16.02.2015 | 13:16 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 128

"Det var ikke jeg som overfalt deg" mumler han ertende før han følger etter meg til rommet mitt.

---

Jeg har vasket alle tegnene av leppestiften på halsen min før jeg stryker et nytt lag lett på leppene mine. Niall lener seg mot døren og ser på meg. Han har fått av seg leppestiften, som var klint utover halsen og leppene hans, og vasket ansiktet.

Jeg ordner på håret mitt, strammer på hestehalen jeg akkurat har laget. Knuten ble ødelagt i forsøket mitt på å stenge verden ute, og siden jeg ikke orket å gjøre den om så jeg setter det bare opp i en løs hestehale.

"Hvorfor ser du sånn på meg?" sier jeg og smiler sjenert idet jeg snur meg og ser Nialls ansiktsuttrykk. Han ser tilfreds og glad ut, beundrer meg fra avstand. Han har et likte vantro smil lekene på leppene, som om han er vantro over at jeg står rett opp og ned foran han.

"Fordi du er vakker" sier han og siterer John Green. Jeg rødmer og ser ned på skoene mine, noen svarte høyhælte som jeg kjøpte med Jake for fem år siden. De er vakre og enkle, og selv om de er fem år gammel ser de nesten nye ut. Men det resulterer sikkert i at jeg nesten aldri har brukt dem, bare på fester og sånn.

"Jeg mener det" sier Niall og går mot meg. Han fanger meg i armene hans og gir meg et kjapt kyss på panna. "Hvordan ble jeg så heldig?"

Jeg smiler mot brystet hans, mumler noe usammenhengende. "Jeg elsker deg, Snow" mumler Niall plutselig alvorlig. "Det er et løfte"

Vi står sånn i noe som føles som en evighet, det eneste jeg merker er at de tykke snøfnuggene ute begynner å skape et mønster av myk lilla og svarte prikker rundt oss. Jeg liker det når det er sånn, når snøfnuggene er så tykke og lyset omgjør det til farge. Det minner meg om da jeg var seks og brukte å lage snømenn med Zoe.

Jeg kan høre en bil som kjører gjennom gaten med vinduene ned, en ulende musikk uten ord lumner gjennom stillheten.

"Der har vi guttene" mumler Niall og sukker. Han klemmer meg en siste gang før han slipper meg. Alt jeg vil gjøre er å klemme han igjen og aldri slippe taket, men jeg biter det i meg. Det er andre måter å stenge ut verden på.

***

Sang; Adrian Lux - Damaged

Musikken raser gjennom det stappfulle lokalet, jeg får nesten vondt i hodet bare av å tenke på den. Niall drikker av et glass med øl han har i hånden, jeg nippet stille til mitt glass med vin. Ikke det at jeg føler meg klassik eller noe, den hullete boyfriendjeansen min, som jeg har matchet med en svart T-skjorte og noen smykker, skriker ikke akkurat glamor. Men det erfaring greia med jeans, det passer til alt.

Mobilen min vibrerer i lommen min, jeg fisker den ut av lommen mens jeg fortsatt holder vinglasset mitt. Hun og Jake er på en fest nord i London, vi har alltid gått dit sammen, men i år ville jeg feire med Niall og vennene hans. Som er forstående, men jeg kunne se at Zoe og Jake ble litt skuffet. I et sekund skulle jeg ønske jeg kunne være med dem på en koselig fest enn denne bråkende klubben.

Jeg begynner å føle en deilig rus av vinen, musklene mine og hodet begynner å slappe av. Jeg tar en supp til før jeg setter det fra meg, vil helst ikke bli full.

Niall står og snakker med en venn av han som jeg tror heter Robert. Eller Dylan. Musikken er så høy at jeg nesten ikke kan høre meg selv tenke, derfor stenger jeg av tankene mine og bare blir med på bølgen av dansende ungdommer.

Med lukkede øyne blinket ført lenger og lenger inn på dansegulvet, fortsatt med den deilige rusen i årene mine.

"Hei der" sier noen og ler før han tar tak i hendene mine. Jeg ser sjokkert opp, men slapper av idet jeg innser at det er Louis. "Gud, du skremte meg"

"Litt lett med tanke på at du har lukkede øyne og med alkohol i systemet" Han ler og snurrer meg rundt. Vi begynner å danse, håret mitt begynner å løsne fra hårstrikket. Louis holder meg oppe med en hånd mens han med den andre holder fast i hånden min. "Slapp av" puster han. "Bare slipp deg løs" Og jeg gjør det, lar han føre meg rundt. Kroppen min snurrer så fort rundt at jeg blir kvalm, varmen begynner å spre seg i kroppen min. Jeg kaster på hodet og føler at håret mitt går fritt idet strikken fyker ut av håret mitt. Louis smiler, fornøyd med å ha fått meg til å miste kontrollen. Vi danser til rytmen helt til sangen er slutt, jeg puster tungt idet DJen skifter sangen. Louis lener forsiktig pannen sin mot mine, han puster også fort og ujevnt. "Ikke uro deg" mumler han stille. "Alt kommer til å gå bra" Og med de ordene forsvinner han i den allerede dansende mengden.

---

- Ina


Postat av:

Ååh, mer!

16.02.2015 @ 19:23
Postat av:

meeer

16.02.2015 @ 22:52
Postat av: HenrietteTK

Så bra! Mer! :-)

17.02.2015 @ 13:22
Postat av: Sunniva96

Meeer!!! Jeg blir helt hekta, lever meg sykt inn i historien. Du er så ufattelig flink♥♥

17.02.2015 @ 23:00

    Namn:
    Kom ihåg mig?

    E-postadress: (publiceras ej)

    URL/Bloggadress:

    Kommentar:

Trackback-URL för detta inlägg:
http://blogsoft.no/trackback/ping/46053179
hits