06.02.2015 | 07:45 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 123

"Snow" sukker Niall. "Du trenger ikke å dra" Louis sender meg et forsiktig smil bak Niall, ber meg stille om å bli. Jeg ser bort på dem, guttene jeg elsker. Og jeg vet at jeg ikke kan få begge. Så jeg svarer "jeg burde gå" med et lite smil blottet for følelser.

---

Jeg ligger i sengen min krøllet sammen ved siden av Noah. Mamma dro til Tokyo for noen dager siden, hun sa hun skulle komme hjem til jul. Men forventningene mine er ikke akkurat skyhøye. London er en blanding av svart, blå og lys. Snøen har ikke kommet ennå, jeg savner de snøfulle dagene med snøballer og aking.

Mobilen min piper, jeg strekker meg over Noah og griper den. Meldingen er fra Zoe som spør om vi skal gjøre noe. Det frister, men jeg er for sliten så jeg sender henne et ærlig svar. Jeg legger meg ned i sengen igjen og lukker øynene.

Etter noe som føles som sekunder ringer det på på. Jeg sperrer opp øynene og ser meg forvirret rundt. Noah gjesper ved siden av meg og strekker seg. Jeg stryker han over hodet før jeg kaster av meg det rykke teppet og går ned.

"Hei, hva gjør du her?" sier jeg og går noen skritt bak så Niall kan gå inn. Han henger fra seg jakken og ser på meg. Jeg smiler sjenert, det er nesten to uker siden jeg har sett han. Ikke at jeg klager, etter dagene med Louis har jeg hatt en konstant nølende følelse i magen. Men jeg rister det av meg, han har kjæreste.

"Snow" sier han før han trekker meg inn i en klem. Hendene hans er kalde, men genseren hans er kjølig mot kinnet mitt. "Jeg har savnet deg"

"Jeg har savnet deg også" mumler jeg lavt inn i brystet hans. Etter noen mange sekunder slipper han meg og vi går opp på rommet mitt. Niall klør Noah bak øret før vi setter oss foran peisen.

Oransje glør ligger igjen i en svart masse, Niall legger på en vedkubbe og roter litt i gløden til den tar fyr. "Hva har du gjort sist jeg så deg?" Jeg trekker på skuldrene og svarer at jeg ikke har gjort så mye. Han smiler forsiktig før han trekker meg inn mot brystet hans. Vi er stille en lang stund, bare ser på flammene som slikker over treet.

"Jeg vet at du har unngått meg" sier han og bryter stillheten. Jeg vil si han imot, men jeg vil ikke lyve for han. Han høres ikke sint ut, bare endelig. Som om han tilstår noe for seg selv.

"Det er ingenting mellom meg og Barbara" lover han stille før han presser leppene sine mot pannen min. "Jeg lover"

Jeg fletter fingrene mine inn i hans, han ber meg stille om tilgivelse. Jeg klemmer den svakt før jeg kysser han. Han lar hendene hans gå gjennom håret mitt, jeg kan kjenne at han smiler mot munnen min. "Jeg tar det som at du tilgir meg" sier han idet vi avbryter kysset.

"Det var ikke noe å tilgi" lover jeg han før leppene mine møter hans igjen. Det er ingenting å tilgi, for han elsker meg.

Om jeg bare visste...

"Jeg lurte på om du ville feire jul hos meg. I Irland" Jeg ser forvirret opp, feire jul hos han. Hos familien hans. Han rister på hodet, gjør raskt retrett. "Nei, du trenger ikke å gjøre det. Jeg forstår om du ikke vil. Bare glem at jeg spurte"

Jeg smiler før jeg kysser han. "Det vil jeg gjerne" Niall gliser før han trekker meg inn igjen i et langt kyss.

***

"Jeg er nervøs" innrømmer jeg idet han parkerer inn i oppkjørselen hans. Han legger en hånd opp på min, smiler beroligende. "Ikke vær det" forsikrer han før jeg åpner døren og går ut. Snøen ligger tykt utover plenen til huset, en stor kontrast til London. Niall tar hånden min idet vi går oppover oppkjørselen. Han åpner døren og vi går inn.

