? Vææær så snill!" Niall så litt overrasket ut. "Men jeg har ingenting å ha på meg!" Du lo. "Selvfølgelig har du det. Jeg skal hjelpe deg" Han reiste seg opp og dro deg med. "Da vil jeg!". Han kysset deg lidenskapelig på kinnet. "Jeg er så glad i deg!" sa han. Du begynte å fnise igjen. "Er såå glad i deg også!" Dere gikk til skapet hans og begynte å lete etter noe. Han stilte seg bak deg og tok henende hans rundt midjen din og lente deg litt bak. Dere ble stående sånn en stund og småpratet mens dere så i skapet hans. Du så en fin skjorte og foreslå den. "Tjaa, kanskje med noen beige chinos?" smilte han usikkert. "Høres ut som en vinner!" sa du og tok det ut fra skapet hans. Han kledde det på seg og du kunne ikke unngå å stirre på kroppen hans. "Hva er det du stirrer på?" lo Niall. "Du er deilig!" sa du og kysset han på magen. "Og frøken deilig snakker?" sa Niall og ga deg et flørtetete blikk. Han er så herlig! Du kunne virkelig kjenne sommerfuglene i magen. Mobilen din ringte. "Hei, vi er utenfor nå! Kommer dere?" sa pappa med gladstemmen. "Allerede?" spurte du. "Er de her nå?" spurte Niall og så litt stresset ut. Du nikket til han og det førte til at han sprang frem og tilbake for å fikse håret, skjorta og alt som kunne fikses på. "Slapp av! Du ser bra ut, kjekken!" sa du og ga jakken til han. Han pustet dypt og sa: "Ok ok.." Du måtte le litt. Du skjønte godt at han var nervøs for å møte foreldrene dine. Du hadde nok vært minst like nervøs som han om du skulle møte hans  foreldre. Dere gikk inn i bilen og foreldrene dine hilset hyggelig på Niall. De så ut til å like han. Niall foreslo å spise på Nando's. Ikke som at det var et skjokk.

 

Hos *DN* etter resturanten:

 

Niall sitt synspunkt:

Det gikk kjempebra å møte foreldrene til *DN*. De var supergreie mot meg og fikk meg til å føle meg hjemme sammen med de. I begynnelsen var jeg veldig nervøs, men etterhvert gikk alt så naturlig! *DN* så ut til å kose seg masse og det er det viktigse for meg. Jeg skal sove hos henne. *DN* var allerede i gang med å ordne sengetrekk til meg. Hun var så ivrig og søt. "Litt fortere da!" lo jeg. Hun kasta dyna på meg og hoppet på den. "Får du deg ikke løs?" sa hun og kysset meg raskt på nesa. Jeg fikk meg faktisk ikke løs! Jeg begynte å kile henne. "Æææh, stopp! Stopp! Stopp! skrek hun og flirte seg i hjel. Hun var sykt kilen. Jeg fortsatte litt lenger. Hun hylte og hylte. "Niaaall!! Jeg får ikke puste!" lo hun mens hun gispet etter pust. Jeg fikk meg løs fra henne. "Den var drøy, mr. Bad Boy! sa hun og hoppet i senga.

 




 

Ditt synspunkt:

Niall hoppet i senga etter deg og la seg godt til rette. Dere ble liggende å strirre hverandre i øynene, mens dere begge smilte som noen duster. Eller mer korrekt, et hodestups forelsket parr! Niall begynte å stryke deg i halsen og sa: "*DN*, det er noe jeg vil spørre deg om!"

 

Hva tror dere han skal spørre henne om? Noen idèer?

 

Stresset skikkelig med denne delen, håper at den er ok for dere! Må også beklage for dårlige oppdateringer. De andre har vinterferie og har ikke mulighet til å blogge. Jeg er også opptatt med masse skolearbeid og trening, men jeg skal prøve så godt jeg kan resten av uka! Love you, beste lesere! <3

 

POSTED BY: JULIE

 


21.02.2012 | 17:04 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 18

Du løftet opp hodet ditt. Der sto moren din. "Mamma?"


 

Hva gjorde hun her? Og akkurat midt i dette? Moren din omfavnet deg og sa: "Jeg har savnet jenta mi!" Hun strøk deg i ansiktet. "Jeg har savnet deg også!" sa du og klemte henne enda hardere. Tårene rant. Du hadde virkelig savnet henne. Hun tørket bort tårene dine og smilte til deg. "Men hva gjør du egentlig her?" spurte du og slapp armene dine fra henne. "Jeg tenkte jeg skulle overraske deg!" smilte hun til deg. "Hvorfor ligger du her og gråter?" Du snufset og svarte: "Jeg er blitt beskyldt for å ha banket en jente her på skolen. Og jeg har ikke gjort det!" sa du og braste ut i tårer. "Hva?" sa mamma sint. "Hvem kan finne på å si noe sånt om godjenta mi?" Du tørket tårene dine og svarte: "Jeg har vært hos rektoren i hele dag." Du fortalte henne alt. Om rektoren, jenta og bildet. "Vet du hva jeg tror?" sa moren din og la hånden sin på skuldra di. "Jeg tror det er noen som er sjalu på deg og vil ødelegge for deg!" Der slo det deg. Selvfølelig, hvordan kunne du ikke ha tenkt på det? Bethy! Du kunne kjenne beroligheten forandre seg over til sinne. "Jeg tror jeg vet hvem.." sa du og så på moren din. "Er det noe jeg kan gjøre?" spurte mamma og ga deg et varmt blikk. Du ristet på hodet og sa: "Kan ikke du ringe pappa og be han hente deg? Så skal jeg prøve å fikse opp dette?" Hun smilte forståelsesfult. "Klart det, vennen! Ring meg om det er noe." sa hun.

Du nikket og sprang inn til skolen. Du måtte finne Bethy.. Men hvordan? Du raste rundt i korridoren med alle kontorene for og finne noen som kunne hjelpe. Du gikk inn på rom nr. 3 og spurte etter Bethy *etternavnet ditt*. Hun brukte lang tid på å finne henne, men til slutt sa damen at hun var på klasserom C5. Du takket og gikk ut. Nå galdt det bare å finne rommet. Heldigvis var det ikke så vanskelig som du trodde. Det var jo ingen andre i gangene så da ble det lett. Du banket på døra og åpnet opp. "Bethy?" sa du med et nøytralt blikk. Hun reiste seg irritert opp og gikk ut av klasserommet. "Hva er det nå?" sa Bethy og slamret igjen døra. "Hva er det du har i mot meg?" spurte du henne og ga henne blikk blandet av sinne og tristhet. "Hvorfor vil du ødelegge for meg?" Hun himlet med øynene. "Kan vi ta dette etter skolen?" spurte hun. "Nei! Selvfølgelig kan vi ikke det. Tror du dette er ok for meg? Jeg vet hva du har gjort!" sa du og øynene dine ble fylt opp med tårer. "Det er ikke ok for meg!" Bethy lente seg til veggen og la håret bak ørene. "Gjort hva?" sa hun og latet som hun ikke visste hva du snakket om. Men du kunne se det på henne. Hun visste hva du snakket om. "Please, Bethy! Jeg vet at du vet hva jeg snakker om. Jeg orker ikke mere." Bethy så på deg. Det så ut som hun følte seg skyldig. "Rektoren tar det veldig alvorlig, Niall tror jeg har gjort det og jeg vet ikke hva som skjer neste! Jeg vil heller ikke vite det." sa du og tørket bort en tåre. "Jeg vil ikke miste Niall!" Bethy så plutselig litt mer omsorgsfull ut. "Åh, jeg vet ikke hva jeg har gjort! hoppet ut av munnen hennes. "Jeg er nok bare sjalu på deg. Uansett hvor mye jeg hater å innrømme det." Sa hun virkelig det? "Hva?" sa du. "Du hørte godt hva jeg sa, *DN*. Jeg får vel snakke med rektoren." sa Bethy. Det så faktisk ut som at hun var lei seg. Du fikk litt dårlig samvittighet. Nei, hva er det du tenker på? Du skal ikke ha dårlig samvittighet. Du har ikke gjort noe annet enn å være forelsket. Det er alt. "Takk da." sa du og begynte å gå fra henne. Hvorfor takket du egentlig? Du gikk ut av skolen og var på vei hjemover. Nabolaget ditt var veldig fint. Du skulle ønske at du kjente flere her, men det kom seg nok etter hvert. Du kom deg hjem og sprang inn døra. Nå skulle du finne på noe gøy med moren din sånn at du kunne være med Niall i kveld. Du gikk inn på kjøkkenet. Der satt moren og faren din og snakket. De så ikke så glade ut. De så faktisk trist ut. De oppdaget deg og røyste seg forsiktig opp fra stolene sine. Akkurat som de skulle fortelle deg noe alvorlig. Moren din tørket noen tårer og sa: "Vennen, det er noe vi må fortelle deg." 

 

Hva tror dere hun skal si?

 

 

POSTED BY: JULIE


20.02.2012 | 21:09 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 17

"Hva har jeg gjort?" tenkte du og fulgte etter damen.


Dere gikk gjennom en lang korridor. Damen stoppet i enden og visste deg hvilket rom du skulle inn på. Du åpnet døren forsiktig og gikk inn. Der satt en kraftig mann i dress og så på deg. Hadde han ikke en gang tenkt å si hei? Han pekte på en stol og du satte deg ned. "Du vet hva det er snakk om, ikke sant?" sa han og rettet på skjorta. "Nei!! Jeg har ikke peiling på hvorfor jeg i det hele tatt sitter her! Jeg kom på skolen for en halv time siden og har aldri vært her før. Hva er det jeg liksom har gjort?" ropte du forvirret. Alt kom visst ut på en gang. "Ta det rolig da!" sa han og sukket. For en dust. Du var irritert. "Kan du fortelle meg hva jeg har gjort?" Han la hendene sine ned på kontorbordet og sa: "Vi har sett hva du har gjort!" "Gjort hva?" ropte du. "Du vet hva jeg snakker om." mumlet han. Hvor tydelig måtte jeg si det til han? "Hvorfor kan du ikke forstå at jeg ikke vet hva du snakker om?" sa du og ble stille. "Vi har sett bildene av deg." sa han og så deg inn i øynene dine. "Bilder?" spurte du nysjerrig. "*DN*, vi har sett bildene fra da du banket opp en klassekamerat. "Hva faen er det du snakker om?" spurte du forvirret. "Uansett hva du snakker om, så er det bare en misforståelse!" Han sukket dypt og så på deg som om han trodde at du bare lekte med han. Rektoren slo inn et nummer på telefonen og ringte. "Kan du få henne hit?" sa han i telefonen. Du skjønte ingenting! Du hadde ikke banket opp noen. Ikke en gang slått noen. Dere satt i 5 minutter uten å si noe. Det kom en lav jente inn i rommet. Hun hadde blåttøye og var kledd i store klær. "Herregud! Hva har skjedd med deg?" sa du uten å tenke deg om. "Ikke prøv å late som ingen ting har skjedd." sa rektoren alvorlig. Jenta ga deg et forvirret blikk. Akkurat som hun visste det ikke var deg. "Kan jeg få se bildene?" spurte forvirret. Rektoren tok fram bildene. På bildet kunne man se "deg" sparke i jenta. Hun som sparket lignet faktisk på deg. "Du må tro på meg! Det er ikke meg! Vær så snill. Jeg har aldri sett henne før." sa du. Tårene presset på.

