24.03.2015 | 17:44 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 134

At dette er den versjonen av henne som ikke elsker meg. Men for nå, med mine armer rundt henne, kunne jeg ikke bry meg mindre.

---

Lakenet føles kald idet jeg setter meg opp. Snow sover dypt ved siden av meg, hånden hennes ligger ved siden av min. Jeg tar den og klemmer den en siste gang før jeg finner skjorten min i mørket. Så bokseren og jeansen.

Jeg kler på meg i stillhet, øynene mine er hele tiden festet på den sovende skapningen i senga. Med et sukk retter jeg meg opp, fullt påkledd setter jeg meg ned ved siden av henne, lukker øynene før jeg forsiktig presser leppene mine mot henne.

"Jeg elsker deg" Jeg setter meg opp, lar en hånd gli lett ned kjevebeinet hennes. "Jeg mente aldri at dette skulle skje" hvisker jeg mot leppene hennes før jeg snur meg og skal til å gå. Idet jeg er halvveis mot døren hører jeg et gisp og hører en stemme si navnet mitt.

Snow står bare i undertøyet, triste øyne møter mine. Uten et ord tar hun på seg en skjorte og følger etter meg ned.

Vi er stille på veien ned, de eneste lydene er skrittene våre over tre og klokken i gangen. Mens jeg tar på meg jakken min står Snow med armene sine rundt overkroppen hennes og bare ser på meg. Jeg lurer på hva hun tenker, og om hun noen gang kan tilgi meg.

Jeg snur meg mot henne, hun enser meg ikke idet hun går forbi meg og åpner døren. Kald og forfriskende luft treffer meg med et vindpust; håret til Snow løfter forsiktig på seg.

Før jeg går ut ser jeg ned på henne, vil si noe. "Kan du noensinne tilgi meg?"

Knekk! Og med den lyden får jeg bekreftet det jeg allerede vet; jeg har knust Snows hjerte.

Snow

Den skarpe februarvinden føles som et slag i ansiktet, men det er bedre enn London. Alt er bedre enn det. Hånden min verker fortsatt etter den intense natten med Niall for så mange måneder siden.

Etter at han hadde dratt satt jeg på badet i timevis. Jeg følte meg så tom og sint, i noen sekunder hadde jeg latt veggen min ned, men man høster det man sår. Jeg skulle aldri vært så forsvarsløs. Så dum. Jeg reiste meg og så i speilet, lat jeg kunne se var en redd liten jente. Men jeg ville ikke være redd mer. Så med et smerteskrik slo jeg hardt i speilet. Etter noe sekunder gisper jeg av smerte, og lente meg sakte mot badekaret. Så på hva jeg hadde gjort. Bloddekte glassbiter lå spredt rundt meg som diamanter. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde det, jeg er sikker på at jeg ikke er en adrenalinjunkie. Men det var noe i meg som bare måtte få ut sinnet og frustrasjonen jeg følte. Og dessverre var speilet i veien.

Jeg veiver med den uskadde hånden min mot en passerende taxi, den stopper og jeg glir inn. "Hvor skal du?" grynter drosjesjåføren før han begynner å kjører ut i gaten. Jeg oppgir adressen min mens jeg nipper til den rykende kaffen jeg har mellom hendene. Med et stille sukk lener jeg hodet mitt mot vinduet, tenker på da jeg satt i en taxi for så mange måneder siden og ble konfrontert av den anonyme gutten i sjåførsetet. Det føles som et helt annet liv nå.

"Miss?" Jeg rykker til og åpner øynene. Han har stoppet foran åpningen til leiligheten - én lang trapp som fører opp til en dør i snirklet stål. "Takk" sier jeg, gir han noen dollarsedler og går ut i den bitende kulden.

Med et rykende krus med varm sjokolade setter jeg meg ned i sofaen med pcen i fanget. Med et trykk er jeg inne på nettsiden med onlinekurs og skroller uinteressert nedover siden. I løpet av tiden jeg har vært her har jeg fått noen e-mailer fra Zoe og mamma, én telefonsamtale fra Jake og noen slemme kommentarer. Men det er alt, og selv om jeg er litt såret over Jakes fravær kunne jeg ikke vært mer takknemlig. Nesten ingen kjenner meg her, fortiden min er det nesten ingen som nevner.

Barbara er borte for godt - eller det er det de sier at Niall har sagt. Managementet har sparket Mark, men ingenting har blitt glemt fra verken media eller meg. Dette er årets store sak, og jeg er motvillig en del av dette sirkuset.

Med enda et sukk rister jeg på hodet, prøver å kvitte meg alle minnene om fortiden, og klikker meg inn på et lovende kurs.

---

4 kommentarer?

Beklager at jeg ikke har postet nye deler på en stund, men har vært litt opptatt de siste ukene.

- Ina


Postat av: Klara96

Det går fin skjønne deg!! But, now we want more:-) Du er utrolig flink<3

24.03.2015 @ 20:02
Postat av:

meer

26.03.2015 @ 04:03
Postat av:

Har jo andre ting å gjøre du også, så det går helt fint!:) Meer!

26.03.2015 @ 18:20
Postat av:

MEEEEER!

26.03.2015 @ 20:14

    Namn:
    Kom ihåg mig?

    E-postadress: (publiceras ej)

    URL/Bloggadress:

    Kommentar:

Trackback-URL för detta inlägg:
http://blogsoft.no/trackback/ping/46164884
hits