"Hei alle sammen" sier han høyt og fører meg til en liten, men koselig, stue. "Dette er Snow" Minst seks ansikt møter mitt, jeg vinker sjenert. En dame med musegrått hår kommer mot meg med et smil. "Hyggelig å møte deg" sier hun før hun gir meg en klem. "Jeg er Maura" Jeg smiler og klemmer henne tilbake. En høy mann med brunt hår kommer og stiller seg bak moren.

"Jeg er Greg, Nialls bror" Jeg tar hånden hans mens han introduserer konen hans, Denise. "Det er så fint å endelig møte deg" sier Denise og gir meg en klem. Greg snøfter. "Ja, Niall har ikke gjor noe annet enn å snakke om deg" Niall himler med øynene, men han smiler.

De tre andre er Denises foreldre og bror. Selv om de virker vennlige føler jeg som jeg trenger meg på en privat feiring. Dette er første gang jeg møter noen av familien hans, og for å være ærlig er jeg livredd.

Maura forsvinner til kjøkkenet for å gjøre alt klart, Denises mor smiler til meg. "Så, Snow?. Kan du ikke fortelle litt om deg selv?"

Denise sender henne et bebreidene blikk, jeg smiler litt nervøst. Greg humrer og sier "som ikke Niall allerede har sagt" Niall sender han et irritert blikk, men Greg smiler like bredt.

Jeg beveger meg litt ubekvem på stolen som jeg sitter i, vet ike hva jeg skal si. "Jeg er 19 år og kommer fra London. Moren min pendler herfra til Tokyo, hvor hun jobber. Og jeg har to jobber for å spare til universitetet" Jeg nøler litt før jeg trekker forsiktig på skuldrene. "Det er vel det" Det er utrolig grunnleggende, men jeg vet ikke hva Niall har fortalt dem om meg.

"Å" Denises mor høres forvirret ut. Jeg sender henne et forsiktig smil. "Men det må sikkert være noe mer, kjære"

"Det er egentlig ikke så mye å fortelle deg, for å være ærlig" innrømmer jeg stille. Jeg prøver ikke å være ydmykt med vilje, men det er virkelig ikke stort og snakke om. Det eneste jeg kan snakke om er Matt og Niall, og hvem vil høre på det?

Niall kremter og klemmer diskré hånden min, som han har holdt helt siden vi kom hit. "Hun har kommet inn på NYU" sier han bestemt. Greg og de andre smiler imponert, jeg rødmer.

"Jeg har faktisk ikke kommet inn" sier jeg stille. "Jeg og en venninne søkte for noen måneder siden" Jeg vet at deadlinen er en gang etter vinteren, men jeg vet at det er der jeg vil gå. Så vi søkte tidligere enn vi burde.

"Du kommer sikkert inn, kjære" forsikrer Denises mor og smiler. Og det er noe med smilet som får meg til å tro på henne.

Denises far ser jeg rundt og smiler lurt. "Mhm" sier han tilgjort. "Lurer på hvor Theo gjemmer seg" En liten gutt på sikkert ett kommer hoppende opp fra bak sofaen. Han ler mens Denises far løfter han opp. "Der er du" Theo spreller rundt litt før han får øye på Niall og setter i et lite hyl.

"Onke Nia!"

"Hei småen" Han trekker han inn i en forsiktig klem før Theo får øye på meg. Jeg smiler forsiktig, vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg har aldri vært flink med barn; det eneste barnet jeg har vært sammen med er en jente som jeg pleide å sitte barnevakt for når jeg var 17. Dessuten var hun mye eldre enn Theo.

Theo gjemmer seg sjenert bak Niall, han ler og nikker oppmuntrende i retning av meg.

"Hvem er det?" Niall smiler og vender seg mot meg. Han ser bestemt inn i øynene mine før han sier "det er Snow, og jeg elsker henne"

---

Beklager at delen har vært litt kort og forhastet, men vil gjerne avslutte historien før sommerferien. Så får vi se hva jeg gjør:)

- Ina


Postat av:

Mermermer :D

06.02.2015 @ 18:37
Postat av:

Bra! Mer :)

06.02.2015 @ 19:10
Postat av:

Mer!!:)

08.02.2015 @ 18:34

    Namn:
    Kom ihåg mig?

    E-postadress: (publiceras ej)

    URL/Bloggadress:

    Kommentar:

Trackback-URL för detta inlägg:
http://blogsoft.no/trackback/ping/46020405
hits