 




Hvorfor måtte alt være så vanskelig? Selvfølgelig var det ikke deg, så hvordan kunne dette skje. Rektoren så på jenta og spurte: "Er det henne?" Jenta så på deg med et hav av følelser. Du kunne se tårene hennes som var gjemt. Hun nikket til rektoren. Du tok hånden til jenta og sa: "Jeg skjønner hva du har gått i gjennom, men hvorfor sier du at det var meg?" Hun så på rektoren som satt der med store øyner.  Hun pustet dypt inn og sa: "Det var deg." Hun svelget tydelig og pustet dypt ut. Rektoren så på deg med et sint blikk. "Hvis det virkelig ikke var deg, så må du bevise det på en eller annen måte. Du kan dra hjem og komme tilbake i morgen til vanlig tid." sa han og ga deg bildet av "deg" og jenta. Du tok tak i bildet og gikk ut av rommet. Du satte deg ned utenfor kontoret og gråt. Hvem er det egentlig som hadde så mye i mot deg til å gjøre dette mot deg? Du var jo uskyldig. Du kjente ingen her, men noen må tydeligvis vite hvem du er. Du tørket tårene dine og reiste deg opp. Du måtte hjem for å finne bevis! Men hva? Du gikk gjennom den lange korridoren og ut i skolegården. Det kom en lyd fra veska di. Det var mobilen din. "*DN*, jeg skjønner det ikke! Jeg trodde jeg kjente deg." sto det på en melding. Det var fra Niall. Tårene rant og rant. Trodde Niall virkelig på det? Du la deg ned på gresset. Du orket ikke gå, du ville bare gråte. Du hørte noen skritt. Du løftet opp hodet ditt. Der sto moren din. "Mamma?"

 

Hvorfor tror dere moren hennes er der?


Jeg som skulle ha maraton.. Ble sittende her fortvilt med skrivesperre. Klarte heldigvis å skrive noe. Og nå er jeg fast bestemt på at jeg klarer å skrive en til del :)

 

POSTED BY: JULIE


20.02.2012 | 18:32 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 16

Du kjente ikke igjen stemmen, så du snek hodet ditt ut av døra for å se. Der sto..



... en fyr med kamera. Du skjønte med en gang at det måtte være en paparazzi, men hva gjorde han her inne? "Kan du la meg være?" ropte Niall irritert. "Jeg skal bare ta noen flere bilder!" sa han høyt. Du ga Niall et "hvaerdetsomskjer" blikk og han sa: "*DN*, gå inn på rommet! Vær så snill!" I det han sa det oppdaget paparazzien deg og begynte å knipse bilder av deg. "Hører du ikke hva jeg sier? La henne være!! Du har ingen rett til å være her. Gå ut før jeg ringer politiet!" ropte Niall truende. Paparazzien mumlet noe og gikk ut. "Hva faen var det for noe?" spurte du litt overrasket. "Han kan jo ikke bare komme inn i leiligheten?" Niall så litt skjokket ut. Han sto der å stirret på døra. Du viftet hendene dine framfor han for å få kontakt med han. "Jeg vet egentlig ikke hvordan han kom seg inn og hvertfall ikke hvorfor. Han tok masse bilder.. Jeg hater paparazziene, men han tok virkelig kaka!" "Kom han bare inn når vi sov?" spurte du engstelig og la bena i kryss. "Nei, jeg var å hentet klærne dine hos deg. Han må ha fulgt etter meg!" Sto han opp så tidlig for å hente klærne dine? Han var så skjønn! Du gikk bort til han og la hendene over skuldrene hans. Han kysset deg raskt og du fullførte det med litt tunge. "Takk, Niall. Du er best. Og nå er dusten borte!" Niall lo litt. Du gikk og kledde på deg antrekket du hadde kjøpt med Niall.

 

//antrekket

 

Niall hadde laget frokost til dere. Du ga han et varmt smil og satte deg ned for å spise. Dere satt og snakket til dere måtte gå for å rekke skolen. "Niall, hvor er egentlig skolen?" spurte du og kledde på deg jakka. "Jeg skal følge deg, søta!" smilte han. Wow, alt i London er jo gåavstand. Dere gikk i ca. 10 minutter før dere var fremme. Skolen var stor og det krydde av folk der. Dere stoppet i trappen for å si ha det. Folk glanet noe sykt. Du skjønte jo hvorfor, men det var litt ekkelt når de stoppet for å se på dere. Du lagde trutemunn og ventet på et kyss. Han kysset deg lenge og så hvisket han i øret ditt: "Kos deg da! Ring meg når du er ferdig?" Du nikket og gikk inn for å finne klassen din. Det var masse folk og mange rom der. Du visste ikke helt hvordan du skulle finne fram. Du gikk bort til en jentegjeng. "Hei, jeg er ny her! Vet dere hvor klasserom B2 er?" spurte du høflig. De lo litt. "Er ikke du kjæresten til Niall?" sa de. Du visste ikke helt hva du skulle svare. Du og Niall hadde jo aldri snakket om når dere skulle la andre få vite det. Du så ned og vendte deg om litt forsiktig. "Hei, du!" sa noen brått til deg. "Åh, gud! Du skremte meg!" sa du og så på jenta. Hun hadde langt brunt hår med krøller. Store briller og rosa neglelakk.

 




"Beklager, men jeg vet hvor B2 er. Jeg kan vise deg hvis du vil?" spurte hun hyggelig. Du nikket og takket. "Jeg er ny her, skjønner du!" sa du og lo litt. "Det er ikke like lett å være ny på denne skolen. Jeg har gått her i 2 måneder og.." svarte hun og klemte til seg skolebøkene sine. "Hvorfor ikke?" spurte du og stoppet opp. "Folk her er veldig close til hverandre. Eller til gjengene sine. Men så lenge man finner seg til rette i gjengene, er det ikke noe problem!" svarte hun og fortsatte å gå. "Åja, det er sånn det funker her og." sukket du. Du tenkte på skolen din i Norge. Der var det ganske likt. Du slet med å få deg venner i begynnelsen, og når du først fikk det fant du ut at de ikke var ordentlige venner. "Her er vi!" sa jenta og stoppet. "Hæ?" spurte du og lagde et rart ansiktuttryk. "B2!" sa hun og lo litt. "Glemte du det eller?" Du måtte le litt. Typisk deg å glemme hvor du skulle. Du var i dine egne tanker. "Takk!" smilte du. "Har du et navn eller?" "Nei, det har jeg ikke!" sa hun og ga deg et dumt blikk. "Jeg heter Ariana!" Hun smilte til deg. "Hyggelig å møte deg, Ariana!" sa du og gikk inn i klasserommet. Det var en ledig plass midt i rommet. Du gikk og satt deg der. Du så deg sjernert rundt i rommet. Noen så bort på deg og begynte å hviske. Det var ubehagelig. På tavla sto det: "Vi liker ikke de nye!" Du skjønte ikke helt hva de mente med det, men du håpet ikke at det var ment til deg. Ingen kjente jo deg, så ingen visste hvem du var. Læreren kom inn og hvisket ut det som sto på tavla. "Hvem skrev dette?" spurte hun sint. Det ble helt stille, men man kunne høre noen jenter som fniste. "Jaja, vi har fått en ny jente i klassen! Hun heter *DN*. Kan du fortelle litt om deg selv?" spurte hun deg. Åh nei! Akkurat det du ikke ville, men du måtte nok. "Jeg heter *DN* og kommer fra Norge." sa du lavt. Du kom ikke på noe mere å si. "Så gøy! Hva gjør du på fritiden da?" spurte læreren og slo opp i en bok. Du visste ikke hva du skulle svare. Hva gjorde du egentlig på fritiden? Du var sammen med Niall, men det ville du ikke si høyt. Du endte opp med å ikke svare i det hele tatt. Klassen lo. "Okei, da slår vi opp på side 89!" sa læreren og skrev det ned på tavlen. Det banket på døra. Inn kom en dame med typiske kontorklær. "Beklager at jeg forstyrrer, men kan *DN* komme til rektor?" spurte hun og smilte. What? Skulle du til rektoren? "Fordi jeg er ny?" hoppet ut av munnen din. "Nei, sefølgelig ikke!" svarte damen og ga deg et dumt blikk. "Hva har jeg gjort?" tenkte du og fulgte etter damen.

 

Hvorfor tror dere *DN* må til rektoren?

 

Ny del snart :)

 

POSTED BY: JULIE


20.02.2012 | 11:44 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 15

"*DN*, kan jeg få lov til å forklare? Kjære deg?" sa han med et intenst og følsomt blikk.

 


 


Noen tårer rant. Du nikket. "Blir du med meg ut i gangen da?" spurte Niall deg og faket et smil. "Harry, jeg kommer inn til deg etterpå! Glad for at du er ok." Harry nikket. "Jeg har sett etter deg i hele natt. Jeg har vært utrolig redd for deg!" sa han alvorlig. Du så ned og la hendene dine på lårene. "Niall, du skulle forklare meg noe!" sa du svakt og en tåre rant. "*DN*, hele greia er bare en misforståelse. Jeg skal fortelle deg alt fra begynnelsen" sa han.  "Jeg slo opp med Bethy fordi hun forandret seg, hun var ikke lenger den jenta jeg forelska meg i! Så etter en stund slo jeg opp med henne og siden har hun fortsatt vært forelsket i meg. Av og til dukker hun bare 'tilfeldig' opp der jeg er og hun har sagt til meg flere ganger at hun vil ha meg tilbake, men det vil ikke jeg!" sukket Niall. "Jeg er utrolig lei meg for det som har skjedd, for alt er Bethy sin feil. Det hun har sagt til media er oppdiktet og hun sa det vel enten på grunn av sjalusi eller av statusen hun aldri fikk." Du så inn i øynene hans og spurte: "Hvordan kan jeg vite at det du sier er sant?" Niall ga deg et dypt blikk tilbake. "Fordi! Du må bare tro på meg!" "Det er vanskelig." svarte du og trakk deg litt lengre bort fra han. "*DN*, jeg skrev en sang til deg for å fortelle deg hva jeg føler for deg! Jeg har prøvd å vise det lenge, og jeg håper du forstår det!" Du ble sittende og stirre på døra. Kanskje alt faktisk var Bethy sin feil? Du ga han et varmt smil og skulle akkurat svare noe søtt. Men så kom du til å tenke på noe.. "Niall, hvorfor var Bethy hos deg da?" spurte du og snufset litt. "Det skulle egentlig være en overraskelse. Jeg hadde planlagt noe for deg og jeg trodde kanskje Bethy kunne hjelpe, så jeg inviterte henne over for å hjelpe meg å planlegge noe spesielt for deg. Jeg trodde kanskje at hun visste hva du liker og sånt.. Det var kanskje ikke så lurt av meg, men det tenkte jeg ikke på." Niall så ned. Du smilte. Alt var faktisk bare en misforståelse. Niall prøvde fakisk bare å glede deg, og så endte det opp med å såre deg. Men det var egentlig litt din feil også. Hvis du bare hatt latt han forklare det for deg med det første. Du løftet opp ansiktet til Niall. Så han inn i øynene og sa: "Du er visst best likevel!" og ga han et lurt blikk. Niall smilte skeivt og lente seg mot deg. Han la hånden sin i håret ditt og strøk deg. Han bøyde hodet sitt og ga deg et lidenskapelig kyss. "Så.. det er ok mellom oss?" spurte han usikkert. Du så på han og sukket mens du smilte. "Akkurat som du svarte meg når jeg lurte på om vi var sammen, så svarer jeg deg på samme måte." fniste du og kysset han vått. Niall smilte og trakk seg lettet tilbake.

