08.05.2016 | 14:54 | Kategori: 1D Historie 14

Historie 14 - Del 9

Harry?s POV

Jeg og Lucas har kommet tilbake til onkelen hans. Vi går til rommet vi deler og setter oss ned. Rommet har to enkelt senger med ett stort vindu som peker ut mot byen. Utsikten er fin da, man ser hvor ting er. Lucas ser på meg og jeg ser tilbake, jeg har så lyst å spørre han om hva som skjer mellom han og Louis. Problemet er at jeg vet ikke om jeg tørr å spørre han. Harry, mann deg opp nå, dette må du klare. Ellers får du aldri vite noe. Jeg tar et dypt pust.

Harry: Lucas

Lucas: Ja?

Harry: Hva er det mellom deg og Louis?

Lucas: Ingenting, hvorfor spør du?

Harry: Det virket som om dere kjenner hverandre fra før av

Lucas: Vi gikk i samme barnehage da vi var små

Harry: I samme barnehage? Nå tuller du

Lucas: Vi var bestevenner, og så da? Hvorfor er det så viktig?

Harry: Det virker bare som om dere ikke går så godt i hop nå

Etter denne samtalen så snakket ikke Lucas sammen med meg og dro hjem igjen. Onkelen hans var veldig snil og lot meg sove der. Det er sånn at jeg føler meg litt skyldig nå siden det var jeg som dro opp temaet. Når jeg kommer tilbake så vil jeg si unnskyld til han, jeg vil ikke miste han som venn. Det er bare det at jeg er glad i han og han er nesten som en bror for meg.

Louis? POV

Jeg ser på bildet av meg og Lucas. At han beholdt det etter så mange år fra hverandre, og at han i det hele husket meg. Det føles litt rart hele greien mellom meg og han. Etter alle disse årene møtes vi igjen, lurer på om noen av de andre husket han. Jeg tror de fleste husker han som gutten som så rar ut, han hadde heller ikke så mange venner heller. Jeg derimot, hadde litt flere venner. Mest antagelig for jeg så litt mer «normal» ut, og jeg vet det jeg var slem nå som sa det. Sannheten gjør litt vondt ikke sant, men sannheten er at han var søt i barnehagen. Det var bare ikke så mange som så det, og ærlig talt så skjønte jeg virkelig ikke hvorfor alle mobbet han. 

 

Ok, delene blir litt lengre nå og jeg skal få med flere bilder sånn det ikke blir så kjedelig å lese det. håper dere liker delene så langt.
-Marita Iselin



    Namn:
    Kom ihåg mig?

    E-postadress: (publiceras ej)

    URL/Bloggadress:

    Kommentar:

Trackback-URL för detta inlägg:
http://blogsoft.no/trackback/ping/47240803
hits