15.02.2015 | 17:32 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 127

Sang; deptford goth - feel real

I et sekund virker alt perfekt, men noens ganger er ikke alltid eventyrene p vr side. Som John Green skrev, verden er ikke en verden som oppfyller nsker.

---

Det er noen timer fr midnatt og det nye ret. Jeg prver legge p et nytt lag med foundation, mitt sjette forsk siden hendene mine skjelver snn at innholdet kommer ut overalt.

Mobilen min ringer hyt og skarp gjennom musikken i bakgrunnen fra radioen. Jeg tar den og skrur p hytaler. Det er Zoe, jeg kan hre det p grunn avmmsuiken i bakgrunnen. Ed Sheeran, hun hrer ikke p annet.

"Hvordan gr det?" Hun stiller sprsmlet forsiktig, jeg himler med ynene. "Fint, jeg og Niall har det bra" Et lettet sukk hres.

"Du sa vel ikke at jeg var den som ringte deg?" Nlende denne gangen. "Nei" sier jeg og plukker opp pudderkosten min. Jeg griper MAC pudderet mitt og lar kosten gli lett over ansiktet. "Jeg sa at noen ringte meg og ga meg et anonymt tips. Forresten, jeg skal f et nytt nummer den frste januar"

Jeg legger kosten tilbake og strekker meg etter den rde leppestiften min. Den fles voksatig mot leppene, den sterke rdfargen str i sterk kontrast til mrket bak meg. Det er som alle fargene er hvisket ut og alt som gjenstr er de blodrde leppene mine.

"S, eh..." begynner hun nlende, sikker i frykt fot si noe galt. Jeg sukker og starter p hret mitt. Mens jeg tvinner hret til en elegant knute i nakken sier jeg mellom lepper som holder to hrnler svarer jeg "vel, han sa han skulle bevise at jeg kunne stole p han. Og s begynner det bli litt tkete."

"Vent, du tilga han?" Jeg trekker p skuldrene og fester nlene p fast. "Jeg antar det" sier jeg mens jeg prver fjerne litt leppestift som har forflyttet seg til litt under underleppen min.

"Snow" begynner hun bebeidrene, men jeg har ftt nok. "Zoe, jeg setter pris p at du advarte meg. Og jeg tror deg, det gjr jeg virkelig. Men jeg m stole p Niall ogs. Ivertfall prve. Skjnner du?"

Det er stille en stund fr Zoe sier med et sukk "jeg skjnner"

***

Jeg puster dypt inn, som for forbedre meg, fr jeg legger hnden min drhndtaket og trykker det ned. Fr jeg fr sagt noe fanger noen meg i et intenst kyss som nesten fr meg til snuble. n sterk hnd holder meg oppe ved ryggraden min mens den andre holder et fast grep i hret mitt.

Jeg gisper etter luft og er tvunget til avbryte det. Niall puster dypt og raskt og lener pannen sin mot min.

"Snow" gisper han fram og tar meg p en armlengdes avstand. Jeg er for svak til hre han snakke for hvis han gjr det vet jeg ikke hva jeg skal gjre. Eller svare. S jeg trekker han fort inn i et nytt kyss. Samtalen med Zoe, ryktene ja, til og med tiden forsvinner. Det er bare oss to.

"Kommer vi ikke forsent?" hvisker Niall mellom kyssene noe som bare resulterer i at jeg kysser han hardere. Min pust blir hyere og raskere, jeg kan hre Nialls hjerterytme rase under hnden min. Jeg lar hendene vandre over brystet hans, som er dekket av en tynn svart T-skjorte og en svart jakke som fles varm ut, fr jeg prver ta av jakken.

Niall hjelper meg fr han lfter meg snn at bena mine er presset p hver sin side av overkroppen hans. Hendene mine river i T-skjorten hans, til og med jeg er sjokkert over oppfrselen min. I lpet av de mnedene vi har vrt sammen, jeg husker ikke hvor mange, har jeg aldri tatt kontrollen snn som dette.

Jeg begynner fle meg svimmel av mangel p oksygen, men det er en deilig rus. Litt som nr man drikker for mye alkohol eller er ferdig med en treningskt. Jeg stnner mot munnen hans fr han sliter seg ls. Jeg klarer ikke mer, detter baklengs i sofaen som han har brt meg til. Lent mellom puter og noen gamle sjokoladepapir jeg glemte fjerne i gr ser jeg i taket og fler hvordan brystet mitt hever seg opp og ned.

En andpusten og varm Niall legger seg ved siden av meg, vi ligger i skje i den lille sofaen. Vi er stille en stund, bare nyter lyden av vr egen pust (som gr gradvis nedover) og den fjerne trafikken, fr Niall nlende sier "eh, Snow?" Jeg setter meg opp og ser p han. Han smiler til meg fr jeg begynner fnise. Leppene hans, og deler av halsen hans, er dekket av en blek rd farge. Han gliser og slipper ut en latter. Hvis han ser utvsom det vil jeg ikke vite hvordan jeg ser ut som.

Jeg vender meg mot speilet som jeg kan se herfra fra gangen, og begynner fnise hardere. Leppestiften min! som jeg tok p for noen minutter siden! er gnidd utover leppene mine s jeg ligner p en klovn. Fargen har ogs klart vandre ned til halsen min og kragebeinet mitt.

"Du er umulig" mumler jeg fr jeg setter meg opp, og gr mot gangen for prve fjerne det. "Det var ikke jeg som overfalt deg" mumler han ertende fr han flger etter meg til rommet mitt.

---

Ikke lenge til n

- Ina


Postat av: HenrietteTK

meeer! Vet du hvor lang historien skal vre?

15.02.2015 @ 20:31
Postat av:

meeer!!

16.02.2015 @ 00:50

    Namn:
    Kom ihg mig?

    E-postadress: (publiceras ej)

    URL/Bloggadress:

    Kommentar:

Trackback-URL fr detta inlgg:
http://blogsoft.no/trackback/ping/46050682
hits