 

 

 

"*DN*, du skal jo på skolen om noen timer! Burde ikke vi dra snart?" sa Niall og gjespet. Du lo litt. For en natt det egentlig hadde vært. Du var glad for at det mellom deg og Niall bare var en misforståelse og at dere fortsatt var sammen. "Det hørtes ut som en god idè!" smilte du og reiste deg opp. "Jeg skal bare snakke litt med Harry først. Det tar ikke lang tid!" sa han og gjespet enda en gang. Han var så søt. Han kom ut etter noen minutter og sa: "Skal vi gå, søta?" Du nikket og tok tak i hånden hans. "Niall, kan ikke jeg sove hos deg i det få timene det er snakk om?" spurte du litt usikkert mens dere gikk. "Det er ikke noe annet jeg heller vil!" sa Niall og smilte stort ut i lufta. Dere gikk hjem til han og inn på soverommet hans. "Kan jeg låne en t-skjorte av deg?" spurte du han i det du begynte å kle av deg. "Nei!" sa Niall bestemt. Du så på han og lo. "Dust, da finner jeg en selv!" sa du og kastet en pute på han. Han lo den fine latteren sin. Du tok på deg en t-skjorte og hoppet i senga. Niall snudde seg fra deg og skiftet. "Dude, altså du har ingen grunn til å snu deg fra meg!" fniste du. Niall snudde seg og så lurt på deg.  Han kledde av seg genseren sin og lo: "Fornøyd?" Du reiste deg opp og stilte deg sammen med han. "Jeg kunne ikke vært mer fornøyd!" sa du stolt og strøk hendene dine over den fine magen hans. Niall tok plutselig og løftet deg opp i armene hans og sprang med deg i senga. "Niall!! Stopp!" flirte du. Niall lo ondskapsfullt og sa: "Du er søt når du er sint!" Du lo enda mer og svarte: "Haha! Bare vent til du får se meg ordentlig sint. Da kommer du til å trekke tilbake det du sa!" Han la deg ned på puta, kysset deg forsiktig og svarte: "Du er alltid søt!" Du smilte til han og trakk dyna rundt deg "Jeg fryser!" sa du og gjemte deg under dyna. Niall stakk hodet sitt under sammen med deg og mumlet: "Kom hit da!" Du krøp godt inntil han og kjente varmen fra kroppen hans. Du strøk på magen hans og nynnet på sangen han skrev til deg. "Cause we're so in love, and we're so in love, and we're so in lo-o-o-ve." Niall ga deg et trøtt smil og prøvde å holde øynene åpene. Han sang sakte, men sikkert videre på sangen. Han kysset deg lett god natt og klemte seg inntil deg. Du lå og så på han. Han hadde allerede lukket øynene sine. Han var nok sliten etter en lang dag med mye styr. Du smilte for deg selv og lukket øynene dine. Du sovnet.

 

 

// deg og Niall

 

Du våknet brått av noen lyder. Du snudde deg rundt for å vekke Niall, men ingen Niall var der. "Det var rart!" tenkte du og krøp ut av senga. Du hørte bråk fra kjøkkenet og lurte på hva det var. Du kunne høre Niall snakke høyt. Han hørtes ikke blid ut. Du ble litt redd med tanke på hvem som kunne være der så tidlig. Du klarte ikke å kjenne igjen stemmen, så du snek hodet ditt ut av døra for å se. Der sto..
 

Hva tror dere skjer videre?

 

Beklager for kjedelig del, måtte bare skrive noe raskt. Har hatt dårlig samvittighet siden jeg ikke har hatt mulighet til å blogge i helga, men jeg håper dere skjønner at jeg ikke har hatt tid! Skal jo ha et lite maraton senere i dag, så jeg håper jeg gjør det godt igjen da! Hvor mange deler som kommer i dag er opp til hvor flink dere er å kommentere! :)

 

 

POSTED BY: JULIE

 


16.02.2012 | 19:15 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 14

Der satt Niall og Bethy.. Du kunne kjenne tårene løpe nedover kinnet ditt.

 


Følelsene spirret rundt. Tankene også. "Så alt dette var faktisk sant?" sa du med et følsomt blikk. Niall ropte: "Jeg skal forklare, *DN*!" i det du snudde deg og sprang ut. Du kunne ikke tro det. Tårene rant. Du hulket. Du var veldig følsom, så dette gjorde det ikke akkurat  bedre. Dere hadde jo akkurat blitt sammen, og han hadde allerede såret deg. Du klarte ikke springe mer. Du ville bare gråte. Så du stoppet og la deg ned i et slags smug. Du kunne høre Niall rope på deg et stykke unna. Telefonen din ringte. Du tok den fort sånn at ikke Niall skulle høre deg. "Hei. Er det Niall?" sa en ukjent stemme. "Nei, jeg er kjæresten hans!" snufset du. "Eller var.." Stemmen stoppet litt opp, men fortsatte etter noen sekunder. "Guttene er våkne. Kommer dere i morgen?" Du stoppet gråtingen og tenkte deg litt om. "Er det greit om jeg kommer nå?" "Sefølgelig!" sa stemmen som måtte være en sykepleier eller noe. "Men guttene trenger å hvile." Du la på uten å si hade og begynte å gå mot sykehuset. Egentlig så forsto du ikke helt hvorfor du var på vei til gutta. Du kjente de jo egentlig ikke så veldig godt, men du følte virkelig for det.

 

 

Du var fremme. Før du gikk inn tok du å speilet deg med mobilen og rettet litt på sminken. Mascaraen din var jo spredt utover i hele ansiktet ditt. Du fant fram til rommene deres og gikk å så inn til dem. Alle hadde våknet  for noen timer siden, og de følte seg bra. Heldigvis! Utrolig nok, så spurte de ikke hvorfor du var her og ikke Niall. De bare snakket med deg som ingenting var galt. Eller.. de visste jo ikke at noe var galt. Den siste du besøkte var Harry. "*DN*, hei!" sa Harry med en sliten og overrasket stemme. "Hei, Harry!" sa du og prøvde å smile. "Hvordan føler du deg?" Han så litt forvirret på deg, han lurte sikkert på hvorfor du var her uten Niall. "Jeg har vondt i hode og er litt forvirra.. Men ellers føler jeg meg frisk som en fisk!" smilte Harry. Du smilte tilbake. Harry satte seg opp i senga og strirret litt på deg uten å si noe. "Har det skjedd noe?" sa han plutselig. "Jeg ser at du har grått." Du kjente tårene presse på. Du prøvde å unngå det, men du klarte ikke. "Kom hit!" sa Harry forståelsesfull og pekte på senga han lå i. Du satte deg i enden av senga og tørket tårnene dine. "Er Niall fortsatt sammen med Bethy?" spurte du og så på Harry. Harry ble stille og så svarte han: "Hvorfor tror du det?" Du fortalte alt som hadde skjedd. Harry bare satt der og fulgte nøye med. "Jeg er ganske sikker på at det ikke er noe mellom Niall og Bethy lenger!" sa Harry og stirret i transe på blomsten. Du snufset. Harry ristet litt på hodet sitt for å få blikket tilbake. Han så deg inn i øynene og sa: "En ting er sikkert og det er at jeg har aldri sett Niall så glad noen sinne! Han liker deg virkelig *DN*" Du så på han og smilte. Var det virkelig sant? Hadde han virkelig aldri sett Niall så glad som når han var sammen med deg? Du smilte på nytt i din egen verden. "Alt kommer til å gå bra!" smilte Harry og ga deg et lite blunk med øyet sitt. Dere fortsatte å snakke om det, men du visste fortsatt ikke hva du skulle tro på. "Tusen takk for at du er så hjelpsom mot meg. Du er en av de mest forståelsesfulle personene jeg noen gang har møtt!" sa du til han. "Tusen takk for at du lyser opp Niall!" svarte Harry. Du så på klokken. "Shit! Klokken er 4 på morgen. Jeg har jo skole i dag!" sa du og spratt opp. Harry sa ikke noe og bare strirret på døra. Du prøvde å få blikkkontakt med han, men det klarte du ikke. "Hade da! God bedring." sa du og snudde deg for å gå. I dørkarmen sto Niall. Du visste ikke hvordan du skulle reagere. Du ville både hoppe i armene hans og løpe fra han. Så du endte opp med å bare stå der med tårer i øynene. Niall sto også bare der og så på deg. "*DN*, kan jeg få lov til å forklare? Kjære deg?" sa han med et intenst og følsomt blikk.

 



Hva tror dere at Niall skal fortelle?

Tror dere Niall fortsatt er sammen med Bethy?

 

Forresten så er jeg borte hele helgen. Jeg skal på hyttetur med fotballaget mitt og jeg blir uten internett. Men jeg skal skrive noen deler og poste dem via mobilen, så noen oppdateringer blir det vel! Også tenker jeg at jeg kanskje kan ha et lite maraton på mandag? Hvis dere er interessert i det da :)

 

POSTED BY: Julie


15.02.2012 | 20:07 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 13

Tusen takk til alle som har tatt seg tid til å svare på hva dere vil lese om i historien. Jeg har fått mange nye idèer av det! Dere kan fortsatt kommentere hva dere ønsker å lese om; http://onedirection1.blogg.no/1329232776_14feb2012.html#comment-84553980 (hold over linken)


"Er det mulig?" tenkte du og klappet igjen skjermen irritert. "Nå er det nok!"


 



Du sprang ut av rommet ditt og trampet ned trappa. Igjen! "Bethy!" ropte du sint. Du dro henne ut av stua, fordi du ikke ville blande faren din inn i dette. "Hva er det du har sagt til media? Hvorfor har du sagt det? Hva er problemet ditt?" ropte du henne i ansiktet. Du var sint. Bethy begynte å le. "Hva er det du snakker om?" Hun sto der bare og latet som ingenting. "Du har sagt at Niall bruker meg og at han fortsatt er sammen med deg!!" forsatte du. Hun lagde o-munn, la hånden over og spilte bitch! Nei, vent. Hun spillte ikke, hun var det allerede. "Hva er problemet ditt?  Kan du ikke bare godta at vi er sammen?" sa du og kjente noen tårer i øyekanten. Du hadde dempet stemmen din. Du bare sto der og så henne i øynene. Hun skjønte ikke at du ble såret. Hun små lo fortsatt. Du orket ikke Bethy. En ting var sikkert; dere skulle aldri bli venner! Du snudde deg og var på vei opp trappen. "Vent!" ropte Bethy. "Beklager, men det som står på internett er sant. Jeg er fortsatt sammen med Niall. Vi bare krangler litt, så vi er ikke så mye sammen for tiden. Men det kommer til å bli bedre mellom han og meg!" Nå var du enda sintere. Du stolte ikke på henne. Hun fant sikkert bare på alt for å plage meg. Du ville ikke tro på det, men en liten del av deg gjorde det. Du prøvde å overse det. Du skulle uansett møte Niall i morgen. Du sprang opp trappa og inn på rommet ditt. Du skiftet til en enkel singlett og en pysjshorts. Og du tok med deg en sminkefjerner til senga. Du skrudde på dataen igjen. Du ville lese ordentlig hva som sto i artikkelen. Overskriften var: "Niall Horan er desperat." Du likte ikke den, men scrollet likevel videre. Du måtte stoppe å se på bildet.

