31.03.2015 | 10:54 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 136

Jeg er for sliten til hre p unnskyldningene hans, for til syvende og sist er alle lgner. Jeg sukker og ser p han. Stemmen min skjelver litt idet jeg pner munnen og spr han "Hvorfor reddet du meg ikke?"

---

Livet gr videre, selv for en som meg. Den gr sjanglende og ujevnt, som et nlende pulserende hjerte klar til sl. Men den gr.

Fr jeg vet ordet av det er det midt i juni, og det er tide for uteksamineringen. Jeg har nesten ftt full pott p alle eksamene mine, og jeg har sikret meg en plass ved NUY s jeg trenger strengt sagt ikke dra. Mem jeg ser frem til mte Zoe, Jake og mamma.

Jeg lukker sekken min, en liten ting som jeg kjpte p et salg p Topshop, og gr ut av dren. Vinden er mild og leker litt med litt gammel hstlv rett ovenfor gaten. Jeg har nesten blitt vant til brket n; det viker gammel og kjent som en gammel venn jeg ikke har mtt p mange r.

Med et eple i hnden og en liten koffert i den andre vandrer jeg nedover Valley Stream p vei til nrmeste undergrunn.

***

"Snow!" hrer jeg noen rope fr noen kaster seg om halsen p meg. "Zoe" gisper jeg fram og klemmer henne tilbake. Et annet sett med armer fanger meg og Zoe i en stor klem, jeg kan kjenne lukten av eple som symboliserer at det er Jake. Etter noen sekunder setter Jake oss ned og tar et skritt tilbake.

"Amerika har gjort deg godt, jeg kjente deg nesten ikke igjen" Jeg smiler takknemlig, etter at jeg dro til New York har jeg mistet minst en kilo og huden min virket lysere og mer gldende.

"La oss dra" sier Zoe og drar meg mot utgangen. Jake hentet kofferten min og flger etter oss idet Zoe sier "s, hvordan var det i New York?!"

Seremonien skjer utendrs ved et stort lokale som tydeligvis tilhrer en av skolestyrets venn. Jeg fler meg utilpass i den ettersittende rde kjolen min, men s langt har jeg bare ftt positive tilbakemeldinger.

Jeg stiller meg opp mot en hvit statue av en hest og ser meg fravrende rundt idet Zoe, ifrt en svart kjole med blondedetaljer, griper meg i armen og trekker meg inntil henne. "Har du sett hvem som er kommet?"

Jeg ser forvirret p henne og ser bort p mengden. "Hva..?" Sprsmlet henger igjen i lufta idet jeg ser han; hy, blond og ifrt en gr dress. Niall.

"Er alt i orden?" spr Zoe meg idet jeg fokuserer p ansiktet hennes igjen. Hun smiler trist. Jeg nikker oppriktig. "Ja, jeg tror det" Et frustrert sukk unnslipper leppene mine, men jeg vet ikke om Zoe hrte det eller ikke. Om hun gjorde det velger hun ignorere det.

Jeg skulle nske alle sluttet tr s varsomt med emne Niall, som om omrdet er minelagt og ved trkke p feil sted vil f hele omrdet til sprenges.

"Dere vil ikke tro det" sier Jake og dukker opp bak Zoe. Han virker forvirret, Zoe sender han et giftig blikk. "Vi vet allerede at Niall er her" sier jeg med et sukk.

"Nei, det er ikke det" Jake ser seg rundt og peker diskr idet han fr ye p noen. "Se" Jeg snur meg i den retningen Jake peker, ynene mine utvider deg i sjokk. Som om Zoe reflekterer tankene mine sier hun "hva gjr Louis her?" For det er virkelig Louis; i svarte jeans, gr skjorte og slitte Vans skiller han seg sterkt ut blandt de andre. Hret hans ligger rotete rundt ansiktet hans i stor kontrast mot Nialls ryddige.

Jeg kan ikke noe for det; jeg smiler oppgitt. Det er s typisk han og stille opp i et s uformelt antrekk. Men det er en av de trekkene jeg liker best ved han.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal fle, bare nrvret deres fr det til verke i hele kroppen. Louis fikk bokstavelig hjertet mitt til briste da han beskte meg i New York, men bare Niall kan sette det sammen igjen. Det er ivertfall det jeg har fortalt meg selv.

Louis snakker med en jente med rosa kjole; hun heter Eva og gr i samme klasse som Jake. Hun er hyggelig og jeg tror Jake liker henne. Louis sier ha det til henne fr han snur seg og fr ye p meg. Han har et lekent flir i munnviken, jeg kan ikke la vre tenke p bryllupet som fles som tusen r tilbake, og ikke bare noen mneder.

Blikkene vre mtes, han gir meg et lite nikk og smiler forsiktig. Jeg vinker slapt til han fr jeg lener meg mot statuen av hesten. Louis gjr en gest som sier 'lykke til' fr han snur og forsvinner i mengden av kjoler og begeistrede foreldre.

Det oppstr en ladet stemning; Zoe og Jake utveksler korte blikk seg imellom. Etter noen sekunder rister jeg det av meg, tar hendene deres og begynner dra dem mot radene av stoler som str plassert foran et stort podium.

---

Hva synes dere s langt?

- Ina


Postat av:

Kjempe bra, meeeeer! :)

31.03.2015 @ 12:31
Postat av:

Mer

31.03.2015 @ 16:18
Postat av:

Jaa, mer!:)

31.03.2015 @ 19:20
Postat av: Klara96

, spennende!!!! Hvorfor dukket de to plutselig opp der? Kanskje de skal spille konsert der:D Gleeder meg til meer<3

01.04.2015 @ 15:30

    Namn:
    Kom ihg mig?

    E-postadress: (publiceras ej)

    URL/Bloggadress:

    Kommentar:

Trackback-URL fr detta inlgg:
http://blogsoft.no/trackback/ping/46183784
hits