02.02.2015 | 15:08 | Kategori: Historie - 12

The Covergirl del 121

Jeg kom hit for å få svar, tydeligvis må det vente med til onsdag. Jeg forsvinner inn i den dampende dusjen og lar vannet renne nedover den nå nyanspente kroppen min.

---

"Tivoli?" spør jeg vantro. Jeg og Louis sitter i stua med en avis foran oss. Louis peker entusiastisk på en artikkel med overskriften 'tivoli klokken tre'

"Vi må dra" sier han med et glis. Jeg nøler stille, jeg har aldri vært glad i tivoli. Som ung var jeg livredd for alle hylene, men en gang må jeg stå ansikt til ansikt med frykten. Jeg lukker avisen med et halvsmil. "La oss dra"

Louis gliser og gir meg en klem før han løper ut for å henge bilen. Jeg vet ikke hvorfor, men hjertet mitt begynner å banke fort og rastløst, jeg kan nesten føle hjerteslagene.

***

Musikken fra høytalerne overdøver nesten de skremte hylene som kommer fra attraksjonene. Lukten av popcorn og sukkerspinn blander seg med kulde og sjokolade.

Vi stopper ved en attraksjon som ser skummel og som sikkert er full av adrenalin. "Glem det" protesterer Louis skjelvende. Jeg tar hånden hans og drar han lekent mot den. "Jeg går ikke på den"

Jeg sukker og snur meg. "Vær så snill? Det var du som ville dra hit" Louis stopper måler attraksjonen skeptisk. Etter noen sekunder ser han faktisk kvalm ut. "Kom igjen, Louis" erter jeg.

"Snow, vet du hvor farlig den er? Jeg vil ikke at du skal bli skadet" Jeg sperrer opp øynene, blodet bruser høyt og varmt i kroppen min. "Hva skal jeg liksom si til Niall?" Jeg prøver ikke å bli såret eller skuffet, men kroppen avslører meg. Jeg henger litt med hodet og skyver bort litt hår fra ansiktet. Det oppstår en pinlig pause.

"Ja vel" sier jeg for å dekke over den pinlige stillheten. "Da går jeg alene" Jeg begynner å bane meg vei forbi en gruppe med asiatiske turister som står foran billetteboden.

"Hvor mange" spør en middelaldrende dame som ser ut som om hun kjeder livet av seg. Jeg åpner munnen for å si en, men noen avbryter meg. "To, takk"

Damen snur seg for å finne billetter, jeg snur meg triumferende mot Louis. "Tingene jeg gjør for deg" mumler han idet han tar imot billettene.

Damen eskorterer oss til noen seter og ber oss sette oss. Mens jeg tar ned sikkerhets bøylen over skuldrene mine tar Louis en arm på skulderen min. "Er du sikker på dette?"

"Sikker" sier jeg og drar ned bøylen litt hardere enn jeg hadde ment. Nå vil jeg bare ha det gøy med en god venn, bare glemme Niall og fokusere på meg selv for en gangs skyld.

Mens attraksjonen begynner å bevege seg griper Louis hånden min. Jeg føler at kroppen langsomt blir varmere, blodet suser høyt i ørene mine, adrenalinet pumpes raskt ut i årene mine.

"Ikke slipp" hvisker Louis mens attraksjonen begynner å gå fortere. "Nei da" lover jeg og klemmer hånden hans hardt.

Attraksjonen varer i et minutt, tror jeg ivertfall. Etter tre hyl glemmer jeg alt av tid. Når vi står trygt på bakken igjen støtter Louis seg dramatisk mot en popcornkiosk. Han puster tungt og hviler hodet mot glasset.

"Ikke vær så dramatisk" sier jeg og fniser. "Det er ikke morsomt. Jeg kunne ha dødd"

"Det kunne du ikke, Louis" sier jeg mens jeg finner fram noen pund i lommen min. Jeg snur meg mot mannen i disken og kjøper litt popcorn. "Hold kjeft" sier Louis lekent og putter noen popcorn i munnen.

Det begynner å bli mørkt, råttent løv blander seg med lukten av popcornet. "Vi burde komme oss av gårde" mumler Louis og dytter meg vennlig til bilen.

---

Beklager for kort del, en lenger en kommer i morgen:)

- Ina


Postat av:

Du skriver så rørende og bra! Elsker virkelig ideene dine og alt sammen :)

02.02.2015 @ 16:10
Postat av:

ja helt enig, meeeeerrrr <3

02.02.2015 @ 22:10
Postat av:

meer :D

03.02.2015 @ 00:36

    Namn:
    Kom ihåg mig?

    E-postadress: (publiceras ej)

    URL/Bloggadress:

    Kommentar:

Trackback-URL för detta inlägg:
http://blogsoft.no/trackback/ping/46007336
hits