 


 

//se for deg at det er *DN* og Niall på bildet.

 

Hvis du skulle innrømme det selv, så passet dere jo faktisk veldig godt sammen! Dere så ut som en perfect match. Du scrollet videre og leste artikkelen. Det sto noe som dette; Superkjekkasen Niall fra One Direction er visst ute etter flere jenter på en gang. På bildet ble han observert med en ny jente. Vi har snakket med kjæresten Bethy som forteller om hendelsen. 'Jeg skjønner ikke hvordan han kunne gjøre det! Jeg visste at han og jenta var gode venner, men jeg trodde ikke det skulle skje noe mer! Niall og jeg har hatt litt problemer i forholdet, men jeg trodde fortsatt at han skulle være trofast. Vi er jo trosalt sammen' sier Bethy, kjæresten din Niall." Du kjente det begynte å koke litt i deg. Hva er det hun vil med deg? Hun er kanskje sjalu, men da kan hun i det minste snakke med Niall og deg. Plutselig ble tankene dine ble stucked i det du akkurat hadde lest. "Hva om Niall faktisk fortsatt var sammen med henne? Hva de bare hadde problemer? Hva om han faktisk bare brukte deg?" Tankene svirret rundt i hodet ditt. Du skulle ønske Niall var her nå sånn at dere kunne snakke. Du følte deg usikker. Hva om alt som sto i artikkelen faktisk var sant? Niall ville sikkert ikke komme hit midt på natten, så da var det bare en ting å gjøre..

 

 

Du skulle til Niall. Du må vite sannheten. Du stoler ikke på Bethy, så du ville høre det fra han! Du klatret forsiktig ut av vinduet og hoppet ned på garasjen. Det var litt høyt, noe som skremte deg litt. Men nå var du faktisk nødt til å hoppe. "1,2,3 hopp!" telte du. Selvfølgelig falt du og skrapet opp kneet ditt. Mens du gikk til Niall tenkte du på hva folk som så deg egentlig måtte tro. Du gikk jo faktisk i nattøy midt på gata. Da du endelig var fremme hos Niall, klatret du opp gjennom vinduet hans. Bare fordi du følte seg litt ekstra tøff når du snek deg inn og ut. Når du var kommet deg opp til vinduet, falt du. Heldigvis inne, men det smallt likevel. Niall lå ikke i senga og lyset var på. Sengen var reid opp, og rommet var strøkent. "Det var rart!" tenkte du og reiste deg opp. Klokken var jo faktisk ett på natta. Hvor er han? Eller hva gjør han? Du lukket opp romdøra hans og gikk ut i stuen. Du så deg om. Du tok en slags piruett for å se deg omkring. Der satt Niall og Bethy.. Du kunne kjenne tårene løpe nedover kinnet ditt.

 

Hvorfor tror dere Bethy er der?

 

POSTED BY: Julie


14.02.2012 | 22:44 | Kategori: 1D Historie-2

Hva vil dere lese mer om?

Hei dere :) Det er Julie som blogger nå og jeg lurer på noe! Jeg er jo midt i historien min og i hver del jeg skriver er jeg veldig usikker på hva dere egentlig liker å lese om! Så det jeg lurer på er hva dere vil lese mere om i historien. Mer drama? Mer kjærlighet? Mer familie? Hadde satt utrolig stor pris på om dere kunne skrive en kommentar om hva akkurat du ønsker å lese mer om sånn at jeg kan få idèer og insprirasjon fra hva hver av dere ønsker! Håper dere skjønner hva jeg mener! Og tusen takk for at dere er så herlig!

 


Guttene våre!

Hadde satt utrolig stor pris på om dere kunne bruke 10 sekunder på og skrive Hva vil dere lese mer om i historien?

 

POSTED BY: Julie

 


14.02.2012 | 15:22 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 12

Han skrev en sang for deg. Drømmegutt deluxe!

 


Niall smilte sjernert. Du reiste deg opp. La hendene dine over skuldrene hans å kysset han lett. Du likte dette. Niall og deg! "Så du likte sangen?" spurte han og satte fra seg gitaren. "Jeg elsker den!" sa du og ga han et varmt smil. "Det var bra!" sa Niall litt lettet. "Trodde du jeg ikke skulle like den eller?" spurte du han og så han i øynene. Niall satt bare å strirret på deg. "Åhh, øynene dine! Du dreper meg!" sa han romantisk. Du lo litt og sa "Du er så søt!". "Men ja, jeg vet ikke! Hvis guttene og plateselskapet liker den så blir den kanskje med på neste album!" stønnet han og så ned. Han hørtes ikke så fornøyd ut med den. Du tok opp hodet hannes og sa "Hei.. Niall! Sangen er kjempebra og det er ikke noe jeg bare sier. Guttene og plateselskapet kommer til å elske den! Jeg er sikker på at sangen kommer med på albumet." Han smilte søtt. "Takk *DN*. Du er best!" Du var virkelig forelsket. Niall var den snilleste og beste av alle! Du var så glad for å være med han. "*DN*, du har jo skole i morgen! Du burde komme deg hjem snart. Jeg kan følge deg, hvis du vil?" sa han og ga deg et søtt blikk. "Jaa, det vil jeg!" sa du flørtete. Han fulgte deg hjem som den gentlemannen han er. Dere stoppet rett framfor døra inn til huset ditt. "Tusen takk *DN*! Du er helt utrolig. Ingen klarer bedre enn deg  å muntre meg opp. Jeg trodde aldri jeg kom til å klare å tenke på noe annet enn guttene i dag, men du klarte det virkelig! Jeg er så heldig som har deg!" sa Niall og så på deg med et dypt blikk. Du bare så på han, og så ga du han et vått kyss. Niall fortsatte og dere ble fortsatte en stund. "Er vi offisielt sammen nå?" spurte du og så han inn i øynene. Niall ga deg enda et ømt kyss. "Sånn! Har jeg svart godt nok nå?" Du lo. "Ja, det har du! Men en ting til.." sa du og ga han et flørtende blikk. Niall så på deg med et spørsmålstegn. Du bare smilte. "Kyss meg en gang til!" sa du og lente deg mot han. Niall lo litt og så la han hendene sine på kinnene dine og kysset deg romantisk. Det var akkurat som på film. Det eneste som manglet var pappa i vinduet som kikket. Niall trakk seg litt fra deg og sa: "Kan jeg hente deg på skolen i morgen? Så kan du være med meg å se til guttene? Hvis du vil da!" "Klart jeg vil, kjekken!" svarte du og strøk han på magen. Han smilte "Da sees vi der! Sov godt, jenta mi!" Han begynte å gå nedover trappa. "Natta, gutten min!" sa du og gikk inn. "Gutten min." tenkte du. Det var så herlig å kalle han det. Han var bare din nå!




Du gikk inn i stua. Der satt pappa og Bethy. "Hei. Har du hatt en fin dag, vennen? Jeg har ikke sett deg i dag." sa pappa på en koselig måte. "Hei, pappa! Ja, jeg har hatt en..." Bethy avbrøt deg. "Ja, *DN*! Jeg har heller ikke sett deg i dag." sa Bethy irritert. Åh shit! Det hadde du helt glemt av! Du skulle jo se film med henne i kveld. "Åh, Bethy.. Jeg glemte det helt av. Har vært så opptatt." sa du og prøvde å vise medfølelse. Du ville jo bli bedre kjent med henne, for forholdet deres var jo ikke så bra. Men det var ikke så lett! "Ja, selvfølelig! Hvordan kunne jeg glemme det. Du er jo aaalt for opptatt med Niall til å tenke på andre! Beklager for at jeg glemte det!" sa Bethy så ironisk som det skulle være mulig. Pappa bare satt der og så litt forundret ut. Du vendte ryggen om og trampet opp trappen.. "Hvorfor kunne ikke hun prøve å snakke litt penere til meg?" tenkte du. Du tok dataen din til senga di og logget på facebook. Du hadde ikke hatt tid til det på lenge. I det du logget på, begynte plutselig mange av de norske "vennene" dine og snakke med deg. Det var rart, de har aldri brydd seg om deg. "Det må være noe!" tenkte du og scrollet videre på facebook. "Hva??" spratt rett ut av deg. Først ville du smile, men det var plutselig ingen grunn til det lenger. "Er det mulig?" tenkte du og klappet igjen skjermen irritert. "Nå er det nok!"

 

Hva tror dere at det er?

 

POSTED BY: Julie

 


12.02.2012 | 21:32 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 11

 Du håper virkelig at du klarer å få dette til en bra dag for Niall. Han fortjener det. Han fortjener ikke skyldfølelsen. Han fortjener lykke!


"Hva er dette?" spurte Niall deg og så overrasket ut. "Piknik?" Du smilte varmt til han og ga han et rundstykke. Han bare stirret på deg mens han smilte mystisk. "Spis da!" sa du og tok en tygge selv.

Niall sitt synspunkt:

Du så opp på alt det *DN* hadde stelt i stand. "Hva er dette?" spurte jeg og ga henne et overrasket blikk. "Piknik?" Hun smilte varmt til meg og ga meg et rundstykke. Piknik var det beste og mest romantiske jeg visste om. Mat, stemning og jenta jeg liker. Det slår aldri feil! "Spis da!" sa *DN* og begynte selv å spise. Jeg tok rundstykket. Mens jeg spiste satt jeg bare å stirret på *DN*. Hun var så vakker! Hun var så romantisk! Hun var rett og slett herlig! Hun begynte å fortelle vitser. Hun hadde like dårlig humor som meg! Jeg lo helt til jeg gispet. Vi endte begge opp med å ligge å rulle på gresset. Jeg tok en jordbær og stappet den i munnen til *DN*. Hun fniste. Solen begynte å gå ned og det begynte å bli mørkt. "Er dette en date?" spurte jeg *DN* og satte meg inntil henne. "Hvis du vil at det skal være det!" svarte hun flørtete. "Da er det en date!" sa jeg og ga *DN* et ømt kyss. Jeg trakk meg litt tilbake. Hun tok tak i skjorta mi og trakk meg så tett inntil henne som det var mulig. Hun kysset meg. Jeg kysset tilbake og det ente opp med litt klinings. Vi stoppet i det vi hørte masse "klikk" lyder.

 




Tilbake til ditt synspunkt:

Det var masse paparazzier rundt dere. Det virket som at alle plutselig var til stede på en gang. Du hadde jo ikke møtt på de før nå. Niall så lurt på deg. "Skal vi springe?" Du nikket og smilte lurt tilbake. Niall tok kurven og du tok teppet. Dere sprang! Du holdt på å le deg i hjel mens du sprang. Det var så gøy! Du så over på Niall som sprang ved siden av deg. Han smilte som en unge! Bak dere sprang de fortsatt! Snart klarer du ikke å puste. Dere bare lo og lo. Dere sprang inn i et lite smug og satset på at de ikke skulle se dere. Dere satt dere sammen ned i et hjørne og holdt på å dø av latter. Dere holdte hverandre for munnen, for at de ikke skulle høre dere. De sprang forbi smuget i full fart. Dere slapp hverandre og braste ut i latter. "Det er noe av det morsomste jeg har opplevd!" lo du til Niall. "Je-e-eg og!" sa Niall. Han klarte jo nesten ikke å snakke siden han lo så mye. Da dere endelig fikk pusten tilbake sa Niall; "Det er noe jeg vil vise deg!" Du gliste og hoppet på ryggen hans. Han hadde deg hele veien på ryggen. "Dette er leiligheten min. Du har ikke vært her enda, så jeg vil vise deg noe her!" Dere gikk inn og han ba deg sette deg i sofaen hans. Du begynte å bli veldig nyskjerrig. Niall trakk fram en stol og satte den framfor sofaen. "Hvorfor vil han ikke sitte sammen med meg?" tenkte du og prøvde å se hva han gjorde. Han hentet gitaren sin og satt seg ned i stolen framfor deg.

