13.03.2015 | 21:10 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 133

"Snow, jeg..." begynner jeg, men hun avbryter han. "Jeg vil ikke hre mer, Niall. Bare la meg vre" Hun setter seg ned p senga og krllet bena opp under seg. Jeg mnstrer henne, kan lukte alkohol i rommet. Hun er ikke i stand til kjre, s hvem kjrte hun hjem?

"Hvem kjrte deg hjem?" Hun trekker p skuldrene. "Spiller det noen rolle?"

"Ja, det gjr det" Hun sukker og stryker hret bort fra ansiktet. Jeg venter utlmodig helt til hun sier "bartenderen"

"Han med det lyse hret?" Hun nikker kort. I lpet av tiden jeg var p klubben s jeg han bare to ganger; da jeg kjpte en l og da jeg spurte han om han hadde sett Snow. Han sa nei, for en drittsekk. Men han var kjekk, selv jeg kunne se det.

"Lot du han kjre deg hjem?" sier jeg vantro med trykk p det tredje ordet. Snow reiser seg, jeg kan se at temperamentet hennes tar overhnd. "Han heter faktisk Brent til din informasjon!"

"Snow, han kunne vrt en voldtektsmann!" Mitt eget temperament flammer opp, jeg sender henne et frustrert blikk. "Og jeg bryr meg faen hva han heter!"

Jeg klyper med to fingre rundt neseryggen min, puster rolig ut og inn. "Okay, jeg skjnner at du ikke ville at jeg skulle kjre deg hjem. Men hvorfor fant du ikke en av guttene og fikk dem til kjre deg. S kunne jeg ivertfall forsikre meg om at du ikke ble skadet"

"Jeg er allerede skadet" mumler hun fram mellom sammenbitte tenner. Ordene stikker i meg som kniver, men jeg vet at hun har rett. "Du bedro meg. Med vilje! Og her har jeg hatt drlig samvittighet over at-" Hun stopper som om hun er redd hun rpe noe, jeg ser forvirret p henne. "Hva da?"

Hun krymper seg. "Du burde g" hvisker hun fram. "Nei" sier jeg og griper armen hennes. "Hva da?"

Hun mumler noe usammenhengende, jeg gjentar sprsmlet mitt. "Jeg kysset Louis p Jamaica" Jeg ser vantro ned p henne, kan kjenne sinnet boble i meg. "Hvordan kunne du?" spr jeg og s etter noen sekunder "hvorfor?" Men jeg forstr henne, Louis var der da jeg ikke var det.

"Det var et feilgrep. Da" sier hun stille, stirrer ned i bakken fr hun ser opp p meg og hvisker "men n er jeg ikke s sikker lenger" Hun ser opp p meg, blikket hennes er tomt og slitent. Hun ser ut som et spkelse; et spkelse som lett kan forsvinne. De rosa leppene hennes former noen ord som jeg vet vil bli min, vr, undergang. "Jeg tror jeg elsker han, Niall" Det er noe i blikket hennes som sletter alt tvil; hun har virkelig blitt forelsket i han.

Alle flelsene mine forsvinner, alt jeg kan gjre er se p henne. Og innse at alt er tapt.

"Beklager, Snow" Jeg skal til snu meg og g ut av rommet idet hun sier "tror du at du bare kan dukke opp her, si beklager og s blir alt bra igjen?" Jeg snur meg og smiler utslitt. "Det er alt jeg har" Hun str bare der, tenker p det jeg har sagt. "En dag vil du finne en som fortjener deg" Jeg snur meg igjen og gr mot dra. Idet jeg skal legge hnden p drhndtaket hrer jeg at Snow ber meg vente. Jeg snur meg igjen, ynene mine mtes hennes. Hun nler i noen sekunder fr hun gr mot meg, jeg fanger henne automatisk. Leppene hennes finner mine, jeg besvarer kysset nesten p kommando. Jeg elsker henne, denne vakre skapningen som er tatt rett ut av en eventyrbok. Men jeg vet at hun ikke elsker meg, men det er nok. Alt dette er mer enn nok.

Jeg har alltid visst at jeg aldri har vrt prinsen i dette eventyret, og Snow har aldri vrt min jomfru i nd. Og idet vi detter ned p sengen fler jeg meg fortapt og utrolig naken.

Snows lepper former seg s perfekt etter mine at jeg glemmer at hun ikke er den Snow jeg mtte for s mange mneder siden. At dette er den versjonen av henne som ikke elsker meg. Men for n, med mine armer rundt henne, kunne jeg ikke bry meg mindre.

---

- Ina


Postat av:

meer

15.03.2015 @ 06:35
Postat av:

MER!! Sykt spennende!

17.03.2015 @ 16:09
Postat av: Klara96

Ohlalaa!! Vr s snill, legg ut en del til snart jeg dr..:)

18.03.2015 @ 08:58

    Namn:
    Kom ihg mig?

    E-postadress: (publiceras ej)

    URL/Bloggadress:

    Kommentar:

Trackback-URL fr detta inlgg:
http://blogsoft.no/trackback/ping/46133743
hits