29.10.2014 | 15:27 | Kategori: Imagines

The girl who cried wolf



Jeg sperrer opp øynene. Det er kaldt og mørkt, jeg vet ikke hvor jeg er. Hjernen min leter automatisk etter en forklaring, men minnet er helt tomt. Det eneste jeg husker er at jeg gikk og la meg. Det må være minst to timer siden.  Jeg ser opp, en ensom mystisk måne henger høyt oppe på himmelen og bader meg i et svakt lys. Hendene mine leter skjelvende etter mobilen min i nattbuksen min. Pusten min stiger, den er ikke der. Ikke at jeg er overrasket for hvem legger mobilen sin i lomma når de skal sove?  Redde hikst kommer ut av munnen min mens jeg desperat vrenger lommene mine i et forsøk på å finne den.  "Vær så snill" ber jeg stille idet jeg går ned på alle fire for å se om jeg har mistet den på bakken. "Vær så snill". Hendene mine leter febrilsk over den mørke bakken, men forgjeves. Jeg lukker øynene og snubler bakover. Ryggen min treffer en solid vegg med å stor kraft at den slår pusten ut av meg.  "Pust" beordrer jeg meg selv hviskende. "Alt kommer til å bli okay". Jeg lener meg mot veggen mens jeg prøver å få igjen pusten.  Månelyset lyser opp ansiktet mitt, øynene mine har blitt så vant til mørket nå at jeg så vidt kan se omgivelsene rundt meg. Noe svart ramler over meg, jeg fanger litt i hånden og holder det foran ansiktet mitt. Det er jord, den fuktige lukten stikker meg i nesen.  Hånden faller slapt ned, jeg puster dypt og ser meg rundt. Jeg hører et skrik. Det tar noen sekunder før jeg innser at det er meg.  Jeg befinner meg i en tom grav. Fuktig jord faller stadig over meg, lukten av blomster blander seg kvalmende med jorden.  Jeg innser ikke at jeg har beveget meg framover før jeg ramler bakover og treffer veggen av solid jord bak meg igjen, noe som forårsaker en ny skred at jord faller over den skjelvende kroppen min. Munnen min beger seg stille, stemmen min ber svakt om hjelp. Men det er forgjeves, det er mist på natten. Det er ingen som kommer.  Jeg snur meg og tar graven i øye sikt. Veggene er ganske ujevne, her og det kan jeg se små hull som jeg kan bruke til min fordel. Jeg går sakte til veggen ovenfor meg og finner fotfestet. Og begynner å klatre. 

Armen min finner feste over kanten av graven. Jeg bruken den til å få kroppen min høyere oppe så jeg kan støtte meg med den andre hånden ved å gripe fast i kanten av graven. Med litt styrke klarer jeg og heise meg opp og svinge bena mine over til fast grunn.  Jeg reiser meg og ser ned i graven. Det eneste som viser at jeg har vært der er noen ensomme jordklumper på bunnen.  Pusten min er fort og redd, jeg slipper ut et hikst og snur meg. Vinden er kald og sterk, høstblader blåses rundt de føttene mine som bare er dekket av kalde Converse. Håret mitt blåser rundt hoet mitt, jeg kan kjenne lukten av shampooen min. Vanilje og mandel. Jeg må komme meg bort herfra. Nå. Jeg begynner å gå fort, bena mine bærer meg så fort de kan. Alt rundt meg skriker fare, hjernen min gir desperat beskjed til bena mine at de må løpe

raskere. Men frykt og kulde har lammet dem.  Hele kroppen min snur seg brått idet jeg hører et skingrende ul, trærne sender lyden tilbake og gjør ulet enda høyere og mer skremmende enn det burde. Det går kaldt nedover ryggen, det er ikke på grunn av kulden. Underbevisstheten min skriker desperat til meg, hjernen sender ut adrenalin i store mengder gjennom blodsystemet mitt. Overlevelsesinstinktet mitt våkner til live, jeg løper så raskt at jeg bokstavelig talt kan høre lyden av vinden som pisker i det lange brune håret mitt.  Etter noen sekunder stormer jeg ut på en lysning. Jeg bades i et behagelig tussmørke. Øynene mine gransker omgivelsene mine, jeg er i en skog ikke så langt fra gravlunden. Over trærne kan jeg så vidt skimte toppen av kirka som kaster dystre skygger over gravlunden som jeg så desperat har prøvd å løpe fra. Jeg står stille en stund og prøver å ta det inn idet jeg får øye på noe som får blodet mitt til å fryse til is.  Ikke så langt fra meg står et omriss av en gutt som står over noe som minner meg om en tre stubbe. Skapningen snur seg og ser rett på meg. Seigt rødt blod renner fra munnen dens, øynene mine fokuserer seg på gjenstanden under han.  Redselen lammer meg fullstendig, munnen min åpner seg i et redd skrik. Det er et lik av en jente. Kroppen hennes er liten og blek, hun nærmest lyser. En side av ansiktet hennes er fullstendig dekket av blod, ansiktet hennes er fordreid til en overrasket grimase.  Skapningen knurrer, kroppen min beveger seg automatisk bakover. Først nølende og forsiktig, så snur jeg meg og spurter inn i skogen. Inn i tryggheten. 

Skarpe greiner skraper opp armene mine, halsen og ansiktet mitt. Armene slår seg beskyttende rundt ansiktet og halsen min idet jeg løper gjennom den mørke skogen. Håret mitt vikler seg inn i greinene så jeg må stoppe og vikle det løs. Etter noen sekunder etter det siste stoppet kommer bakken kvalmende mot meg. Jeg detter tungt ned på den løv dekkete bakken.  Jeg setter meg sakte opp og tar kroppen i øye fall. Ingenting ser ut til å være skadet unntatt hendene mine som svir litt. Vinden blåser håret i ansiktet mitt, blokkerer synet mitt. Klønete prøver jeg å komme meg opp i stående stilling, men jeg kollapser av utmattelse.  Et ul skjærer gjennom skogen, nærmere denne gangen. Jeg lukker øynene brått av et sterkt vindkast, dødt løv blåser over kroppen min.  Et knurr får hodet mitt til å rykkes oppover. På en stein noen meter foran meg kan jeg skimte en silhuett av en mørk skapning. Den er stor og sterk, månelyset lyser opp skapningen og avslører vakre blå øyne. Jeg stirrer fascinert på dem en stund før skapningen knurrer truende. Jeg kaver meg opp i sittende stilling, skapningen huker seg sammen klar til sprang.  På instinkt vrir jeg kroppen min til høyre for å prøve og flukte fra redselen som utspiller seg framfor meg. Skapningen knurrer en siste gang før den kommer mot meg. Kroppen lammes, jeg er for sliten til å forsøke å rømme. Jeg hører et skarpt ul før det blir helt stille igjen. Alt jeg vet før jeg lukker øynene er navnet mitt, den knugende stillheten og blodet som renner seigt fra et enkelt bitt. 

---

Håper dere liker den:)

- Ina


Postat av: M

Spennende! :D

29.10.2014 @ 19:16

    Namn:
    Kom ihåg mig?

    E-postadress: (publiceras ej)

    URL/Bloggadress:

    Kommentar:

Trackback-URL för detta inlägg:
http://blogsoft.no/trackback/ping/45693642
hits