 




"*DN*, jeg vet ikke om du har skjønt det. Men jeg liker deg! Jeg skrev denne sangen for deg. Han begynte å synge. Det var nydelig. Teksten, stemmen og han! Han sang: "I'll do anything just to keep you mine. You're one of the angels. Yeah, it's true. I'm standing in heaven when I'm with you" Du kjente en tåre som rant nedover kinnet ditt. Du var rørt. Skrev han virkelig en sang bare for deg?

 

//se for deg at hadde skrevet denne sangen og sang den for *DN*

 

Han var ferdig å synge. Han tok det siste grepet på gitaren og så opp på deg. Han smilte skikkelig høyt. "Ååh, Niall! Det var nydelig! Du er nydelig! Jeg liker deg også!" sa du og rødmet litt. Du kunne fortsatt ikke tro det. Han skrev en sang for deg. Drømmegutt deluxe! 

Mer?

 

POSTED BY: Julie


12.02.2012 | 04:19 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 10

 Legen begynte å snakke.

 


Han hadde på seg en sykehusuniform. Ikke at det kom som noe skjokk. Han hadde skjokoladefarget hår og en liten sleik. Han så veldig ordentlig ut. Han fortsatte å snakke."Guttene er stabile og kan våkne når som helst." sa legen og så opp fra arkene hans. Niall så på deg og smilte. Han hadde verdens vakreste smil. Du ble så glad av å se han smile. "Den dårlige nyheten er at dere ikke kan dra på turnèen med Big Time Rush i USA." Niall så ikke ut til å bry seg om turnèen. Selv om du visste at han gjorde det. "Så de kommer til å gå bra med dem? spurte Niall og så på legen. "Vi regner med alt går bra, men det gjenstår å vente å se til de våkner!" svarte legen. "Det er ikke sunt å sitte her å vente på at de skal våkne. Dra hjem og finn på noe gøy!" Du så på Niall. "Jeg vil være her når de våkner!" sukket han. "Det kan ta lang tid..!" mumlet legen og rettet på sleiken sin. "Niall, det går bra med guttene. Vi kommer tilbake med en gang de våkner og så kan vi finne på noe nå! Hva sier du?" smilte du til Niall med et glimt i øyet. Han nikket. "Kan dere være så snille og ringe meg med en gang de våkner?" spurte Niall og hintet på at han egentlig ikke ville dra. Han ville nok være her når de våkner. Jeg måtte finne på noe fint å gjøre sammen med han for å muntre han opp. Men hva? Du visste jo ikke om noen plasser her i byen.

 

 

Dere gikk ned til resepsjonen. Dere var helt stille. Niall var nok i sine egne tanker og du prøvde å tenke ut noe dere kunne gjøre. Niall ringte moren sin for å fortelle hva som skjedd. Du fikk en idè. Bethy! Du trengte hun virkelig nå. Du måtte gjøre noe for Niall. Du sendte en melding: "Hei Bethy! Jeg trenger litt hjelp. Niall er litt nedenfor og jeg trenger hjelp fra deg. Jeg vet jeg kanskje ikke er den første du vil hjelpe meg med når det gjelder Niall. Men hva kan jeg gjøre for å muntre han skikkelig opp? Noen plasser jeg kan ta han med til? Vær så snill, Bethy! Jeg trenger deg!" Niall var ferdig å snakke med moren. "Hvor skal vi?" spurte Niall. Han smilte ikke. Vær så snill å smil. Han kledde det så godt! Du hadde ikke peiling på hva dere kunne gjøre, men noe måtte du jo svare han. "Kan vi kanskje gå en tur i parken?" sa du på sparken. Niall nikket og dere begynte å gå. Hva om Bethy ikke kom til å svare deg? Du ville vise Niall at du brydde deg om han og at du kunne gjøre han glad! Niall gikk der bare og så ned i bakken mens han sparket i steinene. "Pip" sa det fra mobilen din. Det var akkurat som solen sto opp. Du ble så glad. Det var Bethy! "Åh.. Javel da! Kjøp inn mat og dra på piknik i en park. Husk spesielt jordbær og noe nybakt fra en kafè. Spill av søt musikk og vær romantisk og flørtete. Det får Niall alltid til å tenke på noe annet og bare kose seg!" sto det på meldingen. "Wow!" tenkte du. "De må ha kjent hverandre ganske godt." Du kjente du ble litt sjalu. Du ville også ha et forhold med Niall hvor du visste vær eneste detalj om han. "Hvor er nærmeste butikk?" sa du til Niall og sendte han et smil. Han pekte til venstre og faket et smil tilbake. "Vent her, vær så snill! Jeg er snart tilbake." sa du og ga han et lite kyss på kinnet. Du hadde en perfekt idè!

 


Du begynte å springe for å være ekstra rask. Du sprang helt til du måtte stoppe for å puste. Rett framfor deg var et lite kjøpesenter. Du gikk inn på supermarkedet. Du måtte nesten ha en kurv og et teppe til. Det heldigvis lett og finne. Du fant jordbær, ferdigblandet saft, potetgull og en liten hjertesjokolade der det sto "Glad i deg!"I det du gikk mot kassen fikk du øye på roser. Du måtte nesten kjøpe en. Du gikk for å betale. "Han er spesiell, er han ikke?" sa en stemme. Du skvatt litt til. "Hvem sa det?" tenkte du. Det var kassedamen. Hun smilte og gjentok "Er han ikke?" Du så forstiktig opp på henne og svarte: "Han er mere en spesiell!" Hun så på deg med gode øyne og ga deg kviteringen. Det var akkurat som damen leste tankene dine. Du stoppet og smilte for deg selv. "Kos deg!" ropte damen til deg i det du begynte å gå mot kafèen. Du kjøpte nybakte kanelsnurrer og noen ferdigsmurte rundstykker. Du så på klokken, du hadde allerede vært borte i 15 minutter. "Shit!" tenkte du. Du tok handleposen og begynte å springe smått. Du begynte å nærme deg parken. Niall satt der enda. Du kjente en varme spre seg i kroppen din. Du var glad! "Unnskyld for at det tok lang tid!" sa du og begynte å pakke ut av posen. Niall smilte litt og stirret ned på gresset. Du brettet ut teppet og satte kurven med maten på bakken. Teppet hadde flerfargete hjerter i forskjellige størrelser. "Søt musikk?" tenkte du. Du spilte av Train. Du elsket musikken deres. De gjorde deg alltid glad! Du håper virkelig at du klarer å få dette til en bra dag for Niall. Han fortjener det. Han fortjener ikke skyldfølelsen. Han fortjener lykke!





Tror dere *DN* klarer å muntre opp Niall?


POSTED BY: Julie

 


11.02.2012 | 15:00 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 9

Blikket hans var fortsatt like stivt. Du hadde en uggen følelse i deg.


Niall sitt synspunkt:

"Hei! Hva skjer?" sa jeg livlig og glad. "Det har skjedd noe alvorlig, Niall! Guttene har vært i en bilulykke og ligger på akutten på sykehuset!" kom det ut fra den andre enden av telefonen. Verden stivnet. Jeg mistet mobilen rett i bakken og datt sammen. Jeg kunne høre *DN* snakke til meg, men jeg klarte ikke å oppfatte hva hun sa. Jeg avlyste planene med guttene i dag. Og nå lå de på sykehuset. Mine bestevenner. Uten meg! Jeg kan ikke forstå det. Jeg begynte å høre *DN* litt tydligere. Noen tårer rant fra øynene mine. Tankene mine gikk i spinn. "Niall, jeg er redd! Hva er det som skjer?" sa *DN* med tårer som rant fra øyenkroken hennes. "Hva om det har skjedd noe ordentlig alvorlig?" hoppet ut av mummen din. "Niall!! Jeg skjønner ikke hva du snakker om!" sa hun fortvilet. "Guttene har vært i en bilulykke. Vi må på sykehuset nå. Jeg tok opp mobilen min og ringte en taxi.


 

Tilbake til ditt synspunkt:

"Guttene har vært i en bilulykke. Vi må på sykehuset nå." sa Niall bekyrmet og bestemt. "Hva?" poppet ut av deg. Sykehuset? Det kunne ikke være sant. Det hørtes ut som det var noe alvorlig. Niall tok det ganske hardt virket det som. Nå måtte du muntre opp han. Du tok tak i Niall og holdte han godt og hardt rundt deg. "Alt kommer til å gå bra!" hvisket du han i øret. Dere gikk ut og der sto taxien og ventet. "Vi skal til sykehuset." sa du til taxisjåføren og åpnet døren for Niall. Du satte deg inn sammen med han og flettet hånden din sammen med hans. "Vet du hva, *DN*?" sa Niall. Blikket hans var fortsatt stivt og han sa: "Jeg skulle engetlig møte de i dag. Og nå ligger de der. Uten meg. Det føles ikke rett." Du klemte hånda hannes enda litt hardere. Du visste ikke hva du skulle si. Du følte deg jo litt skyldig. Men du var kjempeglad for at Niall ikke var med. Du reddet jo på en måte han. Men du var redd for de andre guttene. Du skjønte hvor forferdelig Niall måtte ha det.

 




Dere var framme med sykehuset nå. Du betalte for turen og gikk ut. Dere møtte en sykepleier som hjalp dere å finne fram. Guttene lå ikke på samme rom. Alle hadde vært sitt. "Jeg skal la dere være alene." sa sykepleieren og ga dere et lite smil. Niall gikk først inn til Liam. Han var nærmest. Niall gikk sakte inn. Han felte en tåre. Liam sov. Han hadde masse sår i ansiktet. Etter dere hadde vært inne hos alle guttene kom en sykepleier bort til dere. "Vet dere egentlig hva som har skjedd?" spurte hun og bladde i arkene hun holdte. Niall ristet på hodet. "Det var en ganske stygg ulykke. En beruset mann kjørte og traff bilen deres." sa hun og rettet på brillene. Niall så fortvilet ut. Klart var han det. Det var bestevennene hans. "Louis er den som ble mest skadet." fortalte hun og snakket videre. Niall sprang inn til Louis. Han satt seg på stolen ved siden av sengen og så på han. Louis hadde flere kutt. Ikke bare i ansiktet. Niall satt der en stund, for han gikk videre til de andre. Alle hadde mange sår og ingen var våken. Niall ville være med alle guttene samtidig, så han byttet rom stadig vekk. Niall var helt stille. Han sa ikke et ord. Og du visste heller ikke hva du skulle si. En lege kom inn i rommet og sa: "Vi har noen gode nyheter." Niall spratt opp og smilte. "Hva?" sa han ivrig. "Og dårlige!" fortsatte legen. Niall satt seg ned og mistet smilet. Han så på deg. Øynene hans var tårevåte. Du tok tak i hånden hans og sa: "Det kommer til å gå bra". Noen måtte jo holde håpet oppe. Legen begynte å snakke. 

