12.05.2016 | 18:31 | Kategori: 1D Historie 14

Historie 14 - Del 11

Harry?s POV

Jeg og Gemma (søsteren) sitter i tv stuen og ser på film sammen, noe som vi faktisk ikke gjør så my sammen lengre ettersom vi vokser opp begge to. Når jeg tenker på det så er det litt trist, jeg liker faktisk å ha litt tid sammen med henne tross alt. Ok, ikke si at jeg sa det. Jeg liker at vi plager hverandre, det er gøy og jeg ser opp til henne.

Jeg ser ned på telefonen min. Ingen meldinger eller noe, om jeg skal være ærlig så begynner jeg å bli litt bekymret for Lucas. Han har ikke snakket med meg siden han dro fra meg i London. Han har heller ikke vært på skolen. Lucas er den personen som kan fortelle deg hver eneste detalj om hva han gjør, selv om han sitter på do. Det er noen ganger jeg bare synes han er ekkel. Vel, han er bestevennen min og jeg er glad i han.

Lucas? POV

I de siste dagene har jeg vært hjemme i sengen min, mest fordi jeg ikke orker å gå ut. Jeg har vært hjemme de siste dagene fordi mamma er syk og jeg må hjelpe til hjemme. Siden familien min bor i den fattige og litt mindre velstelte delen av London så må jeg hjelpe hjemme for at det skal gå litt rundt. Det er ikke alltid endene våre møtes, så vi har ikke alltid råd til alt. Egentlig er det takket være det at jeg ble venn med Harry at jeg faktisk kan ha det litt bedre. Han har gjort dagene mine litt lysere. Harry har hatt meg på overnatting mange ganger, men han har aldri overnattet her. Han mente at han fotsår at jeg ikke likte å ha noen på besøk og at han hadde forståelse for at jeg aldri sa noe om hvor mye penger vi hadde. Det er ikke så mange som forstår så mye som han gjør nå til dags. Alle er så opptatt av penger og mote nå, og det er ikke alle som forstår at det er ikke alle som har nok penger til alt.
Moren hans, Anne, har hjulpet oss så utrolig mye. Hun har forstått at vi ikke har nok penger noen ganger så hun har invitert oss på middag.
Før jeg og mamma kom hit så bodde vi sammen med pappa, noe som egentlig ikke var så bra for noen av oss. Jeg husker at Louis var den eneste vennen jeg hadde, han ville være sammen med meg selv om han tok en risiko på å bli mobbet selv. At han var vennen min gjorde hverdagen min lettere. Med mye trøbbel hjemme så var han der i barnehagen, hver morgning så kom han løpende til meg. Det at han ikke gjenkjente meg med en gang var kanskje ikke så rart, jeg har kanskje forandret meg en del fra da jeg var mindre. Jeg bruker ikke heller ikke briller lengre som jeg gjorde da. 

 

// Lucas nå

 

Akkurat nå så ser det ut som om jeg kommer til å ha mye skolejobb å gjøre. I morgen så får vi vite om vi kommer opp i skriftlig eksamen og eventuelt i hva. Jeg kan kanskje ha tre eksamener i løper av de to neste månedene og en del prøver. SÅ jeg kan ikke love noe om jeg komemr til å legge ut en del hver dag.  Beklager alle sammen.
- Marita Iselin



    Namn:
    Kom ihåg mig?

    E-postadress: (publiceras ej)

    URL/Bloggadress:

    Kommentar:

Trackback-URL för detta inlägg:
http://blogsoft.no/trackback/ping/47249571
hits