29.10.2014 | 15:27 | Kategori: Imagines

The girl who cried wolf



Jeg sperrer opp ynene. Det er kaldt og mrkt, jeg vet ikke hvor jeg er. Hjernen min leter automatisk etter en forklaring, men minnet er helt tomt. Det eneste jeg husker er at jeg gikk og la meg. Det m vre minst to timer siden. Jeg ser opp, en ensom mystisk mne henger hyt oppe p himmelen og bader meg i et svakt lys. Hendene mine leter skjelvende etter mobilen min i nattbuksen min. Pusten min stiger, den er ikke der. Ikke at jeg er overrasket for hvem legger mobilen sin i lomma nr de skal sove? Redde hikst kommer ut av munnen min mens jeg desperat vrenger lommene mine i et forsk p finne den. "Vr s snill" ber jeg stille idet jeg gr ned p alle fire for se om jeg har mistet den p bakken. "Vr s snill". Hendene mine leter febrilsk over den mrke bakken, men forgjeves. Jeg lukker ynene og snubler bakover. Ryggen min treffer en solid vegg med stor kraft at den slr pusten ut av meg. "Pust" beordrer jeg meg selv hviskende. "Alt kommer til bli okay". Jeg lener meg mot veggen mens jeg prver f igjen pusten. Mnelyset lyser opp ansiktet mitt, ynene mine har blitt s vant til mrket n at jeg s vidt kan se omgivelsene rundt meg. Noe svart ramler over meg, jeg fanger litt i hnden og holder det foran ansiktet mitt. Det er jord, den fuktige lukten stikker meg i nesen. Hnden faller slapt ned, jeg puster dypt og ser meg rundt. Jeg hrer et skrik. Det tar noen sekunder fr jeg innser at det er meg. Jeg befinner meg i en tom grav. Fuktig jord faller stadig over meg, lukten av blomster blander seg kvalmende med jorden. Jeg innser ikke at jeg har beveget meg framover fr jeg ramler bakover og treffer veggen av solid jord bak meg igjen, noe som forrsaker en ny skred at jord faller over den skjelvende kroppen min. Munnen min beger seg stille, stemmen min ber svakt om hjelp. Men det er forgjeves, det er mist p natten. Det er ingen som kommer. Jeg snur meg og tar graven i ye sikt. Veggene er ganske ujevne, her og det kan jeg se sm hull som jeg kan bruke til min fordel. Jeg gr sakte til veggen ovenfor meg og finner fotfestet. Og begynner klatre.

Armen min finner feste over kanten av graven. Jeg bruken den til f kroppen min hyere oppe s jeg kan sttte meg med den andre hnden ved gripe fast i kanten av graven. Med litt styrke klarer jeg og heise meg opp og svinge bena mine over til fast grunn. Jeg reiser meg og ser ned i graven. Det eneste som viser at jeg har vrt der er noen ensomme jordklumper p bunnen. Pusten min er fort og redd, jeg slipper ut et hikst og snur meg. Vinden er kald og sterk, hstblader blses rundt de fttene mine som bare er dekket av kalde Converse. Hret mitt blser rundt hoet mitt, jeg kan kjenne lukten av shampooen min. Vanilje og mandel. Jeg m komme meg bort herfra. N. Jeg begynner g fort, bena mine brer meg s fort de kan. Alt rundt meg skriker fare, hjernen min gir desperat beskjed til bena mine at de m lpe

raskere. Men frykt og kulde har lammet dem. Hele kroppen min snur seg brtt idet jeg hrer et skingrende ul, trrne sender lyden tilbake og gjr ulet enda hyere og mer skremmende enn det burde. Det gr kaldt nedover ryggen, det er ikke p grunn av kulden. Underbevisstheten min skriker desperat til meg, hjernen sender ut adrenalin i store mengder gjennom blodsystemet mitt. Overlevelsesinstinktet mitt vkner til live, jeg lper s raskt at jeg bokstavelig talt kan hre lyden av vinden som pisker i det lange brune hret mitt. Etter noen sekunder stormer jeg ut p en lysning. Jeg bades i et behagelig tussmrke. ynene mine gransker omgivelsene mine, jeg er i en skog ikke s langt fra gravlunden. Over trrne kan jeg s vidt skimte toppen av kirka som kaster dystre skygger over gravlunden som jeg s desperat har prvd lpe fra. Jeg str stille en stund og prver ta det inn idet jeg fr ye p noe som fr blodet mitt til fryse til is. Ikke s langt fra meg str et omriss av en gutt som str over noe som minner meg om en tre stubbe. Skapningen snur seg og ser rett p meg. Seigt rdt blod renner fra munnen dens, ynene mine fokuserer seg p gjenstanden under han. Redselen lammer meg fullstendig, munnen min pner seg i et redd skrik. Det er et lik av en jente. Kroppen hennes er liten og blek, hun nrmest lyser. En side av ansiktet hennes er fullstendig dekket av blod, ansiktet hennes er fordreid til en overrasket grimase. Skapningen knurrer, kroppen min beveger seg automatisk bakover. Frst nlende og forsiktig, s snur jeg meg og spurter inn i skogen. Inn i tryggheten.

Skarpe greiner skraper opp armene mine, halsen og ansiktet mitt. Armene slr seg beskyttende rundt ansiktet og halsen min idet jeg lper gjennom den mrke skogen. Hret mitt vikler seg inn i greinene s jeg m stoppe og vikle det ls. Etter noen sekunder etter det siste stoppet kommer bakken kvalmende mot meg. Jeg detter tungt ned p den lv dekkete bakken. Jeg setter meg sakte opp og tar kroppen i ye fall. Ingenting ser ut til vre skadet unntatt hendene mine som svir litt. Vinden blser hret i ansiktet mitt, blokkerer synet mitt. Klnete prver jeg komme meg opp i stende stilling, men jeg kollapser av utmattelse. Et ul skjrer gjennom skogen, nrmere denne gangen. Jeg lukker ynene brtt av et sterkt vindkast, ddt lv blser over kroppen min. Et knurr fr hodet mitt til rykkes oppover. P en stein noen meter foran meg kan jeg skimte en silhuett av en mrk skapning. Den er stor og sterk, mnelyset lyser opp skapningen og avslrer vakre bl yne. Jeg stirrer fascinert p dem en stund fr skapningen knurrer truende. Jeg kaver meg opp i sittende stilling, skapningen huker seg sammen klar til sprang. P instinkt vrir jeg kroppen min til hyre for prve og flukte fra redselen som utspiller seg framfor meg. Skapningen knurrer en siste gang fr den kommer mot meg. Kroppen lammes, jeg er for sliten til forske rmme. Jeg hrer et skarpt ul fr det blir helt stille igjen. Alt jeg vet fr jeg lukker ynene er navnet mitt, den knugende stillheten og blodet som renner seigt fra et enkelt bitt.

---

Hper dere liker den:)

- Ina


Postat av: M

Spennende! :D

29.10.2014 @ 19:16

    Namn:
    Kom ihg mig?

    E-postadress: (publiceras ej)

    URL/Bloggadress:

    Kommentar:

Trackback-URL fr detta inlgg:
http://blogsoft.no/trackback/ping/45693642
hits