 

Hva tror dere den dårlige nyheten er?

 

 

Jeg er ganske opptatt i dag, men kanskje jeg rekker en til del! Takk for kommentarer. Dere er best :)

 

POSTED BY: Julie

 



11.02.2012 | 01:31 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 8

Det var egentlig helt rart å tenke på at for noen måneder siden var du bare en fan som tweetet som en gal for å få oppmerksomhet av og nå var det en liten gnist mellom deg og Niall.



 

Du våknet tidlig. Utrolig nok etter lang natt. Du tok på deg kanintøfflene dine og gikk ned til kjøkkenet. Der satt Bethy og spiste frokost. Hun ga deg bare et blikk. Hun må nok være sjalu på deg siden du pleier å være sammen med Niall og ikke henne. Du likte ikke tanken på at du faktisk var nødt til bo med henne i årene fremover. Du var jo faktisk nødt til å komme overens med henne. "Fin kjole!" sa du og faket et smil. "Døøh? Det er en nattkjole!" svarte hun og så på deg som en dust. Du lo inni deg. Var det virkelig det beste du kunne finne på? Du kom til å hate deg selv for dette, men du gjorde det likevel. "Kan ikke vi se en film sammen i kveld?" spurte du og hevet stemmen din. Hun slapp bladet hun leste i og så på meg som om hun sa: "Hva sa du akkurat nå?" Men det gjorde hun ikke. Hun nikket bare, plukket opp bladet og leste videre. Nå var du jo faktisk nødt til å gjøre det også! 

 

Du måtte jo finne på noe og gjøre denne dagen. Du kom på at du du startet på skolen i morgen. Ikke at du hadde lyst til det, men du måtte jo det. Du har jo ingeting å ha på deg da! Kanskje Niall vil være med deg på shopping? Du sendte en melding til han der det sto: "Hei, kjekken! <3 Har du noen planer for i dag? Hvis du ikke har det, blir du med meg til byen? Jeg trenger noen nye klær til første skoledag i morgen!" I mens du ventet på svar, gikk du opp på rommet ditt og fant frem noe klær du tok på deg. En blondetopp, jeans og en skinnjakke. Du sminket seg naturlig og så deg i speilet. Mobilen din pep. Det var Niall. "Hei *DN*!<3 Klart jeg vil! Hadde egentlig planer, men hva som helst for deg! Kan jeg komme bortover til deg nå, så drar vi?" Han var så søt! Han avlyste planene sine for DEG! "Du er best! Klart :)" svarte du på meldingen og gliste. Du gikk ned for å fortelle Bethy at du dro ut. Hun satt og så på tv. "Jeg drar ut!" smilte du. Du smilte til henne. Du faket det ikke. Wow, du var stolt av deg selv. Kanskje dere faktisk kan komme overens. "Javel!" svarte hun. Hun snudde faktisk ikke seg for å se på deg engang. "I så fall, så kommer dette til å bli vanskelig!" tenkte du og gikk mot døra. Det ringte akkurat på. Du åpnet og der sto kjekkingen selv!

 

 

Ha ga deg en klem, kysset deg lett på kinnet og sa "Hei!". Du bare sto der og smilte som en dust. Nå begynte du virkelig å bli betatt av han. "Skal vi gå? Det ligger et bra kjøpesenter i nærheten!" sa han. Du bare nikket. Dere snakket hele veien til kjøpesenteret. Samtalen føltes så naturlig. Du elsket å snakke med han! 

 

*På kjøpesenteret*


Niall var faktisk superflink til å finne klær. Han foreslo masse fint og du kjøpte mye mer en forventet. Du prøvde det meste og Niall kom bare med komplimenter til hvert eneste plagg. "Du er herlig!" sa du til Niall og kysset han ømt. Du kysset han faktisk. Helt ut av det blå. Niall smilte og kysset deg på nytt! Du strålte. Nå var du virkelig forelsket! Mobilen hans begynte å ringe. Han tok den opp og svarte. "Hei! Hva skjer?" strålte Niall. Etter 7 sekunder stivnet Niall. Han mistet mobilen mobilen rett i bakken og krøllet seg langsomt sammen ned på bakken. Du skjønte ingenting! "Niall, går det bra? Hvem var det?" spurte du engstelig og satte deg ned sammen med han. Blikket hans var fortsatt like stivt. Du hadde en uggen følelse i deg.

 

Hva tror dere har skjedd?

 

Takk til bestevennina mi som hjalp meg ut av skrivesperra! Love you <3

 

POSTED BY: Julie

 


10.02.2012 | 14:15 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 7

Han slapp hendene sine og du åpnet øynene dine. "WOW!" sa og så deg rundt.


Niall sitt synspunkt:

Jeg slapp hendene mine og lot henne se. Hun strålte. Hun var så vakker. "WOW!" sa hun og så seg rundt. Det var solnedgangen jeg ville vise henne. Vi var ved havet. "Liker du det?" spurte jeg og tok tak rundt henne. "Liker det? Jeg ELSKER det!" svarte hun og så meg inn i øynene. "Det er så vakkert!" strålte hun."Jeg vil danse, Niall!" Du tok tak i hendene til *DN* og danset bortover stranden. 

 




 Ditt synspunkt:

Niall var jo sååå romantisk! Han tok deg med til stranden for å se på solnedgangen. Hvor romantisk var ikke det? Dere danset videre. "Du er flink å danse!" sa Niall og tok en piruett. Du lo. Braste ut i latter. "Du er så morsom!" sa du. Niall lo med deg. "Den latteren var herlig!" tenkte du. Dere "datt" ned i sanden og lå der å lo. Det var herlig! Dere sluttet og le. Dere bare så på hverandre og smilte. "Vet du hva, *DN*? sa Niall og strøk deg på kinnet. Du ristet på hodet. "Jeg liker å være sammen med deg!" sa Niall og rødmet litt. "Jeg liker å være sammen med deg også!" smilte du varmt tilbake. "Jeg føler at jeg har blitt så utrolig godt kjent med deg på bare noen dager" sa han og så deg dypt inn i øynene. "Jeg og!" sa du. Det begynte å bli mørkt. Og ikke minst sent. Dere reiste dere opp. "Kanskje vi skal begynne å dra hjemover?" lo Niall. Du nikket og tok tak i hånden hans mens dere gikk.

 



Dere gikk å snakket resten av veien. Klokken var allerede passert to på natten. Niall fulgte deg helt til døra. Dere stoppet der. "Takk for en perfekt kveld!" sa du til Niall. Han så på deg og smilte varmt. Det traff deg rett i hjertet. "Takk selv!" svarte han. Du hadde så lyst til å kysse han, men du ville ikke gå så fort fram. Plutselig kysset Niall deg på kinnet og sa "God natt, *DN*!" Du snek deg inn døra og listet deg opp trappa. Du gikk inn på rommet ditt, fjernet sminken og kledde på deg pysjen. Du var klar for å sove nå etter en perfekt dag! Kvalitetstid med faren din. Du fikk ordentlig hilse på gutta. Og best av alt. Solnedgangen med Niall! Det var virkelig spesielt! Du begynte å like Niall. Det var egentlig helt rart å tenke på at for noen måneder siden var du bare en fan som tweetet som en gal for å få oppmerksomhet av og nå var det en liten gnist mellom deg og Niall.

 

Mer?

 

POSTED BY: Julie


09.02.2012 | 18:02 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 6

1 ny melding sto det. Det var fra Niall.

 


"Har du lyst å finne på noe med meg og guttene?" sto det. Du trodde først det skulle være noe annet. Kanskje at han synes at du faktisk overså han. Du var glad det ikke var det.  "Pappa, kan du kjøre meg et sted?" spurte du med et smil. "Klart det, vennen! Hvor da?" spurte han. "Vent litt. Jeg må bare spørre!" svarte du og  sendte en melding til Niall der det sto: "Ja, høres gøy ut! Hvor kan jeg møte dere?" Du og faren din begynte og gå mot bilen. Niall sendte en melding med en adresse. Du visste den til faren din og dere kjørte dit. "Så, hvem er du skal til?" spurte faren din nyskjerrig. "Bare noen venner!" svarte du. Du orket ikke å fortelle hvem det var. Hadde du sagt fem gutter, ville du sikkert ikke fått lov. Du tok av deg setebeltet ditt. Dere var fremme. "Kos deg da, jenta mi!" smilte faren din til deg. "Søte pappa!" tenkte du og ga han en liten klem. Du gikk ut av døra og fikk øye på huset. Det var jo giantisk. Mye større en ditt. Du visste allerede hvem sitt hus det var. Du var jo trosalt fortsatt en fan. Det var jo Larry Stylinson sitt!

 

//huset

 

Du fant fram til døra og ringte på. Niall åpnet. "Glad du kunne komme!" smilte han. Åhh, smilet hans! Det var nydelig! Han hang jakka di opp og fulgte deg opp. Han var så snill. Dere gikk inn til et rom der alle gutta satt. "Heeei *DN*!" ropte de. Du sa "hei" tilbake og lo litt. Gutta var superirvrige og Niall så ut til å kose seg masse. Det gjorde sefølgelig du også. Etter mye babling, tullprat, synging og kos begynte klokken og nærme seg midnatt, så du måtte hjem. "Skal jeg følge deg?" spurte Niall. "Det hadde vært koselig!" smilte du til han. Du sa ha det til alle guttene og gikk ned med Niall. "Jeg vet det begynner å bli sent, men det er noe jeg virkelig har lyst til å vise deg. Du så overrasket på Niall. Han smilte skikkelig stolt. Han var sååå søt! Dere gikk i cirka 10 minutter. Da dere var kommet til stedet ville ikke Niall at du skulle se, så han tok og holdte framfor øynene dine. "3,2,1!" telte Niall. Han slapp hendene sine og du åpnet øynene dine. "WOW!" sa du og så deg rundt.

 

Hva tror dere Niall ville vise *DN*?

 


Sorry for kort og kjedelig del. Kommer kanskje en ny del senere i kveld!

 

POSTED BY: Julie

 


08.02.2012 | 23:23 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 5

"Hvis det blir deg og Niall så skal jeg gjøre noe med det!" sa hun ga med det "jeg hater deg" blikket. Hun skremte deg litt, men du skulle ikke la henne ødelegge!


1 DAG SENERE.

I dag hadde du bestemt deg for å ha litt kvalitetstid med faren din. Dere hadde jo trosalt ikke vært ordentlig sammen med hverandre på nesten et år. Han foreslo å dra på kino. Det takket du sefølgelig ja til. Du hadde veldig lyst til å pynte deg, så du tok på deg en topp og et høylivsskjørt.



//det hadde du på deg

Dere fant en komedie dere ville se og kjørte bortover til kinoen. Da dere stoppet utenfor kinoen synes du at du så Zayn. Zayn Malik ja, men du tenkte egentlig ikke noe mer over det. "Jeg går å kjøper billettene. Kan ikke du bare gå å kjøpe deg noe snop så venter jeg utenfor sal 5?" smilte faren din til deg. Du nikket og begynte å gå bort til kiosken. Du fant frem til popcornet og ble stående å lure på hvilket du skulle velge. Noen kom snikende bak deg og tok hånden på skuldra di og sa: "Hei fina!" Du snudde deg. Det var Niall. Du sa hei tilbake og ga han en klem. "Så fin du er!" flørtet han med deg. Du visste ikke hva du skulle svare, så du smilte bare igjen. Plutselig kom Zayn, Harry, Louis og Liam bak han.




"Hei *DN*!" sa guttene i kor. De kunne visst navnet ditt. "Hei dere!" svarte du og fniste. "Hvor kom fnisinga fra?" tenkte du til deg selv. "Jaja". "Hyggelig å møte deg. Niall har fortalt masse om deg.. Nesten litt for mye!" spøket Louis. Niall slo til Louis på kødd. Du lo. "Du glemte å fortelle oss at *DN* skulle være med, Niall!" smilte Liam og så på deg. "Emh, jeg er her med pappa!" svarte du. "Det var dumt!" sa alle gutta. Du smilte. "Jeg må nesten gå nå. Pappa venter. Koselig å hilse på dere." sa du og gikk. "Ops, overså jeg Niall helt nå?" tenkte du. "Nei, han forstår sikkert". Der sto pappa og ventet. "Fant du ikke popcornet eller? Det tok sin tid" sa pappa og så litt rart på deg. "Åh, jeg glemte det helt av. Jeg møtte på noen jeg kjenner" sa du. "Og jeg trenger ikke popcornet alikevel!" Dere gikk inn og satt dere ned. "Forresten, hvem var det du møtte? Har du fått deg venner allerede? Er det noen jeg vet hvem er?" spurte han glad. Det var så typisk av faren din og spørre om alt på en gang. "Ja, men du vet ikke hve det er" svarte du raskt. Du måtte le for deg selv. Sefølgelig visste faren din hvem de var. Spesielt Niall. Da filmen var ferdig tok du opp mobilen din for å skjekke klokka. 1 ny melding sto det. Det var fra Niall.


 Hva tror dere står på meldinga?

 

POSTED BY: Julie


08.02.2012 | 15:47 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 4

 

 

"Åh. Hei *DN*!" sa hun på en bitchy måte. "Velkommen til ditt nye liv!"


Du ble nesten litt redd. "Hva var det hun ville med meg?" tenkte jeg. "Bethy, vær så snill å gå!" sa Niall og så ned i bordet. Kjente de hverandre? De hadde vel ikke vært sammen før? Tankene gikk i ett. "Men vi har det jo så hyggelig her!" sa Bethy sarkastisk. Æsj, du hadde lyst å slå henne. Hun gjorde deg kvalm. Hun satte seg ned midt i mellom oss. Niall så på deg og ga deg et "jeg vil ikke at hun skal være her" blikk. "Hva har dere bestilt?" spurte Bethy og snek seg nærmere Niall. Du var en følsom person som hadde gått gjennom mye. Og mere orket du ikke. Du tok jakka di og sprang ut. Niall kom etter deg. "*DN* ikke gå! Vær så snill!" Du stoppet og så på han. Tårene rant allerede. Bethy kom etter Niall. Hun stilte seg med Niall og ropte til deg: "Nei, *DN*! Ikke gå! Jeg vil jo bli bedre kjent med deg"."Bli kjent med meg? Da har langt vei å gå" tenkte du. Hun tok armen sin rundt Niall. Niall bare sto der. "Hvorfor gjorde han ikke noe?" tenkte du. "Hva var det som skjedde nå egentlig?" Du så på de en gang til. Niall tok bort armen til Bethy. Du sprang. Du sprang til et kjøpesenter eller noe. Det var hvertfall et stykke bort fra Nando's. Du ringte faren din og ba han plukke deg opp der. Du ville ikke være sint på faren din lenger. 

"Hei vennen min!" smilte pappa i det du lukket opp bildøren. "Håper du ikke er sint på meg lenger." Du så på pappa. Han så trist ut. "Det går greit. Er bare skuffet over at du ikke fortalte meg på forhånd." Pappa nikket og sa: "Jeg burde vel ha gjort det." Du så ut av vinduet. Du tenkte på Niall. Du overreagerte kanskje litt. Ja, du overreagerte! Stakkars, Niall. Han visste nok ikke hva han skulle gjøre. "Jenta mi, du skal ikke bekymre deg over Eva." sa han og tok hånden din. Eva måtte være navnet til stemoren din. Du så rart opp på faren din. "Hun reiser til Barcelona i morgen og blir der i 2 uker. Du trenger ikke en gang å hilse på henne før du drar. Så får du litt tid." sa han og du kunne høre at han hadde dårlig samvittighet. "Hva med Bethy?" spurte du. Han så på deg som han var overrasket at du kunne navnet hennes. "Hun har skole hun må gå på." svarte han og faket et smil. 

 

*Hjemme*

Faren din visste deg rommet ditt. Det var helt ok. Han fortalte deg at dere skulle gjøre det mye finere etterhvert. Du smilte til han. Du gikk og la deg i senga og sendte melding til Niall: "Sorry for at jeg overreagerte. Jeg er ikke vant til at det skjer så mye på en gang. Vi har jo akkurat møttes og jeg oppfører meg som jeg har kjent deg kjempelenge. Jeg er lei meg!" Du fortsatte å tenke på Niall. Det var jo litt rart, siden du hadde akkurat møtt han. Og du hadde glemt helt av hvor stor fan du egentlig var av han. Nå var han jo en venn. Du sovnet.

 

 

Niall sitt synspunkt:
Mobilen min pep. Jeg tok den opp og det var fra *DN*. Jeg leste den og gikk umiddelbart dårlig samvittig. "Hvordan kan hun unnskylde seg? Det er det jo jeg som skal gjøre!" tenkte jeg. Jeg følte akkurat det samme. At vi akkurat hadde møttes, men jeg føler også at jeg har kjent henne kjempelenge. Men det har jeg ikke. Jeg vil bli bedre kjent med henne. Først må jeg kanskje forklare henne det med Bethy. Åååh, hvorfor måtte Bethy komme å ødelegge? Vi hadde det så koselig. Vel, det var nok sånn hun var. Jeg fikstet litt på håret og tok på meg jakka. Jeg skulle til *DN*. Jeg skulle fikse opp i det som akkurat hadde skjedd. Og hun skulle ikke føle seg skyldig. Det var min feil og ingen andre. Leiligheten min ligger faktisk veldig nært *DN*. Jeg kunne veien siden Bethy bor der. Jeg gikk inn uten å ringe på og håpet at ingen merket meg.  Jeg snek meg opp trappen og prøvde å finne rommet der *DN* var. Jeg åpnet dører på døren på dører. Det var jo faktisk svært der! I den siste døren jeg åpnet, lå sefølgelig *DN*. Hun sov. Hun var nydelig. Jeg gikk inn døra og sa: "Hei!" 

 

 Tumblr_ls3irblrar1r2wxazo1_400_large

 

Tilbake til ditt synspunkt:
"Niall? Hva gjør han her?" tenkte du. Du satte seg opp i senga og så på han. "Beklager for det i går.. Jeg er veldig lei meg for det!" Er han lei seg? Når du tenkte deg om, hvis du hadde vært i hannes situasjon hadde nok du også vært det. "Hvordan kjenner du egentlig Bethy?" spurte du og så han inn i øynene. Han satt seg i senga sammen med deg og sa: "Hun er eksen min". Niall så ned. Han så ikke akkurat så stolt ut over det. Men hvordan? Hvordan kunne Niall ha vært sammen med Bethy? Du kjente kanskje ikke Bethy, men du har jo skjønt hvordan hun var allerede. Du så på Niall og begynte å fikle med pleddet ditt. "Hun var ikke sånn når jeg var sammen med henne". Hvis han hadde vært sammen med henne, så hadde han vært det. Du kunne ikke gjøre noe med det uansett. "Beklager!" sa Niall og ga med et ordentlig "jeg er lei meg" blikk. "Det er ikke noe big deal, Niall!" sa du. Han smilte til deg og ga deg en klem. "Han lukter sååå godt!" tenkte du og smilte for deg selv. "Jeg må nesten gå nå!" sa Niall og kysset deg på kinnet. Du fikk sommerfugler i magen. Han var så søt. Du satt bare å holdte deg på kinnet helt til døra di ble revet op og ut kom Bethy og ropte: "Hvorfor var Niall her?" Hun var helt tydelig sint. Du måtte le litt. "Hva faen er det du ler av?" spurte hun sint. Du kunne ikke dy deg og lo enda litt til. Du holdte hånden framfor munnen sånn at hun ikke skulle se det. Det var så typisk deg å begynne å le i upassende situasjoner. Hun satte seg ned i senga di og spurte en gang til: "Hvorfor var Niall her?" Plutselig så hun lei seg ut. "Han sa unskyld!" svarte du som om det var en selfølge. "Hvis det blir deg og Niall så skal jeg gjøre noe med det!" sa hun ga med det "jeg hater deg" blikket. Hun skremte deg litt, men du skulle ikke la henne ødelegge!

 

Hva tror dere skjer videre?


 Oi, denne delen ble litt for lang! Håper det går greit :)

 

POSTED BY: Julie


07.02.2012 | 21:21 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 3

Hei dere! Håper det går greit for alle at Niall er på en måte en av hovedrollene. Han fikk flest stemmer! Må bare takke enda en gang for at dere leser og er så flink å kommentere! Dette er første gang jeg skriver historier på nett, så det er kjempestas for meg!


Plutselig fikk du øye på noen og personen sa: "Hva er dette for noe?"


 

I dørkanten sto det en dame i trettiårene. Hun hadde langt platinablondt hår og miniskjørt. "Pappa, hvem er det? Vær så snill å si at hun ikke skal være her!" sa du mens en tåre trillet. Du skjønte hva som foregikk. Pappa hadde tydeligvis fått seg ny dame uten å fortelle deg det. Du kunne ikke tro det. "Kom her, jenta mi!" sa pappa forsiktig. Så kom det en ny jente å stilte seg i døråpningen. "Er det mulig?" tenkte du. Det måtte være den nye stesøstra di. Du var sint. Hvordan kunne han la være å fortelle deg at du skulle bo sammen med hans nye kjæreste og hennes datter? Du ville ikke en gang høre etter hva han sa. "Jeg skal forklare" sa pappa og prøvde å se deg inn i øynene. Du vendte deg rett om og sprang ut. Du kunne høre at han ropte etter deg i bakrunnen, men du brydde deg ikke. Du visste ikke hvor du skulle, men bort i hvertfall. Du sprang bortover i gaten, så langt at du ikke visste hvor veien tilbake var. Husene var store her. Skikkelig kjendishus. Det skremte deg nesten litt. Du la deg ned på gresset. Tårene rant. "Hvordan kunne pappa gjøre dette?" tenkte du. Du lukket øynene dine og sovnet.

 



 

Mobilen ringte. Du våknet brått. Du hadde 10 ubesvarte anrop. Du skjønte ikke hvor du var. Du så på mobilen din. 9 av anropene var pappa og 1 var et ukjent nummer. Det måtte være Niall. Du smilte. Niall hadde ringt deg. Det passet perfekt. Du ringte Niall opp igjen og sa: "Hei Niall! Har du ringt?".  "Ja, hei! Jeg lurte på om du kanskje ville finne på noe? Du synes kanskje jeg er litt rar som tar kontakt med så fort, men jeg klarer virkelig ikke å vente til å møte deg igjen!" Smilet ditt vokste fort. "Sefølgelig. Passer perfekt!" sa du og rødmet. Ikke at han kunne se det da! Dere avtalte hvor dere skulle møtes og du brukte GPS til å finne fram. I mens du gikk ringte pappa deg. Han var den du minst ville snakke med akkurat nå, men du kunne ikke la han ødelegge møtet med Niall. Du sendte han en melding der det sto: "Slapp av, jeg er ok. Bare la meg være!"

 



Du klarte faktisk å finne fram, og nå sto du å ventet på Niall. Du så han komme gående i mot deg. "Hei søta!" smilte han og ga deg en klem. "Hei" svarte du og klemte han tilbake. "Jeg er glad vi kunne møtes. Jeg fikk tak i en av gutta som kunne kjøre oss et sted. Jeg har nemlig ikke førekort og vil gjerne ta deg med en plass!" sa han med den fine stemmen hans. Du gliste og sa: "Det høres bra ut!" Dere så en range rover komme kjørende og bak rattet satt Harry Styles. "Niall, my man!" lo Harry. "Hvem er jenta?" "Det er *DN*, jeg møtte henne på flyet. Hun er kjempegrei!" Harry så på deg og smilte. "Sett dere inn da!" Niall tok tak i hånden din og flettet den i hans. Dere satt dere inn. Harry virket veldig kul, han lo masse og hadde veldig godt humør. Du så på Niall. Du døde nesten litt. Han var så kjekk! "Du må ikke bli skremt av apetitten til Niall!" lo Harry til deg. Da skjønte du at dere skulle på resturant. "Da er vi fremme! Kos dere da!" sa Harry og vinket. Niall tok hånden din igjen, så deg inn i øynene å sa: "Takk for at du ble med meg!" Du kunne ikke gjøre annet enn å smile. Han var jo så herlig. Dere gikk inn sammen og Niall hilset nesten på alle ansatte. Det var tydelig at han hadde vært der før, for å si det sånn. Du lo for deg selv. Dere satt dere ned og bestilte dere mat. Samtalen deres gikk så flytende og dere snakket om alt fra himmel til jord. Det var så koselig, helt til noen kom å forstryrret dere. "Hei Niall!" sa ei jente med et flørtende blikk. "Hvorfor er du sammen med denne?" Niall bare så på jenta. Han smilte ikke. Så så han på deg. Nå så du hvem det var. Det var søren meg stesøsteren din. Første inntrykket av henne var til å spy av. Hun både så og oppførte seg som en vandrene hore.  "Åh. Hei *DN*!" sa hun på en bitchy måte. "Velkommen til ditt nye liv!"

 

Hva tror dere skjer videre?

Hvilket forhold tror dere stesøstera og Niall har til hverandre?

 

POSTED BY: Julie


07.02.2012 | 16:18 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Del 2

Det var mye mere enn et kjent fjes.. det var jo..


..selveste Niall Horan! "Hei!" sa han og smilte pent. "Så er det vi som skal sitte ved siden av hverandre til London?" Du nikket. Du klarte egentlig ikke å si stort. Niall satt jo faktisk ved siden av deg. "Jeg heter Niall, hva heter du?" spurte han hyggelig i det han satt på seg setebeltet. "Jeg heter *DN*. Er ikke du fra en av de fra One Direction?" sa du og latet som om at ikke visste helt hvem jeg var. "Ja, det er jeg nok!" smilte Niall og begynte å fikle med setebeltet. Plutselig følte du deg ikke så starstrucked lenger. Han virket følsom. "Sa jeg noe galt?" spurte du. Niall lo. "Nei, så klart ikke." Nå ble det litt pinlig stillhet, men så begynte Niall å snakke om hvor du skulle og hvorfor du dro. Dere snakket i ett! Dere lo. Dere smilte. Dere sang. Det var de to korteste timene du hadde noen gang opplevd. Under landingen sa Niall: "Det var hyggelig i møte deg! Kanskje vi kan møtes en gang igjen?" Du smilte og nikket. "Nummeret mitt er ********" sa du og så Niall rett inn i øynene hans. De var nydelige. Du ble sittende og strirre helt til han sa takk. Dere gikk ut av flyet sammen. "Ring meg da!" sa du flørtende. Han ga deg en ordentlig klem og sa ha det.



Der sto pappa. Du sprang rett inn i armene og ropte "Pappa!!". Han omfavnet deg lett og sa: "Velkommen til London, jenta mi!" Dere kjørte rett hjem til ditt nye hus. I bilturen satt du nesten i vinduet og hadde ikke tid til å prate. Du ville se alt av London. Dere kjørte gjennom sentrum og det var så mye vakkert. Du satt å tenkte på Niall. Han var så jordnær. Du glemte helt at han var Niall Horan fra One Direction. Han var liksom bare Niall. En ny venn. Dere var fremme. Pappa flyttet til London på grunn av en ny jobb og det så ut som at han tjente ganske bra. Du måpet. Huset var digert! Du sprang rundt i hele huset som en unge på julaften. Plutselig fant du et nydelig rom. Det var stort, lyst, ungdommelig og ja.. Du har ikke ord. De fine detaljene. Det var nydelig! Perfekt. Du sprang og hoppet i armene til faren din. "Er dette mitt rom? Tuuusen takk, pappa! Det er helt fantastisk, jeg kan ikke takke deg nok!" ropte du og strålte. "Vennen." sa pappa og løftet deg ned. "Det er noe jeg ikke har fortalt deg." Han så alvorlig ut. "Hva?" hvisket du og mistet gløden. Pappa smilte ikke. "Kom og sett deg her,*DN*" sa han og tok jeg i armen. Du rev armen løs og ropte: "Nei, jeg setter meg ikke ned! Pappa, hva er det? Plutselig fikk du øye på noen og personen sa: "Hva er dette for noe?" 

 

Hvem tror du at det er?

 

Btw takk for kommentarene! Blir så glad av det. Og det kommer flere deler i dag, så stay tuned! ;)

POSTED BY: Julie


07.02.2012 | 07:10 | Kategori: 1D Historie-2

Historie 2 - Første del

Hei, jeg er den nye gjestehistoriebloggeren! Først og fremst vil jeg takke Hedda for å velge meg ut. Betyr veldig mye for meg. Nå gleder jeg meg til å få i gang historien. So here we go!


Nå var du lei. Lei av mamma. Lei av kjæresten hennes. Lei av vennene dine. Lei av alt. Ingen forstod deg! Nå var det snart ett år siden foreldrene dine skilte seg. Du var enebarn og bodde hos mamma. Du kunne ikke si at du merket så mye til henne. Hun var nesten aldri hjemme. Alltid hos kjæresten hennes. Du hatet han! Han hadde tatt fra deg mammaen din. Du savnet hvordan mammaen din var når hun var sammen med faren din. Du sa av og til til hun at du var lei av å måtte gjøre alt selv og nesten bo alene. Og at du savnet henne. Noen ganger fikk hun dårlig samvittighet og ble hjemme med meg noen dager, og andre ganger påstod hun at hun var ofte hjemme. Noe som ikke var sant. Vennene dine forstod ikke hva du gikk gjennom og du begynte å lure på om de var ekte venner eller ikke. Du var lei! Du ville bort. Du savnet faren din! De eneste som faktisk forstod deg, var One Direction. Du begynte å like gutta når foreldrene dine skilte seg, og siden da har vi vært besatt. De har hjulpet deg gjennom mye, selv om de ikke vet det.




 
Mamma var ute nå. Ikke at det kom som noe skjokk. Du hadde allerede kuttet kontakten med venninene dine. Du ville bort og noe skulle du gjøre med det. Faren din bodde i England. "Kanskje jeg kan flytte dit?" kom en tanke flytende inn i hodet ditt. Det hadde vært noe! Da kunne du starte helt på nytt. Blanke ark! Du kunne ikke la tanken flyte avgårde, så du tok fram telefonen og ringte faren din. "Hei pappa!" sa du med en glad stemme og smilte for deg selv. "Hei vennen min!" svarte pappa. "Hvordan har du det?" Det var virkelig en stemme du hadde savnet. "Jeg savner deg!" sa du og en tåre rant. "Jeg savner deg og, jenta mi." sa pappa med godstemmen sin. "Pappa?" sa du og kjente tårene presset på. "Hva er det?" spurte pappa. "Gråter du?". "Jeg vil flytte til deg, pappa! Jeg trives ikke her lenger. Mamma er aldri hjemme lenger. Jeg har ikke mange venner igjen. Jeg føler ikke at jeg har noe igjen her! Jeg vil til deg." sa du med en svak og følsom stemme. Pappa sukket: "Jeg er sikker på alt kommer til å bli bedre, pia mi!". "Skjønner du ingen ting? Det har jeg trodd det i ett år nå, og det blir ikke bedre! Pappa! Det blir ikke bedre!" "Det er leit å høre det. Hvis dette virkelig er hva du vil, så skal jeg snakke med mamma." sa han med en forståelsesfull stemme. "Dette er virkelig hva jeg vil!" sa du og la på. Du la deg i sengen med dataen ved siden av deg. Og gråt noen tårer. Du var lei av å gråte. Når du var trist, visste du akkurat hva du skulle gjøre. Du gikk på youtube og søkte opp "One Direction on Alan Carr" og så på den. Nå var du glad igjen. Rart hva de guttene egentlig gjorde for deg. Etter du hadde sett videoen sovnet du av.

Du våknet brått av at noen ropte navnet ditt. "Hva er det du tenker på *DN*?" Det var moren din. Pappa hadde nok ringt henne å sagt at du ville flytte. "Hva er det jeg gjør galt? Kan du fortelle meg det?" skrek hun. Hun var småfull. Du fikk roet henne ned og fortalte henne alt. Dere snakket i flere timer. Nå var hun ikke var så beruset lenger, så begynte hun å skjønne hva du snakket om. Hun ville ikke tro det selv, men det måtte hun. 


Dagen etterpå begynte dere å finne flybilletter og du hadde allerede pakket alt klart. Det gikk litt fort, men du ville virkelig dette! Mamma ville ha deg her en uke til, men du lovte henne at jeg skulle komme neste ferie og besøke henne. Hun skjønte at hun hadde vært en dårlig mor. "Du vet at jeg egentlig er kjempeglad i deg, vennen?" sa mamma og strøk deg over kinnet. Du nikket og ga henne en klem. Du sov med mamma denne natten, siden det var siste gang du så henne på lenge. Dagen var kommet og du skulle flytte til London. Halve deg gledet meg som en unge på julaften og den andre deg ville bare snu og dra hjem. Men mest av alt ville du flytte. Mamma fulgte deg hele veien til flyet. Hun ga deg en stor klem og klemte deg nesten halvt i hjel. "Jeg kommer til savne deg kjempemasse! Husk og ring meg når du er fremme!" sa hun. Du nikket og snudde deg. Egentlig hadde du sagt til deg selv at jeg aldri skulle tilgi henne, men nå visste hun at hun faktisk brydde seg om deg. Du gikk inn i flyet, fant setet ditt og satte deg ned. Plutselig så du et kjent fjes sette seg ned ved siden av deg. Hjertet ditt banket fort. Det var mye mere enn et kjent fjes.. det var jo.. 


Hvem tror dere at det er?
Vil dere ha mere? 


Hvis dere er flink å kommentere, kommer det en ny del når jeg er hjemme fra skolen :) Og beklager at teksten er litt forskjellig. Kan ikke gjøre noe med det.

POSTED BY: Julie

hits >